Årsplan matematikk 9.trinn
VEIENMARKA ungdomsskole ÅRSPLAN Fagansvarlig (sign) …………………………………………………. FAG: MATEMATIKK Periode Tema August Tall og tallforståelse september 9.TRINN Kompetansemål LK13 September Algebra oktober Læringsmål Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter regne med brøk, utføre divisjon av brøker og forenklede brøkuttrykk bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger utvikle, bruke og gjøre greie for metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regningsartene behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og regne med formler, parenteser og brøkuttrykk med ett ledd i nevneren løse ligninger og ulikheter av første grad og enkle ligningssystem med to ukjente Kunne løse problemoppgaver Kunne finne relativ frekvens og regne den om til prosent. Kunne lage søylediagram (kritisk vurdering) og sektordiagram. Geometri Januar februar Statistikk og sannsynlighet Kunne regne med potenser. Kunne skriva tall på utvida form og standardform. Kunne regne ut kvadrattall og kvadratrot Kunne de fire regneartane med positive og negative tall. Kunne regne med forhold. Kunne finne systemet i ulike tallrekker Vite hva trekanttall er, og kjenne igjen disse. Kunne løse problemoppgaver Vite hva et talluttrykk og et bokstavuttrykk er. Kunne sette tall inn i bokstavuttrykk og regne ut. Kunne addere og subtrahere bokstavuttrykk med og uten parenteser. Kunne multiplisere og dividere bokstavuttrykk på potensform. Kunne løse enkle ligninger og ulikheter, og sette prøve. Kunne løse kvadratiske ligninger. Kunne løse problemoppgaver med og uten ligning. Kunne regne ut vinkler i regulære mangekanter. Kunne regne ut omkrets og areal av: kvadrat, rektangel, parallellogram, trapes, sirkel og sammensette figurer. Kunne Pytagoras-setningen og bruke denne til og regne ut kateter og hypotenus. Kunne konstruere trekanter og firkanter og gjøre utregninger på disse. Kjenne til det gyldne snitt November desember Ringerike kommune analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i forbindelse med konstruksjoner og beregninger utføre grunnleggende geometriske konstruksjoner og avbildninger med passer og linjal og andre hjelpemidler bruke formlikhet og Pytagoras’ læresetning i beregning av ukjente størrelser tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter ved å bruke ulike hjelpemiddel bruke koordinater til å avbilde figurer og finne egenskaper ved geometriske former utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idéer, og gjøre greie for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk Lærestoff/kilder Arbeidsmåter Kapittel 1 s. 7-36 Faktor 9 Oppgaveløsing Praktiske oppgaver Andre ressurser Instruksjonsvideoer fra Campus Inkrement Filmer fra Campus Inkrement Mattestafett Arbeid med regelbokbok: Gjelder alle emner Kapittel 2 s. 37-66 Faktor 9 Tavleundervisning Oppgaveløsning Vurdering Egenvurdering med målark Kapittelprøve 1 Vurdering av aktivitet i timene og arbeid med lekser. Egenvurdering, målark Nasjonale prøver Kenguruoppgaver (problemløsning) Andre ressurser Filmer fra Campus Inkrement Algebrabingo Kapittelprøve 2 Vurdering av aktivitet i timene, arbeid med lekse og innføringsbøker. Algebraspillet (brettspill) Tavleundervisning Kapittel 3 s. 67-122 Faktor 9 Egenvurdering med målark Oppgaveløsning Terminprøve 1.termin med karakter. Kenguruoppgaver (problemløsning) Andre ressurser Filmer fra Campus Inkrement Geogebra Vurdering av aktivitet i timene og arbeid med lekser. Praktiske oppgaver med måling Uttalelser til utviklingssamtaler med fremover melding Kapittel 4 s. 123-172 Faktor 9 Tavleundervisning Oppgaveløsning Egenvurdering, med målark Kenguruoppgaver (problemløsning) Kapittelprøve 4 Periode Tema Kompetansemål LK13 Februar mars Måling og beregninger Mars april Funksjoner April mai Økonomi Læringsmål ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy finne sannsynlighet. gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall vise med eksempel og finne de mulige løsningene på enkle kombinatoriske problem Kunne regne ut gjennomsnitt, median, typetall og variasjonsbredde og vurdere disse. Kunne finne mulige utfall og sannsynlighet for en hendelse. Kunne finne sannsynlighet ved flere hendinger v.h.a. trediagram og multiplikasjon. Kunne vurdere sannsynligheten Kunne løse problemoppgaver gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk velge passende måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrument og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet gjøre greie for tallet pi og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum Kunne avgjøre hva tall som er sikre/usikre. Kunne oppgi hvor nøyaktig en måling er gjort. Kunne regne med målestokk på tegninger og kart (forminsking og forstørrelse) Kunne bruke formlene for prisme og sylinder til å regne ut volum, overflate, grunnflate, side/radius og høyde. lage,på papir og digitalt, funksjoner som beskriv numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke de og omsette mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner, og gi eksempel på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene Sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger angående privatøkonomi Mai – juni Repetisjon Kunne lese av grafer i et koordinatsystem. Kunne finne og tegne inn koordinater. Kunne lage tabeller, tegne inn grafer, og bruke disse til avlesing. Kunne forklare hva en funksjon er Kunne lage en formel med variable størrelser. Kunne tegne grafer på grunnlag av formler og funksjonsuttrykk. Kunne regne ut pris før/etter og rabatt (i kr og prosent) Kjenne utrykkene ekskl. og inkl. mva. og kunne regne med disse. Kunne kalkulere prisen på en vare. Kjenne begrepet avbetaling og kunne gjøre utregninger med dette. Kunne renteformelen og kunne regne med denne.(renter for et helt år/deler av år, rentedager, prosentfaktor, rente p.a.) Lærestoff/kilder Arbeidsmåter Vurdering Andre ressurser Excel Vurdering av aktivitet i timene og arbeid med lekser. Filmer fra Campus Inkrement Praktiske oppgaver og spill Formativ vurdering av undersøkelsen. Statistisk undersøkelse Kapittel 5 s. 173-200 Praktiske oppgaver Tavleundervisning Oppgaveløsning Egenvurdering, med målark Spill og aktiviteter Vurdering av aktivitet i timene og arbeid med lekser. Kapittelprøve 5 Faktor 9 Andre ressurser Filmer fra Campus Inkrement Tavleundervisning Oppgaveløsning Kapittelprøve 6 Geogebra og Excel Spill og aktiviteter Vurdering av aktivitet i timene og arbeid med lekser. Tavleundervisning Oppgaveløsing Bruk av regneark Spill og aktiviteter Egenvurdering, med målark Kapittel 7 225-253 Faktor 9 Andre ressurser Eget opplegg med Sparebank 1 i desember Kapittel 6 s. 201-224 Faktor 9 Andre ressurser Filmer fra Campus Inkrement Vurdering av aktivitet i timene og arbeid med lekser. Filmer fra Campus Inkrement Terminprøve vår med karakter Grunnleggendende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matematikk forstår man grunnleggende ferdigheter slik: Munntlige ferdigheter i matematikk innebærer å skape mening gjennom å lytte, snakke og samtale om matematikk. Det innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både et uformelt språk, presis fagterminologi og begrepsbruk. Det vil si å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte matematiske problemer, løsninger og strategier med andre. Utvikling i munntlige ferdigheter i matematikk går fra å delta i samtaler om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglige emner. Videre går utviklingen fra å bruke et enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise begrep. Å kunne skrive i matematikk innebærer å beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. Det innebærer å bruke matematiske symboler og det formelle matematiske språket til å løse problemer og presentere løsninger. Videre vil det si å lage tegninger, skisser, figurer, grafer, tabeller og diagram som er tilpasset mottakeren og situasjonen. Skriving i matematikk er et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. Utvikling i å skrive i matematikk går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk et formelt symbolspråk og en presis fagterminologi. Videre går utviklingen fra å beskrive og systematisere enkle situasjoner med matematikkfaglig innhold til å bygge opp en helhetlig argumentasjon rundt komplekse sammenhenger. Å kunne lese i matematikk innebærer å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meninger i tekster fra dagligliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglige tekster. Matematikkfaget er preget av sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabeller, symbol, formler og logiske resonnemenert. Lesing i matematikk innebærer å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhold og sammenfatte informasjon fra ulike elementer i tekster. Utvikling i å lese i matematikk går fra å finne og bruke informasjon i tekster med enkelt symbolspråk til å finne mening og reflektere over komplekse fagtekster med avansert symbolspråk og begrepsbruk. Å kunne regne i matematikk innebærer å bruke symbolspråk, matematiske begrep, framgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og utforsking som tar utgangspunkt både i praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske problem. Dette innebærer å kjenne igjen og beskrive situasjoner der matematikk inngår, og bruke matematiske metoder til å behandle problemstillinger. Eleven må også kommunisere og vurdere hvor gyldige løsningene er. Utvikling av å regne i matematikk går fra grunnleggende tallforståelse og å kjenne igjen og løse problemer ut fra enkle situasjoner til å analysere og løse et spekter av komplekse problemer med eit variert utvagl av strategier og metoder. Videre innebærer dette i økende grad å bruke ulike hjelpemiddel i beregninger, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheter i matematikk innebærer å bruke digitale verktøy til læring gjennom spill, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til beregninger, problemløsning, simulering og modellering. Videre vil det si å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstjenelige verktøy, og være kritisk til kilder, analyser og resultater. Utvikling i digitale ferdigheiter innebærer å arbeide med sammensatte digitale tekster med økende grad av kompleksitet. Videre innebærer det å bli stadig meir oppmerksom på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget.
© Copyright 2025