1. No category

– bedrifter i utvikling
Kjære leser
I dette magasinet kan du lese om bedrifter og et miljø
som satser aktivt på å utvikle seg videre. Vi lever i en
verden der endringene er større og skjer raskere enn
noen gang tidligere, og endringene påvirker oss
uansett hvor vi befinner oss. For næringslivet betyr
det at fokus på framtid, utvikling og innovasjon er blitt
viktigere enten det dreier seg om en stor eller liten
bedrift. I tillegg er kravet til optimalisering av daglig
drift større enn før. Usikkerheten øker, og i praksis kan
det være vanskelig å se hvordan man kan håndtere
alle disse utfordringene samtidig.
Skogmo Industripark sin rolle er nettopp å bidra til å
løse noen av disse utfordringene. For å lykkes tror vi
det er viktig å klare å kombinere den erfaringen,
kunnskapen og drivkraften som er i bedriftene med
ny forståelse av hva som skal til for å være
konkurransedyktig i framtiden.
Nyere forskning viser at skal man lykkes med innovasjon og økt verdiskaping er det noen spørsmål som
det blir stadig viktigere å stille seg; Hvem er våre
viktigste kunder? Hvilke verdier leverer vi til kundene?
Hva er kundene villige til å betale for? Hvilke
nøkkelressurser har vi? Hvem er våre viktigste
nøkkelpartnere? Hva er våre viktigste kostnader? Vi
må bruke mer tid på å se på hele forretningsmodellen
i bedriften, og vurdere hva som må utvikles, og
hvordan konkurransesituasjon og rammebetingelser
påvirker oss.
Kravet til økt innovasjon gjør at det er også svært
viktig å etablere gode arenaer for kunnskapsdeling og
samarbeid. Behovet for samhandle og å dele kunnskap med andre bedrifter, kunder, leverandører og
forsknings- og utdanningsmiljøer øker også. Gode
relasjoner og tillit er en del av nøkkelen for å lykkes
med dette. Dette er en utfordring for oss alle, og ikke
minst alle med lederansvar som i større grad må bidra
til å legge forholdene til rette for en slik måte å jobbe
på.
En stor del av verdien i en bedrift er knyttet til
menneskene og den kunnskapen de besitter. Mange
mener at betydningen har økt dramatisk bare på få år.
Kompetanseutvikling vil derfor bli enda viktigere framover, og vil ifølge forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» bli like viktig som økt satsing på FoU i
næringslivet.
Til sammen gir dette mange, og til dels nye utfordringer som det ikke er lett å se hvordan man kan holde
oversikt over og styre. Også når det gjelder økonomiog virksomhetsstyring vil det derfor være avgjørende å
kunne tenke nytt. Vi må vite mer om hva som skaper
verdier, hvilke prestasjoner som skal til for å være
konkurransedyktige og hvordan vi kan bidra til at vi
gir rom for at vår organisasjon kan prestere best
mulig. Ikke minst må vi vite det tidsnok. Tradisjonell
finansiell informasjon (regnskap) og budsjetter er ikke
lenger tilstrekkelig til å bidra til dette.
Enkelt? Nei, men vi tror at godt samarbeid, felles
innsats gir oss muligheter til å løse flere av disse
utfordringene enn om alle skulle løse dem hver for
seg. I dette magasinet vil du finne mange eksempler
som viser dette.
Daglig leder
Utgiver: Skogmo Industripark AS. Opplag: 30 000.
Innstikk i Namdalsavisa 29. august 2013. Tekst og produksjon:
Namdalsavisa. Trykk: Nr1 AdressaTrykk Orkanger AS.
Layout: Bente Furre. Foto: Bjørn Tore Ness.
Daglig leder Svein Egil Ristad og prosjektmedarbeider Guri Hegge (til høyre) i Skogmo Industripark er glade for å ha fått traineene Turid Korsnes Lian og Ragnhild Solvi med på laget.
INNHOLD:
GL-Bygg AS . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Namdal Kornsilo og Mølle AS . . . . .
GB-entreprenør AS . . . . . . . . . . . . .
PHARMAQ AS . . . . . . . . . . . . . . . . .
E. Flasnes Transport AS . . . . . . . . .
Johs. Blengsli & Sønn AS . . . . . . . .
Amdal Elektro AS . . . . . . . . . . . . . .
Skogmo Tre AS . . . . . . . . . . . . . . . .
Bjørn Lysberg . . . . . . . . . . . . . . . . .
BM Gipling Overhalla AS . . . . . . . . .
Grannes VVS AS . . . . . . . . . . . . . . .
J. Barlien Transport AS . . . . . . . . . .
Namdal Maskinsenter AS . . . . . . . .
Namdal Produsentlag SA . . . . . . . .
Namdal Betong & Plast AS . . . . . . .
Oversiktkart . . . . . . . . . . . . . . . . . .
NAMAS Vekst AS . . . . . . . . . . . . . .
2
4
6
7
8
10
11
12
14
14
15
16
18
19
20
21
22
24
Galguften Betongpumping AS . . . . .
Blengsli Bilberging AS . . . . . . . . . . .
AS Skogmo Bruk . . . . . . . . . . . . . .
Overhalla Transport AS . . . . . . . . . .
Overhalla Gruppen AS . . . . . . . . . .
Overhalla Betongbygg AS . . . . . . . .
Overhalla Hus AS . . . . . . . . . . . . . .
Overhalla Mekaniske AS . . . . . . . . .
Passivhus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Overhalla kommune . . . . . . . . . . . .
Overhallafjøs . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sparebank 1 SMN . . . . . . . . . . . . . .
Skistad Regnskap AS . . . . . . . . . . .
Overhalla Varesenter SA . . . . . . . . .
Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . .
Skogmo Industripark - nøkkelinfo . .
26
27
28
28
29
30
32
34
35
36
38
39
39
40
42
43
Samarbeid skaper suksess
Siden oppstarten i 2006, har
Skogmo Industripark hatt en solid
vekst både når det gjelder produktutvikling, omsetning og antall
ansatte. Den trenden tenker de å
fortsette med.
Da bedriftene på Skogmo i Overhalla for sju år siden
valgte å gå sammen og opprette et felles utviklingsselskap, var tanken at et felles samarbeid skulle føre til
framgang på flere områder. Det har de i stor grad
lykkes med.
– Bedriftene kjente nok etter hvert på et behov for å få
til noe i fellesskap. Engasjementet var der, men man
skjønte at man fikk til mer hvis man gikk sammen.
Den tankegangen var og er veldig riktig, forteller
Svein Egil Ristad, som ble ansatt som daglig leder i
forbindelse med stiftelsen av Skogmo Industripark
tilbake i 2006.
Økning på alle områder
De siste årene har de involverte i Skogmo Industripark
opplevd en enorm økning på flere områder. Antallet
ansatte har på de sju siste årene økt fra i underkant av
300 til 440. Samtidig har antall bedrifter økt fra 25 til
30. I fjor ble to nye bedrifter tilknyttet Industriparken, i
form av Namdal Maskinsenter og Namdal Ressurs.
Den økonomiske biten er et kapittel for seg selv. I
2012 var den totale omsetningen for bedriftene tilknyttet Skogmo Industripark 1,5 milliarder, noe som
ligger langt foran skjema når det gjelder de involvertes
ambisjoner. Svein Egil Ristad er ikke overrasket over
utviklingen, og mener de ansatte i bedriftene skal ha
mye av æren.
– Det er et ufattelig stort engasjement og pågangsmot
blant folk på Skogmo. Bedriftene stimulerer hverandre
– og har en sterk drivkraft å være i et miljø som vil
mye. Det gir resultater, sier han.
Prosjektmedarbeider Guri Hegge i Skogmo Industripark sier seg enig med kollegaen.
– Bedriftene her er utrolig handlingskraftige. De har
en sterk vilje, er ambisiøse og innehar et stort konkurranseinnstinkt. Samtidig er de løsningsorienterte –
alt dette er egenskaper som skaper resultater, mener
hun.
Bedriftenes forlengede arm
Med fokusområder som nettverksbygging, kompetanseutvikling, felles profilering, utvikling og vekst i
bedriftene, er også de ansatte i Skogmo Industripark
en viktig bidragsyter for suksessen hos industrimiljøet
på Skogmo.
– Vår rolle er å bidra på vår måte slik at de ambisjonene bedriftene har, realiseres. Vi er på mange
måter bedriftenes forlengede arm. Det er ofte slik at
mange ledere gjerne ønsker å få til mer, men så har
man av forskjellige grunner ikke nok tid til å fokusere
på det. Da kan vi bidra fra ide til handling, forteller
Guri Hegge.
I forbindelse med arbeidet med de nevnte fokusområdene, har Skogmo Industripark et tett samarbeid
med både lokale utviklingsaktører i Namdalsregionen,
Innovasjon Norge, SINTEF, Fylkeskommunen og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Gjennom sistnevnte, har de
vært med på å utvikle et lederutviklingsprogram, hvor
ledelsen i bedrifter både på Skogmo og i nærmiljøet
ellers kan delta. To runder er allerede gjennomført.
Planen er å få til et tredje nå i høst.
– Lederutvikling er et område vi har prioritert helt fra
starten av. Det å være leder i små og mellomstore
bedrifter blir stadig mer utfordrende. Det samlingsbaserte programmet vi har vært med på å utvikle er
svært nyttig i forhold til utvikling av egen bedrift.
Samtidig handler det om nettverksbygging, først og
fremst i forhold til det å møte andre ledere og kunne
dele sine erfaringer med hverandre. Et slikt kurs gir
helt klart kompetanse, og tilbakemeldingene fra
deltakerne har vært veldig gode, forteller Svein Egil
Ristad.
– Traineene sin rolle er å tilføre ny kunnskap til
miljøet. De skal være med på å utvikle bedriften ytterligere, og den jobben gjør de meget godt. Dette er
positive og effektive jenter som er svært handlingskraftige. Det synes vi er flott, sier Guri Hegge.
Traineene selv, er svært takknemlige over å ha fått
muligheten til å være en del av miljøet på Skogmo.
– Her trives vi kjempegodt. Vi har virkelig blitt kastet
ut i det, og får prøvd oss på det meste. Vi får jobbe
med relevante ting for utdanningene våre, og det er
akkurat det vi ønsker. Samtidig er miljøet her veldig
inkluderende. Det setter vi pris på, forteller Ragnhild
Solvi og Turid Korsnes Lian.
Store ambisjoner
Den enorme suksessen til tross, de ansatte i Skogmo
Industripark har troen på ytterligere vekst også i årene
som kommer. Det langsiktige målet er å runde 2,5
milliarder i omsetning innen 2018. Samtidig er planen
at antall ansatte skal runde 500 i løpet av samme tidsperspektiv. Ristad og Hegge mener disse målene er
innen rekkevidde.
– Vi har store ambisjoner også for framtiden og jobber
med stadig utvikling. Det ligger mye potensiale i de
eksisterende bedriftene, utfordringene er å tenke framover. Per i dag er vi der vi skal være, og vi ligger bra
an også med tanke på framtiden. Vi er rimelig sikre
på at veksten vil fortsette, og at vi skal nå målene
våre også framover. Det er realistisk å tro, konkluderer
de to.
To nye traneer ansatt
Et annet element som tilfører
bedriftene i Industriparken kompetanse, er de to traineene som
ble ansatt i Skogmo Industripark i
fjor høst. Ragnhild Solvi har en
bachelor i logistikk fra ingeniørstudiet ved HIST, mens Turid
Korsnes Lian har en bachelor i
markedsføring fra BI. I dag leies de
ut til totalt fire av bedriftene på
Skogmo.
3
g:
Omsetnin
2.697.985
:
0
201
2.845.354
2011:
3.200.000
2012:
sår: 2006
Etablering
E-post:
ripark.no
gmoindust
svein@sko
3
906 96 08
Telefon:
ipark.no
tr
s
u
moind
www.skog
ikling
Bedriftsutv
Bransje:
tte: 4
Ristad
Antall ansa
Svein Egil
r:
e
d
le
arlsen
K
.
H
Daglig
in
e
Sv
r:
e
d
le
re
ty
S
sjeselskap
sform: Ak
n
jo
s
a
is
n
Orga
i Overhalla
å Skogmo
p
e
n
e
ft
ri
Eiere: Bed
GL-Bygg har ansvaret for utbygging av Ytre Namdal Videregående skole i Rørvik. Her
representert ved Kåre Amdal (fra venstre), Morten Heia, Mathias Haukø og Ivar Holthe.
Bygger seg stor
Entreprenørfirmaet GL-Bygg har
store prosjekter på gang, og omsetningen øker i takt med oppdragene.
Bygger stort på Helgeland
De siste årene har de hatt ansvaret for flere store
byggeprosjekter. For tiden holder de på med et stort
kulturhus og badeanlegg i Sandnessjøen.
– Det er en kontrakt for oss på 120 millioner kroner,
Firmaet har vokst seg stor og fått et godt rykte på seg
sier Skaret.
etter oppstarten i 1988, ifølge daglig leder i GL-Bygg,
Hele 70 000 produksjonstimer forventes det at
Per Kristian Skaret. Han leder totalt rundt 50 ansatte.
arbeiderne fra GL-Bygg kommer til å bruke på
De bidrar til kvalitetsbygg i Namdalen og søndre del
prosjektet.
av Nordland, som er hovedmarkedet for entre– Vi har 18-20 ansatte som jobber
prenørfirmaet som har tilhold på Skogmo
der, forteller han. Byggingen
i Overhalla.
startet de tidlig i vinter, og prosjektet skal etter planen avsluttes
i mars 2015, da byggeprosjektet
g:
Omsetnin
skal være ferdigstilt.
00.000
.6
6
7
2010:
0
0
Kulturhuset og badeanlegget har
.0
0
0
.4
80
2011:
tilsammen en prislapp på omlag
00.000
.1
5
1
1
2012:
300 millioner kroner.
1988
ør
Entrepren
Bransje:
tte: 46
n Skaret
Antall ansa
Per Kristia
n
r:
e
d
le
e Galgufte
Daglig
rne Magn
A
r:
Styrelede
sår:
Etablering
E-post:
.no
@gl-bygg
firmapost
80
8
0
74 28
Telefon:
g.no
www.gl-byg
Lokal arbeidskraft
– Vi har med oss flere lokale
entreprenører fra Namdalen til
oppdraget i Sandnessjøen,
sier Skaret.
4
Han forteller at Bygg Con i Namsos er med på stålarbeidet, Erling Nilsen på Skage på murerarbeidet og
Overhalla Betongbygg på betongelementleveranser.
GL-Bygg ønsker å ha kompetente arbeidere ute på
oppdragene, og de satser på framtidens håndverkere.
- Vi samarbeider aktivt med distriktets videregående
skoler for å sikre rekrutteringen til byggebransjen, sier
Skaret. Han forteller at de har som mål å ha lærlinger i
organisasjonen til enhver tid.
Grunnen til at de ønsker å utdanne egne fagfolk, er
fordi det er de ansatte som danner fundamentet i
bedriften og det er viktig for dem.
Offentlige oppdrag
I tiden framover er det flere offentlige bygg som skal
settes opp eller utbedres, og GL-Bygg forventer i år ei
omsetning på 150 millioner kroner.
Samtidig med det store prosjektet på Helgelandskysten, arbeider GL-Bygg med skoler i Namdalen.
– Vi bygger skole i Lierne og bygger ut Ytre Namdal
videregående skole i Rørvik, forteller Per Kristian
Skaret.
Til høsten skal de også starte opp med bygging av en
barnehage på 1000 kvadratmeter i Brønnøysund. Det
Skogmobaserte GL-Bygg jobber for tiden med bygging av
kulturhus og badeanlegg i Sandnessjøen. Prosjektet, som
skal ferdigstilles i 2015, har en prislapp på mellom 200 og
300 millioner kroner.
Prosjektleder Øystein Homstad (fra venstre), daglig leder
Per Kristian Skaret, prosjektleder Kjell Aunet og økonomiansvarlig Hege Galguften i GL-bygg har mange spennende
prosjekter på gang.
er altså nok å henge fingrene i for tømrerne og betongarbeiderne i GL-Bygg.
– Som regel har vi sju-åtte oppdrag gående samtidig
hele tiden, sier han.
De siste årene har medarbeiderne vært med på å
bygge en skole i Snåsa, bygget om psykiatrisk
avdeling på Sykehuset Namsos og bygget ut Olav
Duun videregående skole i Namsos.
- Fornøyde kunder er en av de viktigste årsakene til
suksessen til GL-Bygg, sier Skaret.
Han legger til at de har styrket planleggings- og
styringsleddet, noe som gjør at firmaet kan tilpasse
seg stadig nye utfordringer på alt fra totalentrepriser til
mindre spesialoppdrag.
- Gode referanser er det beste beviset for at GL-Bygg
står for kvalitet og kompetanse, forteller han.
Kjenner markedet
Utstyrsinvesteringer
Ifølge daglig leder er GL-Bygg en allsidig entreprenør,
og ingen kjenner det lokale markedet bedre enn dem.
Han mener de har en god evne til å tilpasse seg byggherrenes behov, og derfor blir det for mange et naturlig
valg å bruke arbeidskraften til bedriften i ulike
prosjekter.
- Nær oppfølging, en stabil og godt sammensveiset
arbeidsstokk og en moderne utstyrspark gjør at vi er
godt rustet for å løse oppgavene trygt og effektivt,
forklarer han.
Firmaet har ulike oppdrag rundt omkring, og er, som
nevnt, med på å sette opp skoler, administrasjonsbygg, institusjoner, næringsbygg og bygg for landbruket og kraftanlegg.
GL-Bygg har ifølge Per Kristian Skaret investert mye i
eget utstyr, I tillegg har de to komplette boligrigger,
som for tiden brukes av arbeiderne som jobber med
prosjektet i Sandnessjøen.
– Overenskomsten setter krav om fasilitetene de
ansatte skal ha når de er på jobboppdrag utenfor
Namdalen, så det er noe vi har investert i, forklarer han.
I boligriggene har hver medarbeider, som er ute på
oppdrag, eget rom med dusj, mens stue og kjøkken er
felles.
Skaret forteller at det er nødvendig med jobboppdrag
søndre del av Nordland.
– Dersom vi skal ha den størrelsen vi har og baserer
oss på, så må vi ut av Namdalen, sier han.
5
Kurssamarbeid
Som medlem av Skogmo Industripark er det en del
fellesfunksjoner GL-Bygg drar nytte av. Men de kjøper
ikke tjenester av samarbeidspartnerne dersom de ikke
er konkurransedyktige.
– Vi handler ikke hos bedriftene bare fordi de er inne i
parken, vi handler likegodt hos andre, sier Skaret,
som legger til at det er konkurranse også internt i
industriparken.
Men de drar nytte av samarbeidet på andre områder,
når det gjelder utveksling av erfaringer og lignende.
– Den samlede kompetansen her prøver vi å utnytte,
særlig når det gjelder opplæring og kursing, forklarer
han.
Ifølge den daglige lederen på GL-Bygg er det mye
enklere å ha kurs nære arbeidsplassen når flere
bedrifter kan samles samtidig og delta på de samme
kursene.
– Det er også et godt miljø her, og jeg tror vi har et
godt rykte på oss, avslutter Skaret.
Rekordproduksjon av kraftfôr
Daglig leder Inge Olav Rosendal har all grunn til å
smile. Namdal Kornsilo og Mølle har nemlig hatt en
enorm omsetningsøkning de siste årene.
Namdal Kornsilo og Mølle har
holdt til på Skogmo i 30 år. Nylig
ble bedriftens lagringskapasitet
blitt utvidet, i form av seks nye
siloer.
På to år har Namdal Kornsilo og
Mølle AS doblet omsetningen. Nå
satser de på å bli større også i framtiden.
Namdal Kornsilo og Mølle er en sentral aktør på Skogmo.
De er ikke bare store på volum når det gjelder lokaler,
men også en viktig bidragsyter til at Skogmo Industripark passerte 1,5 milliarder i omsetning i fjor.
– I 2013 ser vi ut til å komme på en omsetning på
rundt 200 millioner kroner i året. Med tanke på at vi
omsatte for i overkant av 100 millioner tilbake i 2010,
har utviklingen vært enorm, fastslår daglig leder Inge
Olav Rosendal.
Han mener det er flere årsaker til at Namdal Kornsilo
og Mølle, som ble stiftet i Namsos i 1953, og har holdt
til på Skogmo de siste 30 årene, har opplevd en
enorm vekst den siste tiden.
– Vi eies av Felleskjøpet Agri og produserer Felleskjøpets merkevarer på kraftfôr. Økte markedsandeler
og interne endringer i FK er de viktigste årsakene til
økningen. De har tatt mer markedsandeler, og dermed
produserer vi mer kraftfor enn noen gang. Vi har tilpasset oss utviklingen ved å gjøre om på produksjonen. Vi kjører blant annet lengre driftstid nå – ved at
vi også kjører nattestid. Det utgjør en del på den totale
kapasiteten, sier Rosendal.
eneste dag, og bringer kraftfor til et stort dekningsområde fra Sjøåsen i sør til Bodø i nord. Namdal Kornsilo og mølle tar i mot korn fra rundt 100 produsenter,
og viderefører dette til kraftfor.
– Produsentene leverer kornet hos oss. Enten tørker de
det hjemme på gården selv, eller så gjør vi det her.
Dette er en tjeneste vi tilbyr. Det er viktig at man får
tørket kornet raskt slik at det blir lagerstabilt og
beholder kvaliteten, forklarer Rosendal.
Videre males kornet og blandes med andre ingredienser, før det til slutt er leveringsdyktig. Hva kraftforet skal inneholde, er sterkt regulert av Felleskjøpet
sentralt.
– Kornet utgjør rundt 50-60 prosent av det ferdige
foret. Resten er forskjellige proteinkilder som tilsettes.
Foret skal ha verdi som mat for dyra – det er viktig.
Per i dag har vi rundt 30 forskjellige resepter
bestående av opptil 20 vareslag som vi benytter oss
av i produksjonen, forteller Inge Olav Rosendal.
Nye siloer
Stadig større produksjon, betyr at maskinparken på
fabrikken må være oppdatert. Namdal Kornsilo og
Mølle bruker 2-3 millioner hvert eneste år på investeringer på dette området. Nylig har de også utvidet
lagringskapasiteten, i form av seks nye siloer.
– Vi tok i bruk de nye siloene i fjor, og har dermed økt
kapasiteten på ferdigvarer både med hensyn til antall
Stort dekningsområde
sorter og volum. Nå har vi en lagringskapasitet på
rundt 9 000 tonn, og dette øker effektiviteten slik at vi
I fjor produserte Namdal Kornsilo og Mølle 60 000
er i stand til å takle den økte ettertonn med kraftfor til svin og storfe. Åtte til ni fullastede
spørselen, forklarer Rosendal.
trailere går i gjennomsnitt ut fra lokalene på
Mer volum krever også mer logiSkogmo hver
stikk. Rosendal er fulle av lovord
om sine ansatte, som han mener
:
g
in
er en viktig bidragsyter til den
tn
e
s
Om
00
114.000.0
økende suksessen.
2010:
00
125.000.0
– Det er en kjempeflink gjeng
2011:
0
0
.0
0
179.90
som jobber her, de står virkelig
2012:
år: 1952
på for at fabrikken som helhet
s
g
n
ri
le
b
Eta
al@
skal lykkes. Siden alt av styring
lav.rosend
.o
e
g
in
E-post:
t.no
sjon
e
k
p
her foregår via skjerm, er det
u
jo
d
ro
sk
rp
lle
fe
Kraftfô
først og fremst overvåkning og
0
Bransje:
5
4
2
tte: 11
ndal
n: 74 28
se
fo
o
le
R
logistikk, i tillegg til renhold,
e
v
T
la
Antall ansa
Inge O
er:
sgård
l.no
n
a
som er de viktigste arbeidsU
m
Daglig led
v
k
a
.n
st
w
u
G
ww
r:
områdene for de 10 som
Styrelede
6
jobber her, sier Rosendal, som videre forteller at
fabrikken har hatt tre nyansettelser den siste tiden som
følge av økt produksjon.
Økonomi en utfordring
Stor suksess til tross, det er ikke en selvfølge i seg selv
at Namdal Kornsilo og Mølle leverer de resultatene de
gjør. Det er flere utfordringer i bransjen som gjør at
framtiden er uviss også for suksessfabrikken på Skogmo.
– Sesongvariasjonene er en utfordring i seg selv – vi
er mer utsatt for dårlige somre her enn lenger sør i
landet. Økonomien i landbruket er et annet sentralt
moment. Det blir færre og færre bønder i nærmiljøet,
og dermed kan jo forbruket på korn også gå ned på
sikt. Mange har lenge overlevd på at de produserer
mer og mer korn, men det er jo begrenset hvor lenge
de kan holde på å utvide. Det er vanskelig å spå
følgene av dette, mener Rosendal, som ikke utelukker
at det kan bli aktuelt med mer import av korn i årene
framover.
Han bruker imidlertid ikke mye tid og krefter på å
bekymre seg over utfordringene i bransjen. Rosendahl
har tro på økt omsetning også de nærmeste årene.
– Vi får ta det litt som det kommer. Så lenge jordbruket
produserer, er det jo bruk for oss. Vi skal stå på og
fortsette den gode jobben vi gjør her. Vi har levert en
enorm omsetningsvekst de siste årene, og jeg er ikke
redd for å si at jeg har tro på ytterligere vekst i tiden
framover, fastslår Rosendal.
Daglig leder Inge Olav Rosendal mener de ansatte er en
viktig bidragsyter til Namdal Kornsilo og Mølle sine gode
resultater. Trond Vold (fra venstre), Kjellrun Stene og Anton
Hovik utgjør tre av totalt 11 ansatte.
Sveinung Sagvik driver
her med stålforskaling i
et av de mange fjøsprosjektene GB-entreprenør
har bidratt til den senere
tiden.
GB-entreprenør tar oppdrag både i
Nord-Trøndelag og i deler av Nordland. Her under bygging av fjøs for
melkeproduksjon på Øyheim i
Grong.
Viktor Peledowicz (fra venstre), Sven Yngve Hegland, Sveinung
Sagvik og Karl Morten Mathisen jobber alle hos GB-entreprenør.
Offensiv satsing
fra GB-entreprenør
Ni nye fjøs ble satt opp i Overhalla og
omegn i fjor – GB-entreprenør sto for
åtte av disse oppdragene. Nå har
betongfirmaet planer om å utvikle
enda bedre produkter til landbruket.
I dag leverer GB-entreprenør plass-støpt betong både
til landbruk, industri og næringsbygg. De har også
småkraftverk som satsingsområde. Det er imidlertid
landbruk som er hovedarenaen – med 70 prosent av
den totale oppdragsmengden.
– Opprinnelig drev vi med oppdrag innenfor bolig,
men fra og med 2002 begynte vi med landbrukssatsningen vår. Det var da det tok av med lausdriftsfjøs, og
siden den gang har oppdragsmengden økt fra år til år,
forteller daglig leder Ketil Heglum. Han var med å
starte firmaet tilbake i 1998, og utgjør i dag en av
totalt seks eiere.
Det politiske kravet om at alle gårdbrukere skal ha
lausdriftsfjøs innen 2022, gjør at oppdragsmengden
antakeligvis vil øke betraktelig også i årene framover.
– Såfremt det ikke blir noen politiske endringer på
dette område, forventer vi å få flere oppdrag i årene
framover. Markedet er stort, og vi ser at vi har
mulighet til å ekspandere. Det medfører at takten må
økes, fastslår Heglum.
Mer komplette løsninger
GB-entreprenør har med årene spesialisert seg innenfor betong, og leverer i dag plass-støpt betong i form
av gulv, vegger og dekke. I mange tilfeller leverer de
kun gulv, mens andre leverandører utfører resten av
bygget. Det faktum at markedet i dag etterspør mer
komplette løsninger, er noe GB-entreprenør er svært
bevisste på.
– Vi må levere det kunden etterspør – og trenden tilsier
at folk ønsker mer totalkonsept. Dette er bakgrunnen
for at vi nå har gått inn i et samarbeid med Overhalla
Betongbygg, Overhalla Hus og Skogmo Tre. Sammen
skal vi levere komplette bygg til landbruket, forteller
Ketil Heglum.
Tidligere har GB-entreprenør, som har Namdal Plast
og Betong som største leverandør av ferdigbetong,
bidratt i rundt 15 fjøsprosjekter i året. Nå er målet og
nå opp mot det dobbelte.
– Et samarbeid gir kortere byggetid i tillegg til at
vi kan tilby kundene bedre løsninger. Det blir også
enklere logistikkmessig. Dette er en vinn-vinnsituasjon for alle parter, mener Heglum.
Godt rykte
strukturerte. Vi er kjent for å bli godt kjent med kundene våre, og får tilbakemeldinger på at vi har trivelige
karer som jobber for oss. Å ha gode referanser innenfor landbruk er kjempeviktig, konstaterer Heglum.
Han tror også Magnus Toresen sin rolle som prosjektleder er svært viktig i den tette kontakten med
kundene.
– Magnus har selv lang erfaring med husdyrhold, og
han har en sentral rolle når det gjelder å utvikle det
konseptet vi i dag bruker. Han og våre baser er gode
rådgivere for kundene og kommer med forslag til
praktiske løsninger som ikke koster mer enn
nødvendig, sier Heglum.
Han har tro på at arbeidsstokken vil økes noe i løpet
av de nærmeste årene.
– Flere oppdrag vil kreve flere ansettelser. Et realistisk
mål for vår del er at vi i 2015 skal bygge 25 – 30 fjøs
sammen med våre samarbeidspartnere, fastslår Ketil
Heglum.
GB-entreprenør har i tillegg til å ha oppnådd gradvis
økt arbeidsmengde de siste
årene, også utvidet den geografiske horisonten. I dag tar de
g:
oppdrag i store deler av NordOmsetnin
6
13.003.21
:
0
Trøndelag, i tillegg av den sørlige
201
98.868
.2
5
1
delen av Nordland. Ketil Heglum
2011:
2
15.910.98
2012:
mener arbeidsstokken på 12 er
8
9
sår: 19
mye av grunnen til at GB-entreEtablering
ng.no
prenør har opparbeidet seg et godt
etil@gbeto
-post: k
E
rykte i bransjen.
40
74 28 59
Telefon:
– Vi har en solid stamme av
ng.no
arbeidsfolk, som både er flinke og
www.gbeto
7
Bransje:
tte:
Antall ansa
r:
e
d
le
Daglig
r:
e
d
le
re
ty
S
nlegg
Bygg og a
12
eglum
Ketil E. H
mmerås
ø
T
n
e
rg
Jø
PHARMAQ vokser både når det gjelder omsetning og antall ansatte, og har etablert kontorer både i
Tyrkia, Vietnam og Panama. All produksjon av vaksine foregår imidlertid i lokalene på Skogmo. Her
pågår vaksinefylling.
Det er vaksine for laks og ørret som utgjør
hovedproduksjonen hos PHARMAQ.
Mot nye høyder internasjonalt
Suksessbedriften PHARMAQ har en
plan om å være verdens største
innenfor akvakultur og farmasi
innen fem år. Den målsettingen er
de på god vei til å realisere.
I 2012 omsatte bedriften - som utvikler, produserer og
markedsfører vaksiner og andre produkter for oppdrettsfisk, for rekordhøye 500 millioner kroner. Nytt
eierskifte, større markedsområde og mer effektiv
produksjon skal hjelpe Skogmobaserte PHARMAQ til
nye høyder. Bedriften, som ble etablert i 2004,
Bransje:
tte:
Antall ansa
er:
d
le
lig
g
a
D
r:
Styrelede
ri
tisk indust
Farmasøy
165
rdstad
Morten No
r
se
a
Svein A
har i dag 165 ansatte i hele selskapet. 42 av disse har
sin arbeidsplass på Skogmo.
– Vi vokser stadig både når det gjelder omsetning og
antall ansatte. Hovedårsaken til dette er først og fremst
at vi innehar stadig større markedsandeler, forteller
produksjonssdirektør Arne Marius Fiskum.
Chile største marked
Da oppdrettsaktiviteten i Chile kollapset i 2010, var
PHARMAQ med og bidro til løsninger i form av nye
vaksiner – og utgjorde dermed en viktig bidragsyter til
at de kom i gang igjen. I fjor utgjorde Chile Pharmaqs største
marked. I tillegg har bedriften tatt
stadig større markedsandeler
både i Norge og Storbritannia. Nå
:
g
Omsetnin
0
0
.0
er planen å bli store også i andre
0
0
.0
324
2010:
kontinenter.
00.000
.0
7
4
4
2011:
– Vi satser stort i nye markeder,
.900.000
7
0
5
:
2012
med nye produkter. I 2011 ble
4
sår: 200
Etablering
PHARMAQ Tyrkia etablert som
et datterselskap av oss. Vi har
q.no
a
E-post:
rm
a
h
p
service@
også utviklet et nytt dattercustomer.
29 85 00
selskap i Vietnam. Samtidig
3
2
:
n
fo
Tele
er det blitt opprettet et eget
aq.no
www.pharm
kontor i Panama. Framtidsplanene går ut på å bli enda
8
større i Asia og Sør-Amerika. Dette er spennende og
voksende markeder, sier Fiskum.
Permira nye eiere
PHARMAQ fikk i vår nye eiere, da Orkla ASA og
Kverva AS solgte sine eierandeler i PHARMAQ
Holding AS til det europeiske selskapet Permira for
den nette sum av hele 1,9 milliarder kroner. Ledelse
og ansatte i selskapet har imidlertid fortsatt en
betydelig eierandel i bedriften. At det var nettopp
investeringsselskapet Permira som gikk inn som nye
hovedeiere, passer utmerket i forhold til PHARMAQ
sine framtidsplaner.
– Permira kommer med spennende erfaring fra andre
områder og bransjer. De ser mange muligheter i Asia
og Sør-Amerika. Dette er voksende markeder, hvor
Permira har kompetanse på flere områder. Det vil vi
dra god nytte av når vi nå skal satse i disse
markedene, forklarer Fiskum.
Representanter fra Permira har allerede vært på besøk
hos PHARMAQ sine produksjonslokaler ved flere
anledninger. Tilbakemeldingene fra de nye eierne har
vært utelukkende positive.
– De er interessert i det vi holder på med og har trua
på oss. Det er et godt utgangspunkt, mener Arne
Marius Fiskum.
Ola Nordquist, leder av Permira Nordic, uttalte
Mesteparten av produksjonen i lokalene på Skogmo er
automatisert, noe som krever streng overvåkning. Her
sjekker Erik Gartland at alt går som det skal.
Produksjonsdirektør Arne Marius Fiskum mener det er et realistisk
å tro at PHARMAQ innen fem år er verdens største bedrift innenfor
akvakultur og farmasi.
Framstilling av vaksine er en møysommelig prosess. Anne Leer
jobber på laboratoriet hos PHARMAQ.
følgende i en pressemelding i forbindelse med eierskiftet i mai;
– PHARMAQ er verdensledende og sterkt fokusert på å
levere de beste fiskehelseprodukter og å opprettholde
og forbedre bærekraften i oppdrettsnæringen. Vi er
glade for å ha muligheten til å være med PHARMAQteamet, støtte selskapets ambisiøse planer om ytterligere å styrke sin ledende posisjon i kjernemarkedene
i Norge, Chile og Storbritannia, og bygge en sterk
posisjon i vekstmarkeder som i dag er underutviklet.
Amerika. Det er dette som er de store målene framover, sier Fiskum, som videre forklarer at det store formålet med vaksinene som produseres er å forebygge
sykdom hos fisk.
Et viktig moment i arbeidet med utvikling av nye
vaksiner, er det faktum at PHARMAQ i 2011 etablerte
egen virusproduksjon i Norge. De har leid plass i
lokalene til Folkehelseinstituttet i Oslo, og allerede i
fjor var det første nyutviklede produktet ute på
markedet.
Utvikler nye vaksiner
Modernisering
I dag er det først og fremst vaksine for laks og ørret
som utgjør hovedproduksjonen hos PHARMAQ på
Skogmo. De produserer imidlertid også blant annet
vaksine for havabbor og oppdrettsfisken pangasius. I
tillegg utgjør terapiprodukt mot lakselus en betydelig
del av porteføljen.
Ringormvaksine har siden helt siden oppstarten av
vaksinefabrikken for snart 30 år siden blitt utarbeidet i
lokalene i industriparken. Denne produksjonen ble
imidlertid lagt ned i fjor.
– Vi hadde rett og slett mer bruk for både folk og
lokaler til oppgaver innen fiskevaksine, det er dette
som er vår store hovedsatsing. Vi jobber i dag aktivt
med å utvikle vaksiner til nye arter, blant annet tilapia,
en oppdrettsfisk som er mest utbredt i Asia og Sør-
Det er imidlertid i lokalene på Skogmo all produksjon
av vaksine foregår. I sommer starter utbyggingen av
PHARMAQ sine kontor- og møteromslokaliteter.
Denne fløyen skal utvides betraktelig, i tillegg til å
moderniseres etter dagens behov. Modernisert er også
bedriftens produksjonslinje blitt.
– I dag er mesteparten av produksjonen automatisert,
det vil si det er data som styrer store deler av prosessen. Vi har også supplert med en ekstra produksjonslinje, noe som mangedobler
produksjonskapasiteten vår her. Vi tar ikke ut all
kapasiteten i dag, men er rustet for framtiden. Det at
vi er i vekst og i at i tillegg alt ligger til rette for ytterligere vekst, er viktig for både eierne og kundene våre,
forklarer Fiskum.
9
Skal bli milliardforretning
Stadig fokus på satsing er noe det legges stor vekt på
hos PHARMAQ. Målet om å bli verdens største innenfor akvakultur og farmasi innen fem år, tror Fiskum er
realistisk.
– Hvis man ønsker å vokse, er man nødt til å sette seg
ambisiøse mål. I løpet av de nærmeste årene, har vi
en plan om å bli en milliardforretning. Når man ser på
veksten de senere årene, er dette en realistisk
tankegang. Satsing i nye markeder, utvikling av nye
produkter og i tillegg effektivisering av produksjonen,
er alle faktorer som skal hjelpe oss å nå målsettingene
framover, fastslår Fiskum.
Han mener bedriftens ansatte er en av de viktigste årsakene til PHARMAQ sin enorme framgang på flere
områder.
– Våre ansatte er entusiastiske, arbeidsomme og
lojale. De som jobber her er kundeorienterte og står på
i alle ledd, og jeg tør påstå at de er den aller viktigste
bidragsyteren til suksess. Den totale summen av
kunnskap er utrolig bra, konkluderer produksjonsdirektøren.
Salg av propan er blitt en stor suksess
for transportbedriften. Her er Kai Helge
foran LPG-stasjonen, som eies og drives
av E. Flasnes Transport.
Etter over 60 år i bransjen, har E. Flasnes Transport vokst
seg til å bli en stor aktør innenfor sitt område her i
Namdalen. Her representert ved Arve Flasnes (til venstre)
og daglig leder Erik Flasnes.
Store på transport
På tross av mer og mer utenlandsk
konkurranse, er E. Flasnes Transport
AS stadig i vekst.
– I dag har vi 24 ansatte og 19 lastebiler her. Det er
mer enn vi noen gang har hatt når det gjelder begge
områder, forteller daglig leder Erik Flasnes i E.
Flasnes Transport.
Han er andre generasjon som driver familiebedriften,
som i dag har varetransport som sitt varemerke. Da
faren Erling startet opp E. Flasnes Transport tilbake i
1951 hadde han en 3-hjuls motorsykkel som eneste
transportmiddel. Med denne kjørte han ut slakteavfall
fra gården på Skogmo og ut til rev- og minkfarmer i
nærområdet. I 1956 fikk firmaet sin første lastebil, og
siden den gang har det bare ballet på seg.
Mange faste kunder
I dag er altså hele 19 lastebiler daglig ut på veiene
med det formål å levere varer for en rekke kunder. Det
er Trøndelag og Nordland som utgjør kjerneområdene
til bedriften - som for øvrig nylig ble ISO-sertifisert i
kvalitet og miljø. Dette gir E. Flasnes Transport et ekstra kvalitetsstempel.
– Den største kunden vår er Schenker, som
distribuerer over hele
Bransje:
tte:
Antall ansa
r:
e
d
le
lig
Dag
r:
Styrelede
Transport
24
es
Erik Flasn
snes
Erling Fla
Namdalen. Her er det transport av stykkgods det er
snakk om. Vi har også en del transport med tømmer
og flis, og i tillegg leverer vi grønnsaker og settepotet
for Namdal Produsentlag. Overhalla Betongbygg
kjører vi også en del for, ramser Flasnes opp, og
forteller at det først og fremst er faste kunder på
oppdragslisten.
– Det gir oss en basis i form av at vi vet hvordan oppdragsmengden ligger an litt tid i forveien, forklarer han.
Selv om transportfirmaet flyttet fra Skogmo for seks år
siden, og i dag er lokalisert i nye lokaler på Spillum,
føler de seg fortsatt som en del av miljøet blant bedriftene i industriparken.
– Verkstedet vårt er fortsatt på Skogmo og flere av
bedriftene i industriparken står på kundelista vår. Vi
drar den dag i dag fortsatt nytte av å være en del av
fellesskapet Skogmo Industripark både når det gjelder
kursing og innkjøpsavtaler, sier Flasnes.
Utenlandsk transport en utfordring
Som i alle andre bransjer, står også Flasnes og hans
stab ovenfor noen utfordringer i sitt arbeid. Det er først
og fremst den stadig økte konkurransen fra utenlandske transportfirmaer som får Erik Flasnes til å klø
seg i hodet.
– Dette blir det mer og mer av.
Vi kan ikke konkurrere med disse
prismessig, og mister mye oppdrag på grunn av dette, forteller
:
g
in
tn
e
s
Om
00.000
.8
1
Flasnes.
3
2010:
7.200.000
3
I dag er lovverket slik når uten:
1
1
20
0
37.200.00
landske transportfirmaer først er
2012:
1
8
9
i Norge, kan de ta tre oppdrag
1
r:
å
s
Etablering
o
her per uke før de må ut av
n
s.
e
sn
a
fl
erik@
E-post:
landet igjen. Denne regelen
0
0
74 28 09
:
håper Erik Flasnes endres.
n
fo
le
e
T
– Jeg håper politikerne ser de
o
.n
s
e
n
s
la
www.f
uheldige konsekvensene av
10
dette, og at det blir noen form for endring i reglementet. Hvis ikke vil konsekvensene være at yrket
vårt kommer til å forsvinne etter hvert, fastslår
Flasnes.
Propansalg en suksess
Per i dag er det imidlertid ingenting som tyder på at
E. Flasnes Transport blir historie. Firmaet vokser seg
stadig større, og har etter hvert fått flere føtter å stå
på. I tillegg til varetransportbiten, eier E. Flasnes
Transport nemlig også en LPG-stasjon for propangass
– som er plassert utenfor firmaets lokaler på Spillum.
– Vi tok over LPG-stasjonen for tre år siden, og kan i
dag tilby påfyll av propan både på flasker og bil.
Etterspørselen er stor, og salget stadig økende. Dette
til tross for at at vi ikke har vært spesielt god på
markedsføring, innrømmer Flasnes.
Prisen på propan har gått kraftig ned de siste årene.
I dag koster en 10-kilos flaske 199 kroner. Det er
halve prisen av hva det kostet bare noen år tilbake,
noe som faller i god jord blant forbrukerne.
– Målet med LPG-stasjonen er jo å tjene penger.
Med en omsetning på en million i året, er dette en
bigeskjeft, men vi håper å kunne øke omsetningen i
årene framover. Det er målet, konstaterer Flasnes.
Flinke sjåfører
Etter over 60 år i bransjen, har E. Flasnes Transport
vokst seg til å bli en stor aktør innenfor sitt område her
i Namdalen. Daglig leder Erik Flasnes tror det er flere
årsaker til nettopp det.
– Vi har vært med og omstilt oss hele tiden, det har
nok mye å si. Mye av veksten skyldes også våre
dyktige sjåfører og medarbeidere, som gjør en utrolig
god jobb. Disse er på mange måter firmaets ansikt
utad, og representerer E. Flasnes Transport på en forbilledlig måte. Nå håper vi at vi sammen kan bidra til
at firmaet vokser, også i framtiden, fastslår Flasnes.
Sigrid Hongseth er ansatt som ny bilselger.
Vegard Hongseth
er Johs. Blengsli
& Sønn sin
EL-spesialist.
Best på bil
Johs. Blengsli & Sønn AS har etablert seg som en stor aktør innenfor
bilbransjen i Namdalen. I dag selger
de både brukt og nytt, og satser for
tiden stort på salg av varebiler.
Hans Robert Blengsli er fjerde generasjon som
viderefører familiebedriften Johs. Blengsli & Sønn,
som i alle år har holdt til ved Bjøras bredd. Det var
hans oldefar Johannes som startet det hele tilbake i
1896, da han etablerte det som da var et smi- og
vognhjulfirma. Da Johannes døde, var det kona Gusta
som drev firmaet videre, som en av Namdalens første
kvinnelige bedriftsledere. I dag er det hovedsakelig
salg av biler som står på agendaen for den tradisjonsrike bedriften.
– Vi selger både person- og varebiler. I tillegg har vi et
autorisert verksted, som tar alt av service og reparasjoner på alle bilmerker, sier Hans Robert Blengsli,
som i dag fungerer som salgsansvarlig i bedriften.
Andre tider i dag
Blengsli er ikke i tvil om at bransjen i dag ikke på noe
vis er sammenlignbar med bransjen på den tiden
familiebedriften ble grunnlagt.
– Markedet er mye tettere i dag, og det er hard kamp
om hver krone. Inntoget av data har vært revolusjonerende. Det vi holder med på i dag er mye mer
globalt, konstaterer han, og legger til at det nok er
bedriftens evne til omstilling som har levert gode
resultater over mange år.
I dag fører Johs. Blengsli & Sønn, som en av få bilforhandlere i nærmiljøet, kun ett merke. Forklaringen til
at de selger utelukkende Peugeot, er enkel.
– Peugot er et dekkende merke med det komplette
spekteret av biler. Peugeot leverer gode og stabile biler
med gode garantivilkår, og vi har et veldig tett og godt
Salgsansvarlig Hans Robert Blengsli
(til venstre) er fjerde generasjon som
driver Johs. Blengsli og Sønn.
Steinar Lian (til høyre) er daglig
leder i bedriften.
samarbeid med importøren vår på Østlandet, Bertel O.
Steen AS, forteller Blengsli.
Satsning på varebil
Bilforhandleren ved Bjøra selger i tillegg til nye biler,
også bruktbil. Det er imidlertid varebiler som har vært
det store satsningsområdet de siste årene. Per i dag
selges det like mange varebiler som personbiler.
– I fjor solgte vi rundt 100, det er betraktelig mer enn
tidligere år. Varebiler er biler som går mer kilometer og
dermed genererer de også mer ettermarked. Næringslivet trenger firmabiler, og etterspørselen blir stadig
større. Det lover bra for framtiden, fastslår daglig leder
i firmaet, Steinar Lian.
Johs. Blengsli & Sønn har et stort dekningsområde, og
selger nye biler til kunder over hele Namdalen. Det at
bilfirmaet har en rekke konkurrenter både i Grong og
Namsos, mener ikke Steinar Lian nødvendigvis er
noen ulempe.
– Tettheten her er relativt stor i forhold til folketallet.
Jeg mener imidlertid at konkurranse er bra. Det at vi
er flere, kan også slå positivt ut for oss alle – det gir
mer aktivitet totalt sett. Når folk først har tatt turen til
en av oss, drar de gjerne innom andre bilforretningene
også. Det at vi er flere i samme nærmiljø, trekker
mange kunder, både fra nær og fjern, forteller Lian.
på undersøkelser når det gjelder kundetilfredshet. Her
ligger langt over landsgjennomsnittet, og det er vi
veldig stolte av, sier Lian, som betegner arbeidsstokken på åtte som en dyktig gjeng med mye kompetanse.
God kundeservice var også en av årsakene til at Johs.
Blengsli & Sønn ble kåret til årets bedrift i Skogmo
Industripark i fjor. Kriteriene for å få prisen legger vekt
på ekstraordinær innsats som har fått stor betydning,
og enorm vekst i omsetning de senere årene var nok
også en viktig bidragsyter til at den tradisjonsrike
familiebedriften ble utnevnt som vinner.
Mer EL framover
I årene framover, har Johs. Blengsli & Sønn tenkt å
fortsette den gode stimen, både når det gjelder salg og
service.
– Vi har tenkt å være her i mange år enda, og skal
fortsette og holde oss oppdatert på det som skjer i
bransjen. Framover vil det blant annet bli økt fokus på
EL- og hybridbiler, og vi har allerede en EL-spesialist
på verkstedet. Denne trenden er litt i startgropa
enda her i Namdalen, men det blir spennende og se
utviklingen framover, fastslår Blengsli.
Stort kundefokus
Gjennom utallige år i bransjen
har Johs. Blengsli & Sønn opparbeidet seg mange faste kunder.
God kundeservice er noe de
ansatte i firmaet har et stort fokus
på i det daglige.
– Vi etterstreber hele tiden fornøyde kunder, og det tror jeg vi
tjener bra på. Vi har mer fokus på
kunder enn volum, og scorer høyt
11
g:
Omsetnin
7
30.611.77
:
0
201
14.806
.1
8
3
2011:
1
35.661.54
2012:
6
9
sår: 18
Etablering
E-post:
ngsli.no
@johs-ble
firmapost
08
74 28 13
Telefon:
o
-blengsli.n
www.johs
Bransje:
tte:
Antall ansa
r:
e
d
le
Daglig
r:
e
d
le
re
ty
S
g
Bilforretnin
10
n
Steinar Lia
i
sl
g
n
le
B
lf
Ro
Amdal Elektro, som
ble etablert i 1987,
har siden år 2000
holdt til i disse
lokalene på Skogmo.
Elektrobransjen er
i stadig endring.
Montør Daniel
Berntsen og resten
av de ansatte i
Amdal Elektro er
svært bevisst på
å holde seg
oppdatert på
utviklingen.
Amdal Elektro har den siste tiden bistått
med alt av elektriske installasjoner i forbindelse med bygging av nye kontorlokaler hos Overhalla Betongbygg. Erik
Skive har vært ansvarlig for Amdal Elektro
sitt bidrag.
God service gir resultater
De ansatte hos Amdal elektro jobber
hardt for å holde seg oppdatert på de
stadige endringene i bransjen, og
opplever mer etterspørsel fra kunder
enn noen gang.
– Vi kunne helt sikkert hatt større oppdragsmengde,
slik situasjonen er i dag. Dessverre er det slik at vi må
si nei til en del forespørsler. Vi har doblet arbeidsstokken i løpet av de tre siste årene, og planen er å
ansette enda en montør i nærmeste framtid. Vi har
nylig ansatt enda en lærling, sier daglig leder Håvard
Skistad.
Fem eiere
Per i dag har Amdal Elektro, som er en del av
Elkonor-kjeden, ni ansatte. Totalt fem av disse står
som medeiere i firmaet - som gjør alt av elektriske
installasjoner i bolig, landbruk og industri. Dette mener
Skistad er en stor fordel.
– Det er overhodet ikke noe problem å være flere
eiere, snarere tvert i mot. Vi er på mange måter blitt
som en stor familie. Felles for oss alle er at vi alle føler
mye for firmaet i og med at det ligger en egeninteresse
i det. Hele arbeidsstokken innehar en vannvittig
arbeidsmoral,og det er nok nettopp derfor vi har så
mange oppdrag, tror Skistad.
Serviceinnstilte
Amdal Elektro, som leverer mesteparten av sine oppdrag i Overhalla og på Høylandet,
har jobbet
Bransje:
tte:
Antall ansa
r:
e
d
le
lig
Dag
r:
Styrelede
Elektro
9
istad
Håvard Sk
merås
m
Jørgen Tø
hardt for å gjøre god service til et av sine aller viktigste
varemerker.
– Når folk trenger hjelp, stiller vi opp. Det har ikke noe
å si om det er lørdagskveld eller ferietid, vi rykker ut
uansett. Dette er nok helt klart noe våre kunder setter
stor pris på, mener Inge Bjørnseth.
Han har vært med helt fra starten av, da firmaet i 1987
ble grunnlagt av Brynjar Amdal. I 2000 ble elektrofirmaet omdannet til aksjeselskap og flyttet fra Krabbstumarka til større lokaler på Skogmo. Amdal elektro
har med årene blitt stadig større på industri.
– Dette er nok en naturlig del av det fellesskapet vi
lever i her på Skogmo. Vi har etter hvert opparbeidet
oss god kompetanse på området, først og fremst fordi
vi er godt kjent på de anleggene vi jobber på. I dag har
vi en mann som jobber kun med industri, og vi leverer
servicetjenester til omtrent alle bedriftene på Skogmo.
Sånn sett er vi ganske priviligerte, sier Bjørnseth.
Han mener det er flere positive trekk ved å være en
del av et så stort miljø som bedriftene i industriparken
på Skogmo utgjør
– Det gir oss mye å være en del av et fellesskap som
fungerer så bra som det gjør her. Miljøet er utrolig bra,
og det gjør mye med arbeidsgleden. Man kjenner glede
over at andre lykkes og gjør det bra – og det er nettopp det somkjennetegner et inkluderende fellesskap.
Vi har det godt her på Skogmo, konstaterer Inge
Bjørnseth.
– Dersom folk ikke kan være til stede når vi kommer
på oppdrag, legger de ut nøkkelen. Det er en tillitserklæring i seg selv. Vi er på en liten plass der alle
kjenner alle – det er en trygghet,
legger Håvard Skistad til.
g:
Omsetnin
8.396.000
2010:
8.261.000
2011:
0
10.000.00
2012:
sår:
Etablering
mdal)
A
.
1989 (B
o)
dal Elektr
o
2000 (Am
lelektro.n
rd@amda
a
v
å
h
t:
E-pos
19
74 28 11
Telefon:
o
alelektro.n
www.amd
stadig mer populært, og programmering og styring blir
mer og mer vanlig både i små og store bygg. Folk er
ikke alltid så opptatt av pris i dag, de vil ha det som er
nytt. Man vil ha det enklere og samtidig mer fancy enn
tidligere. Stadig flere etterspør programmer der man
kan styre lys og varme fra telefon, iPad eller fjernkontroll. Dette er den nye hverdagen, mener Skistad.
Gjengen i Amdal Elektro er svært bevisst på at det er
viktig å holde seg oppdatert på utviklingen i bransjen.
– Vi har tett kontakt med grossistene – de overfører
den siste kunnskap når det gjelder avanserte styringsmetoder både på lys, varme og ventilasjon. Det blir
mer og mer av dette både i bolighus, rehabilitering og
nyhus. Dersom vi skal beholde kundene våre, er vi
nødt til å følge med på hva som skjer i markedet, sier
Håvard Skistad.
Nye utfordringer
Amdal Elektro har den siste tiden bistått i forbindelse
med prosjektet med bygging av nye kontorbygg hos
Overhalla Betongbygg. Her har de gjort alt av elektroniske installasjoner, noe som inkluderer arbeid med
nye og avanserte løsninger.
– Vi har vært tre mann som har jobbet med dette
oppdraget i over et år. Dette er nok kanskje det største
oppdraget i firmaets historie. Utrolig spennende og
lærerikt, forteller Erik Skille, som har vært ansvarlig
for Amdal Elektro sitt bidrag.
Elektrofirmaet med tilhørighet på Skogmo har i tillegg
nylig deltatt i Passivhus-prosjektet på Skage, i regi
av Sintef og Overhalla Hus. Her har de stått for den
omfattende installasjonen av strøm, styring av varme,
og ventilasjon.
Holder seg oppdatert
Satser høyt
Alle bransjer opplever endringer i
takt med at årene går. Dette
gjelder kanskje spesielt innenfor
elektromiljøet, hvor teknologien
utvikles omtrent fra dag til dag.
Dette er noe de ansatte hos
Amdal Elektro får kjenne på i
sin arbeidshverdag.
– I vår bransje skjer det noe
nytt hele tiden. Ledlys blir
Amdal Elektro har levert gode resultater over lengre
tid. Stadig økt fokus på nyvinninger innenfor elektrobransjen, vil med stor sannsynlighet gi firmaet økt
oppdragsmengde også i årene framover.
– Vi satte oss et mål om en omsetning i fjor. Vi trodde
vel egentlig ikke det var så realistisk, men det gikk –
og det er vi utrolig godt fornøyd med. Nå satser vi
enda høyere, og har planer om å øke med enda
mer i år. Det er realistisk å tro at vi skal få til det,
konkluderer daglig leder Håvard Skistad.
12
Foran fra venstre: Inge
Jarl Bjørnseth, Bjørn
Petter Dahl, Oddvar
Eidsmo og Sivert Skille.
Bak fra venstre: Daniel
Berntsen, Håvard Skistad, Erik Skille, Ola
Liljefjell og Morten
Rosendal.
13
Endring av kurs for
brødrene Bergin
Skogmo Tre har seks snekkere og en lærling ansatt i bedriften – her
representert av Mathias Nordal Vold(til venstre) og Jo Inge Flatvad.
Sammen med broren Alf, i rollen som styreleder,
driver han i dag trevarebedriften Skogmo Tre, som ble
startet opp av deres far tilbake i 1989. Den gang var
det produksjon av Namsen-årer som var firmaets store
inntektskilde.
– Vi har ikke sluttet helt med dette. Vi produserer
fortsatt rundt 500 par i året, først og fremst til folk i
– Du kan godt si at vi har endret litt kurs. Bakgrunnen
nærmiljøet. Tidligere kunne vi produsere 10 000 par
for dette, er at vi nylig har inngått et samarbeid med
i året, men endringer i prisene kombinert med mye
Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og GB-entreimport, gjør at vi ikke er like konkurransedyktige
prenør om oppsetting av fjøs. Vår rolle her er å bidra
lenger. I dag får du kjøpt årer
med takkonstruksjoner, forteller daglig leder Atle
overalt, slik var det ikke før, sier
Bergin.
Atle Bergin.
Skogmo Tre, som har seks
snekkere og en lærling ansatt,
g:
Omsetnin
0
har tidligere produsert både
0
.0
0
6
.9
5
2010:
bolighus, garasjer, pumpehus og
9.000
3
.2
6
2011:
båter – i tillegg til at de har utført
2.000
6
.7
8
2012:
reparasjoner på båter. Bolighus
9
8
9
1
sår:
Etablering
er det nå helt slutt på. Resten av
o
e.n
skogmotr
produksjonen opprettholdes,
@
st
o
p
a
firm
E-post:
dog i noe mindre format.
Bygg
4
4
:
Bransje
74 28 27
:
n
7
– Det er fjøs som blir hovedfo
le
:
e
e
in
T
tt
us Berg
Antall ansa
Atle Magn
tre.no
o
fokuset framover. Vi er imidm
r:
g
e
o
in
d
k
rg
le
.s
Be
www
Daglig
Alf Bjarne
lertid ikke låst fast i landr:
e
d
le
re
Sty
bruket. Vi kommer fortsatt til
Det startet med produksjon av
årer. Nå er det fjøstak som utgjør
mesteparten av oppdragene hos
Skogmo Tre.
å tilby renoveringsarbeid og utskiftninger av tak på
bolighus, hytter og næringsbygg, lover Bergin.
Han tror de to brødrene har gjort et lurt valg med å
gå inn i samarbeid med andre Skogmobedrifter.
– Vi vil få større kundemasse og større oppdrag.
Tidligere har vi hatt noen veldig rolige vintermåneder,
disse tror vi at vi nå vil klare å fylle. Samarbeidet har
gått kjempebra så langt, og vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Atle Bergin.
Med hovedfokus på landbruk og fjøsprosjekter, vil
Skogmo Tre og samarbeidsbedriftene ha et stort
dekningsområde.
– I fjor hadde vi en del oppdrag i nærmiljøet, men i år
har det vært litt roligere her. Vi jobber mye i NordNorge, men har levert pris på takkonstruksjoner til fjøs
helt fra Østlandet og opp til Troms, forteller Bergin.
I forbindelse med endringene i type oppdrag, har
Skogmo Tre gjort en del utskiftninger i maskinparken
den senere tiden. To nye lifter og stillas til større bygg
er noen av investeringen bedriften har gjort. Med riktig
utstyr på plass, håper brødrene Bergin på mange
oppdrag innenfor landbruket i tiden framover.
– Målet er å produsere 10 fjøstak i året. Mye gamle
landbruksbygg rundt om i landet gir et håp om mange
oppdrag framover, konstaterer Atle Bergin.
Bjørn bringer
barna
Bjørn Lysberg bruker sine to busser til både skole- og turkjøring.
Bjørn Lysberg feirer i år 40 år som
bussjåfør. Pensjonisttilværelsen vil
imidlertid ikke 64-åringen høre noe
snakk om enda.
Så langt er helsa god, bortsett fra en litt kranglete
rygg, forteller Bjørn Lysberg, som gikk gjennom en
ryggoperasjon senest i vår.
I dag innehar Bjørn Lysberg busstransport to forskjellige busser - i form av en 47-seter og en 17-seter.
Disse brukes til både skolekjøring
– Jeg stortrives i jobben min, og skal holde på så
og turkjøring.
lenge som jeg får det til.
– Det er skolekjøring som er
hovedgrunnlaget. I dag kjører jeg
hovedsakelig en rute, denne går
over Solum, Himo, «Stor-Amdal»,
«Liss-Amdal», og Svarliaunet.
Det er etter hvert blitt mindre
barn på rute, og i dag får jeg
år: 1972
s
g
n
ri
le
b
Eta
.no
USS
plass til alle i 17-seteren,
B
erg@ntebb
R
sb
O
ly
rt
T
v.
o
b
S
sp
n
sstra
S BOuG
S
E-post:
U
forteller Lysberg.
IB
:
lp
e
Bransj
ekstrahje
2 37 136
tte: 1 +
Busselskapet er innmeldt i
lefon: 99
e
sa
T
n
a
rg
ll
e
ta
sb
n
y
A
Bjørn L
r:
e
Namdalsbuss AS, og dermed
d
a
le
firm
Daglig
Personlig
er det fylkeskommunen som
bestemmer oppdrags-
14
mengden. Lysberg opplevde i fjor å miste sin faste
rute over Kleppadal og Weglonesset.
– Det synes jeg var utrolig synd, men i år har jeg
heldigvis fått ruta tilbake – noe som medfører at jeg får
utnyttet bussen bedre. Det er jeg veldig godt fornøyd
med, sier bussjåføren, som er alene i firmaet.
Når det gjelder turkjøringen, er Skogmo Industripark
en viktig kunde.
– Jeg nyter godt av å være en del av miljøet her på
Skogmo, i form av at industriparken er veldig flinke
til å bruke meg når behovet er der. Vi har et godt
samarbeid, fastslår Lysberg.
Han gruer seg til den dagen han ikke lenger skal kjøre
barneskoleunger til OBUS.
– Jeg blir jo godt kjent med barna etter hvert vet du,
og er på fornavn med de aller fleste. Ungene som jeg
kjører, oppfører seg alltid eksemplarisk. Det er aldri
noe rot igjen etter de i bussen, sånn sett skulle man
ikke tro at det faktisk er barn jeg kjører rundt med,
fastslår Lysberg.
Denne gjengen ønsker deg velkommen hos Byggmakker
på Skogmo. Foran fra venstre: Jonny Pedersen, Geir Terje
Høstland og Lise Sætervik. Bak fra venstre Kjell Grande,
Torbjørn Lassemo, Johannes Vold og Hans Rian.
Ny eier
– nye
muligheter
Navnet er nytt, men verdigrunnlaget det samme. – Vi skal være
tydelig, tilgjengelig og tjenestevillig
ovenfor kundene våre, er lovnaden
fra Geir Terje Høstland og hans
ansatte hos Byggmakker.
Giplings nylige oppkjøp av Byggevarhuset – Bygger’n
på Skogmo, gjør at byggevarefirmaet, som også har
butikk i Grong, nå er blitt en del av Byggmakkerkjeden. Den løsningen tror daglig leder Geir Terje
Høstland er et smart trekk.
– De har skjedd enorme endringer i bransjen de siste
årene, og vi har etter hvert skjønt at vi måtte ta noen
valg dersom vi ønsket å fortsette den gode stimen.
Vi kunne ha fortsatt og være lykkelig som liten, men vi
kom til den konklusjonen at det å være liten ikke er
framtiden i dagens marked, forteller Høstland.
Framtidsplaner avgjørende
At det ble samarbeid med nettopp Gipling og Byggmakker, var ingen tilfeldighet.
– Vi ønsket å ha en stor aktør i ryggen. Etter å ha
vurdert hva som var best for oss og våre kunder i
framtida, landet vi på Byggmakker. Det var deres
tanker om framtiden som var avgjørende. De satser
stort og har som mål å bli enda større i Midt-Norge.
Den strategien passer oss veldig godt, forteller Høstland.
Han selger byggevarer både til aktører i byggebransjen
og til privatpersoner. Det er proffmarkedet som er den
største kunden, med 75 prosent av handelen på
Skogmo og 55 prosent i Grong. Planen er at vi ønsker
å beholde markedsandel på proff, samt at det skal
satses mer på salg til forbrukere i tiden framover.
– Utfordringene i byggebransjen går først og fremst ut
på at det blir mer og mer netthandel blant forbrukerne.
Dette må vi ta innover oss og gjøre noe med. På dette
området er Byggmakker flinke. Som liten aktør er det
vanskelig å henge seg på disse endringene, men med
økt aktivitet og mer annonsering, håper vi å nå flere
privatkunder, sier Høstland.
Mye nytt framover
I dag har Gipling 14 butikker fra Røros i sør til Rørvik i
nord. Fem av disse er lokalisert i Namdalen. Planen er
å ekspandere ytterligere. Hvilke direkte endringer som
vil skje i butikkene på Skogmo og i Grong, er ennå
ikke helt klarlagt.
– Vi er i en overgangsfase enda, men det som er
sikkert er at vi har utrolig mye spennende tanker og
målsettinger som vi skal jobbe med nå i høst.
Varesortimentet blir omtrent det samme som tidligere,
men på sikt vil det nok skje endringer her også. Per i
dag har vi alt av byggevarer, men på interiørbiten har
vi mye å gå på. Det kommer garantert til å skje mye
nytt i tiden framover, lover Høstland.
for de ansatte. Det blir ingen nyansettelser nå med en
gang, men jeg har stor tro på at vi etter hvert blir flere.
Hvis målsettingene vi har slår til, vil arbeidsstokken bli
utvidet, fastslår Høstland.
Kan faget
Økt omsetning som mål
I dag har det tidligere Byggevarehuset 15 ansatte.
Han er spent på hva framtiden vil bringe. Valget med å
3 av disse er stasjonert i Grong. God service og stor
gå inn i Byggmakkerkjeden, er han imidlertid ikke i
kompetanse blant de ansatte, har lenge vært en
tvil om at var riktig.
merkevare for byggevarefirmaet. Denne biten skal det
– Denne avgjørelsen satt langt inne, men nå som
nå settes enda mer fokus på.
steget er tatt – er muligheten for å lykkes stor.
– Det som kjennetegner oss, er at vi kan faget. Vi
Byggmakker ønsker å være frampå og er virkelig eksinnehar masse kompetanse og gode holdninger – det
pansiv – det skal vi utnytte nå. Vi har hatt et stabilt bra
er grunnen til at vi har lykkes her på Skogmo, og dette
overskudd over flere år, og nå er målet å øke salget og
er noe vi skal fortsette og utvikle også nå som vi er en
omsetningen enda mer, konkluderer Geir Terje Høstdel av Byggmakker.
land.
Vi har et mye større apparat rundt oss nå, og dermed
er muligheten flere. Vår jobb er å fungere som
rådgivere for kundene våre, og
for vi skal lykkes med det, må vi
hele tiden være oppdatert på det
g:
som skjer. Det er en del av
Omsetnin
0
58.000.00
:
0
1
gamet, sier Høstland.
20
00.000
.0
2
6
2011:
Han ser for seg at staben vil
0
59.000.00
2012:
utvides i tiden framover.
sår: 2002
– Vi har hatt veldig stabil arbeidsEtablering
kraft over mange år, og et av
E-post:
salg
g.no
Byggevare
alla@giplin
hovedmålene med å gå inn i ny
bm.overh
Bransje:
5
tte: 1
kjede, var nettopp å sikre framtiden
Telefon:
østland
Antall ansa
0 00
15
: 74 28 2
Overhalla
20
74 33 10
:
Grong
g.no
www.giplin
er:
Daglig led
r:
Styrelede
Geir H
stad
Eirik Tron
Grannes VVS har hatt det totale ansvaret for alle tekniske leveranser i
forbindelse med passivhusutbyggingen på Skage. På bildet vises de nye
vakuumpanelene som varmer vannet ved solstråling.
– Vil være annerledes
Grannes VVS ønsker ikke bare å
være en tradisjonell rørleggerbedrift. De har spesialisert seg
innenfor flere områder, noe som har
gitt resultater.
Kompetansebygging i fokus
Det er fortsatt rørleggertjenester som utgjør den
største oppdragsmengden hos Grannes VVS, som i
tillegg til hovedvirksomheten lokalisert i Hestmarka i
Namsos, også har avdelinger på Skogmo og Sømna.
I dag består bedriften av 18 rørleggere, i tillegg til fire
prosjektledere, fire lærlinger, to selgere, en serviceGrannes VVS har mange baller i lufta. Fra og med
leder og tre i administrasjonen.
1. januar i år ble nemlig alle de forskjellige rørlegger– Vi utfører alt av servicetjenester. Vi tar oppdrag fra
bedriftene under Grannes AS samlet inn under
Steinkjer i sør til Brønnøysund i nord, og har en god
Grannes VVS. Årsaken til dette er todelt.
blanding av kunder både innenfor privatmarkedet og
– For det første blir det enklere å få oversikt og for det
næringslivet. Vi har den høyeste tiltaksklassen i
andre er det billigere å drifte kun et selskap, forklarer
bransjen – det vil si at vi kan ta på oss absolutt alle
Jan Roger Grannes, som er ny daglig
oppdrag, forteller Grannes.
leder i Grannes VVS.
Han sparer ikke på godordene når
han skal beskrive arbeidsstokken
sin.
:
g
– Vi har veldig dyktige folk som
in
tn
e
s
Om
0
37.037.00
jobber her, det er det ingen tvil
2010:
6.234.000
2
om. Vi har fokusert knallhardt på
:
1
1
20
0
34.410.00
kompetansebygging over flere
2012:
år og mange av rørleggerne her
år: 1977
s
g
n
ri
le
b
Eta
vs.no
sv
e
har blant annet utført mestern
n
ra
g
post@
E-post:
utdanning, sier Grannes.
g
g
le
n
a
g
2
o
2
Bygg
74 27 42
:
n
:
Nylig har vi Grannes VVS
e
fo
sj
le
n
e
T
Bra
tte: 32
s.no
nnes
ra
vv
gjennomført en stor jobb i
s
G
e
r
n
e
n
g
Antall ansa
o
ra
Jan R
www.g
er:
forbindelse med utbyggingen
nd
Daglig led
Arvid Stra
Styrelede
r:
16
av Olav Duun vgs. Grannes fremhever også det nye
passivhuset på Skage som et veldig interessant
prosjekt. Her har bedriften hatt det totale ansvaret for
alle tekniske leveranser.
– For å løse utfordringen med passivstandard er de
tekniske løsningene nødt til å samhandle for å få ned
energiforbruket. Bransjen har ikke vært gode nok her,
men vi ønsker nå å teste ut dette og være i forkant av
de kravene som vil komme om litt, påpeker Grannes.
Utdanner egne rørleggere
Utfordringen med mangel på rørleggere i nærmiljøet
gjorde at Grannes VVS tok saken i egne hender.
– Vi har begynt å skolere rørleggere selv, dette gjør det
mye enklere for oss å få tak i arbeidskraft. Vi har til
enhver tid fire lærlinger her som vi har hentet inn rett
fra yrkesskolen og valgt å utdanne selv. Dette er et
prosjekt vi har lykkes med, forteller Grannes.
Som en del av rørleggertjenesten i firmaet, har
Grannes VVS en vakttelefon som er åpen 24 timer i
døgnet. Hit kan folk ringe dersom uhellet skulle være
ute – først og fremst dersom det gjelder akutte forhold
som vannlekkasjer, tining og tett kloakk. Her er det
ingen tid å miste.
– Våre rørleggere er på plass tvert, uansett om det er
på natt eller helg. Det er betryggende for folk å vite at
det går an å få tak i oss når de trenger hjelp kjapt.
Energiavdelingen er Grannes
VVS sitt store satsningsområde. Montør Tommy
Pettersen (til venstre), selger og
avdelingsleder Ståle Gringberg
og prosjektleder Magnus Tausvik, viser her fram det omfattende vann-luft-systemet
som bedriften nylig har levert
til Bilsenteret Namsos.
De tekniske løsningene er nødt til å samhandle for å få ned det
totale energiforbruket, forklarer Ståle Grindberg (til venstre) og
Maguns Tausvik fra Grannes VVS – som her er på plass inne i
det nye passivhuset på Skage.
Tilbudet har blitt veldig godt mottatt av kundene,
fastslår Grannes.
Energisatsning
Tross et hovedfokus på rørleggertjenester, har Grannes
VVS flere bein å stå på. Energiavdelingen i bedriften er
et av de store satsningsområdene. I dag består denne
avdelingen av fem mann som innstallerer alle typer
varmepumper, både i private hjem og i næringsbygg.
Etterspørselen etter produktet er stadig økende.
– I fjor solgte og monterte vi rundt 150 pumper – det
er veldig mye når man tenker på at vi solgte 10 i året
for bare fire år siden. Før var vi en mann på dette
området – nå er vi fem på en egen avdeling. Dette er
et stort satsningsområde for oss, og vi har akkurat
ansatt en ingeniør for å styrke kompetansen. Folk i
dag blir mer og mer opptatt av miljø, fastslår Grannes.
Nylig har energiavdelingen hos Grannes VVS levert et
vrf-system hos Namsskogan Hotell. Dette er en
luftpumpe som styrer varme og kjøling samtidig i forskjellige soner. Firmaet har også levert et omfattende
vann-luft-system til både Bilsenteret Namsos og
Overhalla Betongbygg. Dette er koblet på de allerede
eksisterende anleggene med vannbåren varme, og
pumpa fungerer ved at den henter energi i lufta og
transporterer den over i vann som sirkulerer i bygget.
– Dette er store luftanlegg på henholdsvis 76 og 146
Grannes VVS sin bademiljø-butikk i Hestmarka er nylig oppusset.
Bente Skorstad kan nå også tilby baderomsfliser.
kilowatt. Det er relativt nytt med pumper på denne
størrelsen, men vi vil helt sikkert se mer av det i tiden
framover. Dette gjelder spesielt i større bygg.
På hoteller, skoler og i næringsbygg er slike anlegg
ypperlige. På sikt vil et slikt anlegg gi store besparelser i energiforbruk, og det er det folk er opptatt av i
dag, fastslår Ståle Grindberg, som er sjef for energiavdelingen hos Grannes VVS.
Totalleveranse på bad
Grannes VVS sin bademiljø-butikk ble startet opp i
lokalene i Hestmarka tilbake i 2000, og har i dag to
fast ansatte. Den senere tiden er det skjedd flere
endringer i butikken.
– Vi pusset opp butikken nå i vår, og har fått inn det vi
kaller «drømmebadet». Det vil si at vi har laget et miljø
på bad – en utstilling, som folk kan ta i nærmere
øyesyn i stedet for å bare lete i kataloger. Dette har vi
fått veldig gode tilbakemeldinger på. Vi er godt fornøyd med trafikken i butikken. Salget har økt bra,
forteller Jan Roger Grannes.
Bademiljø-butikken har også nylig begynt med salg av
flis fra Konradssons Kakel. I den sammenheng tilbyr
Grannes VVS nå også fliser som en del av en
totalleveranse av bad – noe som vil si at de i tillegg til
salgsbiten administrer alt av arbeid fra riving til sluttmontering.
17
– Dette har vært en stor suksess. I dag setter vi gjennomsnittelig inn et bad i uka, og har et eget team som
står for dette arbeidet. Når det gjelder bad, er det i dag
blitt slik at det ikke er mye man har lov til å gjøre selv.
Det er en kompleks jobb, og folk vil helst ha en fast
pris og en kontaktperson med på kjøpet. Dette er et
tilbud som virkelig har slått an, sier Grannes.
Kundens førstevalg
Grannes VVS er miljø-sertifisert etter standarden
ISO 14001. I løpet av 2013 skal de i tillegg få på plass
ISO 9001, som er en sertifisering basert på rutiner for
salg og oppfølging.
– Vi jobber hele tiden med kvalitetssikring. Det er
viktig både for kundene og for oss selv, sier Grannes.
Grannes VVS har et stort fokus på at de ønsker å være
en annerledes bedrift, som satser på flere områder. I
ryggen har de et profesjonelt styre som utfordrer dem
aktivt på dette området. I tiden framover er målet å bli
enda mer synlig. Gjennom Skogmo Industripark har
de hyret inn en trainee som skal hjelpe bedriften å bli
enda bedre på markedsføring.
– Det å være ute og selge seg inn er nokså unikt i
denne bransjen, men så er vi heller ikke som alle
andre. Målet er å bli en komplett bedrift som er et
førstevalg for kunden. Dit føler jeg vi er på god vei,
konstaterer Jan Roger Grannes.
J. Barlien Transport er store også på anlegg. Det er
innenfor dette området Skogmobedriften har økt
mest den senere tiden.
– Fornøyde kunder,
vår beste referanse
J. Barlien Transport vokser seg
stadig større både innenfor transport
og anlegg. I årene framover er målet
først og fremst at anleggsvirksomheten skal utvides ytterligere.
– I dag er 70 prosent av aktiviteten vår forbeholdt
transport, mens de resterende 30 går på anleggsarbeid. Målet vårt er å få mer over på anlegg. Dette
skyldes at vi ser at det er bedre marginer her. Utgiftene
er langt større innenfor transport sammenlignet med
anlegg, forklarer daglig leder i firmaet, Jogeir Barlien.
Hus, noe som tilsier at det blir mye kjøring av både
flis, trevarer og byggeelementer.
– Vi leverer et voldsomt stort spekter av forskjellige
varer, og kjører lange distanser. Når det gjelder
kjøringen for Overhalla Hus, har vi leveranser over
hele landet. I tillegg til å transportere elementene,
monterer vi også husene med kran, forklarer Barlien,
som videre forteller at firmaet nyter godt av å være en
del av det yrende industrimiljøet på Skogmo.
– Samarbeidet her i industriparken er utrolig bra, og vi
tar oppdrag for en rekke av bedriftene som holder til
her. Dette er noe vi setter stor pris på.
Vokser på anlegg
Jevn vekst over lang tid
Det er på anleggsbiten J. Barlien Transport har økt
aller mest de siste årene. Firmaet, som har eget grusDet var faren Joralf som startet opp J. Barlien Transtak, og i tillegg tilgang til to steinbrudd, tar mange
port tilbake på 60-tallet. Også den gang var transport
forskjellige oppdrag. Graving, brøyting, massekjøring,
firmaets hovedvirke – dog i langt mindre skala enn i
samt grunn- og terrengarbeid er noen av de vanligste
dag. Mens Joralf kun hadde en eneste lastebil som
oppdragene for firmaet, som de siste årene har
han kjørte rundt med, teller bilparken i dag hele 13
investert stort i nytt utstyr til anleggsarbeid.
lastebiler – i tillegg til en rekke anleggsmaskiner.
– Når det gjelder anlegg har vi mye oppdrag for de
– Bortsett fra en liten nedgangsperiode under finanssamme bedriftene – og når de øker leveransene – øker
krisen, har vi vokst jevnt hele veien – både når det
også vi oppdragsmengden. Slik har det vært den
gjelder omsetning, antall ansatte og mengde kjøretøy,
senere tiden, og det lover bra med tanke på økt
sier Jogeir Barlien, som i fjor kunne notere en rekordaktivitet også i tiden framover, konstaterer Barlien.
omsetning på hele 24,4 millioner kroner.
Han forteller at firmaet har stort fokus på at kunden
skal bli fornøyd, og mener dette er noe de på sikt
Stort leveringsområde
tjener på.
J. Barlien Transport leverer varer over hele landet. På
– Vi er pålitelige, og sørger for at jobben blir gjort
tross av mange faste kunder – har de ingen kontrakter.
ordentlig, det er vårt kjennemerke. Fornøyde kunder
De forhandler om hver og en tur og mener det er best
er vår beste referanse, sier Barlien.
å gjøre det på den måten. Noen av de største kundene
For en tid tilbake gikk J. Barlien
er Moelven, Norske Skog og
Transport inn som deleier i Grong
Overhalla
Grus og Maskin. Sammen med
Glømmen Entreprenør AS, eier
g:
de nå 50 prosent hver av det
Omsetnin
0
0
18.000.0
Grong-baserte firmaet, som
2010:
0
19.800.00
innehar både stein- og grustak,
2011:
0
0
24.400.0
samt biler og maskiner.
2012:
år: 1981
– Vi har tro på at dette eiers
g
n
ri
le
b
Eta
nsport.no
skapet på sikt vil være innbarlientra
@
st
o
p
E-post:
gg
le
bringende for oss, og ser på
n
/a
rt
/
o
Transp
28 27 79
fon: 74
dette som et skritt i riktig
le
e
T
Bransje:
0
1
7
977 38
tte: 14
retning mot å bli enda større
Antall ansa
eir Barlien
g
o
J
o
.n
er:
transport
n
rlien
a
ie
innenfor anlegg, fastslår
B
rl
Daglig led
a
ir
e
.b
g
w
o
J
ww
r:
Jogeir Barlien.
Styrelede
sport AS
an
J. Barlien Tr
18
J. Barlien Transport har vært ute på veiene i
snart 50 år. I dag teller bilparken hele 13 biler.
‹‹Tålmodig kjærring››
Med et stadig voksende firma bestående av både
transport og anleggsarbeid, blir det ofte lange dager
for Jogeir, som selv er mye ute på veiene. Dette
gjelder også for kona Gerd, som bistår Jogeir med
kontorarbeid og booking av oppdrag. Telefonen på
kontoret ringer ofte til sent utpå kvelden, og allerede i
6-7-tiden neste morgen er det på’n igjen med kunder
som trenger hjelp til transport av varer. Da gjelder det
å være tilgjengelig. Arbeidet med å få tak i returlast til
de mange bilene som er ute på veiene, er også noe det
legges ned mye tid og krefter i.
– Jeg kjører mye selv, og dermed prøver jeg å få unna
kontorarbeidet på kveldene og i helgene. Jeg bruker å
si at jeg har en lang, men interessant arbeidsdag.
Dette er absolutt ingen 8-4 jobb. Heldigvis har jeg ei
«tålmodig kjærring», som også jobber lange dager i
firmaet, konstaterer Jogeir.
Han er også klar på at de ansatte i firmaet er en av
hovedårsakene til at J. Barlien Transport leverer gode
resultater, år etter år.
– Alle i firmaet er veldig flinke til å stå på. Vi har
nesten ikke sykemeldinger, selv om mange jobber
lange dager. I 2012 hadde vi et sykefravær på totalt
0,2 prosent. Sjåførene våre er mye ute på veiene og
sover ofte i bilene, men de klager ikke av den grunn.
Det er en flink og trofast gjeng vi har her, det er helt
sikkert.
Tredje generasjon med på laget
Jogeir i rollen som daglig leder og broren Jens som
sjåfør, utgjør andre generasjon i familiebedriften
J. Barlien Transport. At også en tredje generasjon er
aktiv i det tradisjonsrike firmaet, synes Joralf Barlien
er svært gledelig.
– Til sammen har Jens og jeg tre sønner som er ansatt
i firmaet. Det er utrolig artig at vi er så mange, og ikke
minst at det er noen som ønsker å ta over etter vår
generasjon. Man blir enda mer ivrig på å få til ting når
vi vet at det er noen som vil overta etter oss. Alt tyder
på at J. Barlien Transport kommer til å leve i enda
mange år. Vi ser lyst på framtiden, og har troen på
jevn vekst også i årene framover, konkluderer Jogeir
Barlien.
Kurt Viken (fra venstre), Stian Grande, Jonny Pedersen og Ola Aaring hos
Namdal Maskinsenter har alt av utstyr du trenger innenfor landbruk.
God start for ny bedrift
Namdal Maskinsenter er det nyeste
tilskuddet i Skogmo Industripark.
De satser på å bli en viktig del av
miljøet i mange år framover.
I mars i fjor åpnet Namdal Maskinsenter AS dørene til
sin 900 kvadratmeter store butikk vis a vis PHARMAQ
på Skogmo. Bedriften er tilknyttet Lantmännen Maskin
– importør av Valtra – og Claas-traktorer samt høsteutstyr og redskaper, og selger alt fra verneutstyr og
plenklippere – til høsteutstyr og traktorer.
– Vi leverer alt av produkter til landbruket, og fører i
utgangspunktet merkene Stihl, Honda, Stiga og
Polaris. Hovedsalget vårt består av Valtra- og Claastraktorer, men vi har utrolig mye annet også. Jeg tør
påstå at vi har det meste landbruket trenger, sier Ola
Aaring, ekspeditør i butikken.
– Utmerket plassering
I tillegg til butikksalget, tilbyr Namdal Maskinsenter
også verkstedtjenester i nybygget på Skogmo.
– Vi har et nytt og moderne verksted der vi tilbyr alt av
service og reparasjoner innenfor egne merker. Per i
dag er vi fire ansatte her, to på salg og to på verksted,
forklarer Aaring.
Han mener plasseringen av nybygget Namdal Maskinsenter holder til i er helt perfekt.
– Plasseringen er utmerket – vi er veldig godt fornøyd
med å være akkurat her. Vi er plassert midt i landbruksdistriktet Namdalen – her er det relativt kort
kjørevei alle veier. Det at vi ligger såpass synlig til, like
ved veien, er også positivt for oss. Det er mange som
svipper innom når de ser at vi holder til her. Vi har den
beste tomta i «byen» og trives veldig godt her, smiler
Aaring.
Skreddersydde produkter
med konkurranse, det er nettopp det vi blir bedre av,
sier han.
Namdal Maskinsenter, som også har delelager til
merkene de selger, har mesteparten av produktene i
Stigende salg
butikk. Mye kan også bestilles opp etter ønske fra
Siden åpningen i fjor vår, har Namdal Maskinsenter
kundene. Spesielt når det gjelder kjøp av traktor, er
gjort det godt salgsmessig. Målet er å gjøre det enda
tett og god kontakt med kunden viktig.
bedre i årene framover.
– Ved kjøp av traktor kan kunden bestille et
– Det er alltid tøft å skulle etablere seg, og vi trenger et
skreddersydd produkt hos oss. Når de har bestemt seg
par år med innkjøring. Når det er sagt, er vi blitt utrolig
for hvilken type de ønsker, setter vi oss ned sammen
godt mottatt her. Salget har vært stigende hele veien,
med kunden og tar en prat om hva de ønsker at
og det lover jo bra for framtiden. Målet er å gå i null i
traktoren skal inneholde. Dette gjelder spesielt
løpet av året – det ser det ut som at vi skal klare. Etter
tilleggsutstyr. Når dette er bestemt, sender vi en
hvert vil vi sette oss stadig høyere mål, og vi håper
bestilling til fabrikken, og kunden får levert en traktor
også å kunne utvide arbeidsstokken på sikt, forteller
helt etter eget ønske og behov.
Aaring.
Det at kunden skal være fornøyd – er noe de ansatte
Han mener det er flott å være en del av miljøet på
hos Namdal Maskinsenter er svært opptatt av.
Skogmo, som i dag teller 30 forskjellige bedrifter.
– Det er viktig at folk er fornøyd med hele konseptet
– Vi har allerede solgt mye varer til mange av de andre
her. Vi har et stort fokus på kundeservice - dette er
bedriftene, og i framtiden blir det forhåpentligvis enda
en bevisst strategi. Vi ønsker at folk skal føle seg
mer. Det er et godt samarbeid her, og det setter vi stor
velkommen her – og ikke minst at de får den hjelpen
pris på, forteller Ola Aaring.
de behøver. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra
fornøyde kunder her, og det setter vi stor pris på, sier
Ola Aaring.
Fornøyde kunder er viktig også
fordi konkurransen i
nærmiljøet er relativt stor
når det gjelder salg av landg:
Omsetnin
0
bruksrelaterte produkter.
12.000.00
:
2
201
Namdal Maskinsenter sine
2
1
sår: 20
Etablering
nærmeste konkurrenter, er AK i
Landbruk
Grong, samt Eik og Felleskjøpet
e:
o
sj
n
n
r.
E-post:
ra
te
n
B
se
nmaskin
tte: 4
i Namsos. Aaring mener imidlerttenøy
skogmo@
Antall ansa
Ingvar Se
0
0
0
r:
1
e
d
8
le
2
tid konkurranse på markedet er
4
lig
7
ttenøy
g
e
a
:
S
D
n
r
a
fo
v
Ing
Tele
r:
e
d
le
sunt.
re
ty
S
– Vi synes det er helt utmerket
19
Åsmund Solum (til venstre) og Tonje Randeberg representerer den nye generasjonen av
produsenter tilknyttet Namdal Produsentlag. Yngve Flasnes (til høyre) er en av de to
faste medarbeiderne.
Produsentmiljø i særklasse
Siden stiftelsen av Namdal
Produsentlag i 1979, har det aldri
blitt produsert mer potet og grønnsaker i Overhalla og omegn enn nå.
Planen er at produksjonen skal øke
ytterligere.
Namdal Produsentlag AS er et andelslag bestående av
totalt 24 lokale potet- og grønnsaksprodusenter. I
lokalene på Skogmo møter produsentene selv opp for
å vaske, sortere og pakke sine produkter – før varene
leveres til Bama – som igjen selger videre til forbrukerne.
– Blant disse 24 produsentene er 14 settepotetdyrkere.
De pakker ikke her, men vi administrerer salget deres,
forteller daglig leder Øystein Nilsen i Namdal
Produsentlag.
fra Overhalla. Dette skyldes Overhalla Klonavlsenter,
som er en nær samarbeidspartner med Namdal
Produsentlag. Klonavlsenteret er ansvarlig for det
offisielle avlssystemet for kontrollerte settepoteter i
Norge. De sørger, i samarbeid med videredyrkere av
settepotet, for virusfri potet til hele landets befolkning.
14 av disse settepotetdyrkerne kommer altså fra Overhalla og omegn, og utgjør dermed en stor del av den
totale mengden dyrkere i Norge.
Settepotet og gulrot øker mest
I tillegg til settepotet, produserer medlemmene av
Namdal Produsentlag alt fra matpotet og gulrot, til
kinakål, brokkoli, salat og jordbær. Det er salget av
settepotet og gulrot som har økt mest de siste årene.
– Vi har generelt økt kvotene på det som vokser under
jorda. Spesielt når det gjelder settepotet. Nå har vi
passert 2 200 tonn årlig her i Namdalen. Til sammenligning var det bare 1 000 tonn for ti år siden. Gulrot
Potetbygda
øker også veldig mye. Bare i fjor
produserte og pakket vi 620 tonn,
Faktisk er det slik at all potet i omløp i
forteller Nilsen.
Norge, stammer
Når det gjelder økningen av
gulrot, kommer den med all
g:
Omsetnin
sannsynlighet til å fortsette også
00.000
.5
3
1
2010:
i årene framover. Namdal
.000.000
4
1
:
1
201
00.000
Produsentlag har nemlig nylig
.6
5
1
2012:
investert i et helt nytt pakke9
7
9
1
r:
så
Etablering
anlegg for gulrot. Dette
ro.no
ost@namp
anlegget gir flere fordeler.
-post: p
E
Landbruk
– Med dette pakkeanlegget har
28 27 59
4
7
:
n
:
e
fo
Tele
Bransj
2
vi doblet kapasiteten vår, og
:
e
tt
ilsen
pro.no
Antall ansa
Øystein N
www.nam
dermed øker leveransene.
in
r:
rg
e
e
d
B
le
r
e
tt
Daglig
Johan Pe
Tidligere pakket vi 7-8 paller
releder:
SA
Sty
20
med gulrøtter per dag, i dag kan vi pakke 18 paller.
Vi får også utnyttet råstoffet bedre, i tillegg til at
sorteringen blir mer nøyaktig. Alt dette gir bedre
kvalitet på produktet, sier Nilsen, som mener investeringen på 3,2 millioner er vel anvendte penger.
Offensive produsenter
Tidligere har Namdal Produsentlag produsert store
mengder ferske grønnsaker til Terina-fabrikken. Dette
samarbeidet er det nå slutt på.
– Vi måtte avslutte skrellefabrikken i forbindelse med
at Terina inngikk ny avtale med Findus.
– De ønsket singelfrosset vare, og det var for store
innvesteringer på et forholdsvis lite volum. Dette har
betydning for produsentene både i form av utnyttelse
av råvarer og omsetning, sånn sett er det helt klart
uheldig at denne avtalen gikk i vasken, sier Nilsen.
Han er imidlertid ikke spesielt bekymret for at bruddet
med Terina vil få store negative konsekvenser for
produsentmiljøet i Overhalla i tiden framover.
– Namdal Produsentlag består av en utrolig offensiv
gjeng, som virkelig står på. Vi har fått en del nye unge
produsenter – det er positivt. Disse satser og er veldig
bevisst på at de ønsker å produsere mer. Vi er færre
dyrkere enn tidligere, men leverer et større volum enn
noen gang, forteller Nilsen.
Planen er at Namdal Produsentlag skal øke produksjonen ytterligere.
– Vi søker om økt kvote på potet og gulrot hvert år, og
skal bli enda større i framtiden. Vi er kjent for å levere
varer av høy kvalitet, det er nettopp det som gjør at vi
får økt kvote – og det har vi tenkt å fortsette med,
lover Øystein Nilsen.
Namdal Betong og Plast holder til i
lokaler på Skogmo. I løpet av den
seneste tiden har betongbedriften fått
på plass både nytt lagerbygg og ny
vaskehall for bilene sine.
Daglig leder Arnt Ove Nordahl kan
fortelle at Namdal Betong og Plast har
mange spennende planer på gang.
Mathias Frisendal (til venstre) og Fredrik Grande sørger
for at produksjonen av ferdig betong går som den skal.
Satser på
flere områder
Namdal Betong og Plast AS har
mange jern i ilden. Med nytt lagerbygg på plass, nye produksjonsavtaler i boks og landsomfattende
markedsføring av eget produkt, går
de spennende tider i møte.
Namdal Betong og Plast har for lengst avviklet den
opprinnelige produksjonen av plast. I dag er de kun
forhandler av plastrør - ellers satser de fullt og helt på
betong.
– Vi har en produksjonshall hvor vi produserer kommunalvarer, som toppringer, forstøtningskjold og
betonglokk. Disse selger vi i samarbeid med MidtNorsk betong. I tillegg forhandler vi diverse
hagertikler for Asak-systemet. Det er imidlertid ferdig
betong som er vårt hovedfokus, forteller daglig leder
Arnt Ove Nordahl.
Frakten gir tidsmessige utfordringer
Namdal Betong og Plast kjører ut den ferdigproduserte
betongen til byggeplasser og privatpersoner med sine
seks biler. Det er frakten som bestemmer hvor langt
unna man kan gjøre leveranser.
– Vi har kjørt så langt som 5-6 timer, men da tilsettes
det et stoff i sementen som utsetter herdingen. Vi kan
dirigere dette litt som vi vil. Vi er imidlertid nødt til å
avtale eksakte leveringstidspunkt. Dersom det blir noe
tull på byggeplassen – da er tida knapp. Det er litt
logistikk oppi dette, forklarer Nordahl.
Betongfirmaet har i den senere tiden vært involvert i to
store prosjekter. De har levert store mengder betong til
Nesbrua i Harran, som skal stå ferdig neste år. I tillegg
har de vært hyret inn til utbyggingen av damluker på
Aunfossen – i regi av Skanska.
– I forbindelse med arbeidet på Aunfossen skal vi
levere et sted mellom 3500 – 4000 kubikk med ferdig
betong. Da er det snakk om rimelige store mengder.
Å få ta del i store prosjekter som dette, synes vi er
veldig interessant, forteller Nordahl.
Skal produsere skillevegger
Nylig har Namdal Betong og Plast signert en avtale
med det svenske firmaet C3C, der de skal produsere
skillevegger til bruk blant annet i grustak, sorteringsanlegg og avfallsstasjoner. Salget er det C3C som står
for. Nordahl mener dette er et spennende prosjekt for
firmaet.
– Vi er litt i startfasen enda, men vi håper jo at etterspørselen blir stor. Vi har nylig hatt en levering av
produktet på Sandmoen. Det at vi slipper å tenke på
salgsbiten gjør at vi kan fokusere fullt og helt på
produksjonen, det tror jeg ikke er noen dum ide, sier
Nordahl.
Satser på eget produkt
Håper på mer aktivitet i vinterhalvåret
Også når det gjelder firma- og produksjonslager har
Namdal Betong og Plast satset stort den senere tiden.
De har blant annet satt opp en egen vaskehall for
bilene sine. Denne brukes som garasje på vinteren og
har plass til totalt 6 biler. Et helt nytt lagerbygg har
også kommet på plass hos firmaet
– Det nye lageret ble satt opp i 2010, men det var først
i fjor vi fikk full effekt av det. Dette er noe vi har jobbet
opp mot i flere år. Hovedbakgrunnen for nybygget er
at vi får en langt enklere arbeidshverdag. Vi får større
lagringsplass, og oppvarmede gruslagre gir også mye
bedre kvalitet på betongen som blandes.
Nytt lager gir i tillegg langt bedre muligheter for vinterstøyping.
– Firmaets resultater har gått jevnt oppover de siste
årene – og vi har trua på gradvis økning også i tida
framover. Det er vinterhalvåret som er den største
utfordringen for oss i og med at mesteparten av
etterspørselen er fra påske og fram til jul. Etter jul er
det roligere. De nye planene kan gjøre at vi fyller også
denne perioden. Det er viktig med nye satsningsområder – det er det som gir framgang, fastslår
Nordahl.
Et annet spennende aspekt hos Namdal Betong og
Plast er deres egenutviklede produkt - nemlig
søylepunkt, som blant annet kan brukes til balkonger,
takutstikk, fundament og under hytter. I utgangspunktet støpte betongfirmaet søylepunkt etter en
forespørsel fra Galguften Betongpumping for et par år
siden. Siden den gang har de gjort stor suksess med
salg av produktet til byggevareforhandlere i nærmiljøet. Nå tar de steget et hakk lenger – og skal
lansere seg selg over hele landet.
– Vi har hyret inn noen som skal
reise rundt og markedsføre
produktet og selge det inn til
g:
byggervareforretninger over det
Omsetnin
0
20.500.00
:
0
vide land. Per i dag selger vi rundt
201
00.000
.2
3
2
1 000 stykker i året, men vi har
2011:
0
26.500.00
2012:
produksjonsmuligheter til å kunne
sår:
selge mye mer. Jeg har helt klart
Etablering
ap
aksjeselsk
m
so
tro på at dette kan bli en suksess,
1
197
spesielt med tanke på at vi fram til
E-post:
ng.no
nå har solgt godt uten noen form for
amdalbeto
arntove@n
16
markedsføring, sier Nordahl.
74 28 28
21
Telefon:
.no
dalbetong
www.nam
Bransje:
tte:
Antall ansa
r:
e
d
le
Daglig
r:
e
d
le
re
ty
S
nsbedrift
Produksjo
9
Nordahl
Arnt Ove
r Ness
Per Reida
16
4
14
13
27
12
20
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
15
8
Amdal Elektro AS
Blengsli Bilberging AS
Bjarne Flasnes
Bjørn Lysberg
BM Gipling Overhalla AS
E. Flasnes Transport AS
Eid & Stieng Transport AS
Galguften Betongpumping AS
GB-entreprenør AS
GL-Bygg AS
Grannes VVS AS
J. Barlien Transport AS
2
18
22
25
6
10
22
1
9
3
28
11
29
30
23
7
24
5
21
19
19
26
23
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Johs Blengsli & Sønn AS
Matkroken Skogmo AS
NAMAS Vekst AS
Namdal Betong & Plast AS
Namdal Kornsilo & Mølle AS
Namdal Maskinsenter AS
Namdal Produsentlag AL
Namdal Ressurs AS
Namsen Invest AS
Overhalla Betongbygg AS
Overhalla Hus AS
Overhalla Mekaniske AS
Overhalla Transport AS
PHARMAQ as
Skogmo Bruk AS
Skogmo Industripark AS
Skogmo Tre AS
Stein Arne Galguften
Bård Arne Falstad er en av totalt
fem anstte i NAMAS Vekst som i
hele sommer har hatt ansvar for
betjening av totalt 15 rasteplasser
i Indre Namdal.
Kjell Arvid Eid sørger for rent
sengetøy i vaskeriet på Skogmo
Utvikler mennesker
Namas Vekst AS vokser både når
det gjelder antall medarbeidere,
avdelinger og arbeidsoppgaver.
Med økt fokus på servicetjenester
skal de vokse også i tiden framover.
– Vi har bevisst hatt en dreining fra å drive egenproduksjon til å bli en servicebedrift for samfunnet
rundt oss. Vi øker stort på produksjon av tjenester, og
det skal vi bli enda bedre på i årene framover. Det er
et stort spekter av arbeidsoppgaver som kan utføres
av vår bedrift, sier Ole Joar Flaat.
Han er daglig leder i Namas Vekst AS, en attføringsbedrift som eies av de fem kommunene Overhalla, Grong,
Bransje:
tte:
Antall ansa
er:
d
le
lig
g
a
D
r:
Styrelede
Attføring
62
laat
Ole Joar F
erås
st
Ø
Audun
Høylandet, Lierne og Namsskogan. NAV, kommunene
og Grong Videregående Skole er største kundene, og
søker inn folk til arbeidsavklaring hos de fem avdelingene lokalisert i Indre Namdal.
– Vårt formål er at vi skal kunne motivere flest mulig
til jobb i ordinært arbeidsliv, fastslår Flaat.
medarbeidere har arbeidsoppgaver som de behersker,
og det har mye å si for arbeidsgleden deres. På
tidligsommeren pågikk det en diskusjon her om det
virkelig er nødvendig med ferie - det tyder jo på at
folk trives her, smiler Ole Joar Flaat.
Stor arbeidsglede
I tillegg til egenproduksjon, tar Namas Vekst på seg
serviceoppdrag både for eierkommunene og næringslivet i nærmiljøet. Drift av miljøstasjoner og forskjønning av byområder er eksempler på slike oppdrag. I
fjor inngikk vekstbedriften en stor avtale om betjening
av en rekke rasteplasser i regi av Veidekke.
– Vi har kjøpt inn tre nye biler kun til dette formålet, og
har denne sesongen hatt et team på fem mann som
har hatt ansvar for gressklipping og vasking av toalett,
samt tømming og plukking av søppel på totalt 15
rasteplasser i Indre Namdal. Driften av rasteplassene
foregår hver eneste dag i tre måneder på sommerstid,
og utgjør en stor mengde arbeid, forteller daglig leder
Flaat.
I dag har Namas Vekst totalt 32 faste ansatte i forskjellige typer uføregrad. I tillegg har vekstbedriften i snitt
13 personer i året på arbeidspraksis, eller det som
kalles midlertidige avklaringsplasser. I tillegg til medarbeiderne på tiltak, er det også 20 ordinære ansatte i
bedriften.
– Vi er en bedrift på lik linje med
alle andre – forskjellen er at
arbeidet må tilrettelegges litt mer
her. Vi henger oss imidlertid ikke
opp i begrensninger, folk her gjør
g:
Omsetnin
en samfunnsnyttig jobb på lik
0
0
.0
12.152
2010:
0
linje med arbeidstakere i andre
0
.0
0
7
.1
2
1
2011:
bedrifter, fastslår Flaat.
73.000
.9
5
1
2012:
Arbeidsglede er kanskje det
sår: 1990
som kjennetegner medEtablering
o
namas.n
@
st
o
p
arbeiderne hos Namas Vekst
E-post:
33
aller best.
4
1
2
3
4
7
Telefon:
– Vi har veldig dyktige folk her,
as.no
som i tillegg er utrolig gode på
www.nam
humor og livsglede. Våre
24
Betjening av rasteplasser
Godt samarbeid med Industriparken
De seks avdelingene hos Namas Vekst utfører flere
forskjellige typer arbeid. I lokalene på Skogmo finnes
det både et vaskeri og en treavdeling. Det moderne
vaskeriet, som ble startet opp i 2004, tilbyr vask av
sengetøy, håndklær og annet tøy, og leverer blant
annet tjenester til sykehjem, aldershjem, overnattings-
Det moderne vaskeriet, som ble startet opp av Namas Vekst tilbake i 2004, er blitt et
populært tilbud i nærmiljøet. Jorleif Kjøglum har dagene fulle med vasking av blant
annet sengetøy og håndklær (i bakgrunnen: Kjell Arvid Eid og Torleif Grongstad).
steder og andre bedrifter i nærmiljøet. Utleie av duker
samt rensing av tepper er også et tilbud vaskeriet
betjener.
Når det gjelder treavdelingen, er det produksjon av
potetkasser og plantekasser som fyller arbeidsdagene
til de ansatte. Mens potetkassene leveres til Namdal
Produsentlag, selges plantekassene til alle planteskolene i Midt-Norge og på Nord-Møre.
Flaat mener plasseringen av Namas Vekst sin Overhallaavdeling – midt i smørøyet av Skogmo Industripark –
er helt perfekt. Her kan de samarbeide tett med
næringslivet, som totalt teller over 30 bedrifter.
– For vår del er industriparken en genial konstruksjon
for å utplassere folk på arbeidstrening. Skogmo
Industripark har samarbeidet med oss fra dag en, og vi
har i dag en rekke kunder og utplasseringsbedrifter
her. Vi blir behandlet som en ordinær bedrift her, og
det setter vi stor pris på, fastslår han.
Suksess med bilpleieavdeling
I Grong er det nylig opprettet en ny bilpleieavdeling, i
samarbeid med Otto Moe. Denne satsningen er et ledd
i prosessen med å fokusere mer på tjenesteproduksjon. Tjenesten, som tilbyr vask og polering av biler
både innenfor næringslivet og det private, har så langt
vært en stor suksess.
– Vi åpnet i mars, og per i dag er ventetiden allerede
på 14 dager. Det tyder på at det blir gjort en god jobb
der, fastslår Ole Joar Flaat.
I tillegg til bilpleien – har avdelingen i Grong også en
bruktbutikk, der det selges både redesign og egenproduserte produkter, i tillegg til vanlige bruktvarer.
På Høylandet, hvor også administrasjonen ligger, er
det produksjon av trekiler som står på dagsorden. Med
en levering på 1,7 millioner trekiler i året til forskjellige
byggevareforretninger, er Namas Vekst landets største
produsent av produktet. Avdelingen drifter også en
miljøstasjon i samarbeid med MNA.
Avdelingen på Trones har en egen butikk i Namsskogan Familiepark, hvor de i samarbeid med Løiten
Lys selger diverse lysprodukter, i tillegg til noe
re-design og diverse bruktvarer. Fra å være en helårsbutikk, skal denne nå først og fremst holde åpent i
sommermånedene. I stedet vil fokuset også her være
på serviceoppdrag.
Avdelingen i Lierne ble etablert først i 2011, og her er
målet at alle medarbeiderne skal ut i arbeidslivet,
mens Namas Vekst skal stå for oppfølgingen.
– Nylig har vi inngått et samarbeid med Fjellstyret i
Lierne som innebærer scanning av alle møteprotokoller gjennom 100 år. Dette blir en stor oppgave
å begi seg ut på, sier Flaat.
– Det går rette veien
Arbeidstakerne hos NAMAS Vekst blir stadig yngre.
I dag ligger gjennomsnittsalderen på i underkant av
30 år, noe som er langt lavere enn for noen år tilbake.
– Dette har mye å gjøre med at vi har inngått et sam-
25
arbeid med Grong vgs om praksisplasser. Dette stiller
imidlertid krav til oss om andre arbeidsoppgaver, og
det er noe vi jobber med hele tiden. Når markedet
endres, må også vi endre oss, fastslår Ole Joar Flaat.
Det er ikke bare utfordringene når det gjelder endringer i arbeidsoppgaver Namas Vekst står ovenfor i
dag. Økonomiske rammebetingelser har også mye å si
for hvordan vekstbedriften drives.
– Dette er alltid et usikkert moment, og det blir spennende å se følgene av et eventuelt regjeringsskifte nå i
høst. Kommunal økonomi er også en usikkerhet, selv
om våre eierkommuner har satt dette tiltaket veldig
høyt lenge, sier daglig leder Flaat, som også legger
vekt på at det er kostbart å drive en bedrift såpass
spredt som Namas Vekst gjør.
– Vi bruker et og et halvt årsverk bare på bilkjøring per
år, og kjører rundt 120 000 kilometer i året mellom de
fem kommunene. Vi blir i alle fall fryktelig god til å
kjøre bil da, spøker Ole Joar Flaat.
Han tror allikvel på en lys framtid for vekstbedriften.
– Nyetableringen i Lierne øker antall plasser for NAV,
det er positivt i seg selv. Det går generelt rette veien
for oss. Vi vokser både når det gjelder antall oppdrag
og antall medarbeidere, og skal jobbe aktivt med å
utvikle oss også i framtiden, lover Ole Joar Flaat.
Daglig leder Pål Morten Galguften
har drevet Galguften Betongpumping siden oppstarten i 1997.
De ansatte i Galguften Betongpumping har fullt kjør i sommerhalvåret.
Her er Svein Sæternes og Pål Morten
Galguften i gang med støping av
gulv til nytt potetlager på Weglo
gård i Overhalla.
Vil ikke pumpe seg større
Mens de fleste bedrifter higer etter
å bli større, ønsker Galguften
Betongpumping AS å forholde seg
relativt liten.
– Dette er en av fordelene med å være liten – vi slipper
å jage arbeid. I den perioden vi er inne i nå har vi
ingen problemer med å fylle arbeidsdagene, og det
hender ofte at vi må si nei til forespørsler, forteller
Galguften.
– Siden oppstarten i 1997 har vi aldri vært mer enn
fire ansatte – og det er helt bevisst. Vi er fornøyd sånn
som vi har det – du kan godt kalle oss lykkelig som
liten, sier daglig leder Pål Morten Galguften, som selv
er med ut på alle oppdrag.
– På den måten har jeg full kontroll over det som skjer
i bedriften, forklarer han.
Vinteren en utfordring
Vintermånedene derimot, er i likhet med de fleste
andre bedrifter i byggebransjen også en utfordring for
Galguften Betongpumping. Mellom jul og påske er det
generelt laber byggeaktivitet.
– Sesongvariasjonene er en utfordring. I de tre første
månedene etter jul er det ofte veldig stille. De siste tre
årene har vi i denne perioden blitt utleid til Overhalla
Mest på bolig
Betongbygg og deres produksjonsbit. En slik løsning
Betongentreprenøren Galguften Betongpumping
passer fint for begge parter, sier Galguften.
leverer alt av betong. Den tradisjonelle forskalingsSommerhalvåret er imidlertid relativt fullpakket for
metoden i form av plasstøpte vegger er fortsatt en
betongentreprenøren. I forkant av ferien i år, leverte
slager, selv om isopormur blir stadig mer utbredt.
Galguften Betongpumping totalt 3 000 kvadratmeter
Støping av gulv og dekke utgjør også en betydelig del
med gulv i løpet av en liten periode. Sånt blir det lange
av bedriftens totale oppdragsmengde, som først og
arbeidsdager av.
fremst dreier seg om leveranser til boligmarkedet.
– Dette er ikke noen 8 til 4 jobb, det er helt sikkert,
– Det er her vi er størst, omtrent 60 prosent av oppfastslår Pål Morten Galguften.
dragene er i tilknytning til bolig. Vi har imidlertid også
Han roser sine ansatte, som han mener er en viktig
en del leveranser til ulike næringsbygg, i tillegg til
bidragsyter til at bedriften har et godt rykte på seg.
oppdrag innenfor landbruket, forteller Galguften,
– En solid arbeidstropp er kjempeviktig. De som er ansom kan fortelle om stor etterspørsel etter
satt i bedriften i dag har vært her
bedriftens tjenester.
lenge – og vet hva de holder på
med. Det er en trygghet i seg selv,
mener sjefen sjøl, som tror den
største utfordringen i bransjen i
g:
årene framover går ut på
Omsetnin
0
0
.0
10.000
rekruttering av arbeidsfolk.
2010:
0
11.000.00
– Tendensen er at det nesten
2011:
0
0
.0
0
12.00
ikke rekrutteres betongarbeidere
2012:
år: 1997
s
g
lenger. Dette er ikke noe stort
n
ri
le
b
Eta
.no
uft@online
problem enda, men i tiden
lg
a
g
m
E-post:
enør
p
e
tr
framover vil dette kunne føre til
n
E
g
1
Beton
15 87 01
elefon: 9
T
store utfordringer. Tradisjonelle
Bransje:
-4
tte: 3
lguften
konstruksjoner er det behov
Antall ansa
Morten Ga
l
å
P
n
e
er:
n Galguft
Daglig led
for i stor skala, og da er det
Pål Morte
Styrelede
r:
26
klart det trengs arbeidskyndige folk, sier Galguften.
Stor jobb i Brønnøysund
Mesteparten av oppdragene som Galguften Betongpumping tar på seg, er her i Namdalen. Det hender
imidlertid at de tar oppdrag også utenfor nærområdet.
Betongbedriften skal blant annet levere betong til ny
barnehage i Brønnøysund, som settes opp av GLbygg.
– Dette er en relativt stor jobb hvor vi skal levere rundt
1000 kvadratmeter betong. Det er kjempemessig at vi
får delta i noen store prosjekter som dette, det er med
på å utvide horisonten vår, sier Galguften.
Han mener miljøet i Skogmo Industripark er av stor
betydning for bedriften.
– Ved å være en del av Skogmo Industripark får vi
være med på en rekke felles innkjøpsavtaler som vi
som liten bedrift ellers ikke hadde hatt fått benyttet oss
av. En slik løsning er helt topp for oss, sier Galguften,
som også framhever det gode samarbeidet bedriftene
imellom.
Oppdatert på passivhus
Større miljøbevissthet blant dagens befolkning har
ført til økt fokus rundt begrepet passivhus. På dette
området er Galguften Betongpumping oppdatert.
Isporleverandørene bedriften bruker har selv utviklet et
eget system for byggestandarden, noe som gjør
arbeidet enkelt for Pål Morten Galguften og hans
ansatte.
– For vår del er det ikke spesielt stor forskjell i selve
arbeidet, bortsett fra at det blir brukt mer isopor i
passivhusstandarden. Vi har vært med på et par slike
prosjekter allerede, og det er ingen tvil om at det vil bli
stadig fler i framtiden, mener Galguften, som ikke har
noen planer om at bedriften skal vokse i årene framover.
– Vi ser lyst på framtida, og jeg kan garantere at vi
fortsatt er her ti år fram i tid – men vi vil fortsatt være
liten, konkluderer han.
Med redningsbiler for både lett og tung transport kan daglig leder Jo Roger Blengsli
i Blengsli Bilberging AS ta på seg det meste av oppdrag.
Sikter mot nye høyder
Blengsli Bilberging oppnådde et
rekordår i 2012. Nye investeringer
og økt bemanning skal sørge for
ytterligere framgang også i årene
framover.
Etter gradvis å ha økt fortjenesten de siste årene,
bikket Blengsli Bilberging 3 millioner i omsetning i fjor.
Det gleder Jo Roger Blengsli, daglig leder for bilbergingsfirmaet som er en lokal aktør for Viking Redningstjeneste.
– Dette er første gang vi leverer et ordentlig overskudd
siden oppstarten. Vi har investert stort siden 2003, og
innehar hele 12 millioner i verdier. Det er store investeringer for en liten bedrift. Det er imidlertid gøy å se
at vi nå får noe igjen for investeringene. Det er jo det
som har vært planen hele veien, sier Blengsli.
Han mener det er flere direkte årsaker til at 2012 ble
et rekordår for bilbergingsfirmaet.
– Vi har gjort mer avtaler, både jeg selv og i samarbeid
med Viking. Samtidig har oppdragsmengden økt. Det
er også slik at vi lever på kunnskap og service i denne
bransjen. Jeg mener selv at jeg har opparbeidet et
godt rykte gjennom 30 år som bilberger, og det er jeg
stolt av.
Stadig mer spesialoppdrag
Blengsli Bilberging tar alt av oppdag når det gjelder
personbil, traktor og lastebil. Lang fartstid i bransjen
betyr at Jo Roger Blengsli også er godt rustet til forskjellige spesialoppdrag.
– Jeg har etter hvert oppnådd en del spesialerfaring
som gjør at jeg kan ta de fleste oppdrag – det er selvfølgelig en fordel. I fjor var jeg med og dro opp
gammelbrua på Sjøåsen i forbindelse med ny brubygging. Da det gikk ras i Kattmarka for noen år tilbake, var jeg også med å hente opp en gravemaskin
som hadde gått i raset. Samtidig som oppdragene
øker i antall – blir det også mer og mer spesielle oppdrag, sier bilbergeren.
Ny bil under bygging
Blengsli anslår at han har tatt omkring 40 slike oppdrag i løpet av sin karriere.
– Dette er den tøffeste biten med å være bilberger.
Jeg fikk et tips av en politimann en gang om og alltid
forberede seg på det aller verst tenkelige når jeg skal
ut på oppdrag, da får du som regel en liten opptur om
skadeomfanget ikke er så stort. Dette hjelper meg i
min jobb.
Heldigvis er det ikke så ofte Blengsli rykker ut til
ulykker av et slikt kaliber.
– Aller mest går det i punktering, startproblemer,
feilfylt drivstoff og driftsstans, disse oppdragene er det
veldig mange av i løpet av et år.
Etter 30 år i bilbergingsbransjen er ikke Blengsli i tvil
om at han har lyst til å holde liv i firmaet i enda mange
år.
– Jeg stortrives i yrket. Jeg treffer mye folk og møter
stadig nye utfordringer, det er midt i blinken for meg.
Blengsli er svært bevisst på at satsning er nødvendig
dersom man skal oppnå framgang.
– Man kan ikke rygge inn i framtida, da oppnår man
ingen utvikling. Planen i tiden framover er å utvide
bedriften og øke aktiviteten i firmaet generelt. Det
går rette veien nå, og det både tror og håper jeg vil
fortsette, konkluderer Jo Roger Blengsli.
En av grunnene til at Blengsli er kapabel til å ta oppdrag som nevnt ovenfor, er at han har det rette utstyret
tilgjengelig.
– Per i dag har jeg to biler pluss en transportbil. Jeg
har en bil til tung last og to til personbiler. Jeg kjøpte
en ny lett flakbil i 2010, og nå er enda en under
bygging i Nederland. Formålet med de nye innkjøpene
er at jeg skal kunne ta flere oppdrag samtidig.
For planen er at Blengsli etter hvert skal få flere med
på laget.
– Jeg kjører 90 prosent av alle oppdragene selv i dag,
men hyrer av og til inn litt hjelp. Jeg vurderer nå å
ansette flere på fast basis i bedriften. Når det blir, er litt
usikkert. Men at vi blir flere, det er helt sikkert. Jeg
har et verksted, der jeg har investert en del i nytt
utstyr. Jeg har begynt å reparere litt for bedrifter, og
etterspørselen er helt klart der. Men per i dag har jeg
litt for lite tid til det. Hadde vi vært en mann til, kunne
vi fokusert mer på dette, sier han.
Blengsli, som kombinerer enkeltmannsforetaket med
kone og to barn, innrømmer at han til tider lever et
veldig hektisk liv.
– Som bilberger har man veldig uforutsigbare arbeidsdager. Man vet aldri når arbeidsdagen
starter, og må være på vakt hele
døgnet 365 dager i året. Det blir ofte
12 timers arbeidsdager, men jeg får
g:
Omsetnin
det da til og fungere, sier Blengsli, som
2.600.000
:
0
1
20
legger til at det er noe travlere på
2.600.000
2011:
3.100.000
vinterstid enn i sommerhalvåret.
2012:
Krevende situasjoner
Som bilberger møter man mange forskjellige oppgaver. De aller tøffeste, er –
naturlig nok dødsulykker. Jo Roger
27
sår: 2003
Etablering
E-post:
.no
goverhalla
post@vikin
0
414 38 35
Telefon:
ing.no
gslibilberg
www.blen
rging AS
be
Blengsli Bil
Bransje:
tte:
Antall ansa
r:
e
d
Daglig le
r:
e
d
le
Styre
Bilberging
idsansatte
1 + 2 delt
Blengsli
Jo Roger
Blengsli
r
e
g
Jo Ro
Eric Lysberg (fra høyre) Thomas Sagvik og Robert Kakucs jobber alle
med fingerskjøting og trykkimpregnering av tre hos Skogmo Bruk.
Impregneringsbedrift i fin flyt
– Vi har trykkimpregnering av tre og fingerskjøting
av trelast som våre hovedområder. Trykkimpregnert
tre er hovedproduktet, forteller daglig leder Ole
Mørkved.
Det er treverk til utendørs bruk som impregneres,
først og fremst materiale som skal brukes til kaier,
altaner og terrasser. Også mer og mer utvendig
I lokalene på Skogmo, som ble tatt i bruk i 1973,
kledning impregneres i dag.
driver Skogmo Bruk med to forskjellige produkSelve prosessen foregår ved at
sjoner.
impregneringsmiddel trykkes
inn i treet.
– Impregnert trevirke gir
:
g
in
tn
Omse
0
0
.0
0
omtrent fem ganger så lang
0
.3
3
2
2010:
00.000
levetid som ubehandlet
.5
5
2
2011:
0
materiale, sier Mørkved, som
29.800.00
:
2
1
0
2
videre forteller at furu er eneste
0
4
9
1
sår:
Etablering
treslag som egner seg til
bruk.no
impregnering.
@skogmo
le
o
g
n
t:
ri
s
e
E-po
Impregn
Skogmo Bruk, som i dag har
2
0
:
Bransje
74 28 27
ti ansatte, selger sine
Telefon:
tte: 10
sa
n
a
d
ll
e
v
ta
An
Ole Mørk
r:
produkter til andre
e
n
d
se
le
han
Daglig
Chr. L. Jo
produsenter av treprodukter,
r:
e
d
le
re
Sty
Skogmo Bruk har solgt store
mengder impregnerte trevarer i hele
40 år, og har tenkt å fortsette den
gode trenden i enda mange år.
byggevareforretninger og entreprenører. Kundene
er hovedsakelig i Trøndelagsfylkene samt videre
nordover langs kysten. Levering skjer med båt og
bil.
Gjennom 40 år i bransjen, har bedriften opparbeidet
seg en stor andel faste kunder og levert stadig
økende omsetningstall. Daglig leder Ole Mørkved
har tro på fin flyt også i årene framover.
– Det er hard konkurranse i bransjen, men vi håper
på å opprettholde den gode driften. Kravene til god
kvalitet, rask og fleksibel produksjon vil øke i tiden
fremover. Dette passer godt for en mindre bedrift
som Skogmo Bruk.
Mørkved mener Skogmo Bruk får mye igjen for å
være en del av industrifellesskapet på Skogmo.
– Det tilbys mange former for felles kursing, det er
positivt. Her har vi også medbedrifter som kan
levere tjenester innenfor alt fra mekanisk verksted,
elektro og transport relativt kjapt om man skulle
trenge det. Det er et godt samarbeid mellom
aktørene her på Skogmo, og det er noe vi setter
stor pris på, fastslår Mørkved.
Terje Sørgjerd og de åtte andre ansatte i Overhalla Transport
kjører ut betongelement over store deler av Norge.
Store på
betongtransport
Suksessbedriften Amdals Maskin er
blitt til Overhalla Transport, når de
nå har gått inn i Overhalla Gruppen.
I samarbeid med andre firmaer på
Skogmo, skal de vokse seg enda
større i framtiden.
firmaets hovedområde. I dag utgjør dette kun en liten
del av den totale oppdragsmengden, og de fleste av
anleggsmaskinene er solgt unna. Med årene er det blitt
stadig større fokus på transport, og i dag er det Overhalla Betongbygg som står for den største oppdragsmengden – med omtrent 70 prosent av oppdragene.
– Vi har hatt et godt samarbeid med Overhalla Betongbygg i en årrekke, og nå som vi har gått inn i Overhalla Gruppen skal det bli enda tettere og enda bedre,
– Jeg tuller litt med navnene enda, ler Rolf Amdal,
fastslår Amdal.
som startet opp Amdals Maskin tilbake i 1995.
I dag har Overhalla Transport åtte
Ved oppstarten var det anlegg som
mann i arbeid, som disponerer åtte
utgjorde
trekkbiler og 11 spesialtilhengere
for betongtransport. De kjører ut
g:
betongelement over store deler
Omsetnin
0
0
9.800.0
av Norge, og tar ofte med seg
2010:
0
12.500.00
returlast tilbake igjen. Spesial2011:
0
0
.0
0
13.50
2012:
tilhengerne gjør at transportår: 1995
s
g
n
bedriften kan ha en elementlast
ri
le
b
Eta
på inntil 32 meter.
E-post:
ort.no
– Vi kjører varer dit Overhalla
allatransp
rh
e
v
Transport
o
@
lf
ro
Betongbygg selger, og har et
Bransje:
6
4
6
6
911 5
tte: 9
Telefon:
Antall ansa
stort dekningsområde. Mye av
Amdal
lf
o
o
R
.n
rt
o
p
er:
allatrans
Amdal
rh
Daglig led
ve
transporten går nordover og
.o
w
w
Arnt Ove
w
Styrelede
r:
28
opp mot Tromsø, men vi har også vært så langt ned
som til Gardermoen, forteller Amdal.
Når det gjelder betongtransporten nordover, har
Overhalla Transport noen utfordringer.
– Når vi kommer til Settså, er det en undergang med
en begrensning på 4,30 i høyde. Det er ofte lasten vår
er høyere enn dette – da må vi kjøre en omvei ved
Misvær. Kilometermessig utgjør ikke dette noen stor
endring, men veien er langt tyngre. På vinterstid er det
omtrent håpløst å kjøre denne veien. Det har vært
snakk om at det skal gjøres noe med dette, og det
håper vi skjer. Det vil gjøre alt mye enklere for våre
sjåfører, sier Rolf Amdal.
En enorm økning i omsetning de siste årene, gjorde at
Overhalla Transport ble kåret til årets Gazelle-bedrift
av Dagens Næringsliv tilbake i 2011. Amdal har stor
tro på at omsetningen vil øke ytterligere også i årene
framover.
– Overhalla Gruppens totalmål er i løpet av fem år og
doble omsetningen, som i dag ligger på rundt 300
millioner. Dette ønsker vi å være med på å realisere.
Om vi ikke dobler vår omsetning, skal den i alle fall
økes betraktelig. Det har vi trua at vi klarer, sier han.
Lederne i de fire samarbeidsbedriftene i Overhalla Gruppen har stor tro på den nye satsinga.
Fra venstre: Ole Edvard Langen (Overhalla Mekaniske), Jomar Sagmo (Overhalla Hus), Arnt
Ove Amdal (Overhalla Betongbygg) og Rolf Amdal (Overhalla Transport).
Skal nå nye høyder – sammen!
Fire bedrifter i Skogmo Industripark
utgjør nå Overhalla Gruppen.
Sammen skal de møte framtida med
mer effektiv industriell produksjon
av ulike bygg, i tillegg til å utvikle
Overhalla som merkevare.
Som et ledd i omprofileringen, har alle medlemsbedriftene i Overhalla Gruppen skiftet navn. Overhalla
Cementvare (OCEM) er blitt til Overhalla Betongbygg,
Overhalla Industrier heter nå Overhalla Hus, Overhalla
Mekaniske Verksted har skiftet navn til Overhalla
Mekaniske, mens Amdals Maskin nå går under navnet
Overhalla Transport.
Felles løft
– Sammen utgjør vi en komplett leverandør av betong,
stål og tre, og hovedsatsningen vår vil ligge innenfor
industriell bygging. Vi har samarbeidet i lengre tid
allerede, men den nylige samlingen skal på sikt gi et
felles løft utviklingsmessig. Det er det som er planen,
forteller Arnt Ove Amdal, konserndirektør i Overhalla
Gruppen.
Amdal er hovedaksjonær i Overhalla Gruppen, med 97
prosent av aksjene i investerings- og holdingselskapet.
De resterende tre prosentene, er det Frank Roger
Amdal som eier. Overhalla Gruppen er majoritetsaksjonær i de andre bedriftene. Selskapet eier i dag
100 prosent av Overhalla Betongbygg, 56 prosent av
Overhalla Hus, 78 prosent av Overhalla Mekaniske og
40 prosent av Overhalla Transport.
Skal doble omsetningen
Kulturkvartalet i Bodø gjøre folk oppmerksomme på
de tre andre aktørene. Sammen vil vi framstå som en
sterkere gruppering – det er viktig, sier Amdal.
Stolte av heimkommunen
Det langsiktige målet for bedriftene i Overhalla
Arnt Ove Amdal vektlegger at de fire bedriftenes brede
Gruppen er å doble den totale omsetningen i løpet av
kompetanse innenfor en rekke fagfelt, gjør at de kan
en fem-års periode. I dag omsetter de fire Skogmodra god nytte av hverandre også når det gjelder det å
bedriftene for rundt 300 millioner kroner. Innen 2018
utveksle erfaringer. Ved å utvikle seg sammen, ønsker
skal altså de forskjellige aktørene sammen komme
de involverte i Overhalla Gruppen å sette Overhalla på
opp i en omsetning på svimlende 600 millioner kroner.
kartet for alvor.
Dette mener Arnt Ove Amdal er en realistisk
– Overhalla har vært et kjent begrep i byggebransjen i
målsetting.
mange år – dette ønsker vi å løfte fram enda mer. Vi er
– Jeg tror vi skal klare dette. Vi har alle et veldig stort
stolte av heimkommunen vår og det vi i felleskap har
ønske om å vokse. Nå som vi satser sammen kan vi
fått til her. Vi vil vise fram det flotte industrimiljøet vårt,
ta en større del av leveransene – flere vil velge oss
og det skal vi å gjøre ved å bli en av de fremste i
fordi vi utgjør en sterk aktør i markedet. Vi er allerede
landet på elementbygg i betong, stål og tre, fastslår
foretrukket som leverandør til mange store kunder, og
Amdal.
kundegruppen vår vil helt sikkert utvides i tiden framover, tror Amdal.
Han fastslår at merkevarebygging er en
svært viktig faktor i forbindelse med
samlingen under paraplyorganisatall):
sjonen Overhalla Gruppen.
g (konsern
Omsetnin
00
.0
0
– Slik bransjen er blitt i dag, handler alt
0
.0
5
3
2
2010:
00
om å være synlig. Vi ønsker å hjelpe
260.000.0
011:
2
00
.0
0
0
hverandre til å nå flere kunder. Når
.0
5
7
2
2012:
Overhalla Hus nå skal reklamere på TV,
gs- og
sår: 2005
Investerin
Etablering
vil det føre til at det også drypper på de
lskap
se
g
Bransje:
in
ld
ho
andre bedriftene. På samme vis, vil
t:
s
Amdal
o
o
e
-p
E
pen.n
Arnt Ov
er:
rhallagrup
Overhalla Betongbygg sin 70-millioners
Amdal
e
v
Daglig led
post@ove
O
t
Arn
r:
e
06 00
d
le
8
2
re
jobb i forbindelse med bygging av
8
ty
7
S
lefon:
Te
29
en.no
allagrupp
www.overh
Overhalla Betongbygg leverer alt av
betongelementer. Slipte betongelementer
med speilblanke overflater er bedriftens
storsatsning.
Fabrikk- og kontorlokalene hos Overhalla
Betongbygg har nylig gjennomgått
utbygging og oppgradering.
Suksessbedriften
Overhalla Betongbygg er og blir en
suksessbedrift. Med større og mer
modernisert fabrikk på plass skal
produsenten av betongelement nå
løftes til nye høyder.
Etter noen tøffe år under finanskrisa, har Overhalla
Betongbygg – tidligere kjent som Overhalla
Cementvare (OCEM) – reist seg i rekordfart. I 2011
omsatte bedriften for 185
tasje
n og mon
Produksjo
r
te
n
e
:
m
e
le
sj
e
n
Bra
av betong
103
:
e
tt
Amdal
Antall ansa
Arnt Ove
r:
e
d
iamsen
ill
W
Daglig le
rt
Robe
r:
e
d
le
re
Sty
millioner. I fjor endte omsetningen på 207 millioner.
Innen 2017 har betongelementprodusenten på Bjørnes
en målsetting om å nå svimlende 350 millioner kroner.
– Vi legger lista høyt, men mener at de målsettingene
vi har satt oss er realistiske. Det blir mer og mer
industrialisering i samfunnet vårt og dermed øker
behovet for elementprodusering. Etterspørselen etter
betongelementer har økt kraftig, sier administrerende
direktør i bedriften, Arnt Ove Amdal.
g:
Omsetnin
00
166.000.0
2010:
00
.0
0
0
.0
2
8
1
2011:
00
.0
0
0
205.0
2012:
sår: 1946
Etablering
o
E-post:
ngbygg.n
rhallabeto
post@ove
00
74 28 06
Telefon:
bygg.no
allabetong
www.overh
Utvidet kapasitet
Overhalla Betongbygg, som
leverer alt av betongelementer satser stort for tiden. Bedriftens
fabrikk og kontorlokaler, som er
lokalisert et par hundre meter
unna industriparken på
Skogmo, er nylig utbygd – og
utgjør i dag tilsammen hele
13 000 kvadratmeter.
Endringene i fabrikken gjør
den til en av de mest moderne
i sitt slag.
30
– Vi har satset stort på utbygging de siste årene, og er
veldig fornøyd med resultatet. Større produksjonslokaler og modernisering i utstyr gjør at vi har utvidet
kapasiteten vår betraktelig, sier Amdal, som tok over
den snart 70 år gamle familiebedriften tilbake i 1989.
For et par år tilbake investerte Overhalla Betongbygg i
to store maskiner for sliping av betong-elementfasader. Satsningen på dette området, har gitt bedriften muligheten til å levere mer eksklusive og
speilblanke overflater. Det har vært en stor suksess.
– Vi produserer utrolig mye polerte og børstede
fasader, først og fremst til ulike forretningsbygg og
industribygg. Faktisk er vi den største leverandøren i
landet på dette området, fastslår Amdal, som videre
forteller at suksessbedriften den senere tiden har
effektivisert produksjonskvaliteten – ved å ha gjennomført «Lean Production», et program der fokuset
handler om å utvikle bedre flyt i produksjonen.
Store prosjekter
Utviklingen av de moderne betongfasadene har ført til
en rekke store prosjekter for bedriften den senere
tiden. Akkurat nå er Overhalla Betongbygg i ferd med
Overhalla Betongbygg er i ferd med å ferdigstille
Kulturkvartalet i Bodø. Med en prislapp på 70
millioner kroner, er dette den største jobben i
bedriftens historie.
Kjerstin Opdahl, Kenneth Amdal Hals
og Kjell Bjarne Kjøglum trives godt i de
flunkende nye kontorlokalene hos
Overhalla Betongbygg.
å ferdigstille sitt arbeid i forbindelse med byggingen av
Kulturkvartalet i Bodø.
– Dette er en jobb verdt 70 millioner kroner, og
dermed den største i bedriftens historie. Vi har siden i
fjor høst levert og montert store mengder glattslipte og
marmorbelagte fasadeelementer til bygget, som nå
nærmer seg ferdigstilt. Et spennende prosjekt å få
være en del av, konkluderer Arnt Ove Amdal, som
videre forteller at Overhalla Betongbygg nylig også har
slipt og levert hvite og svarte fasader til politihuset på
Kolvereid.
må få mer folk til å bruke betongelementer, så enkelt
er det, konstaterer Amdal.
Som et ledd i målsettingen om økt oppdragsmengde
og omsetning i de kommende år, har Overhalla Betongbygg besluttet å bli enda bedre på markedsføring.
– Vi har i den senere tiden ansatt folk på markedssiden
– vi ønsker å satse på dette med merkevarebygging.
Samarbeidet innad i Overhalla Gruppen handler også i
stor grad om nettopp dette. Vi skal bli mer synlig og
dermed få mer oppdrag. Det er planen vår, enkelt og
greit, sier Amdal.
Fokus på markedsføring
Vil inn i samferdselssektoren
I dag har Overhalla Betongbygg hovedsakelig et
leveringsområde mellom Trondheim og Bodø. Det at
bedriften i 2007 gikk inn som 50 prosent eier av Element Nor, som de i dag styrer salg og prosjektledelse
for, gjør Overhalla-bedriften til Nord-Norges største
leverandør av betongelementer. I tiden framover
ønsker de å bli enda større også i vår region.
– Vi har et mål om å øke leveransene spesielt i SørTrøndelag, her ligger det mange muligheter. Får å få til
det må vi ta mer markedsandeler i dette området – vi
I tillegg til leveranser til industri og næringsliv, er Overhalla Betongbygg store når det kommer til landbruk.
Med et dekningsområde fra Møre til Finnmark, er
betongelementprodusenten den største leverandøren
av driftsbygg til landbruket i Norge – med en total
leveranse de 50 fjøs i året. Nå ønsker Overhalla
Betongbygg – med Arnt Ove Amdal i spissen å satse
innenfor et nytt område.
– Vi har en plan om å bevege oss mer inn på
samferdselssektoren – og da spesielt betongelement-
31
leveranser til brubygging. Det er mye som skjer på
dette området, og vi håper å få en del prosjekter
innenfor denne sektoren i tiden framover. Det er viktig
å ha flere føtter å stå på. Vi kan ikke spesialisere oss
på bare et område. Man må være omstillingsdyktig og
løsningsorientert for å skape suksess, mener Amdal.
En stor del av suksessen Overhalla Betongbygg har
opplevd, mener «sjefen sjøl» skyldes en dyktig arbeidsstokk. Per i dag har bedriften rundt 100 ansatte. 25 av
disse jobber i dag i administrasjonen, mens 15 har ansvar for montasje. De resterende 60 jobber i selve
produksjonen av betongelementer.
– Vi har en utrolig god og stabil arbeidskraft her, og det
er noe jeg setter stor pris på. De ansatte her har enorm
stå-på-vilje, noe som er en viktig faktor dersom man
skal oppnå gode resultater. Planen er at antall ansatte
skal øke i takt med omsetningsveksten. Vi ønsker å
vokse på alle områder, fastslår Amdal.
Overhalla Hus har nylig tatt i bruk en helt ny og fullautomatisert produksjonslinje, og satser på å øke den totale produksjonen kraftig i tiden framover.
Jomar Sagmo er ny daglig leder i Overhalla Hus.
Her sammen med Tomas Heglum.
Storsatsning for Overhalla Hus
Med bedre produksjonsmuligheter
og økt profilering skal Overhalla
Hus etablere seg som en av de aller
største ferdigelement-leverandørene
i Norge.
som utgjør bedriftens hovedvirke.
– Vi har økt produksjonen betraktelig når det gjelder
begge områder den senere tiden, forteller Jomar
Sagmo, som gikk inn i rollen som ny daglig leder i
Overhalla Hus den 1. mai i år.
Investert 18 millioner
Den økte produksjonen er et resultat av en helt ny og
fullautomatisert produksjonslinje, som trådte i kraft i
vår. Effektivisert produksjon gjør at Overhalla Hus
seiler opp som en av de mest moderne husfabrikkene i
landet.
– I dag bruker vi kun en tredjedel
av produksjonstiden sammenlignet
med tidligere. Vi har investert 18
millioner kroner i nytt produksjonsutstyr de fem siste årene –
:
g
in
tn
e
s
Om
00.000
.0
dette har vært en bevisst sats4
6
2010:
5.000.000
ning. Nå er vi bygd for
7
:
1
1
20
0
74.000.00
framtiden, konstaterer Sagmo,
2012:
1
7
som videre forteller at effekti9
1
r:
å
s
Etablering
hus.no
viseringen er en viktig del av
lla
a
rh
e
v
o
post@
det å være konkurransedyktige
E-post:
00
74 28 25
i et marked der konkurransen
:
n
fo
le
e
T
fra utenlandske fabrikker blir
hus.no
lla
a
rh
ve
www.o
stadig større.
Overhalla Hus, tidligere kjent som Overhalla Industrier,
har i over 40 år vært en stor bidragsyter til det
suksessrike industrimiljøet på Skogmo. Mens de i
utgangspunktet var et sagbruk - kombinert med
elementfabrikk, er det i dag produksjon av ferdigelement- og takstol
at
brikk, priv
Elementfa
d
e
:
e
rk
sj
a
n
Bra
og proff m
ca 40
:
e
tt
gmo
Antall ansa
Jomar Sa
r:
e
d
aarstad
H
Daglig le
rd
Håva
r:
e
d
le
re
Sty
32
Alle beholder jobben
Ingen av de totalt 40 ansatte i ferdigelementfirmaet
mister jobben som følge av den nye automatproduksjonen. Arbeidsoppgavene har imidlertid endret form.
– Vi beholder den samme bemanningen, det har vært
viktig for oss. Vi er fortsatt de samme som jobber her,
men volumet som går ut fra fabrikken er langt større
enn tidligere. I dag handler oppgaven til de ansatte
først og fremst om logistikk – de styrer maskinene,
noe som er en stor jobb i seg selv, forteller Sagmo.
Nylig har firmaet gjennomført kursing i det som kalles
«Lean-production», en produksjonsmetodikk som
stammer tilbake fra Toyota-fabrikken i Japan. Her er
fokuset kort sagt å utvikle bedre flyt i produksjonen.
– Dette gjelder for hele firmaet, ikke bare i fabrikken.
Vi har allerede fått stort utbytte av dette, og det langsiktige målet er å få ned antall arbeidstimer samtidig
som man produserer mer per arbeidstime, forklarer
Sagmo.
Skal bli mer synlig
Med økte produksjonsmuligheter, ønsker Overhalla
Hus nå å bli enda mer synlig for en større kundemasse. I dag har firmaet et stort dekningsområde som
strekker seg fra Oslo-området og opp til Tromsø. De
Disse husene like ved
havgapet på Berg i
Brønnøysund er levert
av Overhalla Hus.
Hustypen Hedda er en av de mest populære hustypene som
Overhalla Hus tilbyr.
Overhalla Hus er nå ute med en flunkende ny huskatalog.
Hustypen Miranda kan du blant annet finne der.
har lenge vært godt etablert nord i landet, nå er målet
å bli enda større også sørover. Det at Overhalla Hus,
som en av fire Skogmo-bedrifter nylig gikk inn i Overhalla Gruppen, er en av flere momenter som skal
hjelpe de å nå dette målet.
– Det at vi har gått inn i Overhalla Gruppen, er på
mange måter en profileringssak. Økt samarbeid og
synlighet og det at vi kan dra nytte av hverandres
markedsføringsmidler er en viktig del av samarbeidet,
fastslår Jomar Sagmo.
I løpet av 1-2 år vil vi kunne se Overhalla Hus-logoen
rullende over TV-skjermen. I forbindelse med at
firmaet ønsker å synliggjøre seg selv over hele landet,
har de nemlig bestemt seg for å reklamere gjennom
fjernsynet. Ferdigelementfirmaet skal også bygge
etablere salgskontor på Møre, et område de allerede er
godt etablert i. På forhandlersiden, håper Overhalla
Hus å utvide i tiden framover.
– Dess mer synlig vi er, dess enklere er det også å få
tak i gode forhandlere. Vi jobber kontinuerlig med å
utvide forhandlernettet. Per i dag har vi ni stykk, men
ideelt sett burde vi nok ha hatt nærmere 15. Det er
utfordrende å få tak i skikkelig gode forhandlere. Etter
hvert utvider vi også med salgskontor rundt om i
landet. Det er det som er planen, sier Sagmo.
Sikter høyt
En av de fremste på passivhus
Når det gjelder omsetning, har Overhalla Hus vokst
jevnt over mange år. Mens fjoråret endte opp med 75
millioner i omsetning, er målet for 2012 å ende på 90
millioner. Den magiske 100-millionersgrensen skal
etter planen brytes neste år, og i 2018 skal har firmaet
satt seg en målsetting om å nå hele 160 millioner
kroner.
– Vi hadde håpet på bedre omsetning i fjor, men vi er
under vekst, og det er ingen tvil om at det koster å
vokse. Årets målsetting er innen rekkevidde, og vi har
god tro på at vi skal klare målene vi har satt oss også i
årene framover. Vi sikter høyt, men det må man også
gjøre dersom man skal oppnå suksess, fastslår
Sagmo.
Mesteparten av Overhalla Hus sine leveranser er forbeholdt det private markedet. Kundemassen når det
gjelder proffmarkedet øker imidlertid kraftig.
– Entrepenørene bruker oss mer og mer, også de her
på Skogmo. I samarbeid med GL-bygg er vi blant
annet i ferd med å sette opp en stor barnehage i
Brønnøysund. Økningen av kunder i proffmarkedet
skyldes nok at flere og flere får øynene opp for kortere
byggetid, sier Sagmo, som tror økt fokus på kortere
byggetid vil gi mer aktivitet i vintermånedene – en periode hvor det vanligvis er lite byggeaktivitet.
Overhalla Hus - som leverer alle sine hus som et
komplett elementbygg, er nå ute med en helt ny huskatalog bestående av nyutviklede husmodeller. Også
på hyttefronten skjer det ting.
– Vi gikk for et års tid siden, inn en avtale med
Arkitektkontoret Blom AS i Namsos om salg og
markedsføring av NOA Hytter. Selv om det er hus
vi selger mest av, er også hyttemarkedet veldig
interessant, fastslår Sagmo.
Når det gjelder nye byggemetoder, er passivhus etter
hvert blitt et kjent begrep i bransjen. Overhalla Hus er
en av de fremste i landet når det gjelder utvikling av
denne byggestandarden, og har blant annet bidratt til
passivhusprosjektet på Skage i regi av Overhalla
kommune, SINTEF og Innovasjon Norge.
– Når det gjelder passivhus er vi i ferd med å få typegodkjent vegger på 25 cm. Dette i samarbeid med
Innovasjon Norge og Sintef. Vi har lenge hatt en ambisjon om å være langt fremme i bransjen, og det har vi
lykkes med. Passivhus kommer for fullt nå, og vi går
en spennende tid i møte, fastslår Jomar Sagmo.
33
I Overhalla Mekaniske sin produksjonshall, hvor Nils Petter
Risberg har sin arbeidsplass har sin arbeidsplass - lages alt
fra sveiseplater og støpeformer til stålkonstruksjoner i langt
større omfang.
Overhalla Mekaniske flyttet til disse lokalene på Skogmo i
2008. Før den tid var den tradisjonsrike bedriften lokalisert
på Øyesvold.
Åge Sollie er en av totalt 11 ansatte som jobber hos Overhalla Mekaniske.
En bauta i
stålindustrien
Overhalla Mekaniske – OMEK flyttet til Skogmo først for fem
år siden. Firmaet har imidlertid
lange tradisjoner innenfor
industriell produksjon.
produsere stål med en spennvidde på over 50 meter.
– Det er montering av stål som først og fremst utgjør
produksjonen her. Hovedproduksjonen vår er rettet
opp mot Overhalla Betongbygg. Deres etterspørsel
utgjør omtrent 60 prosent av den totale produksjonen
her, sier Langen.
OMEK, som i dag består av 11 ansatte i form av
sveisere og industrimekanikere, leverer i dag stål til all
– Øyesvold Maskinfabrikk ble etablert allerede på
industrien på Skogmo. I tillegg har de små og store
1880 tallet. De holdt til i lokaler på Øyesvold, og
leveranser stort sett over hele Namdalen. Noen av
produksjonen var først og fremst landbruksrelatert,
oppdragene er også relatert til det private markedet.
forteller Odd Edvard Langen, som i dag er daglig leder
– Det hender seg vi tar oppdrag i eneboliger – da er
for Øyesvold Maskinfabrikks etterkommer – Overhalla
det som oftest stålbjelker til å ha under badegulv som
Mekaniske.
leveres. Vi har også levert rekkverk, trapper, svalgang
– I dag er vi ikke fullt så landbruksrelatert lenger. Vi
og stolper til balkong i forbindelse med passiv-husproduserer ikke landbruksmaskiner, slik det ble gjort
prosjektet på Skage. Vi får prøvd oss stadig mer
før. Vi tar imidlertid fortsatt en del vedlikeholdsoppinnenfor litt andre fagfelt enn vi er vant til, og det er
drag i landbruket, men i dag er det først og fremst
positivt, mener daglig leder Langen.
industrien vi leverer stålvarer til, forklarer Langen videre.
Det hender også at Overhalla Mekaniske tar på seg
oppdrag i større skala. I forbindelse med byggingen av
Monterer stål
rockehotellet i Namsos, var det nettopp OMEK, i
Det er nettopp stålproduksjon Overhalla Mekaniske er
samarbeid med Overhalla Betongbygg, som monterte
kjent for i dag. De lager alt fra sveiseplater og støpestålet i skjelettet i hotellet. I fjor
former til stålkonstruksjoner i langt større omfang,
sommer deltok firmaet også i
og kan på det meste
forsterkning av Sluppen bru i
Trondheim.
– Sistnevnte var en hastejobb vi
g:
Omsetnin
ble hyret inn til. Brua var i dårlig
0.000
0
.8
9
2010:
0
0
forfatning – og vi bidro med å
.0
0
0
.8
9
2011:
lage nye stålkonstruksjoner,
0.000
0
.2
8
2012:
forklarer Langen.
1888
kter
Stålprodu
Bransje:
1
tte: 1
rd Langen
Antall ansa
Odd Edva
r:
e
d
le
lig
Amdal
Dag
Arnt Ove
r:
Styrelede
sår:
Etablering
E-post:
aniske.no
rhallamek
post@ove
38/
74 28 21
Telefon:
2
905 17 59
iske.no
allamekan
www.overh
Lav byggeaktivitet
en utfordring
Etter at OMEK i 2008 flyttet
produksjonen fra Øyesvold til
34
Skogmo, kan de i dag boltre seg i en produksjonshall
på hele 2 000 kvadratmeter.
– I dag kan vi ta på oss relativt store oppdrag
volummessig. Vi har en 15 tonns treverkskran her som
kan løfte det aller meste. Fasilitetene er her, forteller
Odd Edvard Langen.
Han kunne imidlertid tenkt seg enda mer aktivitet i
lokalene enn det er i dag.
– Utviklingen har stagnert litt de siste årene. Etterspørselen er mindre fordi byggeaktiviteten i nærområdet har gått ned. Det var flere store prosjekter
tidligere, dette er en utfordring for oss i dag. Det er
markedet som styrer arbeidsmengden, det har vi fått
kjenne litt på, sier Langen.
Har tro på samarbeid
Han er imidlertid ikke bekymret for framtiden og
har tro på at OMEK vil bestå som en av de mest
ærverdige produksjonsbedriftene i nærområdet.
Langen tror spesielt det nylig inngåtte samarbeidet
med Overhalla Gruppen vil ha positive ringvirkninger
for firmaet.
– Det å bli med i Overhalla Gruppen, er noe jeg har en
veldig god følelse for. I basis betyr dette en del tettere
samarbeid med flere bedrifter – og dette håper jeg kan
gi en positiv utvikling for oss. Vi går spennende tider i
møte, sier Langen.
Han mener det å få være en del av det yrende industrimiljøet på Skogmo, er positivt av flere grunner.
– Miljøet her på Skogmo er utrolig viktig. Det er godt å
få være en del av et større fagmiljø – fordi det er flere
å stø seg på. Det er alltid noen å rådføre seg med og
alltid god hjelp å få dersom man skulle behøve det.
Det er nok en trygghet for de aller fleste av bedriftene
som holder til her setter stor pris på, fastslår Odd
Edvard Langen.
Energibehovet i passivhus reduseres
gjennom passive tiltak som ekstra
varmeisolasjon, ekstra god tetthet,
gode vinduer, utnytting av solenergi
og varmegjenvinning.
Stolte samarbeidspartnere kan
konkludere med at passivhuset på
Skage snart er ferdigstilt. Fra
venstre: Overhalla-ordfører Per Olav
Tyldum, Svein Egil Ristad i Skogmo
Industripark, Stig Moum, teknisk
sjef i Overhalla kommune, Jan Arne
Opdal fra Overhalla Betongbygg,
Jomar Sagmo i Overhalla Hus, Jan
Roger Grannes hos Grannes VVS og
Per Even Bjørnevåg fra Innovasjon
Norge.
Et passivhusprosjekt
for framtiden
Tre bedrifter tilhørende Skogmo
Industripark har bidratt til utbygging
av passivhus på Skage. De involverte
mener deltakelsen i prosjektet har
bidratt til at de nå er bedre rustet for
framtiden.
De seks utleieboligene i passivhusformat som nylig sto
ferdig på Skage, er et direkte resultat av Overhalla
Kommunes miljøsatsning. I FoU-prosjektet, som er
et samarbeid med Innovasjon Norge og SINTEF – har
Skogmo Industripark spilt en viktig rolle, som
prosjektleder og koordinator. Skogmobedriftene Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og Grannes VVS har
alle deltatt i det omfattende prosjektet.
– Målet med dette prosjektet var å bidra til å utvikle
konkurransedyktige og kostnadseffektive industrielle
løsninger knyttet til miljøvennlig bygging, forklarer
daglig leder Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark,
og påpeker at Overhalla Kommune har vært en viktig
drivkraft i arbeidet.
Ønsker å være i forkant
Passivhus er hus med en spesiell konstruksjon, som
gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens
standard. Energibehovet reduseres gjennom passive
tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet,
gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Daglig leder Jomar Sagmo i Overhalla Hus
mener denne type byggestandard vil bli langt mer
utbredt i årene som kommer.
– For vår del handler deltakelsen i dette prosjektet om
å være i forkant og møte morgendagens krav. Vi må
være forberedt på det som kommer, sier Sagmo, som
videre forteller at Overhalla Hus i forbindelse med
utbyggingen på Skage har fått godkjent passivhusvegger med en tykkelse på 25 cm – noe som er halvparten av den normale standarden.
– Vi er en av de første i landet som har lykkes med
dette. Det er vi stolte av, sier Sagmo.
Overhalla Betongbygg sin leveranse i passivhusprosjektet har bestått av yttervegger, brannskillevegger og etasjeskillere i betong. Konstruksjonssjef i
bedriften, Inger Hilde Solstad, mener det har vært
viktig å få ta del i et prosjekt som dette, i en tid hvor
det stilles stadig strengere krav til utførelse av bygg i
sammenheng med klimatilpasning. For Overhalla
Betongbygg er det også viktig og kunne møte kravene
til miljøtilpasning på en måte som ikke fører til økt
transport.
– Transport av elementer er en viktig del av vår
leveranse. Skal man ha effektiv transport, er det
hensiktsmessig at elementene ikke er så veldig tykke.
Gjennom dette prosjektet har vi blitt kjent med
nye isolasjonstyper, som gjør at vi kan ha høyere
isolasjonsverdi på elementer med samme tykkelse
som tidligere, forteller Solstad.
Lærerikt prosjekt
Grannes VVS har hatt det totale ansvaret for alle
tekniske leveranser i passivhusutbyggingen. Daglig
leder Jan Roger Grannes forteller at de tekniske
løsningene er nødt til å samhandle for å få ned det
totale energiforbruket.
– Bransjen har ikke vært gode nok her, men vi ønsker
nå å teste ut dette og være i forkant av de kravene
som vil komme om litt, sier Grannes.
Amdal Elektro har fungert som samarbeidspartner
under utbyggingen på Skage. Daglig leder Håvard
Skistad hos mener deres bidrag til passivhusprosjektet
har løftet bedriften til et nytt nivå.
– Vi har hatt all installasjon og prosjektering som
omfatter lys, stikkontakter og varme, i tillegg til
varmepumper og ventilasjon, som er blitt levert av
Grannes VVS. Styringen av ST-anlegget som går opp
mot Overhalla Kommune har vi også stått for. Vi har
med dette prosjektet fått mye lærdom i ny teknologi
innen passivhus, og har fått bekreftet at vi innehar
flinke medarbeidere med mye kunnskap, konstaterer
Skistad, som mener samarbeidet mellom de involverte
bedriftene har fungert optimalt.
35
De tekniske
løsningene er
nødt til å samhandle for å få
ned det totale
energiforbruket.
Roser bedriftene
Også Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark roser
bedriftenes samarbeid under byggingen av passivhuset på Skage.
– Det er ganske spesielt med et slikt tverrfaglig arbeid.
Jeg mener imidlertid et tett samarbeid mellom ulike
bedrifter innenfor ulike fag bidrar til større muligheter
for å oppnå gode løsninger, og det har de involverte
bedriftene bekreftet til fulle.
Han roser de tre aktørene for arbeidet de har lagt ned i
det nylig ferdigstilte prosjektet.
– De har bevist at de er i stand til å utvikle nye
metoder og løsninger. Det er et suksesskriterium i seg
selv. Dette er bedrifter som innehar mye kunnskap og
erfaring fra før, men å gjennomføre et slikt prosjekt er
nok en milepæl for dem alle, mener Ristad, som er
klar på at Skogmo Industripark vil opprettholde
fokuset på miljøutvikling også i tiden framover.
Foregangsbedrifter
SINTEF Byggforsk har vært Overhalla Hus, Overhalla
Betongbygg og Grannes VVS sin forskningspartner i
passivhusprosjektet, og har i den sammenheng
arbeidet tett med bedriftene når det gjelder å finne
gode løsninger på byggeteknikk, oppvarming og
ventilasjon. Seniorforsker Berit Time i SINTEF har
bare godord å si om innsatsen til de involverte i
Skogmo Industripark.
– De har alle gjort en viktig jobb ved å realisere
demonstrasjonsprosjektet sammen med Overhalla
kommune. Denne typen prosjekter krever vilje og
ønske om å få til noe mer, fastslår Time, og legger til
at det nasjonalt er et stort behov for å utvikle nye
kostnadseffektive og byggbare løsninger for passivhus.
– Bedriftene i Skogmo Industrier er foregangsbedrifter
hver og især og ikke minst som en industriklynge som
ser verdien av samarbeid mellom de ulike fagene i et
byggeprosjekt, konstaterer hun.
Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum mener Skogmo Industripark er svært viktig for kommunen
som helhet. Her under en samling i forbindelse med ferdigstilling av passivhuset på Skage – et
prosjekt hvor både Overhalla Kommune og Skogmo Industripark har vært sentrale aktører.
På lag med næringslivet
Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum
beundrer det bedriftene i Skogmo
Industripark i fellesskap har fått til,
og lover å være en viktig bidragsyter til at de vokser også i
framtiden.
– Industrimiljøet på Skogmo har historisk sett vært
en viktig del av kommunen i mange, mange år. De
forskjellige bedriftene har utviklet seg utrolig mye
gjennom tidene, og spesielt nå de siste årene. Dette er
imponerende. Skogmo Industripark bidrar med mye
her i Overhalla, både når det gjelder aktivitet, produksjon og tjeneste, fastslår Tyldum.
– Tøft at de satser
Skogmo Industripark sitt langsiktige mål, er innen
2018 å omsette for 2,5 milliarder kroner og i
tillegg til å runde 500
ansatte. Dette har Tyldum god tro på at de vil klare.
– Det er utrolig tøft at de har satt seg et så høyt mål,
og jeg mener det er realistisk å tro at de når målet.
Skogmo Industripark er utrolig god på å støtte opp om
bedriftene når det gjelder det strategiske, spesielt når
det gjelder kompetanseutvikling. Dette er helt avgjørende. De som ikke tenker utvikling, utvikles heller
ikke, sier Overhalla-ordføreren.
Selv om Per Olav Tyldum mener grunnlaget for vekst
er til stede, tror han tilførsel av arbeidskraft blir den
største utfordringen i tiden framover.
– Med et mål om over 500 ansatte, er man avhengig
av at folk ser over kommunegrensene. Skogmo
Industripark er en attraktiv arbeidsplass, som i tillegg
ligger strategisk til. Kommunens jobb i denne
sammenheng er å støtte opp om det som trengs for at
Overhalla skal være en attraktiv plass også på andre
områder enn i arbeidslivet. Her er blant annet utbygging av barnehager og skoler, samt et godt helsetilbud
viktige momenter, sier Tyldum.
Jobber med
næringsutvikling
Overhalla
kommune
lt:
Areal, tota
g:
Befolknin
Ordfører:
²
729,79 km
byggere
n
in
4
2
7
3
yldum
Per Olav T
une.no
E-post:
lla.komm
k@overha
postmotta
00
74 28 00
Telefon:
une.no
m
m
o
alla.k
www.overh
Overhalla Kommune spiller en
viktig rolle når det gjelder
næringsutvikling i bygda. I tillegg
til å ha innført en partnerskapsavtale med HINT, er de også en
del av Midtre Namdal samkommune sitt utviklingsprogram.
Gjennom dette programmet
jobber de aktivt for å kunne yte
36
støtte til det lokale næringslivet i forbindelse med
etableringer, fornyelse og omstilling.
Senest i fjor ble det etablert to nye bedrifter på
Skogmo. Tyldum lover at kommunen skal være en
viktig bidragsyter til at flere kan komme til også i tiden
framover.
– Da Namdal Maskinsenter etablerte seg i industriparken i fjor, var området egentlig fullt. Vi så imidlertid
at det var muligheter for ytterligere fortetning, og
derfor vedtok kommunestyret utbygging av en ny tomt
i fjor. Denne står ferdig i år, forteller Overhallaordføreren.
Den nye tomta på industriområdet er på rundt 15 mål,
og er lokalisert like bak PHARMAQ sine lokaler.
Tyldum mener området i seg selv er svært attraktivt.
– Denne tomta ligger som et utstillingsvindu mot
fylkesveien, sånn sett er plasseringen optimal. Vi
vurderer fortløpende tidspunkt for opparbeiding av
flere tomter på ferdig regulert område i tilknytning til
denne, sier han.
Skal opprettholde god dialog
Den tette kontakten og det gode samarbeidet med
Skogmo Industripark ser ordfører Per Olav Tyldum
fram til å videreføre også i årene framover.
– Vi skal videreføre den positive omdømmebyggingen
som både kommunen og næringslivet driver med. Vi
har per i dag en god dialog med de mange bedriftene,
og den skal vi opprettholde, slik at bedriftene - og
Skogmo Industripark som helhet skal kunne nå sine
framtidsmål, konstaterer han.
Rådmann Trond Stenvik og Overhalla Kommune har lagt grunnlaget for miljøsatsingen i
kommunen og gleder seg over at en rekke andre lokale aktører også har hengt seg på bølgen.
Miljø i fokus
Miljø er et av Overhalla Kommunes
viktigste satsningsområder.
Næringslivet i bygda, med Skogmo
Industripark i spissen – har blitt
inspirert til å henge seg på bølgen.
Miljøsatsingen begynte tilbake i 2006, da Overhalla
Kommune ble utfordret av kommunale interesseorganisasjoner til å gjennomføre sertifiseringen
ISO 14001 - en internasjonal standard for bedrifter
som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin
organisasjon. I 2007 ble de sertifisert, som en av totalt
åtte kommuner i landet.
– Det er litt tilfeldig at vi har valgt å satse på dette området, men da vi hadde gjennomført sertifiseringen,
innså vi ganske kjapt at dette var noe vi ønsket å
jobbe videre med, forteller Rådmann i kommunen,
Trond Stenvik.
Kommunens satsning innenfor miljø de senere årene,
har inspirert flere lokale aktører innenfor næringslivet
til å henge seg på bølgen.
– Vi har på mange måte lagt grunnlaget, og har jobbet
aktivt for å påvirke samfunnet rundt oss. Totalt åtte
bedrifter i kommunen har per i dag gjennomført en
delsertifisering innenfor miljø, og i tillegg er det tre butikker og et gartneri Overhalla som i dag kan kalle seg
miljøfyrtårn. Det synes vi er artig. Det er utrolig viktig
å få til samarbeid med de rundt oss dersom vi skal
lykkes med satsningen i kommunen, fastslår Stenvik.
Utvikler ny klimaplan
I 2008/2009 utviklet Overhalla Kommune en klimaog energiplan, blant annet i samarbeid med Skogmo
Industripark. I dag er de helt i oppstarten av en ny
klimaplan, som skal være ferdig på nyåret.
– En stor miljøkonferanse nå i vår var startskuddet for
denne prosessen. Vi ønsker å kvesse ambisjonene
våre, det er bakgrunnen for dette arbeidet. Når det
gjelder miljøsatsing, er dette et område hvor kontinuerlig forbedring er kjempeviktig, fastslår Stenvik,
som videre forteller at den nye klima- og energiplanen
inneholder fire hovedområder; Energi, avfall, klimagassutslipp og naturmangfold.
Det er fokuset på energibygg som har vært det mest
sentrale for Overhalla Kommune. Arbeidet med den
forrige energiplanen påvirket blant annet kommunen
til å bygge ny barnehage på Ranemsletta – i passivhusform. Nylig er det også vedtatt å bygge en ny
barneskole i Overhalla, samt ny barnehage på Skage
– også disse etter passivhusstandard. Barnehagen på
Skage, som skal stå ferdig i 2015 - blir den største i
hele Nord-Trøndelag.
– Passivhus bygges enkelt forklart med passive tiltak.
Formålet er minst mulig energibruk, og dette handler
først og fremst om å øke isolasjon og forhindre
varmelekkasjer. Energiforbruk er en av de største utfordringene vi står ovenfor sett i en miljøsammenheng,
og vi ønsker å påvirke samfunnet rundt oss til mindre
forbruk, forklarer Stenvik.
Vil forberede byggebransjen
Overhalla Kommunes siste prosjekt innenfor dette området, er byggingen av seks utleieboliger i passivhusstandard på Skage. Dette er et FoU-prosjekt i
samarbeid med Innovasjon Norge og SINTEF – og
ikke minst Skogmo Industripark, som er prosjektleder
og koordinator for leilighetsprosjektet, som nylig ble
37
ferdigstilt. Overhalla Hus, Overhalla Betongbygg og
Grannes VVS er alle bedrifter tilhørende i industriparken på Skogmo, og har vært en viktig bidragsyter
til passivhusprosjektet på Skage.
– Vi har ambisjoner om at passivhus skal bli tatt i bruk
i byggenæringen i nærområdet. Fra 2015 varsler
regjeringen standarder ved bygging rettet mot passivhus, og derfor er det viktig at bransjen er forberedt på
det som kommer. Det har vært en viss skepsis i
byggebransjen på dette området, og derfor synes vi
det er utrolig artig at vi har fått med lokale bedrifter
som vil prøve seg, sier Trond Stenvik.
– Varemerket til Skogmo Industripark er nettopp
utviklingsfokus, og alle de tre bedriftene har bidratt
med innovative løsninger. Vi er veldig fornøyd med
resultatet, fastslår rådmannen.
Lønnsomt på sikt
Stenvik tror utviklingen når det gjelder energibygg og
passivhus vil bli stadig mer utbredt i årene som
kommer.
– Å bygge bolig etter passivhusstandard er 3-5 prosent
dyrere enn boligbygging etter vanlig standard, men
den totale prisen blir lavere og lavere i takt med at
byggenæringen utvikler nye produkter. Det sentrale
aspektet her er at folk på sikt vil spare inn
merkostnaden med mindre energiforbruk. Det er
lønnsomt, og det vil nok flere og flere få øynene opp
for i tiden framover, mener Trond Stenvik.
Denne gjengen har inngått et samarbeid som omhandler bygging av fjøs.
Fra venstre: Ketil Heglum (GB-entreprenør), Atle Bergin (Skogmo Tre), Frode
Brønstad (Overhalla Hus) og Kenneth Amdal Hals (Overhalla Betongbygg).
Overhallafjøs skal erobre
landbruksmarkedet
Det faktum at folk i dag ønsker mer
totalkonsept, er bakgrunnen for at
Overhalla Betongbygg, Overhalla
Hus, GB-entreprenør, samt Skogmo
Tre har gått inn i et samarbeid som
går ut på å levere komplette bygg til
landbruket.
– Markedet i dag etterspør mer komplette løsninger. Vi
må levere det kunden etterspør, og det er bakgrunnen
for at vi har gått sammen på dette området, forteller
daglig leder Ketil Heglum i GB-entreprenør AS.
Skal synliggjøres
Overhallafjøs er navnet på samarbeidsprosjektet mellom de fire Skogmobaserte bedriftene. Mens GB-entreprenør skal stå for det støpte dekket i fjøsene, er det
Overhalla Betongbygg som leverer veggene. Takkonstruksjonene skal Skogmo Tre og Overhalla Hus i
samarbeid utvikle. Selv om dannelsen av Overhallafjøs
kom på plass relativt nylig, har de involverte bedriftene hatt et samarbeid pågående over lenger tid.
– Vi har samarbeidet tidligere, men nå blir dette satt
mer i system. Vi har ikke vært dyktige nok til å synliggjøre oss for kundene, dette blir fokuset framover nå,
sier Ketil Heglum, som videre forteller at Overhallafjøs
nylig mottok prosjektmidler fra Innovasjon Norge for å
kunne utvikle konseptet videre.
Mange fordeler med totalkonsept
Jomar Sagmo, daglig leder i Overhalla Hus, mener
samarbeidet er en fin løsning for alle involverte parter,
ikke minst for kunden selv.
– Å kunne levere et totaltkonsept, gjør det både enklere, billigere og sikrere for kunden selv. Et samarbeid
gir kortere byggetid i tillegg til at vi kan tilby kundene
billigere løsninger. Det blir også enklere logistikkmessig. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier
han.
Administrerende direktør Arnt Ove Amdal i Overhalla
Betongbygg sier seg enig.
– For kunden er jo en slik byggeprosess utrolig
effektiv. Når det gjelder samarbeidspartnerne i Overhallafjøs blir vi gjennom et slikt opplegg alle
spesialisert innenfor flere områder i landbruket - det er
viktig, mener han.
Mens Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og GBentreprenør alle har erfaring fra landbruket, er dette et
helt nytt område for Skogmo Tre. Daglig leder Atle
Bergin har imidlertid stor tro på bedriftens nysatsning.
– For oss er dette en stor endring i kurs, men vi var
aldri i tvil om at vi skulle takke ja da vi i fjor fikk forespørsel om å bli med på samarbeidet. Dette er en
utrolig fin mulighet for oss, mener Bergin.
38
Rivende utvikling
Utviklingen i landbruket i dag gjør at Ketil Heglum i
GB-entreprenør har stor tro på at samarbeidet mellom
de fire Skogmo-bedriftene vil lykkes.
– Landbruket har hatt en rivende utvikling de siste
årene, så dette er et spennende satsningsområde. De
som satser i dag, satser ordentlig. Fjøsene som settes
opp i dag, blir bare større og større, fastslår Heglum.
Per i dag er det først og fremst i Nord-Trøndelag og på
Helgeland Overhallafjøs leverer mesteparten av landbruksbyggene.
– 90 prosent av fjøsene vi setter opp, er i dette området, men vi har ingen begrensninger når det gjelder
hvor vi kan levere. Vi håper nå å kunne utvide
horisonten, og skal jobbe aktivt for at det skal skje,
sier Heglum, som legger til at Overhallafjøs blant
annet skal reise rundt på forskjellige messer for å
markedsføre seg i tiden framover.
Vintermånedene er tradisjonelt sett en periode med
lavere byggeaktivitet, noe som ofte byr på utfordringer
for byggebransjen. Ketil Heglum tror kortere byggetid
vil kunne føre til endringer også på dette området.
– Planen er å holde arbeidet i gang hele året igjennom.
Sammen har vi en målsetting om å sette opp rundt 30
fjøs i året, det tror vi er realistisk å få til, sier Heglum.
Vokser i takt
med Skogmo
Industripark
Skistad Regnskap AS har helt siden
oppstarten for 44 år siden hatt et
tett og godt samarbeid med bedriftene tilknyttet Skogmo Industripark. Det tenker de å fortsette med
også i årene framover.
– Vi fører regnskap for rundt 60 prosent av medlemsbedriftene i Skogmo Industripark. Dette utgjør omtrent
halvparten av vår totale oppdragsmengde, forteller
Jan Ove Skistad.
Han og søsteren Ann Helen Skistad er andre generasjon som driver den tradisjonsrike familiebedriften
Skistad Regnskap, som holder til i lokaler på Ranemsletta i Overhalla. Jan Ove Skistad er klar på at det
tette samarbeidet med Skogmo Industripark er av
svært stor betydning for bedriften, som i dag har seks
ansatte - hvorav fem er autoriserte regnskapsførere.
– Samarbeidet med industrimiljøet på Skogmo er
kjempeviktig. Når det gjelder mange av bedriftene der,
har vi vært med helt fra starten av. Skogmo Industripark sin eksistens er uvurderlig både for oss og for
Overhalla som enhet, sier Skistad.
Skistad Regnskap har siden oppstarten i 1969 tilbudt
Daglig leder Ann Helen Skistad, Stig Håvard Kværnø og
Jan Ove Skistad jobber alle hos Skistad Regnskap AS.
tradisjonelle regnskapstjenester for næringslivet i
Det faktum at forholdet mellom kunden og regnskapsOverhalla og ellers i Namdalen. De senere årene har
føreren ikke lenger er geografisk betinget, har utvidet
bedriften opplevd enorme endringer i bransjen.
bedriftens kundegruppe.
– De siste 10-15 årene har elektroniske og tekniske
– Vår hovedtyngde av kunder er her i Overhalla, men
løsninger tatt over for fullt. Arbeidet er blitt enklere,
når det gjelder nye kunder er veksten like stor i blant
samtidig som at våre kunder selv kan ta mer del i
firma i Trondheimsområdet som her i Overhalla. Vi har
regnskapsarbeidet, sier Skistad, og forteller at det ikke
imidlertid per i dag ikke kapasitet til å ta imot flere
bare er fordeler med endringene.
kunder. Vi har mer enn nok å holde på med - spesielt
– Store omstillinger når det gjelder teknologi trekker
med tanke på den enorme veksten som foregår i
flere aktører inn i bransjen. Det blir mer konkurranse,
Skogmo Industripark, fastslår Jan Ove Skistad.
både når det gjelder kunder og ansatte, fastslår Skistad.
Enn så lenge har ikke Skistad Regnskap opplevd noen negative ringvirkninger
som følge av endringene i bransjen.
De ansatte har imidlertid et stort fokus
g:
Omsetnin
på det å holde seg oppdatert på det
3.700.000
:
0
1
0
2
som skjer.
3.900.000
2011:
– Vi skal være med på utviklingen. Vi
4.600.000
2012:
forventer minst like store endringer i
sår: 1969
Regnskap
vår bransje i årene framover, og vi skal
Etablering
ap.no Bransje:
sk
n
g
re
d
tte: 6
gjøre det som trengs for å kunne være i
ost@skista
Skistad
Antall ansa
E-post: p
Ann Helen
r:
0
e
2
d
5
tet, sier Skistad.
le
0
8
lig
rn Skistad
478
Dag
Per Asbjø
Telefon:
er:
d
Mangel på arbeid er ikke et problem for
o
le
.n
re
p
ty
a
S
k
tadregns
regnskapsførerne hos Skistad Regnskap.
www.skis
Alt på ett sted
Hos oss får du alt innenfor finansiering, forsikring, plassering og
betaling til bedrifter og landbrukskunder.
Bedriftsrådgivere
Reidun Prebensen
reidun.prebensen@smn.no
905 67 486
Landbruksrådgivere
Johan Tetlien Sellæg
Kjell Erik Strøm
Odd Ivar Løvhaugen
Joar Moen
Ola Landsem
johan.tetlien.selleg@smn.no
948 30 088
kjell.erik.strom@smn.no
992 91 617
odd.ivar.lovhaugen@smn.no
901 41 370
joar.moen@smn.no
995 94 834
ola.landsem@smn.no
957 76 824
Vi støtter Næring i Namdal
smn.no
39
Tor Barlien (fra venstre) hos G-Sport, Mona Øvereng på Spar, Anne-Gunn Toresen
hos Overhalla Frisørsalong og Lasse Jenssen hos JB Bok og Cafe holder fortet på
Overhalla Varesenter.
Ferskvaredisken er et populært innslag hos Spar på
Overhalla Varesenter. Det kan Solfrid Reitan bekrefte.
Midt i bygdas
hjerte
Overhalla Varesenter har helt siden
slutten av 1800-tallet vært et viktig
knutepunkt i kommunens bygdesamfunn. Den enorme utviklingsveksten i Skogmo Industripark de
senere årene merkes godt også her.
I år feirer Overhalla Varesenter 140-års jubileum.
Senteret, som i dag består av Spar, G-Sport, Overhalla
Frisørsalong og JB Bok og Café er lokalisert midt i
Overhalla Sentrum, med kommunehuset som
nærmeste nabo. Senterleder og daglig leder hos SPAR,
Mona Øvereng, er ikke i tvil om hvorfor butikkaktiviteten i bygget har overlevd i såpass mange år.
– spekter som tilfredsstiller bygdebefolkningen her.
Varesortimentet og butikkene er endret i takt med hva
kundene har etterspurt opp i gjennom årene, og det
har nok vært en suksessfaktor, mener Øvereng.
Godt samarbeid med Industriparken
Selv om Overhalla Varesenter er lokalisert et par
kilometer unna Skogmo Industripark, er senterlederen
klar på at de to aktørene har et veldig godt samarbeid.
– Bedriftene på Skogmo er veldig flinke til å bruke oss
på leveranse av mat, og vi får i tillegg tilbud om å
delta i forskjellige typer kursing gjennom industriparken. Det er noe vi setter stor pris på, sier Øvereng,
som videre forteller at butikkene drar god nytte av den
økte aktiviteten i industrimiljøet i form av mer forbifart
og dermed flere kunder.
Det er Spar Overhalla som eier Overhalla Varesenter.
Matvareforretningen, som i dag har 15 ansatte, har
opplevd en enorm vekst omsetningsmessig de siste
årene. Fra en omsetning på 21 millioner kroner tilbake
i 2005, passerte Spar i fjor 35 millioner kroner.
– Veksten har vært helt utrolig. Overhallingene er
kjempeflinke til å bruke oss, og i tillegg har vi mange
kunder som kommer både fra Høylandet og Harran. Vi
jobber aktivt hele tiden for at folk skal få tak i det de
trenger her. Vi må stoppe handelslekkasjen til
Namsos, og det føler jeg i stor grad vi har lykkes med,
konstaterer Mona Øvereng.
Bredt vareutvalg
Spar Overhalla utvidet for en tid tilbake åpningstidene.
I dag holder matvarebutikken åpent mellom klokka
08.00-21.00 i hverdagene, noe som har falt i god
smak hos de mange kundene. Når det gjelder
varesortiment er ikke Spar som alle andre dagligvare
forretninger.
40
– Vi prøver å tilfredsstille kundene når de etterspør
andre varer enn det vi har i varesortementet. Folk må
vite at de får tak i det de trenger, det er viktig dersom
vi skal beholde kundene. Vi tar inn en god del lokalprodusert mat, og har i tillegg en egen garnavdeling i
butikken. Her er vi nok ganske unike, mener Mona.
Ferskvaredisken i dagligvarebutikken er også et
populært innslag blant kundene.
– Dette er noe vi begynte med for fem år siden, og
tilbudet har vært en stor suksess. Vi er store på
pizzalevering, og tilbyr i tillegg alt fra ferdiggrillet
kylling til lunchkaker. Dette tilbudet trekker helt klart
mye kunder, ikke minst arbeidsfolk fra Skogmo, smiler
Mona.
Skal utvide
I dag holder Spar Overhalla til i lokaler på rundt 600
kvadratmeter. Planen er imidlertid at butikken skal
utvides i nærmeste framtid.
– Vi vokser og skal omprofileres, noe som innebærer
større varesortiment. Dette betyr at vi trenger mer
plass. Vi må ha mer luft i butikken, det er for trangt
slik det er i dag. Vi jobber med å finne løsninger som
kan tilfredsstille våre kunder og håper å komme i gang
med utvidelsen om ikke så lenge, fastslår Mona
Øvereng.
Hos G-Sport får du så mye mer
enn bare sportsutstyr
I tillegg til et bredt sortiment av sportsutstyr, har
daglig leder Tor Barlien og hans stab et stort
fokus på høy servicegrad.
– Vi utfører alt av reparasjoner på sykler og i
tillegg har vi et eget skiverksted der vi driver
med alt fra montering og uttak av riktig spenn til
smøring og prepping av ski. På skiverkstedet har
vi en egen servicemann ansatt, forteller Barlien.
Han mener det er helt nødvendig å yte denne
type service for å kunne opprettholde en god
kundemasse. Dette gjelder spesielt i en tid hvor
netthandel blir mer og mer vanlig.
– Dette er vårt konkurransefortrinn, og kundene
setter stor pris på den hjelpen de får. Hos oss får
du mer enn bare varen, servicen følger med på
kjøpet. Det er for kunden en trygghet i seg selv,
konstaterer Barlien.
G-sport hos Overhalla Varesenter har først og
fremst faste, lokale kunder. Stadig flere
strømmer imidlertid også til fra nabokommunene. På sommerstid er det turister som
står for mye av aktiviteten i butikken.
– På sommeren er det utrolig mye laksefiskere
innom. Vi har av den grunn spesialisert oss på
fiske her, noe de tilreisende setter stor pris på. Hos
oss får du alltid det lille ekstra, sier Tor Barlien.
Arnhild Lilleberre Vold og Tor Barlien på
G-Sport har et stort fokus på service.
Overhalla Frisørsalong
Frisørdamene hos Overhalla Frisørsalong har
lang erfaring innenfor sitt fag.
– Vi bruker å si at vi er rik på erfaring, smiler
Gerd Solum Lande, som driver Overhalla
Frisørsalong sammen med Anne Gunn Toresen.
De to damene har holdt til i lokalene hos Overhalla Varesenter i tretten år, men har jobbet
sammen helt siden 1984. Godt samarbeid dem i
mellom er en viktig bidragsyter til at
frisørsalongen er et populært innslag blant befolkningen i Overhalla og omegn.
– Vi trives godt i hverandres selskap. Vi er gode på
humor og nesten aldri syke, forteller Solum Lande.
Frisørene hos Overhalla Frisørsalong utfører alle
typer hårbehandling, og har en god variasjon av
damer, menn og barn som sine kunder. I tillegg
til frisørtjenestene, driver også salongen med
salg av både hårprodukter og kosmetikk.
– Vi har endel drop-in her, men de fleste er faste
kunder. Det beste med jobben vår er alle de
trivelige kundene, fastslår Solum Lande.
Gerd Solum Lande (til venstre)
og Anne-Gunn Toresen hos
Overhalla Frisørsalong har jobbet
sammen i over 30 år og trives
godt i hverandres selskap.
Innehaver Lasse Jenssen hos JB Bok og Cafe kan
friste med både en god bok og noe godt å bite i.
Kombinasjonen bok og café faller
i god smak hos Overhallingene
Hos JB Bok og Café på Overhalla Varesenter
finner du både bokhandel samt noe å bite i.
Det vet kundene å benytte seg av.
– Jeg vil påstå at vi er en viktig sosial aktør i
bygda. Dette er for mange en viktig møteplass,
og folk er flinke til å bruke oss, forteller Frank
Ivar Andersen.
Han er ansvarlig for cafédriften, som drives
sammen med innehaver Lasse Jenssen.
Egenprodusert varmmat i form av blant annet
hjemmelagde elgkarbonader og elgkjøttkaker
trekker mange kunder for JB Bok og cafe.
– Vi har en relativt omfattende meny her, men
den hjemmelagde maten er kanskje den mest
populære. Vi har blant annet mange laksefiskere
som kommer tilbake år etter år kun for å få
servert karbonader med sopp, rømme, tyttebær
og stekte poteter. Det synes vi er gøy, sier
Andersen, som videre forteller at cateringavdelingen får suverene tilbakemeldinger.
JB Bok og cafe sin kontor- og datarekvisitaavdeling er også i stadig utvikling.
– Våre aller største bedriftskunder på dette
området hører til på Skogmo, og Skogmo
Industripark utgjør dermed en meget viktig aktør
for oss, fastslår Andersen.
41
Innovasjon Norge har vært samarbeidspartner i passivhusprosjektet på Skage. Her representert ved Per Even
Bjørnevåg under markeringen av det ferdigstilte prosjektet.
Direktør Ulrik Hammervold i Innovasjon Norge roser måten Skogmo Industripark
aktivt jobber for å kunne hjelpe de mange medlemsbedriftene til nye høyder.
Vi er til for næringslivet
Innovasjon Norge mener Skogmo
Industripark er et prakteksempel på
bedriftsutvikling.
Bevilget 50 millioner til Overhalla i fjor
Direktøren i Innovasjon Norge trekker i tillegg fram
landbruket i kommunen som et viktig område for
satsning.
– I tillegg til bedriftene på Skogmo, er Overhalla en
– Vårt formål er å realisere økt verdiskaping i næringsstor landbrukskommune med offensive bønder.
livet. Derfor er vi også med på mange prosjekter i
Vi finansierer utbyggingsprosjekter i denne næringen
Overhalla hvert år, forteller direktør Ulrik Hammervold
også, og samlet gjør dette at bevilgningene fra oss til
i Innovasjon Norge.
Overhalla ligger høyt hvert år. I fjor var det nesten
Han har latt seg imponere over det yrende industri50 mill. kroner, sier Hammervold.
miljøet på Skogmo, og ikke minst den enorme
Innovasjon Norge legger stadig mer vekt på bedriftsomsetningsveksten den senere tiden.
miljøer, og roser måten Skogmo Industripark aktivt
– Her skjer det stor verdiskaping. Når omsetningen i
jobber for å kunne hjelpe de mange medlemsbedriftene på Skogmo har økt fra en halv milliard
bedriftene til nye høyder.
kroner til en og en halv milliard kroner på noen få år,
– Enkeltbedrifter utvikles best i et samarbeid med
sier dette noe om det som skjer i bedriftene i dette
andre. Opprettelsen av Skogmo Industripark er et
området. Nærings-NM viser det samme. I fjor var
eksempel for andre. Her tas mange
Overhalla blant de beste i hele landet på vekst,
fellestiltak som det ikke er naturlig
konstaterer Hammervold.
at enkeltbedrifter holder på med.
I tillegg er de en utviklingskraft i
gslivet:
nye prosjekter. Innovasjon Norge
n
ri
æ
n
l
ti
er
Bevilgning
støtter slik samarbeid mellom
0.000
0
n
.0
0
te
2
ta
3
S
v
2010:
0
rge eies a
0
o
.0
bedrifter gjennom en ordning som
N
0
0
n
o
.0
sj
0
a
39
nov
sskap.
2011:
Bransje: In
heter bedriftsnettverk, sier Ulrik
00.000
l
ene i felle
a
.0
n
0
u
sk
2
m
4
m
m
o
so
2012:
sjon
til for deg
og fylkesk
fu
l
r
ti
e
r
tt
Hammervold.
e
i
(e
e
t
4
e
rg
r: 200
on No
ksomh
ir
Innovasj
e driver v
ller allered
e
siering,
re
n
a
le
n
b
fi
ta
r
e
y
gjør
lag. Vi tilb
e
d
n
rø
st
-T
e er som
Nord
rekke tjen
n
drift,
e
e
b
g
o
re
g
ge en bed
rådgivnin
g
y
b
å
g
rer
e
a
for d
ed dine v
det mulig
arkeder m
m
e
y
n
i
e
eller sats
er.
og tjenest
tte: 14
mervold
Antall ansa
Ulrik Ham
r:
e
d
le
lig
kol
Dag
Ingvild Kir
r:
Styrelede
så
Etablering
rådet,
D, Eksport
sN
S
m
mello
Veiledning
s
n
t og State
Turistråde
)
oppfinnere
kontor for
E-post:
delag@
nord-tron
nnorge.no
o
sj
innova
0
4 13 54 0
Telefon: 7
e.no
vasjonnorg
oks
www.inno
t 2, postb
eilmakerg
S
:
e
s
s
re
Ad
r
5 Steinkje
2567, 773
42
– Se utenfor landets grenser
De fleste av bedriftene på Skogmo har et lokalt eller
nasjonalt marked. Men en bedrift er verdensledende
innenfor sitt område, nemlig PHARMAQ. Innovasjon
Norge mener at flere burde se på markeder utenfor
landets grenser.
– For bedrifter som satser internasjonalt har vi et godt
utbygd apparat i over 30 land. PHARMAQ har brukt
denne muligheten for å finne ut mer om nye markeder
i Asia. Men flere burde bruke denne muligheten.
Med ny teknologi er et møte med våre folk i Jakarta,
Madrid eller Toronto bare noen tastetrykk unna, sier
Hammervold.
Han mener norske bedrifter generelt er svært opptatt
av produkter, men mindre orientert mot markedet og
endringer som skjer der.
– Undersøkelser viser at våre naboland er flinkere
på dette. Vi ønsker å bidra til en sterkere markedsorientering, og utfordrer gjerne bedrifter på å diskutere
forretningsmodellen, fastslår direktøren i Innovasjon
Norge.
Namsos
Styret:
Bjøra
Skogmo
Overhalla
Svein H.Karlsen, styreleder.
Jan Roger Grannes, Arne Marius Fiskum, Per Skaret,
Arnt Ove Amdal, Håvard Skistad (fast varamedlem)
Grong
Namsen
Fokusområder:
Ny kunnskap og kompetanse
Nettverk og samarbeid
Utvikling og vekst
Felles profilering
Rådgivningstjenester
Medlemsbedrifter
Amdal Elektro AS
Blengsli Bilberging AS
Bjarne Flasnes
Bjørn Lysberg
BM Gipling Overhalla AS
E. Flasnes Transport AS
Eid & Stieng Transport AS
Galguften Betongpumping AS
GB-entreprenør AS
GL-Bygg AS
Ansatte i
-bedrifter
Grannes VVS AS
J. Barlien Transport AS
Johs Blengsli & Sønn AS
Matkroken Skogmo AS
NAMAS Vekst AS
Namdal Betong & Plast AS
Namdal Kornsilo & Mølle AS
Namdal Maskinsenter AS
Namdal Produsentlag AL
Namdal Ressurs AS
Namsen Invest AS
Overhalla Betongbygg AS
Overhalla Hus AS
Overhalla Mekaniske AS
Overhalla Transport AS
PHARMAQ AS
Skogmo Bruk AS
Skogmo Tre AS
Stein Arne Galguften
Omsetning i
-bedrifter
Ambisjon 2018:
2,5 mrd
2.500.000
600
Ambisjon 2018:
500 ansatte
500
2.000.000
400
1.500.000
300
Start SI:
Opprinnelig
ambisjon
2010: 1 mrd
1.000.000
200
Start SI
500.000
100
0
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2018
2006
2007
2008
2009
2018 – 2,5 – 250 – 500
Så enkelt oppsummeres SI sine
ambisjoner. Omsette for minst
2,5 milliarder, skape et resultat
på minimum 250 millioner og over
500 ansatte i 2018. Hårete, men
oppnåelig!
Skogmo-miljøet i Overhalla er tilgodesett med kvinner
og menn som har en iboende evne til å gjøre hverandre
gode. På mange måter Eggens Go'fot-teori i praksis,
der det heies på naboen – og stilles krav til hardtarbeidende innsats.
Felles innsats, planlagt utvikling og samarbeid gir
resultater.
Vi som har vårt daglige virke utenfor industriparken,
ser trolig disse egenskapene tydeligere enn de som til
daglig er opptatt av å støpe betong, transportere, selge
varer, utvikle fiskevaksiner og blant annet produsere
boliger.
SI er rett og slett gode på mange områder, men vi kan
selvsagt bli enda dyktigere. Det må vi, skal målet for
2018 nås slik vi drømmer om. Heldigvis er vi på god
vei.
I parken legges det vekt på soliditet, seriøsitet og utvikling. Ingen av de 30-talls bedriftene er fornøyd med
å gjøre det like godt som i fjor. Lysten og driften til
stadig å forbedre prestasjonen lever i beste velgående.
Det inspirerer. I 2012 passerte SI-bedriftene 425
ansatte og omsatte for over halvannen milliard.
Målt i omsetning er de ansatte i SI-bedriftene helt på
topp når det gjelder lønnsomhet nasjonalt. Gjør vi
regnestykket, der vi deler omsetning og antall hoder,
omsetter hver enkelt SI-ansatte for mer enn 3,5 million
hver seg. Det er viktig for bedriftene, SI og Overhalla.
Men det gir også en naturlig stolthet for alle ansatte.
Sammen med bedriftene legger vi vekt på å utvikle
kompetanse, bidra til å utvikle produkter og være en
pådriver når det gjelder samhandling og samarbeid –
spesielt på tvers av bedrift og bransjer. Vi tror ikke på
snarveier til suksess.
Vår satsing på trainee, der flere bedrifter deler på
mannskapet, gir høyt utdannet ungdom en unik start
på jobbkarrieren. Forhåpentligvis blir de inspirert til å
etablere seg i Overhalla, og sprer i sitt nettverk at det
faktisk er fullt mulig å bygge ei framtid utenfor de
største byene.
Miljøet på Skogmo og Overhalla har vist at det
går an å lykkes også «på bygda».
Styreleder
43
2010
2011
2012
2018
Skogmo Industripark AS
Skogmo
7863 Overhalla
www.skogmoindustripark.no
Kontakt:
Svein Egil Ristad, Daglig leder
Guri Hegge, Prosjektmedarbeider
Turid Korsnes Lian, Trainee
Ragnhild Sandvik Solvi, Trainee
Telefon:
906 96 083
400 39 502
452 46 867
975 23 688
Skogmo Industripark (generell henvendelse)
E-post:
svein@skogmoindustripark.no
guri@skogmoindustripark.no
turid@skogmoindustripark.no
ragnhild@skogmoindustripark.no
post@skogmoindustripark.no