Ledelinjer og veifinning
Ledelinjer og veifinning – Bevegelsesfrihet for synshemmede ISBN 978-82-92998-35-9 INNHOLD Hvordan kommer jeg dit jeg skal?..................... 3 Hva får du svar på i dette heftet?....................... 5 Naturlige og kunstige ledelinjer.........................6 Naturlige ledelinjer er førstevalget...................8 Et samfunn for alle.............................................. 10 Ledende elementer – hvorfor?.......................... 12 Grundig planlegging og aktiv brukermedvirkning............................................. 14 Syv prinsipper for god orientering og veifinning ........................................................ 16 Ledefelt og ledelinjer innendørs....................... 18 Innendørs versus utendørs............................... 20 Oppmerksomhetsfelt..........................................22 Tapper, trinn og nivåforskjeller.........................24 Varselfelt ved gangfelt....................................... 26 Trappeneser........................................................... 27 Lov- og regelverk...................................................28 Nyttige nettsteder.............................................. 30 Forsidefoto: Bilde av Stine Jåthun som går på et ledefelt. Ledefeltet er klart og tydelig avgrenset fra dekket for øvrig. En slik gangbane gjør det enkelt å orientere seg med hvit stokk. Foto: Siri Berrefjord. Heftet er produsert av midler fra Husbanken. I redaksjonen har sittet: Mattis Michaelsen Sverre Fuglerud Ann-Irene Dæhlin Beate Alsos 2 Opplag: 4000 Trykk: Senter Grafisk Grafisk design: Anne Rita Egeland Bildet viser mennesker som ferdes i et stort og åpent uteområde som har tydelige avgrensede gangbaner som det er trygt å gå langs for blinde og svaksynte. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. Hvordan kommer jeg dit jeg skal? Bakgrunnen for at vi lager dette heftet er enkel. Utgangspunktet er tre kjernespørsmål som vi alle trenger svar på for å kunne orientere oss: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit? Ledelinjer og ledende elementer bidrar til at alle, inkludert blinde og svaksynte, finner svar på disse essensielle spørsmålene. 3 Bildet viser et ryddig gangfelt med møbleringssoner og gåsone. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. 4 Hva får du svar på i dette heftet? Systematisk bruk av ledelinjer og ledende elementer, gjør gatebildet lettere å lese og orientere seg i for alle. Ledende elementer er hjelpemidler som gjør det enklere for blinde og svaksynte å finne frem. Riktig utformede ledelinjer styrker fremkommeligheten og viser vei. På denne måten økes kvaliteten på bygg og uteområder for alle som ferdes der. De ledende elementene gjør det lettere for synshemmede å kompensere ved bruk av berøringssansen og hørselen. Ledelinjer må være både taktile (følbare) og visuelt godt synlige. Gode kontraster og god synlighet sikrer at svaksynte kan utnytte restsynet og komme trygt og effektivt frem. Godt synlige ledende elementer, hjelper også seende med å finne veien på steder hvor det er krevende å orientere seg. Norges Blindeforbunds rådgivere ser imidlertid at det mangler kompetanse og forståelse på området. Med dette heftet ønsker vi å gi en kortfattet innføring i: • Hvorfor er ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt (farefelt) viktige • Hvordan ledelinjer brukes • Hvordan ledelinjer må utformes – myndighetenes krav, nasjonale standarder og Blindeforbundets råd og anbefalinger Den primære målgruppen er beslutningstakere, planleggere, arkitekter, utbyggere og entreprenører. Vi ønsker å nå frem til alle som avgjør hvordan de fysiske miljøene vi ferdes i utformes, og på den måten setter rammene for brukernes bevegelsesfrihet og orienterings- og utfoldelsesmuligheter. Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, ga i januar 2015 ut veilederen «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning». Blindeforbundet satt i prosjektets referansegruppe og veilederen gir grundig. og god kunnskap om hvordan bygninger, uteområder og transportanlegg utformes slik at alle kan orientere seg og finne frem. Til dette heftet har vi brukt veilederen aktivt som inspirasjon og viktig kilde. Vår ambisjon har imidlertid vært å lage en enkel og kortfattet første innføring om ledelinjer. Etter at leseren har fått på plass grunnforståelsen og forhåpentlig stimulert interessen, vil vi anbefale Statens vegvesens og direktoratets veileder for dybdekunnskap og detaljer. Du finner den ved å søke på www.vegvesen.no Heftet er utarbeidet med støtte fra Husbanken. 5 Naturlige og kunstige ledelinjer Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller øynene, er følbare med føttene og følger de veiene publikum flest går, det vil si den naturlige trafikkstrømmen. Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa, ønsker også synshemmede å ledes dit. Ledelinjer og ledefelt er et språk som bidrar til at fysiske omgivelser blir lesbare for alle. Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig belysning, slik at ledelinjer blir godt synlige. Motlys må unngås – dette er spesielt viktig ved faremomenter, som eksempelvis trapper. Man skiller mellom naturlige – og kunstige ledelinjer. Eksempler på naturlige, ledende elementer Utendørs: • Vegger • Fortauskanter/kantstein • Veikant • Soneinndelt belegning • Kontraster mellom ulike typer underlag • Gatestein/brostein • Mur • Gjerde • Vannrenner • Lukt fra et bakeri • Møblering • Håndlister • Asfalt ved gress • Helle ved gress • Hekk ( jevnt klippet) • Blomsterrabatt • Godt «vedlikeholdt» brøytekant Innendørs: • Vegger • Brystningsparti • Halvvegg 6 Naturlig ledelinje innendørs. Bildet viser nedgangen til et av sporene på Oslo S som fungerer som en naturlig ledelinje som er lett å følge. Foto: Siri Berrefjord. Kunstig ledelinje innendørs. Bildet viser en kunstig ledelinje i tydelig god kontrast til omgivelsene rundt. Foto: Jan Tore Lindskog, Omsorgsbygg Oslo KF. Naturlige ledelinjer: Arkitektoniske virkemidler som brukes til å vise vei. Med «naturlige» menes at de naturlig tilhører bygningen eller uteområdet. Kunstige ledelinjer: Kunstige ledelinjer kalles også retningsindikatorer. Dette er aktuelt å bruke når naturlige ledelinjer ikke gir tilstrekkelig retningsinformasjon. Spesialelementer legges i underlaget, for at blinde og svaksynte skal kunne orientere seg etter dem. Eksempler (utendørs): Granittheller eller støpejernselementer med langsgående riller. For synshemmede er det utfordrende at arkitektur endres hele tiden. Blinde og svaksynte er avhengige av at arkitekturen er mest mulig selvforklarende – noe den i stor grad er for seende. Forklaringen er enkel: Med synet tåler vi endringer, fordi vi forstår sammenhengen likevel. Normalt seende har stor oversikt og ser på lang avstand. Som synshemmet aner man bare det som er tett innpå – man mangler den store oversikten. For synshemmede er det viktig at arkitektene ikke ensidig er opptatt av hvordan ting ser ut, men også av hvordan omgivelsene oppleves taktilt (følbart) – hvordan de er å ta på og trå på, for å forstå. De ledende elementene må være opphøyde, ikke frest ned i underlaget. For å unngå kollisjoner, skader og uhell, må ledelinjene være frie for fysiske hindringer. Konkrete krav og spesifikasjoner til kunstige ledelinjer beskrives på heftets side 18 til 21. 7 Naturlige ledelinjer er førstevalget Med god planlegging kan bygninger og uteområder utformes slik at orientering skjer ved hjelp av naturlige, ledende elementer. En vegg, en lyddusj eller et duftende bakeri viser deg vei. Er det nødvendig, kombineres deretter de naturlige ledelinjene med kunstige. Det blir ofte vist til at ledelinjer krever mye vedlikehold. Slik behøver det ikke å være. Vedlikeholdsarbeid og tilhørende kostnader skal ikke medvirke til at man lar være å utforme arealer på en god og oversiktlig måte. Velg riktige materialer til ledende elementer. Da blir det ikke behov for mye vedlikehold. Bevisst bruk av tradisjonelle, arkitektoniske virkemidler vil redusere behovet for «kunstige ledelinjer» som legges særskilt for at blinde og svaksynte skal kunne orientere seg. («Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning», Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, 2015). Ledende elementer som estetisk plussfaktor Når bygg og uteområder planlegges og utformes, er man gjerne på jakt etter elementer som kan skape liv og gi estetiske kvaliteter. Ledelinjer kan fungere meget godt som dekor. Eksempel: De aller fleste store, åpne plasser brytes opp med visuelle elementer – linjer, streker og lignende. Ledende elementer kan utmerket godt oppfylle to formål: 1. Vise vei 2. Live opp og gi noe pent å se på Fargekoder kan brukes til å identifisere ulike fløyer eller avdelinger i et bygg. Blindeforbundet har sett dette brukt med veldig godt resultat på skoler og sykehus. Eksempel: Døra inn til en bestemt fløy på skolen er rød, inn til den neste fløyen er den blå, og så videre. Fargen på døra går igjen inne i fløyen, i fargevalg, innredning og dekor. Den enkelte avdelingens fargekode kan også brukes til å lede i riktig retning. Eksempel: Skal du til røntgenavdelingen følger du den blå ledelinjen, hele veien fra inngangen til du er kommet frem til blå avdeling/røntgenavdelingen. 8 Naturlig ledelinje. Bildet viser en tydelig avgrenset gangbane. Dette blir en naturlig vei å følge for blinde og svaksynte. Foto: Jan Tore Lindskog, Omsorgsbygg. Oslo KF. Kunstig ledelinje. Bildet viser en kunstig ledelinje på et fortau. Foto: Lars Johny Dæhlin. 9 Et samfunn for alle I Norge er det bred enighet om at alle mennesker er likeverdige og skal ha samme muligheter: Vi skal bygge og utvikle et samfunn for alle. Idealet om et samfunn for alle, må reflekteres i utformingen og kvaliteten på bygninger og uteområder. Funksjonshemmedes utfoldelsesmuligheter, livskvalitet og deltakelse i samfunnet skal ikke begrenses av fysiske hindringer. Skal vi lykkes med å bygge et samfunn for alle, må omgivelsene være universelt utformet. Ledende elementer bidrar til at alle finner trygt frem dit de skal. Universell utforming – definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming. Fakta: 700 000 nordmenn hadde i løpet av ett år hatt uhell i trapper eller ved kanter. Over 3 000 slike uhell hver dag, resulterer årlig i 68 000 bruddskader, 41 000 hodeskader og over 100 000 legebesøk. Fysisk utforming av bygninger og uteområder avgjør om vi oppfatter hindringer, trapper og nivåforskjeller og om vi blir ledet trygt dit vi skal. Dette er viktig for alle. Det er ikke bare blinde eller eldre som opplever uhell og skader: Tallene ovenfor er hentet fra en undersøkelse gjort av Ipsos MMI for Blindeforbundet (2014). Et gjennomsnitt av den norske befolkningen er spurt. Riktig varsling og utforming av trapper og trappeneser er ekstremt viktig for unngå ulykker, uhell og skader. Mer om varselfelt ved trapp og trappeneser på sidene 24 til 27. 10 Bildet viser tvillingene Ola og Emil Gullstrand, gående sammen med far, Tage Gullstrand. Foto: Helle Gannestad. 11 Ledende elementer – hvorfor? Synet er den viktigste orienteringssansen. Hvis synssansen er redusert eller mangler, må man kompensere ved å bruke andre sanser: • Hørsel • Berøringssansen: Man kjenner forskjell på overflater, former og strukturer med hender, føtter eller mobilitetsstokk (hvit stokk). • Lukt Ledelinjer gjør det enklere for blinde og svaksynte å «lese» omgivelsene og orientere seg. De ledende elementene gjør det lettere for synshemmede å kompensere ved bruk av berøringssansen og hørselen. NB: Ledelinjene må også være visuelt godt synlige. Svaksynte bruker synet til å orientere seg, men er avhengige av gode kontraster og god synlighet for å kunne utnytte restsynet sitt og komme effektivt og trygt dit de skal. Det skjer flere uhell blant svaksynte enn blant blinde. Mange skader og ulykker kan unngås med tydelige visuelle markeringer og godt synlige ledesystemer. Blinde følger ledelinjene ved hjelp av den hvite stokken. Utgangspunktet må være at alle vil, og skal, følge de samme ganglinjene i et bygg eller utendørs. Derfor må ledende elementer lede i den retningen som hovedstrømmen av brukere ønsker å bevege seg. 12 Logisk og sammenhengende ledesystem Normalt seende personer oppfatter gjerne først helheten i et rom eller på et uteområde, deretter oppfatter de enkeltelementer og detaljer. Hos mange synshemmede foregår denne prosessen motsatt: Enkeltelementene oppfattes først, deretter dannes oppfatningen av hvordan det hele henger sammen. Dette innebærer at det tar betydelig lengre tid å forstå og lese et område for en synshemmet, i forhold til hva som er tilfellet for en normalseende person. Synshemmedes mulighet for å oppfatte helheten, vil avhenge av kontraster, belysning og hvor komplekst synsbildet er. Jo mer informasjon som kreves for at sammenhengen skal oppfattes, desto lengre tid vil prosessen ta og desto større er sjansen for misforståelser. Ledende elementer gir synshemmede noe å følge i et bygg eller på et uteområde. Synshemmede må få tilgang til enkeltelementer og detaljer der de er. Detaljene må inngå i et logisk og sammenhengende system, som leder videre til helheten. Bildet viser et ledelinjseystem som er logisk og sammenhengende. Foto: Ann-Irene Dæhlin. 13 Grundig planlegging og aktiv brukermedvirkning Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for å organisere planprosesser slik at de som blir berørt av en plan, skal få delta i utarbeidelsen. Hovedpoengene blir som følger: Regjeringen har laget en temaveileder om universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven. Der står det: 2. Funksjonshemmedes kompetanse må trekkes med fra starten av, og følge prosjektet hele veien frem til bygg eller uteområder står ferdige. • Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. • Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir en viktig ressurs for regional og kommunal planlegging. • Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming, og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. • Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift. Du finner regjeringens temaveileder om universell utforming ved å søke på www.regjeringen.no. 14 1. Universell utforming må inn i planleggingen fra første stund. 3. Planlegging og brukermedvirkning etter en slik modell, gir bygninger og utearealer av god kvalitet og effektiv kostnadskontroll. Prosjekter som synder mot prinsippet om universell utforming, må ofte utbedres og endres i ettertid. Slik ender man erfaringsmessig opp med løsninger som både koster mer og fungerer dårligere. Blindeforbundet anbefaler på det sterkeste at planleggere og utbyggere kjøper noen arbeidstimer av fageksperter på universell utforming for å sikre en god løsning, til riktig pris. Universell Utforming AS – www.universellutforming.org – er ett eksempel på mulig samarbeidspartner. (Universell Utforming AS eies av Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund). Universell utforming må inn i planleggingsprosessen på hvert enkelt prosjekt. Bildet viser opparbeidelse av gangsone og ledelinje ved Strandgata i Hamar. I dette prosjektet har brukermedvirkning vært med helt fra starten av. Foto: Lars Johny Dæhlin. Universell utforming må inn i planleggingen fra første stund. Foto: Shutterstock/Rawpixel. 15 Syv prinsipper for god orientering og veifinning (hentet fra vegvesenets veileder*) Basert på det vi vet om hvordan mennesker orienterer seg og finner veien, oppsummerer disse syv prinsippene hvordan man kan planlegge for god orientering og veifinning. 1. Enkelt lesbart overordnet grep Hovedløsningen må utformes slik at orienteringen blir så enkel som mulig. Dette må hensynstas tidlig i prosessen. Ved valg av komposisjon, volumer, størrelser, høyder og hierarki må bygninger, utearealer og transportanlegg utformes slik at bevegelsesflyten er intuitiv og forståelig. 2. Ryddighet og inndeling i soner De enkelte bygnings- eller landskapselementer må komponeres og settes sammen på en ryddig måte. Det skal være oversiktlig, lett å lese, trygt og enkelt å ta seg fram for alle. Etablering av soner hvor møblering og utstyr plasseres, samt egne gangsoner som er fri for hindringer, gir ryddige og enkle omgivelser å ferdes i. Bildet viser et opphøyd taktilt piktogram på et dametoalett. Foto: Helle Gannestad. 16 3. Gjenkjennelse og enhetlig informasjon Man tolker informasjonen slik man har lært og forstår derfor de forhold som er «lagret» mye raskere. Forutsigbarhet og gjenkjennelse er viktig for god orientering. Dette gjelder både på et overordnet og mer detaljert nivå. Det kan for eksempel være dører, et busskur eller skilt. Det er lettere å orientere seg når informasjonsskilt er like fra sted til sted. Standardisering av piktogrammer er ett eksempel. Bruk av felles farger er et annet (samme farge på dører i samme avdeling, røde postkasser osv.). 4. Tydelige, synlige og lett forståelige detaljer Detaljert utforming av bygningselementer som inngår i et veifinningssystem ute og inne, må være tydelige, synlige og lett forståelige. I tillegg må de utformes med nødvendig kontrast til omgivelsene. Detaljene må være både intuitive å forstå, og ta i bruk. 5. Flere ulike informasjonskilder Informasjon bør formidles på ulike måter. For å oppnå god orienterbarhet og veifinning bør vi bruke visuelle, taktile (følbare) og auditive (hørbare) virkemidler, slik at alle har mulighet til å forstå den informasjonen som gis. Det som for eksempel opplyses over høyttaler i trafikknutepunkter, må også angis på skilt eller monitorer. Skilt og visuell informasjon vil dekke behovene for de som kan se, mens personer med redusert syn har behov for hørbar og følbar informasjon. God informasjon og veifinning. Bildet viser en person som leser opphøyd taktil skrift og punktskrift på et informasjonsskilt. Foto: Norges Blindeforbund. 6. Sikkerhet, uten risiko eller fare Det skal være trygt å gå langs ledelinjer, og kjennemerker skal angi hvor man er og eventuelt varsle fare. 7. Sammenheng i de ledende elementene Det må være sammenhengende ledelinjer for bevegelsesflyten gjennom prosjektområdet. Sammenhengen er spesielt viktig for synshemmede, som kan miste kontakten med ledesystemet dersom det ikke er kontinuitet i de ledende elementene. *Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning (2015). 17 Ledefelt og ledelinjer innendørs Ledefelt er en klart avgrenset gangsone som skiller seg fra omgivelsene visuelt og taktilt (følbart). Slike ledefelt kalles ofte naturlige ledelinjer. Kunstige ledelinjer legges kun når dette er nødvendig. Ledefelt må markeres med en tydelig strukturendring i forhold til omgivelsene rundt. Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller øynene og følger de veiene publikum flest går, det vil si den naturlige trafikkstrømmen. Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa, ønsker også synshemmede å ledes dit. Krav til ledefelt innendørs • Skal ha minimum 900 millimeter bredde, og maks 2,5 meter bredde i annen tydelig/ følbar struktur- og materialendring i forhold til området rundt. • Skal ha taktil (følbar) avgrensning på minimum 2 millimeter. Kan alternativt avgrenses med lister, som for eksempel teppelister. • Luminanskontrast skal være på 0,4 mellom felt og omliggende dekke. • Ved bruk av ledefelt, kan informasjonspunkt og retningsendring også markeres ved tydelig materialforandring i underlaget. • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser, klesstativ eller reklameplakater på ledefeltet. Krav til ledelinjer innendørs • Ledelinjer skal bestå av en eller flere parallelle linjer med minimum 20 millimeter bredde per linje, og en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Ved flere linjer skal avstanden mellom linjene være minimum 20 millimeter. • Ved store åpne arealer må den totale bredden på ledelinjene være minimum 60 millimeter, for eksempel i transport-terminaler, kjøpesentra og lignende. Her kan det legges flere ledelinjer ved siden av hverandre, eller én linje når det er ønskelig. • Ledelinjer skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt. • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser og reklameplakater nærmere enn 60 centimeter på hver side av ledelinjen, fordi den som følger ledelinjen med stokk da vil kunne kollidere med hindringene. • I basseng- og garderobeområder, der det er naturlig å gå barbeint, er det tilstrekkelig med 1 millimeter høyde på ledelinjen. Luminanskontrasten skal fortsatt være 0,4. • Ved legging av ledelinjer er det viktig å merke seg at for mange ledelinjer kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Her vil et hierarki av linjer gjøre orienteringen enklere. På en jernbanestasjon kan det for eksempel legges to ledelinjer i hovedferdselsåren gjennom terminalen, og en linje til hvert spor og billettkontor. • Ledelinjer må være kraftigere ute enn inne. Mer om ledelinjer utendørs på de neste sidene. 18 Cato Aspedahl (mobilitetspedagog) viser Gina Karlson hvordan hun skal bruke den hvite stokken på et ledefelt som er klart avgrenset fra omgivelsene rundt. Foto: Jørgen Juul. Utregning av luminanskontrast: Blindeforbundets hefte «Estetisk, trygt og tilgjengelig» (side 13) beskriver hvordan man regner ut luminanskontrast. Heftet finner du ved å søke på www.blindeforbundet.no. 19 Innendørs versus utendørs Variasjoner i værforhold og årstid, slitasje som forekommer ute, men ikke i samme grad inne, også videre. gjør at det må tas andre hensyn ved planlegging, utforming, materialvalg og drift/vedlikehold av ledende elementer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt utendørs, enn innendørs. Utfordringer utendørs kan utmerket godt løses. Nøkkelen er en godt, gjennomtenkt plan. Noen eksempler følger: • Tak, snøsmelteanlegg eller driftsavtale om hyppig snømåking, kan hindre at gangsoner og ledelinjer blir tildekket av snø. • Man kan velge sterkere kontrastfarger utendørs – for på den måten sørge for at kontrastene blir godt synlige, selv om de er mer utsatt for å skitnes til ute enn inne. • Velge mer holdbare materialer utendørs, og vektlegge overflatebehandling for å unngå slitasje fra for eksempel snøbrøyting. • Ledelinjer må være kraftigere ute enn inne. Bilde viser ledelinje med et vendefelt med åpen flat helle. Foto: Ann-Irene Dæhlin. 20 Krav til kunstige ledelinjer utendørs • Den taktile overflaten skal ha luminanskontrast mot omgivelsene på minimum 0,4. • Det bør tilstrebes jevnt underlag på gangbanen i minimum 90 centimeter bredde parallelt med retningsindikatoren/ ledelinjen. • Bredden på ledelinjen må være minimum 210 millimeter. • Der det er nødvendig med en retningsendring på 90 grader, skal ribbene legges på tvers av gangretningen i en avstand på 800–900 millimeter før krysset i begge retninger. • Retningsendringer mellom 45 og 90 grader bør unngås da det kan være vanskelig å følge slike retningsendringer til retningsindikatoren. • Der ledelinjer møtes, skal ribbene legges på tvers av gangretningen i en avstand på 800 – 900 millimeter før krysset i alle retninger. Dette gir et forvarsel om at man nærmer seg en endring av gangretningen. I T-kryss legges ribbene i selve krysset, mens i X-kryss legges ribbene i den retning som er mest trafikkert. • Høyden på ribbene skal være 5 (+/- 1) millimeter høyere enn gateoverflaten rundt. • Bredden på ribbene skal være 25 – 35 millimeter målt nederst og 20 – 30 millimeter målt øverst. • Gangarealet må være fri for hindringer og faremomenter (skilt, uteservering, stolper, sykkelstativer, også videre). Her må kommunen fastsette tydelige retnings-linjer og kontrollere at disse etterleves – for å hindre at praksis sklir ut, med eksempelvis tilbudsskilt eller uteservering som «spiser seg inn» i gangsonen. • Statens vegvesens veileder v129, «Universell utforming av veger og gater», angir at ferdselssonen for gående bør være minst 2 meter og fri for hindringer. Vegvesenet legger til at den frie ferdselssonen i praksis som regel bør være bredere, for at det ikke skal føles trangt ved store mengder gående. Veilederen finner du ved å søke på vegvesenets hjemmesider: www.vegvesen.no. • Standarden «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder» skriver følgende om fri høyde i gangbanen: Det skal være minst 2,25 meter fri høyde i full bredde langs hele gangadkomsten og gangveien. Ledelinjer skal ikke lede til hindringer slik det gjør i dette tilfellet. Det kan føre til alvorlige uhell og skader. Foto: Ann-Irene Dæhlin. Deltasenterets veileder «Ledelinjer i gategrunn» går mer detaljert inn i konkrete krav og anbefalinger til ledelinjer utendørs. Veilederen kan du få ved henvendelse til Norges Blindeforbund. Hindringer, slik som denne skulpturen, skal ikke settes på lede-linjen slik dette bildet viser. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. 21 Oppmerksomhetsfelt Oppmerksomhetsfelt legges ved bruk av ledefelt/ledelinje og knutepunkt. Feltet består av tverrgående linjer eller følbar strukturendring i underlaget. Det gir informasjon om at man nærmer seg viktige punkt langs gangbanen. Oppmerksomhetsfelt forteller at man er ved et knutepunkt. Det kan være en heis, informasjonsskranke eller resepsjon, møterom, toaletter, i bunnen av en trapp eller ved kryssende gangbaner. Krav til oppmerksomhetsfelt innendørs • Bør bestå av tverrgående linjer. • Skal ha en minimum bredde på 20 millimeter per linje. • Skal ha en minimum avstand mellom linjene på 20 millimeter. • Linjene, eller underlaget for linjene, skal ha luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene. • Legges ved punkter som informasjonstavler og informasjonsskranker. • Kan også bestå av matter og rister eller tydelig strukturendring. • Nede foran trapp legges oppmerksomhetsfeltet inntil nederste trappetrinn, i 600 millimeters dybde og i hele trappe- trinnets bredde. • Ved trapp skal luminanskontrasten være 0,8 i forhold til omgivelsene. • Må være kraftigere ute enn inne. 22 Krav til oppmerksomhetsfelt utendørs •Bredden på oppmerksomhetsfeltet bør være 1200 – 1600 millimeter eller 300 – 400 millimeter bredere enn ledelinjen på hver side. •Dybden bør være 800 – 900 millimeter. •Tilpassing til de stedlige forhold må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel være aktuelt å tilpasse bredden til det objektet indikatoren skal vise til. Det kan også være aktuelt å redusere arealet av plasshensyn eller av estetiske årsaker. •Oppmerksomhetsfelt skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt. Krav til oppmerksomhetsfelt ved retningsendring • Ved krysningspunkt for ledelinjer kan det være et åpent felt (flat helle) i midten, minimum 200x200 millimeter. • Dersom det legges åpent felt (flat helle), skal det legges oppmerksomhetsfelt fra ledelinjene og fram til det åpne feltet (flat helle). Ved et kryss vil åpent felt (flat helle) gjøre det lettere å orientere seg. • Luminanskontrast på minimum 0,4 til dekket. • Ved retningsendringer mindre enn 90 grader, kan endringen skje ved justering av ledelinjen. Bildet viser Stine Jåthun ved et oppmerksomhetsfelt som gir henne informasjon som hun kan orientere seg etter. I dette eksemplet, at hun befinner seg nær billettautomaten. Foto: Siri Berrefjord. 23 Trapper, trinn og nivåforskjeller Synstap begrenser muligheten til å kunne orientere seg, og det kan være vanskelig å oppfatte hindringer i omgivelsene. Dette gjelder særlig trapper og nivåforskjeller. Det er derfor særdeles viktig at alle trapper blir godt merket, både visuelt og taktilt. Varselfelt Varselfelt skal varsle om farer, eksempelvis kryssende trafikk eller nivåforskjeller og trapper. Disse feltene utformes med taktile (følbare) kuler eller knotter på underlaget. A) Normalt seende B) Illudering av grå stær Bildene over viser inngangspartiet til et kjøpesenter sett som normaltseende og med illudering av øyelidelsen grå stær. 24 Krav til varselfelt (farefelt) ved trapp innendørs • Varselfeltet legges med flattoppede kuler. • De flattoppede kulene legges diagonalt i varselfeltet. • Varselfelt (farefelt) legges oppe foran trapp, i hele trappens bredde. • Legges frem til et trappetrinns dybde fra trappenesen (øverste trappenese). • Varselfelt skal bestå av flattoppede kuler eller avrundede kuler. Dette for at de skal kunne fanges opp av stokk. • Kulene skal ha en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. • Varselfelt skal ha en dybde på 600 millimeter (for ikke å trå over feltet). • Varselfelt skal legges på repos når håndlist (gelender) ikke følger reposet. • Kulene eller underlaget til kulene skal ha luminanskontrast 0,8 i forhold til omgivelsene. • Kulene skal ha en bredde nederst på 25–35 millimeter. • Det bør være 400 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 25 millimeter bred. • Det bør være 300 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 35 millimeter bred. • Den sklihemmende egenskapen til varselfeltet, skal være den samme som for gulvet rundt feltet. • Varselfelt må være kraftigere ute enn inne. Tekniske krav til trapp jf. TEK10 § 12-16 TEKNISKE KRAV TIL TRAPP jf. TEK10 § 12‐16 Krav til utforming av varselfelt (farefelt) ved trapp utendørs • Varselfeltet legges med flattoppede kuler. •De flattoppede kulene legges diagonalt i varselfeltet. •De flattoppede kulene skal være 5 (+/- 1) millimeter høyere enn gateoverflaten rundt. •Kulene skal ha bredde nederst på 25 – 35 millimeter og bredde øverst på 10 – 20 millimeter. •Det bør være 400 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 25 millimeter bred. •Det bør være 300 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 35 millimeter bred. •Avstanden mellom kulene bør være 50 millimeter når hver kule er 25 millimeter bred og 70 millimeter avstand når hver kule er 35 millimeter bred. •Varselfelt skal ha en luminanskontrast på minimum 0,8 til omgivelsene rundt. Farefelt Farefelt Oppmerksomhetsfelt Oppmerksomhetsfelt Illustrasjon av riktig utformet trapp med varselfelt, trappenesemarkeringer, oppmerksomhetsfelt og håndlist i to høyder. www.blindeforbundet.no Flattoppede kuler er mest behagelig å gå på, gir bedre gjenkjenning, er mer sklisikkert og mer robust mot skader, for eksempel fra vedlikeholdsutstyr. 25 Varselfelt ved gangfelt • Varselfelt ved gangfelt bør ha en rektangulær form, og legges ut mot kantsteinen som ligger mot trafikkarealet i hele bredden med nedsenket område. Varselindikatoren legges slik at synshemmede kan ta ut gangretningen rett over krysset vinkelrett i forhold til kantstein og/eller varselindikator. • Der hvor varselfeltet ligger i enden av en retningsindikator, er hovedregelen at varselfeltet skal ha en dybde på 1200 millimeter for at det skal være mulig å stoppe i tide. • Der hvor varselfeltet ikke ligger i enden av en ledelinje, er hovedregelen at varselfeltet skal ha en dybde på 600 millimeter for at det skal være mulig å stoppe i tide. • Dersom lokale forhold tilsier det, kan dybden unntaksvis reduseres ned til 300 millimeter for eksempel på smale fortau. 26 Bildene viser nærbilde av varselfelt/farefelt. Foto: Norges Blindeforbund. Trappeneser Trappeneser er den ytterste delen av inntrinnet, og den øverste delen av opptrinnet. Trappeneser er viktige for at man skal kunne se hvor trinnene starter. De gjør det tryggere å gå i trapper og forhindrer ulykker. Krav til trappeneser • Alle trappeneser på inntrinn skal ha en 30–40 millimeter dyp markering i hele trappens bredde. Vi anbefaler også tilsvarende på opptrinn. • Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 mellom markeringen og trinnet. • Der hvor mulige løsninger kommer i konflikt med hverandre når det gjelder kontrast, skal markering av trappeneser ha førsteprioritet. Bilde av trapp med tydelige trappenesemarkeringer og håndlist i to høyder. Foto: Norges Blindeforbund. 27 Lov- og regelverk § Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble innført i 2009 for å verne mennesker med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering. Loven skal blant annet bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Begrepet universell utforming er hjemlet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, og defineres slik: «Tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig». I loven står det at «offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten, plikter å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon». Dette innebærer blant annet at bygg og uteområder må utformes med ledelinjer og ledende elementer, for å sikre at alle finner frem og gis mulighet til å orientere seg. 28 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift - TEK) Forskrift om tekniske krav til byggverk, definerer et minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Alle som skal bygge eller foreta søknadspliktig rehabilitering må ta hensyn til TEK. Forskriften gjør blant annet rede for alle elementer som spiller inn for å tilrettelegge bygg, både utvendig og innvendig. Formålet her er å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut i fra hensyn til god visuell kvalitet og universell utforming. Byggteknisk forskrift stiller et generelt krav til orienterbarhet i publikums- og arbeidsbygninger. Det innebærer bruk av ledelinjer der de trengs for å sikre at alle finner frem. TEK 10 (gjeldende utgave av byggteknisk forskrift når dette heftet skrives) omhandler blant annet: • Sentrale ganglinjer over åpne arealer og torg • Gangatkomst til bygning med visuell og taktil avgrensning • Inngangsparti • Planløsning • Kommunikasjonsvei • Skilt og merking – lesbarhet (visuelt og taktilt), belysning, kontrast • Auditiv (hørbar) informasjon • Plassering av resepsjon og informasjonstavle § Lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser forplikter offentlige myndigheter til å legge vekt på universell utforming under planleggingen av anskaffelser (§ 6). Dette betyr at både bestiller og leverandør må ta hensyn til universell utforming når det gjelder offentlige anskaffelser. Lovens hensikt er blant annet å bidra til et mer inkluderende samfunn. Norsk standard «NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger» omhandler universell utforming av bygninger og tilliggende uteområder. Den har planleggere og prosjekterende som hovedmålgruppe. Den omfatter alle typer arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder. Standarden «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder» omtaler ledelinjer, varselfelt (farefelt) og oppmerksomhetsfelt utendørs. NS 11001 og NS 11005 finner du ved å søke på Standard Norges nettsider: www.standard.no. Hvordan er det å ikke se? Hvit stokk på Norges lover. Foto: Jørgen Juul. I tett snø eller tåke er erfaringen at folk lett begynner å gå i ring. Slik er det også å være blind på et åpent torg hvor det ikke er noe å orientere seg etter. Planleggere og utbyggere kan ha god nytte av å gjøre følgende øvelse: Ta bind for øynene og forsøk å gå rett over et stort rom eller en åpen plass. 29 Nyttige nettsteder • www.bufdir.no • www.universell-utforming.miljo.no • universellutforming.org • ww.blindeforbundet.no Nyttig litteratur «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning», Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet (2015). Finnes ved å søke på www.vegvesen.no «Estetisk, trygt og tilgjengelig», Blindeforbundet (2013). Finnes ved å søke på: www.blindeforbundet.no «Ledelinjer i gategrunn», Deltasenteret (2005). Finnes på nettadressen www.universell-utforming.miljo.no eller fås ved henvendelse til Blindeforbundet. 30 Blindeforbundet har bemannede kontorer i alle landets fylker. For kontaktinformasjon til fylkeslagene: gå inn på www.blindeforbundet.no eller kontakt forbundets hovedkontor. Bildet viser et oversiktsbilde av et landskap med tydelige gangveier som gjør det lett for blinde og svaksynte å orientere seg. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. 31 Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. Foto: Helle Gannestad. Ser mulighetene Sporveisgata 10 Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo Tlf. 23 21 50 00 Epost: info@blindeforbundet.no www.blindeforbundet.no
© Copyright 2024