1. No category

muskel
skjelett

Nummer 4/2014 29. årgang
Utgiver: Manuellterapeutenes Servicekontor
Møter, kurs og seminarer
se side 3
➥ Nytt kurs i behandling
av kjeveledd Se side 6-7
➥ Manuellterapeuter i
statsbudsjetthøring
Side 17
Evidens for behandling
av uspesifikke lavlumbale
korsryggssmerter side 18-19
Program Se side 9
➥ Staten overtar godkjen-
ning av manuellterapeuter
Side 16
KURS, MØTER OG KONFERANSER
2015
Januar
23.-24. Oslo. Kurs i bruk av ultralyd, trinn II. Arr.: Manuellterapeutenes Servicekontor. For mer info, se www.manuellterapi.no
> Kurs og seminarer > Ultralydkurs
Mars
12. Tromsø. Kollegaveiledningsseminar for manuellterapeuter.
Tema: Primærkontaktoppgaver for terapeuter med og uten
driftsavtaler. Se www.muskelskjelettseminar.no > kollegaveiledning
12. Tromsø. Generalforsamling i Manuellterapeutenes Servicekontor. Se www.muskelskjelettseminar.no > Generalforsamling
13.-15. Tromsø. Tverrfaglig fagseminar for manuellterapeuter, fysioterapeuter, leger, kiropraktorer og annet helsepersonell. Tema:
Skulderplager og differensialdiagnoser. Arr: Manuellterapeutenes Servicekontor. Se www.muskelskjelettseminar.no
Kollega- og fagseminarene 2015 arrangeres på det
nye The Edge-hotellet i Tromsø 12.-15 mars.
14. Tromsø. Landsmøte i Norsk Manuellterapeutforening.
Se www.muskelskjelettseminar.no > Landsmøte
April
17.-18.04.15 – Kurs i bruk av ultralyd, trinn III. Arr.: Manuellterapeutenes Servicekontor. For mer info, se www.manuellterapi.no
> Kurs og seminarer > Ultralydkurs
23.-25. Oslo. Diagnostisering og behandling av temporomandibulære dysfunksjon (TMD). Arr.: Norsk Manuellterapeutforening og Norsk Kiropraktorforening. For påmelding,
se manuell.no
24.-26. Oslo. Manipulasjonskurs for manuellterapeuter. Arr.:
Norsk Manuellterapeutforening. Info og påmelding,
se manuell.no
2016
Manipulasjonskurs i
Oslo 24.-26.
april.
Oktober
31. oktober-3. november 2016, Singapore. 9th Interdisciplinary
World Congress on Low Back & Pelvic Girdle Pain. For mer
informasjon, se www.worldcongresslbp.com
Agenda
Oversikten over arrangementer er ikke fullstendig. Tips oss om aktuelle kurs,
kongresser og seminarer, slik at oversikten blir mest mulig komplett.
Kontakt redaksjonen, tidsskrift@manuellterapi.net. Tlf.: 913 00 403.
muskel&skjelett nr. 4, desember 2014 3
muskel
skjelett

Folkeopplysning
NRK Folkeopplysningen satte i
høst søkelyset på kiropraktikk.
Redaksjonen fant at mye av det
kiropraktorene driver med er uvitenskapelig og spekulativt. Mange
godtet seg over dette – også
manuellterapeuter som synes det
er fint at en «konkurrent» blir filleristet av statskanalen.
NRK skal ha honnør for å gi
seg i kast med et viktig stoffområd. Det er bra at kiropraktikkens
opprinnelige kunnskapsgrunnlag, subluksasjonslæren, avsløres
som tøys og tull. Det er tankevekkende at denne forklaringsmodellen lever i beste velgående blant
kiropraktorene, selv om yrkesgruppen gikk fra å være kvakksalvere til autorisert helsepersonell i 1978.
Folkeopplysningen er et
eksempel på at stadig flere etterspør kunnskapsfundamentet
for offentlig finansierte behandlingsmetoder. Dette bør være en
stimulans for manuellterapeuter,
fysioterapeuter, leger og annet
autorisert helsepersonell å drive
forskning på egne behandlingsmetoder. Og en påminnelse om
å sky lettvinte teorier om årsakssammenhenger når det gjelder
sykdom og behandlingseffekter.
Innhold
3
Kalender med oversikt over
kurs og møter
5
Innhold
Leder
6
Vellykket kurs i behandling
av kjeveledd. Nytt kurs i april.
8
Send inn bidrag til
Muskel&Skjelett prisen 2015
9
Fagseminaret om skulder, mars 2015
Studentprisen 2015
10
Differensialdiagnostiske
betraktninger og vurderinger
16
17
18
20
24
25
26
Staten overtar godkjenning av
kandidater med utenlandsk utdanning
Ansvarlig redaktør
Espen Mathisen
Nabbetorpveien 138
1636 Gml Fredrikstad
tidsskrift@manuellterapi.no
tlf.: 913 00 403
Utgiver
Manuellterapeutenes Servicekontor
Boks 797 , 8510 Narvik
16
NMF i budsjetthøring: – Gjør
pasientrettighetsreformen kjent
Systematisk oversikt:
Manuellterapi og lave korsryggsmerter
Ny faglig veileder for bruk
av opioider
Internasjonal forskning:
Frozen shoulder
Internasjonal forskning:
Laterla ankle sprains
Internasjonal forskning:
Cervicogenic dizziness
Tidsskriftet
MuskelkSkjelett
9
Redaksjonskomite
Gro Camilla Riis
gro.camilla.riis@manuellterapi.net
tlf.: 907 45 055
Bjørn Runar Dahl
brd@manuellterapi.net
tlf.: 922 59 017
Harald Markussen
harald.markussen@manuellterapi.net
tlf.: 915 94 788
25
Annonser
annonse@manuellterapi.net
Opplag
Ca. 1.200 eksemplarer
Abonnement
Tidsskriftet sendes ut fire
ganger i året til medlemmer av
Manuellterapeutenes Servicekontor. Andre kan tegne årsabonnement for 175 kroner.
Neste nummer
Ca. 16.2.2015. Manusfrist: 19.1.2015
Trykk
LO Media
ISSN 1503 6588
Internett
Les flere saker om muskel og skjelett
på www.manuellterapi.no
AKTUELT
Ammestopp hjelper ikke
mot bekkensmerter
Vellykket kurs i behandling
– Det er en myte at det kan hjelpe å
slutte å amme for å få bekkenplager
til å gå over. Dette rådet må ikke
gis, sier manuellterapeut Elisabeth
Krefting Bjelland.
På grunnlag av informasjon fra
over 10 000 kvinner som rapporterte
om
bekkenleddsmerter
som
vedvarte etter fødsel, fant Bjelland
og kollegene ingen sammenheng
mellom ammestopp og reduksjon av
bekkenleddsmerter.
– Vi finner ingen evidens for at det
lønner seg å slutte å amme. Derimot
tyder dataene på at kvinner som
ammer mindre enn tre måneder, har
om lag 30 prosent økt sjanse for å
rapportere om bekkenleddsmerter 18
måneder etter fødsel, sammenlignet
med kvinner som ammer ett år eller
mer, sier hun.
Kilde: Dagens Medisin, 28.10.2014
Fagdag om behandling
av spedbarn i Rogaland
Den 2. oktober deltok Erik
Aarum fra Interessegruppen for
manuellterapi i NMF (bildet) på
fagdag om utredning og behandling
av spedbarn. Fagdagen var i regi
av Fylkesmannen i Rogaland og
Stavanger Universitetssykehus.
Aarum redegjorde for det faglige
grunnlaget for manuellterapeutisk
behandling av spedbarn. Hans og
andre yrkesgruppers innlegg, kan
lastes ned frafylkesmannen.no/
Rogaland/Kurs-og-konferansar/
Fagdag---utredning-ogbehandling-av-spedbarn
6 muskel&skjelett nr. 4, des 2014
Norsk Manuellterapeutforening arrangerte i september sitt første kurs i undersøkelse og behandling av temporomandibulær
dysfunksjon, TMD. Kurset var i samarbeid med Norsk Kiropraktorforening, og foreleser var Elisabeth Heggem Julsvoll.
Kristine Vegstein, kursansvarplager med smerter og spenlig i NMF forteller at bakgrunninger. Ofte er det overlapp av
nen for det nye kurset, er at det
symptomer og en blanding av
generelt lite kunnskap om TMD.
ulike årsaker. Typiske symptoHelsedirektoratet har satt ned
mer er smerter, spenninger, låsen gruppe som utarbeider retninger, klikking og hodepine.
ningslinjer for undersøkelse og
TMD er relativt vanlig, da cirka 5
behandling av TMD-pasienter.
prosent oppsøker lege på grunn
– I arbeidsgruppen sitter både
av dette. Det er flest kvinner
manuellterapeuter og kiropraksom har plager og som oppsøKristine
torer. Det var etter innspill fra
ker hjelp. Det er mest vanlig med
Vegstein
denne gruppen at både NMF og
muskulære plager.
kiropraktorforeningen ønsket å arran– Hvordan diagnostiseres TMD?
gere et slikt kurs.
– Diagnosen stilles på bakgrunn av
anamnese og klinisk undersøkelse. Det
I tråd med retningslinjer
var nyttig å få bedre innføring i de ulike
Kurset har som mål å undervise kunnkliniske testene og tolkningen av disse.
skap som er i tråd med de kommende
Undersøkelsesmetodikken og hvordan
retningslinjer. De med best kompetanse
man klassifiserer/diagnostiserer TMD
på TMD fra begge fagmiljøene delte sier den samme enten man er manuellteden erfaringer med oss. Manuellterapeut
rapeut eller kiropraktor. Det er viktig at
Elisabeth Julsvoll, som har arbeidet med
vi snakker samme språk og benytter de
denne pasientgruppen spesielt, var kursriktige begrepene. Henvisning til radioleder. Fra kiropraktorene kom Mats Klelogi, fortrinnsvis MR – og da gjerne til
metsdal og Øistein Haagensen. I tillegg
de med kompetanse på ansikt og kjevevar det interessante forelesninger med
radiolog, kan gi nyttig tilleggsinformatannlege og radiolog Anna Karin Abasjon om for eksempel diskusplassering
hamson som oppdaterte oss på radiologi
og om hvordan denne beveges under
og MR av kjeveledd. Kjevekirurg Helge
gaping-lukking av munnen.
Risheim foreleste om de mest brukte kirurgiske inngrepene, mens tannlege og
Matnyttig
bittfysiolog Carl Hjortsjø snakket om
TMD behandles i første omgang konskinner.
servativt. Dersom det for eksempel er
redusert gapeevne, vil man blant annet
Stor interesse og venteliste
kunne prøve ulike mobiliseringsteknik– Hvordan var interessen for blant manuellker for kjeveleddet, bløtvevsteknikker
terapeuter og kiropraktorer?
og avspenningsteknikker. Kiroprakto– Det har vært stor interesse. Kurset
rene demonstrerte kranieteknikker som
ble raskt fulltegnet med lang venteliste.
kan bidra til avspenning i kjeve, gane og
Vegstein forteller at TMD innebærer
ansikt område. Hos de TMD-pasientene
plager i og rundt kjeveledd, som eksemsom har dårlig kontroll, styrke og stabipelvis intraartikulære problemer med
lisering kan man oppnå bedring ved å
diskus forskyvninger, artritter, degenetrene muskulatur og styringen av kjeve.
rative forandringer og/eller muskulære
– Jeg fikk nyttig kunnskap om mange
Kjeveleddbehandling
AKTUELT
av kjeve avholdt. Nytt kurs i april
Begeistrede
deltakere.
Det var venteliste
for å få kursplass.
Neste kurs
blir i april.
behandlingsalternativer gjennom dette kurset, sier
Vegstein.
– Dersom man ikke oppnår bedring med konservativ behandling kan man vurdere å henvise videre til bittfysiolog og/eller kjevekirurg. Bittskinne
kan for noen være et alternativ, da man kan oppnå
mindre tanngnissing, spenninger osv. Ledd skyl-
ling, injeksjoner eller kjevekirurgi kan være et alternativ dersom det er vedvarende plager. Vi fikk
gode eksempler på dette på kurset.
Vegstein forteller at er planlagt et nytt siste helgen i april Påmelding skjer via NMFs nettside:
www.manuell.no. n
Venter dere?
Informert om negativ-
StatssekreHar kampanje.
du eller noen
nære fått henvisning til behandling, undersøkelse,
tær Lisbeth Normann er
utredning
vurdering?
Du får oversikt på nett og veiledning av
tidligere eller
nestleder
i Unio,
pasientrådgiver
på telefon:
NFFs hovedorganisasjon.
www.frittsykehusvalg.no og 800 41 004
muskel&skjelett nr. 4, desember 2014 7
AKTUELT
Fagseminar 2015
Send inn bidrag til Muskel&Skjelett Prisen 2015
Send inn og presenter forskningsarbeidet ditt.
Vær med å konkurrere om Muskel&Skjelett
Prisen 2015. Prisen er på 20.000 kroner og er
norsk manuellterapis forskningspris. Den deles
ut på Servicekontorets tverrfaglige muskel-/
skjelettseminar i Tromsø 13.-15. mars 2015.
Aktuelle typer design
• Studie med bakgrunn i kvalitativ metode.
• Studie med bakgrunn i kvantitativ metode.
• Utviklingsarbeid med bakgrunn i
litteraturstudie som metode.
Alle søkere sender inn et sammendrag
og en projektbeskrivelse på forhånd.
Sammendraget skal være på maksimum 300
ord og være skrevet på norsk. Eventuelle
videofremstillinger skal også leveres inn på
forhånd. Bidrag presenteres på fagseminaret.
Vurdering av bidrag
a) Problemstilling, klarhet og aktualitet
b) Arbeidets materialdel og metodedel,
inkludert datainnsamling og dataanalyse.
c) Diskusjon av de oppnådde resultater,
validitet og relasjon til den foreliggende
viten på dette området.
d) Arbeidets relevans for manuellterapi.
e) Foredragets fremstilling med hensyn til
oppbygging, språk, tabeller og figurer.
Foredraget skal være på ca 20 minutter.
f) Sammendragets innhold og form.
Hvem kan søke på prisen?
Manuellterapeuter, leger, kiropraktorer
og fysioterapeuter.
Bidrag sendes til mspris@manuellterapi.net
innen 15. februar 2015
PVF Online
Programvareforlaget AS - Tlf. 22 62 72 40 - E-post: post@pvf.no - www.pvf.no
8 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
Fagseminar 2015
Fredag 13. mars 2015
10.00-10.10 Åpning - velkommen
10.10-11.00 Øystein Skare: Kliniske skuldertester
11.00-11.40Kaffe – besøk utstillere
11.40-12.20Kirsten Lundgren: Skulderkirurgiske vurderinger ved subakromialt smertesyndrom
12.20-13.00Radiolog Rune Kvakestad: Bildediagnostikk – skulder
13.00-14.00 Lunsj
14.00-15.20 Fire kasuistikker differenesialdiagnostikk:
- Onkolog: Onkologi
- Kikkan Eck Hansen: Referert smerte – viscera
- Hjertespesialist: Hjerte- /karsykdom
- Nevrolog: Nevrologi
15.20-15.50Kaffe
15.50-16.30Jørn Bjørnaas: Ultralyddiagnostikk skulder
16.30-17.00Paneldebatt
17.00-18.00 Bidrag til Muskel&Skjelett Prisen
18.00 Vorspiel med utstillerne
19.30 Get together Vi møtes på Gründer
Lørdag 14. mars 2015
09.00-09.20Jan Henning Løken:Oppsummering dag 1
09.20-10.00Lennard Funk: Acute sports related shoulder injuries – diagnosis and treatment
10.00-10.40 Funk: Chronic sports related shoulder injuries: diagnosis and treatment
10.40-11.10 Kaffe
11.10-11.50 Herlof Harstad: Ultralydveiledet injeksjon
11.50-12.20Jørn Bjørnaas: Dokumentasjon injeksjonsbehandling
FAG
12.20-12.45Spørsmål / diskusjon
12.45
Utdeling Muskel&Skjelett Pris
13.00-14.00Lunsj
14.00-14.30Injeksjonsbehandling: Bivirkninger – kan det gå galt?
14.30-15.00Audun Smeby Lorentzen: Rehabilitering: Det kritiske hjørnet – hva er evidensen?
15.00-15.15Diskusjon
15.15-15.45 Kaffe
15.45-17.15 Fire work-shops x 2
- Jørn Bjørnaas: Ultralyd – Carpal tunnel, albue og frozen shoulder
- Lennard Funk: Kliniske tester
- Øystein Skare: Tanker om rehabilitering
- Even Olsen: Neuracmetoden som verktøy ved testing og behandling av skulderlidelser
19.30 Festmiddag på The Edge
Lørdag 14. mars 2015
09.30-10.30Jens Ivar Brox: Acromionreseksjon – god behandling eller keiserens nye klær?
10.30-11.00Roar Jensen: Retningslinjer for injeksjonsbehandling. Kort om utdanningen i injeksjonsteknikk
11.00-11.30Kaffe - utsjekking
11.30-12.30Steinar Madsen: Det medisinske hjørnet
- Paracet ifht injeksjoner
- Nytt om blodfortynnende midler
- Legemiddelreklame, til å stole på?
12.30 Avslutning
Det tas forbehold om endringer
Kollegaseminar for nye og gamle manuellterapeuter, med og uten driftsavtaler TORSDAG 12. MARS 2015
Fullstendig program og påmelding, se www.muskelskjelettseminar.no
Send inn bidrag til Studentprisen 2015
De som er manuellterapistudenter
eller som var manuellterapistudenter
i 2014 kan delta i konkurransen med
presentasjon av oppgaver levert i
forbindelse med studiene. Vinnerens
navn kunngjøres på Servicekontorets
fagseminar i Tromsø.
Deltaker må dokumentere at
vedkommende har bidratt i arbeidet
som oppgaven bygger på. Hver
deltaker kan kun levere 1 bidrag.
Deltakerne leverer et sammendrag
av en skriftlig oppgaver
levert i forbindelse med
manuellterapistudiet. Sammendraget
må kunne publiseres.
Sammendraget skal redegjøre for:
- valg av problemstilling
- materiale og metode
resultater
- fortolkning/konklusjon
Deltakere må være medlem av
Manuellterapeutenes Servicekontor.
I bedømmelsen av bidragene
legges det vekt på
- om tema er relevant for
manuellterapeutenes fag og yrkesrolle
- klarhet i fremstillingen
Les mer om prisen på
fagseminarets hjemmeside:
www.muskelskjelettseminar.no
Send inn bidrag til
studentpris@manuellterapi.net
innen 15. februar 2015.
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 9
FAG
Blodprøver
og blodverdier, del 4
Dette er fjerde og siste artikkel i serien om blodprøver og blodverdier. De
første artiklene har stått i Muskel&Skjelett nummer 1/2014, 2/2014 og 3/2014.
Blodprøver og blodverdier –
Differensialdiagnostiske
betraktninger og vurderinger
Av Audun
Smeby Lorentsen,
manuellterapeut MSc
Siste artikkel i denne føljetongen omhandler rent
differensialdiagnostiske betraktninger. Når er
det ikke nerve-/muskel-/skjelettapparatet som gir
tilsvarende plager? Når er det indremedisinske
tilstander som gjør seg gjeldende, og hvilke metoder
kan vi bruke for å påvise disse? Disse fire artiklene
kan sammen gi et oversiktsbilde over de vanligste
blodprøvene og enkleste laboratorietestene
som er gode hjelpemidler for å skille plager i
bevegelsesapparatet fra andre tilstander.
Bakgrunn
Som primærkontakter kommer vi innom pasienter
med andre plager og sykdommer enn det som
er innenfor vårt fagfelt å behandle. Desto mer
kunnskap vi besitter på differensialdiagnostikk,
desto flere slike tilfeller kan vi oppdage. En fordel
med å beherske nerve-/muskel-/skjelettområdet
meget godt, er at man kanskje lettere kan oppdage
når kart og terreng ikke stemmer overens – og
således finne andre patologiske tilstander på et
tidlig tidspunkt.
Dette betyr ikke at vi skal ta på oss noen
fastlegerolle med tanke på spesiell utredning av
cancer, autoimmune sykdommer eller tilsvarende.
Som en del av samhandlingsreformens fotsoldater
som både skal være breddekompetente og
spydspisser på vårt område, kreves det stadig
mer av oss i førstelinjetjenesten – også innen
differensialdiagnostikk.
Eksempler fra ulike patologiske tilstander
For mange lidelser er det generelle symptomer
som dominerer – ikke ulike de vi finner hos mange
av pasientene med «ren» biopsykososial nerve-/
muskel-/skjelettpatologi. De følgende eksempler
baserer seg derfor på at den manuellterapeutiske
10 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
undersøkelsesmetodikken er gjennomgått, og at
man ut i fra denne ikke har noen knagger å henge
pasientens plager på. ELLER at kart og terreng
som nevnt ikke stemmer overens, enten det er
symptomenes fluktuasjon, pasientens avvikende
habituelltilstand eller allmenntilstand eller
smertebildet som ikke korrelerer med sannsynlig
diagnose.
1. RYGGSYMPTOMER SOM IKKE ER MUSKELSKJELETTRELATERT
Nyrer og nyrepatologi
Refererte smerter: Lumbalcolumna/lumbosacralcolumna med eller uten radiering. Vanligvis
unilateralt over aktuell nyrelosje (høyre/venstre).
Kan også gi smerter mot abdomen, også her
vanligvis unilateralt.
Anamnestiske opplysninger: Dersom pasientens
plager er konstante, pulserende, ikke lindres av
bevegelse eller hvile, eventuelt dersom ryggsmerter
øker eller avtar ved vannlating bør man forsikre
seg om at nyrer og nyrefunksjon er i orden.
Banketest over nyrelosjen er en indikasjon for
videre undersøkelse, herunder om smerten etter
banketest vedvarer over 5-10 sekunder eller gir
en form for «lammende» smerte bør man henvise
tilbake til fastlege med spørsmål om nyrespesifikke
blodprøver samt kreatinin-verdier. Dersom
pasienten samtidig har et forhøyet blodtrykk uten
at dette er pasientens habituelltilstand kan det
indikere nyreproblematikk.
Samtidige endringer i naturlige funksjoner
forøvrig, nattsvette og nattsmerter, vekttap
(uforklarlig) og andre røde flagg styrker
mistanken om annen patologi enn nerve-muskelskjelettrelatert.
Blodprøver og blodverdier, del 4
FAG
Resonnering.
Blodprøver og
laboratorietester er
gode hjelpemidler
for å skille plager i
bevegelsesapparatet
fra andre tilstander.
Kliniske tegn: Alvorlig nyrepatologi gir seg utslag
i ødemer i underekstremiteter, hematuri (blod i
urinen), misfarget og sterkt luktende urin (med
unntak), smerter (eller reduksjon i smerter)
ved vannlating. Andre tegn kan være voldsom
tørstefølelse eller tegn til dehydrering, rastløshet
på grunn av smerter, krampetendens i abdomen og
rygg samt generell slitenhetsfølelse eller agitasjon.
Aktuell patologi ut fra alder og kjønn
Nyrecancer/cancer renis: I langtkommet stadium
hematuri, unilateral ryggsmerte, bankeømhet over
nyrelosje og smertereduksjon ved vannlating. Men
selvsagt med en rekke unntak og andre symptomer.
Dersom man oppdager hematuri ved cancer i
nyre så er det ofte dårligere prognose. Oppdaget
i tide er det god overlevelsesstatistikk for de fleste
renalcancertypene. Økende forekomst ved økende
alder, noe mer hos kvinner enn menn, spesielt i
aldersgruppen 70+.
Varianter: Sjeldne kongenitte tilstander hos små
barn som Wilsons tumor skal man alltid ha med i
vurderingen dersom det er ved avføring/vannlating
at barnet klager over smerter eller oppfører seg
smertepreget. Også obs ved samtidig oppfylling i
abdomen. Dette er en svært sjelden tilstand med <5
tilfeller i året.
Hos barn kan det også forekomme andre
nyrevarianter som sommerfuglnyrer, forøkt
vandring i nyrelosjen, dysplasier og anomalier.
Dette er sjeldne tilstander, men hos barn med
kraftige ryggsmerter som er under 10-12 år skal
man først tenke differensialdiagnostikk, deretter
eventuelt nerve-muskel-skjelettpatologi.
Aktuelle tester: CT abdomen og nyrer, CT med
kontrast, cancerspesifikke markører, ultralyd nyrer
og nyrelosjer.
Blodprøver: Kreatinin-verdier, GFR, hvite blodlegemer.
Andre prøver: Blodtrykk, urinprøve med stix.
Nyrebetennelse/nefritt: Relativt sjelden tilstand med
akutt innsettende smerter som øker i intensitet.
Bankeømhet som beskrevet over nyrelosjer
og lumbosacralt. Noe økning i antall tilfeller i
forbindelse med Ironman-konkurranser og mye
svømming i kaldt vann samt hos enduro- og
crossutøvere som trener svært mye. Generelt lav
forekomst i befolkningen.
Nyrer/nyrebekken og urinveier
Nyrebekkenbetennelse/glomerulonefritt: Svært smertefull tilstand som ofte foranlediges av en UVI i
en eller annen form. Kan ofte føre til sepsis og er
svært alvorlig. Pasientene har ofte trang til å ligge
i fosterstilling, kaldsvetter, har sterke smerter som
kan lette noe ved vannlating eller som øker ved
økende diurese (i vann, på natt etc.) og kan også
ledsages av hematuri, glukosuri og proteinuri.
Skal behandles akutt, og må sendes umiddelbart til
legevakt.
Aktuelle tester: Urinprøve med stix, blodprøver med
CR-P, SR, hvite blodlegemer, UL nyrer og nyrelosjer.
CT.
Kliniske tegn forøvrig: Kraftig feber, forhøyet
blodtrykk, smertepreget, enkelte lite kontaktbare
på grunn av smertene, misfarget og illeluktende
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 11
FAG
Blodprøver
og blodverdier, del 4
urin (med unntak), smerter før vannlating og
enkelte ganger lett lindring av smertene rett etter
vannlating. Ryggsmerter.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Vanligere hos kvinner enn menn, relativt høy
forekomst i alle aldersgrupper, men øker i forekomst
både hos kvinner og menn over 75+. Ofte bakteriell
infeksjon, gjerne endetarmsbakterier som kommer
over til kvinnens urinrør som skaper denne
infeksjonen. Enkelte er mer utsatte enn andre, og
har således en sannsynlig disposisjon for UVI. Dette
kan ha sitt opphav i noe kortere urinleder/urinrør
enn normalt, patoanatomiske forhold forøvrig eller
relatert til individuelle forhold rent fysiologisk.
Aktuelle tester: Urinprøve med stix, CR-P, SR, hvite
blodlegemer.
Kliniske tegn: Svie ved vannlating, hyppig og lite
vannlating, misfarget og/eller illeluktende urin.
Rygg/bekkensmerter.
Generelt for pasienter med ryggsmerter/
bekkensmerter der man ikke kommer til at det
er somatisering, psykologiske eller psykiatriske
problemstillinger,
nerve-muskel-skjelettrelatert
(eller kan forklares ut i fra rent smertefysiologiske
betraktninger): Ta kontakt med fastlege. Sørg for at
prøver som cancermarkører er tatt dersom det er
mistanke om sådant, at det er tatt CR-P, SR, hvite
blodlegemer og vis gjerne til de kliniske tegn og
symptomer samt de blodtrykksmålingene du selv
har foretatt. De fleste fastleger setter mer pris på en
dialog enn at man lar noe potensielt alvorlig skure
og gå.
Hormonsykdommer som gir
symptomer i bevegelsesapparatet
plager
eller
Hypothyreose/hyperthyreose
Referanseområdet til euthyreote referansepersoner
er relativt stort, og dette er kritisert av flere som
befatter seg med hypothyreote og hyperthyreote
pasienter. Alle pasienter som har hypo- eller
hyperthyreose bør oppfordres til jevnlige kontroller
hos fastlege. Yngre pasienter <40 bør også oppfordres
til å søke spesialist - enten privat eller henvises
offentlig for å få en grundig utredning. Spesielt for
hypothyreosepasienter som er inne i rutiner med
tre-seks måneders kontrollintervall. Hypothyreose
har en rekke allmennsymptomer som ledsagende
plager - herunder slitenhet, fatigue, mild til alvorlig
depresjon, redusert arbeidskapasitet, vektøkning,
redusert motivasjon, generelle smerter fra
bevegelsesapparatet og obstipasjon til mer alvorlige
bivirkninger som myksødem, bradykardi og høyt
blodtrykk for å nevne noe. Det er også rapportert
om uspesifikke plager fra nakke, rygg, skuldre,
hofter, knær, fingre og tær samt symptomer som
12 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
ligner på rheumatiske tilstander.
Da man sjelden har målinger fra en hypothyreot
pasient når vedkommende er asymptomatisk
er det vanskelig å vite hvor i normalområdet
for T3, T4, TSH, TRAS, ANTI-TPO også videre
pasienten normalt befinner seg. Med andre ord
kan subkliniske verdier (rett innenfor eller utenfor
normalvariasjonen) gi symptomer på hypothyreose.
Enkelte fastleger gir i slike tilfeller levaxin en
periode for å kartlegge pasientens respons på dette.
Aktuelle blodprøver: T3, Fritt T4, TSH, TRAS, AntiTPO, calcitonin
Obs: Kartlegg mage-tarmfunksjon, generelt energinivå, motivasjon, screening for depresjon.
Faktorer som kan påvirke stoffskifteverdiene:
Treningsvaner,
kosthold,
søvn,
generelt
aktivitetsnivå. Noe større forekomst hos
gravide, postpartum, kvinner rett før, i eller rett
etter menopausen samt hos yngre menn etter
infeksjonssykdommer. Obs etter sepsis og alvorlige
infeksjonssykdommer hos alle pasienter som
føler seg slappe og slitne i unormalt lang tid etter
rekonvalesens.
Diabetes type 2
Debutalder for diabetes type 2 er 40+, og noenlunde
jevnt fordelt blant kvinner og menn med noe
flere kvinner. Ved diabetes type 2 har pasienten
fortsatt insulinproduksjon, men jevnt over for høyt
blodsukker. Det kan være utviklet insulinresistens,
nedsatt insulinsensitivitet, nedsatt produksjon i
de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen eller en
kombinasjon av disse.
Årsakene er komplekse og sammensatte,
men overvekt, genetikk, røyking, inaktivitet,
sukkerrikt kosthold og avholdenhet fra trening
med moderat eller høy intensitet disponerer for
tilstanden. Spiseforstyrrelser, prematuritet og
andre autoimmune tilstander kan også muligens
disponere for diabetes type 2.
Aktuelle blodprøver: Glukosebelastningstest, langtidsblodsukker og blodsukker samt egen-målinger over
en periode for å vise svingninger i blodsukkeret.
Symptomer: Svimmelhet, hodepine, nakkesmerter.
Synsforstyrrelser, smerter i ledd og muskler,
endringer i avførings- og vannlatingsmønster.
Redusert energinivå, fatigue-tendens. Raskt
innsettende vekttap eller vektøkning. Nattsvette,
økt antall ganger vannlating om nettene og
ereksjonssvikt hos menn er ikke uvanlig. Redusert
sexlyst hos kvinner, migrenelignende hodepine.
Nevrologiske symptomer som restless legs,
nevropatiske smerter og urolige armer og bein er
ikke uvanlig.
Blodprøver og blodverdier, del 4
Obs i forhold til kartlegging av STIRPS
i anamnesen og spesielt oppmerksom på
vannlatingsmønster og livsstilskartlegging i
forhold til kosthold, røyking og aktivitetsnivå.
Aortaaneurisme med ryggsmerter
Symptomer: Store aortaaneurismer eller akutte
dissekerende
aortaaneurismer
gir
kraftige
ryggsmerter ofte ledsaget av samtidige abdominale
smerter - men med unntak. Den typen som vi mest
sannsynlig ser flest av er den typen der aneurismets
størrelse øker sakte. >4 cm diameters aneurisme har
vist seg å kunne disponere for ryggsmerter, men
mange er asymptomatiske. Genetikk er helt sentralt
her, og ved tidlig død hos far/farfar eller brødre skal
menn alltid sjekkes en gang for mye enn en gang for
lite. Mistanke får man dersom ryggsmertene ikke
lindres av behandling, aktivitet eller hvile, men når
det er noe bedre i lett flektert stilling med lett press
mot abdomen. Også tydelig puls 3 fingerbredder
nedenfor umbilicus i ryggliggende stilling kan
rette mistanke mot symptomgivende aneurisme på
aorta.
Abdomen kan være spent rundt umbilicus,
samtidig kan palpasjon av tynntarmskomplekset
gi kvalme og svimmelhet - men dette er ikke
en absolutt indikasjon for videre undersøkelse.
Erfaringsmessig er det vanskelig å fange opp dette
via palpasjon, men her er ultralyd og kartlegging
fra anamnesen viktige momenter man skal ta opp
med pasientens fastlege.
Aktuelle tester: MR, UL eller CT abdomen, eventuelt
med kontrast. RTG thorax kan også gi mistanke
som kan bekreftes videre med MR kontrast, CT
eller UL abdomen.
2. SKULDERPLAGER OG NAKKEPLAGER
Leverpatologi og galleblæreproblemer
Lavthoracale smerter av konstant eller anfallsvist
preg med samtidig radiering som følger costalbuen
eller som brer seg lateralt over thorax enten i
forbindelse med måltid (en-tre timer etterpå) eller
i forbindelse med inntak av fettrik kost skal man
være oppmerksom på. Også ved hard trening der
pasienten rapporterer om svært kraftig hold på
høyre eller begge sider av thorax kan indikere galleeller leverproblematikk. Det vanligste er problemer
med galleblæren, enten på grunn av trange
utførselsganger eller med mye polyppdannelse i
galleblæreveggen.
Aktuelle tester: Ultralyd eller CT abdomen med focii
på galleblære og lever. For lever: leverenzymer som
Gamma-GT, ALAT, ASAT.
Spesielt skal man være oppmerksom på genetikk
og i forhold til leverpatologi skal man screene for
utenlandsreiser dersom man tenker ulike former
for hepatitt. Rusmisbruk kan også gi hepatitt C
FAG
og dette skal man alltid ha i bakhodet ved uklare
symptomer fra leverregionen. Mistenker man
mye alkohol- og andre stimulantia - også anabole
steroider som overdrevet Decadurabolin-bruk kan gi leverpåvirkning som levercirrhose, fettlever,
skrumplever eller tilsvarende.
Vær spesielt oppmerksomme på: Sittende
fremoverbøyd palpasjon av leveropphenget
under høyre costalbue; skal kjennes homogent
ut. Ved forstørret lever kjenner man en ekstra
«buestreng» under nedre costalbue høyre side som
er palpasjonsøm og gjør pasienten uvel samt at den
kjennes hard og «sprengt» ut. Leverpatologi og
galleblæreproblemer kan gi kraftige høyresidige
skulder- og skulderbuesmerter.
Lunge- og bronchieproblematikk
Astma, KOLS, emfysem og infeksjoner samt cancer
i lunger kan alle gi symptomer i thoracalregionen
og i cervicalcolumna. Alvorlig allergi kan også
gi samme type symptomer. Felles for bronchieog lungesykdommene er samtidig nedsatt
respirasjonskapasitet, trøtthet selv om man har
sovet lenge, eleverte skuldre og skulderbuer under
aktivitet, lett irritasjon av slimhinner og redusert
aerob kapasitet. Felles er også at de gjerne gir en del
smerter intercostalt, i cervicothoracal overgang og
midtthoracalt. Dersom man mistenker noe av dette,
er det helt sentralt med en videre utredning.
Aktuelle tester: RTG thorax, CT, MR thoracalt.
Spirometri og VO2-max test. Bronchoscopi.
Oxymetermåling.
Ved mistanke om cancer, KOLS eller emfysem:
Samme utredning, men også fullt blodprøvespekter
med fokus på CR-P, SR, hvite blodlegemer,
cancermarkører.
Spesielt oppmerksomme på: radierende smerter
som ikke følger nerverot eller dermatom, som gir
svakhet i flere muskler og muskelgrupper på tvers
av innervasjon, som gir radiering i avlastende
posisjoner. Også oppmerksomme på store
endringer i form og posisjon av clavicula affisert
side. Dette kan indikere cancer eller cystedannelse
bak clavicula/mot plexus brachialis.
Kan også ledsages av hodepine og svimmelhet
av en ikke-cervicogen karakter. Typisk er
en klemmende hodepine som forverres ved
anstrengelse og som også utløser kvalme.
3. HODEPINE OG TINNITUS
Hodepine kan ha mange årsaker og er gjerne
sammensatt. Det skilles mellom mange hovedtyper
av hodepine, men det vil føre for langt å gå gjennom
samtlige her. Det finnes noen fellesnevnere for når
en hodepine bør utredes videre:
Konstant preg, gjerne tiltakende gjennom
uker eller måneder i intensitet
•
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 13
FAG
Blodprøver
og blodverdier, del 4
•
•
•
Lite eller ingen endring på intensitet tross
aktivitet eller hvile
Trykk bak orbita, uni- eller bilateralt
Konstant trykk i kjeve,
øvre nakke
og øye samt ledsaget av tinnitus og
synsforstyrrelser unilateralt
«off»-perioder der pasienten plutselig
glemmer hva han eller hun skal, hvor
vedkommende er eller ved synkope
kombinert med sterk hodepine
Hodepine med samtidige endringer i smak,
syn, lukt eller hørsel.
B12-mangel/vitaminmangel
Hos pasienter som opplever nevropatiske
symptomer i underekstremitetene og som ikke
har kjent underliggende patologi bør alltid
utredes videre. Dersom pasienten har IBS,
cøliaki, Mb. Crohns eller annen malabsorpsjon av
næringsstoffer/matvareallergier skal man være
oppmerksom på B12-verdiene. Ved mistanke om
alkoholmisbruk kan også B-vitaminverdiene bli
svært lave, noe som fører til nevropatier, oftest
«sokkeparestesier» bilateralt, men med hederlige
unntak.
Aktuell patologi: Sirkulatoriske forstyrrelser,
aneurismer intracranielt, cancer, cystedannelser
med trykkøkning intracranielt, intradural og
ekstramedullær eller intradural og intramedullær
patologi i cervicalcolumna eller mot hjernestamme,
infarkt i cerebrum eller cerebellum som er for små
til å gi store utfall, men som kan gi kraftig hodepine
og/eller tinnitus.
Obs: Tilsvarende symptomer kan også være
psykisk betinget og alvorlige psykiske lidelser gir
gjerne atypisk hodepine.
Spesielt oppmerksomme på: Pasienter med ensidig
kosthold, matvareallergier, problemer med den
gastrointestinale tractus. Etnisitet kan disponere
for ulike mangelsykdommer. Pasienter som bruker
antipsykotika eller medisineres med nevroleptika.
•
•
Aktuelle tester: MR caput og MR cervicalcolumna,
CT caput. Spesialistutredning.
4. BEKKEN OG UNDEREKSTREMITETER
I forhold til forekomst i befolkningen og økende
gjennomsnittsalder, er det spesielt to ting man
skal være oppmerksom på ved bekken- og
underekstremitetssmerter som ikke lar seg forklare
gjennom en manuellterapeutisk tilnærming:
Tidligere gjennomgått cancer mammae og cancer
prostatae.
Symptomer: Metastaser til bekken og nedre
lumbalcolumna gir oftest smerter som kan
ligne på stenose, prolaps med radiering eller
foramenstenose. Oftest foreligger et mer sirkulært
smerteutbredelsesmønster med radiering som ikke
nødvendigvis følger hovednerver eller dermatomer.
Det er sjelden lindring ved hvile, men kan være noe
mildere plager ved aktivitet. Likevel ofte økende
i intensitet gjennom siste ukene/månedene og
ledsaget av nattsmerter, enkelte ganger nattsvette,
vekttap og redusert matlyst. Det kan foreligge
krafttap i underekstremitetene og skjærende
smerter mot lyske, genitalia og både for- og bakside
legg.
Aktuelle tester: CR-P, SR, hvite blodlegemer,
utstrykningsprøve, cancermarkører.
14 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
Symptomer: Parestesier i underekstremitetene,
ustøhet. Redusert kraft i fot og tær, smerter
og
«nålestikk»
under
fotsålene.
Enkelte
ganger
pseudoradierende
smerter
i
hele
underekstremitetene og/eller overekstremitetene.
Lignende carpal- og tarsal- tunnelsyndrom.
KONKLUSJON
Det finnes utallige lidelser og indremedisinske,
endokrinologiske og psykiske/psykiatriske tilstander som gir symptomer lignende de vi ser fra
nerve-/muskel-/skjelettapparatet. Så hvordan skal
man kunne ha oversikt over alle?
Noen prinsipper for «best practice» kan
muligens være en veileder for hvorvidt man skal
henvise til videre undersøkelser eller ikke. Dette
kommer vi tilbake til i flytskjemaet, se figur 1
på neste side. Som manuellterapeuter skal vi
være best i klassen på bevegelsesapparatet, og
når vi finner at kart og terreng ikke stemmer
overens så er det sannsynligvis nettopp fordi det
er noe bakenforliggende som gir symptomene.
Om dette er kognitivt, cancer, vitaminmangel,
kongenitte tilstander eller endokrine problemer
vil videre utredning kunne avsløre. Anamnesen
avslører viktige poeng i forhold til genetikk,
tidligere
gjennomgått
sykdom,
kosthold,
treningsvaner, alkohol- eller annen rusmisbruk,
overgrepshistorikk og indremedisinske tilstander.
Det overordnede prinsippet må være som
i Forsvaret: Er du i tvil så er du ikke i tvil. Altså,
får man den kliniske magefølelsen på at noe ikke
stemmer, send videre til den man mener er rette
vedkommende. For pasientens beste, eget beste
og egen ryggdekning, og som portvokter og
primærkontakt i førstelinjetjenesten: Da oppfyller
vi vår viktige rolle som koordinator, behandler og
undersøker. n
Blodprøver og blodverdier, del 4
FAG
Figur 1, flytskjema
Kilder
Differential Diagnosis for Physical Therapists :
Screening for Referral
Catherine C. Goodman
Paperback | 816 sider | Elsevier - Health
Sciences Division | 5 Rev ed | 2012 | Engelsk |
ISBN: 9781437725438
Cases in Differential Diagnosis for the Physical
and Manipulative Therapies
Robyn Beirman
E-bok | Elsevier Health Sciences APAC | 2012 |
Engelsk | ISBN: 9780729579971
Diagnosis for Physical Therapists : A Symptom
Based Approach
Davenport, Todd E.; Sebelski, Chris; Davenport,
Todd E.; m.fl.
Paperback | 1120 sider | F.A. Davis Company |
2012 | Engelsk | ISBN: 9780803615281
Lungesykdommer: En basal innføring
Amund Gulsvik; Per Sigvald Bakke
Innbundet | 253 sider | Fagbokforl. | 1. utg. | 2004
| Bokmål | ISBN: 9788276746846
Neuromusculoskeletal
Examination
and
Assessment : A Handbook for Therapists
Nicola J. Petty (Redaktør)
Paperback | 468 sider | Elsevier Health Sciences
| 4 Rev ed | 2013 | Engelsk | Serie: Physiotherapy
Essentials | ISBN: 9780702055041
Blodprøver
Peter Fahmy; Troels Bygum Knudsen; Eric
Mourier (Illustratør) ; m.fl.
Paperback | 194 sider | Fagbokforl. | 2. utg. |
2011 | Bokmål | ISBN: 9788245009767
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 15
AKTUELT
Statsbudsjettet 2015
Staten overtar godkjenning av
kandidater med utenlandsk utdanning
Fra 1. januar 2015 overtar Statens autorisasjonskontor oppgaven med å
godkjenne manuellterapeutkandidater med utenlandsk utdanning.
I statsbudsjettet for Helse- og
omsorgsdepartementets område slås det fast at myndighetsansvaret for å godkjenne
kompetanse for takst A8 Manuellterapi og tilleggskompetanse til å utløse særskilte
rettigheter for manuellterapeuter, skal overtas av Helse-
direktoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Norsk Fysioterapeutforbund har
hatt denne myndigheten tidligere.
Regjeringen setter av 0,8 millioner kroner til
denne oppgaven i 2015.
Beslutningen om en offentlig godkjenningsordning er i tråd med krav fra Norsk Manuellterapeutforening. o
Regjeringen foreslår
normerte sykmeldinger
Stort avvik mellom driftsavtaler
og praksisomfang
I forslaget til budsjett for Arbeids- og sosialdepartementet skriver Høyre-Frp-regjeringen at den vil
sørge for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. Den vil derfor innføre
et «beslutningsstøtteverktøy» eller normerte sykmeldingsperioder. Sykmelderens beslutning skal
likevel «veie tyngst».
Beslutningsstøtteverktøyet skal integreres i behandlernes journalsystemer. Regjeringen ønsker å
bevilge til sammen 30 millioner kroner til utvikle
beslutningsstøtteverktøyet i 2015. o
Statsbudsjettet fastslår at det fortsatt er stort avvik
mellom antall avtalehjemler og arbeidsomfang i
fysioterapi- og manuellterapitjenesten, det vil si at
terapeutene arbeider langt utover det som er avtalt
for at befolkningen skal få helsetjenester. Ifølge
regjeringen skal «i utgangspunktet (…) en avtalehjemmel for fysioterapeutene være i samsvar med
det omfang arbeider», men det ligger ingen forslag i
budsjettet for å rette opp avvikene.
Ifølge tall fra Norsk Manuellterapeutforening arbeider om lag halvparten av medlemmene full tid
selv om de bare har deltidsavtaler. o
Husk
tverrfaglig
seminar
skulder mv. i Tromsø
13.-15. mars 2015
om
16 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
Statsbudsjettet 2015
AKTUELT
– Gjør pasientrettighetsreformen kjent!
Høring.
Manuellterapeutene
har presentert sitt syn
på statsbudsjettet.
I høringene om statsbudsjettet 2015 ba NMF politikerne
bidra til at pasientrettighetsreformen blir bedre kjent.
Foreningen ønsker også økt kapasitet på manuellterapiutdanningen.
Reformen som ga pasienter direkte adgang til manuellterapeut, kan spare pasientene for lidelser og
samfunnet for penger.
– Myndighetene har imidlertid lagt ordningen
nederst i en skuff. Derfor utnyttes den på langt nær
så godt som den burde, sa leder Peter Chr. Lehne
i Norsk Manuellterapeutforening i komiteens budsjetthøring. Han representerte foreningen sammen
med styremedlem Kristine Vegstein og advokat Jan
Birger Løken.
•
•
•
•
Opprettes særskilte manuellterapeuttilskudd
Den offentlige primærhelsetjenesten kjøper
tjenester av manuellterapeuter uten driftsavtaler
Engasjeres eller ansettes manuellterapeuter
i legevakt og intermediære enheter
Etableres ordninger der pasienter får rett til
refusjon også ved behandling hos manuellterapeuter uten kommunal driftsavtale.
Ingen eller feil informasjon
Hverken helseplaner eller helsepersonellregister
nevner manuellterapeuter.
– Denne sentralt styrte uklarheten fører til at
kommunene på sine nettsider gjennomgående ikke
informerer om eller informerer utydelig om manuellterapitjenesten. Dette går direkte ut over pasientene, sa Lehne.
Driftshjemler må justeres
Norsk Manuellterapeutforening ba også om at komiteen medvirker til at manuellterapeuter i eksisterende driftshjemler får disse justert i samsvar med
reelt arbeidsomfang. Cirka halvparten av manuellterapeutene arbeider i dag full tid med deltidstilskudd.
– Bruk terapeuter uten avtale
NMF tok også opp at det er mangel på kompetanse når det gjelder muskel- og skjelettbehandling i
kommunehelsetjenesten. Samtidig arbeider flere
manuellterapeuter uten kommunale avtaler. Behandling hos disse terapeutene innebærer imidlertid at pasientene mister retten til refusjon fordi den
i dag er knyttet til kommunale driftsavtaler. NMF
ba derfor om at den offentlige helsetjenesten og
pasientrettighetene på muskel- og skjelettområdet
styrkes, for eksempel ved at det:
Økt utdanningskapasitet
I sitt innspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget ba NMF om økt kapasitet
på manuellterapiutdanningen, slik at muskel- og
skjelettpasienter i kommunehelsetjenesten får et
styrket tilbud.
– Forekomst av muskel- og skjelettsykdommer
forventes å øke. Dette, sammen med at Samhandlingsreformen overfører ansvar fra spesialist- til
primærnivået, understreker behovet for å utdanne
kompetent helsepersonell innen dette området av
kommunehelsetjenesten. n
muskel&skjelett nr. 4, desember 2014 17
FAG
Lave
korsryggsmerter
Manuellterapi kombinert med
– fortsatt effektivt for uspesifikke
KUNNSKAPSOPPSUMMERING
Av Audun Smeby Lorentsen,
manuellterapeut MSc
Bakgrunn
I den systematiske oversikten «The efficacy of
manual therapy and exercise for different stages of
non-specific low back pain: an update of systematic
reviews» presenterer Hidalgo et al (2014) sine funn.
Artikkelen er publisert i Journal of Manual and
Manipulative Therapy mai 2014 (utgave 22, sider
59-74) og kan leses i sin helhet via Helsebiblioteket
eller Pubmed, eventuelt på www.maneyonline.
com.
Datainnhenting
Kildene for den systematiske oversikten er ifølge
artikkelen
MEDLINE,
Cochrane-databasens
register for RCTs, PEDro og EMBASE. Artikkelen er
basert på retningslinjene for vurdering av studier
utarbeidet av Cochrane og PRISMA.
Definisjoner
NSLBP = Non-specific Low Back Pain/Uspesifisert
lavlumbal korsryggssmerte
MT = Manuellterapi
RCT = Randomized Controlled Trial, randomisert
kontrollert forsøk
SHAM = Placebobehandling/ikke-virkningsfull
behandling for kontrollgruppe i studier
Metode
To individuelle forskere gjorde et litteratursøk i
henhold til ovennevnte retningslinjer med studier
hentet fra årene januar 2000 til og med april
2013. Totalt 360 studier ble analysert i henhold til
PRISMAs og Cochranes kriterier for vurdering
av studier. To stadier i NSLBP ble identifisert;
henholdsvis kombinert akutt NSLBP og subakutt
18 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
NSLBP i en kategori og kronisk NSLBP i en egen
kategori.
Subklassifisering av studier ble gjort slik:
1. MT1 = Manipulasjon
2. MT2 = Mobilisering
3. MT3 = Manipulasjon kombinert med mobilisering
I alle subklassifiserte kategorier ble MT kombinert
med eller uten trening i ulike former og vanlig
medisinsk intervensjon som smertestillende (UMC
= Usual Medical Care) for å vise den pragmatiske
intervensjonen som er vanlig i klinisk praksis.
Samtlige studier ble kategorisert i henhold til dette.
Seleksjon av studier
Av de 360 studiene som møtte søkekriteriene
innledningsvis, ble de kvantitative kriteriene
applisert på 56 RCTs. Av disse ble 23 studier vurdert
til svært lav risiko for BIAS, og av disse igjen var det
11 studier som kom med ny oppdatert informasjon
i forhold til tidligere systematiske oversikter på
området.
Resultater for kategorien akutt og subakutt
NSLBP
Det er STERK evidens for at manipulasjonsbehandling (MT1) er bedre enn SHAM-behandling
når det gjelder å bedre parametre som redusert
smerte, økt funksjon og økt livskvalitet på kort
sikt (1-3 måneder). Det er MODERAT evidens for
at MT1 og MT3 (kombinert manipulasjons- og
mobiliseringsbehandling) kombinert med UMC er
bedre enn UMC alene når det gjelder parametrene
redusert smerte, økt funksjon og generelle
helsegevinster på kort sikt.
Resultater for kategorien kronisk NSLBP
Det er MODERAT til STERK evidens i favør
MT1 sammenlignet med SHAM-behandling for
parametrene redusert smerte, økt funksjon og
generell helsegevinst på kort sikt. Det foreligger
MODERAT evidens i favør MT3 kombinert med
Lave korsryggsmerter
FAG
trening
e lavlumbale korsryggssmerter
trening eller UMC sammenlignet med trening og
ryggskole når det gjelder parametrene redusert
smerte, økt funksjon og økt livskvalitet. Disse
funnene gjelder både på kort og lengre sikt. Det er
BEGRENSET evidens i favør av MT2 (mobilisering
alene) sammenlignet med UMC alene for
parametrene redusert smerte og økt funksjon, både
på kort og lengre sikt. Det finnes BEGRENSET
eller INGEN evidens for MT1 kombinert med
ekstensjonsøvelser (McKenzie) sammenlignet
med ekstensjonsøvelser (McKenzie) alene for
parameteret smerte, både på kortere og lengre sikt.
Konklusjon fra forfatterne av den systematiske
oversikten
Denne systematiske oversikten viser at det er god
evidens for manuellterapi i håndteringen av NSLBP
i kombinasjon med trening og vanlig medisinsk
tilsyn (UMC) når man kontrollerer opp mot SHAM/
placebobehandling. Den systematiske oversikten
gir også noen føringer for videre forskning.
Kommentarer til den systematiske oversikten
De nyere, godt designede studiene som har
et pragmatisk tilsnitt, der man kombinerer
intervensjoner som man ser i klinisk praksis, gir
mer informasjon om at manipulasjonsbehandling
og
kombinert
manipulasjonsog
mobiliseringsbehandling
har
sin
plass
i
klinikken. Kontrollert opp mot placebo ser man
at manuellterapi som intervensjon er berettiget i
behandling av pasienter med NSLBP.
Man kan spørre seg hvorfor flere av de nyere
studiene er noe mer positive enn de foregående
RCTs? Mange av de nyere studiene på området
har tatt til seg det faktum at man i det virkelige
liv sjelden gjør enten/eller, men at pasientene
kombinerer vanlig medisinsk tilsyn med trening,
aktivitet og at manuellterapeutene sjelden bare
gjør ett tiltak i behandlingsforløpet. På den ene
siden gjør dette at man får vansker med å prioritere
ett tiltak fremfor noe annet når det står alene i en
RCT, mens man ser viktigheten av ett enkelt tiltak
når det kombineres med noe annet. I de studiene
der man sammenligner UMC, trening og SHAMbehandling med UMC, trening og manuellterapi
får man altså bedre resultater både på kortere og
lengre sikt i favør den gruppen som også mottar
manuellterapi.
Et annet poeng er at de nyere studiene ser på
både smerter, livskvalitet, generell helsegevinst og
funksjon. Samtlige av disse variablene inneholder
pasientenes subjektive opplevelser og gir kanskje
et mer helhetlig bilde av forsøkspersonene enn
om man skulle vurdert kun en enkelt variabel.
Evidensbasert bruk av reliable og valide
måleinstrumenter (ulike skjema) og enklere digital
innhenting av data gir muligens også mer valide
og reliable data. Siden slutten av 90-tallet har det
vært en jevn økning i gode instrumenter man
kan ta i bruk både klinisk og i forskning, og som
muligens er med på å gjøre nyere forskning mer
«klinikkvennlig» og mer presis enn tidligere.
Artikkelen er publisert i ovennevnte journal
som, i likhet med andre tidsskrift, gjerne publiserer
forskning som er lett å bifalle med hensyn til
tidsskriftets målgruppe. Ut i fra kriteriene og
vurderingene som er lagt til grunn er det likevel
lav risiko for seleksjonsBIAS i denne systematiske
oversikten så langt man kan vurdere. Artikkelen
problematiserer dette selv og dette viser metodisk
styrke.
Videre forskning må til på området for å
utarbeide nye retningslinjer for behandling av
NSLBP i både akutt/subakutt fase og kronisk
fase. Denne systematiske oversikten er likevel
i rimelig samsvar med både amerikanske og
norske retningslinjer for behandling av NSLBP,
se Helsedirektoratets hjemmesider eller FORMI
sine sider for en oppdatering på dette eller de
tidligere oppsummeringsartiklene som er gjort
på amerikanske og norske retningslinjer her i
Muskel&Skjelett. n
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 19
FAG
Opioideveileder
Ny faglig veileder for bruk
av opioider
Av Audun
Smeby Lorentsen,
manuellterapeut
MSc
Bakgrunn
Som primærkontakter plikter vi å sette oss inn i
noe medikamentlære, slik at vi kan identifisere hva
som er eventuelle bivirkninger – uunngåelige og
unødvendige – av ulike medikamenter som våre
pasienter benytter. Dette er sentralt blant annet for
å unngå overbehandling av symptomer som krever
annen intervensjon og for å monitorere overdrevet
bruk av ulike smertestillende. Helsedirektoratet er
nå ute med en fersk oppdatering av retningslinjene
fra 2008 fra Statens Legemiddelverk. Den
primære målgruppen er selvsagt de som skriver
ut opioider til pasientene sine (primært fastlege
og poliklinisk virksomhet), men de påpekes
viktigheten av at annet relevant helsepersonell –
herunder primærkontakter forøvrig – kjenner til
retningslinjene.
Finner vi for eksempel at en pasient får sterke
(og vanedannende) opioider for det vi undersøker
og finner at ikke er en klar somatisk årsak, bør
vi ta en dialog med fastlege og eventuelt henvise
til smerteklinikk som kan ta en «opprenskning»
i pasientens medisinliste. Opioider er ofte sterkt
vanedannende, nedsetter kroppens egenproduksjon
av smertestillende substanser og kan i seg selv
gi sterke symptomer ved abstinenstendens og
sekundære plager og bivirkninger.
Først noen sentrale definisjoner
Opioider - Opioidholdige analgetika er fellesnevneren for medikamenter som inneholder
morfin eller kodein, enten naturlig dannet eller
syntetisk fremstilt. Eksempler er morfin, oxycontin,
oxynorm, Codein med flere. Virkestoffene binder
seg til opioidreseptorene i det sentrale og det
perifere nervesystemet, samt i tarmkanalen.
Abstinens - Dersom en pasient har benyttet opioider
i to uker eller mer daglig vil rask seponering
gi abstinens. Pasienten vil være urolig, gjerne
angstfylt, sterkt smertepåvirket, ha tremor, kvalme,
brekninger, dilaterte pupiller og gjerne være
aggressiv.
Problematisk opioidbruk - Er et omfattende begrep,
men innbefatter at pasienten er svært opptatt av
20 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
å ha nok Oxynorm eller Oxycontin, Tramadol
eller annet liggende og er opptatt av å fortelle
helsepersonell at «det er det eneste som fungerer».
Angsten for å miste tilgang til slike preparater kan
oppta mye av pasientens energi, og andre aspekter
ved smertetilstanden (andre måter å hjelpe
pasienten på) kommer i bakgrunnen.
Selv om de fleste opplever at den psykiske
dimensjonen av opioidbruk går «greit» så utvikler
samtlige en ren fysisk avhengighet etter to ukers
bruk eller mer, altså at en rask seponering vil
gi abstinens, da kroppens egne smertestillende
substanser har lave verdier. De fleste opplever også
at langvarig bruk øker toleransen for opioidene,
slik at man trenger høyere doser for å oppnå ønsket
effekt.
Langvarig smerte - Beskrives i den faglige veilederen
som smerte «som har vedvart i tre måneder eller
mer» - der smertene er av en stadig tilbakevendende
karakter. Hvor ofte smerten skal komme tilbake,
hvor lenge den skal vare (anfallsvis) eller hvor
intensiv smerten skal være er imidlertid ikke
definert noe nærmere.
Langvarige smerter og forekomst i befolkningen
En stor andel av Norges befolkning, opp mot 30
%, angir langvarige smerter. Langvarige smerter
fra nerve-/muskel-/skjelettsystemet står for ca. 42
% av alle langtidssykemeldinger og 31 % av alle
uføretrygdninger. Slik sett utgjør dette et vesentlig
problem på individ- og samfunnsnivå.
I veilederen deles den langvarige smerten opp i
nociceptiv, nevropatisk og idiopatisk smerte. Den
idiopatiske er den mest interessante i forhold til
opioidmedisinering. De idiopatiske smertene er
sammensatte, av ukjent opphav eller i alle fall slik
at patogenesen er vanskelig å fastslå og har gjerne
et svært behandlingsresistent uttrykk.
De pasientene som følges tettest opp er gjerne
de spesifikke tilstandene med sterke smerter, der
det foreligger alvorlig artritt, sikker rotaffeksjon og
så videre. Ved de idiopatiske smertene er det nevnt
at komorbiditeten med samtidig psykisk lidelse er
høy - hele 35 % av disse rapporterer i ulike studier
om både langvarige smerter og psykisk lidelse.
Opioideveileder
FAG
Bare på nett. Den nye faglige veilederen for bruk av opioider fins bare digitalt.
Se helsedirektoratet.no/sites/bruk-av-opioider
Alternativer til opioider
Veilederen understreker at alternativene til
opioidene fortrinnsvis skal benyttes først og mest,
så langt det lar seg gjøre. Fastlegen har ansvar for å
formidle at opioider ikke er hovedbehandlingen for
slike smerter, men at det kan være nødvendig i en
periode for å hanskes med smertene. Det påpekes
at en helhetlig tilnærming til å kartlegge pasientens
smerteatferd, ikke ulikt «explain pain», og arbeid
med å imøtekomme pasientens helseangst,
katastrofetenkning, ofte dramatiske forestillinger
om smerte og tilsvarende er helt sentralt.
Det fremkommer også tydelig at eventuelle
opioider er et supplement til ikke-medikamentell
behandling, ikke et alternativ. Dette betyr at vår
rolle som terapeut og behandler er viktigere enn
opioidene ved de fleste smertetilstander.
Følgende tiltak skal være basisen for alle
pasienter med langvarige smerter:
1. Fysisk aktivitet. Inaktivitet er en forverrende faktor i seg selv.
2. Psykologiske tilnærminger, som kognitiv atferdsterapi, har vist seg å være effektivt.
3. Avspenning kan fungere. Forskningen bak
dette er ikke optimal, men det er konsensus
på at dette kan brukes med god effekt.
4. TENS.
5. Legemiddelalternativer som NSAIDS, Paracetamol, Ibux, TCA, SNRI, SSRI, gabapentiner og pregabaliner som lyrica og neurontin
samt capsaicinplaster.
Pasienter mellom 20-30 år
Det fremholdes videre at unge pasienter i
utgangspunktet ikke skal ha opioider, med
mindre det foreligger en veldefinert nociceptiv
eller nevropatisk tilstand, at denne tilstanden
medfører dramatisk redusert livskvalitet, at andre
behandlingsformer og alternativer ikke har fungert
tilfredsstillende, at pasienten følges opp tett og at
fastlege skal holde jevnlige konsultasjoner med
tverrfaglig smerteklinikk. For unge pasienter har vi
således som primærkontakter et ansvar for å melde
fra dersom dette ikke følges. Langvarig opiodbruk
blant yngre pasienter er så alvorlig at vi også må
monitorere dette i vår praksis.
Hvordan bli enige om at smertelindringen er bra
nok?
Før oppstart av et behandlingsopplegg med
opioider skal det være et møte med fastlege
og eventuelt andre involverte aktører der man
kommer til enighet om hva som er «godt nok».
Behandlingsmålene kan eksempelvis være bedring
i velbefinnende, bedring i fysisk, sosial og mental
funksjon og eventuelt redusert smerteintensitet.
Dersom pasienten som oppsøker oss ikke har hatt et
slikt møte eller definert et fornuftig mål, bør kanskje
vi som primærkontakter melde oss på banen,
snakke med fastlege og eventuelt smerteklinikk og
delta på et møte for pasientens beste.
Det anbefales fra Helsedirektoratet at det
opprettes tverrfaglige smerteklinikker i alle
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 21
FAG
Opioideveileder
regioner i helse-Norge slik at pasienten kommer
til en klinikk der det er ansatt «leger, sykepleiere,
psykologer/psykiatere og fysioterapeuter» som skal
ha kompetanse innen smertebehandling. Målet med
dette er at alle aspekter ved smerte adresseres, og
at reduksjon i smerteintensitet ikke nødvendigvis
er hovedmålet, men at mestringen av smertene
skal være sentralt. Dette fører til at pasienten kan
fungere bedre mentalt, fysisk og sosialt.
Hva gjør vi dersom vi opplever at veilederen ikke
følges?
For det første er langvarig opioidbruk knyttet
til alvorlige helsemessige bivirkninger både
mentalt og fysisk. For det andre er det sterke
avhengighetsskapende medikamenter vi snakker
om som kan gjøre pasientene så avhengige at de
slutter å fungere sosialt, i familien, på jobb og i
samfunnet generelt. Som primærkontakter har vi
ansvar for pasientene våre på en annen måte enn
om vi hadde behandlet på rekvisisjon. En samtale
med fastlege der man uttrykker bekymring for
pasientens opioidbruk og skisserer forslag til
aktuelle tiltak kan bli satt pris på fra fastlege. Å ta
kontakt med smerteklinikk og henvise med kopi
til fastlege kan også være et alternativ. Dersom
vi opplever at pasientens plager kommer fra
opioidbruken har vi også et ansvar for å utrede om
dette kan være årsaken til vedkommendes plager,
og således unngå overbehandling av symptomer
som krever annen intervensjon.
For mer informasjon og utdypende lesning, se
www.helsedirektoratet.no - Nasjonal Faglig Veileder
Bruk av opioider - ved langvarige ikke-kreftrelaterte
smerter.
Dokumentasjon for sjokkbølgebehandling
British Journal of Sport Medicine har publisert en
oversiktsartikkel som gjennomgår evidensen for
sjokkbølgebehandling.
Sjokkbølgebehandling er tatt i bruk i behandling
av ulike muskel- og skjelettilstander. Dokumentasjonen for behandlingsmetoden har imidlertid vært
sparsom. I artikkelen har forfatteren søkt i aktuelle
vitenskapelige databaser, og funnet 23 studier som
omhandler det aktuelle temaet. Sammenstillingen
av resultatene førte fram til følgende konklusjoner:
•Det er dokumentasjon for at høydosert «focused extracorporeal shockwave therapy» (FESWT) og «radial pulse therapy» (RPT) har
gunstig effekt i behandling av plantar fasciitis.
22 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
•F-ESWT er effektivt i behandling av kalk tendinopati i rotator cuff, spesielt i høy dose.
Det er noe dokumentasjon for at
•Høydosert F-ESWT er effektivt i behandling av
akillestendinopati
•RPT i behandling av kalkskulder er effektivt.
Sjokkbølgebehandling for andre tilstander er
udokumentert, men behandlingmodaliteten ser
ikke ut til å føre til større, skadelige bieffekter.
Speed C.: Review. A systematic review of shockwave therapies in soft tissue conditions: focusing on the evidence.
Br J Sports Med doi:10.1136/bjsports-2012-091961
xxxx
FAG
muskel&skjelett nr. 4. desember 2014 23
FORSKNING
Internasjonal forskning
Manual therapy and exercise for adhesive capsulitis
(frozen shoulder).
Page MJ, Green S, Kramer S, Johnston RV, McBain B,
Chau M, Buchbinder R.
BACKGROUND: Adhesive capsulitis (also termed
frozen shoulder) is commonly treated by manual
therapy and exercise, usually delivered together
as components of a physical therapy intervention.
This review is one of a series of reviews that form
an update of the Cochrane review, ’Physiotherapy
interventions for shoulder pain.’
OBJECTIVES: To synthesise available evidence
regarding the benefits and harms of manual
therapy and exercise, alone or in combination, for
the treatment of patients with adhesive capsulitis.
SEARCH METHODS: We searched the Cochrane
Central Register of Controlled Trials, MEDLINE,
EMBASE, CINAHL Plus, ClinicalTrials.gov and
the WHO ICTRP clinical trials registries up to
May 2013, unrestricted by language, and reviewed
the reference lists of review articles and retrieved
trials, to identify potentially relevant trials.
SELECTION CRITERIA: We included randomised
controlled trials (RCTs) and quasi-randomised
trials, including adults with adhesive capsulitis,
and comparing any manual therapy or exercise
intervention versus placebo, no intervention, a
different type of manual therapy or exercise or
any other intervention. Interventions included
mobilisation, manipulation and supervised or
home exercise, delivered alone or in combination.
Trials investigating the primary or adjunct effect of
a combination of manual therapy and exercise were
the main comparisons of interest. Main outcomes
of interest were participant-reported pain relief of
30% or greater, overall pain (mean or mean change),
function, global assessment of treatment success,
active shoulder abduction, quality of life and
the number of participants experiencing adverse
events.
DATA COLLECTION AND ANALYSIS: Two review
authors independently selected trials for inclusion,
extracted the data, performed a risk of bias
assessment and assessed the quality of the body of
evidence for the main outcomes using the GRADE
approach.
24 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
MAIN RESULTS: We included 32 trials (1836
participants). No trial compared a combination of
manual therapy and exercise versus placebo or no
intervention. Seven trials compared a combination
of manual therapy and exercise versus other
interventions but were clinically heterogeneous, so
opportunities for meta-analysis were limited. The
overall impression gained from these trials is that
the few outcome differences between interventions
that were clinically important were detected only up
to seven weeks. Evidence of moderate quality shows
that a combination of manual therapy and exercise
for six weeks probably results in less improvement
at seven weeks but a similar number of adverse
events compared with glucocorticoid injection. The
mean change in pain with glucocorticoid injection
was 58 points on a 100-point scale, and 32 points
with manual therapy and exercise (mean difference
(MD) 26 points, 95% confidence interval (CI) 15
points to 37 points; one RCT, 107 participants), for
an absolute difference of 26% (15% to 37%). Mean
change in function with glucocorticoid injection
was 39 points on a 100-point scale, and 14 points
with manual therapy and exercise (MD 25 points,
95% CI 35 points to 15 points; one RCT, 107
participants), for an absolute difference of 25% (15%
to 35%). Forty-six per cent (26/56) of participants
reported treatment success with manual therapy
and exercise compared with 77% (40/52) of
participants receiving glucocorticoid injection (risk
ratio (RR) 0.6, 95% CI 0.44 to 0.83; one RCT, 108
participants), with an absolute risk difference of
30% (13% to 48%). The number reporting adverse
events did not differ between groups: 56% (32/57)
reported events with manual therapy and exercise,
and 53% (30/57) with glucocorticoid injection (RR
1.07, 95% CI 0.76 to 1.49; one RCT, 114 participants),
with an absolute risk difference of 4% (-15% to 22%).
Group differences in improvement in overall pain
and function at six months and 12 months were
not clinically important.We are uncertain of the
effect of other combinations of manual therapy and
exercise, as most evidence is of low quality. Metaanalysis of two trials (86 participants) suggested
no clinically important differences between a
combination of manual therapy, exercise, and
electrotherapy for four weeks and placebo injection
compared with glucocorticoid injection alone or
placebo injection alone in terms of overall pain,
function, active range of motion and quality of life
at six weeks, six months and 12 months (though
Internasjonal forskning
FORSKNING
The efficacy of manual joint
mobilisation/manipulation
in treatment of lateral ankle
sprains: a systematic review.
the 95% CI suggested function may be better with
glucocorticoid injection at six weeks). The same two
trials found that adding a combination of manual
therapy, exercise and electrotherapy for four weeks
to glucocorticoid injection did not confer clinically
important benefits over glucocorticoid injection
alone at each time point. Based on one high quality
trial (148 participants), following arthrographic
joint distension with glucocorticoid and saline, a
combination of manual therapy and supervised
exercise for six weeks conferred similar effects
to those of sham ultrasound in terms of overall
pain, function and quality of life at six weeks
and at six months, but provided greater patientreported treatment success and active shoulder
abduction at six weeks. One trial (119 participants)
found that a combination of manual therapy,
exercise, electrotherapy and oral non-steroidal
anti-inflammatory drug (NSAID) for three weeks
did not confer clinically important benefits over
oral NSAID alone in terms of function and patientreported treatment success at three weeks.On
the basis of 25 clinically heterogeneous trials, we
are uncertain of the effect of manual therapy or
exercise when not delivered together, or one type
of manual therapy or exercise versus another, as
most reported differences between groups were
not clinically or statistically significant, and the
evidence is mostly of low quality.
AUTHORS’ CONCLUSIONS:
The best available data show that a combination of
manual therapy and exercise may not be as effective
as glucocorticoid injection in the short-term. It is
unclear whether a combination of manual therapy,
exercise and electrotherapy is an effective adjunct
to glucocorticoid injection or oral NSAID. Following
arthrographic joint distension with glucocorticoid
and saline, manual therapy and exercise may confer
effects similar to those of sham ultrasound in terms
of overall pain, function and quality of life, but may
provide greater patient-reported treatment success
and active range of motion. High-quality RCTs
are needed to establish the benefits and harms of
manual therapy and exercise interventions that
reflect actual practice, compared with placebo, no
intervention and active interventions with evidence
of benefit (e.g. glucocorticoid injection).
Loudon JK, Reiman MP, Sylvain J.
BACKGROUND: Lateral ankle sprains are common
and can have detrimental consequences to the
athlete. Joint mobilisation/manipulation may limit
these outcomes.
OBJECTIVE: Systematically summarise the
effectiveness of manual joint techniques in
treatment of lateral ankle sprains.
METHODS: This review employed the Preferred
Reporting Items for Systematic Reviews and MetaAnalyses guidelines. A computer-assisted literature
search of MEDLINE, CINHAL, EMBASE, OVID
and Physiotherapy Evidence Database (PEDro)
(January 1966 to March 2013) was used with the
following keywords alone and in combination
’ankle’, ’sprain’, ’injuries’, ’lateral’, ’manual therapy’,
and ’joint mobilisation’. The methodological quality
of individual studies was assessed using the PEDro
scale.
RESULTS: After screening of titles, abstracts and full
articles, eight articles were kept for examination.
Three articles achieved a score of 10 of 11 total
points; one achieved a score of 9; two articles scored
8; one article scored a 7 and the remaining article
scored a 5. Three articles examined joint techniques
for acute sprains and the remainder examined
subacute/chronic ankle sprains. Outcome measures
included were pain level, ankle range of motion,
swelling, functional score, stabilometry and gait
parameters. The majority of the articles only
assessed these outcome measures immediately
after treatment. No detrimental effects from the
joint techniques were revealed in any of the studies
reviewed.
CONCLUSIONS: For acute ankle sprains, manual
joint mobilisation diminished pain and increased
dorsiflexion range of motion. For treatment of
subacute/chronic lateral ankle sprains, these
techniques improved ankle range-of-motion,
decreased pain and improved function.
Br J Sports Med. 2014 March; 48(5):365-70.
Cochrane Database Syst Rev. 2014 Aug 26;8:CD011275.
muskel&skjelett nr. 4, desember 2014 25
FORSKNING
Internasjonal forskning
Effects of cervical spine manual therapy on range of motion,
head repositioning, and balance in participants with
cervicogenic dizziness: a randomized controlled trial
Reid SA, Callister R, Katekar MG, Rivett DA.
OBJECTIVE: To evaluate and compare the effects
of 2 manual therapy interventions on cervical
spine range of motion (ROM), head repositioning
accuracy, and balance in patients with chronic
cervicogenic dizziness.
DESIGN: Randomized controlled trial with 12week follow-up using blinded outcome assessment.
SETTING: University School of Health Sciences.
PARTICIPANTS: Participants (N=86; mean age ± SD,
62.0 ± 12.7 y; 50% women) with chronic cervicogenic
dizziness.
INTERVENTIONS: Participants were randomly
assigned to 1 of 3 groups: sustained natural
apophyseal glides (SNAGs) with self-SNAG
exercises, passive joint mobilization (PJM) with
ROM exercises, or a placebo. Participants each
received 2 to 6 treatments over 6 weeks.
MAIN OUTCOME MEASURES: Cervical ROM,
head repositioning accuracy, and balance.
RESULTS: SNAG therapy resulted in improved
(P ≤.05) cervical spine ROM in all 6 physiological
cervical spine movement directions immediately
posttreatment and at 12 weeks. Treatment
with PJM resulted in improvement in 1 of the 6
cervical movement directions posttreatment and
1 movement direction at 12 weeks. There was a
greater improvement (P<.01) after SNAGs than
PJM in extension (mean difference, -7.5°; 95%
confidence interval [CI], -13° to -2.0°) and right
rotation (mean difference, -6.8°; 95% CI, -11.5° to
-2.1°) posttreatment. Manual therapy had no effect
on balance or head repositioning accuracy.
CONCLUSIONS: SNAG treatment improved
cervical ROM, and the effects were maintained
for 12 weeks after treatment. PJM had very limited
impact on cervical ROM. There was no conclusive
effect of SNAGs or PJMs on joint repositioning
accuracy or balance in people with cervicogenic
dizziness.
Arch Phys Med Rehabil. 2014 Sep;95(9):1603-12.
PVF Online
Programvareforlaget AS - Tlf. 22 62 72 40 - E-post: post@pvf.no - www.pvf.no
26 muskel&skjelett nr. 4, desember 2014
Annonse
Spiralis
Du kan ikke bytte rygg.
Bytt stol i tide.
SpinaliS har bevegelig sete og
ÝØEJRIBEKSØQXGGRSĦØ$ESØGIQØEMØTMIJØ
valgmulighet der du kan veksle
mellom aktiv arbeidsstilling uten
ĖØBQTJEØQXGGRSĦØNGØBEUEGEKIGØ
HUIKERSIKKIMGØIMMSIKØQXGGRSĦES
Kjernemuskulatur og sentrale ryggog magemuskler styrkes naturlig.
ØØBQTJEQEØIØ.NQGEØNGØAMSAKKESØ
ĦJEQØHUEQØDAGØ2EFEQAMREQØFQAØ
LAMGEØAUØ.NQGERØRSĦQRSEØ
selskaper/arbeidsplasser.
3OIMAKI3ØSIKBXQØTFNQOKIJSEMDEØ
OQĦUERISSIMGØIØØDAGEQ
Aktiv sitting®
Styrker kjernemuskulaturen.
Forebygger og utbedrer.
Flere modeller, for alle kropper og budsjetter
Kontakt:
spinalis@spinalis.no
4KFØØØØ
www.spinalis.no
RS
I
X-Porte setter nye standarder for bildekvalitet og brukergrensesnitt innenfor pointof-care ultralydskannere. Via den integrerte 12,1” Tablet er det utviklet et unikt
brukergrensesnitt som lett kan tilpasses
den enkelte bruker. Den 19” store skjermen viser ultralydsbilder i en oppløsning
som er “second to none”. Strømlinjeformede overflater sikrer enkel rengjøring.
Du har aldri prøvd en ultralydskanner som
X-Porte – nå har du muligheten
RAN T
I
G
A
GARA
NT
5Å
SonoSite X-Porte – Second to none
SONOSITE S MSK DET ENKLE ER OFTE DET BESTE
RS
I
RAN T
I
G
A
GARA
NT
5Å
Er den mest solgte ultralydskanneren til
MSK i Danmark og Sverige. Den utmerker
seg med god bildekvalitet og et svært enkelt
brukergrensesnitt.
RS
I
RAN T
I
G
A
GARA
NT
5Å
SONOSITE EDGE - KOMPAKT OG MOBIL
Stor skjerm og ikke minst det store 2D-bildefeltet,
kombinert med en høy bildekvalitet, gjør det enklere å
se detaljer. SonoSite Edge har et kompakt design, er
laget av robuste materialer hvilket gjør denne maskinen perfekt for deg som ønsker et virkelig mobilt
alternativ.
SONOSITE KJENNETEGNES VED APPARATENES
BRUKERVENNLIGHET, ROBUSTHET OG GODE
BILDEKVALITET. 5 ÅRS GARANTI ER INKLUDERT
I PRIS FOR BÅDE MASKIN OG TRANSDUSERE.
Secma representerer eksklusivt en rekke av verdens ledende produsenter av medisinske produkter til helsesektoren.
Vi fører utelukkende produkter som er klinisk godkjente, brukervennlige og av høy kvalitet. Secma setter sin ære i å
levere verdiskapende rådgivning til våre kunder for å oppnå et profesjonelt samarbeid. Secma kjennetegnes av kvalitet,
kunnskap og innovasjon, og det danner grunnlaget for alt vi foretar oss.
Kontakt oss gjerne på telefon 8151 0049 (sentralbord) direkte 474 87 822 (Frank) 467 83 201 (Tommy)
e-post info@secma.as. Les mer på vår hjemmeside. www.secma.as
redcord
AKTUELT
muskel&skjelett nr. 4, desember 2014 31
Aktørnummer: 3896560
Returadresse:
Manuellterapeutenes
Servicekontor
Nabbetorpveien 138
1636 Gml Fredrikstad
Sjekk på nett:
Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for
www.sjokkbolge.no
BEHANDLING MED
TRYKKBØLGE
Den innovative
håndpistolen har
integrert skjerm og
kontrollknapper, samt
“Skin Touch” AV/PÅ-sensor.
NYTT APPARAT – NY STANDARD
NY MASTERPULS ULTRA SERIE
LEVERINGSKLAR OG PÅ LAGER NÅ!
TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD!
utva lg
Se vårt storebenker på
beh andlings artner.no
www.fysiop
DUOLITH ULTRA SD1
MASTERPULS MP100
MASTERPULS MP200
Alt styres fra håndpistol
Mobil enhet
• Nytt elegant utseende
• Prisvinnende design
• Samme gode Sveitsiske kvalitet
•
•
DUOLITH SD1 T-TOP
DUOLITH ULTRA SD1
Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/
trykkbølgeterapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på www.sjokkbolge.no eller kontakt oss på salg@fysiopartner.com
Fysiopartner AS | Grenseveien 80 | NO-0663 Oslo | T: 23 05 11 60 | salg@fysiopartner.com | www.fysiopartner.no