1. No category

2015
1
Feb 2015
Årgang 21
pH-status
FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING
Av innholdet:
Redaktørens spalte
Bladet pH-status
fyller 20 år!
Forsuringsfare
i kjølvannet av
skogbranner
•
side 2
•
side 3
•
side 5
Økende kvikksølvkonsentrasjoner
i norsk ferskvannsfisk
•
side 7
Modalselva klar for
kalking og reetablering
av villaks
Nytt fra TEFA
•
side 11
•
side 13
Råd om beskatning
av laks og sjøaure for
perioden 2016 til 2018
•
side 16
Både kong Harald og andre små og store sportsfiskere gleder seg til at
våren kommer med isfrie vann og elver. Foto: Øystein Skålevik.
pH-status
Utkommer med 4 nummer i året
med stoff om kalking og forsuring.
pH-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning,
forskning, organisasjoner og politikere.
Utgiver:
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Finansiering:
Miljødirektoratet
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Fjeldseth
Redaktør:
Alv Arne Lyse
Tlf. 911 48 154
Redaksjon:
Hanne Hegseth,
Miljødirektoratet
Tlf. 73 58 05 00
Trygve Hesthagen, NINA
Tlf. 995 93 389
Atle Hindar, NIVA Region Sør
Tlf. 905 16 045
Birgit Solberg,
FM Vest-Agder. Tlf. 38 17 62 12
Opplag:
3 300
Redaksjonens adresse:
«pH-status» v/NJFF-Hordaland
Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen
Telefon: 55 33 58 14
e-post: lyse@njff.org
Redaktørens
spalte
2
015 er et aldri så lite jubileumsår for arbeidet mot forsuring og
for kalking. Bladet pH-status feirer
20 år i år, mens en annen jubilant i år
er TEFA (Tverrfaglig Etatsgruppe For
Forsuringsspørsmål i Agderfylkene),
som fyller 30 år. I bladet vil du i løpet av året få små drypp av hva som
har vært på trykk i pH-status disse 20
åra. TEFA på sin side slår til med en
stor jubileumskonferanse i Kristiansand allerede 12. mars. Program og
annen informasjon om denne finner
du et annet sted i denne utgaven av
bladet.
Problemene med sur nedbør og luftforurensing er på ingen måte løst, selv
om vi har hatt positive utviklingstrekk som eksempelvis kutt i forsurende utslipp de siste tiåra. Men ny
forskning dokumenterer stadig uforutsette miljøutfordringer. Et eksempel er artikkelen du kan lese i denne
utgaven som viser økende mengder
kvikksølv i norsk ferskvannsfisk.
Denne negative utviklingen skjer på
tross av at også de menneskeskapte
utslippene i Europa av kvikksølv til
atmosfæren er blitt betydelig redusert
siden 1990-tallet.
Et annet eksempel på miljøproblemer vi har dårlig kunnskap om, og
som det har vært lite forsket på, er
virkningene av skogbranner på det
akvatiske miljøet. I en artikkel et an-
net sted i bladet kommer det fram at
det kan oppstå fare for akutt fiskedød
i vann og vassdrag etter skogbrann.
En av Norgeshistoriens største skogbranner fant sted i Mykland i Froland kommune våren 2008. Hele 26
kvadratkilometer utmark preget av
fattig og skrinn skogsmark brant da
ned. Innenfor brannfeltet fantes det
mange større og mindre innsjøer og
vassdrag. I en innsjø i dette området
viste undersøkelser at brannen medførte en nær syvdobling i mengde giftig labilt aluminium, opp til et nivå
som ville gi akutt fiskedødelighet hos
eksempelvis abbor og aure.
For å oppnå god forvaltning, fatte de
riktige beslutningene og skape et positivt engasjement så trenger vi oppdatert kunnskap og riktig informasjon. pH-status ønsker også i åra som
kommer å bidra med dette, eksempelvis i form av artiklene som siteres i
avsnittene ovenfor.
Jeg vil avslutningsvis på vegne av meg
selv og alle tidligere redaktører benytte anledningen til å takke alle som
har bidratt til bladet igjennom de tyve
åra pH-status har eksistert. Håper på
et like godt samarbeid i åra som kommer, til glede for bladets lesere og forhåpentligvis også miljøet.
Internett:
www.njff.no/phstatus.html
Tips om stoff, fagrapporter o. l.
bes sendt til redaksjonen.
Stoff uten forfatterhenvisning
er skrevet av redaktøren. Bilder
uten fotograf oppgitt, er tatt av
redaktøren.
ISSN 0808-4882
2
FA KTA
Miljømerket trykksak 241 749
pH-status blir trykket på Cocoon miljøpapir. Dette er et bestrøket resirkulert papir produsert ved hjelp av en helt klorfri prosess og sertifisert som FSC® 100 %
resirkulert. Cocoon Silk oppfyller de samme ytelseskrav som ikke-resirkulert papir.
Print Konsult, Andebu
Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu
pH-status / nr. 1/2015
Bladet pH-status fyller 20 år!
Bladet pH-status fyller rundt år i år. Og etter 20 år er det på tide med en liten oppsummering av hvordan bladet har utviklet seg på
denne tida!
Bladet pH-status ble første gang utgitt i 1995, og
feirer dermed 20-årsjubileum i år. Redaktør for det
første nummeret av pH-status var Per Søilen, som
da var generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). I den første lederen i bladets historie
skrev Søilen: «Vi vil at pH-status skal bli et spennende forum for alle som er opptatt av sur nedbør
og kalking. Det er mange grupper mennesker som
på en eller annen måte er berørt av denne problematikken. Da er det viktig å ha en felles kanal for
å utveksle informasjon». Dette var en viktig målsetning da bladet ble startet, og er like viktig for
bladets fokus i dag.
I det første nummeret var det et intervju med en
viktig politiker, også i kalkingssammenheng, Ragnhild Q. Haarstad fra SP. Hun var den gang leder i
miljø- og energikomiteen på Stortinget, og var sentral i arbeidet med å få økt bevilgningene til kalking. Hun sa i intervjuet at :»Til dags dato kjenner
vi ikke noen annen måte å redde sure vassdrag på
enn kalking». Dette utsagnet har like stor gyldighet
i dag som den gang, og å opprettholde og styrke
fokuset på kalking som et svært viktig miljøtiltak er
stadig like viktig i arbeidet med bladet.
Ellers i nummer 1-1995 var det intervjuer med forskere, forvaltere og fagnyheter, omtrent som i dagens utgaver av bladet. Førsteutgaven var dog langt
mer kortfattet, og var på kun fire sider. Dette endret
seg kjapt, for allerede nummer 2-1995 hadde 16
sider. pH-status nr 2-1995 hadde også fått ny redaktør, Tore Larsson fra NJFF-Telemark. Han var
redaktør for bladet i tidsrommet fram til og med
nummer 4 – 1997. I denne perioden hadde bladet
et varierende sideantall, fra syv (!) til 16 sider, ofte
åtte eller tolv. Helge B. Pedersen fra NJFF-Akershus
overtok som redaktør for bladet fra og med nummer 1 – 1998. Pedersen er den som i særklasse har
vært redaktør i det lengste tidsrommet, fra nummer
1 – 1998 og helt fram til nummer 1 – 2011. Den
mest omfangsrike utgaven av bladet noensinne ble
gitt ut i hans redaktørtid. Bladet, nummer 3 – 1999,
var på hele 20 sider. Med unntak av dette ene nummeret, har bladet fra og med nummer 2-1998 alltid
hatt 16 sider. Pedersen var også den redaktøren som
innførte «Redaktørens spalte», det vil si en egen lepH-status / nr. 1/2015
Faksimile av pH-status nummer 1-1995.
der, fast i bladet. Dette skjedde i nummer 1-2002.
Alv Arne Lyse ble redaktør for pH-status fra og
med nummer 2 – 2011, og er dagens redaktør.
Per Søilen fra NJFF sentralt var ansvarlig redaktør
for bladet fra første nummeret kom i 1995 fram
til og med nummer 4 – 1998. Øyvind Fjeldseth fra
NJFF overtok som ansvarlig redaktør fra nummer 1
– 1999, og er ansvarlig redaktør også i dag. pH-status har hele tiden hatt Norges Jeger- og Fiskerforbund som utgiver, men produksjonen og distribusjonen har vært og er også i dag støttet økonomisk
av DN (i dag Miljødirektoratet).
Allerede fra nummer 2-1995 var det på plass en
redaksjonskomité for bladet. I redaksjonskomitéen
har det sittet faglig svært kompetente forskere og
forvaltere. Alle redaktørene står i stor takknemlighetsgjeld til alle som har bidratt i redaksjonskomitéen opp gjennom åra. Uten disse medlemmenes
store og kompetente innsats hadde kvaliteten og
Forts. neste side
3
pH-status nr. 1 2002
Utkommer med 4 nummer i
året med stoff om kalking og
forsuring. pH-status gis ut
som gratisabonnement til
offentlig forvaltning, forskning,
organisasjoner og politikere.
Utgiver:
Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Finansiering:
Direktoratet for naturforvaltning.
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Fjeldseth.
Redaktør:
Helge B. Pedersen.
Redaksjon:
Jorunn Vikan Larsen, DN.
Tlf. 73 58 05 00.
Trygve Hesthagen, NINA.
Tlf. 73 80 14 00.
Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd.
Tlf. 37 29 50 55.
Svein D. Elnan, FM Rogaland.
Tlf. 51 56 89 03.
Roar Flatland, TEFA/TEFT.
Tlf. 37 01 76 05.
Opplag:
3.700.
Trykk:
Dyring trykk as, Skien.
Trykket på svanemerket papir.
Redaksjonens adresse:
“pH-status”
Boks 64, 2031 Nannestad.
Tlf. 63 99 82 75
Fax. 63 99 80 38.
e-mail: hbp@njff.no
Tips om stoff, fagrapporter ol.
bes sendt til redaksjonen.
Stoff uten forfatterhenvisning
er skrevet av redaktøren.
Bilder uten fotograf oppgitt, er
tatt av redaktøren.
ISSN 0808-4882
Redaktørens
spalte
Det har kommet en del uttalelser
de nødvendige forutsetningene for
fra den nye regjeringen som tyå få til et godt fiske, med alle sine
der på økte kalkbevilgninger, og
positive ringvirkninger. Guddalsikke minst stabile, langsiktige og
vassdraget er et fint eksempel på
forutsigbare økonomiske rammer
dette.
i tiden fremover. Noe som også
fremholdes av miljøvernministeren
I dette nummeret har vi også tatt
i dette nummeret av pH-status.
med noen forskningsresultater og
Det er godt nytt. Vi vil
fremtidsplaner fra vårt naboland i
selvfølgelig følge opp for å se om
øst. Selv om det vil være nasjondette blir fulgt opp i praksis. Påale forskjeller, er likhetstrekkene
plussingen med 6 millioner på
mange, spesielt i østre deler av
årets budsjett var en grei start.
vårt land.
Men som Børge Brende også sier,
det viktigste er å få ned de forsurende utslippene. Ratifiseringen
av Gøtebo rgproto kollen er et
langt skritt i riktig retning. Som
det fremgår lengre ut i bladet, har
imidlertid Norge store utfordringer foran seg for å nå målene i protokollen. Til høsten skal regjeringen legge frem konkrete planer
over hvordan Norge skal klare
målsettingene. Spesielt for nitrogenutslippene trengs åpenbart effektive virkemidler.
Lengre ut i bladet presenteres tallene som viser at svovelutslippene
på et tiår er halverte. Sammen
med klare forbedringer også hos
andre land som sender sure skyer
til oss, begynner nå de første tegn
på en friskere natur å melde seg.
Både fra Sira-Kvina og Otra kan
dere lese om svært hyggelige utviklinger.
En liten oppfordring til slutt. De
fleste som leser pH-status, og på
en eller annen måte er engasjert i
sur-nedbør-problemet, gjør dette
ut fra en genuin interesse for å ta
vare på naturen. Ta i mot en utfordring . Gjør en liten ekstra
innsats nå i vår og sommer for å
videreformidle naturglede til neste
generasjon. PC, TV, Playstation
og Game-boy er harde konkurrenter. Invitér dine egne eller andres barn på tur ut. Start gjerne
med en isfisketur, der bitevillige
“småfisk” og vårsol skaper perfekte rammer.
For andre steder av landet, som
fremdeles har et stort kalkbehov,
er det interessant å merke seg hvor
stor aktiviten blir i lokalsamfunnet etter kalking. Da gjenskapes
Faksimile. Fra nummer 1-2002 kom bladet med
egen leder, i form av «Redaktørens spalte», som har
vært et fast innslag siden.
det faglige innholdet i bladet blitt vesentlig svakere. Medlemmene i redaksjonskomiteen har vært
Ann Jori Romundstad, Direktoratet for Naturforvaltning (DN, 1995), Arild Espelien, DN (1996 –
1998), Jorunn Vikan Larsen, DN (1999 – 2009),
Roar A. Lund, DN (2009 – 2010), Hanne Hegseth,
DN/Miljødirektoratet, (2010 - ), Jostein Nordland,
fylkesmannen i Rogaland (1995 - 1997), Harald
Lura, fylkesmannen i Rogaland (1997 – 1999),
Svein D. Elnan, fylkesmannen i Rogaland (2000 –
2006), Trond Erik Børresen, fylkesmannen i Rogaland (2006 – 2013), Birgit Solberg, fylkesmannen i
Vest-Agder (2013 - ), Roar Flatland, TEFA/TEFT
(2000 – 2011). Trygve Hesthagen, NINA og Atle
Hindar, NIVA, har sittet i redaksjonskomiteen kontinuerlig siden 1995, og begge har bidratt vesentlig
med stor faglig ekspertise og kontinuitet i arbeidet
med bladet i gjennom samtlige utgivelser. I tillegg
til medlemmene så deltar både ansvarlig redaktør,
samt redaktør på møtene i redaksjonskomitéen.
Bladet har også i alle år nytt godt av engasjerte og
faglig kompetente skribenter som har bidratt i stort
omfang til at bladet har fått en solid faglig base og
vært aktuelt i takt med nye forvaltningsgrep og nye
4
forskningsresultater. Å takke alle som har bidratt
vil være en umulig oppgave, men vi vil uansett på
vegne av bladet og leserne rette en stor og hjertelig
takk til alle som har skrevet i bladet siden starten!
Vi må også sende en varm tanke til alle fotografene, både profesjonelle og amatører, som har hjulpet med utallige bilder som har illustrert artikler
og prydet forsidene til bladet i disse tyve åra. Skal
pH-status forbli et relevant og lesverdig blad også
i åra som kommer, så håper vi at både skribenter
og fotografer fortsatt vil bidra til et best mulig blad
også i framtida.
Fra 1996 til 1997 var det Bø Trykk A/S i Telemark
som hadde ansvar for sats, repro og trykk av bladet. I 1998 overtok Falch Hurtigtrykk i Oslo ansvaret for trykking, sats etc. av bladet. Allerede i
1999 gikk jobben videre til Dyring Trykk i Skien,
som trykket bladet fram til 2004. Da overtok
Prinfo Grenland i Porsgrunn jobben, og beholdt
den til 2009. Dette året vandret stafettpinnen den
geografisk korte veien til Erik Tanche Nilssen A/S
i Skien som hadde ansvaret for trykking, sats og
repro fram til 2011. Etter dette og fram til i dag er
pH-status trykket av Print Konsult i Andebu. Når
1
2013
2
Februar 2013
Årgang 19
pH-status
FORUM FOR SUR NEDBØR OG
KALKING
Av innholdet:
Redaktørens spalte
•side 2
Jørgen Vasshaug
– lektoren som satte
Østfolds fiskevann
på kartet
•side 3
Frykter for livet og
laksen i Lyseelva
ved valg av
landdeponi
•side 5
Sur nedbør er sentralt
i vannforskriftsarbeidet
på Sørlandet
side 8
•
Genbank og
kultiveringsprosjekt
for elvemusling
•side 10
Fangstutviklingen i
de nasjonale kalkingsvassdragene
– en suksesshistorie
side 12
•
Nytt fra TEFA
•side 14
Fiske- og friluftskart
for Osterfjord
•side 16
Våren er nå like om hjørnet både langs kalkingse
lva Ekso og i resten av landet.
Genbank og kultiveringsprosjekt
for elvemusling
Et storstilt kultiveringsprosjekt
er nå satt i gang for å styrke
de norske bestandene av elvemu
sling. Et tidligere smoltanlegg
på øya Austevoll utenfor Bergen
er nå omgjort til klekkeri for
å produsere tusenvis av elvemu
slinger, som på sikt skal ut
i
norske elver.
I likhet med en rekke andre land
har Norge iverksatt tiltak for å kultivere elvemusling (Margaritifera
margaritifera). Dette kultiveringsarbeidet foregår i et tidligere smoltop
pdrettsanlegg på Austevoll i Hordaland, Storebø. Prosjektleder er
professor Per Jakobsen fra institutt
for biologi ved Universitetet i Bergen.
Les mer på side 10
Faksimile. pH-status går fra rødt til blått i 2013.
pH-status / nr. 1/2015
det gjelder bladets lay-out og utseende skjedde det
en gradvis utvikling fra nummer 1 i 1995 fram til
2012, med ulike rødfarger som bakgrunnstema eksempelvis i sidetall og i bladets tittel. Fra nummer
1 ble bladet «blått», stort sett der det før var rødt,
og fikk ellers en liten grafisk oppfriskning. Ellers vil
trofaste lesere gjennom mange år nok legge merke
til at bladets forside i dag i større grad domineres av
forsidebildet, og har relativt sett mindre tekst enn
tidlige utgaver av bladet.
har vært et stort fokus på sur nedbør og kalking i
mange år. Abonnentene både innenlands og utenlands utgjøres av en blanding av interesserte privatpersoner, medlemmer i grunneigerlag, jakt- og
fiskeforeninger, forskere, forskningsinstitusjoner,
universitet og høgskoler, politiske partier og medier
i form av ulike typer aviser, radiostasjoner m.m. Å
abonnere på bladet er, og har alltid vært, gratis. I
tillegg ligger selvsagt bladet nå også fritt tilgjengelig
for alle på internett.
Antall abonnenter og bladets opplag har nå i mange
år vært rimelig stabilt. I dag er opplaget på 3300
eksemplarer, hvorav brorparten går til abonnenter innenlands, mens snaut 100 går til abonnenter
utenlands. De fleste bladene som sendes ut av landet havner i Sverige, der det i likhet med i Norge
Og ønsker du å bla deg gjennom samtlige utgivelser siden starten, så finner du disse som PDFer på
NJFFs nettsider på
http://www.njff.no/fiske/Sider/pH-status.aspx
Forsuringsfare i kjølvannet av skogbranner
Det kan oppstå fare for forsuringseffekter
med fiskedød i vann og vassdrag etter skogbrann. Faren er overhengende i næringsfattige, grunnlendte områder som det finnes
mange av på Sørlandet. For fiskelag og grunneiere er det viktig å være klar over dette, slik
at man ikke er uforberedt om ulykken skulle
være ute.
Av Rolf Høgberget, NIVA
I en tid da været både blir «våtere og villere» som
følge av menneskeskapte klimaeffekter, skulle
man tro at skogbrannfaren på våre breddegrader blir mindre. Værdata viser imidlertid at det
er lavtrykkene og høytrykkene som hver for seg
blir kraftigere som følge av den globale oppvarmingen. Når værsituasjonen ofte i tillegg stabiliserer seg, fører dette til langvarige nedbørsperioder,
men, noen ganger, også langvarige tørkeperioder
med stabilt høyt trykk. Slike situasjoner har løst
ut mange skogbranner i den senere tid, senest flere
store lyngbranner i Trøndelags kystområder vinteren 2014.
Våren 2008 var en slik tørketid som medførte meget stor uttørking av skogbunnen på hele Sørlandet. Dette førte til en av Norgeshistoriens største
skogbranner i Mykland, Froland kommune. I løpet av 7 dager ble 26 000 dekar utmark brent ned.
Store nedbørfelter ble dermed påvirket. Bare innpH-status / nr. 1/2015
Figur 1. Flyfoto av Mykland med brannfeltet. Rød
markering viser branngrensene. Mange vann og
små tjern ligger med hele sitt nedbørfelt i brannfeltet (www.statkart.no).
sjøoverflatene innenfor feltene utgjorde hele 1500
dekar (Figur 1). Brannen i Mykland gav dermed
en enestående mulighet til å studere hvilke limnologiske effekter vi kan forvente oss ved branner i
slike naturtyper.
Forts. neste side
5
Det store antallet bekker og tjern som ble påvirket av brannen satte oss i stand til omgående
utforsking av effektene. NIVA etablerte umiddelbart etter brannen et prosjekt som særlig tok for
seg de kjemiske effektene. Siden har Høyskolen i
Telemark fulgt opp med flere års oppfølging både
kjemisk og biologisk, men det er spesielt kjemiresultatene fra NIVA’s undersøkelser rett etter
brannen som i ettertid gir oss de store bekymringene for forsuring etter brann.
Naturtypen er typisk for Sørlandets innlandsheier. Den er preget av fattig og skrinn skogsmark.
Berggrunnen består av forskjellige typer gneis
(båndgneis, øyegneis og diorittisk gneis). Dette
er fattige bergarter som gjør områdene lite motstandsdyktige mot forsuring. Kunnskap om hvordan skogbrann påvirker vannkjemiske forhold i
slike områder er derfor viktig. Spesielt fordi denne
naturtypen utgjør store arealer i Norge.
Ved brann under ekstrem tørke vil jorddekket bli
vesentlig redusert, og den totale mineraliseringen
vil øke utlekking av kjemiske elementærstoffer
(Figur 2). I første omgang vil området tilføres lett
tilgjengelige næringsstoffer som enkelt kan utnyttes biologisk. Totalt sett vil likevel naturen tape
næringsstoffer og vekstmedium ved at disse blir
drenert bort som mineraliserte stoffer i avrenningsvannet.
I Mykland økte tilførselen av alle kationer og
anioner betydelig som følge av utvasking av mineraliserte stoffer. Ledningsevnen i vannene økte
tilsvarende (Figur 3). Denne økningen skjedde
imidlertid ikke før store mengder nedbør hadde
Ledningsevne
Figur 2. Jordsmonnet har brent opp rundt ei fururot. Bare løs aske ligger igjen og dekker halvveis
underliggende steingrunn. Grunnet manglende rotfeste, har furua veltet. Foto: Rolf Høgberget.
mettet brannfeltet tilstrekkelig til at avrenningen
økte markant.
Blant kationene var økningen størst av magnesium
og kalsium. Anionene var dominert av særlig sulfat. I Hundsvatn økte sulfatkonsentrasjonen fra
80 µekv/l i den første målingen etter brannen til
367 µekv/l i august 2008. Samlet effekt av denne
utviklingen var at det ble et underskudd på kationer i forhold til anioner. Forenklet kan utviklingen forklares med at kalsium og magnesium ikke
ble løst ut i samme grad som sulfat. Dette utløste
en katione-kompensering ved betydelig økning av
H+. I Hundsvatn ble pH dermed redusert fra 5,3
til 4,4, og forsuringen økte samtidig aluminiumskonsentrasjonen i vannet.
Hundsvatn hadde før brannen en bestand av både
abbor og aure, og innholdet av giftig labilt aluminium var moderat (50 µg LAl/l). Etter brannen
økte konsentrasjonen av giftig labilt aluminium til
Hundsvatn
Figur 3. Endring i ledningsevnen (venstre figur) i Hundsvatn og økningen i samlet konsentrasjon av kationer og anioner (høyre figur). I begge figurer er bidraget fra H+ trukket fra for tydeligere å vise økning av
andre ioner enn H+.
6
pH-status / nr. 1/2015
330 µg LAl/l (Figur 4) og ANC ble i samme tidsrom redusert fra 11 til – 80 µekv/l. Dette er et nivå
som gir massivt påslag av aluminium på fiskegjel-
pH
ler, med påfølgende akutt dødelighet som resultat.
Fiskepopulasjoner som er eksponert for så kraftig
forsuring har ingen mulighet til å overleve.
LAL
Figur 4. pH og labilt aluminium (LAl) i Hundsvatn 2008-2009. Forsuringen økte kraftig som følge av
brannen. Konsentrasjonen av labilt aluminium økte ved første store regnværsperiode ca. 1,5 måneder etter
brannen.
Økende kvikksølvkonsentrasjoner i norsk
ferskvannsfisk
Kvikksølv er en farlig miljøgift og høye konsentrasjoner i miljøet utgjør en helserisiko
for både mennesker og dyr. I Europa er utslippene av kvikksølv kraftig redusert siden
1990-tallet, mens konsentrasjonene i ferskvannsfisk i Norge er doblet i den samme perioden. Over hele Skandinavia klør forskerne
seg i hodet for å finne årsaken til de økende
konsentrasjonene.
Av Hans Fredrik Veiteberg Braaten, Markus
Lindholm og Thorjørn Larssen, NIVA
Kvikksølv finnes naturlig i jordskorpa, men forbindelser av grunnstoffet har allikevel vært en
tilbakevendende bekymring for europeisk miljøforvaltning i mer enn seks tiår. Dette skyldes at enkelte kvikksølvforbindelser lett tas opp i kroppen,
og at de selv i små mengder kan føre til langvarige
skader på nervesystemet. Utslippene av miljøgiften begynte med den industrielle revolusjon, og
via atmosfæren spres kvikksølv over store avstander. Videre avsettes kvikksølvet i jordsmonnet, der
det kan lagres i århundrer. Faktisk er de akkumuForts. neste side
pH-status / nr. 1/2015
Figur 1. En av artikkelforfatterne plukker fisk fra
Breidtjern i 2012. Foto: Tor Erik Eriksen.
7
lerte mengdene av kvikksølv i norske jordsmonn
så store at vi frykter at betydelige konsentrasjoner av kvikksølv vil kunne lekke ut til innsjøene
i mange hundre år fremover. Forskerne forsøker
nå å finne ut hva som styrer re-mobiliseringen fra
jordsmonnet, og hvordan dette påvirker miljøet. I
Norge har særlig vi ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) studert problemstillingen.
Kvikksølv i næringskjeden
Det er den organiske formen av kvikksølv, metylkvikksølv, som står i sentrum for jakten på
kvikksølv-mysteriet. Metylkvikksølv anrikes opp
gjennom næringskjeden og har lang nedbrytingstid. Metylkvikksølv lagres i en organismes proteiner, for eksempel muskelvev. Når en organisme
tar opp mer metylkvikksølv enn den skiller ut, vil
konsentrasjonene i muskelvevet øke. Det skjer
en såkalt bioakkumulering. Konsentrasjonene vil
vanligvis øke med trofisk nivå. Dette betyr at selv
om vannet i en innsjø ikke inneholder mye kvikksølv, kan fisk likevel ha høye konsentrasjoner. I
fisk er nesten alt kvikksølv metylkvikksølv.
Bioakkumulering er også årsaken til at man har
måttet gå ut med kostholdsråd og definere grenseverdier for kvikksølv i fisk. EUs grenseverdi for
omsetning av fisk er 0,5 mg/kg. Norge er et av
mange land som har kostholdsråd for flere typer
fisk. I dag er kostholdsrådet at gravide og ammende ikke bør spise gjedde og abbor over 25 cm,
aure over en kilo eller røye over en kilo. Andre
bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i
måneden. At rådene er knyttet til fiskenes størrelse
reflekterer betydningen av bioakkumulering – jo
lenger fisken har levd, dess mer metylkvikksølv vil
den ofte inneholde. Oppdrettsfisk er derfor heldigvis mindre berørt av problemet. Oppdrettsfisk
vokser fort, fores med spesialpellets og lever kort.
Den rekker derfor ikke å akkumulere miljøgifter i
samme omfang som under naturlige forhold.
Økende konsentrasjoner
I en studie fra 2010 slo NIVA fast at kvikksølvkonsentrasjonene i abbor fra 10 innsjøer på Østlandet hadde økt med over 60 % fra 1991 til
2008. I flere av sjøene fantes fisk med konsentrasjoner godt over EUs grenseverdier for omsetning
av fisk. Nå viser en fersk artikkel at trenden ser
ut til å fortsette. Mellom 2010 og 2012 fant vi en
fortsatt økning i kvikksølvkonsentrasjonene i abbor fra to innsjøer, på henholdsvis 42 og 28 % (Figur 2). Disse to innsjøene, lokalisert i henholdsvis
Østfold (Breidtjern) og Hedmark (Tollreien), har
ingen lokale kvikksølvtilførsler og representerer
8
Figur 2. Årlige kvikksølvkonsentrasjoner i abbor
fra Breidtjern (Østfold) og Tollreien (Hedmark)
mellom 2010 og 2012.
områder i Norge der konsentrasjonene av kvikksølv i fisk normalt burde vært svært lave, men er
høye. En tilsvarende økning observeres både i andre skandinaviske vassdrag og i innsjøer fra tilsynelatende uberørte områder i Nord-Amerika. Vi
har sett på endringer i både klima og vannkjemi,
men er fortsatt ikke helt sikre på årsakene til de
økende konsentrasjonene.
Hvorfor økning?
Selv om menneskeskapte utslipp av kvikksølv til
atmosfæren i Europa har blitt betydelig redusert
siden 1990-årene, har historien generert et betydelig lager av kvikksølv i jordsmonnet. En rekke
mekanismer ser ut til å være involvert i omdanning og re-mobilisering av ulike former for kvikksølv i bakken, og lede dette ut i vassdragene. Undersøkelser fra en typisk upåvirket skogssjø på
Østlandet viser at mengden kvikksølv som ligger
lagret i nedbørfeltet er ca. 2000 ganger høyere
enn det som i dag tilføres fra atmosfæren. Så selv
om den atmosfæriske avsetningen skulle stoppe
helt i morgen, er det nok kvikksølv i jordsmonn
og løsmasser til at dagens nivåer i vassdragene vil
kunne opprettholdes i lange tider.
Humus
Vi tror at noe av årsaken til de økte konsentrasjonene i ferskvannsfisk er knyttet til humus. Humus
er nedbrutt og naturlig organisk materiale som tilføres innsjøene fra jordsmonnet, og som gjør vannet gulbrunt (Figur 3). Fordi kvikksølv bindes lett
til humus, observeres det ofte at i innsjøer med
høye nivåer av humus er også kvikksølvinnholdet
i fisk særlig høyt. Vannet i mange bekker og elver
i Norge har i de senere årene blitt mer brunfarget.
pH-status / nr. 1/2015
Figur 3. En typisk uberørt humøs innsjø på Østlandet: Breidtjern i Østfold. Fotograf; Hans Fredrik Veiteberg Braaten.
Studier viser at humuskonsentrasjonene i vassdragene i Sør-Norge har økt med 2 % per år i snitt
etter 1990. Ettersom de økte humusmengdene til
dels synes å være knyttet til en reduksjon i sur
nedbør, ser det her ut til at én miljøgevinst kan
bidra til et nytt problem.
Humus kan tenkes å påvirke kvikksølvnivået i
norske ferskvann på minst tre ulike måter. For det
første spiller humus en viktig rolle i transporten
av det historisk lagrede kvikksølvet fra jordsmonnet til innsjøen. Både uorganiske og organiske
former av kvikksølv har høy affinitet til organisk
materiale, og både lagring og transport av kvikksølv er nært knyttet til mengdene humus i nedbørfeltet. Økte mengder humus vil altså kunne føre
mer kvikksølv til innsjøene.
I tillegg produseres metylkvikksølv av bakterier
som lever av humus i oksygenfrie miljøer, for eksempel i myrer og fuktig jord, eller på bunnen av
innsjøer. Disse bakteriene er sulfatreduserende –
det vil si at de utnytter sulfat og ikke oksygen som
elektrondonor for oksidasjon. Fordi økte mengder karbonsubstrat øker bakterieaktiviteten, vil
økt tilførsel av humus trolig bidra til økt metylering av kvikksølv.
En annen mekanisme trekker i samme retning. Metylkvikksølv brytes også ned av sollys. Når innsjøene blir mørkere av humus trenger ikke lyset like
dypt ned i vannet. Dette kan føre til at nedbrytingen av metylkvikksølv reduseres med omtrent én
femtedel i årene som kommer. Til sammen bidrar
disse tre prosessene til økt tilgjengelighet av metylkvikksølv for næringskjedene i innsjøene våre.
Mulige forklaringsvariabler
Alt dette lyder kanskje plausibelt, men dessverre
er det ikke like enkelt likevel. Selv om høye konsentrasjoner av kvikksølv i fisk er en utfordring i
brune, humusrike innsjøer har ingen lange tidsserier direkte knyttet endring i fiskens kvikksølvkonsentrasjon til de økte mengdene humus. Altså
er det ikke slik at en stor økning i humustilførsel til en innsjø nødvendigvis fører til en stor økning i konsentrasjonen av kvikksølv i fisken. Det
er tydelig at også andre faktorer bidrar. Global
oppvarming, mer nedbør og moderne skogsdrift
er også diskutert, men hver for seg gir heller ikke
disse noen entydig forklaring på de økte konsentrasjonene vi observerer.
Kan klimaendringer bety noe for kvikksølvkonsentrasjonene? Det er vist at aktiviteten til det mikroForts. neste side
pH-status / nr. 1/2015
9
bielle samfunnet som produserer metylkvikksølv,
øker med økende temperatur. Lufttemperaturen i
Norge har økt siden 1950-tallet, og det kan derfor
tenkes at dette vil påvirke forholdene for produksjon av metylkvikksølv i de innsjøene vi studerer.
Tidsseriene er imidlertid ikke lange nok til å kunne
dokumentere en temperatureffekt.
I tillegg kan en rekke biologiske faktorer også påvirke oppkonsentrering av kvikksølv gjennom næringskjeden. Slike faktorer inkluderer graden av
predasjon, endring av trofisk nivå og ulik habitatutnyttelse. For eksempel kan innsjøer med relativt
lite fisk se ut til å ha en raskere oppkonsentrering av
metylkvikksølv gjennom næringskjeden. Dette kan
skyldes at organismer på lavere trofiske nivåer utsettes for svakere beitepress fra fisk og dermed lever
lenger. Og som nevnt: jo lenger organismen lever, jo
mer kvikksølv kan den rekke å akkumulere.
Behovet for lange tidsserier
Miljøforskning handler ofte om å avdekke gradvise endringer, som gjerne blir synlige først etter
flere tiår. Det er først i det siste at man er blitt klar
over verdien av langtidsmålinger av kvikksølvnivåer i fisk og vann. Vi vet for lite om forholdene
for femti eller hundre år siden, og overalt er det
en mangel på «lange tidsserier». Heller ikke for
kvikksølv eksisterer noe langtids overvåkingsprogram her i landet. Men tidsserier er avgjørende,
og langtidsovervåkning av kvikksølv i ferskvannsfisk vil sannsynligvis bli en nødvendig miljøsatsing i tiden fremover. Behovet for dette tydeliggjøres gjennom de store variasjonene vi finner i
dataene våre, både i forhold til årstid og fra innsjø
til innsjø. Mens kvikksølvkonsentrasjonen i abbor i innsjøen Tollreien (i Hedmark) økte mye ett
år og lite et annet, hadde den i en annen innsjø,
Breidtjern (i Østfold), en mer stabil økning hvert
år (Figur 1). Prosessene som påvirker kvikksølvnivåene i en innsjø er så komplekse at de ikke kan
studeres over korte tidsrom, og lange tidsserier er
avgjørende for å kunne si hva som egentlig er under utvikling.
I tillegg stiller bioakkumulering av metylkvikksølv
strenge krav til selve prøvetakingen. Fordi metylkvikksølv akkumuleres i muskelvev og avhenger
av fiskens valg av føde, er det som nevnt en nær
sammenheng mellom fiskens alder og kvikksølvinnhold: jo eldre fisk, jo mer kvikksølv inneholder
den (Figur 4). Kvikksølvnivået i én bestemt fisk representerer altså ikke nødvendigvis hele populasjonen. For å kunne sammenligne kvikksølvendringer
over tid, og mellom ulike innsjøer på en etterrette10
Figur 4. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk
(y-aksen) versus fiskens lengde (x-aksen; fiskens
lengde brukes ofte som en proxy for fiskens alder).
Her representert ved fisk fra Tollreien fra 2012.
lig måte, trengs det både en god størrelsesfordeling
av fisk, og helst 20-25 fisk fra hvert vann.
Minamatakonvensjonen
Allerede i 2011 skrev flere norske medier om alarmerende nivåer av kvikksølv i norsk fisk. Siden da
har internasjonale avtaler økt det politiske fokus
på kvikksølv i miljøet. I 2013 skrev 93 land under
på den såkalte Minamatakonvensjonen. Avtalens
hovedmål er redusert bruk og utslipp av kvikksølv,
og den har fått navn etter den største kvikksølvskandalen i nyere tid: I Minamata i Japan krevde
et utslipp av metylkvikksølv på 1950-tallet nær
to tusen menneskeliv og et utall livsvarig uføre.
Avtalen er viktig også for Norge, fordi kvikksølv
lett transporteres over store avstander via atmosfæren. Utslipp fra et sted i Asia kan godt ende
opp her i Skandinavia.
Et bilde inn i fremtiden
Kvikksølv gis mye oppmerksomhet på grunn av
sine toksiske egenskaper, lange levetid og evnen
til å oppkonsentreres i næringskjeder. Selv om
utslippene av kvikksølv er betydelig redusert i
Norge og Europa, øker konsentrasjonene i våre
levende omgivelser og i fisk. Så langt er det få indikasjoner på at kurvene flater ut. I tillegg til nye
utslipp, vil kvikksølv lagret i jordsmonnet kunne
påvirke vann og vassdrag i flere hundre år fremover. Hvordan den økte tilgjengeligheten av ulike
kvikksølvforbindelser i innsjøene påvirker fiskesamfunnet, er et spørsmål bare lengre tidsserier
og fortsatt forskningsinnsats fra flere fagmiljøer
kan gi svar på.
pH-status / nr. 1/2015
Modalselva klar for kalking og reetablering av villaks
Med de økte bevilgningene som Venstre og
KrF fikk vedtatt i budsjettforliket sist høst, er
alt nå klart for gjennomføring av kalking i Modalselva i Hordaland. Kombinert med rognplanting av villaksrogn fra naboelva Vosso,
ligger dermed alt nå til rette for en snarlig reetablering av en laksestamme i denne sterkt
forsurede elva.
pH-status besøkte Modalselva i Modalen kommune i Hordaland sist høst. Med på turen som
kjentmann var også leder i fiskeutvalget i Norges
Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland, Odd Neset.
I Modalen traff vi Linda Neset som er medlem
i elveeigarlaget. Vi hadde denne dagen en felles
synfaring langs elva og besøkte det gamle klekkeriet, som ble nedlagt på 1990-tallet pga nye krav
om vanninntak som man ikke hadde mulighet til
å oppfylle. Vi kikket også på laksetrappene i elva,
ikke mindre enn tre i tallet. Laksetrappa i Hellandsfossen er unik, bygget for en stor del i glassfiberrør som den er (Bilde 1), og med en høyde på
hele 34 meter.
Like nedstrøms Hellandsfossen munner to kraftverk ut. Det ene er Hellandsfossen kraftverk, som
er eiet av Modalen kommune. På motsatt side av
elva munner det større Hellandsfoss kraftverk ut,
dette er eiet av BKK. Når fisken har passert laksetrappa i Hellandsfossen kan den vandre ca. 2
km oppstrøms til neste hindring, Almelidfossen.
Her kommer laksetrapp nummer to. Når fisken
har passert denne kan den vandre noen hundre
meter til oppstrøms, før den må passere den siste
laksetrappa, som ligger like nedenfor BKKs inntaksdam til Hellandsfoss kraftverk (Bilde 3). Klarer laksen og sjøauren å komme seg forbi alle de
tre laksetrappene, har fisken tilgang til ca. 2,5 mil
med gyte og oppvekstområder, inklusiv det store
Steinsdalsvatnet med innløpselv. Selv om innløpselva til Steinslandsvatnet er hardt regulert, vil det
trolig være mulig å få til en redusert gyting av laks
og eventuelt sjøaure der også, i hvert fall i nederste del mot vatnet.
Det er åpenbart at opp- og nedvandringsforholdene for gytefisk og smolt av laks og sjøaure er svært
vanskelige på strekningen fra Hellandsfossen til
og med inntaksdammen («pølsa») til Hellandsfoss
kraftverk. Først må fisken finne inngangen til hver
av de tre laksetrappene. Og når den skal vandre
nedstrøms må den unngå å havne i turbinene på
pH-status / nr. 1/2015
Bilde 1. Laksetrappa i Hellandsfossen er unik i
sitt slag. Delvis går den åpent i betongkulper, men
mesteparten av kulpene i trappa befinner seg inne i
store glassfiberrør.
Hellandsfossen kraftverk og Hellandsfoss kraftverk nedstrøms Hellandsfossen. Et eksempel på
disse problemene er at vi observerte flere laks i
utløpskanalene fra begge kraftverkene under Hellandsfossen. Fra disse kommer det ut langt mer
vann enn fra laksetrappa, og således er det lett
for fisken å forville seg inn i disse utløpskanalene.
Det er pålegg fastsatt i 1989 om slipp av helårlig
minstevannføring over inntaksmagasinet Almelidammen på strekningen ned til Hellandsfossen.
Minstevannføringen varierer mellom 2,2 m3/s fra
1. oktober til 15. april, 3,0 m3/s fra 16. april til
15. juli og 5,0 m3/s fra 16. juli til 30. september.
Modalselva er av Miljødirektoratet prioritert som
nummer 1 av aktuelle nye nasjonale elvekalkingsprosjekter, og det er utarbeidet en kalkingsplan
for vassdraget. Kalkdosereren er planlagt skal stå
Forts. neste side
11
ca. seks - syv kilometer ovenfor den øverste trappa, omtrent halvannen mil fra utløpet i fjorden.
Nøyaktig plassering av dosereren er ikke fastlagt
enda (Gry Walle, fylkesmannen i Hordaland, pers.
med). For å reetablere laks i vassdraget er det allerede satt i gang rognplanting, der man bruker rogn
fra nabovassdraget Vosso. Planen er at kalkingen
skal være i gang senest våren 2017, men i henhold
til fiskeforvalter Gry Walle hos fylkesmannen jobbes det nå for å få til oppstart allerede i løpet av
2016. Og med penger bevilget på statsbudsjettet
for 2015, tilsier alt at elva skal være kalket i god
tid innen den første utvandringen av laksesmolt.
Seniorrådgiver Hanne Hegseth i Miljødirektoratet
bekrefter da også i en e-post i februar i år at direktoratet nylig har bevilget seks millioner kroner til
Modalen kommune til prosjektet.
Det ble startet rognplanting av laks i vassdraget
vinteren 2014, og de første fiskene herfra kan
vandre ut som smolt våren 2017. Smoltfasen og
våren regnes som kritisk med hensyn til surhet i
Modalselva, og siden laksesmolten er særlig ømfintlig for surt vann, er det viktig at det nye kalkingsanlegget er i drift senest våren 2017. Den
opprinnelige laksestammen i Modalselva regnes
som utdødd. Derfor bruker man lakserogn fra
nærmeste elv med en solid laksestamme, i dette
tilfelle fra Vosso, til rognplantingen. I 2014 ble
Bilde 2. Vi observerte laks både ved utløpet av det
kommunale Hellandsfossen kraftverk og av Hellandsfoss kraftverk, eid av BKK. Utløpene fra begge kraftverk mangler fiskesperre.
110 000 rogn gravd ned i grusen i Modalselva.
Fiskeforvalter Gry Walle hos fylkesmannen i Hordaland forteller at antall rogn vil øke karftig i åra
som kommer. Hun anslår at om lag 200 000 lakserogn fra Vossostamme skal plantes nå i vinter,
og at dette vil øke til en topp vinteren 2016. Walle
forteller videre at det planlegges slep av laksesmolt ut fjorden. Dette gjøres for å få laksesmolten kjapt forbi et fjordområde som normalt er
påvirket av lakselussmitte fra oppdrettsanleggene
Bilde 3. Laksetrappa nedenfor BKKs inntak til Hellandsfoss kraftverk. Dette er den tredje og øverste laksetrappa i Modalsvassdraget.
12
pH-status / nr. 1/2015
som befinner seg i smolten sin
naturlige utvandringsrute til
havet. Erfaringer ved slep av
laksesmolt fra naboelva Vosso viser at dette er en til dels
effektiv måte å redusere lakselusproblemet og øke overlevelsen og tilbakevandring
hos laksen. Walle forteller at
det planlegges å om mulig
slepe 2000 smolt i år, og 8000
smolt årlig fra og med 2016.
Vi hadde under besøket i Modalen en prat der også Tone
Selmer Skuggevik fra elveeigarlaget deltok sammen med
Linda Neset. Her kom det
Bilde 4. Steinslandsvatnet er et relativt stort vann, ca 1 mil langt. Dette
fram at elveeigarlaget har
ligger ovenfor det som vil bli kalka strekning, men sjøaure og laks vil
sagt ja til kalking i statlig regi
kunne vandre opp til vatnet via laksetrappene lengre nede.
i vassdraget. Elveigarlaget arbeider også med å få på plass
god grunneier-organisering i elva. Laget ønsker et
Sjøauren i elva er fredet, dette siden sjøaurebefelles grunneigarlag helt fra Steinslandsvatnet og
standen har gått drastisk tilbake siden begynnelned til sjøen. Alle grunneiere i dette området blir
sen av 1990-tallet. Dette skyldes neppe kraftreinformert om arbeidet som pågår. Elveeigarlaget
guleringene eller sur nedbør, men mest sannsynlig
er også innstilt på en god organisering av fiskelakselus. Det er registrert store påslag av lakselus
kortsalget når fisket forhåpentligvis på sikt kan
på tilbakevandrende sjøaure i elva. Uni Miljø
gjenåpnes, bl.a. for å sikre allmenhetens adgang
har gjennom flere års undersøkelser funnet gode
til fiske, noe de statlige retningslinjene for kaltettheter av eldre sjøaureunger i vassdraget, men
kingsbevilgninger også krever.
lave tettheter av eldre lakseunger (LFI-rapport
nr. 194). Det siste samsvarer godt med den sure
Vassdraget er regulert med fire større kraftverk,
vannkvaliteten i elva, da sjøaure tåler surt vann
der det største er Steinsland kraftverk som pronoe bedre enn laks. I samme rapport påpekes det
duserer 730 GwH/år av en totalproduksjon på
en beskjeden gytebestand av villaks, og en ned1000 GwH/år for alle kraftverkene i vassdraget.
adgående gytebestand av sjøaure i perioden 2004
Det er adgang til å be om revisjon av disse fra
– 2012. I de fleste åra oppnås ikke gytebestands2022. Minstevannføring og kultiveringspålegg
målet for noen av artene.
er eksempel på hva som da kan være aktuelt å
be om. Elveeigarlaget jobber med å få på plass ei
Modalselva er utvilsomt et vassdrag med et stort
hjemmeside for vassdraget på nettet, og har fått
produksjonspotensiale for laksefisk. På de ca. 8,5
tilskudd fra fylkesmannen til dette formålet. Det
kilometrene nedstrøms Almeliddammen er opper også en driftsplan for vassdraget under utarbeivekstarealet anslått til rundt 410 000 m2 (LFIdelse. Arbeidet med denne er nylig startet. Det var
rapport nr. 194). Kalking vil derfor forhåpentligfiske i elva etter laks i 2014. Det var da fritt fiskevis styrke bestandene av særlig laks, men kanskje
kortsalg fra butikken på Mo. Til sammen ble det
også sjøaure i vassdraget. En større gytebestand
solgt 158 fiskekort på strekningen fra Mo til Helvil forhåpentligvis medføre at også gyte- og opplandsfossen. Det var kun lov å fiske med flue med
vekstområdene på strekningen fra Almelid opp til
enkeltkrok, resultatet ble 12 laks, til sammen 61
Steinslandsvatnet tas i bruk. Dette vil kunne gi en
kilo, og den største laksen var åtte kilo. Skjellprødobling av produksjonsarealet for anadrom fisk
veanalyser viste at av disse var det åtte villaks, to
i vassdraget, og vil på sikt kunne gi et særdeles
kultiverte fisk, samt to oppdrettslaks (Kurt Urdal,
spennende sportsfiske i Modalselva.
Rådgivende Biologer A/S, pers. med.). I tillegg ble
det gjenutsatt 12 sjøaurer.
pH-status / nr. 1/2015
13
Nytt fra TEFA
Informasjon fra TEFA, som del av en samarbeidsavtale med NJFF.
TEFA 1985 – 2015.
«30 år, kan suksesshistorien fortsette?»
Dette er tittelen på årets TEFA-seminar som
går av stabelen torsdag 12. mars på Quality
Hotel & Resort Kristiansand. TEFA (Tverrfaglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i
Agderfylkene) feirer 30-årsjubileumet med
seminar som både ser tilbake, tar en titt på
status i dag, samt prøver å kikke inn i krystallkula for å se hva vi kan vente oss de neste
30 åra.
Av Solveig K. Gonsholt, Skogselskapet i Agder
Luftbåren forurensning kom svevende inn over
Sør-Norge fra industriområdene og kullkraftverkene i Europa. Sur nedbør blir med rette karakterisert som århundrets største naturkatastrofe. I
store deler av Sør-Norge forsvant fisken fra innsjøer, elver og bekker. Aller verst var forholdene
i Agderfylkene, Vest-Telemark og Rogaland. Laksen døde ut i alle elver i Agderfylkene – elver som
engang var blant de beste i Norge. Også skogen
var truet og det ble spådd en omfattende skogdød.
Dette var senarioet for over 30 år siden. Årets TEFA-seminar skal ta oss med forsuringshistorikken
på Sørlandet frem til i dag, og avsluttes med et
forsøk på å se hvilke utfordringer og muligheter
vi står ovenfor de neste 30 årene.
I første del, Den gang da.., møter vi Gunnar Abrahamsen, professor emeritus, NMBU som tar for
seg «Scenario skogdød» og Bjørn Olav Rosseland
(professor emeritus, NMBU & NIVA) «Scenario
fiskedød».
14
Seminarets midtre parti kalles Status nå hvor
både NIVA og Fylkesmannsembetet, samt Fylkeskommunen gir et bilde av hva som er status
og hva som gjøres av ulike forvaltningsansvarlige.
Det er viktig å ta inn over seg at skog og vann ikke
kan sees adskilt, og vi håper seminaret lykkes med
å få frem dette.
Siste del av seminaret er viet framtiden. Vi håper
på en debatt som kan utfordre TEFA om hva som
skal stå på dagsorden de neste 30 årene. Før dette
inviterer vi til synspunkter fra forvaltingen, rettighetshaverne og brukerne. «Hva er NJFF sin
fremtidsdrøm for innlandsfiske på Agder» ved
NJFF, region Agder og «Utvikling av innlandsfiske – sett fra rettighetshaversiden.» ved Gudmund
Nygaard, Fishspot, kan bli en interessant opptakt
til debatten.
Det må tas forbehold om endringer i programmet.
Som vanlig er det fri entrè og gratis lunsj. Vi ber
av respekt for andre å melde avbud om du blir
forhindret i å komme for å slippe til andre. Lag
og organisasjoner som ønsker å profilere seg med
roll-UPs eller annet, har mulighet til det.
Se nettsidene til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, NJFF-Agder og nettsidene til Aust- og VestAgder Fylkeskommune. Påmelding innen 2. mars
til fmaasgo@fylkesmannen.no. Kontaktinformasjon Solveig K. Gonsholt (m) 928 80 177.
pH-status / nr. 1/2015
Tverrfaglig Etatsgruppe for
Forsuringsspørsmål
i Agderfylkene
Tlf. 37 01 78 77
Fax 37 01 75 15
fmaartv@fylkesmannen.no
P R O G RA M
TEFA 1985 – 2015. «30 år, kan suksesshistorien fortsette?»
Velkommen til TEFA-seminar torsdag 12. mars 2015.
Quality Hotel & Resort Kristiansand.
TEFA; Tverrfaglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i Agderfylkene
09.00
Velkommen ved møteleder, Bjørn Olav Rosseland, professor emeritus, NMBU & NIVA.
Det var en gang…
09.10 Åpning av årets seminar. Ved Øystein Djupedal, Fylkesmann i Aust-Agder.
09.20 «Scenario skogdød». Ved Gunnar Abrahamsen, professor emeritus, NMBU.
09.50 «Scenario fiskedød». Ved Bjørn Olav Rosseland, professor emeritus, NMBU & NIVA.
10.20 «Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA». Ved Dag Matzow, tidligere fiskeforvalter Fylkesmannen Aust-Agder.
10.40Kaffe
Status nå…
11.00 «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i AustAgder.
11.20 «Vann anno 2015». Ved representant fra NIVA.
11.45Lunsj
12.45 «Mange bekker små - gjør en stor Å. Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 20162021?». Ved Kristin Uleberg, prosjektleder vannregion Agder, Vest-Agder Fylkeskommune.
I framtiden…
13.10 «Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid framtid?» Ved Fylkesmannens
miljøvernavdelinger i Aust- og Vest-Agder.
13.40 Kaffe
13.55 «Hva er NJFF sin fremtidsdrøm for innlandsfiske på Agder». Ved NJFF region Agder
14.20 «Utvikling av innlandsfiske – sett fra rettighetshaversiden.» Ved Gudmund Nygaard,
Fishspot.
15.05 Debatt i plenum. «Hva er utrettet i kjølvannet av TEFA i 2045, morgendagens utfordringer og muligheter». ledet av professor emeritus Bjørn Olav Rosseland.
15.30Avslutning.
pH-status / nr. 1/2015
15
Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen
Råd om beskatning av laks og sjøaure for
perioden 2016 til 2018
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) kom i
februar i år ut med en rapport som skal gi råd til
forvaltningen om beskatning av laks og sjøaure i
sjø- og elvefisket i perioden fra 2016 – 2018. Beskatningsrådene er basert på bestandsvise vurderinger av
oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål i
perioden 2010 – 2013. De bestandsvise vurderingene
av oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål
ble gjort i en tidligere rapport fra VRL for lakseforvaltning som ble utgitt i 2014, mens beskatningsrådene er gitt i årets rapport. I tillegg til at det er
gitt bestandsvise beskatningsråd, er det også gitt råd
om beskatning av laks på fjordnivå og kystnivå. En
nyhet er at det for første gang fra VRL er gitt råd
om beskatning av sjøaure, dog kun på et overordnet
nivå. Rådene skal være del av beslutningsgrunnlaget
for Miljødirektoratet, som skal vedta nye fiskereguleringer fra fiskesesongen 2016. Rapporten er på 138
sider, og finnes på VRL sine nettsider
http://www.vitenskapsradet.no/
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) kom
nylig ut med en rapport som skal gi råd til forvaltningen om beskatning av laks og sjøaure i sjø- og elvefisket i perioden fra 2016 – 2018. Rådene gjelder
også for kalkingselvene, som eksempelvis Audna
(bildet).
«pH-status» utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere,
mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. «pH-status» utkommer med 4 nummer
hvert år. Ønsker du gratisabonnement på «pH-status», send en e-post til lyse@njff.org, eller klipp ut denne
slippen og send til:
«pH-status» v/NJFF-Hordaland
Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen
Institusjon:.......................................................................................................................................................................................
Kontaktperson:...............................................................................................................................................................................
Adresse:.............................................................................................................................................................................................
Postnr -sted:....................................................................................................................................................................................
16
pH-status / nr. 1/2015