1. No category

El-montøren
S A M M E N
E R
S T E R K E
A U G U S T
2 0 1 5
Sommeren er snart over, og vi håper at alle har hatt litt fri og kost seg, samtidig vil vi minne om at vi ikke
må glemme å se fremover, og ta ansvar.
Vi nærmer oss et kommunevalg til høsten, og her må vi vise at vi vil noe, og kreve at de vi velger tar vare
på og utvikler den Norske/Nordiske modellen som har fungert i over 70 år.
Vår misjon skal fortsatt være å sikre alle mennesker mulighet til å leve gode liv. Vi skal ta et særlig ansvar
for medbestemmelse og rettigheter for dem som har minst ressurser. Og arbeid til alle er fundamentet i
gode, nordiske velferdssamfunn. Økt kompetanse, mer innovasjon og effektiv bruk av ny teknologi gir økt
produktivitet og tryggere jobber.
Foreningen er derfor opptatt av å ivareta og synliggjøre den Nordiske samfunnsmodellen.
Den nordiske modellen innebærer noe som for mange framstår som paradokser: Norden ligger på topp i
verden både når det gjelder rikdom og likhet. Norden har på samme tid både produktiv kapitalisme og et
omfattende velferdssamfunn. Norden klarer å balansere omfattende kollektivisme med mye individuell
frihet. I flere tiår har den nordiske modellen gitt de nordiske landene et brutto nasjonalprodukt per
innbygger som ligger helt i teten internasjonalt
Denne velferd og levestandard driver nå den sittende regjering og raserer, med EØS avtalen i hånd, da de
hevder at den begrenser de fire friheter uavhengig om det betyr å bryte med både tariffavtaler og norsk
lov.
Mer informasjon er å finne på foreningen hjemmeside: www.emf.no.
Foreningen
Håper alle medlemmer
og deres familier har hatt
en deilig sommer og får en flott høst
DEN NORDISKE MODELLEN VIRKER!
Siv Jensen har sakt at «den norske modellen står i veien for det norske folk».
Dette er oppsiktsvekkende når flere anerkjente økonomer i verden påpeker at den Nordiske modellen virker. De
nordiske landene viser gode resultater på alt som kan måles, høy sysselsetting, og produktivitet god avkastning,
sunne statsfinanser og god helse og trivsel.
Sosialdemokratiet og fagbevegelsen har vært den ledende kraft for samfunnsutviklingen i Norden i løpet av det
siste århundre. Dette har ført til at de Nordiskeland har vært i stand til å skape en levestandard for innbyggerne
som ingen tidligere har opplevd i verdenshistorien.
FELLESSKAP GIR FRIHET
Før var samfunnsfortellingen klarere. På 1930-tallet var jobb, fast inntekt, bolig, verdighet – og fred – målet. For å
nå det måtte man stå sammen. Bakgrunnen var krig, fascisme, kommunisme, massearbeidsløshet, helsefarlige
boforhold og klassekamp. Gradvis ble likestilling del av visjonen.
Det oppstod mange uttrykk i denne tiden:

Ta vare på de nederst ved bordet

Ikke stå med lua i handa

Skipper i eget liv

Politikken snekrer dansegulvet, så du kan danse

Gjør din plikt, krev din rett
Frihet er å ha nok penger til å bo, til mat, transport og en ferie. Frihet er å mestre de fleste hverdagene, gode som
dårlige.
Frihet er å ha en god jobb og bra helse, med alt det gir. Og å kunne leve verdig og gi av seg selv når man ikke får
jobb eller kan jobbe. Å ha tillit til omgivelsene rundt, og fravær av tvang.
Ikke minst for deg som er ung, er frihet å bli sett, at du kan skaffe deg kompetanse og erfaringer, å ha håp.
Frihet er enda mer. Å kunne bidra til noe utenfor oss selv. Å ta nødvendig ansvar.
Frihet og mening kan også oppleves ved å kjempe mot rasisme, egoisme og urettferdighet, og for likestilling, mot
sosial dumping, flere jobber og et bedre samfunn.
Jeg påstår at i framover vil enkeltmenneskenes frihet kreve mer fellesskap. Vi trenger tilhørighet, i
familien, i lokalmiljøet, på jobbene og i samfunnet. Vi trenger samhold for å utfolde oss.
Uten fellesskap, ingen frihet.
EL-MONTØREN
Dette må du vite om TISA
«TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser,
eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye står på spill – også for fagbevegelsen – når to
store frihandelsavtaler er i støpeskjeen.
TISA betyr: Trade in Services Agreement. TISA er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene
er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på
Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra 1995.
TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i
verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og
innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet.
Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som
forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere
for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land.
Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter
og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på
grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk.
Hva gjør TISA omstridt: Man frykter at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og at en TISAavtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er bekymringsfullt er en klausul
som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen
irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom det først er åpnet for privatisering av
en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et
«list det eller mist det»-prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil
kunne unntas fra konkurranse.
Vi er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter,
vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer.
Hva mener internasjonal fagbevegelse?
ETUC og ITUC, organene for europeisk og internasjonal fagbevegelse, har i en felles uttalelse fordømt det
de mener er hemmelighold i forhandlingsprosessen. De argumenterer for at forhandlingene bør være åpne
for offentligheten og basert på grundige utredninger av konsekvensene. Organisasjonene ber ettertrykkelig
om at avtalen må gjøre det mulig å sikre arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn, garantere offentlige tjenester av god kvalitet og beskytte nasjonale interesser og suverenitet mot store selskapers pengemakt.
Dette mener de politiske partiene: SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er
ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene.
Frykter TISA-avtalen, krever åpenhet og innsyn
18. april 2015 var den internasjonale aksjonsdagen mot de nye frihandelsavtalene TTIP og TISA. Norge er
aktivt med i TISA-forhandlingene og sju fagforbund der i blant EL & IT Forbundet står sammen om følgende felles uttalelse:
TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Da WTO- og GATS-avtalene ikke har maktet å åpne for
handel med tjenester fullt ut, har 50 stater startet nye, hemmelige forhandlinger om Trade In Services
Agreement (TISA).
Disse, i hovedsak rike landene, Norge inkludert, representerer omtrent 70 prosent av alle tjenester i verden.
Målet synes å være liberalisering for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innenfor eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon.
Forhandlingene har foregått i hemmelighet, vi kjenner kun Norges åpningstilbud og ikke noe om videre
utvikling. Vi frykter, til tross for hva som er sagt i åpningstilbudet, at offentlige tjenester kan bli omfattet
av avtalen, vi kjenner regjeringspartienes mål om privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene
og frykter at TISA-forhandlingene kan legge disse åpne for utenlandske selskaper på en profittbasis.
Vi frykter at på bakgrunn av avtalens negative lister (listing av alt som ikke skal liberaliseres) og skralleog frysklausulene, at de liberaliseringer som nå står for døra ikke skal kunne reverseres om en annen
politikk får flertall i seinere valg.
Nylig ble EUs forhandlingsmandat offentliggjort. Det bekrefter mange av våre bekymringer for
utviklingen i tjenestesektoren. Det er ikke framlagt noe norsk mandat til forhandlingene.
Hvilken tvisteløsningsmekanisme som vil inngå i TISA er ikke klar. ISDS, dvs. "investor state dispute
settlement", er uaktuell, men det er viktig å kjenne til hvilken løsning som velges, da det i stor grad
bestemmer spillereglene etter en inngått avtale.
Det er et demokratisk problem at vi ikke kjenner det norske forhandlingsmandatet og at forhandlingene
synes å være drevet uten politiske instrukser. EU har offentliggjort sitt forhandlingsmandat som bekrefter
vår frykt for skralle- og frysklausulene. Vi kjenner ikke konsekvensene av avtalene.
Fagforbundene bak denne avtalen krever









En analyse av mulige konsekvenser av TISA-avtalen på alle sektorer.
Åpenhet omkring forhandlingene og regelverket som skal benyttes i TISA.
TISA må heller ikke kreve at utenlandske tilbydere overtar velferdstjenester innen helse, utdanning
og sosiale velferdstjenester, samt infrastruktur som vann og transport.
TISA kan ikke pålegge eller påskynde privatisering, konkurranseutsetting eller deregulering av
offentlige tjenester.ISA må ikke hindre muligheten for at det offentlige overtar eierskap og drift av
tjenester igjen.
TISA må heller ikke definere forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø eller
internasjonal solidaritet med utvalgte land som handelshindringer.
ISDS aksepteres ikke som tvisteløsningsmekanisme og vi krever åpenhet om valgt løsning.
Forpliktelser og målsettinger som er beskrevet i UNESCOs konvensjon for kulturelt mangfold må
bli respektert fullt ut.
Forhandlingene om tjenestesektoren må gjennomføres i fora hvor utviklingsland også har en
stemme – det har til nå vært WTO og FN.
Fagforbundet—Mette Nord, FO—Mimmi Kvisvik, Norsk Sykepleierforbund—Eli Gunhild By,
MFO—Hans Ole Rian, EL & IT Forbundet—Jan Olav Andersen, NTL—John Leirvaag,
Postkom—Odd Christian Øverland
SAMMEN
ER
VI
STERKE
SIDE
Vi må ta ansvar for å bli mange sammen
Når vi nå legger sommeren bak oss og tar fatt
på høsten, vil vi oppfordre alle til å verve nye
og gamle kolleger til klubben og foreningen.
Skal vi i fremtiden opprettholde et sterkt fag
og en sterk organisasjon, er det en viktig at vi
blir fler medlemmer, og at vi får opprettet flere
tariffavtaler. Selv om de fleste seriøse bedrifter
i Oslo og Akershus har tariffavtale i dag er det
alt for mange som ikke har tariffavtale. Mange
tror bedriften har avtale uten at det er tilfellet.
Potensialet til å verve flere medlemmer er
kjempe stort. Små og mellomstore bedrifter
spretter opp som paddehatter, det som
kjennetegner disse er at organisasjonsgraden
er lav og få om noen tegner tariffavtale.
Ansatte her blir fortalt at tariffavtalen følges,
men sannheten er en helt annen og at de som
jobber i bedrifter uten avtale, taper penger og rettigheter hver dag.
Mange har liten kjennskap til Landsoverenskomsten for Elektrofag (LOK) og vet ikke at
uten avtale har man ingen rett til AFP (Avtalefestet pensjon). AFP utgjør per dags dato et
tillegg til pensjonen på ca. 1 million kr i snitt totalt fra man tar ut pensjon og livet ut. Hvem
ønsker å si i fra seg det?
Så til alle dere som ikke har tariffavtale, sett spørsmålet på dagsorden, snakk med arbeidskolleger og be oss om et møte, der vi kan svare på det dere måtte lure på i forbindelse
med å opprette en tariffavtale.
Det finnes også mye informasjon på foreningens hjemmeside: www.emf.no
Ønsker dere kontakt med oss, så ring Jan-Ole på mobilnr: 994 40 940, eller send en mail
til: janole@emf.no
Vi ser frem til å høre fra dere.
5
Årets lønnsoppgjør er nå avklart, og ALLE skal nå ha fått en lønnsjustering
Det er viktig å merke seg at Tariffavtalen er allmenngjort, så det er forbudt ved norsklov å tjene mindre
enn disse satsene.
Vi gjør spesielt oppmerksom på overtidssatsene, de er ikke 50% eller 100% av §3A lønn. Her har partene
avtalt egne satser på bakgrunn av gjennomsnittsberegning av lønn for alle elektroforetak. Samt at lærlinger skal ha overtid som arb.taker uten fagbrev. Husk at alle prosentvisetillegg også skal justeres i forhold til
ny grunnlønn. Pass på å ikke bli lurt!
Tariffrevisjon Landsoverenskomsten for Elektrofag 2015 – Nye Lønnssatser fra 1. mai 2015
§3 Lønnsbestemmelser
§3A Fastlønn
Kr
Fagarbeider
201,97
Bergn. grunnlag fagarbeider offshore
Kr
199,24
Fag med lærekontrakt
etter VG III
Lærlinger 7. halvår
Arb.taker uten fagbrev
174,35
Lærlinger 8. halvår
133,73
Bergn. grunnlag fagarbeider uten fagbrev offshore
171,62
Lærlinger 9. halvår
182,36
109,41
Lærlinger
Beregningsgrunnlag for lærlinger kr. 243,14
Opplæring i bedrift 4,5 års fag
Kr
Opplæring i bedrift 4 års fag
Kr
Lærlinger 5. halvår
85,10
Lærlinger 5. halvår
85,10
Lærlinger 6. halvår
97,26
Lærlinger 6. halvår
97,26
Lærlinger 7. halvår
109,41
Lærlinger 7. halvår
121,57
Lærlinger 8. halvår
133,73
Lærlinger 8. halvår
182,36
Lærlinger 9. halvår
182,36
Fagarbeidere etter reform 94 med fagbrev fra skole
skal ha 1,5(1) års praksis iht. gjeldende fagplan
før det tillates å arbeide selvstendig
LOK§8 og offshoreavtalen pkt. 13.5
Overtidssatser
Overtidssatser
50%
100%
172,20
Fagarbeider
149,76
299,52
182,36
Arb.taker uten fagbrev
134,79
269,58
Lærling
134,79
268,58
4,5 års fag
4 års fag
Halvår
145,88
Halvår
170,20
Halvår
182,36
§4 Produktivitetssystemer
§4 Akkordmultiplikator for landbasert akkord: 2,141
Beregningsgrunnlag PAO og PAS: Kr 178,97
Offshoreavtalen
Pkt.13.2
Pkt.13.6.1
Lønn
Kr
Fagarbeider
Pkt.4.0
Reiser etc.
Kr
316,01
Shutling
630
Arb.taker uten fagbrev
272,21
Uforutsette forhold
1117
Lærlinger 8. halvår
212,11
Hotbed
625
Lærlinger 9. halvår
289,24
Uregelmessige arbeidsperioder
18,54
Tillegg for nattskift
31,54
Pkt.7.1
Foreningen ber de klubber som er ferdig med de lokale forhandlingene om å sende oss resultatet!
Planlegging av Lønnsoppgjøret 2016 er i gang
Vi minner alle klubber og medlemmer om å sende inn forslag til endring av
Landsoverenskomsten for elektrofagene.
Dette er medlemmenes mulighet til å påvirke lønns og arbeidsforhold
beskrevet i tariffavtalen.
Forslagen må være foreningen i hende innen 1. september 2015.
Landstariffkonferansen avholdes 19.-22. oktober 2015
Her møtes 100 tillitsvalgte fra hele landet for å bli enige om hva vi skal
kreve i lønnsoppgjøret 2016
Hovedtemaer er:




Tariffpolitisk debatt
Utviklingen i arbeidslivet
Etter- og videreutdanning, veien videre
Tjenestepensjon/AFP, hva nå?
I tillegg skal konferansen behandle innkomne forslag
Forslagene sendes til: firmapost@emf.no
Og merkes med: Forslag LTK, og klubbens navn
24. april 2015 ble EMFs Jubilantfest avholdt
Denne gangen hadde 20 jubilanter møtt opp med sine respektive for å bli feiret for
sitt lange medlemskap i EMF.
Det ble servert god mat og godt drikke, og de som ville kunne svinge seg etter musikk
fra vår faste Trubadur Berka .
Tilstede for å dele ut 40 års nåler, diplomer og gaver var EL&ITs forbundsleder Jan
Olav Andersen og foreningens leder Nina Farnes-Hansen.
Det er også verdt å merke seg at Steinar Burås, foreningens organissjonssekretær de
siste 20 årene og «still going strong» fikk utdelt LOs 40 års nål.
Styret gratulerer
alle jubilantene
40-års jubilanter
Terje Ødegård
Lars Harald Sæther
Arne Røv Arne Risan
Ulf Palmstrøm, Bjørn Hoffsbakken
Walter Haugland Terje Høyer Hansen
Per Hammer Willy Fåne
Steinar Burås Jan Aasarmoen
50-års jubilanter
Oddbjørn Solbakken
Svein Knutzen
Jan Henrik Jahnsen
Håvard Bræin
Øystein Berg
Arve Gaupseth
60-års jubilanter
Per Halvorsen
Inge Bjørkevoll