Edda Johansen

Fra TRYKK til fullt TRØKK på forebygging av TRYKKSÅR på intensiv
Edda Johansen, sykepleier, intensivavdeling Drammen Sykehus
og førsteamanuensis HBV, campus Drammen. edda.johansen@hbv.no
Hvilke komplikasjoner ser vi ofte
hos intensivpasienter?
• Ventilator-assosiert pneumonia
(VAP)
• Kateter-relatert sepsis (catheterrelated blood stream infection
(CRBSI)
• Trykksår (PU)
(Soh
03.10.2015
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
et al., 2012)
3
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
1
• Hvordan oppstår trykksår
• Kategorisering av trykksår
• Forekomsten av trykksår
• Forebygging av trykksår
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
4
TRYKKSÅR, DECUBITUS, LIGGESÅR…..
Et trykksår er en avgrenset skade
på huden og/eller det underliggende
vev, vanligvis over et
benfremspring, som er et resultat
av trykk eller trykk i
kombinasjon med skjærende
krefter.
EPUAP/NPUAP/PPIA (2014)
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
2
• Kapillærene
• Cellene
• Inter-cellulære rom
Nixon et al. (2005)
03.10.2015
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
8
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
3
Kategori 1
Intakt hud med rødhet som ikke blekner
ved trykk. Vanligvis over et benfremspring.
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
4
Delvis tap av dermis som ser ut som et
overfladisk åpent sår med rød rosa sårbunn,
uten dødt vev. Kan også se ut som en intakt
eller revnet serumfylt eller blodfylt blemme.
Kategori 2
Kategori 3
Tap av hele hudlaget. Subkutant fett kan
være synlig, men ben, sener eller muskler
er ikke blottlagt. Dødt vev kan forekomme
Kategori 4
Gjennomgående tap av vev med blottlagt
ben, sener eller muskulatur. Dødt vev eller
sårskorpe kan forekomme. Omfatter ofte
underminering og tunneldannelse.
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
5
Forekomst av trykksår – i sykehus
• Prevalens: 20.9% (gjennomsnitt ) i sykehus
• Incidence: 18% (gjennomsnitt) i sykehus
(Moore, Johanssen og van Etten, 2013)
Forekomst av trykksår i
intensivavdelinger for voksne
• Incidence 20.1% (kategori 2-4) (Nijs et al.,
2008)
• Indicence 34.4%, (Cremasco et al., 2012)
• Incidence 18.7% (Cox, 2011)
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
17
Nijs et al. (2008). Incidence and risk factors for pressure ulcers in
the intensive care unit. Journal of Clinical Nursing, 18, 1258-1266.
• N=463 (del 1) og n=444 (del 2) (16 år og eldre)
• Incidence 20.1% (kategori 2-4)
• Risikofaktorer:
• Vaskulær sykdom
• Behandling med Dopamine
• Respiratorbehandling
• Dialyse (CVVH og IHD)
• Overraskende funn:
• Sedasjon reduserte forekomsten
• Temperatur > 38.5 reduserte forekomsten
• Hensiktsmessige forebyggende tiltak økte forekomsten
av trykksår
• Å sitte oppe i stol reduserte risikoen
03.10.2015
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
18
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
6
Vi er ikke så flinke
på å forebygge,
men vi er veldig
gode på å behandle
sårene når de har
oppstått.
Vi
dokumenter
ikke så godt
heller
egentlig…..
Johansen et al. (2014)
Cremasco et al. (2012). Pressure ulcers in the intensive care
unit: the relationship between nursing workload, illness
severity and pressure ulcer risk. Journal of Clinical Nursing,
22, 2183-2191
• n=160 (alder 60-80, gj.sn. 55.5)
• Tid på intensiv var gjennomsnittlig 14.1 dager
• Trykksår incidence 34.4%
• Pasienter med høy pleietyngde (NAS skåre) hadde mindre
risiko for å utvikle trykksår.
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
03.10.2015
20
Fujii et al. (2010). Incidence and risk factors of pressure
ulcers in seven neonatal intensive care units in Japan: a
multisite prospective cohort study.
• n= 81 premature barn behandlet i kuvøser (lukkede)
• Svangerskapsuke 24-41 (gj.sn 32.5) (de fleste < 30 uker)
• Vekt 478-4122 (gj.sn. 1745)
 Incidence 16% (n=13) (14 sår)
 Kategori 1 (3) og kategori 2 (11)
 50% av trykksårene var på nese hvorav 6 av 7 pasienter
fikk nasal CPAP/DPAP
03.10.2015
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
21
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
7
Sikkert nok på intensiv?
Thomas and Taylor (2012). Review of patient safety incidents reported from
critical care units in North-West England in 2009 and 2010.
•
4219 avvik hvorav 1414 var relatert til pasientskade.
•
Trykksår var den vanligste årsaken til pasientskade (47%)
• 814 tilfeller
• 659 av 814 trykksår oppstod på intensiv
• 39 (kategori 1)
• 321 (kategori 2)
• 118 (kategori 3-4)
•
Andre skader var:
• Feilplassert duodenalsonde/ernæringssonde
• Feil skyllevæske i arteriekran (Glucose som kan påvirke bl.sukker
målinger)
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
22
START
MED
PASIENTEN
FOREBYGGE
JA
SÅR
DIAGNOSE
ÅRSAK
SÅR
HELET
BEHANDLINGS
SIRKEL
TIME
TILTAK
TIME
VURDERE
Dowsett og Newton (2005)
I TRYGGE HENDER
nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
Nasjonal dugnad for å redusere TRYKKSÅR
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
8
Alle risikopasienter skal ha
TILTAKSPAKKEN
Risikovurdere
Risiko?
1.
2.
3.
4.
5.
Sikre trykkfordelende underlag/utstyr hos risikopasienter
Undersøk huden morgen og kveld
Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet
Kartlegg og vurder ernæringsstatus
Involver pasient og pårørende i planlegging og
gjennomføring av tiltak
6. Informer ved overflytting/utskrivelse
Risikovurdering
1. Har pasienten trykksår ved
innleggelse/overflytting?
2. Har pasienten behov for hjelp til å endre stilling i
seng eller stol?
3. Vurderer du det som sannsynlig at pasienten kan
få trykksår under innleggelsen?
•Hvis JA på et av spørsmålene, er pasienten i
risikogruppen for trykksår.
Intensivpasienter er i høy risiko for å
utvikle trykksår
……….derfor kan du starte
forebyggingen i det de ankommer
intensivavdelingen
Thorpe (2015)
03.10.2015
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
27
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
9
SIKRE
TRYKKFORDELENDE
UNDERLAG
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
28
Pressure ulcer prevalence and prevention
practices: a cross-sectional comparative survey in
Norway and Ireland
(Moore, Johansen, vanEtten, Strapp, Solbakken, Eskerud Smith og Faulstich,
2015)
Norge (n=59)
• 8% risikovurdert ved
innleggelse
Irland (n=121)
• 85% risikovurdert ved
innleggelse
• Ingen
• 27 vekselstrykkmadrasser i
vekselstrykkmadrasser i
bruk
bruk
• Standardmadrass var egnet • Standardmadrass var egnet
for?
03.10.2015
03.10.2015
for risikopasienter
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
29
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
10
30 °
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
03.10.2015
31
SKLI-LAKEN
Cooper (2013)
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
32
Cooper (2013)
03.10.2015
33
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
11
Maskebehandling
Cooper (2013)
03.10.2015
03.10.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
34
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
12