1. No category

Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vurdering av vesentlige virkninger etter vedlegg III i
forskriftene om konsekvensutredninger
Veileder (kommentarutgave 8.juli 2015)
Innholdsfortegnelse
Forord ...................................................................................................................................................... 4
Innledning – hvordan bruke veilederen? ................................................................................................. 5
a) Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V
eller etter markaloven § 11 ..................................................................................................................... 6
b) Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter
kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor
sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor
tidsdybde ................................................................................................................................................. 8
c) Laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale
laksefjorder ............................................................................................................................................ 11
d) En forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller
prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art .............................................. 14
e) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv........................................................... 17
f) Særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede
vassdrag ................................................................................................................................................. 20
g) Utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller
minimumsbeiter og vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser ............................................. 25
h) Større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til
landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet ........................................................... 28
i) Vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann,
grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling ...................................................................................... 30
j) Vesentlig økning av utslipp av klimagasser ......................................................................................... 38
k) Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom ................................................................................ 39
l) Konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen .................................... 43
m) Vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte
grenseverdier er overskredet ................................................................................................................ 45
n) Omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser eller medføre store mengder avfall ......... 46
o) Vesentlige miljøvirkninger i en annen stat......................................................................................... 51
p) Vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester . 52
q) Statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i
medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske
retningslinjer gitt I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985. ............................................. 54
2
3
Forord
I henhold til forskriftene om konsekvensutredninger av 19. desember 2014 (forskrift om
konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger
for tiltak etter sektorlover) skal det for nærmere angitte planer og tiltak gjøres en vurdering av om de
kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter vurderingskriterier gitt i vedlegg III i
forskriftene. Dersom dette er tilfellet skal planen eller tiltaket behandles i tråd med bestemmelsene i
forskriftene. Formålet med veilederen er å beskrive hva som skal til for at en plan eller et tiltak kan få
vesentlige virkninger.
Veilederen omfatter både forskriftene for planer etter plan- og bygningsloven og for tiltak etter
sektorlover, og er utgitt av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD) i fellesskap.
Veilederen publiseres i en foreløpig utgave (kommentarutgave). Vi tar sikte på at å revidere veilederen
i begynnelsen av 2016. Da legges det også opp til at eksempler innarbeides i veilederen. Det vil være
aktuelt å gjøre mindre endringer i veilederen fortløpende, spesielt vil dette gjelde innslagspunkt for
når det kreves konsekvensutredning innenfor enkelte fagtema.
Vi mottar gjerne kommentarer og synspunkt til foreliggenede versjon. Kontaktperson i Kommunal- og
moderniseringsdepartementet er Ina Rognerud (iro@kmd.dep.no) og kontaktperson i Klima- og
miljødepartementet er Stig Roar Husby (srh@kld.dep.no).
4
Innledning – hvordan bruke veilederen?
Denne veilederen omhandler planer etter § 3, jf. tiltak i vedlegg II, i forskrift om
konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Tilsvarende omhandler den § 2
bokstav b) i forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Dette er planer og tiltak
der det skal gjøres en nærmere vurdering etter kriterier gitt i vedlegg III for å avklare om det kreves
konsekvensutredning. Veilederen beskriver hva som skal til for at en plan eller et tiltak kan få
vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Kriteriene som skal anvendes i vurderingen av om en plan
eller et tiltak kan få vesentlige virkninger, er gitt i vedlegg III i begge forskriftene. Kriteriene er like i de
to forskriftene, bortsett fra at forskriften for planer har kriterier om tilgjengelighet (bokstav p) og om
statlige planretningslinjer (bokstav q) som ikke sektorforskriften har.
Veiledningen under hvert kriterium er inndelt i en beskrivelse av områder som er omfattet av kriteriet,
vurdering av vesentlige virkninger og omtale av hvor det finnes mer informasjon. I omtalen av
vurderingen av vesentlige virkninger er det forsøkt angitt i hvilke tilfeller planen eller tiltaket normalt
alltid vil få vesentlige virkninger, og i hvilke tilfeller det må gjøres en konkret vurdering etter
elementene i vedlegg III, tredje ledd.
Ved vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger etter bokstavkriteriene, skal
det ses hen til det konkrete tiltaket (størrelse, plassering, egenskaper) og virkningen av en
gjennomføring av planen/søknaden (omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet). Det
må også tas i betraktning om det er andre foreslåtte eller vedtatte planer eller tiltak i samme område.
I slike tilfeller er det de samlede virkningene som avgjør om virkningene er vesentlige. Der planen eller
tiltaket innebærer nødvendige følgetiltak som f.eks. rydding av skog, etablering av atkomstvei,
nettilkobling osv., skal virkningene av disse være en del av vurderingen. Dersom det er stor usikkerhet
eller mangel på kunnskap omkring omfanget av virkningene, må dette tas i betraktning ved vurdering
av om planen eller tiltak kan få vesentlige virkninger. Dersom virkninger er av begrenset varighet,
eksempelvis anleggsstøy knyttet til en byggeperiode, vil de ikke nødvendigvis kunne regnes som
vesentlige.
At en plan eller et tiltak som kan få vesentlige virkninger skal behandles i tråd med bestemmelsene i
forskriften innebærer:
For planer etter plan- og bygningsloven: Dersom ansvarlig myndighet vurderer at planen kan få
vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av
planarbeidet. Slike planer skal behandles etter forskriften.
For tiltak etter sektorlover: At tiltaket kan få vesentlige virkninger innebærer at ansvarlig myndighet,
på bakgrunn av uttalelser til søknaden og egne vurderinger, skal foreta en vurdering av om virkningene
er tilfredsstillende belyst i søknaden. Dersom virkningene ikke er tilfredsstillende belyst, jf. kravene til
konsekvensutredninger gitt i § 7, eller virkningene ikke blir tilfredsstillende avbøtet, skal ansvarlig
myndighet stille krav om supplerende utredninger slik at beslutningsunderlaget blir tilfredsstillende.
Det legges til grunn at det vil være relativt få av planene og tiltakene som vil falle inn under
forskriftenes definisjon av vesentlige virkninger.
For hvert tema er det angitt en fagmyndighet. Med fagmyndighet menes den
forvaltningsmyndigheten som er faglig ansvarlig for de ulike tema. I de fleste tilfeller vil det være en
statlig regional myndighet, hvis ikke annet er angitt under fagtemaet. For kulturminner er
fylkeskommunen/Sametinget ansvarlig fagmyndighet.
5
a) Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet
etter naturmangfoldloven kap. V eller etter markaloven § 11
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Innledning
En del områder med særlig stor verdi for naturmangfold eller friluftsliv er avgrenset og gitt en formell
status som vernet etter naturmangfoldloven (eller tidligere naturvernloven), eller markaloven (lov om
naturområder i Oslo og nærliggende kommuner). Disse områdene er vernet for å unngå inngrep eller
påvirkning som kan skade eller redusere verneverdiene.
Kriteriet omfatter også områder som er midlertidig vernet og områder der det er satt i gang en formell
verneprosess.
Kriteriet deles inn i følgende hovedkategorier av områder:
 Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven
kap. V.
 Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter markaloven § 11.
Områder omfattet av kriteriet
Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter
naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven avløser den tidligere naturvernloven, og har fem vernekategorier:
nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvernområder og marine
verneområder. Hvert enkelt område har en verneforskrift som utdyper formålet med vernet og som
gir bestemmelser om hva som ikke er tillatt innenfor områdets grenser. Etter naturmangfoldloven § 77
gjelder verneforskrifter opprettet med hjemmel i tidligere naturvernlover fortsatt. Det er etter
naturmangfoldloven § 45 også hjemmel for å gi forskrift om midlertidig vern av et område for å hindre
at verneverdier går tapt mens spørsmålet om områdevern blir vurdert. Kriteriet omfatter også
områder som er foreslått vernet etter natumangfoldloven § 43, dvs. der et forslag til verneforskrift er
sendt på høring.
Verneforskriften for de enkelte områdene tillater i utgangspunktet ikke inngrep eller påvirkning som
vil berøre verneverdiene negativt. Dette gjelder innenfor verneforskriftens geografiske virkeområde.
Men også inngrep eller påvirkning utenfor det avgrensede området kan på ulike måter komme i
konflikt med verneforskriften (verneformålet). Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes
på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor verneområdet blir forringet. I naturmangfoldloven § 49
er det fastsatt en særskilt bestemmelse for virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, og som
kan virke inn på verneverdiene i et verneområde.
Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter markaloven
Med hjemmel i Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) § 11 kan
områder med store naturopplevelsesverdier og særskilte kvaliteter for friluftslivet vernes. Slike
områder kan også vernes midlertidig for å forhindre skade på verneverdier. Så langt er 32 områder
foreslått vernet etter markaloven, og for fire av disse er vernet gjennomført (Hauktjern og Spinneren i
Østmarka, og Skjennungsåsen og Godbekken i Nordmarka Syd).
6
Som for verneområder etter naturmangfoldloven, er det verneforskriften (og ev. forvaltningsplaner)
som gir formålet med vernet og rammene for hva som er tillatt.
Grensene for verneområder etter markaloven er avmerket på kart, slik at det er enkelt å se om et
planlagt tiltak vil helt eller delvis berøre området. Områdenes avgrensning er foreløpig tilgjengelig
gjennom Miljøstatus, ("vernet friluftslivsområder i Oslo og omegn"), men vil etter hvert bli lagt inn
under "friluftslivsområder" i Naturbase. Disse områdene er av nasjonal interesse.
For områder som er foreslått vernet etter markaloven, er det utarbeidet verneforslag som gir en
oversikt over hvert enkelt foreslått område, med kart og beskrivelse av natur- og friluftslivsverdier.
Verdiene er rangert. Tiltak som er foreslått helt eller delvis innenfor de foreløpige grensene til et slik
område må vurderes i forhold til de konkrete verdiene som er beskrevet, og de generelle rammer som
markaloven gir.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er
innenfor:
 Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven
kap. V
 Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter markaloven § 11
For planer og tiltak i følgende områder må det gjøres en konkret vurdering mht. vesentlige virkninger:
 Utenfor, men nært inntil områder som er nevnt over
For tiltak som er plassert utenfor, men nært inntil eksisterende eller foreslåtte vernegrenser, vil det
måtte gjøres en konkret vurdering av hvordan tiltaket påvirker verneverdiene. Verneverdier
(verneformål) vil fremgå av verneforskriften, eventuelt supplert med forvaltningsplan. Ett og samme
tiltak kan også vurderes ulikt avhengig av den konkrete vernekategorien og de konkrete verneverdiene
for det enkelte området. Dette bør diskuteres med forvaltningsmyndighetene.
Det er også viktig å vurdere egenskaper ved tiltaket, som eksempelvis størrelse, synlighet, støy, støv,
lyssetting og forurensende utslipp. Dette vil kunne påvirke verdier inne i verneområdet. Omfanget av
påvirkningen vil avgjøre om tiltaket kan få vesentlige virkninger.
Mer informasjon




Miljødirektoratet. Naturbase. Avgrensing av og data om verneområder etter
naturmangfoldloven (og tidligere naturvernloven).
Miljødirektoratet. Miljøstatus. Kart over friluftslivsområder vernet etter markaloven.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nettsted om markaloven.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2012. Brosjyre om forslag til verneområder etter
markaloven
7
b) Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller
foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og
bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å
finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø
med stor tidsdybde
Fagmyndigheter:
 Fylkeskommunen
 Sametinget
1. Innledning
Innledning
En del kulturminner og kulturmiljø med særlig stor verdi er gitt en formell status som fredet etter
kulturminneloven. I tillegg kan det være satt i gang fredningssak for noen kulturminner og kulturmiljø.
Disse inngår i kriteriet når forslag om fredning er sendt på offentlig ettersyn. Også kulturminner og
kulturmiljø som er midlertidig fredet, inngår i kriteriet. Kommunene kan også verne kulturminner og
kulturmiljø ved bruk av plan- og bygningsloven, og det finnes en rekke reguleringsplaner der slike er
vernet. Med hjemmel i kulturminneloven er en kategori kulturminner automatisk fredet, jf.
kulturminneloven § 4.
Kulturminnekriteriet i forskriftene kan deles inn i følgende hovedkategorier:
 Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter
kulturminneloven
 Kulturminner og kulturmiljø som er vernet etter plan- og bygningsloven
 Områder hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete
kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde.
Kulturminner og kulturmiljø som er omfattet av kriteriet
Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet
etter kulturminneloven
Kulturminneloven gir hjemmel til å frede kulturminner og kulturmiljøer ved enkeltvedtak eller forskrift.
Kriteriet i vedlegg III omfatter kulturminner og kulturmiljøer som er fredet ved enkeltvedtak eller
forskrift i medhold av kulturminneloven (kml.), samt vernet etter § 14. Det gjelder:





Bygninger og anlegg fra nyere tid som er fredet etter kml. § 15
Områder rundt fredete kulturminner som er fredet for å beskytte virkningen av det fredete
kulturminnet i miljøet eller landskapet det er en del av, jf. kml. § 19
Kulturmiljøer; helhetlige kulturmiljøer som er fredet etter kml. § 20
Byggverk og anlegg i statlig eie eller som har vært i statlig eie og som er fredet ved forskrift
etter kml. § 22 a
Skipsfunn under vann som er eldre enn 100 år med tilbehør, last og annet som har vært om
bord har et automatisk vern (§ 14)
Kriteriet gjelder også der forslag om fredning etter §§ 15, 19, 20 og 22 a er fremmet. Det gjelder fra
det tidspunkt forslaget er lagt ut til offentlig ettersyn, jf. kml. § 22, nr. 2.
På samme måte gjelder kriteriet for kulturminner og kulturmiljø der det er gjort vedtak om midlertidig
fredning, jf. kml. § 22, nr. 4 for å sikre verneverdiene inntil endelig fredningsvedtak er fattet/avgjort.
8
Kulturminner og kulturmiljø som er vernet etter plan- og bygningsloven
Også plan- og bygningsloven (pbl.) benyttes for å verne viktige kulturminner og kulturmiljø. Etter pbl.
1985 ble områder regulert til bevaring gjennom § 25,6. Mange reguleringsplaner vedtatt etter pbl.
1985 gjelder fortsatt. Pbl. 2008 gir hjemmel til å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljø ved bruk av
hensynssoner (§ 12-6), arealformål (§ 12-5.5) og/eller bestemmelser (§ 12-7. 1,2,6,9,12).
Kriteriet gjelder:
 Gjeldende reguleringsplaner med spesialområde der formålet er bevaring av
kulturminner/kulturmiljø, jf. pbl. 1985 § 25 nr. 6.
 Gjeldende reguleringsplaner, jf. pbl. 2008, som har bestemmelser for å sikre verneverdier i
bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer jf. § 12-7,6 ev. med bestemmelsesgrense/område, , der slik sone er vist, jf. § 11-8 c. Videre omfattes områder regulert til LNFR med
underformål for vern av kulturmiljø og vern av kulturminne, jf. § 12-5,5.
Automatisk fredete kulturminner
Kriteriet gjelder vesentlig virkning på automatisk fredete kulturminner etter nærmere definisjoner.
Følgende kulturminner er automatisk fredet:




Alle kulturminner fra før år 1537, slik som boplasser, veifar, gravhauger, kirkegårder m.m.
Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år
Erklærte stående byggverk fra 1537 til 1649
Automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 5 meter rundt kulturminnet, dersom
det ikke er vedtatt en særskilt sikringssone
Det finnes en stor mengde automatisk fredete kulturminner, noen av disse er kjent og registrert i
Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, mens mange hittil ikke er kjent. Automatisk fredete
kulturminner er som gruppe vurdert til å være av nasjonal verdi, men i behandlingen av planer og
søknader må disse kulturminnenes verdi vurderes konkret opp mot andre samfunnstiltak.
Kulturminneloven har egne bestemmelser om plikten til å undersøke om et tiltak eller en plan vil virke
inn på et automatisk fredet kulturminne (jf. kml. § 9). Søknad om tillatelse til inngrep i automatisk
fredet kulturminne må følges i plansaker og søknader om tiltak (jf. kml. § 8).
For å favne de mest verdifulle områdene med automatisk fredete kulturminner og samtidig avgrense
tilfellene der kriteriet slår inn, er det i forskriftene satt som et vilkår at de automatisk fredete
kulturminnene skal inngå i et kulturmiljø med stor tidsdybde for at vesentlig virkning kan oppstå.
Vurderingen som må gjøres for å avgjøre om dette er tilfelle, er basert på faglig skjønn og det
anbefales å ta kontakt med fagmyndigheten for å få gjort denne vurderingen.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes alltid å kunne få vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er innenfor:
 Kulturminner og kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter
kulturminneloven §§ 15, 19, 20 eller 22 a) eller er vernet etter § 14
 Kulturminner og kulturmiljøer som er vernet i reguleringsplan etter pbl. 1985 eller pbl. 2008
 Områder hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete
kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde
For følgende tilfeller må det gjøres en konkret vurdering av vesentlig virkning:
 Tiltak eller planer som planlegges utenfor, men nær kulturminner og kulturmiljø/områder som
nevnt over.
9
For tiltak eller planer som er foreslått plassert utenfor, men nær inntil fredningsgrensene for
fredninger etter kml., vil det være bestemmelsene i fredningsvedtak, fredningsforskrift, ev. også
forvaltningsplan i tillegg eller bestemmelsene i fredningsforslaget som avgjør om det kan få vesentlige
virkninger. Det vil alltid være formålet med fredningen som er utgangspunkt for slike vurderinger.
Vedtaket med fredningsbestemmelser (§§ 15 og 19) eller fredningsforskriften (§§ 20 og 22 a) utdyper
formålet med fredningen, dvs. hvilke verdier fredningen først og fremst skal ivareta. Fredningsvedtak
fra perioden 1923-78 er ofte svært kortfattet. I de fleste tilfeller er det imidlertid utarbeidet
presiseringsdokumenter som utdyper fredningsvedtaket.
For tiltak eller planer som er foreslått plassert utenfor, men nær inntil reguleringsplaner med
kulturminner og kulturmiljøer som er vernet, er det planbestemmelsene (bestemmelsene til
arealformål og hensynssoner) som avgjør om det likevel kan få vesentlige virkninger.
For tiltak eller planer som er foreslått plassert utenfor, men nær inntil områder med automatisk
fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde er det en vurdering med
utgangspunkt i bestemmelsene i kml. § 3 om tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte,
forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller
fremkalle fare for at dette kan skje som må legges til grunn. Egenskaper både ved kulturminnene eller
kulturmiljøet og ved planen eller tiltaket må legges til grunn for å vurdere hva som kan gi en vesentlig
virkning. Virkningen av samme type tiltak vil også kunne vurderes ulikt avhengig av det konkrete
frednings- eller verneområdet og frednings-/verneverdier. Dette bør diskuteres med
fagmyndighetene, særskilt i de tilfeller der fredningsforskriften eller planbestemmelsene er uklare om
rekkevidden av frednings-/verneformålet. Vesentlig virkning på områder med automatisk fredete
kulturminner krever i særlig grad en faglig skjønnsvurdering og bør derfor alltid diskuteres med
fagmyndigheten.
Mer informasjon



Riksantikvaren. Askeladden: http://www.riksantikvaren.no/Veiledning/Data-ogtjenester/Askeladden
Riksantikvaren. http://www.riksantikvaren.no/Tema
Kommunens oversikt over gjeldende reguleringsplaner
10
c) Laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med
nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
Fagmyndigheter:
 Fylkesmannens miljøvernavdeling
 Sektormyndighetene, se pkt. 2.6.1 i St.prp. nr. 32 (2006-2007)
Innledning
Laks er en ansvarsart for Norge, og vi har forpliktet oss internasjonalt, blant annet gjennom ratifisering
av NASCO-konvensjonen, til å ta vare på det biologiske mangfoldet innen arten laks. Stortinget har
opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene
særlig beskyttelse. Ordningen omfatter ca. 75 prosent av den norske villaksressursen og omfatter i dag
i all hovedsak store bestander med god bestandsstatus.
Kriteriet omfatter følgende bestander/områder:
 Laksebestander i nasjonale laksevassdrag
 Laksebestander i nasjonale laksefjorder
Bestander omfattet av kriteriet
Stortinget har opprettet 29 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag for å gi våre viktigste
laksebestander en særskilt beskyttelse. Ordningen er hjemlet i Lov om laksefisk og innlandsfisk § 7 a.
Den inkluderer store og tallrike bestander med høy produktivitet, eller potensielt høy produktivitet,
storlaksbestander og bestander med spesiell genetisk karakter. Laksebestandene som inngår i
ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og
kystområdene.
Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag er avmerket i Lakseregisterets kartløsning.
Laksevassdragene har en punktreferanse til munningen.
11
12
Vurdering av vesentlige virkninger
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig
beskyttelse, og bygger på forutsetningen om at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og
fjordene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Regimet åpner
likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko. St.prp. nr. 32 (2006-2007) gir
en oversikt over beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder og hvilke
vurderinger som skal gjøres for å vurdere om tiltak kan gjennomføres.
Ved vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger etter bokstav c) skal det først
gjøres en vurdering opp mot beskyttelsesregimet nevnt over. Dersom regimet åpner for det aktuelle
tiltaket, skal det gjøres en vurdering av tiltakets størrelse, plassering og egenskaper og virkningen av
en gjennomføring av tiltaket (omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet). Det må også
vurderes om det er andre planlagte tiltak i eller i nærheten av området. I slike tilfeller vil det være de
samlede virkningene som bestemmer om virkningene er vesentlige.
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er i strid
med beskyttelsesregimet i St.prp.nr. 32 (2006-2007).
Mer informasjon






St. prp. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder.
Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.
Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag
og nasjonale laksefjorder.
Miljødirektoratet. Miljøstatus.no om nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.
Miljødirektoratet. Nasjonale laksevassdrag og –fjorder.
Miljødirektoratet. Lakseregisterets kartløsning.
13
d) En forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype
av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk
funksjonsområde for en prioritert art
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Innledning
Bare en mindre andel av viktig naturmangfold er beskyttet gjennom områdevern, eller annen særskilt
sikring. Mange arter og naturtyper har ingen formell beskyttelse, og inngrep og endret arealbruk kan
påvirke disse negativt. Dette gjelder særlig leveområder for sjeldne, truete eller spesielt sårbare arter
og naturtyper, og andre områder av særlig betydning for naturens mangfold.
Kriteriet omfatter følgende forekomster:
 Utvalgte naturtyper
 Truete naturtyper (kritisk truete, sterkt truete og sårbare) i Norsk Rødliste for naturtyper
 Verdifulle naturtyper av verdi A eller B
 Truete arter (kritisk truete, sterkt truete og sårbare) i Norsk Rødliste for arter
 Prioriterte arter, inkludert ev. økologisk funksjonsområde jf. § 23 i naturmangfoldloven
Forekomster omfattet av kriteriet
Alle arter er avhengige av spesielle livsmiljøer for å kunne overleve. Å bevare artenes leveområder er
derfor avgjørende for at de aktuelle artene fortsatt skal kunne eksistere i norsk natur. Stedfestet
informasjon om arter og naturtyper er avgjørende for at man skal kunne ta hensyn til disse i
forbindelse med planleggingen av tiltak. Relevante stedfestede data om arter og naturtyper finnes i
Naturbase. Arter i Naturbase vises i kartlaget "Arter av nasjonal forvaltningsinteresse". Dette omfatter
bl.a. trua arter, prioriterte arter og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Naturtyper i
Naturbase vises i kartlagene "Utvalgte naturtyper" og "Naturtyper".
Kartlagte data vil ha varierende kvalitet. Det er derfor viktig å vurdere dataenes relevans, særlig alder
på data. Der det ikke er foretatt kartlegging og verdisetting av naturmangfold, denne er mangelfull,
eller for øvrig ved tvil om områdets verdi for arter eller naturtyper, bør Fylkesmannens
miljøvernavdeling og/eller kildene til kartlagte data i nødvendig grad kontaktes for bistand i
vurderingene.
Prioriterte arter, inkludert eventuelt økologisk funksjonsområde
Naturmangfoldloven § 23 åpner for å gi nærmere angitte arter en særskilt sikring ved at de får status
som prioriterte arter gjennom egen forskrift. Per i dag er det 13 prioriterte arter i Norge:




Pattedyr: fjellrev
Fugler: dverggås* og svarthalespove (den nordlige underarten)*
Insekter: elvesandjeger*, eremitt og klippeblåvinge*
Planter: dragehode, honningblom, rød skogfrue*, svartkurle, skredmjelt*, dvergålegras og
trøndertorvmose*
* med økologisk funksjonsområde
Kartlagte forekomster av disse artene, inkludert ev. økologiske funksjonsområder, finnes under
kartlaget "Arter av særlig stor forvaltningsinteresse" i Naturbase. Uttak, skade eller ødeleggelse av
14
prioriterte arter er forbudt. For dverggås, elvesandjeger, klippeblåvinge og rød skogfrue er det også
gitt regler om ivaretakelse av artens økologiske funksjonsområder gjennom bærekraftig bruk. Dette er
områder som arten er særlig avhengig av, slik som for eksempel hekkeområder og rasteområder for
fugl. I slike områder er enkelte særlig skadelige og ødeleggende tiltak og handlinger forbudt.
Truete arter (kritisk truet, sterkt truet og sårbar i Norsk Rødliste for arter)
Norsk rødliste for arter 2010 er et resultat av vurderinger av 21 000 arter. Av disse er 2 398 arter
klassifisert som truete arter. Dette omfatter insekter, planter, fugl, fisk, pattedyr m.fl. Menneskelig
påvirkning på artenes leveområder er den klart viktigste årsaken til at artene er truet. Ny rødliste for
arter vil foreligge høsten 2015, og da er det denne som gjelder.
Kartlagte forekomster av truete arter finnes under kartlaget "Arter av særlig stor
forvaltningsinteresse" i Naturbase. Datasettet viser kun viktige leve- eller funksjonsområder for artene.
Utvalgte naturtyper
Utvalgte naturtyper har status som utvalgte i medhold av naturmangfoldloven § 52. Pr. i dag har seks
naturtyper status som utvalgte:
 Slåttemark
 Slåttemyr
 Kalksjøer
 Kalklindeskog
 Hule eiker
 Kystlynghei
Utvalgte naturtyper skal tas særlig hensyn til slik at forringelse av naturtypens utbredelse og
forekomstenes økologiske tilstand unngås. Det er utarbeidet handlingsplaner for alle fem utvalgte
naturtyper. Kartlagte forekomster av utvalgte naturtyper finnes som et eget kartlag i Naturbase. Er det
uklart om det dreier seg om en utvalgt naturtype, bør Fylkesmannens miljøvernavdeling kontaktes for
videre vurdering.
Truete naturtyper
Norge har stor variasjon av naturtyper. 40 av naturtypene i Norge er av Artsdatabanken vurdert til
hhv. kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Dette er
naturtyper som har en nøkkelfunksjon for truede arter, har en viktig funksjon for områdene rundt
og/eller som i seg selv er sjeldne. Det finnes pr. i dag ikke noen lett tilgjengelig oversikt over kartlagte
truede naturtyper. Blant de naturtypelokalitetene som er kartlagt i Naturbase vil det imidlertid kunne
finnes lokaliteter av truede naturtyper.
Naturtype av verdi A eller B
Kunnskapen om verdifulle naturtyper på land, i ferskvann og særlig i det marine miljøet er ennå
mangelfull. Verdifulle naturtyper på land og i ferskvann har fra 1999 til og med 2014 vært kartlagt
etter DN-håndbok 13 om kartlegging av naturtyper. Det arbeides i 2015 med ny metodikk for utvelging
og kartlegging av naturtyper, tilpasset Artsdatabankens typesystem for natur i Norge (NiN). Ny
metodikk vil ligge til grunn for videre kartlegging og supplere eksisterende data.
Verdifulle marine naturtyper kartlegges etter DN-håndbok 19. Kartleggingen omfatter et utvalg
naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold, og som det skal tas særlig hensyn til i
arealforvaltningen. Naturtypelokaliteter verdsettes på skalaen A (svært viktig), B (viktig) og C (lokalt
viktige), og omfatter naturtyper både på land og i sjø. Kun A- og B-lokaliteter omfattes av dette
kriteriet.
15
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er
innenfor, eller i strid med:




Lokaliteter av utvalgte eller truete naturtyper
Lokaliteter av verdifulle naturtyper av verdi A eller B
Et viktig funksjonsområde for en prioritert art
Forskrift for en prioritert art
For tiltak som er plassert utenfor, men nært inntil avgrensede lokaliteter av utvalgte, trua eller
verdifulle naturtyper eller økologisk funksjonsområde for prioriterte arter og viktige funksjonsområder
for trua arter, må det gjøres en konkret vurdering av om tiltakets egenskaper likevel vil kunne medføre
vesentlige virkninger.
Noen arter er stedbundne (f.eks. planter) mens andre arter bruker større områder for sine ulike behov
(hekkeområder, myteområder, rasteområder, næringssøkområder etc.). Mange av de artene som er
truet, er det nettopp fordi de er knyttet til naturtyper som har liten utbredelse. Det er derfor viktig å
se arter og naturtyper i sammenheng når man vurderer vesentlige virkninger.
Dersom et tiltak vil endre vanntilførselen til et område som er avhengig av rikelig med vann – f.eks. en
myr – vil dette kunne medføre virkninger som vurderes som vesentlige. Også forurensning som på sikt
vil ødelegge/redusere naturtypen kan regnes som vesentlige virkninger. Andre arter vil få redusert
overlevelse dersom tiltak påvirker negativt områder der de jakter for føde.
Det er også viktig å vurdere andre forhold som eksempelvis støy, støv, lyssetting, forurensende utslipp
og ferdsel som følge av tiltaket. Selv om et viktig funksjonsområde for en art ikke bygges ned eller blir
direkte påvirket av et tiltak, kan de indirekte virkningene bli vesentlige.
Mer informasjon









Miljødirektoratet. Naturbase
Miljødirektoratet. Kartlegging av marint biologisk mangfold.
Miljødirektoratet. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold.
Artsdatabanken. 2010. Norsk rødliste for arter.
Artsdatabanken. 2010. Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter.
Artsdatabanken. 2011. Norsk rødliste for naturtyper.
Artsdatabanken. Artskart
Forskrift om prioriterte arter.
Miljødirektoratet. 2013. Veileder til forskrifter om prioriterte arter.
16
e) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv
Fagmyndigheter:
 Fylkesmannen
 Fylkeskommunen
Innledning
En del naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv har en klar avgrensning gjennom
eksempelvis plan. Mange områder har imidlertid ingen formell status for friluftsliv og er ikke klart
avgrenset på kart. Skjønnsrommet for å avgrense slike områder er derfor stort.
Målet om at alle skal kunne drive friluftsliv i hverdagen og nært der de bor, gjør friluftsliv som
utredningstema noe annerledes enn andre tema, der verdier ofte kan sorteres fra lokalt viktige (lav
verdi) til nasjonalt viktige (høy verdi). Friluftslivskriteriet kan deles inn i noen hovedkategorier av
områder av stor betydning for friluftsliv, og der planer og tiltak etter vedlegg II potensielt vil kunne
innebære vesentlig virkninger:





Områder med status som særlig viktige friluftslivsområder
Store turområder, uavhengig av tilretteleggingsgrad
Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag
Grønnstruktur og nærturterreng
Overordnete turruter
I saker hvor det er tvil om områdets verdi for friluftsliv eller om virkningene for friluftslivet av den
aktuelle planen eller tiltaket, bør Fylkesmannen eller kommunen kontaktes for nærmere avklaring.
Områder omfattet av kriteriet
Områder med status som særlig viktige for friluftsliv
Et viktig kriterium for å avklare om et område er særlig viktig for utøvelse av friluftsliv vil være om
verdien av området for friluftsliv allerede er avklart og avgrenset på kart. Dette omfatter:
 Områder sikret til friluftslivsformål som det offentlige har råderett over gjennom erverv eller
ved langsiktig avtale om bruk eller erklæring om at området ikke nyttes til annet enn
friluftslivsformål
 Områder verdsatt til "viktig" og "svært viktig" friluftslivsområde etter M98-20131
 Områder avsatt som bymarker med fastsatt grense eller markaområder
 Områder som i regional plan, kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan er vurdert som
særlig viktige for friluftsliv, herunder viktige hovedledområder i grønnstrukturen
Store turområder uavhengig av tilretteleggingsgrad
Bevaring av større skog- og fjellområder uten vesentlige inngrep, inkludert markaområder til byer og
tettsteder, er avgjørende for utøvelsen av mange former for friluftsliv. Noen av disse områdene ligger
slik til at de er sikre skiutfartsområder, noe som vil bli stadig viktigere med skiftende temperatur- og
snøforhold om vinteren. Mange av disse områdene har en viss grad av tilrettelegging for ulike
målgrupper, som f.eks. stier/turveier/løyper, serveringshytter, trimkasser, utsiktspunkter med mer.
Med unntak av enkelte av bymarkene, har markaområdene som regel ingen klar avgrensning eller
1
En del kommuner har kartlagt sine arealer etter Håndbok 25 -2004 Kartlegging og verdsetting av
friluftslivsområder. Områdene er tilgjengelig gjennom Naturbase.
17
fastsatt markagrense. De er sårbare for inngrep som reduserer områdenes størrelse, fragmenterer
eller skaper barrierer for ferdsel, bidrar med støy og støv, eller påvirker opplevelsen av relativt stille og
upåvirket natur.
Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag
Strandsonen langs elver og innsjøer, og langs kysten, har stor betydning for friluftslivet. Nærhet til
vann gir mulighet for en rekke aktiviteter, og det knytter seg også store opplevelsesverdier til vann.
Strandsonen er utgangspunktet for friluftsliv på sjøen, henger sammen med viktige farleder for kajakk,
båt osv. og er i seg selv viktige områder for strandhogg og opphold. Strandsoner som er lett
tilgjengelige og relativt upåvirket av tekniske inngrep er under stadig press fra ulike utbyggingsformål,
særlig i Sør-Norge.
Grønnstruktur og nærturterreng
Grønnstrukturer og friområder i byer og tettsteder har ofte stor betydning for utøvelsen av mange
typer friluftsliv, lek og andre uteaktiviteter. Dette gjelder både den grønnstrukturen som binder
grøntområdene i byen sammen og den som forbinder grøntområdene i byen med omliggende skogseller sjøområder. Det gjelder også viktige enkeltområder som er kritiske for at befolkningen generelt,
og barn og unge spesielt, skal ha tilgang på oppholds-, leke- og aktivitetsområder i sine nærområder.
De viktigste grønnstrukturer og nærturområder vil allerede ha en avklart status for friluftslivet
gjennom bl.a. kommuneplan eller reguleringsplan. Også andre områder i og nær byer og tettsteder
kan imidlertid ha betydelig verdi for friluftslivet, jf. f.eks. "snarveier" som ofte ikke har noen avklart
planstatus.
Overordnete turruter
Overordnete ruter for turer til fots som pilegrimsleder, kyststier og hovednettet av merkete stier og
løyper i fjell- og skogsterreng utgjør viktige sammenhenger for friluftsliv. Det samme gjelder de
nasjonale sykkelrutene. Slike ruter er sårbare for tiltak som ødelegger sammenhengen, slik at man må
gå eller sykle omveier, ev. i trafikkutsatte traseer.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de er:
 Innenfor områder med status som særlig viktige friluftslivsområder
 Innenfor områder i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag
For planer og tiltak i følgende områder må det gjøres en konkret vurdering mht. vesentlige virkninger:
 Utenfor, men nært områder med status som særlig viktige friluftslivsområder
 Deler opp overordnete turruter
 Helt eller delvis innenfor viktige friluftslivsområder på sjøen
 Helt eller delvis innenfor store turområder, uavhengig avtilretteleggingsgrad
En plan eller et tiltak kan påvirke kvalitetene til (opplevelsesverdi) eller vanskeliggjøre bruken av
(funksjon) et friluftslivsområde. Ulike tiltak vil påvirke områder ulikt, avhengig av hvilke kvaliteter
området har og hva slags bruk og brukere det har. Det er derfor viktig å se hen til grunnlaget for at
området er viktig for utøvelsen av friluftsliv, og hvordan planen eller tiltaket vil påvirke dette. Området
kan ha kvaliteter knyttet til opplevelse av natur eller kultur, det kan ha symbolverdi eller det kan være
det eneste området i nærheten der man kan kan oppleve stillhet eller gå på tur uten å møte større
inngrep. Det kan være et område som egner seg for aktiviteter det ikke er så lett å finne alternative
områder for, eller det kan være et område som er viktig fordi det er godt tilrettelagt, lett tilgjengelig
og brukes av svært mange.
18
Områder som ligger tett inntil bebyggelsen (lett tilgjengelig), men som er noe preget av inngrep og
ofte har en del tilrettelegging, vil lettere kunne tåle nye (mindre) tiltak uten at det medfører vesentlig
virkninger. Virkninger kan ofte dempes med avbøtende tiltak. Det er likevel viktig å ivareta kvalitetene
til atkomstsonene til større turområder. Områder som har sin største verdi knyttet til urørthet er mer
utsatt for nye tiltak, og terskelen for vesentlig virkning vil ligge lavere.
Både for store naturpregete områder og for mindre grønnstrukturer er helhet og sammenheng en
svært viktig egenskap. En plan eller et tiltak som fragmenterer eller stykker opp et område, eller
innebærer en barriere for ferdsel, vil ofte innebære vesentlig påvirkning.
Størrelsen på, omfanget av og synligheten av tiltaket vil være et viktig vurderingskriterium, sammen
med andre egenskaper ved tiltaket, som eksempelvis støy, støv, lyssetting, forurensende utslipp. Dette
vil kunne påvirke kvaliteter som naturopplevelse, stillhet, utsyn, frisk luft osv., som er viktige kvaliteter
for friluftslivet. Denne påvirkningen kan forekomme selv om tiltaket ligger utenfor selve området.
Det må gjøres en konkret vurdering av sannsynligheten for konflikt med friluftslivet. Dersom
påvirkningen gjelder bare deler av året eller deler av døgnet, må det gjøres en konkret vurdering i
forhold til døgn- og sesongmessige variasjoner i bruken av området når det gjelder vesentlige
virkninger.
Planer og tiltak som innebærer midlertidig omdisponering av arealer, og der områdets egenskaper vil
være som før eller bedre etter at anleggsarbeid er ferdigstilt eller tiltaket er fjernet, vil normalt ikke
vurderes å medføre vesentlige virkninger.
Mer informasjon






St.meld. nr. 39 (2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet.
Miljødirektoratet. Naturbase.
Miljødirektoratet. 2013. Veileder M98. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.
Miljøverndepartementet, 2013. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv.
Miljøverndepartementet, 2013. Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av
friluftsområder.
Viktige friluftslivsområder på og ved sjø kan finnes i Naturbase under kartlaget "Kartlagte
friluftslivsområder" for de kommuner som har gjennomført slik kartlegging, jf. også områder
med strandsone nevnt under "Områder med avklart status for friluftsliv".
19
f) Særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder
med urørt preg eller vernede vassdrag
Særlig verdifulle landskap
Fagmyndigheter:
 Fylkeskommunen
 Sametinget
I tråd med definisjonen i Den europeiske landskapskonvensjonen omfatter landskap alle typer
områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark,
skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer. Konvensjonen understreker at landskapet har både en
natur- og en kulturdimensjon. Konvensjonen forplikter partene bl.a. til å kartlegge sine landskap, og
vurdere den verdien interesserte parter/berørte tillegger dem. Plan- og bygningsloven sier at
kvaliteter i landskapet skal sikres og at verdifulle landskap og kulturmiljø skal vernes (pbl. § 3-1).
Naturmangfoldloven har som del av formålet å ta vare på landskapsmessig mangfold.
Konvensjonen og disse lovene stiller opp overordnete mål som er utgangspunkt for å gjøre
verdivurderinger av konkrete områder, f.eks. i forbindelse med plan- og utredningsprosesser. Det må
oftest baseres på faglig skjønn og relevant kunnskap om landskap hvilke områder som skal vurderes i
forhold til vesentlige virkninger. Referanserammen for "særlig verdifull" kan være både lokal, regional
og nasjonal. Et landskap som er vurdert til å ha særlig verdi lokalt, vil derfor også kunne omfattes av
krav til vurdering av vesentlige virkninger på lik linje med landskap som er regionalt eller nasjonalt
sjeldne, eller som har unike kvaliteter som er viktige for å opprettholde det landskapsmessige
mangfoldet.
Særlig verdifulle landskap omfatter etter dette:
 Relevante verdensarvområder
 Helhetlige kulturlandskap i Naturbase
 Nasjonalt/regionalt sjeldne landskap
 Nasjonalt/regionalt representative landskap med særlige kvaliteter
Områder omfattet av kriteriet
Verdensarvområder
UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv er en global avtale som forplikter
partslandene til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjoner den del
av verdensarven som måtte finnes på eget territorium. Norge har sju steder på UNESCOs
verdensarvliste, hvorav tre er relevante i landskapssammenheng: Røros Bergstad og Circumferensen,
Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Pr. 2015 er det satt i gang
nominasjonsarbeid for følgende områder som er på UNESCOs tentative liste: Lofoten og RjukanNotodden. Verdensarvområder er sårbare for tiltak som kan endre områdenes karakter. UNESCOs har
derfor stilt krav om at tilgrensende områder skal behandles som buffersoner. For Vegaøyan og Røros
Bergstad og Circumferensen er det avgrenset buffersoner. For øvrige områder arbeides det med å
konkretisere buffersoner. For vurderinger knyttet til dette kriteriet vil det som hovedregel være
nødvendig å kontakte regionale myndigheter.
Helhetlige kulturlandskap
"Helhetlige kulturlandskap" omfatter forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskapsområder med
både biologiske og kulturhistoriske verdier.
20

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en felles satsing mellom landbruks- og klima- og
miljøforvaltningen. Pr. 1.1.2015 er det valgt ut 22 områder fra hele landet. De utvalgte
områdene skal i størst mulig grad ha både store biologiske verdier og store kulturhistoriske
verdier, samtidig som de skal være egnet for langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold.
Forvaltningen er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. Områdene er
kartlagt og finnes under "Helhetlige kulturlandskap" i Naturbase. Områdene er beskrevet på
landbruksdirektoratets nettside.
https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/kulturlandskap/utvalgte-kulturlandskap.

Prosjektet Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap identifiserte en rekke områder på
90-tallet. Områdene er kartlagt og finnes under "Helhetlige kulturlandskap" i Naturbase. Noen
av områdene kan betraktes som særlig verdifulle, mens andre kan ha mistet sin verdi på grunn
av manglende skjøtsel. Dette går ikke nødvendigvis fram i basen i dag, og må vurderes konkret
i hvert enkelt tilfelle. Miljødirektoratet arbeider med å gjennomgå og få lagt inn
verdivurderinger i Naturbase.
Nasjonalt/regionalt sjeldne landskap
Vi har pr. i dag ingen samlet oversikt over nasjonalt eller regionalt sjeldne landskap. Alt landskap i
Norge er imidlertid i ferd med å bli klassifisert etter kartleggingssystemet "Naturtyper i Norge" (NiN),
som vil omfatte alle landskap fra naturlandskap, via jordbrukslandskap til bylandskap. Dette vil bidra til
et grunnlag for å definere hva som er sjeldne landskapstyper på et naturfaglig grunnlag og for videre
analyser. Systemet vil først og fremst ha verdi for naturdimensjonen i landskapet og vil ikke være
dekkende for den kulturhistoriske dimensjonen. "Nasjonalt referansesystem for landskap" (Skog og
Landskap) er en grovmasket inndeling som inntil videre kan være et utgangspunkt for en vurdering av
sjeldenhet. Ut over dette er faglig skjønn, basert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, den beste måten å
gjøre en slik vurdering på.
Nasjonalt/regionalt representative landskap med særlige kvaliteter
Noen landskap eller landskapstyper vil være vanlige i en region. Enkelte av disse vil være spesielt gode
eksempler på den aktuelle landskapstypen. Slike landskap kan det være viktige å forvalte på en god
måte. "Nasjonalt referansesystem for landskap" kan også her være et utgangspunkt for vurderinger
inntil den heldekkende kartleggingen etter "NiN" er på plass.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er
innenfor:
 Relevante verdensarvområder
 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
 Andre helhetlige kulturlandskap i Naturbase2
For følgende områder må det gjøres en konkret vurdering mht. vesentlige virkninger:
 Utenfor, men nært relevante verdensarvområder eller helhetlige kulturlandskap i Naturbase
 Nasjonalt/regionalt sjeldne landskap
 Nasjonalt/regionalt representative landskap med særlige kvaliteter
 Landskap som i regional plan, kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan er utpekt som
særlig verdifulle
2
Her må det som nevnt i kap. 2.1 gjøres en konkret vurdering av kvaliteten på områdene. Har området mistet sine kvaliteter, kan ikke planer
eller tiltak regnes å få vesentlige virkninger.
21
Vurdering av vesentlige virkninger knyttet til særlig verdifulle landskap må i stor grad baseres på faglig
skjønn. Viktige utgangspunkt for vurderingene er knyttet til områdenes karakter. Størrelsen på og
synligheten av tiltaket vil være et viktig vurderingskriterium, sammen med andre egenskaper ved
tiltaket, som eksempelvis støy, støv, lyssetting, forurensende utslipp. Også plassering, utforming og
materialbruk kan være viktige egenskaper å vurdere. Både størrelse og andre nevnte egenskaper ved
tiltaket vil i ulik grad kunne bryte med områdets karakter, og påvirke viktige landskapsmessige
kvaliteter. Denne påvirkningen kan forekomme selv om tiltaket ligger utenfor selve området.
Tiltak som innebærer midlertidig omdisponering av arealer, og der områdets kvaliteter vil være som
før eller bedre etter at anleggsarbeid er ferdigstilt eller tiltaket er fjernet, vil normalt ikke vurderes å
medføre vesentlige virkninger.
Mer informasjon







Landbruksdirektoratet. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Nettsider.
Miljødirektoratet. Nettsted om kulturlandskap.
Miljødirektoratet. Miljøstatus.no om verdensarven og kulturlandskap.
Miljødirektoratet. Naturbase med stedfestet informasjon som viser avgrensingen av
"helhetlige kulturlandskap"
Riksantikvaren. Nettsted om landskap.
Skog og landskap. Nasjonalt referansesystem for landskap
Verdifulle kulturlandskap i Norge (nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap). Rapport
1994
Store sammenhengende naturområder med urørt preg
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Store sammenhengende naturområder med urørt preg omfatter områder som i kraft av sin størrelse,
urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter. Slike områder med viktige
landskapsøkologiske funksjoner vil også bli viktigere med de forventede klimaendringene, da store
arealer gir artene bedre mulighet for forflytning og tilpasninger. Store sammenhengende
naturområder med urørt preg er også viktige for friluftsliv (jf. kriterium e)). Slike områder og
sammenhenger er utsatt for arealpress, og nye inngrep bidrar til at områdene fragmenteres og
reduseres kontinuerlig. Områdene er ikke klart avgrenset. Det må gjøres en konkret og kvalitativ
vurdering av avgrensningen med utgangspunkt i kvaliteten på området og preget av urørthet.
Områder omfattet av kriteriet
Store sammenhengende naturområder med urørt preg omfatter etter dette:
 Områder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for
arealkrevende arter, som regional økologisk infrastruktur, klimatilpasning og friluftsliv
 Større, intakte sammenhenger med urørt preg som har en viktig funksjon som forflytnings- og
spredningskorridor for arter
Vurdering av vesentlige virkninger
For store sammenhengende naturområder med urørt preg må det gjøres en konkret vurdering av i
hvilken grad planen eller tiltaket vil bidra til å forringe preget av urørthet eller redusere områdets
kvalitet. Det vil være vesentlig hvor tiltaket blir plassert, om det er midt i eller i utkanten av et område,
høyt i terrenget eller i et dalsøkk. Dersom tiltaket kan ligge under bakken, vil ofte påvirkningen være
minimal. Størrelsen på, og synligheten av, tiltaket og grad av fragmentering vil være viktige
22
vurderingskriterier, sammen med andre egenskaper ved tiltaket, som eksempelvis støy, støv,
lyssetting, forurensende utslipp etc.
Mer informasjon

Miljødirektoratet. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Kartbase.
Vernede vassdrag
Fagmyndighet: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Områder omfattet av kriteriet
Verneplan for vassdrag er en nasjonal verneplan der de vernede vassdragene til sammen skal utgjøre
et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Verneplan for vassdrag ble vedtatt av Stortinget i
perioden 1973-2009 ved 6 ulike vedtak og omfatter 389 objekter. Verneplanen er en bindende
instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon for regulering eller utbygging av bestemte vassdrag til
kraftproduksjonsformål. Grunnlaget for vernet er avveininger mellom verneverdier og
brukerinteresser der urørt natur, naturvitenskap, friluftsliv, landskap, vilt/fisk, kulturminner,
vannkvalitet og reindrift/landbruk er vurdert. Det er også lagt vekt på vassdragenes helhetsinntrykk.
Vernevedtakene medfører at det ikke kan gis tillatelse til kraftutbygging i vernede vassdrag. Det er
imidlertid åpnet for til å gi tillatelse til opprusting av eksisterende kraftverk som ligger i vernede
vassdrag. Det er også åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk med opptil 1 MW installert effekt
(for Bjerkreimsvassdraget i Rogaland er denne grensen satt til 3 MW). Det er imidlertid en forutsetning
for å gi konsesjon at verneverdiene i vassdraget ikke svekkes.
All planlagt kraftutbygging i vernede vassdrag er meldepliktig etter vannressursloven. Dette gjelder
selv om kraftutbyggingen ikke vil ha noen innvirkning på allmenne interesser. NVE skal vurdere alle
planer for utbygging med tanke på om de er konsesjonspliktige.
Stortinget har forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre
inngrep enn kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer
inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Vernede
vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta
miljøhensyn.
Vernede vassdrag omfatter etter dette:
 Vassdrag som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag.
Vurdering av vesentlige virkninger
Tiltak som planlegges i vernede vassdrag gis ikke konsesjon dersom de har vesentlig virkninger på
verneverdiene. Alle tiltak i vernede vassdrag utredes også etter kravene i vannressursloven og
naturmangfoldloven som del av konsesjonsbehandlingen, og vil normalt oppfylle utredingskravene i
KU-forskriften. For tiltak som planlegges utenfor, men nært inntil vernede vassdrag, må det vurderes
konkret hvordan tiltaket vil påvirke verneverdiene for det aktuelle vassdraget.
Inngrep og tiltak i vassdrag reguleres av vannressursloven, og det er gitt egne bestemmelser i loven for
vernede vassdrag. Arealbruk i og langs vassdrag avgjøres ellers gjennom arealplanlegging etter planog bygningsloven, og rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gir generell veiledning for
planleggingen av inngrep i vernede vassdrag.
23
Mer informasjon
 Verneplan for vassdrag er beskrevet på www.nve.no/verneplan.
Verneplan for vassdrag er vedtatt av Stortinget i perioden 1973-2005 ved 5 ulike vedtak:
 Verneplan I (1973): Rapp fra kontaktutvalget; Kraftutbygging-naturvern (1971) & St.prp. nr.4
(1972-73)
 Verneplan II (1980): NOU 1976: 15 & St.prp.nr.77 (1979-80)
 Verneplan III (1986): NOU 1983: 41-45 & St.prp.nr.89 (1984-85)
 Verneplan IV (1993): NOU 1991: 12A/12B & St.prp.nr.118 (1991-92)
 Supplering av Verneplan for vassdrag (2005): Høringsdokument (NVE-dokument nr.12, 2002)
& St.prp.nr.75 (2003-04).
 Kart som viser vernede vassdrag finnes i NVE Atlas og Naturbase.
 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
24
g) Utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i
reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og vil kunne
komme i konflikt med reindriftsinteresser
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Generelt om reindrift
Reindrift er en nomadisk driftsform som utnytter ulike beiter som de flytter mellom til ulike årstider.
Det totale arealet av reinbeiteland i Norge er på drøyt 146.000 km2, fordelt over 139 av landets
kommuner fra Engerdal i sør til Finnmark i nord. Retten til å drive reindrift innenfor disse områdene er
eksklusiv for den samiske befolkning. Denne samiske særretten gjelder ikke utenfor disse områdene,
hvor utøvelse av reindrift krever særskilt tillatelse. Den samiske reindriften er delt inn i seks regionale
reinbeiteområder, som videre er delt inn i et større antall reinbeitedistrikter.
Utenfor det samiske reinbeiteområdet utøves reindrift på særskilt grunnlag i Trollheimen, og i Valdres
og Nord-Gudbrandsdalen driver fire tamreinlag med reindrift. I tillegg er Rendal renselskap i NordØsterdalen innvilget konsesjon til å utøve en særegen driftsform basert på jakt på reinstammen.
Vurdering av planer og tiltak etter dette kriteriet vil bare være aktuelt dersom planen eller tiltaket
foreslås lokalisert helt eller delvis innenfor reinbeiteområdene. Planer og tiltak som foreslås lokalisert i
nærheten av, men likevel utenfor, slike områder, skal bare behandles etter forskriften dersom det kan
synliggjøres at planen eller tiltaket vil få vesentlige negative virkninger for reindrift eller samisk
utmarksnæring innenfor reinbeiteområdene.
Informasjon om reindriftens arealbruk er tilgjengelig i kartløsningen Kilden:
http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden. Reindriftens arealbrukskart er veiledende, og det vil være
viktig å kontakte fylkesmannen og reinbeitedistriktene for en mer utfyllende arealbruksbeskrivelse.
Vurdering av vesentlige virkninger for reindrift
Reindriften har behov for store og sammenhengende områder for å kunne utøve sin næring.
Omdisponering av areal til annen næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse, veier og ledningsnett bidrar til
en fragmentering av reindriftsarealer. Spesielt viktig er det å se helheten i arealinngrep, herunder
behovet for infrastruktur som tilligger skogsdrift, utvinningsindustri og energiindustri. Det enkelte
tiltak må også vurderes i lys av tidligere inngrep slik at endringer over tid synliggjøres for de enkelte
områder. Ved vurdering av om en plan eller tiltak kan komme i konflikt med reindriftsinteresser vil det
derfor være nødvendig å gjøre en helhetlig vurdering av øvrige gjennomførte og planlagte tiltak
innenfor det enkelte reinbeitedistrikt.
Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være permanent tap av det beiteland
som nedbygges eller oppdyrkes, samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier. Indirekte konsekvenser
kan være midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland, merarbeid for reineier og
stress for reinen. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er oftest større enn
hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av
beiteområdene, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og
flytt- og trekkområder. Fragmentering av reinbeiteland er en av de alvorligste truslene mot
reindriftens arealgrunnlag.
25
Dersom tiltaket berører reindriftsinteressene vil en vurdering opp mot reindriftens særverdiområder
og minimumsbeiter være sentral. Med særverdiområder menes flyttleier, brunstland, kalvingsland,
sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting.
Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall, og er viktig grunnlag for
fastsettelsen av øvre reintall for distriktet. Reindriftsloven kapittel 3 omhandler reindriftsrettens
innhold, herunder beiterett, rett til ulike årstidsbeiter og rett til flyttleier.
På grunn av støy, økt trafikk og motorisert ferdsel kan tiltak i reinbeiteland skape unnvikelsesadferd
hos reinsdyret. Arealer kan stenges helt eller delvis. I perioder av året – spesielt under brunst og
kalving – er det særdeles viktig at det er ro i dyrets omgivelser. For øvrig må ikke reindriftens flyttleier
stenges, noe som er nedfelt i reindriftsloven § 22.
Viktige vurderinger ved tiltak i reinbeiteland:






Hvordan bruker reindrifta nevnte areal.
Berører tiltaket reindriftens flytt- eller trekklei.
Hva er den samlede konsekvensen av tidligere og planlagte inngrep.
Kan en eventuell anleggsfase tilpasses reindriftens bruksmønster og behov.
Medfører inngrepet en varig reduksjon av arealer reindrifta har til rådighet.
Medfører inngrepet økte forstyrrelser for reinflokkene.
Generelt om samiske utmarksnæringer
Planer og tiltak etter forskriftens § 3 skal behandles etter forskriften dersom de kan komme i konflikt
med utøvelsen av samiske utmarksnæringer. Det legges i denne sammenheng til grunn at konflikten
må være av vesentlig karakter, det vil si at planen eller tiltaket hindrer eller i vesentlig grad
vanskeliggjør utøvelsen av utmarksnæringen. Planer og tiltak som kun har mindre innvirkning på
muligheten til å utøve samiske utmarksnæringer skal ikke behandles etter forskriften.
Aktuelle utmarksnæringer er:







Fiske etter innlandsfisk med garn, fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap i
sjøen og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre.
Jakt på storvilt og jakt og fangst av småvilt.
Sanking av egg og dun.
Plukking av multer.
Hogst av lauvskog til brensel for husbehov og stikking av torv til brensel og annet husbehov.
Uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring.
Uttak av virke til husflid.
Det vil i mange tilfeller ikke kunne trekkes noe klart skille mellom hvilken utnyttelse av
utmarksressurser som er ren næring, og hva som er utnyttelse til husbehovs- og fritidsbruk. Utnyttelse
av utmarksressurser vil også ofte være en del av en kombinasjonsnæring. Samiske utmarksnæringer vil
kunne omfatte både utnyttelse til husbehov og videresalg. Det må imidlertid kunne sannsynliggjøres at
utnyttelsen av utmarksressursen gjelder for enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner som har
sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser.
Innenfor de samiske områdene vil det ofte ikke være mulig eller hensiktsmessig å skille mellom samisk
utmarksbruk og utmarksbruk som utøves av andre enn samer.
I det sør-samiske området som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal kommune i Hedmark i sør
er de fleste samiske familiene tilknyttet reindriften. Samiske utmarksnæringer vil derfor som en
hovedregel utøves av reindriftsutøvere.
26
Kunnskapsgrunnlag
Landbruksdirektoratet er den sentrale forvaltningsenheten for reindriften. Vurderinger angående
reindriftens arealbehov og –bruk vil variere mellom reinbeiteområder og reinbeitedistrikter. Av den
grunn bør man kontakte fylkesmannen for å få vurdert om planer eller tiltak innenfor
reindriftsområdene skal behandles etter forskriften. Av reindriftsloven § 62 skal distriktsstyret skal
utarbeide en distriktsplan som skal inneholde opplysninger om virksomheten i distriktet som er
nødvendige for offentlig planlegging.
Det finnes ikke noen register eller oversikter over hvilke områder som benyttes til samiske
utmarksnæringer. Det vil derfor trolig i de fleste tilfeller være nødvendig å kontakte berørte
myndigheter for å få avklart om kriteriene i § 3 kommer til anvendelse. Berørt myndighet bør være
den myndighet eller det organ som forvalter og har oppsyn med utmarksressursene.
Finnmark
Finnmarksloven fastsetter at Finnmarkseiendommen skal forvalte de fornybare ressursene på sin
grunn. Loven skiller mellom fornybare ressurser som kommunens innbyggere skal ha rett til å utnytte,
og ressurser som fylkets innbyggere skal ha rett til. Loven åpner også for at kommunene på nærmere
vilkår kan gi enkeltpersoner eller grupper av personer særskilt rett til utnyttelse av ressurser for inntil
10 år om gangen. Også andre enn Finnmarks innbyggere kan ha adgang til utnyttelse av fornybare
ressurser. Gjennom finnmarksloven er det opprettet en kommisjon (Finnmarkskommisjonen) som på
grunnlag av gjeldende nasjonal rett utreder bruks- og eierrettigheter til den grunnen som
Finnmarkseiendommen har overtatt (95 % av Finnmark). Individers og gruppers rettigheter til bruk av
utmarksressurser blir således identifisert av Finnmarkskommisjonen. Kommisjonens konklusjoner kan
bringes inn for Utmarksdomstolen for Finnmark.
Finnmarkseiendommen vil etter hvert opparbeide oversikt over faktisk bruk og rettigheter til
utmarksressursene i Finnmark, og vil være det organet som har størst kunnskaper om dette.
Nordland og Troms
I Nordland og Troms er det trolig Statsskog som vil ha mest kjennskap til utmarksnæringer og bruken
av fornybare ressurser.
Sør-Norge
Det er Fjellstyret som forvalter jakt- og fiskerettigheter på statsalmenninger, og
Bygdeallmenningsstyret som forvalter jakt- og fiskerettigheter på bygdealmenninger. Disse instansene
bør derfor kontaktes for å avgjøre om planer og tiltak vil være i betydelig konflikt med mulighetene til
å utøve jakt- og fiske, og ev. utnyttelse av andre utmarksressurser. På større private eiendommer vil
det normalt være grunneieren som har denne kunnskapen.
Mer informasjon







Landbruksdirektoratet
Fylkesmannen
Reindriftens arealbrukskart
Lov om reindrift (2007)
Finnmarkseiendommen
Statsskog
Sametingets planveileder
27
h) Større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder
eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor
betydning for landbruksvirksomhet
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Innledning
Vern om den produktive jorda er en viktig del av nasjonal miljøpolitikk. Jordvern handler om å sikre
grunnlaget for matproduksjon i et langsiktig perspektiv og å ivareta kulturlandskapshensyn.
Dyrka jord er en begrenset ressurs, som gjør det viktig å i størst mulig grad unngå at matjord
omdisponeres og tas i bruk til andre formål enn landbruk. Det er fastsatt et nasjonalt mål om at den
årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 6000 dekar.
Hensikten med kriteriet om jordvern i forskriften er å få synliggjort de arealmessige konsekvensene av
tiltak etter sektorlover som foreslår omdisponering av slike viktige jordbruksarealer, slik at dette kan
legges til grunn ved beslutning om utbygging eller vern av arealene.
Kriteriet om jordvern gjelder i forhold til to typer arealkategorier etter plan- og bygningsloven:


Større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR) i kommuneplanens
arealdel
Områder som gjennom reguleringsplan er regulert til landbruk
Større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder
Med omdisponering menes at tiltaket beslaglegger arealene varig slik at disse ikke kan tas i bruk til
landbruksproduksjon igjen. Det er tiltakets samlede beslag av landbruksarealer som skal legges til
grunn. Hvis tidligere bebygde områder tilbakeføres til landbruk, kan disse trekkes fra. Arealer som ikke
beslaglegges direkte, men som går ut av produksjon som følge av dårlig arrondering, vanskelig
tilgjengelighet, forurensing og lignende, skal regnes med i tiltakets arealbeslag.
Vurdering av vesentlige virkninger
Jordbruksareal
Dersom tiltaket berører jordbruksarealer, bør det i tillegg til tiltakets størrelse, inngå i vurderingen
hvilken arealkategori og jordkvalitet som berøres. Man bør også se hen til om det berørte
jordbruksarealet er del av et større, sammenhengende jordbruksområde, eller om det berørte arealet
utgjør en mindre, isolert teig. Inngrep i større, sammenhengende jordbruksarealer vil ha større negativ
virkning, enn om tilsvarende areal omdisponeres fra en mindre, isolert teig.
Informasjon om klassifisering av jordbruksarealer finnes i markslagskartet AR5. Følgende kategorier av
jordbruksareal inngår:


Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til
åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at
maskinell høsting er mulig.
28

Innmarksbeite: Innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes
maskinelt. Arealet skal ha tydelig kulturpreg. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter
eller beitetålende urter.
Generelt sett er fulldyrka jordbruksareal av større verdi enn innmarksbeite, men i enkelte deler av
landet kan innmarksbeite være svært produktive areal og svært viktige for jordbruksvirksomheten i
området. Det må også tas med i vurderingen av vesentlig virkning om arealet er kategorisert som
dyrkbar jord. Dette er arealer som ved nydyrking kan få kvalitet som fulldyrka eller overflatedyrka jord.
Både skogsarealer og myrarealer kan være klassifisert som dyrkbar jord.
Skogbruksareal
Dersom tiltaket berører skogarealer bør størrelse på omdisponering og bonitet bør legges til grunn når
det vurderes om et tiltak får vesentlig virkning. Bonitet er et mål på hvor produktiv skogsmarken er.
Informasjon om klassifisering skogbruksarealer finnes i markslagskartet AR5. Klassifiseringen vises som
gradient fra særs høy bonitet til lav bonitet.
Områder som gjennom reguleringsplan er regulert til landbruksformål
Plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5 gir anledning til å regulere arealer til landbruks-, natur- og
friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg. Kriteriet gjelder for tiltak etter forskriftens
vedlegg II som er foreslått lokalisert helt eller delvis innenfor områder regulert til landbruksområder.
Hvis tiltaket foreslås i nærheten av, men likevel utenfor, regulerte landbruksområder, oppstår ikke KUplikt etter dette kriteriet.
I utgangspunktet må det regnes med at arealer som er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål
samt reindrift også er vurdert som viktige for landbruksvirksomhet og dermed omfattes av kriteriet.
Unntaksvis kan det likevel være at restområder uten særlig betydning for landbruksvirksomhet er blitt
regulert til slikt formål, eller at arealbruken rundt regulerte landbruksområder har endret seg slik at
området ikke lenger er viktig for landbruksvirksomhet. Kommunale landbruksmyndigheter kan i slike
tilfeller foreta en skjønnsmessig vurdering av om områdene likevel ikke omfattes av kriteriet. Ved tvil
bør Fylkesmannens landbruksavdeling kontaktes.
For arealer regulert til landbruksvirksomhet som omfattes av dette kriteriet gjelder det ingen nedre
størrelsesgrense.
Mer informasjon



Informasjon om markslag (AR5) er tilgjengelig i Skog og landskap sin kartløsning Kilden:
http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden
I de delene av landet der jordsmonn er kartlagt gis det her også oversikt over jordkvalitet.
Jordkvaliteten vises i en gradient fra svært god til mindre god jordkvalitet.
Ved tvil om arealklassifikasjonen og verdi for landbruksvirksomhet kan Fylkesmannens landbruksavdeling om nødvendig bistå ansvarlig myndighet.
29
i) Vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller
vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller
vesentlig stråling
Innledning
Forurensningskriteriene omfatter forurensning til luft, vann, jord og sediment, samt støy og lukt og
stråling.
Kriteriene er rettet mot endringer i forurensningsgrad. Ved vurdering av planen eller tiltakets virkning
på forurensningssituasjonen, må det derfor sammenliknes med en situasjon hvor planen eller tiltaket
ikke realiseres.
Det er virkningene av planen eller tiltakets utslipp i hele influensområdet som skal vurderes. Hva som
er planen eller tiltakets influensområde må vurderes i hver enkelt sak.
En plan eller tiltak vurderes å kunne medføre vesentlige negative virkninger bare dersom det er planen
eller tiltaket som i seg selv medfører økt forurensning. Eksempelvis vil planlegging av ny støyømfintlig
bebyggelse i allerede støyutsatte områder, for eksempel en ny skole langs en eksisterende vei, ikke
vurderes som å medføre vesentlige negative virkninger.
Forslagsstiller har en plikt til å legge fram informasjon om utslipp som følge av planen eller tiltaket, og
vurderinger av antatte virkninger på forurensningssituasjonen i influensområdet som grunnlag for
ansvarlig myndighets behandling. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med skjønnsmessige
vurderinger for å avgjøre om en plan eller tiltak skal behandles etter forurensningskriteriene, men i
komplekse saker eller der hvor det er usikkerhet kan det være nødvendig å gjennomføre forenklede
beregninger.
Luftforurensning
Fagmyndighet: Fylkesmannen
En vurdering etter dette kriteriet er aktuelt for planer og tiltak som større veganlegg eller utbygging
som gir vesentlig trafikkøkning. Videre kan det være aktuelt å vurdere industrianlegg, havneområder
og flyplasser med betydelig utslipp til luft etter dette kriteriet. For overordnede planer som skal
konsekvensutredes etter forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven §
2 (for eksempel regionale planer, kommuneplanens arealdel, områdereguleringer) er det viktig å se på
forurensningskildene samlet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520,
skal legges til grunn for vurderingen av slike planer.
Vurdering av vesentlige virkninger
Det må alltid gjøres en skjønnsmessig vurdering av hva som bør regnes som vesentlig bidrag til
forurensning og hvilke virkninger som anses som vesentlige. Luftforurensning kan ha virkninger i flere
sammenhenger. Følgende stikkord beskriver (delvis overlappende) hvilke sammenhenger som kan
være relevante:



Menneskers helse
Økosystemer (bl.a. forsuring, overgjødsling)
Næringskjeder
30



Organismer (dyr, planter, osv.)
Avlinger
Bygningskonstruksjoner
Der det eksisterer retningslinjer eller anerkjente vurderingskriterier for å vurdere om et tiltak kan føre
til vesentlige virkninger skal disse brukes. Når forurensningen påvirker befolkningens helse (bokstav l),
må dette ses i sammenheng med antall personer som blir utsatt for forverringen. Retningslinjer og
kriterier som brukes der det er aktuelt:
 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520. Planen eller tiltaket kan
medføre vesentlige negative virkninger når den kan føre til forurensning som gir et vesentlig
bidrag til at nivåer tilsvarende gul sone etter retningslinje T-1520 nås i influensområdet, eller
at forurensningssituasjonen i gul eller rød sone i henhold til T-1520 forverres i dette området.
 Luftkvalitetskriterier. Planen eller tiltaket kan medføre vesentlige negative virkninger når den
kan føre til forurensning som gir et vesentlig bidrag til at luftkvalitetskriteriene for én eller
flere komponenter overskrides i influensområdet.
Det kan være behov for beregninger for å kunne avklare om utslippet fører til vesentlige negative
miljøkonsekvenser og at planen eller tiltaket dermed skal behandles etter forskriftene. Beregningene
skal baseres på tilgjengelig kunnskap, og anerkjent metodikk (jf. under). Når modellverktøy benyttes,
skal beregningene baseres på verst tenkelige situasjoner der utslippene er høye og spredningsforholdene dårlige.
Mer informasjon




Folkehelseinstituttet. Luftkvalitetskriterier.
Miljøverndepartementet, 2012. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T1520
Miljødirektoratet. Luftkvalitet i arealplanlegging – veiledning til retningslinje T-1520
Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet
Støy
Fagmyndighet: Fylkesmannen
En vurdering etter dette kriteriet er særlig aktuelt for planer og tiltak som omfatter veier, jernbane- og
sporveisanlegg, flyplasser, industribedrifter, havner og terminaler, skytebaner samt motorsport- og
øvingsbaner. For overordnede planer som skal konsekvensutredes etter forskrift om
konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven § 2 (for eksempel regionale planer,
kommuneplanens arealdel, områdereguleringer) skal støy vurderes etter Retningslinje for behandling
av støy i arealplanlegging, T-1442/2012.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes å medføre vesentlig negative virkninger når:
 Planen eller tiltaket vil medføre en vesentlig økning i antall personer som utsettes for støy
utover anbefalte grenseverdier gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T1442/2012, eller
 Planen eller tiltaket vil medføre vesentlig økning i støynivå for personer som allerede i dag er
utsatt for støy utover de anbefalte grenseverdiene i Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging, T-1442/2012
31
En angivelse av hva som er vesentlig økning i antall støyutsatte personer vil måtte baseres på en
skjønnsmessig vurdering. Personer som i denne sammenheng må regnes som utsatt for støy, er de
som er knyttet til boliger, fritidsboliger, helseinstitusjoner, barnehager og skoler i planen eller tiltakets
influensområde.
Det må også gjøres en skjønnsmessig vurdering av hva som bør regnes som vesentlig økning i støynivå.
Nivåene bør ses i sammenheng med hvor mange som blir berørt av planen eller tiltaket, og antallet
bør vurderes ut fra at plagegrad legges til grunn. Med vesentlig økning i støynivå legges det her til
grunn økning i støynivå på minst 3 dB. I henhold til T-1442/2012 skal det gjøres vurderinger av
tiltakets virkning både på ekvivalent støynivå og hendelser med høyt maksimalnivå der disse er
utslagsgivende.
For å fastsette nivå og antall personer vil det i situasjoner hvor det er tvil eller uenighet være
nødvendig å gjøre støyberegninger med de metoder som er fastsatt for den aktuelle støykilden.
Mer informasjon


Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012
Miljødirektoratet 2014. Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M128/2014
Lukt
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Ubehagelig lukt over tid kan forstås som en stressfaktor som kan redusere trivsel og dermed indirekte
gå utover helsen. Forholdet mellom luktintensiteten og konsentrasjonen av luktstoffer i lufta er ikke
proporsjonalt. Lukt som er ubehagelig for én person vil kunne oppfattes som uproblematisk for en
annen. Oppfatning av lukt er derfor svært subjektivt og varierer fra person til person. Det er et mål
om at lukt ikke skal medføre stress og oppleves som årsak til redusert trivsel. Veilederen Regulering av
luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven foreslår vilkår for luktutslipp for å bidra til å sikre at
luktulemper ikke skal inntreffe i mer enn omtrent 1 prosent av timene i en måned. Avstanden mellom
luktkilde og naboer er en vesentlig faktor, i tillegg til geografiske og meteorologiske forhold, og
hvordan anleggene drives.
Lukt kan komme som utslipp fra punktkilder (piper, vifteavtrekk mm) og diffuse kilder (åpne porter,
kompostranke mm). "Emisjon" beskriver luktkonsentrasjonen/luktmengden ved luktutslippet, mens
"immisjon" beskriver luktkonsentrasjonen i omgivelsene utslippspunktet forårsaker. Luktkonsentrasjon
måles i luktenheter, ouE/m3.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes å medføre vesentlig negative virkninger når det er risiko for at:
 Luktimmisjonen overstiger 1 ouE/m3 i mer enn 1 % av timene i en måned.
For diffuse utslippskilder kan det være vanskelig å utføre representativ prøvetaking til olfaktometrisk
analyse, og vurderingen gjøres vanligvis i tilknytning til "gjenkjennbar plagsom lukt":
 Luktimmisjonen er "gjenkjennbar plagsom lukt" i mer enn 1 % av timene i en måned.
Lokalisering av bedrifter med luktutslipp er avgjørende for hvor stor risikoen er for luktproblemer og
påfølgende klager. Selv om avstand til boligbebyggelse kan virke tilstrekkelig, kan topografi og
lokalmeteorologiske forhold føre til at luktutslipp føres lange avstander fra et anlegg. Beliggenheten i
32
terrenget er derfor like viktig som avstand. Lokalisering av aktiviteter innenfor en virksomhets eget
areal kan også ha betydning for immisjon hos naboer.
Dersom virksomheten etablerer seg i industriparker der det allerede er andre virksomheter med
luktutslipp, bør det gjøres en konkret vurdering av samlet luktutslipp fra industriområdet slik at
luktimmisjonen gjenspeiler lukten omgivelsene faktisk blir utsatt for og ikke kun lukten som kommer
fra en enkelt virksomhet.
Mer informasjon

Miljødirektoratet. 2013. Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven.
Veileder TA 3019.
Forurensning til vann
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Kriteriet gjelder i utgangspunktet for alle planer og tiltak som gjennom utslipp vil kunne påvirke
forurensningsgraden i vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann, grunnvann). Det er eventuelle
utslipp etter at planen eller tiltaket er realisert, ikke i anleggsfasen, som skal legges til grunn for
vurderingene etter dette kriteriet.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes å medføre vesentlige negative virkninger når:
 Miljøtilstanden i vannforekomsten kan bli forringet fra en tilstandsklasse til en annen, eller
 Miljøtilstanden i vannforekomsten allerede er dårligere enn god
Etter vannforskriften § 12 er det ikke adgang til å tillate nye fysiske endringer eller ny bærekraftig
aktivitet som medfører dårlig kjemisk tilstand. Det er heller ikke adgang til å tillate virksomhet som
medfører at tilstanden til vannforekomsten forringes fra svært god/god til dårligere enn god tilstand.
Miljøtilstanden fastsettes og vurderes på følgende måte for overflatevann og grunnvann:
Overflatevann
Miljømålet for overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) er god økologisk og god kjemisk
tilstand, jf. vannforskriften § 4.
Vannforskriften opererer med fem tilstandsklasser for økologisk tilstand i overflatevann (svært god,
god, moderat, dårlig og svært dårlig). Økologisk tilstand bestemmes på bakgrunn av biologiske-,
hydromorfologiske-, og kjemiske- og fysisk kjemiske kvalitetselementer.
Det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for den aktuelle påvirkningen er bestemmende for
tilstandsklassen. En oversikt over de mest følsomme kvalitetselementene for ulike påvirkningstyper og
klassegrenser for de ulike kvalitetselementene er inntatt i Veileder om klassifisering av miljøtilstand i
vann (klassifiseringsveileden) til vannforskriften.
For kjemisk tilstand i overflatevann opererer forskriften med to tilstandsklasser (god og dårlig).
Utgangpunktet for vurdering av kjemisk tilstand er listen over miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i
vannforekomster, inntatt i vedlegg VIII til vannforskriften. Endring i tilstandsklasse foreligger når
grenseverdien for ett stoff på listen over prioriterte stoffer eller prioriterte farlige stoffer overskrides.
33
Grunnvann
For grunnvann er miljømålet god kvantitativ og god kjemisk tilstand, jf. vannforskriften § 6. For kjemisk
tilstand i grunnvann opererer forskriften med to tilstandsklasser (god og dårlig).
Når det gjelder forurensning til grunnvann, er kjemisk tilstand mest relevant. Utgangspunktet for
vurdering av kjemisk tilstand i grunnvannsforekomster er terskel og vendepunktsverdier for stoffer
inntatt i vedlegg IX til vannforskriften. Endring i tilstandsklasse foreligger når fastsatte terskel- og
vendepunktsverdier for ett stoff på lista overskrides.
Mer informasjon







Forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Miljødirektoratet 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02-2013.
Miljødirektoratet 2011. Karakterisering og analyse. Veileder 01:2011a.
Karakterisering av grunnvannsforekomster. Veileder 03:2013.
Overvåkning av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2009.
Klima- og miljødepartementet, 2015. Veiledning til bruk av vannforskriften § 12
Opplysninger om resipienten vil stort sett finnes hos miljøvernmyndighet og/eller kommunen.
Forurensning til grunn
Fagmyndighet:
 Fylkesmannen
En vurdering etter dette kriteriet er særlig aktuelt for planer og tiltak som omfatter ulike typer
industri- og infrastrukturanlegg, samt anlegg for utvinning, utnyttelse og transport av olje. Det er
eventuelle utslipp etter at planen eller tiltaket er realisert, ikke i anleggsfasen, som skal legges til
grunn for vurderingene etter dette kriteriet. Det vil også være aktuelt å gjøre en vurdering etter
kriteriet av et område med forurenset grunn ved omregulering til et mer følsomt arealbruk.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes å medføre vesentlig negative virkninger når:
 Grunnen forurenses på en slik måte at det kan være risiko for menneskers helse og for miljøet,
og/eller
 Det er risiko for helse og miljø i nærliggende områder
 Det er risiko for at fremtidig arealbruk i vesentlig grad begrenses
 Ved endring av arealplaner som berør allerede forurensede områder eller områder med
mistanke om forurenset grunn
En nærmere vurdering av om det kan være risiko for helse og for miljøet må basere seg på alle
relevante eksponeringsveier. Mennesker kan eksponeres for miljøgifter i grunnen når de puster inn
forurenset støv og gasser. Det kan også skje gjennom direkte kontakt med jorda eller gjennom mat
som er dyrket på området eller via lokale drikkevannskilder. Forurensningen kan også spre og kan føre
til forurensning av grunnvannet og nærliggende innsjøer og fjorder. Forurensningen kan påvirke jorda
slik at den mister sine viktige egenskaper i økosystemet. Dette kan føre til at planter og dyr ikke vil
kunne leve der, eller til en endring i økologien på området. I tillegg kan de økonomiske konsekvensene
av å rydde opp i et område med forurenset grunn være store.
Vurderingen om en grunnforurensning vil kunne begrense den framtidig arealbruken bør baseres på
gjeldende norske normverdier for forurenset grunn, samt en risikovurdering dersom normverdiene
34
overskrides. De norske normverdiene definerer forurenset grunn, og gjelder et begrenset antall
miljøgifter. Ved andre relevante miljøgifter må skjønn utøves.
Like viktig er det å gjøre vurderinger etter dette kriteriet for områder med mistanke om forurenset
grunn eller der det er bekreftet at grunnen allerede er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.
Her må mulige effekter på helse og miljø som følge av den endrede arealbruken tas til følge. Kildene til
forurensningen kan være gamle utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet eller utlekking fra
gamle avfallsfyllinger. For vurdering av effekter på helse kan veilederen "Helsebaserte tilstandsklasser
for forurenset grunn" benyttes. I tillegg må risiko for spredning av miljøgifter fra området tas inn. Ved
spredning og forurensning av vann vil kriteriene nevnt under "forurensning til vann" over gjelde.
Når grave- eller anleggsvirksomhet settes i gang i et forurenset område, øker det faren for at
forurensningen spres. De som ønsker å bygge på forurenset grunn eller gjennomføre opprydningstiltak
på slike områder, må derfor innhente tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Ved planlagte
terrenginngrep i områder med bekreftet eller mistanke om forurenset grunn gjelder
forurensingsforskriften kapittel 2 om bygging og graving i forurenset grunn som kommunen er
myndighet for.
Forurensning til grunnvann behandles under "Forurensning til vann".
Mer informasjon




Miljødirektoratet. 1999. Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn.
Miljødirektoratet. 2009. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009.
Miljødirektoratet. 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02-2013.
Miljødirektoratet. Eiendommer med forurenset grunn (grunnforurensingsdatabasen)
Forurensning til sedimenter
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Utslipp av miljøgifter kan føre til at sjøbunnen i nærheten av utslippet forurenses. Fordi vannutskifting
og andre fysiske faktorer varierer, er det ikke nødvendigvis et direkte forhold mellom vurderingen av
forurensning i vann og vurdering etter dette kriteriet. Sedimentenes miljøtilstand er et av kriteriene
som vurderes når en vannforekomst skal karakteriseres og klassifiseres med hensyn til miljøtilstand.
Oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn er store og kostnadskrevende, og der sjøbunnen i
utgangspunktet er lite forurenset eller der det allerede er utført oppryddingstiltak, vil det måtte være
gode argumenter for at eventuelle nye tiltak som medfører vesentlig forurensning til sedimentene bør
igangsettes.
I praksis betyr dette at kriteriet gjelder for alle planer og tiltak som gjennom utslipp vil kunne påvirke
forurensningsgraden i sedimentene i vannforekomsten. Det er eventuelle utslipp etter at planen eller
tiltaket er realisert, ikke i anleggsfasen, som skal legges til grunn for vurderingene etter dette kriteriet.
Det er spesielt viktig at planer og tiltak tar hensyn til handlingsplanen for opprydding i forurenset
sjøbunn. Handlingsplanen omfatter 17 prioriterte havne- og fjordområder som følges opp av
forurensningsmyndighetene.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes å medføre vesentlige negative virkninger når:
 Miljøtilstanden i vannforekomsten, inkludert kjemisk tilstand i sedimentet, kan bli forringet fra
en tilstandsklasse til en annen, eller
35

Miljøtilstanden i vannforekomsten, inkludert kjemisk tilstand i sedimentene allerede er
dårligere enn god
Etter vannforskriften § 12 er det ikke adgang til å tillate nye fysiske endringer eller ny bærekraftig
aktivitet som medfører dårlig kjemisk tilstand. Det er heller ikke adgang til å tillate virksomhet som
medfører at tilstanden til vannforekomsten forringes fra svært god/god til dårligere enn god tilstand.
Mer informasjon




Miljødirektoratet (daværende Statens forurensningstilsyn (SFT)) 1997. Klassifisering av
miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04, TA-1468/1997.
Miljødirektoratet 2007 (daværende Statens forurensningstilsyn (SFT)). Veileder for
klassifisering av miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann TA-2229/2007.
Miljødirektoratet 2011 (daværende Klima- og forurensningsdirektoratet). Risikovurdering av
forurenset sediment TA-2802/2011.
Miljødirektoratet 2012 (daværende Klima- og forurensningsdirektoratet). Håndtering av
sedimenter TA-2960/2012.
Stråling
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Det er bare planer og tiltak som i seg selv medfører risiko for stråling som skal vurderes i forhold til
dette kriteriet. Planer og tiltak som ikke medfører slik risiko, men som foreslås lokalisert i områder
hvor det fra før finnes eller er planlagt tiltak eller aktiviteter som medfører slik risiko, omfattes ikke av
forskriften. Problemstillinger knyttet til slike etableringer forutsettes behandlet gjennom kommunens
alminnelige plikt til å foreta risiko- og sårbarhetsanalyser av alle arealplaner.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes å medføre vesentlig negative virkninger dersom de kan medføre risiko for
stråling til omgivelsene. Det vil normalt bare være anlegg for samling, bearbeiding og lagring av
radioaktivt avfall som vil kunne omfattes av dette kriteriet. Anlegg beregnet utelukkende på lagring av
bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på annet sted enn produksjonsstedet - og som er planlagt
å vare i mer enn 10 år - omfattes av forskriftens vedlegg I og skal alltid konsekvensutredes. Kriteriene
vil derfor særlig relatere seg til tilsvarende lagringsanlegg som er ment å vare kortere enn 10 år.
Det er ikke hensiktsmessig at ethvert anlegg for samling, bearbeiding og lagring av radioaktivt avfall
som medfører risiko for stråling skal konsekvensutredes. Utgangspunktet for vurderingene må være at
strålingen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I denne sammenheng vil det være
strålingspotensialet som står sentralt i vurderingene.
Aktuelle vurderingskriterier kan være:
 Økte stråledoser til befolkningen og forurensning av det ytre miljø
 Potensial for ulykker med virkninger utenfor anleggets område
Det er stråledosene som påføres mennesker og miljø i forbindelse med drift og ulykker, som er de
sentrale risikomomentene. Det sentrale kriteriet for vurdering av om planen eller tiltaket omfattes av
konsekvensutredningsplikten baseres på dose til individ. Som et veiledende kriterium anbefaler
Statens strålevern at anlegg som kan føre til at berørt befolkning utsettes for mer enn 10 mikroSv pr.
år behandles etter forskriften.
36
Det faktiske ulykkespotensialet ved anlegget er et annet relevant kriterium, og bør tas med i
vurderingen av stråledoser. Veiledende kriterium vil i dette tilfellet være at berørt befolkning utenfor
anleggets område utsettes for mer enn 0,25 milliSv pr. år.
Mer informasjon
Oppdateres.
37
j) Vesentlig økning av utslipp av klimagasser
Fagmyndigheter:
 Miljødirektoratet
 Fylkesmannens miljøvernavdeling
Innledning
Klimagasskriteriet omfatter utslipp som påvirker klimaet. De viktigste komponentene er karbondioksid
(CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Av kortlevde klimadrivere er også sot (svart karbon,
BC), organisk karbon (OC), SO2, NOX, CO og nmVOC relevante. Noen av komponentene påvirker ikke
bare klimaet, men er også lokalt forurensende. Effektene må da også vurderes i henhold til
forurensningskriteriet (i).
En vurdering etter dette kriteriet er aktuelt for planer og tiltak som større veganlegg eller utbygging
som gir vesentlig trafikkøkning og/eller større arealbruksendringer (som for eksempel myr, skog- og
landbruk). Det kan også være aktuelt å vurdere andre anlegg med betydelig utslipp etter dette
kriteriet, som for eksempel havneområder, flyplasser, energi- og industrianlegg. Videre er kriteriet
aktuelt for overordnede planer som skal konsekvensutredes etter forskrift om konsekvensutredning
for planer etter plan- og bygningsloven § 2 (for eksempel regionale planer, kommuneplanens arealdel,
områdereguleringer).
Vurdering av vesentlige virkninger
Det må alltid gjøres en skjønnsmessig vurdering av hva som bør regnes som vesentlige negative
virkninger på klimaet. Påvirkninger i hele livsløpet er relevante (både utslipp knyttet til material, i
byggefasen, driftsfasen og ved eventuell rivning), og det er viktig å vurdere lock-in effekter og
ringvirkninger. Med lock-in effekter menes her forhold ved planen eller tiltaket som bidrar til å gjøre
omstillingen mot et lavutslippssamfunn mer vanskelig eller kostbart fordi de låser oss til en
utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur.
Det kan være behov for beregninger for å kunne avklare om utslippet fører til vesentlige negative
konsekvenser for klima og lavutslippsutvikling, men flere viktige forhold slik som ovennevnte lock-in
effekter og ringvirkninger kan være vanskelig å kvantifisere. Dette gjelder for eksempel når et tiltak
som en jernbanestrekning fører til direkte utslipp av klimagasser i byggefasen, men vil bidra til
utvikling av et lavutslippssamfunn på sikt. Slike virkninger må vurderes kvalitativt.
En plan eller tiltak vurderes å kunne medføre vesentlige negative virkninger på klimaet dersom planen
eller tiltaket
 Kan føre til direkte utslipp med vesentlig negativ virkning på klimaet
 I seg selv fører til moderate direkte utslipp som påvirker klimaet, men som kan føre til lock-inn
eller ringvirkninger som i vesentlig grad motvirker utviklingen mot et lavutslippssamfunn
Planens samlede belastningen på klima, helse og miljø må vurderes.
Mer informasjon





Miljødirektoratet, Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, M229 - 2014
Miljødirektoratet, Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere
Miljøstatus.no om klima
Miljøkommune.no om klima- og energiplanlegging i kommunene
SSB, statistikkdatabanken, utslipp av klimagasser
38
k) Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom
Fagmyndighet:
 Fylkesmannen
 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (alvorlige ulykker knyttet til farlige
stoffer)
Alvorlige ulykker
Hensikten med å utrede risikoen for alvorlige ulykker i konsekvensutredningen er å innhente kunnskap
om hvilken ulykkesrisiko som ligger i en eventuell gjennomføring av de planer eller tiltak som foreslås,
slik at dette blir en del av beslutningsgrunnlaget for hvorvidt planen eller tiltaket skal gjennomføres.
Eksempler på alvorlige ulykker som kan følge gjennomføringen av et tiltak, kan være store ulykker i
trafikk eller med offentlig kommunikasjonsmidler, kollaps av bruer eller bygninger, brann eller ulykke
med farlig gods på vei og i tuneller og faren for brann, eksplosjon og utslipp av giftig gass i forbindelse
med virksomheter med farlige stoffer/kjemikalier. I tillegg vil etablering av tiltak nær sårbare områder
eller objekter som skoler, barnehager, sykehus og sykehjem, store idrettsarenaer og boligområder,
være avgjørende for om en ulykke vil utvikle seg til en alvorlig ulykke.
Når det gjelder planer eller tiltak som omfattes av KU-forskriftene er dette både generelle og
spesifikke planer, samt ulike typer konkrete planer eller tiltak som kan innebære en risiko for alvorlige
ulykker. Eksempler på slike er planer eller tiltak er lagring av brennbare gasser eller fossilt brensel, olje,
petrokjemiske og kjemiske produkter. Det gjelder også for eksempel ulike typer kjemisk industri,
avfallshåndtering og gjenvinning eller destruering av eksplosjonsfarlige stoffer. Etablering av nye
anlegg som er omfattet av storulykkeforskriften, og dermed håndterer store mengder farlige
kjemikalier, er også omfattet av KU-forskriftene i kraft at de er en slik type virksomhet. De
storulykkevirksomhetene som håndterer de største mengdene med farlige kjemikalier er alltid
omfattet av kravet om konsekvensutredning (de sikkerhetsrapportpliktige virksomhetene). For
anleggene som håndterer noe mindre mengder farlige kjemikalier (de meldepliktige anleggene) skal
det gjøres en vurdering av behov for konsekvensutredning etter vedlegg III.
Vurdering av vesentlige virkninger
Vurdering av vesentlige virkninger knyttet til risiko for alvorlige ulykker må baseres på om planen eller
tiltaket kan føre til ulykker som har store konsekvenser for de omkringliggende omgivelser. Dette er da
avhengig av både egenskapene ved det tiltak eller den plan som er planlagt gjennomført og ikke minst
egenskapene i de omkringliggende omgivelsene som vil kunne utsettes for en ulykke, for eksempel
befolkningstetthet og tidligere etablerte virksomheter og aktiviteter.
Det er generelle krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for etablering av planer for
utbygging gjennom både plan- og bygningsloven (§ 4-3) og i ulike fagregelverk knyttet til etablering av
virksomhet. Det vil i mange tilfeller være krav om gjennomføring av slike analyser uavhengig av om
tiltaket eller planen er KU-pliktig eller ikke. Dette er i seg selv viktig grunnlag for myndighetenes
beslutninger om gjennomføring av tiltak og planer, blant annet når det gjelder etablering av
virksomhet som håndterer farlige stoffer. Disse analysene må også sees i sammenheng med kravene i
KU-forskriftene.
39
Virksomheter med farlig stoff/storulykkevirksomheter
Fagmyndigheter:
 Fylkesmannen
 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (ras, skred eller flom)
Når det gjelder virksomheter som håndterer farlige stoffer vil disse i utgangspunktet innebære en viss
risiko for ulykker. Denne risikoen skal virksomhetene redusere til et nivå som med rimelighet kan
oppnås. Dette gjøres i hovedsak gjennom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten. Dersom
dette ikke er tilstrekkelig skal i det tillegg etableres arealmessige begrensninger rundt virksomheten i
form av hensynssoner i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. For de virksomheter der
det skal vurderes om virksomheten vil ha vesentlige virkninger knyttet til fare for alvorlige ulykker, vil
det altså være risikoen for at en ulykke ved virksomheten gir alvorlige konsekvenser i omgivelsene som
vil være avgjørende for om det må gjennomføres en konsekvensutredning. En slik vurdering bør derfor
foretas ut fra en analyse av behovet for å etablere hensynssoner som strekker seg utenfor det areal
virksomheten selv eier og har kontroll over. Vurderingen må også innebære en vurdering av virkningen
av tiltaket eller planen i forhold til de aktuelle omgivelsene i forhold til risikoen for alvorlige ulykker.
Mer informasjon






FAST – anlegg og kart (oversikt over anlegg som lagrer farlig stoff som er gjort tilgjengelig for
kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner, brannvesen og 110-sentraler)
http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/FAST-anleggogkart/)
DSBs årlige utsending av oversikt over storulykkevirksomheter innenfor ansvarsområdet til
ansvarlige for arealplanlegging i kommuner og fylker. Denne inneholder også informasjon om
hvilke plikter som Seveso-direktivet gir til kommunenes arealplanlegging rundt denne typen
anlegg.
Kartlegging av landstransport av farlig gods (http://www.dsb.no/Ansvarsomrader/Farligestoffer/Transport/Alle-farlige-gods/Kartlegging-av-landtransport-av-farlig-gods/)
DSBs veileder til samfunnssikkerhet i arealplanleggingen (ny under utarbeidelse)
DSB temarapport om sikkerhet rundt anlegg som håndterer farlig stoff
(http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/veileder_til_helhetlig_risiko_og_s%c3%
a5rbarhetsanalyse_i_kommunen.pdf)
DSBs veileder til helhetlig ROS
(http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/veileder_til_helhetlig_risiko_og_s%c3%
a5rbarhetsanalyse_i_kommunen.pdf)
Risiko for skred eller flom
Områder omfattet av kriteriet
Planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de kan gi økt fare for alvorlige flom- og/eller
skredsituasjoner. Dette innebærer planer og tiltak som i seg selv medfører økt fare (sannsynlighet) for
alvorlige flom- og skredsituasjoner, og planer og tiltak som foreslås lokalisert i områder hvor det fra før
foreligger fare for flom eller skred. Problemstillinger knyttet til planlegging i fareområder generelt
forutsettes behandlet gjennom kommunens alminnelige plikt til å foreta risiko- og sårbarhetsanalyser
av alle arealplaner på alle plannivå, og ivareta og innarbeide relevante farehensyn tilpasset plannivået i
planene. På kommune(del)plannivå skal kommune, på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, vurdere
potensiell flom- eller skredfare, mens de på reguleringsplannivå skal sørge for at reell fare er vurdert
og påse at de til enhver tid gjeldende bestemmelser med krav til sikker byggegrunn er lagt til grunn og
tilfredsstilt.
40
Flere plan- og tiltakstyper vil kunne være aktuelle å vurdere i forhold til flom- og skredfare. Normalt vil
vurderinger etter dette kriteriet være mest relevant i områder hvor de naturgitte forholdene
innebærer at det fra før er fare for flom og skred. Det må vurderes om og eventuelt i hvilken grad
planen eller tiltaket medfører økt fare (sannsynlighet) for at en alvorlig skred- eller flomsituasjon vil
kunne oppstå.
Det er mange eksempler på at utbygging med tilhørende bygge- og anleggsvirksomhet har utløst skred
med alvorlige konsekvenser. I skredfarlige kvikkleireområder vil selv små terrenginngrep i form av
utgraving eller utfylling av masser kunne utløse initialskred som forplanter seg raskt bakover. I
skredfarlig, bratt terreng vil f.eks. endringer av naturlige dreneringsveier for flomvann kunne utløse
jordskred som kan ramme bebyggelse nedenfor. Inngrep i og inntil vassdrag vil kunne øke
flomproblemene både oppstrøms og nedstrøms utbyggingsområdet.
Som grunnlag for nærmere vurderinger i forbindelse med planlegging og utbygging i områder med
flom- og/eller skredfare skal NVEs retningslinjer nr 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar" (sist
revidert 22. mai 2014) og NVEs veiledere nr 7/2014 "Sikkerhet mot kvikkleireskred" og 8/2014
"Sikkerhet mot skred i bratt terreng" legges til grunn. Fordi flom, erosjon og skred er naturlige
prosesser og en del av miljøet bør en, for å redusere skaderisiko, generelt unngå utbygging for nær
vassdrags og skredfarlige områder når dette er mulig. Utbygging i slike områder er alltid utsatt for en
viss fare.
Der det likevel utarbeides/revideres arealplaner eller fremmes forslag om ny bygge- og
anleggsvirksomhet i flom- eller skredfarlige områder, skal sikkerhetsnivå og eventuelle tiltak for å
unngå å øke skadepotensialet vurderes og i nødvendig grad innarbeides i planen. Ved regulering av
områder til utbyggingsformål har kommunen/tiltakshaver en selvstendig undersøkelsesplikt i tidlig
planfase for å få dokumentert faregraden (nominell årlig sannsynlighet for at en hendelse kan
inntreffe) i et område, om området kan bebygges, eventuelt på hvilke vilkår.
Planer og tiltak som vil medføre at det må gjennomføres risikoreduserende tiltak (heving av
byggegrunn, flomverk, erosjonssikring, skredstabiliserende tiltak o.a.) skal behandles etter forskriften.
Prinsippene og prosedyrene som er gitt i retningslinjene fra NVE skal legges til grunn for vurdering av
planer og tiltak der det er potensiell flom- og/eller skredfare.
Vurdering av vesentlige virkninger
Kommuneplanens arealdel/kommunedelplan for arealbruk skal vurderes for vesentlige virkninger etter
bokstav k) dersom aktsomhetskart for flom- eller skred, eller annen relevant informasjon, tilsier at
eksisterende eller planlagte utbyggingsområder i planen kan være utsatt for fare. Ved vurderingen av
om en reguleringsplan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger etter bokstav k) skal det vurderes i
forhold til pbl § 28-1 (sikker byggegrunn), konkretisert i TEK10 kapittel 7 og ytterligere utdypet i NVEs
retningslinjer og veiledere (se kap. 9.1). Dersom det planlegges ny utbygging i et område der det kan
være flom- eller skredfare skal reguleringsformålet/tiltaket plasserer i tiltaksklasse, og fagkyndig må
dokumentere at gjeldene sikkerhetsnivå for aktuell tiltaksklasse vil bli oppnådd.
Mer informasjon

Informasjon om flom- og skredfare finnes i ulike kart utgitt av NVE og NGU og på NVEs
temanettsider. Aktuelt plan-/utbyggingsområde skal sjekkes opp mot nasjonale
aktsomhetskart for skred i bratt terreng og for flom. Det må også sjekkes om aktuelt område
ligger under marin grense og om det ev. kan være kvikkleireskredfare, jf. nasjonale
kvikkleirekart (faresonekart) for deler av landet og NGUs kvartærgeologiske kart
(løsmassekart). Er det mulig (potensiell) flom- eller skredfare må det gjennomføres mer
41


detaljerte undersøkelser og vurderinger av fagekspert, som vil avklare om det er reell flomeller skredfare. Farsonekart er utarbeidet for flere av de mest flomfareutsatte
vassdragsstrekningene i landet (flomsonekart). Faresonekart for skred i bratt terreng finnes
kun for enkelte kommuner/områder.
Mest aktuelle nettsteder: www.nve.no (kart og karttjenester) og www.ngu.no (kart og data).
Eller samlet på NVE Atlas (http://atlas.nve.no).
NVEs retningslinjer og veiledere for arealplanlegging i flom og skredutsatte områder finnes
her.
42
l) Konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i
befolkningen
Fagmyndigheter:
 Fylkesmannen
 Kommune/fylkeskommune
Innledning
Kriteriet gjelder to momenter 1) konsekvenser for befolkningens helse, og 2) konsekvenser for helsens
fordeling i befolkningen. I denne veiledningen vil de som hovedregel bli omtalt samlet. Det vises også
til delene i veilederen, herunder friluftsliv, støy, luftforurensning, ulykker og at disse tas med i
vurderingen av konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen.
Samfunnet som helhet, ikke bare helsesektoren, har et ansvar for å utvikle et samfunn som ivaretar
hensynet til befolkningens helse og reduserer sosiale helseforskjeller. Planer og tiltak vil kunne ha
virkninger for befolkningens helse og fordelingen av denne.
Områder omfattet av kriteriet
Befolkningens helsetilstand og fordeling av denne er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder
som strekker seg gjennom hele livsløpet og der mange samfunnsområder berøres. Forhold som ytre
miljøfaktorer, oppvektsforhold, bolig og boligmiljø, nærmiljøkvaliteter, tilgjengelighet til ulike
transportformer og mulighet for sykkel og gange, tilgjengelighet til viktige og grunnleggende
samfunnsfunksjoner som skole, barnehage og helsetjenester og mulighet for fysisk aktivitet er viktige
for helsetilstanden og kan påvirkes av planer og tiltak.
Vurdering av vesentlige virkninger
I henhold til vedlegg III i forskriftene er følgende faktorer omtalt som å ha betydning for vurdering av
vesentlighet:
 Tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper (hvor mange berøres; er det spesielt sårbare
grupper eller områder som påvirkes o.l.)
 Samvirke med andre gjennomførte, vedtatte og planlagte tiltak (er det flere forhold som har
betydning for befolkningens helse og fordeling av denne som berøres; er det andre tiltak som
veier opp for ulempene o.l.)
 Virkningens omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet
Vurdering av vesentlige virkninger for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen må i
stor grad baseres på faglig skjønn og foreliggende kunnskap om sammenhengen mellom
påvirkningsfaktorer og helse/ulikhet i helse. Følgende forhold bør vurderes:
a. Konsekvenser for påvirkningsfaktorene: Har tiltaket eller planen betydning for
påvirkningsfaktorene for helse i den grad at det på kort eller lang sikt kan få konsekvenser for
befolkningens helse. Hvilke faktorer er det som vurderes som mest relevante for
tiltak/planen? Både positive og negative konsekvenser må tas med i vurderingen, i tillegg til
intenderte og uintenderte konsekvenser.
b. Konsekvenser for fordeling: Er det grunn til å anta at saken kan slå ulikt ut for ulike grupper?
Noen aspekter ved befolkningen bør alltid tas hensyn til ved vurdering av
fordelingskonsekvenser; kjønn, alder, etnisk tilhørighet, sosioøkonomisk posisjon, seksuell
legning og funksjonsnedsettelse. I tillegg kan det også være andre grupper som man bør være
43
oppmerksom på. Formålet her er å avdekke hvorvidt tiltaket eller planen har betydning for
sosioøkonomiske forhold som påvirker fordelingen av helse, og om det dermed kan medføre
en reduksjon eller økning i helseforskjellene i befolkningen. Er det for eksempel fysiske, sosiale
eller økonomiske barrierer som gjør at noen grupper vil utnytte tiltaket bedre enn andre? Skal
tiltaket/planen presenteres på en arena som når alle eller bare noen få? Krever bruk av tiltaket
spesielle kunnskaper eller andre ressurser som ikke er likt fordelt i befolkningen?
c. Alvorlighet og omfang: Er det mange som berøres av tiltaket/planen eller er det én gruppe
som tiltaket får store konsekvenser for? Dette spørsmålet skal bidra til å avdekke sakens
omfang både med hensyn til antall som berøres og hvor alvorlige konsekvenser det antas at
saken kan ha når det gjelder helse- og fordelingskonsekvenser. Dersom tiltaket kan uttrykkes i
tapte eller vunnet leveår i god helse, og for hvilke grupper, skal dette beskrives.
Hva betyr det at et tiltak eller en plan kan få konsekvenser for befolkningens helse og fordeling av
helse i befolkningen? Det innebærer at det blir positive eller negative endringer i den forventede
levealderen i befolkningen, i dødelighet, i forekomst av ulike sykdommer i befolkningen, når det
gjelder befolkningens selvopplevde helse, eller når det gjelder levevaner og livskvalitet i befolkningen.
Dette er vanlige mål på helseutfall. Det må i tillegg vurderes om disse utfallene vil slå ulikt ut for ulike
grupper i befolkningen.
Konsekvenser for befolkningens helse kan være vanskelig å tallfeste (f.eks. i antall år redusert eller
forlenget levealder i befolkningen) ettersom konsekvensene ofte vil inntreffe langt frem i tid. Men i
analyser av tiltak som har som mål å gi endringer i et livsløpsperspektiv er langsiktige
helsekonsekvenser viktige. Samtidig er det også effekter for befolkningens helse som kan inntreffe på
kort sikt. Dette kan f.eks. være tiltak som gir vektreduksjon og økt mobilitet eller støyreduserende
tiltak som reduserer søvnproblemer.
44
m) Vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense
eller områder der fastsatte grenseverdier er overskredet
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Oppdateres.
45
n) Omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser eller
medføre store mengder avfall
Fagmyndighet/berørt myndighet:
 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
 Kommunen
Faginstans:
 Norges geologiske undersøkelse
Innledning
Vedlegg III punkt n) skiller mellom omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser, her omtalt
som mineralressurser. Omfattende bruk av mineralressurser er her vurdert som uttak og utnyttelse av
de enkelte ressursene. Når det gjelder båndlegging av mineralressurser skjer dette i hovedsak
gjennom direkte eller indirekte nedbygging av forekomsten, men også i enkelte tilfeller gjennom andre
arealrestriksjoner som for eksempel ulike former for vern. Mens båndlegging av mineralressursene
medfører at framtidig utnyttelse og verdiskaping i de fleste tilfeller ikke blir mulig, omfatter bruk av
mineralressursene som regel et ikke-reversibelt forbruk av ressursene. Store mengder avfall er her
avgrenset til avgangsmaterialer og skrotmasser (gråberg) i forbindelse med uttak og utnyttelse av
mineralressurser, og vil heretter bli omtalt som mineralavfall.
Mineralressurser er en viktig naturressurs i likhet med for eksempel olje, gass, vann og dyrkbare
arealer. Mineralressurser kan inndeles i fem ulike grupper:
•
•
•
•
•
Industrimineraler som for eksempel kalkstein, olivin, kvarts, grafitt og dolomitt
Naturstein som for eksempel larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein
Byggeråstoffer som for eksempel leire, sand, grus, pukk og offshorestein
Metalliske malmer som for eksempel jern, nikkel, titan og molybden
Energimineraler som for eksempel steinkull, uran og thorium
Langsiktig forvaltning er viktig fordi mineralressurser er ikke-fornybare naturressurser. Dersom
ressursene bygges ned eller båndlegges på en annen måte, er de i mange tilfeller utilgjengelig i
overskuelig framtid.
Mineralressurser representerer store verdier. Utvinning av denne type ressurser gir grunnlag for annet
næringsliv. Mens byggeråstoffer som sand og grus er nødvendige i etableringen av ny infrastruktur og
er viktige innsatsfaktorer for vekst og utvikling, har for eksempel industrimineraler industriell
anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper og danner utgangspunktet som råstoff for
en rekke verdikjeder.
Mineralressurser som omfattes av kriteriet
Denne veilederen omfatter mineralressurser som antas å ha verdi for utnyttelse og verdiskapning på
kort eller lang sikt. Kriteriet mineralressurser omfatter både mineralforekomster og
mineralprospekter. En forekomst er en kartlagt mineralressurs der utstrekning, volum og kvalitet er
dokumentert, mens prospekter er områder der sannsynligheten for funn av mineralressurser er stor.
Felles for områdene som omfattes av kriteriet er at de kan utgjøre betydelige verdier for samfunnet.
46
Mineralforekomster av internasjonal, nasjonal, regional og lokal betydning
Forekomster av internasjonal betydning omfatter mineralforekomster med dokumenterte ressurser
som har potensial til å gi et signifikant bidrag til internasjonale behov. Forekomster av nasjonal
betydning omfatter mineralforekomster som har potensial til betydelig framtidig verdiskaping, har
unike kvaliteter eller er særdeles viktig for nasjonal infrastruktur. Det kan også omfatte forekomster av
kritiske råstoffer, som er særlig viktig for samfunnets behov og der det samtidig er risiko for knapphet.
Forekomster av regional betydning omfatter mineralforekomster som har et bekreftet eller sannsynlig
fremtidig verdiskapingspotensial og som er viktig for regional infrastruktur, mens forekomster av lokal
betydning omfatter mineralforekomster som er viktig for lokal infrastruktur.
Klassifikasjonen baserer seg på et sett av enkeltkriterier og en skjønnsmessig vurdering av
forekomstens betydning som ressurs. Kriteriene varierer ut i fra hvilken type mineralressurs som
vurderes, men inneholder parametere som kvalitet, levetid, verdiskapingspotensial og betydning for
nasjonal forsyning. Kartleggingen av mineralressurser i Norge er ikke komplett, og det pågår en
kontinuerlig kartlegging og oppdatering av databaser og digitale kart. Mineralressursenes betydning
vurderes kontinuerlig og kan endres over tid, og klassifiseringen av mineralressursene oppdateres
derfor fortløpende i databaser og kart.
Områder med tildelt utvinningsrett
Utvinningsretter omfatter i denne veilederen utvinningsrett til statens mineraler, og
utvinningsrettighetene til statens mineraler gis av Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard (DMF). Områder med tildelt utvinningsrett dekker en forekomst av
mineralressurser der det er sannsynliggjort gjennom undersøkelser at forekomsten er drivverdig eller
kan bli drivverdig innen rimelig tid. Områder som omfattes av utvinningsrett vil derfor være aktuelle
for framtidige uttak av mineralressurser.
Prospekter
Et prospekt er et arealfestet område som omkranser ett eller flere punkt som har dokumentert
potensial for funn av mineraler. Det kan dreie seg om lovende analyser av borekjerner og andre
prøver, geofysiske anomalier og lignende. Et prospekt er i hovedsak en indikasjon på en mulig
mineralforekomst, men der dokumentasjonen er for utilstrekkelig til å angi volum av økonomisk verdi.
For noen typer prospekter vil det finnes verdivurderinger og klassifiseringer.
Avfall
Avfall omfatter her mineraler og bergarter som er overflødige/til overs i forbindelse med uttak av
mineralressurser. Overskuddsmassenes egenskaper, form og volumer kan variere, og avhenger av
hvilke prosesser som må anvendes for å få ut mineralet som er målet for uttaket.
Vurdering av vesentlige virkninger
Vedlegg III punkt n) skiller mellom omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser.
Omfattende bruk av mineralressurser er her avgrenset til å omfatte uttak og utnyttelse av de enkelte
ressursene. Båndlegging av mineralressurser skjer i hovedsak gjennom direkte eller indirekte
nedbygging av forekomsten. Det kan også forekomme andre former for båndlegging for eksempel
gjennom arealrestriksjoner i form av vern eller båndlegging til andre arealformål og hensyn til for
eksempel grunnvann.
I vurderingene av vesentlige virkninger må det skilles mellom omfattende bruk av ressursene og
omfattende båndlegging av ressursene.
47
Vurdering av vesentlige virkninger ved båndlegging av mineralressurser
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de direkte berører:
 Forekomster av mineralressurser med internasjonal, nasjonal og regional betydning
 Områder med tildelt utvinningsrett
For følgende områder må det gjøres en konkret vurdering mht. vesentlige virkninger dersom planer og
tiltak direkte berører:
 Forekomster av mineralressurser med lokal betydning
 Prospekter
Eller at planer og tiltak indirekte berører:
 Forekomster av mineralressurser med internasjonal, nasjonal, regional og lokal betydning,
områder med tildelt utvinningsrett og prospekter.
Dersom en plan eller et tiltak båndlegger mineralressurser, kan dette medføre at framtidig utnyttelse
og verdiskaping i mange tilfeller ikke er mulig. Vurdering av vesentlige virkninger knyttet til
mineralressurser må i stor grad baseres på faglig skjønn. Viktige utgangspunkt for vurderingene er
knyttet til mineralressursenes verdivurdering (betydning). For planer og tiltak som ikke berører
registrerte mineralressurser direkte, men som er lokalisert nært forekomster, utvinningsretter eller
prospekter, vil det måtte gjøres en konkret vurdering av om og hvordan tiltaket vil kunne påvirke
framtidig utnyttelse av ressursen.
Dersom en plan eller et tiltak medfører at det blir vanskelig eller umulig å utnytte mineralressursen av
hensyn til den etablerte arealbruken som følger av planen eller tiltaket, vil dette regnes som en
vesentlig virkning. Eksempelvis gjelder dette der en plan eller tiltak innebærer oppføring av bolig- eller
fritidsbebyggelse, infrastrukturtiltak eller annen bruk som medfører økt sannsynlighet for
interessekonflikter ved en fremtidig utnyttelse av mineralressursene.
Dersom en plan eller et tiltak innebærer omfattende båndlegging av en mineralressurs der det er
iverksatt uttak av ressursen, bør det foretas en vurdering av betydningen av gjenstående del av
mineralressursen da det kan gå noe tid før dette fanges opp i oppdateringer i kart og databaser. Dette
gjelder også dersom mineralressursen er båndlagt av andre planer og tiltak av nyere dato.
Vurdering av vesentlige virkninger ved omfattende bruk av mineralressurser
Det må gjøres en konkret vurdering mht. vesentlige virkninger dersom planer og tiltak medfører
omfattende bruk av mineralressurser:


Der det er få eller ingen tilsvarende ressurser innenfor det naturlige forbruksområdet for
mineralressursen
Der mineralressurser av dokumentert høy kvalitet planlegges utnyttet til formål med lave krav
til egenskaper
I vurderingen om en plan eller et tiltak som innebærer omfattende bruk av mineralressurser kan få
vesentlige virkninger for naturressursen, skal det her ses hen til mineralressursen og dens betydning
for samfunnet, herunder behov for og tilgang til denne type ressurs på kort og lang sikt. Vesentlige
virkninger for andre miljø- og samfunnshensyn i forbindelse med et uttak av mineralressurser, fanges
opp av andre kriterier i vedlegg III.
Mineralressurser er ikke geografisk jevnt fordelt og tilgangen til de ulike mineralforekomstene kan i
enkelte områder være begrenset. Særlig aktuelt er dette for byggeråstoffer. Stort forbruk og
48
nedbygging av forekomster er de viktigste årsakene til at mange kommuner har knapphet på
tilgjengelige byggeråstoffer, og særlig gjelder dette i tett befolkede områder. Byggeråstoffer må derfor
transporteres over stadig lengre avstander for at behovet skal dekkes, noe som medfører
øktetransportkostnader og miljøbelastning. Det har derfor stor betydning at behovet for byggeråstoff
dekkes fra forekomster nærmest mulig forbruksstedene. Planer og tiltak som medfører omfattende
bruk av mineralressurser, kan ha vesentlige virkninger med tanke på framtidig tilgang til ressurser i
områder der det er få eller ingen tilsvarende forekomster med samme egenskaper og kvaliteter.
Det vil for eksempel stilles helt andre krav til byggeråstoff som skal benyttes til veidekker, asfalttilslag
og betongproduksjon, enn til fyllmasser. En omfattende bruk av mineralressurser med høy kvalitet til
lavkvalitets formål, kan ha vesentlige virkninger med tanke på framtidig tilgang til ressurser med høy
kvalitet og bestemte egenskaper.
Vurdering av vesentlige virkninger ved tiltak som medfører store mengder avfall
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de omfatter uttak og
bearbeiding av:
 Metalliske malmer som for eksempel jern, nikkel, titan og molybden
Uttak og bearbeiding av forekomster av metalliske malmer vil alltid medføre store mengder
mineralavfall fordi forekomstene har lavt innhold av det som skal tas ut (utgjør ofte ikke mer enn 0,5%
- 10% av totalt uttak).
Det må foretas en konkret vurdering mht. vesentlige virkninger dersom planer og tiltak omfatter uttak
og bearbeiding av:



Naturstein som for eksempel larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein
Industrimineraler som for eksempel kalkstein, olivin, kvarts, grafitt og dolomitt
Energimineraler som for eksempel steinkull, uran og thorium
Dette kriteriet omfatter mengde mineralavfall som grunnlag for en vurdering av vesentlige virkninger
for miljø og samfunn. I vurderingen om en plan eller et tiltak som medfører store mengder avfall kan
få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det her ses hen til hvilken type mineralressurs som
skal utvinnes. Om mineralavfallet er rene eller forurensede masser er ikke lagt til grunn for
vurderingen. Det legges til grunn at vesentlige virkninger knyttet til forurenset avfall, vil fanges opp av
kriteriet i) vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til
vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling.
Ulike typer mineralressurser vil generere ulike mengder med avfall i forbindelse med uttak og
utnyttelse (prosessering). Det skal vurderes om planer eller tiltak i vedlegg II kan få vesentlige
virkninger dersom det er sannsynlig at uttak og utnyttelse av mineralressurser vil medføre en høyere
andel avfall enn produktmengde (dvs. mer enn 50 % avfall beregnet ut fra det totale uttaksvolumet).
Ved uttak og bearbeiding av forekomster av naturstein og industrimineraler vil mengden mineralavfall
variere avhengig av hva slags mineraler som ønskes utvunnet og/eller hvilke sluttprodukter uttaket
skal resultere i. For eksempel vil et uttak av skifer og blokkstein normalt sett medføre en stor andel
mineralavfall i form av skrotmasser, mens et uttak av tørrmurestein medfører en mindre andel
mineralavfall fordi en høyere andel av uttaket vil kunne nyttiggjøres som sluttprodukt.
Når det gjelder byggeråstoffer som for eksempel sand, grus og pukk, vil uttak og bearbeiding normalt
sett ikke medføre store mengder mineralavfall fordi det aller meste av det som tas ut er eller blir et
produkt.
49
Mer informasjon








Norges geologiske undersøkelse: http://www.ngu.no/
Geologien i min kommune: http://www.ngu.no/
Grus og pukk: http://geo.ngu.no/kart/grus_pukk/
Mineralressurser: http://geo.ngu.no/kart/mineralressurser/
Kriterier for klassifisering av mineralforekomster:
http://www.ngu.no/mineralressurser/verdikriterier
Bergrettigheter: http://geo.ngu.no/kart/bergrettigheter/
Norge digitalt/GeoNorge: http://kartverket.no/geonorge/
Det offentlige kartgrunnlaget: http://kartverket.no/kart/geodatasamarbeid/temadata/detoffentlige-kartgrunnlaget/
50
o) Vesentlige miljøvirkninger i en annen stat
Fagmyndighet: Se de respektive bokstavkriteriene
 Klima- og miljødepartementet skal underrettes om saker med grenseoverskridende virkninger
I henhold til § 10 i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl og § 9 i forskriften om
konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover om planer eller tiltak som kan få vesentlige
miljøvirkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndigher informere berørte myndigheter i denne
staten samtidig med høring i Norge med invitasjon til å delta i konsekvensutredningsprosessen.
Det legges til grunn at det normalt kun vil oppstå vesentlig miljøvirkninger i en annen stat dersom
planen eller tiltaket kan få vesentlig virkninger basert på en vurdering i forhold til de øvrige
bokstavkriteriene i forskriftens vedlegg III og følgelig skal behandles etter forskriften. Og det vil være
den geografiske rekkevidden (influensområdet) for det utløsende kriteriet som må ligge til grunn for
vurderingen om tiltaket kan få vesentlige virkninger i en annen stat. Det må i nødvendig grad tas
kontakt med lokale og regionale myndigheter i nabolandet for opplysninger om de aktuelle områdene.
Det understrekes at bestemmelsen om varsling av annen stat kun utløses ved vesentlige
miljøvirkninger.
For alle planer og tiltak som skal behandles etter saksbehandlingsreglene i forskriften, og som er
lokalisert i kommuner med felles grense til annen stat, skal det framgå av plan- eller
utredningsprogrammet hvordan virkninger for annen stat er vurdert. Det må i nødvendig grad tas
kontakt med lokale og regionale myndigheter i nabolandet for opplysninger om de aktuelle områdene.
KLD skal alltid underettes om saker som falller inn under bestemmelsene om grenseoverskridende
virkninger, jf. § 10 i KMD sin forskrift og § 9 i KLD sin forskrift.
51
p) Vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til
uteområder, bygninger og tjenester
Fagmyndigheter:
 Fylkesmannen
 Fylkeskommunen
Innledning
Prinsippenene for universell utforming og tilgjengelighet er forankret i nasjonal politikk. Universell
utforming forstås som en allmenngyldig utforming av hovedløsningen, jf. diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven § 13: "Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene,
herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon
kan benyttes av flest mulig". Med tilgjengelighet ("tilgjengelighet for alle”) forstås den enkeltes
muligheter til å nå fram til og bruke uteområder, bygninger og tjenester. Utarbeiding av planer og
gjennomføring av tiltak skal følge rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle.
Temaer som omfattes av kriteriet
Uteområder
I pbl er uteområder knyttet til arealformålene bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur, grønnstruktur og friluft, både i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, særlig
aktuell for universell utforming og tilgjengelighet, jf. pbl §§ 11-7 og 12-5. I byggteknisk forskrift kapittel
8 defineres uteområder ("utearealer") som opparbeidet atkomst, parkeringsareal og uteoppholdsareal
i tilknytning til byggverk og for allmennheten. Norsk Standards Universell utforming av opparbeidete
uteområder - Krav og anbefalinger (11005:2011) omfatter opparbeidete uteområder i tilknytning til
bebyggelse og anlegg, grønnstruktur, natur- og friluftsområder og samferdselsanlegg.
Bygninger
Plikten til universell utforming og tilgjengelighet omfatter både nye og eksisterende bygninger og
anlegg mv. rettet mot allmennheten. I byggteknisk forskrift er det definerte krav til blant annet
plassering av byggverk og til adkomst. Normalt er det vanskelig å følge opp bestemmelsen for
eksisterende bygninger og uteområder som inngår i et planområde eller som skal oppgraderes.
Kommunen kan imidlertid ha vedtatt føringer eller retningslinjer på et overordnet plannivå, eller kan
ha tatt spørsmålet opp i oppstartsmøte for planarbeidet. Vurderingen om universell utforming bør da
knyttes opp mot formålet med det konkrete planarbeidet, og egenskaper ved området/befolkning.
Tjenester
Fysisk utforming og lokalisering av bygninger og uteområder vil ofte utgjøre grunnleggende
forutsetninger for å sikre tilgjengelighet til allmenne tjenester innen samferdsel, offentlige
servicevirksomheter og institusjoner og kultur- og idrettsarrangementer. I planleggingen av større
boligområder og nye bygninger som tilbyr allmenne tjenester, grunnleggende service- og
omsorgstilbud osv. bør det derfor legges til rette for lokalisering som er lett tilgjengelig og nær
eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
skal planlegges universelt utformet og tilrettelagt i så stor utstrekning som mulig.
Vurdering av vesentlige virkninger
Planer og tiltak regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom:
52


De helt eller delvis er innenfor områder med høy andel av befolkningen som etter demografisk
fordeling vil ha særlig nytte av tilgjengelighetstiltak
Det er begrenset/dårlig tilgjengelighet og/eller mangelfull offentlig kommunikasjon til større
boligområder, bygninger for allmenheten og særlig slike med viktige og grunnleggende
service- og omsorgstjenester
I planarbeidet skal hensynet til universell utforming innarbeides i (hoved)løsningen så langt teknisk og
praktisk mulig. Planens eller tiltakets virkninger for personer med nedsatt funksjonsevne (bevegelse,
syn, hørsel, forståelse, astma/allergi), skal vurderes i tidlig fase. Ved vurderingen av vesentlige
virkninger skal det legges vesentlig vekt på konsekvenser for tilgjengelighet. Virkninger av nødvendige
følgetiltak som etablering av veger og andre samferdselstiltak, herunder rutegående transport,
veifinningselementer og – informasjon og annen nettilkobling, nærturområder og andre
friluftslivstiltak, skal være en del av vurderingen.
Mer informasjon

Kommunene (helsetjenesten)
53
q) Statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale
planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller
gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske
retningslinjer gitt I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni
1985.
Fagmyndighet: Fylkesmannen
Innledning
Statlige planretningslinjer (pbl § 6-2) og statlige planbestemmelser (pbl § 6-3) brukes for å konkretisere
nasjonal politikk innenfor avgrensete områder eller tema i planleggingen. De skal legges til grunn ved
statlig, regional og kommunal planlegging og enkeltvedtak slike organer treffer. De statlige
planretningslinjene og bestemmelsene etter pbl 2008 og pbl 1985 som omfattes av dette kriteriet er:






Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011)
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)
Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994)
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008)
Statlige planretningslinjer som omfattes av kriteriet
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP) ble fastsatt
2014. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Utbyggingsmønster og
transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og
legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at
veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet,
med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs
sjøen
Retningslinjene følger opp plan- og bygningslovens bestemmelse om byggeforbudet i 100metersbeltet langs sjøen (§ 1-8). Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig
bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv,
landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i tre områder. Det er
strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større rom
for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer, spesielt til næringsutvikling, som for eksempel
sjørettede reiselivsanlegg. Inndelingen følger kommunegrensene og nærmere vurdering innenfor den
enkelte kommune skal gjøres i kommuneplanen og eventuelt i regional plan.
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene
Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og
fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere
54
og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i
kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere
utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med
denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes
regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi.
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre
og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og
bygningsloven. Kommunen skal bl.a.utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang
og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og
unge er berørt. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning,
støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og
skape sitt eget lekemiljø. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til
barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes
fullverdig erstatning.
Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse
og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å
unngå inngrep som reduserer verdien for landskap, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og
kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr
også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse
interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som planmyndighet det
primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til
grunn for planlegging. Retningslinjeneskal legges til grunn også for eventuelle senere vedtak om vern
fra den dato Stortinget har fattet vedtaket.
Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre
Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1.juli 2008. Målet er å oppnå en
mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene, dvs. unngå en
utvikling som fører til byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet. I forskriften
fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente
regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer, kan det etableres kjøpesentre
inntil 3000 m² bruksareal. Bestemmelsen er juridisk bindende og skal følges opp i regional og
kommunal planlegging. Fylkesmannen har myndighet til å fravike bestemmelsen. Bestemmelsene
gjelder for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Dersom det er gjort definisjoner av
plasskrevende varer i vedtatte regionale planer, skal disse også følges. Dersom det er utarbeidet
regionale planbestemmelser, avløses den rikspolitiske bestemmelsen av disse. Det er da
fylkeskommunen som har myndighet til å fravike bestemmelsen.
Vurdering av vesentlig virkninger
Planer regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de:


Er i konflikt med formålet eller konkrete retningslinjer i de statlige
planretningslinjene/planbestemmelsene,
eller
Ikke er i samsvar med føringer/retningslinjer i regional plan om temaet
Vurderingen av konflikt vil ofte være basert på faglig skjønn.
55
Mer informasjon



Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE, www.nve.no). Oversikt over hvilke vassdrag som
er vernet og avgrensningen av nedbørsfelt
Regjeringen.no
Fylkesmannen/fylkeskommunen
56