16 DAGSAVISEN LØRDAG 11. JULI 2015 VERDEN Oppgang for kinesiske børser Reportasjeleder Iselin Stalheim Møller. Telefon 22 99 81 27. DAGSAVISEN LØRDAG 11. JULI 2015 VERDEN Oppsvinget på de kinesiske aksjemarkedene fortsatte i går. Shanghai-indeksen endte uka med en samlet oppgang på over 5 prosent. Tidligere i uka hadde Shanghai-børsen falt mer enn 30 prosent siden toppunktet 12. juni. I går kunne børsen imidlertid stenge dørene med en oppgang på 5,2 prosent for uka samlet. Gårsdagens handel i Shanghai endte opp 4,7 prosent til 3,882.857 poeng, mens Hang Seng-indeksen på Hongkongbørsen var opp 2,1 prosent til 24,901.28 poeng, og Shenzhenbørsen, den nest største i Kina, var opp 4 prosent til 2,035.026 poeng. (NTB) Røyk og psykose – En form for folkemord Mennesker som sliter med psykose, har større sjanse for å være røykere, ifølge forskere. Men de vet ennå ikke hva som fører til hva. Data fra 61 studier fra hele verden mellom 1980 og 2014 viser at 57 prosent som først ble diagnostisert med psykose, var røykere, ifølge en forskningsartikkel publisert i The Lancet Psychiatry i går. (NTB) Pave Frans krever slutt på det han kaller «en form for folkemord» mot kristne i Midtøsten. – I dag er vi forferdet over hvordan vår brødre og søstre i Midtøsten og andre steder i verden blir forfulgt, torturert og drept for deres tro på Jesus, sa paven da han besøkte Bolivia torsdag. Paven har også tidligere uttrykt bekymring for kristnes situasjon i land som Syria og Irak, der ekstremistgruppen IS har tvunget folk til å konvertere til islam. – I denne tredje verdenskrig, som utspiller seg stykkevis, og som vi nå opplever, foregår det en form for folkemord. Det må ta slutt, sa han. (NTB) FOLKEMORDET I SREBRENICA 17 Ryanair legger ned base Ryanair bekrefter at de flytter basen i København til Litauen for å unngå den danske fagbevegelsens sympatistreiker. – Her er det snakk om danske fagforeninger – som innrømmer at de ikke har medlemmer ansatt i Ryanair – som ødelegger godt betalte jobber for danske piloter og kabin- personale, skriver Ryanairs p ersona ld i rek t ør Edd ie Wilson. Stridighetene mellom Ryanair og Serviceforbundet i Danmark har pågått siden Ryanair etablerte en ny base i København 1. mars i år, og bunner i at flyselskapet nekter å undertegne en egen tariffavtale med danskene. (NTB) FOLKEMORDET I SREBRENICA Europa vendte dem ryggen SREBRENICA: 20 år etter folkemordet vokser katastrofen fortsatt i omfang. I dag blir 136 av de drepte begravet i minnegravlunden i Srebrenica. ■ ISELIN STALHEIM MØLLER Fortsatt mangler etterlatte svar på om deres savnede ektemenn, fedre, brødre og sønner var blant de flere tusen som ble massakrert i Srebrenica i juli i 1995. Det er fortsatt helt uforståelig at en slik stor tragedie kunne skje, sier professor Inger Skjelsbæk ved fredsforskningsinstituttet PRIO. – At det skulle kunne foregå etnisk rensing i Europa etter andre verdenskrig var det få som trodde var mulig, sier hun. At det i tillegg skjedde under tung internasjonal tilstedeværelse og i en FN-sikret sone, gjør katastrofen enda mer ufattelig. gravde massegravene opp igjen. For å skjule spor ble likene gravd fram, delt opp og gravd ned på nytt i mange ulike graver. – Det var en makaber dekkoperasjon med mål om å fjerne de fysiske sporene etter hva som hadde skjedd, sier Arne Johan Vetlesen, professor i fi losofi ved Universitetet i Oslo. Hvert år på datoen 11. juli blir ofrene som er blitt funnet i løpet av det siste året gravlagt i grønne kister i en felles minneseremoni på gravlunden i Potocari i Srebrenica. Voldtekt som våpen Filosof Vetlesen har forsket på ondskap og hva som kan få mennesker til å gjøre de grusomste forbrytelser mot hverandre. De b o s n i s k-s e rOfre fortsatt biske krigslesavnet derne utnyttet 11. juli 1995 de etniske og gikk de bosforInger Skjelsbæk, fredsforsker religiøse n isk-serbiske skjellene i krigsstyrkene befolkningen i inn i den FN-sikrede sonen i Bosnia. De skapte fiendebilder Srebrenica. og satte dem effektivt opp mot Side om side med FN-solda- hverandre. Allerede i krigens første år i tene som skulle beskytte dem skilte den bosnisk-serbiske 1992 kom de første dødsleirene. generalen Ratko Mladic nåde- Mennene ble torturert og drept, løst kvinner og barn fra menn. mens kvinnene ble systematisk Mennene ble sendt i døden. voldtatt. Voldtektene var et Kvinnene til leire der de ble politisk våpen og målet var å utsatt for brutale massevold- gjøre kvinnene gravide. tekter. Både drapene og vold- Logikken fra de serbiske styrtektene var del av den samme kenes side var at kvinnene ville systematiske utrenskningsstra- føde serbiske barn og slik bidra tegien. til å utrydde det bosniske, forI løpet av fi re dager fra 13. til teller Vetlesen. 17. juli ble over 8.000 unge – Det var den ultimate ydmygutter og menn drept, hovedsa- kelsen – å føde fienden til kelig bosniske muslimer, men verden. I tillegg kom skammen også kroater. til de bosniske mennene som Av de 8.372 personene som var ikke greide å beskytte sine egne savnet etter massakren i Sre- kvinner. Dette var og er fortsatt brenica er så langt 7.100 av dem tabubelagt. De serbiske styrfunnet og begravet, ifølge Det kene visste at disse kvinnene bosniske instituttet for savnede ikke ville snakke om det til personer. Fortsatt er 1.200 noen. Det fi kk de rett i, sier Vetsavnet, og arbeidet med å lete lesen. etter likene og identifisere dem Nærheten mellom mange av pågår ennå. Alle åstedene er overgriperne og ofrene er spefortsatt ikke funnet og letear- sielt for den etniske rensingen i beidet er vanskelig. Noen Bosnia. I mange tilfeller kjente måneder etter massakren kom gjerningsmennene og ofre hverde serbiske styrkene tilbake, og andre, de var naboer og hadde Situasjonen i Bosnia kunne ha vært avverget. NYE OFRE: Hvert år den 11. juli blir de nye ofrene som er identifisert siden sist gravlagt. I dag blir 136 kister lagt i jorda under minnemarkeringen i Srebrenica. FOTO: DIMITAR DILKOFF/NTB SCANPIX SAVNET: 1.200 mennesker er fortsatt savnet etter massakren i FOTO: NTB SCANPIX Srebrenica. veldig viktig både for ofrene og de etterlatte, men også for vår forståelse av folkemord, sier Arne Johan Vetlesen. – Rettssakene har bidratt til å dokumentere hvor godt planlagt denne aksjonen var. Det sies at Srebrenica er det best dokumenterte folkemordet i historien, både gjennom rettssakene, men også gjennom alt man visste allerede da det skjedde, sier Vetlesen. Folkemord er den verste forbrytelsen som fi nnes, og den vanskeligste å bevise. I saken mot den bosnisk-serbiske generalen Radislav Krstic som ble dømt for å bidra til at folkemordet kunne skje, slår dommerne i krigsdomstolen for Jugoslavia fast: «Uten detaljert planlegging ville det vært umulig å drepe så mange mennesker på en så systematisk måte mellom 13. og 17. juli.» Et viktig bevisdokument er det såkalte Direktiv 7 fra 1995 – Godt dokumentert fra den politiske lederen Over to tiår etter massakren er Karadzic og general Mladic. 14 av drapsmennene blitt dømt Der står det at de bosnisk-seri Det internabiske styrkene sjonale krigsskal skape en utålelig situasjon forbrytertrifor de bosniske bunalet for muslimene i de det tidligere sikre sonene, med Jugoslavia i Haag. mål om at de skal De bosnisk«fjernes permanent». serbiske Domstolen har lederne Radovan Karadzic vært utrolig viktig og generalen Arne Johan Vetlesen, filosof for å få etablert et Ratko Mladic faktagrunnlag for sitter fengslet siktet for folke- en felles forståelse av hva som mord, og venter på dommen. skjedde, sier fredsforsker Inger Men flere av de allerede avgjorte Skjelsbæk, som i tillegg til å sakene slår fast at Srebrenica forske på PRIO også er førsteavar et folkemord. At domstolen manuensis i psykologi ved UiO. kunne slå fast dette har vært – Rettssakene har vært viktig KROATIA levd side om side i fred før krigen. I en av bøkene Vetlesen har skrevet fra Bosnia beskriver han en hendelse der en av voldtektsmennene som opererte i leirene kjenner og blir gjenkjent av en kvinne. Hun får håp og tenker at det at de kjenner hverandre vil redde henne, men overgriperen svarer at hvem de var før ikke lenger gjelder. Nå er de representanter for hver sin gruppe, og disse gruppene er i krig med hverandre. – Han sier, «jeg ser at det er deg, Amira, men du må skjønne at dette ikke handler om oss som individer». Det var irrelevant at de hadde likt hverandre før. Krigslogikken gjorde at han skiftet perspektiv og distanserte seg for å kunne gjøre det han skulle gjøre. Gruppetenkningen bidro til å frita overgriperne for individuelt ansvar, sier Vetlesen. Mannen voldtok kvinnen. REPUBLIKA SREPSKA KROATIA SREBRENICA SARAJEVO SERBIA REPUBLIKA SREPSKA MONTENEGRO KROATIA KOSOVO ADRIATERHAVET N SREBRENICA-MASSAKREN ■ Srebrenica-massakren skjedde i under krigen i Bosnia som varte fra 1992 til desember 1995. Dødstallene er usikre, men man regner med at rundt 102.000 mennesker ble drept under krigen. De aller fleste var bosniakker. ■ Srebrenica er en by i Bosnia-Hercegovina, cirka 80 kilometer nordøst for Sarajevo, nær grensen til Serbia. ■ Etter folketellingen i 1991 hadde Srebrenica 75 prosent muslimer og 23 prosent serbere. ■ I 1993 hadde befolkningen vokst fra cirka 30.000 til cirka 70.000 etter stor tilstrømning av flyktninger. ■ Srebrenica var av FN erklært som «sikker sone», men byen ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995. ■ 8.372 bosniakiske gutter Det sies at Srebrenica er det best dokumenterte folkemordet i historien. MINNEGRAVLUND: De hvite gravstøttene ii Potocari i Srebrenica viser det ufattelige omfanget av den verste massakren I Europa siden andre verdenskrig. FOTO: MARKO DROBNJAKOVIC/NTB SCANPIX og menn ble massakrert av serbiske soldater i dagene fra 13. til 17. juli 1995. Fortsatt er det savnede som ikke er blitt identifisert. ■ Dette er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. ■ Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Haagdomstolen (ICJ) har fastslått at Srebrenicamassakren var et folkemord. ■ Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av BosniaHercegovina. De fleste av innbyggerne er serbere. ■ Et nytt resolusjonsforslag i FNs sikkerhetsråd 7. juli 2015 om at massakren skal karakteriseres som folkemord, skaper strid og Russland vurderer å bruke sin vetorett. Kilde: Store norske leksikon, NTB BLA OM 18 DAGSAVISEN LØRDAG 11. JULI 2015 VERDEN FOLKEMORDET I SREBRENICA KRIGSLEDEREN: Den bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladic (i midten) sitter nå fengslet i Haag siktet for folkemord. Dommen er fortsatt ikke klar. FOTO: NTB SCANPIX MASSEGRAV: Ofrene ble dumpet i massegraver som så ble gravd opp igjen og gravd ned på nytt. Arbeidet med å identifisere ofrene pågår fortsatt. FOTO: NTB SCANPIX FREDSMARSJ: Flere tusen mennesker gikk I fredsmarsj langs den 85 kilometer lange ruta der de bosniske mennene og guttene forsøkte å flykte fra de serbiske styrkene under de grufulle julidagene i 1995. Deltagerne var både overlevende etter massakeren, i tillegg til andre fra både Bosnia og andre land. FOTO: ANTONIO BRONIC/NTB SCANPIX MISTET TRE: Mejra Djogaz (66) viser bildene av de tre sønnene og ektemannen. Alle ble ETTERLATTE: Bosniske muslimer venter på en lastebil som frakter kistene med drept i Srebrenica. FOTO: NTB SCANPIX etterlatte og nylig identifiserte ofre etter Srebrenica-massakren 9. juli i år. FOTO: NTB SCANPIX for å unngå strafefrihet for arkitektene bak folkemordet og for å få kvinners krigserfaringer fram i lyset, sier hun. Skjelsbæk har selv forsket på seksualisert vold i krigen i Bosnia. Verdenssamfunnet sviktet Da massakren i Srebrenica skjedde hadde krigen herjet i Bosnia siden 1992. Over 100.000 skulle bli drept før krigen tok slutt i desember 1995. Overgrepene og ofrene var på begge sider, men det store lertallet av de drepte var bosniske muslimer. I juli 1995 var den internasjonale tilstedeværelsen i landet stor. FN-styrker ledet av Nederland, og de tre stormaktene USA, Frankrike og Storbritannia var alle dypt engasjert i å få en slutt på krigen. Allerede i 1993 ble Srebrenica erklært en sikker sone av FN. Da hadde krigføringen øst i landet der Srebrenica ligger ført til store lyktningtilstrømninger til byen. Folketallet økte kratig og det ble mangel på livsnødvendige ting som drikkevann, mat og medisiner. Etter hvert ble byen beleiret av de bosnisk-serbiske styrkene. Forskningsleder Anton Weiss-Wendt ved Holocaust-senteret mener svikten fra FNs side er den viktigste forklaringen på at massakren kunne skje. – Dette kunne vært unngått. Nederlandske FN-soldater var utplassert for å beskytte sivilbefolkningen, men de ikk verken politisk eller logistisk støtte til å gjøre jobben sin, sier han. I en fersk artikkel viser den britiske avisen The Guardian til nye dokumenter som nå har blitt frigitt. Dokumentene viser at vesten burde ha forstått hva slags planer general Mladic hadde i Srebrenica, ifølge avisen. Vestlige ledere har vært unnfallende i møte med avsløringer som dette, mener Vetlesen. – Det har vært patetisk å følge toppdiplomatene og de vestlige politikerne som var involvert. De ror seg unna hver gang det kommer fram nye detaljer. Det har gått 20 år og verden har fortsatt til gode å se at en eneste av dem tar selvkritikk eller ansvar på annen måte, sier han. Inger Skjelsbæk viser til at folkemordet i Srebrenica skjedde bare ett år etter folkemordet i Rwanda. – Det internasjonale samfunnet hadde allerede sviktet én gang og situasjonen i Bosnia kunne ha vært avverget. Måten folkemordet foregikk på gjorde de internasjonale aktørene FN, USA, Storbritannia, Frankrike og ikke minst Nederland medskyldige i det som skjedde. Dette må ikke forstås som en underkjennelse av de bosnisk-serbiske styrkenes skyld, men de som var satt til å beskytte befolkningen som hadde søkt tillukt i enklaven og som var til stede feilet. Dette gjør folkemordet i Srebrenica annerledes enn andre lignende situasjoner, sier hun. Minnemarkering i dag Det er ventet 50.000 besøkende til 20-årsmarkeringen for folkemordet i Srebrenica i dag. Også Serbias statsminister Aleksandar Vucic kommer. – Det er på tide å vise at vi er klare for forsoning, og at vi er klare til å bøye våre hoder for andre folkeslags ofre, sier Vucic. Forholdet mellom Bosnia og Serbia har vært anstrengt siden krigen. I juni uttalte Vucic at han ønsket å forbedre forholdet til Sarajevo. En fersk meningsmåling fra Serbia viser at mens 54 prosent av de spurte anerkjenner at grusomme forbrytelser fant sted i Srebrenica, så nekter 70 prosent for at det handlet om et folkemord, skriver The Economist. Russland som er nær alliert av Serbia avviste denne uka et resolusjonsforslag fra FNs sikkerhetsråd der det blant annet sto at enhver avvisning av betegnelsen «folkemord» fordømmes, og at «å akseptere de tragiske hendelsene i Srebrenica som et folkemord, er en forutsetning for forsoning». Professor Vetlesen mener de serbiske lederne driver dobbeltkommunikasjon. – Noen politikere sier ting i retning av at vi serbere må ta ansvar, mens andre svarer med å avvise at det var et folkemord. De går et skritt fram og et skritt tilbake, sier han. iselin.stalheim.moller@dagsavisen.no • Les også KOMMENTAR side 4–5
© Copyright 2024