Fremtidens energi
ANNONSE ANNONSE Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet JUNI 2015 FREMTIDENSENERGI.NO PÅ NETT! Hurdal skal være plussamfunn innen 2025. SJØKABEL gir bedre utnyttelse av norsk og tysk kraft. s 8-9 LED-LYS kan redusere strømforbruket med 50 %. s 10 Fremtidens energi Miljøvennlige elve-turbiner Ny norsk teknologi skal redusere verdens dieselforbruk. KONFERANSE - Jan Grønbech (Google) Nina Jensen (WWF), Frederic Hauge (Bellona), Henrik Syse (PRIO), Jan Tore Sanner (H), Måns Nilsson (Stockholm Environment Institute), Ola Elvestuen (V), Eirik Newth (forfatter og astrofysiker), Audhild Kvam (Enova), Lina Ingeborgrud (NTNU), Trine Skei Grande (V), Nikolai Astrup (H), Trygve Slagsvold Vedum (SP), Malvika Iyer (Global shapers), Birgit Skarstein (Global shapers), Simen Torp (Økolandsbyen), Bernt Reitan Jensen (Ruter), Reinhard Kropf (Helen & Hard), Bright Green Island (Bornholm), Ivar H. Kristensen (Asker kommune), Bård Vegar Solhjell (SV), Rolf Jarle Aaberg (Treklyngen), Knut Arild Hareide (Krf), Rasmus Hansson (MDG), Marianne Marthinsen (AP), Oskar Grimstad (Frp). BLI KJENT MED HURDAL, NORGES FØRSTE PLUSSAMFUNN OLE PAUS MA R K E D MIKROHUS ÅPEN GÅRD UTSTILLINGER DANIEL KVAMMEN KJØKKENHAGE FR E MTID S S MIA HAGE TEMAFOREDRAG ØKOLANDSBYEN THE EARTHLINGS BÆREKRAFT I PRAKSIS sustainablevalley.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 2 FREMTIDENSENERGI.NO I DENNE UTGAVEN MEDIAPLANET LES MER PÅ FREMTIDENSENERGI.NO Vil redusere statens miljøfotavtrykk Stasbygg anbefaler miljøvennlig ressursbruk, redusert arealbruk og høye krav til miljøstandard. S 12 Spesnett-prosjektet Energi Norge kartlegger hvordan man kan sikre en tilfredsstillende kvalitet på spenningen i strømnettet, til kundene. S4 Med de nye strømmålerne som skal på plass i alle hjem innen 2019, kan energisystemet vårt bli et laboratorium for smarte nettløsninger. Fremtiden er elektrisk TNS Gallup presenterte i mai sitt klimabarometer for 2015. Her fremgår det at bekymringen for klimaendringene er økende i befolkningen. Klima oppfattes nå som en større utfordring for Norge enn både helse, samferdsel, utdanning, kriminalitet og terror. F or å bremse den globale oppvarmingen må vi kutte det meste av klimagassutslipp fra energisektoren innen 2050. Det betyr at vi må velge teknologi uten piper og eksosrør. Fornybar energi spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Halvparten av energibruken i Norge kommer fra fossile kilder. Kraftproduksjonen er imidlertid bortimot 100 prosent fornybar og utslippsfri. Vi har et felles støttesystem med Sverige som skal øke produksjonen av fornybar energi med 26,4 TWh (milliarder kilowattimer) innen 2020. Denne utbyggingen er i full gang. Det viktige nå er at vi tar den fornybare kraften i bruk på steder i samfunnet hvor den kan erstatte fossile utslipp – gjennom såkalt elektrifisering. Må kutte utslippene I transportsektoren er det grønne skiftet allerede i full gang. Nylig Følg oss på rullet elbil nummer 50.000 ut på norske veier. Men fortsatt utgjør de utslippsfrie bilene bare to prosent av bilparken. I tillegg må det tas grep innen tungtransport og fergetransport for å få utslippene ned. Energi Norge presenterte nylig en rapport som viser at det er mulig å kutte over 150.000 tonn CO2utslipp årlig ved å elektrifisere de mest trafikkerte fergesambandene. Bærekraftige løsninger Norges største klimagassutslipp kommer fra utvinning av olje og gass. Ved å drive nye installasjoner på sokkelen med kraft fra land, er det mulig å kutte betydelige utslipp. De politiske beslutningene som nå tas for feltene på Utsirahøyden, vil få konsekvenser i 40-50 år fremover. Derfor er det viktig at politikerne velger bærekraftige løsninger som kan redusere klimabelastningen. Oppvarming av bygg er også et viktig område hvor stikkontakten kan erstatte røykfulle piper. Enova gir facebook.com/MediaplanetNorge tilskudd til utskifting av oljefyr og installasjon av visse typer varmepumper, som både bedrifter og privatpersoner kan dra nytte av. Oluf Ulseth Administrerende direktør, Energi Norge FOTO: JO STRAUBE Fornybar energi illustreres ofte med vindmøller og solcellepaneler, men det er vannkraften som er ryggmargen i det norske kraftsystemet. @MediaplanetNO Økt verdiskaping Videre er det god klima- og næringspolitikk å bruke fornybar energi i norsk industriproduksjon, hvor vi kan konkurrere med bedrifter andre steder i verden med langt mer forurensende energikilder. Åpning for ny kraftkrevende industri – som datalagringssentre – vil også bidra til økt verdiskaping. Befolkningen er klar i sitt syn på hva som er de viktigste klimatiltakene regjeringen bør prioritere: På førsteplass kommer satsing på mer klimavennlig teknologi, på andreplass utbygging av mer fornybar energi. Hele 90 prosent har et positivt inntrykk av vannkraft, mens 75 prosent er positive til vindkraft, ifølge TNS Gallups klimabarometer. Mange har åpenbart fått øynene opp for de store fornybare energiressursene vi har i @Mediaplanet_no Norge, og betydningen når vi skal skape fremtidens lavutslippssamfunn. Klimabarometeret viser også at over 60 prosent frykter mer flom som følge av klimaendringene, mot bare 22 prosent i 2013. Da er det grunn til å minne om at vannkraftproduksjon også hindrer flomskader, fordi kraftselskapene kan holde vann tilbake i magasinene ved store nedbørsmengder. Dette så vi tydelige eksempler på ved flommen på Vestlandet i fjor høst. Det er viktig at vi tar vare på denne muligheten til fleksibel vannkraftproduksjon også fremover. Et moderne samfunn går på strøm. Fornybar energi illustreres ofte med vindmøller og solcellepaneler, men det er vannkraften som er ryggmargen i det norske kraftsystemet. Vannkraften står for det aller meste av strømproduksjonen i Norge, og skaper både direkte og indirekte arbeidsplasser over hele landet. Ta vare på kraften. Vi trenger den mer enn noen gang. Q Resirkuler gjerne avisen Prosjektleder: Daniel Johansson (daniel.johansson@mediaplanet.com) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Bastian Aaberg Designer:Emma Wirenhed Distribusjon: Aftenposten, Juni 2015 Trykkeri: Schibsted Trykk Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Forsidebilde: Designkraft/ Sverdvik Media VI TAR KLIMAANSVAR Statsbygg skal jobbe for en klimanøytral eiendomsportefølje, levere nullutslippsbygg og bidra til redusert miljøfotavtrykk for staten. Future Built prosjekt: Nytt nasjonalmuseum. Arkitekt Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH. Fasader. Vinduer. Dører. www.schueco.no Avbildet prosjekt: Schweigaardsgt. 21-23. Fasadeentreprenør: Schüco Partner Bolseth Glass AS Arkitekt: Lund + Slaatto Arkitekter AS Fotograf: Jiri Havran Størst i Europa med over 240 års erfaring på varme I dag eide selskaper av Robert Bosch begynte å produsere varmeprodukter allerede på 1700-tallet. Bosch varmepumper - trygg oppvarming fra en sikker kilde! fremtidens varme! S T T! B E ES IT Virksomheten omfatter i dag alt fra gasskjeler til solfangere og varmepumper. Våre varmepumper dekker alt fra små til store varmebehov. Fås i størrelser fra 4,5 til 80 kW. Bosch varmepumper er fleksible og forberedt for systemløsninger som dekker de fleste behov for oppvarming med sitt smarte styresystem. Mye av utviklingen skjer på vår fabrikk i Sverige. Dette innebærer varmepumper som er tilpasset et nordisk klima med høy ytelse for å gi deg mye varme for pengene. Bosch i hver detalj. Bosch leverer Kontakt en Bosch-forhandler i dag. www.bosch-climate.no Green Technology inside Resurseffektiv utvinning av fornybar energi 4 FREMTIDENSENERGI.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER Erik Eid Hohle Daglig leder ved Energigården FOTO: ENERGIGÅRDEN Hjelper andre med bioenergibruk Energigården på Hadeland er et kunnskaps- og informasjonssenter for bioenergi og solenergi. De hjelper aktører både nasjonalt og internasjonalt med å utnytte fornybar energi optimalt. Energigården har oppgaver både for næringslivet og for det offentlige. De er en pådriver for økt bruk av fornybar energi, og jobber med rådgiving og opplæring innen moderne bruk av bioenergi. De viser også hvordan det kan gjøres i praksis. - På Energigården dekker vi over 90 prosent av vår energibruk med fornybar energi som vi produserer selv. Vi bruker også noe innkjøpt vannkraft, men under to prosent av vår energibruk kommer fra fossilt brensel. Vi driver altså ikke bare med teoretisk rådgiving, vi viser hvordan det kan gjøres i praksis, sier daglig leder ved Energigården, Erik Eid Hohle. Jobber også internasjonalt FNs klimapanel mener vi kan doble bruken av bioenergi innen 2030, slik at den dekker 20 prosent av vårt energibehov. I Europa dekker bioenergi i dag rundt åtte prosent av energibruken, og dette tilsvarer to tredjedeler av all fornybar energi. Energigården hjelper aktører både nasjonalt og internasjonalt med å ta i bruk bioenergi. - For å nå dette målet er det viktig at vi produserer fornybar energi både på en økonomisk og en miljømessig måte. Vi jobber mye med lokal energiplanlegging her hjemme, men vi får også en rekke henvendelser fra land som ønsker å lage et senter for bioenergi og solenergi etter modell fra Energigården, fortsetter Eid Hohle. - Vi bidrar til å utvikle klynger for produsenter av bioenergi, og å sette sammen miljøer som gjør at denne bransjen blir profesjonalisert. I fjor etablerte vi en stiftelse The Energy Farm International sammen med den store, indiske institusjonen TERI (The Energy and Resources Institute), og vi skal sammen bidra til å etablere energigårder i blant annet Kenya, Q Ukraina, India, Myanmar og Kroatia. Les en lengre versjon av artikkelen på fremtidensenergi.no Ny norsk teknologi skal redusere verdens dieselforbruk Istedenfor forurensende dieselaggregat kan miljøvennlige elve-turbiner utnytte naturlige ressurser til å produsere strøm. Og det hele er utviklet i Norge. Av Masha Dundic D eep River er selskapet som har forsket og utviklet på det som heter en cross flow-turbin (vannmølle). Gammel kunnskap med ny teknologi. Turbinene, som står for sin endelige verifiseringstest i sommer, i Litauen, er mobile, og montert i containerløsninger som senkes ned i elven og forankres. Turbinen utnytter vannstrømmen i elven til å produsere fornybar energi som har ingen forurensende utslipp, til forskjell fra dieselaggregat. Store investeringer - Det er budsjettert inntil 20 millioner på forskning og utvikling av produktet, forteller Lars-Kåre Legernes som er administrerende direktør i Oslo Chamber of Commerce. En medlemsorganisasjon som fremmer norske bedrifter på det internasjonale markedet. Allerede har mange store elvenasjoner meldt sin interesse for Deep River-turbinen, der iblant Sri Lanka, Litauen, Canada, Sør-Afrika og Chile. - Senest i går meldte Algerie sin interesse, kan Legernes melde. Det er ikke så rart når alt som trengs for å drive turbinen er minst fem meter per sekund vannstrøm i elven til å produsere to megawatt strøm i et år. Det tilsvarer strømforbruket til 100 norske hus i året. Hvis vannstrømmen dobles til ti meter per sekund så får man hele 17 megawatt strøm i året, som kunne forsynt 850 norske husstander med fornybar energi. Det er i dag 1,3 milliarder mennesker verden rundt som lever uten strøm. Forskningssamarbeid Mye av utviklingen av turbinen har MEDIAPLANET Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet FREMTIDENSENERGI.NO 5 Produsere strøm. Alt som trengs for å drive turbinen er minst fem meter per sekund vannstrøm i elven til å produsere to megawatt strøm i et år. Det tilsvarer strømforbruket til 100 norske hus i året. FOTO: DESIGNKRAFT / SVERDVIK MEDIA foregått i samarbeid med masterstudenter og andre fagpersoner ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som ligger i Ås. - Dette har vært et veldig nyttig samarbeid for både Deep River og våre studenter. Deep River har fått nye øyne og kompetanse på flere områder, og gründer Reidar Vestby har vært mentor for flere studenter, sier Jens Kristian Rostad som er rådgiver ved NMBU Technology Transfer Office. Han er veldig positiv til Deep River-turbinen. - Fordelen er jo at man er selvforsynt med energi, man er ikke avhen- gig av strømnettet. I tillegg er det et lite anlegg som er lett flyttbart, og kan tilpasses svært mange bruksområder. Det er svært lite vedlikehold med turbinen, sier Rostad. Ting tar tid Utviklingen har pågått i seks år. Selskapet har skaffet kapital fra private investorer, Innovasjon Norge og Forskningsrådet til prosjektet, og har ingen lån. Anerkjente norske og internasjonale produsenter har bidratt i utviklingen av prosjektet. - De har funnet leverandører som har involvert seg i prosjektet, og som Jens Kristian Rostad Rådgiver ved NMBU Technology Transfer Office FOTO: GISLE BJØRNEBY Lars-Kåre Legernes Administrerende direktør i Oslo Chamber of Commerce FOTO: OSLO CHAMBER OF COMMERCE har bidratt til teknologi og produksjon av komponenter. Hvilket er veldig betryggende, for da betyr det at de har tro på produktet. Og nå er det endelig tid for den store testen, som skal skje i Litauen, i sommer. Kunden, som er et energiselskap i Litauen, har indikert at hvis turbinen produserer som forventet, kan ordren økes fra 100 til 200 enheter, sier Legernes med stor optimisme i stemmen. Deep River-turbinen er i ferd med å bli miljøgodkjent av EU, og koster 500.000 euro per enhet. Fornybar energi til verden Med andre ord er denne turbinen, når verifiseringen er gjennomført i sommer, et solid bidrag til verdens innsats for å få ned miljøforurensende utslipp. - Tenk deg da en liten landsby i Afrika for eksempel, som ikke har strøm, men har en elv i nærheten. De kan umiddelbart få strøm som er laget på naturlige ressurser. - Eller i Canada hvor de har omfattende gruvedrift, og ofte dieselaggregater som strømkilder. Men de har veldig mange store og små elver - da er Deep River-turbinen langt mer kostnad- og miljøeffektiv, avslutter Legernes. Q Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 6 FREMTIDENSENERGI.NO MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Vi har spurt ekspertene om hvordan fremtidens energibruk ser ut. Hvilke utfordringer står vi overfor? Hvordan ser fremtidens energi ut? F Kristian Sølvberg CEO i COM4 FOTO: PRIVAT remtidens energi blir først og fremst preget av mer fornybar produksjon, men energien vi benytter vil også komme fra en stort antall distribuerte energikilder, også fra private hjem. Den tradisjonelle enveiskjøringen i strømnettet blir gradvis erstattet av moderne toveis nett hvor overskuddskraft fra sluttkundens solceller, vindmøller og geotermiske anlegg kan bidra til å supplere nabolaget med kraft, ja kanskje til og med gjøre nabolaget selvforsynt? En kommuniserende infrastruktur vil gi nettselskapene full kontroll over alle komponenter i nettet og dette vil også danne grunnlaget for å effektivisere nettselskapenes operasjonelle modell i fremtiden. F remtiden er fornybar. Strømnettet kommer til å levere vannkraft til forbrukere så langt fram vi kan se. Kanskje blir den største endringen at flere vil produsere egen energi. Om noen år vil nye batterier gjøre at du kan kjøpe strøm når den er billig og spare strømmen til når du trenger den. Herbjørn Tjeltveit Kommunikasjonsdirektør i Lyse AS Hvilke utfordringer står vi ovenfor? Hva er hensikten med smarte nett? I et moderne energinett hvor produksjonen blir svært fragmentert og kortreist, vil man nødvendigvis støte på en del problemstillinger man vanligvis ser på som trivielle. I et slikt nett vil man kanskje ha like mange produsenter som konsumenter, og dette vil by på utfordringer med støy og synkronisering. Å holde kvaliteten på leveransene oppe blir en viktig oppgave. Avregning av forbrukt kraft i forhold til levert overskudsskraft fra hundretusener, ja kanskje millioner av små enheter vil stille store krav til robust og rimelig kommunikasjon. Smarte nett som har evnen til raskt å tilpasse seg endringer i produksjon og leveranse blir viktig. Hensikten med smarte nett er å Det tradisjonelle strømnettet har levert strøm én vei. Når stadig flere vil produsere strøm selv og selge det tilbake ut på nettet samtidig som de ønsker å bruke både kjøpt og egenprodusert strøm om hverandre til å lade elbilen hjemme, blir utfordringen å lage et system som gjør dette enkelt for kunden samtidig som balansen i strømnettet opprettholdes. Hensikten med strømnettet er å sikre en trygg og stabil strømleveranse, og leveringssikkerhet vil fortsatt være prioritet nummer én i framtiden. Men med stadig flere strømprodusenter og med elbiler og induksjonsplatetopper som belaster nettet i spesielt utsatte tider, vil nettene måtte bli smartere. En viktig del av jobben gjør vi både ute i nett- og transformatorstasjoner samt i mitt og ditt etterhvert smarte hjem. Vi har en rekke teknologiske utfordringer for å gjøre alternative energikilder mer prismessig konkurransedyktig. En annen utfordring, er at vi i svært begrenset grad har tatt i bruk eksisterende teknologi som et virkemiddel for å redusere energiforbruket. Med intelligente løsninger basert på smarthus- og smartbygg-teknologi som styrer lys, varme og ventilasjonsanlegg, er det ved relativt små investeringer mulig å realisere vesentlige reduksjoner i energiforbruk. Smarte nett skal skape en sikrere strømforsyning, utnytte utbygget infrastruktur mer effektivt, samt oppnå større kontroll og fleksibilitet. Det benyttes smarte elmålere med toveiskommunikasjon for informasjonsutveksling mellom energiselskap og forbruker. Disse vil også i framtiden kunne benyttes for å måle motsatt energiretning hvor forbrukere som har et energioverskudd får mulighet til å selge dette til energiselskapet. etablere et intelligent system for styring, distribusjon og produksjon av kraft, som ved hjelp av avansert kommunikasjon- og informasjonsteknologi er i stand til raskt å reagere og tilpasse seg. Effekten tar man ut i økt leveransesikkerhet, effektivitet og reduserte kostnader. AMS er første steg på veien mot smarte nett, men vi vil se store endringer i hvordan nettene fungerer i årene fremover. Nye spennende forretningsmodeller vil utfordre dagens produsent-til-kunde forhold. FOTO: TOMMY ELLINGSEN H Ola B. Eliseussen Produktsjef i Carlo Gavazzi vordan fremtiden vil se ut er i stor grad avhengig av hvordan våre myndigheter vil legge til rette for bruk av alternative energikilder. Per i dag er ikke energi fra solcelleanlegg, vindmøller og bølgekraft konkurransedyktig. På en rekke områder står vi ovenfor teknologiske utfordringer som blant annet å utvikle batteriteknologi med en betydelig høyere energitetthet. For private husholdninger, vil bruk av varmepumper, egne solcelleanlegg og solfangere, medføre mindre behov for ekstern tilførsel av energi. FOTO: T. KLEVEN/CG Les det fjerde spørsmålet til ekspertene på nett! www.fremtidensenergi.no Komplett isolering av nye bygg Eget patentert system for blåseisolering av yttervegger i nye bygg Vi søker Ta kontakt for utførende Etterisolering av gamle bygg et uforpliktende forhandlere i hele tilbud! Vi isolerer alle bygningsdeler Norge, ta kontakt ved interesse! 7OISRVW#LVRHQHUJLQRZZZLVRHQHUJLQR ET MULIGHETSBILDE FOR DATAKOMMUNIKASJON TIL STRØMMÅLERE OG SMARTE NETT www.com4.no en mobiloperatør dedikert for datakommunikasjon til profesjonelle brukere COMMUNICATION FOR DEVICES CARLO GAV AVAZZI A u t o m a t i o n C o m p o n e n t s Smarte strømnett krever innovative IT-løsninger Vår erfaring og fleksible løsninger gir sikkerhet for dine investeringer. Embriq designer, utvikler og forvalter IT-løsninger. Vi tilbyr tjenester gjennom hele livsløpet fra behovsanalyse og kravspesifikasjon, til implementering, drift og forvaltning. Som et resultat av våre leveranser til kraftsektoren, har vi utviklet en modulær og prosessorientert programvareplattform - Quant - som i dag håndterer over 1,6 millioner målepunkter i Norden. En fleksibel programvare for hele AMS-verdikjeden. Kostnadsbesparende konsept for energimåling Med vårt nye konsept for energimåling kan vi tilby kostnadseffektive løsninger med en vesentlig reduksjon i både komponentkostnader og montasjetid. 0nOHUXDYKHQJLJHIDVHODVWHU 7LOK¡UHQGHIDVHGHOEDUHRJ LNNHGHOEDUHVWU¡PWUDQVIRUPDWRUHU PHGIDVWNDEHORJSOXJJWLONREOLQJ 3XOVXWJDQJHURJ560RGEXV JUHQVHVQLWW 6WRUHEHVSDUHOVHUSnWLGVEUXNL IRUELQGHOVHPHGPRQWDVMH Carlo Gavazzi AS - Postboks 215, N-3901 Porsgrunn - Tel: 35 93 08 00 - Fax: 35 93 08 01 E-post: post@gavazzi.no - www.gavazzi.no Embriq leverer virksomhetskritiske IT-løsninger og bidrar til forretningsmessig gevinst for våre kunder gjennom smarte valg og strategisk bruk av IT. Gjennom vår erfaring, kompetanse og livsløpsfokus er Embriq et trygt og fremtidsrettet valg. www.embriq.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 8 FREMTIDENSENERGI.NO MEDIAPLANET NYHETER ENERGI Ketil Sagen Rådgiver i Energi Norge FOTO: CAMILLA GRANHEIM Ser på fremtiden med spenning Av Pia Beate Pedersen Et stadig større press på strømnettet vårt krever oppgraderinger og nye løsninger. Energi Norge vil med sitt forskningsprosjekt Spesnett kartlegge hvordan man kan sikre en tilfredsstillende kvalitet på spenningen til kundene på en rimeligst mulig måte. Vi bruker ikke bare flere typer elektrisk utstyr enn vi gjorde før, vi bruker også nye typer. Både kundenes elektriske utstyr og forhold i nettet påvirker spenningen i nettet, noe som kan føre til forstyrrelser på spenningen – store forstyrrelser kan føre til at kundenes utstyr ikke virker som de skal. Kundene kan også forstyrre for hverandre gjennom nettet. - Forskningsprosjektet Spesnett handler om spenningskvalitet i smarte nett. Vi er avhengig av sikker tilgang på elektrisk strøm av riktig kvalitet for vårt elektriske utstyr. Det vil si at spenningen inn til kundene har riktig verdi og form i forhold til hva det elektriske utstyret deres er konstruert for. Vi ser derfor på hvordan spenningen i nettet kan overvåkes bedre enn i dag og hvordan eventuelle støyproblemer kan håndteres på billigst mulig måte for alle berørte, sier rådgiver i Energi Norge, Ketil Sagen. Nettets kvalitet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krever at det skal installeres nye målere med automatisk timesavlesning, slik at man som privatkunde kan få vite hvor mye strøm man bruker fra time til time gjennom døgnet. Dette skal nettselskapene installere hos cirka 2,2 millioner kunder innen 1. januar 2019. Gjennom prosjektet Spesnett ser man på hvordan teknologien kan utnyttes slik at man får mer ut av investeringene i disse målerne. - I Spesnett fokuserer vi på utnyttelse av denne spennende teknologien til å overvåke spenningskvaliteten bedre. I dag er det slik at dersom det oppstår problemer med strømmen et sted i nettet nærmest disse kundene, så er nettselskapet oftest avhengig av varsling fra berørte kunder før de kan rykke ut og rette på problemet. Kan overvåke spenningen Fordelen med disse nye målerne er at man ved å måle spenningen skal kunne sitte på driftssentralene rundt omkring og overvåke spenningen helt ute hos sluttbrukerne. Spenningen hos hver kunde er avhengig av nettets egenskaper og hvordan kundene til sammen bruker nettet. Så spenningsmålingen er ikke kundesensitive data. Spenningsmålinger over lenger tid gir også nettselskapet bedre data til å dimensjonere nettet slik at kundenes behov dekkes mer treffsikkert enn hittil og på en billigst mulig måte Q for kundene, avslutter Sagen. Sjøkabel skal bidra til bedre utnyttelse av kraft Statnett er i gang med å bygge en sjøkabel fra Sirdal i Norge til Wilster i Tyskland. Av Tom Backe P rosjektet som heter NordLink, og har en prislapp på 1,5-2 milliarder euro, vil føre til bedre utnyttelse av kraft i begge energimarkedene når prosjektet er ferdig i 2020. - En av de store omveltningene i det tyske kraftmarkedet er at de har bygd ut mye sol- og vindkraft og får mer og mer av kraftbehovet sitt dekket av fornybar energi. Imidlertid er det en utfordring med fornybar energi at iblant produseres det for mye kraft hvis sola skinner og vinden blåser, og i motsatt fall produseres det for lite energi, sier Christer Gilje som er kommunikasjonssjef i Statnett. Derfor er tyskerne ute etter en back-up, og da er norsk vannkraft midt i blinken. Årsaken er de gode mulighetene som ligger i å regulere vannkraftproduksjonen etter behov: - Vi har den fordelen at vi kan skru av og på produksjonen veldig raskt og har store vannmagasiner. Det gjør at vi kan holde igjen på vår egen produksjon når Tyskland har overskudd i sin produksjon og heller importere billig kraft derfra. I motsatt fall kan vi eksportere vannkraft til Tyskland når de trenger mer kraft enn de kan Aktivitetsstyrt Utendørsbelysning Spar store mengder energi på utendørs belysning. Uten at det går utover sikkerheten. WWW.COMLIGHT.NO Som det første selskap i verden har norske Comlight utviklet en patentert løsning som kan sette en effektiv stopper for energisløsingen fra belyste veier og offentlige plasser. Uten at det går utover sikkerheten. Vi har kalt det Aktivitetsstyrt Utendørsbelysning, en sensorstyrt belysning som aktiveres automatisk i det øyeblikk det registreres aktivitet i området. Systemet gjør det mulig å spare store mengder energi som går til utendørs belysning! OPTIMAL BELYSNING. MEN BARE DER OG NÅR DET ER NØDVENDIG. Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET FREMTIDENSENERGI.NO 9 Fakta om NordLink Eiere: Statnett eier 50 prosent og Tennet og og KfW i Tyskland eier 50 prosent. Investeringskostnad for Statnett vil være 6-8 milliarder kroner. Sted: Kabelen planlegges mellom Tonstad/Ertsmyra i Sirdal kommune i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland. Planlagt kapasitet: 1 400 MW Spenning: 500kV Lengde: Over 500 km Ferdig: 2019, med påfølgende prøvedrift og kommersiell drift i 2020. Store fordeler. - Vi har den fordelen at vi kan skru av og på produksjonen veldig raskt og har store vannmagasiner. Det gjør at vi kan holde igjen på vår egen produksjon når Tyskland har overskudd i sin produksjon og heller importere billig kraft derfra. I motsatt fall kan vi eksportere vannkraft til Tyskland når de trenger mer kraft enn de kan produsere selv, sier Christer Gilje som er kommunikasjonssjef i Statnett. FOTO: STATNETT produsere selv. På den måten får vi en fin utveksling av norsk og tysk kraft. Godt i gang Statnett har lang erfaring og mye kompetanse på å legge sjøkabel, blant annet la de verdens lengste undersjøiske strømkabel til Nederland for noen år siden, men har også lagt sjøkabler til Danmark. Konsesjonen til prosjektet ble gitt i fjor høst og investeringsbeslutningen ble tatt i februar i år. Dermed var det bare å sette i gang. - Ja, vi er allerede godt i gang med grunnarbeidene i Sirdal og har også fått på plass de nødvendige kontrak- Christer Gilje, Kommunikasjonssjef i Statnett Rogaland til Wilster i Schleswig Holstein i den nordre delen av Tyskland. Prosjektet omfatter 520 kilometer undersjøisk strømkabel, 50 kilometer jordkabel på tysk side og ytterligere 50 kilometer med ledning i Norge. FOTO: STATNETT tene med ABB og Nexans. For Nexans, som holder til i Halden, er dette den største kontrakten de noen gang har hatt, forklarer Gilje. Effekten på kabelen blir på hele 1400 megawatt, det tilsvarer strømforbruket til 600.000 norske husstander. Kabelen skal legges fra Sirdal i Deler investeringskostnadene Hele prosjektet er beregnet å koste et sted mellom 1,5 og 2 millioner euro. - Investeringen deles mellom Statnett, det tyske nettselskapet Tennet og investeringsbanken KFW. Planen er at hele prosjektet skal være ferdig bygd i 2019, da blir det prøvedrift frem til anlegget settes i kommersiell drift fra 2020, sier Gilje avslutningsvis. Q FAKTA Nordlinks utveksling av grønn energi gir blant annet: 1 2 3 Økt forsyningssikkerhet fordi vi kan importere mer strøm til 4 Mer forutsigbar forsyningssituasjon og pris gjennom året og en rimeligere pris dersom det er stram kraftsituasjon i Norge. Økt verdiskaping for Norge fordi vi får mer igjen for kraften når vi har overskudd av den. Tilrettelegging for å øke produksjon og forbruk av fornybar energi i Norge og Tyskland, og dermed bidrag til fremtidens klimavennlige energisystem. mellom ulike år. 10 FREMTIDENSENERGI.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER Åpne dekselet Løft ut hele komponentskinnen Erstatt komponentskinnen med LED Replacement Kit Fest avdekningen og lukk armaturhuset Siri Damsleth CEO i Comlight FOTO: ANNHELEN FOTO Miljøteknologisk veibelysning Av Pia Beate Pedersen G atelys som står og lyser på tomme veier natten igjennom sløser energi. Aktivitetsstyrt belysning gir nødvendig lys bare når det er behov for det. Veibelysning har en stor effekt på trafikksikkerheten, men samtidig er denne belysningen enormt energikrevende. Man har benyttet dimmere, men da blir trafikksikkerheten nedsatt. CEO i Comlight, Siri Damsleth, forteller at det finnes en løsning. - Veibelysning bruker mye energi og det må gjøres tiltak. Det er mange tidspunkter i løpet av natten hvor det ikke ferdes trafikanter eller biler på veiene, og da er det sløsing å la lysene stå på for fullt. Comlight er en norskutviklet teknologi hvor vi kan detektere om det er noen som ferdes på veiene. Vi bruker avansert sensorteknologi for å lese trafikken, i vår løsning er det også trådløs radiokommunikasjon. Det betyr at den første kilden som detekterer en bil, sender et radiosignal til et gitt antall lyskilder. På den måten får man en lysbølge som følger trafikanten bortover. Bilisten vil oppleve veien som helt normalt opplyst, men sett i fugleperspektiv så vil man se en lysbølge som følger trafikanten bortover. Store besparelser Det er noen variabler som spiller inn på hvor mye energi det er mulig å spare, som for eksempel hvor mye trafikk som finnes på veiene. Damsleth forteller imidlertid at besparelsen ligger på mellom 30 og 45 prosent. - Dette er energi som ellers ville vært totalt bortkastet. Det går ikke på bekostning av noe, det er ren energi som spares inn. Systemet er i drift både i Norge og i flere land i Europa, men så langt ligger Norge bak. - Vi har faktisk flest installasjoner ute i Europa, dette handler om hvor energibevisste og innovative ulike kommuner er. Så langt ser vi at det er Sveits og Tyskland som har investert mest i dette. Les en lengre versjon av artikkelen på fremtidensenergi.no Så enkelt er det å bytte til LED! Alt du trenger å gjøre er å løfte komponentskinnen med lysrørteknologi ut av armaturhuset og erstatte den med et LED Replacement Kit. Utskiftningen tar ikke lenger tid enn å bytte et vanlig lysrør. Erstattet med LED-lys. Trålrederiet Havfisk skiftet ut alle lys ombord på sine fartøy til LED-lys. De har redusert strømforbuket, og har fått lenger leveltid på lysene. FOTO: HAVFISK Slik kan strømforbruket reduseres ombord i skip Av Masha Dundic – Ved å erstatte lysrør med LED-lys ombord i fartøyene har vi redusert strømforbruket til belysning, med over 50 prosent. Vi trenger heller ikke skifte lysrør like ofte, siden de nye LED-løsningene har mer enn fem ganger så lang levetid, sier Eldar Vindvik, teknisk direktør hos trålrederiet Havfisk. og fryst ned om bord. Temperaturen i lasterommet er under minus 30 grader celcius. Det er svært viktig at det ikke tilføres ekstra temperatur, slik tradisjonelle armaturer med lysrør faktisk gjør. Med tradisjonelle armaturer kreves det også mer energi til lasterommet for å kompensere for den økte varmen fra alle lysrørene. – Vi kan bekrefte at LED-produktene holder det de lover. LED-lys fungerer bedre, både når det gjelder levetid og belysning i kalde områder. Vi får også mye bedre belysning i fartøyenes fryserom enn vi hadde tidligere, sier Vindvik. – Overgangen fra lysrør til LED-lys i Glamox-armaturene er rask og enkel. Det tar egentlig ikke lenger tid enn å bytte et vanlig lysrør. Mannskapet gjorde mye av jobben selv mens fartøyet var i drift, fort- Delvis finansiert av NOx-fondet Det norske NOx-fondet setter Vindvik. administreres av NHO, og er et Fryselager gir utfordringer nasjonalt initiativ som skal redusere Selskapet fisker i hovedsak torsk, utslipp av mono-nitrogenoksider. hyse og sei. Fangsten blir foredlet Vindvik forklarer: LED-lys fungerer bedre, både når det gjelder levetid og belysning i kalde områder. – Som medlem av NOx-fondet har vi mottatt økonomisk støtte til å gjennomføre utskiftingen. Våre beregninger viser at vi reduserer NOx-utslippene med rundt 1.000 kilo per fartøy i året. Fondet finansierte faktisk 30–40 prosent av vår totale utskiftingskostnad. Et lavere drivstoffbehov som følge av energibesparelser utgjør minst den samme verdien. Totalt sett er dette en lønnsom investering som vi på kort tid tjener inn igjen. Q Energieffektive belysningsløsninger Informasjon om vår 5-års garanti får du på våre hjemmesider. Et lysarmatur fra Glamox har lang levetid. Det krever energieffektive løsninger. Glamox bidrar til miljøet ved å levere gode belysningsprodukter som er energibesparende. Design Lise Nymark-Engelstad – Foto: Kristiansen Ser du de enorme mulighetene i dette bildet? Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i. Det norske energiselskapet Ocean Energy er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang til det som kan bli en av fremtidens viktigste energikilder: Bølgekraft. Nå har vanlige små-sparere og investorer mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr – med en grønn og bærekraftig profil! Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært sterkt begrenset av én stor hindring: Nemlig havari under periodene med ekstremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy har de siste årene utviklet og fått patentert en løsning som vil løse dette problemet. Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes under vann ved ekstremsituasjoner, og dermed «rir været av». Selve generatoren er trygt plassert på havbunnen. «The Storm Buoy» utvikles i samar- beid med Universitetsmiljøet i Trondheim og det maritime kompetanse-clusteret på Nordvestlandet. Prosjektet er grundig evaluert og støttes av Innovasjon Norge, og nominert til DNBs Innovasjonspris. Vil du ta del i det som kan bli et nytt, norsk industrieventyr? Det ligger et enormt marked i utviklingen av nye og bærekraftige energikilder. Norske myndigheter har tro på «The Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet er allerede finansiert gjennom statlige Innovasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke andre, private og halvoffentlige investorer med. Nå kan også du få din andel av den videre utviklingen. Vi inviterer til en «folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe seg inn i selskapet, med små eller større andeler. Det handler både om å gjøre en investering, og om å bidra til utviklingen av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe muligheten? Les mer om prosjektet, besøk hjemmesiden på www.ocean-energy.no Motta komplett informasjon ved å sende henvendelse til E-mail: oce@oce.as Eller kontakt vår telefon for komplett informasjon på: 88 00 30 40 w w w. o c e a n - e n e r g y . n o Den unike overflateenheten «The Storm Buoy» JA, DETTE ER FREMTIDEN OG DET VIL JEG VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL: Adressate betaler for sending i Norge Distribueres av Posten Norge NAVN: ADRESSE: POSTNR./STED: TLF./MAIL: Ocean Energy AS Svarsending 8636 0097 Oslo Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 12 FREMTIDENSENERGI.NO MEDIAPLANET NYHETER FAKTA ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER 40 % Bygg og eiendomssektoren står for nærmere 40 prosent av energiforbruket i Norge. 33 % En tredjedel av klimagassutslippene og en tredjedel av avfallet som produseres kommer dessuten også fra denne sektoren. 2030 I 2030 skal Statsbygg levere nullutslippsbygg eller bidra til nullutslippsområder som er tilpasset fremtidige klimaendringer. Byggene vil i større grad være selvforsynte fra fornybar og lokal energiproduksjon, og samtidig ha en energieffektiv bygningskropp. FOTO: ISTOCK Livsvitenskapbygget ved Universitetet i Oslo er et godt eksempel på fremtidens energieffektive bygg. I august starter forprosjektet, som skal løpe frem til mai 2016. Det blir blant annet solcellepaneler i fasader og tak, og det undersøkes om det finnes mulighet for energiutveksling med byggene rundt. Bygget forventes være ferdig i 2022. - Vi har en veldig differensiert eiendomsmasse, og utfordringene vi har for å gjøre de eldste byggene mer klimavennlige er formidable. Det er mye enklere i nybygg, for da begynner man med blanke ark og tar hensyn til miljø og klima i hele planleggings- og byggeprosessen, sier Harald V. Nikolaisen som er administrerende direktør i Statsbygg. LES MER PÅ NETT! Vi blir bare flere og flere, i et forbrukersamfunn som ville stoppet uten strøm og energi. Da blir det desto viktigere at vi kollektivt tenker på hvordan vi kan utnytte energiressursene våre på en grønn og bærekraftig måte. Fremtidensenergi.no er et nettsted som bringer deg de siste nyhetene innen aktuelle temaer, som energieffektive bygg, både private og offentlige, med bransjens fremste eksperter og aktører. FOTO: OPTIMERA AS Bildespill Ved hjelp av blant annet solcelleenergi, fornybar energi og et helhetlig gjennomtenkt system, viser byggestandarden Multikomfort fremtidens bygninger allerede nå. Se flere bilder av hus som er bygget med den nye standarden på nettsiden. fremtidensenergi.no Byggebransjen: Fra problem til løsning Av: Tom Backe I Statsbygg har de arbeidet med miljøutfordringer og hatt miljøstrategier lenge. I desember la de siste hånden på verket på miljøstrategien som gjelder for perioden fra 2015 til 2018. - Slik vi ser det har bygg og eiendomssektoren over lang tid vært en del av klimaproblemet og står for nærmere 40 prosent av energiforbruket. En tredjedel av klimagassutslippene og en tredjedel av avfallet som produseres kommer dessuten også fra denne sektoren. I det hele tatt er dette en veldig ressurskrevende sektor, så for å nå klimamålene må bygge- og eiendomssektoren gå fra å være et problem til å bli en del av løsningen, forklarer Nikolaisen. ved utformingen av bygg og lokalisering for å redusere miljøpåvirkning. Statsbyggs rolle vil være å foreslå miljøtiltak og vise konsekvensene prissette dette overfor kunden. Gjennom dette arbeidet former Statsbygg statens etterspørsel etter byggetjenester i en mer bærekraftig retning. - Eierne våre, som er regjeringen, forventer at vi går foran både i forhold til å utvikle løsninger og kompetanse, men også med å implementere tiltak. Vi sitter på spisskompetanse innen byggenæringen og er en stor og dominerende aktør både i forbindelse med byggene vi har og prosjektene vi gjennomfører. Derfor ønsker politikerne å bruke oss som et virkemiddel for å få til en klimadugnad i bygg- og eiendomsbransjen. Eksisterende bygningsmassen størst Forventes at Statsbygg viser vei I rådgivning og konseptutviklingsoppdrag arbeider Statsbygg med statlige virksomheters etterspørsel og behov for lokaler samt utvikling av statlige eiendommer. Den langsiktige ambisjonen er å bidra til å redusere statens miljøfotavtrykk. Dette vil Statsbygg oppnå gjennom å anbefale miljøvennlig ressursbruk, redusert arealbruk og høye krav til miljøstandard. Dette innebærer blant annet å synliggjøre konsekvenser - De fleste byggene allerede er bygget, og det er i disse byggene vi har mest å hente innen klima og miljø. Nybygg er som jeg nevnte mye enklere, for der kan vi ta hensyn til miljøfaktorene gjennom hele prosessen. I tillegg er det jo også slik at det er den eksisterende bygningsmassen som er størst, sier Nikolaisen. I 2030 skal Statsbygg levere nullutslippsbygg eller bidra til nullutslippsområder som er tilpasset fremtidige klimaendringer. Byggene vil i større grad Harald Vaagaasar Nikolaise Administrerende direktør i Statsbygg FOTO:TROND ISAKSEN/ STATSBYGG - De fleste byggene er allerede bygget, og det er i disse byggene vi har mest å hente innen klima og miljø. være selvforsynte fra fornybar og lokal energiproduksjon,ogsamtidighaenenergieffektiv bygningskropp. Byggene skal være fleksible og tilrettelagt for at bruken kan endres i løpet av levetiden. Byggene skal bygges uten materialer som medfører skade på miljø og mennesker gjennom livsløpet. Materialer som er gjenbrukbare eller resirkulerbare skal prioriteres. Virksomheten utgjør i økende grad et bidrag til kretsløpsøkonomien, hvor bygg ses på som materialbanker uten å generere avfall som ikke kan utnyttes som en ressurs. Smart arealbruk Et annet virkemiddel er mer lokalprodusert og fornybar energi på eiendommen eller i området. - Men det aller viktigste er å se på arealbruk, for jo færre kvadratmeter en kan klare seg med, og jo bedre man kan utnytte de kvadratmeterne man har, jo mer miljøvennlig er det. For det er de kvadratmeterne som man ikke bygger som er de mest miljøvennlige, avslutter Nikolaisen. Q Les mer om energieffektivisering av bygg på fremtidensenergi.no Psst... byen snakker til deg... Den smarte byen - er en by der samfunnets funksjoner kommuniserer og samarbeider. Det er en intelligent og bevisst by som bruker IT på en VPDUWPnWHIRUnHIIHNWLYLVHUHORJLVWLNNWUD¿NNDYYLNOLQJHQHUJLEUXN belysning og vannforbruk. Enkelt sagt handler smarte byer om å forstå og bruke de økende datamengdene vi omgir oss med i samfunnet. Oslo 2070 Oslo 2070 Helt konkret kan det dreie seg om alt fra smarte elnett som jevner ut og minsker energiforbruket, til intelligente veier som kan advare WUD¿NDQWHURPJODWWHYHLHURJN¡GDQQHOVHU'HWNDQRJVnKDQGOH om en automatisert og ressursbevisst avfallshåndtering eller energisparende belysning som slås av når alle drar fra kontoret. For oss i Sweco er det naturlig å ta en lederposisjon når det gjelder smarte byer. Med vår unike bredde er vi allerede i dag involvert LÀHUHGHOHUDYE\XWYLNOLQJHQHQQNDQVNMHQRHQ annen aktør i Norden. Når det nå på en ny måte blir mulig å bruke den informasjonen som E\HQ SURGXVHUHU NDQ 6ZHFR ¿QQH GH JRGH helhetsløsningene. Vi har nøkkelkompetanse innen alt fra IT til analyser - og kan samtidig tilføre en menneskelig dimensjon til konseptet smarte byer. Jon-Viking Thunes, Bærekraftsjef, Sweco Norge www.sweco.no www.sweco.se/smartcities Bergen, Visjon Nygårdstangen 14 FREMTIDENSENERGI.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER ILLUSTRASJON: MORTEN SKÅNINGSRUD/AKTIV HUS INNSIKT Heidi Kvalvåg Seksjonssjef NVE FOTO: NVE Pluss Hus i økolandsbyen i Hurdal, kledd i miljøvennlig impregnert gran. «Vi vil gå foran og vise vei» Av Redaksjonen N orge trenger færre, større og mer robuste kommuner.» Mantraet som går igjen i de fleste kommunedebatter begynner vi etter hvert å bli godt kjent med. Nord i Akershus, nærmere bestemt i Hurdal jobber de for en bærekraftig utvikling som dekker dagens behov uten å forringe fremtidens behov og dermed motbeviser påstanden om at man må være stor for å lykkes. Satser på bærekraftige løsninger Bygda med snaue 2800 innbyggere har i årtider vært et lite sted, en time fra Oslo som noen få mennesker på ett eller annet tidspunkt kanskje har vært og stått på ski i. Nå er bygda en foregangskommune på bærekraftige løsninger, innbyggertallet vokser og de har fått en etter hvert ganske kjent økolandsby. Til sommeren arrangerer de bærekraftfestivalen for første gang. — Hurdal har vært gjennom en stor forandring de siste årene. Vi har klart å snu kommunen fra å være en fraflyttingskommune til å være en tilflyttingskommune. Vi klarer å gjennomføre tiltak som større kommuner ikke klarer og nå ønsker vi å dele vår måte å tenke på, samt hente inspirasjon fra andre som jobber med bærekraft, sier Runar Bålsrud, ordfører i Hurdal Kommune. Hurdal har som målsetting å være en foregangskommune i den bærekraftige utviklingen. I kommunen er det bred politisk enighet om at Hurdal skal være et plussamfunn innen 2025. Dette er en visjon som forplikter. — Vi vil gå foran og vise vei. Hurdal skal være karbonnøytralt eller bedre, ha økonomisk vekst og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. Ingen ting er bedre enn at andre steder eller bedrifter ønsker å gjøre som Hurdal. Vi vil gjennom blant annet festivalen bidra med vår erfaring og kunnskap, sier Bålsrud. Les en lengre versjon av artikkelen på fremtidensenergi.no Smart og enkelt Smarte målere gjør at du kan bruke strømmen smartere enn i dag, og hjelper nettselskapene til å drive strømnettet mer effektivt. V ille det ikke vært fint å få beskjed på sms når strømmen blir borte i leiligheten din? Kanskje du er på sommerferie i Italia eller på besøk i Valdres. Da er det godt å vite at nettselskapet også får melding om strømstansen, slik at de raskt kan rykke ut for å rette feilen. Smarte digitale målere Begge deler kan bli en realitet når du har fått installert en av de smarte målerne som skal rulles ut til alle norske strømkunder innen 1. januar 2019. Mange er ikke klar over det, men nettselskapene er i dag praktisk talt blinde for feil i den delen av strømnettet som er nærmest kundene. De nye digitale målerne, også kjent som AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer), vil gi deg bedre informasjon om ditt strømforbruk og -priser, samt legge til rette for nyttige tilleggstjenester. Nettselskapene får samtidig informasjon som gjør at de kan investere riktigere, drifte nettene mer effektivt og rette feil raskere. Dette bidrar til en billigere og bedre tjeneste for deg som strømkunde. De nye, godt sikrede målerne sender informasjon til nettselskapet om hvor mye strøm du bruker hver eneste time hele døgnet, hele året. Dermed slipper du å lese av strømmåleren din selv, og du vil kunne betale akkurat det strømmen koster den timen du bruker den. Du kan også når som helst sjekke hvor mye strøm du har brukt, gjerne i en app på telefonen. Det er du som strømkunde som eier og styrer hvem som får tilgang til dine data. Ønsker du å bli plusskunde og å produsere din egen strøm, for eksempel solceller på taket, hjelper de nye målerne deg med å selge overskuddskapasitet tilbake til nettet. Informasjon om forbruket Undersøkelser viser at mange strømkunder kan redusere forbruket med så mye som 20 prosent hvis de får god informasjon og har gode løsninger for å styre energiforbruket. I samarbeid med Enova har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) derfor lyst ut en konkurranse om 30 millioner kroner for at markedsaktørene skal kunne teste ut hvordan strømkundene foretrekker å få informasjon om strømforbruket sitt, og hvilken innvirkning dette har på forbruket. Noen vil kanskje ha en liten skjerm som kan henges opp på et strategisk sted i boligen, slik at hele familien kan følge med. Andre vil heller sjekke strømforbruket via smarttelefonen sin. Erfaring fra andre land viser at noe av det mest motiverende når det gjelder strømsparing, er å få vite hvor mye tilsvarende boliger i nabolaget ditt bruker. For andre handler det om å konkurrere med seg selv. Smarthus er fremtiden Brukervennlige styringssystemer er viktig. Det nytter ikke med all verdens informasjon rett i lomma hvis du er på en lengre ferie når du oppdager at du glemte å skru ned varmen hjemme. En rekke såkalte smarthus-løsninger løser den utfordringen, og gjør at du kan styre strømforbruket uansett hvor du måtte befinne deg. Aller helst styrer utstyret seg selv mesteparten av tiden. Men hvorfor er det så viktig å bruke strømmen smartere enn i dag, er det ikke mange som snakker om at vi kommer til å ha for mye strøm i årene som kommer? Det er riktig at vi er bortskjemt med god tilgang på fornybar vann- og vindkraft her i landet. Men også vi bruker mye fossil energi, for eksempel i biler og andre transportmidler. Skal klimautslippene ned, må mye av den fossile energien erstattes av fornybar energi - som i globalt perspektiv er en mangelvare. Det er altså god grunn til å bruke strømmen smart, selv om strømprisen er lav for tiden. Kanskje kan strømmen du sparer heller brukes til å holde en elbil med strøm? Q FAKTA OM SMARTLY Lyse Smart, som har utviklet Smartly, er et selskap i Lysekonsernet. Lyse Smart har 38 ansatte, og ble etablert i 2013 for å utvikle Smartly-teknologien som i dag er på markedet. ENKELT, BEHAGELIG OG TRYGT – HELE LIVET Ideen bak Smartly-konseptet, hvor brukeren styrer hjemmets viktigste funksjoner fra ett grensesnitt, kom med et pålegg. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påla alle nettselskaper i Norge å installere nye automatiske målere i de tusen hjem. Lyse så på dette som en mulighet – til å tilby noe mer enn bare et montørbesøk. Lyse Smart har utviklet løsninger for smart styring av varme, lys, innbruddsog brannalarm, samt andre viktige funksjoner i hjemmet under merkenavnet Smartly. Med nye automatiske målere, og timesprising på strøm, kan varmestyring fra Smartly bidra til bedre og billigere energiforbruk. Lysstyring lar dessuten kunden sette stemningen i huset med et eneste tastetrykk. Brannalarmen er den eneste i markedet med direktevarsling til brannvesenet, og innbruddsalarmen er tilkoblet en FG-godkjent alarmsentral. Smartly Gateway Enheten er koblet til internett, og kan trådløst styre boligens alarmsystemer, lys- og varmekilder. Den leser automatisk av forbruket ditt og sender dette tilbake til strømleverandøren. Ett system styrer alt Med Smartly har Lyse laget en helhetlig, robust, sikker og brukervennlig løsning i en gjennomgående renskåret designdrakt. Alt ser bra ut, det er forutsigbart og holder høy kvalitet, og det er lett å betjene for hele familien. Smartly har også laget løsningen slik at den fungerer som hånd i hanske med andre smartprodukter. Smartly-teknologien blir hjernen i det nye, smarte huset. En liten datamaskin ved navn Smartly Gateway monteres i boligens sikringsskap. Maskinen er koblet til internett, og kan trådløst styre boligens alarmsystemer, lys- og varmekilder. Den leser automatisk av forbruket ditt og sender dette tilbake til strømleverandøren. Sikkerhet og komfort hele livet Brannvesenet anbefaler direktekoblet brannalarm fordi det redder liv. Smartly har markedets eneste alarm med direktekobling mot brannvesenet, og har 24-timers alarmsentral i tilfelle innbrudd. Det er NorAlarm som leverer alarmtjenesten i smarthusløsningen til Smartly. Styring av lys har heller aldri vært enklere. Smartly slår av lyset når du drar hjemmefra, skrur det på når du kommer hjem, og dimmer det søvndyssende inn i nattmodus når du og huset går til ro for kvelden. Varmestyring med Smartly kan redusere en gjennomsnittsfamilie sine årlige strømutgifter med opptil 20 prosent. Det drastisk reduserte forbruket gjør at Enova støtter investeringen med inntil 4000 kr. Smartly gir deg full kontroll og oversikt over ditt totale energiforbruk. Trygt å bo hjemme litt lenger Lyse Smart leverer også velferdsteknologiprodukter, som etter forskning og testing i Lyse-regi har blitt utviklet for å hjelpe eldre og andre med spesielle behov til å klare seg lenger hjemme. Alt kan styres fra nettbrett og smarttelefoner, med både Android og iOS. Løsningene gir beboerne og pårørende trygghet – og sistnevnte: avlasting. Gjennom helhetlig velferdskompetanse, kunnskap om brukernes behov, tett brukerdialog og tung teknologiforståelse, skaper Smartly brukervennlige velferdsløsninger som legger til rette for aktivitet, deltakelse, selvstendighet og mestring. Styring – du velger Velg selv hvordan du vil styre hjemmet ditt. Med appen vår kan du styre alarm, lys og varme enten du er hjemme eller borte. Med styringspanelet styrer du fra et lekkert touch-panel på veggen ved utgangsdøra. Nå kan din bedrift tjene penger på strøm dere ikke bruker. Vi hjelper deg å finne gode og lønnsomme energiløsninger. Norges største strømleverandør til bedriftsmarkedet. losenergy.com
© Copyright 2024