saksdokumenter - Karmøy kommune
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Kristine Tveit 15/4484 Arkiv: 033 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.11.2015 REFERATLISTA FORMANNSKAPET 23.11.2015 1. Møteprotokoll fra eldrerådet 03.11.2015 2. Møteprotokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 03.11.2015 3. Notat fra kemneren m/ vedlegg: Skatteinngang per oktober 2015 4. Brev fra landslagsutøver MMA Geir Kåre C. Nyland: Forespørsel om samarbeid 5. Informasjonsskriv fra Distriktsrådet i Heimveverndistrikt 08 til de folkevalgte i kommuner og fylkeskommunene i Agder og Rogaland 6. Rapport – administrativ oppfølging av politiske saker: Oversikt over status for saker behandlet i formannskapet 2015 7. Innkomne høringer: 1. Utvidet høringsfrist for konseptvalgutredningen - SKL-ringen 2. Høring – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene 3. Høringer av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing 4. Høring - På ramme alvor - alvorlighet og prioriteringer 5. Høring - Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt endringer i sjøloven 6. Høring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten 7. Høringsbrev - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv. 8. Regional planstrategi for Rogaland 2017 - 2020 til offentlig høring og ettersyn 9. Høring på revisjon av forskrift av 08.03.04 om jakt, felling, fangst og fiske på statallmenning 10. Høring om implementering av tobakksdirektivet (2014/40/EF) 11. Høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.11.2015 Tid : Kl. 10.00 – 12.40 Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Navn Fremmøte Wathne Unni A. Opsal Odny Marie Hovden Nils Mannes Bjørg Kalleberg Marit K. Reiersen Nils Oddvar Kvamme Sjur Magne Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 7 Elin Vikene Sekretær Elin Vikene ledet møtet til og med sak om valg av leder. Nyvalgt leder Unni A. Wathne ledet resten av møtet. Innkalling godkjent. Saksliste med tilleggssak 29/15 godkjent. Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund orienterte om helse- og omsorgsetaten og om kommende saker til politisk behandling. Utlagt på representantenes bord: Sak 29/19: Eldrerådet (2015 – 2019) – innspill til budsjett 2016 Protokollen skal godkjennes i neste møte. Saknr. 23/15 VALG AV LEDER OG NESTLEDER - ELDRERÅDET 2015 - 2019 Behandling: Kalleberg foreslo Wathne som leder Opsal opplyste at hun kunne være nestleder. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Som leder av eldrerådet 2015 – 2019 velges: Unni A. Wathne Som nestleder av eldrerådet 2015 - 2019 velges: Odny Marie Opsal. Saknr. 24/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - ELDRERÅDET 01.09.2015 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Eldrerådet godkjenner protokollen fra møtet 01.09.2015. Saknr. 25/15 VALG AV REPRESENTANT FRA ELDRERÅDET 2015 - 2019 - STYRINGSGRUPPEN I DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I KARMØY Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Eldrerådet i Karmøy velger følgende representant til arbeidsgruppen for Den Kulturelle Spaserstokken: Odny Marie Opsal, Sadlavn. 80, 4280 Skudeneshavn Telefon: 95 86 39 60. E-post: odnyopsal@gmail.com Som vararepresentant velges: Unni A. Wathne, Fritjof Nansensveg 44, 4250 Kopervik Telefon: 48 19 38 77. E-post: e-wathne@online.no Saknr. 26/15 MØTEPLAN ELDRERÅDET 2016 Behandling: Eventuelle endringer i hovedutvalg helse og omsorgs møteplan medfører endring i eldrerådets møteplan. Vedtak: Eldrerådet vedtar følgende møteplan for 2016: Tirsdag 19. januar Tirsdag 8. mars Tirsdag 10. mai Tirsdag 6. september Tirsdag 18. oktober Tirsdag 22. november Møtene avholdes på rådhuset kl. 10.00 dagen før hovedutvalg helse og omsorgs møter. Saknr. 27/15 REFERATSAKER - ELDRERÅDET 03.11.2015 1. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 02.09.2015 Tatt til orientering. 2. Pensjonistforbundet – Eldre og funksjonshemmede er best tjent med hvert sitt råd. Tatt til orientering. Saknr. 28/15 EVENTUELT - ELDRERÅDET 03.11.2015 1. Mannes stilte spørsmål om demensteam. Følgende oversendes helse- og omsorgssjefen og hovedutvalg helse og omsorg: Eldrerådet ber om status for planlegging av demensteam i kommunen. 2. Kalleberg foreslo at det skulle sendes en henvendelse om mulighet for å få langtidsplass på Norheim bu- og behandlingsheim igjen. Mannes foreslo at det skulle være langtidsplasser i nærheten til alle tettsteder. Følgende oversendes helse- og omsorgssjefen og hovedutvalg helse og omsorg: Side 3 av 4 Eldrerådet ber om at det ved bygging/planlegging av Vea II ses på mulighet for å opprette flere korttidsplasser på Vea II slik at det kan gjenopprettes langtidsplasser ved Norheim bu- og behandlingsheim. Generelt ber eldrerådet om at det er langtidsplasser i nærheten av alle tettsteder. Saknr. 29/15 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG ELDRERÅDET (2015 2019) - INNSPILL TIL BUDSJETT 2016 Behandling: Eldrerådet støtter forslaget fra eldrerådet i perioden 2012 – 2015 som budsjettinnspill 2016. Vedtak: Eldrerådet har følgende innspill/prioriteringer til budsjett 2016: Eldrerådet støtter forslaget fra eldrerådet i perioden 2012 – 2015 som budsjettinnspill 2016. Side 4 av 4 MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Rådhuset, Møterom 309 Møtedato: 03.11.2015 Tid : Kl. 19.30 – 21.50 Funksjon Navn Parti Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Valentinsen Kjell Arne Tjøsvoll Bente Knudsen Anita Kjetland Jostein Bringedal Kjell Inge Oma Lars Gunnar Haga Torunn Våge Sandra KRF FRP AP V Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: Fremmøte Forfall Møtte for Haga Torunn 7 Elin Vikene Innkalling/saksliste godkjent. Innledningsvis orienterte helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund om helse- og omsorgsetaten og kommende saker til politisk behandling. Protokollen skal godkjennes i neste møte. Saknr. 24/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 01.09.2015 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet 01.09.2015. Saknr. 25/15 MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KARMØY (2015-2019) Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Mandat for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Karmøy kommune, vedtatt av Karmøy kommunestyre 12.02.2008, sak 5/08, tas til etterretning. Saknr. 26/15 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG ELDRERÅDET (2015 2019) - INNSPILL TIL BUDSJETT 2016 Behandling: Oma presiserte at det i rådmannens budsjettfremlegg var oppført lavere rammetilskudd til boliger for utviklingshemmede og at lønnsutgifter skal reduseres med 2, 8 mill. I tillegg til dette er det manglende boliger og manglende aktiviseringstilbud for utviklingshemmede. Rådet ba om at «Innspill om budsjettforslag i Karmøy kommune» fra Lars Gunnar Oma, datert 03.11.2015 oversendes helse- og omsorgssjefen, rådmannen og budsjettsjefen og at en av disse svarer på innspillet innen rådets møte 01.12.2015. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2011-2015 sitt budsjettforslag med 4 punkter gjennomgått. Knudsen (Ap) foreslo å vedta budsjettinnspillet fra rådet fra forrige periode med et tilleggspunkt 5: Forbedring av lavterskeltilbud for psykiatri. Knudsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende innspill/prioriteringer til budsjett 2016: 1. 2. 3. 4. Få fullført universelt utformet tursti fra Avaldsnes kirke til Bukkøy. Opprettholde terapibading ved Haugesund revmatismesykehus. Det må anskaffes HC-toalett for alle kirker i Karmøy som ikke er tilrettelagt. Universell utforming av alle offentlige bygninger i Karmøy, i særdeleshet i Karmøy rådhus. 5. Forbedring av lavterskeltilbud for psykiatri. Saknr. 27/15 MØTEPLAN RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2016 Behandling: Dersom hovedutvalg helse og omsorg endrer på møtedatoer endres råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes møteplan tilsvarende. Innstillingen med endret klokkeslett fra kl. 19.30 til kl. 18.30 enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtar følgende møteplan for 2016: Tirsdag 19. januar Tirsdag 8. mars Tirsdag 10. mai Tirsdag 6. september Tirsdag 18. oktober Tirsdag 22. november Møtene avholdes på rådhuset kl. 18.30 dagen før hovedutvalg helse og omsorgs møter. Saknr. 28/15 REFERATSAKER RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 03.11.2015 1. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 02.09.2015 Tatt til orientering. Side 3 av 4 2. Elise R. Hausken - Tilbakemelding angående synskontakt Tatt til orientering. 3. Invitasjon til kurs i universell utforming for rådsmedlemmer – 12. november i Tysvær Kjell Inge Bringedal og Lars Gunnar Oma deltar. 4. Tilgjengelighetsprisen 2015 – forslag til kandidat (Innsendingsfristen er utgått, men legger den med slik at en kan tenke på kandidat til neste år). Tatt til orientering. 5. Aktuelt om universell utforming Tatt til orientering. 6. Rundskriv Q-21/2012 – Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m Tatt til orientering. 7. Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) Tatt til orientering. 8. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Tatt til orientering. 9. Sekretær opplyste om høringsbrev datert 20.10.2015 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov. Ettersendes rådet. Saknr. 29/15 EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 03.11.2015 Ingen saker meldt. Side 4 av 4 Sentraladministrasjonen Notat til orientering Til: Kopi: Fra Kristine Tveit Sigurd Eikje Morten Sørensen Øystein Hagerup Trond Skancke Cathrine Ellingsen Gunnfrid Stavland Ingjerd Jelsa Johnsen : Michael Werner Kolbeinsen Arkivkode 232 Arkivsaknr./løpenr. 12/279 51384/15 Dato 09.11.2015 SKATTEINNGANG I KARMØY – OKTOBER 2015 Skatteinngangen fordelt til Karmøy kommune for oktober måned ble på kr 5,7 millioner. Det er kr 5,3 millioner under et budsjett på kr 11 millioner. Totalt ligger skatteinntektene frem til utgangen av oktober på kr 790,6 millioner. Skatteinngangen har så langt hatt en økning på 2,3 % sammenlignet med 2014. Konklusjon Frem til utgangen av oktober ligger skatteinngangen på 23,6 millioner, eller 2,9 %, under et periodisert budsjett på kr 814,2 millioner kroner. Økonomiavdelingen, kemneren Michael W. Kolbeinsen KARMØY KOMMUNE (hele tusen) Måned Ajour per 31.10.2015 Totalt inngått 2013 Totalt inngått 2014 SKATT INNEVÆRENDE ÅR MOT BUDSJETT Forskuddstrekk Inngått Inngått %2014 avvik 2015 Forskuddskatt Inngått Inngått %2014 avvik 2015 Restskatt/renter/margin Inngått Inngått %2014 avvik 2015 Inngått 2015 TOTALT Endring Budsjett Tilleggs2014-15 2015 regulert %-avvik budsjett Januar Februar SUM 117 186 121 841 3 331 2 257 120 517 124 098 121 150 121 939 1 865 2 005 123 015 123 944 1% 8% 1% 190 384 574 260 278 538 37% -28% -6% 501 8 509 -420 107 -313 -184% 1238% -161% 121 779 2 390 124 169 -0,1 % 5,9 % 0,1 % 127 000 4 000 131 000 -4,1% -40,3% -5,2% Mars SUM 153 600 159 296 274 117 283 394 147 221 151 775 270 236 275 719 3% 2% 11 519 12 093 11 049 11 587 -4% -4% 556 1 065 497 184 -11% -83% 163 321 287 490 2,5 % 1,4 % 167 000 298 000 -2,2% -3,5% April SUM 6 068 4 269 1 539 874 280 185 287 663 ### 271 775 276 593 -43% 2% 2 295 14 388 2 258 13 845 -2% -4% 435 1 500 207 391 -52% -74% 3 339 290 829 -21,8 % 1,1 % 7 200 305 200 -53,6% -4,7% Mai SUM 177 157 180 283 457 342 467 946 154 460 160 969 426 235 437 562 4% 3% 25 219 39 607 19 910 33 755 -21% -15% 604 2 104 712 1 103 18% -48% 181 591 472 420 0,7 % 1,0 % 190 000 495 200 -4,4% -4,6% Juni SUM 3 381 6 673 460 723 474 619 1 216 1 316 427 451 438 878 8% 3% 4 257 43 864 6 174 39 929 45% -9% 1 200 3 304 1 456 2 559 21% -23% 8 946 481 366 34,1 % 1,4 % 7 000 502 200 27,8% -4,1% Juli SUM 113 874 117 194 574 597 591 813 114 647 120 038 542 098 558 916 5% 3% 450 44 314 737 40 666 64% -8% 2 097 5 401 1 434 3 993 -32% -26% 122 209 603 575 4,3 % 2,0 % 122 000 624 200 0,2% -3,3% August SUM 7 570 8 635 582 167 600 448 1 128 679 543 226 559 595 -40% 3% 496 44 810 496 41 162 0% -8% 7 011 12 412 9 302 13 295 33% 7% 10 477 614 052 21,3 % 2,3 % 9 000 633 200 16,4% -3,0% September 158 705 163 027 SUM 740 872 763 475 145 571 152 031 688 797 711 626 4% 3% 10 739 55 549 9 769 50 931 -9% -8% 6 717 19 129 9 085 22 380 35% 17% 170 885 784 937 4,8 % 2,8 % 170 000 803 200 0,5% -2,3% Oktober SUM 9 077 9 387 749 949 772 862 1 015 1 327 689 812 712 953 31% 3% 1 416 56 965 852 51 783 -40% -9% 6 956 26 085 3 478 25 858 -50% -1% 5 657 790 594 -39,7 % 2,3 % 11 000 814 200 -48,6% -2,9% November 165 185 174 558 SUM 915 134 947 420 159 315 849 127 712 953 100% -16% 10 765 67 730 51 783 100% -24% 4 478 30 563 25 858 100% -15% 0 790 594 -100,0 % -16,6 % 175 000 989 200 -100,0% -20,1% Desember 5 334 4 304 SUM 920 468 951 724 1 660 850 787 712 953 100% -16% 1 183 68 913 51 783 100% -25% 1 461 32 024 25 858 100% -19% 0 790 594 -100,0 % -16,9 % 6 000 995 200 -100,0% -20,6% mos\data\regnskap\skatt\SKATT2015 - skjema for skatteinngang oktober.xls 06.11.2015 Forespørsel om samarbeid. “Jeg har en drøm, en drøm om å kunne leve av min idrett. Om meg Navn: Alder: Idrett: Tidl. Idretter: Nivå: Ambisjoner: Sivilstatus: Geir Kåre C. Nyland 24år MMA Kickboksing, Thaiboksing, Grappling, BJJ, Judo. Landslagsutøver Kjemper om EM tittelen 15.11.2014 Neste langsiktige mål er VM i Las Vegas 2016. I et forhold og har samtidig eneansvar for min sønn på 6år. Daglig leder på Herjer MMA (Ny-oppstartet treningssenter) Støttekontakt Jeg er i fra Haugesund og har store ambisjoner med idretten min. Jeg brenner ikke bare for idretten min, men også de verdiene den står for ydmykhet, gjensidig respekt og en sunn idrett. Utfordringen i denne idretten er at du må til utlandet for å konkurrere. Det betyr at jeg er avhengig av støtte, til reise og opphold, under internasjonale konkurranser. Dette må jeg gjøre jevnlig for å kunne satse hundre prosent på min idrett, for å kunne nå mine store mål og ikke minst for på sikt å kunne leve den. Når det gjelder støtte fra sponsorer kan det være til enkelte konkurranser eller hele sesonger. Det blir opp til en eventuell sponsor å vurdere. Hva får dere igjen? Hva kan jeg tilby? Reklame o Media (Aviser, TV, Radio) o Sosiale medier (Facebook, Snapchat, Instagram) Logo på shorts, t-skjorte etc. Selvforsvarskurs for ansatte Foredrag om o Min historie o Kampsport vs næringsliv Jeg kan etter nærmere avtale brukes i deres reklamekampanjer o Vinner av Norges tøffeste på NRK. Gjennom det profilert i media, noe dere kan utnytte til deres fordel. Jeg er også selvfølgelig åpen for forslag fra dere, om dere måtte ha noen ønsker. Erfaring Jeg har allerede 5 kamper i MMA. (4 – 1 – 0) . Før jeg startet med MMA gikk jeg utallige kamper i mange forskjellige kampsport grener som kickboksing, Thaiboksing, Grappling, Brasiliansk Jiu Jitsu og Judo. Jeg liker også å presse mine grenser utenom kampsport i den anledning vant jeg realityserien ”Norges tøffeste” på NRK og NRK 3. Jeg har også deltatt i elitegruppen på Vikingrace, der jeg kom på 4. Plass. Samtidig vant jeg GiGass konkurransen i 2014. Foredrag Når det gjelder foredrag så har jeg litt forskjellig erfaring. Det som til nå har gitt meg mest er nok mit foredrag “Tilbake til idrett” 2014 på tysværtunet (Unge som dropper ut av idrett). Men jeg har også mange tanker og meninger om hvordan personer i næringslivet kan prestere bedre ved å lære av oss som driver med kampsport. (eks. sette seg mål å jobbe mot disse, tilstedeværelse, fokus, negative tanker, visualisering osv). Landslaget Jeg er en av Norges mest erfarne kampsportutøvere, trygg på meg selv om mine kunnskaper, men samtidig åpen for å lære for å bli enda bedre. Der ligger forskjellen på de som blir gode og de som blir best. Jeg er også førstevalg i min vektklasse på landslaget. Det betyr at jeg er første valg for å presentere Norge i EM og VM. Dette er jeg virkelig stolt av, det ligger ufattelig med arbeid bak dette, og jeg kan ikke vente med å kjempe for gull med det norske flagget på drakten. Som en av de mest aktive MMA utøveren på lokalt, representerer jeg Tysvær, Haugesund og Karmøy. Mixed Martial Arts er verdens raskest voksende sport. Herjer MMA Det er mange grunner til at jeg har valgt å tatt fatt på den store utfordringen med å starte opp et kampsportsenter. Jeg har hele livet hatt et brennende ønske om å hjelpe ungdom og kanskje spesielt vanskeligstilt ungdom. På Herjer MMA kan jeg gjøre begge deler, samtidig som jeg følger min egen drøm og er et godt eksempel for de unge som trener her. Det er ikke til å stikke under en stol at det i samfunnet i dag er store problemer med anabole steroider og andre narkotiske stoffer på treningssentre rundt om i landet. Derfor anser jeg det som min viktigste mål med Herjer MMA å ta vare på ungdommen gjennom disiplin og gjensidig respekt, samtidig som jeg lærer dem at de ikke behøver å putte i seg alle mulige stoffer for å kunne ta vare på seg selv. Jeg vil ha slossing fra gata og inn på mitt senter og med disiplin og målsetninger for utøverne så holder vi oss der! Veien videre Allerede 19 November skal jeg til Birmingham og kjempe om EM tittelen. Mitt neste store mål er deretter VM Februar 2016 i Las Vegas. UFC som er verdens største MMA organisasjon er det som har arrangementet. "I know this might sound contradictory and I can't really describe it... But when I am in a cage is where I feel most free." - Geir Kåre C. Nyland Setningen over kan høres brutal ut. Men dette er noe av det jeg mener jeg kan bidra med inn mot næringslivet. Råskap. Det betyr ikke at du skal fly rundt å være sinna hele dagen, men at du har evnen til å slå på en bryter som gjør at du er tilstede og et hundre prosent fokusert når det det gjelder. Akkurat her og akkurat nå. Takk for din tid Sender denne forespørselen til dere med håp om et samarbeid eventuelt et møte eller en telefon for å diskutere et mulig samarbeid. Mvh Geir Kåre C. Nyland Landslagsutøver MMA Norge Kontaktinformasjon Telefon: E-post: Adresse: 92806281 Geiri_91@hotmail.com Vikjå 26, 4260 Torvastad Ps. Se vedlagt liste for utvalgte linker til media. Utvalgte linker til media. Intervju med Cageside etter Landslagtryouts: https://www.youtube.com/watch?v=XAyKYfY11Ts Oppstart av Herjer MMA http://www.h-avis.no/kampsport/sport/haugesund/her- skal-det-herjes/s/5-62-124652 Vinner av Norges tøffeste http://www.nrk.no/rogaland/geir-kare-er-norges-toffeste-1.11351989 Norgestøffeste http://www.vg.no/rampelys/tv/nrk-bommert-kaaret-feil-vinner-i-norges-toeffeste/a/10128247/ Vant Debut kampen http://htv.no/video/26933/ http://tysver-bygdeblad.no/2014/02/16/nyland-en-skikkelig-fighter/ Info om meg http://www.dnhk.no/geir-kaare-c-nyland Før kamp http://tvh.no/2015/05/09/vil-til-topps-i-verdens-raeste-idrett/ Fra serien i Haugesund Hopp i det http://www.h-avis.no/tv/hopp-i-det-mma-3-0A5A8883.html Informasjonsskriv til de folkevalgte i kommuner og fylkeskommunene i Agder og Rogaland. 1.oktober la forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd (FMR) for perioden 2016-2020. Vi ser med bekymring på at Sjøheimevernet er foreslått nedlagt og at områdestrukturen skal reduseres fra 42.000 til 30.000 mannskaper. Arbeidsutvalget i HV-08 mener dette vil redusere forsvarsevnen sterkt i Agder og Rogaland. Heimevernet har det territorielle ansvaret i Norge, både i by og land. Til dette får Heimevernet ca. 3 % av forsvarsbudsjettet og har ca. 70 % av forsvarets personellressurser. HV har i dag 3.000 soldater i Innsatsstyrken og 42.000 i HV-områdene. HV-08 har ca. 6.200 befal og soldater. For en brøkdel av Forsvarsbudsjettet har samfunnet en styrke som er landsdekkende og stridsklar på kort tid. Styrken kan også på kort tid støtte politiet ved terroraksjoner, og samfunnet for øvrig ved store ulykker, naturkatastrofer, ettersøkinger, branner osv. Det siste er en beredskap som er gratis for det sivile samfunnet. Agder og Rogaland har mange viktige objekter som i en gitt situasjon må sikres. Den styrken HV-08 i dag har til disposisjon er på et absolutt minimum for å kunne gjøre dette. Den burde vært styrket. Hvis styrken totalt reduseres med 12000 personer, ca. 30 %, vil styrkene i mange distrikter reduseres med en langt større prosentandel. Dette fordi styrken i Nord-Norge skal økes og områder nedover til Trøndelag skal kunne ta imot og sikre allierte styrker som kommer til unnsetning. Distriktene sør for Dovre må derfor antagelig ta hele reduksjonen på 12.000. I tillegg kommer det antallet som Nord-Norge skal økes med. Reell nedtrekk sør for Dovre vil da bli godt over 12.000. Det er ikke oppgitt hvor stort nedtrekket blir i de enkelte HV-distrikter, men ut fra det vi nå vet vil vi anta at vi kan få en reduksjon på 50-65% i vårt distrikt. Beredskapen på sjøen forsvinner totalt. For Agder og Rogaland vil det bety at resterende styrker må prioriteres rundt de største befolkningskonsentrasjonene og de aller viktigste objektene. Det vil igjen bety at HV ikke vil være til stede på land i indre Agder, store deler av kyststrekningen i Agder, Dalane og Ryfylke. Dette er de områdene som har størst behov for organisert, lokal bistand ved terror og støtte til det sivile samfunnet. For mange kommuner vil det bety en svekket kommunal beredskap. Vi ber at dere som folkevalgte bringe våre betenkeligheter videre til Fylkesmannen, Forsvarsdepartementet og de politiske partiene etter behandling i kommunestyrene. Vi takker også for kopi av vedtak i kommunestyrene - Adresse: Jens Sverre Knutsen, Risvegen 7, 4352 Kleppe, eller jens@takst-team.no. Link til Forsvarssjefens fagmilitære råd: https://forsvaret.no/fmr Med hilsen Jens Sverre Knutsen Distriktsrådsleder Lars Espeland Nestleder Nanna Finnes Sekretær Petter Pedersen Landsrådsrepresentant Administrativ oppfølgingav sakerbehandlet i formannskapet2015 SaksnummerTittel Saksnr Sendestil overordnet utvalg Frist for iverksetting Status/ Merknad Tittel 1: innen 1. juni og 3: innen sommeren? 5: innen 12. mai - satskst vsstyrer,2. BompåLiknes.3. Sakom 2 1. Godtgjørelsesreglement rapporteringfra Barneverntil samarb.Partneremålages. 4. Sakom org. Plasseringavkomuneoverlegenmå lages.5. Statuskommunereform.6. Vedtakom arbeidmedøkonomiskinnsparingog saktil 12.mai 50 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 13.04.2015 90/15 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 16.06.2015 1. Nilsen:Flaggsaken. Ordførervil følgeopp.2. Hansen:AsbjørnSunde minneplankett.Rådmannengir status22.6.3.Thorheim:Interkommunalt brannvesen.Rådmsvarte.Saki KSTi høst. 95/15 AVALDSNES ALDERSHJEM - FREMTIDIG BRUK Ny sakmåleggesfram når behoveter avklart,fortrinnsvis2015 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 24.08.2015 Pkt5: Notat om EU-prosjekteroversendttil kontrollutvalgetihht vedtaki formannskapet.Pkt7: Søknadfra Støttegruppenfor 22. juli - oversendt rådmannenfor utarbeidelseavsak. Pkt8: Internasjonalskolei Haugesund. Oversendtrådmannenfor saktil nestemøtei FSK.Pkt12: Samfsikkerhet. Rådmannenskalsendebrevtil fylkesrådmannen.Pkt13:TV-aksjonen. Bevilgningpå 60 000kronermå utbetalesog formidles. 120/15 121/15 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 24.08.2015 124/15 BUDSJETTOPPFØLGING PR.AUGUST2015 X 1. Ordf:Bedtrådmannengi nytt FSKorienteringom barnevernog NAV.2. Ordf: Bedtrådmannensenærmerepå brunsnegleproblematikk ogevt tiltak. 3. Ordf:Avslutningfor KST16.10.4. Ordf:Folkevalgtopplæring 9 + 16.11.5. Nesheim:Henstilltil rådmom å ta kontaktmednabokommfor utredningav omklassifiseringavStorhallKarmøytil interkommunaltanlegg.6. Neshem: Oversendelsetilrådmannenom kontaktmedfrivilligeom behovfor matombringing.Intill annetforsvarlig/kvalitetssikrettilbud er på plass fortsetter matombringingi kommunalregi.7. Storesund:Etterlyste handlingsplanmot vold i nærerealisasjoner.Ordf og rådmsvarteat sakvil komme. Oversendelsesforslag om organiseringavbarnevernet.Påminnelsetil rådmannenom orienteringfra BarnevernogNAV 131/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET 26.10.2015 1. Knutsen:Oversendelse til rådmannen- sakom barnehagesone4 Skeie , 2. Knutsen:Oversendelsesforslag - ba om sakom endret vedtak konkurranseutsetting, 3. Ordf orienterteom prosessbudsjettogøkplan,4. Ordf opplysteom folkevalgtopplæring,5: Ordf opplysteom kommunestruktur,6. Ordf orienterteom felleskstmøte26.nov 135/15 SALGAVHAUGESKOLE - GNR/BNR128/6 Godkjentmedendringer.FSKskalgodkjenneendeligsalgssum.FSKønsker oversiktoverkommunalebyggsomplanleggessolgt. 136/15 PLAN671 - KOMMUNEDELPLAN FORFV47 VEAKROSSEN - KRYSS MED E134,HELGANESVEGEN Godkjentmedendringer.Formannskapetvil bli holdt orientert om fremdrifteni planarbeidet. EVENTUELT FORMANNSKAPET 02.11.2015 1. Simonsen:KSFylkesmøte,2: Friestadø. presentertny organiseringpå et org kart i nestemøte,3: Rådm:MinneplateA.Sundeer påplass.4: Ordf orienterteom møteom kommunestruktur5. Ordf opplysteom ekstraord møtei FSK17.11 138/15 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1314- 10.9.2015 Høring - KVU for forsyning av økt kraftforbruk på Haugaland – utsatt høringsfrist Olje- og energidepartementet viser til brev av 5. august om høringen av konseptvalgutredningen for forsyningen av økt kraftforbruk på Haugalandet. En rekke kommuner er berørt av de ulike konseptene for økt kraftforsyning som er utredet. Sett i lys av at det er kommunevalg i september vil mulighetene for nye kommunestyrer til å gå tilstrekkelig inn i saken være utfordrende. Departementet vil derfor utvide fristen for fylkeskommunen og de berørte kommunenes høringsinnspill til 1. desember 2015. Med hilsen Tollef Taksdal (e.f.) underdirektør Tom Wiersdalen Karlsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: VISTA Analyse AS Statnett SF Norges vassdrags- og energidirektorat Postadresse Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Kontoradresse Akersgata 59 http://www.oed.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 977 161 630 Energi- og vannressursavdelingen Saksbehandler Tom Wiersdalen Karlsen 22246265 Adresseliste Bokn kommune Bømlo kommune Etne kommune Haugesund kommune Hordaland fylkeskommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Rogaland fylkeskommune Sauda kommune Stord kommune Sveio kommune Tysvær kommune Vindafjord kommune Side 2 Boknatunvegen 13 Rådhuset, Leirdalen 1 Postboks 54 Postboks 2160 Postboks 7900 Rådhuset Rådhuset Postboks 130 Postboks 44 Postboks 304 Postboks 40 Postboks 94 Rådhuset 5561 5430 5591 5504 5020 4250 5470 4001 4201 5402 5559 5575 5580 BOKN BREMNES ETNE HAUGESUND BERGEN KOPERVIK ROSENDAL STAVANGER SAUDA STORD SVEIO AKSDAL ØLEN Etter liste Deres ref Vår ref Dato 15/3929 11.11.2015 Høring – Forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring en norsk offentlig utredning om forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene, NOU 2015:11 "Med åpne kort." Utvalget, som har vært ledet av fylkeslege Helga Arianson, leverte sin rapport 2. november d.å. Se lenke https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-201511/id2459861/ Regjeringen sier i plattformen; "Regjeringen vil etablere en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser." Utvalget har utredet en modell for dette som et mindretall av utvalgets medlemmer støtter. Helse- og omsorgsdepartementet ber høringsinstansene spesielt om å vurdere den foreslåtte modellen og lovforslaget knyttet til dette. Noen av de andre forslagene fra utvalget er: • omorganisering og opprettelse av regionale tilsyn som får vedtakskompetanse. • å lovfeste at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/ brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser - innen et døgn etter hendelsen. • at plikten til å melde i fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser også skal gjelde for kommuner (ikke bare for spesialisthelsetjenesten). Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Besøksadresse Teatergt. 9 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Helserettsavdelingen Saksbehandler Tjaarke Hopen • • at pasienter/brukere/pårørende får rett til å melde fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser. at politiet skal underrette pårørende rutinemessig om at sak forelegges tilsynsmyndighetene. Tilsynsmyndigheten får frist på 5 dager til å gi tilrådning til politiet. Utvalget foreslår flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. mars 2016. Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Tjaarke Hopen fagdirektør Side 2 Dokid 15098604 (15/396-103) HØRINGER AV FORSLAG TIL ENDRINGER I MOTORFERDSELLOVEN OG FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØY I UTMARK !SLAGTE VASSDRAG OG PA DIREKTORATET Iht. adresseliste 3qb-1'03 51,b 000L Trondheim, 29.10.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11167 Saksbehandler: Marit Johanne Birkeland Horing av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - åpning for catskiing Klima- og miljødepartementet har i brev av 26. oktober 2015 bedt Miljødirektoratet om å utarbeide et høringsbrev med forslag til endringer i reglene for motorferdsel i utmark slik at catskiing kan tillates innenfor visse rammer. I tråd med oppdraget sender Miljødirektoratet med dette ut forslag til endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift 15. mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift), som åpner for denne aktiviteten. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrev og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på www.miljodirektoratet.no/under høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miliodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post referanse 2015/11167. med vår Høringsfrist er 18. desember 2015. Miljødirektoratet gjør samtidig oppmerksom på at Klima- og miljødepartementet har bedt direktoratet om også å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate bruk av el-sykkel i utmark innenfor visse rammer. Et slikt høringsbrev vil sendes fra direktoratet om kort tid. Postadresse: Postboks 5672, Stuppen, 7485 Trondheim I Telefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no I Internett: www.miljedirektoratet.no I Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1 MILJIIDIREKTORATET 1 Gjeldende rettog bakgrunnenforforslaget Motorisert ferdsel i utmark er som hovedreget forbudt, jf. § 3 i motorferdselloven. Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Det fremgår av motorferdsellovens forarbeider at utgangspunktet for reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å begrense ferdselen til formål og behov som har en aliment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer skjer til minst mulig i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift) åpner for eksempel for opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommune, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Denne tillatelsen åpner for selve opparbeidingen og prepareringen av løypene og eventuelte bakker, og det forutsettes at dette gjøres for allmennheten. Bestemmelsen åpner ikke for persontransport til gitte utgangspunkt for å kunne stå på ski ned igjen. Kommunene har myndighet til å gi tillatelser til kjøring innen visse rammer. I nasjonal forskrift er det gitt en unntaksbestemmelse som sier at kommunestyret kan gi tillatelser dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. En aktivitet som catskiing faller utenfor de formål kommunene i dag har adgang tit å dispensere for. I Rundskriv T-1/96 har departementet presisert at aktiviteter som f.eks. snørekjøring ikke fyller kravet i forskriften § 6 om «scerlig behov som ikke knytter seg til turkjøring». Forskrift om tillatelse til bruk av beltebil gir videre adgang til å gi tillatelse til bruk av beltebil i tilfeller der det tidligere har vært drevet rutetransport etter løyve i den tidligere samferdselsloven. Denne adgangen begrenser seg i praksis til transport til et svært begrenset antall turisthytter. Motorferdsel i utmark for fornøyelse har som hovedregel vært forbudt i Norge, men med unntak for Nord-Troms og Finnmark som har hatt snøskuterløyper åpne for allmennheten. Våren 2015 vedtok Stortinget å endre loven slik at kommunene kunne gis adgang til å planlegge løyper for kjøring med snøskuter. Endring i motorferdselloven og nasjonal forskrift trådte i kraft fra og med 19. juni 2015. Endringene innebærer at kommunene kan fastsette snøskuterløyper innenfor visse rammer. Regelverket oppstiller krav til hvor løypene kan legges, hvilke hensyn som må tas, krav til utredning og prosess. Departementet har i Prop. 35 L (2014-2015) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag presisert at kommunene kun er gitt en hjemmel til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, og at bestemmelsen ikke hjemler fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy som for eksempel ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Departementet viser til at catskiing har et annet formål enn bruk av snøskuter, og at slik aktivitet trolig vit innebære ferdsel i områder der snøskuterløyper er uaktuelt, for eksempel i bratte fjellsider på Vestlandet og i Nord-Norge. I proposisjonen viser departementet til at de vil sende på høring et eget forslag om catskiing. 2 es MILJIIDIREKTORATET Med bakgrunn i dette har departementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til regelverk, sende forslag til regelverksendringer på høring, samt sammenstille høringsuttalelser utarbeide en titrådning til departementet. Klima- og miljødepartementet ber direktoratet i og oppdragsbrevet om å høre både et forslag der catskiing avgrenses til eksisterende skisenter, og et forslag der det ikke foreligger en slik begrensning. Miljødirektoratet fremmer derfor forslag til endringer i regelverket for motorisert ferdsel i utmark, som åpner for slik aktivitet. slik aktivitet. Vi har ikke tatt stilling tit eventuelle andre regelverk som kan regulere 2 Forslagtil endringeri motorferdsellovenog forskriftfor bruk av motorkjøretøyeri utmarkog på islagte vassdrag En åpning for catskiing forutsetter en endring i motorferdselloven. utarbeidet forslag til endringer i motorferdselloven utmark og på islagte vassdrag. Direktoratet har derfor og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i Miljødirektoratet foreslår at det åpnes for catskiing ved at kommunene gis adgang til å fastsette løyper som kan benyttes til slik bruk. Direktoratet foreslår at dette skjer etter samme prosess som ved fastsetting av snøskuterløyper, og der regelverket gir de samme rammene med tanke på hvor løypene kan legges og hvilke hensyn som skal tas. Selv om formålet med løypene er forskjellig mener Miljødirektoratet at det er naturlig å legge til grunn de samme begrensninger for hvor catskiing-løyper kan legges som for snøskuterløyper, og at løypene planlegges og forvaltes etter samme prinsipper. 2.1 Hva menes med catskiing Navnet catskiing kommer av at tråkkemaskiner blir kalt snowcat på engelsk, og hovedprinsippet i en slik aktivitet er å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskin eller liknende, for så å kunne stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker. Direktoratet kjenner ikke til at det finnes en eksakt definisjon på begrepet catskiing, men vi legger til grunn at formålet med aktiviteten er å bli transportert opp i fjellet for alpin skikjøring. Dette som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp selv. Bruk av tråkkemaskiner e.l. for å transportere turister eller andre inn i fjellheimen for andre formål (kollektivtransport inn i fjellet) faller utenfor definisjonen vi legger til grunn i denne høringen. 2.2 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Motorferdselloven § 4a, andre ledd, åpner i dag for at departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter på vinterføre. Bestemmelsen er utformet som en forskriftshjemmel. Departementet får myndighet til å gi kommunene anledning til å fastsette løyper for kjøring med snøskuter. Bestemmelsen gir videre 3 is MILJØDIREKTORATET rammer for departementets forskriftskompetanse og kommunens planlegging, herunder bestemmelser om hvor slike løyper kan legges og hvilke hensyn kommunene skal ta for å sikre tilstrekkelig ivaretakelse av friluftsliv, naturmangfold mv. Motorferdsettoven § 4a, andre tedd, omhandler i dag kun løyper for kjøring med snøskuter. Miljødirektoratet forestår at bestemmelsen tilføres et nytt ledd, som åpner for at departementet forskrift også kan gi kommunene adgang til å fastsette løyper for catskiing. Direktoratet i forestår at bestemmelsen tyder som følgende (endring i kursiv): S 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på istagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette tøyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang tit i forskrift å tillate kjøring ut av tøypa på istagt vann for å raste. Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skat ikke legges i verneområder, foreståtte verneområder eller nasjonate villreinområder. Løypene skat ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for frituftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, tandskap, kutturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjerer og andre. Før fastsetting av tøypene skal kommunen utrede virkningen tøypene vil ha for frituftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette frituftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftstivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regter om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje ledd. Nytt tredje tedd åpner for at departementet kan gi forskrift som åpner for at kommunene kan fastsette løyper som kan benyttes til persontransport med tyngre beltekjøretøy for alpin skikjøring. Departementet kan i slik forskrift gi nærmere regter om hvilke krav som gjelder for tøypene og om prosessen kommunen skal følge når løypene fastsettes. Med alpin skikjøring menes aktiviteter som stalåm, telemark, kjøring med brett mv. Bestemmelsen åpner for å fastsette tøyper til områder utenfor preparerte alpinbakker som er egnet for stikt formål. Med «vinterføre» menes mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa skal være dekket av et bærende snøtag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø. Det er en forutsetning at aktiviteten utføres på et underlag som ikke gir markskade. 4 MILJØDIREKTORATET Bestemmelsen avgrenser bruk av løypene til å gjelde tyngre beltekjøretøy. Med tyngre beltekjøretøy menes tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Tyngre beltekjøretøy er kjøretøy med egenvekt over 400 kg, jf. skillet mellom beltebil og beltemotorsykkel i kjøretøyforskriften § 2-5. Bruken av ordet -beltekjøretøy» innebærer at også beltegående motorvogner med konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mindre omfattes. Snøskutere eller ATV med belter vil imidlertid ikke komme inn under definisjonen. Løyper for snøskuter må dermed fastsettes etter andre ledd. 2.3 Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Miljødirektoratet foreslår at det fastsettes en ny bestemmelse i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 4 b, som åpner for fastsetting av løyper for persontransport i forbindelse med alpin skikjøring. Direktoratet har fremmet to forslag til bestemmelser, i henhold til oppdraget fra Klima- og miljødepartementet. Forslag til bestemmelser sammenfaller i stor grad med forskriften § 4 a som omhandler fastsetting av snøskuterløyper. Forslaget legger opp til at det er de samme rammer kommunene kan planlegge løyper innenfor, og de samme kravene til prosess. Ny § 4b - alternativ 1: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for olpin skikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene vcere stengt om våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. § 4a, tredje til åttende ledd gjelder tilsvarende for fastsetting forbindelse med alpin skikjøring. av løyper for transport i Bestemmelsen åpner for bruk av tråkkemaskiner, beltevogner o.l i fastsatte løyper, i samsvar med de bestemmelser som kommunen gir til løypene. Det er en forutsetning at bruken er knyttet til turist- og reiselivsnæring, det vil si at transporten skjer i tilknytning til ervervsvirksomhet i reiselivsnæringa. Bestemmelsen åpner dermed ikke for at enkeltpersoner eller frivillige lag og foreninger benytter løypene med motorkjøretøy. Bestemmelsen slår videre fast at kommunen har myndighet til å fastsette løypene som transporten etter første ledd skal foregå i. Formålet med løypene skal være å transportere personer opp i fjellet for at de skal stå ned på alpinski, snøbrett eller lignende, og løypene må følgelig legges til områder som er egnet for alpin skikjøring. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å fastsette løyper til andre formåt, heller ikke for å fastsette løyper som utelukkende har som mål å transportere skiturister til gode utgangspunkter for skiturer i fjellet. Kommunen har ingen plikt til å fastsette løyper. 5 MILJØDIREKTORATET Som for snøskuterløyper fattes vedtaket i form av ei forskrift. Miljødirektoratet antar likevel at en catskiing-løype, i motsetning til snøskuterløypene, i praksis ofte kun vil kunne vil benyttes av en bestemt enkeltaktør eller gruppe aktører. Overfor disse vil vedtaket etter omstendighetene også kunne være et enkeltvedtak. Dette innebærer i tilfelle at også bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV til VI får anvendelse overfor parten. Dette innebærer blant annet at den vedtaket direkte gjelder får partsrettigheter i saken. Med eksisterende alpinanlegg menes etablerte anlegg som drives uavhengig av catskiingvirksomheten. Det forutsettes at løypene starter i tilknytning tit alpinanlegget. En avgrensning til eksisterende anlegg innebærer at det er et begrenset antall steder det kan være aktuelt å åpne for slik aktivitet. Løypene skal fastsettes i eget kart, som på en entydig og forståelig måte viser hvor løypene skalgå. Kartet inngår i kommunens vedtak om løyper sammen med bestemmelser for bruken av løypene. Når kart og bestemmelser er vedtatt skal løypene tegnes inn på kartet til kommuneplanens arealdel. I likhet med snøskuterløyper kan også løyper for catskiing forstyrre dyrelivet, samt komme i konflikt med reindriftshensyn. Løyper for catskiing vil komme i tillegg til snøskuterløyper, og kan øke forstyrrelsen av dyrelivet ytterligere. I vårt forslag til bestemmelse har vi satt begrensninger for når løypene kan brukes tilsvarende som for snøskuterløyper. Bestemmelsen i forskriftens § 4a, tredje til åttende ledd, viser til krav til prosess og føringer for hvor løypene kan legges. Det er forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter som gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelsen av løypekart og bestemmelser om løyper. Forslaget skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven § 11-14. Av kommunens vedtak skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til forstaget og konsekvensene av løypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering av de hensyn kommunen skal ta. Vedtaket skal kunngjøres etter plan- og bygningsloven § 12-12 fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Videre plikter kommunen å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. I likhet med prosessen for snøskuterløyper må kommunen før forstag sendes på høring utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Løyper for catskiing vil skille seg fra vanlige snøskuterløyper ut fra at det først og fremst er i bratt terreng løyper for catskiing er aktuelle. Løypene for catskiing vil typisk være i områder der det kan være skredfare, og det krever derfor god kunnskap om snøforhold og skredfare. I planleggingenav løypene er det viktig å vurdere potensialet for skredfare, og det anbefales at snøskredfaglig ekspertise konsulteres før løypene fastsettes. 6 MILJØDIREKTORATET I likhet med ved fastsetting av snøskuterløyper forutsettes det at grunneier samtykker før løyper vedtas. Grunneier kan gi sitt samtykke på vilkår. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av løypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. I den grad vedtaket må anses som et enkeltvedtak overfor et alpinsenter eller lignende, vi også parten få ktagerett. Direktoratet viser for øvrig til merknader til nasjonal forskrift § 4a, som vil gjelde tilsvarende så langt de passer. Merknader ligger på lovdata sammen med forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Ny S 4b - alternativ 2: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk tillatt etter 5. mai. 1sentral områder for kalving og flytting av rein skal løypene våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. § 4a, tredje til åttende ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper forbindelse med alpin skikjøring. skal i forskrift gi av løypene er ikke være stengt om for transport i Forskjellen mellom alternativ 1 og alternativ 2 er at adgangen til å åpne for catskiing i alternativ 1 er avgrenset til eksisterende alpinanlegg. Alternativ 2 innebærer at også andre områder kan tas i bruk til slikt formål, forutsatt at det gjennomføres en prosess som regelverket fastsetter. Utover dette viser vi til omtale av bestemmelsen under alternativ I. 3 Samfunnsøkonomiskekonsekvenser knyttettil forslagene Direktoratets forslag til bestemmelser vil i seg selv ikke bidra til å avgrense omfanget eller den geografiske utbredelsen av catskiing-løyper i Norge. Hvilket omfang catskiing vil kunne få i Norge henger blant annet sammen med hvor populær aktiviteten blir, hvor mye det koster å etablere slike titbud, samt hvordan kommunene vil komme til å praktisere regelverket. Fordi alle disse faktorene er preget av usikkerhet, er det vanskelig å si noe konkret om hvor stort omfang catskiing kan få i Norge. Eksisterende alpinanlegg har trolig både kompetanse, tråkkemaskiner og annet utstyr som trengs for å utvide sitt anlegg til også å omfatte tilbud om catskiing. For alpinanlegg som ligger ved fjell som er egnet for slik aktivitet er terskelen derfor trolig lav for etablering av slike tilbud. 7 MILJØDIREKTORATET Utenfor etablerte anlegg er terskelen trolig noe større, men vi mener det er grunn til å anta at kostnadene ved å starte opp slike tilbud kan være moderate også her. Moderate etableringskostnader kombinert med mulig høy betalingsvillighet for catskiing kan skape grunnlag for lønnsom drift en rekke steder i Norge. Det kan derfor ikke utelukkes at det søkes etablert mange løyper for catskiing og at omfanget av aktiviteten potensielt vil kunne bli stort. Generelt vil åpning for catskiing kunne medføre fordeter for samfunnet ved at reiselivsbedrifter og alpinsentre kan tilby denne tjenesten og dermed dekke behovet tit den gruppen skikjørere som etterspør denne aktiviteten. Dette kan skape grunntag for økt inntjening blant lokale turist- og reiselivsbedrifter. På den annen side vil åpning for catskiing kunne medføre utemper for andre grupper i samfunnet ved at mer motorisert ferdsel i fjellet fører til økt ferdsel, støy, eksostukt m.v. i naturområder som kan være viktige for naturmangfold og/eller utøvere av andre former for frituftstiv. Økt motorisert ferdsel i fjellet kan også komme i konflikt med andre former for naturbasert reiseliv, der kvaliteter som stilthet, ro og uberørthet er viktige, som for eksempel guidede skiturer e.l. Økt motorisert ferdsel i utmark kan således bidra til redusert inntjening blant turist- og reiselivsbedrifter som lever av å tilby slike kvaliteter til kundene. Økt ferdsel i krevende fjellterreng vil også kunne påvirke antallet utykker i fjellet. Ulykker og redningsaksjoner i fjellet medfører potensiett store samfunnsmessige kostnader og bør vurderes nærmere i sammenheng med fastsetting av tøyper for catskiing. I forstaget legges det opp til at kommunene får ansvar for utredning og aweining av konsekvenser ved etablering av tøyper for catskiing, og før vedtak må kommunen veie ulike hensyn opp mot hverandre. Fjellområder som kan bli poputære destinasjoner for catskiing representerer ofte viktige fellesgodeverdier ut over den verdiskapingen de potensielt gir for lokate reiselivsbedrifter eller for enkeltkommuner. Foruten at fjellområder kan være attraktive rekreasjonsområder for flere enn innbyggerne i en bestemt kommune, tillegger mange mennesker det også verdi å vite at naturområder er fri for motorisert ferdsel, uten at de selv har intensjoner om å bruke området i dag eller i fremtiden (ikke-bruksverdi). En hensiktsmessig forvaltning av fellesgodene som fjellene våre representerer fordrer derfor at den enkelte kommune er bevisst at også innbyggere utenfor kommunegrensen kan ha preferanser for hvorvidt det skal åpnes for catskiing, eventuelt i hvitke områder og i hvilket omfang denne aktiviteten bør tillates. Mens bedrifter som ønsker å etablere catskiingtraseer er klart definert, godt organisert og kan jobbe måtrettet for sin sak, er det gjerne slik at de mange som driver med andre former for rekreasjon og frituftstiv bare i mindre grad er samordnet i å fremme sine syn i enkeltsaker. Fordi de mange som representerer de allmenne interessene kan være vanskelig å identifisere (fordi de er dårtig organisert) kan det være krevende for kommunene å få begrep an omfanget av samfunnskostnadene ved å åpne for catskiing. Hensynet tit ivaretakelse av natur- og friluftsinteressene til innbyggere som bor både i og utenfor kommunegrensen stiller følgelig krav til at vertskommunen ivaretar disse hensynene når de skal vurdere søknader om etablering av tøyper for catskiing. En åpning for catskiing innebærer åpning for en ny motorisert aktivitet i norske fjell. Dette reiser problemstillinger knyttet til vurdering av den samtede belastning som tøyper for catskiing, snøskutertøyper og annen motorisert ferdsel vit ha for naturmangfoldet og friluftstivsinteressene. Regelverket for etablering av løyper for catskiing bygger på de samme prinsipper som ved 8 MILJØDIREKTORATET fastsetting av snøskuterløyper. Ettersom regelverket for snøskuterløyper kui har hatt virkning i kort tid har direktoratet ikke grunnlag for å si noe om kommunenes erfaringer med disse prosessene, og heller ikke hvordan hensynet til den samlede belastningen på tvers av kommunegrenser er ivaretatt. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvordan kommunens planlegging av løyper fungerer i praksis. Miljødirektoratet ønsker tilbakemelding på forslaget om å åpne for catskiing. Vi ber særlig om tilbakemelding på om utformingen av bestemmelsene i tilstrekkelig grad balanserer ønsket om å åpne for catskiing med hensynet til ivaretakelse av naturmangfoldet og de øvrige fellesgodeverdiene som norske fjellområder representerer. Miljødirektoratet ber videre om høringsinnspill som bidrar tit å kaste lys over usikkerheten omkring mulig omfang, samfunnskostnader og samlet miljøbelastning under de to alternativene modellene for åpning. 4 Økonomisk og administrativekonsekvenser De foreslåtte endringene vil innebærer økte administrative kostnader for kommunene som ønsker å gjennomføre prosess for fastsetting av løyper for catskiing. Det er likevel opp til den enkelte kommune om den ønsker å fastsette slike løyper. Direktoratet legger til grunn at det gjerne vil være private som fremmer forslag om løyper, herunder sørger for nødvendige undersøkelser og utredninger. Forslaget kan også innebære merarbeid hos fylkesmennene med behandling og oppfølging av forslag fra kommunene. 5 Samletfremstilling av endringsforslagene Ilov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endrirger: § 4 a. skal lyde: § 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer av departementet. kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkt for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal ikke legges i verneområde, foreståtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller utempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for frituftsliv og naturmangfold i 9 MILJØDIREKTORATET influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje ledd. I forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende endringer: Ny § 4b. skal lyde Alternativ 1: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rommer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpinskikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypere er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. S 4a, tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport av skikjørere. Eller Alternativ 2: Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing). Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentral områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. 4a, tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport av skikjørere. 10 MILJØ- DIREKTORATET Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsteder Adresseliste: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Alpinanleggenes landsforening Bad, park og idrett De alpine redningsgruppene Den norske turistforeningen Finnmarkseiendommen Foreningen Fjellfanten Framtiden i våre hender Friluftsrådenes landsforbund Greenpeace Norge Innovasjon Norge Kommunesektorens organisasjon Miljøstiftelsen Bellona Natur og ungdom NHO Reiseliv Norges Bondelag Norges fjellstyresamband Norges hyttelag Norges hytteforbund Norges Idrettsforbund og olympiske komite Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Røde Kors Norges Skiforbund Norges Skogeierforbund Norges vassdrag og energidirektorat Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norske Reindriftssamers landsforbund Norske tindevegledere (NORTIND) Norsk allmenningsforbund Norsk folkehjelp Norsk friluftsliv 11 MILJIIDIREKTORATET Norskog Politidirektoratet Riksadvokaten Riksantikvaren Regjeringsadvokaten Landbruksdirektoratet SABIMA Sametinget Statskog SF Utmarkskommunenes Vegdirektoratet Verneområdestyrene Villreinnemndene Villreinrådet i Norge Virke WWF-Norge økokrim sammenslutning 12 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3922 1 04.11.2015 Høring - "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering" 24. juni 2015 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan grad av alvorlighet skal vurderes i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 1. november 2015. Rapporten vil være et grunnlag for stortingsmeldingen om prioritering som skal legges fram i løpet av 2016. Rapporten sendes på høring med høringsfrist 18. desember 2015. Rapporten er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets nettside: https://www.regjeringen.no/id2460080 Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider: https://www.regjeringen.no/id2460069. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Postadresse Besøksadresse postmottak@hod.dep.no www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Saksbehandler Iselin Syversen Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Spørsmål rettes til seniorrådgiver Iselin Dahlen Syversen på epost: is@hod.dep.no. Liste over høringsinstansene er vedlagt. Med vennlig hilsen Are Forbord e.f avdelingsdirektør Iselin Dahlen Syversen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 Etter høringsliste Deres ref Vår ref Dato 15/5378-1 02.11.15 Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt endringer i sjøloven Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forsalg om opphevelse av tre lover: - Lov 22. mars 1946 nr. 4 om fiendegods o.a. - Lov 28. juni nr. 3 1952 om avgift på bygge- og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter til byggeforskning og geoteknisk forskning. - Lov 23. mars 1956 nr. 1 om forbud mot å betinge forkjøpsrett vedkommende fisk eller fiskeprodukter. Departementet foreslår videre to mindre endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (Sjøloven). Frist for å sende høringssvar er 14. desember 2015 Les og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2459855. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på ww.regjeringen.no. Med hilsen Hans Jørgen Blomseth (e.f.) prosjektleder Postadresse Postboks 8090 Dep 0032 Oslo postmottak@nfd.dep.no Besøksadresse Kongens gate 8 www.nfd.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org.nr. 912 660 680 Næringspolitisk avdeling Saksbehandler Martine WerringWestly 22246394 Martine Werring-Westly rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 15/3753 30.10.2015 Høringsbrev – Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften stiller krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. For å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste og for å kunne gi pasienter og brukere et enda bedre tilbud, er det nødvendig at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har styringssystem som bidrar til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det foreslås at ny forskrift erstatter dagens forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men at det skal gå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem. Det nærmere innholdet i hvilke krav som omfattes av styringssystemet og hvor ansvaret for å oppfylle plikten ligger, utdypes nærmere i forskriften. Lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet utdypes også. I høringsnotatet presenteres også en skisse av tre ulike modeller for hvordan en eventuell kvalitetssertifiseringsordning for norske sykehus kan utformes. Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Besøksadresse Teatergt. 9 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Helserettsavdelingen Saksbehandler Tjaarke Hopen Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider: https://www.regjeringen.no/id2459663. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. februar 2016. Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Tjaarke Hopen fagdirektør Side 2 Se høringsliste Deres ref Vår ref Dato 15/3811- 10.2015 Høring - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i regelverket for helseberedskapen. I høringsnotatet foreslås en presisering av kravene til kommunenes beredskap for miljørettet helsevern. Formålet er å sikre en bedre beredskap ved miljøhendelser som kan ha konsekvenser for liv og helse. Forslagene følger opp erfaringsrapporten fra DSB etter Vest Tank-ulykken, folkehelseloven §§ 28 og 29 og Seveso III-direktivet (2012/18/EU). Det foreslås at forskrift om miljørettet helsevern stiller nærmere krav til kommunenes ROSanalyse, plikt til å vurdere kapasitet og kompetanse til å håndtere mulige hendelser, og plikt til å innhente bistand ved behov. Folkehelseinstituttet har etter folkehelseloven § 25 plikt til å bistå kommuner ved eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. Det foreslås at kommunene får plikt til å varsle Folkehelsinstituttet ved helsetrusler som er uvanlig eller uventet for tid og sted, kan forårsake vesentlig sykdom eller død, eller har rask og ukontrollert sykdomsspredning. Høringsnotatet inneholder også et forslag om beredskapsregistre. Forslaget til lovendring vil gjøre det mulig å etablere beredskapsregistre med helseopplysninger raskt. Beredskapsregistre skal kunne etableres der det er nødvendig å systematisere helseopplysninger for å få oversikt over og kunnskap for iverksetting av tiltak i en beredskapssituasjon. Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Besøksadresse Teatergt. 9 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Folkehelseavdelingen Saksbehandler Ragnhild Spigseth 22 24 87 07 Hendelser og helsetrusler kjenner ikke landegrenser. Norge tar del i blant annet WHOs Internasjonale helsereglement IHR som omfatter alle typer helsetrusler uavhengig av årsak. Det er behov for å endre forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) for å inkludere hendelser som har andre årsaker enn smittsomme sykdommer. Det foreslås også at Europaparlaments- og rådsbeslutning 1082/2013/EU innarbeides i IHR-forskriften. Departementet foreslår videre endringer i regelverket som kan sikre beredskapen mot Middle East Respiratory Syndrome (MERS). Dette er en ny alvorlig systemisk sykdom som foreslås tatt inn i melde- og varslingssystemet MSIS, og som en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven. Høringsfrist Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringsbrevet finner du her: https://www.regjeringen.no/id2459300. Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og eventuelt andre aktører dersom disse mangler på høringslisten. Høringsfrist er 25. januar 2016. Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til fagdirektør Ragnhild Spigseth på e-post rags@hod.dep.no eller telefon 22 24 87 07. Med vennlig hilsen Elin Anglevik (e.f.) avdelingsdirektør Ragnhild Spigseth fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Høringsnotat Liste over høringsinstanser Side 2 FYLKESRÅDMANNEN Fylkesrådmannen Høringsinstansene 21.10.2015 Deres ref.: Saksbehandler. Ingvild Vikse Johansen Saksnr. 14/11429-21 Løpenr. 63592/15 Arkivnr. 130 &37 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR ROGALAND 2017 – 2020 OFFENTLIG HØRING OG ETTERSYN Etter vedtak i fylkesutvalgets møte 13.oktober 2015 (FU-sak 184/15) legges Regional planstrategi for Rogaland 2017-2020 ut til offentlig høring og ettersyn. Forslag til Regional planstrategi for Rogaland 2017-2020 Regional planstrategi er et politisk styringsdokument som, ifølge plan- og bygningslovens § 7-1, skal utarbeides minst en gang for hver valgperiode. Strategien vil være et sentralt styringsverktøy for fylkeskommunen i perioden 2017 – 2020. Statlige organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen, jf § 7-2. I høringsforslaget som er vedlagt beskrives samfunnsmessige utfordringer og regionale utviklingstrekk i Rogaland. Strategien beskriver hvilke planer som skal revideres og/eller utvikles i perioden, samt hvilke områder som vil bli prioritert og fulgt opp gjennom planfaglig veiledning og regionalt utviklingsarbeid. Kunnskapsgrunnlaget Rapporten «Samfunnsutfordringer i Rogaland» oppsummerer kunnskapsgrunnlaget for regional planstrategi 2017-2020. Den er basert på en rekke kilder, blant annet regionale utviklingstrekk for Rogaland 2015 og en attraktivitetsanalyse for fylket. I tillegg til dette er det gjennomført en omfattende ekstern medvirkningsprosess. Her har aktører fra kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og regionale statlige virksomheter gitt innspill til hvilke samfunnsutfordringer i Rogaland som bør prioriteres gjennom videre regional planlegging. Det er også gjennomført en intern medvirkningsprosess i fylkeskommunen. Alle relevante dokumenter kan lastes ned fra: http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Regionalplan/Regional-planstrategi/Regional-planstrategi Standardbrev for melding om vedtak. Postadresse: Postboks 130, Sentrum 4001 Stavanger Telefon 51 51 66 00 Høringsfrist Høringsfristen er 5. januar 2016. Skriftlige innspill sendes til Rogaland fylkeskommune, postboks 130, 4001 eller e-post firmapost@rogfk.no. Velkommen til konferanse 11.desember om lokalt planstrategiarbeid Fylkesrådmannen vil videre benytte anledningen til å ønske høringsinstansene velkommen til konferanse fredag 11.desember 2015. Her vil hovedtrekkene i regional planstrategi bli presentert. Det vil også være andre relevante innlegg for det lokale planstrategiarbeidet. Program for dagen ligger vedlagt og påmelding gjøres på våre nettsider: www.rogfk.no/arrangementer Med hilsen Trond Nerdal fylkesrådmann Christine Haver regionalplansjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Forslag til regional planstrategi for Rogaland 2017-2020 2. Saksprotokoll fra fylkesutvalgets møte 13.oktober 3. Konferanseprogram fredag 11.desember DokId 97) 15094278 (15/396- HØRING PA REVISJON AV FORSKRIFT AV 08 03 0,, OM JFAKKT IS FELONG ,ANGST OG E PA STATALLMENNING MILJODIREKTORATET iht. adressetiste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10586 12.10.2015 Saksbehandler: Arild Sørensen Høring på revisjon av forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning. Miljødirektoratet sender med dette ut forstag tit endring i forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i statsaRmenning. Forskriften er hjemlet i fjellovens § 25, § 26 og § 29. Forskriftsendringen tar primært sikte på forstag til justering av maksimalpriser for jakt og fiske i statsaltmenning gjeldende fra 31. mars 2016 frem til 31. mars 2021. Det høres også på forslag til endring i regler om påbudte korttyper og rapporteringsrutiner ved fjellstyrets prisfastsetting. Forstag til nye priser for jakt og fiske følger av vedlagte forstag til ny § 13. Høringsdokumentene og skjema for å gi tilbakemelding http://www.mitjodirektoratet.no/ under høringer. finner du på Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Stuppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet med vår referanse 2015/10586. Vi må be om at fjellstyrene sender sine uttalelser til Norges Fjellstyresamband innen 1. desember 2015. Høringsfristen er 15.12.2014. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Terje Qvam Arild Sørensen seksjonsteder seniorrådgiver Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim I Telefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no www.miljødirektoratet.no I Organisasjonsnummer: 999 601 391 I Internett: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1 MILJIIDIREKTORATET Høringsdokumenter: Høringsnotat —forslag til endringer i forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Forslag til forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Høringsinstanser: Adresseliste: Norges Fjellstyresamband, Stortingsgt. 30, 0161 OSLO Samtlige fjellstyrer Samtlige kommuner, unntatt kommuner i Nordland, Troms og Finnmark Fylkesmennene Fylkeskommunene Alle villreinnemndene Alte vittreinutvalg Norges Bondelag, postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO Norges Skogeierforbund, postboks 1438, Vika, 0115 OSLO Statskog SF, postboks 63, Sentrum, 7801 NAMSOS Landbruks- og matdepartementet, postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Reindriftsforvattningen, Markaveien 14, 9510 ALTA Sametinget, postboks 144, 9735 KARASJOK Villreinrådet, Øystein Landsgård, 3630 RØDBERG Samenes Landsforbund, Indrehovdevegen 176, 6160 HOVDBYGDA Norske Samers Riksforbund, postboks 6832 St. Otavs plass, 0130 OSLO Norges Jeger og Fiskerforbund, postboks 94, 1378 NESBRU Den Norske Turistforening, Youngstorget 1, 0181 OSLO Dyrebeskyttelsen Norge, Konows gate 5, 0192 OSLO Finnmarkseiendommen, postboks 133, 9811 VADSØ Norsk Friluftsliv Nedre Stottsgate 25, 0157 OSLO Utmarkskommunenes sammenstutning, Postboks 1148 Sentrum, 0104 OSLO Jegernes interesseorganisasjon, per.evensen@jegernes.no , 2 Iht. liste Deres ref Vår ref Dato 15/3774- 26.10.2015 Høring om implementering av tobakksproduktdirektivet (2014/40/EF) Forslag til endringer i tobakksskadeloven Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i tobakksskadeloven for å implementere det nye tobakksproduktdirektivet 2014/40/EF. Direktiv ble vedtatt i EU 3. april 2014, og erstatter direktiv 2001/37/EF. Det medfører både revisjon av eksisterende regelverk samt regulering av nye områder. Departementet foreslår i dette høringsnotatet en ny regulering av elektroniske sigaretter (esigaretter). Import og salg av e-sigaretter med nikotin er i dag forbudt i Norge. Forslaget som sendes på høring vil innebære en ny regulering av elektroniske sigaretter som vil bety at disse lovlig kan omsettes på det norske markedet. Direktivet medfører i tillegg behov for endringer i bestemmelsene om helseadvarsler på pakningen da EU har vedtatt nye og større bildeadvarsler. Tekstadvarsel for røykfri tobakk er delvis endret og skal nå stå på begge sider av pakningen. I tillegg inneholder direktivet et nytt forbud mot smakstilsetninger i sigaretter og rulletobakk. Det er også et forbud mot tilsetninger som gir inntrykk av helsemessige fordeler eller har fargeegenskaper, samt merking av villedende elementer på pakningene. Dette forbudet gjelder alle tobakksvarer og e-sigaretter. Direktivet setter også nye krav til ingrediens- og utslippsrapportering. For urtebaserte røykeprodukter setter direktivet nå krav til helseadvarsler og ingrediensrapportering. For nye tobakksprodukter som i dag er forbudt å omsette i Norge foreslås det innført en godkjenningsordning på bakgrunn av direktivets krav. Høringen inneholder også forslag til regulering av grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og elektroniske sigaretter til forbrukere basert på direktivets krav til dette. EU har utarbeidet Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Besøksadresse Einar Gerhardsens plass 3 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Folkehelseavdelingen Saksbehandler Katrine S. Edvardsen Espantaleón 22 24 84 51 et felles regelverk for å begrense at slikt salg medfører brudd på tobakkslovgivningens krav, at mindreårige får tilgang til tobakk og ulovlig handel med tobakk. Forslag om at tobakksimitasjoner i form av godteri mv. unntas fra oppstillingsforbudet og aldersgrensen er også del av høringen. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringen finner du her: https://www.regjeringen.no/id2458896 Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og ev. andre aktører dersom disse mangler på høringslisten. Høringsfrist er 18. januar 2016. Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til seniorrådgiver Katrine S. Edvardsen Espantaleón, e-post: ksee@hod.dep.no eller tlf. 22 24 84 51. Med vennlig hilsen Elin Anglevik (e.f.) avdelingsdirektør Katrine S. Edvardsen Espantaleón seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 Fra: "Nils Kristian Grønvik" <nils.kristian.gronvik@miljodir.no> Til: adm@samnanger.kommune.no, epost@holtalen.kommune.no, epost@kautokeino.kommune.no, epost@odda.kommune.no, epost@sola.kommune.no, epost@sondre-land.kommune.no, epost@vennesla.kommune.no, fellespost@mandal.kommune.no, firmapost@etne.kommune.no, fitjar@fitjar.kommune.no, info@audnedal.kommune.no, info@nissedal.kommune.no, kommunepost@drammen.kommune.no, "krodsherad kommune" <krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no>, "Miljoenheten Postmottak" <Miljoenheten.Postmottak@trondheim.kommune.no>, nak@nord-aurdal.kommune.no, post@alstahaug.kommune.no, post@aremark.kommune.no, post@as.kommune.no, post@aseral.kommune.no, post@asker.kommune.no, post@asnes.kommune.no, post@aukra.kommune.no, post@aurland.kommune.no, post@austrheim.kommune.no, post@averoy.kommune.no, post@baerum.kommune.no, post@ballangen.kommune.no, post@balsfjord.kommune.no, post@beiarn.kommune.no, post@boe.kommune.no, post@bokn.kommune.no, post@bremanger.kommune.no, post@bygland.kommune.no, post@donna.kommune.no, post@e-h.kommune.no, post@eid.kommune.no, post@eidsvoll.kommune.no, post@eigersund.kommune.no, post@farsund.kommune.no, post@finnoy.kommune.no, post@flekkefjord.kommune.no, post@forsand.kommune.no, post@frei.kommune.no, post@froland.kommune.no, post@giske.kommune.no, post@gjemnes.kommune.no, post@gloppen.kommune.no, post@grane.kommune.no, post@grue.kommune.no, post@ha.kommune.no, post@halsa.kommune.no, post@hattfjelldal.kommune.no, post@hattfjelldalkommune.no, post@heroy-no.kommune.no, post@hobol.kommune.no, post@jondal.kommune.no, post@kafjord.kommune.no, post@kragero.kommune.no, post@kvanangen.kommune.no, post@kvinesdal.kommune.no, post@kvinnherad.kommune.no, post@kviteseid.kommune.no, post@kvitsoy.kommune.no, post@laerdal.kommune.no, post@leka.kommune.no, post@leksvik.kommune.no, post@lom.kommune.no, post@loten.kommune.no, post@lunner.kommune.no, post@lyngdal.kommune.no, post@lyngen.kommune.no, post@marker.kommune.no, post@masfjorden.kommune.no, post@moss.kommune.no, post@nedre-eiker.kommune.no, post@norddal.kommune.no, post@nordfron.kommune.no, post@oppdal.kommune.no, post@orskog.kommune.no, post@osteroy.kommune.no, post@ovre-eiker.kommune.no, post@oystreslidre.kommune.no, post@randaberg.kommune.no, post@rauma.kommune.no, post@rennesoy.kommune.no, post@rindal.kommune.no, post@ringebu.kommune.no, post@roan.kommune.no, post@sandoy.kommune.no, post@sauda.kommune.no, post@selje.kommune.no, post@seljord.kommune.no, post@sigdal.kommune.no, post@siljan.kommune.no, post@sirdal.kommune.no, post@skanland.kommune.no, post@skjaak.kommune.no, post@skjervoy.kommune.no, post@solund.kommune.no, post@somna.kommune.no, post@sorfold.kommune.no, post@spydeberg.kommune.no, post@stange.kommune.no, post@stord.kommune.no, post@storfjord.kommune.no, post@stranda.kommune.no, post@sula.kommune.no, post@sunndal.kommune.no, post@surnadal.kommune.no, post@time.kommune.no, post@tinn.kommune.no, post@tjeldsund.kommune.no, post@tjome.kommune.no, post@trana.kommune.no, post@tysnes.kommune.no, post@tysver.kommune.no, post@utsira.kommune.no, post@vagsoy.kommune.no, post@vaksdal.kommune.no, post@valle.kommune.no, post@vang.kommune.no, post@vefsn.kommune.no, Post@vegarshei.kommune.no, post@vestby.kommune.no, post@vestre-slidre.kommune.no, post@vestre- toten.kommune.no, post@vevelstad.kommune.no, post@vik.kommune.no, postkasse@fusa.kommune.no, postkasse@rost.kommune.no, postkasse@vega.kommune.no, postkasse@verran.kommune.no, "postmottak fjaler" <postmottak.fjaler@fjaler.kommune.no>, "postmottak hyllestad" <postmottak.hyllestad@hyllestad.kommune.no>, postmottak@aal.kommune.no, postmottak@afjord.kommune.no, postmottak@agdenes.kommune.no, postmottak@ahk.no, postmottak@alesund.kommune.no, postmottak@alta.kommune.no, postmottak@alvdal.kommune.no, postmottak@amli.kommune.no, postmottak@amot.kommune.no, postmottak@andebu.kommune.no, postmottak@andoy.kommune.no, postmottak@ardal.kommune.no, postmottak@arendal.kommune.no, postmottak@askim.kommune.no, postmottak@askoy.kommune.no, postmottak@askvoll.kommune.no, postmottak@aure.kommune.no, postmottak@austevoll.kommune.no, postmottak@balestrand.kommune.no, postmottak@bamble.kommune.no, postmottak@bardu.kommune.no, postmottak@batsfjord.kommune.no, postmottak@berg.kommune.no, postmottak@bergen.kommune.no, postmottak@berlevag.kommune.no, postmottak@bindal.kommune.no, postmottak@birkenes.kommune.no, postmottak@bjerkreim.kommune.no, postmottak@bjugn.kommune.no, postmottak@bo.kommune.no, postmottak@bodo.kommune.no, postmottak@bomlo.kommune.no, postmottak@bronnoy.kommune.no, postmottak@bykle.kommune.no, postmottak@dovre.kommune.no, postmottak@drangedal.kommune.no, postmottak@dyroy.kommune.no, postmottak@eide.kommune.no, postmottak@eidfjord.kommune.no, postmottak@eidsberg.kommune.no, postmottak@eidskog.kommune.no, postmottak@elverum.kommune.no, postmottak@enebakk.kommune.no, postmottak@engerdal.kommune.no, postmottak@etnedal.kommune.no, postmottak@evenes.kommune.no, postmottak@fauske.kommune.no, postmottak@fedje.kommune.no, postmottak@fet.kommune.no, postmottak@fjell.kommune.no, postmottak@flaa.kommune.no, postmottak@flakstad.kommune.no, postmottak@flatanger.kommune.no, postmottak@flesberg.kommune.no, postmottak@flora.kommune.no, postmottak@folldal.kommune.no, postmottak@forde.kommune.no, postmottak@fosnes.kommune.no, postmottak@frana.kommune.no, postmottak@fredrikstad.kommune.no, postmottak@frogn.kommune.no, postmottak@frosta.kommune.no, postmottak@froya.kommune.no, postmottak@fyresdal.kommune.no, postmottak@gamvik.kommune.no, postmottak@gaular.kommune.no, postmottak@gausdal.kommune.no, postmottak@gildeskal.kommune.no, postmottak@gjerdrum.kommune.no, postmottak@gjerstad.kommune.no, postmottak@gjesdal.kommune.no, postmottak@gjovik.kommune.no, postmottak@gol.kommune.no, postmottak@gran.kommune.no, postmottak@granvin.kommune.no, postmottak@gratangen.kommune.no, postmottak@grimstad.kommune.no, postmottak@grong.kommune.no, postmottak@gulen.kommune.no, postmottak@hadsel.kommune.no, postmottak@haegebostad.kommune.no, postmottak@halden.kommune.no, postmottak@hamar.kommune.no, postmottak@hamaroy.kommune.no, postmottak@hammerfest.kommune.no, postmottak@haram.kommune.no, postmottak@hareid.kommune.no, postmottak@harstad.kommune.no, postmottak@hasvik.kommune.no, postmottak@haugesund.kommune.no, postmottak@hemne.kommune.no, postmottak@hemnes.kommune.no, postmottak@hemsedal.kommune.no, postmottak@heroy.kommune.no, postmottak@hitra.kommune.no, postmottak@hjartdal.kommune.no, postmottak@hjelmeland.kommune.no, postmottak@hof.kommune.no, postmottak@hol.kommune.no, postmottak@hole.kommune.no, postmottak@holmestrand.kommune.no, postmottak@hornindal.kommune.no, postmottak@horten.kommune.no, postmottak@hoyanger.kommune.no, postmottak@hoylandet.kommune.no, postmottak@hurdal.kommune.no, postmottak@hurum.kommune.no, postmottak@hvaler.kommune.no, postmottak@ibestad.kommune.no, postmottak@inderoy.kommune.no, postmottak@iveland.kommune.no, postmottak@jevnaker.kommune.no, postmottak@jolster.kommune.no, postmottak@karasjok.kommune.no, postmottak@karlsoy.kommune.no, postmottak@karmoy.kommune.no, postmottak@klabu.kommune.no, postmottak@klepp.kommune.no, postmottak@kongsberg.kommune.no, postmottak@kongsvinger.kommune.no, postmottak@kristiansand.kommune.no, postmottak@kristiansund.kommune.no, postmottak@kvam.kommune.no, postmottak@lardal.kommune.no, postmottak@larvik.kommune.no, postmottak@lavangen.kommune.no, postmottak@lebesby.kommune.no, postmottak@leikanger.kommune.no, postmottak@leirfjord.kommune.no, postmottak@lenvik.kommune.no, postmottak@lesja.kommune.no, postmottak@levanger.kommune.no, postmottak@lier.kommune.no, postmottak@lierne.kommune.no, postmottak@lillehammer.kommune.no, postmottak@lillesand.kommune.no, postmottak@lindas.kommune.no, postmottak@lindesnes.kommune.no, postmottak@lodingen.kommune.no, postmottak@loppa.kommune.no, postmottak@lorenskog.kommune.no, postmottak@lund.kommune.no, postmottak@luroy.kommune.no, postmottak@luster.kommune.no, postmottak@malselv.kommune.no, postmottak@malvik.kommune.no, postmottak@masoy.kommune.no, postmottak@meland.kommune.no, postmottak@meldal.kommune.no, postmottak@melhus.kommune.no, postmottak@meloy.kommune.no, postmottak@meraker.kommune.no, postmottak@midsund.kommune.no, postmottak@midtre-gauldal.kommune.no, postmottak@modalen.kommune.no, postmottak@modum.kommune.no, postmottak@molde.kommune.no, postmottak@moskenes.kommune.no, postmottak@mosvik.kommune.no, postmottak@namdalseid.kommune.no, postmottak@namsos.kommune.no, postmottak@namsskogan.kommune.no, postmottak@nannestad.kommune.no, postmottak@naroy.kommune.no, postmottak@narvik.kommune.no, postmottak@naustdal.kommune.no, postmottak@nes-ak.kommune.no, postmottak@nes-bu.kommune.no, postmottak@nesna.kommune.no, postmottak@nesodden.kommune.no, postmottak@nesseby.kommune.no, postmottak@nesset.kommune.no, postmottak@nittedal.kommune.no, postmottak@nome.kommune.no, postmottak@nordkapp.kommune.no, postmottak@nord-odal.kommune.no, postmottak@nordreisa.kommune.no, postmottak@nordre-land.kommune.no, postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no, postmottak@notodden.kommune.no, postmottak@notteroy.kommune.no, postmottak@oksnes.kommune.no, postmottak@olen.kommune.no, postmottak@oppegard.kommune.no, postmottak@orkdal.kommune.no, postmottak@orland.kommune.no, postmottak@orsta.kommune.no, postmottak@os.kommune.no, postmottak@osen.kommune.no, postmottak@osho.kommune.no, postmottak@oslo.kommune.no, postmottak@ostre-toten.kommune.no, postmottak@overhalla.kommune.no, postmottak@oyer.kommune.no, postmottak@oygarden.kommune.no, postmottak@porsanger.kommune.no, postmottak@porsgrunn.kommune.no, postmottak@rade.kommune.no, postmottak@radoy.kommune.no, postmottak@rakkestad.kommune.no, postmottak@ralingen.kommune.no, postmottak@rana.kommune.no, postmottak@re.kommune.no, postmottak@rendalen.kommune.no, postmottak@rennebu.kommune.no, postmottak@ringerike.kommune.no, postmottak@ringsaker.kommune.no, postmottak@risor.kommune.no, postmottak@rissa.kommune.no, postmottak@rodoy.kommune.no, postmottak@rollag.kommune.no, postmottak@romskog.kommune.no, postmottak@roros.kommune.no, postmottak@royken.kommune.no, postmottak@royrvik.kommune.no, postmottak@rygge.kommune.no, postmottak@salangen.kommune.no, postmottak@saltdal.kommune.no, postmottak@sande-ve.kommune.no, postmottak@sandnes.kommune.no, postmottak@sarpsborg.com, postmottak@sauherad.kommune.no, postmottak@sel.kommune.no, postmottak@selbu.kommune.no, postmottak@skaun.kommune.no, postmottak@skedsmo.kommune.no, postmottak@ski.kommune.no, postmottak@skiptvet.kommune.no, postmottak@skodje.kommune.no, postmottak@smola.kommune.no, postmottak@snasa.kommune.no, postmottak@snillfjord.kommune.no, postmottak@sogndal.kommune.no, postmottak@sogne.kommune.no, postmottak@sokndal.kommune.no, postmottak@songdalen.kommune.no, postmottak@sor-aurdal.kommune.no, postmottak@sor-fron.kommune.no, postmottak@sor-odal.kommune.no, postmottak@sorreisa.kommune.no, postmottak@sortland.kommune.no, postmottak@sorum.kommune.no, postmottak@sorvaranger.kommune.no, postmottak@stavanger.kommune.no, postmottak@steigen.kommune.no, postmottak@steinkjer.kommune.no, postmottak@stjordal.kommune.no, postmottak@stokke.kommune.no, postmottak@stordal.kommune.no, postmottak@stor-elvdal.kommune.no, postmottak@strand.kommune.no, postmottak@stryn.kommune.no, postmottak@suldal.kommune.no, postmottak@sund.kommune.no, postmottak@sveio.kommune.no, postmottak@svelvik.kommune.no, postmottak@sykkylven.kommune.no, postmottak@tana.kommune.no, postmottak@tingvoll.kommune.no, postmottak@tokke.kommune.no, postmottak@tolga.kommune.no, postmottak@tonsberg.kommune.no, postmottak@torsken.kommune.no, postmottak@tranoy.kommune.no, postmottak@trogstad.kommune.no, postmottak@tromso.kommune.no, postmottak@trysil.kommune.no, postmottak@tustna.kommune.no, postmottak@tvedestrand.kommune.no, postmottak@tydal.kommune.no, postmottak@tynset.kommune.no, postmottak@tysfjord.kommune.no, postmottak@ullensaker.kommune.no, postmottak@ullensvang.herad.no, postmottak@ulstein.kommune.no, postmottak@ulvik.kommune.no, postmottak@vaalerhe.kommune.no, postmottak@vadso.kommune.no, postmottak@vaga.kommune.no, postmottak@vagan.kommune.no, postmottak@valer-of.kommune.no, postmottak@vanylven.kommune.no, postmottak@vardo.kommune.no, postmottak@varoy.kommune.no, postmottak@verdal.kommune.no, postmottak@vestnes.kommune.no, postmottak@vestvagoy.kommune.no, postmottak@vindafjord.kommune.no, postmottak@vinje.kommune.no, postmottak@volda.kommune.no, postmottak@voss.kommune.no, "sande kommune" <sande.kommune@sande-mr.kommune.no>, sentraladm@sfjkom.no, service@marnardal.kommune.no, servicekontoret@kvalsund.kommune.no, "skien postmottak" <skien.postmottak@skien.kommune.no>, skjerstadkommune@skjerstad.kommune.no, "tk postmottak" <tk.postmottak@trondheim.kommune.no>, "trondheim-byarkiv postmottak" <trondheimbyarkiv.postmottak@trondheim.kommune.no>, vikna@vikna.kommune.no Sendt: 21. oktober 2015 10:49:46 Emne: Høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter Miljødirektoratet har sendt på høring retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter. Høringsdokumentene er tilgjengelig på: http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Naturmangfold/Foreslar-retningslinjer-forhandtering-av-stedfestet-informasjon-om-sensitive-arter-201510221/ Høringsfrist er 1. desember 2015. Med hilsen Nils Kristian Grønvik Seniorrådgiver/jurist, viltseksjonen Miljødirektoratet i Trondheim Telefon: 03400 / 73 58 05 00 Nett: www.miljødirektoratet.no - www.miljøstatus.no SAKSPROTOKOLL REFERATLISTA FORMANNSKAPET 23.11.2015 Formannskapet behandlet saken den 23.11.2015, saksnr. 150/15 Behandling: Referatsakene ble enstemmig tatt til etterretning. Under pkt 7. Innkomne høringer bemerket formannskapet at de ønsket å få en vurdering og forslag til høringsuttalelse til pkt 1 Utvidet høringsfrist for konseptvalgutredningen - SKL-ringen til neste møte 30.11.2015. Knutsen (KrF) bemerket til pkt 8. Regional planstrategi for Rogaland 2017 - 2020 til offentlig høring og ettersyn at Karmøy kommune må merke seg fristene for å gi uttalelse. Karmøy kommune bør være en pådriver i prosessen og ta initiativ overfor nabokommuner. Ordfører opplyste om at det vil bli orientert om dette på ekstraordinært formannskapsmøte 15.12. Vedtak: 1. Møteprotokoll fra eldrerådet 03.11.2015 Til etterretning. 2. Møteprotokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 03.11.2015 Til etterretning. 3. Notat fra kemneren m/ vedlegg: Skatteinngang per oktober 2015 Til etterretning. 4. Brev fra landslagsutøver MMA Geir Kåre C. Nyland: Forespørsel om samarbeid Til etterretning. 5. Informasjonsskriv fra Distriktsrådet i Heimeverndistrikt 08 til de folkevalgte i kommuner og fylkeskommunene i Agder og Rogaland Til etterretning. 6. Rapport – administrativ oppfølging av politiske saker: Oversikt over status for saker behandlet i formannskapet 2015 Til etterretning. 7. Innkomne høringer: 1. Utvidet høringsfrist for konseptvalgutredningen - SKL-ringen 2. Høring – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene 3. Høringer av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing 4. Høring - På ramme alvor - alvorlighet og prioriteringer 5. Høring - Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt endringer i sjøloven 6. Høring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten 7. Høringsbrev - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv. 8. Regional planstrategi for Rogaland 2017 - 2020 til offentlig høring og ettersyn 9. Høring på revisjon av forskrift av 08.03.04 om jakt, felling, fangst og fiske på statallmenning 10. Høring om implementering av tobakksdirektivet (2014/40/EF) 11. Høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter Til etterretning.
© Copyright 2024