1. No category

Forsvarsbygg
Postboks 405 Sentrum
0103 OSLO
Deres ref.:
[Deres ref.]
Oslo, 12.05.2015
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2014/3356
Saksbehandler:
Vanja Alling
Ørland kampflybase – Varsel om tillatelse til graving i
forurenset grunn
Forsvarsbygg har søkt om tillatelse til å utføre tiltak i forurenset grunn på
Ørland flyplass i sammenheng med utbygningen av den nye kampflybasen. På
bakgrunn av oversendt dokumentasjon varsler Miljødirektoratet, i henhold til
forvaltningsloven §16, at vi vurderer å gi tillatelse til tiltak i henhold til
forurensningsloven §11 på visse vilkår.
Innsendt tiltaksplan beskriver ikke forurensningssituasjonen på området i
tilstrekkelig grad. Tiltaksplanen må derfor kompletteres med dokumentasjon av
forurensningsomfanget, i en eller flere tiltaksplaner for ulike delområder. Det
skal dokumenteres at støyvollene er egnet for disponering av PFAS-holdige
masser. Vi stiller strengere krav til disponering enn det som ligger til grunn for
eksisterende tiltaksplan, og krever derfor at utformingen av PFOS-deponiene i
støyvollene skal tilpasses vilkårene gitt i den varslede tillatelsen i forkant av
oppstart. Gravetillatelsen kan ikke tas i bruk før detaljerte tiltaksplaner og
revidert design av støyvollsdeponiene er rapportert og vurdert av
Miljødirektoratet.
Bedriften er foreløpig plassert under gebyrsats 2, som tilsvarer kr. 84 700.
I tillegg varsler vi, i henhold til forvaltningsloven § 16, at vi vurderer å pålegge
Forsvarsbygg, etter forurensingsloven § 51, en kildekartlegging, sprednings- og
risikoanalyse av PFAS for hele Ørlandet flyplass. Dette skal rapporteres til
Miljødirektoratet, antageligvis innen 31. desember 2015.
Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen
tre uker.
Miljødirektoratet viser til tiltaksplan for forurenset grunn, Ørland kampflybase av 3. november
2014, Forsvarsbyggs søknad om tillatelse til tiltaksplanen og høringsuttalelser av 12. januar 2015,
kompletterende opplysninger i notatet «Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland 2015»
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
1
av 27. februar 2015, «Supplerende undersøkelser i tomt for Skvadronbygget og Vedlikeholdsbygget»
av 19. februar 2015, samt PFOS-rapporten til Forsvarsbygg av 2013. Vi viser også til
Miljødirektoratets tilbaketrekking av delegert myndighet av 28. mars 2014, og øvrige dokumenter i
saken.
Bakgrunn
14. juni 2012 vedtok Stortinget at lokalisering av hovedbasen for Norges nye kampfly skulle
etableres på Ørland hovedflystasjon. Dette kommer til å medføre store terrenginngrep og
opprydningstiltak, bl.a. opprydding i gammelt brannøvingsfelt med PFOS-forurensning, og etablering
av støyvoller. Forsvaret søker tillatelse til terrenginngrep i forurenset grunn, samt nyttiggjøring av
forurensede masser i støyvoller. Forsvarsbygg kampflybase er på vegne av Forsvarsdepartementet
tiltakshaver for prosjektet.
Forsvarsbygg utfører i tillegg et kartleggingsarbeid for å få kontroll på Forsvarets PFOS-forurensede
lokaliteter, hvor Ørland er én av disse. Forsvarsbygg har tidligere signalisert ovenfor
Miljødirektoratet at de ønsker å rydde opp i, eller gjøre spredningsreduserende tiltak, i all PFOSforurensning på Ørland flyplass i sammenheng med tiltakene i forurenset grunn ved etablering av
den nye kampflybasen.
Med bakgrunn i dette trakk Miljødirektoratet, i brev av 28. mars 2014, tilbake delegeringen av
myndighet i kap. 2 gravesaker fra kommunen, samt den generelle myndigheten for forurenset grunn
ved flyplassen fra Fylkesmannen. Dette for at forurensingen skulle kunne håndteres i sin helhet av
Miljødirektoratet.
Resultater fra tiltaksplanens undersøkelser
Terrenget på området er flatt, men nordre del av basen har et svakt fall mot vest. Terrenget ligger
på kote +10 i øst og kote +5 i nordvest. Grunnen består av et tynt dekke av permeable løsmasser
over homogen fast siltig leire. Grunnvannet står svært grunt på området, flere steder helt i dagen,
og all grunnvannsbevegelse foregår i det permeable topplaget. Området drenerer mot vest og
samles opp i tre bekker som renner ut i Grandefjæra.
I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplanen, er det blitt tatt 130 jordprøver fra 74 prøvepunkter
i tiltaksområdet. Av disse er 20 prøver analysert for perfluorerte forbindelser (PFAS). I tillegg har
tiltaksplanen blitt komplettert med undersøkelser rundt Skvadronbygget, hvor det er blitt tatt
ytterligere 64 jordprøver – samtlige prøvetatt for PFAS, i tillegg til standard jordanalyser. Sju
grunnvannsbrønner og tre bekker (Leirbekken, Dypdalskanalen og Meldalskanalen) som drenerer
området og munner ut i Grandefjæra, har blitt prøvetatt ved en eller flere tidspunkter, og analysert
for tungmetaller, alifater, PAH, PCB og PFAS (PFOS, PFOA og noen ganger også andre PFASer).
Resultater - PFOS og andre PFASer
Miljødirektoratet har sammenstilt resultatene fra tiltaksplanrapporten og PFAS-rapporten for Ørland
flyplass. Resultatene fra PFAS målingene er vist i tabell 1.
Tabell 1 viser at alle de tre bekkene som drenerer Ørland flyplass er forurenset med PFAS. Ifølge
tiltaksplanen og undersøkelsesrapportene drenerer hele tiltaksområdet (for kampflybasen) til
Leirbekken. 6:2 FTS er den PFAS-forbindelsen som forekommer i høyest konsentrasjon i Leirbekken,
målt opp til 1900 ng 6:2 FTS/L, men også PFOS forekommer i konsentrasjoner over 600 ng PFOS/L.
2
Tabell 1: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon.
Vann
Jord
Fra oljeutskiller
Overflatevann
Biota
PFOS
2,8-2770
µg/kg
(n=20)
180 ng/L
(n=1).
(1 047 000
ng/L i
oljeholdig
vann)
Leirbekken:
<10,0 – 660 ng/L
(n=8).
Djupdalsbekken:
110-320 ng/L
(n=2).
Meldalsbekken:
61,1-607 ng/L
(n=4).
Albuesnegl, Grandefjæra:
1,15 µg/kg (blandprøve av 10-15 individer)
1,03-3,5 µg/kg (seks blandprøver, hver av 20-25
individer)
Blåskjell, Grandefjæra:
1,14-2,67 µg/kg (to blandprøver, hver av 20-25
individer)
Fåbørstemark, Grandefjæra:
4,3 µg/kg (blandprøve av 3 individer)
Planter:
Bygg (nær BØF): 0,1-1,07 µg/kg (n=7).
Leirbekken (n=6)
og Meldalsbekken
(n=2):
6:2 FTS: <15 1 910 ng/L.
Sum PFAS: 81 –
2 794 ng/L.
Albuesnegl, Grandefjæra:
Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 FTS>8:2 FTS): 1,62-4,94
µg/kg.
Blåskjell, Grandefjæra:
0,48-1,05 µg PFBA/kg. Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2
og 8:2 FTS): 2,03 -4,73 µg/kg.
Fåbørstemark, Grandefjæra:
9,95 µg 6:2 FTS/kg. Sum PFAS (PFOS>6:2
FTS>PFPeA>8:2
FTS>PFHxS>PFOA>PFBA>PFHpA>PFDA): 16,7 µg/kg.
Planter (bygg):
6:2 FTS: <0,045-30 µg/kg.
Andre PFAS-forbindelser
6:2 FTS:
<2,7-12,3
µg/kg
(n=10)
6:2 FTS:
1 000 000
ng/L
Øvrig forurensing i tiltaksområdet.
Det forekommer også annen forurensning i tiltaksområdet. I jord er det funnet forurensing opp til
tilstandsklasse 4 for PAH og tilstandsklasse 3 for As, Cu og Zn. Høyest konsentrasjon i grunnvannet
av tungmetaller er det for Cu og Ni.
Miljømål
Forsvarsbygg har satt følgende miljømål for tiltakene:
1. Grunnforurensning i tiltaksområdet skal ikke representere noen helserisiko for personer som
oppholder seg på eller ved lokaliteten.
2. Grunnforurensning i tiltaksområdet skal ikke bidra til forurensende utslipp til resipienten.
3
Forslag til akseptverdier:
Det foreslås ikke noen akseptkriterier for tiltaksområdet, da det forutsettes at bare de massene som
må graves opp av byggetekniske årsaker skal omfattes av saneringen. Forsvarsbygg anser dette som
miljømessig forsvarlig, da de tre drenerende bekkene ikke inneholder høye konsentrasjoner av
miljøgifter (unntatt PFAS). Av de masser som graves opp, foreslås tilstandsklasse 2-3 å brukes i
støyvoller, uten annen beskyttelse mot infiltrasjon og avrenning enn én meter rene masser på topp.
Forurensede masser tilsvarende tilstandsklasse 4 foreslås å bli lagt i voller, med bentonittmembranisolasjon mot infiltrasjon av overflatevann og sigevannsovervåking. Det blir foreslått at PFAS-holdige
masser skal legges i samme type sikrede voller, med et akseptkriterium på 6700 µg PFOS/kg. Det
oppgis ikke noen akseptkriterium for konsentrasjonen av PFOS eller andre PFASer i jorden som
berøres av utbyggingen.
Kort beskrivelse av foreslått tiltak og massehåndtering
Det omsøkte tiltaket innebærer oppgraving av forurenset masse. Man regner med at ca. 500 000 m3
masser kommer å graves opp på området, og at storparten av jorden som må graves opp er ren.
Videre antas det at ca. 10 000 m3 av jorden som graves opp vil være forurenset i tilstandsklasse 2-3,
2 700 m3 i tilstandsklasse 4 og 900 m3 i tilstandsklasse 5. Forsvarsbygg estimerer mengden PFASforurensede masser til å være 4 500 m3, av hvilke noen er forurenset av andre stoffer i
tilstandsklasse 2-3, noen i tilstandsklasse 4 og noen er rene med unntak av PFAS. Forurensede
masser i tilstandsklasse 2-4, samt PFAS forurensede masser mellom normverdi og 6700 µg/kg, skal
legges i støyvoller. Vollene har til hensikt å dempe støy fra fly på bakken og hindre innsyn. Vollene
er planlagt med 6-8 meters høyde. Isolering med bentonittmembran vil etter Forsvarsbyggs
oppfatning forhindre vanntransport inn til de forurensede massene og på den måten hindre at
forurensningskomponenter transporteres ut av vollene, og vil bli brukt på voller inneholdende
masser i tilstandsklasse 4 samt alle masser som inneholder PFAS. Forsvarsbygg foreslår at en meter
med rene masser omkring bentonittmembranen vil forhindre at membranen tørker/sprekker. De
forurensede massene planlegges lagt i voller nordvest langs forlengelsen av rullebanen. Dette
området forventes å bli liggende urørt i framtida.
Plan for videre prøvetaking
Forsvaret har i februar 2015 sendt Miljødirektoratet en kompletterende prøvetakingsplan for
tiltaksområdet (Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland 2015, 27. feb 2015). I denne
fremgår det at alle jordprøver skal analyseres for
1. Arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og sink
2. Alifater (C8-C35)
3. PAH, PCB
4. BTEX
Alle jord- og vannprøver som tas i letingen etter punktkilder (hotspots) for PFAS-forurensning
analyseres med hensyn på PFOS, PFOA og 6:2 FTS (som et minimum).
Prøvetakingen deles inn i tre delprosjekter som vil foregå noenlunde parallelt i løpet av våren 2015:
1. Prøvetaking av jord for å finne potensielle punktkilder for PFOS fra tidligere øvingsaktivitet
(før 1992)
2. Prøvetaking av arealer for
a. Infrastruktur
b. Energiforsyning
c. Rullebaneforlengelse
d. Nytt brannøvingsfelt
4
3. Prøvetaking og kartlegging av evt. gammelt brannøvingsområde nord for flyplass (utenfor
Kampflybase sitt utbyggingsområde)
I samme notat står det videre at de høye konsentrasjonene av PFAS i bekkene antageligvis kommer
fra direkte tilførsel av PFAS-forurenset vann via drensrør fra forskjellige punktkilder. For Leirbekken
antas det at de to kartlagte brannøvingsfeltene er kilden. For de andre to bekkene foreslås kilden å
være avrenning fra den lokale brannstasjonen. Det foreslås også at det finnes andre mindre
øvingsområder på flyplassen som ikke har vært i bruk de siste 25 årene, og som fortsatt kan være en
kilde til avrenning. Det planlegges kartlegging og prøvetaking av disse eventuelle kildene.
Mellomlagring
Masser som ikke inneholder PFAS skal kunne mellomlagres på et område avsatt til formålet, med
fast dekke og sigevannskontroll. Ett eller flere rensetrinn skal finnes tilgjengelig for rensing av
sigevannet, i tilfelle dette skulle vise seg nødvendig.
Tiltaksplanen forutsetter at det i utgangspunktet ikke skal forekomme mellomlagring for PFASforurensede masser på tomten. Som sikkerhet, dersom det skulle oppstå uventede situasjoner i
gravefasen, skal vanntette kontainere være tilgjengelig ved graving i PFAS-forurensede masser. I
tillegg skal sedimenteringsbassenger med aktivt kullfilter kunne kobles til. Dette skal
detaljplanlegges og rapporteres til Miljødirektoratet før oppstart av oppryddingsarbeidene på
brannøvingsfeltene.
Undersøkelser og opprydding av områder som ikke er berørt av planlagte gravearbeider
Det forutsettes at prøvetaking og opprydding av forurensede lokaliteter innenfor flybasen, for
eksempel deponiet på lokalitet 007, ikke gjennomføres og ikke inngår i tiltaksplanen. Det er
forutsatt at kun masser fra områder som berøres av utbyggingen må ivaretas og håndteres, dvs. at
utbyggingen ikke utløser krav om opprydding i arealer utenom dette. Unntaket er
brannøvingsfeltene, som skal saneres i sin helhet i forkant av at området ved brannøvingsfeltene
berøres av ombygning.
Høringsinnspill på tiltaksplanen
Fylkeskommunen Sør-Trøndelag forutsetter at kulturminnene på tiltaksområdet blir ivaretatt.
Fosen Naturvernforening mener det ikke har blitt tatt tilstrekkelig antall prøver, og at det ikke
legges opp til analyse av et tilstrekkelig antall parametere. De mener det er spesielt kritikkverdig at
det ikke er tatt sedimentprøver i Grandefjæra, og mener dette må gjøres før tiltak settes i gang,
for å karakterisere forurensningssituasjonen i fjorden i dag og i et historisk perspektiv.
Fosen Naturvernforening synes også at forslaget med PFOS-forurenset jord i voller er for risikofullt,
med hensyn til stigende havnivå og stoffets dokumentert helse- og miljøskadelige egenskaper. De
mener at Ørlandets spesielt verneverdige og sårbare karakter (som Ramsarområde) tilsier at PFASforurensede masser ikke bør oppbevares i slike voller.
I tillegg etterlyser de en bedre kildekartlegging som kan forklare de høye PFAS konsentrasjonene i
de tre hovedbekkene, da brannøvingsfeltene ikke ser ut til å være eneste kilde til PFAS-forurensing
på området.
Laila Lund, nabo, mener at tiltaksplanens avgrensing skal utvides til å inkludere området frem til
fylkesvei i øst, nordøst og nord, gårdsnummer 74. I tillegg vil hun at tiltaksområdet skal utvides i
5
nordvestlig retning til Hoøya, gårdsnummer 73. Lund mener det skal tas prøver for analyse av
polyfluorerte alkylstoffer og andre fluorerte forbindelser samt jordprøver for analyse av PCB og
tungmetaller. Dette for å få kartlagt nåtilstand på landbruksarealene, som et utgangspunkt for
kontroll og oppfølging i forbindelse med utvidelsen av Ørland Hovedflystasjon, og for å få
bekreftet/avkreftet mulige konsekvenser av luftbåren forurensing i nært omkringliggende områder.
Miljødirektoratets vurdering
Generell tilbakemelding
Miljødirektoratet har tidligere valgt å trekke delegeringen av godkjenning av tiltaksplaner i
forurenset grunn ved bygg- og gravesaker fra kommunen (kapitel 2, forurensingsforskriften), og den
generelle delegeringen av forurenset grunn ved flyplassen fra Fylkesmannen, slik at PFAS
problematikken i grunnen ved Ørland flyplass kunne håndteres i sammenheng med andre tiltak i
forurenset grunnen. Når det gjelder PFAS-forurenset jord, foreligger det lite erfaring med
opprydding av slike forurensninger i Norge. Miljødirektoratet understreker derfor at det bør vises
spesiell aktsomhet i denne saken, blant annet for å unngå spredning av PFAS under og etter
gravearbeidene.
Når det gjelder øvrig forurensing, stiller vi krav om tilstrekkelig karakterisering av
forurensingsnivået av de utgravde massene, slik at massene kan sorteres og plasseres i riktig
disponeringsløsning, alternativt transporteres til godkjent mottak.
Miljømål og akseptkriterier
Vi mener at Forsvarsbyggs miljømål er ambisiøse, spesielt at forurensing i tiltaksområdet ikke skal
føre til noen forurensing av resipientene. Vi tolker dette som at forurensning ikke skal spres med
overflate- og grunnvann fra tiltaksområdet, og at bekkene ikke inneholder miljøgifter av betydning
eller oppfyller AA-EQS verdiene for alle prioriterte miljøgifter, f.eks. PFOS. Så langt har ikke
tiltaksplanen lagt opp til at dette miljømålet skal nås.
Videre har ikke Forsvarsbygg satt noen akseptkriterier for jorden som berøres av utbygning, men
kun for jorden i støyvollene. Vanlig prosedyre ved bygg- og gravesaker er at akseptkriterier settes
for tiltaksområdet, f.eks. tilstandsklasse 3 for industriområder, eller tilstandsklasse 4 hvis en helseog spredningsvurdering tilsier at dette er trygt. Dette for å sikre at ikke uakseptable
konsentrasjoner av forurensing blir liggende igjen i tilgrensende jordmasser. Vi mener derfor at
Forsvarsbygg må komme med forslag til akseptkriterier for hva som kan bli liggende igjen i
områdene som berøres av utbygningen. Risikovurderinger med hensyn til miljø og spredning må ta
hensyn til alle aktuelle spredningsveier, og eventuell spredning må ses i sammenheng med
resipientens totalbelastning, jf. naturmangfoldloven §10. Dette gjelder også for PFAS-konsentrasjon
i jord ved brannøvingsfeltene. Vi oppfordrer Forsvarsbygg til å komme med forslag til en
konsentrasjon av PFOS og alle andre relevante PFASer som kan gjelde som akseptkriterium for
opprydning på tiltaksområdet. Det kan også angis som et samlet akseptkriterium på
totalkonsentrasjon av samtlige PFASer (inklusiv PFOS).
Tilbakemelding på undersøkelser
PFAS-undersøkelsene
Forsvaret har ikke funnet kildene til all PFOS og andre PFASer som spres via bekkene og ut i
Grandefjæra. Spesielt urovekkende er det at konsentrasjonene i Djupdalsbekken og Meldalsbekken
er like høye som i Leirbekken, til tross for at disse bekkene ikke har tilførsel av vann fra
6
brannøvingsfeltene. Dette betyr at forurensingen er mer spredt ut over hele flyplassen enn
Forsvarsbygg har antatt, og det er sannsynlig at grunnen er forurenset med PFAS også utenfor
brannøvingsfeltene.
Forsvarsbygg har ikke kommet med et konkret anslag på hvor mange kg PFOS og andre PFASer som
ligger i jorden på flyplassen, eller hvor mange kg som vil bli plassert i vollene. Å få et godt estimat
på dette er viktig for å kunne avgjøre risikoen ved å disponere PFAS-forurensede masser i
støyvollene.
Total avrenning fra området estimeres av Forsvarsbygg til å være 240 L/s. Forutsatt at alt vann går
via overflatevann til de tre bekkene, slik rapporten skisserer det, og at konsentrasjonene som er
påvist ved prøvetaking her er representative for årlig spredning, vil 2-4,5 kg PFOS spres via disse
bekkene per år. For alle PFAS-forbindelser totalt vil slik årlig spredning være opp til 21 kg PFAS,
hvorav størstedelen av dette ventes å være 6:2 FTS. Dette tilsier at det ligger betydelige mengder
PFAS på området som Forsvarsbygg ikke kan gjøre rede for.
Hengende grunnvann som påtreffes i en til to meter dybde over et leirelag er mye mindre
forurenset enn overflatevann i bekkene. Dette tyder på at grunnvannet ikke er den viktigste
spredningsveien, slik Forsvarsbygg mener, og at Forsvarsbygg ikke har funnet de relevante
spredningsveiene for PFAS på flyplassen.
Vi mener at prøvetakingsplanen som skisseres i «Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland
2015», for områder med og uten sannsynlige punktkilder, skal følges før oppstart av graving i
tiltaksområdet. Miljøtekniske grunnundersøkelser skal også gjennomføres i områder uten antatte
punktkilder og prøvene analyseres på PFAS, ikke bare der man har mistanke om PFAS-forurensing. I
tillegg mener vi at alle drensrør, grøfter for rørledninger og liknende er mulige spredningsveier for
PFAS fra brannøvingsfeltene og andre gamle brannøvingsplasser som kan finnes på flyplassen.
Drensrør og grøfter bør derfor prøvetas der det er aktuelt.
Øvrig forurensing
Med unntak fra noen hot spots, er store deler av områdene rene, ifølge den gjennomførte
jordprøvetakingen. Grunnvannsmålingene viser lave til moderate nivåer av tungmetaller, og det er
ikke påvist PAH eller PCB. Halvparten av prøvene er analysert på filtrerte prøver, og halvparten på
oppsluttede prøver. Det er naturlig at konsentrasjonene i oppsluttede prøver av grunnvann og
overflatevann er høyere enn i filtrerte prøver. Vi mener derfor at det ikke er behov for å stille krav
til videre undersøkelser av landområdene utover de som berøres av utbyggingen – unntatt
kartlegging av PFAS-forurensningen.
Vi mener likevel at Forsvarsbygg bør foreta undersøkelser av sedimentene utenfor utløpene til de
tre bekkene. Hvis det er mulig, bør det prøvetas kjerneprøver av sedimentene, slik at
forurensningssituasjonen i dag kan sammenlignes med tidligere forurensingsomfang. Det bør
analyseres på PAH-161, PCB72, tungmetaller, PFAS samt andre relevante miljøgifter. Arealbruken
1
PAH 16 er den mest brukte måten å måle PAH på. Man måler konsentrasjonen av 16 vanlige PAHer.
Man får da både en sum-PAH (av de 16), samt enkeltkomponentenes konsentrasjoner. I regelverk og
forskrifter finnes grenseverdier for total mengde PAH og for noen av de enkeltkomponenter som
ingår i PAH-16 analyser.
2
For PCB er det samme sak, man måler på 7 kongenere. For å få omtrentlig total mengde PCB kan
man ta PCB7 verdien og multiplisere med 5.
7
videreføres slik den er i dag. Undersøkelsene har ikke påvist uakseptabel spredning av forurensing i
dagens situasjon, med unntak av PFAS-forurensningen.
Vurdering av foreslått tiltak
PFAS-sanering av brannøvingsfeltene
Da det i dag mangler gode og utprøvde tiltaksløsninger for PFAS-forurenset jord og da det haster
med å utføre gravearbeidene i forbindelse med etablering av hovedflybase, mener Miljødirektoratet
at det i dette tilfellet kan aksepteres å oppbevare de PFAS-forurensede massene i vollene på
tiltaksområdet, slik tiltaksplanen foreslår. Vi stiller imidlertid strengere krav til slik oppbevaring
enn tiltaksplanen foreslår (se under «Vollenes utforming»). Vi minner også Forsvaret, ved
Forsvarsbygg, om at tiltaket vil kunne hindre spredning av forurensningen men ikke vil føre til en
fullgod løsning av forurensningsproblemet, fordi disse vollene i all overskuelig fremtid vil være en
potensiell kilde til forurensing, som Forsvaret er ansvarlig for. Miljømyndigheten kan komme til å
kreve sanering av vollene dersom tiltaket ikke hindrer utlekking, i dag så vel som i fremtiden. Vi
kommer også til å ilegge en rådighetsbegrensing på arealet der forurensningen er lagret i vollene.
Vi krever også at Forsvaret kommer med et estimat av mengdene PFOS og andre PFASer som
kommer til å bli deponert i vollene, slik at et vilkår i tillatelsen kan regulere den totale mengden
PFOS og andre PFASer som blir liggende igjen på lokaliteten.
Massebalanse
Totalt massebehov i vollene har ikke blitt rapportert. Tiltaksplanen estimerer bare at det på tomten
vil genereres 500.000 m3 rene masser og 13 500 m3 forurensede masser ved gravingen – og at alle
disse massene vil bli brukt internt på området i forbindelse med byggingen. En revidert tiltaksplan
må gjøre rede for massebehovet i forbindelse med utbygging av området, bl.a. for etablering av
vollene.
Vollenes utforming
Miljødirektoratet er av den oppfatningen at innkapslingen av PFAS-forurensete masser må
gjennomføres på en måte at den beskyttes varig mot infiltrasjon av fremmedvann og utlekking av
PFAS-forurenset sigevann. Dette krever en oppbygging med tette lag av en viss mektighet, et
drenerende lag over det tette laget og tildekking med masser som beskytter mot teleskader og
uttørking av tetningslaget. I forbindelse med avslutning av avfallsdeponier brukes det ofte
dekkmasser med en mektighet på minst 1,5 m med egnete rene masser. Utformingen av vollene må
ta høyde for fremtidige variasjoner i de klimatiske forholdene på Ørland, og det bør derfor legges
inn ekstra sikkerhetsmarginer som tar høyde for ekstreme klimatiske forhold med f.eks. uvanlig lav
temperatur eller økt risiko for flom.
I tillegg må det sikres at sigevann fra PFAS-forurensete masser i vollene samles opp og behandles på
en forsvarlig måte. Dette krever en tilstrekkelig beskyttelse mot utlekking i bunnen og på sidene av
vollene. Det må sikres at de forurensete massene ikke kommer i kontakt med grunnvann, og at det
gjennomføres egnete sikringstiltak mot utlekking av PFAS-forurenset sigevann. Deponiregelverket
(kap. 9 i avfallsforskriften), og spesielt generelle krav som listes i vedlegg I av kap. 9, kan være
veiledende for hvordan slike sikringstiltak kan utformes og hvilken dokumentasjon som skal
fremskaffes. Forsvarsbygg må derfor utarbeide en revidert plan for innkapsling av forurensede
masser, som skal være sendt til – og vurdert av – Miljødirektoratet før massene kan brukes til
oppbygging av vollene. Planen skal beskrive detaljutformingen av bunntetting, sidetetting og
overdekking av massene som hindrer varig innsig av fremmedvann og utlekking av sigevann.
8
Tiltaksfasen
Tiltaksplanen gjør ikke godt nok rede for hvordan man sikrer seg mot at graving i PFAS-forurensede
masser ikke leder til utslipp av PFAS til bekkene eller til grunnvannet. Tiltaksplanen sier at vann fra
byggegropene skal ledes til ett eller flere rensetrinn (sedimentering, sandfilter og/eller aktivt kull).
Med bakgrunn i den begrensede rensegrad Forsvarsbyggs renseanlegg på Rygge oppnår, hvilket sier
noe om vanskelighetsgraden ved slike tiltak, mener vi at dette trinnet ikke er planlagt godt nok. Et
godt renseanlegg må være på plass før tiltak i PFOS-forurenset grunn kan starte opp.
Overvåking i tiltaksfasen
Vann fra byggegropene skal overvåkes, og ved rensing skal renseeffekten dokumenteres.
Forsvarsbygg må komme med forslag til akseptkriterier for det rensede vannet. Forsvarsbygg skriver
at vannet i bekkene skal prøvetas og eventuelt ledes til rensing. Alternativt skal dette vannet ledes
i rør for utslipp langt ut i fjorden, dersom for høye konsentrasjoner av PFAS registreres ved
overvåking. Forsvaret gjør ikke rede for hvilke akseptkriterier som settes for dette, eller hvilken
rensegrad man vil oppnå, og hvordan dette skal overvåkes og følges opp. Forsvarsbygg må komme
med forslag til akseptkriterier også for dette vannet. I utgangspunktet er vi skeptiske til om
løsningen med utslipp langt ute i fjorden er miljømessig forsvarlig.
Mellomlagring og sortering
Vi er enige med Forsvarsbygg i at PFAS-holdige masser ikke bør mellomlagres, men vi stiller
spørsmål ved om Forsvarsbygg har god nok oversikt over forurensingsnivå i de oppgravde massene. I
tilfelle det må gjennomføres en karakterisering av de oppgravde massene, må det regnes med
mellomlagring av massene. Det er derfor viktig at det finnes tilstrekkelig kapasitet for å kunne ta
hånd om slike masser i vanntette kontainere eller annen type lagring som hindrer avrenning av PFOS
fra mellomlagrede masser.
Vi mener også at massene skal sorteres etter forurensningsgrad, og at massene med samme
forurensningsgrad skal deponeres sammen i vollene. Dette i tilfelle man, ved senere anledning,
graver opp de forurensete massene på nytt – enten fordi valgt disponeringsløsning fører til
uakseptabel utlekking av PFAS, eller fordi det av andre grunner er ønskelig å behandle massene på
en annen måte.
PFAS-forurensing som ikke berøres av graving
Tiltaksplanen sier ikke noe om hvordan PFAS-problematikken skal håndteres videre, etter at
brannøvingsfeltene er sanert. Vi mener det er viktig at det tas hånd om PFAS på hele
tiltaksområdet, og ikke bare på brannøvingsfeltene, og at alle områder med masser over
akseptkriterier skal ryddes opp i. En slik sanering kan bli vanskelig å gjennomføre etter at
kampflybasen er tatt i bruk. Miljødirektoratet har også, i møte med Forsvarsbygg, blitt informert om
at opprydning av PFAS ved Ørland skal gjøres i forbindelse med etablering av den nye kampflybasen.
Vi krever derfor at alle områder som berøres av utbygningen skal kartlegges for PFAS, og at
opprydningstiltak av alle andre områder som er forurenset med PFAS vurderes. Disse undersøkelsene
skal rapporteres til Miljødirektoratet, og kan enten sendes samlet eller oppdelt i flere delområder.
Overvåking etter gjennomført tiltak
Etter avsluttede tiltak på Ørland kampflybase må et overvåkingsprogram utarbeides og sendes
Miljødirektoratet. Forsvarsbygg må overvåke både sigevann fra deponiene og generell avrenning fra
tiltaksområdet. Dette inkluderer overvåking av overflate- og grunnvann. Det må gjøres en vurdering
av hva som skal/kan slippes på kommunalt nett, og hvorvidt også dette påslippet bør overvåkes.
Deponiene i støyvollene må overvåkes for å oppdage eventuelle setningsskader i topplaget.
9
Setningsskader kan føre til ødeleggelse av tetningslaget og må unngås. Hvis dette likevel skjer, skal
Forsvarsbygg ha en beredskap på hvordan slike skader oppdages og utbedres. Forsvaret, ved
Forsvarsbygg, må komme med forslag til akseptkriterier for sigevann, samt foreslå avbøtende tiltak
dersom disse akseptkriteriene overskrides. Forsvaret må også overvåke konsentrasjonene av PFAS og
alle andre aktuelle forurensinger i bekkene som drenerer området. Dersom tiltaket med isolering av
forurensede masser i støyvollene fører til at miljømålene (for området) ikke nås med hensyn til
spredning, vil Miljødirektoratet ta stilling til om det er nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak.
Konklusjon tiltaksplan
Vi ser det som naturlig at den reviderte tiltaksplanen tar utgangspunkt i tiltaksplanen av 2014, men
revideres i henhold til kravene som er forklart ovenfor og listet opp nedenfor. Det er mulig for
Forsvarsbygg å dele opp undersøkelsene i flere tiltaksplaner, og sende disse separat til
Miljødirektoratet, som flere delplaner, i forkant av gravearbeidene. Plan for håndtering av
forurensede masser – og da spesielt PFAS-forurensende masser - må være sendt inn til og vurdert av
Miljødirektoratet før graving i forurensede masser kan finne sted.
Varsling om gebyr ved behandling av tillatelse
Vi viser også til forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyrer til statskassen for
Miljødirektoratets arbeid med tillatelser. Ut fra oversendte opplysninger i søknaden og våre
vurderinger på grunnlag av dette, er saken foreløpig plassert under gebyrsats 2 som motsvarer
84 700 NOK, jf. forurensningsforskriften § 39–3, jf. § 39–4. Vi fastsetter endelig gebyrsats og
ettersender faktura når saken er ferdigbehandlet.
Varsel
I henhold til forvaltningsloven §16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å gi en tillatelse til tiltak i
forurenset grunn etter forurensningsloven §11, men med krav om at en eller flere reviderte
tiltaksplaner skal utarbeides og sendes Miljødirektoratet for vurdering før gravearbeider kan startes
for hvert enkelt tiltaksområde.
Tiltakene skal utføres på en slik måte at det forårsaker minst mulig spredning av forurensning.
Vi varsler herved at vi vurderer å gi Forsvarsbygg tillatelse til å oppbevare PFAS-forurensede masser,
samt masser forurensede i tilstandsklasse 2-4 med hensyn til tungmetaller og PAH, i voller, forutsatt
at Forsvarsbygg klarer å vise at dette kan skje på en forsvarlig måte (se krav om revidert
tiltaksplan). Vi mener dette, i så tilfelle, kan klassifiseres som «brukes på annen måte» i henhold til
forurensingsloven § 32 og krever tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Krav om revidert tiltaksplan
Tiltaksplanen må kompletteres med:


Detaljerte undersøkelser av tiltaksområdet, slik det er skissert i «Kartlegging og prøvetaking
ved Kampflybase Ørland 2015». Alle prøver må analyseres også for PFAS (minimum PFOS,
PFOA og 6:2 FTS)
Sedimentprøvetaking i sjøen utenfor utløp av bekkene som drenerer fra tiltaksområdet.
Denne prøvetakingen skal, om mulig, gjennomføres med kjerneprøvetaking.
10









Akseptkriterier for jord i tiltaksområdet som beskytter human helse og miljø.
Akseptkriteriene skal både utformes for masser forurenset med PAH, PCB, oljeforbindelser
og tungmetaller, men også for PFAS.
Total massebalanse for tiltakene. Mengde masser som graves ut og behov for masser til ulike
tiltak på tiltaksområde. Beregnet mengde PFAS som kommer til å ligge i vollene.
Det skal dokumenteres at de hydrologiske, fysiske og kjemiske forholdene i vollene er egnet
for disponering av PFAS-holdige masser. Det må sannsynliggjøres at tiltakene til disponering
av de forurensete massene tåler ekstremvær og ikke fører til spredning av forurensning.
Tiltakene må dimensjoneres slik at det er svært lav risiko for utlekking av forurensning fra
de forurensete massene i vollene også i et langt tidsperspektiv og ved endrete klimatiske
forhold.
Det skal utarbeides en plan for hvordan masser med samme forurensningsnivå sorteres og
deponeres sammen i vollene, og om det er behov for mellomlagring av forurensete masser.
Forslag til avbøtende tiltak som kan iverksettes for å hindre at forurensingen spres til
omkringliggende områder (gjennom vann, luft og støv) under bygge- og gravearbeidene.
Akseptkriterier både for overflatevann (ferskvann, sjøvann), grunnvann og spillvann som
ledes til avløpsnettet, for alle relevante forurensningskomponenter.
Utarbeidelse av et overvåkingsprogram i tiltaksfasen. Overvåkingsprogrammet skal omfatte
alle relevante forurensningskomponenter, fange opp alle relevante spredningsveier og skal
tilpasses avrenningsmønstret.
Utarbeidelse av en beredskapsplan som beskriver tiltak når akseptkriterier overskrides eller
når det inntreffer uforutsette hendelser som kan føre til spredning av forurensning.
Detaljert beskrivelse av rensetiltakene for lensevann fra byggegroper og av bekkevann,
spesielt med hensyn til rensing av PFASer.
Nærmere vilkår for vedtaket følger i et eget vedlegg.
I tillegg til den varslede tillatelsen med krav om revidert tiltaksplan, varsler vi også at vi, i henhold
til forvaltningsloven § 16, vurderer å pålegge Forsvarsbygg, med hjemmel i forurensningsloven § 51,
å utarbeide en rapport som inneholder en kildekartlegging, sprednings- og risikoanalyse av området
utenfor brannøvningsfeltene. Dette for å identifisere de kilder til PFOS og alle andre relevante
PFASer som ligger utenfor det som defineres som tiltaksområdet i dette prosjektet.
Miljødirektoratet påpeker at Forsvarsbygg, i tillegg til de krav som følger av dette varselet, også
plikter å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i
disse lovene. For informasjon om regelverk, viser vi til våre nettsider, www.miljødirektoratet.no.
Overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av forurensningsloven, herunder krav fastsatt i et
eventuelt pålegg, kan straffes etter forurensningsloven §§ 78 og 79.
Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen tre uker etter at
varselet er mottatt.
11
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Thomas Hartnik
seksjonsleder
Kopi til:
Fosen Naturvernforening
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Ørland kommune
Laila Lund
Vanja Alling
seniorrådgiver
Ytre Ringvei 32
Postboks 4710 Sluppen
Boks 401
Gardan
7100
7468
7129
7142
RISSA
Trondheim
Brekstad
Uthaug
12