1. No category

Foto: Monica Løvdahl
SAKSPAPIRER
Miljøpartiet De Grønnes landsmøte
8. - 10. mai 2015
Clarion Hotel Energy, Stavanger
1
Kjære delegat,
Vi ønsker deg velkommen til landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne i Stavanger, 8.­10. mai! Landsmøtet er partiets høyeste organ, og over 200 tillitsvalgte fra hele landet kommer for å diskutere
politikk i tre dager. Enten dette er ditt første landsmøte eller du er en gammel traver, er vi glade
for å se deg!
Du som er valgt som delegat skal være med å ta viktige beslutninger på vegne av medlemmene. Vi
ber deg derfor om å lese sakspapirene grundig slik at du har et best mulig grunnlag for å stemme
når du kommer til landsmøtet. På de neste sidene finner du en guide til hvilke saker som skal behandles, og hvordan du finner frem i sakspapirene.
På årets landsmøte skal vi velge hvem som skal sitte i sentralstyret, programkomitéen for neste arbeidsprogram (vedtas i 2017), styret til Grønt Kvinnenettverk, valgkomitéen og kontrollkomitéen.
Dette er sentrale verv i partiet, og du bestemmer hvem som skal fylle dem det neste året. Om kort
tid vil du motta valgkomitéens innstilling, hvor det redegjøres for hvem som foreslås til de ulike
vervene. De to andre viktige sakene som skal behandles er forslag til politiske uttalelser og vedtektsendringer.
Landsmøtet skal ikke bare være debatter og voteringer, men også en sosial møteplass. Vi håper du
benytter anledningen til å snakke med sidemannen eller kvinnen. Det blir tid til sosialisering både
på lørdag kveld under festmiddagen og i pausene ­bruk den til å bli kjent med noen du ikke har
snakket med før. Det er stor sjanse for at dere har mye til felles!
I 2015 er det kommunevalg, og landsmøtet markerer starten på valgkampen vår. Vi stiller til valg
i over 200 kommuner og til alle fylkesting. Det gir oss et kjempebra utgangspunkt for å gjøre vårt
beste lokalvalg noensinne, og rykke inn i kommunestyrene for å farge lokalsamfunnene grønne. På
landsmøtet skal vi diskutere og vedta ny politikk og hente inspirasjon og motivasjon hos hverandre
for å gå inn i valgkampen med grønne superkrefter.
Vi ønsker deg et godt landsmøte, og gleder oss til å se deg i Stavanger!
Med grønne hilsner,
Lars Gaupset, partisekretær
Hilde Opoku, talsperson
Rasmus Hansson, talsperson
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
S. 4
PRAKTISK INFORMASJON
S. 7
HJELP, JEG ER PÅ LANDSMØTE!
PROGRAM FOR LANDSMØTET
S.12
LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN
S.14
S. 18
FORSLAG TIL RESOLUSJONER
S.44
FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER
S.65
A1 - Forslag 1-7 Fordeling av kontingentinntekter
A2 - Forslag 8 Stemmerett for sentralstyremedlemmer i landstyret
A3 - Forslag 9 Sentralstyremedlemmer i arbeidsutvalget
A4 - Forslag 10, 11 og 12 om krav til gjennomsiktighet og referater
B-debatter
B1 Forslag 13 om medlemskap og stemmerett
Redaksjonskomiteen innstiller derfor på at forslag 1 fra Kontrollkomiteen vedtas.
B2 Forslag 14 om mulighet for representative årsmøter hos fylkeslagene
B3 Forslag 15 om delegatfordeling
B4 Forslag 16, 17 og 18 om internasjonal kontakt
B5 Forslag 19 om konflikthåndtering
B6 Forslag 24 om valg av landstyrerepresentanter på årsmøte
ÅRSMELDINGER
1. Årsmelding 2014-2015 for sentrale organer i Miljøpartiet De Grønne
2. Årsmelding Grønn Ungdom
3. Årsmelding Grønne studenter
4. Årsmelding Grønt kvinnenettverk
5. Årsmelding kontrollkomitéen
6. Årsmelding Stortingsgruppa
VEDLEGG
S.80
Vedlegg 1 Regnskap for 2014
Vedlegg 2 Budsjett for 2015
Vedlegg 3Grønn ungdoms årsmelding
Vedlegg 4 Valgkomiteens innstilling
Vedlegg 5 Deltakerliste
3
PRAKTISK INFORMASJON
Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2015 finner sted på Clarion Hotel Energy i Stavanger.
Adresse: Ishockeyveien 2, 4021 Stavanger / tlf 51 34 78 00
Foto: Snøhetta
Clarion Hotel Energy ble valgt fordi de gav oss det suverent beste tilbudet, fordi det er et stilig
hotell og fordi de har gode retningslinjer for samfunns- og miljøansvar:
www.nordicchoicehotels.no/samfunnsansvar
BUSS FRA BYTERMINALEN / TOGSTASJONEN
Buss 3, 6, 7, 9 og 29 går fra Byterminalen / togstasjonen til hotellet. Bussene går hyppig og turen
tar 6 minutter når det ikke er kø. Gå av på stoppet “Stavanger turnhall”, gå til andre side av veien i
fotgjengerundergangen og du ser hotellet rett borti gata.
OBS! Bussen koster 32,- kroner en vei. Man kan ikke betale med kort.
ANKOMST MED BÅT
Finn Byterminalen (fem minutter å gå) og ta buss herfra.
BIL
Fra nord: Følg E39 til Stavanger og ta til høyre på Rv509. Du ser hotellet etter 500 meter på
venstre side av veien.
Fra sør: Følg E39 til Stavanger og sving til venstre der den plutselig stopper. Du er da på Rv509.
Følg RV509 i ca 1,5 km og du vil se hotellet på venstre siden av veien.
Parkering: Garasjeparkering koster kr 100,- per døgn. Dagparkering fra 08.00-17.00 koster 80,Parkeringsbevis fås i resepsjonen. Dette må plasseres tydelig i frontruten.
4
FLYBUSS FRA/TIL SOLA
Fredag: Avgang fra flyplassen hvert 30. minutt (...14.08, 14.38, 15.08, 15.38...) Flybussen kjører to
ulike ruter, så spør om den stopper ved DnB Arena. DnB Arena-stoppet er rett utenfor hotellet.
Søndag: Avgang fra hotellet/Stavanger Turnhall hvert 20 minutt. (...12.50, 13.10, 13.30, 13.50…) PS!
Stoppet er på andre siden av veien.
Turen tar ca 20 min uten kø.
VELKOMMEN TIL STAVANGER
Utenfor hotellet står elektriske sykler for utleie. Det tar ca ti minutter å sykle til sentrum, og det er
også fine parkområder med vann og turstier like i nærheten.
Denne helgen er det både Mai-jazz i Stavanger og russetreff i Kongeparken, så byen vil preges av
våryre musikere og russ.
BRA STEDER
Sentrumskjernen:
Hvite hus og bilfrie brostensgater opp og ned og på kryss og tvers. Her kan du gå deg vill!
Gamle Stavanger:
Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Superkoselig.
Fargegata:
En engasjert frisør og en kunstner initierte denne attraksjonen.
Ledaal:
Rød herregård på venstre side av Eiganesveien på vei mot byen. Stavangers offisielle kongebolig.
Geoparken:
Industripark med både barnefamilier og parkour-utøvere som målgruppe.
Oljemuseet:
Vi mener mye forskjellig om oljemuseet, men arkitektonisk er det tross alt spennende.
Stavanger kunstmuseum:
Glasskuppelen du finner i Mosvannsparken ikke langt fra hotellet.
Stavanger konserthus:
Byens nye konserthus som åpnet 2012. Mye flott arkitektur, særlig inni.
De rustne mennene:
Kunstprosjektet Broken Column av Antony Gormley
NuArt:
Årlig festival som preger byen vår med røff, tøff og storslagen gatekunst.
Ryfast:
Gigantomanisk tunnellprosjekt til 6 mrd kroner. Ikke så bra, men verdt å nevne.
5
6
HJELP, JEG ER PÅ LANDSMØTE!
Foto: Øyvind Aukrust
Er du ny på landsmøte i Miljøpartiet De Grønne? Kanskje er dette ditt første landsmøte noensinne? Har du vært på landsmøte før, men sliter med å henge med? Fortvil ikke, her er noen landsmøte-vettregler slik at du kan komme deg gjennom helga uten å svette. På fredag kl. 17 blir det en
innføring i landsmøtet for alle delegater som alle anbefales å være med på.
1. Legg aldri ut på landsmøte-tur uten forberedelse
Det viktigste du kan gjøre for å møte godt rustet til landsmøtet er å lese igjennom sakspapirene.
Det kan være vanskelig å henge med i svingene når det skal stemmes, så ikke regn med å ta ting
på sparket. Vi oppfordrer alle til å ta ordet fra talerstolen, men husk å forberede innlegget ditt på
forhånd. Du har ikke mye taletid, og det gjelder å få fram budskapet ditt.
2. Søk råd hos erfarne delegater
Er du usikker på noe? Ikke vær redd for å spørre fylkeslederen din, eller andre som har vært på
mange landsmøter før. Du kan også spørre regionsekretæren for ditt fylke - du finner oversikten
over dem her: https://www.mdg.no/om-oss/sekretariatet/. Det er bedre å spørre en gang for mye
enn en for lite.
3. Meld fra hvis du forlater salen
I et landsmøte er man avhengig av å vite hvor mange som befinner seg i salen for å telle hvor mange som har stemmerett. Må du ut av salen utenom pausene må du derfor levere fra deg stemmeskiltet ved døra slik at vi har oversikt.
7
4. Ingen skam å snu!
Dukker det opp nye argumenter i en debatt bør du ikke være redd for å skifte mening. Hvis alle
bare skulle stemme slik de har bestemt seg for på forhånd hadde det ikke vært noe poeng i å komme på et landsmøte for å diskutere med hverandre - da kunne vi blitt hjemme og stemt per e-post.
Lytt til andres argumenter, ikke bare hva du selv har å si. Da blir debatten og beslutningene som
tas bedre.
5. Gå ikke alene
Landsmøtet er fullt av bra folk som tilhører samme parti som deg og som brenner for et grønnere
samfunn. Bruk mulighetene du har til å bli kjent med andre i pauser og under måltidene!
6. Spar på kreftene
Landsmøtet skal være sosialt og hyggelig, men husk at du skal være opplagt og klar for neste landsmøtedag. Bruk pausene til å trekke frisk luft, strekke på beina og å få i deg frukt og nøtter slik at du
holder ut de neste timene.
7. Vis respekt for dine meddelegater og møtelederne
Landsmøtet er en stor forsamling med over 200 deltakere. For at et så stort møte skal gå så smidig
som mulig er det viktig at alle respekterer kjørereglene. Forretningsorden som vedtas på begynnelsen av møtet bestemmer når og hvor lenge hver delegat kan prate. Respekter taletiden og ikke
ta ordet når du ikke har fått det. Unngå tilrop fra salen, det forstyrrer møtet. Husk at møtelederne
er der for å hjelpe landsmøtet til å komme igjennom dagsorden slik at alle får lik mulighet til å ta
ordet og være med å påvirke. Kom tidsnok tilbake fra pauser og vær presis når møtet starter - på
den måten unngår en at møtet blir forsinket og tidsplanen sprekker.
8. Ikke glem godt humør
Den viktigste regelen på et landsmøte er å ha med seg det gode humøret. Selv om vi kan være
uenige i enkeltsaker, deler vi det samme verdigrunnlaget. Gå på sak, ikke person - og ta ting med et
smil.
8
Greit å vite før om sakene som skal behandles på årets landsmøte
Behandling av resolusjoner
På fredagen skal landsmøtet bestemme hvilke av de innsendte resolusjonene som skal behandles.
Når dette er gjort, vil det vil være mulig å tegne seg til debatten om resolusjoner på ark som blir
lagt ut i salen. Det er mulig å fremme endringsforslag til resolusjonene frem til strek er satt for
debatten. Disse må fremmes skriftlig til møtelederbordet. Etter at debatten er ferdig på lørdag vil
redaksjonskomitéen trekke seg tilbake og gå igjennom endringsforslagene som er kommet inn.
komitéen vil dele ut sin innstilling så snart den er klar, og senest søndag morgen. Søndag vil landsmøtet stemme over endringsforslagene og uttalelsene.
Hasteresolusjoner
Det åpnes for at det kan fremmes hasteresolusjoner etter at fristen har gått ut. Dette må være
uttalelser som handler om dagsaktuelle hendelser etter forslagsfristen som ikke kunne forutsees.
Landsmøtet tar stilling til om innkomne hasteresolusjoner skal behandles - disse kommer i så fall i
tillegg til de “ordinære” resolusjonene, og vil ta tid fra de øvrige sakene.
Du finner mer informasjon behandling av resolusjoner i innstillinga fra redaksjonskomitéen (eget
dokument).
Vedtekter
Du finner endringsforslagene til vedtekter og nærmere forklaring i sakspapirene. Det er ikke mulig
å fremme endringsforslag til vedtektene, du kan bare stemme for eller i mot. I motsetning til andre
saker kreves det ⅔ flertall for å vedta endringer av vedtektene.
Valg
Det er mulig å fremme andre kandidater enn de som er foreslått av valgkomitéen. Dette kan gjøres
helt frem til valget skal foregå, men for at møtelederne skal kunne planlegge valget så godt som
mulig, vil de gjerne vite det om du vil fremme forslag om andre kandidater. Dersom det er mer
enn en kandidat til et verv vil man få muligheten til å holde en valgtale og få en annen delegat til å
holde en støttetale. Ikke vær redd for å komme med andre forslag, det er en styrke å ha flere kandidater å velge imellom. Mer informasjon om valg blir gitt fra møtelederne.
Budsjett og regnskap
Etter endring av vedtektene i 2014 er det ikke lenger landsmøtet, men landsstyret, som vedtar
budsjett for Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet for 2015 ble vedtatt av Landsstyret på sitt møte
i Bergen i november 2014. Landsmøtet får derfor bare budsjettet til orientering. Regnskapet for
2014 godkjennes av landsmøtet, og revisjonsberetningen legges frem under selve landsmøtet.
9
Ordliste
Delegat Utsending som er valgt av fylkeslaget for å representere medlemmene på landsmøtet. Har stemmerett.
Observatør Deltaker på landsmøtet som ikke har stemmerett.
Forretningsorden
Møteregler, angir taletid, frister for å fremme forslag m.m.
Resolusjon
Politiske uttalelser fra landsmøtet .
Vedtekter Partiets lover, angir hva som er tillatt og ikke tillatt/påkrevd for alle ledd i organisasjonen.
Konstituering
Formell åpning av møtet, valg av møteledere, referenter osv.
Dagsorden Angir hvilke saker som skal behandles og rekkefølgen på sakene.
Protokoll Annet ord for referat, dokumenterer hva som er vedtatt på møtet og hvem som var til stede.
Protokollunderskrivere To personer som skriver under på at protokollen stemmer, for å være sikker på at det som skjedde på møtet er riktig gjengitt.
Tellekorps Personer som teller stemmeskilt ved avstemninger under landsmøtet.
Redaksjonskomité Komité som har er valgt av landsmøtet og som har mandat til foreslå redaksjonelle endringer i resolusjonene og fremme dem for landsmøtet.
Kontrollkomité Komité som er valgt av landsmøtet for å påse at vedtektene følges og at valg og behandling av andre saker går riktig for seg.
Programkomité Komité som skal velges av landsmøtet for å utarbeide nytt
arbeidsprogram for neste stortingsperiode, dvs. 2017-2021.
Forslaget behandles på landsmøtet i 2017.
Valgkomité Komité som skal velges av landsstyret for å foreslå talspersoner, nytt sentralstyre og øvrige tillitsverv på landsmøtet i 2016.
10
SAKSLISTE
Sak 1: Konstituering av landsmøtet
a.
Godkjenning av innkallingen
b.
Valg av ordstyrere
c.
Valg av referenter
d.
Valg av to til å undertegne protokollen
e.
Valg av tellekorps
f.
Valg av redaksjonskomité for uttalelser
g.
Godkjenning av delegater
h.
Godkjenning av forretningsorden
i.
Godkjenning av dagsorden
Sak 2: Resolusjoner
Sak 3: Årsmeldinger
a.
Sentralstyret, Landsstyret og sekretariatet
b.
Grønn Ungdom
c.
Grønt Kvinnenettverk
d.
Grønne Studenter
e.Kontrollkomitéen
f.Stortingsgruppen
Sak 4: Regnskap for 2014 og budsjett for 2015
Sak 5: Valg
a.Partisekretær
b.
Internasjonal kontakt + vara
c.
6 sentralstyremedlemmer og varamedlemmer
d.
Grønt Kvinnenettverk
e.Programkomité
f.Kontrollkomité
g.Valgkomité
Sak 6: Vedtekter
11
PROGRAM FOR LANDSMØTET
med forbehold om endringer i tidspunkt
Fredag
16:00 - 18:00: Registrering av delegater
17:00 Formøter for alle delegater og observatører
18:00 Åpning og konstituering
Velkomsthilsen fra Stavanger MDG
Hilsningstale fra ordføreren i Stavanger
Taler /v talspersonene Hilde Opoku og Rasmus Hansson
Konstituering av møtet v/ møteledere
20:00 - 21:00: Middagspause
21:00 Hilsningstale v/ partisekretær i Miljöpartiet de Gröna, Anders Wallner
21.10 Behandling av resolusjoner
Presentasjon av redaksjonskomitéens innstilling
Debatt
Votering
Møteslutt senest 23.00
Lørdag
9:00 Presentasjon av årsmeldinger
9:45 Taler av Grønn Ungdoms talspersoner
10:00 Presentasjon av valgkomitéens innstilling
10:30 Pause
10:45 Resolusjonsdebatt
12:00 - 13:00: Lunsj
13:00 - 14:30 Parallelle politiske verksteder
Verksted A: Hvordan forebygge ekstremisme?
Trusselen fra ekstremisme - både fra høyre som den 22. juli og islamistisk terror - har ført til økt
fokus på hva som får ungdom til å bli radikalisert via nettet og bli rekruttert inn i ekstreme miljøer.
Hva kan vi gjøre som samfunn for å forebygge og forhindre ekstremisme, i nærmiljøet, på skoler og
arbeidsplasser?
Panelsamtale med Shoaib Sultan, ordførerkandidat i Oslo for MDG, Øyvind Strømmen, frilansjournalist, forfatter og lokalpolitiker i Samnanger og Tina Kornmo, tidligere styreleder i Likestilling-Integrering-Mangfold (LIM).
Verksted B: Hva er egentlig grønt næringsliv?
«Alle» snakker om framtidens grønne næringsliv, men få har en klar idé om hva slags bedrifter og
arbeidsplasser dette egentlig skal være. Hva skal vi egentlig leve av i det bærekraftige framtidssamfunnet? Vår tydelige oljepolitikk gjør at vi må ha gode svar på disse spørsmålene – særlig når vi
befinner oss i oljebyen Stavanger. Målsettingen med denne workshopen er å gi disse svarene.
12
Den tredje muligheten er å bli med ned til sentrum for å delta på en morsom markering. Vi skal
sørge for at innbyggerne i Stavanger og mediene legger merke til at Miljøpartiet De Grønne har
landsmøte. For å komme dit kan vi enten hoppe på en buss rett utenfor hotellet eller bruke de elektriske lånesyklene som er parkert ved inngangen.
14.30 - 16.00: Resolusjonsdebatt fortsetter
16:00 Pause
16:15 Valg av sentrale tillitsverv
17:15 Sofasamtale om grønn byutvikling med talsperson Hilde Opoku, Mehmet Kaplan, bolig- og
byutviklingsminister i den svenske regjeringen (Mp) og Reinhard Bütikofer, co-president i European Green Party og EU-parlamentariker. Samtalen ledes av Andrew Kroglund.
18:30 Møteslutt
20.30 Festmiddag med taler og underholdning
Søndag
9:00 Votering over resolusjoner
10:15 Pause
10.30 Vedtektsdebatt
12:30 Votering - vedtekter
13:00 Avslutningstale v/ partisekretær Lars Gaupset
Avtakking og vel hjem
Møtet heves 13:30. Lunsj og avreise.
Reinhard Bütikofer, co-president i European Green Party, snakker om grønn byutvikling.
13
Foto: Monica Løvdahl
LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN
FOR LANDSMØTET FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE I STAVANGER, 8. - 10. MAI 2015
Foto: Øyvind Aukrust
Generelt
§1 - Formalia
Møtereglene regulerer landsmøtet 2015. Møtereglene er underlagt vedtektene. Dersom det er
uoverensstemmelser mellom møtereglene og vedtektene, er vedtektene styrende.
Møtereglene vedtas med alminnelig flertall. Møtereglene kan endres med 2/3-flertall.
Landsmøtet skal vedta dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på landsmøtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall.
§2 - Opptreden på landsmøtet
På landsmøtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmøtet, på en måte
som best mulig bidrar til at landsmøtet fatter avgjørelser på en saklig og korrekt måte.
Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove
tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbørlig påvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises
fra salen.
14
Representasjon
§3 - Delegater
Ifølge vedtektene har alle delegater og ansatte i sekretariatet tale- og forslagsrett. Landsmøtet kan
innvilge tale- og forslagsrett til observatører ved møtestart, eller i den enkelte sak. Stemmeskiltene
til delegatene skal ha annen farge enn observatørene, slik at tellekorps og ordstyrere lett kan skjelne mellom dem under votering.
Delegater skal være til stede fra møtet er satt til det avsluttes, og har selv ansvar for å holde seg
oppdatert om møtets gang. Dersom en delegat midlertidig forlater landsmøtesalen skal vedkommende levere inn sitt stemmeskilt til tellekorpset ved utgangen, slik at de til enhver tid har oversikt
over antall stemmeberettigede i rommet.
§4 – Andre gjester
Alle som ønsker det kan overvære landsmøtet fra anviste plasser som gjester, såfremt plassen tillater det.
§5 - Lukkede dører
Landsmøtet kan ved allminnelig flertall vedta å holde landsmøtet for lukkede dører. Et slikt vedtak
medfører at kun delegater, observatører og ansatte har anledning til å overvære
landsmøtet.
Saksgang og konstituering
§6 - Oppstart av møtet
Landsmøtet velger ordstyrere, tellekorps, redaksjonskomitéen, protokollundertegnere og referenter etter innstilling fra Sentralstyret og/eller Landsstyret.
Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette følger landsmøtets dagsorden.
§7 - Ordstyrernes fullmakter
Ordstyrerne skal foreslå tilpasninger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å
sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmøtets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på landsmøtet. Ordstyrerne gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dagsorden
(tidsbruk på saker, setting av strek for innlegg, pauser m.m.).
Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn
den vedtatte dagsorden skal voteres over.
Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden
i alle saker.
§8 - Referenter og protokoll
Det velges minst en referent til å føre landsmøtets protokoll. Det skal til enhver tid
være en referent som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, hvem som
hadde ordet, alle forslag og alle voteringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres i
protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra
et personvalg føres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene.
Landsmøtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret eller Sentralstyret.
§9 - Redaksjonskomitéer
Det velges redaksjonskomité for resolusjoner. Redaksjonskomitéen har anledning til å komme
med omforente forslag. Redaksjonskomitéen skal innstille på alle forslag som har blitt fremmet
skriftlig. Redaksjonskomitéen for resolusjoner skal bestå av fem personer, hvorav en skal være
leder.
15
Debatter
§10 - Innlegg
Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er på to minutter. Det gis ikke anledning til replikker. Ordstyrer skal prioritere førstegangs talende, og kan endre
rekkefølgen på talelisten for å skape en bedre kjønnsbalanse eller geografisk spredning.
En delegat kan ikke tegne seg mer enn to ganger til den samme debatten.
Dersom en taler ikke respekterer taletiden skal ordstyrer påtale dette, og om nødvendig kutte
lyden på mikrofonen dersom dette er teknisk mulig. Hver taler skal gis beskjed fra ordstyrerbordet
når det er 30 sekunder igjen av taletiden. Alle innlegg skal holdes fra talestolen, og neste taler bes
holde seg klar ved talerstolen for å spare tid.
§11 - Saksinnledninger
Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomité på inntil
10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden.
§12 - Voteringsorden, møteregler, dagsorden, saksopplysninger
Delegater som ønsker å tegne seg til voteringsorden og dagsorden må levere inn en skriftlig beskjed til ordstyrerbordet hvor de angir hvorfor de ønsker å ta ordet eller hva forslaget går ut på.
Dersom ordstyrerbordet godkjenner det, får vedkommende en taletid på maks 30 sekunder. Det er
ikke anledning til å komme med saksopplysninger, dette må tas i debatten. Det er ikke anledning
til å ta ordet på dagsorden eller møteregler for å forklare intensjonen eller fremme et forslag.
§13 Debatt om resolusjoner
Resolusjonsdebatten deles i flere deler. Først blir det anledning til å debattere redaksjonskomitéens innstilling av antallet og hvilke resolusjoner som skal behandles. Deretter grupperes resolusjonene i tematiske bolker, og det blir anledning til å debattere resolusjonene hver for seg. De
resolusjonene som ikke trenger videre redigering vedtas etter at debatten er over. De resolusjonene
som krever arbeid i redaksjonskomitéen blir lagt fram på nytt påfølgende dag før de debatteres
over.
Hasteresolusjoner behandles for seg. Det er bare tillatt å fremme hasteresolusjoner om tema som
er aktuelle / hendelser som inntreffer etter at fristen for å fremme resolusjoner går ut, eller som
oppstår under landsmøtet. Resolusjoner som ikke omhandler dagsaktuelle tema og som burde
vært fremmet innen fristen vil bli avvist og realitetsbehandles ikke.
§14 Debatt om vedtekter
Delegater får anledning til å inntegne seg på forhånd i debatten om vedtekter. Det åpnes bare for 1
innlegg for og i mot hvert forslag.
Forslag og voteringer
§15 - Frister
Fristen for å levere endringsforslag til vedtekter og ordinære resolusjoner gikk ut 13. mars, jf.
vedtektene. Endringsforslag til resolusjoner som skal behandles på landsmøtet kan fremmes innen
strek for debatten er satt. Frist for å fremme hasteresolusjoner er ved møtestart. Forslag på kandidater til tillitsverv kan fremmes helt frem til votering, men det anbefales at forslag fremmes innen
kl. 12 lørdag 9. mai.
Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget.
16
§16 – Avstemninger
Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er avsluttet.
Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes.
Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det.
§17 - Valg
Til verv hvor det kun skal velges en person følges følgende rutine:
1. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. Dersom det gjør det:
a) Forslagsstiller for hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat, valgkomitéen
redegjør for sin innstilling av kandidaten. b) Hver kandidat holder valgtale. c) Det gis anledning til to støttetalere med to minutters taletid per kandidat.
2. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig
valg.
Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg:
a) Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av
tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen.
b) Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke
stemmer, er den valgt.
c) Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med
færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 2a-
d. Dersom det oppstår stemmelikhet,
avholdes det nytt valg. Ved fortsatt stemmelikhet trekkes det lodd.
3. Dersom det ikke finnes andre kandidater eller kreves skriftlig votering, er den innstilte valgt ved
akklamasjon.
4. Stemmetall ved personvalg skal føres inn i referatet og leses opp høyt av ordstyrerne.
Diverse
§18 – Rusmidler og forstyrrende atferd
Det er ikke tillatt å nyte alkoholholdige drikkevarer i landsmøtesalen. Berusede personer vises bort
ifra landsmøtet.
Personer som forstyrrer landsmøtet eller ved gjentatte anledninger oppfører seg ufint overfor andre delegater eller observatører vil bli vist bort fra landsmøtet.
17
FORSLAG TIL RESOLUSJONER
Foto: Øyvind Aukrust
Den forberedende redaksjonskomiteen for resolusjoner (heretter kun redaksjonskomiteen) ble
satt ned av landsstyret i møte 25.01.2015 og har bestått av Frode Lindal (Finnmark), Leif Johnsen
(Hordland), Julie Næss (Oslo) og Une Aina Bastholm (stortingsgruppa), og ble supplert med Mattis Ulvang (Grønn ungdom) i sentralstyremøtet 19.02. Komiteen har hatt som mandat å bidra til
en best mulig behandling og samordning av forslag som skal behandles på landsmøtet og har hatt
samarbeid med AU og mediegruppa. Komiteen skal erstattes av en redaksjonskomité som velges
på selve landsmøtet for bearbeiding av innkomne endringsforslag.
Redaksjonskomiteen har gjennom nyhetsbrev informert om at vi vil prioritere resolusjonsforslag
som
-
samler partiet foran en viktig valgkamp i høst
-
setter oss på agendaen i lokalvalget
-
er ny politikk, eller utdyping av allerede vedtatt politikk
Redaksjonskomiteen har innstilt på antall resolusjoner som skal behandles av Landsmøtet og
hvilke som skal behandles, samt foreslått opplegg for debatten. Alle innsendte forslag er inkludert i
dette saksdokumentet med komiteens innstilling.
Vårt arbeid har foregått med knappe frister og samtidig med partiets kampanje for å stille lister
i flest mulig kommuner. Det har ikke ligget i vårt mandat å bearbeide innhold, men vi har vært
i kontakt med noen av forslagsstillerne for å gjøre mindre endringer i det som presenteres for
Landsmøtet.
Evalueringen av fjorårets landsmøte viser at mange ønsket mer tid til å behandle resolusjoner. Vi
har lagt opp til å diskutere resolusjonene i to bolker, og håper at det bidrar til en oversiktlig debatt.
For at det skal være tilstrekkelig tid til debatt, endringsforslag og votering har vi valgt å innstille på
at Landsmøtet kun behandler ti resolusjoner.
Vi er på vei inn i et kommunevalg. Av den grunn har vi lagt vekt på den lokalpolitiske relevansen av
resolusjonsforslagene, og forslagenes evne til å samle og ruste partiet til en viktig valgkamp. Vi har
i vår innstilling sett resolusjonsforslagene i sammenheng slik at de i helhet gir en bredde i temaer,
og angår forskjellige deler av landet.
18
Redaksjonskomiteen har valgt å gi en kort kommentar til de innsendte resolusjonsforslagene for å
forklare vår innstilling på hvilke som skal realitetsbehandles. Vår innstilling betyr ikke nødvendigvis at alle komiteens medlemmer er enige i det politiske innholdet, eller mener resolusjonen er klar
til å vedtas. Vi har innstilt på de forslagene til resolusjoner som vi mener har innhold og tematikk
som partiet har mest utbytte av å diskutere og ta stilling til på årets landsmøte.
Redaksjonskomiteens forslag til vedtak:
●
●
•
•
Landsmøtet behandler 10 resolusjoner, fordelt i to bolker.
Landsmøtet behandler følgende resolusjoner
Bolk 1
1.
#6 Ikke tillat søndagsåpne butikker
2.
#10 E18: Ingen skam å snu!
3.
#11 Styrk forvaltningen av reindrifta
4.
#19 Ta ikke maten fra barna våre!
5.
#24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom
Bolk 2
1.
#8 Krav til norsk våpeneksport
2.
#12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet
3.
#13 Sterkere yrkesfaglige linjer
4.
#17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame
5.
#20 En ny boligpolitikk
Innkomne resolusjoner
#1 Arveavgift
#2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig
#3 Vern om norsk landbruk
#4 Nei til utsalg av offentlige tjenester
#5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv
#6 Ikke tillat søndagsåpne butikker
#7 Det grønne skiftet må starte i kommunene
#8 Krav til norsk våpeneksport
#9 Norge må bidra på hjemmebane
#10 E18: Ingen skam å snu!
#11 Styrk forvaltningen av reindrifta
#12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet
#13 Sterkere yrkesfaglige linjer
#14 Vi krever et fritt Vest-Sahara
#15 Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden
#16 Nei til olje i Arktis
#17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame
#18 Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet
#19 Ta ikke maten fra barna våre!
#20 En ny boligpolitikk
#21 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre toget konkurransedyktig
#22 Vi anerkjenner Palestina
#23 TRUKKET: Avskaff skjønnhetstyranniet
#24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom
#25 Norge må fordømme USAs torturbruk
#26 Snu ordningen med organdonasjon
#27 De Grønne vil styrke det nordisk samarbeidet
#28 Statlig medfinansiering av det grønne skiftet i transportsektoren
19
#1 Arveavgift
Vi vil innføre arveavgift men med et unntak for jordbrukseiendommer som drives videre.
Verdens rikdom er skjevt fordelt, og noen få mennesker sitter med mesteparten. Denne rikdommen medfører også makt som brukes til å videreføre et urettferdig system.
Gjeninnføre arveavgift vil bidra til å bryte maktmonopolene, og fordele deler av denne rikdommen
tilbake til resten av samfunnet. Vi må unngå at noen få mennesker sitter med eiendomsrett til naturressursene.
Forslagsstiller: K. Engja Nordre Aker
Behandling : Medlem
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja kjeengja@online.no 95828574
Vurdering fra redkom: Tema for denne resolusjonen går inn i arbeidet med grønn skattereform
som vi tror bør behandles mer helhetlig, å behandle en slik resolusjon nå vil kunne gi begrensninger i det videre arbeidet.
Innstilling fra redkom:
Behandles ikke.
#2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig
En del unger klarer ikke å lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk på videregående skole,
ved at de stryker i faget eller slutter. De vil slite for å få studieplass. Norge kan dermed risikere å
gå glipp av studenter innen innovasjon, psykologi, kreativitet og IKT-studier. Dette løses ved at
fremmedspråk nr 2 gjøres frivillig, og at andre fag i stedet kan velges. Hvis et andre fremmedspråk
velges, skal det være spansk, tysk, fransk, arabisk eller kinesisk.
Forslagsstiller : K. Engja
Behandling : Medlem K. Engja
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja kjeengja@online.no 95828574
Vurdering fra redkom: Vi mener denne er uferdig og for lite underbygget.
Innstilling:
Behandles ikke.
#3 Vern om norsk landbruk
Det er ingen grunn til å tro at EU og USA vil sikre våre interesser i handelsavtaler og tollvern. Sylvi
Listhaug støtter heller ikke norske interesser. Tvert i mot har hun i Brussel uttalt til vår motpart at
hun gjerne taper saken om ostetoll. For norsk matproduksjon er det et bakholdsangrep.
I 2013 innledet EU og USA forhandlinger om den såkalte TTIP-avtalen, verdens største frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership, som handler om toll-lettelser og felles
regler innenfor vare- og tjenesteområder. Forhandlingene er nå i sluttspurten, og resultatet vil få
store konsekvenser for norsk landbruk. Regjeringen er tilsynelatende likegyldig til dette, i sin ensidige tro på frihandel.
Uten tollvernet vil norsk landbruk tape svært mye. Allerede i dag importerer vi 60 prosent av maten vi spiser, og to-tredeler av maten kommer fra EU. Det kan ikke kalles proteksjonisme.
Men USA og EU vil at vi skal gjøre oss avhengige av dem for all maten vi spiser. De bryr seg ikke
20
om vi beholder landbruk i Norge.
EU og TTIP-avtalen, med USA i spissen, sier at vi må godta alt i avtalene de fremforhandler. Det
betyr at vi risikerer å miste muligheten til å beskytte oss mot 95 prosent utenlandske landbruksvarer som vi i dag kan legge toll på. Dette er ensbetydende med å legge ned nesten hele det norske
landbruket.
Vi krever at Listhaug og regjeringen, med V og KrF, entydig vil stå fast ved våre interesser og verne
norsk landbruk.
Forslagsstiller : Styret MDG Buskerud
Behandling : Lokallagsstyret, Fylkesstyret
Bakgrunn og kilder: Resolusjonen kommer fra lokallaget Lier, er vedtatt på lokallagets årsmøte
og er skrevet av MDG sin førstekandidat i Lier, Janicke Karin Solheim. Resolusjonen er anvendt
til avisinnlegg som ble sendt D.T. og Lierposten. Resolusjonen ble bekreftet på styremøte i MDG
Buskerud og vedtatt sendt til Landsmøtet. Janicke er innforstått med dette og samtykker at den
sendes på vegne av Buskerud.
Resolusjonen tar opp en sentral spørsmålsstilling når det gjelder et kjerneområde i mdg sin politikk, jordvern.
Adresse til Janicke er jsolhe@online.no
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Ralf Heberling ralf.heberling@mdg.no 47261118
Vurdering fra redkom:
Redaksjonskomiteen har innstilt på at det skal behandles en resolusjon om Landbruk (#19) og en
om TTIP og TISA (#12). Vi mener innholdet i denne er ivaretatt ved at resolusjon nr #12 og #19
behandles på LM, og at de andre tekstene er sterkere på de to temaene som tas opp i denne resolusjonen.
Innstilling:
Behandles ikke.
#4 Nei til utsalg av offentlige tjenester
TISA (Trade In Services Agreement) er en handelsavtale for tjenester. Den forhandles frem av en
gruppe land med arbeidsnavnet ”Really Good Friends of Services”. Norge er ett av 51 land som
deltar i forhandlingene.
Avtalen forhandles av en norsk regjering som vil slippe flere private inn i offentlig sektor - og ikke
engang alle våre folkevalgte på stortinget har innsyn i forhandlingene. Kun når avtalen er ferdigforhandlet vil den forelegges stortinget. UD forhandler på vegne av Norge.
Avtalen skal i utgangspunktet ikke berøre tjenester som i dag kun er offentlige. Dermed definerer
avtalen offentlige tjenester som: tjenester som verken tilbys på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører.
Dette betyr at tjenester der det også eksisterer private tilbydere - i avtalen ikke regnes som offentlige tjenester. Barnehager, sykehus, barnevern, eldreomsorg, skoler og rusbehandling åpnes opp for
de private markedskreftene. I praksis er det kun tjenester som politi, brannvesen, forsvar og domstoler som utelates fra forhandlingene.
Konkurranseutsatte tjenester markedsføres som å stimulere til verdiskapning, skape bedre tjenester og effektivisering. Krav til profitt for eierne kan medføre at tjenestene kuttes til beinet for å
gi størst mulig overskudd, med mindre tjenestene blir så dyre at de kun kan benyttes av de mest
velbemidlede i samfunnet. De som har mulighet kjøper seg de beste tilbudene innen barnehage,
21
skole, sykebehandling og eldreomsorg. Vi kan ende opp med en klassedeling for hele livsløpet.
Det er dessverre også et faktum at den beste kompetansen trekkes dit de største lønningsposene er
å finne.
Ytterligere liberalisering av tjenestesektoren vil gi økt press for privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenestene. TISA avtalen er en trussel mot demokratiet og velferdsstaten. Den vil gi
multinasjonale selskaper juridiske rettigheter til å overstyre demokratiske beslutninger som berører de enkelte lands offentlige tjenestetilbud.
Dette er ikke en retning MDG ønsker samfunnet skal bevege seg i. MDG vil derfor arbeide for at
Norge trekker seg ut av disse forhandlingene umiddelbart. MDG vil arbeide for at TISA forhandlingene åpnes for fullt innsyn. Først da kan den reelle demokratiske prosessen gjennomføres, og vi vil
få fullt innsyn i hvordan regjeringen forsøker å forhandle frem en samfunnsendring MDG ikke kan
stille seg bak.
Forslagsstiller : MDG Stavanger
Behandling : Lokallagsstyret
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland skjeves@ecc.no 92662697
Vurdering fra redkom:
Det er meldt inn hele tre resolusjoner om TISA og TTIP, så dette er helt klart et tema som engasjerer og bør løftes til LM. Redaksjonskomiteen har innstilt på at resolusjon #12 som vi mener er den
sterkeste av de tre resolusjonene som omhandler internasjonale handelsavtaler.
Innstilling: Behandles ikke.
#5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv
Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har skapt mye debatt. I januar i år resulterte
forslagene i at fagforeninger som representerer 1,4 millioner arbeidstakere i Norge gikk til streik.
Forslagene åpner blant annet opp for økt bruk av midlertidighet, søndagsåpne butikker og økt
bruk av overtid. I sum vil endringene skape et arbeidsliv der mer makt flyttes fra arbeidstakere
over til arbeidsgivere.
Noen av konsekvensene om forslagene går gjennom er svekkelse av fagbevegelsene, vanskeligere
låneopptak, uforutsigbar pensjonsopptjening og mindre faglig utvikling for arbeidstakerne. En
stabil, forutsigbar personlig økonomi er vanskeligere å oppnå om man periodevis ikke har arbeid.
Vi kan få et todelt arbeidsliv, der A-laget har faste jobber mens B-laget hopper fra den ene midlertidige stillingen til den andre.
MDG vil ikke ha et hardere arbeidsliv i Norge. Rettighetene de norske arbeidstakerne har opparbeidet gjennom mange år skal ikke fjernes. MDG vil bevare den norske trepartsmodellen der arbeidstakere, arbeidsgivere og staten sammen utformer arbeidslivspolitikken. Dette skaper en stabil
og trygg utviklig som både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden tjener på. MDG vil derfor ikke
gå inn for de foreslåtte justeringene i AML.
Forslagsstiller : MDG Stavanger
Behandling : Lokallagsstyret
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland skjeves@ecc.no 92662697
Vurdering fra redkom: Vi mener temaet arbeidsliv er aktuelt, men at teksten kunne vært mer kon-
22
kret på på hvilke lovendringer som gir en uønsket effekt og at resolusjonen sier for lite om hva som
er den grønn tilnærmingen til arbeidslivet. Vi ser ikke uten videre at trepartssamarbeidet er truet,
og vi har allerede en formulering i arbeidsprogrammet om at vi vil videreføre “den norske modellen”.
Innstilling:
Behandles ikke.
#6 Ikke tillat søndagsåpne butikker
Regjeringen har foreslått å åpne opp for søndagsåpne butikker i detaljhandelen. Begrunnelsene er
å skape større valgfrihet for oss som konsumenter, samt å rettferdigjøre de delene av handelsstanden som i dag kan ha søndagsåpent (bensinstasjoner, brustadbuer, hagesenter osv.). Økt sysselsetning er også et mål.
Liknende endringer ble tidligere innført i Danmark. Arbeidskraftundersøkelser derfra viser imidlertid at det verken er vekst i sysselsetting eller i omsetning etter at de fikk en ekstra handledag.
Danskene oppgir imidlertid at omsetningen har økt i helgene og at danske varehandlesansatte
jobber mer i helgene. I tilegg har mange butikker bukket under.
Sett fra et miljøståsted er forslaget katastrofalt. Vi vil få en ekstra dag pr uke der arbeidskraft skal
transporteres til og fra arbeidsplassene. Varetransport må levere varer også på søndagene. Vektere, vedlikeholdsarbeidere, renholdere, sjåfører og lagerarbeidere blir alle berørte og må også øke
søndagsjobbingen. I sum vil CO2 utslippene øke når flere hundre tusen arbeidstakere skal jobbe en
ekstra dag i uken, og når alle konsumentene kan handle en ekstra dag.
For vårt tradisjonelle familieliv, der søndagene lenge har vært den dagen der familiene har fri og
tid til å gjøre aktiviteter sammen, er forslaget like katastrofalt. Arbeidstakere får mindre eierskap
til sin egen fritid.
MDG vil arbeide for at søndagene fortsetter å være fridager for hoveddelen av norsk arbeidskraft.
Forslaget om søndagsåpning har åpenbart store negative miljømessige og familiære konsekvenser.
MDG ønsker ikke et samfunn som skrur opp tempoet enda mer når det kommer til økt omsetning
og økt forbruk. Et samfunn åpent for rekreasjon og økt livskvalitet er vanskeligere å oppnå når
arbeidspresset øker.
Forslagsstiller : MDG Stavanger
Behandling : Lokallagsstyret
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland skjeves@ecc.no 92662697
Vurdering fra redkom:
Dette er en sak MDG har jobbet med nasjonalt, og som vi ser at kan brukes til lokalvalgkampen. Vi
tror denne kan videreutvikles av LM. Vi ser også at det kan være relevant å problematisere dagens
praktisering av brustadbu-loven og søndagsåpne kjøpesenter før jul eller å trekke inn hva som
skjer med småbutikker og nisjebutikker i levende bysentrum som forventes å ha vanskeligere for å
overleve om de skal konkurrere med søndagsåpne kjeder.
Innstilling:
Behandles på LM
23
#7 Det grønne skiftet må starte i kommunene
Miljøpartiet De Grønne (MDG) ser med bekymring på at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke tar inn over seg behovet for det grønne skiftet. De vil alle bore etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen har lyst ut 57 leteblokker i Barentshavet og sårbare områder ved iskanten, uten protester fra Arbeiderpartiet.
Den viktigste politiske skillelinjen går ikke lenger mellom en blå borgerlig og en rød sosialistisk
blokk, men mellom de grønne og de store, oljesvarte partiene.
MDG mener de store partiene må slutte å la seg styre av oljeindustrien. De må ta på alvor at fossil
energi utgjør den største trusselen mot at våre etterkommere kan få gode liv. I stedet for å subsidiere oljeutvinning med milliardbeløp, må midlene vris over til forskning og utvikling av miljøteknologi og nye, fornybare energikilder. Dette vil gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser i Norge og
eksport av viktig teknologi.
MDG er et blokkuavhengig parti, og vi vil i kommunevalgkampen søke å gjenreise et sterkt, grønt
sentrum i norsk politikk. Ved at KrF, Venstre, Senterpartiet og MDG samarbeider, kan partiene
trekke stemmer både fra Høyre og Arbeiderpartiet. Da kan det bli flertall i mange kommuner for å
satse offensivt på et grønt skifte. Ambisiøse og forpliktende klima- og energiplaner med klare tidsfrister, vil bidra til å gjøre Norge karbonnøytralt i løpet av få år.
Ikke bare av hensyn til klima og miljø er det nødvendig at Norge er ledende i det grønne skiftet. Vi
kan ellers ende i en økonomisk hengemyr, hvor vi subsidierer prosjekter som går med tap i en oljeindustri som ikke lenger er økonomisk lønnsom. Derfor vil vi oppfordre de andre partiene i sentrum av norsk politikk til å være med og vise vei ut av hengemyra ved kommunevalget. Gjennom
samarbeid kan vi bli sterke og få gjennomslag for en offensiv klima- og miljøpolitikk i kommunene.
Det kan skape grunnlag for at de oljesvarte partiene sentralt må gjennom en reell grønnvasking og
ikke bare pynte seg med litt grønt i festtalene. Norge har økonomiske muskler til å bli ledende i det
grønne skiftet. Da må vi ikke åpne flere oljekraner, men starte omleggingen til en bedre fremtid nå.
Forslagsstiller : Vestby MDG
Behandling : Lokallagsstyret
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Bente Bakke bente.bakke@soon.no 41274720
Vurdering fra redkom:
Redkom mener temaet er interessant, men at resolusjonen mangler ny politikk. Videre så bærer
ikke innholdet preg av å være en resolusjon, men mer en situasjonsbeskrivelse av MDG i sentrum
av politikken.
Innstilling:
Behandles ikke.
#8 Krav til norsk våpeneksport
Norge produserer i dag krigsmateriell som har blitt eksportert til stater som Libya, Saudi-Arabia
og Bahrain. Disse landene begår grove menneskerettighetsbrudd, og er langt fra demokratiske.
Grønn Ungdom krever derfor at offentligheten må få innsyn i søknadsprosessene som gjennomføres i tilknytning til eksport av krigsmateriell fra Norge.
24
Eksport av våpen og krigsmateriell skjer til tross for at Norge har et regelverk som krever at vi tar
hensyn til demokrati og menneskerettigheter når en eksportlisens skal vurderes. Samtidig har norske politikere og sivilsamfunnet lite innsyn i søknader om eksportlisens som ligger til behandling.
Mulighet til å føre kontroll med eksporten er dermed også begrenset.
Dette fører til at politikere slipper å stå til ansvar for at norsk krigsmateriell selges til autoritære
diktaturer. Derfor er det nødvendig at den norske offentligheten får innsyn i søknadsprosessene
underveis. Slik kan det kan bli en offentlig debatt rundt de aktuelle søknadene mens de behandles.
Miljøpartiet De Grønne krever at:
●
Det må være åpent for offentligheten under søknadsprosessen hvem som er forventet å
ende opp med krigsmateriellet til slutt.
●
Eksportmeldingen må inneholde en begrunnelse for hvorfor en søknad ble avslått eller godkjent, og den må legges frem på vårhalvåret året etter eksporten er gjennomført.
●
Det skal opprettes et utvalg på Stortinget som må godkjenne alle søknader som hvor mottakerland søker om nytt krigsmateriell. På den måten må politikerne stå til ansvar for disse avgjørelsene løpende.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte 6. - 8. mars 2015
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, og vedtatt
meldt opp til MDGLM.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Vi mener denne konkretiserer arbeidsprogrammet, og at temaet er aktuelt.
Innstilling:
Behandles på LM.
#9 Norge må bidra på hjemmebane
Desember 2015 avholdes COP21 (Conference of the Parties) i Paris. Verden trenger sårt at deltakerlandene evner å få på plass en forpliktende og ambisiøs klimaavtale. Miljøpartiet De Grønne
krever at Norge tilbyr å forplikte seg til å gjennomføre klimarettferdige utslippskutt på hjemmebane.
Tradisjonelt sett er det vestlige industriland som Norge som bærer ansvaret for den økologiske
krisa verden står overfor. Samtidig er det land som oss som i minst grad merker resultatene av
denne krisa. Det er i tillegg vi som har mest penger til å beskytte oss mot klimaendringene, og best
forutsetninger for å iverksette en storstilt grønn omstillingspolitikk.
Paradoksalt nok har hittil vestlige og rike land som Norge bidratt i minimal grad internasjonalt
ved å forplikte seg rettferdige utslippskutt på hjemmebane. Dette er et grovt eksempel på den
klimaurettferdigheten som hersker mellom land i det globale nord og land i det globale sør. Det
er på svært høy tid at Norge går foran som et godt forbilde internasjonalt. Første skritt på veien er
klimaforhandlingene i Paris.
Tall fra Stockholm Environment Institute, Ecoquity og IGSD indikerer at Norge må kutte mellom
65% og 75% av sine klimagassutslipp hjemme innen 2030, og bidra med over 120 milliarder kroner i klimafinansiering innen samme år, hvis vi skal veie opp for vårt historiske ansvar for global
oppvarming og på en rettferdig måte bidra til at togradersmålet innfris.
25
I 2015 har vi beveget oss inn i en svært kritisk tidsperiode. Skal vi ha mulighet til å unngå fatal
temperaturstigning må verdens industriland begynne å kutte sine utslipp med over 8% årlig. Det
er på overtid at vi får på plass en internasjonal klimaavtale. Tidligere har det vist seg svært utfordrende å komme til enighet i klimaforhandlingene. Ubalansen mellom ressurssterke vestlige land
og sårbare utviklingsland har vanskeliggjort prosessen. Det er derfor nødvendig at den norske
forhandlingsdelegasjonen viser i Paris at Norge er villig til å ta sitt klimarettferdige ansvar.
Miljøpartiet De Grønne krever at:
●
Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å kutte innenlands klimagassutslipp med over 60% innen 2030.
●
Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å bidra med finansieringshjelp til utviklingsland, for å sikre 1) landenes mulighet til å bygge opp klimanøytral infrastruktur,
og 2) landenes mulighet til å redusere skadevirkningene av pågående klimaendringer gjennom
klimatilpasning.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også
vedtok å sende denne inn til MDGLM. Sjekk http://www.climatefairshares.org/ for tallgrunnlaget
60 %-målet baserer seg på.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Vi mener denne teksten forsåvidt er god, men ikke representerer ny politikk for MDG.
Innstilling: Behandles ikke.
#10 E18: Ingen skam å snu!
Den planlagte utbyggingen av ny E18 Vestkorridoren bryter med klimaforliket fra 2012 og vil ikke
løse trafikkproblemene. Miljøpartiet De Grønne vil skrote det rådyre monsterprosjektet og i stedet
satse på klimasmart samferdsel.
Ruter fastslår at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus de
neste ti årene. Samtidig vil flertallet av partiene på Stortinget bruke 40 milliarder på en ny bilvei
med 12 felter (og hele 14 felter over Ramstadsletta) i Asker og Bærum.For disse pengene kunne
Oslo og Akershus fått nye tbaneruter og sentrumstunnel i Oslo, Fornebubane, nye trikketraseer og
et sammenhengende nettverk av sykkelveier.
Alle partiene på Stortinget har gjennom klimaforliket satt som mål at veksten i persontransport i
storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg har regjeringen nylig satt seg
mål om å redusere klimagassutslippene i Norge med 40% i forhold til 1990nivå innen 2030. Likevel mener de samme partiene at det er byggingen av en forurensende og arealkrevende kjempevei i
vestkorridoren mellom Asker og Oslo som skal ta unna trafikkveksten og lindre forsinkelsesproblemene.
Det går ikke an å bygge seg ut av køproblemer med mer bilvei. Flere bilfelt gir oss bare bredere
køer. Plan og bygningsetaten i Oslo har uttalt at hovedstaden ikke har mottagerkapasitet for utbyggingen. Oslo bystyre deler nok bekymringen: De vil ikke bygge ut på Lysaker og dermed skal de
12 feltene fra E18 sammen med feltene fra Fornebu alle presses inn til seks felt ved fylkesgrensen.
Dette løser ikke trafikkproblemene.
Selv Statens vegvesen bekrefter i sin egen hovedrapport om E18utbyggingen at den ikke vil reduse-
26
re biltrafikken, og skriver: ”De to alternativene for utbygging av ny E18 gjennom Bærum gir begge
økt kapasitet for biltrafikk på ny og avlastet veg.” De innrømmer at dette kan gi dårligere fremkommelighet på sikt.
Tar ikke flertallet på Stortinget sine egne mål på alvor?
De nasjonale klimamålene blir sjelden fulgt opp på lokalt plan. Det blir ikke engang utredet hvordan nye prosjekter vil påvirke målene. Det foreligger ingen egen konseptvalgutredning (KVU) for
utbyggingen av E18, og flertallet på Stortinget har allerede forkastet et godt forslag fra SV om dette. En egen KVU må ta hensyn til de overordnede målene i klimaforliket som utvilsomt er oversett i
de foreliggende planene.
Det er urovekkende at regjeringen velger løsninger som er i strid med de langsiktige målene som
Stortinget selv har vedtatt for transportutvikling i Norge. Det er på høy tid at regjeringen tar stortingsvedtak på alvor: De må gjøre vedtak som kutter utslipp, ikke bare sette opp fine mål som
fasade og pynt.
Mange grønne alternativer
Det finnes gode alternativer til utbygging av E18. Ruter har angitt at jernbanen, sammen med den
nylig oppgraderte Kolsåsbanen, vil ha nok kapasitet til å ta all trafikkvekst i svært lang tid, sammen
med bygging av Fornebubane, samt buss på kollektivfelt i begge retninger. Forbedringer for gående og syklende vil også kunne avlaste transportsystemet. En sykkelekspressvei på strekningen kan
gjøre sykkel til et realistisk og attraktivt alternativ for pendlere. I tillegg må det innføres økonomiske virkemidler som begrenser bilbruk og som får folk over på kollektivtransport. Disse tiltakene
vil løse trafikkproblemer effektivt og redusere de store klimagassutslippene i transportsektoren.
Miljøpartiet De Grønne mener at E18prosjektet er korttenkt og ikke løser trafikkproblemene i
Vestkorridoren. Vi vil bruke nasjonale mål og tenke nytt om samferdsel: Det skal lønne seg å velge
kollektivt, så mye at det svir litt å velge fossilbilen.
Forslagsstiller : Oslo MDG, Bærum MDG og valgkampgruppa i Akershus
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Torkil Vederhus
Vurdering fra redkom:
Vi vurderer dette som en stor og viktig lokalsak som egner seg for Landsmøtet.
Innstilling:
Behandles på LM.
#11 Styrk forvaltningen av reindrifta
Miljøpartiet De Grønne krever at reindrifta innrettes slik at hensynet til naturmangfold, samisk
kulturarv og dyrevelferd ivaretas.
I reindriftsåret 2013/2014 døde omlag 100.000 reinsdyr på Finnmarksvidda, hvorav flesteparten døde av sult. Tidlig i 2014 varslet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug tvangsslakting på
40.000 rein i Finnmark. Nå truer mange reindriftsutøvere med å gå til felles søksmål mot staten
fordi reduksjonsplanen trosser folkeretten.
At reduksjonsplanen opererer med forholdsmessig reduksjon gjør skaper problemer for reindriftsutøvere som vil drive med kontinuitet og økonomisk stabilitet. Dette betyr at hver siidaandel (enkeltpersoner eller andre poler med eierandeler i siidaen) i en siida (familie) må redusere
27
med samme prosentvise sats. Dette vil gå kraftig utover de med minst rein og betyr at mange
reindriftutøvere, spesielt de med mindre flokker, risikerer å måtte slutte. Vi må jobbe for å sikre at
fremtidige generasjoner kan få muligheten til å utøve reindrift, og dermed muligheten til å videreføre den samiske reindriftskulturen.
Viktige beiteområder blir gradvis nedbygd av kraftutbygging, veier, hyttebyer, gruvedrift og annen
form for arealinteresser. Reindrifta må få en sterkere stemme i saker som kan bidra til en bærekraftig, økologisk og økonomisk balansert næring. All form for næringsvirksomhet og arealinteresser som planlegges på reindriftens beiteareal må skje i tett samarbeid med reindriftsnæringen.
Alle er enige om at reintallet må reduseres, både utøverne og Stortinget. For en næring som kanskje er den viktigste bæreren av samisk språk og kultur, er det viktig å ta vare på deres kulturarv slik
at også kommende generasjoner kan få et forhold til samisk kultur og historie. Sametinget jobber i
dag for å ivareta disse premissene, og er et nærliggende organ med god kjennskap til reindriftskulturen og utfordringene næringen står ovenfor. Derfor mener vi at Landbruks- og Matdepartementet må revurdere Sametingets rolle i forvaltningen av reinsdriftsnæringen.
Med henvisning til Norske Reindriftsamers Landsforbund’s (NRL) reindriftskrav til behandlingen
av reindriftsavtalen 2015/2016 er vi enig om at samspillet mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er en grunnleggende premiss for utformingen av reindriftspolitikken.
Miljøpartiet De Grønne krever at:
●
Landbruks- og Matdepartementet må revurdere om Sametingets rolle i forvaltninga av
reinsdriftsnringen bør styrkes.
●
Reduseringsplaner alltid må skje innenfor akseptable juridiske, økonomiske og økologiske
rammer, i god samtale med reindriftsnæringen.
●
Samtidig som det tas høyde for økologisk bærekraft i form av redusering av reintallet, må
arealvernet om beiteområder styrkes.
●
Reindriftsnæringa må inkluderes i planprosesser som angår deres beiteområder, slik at arealkonflikter i mindre grad oppstår.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også
vedtok å sende denne inn til MDGLM.
Orginal tittel var: “Reintallet må ned” men i samråd med redaksjonskomiteen for resolusjoner har
man kommet frem til en ny tittel som reflekterer innholdet i resolusjonen bedre.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Vi mener at vi i denne saken trenger å nyansere og tydeliggjøre vår politikk. Å avveie mellom
naturmangfold, kulturarv og dyrevelferd er for øvrig et interessant utgangspunkt for en debatt på
landsmøtet.
Innstilling:
Behandles på LM.
#12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet
Miljøpartiet De Grønne mener at tynt funderte lovnader om økt økonomisk vekst og flere arbeidsplasser i Norge ikke kan gå på bekostning av vår selvråderett og vårt demokratiske handlingsrom.
Vi sier nei til udemokratiske handelsavtaler med irreversible konsekvenser!
28
Regjeringen er for tiden i forhandlinger om en ny, massiv handelsavtale kalt TISA. Samtidig risikerer vi å bli hardt rammet av en annen avtale som nå fremforhandles mellom EU og USA, TTIP-avtalen. Utad presenterer Regjeringen et forledende og lite realitetsorientert bilde av konsekvensene
samfunnet står overfor om avtalene inngås slik vi nå kjenner dem. Retorikken som brukes fokuserer på økonomisk vekst og arbeidsplasser. I beste fall er det snakk om minimale positive effekter.
Disse overskygges fullstendig av de negative. Samtidig har avtaletekstene og forhandlingsprosessen har vært sterkt preget av hemmelighold. Lekkasjer har sikret oss kunnskapen vi i dag har om
avtalene.
En av flere de kontroversielle elementer i TISA-avtalen er en klausul som vil hindre Norge i å - ved
et senere tidspunkt - gå tilbake på konkurranseutsetting av et eller flere markeder, som er avtalens
primære mål. Ved ny kunnskap om at konkurranseutsettingen slo negativt ut på samfunnet, vil
Norge stå handlingslammet igjen.
TTIP-avtalen legger til rette for multinasjonale selskapers rett til å bli tilkjent erstatning dersom
Norges lover legger bånd på deres inntjeningsmuligheter. Dette vil skje gjennom overnasjonale
organer, og vil være utenfor demokratisk kontroll.
Miljøpartiet De Grønne vil advare på det sterkeste mot å inngå avtaler som kan medføre ikke-reversibel konkurranseutsetting av nasjonale markeder, eller hindre folkets mulighet til å innføre
lover som anses å være formålstjenlige for samfunnet. Å stramme inn demokratiets handlingsrom
for kommende generasjoner på denne måten er både frekt og egoistisk. Regjeringen må tenke seg
godt om før de serverer selvråderetten vår på sølvfat til utenlandske investorer.
Miljøpartiet De Grønne krever at:
●
Norge tar et aktivt standpunkt overfor EU mot TTIP-avtalen.
●
Norge umiddelbart trekker seg ut av forhandlingene om TISA-avtalen.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også
vedtok å sende den til MDGLM.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Vi vurdere denne som den sterkeste av de tre tekstene som handler om internasjonale handelsavtaler. Temaet virker å engasjere og er aktuelt. Vi innstiller derfor på at denne resolusjonen skal
behandles av landsmøtet.
Innstilling:
Behandles på LM
#13 Sterkere yrkesfaglige linjer
Miljøpartiet De Grønne mener det er svært problematisk at frafallet på yrkesfaglige linjer er på
45%. Situasjonen krever tiltak både i grunnskolen, i overgangen fra grunnskole til videregående,
og på de yrkesfaglige skolene. Om ti år anslås det at Norge har behov for 90.000 nye fagarbeidere.
Behovet for å starte en ny giv i yrkesfagene er akutt.
Mens frafallet på de yrkesfaglige linjene er høyt, står samtidig flere tusen norske yrkesfagelever
hvert år uten lærlingplass ved endt skolegang. Det er knyttet en lavere status til de praktiske fagene
i skolen sammenlignet med de teoretiske. Statusproblemet kan bidra til å forklare både det høye
frafallet på yrkesfaglige linjer, og mangelen på politisk handlekraft til å imøtekomme problemstillingen.
29
For å løse dette bør vi fokusere på motivasjon for de som allerede har valgt de yrkesfaglige retningene, for å hindre frafall. Det kan vi gjøre ved bl.a. bedre læring og oppfølging av elevene.
Idealisering av de teoritunge fagene preger norsk skole. Når det er lite rom for elever i grunnskolen
til å bli utfordret, få utvikle seg og blomstre innenfor praktiske fag, kan det redusere læringslyst og
motivasjon hos dem som er mindre teoriorientert. De Grønne mener en løsning på yrkesfagenes
problem, er å innføre valgfag i barneskolen.
Når 10.-klassinger skal velge videregående, er det viktig at de møter en kompetent rådgivningstjeneste, som kan gi råd om utdanningsvalget til elevene basert på mer enn karakterer. I dag er det
bare anbefalte retningslinjer som gis til rådgivere ved norske skoler. Det er ikke tilfredsstillende.
De Grønne mener antall skoleplasser som tilbys på hver yrkesfaglige linje må stå i forhold til behovene som finnes i arbeidslivet. Samtidig vet vi at behovet for arbeidskraft ikke står i samsvar med
antall tilbudte lærlingplasser. Når skoleplasser skal deles ut må det være samfunnets behov, ikke
enkeltbedriftenes vilje til å tilby lærlingplasser, som bestemmer antall skoleplasser som tilbys på
hver linje. I dag er antall lærlingplasser som tilbys innenfor mange sektorer altfor få.
Miljøpartiet De Grønne vil:
●
Innføre mulighet til å velge praktiske, estetiske og teoretiske fag fra 5. klasse i barneskolen.
●
Sette formelle krav til alle som skal ansettes som utdannings og yrkesfaglige rådgivere i
norsk grunnskole og videregående skole.
●
Sette ned et utvalg som i hvert fylke skal vurdere følgende for alle yrkesfaglige linjer: balansen mellom antall skoleplasser som tilbys, og framtidsbehovet for arbeidskraft innenfor det aktuelle yrket. Når tilbudte skoleplasser står i forhold til samfunnets behov er det selvsagt at det skal
være nok lærlingplasser til alle elever som får skoleplass.
●
Sette ned et utvalg som vurderer resultatene av regjeringas innstramminger i lærlingklausuler. Utvalget bør vurdere om fylkeskommuner og kommuner også på sikt skal innføre slike klausuler.
●
Pålegge kommunene å ta i mot lærlinger innen helse og oppvekstfagene, der elever står uten
lærlingplass.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også
vedtok å sende den videre til MDGLM. (PS: Originalversjonen vedtatt av GULM hadde en del mer
brødtekst, som måtte redigeres vekk for å passe inn under grensa på 3000 tegn. Intensjonen er
bevart)
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Vi ønsker at landsmøtet skal få mulighet til å diskutere skole foran lokalvalget og ser styrker i denne resolusjonen.
Innstilling:
Behandles på LM
#14 Vi krever et fritt Vest-Sahara
Vest-Sahara har vært okkupert i 40 år, og marokkanske myndigheter fortsetter å begå alvorlige
overgrep mot Vest-Saharas folk. FNs spesialrapportør mot tortur, samt årlige rapporter fra FNs
30
generalsekretær, fastslår et akutt behov for en permanent og uavhengig overvåkning av menneskerettighetssituasjonen på territoriet.
FNs operasjon i Vest-Sahara, MINURSO, har ikke mandat til å rapportere om overgrepene som
begås. Hvert år blokkerer Frankrike, Marokkos nære allierte, muligheten for menneskerettigheter i
MINURSO-mandatet.
Flere norske selskaper er dessverre delaktige i kontroversielt næringsliv i det okkuperte Vest-Sahara. Bedriftenes aktiviteter, som omfatter oljevirksomhet, shipping og fiskeri, er både politisk og
etisk svært problematiske. FNs juridiske kontor har fastslått at bruken av territoriets ressurser er i
strid med folkeretten hvis bruken ikke representerer ønskene og interessene til Vest-Saharas folk.
Fiskeavtalen mellom marokkanske myndigheter og EU som gir fiskere fra EU rett til å fiske i
Vest-Sahara har startet opp igjen. I fjor ble det avslørt at utrangerte norske fiskebåter eksporteres for å delta i ulovlig fiske i farvann utenfor Vest-Sahara. Den første oljeboringen i Vest-Saharas
fiskerike farvann ble igangsatt i desember 2014.
Miljøpartiet De Grønne krever at:
●
Norge anerkjenner den Saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) som selvstendig stat.
●
Utenriksdepartementet uttaler sin støtte offentlig og tydelig overfor franske myndigheter til
at MINURSO skal få et mandat til å rapportere om menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara,
og at Frankrike må støtte det samme.
●
Norge oppfordrer Marokko til å oppheve blokaden av Vest-Sahara og tillater parlamentarikere, journalister, menneskerettighetsaktivister og andre internasjonale observatører å bevege seg
fritt i landet.
●
EU avslutter fiskeavtalen med Marokko som gir fiskere fra EU rett til å fiske i Vest-Sahara.
●
Norge og EgU arbeider for full stans av all petroleumsrelatert aktivitet i Vest- Sahara.
●
Statens Pensjonsfond Utland trekker seg ut av investeringer i selskaper som i strid med folkeretten har inngått avtaler om oljeleting og oljeutvinning i territoriet.
●
Norge arbeider for internasjonale sanksjoner mot folkerettsstridig næringsvirksomhet i
okkupert område.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, den 8. mars 2015, som
også vedtok å sende den inn til MDGLM.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : John Slinning Jannesson john.jannesson@gronnungdom.no 40483743
Vurdering fra redkom:
Dette er en sterk resolusjon, men ukontroversiell. Vi har valgt å prioritere to andre utenrikspolitiske resolusjoner som vi vurdere som mer aktuelle, om våpeneksport og internasjonale handelsavtaler.
Innstilling:
Behandles ikke.
#15 Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden
Selskapene Nordic Mining og Nussir ASA har søkt tillatelse om å få dumpe giftig gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Miljøpartiet De Grønne sier nei til å ødelegge norske fjorder!
31
Å tillate gruvedeponi i fjorder er å tillate forurensing av norske fjorder og gambling med marint liv
i områdene. Nordic Mining har søkt om å deponere opp til 6 millioner tonn avgangsmasse på bunnen av Førdefjorden hvert år, eller 17 lastebillass i timen i femti år. Havforskningsinstituttet (HI)
frykter at et sjødeponi i Førdefjorden vil utslette det meste av liv i fjordene i flere tiår fremover og
at kjemikaliene som blir dumpet vil kunne spre seg til andre deler av fjordsystemet.
I Repparfjorden har Nussir ASA søkt tillatelse om å få dumpe 30 millioner tonn utslipp på 30 meters dyp gjennom en tidsperiode på 20 år. Det tilsvarer et årlig utslipp på opp til 1400 tonn kobber,
588 tonn krom og 240 tonn nikkel. Tidligere erfaringer med kobberutvinning ved Folldal Verk og
tilhørende sjødeponi Repparfjorden mellom 1972 og 1978 viser at sjødeponiet medførte sterk nedgang i fisket i området samt endringer i landskapet under vann. Det kan vi ikke akseptere.
I tillegg til de åpenbare miljøødeleggende effektene av sjødeponi er det paradoksalt at Norge fremstiller seg som en miljønasjon samtidig som vi er et av kun fem land i verden som fortsatt tillater
sjødeponi. Det er ikke ofte Norge må sammenligne seg med Malaysia og Papa Ny-Guinea på miljøfronten.
Bedre alternativer finnes. For det første må behovet for mineralutvinning vurderes. Videre kan
overskuddsmasse fra gruvedrift utnyttes i andre produkter før eventuelt avfall legges tilbake i gruvene.
Miljøpartiet De Grønne sier nei til dumping av giftig avfall i fjorder, spesielt i Førdefjorden og Repparfjorden.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Grønn Ungdoms landsmøte
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Resolusjon om dette har blitt vedtatt på de to foregående årene. Ingen ny politikk.
Innstilling: Behandles ikke.
#16 Nei til olje i Arktis
Miljøpartiet De Grønne mener det er et generasjonssvik at regjeringa gjennomfører 23. konsesjonsrunde og lyser ut 56 blokker i Barentshavet. Videre er det uansvarlig og naturfiendtlig å
redefinere iskanten, etter eget forgodtbefinnende.
Det er stor risiko forbundet både med lete og boreaktivitet i Barentshavet. Ved oljesøl i islagte områder står en i fare for å gjøre ubotelig skade på et unikt artsmangfold. Miljøpartiet De Grønne syns
derfor det er svært bekymringsverdig at regjeringa setter ønsket om å utlyse flest mulig blokker
foran nødvendigheten av å ha en faglig vurdering av hvor iskanten går.
Miljøpartiet De Grønne mener samtidig at uenighet om iskanten ikke må overskygge det mest alarmerende ved 23. konsesjonsrunde: vi leter etter mer olje når vi allerede har funnet for mye.
I en ny rapport publisert i Nature slås det fast at innenfor togradersmålets rammer er det ikke
plass til å pumpe opp én dråpe olje nord for polarsirkelen. Da er det uansvarlig og kortsiktig og av
norske politikere å gi grønt lys til å lete etter enda mer fossile reserver.
32
I Stortingets klimaforlik legges FNs togradersmål til grunn. Skal denne temperaturøkninga være
mulig å unngå er det nødvendig at vestlige land som Norge fra og med 2015 kutter sine utslipp av
klimagasser med minst 8 % årlig. I regjeringas statsbudsjett legges det eksplisitt opp til en utslippsøkning helt fram til 2020. Da har vi for lengst passert det handlingsrommet hvor det er mulig for
Norge å iverksette tiltak som bidrar til å unngå to graders global oppvarming.
Miljøpartiet De Grønne mener 23. konsesjonsrunde bør avlyses, og at alle planer om olje og gassutvinning nord for polarsirkelen må skrinlegges.
Forslagsstiller : Grønn Ungdom
Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte
Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også
vedtok å sende den inn til MDGLM.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst lage.nost@gronnungdom.no 95108480
Vurdering fra redkom:
Innholdsmessig er denne resolusjonen god, men den inneholder ingen ny politikk. Blant annet ble
det vedtatt en resolusjon på forrige Landsmøte hvor kravet var at 23. konsesjonsrunde skulle avlyses. Reaksjonskomiteen ser derfor ikke noen grunn til å ta dette opp til behandling i år også.
Derimot oppfordres GU til å skrive denne om som et leserinnlegg for å få frem politikken vår.
Innstilling:
Behandles ikke.
#17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame
Retusjert reklame må merkes
Reklame skal være rettferdig. Det er markedsføring av produkter, og som mottaker av reklamebudskapet skal vi kunne stole på at det er korrekt. Hvis ikke er det villedning av forbrukerne, det er
ulovlig og i strid med markedsføringsloven.
Reklamer for produkter som skal gjøre oss slankere, sunnere, penere, mer velkledde og vellykkede
er et område hvor forbrukerne er lett påvirkelige. Mange blir drevet til å tro at de må se ut som et
fiktivt idealbilde – et manipulert virkelighetsbilde vi hele tiden blir utsatt for på TV, i aviser og på
nett.
Uansett hva reklamebransjen mener, så viser ikke reklamebilder en 1-1 fremstilling av virkeligheten med dertil hørende rynker og pigmentflekker. Reklamebildene er ofte manipulerte og skaper
en idealisering av menneskekroppen som ingen kan leve opp til.
I Storbritannia er nå denne type reklame forbudt. Årsaken der som her, er at kvinner ikke fremstilles slik de faktisk ser ut, men som urealistiske skjønnhetsidealer.
MDG er et parti der grunnverdier som naturlighet står i sentrum. Retusjert reklame fører til
skjønnhetspress på kvinner og menn i alle aldre og bidrar til å gjøre særlig unge mennesker usikre
på om de er gode nok.
Forslag til vedtak:
Miljøpartiet De Grønne går inn for at manipulert reklame som fremstiller mennesker skal være
33
tydelig merket. Hvor dette ikke overholdes, skal reklamen trekkes tilbake og belastes med bøter.
Forslagsstiller : Bærum MDG og Grønt Kvinnenettverk
Behandling : Lokallagsstyret
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Nikki Schei nikki.schei@mdg.no 93268966
Vurdering fra redkom:
Komitéen tror en tekst på dette temaet vil være interessant både som debatt på landsmøtet og for
å markere oss på i offentligheten. Vi ser mulighet for at en kommer inn på flere grønne temaer
underveis.
Innstilling:
Behandles på LM.
#18 Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet
Staten og norske kommuner kjøper inn for omtrent 400 milliarder hvert eneste år. Dermed er
disse innkjøpene en av de viktigste faktorene som påvirker næringslivet. Den politiske viljen til
grønne innkjøp er tilstede, men i praksis har både staten og kommunene fremdeles mange hindringer igjen før innkjøp som stimulerer både bærekraftige og innovative bedrifter er normen, ikke
unntaket.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å endre statens og kommunenes innkjøpspraksis slik at de stimulerer til grønnere innkjøp - selv når det klimavennlige alternativet ikke er billigst.
Målsettingen er at klimahensyn skal være et overordnet krav alle offentlige innkjøp.
Miljøpartiet De Grønne vil
●
Styrke vektingen for smarte og grønne innkjøpsordninger. Det er et krevende arbeid som
krysser flere sektorgrenser. Men effektene av det vil styrke vår samlede miljøsatsing og stimulere
den delen av næringslivet som er en del av det grønne skiftet
●
At staten og norske kommunes i større grad skal benytte seg av metoden for såkalte innovative innkjøp. Det vil si at man presenterer behov for markedet og får forslag til løsninger før man
legger ut en anbud. Da kan man oftest få bedre løsninger enn bestiller kunne tenkt ut selv. NHO
har gode studier på denne metoden og mener at den er et godt virkemiddel for å stimulere, mindre
bedrifter, gründere og grønne bedrifter.
Forslagsstiller : Oslo MDG
Behandling : Fylkesstyret
Bakgrunn og kilder: Faggruppen for næringslivspolitikk i Oslo har hatt en omfattende møtevirksomhet med næringslivsaktører i Norge; Innovasjon Norge, Bedriftsforbundet, Finans Norge,
NHO, Bellona, Oslo Business Region, Oslo Renewable Energy and Enviroment Cluster (OREEC)
og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) De fleste av disse har pekt på at offentlige innkjøp kan
stimulere både den ”grønne” delen av næringlivet og de innovative bedriftene inkludert gründerbedriftene ved å ta i bruk virkemidlene som er beskrevet i resolusjonen
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Stig E. Rygh-Johansen stig@mdg.no 90725588
Vurdering fra redkom:
Vi vurderer dette som viktig grønn politikk, men er usikre på om den vil få oppmerksomhet og
virke engasjerende.
Innstilling:
Behandles ikke.
34
#19 Ta ikke maten fra barna våre!
Norge har ekstremt lite landbruksland, bare 2,9 % er dyrkbart. Derfor har vi i tidligere tider hatt
hungersnød. Under krigen gikk mange sultne selv om vi hadde fisk i havet, folk dyrket mat i hager
og på balkonger og hadde gris og høns i villastrøk.
I Norge som i alle andre land bosatte folk seg der de kunne skaffe seg mat og dyrka jord. De mest
tettbefolkede områdene i landet er også de som har de største ressursene med matjord av ypperste
kvalitet. Den beste jorda vi har finnes på flatbygdene rundt Oslofjorden, rundt Mjøsa, på Jæren og
på flatbygdene rundt Trondheimsfjorden.
Befolkningen i landet har økt mye de senere årene, og i dag kan vi kun fø 40 % av vår egen befolkning. Opptrappingsvedtaket på 70-tallet hadde som mål at vi skulle være selvforsynt, men ambisjonsnivået har dalt betraktelig de senere årene. Siste landbruksmelding ”Velkommen til bords”
la imidlertid opp til en økning i matproduksjonen på 20% de nærmeste 20 årene. Det er umulig å
nå dette målet hvis vi skal fortsette å bygge ned matjord.
Med internasjonal uro, økende befolkning på kloden og klimaendringer kan vi ikke belage oss på
å for all fremtid importere mat fra utlandet. Vi må ha en strategi for å klare å være så selvforsynt
som mulig. Matjord er en viktig beredskap for at vi faktisk skal kunne fortsette å bo i landet.
Vi står foran en periode hvor det forventes stor tilflytning til det sentrale Østlandet. Det er utarbeidet en plan for hvordan Oslo og Akershus skal møte denne tilstrømningen av folk. Planen legger
opp til å bygge ned store arealer med fulldyrka jord.
I Akershus er spesielt Tanumplatået i Bærum, Dælijordet i Vestby, Nordbyjordet i Skedsmo truet.
Utover dette vet vi at det er en rekke attraktive utbyggingsområder som ligger på matjord av svært
god kvalitet.
Jordloven sier at ” Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikke vert egna til jordbruksproduksjon i framtida .” Likevel ser vi i praksis at kommunene stadig gir dispensasjon etter jordloven.
For å verne om matjorda vår er det viktig at vi får til en endring i lovverket slik at jordloven får
høyere status og faktisk er likestilt med eller står over plan og bygningsloven. Alle byggetiltak etter
plan og bygningsloven må vurderes etter jordloven på lik linje som med naturmangfoldloven.
MDG vil:
●
Lovfeste en nullvisjon for tap av matjord
●
At matjord skal vernes på lik linje med truede arter, økosystemer og naturtyper
●
At jordloven får høyere status og ikke kan overkjøres av plan og bygningsloven
●
Styrke Fylkesmannens innsigelsesmulighet i jordlovsaker
Forslagsstiller : Akershus MDG
Behandling : Fylkesstyret, Årsmøte i fylkeslaget
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Øyvind Solum oyvind.solum@mdg.no 90995595
Vurdering fra redkom:
Landsstyret har vedtatt at jordvern skal løftes i valgkampen. Vi vurderer at denne teksten er den
sterkeste av de som har kommet inn på temaet og bør være utgangspunktet for videre diskusjon.
Innstilling:
Behandles av LM.
35
#20 En ny boligpolitikk
Miljøpartiet De Grønne ønsker å gjeninnføre en aktiv boligpolitikk som sikrer et variert og godt
botilbud for alle grupper, og som motvirker ukontrollert prisvekst.
Fra midten av forrige århundre utviklet det seg i Norge politisk enighet om at alle skulle ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det ble lagt til rette for dette med rimelige Husbanklån, rentefradrag
på boliglån og lav skatt på formue i bolig. Fra 1980-tallet ble utviklingen av boligprisene overlatt til
markedet alene, noe som har resultert i at i de store byene har boligprisene de siste 20 årene steget
med opp til 500 %, mens lønnsveksten i samme periode har vært på 60 %.
Dette fører til at stadig flere av oss må bruke stadig mer av inntekten på bolig, og at vi må jobbe
stadig mer for å få råd til å bo. Følgene er åpenbare: Mindre fritid, høyere lønnspress og lavere livskvalitet. Stadig flere stenges i praksis ute fra muligheten til å skaffe seg et godt og langsiktig sted å
bo. I de store byene har kun de som har høye lønninger eller arv, en reell mulighet til å kjøpe bolig.
Dette er en utvikling som utelukkende gagner spekulanter og meglere, og som er skadelig for alle
andre.
I tillegg til de menneskelige omkostningene, tapper boligspekulasjon samfunnet for kapital som i
stedet burde blitt investert i det grønne skiftet Norge trenger for å komme ut av oljealderen og over
i fornybarsamfunnet. I dag bindes enorme summer i boligmarkedet, både som den mest gunstige
måten å spare på, og i form av ren spekulasjon.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å ta aktive grep i boligpolitikken for å snu den negative trenden i
boligmarkedet. Vi vil legge til rette for at det skal bli attraktivt for profesjonelle utbyggere å bygge
og drifte utleieleiligheter, noe som vil dempe presset på boligmarkedet. Stat og kommune må bidra
med insentiver som stimulerer til bygging av utleieboliger, f.eks. ved å regulere tomteareal til dette
formålet og forplikte seg til å disponere en andel av leilighetene til ikke-kommersielle utleieboliger.
Flere og regulerte utleieboliger vil spesielt i byene gi en mer dynamisk og fleksibel boligpolitikk
som gjenspeiler naturlige flyttemønstre.
Høyre- og venstresiden har begge like mye historisk skyld for den situasjonen vi nå har i boligmarkedet. De Grønne ønsker en mer aktiv boligpolitikk, som vil styrke både privat- og samfunnsøkonomien.
Miljøpartiet De Grønne vil:
●
Tredoble satsningen på studentboliger i forhold til dagens nivå
●
Øke rammene til Husbanken med 2 milliarder i inneværende stortingsperiode
●
Øke tilskuddene til kommunale, ikke-kommersielle utleieboliger med 1 milliard i samme
periode
●
Begrense retten til fradrag for renter ved skatteligningen til 40 G (3 534 800)
●
Innføre likningstakst på 90 % i formuesskatten fra og med bolig nr. to
Forslagsstiller : Oslo MDG
Behandling : Fylkesstyret
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Carl Johansen carl.johansen@mdg.no 95725414
Vurdering fra redkom: Vi ser dette som en god resolusjon som vi kan vise til ved lokalvalget. LM
bør ta stilling til om vi ønsker de virkemidlene som foreslås.
Innstilling:
Behandles av LM
36
#21 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre toget konkurransedyktig
Jernbanen skal være ryggraden i Norges transportsystem og toget skal være det foretrukne transportmiddelet mellom de store byene i Norge. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at toget må bli
konkurransedyktig med fly, både på tid, pris og komfort.
Elektriske tog har lavere utslipp og mindre arealbruk enn noen annen kollektivtransport. I dag er
kun 2500 av 4224 km jernbane i Norge elektrisk. Miljøpartiet De Grønne vil elektrifisere hele den
norske jernbanen. Dette vil gi betydelige utslippsreduksjoner, økte hastigheter og stordriftsfordeler
som følge av standardisering.
En satsning på jernbanen vil gi flere, grønne arbeidsplasser og økt behov for fagkompetanse. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å etablere flere studieplasser i jernbanefag både på bachelor- og
masternivå.
Forslagsstiller : Marie Loe Halvorsen, Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm
Behandling : Utvalg for utvikling av MDGs samferdselspolitikk, nedsatt av sentralstyret
Bakgrunn og kilder :Sentralstyret vedtok følgende 19. februar i år:
”Sentralstyret setter ned en arbeidsgruppe som avklarer de viktigste prioriteringene innen aktuelle
samferdselsssaker for MDG. Gruppe skal komme med forslag til plan for oppgradering av norsk
jernbane de neste 20 år, og hvilke strekninger det bør prioriteres utbygging av høyhastighetsbane,
både ut fra et klimaperspektiv og økonomisk perspektiv. Gruppen skal også komme med forslag til
hvordan MDG skal forholde seg til den kommende stortingsmeldingen om organiseringen av norsk
jernbane. Gruppen skal levere en statusrapport til landsstyret innen 13. mai. Utredningen skal
være klar 1. august. Gruppa ledes av Marie Loe Halvorsen, som gis i oppgave å finne medlemmer
til gruppa. ”
Denne resolusjonen er det første leddet i arbeidet til gruppen. Det er viktig å utdype vår politikk på
jernbane denne våren, da det også vil være debatt om en jernbanereform i Stortinget.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Marie Loe Halvorsen marie.loe.halvorsen@mdg.no
91643732
Vurdering fra redkom:
Vi ser behovet for å utdype vår jernbanepolitikk, men denne resolusjonen gir ikke så mye nytt i
forhold til det vi allerede har i arbeidsprogrammet.
Innstilling:
Behandles ikke.
#22 Vi anerkjenner Palestina
Miljøpartiet De Grønne mener de folkerettslige kriteriene for Palestina som selvstendig stat er
oppfylte. Minst 135 av FNs medlemsland har anerkjent Palestina som selvstendig stat. Dette bør
Norge óg gjøre.
En slik anerkjennelse vil støtte de moderate kreftene blant palestinerne: de som skal styre den
komplekse palestinske statsbyggingen og de som på ny skal sette seg ved forhandlingsbordet.
For det andre havner partene i forhandlingene mer på likefot. Målet er at Israel og Palestina skal
kunne leve med grensene fra 1967 som utgangspunkt og med Jerusalem som hovedstad for to stater og der jordbytter kun skal aksepteres ved forhandlinger.
37
For det tredje håper vi å kunne bidra til mer håp og fremtidstro blant de unge palestinere og israelere. Så lenge det mangler et troverdig alternativ til vold og status quo risikerer de å utsettes for
radikalisering.
Vi oppfordrer Stortinget til å anerkjenne Palestina som selvstendig stat.
Forslagsstiller : Gamle Oslo MDG
Bakgrunn og kilder :Resolusjonen er høyaktuell da Stortinget ser ut til å skulle behandle spørsmålet 28.05.2015:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61016
Island var i 2011 det første vesteuropeiske landet som anerkjente Palestina. I oktober ble Sverige
land nummer 135 til å gjøre det samme, med vårt søsterparti i regjering. Høsten 2014 har også
folkevalgte i land som Storbritannia, Frankrike og Irland stemt frem uforpliktende vedtak om å
anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Land som tilsvarer 80 prosent av verdens befolkning
har gjort det samme.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Viktor Gjengaar viktor_gjengaar@hotmail.com
45065050
Vurdering fra redkom:
Vi ser at dette kan være en god resolusjon, men har forsøkt å velge bort utenrikspolitiske saker til
fordel for saker som er aktuelle i forhold til lokalvalget.
Innstilling:
Behandles ikke.
#23 TRUKKET: Avskaff skjønnhetstyranniet
Miljøpartiet De Grønne vil at alle kjønn skal ha lik rett og mulighet til å utvikle sin autonomi og
leve et verdig og godt liv i tråd med egne verdier. Dette innebærer å jobbe for å frigjøre oss fra
trange kjønnsroller og -forventninger og jobbe aktivt mot diskriminering, innen alle samfunnsområder.
Å avskaffe skjønnhetstyranniet som undertrykker spesielt kvinner er en fundamental del av dette
prosjektet. Frihet og likeverd innebærer retten til å leve et meningsfylt og godt liv uten å måtte leve
opp til et urealistisk kroppsideal. Objektifiseringen av kvinnekroppen i vår mediale og seksualiserte kultur har resultert i en enorm skjønnhetsindustri som lever av at kvinner undertrykkes til
å ikke føle seg gode nok. Dette skjønnhetspresset forringer selvtillit, selvbilde og livskvalitet. Det
truer spesielt jenter og unge kvinners fysiske og psykiske helse og resulterer alt for ofte i spiseforstyrrelser og depresjon, samt plastisk kirurgi.
Objektifisering av kvinnekroppen har som ytterste konsekvens at ytringsfriheten til kvinner trues
og krenkes av seksuell hets og trusler, samt at kvinner kjøpes til nytelse som varer, og i verste fall
misbrukes og voldtas. Dette er alvorlige likestillingsutfordringer og brudd på grunnleggende menneskerettigheter som må bekjempes ved å fjerne objektifisering og kjønnsstereotypier, samt ved å
bygge respekt, medmenneskelighet og likeverd. Frihet og likeverd krever frigjøring fra de undertrykkelsesmekanismene som gjør skjønnhet til et barometer på kvinners verdi.
De Grønne som parti ønsker å redusere forbruket i samfunnet, samt å skifte fokus vekk fra materielle verdier. Ved å bekjempe skjønnhetspress og utseendefokus bekjemper vi også materialisme og
forbruk til fordel for livskvalitet og reell frihet til å være seg selv. Det vil gi likeverd i praksis.
38
Forslag til Vedtak:
Miljøpartiet De Grønne ønsker å jobbe for at kvinner ikke fremstilles som objekter eller skjønnhetsidealer, men som enkeltindivider.
Forslagsstiller : Grønt Kvinnenettverk
Behandling : GK
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Frøydis, Gammelsæter froydiga@hotmail.com
99503594
Vurdering fra redkom:
Innstilling: Forslaget er trukket til fordel for #17. #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom
Miljøpartiet De Grønne bygger på prinsipper om medmenneskelighet og livskvalitet. En sentral del
av dette er å skape gode, menneskevennlige og demokratiske lokalsamfunn.
Menneskevennlige steder kjennetegnes ved at det offentlige rom tilpasses innbyggerne, ikke omvendt. Vi ønsker å skape et samfunn hvor alle føler seg ønsket og velkommen, uavhengig av alder
og økonomiske og fysiske forutsetninger. Den jobben begynner med å sikre gratis sitteplasser,
toaletter og drikkefontener slik at våre helt grunnleggende behov er dekket.
I tillegg til å gjøre våre offentlige rom til bedre, mer tilgjengelige steder for alle vil gratis, offentlig
tilgjengelig drikkevann kraftig redusere forbruket av kjøpevann; vann produsert med olje, fraktet
med olje, lagret på små flasker laget av olje. Derfor vil vi sørge for at det skal være kort vei til drikkevannsfontener der hvor mennesker samles og beveger seg.
Vi ønsker at våre offentlige rom skal være sosiale, demokratiske steder hvor mennesker kan leve,
være og omgås. God tilgang på gatemøbler som benker og bord som alle kan benytte seg av, uten
å måtte kjøpe noe, vil bidra til å gjøre offentlige rom til mer enn markedsplasser og grå gjennomfartsårer.
Et menneskevennlig samfunn er et hvor ingen kvier seg for å gå ut, eller påtvinges uhygeniske og
uverdige forhold og store bøter, fordi det ikke finnes tilgjengelige toaletter. Miljøpartiet De Grønne
vil utrede hvordan vi kan bygge ut et anstendig tilbud for gratis, offentlige toaletter av høy kvalitet og med jevnlig vedlikehold uten å måtte ty til mer reklamefinansiering eller å sprenge allerede
stramme kommunebudsjetter.
Slik kan vi ta enda noen skritt mot vårt mål om et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.
Forslagsstillere:
Børge A. Roum, styrevara Oslo, Nils-Anders Nøttseter, leder Os, Kristian Vea, styremedlem Grünerløkka, Heidimarie Evensen, styremedlem Grünerløkka, Elisabeth Helgeland, medlem Bergen,
Jan Bojer Vindheim, folkevalgt Trondheim, Sondre Båtstrand, folkevalgt Bergen, Harald A. Nissen, folkevalgt Oslo
Behandling : Oss imellom :)
Bakgrunn og kilder :I arbeidsprogrammet står det: ”Gode offentlige tilbud må til for å sikre god
livskvalitet, og at alle får best mulige levekår”
Forbruket av engangsvannflasker er enormt. Folk tvinges til å gå på do på gata fordi det ikke finnes
gratis offentlig toaletter. Mange steder er det svært vanskelig å finne en sitteplass om man ikke har
råd eller lyst til å kjøpe noe på en kafé.
39
Dette er spesielt viktig for de fattigste og de som sliter med helsa, men alle som bruker våre byer,
tettsteder, osv vil få økt livskvalitet av dette.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Børge A. Roum mail@forteller.net 97983262
Vurdering fra redkom:
Aktuelt å debattere utforming av offentlige rom. Vi ser både potensiale og rom for forbedring på
LM.
Innstilling: Behandles på LM.
#25 Norge må fordømme USAs torturbruk
Den amerikanske Kongressens rapport om etteretningstjenestens bruk av tortur er skremmende
lesning. Ikke lenger går det an å hevde at USA simpelthen drev med “utvidede avhørsteknikker”.
Tortur utført på en rekke fanger, holdt i hemmelige fengsler med allierte land som vertskap, var
godkjent i alle ledd tross sterke bekymringsmeldinger fra de som utførte handlingene.
Det er positivt at Kongressen har gjennomført granskningen som endte i denne rapporten. Nå er
det essensielt at funnene ikke bare blir liggende i en skuff, og at landet tar et oppgjør med tankesettet og mekanismene som kunne lede til dette fraværet av dømmekraft
Miljøpartiet De Grønne mener at:
- Norge har et moralsk ansvar for å tydelig og offentlig fordømme USAs tidligere bruk av tortur.
- Norge må stille krav til landets myndigheter om å igangsette en rettsprosess for å ansvarliggjøre
dem som godkjente praksisen.
- dersom USA viser seg ute av stand til å stille de ansvarlige for retten innenfor sine nasjonale
domstoler, så må Norge jobbe for å samle støtte til en internasjonal rettsprosess med sikte på å
holde de rette vedkommende ansvarlige.
Forslagsstiller : Oslo Grønn Ungdom
Behandling : Fylkesstyret
Bakgrunn og kilder :Bakgrunn og kilder ettersendes.
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Sindre Fjeldstad oslo@gronnungdom.no 98046157
Vurdering fra redkom:
Vi vurderer at denne resolusjonen i hovedsak er en symbolsk erklæring, men ikke inneholder
konkret politikk. Vi har forsøkt å begrense de utenrikspolitiske sakene til fordel for de lokale og ser
ikke at denne har konkrete tiltak som vi kan fremme. Resolusjonen kunne også vært mer generell
på hvordan vi skal forholde oss til forskjellige andre land som har utført tortur.
Innstilling:
Behandles ikke.
#26 Snu ordningen med organdonasjon
I dag venter mer enn 400 mennesker på transplantasjon av livsviktige organer i Norge. Befolkningen blir eldre, og livsstilsykdommer som diabetes brer om seg. Stadig flere trenger friske organer
når deres egne ikke lenger fungerer. I fjor var det 116 donasjoner fra avdøde givere. Det er færre
donorer enn det som er nødvendig for å dekke behovet. Hvert år dør flere titalls nordmenn på venteliste for transplantasjon.
I Norge finnes ikke noe register over donorer. Det er ikke et problem i seg selv, siden alle vurderes
som potensielle donorer. Med ordninger som donorkort og donorapp kan man vise at man ønsker
å være giver, men det blir likevel opp til pårørende å ta valget om donasjon. Utviklingen i Norge
40
går feil vei: På tross av at vi trenger flere donorer, blir det færre som sier seg villig.
Miljøpartiete De Grønne vil gjøre organdonasjon til ditt valg, og ikke noe pårørende må ta stilling
til i en vanskelig situasjon. Samtidig vet vi fra andre land, at langt færre enn de som er positive til
å donere organer faktisk registrerer seg. Derfor mener vi at et donorregister ikke bør ha fokus på
hvem som ønsker å være donor, men hvem som vil reservere seg mot det.
Dette er ikke et uproblematisk forslag. Noen vil føle at man tvert om mister retten over egen kropp,
at man på et vis blir statens eiendom etter sin død. Derfor må et slikt neiregister ikke bli en “offentlig hemmelighet”, men et valg man tilbys. For eksempel ved at man ved myndig alder automatisk
får presentert en mulighet til å fylle ut et elektronisk reservasjonsskjema.
En mulig forklaring på at få registrerer seg som donor, er at vi skyver tanken på at vi kan å dø foran oss. Det kan også være grunnen til at få skriver et testamente. Ordninger som snur donasjonsregisteret, viser en tydelig tendens. I Tyskland, som har et “ja-register”, er 12 % av befolkningen
registrert som givere. I Østerrike, et land som kulturelt har mye til felles med sin nabo, er 99,98
% potensielle organdonorer. Spania har også en ordning med et “nei-register”, og er det landet i
verden med høyest donasjonsrate.
Ingen skulle behøve å dø unødvendig på venteliste i Norge. Miljøpartiet De Grønne ønsker å sette
dette på dagsorden, og mener at Norge trenger en ny ordning: Et reservasjonsregister som gir flere
muligheten til et nytt liv, samtidig som retten til å bestemme over egen kropp skal respekteres.
Forslagsstiller : Aust-Agder MDG
Behandling :
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Aust-Agder MDG aust-agder@mdg.no
Vurdering fra redkom:
Vi ser at dette er en resolusjon som kan gi medieinteresse, som er konkret og slik den er formulert trenger en prinsippiell avklaring gjennom en landsmøtebehandling. Samtidig tror vi det er
mulig å gjøre mindre endringer slik at det som kan være kontroversielt og dermed har debatt- og
nyhetsverdi faller bort. Vi ser grunnintensjonen i teksten som en god idé men er usikre på om det
er behov for å behandle den på LM.
Innstilling:
Behandles ikke.
#27 De Grønne vil styrke det nordisk samarbeidet
I en tid med nye allianser og nye utenrikspolitiske utfordringer mener Miljøpartiet de Grønne
(MDG) at tiden er overmoden for å utforske og utvikle det nordiske samarbeidet.
Kultur og historie forener Norden. Norden er preget av felles kultur, språk og historie. Det nordiske samarbeidet har bred forankring og den folkelige kontakten mellom mennesker i Norden er
tett. Dette gir samarbeidet i Norden en unik karakter. For å ivareta og videreutvikle Norden og det
nordiske samarbeidet, kreves kontinuerlig innsats for å styrke de nordiske båndene. Særlig viktig
er det å styrke det holdningsskapende arbeidet for den fellesnordiske kultur- og språkforståelsen.
De Grønne ønsker å bidra både til at det nordiske samarbeidet styrkes og videreutvikles, og at stortinget bidrar aktivt for å utrede mulighetene og begrensingene som ligger i ulike former for nordisk
samarbeid, inklusiv en Nordisk forbundsstat.
Områder som miljøsamarbeid, utdanning og forskning, språk og kultur og arbeidsmarked, og en
felles utenrikspolitikk og utenrikstjeneste kan og bør styrkes ved hjelp av et sterkere nordisk samarbeid.
41
Landsmøtet i MDG mener at arbeidet for å sikre bred tilgang til det nordiske kulturfellesskapet og
det skandinaviske språkfellesskapet bør ha en høy prioritet. Å kunne kommunisere med hverandre
på skandinavisk, gir stor samfunnsgevinst og styrker den nordiske samfølelsen. Særlig viktig er det
å gi unge mennesker og nye nordiske borgere forståelse, engasjement og kunnskap om verdien av
det nordiske kulturfellesskapet.
Mulighetene forener Norden. De Grønne vil styrke bevisstheten om mulighetene som ligger i nordisk samarbeid og i den nordisk integrasjonsprosessen. Et forent Norden vil gi større muligheter
for studier, arbeid og næringsvirksomhet for alle som bor i regionen. I samarbeid med nasjonale
og nordiske organisasjoner og myndigheter vil MDG bidra til å sette sterkere fokus på Norden, og
skape større forståelse for de muligheter som ligger i et forpliktende nordisk samarbeid i en nordisk forbundsstat. Sammen kan Norden skape den mest nyskapende og dynamiske miljø-regionen
i verden.
Landsmøte til Miljøpartiet de Grønne utaler derfor at:
1. MDG sin stortingsgruppe oppfordres på å arbeide aktivt for å få fart på utviklingen av det nordiske samarbeidet i Stortinget, i Nordisk råd og i Nordisk ministerråds. Dette innebærer ikke minst
å utforske ulike modeller for samarbeid inklusiv forslaget om utredning av en nordisk forbundsstat.
2. Alle partiets kommende folkevalgte på alle nivå utfordres til å arbeide for økt fokus på nordisk
samarbeid.
3. At Miljøpartiet de Grønne melder seg inn i Foreningen Norden
Forslagsstiller : Tom Sverre
Behandling :
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Tom Sverre Tomren tstomren@hotmail.com
Vurdering fra redkom:
Resolusjonen legger sterke bindinger på våre folkevalgte. Vi mener denne saken ikke er aktualisert,
og vi tror ikke vi får en tilstrekkelig debatt på denne i konkurranse med de andre sakene som er
relevante for kommunevalget.
Innstilling:
Behandles ikke.
#28 Statlig medfinansiering av det grønne skiftet i transportsektoren
Finansiering av klimavenleg ferjeflåte
Dei fleste fylkesvegferjer er gamle. Mange ferjestrekningar skal ut på anbod i perioden 2015 –
2020. Ved ei offensiv satsing på fornying av ferjeflåten med null- eller lågutsleppsteknologi kan
den maritime næringa i Noreg skape nye grøne arbeidsplassar og leie an i utviklinga av klimavenleg teknologi. Offentlege investeringar i lågutsleppsferjer kan vege opp for den sviktande marknaden i offshore-sektoren og gjere det grøne skiftet i norsk næringsliv lønsamt. Ei batteriferje på ei
strekning inneber ei monaleg investeringsauke i båt og infrastruktur på land som fylkeskommunane ikkje kan klare med dagens finansieringsordning. På den andre sida vert drifta rimelegare fordi
elferjer og hybridferjer er meir energieffektive og elektrisitet rimelegare enn fossilt drivstoff.
Ei satsing på lågutsleppsteknologi vil bidra til å sikre vidareutviklinga av maritim næring og over
11 000 arbeidsplassar. Staten må bidra med finansiering slik at minimum 20 % av ferjestrekningane som kjem på anbod i perioden 2015 - 2020 vert låg- eller nullutsleppsferjer.
Vidareføring av elbilgoda og finansiering av hurtigladeinfrastruktur for elbilar
Det er avgjerande at dei viktigaste elbilgodane vidareførast etter 50 000 elbilar som vi når i år. Det
42
aller viktigaste er at ein ikkje legg på avgifter på elbilar ved kjøp som gjer dei dyrare enn tilsvarande fossilbilar. Fritaket for meirverdiavgift og eingongsavgift må vidareførast til 2020. Elbilar må
framleis også vere gratis eller minimum ha meir enn 50 % rabatt ved bomringar, parkering og på
ferjer. Rabatt bør også innførast for ladbare hybridar for å stimulera til lågare lokale utslepp av
klimagassar. På den andre sida skal sjølvsagt ikkje elbilar skape kø i kollektivfelt slik at dei hindrar
bussar i å kome fram. Her bør lokale styresmakter regulere dette for dei einskilde kollektivfelta.
Den norske elbilpolitikken har vore ein suksess som har gjort Noreg verdsleiane i innføring av
elbilar. Normallading er det viktigaste og vanlegaste for ein elbil. Hurtiglading gjer at elbilen kan
nyttast også på langtur i helgen og i ferier. Hurtigladenettet er det som gjer at ein familie kan klare
seg med ein bil, ein elbil. Transnova har støtta utbygging av nettet av hurtigladestasjonar. Det som
står att å bygge ut er i stor grad fjellovergangar og andre plassar der det ikkje er privatøkonomisk
lønsamt å bygge hurtigladestasjonar. Difor er det avgjerande at Enova, som har overteke Transnova si rolle, vidareførar støtteordninga for hurtigladestasjonar. Slik kan ein fullføre den strategiske planen som Transnova utarbeida for utbygging av hurtigladenettet. Dette inneber at statlig
medfinansiering gjennom Enova syt for at dei viktigaste stamvegane i Noreg vert køyrbare for
elbilar.
Fyllestasjonar for hydrogen og bioetanol
Hydrogenbilar er elbilar med 500 – 700 km rekkevidde. Hydrogenbilar vil vere eit attraktivt alternativ for mange hushald i Noreg. Ein hydrogen produksjons- og fyllestasjon kostar om lag 16 mill.
og finnast førebels berre på sentrale Austlandet. Det trengs sju nye stasjonar for at hydrogenbilar
skal kunne køyre i heile Sør-Noreg; Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand i 2016 og Møre,
Gol og Dombås i 2017. Det er trong for statleg medfinansiering for at dette skal kunne bli realisert.
Bioetanol (E85 og E95) kan nyttast både på personbilar og tyngre køyretøy som lastebilar og bussar. Stasjonar for påfylling vert stadig færre. Statlege verkemiddel er naudsynte for å snu trenden.
Finansiering av låg- og nullutslepps bussar
Det er politisk semje i Noreg om at veksten i trafikken i dei største byane skal kome innan gange, sykkel og kollektivtrafikk. Det skal ikkje vere vekst i biltrafikken. I tillegg er det naudsynt at
kollektivselskapa startar innføring av og vinn erfaring med drift av batteribussar, trolleybussar,
hydrogenbussussar, biogassbussar og ulike hybridløysingar. På grunn av den venta veksten i etterspurnaden etter kollektivtransport, har ikkje fylkeskommunane finansielt grunnlag for å starte
innføring av meir klimavenlege bussar. Her er det naudsynt med auka statlig medfinansiering.
Offensiv utbygging av sykkelvegar
Det er trong for ei snarleg og offensiv utbygging av sykkelvegnettet i dei største byane slik at ein får
gjennomgåande og samanhengande sykkelvegnett, slik at sykling blir lettvint og trygt. Dette krev
også auka statlig medfinansiering, t.d. gjennom bymiljøpakkene.
Statleg medfinansiering er naudsynt for det grøne skiftet i transportsektoren. Regjeringa må gjennom oppdragsbrev til Enova, vidareføring av elbilgodane, bymiljøpakker og elles syte for statlig
medfinansiering for å fremje det grøne skiftet i transportsektoren.
Forslagsstiller : MDG Hordaland ved fylkesstyret.
Behandling :
Bakgrunn og kilder :
Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Tom Sverre Tomren tstomren@hotmail.com
Vurdering fra redkom:
Vi mener denne trenger å kortes ned og spisses for å bli en god resolusjon å presentere. Vi tror
deler av innholdet allerede går fram av arbeidsprogrammet.
Innstilling:
Behandles ikke.
43
FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER
Redaksjonskomiteens vurdering av vedtektsendringer
Foto: Øyvind Aukrust
Redaksjonskomiteen har bestått av Marie Loe Halvorsen, Torkil Vederhus og Natalia Goulis (leder). Vi har hatt 3 skypemøter siden fristen gikk ut. Medlemmene har fordelt arbeidet i mellom
hvert møte, og skrevet referat.
Vi har satt opp voteringsorden, og har innstilt på forslagene på vegne av red.kom komiteen. I mange av vedtektforslagene har vi spurt forslagsstilerne om oppklaringer, konkretiseringer og samordning mulighet for svært like forslag.
Forslagene er delt opp i tre typer debatter:
A= Åpen debatt avgrenset til 15 minutter
B= Begrenset debatt fremlegg; en for og en imot
C=Direkte til votering
Det vil før behandlingen av vedtektsendringer blir åpnet for å endre bokstav-prioriteringen av
debattene.Det er ikke ikke mulig for landsmøte å fremme endringsforslag til tekst eller fremlegg på
enkelt forslag, men det er mulig å be om at endringsforslag deles opp og voteres over delvis, dersom man er enig/ uenig i deler av forslaget
Under følger noen av vedtektskomiteenes vurdering i debattrekkefølge, med grundigere vurderinger i de spørsmålene vi har ansett som viktigere. Forslagene merket som C-debatter er av red.kom
vurdert som ukontroversielle og blir derfor ikke forklart nærmere.
44
A1 - Forslag 1-7 Fordeling av kontingentinntekter
Dagens paragraf:
4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal
eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har
spesifisert annet. Avregning til lagene skjer en gang i året.
Redaksjonskomiteens vurdering:
Endringsforslagene handler om tre forskjellige elementer i paragraf 4.4, og vurderingen kommer
derfor i tre deler:
1. Fordeling av kontingent
Alle innkomne forslag til paragraf 4.4 vil bety økt andel av kontingent til fylkeslag og lokallag og
mindre til sentralorganisasjonen. Disse endringen vil etter vedtektskomiteens vurdering gjelde fra
2016, da budsjettene for 2015 allerede er lagt.
Akershus MDG og Bærum MDG foreslår begge å gi sentralorganisasjonen 50%, mens Hordaland
MDG foreslår 1/3 til sentralorganisasjonen.
Forslag:
Dagens vedtekt
Akershus #3
Bærum #2
Hordaland #1
Andel sentralt
1 050 000
787 500
787 500
575 000
393 750
575 000
393 750
575 000
Andel alle fylkeslag
Andel alle lokallag
575 000
787 500
Sentralorganisasjonen har i 2015 budsjetterte inntekter på rundt 12 000 000 fratrukket penger de
viderebetaler til lokallag/fylkeslag. Sentralorganisasjonen bruker i dag mye mer enn deres andel
av medlemskontingenten på å støtte fylkes og lokallag direkte i deres arbeid. For eksempel brukes
1 700 000 på lønn til regionsekretærer. I tillegg står sentralorganisasjonen for essensielle støttefunksjoner for fylkeslag og lokallag som nettsider og medlemsregister.
Redaksjonskomiteen mener at fylkeslag og lokallag i størst mulig grad bør kunne styre sine egne
midler, og at den endrede økonomiske situasjonen etter stortingsvalget 2013 gjør det naturlig å
fordele mer penger til lokal og fylkeslag. Forslag 3 fra Akershus MDG sier ingenting om fordelingen mellom lokal og fylkeslaget, men vil i sum bety samme fordeling som forslag 2 fra Bærum
MDG, som foreslår 25% til lokallag og 25% til fylkeslag. Bærum MDG sitt forslag gir ryddigere og
tydeligere føringer på hvordan pengene skal fordeles mellom lokallag og fylkeslag.
Redaksjonskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 1 fra Hordaland MDG.
Hvis 1 faller innstiller redaksjonskomiteen på at forslag 2 fra Bærum MDG vedtas.
Hvis 2 også faller innstiller redaksjonskomiteen på at forslag 3 fra Akershus MDG
vedtas.
2. Fordeling av kontingent fra medlemmer uten lokallag
Forslag 4 fra Hordaland MDG innebærer at kontingenten fra medlemmer uten lokallag går til
sentralorganisasjonen. Forslag 5 fra Bærum MDG innebærer at tilsvarende kontingent går til fylkeslaget. Redaksjonskomiteen mener det er naturlig at det er fylkeslaget som får kontingenten fra
medlemmer uten lokallag, da det er fylkeslaget som er nærmest å oppfylle funksjonen til lokallaget
i disse tilfellene.Vi mener at det uansett er bra å ha avklart hva som gjøres med kontingenten fra
medlemmer uten lokallag.
Vedtektskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 5 fra Bærum MDG, sekundært
at 4 fra Hordaland MDG vedtas.
45
3. Avregningstidspunkt
Forslag 6 fra Hans Petter Sveen innebærer at avregning av medlemskontingent kan skje flere ganger i året, mot dagens en. Forslag 7 fra Bærum MDG innebærer at avregning av medlemskontingent skal skje så fort som mulig etter årskiftet.
Redaksjonskomiteen mener det er viktig med fleksibilitet rundt avregning av medlemskontingent,
slik at man kan få brukt innkommen kontingent når det er viktig, f.eks. i valgkamp. Forslag 6
ivaretar dette. Forslag 7 innebærer at kontingent fra nye medlemmer etter avregning ved årskiftet
ikke vil bli utbetalt til fylkeslag før året etter, men forslagene kan kombineres slik at det skjer minst
en utbetaling så fort som mulig etter årskiftet. Redaksjonskomiteen mener likevel at spesifisering
av tidspunkt ikke er nødvendig eller hensiktsmessig.
Vedtektskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 7 fra Hans Petter Sveen og på å
avslå forslag 8 fra Bærum MDG.
A2 - Forslag 8 Stemmerett for sentralstyremedlemmer i landstyret
Det er foreslått at sentralstyret skal bli en del av landsstyret. Redaksjonskomitéen gir en delt innstilling på dette endringsforslaget.
Redaksjonskomiteens vurdering:
Flertallet i redaksjonskomitéen, bestående av Marie og Torkil, støtter forslaget om å innlemme
sentralstyret som en del av landsstyret. Dette er fordi vi mener at landsstyret, som øverste organ
mellom landsmøtene, bør bestå av alle nasjonale tillitsvalgte - både fylkesledere og sentralstyret,
som er valgt av landsmøtet.
Mindretallet i redaksjonskomitéen, bestående av Natalia, støtter ikke forslaget om å innlemme
sentralstyret som en del av landsstyret. Dette bunner i ønsket om at landstyret skal forbli et eget
uavhengig utøvende organ, det øverste organ imellom landsmøtene. Landsstyret gir bred og solid
representasjon for heile landet. Andre nasjonale tilittsvalgte har mynde i kraft av sine verv og det
vil ikke være hensiktsmessig å blande de to verv. Representantene er valgt på fylkenes årsmøter og
skal ha eit balansert forhold til sentralstyre og sentrale tillittsvalgte.
A3 - Forslag 9 Sentralstyremedlemmer i arbeidsutvalget
Dagens paragraf:
§ 10: AU
10.1. Arbeidsutvalget består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget har ikke varamedlemmer.
10.2 Arbeidsutvalget tar avgjørelser i saker som er delegert av sentralstyret eller landsstyret, og i
saker som krever så rask behandling at sentralstyret vanskelig kan innkalles.
10.3. Arbeidsutvalget møtes minst ukentlig og ellers når et av medlemmene ber om det.
10.4. Når konsensus ikke oppnås i saker under arbeidsutvalgets myndighet, eller når arbeidsutvalget opplever tvil om sin myndighet, skal saken til sentralstyret.
Redaksjonskomiteens vurdering:
Forslagets intensjon er att to sentralstyremedlemmer møter fast i AU-møter, uten stemmerett.
I dagens vedtekter er arbeidsutvalgets formål og handlemåte ved mangel på konsensus tydelig
definert. Redaksjonskomiteen mener at forslag fire hvisker ut skillet mellom arbeidsutvalget og
sentralstyret, ved å gjøre arbeidsutvalget større. Redaksjonskomiteen mener at det må være opp til
arbeidsutvalget å vurdere om man vil ha med sentralstyremedlemmer eller andre til ordstyring og
referatføring av deres møter. Derfor innstiller Redaksjonskomiteen på at forslag 9 ikke
vedtas.
46
A4 - Forslag 10, 11 og 12 om krav til gjennomsiktighet og referater
Dagens paragrafer:
8.7: «Referater fra landsstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen og gjøres tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte innen 2
uker.»
9.10: «Referater fra sentralstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen, landsstyret og gjøres tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte og lokallag innen 1 uke.»
Redaksjonskomiteens vurdering:
Tre separate forslag har blitt sendt inn som går på gjennomsiktighet og referatføring i MDGs sentralorganisasjon. To (forslag 10 og 11) er sendt inn av Oslo MDGs årsmøte og stadfester innhold og
en bredere offentliggjøring av referater fra landstyret og sentralstyret. Det tredje forslaget er fra
Børge Roum og innebærer en ny paragraf med generelle prinsipper for gjennomsiktighet og deling. Redaksjonskomiteen mener det er viktig at landsmøtet diskuterer hvordan partiet kan bli mer
gjennomsiktig enn det er i dag, og at forslagene sender tydelige signaler om ønsker om økt gjennomsiktighet fra grasrota.
Vi mener likevel at forslagene om referater innebærer en detaljstyring via vedtektene partiet bør
unngå. Partiets medlemmer kan påvirke referatføringen og gjennomsiktigheten fra landstyrte og
sentralstyret gjennom oppfølging fra fylkeslag og i ytterste konsekvens valg av medlemmer i styrene.
Vi mener også forslag 12 fra Børge Roum ikke passer inn i vedtektene, men heller i egne retningslinjer. Hvis forslaget vedtas har vi foreslått at det får paragrafnummer 14.
Redaksjonskomiteen innstiller derfor på å ikke vedta forslag 10, 11 eller 12
47
B-debatter
B1 Forslag 13 om medlemskap og stemmerett
Kontrollkomiteen har foreslått en omfattende justering av hvordan medlemskap og stemmerett
omtales i vedtektene. Realiteten er godt utredet av dem selv i forslagsblekka, og redaksjonskomiteen støtter forslagene. Forslaget innebærer en tydeliggjøring av hva som skal til for å regnes som
medlem i MDG, og at medlemmer generelt har stemmerett og er valgbare på årsmøter o.l.
Redaksjonskomiteen innstiller derfor på at forslag 13 fra Kontrollkomiteen vedtas.
B2 Forslag 14 om mulighet for representative årsmøter hos fylkeslagene
Redaksjonskomiteen mener det er viktig å gi fylkeslagene mulighet til å gjennomføre representative årsmøter og nominasjonsmøter og innstiller derfor på å vedta forslaget.
B3 Forslag 15 om delegatfordeling
Forslag X om delegatfordeling har hatt en grundig behandling i sentralstyret og landstyret. Redaksjonskomiteen oppfatter det at ikke har kommet noen motstridene forslag på dette punktet
som at det er bred enighet i partiet om hvordan delegatfordeling til landsmøtet skal gjennomføres.
Redaksjonskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 15.
B4 Forslag 16, 17 og 18 om internasjonal kontakt
Redaksjonskomiteen slutter seg til landstyret og innstiller på at forslagene om internasjonal kontakt vedtas.
B5 Forslag 19 om konflikthåndtering
Redaksjonskomiteen slutter seg til kontrollkomiteens opprydning i vedtekten om konflikthåndtering og innstiller på at forslag 19 vedtas.
B6 Forslag 24 om valg av landstyrerepresentanter på årsmøte
Dette forslaget gjelder bare standardvedtektene for fylkes og lokallag, og innebærer at alle fylkeslag
som følger standardvedtektene velger LS-representant på årsmøte. Redaksjonskomiteen synes det
er en god ide å fremheve viktigheten av LS-representanten på denne måten, og innstiller på at
forslag 24 vedtas.
48
Alle endringsforslag
1
A1
Endringsforslag
Forslagsstiller
Gjeldende
vedtekt
Hordaland MDG
Forslag
§4.4 Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler:1/3 av kontingenten tilfaller fylkeslaget, 1/3 til lokallaget og 1/3 til sentralorganisasjonen. (...)
Realitet
Flytter ⅓ av kontingenten fra sentralorganisasjonen til lokal- og fylkeslaget
Begrunnelse fra
forslagsstiller
Inntekstrømmen i organisasjonen er i stor grad rettet mot sentralleddet.
Uavhengig av hvor storting stemmene kommer fra tilfaller støtten partiets
sentralledd. Vi ser derfor behov for å styrke de forutsigbare inntektene til
lokallagene. I dagens eksisterende vedtekter heter det at 1/3 av inntektene skal
tilfalle fylkeslag eller lokallag og at 2/3 skal tilfalle sentralleddet. Vi ønsker at
inntektene skal fordeles med 1/3 på hvert av organisasjonsnivåene.
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
2
Forslags-
Endringsforslag
stiller
Gjeldende
vedtekt
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. (...)
Strider mot 2
og 3
A1
Bærum MDG
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av
kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Det
samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. Avregning til
lagene skjer en gang i året.
Forslag
Endre første setning til: Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre
deler: 25% av kontingenten tilfaller lokallaget, 25% til fylkeslaget og 50% til
sentralorganisasjonen.
Realitet
Konsekvensen av endringen er at den raskt økende aktiviteten på lokalplan
i MDG støttes med en noen bedre og mer forutsigbar finansiering enn ved
dagens inntektsfordeling mellom de ulike nivåene i organisasjonen.
Begrunnelse fra forslagsstiller
I takt med partiets økende oppslutning øker aktiviteten på lokalplanet kraftig. Det er etablert mange nye lokallag og medlemsmassen og aktiviteten har
generelt økt mye de siste årene. Medlemsavgift og gaver er en meget viktige
del av lokallagenes finansiering. Dagens inntektsfordelingsmodell gir en liten
og ikke forutsigbar andel til lokallagene. Det er opp til fylkesstyret å bestemme fordelingen av midler mellom fylket og lokallagene. Dette gjøres ofte sent
slik at lokallagene mangler kunnskap om disse inntektene når de budsjetterer.
Dessuten varierer erfaringsmessig fylkesstyrets vurderinger fra år til år slik at
lokallagenes inntektesbudsjett er uforutsigbart. Dette hemmer initativ og tiltakslyst på lokalplanet, i strid med hva som er i partiets interesse både på kort
og lang sikt. Ulempen ved at finansieringen av partiets sentrale organisasjon
svekkes litt er mye mindre enn gevinsten ved økt aktivitet og motivasjon på
lokalplanet. For fylkeslaget vil forslaget ikke medføre endringer sammenholdt
med dagens praksis.
strider mot 1
og 3
Redaksjons
komiteens
innstilling
Sekundært, hvis 1 faller
49
3
Endringsforslag
A1
Forslagsstiller
Akershus MDG
Gjeldende
vedtekt
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen.
Forslag
§4.4 Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i to deler: 1/2 av kontingenten tilfaller lokal- eller fylkeslaget, 1/2 til sentralorganisasjonen.
Realitet
Sentralorganisasjonen får litt mindre, og fylkes- og/eller lokallag får tilsvarende mere av kontingenter og gaver.
Begrunnelse fra
forslagsstiller
Fordelingen 1/3 til fylkes- og lokallag og 2/3 til sentral org. var fornuftig og
nødvendig når partiet hadde svært lite inntekter. I 2013 og før hadde MDG
sentralt en statsstøtte på under en million, ut fra hva vi husker. Fra 2014 har
MDG sentralt statsstøtte på over 10 millioner. Det er etter vår mening derfor
ikke av stor betydning for sentralleddet å få litt mindre av kontingent- og gavene. For fylkes- og lokallag er det derimot svært viktig å få økt sine ressurser.
Redaksjons
komiteens
innstilling
For- om 1 og 2 faller
Strider mot 1 og
2
Endringsforslag- Tillegg
A1
4
Forslagsstiller
Hordaland MDG
Gjeldende
vedtekt
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen.
Forslag
§4.4 Legge til:. Der det ikke er lokallag tilfaller lokallagets andel sentralorganisasjonen
Realitet
Begrunnelse fra
forslagsstiller
Inntekstrømmen i organisasjonen er i stor grad rettet mot sentralleddet.
Uavhengig av hvor storting stemmene kommer fra tilfaller støtten partiets
sentralledd. Vi ser derfor behov for å styrke de forutsigbare inntektene til lokallagene. I dagens eksisterende vedtekter heter det at 1/3 av inntektene skal
tilfalle fylkeslag eller lokallag og at 2/3 skal tilfalle sentralleddet. Vi ønsker at
inntektene skal fordeles med 1/3 på hvert av organisasjonsnivåene.
Redaksjons
komiteens
innstilling
Om 5 faller: for
Strider med 5
50
5
Endringsforslag- Tillegg
A1
Forslagsstiller
Bærum MDG
Gjeldende
vedtekt
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen.
Forslag
§4.4 Legge til: (..). Fylkeslaget disponerer midlene fra medlemmer som ikke
tilhører noe lokallag eller som tilhører lokallag uten et fungerende styre.
Realitet
Konsekvensen av endringen er at den raskt økende aktiviteten på lokalplan i
MDG støttes med en noen bedre og mer forutsigbar finansiering enn ved dagens inntektsfordeling mellom de ulike nivåene i organisasjonen.
Begrunnelse
fra forslagsstiller
Redaksjons
komiteens
innstilling
6
For
strider mot 4
Endringsforslag
A1
Forslagsstiller
Hans Petter Sveen
Gjeldende
vedtekt
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av
kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. (...)
Avregning til lagene skjer en gang i året.
Forslag
Legge til minst ser slik ut: §4.4 (...) Avregning til lagene skjer minst én gang i
året
Realitet
Avregning til lagene kan skje mer enn en gang i året.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Fylkes- og lokallag kan få utbetalt kontingenter og gaver også midt i året, av
kontingenter og gaver som er kommet inn tidlig i året.
Dette er fordelaktig i valgår, da en får mere midler å drive valgkamp med, og
dette ble da også gjort i 2013.
Det vil jo da medføre at fylkes- og lokallag får mindre det kommende året,
noe som kan være litt uheldig.
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
Må sees i sammenheng med
7, men strider
ikke mot denne.
51
7
Endringsforslag
A1
Forslagsstiller
Bærum MDG
Gjeldende
vedtekt
§4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av
kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. (...)
Avregning til lagene skjer en gang i året.
Forslag
Legge til tidspunkt: §4.4. (...) Avregning til lagene skjer en gang i året, tidligst
mulig etter årsskiftet.
Realitet
Definerer når avregning til lagene skal skje.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Konsekvensen av endringen er at den raskt økende aktiviteten på lokalplan
i MDG støttes med en noen bedre og mer forutsigbar finansiering enn ved
dagens inntektsfordeling mellom de ulike nivåene i organisasjonen.
Redaksjons
komiteens
innstilling
mot
8
må sees i sammenheng med
6, men strider
ikke mot denne.
Endringsforslag
A2
Forslagsstiller
Hilde Lengali
Gjeldende
vedtekt
§8.1. Landsstyret består av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert
fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, samt
en av talspersonene i Grønn Ungdom, Grønne Studenter og Grønt
Kvinnenettverks leder. (...) Øvrige
sentralstyremedlemmer må møte dersom landsstyret ønsker det.
Forslag
§8.1. Landsstyret består av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert
fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, sentralstyrets faste medlemmer samt
en av talspersonene i Grønn Ungdom og Grønne Studenter, og Grønt
Kvinnenettverks leder. (...)
Realitet
Utvider landsstyret, slik at sentralstyret også er en del av landsstyret. Som en
konsekvens strykes også setningen om at sentralstyremedlemmer må møte
dersom landsstyret ønsker det.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Organisasjonen Miljøpartiet De Grønne har fungert med sentralstyre siden
2012. På landsstyremøtene har fylkesrepresentantene og arbeidsutvalget
i sentralstyret stemmerett. Øvrige sentralstyremedlemmer har møterett,
uten at den er ytterligere spesifisert. Sentralstyrets medlemmer har deltatt
sporadisk i landsstyremøtene, og med lite ansvar. Med stemmerett til sentralstyremedlemmer vil maktfordelingen i partiet bli større, og makten hos
arbeidsutvalget bli mindre. Landsstyret vil uansett være flertallet av de stemmeberettigede, med sine nitten fylkesrepresentanter, og vedtektene sier at
minimum tolv av dem må være til stede for at LS skal være vedtaksdyktig.
(Sentralstyret med arbeidsutvalget er til sammen 11 personer).
Redaksjons
Komiteens
innstilling
For m/dissens
52
9
Endringsforslag
Debattnr. A3
Forslagsstiller
Hilde Lengali
Gjeldende
vedtekt
§10.1. Arbeidsutvalget består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget har ikke varamedlemmer.
Forslag
§10.1. Arbeidsutvalget består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget har ikke varamedlemmer. To sentralstyrerepresentanter møter
fast i AU.
Realitet
Arbeidsutvalget utvides med to sentralstyrerepresentanter som observatører.
Begrunnelse fra
forslagsstiller
Vi har ikke hittil tatt høyde for leder/talspersonrekruttering i partiet, og med
et utvidet au vil sst ha bedre innsyn i og forståelse for ledelse av partiet.
Talspersonmodellen vår gir mye makt til de tre som nå sitter i au, og en utvidelse med to sentralstyremedlemmer vil gi bedre arbeidsforhold når det ikke
er konsensus i au.
Umiddelbart etter landsmøtet velger arbeidsutvalget (talspersoner og partisekretær) to personer fra sentralstyret som skal være medlemmer i au (henholdsvis møteleder og referent) i au møter. Observatørene har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Alle sentralstyremedlemmer er valgbare til utvidet
au.
Redaksjons
komiteens
innstilling
10
mot
Endringsforslag
A4
Forslagsstiller
Gjeldende
vedtekt
Oslo MDG
Forslag
§8.7 Referater fra landsstyret skal minst inneholde oversikt over når og hvor
møtet fant sted, hvem som var tilstede på møtet, hvilke saker som ble behandlet, og hvilke vedtak som ble fattet. Referatet skal også inneholde oversikt
over de vedtakene som har blitt fattet på epost siden sist møte. Det kan gjøres
unntak fra referatføringen når kontrollkomiteen bestemmer det. Kontrollkomiteen skal gjøre slikt unntak når det kreves av lov, eller andre tungtveiende
hensyn tilsier det. Landsstyrets referater skal tilgjengeliggjøres på partiets
nettsider innen to uker etter møtet.
Realitet
Strengere krav til referatføring og offentliggjøring av referat
Begrunnelse fra forslagsstiller
Gjennomsiktighet er en viktig verdi. I dag har medlemmer flest lite innsyn i
hva landsstyret gjør. Møtene er ikke hemmelige, men du må kjenne de rette
menneskene for å få vite hvilke saker landsstyret behandler og hva de vedtar.
Det er urettferdig, og kan avhjelpes ved innføring av dokumentoffentlighet.
Kan sees i sammenheng med 11
Redaksjons
komiteens
innstilling
§8.7: Referater fra landsstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok
på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen og gjøres tilgjengelige for
partiets øvrige tillitsvalgte innen 2 uker.
Mot
53
11
Endringsforslag
A4
Forslagsstiller
Oslo MDG
Gjeldende
vedtekt
§9.10: Referater fra sentralstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen, landsstyret og gjøres
tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte og lokallag innen 1 uke.
Forslag
§9.10 Referater fra sentralstyret skal minst inneholde oversikt over når og
hvor møtet fant sted, hvem som var tilstede på møtet, hvilke saker som ble
behandlet, og hvilke vedtak som ble fattet. Referatet skal også inneholde
oversikt over de vedtakene som har blitt fattet på epost siden sist møte. Det
kan gjøres unntak fra referatføringen når kontrollkomiteen bestemmer det.
Kontrollkomiteen skal gjøre slikt unntak når det kreves av lov, eller andre
tungtveiende hensyn tilsier det. Sentralstyrets referater skal tilgjengeliggjøres
på partiets nettsider innen en uke etter møtet.
Realitet
Strengere krav til referatføring og offentliggjøring av sentralstyrets vedtak
Begrunnelse fra forslagsstiller
Gjennomsiktighet er en viktig verdi. I dag har medlemmer flest lite innsyn i
hva sentralstyret gjør. Møtene er ikke hemmelige, men du må kjenne de rette
menneskene for å få vite hvilke saker sentralstyret behandler og hva de vedtar. Det er urettferdig, og kan avhjelpes ved innføring av dokumentoffentlighet.
Redaksjons
komiteens
innstilling
Mot
12
Ny tekst
Kan sees i sammenheng med
10
A4
Forslagsstiller
Børge Roum
Gjeldende
vedtekt
Ingen
Forslag
§14 Gjennomsiktighet og deling
§14.1 Med unntak av pressemeldinger og andre kortlevde dokumenter skal
dokumenter fra Sentralstyret, Landsstyret og folkevalgte, som ikke er spesifikt
ment å være unntatt offentligheten, være samlet på ett lett tilgjengelig sted
påinternett.
§14.2 Alle dokumenter, bilder, og annet Miljøpartiet De Grønne er opphaver
til eller innehar opphavsretten til, og som ikke er spesifikt ment å være unntatt offentligheten, må være lisensiert under en hensiktsmessig lisens for frie
kulturelle verk.
§14.3 Ved utveksling av digital informasjon internt og eksternt må åpne og frie
filformater skal benyttes så langt det lar seg gjøre.
§14.4 I tilfeller der det er sannsynlig at informasjon vil få merverdi for noen
dersom den gjøres tilgjengelig i datalesbare formater bør dette gjøres.
Realitet
Ny paragraf i vedtektene som går på deling av informasjon om transparens i
partiet.
54
Begrunnelse fra
forslagsstiller
Redaksjons
komiteens
innstilling
Vi vil leve opp til våre egne programfestede krav til andre og stå fram som det
mest gjennomsiktige, åpne, progressive og framtidsretta partiet i Norge.
Dette kan virke som unødvendig tekniske og kompliserte punkter for vedtektene,og som noe som kun vil skape merarbeid. Jeg vil argumentere for hvorfor
det ikke er slik, og hvorfor punktene bør med i vedtektene. Likevel ber jeg om
at punktene voteres over separat, så ikke alle faller dersom de fleste skulle
være uenig i f.eks.bare ett av punktene.
§14.1: Lokaldemokrati, åpenhet og gjennomsiktighet er grunnverdier til MDG.
Da er det viktig at vi gjør relevant informasjon for en opplyst demokratisk prosess lett tilgjengelig. Om de finnes, men ingen finner dem er de ikke til hjelp.
Vi må gå forran som et godt eksempel like mye på dette området som på andre
områder hvor vi stiller strenge krav til andre. Dette vil kreve litt arbeid for å få
på plass, men etter det bør det ikke føre til nevneverdig med ekstraarbeid.
§14.2: En lisens for frie kulturelle verk betyr ikke annet enn at vi tillater andre
å gjenbruke det vi har laget, under visse vilkår. Gjenbruk er grønt, også innen
informasjon. Grunnen til at vi skaper ting er jo for å få budskapet vårt ut, da
bør vi legge best mulig tilrette for dette. Vi har programfestet at alle offentlige
data og offentlig fullfinansierte kulturelle verk må være fritt lisensierte, da er
det merkelig om vi ikke selv gjør det samme. Dette krever minimalt arbeid i en
kort innfasings-periode.
§14.3 Frie filformater sikrer at filene våre kan leses av alle og er varige. Andre
formater kan kreve spesifikk programvare fra enkeltleverandører, og disse kan
når som helst velge å slutte å støtte formatet, og dermed gjøre filene uleselige.
Dette handler også om å ikke overlate kontrollen til store firmaer, men la den
være i hendene til folket. Vi har programfestet at det offentlige må bruke frie
formater. Krever litt opplæring og endring av rutiner, men ikke varig ekstraarbeid.
§14.4 Slike tilfeller vil være sjeldne nå i starten, men vil bli vanligere ettersom
vi bli større. Poenget er å gjøre det mulig for de som ønsker å bruke informasjon fra oss i for eksempel visualiseringer eller sammenlikninger av data å
gjøre nettopp det. Et godt eksempel er Holder De Ord, en tjeneste som viser
hvilke politiske partier som stemmer på hva, og sammenlikner dem med hverandre og hva de har lovet å stemme på. Dette hadde ikke vært mulig uten at
informasjonen om hva partiene stemmer var tilgjengelig i datalesbare formater. Dette styrker demokrati og åpenhet.
§14.5 Fri programvare er dataprogrammer hvor koden som styrer programmet
er tilgjengelig og kan endres av alle. Det fører til økt sikkerhet og spredning
av makt. Vanlig programvare er kontrollert av et stort firma, og man kan ikke
vite hva de gjør på våre maskiner. Fri programvare handler om demokrati,
åpenhet, deling, maktfordeling og autonomi. Snowdens avsløringer om at NSA
bruker store summer på å bygge inn sikkerhetshull de kan utnytte til å spionere på folk i dataprogrammer viser én av grunnene til at dette er viktig. Vi
har flere punkter i programmet om å bruke og styrke Fri programvare. Siden
partiet selv disponerer få maskiner vil dette ikke føre til mye ekstraarbeid. Fri
programvare er gratis.
Mot
55
13
Endringsforslag
B1
Forslagsstiller
Kontrollkomiteen
Gjeldende
vedtekt
Hele §4 om medlemskap; §7.4 og 7.8 om stemmerett med mer ved landsmøtet,
§9.3 om valbarheit i sst, §5.4 og 5.2 om stemmerett med mer i lokal- og fylkeslag,
Forslag
Ny tekst
i kursiv,
strykinger
gjennomstr.
§ 4: Medlemskap, stemmerett og valgbarhet.
§4.1. Som medlem i Miljøpartiet De Grønne regnes den som er over har fylt 15
år, har betalt kontingent til partiet i for inneværende eller foregående år og ikke
aktivt har meldt seg ut.
§4.2. Siste frist for fornying av kontingenten er 31.12 det året kontingenten
gjelder for. Medlemmer som melder seg inn og betaler etter 01.11. får kontingenten gjeldende for både inneværende og etterfølgende år. Tilhørighet til lokal- og
fylkeslag defineres ved registrert adresse pr. 31.12. i foregående år.
§4.3. Stemmerett og valgbarhet i partiets møter og organer følger medlemskapet etter §4.1, med følgende unntak: Nye medlemmer og medlemmer som
melder seg inn igjen etter opphold får stemmerett og blir valgbare 4 uker etter
at kontingenten er betalt. Medlemmer av partiets sideorganisasjoner (jf §6) har
stemmerett i partiets møter og organer når medlemskapet er gyldig etter organisasjonenes egne vedtekter, med samme unntak som i første ledd. Det er ikke
anledning til å stemme på vegne av andre representanter i noen av partiets møter
og organer.
§5.4. Laget plikter å avholde årsmøte med valg. Stemmerett i laget har de som har
betalt medlemskontingent til Miljøpartiet De Grønne eller Grønn Ungdom inneværende år og som er over 14 år. For å ha stemmerett på årsmøtet eller et nominasjonsmøte må en ha betalt kontingent minst fire uker tidligere. Årsmelding for
laget, revidert regnskap og melding om valg av styre og landsmøterepresentanter
skal sendes sekretariatet, kontrollkomiteen og for lokallagets del: fylkesstyret.
§5.2. Medlemmer er de partimedlemmene som bor i lagets distrikt (for lokallag:
kommune; for fylkeslag: fylke). Under Oslo fylkeslag kan det etableres bydelslag
med rettigheter som lokallag. Tilhørigheten defineres ved registrert adresse pr.
31.12. i foregående år. Medlemmer kan søke landsstyret om å tilhøre et annet lag,
men de kan ikke være medlem av to lag samtidig.
§7.4. Stemmerett på landsmøtet krever betalt kontingent både inneværende og
foregående år. Landsmøtet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen med 2/3
flertall.
§7.8. Valgbare til sentrale verv er medlemmer av Miljøpartiet De Grønne, Grønn
Ungdom eller Grønne Studenter så sant de har gitt sitt samtykke og har betalt
kontingent for inneværende og foregående år. Landsmøtet kan gjøre unntak fra
denne bestemmelsen med 2/3 flertall.
§9.3. Valgbare til sentralstyret er partimedlemmer som har betalt kontingent
inneværende og
foregående år.
56
Realitet.
§4.1
1. Tydeleggjer at vi snakkar om medlemar av MDG. GU og GS er ikkje automatisk medlemar av MDG, med mindre dei betaler kontingent fleire stader. For
nokre år sidan var det omvendt, og endringa har ikkje vore tydeleg nok i alle
samanhengar. GU- og GS-medlemar har likevel vide rettar i MDG, dette er
omtalt i seinare §§.
2. Tydeleggjer aldersgrensa. Den gamle formuleringa ”er over 14” kan tolkast
både som ”har fylt 14” og ”er minst 15”.
3. Fastset aldersgrensa til ”fylt 15”. Dette inneber at partiet slepp problematikk
kring samtykke frå føresette når ”ungar under 15 melder seg inn i organisasjon”, jf Barnelova §32 og utgreiing frå Barneombodet (http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles&action=Article. publicOpen&id=1082).
Yngre personar har framleis tilgang til GU frå 12 års alder.
4. Det viktige med kontingenten er kva år han gjeld, ikkje når han faktisk er innbetalt. Dette som sameining med dagens praksis, og neste §.
§4.2
Siste setninga flyttast til §5.2 om lokallag.
§4.3, §7.4, §7.8, og §9.3
1. Krava til stemmerett og valbarheit forenklast, tydeleggjerast og samkøyrast for
alle møte og organ i partiet, også landsmøtet, og samlast i denne og påfølgande paragraf. Dagens §7.4, 7.8 og 9.3 går dermed ut. Ny variant av stemmerettskravet er identisk med kontrollkomiteen si tolking gjeldande for årsmøta i
2015. Stemmerett mm for visse tillitsvalde på landsmøtet blir framleis ståande
i §7.5 om landsmøtet. Alt dette er i tråd med framlegg frå sentralstyret, men
med ein annan redaksjonell vri.
2. Skiljet mellom medlemar av MDG og medlemar av GU/GS frå §4.1 følgast opp
med presisering om krava til stemmerett for desse. Når vi her ikkje omtaler
”valbarheit” inneber det at medlemar av GU/GS må melda seg inn i MDG for
å bli valbare til tillitsverv i moderpartiet. Dette er ikkje til hinder for å gi GU/
GS eigne plassar i lokal- og fylkeslagsstyre, sentralstyret og landsstyret (jf §8.1
og 9.1) utan krav om direkte medlemskap, fordi dei då stiller som formelle representantar frå sideorganisasjonane, på eksklusiv og avgrensa kvote. Avgrensinga gjeld sjølvsagt heller ikkje for nominasjon til folkevalde verv.
3. Passusen om å stemma på vegne av andre er flytta hit frå §7.5 og gjort generell
for alle møte, ikkje berre landsmøte.
4. Vi meiner ”…så sant de har gitt sitt samtykke…” i gml §7.8 er ein overflødig
rest frå hardare tider og bør strykast uansett.
§5.2
Tredje setninga er flytta hit frå §4.2.
§5.4
1. Innhaldet i 2. og 3. setninga blir no dekt av §4.1 og 4.3.
2. Vi stryk ”landsmøterepresentanter” i 4.setninga fordi dette kun gjeld fylkeslag,
ikkje lokallag. Òg fordi det er unødvendig, fylkeslaga vil neppe gløyma å melda
på delegatar til landsmøtet.
3. Vi stryk ”kontrollkomiteen” i 4.setninga fordi det er ein sovande paragraf som
vi ikkje ønsker å vekka opp att. Kontrollkomiteen kan uansett be om innsyn
når det trengst.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Redaksjons
komiteens
innstilling
Kontrollkomiteen har siste året vore belasta med ei rekke spm om medlemskap og stemmerett. Vi har utarbeidd eit samla og heilskapleg endringsframlegg som ryddar i denne materien. Eit hovudgrep er å samla det aller meste av
emnet i èin paragraf. Dette reduserer sjansen for å mista heilskapen av syne
ved framtidige justeringar. Vi har òg utarbeidd korresponderande endringar i
«Standardvedtekter for lokal- og fylkeslag», noko som gjerne blir gløymt når
ein endrar hovudvedtektene.
For
57
14
Tillegg til paragraf 5.4
B2
Forslagsstiller
Kontrollkomiteen og Hordaland MDG
Gjeldende
vedtekt
§5.4 Laget plikter å avholde årsmøte med valg. (...)
Forslag
§5.4 Laget plikter å avholde årsmøte med valg. (...) Fylkeslag kan fastsette regler for delegasjon til fylkesårsmøter og nominasjonsmøter, det samme gjelder
lokallag som har bydelslag.
Realitet
Åpner for representative årsmøter i fylkeslag og lokallag med bydelslag.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Organisasjonen vokser. I Hordaland har vi nå om lag 1000 medlemmer fordelt
på snart 20 lokallag. For å sikre en breiest mulig demokratisk prosess der alle
lokallag deltar aktivt, og for å kunne avvikle års og nominasjonsmøtene i forutsigbare rammer ønsker vi å skape en åpning for at de fylkeslag som ønsker det
kan ha representative års og nominasjonsmøter. Dette er i tråd med tidligere
års formuleringer, men muligheten falt bort etter en uttalelse fra kontrollkomiteen nå i høst.
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
15
Endringsforslag
B3
Forslagsstiller
Landsstyret
Gjeldende
vedtekt
7.5. Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett på landsmøtet. Det er
ikke anledning til å stemme på vegne av representanter som ikke er til stede.
Hvert fylkeslag kan sende en delegat for hvert 20. betalende medlem foregående år, minimum 2 og maksimum 30 delegater. Landsstyret kan utpeke 1
representant fra fylker der fylkeslaget ikke er konstituert. Fylkeslagene kan
til sammen sende maksimalt 190 delegater. Dersom medlemstallet tilsier at
grensen overskrides fordeles 190 delegater med 2 til hvert fylke og 152 fordelt
etter medlemstall på de fylkene som utløser mer enn minstetallet. De nasjonale talspersonene har automatisk stemmerett i kraft av sine verv. Partisekretæren har møteplikt, forslags- og talerett, mens andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Grønn Ungdom kan sende en delegat for hver 70.
påbegynte betalende medlem (jf 4.1 annet ledd). Grønne Studenter kan sende
1 delegat for hvert lærested de har lokallag (universitet eller høyskole).
Forslag
Ny 7.5:
Landsmøtet består av 190 fylkesdelegater som fordeles proposjonalt etter fylkeslagenes andel av medlemsmassen, men slik at hvert fylke får minimum 3
delegater. I tillegg kan ungdomspartiet Grønn Ungdom sende 12 delegater, og
Grønne Studenter 4. De nasjonale talspersonene har automatisk stemmerett
i kraft av sine verv. Partisekretæren har møteplikt, forslags- og talerett, mens
andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Sentralstyret og
Grønt Kvinnenettverks leder samt et styremedlem har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Realitet
Begrunnelse fra forslagsstiller
58
Redaksjons
komiteens
innstilling
16
for
Strykning
B4
Forslagsstiller
Landstyret
Gjeldende
vedtekt
§7.7 Landsmøtet velger en internasjonal kontakt som i samarbeid med landsstyret forbereder saker til European Green Party (EGP) og leverer referat til
landsstyret og medlemspublikasjon.
Forslag
Strykes
Realitet
Begrunnelse fra forslagsstiller
Erstattes med nytt forslag til §9.11 og §9.12
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
Må sees i sammenheng med
17 og 18
Ny tekst
B4
17
Forslagsstiller
Landsstyret
Gjeldende
vedtekt
Ingen
Forslag
Internasjonal kontakt er ansvarlig for å følge opp partiets internasjonale
kontaktnettverk, ansvarlig for partiets deltagelse og votering i the European
Green Party i henhold til partiet program, og leder av internasjonalt utvalg.
Internasjonal kontakt samarbeider tett med resten av sentralstyret, arbeidsutvalget og landsstyret, og oppdaterer sentralstyret og landsstyret jevnlig
om sitt arbeid.
Realitet
Begrunnelse fra forslagsstiller
Følger av strykning av setning i §7.7
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
Må sees i sammenheng med
16 og 18
59
18
Ny tekst
B4
Forslagsstiller
Landsstyret
Gjeldende
vedtekt
Ingen
Forslag
Internasjonalt utvalg består av internasjonal kontakt og vara til denne, to
personer som velges av landsmøtet og et medlem fra Grønn Ungdoms internasjonale utvalg. Disse to innstilles av valgkomitèen og velges av landsmøtet.
Utvalgets rolle er å bistå internasjonal kontakt med dennes oppgaver.
Realitet
Begrunnelse fra forslagsstiller
Følger av strykning av setning i §7.7
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
Må sees i sammenheng med
16 og 17
Endring
B5
19
Forslagsstiller
Kontrollkomiteen
Gjeldende
vedtekt
§17 Konflikthåndtering.
Forslag
§17.1. Medlemmer som åpenbart motarbeider partiets grunnleggende
prinsipper, grovt bryter vedtekter og skriftlige retningslinjer eller som
handler på en slik måte at det grovt kan skade partiets omdømme, kan
suspenderes/ekskluderes fra partiet. Det samme gjelder partimedlemmer som stiller til valg på lister som konkurrerer med Miljøpartiet De
Grønnes lister. Suspensjonen gjelder frem til første landsmøtet.
Se neste, her framgår gjeldende vedtekter med strykinger gjennomstrøket og
ny tekst i kursiv.
§17.2. Forslag om suspensjon/eksklusjon kan fremmes enten av et
lokallag, et fylkesstyre, av kontrollkomiteen, av sentralstyret eller av
landsstyret. Forslag om suspensjon/eksklusjon sendes til landsstyret for
uttalelse. Vedtak om eksklusjon krever absolutt flertall blant medlemmene i både landsstyret og kontrollkomiteen.
§17.5 3. En person som er ekskludert fra partiet kan søke landsstyret
om å få igjen medlemskapet. Innvilgelse av søknaden krever vedtak
med ⅔ flertall i [både landsstyret og kontrollkomiteen]. Slik søknad
kan bare fremmes én gang.
§17.3 4. Dersom landsstyret mener en tillitsvalgt i partiet ikke utfører
sitt verv i tråd med kriteriene i §17.1, kan landsstyret frata vedkommende vervet for resten av vervets virkeperiode. Vedtaket kan klages inn for
kontrollkomiteen.
60
Realitet
1. Alt som omhandlar suspensjon er kutta heilt. Dette er ein rest
frå tidlegare vedtekter som vart hengande att i ”lause lufta” etter
vedtektsendringane i 2014.
2. 17.1 omtalar kriterium for eksklusjon. Dette er i dag spreidd på
17.1 og 17.4. Vi beheld ”grovt” men droppar ”alvorleg” (smør på
flesk).
3. 17.2 omtalar no (og ryddar opp i) kven som vedtek eksklusjon, og
følger logisk som neste steg. Dette står i dag i 17.4.
4. 17.3 omtalar no oppheving av eksklusjon, dette er flytta frå
dagens 17.5, og vi legg vedtaksmynde til dei same organa som
vedtok eksklusjonen.
5. Dagens 17.3 er den einaste som ikkje omhandlar eksklusjon, og
er difor plassert heilt bakerst.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Her er alle endringar basert på kontrollkomiteen sine tolkingar frå juni
2014. Dette vart gjort fordi vi såg at revideringa av paragrafen på landsmøtet 2014 kom skeivt ut med ein uhandterleg miks av nye og gamle
formuleringar.
Redaksjons
komiteens
innstilling
For
Strider ikke mot
andre forslag.
Endringsforslag
C
20
Forslagsstiller
Jon Hoel
Gjeldende
vedtekt
§3.6. Det gjelder kun to offisielle betegnelser på partiet og dets representanter,
nemlig Miljøpartiet De Grønne (nynorsk: Miljøpartiet Dei Grøne / samisk:
Birasbellodat Ruonát) eller De Grønne (Dei Grøne/Ruonát). Miljøpartiet De
Grønne som registrert partinavn er hovedformen, De Grønne er kortformen.
Offisiell forkortelse av partinavnet er MDG (MDG/BR). Andre varianter må
ikke brukes.
Forslag
§3.6 Partiorganisasjonens registrerte navn er Miljøpartiet De Grønne. Partiets offisielle betegnelser er Miljøpartiet De Grønne (nynorsk: Miljøpartiet Dei
Grøne / samisk: Birasbellodat Ruonát) eller De Grønne (Dei Grøne/Ruonát).
Offisiell forkortelse av partinavnet er MDG (MDG/BR).
Realitet
Språkvask og innkorting.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Rydder opp i ordlyden. Unødvendig å si hva som ikke kan benyttes når det
står ettertrykkelig hva som er ment å brukes offisielt.
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
Strider ikke mot
andre endringsforslag
61
21
Endringsforslag
C
Forslagsstiller
Barbara Vögele
Gjeldende
vedtekt
§7.6. (...) Landsmøtedokumentene skal være de påmeldte delegatene og alle
registrerte lokallag og fylkeslag i hende seinest fire uker før første møtedag
Forslag
§7.6. (...) Landsmøtedokumentene skal være de påmeldte delegatene og alle
lokallag og fylkeslag i hende seinest fire uker før første møtedag.
Realitet
Stryker ʺregistrerteʺ
Begrunnelse fra forslagsstiller
Man er ikke et lokal- eller fylkeslag i MDG uten å være registrert.
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
22
Ny tekst
C
Forslagsstiller
Grønn Ungdom
Gjeldende
vedtekt
§9.1. Sentralstyret består av to talspersoner (av forskjellige kjønn), partisekretær, internasjonal kontakt, 6 andre landsmøtevalgte medlemmer samt en av
talspersonene for Grønn Ungdom. (...)
Forslag
§9.1. Sentralstyret består av to talspersoner (av forskjellige kjønn), partisekretær, internasjonal kontakt, 6 andre landsmøtevalgte medlemmer samt en av
talspersonene for Grønn Ungdom. Grønn Ungdom har mulighet til å sende
generalsekretær som vara for talspersonene dersom ingen av disse har mulighet til å stille. (...)
Realitet
Formaliserer hvem som er Grønn Ungdom sin andre vara om begge talspersoner er forhindret fra å stille.
Begrunnelse fra
forslagsstiller
Grønn Ungdoms talspersoner og generalsekretær utgjør tilsammen ledelsestrioen i Grønn Ungdom. Talspersonene har ansvar for representasjon i MDG,
men om begge disse er forhindret i å stille, inntrer generalsekretær som en
naturlig andre-vara. Dette er allerede formalisert i MDG sitt landsstyre, hvor
Grønn Ungdoms generalsekretær per dagens vedtekter kan møte når talspersonene ikke kan.
Redaksjons
komiteens
innstilling
for
62
23
Endringsforslag
C
Forslagsstiller
Kontrollkomiteen
Gjeldende
vedtekt
Standardvedtekter for lokal- og fylkeslag, diverse §.
Forslag.
Ny tekst
i kursiv,
strykinger
gjennomstr.
§3 Medlemskap, stemmerett og valgbarhet.
Medlemmer i lokal/fylkeslaget er alle som har betalt kontingent for året
til Miljøpartiet De Grønne, Grønn Ungdom eller Grønne Studenter, som
er bosatt i X og som ikke har meldt seg ut av partiet eller med sentralstyrets samtykke har valgt å tilhøre et annet lokal/fylkeslag. Medlemmer av partiet som er bosatt i andre fylker/kommuner men som har
søkt og fått landsstyrets tillatelse til å tilhøre MDG X, er også medlemmer av lokal/fylkeslaget.
a) Som medlem i Miljøpartiet De Grønne regnes den som har fylt 14
[15] år, har betalt kontingent til partiet for inneværende eller foregående år og ikke meldt seg ut.
b) Som medlem i Miljøpartiet De Grønne X regnes medlemmer etter
første ledd som har folkeregistrert adresse i X. Slike medlemmer som
med landsstyrets samtykke har valgt å tilhøre annet lokal/fylkeslag
kommer til fradrag, og medlemmer som med tilsvarende samtykke
har valgt motsatt endring av tilhørighet kommer i tillegg.
c) Stemmerett og valgbarhet i lagets møter og organer følger medlemskapet etter 3a og b, med følgende unntak: Nye medlemmer og medlemmer som melder seg inn igjen etter opphold får stemmerett 4 uker
etter at kontingenten er betalt. Det er ikke anledning til å stemme på
vegne av andre i noen av lagets møter og organer.
§4 Årsmøtet.
d) Medlemmer av MDG X som har betalt kontingent for inneværende år
og senest fire uker før årsmøtet har stemmerett på årsmøtet.
§5 Styret.
b) Styret består av minst tre medlemmer, inkludert leder eller talspersoner kasserer og sekretær som velges ved særskilt valg. Varamedlemmer velges i nummerert rekkefølge.
d) Alle lokal-/fylkeslagets medlemmer er valgbare til styret.
Realitet
Begrunnelse fra forslagsstiller
Redaksjons
komiteens
innstilling
1. Samkøyring med tilsvarande i hovudvedtektenes 5.3 (leiar/talspersonar).
2. Vi foreslår å droppa kravet om at kasserar og sekretær skal inngå
i styret. Nokre lag har i dag andre kurante løysingar på dette.
3. Valbarheit dekkast no av §3c.
Nødvendige justeringar som følge av endringane i 13.
For
Sees i sammenheng med forslag
13
63
24
Nytt ledd paragraf 6 e) i standardvetekter for lokallag
B6
Forslagsstiller
Bente Aina Ingebrigtsen
Gjeldende
vedtekt
Ingen
Forslag
§6 e) Årsmøtet velger fylkeslagets representant og vararepresentant til landsstyret etter innstilling fra valgkomiteen. Det skal holdes ekstraordinært årsmøte for å velge ny representant dersom både den valgte representanten og
dennes vara flytter ut av fylket, eller av andre grunner ikke lenger kan representere fylkeslaget.
Realitet
Spesifiserer hvordan landsstyrets representanter skal velges i standardvedtektene for fylkeslag. Har ingen påvirkning på fylkeslag som har vedtatt egne
vedtekter.
Begrunnelse fra forslagsstiller
Dette er et viktig tillitsverv og representanten bør derfor velges av årsmøtet.
Nasjonale vedtekter gir rom for dette.
Redaksjons
komiteens
innstilling
For
Strider ikke mot andre
endringsforslag
64
ÅRSMELDINGER
Foto: CF Wesenberg
1. Årsmelding 2014-2015 for sentrale organer i Miljøpartiet De Grønne
Sentralstyret
Sentralstyret har i perioden 2014-2015 bestått av: Hilde Opoku (talsperson), Rasmus Hansson
(talsperson), Lars Gaupset (partisekretær), Barbara Vögele, Hilde Lengali, Hallvard Surlien, Marie
Loe Halvorsen, Mikkel Storm Glomstein, Diane Berbain, Trude Blomseth Thy (internasjonal kontakt). Ingrid Ophaug Dahl og Lage Nøst møtte som representanter for Grønn Ungdom, men etter
GUs landsmøte i mars møtte Anna Kvam i stedet for Ophaug Dahl. Varamedlemmer i nummerert
rekkefølge har vært Torfinn Ingeborgrud, Birte Simonsen, Andrew Kroglund, Petra J. Helgesen og
Kristin Gjørv. Vara for internasjonal kontakt har vært Erik S. Evans.
Sentralstyret har hatt 15 møter i perioden. Det har vært 1 ordinært møte per måned, og ellers ekstraordinære møter ved behov, blant annet for å innstille på saker til landsstyremøtet. Møtene har
vært ledet av enten partisekretær Lars Gaupset eller talsperson Hilde Opoku, men ved noen tilfeller av ordinære sentralstyremedlemmer. Organisasjonssekretær Ragnhild Sjyvollen har deltatt på
møtene som referent.
Landsstyret
Landsstyret har hatt fem møter siden landsmøtet i 2014, tre av dem i 2014 og to i 2015. De som
har møtt fast i perioden (varamedlemmer ikke tatt med) har vært Harald Nissen (Oslo), Øyvind
Solum (Akershus), Ralf Heberling (Buskerud), Bård S. Grasbekk (Hedmark), Ron Bruinvis (Telemark), Halvard Klevmark (Oppland), Kaare Vennerød og Anne Skottvåg (Vestfold), Odd Bergstøl
(Østfold), Gjertrud Berg (Sør-Trøndelag), Tommy Reinås (Nord-Trøndelag), Svein Husjord (Nordland), Askild Gjerstad (Troms), Frode Lindal (Finnmark), John John Bruseth (Møre og Romsdal),
Elisabeth Veivåg (Sogn og Fjordane), Natalia Golis (Hordaland), Bjørn-Erik Davidsen (Rogaland),
Kai Olav Fredriksen (Aust-Agder) og Birte Simonsen (Vest-Agder). Ingrid Ophaug Dahl og Lage
Nøst møtte på vegne av Grønn Ungdom, Ida Beth Hald møtte på vegne av Grønt Kvinnenettverk og
Ingrid Fjellberg møtte på vegne av Grønne Studenter. I Buskerud og Sør-Trøndelag var det bytte
av fylkesledere midtveis i perioden. Gjertrud Berg overtok for Svein Hammer og Ralf Heberling for
Espen Jørgensen. Grønne Studenter valgte ny talsperson på sitt landsmøte i 2014, og byttet derfor
også landsstyrerepresentant fra Julie Mørch til Ingrid Fjellberg. På grunn av årsmøtene som ble
avholdt fra januar - mars i 2015 ble det også nye landsstyrerepresentanter for et flertall av fylkeslagene, men de er ikke tatt med i denne oversikten.
65
Arbeidsutvalget
Arbeidsutvalget (AU) har bestått av talspersoner Rasmus Hansson og Hilde Opoku og partisekretær Lars Gaupset. AU har møttes en gang i uken og ellers når det har vært behov for det. Gaupset
har fungert som sekretær for AU og skrevet innkallinger og referater.
Internasjonalt
De Grønne har vært representert på the European Green Party (EGP)s Electoral Convention i
Brussel februar 2014 og på rådsmøtet i Istanbul i november 2014. Til dette møtet fremmet vi en
resolusjon mot atomvåpen som ble vedtatt. Vi fikk hjelp fra ICAN - International Campaign to
Abolish Nuclear Weapons til å utarbeide resolusjonsteksten.
Vi har gjennom året hatt tett kontakt med Miljöpartiet De Gröna (MP) i Sverige. En talsperson og
partisekretær deltok på MPs kongress i 2014, og på valgvaken til MP i september 2014. Vi har fått
et nytt dansk søsterparti i løpet av 2014, da SF - Socialistisk Folkeparti ble tatt opp som fullt medlem av the European Green Party mot vår stemme i november 2014. Vi har og hatt noe kontakt
med initiativtagerne bak et nytt grønt parti i Danmark, Miljøpartiet De Grønne Dk, da disse kontaktet oss for råd og innspill.
Internasjonal kontakt og vara, samt tre medlemmer av internasjonalt utvalg var på skoleringstur
i Brussel i september, og besøkte Norges Hus i Brussel og partikontoret til EGP. Internasjonal
kontakt, vara til internasjonal kontakt og et medlem av internasjonalt utvalg deltok deretter på seminaret ”Greening Europe: Toolkit for the European Green Activist” i regi av the Green European
Foundation.
I 2014 har vi hatt et internasjonalt utvalg for første gang. Utvalget fant ikke en velfungerende form
i løpet av året, men det er et mål at vi skal få på plass et velfungerende internasjonalt utvalg i fremtiden.
Medlemsutvikling
Også 2014 var et år med vekst i antall medlemmer. Miljøpartiet De Grønne gikk fra å ha 5321 betalende medlemmer i 2013 til 6398 ved utgangen av 2014 (31.12). Det er en vekst på 20% fra 2014.
Fordelt per fylke fordelte medlemmene seg slik den 31.12.2014 (rangert etter medlemstall. NB!
Tallet er betalende medlemmer, ikke registrerte):
Oslo
1736
Akershus
776
Hordaland
702
Sør-Trøndelag
449
Rogaland
415
Vestfold
267
Oppland
230
Buskerud
285
Telemark
181
Østfold
Tall ikke tilgjengelig
Hedmark
184
Sogn og Fjordane
101
Troms
161
Møre og Romsdal
141
Nordland
140
66
Vest-Agder
133
Aust-Agder
92
Nord-Trøndelag
74
Finnmark
64
Lokallag
I perioden 2014-2015 ble det stiftet et stort antall nye lokallag, spesielt i forbindelse med arbeidet
med å stille lister til kommune- og fylkestingsvalget. Den 31.03.2014 hadde Miljøpartiet De Grønne 211 lokallag, noe som er nesten en dobling i forhold til 107 lokallag i 2013. Det var 19 fungerende fylkeslag i perioden, og i tillegg har det blitt etablert et lokallag på Svalbard.
Lister til kommune- og fylkestingsvalget
Når fristen for å levere inn lister gikk ut 31.03 i år viste partiets egen oversikt at det har blitt levert
inn 206 kommunelister, 18 fylkestingslister (Oslo telles som kommune) og 15 bydelslister i Oslo.
I tillegg kommer en fellesliste med Rødt i Hof kommune i Vestfold. Tilsammen leverte De Grønne
240 lister. Til sammenligning stilte MDG i 55 kommuner i 2011 og 88 lister totalt i kommune- og
fylkesvalget i 2011. Det tas forbehold om at listene ikke godkjennes før 1. juni.
Synlighet i media
I Retriever var det 3401 treff på “Miljøpartiet De Grønne” eller “Miljøpartiet Dei Grøne” i løpet av
2014. Til sammenligning var det 4865 treff i 2013, noe som er en nedgang. Imidlertid er det erfaringsmessig høyere treff i valgår enn mellomvalgår. Sammenligner en med mellomvalgåret 2012
var det 1362 treff, noe som utgjør over en tredobling i antall treff.
Synlighet på sosiale medier
Den 1.01.2014 hadde vi 29500 “likes” på vår nasjonale facebook-side. Dette antallet økte til 37300
til 31.12 samme år, noe som er en vekst på 20%. I mars 2014 hadde vi ca. 13000 følgere på twitterkontoen vår @partiet, nå har vi 17.800 følgere. I tillegg har De Grønne en Instagram-konto med
over 4600 følgere, opp fra rundt 1600 følgere på samme tid i fjor, og er i dag det største politiske
partiet i Norge på Instagram.
Sekretariatet
Sekretariatet ble kraftig utvidet i 2014. Det ble ansatt fem regionsekretærer, som er: Carl Johansen (Oslo og Akershus), Ingunn Emdal (Østlandet), Eline Hansen Næset (Midt-Norge), Brynmor
Evans (Nord-Norge) og Kristin Hammerås (Sør- og Vestlandet). I tillegg ble Laurie MacGregor
ansatt som digital kommunikasjonsrådgiver med ansvar for webutvikling og sosiale medier, og
Ragnhild Sjyvollen ble ansatt i et 10 måneders fødselsvikariat for Madelen R. Ueland som organisasjonssekretær. Totalt teller sekretariatet nå 12 ansatte. De øvrige ansatte er Lars Gaupset (partisekretær, 100%), Hilde Opoku (talsperson, 100%), Ilze Vakse (økonomikonsulent, 100%), Hans
Joar Høiby Hansen (medlemssekretær, 100%) og Sindre Buchanan (kommunikasjonssjef, 100%).
I tillegg har Lars Giæver, Anja Joramo og Riccardo Falco vært tilknyttet sekretariatet i ordinær
arbeidspraksis via NAV.
Sekretariatet har hatt ukentlige mandagsmøter for å ta opp relevante saker, og det ble gjennomført en stabssamling sammen med de ansatte på Stortinget i juni 2014. I desember ble Miljøpartiet
De Grønnes ansatte omfattet av tariffavtalen mellom YS og Virke. Hans Joar Høiby Hansen er de
ansattes tillitsvalgte.
Miljøpartiet De Grønne har hatt et godt samarbeid med Grønn Ungdom, Grønne Studenter og
Grønt Kvinnenettverk i perioden. Disse har levert egne årsmeldinger som dere finner nedenfor. I
tillegg har kontrollkomitéen en egen årsmelding.
Lars Gaupset, partisekretær, Oslo, 10. april. (internasjonal kontakt Trude Blomseth Thy har skrevet delen om det internasjonale arbeidet)
67
2. Årsmelding Grønn Ungdom
Se vedlegg bakerst.
3. Årsmelding Grønne studenter
Grønne Studenter avholdt sitt Landsmøte 29 mars 2014, på Det Norske Studentersamfund i Oslo.
Julie Mørch og Magnus Rees ble valgt til talspersoner, og det ble vedtatt at et landsstyre bestående
av to representanter fra hvert lokallag skulle fungere som det øverste styringsorganet i GS mellom
landsmøter. Første ordinære landsstyremøte ble avholdt 7. mai over skype. Det er avholdt 7 landstyremøter siden landsmøtet 2014. Julie Mørch gikk ut i persmisjon i november, Ingrid Fjellberg
har vært fungerende talsperson i Mørchs sted.
Lokallag
Det eksisterte 4 lokallag ved landsmøtet 2014: Oslo, Bergen, Trondheim og Ås.
I løpet av året som har gått er det opprettet lokallag i Stavanger, Lillehammer, Tromsø og
Kristiansand. Vi har nå totalt 8 lokallag og tilsammen 166 medlemmer.
Økonomi
I 2014 har Grønne Studenter hatt liten økonomisk aktivitet store deler av året. På våren 2014 var
det kun ett arrangement som var av relevans for vår økonomi, og dette var landsmøtet den 29.
mars. Landsmøtet ble finansiert av lokallagene (2000 kroner), av Miljøpartiet De Grønne (6000)
og av en deltakeravgift på 100 kroner pr delegat (2200).
På Miljøpartiet De Grønnes landsstyremøte den 13. juni ble budsjett behandla og det ble vedtatt
at Grønne Studenter skulle få en støtte på 50 000 kroner. Da MDG hadde finansiert 6000 kroner
av våre landsmøteutgifter ble det bestemt av vi skulle motta 44 000 kroner. Grønne Studenter
vedtok budsjettet for 2014 på deres landsstyremøte den 13. juni. Dette budsjettet kommer fram av
regnskapet for 2015. Utbetalingen av denne støtten lot dessverre vente på seg da Grønne Studenter
nasjonalt ikke hadde en egen konto pengene kunne utbetales til. Midlene ble derfor overført Grønne Studenter Oslo sin konto. Dette skjedde 14. oktober.
Samme dag valgte Grønne Studenters Landsstyre Jens Petter Grini Pedersen som økonomisk ansvarlig i Grønne Studenter, og satte ned en budsjettgruppe med ansvar for å lage budsjett for 2015
bestående av Jens Petter, Ingrid Fjellberg, Endre Borgen Mæland, og Julie Mørch. Da Jens Petter
var og er økonomisk ansvarlig i Grønne Studenter Bergen ble Grønne Studenter sine penger overført til Grønne Studenter Bergen sin konto den 21. oktober hvorfra Jens Petter siden har administrert Grønne Studenters økonomi.
Etter den 21. oktober begynte Grønne Studenter å få en reell økonomisk aktivitet. Enkeltmedlemmer som hadde lagt ut på vegne av Grønne Studenter tidligere fikk sine utgifter refundert, vi kjøpte
inn T-skjorter og Buttons, og Grønne Studenters lokallag fikk, som vedtatt i vårt budsjett for 2014,
muligheten til å søke om oppstartmidler på 3000 kroner pr nye lokallag og andre nødvendige midler via en lokallagspott. Grønne Studenters utgifter blir redegjort mer utførlig for i forbindelse med
behandlingen av regnskapet.
68
15.-16. november vedtok Miljøpartiet De Grønne sitt budsjett for 2015. I dette budsjettet fikk Grønne Studenter 50 000 kroner som ble utbetalt allerede 12. januar 2015.
Siden 16. januar 2015 har Grønne Studenter sin økonomi blitt styrt etter landsstyrets innstilling
til budsjett overfor landsmøtet. Denne innstillingen tas opp i forbindelse med behandlingen av
budsjett.
Samarbeid med Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom
Grønne Studenter har siden landsmøtet deltatt på 4 landsstyremøter. Det er totalt avholdt 4 landsstyremøter. GS er representert i fylkesstyret til MDG i Oslo og Trondheim. I løpet av første kvartal
2015, bidrar GS til å finne personer som er villig til å stille på liste under kommunevalget.
Oslo GS og Trondheim GS har hatt felles arrangementer med GU. Det har vært avholdt ett offisielt
møte mellom Grønne Studenters talspersoner og Grønn Ungoms arbeidsutvalg. Det fremkom under dette møtet at det er et behov for tettere kontakt og mer samarbeid.
Utvalg og komitéer
Det ble på landsmøtet 2014 opprettet et organisasjonsutvalg, med ansvar for ekspandering og organisasjonsutvikling. Det ble på landsstyremøtet i oktober 2015 opprettet et IT-utvalg med ansvar
for hjemmesider og sosiale medier, samt en budsjettgruppe med ansvar for å bistå økonomiansvarlig med budsjett og andre økonomiske problemstillinger om nødvendig. Det ble på landsstyremøtet i februar opprettet en valgkomité med ansvar for å innstille på nasjonale verv og struktur.
4. Årsmelding Grønt kvinnenettverk
Oppsummering om Grønt Kvinnenettverk 12.5 2014 til 1.4 2015
Styremedlemmer har vært: IdaBeth Hald, leder og nestledere Frøydis Gammelsæter og JohnJohn
Bruseth. Øvrige styremedlemmer har vært Sirin Hellvin Stav, Nikki Schei, Shabana Rehman, Andrea Bruer, Ronja Gustavsson og Andrea Tveit (GU). Varamedlemmer har vært Hilde Lengali og
Claudia Behrens (som trakk seg i løpet av året) og Michelle Flagstad (GU).
Dette første året som konstituert nettverk har vært preget av utprøvinger og utfordringer. GK
er fremdeles en nyskapning i MDG. Vi har jobbet med å bli mer synlig, og har særlig brukt egen
Facebook-side, nyhetsbrev, Grønt kvinnenettverk-diskusjonsforumet samt artikler på mdg.no som
verktøy for å oppnå dette – i tillegg til å blant annet informere og tipse andre personlig om at vi
finnes. Ifølge vedtektene til GK skal vi bidra til at MDG formes og frontes også av kvinner.
På det første styremøtet ble styret enige om å vekte 50/50 politikkutforming og intern skolering.
Styret har avholdt 12 protokollførte møter, lagt frem diskusjonsnotat om Grønn Feminisme på LS i
november, saksfremlegg om sexkjøpsloven på LS i januar, og vi fremmet resolusjon om sexkjøpsloven på LS i mars. Vi har arrangert to skoleringer, på Fredshuset 18. og 19. oktober og på Steinerhøyskolen 7. og 8. mars.
Politikkutforming
Grønn feminisme
En arbeidsgruppe i GK har arbeidet med et diskusjonsnotat om begrepet Grønn feminisme. Ar-
69
beidet ble presentert og brukt som case under skoleringshelgen 18.-19. oktober 2014. Diskusjonsnotatet om begrepet Grønn feminisme ble oversendt og presentert for landsstyret på landsstyremøtet 15. & 16. november i Bergen. Innholdet i diskusjonsnotatet ble godt tatt i mot, selv om det
var innvendinger, særlig mot å bruke begrepet feminisme i det hele tatt. GK går videre med saken,
med tanke på å få befestet MDG som et feministisk parti. Dette første notatet ble publisert i Facebook-gruppen «Diskusjonsforum for Grønt kvinnenettverk», og har blitt heftig diskutert der. GK
jobber videre med definisjonen av Grønn Feminisme for å beskrive begrepet Grønn Feminisme på
en måte som MDG kan enes om og stå for.
Sexkjøpsloven
GK har lagt ned god del arbeid i å hente inn informasjon for å ta stilling til MDGs omstridte programpunkt om avvikling av sexkjøpsloven, samt å utarbeide konkrete politikkforslag som knytter
seg til problemstillingen. GK har behandlet denne saken meget grundig. På styremøte 6.10 gjorde
GK vedtak om å beholde sexkjøpsloven, og ønsker å få det programfestet i et fremtidig partiprogram.
Forslaget fra GK om sexkjøpsloven ble lagt frem for Landsstyret på møtet i januar, og GK oppfatter
at vi fikk tilslutning til intensjonen om å endre partiprogrammet på dette punktet. GK la deretter
frem to resolusjoner ved Landsstyremøtet i Oslo 14-15.3 og en av disse ble vedtatt.
Intern skolering
Skoleringer
18. og 19. oktober arrangerte GK-styret skoleringshelg på Fredshuset i Oslo. Det var 34 påmeldte.
Vi hadde et variert program, med flere foredrag, workshop, talerstoltrening og dialog. Målet med
skoleringen var særlig å bli trygg på å ta ordet i forsamlinger, i tillegg til å få et innblikk i hvordan
det er å være folkevalgt. GK brukte også anledningen til å legge fram vårt arbeid med begrepet
grønn feminisme for å få innspill i det videre arbeidet. Det var mange helt nye medlemmer blant
deltakerne. Gode tilbakemeldinger.
7. og 8. mars hadde GK skolering på Steinerhøyskolen i Oslo 7.-8. mars. 40 påmeldte, dog noe frafall på kort varsel. På programmet hadde vi blant annet foredrag, debatt og talerstoltrening, kurs
i mediehåndtering og forming av eget politisk uttrykk. Kurshelgen ble avsluttet med 8. mars-tog.
GK planlegger også skolering etter valget i september.
Øvrige aktiviteter
Sosiale medier-strategi
Det er utarbeidet en sosiale medier-strategi for GK, og i august ble det opprettet en side på Facebook – ”Grønt Kvinnenettverk”. Denne har hittil oppnådd 476 likes. I følge en spørreundersøkelse
om informasjonsflyten i sammeneng med skoleringen 7.-8. mars fremkommer det at nesten 70
prosent av respondentene fikk vite om skoleringen via FB-siden vår. 90 prosent oppga også at de
syntes det var enklest å dele informasjon om skoleringen ved å dele et ferdig Facebook-innlegg fra
siden vår om dette.
De resterende fikk vite det gjennom enten artiklene om skoleringen på mdg.no, i nyhetsbrev – eller
ble tipset direkte. Vi har også en lukket gruppe ”Diskusjonsforum for Grønt Kvinnenettverk”, som
også fungerer som en arena der vi kan dele informasjon om skoleringen. Vi anbefaler forøvrig at
Facebook-siden og diskusjonsgruppen vedlikeholdes videre av det neste styret, og da primært benyttes skoleringsrekruttering, ettersom dette har vist seg svært virkningsfullt – eventuelt for å dele
saker fra MDG nasjonalt eller GU som er relevante for GK.
Handlingsplan for GK
70
GK er ennå i støpeskjeen og leter etter «fastere former». Vi jobber med en arbeidsplan/handlingsplan som vil være til hjelp for det neste styret å forholde seg til.
Statistikk på kjønnsbalanse i partiet
GK ser at det trengs fakta for å dokumentere at det er flest menn som tar ordet og har ordet også
internt i MDG. GK vil derfor begynne å samle inn opplysninger om dette, og også telle antall kvinner/menn på valglistene som leveres inn innen 31.3.
Aktiviteter for å fremme kjønnsbalanse på listene
3. september ble det sendt ut en oppfordring til alle 5 regionssekretærer om å videreformidle til
alle ledd i partiorganisasjonen (herunder fylkesleder og alle nominasjonskomitéene i fylket) at det
er viktig for oss som et grønt parti at vi tilstreber en 50:50 fordeling kvinner/menn på listene våre
til kommune og fylkestingsvalg, så langt det er mulig.
17. oktober sendte GK ut et brev til alle lokal- og fylkeslag: ”Flere kvinner på topp i MDG”.
GK-kontakter i fylkene
Vi arbeider med å få på plass GKs fylkeskontakter over hele landet. Pr. 1.april mangler kun to fylker GK-kontakter.
Førjulstreff og vårtreff
Vi holdt førjulstreff på The Kasbah i Oslo 11. desember. Formålet var å ha en sosial plattform der
man kunne treffe andre som var opptatt av å fremme kjønnsrettferdighet i MDG. Dette ble en trivelig og sosial kveld som vi fikk gode tilbakemeldinger på.
Vi har planlagt apriltreff torsdag 16. april på Funky Fresh Foods med samme formål.
Seminar
GK deltok på et to dagers seminar på Rømskog i regi av Stortingsgruppa i midten av januar.
Det spilles inn mange saker til GK for tiden og det tyder på at GK har fått økt synlighet i året som
har gått.
Med vennlig hilsen
Styret i Grønt Kvinnenettverk
71
5. Årsmelding kontrollkomitéen
Innleiing
komitéen har bestått av Tore Bergum (leiar), Veronika Brokke Olsen (nestleiar), Bente Aina Ingebrigtsen, Klaus Stafto, Adam Tumidajewicz, Helene Gallis (vara), Kristian Normand (vara) og
Marlene Martin (vara).
Føregåande år vart det gjort godt arbeid med å etablera arkiv og arbeidsrutinar for kontrollkomitéen. Vi har følgd opp dette, og meiner arbeidet og samarbeidet oss imellom har gått knirkefritt.
Både faste- og varamedlemar har delteke fullt på linje i arbeidet, og alle vedtak er gjort samrøystes.
Vi har notert snaut 20 saker i arkivet for perioden. komitéen har ikkje møttest fysisk, kun jobba via
epost, telefon og videokonferanse.
Eit roleg år
Vi har heller ikkje vorte utfordra med spesielt krevande saker dette året. Det er usikkert i kva grad
dette kan tolkast som at partikulturen er i ferd med å setta seg i eit positivt spor. Ein må forventa
at omfanget av konfliktsaker varierer noko frå år til år, både med naturlege høgdepunkt i partidrifta (nominasjonar, programvedtak, leiarval) og meir tilfeldig personalproblematikk. komitéen
meiner likevel å sjå at den interne friksjonen blir mindre og fangast opp tidlegare og betre etterkvart som heile partiapparatet blir meir solid på mange vis. Vi reknar med dette vil gjelda sideorganisasjonane òg, når dei no er i ferd med å finna si faste form med ulik grad av sjølvstende. Vi har
ikkje vore involvert i konfliktsaker sentralt i partiet i perioden, og kun overflatisk vore borti eit par
lokale konflikter.
Ikkje i mål med vedtektene
Kontrollkomitéen har eit særskild ansvar for å sjå til at vedtekter og vedtak blir følgd opp. Hovudtyngda av arbeidet i perioden har bestått i å svara på spørsmål om vedtektene. Til trass for betydelege rundar med oppgradering av vedtektene dei siste åra, er vi framleis stadig nødt til å gjera
tolkingar av nokså sentrale spørsmål, td knytt til medlemskap og stemmerett. Her har vi bistått
sekretariatet med å avklara viktige spørsmål som gjeld alle lag. Når det har vorte reist usikkerheit
på meir lokalt nivå, har vi valt å ikkje vera så strenge med mindre det oppstår reelle konflikter.
Vi ser at landsmøtet er det svakaste punktet når det kjem til vedtektene. Det er ein tendens til at
vedtektsendringar som på førehand er gjennomarbeidd og tilpassa heilskapen blir oppstykka og
vedteke slik at resultatet ikkje heng godt nok saman. For å unngå dette utan å tukla med landsmøtet sin suverene rett til å bestemma, ligg eit stort ansvar på dei som førebur og presenterer framlegg til vedtektendringar overfor landsmøtet. Kontrollkomitéen har engasjert seg aktivt vedtektsarbeidet fram mot landsmøte 2015 med sikt på å rydda unna dei svakheitene vi har bala mest med i
perioden.
Leiinga og sekretariatet
komitéen har samarbeidd godt og effektivt med partileiinga og sekretariatet. Vi har delteke på
landsstyremøta som observatørar så langt som råd. Når det gjeld økonomi er dette no underlagt
både ekstern revisjon (årsrekneskap) og løpande innsyn frå landsstyret (oppfølging og justering
av budsjett). komitéen har ikkje motteke signal som har gitt grunnlag for å gå nærare inn på dette
feltet. Det same gjeld andre vedtak frå landsmøtet.
Kun på eitt saksfelt har vi på eige initiativ påtalt svakheiter ved administrasjonen. Dette handlar
om rutinane for arkivering og deling av partiformalia. Vedtektene seier at referat frå sentrale partiorgan skal gjerast tilgjengeleg for alle tillitsvalde innan to veker. Det har vore prøvd ulike tekniske løysingar for dette dei siste åra. Per i dag har vi enno ikkje ei ordning som samlar alle relevante
dokument (også historiske) digitalt på ein og same plass, med tilstrekkeleg låg inngangsterskel og
god treffsikkerheit overfor alle skiftande tillitsvalde i partiet.
72
Grimo, 9.3.15
For kontrollkomitéen,
Tore Bergum, leiar.
73
6. Årsmelding Stortingsgruppa
Foto: Monica Løvdahl
Ansatte
Gruppesekretariatet består nå av seks fulltidsansatte og en 25% kommunikasjonsstilling (kom.sjef
Sindre Buchanan). Per Christian Rålm (vikarierende sekretariatsleder), Une Aina Bastholm (politisk rådgiver), Aud Hegli Nordø (medierådgiver), Knut F. Qvigstad (politisk rådgiver), Daniel Rees
(finanspolitisk rådgiver) og Hanne Lisa Matt (konsulent og kontoransvarlig).
Møter og rutiner
Stortinget: møte i salen (ti/to), spørretime (ons), komitémøter (ti KKK/to EMK)
Faste interne møter: morgen- og mediemøte (hver dag; GU, AU og kommunikasjonsmedarbeidere
er invitert), fredagsmøte (kl. 12-14)
Partimøter: AU-møter (fre. kl.14-16), gruppemøte (avviklet), SST, LS (5 i 2014), LM
Gruppemøte 2014
Løpende, strategisk-politiske beslutninger i 2014 ble tatt i Gruppemøtet (ons kl 15 på Stortinget).
Møtende: partiledelsen (AU), en representant fra Grønn Ungdom, en fra Landsstyret og en fra
Grønt Kvinnenettverk, i tillegg til kommunikasjonssjef og ansatte i gruppesekretariatet.
Gruppeseminar
Datoen er satt av Stortingets presidentskap og er møtefri med det formål å gi stortings-gruppene
mulighet til et slikt seminar. Første gruppeseminar ble holdt 6.-7. februar 2014 i Rømskog, hvor de
fleste faste møtende til Gruppemøtet deltok i idémyldring og planlegging av politiske prioriteringer
og arbeidsformer. Andre seminar ble holdt 15.-16. januar 2015 i Rømskog, denne gangen sammen
med sentralstyret. Hensikten også denne gang var strategiarbeid, å styrke og kartlegge samarbeid
med partiorganisasjonen, samt å planlegge valgåret i 2015 og hvordan stortingsgruppa kan bidra
til lokalvalgkampen.
74
Overordnede politiske prioriteringer
Hverdagen på Stortinget gjør det nødvendig å prioritere tiden og arbeidet strengt, men etter
skjønn. En rekke viktige, politiske saker må nedprioriteres for at partiet skal kunne beholde den
viktige stemmen vi har på kjerneområdet: miljø- og klimapolitikken. Det vil imidlertid oppstå situasjoner der vi prioriterer andre saker, fordi partiet har en tydelig og avklart profil og kan utgjøre
en viktig stemme. Alternativt statsbudsjett er høyt prioritert.
Landsstyret har i tillegg til miljø og klima vedtatt saksfelt som stortingsgruppa følger ekstra nøye.
Landsstyret har i januar 2015 også vedtatt en valgkampstrategi som stortingsgruppa skal se til.
I kommunevalgåret 2015 kommer vi til å ha ekstra fokus på saker som bidrar til synergieffekter
lokalt, og dette var fokus i arbeidet med alternativt statsbudsjett 2015.
Om arbeidet på Stortinget i 2014
Våren 2014 begynte andre partier, journalister og publikum å merke at vi var blitt varme i trøya på
tinget (media, egne forslag, brukte spørretimen aktivt, arrangerte seminarer, knyttet nettverk og
utfordret regjeringen og andre partier på miljøpolitikk, økonomisk politikk, dyrevern, næringspolitikk og flere andre viktige områder).
Vi har hatt styrket og godt (men variert) samarbeid med de faglige ressursgruppene nedsatt av sentralstyret, særlig helsegruppa, utdanningsgruppa, klimagruppa, gruppa for kommunal og forvaltning og kystutvalget. God dialog med landbruksgruppa i forbindelse med landbruksoppgjør 2014.
Vi er mye i møter med fagfolk, organisasjoner og andre partier. Rasmus Hansson har deltatt i 92
lobbymøter (siden vi som første parti i Norge lansert eget lobbyregister januar 2014) og i tillegg
kommer møter hvor kun rådgivere har deltatt. Vi har hatt mer enn 60 eksterne oppdrag (presentasjoner, innledninger/foredrag, appeller og paneldebatter). I tillegg til utallige besøk av egne
lokal- og fylkeslag både av Rasmus Hansson, men også besøk v/1. og 2. vara.
Vi har vært med i fire partilederdebatter siden vi kom på Stortinget: etter valget 2013 (NRK), Arendal 2014, Statsbudsjett 2014, Zerokonferanse 2014
Vi har arrangert tre seminarer på Stortinget i 2014 om hhv kyllingvelferd, klimalov og sjødeponi,
samt vært initiativtaker til flere tverrpolitiske møter bl.a. om pels og naturkartlegging (elsertifikatordningen). (Seminar = Kurs/politiskverksted med foredrag fra fagfolk/ næringa og diskusjon
om et eller flere emner/temaer.)
Kvantitativt oversikt over aktivitet i salen i 2014 og frem til januar 2015
Skriftlige spørsmål, Une: 1
Skriftlige spørsmål: 32
Spørsmål spørretime: 15
Muntlig spørsmål: 5
Interpellasjoner: 3
Representantforslag: 14
Du finner også våre representantforslag og interpellasjoner på stortinget.no.
Spørretimen og skriftlige spørsmål
Spørretimen (både muntlig og ordinær) bruker vi for å utfordre og påminne statsrådene om viktige saker, tydeliggjøre synspunkter og markere oss på kjernesakene. Skriftlige spørsmål er gode
«lavterskel» måter å bevisstgjøre embetsverk og statsråder, og i tillegg vise bredde i vårt politiske
arbeid.
75
Alle spørretimespørsmål finnes her (stortinget.no). Mange av spørretimedebattene vi har deltatt i
ligger dessuten ute på nett på MDGs YouTube-kanal.
Alle skriftlige spørsmål finnes her.
Debatter på Stortinget og viktige saker 2014
Våren 2014:
Mange av initiativene vi hadde tatt tidligere (forslag og interpellasjoner) kom først opp til debatt
i juni 2014. I tillegg ble det behandlet mange saker som er viktige for våre velgere – som jordbruksoppgjøret, Utsira-høgden, SPU (oljefondet) og rovdyrdebatt. Det var et høyt trykk fra stadig
flere voteringer i saker som var nye for partiet.
● 13. mai: Une Bastholm debuterte som møtende vara, i debatten om grunnlovsfesting av en
rekke menneskerettigheter
● 22. mai: Vi fremmet vi interpellasjon til klima- og miljøministeren om en ny klimapolitikk.
● 3. juni: Debatt om forvaltningsmeldingen for Statens Pensjonsfond Utland
● 5. juni: Debatt om våre forslag om hhv 23. konsesjonsrunde og tjæresand
● 10 juni: Seminar om sjødeponi av gruveavfall på Stortinget (som vi var med på å arrangere)
● 12. juni: MDGs interpellasjon om havvind, debatt om Utsirahøgden, klimabudsjettforslag av
SV og endringer i naturmangfoldsloven
● 11. juni: Debatt om Riksrevisjonens rapport om fornybarkonsesjoner
● 17. juni: Debatt om jordbruksavtalen
● 19. juni: Debatt om en norsk klimaprosent (vårt forslag) og om snøscooter-forslag
● 20. juni: Debatt om revidert nasjonalbudsjett
● Vi havnet plutselig på vippen i behandlingen av forslaget om påbud om flytevester på sjøen.
Saken kommer sannsynligvis opp igjen i næringskomitéen til høsten, og MDG må kanskje ta
ny stilling til saken.
● Begynnende arbeid med alternativt statsbudsjett i landsstyret.
● Egne forslag fremmet alene:
o 25.3: Trekke Statoil ut av tjæresandvirksomhet i Canada o 25.3: Stanse 23. konsesjonsrunde
o 6.5: Innføre en årlig norsk klimaprosent til klimatiltak i utlandet, tilsvarende én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).
● Egne forslag fremmet med andre:
o 6.5: Representantforslag om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet
(m/Sp, V, SV og KrF)
o 17.6: Bedret sikkerhet på sjøen (m/Ap, KrF, Sp og V) – vedtatt
Høsten 2014:
Høsten på Stortinget var preget av statsbudsjettarbeid. Både på høsten og i tiden før sommeren
fokuserte vi på en inkluderende prosess innom LS, SSt. og Gruppemøtet.
● August 2014: Arendalsuka med media, debatter og mye organisatorisk
● Sept: Rasmus Hansson på langreise til USA med energi- og miljøkomitéen, inkl klimademonstrasjon i New York 21.sept. og klimatoppmøte i NY 23.sept.
● 6. okt.: Trontaledebatten. Veldig endring siden sist i mottakelse hos de andre partiene. Vi
fikk langt flere replikker enn forrige år, med Jonas Gahr Støre (Ap) først ut.
● 8. okt: Finansministeren la fram forslag til statsbudsjett, og partilederdebatt på NRK på
kvelden. Aldri før har en partilederdebatt vært mer preget av klima!
76
● 24. nov: Framlegg av MDGs alternative statsbudsjett for 2015. Videreutviklet MDGs alternative statsbudsjett 2014, med særlig fokus på næringspolitikk (”det grønne skiftet”) og
lokalpolitisk relevante saker.
● Ellers mye olje- og klimadebatt, inkl om kull og fornybare investeringer av oljefondet (SPU).
● Dyrevelferd – vi hadde ekstra fokus på pelsdyroppdrett på grunn av fakkeltoget i november
og pelsutvalget som la fram sin konklusjon 15. desember. Stilte spørsmål i spørretimen om
kirurgisk kastrering av grisunger.
● Egne forslag fremmet alene:
o 11.11: Endring av opplysningskontorene (dvs omsetningsloven) til også å vektlegge
helse og miljø (4. oktober, i forbindelse med FIVHs kampanje om kjøttforbruk) –
innstilling fra næringskomitéen avgitt. Debatt 3.5.15
o 11.11: Avvikling av pelsdyroppdrett og forbud mot import av ulovlige animalske produkter - til behandling i næringskom.
o 8.12: Trekke SPU ut av kullselskaper - til behandling i finanskom
o 4.12: Minimum tre års vekststans i oppdrettsnæringen ● Egne forslag fremmet med andre:
o 13.11: Utarbeide forslag til en klimalov (med KrF og Sp)
o 25.11: Videreutvikle indikatorene for bærekraftig utvikling (med Ap) – til behandling
i energi- og miljøkom
o 4.12: Beskytte kamptolker fra Afghanistan – til behandling i kommunalkom (inkl
vært høring)
o 5.12: Sikre at ulovlig fremskaffede produkter fra hai ikke importeres (med KrF) - til
behandling i næringskom
● Vi har for første gang oppnådd flertall i Stortinget for et forslag vi har fremmet, nemlig om
å igangsette planlegging av en fornybar framtid på Svalbard. Forslaget kommer til endelig
votering i løpet av vinteren.
● Januar 2015: Fremmet interpellasjon om de nye bærekraftsmålene til FN, forslag om å utelate klimakvoter i utviklingsland fra norsk klimaregnskap,
Komitéarbeidet
Rasmus Hansson sitter i to faste komitéer (Energi- og miljøkomitéen (EMK), Kontroll- og konstitusjonskomitéen (KKK)), i tillegg til den utvidede Utenriks- og forsvarskomitéen (Duufk).
Kontroll- og konstitusjonskomitéen (KKK):
Arbeidet i Kontroll- og konstitusjonskomitéen fører en stor mengde rapporter fra Riksrevisjonen
med seg.
- Grunnlovsjubileum gjorde arbeidet med endringer i Grunnloven (både endring av språkdrakt og grunnlovsfesting av menneskerettigheter) til en viktig sak i KKK i 2014. Gruppemøtet ble tett involvert i dette, og vi leide inn Pål Thygesen til å hjelpe med å forberede
behandlingen. Endelige debatt var 13. mai 2014.
- Riksrevisjonen undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv, Dok 3:13 (20122013), hvor vi fikk resten av komitéen med på gode merknader, bl.a. om det ufravikelige
behovet for å prioritere bevaring av biologisk mangfold.
- Riksrevisjonens gjennomgang av statens arbeid med CO2-håndtering, «Mongstad-rapporten» Dok 3:14 (2012-2013). MDG var her blant partiene som insisterte på en mer grundig
behandling i komitéen, med kontrollhøringer og befaring på Mongstad. Saken avsluttes
med debatt i Stortingssalen i april 2014.
- Riksrevisjonsrapport om nasjonalparkene
- Rasmus Hansson var saksordfører for to Riksrevisjonsrapporter i 2014:
● Dok 3:5 (2013-2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi. (Tok en del fokus i mars og april. Debatt i salen 11. juni 2014.
)
● Dok 3:8 om kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport på sjø. Debatt i
77
salen 02. des 2014.
De viktigste sakene i KKK i januar og februar 2015:
Av flere rapporter fra Riksrevisjonen vil vil ha særlig fokus på Dok 3:12 om bistand til ren energi
og Dok 3:3 om myndighetens arbeid med Arktis råd (Rasmus er saksordfører).
En rekke tunge kontrollsaker med medieinteresse løper parallelt:
●
●
●
●
●
●
VimpelCom – mulig korrupsjonssak - kontrollhøring
Sykehussaken Møre og Romsdal - kontrollhøring
Leiekontrakt Avinor og Travel Retail Norge (taxfree)
Lengeværende asylbarn – mulig feilinformering av Stortinget - kontrollhøring
Scandinavian Star - parlamentarisk granskning
Salg av norske marinefartøyer til paramilitære grupper - kontrollhøring
Dessuten er noen grunnlovsforslag blitt utsatt fra 2014 som skal avgis våren 2015.
Energi og miljøkomitéen (EMK):
I Energi- og miljøkomitéen er budsjettinnstillingen fra Energi- og miljøkomitéen en viktig sak hvor
partiet har vist tydelig hvordan vår politikk skiller seg fra de andre partiene, samtidig som vi også
fikk tilslutning til enkelte av våre merknader fra resten av komitéen. I dette arbeidet tar partiet
stilling til en rekke energi- og miljøspørsmål på et langt mer detaljert nivå enn vi har gjort tidligere. Både Rasmus Hansson og rådgivere har brukt mye tid på å påvirke andre viktige saker som nå
ligger i komitéen, bl.a. til forslaget om blyhagl.
● Dokument 8:87 S (2013-2014) – Ap forslag om handlingsplan for en giftfri hverdag
● Dokument 8:64 S (2013-2014) – Vårt forslag om en norsk klimaprosent
● Dokument 8:55 S (2013-2014) – Ap forslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner – her er det en reell politisk mulighet for å stoppe dette forslaget og
få en tydelig miljødebatt hvor MDG i utgangspunktet står alene
Våren 2014 eksploderte arbeidsmengden i EMK. Vi jobbet intensivt med å bevege andre partier i
viktige saker og skrev egne merknader. De viktigste sakene:
Sps forslag om endringer i rovdyrforliket (debatt var 20. mai, forslaget falt – hurra!)
Våre egne forslag (23. konsesjonsrunde og tjæresand), debatt i salen 5. juni
Foreslåtte endringer i Naturmangfoldsloven, debatt 12. juni
SVs representantforslag om et klimabudsjett (obs: kan integreres i vårt forslag om klimalov), debatt 12. juni
● Elektrifisering av Utsira-høgden, debatt 12. juni
●
●
●
●
EMK høsten 2014:
●
●
●
●
Prop. 121 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenkling)
Dokument 8:87 S (2013-2014) – AP forslag om handlingsplan for en giftfri hverdag
Dokument 8:64 S (2013-2014) – MDG forslag om en norsk klimaprosent
Dokument 8:55 S (2013-2014) – AP forslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarks-
78
områder og skytebaner – her er det en reell politisk mulighet for å stoppe dette forslaget og
få en tydelig miljødebatt hvor MDG i utgangspunktet står alene
De viktigste sakene i EMK i januar og februar 2015:
●
●
●
●
●
●
Aps dok 8-forslag om å fjerne forbud mot blyhagl
Dok 8 om en giftfri hverdag og om forbud mot miljøgifter
Dok 8 fra Venstre om virkemidler for kommunene for redusert forurensing
Dok 8 fra Sp om erstatningsvern yngleområde for rovdyr
Dok 8 fra Sp om en kunnskapsbasert naturforvaltning
Dok 8 fra SV om klimamål for 2020
I tillegg kommer det i vårsesjonen flere viktige saker om rovdyrforvaltning samt saker om hhv Norges klimamål for 2030 og om lokal forvaltning av snøscooter-kjøring. Også MDGs to forslag om
hhv en klimalov og å slutte å kjøpe CDM-kvoter skal behandles i vår.
Til slutt:
De som ønsker kan melde seg på epostvarsel om Rasmus Hansson og gruppas aktivitet på Stortinget. Det gjør en ved å be om e-postvarsel her. En får da bare den informasjonen som er formell og
offentlig, ikke arbeidet i komitéene, men det er en måte å holde seg oppdatert om initiativ i stortingssalen på.
79
VEDLEGG
Vedlegg 1 Regnskap for 2014
Vedlegg 2 Budsjett for 2015
Vedlegg 3 Grønn Ungdoms årsmelding
Vedlegg 4 Valgkomiteens innstilling
Vedlegg 5 Deltakerliste
80
VEDLEGG 1























































81





















































 






















 
 









 









82






























 














 







83
Miljøpartiet De Grønne
Noter 2014
Regnskapsprinsipper:
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med partiloven og partilovforskriften og god regnskapsskikk
for små foretak.
Fordringer
Kundefordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap.
Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte
fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke
antatt tap.
Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering.
Sammenlignbare tall foregående år ikke er omarbeidet og at den nye forskriften gjelder f.o.m.
regnskapsåret 2014.
Noter for Miljøpartiet De Grønne
Organisasjonsnr. 971377461
84
Miljøpartiet De Grønne
Noter 2014
Note 1 - Lønnskostnad
Partiet har hatt 12 årsverk i regnskapsåret.
Spesifikasjon av lønnskostnader
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre lønnsrelaterte ytelser
Totalt
I år
I fjor
3 924 004
611 183
230 655
-137 941
4 627 900
1 388 223
205 832
27 312
138 157
1 759 524
Ytelser til ledende personer og revisor
Lønn
Daglig leder
Styrets leder
Styremedlemmer
Talspersoner
PensjonsAnnen
forpliktelse godtgjørelse
250 543
275 693
556 687
276 020
0
0
0
0
2 562
112 500
7 842
22 642
Sum
253 105
388 193
564 529
277 484
Revisjonshonorar, som består av:
Revisjon
Årsregnskapsteknisk bistand
Samlet honorar til revisor
36 198
35 800
71 998
Det er ikke utbetalt pensjonsytelser eller andre ytelser enn lønn til daglig leder og styremedlemmer.
Spesifikasjon av lån og sikkerhetsstillelse på person for ledende ansatte og medlemmer av styret:
Navn og stilling/funksjon:
Lån:
Sikkerhets- Vilkår / rente /
Stillelse avdragsplan
Styretsleder
0
Noter for Miljøpartiet De Grønne
75 000
0
Organisasjonsnr. 971377461
85
Miljøpartiet De Grønne
Noter 2014
Note 2 - Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm.
Avskrivningstablå
Driftsløsøre,
kontorm.
Anskaffelseskost pr. 1/1
Anskaffelseskost pr. 31/12
16 520
16 520
Akk. av/nedskr. pr 1/1
+ Ordinære avskrivninger
Akk. av/nedskr. pr. 31/12
4 589
5 507
10 096
Balanseført verdi pr 31/12
6 424
Prosentsats for ord. avskr.
33-33
Note 3 - Bankinnskudd, kontanter o.l.
Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 88 662 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 118 260.
Bundne bankinnskudd ut over skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 224 800.
Note 4 - Udekket tap
Sum formålskapital
Pr 1.1.
+Fra årets resultat
Pr 31.12.
-1 763 702
1 491 320
-272 382
Noter for Miljøpartiet De Grønne
Organisasjonsnr. 971377461
86
KOMMENTAR TIL REGNSKAP OG BALANSE 2014
Driftsregnskap for 2014 viser et overskudd på kr 1.491.319.
Ifølge vedtatt budsjett for 2014 skal akkumulert underskudd fra 2012 og 2013,
totalt kr 1.763.702, dekkes inn i 2014. Når det er gjort, er resultatet et
underskudd på kr 272.382. Det vises som negativ formålskapital (egenkapital)
i balanse pr. 31.12.2014.
De viktigste årsakene til underskuddet er betydelig lavere gave- og
kontingentinntekter enn planlagt og økte utgifter på noen utgiftsposter
(sekretariatet, lønn, pensjon, økonomi).
Likviditeten har vært god gjennom hele 2014.
I 2014 hadde MDG for første gang full revisjonsplikt. Regnskap og balanse er
satt opp i samsvar med ny regnskapsforskrift i partiloven som gjelder fra og
med regnskapsåret 2014. Oppsettet er derfor annerledes enn vanlig
årsregnskap. Nedenfor følger en nærmere forklaring på hva som ligger under
de postene som ikke er selvforklarende.
Lønnskostnader er fordelt på 3 kategorier: Partiaktiviteter, administrasjon,
valgkamp, jfr. krav i ny regnskapsforskrift i partiloven.
RESULTATREGNSKAP
Post
Omfatter
Inntekter egen virksomhet
Medlemskontingent, renteinntekter,
annet salg
Bidrag fra andre, privatpersoner
Gaver og faste bidrag
Overføringer fra andre partiledd
Reiseutjevning LM
Andre inntekter
Observatøravgift LM, egenandel og
deltakeravgift arrangementer, utleie
av loft, støtte fra Studieforbundet o.l.,
diverse andre inntekter
Inntekter fra forretningsvirksomhet
Nettbutikk
Bidrag fra andre, kommersielle
foretak
Gave fra et firma
Kostnader i forbindelse med
partiaktiviteter
Alle driftsutgifter knyttet til partiets
aktiviteter (materiell, reiser,
arrangementer, møter, AU, SST, LS,
LM, valgkomite, internasjonalt utvalg,
faglige ressursgrupper, GK, skolering,
Arendalsuka osv.)
87
Overføringer til andre partiledd
Gave- og kontingentandel til fylkeslag,
10 % statsstøtte til GU,
fylkeslagsstøtte, oppstartsstøtte til
nye lokallag, støtte til Grønne
Studenter
Administrasjonskostnader
Sekretariatet, økonomi, husleie
talspersons leilighet,
regionssekretærer, nettsider,
medieverktøy, varekjøp nettbutikk,
medlemsregister,
miljøfyrtårnsertifisering, osv.
88
89
90
BUDSJETT 2015
Miljøpartiet De Grønne
AVDELING
INNTEKTER
UTGIFTER
1575000
150000
525000
6859778
3412613
318000
100000
Vedtatt av landsstyret i november 2014.
−1027239Fordelingsnøkkel vedtatt av LS på tidligere møte, videreføring fra 2014.
−100000Inkl. internasjonale reiser til EGP m.m.
−55000
−250000
−20000
−834813Lønn 100 % kommunikasjonssjef og 50 % av talsperson
−527742 Lønn digital rådgiver (kr 500.650). Digital Ocean (mdg.no), Vimeo, Google, MailChimp, Solidus
−200000Fast utgiftspost over flere år
0
0
−150000Opoint, Retriever, Hootsuite, NTB
0
−85000
0Tilskudd fra NAV. Skal gå i null
1050000Inkl. 1/3 til fylkeslag/GU
100000Inkl. 1/3 til fylkeslag/GU
350000Inkl. 1/3 til fylkeslag/GU
6859778
3412613
−1001681Lønn: 100 % partisekretær og 50 % av talsperson (inkl. bostøtte Hilde Opoku)
−252521Lønn: 50 % av organisasjonssekretær
−252521Lønn: 50 % av organisasjonssekretær
−505042Lønn: Medlemsansvarlig
−750042Lønn økonomiansvarlig (kr 500.650). Revisjon, regnskap
−1364935Se detaljert budsjett for spesifikasjon. Inkl. 3 mnd. prosjektstilling administrasjon
−916346Se detaljert budsjett for spesifikasjon
−1700161Lønn (kr 1.400.161), reise og driftsmidler
−10000
−130000
−46800Virke, Attac, SLUG, Næring og samfunn, European Green Party (EGP)
0 Bare et anslag, da det er vanskelig å si noe om hvor mye av materiell vil bli solgt, og hvor mye som deles
AVDELINGSRESULTAT KOMMENTAR
−525000
−50000
−175000
−1001681
−252521
−252521
−505042
−750042
−1364935
−1234346
−1700161
−10000
−130000
−46800
−100000
−834813
−527742
−200000
−150000
−85000
−1027239
−100000
−55000
−250000
−20000
91
Nasjonalt
Medlemskontingent
Gave/donasjon
Faste bidrag
Partiloven: Stemmestøtte
Partiloven: Grunnstøtte
Ledelse/administrasjon
Saksbehandling
Fylkesoppfølging
Medlemsarbeid
Økonomi (revisjon/regnskap)
Sekretariatet
Landsmøte
Regionssekretærer
Miljøfyrtårnsertifisering
Medlemsregister
Medlemskap i organisasjoner
Nettbutikk
Kommunikasjon og IT
Kommunikasjon lønnskostnader
IT / digitalt
Web - videreutvikling av sider - nettsider
Visuell profil
Video og streamingutstyr
Medieverktøy
Medieanalyse (spørreundersøkelser)
Markedsføring
Prosjekt: Praksisplass kommunikasjon
Grønn Ungdom (10 % av MDGs statsstøtte)
Arbeidsutvalget (reiseutgifter etc.)
Sentralstyret (reiser, møter, konferanser)
Landsstyret
Kontrollkomiteen (reiser, møter)
Organer, utvalg og nettverk
VEDLEGG 2
Valgkomiteen (reiser, møter)
Internasjonalt utvalg
Folkevalgtgruppe
Faglige ressursgrupper
Kvinnenettverket
Grønne Studenter
Valgkamprelaterte prosjekter
Valgfond for fylkes- og lokallag
Lokallagsstøtte
Valgkampmateriell
Prosjekt, valgrelatert: Skolering og kursing
Prosjekt, valgrelatert: Arendalsuka
Andre utgifter
Driftsfond
Låneforpliktelser
RESULTAT
12940391
−20000
−55000
−50000
−50000
−200000
−200000
−300000
−800000
−25000
−13047843
−20000
−55000
0
0
−50000
−50000
−200000
−200000
−300000
−800000Dekker partisamling for 1. kandidater
−25000
0
0
−107452
92
BUDSJETTUTKAST 2015
Sist redigert 24.10.2014, Ilze Vakse
Avdeling
Miljøpartiet De Grønne
DRIFTSINNTEKTER
Salgsinntekter
3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig
3021 Salg av MDG-materiell (MVA)
Faste
bidrag
525000
525000
150000
−175000
0
0
0
525000
−50000
0
0
0
150000
150000
Medlemskontingent Gave
0
0
3022 Deltakeravgift(ikke undervisning; MVA):Observatøravgift
3110 Medlemskontigent
1575000
3115 Gave uspesifisert
3117 Faste bidrag (månedlige trekk)
3123 Tjenester til andre partiledd: Reiseutjevning LM
3200 Salgsinntekt, utenfor avgiftsområdet
Salgsinntekter
1575000
Annen driftsinntekt
3440 Offentlig støtte etter partiloven
3900 Annen driftsrelatert inntekt
Annen driftsinntekt
0
1575000
SUM DRIFTSINNTEKTER
DRIFTSKOSTNADER
Sum varekostnad
Varekostnad
4300 Innkjøp av varer for videresalg
Lønnskostnad
5000 Lønn til ansatte - faste lønninger
5020 Feriepenger
5210 Fri telefon
5230 Fri kost, losji og bolig (bostøtte Hilde)
5280 Annen fordel i arbeidsforhold: Honorar ordstyrere LM
5290 Motkonto for gruppe 52
5400 Arbeidsgiveravgift
5401 Arbeidsgiveravgift av påløpt ferielønn
5720 Annet lønnstilskudd
5800 Refusjon av sykepenger
5901 Gave til ansatte, f.eks. på Landsmøte
5910 Kantinekostnad
Sum lønnskostnad
5920 Yrkesskadeforsikring
5945 Pensjonsforsikring for ansatte
5990 Annen personalkostnad (velferdstiltak for ansatte)
Annen driftskostnad
6200 Elektrisitet
6300 Leie lokale
6310 Felleskostnader kontorlokaler
6330 Husleie tjenesteleilighet
6360 Renhold
6400 Leie maskiner
−525000
6420 Leie datasystemer. Lisenser, programvare, digitale tjenester
6490 Annen leiekostnad
6540 Inventar (oppgradering av kontoret)
6550 Driftsmateriale (ikke kontorrekvisita)
6551 Datautstyr (hardware)
6552 Datautstyr (software)
6560 Rekvisita
6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr
6701 Honorar revisjon
6705 Honorar regnskap
6800 Kontorrekvisita
6820 Trykksak (i 2014: design t-skjorter)
6840 Aviser, tidsskrifter, bøker o.l.
6860 Møte, kurs, oppdatering, foredrag o.l.
6882 Støtte fylkeslag og lokallag
6883 Kontingentandel fylkes- og lokallag
6884 Andel gaver fylkes- og lokallag
6885 10 % statsstøtte til Grønn Ungdom
6890 Annen kontorkostnad
6900 Telefon
6920 Internettabonnement
6930 SMS utsendelse
6940 Porto
7100 Bilgodtgjørelse oppgavepliktig
7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig
7141 Reisekostnad - besøk til lokallag og fylkeslag
7160 Diettkostnad, ikke oppgavepliktig
7320 Reklamekostnad
0
3412613
0
Stemme- Grunn-st Ledelse
støtte øtte
6859778
0
0
0
0
0
Saksbehan Fylkes-oppf Medlems Økonomi Sekreta
ølging
dling
arbeid
riatet
0
−4392
−4392
−30000
−30000
−20000
−12500
−120000
−22000
−570786
−85239
−10000
−20000
−189710
−6000
−25000
−7431
−131279
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−2196
−250325 −500650 −500650
0
0
0
0
0
0
0
−2196
−250325
0
0
−6588
−252521 −505042 −505042
−50000
−65000
LM
50000
Video & Medie-ver Medie-anal Nettbutikk Markeds-f
streaming
ktøy
yse
øring
0
0
0
0
100000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Låne-forplikt
elser
0
0
0
Praksis
Medlemsk.
Sentral-syr Lands-styr Kontroll-k Valg-komit Internasj. Folkevalgtg Faglige Kvinne-net Grønne Skolering Materiell Arendals-u Valgkampfon Miljø-fyrtå Medlems- kommunikasj
organisasjon Driftsfond
d fylkeslag
et
et
omiteen
een
utvalg
ruppe
ress.gr.
tverket studenter
ka
rn
register
on
er
0
AU
0
Visuell
profil
0
Kommunik IT / digitalt Web asjon
nettsider
0
Valgkampfon Lokallags-støt
d fylker
te
0
GU
0
Regionssek
retærer
0
100000
200000
150000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
100000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−1000
−1000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−100000
−100000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−130000
0
0
0
0
0
−10000
−5000
0
0
0
0
0
0
0
−4392
−523350
0
−674190
0
−21960
135000
−19035
−699813
−527742
−1378201
0
−6588
−135000
0
−150000
−150000
−150000
SUM
0
100000
50000
1575000
150000
525000
150000
0
Avdeling
DRIFTSINNTEKTER
Salgsinntekter
3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig
3021 Salg av MDG-materiell (MVA)
3022 Deltakeravgift(ikke undervisning; MVA):Observatøravgift
3110 Medlemskontigent
3115 Gave uspesifisert
3117 Faste bidrag (månedlige trekk)
3123 Tjenester til andre partiledd: Reiseutjevning LM
3200 Salgsinntekt, utenfor avgiftsområdet
Sum varekostnad
Varekostnad
4300 Innkjøp av varer for videresalg
DRIFTSKOSTNADER
Salgsinntekter
2550000
Annen driftsinntekt
10272391
3440 Offentlig støtte etter partiloven
0
3900 Annen driftsrelatert inntekt
10272391
Annen driftsinntekt
12822391 SUM DRIFTSINNTEKTER
−100000
−100000
Annen driftskostnad
6200 Elektrisitet
6300 Leie lokale
6310 Felleskostnader kontorlokaler
6330 Husleie tjenesteleilighet
6360 Renhold
6400 Leie maskiner
6420 Leie datasystemer
6490 Annen leiekostnad
Lønnskostnad
−5050028
5000 Lønn til ansatte - faste lønninger
0
5020 Feriepenger
−52704
5210 Fri telefon
−270000
5230 Fri kost, losji og bolig (bostøtte Hilde)
−6000
5280 Annen fordel i arbeidsforhold: Honorar ordstyrere LM
270000
5290 Motkonto for gruppe 52
−46347
5400 Arbeidsgiveravgift
0
5401 Arbeidsgiveravgift av påløpt ferielønn
0
5720 Annet lønnstilskudd
0
5800 Refusjon av sykepenger
−2000
5901 Gave til ansatte, f.eks. på Landsmøte
−25000
5910 Kantinekostnad
−6000 5920 Yrkesskadeforsikring
0
5945 Pensjonsforsikring for ansatte
−20000 5990 Annen personalkostnad (velferdstiltak for ansatte)
−5208079
Sum lønnskostnad
−10000
−570786
−85239
−270000
−22000
−12500
−653000
−5000
Brutto driftsresultat
0
6540 Inventar (oppgradering av kontoret)
−30000
6550 Driftsmateriale (ikke kontorrekvisita)
−20000
6551 Datautstyr (hardware)
0
6552 Datautstyr (software)
−210000
6560 Rekvisita
0
6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr
−65000
6701 Honorar revisjon
−130000
6705 Honorar regnskap
−20000
6800 Kontorrekvisita
−150000
6820 Trykksak (i 2014: design t-skjorter)
−12000
6840 Aviser, tidsskrifter, bøker o.l.
−1057000
6860 Møte, kurs, oppdatering, foredrag o.l.
−400000
6882 Støtte fylkeslag og lokallag
−525000
6883 Kontingentandel fylkes- og lokallag
−225000
6884 Andel gaver fylkes- og lokallag
−1027239
6885 10 % statsstøtte til Grønn Ungdom
0
6890 Annen kontorkostnad
−60000
6900 Telefon
−30000
6920 Internettabonnement
−50000
6930 SMS utsendelse
−60000
6940 Porto
−5000
7100 Bilgodtgjørelse oppgavepliktig
−696500
7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig
−52000
7141 Reisekostnad - besøk til lokallag og fylkeslag
−30000
7160 Diettkostnad, ikke oppgavepliktig
−85000
7320 Reklamekostnad
−46800
7410 Kontingent, ikke fradragsberettiget (EGP, studieforbund etc.
−855000
7430 Gave, ikke fradragsberettiget
0
7440 Støtte til Grønn Ungdom (gave)
−3700 7500 Forsikringspremie (løsøre kontor, reise)
−5000
7560 Servicekostnad (kopimaskin o.l.)
−12000
7770 Bank og kortgebyrer
−500
7790 Annen kostnad, fradragsberettiget (purregebyr o.l.)
−14000
7791 Annen kostnad, ikke fradragsberettiget
0 −7505264
Sum annen driftskostnad
0 −12813343 SUM DRIFTSKOSTNADER
0
0
200000
0
−846
−6000
−1000
0
−135000
0
−20000
0
0
−7000
−46800
−46800
−8000
0
0
−200000
−22000 −100000
−10000 −130000
−10000 −130000
−200000
0
0
−10000
−25000
−25000
−30000
−50000 −800000 −300000
−50000 −800000 −300000
−48000
−50000
−50000
−12000
0
0
−20000
0
0
−200000
−5000
−55000
−55000
−33000 −144000
−20000
−20000
−1027239
−48000
−20000
−20000
−52000
−55000 −249000
−55000 −250000
−46800
−100000
−100000
−50000 −800000
−85000
−85000
−85000
0
−100000
−30000
−240000
−30000
−7846 −1400161
−3000
−20000
−850000
−110000
−5000
0
0
−10000
−150000
−150000
−4000
0
0
−130000
−20000
−12000
−20000
−1500
−60000
−30000
−50000
−60000
−3700
−5000
0
0
−12000
−500
−200000
−200000
0
0
0
0
−527742
0
0
0
0
−135000
−834813
0
0
0
0
−200000
−200000
0
0
0
0
−200000
−200000
0
0
0
0
0 Netto finansresultat
−992000 −300000 −1027239
−999846 −1700161 −1027239
0
0
0
0
0
0
0 −245000 −1175225
−252521 −505042 −750042 −1364935
0
0
0
0
0
0
−252521
−252521
−841058
135000
−19035
−135000
−866681
−135000
0 −135000
0 −1001681
0
0
6859778 3412613
6859778 3412613
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−175000
−175000
0
0
0
0
0
−50000
−50000
Finansinntekter og finanskostnader
0
0
0
0
0
−525000
−525000
9048
0
0
0
0
−46800
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−46800
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−10000 −130000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−25000
0
0
0
0
0
−50000 −800000 −300000
0
0
0
0
−25000
−50000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−55000
0
0
0
0
0
−20000
0
0
0
0
−50000
−20000
0
0
0
0
0
−55000 −250000
0
0
0
0
0
−100000
0
0
0
0
0
−85000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−55000
−150000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
−20000
0
0
0
0
0
0
−200000
0
0
0
0
−20000
−527742
0
0
0
0
0
−834813
0
0
0
0
0
−200000
0
0
0
0
0
−200000
0
0
0
0
−100000
−799846 −1700161 −1027239
0
0
0
0
0
−252521 −505042 −750042 −1364935
0
0
0
0
−85000
−252521
0
0
0
0
0
6859778 3412613 −1001681
0
0
0
0
0
350000
0
0
0
0
0
100000
0
0
0
0
0
Finansinntekter
Annen finansinntekt
8050 Annen renteinntekt
0
0
0
0
0
MER- ELLER MINDREFORBRUK
Dekking av evt. underskudd fra 2014
Avsetning til driftsfond
Netto driftsresultat
Sum finanskostnader
Finanskostnader
Annen finanskostnad
8140 Rentekostnad lån
8150 Annen rentekostnad
Annen finanskostnad
Sum finansinntekter
8060 Valutagevinst (agio)
Annen finansinntekt
0
0
0
0
−150000
0
0
0
0
9048
9048
0
−10000 −130000
0
−50000 −800000 −300000
0
−55000 −250000
0
0
0
0
−200000
−46800
0
−10000 −130000
0
−527742
0
0
−50000 −800000 −300000
−25000
−834813
−50000
0
0
−200000
0
0
−55000
−200000
−20000
0
−55000 −250000
−20000
0
−100000
0
−799846 −1700161 −1027239
−85000
0
0
0
0
0
−150000
0
−252521 −505042 −750042 −1364935
0
0
−252521
−799846 −1700161 −1027239
0
0
−252521 −505042 −750042 −1364935
−200000
0
−252521
−527742
0
6859778 3412613 −1001681
−1001681
−834813
0
3412613
−200000
350000
6859778
−200000
0
350000
100000
100000
0
1050000
1050000
1050000
7410 Kontingent, ikke fradragsberettiget (EGP, studieforbund etc.)
7430 Gave, ikke fradragsberettiget
7440 Støtte til Grønn Ungdom (gave)
7500 Forsikringspremie (løsøre kontor, reise)
7560 Servicekostnad (kopimaskin o.l.)
7770 Bank og kortgebyrer
7790 Annen kostnad, fradragsberettiget (purregebyr o.l.)
7791 Annen kostnad, ikke fradragsberettiget
Sum annen driftskostnad
SUM DRIFTSKOSTNADER
Brutto driftsresultat
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
Annen finansinntekt
8050 Annen renteinntekt
8060 Valutagevinst (agio)
Annen finansinntekt
Sum finansinntekter
Finanskostnader
Annen finanskostnad
8140 Rentekostnad lån
8150 Annen rentekostnad
Annen finanskostnad
Sum finanskostnader
Netto finansresultat
Netto driftsresultat
Dekking av evt. underskudd fra 2014
Avsetning til driftsfond
MER- ELLER MINDREFORBRUK
93
VEDLEGG 3
SAK 5: ÅRSMELDING
FOR GRØNN UNGDOM, 2014 - 2015
INNLEDNING
Dette er årsmeldingen for Grønn Ungdom (GU) 2014 – 2015. Her redegjør arbeidsutvalget
og internasjonalt utvalg for hvilke mål fra arbeidsplanen for 2014 – 2015 (vedtatt av forrige
landsmøte) som er nådd og ikke nådd, for hvilke tiltak som er gjennomført og for hvordan
arbeidet har vært lagt opp.
Se også vedleggene ”Status arbeidsplan” (Vedlegg 1) og ”Status arbeidsplan IU” (Vedlegg
4), for skjematisk, detaljert oversikt over hvilke mål vi har nådd og ikke. Landsstyret har blitt
holdt oppdatert om ”Status arbeidsplan” for AU hele perioden, da dette har vært en fast sak
på landsstyremøtene.
ARBEIDSUTVALGET
ARBEIDET I ARBEIDSUTVALGET
I rollen som arbeidsutvalget (AU) 2014 - 2015 har vi sett: Ingrid Ophaug Dahl (talsperson),
Lage Nøst (talsperson), Anders Skyrud Danielsen (generalsekretær), John Slinning
Jannesson (internasjonal kontakt), Andrea Søgnen Tveit (AU-medlem), Jens Hunsbeth
Schreuder (AU-medlem), Kristin Viko Rasmussen (AU-medlem), Isa Maline Alstadius Isene
(AU-medlem), Mattis Ulvang (AU-medlem) og Anna Serafima Svendsen Kvam (AU-medlem).
Cecilie Ness (AU-medlem) trakk seg fra vervet i september.
Maëlle Thorheim har vært ansatt som organisasjonssekretær (30 %) siden rett før forrige
landsmøte. Hun slutter nå i mars, fordi hun skal flytte. Sekretariatet (i 2014 bestående kun
av org. sek.) administreres av generalsekretær.
MØTER
Per 12. februar 2015 hadde arbeidsutvalget hatt 14 ordinære møter, og ett siste er planlagt
før landsmøtet, noe som gir 15 ordinære møter totalt i perioden. I tillegg har vi hatt en
påtroppingshelg i mars i fjor, like etter landsmøtet (GULM), hvor både avtroppende og
påtroppende AU møttes, og vi ble bedre kjent og la planer for året.
94
I begynnelsen hadde vi AU-møte annenhver uke, men før sommeren la vi om til ordinært
AU-møte hver tredje uke.
Vi arbeider som regel med større oppgaver og løpende arbeid i prosjektgrupper. Vi har en
fast mediagruppe, og har hatt sommerleirgruppe, vervegruppe og kampanjegruppe.
Utover dette møtes mange AU-medlemmer titt og ofte (om enn sporadisk) på partikontoret,
hvor vi sitter og jobber sammen rett som det er.
REPRESENTASJON
Ingrid og Lage representerer GU i landsstyret og sentralstyret til Miljøpartiet De Grønne
(MDG). Anders har fungert som vara når ingen av talspersonene har kunnet møte. På det
første landsstyremøtet i MDG etter GULM 2014 møtte tidligere GU-talsperson Hallvard Surlien
for oss, fordi AU hadde påtroppingshelg.
Vi har vært på 5 landsstyremøter og 10 sentralstyremøter i MDG.
I tillegg har vi deltatt i stortingsgruppemøter annenhver uke fram til jul, men dette organet
er nå blitt ”nedlagt” til fordel for sentralstyret på nyåret – pga. uavklart funksjon i partiet,
samt at MDG er en enmannsgruppe.
Stortingsgruppa arrangerte også et strategiseminar sammen med sentralstyret i januar som
Lage og Isa deltok på.
Til landsmøtet i MDG (MDGLM) 2014 sendte GU en delegasjon bestående av 12 delegater,
som da forvaltet tale-, forslags- og stemmerett på vegne av GUs landsmøte. Etter instruks
fra landsstyret skulle 6 av disse delegatene velges i AU, og 6 velges av GULM. Dessverre
meldte 2 av delegatene valgt av GULM avbud, noe som ledet til at 8 av delegatene våre til
MDGLM kom fra AU. I forkant av MDGLM hadde delegasjonen (+ hele AU) 5 forberedende
møter. Se egen sluttrapport fra MDGLM (Vedlegg 2)
FYLKES- OG LOKALLAGSARBEID
* Mål fra arbeidsplanen: ”Ha etablert 19 fylkesstyrer innen neste ordinære landsmøte.”
Status: Forrige landsmøte hadde vi 17 aktive fylkeslag, og i dag har vi 17 aktive fylkeslag.
Disse er: Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Hordaland, Troms, Nordland, Møre & Romsdal,
Aust-Agder, Vest-Agder, Oppland, Telemark, Buskerud, Rogaland, Nord-Trøndelag (ikke
styre enda, men aktive ildsjeler), Østfold, Vestfold og Finnmark. Sogn & Fjordane og
Hedmark er sovende.
Forrige landsmøte var det Finnmark og Møre & Romsdal som manglet for at vi skulle ha 19
fylkesstyrer, mens Sogn & Fjordane og Hedmark var oppe og gikk. Nå er bildet et annet –
noe som illustrerer godt en ungdomsorganisasjons iboende dynamikk; organisasjonen blir
fort veldig avhengig av enkeltpersoner, og aktivitetsnivå varierer med utflyttingsmønster og
årskull i fylkene, blant andre ting.
* Mål fra arbeidsplanen: ” Opprettholde og styrke aktiviteten i de eksisterende fylkeslagene.”
95
Status: 2014 bar preg av at aktiviteten i en del fylkeslag ”duppet” litt, og noen fylkeslag
stoppet helt opp, for eksempel grunnet fraflytting. Dette skjedde på tross av at
fylkeslagoppfølgerarbeidet (gjennom FLO-ordningen) fikk en ”boost" i starten av perioden,
da AU vedtok nye retningslinjer for FLO (Se: ”Feel the FLO”, Vedlegg 3).
FLO-arbeidet er viktig, og skal prioriteres høyt, men det er også krevende – særlig hvis
fylkeslag ikke kommuniserer tydelig hvor skoen trykker, eller ikke selv greier å skape
aktivitet. Alle AU-medlemmer er også fylkeslagsoppfølgere, og kombinerer dette med andre
oppgaver. Vi kan bli flinkere til å etterleve retningslinjene for FLO. De fylkeslagene som har
brukt sin FLO flittig melder likevel at de er godt fornøyde.
Siden i høst har aktiviteten tatt seg opp igjen jevnt over, og vi har fått nye, motiverte
fylkesstyrer mange steder. Organisasjonen har et godt utgangspunkt for å mobilisere mye
bredere før valgkampinnspurten, men det vil kreve at FLO-arbeidet får høyere prioritet, at
fylkesstyrene skoleres godt og at medlemsregister og andre tekniske systemer fungerer
smertefritt.
* Mål fra arbeidsplanen: ”Besøke så mange som mulig av fylkeslagene i løpet av året.”
Status: Vi har besøkt nesten alle fylkene i løpet av perioden. FLO-er har deltatt på årsmøter,
skolestands, regionsseminarer og verveaksjoner. Lage tok i oktober med seg Harald Berger
fra Grønn Ungdom Romerike på klimarettferdighetsturné.
REGIONSSEMINARER
* Mål fra arbeidsplanen: ” Avholde årlig regionsseminar i Vest-Norge, Øst-Norge og NordNorge.”
Status: Fylkene har per 13. februar 2015 avholdt to av tre regionsseminarer. Det siste
finner sted 20. – 22. februar. RegSem Vest ble holdt i Stavanger (Rogaland) 23. – 25.
januar, og RegSem Øst i Rælingen (Akershus) 30. januar – 1. februar. Andrea og Kristin fra
AU har koordinert felles regionseminarmøter mellom fylkene over Skype/Google Hangouts i
planleggingsprosessen.
MEDLEMMER
* Mål fra arbeidsplanen: ”Opprette eget medlemsregister for Grønn Ungdom.”
Status: Det nye medlemsregisteret vårt HyperSys er endelig oppe og går, etter mye teknisk
tjas og mas. MDG bruker samme system, men registrene er nå adskilte. Det betyr at du må
betale medlemskap i MDG og GU separat (kr 50,- til GU, kr 150,- eller kr 300,- til MDG).
Det er fremdeles en del svakheter i systemet som vi må utbedre i samarbeid med et tregt og
overarbeidet leverandørselskap. Blant annet har vi ikke greid å innfri følgende mål fra
arbeidsplanen: ”Tilstrebe at alle GU-medlemmer også velger å være medlem i Miljøpartiet De
Grønne, og gjøre det enkelt å inngå medlemskap i begge organisasjoner samtidig.” , og vi
har ikke fått på plass SMS-innmelding enda, eller gjort det mulig å kartlegge hvem som vil bli
aktive, slik at fylkeslagene kan følge opp dette.
96
* Mål fra arbeidsplanen: ”Ha minst 1000 medlemmer innen utgangen av 2014.”
Status: Grønn Ungdom hadde 983 registrerte medlemmer pr. 13. februar 2015, men vi
hadde over 1000 registrerte medlemmer ved årsskiftet (ca. 1150 den 7. februar, faktisk).
Grunnen til at tallet har gått ned, er både at vi fjernet alle som var født i 1988 fra registeret
(de hadde kommet med ved en feil, tross den øvre aldersgrensen i GU) og en konsekvens av
at folk som ikke fornyer medlemskapet sitt på to år faller ut av registeret (+ noen aktive
utmeldinger i møte med årets faktura).
VERVING
* Mål fra arbeidsplanen: ”Ha et særlig fokus på verving gjennom hele året, i forbindelse med
alle arrangementer og kampanjer, nasjonalt og lokalt.”
Status: Jens har ledet en vervegruppe som har vært virksom med å lage en overordnet
vervestrategi, og med å få fylkene til å sette seg egne vervemål og stimulere til verving
gjennom en konkurranse (med premier).
Likevel kan vi ikke hevde å ha hatt ”et særlig fokus” på verving hele året. Det meste av
innsatsen var konsentrert rundt skolestart og i forbindelse med høstkampanjen. Vi har ikke
trykket opp noen egen vervebrosjyre.
En av grunnene til at verving fikk mindre oppmerksomhet enn arbeidsplanen skulle tilsi, var
at overgangen til nytt medlemsregister likevel ikke krevde at vi nullstilte hele lista, og fikk 0
medlemmer. I stedet sendte vi ut en SMS der medlemmer måtte aktivt si ”NEI” om de ikke
ønsket å bli med over i det nye registeret. Slik fikk vi med oss de fleste.
MEDIEARBEID, SYNLIGHET OG PROFILERING
Mediearbeidet i AU gjøres i mediegruppa, som har bestått av talspersonene, Anna
(koordinator), Mattis og Andrea. Mediegruppa har møte hver mandag. I tillegg møter vi
daglig (08:30) på morgenmøtene til stortingsgruppa og kommunikasjonsavdelingen –
talspersonene tar dette annenhver uke, med vara fra mediegruppa om hverken Lage eller
Ingrid kan.
* Mål fra arbeidsplanen: ” Være synlige i nasjonale medier to ganger i uken og regelmessig i
lokale medier.”
Status: Mellom forrige landsmøte (møteslutt 9. mars 2014) og 13. februar 2015 har Grønn
Ungdom vært nevnt i minst 329 ulike oppslag/artikler i ulike kanaler – enten redaksjonell
omtale, omtale grunnet våre egne kronikker og leserinnlegg, eller andres omtale av oss
(Kilde: Retriever). Dette er litt flere oppslag enn i 2013/14, hvis vi ikke regner med
valgkampen (da ble vi nevnt 321 ganger u/valgkamp, 719 m/valgkamp). Merk at tallet på
oppslag som kan sies å handle om Grønn Ungdom eller vår politikk nok er lavere, og
publiserte egenproduserte innlegg o.l. ligger på rundt 90* (Kilde: Mediegruppas egen
oversikt).
Figur 1 viser hvordan denne synligheten har fordelt seg over tid. Mai 2014 utpreger seg, mye
*
Med forbehold om ufullstendig oversikt/manglende oppdatering. Tallet er sannsynligvis noe høyere.
97
takket være at GU Troms og GU Oppland var svært synlige i lokalmedia om bl.a. forbud mot
ville dyr i sirkus.
Figur 1 - Mediedekning over tid: (ant. oppslag med ”Grønn Ungdom” nevnt i seg per
måned)
Målet om å være i nasjonale medier to ganger i uken har ikke mediegruppa forholdt seg
aktivt til, men grovt sett har vi blitt nevnt i media 7 ganger i uken. Hvis vi bare tar for oss
papirpressen (173 oppslag), og ser på hvor stor andel av den totale omtalen der som har
vært i nasjonale aviser eller nyhetsbyråer, lander vi på i snitt 1,75 omtaler fra riksdekkende
presse i uken. I tillegg kommer over 150 omtaler på nettsider og blogger, som jo må sies å
være ”nasjonale” (kanskje til og med internasjonale?).
Figur 2 - Mediedekning per kildetype: (kun papir)
98
Merk at kategorien ”Magasin/Tidsskrift” i Figur 2 bare dekker ukesavisen Ny Tid – det dreier
seg altså ikke om at GU har gjort inntog i fagblader og akademiske tidsskrifter; vi har tvert
imot en jobb å gjøre for å komme på i slike flater!
Ingrid har vært på TV to ganger, i debatt om kraftkabler mot SU på Dagsnytt Atten (også
radio) og med appell på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovsjubileet og paragraf 112 (begge
sendt på NRK). Hun satt også i ungdomspartilederdebatt under Arendalsuka, som ble
direkteoverført på nett og NRK. Lage har flere ganger vært i studentradiokanaler, bl.a. om
kjønnsnøytralt pronomen og om Kyoto-avtalen.
* Mål fra arbeidsplanen: ”Opprettholde og øke tilstedeværelsen på sosiale medier.”
Status: Vi vokser stadig i sosiale medier. På Twitter har vi økt antall følgere fra 2125 til
3130. På Instagram har vi gått fra 437 følgere til 740 følgere (pr. 13.02.15).
På Facebook hadde vi 3026 ”likes” (= følgere) pr. 08.03.2014. Den 11.02.2015 hadde vi økt
med 1561 følgere til 4587 ”likes”.
Høstkampanjen i oktober i fjor, hvor vi la en del ressurser inn i en grafikk-kampanje i sosiale
medier, satte i gang en kraftig økning i Facebook-likes (se Figur 3), og den siste tidens
satsing på egenproduserte grafikker ser ut til å ha sparket i gang en lignende trend.
Figur 3 – Totalt antall Facebook-”likes” per måned:
99
Vi er det 6. største ungdomspartiet på Facebook, men har sterkest vekst og skaper mest
engasjement per post og per ”like”.
Facebook er den desidert viktigste kanalen vår på internett, og det er her vi når flest. I
gjennomsnitt har vi nådd ut til 20964 unike Facebook-brukere hver uke i perioden 08.03.14
til 11.02.15, men spennet er alt fra 628 brukere i uka ved lav aktivitet, til 128 571 unike
brukere når vi har hatt en (eller flere) post(er) som har truffet skikkelig (Se Figur 4).
Figur 4 – Total ukentlig rekkevidde på Facebook: (unike brukere som ser noe av vårt
innhold)
100
I løpet av året har vi også vært synlige gjennom andre organisasjoners plattformer på nett,
blant annet i form av at Lage talte på Statoils generalforsamling, noe som ble streamet og
lagt opp på YouTube, samt en videohilsen fra Ingrid og Lage på grunnlovssekretariatets
nettsider om § 112, og at Lage deltok i World Against Prejudice sin julekalender med en
videoappell om kjønnsroller.
* Mål fra arbeidsplanen: ”Videreutvikle utformingen av nettsidene.”
Status: Det var i utgangspunktet satt av 30 000 kroner til oppussing av nettsidene, men
budsjettposten ble kraftig redusert da vi oppdaget at man ikke får gjort noe for så lite
penger hos profesjonelle (deler av pengene ble prioritert brukt på stand under EuroPride i
stedet). Vi har satt i gang en prosess for å endre menystrukturen på sidene, og skal prøve å
få til så mye som mulig for så lite penger som mulig.
Nettsidene har blitt besøkt av 14 863 unike brukere siden forrige landsmøte (pr. 13.02.14) –
omtrent like mange som i fjor. Flest besøkende hadde vi mandag 23. juni (317 stk.) i
forbindelse med en nettsak om landsstyrets ”Nei til OL i Oslo 2022”-vedtak.
Vi har hatt et mål om å skrive mer på nynorsk, som vi tragisk nok ikke har greid å innfri!
NASJONALE ARRANGEMENTER
LANDSMØTET
Landsmøtet i 2014 ble arrangert 7. – 9. mars på Nordseter skole, på Nordstrand i Oslo.
Tilstede var 79 til sammen delegater, internasjonale gjester og AU-medlemmer. Vi hadde
hilsningstaler fra flere ungdomspartier (KrFU, Unge Venstre, Senterungdommen) og andre
organisasjoner, samt foredrag og workshops og diskoparty med Mathias Stubø som DJ.
Landsmøtet vedtok følgende 8 resolusjoner:
Behold sexkjøpsloven
Nei til reservasjonsrett for leger
Norge har plass til syriske flyktninger
TFO-ordningen må avskaffes
Nei til ny arbeidstidsordning for lærarar
Ja til to talspersoner
Motstandsdyktig og karbonlagrande landbruk
Forby import av pels
Resolusjonene ble videresendt til MDG sitt landsmøte, hvor vi fikk gjennomslag for tre av
dem, samt for intensjonen bak “Ja til to talspersoner” (MDG beholdt talspersonmodellen).
I tillegg til valg av AU, var det for første gang valg av både Internasjonalt Utvalg (Se egen
årsmelding) og delegater til MDGLM (Se egen sluttrapport for info om hvem som ble valgt).
101
LANDSSTYREMØTER
* Mål i arbeidsplanen: ”Arrangere fire landsstyremøter. Møtene blir avholdt i Oslo og
arrangeres av arbeidsutvalget.”
Status: LS-1-1415 avholdt i Oslo 20. - 22. juni. LS-2-1415 avholdt på Maridalen skole i Oslo
26. - 28. september. LS-3-1415 avholdt i Maridalen 26. - 28. september 2014. LS-4-1415
avholdt 6. - 8. februar 2015 på partikontoret i Oslo.
Politiske saker landsstyret har behandlet i perioden inkluderer: OL i Oslo, livssynsnøytral
grunnlov, Ti LHBTQ-krav, bosetting av flyktninger, søndagsåpne butikker, statlig eierskap av
selskaper, konkurranseutsetting av jernbane, E18 ”Vestkorridoren”.
LS-4-1415 innstilte på saker til dette landsmøtet.
SOMMERLEIR
* Mål fra arbeidsplanen: ”Arrangere en sommerleir over 5 dager i juni/juli/august, med fokus
på grønn ideologi og organisasjonsbygging.”
Status: Vi arrangerte sommerleir fra og med 21. til og med 25. juli 2014, på Buskerud
folkehøgskole i Darbu kommune i Øvre Eiker. Det var den hittil største sommerleiren i Grønn
Ungdoms historie, med rundt 60 deltakere.
I løpet av de fem dagene ble leiren gjestet av blant andre komiker og styremedlem i Grønt
Kvinnenettverk, Shabana Rehman, stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG) og Per
Olaf Lundteigen (Sp), samt tidligere “språkrör” i svenske Miljöpartiet, Maria Wetterstrand. Vi
hadde også stand-torg med en rekke organisasjoner, workshop med Skeiv Ungdom og SAIH,
konserter med KlimaForLiket, Trine Harbak og Sturle Dagsland, og en heidundrande
volleyballturnering (som laget til generalsekretæren vant).
102
Sommerleiren ble planlagt av en sommerleirgruppe koordinert av ”sommerleirhøvding” Isa.
Gruppa ble satt sammen av AU etter en kort utlysningsrunde, og bestod av Isa, Lage og
Anna fra AU, sammen med Kaja Ellisyv, Lise Mari Lorentzen og Nicholas Wenga.
Det ble utarbeidet en egen evaluering og sluttrapport etter sommerleiren, til bruk for
kommende sommerleirgrupper.
ØKONOMISKOLERING
* Mål fra arbeidsplanen: ”Arrangere skolering for landsstyret og fylkesstyrene i
økonomiarbeid.”
Status: Det ble arrangert en skoleringshelg for fylkesstyrenes økonomiansvarlige 29. – 31.
august 2014 om hvordan gjøre økonomiarbeid i et styre. Kristin og Anders var ansvarlige.
ARENDALSUKA
Arendalsuka var ikke nevnt i arbeidsplanen, men vi vurderte det som en såpass viktig arena
å delta på at Anna fikk i ansvar å organisere GU-tur dit (i samarbeid med MDG).
En gruppe på ca. 11 - 12 GU-ere tok inn på en roklubb i utkanten av Arendal, og hadde
dette som base i ei uke hvor debatter og stand og mingling med andre politikere og
organisasjoner stod på agendaen. GU deltok i en rekke debatter (bl.a. TV-sendt
ungdomspartilederdebatt), og arrangerte også en egen en med ungdomspartiene om
klimarettferdighet.
EUROPRIDE
Den 20. – 28. juni var
europeisk pride-festival i Oslo.
Her kunne organisasjoner stå
på stand i noe som het Pride
Park på Rådhusplassen fra 25.
– 28. juni.
Dette hadde ikke partiet i
utgangspunktet tenkt å være
med på, noe vi mente var
hårreisende – siden De Grønne
jo skal være best på skeiv
politikk!
Arbeidsutvalget i Grønn
Ungdom tok sammen med Oslo MDG initiativ til at MDG skulle være representert, GU betalte
i underkant av 1/3 av prisen for standplass (5000 kroner), og vi tok på oss ansvaret for å
sikre personell og aktivitet til standen.
103
ØKONOMI
* Mål i arbeidsplanen: ” Ha en trygg og stabil økonomi.”
Status: Generalsekretæren har det øverste ansvaret for økonomien i Grønn Ungdom.
Perioden har vært preget av at budsjettet fra ett år til et annet økte med nesten 700 %. Den
økonomiske situasjonen til Grønn Ungdom har derfor vært fundamentalt annerledes i 2014
enn i tidligere år. Blant de aller største organisatoriske endringene vil vi trekke fram at vi har
hatt en ansatt i tillegg til å honorere 3 tillitsvalgte – de to talspersonene og generalsekretær.
Det har økt kapasiteten sentralt, men også redusert den slitasjen som det tidligere har vært
på disse 3 vervene.
I perioden har Grønn Ungdom mottatt enkelte regnskapstjenester fra Miljøpartiet De Grønne.
Anja Joramo har jobbet ved kontoret og håndtert økonomien vår ved siden av studier som
regnskapsfører. Denne ordningen har vært veldig vellykket.
Året har også vært preget av at man økonomisk har måttet ”finne opp hjulet på nytt” og
lage seg helt nye rutiner. Økonomien har derfor vært styrt ganske restriktivt, noe som har
ført til at Grønn Ungdom nå går inn i 2015 med mye penger på bok.
SAKSUTVALG
* Mål i arbeidsplanen: ”Opprettholde aktiviteten i utvalgene på landbruk og dyrevern, og
bistå utvalgene ved behov.”
Status: Arbeidsutvalget vedtok i mai at saksutvalgene skulle endre navn fra ”utvalg” til
”grupper”, fordi medlemskap i dem ikke krever at en blir valgt, men er åpent for alle.
”Dyrevernpolitisk utvalg” ble omdøpt til ”Dyrevernsgruppa” og ”Landbrukspolitisk utvalg” fikk
navnet ”Landbruksgruppa”.
Gruppene hadde noe aktivitet før sommeren, særlig dyreverngruppa. AU var minimalt
involvert i å opprettholde denne aktiviteten, og har ikke hatt kapasitet til å prioritere å følge
opp gruppene. I løpet av høsten har gruppene stilnet og sovnet inn.
HØSTKAMPANJE 2014
104
* Mål i arbeidsplanen: ”Arrangere høstkampanje om klimarettferdighet.”
Status: Vi gjennomførte en landsomfattende kampanje om klimarettferdighet ved navn
”VELG #KLIMARETTFERDIG”. Kampanjen hadde ”kick-off” i forbindelse med landsstyremøtet
i slutten av september, og varte ut oktober.
Landsmøtet i 2014 vedtok å endre modell for hvordan det politiske arbeidet i Grønn Ungdom
struktureres fra ”prioriterte hovedsaker” til en kampanjemodell. I utgangspunktet ble det lagt
opp til at GU skulle arrangere to nasjonale kampanjer i året, en på våren og en på høsten,
(med unntak av valgår, hvor det skulle være én). 2014 skulle være ”prøvekanin”, og
landsstyret skulle i november – etter høstkampanjen – avgjøre hvorvidt modellen med to
kampanjer var bærekraftig, og om planene om å arrangere en vårkampanje på nyåret med
tema ”Grønn utdanning” skulle fullbyrdes.
Kampanjen tok mye krefter å planlegge, og det var enighet om at én kampanje i året er mer
enn nok for en organisasjon med vår kapasitet og øvrige arbeidsmengde. Det gir også bedre
mulighet til å fordype seg i et emne, og spisse budskapet. Landsstyret gikk derfor inn for å
ikke arrangere noen vårkampanje i 2015.
Klimarettferdighetskampanjen ble planlagt og satt ut i live av en kampanjegruppe bestående
av Lage, Ingrid, Andrea og Anna sammen med vervegruppa bestående av Mattis og Jens.
* Mål fra arbeidsplanen: ”Lage et (gripende) kampanje-design, grafisk profil og slagord, til
bruk på t-skjorter og annet materiell.”
Status: Kampanjen baserte seg i stor grad på grafikker til Facebook laget av grafisk
designer Ragne Balteskard, som ble hyret inn i august. En brosjyre ble trykket opp basert på
disse grafikkene.
Kampanjeposten på budsjettet var den eneste som rommet innkjøp av noe materiell.
Kampanjegruppa bestemte seg etter hvert for ikke å trykke opp t-skjorter med
kampanjespesifikt trykk, men bestilte heller inn rene Grønn Ungdom t-skjorter med kun logo
(og en variant med regnbue-farget logo), da dette ikke fantes i sortimentet fra før. T-skjorteinnkjøpet ble sett i sammenheng med vervemålene – om GU-ere i kampanjemåneden gikk
rundt med en stor Grønn Ungdom-logo på brystet, ville det være bedre merkevarebygging
enn om det var en tidsavgrenset kampanjelogo folk fikk se.
Det ble også bestilt ”Null utslipp”-kondomer av den typen vi delte ut i valgkampen 2013.
Tanken var at disse skulle være med Lage rundt på skoler i klimarettferdighetsturneen, men
105
forsendingen kom for sent fram til partikontoret, dessverre.
* Mål fra arbeidsplanen: ”Arrangere en landsomfattende aksjon i samarbeid med
fylkeslagene og evt. andre ungdomsorganisasjoner.”
Status: I stedet for en enkelt storstilt aksjonsdag, la vi opp til at kampanjearbeidet ”on the
ground” skulle baseres rundt en underskriftskampanje for Miljøpartiet De Grønnes forslag om
å bevilge en klimaprosent av BNI til klimatiltak i utviklingsland.
Vi har per 13.02.15 samlet inn 1170 underskrifter på
http://www.gronnungdom.no/klimaprosent/. Landsstyret har vedtatt at
underskriftskampanjen skal kunne tas opp igjen denne våren, slik at vi kan samle inn enda
flere.
* Mål fra arbeidsplanen: ”At AU/talsperson(er) drar på foredragsturné i fylkene, og innleder
om klimarettferdighet.”
Status: Dette bestemte vi oss for å gjennomføre med en kul tvist, nemlig å utlyse
muligheten for et GU-medlem til å bli med Lage rundt i landet – for å hjelpe og lære og
verve. Harald Berger fra GU Romerike ble valgt ut blant søkerne.
Lage og Harald besøkte Bergen, Tromsø, Bodø, Trondheim og Molde i løpet av en uke i
oktober (13. – 18. okt.), og hadde medlemsmøter alle steder med foredrag og workshop om
kampanjen og klimarettferdighet.
VALGKAMP 2015 (FORBEREDELSER)
* Mål fra arbeidsplanen: ” Begynne det strategiske forarbeidet før valget 2015 tidlig.”
Status: Før LS-2-1415 satte AU ned et strategisk valgkamputvalg (SVU) med oppgave å
lage et utkast til valgkampstrategi, til vedtak på dette landsmøtet.
SVU har vært koordinert av Kristin, og bestått av henne, Anna, Isa fra AU, samt Sabina
Syed, Sara Marie Blichner og Pål Thygesen. Se egen sak.
INTERNASJONALT UTVALG
Høsten 2013 ga Landsstyret Arbeidsutvalget i oppdrag å opprette et internasjonalt utvalg.
Arbeidsutvalget utlyste og valgte fire personer til Internasjonalt Utvalg (IU), i tillegg til
Internasjonal Kontakt. I November 2013 ble IU opprettet og første møte avholdt.
Medlemmer av IU:
Marie Storli, November 2013 - Landsmøtet mars 2015
Jens H. Schreuder, November 2013 - Landsmøtet mars 2015
John S. Jannesson, November 2013 - Landsmøtet mars 2015 (Internasjonal Kontakt i
Arbeidsutvalget)
Kari Blumer, November 2013 - oktober 2014
Hummam F. Bhutta, November 2013 - juni 2014
106
Ressurspersoner:
Vemund H. Jernsletten, April 2014 - Landsmøtet mars 2015
Christine Bangum, April 2014 - Landsmøtet mars 2015
IU har hatt høy arbeidsmengde, og i april 2014 valgte arbeidsutvalget Christine Bangum og
Vemund H. Jernsletten som ressurspersoner. Ressurspersonene har fungert som ordinære
IU-medlemmer uten stemmerett. Hummam Bhutta hadde dårlig tid og trakk seg i juni 2014.
Kari Blumer trakk seg oktober 2014 grunnet manglende kapasitet.
STATISTIKK
IU har i perioden:
knyttet kontakt med 95 personer utenfor Norge
knyttet kontakt med 31 personer i Norge som driver med internasjonal politikk
hatt 59 deltakere på internasjonale arrangementer. 38 av disse har reist uten fly, inkludert
seks reisende til Frankrike
Fylke
Oslo Akers Horda Rogal Troms Busk N. Trndlg Nordl A. Agder Finnm
Antall deltakere 34
4
2
6
1
2
1
1
7
1
Én person kan delta flere ganger i løpet av denne perioden. Totalt er det 36 forskjellige
personer som har reist på Internasjonalt Utvalg sine arrangementer. Oslo er sterkt
overrepresentert, fordi mange sentrale personer bor i Oslo og 16 personer fra Oslo reiste til
Sverige i riksdagsvalget 2014. Aust-Agder er overrepresentert ettersom en av
ressurspersonene til IU bor der.
ARBEIDET I INTERNASJONALT UTVALG
Arbeidet i IU har vært preget av at utvalget er nyopprettet og at vi gjør mange ting for
første gang. Mye kapasitet har gått til å etablere rutiner og få på plass strukturen for et
velfungerende utvalg. Fokus har også vært å knytte kontakt med våre søsterorganisasjoner i
verden og relevante partnere i Norge. Det meste har gått bra, men vi har vært rammet av
manglende kapasitet og frafall av medlemmer.
Skype, Facebook og nettskyer som Google Drive har vært gode hjelpemidler for utvalget. IU
er et av de mest aktive organene i GU målt etter antall møter og det meste av arbeidet har
skjedd mellom møtene. Skypemøter supplert med to-tre fysiske møter har fungert for å
skape godt samhold og god arbeidsmoral i utvalget. Noen ganger har prosjekter kommet i
gang sent og vi har hatt kort tid til tidsfrister, her er det forbedringspotensiale for neste IU.
107
Når vi har gjort ting for første gang har vi enten lært ved å gjøre noe eller spurt mer erfarne
mennesker eller organisasjoner om hjelp. Vi har også vært på kurs i regi av Landsrådet for
Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).
AKTIVITETER
FYEG nordisk vinterleir
I desember 2013 reiste ni personer fra Grønn Ungdom på Federation of Young European
Greens (FYEG) sin nordiske vinterleir i Göteborg. På leiren var det deltakere fra Grön
Ungdom i Sverige, ViNO i Finland og representanter fra FYEG. EU-valget og migrasjon var
blant temaene.
Grön Ungdom RÅM
Vår søsterorganisasjon i Sverige, Grön Ungdom, avholdt sitt riksårsmøte (landsmøte) 21.-23.
februar 2014. Der stilte Grønn Ungdom personsterke med fem observatører. Det er naturlig
for Grønn Ungdom å videreutvikle sitt forhold til de grønne i Sverige. Siden vi kommer fra
like land har vi mye å lære av hverandre. For grønne ungdommer i Norge er det spennende
å se at de grønne er så store og etablerte i vårt naboland, de har mye erfaring og det er
masse inspirasjon å hente fra dem.
CDN General Assembly
Jens representerte Grønn Ungdom på Cooperation and Development Network Eastern
Europe (CDN) sin kongress i Beograd i februar 2014. Hovedformålet med møtet var å stifte
kontakt med søsterorganisasjoner i Øst-Europa med mål om å finne en partner å søke
støtteordningen LNU Demokratimidlene med. Målet ble oppnådd, og Georgian Young Greens
ble samarbeidspartnere. Ellers knyttet Jens kontakt med organisasjoner fra hele Øst-Europa,
både på Balkan, i Kaukasus, Sør-Europa og RUMB-landene (Russland, Ukraina, Belarus og
Moldova).
Partnermøte med Kenya Young Greens i Nairobi
Det første IU gjorde etter sin opprettelse vinteren 2013 var å søke prosjektstøtten LNU
Utveksling. Dette skulle bli det største prosjektet i Grønn Ungdoms historie. Prosjektet er et
samarbeid mellom én norsk organisasjon og én organisasjon i sør med formål om å øke
oppmerksomhet og fremme forståelse rundt ett Nord/Sør-tema. I vårt tilfelle et
samarbeidsprosjekt med Kenya Young Greens (KYG) om klimarettferdighet. Det ble bestemt
at oo utvekslingsdeltakere fra Norge og to fra Kenya skulle jobbe sammen fire måneder i
Norge og fire måneder i Kenya, både med sitt selvstendige prosjekt og for sin
vertsorganisasjon.
108
I forbindelse med forberedelsesarbeidet reiste Marie og John i mars 2014 på partnermøte
med KYG. De dro dit for å ta viktige skritt videre i forberedelsene til dette prosjektet; bli
kjent med KYG og legge forholdene til rette for utvekslingen. Dette skulle vise seg nyttig da
språklige, organisatoriske og kulturelle forskjeller var store.
Videre møtte de med Skeiv Ungdom som på denne tiden hadde deltakere i sitt prosjekt
under samme prosjektstøtte i Nairobi. Det var svært lærerikt, og vi har hatt et godt
samarbeid med Skeiv Ungdom i etterkant, som har hatt tre utvekslinger med deres
søsterorganisasjon i Kenya. Vi møtte også med Afrogreens og Mazingira Party, samt én
representant fra Global Young Greens (GYG) sin Steering Committee (tilsvarende AU).
Europaparlamentsvalgkamp i Sverige
Vemund og to andre GUere reiste til Göteborg i mai for å hjelpe til med Miljöpartiets (MP)
valgkamp til Europaparlamentet. Selv om reisefølget var ganske lite var arrangementet
vellykket - MP ble nest største parti og endte opp med hele fire representanter i parlamentet.
Arrangementet bygget opp under en tradisjon mellom de norske og svenske grønne for at vi
hjelper hverandre i valgkamper, og var en nyttig forberedende erfaring for den større
riksdagsvalgkampanjen.
Forprosjektmøte Georgian Young Greens
Grønn Ungdom sendte en delegasjon på seks (fem fra Internasjonalt Utvalg) til et
forprosjektmøte i Strasbourg i juni sammen med Georgian Young Greens. Møtet ble holdt på
European Youth Center over flere dager og hadde mange fruktbare diskusjoner. Et utkast til
det videre prosjektet ble skrevet og kontakt ble knyttet med Georgian Young Greens. I
etterkant hadde de prosjektansvarlige dårlige erfaringer med LNU, og det var vanskelig å få
klarhet i om vi kom til få utbetalt penger vi brukte på forprosjektet. Pengene kom frem til
slutt, men neste gang bør IU være mer påpasselige med å få garantier på forhånd.
FYEG General Assembly
Grønn Ungdom benyttet anledningen til å ha forprosjektmøtet sammen med Georgian Young
Greens i forkant av FYEG General Assembly (kongress) som også ble avholdt i Strasbourg.
Det muliggjorde at Grønn Ungdom kunne stille opp som den nest mest tallrike delegasjonen
på hele kongressen! Delegasjonen markerte seg i debattene og fikk gjennom forslaget sitt
om å utrede muligheten for å innføre valgkomité i FYEG. GU-delegasjonen fikk knyttet
kontakt med over 60 mennesker fra hele Europa. I tillegg lærte alle de norske deltakerne
mye nytt på de forskjellige workshopene som ble arrangert.
Utveksling med Kenya Young Greens
109
I august startet utvekslingen i Oslo. Prosjektet har tatt en god del kapasitet både fra IU og
Generalsekretær i Grønn Ungdom, men vi har også opparbeidet oss mye erfaring og
kompetanse. Deltakerne var hovedsakelig i Oslo under sitt opphold i Norge, hvor de arbeidet
fra MDGs kontor. De har også reist rundt og besøkt mange skoler og fylkeslag. IU og
prosjektdeltagerne har lært mye av å jobbe sammen med noen fra en annen del av verden,
både om Nord-Sørproblematikk, bistand og utviklingsarbeid, samt hvordan kulturklæsj kan
oppstå og løses. Internasjonale prosjekter er generelt vanskeligere å utføre og kommer med
en høyere risiko; å operere i Afrika er en ekstra stor utfordring som vi er glade for å ha hatt
LNU og Fredskorpset i ryggen for å takle.
I desember 2014 var KYG-leder Ann Bulimu i Oslo slik at vi kunne evaluere og planlegge
prosjektet videre. I januar 2015 startet utvekslernes fire måneders periode i Kenya.
Valgkamp riksdagsvalg
Grønn Ungdom sendte 19 personer fra Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom til
Göteborg i riksdagsvalgkampen i september. Deltakerne ble kjent med medlemmer av
Miljöpartiet (MP) og hvordan MP driver valgkamp. Selv om MP gjorde et relativt dårlig valg
og fikk 6,9 %, kom de i regjering. MDG og MP kan lære av hverandres fremgang og feil.
Denne turen tok ganske mye kapasitet å planlegge og gjennomføre, her kunne GU
samarbeidet med IU i Miljøpartiet De Grønne for å dele på arbeidsbyrden.
Grüne Jugend kongress
John og Christine besøkte Grüne Jugend Tysklands landsmøte i Dresden 10.-14. oktober.
Dette var første gangen noen fra Grønn Ungdom besøkte en kongress til våre søsterparti
utenfor Norden. Her deltok de på workshoper med sentrale personer i Bündnis 90/Die
Grünen, holdt tale og ble kjent med unge grønne fra Tyskland, Tsjekkia og Østerrike. De fikk
erfaring med å være gjester på et landsmøte og tok med mange gode ideer til Norge som
GU kan bruke.
Ungdommens Nordiske Råd
IU sendte en delegasjon til Ungdommens Nordiske Råd (UNR) sitt årsmøte i Stockholm 24.26. oktober. UNR er et felles forum for alle nordiske ungdomspartier, tilknyttet Nordisk Råd.
Siden dette var første gang GU deltok ble det sendt to delegater, Anna fra Arbeidsutvalget
og Vemund, for bedre å kunne evaluere nytteverdien av å delta. Erfaringen var at UNR ikke
virker aktuell som en hovedarena for IU å ta i bruk, men neste IU bør fortsette å sende en
delegat til årsmøtene da reiseutgiftene for dette blir dekket og de får møte Grön Ungdom og
ViNO Finland. Neste møte er i Reykjavik.
Vest-Sahara og møte med De Grønne i Marokko
110
I januar 2015 gjennomførte John og Vemund et todelt prosjekt i Marrakesh, Marokko og
Laayoune, Vest-Sahara. Først knyttet de kontakt med Miljøpartiet De Grønnes søsterparti i
Marokko, så møtte de med saharawiske menneskerettighetsforkjempere i okkuperte VestSahara. Møtet med de marokkanske grønne foregikk i én dag og hovedsaklig med én person,
generalsekretæren for organisasjonen. Det ble lite produktivt når det kommer til konkret
informasjon om organisasjon og muligheter for samarbeid, men var en inntrykksrik
opplevelse. Konklusjonen ble at det ikke er aktuelt for IU å oppsøke videre samarbeid med
organisasjonen for øyeblikket.
Opplegget i Vest-Sahara var bedre organisert, mye på grunn av hjelp fra Støttekomiteen for
Vest-Sahara. Gruppen møtte flere saharawiske grupper som aktivt jobber med
menneskerettighetsproblematikk i den okkuperte regionen og fikk en veldig direkte innsikt
opplevelsene disse har blitt påført. Samtidig fikk de selv også erfare totalovervåkning fra
myndighetenes side. Etter at prosjektet var ferdig ble det skrevet et resolusjonsforslag til
GUs landsmøte 2015 om Vest-Sahara.
MÅLOPPNÅELSE
IU har klart å oppfylle de fleste målene i arbeidsplanen (se Vedlegg 4).
IUs overordnede mål har vært “Være best av ungdomspartiene på internasjonalt arbeid i år
2015”. Dette er vanskelig å måle, men IU har prøvd å invitere de andre ungdomspartiene på
møte for å bli kjent med de og finne ut av hvor høy internasjonal aktivitet de har, men de
har ikke dukket opp. Kenyaprosjektet til GU er sannsynligvis det største internasjonale
prosjektet blant ungdomspartiene. GU har fått et sterkt nettverk i FYEG, og er blant de beste
ungdomsorganisasjonene i Norge på internasjonalt arbeid foreløpig og forhåpentligvis best
om noen år.
Det er et stort forbedringspotensiale for IU gjeldende kommunikasjon og aktivisering av
medlemmer. Mediearbeidet er også et felt hvor det er rom for vesentlig forbedring. Nettsider
og Wikipediaside på engelsk har IU ikke klart å få til ved tidspunktet for utsending av
sakspapirer til landsmøtet. De fleste andre tingene i arbeidsplanen som IU ikke har klart å
oppnå har ikke blitt oppnådd på grunn av eksterne faktorer som vi ikke rår over.
VEDLEGG
Vedlegg 1: Status arbeidsplan, http://www.gronnungdom.no/wpcontent/uploads/2015/02/Status-arbeidsplan-2014-2015.pdf
111
Vedlegg 2: Sluttrapport for MDGLM 2014, http://www.gronnungdom.no/wpcontent/uploads/2015/02/Sluttrapport-MDGLM.pdf
Vedlegg 3: ”Feel the FLO” – retningslinjer for fylkeslagoppfølgerordningen,
http://www.gronnungdom.no/wp-content/uploads/2015/02/FLO-rutiner.pdf
Vedlegg 4: Status arbeidsplan IU, http://www.gronnungdom.no/wpcontent/uploads/2015/02/Status-arbeidsplan-IU-2014-2015.pdf
112
VEDLEGG 4
Valgkomiteens innstilling
I følge vedtektene er valgkomiteens mandat å innstille kandidater til alle sentrale verv i partiet;
Sentralstyre, Kontrollkomité og Grønt Kvinnnenettverk. I år skal det også velges programkomité
som skal jobbe frem arbeidsprogrammet for 2017-2021.
Valgkomiteen bestod i utgangspunktet av Maiken McCormick (leder), Brynmor Evans, Svein
Skotheim, Ida Karina Kann og Trine Harbak med Dag Tore Seierstad, Kristin Eriksen og Øyvind
Strømmen som vara. Harbak trakk seg ved oppstart av personlige grunner, Seierstad trakk seg litt
lenger ut i prosessen på grunn av arbeidssituasjon, Øyvind Strømmen trakk seg da han selv ble
aktuell som kandidat til sentrale verv.
Komiteen har dermed bestått av McCormick, Evans, Kann, Skotheim og Eriksen.
Valgkomiteen har tatt seg god tid til å vurdere sammensetningen av kompetanse, erfaring, geografi
og politikkområder når vi har jobbet med innstillingene til de ulike organene. Valgkomiteen har i
årets arbeid hatt et luksusproblem. Det er stor rift om vervene. Vi har måttet velge blant en lang
liste av meget kompetente kandidater.
I arbeidet med innstillingen har vi gjennomført over 100 kartlegginger og intervjuer. Arbeidet
startet med kartlegging blant eksisterende medlemmer av organene og fortsatte i dialog med
tilltsvalgte og medlemmer i hele organisasjonen. Vi deltok på landsstyremøte i MDG i mars, der
vi ba landsstyredelegatene om innspill til valgkomiteen. Vi har også innhentet CVer og kandidatinformasjon fra alle aktuelle kandidater for å få en helhetlig oversikt før endelige innstillinger ble
landet.
Nå er det opp til Landsmøtet å bestemme den endelige sammensetningen. Vi ønsker alle landsmøtedelegater et godt møte og ser frem til å legge frem innstillingen.
Maiken McCormick
leder for valgkomiteen
Ida Karina Kann
Svein Skotheim
Brynmor Evans
medlemmer av valgkomiteen
113
Kristin Eriksen
Sentralstyret (SSt)
Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og økonomiske arbeidet mellom landsstyremøtene, og består av: Arbeidsutvalget på tre personer - to talspersoner og en partisekretær, internasjonal kontakt med personlig vara, sju ordinære medlemmer - hvorav en utpekes av Grønn Ungdom,
og til slutt er det fem nummererte varaer.
Begrunnelse
I arbeidet med innstillingen til nytt Sentralstyre har valgkomiteen vektlagt kontinuitet høyt siden
det krever tid og erfaring å sette seg inn i styrets arbeidsform og oppgaver. Fjorårets valgkomité
økte den geografiske spredningen. Også i årets innstilling er spredningen stor blant de faste medlemmene, mens den er mindre på varalisten, hvor unge politiske talenter er prioritert høyt. Andre
viktige kriterier vi har jobbet etter er politisk bredde og evne til å utvikle politikk. Organisasjonserfaring og utviklingsarbeid er også vektet høyt siden partiet står overfor en stor vekst som må håndteres både politisk og organisatorisk.
I år er vervet som partisekretær på valg. Valgkomiteen opplever at Gaupset har full tillit i organisasjonen. I tillegg er partisekretær et verv der kontinuitet er svært viktig. Derfor har vi innstilt på
Gaupset som partisekretær.
Innstillingen
Arbeidsutvalget
Talsperson - Hilde Opoku (valgt for to år, ikke på valg i 2015).
Talsperson - Rasmus Hansson (valgt for to år, ikke på valg i 2015).
Partisekretær - Lars Gaupset (velges for to år av gangen. På valg i år).
Internasjonal kontakt (IK) (velges for ett år av gangen).
Internasjonal Kontakt - Andrew Kroglund (Gjenvalg, nytt verv)
Vara Internasjonal Kontakt - Hanna Marcussen(Ny)
Faste medlemmer (velges for ett år av gangen).
Hilde Lengali
(Gjenvalg)
Marie Loe Halvorsen (Gjenvalg)
Gerrit Mosebach (Ny)
Birte Simonsen
(Gjenvalg, nytt verv)
Per Svae
(Ny)
Barbara Vögele
(Gjenvalg)
Medlem fra Grønn Ungdom - velges av GU
Nummererte varaer - velges for ett år av gangen
1. Sara Marie Blichner (Ny)
114
2. Torfinn Ingeborgrud (Gjenvalg)
3. Marion Godager Tveter (Ny)
4. Eivind Trædal
(Ny)
5. Anders Skyrud Danielsen
(Ny)
Kandidatene
Talspersoner
Hilde Opoku, Sør-Trøndelag
Ikke på valg.
Rasmus Hanson, Oslo (bor i Akershus)
Ikke på valg.
Partisekretær
Lars Gaupset
30 år, oppvokst i Trondheim, bor i Oslo. Gaupset ble valgt som partisekretær i 2014.
Gaupset har jobbet som daglig leder i Nei til Atomvåpen, og har en mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidserfaring fra bl.a Utviklingsfondet, Landinfo
(UDIs enhet for landinformasjon), Norsk Organisasjon for Asylsøkere og FNs Høykommissær for
flyktninger. Gaupset har hatt en rekke tillitsverv i Miljøpartiet De Grønne. Han var talsperson for
Grønn Ungdom (2002-2003), styremedlem i Trondheim MDG (2002-2003), og satt i perioden
2012-2014 som fast medlem av partiets sentralstyre. I tillegg til tillitsverv i De Grønne har Gaupset
styreerfaring fra Nei til Atomvåpen (både lokalt og sentralt) og fra Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse.
Gaupset er spesielt opptatt av å senke terskelen for det enkelte medlem til å påvirke beslutningsprosesser i partiet, blant annet ved å skape flere arenaer for politikkutvikling og diskusjon mellom
landsmøtene. Politisk er Gaupset mest engasjert i flyktning- og asylpolitikk, utvikling-, freds- og
sikkerhetspolitikk.
Internasjonal kontakt
Andrew Kroglund
56 år, født i Trondheim, bosatt i Oslo de siste 25 årene. Kroglund har vært aktivt medlem siden
2012, sittet i styret i Oslo MDG, vært vara for Sst siden 2013 og ledet Utenriksgruppa. Han har
engelsk, tysk og statsvitenskap fra Universitet i Trondheim og Oslo. Er i dag freelance forfatter,
møteleder, konsulent og foredragsholder. Kroglund er kjent som en god formidler, samt en dyktig
115
skribent.
Kroglund blir omtalt som en meget behagelig og åpen person som lett bygger nettverk. Denne
egenskapen er viktig i arbeidet som internasjonal kontakt og er løftet opp som et viktig argument
blant de som har fremmet hans kandidatur. Kroglund er språkmektig og har vist stort engasjement
for å ta på seg rollen som internasjonal kontakt og ønsker å bidra til økt kontakt og erfaringsoverføring fra de grønne partiene internasjonalt, samt bidra her hjemme til økt forståelse for de grønnes betydning og tankesett.
Kroglund har 8 års erfaring som styreleder av Forum for Utvikling og Miljø. Han har vært Daglig
leder av Blekkulfs Miljødetektiver/Miljøagentene, daglig leder i Regnskogsfondet, Informasjons og
politikksjef i Utviklingsfondet, samt innehaver av flere andre styreverv. Kroglund har lang erfaring fra internasjonalt utviklings- og miljøarbeid, hvor han har bygget opp et relevant nettverk for
partiet.
Vara til internasjonal kontakt:
Hanna Marcussen
38 år, vokst opp på Sandøya utenfor Arendal. Marcussen har siden sin inntreden i partiet 2007
brukt all sin tid og energi på å bygge organisasjonen og utvikle politikken. Etter at hun takket av
som talskvinne etter 6 års grensen var nådd har hun tredt inn i stillingen som daglig leder av Bergfald miljøkonsulenter.
At Marcussen allerede ønsker å komme tilbake og benytte sin erfaring og kompetanse for partiet i rollen som vara til internasjonal kontakt mener valgkomiteen er et scoop for organisasjonen.
Hannas målrettethet, arbeidskapasitet, viljestyrke og utholdenhet er imponerende. Som nasjonal
talskvinne i 6 år har hun bygget et enormt nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Hun er godt
kjent med den grønne bevegelsen og et kjent navn i spesielt det europeiske nettverket. Marcussen
har bygget opp en solid politisk erfaring. Hun har kunnskap og erfaring innen partiets kjernesaker
og er spesielt dyktig på klima og digitale rettigheter.
Marcussen er 9. kandidat på Oslo MDGs bystyreliste.
Faste medlemmer
Hilde Lengali
46 år. Lengali er en veteran i sentralstyret. Hun har vært vært medlem av ledelsen av MDG siden
2009, i rollen som partisekretær, landsstyremedlem og sentralstyremedlem. Hun er blant annet
initiativtaker til Grønt Kvinnenettverk og Buskerud Fylkeslag.Hun ledet arbeidet med å revidere
prinsipprogrammet i 2012 - 2013 og jobbet med høringer på arbeidsprogrammet 2013 – 2017.
Hun har vært førstekandidat for partiet ved Stortingsvalg og fylkesvalg, og er nå førstekandidat i
Hurum.
Hun har utviklet og leverer kurs i dialogisk møteledelse og blir av partikolleger omtalt som en viktig miljøskaper som ser og lytter til alle. Hun jobber som daglig leder i Steinerskolens foreldrefor-
116
bund (Sff) hvor hun blant annet leverer foreldrekurs og utvikler organisasjonen.
Hun har erfaring som kommunestyrepolitiker i Gildeskål og nestleder i Nordland Senterparti. Lengali er opptatt av mennesket og hvordan vi sammen kan få til å utvikle en politikk som baserer seg
på empati og økologisk balanse.
Marie Loe Halvorsen
28 år. Loe Halvorsen er en gryende politiker og fagperson innen klima og energi. Hun er utdannet
sivilingeniør i miljøfysikk og fornybar energi fra Universitetet i for Miljø og Biovitenskap, og har
i studietiden jobbet for blant annet GRID-Arendal og Nordisk Energiforskning. Hun jobber som
energirådgiver i NSB.
Loe Halvorsen har erfaring fra politisk arbeid både på lokalt og nasjonalt nivå. Som andrekandidat for Akershus MDG ved stortingsvalget i 2013 spilte hun en viktig rolle i valgkampen, både som
profilert toppkandidat i media og debatter, og som sentral i organiseringen av valgkampen. Hun
har også erfaring fra lokalpolitisk arbeid gjennom sitt verv som lokallagsleder i Miljøpartiet De
grønne i Ås fra 2010 til 2012. Lokallaget fikk én representant i Ås kommunestyre ved lokalvalget i
2011.
Loe Halvorsen har vært medlem i De Grønne siden 2010 og har sittet i sentralstyret siden 2013.
Hun har også tidligere vært ansatt i partiets nasjonale sekretariat som organisasjonssekretær, med
ansvar for å forbedre rutiner i organisasjonen, herunder den nasjonale evalueringer av valgkampen i 2013.
Birte Simonsen
67 år. Simonsen har doktorgrad i pedagogikk og er dekan ved avdeling for lærerutdanning, Universitetet i Agder. Hun har 23 vitenskapelige artikler og bokkapitler, samt 5 bøker, på samvittigheten,
og er leder for nasjonalt råd for lærerutdanning. Hun har 27 års fartstid i partiet, og var med på å
stifte norges beste parti.
Simonsen har særdeles god kjennskap til politikken vår etter flere år med tillitsverv og programarbeid, og som folkevalgt i flere perioder i Kristiansand kommunestyre og en periode i fylkestinget.
Har meget god kjennskap til MDGs organisasjon og tillitsvalgt og gode strategiske egenskaper.
Gode egenskaper innen kommunikasjon, basert på erfaring innad i partiet og som folkevalgt. Har
utviklet gode evner til å omsette partiets politikk overfor kommunestyre og fylkesting.
Simonsen har utviklet gode evner til å ta vanskelige beslutninger fra arbeid og politikk og innehar
kunnskap om organisasjonsutvikling. Hun har meget god politisk innsikt innenfor skole, barnehage, høyere utdanning, bymiljø og spesifikt forvaltning, siden hun har to perioder i kommunens
kontrollutvalg.
Barbara Vögele
47 år. Vögele er fra Freiburg og har hovedfag i biologi, med fokus på marin økologi. Til daglig
jobber hun ved Akvaplanniva, Tromsø, som seniorrådgiver for miljøspørsmål i kystnære områder,
117
men har jobbet som miljørådgiver, forskningsdykker, laboratorieleder, verneombud, kvalitetsleder
og HMS-koordinator.
Vögele har god erfaring fra lokal- og fylkespolitisk arbeid i partiet. Førstevara i kommunestyret og
byutviklingskomité i Tromsø, samt politisk representant i Brukerråd for rus- og psykiatritjenesten.
Meddommer i Nord-Troms Tingrett, alminnelig medlem i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker. Hun er også styremedlem i Troms, styremedlem i Tromsø og talsperson siden 2014. Med
jevne mellomrom delegat til Landsstyret (som vara). Nå medlem i sentralstyret med særrolle i
forhold til konflikthåndtering.
Vögele har god kompetanse innen kommunikasjon, organisasjon og ledelse fra arbeid og politikk.
Godt nettverk i Nord-Norge innen politikk, forvaltning, akvakultur FOU, landbruk, fiskeri, og fortidsminnevern.
Gerrit Mosebach
48 år. Arkitekt, byplanlegger, diplomingeniør. Foreleser, sensor, førsteamanuensis ved ulike institusjoner. Har jobbet selvstendig som arkitekt og byplanleggingskonsulent i flere år. Nå er han
sjefsarkitekt og prosjektleder i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Da Mosebach var leder i
Grünerløkka MDG bidro han til at lokallaget har blitt Oslos nest største og ett av de mest aktive.
Er nå svært aktiv i Gamle Oslo MDG, hvor han blant annen sammen med lokallagsleder, har tatt
initiativ til vellykkede bydelsvandringer. Han er også vara i fylkesstyret. Før han kom tilbake til
Norge var han i Tyskland gjennom 80- og 90tallet tett innpå Bündnis 90/Die Grünen, og kjenner
den grønne bevegelsen i Europa godt.
Han har vist stor evne til å utvikle politikk og å gjennomføre saker og aktiviteter. Han har jobbet
tett med bystyregruppa i Oslo. Han er flink med media og en glimrende foredragsholder. Han er
sterk på bærekraftig byutvikling, samordnet areal- og transportplanlegging og energipolitikk. Mosebach har blant annet har jobbet frem den nye T-banenlinjen fra Økern til Furuset.
Mosebach blir omtalt som en uredd og kløktig debattant som krever kunnskap hos dem som vil
argumenterer mot. Bak kontroversene ligger en søken etter både nyanser og presisjon for å utvikle
politikk som virker for dem den gjelder.
Mosebach er opptatt av grasrotengasjement og inkludering og er sulten på en rolle i sentralstyret
hvor han ønsker å bidra med politikkutforming og dele fra sitt organisatoriske talent og konstruktive væremåte.
Per Svae
62 år. Siviløkonom, Norges Handelshøyskole, Bergen. Praktisk-pedagogisk utdannelse. Miljøleiing
/ master of science ved handelshøgskulen BI. Svae har skrive boka “Løsningen er grønn økonomi,
politikk og livsstil”.
Har vore medlem av Miljøpartiet Dei Grøne sidan 2012, og har vore kasserar i fylkesstyret sidan
2013, også medlem av valkampstyret i Hordaland i 2013 og 2015, og medlem av stortingsgruppa si
ressursgruppe for økonomi og finans.
Svae har sidan 2009 vore prosjektleiar i Hordaland fylkeskommune for gjennomføring av miljøsertifisering av alle einingar. Han har vore sentral i prosessen med å utarbeida og gjennomføra
klimaplan for Hordaland fylkeskommune. Svae er sterk på makroøkonomi, det grøne skiftet,
næringspolitikk og klimatiltak generelt. Han var initiativtakar til klimavettreglane som Framtiden
i våre hender har bearbeidd og publisert for Klimavalalliansen, for å påverka alle partiprogram og
118
valet 2015.​
Han har pensjonert seg 50 % for å frigjera tid til politisk arbeid.
Representant fra Grønn Ungdom
Grønn Ungdom velger egen kandidat i sentralstyret: en av Grønn Ungdoms talspersoner, med den
andre talspersonen og generalsekretær som personlig vara.
Varamedlemmer:
1. vara: Sara Marie Blichner
25 år, oppvokst på Ås i Akershus, bor i Oslo. Har bachelorgrad i både filosofi og matematikk, samt
mastergrad i matematikk fra London School of Economics. For tiden studerer Blichner meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Oslo. Blichner ble medlem i 2010, og i 2012 ble hun valgt
som økonomiansvarlig i Arbeidsutvalget til Grønn Ungdom. Hun har også vært med i strategisk
valgkamputvalg i GU 2014/2015. Blichner har erfaring med saksutredning og politikkutforming, i
tillegg har hun deltatt i debatter og holdt appeller på vegne av GU. I 2015 var hun leder for valgkomiteen til GU. Blichner er sterk på likestillingspolitikk, og er både faglig og politisk sterk på klima.
2. vara: Torfinn Ingeborgrud
60 år, bor i Stavanger. Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger. Har stått på i to valgkamper, deltatt på tre landsmøter og er representant i bystyret i Stavanger. Var sentral i utforming av
program i Stavanger 2011 og 2015. Ingeborgrud har hatt ansvar for å skrive alternative budsjett
for Stavanger i årene 2011 - 2014. Er en av de mest aktive i bystyret med henhold til antall innlegg
og antall alternative forslag til vedtak. Han er sterk på klima/transport, jordbruk, barnehage/oppvekst.
3. vara: Marion Godager Tveter
Godager Tveter er en kunnskapsrik og handlekraftig med bred organisasjonserfaring og politisk
teft. Kommer opprinnelig fra Ringsaker i Hedmark. Godager Tveter har vært medlem i De Grønne
siden 2013 og ble i løpet av kort tid blitt leder for Østensjø MDG, medlem i programkomiteen i
Oslo MDG og medlem av internasjonalt utvalg nasjonalt, i tillegg har hun bidratt som fagperson
i utenriks- og forsvarsspørsmål. I tillegg til vervene i De Grønne, sitter hun i kontrollkomiteen i
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).
For tiden jobber Godager Tveter som prosjektkoordinator i internasjonal seksjon i Politidirektoratet. Godager Tveter har en britisk mastergrad i diplomati og hovedfagsemner i statsvitenskap, og
bred bakgrunn fra organisasjonslivet. I tillegg til internasjonale spørsmål, miljø og klima, er hun
blant annet opptatt av oppvekstpolitikk.
4. vara: Eivind Trædal
30 år. Oppvokst på Sandøya, bosatt i Oslo. Trædal er en miljøaktivist, organisasjonsmann og
omtales som et stort politisk talent. Har markert seg som kunnskapsrik i miljødebatten. Har også
vært en synlig figur i en rekke andre spørsmål, blant annet asyl og innvandringspolitikk. Har sittet
i programkomiteen til Oslo MDG.
Trædal jobber som kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet. Han har studert statsvitenskap og tatt en mastergrad ved Senter for Utvikling og Miljø, med masteroppgave om viktigheten av
119
å gjøre klimaendringer lokale og forståelige for folk. Han har lang fartstid fra organisasjonsarbeid
og politisk arbeid i miljøbevegelsen, blant annet fra ti år i Natur og Ungdom. Her var han blant
annet lokallagsleder og medlem av landsstyret i NU, samt redaktør for miljømagasinet Putsj, og ga
ut «Aktivistens håndbok».
Trædal har også jobbet som debattredaktør i Klassekampen, og arbeider som humortekstforfatter
og foredragsholder. Han er dessuten nemndsmedlem i Utlendingsnemnda. Trædal er også 10. kandidat på Oslo MDGs bystyreliste.
5. vara: Anders Skyrud Danielsen
Fra Nannestad, bor i Oslo. Født 1989. Ansatt som kommunikasjonsrådgiver for stortingsgruppa til
MDG. Har studert på lektorprogrammet og statsvitenskap på UiO. Skyrud Danielsen har bakgrunn
fra Grønn Ungdom hvor han først satt i arbeidsutvalget ett år, og deretter var generalsekretær i
2 år, blant annet under valgkampen i 2013. Siden valget i 2011 har han sittet i Oppvekst-, kulturog nærmiljøkomiteen til Bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo for MDG. Skyrud Danielsen har også
jobbet som studentrekrutterer og foredragsholder for Universitetet i Oslo og deltar aktivt i samfunnsdebatten. På fritida er Skyrud Danielsen glad i ski og friluftsliv, og bruker naturen aktivt til
rekreasjon.
NB! På grunn av sitt engasjement for stortingsgruppa vil Skyrud Danielsen søke permisjon fra vervet som vara til sentralstyret fram til engasjementet utløper i oktober.
120
Grønt Kvinnenettverk (GK)
Grønt Kvinnenettverk er partiets kvinnenettverk, og skal jobbe for å bedre likestillingen i partiet.
Styret i Grønt Kvinnenettverk fokuserer på skolering av alle kjønnene, skal utvikle kvinnelige talenter og likestillingspolitikken til partiet.
Begrunnelse
I innstillingen har vi vektlagt kriterier basert på tilbakemeldinger fra det nåværende styret og vedtektene til GK. Kriterier som er vektlagt er organisasjonserfaring, erfaring med politisk arbeid og
arbeidskapasitet, interesse for likestillingspolitiske saker og motivasjon for å løfte frem et mangfold av talenter i partiet.
I følge vedtektene skal styremedlemmen i størst mulig grad reflektere bredden av holdninger og
livssituasjoner i partiet. I tillegg skal ett av medlemmene i GKs styre sitte i sentralstyret. Vi har
derfor innstilt Sara Marie Blichner til både GK og sentralstyret.
Innstillingen
Leder: Ragnhild Sjyvollen, (Ny)
1. nestleder: Andrea Søgnen Tveit (Gjenvalg, nytt verv)
2. nestleder: Nikki Schei, Akershus (Gjenvalg, nytt verv)
Medlem: Sara Marie Blichner (Ny)
Medlem: Suhur Lorch-Falch (Ny)
Medlem: Ellen Sandvik Mikkelsen (Ny)
Medlem: Ingebjørg Nordbø (Ny)
Medlem: Aud Hegli Nordbø (Ny)
GU-medlem: Grønn Ungdom velger selv.
1. vara: Olaug Julie Aasan
(Ny)
2. vara: Anette Nistad (Ny)
3. vara: Hanna Gjermundrød (Ny)
Kandidatene
Leder: Ragnhild Sjyvollen
29 år fra Nordland, bor i Oslo. Sjyvollen jobber i dag som organisasjonsekretær i partiet frem til
01.06.15, og kjenner organisasjonen godt. Hun har bred organisjonserfaring fra blant annet Elevorganisasjonen, OD og PRESS - Redd Barna Ungdom og har arbeidet politisk med disse på nasjonalt nivå. Hun har i tillegg arbeidet med informasjonskampanjer og kurs rettet mot alle aldersgrupper i de ovennevnte organisasjoner.
Sjyvollen vil jobbe for å etablere en god organisasjonskultur som gir rom for mangfold, styrke den
likestillingspolitiske kompetansen i partiapparatet og sørge for godt skolerte kvinner blant våre
folkevalgte kvinnelige listetopper i 2017.
1. nestleder: Andrea Søgnen Tveit
25 år og fra Nesodden i Akershus. Søgnen Tveit har sittet som GU-medlem forhenværende periode
og ønsker å fortsette arbeidet i Grønt Kvinnenettverk. Søgnen Tveit har hatt verv i Arbeidsutvalget
til Grønn Ungdom siden mars 2013, og har erfaring med gjennomføring av større og mindre politiske arrangementer. Hun har i tillegg hatt ansvar for budsjett og regnskap i GU og er godt kjent
121
med medie- og kampanjearbeid. Søgnen Tveit er interessert i å jobbe med blant annet normkritikk,
retusjert reklame i forbindelse med psykisk helse i skolen og lik lønn for likt arbeid.
2. nestleder: Nikki Schei
52 år, fra Bærum. Schei er utdannet som siviløkonom, Norges Handelshøyskole, Bergen. Har
jobbet som coach, trener og lederutvikler. Schei har vært generalsekretær i Grønt Kvinnenettverk i
forhenværende periode og har arbeidet med utformingen av politikken til GK. Schei har hatt flere
sentrale roller i MDG i tillegg til å ha vært skoleringsansvarlig og kjenner partiet godt. Schei vil
jobbe med å utvikle likeverdspolitikken, både internt og eksternt i organisasjonen.
Faste medlemmer
Sara Marie Blichner
25 år, fra Ås i Akershus, bor i Oslo. Blichner har vært medlem og økonomiansvarlig i Arbeidsutvalget til Grønn Ungdom (GU), og vært med i strategisk valgkamputvalg i GU 2014/2015. Hun har
erfaring med saksutredning og politikkutforming, i tillegg har hun deltatt i debatter og holdt appeller på vegne av GU. Blichner vil jobbe med å styrke kvinners tilstedeværelse og rolle i partiet, samt
å utvikle likestillingspolitikken og kommunikasjonen av denne utad.
Suhur Lorch-Falch
40 år og bor i Eidskog, Hedmark. Lorch-Falch har vært politisk aktiv i Somalia for kvinners rett til
å delta i politikken. Hun har organisasjonserfaring fra Norsk Folkehjelp, og er leder lokalt i Eidskog. Hun er også med i Framfylkingen som er LOs barne- og familieorganisasjon, og er også leder
for Framfylkingen i Hedmark. Lorch-Falch er brennende engasjert for barn, kvinner og flyktningearbeid og vil jobbe for et samfunn som er bærekraftig og har en rettferdig fordeling.
Ellen Sandvik Mikkelsen
35 år og bor i Fredrikstad. Sandvik Mikkelsen er leder i Fredrikstad MDG, og har vært frivillig i
URO-prosjektet til Røde Kors, samt jobbet lokalt med SOS rasisme. Hun er svært engasjert i å få
flere kvinner til å ta på seg verv, og vil jobbe målbevisst for å inspirere og skolere kvinner slik at de
tør å ta plass i politikken.
Ingebjørg Nordbø
60 år og fra Bø i Telemark. Nordbø var med i oppstarten av MDG (1989) og har etter en periode i
Venstre kommet tilbake til MDG. Nordbø har lokalpolitisk erfaring med tre perioder i kommunestyret i Bø, og har i tillegg hatt en rekke tillitsverv i ulike organisasjoner. Ingebjørg vil jobbe med å
skape et klima for at kvinner skal tørre å kaste seg litt frempå, og vil bidra til dette med sine mangeårige erfaringer med politisk arbeid.
Aud Hegli Nordbø
33 år og kommer fra Trondheim. Nordbø er utdannet journalist, og jobber i stortingsgruppa til
MDG som kommunikasjonsrådgiver. Før Nordbø kom til MDG arbeidet hun i Arbeiderpartiets
Stortingsgruppe. Der har hun jobbet spesielt med fagfeltene utdanning, forskning, helse og utenriks. Hun er utdannet journalist med spesialisering innen plan og miljø. Hun har tidligere arbeidet
som nyhetsreporter i TV2 og som prosjektleder i et tv-produksjonsselskap. Hun vil jobbe med å
utvikle utformingen av likestillingspolitikken i MDG og jobbe aktivt med likestillingsproblematikken i partiet.
122
Varamedlemmer
1. vara: Olaug Julie Aasan
Olaug Julie Aasan, 34 år bor i Levanger i Nord-Trøndelag. Aasan er psykiatrisk sykepleier og er
snart ferdig med min mastergrad i psykisk helsearbeid. Aasan arbeider som lærer ved sykepleieutdanningen på Høgskolen i Nord-Trøndelag i vikariat. Av organisasjonserfaring har Aasan har vært
med i styret til Miljøpartiet De Grønne i Levanger siden hun ble medlem i 2013. Gjennom Grønt
Kvinnenettverk ønsker Aasan å bidra til en god og inkluderende partikultur hvor de som vil, skal
kunne glede seg til å bidra ut fra sitt ståsted i arbeidet som gjøres i partiet. Hun er opptatt av å
opprettholde gode demokratiske prosesser innad i paritet hvor et kvinneperspektiv er godt representert.
2. vara: Anette Nistad
29 år, opprinnelig fra Førde, bor i Trondheim. Nistad er utdanna med mastergrad i Statsvitenskap
og jobbar per dags dato på NTNU Vitenskapsmuseet. Nistad er i dag fylkessekretær for Sør-Trøndelag, har organisasjonserfaring fra OD, gruppeleder for “Den Internasjonale Studenfestivalen i
Trondheim” og pressekontakt for Kosmorama. Hun har også representert de Videregående skole
i ungdommens bystyre. Som medlem i distriktskomiteen for OD arrangerte Nistad kursing for
skolekomiteer og lærere i tillegg til å holde foredrag. Nistad ønsker å jobbe for at kjønn (i noen
retning) ikke skal være til hinder for utfoldelse.
3. vara: Hanna Gjermundrød
31 år og bor i Skarnes, Sør Odal i Hedmark. Gjermundrød er oppvokst og bor i Sør- Odal i
Hedmark. Gjermundrød meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne høsten 2012 og har siden dette
vært sekretær og aktivt styremedlem i MDG Glåmdalen. Våren 2015 etablerte hun MDGs første
valgliste i Sør- Odal kommune der hun stiller som førstekandidat. Hun ble også nylig valgt som én
av to talspersoner for MDG Hedmark og stiller som 2. kandidat på Miljøpartiet De Grønnes valgliste i Hedmark fylke. Gjermundrøds hjertesaker er kulturpolitikk, kunstfagets rolle i skolen samt
skolepolitikk forøvrig.
123
Kontrollkomiteen (KK)
Kontrollkomiteen er partiets høyeste organ mellom landsmøtene i saker som gjelder: Tolkning av
vedtekter; Kontroll med at vedtektene blir fulgt; Kontroll med at budsjettet blir fulgt; Revisjon;
Kontroll med bruk av partiets midler, både sentralt og lokalt.
Begrunnelse
I innstilling til kontrollkomité har valgkomiteen vektlagt hensynet til kontinuitet høyt. Tilbakemeldinger vi har mottatt tilsier at dagens komité fungerer godt og har dermed kun hentet inn nye
kandidater for å fylle plassene til kandidater som har takket av. I søket etter nye kandidater har vi
vektlagt kompetanse innen jus, organisasjon, kjennskap til partiet og involvering av organisatoriske talenter fra Grønn Ungdom.
Innstilling
Leder: Tore Bergum (Gjenvalg)
Medlem: Helena Anderssen (Ny)
Medlem: Klaus Stafto (Gjenvalg)
Medlem: Adam Tumidajewicz (Gjenvalg)
Medlem: Sabina Syed (Ny)
1. vara: Kristin Gjørv (Ny)
2. vara: Pål Thygesen (Ny)
3. vara: Marlene Martin (Gjenvalg)
Kandidatene
Tore Bergum (leder)
Bergum er 42 år, busett med kone og barn i Ullensvang, Hardanger. Han kommer opprinneleg
frå Namsos. Utdanna og aktiv som lærar og småbrukar. Medlem av partiet sidan 1993; partisekretær 1996-99; landsstyret 2008-10; førstevara sentralstyret 20011-13; programkomiteen
1997/2009/2013; leiar i kontrollkomiteen frå 2014; diverse verv i fylkeslaget. Diverse verv i Natur
og ungdom, idrettslag etc; kasserar og dels leiar i Oikos vest 2007-2013; utlånt til SV i kommunestyret 2003-11. Har arbeidd mykje med økonomi, administrasjon, vedtekter, program- og mediatekstar for partiet.
Faste medlemmer:
Helena Anderssen
Anderssen er opprinnelig fra Molde og flyttet til Mortensrud (Søndre Nordstrand) med sin familie
for et og et halvt år siden. Hun er snart ferdig med tredjeavdeling jus på Universitetet i Oslo. Hun
er ganske ny i MDG, og er nettopp innvalgt som styremedlem i Søndre Nordstrand. Anderssen
har tidligere vært leder i Norges Handikapforbund i Molde og har hatt verv som vara for Venstre i
Molde kommunestyre. Med sin bakgrunn fra juridiske fag har hun god forståelse for regeltolkning,
analyse og problemløsning.
Klaus Stafto
Stafto er 42 år, bosatt i Trondheim, men er oppvokst i Oslo og Namsos. Stafto har vært medlem
cirka siden 2000. Stafto har hatt verv som lokallagsleder i Gamle Oslo (2010-2011), AU-medlem
124
(2011-2012), sentralstyre-vara (2012-2013), Kontrollkomitémedlem siden 2013. Medlem av hovedstyret i Framtiden i våre hender 2000-2010. Medlem av studentutvalg og studentalltinget i
studietiden i Trondheim. Har hovedfag (tilsvarende mastergrad) i informatikk fra NTNU og lager
datasystemer for å redusere varesvinn og energibruk i jobben som IT-arkitekt i Iwmac.
Adam Tumidajewicz
Tumidajewicz er 29 år og kommer fra Rælingen, bosatt i Oslo. Tumidajewicz har master innen retorikk, Universitetet i København, der han skrev masteroppgave om standup, og jobber som saksbehandler og profesjonell komiker. Tumidajewicz har vært medlem i partiet i 10 år og er for tiden
lokallagsleder i Frogner MDG og sittende medlem i Kontrollkomiteen for 2014-15. Tumidajewicz
har hatt verv i kontrollkomiteen 2011/2012, og valgkomité nasjonalt i 2013. Han er også tidligere
valgt i Landsstyret og var med i landstyret i 2007 og ansatt som valgkampkoordinator 2009.
Sabina Syed
Syed er 23 år og kommer fra Gøteborg. Hennes engasjement i den grønne bevegelsen begynte i
Sverige i 2009, da hun ble aktiv i Miljöpartiet de gröna. Engasjementet tok hun med seg da hun
flyttet til Oslo i 2013. (MDG var en bidragende faktor til at hun flyttet til Oslo). I 2013 satt hun i arbeidsutvalget til Grønn Ungdom. Syed har en bachelor i miljøøkonomi fra universitetet i Gøteborg,
og jobber nå som miljørådgiver hos Bergfald Miljørådgivere. Hun mener hun vil kunne bidra som
medlem i kontrollkomitéen, blant annet ettersom hun har 6 års erfaring med organisasjon fra både
Miljöpartiet i Sverige og MDG.
Varamedlemmer:
1. vara: Kristin Gjørv
28 år, oppvokst i Bardu i Troms, men har blant annet bodd i Trondheim og Oslo. Studerer master
i organisasjon og ledelse i Tromsø og er for tiden valgkampkoordinator i Troms og styremedlem i
Grønne Studenter Tromsø. Ble medlem i 2011 og har siden da vært lokallagsleder på Grünerløkka,
medlem av valgkomiteen i Oslo og varamedlem i sentralstyret i to år.
2. vara: Pål Thygesen
Thygesen (f. 1988) er fra Kristiansand og studerer nå jus ved Universitetet i Oslo. Han ble medlem i MDG i juni 2011 og jobber i dag som politisk rådgiver for bystyregruppen i Oslo ved siden
av studiene. Han er tidligere generalsekretær for Grønn Ungdom, og er også bystyrekandidat ved
høstens valg. Thygesen er for tiden møtende vararepresentant i styret til LNU - Norges barne- og
ungdomsorganisasjoner.
3. vara: Marlene Martin
Martin (f.1987) fra Sarpsborg har vært engasjert i partiet siden 2008. Hun har erfaring som fylkesleder og landsstyrerepresentant, vara i kontrollkomiteen, og fra en rekke verv i lokallag, redaksjons- og forberedende komiteer. Hun har tidligere vært aktiv i Grønn Ungdom, er sekretær i
Naturvernforbundet Østfold, gartner og skribent.
Programkomiteen (PK)
Felles begrunnelse for innstilling til programkomité
Miljøpartiet De Grønne skal gå på valg i stortingsvalget 2017 med et revidert program. Denne prosessen skal programkomiteen (PK) gjennomføre. Vi hadde særdeles mange gode kandidater å velge
125
mellom. Dette viser at partiet har fått enda flere medlemmer med høy kompetanse de siste årene.
Arbeidet med å sette sammen Programkomité har vært spesielt viktig, spennende og sammensatt.
Av mangel på mandat for arbeidsprogramkomiteen har valgkomiteen laget et forslag til kriterier
for hvordan vi skal sette sammen en arbeidsprogramkomité. Etter intervjuer med både sentralstyret og noen av de aktuelle kandidatene til programkomiteen har vi kartlagt en rekke perspektiver
for hvordan sammensetningen bør være.
Kriteriene vi har lagt vekt på i innstillingen er: politisk bredde, kjennskap til partiet, kontinuitet fra
forrige programkomité, evne til å formulere politisk tekst, arbeidskapasitet, evne til å samarbeide,
kommunikasjonsevner både utadrettet og innadrettet (evne til å engasjere og kommunisere med
grasrota i partiet), erfaring med lignende prosessarbeid, erfaring fra stortingsarbeid og lokalpolitisk kunnskap.
Når det kommer til antall medlemmer av programkomiteen, må det være en såpass stor gruppe at
alle de overnevnte kriteriene/egenskapene er med, og at komiteen har stor politisk bredde. Samtidig har vi fått mange innspill på at gruppa også må begrenses i antall, med hensyn til at medlemmene føler nok ansvar, at det skal bli mulig å gjennomføre møter og at kommunikasjonen ellers
ikke blir for vanskelig.
Vi har også fått innspill om hvilke fagområder som anses som viktige, da dagens program enten
er mangelfullt på disse områdene eller som anses som ekstra viktige for partiets politikk. Disse er
klima, miljø, naturvern, energi, økonomi, skole, helse, næringsliv og samferdsel. Med forslaget til
innstilling opplever vi at alle disse fagområdene er dekket av de foreslåtte kandidatene.
Vi anbefaler at landsstyret etter landsmøtet utformer og vedtar mandat for hvordan programkomiteen skal organisere seg.
Valgkomiteen har delt innstilling til Programkomiteen. Flertallet består av McCormick (leder),
Evans og Skotheim. Mindretallet består av Kann og Eriksen. Se de ulike begrunnelsene nedenfor.
Flertallets begrunnelse (McCormick, Evans, Skotheim)
Valgkomiteen jobbet i tidlig fase med å innhente informasjon om kriterier for sammensetningen
av PK. Nøkkelordet som kom ut av kartleggingen var en inkluderende, strukturert ledelse som
evner å fasilitere en god prosess i komiteen og som engasjerer hele organisasjonen.Dette dannet
grunnlaget for utformingen av utkast til mandat som ble spilt inn til sentralstyret. Arbeidet i komiteen har fokusert mye på utfyllende teamsammensetning som både gjennom erfaring, politisk
bredde og egenskaper. Vi kan samlet sett presentere ett lag som har sterk faglig og politisk bredde,
samt profesjonell erfaringer med prosessgjennomføring. Vi foreslår en leder og to nestledere som
har det formelle ansvaret for prosessen. Ledertrioen representerer egenskaper og kunnskap som
dekker flere av de viktigste oppgavene vi har identifisert. Inkluderende og trygg ledelse, kjennskap
til partiet, praktisk erfaring med politikk, prosessforståelse, prosessmetodikk og medvirkning.
Leder (Traavik) har tilsammen flere tiårs ledererfaring fra akademia. Særdeles god politisk fagkunnskap innen landbruk, dyrevern og folkehelse. Erfaring med å bygge opp og drive forskningsinstitusjoner, kunnskapsledelse og prosjektstyring på internasjonalt nivå.
Nestleder (Ingebrigtsen) har lang erfaring innen partiet. Hun har hatt flere verv på sentralt nivå og
har erfaring fra fylke og lokallag i Sør-Trøndelag. Hun har lang leder-, forsknings-, og utredningserfaring. Hun har omfattende fagkunnskap innen organisasjons- , arbeids- og næringsliv samt
forskningspolitikk.
126
Nestleder (Evensen) har god politisk kunnskap innen områdene helse, arbeid, velferd og sosial.
Lang erfaring innen planlegging og gjennomføring av prosesser som kan sammenliknes med det
komiten skal gjennomføre. Som en erfaren prosessdriver ønsker Evensen støtte med struktur som
bidrar til motivasjon gjennom hele prosessen.
De resterende medlemmene har høy kunnskap som supplerer leder og nestledere, spesielt på
prioriterte felt som økonomi, næring, miljø og klima, og generell kunnskap om politiske nyanser i
partiet.
Ved å kombinere høyt faglig nivå og bred og dyp kjennskap til partiets forskjellige politiske skillelinjer, har flertallets innstilling den beste kombinasjon i kryssningen mellom kunnskap om partiet,
politiske skillelinjer og prosessdriving, med meget lang erfaring innen politisk kunnskapsutvikling.
Flertallets innstilling
Leder: Terje Traavik
Nestleder: Bente Aina Ingebrigtsen
Nestleder: Heidimarie Evensen
Medlem: John Hille
Medlem: Ingrid Liland
Medlem: Daniel Rees
Medlem: Øyvind Strømmen
Medlem: Hilde Opoku
Medlem: Karina Reigstad
Mindretallets begrunnelse (Eriksen og Kann)
Hovedårsaken til at vi kommer med en alternativ innstilling til programkomité er at vi mener at
vervet som leder av programkomiteen er et tungt politisk verv - et av de tyngste i organisasjonen,
der det er svært viktig med kjennskap til partiet som organisasjon og partiets politikk.
Helt fra starten av valgkomiteens arbeid i år har Hallvard Surlien vært en åpenbar kandidat til
ledervervet i programkomiteen. Svært mange medlemmer både i ulike fylkeslag og i sentrale organer har anbefalt valgkomiteen å innstille på Hallvard som leder av programkomiteen. Vi anser det
som svært viktig at lederen av programkomiteen har politisk erfaring fra MDG og at han kjenner
organisasjonen godt. Det er også viktig at han har erfaring med å lede demokratiske prosesser i et
politisk parti. Hallvard har erfaring fra flere sentrale organer i partiet (beskrevet under kandidatpresentasjonen av Hallvard).
I tillegg har Hallvard praktisk erfaring med politisk arbeid, som f.eks. arbeid med alternativ klimamelding og innspill til dagens program. I fjor høst var Hallvard ansatt i prosjektstilling for å jobbe
med alternativt statsbudsjett for 2015, der han hadde ansvar for energi, skole, justis og utenriks.
Gjennom alt dette har Hallvard fått et godt grunnlag til å gjøre strategiske politiske vurderinger,
forståelse av hvordan programmet bør utformes for å brukes i det daglige politiske arbeidet og
erfaring med nasjonale politikkutviklingsprosesser.
Sammensetningen av programkomiteen for øvrig mener vi viser en stor bredde - både politisk og
faglig. Vi ivaretar også kontinuitet ved å innstille på Hille og Liland, som satt i forrige arbeidsprogramkomité, og Strømmen som satt i forrige prinsipprogramkomité. For begrunnelse for de øvrige
kandidatene henviser vi til felles begrunnelse og kandidatbeskrivelsene.
127
Mindretallets innstilling
Leder: Hallvard Surlien
Medlem: Ingrid Liland
Medlem: Terje Traavik
Medlem: Heidimarie Evensen
Medlem: John Hille
Medlem: Bente Aina Ingebritsen
Medlem: Daniel Rees
Medlem: Øyvind Strømmen
Medlem: Karina Reigstad
Kandidatene
Ingemar Terje Traavik
72 år, Troms. Traavik er utdannet vetrinær og Dr.philos innen virologi (virus). Traavik har jobbet
innen akademia på internasjonalt nivå. Han er pensjonist og vil bruke 75% av sin våkne tid på partiet. Han har meget høy arbeidskapasitet.
Traavik blir omtalt som en særdeles dyktig og engasjerende leder som evner å løfte folk rundt seg.
Alle referansene valgkomiteen har snakket med bekrefter at han evner å se mennesker, forsterke
og benytte deres sterke sider i arbeidsprosesser. Han omtales som en kreativ leder som evner å
skape begeistring og god teamdynamikk. Han er dyktig på å fomidle kompliserte temaer og problemstillinger på en forståelig måte skriftlig som muntlig.
Traavik er for tiden andre kandidat for Miljøpatiet De Grønne i Tromsø. Han har vært formann i
Østmarka Sosialistisk Folkeparti (SF) (Oslo) 1970-72, og formann i SF Øko-politiske sentralkomite
1973-74. Han har også erfaring fra Tromsø kommunestyre i 1986-89 for partiet Venstre.
Traavik har bygget opp avdeling for virologi ved Universitetet i Tromsø, og forskningsinstitusjonen
GenØk i Tromsø med cirka 40 ansatte. Han har markert seg innenfor genteknologien og har forsvart føre- var-prinsippet, hvor mange av Traaviks antagelser har vist seg i ettertid å være riktige.
Dette i kontrast til forvaltningens og industriens motstand innen akademia og i media.
Traavik har en CV som strekker seg fra praktiserende vetrinær i Vega til seniorforsker innen virologi ved folkehelseinstituttet i Oslo frem til 1977. Frem til 2003 har han vært ass.professor, fagkonsulent og avdelingsleder ved Universitetet og Universitetssykehus i Tromsø. Fra 1998 har han
bygget opp Norsk institutt for GenØkologi (GenØk) og vært forskningsdirektør for GenØK og ved
avdeling for Bio-sikkerhet. Han har fortsatt som Professor 2 fra 2003 ved UIT og senior konsulent
hos GenØk fra 2011 til dags dato.
Traavik er nominert til forskningspris innen bio-medisin og tildelt pris for fremragende kreftforskning. Han har mottatt 14 stipend og utmerkelser i Norge, Malaysia, U.S.A, Storbritannia og New
Zealand.
Traavik har innehatt 13 akademiske styreverv i Norge og medlem av “Walløe-komiteen” (NOU
2000:29) og Bioteknologinemnda fra 2008 til 2013. Internasjonale verv, styreverv og rådgiver,
blant annet ovenfor United Nations Environment Program og European Medicines Authorit og
forskningsrådgiver for “Third World Network” i Malaysia. Han har vært medlem, grunnlegger og
formann for sju konferanser og møter.
Traavik har bidratt med 250 intervjuer, som avisartikler, for radio og TV i Norge og internasjonalt
128
siden 1997. To DN-rapporter som Traavik står bak har blitt oversatt til flere utenlandske språk.
Han har bidratt til to dokumentarfilmer som er vist flere ganger i internasjonale TV-kanaler og
vunnet priser. Traavik har opptrått i forskningsmagasinet Schrødingers Katt på NRK og som skuespiller på Hålogaland Teater i en rolle “som seg selv”. Traavik har assistert og hatt tilsyn ovenfor
100 master-, doktorgrader og professorater.
Traavik har fremragende gode faglige egenskaper. Er beviselig særdeles god på skriftlig tilbakemelding og prosessene rundt kreativ skriving og metode. Er svært godt på individ-, gruppedynamikk
og ledelse. Har god politisk innsikt og erfaring fra praktisk politisk arbeid lokal og sentralt fra to
andre partier.
Traaviks politiske kompetanseområer er spesielt knyttet til landbruk - konvensjonell, økologisk og
overfor genmodifisering. Ellers meget god forståelse for folkehelse og god kunnskap på vaksiner.
Bente Aina Ingebrigtsen
62 år, Trondheim, Sør-Trøndelag.Ingebrigsen er utdannet arbeids- og organisasjonssosiolog med
doktorgrad om rettferdig lønn. Hun arbeider som forsker. Hun har jobbet som forsker ved flere
forskningsinstitutter i Oslo, Bodø og Trondheim og vært toppleder for to av dem. Hun har også
vært med i den administrative toppledelsen for en fylkeskommune med delansvar for alle fylkeskommunale oppgaver og med særlig oppfølging av videregående skoler, tannhelse og personalpolitikken.
Ingebrigtsen har opparbeidet seg god kjennskap til organisasjonen siden hun ble medlem i 2011.
Hun blir ansett som en person med stor integritet og evne til å snakke med alle i organisasjonen.
Hun var fylkesleder i Sør-Trøndelag fra 2011-2014, LS-representant fra 2012-2014, Talsperson i
Trondheim siden 2014, medlem av kontrollkomitéen siden 2014 og leder for organisasjonsutvalget
2013-2014.
Ingebrigtsen er først og fremst opptatt av hvordan ting henger sammen i samfunnet, både økonomisk, normativt og praktisk. Har spesiell kompetanse på arbeids- og næringsliv, fagforeninger og
organisasjoner generelt, samt forskningspolitikk. Hun vil fokusere på å bidra til utviklingen av et
pragmatisk og gjennomførbart program.
Ingebrigtsen uttrykker motivasjon for å ta en nestlederrolle og har lyst til å bidra aktivt til at vi får
en god prosess i programarbeidet slik at partiet får et program som gjenspeiler vårt grunnsyn og
som dekker alle politikkområder. Hennes langvarige samfunnsinteresse og arbeidserfaring har
gitt henne et godt innblikk på nå-situasjon, utfordringer og historisk utviklingen innenfor mange
politikkområder.
Ingebrigtsen innehar en rekke styreverv, blant annet i Nordlandsforskning AS, Etisk komité for
forskningsinstitutter og Norsk Arbeidslivsforum, som hun etablerte og var styreleder for i 10 år.
Tidligere har hun hatt flere styreverv, blant annet organisasjon for regionale forskningsinstitutter,
medlem i regjeringsoppnevnt utvalg om olje-miljø og regionalt utvalg om olje-fisk-miljø. Hun ledet
utredning om regionalt utviklingsarbeid og leder for utvalg om innovasjonssenter.
Heidimarie Evensen
33 år, Oslo. Har en master i sosiologi og bachelor i kultur- og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo.
Evensen sine sterkeste politiske områder er helse og sosial, herunder rusomsorg og psykiatri, samt
utdanning. Dette ut fra mye jobberfaring, studier, praktisk erfaring fra politisk arbeid og pårørendepraksis. Videre har hun kunnskap angående likestiling og LHBTQ+, samt samferdsel, fra studier
129
og frivilligerfaring.
Evensen har bred prosjektledererfaring og flere års profesjonell erfaring fra ledelse av arbeidsgrupper for utviklings- og erfaringsformål,. Hun har spesielt fokus på kunnskapsorganisasjoner i
offentlig sektor på feltene helse, arbeid og velferd. Hun er opptatt av metodeutvikling og kunnskapsdeling. Blant metodene hun har kompetanse innenfor inngår blant annet fasilitering av arbeidsgrupper, referansegrupper og workshops gjennom en årrekke i konsulentfirmaet Deloitte.
Evensen har høy politisk kunnskap innen områdene helse, arbeid, velferd og sosial, felt andre i komiteen ikke innehar like høy kunnskap om og meget lang erfaring innen planlegging og prosessene
som komiten skal igjennom. Evensen har en god faglig spesialisering, men er en særdeles erfaren
prosessdriver med fokus på struktur og milepæler.
Evensen er derfor tiltenkt rollen som nestleder i programkomiteen som en lederstøtte.
John Hille
60 år, Oslo. Hille har vært medlem i partiet siden 2007 og vært fylkesleder, medlem i landsstyre
i fem år og to år i sentralstyret. Hille sterkeste faglige sider er økonomi, samferdsel, energi- og
ressurspolitikk, men har særdeles god kjennskap til partiets politiske skillelinjer og prosessen som
skal gjennomføres i komiteen. Arbeidskapasitetet for komiteen er cirka to hele dager i uka.
Hille ledet arbeidsprogramkomiteen 2012-2013, faglig ressursgruppe om økonomisk politikk
2014-2015 og bisto stortingsgruppa med å utarbeide alternative statsbudsjett for 2014 og 2015.
Hille var leder ved forrige programkomite og har derfor beviselig særdeles god forståelse for jobben som skal gjøres fremover.
Hille har lang erfaring med å utforme og skrive rapporter, artikler, bokkapittel, og har forståelse
for kvalitetssikring av tekst. Hille var med å stifte Stiftelsen Idébanken i 1991 og har ledet stiftelsen, blant annet lengst som fagsjef fra til 2007, hvor han sitter fortsatt i styret. Hille har derfor lang
erfaring med å gi prosesshjelp til blant annet kommuner og organisasjoner som ønsker å arbeide
for bærekraft.
Ingrid Liland
25 år, oppvokst i Vikna, Nord-Trøndelag, bor nå i Oslo. Medlem siden vår 2011. Liland var medlem av arbeidsprogramkomiteen 2012/2013. Hun har vært ordstyrer på flere av MDGs landsmøter og årsmøter. Hun var også medlem og senere fungerende leder av kontrollkomiteen til MDG
2013/2014.
Liland er i ferd med å fullføre en mastergrad i musikkvitenskap ved Universitet i Oslo. Hun har
vært både landsstyremedlem og sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen, og var leder av samme
organisasjon i perioden 2009-2010. I 2010 deltok Liland i Kvinnepanelet til Audun Lysbakken,
med tilhørende utarbeidelse av panelets rapport.
Gjennom sitt engasjement i Elevorganisasjonen har Liland erfaring med politisk saksbehandling,
muntlig og skriftlig høringsarbeid og utforming av politikk. Hun er motivert for å arbeide fram et
pragmatisk, vitenskapsbasert, helhetlig og ideologisk forankret program.
Lilands har sterk fagkompetanse på skole, demokrati og deltakelse samt kultur.
Daniel Rees
33 år, Oslo. Rees har en master i statsvitenskap fra NTNU, Trondheim. Masteroppgaven omhandlet økonomiske teorier i forhold til næringer og bedrifter. Også utdanning fra Frankrike, Ghana
130
og Japan. Rees har hatt flere verv innen arbeidslivet, utdanning og NGO, blant annet innen feltet
klimaendringer. For tiden arbeider han som økonomisk rådgiver for partigruppa på Stortinget.
Rees har vært forsker for BI, Senter for klimastrategi, under professor Jørgen Randers. Senior
rådgiver hos TNS Gallup innen temaene klima, energi og selskaper, med blant annet ansvar for
flernasjonale undersøkelser. Har jobbet for Statoil med ansvar for intern distribusjon av markedsforskning og innsikt overfor hele organisasjonen, og utviklet et omdømme program for Statoil
globalt.
Rees har jobbet som freelance energi- og klima-journalist i Norge, Frankrike og Japan. Og som
journalist og assistent i NRK for “Her og Nå” på radio i tre år. Intern hos United Nations Information Centre Norden, med ansvar for re-etablering av nettside og utvikling av dens brukeropplevelsen og tilgang til nyheter og informasjon fra hele FN-organisasjonen.
Rees har særdeles god faglig tyngde og erfaring på økonomi, markeder, klima, politikk og media.
Han har meget god kjennskap til stortinget, partiet sentralt og nyansene i vår politikk.
Øyvind Strømmen
34 år, Hordaland. Utdanna journalist, redaktørerfaring. Avslutter mastergrad i religionsvitskap
juni 2015.
Medlem i partiet sidan 2007. Medlem av kommunestyret i Samnanger. Har vore landsstyremedlem, internasjonal kontakt, vara til internasjonal kontakt, medlem av prinsipprogramkomiteen,
leiar for valkomiteen, medlem av internasjonalt utval, utsending til European Green Party-møter,
fylkesleiar og kandidat ved ulike val. Styreverv i Europabevegelsen.
Sterk på utanrikspolitikk, energipolitikk og samferdsel med eit landleg utgangspunkt.
Strømmen er med andre ord ein erfaren, allsidig og kompetent ung mann som i tillegg er høgst
skrive- og talefør. Nokre kan oppleve han som noko direkte og kan hende utålmodig i debatter,
men valkomiteen er ikkje redd for debatter i programkomiteen. Han høyrer til den meir pragmatiske delen av partiet. Hans ønskje er å få eit partiprogram som ikkje er prega av sære småsaker,
men av dei store og viktige politiske vala. Alt i alt ein svært sterk kandidat til programkomiteen.
Hilde Opoku
46 år, Sør-Trøndelag. Talsperson med lang erfaring som folkevalgt politiker i Trondheim kommunestyre.
Opoku er en av partiets desidert mest erfarne politikere. Hun startet aktivt partipolitisk i 2000,
har hatt ulike styreverv og var leder for Miljøpolitisk utvalg i Sør Trøndelag SV. Kom inn i Trondheim Bystyre i 2003 og har vært leder for Oppvekstkomiteen i to perioder. Hun meldte overgang til
MDG i 2010. Hun er nå nasjonal talsperson for partiet og gruppeleder for MDG i Bystyret i Trondheim.
Opoku ser arbeidsprogramkomitearbeid som muligheten til å skape landets mest spennende politiske tenke-tank som aktivt involverer partiets lokallag og medlemmer. Hun ønsker å bidra til at
arbeidsprogrammet blir et konkret verktøy som viser velgerne veien mot det grønne samfunnet.
Hennes fokus er å skape et realistisk, helhetlig og gjennomførbart program som tar oss de neste
stegene mot bærekraftsamfunnet. Hun motiveres av denne unike mulighet til partibygging og politikkutvikling.
Hun omtales som et klokt politisk hode med vidsyn og som spesielt god på å kvalitetsikre og slutt-
131
føre prosesser i tråd med helheten i partiets politikk. Hennes kommunikative egenskaper kan i
samarbeid med leder av programkomiteen benyttes for å kommunisere arbeidet ut i media.
Opoku er utdannet Statsviter. Hun er i dag Styreledere i Trondheim Kunstmuseum på vegne av
partiet. Sitter også i styret for Olavshallen, er nestleder i Kultur, idrett og friluftslivskomiteen i
Bystyret og er vara til mangfoldsrådet.
Opoku er visjonær og analytisk, med helhetlig politisk blikk og kunnskap, men er spesielt dyktig
innen fagområdene klima og miljø, skole, barnehage, barnevern, kultur, fritid, mental helse ungdom og barn i asyl.
Hallvard Surlien
25 år gammel, oppvokst på gård i Hvittingfoss i Buskerud, bor nå i Oslo. Surlien ble valgt inn som
talsperson for Grønn Ungdom i 2012, og i løpet av sine to perioder som talsperson var han med på
å bygge opp ungdomsorganisasjon fra å være svært liten til å bli et profesjonelt og slagkraftig ungdomsparti. Blant annet fikk Grønn Ungdom i denne perioden etablert et landsstyre og gikk fra å ha
fire til 17 fylkeslag. I løpet av Surliens periode gikk antallet medlemmer opp fra 400 til 1200 medlemmer. I 2014 gikk han av som talsperson for Grønn Ungdom og ble valgt inn som fast medlem av
MDGs sentralstyre.
Gjennom oppbyggingen av GU har Hallvard fått god innsikt i arbeidet i partiet nasjonalt og blitt
kjent med de ulike fylkeslagene. I GU besøkte han fylkeslag i alle landsdeler. Som sentralstyremedlem og skoleringsansvarlig har Hallvard både besøkt lokallag og arrangert nasjonale skoleringssamlinger. Det har gitt ham kjennskap til hva folk er opptatt av, skillelinjer i partiet, hvilke debatter som er sensitive og kontroversielle og hvor vi har kompetanse. Surlien har god kjennskap til grønn politikk og ideologi. I GU skrev han høringsuttalelse på landbruksmeldinga og var med å lage innspill til dagens program på flere saksområder. Han besøkte
Miljöpartiet i Sverige flere ganger, og fikk innblikk i grønn politikk utenfor Norge. Surlien var også
med på å skrive MDGs alternative klimamelding i 2012 og jobbet frivillig i stortingsgruppa med
kapittelet om internasjonal klimahandling i alternativt statsbudsjett i 2014, alternativt opplegg til
jordbruksoppgjøret 2014-15 og representantforslag om Klimaprosent. Utenfor partiet er Surlien leder for miljøgruppa i Kongsberg Jazzfestival, der han blant annet har
ansvar for miljøstrategi og Miljøfyrtårn-sertifisering av festivalen. Han har tidligere hatt verv i organisasjoner som 4H, Spire og Natur og Ungdom. Han har et godt kontaktnettverk, særlig innenfor miljøbevegelsen. Surlien har også fulgt de internasjonale klimaforhandlingene tett siden 2009,
og deltatt på fem forhandlingsmøter i FN for ulike organisasjoner.
Karina Garnes Registad
28 år gammel, fra Meland i Hordaland. Reigstad har en mastergrad i Internasjonale studier og
diplomati med fordypning i nordområde-utvinning og global energi- og klimapolitikk fra England.
Her har hun praktisert klimaforhandling med det britiske utenriksdepartementet og arbeidet med
BBC World Service i medieretorikk. I tillegg har hun en bachelorgrad i internasjonale studier og
politikk, samt et årsstudium i kunst. Hun har også bakgrunn i internasjonal klimaforhandling,
kommunikasjonsrådgivning, energianalyse, regional politikkutvikling og klimatiltaksanalyse. Hun
har publikasjonserfaring og har blant annet publisert et kapittel om nordområde-utvinning i ”Green Economics: the Greening of Energy Policies”, forfattet i internasjonale vitenskapelige journaler
132
samt arbeidet med en rapport på vegne av WWF, Greenpeace og Framtiden i våre hender til Stortingets ekspertgruppes gjennomgang av for Statens Pensjonsfond Utlands investeringer i kull. Hun
har lang internasjonal erfaring hvor hun i England blant annet har arbeidet som energianalytiker
og redaktør. Hun har fra 2013 sittet i utenriksgruppens ekspertutvalg for utenriks- og forsvarsaker
og vært sentral i programarbeidet for MDG lokalt.
Medlem siden 2013. Reigstad er 4. kandidat på fylkeslista til Hordaland, og er også MDGs toppkandidat til kommunevalget i Meland.
Reigstad har god fagkompetanse på klima-, energi- og utenrikspolitikk. I tillegg er hun sterk på
bærekraftig næringsutvikling, innovasjon, fiskeri og havbruk, samt bærekraftig landbruk.
Reigstad har god erfaring med politisk skriving, posisjonsanalyse og taleskriving, både som frilandsskribent og redaktør.
Landsmøtested 2016
Det har i år kommet svært få innspill til valgkomiteen om hvor landsmøtet skal avholdes i 2016.
Komiteen har blitt anbefalt å innstille på Oslo, av økonomiske grunner. I år ble delegatavgiften tre
ganger så høy på grunn av reisekostnadene. Ved å avholde landsmøtet i Oslo vil partiet spare mye
penger på reisekostnader, noe valgkomiteen anser som fornuftig året før et stortingsvalg.
Forslag til vedtak: Landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne i 2016 avholdes i Oslo den 8.-10. april
2016.
133
Innstilling fra Landsstyret på ny valgkomité for Miljøpartiet De Grønne
Faste medlemmer av valgkomiteen:
Ikke på valg:
Maiken McCormick
Svein Skotheim
2 år:
Trude Blomseth Thy
Magne Njåstad
Eline Vigre
1 år:
Frode Lindal
Kristin Eriksen
Vara:
2 år:
Dag Tore Seierstad
Tonje Følling Valenzuela
1 år:
Endre Borgen Mæland
Anne Skottvåg
Hallvard Surlien
Monica Gjesdal Larsen
Presentasjon:
Maiken McCormick ​(39år). Oslo. Har jobbet med organisasjonsutvikling og skolering i MDG siden
2011. Sittet en kort periode i OKN i Gamle Oslo. Medlem av valgkomiteen fra 2014, og
leder i nåværende valgkomite. Har hovedfag i samfunnsgeografi, mellomfag statsvitenskap,
spansk og italiensk semesteremner. Er kreativ leder og partner i Splint AS som i 13 år har
utviklet ledere og medarbeidere i norsk næringsliv med bruk av interaktive læringsmetoder.
Var en av initiativtakerne til MAJOBO (Mat og jord, der du bor), samt medgründer og partner i
Kompass & Co, sosialentreprenører som gir ungdom arbeid i hele syklusen fra jord til bord.
Svein Skotheim (68 år). Os. Medlem av MDG fra 2013, styremedlem i Os og i Hordaland MDG,
leder av valgkampgruppa for Hordaland. Aktivt medlem av SV i mer enn 40 år, 10 av
dem på heltid, bl.a. som partisekretær. Tidligere redaktør i «Vi over 60» og en del andre
134
publikasjoner. Har drevet forlag i Bergen i 30 år, og utgitt boka «Hva skjer ­to besteforeldre
på klimareise i Norge» sammen med Bente Bakke.
Trude Blomseth Thy (29 år). Gjøvik, Bærum. Medlem av MDG siden 2009. Fylkesleder i
Akershus 2010-­2012, leder i Oslo Grønne Studenter 2011, og leder i Ski MDG 2011­-2013.
Vært med å stifte 11 lokallag i Akershus, og bidratt til ny oppstart av MDG i Møre­og Romsdal. Har
vært internasjonal kontakt og sentralstyremedlem 2012­2015, 1.kandidat på stortingslista for Nord­Trøndelag MDG 2013, nestleder i Oppland MDG 2014 og kasserer i Gjøvik MDG. Har en bachelor i
utviklingspsykologi fra UiO, og er pedagogisk medarbeider i barnehage.
Magne Njåstad​, f 1962. Trondheim. Medlem siden 1991. Nasjonale verv: redaktør for Grønn Kontakt ca 1992­94, ledet kontrollkomiteen ca 1995­96. Talsperson i Trondheim 2011­12, har ellers deltatt i diverse valg­og nominasjonskomiteer lokalt og i fylket med jevne mellomrom de
siste 20 årene. Vararepresentant i kommunestyret 2007­11, sitter for tiden i 17. mai­komiteen
i Trondheim og styret for trondheimregionens friluftsråd. Stilling: Førsteamanuensis i historie,
NTNU.
Eline Vigre (31 år). Stavanger. Har vært styreleder, medlem og leder i valgkampstyret i Stavanger
MDG. Jobber med miljøformidling og rådgivning innen ytre miljø. Selvstendig
næringsdrivende. Utdanning innen natur og miljø, historie, musikk og pedagogikk.
Frode Elias Lindal (30 år). Alta. Har hatt følgende verv i partiet: Leder Hitra MDG, sekretær Finnmark MDG, er nå leder Alta MDG og Talsperson Finnmark MDG. Har en bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i samfunnsøkonomi.
Kristin Eriksen (25 år). Nesodden. Satt i GUs arbeidsutvalg i 2012, var leder for Akershus
Grønn Ungdom, styremedlem i Ås MDG og medlem av kontrollkomiteen i 2013, og ledet
Grønn Ungdom Nesodden og valgkomiteen i Akershus MDG i 2014. Er ferdig utdannet
jordskiftekandidat i 2016, med en master i eiendomsfag.
Dag Tore Seierstad (46 år). Geneve, Oslo. Var frivillig strategirådgiver for partiledelsen valgkampen 2013. Har vært sekretariatsleder i Stortinggsgruppa siden valget 2013, men har
permisjon ut 2015 p.g.a. jobb i FN. Har vært valgt som vara, men fungert som fast medlem i
valgkomiteen i år.
Tonje Følling Valenzuela (51 år). Arendal. Sekretær og nestleder i fylkesstyret i Aust-­Agder. Styremedlem i Arendal lokallag. Medlem av valgkomiteen for Arendal lokallag. Standsansvarlig for
MDG under Arendalsuka i 2014 og med i MDGs arbeidskomite for uka i
år, i MDGs ressurgruppe for helsepolitikk. Utdannet lege. Spesialist i barne­og ungdomspsykiatri.
For øyeblikket assisterende fylkeslege i Aust­Agder.
Hallvard Surlien (25 år). Oslo. Talsperson i GU 2012­-2014, Sentralstyre-­medlem 2014­-2015. Student.
135
Anne Skottvåg (34 år). Holmestrand. Talsperson i Vestfold MDG og LS-representant året
2014/2015. Tannlege.
Endre Borgen Mæland ​(25 år). Oslo. Har vært aktiv som styremedlem i Frogner MDG, samt
forskjellige roller i Grønne Studenter, og er nå talsperson. Student ved UiO, og jobber ellers med
Det Grønne Hjørnet.
Monica Gjesdal Larsen​, f 1970. Aurland. Medlem siden 2007. Da var vi tre. Har etablert lokallaget
og er i kommunestyret i Aurland. Utdannet agronom. Jobber ved Sogn Jord­og Hagebruksskule
med grønnsaksproduksjon. Har i tillegg utdannelse innen foto og pedagogikk.
136
VEDLEGG 5 - DELTAKERLISTE
Fornavn
Etternavn
Delegasjon
Delegat eller observatør?
Hilde
Opoku
Talsperson
Delegat
Rasmus
Hansson
Talsperson
Delegat
Lars
Gaupset
Partisekretær
Observatør
Linda Othilie
Hofseth-Østli
Akerhus
Delegat
May
Lindseth
Akerhus
Delegat
Maria Fuglevaag
Warsinska-varsi
Akerhus
Delegat
Bente
Bakke
Akerhus
Delegat
Shabana
Rehman
Akerhus
Delegat
Signe Bakke
Johannessen
Akerhus
Delegat
Linda
Byström
Akerhus
Delegat
Ernst-Modest
Herdieckerhoff
Akerhus
Delegat
Eline
Stangeland
Akerhus
Delegat
Trude
Røisen
Akerhus
Delegat
Cecilie
Rolseth
Akerhus
Delegat
Kristin
Antun
Akerhus
Delegat
Harald
Berger
Akerhus
Delegat
Heidi
Horgen
Akerhus
Delegat
Kaisa Ramona
Hautala
Akerhus
Delegat
Tom Morten
Berge
Akerhus
Delegat
Aage
Berge
Akerhus
Delegat
Pål Ivar
Brekke
Akerhus
Delegat
Linda
Byström
Akerhus
Delegat
Nikki
Schei
Akerhus
Delegat
Anne Hilde
Røsvik
Akerhus
Delegat
Ingunn
Bohmann
Akerhus
Delegat
Svein
Medhus
Akerhus
Observatør
Jørn
Strømholm
Akerhus
Observatør
Liv
Baggerånås
Akerhus
Observatør
Kim
Zimmer
Akerhus
Observatør
Ingar Sagedal
Bie
Akerhus
Observatør
Esben
Moy
Aust-Agder
Delegat
Stian
Spanne Iversen
Aust-Agder
Delegat
siv
eidissen
Aust-Agder
Delegat
Tonje
Valenzuela
Aust-Agder
Delegat
Vegard
Berget
Buskerud
Delegat
Ralf Thomas
Heberling
Buskerud
Delegat
Arne Johan
Isaksen
Buskerud
Delegat
Arild Bakke
Hansen
Buskerud
Delegat
Janicke Karin
Solheim
Buskerud
Delegat
Hilde Gunn
Sletten
Buskerud
Delegat
Hilde Marie
Steinhovden
Buskerud
Delegat
Ståle
Sørensen
Buskerud
Delegat
Anne
Sørensen
Buskerud
Delegat
Knut Arild
Melbøe
Buskerud
Delegat
137
Håkon
Solberg
Buskerud
Observatør
Frode
Lindal
Finnmark
Observatør
Ellen Marie
Winther
Finnmark
Delegat
Arne
Liaklev
Finnmark
Delegat
John
Slinning Jannesson
Grønn Ungdom
Observatør
Anna
Kvam
Grønn Ungdom
Delegat
Jens
Hunsbeth Schreuder Grønn Ungdom
Delegat
Lage
Nøst
Grønn Ungdom
Observatør
Christine
Bangum
Grønn Ungdom
Observatør
Andrea Søgnen
Tveit
Grønn Ungdom
Delegat
Sara Marie
Blichner
Grønn Ungdom
Delegat
Martin
Rognlien
Grønn Ungdom
Delegat
Ola
Eian
Grønn Ungdom
Delegat
Parshang
Aminian
Grønne Studenter
Delegat
Endre Borgen
Mæland
Grønne Studenter
Delegat
Jon
Hoel
Grønne Studenter
Delegat
Eline
Aresdatter Haakestad Grønne Studenter
Delegat
Øyvind
Elgstøen
Grønne Studenter
Delegat
Johannes
S. Bolstad
Grønne Studenter
Delegat
Martine Elise Skoglund Hammer
Grønne Studenter
Delegat
Maria
Skalleberg
Hedmark
Delegat
Bård
Sødal Grasbekk
Hedmark
Delegat
Hanna
Gjermundrød
Hedmark
Delegat
Øystein
Hanevik
Hedmark
Delegat
Elisabeth
Berggrav
Hedmark
Delegat
Suhur
Lorch-Falch
Hedmark
Delegat
Tom Sverre
Tomren
Hordaland
Delegat
Natahlie
Golis
Hordaland
Delegat
Øyvind
Strømmen
Hordaland
Delegat
Nils-Anders
Nøttseter
Hordaland
Delegat
Ingrid
Fjellberg
Hordaland
Delegat
Janne
Brurarøy
Hordaland
Delegat
Tommy
Hufthammar
Hordaland
Delegat
Ann Karin
Aakra
Hordaland
Delegat
Lillian
Rogne
Hordaland
Delegat
Karina
Reigstad
Hordaland
Delegat
Janne
Midtbø
Hordaland
Delegat
Birger
Berntsen
Hordaland
Delegat
Leif
Johnsen
Hordaland
Delegat
Hanne
Løvland
Hordaland
Delegat
Randi
Amundsen
Hordaland
Delegat
Jeanett
Wiiberg
Hordaland
Delegat
Øystein
Bønes
Hordaland
Delegat
Erik
Reitan
Hordaland
Delegat
Ida
Salthe Johanessen
Hordaland
Delegat
138
Jens Petter
Grini Pedersen
Hordaland
Delegat
Sandra
Haltbakk
Møre og Romsdal
Delegat
Bjørn
Helset
Møre og Romsdal
Observatør
Asle André
Orseth
Møre og Romsdal
Delegat
Jarle Hauge
Steffenssen
Møre og Romsdal
Delegat
Therese
Grønvold
Møre og Romsdal
Delegat
Knut-Ivar
Bjørlykhaug
Møre og Romsdal
Delegat
Tommy
Reinås
Nord-Trøndelag
Delegat
May-Jorunn
Barlien
Nord-Trøndelag
Delegat
Bent
Bakkan
Nordland
Delegat
Toine C.
Sannes
Nordland
Delegat
Robert
Svendsen
Nordland
Delegat
Anne-Birgith
Mørkved-Rommerud Nordland
Delegat
Bjarne
Benjaminsen
Nordland
Delegat
Halvard Olav
Finsrud
Oppland
Observatør
Halvard
Klevmark
Oppland
Delegat
Anlaug
Seljevold
Oppland
Delegat
Jon Andre
Danielsen
Oppland
Delegat
Lars
Giæver
Oppland
Delegat
Guro
Veum
Oppland
Delegat
Arvid
Udo de haes
Oppland
Delegat
Ole Morten
Fossli
Oppland
Delegat
Geir
Karlsen
Oppland
Delegat
Kjersti
Aspheim
Oslo
Delegat
Margaretha
Isaksen
Oslo
Delegat
Julie
Mørch
Oslo
Delegat
Marius
Torp
Oslo
Delegat
Ingrid
Folde
Oslo
Delegat
Adam
Tumidajewicz
Oslo
Delegat
Toril
Myreng
Oslo
Delegat
Pål
Thygesen
Oslo
Delegat
Beate
Folkestad habhab
Oslo
Delegat
Isa Maline A.
Isene
Oslo
Delegat
Viktor
Gjengaar
Oslo
Delegat
Gerrit
Mosebach
Oslo
Delegat
Morten
Svensson
Oslo
Delegat
Lan Marie Nguyen
Berg
Oslo
Delegat
Mohammad Shoaib
Sultan
Oslo
Delegat
Lillian Bredal
Eriksen
Oslo
Delegat
Hulda
Holtvedt
Oslo
Delegat
Inger-Marie
Schjønberg
Oslo
Delegat
Harald A.
Nissen
Oslo
Delegat
Matias
Holte
Oslo
Delegat
Mattis
Ulvang
Oslo
Delegat
Halvard
sutterud
Oslo
Delegat
139
Torkil
Vederhus
Oslo
Delegat
Einy
Langmoen
Oslo
Delegat
Harald
Bue
Oslo
Delegat
Elsa-Britt
Enger
Oslo
Delegat
Håkon Andreas
Møller
Oslo
Delegat
Julie
Ness
Oslo
Delegat
Eivind
Trædal
Oslo
Delegat
Kristian
Vea
Oslo
Delegat
Heidimarie
Evensen
Oslo
Delegat
Sindre T. H.
Fjeldstad
Oslo
Delegat
Emma
Langmoen
Oslo
Delegat
Truls Matias
Torgersen
Oslo
Delegat
Hanna E.
Marcussen
Oslo
Delegat
Marion
Godager Tveter
Oslo
Delegat
Rasmus
Reinvang
Oslo
Delegat
Karen
Frivik
Oslo
Delegat
Helene
Gallis
Oslo
Delegat
Børge
Roum
Oslo
Delegat
Eivind
Kristiansen
Oslo
Delegat
Kristoffer Robin
Haug
Oslo
Delegat
Stig E.
Rygh-Johansen
Oslo
Delegat
Svein
Skjæveland
Rogaland
Delegat
Cathrine
Fuglestad
Rogaland
Delegat
Erlend
Kristensen
Rogaland
Delegat
Daria Maria
Johnsen
Rogaland
Delegat
Susanne
Heart
Rogaland
Delegat
Heidi
Westin Eikje
Rogaland
Delegat
Thomas
Bendiksen
Rogaland
Delegat
Zain
Rage
Rogaland
Delegat
Thorbjørg Isafold
Kristjansdottir
Rogaland
Delegat
Tone Lill
Molund
Rogaland
Delegat
Ivar
Meling
Rogaland
Delegat
Alexander
Rugert-Raustein
Rogaland
Delegat
Ove
Braaten
Rogaland
Observatør
Lise Berg
Braaten
Rogaland
Observatør
Marièl Eikeset
Koren
Sogn og Fjordane
Delegat
Martin
Eikeset Koren
Sogn og Fjordane
Delegat
Lars
Volldal
Sogn og Fjordane
Delegat
Hanne
Feragen
Sør-Trøndelag
Delegat
Bente Aina
Ingebrigtsen
Sør-Trøndelag
Delegat
Geir Arne
Kjønstad
Sør-Trøndelag
Delegat
Jan Bojer
Vindheim
Sør-Trøndelag
Delegat
Vegard
Bilsbak
Sør-Trøndelag
Delegat
Elisa
Monsø
Sør-Trøndelag
Delegat
Knut
Svisdahl
Sør-Trøndelag
Delegat
140
Mari Bremnes
Ese
Sør-Trøndelag
Delegat
Andreas
Bergsland
Sør-Trøndelag
Delegat
Margarita
Pareja
Sør-Trøndelag
Observatør
Elin
Thorbjørnsen
Sør-Trøndelag
Delegat
Jørgen Ranum
Krokstad
Sør-Trøndelag
Delegat
Gjertrud
Berg
Sør-Trøndelag
Delegat
Jarle Inge
Holten
Sør-Trøndelag
Delegat
Lena Solli
Sal
Telemark
Delegat
Tore
Krossli
Telemark
Delegat
Ron
Bruinvis
Telemark
Delegat
Kristin
Hovden
Telemark
Delegat
Ingebjørg
Nordbø
Telemark
Delegat
Peter
Fjågesund
Telemark
Delegat
Mona
Nicolaissen
Telemark
Delegat
Lise Mari
Lorentzen
Troms
Delegat
Terje
Traavik
Troms
Delegat
Lena
Albrigtsen
Troms
Delegat
Ruth
Bech
Troms
Delegat
Espen
Rotevatn
Troms
Delegat
Tor
Mikalsen
Troms
Delegat
Yngvar
Monstad
Vest-Agder
Delegat
Erik
Hoffmoen
Vest-Agder
Delegat
Knut Helge
Thompsen
Vest-Agder
Delegat
Birte
Simonsen
Vest-Agder
Delegat
Stina Therese
Lorås Hessaa
Vest-Agder
Delegat
Mira Svartnes
Thorsen
Vest-Agder
Observatør
Elianne
Brulid
Vest-Agder
Observatør
Terje
Olsen
Vestfold
Delegat
Stine-Marie
Antun
Vestfold
Delegat
Kjell Anders
Lier
Vestfold
Delegat
Anne Katrine
Hauge
Vestfold
Delegat
Harald
Moskvil
Vestfold
Delegat
Inger Karlsen
Sæther
Vestfold
Delegat
Rune
Høgalmen
Vestfold
Delegat
Elisabet
Høgalmen
Vestfold
Delegat
Tor Øyvind
Westbye
Østfold
Delegat
Thomas
Bedin
Østfold
Delegat
Inger Marie
Johansen
Østfold
Delegat
Ellen Sandvik
Mikkelsen
Østfold
Delegat
Frank Vigart
Eriksen
Østfold
Delegat
Anne Marit
Skovly
Østfold
Delegat
Jonas
Sjolte
Østfold
Delegat
Hallvard
Surlien
Sentralstyret
Observatør
Marie
Loe Halvorsen
Sentralstyret
Observatør
Barbara
Vögele
Sentralstyret
Observatør
141
Torfinn
Ingeborgrud
Sentralstyret
Observatør
Diane
Berbain
Sentralstyret
Observatør
Andrew
Kroglund
Sentralstyret
Observatør
Hilde
Lengali
Sentralstyret
Observatør
John John
Bruseth
Grønt Kvinnenettverk
Observatør
Maiken
McCormick
Valgkomiteen
Observatør
Ida Karina
Kann
Valgkomiteen
Observatør
Tore
Bergum
Kontrollkomiteen
Observatør
Anders
Ravik Jupskås
Universitetslektor, Universitetet i Oslo
Gjest
Mari
Heglum
Masterstudent, Universitetet i Oslo
Gjest
Mehmet
Kaplan
Byutviklingsminister i Sverige
Gjest
Reinhard
Bütikofer
Co-president i European Green Party
Gjest
Anders
Wallner
Partisekretær i Miljöpartiet de Gröna
Gjest
Eva
Berge
Frivillig-sjef
Observatør
Andreas Nordang
Uhre
Frivillig
Frivillig
David
Harestad
Frivillig
Frivillig
Thor
Frøitland
Frivillig
Frivillig
Marianne Sol
Levinsen
Frivillig
Frivillig
Krister
Selnes Pedersen
Frivillig
Frivillig
Michelle
Flagstad
Frivillig
Frivillig
David
Moen
Frivillig
Frivillig
Nicolas
Kolnes-Cassis
Frivillig
Frivillig
Reidar
Garthus
Frivillig
Frivillig
Lars
Sutterud
Frivillig
Frivillig
Nikki
Schei
Ordstyrer
Ordstyrer
Ingrid
Ophaug Dahl
Ordstyrer
Ordstyrer
Ingrid H.
Liland
Ordstyrer
Ordstyrer
Mali
Hole Skogen
Ordstyrer
Ordstyrer
Aud Hegli
Nordø
De Grønnes Stortingsgruppe
Observatør
Hanne Lisa
Matt
De Grønnes Stortingsgruppe
Observatør
Daniel
Rees
De Grønnes Stortingsgruppe
Observatør
Anders
Skyrud Danielsen
De Grønnes Stortingsgruppe
Observatør
Knut
Qvigstad
De Grønnes Stortingsgruppe
Observatør
Per Christian
Rålm
De Grønnes Stortingsgruppe
Observatør
Kristin
Hammerås
Sekretariatet
Observatør
Eline Hansen
Næset
Sekretariatet
Observatør
Brynmor
Evans
Sekretariatet
Observatør
Riccardo
Falco
Sekretariatet
Observatør
Ingunn
Emdal
Sekretariatet
Observatør
Odin Hørthe
Omdal
Sekretariatet
Observatør
Anja
Joramo
Sekretariatet
Observatør
Laurie
MacGregor
Sekretariatet
Observatør
Carl
Johansen
Sekretariatet
Observatør
Ilze
Vakse
Sekretariatet
Observatør
Ragnhild
Sjyvollen
Sekretariatet
Observatør
142
Vegard
Setrom
Sekretariatet
Observatør
Lars
Gaupset
Sekretariatet
Observatør
Sindre
Buchanan
Sekretariatet
Observatør
Madelen
Ueland
Sekretariatet
Observatør
Hans Joar
Høiby-Hansen
Sekretariatet
Observatør
143