1. No category

TINN KOMMUNE
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Tinn kommunestyre
Kommunestyresal, Rådhuset
29.10.2015
16:00
Møte merknad: Valg til styre, råd og utvalg
Forfall meldes på tlf 35 08 25 02 til Inger Brit Meland, som sørger for innkalling av
varamedlemmer.
Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Partienes gruppemøter: Medlemmer velkommen
AP - mandag 26.10. kl. 18.00 LO-huset
H - tirsdag 27.10. kl. 18.00 PPT-Bøen Skole
SP-SV-MDG – tirsdag 27.10. kl 18.00 - Rådhuset (k-sal)
-1-
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
PS 90/15
Spørretime
PS 91/15
Valg av medlemmer og varamedlemmer til Administrasjonsutvalget 20152019
PS 92/15
Valg av medlemmer til samfunns- og miljøutvalget 2015-2019
PS 93/15
Valg av medlemmer til kultur- og oppvekstutvalget 2015-2019
PS 94/15
Valg av medlemmer og varamedlemmer til Levekår og inkluderingsutvalg
2015-2019
PS 95/15
Takstnemnd og felles klagenemnd -2015-2019 - Valg av medlemmer og
vararepresentanter
PS 96/15
Felles klagenemnd 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer
PS 97/15
Forliksråd 2015-2019- valg av representanter
PS 98/15
Telemark Kommunerevisjon IKS - valg av representanter 2015-2019
PS 99/15
Telemark Interkommunale Næringsfond - valg av representanter 2015- 2019
PS 100/15
IKA Kongsberg - valg av representant og vararepresentant til
Representantskapet 2015-2019
PS 101/15
Forstanderskap Tinn Sparebank 2015-2019 - Valg av representanter
PS 102/15
Valg av medlemmer til Eldrerådet 2015-2019
PS 103/15
Valg av medlemmer til Råd for funksjonshemmede 2015-2019
PS 104/15
Samarbeidsutvalgene for skole og barnehager - valg av representanter 20152019
PS 105/15
Vegutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer
PS 106/15
Motorferdselsutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og vararepresentanter
PS 107/15
Fjellab 2015-2019 - valg av representanter
PS 108/15
Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde - Val av
nye representantar for perioden 2015 - 2019
PS 109/15
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og Villreinnemnda for
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell - val av kandidatar
for perioden 2015 - 2019.
PS 110/15
Fjellnettverket, Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje - Oppnevning av
kandidater til nettverket 2015-2019
PS 111/15
Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - 2015-2019 - oppnevning av
representant med vara
PS 112/15
Viltnemnd 2015 - 2019 - Valg av medlemmer
PS 113/15
Tinn Landbruksforum 2015-2019 - valg av representanter
PS 114/15
Vannregionutvalg VOU 2015-2019 - oppnevning av representant og vara
PS 115/15
Heimevernsnemnd 2015-2019 - valg av medlemmer
PS 116/15
Krisesenteret i Telemark - Valg av representanter fra Tinn 2015-2019
PS 117/15
Fellesråd for kirkene 2015-2019 - oppnevning av representanter
-2-
-3-
PS90/15Spørretime
-4-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5059-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
13.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Valg av medlemmer og varamedlemmer til
Administrasjonsutvalget 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
91/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 3 representanter til administrasjonsutvalget for perioden 2015-2019.
Det oppnevnes 3 vararepresentanter pr parti/gruppering til administrasjonsutvalget.
Det foretas valg av leder og nestleder.
Innledning:
Administrasjonsutvalget er kommunen/fylkeskommunens hovedutvalg for lønns- og
personalspørsmål.
Fakta:
Administrasjonsutvalg, utvalg i fylkeskommuner og kommuner; behandler ansettelsessaker,
omgjøring og endring av stillinger, reglementer, instrukser, permisjoner, tolkning av avtaler,
utarbeider personalpolitiske retningslinjer m.m.
Viser til Reglement for politiske organer, vedtatt i Tinn kommunestyre k-sak 125/12 pr
01.11.2011, oppdatert etter k-sak 144/14 pr 18.12.2014:
3.1.3. ADMINISTRASJONSUTVALG – kl. § 25.
Kommunestyret velger representanter til et partsammensatt utvalg – administrasjonsutvalg som er ansvarlig for saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de
ansatte, hvor avgjørelsesmyndigheten ikke er lagt til andre organer.
Størrelse og sammensetning:
Administrasjonsutvalget har 3 arbeidsgiverrepresentanter og 2 arbeidstakerrepresentanter
med personlige varamedlemmer.
Kommunestyret velger 3 medlemmer som arbeidsgiverrepresentanter og leder og
nestleder blant disse. Arbeidsgiverrepresentantene velges blant
medlemmene/varamedlemmene til formannskapet.
-5-
Arbeidstakerrepresentantene utpekes av arbeidstakerorganisasjonene etter reglene i
hovedavtalen og kl. § 25.2 og 3. Rådmann, kommunalsjefer og virksomhetsledere er ikke
valgbare som arbeidstakerrepresentanter i administrasjonsutvalget, jfr. punkt 8.1.3 i
Reglement for politiske organer i Tinn kommune.
Arbeidstakerrepresentantene blir medlemmer av utvalget med samme rettigheter og plikter
som arbeidsgiverrepresentantene. I forhold til kl. § 14, jfr. kl § 25 nr. 3 er
arbeidstakerrepresentantene unntatt fra bostedskravet, men har plikt til å tre ut av utvalget i
valgperioden dersom arbeidsforholdet i kommunen opphører.
Oppgaver og myndighet:
Administrasjonsutvalget er politisk ansvarlig for interne saker og saker om organisasjonsutvikling,
Administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet i de saker som framgår av punkt 5 i
delegeringsreglementet for Tinn kommune. Et mindretall kan anke administrasjonsutvalgets avgjørelse i
slike saker inn for kommunestyret.
Administrasjonsutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og
avtaler:
 Kommunelovens § 25
 Likestillingsloven
 Arbeidsmiljøloven
 Opplæringsloven (vedr. tilsettinger m.v.)
 Hovedavtalen
 Hovedtariffavtalen
Administrasjonsutvalget har innstillingsrett i medbestemmelsessaker som avgjøres av
kommunestyret, jfr. punkt 5 i delegeringsreglementet for Tinn kommune.
Faste utvalg under administrasjonsutvalget.


IT-utvalg og Likestillingsutvalg er personidentisk med administrasjonsutvalget
Ansettelsesutvalget er et underutvalg av Administrasjonsutvalget
Vurdering:
Utvalget skal ha 5 representanter, og i tillegg vararepresentanter.
Det må utnevnes 3 politisk valgte representanter.
Ref hovedavtalen om medbestemmelsesrett, gis de ansatte anledning til å være representert med
minst to representanter i administrasjonsutvalget.
Av erfaring bør det oppnevnes 3 vararepresentanter pr gruppering.
Konklusjon:
Det velges 3 representanter til administrasjonsutvalget for perioden 2015-2019.
Det oppnevnes 3 vararepresentanter pr parti/gruppering til administrasjonsutvalget.
Det foretas valg av leder og nestleder.
Journalposter i saken:
1 S 13.10.2015 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Administrajsonsutvalget
2015-2019
-6-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5065-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
14.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Valg av medlemmer til samfunns- og miljøutvalget 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
92/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 5 representanter til Samfunns- og miljøutvalget
Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering.
Innledning:
Under henvisning til Reglement for politiske organer i Tinn kommune, § 3.1:
«Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven.
Dersom intet annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning,
oppgaverog myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.»
Fakta:
2.2.3 SAMFUNNS OG MILJØUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud etter
plan- og bygningsloven, bortsett fra kommuneplan, kommunedelplaner og områdeplaner, hvor
formannskapet er ansvarlig.
Samfunns og miljøutvalget er videre politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud innen landbruk,
fisk og vilt, kommuneskog, renovasjon, og infrastruktur (vei, vann og avløp), veinavn, miljøvern,
forurensning, sektor for samfunnsutvikling
Samfunnsutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og avtaler:
 Plan- og bygningsloven med forskrifter
 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.06.2008 med forskrifter
 Forurensingsloven med forskrifter
 Naturmangfoldsloven og verneforskriftene for verneområder der kommunen er delegert
forvaltningsansvaret
 Naturoppsynsloven
 Forurensingsloven
 Viltloven
 Lov om innlandsfiske
 Fjelloven
 Vegloven
 Delingsloven
 Matrikkelloven
 Eierseksjonsloven
-7-

















Oreigningsloven
Lov om kulturvern
Lov om jernbane
Konsesjonsloven
Jordloven
Skogbruksloven
Forpaktningsloven
Odelsloven
Andre spesielle lover knyttet til landbruksvirksomheten
Vegtrafikkloven herunder skiltforskriftene
Vassdragsreguleringsloven
Vannressursloven
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med forskrifter
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter
Lov om friluftsliv
Kommunehelsetjenestelovens forskrifter for badeanlegg, bassengbad og badstue.
Lov om brann- og eksplosjonsvern
Vurdering:
Samfunnsutvalgets møter er krevende på tid og kapasitet.
I perioder er det vanskelig for representantene å møte.
Erfaringsmessig rådes det derfor til at det oppnevnes en ekstra vararepresentant pr gruppering i
tillegg til de vararepresentanter som velges pr representant i utvalget.
Konklusjon:
Det velges 5 representanter til Samfunns- og miljøutvalget
Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering.
Journalposter i saken:
1 S 14.10.2015 Valg av medlemmer til samfunns- og miljøutvalget 2015-2019
-8-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5076-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
15.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Valg av medlemmer til kultur- og oppvekstutvalget 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
93/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 5 representanter til levekår og inkluderingsutvalget.
Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering.
Kommunestyret velger leder og nestleder blant de valgte representanter.
Innledning:
Under henvisning til Reglement for politiske organer i Tinn kommune, § 3.1:
«Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven. Dersom
intet annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning,
oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.»
Fakta:
2.2.2. KULTUR OG OPPVEKSTUTVALGET er politisk ansvarlig for undervisning og tjenester i
barnehager, grunnskolen, voksenopplæringen, bibliotek, kulturskolen, kirke, kultur, kulturvern og
ungdomsklubber.
Oppvekst og kulturutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og
avtaler:
 Lov om opplæring
 Lov om barnehager
 Lov om voksenopplæring
 Lov om friskoler
 Lov om folkebibliotek
 Lov om nærkringkasting
 Lov om film og videogram
 Lov om kulturminne
 Lov om stadnavn
 Lov om trossamfunn
 Lov om tipping - forskrift om prioritering av spillemidler
-9-
Vurdering:
I perioder kan det være vanskelig å fylle plassene ved forfall
Erfaringsmessig rådes det derfor til at det oppnevnes en ekstra vararepresentant pr gruppering i
tillegg til de vararepresentanter som velges pr representant i utvalget.
Konklusjon:
Det velges 5 representanter til levekår og inkluderingsutvalget.
Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering.
Kommunestyret velger leder og nestleder blant de valgte representanter.
Journalposter i saken:
1 S 15.10.2015 Valg av medlemmer til kultur- og oppvekstutvalget 20152019
-10-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5072-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
14.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Valg av medlemmer og varamedlemmer til
Levekår og inkluderingsutvalg 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
94/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 5 representanter til levekår- og inkluderingsutvalget for perioden 2015 – 2019.
Det velges en vara pr representant, pluss en ekstra pr parti/gruppering.
Det foretas valg av leder og nestleder.
Innledning:
Under henvisning til Reglement for politiske organer i Tinn kommune, § 3.1:
«Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven. Dersom intet
annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver
og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.»
Fakta:
2.2.4. LEVEKÅRSUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester,
samhandlingsreformen med mer.
Levekårsutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og avtaler:
 Lov om sosiale tjenester
 Lov om barnevern
 Folkehelseloven
 Helse- og omsorgstjenesteloven
 Lov om psykisk helsevern
 Smittevernloven
 Avviklingsloven (ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede)
 Alkoholloven (jfr. også F/S)
 Lov om kommunale eldreråd
 Lov om kommunale råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt
funksjonsevne m.m.
 Gravferdsloven
 Lov om vern mot tobakksskader § 6
-11-

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere
(introduksjonsloven)
Vurdering:
I perioder kan det være vanskelig å fylle plassene ved forfall
Erfaringsmessig rådes det derfor til at det oppnevnes en ekstra vararepresentant pr gruppering i
tillegg til de vararepresentanter som velges pr representant i utvalget.
Konklusjon:
Det velges 5 representanter til levekår- og inkluderingsutvalget for perioden 2015 – 2019.
Det velges en vara pr representant, pluss en ekstra pr parti/gruppering.
Det foretas valg av leder og nestleder.
Kommunestyret velger leder og nestleder blant de valgte representanter.
Journalposter i saken:
1 S 14.10.2015 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Levekår og
inkluderingsutvalg 2015-2019
-12-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5173-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Takstnemnd 2015-2019 - Valg av medlemmer og vararepresentanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
95/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret oppnevner 3 medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem til
takstnemnd.
I tillegg velges 3 personlige varamedlemmer.
Innledning:
Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av
vannkraftanlegg (jf skatteloven (sktl.) § 18-1 (2) a), oppnevne kommunestyret en eller flere
takstnemnder, jr. eiendomsskatteloven (esktl.) §§ 8A-3
I alle år har det vært oppnevnt kun én takstnemnd i Tinn kommune.
Fakta:
Takstnemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem.
I tillegg velges 3 personlig varamedlemmer.
De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til
takstnemndene. Det gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl. § 21.1.
Valgperioden følger kommunevalgperioden
Vurdering:
Kommunestyret oppnevner en takstnemnd til å taksere eiendommer som skal takseres for
eiendomsskatt.
Konklusjon:
Takstnemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem.
I tillegg velges 3 personlig varamedlemmer.
-13-
Vedlegg:
1 Vedtekter for eiendomsskattetakstnemndene i Tinn kommune
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Takstnemnd og felles klagenemnd -2015-2019 - Valg av medlemmer
og vararepresentanter
-14-
-15-
-16-
-17-
-18-
-19-
-20-
-21-
-22-
-23-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5179-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Felles klagenemnd 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
96/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret oppnevner 3 medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem til
klagenemnd.
I tillegg velges 3 personlige varamedlemmer.
Innledning:
Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av
vannkraftanlegg (jf skatteloven (sktl.) § 18-1 (2) a), oppnevner kommunestyret en eller flere
takstnemnder, jr. eiendomsskatteloven (esktl.) §§ 8A-3
Fakta:
Klagenemnda behandler klager på takst som takstnemnda har foretatt.
Dessuten behandler klagenemnda klager på utskrivingsvedtak på eiendomsskatt som kemneren
har foretatt.
Klagenemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem.
I tillegg velges 3 personlig varamedlemmer.
De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til
takstnemndene. Det gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl. § 21.1.
Valgperioden følger kommunevalgperioden.
Vurdering:
Kommunestyret oppnevner en felles klagenemnd til å behandle både klager og takstnemnden(e)s
takstvedtak (overtakst) og klager over eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jf. eskt. §§ 19
og 20.
-24-
Konklusjon:
Klagenemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem.
I tillegg velges 3 personlige varamedlemmer.
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Felles klagenemnd 2015-2019 - valg av medlemmer og
varamedlemmer
-25-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5236-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Forliksråd 2015-2019- valg av representanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
97/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 3 representanter til forliksrådet, med dobbelt antall vara.
Leder og nestleder velges av de tre representanter.
Innledning:
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon
med begrenset domsmyndighet. Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk
og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om
gangen.
Fakta:
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer,
som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen.
Forliksrådets hovedoppgave er å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst
saken enkelt, hurtig og billig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan
eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen.
Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave.
I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretær, i politidistrikt er det politistasjonssjefen
Vurdering:
Tilbakemelding fra representanter som har sittet de siste 4 år i forliksrådet, er at det har vært
viktig og nyttig for rådet at noen av representantene har hatt byggfaglig erfaring, bl.a. med
kompetanse som entreprenører eller andre bygningstekniske kunnskaper.
Det har vært behov for de 6 vararepresentanter som har vært valgt. Det rådes til at det også for
neste periode velges 6 vara til de 3 faste medlemmer.
-26-
Konklusjon:
Det velges 3 representanter til forliksrådet, med dobbelt antall vara.
Leder og nestleder velges av de tre representanter.
Vedlegg:
1 Veileder - Hva er forliksråd
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Forliksråd 2015-2019- valg av representanter
-27-
-28-
-29-
-30-
-31-
-32-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5265-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Telemark Kommunerevisjon IKS - valg av representanter 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
98/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges en representant og en vararepresentant til styret i Telemark Kommunerevisjon IKS
for perioden 2015-2019.
Innledning:
Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i
lov om interkommunale selskaper – lov av 29.01.1999 nr. 06.
Fakta:
Telemark kommunerevisjon IKS (Tekomrev) er et av landets største interkommunale
revisjonsselskaper.
Telemark kommunerevisjon IKS skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne.
Telemark kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne.
Telemark kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper.
Selskapet har ikke erverv til formål.
Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og Lardal i Vestfold og Telemark
fylkeskommune er eiere av selskapet.
Tekomrev utfører tjenester for sine eiere og andre kommunale/fylkeskommunale aktører.
Vurdering:
Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og
fylkeskommunen velger hver sin representant med personlig vararepresentant.
Ved voteringer vektes den enkelte kommunes stemme svarende til deltakernes eierandel i selskapet
med utgangspunkt i fremmøtte deltakere.
Representantskapet velger selv leder og nestleder.
-33-
Konklusjon:
For Tinn velges en representant og en vararepresentant til styret i Telemark Kommunerevisjon
IKS for perioden 2015-2019.
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Telemark Kommunerevisjon IKS - valg av representanter 2015-2019
-34-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5263-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Telemark Interkommunale Næringsfond - valg av representanter 2015- 2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
99/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges en representant og en vararepresentant til TIN for perioden 2015-2019.
Innledning:
Kommuner i Telemark er tilsluttet Telemark Interkommunale
Næringsfond (TIN)
Fakta:
Telemark Interkommunale Næringsfond TIN arbeider for å stimulere til utvikling og
gjennomføring av kommunale / regionale utviklingsprosjekt for å styrke næringslivet i
Telemark.
Vurdering:
Tinn kommune hadde i perioden 2011-2015 en representant og med en vararepresentant i TIN
Konklusjon:
Det velges en representant og en vararepresentant til TIN for perioden 2015-2019.
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Telemark Interkommunale Næringsfond - valg av representanter
2015- 2019
-35-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
033
Saksnr.:
2014/5265-12
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
IKA Kongsberg - valg av representant og vararepresentant til
Representantskapet
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
100/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes en representant med to vararepresentanter til representantskapet i IKA
Kongsberg for perioden 2015-2019.
Innledning:
IKA Kongsberg er det interkommunale arkiv for Buskerud, Telemark og Vestfold.
Fakta:
I henhold til Lov om interkommunale selskap skal det foretas nyvalg av representant med vara
til de interkommunale selskapenes representantskap etter kommunevalget.
Det bør velges 1 representant med minst 2 vararepresentanter til IKA Kongsbergs
representantskap.
Dette vil bidra til gjennomføring av beslutningsdyktige
representantskapsmøter i hektiske tider hos eierne.
Vurdering:
I den foregående periode har det vist seg å være nødvendig med 2 vararepresentanter.
Konklusjon:
Det oppnevnes en representant med to vararepresentanter til representantskapet i IKA
Kongsberg for perioden 2015-2019.
Journalposter i saken:
1
I 09.12.2014 Dato for ordinært
representantskapsmøte 2015
2
I 24.02.2015 Innkalling til ordinært
-36-
IKA Kongsberg
INTERKOMMUNALT ARKIV
representantskapsmøte 2015
4
U
11.03.2015
Påmelding til ordinært
representantskapsmøte 2015
5
I
30.03.2015
6
I
15.04.2015
7
I
17.04.2015
8
I
02.09.2015
9
I
21.09.2015
10
X
05.10.2015
11
I
13.10.2015
12
S
21.10.2015
IKA Kongsbergs
representantskapsmøte 22. april
2015 - Innkalling med sakspapir
Alternativt forslag fra Larvik
kommune - Kommunens valgte
representant til IKA Kongsbergs
representantskap
Kommunens valgte representant til
IKA Kongsbergs representantskap
- Valgkomitéens innstilling
Innkalling til ekstraordinært
representantskap 30.09.2015 for
IKA Kongsberg
IKA Kongsberg - ekstraordinært
representantskapsmøte 30.09.2015
Notat i forbindelse med mitt
mandat i representantskapet 30.
september
Valg av representant med
vararepresentanter
IKA Kongsberg - valg av
representant og vararepresentant til
Representantskapet
-37-
FOR BUSKERUD VESTFOLD
OG TELEMARK IKS
INTERKOMMUNALT ARKIV
FOR BUSKERUD VESTFOLD
OG TELEMARK IKS m.fl.
IKA Kongsberg
Interkommunalt arkiv for
Buskerud, Vestfold og Telemark
IKS
INTERKOMMUNALT ARKIV
FOR BUSKERUD VESTFOLD
OG TELEMARK IKS
IKA Kongsberg
IKA Kongsberg
Rune Lødøen
IKA Kongsberg
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5247-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Forstanderskap Tinn Sparebank 2015-2019 - Valg av representanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
101/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 3 representanter og 1 vararepresentant til forstanderskapet i Tinn Sparebank.
Innledning:
Sparebankene er almenn-nyttige og selveiende institusjoner med lokal forankring der
innskyterne har stor innflytelse på ledelsen.
En sparebank skal i henhold til sparebankloven ha følgende organer:
1. Forstanderskap
2. Kontrollkomitè
3. Styre
Fakta:
Forstanderskapet er sparebankenes høyeste organ.
Det fastsetter bankens vedtekter, velger styre og kontrollkomitè og fører tilsyn med at banken
virker i samsvar med lover, vedtekter og forstanderskapets egne vedtak.
Det hører med til tilsynsmyndigheten at forstanderskapet behandler og fastsetter bankens
regnskap.
Vurdering:
I Tinn Sparebank består forstanderskapet av 16 medlemmer der 8 er valgt av innskyterne,
3 av kommunestyret i Tinn og 1 fra Vinje og 4 blant de ansatte. Medlemmene velges for 4 år.
Blant de innskytervalgte er 2 medlemmer på valg hvert år, mens de kommunevalgte (politisk
valgte) og deres vararepresentanter velges av det nye kommunestyret hvert 4. år.
De innskytervalgtes varamedlemmer er på valg hvert år.
-38-
Konklusjon:
Det velges 3 representanter og 1 vararepresentant til forstanderskapet i Tinn Sparebank.
Vedlegg:
1 Orientering om ekstern organisering
2 Forstanderskapet i Tinn Sparebank 2011-2015
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Forstanderskap Tinn Sparebank 2015-2019 - Valg av representanter
-39-
ORIENTERING OM EKSTERN ORGANISASJON I SPAREBANKEN
Sparebankene er almenn-nyttige og selveiende institusjoner med lokal forankring der
innskyterne har stor innflytelse på ledelsen.
En sparebank skal i henhold til sparebankloven ha følgende organer:
1. Forstanderskap
2. Kontrollkomitè
3. Styre
Forstanderskapet
Forstanderskapet er sparebankenes høyeste organ. Det fastsetter bankens vedtekter, velger
styre og kontrollkomitè og fører tilsyn med at banken virker i samsvar med lover, vedtekter og
forstanderskapets egne vedtak. Det hører med til tilsynsmyndigheten at forstanderskapet
behandler og fastsetter bankens regnskap.
I Tinn Sparebank består forstanderskapet av 16 medlemmer der 8 er valgt av innskyterne,
4 av kommunestyrene i Tinn og Vinje og 4 blant de ansatte. Medlemmene velges for 4 år.
Blant de innskytervalgte er 2 medlemmer på valg hvert år, mens de kommunevalgte og deres
vararepresentanter velges av det nye kommunestyret hvert 4. år. De innskytervalgtes
varamedlemmer er på valg hvert år.
Når det gjelder valg av innskytervalgte forstandere skjer dette ved at en valgkomitè på 3
medlemmer (av forstanderskapet) kommer med sin innstilling. Denne innstillingen blir slått
opp i bankens ekspedisjonslokaler. Deretter blir det i lokalavisene kunngjort at innskytervalgmøte vil finne sted. Alle myndige innskytere som bor eller har sitt virke i bankens
geografiske virkeområde og som de siste 6 måneder har hatt et innskudd i banken på minst
kr. 500,- har stemmerett. Alle som har stemmerett er valgbare, og det foreligger plikt til å
motta valg med mindre man har tjenestegjort tidligere.
Kontrollkomiteen
Forstanderskapet er en stor forsamling som ikke kan følge med i bankens daglige arbeid. For
å avhjelpe dette er det i loven bestemt at forstanderskapet skal velge en kontrollkomitè på
minst 3 medlemmer som ivaretar forstanderskapets løpende kontrollfunksjon. Det velges ny
kontrollkomitè hvert annet år.
Styret
Styret leder bankens virksomhet. Medlemmene av styret velges for 2 år. Medlemmer av
Tinn Sparbank’s styre for 2015 er:
Andres Sætre, Rjukan, leder
Anne Stormoen, Miland, nestleder
Olav Dale Traen, Atrå
Liv Sigrun Nykos Midtun, Rauland
Torill Holmgard (ansattes representant)
samt 5 vararepresentanter som velges for 1 år av gangen.
-40-
Styret leder sparebankens virksomhet. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår
over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende
organisering av bankens virksomhet og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning
er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret fastsetter instruks for daglig leder med særlig vekt på oppgaver og ansvar.
Styret skal påse at banken har god intern kontroll for oppfyllelse av de bestemmelser som
gjelder for virksomheten, herunder bankens verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
Styret fastsetter de nødvendige fullmakter for bankens virksomhet.
Styrets leder/bankens daglige leder eller to av styrets andre medlemmer i fellesskap
representerer sparebanken og forplikter med sin underskrift. Styret kan gi prokura og
spesialfullmakter.
Styret som revisjonsutvalg
I samsvar med Finanstilsynets forskrift 11.01.2010 skal bankens samlede styre fungere som
revisjonsutvalg i henhold til Sparebankloven §17c. Styret skal samlet ha den kompetanse som
ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta revisjonsutvalgets
oppgaver. Minst et av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha
kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.
Revisjonsutvaltets oppgaver er:
a) Forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen
b) Overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens
internrevisjon om slik funksjon er etablert
c) Ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet
d) Vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jfr. Revisorloven kapittel 4, herunder
særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller
revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten.
-41-
TILLITSVALGTE I TINN SPAREBANK 2015
INNSKYTERVALGTE
FORSTANDERE:
Eivind Ørnes
Olaug Anne Fjellerud
Ole-Eivind Kleiverud
Torbjørg Lien
Inger Lena Grindalen
Bjørn-Åge Einungbrekke
Kari Rongsjord Marumsrud
Svein Kostveit
Rjukan
Tinn Austbygd
Hovin
Rauland
Tinn Austbygd
Rjukan
Atrå
Rauland
Varamedlemmer:
Sigmund Haugen
Helene Hansen Bakka
Per Oddvar Andersen
Magnhild Sæbø
Tinn Austbygd
Hovin
Rjukan
Rauland
KOMMUNEVALGTE
FORSTANDERE:
(NYE FRA ÅR 2012)
Rigmor Severinsen Rabbe
Tor Helge Flåto
Håvard Johnsen Jarstad
Aslak Ofte
Tinn Austbygd
Hovin
Rjukan
Rauland
Varamedlemmer:
Gunnar Odd Hagen
Gunn Aslaug Seltveit Bøe
Rjukan
Rauland
ANSATTES
REPRESENTANTER:
Einar Bjørtuft
Liv Asborg Mogen
Ingunn Øigarden
Marit Våle
Miland
Miland
Atrå
Tinn Austbygd
Vararepresentanter:
Hanne Varnes
Renathe Wibe
Rjukan
Rauland
2015
-42-
Forstanderskapets leder:
Aslak Ofte
Rauland
Forstanderskapets nestleder:
Eivind Ørnes
Rjukan
STYRET:
Andres Sætre
Anne Stormoen
Rjukan
Miland
Olav Dale Traen
Liv Sigrun Nykos Midtun
Torill Holmgard
Atrå
Rauland
Ansatt
Olav Eggerud
Geir Midtbø
Anfinn Maurud
Kari Anne Valsø
Einar Bjørtuft
Tinn Austbygd
Rauland
Rjukan
Miland
Ansatt
Varamedlemmer:
KONTROLLKOMITEEN:
Varamedlemmer:
VALGKOMITEEN FOR
FORSTANDERSKAPET:
Varamedlemmer:
VALGKOMITEEN FOR
INNSKYTERNES VALG:
Varamedlemmer:
Leder
Nestleder
Leder Toril Nicolaisen
Rauland
Kari Rongsjord Marumsrud Atrå
Bjørn-Åge Einungbrekke
Rjukan
Eivind Ørnes
Svein Kostveit
Rjukan
Rauland
Leder Håvard Johnsen Jarstad
Svein Kostveit
Einar Bjørtuft
Rjukan
Rauland
Ansatt
Eivind Ørnes
Tor Helge Flåto
Liv Asborg Mogen
Rjukan
Hovin
Ansatt
Leder Bjørn-Åge Einungbrekke
Torbjørn Lien
Ole-Eivind Kleiverud
Rjukan
Raulnd
Hovin
Inger Lena Grindalen
Tinn Austbygd
Kari Rongsjord Marumsrud Atrå
Olaug Anne Fjellerud
Tinn Austbygd
2015
-43-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5155-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Valg av medlemmer til Eldrerådet 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
102/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 2 politiske representanter til Eldrerådet, hvorav disse ikke er fra levekårsutvalget.
Eldrerådet velger selv leder og nestleder.
Innledning:
Særlov i bestemmelsene i §§ 1 og 5 i eldrerådsloven gjør det til en plikt for kommunene og
fylkeskommunene å opprette eldreråd.
Råd for eldre er pålagt organ. Loven trådte i kraft 1. januar 1992.
Fakta:
I Tinn kommune har Rådet bestått av 5 medlemmer.
To politisk valgte representanter.
Ref. reglement for politiske organer, kan de valgte representanter ikke også være medlemmer av
levekårsutvalget.
3 representanter valgt fra pensjonistlagene.
- Hovin
- Navn kommer
- Tinn Austbygd
- Bjørg Steinsrud
- Rjukan
- Liv Tove Øvereng
Eldrerådet (ikke kommunestyret) velger selv leder og nestleder.
Vurdering:
Pensjonistlagene har meddelt at de melde sine respektive lags ledere som medlemmer til
Eldrerådet.
-44-
Konklusjon:
Det velges 2 politiske representanter til Eldrerådet, hvorav disse ikke er fra levekårsutvalget.
Eldrerådet velger selv leder og nestleder.
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Valg av medlemmer til Eldrerådet 2015-2019
-45-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5086-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
15.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Valg av medlemmer til Råd for funksjonshemmede 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
103/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 3 politisk valgte representanter og 2 politisk valgte vararepresentanter til Råd for
funksjonshemmede (RFF) for perioden 2015 – 2019.
Innledning:
Viser til Reglement for politiske organer i Tinn kommune:
3.2. LOVBESTEMTE KOMMUNALE UTVALG - ANDRE LOVER
Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i særlovverket. Dersom intet
annet er angitt her, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet
fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.
Fakta:
Råd for funksjonshemma (Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsatt
funksjonsevne m.m), med 7 medlemmer
(3 politisk valgte – 2 valgt av de funksjonshemmedes organisasjoner).
Medlemmer av rådet kan ikke også være medlemmer av Levekårsutvalget.
Vurdering:
RFF velger selv sine medlemmer til utvalget.
RFF velger selv leder og nestleder.
Konklusjon:
Det velges 3 politisk valgte repr. og 2 vararepr. til Råd for funksjonshemmede (RFF) for
perioden 2015 – 2019.
Vedlegg:
1 Reglement Råd for funksjonshemmede i Tinn kommune
Journalposter i saken:
1 S 15.10.2015 Valg av medlemmer til Råd for funksjonshemmede 2015-2019
-46-
-47-
-48-
-49-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5266-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Samarbeidsutvalgene for skole og barnehager - valg av representanter 20152019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
104/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges en representant til hver av skole-/barnehagene for perioden 2015-2019.
Innledning:
Det er 5 grunnskoler i Tinn og 6 barnehager.
Det skal velges representanter for foreldrene til hver av disse skoler-/barnehagers
samarbeidsutvalg (SAU)
Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i
skolesamfunnet.
Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet.
Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skolesamarbeidet) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen.
Fakta:
Den politiske representanten har et særlig ansvar for å informere samarbeidsutvalget om
skolepolitiske saker og bidra til at samarbeidsutvalget kan drøfte saker før de behandles i
politiske utvalg eller
kommunestyret. Den politiske representanten skal også ivareta skolens interesser overfor
organer med beslutningsmyndighet.
Vurdering:
Det velges representanter til Samarbeidsutvalgene for skole-/barnehager for perioden 20152019.
Rjukan barneskole = 1 person
Rjukan ungdomsskole = 1 person
-50-
Miland barneskole = 1 person
Atrå barne- og ungdomsskole = 1 person
Hovin skole- og barnehage = 1 person
Bøen barnehage = 1 person
Skibakkesletta barnehage = 1 person
Øverland barnehage = 1 person
Dale-Bakhus barnehage = 1 person
Furuheim barnehage = 1 person
Konklusjon:
Det velges en representant til hver av skole-/barnehagene for perioden 2015-2019
Vedlegg:
1 Informasjon om samarbeidsutvalgets funksjon
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Samarbeidsutvalgene for skole og barnehager - valg av representanter
2015-2019
-51-
-52-
MEDLEM AV SKOLENS
SAMARBEIDSUTVALG
Til medlemmer av samarbeidsutvalget:
Foreldre, elever, ansatte, skolepolitiker og rektor.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen håper at publikasjonen vil bidra
til at arbeidet i samarbeidsutvalget blir interessant og meningsfylt.
En publikasjon kan hjelpe dere på veien, men jobben krever først og
fremst innsats og motivasjon fra dere selv!
Lykke til!
Foreldreutvalget for grunnopplæringen(FUG)
Mars 2012
Innhold:
3_Alle grunnskoler skal ha et samarbeidsutvalg (SU)
3_Hvem er medlem av samarbeidsutvalget?
5_Hvilke saker kan samarbeidsutvalget behandle?
5_Hvilke saker er aktuelle for samarbeidsutvalget?
6_Kommunikasjon på møtene
7_Hvordan fungerer samarbeidsutvalget
8_Krev skolering og lokale retningslinjer for arbeidet!
8_Års-/aktivitetsplan for samarbeidsutvalget
9_Faste og forpliktende vedtekter
9_Om taushetsplikt
10_Grunnlag og retningslinjer for roller, oppgaver og mandat
12_Håndtering av saker i samarbeidsutvalget
12_Eksempel 1: Samarbeidsutvalget behandler
Skolevurdering
14_Eksempel 2: Samarbeidsutvalget behandler
MEDLEM AV SKOLENS
SAMARBEIDSUTVALG
Foreldreutvalget for
grunnopplæringen
www.fug.no
post@fug.no
© FUG 2012, 2. utgave
Layout: Månelyst as
Foto: iStockphoto
Lærings- og oppvekstmiljø
– Antisosial atferd og mobbing
16_Eksempel 3: Samarbeidsutvalget behandler
Forsøksvirksomhet i skolen
17_Samarbeidsutvalget behandler skolens budsjett
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_2
-53-
Hva er grunnlaget for arbeidet
i SU?
Grunnskolen i Norge bygger på
demokratiske verdier.
Alle de viktige partene i skolesamfunnet er representert i
samarbeidsutvalget.
Samarbeidsutvalget er et
rådgivende, kontaktskapende
og samordnende ledd for alle
parter i skolesamfunnet.
Utvalget skal særlig arbeide for
å fremme kontakten mellom
skolen og lokalsamfunnet.
Samarbeidsorganer i skolen
(og det øvrige hjem-skolesamarbeidet) skal styrke elever
og foreldres mulighet for medvirkning i skolen.
Alle grunnskoler skal ha et samarbeidsutvalg (SU).
• Samarbeidsutvalget er skolens øverste samarbeidsorgan. Det er
hjemlet i Opplæringslova (Opl.l.) § 11-1.
Hvem er medlemmer av samarbeidsutvalget?
I Opplæringslova, § 11-1, står det hvem som er medlemmer av
samarbeidsutvalget:
• To representanter for undervisningspersonalet
• En representant for andre ansatte
• Skal velges av og blant alle ansatte, ikke av organisasjonene
• To representanter for foreldrerådet
Alle foreldre som har barn på skolen, er medlem av foreldrerådet.
Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). FAU velger to repre sentanter til samarbeidsutvalget, lederen av FAU skal være den ene
av disse to. Det velges også to personlige vararepresentanter til
samarbeidsutvalget.
• To representanter for elevene.
Den enkelte kommune regulerer nærmere hvordan elevene skal
peke ut elevrepresentantene. Det mest vanlige er at de to elevene
kommer fra elevrådet. En forutsetning er at elevrepresentantene
skal representere alle elevene på skolen. (Kravet om elevråd gjelder
ikke for 1. – 4. klasse.). Elevrepresentantene skal ikke være til stede
under saker som omfattes av taushetsplikt etter lov og forskrifter.
• To representanter for kommunen.
Den ene representanten for kommunen skal være rektor.
Medlemmene representerer ulike grupper
Medlemmene i samarbeidsutvalget skal ivareta interessene til dem de
representerer. De må ha god kontakt med ”sine grupper”.
Den politiske representanten har et særlig ansvar for å informere
samarbeidsutvalget om skolepolitiske saker og bidra til at samarbeidsutvalget kan drøfte saker før de behandles i politiske utvalg eller
kommunestyret. Den politiske representanten skal også ivareta
skolens interesser overfor organer med beslutningsmyndighet.
Rektor har en nøkkelrolle.
–
–
–
–
Rektor skal legge forholdene til rette slik at utvalget kan fungere og
utvikle seg etter intensjonene.
Rektor må sørge for informasjon til og fra alle parter og utvalg.
Rektor kjenner skolens virksomhet og når ulike saker har frister osv.
Derfor har skoleleder en nøkkelrolle når det gjelder å lage en års-/
aktivitetsplan for samarbeidsutvalget. Når er fristen for innsending
av skolens budsjett? Når må da samarbeidsutvalget og andre drøfte
saken? Når bestemmes utviklingsområder for skolen? Når må råd
og utvalg gi innspill?
Rektor har også i samarbeid med leder av SU, en sentral rolle i
oppfølging av vedtak i samarbeidsutvalget og skal melde tilbake hvordan vedtakene er fulgt opp og hvilke konsekvenser de fikk.
Det første møtet
Så fort som mulig etter skolestart om høsten holdes det første møtet.
Representanter til samarbeidsutvalget bør være valgt innen 1. september.
Forslag til dagsorden:
–
–
–
–
Konstituering, valg av leder, nestleder og sekretær.
Gjennomgang av samarbeidsutvalgets mandat, hva betyr det å være
rådgivende, hvor stor innflytelse har utvalget osv.
Nødvendige rutiner for kontakt med elevrådet, FAU, personalet,
kommuneadministrasjonen, politikerne.
En første skisse over møteplan for samarbeidsutvalget.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_3
-54-
Når skolen har nedfelt rutiner
for hjem-skole-samarbeidet,
kan retningslinjer for innhold
for samarbeidsutvalgets første
møte inngå her.
–
–
–
En første skisse til en helhetlig plan for møter i elevråd, FAU,
personalgruppene, skoleledermøter, politisk møtekalender osv.
En første skisse over saker samarbeidsutvalget skal behandle
(Se avsnittet ”Hvilke saker kan samarbeidsutvalget behandle?”)
Rutiner for melding av saker, saksforberedelse, referat osv.
Referater
Det skal skrives referat fra møtene i samarbeidsutvalget. Referatet skal
vise hvem som var til stede, hvor/når møtet ble avholdt, hvilke saker
som ble drøftet, hvilke vedtak som ble gjort, ansvar for oppfølging,
hvordan saken evt. skal følges opp og frist.
Referatene skal sendes de andre rådene og utvalgene ved skolen.
Medlemmene i samarbeidsutvalget har et særlig ansvar for å gjøre
utvalgets arbeid kjent.
Skolens nettsider med informasjon fra
samarbeidsutvalget
I lov og forskrift står det ikke
noe om hvem som skal være
leder for samarbeidsutvalget.
Etter FUGs mening bør det
være en annen enn rektor som
er utvalgets leder fordi rektor
allerede er helt sentral når
det gjelder informasjon, saksforberedelse og oppfølging av
vedtak. I tidligere retningslinjer
sto det at rektor skulle være
samarbeidsutvalgets sekretær.
FUG oppfordrer samarbeidsutvalgene til å be kommunen
klarlegge sitt syn på utvalgenes
rolle. Hvilken rolle og myndighet mener de samarbeidsutvalgene skal ha på skolen
og overfor kommunen? Hva
menes med ”rådgivende”?
Har kommunen en bevisst
holdning til hvilke saker som
kan delegeres til samarbeidsutvalgene? I hvilke saker vil
kommunen ha utvalgenes råd?
Skolen plikter å legge til rette
for samarbeid med foreldrene
og å bidra til at samarbeidet
er godt. Foreldre har et medansvar.
Flere og flere skoler har egne nettsider. Skolens råd og utvalg kan
bruke nettsidene sine til å informere om viktige saker, om vedtak,
oppfordre til innspill osv. Sakslister og referat kan legges ut.
Elektronisk samarbeid
Flere og flere skoler har begynt å ta i bruk intranett/ekstranett som
samarbeidsform bl.a. mellom hjem og skole. Hvilke muligheter er det
for et slikt samarbeid hos dere?
Regelmessige møter mellom samarbeidsutvalgets leder
og rektor
Når møteplan for samarbeidsutvalget er lagt, må rektor og utvalgets
leder legge rammer for sitt samarbeid. Det kan brukes e-post, sms,
telefon og møter. Godt forarbeid og god oppfølging av møtene i samarbeidsutvalget gjør utvalgsjobben lettere og mer oversiktlig, og større
sjanse for at utvalget blir ”gjøre-gruppe” mer enn ”prate-gruppe”. For- og etterarbeid er bl.a.: aktuelle saker, meldte saker, oppfølging
av saker, oppsett av sakslister, saksdokumenter, hvordan sakene skal
håndteres, hva trengs av informasjon m.m..
Kommunen kan delegere avgjørelsesmyndighet til
samarbeidsutvalget
I Opplæringsloven § 11-1 åpnes det for at kommunen kan gi samarbeidsutvalget styringsoppgaver og dermed fullmakter – altså
avgjørelsesmyndighet - på nærmere avgrensede områder.
Samarbeidsutvalgets medlemmer kan selv ta initiativ overfor kommunen
for få avgjørelsesmyndighet. §11 i Opplæringsloven gir bestemmelser
for opprettelser av eget styre ved skolen og sammensetning av et
styre. Kommunen kan også velge å oppnevne samarbeidsutvalget som
styre for skole.
Det kan dannes felles utvalg for grunnskole og
barnehage
Det kan dannes et felles samarbeidsutvalg for grunnskole og en
kommunal barnehage (etter avtale kan det dannes tilsvarende med en
privat barnehage). § 11-1 gir nærmere bestemmelser om dette. Dette
er hensiktsmessig der hvor rektor også er øverste leder for barnehagen (noen steder kalles dette oppvekstsenter eller nærmiljøsenter),
der barnehagen er i samme bygningsanlegg, eller der hvor barnehage
og skole ligger tett ved hverandre og de har systematisk tilrettelagt
samarbeid.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_4
-55-
Hvilke saker kan samarbeidsutvalget behandle?
I loven står det at samarbeidsutvalget
har rett til å uttale seg i alle saker som
gjelder skolen. Det kan være:
• Skolens planarbeid, for eksempel
virksomhets- og utviklingsplaner
• Skolens mål og visjon
• Kvalitetsutvikling
• Skolevurdering
• Forsøks- og utviklingsarbeid
• Skolens informasjonsarbeid
• Elev- og foreldremedvirkning
• Opplæring i de enkelte fag
• Organisering av opplæringen
• Spesialundervisning
• Håndtering av motsetninger mellom
hjem og skole
• Ordensreglementet
• SFO
• Antisosial atferd og mobbing
• Sosial kompetanse
• Skolehelsetjeneste
• Budsjett
• Disponering av undervisningstimer
• Skoleskyss
• Skoleanlegget
• Valg av undervisningsmateriell
• Trafikksikkerhet
• Elevbedrift
• Skolenedleggelse
• Endring av skolekretsgrenser
• Og andre saker.
Hvilke saker er aktuelle for oss?
Listen ovenfor kan være utgangspunkt
når samarbeidsutvalget lager sin egen
årsplan. Det kan være nyttig å spørre
– Skal vi fortsette å behandle de
sakene som sto på sakskartet
forrige skoleår?
– Skal vi behandle dem på samme
måten som i fjor? (Se videre i dette
heftet, der finner dere forslag til
håndtering av saker.)
– Er det saker som er spesielt viktig
for oss å jobbe med på vår skole
dette skoleåret?
– Er det sammenheng mellom saks mengde og tiden vi har til rådighet?
Hva betyr det at samarbeidsutvalget skal være rådgivende?
Samarbeidsutvalget skal gi råd om
skolens virksomhet, om bruk av rammer, om innhold, om drift og utvikling
av skolen, osv. Rådene (vedtakene) i
samarbeidsutvalget gis til rektor som
skolens leder. Det er så utvalgets
leder og rektors oppgave å redegjøre
for hvordan vedtakene er fulgt opp og
hvilke resultater det kan vises til.
Samarbeidsutvalget kan også være
høringsorganer i skolepolitiske saker,
og gi sine råd til rådmann og ordfører.
Samarbeidsutvalget må også ta opp
forhold ved skolen som ikke fungerer
tilfredsstillende og gi kommunen informasjon om dette.
Hvem kan melde saker til
samarbeidsutvalget
Alle kan melde saker! FAU, elevrådet,
skolens plangruppe (utviklingsgruppe),
ansattes grupper kan melde saker
gjennom sine representanter. Medlemmene i samarbeidsutvalget kan selv ta
initiativ til å få saker på dagsordenen.
Saker kan være ”til informasjon”, man
kan be om ”synspunkter” eller om
retningslinjer for hvordan partene kan
medvirke og påvirke.
Uansett hvem som melder saker –
sakene må være godt forberedt, og
alle må ha anledning til å sette seg inn
i saken og gjøre nødvendig forarbeid.
Det vil også sikre reell medvirkning.
Når en sak skal meldes
– Gjør det skriftlig.
– Si hva saken gjelder.
– Si hvordan saken bør håndteres.
– Lag et forslag til vedtak.
– Si hvordan for eksempel ansatte,
foreldre, elever skal informeres/
involveres i for- og etterkant.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_5
-56-
Saksliste, utsendelse og vedtak
Sakslisten med vedlegg (sakspapirer)
sendes ut minst en uke før møtet
Faste punkter på sakslisten kan være
– Læringsmiljøet ved skolen
– Referat fra forrige møtet
– Eventueltsaker (det kan ikke gjøres
bindende vedtak under eventuelt,
medlemmene har ikke fått
tilstrekkelig saksinformasjon og
anledning til og drøfte med sine
egne grupper (– unntak kan gjøres i spesielle hastesaker)
– Orienteringssaker (saker der det
ikke skal gjøres vedtak)
Vedtak gjøres
–
–
–
–
I saker der samarbeidsutvalget er
rådgivende organ, kan utvalget
tilrå, be om, foreslå overfor skolens
ledelse at________
Eller ta endelig avgjørelse i saker der
samarbeidsutvalget eventuelt har fått delegert myndighet fra kommunen.
Vedtaket skal inneholde hvem som
har ansvar for oppfølging, hvordan
saken evt. skal følges opp og frist.
Ønsker deres SU økt grad av
delegert myndighet?
Kommunikasjon på møtene
I lov, læreplan og stortingsmeldinger gis
det retningslinjer for ”godt samarbeid”,
samarbeidet skal være preget av:
–Respekt
– Tillit
–Åpenhet
–Likeverdighet
– Dialog
Om dette er tilfelle hos dere, kan
dere undersøke ved å stille spørsmål
i skjemaet nedenfor.
• Først skal hvert medlem fylle ut
skjemaet, markere enighet eller
uenighet (se anvisning).
• Deretter går dere gjennom spørs målene ett for ett. Etter tur tar dere
spørsmål for spørsmål. Hver og en
forteller om sin markering og begrun nelse for markering.
• Det er liten vits å diskutere hvorvidt
markeringen er riktig eller rettferdig.
Poenget er å få fram hvordan
medlemmene opplever
kommunikasjonen.
• Etter at alle spørsmålene er gjennom gått, blir utfordringen: Hva må gjøres
for at møtene skal bli bedre?
• Noter de nye ”kjørereglene” og
følg dem spesielt nøye i de neste
møtene.
Utsagn:
E = enig, DE = delvis enig,
? = vet ikke, DU = delvis
uenig, U = uenig.
1. Jeg føler meg alltid forberedt til møtene.
2. Jeg får alltid komme fram med mine synspunkter.
3. De andre stiller oppfølgingsspørsmål til innleggene mine.
4. Jeg tør å si hva jeg mener.
5. Jeg blir ofte avbrutt når jeg har innlegg.
6. Jeg sier fra hvis det er noe jeg ikke forstår.
7. Vi håndterer uenighet og motsetninger godt.
8. Mine meninger påvirker vedtakene.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_6
-57-
Hvordan fungerer samarbeidsutvalget?
Skjemaet i forrige avsnitt dreide seg om kommunikasjon.
Nedenfor finner dere forslag til flere spørsmål som kan brukes hvis
dere vil stoppe opp, vurdere og evt. justere kursen for arbeidet. Plukk
ut de spørsmålene som er aktuelle for dere, og lag gjerne deres egne
spørsmål.
Metode:
•
•
•
•
•
Ut fra utsagnene skal du først gi din egen vurdering etter skalaen:
E = enig, DE = delvis enig, ? = vet ikke, DU = delvis uenig eller U = uenig.
Ta så en runde på ett og ett spørsmål. Alle informerer hva de har
markert.
Noter de andre medlemmenes vurdering i de tomme feltene.
Godta uenighet i vurderingene! Man opplever ting forskjellig.
Finn ut hva dere vil gjøre for å endre uønsket praksis.
Utsagn:
Egen
vurdering
De andres
vurdering
1. Mange av skolens foreldre vet ikke hvem som sitter i
samarbeidsutvalget.
2. Det er rektor som har ansvaret for utvalgets samlede
arbeidsinnsats.
3. Det er rektor som bestemmer hvor stor innflytelse utvalget
har.
4. Samarbeidsutvalget bør behandle alle forhold på skolen.
5. Vi kjenner lovene og prinsippene for arbeidet i samarbeidsutvalget.
6. Samarbeidsutvalget skal være løpende orientert om skolens budsjett.
7. Kommuneadministrasjonen og politikerne kjenner godt til
arbeidet i utvalget vårt.
8. Elevene har ingen reell innflytelse på sin skolehverdag.
9. Det er viktig å stå fast på egne prinsipper.
10. Vi har års-/aktivitetsplan for arbeidet.
11. Møtereferatene er gode og informative.
12. Arbeidet vårt fører til en bedre hverdag for elevene.
13. Vi sikrer at foreldre, elever og ansatte vet hva som er
besluttet i utvalget.
14. Vi er godt kjent med mandat og roller for arbeidet i utvalget.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_7
-58-
Krev skolering og lokale
retningslinjer for arbeidet!
Stortingsmelding 14 (1997-98) Om
foreldremedverknad i grunnskolen
understreker kommunens ansvar for
skolering av tillitsvalgte foreldre.
FUG mener det må være rutiner for
skolering i enhver kommune, at det
minimum en gang i året arrangeres en
samling for kommunens samarbeidsutvalg.
Aktuelle tema:
• Gjennomgang av hvordan skolen styres.
• Grunnlaget for arbeidet i sam arbeidsutvalget.
• Hvordan komme i gang med
arbeidet.
• Hvilken rolle de enkelte medlem mene har.
• Presentasjon av kommunens
prioriterte satsninger når det gjelder grunnskolen.
• Retningslinjer, rutiner, vedtekter.
Alle foreldre trenger noe informasjon
om skolen og skolesystemet.
Tillitsvalgte foreldre trenger noe ekstra
for lettere å kunne takle oppgavene
som klassekontakt eller rådsmedlem.
Samarbeidsutvalget kan ta initiativ til og
bidra til gode rutiner for skolering, bl.a.
lage en ”kurspakke” som gjennomføres jevnlig. Flere skoler kan slå seg
sammen og arrangere felles kurskvelder,
eller kommunen kan samle utvalgene
fra alle skolene i kommunen til fellessamlinger.
Det fins etter hvert eksempler på at
kommuner har utarbeidet felles retningslinjer for alle skolene i kommunen.
Enkelte kommuner har også klart definert hva hjem-skole-samarbeidet skal
bestå i og hvorfor foreldremedvirkning
er viktig for elevene og skolene. Med
en slik felles plattform, er man kommet langt på vei i avklaring av roller og
forventninger til samarbeidet.
Samarbeidsutvalget ved en enkelt
skole kan ta initiativ overfor rådmann/
skolefaglig ansvarlig til at det utarbeides felles retningslinjer for alle skolene.
I kommuner der det fins foreldreorganisasjon på kommunalt nivå (KFU),
er de en viktig og nødvendig samarbeidspart. En representant kan delta
på et møte i samarbeidsutvalget og
orientere om virksomheten. Det anbefales jevnlig, gjensidig informasjon og
kontakt.
En egen mappe til hvert
medlem i samarbeidsutvalget
bør være selvsagt
Mappen bør minst inneholde følgende:
– Opplæringsloven med forskrifter.
– Skolens virksomhetsplan, utviklings plan, evt andre aktuelle plandokumenter.
– Regler om taushetsplikt.
– Sentrale og lokale retningslinjer og
rutiner for rådsorganene.
– Organisering av opplæringen ved
skolen.
– Skolens ordensreglement.
– Navn og adresser, telefonnumrene til
lederne/medlemmer i råd og utvalg.
– Liste over klassekontakter.
– Innkallinger, sakspapirer og referater.
Års-/aktivitetsplan for
samarbeidsutvalget
Samarbeidsutvalgets møteplan bør
inngå i en helhetlig plan for møter i
FAU, elevrådsmøter, møter for de ulike
ansattes grupper. Den bør inneholde
punkter som
– Møtedager (der møtene i FAU, elev rådet, ansattegrupper også er satt opp).
– Jevnlige møter mellom leder av
samarbeidsutvalget og rektor.
– Beskrivelse av et realistisk antall
oppgaver og aktiviteter.
– Tiltaksbeskrivelser av arbeidsområdene/oppgavene.
– Retningslinjer for informasjon til/fra
samarbeidsutvalget.
– Hvem som tar ansvar for å legge ut
informasjon på skolens nettsider.
Det bør i tillegg til årsplan lages en
årsmelding. I meldingen skal det bl.a.
stå hvilke saker utvalget har behandlet,
hvilket mandat utvalget har og hvordan
arbeidet har vært. Samarbeidsutvalget
vurderer hva man har fått til i henhold
til planen og angir hva det bør arbeides
videre med. Årsmeldingen bidrar til
kontinuitet gjennom at nye medlemmer
kan se hva som har skjedd tidligere.
Årsmeldingene sendes til kommunen
(sektorkontor og hovedutvalg for undervisning). På sentralt hold i kommunen
bør det kontrolleres at hjem-skolesamarbeidet fungerer ved de enkelte
skolene.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_8
-59-
Faste og forpliktende vedtekter
Det bør foreligge vedtekter for samarbeidsutvalgene gjeldende på alle
skoler i kommunen. Der det ikke er
tilfelle, må den enkelte skole selv
utarbeide vedtekter. Vedtektene bør
inneholde:
–Formål
– Taushetsplikt
– Valgordning
– Møte- og arbeidsrutiner (sakspapirer,
fordele saker, forberedelse, ansvar,
oppfølgingsrutiner o.a.)
–Økonomi
–Arbeidsområder
– Rutiner for kontinuitet
– Endring av vedtekter
– Organisering internt
Om taushetsplikt
Opplæringsloven § 15-1 slår fast at Forvaltningsloven §§13-13e om taushetsplikt gjelder for skolen og for alle som
kommer i kontakt med opplysninger i
forbindelse med arbeid eller tjeneste.
Taushetsplikten gjelder dermed både
for de tilsatte i skolen og medlemmer
av utvalg og råd slik som samarbeidsutvalget og FAU. Den gjelder også for
klassekontakter og for foreldre som
i forbindelse med deltakelse på leirskoler, turer og lignende får kjennskap
til taushetsbelagte opplysninger. Elevrepresentanter i samarbeidsutvalget
skal ikke være til stede når saker som
omfattes av taushetsplikten behandles
i samarbeidsutvalget. (Opplæringsloven
§ 11-1). Dersom elevrepresentanter, for
eksempel i elevrådet, likevel får opplysninger som omfattes av taushetsplikten, så har også de taushetsplikt.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at
opplysninger kan gjøres kjent for dem
det direkte gjelder. Mottar man for
eksempel opplysninger fra en elev om
den ene av foreldrene, kan man bringe
opplysningene videre til vedkommende.
Om det er klokt å gjøre det, beror på
skjønn.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder
for at opplysninger bringes videre til
andre dersom den som har krav på
taushet og som opplysningene gjelder,
samtykker.
Taushetsplikten gjelder i skolesammenheng personlige forhold. Med dette
menes at taushetsplikten omfatter opplysninger både om elever, foreldrene,
skolens personale og deres familier. For
eksempel vil det gjelde opplysninger
om en elevs slektskaps-, familie- og
hjemmeforhold. Opplysninger om at
en elev og familien har en sak gående
med barnevernet, vil omfattes av taushetsplikten. At en elev eller hans familie mottar sosialhjelp og opplysninger
om fysiske eller psykiske problemer av
en eller annen art, er andre eksempler.
Opplysninger om adresse, fødested og
lignende er ikke taushetsbelagte med
mindre disse vil røpe forhold som omfattes av taushetsplikten – for eksempel dersom vedkommendes adresse er
en klinikk for stoffmisbrukere.
Som en god tommelfingerregel kan vi si
at taushetsplikten gjelder opplysninger
som det er vanlig å holde for seg selv.
Opplysninger man mottar privat eller
rent tilfeldig – for eksempel rykter man
hører på butikken – omfattes ikke av
taushetsplikten. En annen sak er at
man bør ha en etisk holdning til dette
og ikke være den som bringer slike
rykter videre.
Samarbeidsutvalget – bør være
valgt innen 1. september
Det beste vil være om skolen hadde
rutiner som sikrer at det er kontinuitet i
samarbeidsutvalget. Alle medlemmene
bør ikke skiftes ut på en gang. Skoler
har ulike retningslinjer for valg av klassekontakter, FAU og elevrådsrepresentanter. FUG anbefaler at alle valg gjøres
før sommerferien slik at utvalgene er i
gang med en gang nytt skoleår begynner. Det er rektors ansvar å sørge for at
samarbeidsutvalget (og andre samarbeids- og brukerorganer) kommer i
gang med arbeidet.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_9
-60-
Grunnlag og retningslinjer for roller, oppgaver og
mandat
Nedenfor finner dere omfattende utdrag av Opplæringslova,
Kunnskapsløftet, stortingsmeldinger som sier hvor høyt prioritert
samarbeids-utvalget er – og hvor viktig foreldremedvirkning og hjemskole-sam-arbeidet er!
•
•
•
•
•
•
Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet.
Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen
og lokalsamfunnet.
Grunnskolen i Norge bygger på demokratiske verdier. Alle de viktige
partene i skolesamfunnet er representert i samarbeidsutvalget.
Det er i følge norsk lov foreldrene som har hovedansvaret for barnas
oppdragelse og opplæring. Dette faktum er det viktig å ha klart for
seg også i samarbeidsutvalget.
Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skole-samarbeidet)
skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen.
Skolen plikter å legge til rette for samarbeid med foreldrene og å
bidra til at samarbeidet er godt. Foreldre har også ansvar for at
samarbeidet med skolen er godt.
Formålsparagrafen i Opplæringsloven (§ 1-1) er
grunnlaget for samarbeid mellom hjem og skole.
§ 1-1 Formålet med opplæringa:
Opplæringa i skole og bedrift skal, i samarbeid og forståing med
heimen, opna dører mot verda og framtida og gi elevane og
lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og
solidaritet, verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn
og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av
den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturell mangfold og vise respekt for
den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og
vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistra liva sine og for å kunne delta i arbeid og
fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement
og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og
miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit,
respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Foreldrenes rolle omtales i Kunnskapsløftet:
I den generelle delen omtales foreldrenes rolle i skolens virksomhet i
kapitlet Det samarbeidende menneske. Her heter det:
«Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn.
Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeid
mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene.»
I del ll, Prinsipper for opplæringen, heter det bl.a.:
Samarbeid med hjemmet
Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har
stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet
mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_10
-61-
på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon.
I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling stå sentralt.
Samarbeidet mellom hjem og skole er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling.
Foreldremedvirkning –
betydning for den enkelte elev:
• Hjelp, støtte og oppmuntring
• Økt skolemotivasjon og
trivsel
• Positive holdninger til skolen
• Større utbytte av undervisningen
• Flinkere til å lese, større
innsats med hjemmearbeidet
• Bevisst skolevalg
Samarbeid mellom hjemmet og skolen er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for
innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt.
Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha
informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeids-
måter og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette
for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. (Oppl.l. § 1-1
og forskrift kap. 20)
Stortingsmelding nr 14 (1997-98) ­
Om foreldremedverknad i grunnskolen
Denne stortingsmeldingen er det mest omfattende offentlige dokument
i Norge om hjem-skole-samarbeid. Den ble vedtatt av Stortinget i mars
1998. Hovedkonklusjonene i meldingen er:
• Foreldrene har ansvaret for at barna deres får en forsvarlig opp-
dragelse og utdanning. De har derfor rett til å være med på å påvirke
det som skjer i skolen, både faglig og sosialt.
• Det skal være et likeverdig samarbeid mellom hjem og skole
• En god dialog mellom hjem og skole skaper et positivt og trygt
klasse- og skolemiljø og hindrer utvikling av vold og mobbing.
• Samarbeid mellom hjem og skole skal utvikles gjennom dialog
basert på gjensidig respekt og tillit. Kvaliteten på samarbeidet er i
mange tilfelle avhengig av rektors holdning til foreldrene.
• Samarbeid mellom hjem og skole skal inngå i kommunenes planer
for kompetanseutvikling.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_11
-62-
Håndtering av saker i
samarbeidsutvalget
Mange måter å behandle saker på
Samarbeidsutvalget må, ved skoleårets start, bli enige
- om hvilke saker de vil behandle grundig, hvilke saker man ønsker skal
være preget av medbestemmelse, hvilke saker medlemmene bare skal
gi innspill til, hvilke saker samarbeidsutvalget skal får til orientering osv.
Konkretiseringen må munne ut i en årsplan for arbeidet. Kommunen
bør kontaktes for å få en oversikt over de saker som vil bli sendt samarbeidsutvalget til uttalelse i løpet av skoleåret. Årsplanen må gjøres
kjent slik at de grupper som er representert i SU, gis anledning til å
behandle sakene i sine fora før behandling i SU finner sted.
Til første/på første møte i SU må det klargjøres om det er utarbeidet
retningslinjer sentralt i kommunen for arbeidet i SU (hvilke saker er det
delegert avgjørelsesmyndighet i osv.).
Reelt samarbeid, dialog og medbestemmelse
Nedenfor gir vi tre eksempler på aktuelle saker for samarbeidsutvalget
og beskriver hvordan sakene kan håndteres.
Eksemplene vi har valgt er alle omfattende saker, men de griper alle
inn i områdene kvalitet for elevene. Kanskje eksemplene kan bidra til at
samarbeidsutvalget utvider saksområdene sine eller begynner å jobbe
på en annen måte. Metodene og spørsmålene vi skisserer, kan brukes
som ideer til alle saksområdene samarbeidsutvalget vil behandle.
Eksempel 1:
Samarbeidsutvalget behandler Skolevurdering
Retningslinjer for skolevurdering
Alle skoler skal drive skolevurdering. Vurdering og utvikling henger
nøye sammen. Vurderingen skal gi noen svar på kvaliteten på
enkeltområder av virksomheten. Vurderingsresultatene er grunnlag
for videreutvikling av området. Både foreldre og elever skal delta i
vurderingsarbeidet.
I Forskriften til opplæringslova (§ 2-1) heter det:
«Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga
og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er
fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført
etter føresetnadene.»
I St meld nr 47 (1995-96) Om elevvurdering, skolevurdering og
nasjonalt vurderingssystem, er det understreket at
”… foreldra og elevane skal vere med i den skolebaserte vurderinga i
emne som særleg gjeld dei”
”… at foreldra er aktivt med i arbeidet med kva for tema som skal
vurderast, i val av metodar og i analysane av resultata. Dette bør
derfor takast opp i samarbeidsutvalet etter drøftingar i Foreldrerådets
arbeidsutval (FAU).
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_12
-63-
Aktuelle spørsmål til første møte om saken
Grunnlag før drøftingen kan for eksempel være ett eller flere av disse
spørsmålene:
– Hva syns medlemmene i samarbeidsutvalget fungerer bra på
skolen, hva kan bli bedre (bør konsentreres om skolens kjerne virksomhet – det som skjer i klasserommet og med, for og blant
elevene)?
– Hvilke områder i virksomhetsplanen/utviklingsplanen bør vi under søke nærmere hvilke områder ved skolens virksomhet er det viktig
å vurdere kvaliteten på?
– Hvordan kan vi legge opp vurderingsarbeidet, hva kan vi om denne
type arbeid her på vår skole?
– Hvilken rolle skal samarbeidsutvalget ha i vurderingsarbeidet,
kanskje fungere som en styringsgruppe, eller en samordningsgruppe?
Hvilke områder?
Samarbeidsvalget må bli enige om det er de selv som skal foreslå for
eksempel fire-fem områder det skal prioriteres blant, eller om henholdsvis foreldre, elever og ansatte selv skal ta stilling til det åpne
spørsmålet ”Hvilke områder ved skolens virksomhet skal vurderes?”.
Hvis samarbeidsutvalget bestemmer seg for å la spørsmålet til partene
være åpent, kan det sies noe om hvordan prosessene bør legges opp,
om omfang på arbeidet og hvilken rolle samarbeidsutvalget skal ha.
Drøfting i gruppene medlemmene representerer
Uansett valg av fremgangsmåte – de enkelte medlemmene ”tar med
seg saken” til ”sine grupper”: Elevrepresentantene til elevrådet/klasserådene, foreldrerepresentantene til foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU),
rektor/ansattes representanter til personalgruppene og den politiske
representanten til sine organer.
Drøfting i elevrådet og informasjon til skolens elever
Elevrådet har en kontaktlærer som skal hjelpe og støtte i arbeidet.
Elevrepresentantene må sette saken opp på sin saksliste, forberede
hvordan elevrådet skal informeres og bidra til at hele elevgruppen informeres og involveres på en hensiktsmessig måte.
Drøfting i FAU og informasjon til foreldrene
Foreldrerepresentantene orienterer medlemmene i FAU. FAU gir sine
innspill til saken. Noen FAU er sammensatt av klassekontakter. Dersom
klasseforeldregruppene skal være med på dette stadiet i arbeidet, skal
klassekontaktene ivareta oppgaven videre. Dersom skolen er forholdsvis liten, kan det være relevant å invitere til Foreldrerådsmøte. Det er
svært viktig at foreldre får informasjon om at det er et vurderingsarbeid
på gang, hvilke faser det legges opp til, intensjonen med arbeidet, osv.
Drøfting og informasjon i personalgruppene
De samme kommentarene som gjelder ovenfor, gjelder også for videre
håndtering av saken i personalet.
Samarbeidsutvalgets politiske representant
Den politiske representanten informerer sine organer om arbeidet.
Denne representanten har også som oppgave å formidle politiske
signaler og vedtak til samarbeidsutvalget ved skolen.
Aktuelle spørsmål for andre (og kanskje tredje) møte i
samarbeidsutvalget
Etter ca en måned kan samarbeidsutvalget ta opp saken igjen. Nå kan
rammene for vurderingsarbeidet legges
– Foreldre, elever og ansatte skal delta i arbeidet som likeverdige
samarbeidsparter – hva betyr det når det gjelder ”vekting” av
innspillene fra partene?
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_13
-64-
– Hvilke innspill hadde de andre gruppene?
– Var det fellesnevnere, eller sprikte innspillene?
– Hvis det er store sprik, kan man likevel finne et minste felles
multiplum?
– Hvis det er stor uenighet, hvordan kan samarbeidsutvalget håndtere
dette (hvis denne typen arbeid er ukjent for partene, er det kanskje
lurere å komme i gang og skaffe seg noen erfaringer – enn å ri egne
kjepphester)
– Greier utvalget å avgrense og konkretisere vurderingsarbeidet
– Hva er kjennetegn på kvalitet innen det området man velger, og
hvem skal bidra i videre definisjon av kvalitet?
– Hvilke vurderingsmetoder vil være aktuelle?
– Hvem skal være informanter?
– Når skal arbeidet gjøres og av hvem?
– Hvilken funksjon skal samarbeidsutvalget ha i det videre arbeidet?
– Hvordan håndtere resultatene og hvordan informere alle partene
(her trengs en plan!)?
Skolevurdering – en omfattende sak
FUG anbefaler å søke råd og
veiledning i kommunen når
det gjelder bruk av ulike
vurderingsmetoder og -verktøy.
Som vi ser av eksemplet over, er det en omfattende oppgave å gå i
gang med skolevurdering, og mange spørsmål skal avklares. Men –
slik vi ser det – er det bedre å jobbe ordentlig med en stor sak enn å
berøre mange saker bare på overflaten. Ved å gå grundig til verks er
sjansen god for å få til reell brukermedvirkning.
Eksempel 2:
Samarbeidsutvalget behandler Lærings- og
oppvekstmiljø
Grunnlag
Hvis dere vil bruke spørreskjemaer om mobbing, trivselsundersøkelser o.a., søk hjelp i
kommunen.
Kap 9a i Opplæringslova (§ 9a-1)
” (…) Alle elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til
eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og
læring.»
Når det gjelder ”antisosial
atferd” er det et begrep som
må defineres nærmere. Samarbeidsutvalgets medlemmer
og partene i skolesamfunnet
kan bidra. ”Antisosial atferd”
dreier seg om handlinger og
holdninger som bidrar ikke
bare til å ødelegge for andre,
men også for seg selv.
I § 9a-3 som handler om det psykososiale miljøet, heter det.:
”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt
psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og
sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke
om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som
mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande
snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga og dersom det er
nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing,
diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg
behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det
kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var
gjort enkeltvedtak.”
Alle partene i skolen har en rolle i å utvikle et trygt og stimulerende
læringsmiljø. Når læringsmiljøet er sak for samarbeidsutvalget, kan det
bidra til å sikre at både elever, foreldre og ansatte klargjør sine roller i
arbeidet. Utvikling av et godt læringsmiljø for elevene er en sak som
jevnlig må følges opp. En ekstraordinær, prioritert satsning en periode
er ikke nok. Samarbeidsutvalget kan ha som oppgave at denne saken
følges opp hvert eneste skoleår og at nødvendige tiltak iverksettes.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_14
-65-
Møte i samarbeidsutvalget
En god start vil være å ha undersøkt i hvilket omfang mobbing skjer
på skolen. Både ansatte, elever og foreldre har nok sine antagelser
og opplevelser av mobbeomfanget på skolen. Vi vet at mobbing kan
foregå i det skjulte for voksne; elevenes innspill er derfor viktige.
Resultatene fra Elev- og foreldreundersøkelsen er et godt utgangspunkt for arbeidet i samarbeidsutvalget.
Avhengig av hvordan læringsmiljøet er, må samarbeidsutvalget gi sine
innspill til hvordan partene kan samarbeide om dette, bidra med forslag
til tiltak og hva man kan forvente av henholdsvis elever, foreldre og
ansatte i arbeidet.
Utvalget kan utarbeide forslag til mål for arbeidet og beskrive ”en
ønsket tilstand” eller ”slik er et godt læringsmiljø”.
Utvalget kan diskutere hvordan den enkelte klasse, elever, lærere og
foreldre kan jobbe med utvikling av læringsmiljøet.
Det kan være at kommunen sentralt, kanskje politiske utvalg, har vedtatt en felles satsning for alle skolene i kommunen. Den politiske representanten og rektor må da redegjøre for det grunnlaget som er lagt.
Videre oppfølging
Etter en diskusjon som beskrevet over, har representantene fått et
grunnlag for å jobbe videre med ”sine” parter. På de neste møtene i
samarbeidsutvalget kan man sette av tid til å utveksle erfaringer, om
noen av partene (eller klassene) trenger hjelp til oppfølging, hvordan
går det med arbeidet, osv.
Samarbeidsutvalget kan lede et målrettet arbeid mot mobbing. Utvalget kan være styrings – eller koordineringsgruppe for arbeidet, og
bestemme at alle – elever, ansatte – tar saken opp i felles møter for
klassen. Samarbeidsutvalget kan legge noen føringer:
– Det skal straks sies fra hvis det er mistanke om mobbing eller om
mobbing foregår
– Mobbing skal tas alvorlig, det er de voksne (ansatte og foreldre)
som har ansvar for å handle når det meldes om mobbing
– Mobbing skal ikke tolereres
– Det er ikke sladring å si fra om mobbing
– I hver klasse skal det inngås en avtale mellom lærere, foreldre og
elever om hvilke tiltak som settes i verk når mobbing oppdages/
skjer
Samarbeidsutvalget ber om rapportering fra hver klasse om hvilke
avtaler som er inngått. Jevnlige oppfølgings- og rapporteringsrutiner
legges opp i forbindelse med møtene i samarbeidsutvalget.
Rutiner for oppfølging - kontakt med alle elever,
foreldre og ansatte
Eksemplene viser at samarbeidsutvalget må sørge for å ha rutiner for
kontakt med de gruppene man representerer.
• Foreldrene i samarbeidsutvalget gir/får innspill i FAU
• FAU holder løpende kontakt med klassekontakter
• Klassekontaktene har ansvaret for at klasseforeldrene informeres
og involveres
• Elevene i samarbeidsutvalget gir/får innspill i elevrådet
• Representantene i elevrådet har ansvaret for at elevene i hver
klasse informeres og involveres.
• Elevrådet har også ansvaret for kontakten med – og å representere
klasser (småskoletrinnet) som ikke er medlem av elevrådet.
• Rektor og representanter for de ansatte gir/får innspill i sine
respektive personalgrupper/team
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_15
-66-
•
•
Avhengig av hvordan skolens personale er organisert, må det sørges
for at partene får informasjon og anledning til medvirkning
Den politiske representanten gir/får informasjon og innspill i sine
organer. Politiske representanter får, ved å sitte i en skoles samarbeidsutvalg, god kjennskap til skolens virksomhet.
Eksempel 3:
Samarbeidsutvalget behandler Forsøksvirksomhet i
skolen
Grunnlag
Opplæringslova (§1-4) gir skolen mulighet til å drive
forsøksarbeid, altså avvik fra lov og forskrift.
FUG får mange henvendelser fra foreldre som bl.a. forteller at de er
usikre på hvordan hjem-skole-samarbeidet skal ivaretas når skolens
organisering av undervisningen endres, eller blir utrygge når skolen
endrer rammer for opplæringen. Skoler kan oppleve at foreldregruppen
er negativ til endring. Foreldre er i liten grad reelle samarbeidspartnere
i denne type endringsprosesser.
FUG mener at foreldre må få god informasjon om forsøks- og utviklingsarbeid skolen ønsker å sette i gang, bl.a. hva som er bakgrunn, målsettingen, hvordan målsettingen skal nås, hva som blir endret,
konsekvenser for elever og foreldre.
• Før søknad om forsøk sendes eller utviklingsprosjekter igangsettes,
skal skolens rådsorganer ha drøftet saken og hatt anledning til å
sette seg inn i saksområdet.
• Elevenes og foreldrenes rett til medvirkning skal ivaretas i
planlegging, gjennomføring og evaluering.
• Arbeidet må jevnlig evalueres og justeres underveis.
Retten til brukermedvirkning fastslås i rundskriv F 1/2002 fra daværende
Utdannings- og forskningsdepartementet. Her står det også at søknad
om forsøk ikke vil bli innvilget dersom ikke minst 50 % av en brukergruppe er enige.
Møtet i samarbeidsutvalget
Både foreldre, elever og ansatte kan fremme sak om forsøk. Erfaringsmessig er det slik at det ofte er skolens leder og ansatte som foreslår,
men FUG kjenner også til at foreldre tar initiativ til forsøksvirksomhet.
Når en av gruppene representert i samarbeidsutvalget har begynt å
diskutere eventuell forsøksvirksomhet, må det raskest mulig drøftes i
samarbeidsutvalget.
Det som står skrevet ovenfor under ”grunnlag”, kan danne retningslinjer for de problemstillingene samarbeidsutvalget skal diskutere:
– Hva er målsettingen med forsøket?
– Hvordan skal forslaget behandles?
– Har andre skoler gjort liknende arbeid?
– Hvordan informere partene?
– Hvordan følge opp og evaluere arbeidet?
– Hva trenger vi av ny kunnskap?
Utvalgets medlemmer gir innspill og forslag til hvordan saken skal
håndteres frem til endelig avgjørelse.
fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_16
-67-
Eksempel 4:
Samarbeidsutvalget behandler Skolens budsjett
Det må være klart hvilken rolle samarbeidsutvalget har i budsjettsaker
og hvor i prosessen de kommer inn.
– Er utvalget med på å gi innspill til kommunen om skolens behov for
budsjettramme?
– Er utvalget aktivt med på å sette opp budsjettforslag?
Samarbeidsutvalget må få budsjettsaker i god tid før behandling og
vedtak. Samarbeidsutvalget må få god informasjon om prosessen i
budsjettsaker og veiledning i hvordan budsjettforslaget skal leses og
forstås.
–
–
–
–
–
–
–
–
Budsjett må legges frem slik at alle medlemmene forstår det!
Det må være klart hva de ulike utgifts- og inntektspostene
innebærer (detaljert nok).
Virksomhetsplanen og budsjettforslaget er dokumenter som
forteller om skolens virksomhet og prioriteringer, er det sammenheng mellom disse?
Det må for eksempel være tydelig hva som er skolens ”frie midler”,
hva som er bundet opp i lønnsmidler og hva som er driftsmidler, om
rektor har det ”totale budsjettansvar” osv.
Budsjettforslaget skal være begrunnet.
Forslaget skal også inneholde konsekvenser for virksomheten.
Det må være tydelig hva samarbeidsutvalget kan mene noe om. Kan samarbeidsutvalget f. eks. si noe om organisering av
opplæringen og skoledagen, for å spare eller bruke penger på en
annen måte?
Hvilke retningslinjer fins for å flytte beløp mellom poster?
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et
nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i
skolen.
FUG er opptatt av:
Hjem-skole-samarbeid
• Å ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng
• Å gi kunnskap om hvordan et hjem-skole-samarbeid fungerer
• Å gi kunnskap om hvordan foreldre kan støtte sine barn
• Å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjelder sentrale tema
som inneklima, mobbing, foreldremøter, skolearbeid, med mer.
www.fug.no – en nettressurs for foreldre med barn i skolen
Medlem av skolens samarbeidsutvalg © FUG 2012
-68-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5176-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Vegutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
105/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret velger politiske representanter til Vegkomiteen for perioden 2015 – 2019.
3 representanter og 3 vararepresentanter.
Kommunestyret velger leder og nestleder.
Administrasjonen stiller sekretær.
Innledning:
Komiteen nedsettes for å gi innstillinger/kommentere og påvirke veg og transportplaner.
Fakta:
I perioden 2011 – 2015 besto komiteen av
5 politiske representanter og 5 vararepresentanter.
1 representant fra Transportnæringen.
1 representant fra Næringslivet.
Fra administrasjonen har en fra rådmannens stab stilt, denne er også sekretær.
Det velges leder og nestleder.
Vurdering:
Hovedutvalgene er for perioden 2015-2019 redusert fra 7 til 5 representanter.
Underutvalg, som vegutvalget, reduseres tilsvarende med 2 representanter.
I tillegg kommer
1 representant fra Transportnæringen.
1 representant fra Næringslivet.
Totalt 5 medlemmer i Vegutvalget 2015-2019.
-69-
Konklusjon:
Kommunestyret velger representanter til Vegkomiteen for perioden 2015 – 2019.
3 representanter og 3 vararepresentanter.
Kommunestyret velger leder og nestleder.
Administrasjonen stiller sekretær.
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Vegutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer
-70-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5230-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Motorferdselsutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og vararepresentanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
106/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter for perioden 2015-2019.
Det velges leder, nestleder og medlem.
Innledning:
Kommunen har de siste perioder hatt 3 representanter med vararepresentanter til
motorferdselsutvalget.
Fakta:
Etter motorferdsellovens § 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å
regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme
trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste
betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre
miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen"
innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og
naturopplevelser.
Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt,
jf. § 3 – med mindre annet følger av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar
imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den
unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at
de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe.
Vurdering:
Utvalget skal følge opp håndtering av motorferdselsloven i kommunen.
Konklusjon:
Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter for perioden 2015-2019
Det velges leder, nestleder og medlem.
-71-
Journalposter i saken:
1 S 21.10.2015 Motorferdselsutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og
vararepresentanter
-72-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5180-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Fjellab 2015-2019 - valg av representanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
107/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 1 representant og 1 vara representant til Fjellab for perioden 2015 - 2019.
Fakta:
Interkommunalt, Tinn, Tokke og Vinje. 1 repr. med vara hver.
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Fjellab 2015-2019 - valg av representanter
-73-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
033
Saksnr.:
2015/4597-3
Saksbeh.:
Dagfinn Jaren
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde - Val av
nye representantar for perioden 2015 - 2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
108/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det veljast 1 mannleg og 1 kvinneleg representant til Verneområdestyret for BrattefjellVindeggen Landskapsvernområde.
Innleiing:
Miljødirektoratet ber om at kommunar og fylkeskommunar som har verneområde som forvaltast
av eit nasjonalpark-/verneområdestyre, utpeikar nye representantar til desse. I Tinn gjeld dette
Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde. For verneområda på Hardangervidda vidareførast
ordninga med tilsynsutval som før.
Fakta:
Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde ligg i eit fjellområde sud-aust for Møsvatn i
Telemark. Namnet skriv seg frå dei to fjella Brattefjell(1540 moh) og Vindeggen(1516 moh)
som ligg i kjerna av fjellområdet. Samla areal er snaut 382 kvadratkilometer. Området er i privat
eige fordelt på 299 eigedomar.
Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde blei oppretta i 2000. Utanom Hardangervidda er
Brattefjell-Vindeggen det største samanhengande fjellområdet i Telemark utan vesentlege
tekniske inngrep. Området ligg innafor kommunane Hjartdal, Seljord, Tinn og Vinje og ligg sør
for Møsvatn/Rjukan, vest for Gaustatoppen, nord for Hjartdal og aust for Rauland.
Føremålet med å verne Brattefjell-Vindeggen er å ta vare på eit vakkert og eigenarta
naturlandskap med urørt høgfjell og fjellskogområde, ta vare på det biologiske mangfaldet i
området med villreinstamme og eit rikt plante- og dyreliv, og å ta vare på verdifulle
kulturlandskap og kulturminne.
Vedtektene set rammene for verneområdestyret sitt arbeid som forvaltningsmyndigheit. I brev
datert 26. august 2010 frå statsråden i Miljøverndepartementet vart det vedteke at det skulle
etablerast eit verneområdestyre for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Medlemmene
-74-
i verneområdestyret er lokale og regionale politikarar. I perioden 2011 – 2015 har styret vore
samansett slik:
Solveig Sundbø Abrahamsen(leiar)
Sven Tore Løkslid(nestleiar)
Steinar Bergsland
Bjørn Skinnarland
Gunhild Lurås
Seljord kommune
Hjartdal kommune
Tinn kommune
Vinje kommune
Telemark fylkeskommune
Kvar kommune skal ifølgje direktoratet vere representert med eitt medlem, primært ordførar
eller formannskapsmedlem evt. faste kommunestyrerepresentantar, og innstiller ei kvinne og ein
mann. Samansetjinga av styret skal følgje krava til kjønnsfordeling i likestillingsloven § 13. Vi
går ut frå at representantane kommunen foreslår gjerne kan prioriterast som hv. medlem og
varamedlem frå kommunens side, men dette vil kunne fråvikast av direktoratet av omsyn til
kjønnsfordeling i styret.
Vedlegg:
1 Forslag til nye representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene
2 Vedtekter for Brattefjell-Vindeggen verneområdestyre
Journalposter i saken:
1 I 14.09.2015 Forslag til nye representanter til nasjonalpark- Miljødirektoratet
og verneområdestyrene
2 I 14.10.2015 Vedtekter for verneområdestyret for
Fylkesmannen i Telemark
Brattefjell Vindeggen - Endring
3 S 21.10.2015 Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen
Landskapsvernområde - Val av nye
representantar for perioden 2015 - 2019
-75-
Likelydende brev til kommuner og fylkeskommuner
med verneområder som forvaltes av et nasjonalpark-/verneområdestyre
Trondheim, 11.09.2015
Deres ref.:
[Deres ref.]
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2015/9199
Saksbehandler:
Marte Eliasson
Utpeking av nye representanter til nasjonalpark- og
verneområdestyrene.
Med bakgrunn i høstens kommune- og fylkestingsvalg ber Miljødirektoratet om at kommuner og
fylkeskommuner som har verneområder som forvaltes av et nasjonalpark-/verneområdestyre
utpeker nye representanter til nasjonalpark-/verneområdestyrene.
Hver kommune skal være representert med ett medlem, primært ordfører eller
formannskapsmedlem evt. faste kommunestyrerepresentanter i kommunen, og innstiller en kvinne
og en mann. Kommuner som skal være representert med to medlemmer, utpeker to menn og to
kvinner.
Fylkeskommunen skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller
en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets faste medlemmer.
Miljødirektoratet ber videre om at utpekte representanter og vararepresentanter til nasjonalpark/verneområdestyrene sendes til direktoratet så snart som mulig.
Miljødirektoratet vil så snart vi har fått svar fra kommunene/fylkeskommunene reoppnevne
nasjonalpark-/verneområdestyrene på bakgrunn av forslagene som er kommet fra
kommunene/fylkeskommunene. Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i
likestillingsloven § 13.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Olav Nord-Varhaug
fung. avdelingsdirektør
Marte Eliasson
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
-76-
1
Kopi: Alle nasjonalpark- og verneområdestyrer
2
-77-
Vedtekter for Brattefjell-Vindeggen
verneområdestyre
Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven § 62 annet ledd og tredje
punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet
i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende
vedtekter for verneområdestyret gjeldende fra 24. august 2015:
1. VEDTEKTENES FORMÅL
Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og
kunnskapsbasert forvaltning av de verneområder styret har ansvar for.
Vedtektene skal sørge for at verneområdestyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i
tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
2. STYRETS MYNDIGHET
Dette verneområdet skal forvaltes av et verneområdestyre, jf. naturmangfoldloven § 62
annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder
lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V
Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene.
Verneområdestyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og
påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer.
3.GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE
Verneområdestyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområde(r):
IID
Områdenavn
Verneform
VV00001888
Brattefjell-Vindeggen
Landskapsvernområde
med dyrelivsfredning
-78-
4. VERNEOMRÅDESTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETNING
MV
Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i
likestillingsloven § 13
Verneområdestyret skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter
når det faste medlemmet har forfall. Verneområdestyret oppnevnes av
Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene og fylkestinget i
Telemark.
Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en
mann blant kommunestyrets medlemmer. Fylkeskommunen skal være representert
med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant
fylkestingets/fylkesrådets medlemmer.
Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis
kommunestyret og fylkestinget.
Verneområdestyret velger selv sin leder og nestleder.
5. OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG
Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret.
Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter
naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning
for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper
fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med
naturmangfoldloven/verneforskriftene.
6. VERNEOMRÅDESTYRESEKRETARIAT
Sekretariatet for verneområdestyret består av en eller flere verneområdeforvalter(e)
som ansettes av Fylkesmannen i Telemark og i dialog med styret. Fylkesmannen i
Telemark har personalansvaret for verneområdeforvalteren(e).
6.1 Forvalters rolle
Forvalteren skal i samråd med verneområdestyret sørge for enhetlig og helhetlig
forvaltning av verneområdet uavhengig av administrative grenser. Forvalterens
hovedfunksjon er å være sekretariat for verneområdestyret og faglig forberede alle
styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter
-79-
områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge
forvaltningslovens bestemmelser.
Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdet. Vedtak forvalteren
fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven,
verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent
forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for
behandlingen av denne typen saker.
6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene)
Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med
kurant karakter menes følgende:
 Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om
ferdsel og motorferdsel.
 Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og
etter naturmangfoldloven § 48 der:
a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller
arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret.
b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av
styret/AU i tilsvarende sak.
c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet.
Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av
saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal
refereres for styret.
Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med
fylkesmannen.
6.3 Fylkesmannens rolle i forhold til forvalter
Ved søknader om permisjon, langtidsfravær, eller der forvalter varsler om fratredelse
fra sin stilling, skal fylkesmannen i dialog med styret komme til enighet om hvordan
forvalters arbeidsoppgaver skal løses inntil forvalter er tilbake, eller ny forvalter er
ansatt.
-80-
Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en egen instruks for prosessen knyttet til
ansettelse av nasjonalpark-/verneområdeforvalter.
7. OM MØTENE I VERNEOMRÅDESTYRET
Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til
anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne
vedtekten. Kommuneloven § 40 gjelder tilsvarende.
Styret bør tre sammen minst fire ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer.
Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det.
Varsel om innkalling til møte i verneområdestyret skal skje med 2 ukers varsel. Endelig
innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før møtet. Styret avgjør selv om det vil
ta opp eventuelle saker som ettersendes senere enn dette.
Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og ett medlem som
velges ved møtets begynnelse. Eventuelle protokolltilførsler må fremsettes i møtet.
Forvalters tilråding til vedtak skal fremgå av møteprotokollen.
I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak,
må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme frem i vedtaket.
For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av
representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved
stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.
8. STYRETS OPPGAVER
Medlemmene av styret skal forvalte verneområdet i samsvar med internasjonale
forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet.
Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av
verneområdet hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er hovedoppgaven.
8.1 Forvaltningsplan
Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet. Oppstart av
planarbeidet bør skje i dialog med Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner skal utarbeides
innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal
konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås, og skal inneholde enn flerårig
-81-
tiltaksplan og en besøksstrategi. Utkast til forvaltningsplan skal sendes til direktoratet for
faglig gjennomgang før høring. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet.
8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning
Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven § 33 og verneformålet i
de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og
tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. §§ 35 og 36 siste ledd,
inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltningstiltak iverksettes
på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte
forvaltningsplaner/skjøtselsplaner.
Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdets potensial
for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriften og
naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og
skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanen som
omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men bør i
denne sammenhengen innlede et samarbeid med lokalt reiseliv/øvrig reiseliv, samt
det autoriserte besøkssenter.
Verneområdestyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i
verneområdet i tråd med den flerårige tiltaksplanen.
Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Styret tildeles
etter søknad til Miljødirektoratet årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak
i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer ut i fra de
budsjettmessige rammer det enkelte året. Verneområdestyret prioriterer bruken av de
tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/tiltaksplan for
verneområdet og andre relevante styringsdokumenter.
8.3 Myndighetsbeslutninger
Styret har myndighet til å treffe vedtak etter verneforskriften. Styret har også myndighet
til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven § 48, jf. § 77 annet punktum.
8.4 Grensemerking og informasjon
Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av
merkingen i verneområdet. Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av
Miljødirektoratet.
Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte
informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre
dette i henhold til Miljødirektoratets merkestrategi.
-82-
8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriften, rapporter og anmeldelser
Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på
verneforskriften som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det
er grunn til å anta at forholdet er straffbart.
Kopi av anmeldelse/rapport, samt avgjørelse fra politiet skal sendes Fylkesmannen og
Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX,
skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til
Miljødirektoratet.
8.6 Orientering om vedtak
Fylkesmannen i Telemark og Miljødirektoratet skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av
verneområdestyret, verneområdeforvalteren eller arbeidsutvalget. Rapporter og
anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til
Fylkesmannen og Miljødirektoratet.
Vedtak styret, forvalteren eller arbeidsutvalget har truffet i medhold av
naturmangfoldloven og verneforskriften skal fortløpende registreres i
Miljøvedtaksregisteret.
8.7 Rapportering om forvaltning
Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet og
Fylkesmannen etter fastsatte maler.
9. RÅDGIVENDE UTVALG
Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de
ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, reindriften andre særlig berørte
offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner,
bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Verneområdestyret bør ha minst ett årlig
dialogmøte med rådgivende utvalg.
10. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG
For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale
forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av
representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene.
-83-
11. TILSYN
Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i verneområder, jf. lov om statlig
naturoppsyn.
12. KLAGEADGANG, KLAGEINSTANS OG KLAGEBEHANDLING
Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av verneområdestyret jf.
naturmangfoldloven § 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler
om klageadgang.
Klage på vedtak truffet av styret, må vurderes/klagebehandles av styret med mindre det
er avtalt at saken kan behandles av AU/forvalter.
Dersom vedtak truffet av AU/forvalteren etter delegert myndighet påklages, skal klagen
vurderes/klagebehandles av styret/arbeidsutvalget før den eventuelt sendes over til
Miljødirektoratet som endelig klageinstans.
Miljødirektoratet er endelig klageinstans for vedtak som treffes av styret/ forvalter som
forvaltningsmyndighet.
13. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET
Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter
styret å informere Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan gripe inn gjennom instruksjon, eller eventuelt tilbakekalling av
delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdet ikke er i samsvar med
naturmangfoldloven og verneforskriftene.
14.
ENDRING AV VEDTEKTENE
Miljødirektoratet kan endre disse vedtektene.
-84-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
033
Saksnr.:
2015/4853-2
Saksbeh.:
Dagfinn Jaren
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og Villreinnemnda for
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell - val av kandidatar
for perioden 2015 - 2019.
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
109/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det veljast 1 mannleg og 1 kvinneleg representant til Villreinnemnda for
Hardangerviddaområdet.
Det veljast 1 mannleg og 1 kvinneleg representant til Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen,
Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell.
Innleiing:
Kommunar med areal i eitt eller fleire villreinområde skal for kvart av områda fremje forslag om
ein mannleg og ein kvinneleg representant til villreinnemnda.
Fakta:
Villreinnemnda skal arbeide for ei langsiktig berekraftig forvaltning av villreinen og villreinens
leveområde i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven. Vidare skal villreinnemnda utføre
oppgåver i samsvar med hjorteviltforskrifta, herunder fatte vedtak om årleg fellingskvote,
godkjenning av vald m.v. Villreinnemnda har også i oppgåve å uttale seg i relevante
arealplansaker som påverkar villrein og villreinens leveområde.
Villreinnemnda sine medlemer og personlege varamedlemer oppnemnast av Miljødirektoratet
etter forslag om ein mannleg og ein kvinneleg kandidat frå kvar kommune som har villreinareal
innafor den enkelte nemnda sitt virkeområde. Dette er for å oppfylle krava i likestillingslova om
minst 40 prosent av kvart kjønn. Representantane kommunen foreslår kan gjerne prioriterast
som hv. medlem og varamedlem frå kommunens side, men dette vil kunne fråvikast av
direktoratet av omsyn som nemnt.
For øvrig viser vi til vedlagt brev frå Miljødirektoratet om andre omsyn kommunen etter
direktoratets meining bør ta ved val av sine representantar.
-85-
Vedlegg:
1 Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene
2 Oversikt over hvilke villreinnemnder de ulike kommunene skal være representert i
Journalposter i saken:
1 I 28.09.2015 Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene
2 S 21.10.2015 Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og
Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og
Norefjell-Reinsjøfjell - val av kandidatar for perioden
2015 - 2019.
-86-
Miljødirektoratet
Adresseliste
Trondheim, 24.09.2015
Deres ref.:
[Deres ref.]
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2015/9899
Saksbehandler:
Kari Bjørneraas
Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene
Kommuner med areal i ett eller flere villreinområder skal fremme forslag om en
mannlig og en kvinnelig representant til villreinnemnda. Er kommunen berørt av to
eller tre villreinnemnder, må det foreslås to representanter til hver av disse
nemndene. Forslaget sendes Miljødirektoratet innen 23. november 2015, fortrinnsvis
elektronisk til post@miljodir.no.
Om villreinnemnder
Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemndene består av ett medlem fra hver av kommunene som har areal innenfor
nemndas geografiske ansvarsområde. Alle medlemmer i villreinnemnda har et personlig
varamedlem. Villreinnemndene er hjemlet i forskrift 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt
(hjorteviltforskriften):
§ 5 Villreinnemnd
Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en
villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen
og dens leveområder i samsvar med lov 19.6.2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29.5.1981
nr. 38 om jakt og fangst av vilt.
Det skal være 9 villreinnemnder:
1) Villreinnemnda for Setesdalområdet.
(Omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfylke,Setesdal Austhei og Våmur-Roan.)
2) Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell.
(Omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell-Reinsjøfjell.)
3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet.
(Omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefjell og Oksenhalvøya.)
4) Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen.
(Omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen.)
5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane.
(Omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnfjord, Førdefjella og
Svartebotnen.)
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
-87-
1
6) Villreinnemnda for Ottadalen.
(Omfatter villreinområdet Ottadalen.)
7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten.
(Omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten.)
8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø.
(Omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø.)
9) Villreinnemnda for Forollhogna.
(Omfatter villreinområdet Forollhogna.)
Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde.
Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Direktoratet for
naturforvaltning etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har
villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene
følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder.
Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven. Videre skal villreinnemnda utføre
oppgaver i samsvar med hjorteviltforskriften, herunder fatte vedtak om årlig fellingskvote,
godkjenne vald mv. Villreinnemnda har også i oppgave å uttale seg i relevante arealplansaker som
berører villrein og dens leveområder.
Hjorteviltforskriften har vært ute på høring, og fastsettelse av ny forskrift ventes mot årsskiftet. I
høringen og høringsinnspillene er det ikke foreslått endringer som har betydning for villreinnemndas
rolle. Villreinnemnda for Ottadalen, samt Ottadalen villreinområde, vil imidlertid skifte navn til
Reinheimen-Breheimen etter innspill fra nåværende villreinnemnd.
Bestemmelsene om forvaltning av villrein ble endret i 2007, og den offentlige delen av
villreinforvaltningen har siden da blitt ivaretatt av ni statlige villreinnemnder. Østlandsforskning
gjennomførte i 2011 en evaluering av nemndenes struktur og funksjon, rapporten finnes på denne
lenken: http://www.ostforsk.no/rapport/visrapport.cfm?RapportID=660.
Oppnevning av nye villreinnemnder
Miljødirektoratet ber kommunene om å foreslå en kvinnelig og en mannlig representant til hver
villreinnemnd de berøres av. En oversikt over hvilke kommuner som skal være representert i hvilke
villreinnemnder følger som vedlegg til dette brevet. Er kommunen berørt av flere villreinnemnder,
må det foreslås to representanter til hver av disse villreinnemndene. Oppnevningen vil gjelde for
kommunevalgperioden, det vil si at ei villreinnemnd sitter i fire år.
I henhold til likestillingsloven skal villreinnemnda som andre offentlige utvalg ha minimum 40
prosent av hvert kjønn, jf. § 13 e. For å sikre at likestillingslovens krav oppfylles, foretar Miljødirektoratet den formelle oppnevningen av villreinnemndene. Representantene kommunen foreslår
kan gjerne prioriteres som henholdsvis medlem og varamedlem fra kommunens side, men i tilfeller
der det er nødvendig for å oppfylle lovens krav til kjønnssammensetning av den samlede nemnda
kan vi måtte fravike denne prioriteringen under den formelle oppnevningen av villreinnemndene.
2
-88-
Kommunen bør legge vekt på å foreslå personer som sitter i kommunestyret eller i politisk organ
med ansvar for vilt- eller arealforvaltning. Tidligere villreinnemnder har gitt innspill om at medlemmene også bør har interesse og engasjement for villreinforvaltning. Vi ber derfor kommunen, så
langt som råd, legge dette til grunn for kandidatforslagene. Føringen om at representanter bør sitte
i kommunestyret eller annet relevant politisk organ i kommunen er ikke absolutt, og kan fravikes
dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig. Intensjonen med denne retningslinjen er å sikre
en god kontakt og kobling mellom representanten i villreinnemnda og kommunens politiske og
administrative ledelse.
Forslag til en kvinnelig og en mannlig representant sendes Miljødirektoratet innen 25. november
2015, fortrinnsvis elektronisk til post@miljodir.no. Oversendelsen må inneholde kandidatens navn,
postadresse, telefonnummer og e-postadresse. Det er viktig at korrekt e-postadresse oppgis da
oppnevningsbrevet vil bli formidlet til kandidatenes personlige e-postadresse, med kopi til
kommunen. Merk oversendelsen med referansenummer 2015/9899.
Skulle oppnevnte kandidater fratre sitt verv i villreinnemnda i løpet av valgperioden, må kommunen
sende forslag til ny kandidat til Miljødirektoratet som vil foreta den formelle oppnevningen.
Sekretariat
Villreinnemnda skal ha et sekretariat med tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innen
villreinfaglige og gjerne også arealplanfaglige spørsmål, samt generell forvaltningskunnskap.
Sekretariatordningen er basert på en modell med tjenestekjøp, og inngåelse av slike avtaler vil bli
håndtert i henhold til økonomireglementet.
Hovedansvarlige fylkesmenn
For hver villreinnemnd er det oppnevnt en hovedansvarlig fylkesmann som har ansvaret for
veiledning av villreinnemnda og nemndas økonomi (regnskapsførende enhet).
Område
Fylkesmann
1. Setesdalsområdet
Vest-Agder
2. Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell
Telemark
3. Hardangerviddaområdet
Buskerud
4. Nordfjella og Fjellheimen
Sogn og Fjordane
5. Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane
6. Ottadalen (Reinheimen-Breheimen)
Møre og Romsdal
7. Rondane og Sølnkletten
Oppland
8. Snøhetta og Knutshø
Sør-Trøndelag
9. Forollhogna
Hedmark
Tolga Østfjell
Hedmark
3
-89-
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Erik Lund
Fung. seksjonsleder
Kari Bjørneraas
rådgiver
Vedlegg: Oversikt over hvilke villreinnemnder de ulike kommunene skal være representert i
4
-90-
Vedlegg til sak 2015/9899 - Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene
Oversikt over hvilke villreinnemnder de ulike kommunene skal være representert i
Kommune
Villreinnemnd I
Villreinnemnd II
Alvdal
Snøhetta og Knutshø
Rondane og Sølnkletten
Askvold
Sogn og Fjordane
Aurland
Nordfjella og Fjellheimen
Bygland
Setesdalsområdet
Bykle
Setesdalsområdet
Dovre
Rondane og Sølnkletten
Eidfjord
Hardangerviddaområdet
Etne
Hardangerviddaområdet
Flesberg
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Flå
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Folldal
Rondane og Sølnkletten
Forsand
Setesdalsområdet
Fyresdal
Setesdalsområdet
Førde
Sogn og Fjordane
Gaular
Sogn og Fjordane
Gjesdal
Setesdalsområdet
Gloppen
Sogn og Fjordane
Granvin
Hardangerviddaområdet
Hamar
Rondane og Sølnkletten
Hemsedal
Nordfjella og Fjellheimen
Hjartdal
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Hjelmeland
Setesdalsområdet
Hol
Hardangerviddaområdet
Holtålen
Forollhogna
Hægebostad
Setesdalsområdet
Høyanger
Nordfjella og Fjellheimen
Jølster
Sogn og Fjordane
Kongsberg
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Krødsherad
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Kvinesdal
Setesdalsområdet
Kviteseid
Setesdalsområdet
Lesja
Snøhetta og Knutshø
Villreinnemnd III
Hardangerviddaområdet
Snøhetta og Knutshø
Snøhetta og Knutshø
Nordfjella og Fjellheimen
Ottadalen
-91-
Ottadalen
Lom
Ottadalen
Luster
Ottadalen
Sogn og Fjordane
Lærdal
Nordfjella og Fjellheimen
Sogn og Fjordane
Midtre Gauldal
Forollhogna
Modalen
Nordfjella og Fjellheimen
Naustdal
Sogn og Fjordane
Nes
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Nesset
Snøhetta og Knutshø
Nissedal
Setesdalsområdet
Norddal
Ottadalen
Nord-Fron
Rondane og Sølnkletten
Nore og Uvdal
Hardangerviddaområdet
Notodden
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Odda
Hardangerviddaområdet
Oppdal
Snøhetta og Knutshø
Os (Os i
Østerdalen)
Forollhogna
Rauma
Snøhetta og Knutshø
Rendalen
Rondane og Sølnkletten
Rennebu
Forollhogna
Ringebu
Rondane og Sølnkletten
Ringsaker
Rondane og Sølnkletten
Rollag
Hardangerviddaområdet
Røros
Forollhogna
Sauda
Hardangerviddaområdet
Sel
Rondane og Sølnkletten
Seljord
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Sigdal
Brattefjell-Vindeggen, Blefjell,
Norefjell-Reinsjøfjell
Sirdal
Setesdalsområdet
Skjåk
Ottadalen
Stor-Elvdal
Rondane og Sølnkletten
Stranda
Ottadalen
Stryn
Ottadalen
Sogn og Fjordane
Suldal
Setesdalsområdet
Hardangerviddaområdet
Sunndal
Snøhetta og Knutshø
Sør-Fron
Rondane og Sølnkletten
Brattefjell-Vindeggen,
Blefjell, NorefjellReinsjøfjell
Setesdalsområdet
Ottadalen
Snøhetta og Knutshø
Brattefjell-Vindeggen,
Blefjell, NorefjellReinsjøfjell
Side 2 av 3
Notat
-92-
Brattefjell-Vindeggen,
Blefjell, NorefjellReinsjøfjell
Tinn
Hardangerviddaområdet
Tokke
Setesdalsområdet
Tolga
Forollhogna
Tolga Østfjell*
Tynset
Forollhogna
Snøhetta og Knutshø
Ullensvang
Hardangerviddaområdet
Ulvik
Hardangerviddaområdet
Valle
Setesdalsområdet
Vaksdal
Nordfjella og Fjellheimen
Vik
Nordfjella og Fjellheimen
Vindafjord
Hardangerviddaområdet
Vinje
Hardangerviddaområdet
Voss
Nordfjella og Fjellheimen
Vågå
Ottadalen
Øyer
Rondane og Sølnkletten
Ål
Nordfjella og Fjellheimen
Åmli
Setesdalsområdet
Åmot
Rondane og Sølnkletten
Årdal
Sogn og Fjordane
Nordfjella og Fjellheimen
Brattefjell-Vindeggen,
Blefjell, NorefjellReinsjøfjell
Setesdalsområdet
Åseral
Setesdalsområdet
*Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for villreinområdet Tolga Østfjell.
Side 3 av 3
Notat
-93-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5215-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Fjellnettverket, Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje - Oppnevning av
kandidater til nettverket
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
110/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det fremmes forslag til to kandidater til Fjellnettverket, kjønnskvotert.
Innledning:
Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje har skiftet navn til FJELLNETTVERKET.
Ref vedtektene
§ 1 Fjellnettverket
Fjellregionsamarbeidet er eit politisk nettverk for fjellområda i Sør- og Midt-Noreg (ref §4).
§ 2 Rettsleg grunnlag
Fjellnettverket er eit politisk nettverk, og er ikkje ein sjølvstendig juridisk person.
Fakta:
Fjellnettverket arbeider for levende og livskraftige bygder i fjellområda.
Fjellnettverket er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområda gir
grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene.
Fjellnettverket arbeider gjennom




å være en aktiv deltaker og leverandør i regionalpolitiske diskusjoner
å formidle kunnskap om fjellområdene
å delta aktivt i internasjonalt samarbeid
sette i verk egne prosjekt og tiltak
Medlemskap i nettverket:

Fjellnettverket er åpent for kommuner, regionråd/kommuneregioner og fylkeskommuner.
Vurdering:
Det skal fremmes forslag til kandidater til nettverket.
-94-
Representanter fra toppledelsen i kommunen, og kjønnskvotert.
På fjellnettverkets hjemmeside www.fjellnettverket.no finnes mye informasjon rådet.
Konklusjon:
Det fremmes forslag på 2 kandidater fra Tinn til Fjellnettverket, kjønnskvotert.
Journalposter i saken:
1 S 21.10.2015 Fjellnettverket, Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje - Oppnevning av
kandidater til nettverket
-95-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5228-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - 2015-2019 - oppnevning av
representant med vara
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
111/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019.
Innledning:
Utmarkskommunenes Sammenslutning har i dag 86 medlemskommuner fra Kvalsund i nord til
Kvinesdal i sør.
USS-kommunene dekker 35% av Norges areal. Medlemskommunene har store utmarksressurser
innen for sine grenser.
Fakta:
Utmarkskommunenes Sammenslutning skal fremme medlemskommunenes interesser i
utmarksspørsmål, og styrke det lokale selvstyret i saker om utmarksforvaltning.
Fra Telemark, er kommunene Hjartdal, Nome Tokke Tinn og Vinje representert.
Vurdering:
Viser til vedtektene.
Konklusjon:
Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019
Vedlegg:
1 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - Vedtekter
Journalposter i saken:
1 S 21.10.2015 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - 2015-2019 -
-96-
oppnevning av representant med vara
-97-
Vedtekter for Utmarkskommunenes Sammenslutning
Vedtatt på landsmøtet 11. april 2013
§ 1 Formål
(1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes
interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal
søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom
hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Arbeidet i Utmarkskommunenes
Sammenslutning skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige
lokalsamfunn tilsier.
(2) Utmarkskommunenes Sammenslutning er partipolitisk nøytral.
§ 2 Medlemskap
(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være
med i sammenslutningen.
(2) Tegnet medlemskap gjelder for kalenderåret og etterfølgende år. Utmelding må skje innen 1. juni
før det år medlemskapet opphører.
§ 3 Organer
1. Landsmøtet
(1) Landsmøtet er organisasjonens øverste organ. Landsmøtet innkalles en gang i året, og alle
medlemskommuner har rett til å delta. Landsmøtet holdes til tid og sted som landsstyret
fastsetter.
(2) Innkalling til landsmøtet sendes medlemskommunene minst 3 måneder i forveien.
Saksdokumenter sendes medlemskommunene minst 1 måned i forveien.
(3) Landsmøtet behandler og godkjenner årsmelding og regnskap for det foregående år, og fastsetter
budsjett for det kommende år.
(4) Landsmøtet kan fastsette et arbeidsprogram for kommende år.
(5) Landsmøtet velger organisasjonens leder. Leder velges for to år. Gjenvalg av leder kan skje for to
perioder, slik at maksimal sammenhengende funksjonstid som leder er seks år. Valg av leder og
-98-
leders funksjonstid er uavhengig av valg på landsstyremedlemmer og funksjonstid som
landsstyremedlem.
(6) Landsmøtet fastsetter lederhonorar og møtegodtgjørelser for landsstyremedlemmer.
(7) Landsmøtet velger medlemmer til valgkomiteen. Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer.
Valg til valgkomiteen rullerer, slik at det på hvert landsmøte er én plass på valg for en periode på
tre år. Valgkomiteens medlemmer skal ha tilhold i ulike landsdeler. Medlemmer av landsstyret er
ikke valgbare til valgkomite. Medlemmer av valgkomiteen fratrer vervet hvis de blir valgt til
landsstyret.
(8) Landsmøtet ledes av to dirigenter, som velges på møtet. Dagsorden fastsettes av landsstyret og
utsendes samtidig med innkallingen til landsmøtet.
(9) Vedtak på landsmøtet treffes med alminnelig stemmeflertall. Hver kommune har en stemme,
men samtlige delegater har tale- og forslagsrett. Landsstyret kan innkalle til ekstraordinært
landsmøte når det selv finner det nødvendig, eller når minst ¼ av medlemskommunene krever
det.
2. Landsstyret
(1) Landsstyret er organisasjonens øverste organ mellom landsstyremøtene.
(2) Landsstyret består av en representant fra hvert fylke. Valg av landsstyremedlem og varamedlem
foretas av medlemskommunene i fylkesmøte som avholdes i forbindelse med landsmøtet. Hvert
fylke har en personlig vararepresentant for hvert landsstyremedlem.
(3) Landsstyremedlem med personlig vararepresentant velges for en periode av 2 år. Gjenvalg kan
skje for ytterligere to perioder, slik at maksimal sammenhengende funksjonstid blir 6 år.
Begrensningen i funksjonstid gjelder ikke for tid som vararepresentant. Funksjonstid som leder
teller ikke med i funksjonstid som landsstyremedlem.
(4) Landsstyremedlem og varamedlem skal på forespørsel gi valgkomiteen beskjed om de søker
gjenvalg i god tid før landsmøtet.
(5) Valgbare til landsstyret er de personer som bekler sentrale politiske verv eller sentrale
kommunale stillinger i en medlemskommune. Ved vesentlige endringer i forutsetninger for
valget, kan fylkesmøtet foreta nyvalg i løpet av valgperioden. Et flertall av medlemskommunene i
et fylke kan treffe beslutning om slikt fylkesmøte.
(6) Landsstyrets medlemmer står til valg på annethvert landsmøte.
(7) På hvert landsmøte står halvparten av landsstyret på valg.
(8) Landsstyremøtet ledes av lederen. Alle saker avgjøres ved simpelt flertall. I tilfelle av
stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
(9) Landsstyret har til oppgave å lede sammenslutningens virksomhet mellom landsmøtene,
herunder å legge fram regnskap og forslag til budsjett for landsmøtet, avgi uttalelser på
organisasjonens vegne og utarbeide årsmelding om virksomheten. Landsstyret kan beslutte å
nedsette underutvalg som får mandat til å arbeide med særskilte saker.
-99-
(10)Landsstyret kaller inn til landsmøte og foreslår dagsorden.
(11)Innkalling til landsstyremøter bør utsendes senest 14 dager i forveien med forslag til dagsorden.
3. Arbeidsutvalget
(1) Landsstyret velger blant sine medlemmer fire personer, herunder en nestleder, som utgjør
arbeidsutvalget sammen med leder. Landsstyret velger nestleder og medlemmer av
arbeidsutvalget for en periode av ett år.
(2) Arbeidsutvalget skal ha medlemmer av begge kjønn og fra ulike landsdeler. Arbeidsutvalget bør
ha en bred partipolitisk representasjon.
(3) Arbeidsutvalget kaller inn til landsstyremøte og foreslår dagsorden. For øvrig utfører
arbeidsutvalget de oppgaver det til enhver tid blir pålagt av landsstyret.
4. Valgkomiteen
(1) Valgkomiteen skal samordne valg på landsstyremedlem i de enkelte fylker slik at det nye
landsstyret sikres en best mulig kjønnsbalanse og en bred partipolitisk representasjon.
Valgkomiteen har ikke besluttende myndighet, men skal gi råd og veiledning til de enkelte
medlemskommuner innenfor gjeldende vedtekter.
(2) Valgkomiteen skal fremme skriftlig forslag for landsmøtet på valg av leder, jf. § 3 pkt. 1, femte
avsnitt.
(3) Valgkomiteen skal fremme skriftlig forslag for landsmøtet på lederhonorar og møtegodtgjørelser
for landsstyremedlemmene, jf. § 3 pkt. 1, sjette avsnitt.
(4) Valgkomiteen skal fremme skriftlig forslag for landsmøtet på valgkomite, jfr. § 3 pkt. 1, syvende
avsnitt.
(5) De skriftlige forslagene fra valgkomiteen til landsmøtet skal sendes ut til medlemskommunene
senest en måned før landsmøtet.
(6) Valgkomiteen skal fremme forslag til det nye landsstyret på valg av nestleder og arbeidsutvalg
blant de valgte landsstyrerepresentantene.
5. Sekretariatet
(1) Sekretariatet har det praktiske ansvaret for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og
arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen.
(2) Sekretariatet fører regnskap, utarbeider forslag til budsjett, fører medlemsarkiv og saksarkiv.
(3) Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av sammenslutningens organer.
(4) Landsstyret skal hvert fjerde år ta stilling til hvor sekretariatsfunksjonen skal lokaliseres. Dersom
flertallet i landsstyret krever det, kan lokalisering av sekretariatsfunksjonen også vurderes
utenom dette.
-100-
§ 4. Kontingent
(1) Sammenslutningens utgifter dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler
til sekretariatet innen utløpet av februar hvert år.
(2) Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet i forbindelse med budsjettvedtak.
§ 5. Årsmelding
(1) Arbeidsutvalget fremlegger årsmelding på første landsstyremøte hvert år. Årsmeldingen skal bl.a.
inneholde kort referat av de sentrale saker sammenslutningen har arbeidet med i foregående år.
(2) Årsmeldingen sendes medlemskommunene hvert år sammen med saksdokumentene til
landsmøtet.
(3) Budsjett fremlegges for første kalenderår etter det år landsmøtet holdes.
§ 6 Revisjon
(1) Regnskapet revideres av statsautorisert revisor.
§ 7 Vedtektsendringer
(1) Forslag til vedtektsendringer må være sekretariatet i hende senest seks uker før landsmøtet.
(2) Forslag til vedtektsendringer sendes medlemskommunene sammen med de øvrige
saksdokumenter senest en måned før landsmøtet, jf. § 3 punkt 1 annet avsnitt.
(3) Endring av vedtektene krever 2/3 flertall på landsmøtet.
(4) Vedtektsendringer trer i kraft ved avslutningen av landsmøtet, med mindre annet blir særskilt
bestemt.
§ 8 Formål og rammer for USS sitt arbeid
Utmarkskommunenes Sammenslutning skal:
 Styrke kommunenes posisjon i saker om utmarksforvaltning.
 Øke forståelsen for samspillet mellom lokale interesser og nasjonale interesser i saker om
bruk av utmarka.
 Være en pådriver for lokalt selvstyre i areal- og naturforvaltningen.
 Være en kommunikasjonskanal for kommunenes utmarksinteresser inn mot statlige
myndigheter.
 Styrke den lokale forvaltningen av nasjonalparker og andre områder som er underlagt statlige
verneplaner.
 Være en kunnskapsressurs for medlemskommunene.
 Avgi høringsuttalelser på medlemskommunenes vegne i saker som berører utmarksspørsmål.
 Fremme forslag til lov- og forskriftsendringer og andre vedtak i utmarkssaker som har
betydning for medlemskommunene.
 Vurdere krav om deltakelse i statlig utredningsarbeid.
-101-

Samarbeide med andre aktører og organisasjoner innenfor temaer som er relevant for USS.
-102-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5249-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Viltnemnd 2015 - 2019 - Valg av medlemmer
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
112/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter til Viltnemnda for perioden 20152019.
Leder og nestleder velges.
Innledning:
En viltnemnd er en kommunal nemnd som ivaretar oppgaver innen viltforvaltning. Oppgavene
følger av viltloven, som i paragraf 4 første ledd bestemmer at viltforvaltning ligger til
kommunen.
Fakta:
En viltnemnd er en kommunal nemnd som ivaretar oppgaver innen viltforvaltning. Oppgavene
følger av viltloven, som i paragraf 4 første ledd bestemmer at viltforvaltning ligger til
kommunen.
Viltnemndens oppgaver er blant annet å fremme viltstellet og mulighetene for jakt, drive
viltforskning og organisere viltstellområder, det vil si samle de mange små eiendommer i
kommunen til felles områder store nok til å drive rasjonelt viltstell og jakt.
Vurdering:
Viltnemnda i Tinn har bestått av 5 representanter med vara. Det har gjentatte ganger vært
vanskelig å få alle representantene til å stille. Møtene har i perioden 2015-2019 har hatt sine
møter på kveldstid.
Hovedutvalgene er redusert fra 7 til 5 representanter, det er derfor naturlig å redusere
Viltnemnda til 3 representanter, med 3 vara.
-103-
Konklusjon:
Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter til Viltnemnda for perioden 20152019.
Leder og nestleder velges.
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Viltnemnd 2015 - 2019 - Valg av medlemmer
-104-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5264-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Tinn Landbruksforum 2015-2019 - valg av representanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
113/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019
Innledning:
Fakta:
Landbruksplan skal revideres, det er gjort en del forberedelser til dette.
Vurdering:
Det bør derfor oppnevnes representanter til Tinn Landbruksforum,
selv om det har vært liten aktivitet den siste perioden.
Det er pt ikke gjort noen oppløsning av forumet.
Konklusjon:
Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019
Journalposter i saken:
1 S 22.10.2015 Tinn Landbruksforum 2015-2019 - valg av representanter
-105-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5226-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
21.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Vannregionutvalg VOU 2015-2019 - oppnevning av representant og vara
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
114/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes en politisk representant med vararepresentant til styringsgruppa i Aust-Telemark
vassområde.
Innledning:
Skal være ei styringsgruppe i Aust-Telemark vassområde.
Skal lede prosjekt om å gjennomføre tiltak i samsvar med regional forvaltningsplan som skal
godkjennes sentralt i 2016.
Planen skal rulleres.
Vannforvaltningsplanen skal etter vannforskriften vedtas i alle fylkesting i nov/des i år,
før den går til sentral godkjenning.
Fakta:
Det må veljast ein politisk representant og vararepresentant fra Tinn kommune til
styringsgruppa i Aust-Telemark vassområde.
Medvirkende kommuner pr i dag er Vinje og Tinn, som har representanter i styringsgruppa,
samt Telemark Fylkeskommune.
Vurdering:
Representantene bør forstå viktigheten av riktig vassforvaltning og samfunnsøkonomi.
Vannregionmyndigheten skal behandle innspill til nasjonal gjennomgang av
vannkraftkonsesjoner, med revisjonsadgang i 2022.
Konklusjon:
Det oppnevnes en politisk representant med vararepresentant til styringsgruppa i Aust-Telemark
vassområde.
-106-
Journalposter i saken:
1 S 21.10.2015 Vannregionutvalg VOU 2015-2019 - oppnevning av representant og
vara
-107-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5162-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Heimevernnemnd 2015-2019 - valg av medlemmer
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
115/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 1 repr. og 1 vara repr. til Heimevernnemnda for perioden 2015 – 2019.
Nemnda velger selv leder og nestleder.
Innledning:
I hver kommune skal det være en kommunal heimevernnemnd med rådgivende myndighet.
Fakta:
Nemnda skal ha som medlemmer:
- to medlemmer oppnevnt av kommunestyret
- ett medlem fra den lokale politimyndighet.
Nemnda velger selv leder og sekretær blant nemndas medlemmer.
Vurdering:
Heimevernnemndas oppgaver:
Nemnda representerer de sivile myndigheter i kommunen og skal fremme samarbeidet
a)
mellom disse og heimevernsområdene i kommunen.
Nemnda kan uttale seg i saker av spesiell viktighet for Heimevernet når nemnda anser dette
b)
nødvendig.
Nemnda skal spesielt behandle de personellsaker som det er gitt egne bestemmelser for under
c) heimevernslovens §§ 4, 5 og 6. Ved behandlingen av slike saker skal vedkommende
områdesjef delta.
Konklusjon:
Det velges 1 repr. og 1 vara repr. til Heimevernnemnda for perioden 2015 – 2019.
Nemnda velger selv leder og nestleder.
-108-
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Heimevernnemnd 2015-2019 - valg av medlemmer
-109-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
H43
Saksnr.:
2015/1479-2
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
22.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Krisesenteret i Telemark - Valg av representanter fra Tinn 2015-2019
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
116/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges en representant med vara for Tinn til Telemark Krisesenter for perioden 2015-2019.
Innledning:
Loven om krisesenter trådte i kraft 1. januar 2010 og gir alle kommuner en plikt til å sørge for et
krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner.
Fakta:
Tinn har i siste periode hatt en representant med vara til Krisesenteret i Telemark
representantskap.
Vurdering:
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder til lov om kommunale
krisesentertilbud.
Den følger saken.
Konklusjon:
Tinn kommunestyre velger en representant med vara for perioden 2015-2019.
Vedlegg:
1 Kommunene - følgebrev
2 Veileder Krisesenterloven 1-2015 (web)
Journalposter i saken:
1 I 20.03.2015 Veileder til krisesenterloven
-110-
Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet
2
S
22.10.2015
Krisesenteret i Telemark - Valg av
representanter fra Tinn 2015-2019
-111-
Kommunene
Vår ref:
2015/51191-1
Arkivkode:
Dato:
20.3.15
Veileder til krisesenterloven
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder til lov om kommunale krisesentertilbud.
Loven trådte i kraft 1. januar 2010 og gir alle kommuner en plikt til å sørge for et krisesentertilbud til
kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunenes implementering av
krisesenterloven er nylig evaluert.1 Funnene tyder på at loven har bidratt til en positiv utvikling, både
når det gjelder tilbudet til voksne og til barn. Samtidig viser evalueringen at lovens krav om et
helhetlig tilbud, gjennom samordning av hjelp fra krisesentertilbudet og andre tjenester, i mindre grad
er oppfylt. Det samme gjelder kravene om tilrettelegging for voldsutsatte med særlige utfordringer,
som rus, alvorlige psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser.
Formålet med veilederen er å bistå kommunene med å gi sine innbyggere et godt krisesentertilbud.
Arbeidet inngår i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014 – 2017), Et liv uten vold
(tiltak 15). Veilederen bygger på loven og dens forarbeider. Hovedformålet er å vise, blant annet ved
bruk av konkrete eksempler, hvordan kommunen kan realisere lovens forpliktelser. Spørsmål som
drøftes er:
-
Hvilke krav stiller loven til innholdet i krisesentertilbudet?
Hva betyr det at krisesenteret skal være trygt?
Hva er et godt tilbud til barn på krisesenter?
Hva innebærer et helhetlig krisesentertilbud?
Hvilken hjelp har voldsutsatte krav på i reetableringsfasen?
Hvilken kompetanse er nødvendig blant ansatte på krisesenter?
Veilederen ligger vedlagt i papirutgave. Flere eksemplarer kan bestilles på:
http://bestill.bufdir.no/pub/vold-og-overgrep/krisesentertilbud
Den kan også lastes ned her:
http://www2.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Nyheter/Veileder%20Krisesenterloven%2012015%20(web).pdf.
1
Bakketeig, E. m fl (2014) Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av
krisesenterloven. Oslo: NOVA.
www.bufdir.no
Saksbehandler:
Elin Skogøy
Organisasjonsnr:
986 128 433
postmottak@bufetat.no
-112-
Postboks 2233
3103 Tønsberg
Telefon: 466 15 000
Veileder og retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet informasjonsmateriell for å forebygge og sikre
en god håndtering ved seksuelle overgrep, eller mistanke om dette, mot voksne personer med
utviklingshemming. Det avdekkes få slike saker, og retningslinjer for avdekking og håndtering har
vært etterlyst. Kommuner, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Kripos har bidratt med
kvalitetssikring.
Målgruppen er personer som arbeider med voksne med utviklingshemming i kommunene, enten det er
i bolig, dagsentra, bedrifter eller andre steder. Materiellet er tilgjengelig på www.vernmotovergrep.no
og det omfatter:
-
Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
Veileder til retningslinjene
Plakat som viser saksgangen i konkrete saker
Lettlestbrosjyre for utviklingshemmede
Opplæringsmateriell ansatte i tjenestene for utviklingshemmede
Fagartikler
Direktoratet håper bruk av materiellet kan bidra til å forebygge seksuelle overgrep og sikre god
håndtering når slike overgrep avdekkes. Direktoratet vil derfor sterkt oppfordre kommunen til å ta det i
bruk.
Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner
Regjeringen har oppfordret alle kommuner til å utarbeide en kommunal handlingsplan mot vold i nære
relasjoner. En slik handlingsplan kan gjerne omfatte vold mot både barn, voksne og grupper med
særlig risiko, for eksempel knyttet til rus, alvorlige psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser og
utviklingshemming. Å forebygge krenkelser som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert
vold hører også med i kommunens innsats mot vold i nære relasjoner. Det er utarbeidet en nettbasert
veileder for kommunenes arbeid med handlingsplan:
http://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx. Veilederen omfatter både praktiske råd og
nyttig fagstoff på området. De regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
(RVTS) har i sitt mandat å veilede kommuner i arbeidet med slike planer.
Informasjon om materiellet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ber om at denne henvendelsen videreformidles til ansvarlige
enheter i kommunen. De fleste krisesentrene blir drevet gjennom et samarbeid mellom flere
kommuner. Hvis kommunene som samarbeider ønsker det, vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
vurdere konkrete forespørsler om å delta på relevante fora med å presentere materiellet beskrevet her i
brevet. Evt. henvendelser kan rettes til: elin.skogoy@bufdir.no
Med vennlig hilsen
Mari Trommald
direktør
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
2
-113-
01 / 2015
veileder til Krisesenterloven
-114-
Utgi v er /
Barne-, ungdomsog familiedirektoratet
01 /2015
Postadresse
Postboks 2233
3103 tønsberg
Besøksadresse
stensberggaten 27
0170 oslo
sentralbord: 466 15 000
isBn 978-82-8286-238-7
Bestilling/nedlastning: bufetat.no/bestilling
design: oktan oslo
Foto: tine Poppe
trykk: rolf ottesen As
2
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-115-
/ in nh ol d
innhold
veileder til Krisesenterloven
1. InnlednIng ...............................................................................................................................................
4
Krisesenterloven ........................................................................................................................................
4
oppbygging av veilederen ........................................................................................................................
4
informasjon om krisesentertilbudet ......................................................................................................
4
2. loven med kommentarer tIl de enkelte bestemmelsene .............................................
6
§ 1: lovens formål ......................................................................................................................................
6
§ 2: Krav til krisesentertilbudet ..............................................................................................................
7
§ 3: individuell tilrettelegging av tilbudet ............................................................................................ 14
§ 4: samordning av tjenester .................................................................................................................. 20
§ 5 taushetsplikt ....................................................................................................................................... 22
§ 6: opplysningsplikt til barneverntjenesten ...................................................................................... 24
§ 7: Politiattest ........................................................................................................................................... 25
§ 8: internkontroll ....................................................................................................................................... 26
§ 9: statlig tilsyn ........................................................................................................................................ 27
§ 10: Bruk av loven på svalbard .............................................................................................................. 27
§ 11: iverksettelse av overgangsregler ................................................................................................. 27
§ 12: endring i annen lovgiving ................................................................................................................ 27
3. admInIstratIve forhold .................................................................................................................. 30
organisering av krisesentertilbudet ...................................................................................................... 30
samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud ........................................................................ 30
4. vedlegg ..................................................................................................................................................... 32
vedlegg 1: Krisesenterloven .................................................................................................................... 32
vedlegg 2: eksempel på skjema for brukerevaluering ...................................................................... 36
vedlegg 3: eksempel på arbeidsbeskrivelse - barneansvarlig ........................................................ 38
vedlegg 4: eksempel på skjema for samtykke til registrering av personopplysninger.............. 39
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-116-
3
innl edning /
1 innledning
Krisesenterloven
Krisesenterloven slår fast at kommunene
har ansvar for å sikre et godt og helhetlig
krisesentertilbud (§ 1, se vedlegg 1). det er
kommunene som i følge loven skal sørge for
at personer utsatt for vold i nære relasjoner
har tilgang til et krisesentertilbud i form av
botilbud, dagtilbud, telefontilbud og oppfølging
i reetableringsfasen (§ 2). tilbudet skal være
individuelt tilrettelagt (§ 3) og samordnet
med hjelp fra andre tjenester (§ 4).
regjeringen fremmet i 2009 et lovforslag
Ot. prp. nr. 96 (2008 – 2009) Om lov om
kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova).
lov om kommunale krisesentertilbud, heretter
omtalt som krisesenterloven, ble vedtatt 19.
juni 2009. loven trådte i kraft 1. januar 2010.1
et hvert menneske har rett til et liv
uten vold. vold krenker den enkeltes
integritet og selvbestemmelse og skaper
utrygghet og frykt. en rekke internasjonale
konvensjoner, som norge har sluttet
seg til, understreker statens ansvar
for å bekjempe alle former for vold og
trakassering. det gjelder for eksempel den
europeiske menneskerettskonvensjonen, Fns
kvinnekonvensjon og Fns barnekonvensjon.
oPPBygging av veilederen
veilederen bygger på krisesenterloven og
lovens forarbeider.2 det gis i tillegg praktiske
eksempler fra kommuner og krisesentertilbud,
for å vise hvordan lovens forpliktelser kan
realiseres. Først gjennomgås de enkelte
bestemmelsene i loven (del 2). Avslutningsvis
drøftes alternativer for organisering av tilbudet
og samarbeid mellom kommuner (del 3).
informasjon om KrisesentertilBudet
Krisesentertilbudet skal være et tilgjengelig
lavterskeltilbud for personer utsatt for vold
i nære relasjoner (§ 2). dette forutsetter at
tilbudet er kjent for kommunens befolkning.
Krisesenterloven har ingen egne krav til
informasjon, fordi kommunen er pålagt å
drive aktiv informasjon om sin virksomhet
etter kommunelovens § 4.3 informasjon om
hjelpetilbudet for berørte generelt (utsatte
og utøvere) og om krisesentertilbudet
spesielt, hører derfor med i kommunens
informasjon om sin virksomhet. informasjonen
bør utformes slik at både utsatte, utøvere
og pårørende kan kjenne seg igjen. det
kan for eksempel fokuseres på:
Informasjon om vold i nære relasjoner: vold i
nære relasjoner omfatter et bredt spekter av
krenkelser (jf. § 2) og med ulik alvorlighetsgrad.
Informasjon om krisesentertilbudet:
tilbudet omfatter både et trygt og midlertidig
botilbud og mulighet for samtaler for å
få råd og veiledning. Kontaktinformasjon
hører med (telefon, e-post, nettside).
Eksempel: Informasjon om krisesentertilbudet
se informasjon om Krisesenteret for sunnmøre, på Ålesund kommunes
nettsider: https://www.alesund.kommune.no/sub/krisesenter/
4
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-117-
/ in n ledn in g
Informasjon om målgruppen: tilbudet
retter seg mot alle som er utsatt for vold
i nære relasjoner, det vil si både kvinner
og menn, eldre, barn (sammen med
omsorgsperson), unge, personer med
funksjonsnedsettelser, lhbt-personer
(lesbiske, homofile, bifile og transpersoner)
og personer i samkjønna relasjoner.
informasjon om kommunens krisesentertilbud
må være skrevet på en lett tilgjengelig
måte, og være lett å finne fram til. det må
være i en lett tilgjengelig språkform og
oversatt til de mest aktuelle språkene for
kommunens innbyggere. nettsider skal
være utformet i samsvar med Forskrift om
universell utforming av informasjons- og
kommunikasjonsteknologiske (iKt)-løsninger.4
informasjon om krisesentertilbudet bør være
tilgjengelig for både brukere og ansatte i andre
tjenester i kommunen, og kan gjerne formidles
til lokale bruker- og interesseorganisasjoner.
Fakta: konsekvenser av vold i nære relasjoner
vold i nære relasjoner rammer et stort
antall mennesker.5 Å være utsatt for vold
kan ha konsekvenser som fysiske skader,
psykiske helseplager (angst, depresjon
og Ptsd) og begrenset deltakelse i
arbeidslivet.6 vold i nære relasjoner har
derfor store omkostninger, både for berørte
og for samfunnet.7
Fakta: krisesentertilbudet
Bestemmelsene i krisesenterloven bygger i
stor grad på det tilbudet krisesentrene har
gitt. sentrene har siden 80-tallet vært et
viktig hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner.
Årlig benytter rundt 2000 brukere seg av
botilbudet, mens enda flere benytter seg
av dagtilbudet (samtale/rådgivning).8 de
siste årene har mellom 1700 og 1800 barn
oppholdt seg i botilbudet, sammen med
foresatte. et økende antall menn har etter
lovfestingen søkt hjelp på krisesenter
(111 i 2013).
noter
1
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-44
2
ot. prp. nr. 96 (2008 – 2009) om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova), se:
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/otprp-nr-96-2008-2009-/id
561009/?docid=otP200820090096000dddePis&ch=1&q=
3
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107
4
https://lovdata.no/dokument/sF/forskrift/2013-06-21-732
5
thoresen, s. og hjemdal o. K. (2014) Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold
i et livsløpsperspektiv. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
6
hjemdal, o. K. m fl (2012) Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to
regionale helseundersøkelser. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
7
rasmussen, i. m. fl. (2012) Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. vista Analyse, rapport 2012:41.
8
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-118-
5
§ 1 : lovens For m Å l /
2 loven med KommentArer til
§ 1: lovens formål
Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner,
menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar.
Bestemmelsen angir formålet med loven.
et godt og helhetlig krisesentertilbud betyr
at lovens krav er ivaretatt, når det gjelder
1) innholdet i selve krisesentertilbudet
(§ 2 og 3)
2) samordning av krisesentertilbudet med
andre deler av tjenesteapparatet (§ 4)
et godt og helhetlig krisesentertilbud forutsetter at kommunen har et hjelpetilbud
til personer utsatt for vold i nære
relasjoner både i en akuttsituasjon og med
oppfølging over tid. Kommunes ansvar for
et helhetlig tilbud går altså utover selve
krisesentertilbudet. dette forutsetter en
gjennomgang av om kommunens tjenester er
godt tilpasset voldsutsattes behov (jf. § 4).
6
Bestemmelsen fastsetter også målgruppen for
krisesentertilbudet: kvinner, menn og barn som
er utsatt for vold eller trusler om vold i nære
relasjoner. Krisesentrene har tradisjonelt rettet
seg mot kvinner, som er mest utsatt for vold
og dermed utgjør den største brukergruppen.9
det foreligger samtidig stadig mer kunnskap
om at menn utsettes for vold i nære relasjoner. Kommunen skal derfor også ha et
krisesentertilbud for menn. Barn utgjør også en
stor del av beboerne, sammen med foresatte.
de siste årene har omtrent halvparten av
beboerne vært barn.10 når krisesenterloven
nevner barn eksplisitt, avspeiler det at
barn regnes som selvstendige brukere og
rettssubjekter med egne behov (jf. § 3).
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-119-
/ § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et
de enKelte Bestemmelsene
§ 2: Krav til krisesentertilbudet
Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er
utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller
eit trygt og mellombels butilbod.
Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av
tenesteapparatet og skal omfatte:
a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og
b) eit gratis dagtilbod, og
c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per
telefon, og
d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4.
Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan
tilvising eller timeavtale.
Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har
kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane.
Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde.
Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring
av lokale.
første ledd slår fast at det er kommunen som
har ansvar for å sørge for et krisesentertilbud.
tilbudet skal være rettet mot personer utsatt
for vold i nære relasjoner og som har behov
for veiledning eller et midlertidig botilbud.
Vold defineres ofte som «enhver handling
rettet mot en annen person, som gjennom
denne handlingen skader, smerter, skremmer
eller krenker, eller får den andre personen til
å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre
noe den vil».11 vold kan omfatte ulike typer
krenkelser: fysisk vold, psykisk vold, trusler,
seksuell vold, materiell vold, økonomisk vold,
digital vold, æresrelatert vold, tvangsekteskap,
kjønnslemlestelse og menneskehandel. For
personer med nedsatt funksjonsevne og for
barn, kan også forsømmelse og ignorering
av hjelpebehov være en form for vold.
Eksempel: grupper med fokus på foreldrerollen.
veiledning kan omfatte blant annet
foreldrerollen. Å være i krise kan gjøre det
vanskelig å se barnet og barnets behov.
vest-Agder Krisesenter har en mødregruppe
som møtes ukentlig. ett av målene med
gruppa er å hjelpe kvinnen til å flytte fokus
fra volden og voldutøver og over mot barnet
og mot rollen som mor. samtalene i gruppa
kan handle om: hva liker barnet ditt? hva
trenger barnet ditt? hva kan dere gjøre
sammen? hva kan dere gjøre på fritiden
og i ferier? gruppa drives av barnefaglig
ansvarlig ved krisesenteret og en behandler
fra ABUP.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-120-
7
§ 2: K rAv ti l Kri se se nt e rt i l B U d e t /
vold i nære relasjoner betyr at utøver
og den utsatte er knyttet til hverandre
gjennom familie- og slektskapsbånd, eller
på annen måte har nære bånd til hverandre.
Krisesenterlovens forarbeider legger til
grunn samme definisjon som forarbeidene til
straffelovens § 219 om mishandling i familien:
- tidligere eller nåværende ektefelle,
partner eller samboer
- familie og slekt
- medlemmer av samme husstand
- personer som har omsorg for vedkommende
vold i nære relasjoner kan omfatte
krenkelser fra et større familiefellesskap,
slik det ofte er tilfelle ved tvangsekteskap,
kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Barn
kan erfare vold direkte mot seg selv, eller
mot omsorgsperson eller søsken. Personer
med funksjonsnedsettelser kan rammes av
krenkelser og overgrep fra personer man
er avhengig av i hverdagen (tjenesteytere/
assistenter). vold i nære relasjoner er altså ikke
avgrenset til partnervold, men omfatter vold
utøvd av flere i (stor-)familien, vold mot barn og
8
vold utøvd av tjenesteytere. Personer utsatt
for voldtekt, eller menneskehandel innen
prostitusjon eller andre seksuelle formål12, av
noen de ikke står i en nær relasjon til, inngår
også i målgruppen for krisesentertilbudet.
andre ledd angir innholdet i kommunens
krisesentertilbud. tilbudet skal gi brukerne:
Støtte: når voldsutsatte tar kontakt med
krisesentertilbudet, befinner de seg ofte
i krise. støtte betyr å bli møtt av ansatte
med kunnskap om vold i nære reaksjoner og
om typiske reaksjoner på å være utsatt for
vold. det krever kunnskap om de ulike fasene
i et kriseforløp, med særegne hjelpebehov.
i brukerundersøkelser framheves det å møte
ansatte med kunnskap om vold og som tror på
det man forteller om krenkelser og det å møte
andre i samme situasjon som særlig positivt.13
Veiledning: voldsutsatte har ofte behov for
informasjon om hvilke muligheter de har,
sammen med støtte og hjelp til å ta gode
valg i en vanskelig livssituasjon. sentrale
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-121-
/ § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et
Eksempel: foreldreveiledning/ICdP for foreldre på krisesenter
enkelte krisesentre driver grupper med
foreldreveiledning/iCdP. det er utviklet
en egen variant av programmet tilpasset
for foreldre på krisesenter. det legges
særlig vekt på barns erfaringer med vold,
hvordan foreldre kan snakke med barna
temaer i veiledning er sikkerhet, økonomi,
det å være forelder, bolig, etc. det krever
ansatte som har nødvendig kunnskap om
disse temaene, og som kan formidle relevant
informasjon tilpasset at brukerne befinner
seg i krise, samt deres kunnskap om det
norske samfunnet og språkforståelse.
Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester:
en stor del av brukerne trenger hjelp fra andre
instanser (se faktaboks). Bestemmelsen
forutsetter at brukerne får informasjon om
rettigheter og plikter etter annet lov- og
regelverk, om relevante tjenester og ytelser
andre instanser kan gi, samt hjelp til å kontakte
disse. det bør være rom for å følge brukere til
møter med andre tjenester. Kontakt med andre
instanser, på vegne av brukere, må foregå
etter bestemmelsen om taushetsplikt (jf. § 5).
Kommunens krisesentertilbud skal
omfatte ulike elementer:
a) Et krisesenter eller tilsvarende trygt og
midlertidig botilbud: Krisesentertilbudet skal
omfatte et botilbud. Botilbudet skal være
tilgjengelig døgnet rundt, alle dager i året.
Botilbudet skal være trygt. Beskyttelse er et
hovedelement i krisesentertilbudet. mange
om vanskelige temaer og om hvordan
samspillet mellom foreldre og barn kan
bedres. hovedmålet er å hjelpe forelder til
å øve opp empati og sensitivitet overfor
barnets opplevelser og behov, i en situasjon
som ofte er vanskelig for alle parter.
av brukerne har vært utsatt for alvorlig vold.
Å bryte ut av et mishandlingsforhold kan i
seg selv øke risikoen for nye og mer alvorlige
overgrep, fordi den utsatte utfordrer utøvers
kontroll og dominans. det foreligger en
brosjyre om sikkerhet i krisesentertilbudet.14
Brosjyren omhandler temaer som fysisk
sikring av lokaler, kartlegging av trusler,
bevisstgjøring om egen sikkerhet, individuelle
sikkerhetstiltak, samarbeid med politiet
og kompetanse drøftes. lokalt politi er
en sentral samarbeidspartner når det
gjelder trusselvurderinger, initiering av ulike
beskyttelsestiltak for brukerne og veiledning
om fysisk sikring av lokaler. Alle politidistrikter
har familievoldskoordinator med særlig
kompetanse om vold i nære relasjoner.
Krisesentertilbudet er et midlertidig botilbud.
oppholdet skal vare så kort som mulig. dette
må tilpasses tiden det tar å få nødvendig
hjelp til reetablering fra andre instanser.
i utgangspunktet skal ingen voldsutsatte
avvises. et krisesenter er ikke nødvendigvis
et godt tilbud for alle. voldsutsatte som
henvender seg må få en individuell vurdering
av sin situasjon og behov for hjelp. hvis
tilbudet ikke er egnet til å imøtekomme den
utsattes behov, eller vedkommende kan
Fakta: hjelp fra andre tjenester
vold i nære relasjoner kan ramme den
utsatte på mange områder, for eksempel
sikkerhet, økonomi, helse, etc. Fire av
fem beboere og omtrent halvparten av
dagbrukerne trenger derfor hjelp fra andre
instanser.15 det gjelder i særlig grad advokat,
nAv, politi, men også helsetjenester,
barnevernet og familievernet.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-122-
9
§ 2: K rAv ti l Kri se se nt e rt i l B U d e t /
utgjøre en fare for andre brukere eller ansatte,
er kommunen pliktig å tilby et tilsvarende og
likeverdig tilbud. det kan være et eget tilbud
for brukere med særlige utfordringer, eller
å sørge for at vedkommende vises videre
til instanser som kan gi relevant oppfølging
eller behandling. det kan være en institusjon
med heldøgnstilsyn innen eldreomsorgen,
psykisk helsevern eller rusomsorgen.
2) tiltak i regi av andre tjenester, som
helsetjenesten, nAv, introduksjonsordningen,
politiet, etc. Kommunen har ansvar for
at brukeren får oppfølging etter annet
lovverk. Kommunen er pliktig til å samordne
tiltak fra krisesentertilbudet og andre
deler av tjenesteapparatet, slik at den
voldsutsatte får helhetlig oppfølging,
også i reetableringsfasen (jf. § 4).
b) Et gratis dagtilbud: Krisesentertilbudet
skal gi et dagtilbud med støtte, råd og
veiledning gjennom samtaler eller deltakelse
i grupper eller aktiviteter. dagtilbudet
skal rette seg både mot tidligere beboere
og brukere som utelukkende benytter
dagtilbudet. tilbudet skal være gratis.
Bestemmelsen om oppfølging i reetableringsfasen gjelder også for barn.
c) Et telefontilbud: Krisesentertilbudet
skal gi et telefontilbud, hvor voldsutsatte
som henvender seg får informasjon, råd og
veiledning. tilbudet skal være tilgjengelig
hele døgnet, alle dager i året. de som
ringer skal kunne være anonyme.
tredje ledd stiller krav til krisesentertilbudet
som lavterskeltilbud. Personer som er
utsatt for vold i nære relasjoner skal
i utgangspunktet ikke avvises, men få en
individuell vurdering av sin situasjon og sine
hjelpebehov. et lavterskeltilbud betyr:
Direkte henvendelse: enkeltpersoner
skal kunne henvende seg direkte, uten
henvisning fra andre eller timeavtale.
d) Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen:
oppfølging i reetableringsfasen omfatter:
Gratis: Krisesentertilbudet skal være gratis,
og det skal ikke kreves egenandel. Unntak fra
dette er bidrag til utgifter til mat til kostpris.
1) fortsatt hjelp fra krisesenteret, for
eksempel mulighet for å ringe, komme til
samtale eller delta i grupper og aktiviteter
(jf. dagtilbudet, punkt b). en stor del av
dagbrukerne er tidligere beboere.16
Kommunetilhørighet: Krisesentertilbudet
skal være tilgjengelig for voldsutsatte som
henvender seg uavhengig av kommunetilhørighet. At personen kommer fra en
kommune som ikke deltar i samarbeid om
Eksempel: tilbud for kvinner uten bolig og i aktiv rus
erfaringer fra krisesenteret i vest Agder
har vist at det er et behov for et eget
tilbud for kvinner i aktiv rus utsatt for
vold i nære relasjoner. det er nå avsatt
to plasser i et døgnbemannet botiltak
for kvinner som ruser seg og er uten
bolig. tilbudet er opprettet gjennom en
avtale som Krisesenteret i vest-Agder
10
og Kristiansand kommune i fellesskap har
inngått med Kirkens Bymisjon. Beboerne får
inntakssamtale og tilbud om oppfølging fra
ansatte i krisesentertilbudet, mens Kirkens
Bymisjon er ansvarlig for beskyttelse
og drift. Plassene er skjermet fra andre
beboere.
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-123-
/ § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et
tilbudet, eller er uten kommunetilhørighet,
gir ikke grunnlag for å avvise vedkommende.
For noen kan nettopp avstand til
hjemkommune og voldsutøver(ne) være
nødvendig for deres trygghet og sikkerhet.
Oppholdsstatus: Krisesentertilbudet skal
være tilgjengelig for voldsutsatte som
henvender seg, uavhengig av oppholdsstatus
i norge. det kan være personer med
midlertidig opphold, asylsøkere eller
personer uten lovlig opphold i landet.
Avstand: Kommunen skal sørge for at
det finnes et krisesentertilbud i rimelig
reiseavstand. hva som er rimelig reiseavstand,
er avhengig av både avstand i kilometer,
reisetid og offentlig kommunikasjon.
geografisk nærhet til tilbudet fører
sannsynligvis til økt bruk.17 Avstand har også
betydning for om beboere kan fortsette i
arbeid, barnehage og skole under et opphold.
fjerde ledd stiller krav til god kvalitet i
krisesentertilbudet. god kvalitet konkretiseres
i lovens forarbeider som 1) faglig innhold,
2) fysiske lokaler og 3) kompetanse blant
ansatte. Krav til faglig innhold inngår i de
øvrige bestemmelsene i loven (§§ 2, 3 og 4),
og er et ansvar som påligger kommunen.
Fysiske lokaler: Krisesentertilbudets
lokaler, og plasseringen av lokalene, må
være anvendelige for formålet, som vil si:
Fysisk sikret: Krisesentertilbudet skal være
et trygt botilbud (jf. første og andre ledd), slik
at lokalene må være tilstrekkelig fysisk sikret
(jf. brosjyre om sikkerhet i krisesentertilbudet).
Universell utforming: det er ingen egen
bestemmelse i krisesenterloven om
tilrettelegging av lokaler. det følger
imidlertid av annet regelverk at kommunen
plikter å arbeide aktivt og målrettet for å
fremme universell utforming i sine tilbud, jf.
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.18
med universell utforming menes utforming
eller tilrettelegging av hovedløsningen i de
fysiske forholdene, inkludert informasjonsog kommunikasjonsteknologi (iKt), slik at
virksomhetens alminnelige funksjon kan
benyttes av flest mulig. i en del tilfeller kan
det være hensiktsmessig at kommunene
samarbeider om fysisk tilrettelegging av
de ulike krisesentertilbudene, slik at det
regionale krisesentertilbudet samlet sett
fremstår som tilgjengelig for alle brukere
med behov for tilrettelagte lokaler. rundskriv
Q-29/2010 gir nærmere informasjon om
kommunenes plikt til å arbeide aktivt og
målrettet for å fremme universell utforming.19
Eksempel: tiltak i regi av krisesentertilbudet i reetableringsfasen
tiltak etter utflytting kan være
muligheter til fortsatte samtaler med
ansatte og til deltakelse i aktiviteter som
samtalegrupper, hjemmebesøk, mødregrupper, foreldreveiledningsgrupper, nettverksmøter, sosiale aktiviteter og feiringer
(bursdager, høytidsmarkeringer, etc.).
tiltak for barn kan være mulighet for å
komme på besøk til senteret, muligheter for
fortsatte samtaler med ansatte, invitasjon
til aktiviteter for barn også etter oppholdet,
arrangere bursdagsfeiringer den første
tiden etter utflytting, etc.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-124-
11
§ 2: K rAv ti l Kri se se nt e rt i l B U d e t /
Samtalerom som ivaretar taushetsplikten:
For å ivareta taushetsplikten (§ 5) er det
nødvendig med samtalerom uten gjennomgang
og hvor andre ikke kan overhøre samtaler.
Rom og utearealer tilrettelagt for barn:
Kravet om individuell tilrettelegging for
barn (§ 3) forutsetter egnede leke- og
aktivitetsrom, rom for å ta imot venner
og trygge utearealer for barn.
Arbeidsmiljø: lokalene må være i samsvar
med kravene i arbeidsmiljøloven.20
Kapasitet: et tilgjengelig krisesentertilbud
forutsetter tilstrekkelig kapasitet.
Kompetanse: Kompetanse og erfaring blant
ansatte er avgjørende for faglig kvalitet.
loven fastsetter ingen krav til formell
kompetanse for ansatte. mange ansatte
uten formelle kvalifikasjoner har omfattende
erfaringsbasert kompetanse (realkompetanse).
lovens forarbeider peker imidlertid på
flere sentrale kompetanseområder,
og andre følger av de oppgaver krisesentertilbudet etter loven skal ivareta:
- Kunnskap om det å være utsatt for
vold, typiske reaksjoner på vold
- Kunnskap om å møte mennesker i krise
(faser i et kriseforløp, traumestabilisering)
- veiledningskompetanse, veiledning
av mennesker i krise
- kunnskap om andre tjenester og
voldsutsattes rettigheter etter
annet lov- og regelverk
- kunnskap om samarbeid og samordning
av tiltak (tverretatlig samarbeid)
- kunnskap om særlige utfordringer
som krever individuell tilrettelegging
knyttet til kjønn, alder, funksjonsevne,
seksuell orientering, etnisitet og språk
- bruk av tolk
12
sentrale kompetanseområder for
ansatte som jobber med barn er:
- kunnskap om vold mot barn,
konsekvenser av vold
- kunnskap om mestrings- og overlevelsesstrategier hos barn som erfarer vold
- kunnskap om barns grunnleggende rettigheter
- samtaler med barn, innsikt i barns
virkelighet og betingelser
- kunnskap om barns rettigheter
etter annet lov- og regelverk
- kunnskap om andre tjenester for
barn og tverretatlig samarbeid
- kunnskap om opplysningsplikten
til barnevernet
veiledning av ansatte bidrar til faglig kvalitet.
Ansatte møter daglig brukere i livskrise og
stilt overfor alvorlige trusler. de forholder
seg til en rekke andre instanser som har
varierende kunnskap om voldsutsattes
utfordringer og hjelpebehov. dette
utgjør en risiko for å utvikle helseplager,
utbrenthet og sekundærtraumatisering.
rutiner for veiledning, med ekstern og
kompetent veileder, kan være et viktig
tiltak med tanke på ansattes arbeidsforhold
og kvalitet i tilbudet til brukerne.
femte ledd slår fast at botilbudet til kvinner
og botilbudet til menn skal være fysisk atskilt.
Formålet er å bidra til at kvinner skal kunne
føle seg trygge. mange av beboerne er kvinner
som har vært utsatt for alvorlig vold fra menn.
noen har bakgrunn fra sterkt kjønnssegregerte
samfunn. Kvinner og menn skal derfor ikke
bo sammen eller ha felles oppholdsrom.
sjette ledd gir departementet adgang til
å fastsette krav i forskrift til kompetanse
blant ansatte og fysisk sikring av krisesentertilbudets lokaler. det er pr. januar
2015 ikke utarbeidet en slik forskrift.
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-125-
/ § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et
Eksempel: tiltak for å frigi kapasitet
når voldsutsatte henvender seg til
krisesentertilbudet, kan det vurderes
hvilken hjelp vedkommende har behov for.
vil råd og veiledning i dagtilbudet være
tilstrekkelig? har vedkommende behov for
et botilbud? det viktigste hensynet i en slik
vurdering er behovet for beskyttelse, det
vil si risikoen for nye krenkelser for den som
henvender seg og/eller eventuelle barn.
Krisesentertilbudet kan prioritere hjelp
til å finne bolig, for eksempel til å hjelpe
beboerne i å søke på internett, følge på
visning, vurdere sikkerhet, praktisk hjelp til
flytting, etc. Asker og Bærum krisesenter
har utviklet en manual som benyttes i
samarbeid med brukerne, med konkret
veiledning for de ulike fasene i boligsøking
og flytting.
god hjelp til å finne bolig kan korte ned
oppholdstiden. Beboere i krisesentertilbudet kan prioriteres i kommunens
generelle boligsosiale arbeid.
tilbud om god hjelp i reetableringsfasen
kan også bidra til at beboerne opplever
det som trygt å flytte videre på et tidligere
tidspunkt.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-126-
13
§ 3: i ndi v i dUel l t i l re t t e l eggi ng Av t i l B U d et /
§ 3: individuell tilrettelegging av tilbudet
Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei
individuelle behova til brukarane i møte.
Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte
behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk.
Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk
dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar
for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester.
Bestemmelsen slår fast at kravet om
individuell tilrettelegging av krisesentertilbudet er kommunens ansvar.
første ledd pålegger kommunen å sørge
for at krisesentertilbudet er tilrettelagt
for den enkelte brukers behov. det gjelder
både hva slags hjelp den enkelte får tilbud
om og praktisk tilrettelegging av hjelpen.
individuell tilrettelegging kan være nødvendig
for at det reelt sett blir et likeverdig tilbud.
Krisesenterlovens forarbeider peker på
kjønn, alder, etnisitet, språk, funksjonsevne
og voldserfaringer som sentrale kriterier
for tilrettelegging. disse kriteriene kan
innebære en særlig sårbarhet for å utsettes
for vold (risikofaktor) og et særlig behov
for tilrettelegging. det er samtidig forhold
som kan innebære rett til hjelp etter annet
lovverk. Formuleringen ”så langt råd er”
innebærer at kommunen kan vurdere kravene
til individuell tilpasning i det enkelte tilfelle.
Kjønn: et likeverdig tilbud er ikke nødvendigvis
det samme tilbudet, men et tilbud tilrettelagt
utfra kjønnsspesifikke behov for både kvinner
og menn. Kvinner er mest utsatt for vold og
mest utsatt for alvorlig vold.21 Krisesentrene
ble etablert som et tilbud av og for kvinner,
og har i den forstand vært særlig tilpasset
kvinners behov. vold i nære relasjoner rammer
imidlertid også menn. tilrettelegging for menn
krever ansatte med kunnskap om menns
særlige utfordringer som voldsutsatte, for
14
eksempel frykt for ikke å bli trodd, at det
kan utfordre deres identitet som mann og at
de risikerer å bli «straffet» med å bli fratatt
kontakten med eventuelle barn i forholdet
hvis de bryter ut.22 erfaring tyder også på
at mannlige beboere, inkludert deres barn,
ofte oppholder seg alene i botilbudet. tiltak
for å motvirke isolasjon og ensomhet er et
annet eksempel på tilrettelegging for menn.
Funksjonsevne: Universell utforming legger til
rette for personer med funksjonsnedsettelse.
Universell utforming betyr at omgivelsene
er utformet slik at de er tilgjengelige for
flest mulig. det omfatter tilrettelegging av
fysiske lokaler (jf. § 2), informasjon, tilgang
til tegnspråktolk eller skrivetolk (se om krav
til tolk nedenfor), teleslynge, ledetråd for
personer med nedsatt syn, muligheter for
å ha med assistenter, ledsagerhund, etc.
Etnisitet og oppholdsstatus: tilrettelegging
etter etnisitet gjelder både urfolk (samer),
nasjonale minoriteter (skogfinner, jøder,
kvener, rom og romani) og personer med
innvandrerbakgrunn. tilrettelegging kan være
tilgang til tolk (se om krav til tolk nedenfor).
noen brukere med innvandrerbakgrunn
står overfor særlige utfordringer når
det gjelder oppholdsstatus. de kan ha
midlertidig opphold i norge knyttet til
familieetablering eller være uten lovlig
opphold. oppholdsstatus er helt avgjørende
for hvilke rettigheter vedkommende har.
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-127-
/ § 3 : in div idU ell t ilr et t eleg g in g Av t ilBU d et
tilgang til juridisk hjelp med god kompetanse
innen utlendingsrett er derfor en svært
viktig tilrettelegging for disse brukerne.
Voldserfaringer: en del brukere har vært utsatt
for vold fra (stor-)familien, tvangsekteskap,
æresrelatert vold eller menneskehandel.
volden er ofte utøvd av flere, enten i (stor-)
familien eller personer involvert i organisert
kriminalitet. tilrettelegging kan i slike tilfeller
kreve et spesielt fokus på sikkerhet. Andre
former for tilrettelegging kan være ansatte
med god kunnskap om utfordringer knyttet
til skilsmisse, opplevelse av skam og savn
av familie, også når mishandling har funnet
sted. Brukere utsatt for slike krenkelser
trenger også hjelp fra flere instanser og har
lengre opphold enn brukere generelt.23
Kravet om individuell tilrettelegging
krever kartlegging av den enkelte
brukers situasjon. etablerte rutiner og en
skriftlig mal bidrar til at kartlegging blir
systematisk. resultatet fra kartleggingen
er et viktig grunnlag for tilrettelegging og
videre oppfølging. sentrale temaer er:
- hvilke trusler brukeren står overfor
- hvilke hjelpebehov brukeren har
- hvilke andre instanser brukeren
får eller trenger hjelp fra
- evt. særlige utfordringer for tilrettelegging
et krisesenter er ikke nødvendigvis et godt
tilbud for alle. Personer som henvender seg,
skal få sine hjelpebehov og sin situasjon
vurdert. Kartleggingen kan imidlertid avdekke
at tilbudet ikke er egnet til å imøtekomme
den utsattes behov, eller at vedkommende
kan utgjøre en fare for andre brukere eller
ansatte. i slike tilfeller er kommunen pliktig
finne et tilsvarende og likeverdig tilbud (jf.
§ 2) eller sørge for at vedkommende vises
videre til instanser som kan gi relevant
oppfølging eller behandling. det kan
være et eget tilbud for voldsutsatte med
særlige utfordringer, eller en institusjon
med heldøgnstilsyn innen eldreomsorgen,
psykisk helsevern eller rusomsorgen.
individuell tilrettelegging omfatter også
brukermedvirkning. På individnivå betyr
det at brukerne deltar i valg av konkrete
tiltak. På tjenestenivå krever det rutiner
for å innhente og benytte brukernes
erfaringer og synspunkter i utvikling av
tilbudet. samarbeidspartnernes erfaringer
med tilbudet kan også være nyttige.
Barnas synspunkter hører med, både om
oppfølgingen de får, utforming av tilbudet til
barn og samværsordninger. Brukermedvirkning
bidrar til autonomi, myndighet og kontroll
over eget liv, noe som kjennetegner den
helende prosessen for voldsutsatte.
Eksempel: brukermedvirkning
rutiner for å innhente brukernes erfaringer
og synspunkter kan være regelmessige
brukermøter, forslagskasse og at brukere
(både voksne og barn) får anledning
til å komme med synspunkter på
aktivitetstilbudet. det kan også omfatte
evaluering sammen med brukeren ved
avslutning av samarbeidet, anonyme
evalueringsskjemaer, at brukere er
representert i råd eller styre og egne
brukerundersøkelser. vedlegg 2 er et
eksempel på evalueringsskjema ved
vest- Agder krisesenter.
Asker og Bærum krisesenter benytter
Kor (klient og resultatstyrt praksis) i
samarbeidet med brukerne. Kor innebærer
at brukerne regelmessig og systematisk gir
tilbakemelding på hvordan de vurderer egen
utvikling og relasjonen til hjelper. det gir
hjelp til å identifisere hva som fungerer og
hva som ikke fungerer i samarbeidet. Kor
retter oppmerksomheten mot brukerens
rolle i å skape framgang i arbeidet, noe som
sammenfaller med selvhjelpstanken som
har stått sentralt i krisesenterbevegelsen.
Kor benyttes også for barna.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-128-
15
§ 3: i ndi v i dUel l t i l re t t e l eggi ng Av t i l B U d et /
Eksempel: barneansvarlig
en stor del av krisesetertilbudene har
egne ansatte som jobber spesielt med
barna, ofte kalt barneansvarlig. Kommunen
kan stille krav til barnefaglig og evt.
barnevernfaglig kompetanse for ansatte
i en slik stilling. vedlegg 3 gir et eksempel
på arbeidsbeskrivelse for barneansvarlig
ved Krisesenteret for Bergen og omland
andre ledd slår fast at kommunen skal ivareta
barn i krisesentertilbudet tilpasset deres
særlige behov. Krisesenterloven gir barn status
som selvstendige brukere (§ 1). tilrettelegging
omfatter både deres behov som barn generelt
og som barn med erfaringer med vold. det
foreligger stadig mer kunnskap om hvordan det
å leve med vold er skadelig for barn, både på
kort og lengre sikt.24 et godt tilbud til barn har
dermed et viktig forebyggende sikte.
en stor del av krisesentrene har egne ansatte
med ansvar for tilbudet til barn, ofte kalt
barneansvarlig. det foreligger en elektronisk
håndbok for arbeidet med barn på krisesenter,
med fokus på oppfølging av barn og samarbeid
med andre instanser.25
Barn i krisesentertilbudet har samme rettigheter som barn generelt. god kvalitet i
tilbudet til barn må derfor ses i lys av deres
rettigheter etter annet regelverk, inkludert
Fns barnekonvensjon26 (se faktaboks side
17) som er inkorporert i norsk lov. det gjelder
særlig om hensynet til barnets beste og
barns rett til utvikling, deltakelse og å bli
hørt, til beskyttelse mot alle former for
overgrep og til lek, stimulering og utdanning.
Å ivareta barns generelle rettigheter under
et krisesenteropphold, kan kreve spesiell
tilrettelegging. det gjelder for eksempel:
Hverdagsliv og rutiner: Barns hverdagsliv og
rutiner – når det gjelder barnehage, skole,
fritidsaktiviteter og vennesamvær – bør så
16
Krisesenter. oppgaven omfatter ofte ansvar
for utforming av tilbudet til barn, det vil si:
1) rutiner for oppfølging av
det enkelte barn
2) rutiner for samarbeid med
andre tjenester rettet mot barn
(barnevern, BUP, helsesøster, etc.)
3) aktivitetstilbudet for barn
langt som mulig opprettholdes mens barnet
oppholder seg i krisesentertilbudet. mens
oppholdet ideelt sett bør vare så kort som
mulig, er det samtidig viktig å sikre en trygg
hverdag og å unngå nye, foreløpige løsninger
etter oppholdet.
Lek og aktiviteter: Barns lek er viktig både
for å kunne bearbeide og for å få en pause fra
erfaringer med vold. det bør derfor være egne
leke- og aktivitetsrom, samt trygge utearealer
for barn og egnet rom for å få besøk av venner
(jf. om fysiske lokaler, § 2). tilrettelegging
for større barn og tenåringer kan være
lekse- og aktivitetsrom, muligheter for tv,
dataspill, internett og kontakt og samvær med
venner. det bør legges til rette for at barna
fortsetter i faste fritidsaktiviteter, hvis det
er tilrådelig av sikkerhetshensyn. Aktiviteter
spesielt for barna i krisesentertilbudet, i regi
av krisesentertilbudet eller andre (lokale
organisasjoner e. l.), kan også bidra til en
strukturert hverdag og gi positive opplevelser
for barn.
Beskyttelse: Barns deltakelse utenfor krisesentertilbudet kan innebære en risiko, for
eksempel at voldsutøver(ne) tar kontakt. selv
om barn ikke har ansvaret for sin sikkerhet,
forstår de ofte at det er risiko involvert og tar
sine forholdsregler.27 det er derfor nødvendig
med systematisk kartlegging av trusler mot
det enkelte barn.. Brosjyren om sikkerhet
i krisesentertilbudet28 tar opp momenter
i kartlegging, risikovurderinger og valg av
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-129-
/ § 3 : in div idU ell t ilr et t eleg g in g Av t ilBU d et
Fakta: barnekonvensjonen
særlig aktuelle artikler er:
art. 3: til barnets beste. ved alle handlinger som angår barn som foretas av
myndigheter og organisasjoner, skal barnets
beste være et grunnleggende hensyn.
staten skal sørge for at de institusjoner og
tjenester som har ansvaret for omsorgen
eller beskyttelsen av barn, har den standard
som er fastsatt, særlig med hensyn til
sikkerhet, helse, personalets antall og
kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.
art. 6: rett til liv og utvikling. staten
plikter så langt som mulig å sørge for at
barn overlever og får utvikle seg.
art. 12: Å si sin mening og bli hørt. Barnet
har rett til å si sin mening i alt som vedrører
det og barnets meninger skal tillegges vekt.
art. 13: få og gi informasjon. Barnet har
rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og
spre informasjon og ideer av alle slag og på
alle måter.
art. 19: Beskyttelse mot misbruk.
staten skal beskytte barnet mot fysisk
eller psykisk mishandling, forsømmelse
eller utnyttelse fra foreldre og andre
omsorgspersoner.
art. 28: utdanning. Barnet har rett til
utdanning. staten skal gjøre grunnskole-
utdanningen gratis og obligatorisk og gjøre
ulike former for videregående utdanning
tilgjengelig for alle barn, samt sette i verk
tiltak for å redusere tallet på de som ikke
fullfører skolegangen. disiplin i skolen
skal utøves på en måte som er forenlig
med barnets menneskeverd. staten skal
også fremme internasjonalt samarbeid
om utdanning, og særlig ta hensyn til
utviklingslandenes behov.
art. 31: lek og fritid. Barnet har rett til
hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst
og kulturliv.
art. 34: seksuell utnytting. Barnet har
rett til beskyttelse mot alle former for
seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne
barn mot slik utnytting, skal staten sette
i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og
internasjonalt.
art. 35: Bortføring, prostitusjon og salg.
staten har plikt til å gjennomføre nasjonale
og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til
ethvert formål og i enhver form.
art. 37a: tortur og straff. Barn skal
ikke utsettes for tortur eller annen
umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-130-
17
§ 3: i ndi v i dUel l t i l re t t e l eggi ng Av t i l B U d et /
sikkerhetstiltak for å beskytte barn (jf. § 2
om sikkerhet). hvis barn etter et opphold i
krisesenter tas med tilbake til voldsutøver,
utløser dette opplysningsplikt til barnevernet
(jf. § 6).
Informasjon og deltakelse: Barns rett til
deltakelse og til å bli hørt omfatter rett til
relevant informasjon om sine rettigheter og
om den faktiske situasjonen. Barn har rett til
informasjon om hvor de befinner seg, hvorfor
de er der og hva som skal skje videre.29 Barn
må også få mulighet til å gi uttrykk for egne
ønsker og synspunkter om samværsordninger
med forelder som ikke oppholder seg i
krisesentertilbudet og familie for øvrig.
Samtaletilbud: mange barn vil ha nytte av
et samtaletilbud. det bør legges til rette
for enesamtaler med ansatte i tilfeller
hvor barnet ønsker det. Barn kan også
ha behov for å bearbeide sine erfaringer
med vold. Å ta opp temaer som erfaringer
med vold, trygghet og sikkerhet, kan frita
barna fra å ta ansvar for situasjonen. slike
temaer hører med i maler for rutinemessige
inntaks- og oppfølgingssamtaler, tilpasset
barnas alder og utviklingsnivå.
andre ledd slår videre fast at kommunen
skal sørge for at barns rettigheter etter
annet lovverk skal ivaretas under opphold
i krisesentertilbudet. Barna har rett til
skolegang på lik linje med andre barn
(opplæringslova § 2-1).30 de har rett til
å fortsette på sin vanlige grunnskole,
selv om krisesentertilbudet er lokalisert
utenfor hjemkommunen eller hjemfylket
(opplæringslova § 8-1). i noen tilfeller kan det
imidlertid være mest hensiktsmessig å bytte
skole i en periode, på grunn av uforsvarlig
lang skolevei eller trusler mot barnet.
Barn som oppholder seg i krisesentertilbudet
har rett til skoleskyss, hvis de ordinære
vilkårene er til stede (opplæringslova
§ 7-1). Kommunen må i praktiseringen av
18
regelverket ta hensyn til at eleven er i en
svært vanskelig livssituasjon, og bør derfor
være fleksibel og ta raske beslutninger for
å minske eventuelle skadevirkninger for
eleven (rundskriv fra Utdanningsdirektoratet
3-2009).31 lang skolevei eller barnets
sikkerhet kan gjøre det nødvendig med
drosje til skolen. hvis barna ikke kan benytte
det ordinære skoletilbudet, må kommunen
legge til rette for alternative løsninger, for
eksempel opplæring i krisesentertilbudet.
Barns erfaringer med vold eller familiens
situasjon kan medvirke til problemer, helseplager og psykiske vansker,32 utfordringer
som gir barna rett til hjelp fra andre tjenester.
det kan være barneverntjenesten, helsesøster, fastlege eller BUP, et poliklinisk
spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom og deres familier.
statens barnehus33 tilbyr støtte knyttet til
dommeravhør og kan vurdere behov for og
tilby oppfølging, behandling og samarbeid
med eller hjelp til å kontakte andre instanser.
målgruppen er barn og unge som kan være
utsatt for vold eller seksuelle overgrep,
hvor det foreligger en politianmeldelse.
det er foresatte som har omsorgen for
barna under opphold i krisesentertilbudet.
Alle tiltak som vedrører barn bør skje i regi
av foresatte, i samarbeid med ansatte i
krisesentertilbudet og ev. andre relevante
instanser. Ansatte skal ikke overta ansvar
eller oppgaver til foresatte eller barnefaglige
instanser. Krisesentertilbudet er dermed ikke
egnet for barn uten omsorgspersoner og
heller ikke et alternativ for plassering alene
med hjemmel i barnevernloven. i slike tilfeller
skal barna plasseres i egnet barneverntiltak.
tredje ledd slår fast at kommunen skal sørge
for kvalifisert tolk ved behov. Bestemmelsen
gjelder urfolk (samer), nasjonale minoriteter
(skogfinner, jøder, kvener, rom og romani),
personer med innvandrerbakgrunn og personer
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-131-
/ § 3 : in div idU ell t ilr et t eleg g in g Av t ilBU d et
Eksempel: tverretatlig samarbeid
ved trondheim Krisesenter får beboerne
en primærkontakt, som etter ankomst
foretar en grundig kartlegging av
brukerens situasjon (inkludert evt. barn),
som utfylles etter hvert som brukeren er
ute av den mest akutte krisen. sentrale
temaer er bakgrunn for henvendelsen
til krisesentertilbudet, trusler(utøver(e),
barnas situasjon, boligstatus, nettverk,
økonomi, behov for hjelp fra andre instanser,
etc. i etterkant vurderer brukeren og
primærkontakten i fellesskap hvilke andre
tjenester det er nødvendig å involvere. det
gjelder særlig:
nav: For å informere om ytelser brukeren
kan ha rett på. det kan være hjelp til ny
bolig, økonomisk støtte og økonomisk
veiledning eller arbeidsrettede tiltak.
familievoldskoordinator: For å delta i
trusselvurderinger for bruker, inkludert barn.
samtalene handler om hva som må til for
at brukeren skal kjenne seg trygg, både
under oppholdet og etter utflytting, samt
hvilke sikkerhetstiltak politiet kan bidra
med (voldsalarm, besøksforbud, etc.)
Helsesøster: For å få informasjon om at
barnet befinner seg på krisesenter og
om hvorfor (barnets erfaringer med vold), i
saker med barn som har erfart alvorlig vold.
med behov for tegnspråktolk eller skrivetolk.
det gjelder også barn. god kommunikasjon
er nødvendig for å få formidlet sin situasjon
og få riktig hjelp, noe som krever tolk på et
tidlig tidspunkt. Å bli hørt og få informasjon
i saker som vedgår en, er grunnleggende
rettigheter.34 nordiske borgere har rett
til å bruke sitt eget språk i kontakt med
myndigheter og offentlige organer.35
dette gjør det lettere for barnet å kontakte
helsesøster i skoletiden. helsesøster
har ansvar for kontakt med barnets
kontaktlærer.
Barneverntjenesten: Primærkontakt
orienterer om hvordan tjenesten kan være
en ressurs i en vanskelig situasjon. mange
er i starten skeptiske, noe som krever god
informasjon og tillitsbygging.
Kommunal voldskoordinator: i tilfeller
hvor brukerne har store utfordringer i
tillegg til vold (for eksempel alvorlig rus/
psykiatri el. l.) inviteres kommunens
voldskoordinator. vedkommende planlegger
og koordinerer oppfølging etter utflytting
fra krisesentertilbudet. i slike saker søker
ofte bruker om videre oppfølging fra helseog velferdsavdelingen i kommunen.
innledende møter med andre tjenester
foregår ofte på krisesenteret. det oppleves
trygt for brukeren. det gir også tjenestene
god kunnskap om tilbudet, noe som ser
ut til å bidra positivt til samarbeidet. det
avholdes både møter med enkelttjenester
og møter hvor alle involverte tjenester
deltar. trondheim kommune har utarbeidet
en handlingsplan mot vold i nære relasjoner,
som legger føringer for krisesentertilbudets
arbeid og samarbeidet mellom tjenestene.
kravene til oppføring i nasjonalt tolkeregister
(www.tolkeportalen.no). Barn og foreldre
er ikke upartiske og kan derfor ikke være
tolk for hverandre. Bestilling og bruk av tolk
stiller krav til den som skal gjennomføre
samtalen og utgjør en kompetanse i seg
selv. integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(imdi) er nasjonal fagmyndighet for tolking
i offentlig sektor og har laget en veileder
for kjøp og bruk av tolketjenester.36
Kvalifiserte tolker betyr upartiske personer
med kvalifikasjoner som tilfredsstiller
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-132-
19
§ 4: sA mordni ng Av t je ne st e r /
§ 4: samordning av tjenester
Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om
vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom
krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet.
Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell
plan etter anna lovgiving, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, og lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen §§ 28 og 33.
første ledd slår fast at det er kommunen
som har ansvar for å sørge for at kvinner,
menn og barn som er utsatt for vold i nære
relasjoner får helhetlig oppfølging. et helhetlig krisesentertilbud inngår i selve formålet
med krisesenterloven (§ 1), og det omfatter
både hjelp i en akuttfase og oppfølging fra
flere tjenester over tid. Fire av fem beboere
i krisesentertilbudet trenger hjelp fra andre
tjenester, i særlig grad nAv, juridisk bistand,
politiet, helsetjenester og barnevern.37 For en
del av dem er tjenestene allerede involvert.
Kravet om helhetlig oppfølging innebærer
at kommunes ansvar går utover selve
krisesentertilbu,det. det stiller krav til:
1) innholdet i selve krisesentertilbudet
(§ 2 og 3)
2) samordning av krisesentertilbudet med
andre deler av tjenesteapparatet (§ 4)
Bestemmelsen forutsetter i følge
lovens forarbeider at kommunen må
foreta en gjennomgang av om rutinene
i de eksisterende tjenestene er godt
tilpasset voldsutsattes behov. sentrale
spørsmål i en slik gjennomgang er:
- har kommunene de nødvendige tiltak og
tjenester for å ivareta kvinner, menn og barn
utsatt for vold i nære relasjoner på en god
måte?
- er tiltak og tjenester for voldutsatte
samordnet, slik at brukerne får en helhetlig
oppfølging, både på kort og lengre sikt?
- inngår helhetlig oppfølging av voldsutsatte
i kommunens system for internkontroll?
20
helhetlig oppfølging for den enkelte bruker
forutsetter at tjenestene vedkommende
trenger hjelp fra samarbeider på en god måte.
Krav om samordning og samarbeid er nedfelt
i lovgrunnlaget for de ulike tjenestene, for
eksempel:
- lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen § 1338
- lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester § 3-439
- lov om barneverntjenester § 3-2a40
godt tverretatlig samarbeid må ta utgangspunkt i tjenestenes ulike formål, mandat
og virkemidler. mens krisesentertilbudet
tilbyr opphold, beskyttelse og råd/veiledning, har nAv ansvar for økonomisk
støtte og kvalifiseringstiltak. Politiet står for
sikkerhetstiltak og straffeforfølgelse, mens
barnevernet vurderer barnas omsorgssituasjon.
det foreligger et rundskriv om forebyggende
arbeid (Q 16/2013),41 hvor helhetlig oppfølging
og samarbeid inngår i formålet. de ulike
tjenestenes rolle i forebyggende arbeid
beskrives.
det er opp til kommunen hvordan samarbeidet
mellom tjenestene konkret organiseres.
når ansvaret for helhetlig oppfølging
påligger kommunen, legger det til rette for
å finne hensiktsmessige lokale løsninger.
godt samarbeid krever en tydelig rolle- og
ansvarsavklaring mellom ulike etater, forankret
på ledernivå. Konkrete rutiner for hvem
som skal gjøre hva og når, kan bidra til god
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-133-
/ § 4 : sA mo r dn in g Av t j en e ster
samordning i den enkelte sak. slike rutiner kan
inngå i medarbeidernes stillingsinstrukser og
oppgavebeskrivelser i de ulike tjenestene, for
å unngå at samarbeid overlates til personlige
prioriteringer og kontakter.
regjeringen anbefaler kommunene å utarbeide
en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
et helhetlig hjelpetilbud for både utsatte og
utøvere inngår i formålet med en slik plan. det
foreligger en nettbasert veileder.42 Kunnskap
i tjenestene om vold i nære relasjoner og
godt tverretatlig samarbeid framheves som
viktig. Krisesentertilbudet står sentralt i en
slik handlingsplan, som det viktigste tilbudet
til voldutsatte som trenger beskyttelse
eller råd og veiledning. Krisesenteret kan
også være en ressurs for andre tjenester,
ved å bistå i kompetanseheving eller
veiledning i enkeltsaker. de regionale
ressurssentrene om vold, traumatisk stress
og selvmordsforebygging43 har i sitt mandat å
veilede kommunene i arbeidet med kommunale
handlingsplaner og tverretatlig samarbeid.
andre ledd slår fast at oppfølgingen av
voldsutsatte kan samordnes gjennom bruk
av individuell plan. Personer med behov for
langvarige og koordinerte tjenester, som vil
gjelde en del av krisesentertilbudets brukere,
har en lovfestet rett til å få utarbeidet en
individuell plan (lov om sosiale tjenester i
arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og lov
om kommunale helse- og omsorgstjenester
§ 7-2).44 det foreligger også forskrifter til
lovene.45 Kommunen skal ha en koordinerende
enhet og tilby en koordinator med ansvar for
oppfølging av brukere med individuell plan.46
nAv kommune har en selvstendig plikt til
å sørge for at arbeidet med individuell plan
igangsettes.47 retten til individuell plan
omfatter også barn (barnevernloven § 3-2a).48
Bestemmelsen pålegger barnevernet å
samarbeide med andre tjenester som barnet
mottar tiltak fra.
Formålet med individuell plan er at brukeren
skal få et helhetlig, koordinert og individuelt
tilpasset tjenestetilbud, hvor en instans har
hovedansvaret for oppfølging av brukeren.
siden krisesentertilbudet er et midlertidig
tilbud, bør det koordinerende ansvaret ligge
i en annen instans.
individuell plan kan være særlig aktuelt for
voldsutsatte med funksjonsnedsettelser,
alvorlig rusmisbruk, alvorlige psykiske lidelser
eller andre utfordringer som kan medvirke til
behov for hjelp fra flere tjenester over tid.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-134-
21
§ 5 tAUshetsPl i K t /
§ 5 taushetsplikt
Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven
§§ 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven § 121.
Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand,
yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt
med tilbodet.
Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan berre
givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova,
eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg skade på helsa til nokon.
første ledd gir alle ansatte i
krisesentertilbudet taushetsplikt om
brukerens personlige forhold, i tråd med
bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til
13 e.49 taushetsplikten i forvaltningsloven
gjelder også etter at ansatte har avsluttet
sitt arbeidsforhold, men faller bort etter
60 år. taushetsplikten forutsetter at
krisesentertilbudet har samtalerom
hvor andre ikke kan overhøre samtaler
og uten gjennomgang (jf. krav til fysiske
lokaler, § 2). Brudd på taushetsplikten
er straffbart etter straffeloven.
Krisesenterloven gir ingen journalplikt. registrering og oppbevaring av slik informasjon
reguleres av personopplysningsloven50 og
personopplysningsforskriften51. håndtering
av personopplysninger må foregå i samsvar
med krav i lov og forskrift, enten det
gjøres gjennom manuell journalføring
eller ved elektroniske systemer.
andre ledd gir i krisesentertilbudet en utvidet
taushetsplikt. vold i nære relasjoner kan
oppleves som et personlig og tabubelagt
anliggende. Brukere kan være stilt overfor
alvorlige trusler. de må kunne ha absolutt
tillit til at informasjon ikke blir videreformidlet.
taushetsplikten omfatter derfor opplysninger
om brukernes fødselssted, fødselsdato,
personnummer, statsborgerforhold,
sivilstand, yrke, bosted, arbeidssted og andre
opplysninger som kan røpe at vedkommende
har vært i kontakt med tilbudet. taushetsplikten gjelder også overfor brukerens
samboer, partner, ektefelle og familie.
i krisesentertilbudenes arbeid med å gi den
enkelte bruker god og helhetlig oppfølging
(jf. § 4), kan det være hensiktsmessig å
registrere taushetsbelagte opplysninger.
22
registering av personopplysninger forutsetter
samtykke fra bruker. samtykket bør være
skriftlig, det bør klart framgå hva som er
formålet og hvilke opplysninger det gjelder.
vedlegg 4 gir eksempel på samtykkeskjema
for registrering av personopplysninger.
Personer som søker hjelp i krisesentertilbudet,
har rett til å være anonyme overfor andre
brukere og ansatte, mens leder skal vite
hvem som oppholder seg på krisesenteret.
tredje ledd angir unntak fra taushetsplikten.
det gjelder blant annet når det er
nødvendig ut fra krisesenterlovens
formål. det kan for eksempel være:
- å forebygge vesentlig fare for
liv eller alvorlig helseskade
- forhold som faller inn under
opplysningsplikten til
barneverntjenesten (jf. § 6)
- forhold som faller inn under den generelle
avvergingsplikten (straffelovens § 139)52
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-135-
/ § 5 tAU s h etsPl iK t
når lovteksten krever at det er ”nødvendig”
å gi opplysninger til andre, er dette et
strengt krav. det bør prøves å innhente
samtykke fra den saken gjelder. samtykket
bør være skriftlig. det bør presiseres hvilke
opplysninger det omfatter, til hvilke instanser
og for hvilket formål. hvis oppgavene kan
løses på andre måter, skal opplysninger
ikke gis videre. Anonym drøfting kan være
et alternativ, det vil si at en sak drøftes
med andre tjenester anonymisert eller på
generelt grunnlag, hvor opplysninger som
kan identifisere personen holdes utenfor.
hensynet til å forebygge vesentlig
fare for liv eller alvorlig helseskade er
overordnet taushetsplikten. risikoen må
være vesentlig, og skaden man frykter
må kunne karakteriseres som alvorlig.
Foreldre til barn som oppholder seg i krisesentertilbud har rett til informasjon og skal
samtykke i viktige beslutninger vedrørende
barnet.53 taushetsplikten gjelder derfor ikke
for dem. retten er imidlertid avgrenset til
opplysninger om barnet, for eksempel om
barnets skolegang eller helse, og gjelder
ikke informasjon om den andre forelder.
Forelder som ikke oppholder seg i krisesentertilbudet, vil i en del tilfeller være
voldsutøver. hvis hensynet til sikkerhet eller
helse for barnet eller omsorgspersonen tilsier
at opplysninger ikke bør gis, kan det nektes
med hjemmel i allmenne retningslinjer knyttet
til nødretten.54 For foreldre uten foreldreansvar
er retten til opplysninger mer avgrenset til
for eksempel informasjon om barnehage,
skole og helse.55 dette kan imidlertid nektes,
hvis det kan være til skade for barnet.56
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-136-
23
§ 6: oPPlysni ng sP l i K t t i l BA r ne v e r nt je nest en /
§ 6: opplysningsplikt til barneverntjenesten
Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, skal i utføringa av arbeidet vere
merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.
Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga
tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir
mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven
§ 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar,
jf. barnevernloven § 4-24.
Barnevernloven § 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.
første ledd pålegger ansatte i krisesentertilbudet å være oppmerksomme på forhold som
kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. hvis
ansatte er klar over slike forhold, men vurderer at
opplysningsplikten ikke er til stede (se neste ledd),
bør barnets omsorgsperson alltid oppmuntres til
selv å ta kontakt med barnevernet, for å få hjelp
i form av frivillige tiltak. dette gjelder også ved
bekymring for barnets omsorgssituasjon etter
utflytting, hvis opplysningsplikten vurderes å
ikke være til stede.
andre ledd gir ansatte i krisesentertilbudet
en plikt til, på eget initiativ, å gi opplysninger
til barneverntjenesten når
- et barn blir mishandlet i hjemme
- det foreligger andre former for alvorlig
omsorgssvikt
- når et barn har vist vedvarende alvorlige
atferdsvansker
Forholdene beskrevet ovenfor sammenfaller
med tilsvarende forhold omtalt i barnevernloven.57 det er forhold som kan danne grunnlag
for tiltak i barnevernet mot foreldrenes vilje.58
Krisesenterlovens formulering «grunn til å tro»
er et lavt beviskrav. det innebærer at ansatte
ikke trenger å være sikre på at det foreligger
slike forhold. opplysningsplikten inntrer når det
foreligger konkrete holdepunkter som gir mistanke
om at barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
det er barneverntjenesten, og ikke ansatte i
krisesentertilbudet, som skal undersøke og
vurdere om det er grunnlag for tiltak etter
barnevernloven.59
24
opplysningsplikt til barneverntjenesten inntreffer
når et barn etter opphold i krisesentertilbudet
blir tatt med tilbake til voldsutøver(ne), og det er
risiko for at barnet kommer til å bli utsatt for vold.
Plikten inkluderer tilfeller hvor barnet selv ikke er
direkte utsatt, men erfarer vold mellom foreldre/
omsorgspersoner. At foresatte har søkt hjelp i
krisesentertilbudet, kan medvirke til å øke risikoen
for nye overgrep.
For en del av barna er barneverntjenesten allerede
involvert før oppholdet i krisesentertilbudet. dette
fritar ikke ansatte i krisesentertilbudene fra sin
selvstendige opplysningsplikt. Barneverntjenesten
er ikke nødvendigvis kjent med at barn tas med
tilbake til voldsutøver.
opplysningsplikten til barnevernet påhviler
den enkelte ansatte i krisesentertilbudene.
i alvorlige tilfeller kan manglende aktivitet for
å avverge straffbare forhold være straffbart
etter straffelovens § 139 (avvergerplikten).
opplysningsplikten går foran taushetsplikten,
og hensynet til barnet går foran hensynet til
foreldrene. det foreligger et rundskriv som gir
veiledning: Barnevernet og taushetsplikten,
opplysningsretten og opplysningsplikten
(Q-24/2005).60
meldinger til barneverntjenesten er sensitive
opplysninger og skal behandles i samsvar med
gjeldende regler (jf. § 5). Krisesentertilbudet skal
ikke oppbevare meldingene lengre enn nødvendig.61
tredje ledd slår fast at en tilsvarende opplysningsplikt som andre ledd, gjelder alle offentlige
myndigheter etter barnevernloven.
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-137-
/ § 7 : P o lit iAttest
§ 7: Politiattest
Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter
eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest.
Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for
brot på straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203,
204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268.
Brot på straffeloven §§ 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a,
203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11.
juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 første ledd nr. 4-9. Brot på dei andre føresegnene
som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om
strafferegistrering § 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader.
Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om
oppbevaring av attestane.
første ledd slår fast at ansatte og andre
som er i kontakt med brukere skal legge
fram politiattest. Formålet er å beskytte
brukerne mot vold, overgrep og skadelig
påvirkning. det er først og fremst et
forebyggende tiltak. en attest sier kun noe
om hva vedkommende er siktet, tiltalt, har
vedtatt forelegg eller er dømt for, og ingenting
om hva som reelt sett er begått eller om
framtidige intensjoner. Kravet er avgrenset
til personer som det faktisk er planer om å
ansette eller tildele oppgaver og ikke søkere
på et tidlig stadium i ansettelsesprosessen.
Arbeidsgiver eller andre som får kjennskap
til opplysningene, har taushetsplikt.
Bestemmelsen har ikke tilbakevirkende kraft.
andre ledd angir hva attesten skal
inneholde, det vil si om vedkommende er
siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er
dømt for forhold som narkotikaforbrytelser,
seksuelle lovbrudd, vold i nære relasjoner
(mishandling), menneskehandel,
legemsbeskadigelse, drap og ran.
tredje ledd gir regler for foreldelse for
forholdene som attesten skal omfatte.
når det gjelder seksualforbrytelser, skal
forholdene oppgis uten tidsavgrensninger.
ved andre forhold gjelder straffelovens
regler for foreldelse. dette sammenfaller
med tilsvarende krav hjemlet i andre
lover, for eksempel barnevernloven.
fjerde ledd gir departementet hjemmel
til å utarbeide en forskrift om krav til
politiattest, inkludert retningslinjer om
oppbevaring av attestene. det er pr. januar
2015 ikke utarbeidet en slik forskrift.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-138-
25
§ 8: i nternKont ro l l /
§ 8: internkontroll
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer
krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift.
Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta.
Bestemmelsen pålegger kommunen å
ha system for internkontroll av krisesentertilbudet. Formålet er å sikre at
lovens krav til virksomheten oppfylles, å
forebygge svikt og uheldige hendelser og
at feil som skjer fører til læring. Kravet om
internkontroll er avgrenset til oppgaver som
kommunen er pålagt i lov eller forskrift.
Kommunen har en generell plikt til å
føre kontroll med egen virksomhet.62
Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan
plikten til internkontrollen etter denne
bestemmelsen oppfylles. Kommunen må
selv utarbeide et system som dokumenterer
hvordan kravene til tilbudet overholdes.
det er administrativ leder i kommunen
26
(rådmann) som har ansvar for å sørge for
internkontroll, men oppgaven delegeres
vanligvis til ansvarlig for fagfeltet.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en veileder for
kommunen om internkontroll i kommunalt
krisesentertilbud.63 veilederen angir
elementer som bør inngå i internkontroll
og ulike faser i arbeidet. Betydningen
av risikoanalyse understrekes, det vil si
å identifisere områder med risiko for at
kravene ikke oppfylles. det kan for eksempel
være samordning av kommunale tjenester,
individuell tilrettelegging, helhetlig oppfølging
(inkludert av barn), tilgang til tolketjenester
og opplysningsplikten til barneverntjenesten.
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-139-
/ § 9 : stAt lig t ilsy n / § 10 : BrU K Av lov en PÅ svA l BAr d
/ § 1 1 : i v e rK se t t e ls e Av ov erg A n g s r eg ler / § 12 : en dr in g i A n n en lovgivin g
§ 9: statlig tilsyn
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter
§§ 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda
som er nemnd i første leddet.
første ledd gir fylkesmannen en plikt til å
føre tilsyn med at kommunene oppfyller de
forpliktelser som krisesenterloven pålegger dem.
tilsynet er avgrenset til kommunens oppgaver
etter loven, det vil si innhold i krisesentertilbudet
(§ 2), individuell tilrettelegging (§ 3), samordning
av tjenester (§ 4) og internkontroll (§ 8).
tilsynet omfatter private tjenesteytere som
utfører tjenester etter avtale med kommunen.
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen, og
må i tillegg ha tilgang til krisesentertilbudet
kommunen bruker for å ivareta den lovpålagte
plikten. Fylkesmannen står fritt til å velge
metode for tilsynsarbeidet, som for eksempel
kartlegging, egenrapportering, dokumentanalyser,
stikkprøvekontroll, intervjuer eller systemrevisjon.
andre ledd fastsetter at fylkesmannens tilsyn
skal skje etter gjeldende regler for tilsyn i
kommunelovens kapittel 10 A.64 Fylkesmannen
kan vurdere hvor ofte det skal føres tilsyn i hver
kommune. hvis det avdekkes lovbrudd eller fare
for lovbrudd, skal dette ikke medføre reaksjoner
overfor det enkelte krisesentertilbud. eventuelle
reaksjoner skal rettes mot kommunen hvor
tilsynet finner sted. 65 Kommunen har plikt til å
sørge for at eventuelle pålegg blir fulgt opp. det
er utarbeidet en veileder for fylkesmannens tilsyn
med krisesentertilbudet.66
§ 10: Bruk av loven på svalbard
Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der
det blir teke omsyn til forholda på staden.
Krisesenterloven gjelder i utgangspunktet ikke
på svalbard, med mindre det fastsettes i egen
forskrift. det kan gis en forskrift om at loven skal
gjelde på svalbard, eventuelt med særlige regler
som tar hensyn til forholdene på stedet. det
foreligger pr. januar 2015 ikke en slik forskrift.
§ 11: iverksettelse av overgangsregler
Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi nærmare
overgangsreglar.
loven gjelder fra 1. januar 2010.
§ 12: endring i annen lovgiving
Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein denne endringa i anna lovgjeving:
Barnevernloven § 6-4 a blir oppheva.
Bestemmelsen slår fast at krisesentrenes opplysningsplikt til barneverntjenesten, hjemlet i
barnevernloven (tidligere § 6-4 a), oppheves og
erstattes av tilsvarende plikt i krisesenterlovens § 6.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-140-
27
n oter /
noter
28
9
Både norsk og internasjonal forskning viser at kvinner er mest utsatt for vold, se for eksempel:
thoresen, s. og hjemdal o. K. (2014) Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold
i et livsløpsperspektiv. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, haaland,
t. m fl (2005) Vold i parforhold - ulike perspektiver. Den første landsdekkende undersøkelsen i
Norge. oslo: niBr-rapport 2005:3 og Archer, j. (2000): “sex differences in aggression between
heterosexual partners: A meta-analytic review.” Psychological Bulletin, 126(5), 651–680.
10
1746 barn bodde på krisesenter i 2013, jf. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013.
11
isdal, P. (2000) Meningen med volden, Bergen: Kommuneforlaget, side 36.
12
i følge brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 20.03.2013 til Krisesentersekretariatet.
13
se for eksempel jonassen, W. og eidheim, F. (2001) Den gode vilje. Mishandlede kvinners
erfaringer med hjelpeapparatet. oslo: niBr og jonassen, W. og skogøy, e. (2010) «Et
hjem for oss, et hjem for deg » En studie av endring i brukersammensetning og bruk av
krisesentrene. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
14
http://www.bufetat.no/documents/Bufetat.no/Bufdir/Krisesentre/sikkerhetsbrosjyre%202013_nett.pdf
15
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013.
16
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013.
17
moss Kommune (2013) Krisesenter for Østfold, kostnader og struktur. rapport laget av Agenda Kaupang.
18
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2013-06-21-61
19
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/universellutforming/rettetrundskrivdiskriminering.pdf
20
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2005-06-17-62?q=arbeidsmilj%C3%B8loven
21
justis- og beredskapsdepartementet (2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære
relasjoner – Det handler om å leve, stortingsmelding nr 15 (2012 – 2013).
22
Fjell, t. (2013) Den usynliggjorte volden. Om menn som utsettes for
partnervold fra kvinner. Oslo/trondheim: Akademika forlag.
23
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013.
24
se for eksempel heltne, U. og steinsvåg, P. Ø. (2011) Barn som lever med vold i familien. oslo: Universitetsforlaget
og Kirkengen, A. l. (2009) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. oslo: Universitetsforlaget 2009.
25
Bufetat (2009) Barn på krisesenter. Modell for oppfølging av barn på krisesenter, og forslag til samarbeidsmodell for
krisesenter, familievernkontor og andre sentrale aktører. se:
http://www.bufetat.no/documents/Bufetat.no/Bufdir/Krisesentre/Barn%20p%C3%A5%20krisesenter.pdf
26
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/
ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf
27
Øverlien, C. m. fl. (2009) Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten,
oppholdet og forestillinger om fremtiden. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
28
http://www.bufetat.no/documents/Bufetat.no/Bufdir/Krisesentre/sikkerhetsbrosjyre%202013_nett.pdf
29
jf. barnekonvensjonen, art. 12 og Øverlien, C. m. fl. (2009) Barns erfaringer fra livet på
krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om
fremtiden. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
30
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61
31
http://www.udir.no/Upload/rundskriv/2009/5/udir-3-2009.pdf?epslanguage=no
32
heltne, U. og steinsvåg, P. Ø. (2011) Barn som lever med vold i familien. oslo: Universitetsforlaget
33
http://www.statensbarnehus.no/
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-141-
/ noter
34
Forvaltningsloven §§ 11 og 17.
35
nordisk språkkonvensjon, art. 2.
36
https://www.tolkeportalen.no/global/tolking/veileder%20for%20kjoep%20av%20tolketjenester.pdf
37
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013.
38
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-12-18-131
39
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30?q=%09lov+om+kommunale+helse-+og
40
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+om+barneverntjenester
41
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/
rus/2005/0003/ddd/pdfv/258676-rundskriv_q-252005.pdf
42
http://www.nkvts.no/sites/komplan/sider/default.aspx
43
www.rvts.no
44
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-12-18-131 og https://lovdata.no/
dokument/nl/lov/2011-06-24-30?q=%09lov+om+kommunale+helse-+og
45
Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen og Forskrift om habilitering
og rehabilitering, individuell plan og koordinator, se: https://lovdata.no/dokument/sF/
forskrift/2010-11-19-1462?q=Forskrift+om+individuell+plan+i og https://lovdata.no/dokument/
sF/forskrift/2011-12-16-1256?q=Forskrift+om+habilitering+og+rehabilitering%2C
46
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 6.
47
Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen § 6.
48
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+om+barneverntjenester
49
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1967-02-10?q=forvaltningsloven
50
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2000-04-14-31?q=personopplysningsloven
51
https://lovdata.no/dokument/sF/forskrift/2000-12-15-1265?q=personopplysningsforskriften
52
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1902-05-22-10?q=straffeloven
53
Barneloven § 30 og forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1.
54
straffelovens § 47.
55
Barneloven § 47.
56
Barneloven § 47 første ledd siste setning.
57
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+om+barneverntjenester
58
og i tilfeller hvor barnet er over 15 år og part i egen sak, evt. også mot barnets vilje.
59
Barnevernloven § 4-3.
60
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/rus/2005/0002/
ddd/pdfv/243383-q-24_rundskriv_taushetsplikt.pdf
61
Personopplysningsloven § 28.
62
jf. kommuneloven §§ 23 og 77 og ot.prp. nr. 70 (2002-2003) om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107.
63
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/krisesenter/internkontroll_krisesentertilbud_web.pdf
64
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107
65
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010) Fylkesmannens tilsyn med krisesentertilbudet, s. 20.
66
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/krisesenter/fylkesmannenstilsynmedkrisesentertilbudet.pdf
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-142-
29
AdministrAti v e Fo r h o l d /
3 AdministrAtive Forhold
organisering av KrisesentertilBudet
Krisesenterloven har ingen bestemmelse om
hvordan et krisesentertilbud skal organiseres.
Kommunen må selv vurdere hva som er mest
hensiktsmessig. det kan være en kommunal
tjeneste, et interkommunalt selskap eller
drives av en organisasjon, stiftelse eller
privat aktør etter avtale med kommunen(e).
samarBeid mellom Kommuner
om KrisesentertilBud
For å ivareta kommunens plikt til å sørge
for et godt og helhetlig krisesentertilbud,
vil det i mange tilfeller være en fordel
at flere kommuner samarbeider.
dette kan organiseres på ulike måter:
- Flere kommuner oppretter et
styre til løsning av felles oppgaver
(kommuneloven § 27)67
- Flere kommuner delegerer ansvaret til
kommunen hvor tilbudet er lokalisert
(kommuneloven § 28-1a.-k.68,
om vertskommunesamarbeid).
- Flere kommuner samarbeider som
samkommune (kommuneloven
§§28-2a. – v.)69
- Krisesentertilbudet er organisert
som et interkommunalt selskap
(lov om interkommunale selskap)70
Eksempel: samarbeid mellom kommuner
Krisesenteret i Follo er organisert som et
iKs, et interkommunalt selskap drevet
i fellesskap av de sju Follo-kommunene.
senteret er lokalisert i Ås kommune.
selskapet har et representantskap og
et styre, som har regelmessige møter.
tjenestene i den enkelte kommune har
ansvar for å følge opp brukere fra sin
kommune. Kostnadene til driften deles på
kommunene etter innbyggertall. Fordelen
med en slik organisering er at styret
og representantskapet har nødvendig
handlingsrom til å drive og utvikle senteret,
samtidig som det gir alle kommuner en
eierskapsfølelse både til tilbudet og sine
respektive brukere.
noter
30
67
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107
68
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107
69
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107
70
https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-01-29-6
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-143-
/ A dmin ist r At iv e Fo r h ol d
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-144-
31
vedl egg 1 : K ri se se nt e rlov e n /
4 vedlegg
veileder til Krisesenterloven 2015
vedlegg 1: Krisesenterloven
§ 1 formålet med lova
Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg
krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for
vald eller truslar om vald i nære relasjonar.
§ 2 Krav til krisesentertilbodet
Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne
nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald
i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt
og mellombels butilbod.
Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt
med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit
krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og
mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs
og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd
og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen,
jf. § 4.
Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet
som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale.
Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna
ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte
behova til brukarane.
Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk
skilde.
Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei
tilsette og krav til fysisk sikring av lokale.
32
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-145-
/ v edleg g 1: Kr is es en t er loven
§ 3 individuell tilrettelegging av tilbod
Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette
slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte.
Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som
er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får
oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk.
Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får
tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit
fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring,
bestilling og betaling av tolketenester.
§ 4 samordning av tenester
Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette
for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg
oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet
og andre delar av tenesteapparatet.
Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga
av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven § 4-3
a, pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov
19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-2 a.
§ 5 teieplikt
Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt
etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter
straffeloven § 121.
Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer,
statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre
opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet.
Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 13
b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme
oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje
vesentleg fare for liv eller alvorlig skade på helsa til nokon.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-146-
33
vedl egg 1 : K ri se se nt e rlov e n /
§ 6 opplysningar til barneverntenesta
Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, skal i utføringa
av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå
barneverntenesta.
Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid
etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta
i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i
heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf.
barnevernloven § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det same gjeld når eit barn
har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven §
4-24. 82
Barnevernloven § 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld
tilsvarande.
§ 7 Politiattest
Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med
brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal
leggje fram politiattest.
Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke
førelegg eller er dømd for brot på straffeloven §§ 162, 192, 193, 194,
195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224,
229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268.
Brot på straffeloven §§ 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 c, 201 a,
203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga
som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 første
ledd nr. 4-9. Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor,
skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om
strafferegistrering § 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader.
Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest,
medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane.
34
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-147-
/ v edleg g 1: Kr is es en t er loven
§ 8 internkontroll
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og
tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i
samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne
gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta.
§ 9 statleg tilsyn
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene
pålagde etter §§ 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A
gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet.
§ 10 Bruk av lova på svalbard
Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve
til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på
staden.
§ 11 ikraftsetjing og overgangsreglar
Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet
kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar.
§ 12 endring i anna lovgjeving
Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein desse endringane i anna
lovgjeving: Barnevernloven § 6-4 a blir oppheva.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-148-
35
vedl egg 2: eKsem P e l PÅ sK je m A Fo r B rU K er evA lU er in g /
vedlegg 2: eKsemPel PÅ sKjema for BruKerevaluering, vest-agder Krisesenter
Spørreskjema til kvinner som bruker
Vest-Agder Krisesenter.
Til alle brukere.
Vi vil gjerne vite hvor fornøyde dere er med deres
kontakt med krisesenteret, og vi håper dere kan
fylle ut dette spørreskjemaet.
Formålet med undersøkelsen er:
• Å undersøke hvor fornøyde dere er
med å bruke krisesenteret.
• Å kunne utvikle oss som tilbud.
Du bes om å sette ett kryss for hvert spørsmål. Skjemaet
kan du fylle ut når som helst mens du bor her. Legg det
i postkasse merket ”Spørreskjema” i resepsjonen. Kassen
tømmes en gang hver måned.
Dine svar behandles anonymt. Har du et annet morsmål
enn norsk, kan du fylle ut skjemaet sammen med en tolk
uten at noen av oss er tilstede.
Hilsen de ansatte på krisesenteret.
36
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-149-
/ v edleg g 2 : eKs emP el PÅ s Kj emA Fo r BrU Ker evA lU er in g
vedlegg 2: eKsemPel PÅ sKjema for BruKerevaluering, vest-agder Krisesenter
Måned: ...................................
År:.......................
Brukerundersøkelse Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter.
Ja, i høy
grad
Ja, i noen
grad
Nei, ikke
særlig
Slett
ikke
Føler du deg trygg på krisesenteret?
Ønsker du å si noe nærmere om dette?
Synes du personalet viser hensyn
og respekt for deg som menneske?
Ønsker du å si noe nærmere om dette?
Har du fått den støtte du behøver?
Ønsker du å si noe nærmere om dette?
Synes du tilbudet til dine barn har vært godt?
Ønsker du å si noe nærmere om dette?
Vil du anbefale andre i lignende
situasjon å ta kontakt med oss?
Ønsker du å si noe nærmere om dette?
Har du forslag til forbedringer? Hvilke?
Takk for at du svarte på skjemaet!
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r
-150-
37
vedl egg 3: eKsem P e l PÅ A rB e i d sB e sK ri v e ls e - BA r n eA n svA r lig /
vedlegg 3: eKsemPel PÅ arBeidsBesKrivelse - Barneansvarlig
stillingsbeskrivelse Barnefaglig ansvarlig og barnefaglig
medarbeider ved Krisesenteret for Bergen og omegn.
stillingen innebærer å arbeide både ved Krisesenteret for kvinner og menn.
Hovedmål for arbeidet:
Barn og foreldre skal få hjelp til å leve et liv uten vold.
arbeidsoppgaver:
- mottak av barn og foreldre som kommer til Krisesenteret.
- Kartlegging av barn og foreldre, hva har situasjonen vært før familien
kom til Krisesenteret, inkludert erfaringer med vold
- Kartlegge familiens nettverk, skole, barnehage, fritidsaktiviteter og evt.
hvilken kontakt familien har hatt med BUP, PPt, barnevern, helse etc.
- Kartlegge risiko og beskyttelsesbehov i den aktuelle situasjonen, inkludert
risikofaktorer / beskyttelsesfaktorer i barnets omsorgsmiljø utenfor Ks.
- samarbeide med foreldre og deres primærkontakt på Krisesenteret for å tilrettelegge
for at barna ivaretas mens de er på Krisesenteret, med utgangspunkt i barnets behov.
- Kontakt med skole, barnehage, andre, dersom foresatte samtykker til dette.
- samarbeide om utarbeiding av sikkerhetsplan for barnet på skole, barnehage etc.
- Bidra til at barn får nødvendig hjelp og omsorg fra instanser utenfor Krisesenteret.
- støttesamtaler med barn / foresatte
- råd og veiledning til foreldre
- informasjon til foresatte om konsekvenser av vold mot barn og vold i familien.
- ivareta meldeplikt til barnevernet/ kontakte barnevernet i samarbeid med foresatte
- Anmelde vold mot barn til politiet, kontakt med advokat/ bistandsadvokat.
- møte som vitne i retten / evt. fylkesnemndene
- tilrettelegge for aktiviteter ved senteret.
- drive barnegrupper.
- samarbeide med frivillige organisasjoner.
- Følge opp barn som bor sammen med mor eller far i overgangsleiligheter.
- Utadrettet informasjonsvirksomhet.
- Bidra til å utvikle det barnefaglige arbeidet på Krisesenteret til det beste for barna.
Krav til kvalifikasjoner:
- høyskoleutdanning som barnevernspedagog eller sosionom.
- videreutdanning som er relevant for stillingen.
- erfaring fra kommunal barneverntjeneste.
- Alder over 25 år.
- gode samarbeidsevner.
- god skriftlig og muntlig fremstillingsevne
- Personlig egnethet.
38
v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r
-151-
/ v e d l egg 4: e K se m P e l PÅ sK jemA Fo r sA mt y KKe t il r eg ist r er in g Av P ers o n o P P lys nin g er
vedlegg 4: eKsemPel PÅ sKjema for samtyKKe til
registrering av PersonoPPlysninger
SAMTYKKESKJEMA FOR OPPBEVARING
AV PERSONOPPLYSNINGER
............................................................................................................................ gir herved
(Brukers navn)
............................................................................................................................ krisesenter
(Krisesenterets navn)
V/........................................................................................................................ til å oppbevare
(navn på den ansatte på krisesenteret)
mine personopplysninger i: (sett kryss for antall år)
0 – 2 år
2 – 3 år
3 – 4 år
4 – 5 år
Jeg har til en hver tid rett til å trekke tilbake dette samtykke og mine
personopplysninger skal da slettes/fjernes umiddelbart.
Sted ...............................
Dato................................
...................................................................................................
(Brukers signatur)
Mal fra Krisesentersekretariatet.
v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B U F di r
-152-
39
Postadresse
Postboks 2233
3103 tønsberg
Besøksadresse
stensberggaten 27
0170 oslo
bufdir.no
-153-
TINN KOMMUNE
Arkiv:
Saksnr.:
2015/5181-1
Saksbeh.:
Inger Brit Meland
Dato:
20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Fellesråd for kirkene 2015-2019 - oppnevning av representanter
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Tinn kommunestyre
117/15
29.10.2015
Rådmannens innstilling:
Det velges 1 repr. og 1 vara rep. til Fellesråd for kirkene for perioden 2015 – 2019.
Innledning:
Det er menighetsrådet som opptrer på vegne av soknet(menigheten) dersom ikke noe annet kommer tydelig fram i loven
eller har hjemmel i lov. I kirkeloven § 14 er det slått fast at menighetene gjennom fellesrådet skal samarbeide om visse
oppgaver innenfor kommunen.
Fakta:
I kirkeloven § 14 er det slått fast at menighetene gjennom fellesrådet skal samarbeide om visse oppgaver innenfor
kommunen.
Dette gjelder:
 Mål og planar for den kirkelig virksomhet i kommunen. Det vil si blant annet å koordinere planene menighetene
har for sin virksomhet, og å se dette i forhold til tilgjengelige ressurser.
 Arbeidsgiveransvar (tilsettinger, ledelse, arbeidsmiljø, stillingsomtaler osv.)
 Fremme samarbeid mellom soknene(menighetene) og ivareta ansvaret soknene(menighetene) har overfor
kommunen.
Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirka lokalt på en best mulig måte.
Fellesrådet har på mange områder fått fullmakt til å gjøre selvstendige vedtak på vegne av soknene(menighetene). Det
vil utfordre soknene(menighetene) til samarbeid og kompromissløsinger. Fellesrådet vil videre være viktig som talerør
for den felles strategien i menighetene, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen.
Kirkeloven § 14 gir disse konkrete oppgavene til fellesrådet:
 Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder.
 Framskaffing og drift av menighets- og prestekontor.
 Framskaffing av lokale, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, også tilrettelegging for
funksjonshemmede.
 Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å
o opprette/nedlegge stillinger
o tilsette/si opp arbeidstakerer
o ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler)
o ledelse og arbeidsmiljø
o utøve styringsrett over felles ressurser.
 Forvaltning av felles økonomien
o midler fra kommunen
o midler/tilskudd fra staten
o tilskudd fra bispedømmerådet
o midler som menighetene overgir til fellesrådet
-154-
o inntekter og formue knytta til fond
o gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv.
 Administrativ hjelp for prosten når staten gir tilskudd til det.
Fellesrådet skal også godkjenne at et menighetsråd oppretter stillinger på innsamlede midler. Fellesrådet skal blant
annet vurdere om menighetsrådet har økonomisk evne til å bære de framtidige lønnsutgiftene til stillingen. Godkjenning
innebærer ikke at fellesrådet tar på seg noe finansielt ansvar eller arbeidsgiveransvar for stillingen. Menighetsrådet vil i
utgangspunktet fullt ut ta på seg pliktene som følger med det å være arbeidsgiver.
Fellesrådet kan gi menighetsrådet fullmakt til ansettelser og andre arbeidsgiverfunksjoner. Dette vil særlig være aktuelt
i store fellesråd med store sokn, og der det er en egen daglig leder i soknet
I mange kommuner er det bare et menighetsråd og dermed ikke noe fellesråd. Da må det ansvaret og de oppgavene som
loven legger til fellesrådet, bli tatt hånd om av menighetsrådet. Det innebærer at det blir det same organet som
representerer soknet både i spørsmål knyttet til kristelig virksomhet og spørsmål knyttet til økonomi, arbeidsgiveransvar
og administrasjon.
Det skal være en daglig leder (kirkeverge) for virksomheten i fellesrådet, og også for virksomheten i menighetsrådet der
menighetsrådet tar hånd om funksjonene til fellesrådet. Utgifter til stilling som daglig leder for fellesrådet inngår i det
økonomiske ansvaret kommunen har. Loven sier ingenting om størrelsen på stillingen. De aller fleste fellesrådene kaller
stillingen for «kirkeverge».
En opplisting av oppgaver et fellesråd må ivareta, i tillegg til oppgavene nevnt i kirkeloven § 14, ser slik ut:








Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, kl § 35
Gi fullmakt til menighetsråd, kl § 14
Vedta økonomireglement for menighetsråd
Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet, kl § 21
Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kl § 14
tilsette kirkeverge og eventuelt andre medarbeidere, kl § 13
Vedta utleiesatser for kirken, kl § 20
Lage forslag om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav, som skal fastsettes av kommunen,
kl § 21.
Vurdering:
Fellesrådet er menighetens organ på den måten at medlemmene av fellesrådet blir valgt av og blant de som er valgt til
medlemmer av de forskjellige menighetsrådene, kl § 12. Det er altså ikke direkte valg til fellesråd. Det er antallet
menighetsråd i kommunen som avgjør tallet på medlemmer i fellesrådet. Er det fra to til fire menighetsråd, blir det
valgt to medlemmer fra hvert menighetsråd. Er det fem eller flere menighetsråd i kommunen, velger en ett medlem fra
hvert menighetsråd. Det er kun faste medlemmer av menighetsrådene som kan velges til fellesrådet. Formålet med en
slik representasjon er å sikre at fellesrådsmedlemmene har god kontakt og godt innblikk i menighetsråds arbeidet, men
det er likevel ikke slik at menighetsrådet kan binde sine representanter i fellesrådet.
I tillegg er det lovbestemt at prosten eller en annen prest oppnevnt av biskopen er medlem av fellesrådet.
Kommunestyret oppnevner også et medlem til kirkelig fellesråd. Han eller hun må være medlem av Den norske kirke.
Representanten blir valgt for samme periode som kommunestyret, dvs. at representanten vil kunne bli skifta ut midt i
fellesrådsperioden.
Administrative og økonomiske oppgaver, eks. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene.
Medlemmene blir valgt for fire år.
Konklusjon:
Det velges 1 repr. og 1 vara rep. til Fellesråd for kirkene for perioden 2015 - 2019
Journalposter i saken:
1 S 20.10.2015 Fellesråd for kirkene 2015-2019 - oppnevning av representanter
-155-