Sakliste 25.06.15
Nærøy kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nærøy rådhus Dato: 25.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på telefon 74 38 27 11 eller mobil 95 77 05 48, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Program for dagen: 09.00-09.45 Orientering om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune v/folkehelsekoordinator Anne Lene F. Gregersen 09.45-11.30 Ordinært kommunestyremøte iht. sakliste som starter med Åpen spørretime 11.30-12.00 Lunsj 12.00Ordinært kommunestyremøte iht. sakliste Steinar Aspli ordfører Eva Kristin Fuglmo Nubdal formannskapssekretær Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Åpen spørretime ÅPS 3/15 Åpen spørretime Forespørsel (interpellasjon) FO 1/15 Interpellasjon fra Hans Martin Storø - hvordan kan Nærøy kommune yte sitt bidrag til å framskynde det grønne skiftet i norsk økonomi, og derigjennom bidra til økt verdiskapning og sysselsetting PS 40/15 Referatsaker RS 8/15 Arbeidsrettslige forhold ved kommunereformen RS 9/15 Informasjon om flytting av Innvandringstjenesten til Kolvereid skole RS 10/15 Region Namdal - referat fra møte 04.06.15 og 05.06.15 - " Namdalen i lag - politisk samhandling i region Namdal " Saker til behandling PS 41/15 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune PS 42/15 VASKERI PS 43/15 Bredbåndssamarbeid med Telenor PS 44/15 Bosetting av flyktninger med utgangspunkt i dagens flyktningkrise PS 45/15 Skatteoppkreverfunksjon i Nærøy 2014 PS 46/15 Årsregnskap 2014 PS 47/15 Økonomirapport pr 30.04.2015 PS 48/15 Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker PS 49/15 Møteplan 2. halvår 2015 - formannskap og kommunestyre PS 50/15 Kontrollutvalget - besøk i kommunal avdeling PS 51/15 Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune høringsutkast PS 52/15 ***** ***** ***** - søknad om endring av skolested X PS 53/15 ***** ***** - søknad om endring av skolested X PS 54/15 ***** ***** ***** - klage på avslag om opprettholdelse X av skolested Åpen spørretime ÅPS 3/15 Åpen spørretime Forespørsel (interpellasjon) Forespørsel (interpellasjon) Lund,15.juni 2015 InterpellasjontilNærøykommunestyre25.06.2015 Hvordankan Nærøykommune ytesitt bidrag tilåframskynde det grønne skiftetinorskøkonomi,ogderigjennombidratiløkt verdiskapningogsysselsetting. Bakgrunn De neste 15 årene vil være avgjørende for om verden klarer å begrense den globale temperøkningen til to grader. Skal vi klare det, må det meste av de fossile energiresursene på jorda bli værende i de underjordiske deponier. Samtidig som den allerede rivende teknologiutviklinga og kommersialiseringen av fornybare energikilder fortsetter. Innen 2030 vil også folketallet på jorda passere 8 milliarder. Over 2 milliarder mennesker skal på denne korte tida løftes ut av fattigdom, storstilt urbanisering/fortetting vil være en global trend og verdsøkonomien vil vokse med over 50%. Samla sett krever ikke dette bare en rask omlegging bort fra fossil energi, men et "grønt skifte" i heile samfunnsøkonomien for øvrig. Framtidig vekst må baserast på fornybar energi, økt bærekraftig matproduksjon fra sjø og land, klok husholdning med naturressurser ut fra strenge miljøkrav og kretsløpstankegang med mål om nullutslipp i de samlede verdikjedene. Etterspørselen etter slike løsninger vil være enorm på globalt nivå - og komme raskt. Norge står overfor en særlig utfordring ved at vi har den mest oljeavhengige økonomien av alle europeiske land. Vi ser allerede de første følgene av det gjennom lavere oljepris og fallende investeringer og sysselsetting i petroleumsnæringa - mellom annet som følge av at fornybar energi er i ferd med å utkonkurrere fossil energi i markedene rundt omkring i verden. Regjeringa og stortingsflertallet varsler at de vil møte disse utfordringene med å blinke ut rask omstilling til en ny, grønn økonomi som en nasjonal strategi. Norge har allerede forplikta seg til å redusere klimautsleppa med 40% innen 2030. Nasjonal politikk vil i åra framover bli retta inn mot å dyrke fram og stimulere de nye, grønne næringene som gradvis skal ta over sysselsetting og verdiskaping etter oljen, og de nye teknologiske løysingene et framtidig klimanøytralt samfunn skal bygges på. Bl.a. vil Innovasjon Norge sin nye strategi som blir lagt fram om kort tid, ha "grønn omstilling" som et gjennomgående tema. Nærøy kommune har alle forutsetninger for å lykkes med omstillingen til den nye grønne økonomien. Vi har store fornybare energiressurser, vi er store på havbruk og vi er en stor landbrukskommune. Det som imidlertid kreves for at vi skal få fortgang i omstillingen til den nye grønne økonomien, er at det krever klare, samlede strategier fra offentlig og privat sektor, om hvor en vil og hvordan man skal komme dit. Dette bør omfatte bl.a. langsiktige mål og en gjennomtenkt strategi hvor en kobler energipolitikk, næringspolitikk, FoU-satsing og offentlige investeringer og innkjøp, og gjennomgående prioritering av grønt framfor svart. Spørsmål Vil Ordføreren ta initiativ til at Nærøy kommune legger en strategi for å gå i front av det grønne skiftet i norsk økonomi, og raskt griper mulighetene for ny vekst og næringsutvikling som det grønne skiftet gir? PS 40/15 Referatsaker RS 8/15 Arbeidsrettslige forhold ved kommunereformen RS 9/15 Informasjon om flytting av Innvandringstjenesten til Kolvereid skole RS 10/15 Region Namdal - referat fra møte 04.06.15 og 05.06.15 - " Namdalen i lag - politisk samhandling i region Namdal " Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/232-1 Saksbehandler: Anne-Lene Fadnes Gregersen Dato: 10.03.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 29/15 10/15 26/15 22/15 54/15 41/15 Formannskapet Eldrerådet Kommunestyret Utvalg for helse- og sosialsaker Formannskapet Kommunestyret 25.03.2015 22.04.2015 05.05.2015 03.06.2015 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Vedlegg: 1 Oversiktsdokument Nærøy kommune Bakgrunn Dette dokumentet har sin bakgrunn i Folkehelselovens (2012) § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. I følge denne paragrafen skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer - og ressurser i kommunen, samt vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer og forskjeller. Dokumentet skal legges til grunn i arbeidet med kommunal planstrategi, og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Oversikten er også et ledd i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, da kommunen blir rustet til å gjøre prioriteringer som påvirker folkehelsen når det er gitt hvilke utfordringer og ressurser som foreligger. Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer, og dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Oversiktsdokumentet skal være grunnlag for de prioriteringene som blir gjort ved iverksetting av folkehelsetiltak. Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år. Vurdering Oversiktsdokumentet er bygd opp etter kravene i forskriften til folkehelseloven. Forskriften angir seks områder oversikten skal dekke. Med utgangspunkt i disse områdene er det uthentet data fra statlige, fylkeskommunale og kommunale kilder. Det er gjort en vurdering av relevant data, samt hva som er tilgjengelig. Deretter er det gjort en vurdering av ulike data, dette er krevende og sammensatt. Det er tatt utgangspunkt i bakenforliggende forhold som kan ha ført til situasjonen som dataene gjenspeiler. I tillegg baseres vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og sammenhenger fra kommunens ledelse. Det kan være flere årsaker til en gitt statistikk, derfor blir ofte vurderinger om årsaker tolkninger. Et lite datagrunnlag kan også gi rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon. Hovedtrekkene i helsetilstanden i Nærøy kommune Fremskrevet befolkningsvekst tilsier en økning i Nærøys befolkning til 5629 personer i 2040. Kjennetegn ved kommunens befolkning er en høyere andel eldre, og en lavere andel personer i arbeidsfør alder sammenlignet med fylket og landet. Nærøy vil imidlertid ikke oppleve en markant økning i antall eldre, da de eldre vil øke jevnt med befolkningen for øvrig. Nærøy kommune har en høy andel uføretrygdede, et høyt sykefravær og en høy andel unge sosialhjelpsmottakere. Frafallet i videregående skole er høyere enn landet og utdanningsnivået i kommunen er lavt. Kommunen ligger oppunder landet og fylket i medianinntekt og lavinntekt. Inntektsulikheten i kommunen er også lav, noe som indikerer likhet i samfunnet. Kommunen består av en mangfoldig og rik natur med god tilgang på friområder. Kommunen har også et rikt organisasjonsliv med en høy andel unge som er aktive i fritidsorganisasjoner. Nærøy kommune har en høy andel unge som trener på fritiden, og det er først når man ser på tallene for voksne at kommunen har en høy andel inaktive. HUNT 3 rapporterer at for dagligrøyking blant voksne menn ligger Nærøy nest høyest i fylket, mens kvinnene ligger høyest i fylket. Røyking har en bratt nedadstigende kurve og det er betydelig færre unge som begynner å røyke. En undersøkelse gjennomført på Nærøy ungdomsskole viser også at det er flere ungdommer som har drukket seg beruset i Nærøy enn i landet for øvrig. Sykdomsbildet i befolkningen er sammensatt, og Nærøy ligger på linje med landet i mange sykdommer. Forventet levealder har økt, noe som medfører sykdomsøkning. Sykdommer vi før døde av kan vi nå leve godt med i mange år. Nærøy ligger over fylket i langvarig begrensende sykdom (minst et år) og dårlig egenvurdert helse. Når det gjelder overvekt ligger kommunen på linje med fylket, mens kvinnene ligger over. Fedme har hatt en markant økning fra HUNT 1 til HUNT 3, og Nærøy ligger nå over snittet for fylket. Overvekt og fedme har hatt en markant økning, både lokalt, nasjonalt og globalt, og den generelle sykdomsutviklingen i samfunnet henger sammen med dette da en høy kroppsmasse indeks (KIM) øker sannsynligheten for en rekke sykdommer. Rådmannen er tilfreds med det arbeidet som er gjort. Oversiktsdokumentet utgjør et betydningsfullt grunnlag for fremtidige planer og arbeid i kommunen. Dokumentet gir en detaljert oversikt, men det er viktig for å gi et helhetsbilde for å identifisere hovedtrekkene i helsetilstanden som danne bakteppe for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det identifiserer utfordringer vi kan arbeide med både forebyggende og helsefremmende. Oversikten dokumenterer behovet for et langsiktig og sektorovergripende folkehelsearbeid. Det løpende oversiktsarbeidet følges opp administrativt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune” tas til orientering. 2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes. Saksprotokoll i Formannskapet - 25.03.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune” tas til orientering. 2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes. Saksprotokoll i Eldrerådet - 22.04.2015 Behandling: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune v/Anne Lene Fadnes Gregersen. Vedtak: Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til innstilling men har følgende tilføyelse: 3. Hildur Fallmyr foreslo følgende vedtak som ble enstemmig vedtatt: Viktigheten av at barn og ungdom blir ”sett” i forhold til det store forfall i ungdoms – og vidregående skole der tidlige tiltak med tanke på behovet for et langsiktig og sektorovergripende folkehelsearbeid, må vektlegges. Saksprotokoll i Kommunestyret - 05.05.2015 Behandling: Johannes Sandstad (KrF) fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken bør behandles i utvalg for helse- og sosialsaker. Saken utsettes. Avstemming: Johannes Sandstad sitt utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken bør behandles i utvalg for helse- og sosialsaker. Saken utsettes. Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 03.06.2015 Behandling: Utvalg for helse- og sosialsaker fremmet følgende tilleggsforslag: 3. Oversikten viser at Nærøy kommune har betydelige utfordringer knyttet til rus og overvekt. Forebyggende tiltak må derfor vektlegges både i forbindelse med det videre folkehelsearbeidet og fastsetting av kommunens alkoholpolitikk. Avstemming: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker sin uttalelse i saken. Utvalg for helse- og sosialsaker sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker sin uttalelse i saken. Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker: 1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune” tas til orientering. 2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes. 3. Oversikten viser at Nærøy kommune har betydelige utfordringer knyttet til rus og overvekt. Forebyggende tiltak må derfor vektlegges både i forbindelse med det videre folkehelsearbeidet og fastsetting av kommunens alkoholpolitikk. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Oversiktsdokumentet ”Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune” tas til orientering. 2. Oversikten legges til grunn for kommunens fremtidige planarbeid og danner grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes. 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Folkehelseoversikt Nærøy kommune 26.06.2014 Innhold 1.0 Bakgrunn og lovforslag ................................................................................................................ 4 2.0 Informasjon om oversikten ......................................................................................................... 5 3.0 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer .......................................................................................... 6 3.1 Befolkningssammensetning .......................................................................................................... 6 3.1.0 Fremskrevet befolkning .......................................................................................................... 6 3.1.1 Alders- og kjønnsfordeling ..................................................................................................... 7 3.1.2 Personer som bor alene ......................................................................................................... 8 3.1.3 Barn av enslige forsørgere ...................................................................................................... 8 3.1.4 Etnisitet................................................................................................................................... 9 3.1.5 Flyttemønster ......................................................................................................................... 9 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold ..................................................................................................... 10 3.2.0 Familieøkonomi og lavinntektshusholdninger ..................................................................... 10 3.2.2 Medianinntekt ...................................................................................................................... 11 3.2.3 Inntektsulikhet...................................................................................................................... 11 3.2.4 Sykefravær ............................................................................................................................ 12 3.2.5 Uføretrygdede ...................................................................................................................... 12 3.2.6 Sosialhjelpsmottakere .......................................................................................................... 13 3.2.7 Frafall i videregående skole .................................................................................................. 14 3.2.8 Utdanning ............................................................................................................................. 15 3.2.9 Trivsel på skolen ................................................................................................................... 16 3.2.10 Mobbing ............................................................................................................................. 16 3.2.11 Fremtidig utdanning ........................................................................................................... 16 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø .................................................................................... 17 3.3.0 Drikkevannskvalitet .............................................................................................................. 17 3.3.1 Nærmiljø ............................................................................................................................... 17 3.3.2 Tilgang på friområder ........................................................................................................... 18 3.3.3 Infeksjonsepidemiologi – smittevern ................................................................................... 18 3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner ................................................................................................ 18 3.3.5 Valgdeltakelse ...................................................................................................................... 19 3.4 Skader og ulykker ........................................................................................................................ 20 3.4.0 Trafikksikkerhet .................................................................................................................... 20 3.4.1 Personskader ........................................................................................................................ 21 3.5 Helserelatert atferd ..................................................................................................................... 22 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 2 3.5.0 Fysisk inaktive på fritiden ..................................................................................................... 22 3.5.1 Trener ukentlig ..................................................................................................................... 22 3.5.1 Ernæring ............................................................................................................................... 23 3.5.2 Dagligrøyking - voksne.......................................................................................................... 24 3.5.3 Røyk og snus – unge ............................................................................................................. 25 3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer – unge ................................................................................... 25 3.6 Helsetilstand ................................................................................................................................ 26 3.6.0 Psykiske lidelser .................................................................................................................... 26 3.6.1 Hjerte- og karsykdommer..................................................................................................... 27 3.6.2 Type 2 diabetes .................................................................................................................... 28 3.6.3 Kreft ...................................................................................................................................... 29 3.6.4 Langvarig begrensende sykdom ........................................................................................... 30 3.6.5 Muskelskjelettsykdommer ................................................................................................... 31 3.6.6 Karies .................................................................................................................................... 32 3.6.7 Overvekt og fedme ............................................................................................................... 33 3.6.7 Egenvurdert helse................................................................................................................. 35 3.6.8 Dårlig livskvalitet .................................................................................................................. 36 3.6.9 Dødelighet ............................................................................................................................ 37 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 3 1.0 Bakgrunn og lovforslag I følge Folkehelseloven (2012) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Oversikten baseres på: Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning, og dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Hovedelementene i oversikten er: Befolkningssammensetning Oppvekst – og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 4 2.0 Informasjon om oversikten Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon. Dette er hentet fra blant annet: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Folkehelseinstituttet Ungdata Nord-Trøndelag fylkeskommune Statistisk sentralbyrå Kommunen Kildene er angitt under den enkelte tabell og informasjon. Dokumentet er bygd opp med statistikk og/eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon som er tilgjengelig, samt hva som har blitt ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av denne informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. Dette er gjort etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften. I tillegg baseres vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og sammenhenger fra kommunens ledelse. Det kan ofte være flere årsaker til en gitt statistikk, derfor blir ofte vurderinger om årsaker tolkninger. Utfordringer med små kommuner kan være blant annet hensyn til personvern og lite datagrunnlag. Dette gir rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 5 3.0 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning 3.1.0 Fremskrevet befolkning Tabellen under viser fremskrevet befolkning fra 2012 til 2040 for hele landet, Nord-Trøndelag og Nærøy kommune. I følge Folkehelseinstituttet vil Nærøy kommune ha 5629 innbyggere i 2040. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Fremskrevet befolkning, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune har en positiv økning i antall innbyggere fra 2012-2040. Sammenlignet med landet og fylket har Nærøy kommune en mindre økning av personer i arbeidsfør alder, mens økningen er større blant personer utenfor arbeidsfør alder. Dette vil skape press på helsesektoren, samt føre til mindre arbeidskraft. Andel eldre vil ikke øke mer i kommunen enn landet og fylket, men andelen er høyere. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 6 3.1.1 Alders- og kjønnsfordeling Grafen til venstre viser aldersfordelingen blant menn i Nærøy kommune. Grafen til høyre viser aldersfordelingen blant kvinnene kommunen. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Befolkning (antall og andel), Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune har en noe høyere andel menn enn kvinner. Dette er gjeldende frem til over 80 år. Det at det er flest kvinner etter 80 år er en normal utvikling i samfunnet for øvrig da kvinner har lengre forventet levealder. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 7 3.1.2 Personer som bor alene Folkehelseinstituttets kommunedata viser utviklingen av personer som bor alene fra 2008-2013. Utviklingen viser en svak trend til at flere personer bor alene og på landsbasis ligger prosentandelen på 18, mens Nærøy kommune ligger noe lavere med 16.7 %. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Personer som bor alene, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Den generelle utviklingen er at flere bor alene, men forekomsten av dette er noe høyere på landsbasis enn i Nærøy kommune. Personer som bor alene kan være en utsatt gruppe, men eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, og analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. 3.1.3 Barn av enslige forsørgere Kommunens folkehelseprofil (2013) oppgir at innenfor kommunens grenser er det 14 % av befolkningen som er barn av enslige forsørgere, mot 16 % på både fylkes- og landsnivå. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2013). Folkehelseprofil 2013 Nærøy. Hentet 02. september 2014, fra http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1751&sp=1&PDFAar=2013 Vurdering Blant kommunens innbyggere er det en mindre andel barn av enslige forsørgere kontra landet for øvrig. Barn av eneforsørgere kan være en utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 8 3.1.4 Etnisitet I følge statistisk sentralbyrå er det 317 innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i Nærøy kommune. Av disse er 169 (3.3 % av folketallet) fra EU/ EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 148 (2.9 % av folketallet) er fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Dette utgjør 6.3 % av befolkningen mot 14.9 % på landsbasis. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (2014). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landsbakgrunn og kommune. 1. januar. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.ssb.no/173759/innvandrere-og-norskf%C3%B8dte-med-innvandrerforeldre-etterlandbakgrunn-og-kommune.1.januar-2014.absolutte-tall-og-prosent Vurdering Kilde: Lars Fredrik imdi.no Kommunen har et lavt antall personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med landet som helhet. Det rapporteres om en økning i antall innvandrere i kommunen, både på grunn av et økt nasjonalt behov for bosetting av flyktninger, men også på grunn av arbeidsinnvandring. Dette medfører positive konsekvenser for kommunen med et økt mangfold, mer arbeidskraft og dermed økt inntekt. Den økte innvandringen har også negative virkninger med sosioøkonomiske utfordringer, og kostnader innen helsevesenet. 3.1.5 Flyttemønster Flyttemønsteret viser en liten positiv økning i antall personer i aldersgruppen 30- 66 år, i følge en sammenfatning gjort av Nærøy kommune. Flytting innenfor, fra og til kommunen er betydelig høyere i aldersgruppen 20- 29 år enn i gjennomsnittet av befolkningen. Innenfor kommunegrensene viser flyttemønsteret en tendens til sentralisering. Kilde: Flyttestrømsanalyser innen og til/fra Nærøy 2001 – 2006. Vurdering Det er en positiv utvikling at personer i arbeidsfør alder flytter til kommunen, da dette bidrar med blant annet arbeidskraft. En sentralisering innen kommunegrensene kan blant annet være forårsaket av at butikker, tjenester og jobber holder til i sentrum. Dette kan også være forårsaket av for eksempel effektivitetskrav i det offentlige. En sentralisering av bosetning kan skape sårbare grendesamfunn ved at et mindre befolkningsgrunnlag for opprettholdelse av tjenestetilbud. Det at eldre søker til sentrum gir mulighet for et mer effektivt helsevesen og skaper ledige hus for nyetablerte. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 9 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold 3.2.0 Familieøkonomi og lavinntektshusholdninger Ungdataundersøkelsen (2011) rapporterer blant annet om familieøkonomi. Her svarer 69 % av respondentene i Nærøy ”stort sett god råd” eller ”god råd hele tiden” på spørsmålet Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de to siste årene? På landsbasis er prosenten 79 %. Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf Tabellen og grafen under viser personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Tallene er oppgitt i prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Lavinntekts husholdninger, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune ligger forholdsvis likt med landet, mens Nord-Trøndelag ligger under i antall husholdninger med lav inntekt. Det er derimot en positiv utvikling i Nærøy, med færre husstander under lavinntektsgrensen. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. I følge Folkehelseinstituttet øker lav inntekt sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse og sykdom. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 10 3.2.2 Medianinntekt Tabellen under viser medianinntekten som er den midterste inntekten i samfunnet. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Medianinntekt, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 20. oktober 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Befolkningen i Nærøy har inntekt noe under landsgjennomsnittet, men har tilsvarende inntekstutvikling som resten av landet. 3.2.3 Inntektsulikhet På tabellen og grafen under angir høyt tall høy inntektsulikhet innad i befolkningen. Det som fremkommer av tabellen er at mellom kommunen, fylket og landet er det små forskjeller, mens innad i Oslo er inntektsulikhetene større. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Inntektsulikhet, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune skiller seg ikke negativt ut i inntektsulikhet i forhold til landet og fylket. Likhet i fordeling av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Det antas at stor økonomisk ulikhet i samfunnet kan føre til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom grupper i samfunnet. Stor kommune ulikhet i inntekt i kommunen kan Oversikt over helsetilstand ogulike påvirkningsfaktorer i Nærøy Side 11 tyde på store sosiale helseforskjeller. Helsen i samfunnet er bedret, men mest blant de med høy utdanning og høy inntekt. Helseforskjellene innad i samfunnet øker. 3.2.4 Sykefravær Utvikling av legemeldt sykefravær i Nord – Trøndelag. 2011 2012 2013 2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Sykefravær. Hentet 27. november 2014, fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp Vurdering Sykefraværet i Nærøy kommune har vært stabilt fra 2009-2013, mens nabokommunene har sunket. Sykefraværet i Nærøy kommune ligger over snittet for fylket. Det å være sykemeldt kan ha en personlig belastning, og helseforskjellene øker mellom de i og utenfor arbeidslivet. Høyt sykefravær er også en økonomisk belastning for samfunnet. 3.2.5 Uføretrygdede Grafen under viser antall uføre i prosent av befolkningen. Nærøy kommune har en høyere andel uføre enn fylket og landet, og tallene fra 2000-2002 til 2010-2012 viser en negativ utvikling. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Uføretrygdede, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune har en høyere andel uføre enn fylke - og landsgjennomsnittet. Inntekt og aktivitet/arbeid er av stor betydning for vår helse. Uføre har en relativt stor sjanse for å komme i lavinntektsgruppen. Lite aktivitet og mangelfullt sosialt nettverk kan også være konsekvenser ved uførhet. Det å stå utenfor arbeidslivet kan gi redusert livskvalitet og følgelig dårlig egenvurdert helse. Personer som vurderer sin egen helse som dårlig har et høyere forbruk av helsetjenester enn de som vurderer sin helse som god. Arbeidsledige rapporterer egen helse som dårligere enn de som er i arbeid. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 12 3.2.6 Sosialhjelpsmottakere Tabellen og grafen under viser andel sosialhjelpsmottakere fordelt på landet, fylket, Nærøy- og Vikna kommuner. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Sosialhjelpsmottakere, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy har i perioden 2010-2012 for aldersgruppen 25-66 år en prosentandel på økonomisk sosialhjelp med 3.5 %. For landet er denne prosenten 3.3 % og for Nord-Trøndelag 2.8 %. Nærøy kommune har også en høyere andel uføre (se 3.2.5) i samme periode. Dette har en sammenheng med økonomisk sosialhjelpytelser. Det er mange som ikke greier seg på sin uførepensjon og som søker ekstra supplering i form av økonomisk sosialhjelp enten en eller flere ganger i året. Det er også en del ungdommer som har mottatt sosialstønad i samme periode. Dette skyldes at dette er en gruppe som det ikke har vært mulig å få ut i jobb eller andre tiltak. Det er kun 3 flyktninger som har mottatt sosialstønad i denne perioden, men dette øker i 2013 og 2014. Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 13 3.2.7 Frafall i videregående skole Folkehelseinstituttets kommunedata oppgir utviklingen av frafallet i videregående skole. Frafallet inkluderer personer som ikke har bestått ett eller flere fag og dermed ikke har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt personer som sluttet underveis. Tallene er hentet fra fylkeskommunens inntakssystem VIGO. På landsbasis er frafallet stabilt, mens i Nord-Trøndelag har det vært en liten økning. For Nærøy kommune har det vært en økning på nesten 10 % i frafallet fra 2005-2007 til 2010-2012. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Frafall i videregående skole, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Tall hentet fra Ytre Namdal videregående skole (YNVS) viser et mindre frafall. Frafallet fra YNVS ligger også mer på linje med landet og fylket for øvrig. YNVS sine data er ikke kommunespesifikke, men oppgir totalt antall elever. Elever som har flyttet, begynt på annen skole eller byttet til nytt utdanningsprogram regnes ikke med i tabellen Fullført og bestått. Kilde: Conexus as (u.å.) Pedagogisk utviklings – og læringsspeil. Vurdering Det er stadig flere som dropper ut av videregående skole fra Nærøy kommune. Det har vært en negativ utvikling siden VIGO sin første rapportering fra 2005-2007 og til 2013. På kommunenivå er sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse komplisert. Når det gjelder utdanning og materielle levekår er forholdet blant annet avhengig av det lokale arbeidsmarked. En av årsakene til høyt frafall i videregående skole kan være at utdanningsnivået i regionen er lavt og i følge Helsedirektoratet er det mer frafall blant elever med foreldre med lav utdanning. Høy frafall er helsetilstand en uheldig utvikling for kommunen da ipersoner uten fullført videregående skole Oversikt over og påvirkningsfaktorer Nærøy kommune Side 14 anses å være mer utsatt for levekårs- og helseproblemer da det kan være mangelfull oppfølging. 3.2.8 Utdanning I Nærøy kommune er det 17 % av befolkningen som har høyskole- eller universitetsutdanning i følge HUNT. Dette er under fylkessnittet på 26 % og landssnittet på 32 % (se figur). Figuren under viser en økning i antall personer med høy utdanning for kommunen, fylket og landet. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Kommunehelsedata, Andel over 25 år med høy utdanning. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Tabellen under viser høyeste fullførte utdanning inndelt eller skole målt i 2012. Universitet eller høyskole lang omfatter mer enn 4 år. Det er kun tre kommuner i fylket som har lavere utdanningsnivå enn Nærøy. Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole kort Universitet/høyskole lang Nærøy 37.6 % 46.3 % 13.7 % 2.3 % Nord-Trøndelag 29.4 % 46.9 % 19.6 % 4.1 % Norge 28.2 % 42.0 % 22.1 % 7.7 % Vurdering Når det gjelder utdanningsnivået i Nærøy kommune ligger kommunen under landet og fylket. Det er flere som kun har fullført grunnskolen, mens fullført videregående skole ligger jevnt med fylket og landet. Videre er det færre som har universitet eller høyskoleutdanning i Nærøy. Diagrammet fra HUNT ovenfor viser en stigende tendens for utdanningsnivå. Det er uheldig med et lavt utdanningsnivå da forskning sier at personer med høyere utdanning har bedre helse. Barn av foreldre med lav utdanning har også mindre sannsynlig til å ta høy utdanning. Utdanningsnivå påvirkere den fysiske helsen ved at fysiske helseproblemer er i gjennomsnitt 60 % vanligere blant barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status. Sosioøkonomisk status gir de samme resultatene målt ved utdanning, yrke eller inntekt. Utdanningsnivå gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet. Da hovedtyngden av arbeidsmarkedet er primæryrker kan dette føre til at færre tar høyere utdanning. Kommunene har også en høy andel eldre uten utdanning som kan bidra til det lave utdanningsnivået. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 15 3.2.9 Trivsel på skolen Ungdata (2011) gjennomført på Nærøy ungdomsskole (8.-10.trinn) rapporterer at 97 % av respondentene trives godt eller nokså godt på skolen. Dette er noe høyere enn landet for øvrig med 93 % som trives godt eller nokså godt på skolen. Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf Vurdering Det er høy trivsel på ungdomsskolen i Nærøy. Disse tallene samsvarer ikke med et høy frafall i videregående skole, og kan dermed tilsi at overgangen fra ungdomsskolen til videregående kan være en sårbar fase. 3.2.10 Mobbing Tallene om mobbing er hentet fra Elevundersøkelsen som blir gjennomført hvert år i 7.- og 10.klasse. Disse tallene oppgir et gjennomsnitt. Tabellen viser andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen Skoleår 2006/07- 2010/11 2007/08- 2011/12 Norge 8.9 % 8.9 % Nord-Trøndelag 9.4 % 9.8 % Nærøy 9.6 % 9.3 % Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Mobbing, 7. og 10. klasse, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune ligger på linje med fylket og landet når det gjelder forekomst av mobbing. Grunnet få tall er det vanskelig å si noe om utviklingen, men mobbing hevdes å være en av de viktigste risikofaktorene for psykiske vansker blant ungdom. 3.2.11 Fremtidig utdanning Undersøkelsen Ungdata (2011) spør også elevene ved ungdomsskolen om de tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole. I Nærøy er det 46 % av respondentene som svarer ja på dette spørsmålet, mens snittet i landet for øvrig er 59 %. Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf Vurdering Resultatene fra Ungdata undersøkelsen viser til at av ungdommene i Nærøy kommune tror færre at de kommer til å ta høy utdannelse enn i landet for øvrig. Dette er uheldig da utdanning er en viktig beskyttelsesfaktor for god helse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 16 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.3.0 Drikkevannskvalitet Nærøy kommune får innrapportert data på drikkevannskvaliteten i kommunen av PreBIO. Det er ikke registrert noe avvik fra data innhentet i 2014. Dette gjelder på samtlige vannverk, Oplø, Nærøy, Gravvik og Kjella. 3.3.1 Nærmiljø Nærøy kommune består av de fleste geografiske variasjoner som kystkommune. Landskapet deles inn i fjord og fjellområder med grendesamfunnene og befolkning spredt utover kommunen. Umiddelbar nærhet til naturen og friluftsliv er et fortrinn som innbyggerne kan nyte godt av. Grendesamfunnene har i Nærøy som andre steder oppstått som følge av arbeid og handel. Særlig sjøveiene som ble benyttet i tidligere tider, kan nok ha hatt stor innvirkning på bosettingsmønsteret. Nå i dag ser man også i Nærøy en tendens til økende sentralisering med utgangspunkt i synkende barnetall i skolene. Dette er særlig markant for grendeskolene. Årsaken tilskrives i hovedsak forflytning av arbeidsplasser som følge av kommunereformen i 1964, samt oppdrettsnæringas voldsomme økning siden tidlig 70-tall. Nærøy kommune har avstander som påvirker arbeidsliv, deltakelse i lag og foreninger, skole og barnehage, samt helsetjenestene. Når det gjelder infrastruktur som gang og sykkelstier for myke trafikanter, er dette i hovedsak etablert i umiddelbar nærhet til kommunesenteret Kolvereid. Kolvereid har også et sentralidrettsanlegg, mens det er også idrettsanlegg i de ulike grendene. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 17 3.3.2 Tilgang på friområder Nærøy kommune har en rikelig tilgang på friområder. I dagens arealplan ligger det kun inne i LNF områder (landbruk, natur og friluftsliv) og FFFN- områder (ferdsel, fiske, friluftsliv og natur). Det er forespeilet at det skal utarbeides egne temakart for friområder i kommunen. Friluftsområder er prioritert i sammenheng med folkehelsesatsningen i kommunen og kommuneplanenes samfunnsdel (2013) er også retningsgivende for dette ved å si at man skal ha områder som legger til rette for aktivitet, rekreasjon og friluftsliv, og som bidrar til å styrke folkehelsen. 3.3.3 Infeksjonsepidemiologi – smittevern Infeksjonsepidemiologi beskriver forekomsten av sykdom fordelt i en befolkning. Kommunen skal utføre infeksjonsovervåking, forebygge infeksjoner, og bidra ved oppklaring av utbrudd. Utfordringsbilde i kommunen er at økt reiseaktivitet i befolkningen og nye innbyggere fra andre land representerer nye smittekilder. Eksempler som er oppdaget i Nærøy kommune er hepatitt, tuberkulose og MRSA. Ved utbrudd av infeksjoner av epidemilogisk karakter er det egne rutiner for håndtering av behandling og smittespredning jfr. Smittevernloven. Influensa er årviss infeksjonstrussel og infeksjonsfaren er størst blant små barn, eldre og syke. 3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner Nærøy kommune har i overkant av 200 frivillige lag og foreninger. Ikke alle er aktive med helårs aktiviteter, men tilbyr sesongbasert aktiviteter og arrangementer. Kommunen er geografisk godt dekket med organisasjoner, men utfordringen er å ha aktiviteter for gruppen barn og unge i de ulike lokalsamfunnene. I følge Ungdataundersøkelsen (2011) er det 66 % av respondentene som er aktive i fritidsorganisasjoner. Det vil si at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i en fritidsorganisasjon sist måned. På landsbasis ligger deltakelsen på 68 %. Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf Vurdering Svært mye av kulturtilbudet i kommunen dekkes innenfor det frivillige lag og foreningslivet. Kommunen drifter selv kino, kulturhus, bibliotek og tilbud knyttet opp i mot den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken. En utfordring for kommunen er å favne de som ikke er organisert innenfor det frivillige kulturlivet. En viktig aktør i denne sammenhengen er Nærøy Frivilligsentral som er en møteplass og arena for samvær og ulike kulturopplevelser. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 18 3.3.5 Valgdeltakelse Tall fra Statistisk sentralbyrå viser utviklingen i valgdeltakelse i prosent til kommunestyrevalg i Nærøy kommune. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2011). Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K). Hentet 02. februar 2015, fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp Vurdering Valgdeltakelsen i Nærøy kommune ligger ved første måling på cirka 60 %. Deretter øker den på 70-tallet med en utjevning frem til 90-tallet. Ved siste måling i 2011 har valgdeltakelsen gått ned til i underkant av 60 % igjen. Dette er litt i underkant av landet som ligger på 64 % i 2011. Valgdeltakelsen kan gjenspeile samfunnsengasjementet i kommunen og det er hensiktsmessig å ha en høy prosentandel. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 19 3.4 Skader og ulykker 3.4.0 Trafikksikkerhet Tabellen under angir antall ulykker og dødsulykker, samt grad av skade for Nærøy kommune fra 2004-2014. Grafen sammenligner Nærøy kommune og Nord-Trøndelag fylke med antall ulykker og dødsulykker per 5080 innbygger (Nærøy kommunes innbyggertall). Antall ulykker i Nærøy og i tilsvarende andel (befolkning) av NT totalt 12 Antall ulykker 10 8 Ulykker Nærøy 6 Dødsulykker Nærøy 4 Ulykker NT Dødsulykker NT 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015). Veitrafikkulykker med personskade, desember 2014, foreløpige tall. Hentet 11. februar 2015, fra http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/maaned/2015-01-16?fane=tabell#content Vurdering Nasjonalt er det færre som dør i trafikken og ulykkesforebyggende arbeid har gitt dokumentert effekt. I følge Statens vegvesen er rusmidler en av de viktigste årsakene til trafikkulykker og rus var en medvirkende årsak i 24 % av dødsulykkene langs norske veier i 2012. Kilde: Haldorsen I. Dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken 2012. Oslo: Statens vegvesen; 2013, rapport 196. Trafikkulykker har store personlige og samfunnsmessige kostnader og konsekvenser. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 20 3.4.1 Personskader Tabellen under viser antall personer innlagt på somatiske sykehus per 1000 per år. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Spesialisthelsetjenesten, somatikk, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 21. november 2014, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Nærøy kommune ligger noe under landet og fylket på både personskader og lårbeinsbrudd. Dødeligheten av skader og ulykker har gått ned siden 1950- tallet, men dette er fortssatt et helseproblem. Blant eldre er lårbensbrudd spesielt alvorlig da det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 21 3.5 Helserelatert atferd 3.5.0 Fysisk inaktive på fritiden HUNT 3 rapporterer at 34.9 % av mennene i Nærøy kommune mosjonerer aldri eller sjeldnere enn en gang i uka. Snittet i Nord-Trøndelag er 28.3 %, som tilsier at det er mer inaktivitet i Nærøy kommune enn i fylket forøvrig. Blant kvinnene i Nærøy kommune er det 21 % som rapporterer at de er inaktive på fritiden. I fylket er det 18 % av kvinnene som er inaktive på fritiden. Dette tilsier at også kvinnene i kommunene er mer inaktive enn på fylkesnivå. Det finnes ikke tall på landsbasis målt med samme indikator. På landsbasis er det målt etter Helsedirektoratets krav om 30 minutters daglig moderat aktivitet fysisk aktivitet, hvor det kun er 20 % som oppfyller. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Fysisk inaktive på fritiden. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Vurdering Fysisk inaktivitet er en nasjonal utfordring, da nordmenn på landsbasis beveger seg for lite i forhold til Helsedirektoratets anbefalinger. I følge HUNT er det høyere forekomst av inaktivitet i Nærøy enn i fylket for øvrig. Fysisk inaktivitet er en av hovedrisikofaktorene til overvekt og livsstilssykdommer, som er en av hovedutfordringene i samfunnet og fører til økt forbruk av helsevesenet, mindre arbeidskapasitet og uføre. 3.5.1 Trener ukentlig Ungdata (2011) rapporterer at 86 % av ungdommene i undersøkelsen trener ukentlig. Det vil si andelen som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletiden), trener eller konkurrerer i et idrettslag, treningsstudio, eller trener på egenhånd. I følge denne indikatoren ligger Nærøy over landssnittet på 79 % som trener ukentlig. Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf Vurdering I følge Ungdata er det en høy andel av Nærøy kommunes ungdom som trener. Trening har en rekke positive effekter som blant annet å bidra til en positiv kroppslig utvikling, økt selvbilde og forebygge livsstilssykdommer. Nasjonale tall viser til en markant nedgang i aktivitet ved 15- års alder sammenlignet med yngre aldersgrupper. Dette viser til at overgangen fra ungdomsskolen til videregående er en sårbar tid for aktiv trening. Dette underbygges ved at idretten rapporterer om stort frafall i denne aldersgruppen. Nærøy kommune må derfor jobbe mot å holde ungdommen i aktivitet både i og utenfor idrettslag. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 22 3.5.1 Ernæring – Spiser sjelden grønnsaker, frukt og bær I følge HUNT 3 spiser 39.1 % av mennene i kommunen sjelden grønnsaker, mens tallet for kvinnene er 23 %. På fylkesnivå er det 35.3 % av mennene som sjelden spiser grønnsaker, mot 19.9 % av kvinnene. Av respondentene i HUNT 3 rapporterer 48 % av mennene og 31.9 % av kvinnene i kommunen at de sjelden spiser frukt/ bær. I Nord-Trøndelag hevder 41.9 % av mennene og 23.9 % av kvinnene at de sjelden spiser frukt/ bær. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Spiser sjelden frukt/bær, grønnsaker. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Vurdering HUNT rapporterer om et lavt inntak av frukt/ bær og grønnsaker, både på fylkesnivå og i kommunen. Kommunen har et lavere inntak enn fylket og dette er uheldig da inntak av frukt/ bær og grønnsaker beskytter mot blant annet hjerte – og karsykdommer, kreft, overvekt og fedme. Inntak av frukt/ bær og grønnsaker sikrer også inntak av viktige vitaminer og mineraler. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 23 3.5.2 Dagligrøyking - voksne I følge HUNT 3 er 21.5 % av den mannlige befolkningen i Nærøy kommune dagligrøykere. Dette er betydelig høyere enn snittet i Nord-Trøndelag på 14.3 %, og den kommunen i fylket med nest høyest andel dagligrøykende menn. HUNT’s kommunedata viser også at i Nærøy kommune er det 24.8 % av kvinnene som røyker daglig. Dette er høyt i forhold til fylkessnittet på 18.6 % og den kommunen i Nord-Trøndelag med flest dagligrøykende kvinner. Blant både menn og kvinner viser figuren en synkende kurve. Figuren nedenfor viser HUNT data, samt SSB data for røyking i Norge. For å sammenligne med landssnittet er HUNT 1 fra 1984-1986 sammenlignet med nasjonale tall fra 1985, disse skiller derimot ikke mellom kvinner om menn. Figuren under fra dagligrøykere i Norge i 1985 viser derfor snittet for menn, mens kvinner har en lavere andel røykere med cirka 32 %. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (u.å). Kvinner sunne, men oftere syke. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/39407?_ts=132af1dd728. Nasjonale tall fra 2013 hever at landssnittet av dagligrøykere er 15 %. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (2014). Røykevaner, 2013. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.ssb.no/royk. 50 45 40 35 30 Dagligrøykere kvinner 25 Dagligrøykere menn 20 Nord-Trøndelag 15 Dagligrøykere Norge 10 5 0 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dagligrøyking. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Vurdering Det er en høy andel røykere i Nærøy kommune. Dette er en samfunnsutfordring da røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Mange røykere rammes av sykdommer som fører til helseplager og redusert livskvalitet. Røykere har også en lavere forventet levealder enn ikke røykere. Med dette vil en høy andel røykere i befolkningen gi økt sykdom som igjen fører til mindre arbeidskraft og mer utgifter i helsevesenet. Det er derimot en positiv utvikling med stor nedgang i antall røykere, som vil minske sykdomsbyrden i samfunnet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 24 3.5.3 Røyk og snus – unge Nærøy kommune ligger over landssnittet på bruk av både snus og røyk blant unge i følge HUNT 3 og Ungdata. HUNT 3 hevder kommunen har 7.3 % dagligrøykere og 4.7 % av og til røykere. På fylkesnivå er det 5.3 % dagligrøykere og 5.8 % av og til røykere. HUNT 3 har ingen data på dagligsnusere men hevder at 12.7 % snuser av og til, mot 11.5 % på fylkesnivå. Ungdata rapporterer snusere etter snuser minst ukentlig og dermed snuser 8 % av respondentene i kommunen mot 6 % i Norge. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Røyker daglig, Røyker av og til. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/unghunt/atlas.html Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf Vurdering Det er betydelig færre som røyker blant unge, sammenlignet med voksne (se 3.5.2 Dagligrøyking voksne). Dette er en positiv samfunnsutvikling at det er færre unge som begynner å røyke. Nærøy kommune ligger imidlertid noe over fylke og landssnittet i antall røykere. Dette er gjennomgående blant både unge og voksne. Dette kan sees i sammenheng med utdanningsnivået i kommunen, da det er flere med lav utdanning som røyker. Ungdommene i Nærøy snuser i snitt 2 % mer enn i landet for øvrig. Bruk av snus kan føre til kreft og skader i munnen. Kilde: Helsedirektoratet. (2014). Helseskader av snus. Hentet 06. januar 2015, fra https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/royk-og-snus/helseskader-av-snus. 3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer – unge Ungdata (2011) rapporterer at 24 % av respondentene, altså ungdomsskoleelever i Nærøy kommune har drukket seg beruset, mens landssnittet er på 16 %. Samme undersøkelse beretter også at 5 % av ungdomsskoleelevene har brukt hasj eller andre narkotiske stoffer, mot 4 % i landet for øvrig. Kilde: Ungdata. (2012). Ungdomsundersøkelsen i Nærøy i 2011. Hentet 02. september 2014, fra http://www.ungdata.no/asset/6134/1/6134_2.pdf og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Drikker ofte alkohol. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/unghunt/atlas.html Vurdering I følge Ungdata er det flere som har drukket seg beruset i Nærøy enn i landet for øvrig. Mye tyder på at en tidelig debut øker totalkonsumet av alkohol, mens et høyere alkoholinntak generelt fører til en økt andel rusavhengige. Dette øker også risikoen for å havne på utsiden av arbeidslivet. Personer med et høyt rusinntak er mer utsatt for voldsskader og ulykker. Dette fører igjen til et høyere forbruk av helse – og sosialtjenester og sosialstønad. Tidelig debut vil altså øke forbruket, som vil føre til høye samfunnskostnader både på kort og lang sikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 25 3.6 Helsetilstand 3.6.0 Psykiske lidelser HUNT 3 hevder at 10.9 % av den mannlige befolkningen i Nærøy kommune har depresjonssymptomer, mot 9.5 % i Nord-Trøndelag. Blant kvinnene er det 9.5 % som har depresjonssymptomer mot 8.1 % på fylkesnivå. Andelen angst er noe høyere målt ved samme undersøkelse med 14.3 % blant mennene og 19.9 % blant kvinnene i kommunen. På fylkesnivå er det 10.8 % menn og 17.5 % kvinner som har angstsymptomer. Tidsskrift for Den norske legeforeningen hevder at forekomsten av angst og depresjon er opp mot 15 % på landsbasis. Andre undersøkelser hevder også at halvparten av den norske befolkningen vil i løpet av livet ha en form for psykisk lidelse eller vanskelighet. Kilde: Bjelland. (2004). Angst og depresjon i befolkningen. Hentet 06. januar 2015, fra http://tidsskriftet.no/article/1065927/. Av respondentene i HUNT-undersøkelsen er det 30.3 per 1000 som har vært innlagt for psykiske lidelser av mennene i Nærøy kommune. Dette er jevnt med fylket som rapporterer om 31 per 1000, mens landssnittet ligger rett under med 28.6 per 1000. I følge HUNT er det 24.5 per 1000 av kvinnene i Nærøy kommune som har vært innlagt på grunn av psykiske lidelser. Dette er lavere enn fylket med 34.2 per 1000 og landet med 30.1 per 1000. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Depresjonssymptomer. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Angstsymptomer. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Vurdering Det er ikke markante forskjeller i andel psykiske lidelser i Nærøy kommune, sammenlignet med landet og fylket. Det hevdes derimot at psykiske lidelser øker i samfunnet generelt. Det hevdes å ha en sammenheng med høye krav til enkeltindividet i forhold til utdanning, helse, prestasjon osv. Psykiske lidelser er en stor utgiftspost for samfunnet, for eksempel i tapt arbeidskraft og økte utgifter i helsevesenet ved økt bruk av tjenester. Psykiske lidelser har også store konsekvenser for andre involverte som familie og venner. Det er derfor viktig å satse på å forebygge psykiske lidelser, men også å ha et fungerende apparat når behovet oppstår. Det er en sosial gradient i forekomsten av psykiske lidelser, da forekomsten er lavere blant de med høyere utdanning. En av årsakene til dette hevdes å være at personer med lavere sosioøkonomisk status har gjennom livsløpet opplevd mer utrygghet, usikkerhet og belastende hendelser enn de med høyere sosioøkonomisk status. Dette har relevans for hvordan sosiale Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 26 ulikeheter i helse oppstår (Gradientutfordringen s.13-14). 3.6.1 Hjerte- og karsykdommer HUNT- undersøkelsen viser antall pasienter innlagt for hjerte- og karsykdommer (per 1000). Figuren under viser at Nærøy kommune ligger jevnt med landssnittet for menn på 19.9 per 1000, med 19 per 1000, mens fylkessnittet ligger under med 17 per 1000. HUNT har også tall for kvinner innlagt med hjerte – og karsykdommer (per 1000). Disse viser at kommunesnittet på 14.2 per 1000 ligger litt under fylket på 14.4 per 1000, mens landssnittet ligger noe høyere med 16.4. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Pasienter med hjerte - og karsykdommer. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Vurdering Blant menn innlagt for hjerte – og karsykdommer ligger Nærøy kommune på linje med landet, mens fylket ligger noe under. Tallene for kvinner viser at kommunen ligger på linje med fylket, mens landet ligger noe over. Det er en svak nedgående tendens blant mennene, mens prevalensen holder seg stabil blant kvinnene. I følge NTNU har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer sunket betydelig de siste 30 årene, mens forekomsten øker blant ynge aldersgrupper. Det er fortsatt størst forekomst blant de eldre og dette er en økende påkjenning på helsevesenet da befolkningen eldres og dermed vil flere på sikt trenge behandling. Overvekt, inaktivitet, diabetes, arvlighet, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, alkohol og dårlige spisevaner er kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. De fleste av de overnevnte faktorene kan forebygges og blir derfor viktig i arbeidet med å forebygge hjerte- og karsykdommer. Kilde: NTNU. (u.å.). Hjerte- og karsykdom. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.ntnu.no/cerg/cvd. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 27 3.6.2 Type 2 diabetes Blant kommunens befolkning er det 8.9 % av mennene og 12.3 % av kvinnene som har høy risiko for diabetes. På fylkesnivå er disse tallene 9.1 % blant mennene og 11.3 % blant kvinnene. Figuren under viser medikamentbruk for type to diabetes. Denne viser at Nord-Trøndelag ligger over landssnittet mens Nærøy kommune ligger ytterligere over fylkessnittet. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Medikamenter for type 2 diabetes. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html Vurdering Det er små forskjeller mellom kjønnene, og mellom kommune og fylket når det gjelder de som har høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Det hevdes at overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lite fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsaken til diabetes type to. Diabetes (særlig dårlig regulert) kan føre til seinkomplikasjoner som skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne og nerver. Diabetikere er også utsatt for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene. Disse seinkomplikasjonene fører til økt bruk av helsevesenet og redusert arbeidskraft Kilde: Norsk Helseinformatikk. (2014). Type- 2 diabetes. Hentet 06. januar 2015, fra http://nhi.no/seminarer/type-2-diabetes/pasientinformasjoner/type-2-diabetes-oversikt1153.html?page=7. Det finnes ikke eksakte tall for diabetes i Norge da mange regnes å leve med det uten å være klar over det. Men det regnes en økning i forekomsten i samsvar med økt overvekt i befolkningen. Det er også mer diabetes blant eldre, noe som vil være negativt for Nærøy da vi har en høy andel eldre. Innvandrere er også en utsatt gruppe når det gjelder å utvikle diabetes type 2. Kilde Folkehelseinstituttet. (2014). Forekomst av diabetes- faktaark med helsestatistikk. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,5862& MainContent_6263=6464:0:25,5863&List_6212=6218:0:25,5872:1:0:0:::0:0 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 28 3.6.3 Kreft Forekomsten av kreft i Nærøy kommune er 3.5 % for menn og 4.6 % for kvinner. På fylkesnivå er det 4.1 % blant menn og 4.6 % blant kvinner. Tallene fra HUNT 3 bygger på egenrapportering og inkluderer de som har eller har hatt kreft. Folkehelseinstituttet hevder at i underkant av 40 % av befolkningen vil få kreft en gang i løpet av livet, kreftdødeligheten har gått ned mens kreftforekomsten har økt. Forekomsten av kreft øker med alderen og totalt er det anslått at 80 % av tilfellene er i befolkningen over 55 år. Figuren under viser at mennene i Nærøy kommune ligger rett under landssnittet på 588.2 i forekomsten av nye tilfeller av kreftsykdom blant menn med 580.8 tilfeller per 100 000. Fylkessnittet ligger noe under med 544.5 tilfeller per 100 000, mens landssnittet ligger på 588.2 per 100 000. Figuren under hentet fra HUNT`s kommunedata viser at blant kvinnene i Nærøy kommune er det 497.7 nye tilfeller av kreftsykdom per 100 000, noe som samsvarer med tallene for fylket med 495.8 per 100 000. Landssnittet ligger derimot noe høyere med 520.7 nye tilfeller av kreftsykdom per 100 000. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Nye tilfeller av kreft, totalt. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Vurdering Tallene fra HUNT-undersøkelsen viser at Nærøy, med små variasjoner, samsvarer med forekomstene av kreft på landsbasis. Prostatakreft utgjør 15 % av alle krefttilfellene. Deretter kommer bryst, lunge og tykktarmskreft. Det diagnostiseres dobbelt så mange nå sammenlignet med for 50 år siden, og flere menn enn kvinner får kreft. En av årsakene til dette kan være at kreft rammer flest eldre, tre av fire er over 60 år. I Norge skyldes økningen i all hovedsak at vi lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen dermed er eldre. Antall eldre vil fortsette å øke de neste 10-20 årene, samt befolkningen for øvrig blir flere. Det er også en reel økning i visse typer kreft pga. livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i antall tilfeller lungekreft. Kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står bak et betydelig antall krefttilfeller. I følge Kreftregisteret kan 1/3 av krefttilfeller forebygges. Kilde: Kreftregisteret. (2014). Forebygging av kreft. Hentet 06. januar 2015, fra http://kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/Forebygging-og-risiko-/ Flere enn tidligere blir friske av kreft, de lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, samt flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene. Seinskader kan gi helt eller delvis uførhet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 29 3.6.4 Langvarig begrensende sykdom Av respondentene i HUNT er det 34.2 % i Nærøys menn som lever med langvarig begrensende sykdom, dette er over fylkessnittet på 29 %. Figuren viser en nedgang i langvarig belastende sykdom fra HUNT 1 til HUNT 2, deretter en oppgang til HUNT 3. HUNT viser den samme utviklingen i tallene for langvarig belastende sykdom for kvinner, med ned fra HUNT 1 til 2 og deretter en oppgang til HUNT 3. HUNT 3 viser til 34.3 % med langvarig begrensende sykdom blant kvinnene i Nærøy, mot 30.8 % på fylkesnivå. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Langvarig begrensende sykdom. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Vurdering Langvarig begrensende sykdom (minst et år) inkluderer de som rapporterer om sykdom, skade eller lidelse av fysisk eller psykisk art som nedsetter funksjonen i dagliglivet. Både kvinnene og mennene i kommunen har en høyere andel langvarig begrensende sykdom enn fylket. Det har siden sist HUNT-undersøkelse vært en oppgang i rapporteringen av langvarig begrensende sykdom. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 30 3.6.5 Muskelskjelettsykdommer I Nærøy kommune er det blant mennene 18.3 av 1000 som er innlagt for muskel- og skjelettlidelser. Dette er under snittet for fylket på 20.5 per 1000, men over snittet for landet for øvrig på 16.7 per 1000. I Nærøy kommune er det 23.1 per 1000 av kvinnene som er innlagt for muskelskjelettsykdommer. I Nord-Trøndelag er det 22.6 per 1000, mens på landsbasis er det noe lavere med 19.8 per 1000. I følge HUNT er det da flere kvinner enn menn som har vært innlagt for muskelskjelettsykdommer. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Pasienter med muskelskjelettsykdommer. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Vurdering Forekomsten av muskel- og skjelettsykdommer blant menn i kommunen er noe lavere enn fylket, men noe høyere enn landet. For kvinnene i kommunen er forekomsten noe høyere enn både landet og fylket. Muskel- og skjelettsykdommer omfatter en rekke ulike tilstander, men likhetstrekket er smerte og nedsatt funksjon. Muskel- og skjelettsykdommer er også den diagnosegruppen som plager flest og koster mest i følge Folkehelseinstituttet. NAV rapporterer også at muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. HUNT melder om en økning i muskel- og skjelettsykdommer, hvor den største økningen var hos de yngste voksne. Dette kan tyde på at endret atferd (i forhold til aktivitet og kosthold) hos barn og ungdom kan ha betydning for fremtidig utvikling av muskel- og skjelettsykdommer. Forekomsten av muskel- og skjelettsykdommer er høyere blant kvinner og blant personer med lavere sosioøkonomisk status. Mange muskel- og skjelettsykdommer har sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Muskel – og skjelettsykdommer og – plager Folkehelserapporten 2014. Hentet 06. januar 2015, frahttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25, 8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110545::0:7243:6:::0:0. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 31 3.6.6 Karies Tall mottatt fra Nord-Trøndelag fylkeskommune viser prosentandelen som ikke har hatt hull i tennene (karies) ved 5, 12 og 18 års alder. Tallene fra Ytre Namdal er sammenslått på grunn av små tannhelsedata. Figuren under viser utviklingen av hull i tennene ved økende alder. I Norge er det 83 % av 5-åringer, 57 % av 12-åringer og 20 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. I fylket er det 86 % av 5-åringer, 54 % av 12-åringer og 18 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. I Ytre Namdal er det 77 % av 5-åringer, 36 % av 12-åringer og 8 % av 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene. Dette viser at det er større prevalens av karies i Ytre Namdal enn i fylket og landet forøvrig. 100 80 60 Nærøy/Vikna/Leka Nord-Trøndelag 40 Norge 20 0 5 år 12 år 18 år Figur 1 % uten hull i tennene Vurdering De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen, og flere barn har ikke karies. Det er en positiv utvikling for tannhelsen generelt, men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Grafen ovenfor viser at det i Ytre Namdal er færre som ikke har hatt hull i tennene ved alle målte aldre, sammenlignet med fylket og landet. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Tannhelse – faktaark og helsestatistikk. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6261:0:25,6714& MainContent_6261=6464:0:25,6915&List_6212=6218:0:25,6918:1:0:0:::0:0 God tannhelse er viktig for den generelle helse, velvære og livskvalitet. Karies regnes som en av våre vanligste kroniske infeksjonssykdommer. Kilde: Lyshol, H., Biehl, A. (2009). Tannhelsestatus i Norge. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/dokumenter/51a1b32cf8.pdf. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 32 3.6.7 Overvekt og fedme HUNT viser til en økning i overvekt blant menn, både i Nærøy kommune og i fylket. I HUNT 3 er 71.6 % av mennene i Nærøy overvektige (kroppsmasseindeks (KMI) over 25), og 71 % i Nord-Trøndelag. HUNT-data viser en oppadstigende kurve også blant kvinnene når indikatoren er overvekt. Til HUNT 3 ble 65.9 % av kvinnene målt til en KMI over 25, mot 57.7 % på fylkesnivå. Dette viser at forekomsten av overvekt er høyere i kommunen enn i fylket forøvrig. Tallene hentet fra HUNT 1, 2 og 3 viser en markant økning i fedme blant mennene i Nærøy og NordTrøndelag. I HUNT 1 hadde 6.9 % av mennene i kommunen fedme, mot 7.5 % i fylket. HUNT 2 registrerer 11.3 % av menn med fedme i kommunen, mot 13.8 % i fylket. Ved HUNT 3 undersøkelsen har forekomsten av fedme i kommunen gått over snittet for fylket, og kommunen ligger på 24.4 %, mot fylkets 21.1 %. Det er også en økning i fedme blant kvinner i kommunen og i fylket. HUNT 1 viser 16.2 % med KMI over 30 i kommunen og 12.5 % i fylket. HUNT 2 rapporterer 18.6 % med fedme i kommunen, mot 17.7 % i fylket. HUNT 3 viser en markant stigning i kommunen til 27.6 % med fedme blant kvinnene mot 22 % i fylket. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Overvekt. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Fedme. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 33 Vurdering Det er en negativ utvikling i Nærøy kommune og fylket for øvrig med en økning i andel overvektige. Dette gjelder begge kjønnene men mennene har en høyere andel enn kvinnene, og kommunen har en høyere andel overvektige enn fylket. Over 95 % av tilfellene av fedme kan forklares med et høyere kaloriinntak enn forbruk (1). De resterende 5 prosentene kan forklares med medisinbruk og sykdommer. Den raske økningen i forekomsten av overvekt og fedme i verdenssamfunnet de siste 30 årene skyldes i all hovedsak endringer i miljøet, som økt stillesitting, lavere fysisk aktivitet og høyere energiinntak (1). Forskningen tyder på at økt kaloriinntak er den viktigste årsaken bak fedmeepidemien, da vi kan kontrollere hva vi spiser 100 %, mens fysisk aktivitet vil maks utgjøre 30 % av energiforbruket vårt (1). I følge HUNT 2 og HUNT 3 har andelen som utøver fysisk aktivitet på fritiden økt de siste årene, men andelen som utøver fysisk aktivitet på arbeid har gått ned. Fedme øker risikoen for en rekke andre sykdommer og utgjør mellom 10 - og 60 % av risikoen for å utvikle blant annet type 2 diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, mange kreftformer og osteoporose (2). Overvekt og fedme utgjør en stor utgiftspost for samfunnet. I Sverige er kostnadene av overvekt og fedme estimert til cirka 14.2 milliarder årlig. Man regner med at det er tilsvarende tall i Norge, og at denne kostnaden vil dobles innen 2030 (3). Dette innebærer kostnader i helsevesenet, samt ressurser i andre sektorer som sykefravær, redusert produktivitet og sosiale kostnader. Kilder: 1.Finkelstein, E. A., Trogdon, J. G., Brown, D. S., Allaire, B. T., Dellea, P. S., & Kamal-Bahl, S. J. (2008). The Lifetime Medical Cost Burden of Overweight and Obesity: Implications for Obesity Prevention. Obesity, 16(8), 1843-1848. doi: 10.1038/oby.2008.290 2. Ma, R. C. W., Ko, G. T. C & Chan, J. C. N. . (2009). Health Hazards of Obesity: An Overview. In G. F. Williams, G. (Ed.), Obesity: Science to Practice (Vol. 1, pp. 215-234). West Sussex: John Wiley & Sons, Ltd. 3.Omsorgsdepartementet, H.-o. (2009). samhandlingsreformen. Hentet 06.januar 2015, frahttp://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=567283&epslanguage=N O-SE. 4.Speakman, J. R., Levitsky, D. A. . (2009). Aetiology of Human Obesity. In G. Williams, Frühbeck, G. (Ed.), Obesity: Science to Practice (Vol. 1, pp. 187-212). West Sussex: John Wiley & Sons, Ltd. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 34 3.6.7 Egenvurdert helse HUNT viser at blant respondentene fra Nærøy kommune rapporterer 24.9 % av mennene at de har dårlig helse, mot 20.4 % på fylkesnivå. Dette er tall fra 2006-2008 og figuren under viser en fallende kurve for dårlig egenvurdert helse, både for kommunen og fylket. HUNT viser også at kvinnene i Nærøy har dårligere egenvurdert helse med 33.9 %, mot 25.6 % på fylkesnivå. Kurven for kvinnene i kommunen har en mindre fallende tendens sammenlignet med fylket og mennene. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dårlig egenvurdert helse. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Vurdering Nærøy kommune ligger over både lands og fylkessnittet for dårlig egenvurdert helse. Egenvurdert helse gir en helhetsvurdering av helsetilstanden, både fysisk og psykisk. Hvordan en person vurderer sin egen helse gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig sykelighet og dødelighet. Personer som vurderer sin egen helse som god lever lenger enn de som vurderer den som dårlig. De som vurderer sin egen helse som dårlig bruker også mer helsetjenester enn de som vurderer sin helse som god. Arbeidsledige rapporterer egen helse som dårligere enn de i arbeid. Det er en positiv utvikling da færre vurderer sin egen helse som dårlig. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Egenvurdert helse – faktaark med statistikk. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/tema/helse-i-norge/egenvurdert-helse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 35 3.6.8 Dårlig livskvalitet I Nærøy kommune er det 12.7 % av mennene som er misfornøyd med tilværelsen, mot 11.9 % i fylket for øvrig i følge egenrapportering til HUNT. Det har vært en jevn oppgang i livskvalitet blant menn, både i fylket og kommunen, da færre oppgir at de har dårlig livskvalitet. I kommunen er det 15.2 % av kvinnene som svarer at de er misfornøyd med tilværelsen, dette er flere enn i fylket forøvrig som ligger på 13.8 %. Det har også blant kvinnene vært en oppgang i livskvalitet fra HUNT 1 til HUNT 3. Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. (2013). Dårlig livskvalitet. Hentet 02. september 2014, fra https://vev.medisin.ntnu.no/atlas/voksenhunt/atlas.html. Vurdering Nærøy kommune har noen flere som rapporterer om dårlig livskvalitet enn fylket. Fra HUNT 1 til HUNT 3 har det vært en positiv utvikling da færre rapporterer om dårlig livskvalitet. Høy livskvalitet har sammenheng med bedre fysisk helse, samt færre psykiske plager og lidelser. Dette skyldes blant annet at noen av de underliggende faktorene som bidrar til livskvalitet synes å beskytte mot psykiske vansker, som sterkere nettverk og sosial støtte. Livskvalitet kan sees på som en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk sykdom. Livskvalitet synes også å ha positive konsekvenser for den fysiske helsen, muligens på grunn av positive effekter på sosiale relasjoner, livsstil, helseatferd, stress, ulykkesforekost og generell mestring. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Fakta om livskvalitet og lykke. Hentet 06. januar 2015, fra http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6336& MainContent_6263=6464:0:25,8727&List_6212=6218:0:25,8787:1:0:0:::0:0 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 36 3.6.9 Dødelighet Tabellen gir informasjon om tidlig død (definert som død før 75 år) av gitte sykdomsgrupper i kommunen, fylket og landet fra 0-74 år per 100 000. Kilde: Folkehelseinstituttet. (2014). Dødelighet, Kommunehelsa statistikkbank. Hentet 06. januar 2015, fra http://khs.fhi.no/webview/ Vurdering Når det gjelder dødelighet ved hjerte – og karsykdommer ligger kvinnene i kommunene noe over fylket og landet, mens dødeligheten blant mennene i kommunen ligger ytterligere over. Det er flere av mennene i Nærøy som har kreft som dødsårsak enn i landet og fylket, mens blant kvinnene er det noe lavere enn i fylket og landet. Når det gjelder KOLS og lungekreft som dødsårsak ligger både mennene og kvinnene i Nærøy høyere enn landet og fylket. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nærøy kommune Side 37 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2011/318-9 Saksbehandler: Marit Pedersen Dato: 23.01.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 23/15 55/15 17/15 42/15 Utvalg for helse- og sosialsaker Formannskapet Eldrerådet Kommunestyret 03.06.2015 16.06.2015 18.06.2015 25.06.2015 Sak: Eventuell ombygging av vaskeriet Vedlegg: 1 Skisse vaskeri 2 VASKERI prisliste 3 kostnadsberegning ombygging Bakgrunn Nærøy kommune har i dag eget vaskeri som vasker alt tøy til våre egne institusjoner og ansatte. Tjenesten er organisert under ansvar 330 Leder NBBS 2 og det er 2 årsverk som er knyttet til dette. I tillegg er 2-3 plasser for arbeidspraksis og språktrening. Sistnevnte arbeidstakere har aktivitet/arbeid tilpasset etter evne, og arbeider ikke hele dager eller uker. Lokalene ligger i sokkelen under Fiskarbyen/Sjøsiden og i nærheten av hovedkjøkkenet og utgjør til sammen ca. 100 m2. Det er innendørs tilknytning fra vaskeriet til alle enheter i helse- og sosialavdelingen. Saken vil belyse ulike sider ved dagens drift, behovet for nyinvesteringer og alternativsvurdering med å sette bort tjenesten til eksterne. Arbeidsmiljø Det har over noen år vært påpekt mangler ved det fysiske arbeidsmiljøet og bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegging. Det er spesielt forhold knyttet til inneklimaet som det har vært fokus på, men også plassbehov, manglende høyderegulering av arbeidsbenker, tunge løft og støy har vært fremhevet. Som det fremgår av målingene er ikke innemiljøet optimalt, men heller ikke helseskadelig. Det er i den sammenheng skiftet ut noen vaskemaskiner, det er kjøpt ny klesrulle og annet utstyr for å forbedre arbeidsmiljø og lette arbeidsoppgavene til ansatte og det er foretatt bygningsmessige forbedringer. Det er likevel påkrevet å gjennomføre en større oppgradering av lokalene for å få en tilfredsstillende løsning vedrørende hygiene, smitte og inneklima. Omfanget av tjenesten På vaskeriet vaskes alt tøy for beboere på NBBS. I stor grad også for beboere på Bjørkåstunet og Sjøsiden. Det vaskes også tøy fra pasienter som bor i egne hjem, barnehager, fysioterapi, legekontor, kjøkken, helsestasjon og distriktspsykiatrisk avdeling (DPS). Det vaskes arbeidstøy til alle ansatte på NBBS og Sjøsiden. Vask av arbeidstøyet til ansatte i hjemmesykepleie og hjemmehjelp er nye oppgaver som kan komme, da vi er kjent med at andre kommuner har fått krav fra Arbeidstilsynet om dette. Når det gjelder arbeidstøy beregnes 1 sett rent arbeidstøy pr. årsverk hver dag, det vil si 87 sett pr dag i tillegg til det arbeidstøyet som er i dag. Tøyet som vaskes er: sengeklær, handduker, privattøy, dyner, puter, tepper, duker, gardiner m.v. Arbeidet på vaskeriet er i tillegg til vasking av tøyet, rulling av alle sengeklær, bretting/ sammenlegging av alle hånduker og privat tøy i egne traller som kjøres opp til avdelingene. Ødelagt tøy repareres av ansatte på vaskeriet. Krav til vaskeribransjen Bransjestandard – Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Alt urent tøy fra helseinstitusjoner er potensielt smitteførende. Helseinstitusjoner som omfattes av forskrift om smittevern i helsetjenesten (forskrift17.6.2005 nr. 610) er forpliktet til å sikre at hygienekravene er tilfredsstilt. Selv om vaskeriene i dag har et infeksjonskontrollprogram, blir det i praksis ikke godt nok på grunn av den bygningsmessige standarden. Moderne vaskeristandard er såkalte barrierevaskerier med fysiske skille mellom ren og uren side, sluser for personell og transportvogner og et ventilasjonsanlegg som virker slik at det unngås utveksling av luft fra ren til ren side. I juni 2009, etter dialog med Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, besluttet Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn (NVK) å oppnevne en arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner. Arbeidsgruppen sendte ut et utkast til bransjestandard til høring i november 2010 og et ferdig dokument ble godkjent på NVKs generalforsamling i Bergen 18. mars 2011. Bransjestandarden er blitt retningsgivende for eksterne og interne vaskeritjenester som helsetjenesten benytter. Bransjestandarden brukes i sammenheng med helsetjenestens egne interne hygieniske krav ved valg av vaskeritjeneste og standarden anbefales implementert i infeksjonskontrollprogrammet. Den nye bransjestandarden Hygienekrav for vaskerier som behandler næringsmiddeltøy ble godkjent av NVK mars 2014. Skal Nærøy kommune tilfredsstille kravene i bransjestandarden må vi bygge om vaskeriet til barriærevaskeri. Alternativet til ombygging av eget vaskeri er at tjenesten settes bort til for eksempel Ytre Namdal Vekst. Ombygging av eget vaskeri Barriærevaskeri har en helt adskilt uren og ren sone. For å oppnå dette må eksisterende lokaler kan bygges med ny planløsning, sluse og kjølerom Alle urene klær som kommer ned fra avdelingene lagres i kjølerom tilknyttet uren sone, jfr. vedlagte tegninger og kostnadsoverslag. I skilleveggen mellom uren og ren sone monteres vaskemaskinene. På uren sone håndterer ansatte det skitne tøyet - som legges i vaskemaskinen, ansatte går deretter gjennom en sluse hvor de skifter til andre klær, for så å gå ut på ren side og tar hånd om de nyvaskede klærne. Kostnadene på egen drift dreier seg om investeringskostnader for ombygging til ren og uren sone, kjølerom, nye vaskemaskiner samt personell, strøm, vaskemidler og vedlikehold. Ombyggingsarbeidene vil bestå av bygningsmessige arbeider, nytt ventilasjonsanlegg og endring av elektriske installasjoner. I tillegg kommer innkjøp av nye vaskemaskiner, tilpasset barrierevaskeri. Samlet vil investeringskostnaden bli som følger: Omgjøringsarbeider kr 2.040.100,Maskiner/utstyr kr 800.000,Sum kr 2.840.100,Driftsbudsjett for nytt vaskeri Nytt vaskeri innebærer ingen bemanningsmessige endringer. Når det gjelder driftutgifter for øvrig består disse av strøm, reparasjoner mv. Budsjettet for 2015 utgjør i sum kr 1.140.510,-. I dette inngår innkjøp av vaskemidler. Strømutgiftene er beregnet til kr 250.000,- pr. år. I tillegg er lagt til kr 20.000,- for service av maskiner. Det er lagt til grunn at investeringskostnaden i sin helhet finansieres med låneopptak. Utgiftene knyttet til investeringskostnaden er beregnet til kr 242.000,-. pr. år. Det er da anvendt en gjennomsnittlig avskrivningstid på 15 år. Driftsbudsjettet for nytt vaskeri kan derfor bygges opp slik: Driftsutgifter eks. strømutgifter Strømutgifter Kapitalkostnader Sum driftutgift kr 1.160.510,kr 250.000,kr 242.000,kr 1.632.510,- Kjøp av vaskeritjenester Alternativet til å ruste opp vårt eget vaskeri er kjøp av tjenester av andre vaskeri. Kommunen er medeier i Ytre Namdal Vekst AS, som tilbyr vaskeritjenester. Med utgangspunkt i selskapets formål er det i innkjøpsforskriften åpnet for at oppdraget kan tildeles direkte uten konkurranseutsetting. For å få sammenlignbare tall er det fremskaffet oppgave på de mengder som i dag blir vasket ved eget vaskeri. Det er vanskelig å fremskaffe eksakte tall på mengder, men det er også innhentet noe erfaringstall fra andre kommuner. Med dette som utgangspunkt og de enhetspriser som er fraskaffet på dette tidspunkt kan det se ut som tjenesten kan kjøpes for en årlig kostnad på ca 1,6 mill. kr. Hertil vil komme et tillegg for hver praksisplass på 50.000,- pr. år. Totalskostnaden vil derfor kunne komme på ca kr 1.750.000,- pr. år. Det må etableres rutiner og avtaler på frakting og henting, men det er sannsynlig at det vil være et lager med tøy og arbeidsklær slik at man ikke risikerer og gå tom. Folkehelse Et godt tilrettelagt arbeidsmiljø i vaskeriene, der smittevern og andre arbeidsmiljøfaktorer blir ivaretatt, bidrar til å forebygge sykdom og bedre helsen både til beboere og ansatte i kommunen. Ansattes medbestemmelse Det har vært avholdt flere møter med de ansatte underveis i prosessen. De ansatte har gitt uttrykk for at de trives med jobben og ønsker at vaskeridrift i egen regi blir videreført, forutsatt at det blir foretatt en renovering av anlegget. Ytre Namdal Vekst AS Ytre Namdal Vekst eies av Nærøy og Vikna kommuner. Selskapet driver i dag vaskeritjenester for kommune og næringsliv. Kostnadsvurdering Nærøy kommunes kostnader med ombygging og drift av eget vaskeri er på ca kr 1 632 510,pr. år. Kjøp av tjenesten beregnes til å bli ca kr 1 750 000,- mill. pr år. Disse tallene er basert på de forutsetninger som foreligger og gjennomgått i saken. Det er noen usikre momenter knyttet til mengde tøy og dermed kostnaden ved kjøp av vaskeritjeneste. Konklusjon Ved drift av eget vaskeri beholder vi dagens ordning som er svært fleksibelt med hensyn til bringing og henting av klær. Hvis det er spesielle situasjoner som krever mere klær, så er det bare å hente - døgnet rundt. Videre vil 3 ansatte beholde sin arbeidsplass i Nærøy kommune. Vi vil også ivareta de 2-3 arbeidspraksisplassene som er innarbeidet i virksomheten. Disse arbeidsplassene er for personer med særlige behov, utredning med videre. Det er en svært fleksibel og ubyråkratisk ordning både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Ved å inngå en avtale med Ytre Namdal Vekst om vask av tøyet, må vi legge til grunn at det er tilgang til tøy døgnet rundt og at det er tilstrekkelige mengder. Det må også være et krav at dagens ansatte blir med videre og får oppgaver tilknyttet behandling av tøyet. Videre at vi vil beholde 2-3 arbeidspraksisplasser. Ved å overlate vaskerioppgaven til Ytre Namdal Vekst vil vi umiddelbart få et profesjonelt og kvalitetssikkert vaskeri, som allerede er sertifisert for å håndtere smitte. Det vil også være i stand til å ta kapasitetsøkning (eks. mer arbeidstøy). Det er flere sider ved eventuelt å skulle sette bort denne tjenesten. Det er sannsynlig at dette vil innebære et transportbehov mellom vaskeri og institusjon. Et annet forhold som må vurderes er den fleksibiliteten som ligger den eksisterende løsning. Selv om estimatet for ombygging av vaskerilokaler har usikkerhetsmomenter i seg, vurderes det alternativet der kommunen selv bygger om vaskeriet å være den mest hensiktsmessige løsningen for framtiden, både økonomisk og administrativt. Rådmannen har ut fra en samlet vurdering kommet til å ville anbefale at vaskeriet oppgraderes og omgjøres til barriærevaskeri og at Nærøy kommune står for videre drift av vaskeriet. I forslag til budsjett for 2015 er investeringen foreslått tatt inn i investeringsbudsjettet med et beløp på 3,75 mill. kr inkl. mva. Bransjestandard http://vaskeritilsynet.no/files/smittevern_for_vaskerier_som_behandler_tekstiler_til_hel seinstitusjoner_-_2014_0.pdf Rådmannens forslag til innstilling: 1. Eksisterende vaskeri bygges om til barrierevaskeri i samsvar med planer datert 21.03.14. 2. Kostnadsrammen på kr 3 750 000,- inkl. mva., godkjennes. 3. Utgiften finansieres med nytt låneopptak på kr 3 000 000,-. Saksprotokoll i Utvalg for helse- og sosialsaker - 03.06.2015 Behandling: Tove Paulsen (Sv) er styremedlem i Ytre Namdal Vekst og ba om vurdering av sin habilitet. Med hjemmel i forvaltningslovens § 6 e ble Tove Paulsen erklært inhabil og fratrådte møtet under behandling av saken. Utvalg for helse- og sosialsaker fremmet følgende tilleggsforslag: Administrasjonen bes å ta kontakt med ledelse i Ytre Namdal Vekst ang. følgende: Kan Ytre Namdal Vekst påta seg kostnader med omgjøring av nåværende vaskerilokaler, samt evt. drift av vaskerilokaler v/NBBS? Avstemming: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker sin uttalelse i saken. Utvalg for helse- og sosialsaker sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som utvalg for helse- og sosialsaker sin uttalelse i saken. Uttalelse i utvalg for helse- og sosialsaker: 1. Eksisterende vaskeri bygges om til barrierevaskeri i samsvar med planer datert 21.03.14. 2. Kostnadsrammen på kr 3 750 000,- inkl. mva., godkjennes. 3. Utgiften finansieres med nytt låneopptak på kr 3 000 000,-. 4. Administrasjonen bes å ta kontakt med ledelse i Ytre Namdal Vekst ang. følgende: Kan Ytre Namdal Vekst påta seg kostnader med omgjøring av nåværende vaskerilokaler, samt evt. drift av vaskerilokaler v/NBBS? Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannen redegjorde for pkt. 4 i uttalelse fra utvalg i helse- og sosialsaker. Ingunn Lysø (Ap) og Åge Husby (FrP) fremmet følgende alternative forslag: 1. Vaskeritjenesten settes bort til Ytre Namdal Vekst 2. Rådmannen bes gå i forhandlinger med Vekst-bedriften om å opprettholde eksisterende arbeidsplasser og arbeidspraksisplasser. 3. De ansatte skal inviteres med i prosessen. Avstemming: Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag til innstilling og Lysø og Husby sitt forslag, så ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 5 stemmer, mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling: 1. Eksisterende vaskeri bygges om til barrierevaskeri i samsvar med planer datert 21.03.14. 2. Kostnadsrammen på kr 3 750 000,- inkl. mva., godkjennes. 3. Utgiften finansieres med nytt låneopptak på kr 3 000 000,-. Saksprotokoll i Eldrerådet - 18.06.2015 Behandling: Vedtak: 2665 mm 2790 mm 1 UREN SIDE 3 Posisjonsliste utstyr GARDEROBESKAP Pos. nr 2830 mm 1 2 3 4 5 6 7 8 8 9 9 SLUSE 2 Beskrivelse Vaskerimaskin barriere Lavamac AFB240 Vaskerimaskin barriere Lavamac LMA260 Vaskerimaskin barriere Lavamac AFB240 Tørketrommel Lavamac LS 530 Tørketrommel Lavamac LS 530 Varmrulle Lavamac LSR3320 Arbeidsbenk Arbeidsbenk Arbeidsbenk Vaskerimaskin barriere Lavamac AFB240 6580 mm 10850 mm 4 REN SIDE 5 8 6 1 Korrigert etter kontrollmå Revisj onsnr: 21.03.14 Revisjons dato: Beskrivelse: Revisjonsskjema SYMBOLFORKLARINGER 8 7 VVS - VARMTVANN VVS - KALDTVANN EL-TILKOBLING ? GASSTILKOBLING VVS - AVLØP VVS - SLUK Prosjektnr: 70012013 Prosjektnavn: Nærøy Sykeheim - 3003 mm LAGER RENT Skissert av: Kjell Bjørnar Wennevik Tegnet av: SKE Godkjent av: Målestokk: 1 : 50 Tegningsdato: 18.11.13 Ark: A110 Filsti: T:\Shares\Jobb\Jobb - Prosjekter\Trøndelag Storkjøkkensenter as\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri_20.03.14.rvt Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: Jæktskippergata 8, 7725 Steinkjer 93462550 74162540 post@trondelagstorkjokken.no www.storkjokkensenteret.no Tegningen må hverken helt eller delvis kopieres ved utførelse av arbeider uten tillatelse fra TrøndelagStorkjøkkensenter as. 1 Korrigert etter kontrollmå Revisj onsnr: 21.03.14 Revisjons dato: Beskrivelse: Revisjonsskjema SYMBOLFORKLARINGER VVS - VARMTVANN VVS - KALDTVANN EL-TILKOBLING ? GASSTILKOBLING VVS - AVLØP VVS - SLUK Prosjektnr: 70012013 Prosjektnavn: Nærøy Sykeheim Skissert av: Kjell Bjørnar Wennevik Tegnet av: SKE Godkjent av: Målestokk: Tegningsdato: 18.11.13 Ark: A111 Filsti: T:\Shares\Jobb\Jobb - Prosjekter\Trøndelag Storkjøkkensenter as\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri_20.03.14.rvt Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: Jæktskippergata 8, 7725 Steinkjer 93462550 74162540 post@trondelagstorkjokken.no www.storkjokkensenteret.no Tegningen må hverken helt eller delvis kopieres ved utførelse av arbeider uten tillatelse fra TrøndelagStorkjøkkensenter as. 2790 mm 2665 mm UREN SIDE GARDEROBESKAP 2830 mm SLUSE 10850 mm 6580 mm REN SIDE 1 Korrigert etter kontrollmå Revisj onsnr: 21.03.14 Revisjons dato: Beskrivelse: Revisjonsskjema SYMBOLFORKLARINGER VVS - VARMTVANN VVS - KALDTVANN EL-TILKOBLING ? GASSTILKOBLING VVS - AVLØP VVS - SLUK Prosjektnr: 70012013 Prosjektnavn: Nærøy Sykeheim - LAGER RENT Skissert av: Kjell Bjørnar Wennevik Tegnet av: SKE 3003 mm Godkjent av: Målestokk: 1 : 50 Tegningsdato: 18.11.13 Ark: A112 Filsti: T:\Shares\Jobb\Jobb - Prosjekter\Trøndelag Storkjøkkensenter as\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri\70012013 Nærøy Sykeheim Vaskeri_20.03.14.rvt Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Web: Jæktskippergata 8, 7725 Steinkjer 93462550 74162540 post@trondelagstorkjokken.no www.storkjokkensenteret.no Tegningen må hverken helt eller delvis kopieres ved utførelse av arbeider uten tillatelse fra TrøndelagStorkjøkkensenter as. Nærøy kommune Helse- og sosialavdeling Notat VASKERI prisliste Sammenligning av tilbud om vaskeritjenester Produkt Flattøy Arbeidstøy over/underdel Arbeidstøy leie og vask Frakker, hvite Pasienters privattøy m. etterbehandling Duker vask og rull Enhet Pr. kg pr.del Gardiner store Gardiner mid. 50 YNV 2015 Mengde Enhetspris Totalt 36 000 13,5 486 000 25 000 10 250 000 pr.del 25 000 20 500 000 pr.del Pr. kg 50 24 000 10 24 500 576 000 Pr. m 700 22 15 400 pr.del 50 0 pr.del 40 0 0 Tepper Pr. kg 27 0 Mopper Pr. kg 20 0 Matter/ ryer Pr. m 30 0 Dyner pr.stk 200 70 14 000 Puter pr.stk 200 50 10 000 Små puter pr.stk 200 40 8 000 Varmelaken Pr. stk 50 40 2 000 Løpere store Pr. stk 100 15 1 500 Løpere små Pr. time 100 10 1 000 185 0 Reparasjon av tøy Pr.time Overmadrass 90 0 Sengeteppe/pledd Pr. stk Pr. stk 200 50 10 000 Ulltepper 200 50 10 000 20 0 200 20,5 4 100 500 300 Pr. stk Skinn små Håndvask pr. Pr. kg plagg(eks;ullplagg) Frakt pr.tur Sum 150 000 2 038 500 Prosjekt Barriere vaskeri Mengde Antall m2 vegg - ny Glassfelt Ny dører Gulvbelegg Div maler Aggregat/ventilasjon El punkt Oppgradering el skap Nye lys Automatikk Div el Div rørlegging Kjølerom Uforusett Totalt 30 % Pris 60 20 6 100 160 1 10 1 10 1 160 80 1 1500 4000 10000 350 550 600000 3000 50000 3000 100000 650 650 250000 Kostnad 90000 80000 60000 35000 88000 600000 30000 50000 30000 100000 104000 52000 250000 1569000 - Ny vegger ihht planløsning - Glassfelt mellom ren og uren sone - Nye dører, også bytting av gamle - Nytt bellegg i hele arealet - Div maling,flikking i det gamle arealet, vegger/himling - Nytt balansert vent anlegg, - Nye punkt i forhold til nye maskiner - underforderling og hovedfordeling må oppgraderes i forhold til nye maskiner - Nye lys i forhold til ny planløsning + oppgradering av gamle - utstyr for styring av ventilasjon, varme og lys og programering - Div riving,, kabling automatikk m.m. - Tilpassning for ny plassering maskinger - ny branncelle av leca, puss, branntetting, branndør, ventilasjon og kjølerom i rommet. 470700 - Mye uforutsett med tanke føringveger, riving og nytt, eksisterende bygg og anlegg 2039700 eks. mva Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/561-1 Saksbehandler: Tor Christiansen Dato: 29.05.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 59/15 43/15 Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Bredbåndssamarbeid med Telenor Sammendrag Rådmannen ønsker å samarbeide med Telenor for å få oppgradert bredbåndssentralen så snart som mulig i Foldereid pga. dagens dårlige tilbud til abonnentene. Bakgrunn Foldereid har over lengre tid hatt svært dårlig tilbud på bredbåndstilkobling. Dette rammer mange husstander (ca. 70 i sentrumsområdet) og flere bedrifter. De har pr. i dag ADSLløsning fra Telenor hvor de opplever hastigheter mellom 0,3Mbit/s (dag- og kveldstid) og inntil 1,5Mbit/s (nattestid). Hastigheten har med årene blitt dårligere pr. abonnent, da flere har kommet til, og hver abonnent bruker større deler av datakapasiteten enn tidligere. Både private og bedrifter har over tid vært svært misfornøyd med situasjonen, og har bedt kommunen om å bidra til at bygda kan få en tilfredsstillende løsning. For å få en fortgang i oppgradering av bredbåndssentralen som Telenor har i Foldereid, ble det etter forhandlinger gjort en foreløpig muntlig avtale om at kommunen bidro med kr. 150.000,- for å få flyttet og oppgradert denne. De lovte da at dette skulle være klart i løpet av oktober 2015. Etter oppgradering skal abonnentene få tilbud om datahastighet inntil 50Mbit/s som fullt ut tilfredsstiller behovene til både private og bedrifter. Like i etterkant ble vi kjent med at både NetCom og ICE skulle oppgradere sine nett til 4G i Foldereid. Dette vil gi en betydelig teoretisk hastighetsøkning for mobilt bredbånd. Ulempen med mobilt bredbånd er at det ofte er langt mellom teoretisk hastighet og reell hastighet. Bl.a. vil perioder med stor mobilaktivitet gå utover hastigheten på datatrafikken som ingen har kontroll på. Den største ulempen er imidlertid kvotebegrensninger. Dvs. at i løpet av en måned kan en abonnent benytte en begrenset mengde datatrafikk. Hvis grensen overskrides, vil hastigheten strupes slik at den oppleves som tilnærmet ubrukbar for abonnenten. Dette er spesielt uheldig for bedrifter. Dessuten er mobilt bredbånd alltid en dyrere løsning enn fast bredbånd. Det er i budsjettet avsatt kr. 800.000,- for bredbånds- og mobilutbygging i kommunen. Vurdering Pga. at NetCom og ICE oppgraderer sine nett i Foldereid, ble rådmannen oppmerksom på at det kunne være et uheldig signal å bidra med økonomisk støtte til en konkurrent (Telenor) for å få oppgradert eksisterende løsning. Imidlertid har mobil bredbånd pr. i dag såpass mange ulemper i forhold til fast bredbånd, at rådmannen ønsker å fullføre avtalen med Telenor. Dessuten defineres ikke mobilt bredbånd til å være en fullgod bredbåndsløsning (ref. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Rådmannen vil tilrå at kommunen inngår avtale med Telenor for oppgradering av bredbåndsløsning i Foldereid, og at kommunen bidrar med kr. 150.000,- til formålet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nærøy kommune inngår avtale med Telenor om oppgradering av bredbåndsentral i Foldereid slik det fremkommer av saken. 2. Utgiften dekkes av investeringspost 32310.100.12004.6103 (bredbåndsutbygging). Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Nærøy kommune inngår avtale med Telenor om oppgradering av bredbåndsentral i Foldereid slik det fremkommer av saken. 2. Utgiften dekkes av investeringspost 32310.100.12004.6103 (bredbåndsutbygging). Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: F31 2010/1058-38 Lars Fredrik Mørch 19.05.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 53/15 44/15 Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Bosetting av flyktninger med utgangspunkt i dagens flyktningkrise Bakgrunn Nærøy kommune mottok 23.april 2015 et brev fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet ved Statsråd Solveig Horne. Statsråden henvender seg til alle landets kommuner for å få avklaring på om Norge totalt sett og Nærøy kommune har grunnlag for å øke bosettingskapasiteten i 2015 og 2016. I brevet er det satt svarfrist til 27.mai 2015. Det er sendt svar jfr FS 37/15, med begjæring om utsatt svarfrist til etter kommunestyrebehandling 25. juni 2015. Brevet fra ministeren inkluderte en tabell der det fremgår anmodning og vedtak for 2015 og 2016 (merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige). Inkludert er også tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette 5 000 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 5 000 i 2016. Økningen for Nærøy sin del utgjør bosetting av 7 ekstra personer i tillegg til gjeldende bosettingsvedtak for 2015. Nærøy har ikke gjort vedtak for 2016, men i samme tabell er det oppsatt antatt behov for bosetting med dagens situasjon. Dette vil da medføre at i 2016 er anmodningen 27 personer. Familiegjenforente vil være unntatt fra dette tallet. Vurdering Nærøy kommune har jobbet meget godt med bosetting og kvalifisering av flyktninger siden 2010 og har vært en viktig bidragsyter til å gi flyktninger en ny og bedre tilværelse. Årets vedtak på 25 personer vil med stor sannsynlighet bli oppfylt i løpet av juni måned. Innvandringtjenesten knytter imidlertid fortsatt noe usikkerhet til eventuelle familiegjenforeninger og i hvilket omfang det er snakk om. En økning på 7 personer vil for Innvandringtjenesten medføre større utfordringer knyttet til tilgang på boliger. Årets bosettingsvedtak blir oppfylt gjennom at vi utnytter hver enkelt boenhet maksimalt. Det innebærer en del intern forflytning av beboere for at dette skal gi forventet resultat. Innvandringtjenesten vil i løpet av juni ha full utnyttelse på de tilgjengelige boenhetene. Erfaringene etter samarbeid med både private enkeltpersoner og virksomheter som driver med utleieboliger, viser at vi har funnet gode løsninger på boligbehovet. En økning på årets vedtak vil kunne være mulig dersom det tidlig settes fokus på fremskaffelse av flere boenheter. En stiller imidlertid noen spørsmål rundt dette i og med at vi forventer også behov for flere boenheter i forbindelse med familiegjenforening. I undervisningssammenheng vil en økning medføre noe mer belastning, der viser erfaringene at et antall på 7 personer, ikke er ensbetydende med 7 elever på voksenopplæring. De økonomiske konsekvensene med bosetting av 7 personer utløser integreringstilskudd på linje med tabell nedenfor: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats Integreringstilskudd kr. 182 000 (voksen)* kr. 182 000 (barn)* År-1 (2015) kr. 232 000 (enslig voksen) kr. 182 000 (enslig mindreårig) År-2 kr. 210 000 År-3 kr. 152 000 År-4 kr. 82 200 År-5 kr. 70 000 Disse refusjonene synliggjør at kommunen er avhengig av at det jobbes godt med kvalifiseringen i en tidlig fase. Det er også viktig at det øves påtrykk på departement i forhold til å øke nivået på integreringstilskuddet. Her viser rådmannen til beregninger som KS har utført som viser at nivået burde ha vært økt. Rådmannen har ut fra en samlet vurdering kommet til at Nærøy kommunen skal stille seg positiv til anmodningen fra statsråden om bosetting av 7 ekstra personer i 2015. Når det gjelder bosetting i 2016 vil rådmannen komme tilbake til dette og ønsker se dette i sammenheng med hva som blir nasjonal politikk og finansieringsmodeller på dette området. Arbeidet med revidering av flyktningplan vil også være et element i dette. Videre vil rådmannen bemerke at kommunens erfaringer i sammenheng med enkeltpersoners søknad om videregårende opplæring ikke omfattes av et lovverk som er tilpasset dagen situasjon. Dette vil i dag ofte medføre at kommunen må tilby forlenget kvalifiseringsløp ut over 2 år. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nærøy kommune stiller seg positiv til anmodning om å bosette 7 ekstra personer for 2015, jfr. henvendelse fra statsråd Solveig Horne. 2. Nærøy kommune vil komme tilbake til anmodningen om bosetting i 2016 og ser dette i sammenheng med revidering av flyktningplan. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling pkt. 1 ble vedtatt med 6 stemmer, mot 1 stemme. Rådmannens forslag til innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Nærøy kommune stiller seg positiv til anmodning om å bosette 7 ekstra personer for 2015, jfr. henvendelse fra statsråd Solveig Horne. 2. Nærøy kommune vil komme tilbake til anmodningen om bosetting i 2016 og ser dette i sammenheng med revidering av flyktningplan. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 212 2008/889-47 Fred Erik Moen 16.06.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 45/15 Kommunestyret 25.06.2015 Sak: Skatteoppkreverfunksjon i Nærøy 2014 Vedlegg: 1 Skatteoppkreverens årsrapport om Nærøy kommunes skatteregnskap for 2014 2 Skatteetaten - kontrollrapport 2014 vedrørende skattoppkreverfunksjonen i Nærøy kommune Bakgrunn Kontrollutvalget har i møte 28.4.2015, saksnr. 012/15, behandlet skatteoppkreverens årsrapport om Nærøy kommunes skatteregnskap for 2014 og Skatteetatens kontrollrapport for 2014, og saksopplysningene gjengis i sin helhet: Saksopplysninger Skatteoppkreverens årsrapport om Nærøy kommunes skatteregnskap for 2014 Den totale skatteinngangen for året 2014 utgjorde kr. 373.364.657. Tilsvarende tall for 2013 var kr. 358.392.345. Tallmaterialet er nærmere forklart i skatteoppkreverens årsrapport. Skatteetatens kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Nærøy kommune Skatteetaten gjennomfører jevnlig kontroll med skatteoppkreveren, og utarbeider hvert år en kontrollrapport som sendes til kommunestyret, med gjenpart til kontrollutvalget. Grunnlaget er ”Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne” av 01.02.2011. Rapporten skal avklare om skatteoppkreverfunksjonen blir utøvd tilfredsstillende i forhold til regelverket på disse områdene: Internkontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontroller som er gjennomført, finner Skatteetaten at internkontrollen er forsvarlig og at regnskapsføringen, avleggelsen av skatteregnskapet og innkrevingen ”i det alt vesentlige” er i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeidsgiverkontrollen har heller ikke i 2014 vært gjennomført i tilstrekkelig omfang. Det er ingen krav til kommunens formelle behandling av kontrollrapporten. Kontrollutvalget har likevel plikt til å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at den utøves i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2014 til orientering. 2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2014 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Nærøy kommune til orientering. Vår dato Deres dato Saksbehandler Skatteetaten 16.02.2015 Thu Iversen Deres referanse Telefon 94530230 Kommunestyret i Nærøy kommune Idrettsvegen 7970 KOLVEREID Vår referanse 2014/106551 8 89 0 F lt-t)E Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nærøy kommune L 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april 2014. Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar 2014. Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar 2011. er "Instruks for skattekontorenes Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen gjeldende regelverk på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Om skatteoppkreverkontoret 2.1 Bemanning Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen Antall årsverk 2014 1,4 iht. skatteoppkreverens utøves tilfredsstillende i henhold til Skatteetaten utfører oppgavene med årsrapporter: Antall årsverk 2013 Antall årsverk 2012 1,2 1,9 Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2060 Se www.skatteetaten.no 800 80 000 6402 Molde Org. nr: : 991733116 skatteetaten.no/sendepost Telefaks 71 19 51 01 2014/106551 Side 2 av 4 Skatteoppkreveren opplyste i årsrapporten at han fra august 2014 også innehar stillingen som økonomisjef i kommunen. 3. Måloppnåelse 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Nærøy kommune viser per 31. desember 2014 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 373 364 657 og utestående restanser2 på kr 5 027 461, herav berostilte krav på kr 322 951. Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatteoppkrever 13. januar 2015. 3.2 Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2014 for Nærøy kommune. Resultatene viser følgende: Totalt innbetalt i MNOK Restskatt personlige skattytere 2012 Arbeidsgiveravgift 2013 Forskuddsskatt personlige skattytere 2013 Forskuddstrekk 2013 Forskuddsskatt upersonlige skattytere 2013 Restskatt upersonlige skattytere 2012 11,0 26,8 22,9 147,3 11,0 4,6 Innbetalt av sum krav (i %) 95,2 % 99,9 % 97,8 % 100,0 % 99,4 % 100,0 % Resultatkrav (i %) 96,0 % 99,9 % 99,2 % 100,0 % 100,0 % 99,9 % Innbetalt av sum krav (i %) forrige år 96,5 % 99,7 % 100,0 % 99,8 % 100,0 % 95,9 % Innbetalt av sum krav (i %) regionen 94,8 % 99,8 % 99,4 % 99,9 % 100,0 % 99,1 % Skatteoppkreveren forklarte i årsrapporten at lavere resultater på utskrevet forskuddsskatt for personlige skattytere 2013, skyldes hovedsakelig en skattyter som er kommet i økonomisk uføre på grunn av sykdom. For forskuddsskatt for upersonlige skattytere 2013 gjenstår det en termin av forskuddsskatt for et selskap, hvor skatteoppkreveren har sendt konkursbegjæring 12. januar 2015. 3.3 Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Nærøy kommune har gjennomført 2 arbeidsgiverkontroller arbeidsgiverkontroller av Skatteoppkreveren i Midtre Namdal. 2 Suminnbetaltog fordelttil skattekreditorene (ubetalte)forfaltedebetkrav Sum åpne selv og kjøpt 4 4r. 2014/106551 Side 3 av 4 Resultaterforkommunenper 31. desember2014viserfølgendeiht. skatteoppkreverensresultatrapportering: Minstekrav Antall utførte Utført Antall kontroll arbeidsgivere antall kontroller kontroller (5 %) 2014 2014(i %) Utført kontroll 2013(i %) Utfort kontroll 2012(i %) 2,1 % 1,7 % 0,7 % 287 6 14 Utført kontroll 2014 region(i %) 4,8 % Skatteoppkreverenkommentertei sin årsrapportat deikkeklarteå gjennomføreantallplanlagte arbeidsgiverkontrolleri 2014.Dette skyldesat skatteoppkreverenhaddepermisjoni periodenjanuar-mai 2014,og det ble ikkeutførtkontrollerførstehalvår. Kontrollav skatteoppkreverfunksjonen for områdeneintern Skattekontorethar i 2014 gjennomførtstedligkontrollav skatteoppkreverkontoret kontroll,skatteregnskapog innkreving.Sistestedligekontrollble avholdt12.september2014. Skattekontorethar i 2014i tillegggjennomførtkontorkontrollav skatteoppkreverkontoret forområdene skatteregnskapog arbeidsgiverkontroll. Resultatav utfortkontroll Intern kontroll Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at skatteoppkreverensoverordnede internekontrolli det alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverk. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at regnskapsføringen,rapporteringen og avleggelsenav skatteregnskapeti det alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverkog gir et riktig uttrykkfor skatteinngangeni regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkreving Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at utførelsenav innkrevingsarbeidet og oppfølgingenav restansenei det alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverk. Arbeidsgiverkontroll Basertpå de kontrollenesomskattekontorethar gjennomført,finnervi at utførelsenav arbeidsgiverkontrollenidet alt vesentligeer i samsvarmedgjeldenderegelverk.Arbeidsgiverkontrollen utføresimidlertidikkei et tilstrekkeligomfangda deter utført2,1 % kontrollermot et kravpå 5 %. 2014/106551 6. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2014 gitt en anbefaling som er meddelt skatteoppkreveren i rapport av 22. september 2014. Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på anbefalingen som er gitt. Vennlig hilsen Stein-Ove Hjortlan44.'d fung. avdelingsdirektor Skatt Midt-Norge Kopi til: Kontrollutvalget for Nærøy kommune Skatteoppkreveren for Nærøy kommune Riksrevisjonen Ida Moen Side 4 av 4 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 210 2014/1220-13 Fred Erik Moen 22.05.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/15 60/15 46/15 Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Årsregnskap 2014 Dokumenter: Årsregnskapet, årsberetning og årsmelding for 2014 deles/sendes ut separat. Vedlegg: 1 KomRev Trøndelag IKS - tilbakekalling og ny revisjonsberetning 2014 2 Revisors beretning 2014 3 Møteprotokoll kontrollutvalget 1.6.2015 4 Uttalelse fra kontrollutvalget vedr årsregnskapet 2014 Bakgrunn Kommunelovens § 48 har bestemmelser i forhold til utarbeidelse av regnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres og anvendes i løpet av året. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Bestemmelser knyttet til årsberetning fremgår av ”Forskrift om årsregnskap og årsberetning” hvor det i forskriftens § 10,3 ledd fremgår: ”Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles.” Kort oppsummert kan følgende beskrivelse gi et bilde av regnskapsåret 2014: - - Nærøy kommunes årsregnskap for 2014 fremlegges med et mindreforbruk på kr 9 018 802,17. Netto driftsresultat er beregnet til kr 16,3 mill. Dette utgjør 3,65 prosent av kommunens samlede driftsinntekter. Korrigert for bokført premieavvik pensjon og avsetning og bruk av bundne fond viser den reelle driftsøkonomien et korrigert netto driftsresultat på minus 1mill. kr. Kommunens totale fondsbeholdning ble økt med kr 8,5 mill. Dette skyldes økning i premieavvik og ikke økning av disponible midler. Lånegjelden økte i hovedsak på grunn av at det ble tatt opp nye lån for videre utlån, samt til finansiering av investering utført i løpet av året. Netto lånegjeld utgjør ved årsskifte 75 % av kommunens samlede driftsinntekter. Det vises for øvrig til detaljert redegjørelse i årsberetningen for 2014. Vurdering 1. Rådmannen foreslår at årsregnskap for 2014 godkjennes. 2. Mindreforbruk 2014 foreslås avsatt til disposisjonsfond. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Årsregnskap med årsberetning og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Mindreforbruk 2014 på kr 9 018 802,17 avsettes til disposisjonsfond. 3. Følgende poster endres i budsjettskjema 1A: Avsetning til ubundne avsetningen endres fra kr 0 til kr 9 018 802,17 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk endres fra kr 0 til – kr 9 018 802,17 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 16.06.2015 Behandling: Administrasjonsutvalget tar årsmelding til orientering. Uttalelse i administrasjonsutvalget: Administrasjonsutvalget tar årsmelding til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Årsregnskap med årsberetning og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Mindreforbruk 2014 på kr 9 018 802,17 avsettes til disposisjonsfond. 3. Følgende poster endres i budsjettskjema 1A: Avsetning til ubundne avsetningen endres fra kr 0 til kr 9 018 802,17 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk endres fra kr 0 til – kr 9 018 802,17 Kom Revi 741-LDE Troneelaa IKS Nærøy kommunestyre Ordføreren S75 7970 KOLVEREID Vår ref.: LP Deres ref.: FE Saksnr.: 15/449-11 YY5 Arkiv: 0-19.4 Dato: 20.4.2015 Tilbakekalling og ny revisjonsberetning 2014 for Næroy kommune Vår revisjonsberetning, datert 14.4.2015 tilbakekalles og erstattes med ny beretning datert 20.4.2015. Revisjonsberetning 2014 for Nærøy kommune —originaldokument —oversendes med dette for framleggelse for formannskapet og kommunestyret. Kopi av revisjonsberetningen er sendt kontrollutvalget, rådmannen og økonomisjefen. Med vennlig hilsen \k-r\C3\.C,_ rÇQJ Linda Pettersen Oppdragsansvarlig revisor KomRev Trøndelag IKS • Avdeling Grong • Postboks 10 • 7871 GRONG • Telefon: 994 01 480 • Organisasjonsnr: 987 123 842 MVA • e-post: post@krt.no • www.krt.no • Hovedkontor: Steinkjer Kom Rev Trondelag IKS Til Kommunestyret i Nærøy kommune REVISORS BERETNING 2014 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Nærøy kommune som viser kr. 263 878 444 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9 018 802. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den inteme kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens inteme kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet, avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for Nærøy kommunens økonomiske stilling 31. desember 2014 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk i Norge. KomRev Trøndelag IKS • Avdeling Grong • Postboks 10 • 7871 GRONG • Telefon: 994 01 480 • Organisasjonsnr: 987 123 842 MVA • e-post: post@krt.no • www.krt.no • Hovedkontor: Steinkjer Uttalelser om øvrige forhold Konklusjonom budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapetsom beskrevet ovenfor,mener vi at de disposisjonersom ligger til grunnfor regnskapeti det alt vesentlige er i samsvarmed budsjettvedtak,og at beløpene i årsregnskapetstemmermed regulertbudsjett. Konklusjonom årsbereiningen Basertpå vårrevisjonav årsregnskapetsom beskrevetovenfor,menervi at opplysningenei årsberetningenom årsregnskapeterkonsistentemed årsregnskapetog eri samsvarmed lov og forskrifter. Konklusjonom registrering og dokumentasjon Basertpå vår revisjon av årsregnskapetsom beskrevet ovenfor,og kontrollhandlingervi harfunnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdragsom ikke er revisjon eller forenklet revisorkontrollav historisk finansiell informasjon»,mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registreringog dokumentasjonav kommunens regnskapsopplysningeri samsvar med lov og god bokføringsskikki Norge. Andre forhold For seint avlagt årsregnskap Uten at det har betydning for konklusjoneni avsnittet over vil vi presisere at årsregnskapetble mottattden 12. mars2015. Fristenfor avleggelse av årsregnskapeter 15.februar. Tilbakekalling og ny beretning Denne beretningerstattertidligere avgitt beretning,datert 14.4.2015, som ble avgitt ved utløpet av forskrifiens frist for avleggelse av revisjonsberetning.Vi hadde på det tidspunktetikke mottatt etterkalkulasjonpå tilskudd til private bamehager for 2014. Ut fra de opplyningene vi hadde tilgjengeligda, gjordevi et estimatpå etterkalkulasjonen.Våreberegningerviste et vesentligavvikpå kr 1,5-2 mill for lite utgifisført i 2014. På grunn av dette måtte vi foreta et forbehold i revisjonsberetningen.I ettertidhar kommunenkommet med nye opplysninger,som tilsierat vi kan trekketilbakevårtforbeholdomkringderesberegningav tilskuddtil de privatebarnehagene. Namsos, 20.4.2015 KomRevTrøndelagIKS \k);(\ LindaPettersen Oppdragsansvarlig revisor ()()'6,(/ot Svein Vikestad Hovedrevisor KornRev Trøndelag IKS • Avdeling Grong • Postboks 10 • 7871 GRONG • Telefon: 994 01 480 • Organisasjonsnr 987 123 842 MVA • e-post. post@krt no • www.krt no • Hovedkontor:Steinkjer NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Møtetid: Møtested: Saker: 1. juni 2015 Kl 12.00 – 13.50 Formannskapssalen 014/15 – 017/15 Av 3 medlemmer møtte 3. Følgende medlemmer møtte Tore Sørhaug Brynhild Laugen Løeng Eldar Øie Andre Per Helge Genberg, KomSek Trøndelag IKS Svein Vikestad, KomRev Trøndelag IKS Marit Ingunn Holmvik, KomRev Trøndelag IKS Arnt Wendelbo, rådmann (sak 15/15) Kirsti Mauseth Sætran, fagkonsulent regnskap (sak 15/15) Fred Moen, økonomisjef (sak 15/15) Merknader Det var ingen merknader til innkalling og sakliste. Underskrifter Tore Sørhaug leder Brynhild Laugen Løeng Eldar Øie KomSek Trøndelag IKS, postboks 2564, 7735 STEINKJER, tlf: 74 11 14 76, e-post: post@komsek.no, SAKLISTE_______________________________________________________________ Sak nr. Sakstittel 014/15 Referatsaker 015/15 Kontrollutvalgets uttalelse – Nærøy kommunes årsregnskap for 2014 016/15 Forvaltningsrevisjon – prosjektplan 017/15 Besøk i kommunal avdeling - oppfølging KomSek Trøndelag IKS, postboks 2564, 7735 STEINKJER, tlf: 74 11 14 76, e-post: post@komsek.no, SAK 014/15 REFERATSAKER Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget tar referatene til orientering. Behandling Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak Kontrollutvalget tar referatene til orientering. SAK 015/15 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE – NÆRØY KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2014 Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Nærøy kommunes årsregnskap 2014. 2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsmelding til orientering. Behandling Administrasjonen orienterte. Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Nærøy kommunes årsregnskap 2014. 2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsmelding til orientering. KomSek Trøndelag IKS, postboks 2564, 7735 STEINKJER, tlf: 74 11 14 76, e-post: post@komsek.no, SAK 016/15 FORVALTNINGSREVISJON - PROSJEKTPLAN Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget slutter seg til prosjektplanen for «Kommunens arbeidsgiverrolle», med de innspill utvalget har gitt i møtet. Behandling Forslag i møtet Kontrollutvalget ønsker at prosjektet fokuserer på ansattes medvirkning/involvering, medarbeidersamtaler, arbeidsgivers styringsrett mm. i stedet for på sykefravær. Avstemming Enstemmig Endelig vedtak Kontrollutvalget ønsker at prosjektet fokuserer på ansattes medvirkning/involvering, medarbeidersamtaler, arbeidsgivers styringsrett mm. i stedet for på sykefravær. SAK 017/15 BESØK I KOMMUNAL AVDELING – OPPFØLGING Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget oversender den vedlagte uttalelsen – inkludert rådmannens kommentar – til kommunestyret. Behandling Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak Kontrollutvalget oversender den vedlagte uttalelsen – inkludert rådmannens kommentar – til kommunestyret. KomSek Trøndelag IKS, postboks 2564, 7735 STEINKJER, tlf: 74 11 14 76, e-post: post@komsek.no, Til Nærøy kommunestyre KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL NÆRØY KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2014 Kontrollutvalget har i møte 01.06.2015 sak 015/15 behandlet Nærøy kommunes årsregnskap for 2014. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. Sammen med regnskapet foreligger rådmannens årsmelding for 2014 og revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering fra kommunens administrasjon. Utvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som det har bedt om. Kontrollutvalget mener årsregnskapet med tilhørende noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Årsregnskapet gir et riktig inntrykk av de forhold som omtales i årsmeldingen. Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldende lover og regler. Likevel vil utvalget påpeke – på bakgrunn av nummerert brev fra KomRev Trøndelag IKS - at kommunen ikke tidsnok foretok etterberegning av tilskudd til private barnehager, og at dette er en svikt i internkontrollen. Det framlagte regnskapet kan fastsettes som Nærøy kommunes årsregnskap for 2014. Nærøy 1. juni 2015 Tore Sørhaug Brynhild Laugen Løeng Eldar Øie Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/543-1 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 22.05.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/15 61/15 47/15 Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Økonomirapport pr 30.04.2015 Vedlegg: 1 Tertialrapport 1. tertial 2015 2 SpareBank 1 - gjeldsrapport 1. tertial 2015 3 Budsjettreguleringsskjema drift 2015 4 Budsjettreguleringsskjema investeringer 2015 5 Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b Bakgrunn I tråd med økonomireglementets kapittel 6 framlegges økonomirapporten pr. 30. april 2015 for politisk behandling. Kommuneproposisjon 2016 Regjeringen la den 12. mai 2015 fram Kommuneproposisjonen for 2016. Proposisjonens formål er å synliggjøre regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren for kommende år. Rådmannen har merket seg følgende fra Kommuneproposisjonen for 2016: Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 pst. I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjonsog skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen, hvorav om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntektene. Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Pensjonskostnader Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har de siste årene bidratt til en sterk vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene. Pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2014. Departementets anslag innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Skjønnsrammen Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2016 blir satt til 2 547 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen fordeles 1 928 mill. kroner til kommunene, mens 619 mill. kroner går til fylkeskommunene. Selskapsskatt 2016 Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene fra og med 2016. Selskapsskatten vil føres tilbake til kommunene gjennom en ny inntekt basert på vekst i lønnssummen i privat sektor. Dette vil komme de respektive kommuner til gode fra og med 2017. Rådmannen vil komme tilbake til kommuneopplegget for 2016 i sitt årlige budsjettrundskriv. Revidert nasjonalbudsjett 2015 Inntektsrammer: Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble lagt fram samtidig med kommuneproposisjonen. I forhold til kommuneøkonomien er de viktigste endringene: Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere anslått lønnsvekst i norsk økonomi, samt endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. For Nærøy kommune forventes 1,6 mill. kroner i reduserte skatteinntekter sammenlignet med opprinnelige anslag med utg.pkt i skatteinngangen pr april 2015. For 2015 er den kommunale deflatoren nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3 til 2,9 pst., noe som skyldes at anslått lønnsvekst er justert ned fra 3,3 til 3,2 pst. Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Av dette er 400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med 907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene. Av dette tilfaller kr 788 000 Nærøy kommune i form av økte rammeoverføringer. Andre forhold: Innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Innføringen av denne ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter. Dette foreslås dekt for 2015 gjennom en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner. Gratis kjernetid i barnehage Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Skjønnstilskudd I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslås det å redusere bevilgningen til skjønnstilskudd med 3 mill. kroner i forbindelse med at oppgaver knyttet til valggjennomføringen flyttes fra KMD til nytt valgdirektorat i Tønsberg i 2015. Tilskudd til utleieboliger Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet er foreslått styrket med 111,1 mill kroner i 2015. Det er ikke foreslått å øremerke styrkingen til bestemte grupper, men boliger til flyktninger vil være en viktig del av satsningen. Norges Bank – styringsrenten Norges Banks styringsrente ble satt ned til 1,25 % den 11.12.2014 og har deretter holdt seg uendret. Det forventes at styringsrenten vil synke ytterligere utover sommeren og høste 2015, for deretter å stige til 1,5 % mot slutten av 2018. Finansforvaltning Kommunestyret har i sak 53/10 av 23.juni 2010 vedtatt reglement for finansforvaltning. I forhold til reglementet skal status i forhold til gjeldsforvaltningen tas inn i tertialtrapporten. Likviditet Forvaltning av ledig likviditet Innskudd hovedbankforbindelse Samlet kortsiktig likviditet Største enkeltplassering Avkastning 31.12.2014 13 112 900 13 112 900 10 014 521 951 564 30.04.2015 63 153 900 73 190 100 20 000 000 Som tabellen over viser så har kommunen en høyere likviditet i dag sammenlignet med på årsskifte. Dette skyldes at det i 2015 er foretatt opptak av likviditetslån og lån til vedtatt investeringer, og fremgår også som økning i ubrukte lånemidler pr 30.4.2015, jf vedlagte gjeldsrapport. Gjeldsutvikling Kommunens likviditet har i begynnelsen av 2015 vært anstrengt og kommunen har med bakgrunn i kommunestyrevedtak vært nødt til å ta opp et likviditetslån på 25 mill. kroner tidlig i 2015. Kommunens netto lånegjeld utgjør ca 81 % av brutto driftsinntekter, noe som er høyt. Lav rente og gunstige rentebindinger har bidratt til å redusere effekten av den høye lånegjelden, og til en viss grad sikret kommunens handlingsrom. Gjennomsnittlig lånerente utgjør pr 1. tertial 2,3 %. For ytterligere opplysninger vises til vedlegget ”Gjeldsrapport 1. tertial 2015”. Tariffoppgjør 2015 Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Partene i tariffoppgjøret for kommunal sektor er enige i årets tariffoppgjør. Det gis ikke nye lønnstillegg ut over det partene ble enige om i 2014. Ved hovedtariffoppgjøret i 2014 ble partene blant annet enige om sentrale lønnstillegg og økt garantilønn fra 1. mai 2015, og innføring av nytt lønnssystem fra 2015. Det skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ledere og andre arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse. Det forutsettes at man også lokalt tar utgangspunkt i det samme økonomiske grunnlaget som partene sentralt. Økonomisk ramme Overheng: Anslag lønnsglidning: Sentrale tillegg pr. 1.5: 20 års garantien: Årslønnsvekst 2014 -2015: 1,90 % 0,20 % 0,96 % 0,15 % 3,20 % Lønnsendringene iverksettes når forhandlingsresultatet er vedtatt av alle parter. Frist for vedtakelse er 1. juni 2015. I budsjettet for 2015 er det forutsatt en lønnsvekst på 3,3 %. Det er lagt til grunn en virkningsdato fra 01.05. En årslønnsvekst på 3,2 % ser derfor ut til å ligge innenfor avsatt budsjettramme på kr 6 mill. Pensjonspremie KLP varsler betydelige endringer i premieinnbetalingene for 2015 i forhold til hva anslagene i september 2014 viste. Dette skyldes i hovedsak følgende forhold: - Lavere reguleringspremie (lønnsoppgjør) - Høyere tilbakeført overskudd - Tilbakeført for mye betalt premie i 2014. Det vil også foreligge en mindre reduksjon i pensjonskostnaden i.f.h.t tidligere prognoser. Arbeidssentral Med de økonomiske utfordringer som kommunen står overfor forslås tiltak vedrørende arbeidssentral å stilles i bero inntil videre. Investeringsbudsjett 2015 Når det gjelder prosjekter som var under arbeid pr 31.12.2014 er det foreslått regulering av ubenyttede midler over til nytt budsjettår på de enkelte prosjekter. Det er som følge av møte mellom kommunen og Nærøy Kirkelig Fellesråd kommet en skriftlig henvendelse fra NKF med forespørsel om økte bevilgninger til finansiering av investeringer på til sammen kr 300 000 inkl mva. Av dette begrunnes kr 166 000 inkl mva til oppgradering av el-anlegg i kirkebygg, (Gravvik, Steine, Kolvereid, Salsbruket, Torstad og Lund) etter tilsyn og rapport fra det lokale eltilsynet. Videre bes det om at det bevilges midler til oppgradering/utbedring av tårnet i Gravik kirke med kr 110 000 inkl mva samt andre utbedringer anslått til kr 24 000 inkl mva. Rådmannen foreslår at det reguleres inn kr 300 000 inkl mva til investeringer kirkebygg 2015, som finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler kr 240 000 og momskompensasjon kr 60 000. På prosjekt 8704 ”Trafikksikkerhetstiltak” har prosjektet gang/sykkelveg fra Fv 770 til Lofotbakkan fått innvilget kr. 300 000,- i tilskudd. I budsjettet for 2015 er det avsatt kr. 400 000, hvorav kr. 200 000,- i tilskudd og kr. 200 000 i egenkapital. Egenkapitalen (nye lån), må økes med kr. 100 000,-. Det foreslås at økning i finansiering foretas ved opptak av nye lån på kr 100 000. Oppsummering/Vurdering: Budsjettet er anstrengt på flere punkter. På oppvekst- og kulturavdelingen ligger det utfordringer i økt barnetall i både de kommunale og de private barnehagene fra høsten 2015. Dette har blant annet resultert i at Kolvereid barnehage vil gå til anskaffelse av moduler som vil gi rom for vekst i barnehageopptaket fra nytt barnehageår august 2015. Samtidig ansettes det 6 nye stiller ved Kolvereid barnehage som har vært utfordrende med hensyn til finansiering. Regulering er foreslått i 1. tertial ved at Kolvereid barnehage tilføres 1,3 mill. kr. i økt budsjett. Videre er NUS og Kolvereid skole tildelt henholdsvis kr 500 000 og kr 300 000 i økte budsjettmidler med hensyn til tiltak/tilrettelegging ved mottak av flyktningebarn. Nærøysundet skole har fått økt sin ramme med kr 100 000. Kolvereid skole har etter brannen krevd en stor del ekstra ressurser også administrativt, både hva gjelder midlertidig skoledrift og planlegging av ”nye” Kolvereid skole som antas å stå klar til bruk ved nytt skoleår 2018. Bruk av administrative ressurser går på bekostning av andre gjøremål, og inngår ikke i forsikringsdekningen. Når det gjelder helse- og sosialavdelingen så er tjenesten økonomisk sosialhjelp i tråd med budsjett. Det antas at sosialhjelpen vil øke nasjonalt utover året som følge av lave oljepriser, lavere aktivitet, permitteringer i oljebransjen osv. med de ringvirkninger det vil få. Når det gjelder barnevernet kan det komme utfordringer utover året som kan medføre et overforbruk på tjenesten. Det foretas ingen reguleringer med bakgrunn i rapport etter 1. tertial. Fra drifts- og utviklingsavdelingen rapporteres det om et merforbruk etter blant annet ekstraordinære kostnader som følge to ras og økte utgifter til brannvesenet som følge av blant annet skolebrann. Avdelingen foreslås tilført midler til dekning av disse uforutsette kostnadene med til sammen kr 800 000. Videre rapporteres som sannsynlig merforbruk på vintervedlikehold som det ikke blir foretatt noen regulering for nå, men som det vil være viktig å ta med seg videre i vurderingen av kommunens økonomiske situasjon. Den foreslåtte økningen i budsjettrammen foreslås hovedsakelig finansiert med en reduksjon i avsetning til reguleringspremie pensjon som ligger under ansvar 800. Videre vil deler bli finansiert ved mindreforbruk lønn som følge av vakanse i stillinger og økt lønnstilskudd fra NAV. Bemanningssituasjonen i rådmannens stab har over noe tid vært krevende. Det pågår nå rekrutteringsprosesser som forhåpentligvis vil avhjelpe situasjonen utover høsten 2015. Sykefraværet er fortsatt høyt og det arbeides med ulike tiltak for å følge opp dette. Det vises til eget avsnitt i tertialrapporten hvor temaet sykefravær er omtalt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomirapporten pr 30.04.2015 til etterretning. 2. Drifts- og investeringsbudsjettet for 2015 endres i samsvar med vedlagte budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 16.06.2015 Behandling: Administrasjonsutvalget tar økonomirapport til orientering. Uttalelse i Administrasjonsutvalget: Administrasjonsutvalget tar økonomirapport til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomirapporten pr 30.04.2015 til etterretning. 2. Drifts- og investeringsbudsjettet for 2015 endres i samsvar med vedlagte budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. Tertialrapport 1/2015 Sykefravær Sykefraværet i første tertial 2015 har vært høyt. Det totale (legemeldt og egenmeldt) fravær viser seg slik (i %): Januar Februar Mars April Totalt 10,5 11,5 11,7 10,1 10,9 Egenmeldt fravær (i %): Januar Februar Mars April Totalt 2,0 1,6 1,8 1,2 1,6 Grafen nedenfor viser sykefraværet for perioden januar - april de tre siste årene. Fremstillingen av sykefraværet i 1. tertial 2015 viser tilsvarende utvikling og profil som i 2014, med totalt noe mindre fravær. (2013: 10,4 %. 2014: 11,1 %) Avdelingsfravær første tertial 2015: Rådmannen stab: 10,7 % (2014: 14,9 %) Oppvekst- og kulturavdelinga: 11,0 % (2014: 10,6 %) Helse- og sosialavdelinga: 11,2 % (2014: 11,1 %) 9,9 % (2014: 10,2 %) Drift- og utviklingsavdelinga: Innenfor avdelingene er det stor variasjon i sykefraværet i enhetene, fra de med vedvarende høyt fravær til enheter med svært lavt fravær over tid. 1 Trekkes statistikken ned på individnivå ser vi at mange tilsatte ikke har fravær over lang tid, og andre har gjentatte fravær med egenmeldinger og til dels lange legemeldte fravær. Statistikkene for perioden viser at det vesentlige av fraværet er knyttet til legemeldt fravær ut over 32 dager, noe som tilsier at det bør settes større fokus på dette fraværet. Erfaringstall viser at 1 til 2 prosentpoeng av det totale sykefraværet er egenmeldt sykefravær. Sykefravær kan ikke oppfattes likt fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle. Sykefraværet kan grovt deles inn i følgende forhold: - Alvorlig og langvarig sykdom - Kronisk sykdom - Kortvarig sykdom (influensa og lignende) - Arbeidsrelatert sykdom - ”Annet” Det er lite arbeidsgiver kan gjøre med alvorlig sykdom utover å tilrettelegge for at den tilsatte kommer tilbake i arbeid. Det er også lite arbeidsgiver kan gjøre i forhold til årlige ”influensaepidemier” bortsett fra å oppfordre tilsatte til å nytte egenmelding i inntil åtte dager framfor legemeldt fravær som ofte strekker seg over minimum fjorten dager. I tilfelle der tilsatte har kronisk sykdom kan arbeidsgiver legge til rette for at den tilsatte kan fungere optimalt til tross for sykdom. Det er relevant å stille spørsmål om vi har tilstrekelig fokus på dette. Sykefravær utløst av arbeidsplassen/arbeidssituasjonen, eller påvirket av dette, er kjernen av hva vi som arbeidsgiver kan påvirke. Stikkord i denne sammenheng kan være: - Arbeidspress - Lederstruktur- tetthet - Lederkompetanse - Organisering av arbeidet - Rutiner - Arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitikk generelt Disse forhold må ha kontinuerlig fokus, og settes i system. Dette til tross for at tilsatte i svært få tilfelle oppgir dette som årsak til fravær. Ovenfor er ”annet” oppført som årsak til sykefravær. Dette er gjort i erkjennelse av at ledere erfarer at det i noen tilfelle er utfordrende å fange opp hva som er årsak til fraværet, og at vi med så vidt mange tilsatte, må innse at sykefravær kan være sammensatt og komplisert å håndtere. 2 I denne forbindelse er et relevant å vise nasjonale statistikker som viser at sykefravær knytta til sosiale forhold utenfor arbeidsplassen, psykiske lidelser og ulike former for avhengighetsproblematikk utgjør en betydelig andel av årsaken til sykefravær. Inn under denne kategorien fravær kan det ligge forhold hvor: - arbeidstakeren kunne ha utført arbeide, men velger å bli fraværende - fravær som varer lenger enn behøvelig - hyppig fravær – gjerne i kombinasjon egenmelding/legemelding På bakgrunn av dette burde de uklare årsaker til sykefravær blitt viet større oppmerksomhet. Det krever ledererfaring, innsikt og mot til å ta tak i denne type fravær, og våre ledere burde i større grad vært satt i stand til å kunne håndtere dette. Rådmannen har oppmerksomhet knytta til sykefraværet, og flere tiltak gjennomføres. Av dette kan nevnes: - Aktiv bruk av bedriftshelsetjeneste med bl.a. særskilt bistand overfor enheter med spesielt høyt fravær - Jevnlig møter med NAV`s arbeidslivssenter (en avdeling) - Oppfølging av IA- avtalens krav til sykefraværsoppfølging og rapportering - Fokus på medarbeidersamtaler og personaloppfølging - Fokus på bruk av egenmelding framfor legemelding ved behov for kortere fravær - Bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegginger; fysisk arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø - Helse- og sosialsjefen er jevnlig i møter med legene hvor sykemeldingsproblematikk blir drøftet. IA- avtalen (inkluderende arbeidsliv) Nærøy kommune inngikk ny IA- avtale i april 2014. Avtalen inneholder forenklinger i form av mindre stramt oppfølgingsregime knytta til NAV, og med større fokus på dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Målet med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide, og er i hovedsak de samme som tidligere, med ett hovedmål og tre delmål. For den nye IA- avtalen er det overordnete målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene er: - Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. 3 - Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. - Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). For Nærøy kommune vil 20% redusert sykefravær i forhold til andre kvartal 2001, bety et sykefravær på max. 6,5%. IA- virksomheter har en fast kontaktperson i NAV arbeidslivssenter. Denne skal bistå virksomhetene med å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av en mer inkluderende arbeidsplass. I tillegg har IA- virksomheter tilgang på spesielle virkemidler fra NAV: - Utvidet bruk av egenmelding - Aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning - Tilretteleggingstilskudd IA- handlingsplan IA- handlingsplan ble vedtatt i AMU 18. februar og innholder flere mål med tiltak og aktiviteter. MÅL 1: Forebygge sykefravær og oppnå nærværsandel på 93,5% - dvs. max sykefravær på 6,5% som tilsvarer reduksjon 20% i forhold til fraværet 1. kvartal 2001 jf. IA- avtalen MÅL 2: Endre sykefraværsprofil MÅL 3: Aktiv bruk av NAV`s retningslinjer for oppfølging ved sykefravær. Retningslinjene skal være tilgjengelig på arbeidsplassen. MÅL 4: Seniortiltak – beholde eldre arbeidstakere MÅL 5: Styrt bruk av BHT & arbeidslivssenteret MÅL 6: Rapportering til ADM-u og AMU - tertialrapporter og årsmeldinger MÅL 7: Opprettholde sysselsetting for tilsatte som får redusert funksjons- eller arbeidsevne Tiltak og aktiviteter - Ny informasjon om treningsavtalen med ”Fysioterapi & trening” - Informasjon til alle tilsatte hvert år, og ved tilsetting, om IA- avtalen med muligheter og plikter, slik at de ansatte får et bevisst forhold til sykefravær. - Spesiell informasjon om IA- avtalen og muligheter til ledere - Tilby samtale med helsekoordinator - Informasjon om Frisklivssentralen 4 - Aktiv bruk av medarbeidersamtaler - Medarbeidersamtale skal innholde moment om senkariere fra det året medarbeideren fyller 55 år, jf. arbeidsgiverdokumentet pkt. 3.5 - Tidlig kontakt før sykdom utvikler seg - Redusere bruk av legemeldt fravær og øke bruk av egenmeldinger - Bevisstgjøring på statistikker – repeterende statistikker - Målretta tiltak overfor grupper/tendenser som peker seg ut i sykefraværsstatistikkene - Revider våre retningslinjer for forebygging og oppfølging av sykefravær i samsvar med IAavtalen og tilhørende muligheter og plikter - Gjenta informasjon om våre retningslinjer - Samling av alle ledere, kontaktperson i arbeidslivssenteret, representant fra BHT og HTV og HVO. - Bekjentgjøre seniortiltak med mulighet for 10 dager årlig tjenestefri med lønn fra fylte 62 år - Aktiv fokus på seniormoment i medarbeidersamtaler - Informasjon fra KLP/SPK og ledere om alternativer til AFP; Folketrygdens muligheter fra 62 år - Unngå "sykepensjonister", dvs. tilsatte som tar ut sykemelding siste året før overgang til pensjon - Informasjon om både om AFP- ordning (KLP og SPK) og alternativer gjennom folketrygdsordningen, både i skriv til utdeling og ved informasjonsmøter. - Styrke info. til ledere og tilsatte om IA- virkemidler og BHT`s tjenestemeny - Inngå avtaler om strukturert bistand fra arbeidslivssenteret - Behovsvurdert styrket tiltak fra BHT overfor enkelttjenester - Avtale om jevnlig kontakt/bistand fra arbeidslivssenteret for enhetene - Rapport til ADM-u ved hvert møte: ny statstikk, tendenser, utvikling og pågående tiltak - Rapport til hver tertialrapport og årsmelding om: statstikk, tendenser, utvikling og pågående tiltak, herunder rapportering om forholdet mellom egenmeldt og legemeldt fravær, sykefravær og alder, sykefravær og stillingsstørrelse, sykefravær fordelt på kjønn og stillingskategorier - Tilsatte som får sin arbeidsevne redusert skal fortrinnsvis fortsette i jobb i Nærøy kommune - Funksjonsbeskrivelse og arbeidsplassvurdering fra BHT/lege med utfyllende kommentarer for praktisk tilrettelegging - Aktiv bruk av arbeidslivssenteret og BHT for erfaringstilgang, råd og event. støtteordninger - Aktiv bruk av Nærøy kommunes retningslinjer for omplassering pga. helseforhold 5 MÅL 8: Hver enhet har sin handlingsplan for forebygging og reduksjon av sykefravær, for oppfølgingsog tilretteleggingsarbeidet overfor avdelingens/enhetens arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, og hvordan avdelingen/enheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Tiltak og aktiviteter Hver enhet/avdeling utarbeider, i samarbeid mellom tilsatte, tillitsvalgte, vernombud og leder, handlingsplan for: - forebygging og reduksjon av sykefravær, - for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor avdelingens/enhetens arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, - hvordan avdelingen/enheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid Planen utarbeides i samarbeid mellom tilsatte, tillitsvalgte, vernombud og leder. Planen skal være ferdig innen 30. april med oversendelse til rådmannen, og evalueres innen 15. nov 2015. IA- skole I samarbeid med Vikna kommune har det i løpet av 1. tertial -15 vært gjennomført IA- skole over tre dager fra januar til april for alle ledere i regi av NAV- arbeidslivssenter. Kurset innholdt bl.a.: - Nærværsarbeid i et inkluderende perspektiv - Inkluderende rekruttering - Seniorpolitikk i et livsfaseperspektiv - Arbeidsliv og psykisk helse - Helsefremmende arbeidsplasser 6 RÅDMANNENS STAB OG SERVICEKONTORET Regnskap pr. 30.04.15 Regnskap Buds(end) %Regnskap 2015 2015 forbruk 2014 100 RÅDMANN 9 727 915 31 435 342 31 8 706 038 101 LEDER FOR INNVANDRINGSTJENESTEN 1 467 045 -2 148 438 -68 -2 816 675 160 OSK 1 432 392 3 881 670 37 1 845 886 TOTALT 12 627 352 33 168 574 38 7 735 249 Ansvar 100 - Rådmann Bemanningssituasjonen I rådmannens stab er stillingene som oppvekst- og kultursjef nå utlyst, og det er et håp om at disse stillingene kan bli besatt så snart som mulig. På servicekontoret utlyses stilling som økonomimedarbeider med ansvar for kommunal fakturering. Økonomiavdelingen vil i juni få besatt stillingen som skatteoppkrever. Folkehelsearbeidet Det jobbes aktivt med folkehelsearbeidet på tvers av etatene i kommunen. Med bakgrunn i folkehelseloven er det utarbeidet en oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. For å møte utfordringene og styrke arbeidet med folkehelse har Nærøy kommune blitt medlem av WHO`s nettverk Sunne kommuner. Kommunen har også blitt en Friluftslivets år kommune i tråd med satsningen Friluftslivets år 2015. Tiltak så langt i år er blant annet en videreføring av Friskusturer, gjennomføring av Ungdataundersøkelsen og etablering av Sunne steg. Kommunen har også mottatt midler til å merke turstier, som vil bli gjennomført fortløpende. Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Kommunestyret har vedtatt en kommunikasjonsstrategi og det arbeides med målene som er nedfelt i denne. Det er opprettet en egen offisiell facebookside og det arbeides med kravspesifikasjon for tilbudsinnhenting for å få laget ny hjemmesideløsning. Samhandlingsreformen Prosjektet ”Lokale helsetjenester - psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal” ble formelt avsluttet 12. januar 2015, da sluttrapporten ble godkjent av styringsgruppen. Sluttrapporten beskrev 18 ulike forlag til tiltak. Innen utgangen av mars i år var rapporten behandlet politisk og vedtatt av kommunestyrene i Leka, Bindal, Nærøy og Vikna – samt i styret til Helse Nord-Trøndelag. Prosjektet er nå inne i en implementerings- og driftsfase, hvor målet er å iverksette de ulike tiltakene. Tidligere prosjektleder Reidun Korssjøen, har nå en rolle som samhandlingskoordinator, da det er behov for å følge opp og sikre at vedtatte tiltak iverksettes og gjennomføres. Enkelte tiltak, som eksempelvis ”Helsefremmende barnehager”, etablering av Samhandlingsteam i BYN (Bindal og Ytre Namdal), ”Følgeforskning”, ansettelse av interkommunal ruskoordinator, etablering av en treningskontaktordning og tiltaket Sunne Steg, er allerede etablert eller i startgropa. Mange ansatte i BYN har også deltatt på flere ulike fagdager og i ulike opplæringsprogram, noe som medfører en 7 generell kompetanseheving innenfor tjenesteområdet psykiatri, rus og somatikk. Det vil arbeides kontinuerlig med oppfølging av de øvrige tiltakene i løpet av 2015. Ansvar 101 - Innvandringstjenesten Pr. 30.04.14 viser regnskap og budsjett for ansvar 101, noen avvik og det er derfor foretatt nødvendige budsjettreguleringer innenfor eget ansvar. Avvikene er i hovedsak knyttet til at budsjettet ikke ble korrigert ut fra vedtak om bosetting av 20+5+evt familiegjenforent samt at planlagt innkjøp av nødvendig utstyr ikke ble gjennomført på fjorårets budsjett. Da grunnskoleundervisning vil foregå i egen regi fra høsten 2015, vil det bli økte lønnsutgifter for undervisningspersonell. Det er også justert lønnspost på tjeneste 24204, da det er vedtatt å øke bemanningen ved Innvandringtjenesten. Nasjonalt introduksjonsregister (NiR) har i vinter gjennomgått vesentlige omlegging/endringer. Data i dette systemet er kilden for bl.a norsktilskudd. Dette har ført til forsinkelser og lavere inntekter enn hva som var tilfelle i fjor på samme tid. Disse inntektene forventes mottatt før neste tertialrapportering. Budsjettpost for introduksjonsstønad er regulert med tanke på årets bosettingsvedtak. Det er imidlertid et meget stramt budsjett, og tilgang på boliger er avgjørende for om man når årets budsjettmål. I tillegg er det en del usikkerhet knyttet til hvor stor andel av familiegjenforening som faktisk blir gjennomført. Det forutsettes imidlertid at økning på de ulike budsjettpostene hentes inn av økte statlige refusjoner. Ansvar 160 – Servicekontoret Til ansvaret hører tjenestene drift av servicekontoret, fellesutgifter, leiebiler, støtte til frivillighetssentralen og religiøse formål. Driftsutgiftene knyttet til Servicekontoret ser ut ligge i samsvar med budsjettet. Sykemeldingsprosenten har gått noe ned i forhold til i 2014 og avklaringer i løpet av tidlig høst vil kunne gi tilnærmet full bemanning. Det vil være behov for innleie av vikarer for å kunne ivareta viktige oppgaver knyttet til fakturering og avgiftsoppfølging. 8 OPPVEKST OG KULTURAVDELINGEN Regnskap pr. 30.04.15 200 220 222 223 224 225 226 227 228 229 240 260 OPPVEKST- OG KULTURSJEFEN ABELVÆR OPPVEKSTSENTER FOLDEREID OPPVEKSTSENTER GRAVVIK OPPVEKSTSENTER KOLVEREID SKOLE LUND SKOLE NÆRØY UNGDOMSSKOLE OPLØ OPPVEKSTSENTER NÆRØYSUNDET SKOLE VÆRUM BARNEHAGE KOLVEREID BARNEHAGE KULTUR OG FRITID TOTALT Regnskap Buds(end) %Regnskap 2015 2015 forbruk 2014 7 810 398 32 216 930 24 7 050 531 1 205 929 3 302 929 37 1 248 902 1 990 642 4 911 194 41 1 850 413 1 396 552 3 584 765 39 1 461 501 7 301 154 14 409 916 51 5 696 730 0 671 250 0 0 4 885 309 16 204 309 30 4 867 763 669 374 1 925 244 35 642 823 3 034 120 9 083 611 33 2 942 553 437 241 1 049 188 42 458 731 3 136 366 8 141 995 39 2 960 670 1 750 014 4 919 879 36 1 600 371 33 617 100 100 421 210 33 30 780 988 Generelt Det er noen store utgiftsposter og inntektsposter som er i utakt med periodiseringa. En har imidlertid tatt hensyn til dette i vurdering av regnskapet pr. 30.04.15. Slike utgifts-/inntektsposter er: Skoleskyss – belastes regnskapet halvårlig. Kommunens andel til drift av PP-tjenesten – utbetales regnskapet halvårlig. Refusjon fosterheimsplasserte elever og barnehagebarn i andre kommuner – beregnes årlig eller halvårlig. Når det gjelder tilstandsrapporten for skolene 2014 er ikke denne ferdigstilt. Planen er at den legges fram for kommunestyret i september 2015. 200 Oppvekst- og kultursjef Regnskapet så langt viser et forbruk på 24 % av budsjett. Grunnen til at forbruket er så lavt er som nevnt at flere større utgiftsposter foreløpig ikke er belastet regnskapet. For de ulike tjenesteområdene vurderes situasjonen slik: 10007 Politisk styring To av seks møter i utvalg for oppvekst- og kultursaker er gjennomført. Ikke alle utgifter er ennå regnskapsført, men budsjettet vil holde. 12014 Administrasjon De viktigste postene er lønn til oppvekstsjef og pedagogisk konsulent. Forbruket er i tråd med perioden og alt tyder på at budsjettet vil holde. 9 20110 Barnehagedrift felles Regnskapet for barnehagedrift er i tråd med budsjettet, og ser ut til å gå i balanse i 2015. 20111 Private barnehager For budsjettåret 2015 er det vedtatt en tilskuddsats på kr. 194 298,- pr. helplass for barn under 3 år og tilskuddsats på kr. 99 454,- pr. helplass for barn over 3 år. Satsene som ble brukt i budsjettarbeidet høsten 2014 var de samme som Kunnskapsdepartementets vedtatte nasjonale satser for 2015. Med barnehagenes barnetall i august 2014 gav dette et budsjett på kr. 18 571 000,- i kommunale tilskudd til de private barnehagene. For perioden januar til april er det utbetalt kr. 6 021 266,- i tilskudd til private barnehager, eller 32 % av budsjetterte midler. Dette tyder så langt på at budsjettet for tilskudd til private barnehager vil holde. Budsjett for overføringer til andre kommuner (barn med barnehageplasser i andre kommuner) er ennå ikke belastet, men man regner med at dette er tilstrekkelig budsjettert og at budsjettet vil holde. 20210 Grunnskole felles Den største budsjettposten er overføringer til andre kommuner. Dette gjelder hovedsakelig fosterheimsplasserte elever, elever i beredskapsheimer og elever fra Nærøy som er gjesteelever i andre kommuner. Det er vanskelig å forutse omfanget av tjenesten, og det er budsjettert på samme nivå som i 2014 med 2,4 mill. kr. 20211 Styret for PPT Budsjettet belastet halvårlig og vil holde. 20212 PPT Budsjettet belastet halvårlig og vil holde. 21100 Styrka tilbud til førskolebarn Med et forbruk pr. 30.04.15 på 23 % tyder alt på at budsjettet vil holde. Utgifter til ekstra-assistenter i private barnehager er ennå ikke belastet, men ut fra en periodisering av budsjetterte utgifter ligger også dette innafor tjenestens budsjettramme. 21310 Grunnskoleopplæring for voksne Tilbud om grunnskoleopplæring for voksne er ett samarbeid med Vikna kommune. Utgiftene til dette er ennå ikke regnskapsført. 21510 Skolefritidsordning felles Budsjettet skal dekke kurs/kompetanseutvikling for tilsatte i SFO. Tiltak er ennå ikke gjennomført. Budsjettet vil holde. 22210 Lokaler PPT Budsjettet belastet halvårlig og vil holde. 23117 Tilskudd Namdals Folkehøgskole. Tilskudd til Namdals Folkehøgskole for 2015 er utbetalt i sin helhet. Beløpet kr. 40.842,- er innafor budsjettramma. 10 Noen generelle utfordringer: Etterregning av kommunale tilskudd til private barnehager for 2014 I forbindelse med regnskapsavslutningen i kommunen skal tilskuddsutbetalingen til de private barnehagene etterregnes. Etterregning av tilskudd til de private barnehagene for 2014 viser at de private barnehagene har fått utbetalt kr. 569.734,- for lite, og som må etterbetales. Andre forhold som er usikre og kan være med på å påvirke resultatet av regnskapsavslutningen for barnehagedrift er: 1. Antall barn i barnehager utenfor kommunen. 2. Antall barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Nærøy. 3. Antall barn med søskenmoderasjon i private barnehager. 4. Innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. 5. Innføring av gratis kjernetid for 4 og 5- åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. 6. Drifta av de kommunale barnehagene gjennom året. En økning i driftsutgiftene til kommunenes egne barnehager, kan medføre høyere tilskuddsatser til private barnehager for senere år. Vesentlig økning i antall flyktningbarn Nærøy kommune har de siste årene tatt imot et stort antall flyktninger. Flere av disse har i løpet av det siste året søkt om og fått innvilget familiegjenforening. Gjennom familiegjenforening har det kommet et betydelig antall barn til kommunen både i barnehage- og skolealder. Barna kommer på forholdsvis kort varsel og det medfører store utfordringer i tilrettelegging av tilbud, både i forhold til organisering og bemanning. Flyktningbarna skal integreres i skolesamfunnet og de har rett både på morsmålsopplæring og styrket norskopplæring, samt at enkelte også har store behov for særskilt tilrettelagte undervisningstilbud. I dag gjelder dette hovedsakelig Kolvereid skole, Nærøy ungdomsskole og Kolvereid barnehage. For 2015 er det bevilget ekstra midler for å løse utfordringen i skolen, og disse midlene fordeles mellom Kolvereid skole og Nærøy ungdomskole. Lønn Utgifter til lønn i avdelinga, som også er den største utgiftsposten. Det er viktig å være oppmerksom på de utfordringer og endringer i bemanningsbehov som kan oppstå ved endringer i elevgrunnlag og barnetall, bl.a. ved overgang til nytt barnehage – og skoleår. Tertialrapporter fra de ulike enhetene i avdelinga: 220 Rektor Abelvær oppvekstsenter Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Alle mål og tiltak er gjennomført så langt. 11 Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 20200 Grunnskole Ved utgangen av april viser total forbruk på 39 % av totalrammen. Regnskapet for lønn er forholdsvis høyt. Har hatt en del korte- og lengre sykdomsperioder blant lærerne samt at rektor og lærerne har deltatt på planlagte møter, nettverksamlinger i basisfagene, SOL og Alle teller. Dette har medført fravær og vikarbehov. For å opprettholde kvaliteten på opplæringa og for å unngå merarbeid på de lærerne som var igjen på jobb så har vi satt inn vikar så langt det var mulig. Vi hadde eget personale som vi kunne sette inn. Den muligheten har vi ikke nå. Valgte ikke å sette inn vikar i 19 % fra 16.04 og ut skoleåret da en lærer gikk ut i fødselspermisjon. Det var så kort tid igjen av skoleåret og for å unngå en helt ny lærer valgte rektor å ta flere undervisningstimer ut skoleåret. Dette vil gi et mindre forbruk på ca.kr 18 000. Noe refusjon på sykepenger og fødselspenger vil også balansere merforbruket noe. Har budsjettert med lavere rammetimetall fra 01.08.15. Det vil bli en stillingsreduksjon på en lærerstilling på minimum 10 %, ca kr 20 000,- ut 2015. Forbruket på de øvrige budsjettartene er normalt. 21500 Skolefritidsordning SFO styrkinga sees i sammenheng med barnehagedrift og bemanningsbehovet der. Så langt har vi ikke hatt utgifter på denne tjenesten, men fra april var vi nødt til å sette inn mere personale i barnehagen. Men denne styrkinga vil opphøre fra juni-juli igjen da vi igjen har forventa færre barn i barnehagen. 20100 Barnehage Barnehagen har et forbruk på 34 % av opprinnelig ramme og det er noe over normalen. Har vært en del sykdom blant ansatte og det er satt inn vikar som var helt nødvendig Bemanningsnormen på antall barn og barnets alder tilsier at vi må ha den bemanninga vi har hatt. Fikk også inn et nytt barn i 100 % plass fra februar. Vi har flere barn under tre år og det medfører forholdsvis høy bemanningstetthet. To barn i 100 % plass slutter i barnehagen i juni d.å. og fra høsten av skal et førskolebarn i 60 % plass over i skolen, mens i november vil vi få et nytt barn under 3 år i 100 % plass inn i barnehagen igjen. Totalavviket i mindre inntekter på foreldrebetalinga vil ligge på ca 16 000 ved årets slutt om barnetallet blir slik utsiktene tilsier det nå. Pedagognormen tilsier at vi må ha pedagogisk leder i 100 % stilling fra 01.08.15, ikke 80 % som vi har i dag. Dette medfører en økning på lønn på noe over kr 40 000,- ut 2015. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Den pedagogiske virksomheten opprettholdes som planlagt, men det må til noen små justeringer på lønnsbudsjettet på alle de tre tjenestene for å komme i balanse med budsjett og regnskap i 2015. Kari L. Hestad, Abelvær 13.05.15. 12 222 Rektor Foldereid oppvekstsenter Kort vurdering og status for driften (mål og tiltak) i 2015: Vi jobber fortsatt opp mot de utviklingsmål og planer som er satt for skoleåret 2014/15 Vurdering av økonomi og forbruk: Totalt forbruk for ansvar 222 for periode 1-4: 41 % Jeg forventer at samlet økonomisk resultat for ansvar 222 pr. 31.12.15 vil være innenfor samlet budsjettramme. Tjeneste 20102: Foldereid barnehage Pr. 30.04.15 har barnehagen et forbruk på 34 %. Dette er en nedgang i forbruket sammenlignet med samme periode i fjor. 10201 Vikarlønn ved sykdom Vikarlønn ved sykdom er vesentlig høyere enn budsjettert grunnet sykemelding samt flere runder med sykdom som har rammet de ansatte og de ansattes barn. Deler av dette vil bli refundert. 11150 Matvarer Foldereid barnehage er en matpakkefri barnehage og har derfor en del utgifter knyttet til innkjøp av matvarer. Denne posten skulle vært satt motsvarende posten 16004 Matpenger, men av ukjente grunner har dette ikke skjedd. 12000 Inventar og utstyr Foreløpig forbruk på 34%. På grunn av flytting til ny barnehage til høsten og behov for en del nytt inventar og utstyr forventes det at denne posten blir knapp. 16004 Matpenger Manglende inntekt grunnet postering av foreldrebetaling for mat i art. 16532. 16532 Salg melk og frukt Her har foreldrebetaling for mat i barnehage kommet inn. Dette er budsjettert i art. 16004. Tjeneste 20202: Foldereid skole Pr. 30.04.15 har skolen et forbruk på 45 %. Dette er en økning siden samme periode i fjor. Vi har på skolen 3 ansatte som er/har vært helt eller delvis sykemeldt. Derfor er summen på vikarlønn ved sykdom vesentlig høyere enn budsjettert. Refusjon vil øke tilsvarende. 10201 Vikarlønn ved sykdom Grunnet flere uforutsette sykemeldinger er denne posten vesentlig høyere enn beregnet. Refusjon vil øke tilsvarende. 10202 Vikarlønn ved fødselspermisjon Denne posten er høyere enn post 17101 refusjon fødselspenger. Dette skyldes en feil i refusjonskrav og vil bli rettet. 13 10300 Lønn midlertidig ansatte og ekstrahjelp Lønn knyttet til ekstrahjelp i forbindelse med spesialundervisning for elev. Dette refunderes fra andre kommuner. Det er i tillegg lønn for midlertidig ansatt språkassistent i forbindelse med elever av utenlandsk opprinnelse. Lønn tilknyttet språkassistent skal det søkes refusjon for. 17101 Refusjon Fødselspenger Denne posten er lavere enn post 10202 Vikarlønn ved fødselspermisjon. Dette skyldes en feil i refusjonskrav og vil bli rettet. 11300 Post, banktjenester, telefon m.m Høyt forbruk så langt i år i forhold til budsjettert grunnet feil i bestilling av mobilabonnement. Dette skal nå være ordnet. Det forventes at man holder seg til budsjettet på denne posten. Tjeneste 21502: Skolefritidsordning Vi fikk etter at budsjettet ble lagt to barn til skolefritidsordningen. Det er derfor i budsjettet ikke tatt høyde for foreldrebetalingen som er kommet inn her. Da SFO ved Foldereid oppvekstsenter er i barnehagen er ikke utgifter for barn knyttet til SFO separert fra barnehagens utgifter, og ligger derfor som kostnader der. Post 16002 bør derfor sees i sammenheng med barnehagens utgifter på post 11150. 16002 Foreldrebetaling Uforutsett inntekt a kr 14 880,- grunnet oppstart av to barn ved SFO etter at budsjettet ble lagt. Tjeneste 22302: Skoleskyss Denne tjenesten har ikke leder ved Foldereid oppvekstsenter tilgang til. Skolesjef administrerer denne tjenesten. 11700 Skyssutgifter uten MVA Foreløpig ingen utgift grunnet at første halvår enda ikke er fakturert. Behov for tiltak/budsjettreguleringer: 20102 Art. 11150 reguleres til å motsvare Art. 16004 Føringer på Art. 16532 overføres til korrekt Art. 16004. Espen Skauvik Leder ved Foldereid oppvekstsenter 223 Rektor Gravvik oppvekstsenter Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Enheten driver etter de mål og tiltak som er satt opp i budsjettforutsetningene. Gravvik Oppvekstsenter har pr. i dag 16 elever. Barnehagen har 7 barn. De ansatte på skolen og barnehagen 14 har god kompetanse. Lønnsutgiftene vil dermed være forholdsvis høye. Forbruket de første 4 månedene av 2015 er kr 1.397.000 av et budsjett på 3,585,000 kr. Dette utgjør 38 % av budsjettet. Vi har dette halvåret hatt lite fravær blant de ansatte, men den siste måneden har det vært sykemelding i både barnehage og skole. Barnehagen har fått sviktende inntekter i forhold til budsjettet da det er barn med 100 % plass som har sluttet. Jeg føler at vi har et nøkternt forbruk på Oppvekstsentret. Gravvik Barnehage: 20103 –342 000 (776 000) - 44% forbruk Gravvik skole : 20203 - 1061 000 (2 712 000) - 39 % forbruk SFO : 21503 – +20 000 (24 000) 0 % forbruk Skoleskyss : 22303 – 15 000 (72 000) 19 % forbruk Vurdering av økonomi forbruk/resultat 2014 for de ulike tjenestene: 20203 Grunnskole Lønnsutgiftene, på faste ansatte, er i ikke tråd med budsjetterte beløp. Men da jeg budsjetterte ble det forutsatte en reduksjon av stilling på 30 % fra 1. august. Dette vil utgjøre en innsparing på 56 000 kr for siste halvår av 2015. I tillegg har vi en oppsigelse av en svært høytlønnet ansatt som vil bli erstattet av lærer med kortere ansiennitet og lønn. Innsparinga vil til sammen utgjøre rundt 100 000. Vi har et forbruk på forbrukspostene som er minimale. Når det gjelder skyssutgifter vil det bli et stort avvik. Skolen deltar i nettverk og Alle Teller / Sol. Dette gir et stort innhogg i denne posten. Avstandene er lange og vi har positive erfaringer med å delta. 21503 Skolefritidsordning I Gravvik foregår SFO i barnehagen. SFO har nå fem barn i. Foreldrebetalinga i SFO er som forventet ut fra budsjettering. I måneden er foreldrebetalinga ca. kr 5800. Det er beregnet en 20 % stilling i SFO. Fra høsten 2015 har fem elever søkt om plass i SFO.I SFO er det ikke ført opp noen lønnsutgifter i regnskapet. 20103 Barnehage Barnehagens budsjett ble laget ut fra et minimum både på lønn og forbruk. Bemanninga vi har er styrer i 80 % og en assistentressurs på 120 %. Når det gjelder lønn i faste stillinger har vi et forbruk på 31 % av budsjettet. Vikarutgiftene er minimale. Men jeg ser at det er en budsjetteknisk feil i forhold til inntekt på fødselspermisjon som skulle vært godtgjort barnehagen da den utgifta er budsjettert på barnehage. Jeg ser ingen mulighet for å spare inn lønn i barnehagen da tre nye ettåringer har søkt plass her fra høsten 2015. Dette vil utgjøre 6 plasser de dagene disse er i barnehagen. Når flere søker og vil ha barna her, må vi ta dem inn. For at vi skal drive barnehagen etter regler og forskrifter, må vi beholde tettheten på ansatte. Forbrukspostene i barnehagen er på et minimum og kan ikke reduseres hvis vi skal ha et forsvarlig opplegg. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Slik det ser ut i dag er det viktig at regnskapet blir nært fulgt opp. Reduksjonen i budsjettforutsetningene må følges opp med nedskjæringer på skoledrift. Siden elevmassen er liten, 15 har vi muligheter å spare inn på vikarutgifter. Det forutsetter at vi er nøkterne med vikarer og forbruksvarer ut dette året. For Gravvik Oppvekstsenter 28.05. 2015 Anne-Lise P.Aunet 223 Rektor Kolvereid skole Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Driftsresultatet så langt i 2015 viser et relativt stort overforbruk på poster som går på innkjøp. I tallene ligger imidlertid også ekstraordinære innkjøp gjort i forbindelse med skolebrannen 14. januar. Dette vil vedvare inntil justeringer i forhold til prosjekt 4131 gjennomføres ved budsjettregulering. Innkjøp innafor drift er ellers på et nøkternt nivå. ”Overforbruket” vil vi først og fremst ha innafor postene Inventar og utstyr, Erstatning, Lærebøker og undervisningsmateriell. Målet for drifta i 2015 er å ha et forbruk som balanserer i forhold til budsjett. Tiltak for å holde balanse i budsjettet vil være god budsjettkontroll. Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 20204 Grunnskole Samla utgifter til lønn så langt i 2015, utgjør knappe 32 % når man tar med forventede refusjoner. Her vil også det totale bildet på utgifter først komme fram i budsjettreguleringene. Så langt i året er imidlertid utgifter og inntekter i god ballanse, alle faktorer tatt i betraktning. Overforbruk etter skolebrannen vil reduseres ved senere budsjettreguleringer. 21504 Skolefritidsordning SFO ved Kolvereid skole har tidligere vist seg å være ”et problembarn”. Imidlertid ser budsjettet for 2015 å stemme bedre for tjenesten. Utgifter og inntekter viser et totalt forbruk for tjenesten på 15 %. Åpent SFO i sommer vil kunne endre noe på dette i form av utgifter til ekstra lønninger. Ekstraordinære innkjøp i forbindelse med skolebrannen kommer ikke fram, og er derfor høyst sannsynlig lagt under skoledelen. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Totalt ser Kolvereid skole ut til å ha et forbruk på 49 %. Imidlertid vil budsjettreguleringer seinere i budsjettåret ta høyde for de ekstraordinære utgiftene skolen har hatt etter skolebrannen, samt at forventede refusjoner og interne overføringer vil slå positivt ut for resultatet på budsjettet. 16 Streng budsjettkontroll vil uansett være et middel til å holde kontroll med budsjettet også neste tertial. Gitt at nevnte budsjettreguleringer slår ut som forventet vil vårt reelle netto forbruket for 1. tertial ligge mellom 30 og 35 %. Kolvereid 26.05.2015 Jon Jarholm, rektor 225 Lund skole Budsjettet for Lund skole er basert på en avtale med Fosnes kommune med skolegang for elevene fra Lund ved Salsnes oppvekstsenter. Kostnadene belastes regnskapet halvårlig og er således ikke regnskapsført så langt i 2015, men budsjettert beløp vil i henhold til avtalen holde. 226 Rektor Nærøy ungdomsskole Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Vi viderefører arbeidet med prosjektet ”ungdomstrinn i utvikling”. I tillegg har vi fortsatt fokus på omlegging av spesialundervisningen i fag, der fokus er; Økt kvalitet på tilpasset undervisning og spesialundervisning gjennom integrering av elevene i klassen. Etter påske knyttes mange arbeidsdager til planlegging av nytt skoleår, gjennom samarbeids- og overgangsmøter med barneskolene, evaluering av dagens organisering og undervisning i fag på alle trinn, og sluttføring av 10 årig grunnskole for 10. trinn med eksamen. Samtidig er rekruttering av ansatte viktig for oss, for å sikre kompetanse i alle fag. Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 20206 Grunnskole Ansvar 226: Oversikten viser et forbruk på 30 % ved utgangen av 1. tertial. I utbetaling av lønn, som for vår del er den største budsjettposten, har vi noe overforbruk i forhold til budsjett. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Vi anser ikke at det er behov for tiltak utover den reduksjonen i bemanning som allerede er tatt inn i budsjettarbeidet. Det blir viktig at de endringer i budsjett som ble forespeilet ved årets oppstart, gjennomføres i tråd med det som ble signalisert. Dette knyttes til overføringer i forhold til undervisning av fremmedspråklige, og overføringer knyttet til elev med store behov for spesialundervisning. Kolvereid 28.05.15 Kirsti S. Fjær 17 227 Rektor Oplø oppvekstsenter Totalt forbruk hittil: 35 % Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Vi jobber fortsatt opp mot de utviklingsmål og planer som er satt for skoleåret 2014/15. Vurdering av økonomi forbruk: De ansatte er kjent med den økonomiske statusen, og vi har hele tiden fokus på hvor mye midler vi har til rådighet. 10101 Lærerlønn: Vi har et forbruk på 38 % pr. 12.05.15. Det blir en halv stilling reduksjon i lærerstaben fra august, pga synkende elevtall, og dermed lavere forbruk fra høsten. Høyt forbruk på 10204 Vikar ved utdanningspermisjon, men det kommer til å jevne seg ut i løpet av året, da dette er tatt hensyn til i timeplanlegginga fra kommende skoleår. Behov for tiltak/budsjettreguleringer: Jeg ser ikke at det skal være behov for spesielle tiltak. Anette Eliassen 228 Rektor Nærøysundet skole Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Resultatene på årets elevundersøkelse som 7. klassingene svarte på forteller oss at elevene trives med hverandre og med de voksne. Elevene sier de får støtte fra de ansatte i læringsarbeidet og det er få elever som forteller om mobbing. Likedan sier elevene at de voksne ved Nærøysundet skole reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Dette er trolig et resultat av PALS arbeid over år. Læringsmiljøet ved skolen er godt og atferdsmessig har vi en svært rolig skolehverdag der elevene oppfører seg svært bra. Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 20208 Grunnskole Prosentvis forbruk på tjeneste 20208 ligger på 37 %. Art 10101 (lønn faste stillinger lærere) ligger på et forbruk på 38 %. Dette er noe høyere enn forventet. Fra 1.8.15 går en lærer som arbeider i 60 % over i pensjonistenes rekker og fra samme tid er det ansatt en ny lærer i 100 % stilling. I tillegg skal en lærer som har permisjon i 30 % stilling tilbake i jobb. Fra 1.8.15 har enheten 0,7 stilling mer enn i dag. Antar at art 10101 må styrkes med 250 000 kr for at denne går i balanse. Art 10104 lønn faste stillinger assistenter er budsjettert med 150 000 kr for lavt, men en del av lønnen her burde vært ført på tjeneste 21508. 18 Art 10201 vikarlønn ved sykdom har et forbruk på 93 %. Dette skyldes en langtidssykemelding på en av våre ansatte. Denne utgiftsposten må sees opp mot art 17100 refusjon sykepenger. Inntektene ved refusjon sykepenger er større enn utgiftene til vikarlønn ved sykdom. Skolen vil få en inntekt på ca. 100 000 kr pga. at vi har elever som bor i fosterheim i skolekretsen. Det var ukjent da budsjettet ble lagt at vi skulle få elever med bostedsadresse i en annen kommune. Det er mulig at vi får flere fosterheimplasserte elever til skolen og dermed økte inntekter, men det er ikke kjent i dag. 21508 Skolefritidsordning Prosentvis forbruk på tjeneste 21508 ligger på 7 %. Godt innenfor rammen. For å ha gitt et mer korrekt bilde burde deler av lønnsutgiftene til assistenter som kommer under tjeneste 20208 vært ført under tjeneste 21508. Det er 4 elever som har helårs plass ved SFO. Dette er første skoleåret at vi har SFO åpen når skolen har fri. Økt åpningstid må føre til økte lønnsutgifter. Art 16002 – foreldrebetaling har høyere inntekter enn forventet våren 2015. Trolig vil inntektene øke på høsten i 2015 da elevtallet på 1. trinn øker betraktelig. 22308 Skoleskyss Nærøysundet Budsjettert med 652 000 kr i utgifter til skyss i 2015. I 2014 var skyssutgiftene 543 307 kr. Det er tilnærmet likt antall elever som har behov for skoleskyss både på våren og høsten i 2015. Mener derfor at utgiftene til skoleskyss blir bare litt høyere enn i fjor. Antar derfor at utgiftene til skoleskyss blir ca. 80 000 kr lavere enn budsjettert. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Forbruk på ansvar 228 ligger på 33 %. Dette gir ikke et rett bilde. Ut fra det vi ser i dag er dette situasjonen: Økte utgifter Art 10101 Lønn faste stillinger lærere 250 000 kr. Art 10104 Lønn faste stillinger assistenter 150 000 kr. Art 10201 Vikarlønn ved sykdom SUM ØKTE UTGIFTER 110 000 kr 510 000 kr Økte inntekter Art 17100 Refusjon sykepenger 195 000 kr Art 17500 Ref. fra andre kommuner 100 000 kr Art 11700 Skyssutgifter Nærøysundet SUM ØKTE INNTEKTER 80 000 kr 375 000 kr 19 Ut fra det som rektor kjenner til i dag styrer enheten mot et underskudd på 135 000 kr. Viser til tidligere korrespondanse der det har blitt sagt at en budsjettregulering skulle skje etter første tertial. 12.5.15 Tor Arve Larsen (rektor) 229 Leder Værum barnehage Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Vi har som mål at setter fokus på tidlig innsats, folkehelse og kvalitet. Vi har en målsetting med om at hvert enkelt barn skal bli møtt med likeverd og respekt. Vi skal til en hver tid evaluere vårt arbeid, slik at vi sikrer at vi tilbyr barna et mangfold av opplevelser, lek og læring. Vi er pr. 30.april 16 barn i barnehagen, dette syns vi er meget bra! Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 20109 Værum Barnehage Post 10100: Her ligger vi på 42 % forbruk, dette er noe høyt. Posten vil bli regulert, da vi har postert lønn 50 % ped.leder her, men at noe av den stillinga skal være postert over ansvar 200. Post 10203: Her har vi et forbruk på 79 %, dette er høyt! Men så er det slik at barnehagen blir stengt i sommerferien, 4 uker. Personalet tar da ut 4 uker ferie. Post 11000: Her er det et overforbruk, men skal budsjettreguleres opp imot post-12000. De andre postene er under kontroll. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Viser til overnevnte pkt, der jeg har foreslått tiltak. Siv Øren Styrer Værum barnehage 20 240 Leder Kolvereid barnehage Kort vurdering og status for drifta (mål og tiltak) i 2015: Vi har som mål at vi skal være den beste barnehagen i Nærøy, vi setter fokus på tidlig innsats, folkehelse og kvalitet. Vi har en målsetting med om at hvert enkelt barn skal bli møtt med likeverd og respekt. Vi skal til en hver tid evaluere vårt arbeid, slik at vi sikrer at vi tilbyr barna et mangfold av opplevelser, lek og læring. Vi er pr. 30.april 92 barn i barnehagen, dette syns vi er meget bra! Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 20104 Kolvereid Barnehage Post 10201:Vi har dessverre fått en øking i sykefravær på barnehagen, dette resulterer i at posten 10201 vil bli den største utfordringen gjennom 2015. Vi har mange flotte barn i barnehagen, som trenger sitt tilbud, så derfor har jeg valgt å leie inn vikar de dagene det har vært tilgjengelig vikarer å få tak i. Post 10201 vil bli vanskelig å holde, tross arbeid med sykefraværsoppfølging. Post 10300: Her har vi fått en del lønnsutgifter, som følge av at vi har tatt inn flere barn. Dette vil bli regulert når vi har fått på plass nye stillinger. Post 10100: Syns at vi ligger noe høyt på denne posten i forhold til 2014, mulig vi er nødt til å foreta en budsjettregulering. Dette gjøres i forhold til økte inntekter i foreldrebetaling. De andre postene er under kontroll. Samlet vurdering – Konklusjon/resultat – behov for tiltak Viser til overnevnte pkt, der jeg har foreslått tiltak. Siv Øren Styrer Kolvereid barnehage 260 Kultur og fritid Vurdering av økonomi forbruk/resultat i 2015 for de ulike tjenestene: 12027 Administrasjon kultur og fritid Tjenesten ble i november 2014 omorganisert og enhetslederfunksjonen avviklet. Oppgaver knyttet til tjenesten ble fordelt mellom tjenesten og konsulent i rådmannens stab. Tjenesten har utgifter knyttet til arrangeringen av Kurant Urbant på Salsbruket i november 2015. Disse vil dekkes opp med avsetninger fra bundet fond, refusjoner fra sponsorer og kommunalt bidrag. 21 20214 Kulturelle skolesekken Gjennomføres ihht. budsjett. 23112 Annet barne- og ungdomsarbeid Vil bli tildelt ihht. budsjett høsten 2015. 23113 Nærøy ungdomsråd Grunnet høy aktivitet og etterslep i utbetaling av honorar for 2014 er en betydelig andel av budsjettet brukt. Refusjon i forhold til arrangering av den regionale ungdomskonferansen i januar vil kompensere for mye av dette, slik at fortsatt drift for høsten sikres. 23114 UKM Arrangementet er gjennomført og viser et regnskap over budsjett. Det ble i år leid inn tjeneste for å planlegge og gjennomføre arrangementet grunnet sykefravær i tjenesten. 23118 Mekkegarasje Kostnad ikke fordelt enda. 32509 Turistinformasjon Hvordan intensjonene og målene i den felles regionale reiselivsplanen vedr. felles turistkontor er fortsatt uavklart. Servicekontoret og biblioteket vil som tidligere år fortsatt betjene turister og det arbeides med å se på muligheten for lokale turiststasjoner knyttet til nærbutikkene i Nærøy. Dersom slik oppgradering krever midler utover budsjettet vil det legges fram egen sak om dette. 36016 Friluftsliv Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett 36510 Kulturminnevern Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett 36520 Nærøya Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett 37000 Bibliotek Det ser ut til at tjenesten vil driftes ihht. budsjett. Nyutdannet biblioteksjef er på plass fra slutten av juni. 37010 Oppsøkende tjeneste Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett. 37300 Kino Tjenesten vil bli gjennomført ihht. budsjett. Inntektssiden vil bli noe høyere grunnet inntektsføring av visninger gjennomført i 2014. 37500 Bygdemuseum Tjenesten blir gjennomført ihht. budsjett. I avtale med Museet Midt IKS arbeides det med å få i gang et prosjekt som skal digitalisere gjenstandene for visning i en nasjonal database. Det forutsettes samarbeid med frivillige interesser. 22 38300 Musikk- og kulturskoletilbud Tjenesten blir gjennomført ihht. budsjett. Opptaket for skoleåret 2015/2016 viser tilsvarende nivå som for inneværende undervisningsår. 38501 Administrasjon kultur Tjenesten gjennomføres ihht. budsjett. 38507 Riksteateret Det kan se ut som at utgifter og inntekter ikke enda er ajourført i forhold til drift hittil i år. Konklusjon oppvekst og kultur: Ansvar 223: Gravvik oppvekstsenter Gravvik oppvekstsenter melder om høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Men med endring i stillinger fra høsten av, vil dette kunne spares inn innen utgangen av året. Grunnet deltagelse på kurs er posten med skyssutgifter større enn antatt. Mindreforbruk på andre forbruksposter vil dekke opp dette. Med nøktern drift ser det ut til at Gravvik oppvekstsenter vil gå i økonomisk balanse i 2015. Ansvar 224: Kolvereid skole Skolen melder om høyt overforbruk på posten inventar og utstyr som skyldes nødvendig innkjøp etter skolebrannen. Dette vil det bli kompensert for etter forsikringsoppgjøret. Ansvaret tilføres ekstra midler med kr 300 000 knyttet til utfordringer med flyktningelever. Forøvrig driver ansvaret innenfor budsjettet. Ansvar 226: Nærøy ungdomskole Skolen melder om økte økonomiske utfordringer knyttet til flyktningelever, og elever med spesielle behov. Skolen tilføres ekstra midler knyttet til de utfordringer som rektor har beskrevet med kr 500 000. Utover dette er det ikke funnet rom for ytterligere styrking av budsjettet ved 1. tertial. Ansvar 228: Nærøysundet skole Skolen melder om behov for styrking av budsjett. Ut fra det som rektor kjenner til i dag styrer enheten mot et underskudd på 135 000 kr. Ansvaret er tilført ekstra budsjettmidler på kr 100 000 ved reguleringer på 1. tertial. Utover dette er det ikke funnet rom for ytterligere styrking av budsjettet ved 1. tertial. Ansvar 229: Værum barnehage Værum barnehage melder om overforbruk på lønnsutgifter. Budsjettet må reguleres innafor ansvaret, og vi ser frem mot 2. tertial hvordan det da ligger an. Ansvar 240: Kolvereid barnehage Kolvereid barnehage melder om økt sykefravær som blir ei stor utfordring i 2015. De melder også at med inntak av flere barn i vår, har lønnsutgiftene økt. Dette skal justeres til høsten, slik at driften vil komme i balanse. 23 Det er foretatt en styrking av budsjett på ca 1,3 mill. kroner med hensyn til økt bemanning med seks stillinger fra høsten av. Ansvar 260: Kultur og fritid Enhetsleder Kultur og fritid melder om at lønn til ansatte på bibliotek og i musikk- og kulturskole er for lavt budsjettert. Utfordringene med dette er ikke kostnadsberegnet og man må se nærmere på dette før man foretar eventuelle budsjettreguleringer. De øvrige ansvar og tjenester melder om ei drift i tråd med budsjett og et sannsynlig årsresultat i balanse. Oppvekst- og kulturavdeling totalt forbruk pr. 30.04.15: 33 % Kalkulert årsresultat for oppvekst- og kulturavdelinga pr. 30.04.15 tilsier med beskrevne tiltak og god budsjettdisiplin ei drift i balanse. 24 HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN Regnskap pr. 30.04.15 300 301 320 330 340 350 360 370 Regnskap Buds(end) %Regnskap 2015 2015 forbruk 2014 HELSE OG SOSIALSJEF 7 660 646 24 069 240 32 9 851 715 NAV 2 115 714 5 493 770 39 2 672 778 LEDER NBBS 1 5 880 221 18 058 719 33 6 198 110 LEDER NBBS 2 7 070 688 19 899 555 36 7 078 255 LEDER FOR TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSH 7 498 837 15 616 760 48 6 962 067 LEDER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER 4 704 488 14 326 686 33 5 041 330 LEDER RUS/PSYKIATRI 5 710 054 6 830 240 84 4 579 578 LEDER TJENESTER I BOKOLLEKTIV 4 571 589 13 469 140 34 4 059 964 TOTALT 45 212 238 117 764 110 38 46 443 798 Sammendrag for avdelingen Etter oversikten har helse og sosialavdelingen et forbruk på ca 45,2 millioner 1. tertial 2015. I henhold til periodisert budsjett skal forbruket ligge på kr ca 39,3 mill. Det utgjør et avvik på ca kr 5,9 mill. Avviket begrunnes hovedsaklig med; - Manglende tilskudd på ”ressurskrevende tjenester ” som utgjør ca 6 millioner for 1. tertial. I tillegg kommer manglende regnskapsført utgift på 1.6 mill – barnevern Inntekter: Inntekter til avdelingen mangler i noen grad; ressurskrevende brukere, egenandeler, egenbetaling, refusjoner, tilskudd og fastlønnstilskudd. Fastlønnstilskuddet utbetales 2 ganger i året, ressurskrevende brukere påfølgende år. Utgifter: Utgifter i forbindelse med interkommunalt barnevern er ført for bare 2 mnd.( med kr 1,1 mill.), estimert forbruk for 1.tertial er 2,7 mill. Det betyr at det reelle forbruket ligger 1,6 mill høyere enn det regnskapet viser. Utgifter i forbindelse med YNV, NR og krisesenter er ført for ½ år. Utfordringene fremover er: Utgifter vedrørende barnevern, økonomisk sosialhjelp og nye ressurskrevende brukere. Å utvikle nye løsninger for tiltak i – og utenfor familie i barnevernet. Å finne kompetent personell til de ressurskrevende brukerne vi har - og får. 25 Ansvar 300 Helse- og sosialsjef Legekontor Overforbruk på ca 0,5 mill som i hovedsak skyldes at LINA og LV er betalt for ½ år og at refusjon sykepenger mangler. Helsestasjon og jordmor Overforbruk på ca 0.3 mill skyldes manglende refusjon fra stat og kommune. Frisklivssentral Frisklivssentralen i Nærøy kommune har hittil i år gjennomført 15 nye helsesamtaler. Det er avholdt et Bra mat – kurs, hvor disse avholdes fortløpende og nest kurs starter i løpet av mai. Frisklivssentralen tilbyr fysisk aktivitet ute to ganger i uken, og deltakerne går jevnlig til oppfølgingssamtaler. Det er stadig nye deltagere. Leder for Nærøy Frisklivssentral er blitt valgt som leder av fylkesmannen, i Nord-Trøndelags nettverk for friskliv. Frisklivssentralen skal også drifte treningskontaktordningen som for tiden er i en oppstartsfase. Interkommunal barneverntjeneste Nærøy kommune Budsjett 2014 Regnskap Forbruk pr 25.04.14 i% Regnskap Budsjett 2015 per 30.4.15 Forbruk i% Tjeneste 24401 Barnevernkontor et 2 100 000 711 495 33,9 2 130 000 430 000 20 % Tjeneste 25100 Tiltak i familien 1 376 000 470 526 34,2 1 730 000 952 000 55 % Tjeneste 25200 Tiltak utenfor fam. 4 833 000 1 234 784 25,5 4 310 000 1 164 000 27 % Totalt netto utgift 8 309 000 2 615 181 31,5 8 170 000 2 546 000 31 % Barnevernskontoret: er angitt med totaltall. Forbruk ligger en del under tilsvarende for fjoråret. Anslag underforbruk Nærøy 200.000 pga vakanser mv Tiltak i familie: Det kan forventes overforbruk og skyldes barn som bor hjemme med større tiltak. Størrelse avhenger av omfang av hjelpetiltak. Anslag overforbruk på årsbasis kr 500.000 Tiltak utenfor familie: Overforbruk må påregnes. Trolig omsorgsplassering på institusjon. Anslag overforbruk 600.000. Ansvar 301 NAV 26 Sosialkontor Totalt sett ligger tjenesteområdet innenfor de rammer som er gitt. Forbrukt pr dato 30 % Kvalifiseringsordningen Totalt sett ligger tjenesteområdet litt over de rammer som er gitt. Normalt har vi slitt med å benytte avsatte budsjett, men pr nå er forbrukt 36 %. Det antas at det jevner seg ut utover året. Økonomisk sosialhjelp Totalt brukt 34 % av budsjett. Livsopphold er forbruk på 35 %, boutgifter på 30 %, bidrag til selvhjelp er 20 % og andre formål 37%. Utlån til livsopphold er overskredet langt over budsjett. Det er litt usikkerhet på hva dette gjelder, men det antas pr i dag at dette er utlån med gjeldsbrev som skal betales tilbake. Det ser ut til at vi stort sett klarer å holde oss innenfor budsjett pr dato ( 1% over budsjett, ca kr 60.000) Vi har pr dato 11 flyktninger som mottar sosialhjelp helt eller delvis og det er 76 øvrige brukere som har mottatt bidrag i perioden. Tilsvarende periode i fjor var forbruket kr 352.700 høyere på økonomisk sosialhjelp. Pr dato er brukt 39 % av budsjett. Når en ser på periodisert regnskap hvor blant annet refusjoner fra Leka kommune på reise og lønn med 30 % er ikke refundert pr dato ser ansvaret ut til å ligge innenfor budsjett. Ansvar 320 Nærøy Bo og Behandlingssenter 1 Fastlønnstilskudd for fysioterapeut søkes 2 ganger pr år. Tilskudd kr 92 500,- pr halvår. Søknad kan sendes etter midten av juni 2015. Egenandel lavere enn budsjettert for kortidsplasser, langstidsplasser og dagplasser (dagtilbud for demente, det kan variere om alle 9 brukerne er tilstede begge dager i uka. Brukerne betaler kun for de dagene de er der) Lønn midlertidig ansatte; Ved bokollektivet er det flere demente som er urolig, vandrer, blir også fysisk utagerende. En person har et personale tilstede dag/ kveld. Viser til utregning av skjønnsmidler sendt tidligere. Forventet tilskudd: kr 932 633,Utgifter til medikamenter, medisinsk forbruksmateriell og legevakt har økt betydelig, noe som har sammenheng med sykere pasienter på NBBS. Det er en uforutsigbar post da materiellbehovet er svært avhengning av pasientens sykdomstilstand og behandlingsforløp. Ansvarsområdet er ved 1. tertial i balanse. 27 Ansvar 330 Nærøy Bo og Behandlingssenter 2 Hovedkjøkken Ligger litt høyt i forbruk pr 1. tertial. Det blir en reduksjon i inntekt hvis DPS avslutter sin virksomhet 1.7.2015. Forbruk: 38 %. Vaskeri Forbruk: 37 %. NBBS 2 Langtidsavdelinga + NBBS Natt Samme utfordringer som ansvar 320 Utgiftene i forbindelse med tannlegebesøk øker, det er kr 2500,00 pr tur i drosje, samt utgifter til ledsager. Ansvar 340 - tiltak psykisk utviklingshemmede Regnskapet pr. 20.5.2015 viser et forbruk for TPU på 48 %, men korrigert for forventet inntekter på ”Ressurskrevende tjenester” blir samlet forbruk ca. 31 %. Forbruket forutsetter imidlertid at det fortsatt er en streng vurdering av behovet for innleie av vikarer ved fravær. Det arbeides kontinuerlig med sykefraværsoppfølging. Det er meldt en del nye behov som kan medføre økte utgifter til bl.a. støttekontakt, avlastning og veiledning. Ansvar 350 – Hjemmebaserte tjenester Hjemmesykepleien Hjemmesykepleien viser et samlet forbruk på 33 % i forhold til budsjettet. Posten medisinsk forbruksmateriell viser et forbruk på 71 %. Dette pga økte priser på bandasjemateriell og økt forbruk. Hjemmehjelp Viser et lite underforbruk pga at det er færre brukere som mottar hjemmehjelp enn tidligere. Dette er en tjeneste som er forholdsvis stabil. Regnskapet viser et forbruk på 25 %. Nattvakt hjemmebaserte tjenester Området viser et overforbruk på overtid og årsaken til dette var ubesatt stilling som medførte et høyt forbruk av vikarer. Dette er et område med stor arbeidsbelastning, mange brukere og kun 1 person på vakt. Regnskapet viser et forbruk på 38 % 28 Ansvar 360 - rus og psykiatritjenesten Støttekontakter og avlastning Mindre forbruk pga mindre vedtak. Når en kommer i gang med treningskontaktordningen vil det sannsynligvis se en økning. Forbruk: 18 % Psykisk helsearbeid Overforbruk pga stort behov for veiledning til personalet i fagfeltet i forhold til rus og alvorlig psykisk sykdom, vold og tvang. Bruk av bundet fond er budsjettert, men ikke ført inn i regnskapet enda Forbruk: 47 % Fiskarbyen bokollektiv psykiatri Forbruk: 95 % Bokollektiv DPS Forbruk: 88 % Prosent forbruk blir misvisende pga at tilskudd ressurskrevende brukere ikke er regnskapsført, men med tilskuddet iberegnet er tjenesten i balanse. Rus/psykiatritjenesten skal i 2015 være med og fortsette planlegging og prosjektering av nytt bokollektiv for brukergruppen alvorlig psykisk syke og ROP brukere. Det er et ønske om byggestart i begynnelsen av 2016. Vi ser at for å kunne gi god hjelp til brukergruppen må vi ha egnede boliger samtidig som vi må ha tilstrekkelig ressurser på personalsiden. Tilstrekkelig personalressurs er en viktig suksessfaktor for å gjøre en god og trygg jobb. Ansvar 370 – hjemmetjenester i bokollektiv Felles for tjeneste 25479 og 25483: Begge tjenestene har flere ansatte som er langtidssykemeldt, til sammen 3,1 årsverk. Tjenestene en relativ høy gjennomsnittsalder, og flere ansatte har slitasjeproblematikk. I de første månedene har det også vært et relativt høyt egenmeldt fravær. Sjøsiden omsorgsboliger Forbruk: 35 % Bokollektivet Kompetansen i tjenesten er økt med å ansette sykepleier i 100 %. Stillingen er omgjort fra en ufaglærtstilling som ble ledig grunnet naturlig avgang. Forbruk: 35 % Totalt forbruk for ansvar 370: 34 % DRIFTS- OG UTVIKLINGSAVDELINGEN 29 Regnskap pr. 30.04.15 400 410 411 412 413 420 421 422 DRIFT OG UTVIKLINGSSJEF BYGNINGSSJEF KOMMUNEINGENIØR BRANNSJEF EIGENDOMSSJEF JORDBRUKSSJEF SKOGBRUKSSJEF NÆRINGSKONSULENT TOTALT Regnskap Buds(end) %Regnskap 2015 2015 forbruk 2014 922 120 1 829 724 50 967 579 964 255 984 129 98 346 455 4 977 599 10 420 377 48 3 266 445 324 793 2 108 452 15 318 544 5 901 981 19 658 120 30 6 623 909 410 197 1 223 146 34 522 317 181 502 650 513 28 201 832 148 341 0 0 138 101 13 830 788 36 874 461 38 12 385 182 VAR- området 562 563 564 565 566 SELVKOST - VANN SELVKOST - AVLØP SELVKOST - RENOVASJON SELVKOST - SLAM SELVKOST - FEIING TOTALT Regnskap Buds(end) %Regnskap 2015 2015 forbruk 2014 -1 385 882 0 0 -1 195 443 -219 801 0 0 -388 131 -114 492 0 0 -129 764 -393 822 0 0 -342 993 -21 097 0 0 -6 979 -2 135 094 0 0 -2 063 310 Kommentarer Det er stor aktivitet ved avdelingen. Ut over ordinær drift jobbes det for fullt med utarbeidelse og gjennomføring av vedtatte planer og prosjekter. Status for drifta er at vi stort sett er i rute. Det gjennomføres de tiltak som vi har ressurser til å gjennomføre, både personellmessig og økonomisk. Det er mange saker og henvendelser som kommer inn, og alle får tilbakemelding og tilstrekkelig behandling innefor de rammer som er gitt. I forhold de planer og prosesser avdelingen har satt opp er en i rute. Det er blitt ansatt 1 ny medarbeider på kontoret. Prosjektleder/ingeniør startet 01.05.15. De områdene som det pr. 30.04.15 vil få et overforbruk er forsikringspremiene, lønn brannvesenet og vedlikehold veg. Dette vil totalt utgjøre ca kr. 1 000 000,-. Det er stor usikkerhet rundt postene vedlikeholdsmidlene bygg, vedlikeholdsmidlene veg. Dette er poster som til en viss grad er vanskelig å styre. Med en bygningsmasse på ca 60 000 m2 og 145 km veg, og med et stort vedlikeholdsetterslep, vil det oppstå uforutsette ting som må vedlikeholdes eller utskiftet. Det er også stor usikkerhet i forhold til vintervedlikehold. Tar en utgangspunkt i 2014, vil det påløpe ca kr. 2,5 mill i november/desember. Dette vil gi et merforbruk på kr. 1,0 mill på vintervedlikeholdet. De andre postene er det samsvar mellom drift og budsjett. På inntektssiden er det i henhold til budsjett. Dette er i hovedsak husleieinntekter. Avdelingen har jobbet godt med boligforvaltning med hovedfokus på utleiefrekvens og kontrakter, og det ser en 30 frukter av nå. Det har i perioden blitt tatt i bruk en egen programvare angående administrering av utleien. I tillegg fungerer boligtildelingsnemda meget godt. Konklusjon: Slik status er nå ligger avdelingen an for å gå med et underskudd på ca. 1 000 000,- til 2 000 000,- kroner. Dette kan forklares slik: - Forsikrinspremie kr. 100 000,- - for lavt budsjettert - Lønn brann kr. 500 000,-, brann Kolvereid skole en totalkostnad på ca kr. 200 000,- , og vi har flere utrykninger enn budsjettert. - To ras som har medført at vi har måttet leie inn geoteknikere. Dette har en kostnad på ca kr. 400 000,- - Vintervedlikehold, usikkerhet rundt hvor mye vinter vi vil få i slutten av året, mest sannsynlig kan det påregnes ca. kr. 1 000 000 i overforbruk. De eneste postene som kan reduseres for at underskuddet skal bli minst mulig er vedlikeholdspostene. Dette er svært uheldig og anbefales ikke, da de allerede er for lave for å kunne ivareta de store verdiene som ligger i ca. 60 000 m2 bygg og 145 km veg. I tillegg vil ledige lønnsmidler bli tatt inn for å redusere overforbruket. Ansvar 400 Drifts og utviklingssjef Ansvaret er ihht budsjett. Møter med utvalg for drift og utvikling og viltutvalg er gjennomført ihht plan. I tillegg til ledelse av avdelingen, jobbes det med planer og prosjekter. Ansvar 410 Bygningssjef Høyt forbruk skyldes at gebyrinntekter ikke er ført. Ansvaret er ihht budsjett. Det arbeides godt og det er stort fokus på å yte service og bistand til alle som kommer med henvendelser. Saker blir behandlet innefor de tidsfrister som er gjeldende. Det har ikke blitt tid til å utvikle digitale nettjenester, noe som på sikt vil hjelpe med å få enda bedre tjenester. Dette arbeidet ønsker avdelingen å prioritere utover høsten, sammen med utvikling av ny hjemmeside. Planlegger er godt i gang med arbeidet med planarbeid, arealplan og kommunedelplan Kolvereid. Ansvar 411 Kommuneingeniør Ansvaret driftes ihht budsjett, men det ligger en stor usikkerhet rundt vedlikeholdspostene. For vintervedlikeholdet er forbruket pr. 30.04.15 kr. 3,9 mill, mot kr, 2,0 mill i 2014. Dette skyldes en mer krevende vinter og at ved siste anbudsrunde ble prisene, både beredskap og vedlikeholdet, høyere. Nærøy kommune brøytet selv en mindre rode på Kolvereid. Dette fungerte godt. En ser også at traktoren er til stor hjelp i den daglige driften. 31 Det har i perioden gått 2 leirras, ved Bjørkneset og Bogen. I begge tilfellene har en måttet leie inn geotekniker for å sikre at kommunalveg er sikker. Bjørnesvegen er klarert, men det jobbes fortsatt med vegen inn til Bogen. Denne ekstrakostnaden påløper til ca. kr. 400 000,-. Dette er penger som skulle ha gått til vedlikehold av veg, og en bør se på muligheten for å få dekket disse på en annen måte. I budsjettet for 2015 er det lagt inn en forutsetting at fylkeskommunen skal overta det fulle driftsansvaret for ferjeforbindelsen Eidshaug-Gjerdinga, fra 01.06.14. Dette arbeidet er i rute. Til sommervedlikeholdet er det avsatt ca. kr 1,7 mill. Av dette har en dekt inn utgifter til geotekniker. Dette er i utgangspunktet alt for lite med tanke på det vedlikeholdsetterslepet kommunen har. Det vil si at vi med denne summen ikke klarer å holde de kommunale vegene på den standard vi ønsker. Avdelingen jobber med en hovedplan veg som vil ta for seg diskusjoner om strategier rundt dette. Det er fortsatt et godt samarbeid med Vikna kommune når det gjelder utveksling av maskiner (veghøvel / kostemaskin / kantklipper). Ansvar 412 Brannsjefen Lav forbruk skyldes at det ikke er utbetalt lønn, den betales ut i juni og desember. Internoverføringer er ikke ført. Øvelser er gjennomført ihht til plan, hvor utrykningslederne har planlagt og gjennomført øvelsene. Gjennomføring av lovpålagt branntilsyn er i gang. Denne tjenesten kjøpes. Det er 35 særskilte brannobjekt registrert i Nærøy, alle får tilsyn også i 2015. I budsjettet er det lagt inn at vi kan påregne ca. 35 ”normale” utrykninger. Status pr. 30.04.15 er 23 utrykninger. Totalt for 2014 var over 60 utrykninger. Skolebrannen inklusive utgifter til Vikna Brannvesen, Avinor, RødeKors vil være på ca. kr. 200 000,-. I tillegg ser en at innføringen av nødnett ble noe mer krevende en forutsatt, det vil flere kurs, opplæring, administrativt arbeid og innkjøp av utstyr. Dette medfører at en vil få et overforbruk. Størrelsen er avhengig av antall utrykninger, men et sted mellom kr. 200 000,- og 500 000,-. Ansvar 413 Eiendomssjef Det ble ansatt ny ingeniør fra 01.05.15. Ansvaret driftes i all hovedsak etter budsjett. De postene hvor et overforbruk er kjent er forsikringspremiene, her er det et merforbruk på kr. 100 000,-. Ellers er det noe usikkerhet rundt postene energi og vedlikehold. For at budsjettet skal holde må det foretas strenge prioriteringer fremover og det er ikke rom for planlagt vedlikehold. Ansvaret har jobbet godt med sykefravær. Fraværet har gått ned og dermed også utgiftene. Energiforbruket er noe høyere enn i 2014, dette skyldes noe høyere snitt temp, lengre driftperioden basseng, mer bruk av våre bygg og at vi nå dekker alle utgifter for Værum skole. Husleieinntekter er ihht budsjett. Ansvaret har jobbet godt med boligforvaltning med hovedfokus på utleiefrekvens, og det ser en frukter av nå. I tillegg ser det ut til at boligtildelingsnemda fungerer meget godt. 32 Aktiviteten er stor og det jobbes godt innenfor de rammer som er gitt. Utfordringen ligger i det store vedlikeholdsbehovet som er på kommunens bygninger. Det totale vedlikeholdsbehovet for kommunens ca 60 000 m2 med bygg ligger et sted mellom 80 – 100 millioner kroner. Med de midlene som er i budsjettet klarer vi ikke å holde tritt med forfallet. Ansvar 420 Jordbrukssjef Drift i hht budsjett. Ansvaret har i første tertial vært delaktig i bla. følgende aktiviteter: - Møter med faglagene Møte angående eierskifte i landbruket Metallaksjon Utsending av informasjon/meldeblad fra landbrukskontoret til produksjonstilskuddssøkerne Opprettet arbeidsgruppe i samarbeid med faglagene som skal jobbe med motivering/rekruttering Saksbehandling er utført innen rimelig tid - Saker etter jordloven - 20 saker Saker etter konsesjonsloven - 13 saker Innovasjon Norge - BU- søknader og lån - 5 saker Nydyrking – 2 saker Drenering – 9 saker Nærøy kommune er med i arbeidet med kartlegging og bekjemping av fremmede arter i Nord Trøndelag. Vi har gjenstående ca kr. 35.000,- fra i fjor, og har fått innvilget ytterligere tilskudd på kr. 30.000,- for 2015 fra Fylkesmannen. Det er også budsjettert med å benytte resterende midler fra prosjektet Biolgisk Mangfold til dette prosjektet, ca kr. 14 000,- Arbeidet skal utføres i mai-juli. Ansvar 421 Skogbrukssjef Drifta går som normalt og i henhold til budsjett. Deltar i 3-årig skogprosjekt som omfatter hele Namdalen. Målet er økt aktivitet på vegbygging, sluttavvirkning og ungskogpleie. Kommunen er et pilotområde for etablering av klimaskog. Klimaskogprosjekt i Nord-Trøndelag starter utredning av potensielt areal. Rydding langs veg – etter søknad til Fylkeskommunen har kommunen fått tilsagn om kr. 45.000,- for rydding langs veg for å forebygge påkjørsel av vilt. Vannforvaltning – Nærøy kommune har sekretariatsfunksjonen for Ytre Namsen vannområde og Ytre Namdal vannområde. Vannregionmyndigheten bidrar med 50.000 kr til drift av hvert vannområde. Prosjektet Kraftverk i Grytbogen – søknad om konsesjon er til behandling hos NVE. Kommunen har fått delegert forvaltningsmyndighet for alle verneområdene i kommunen. Prosjektet Kraftverk i Grytbogen – Søknad om konsesjon er til behandling. 33 Ansvar 562 – 566 (VAR området) Inntekter og utgifter er ihht budsjett. Hovedplan vann er vedtatt og det jobbes godt med tiltaksdelen. Det er en del søknader om vannmåler og noen søknader om tilknytting. Ansvaret har fokus på ettersyn og drift, og gjennomfører tiltak ut i fra dette. Slamtømming går ihht plan til vår tjenesteleverandør. Feietjenesten, et samarbeid med Vikna kommune, går godt. De utfører også feiing i Bindal kommune. Feierne tar i disse dager fagbrevet. Tilsyn og feiing er ihht oppsatte plan. 34 Investeringsprosjekter 2015 Prosjekt 8212/8213 Kolvereid skole Klargjøring av arealer til Kolvereid skole i gamle NUS, enkel ombygging, oppgradering brann, oppgradering sanitær og generell oppussing, og oppgradering uteområdet. Innvandrertjenesten flytter til vestre del av tidligere Kolvereid barneskole, der er behovet for noe ombygging og generell oppussing. Alt dette er det plan om å få gjennomført før skolestart 2015. Det jobbes etter en ramme på kr. 4 600 000,-, som finansieres av KLP. Prosjekt 8214 Innkjøp av brakkerigg. Anbud ligger på Doffin. Det er avsatt kr. 2 000 000,- eks mva, om dette holder er avhengig av anbud man får inn. Prosjekt 8417 Opprusting kommunale bygg. Disse midlene går i all hovedsak til flytting av barnehagen på Foldereid. I tillegg blir det foretatt tetting av tak på Abelvær skole, og rådhuset. Prosjekt er ihht budsjett. Prosjekt 8421 Oppgradering legekontor Disse midlene går med til oppgradering av venterom ved legekontor og inngangsparti. Prosjektet er ikke igangsatt. Prosjekt 8422 Boligere Rus/Psyk Innhenting av anbud arkitekt/konsulenter er igangsatt. Prosjektering vil starte i september 2015, med forventet byggestart mars/april 2016. Det vises for øvrig til egen sak. Prosjekt 8423 Samlokalisering PU Utrede mulighetene for en bygning hvor PU er samlokalisert. Prosjektet ikke igangsatt. Planlagt oppstart med planlegging høsten 2015. Prosjekt 8500 Fordelingsnett vannforsyning Prosjekter skal ivareta enkeltsøknader om tilknytting til vannverket. Dette arbeidet pågår fortløpende. Utgifter ihht budsjett Prosjekt 8504 Investering fellesvassverket Tiltaket er ihht Hovedplan vann for Fellesvassverket. Prosjektene følges opp av fellesvassverket. 35 Prosjekt 8506 Oppfølging av hovedplan Det er en del mindre tiltak som er en del av handlingsplanen. Dette er flere vannmåler, spylekummer, mindre tilpassninger på ledningsnettet. Gjennomføring ihht vedtatte ramme. Prosjekt ikke igangsatt. Prosjekt 8517 Vannforsyning Ottersøy Prosjektet består i å sannere det gamle ledningsnettet i Ottersøy og forberede til kommende høydebasseng. Prosjektet igangsatt. Gjennomføring ihht vedtatte ramme. Prosjekt 8601 Rehabilitering avløp Ottersøy Dette prosjektet ses i sammenheng med sanering av vannledning. Avløpsanlegget i Ottersøy skal splittes og ledningsnettet saneres. Prosjektet igangsatt. Gjennomføring ihht vedtatte ramme. Prosjekt 8605 Oppgradering renseanlegg Det er behov for å oppgradere, eventuelt utskifting av renseanlegget i Kolvereidvågen. Arbeidet med planlegging og anbud startes høsten 2015. Det er avsatt en ramme for prosjektering. Prosjekt 8701 Parkeringsplass Arnøy Fiskehavn Kommunens bidrag til å oppgradere havneanlegg på Arnøya med parkeringsplasser, og forskjønning. Fylkeskommunen bidrar også. Prosjektet er under planlegging. Prosjekt 8703 Opprustning kommunale veier Kommunal vei til Storvollen på Marøya. Oppradering av bæreevne og drenssystem. Mindre oppgradering tiltak på andre veger, ikke avklart pr 30.04.15. Gjennomføring ihht ramme. Prosjekt 8704 Trafikksikkerhetstiltak Prosjektet gang/sykkelveg fra Fv 770 til Lofotbakkan har fått kr. 300 000,- i tilskudd. Det jobbes nå med detaljprosjektering og det forventes anbud ut før ferien. I budsjettet for 2015 er det avsatt kr. 400 000, hvorav kr. 200 000,- i tilskudd og kr. 200 000 i egenkapital. Egenkapitalen (nye lån), må økes med kr. 100 000,Prosjekt 8716 Asfaltering kommunal veg Gjelder i hovedsak asfaltering av Nyvegen på Kolvereid. Forventes asfaltert juni/juli 2015. Gjennomføring ihht ramme. Prosjekt 8725 Ferjeleier I forbindelse med fylkeskommunal overtakelse av ferjeleiene på Eidshaug og Gjerdinga må det foretas tekniske utbedringer. Arbeidene er igangsatt og forventes ferdig i juni 2015. Gjennomføring ihht ramme. Prosjekt 9200 Kraftverk Grytbogen Dette er utgifter i forbindelse med konsesjonssøknaden til NVE. Søknaden er under behandling. Vi har pr i dag ingen oversikt på når saken blir ferdigbehandlet. Det forventes ingen store utgifter i kommende periode. Prosjekt 8409 Oppgradering kirkebygg Det er som følge av møte mellom kommunen og Nærøy Kirkelig Fellesråd kommet en skriftlig henvendelse fra NKF med forespørsel om økte bevilgninger til finansiering av investeringer på til sammen kr 300 000 inkl mva til oppgradering av kirkebygg. Det foreslår at det reguleres inn 36 kr 300 000 inkl mva til investeringer kirkebygg 2015, som finansieres med ubrukte lånemidler fra tidligere år kr 240 000 og momskompensasjon kr 60 000. 37 BUDSJETTREGULERING Tertial 1 VEDTAK BUDSJETT KONTONR. 32310-413-22222-8417 39102-413-22222-8417 32310-413-13010-8421 39102-413-13010-8421 32310-562-34500-8517 39102-562-34500-8517 32310-411-33200-8716 39102-411-33200-8716 32310-411-33200-8704 37000-411-33200-8704 39100-411-33200-8704 32310-100-39001-8409 39102-100-39001-8409 OPPRINNEL. REVIDERT BUDJETT BUDSJETT 5 000 000 0 240 000 0 4 500 000 0 750 000 0 400 000 200 000 200 000 0 0 8 326 916 3 326 916 358 062 118 062 5 864 157 1 364 157 965 493 215 493 600 000 300 000 300 000 240 000 240 000 SPARTE UTG./ ØKTE INNT. 3 326 916 3 326 916 118 062 118 062 1 364 157 1 364 157 215 493 215 493 200 000 100 000 100 000 240 000 240 000 5 464 628 Sted, dato Kolvereid den Signatur / 2015 ØKTE UTG./ RED. INNT. 5 464 628 MERKNAD Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: U62 2015/332-2 Camilla Maria Vågan 12.05.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 51/15 48/15 Formannskapet Kommunestyret 20.05.2015 25.06.2015 Sak: Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlegg: 1 Høringsnotat - søndagsåpne butikker 2 Helligdagsloven Bakgrunn Kulturdepartementet har i brev datert 27.03.15 sendt høringsnotat «Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker» på høring med frist 30. juni 2015. Kulturdepartementet foreslår endringer i lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) §5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne loven gir i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager. Forslaget som nå er sendt på høring går ut på å innskrenke denne lovens rekkevidde og vil medføre at butikker får muligheten til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår videre at påbudet om at butikker holder stengt på de særskilte høytidsdagene opprettholdes som i dag. Videre inviteres høringsinstansene om å komme med synspunkter på om beslutningsmyndigheten skal legges til den enkelte kommune. Med dette menes det at kommunene selv skal kunne vurdere om søndagsåpent skal utvides i forhold til dagens ordning. Vurdering Diskusjonen omkring søndagsåpne butikker har versert i medier og i de politiske partier over en lengre periode. Regjeringen har gjennom sin politiske plattform (Sundvoldenerklæringen) fastslått ønsket om å tillate søndagsåpne butikker. Departementet viser i høringsnotatet til at utgangspunktet for forslaget er at markedet vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Dette vil føre til at butikkene selv kan regulere åpningstiden, noe som kan bidra til å likebehandle butikker og øvrige bransjer, samt bidra til forenkling og avbyråkratisering. Videre trekkes det også fram et argument om at utviklingen innen varehandelen og endringer i folks forbruksmønster viser behov for endringer av dagens lovverk. Høringsnotatet trekker fram ulike fordeler og ulemper ved endringsforslaget. Rådmannen synes det er vanskelig å trekke ut noen konkret holdning til dette spørsmålet i vår region, men er av den oppfatning at det er et flertall i befolkningen som ønsker at loven skal gjelde som i dag. Argument som ofte trekkes fram i diskusjonen er ønsket om fortsatt å beholde søndagene som en fridag, hvor ikke handel og butikkvirksomhet står i fokus. Søndagene er framholdt som ”familiedagen” hvor man dyrker fritidsinteresser og som frivillighetens arena. Mange synes å mene at med å tillate søndagsåpne butikker så forstyrres søndagen som fridag og alminneliggjøres, og at fokuset på forbruk øker. I høringen ønskes det også synspunkter på om kommunene selv skal inneha beslutningsmyndighet i forhold til åpningspraksis i egen kommune. Man skal ikke se bort i fra at deler av befolkningen, og særlig ungdom, kan vurdere et sted som mer attraktivt enn ett annet dersom det tilbys handelsmuligheter alle dager. Ut fra dette kan selvbestemmelse bidra til at en kommune får mulighet til å styrke sin posisjon som handelssted. På den andre siden kan dette også medføre at det blir store regionale forskjeller mellom nabokommuner, dersom ikke lik praksis innføres. Også innad i en kommune vil butikkenes mulighet for å kunne holde åpent på søndager variere. Det er forbundet økte kostnader med å holde åpent en ekstra dag i uken både i forhold til lønn og drift. Noen butikker vil være bedre rustet økonomisk sett til å kunne ta denne kostnaden, mens mindre butikker og butikker i kommunenes utkanter ikke vil kunne ha like stor markedstilgang til å dekke økte kostnader. Ut i fra dette vil ikke dette medføre likeverdige konkurranseforhold for alle næringsaktører i en kommune. Rådmannen har ut i fra en helhetlig vurdering kommet fram til at loven ikke bør endres til å tillate søndagsåpne butikker. En kommunes interesse ligger i å påvirke og styre samfunnet i en ønsket retning. Rådmannen mener derfor at det er i Nærøys interesse at søndagen fortsatt får forbli en ”handelsmessig fridag”, viet familieliv, frivillighet og folkehelse. Dersom det blir en lovendring og søndagsåpne butikker tillates, mener rådmannen at denne lovendringen må gjelde generelt, og at beslutningsmyndigheten ikke overlates til kommunene. Rådmannens forslag til innstilling: Nærøy kommune går ikke inn for forslag til endring av helligdagsloven om å tillate søndagsåpne butikker. Dersom det blir en lovendring, mener Nærøy kommune at denne bør gjelde generelt og at beslutningsmyndigheten ikke overlates til kommunene. Saksprotokoll i Formannskapet - 20.05.2015 Behandling: Joar Grøtting (H) og Åge Husby (FrP) fremmet følgende alternative forslag: Nærøy kommune går inn for forslag til endringer av helligdagsloven om å tillate søndagsåpne butikker. Beslutningsmyndigheten overlates til kommunene. Hans Martin Storø (V) fremmet følgende alternative forslag: Nytt 2. avsnitt: Dersom det blir en lovendring, mener Nærøy kommune at denne beslutningsmyndigheten bør overlates til kommunene. Avstemming: Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag til innstilling og Joar Grøtting og Åge Husby sitt forslag, ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 6 stemmer, mot 2 stemmer for Grøtting og Husby sitt forslag. Avstemming over rådmannens forslag avsnitt 1 fikk 6 stemmer og ble vedtatt, mot 2 stemmer. Ved alternativ avstemming mellom avsnitt 2 i rådmannens forslag til innstilling og Hans Martin Storø sitt forslag om nytt avsnitt 2, ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 6 stemmer, mot 2 stemmer for Storø sitt forslag. Formannskapets innstilling: Nærøy kommune går ikke inn for forslag til endring av helligdagsloven om å tillate søndagsåpne butikker. Dersom det blir en lovendring, mener Nærøy kommune at denne bør gjelde generelt og at beslutningsmyndigheten ikke overlates til kommunene. Høringsnotat Vår ref Dato 15/1432 27. mars 2015 HØRING – FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) § 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven § 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 50 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger.1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid.2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager.3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker – med skranker på søn- og helligdager – er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra 1995. Den første åpningstidsloven var fra 19134, og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på 1960- og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet.5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L (2011–2012), Dokument nr. 15:1024 (2013–2014), Dokument 15:1580 (2009–2010). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) §§ 2-5, 3-4 og 3-7. 4 Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 (1996–97) punkt 2.2.1. Side 2 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov.6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i 1998.8 Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med 2003. Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven.9 2.2 Gjeldende rett10 Helligdagsloven § 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder.11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret.12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker.13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra ”cash- and carryavdelinger” til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven § 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling.14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i § 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred §§ 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven § 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl. 16. 6 Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 (1984–85). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 (2002–2003) og Innst. O. nr. 56 (2002–2003). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 (2002–2003). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2006-7554. 13 Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek § 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) §§ 3-4 og 3-7. 14 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2003-7504. Side 3 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven § 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven § 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven § 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven § 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. § 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. § 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven § 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven § 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven § 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven § 6 fastsetter at overtredelser av blant andre § 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. § 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av § 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i § 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i § 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i § 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i 2003. Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl. 24.00 på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl. 16.00. På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i ”kirketiden” er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i ”Sabbatsforordningen av 1735”. Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land.15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper.16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering.17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl. 12–18.18 I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl. 12–21. På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt.19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl. 10–18. På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner.20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene.21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire–seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se http://www.eurocommerce.eu/media/28488/shop-opening-hours-30.09.2012.pdf 16 https://erhvervsstyrelsen.dk/faktablad-om-lukkeloven 17 Motion 2004/05:A237, http://www.riksdagen.se/sv/DokumentLagar/Forslag/Motioner/Affarstidslagen_GS02A237 18 https://www.tem.fi/sv/konsumenterna_och_marknaden/handel/affarstider 19 Lag 27.11.2009/945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger 4 §. 20 https://www.gov.uk/trading-hours-for-retailers-the-law 21 http://www.gesetze-im-internet.de/ladschlg/ Side 6 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av ”fylkesmannen”. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten.22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens § 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven §§ 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. § 10-10 andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.11 og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf. § 10-10 tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf. § 10-10 fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.11 og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i § 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-8 andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf. § 10-8 andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf. § 11-5 tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf. § 10-8 fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L (2014–2015) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid.23 § 10-8 fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i 2003.24 Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 24 Innst. 207 L (2014–2015), Lovvedtak 53 (2014–2015). Ot.prp. nr. 11 (2002–2003) s. 1. Side 8 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra 1972. Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) § 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven § 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager § 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven § 5 om salg fra faste utsalgssteder ”gjelder …. tilsvarende” på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven § 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven § 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven § 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven § 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: § 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. § 5 tredje ledd: Oppheves. § 5 fjerde ledd – åttende ledd: Blir nytt tredje ledd – syvende ledd. Side 10 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven § 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid (06.00-18.00 mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi 9.5.1 Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag 334 000 sysselsatte i 2003 til om lag 370 000 i 2013.25 Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet. 9.5.2 Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre.26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land.27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser. 9.5.3 Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende. 9.5.4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker.28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker.29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai 2014 970 distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni 2014. Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. 29 Side 14 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen 9.9.1 Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene. 9.9.2 Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: § 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15 § 5 tredje ledd: Oppheves. § 5 fjerde ledd – åttende ledd: Blir nytt tredje ledd – syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. § 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). § 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. § 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. § 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. § 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. § 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 033 2008/796-45 Eva Kristin Nubdal 03.06.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/15 49/15 Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Møteplan 2. halvår 2015 - formannskap og kommunestyre Vedlegg: 1 Møteplan 2. halvår 2015 Bakgrunn Ordføreren har foreslått følgende møtedatoer for formannskapet og kommunestyret i 2. halvår 2015: Formannskapet: Tirsdag 01.09.15 Tirsdag 15.09.15 - Valgstyre Tirsdag 22.09.15 - Valg av foreløpig valgnemnd Tirsdag 20.10.15 Tirsdag 05.11.15 Tirsdag 01.12.15. Kommunestyret: Torsdag 10.09.15 Tirsdag 27.10.15 - Konstituering nytt kommunestyre Onsdag 11.11.15 og torsdag 12.11.15 - Folkevalgtopplæring. Onsdag 18.11.15 Torsdag 17.12.15. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til møteplan 2. halvår 2015 for formannskapet og kommunestyret godkjennes som følger: Formannskapet: Tirsdag 01.09.15 Tirsdag 15.09.15 - Valgstyre Tirsdag 22.09.15 - Valg av foreløpig valgnemnd Tirsdag 20.10.15 Tirsdag 05.11.15 Tirsdag 01.12.15. Kommunestyret: Torsdag 10.09.15 Tirsdag 27.10.15 - Konstituering nytt kommunestyre Onsdag 11.11.15 og torsdag 12.11.15 - Folkevalgtopplæring. Onsdag 18.11.15 Torsdag 17.12.15. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Forslag til møteplan 2. halvår 2015 for formannskapet og kommunestyret godkjennes som følger: Formannskapet: Tirsdag 01.09. Tirsdag 15.09.15 - Valgstyre Tirsdag 22.09.15 - Valg av foreløpig valgnemnd Tirsdag 20.10.15 Tirsdag 05.11.15 Tirsdag 01.12.15. Kommunestyret: Torsdag 10.09.15 Tirsdag 27.10.15 - Konstituering nytt kommunestyre Onsdag 11.11.15 og torsdag 12.11.15 - Folkevalgtopplæring. Onsdag 18.11.15 Torsdag 17.12.15. Møteplan 2. halvår 2015 Ukenr. Ukestart: Dato: Rådmannens ledermøte Formannskap/ADM-utv. Kommunestyre Utvalg for oppvekst- og kultursaker Utvalg for helse- og sosialsaker Utvalg for drifts- og utviklingssaker Kystgruppen AMU HTV-forum Rådet for likest. av funksj.h. Eldrerådet Nærøy ungdomsråd Kontrollutvalget Avd.møter DUA 9-11.30 HS: Personalmøte HS: HTV-møte SO: Ledermøte Skoleruta Merk. 1: Ledermøte: Formannskap: ADM-utvalg Kommunestyre: Ordføreren er på ferie: Skolens høstferie: Siste skoledag før jul: 27 29.6. x 28 6.7. x Juli 29 13.7. x 30 20.7. x 31 27.7. x 32 3.8. x August 33 34 10.8. 17.8. x x 35 24.8. x 36 31.8. x 1.9. 37 7.9. x September 38 39 14.9. 21.9. x x 15.9. 22.9. 40 28.9. x 41 5.10. x 10.9. H Ø S T F E R I E Mandag Tirsdag Tirsdag Torsdag Uke 41 18.12. kl.: kl.: kl.: kl.: 10:00 09:00 09:00 09:00 Merk. 2: Fylkesting: Merk. 3: Kystgruppen: Oktober November 42 43 44 45 46 47 48 49 12.10. 19.10. 26.10. 2.11. 9.11. 16.11. 23.11. 30.11. x x x x x x x x 20.10. 05.11. 1.12. 27.10. 11./12.11 18.11. Desember 50 51 52 7.12. 14.12. 21.12. x x x 17.12. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 033 2015/89-5 Arnt M. Wendelbo 05.06.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 63/15 50/15 Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Kontrollutvalget - besøk i kommunal avdeling Bakgrunn Kontrollutvalget har besøkt deler av drifts- og utviklingsavdelingen. Gjennom møter med ledelse og ansatte har kontrollutvalget vedtatt følgende uttalelse i møte 28.04.15: Med de stramme budsjettrammer drifts- og utviklingsavdelingen har, blir det ekstra viktig å forbedre struktur, skriftlige rutiner og intern samhandling for å øke effektiviteten Større grad av planlegging med klare prioriteringer bør vurderes Informasjon til publikum bør bedres for å avklare forventninger til tjenesteproduksjon Avdelingen må sikre at avvik blir registrert og behandlet Det må settes tilstrekkelig fokus på HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet) Uttalelsen ble sendt til rådmannen for uttalelse og i e-post datert 20.mai svarer rådmannen følgende: Jeg viser til behandling i kontrollutvalget etter besøk i enhetene bygg og eiendom og kommuneingeniøren og har følgende kommentar: Avdelingen har over tid ikke hatt den bemanningen som organisasjonsplanen og oppgavene skulle tilsi. Bl.a. har stillingen som enhetsleder for bygg og eiendom vært vakant. Gode rutiner og god intern kommunikasjon er viktig for å bedre effektiviteten. Dette arbeides det med og rådmannen er spesielt opptatt av at ledelsesaspektet blir ivaretatt på alle nivå. Rådmannen vil i inneværende måned delta på avdelingsmøte på drift- og utviklingsavdelingen hvor det blir foretatt en grundig gjennomgang av den administrative organiseringen. Når det gjelder informasjonen til publikum har dette vært et tema i forbindelse med kommunikasjonsstrategien for kommunen. Jeg mener at kommunen og avdelingen har blitt bedre på informasjon til publikum, spesielt med bruk av sosiale media. Rutiner for avvikshåndtering skal følges opp, likeledes vil rådmannen bidra til at HMSarbeidet blir prioritert. Vurdering Kontrollutvalget behandlet saken i møte 01.06.15 og vedtok å sende uttalelsen, med rådmannens kommentar, til kommunestyret. Rådmannen vurderer at det er viktig at drifts- og utviklingsavdelingen tar tak i de punktene som går fram av uttalelsen fra kontrollutvalget. Rådmannens forslag til innstilling: Uttalelsen fra kontrollutvalget etter besøk i drifts- og utviklingsavdelingen, vedtatt i møte 01.06.15, tas til orientering og det forutsettes at rådmannen følger opp saken. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Uttalelsen fra kontrollutvalget etter besøk i drifts- og utviklingsavdelingen, vedtatt i møte 01.06.15, tas til orientering og det forutsettes at rådmannen følger opp saken. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/131-6 Saksbehandler: Arnt M. Wendelbo Dato: 02.06.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 66/15 51/15 Formannskapet Kommunestyret 16.06.2015 25.06.2015 Sak: Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune høringsutkast Vedlegg: 1 Trøndelag Forskning og Utvikling As - samfunnsanalyse - skolestruktur 2 Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune - faktaopplysninger i utredning Bakgrunn Kommunestyret behandlet saken i møte 04.03.15, sak 4/15, og fattet følgene vedtak: Saken utsettes, og fremmes på nytt for kommunestyret i juni, med mål om å sende saken på høring, med høringsfrist 15.10.2015. Før saken fremmes på nytt, innarbeides den samfunnsøkonomiske analysen i utredningen, og legges til grunn i utredningens konklusjoner. Etter dette har Trøndelag Forskning og Utvikling videreført utredningsarbeidet og analysert de samfunnsmessige konsekvenser som følge av endringer i skolestruktur. Utredningen som er datert mai 2015 er vedlagt saka. Dokumentene som ble fremlagt til møtet 04.03.15 er gjennomgått og korrigert for eventuelle feil i faktaopplysninger, jfr. eget vedlegg. Vurdering Rådmannen vurderer at det utredningsarbeidet som nå legges fram er et godt grunnlag for å sende ut på høring. Framskrevet befolkningsutvikling er basert på vekst i kommunens folketall, mens det for de ulike skolekretsene varierer noe. Det er viktig at legges opp til bred høringsrunde og at innspill og informasjon som kommer fram vil bidra til komplettere beslutningsgrunnlaget. Høringsfristen vil bli satt til 15.10 og rådmannen vil på bakgrunn av den informasjon som da foreligger legges fram sin innstilling for fremtidig skolestruktur for kommunestyret. Rådmannens forslag til innstilling: Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune, utarbeidet av Andre Pedersen/ Roald Lysø, samt tilleggsutredning utført av Roald Sand, datert mai 2015, legges til grunn for det videre arbeid med fastsetting av framtidig skolestruktur og legges ut til offentlig høring. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.06.2015 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune, utarbeidet av Andre Pedersen/ Roald Lysø, samt tilleggsutredning utført av Roald Sand, datert mai 2015, legges til grunn for det videre arbeid med fastsetting av framtidig skolestruktur og legges ut til offentlig høring. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER I NÆRØY KOMMUNE SOM FØLGE AV ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS STEINKJER 2015 Tittel : SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER I NÆRØY KOMMUNE SOM FØLGE AV ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR Forfatter(e) : Roald Sand Arbeidsnotat : 2015:3 ISSN : 1890–6818 Prosjektnummer : 2607 Prosjektnavn : Utredning skolestruktur Nærøy Oppdragsgiver : Nærøy kommune Prosjektleder : Roald Sand Prosjektrådgiver : Prosjektteamet Medarbeider(e) : Roald Lysø Layout/redigering Gunnar Nossum Referat : I rapporten vises resultater fra befolkningsframskrivinger i skolekretser i Nærøy med dagens skolestruktur og ved nedleggelse av grendeskoler. Sammendrag : Norsk Emneord : Nærøy, skolenedleggelse, befolkningseffekter, ringvirkninger, skolekretser Dato : Mai 2015 Antall sider : 20 Pris : 100,- Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefax 74 13 46 61 i FORORD Vinter/vår 2014/2015 har det vært gjennomført en utredning av mulige endringer i skolestrukturen i Nærøy kommune. En del av dette oppdraget har vært å gjennomføre analyser av samfunnsendringer av mulige endringer i skolestrukturen. I denne rapporten viser vi resultatene fra disse analysene. Rapporten er skrevet av Roald Sand Steinkjer, 22. mai 2015. Roald Sand prosjektleder iii INNHOLD side FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE iv TABELLER v 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 1.2 Formål, metode og gjennomføring av oppdraget 1.3 Rapportens innhold 1 1 2 2 2. RESULTATER 2.1 Innledning 2.2 Befolkningsframskrivinger 2.3 Nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling 2.4 Abelvær skolekrets 2.5 Foldereid skolekrets 2.6 Oplø skolekrets 2.7 Gravvik skolekrets 2.8 Lund skolekrets 2.9 Nærøysundet skolekrets 2.10 Kolvereid skolekrets 2.11 Nærøy kommune 3 3 3 4 6 7 8 9 10 11 12 13 3. DISKUSJON OG KONKLUSJON 15 LITTERATURLISTE 17 iv FIGURLISTE Figur Figur 1.1: side Kart over Nærøy kommune (Kilde: Nærøy kommune.no). 1 v TABELLER Tabell Tabell 2.1: Tabell 2.2: Tabell 2.3: Tabell 2.4: Tabell 2.5: Tabell 2.6: Tabell 2.7: Tabell 2.8: Tabell 2.9: side Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 4 Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 6 Utvikling og framskriving av folketallet i Foldereid skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 7 Utvikling og framskriving av folketallet i Oplø skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 8 Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 9 Utvikling og framskriving av folketallet i Lund skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 10 Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøysundet skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 11 Utvikling og framskriving av folketallet i Kolvereid skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 12 Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 13 1 1. INNLEDNING I dette kapitlet beskrives bakgrunn, formål, gjennomføring og oppbygging av rapporten. 1.1 Bakgrunn Nærøy er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Administrasjonssentrum er Kolvereid. Pr i dag er det barneskoler i Salsbruket (Oplø skole), Kolvereid, Ottersøya (Nærøysundet skole), Abelvær, Gravvik og Foldereid. I tillegg er det en barneskole i Lund som pr i dag ikke er drift (samarbeid med nabokommunen Fosnes og Salsnes barneskole). Figur 1.1: Kart over Nærøy kommune (Kilde: Nærøy kommune.no). Sentrale avstander mellom tettstedene med barneskole i kommunen er: • Kolvereid-Ottersøya 17 km • Abelvær-Kolvereid 29 km • Gravvik-Kolvereid 26 km • Foldereid-Kolvereid 35 km • Salsbruket-Kolvereid 30 km pluss ferje med overfart 10 minutter • (Lund-Kolvereid 23 km pluss ferje med overfart 30 minutter) Fra ytterpunktet nord i kommunen (Gravvik skolekrets) med bebyggelse (Heller/Skotnes), er det drøye over 50 km til Kolvereid. Fra ytterpunktet øst i kommunen (Foldereid skolekrets) med bebyggelse (Forneset), er det 45 km til Kolvereid. 2 1.2 Formål, metode og gjennomføring av oppdraget Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om befolkningsutviklingen i grendesamfunnene i Nærøy kommune ved en eventuell endring i skolestrukturen. Følgende tema og problemstillinger er belyst innen rammen av om lag 1,5 ukeverk: • Befolkningsframskriving fram mot 2025 i: • gjeldende skolekretser med dagens barneskolestruktur • gjeldende skolekretser med en eventuell nedleggelse av grendeskoler • i hele kommunen med dagens skolestruktur • i hele kommunen med med en eventuell nedleggelse av grendeskoler Basert på data for folketall fordelt på alder i aller grunnkretser og prognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for hele kommunen, er det laget framskrivinger basert på SSBs middelalternativ fordelt på skolekretser. Siden skolekretsene ikke stemmer med grunnkretsene i kommunene, har vi fordelt innbyggerne i de delte grunnkretsene slik at antallet barneskoleelever i skolekretsene i våre data, stemmer med det registrerte antallet elever for skoleåret 2013/2014. Middelalternativet for SSBs framskrivinger, viser en betydelig vekst i kommunen de kommende årene, bl.a. med en økning i antallet yngre voksne i kommunen. Dette har sammenheng med store ungdomskull i kommunen pr i dag, og at det antas at høy andel av disse blir eller kommer tilbake til kommunen. I fordeling av kommunetallene ned på skolekretsnivå, har vi laget en modell som framskriver dagens bosatte i hver skolekrets med lik relativ vekst i alle aldersgrupper i alle skolekretser, justert i tråd med de siste årenes netto utflytting for gruppen yngre voksne i hver krets. Dette innebærer bl.a. lik fødselshyppighet pr yngre voksen (20-39 år) i hele kommunen, netto endring i antallet barn mellom 1-18 år som endres proporsjonalt med endringer i antallet yngre voksne samt lik dødelighet I tillegg er det et alternativ med endret skoletilbud, dvs. våre vurderinger av effekter av endrete skoletilbud basert på effektevalueringer og vanlige metoder som beskrevet i f.eks. Sand et al. (2010). Vi har da lagt inn nedgang i lokale arbeidsplasser i grendene pga. nedlagte skoler og eventuelle barnehage. Dette er antatt å føre til noe økt utflytting av personer rundt 20 år, og mindre tilbakeflytting av personer nærmere 25-30 år. Omfanget av nedgang i antallet yngre voksne i hver skolekrets er vurdert opp mot eksisterende forskning på temaet og de lokale forholdene med pendlingsmuligheter og lokale arbeidsplasser. 1.3 Rapportens innhold I kapittel to beskrives resultatene fra våre framskrivinger. I kapittel tre beskrives sentrale funn og konklusjoner. 3 2. RESULTATER I dette kapitlet vises resultatene fra våre befolkningsframskrivinger. 2.1 Innledning I dette kapitlet går vi kort gjennom befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå slik de presenteres på www.ssb.no. I tillegg presenterer vi framskrivingene pr skolekrets, både med dagens skoler og med en eventuell endring i skolestruktur. I tillegg til å se på utvikling i folketallet og tilhørende aldersfordeling, ser vi på hva som kreves av utvikling i arbeidsmarkedet for at man kan oppnå den vekst i folketallet som framskrivingene antyder. 2.2 Befolkningsframskrivinger I følge http://www.ssb.no/folkfram/ er befolkningsframskriving en beregning av en framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune). Dette gjøres ved å anvende alders- og kjønnsbestemte sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler (blant kvinner 15-49 år) på befolkningen etter kjønn og alder. SSB framskriver befolkningen fra begynnelsen av ett kalenderår til begynnelsen av neste kalenderår. Framskrivingene gjøres med grunnlag i befolkningsstatistikken som omfatter personer som er registrert som bosatt i landet i folkeregisteret, det vil si personer som bor her fast eller som har til hensikt å ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år og som har gyldig oppholdstillatelse. Framskrivingene gjøres i mange alternativer hvor man varierer de fire komponentene i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant, for levealder) eller 0 (for innenlandske flyttinger og nettoinnvandring). Alternativet med forkortelsen MMMM, hvor hver M står for middels nivå når det gjelder hhv. fruktbarhet, dødelighet, innenlands mobilitet og netto innvandring, er det som brukes mest og kalles ofte middels vekst alternativet. Disse framskrivingene vektlegger de fem siste årenes flyttemønster og noe mer langsiktige endringer i fruktbarhet og dødelighet. Middelalternativet for SSBs framskrivinger, vises i tabellen nedenfor. Framskrivingene beregnet fra 2014 og framover, dvs. at folketall for 2014 og for tidligere år i tabellen er historiske folketall. Det er beregnet en betydelig vekst i kommunen de kommende årene, bl.a. med en økning i antallet yngre voksne i kommunen. Dette har sammenheng med store ungdomskull i kommunen pr i dag, en nedgang i antall eldre voksne i arbeidsfør alder (svært mange blir pensjonister de kommende årene) og at det antas at høy andel av ungdommene blir eller kommer tilbake til kommunen. I fordeling av MMMM-alternativet for hele kommunen ned på skolekretsnivå, har vi laget en modell som fordeler folketallet i delte grunnkretser slik at historisk elevtall 4 2013/2014 stemmer med folketallet pr 1.1.2014. Modellen framskriver dagens bosatte i hver skolekrets med lik relativ vekst i alle aldersgrupper i alle skolekretser som i MMMM-alternativet, justert i tråd med de siste årenes netto utflytting for gruppen yngre voksne i hver krets. Modellen innebærer også lik fødselshyppighet pr yngre voksne (2039 år) i alle kretsene i kommunen, en netto endring i antallet barn mellom 1-18 år som endres proporsjonalt med endringer i antallet yngre voksne i kretsen samt at dødeligheten og endringene i de eldre aldersgruppene også er antatt lik i alle skolekretser. Dette siste innebærer f.eks. at det ikke er lagt inn noe omfang av at eldre flytter inn mot sentrum i kommunen. Dette har vi ikke hatt ressurser til i dette prosjektet. Tabell 2.1: 0-5 år 6-12 pr 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-59 år 60-74 år 74 år + Folketall Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2005 386 538 249 291 1203 1373 701 492 5233 2010 296 478 233 310 1009 1370 805 489 4990 2014 331 376 222 303 1091 1412 865 464 5064 2020 352 404 153 259 1246 1340 893 515 5162 2025 377 431 186 211 1277 1280 924 618 5304 Vekst 2014-2025 46 55 -36 -92 186 -132 59 154 240 14 % 15 % -16 % -30 % 17 % -9 % 7% 33 % 5% Vi ser at antallet yngre voksne kan vokse med 17 % i fra 2014-2025. En slik økning i yngre voksne gir omtrent samme relative økning i antallet yngre barn i kommunen. Om vi legger sammen antall personer i yrkesaktiv alder mellom 16 og 74 år, finner vi en moderat vekst på 21 personer. Det er imidlertid en relativt stor vekst i personer i andelen eldre personer med lav yrkesaktivitet. Forutsatt dagens nivå på yrkesaktivitet i hver aldersgruppe, kan det vises at framskrivingen antyder at antall yrkesaktive i befolkningen mellom 15-74 år vil ligge stabilt mellom 2575 og 2600 personer i de kommende årene. For at dette skal være mulig må de lokale og regionale arbeidsmulighetene være som i dag. Pr i dag er det om lag 1950 arbeidsplasser i kommunen, 50 arbeidsledige og en netto utpendling på om lag 600 personer. Rent definisjonsmessig summeres dette opp til antall yrkesaktive som bor i kommunen. I beregningene videre, vil vi bruke dette MMMM-alternativet for å beskrive sannsynlig folketallsutvikling i hele Nærøy kommune, gitt dagens skolestruktur. 2.3 Nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling I kommunen er det signaler om ambisjoner om å opprettholde barnehagene i grendene, og vi bruker som forutsetning at det opprettholdes barnehagetilbud på de stedene som har dette i dag. 5 Når det gjelder nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling, er det gjort lite forskning på dette temaet. Innenfor rammene av dette oppdraget har vi gjort et omfattende søk men funnet relativt få forskningsrapporter om temaet. De funn som er generelle er oppsummert i Telemarksforsknings rapport fra 2014 (Lie et al. 2014): • • • Det er ikke grunnlag for å hevde at bygdene dør pga. en skolenedleggelse. Det er heller prosesser i arbeidsmarkedet, strukturendringer i næringer og endringer i befolkningssammensetningen som endrer bygdene. En skolenedleggelse kan bidra til å forsterke nedgangen i befolkningen i de berørte grendene. Blant innflyttere er skole en av flere faktorer som påvirket flyttevalget, mens det er få foreldre som vil flytte som følge av nedleggelse hvis skoleskyss ikke blir et stort problem. På lang sikt vil ungdommens utflytting og manglende tilbakeflytting og annen tilflytting, slå ut negative befolkningsutvikling i grendene med nedlagte skoler. På dette grunnlag kan vi anta at det først og fremst er tilflytting som blir redusert med en skolenedleggelse, men at det også kan bli noe ekstra utflytting hvis dette med skoleskyss er et stort problem. De aktuelle endringene i skolestruktur i Nærøy, kan gi en svært tidkrevende skoleskyss for mange. Vi vil her anta en noe forsterket utflytting i de grendene som får lengst reisevei til en eventuell ny skole. Når det gjelder virkninger for kommunesentret og deler av kommunen som ikke får nedlagte skoler, er det grunn for å anta at det vil bli økt tilflytting til disse områdene fra grendene med nedlagte skoler, eventuelt at fraflytting ut av kommunen kompenseres med annen tilflytting. Årsaken er at antall yrkesaktive samvarierer sterkt med antall arbeidsplasser innen en arbeidsmarkedsregion, se f.eks. Sand et al. (2015). Det kan imidlertid tenkes at visse arbeidsplasser innen f.eks. primærnæring i grendene, kan bli nedlagt når dagens eiere gir seg og den lokale skolen er nedlagt. Dette vil gi en sannsynlig nedgang i folketallet i hele kommunen. I tillegg kan skolenedleggelser i Nærøy, medføre at enkelte velger å flytte til Vikna i stedet for Nærøy. Nærøy kommune inngår i et felles arbeidsmarked med Vikna kommune, hvor veksten i arbeidsplasser har vært høy de siste årene. Om denne utviklingen fortsetter og grendeskoler legges ned i Nærøy, kan dette gi en utvikling hvor en stadig større andel av befolkningen i regionen trekkes mot Kolvereid, Ottersøya og Rørvik. Et annet moment er hvorvidt dette med rekruttering av arbeidskraft kan endre seg og gi utslag i kommunen. Det kan tenkes at økt tilbøyelighet til utflytting og mindre tilbakeflytting, kan gi lokale bedrifter problemer med å skaffe arbeidskraft. I dagens samfunn er løsningen på dette ofte å vende seg mot arbeidskraft i Øst-Europa, slik vi har sett i økende grad innen sesongbetont arbeid innen primærnæringer og ufaglært arbeid innen næringsmiddelindustrien de siste årene. Dette kan imidlertid også bety at man får stadig flere personer som er lite integrert i lokalsamfunnet, gjerne også med betydelig færre barn pr voksen i kommunen enn det som ellers er vanlig. 6 2.4 Abelvær skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Abelvær Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen. Tabell 2.2: Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 13 12 12 12 12 10 11 11 11 11 11 -11 % 6-12 pr 15 16 16 15 14 16 16 15 15 15 14 -8 % 13-15 år 10 7 6 7 8 7 6 6 7 7 7 -33 % 16-19 år 10 13 12 11 12 9 9 10 9 10 9 -15 % 20-39 år 35 34 36 36 38 40 42 40 40 40 40 13 % 40-59 år 59 59 57 56 53 53 47 50 46 43 43 -27 % 60-74 år 24 25 27 30 31 33 38 36 39 42 41 69 % 74 år + 13 13 14 13 13 13 12 13 14 14 16 18 % 181 180 180 179 182 182 182 181 181 181 181 0% 95 94 94 92 93 94 94 93 92 90 89 -6 % Folketall Yrkesaktive Endret skolestruktur 0-5 år 13 12 11 11 11 9 9 9 9 9 9 -32 % 6-12 pr 15 16 16 15 14 16 16 15 15 14 14 -12 % 13-15 år 10 7 6 7 8 7 6 6 7 7 7 -33 % 16-19 år 10 13 12 11 12 9 9 10 9 10 9 -15 % 20-39 år 34 32 33 32 33 33 34 31 30 29 29 -16 % 40-59 år 59 59 57 56 53 53 47 50 46 43 43 -27 % 60-74 år 24 25 27 30 31 33 38 36 39 42 41 69 % 74 år + 13 13 14 13 13 13 12 13 14 14 16 18 % 180 178 176 175 176 174 171 170 168 166 166 -8 % 94 93 92 89 89 89 88 85 84 81 80 -15 % Folketall Yrkesaktive Med barneskole anslås folketallet i kretsen å være stabilt framover. Dette er anslått med bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli betydelig flere personer over 60 år i kommunen. Normalisering av fødselstallet gir noe nedgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og vi får derfor en liten nedgang i antall barn mellom 6 og 12 år. Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1 pr år til 2 pr år. Dette gir 16 % nedgang i yngre voksne og en nedgang i antall barn. Vi er det er størst utslag i barn under 6 år, dvs. utslag som vil få konsekvenser for antallet barn i barneskolealder etter 2025. 7 2.5 Foldereid skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Foldereid Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen. Tabell 2.3: Utvikling og framskriving av folketallet i Foldereid skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 29 28 27 27 27 26 27 27 27 27 27 -7 % 6-12 år 31 31 33 30 33 35 36 36 36 34 35 11 % 13-15 år 18 13 13 17 15 14 11 12 15 17 17 -5 % 16-19 år 25 29 26 21 24 17 21 21 18 18 15 -38 % 20-39 år 85 89 92 96 95 96 91 89 94 94 97 14 % 40-59 år 123 115 113 110 109 114 117 114 111 110 103 -16 % 60-74 år 93 94 93 97 96 94 92 94 91 92 97 5% 74 år + 47 52 54 52 53 54 56 57 59 58 58 22 % Folketall 451 451 451 451 452 452 451 450 450 449 449 -1 % Yrkesaktive 226 225 223 225 221 222 216 212 209 208 208 -8 % -24 % Endret skolestruktur 0-5 år 29 28 26 26 25 24 24 23 23 22 22 6-12 år 31 30 33 30 32 35 35 35 34 32 32 3% 13-15 år 18 13 13 17 14 13 11 12 14 17 17 -7 % 16-19 år 25 29 26 21 24 17 21 21 18 18 15 -40 % 20-39 år 84 85 85 86 85 83 77 75 77 75 77 -9 % 40-59 år 123 115 113 110 109 114 117 114 111 110 102 -17 % 60-74 år 93 94 93 97 96 94 92 94 91 92 97 5% 74 år + 47 52 54 52 53 54 56 57 59 58 58 22 % Folketall 450 446 443 439 438 435 433 431 427 424 420 -7 % Yrkesaktive 225 222 218 217 213 212 205 200 195 193 190 -16 % Med barneskole anslås folketallet i kretsen å være stabilt framover. Dette er anslått med bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli betydelig flere personer over 60 år i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir noe nedgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i færre førskolebarn fram mot 2025. Fortsatt økning i yngre voksne gir imidlertid flere barn mellom 6 og 12 år de kommende årene. Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1 pr år til 3 pr år. Dette gir 9 % nedgang i yngre voksne og at nivået på antall barneskolebarn blir forholdsvis likt i 2014 og 2025. Vi er det er størst utslag i barn under 6 år, dvs. utslag som vil få konsekvenser for antallet barn i barneskolealder etter 2025. 8 2.6 Oplø skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Oplø Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen. Tabell 2.4: Utvikling og framskriving av folketallet i Oplø skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 7 8 8 9 9 10 10 11 11 11 12 74 % 6-12 år 12 8 6 6 5 6 8 9 10 10 12 -2 % 13-15 år 7 7 9 8 7 3 3 1 1 3 2 -69 % 16-19 år 12 12 11 10 11 11 9 11 7 3 4 -65 % 20-39 år 36 34 34 35 36 39 40 41 42 43 41 16 % 40-59 år 58 62 60 59 58 59 56 54 53 51 49 -16 % 60-74 år 51 50 48 46 43 42 41 39 39 38 38 -26 % 74 år + 39 38 42 42 44 43 43 44 43 46 45 16 % Folketall 222 219 217 215 213 213 210 209 207 205 203 -8 % Yrkesaktive 104 102 99 98 97 98 96 94 94 92 90 -14 % 0-5 år 6 8 7 9 8 8 8 8 8 8 9 32 % 6-12 år 12 8 6 6 5 6 8 8 10 9 10 -13 % 13-15 år 7 7 9 8 7 3 3 1 1 3 2 -69 % 16-19 år 12 12 11 10 11 11 9 11 7 3 4 -65 % 20-39 år 34 31 30 29 29 29 30 31 31 31 30 -11 % 40-59 år 58 62 60 59 58 59 56 54 53 51 49 -16 % 60-74 år 51 50 48 46 43 42 41 39 39 38 38 -26 % 74 år + 39 38 42 42 44 43 43 44 43 46 45 16 % Folketall 219 216 213 208 205 202 199 197 193 190 188 -15 % Yrkesaktive 102 99 96 94 92 90 89 87 85 83 80 -22 % Endret skolestruktur Selv med barneskole anslås folketallet i kretsen å fortsatt gå ned i perioden. Dette er anslått med bakgrunn i en meget sannsynlig nedgang i antall personer over 40 år i kretsen. Vi har antatt stabil utvikling i arbeidsplasser og pendling, og at kan bli oppgang i antall yngre voksne i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir en klar oppgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i flere førskolebarn fram mot 2025. Dette gir seg videre utslag i en vekst i barn mellom 6 og 12 på slutten av perioden. Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 0,5 pr år til 1,5 pr år. Dette gir 11 % nedgang i yngre voksne og færre førskolebarn og barneskolebarn fram mot 2025. 9 2.7 Gravvik skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Gravvik Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen. Tabell 2.5: Gravvik Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 9 11 13 14 14 16 17 17 17 18 18 89 % 6-12 år 16 12 12 11 12 12 12 13 15 16 18 10 % 13-15 år 15 13 8 9 5 5 5 6 6 5 4 -77 % 16-19 år 22 21 25 20 22 15 11 12 7 8 8 -64 % 20-39 år 49 56 54 56 59 63 65 64 65 63 58 20 % 40-59 år 89 84 84 83 80 75 75 72 69 66 65 -26 % 60-74 år 53 57 59 63 63 66 64 64 66 65 64 21 % 74 år + 31 30 29 27 28 30 31 32 33 36 40 29 % Folketall 285 283 284 283 282 282 280 279 278 277 276 -3 % Yrkesaktive 150 151 148 148 145 143 142 139 137 134 132 -12 % 0-5 år 9 11 12 14 13 14 15 14 14 15 14 54 % 6-12 år 16 12 12 11 12 12 12 13 14 16 17 2% 13-15 år 15 13 8 9 5 5 5 6 6 5 4 -77 % 16-19 år 22 21 25 20 22 15 11 12 7 8 8 -64 % 20-39 år 49 54 51 51 51 53 53 53 52 51 47 -4 % 40-59 år 89 84 84 83 80 75 75 72 69 66 65 -26 % 60-74 år 53 57 59 63 63 66 64 64 66 65 64 21 % 74 år + 31 30 29 27 28 30 31 32 33 36 40 29 % Folketall 285 281 280 277 273 270 266 265 262 261 259 -9 % Yrkesaktive 150 150 145 143 139 135 132 130 127 125 122 -19 % Endret skolestruktur Selv med barneskole anslås folketallet i kretsen å fortsatt gå ned i perioden. Dette er anslått med bakgrunn i en sannsynlig nedgang i ungdom mellom 13 og 19 år og ingen økning i personer over 40 år i kretsen. Vi har antatt stabil utvikling i arbeidsplasser og pendling, og at det kan bli 20 % oppgang i antall yngre voksne i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir en oppgang i fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i flere førskolebarn og en vekst i personer fra 6-12 år på slutten av perioden. Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1,1 pr år til 2,2 pr år. Dette gir 4 % nedgang i yngre voksne og færre førskolebarn og barneskolebarn fram mot 2025. Som vi ser av antall førskolebarn, vil de største virkningene på antall barneskolebarn kommer etter 2025. 10 2.8 Lund skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Lund Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Pr i dag er det ikke skole i bygda og det legges opp til et fortsatt samarbeid med nabokommunen. De aktuelle endringene i skolestruktur, vil derfor ikke slå ut for folketallsutviklingen i Lund skolekrets. Tabell 2.6: Utvikling og framskriving av folketallet i Lund skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 5 5 3 2 2 3 3 3 3 2 2 -55 % 6-12 år 4 5 6 7 7 7 6 7 6 4 2 -43 % 13-15 år 0 0 1 2 2 2 2 2 2 3 6 16-19 år 2 1 0 0 0 1 2 2 3 3 2 5% 20-39 år 9 8 9 8 8 9 9 8 8 8 8 -7 % 40-59 år 17 17 15 15 15 13 12 13 13 13 15 -15 % 60-74 år 17 17 19 18 16 14 15 12 9 8 7 -57 % 74 år + 6 7 7 8 9 13 12 14 17 16 16 148 % Folketall 61 60 60 60 60 61 61 61 61 59 59 -4 % Yrkesaktive 26 25 25 24 25 25 25 25 24 22 22 -12 % 0-5 år 5 5 3 2 2 3 3 3 3 2 2 -55 % 6-12 år 4 5 6 7 7 7 6 7 6 4 2 -43 % 13-15 år 0 0 1 2 2 2 2 2 2 3 6 16-19 år 2 1 0 0 0 1 2 2 3 3 2 5% 20-39 år 9 8 9 8 8 9 9 8 8 8 8 -7 % 40-59 år 17 17 15 15 15 13 12 13 13 13 15 -15 % 60-74 år 17 17 19 18 16 14 15 12 9 8 7 -57 % 74 år + 6 7 7 8 9 13 12 14 17 16 16 148 % Folketall 61 60 60 60 60 61 61 61 61 59 59 -4 % Yrkesaktive 26 25 25 24 25 25 25 25 24 22 22 -12 % Endret skolestruktur Folketallet i kretsen antas å fortsatt gå ned i perioden. Dette er anslått med bakgrunn i en fortsatt negativ utvikling antall yngre personer i kretsen. Vi ser også at antall personer over 40 år trolig er relativt stabilt. Normalisering av fødselstallet gir om lag 1 barnefødsel i kretsen annen hvert år med mellom 8 og 9 yngre voksne i kretsen. En slik utvikling vil over tid gir mellom 3 og 4 barn i barneskolealder i kretsen, dvs. en liten økning sett i forhold til anslaget for 2025. De aktuelle endringene i skolestruktur vil neppe gi utslag i Lund skolekrets. Det antas at netto utflytting av yngre voksne holder seg på 1-2 personer i perioden 2015-2025. Dette gir uendret antall yngre voksne barn i kretsen. 11 2.9 Nærøysundet skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i dagens Nærøysundet Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det skjer en nedleggelse av barneskoler i andre deler av kommunen. Vi har her antatt at dette kan gi utslag i en viss tilflytting til Nærøysundet skolekrets. Tabell 2.7: Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøysundet skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 103 95 94 90 90 92 95 97 98 98 99 -4 % 6-12 år 93 98 97 103 115 121 121 127 119 118 114 22 % 13-15 år 63 58 60 54 42 33 33 36 51 55 66 5% 16-19 år 82 91 85 88 84 80 76 63 54 49 45 -45 % 20-39 år 293 301 312 323 337 343 344 343 348 348 349 19 % 40-59 år 371 366 362 354 347 355 359 363 354 358 353 -5 % 60-74 år 224 228 233 236 238 234 231 234 237 232 235 5% 74 år + 79 79 83 88 98 107 114 121 134 146 154 95 % 1309 1316 1326 1336 1351 1365 1373 1384 1394 1405 1415 8% Folketall Yrkesaktive 684 683 687 691 697 702 698 699 701 699 703 3% 0-5 år 103 95 94 91 91 94 97 100 101 102 103 -1 % 6-12 år 93 98 97 103 115 121 121 128 120 119 115 24 % 13-15 år 63 58 60 54 42 33 33 37 51 55 66 5% 16-19 år 82 91 85 88 84 80 76 63 54 49 45 -45 % 20-39 år 294 303 316 329 345 354 356 355 362 363 364 24 % 40-59 år 371 366 362 354 347 355 359 363 354 358 353 -5 % 60-74 år 224 228 233 236 238 234 231 234 237 232 235 5% 74 år + 79 79 83 88 98 107 114 121 134 146 154 95 % 1309 1319 1331 1344 1361 1378 1388 1400 1412 1424 1436 10 % Endret skolestruktur Folketall Yrkesaktive 684 685 690 696 703 710 708 709 712 711 716 5% Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli betydelig flere personer over 74 år i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir noe nedgang i antall fødte barn og førskolebarn på kort sikt, men dette tar seg opp igjen fram mot 2025. Dagens førskolebarn og fortsatt økning i yngre voksne gir imidlertid betydelig flere barn mellom 6 og 12 år de kommende årene. Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i en liten netto tilflytting innenfor dagens grenser for kretsen. Totalt har vi anslått 15 ekstra yngre voksne og 5-6 ekstra barn innen 2025 pga. at kretsen blir mer attraktiv som bosted hvis grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette utgjør 27 % av våre anslag på samlet negative utslag i skolekretsene av skolenedleggelser. 12 2.10 Kolvereid skolekrets Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Kolvereid Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det skjer en nedleggelse av barneskoler i andre deler av kommunen. Vi har her antatt at dette kan gi utslag i en viss tilflytting til Kolvereid skolekrets. Tabell 2.8: Utvikling og framskriving av folketallet i Kolvereid skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 171 181 181 184 188 195 193 201 203 207 208 22 % 6-12 år 205 198 205 208 213 206 216 214 222 227 236 15 % 13-15 år 89 96 87 88 82 89 87 92 84 91 84 -6 % 16-19 år 152 138 132 123 123 126 117 120 122 121 128 -16 % 20-39 år 586 608 628 648 658 655 670 666 681 682 683 17 % 40-59 år 699 690 683 668 671 671 657 658 655 661 652 -7 % 60-74 år 387 391 398 398 406 409 420 422 427 429 441 14 % 74 år + 251 246 247 250 248 256 263 273 274 282 289 15 % Folketall 2539 2548 2562 2567 2589 2607 2623 2646 2668 2700 2721 7% Yrkesaktive 1286 1290 1292 1299 1310 1311 1320 1328 1336 1346 1345 5% Endret skolestruktur 0-5 år 171 181 182 186 190 197 197 205 207 212 213 25 % 6-12 år 205 198 205 208 213 206 217 215 223 229 238 16 % 13-15 år 89 96 87 88 82 89 87 92 85 91 84 -6 % 16-19 år 152 138 132 123 123 126 117 120 122 121 128 -16 % 20-39 år 588 612 634 658 669 670 686 682 698 701 703 20 % 40-59 år 699 690 683 668 671 671 657 658 655 661 652 -7 % 60-74 år 387 391 398 398 406 409 420 422 427 429 441 14 % 74 år + 251 246 247 250 248 256 263 273 274 282 289 15 % Folketall 2541 2553 2569 2578 2602 2625 2643 2667 2692 2726 2749 8% Yrkesaktive 1287 1293 1297 1306 1319 1322 1333 1341 1350 1362 1362 6% Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli betydelig flere personer over 74 år i kretsen. Stabil arbeidsmarkedsutvikling kan gi grunnlag for omlag 17 % økning i antall yngre voksne i kretsen. Dette gir videre grunnlag for om lag samme relative økning i antall barn. Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i netto tilflytting innenfor dagens grenser for kretsen. Totalt har vi anslått 20 ekstra yngre voksne og 8 ekstra barn innen 2025 pga. at kretsen blir mer attraktiv som bosted hvis grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette utgjør 37 % av våre anslag på samlet negative utslag i skolekretsene av skolenedleggelser. 13 2.11 Nærøy kommune Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Nærøy kommune fram mot 2025, avhengig av om dagens skolestruktur opprettholdes eller grendeskoler legges ned. Tabell 2.9: Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger). 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring Dagens skolestruktur 0-5 år 337 340 337 339 341 352 356 366 370 375 377 12 % 6-12 år 377 367 375 380 399 404 415 421 423 424 431 14 % 13-15 år 203 195 185 186 161 153 148 155 166 182 186 -8 % 16-19 år 305 306 292 274 277 259 245 239 220 212 211 -31 % 20-39 år 1093 1129 1165 1202 1231 1246 1261 1251 1277 1278 1277 17 % 40-59 år 1416 1393 1374 1345 1334 1340 1324 1324 1301 1302 1280 -10 % 60-74 år 850 863 877 886 893 893 901 901 907 906 924 9% 74 år + 467 466 475 480 492 515 530 554 574 598 618 32 % Folketall 5048 5059 5080 5092 5128 5162 5180 5211 5238 5277 5304 5% Yrkesaktive 2570 2571 2568 2578 2588 2594 2592 2589 2592 2592 2590 1% Endret skolestruktur 0-5 år 337 339 336 338 339 349 353 362 366 370 372 10 % 6-12 år 377 367 375 380 399 404 414 420 422 422 429 14 % 13-15 år 203 195 185 186 161 153 148 155 166 182 186 -8 % 16-19 år 305 306 292 274 277 259 245 239 220 212 211 -31 % 20-39 år 1091 1125 1159 1193 1220 1231 1245 1235 1259 1259 1257 15 % 40-59 år 1416 1393 1374 1345 1334 1340 1324 1324 1301 1302 1280 -10 % 60-74 år 850 863 877 886 893 893 901 901 907 906 924 9% 74 år + 467 466 475 480 492 515 530 554 574 598 618 32 % Folketall 5046 5054 5073 5081 5115 5144 5160 5190 5214 5251 5276 5% Yrkesaktive 2569 2567 2563 2571 2580 2583 2579 2577 2577 2576 2573 0% Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med bakgrunn i MMMM-alternativet. Stabil arbeidsmarkedsutvikling kan gi grunnlag for omlag 17 % økning i antall yngre voksne i kretsen. Dette gir videre grunnlag for nesten samme relative økning i antall barn fram mot 2025. Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i noe netto utflytting for kommunen. Årsaken er at Vikna og eventuelt andre områder utenfor kommunen, kan bli mer attraktiv som bosted når grendene i Nærøy blir mindre attraktive. Totalt har vi anslått 28 færre personer i 2025 hvis grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette betyr at i hovedsak vil netto utflytting fra grendene pga. nedlagte grendeskoler gå til kretsene med barneskole i kommunen. 15 3. DISKUSJON OG KONKLUSJON Med bakgrunn i SSBs middelalternativ for befolkningsprognoser og vurdering av virkninger av grendeskolenedleggelser, har vi laget prognoser for befolkningsutviklingen i Nærøy kommune fordelt på dagens skolekretser. For 2025 har vi følgende resultater basert på dagens skolestruktur: • Abelvær anslås å få stabilt folketall på 180 personer med 14 i barneskolealder. • Foldereid anslås å få stabilt folketall på 450 personer med 35 i barneskolealder. • Lund anslås å få stabilt folketall på 59 personer med 2-4 i barneskolealder. • I Oplø anslås nedadgående folketall til 200 personer med 12 i barneskolealder. • I Gravvik anslås folketallet til 276 personer med 18 i barneskolealder. • I Nærøysundet anslås økt folketall til 1415 personer med 114 i barneskolealder. • I Kolvereid anslås økt folketall til 2721 personer med 236 i barneskolealder. • I hele kommunen øker folketallet til 5303 med 431 i barneskolealder. En sentral forutsetning for denne utviklingen er de store ungdomskullene i Nærøy og at hver skolekrets antas å beholde en stor andel av disse personene framover. Dette gir vekst i yngre voksne i de fleste skolekretser, med den følge at barnetallet etter hvert øker. I skolekretsene det kan bli nedleggelse av barneskoler, anslår vi følgende effekter av en barneskolenedleggelse fram mot 2025: • Abelvær kan få en nedgang på 15 personer eller 8 % • Foldereid kan få en nedgang på 29 personer eller 6 % • Oplø kan få en nedgang på 15 personer eller 7 % • Gravvik kan få en nedgang på 17 personer eller 6 % Til sammen utgjør dette 76 personer. Vi har anslått at dette kan gi økt folketall på 20 i Nærøysundet, 28 i Kolvereid og 28 utenfor kommunen (i hovedsak Vikna kommune). Årsaken til noe lekkasje ut av kommunen, er at Vikna og eventuelt andre områder utenfor kommunen, kan bli mer attraktiv som bosted når grendene i Nærøy blir mindre attraktive. For de store kretsene Kolvereid og Nærøysundet utgjør disse interne flytteeffektene relativt sett lite sammenlignet med den forventede økningen i folketallet i SSBs middelalternativ basert på stabil arbeidsmarkedssituasjonen i kommunen. I våre analyser har vi forutsatt at det opprettholdes et barnehagetilbud på de stedene som i dag tilbyr slike tjenester. Våre analyser viser at antallet førskolebarn kan holde seg godt fram mot 2025 i Gravvik og Foldereid skolekrets. I Abelvær kan man imidlertid komme i den situasjon at det blir svært få brukere av barnehagene etter hvert. I dag er det 5 barn i den lokale barnehagen, dvs. at mindre enn halvparten av ungene i kretsen benytter lokal barnehage. Våre analyser viser at grunnlaget faller betydelig om skolen blir nedlagt. I tillegg kan viljen til å bruke lokal barnehage falle, hvis skoletilbudet blir i Kolvereid eller 16 på Ottersøya. Om den lokale barnehagen i Abelvær blir nedlagt, vil dette trolig slå ut i manglende tilflytting og eventuelt økt utflytting. På lengre sikt enn 2025 kan det forventes ytterligere nedgang i folketallet i kretsene som eventuelt får lagt ned sine skoler. Årsaken er at fallet i yngre voksne fram mot 2025 vil gi samme relative utslag i barnetallet i alle aldersgrupper, det vil bli ytterligere lavere boattraktivitet og negative utslag i yngre voksne og barnetall. Sannsynlige effekter i disse kretsene fram mot 2040, er minst 20 % nedgang i samlet folketall og en nedgang på minst 30 % i antall personer i barneskolealder. 17 LITTERATURLISTE Bisnode (2015): Registrerte opplysninger i norske foretak. Medlemstjeneste på www.soliditet.no. Lie, K. H. Støren, A.Thorstensen, G. K. Aasen Leikvoll og A. Hjelseth (2014): Skolestruktur i Stange kommune TF-rapport nr. 338. Telemarksforskning: Bø. Sand, R., Steen, M. Carlsson, E. og S.K. Nilsen (2010): Langtidseffekter av omstillingsprogram. TFoU-rapport 2010:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Sand, R., E. Carlsson, E., M. Røhnebæk og T. Andersen (2015): Samfunnsanalyse Rana-regionen. TFoU-rapport 2015:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. SSB/Statistisk Sentralbyrå: Diverse statistikk hentet fra www.ssb.no. Nærøy kommune Oppvekst- og kulturavdelingen Notat Vår ref.: 2014/131-8 Saksbeh. / tlf.: Sølvi M. Iversen, 74 38 27 17 Arkivkode: Dato: 04.06.2015 Til: Fra: Sølvi M. Iversen Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune faktaopplysninger i utredning I forbindelsen med utredningen som er utført av Andre Pedersen og Roald Lysø er det behov for å korrigere/supplere noen opplysninger som er fremkommet med henvisning til sidetall: Side 6 : Eiterfjorden tilhørte kretsen fra 1962-1970. Da fikk Eiterfjorden vegutløsning. Side 7: I 2005 ble Fikkan og Værum skole nedlagt ( ikke 2003 som det fremgår i dokumentet) Side 14: Her kan det legges til at det pr. 15.12.14 var 136 barn i private barnehager Side 23: Gravvik skole er bygget i 1962. Barnehagebygget er oppført i 1962 som internat og sendere ombygd til barnehage. Side 25: Det legges til at folketallet ved siste registrering i SSB i 2015 er 5095. Side 63: Beskrivelse av næringslivet i de ulike grendene er ikke utømmende. For Gravvik kan det legges til at det finnes snekkerfirma og mekanisk produksjonsbedrift.
© Copyright 2024