1. No category

SAKSPAPIRER TIL LANDSSTYREMØTE 2 2014/2015
Saksnummer
LS2 00
Tittel
KONSTITUERING
LS2 00.02-14/15
Konstituering
1
LS2 01
RAPPORTER OG ORIENTERINGER
4
LS2 01.03-14/15
Rapporter
4
LS2 01.04-14/15
Protokollsaker
35
LS2 02
ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER
36
LS2 02.04-14/15
Økonomirapport
36
LS2 02.05-14/15
Spesifisert budsjett 2015
Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for
studentenes fredspris – Fredsprosjektet 2015
45
LS2 03
EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER
74
LS2 03.02-14/15
Resolusjoner
74
LS2 04
VALG
75
LS2 04.01-14/15
Valg av vedtektskomité
75
LS2 04.02-14/15
Supplering av leder til internasjonal komité
77
LS2 05
STYRINGSDOKUMENTER
78
LS2 05.03-14/15
Likestillingspolitisk plattform
78
LS2 05.04-14/15
Forskningspolitisk plattform – Diskusjonssak
103
LS2 05.05-14/15
Vedtektsendring om kjønnsbalanse i AU – Diskusjonssak
107
LS2 06
INNKOMNE SAKER
108
LS2 06.08-14/15
Foreløpig saksliste Landsmøte 5 2015
108
LS2 06.09-14/15
Statsbudsjettprioriteringer 2016
113
LS2 06.10-14/15
NSOs konferanseportefølje – Diskusjonssak
117
LS2 02.06-14/15
Side
1
58
1
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Anders Kvernmo Langset
LS2 00.02-14/15
Konstituering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Vedlegg til saken:
1. Forslag til saksliste
2. Forslag til tidsplan
22
23
LS2 00.02.02-14/15 Godkjenning av saksliste
Foreløpig saksliste (vedlegg 1) ble sendt ut sammen med foreløpig innkalling.
24
25
26
LS2 00.02.03-14/15 Godkjenning av tidsplan
Tidsplanen skal gi ordstyrerne og delegatene mulighet til å sikre en best mulig gjennomføring av
møtet. Arbeidsutvalgets forslag til tidsplanen er vedlagt (vedlegg 2).
27
28
LS2 00.02.04-14/15 Valg av redaksjonskomité
Forslag til redaksjonskomité legges frem på møtet.
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
LS2 00.02.05-14/15 Valg av møteledelse
AU innstiller på de samme ordsstyrere som på forrige landsstyremøte.
KONSTITUERING
FORMÅL
Vedta konstitueringssakene som skal sette en praktisk ramme for møtet.
SAKSPRESENTASJON
LS2 00.02.01-14/15 Godkjenning av innkalling
LS2 00.02.02-14/15 Godkjenning av saksliste
LS2 00.02.03-14/15 Godkjenning av tidsplan
LS2 00.02.04-14/15 Valg av redaksjonskomité
LS2 00.02.05-14/15 Valg av møteledelse
VURDERING
LS2 00.02.01-14/15 Godkjenning av innkalling
Foreløpig innkalling og saksliste til landsstyremøte 2 (LS2) ble sendt per e-post og lagt ut på
student.no 27. oktober. Sakspapirer og endelig innkalling skal være klar senest to uker før møtet i
henhold til vedtektene.
INNSTILLING





Innkallingen godkjennes.
Sakslisten godkjennes.
Tidsplanen godkjennes.
Forslag til redaksjonskomité legges frem på møtet.
Gunhild Foss Heggem, Amund Aarvelta, Åsne Høgetveit og Mari Helen Varøy
velges til møteledelse.
LS2 00.02-14/15 Konstituering
1 sider
2
LS2 00.02-14/15 Konstituering
1
2
vedlegg 1
VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE
LS2 00
Konstituering
LS2 00.02-14/15 Konstituering
LS2 01
Rapporter og orienteringer
LS2 01.03-14/15 Rapporter
LS2 01.04-14/15 Protokollsaker
LS2 02
Økonomi- og fullmaktsaker
LS2 02.04-14/15 Økonomirapport
LS2 02.05-14/15 Spesifisert budsjett 2015
LS2 02.06.14/15
Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for
studentenes fredspris – Fredsprosjektet 2015
LS2 03
Eventuelt, resolusjoner og uttalelser
LS2 03.02-14/15 Resolusjoner
LS2 04
Valg
LS2 04.01-14/15 Valg av vedtektskomité
LS2 04.02-14/15 Supplering av leder til internasjonal komité
LS2 05
Styringsdokumenter
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
LS2 05.04-14/15 Forskningspolitisk plattform – Diskusjonssak
LS2 05.05-14/15 Vedtektsendring om kjønnsbalanse i AU – Diskusjonssak
LS2 06
Innkomne saker
LS2 06.08-14/15 Foreløpig saksliste Landsmøte 5 2015
LS2 06.09-14/15 Statsbudsjettprioriteringer 2016
LS2 06.10-14/15 NSOs konferanseportefølje – Diskusjonssak
3
1 sider
3
LS2 00.02-14/15 Konstituering
vedlegg 2
1
VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN
2
FREDAG
3
12:00 13:00 LS2 00.02-14/15
LS2 01.03-14/15
LS2 01.04-14/15
13:00 14:00
14:00 15:00
15:00 16:30 LS2 05.03-14/15
16:30 16:45
16:45 18:00 LS2 05.03-14/15
18:00 18:15
18:15 19:15 LS2 06.09-14/15
Konstituering
Rapporter
Protokollsaker
Lunsj
Ekstern innleder
Likestillingspolitisk plattform
Pause
Likestillingspolitisk plattform
Pause
Statsbudsjettprioriteringer
20:00
Middag og sosialt
LØRDAG
09:00
09:30
10:30
11:30
12:00
12:30
13:30
14:00
14:30
14:45
15:45
09:30
10:30
11:30
12:00
12:30
13:30
14:00
14:30
14:45
15:45
16:00
LS2 02.04-14/15
LS2 06.10-14/15
LS2 02.05-14/15
LS2 04.01-14/15
LS2 04.02-14/15
Økonomirapport
NSOs konferanseportefølje - Diskusjonssak
Spesifisert budsjett 2015
Valg av vedtektskomité
Supplering av leder til internasjonal komité
Lunsj
LS2 03.02-14/15 Resolusjoner
LS2 05.05-14/15 Vedtektsendring om kjønnsbalanse i AU - Diskusjonssak
Pause
Ekstern innleder
ISFIT
Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for
16:00 16:30 LS2 06.10-14/15 studentenes fredspris – Fredsprosjektet 2015
16:30 17:00 LS2 06.08-14/15 Foreløpig saksliste Landsmøte 5 2015
Middag
19:00
4
SØNDAG
10:00
10:30
11:15
11:30
13:00
13:30
14:30
10:30 LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform – Lese innstilling
11:15 LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform – Votering
11:30
Pause
13:00 LS2 05.04-14/15 Forskningspolitisk plattform – Diskusjonssak
13:30
Avslutning
14:30
Lunsj
Hjemreise
5
1 sider
4
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Anders Kvernmo Langset
LS2 01.03-14/15
Rapporter
Vedlegg til saken:
1. Rapport AU
2. Rapport KK
3. Rapport VK
4. Rapporter tillitsvalgte
5. Rapport ISU
6. Rapport SAIH
RAPPORTER
FORMÅL
Orientere landsstyret om arbeidet i arbeidsutvalget (AU), kontrollkomiteen (KK), valgkomiteen (VK)
og andre tillitsvalgte (politiske komiteer og representanter i eksterne utvalg). I tillegg rapporteres
det fra International Students’ Union (ISU) og Studentenes og Akademikernes Internasjonale
Hjelpefond (SAIH).
SAKSPRESENTASJON
Organer som har møteplikt eller møterett på landsstyrets møter i henhold til vedtektene rapporterer
til landsstyret. Alle innkomne rapporter er vedlagt. Rapporter fra faglige komiteer legges ut på
Yammer i gruppen for landsstyret.
VURDERING
Arbeidsutvalget har ingen merknader til rapportene.
INNSTILLING










Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering.
Rapport fra kontrollkomiteen tas til orientering.
Rapport fra valgkomiteen tas til orientering.
Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering.
Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering.
Rapport fra internasjonal komite tas til orientering.
Rapport fra tillitsvalgt i styret til Felles studieadministrativt tjenestesenter tas til
orientering.
Rapport fra tillitsvalgte i styret til NOKUT tas til orientering.
Rapport fra ISU tas til orientering.
Rapport fra SAIH tas til orientering.
LS2 01.03-14/15 Rapporter
1 sider
5
LS2 01.03-14/15 Rapporter
1
2
3
4
5
vedlegg 1
VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET
Dette er den andre rapporten frå arbeidsutvalet 2014/15 (AU). AU rapporterer til kvart
landsstyremøte (LS), og rapporten omhandlar arbeidet i perioden frå førre rapport, i dette tilfellet
frå 15. september til 6. november. Det blir også orientert i møtet, og AU vil oppmode til å stille
spørsmål om ein ønskjer utdjuping eller vil kommentere noko!
6
7
8
9
10
11
12
13
OVERORDNA OM ARBEIDET I NSO-AU
14
15
16
I tillegg har vi arrangert Høstkonferansen, som dette året handla om forskingspolitikk og likestilling
sidan organisasjonen skal vedta to nye plattformar dette året, ein allereie på dette møtet og den
neste på nyåret. Meir om alle desse sakane under.
17
18
19
20
21
AU har no funnet seg godt til rette på kontoret, og både AU og sekretariatet trivast godt i lag.
Sjukefråværet i organisasjonen er også i denne perioden minimalt, og det lovar godt for resten av
året. Vi har alle planar om å halde det slik. Vi jobbar stadig med å forbetre rutinane på kontoret, og
sakspapirskriving, høyringsarbeid og politikkutforming går stadig lettare. Yammer (intranettet) er
det nye Facebook, og twitterbruken er stigande for alle.
22
23
24
Vi har også denne perioden hatt fleire besøk frå tillitsvalde i NSO og våre
samarbeidsorganisasjonar, og det set AU stor pris på. Vi oppmodar alle som er i nærleiken om å
stikke innom Holbergs gate 1!
25
26
27
I den vidare rapporten vil AU gjere greie for arbeidet til organisasjon ut i frå den politiske strategien
og handlingsplanen vedtatt av landsmøtet, så kommentere mediearbeidet vårt, anna
organisasjonsarbeid og til slutt andre sakar verdt å merke seg for landsstyret.
28
29
30
NSOS POLITISKE STRATEGI
31
32
33
34
Strategien for i år har fire hovudsaker: psykisk helse, struktur/finansiering, kvalitetsindikatorar og
statsbudsjett/studentøkonomi. I tillegg er det to ekstra saker: skolepengar og
produktivitetskommisjonen. Den eine av desse «joker-sakene» har som kjent slått til denne
hausten, så der var NSO framsynte. Meir om det i eige avsnitt under.
Vi har jobba med NSOs politiske strategi, og hatt stort fokus på fleire av NSOs kjernesaker denne
perioden. Først og fremst har dette har vore den store budsjettperioden, og arbeid med høyringar,
medieutspel og også ein eigen kampanje har i stor grad prega heile organisasjons arbeid –
kanskje aller mest sentralleddet. I tillegg har perioden vore prega av oppfølging av SHoTundersøkinga, lansering av langtidsplanen for høgare utdanning og forsking, innspel til ny
stortingsmelding om struktur og utarbeiding av søknad for å få Board Meeting til Noreg, våren
2016. Det siste eit internasjonal løft for heile NSO.
Den politiske strategien utdjupar punkta i handlingsplanen, som er vedtatt av landsmøtet, og vektar
politisk fokus opp i mot den politisk konteksten for perioden.
15 sider
6
35
Hovudpunkta i strategien er som kjend:
36
37
Kommentarar til hovudsakene i strategien:
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
Psykisk helse
Psykisk helse er éin av toppsakene for NSO i år, aktualisert gjennom lanseringa av Studentenes
helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) den 3. september. NSO har jobba tett med
Samskipnadsrådet både i forkant og etter lanseringa, og fekk ansvaret for mykje av mediearbeidet
og profileringa av undersøkinga. Alt i alt meiner AU at vi har fått fram det viktigaste funna frå
SHoT-en, og greidd å halde fokuset på det viktige; at studentane slit meir enn same aldersgruppe
for øvrig, og at det difor er behov for øyremerka midlar over statsbudsjettet for å gjere noko med
dette aukande problemet på kort sikt, og midlar til oppfølging og førebygging av slike plagar på
lengre sikt. Velferd- og likestillingspolitisk komité skal i løpet av året analysere undersøkinga
nærare, med sikte på å lage eit politisk dokument med fleire konkrete tiltak, til vedtak i LS før
sommaren.
49
50
51
52
53
54
55
56
No for tida jobbar NSO for representantforslaget som Venstre-representantane Iselin Nybø, Kjetil
Kjenstad og Abid Q. Raja har sett fram i Stortinget. Det opnar for å gi studentar rett til fastlege
både på folkeregistrert adresse og på studiestaden, samt å styrke fastlegetilbodet i kommunar og
samskipnadar, og spesielt å styrke kapasiteten på psykisk helsehjelp for studentar. Vi ønskjer
tiltaka velkomne, og understreker at også førebyggjande tiltak er viktig for å få snu trenden vi såg i
SHoT-undersøkinga 2014. Det er også verdt å nemne at Venstre la inn 15 millionar til psykisk
helse for studentar i sitt alternative budsjett som kom 3. november. Status for statsbudsjettet blir
lagt fram i møtet.
57
58
59
60
61
62
63
Struktur, finansiering og langtidsplan
Dette er det store fagpolitiske året, med både gjennomgang av finansieringssystemet,
stortingsmelding om struktur og langtidsplan for høgare utdanning og forsking. AU har vald å sjå
finansiering og struktur som éit felles punkt i strategien, all den tid arbeidet med nytt
finansieringssystem skal inngå som grunnlag i den kommande strukturmeldinga, og dei ulike
prosessane blir koordinerte av departementet undervegs. Det er med andre ord mange prosessar
AU jobbar parallelt med denne hausten for at endringane både skal skje på studentane sine
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 2
7
64
65
premiss, og med eit mål om betre studiekvalitet for studentane. Det har vore fokuset vårt frå
starten av perioden.
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
Om struktur, sa Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på kunnskapsdepartementets (KD)
kontaktkonferanse i november i fjor at behovet for strukturendringar er: «Vi sprer ressursene til
forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange og små sårbare fagmiljø som tilbyr de
samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere
med hverandre i stedet for å samarbeide.» Desse utfordringane skal regjeringa løyse gjennom ei
stortingsmelding om struktur som etter planen kjem i mars neste år. AU har hatt ei klar haldning
om at vi ikkje kommenterer spesifikke fusjons- eller nedleggingsplanar for visse institusjonar, men
at vi har heldt fokus på den nasjonale arbeidsdelinga, og stiller kvalitetskrav til institusjonane som
grunnlag for diskusjonen, heller enn å teikne institusjonskartet i forkant. Denne strategien vart godt
mottatt på den første leiarsamlinga også, samt forankra gjennom diskusjon på førre
landsstyremøte.
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
NSO var på det avsluttande innspelsmøtet om struktur med departementet 13. oktober, saman
med ein del andre interesseorganisasjonar i sektoren. Dette var i etterkant av dei regionvise
dialogmøta mellom institusjonane og departementet. I ettertid har vi på vegne av organisasjonen
sendt inn vårt notat til KD for vidare arbeid. Hovudtrekka i innspelet er for det første at
administrative innsparingar ikkje skal være grunnlaget for eventuelle fusjonar; målet med
konsentrasjon av fagmiljø skal alltid være fagleg grunngjeve og ha som mål å heve kvaliteten på
utdanninga. For det andre ønskjer NSO at KD skal kunne tildele nasjonalt ansvar for fagområder til
institusjonane. Dette for å styrke fagmiljø som allereie er gode, eller som et verkemiddel for å
verne fagområdar og utdanningar som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av
kunnskapssamfunnet. For det tredje ønskjer vi at alle skal ha en tydeleg og spissa fagleg profil,
som igjen skal gjenspegla i institusjonens namn. Her er NTNU, NMBU og ulike
«profesjonsuniversitet» nemnd som døme. For det fjerde vil vi at faglege fullmakter skal kunne bli
gitt på bakgrunn av kvaliteten til eit spesifikt fagmiljø. Da vil akkrediteringsfullmakter for oppretting
av nye grader bli tildelt på bakgrunn av antal akkrediterte gradar fagmiljøet har frå før. Det vil seie
at dersom institusjonen ønskjer å opprette eit studium som fell utanfor institusjonen sin faglege
profil, må institusjonen søke til KD om dette. Til slutt ønskjer NSO også å ivareta det regionale
behovet for kunnskap gjennom ein modell vi har kalla satelittcampusar; campus som er tilknytta
ein større einig ein anna stad.
95
96
97
98
99
100
101
Angåande finansiering, så hadde NSO som nemnt i førre rapport opningsinnlegget på
ekspertgruppa sin dialogkonferanse med universitets- og høgskolesektoren. Her utfordra vi
ekspertgruppa på å lage eit finansieringssystem som la opp til god oppfølging og rettleiing av
studentane, som framleis premierer gjennomføring ved å lønne både studiepoeng og
gradsavlegging for å få studentane gjennom studiet, og som i tillegg lønner god undervisning. For
å få til dette meiner NSO at basistildelinga til institusjonane bør aukast, og utgjere størsteparten av
finansieringa, mot større aktivitetskrav og ansvar enn i dag.
102
103
104
NSO har sendt inn eit utdjupande innspel til ekspertgruppa med konkrete forslag til nytt
finansieringsysstem. Det har ikkje skjedd meir her etter det, og AU avventar no meir nytt frå
ekspertgruppa som skal konkludere rundt nyttår. Dette blir spennande!
105
106
107
Om langtidsplan, så den same dagen som statsbudsjettet blei lagt fram, la også
kunnskapsministeren frem Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Reaksjonen på
langtidsplanen frå NSO sin side er at det er store manglar på høgare utdanning, sjølv om tittelen
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 3
8
108
109
skulle tilseie stort fokus på dette. Vi har møtt Høgre sin utdanningsfraksjon, er blant anna
langtidsplanen ble tatt opp.
110
111
112
113
114
115
116
117
NSO hadde også felles kronikk med leiar i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, før langtidsplane
var lansert, der vi saman viste behovet for å rekruttere dei gode talenta til akademia, satse på
grunnforskinga og prioritere betre utstyr og infrastruktur for framtidas toppmiljø i forsking og
utdanning. Vi etterlyser først og fremst en større satsing på høgare utdanning i meldingar, meir om
koplinga mellom forsking og utdanning, med vekt på kva verdi dette skal gi for studiekvaliteten og
moglegheiter for studentaktiv forsking, samt ønsket til NSO om ei prioriteringsliste over kva bygg
regjeringa vil prioritere dei neste ti åra. Det siste for å sikre langsiktig og føreseieleg planlegging for
institusjonane. Sondre har blogga om langtidsplanen på student.no1
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
Kvalitetsindikatorar
NSO blir stadig vekk utfordra på kva som er god utdannings- og studiekvalitet. Dette er særskild
aktuelt sidan den varsla strukturmeldinga no har blitt døypt «kvalitetsmelding», og også skal
omfatte kvaliteten på utdannings- og forskingsverksemda i sektoren. NSO har tidlegare jobba med
dette punktet gjennom å diskutere kva som er god studiekvalitet for studentane på våre møter med
departementet og samarbeidsorganisasjonane. I denne perioden har vi ikkje kome mykje lenger
enda, men vil intensivere dette fram mot nyttår, med sikte på å ha eit godt diskusjonsgrunnlag til
neste LS. Siktemålet er å spele desse inn i departementets arbeid med ny målestruktur for
universiteta og høgskolane, i tillegg så klart som premiss for strukturendringane som vil bli lansert
medio våren.
128
STATSBUDSJETTET
129
130
131
Studentøkonomi
Landsmøtet har vedtatt at det viktigaste politiske satsingsområdet i statsbudsjettet dette året er
studentøkonomi. NSOs hovedprioriteringer til statsbudsjettet 2015 er:


132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
Studiestøtte
I statsbudsjettet for 2014, under behandlinga 26. november (vedtak 29), står det at regjeringa skal
«utrede studentenes levekår med sikte på å realisere heltidsstudenten», og at det skal «innebære
en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde». Bakgrunnen er utviklinga
studiestøtta har hatt samanlikna med G – grunnbeløpet i folketrygda, slik LS tidlegare er godt
kjende med. I forslaget til budsjett kom det ei auke av studiefinansieringa med 413 845 000 kroner.
Dette inneber at studiefinansieringa for den enkelte student aukar med kroner 3050 årleg,
samanlikna med studieåret 2014/15.
144
145
146
Går ein ut i frå at grunnbeløpet i folketrygda (G) aukar like mykje i 2015 som i 2014, er justeringa
av studiestøtta ei reell svekking av studentane sin økonomi: Frå 1,107 G i 2014, til 1,103G i 2015.
Det seier seg sjølv at vi ikkje har jubla mykje for den endringa i haust.
1
At studiestøtten økes til 1,5 G og fordeles over 11 måneder.
At det gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene.
Langtidsplan uten høyere utdanning: http://student.no/2014/10/14/langtidsplan-uten-hoyere-utdanning/
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 4
9
147
148
149
150
151
152
Stipendandelen
Satssekretæren oppmoda til å vurdere moglegheita for å opne for at en auke i studiestøtta kun
kjem som lån. Dette vil i praksis seie at stipendandelen går ned, og det er i direkte strid med NSOs
politikk om ein større stipendandel. I dag er stipendandelen på 40 % dersom en avlegg fullt antal
studiepoeng, og NSOs politikk er at denne andelen aukar til 60 %. AU har derfor ikkje lagt opp til
ein større diskusjon i organisasjonen på dette punktet.
153
154
155
156
157
158
Det har også blitt diskutert andre innretningar på studiestøtta, då kanskje spesielt om ekstra
avløning gjennom stipend dersom en vel visse yrker, slik som lærarutdanning eller sjukepleie, eller
om studentane fullfører på normert tid eller raskare. AU har heller ikkje sett at dette er forslag
NSOs politikk opnar for å støtte. Vårt krav om studiestøtte på 1,5 G vil difor basere seg på dagens
ordning, og er meint som ei generell tildeling til alle studentar – ikkje differensiert ut i frå type
studium eller eventuell raskare gjennomføring.
159
160
161
162
163
164
165
Studentboligar
Det er foreslått tilskot til 1500 nye studentboligar i budsjettet. I fjor vart det gitt tilskot til 1250
boligar, så det er ei klar betring. Likevel har behovet sjeldan vore større; vist både med at
dekningsgraden på studentboligar gjekk ned frå i fjor, og at over 15 000 studentar stod i boligkø
hos samskipnadane. Då er det ekstra gledeleg at KrF foreslår 500 ekstra boligar i sitt alternative
budsjett, medan Venstre foreslår heile 1000 fleire. Tommel opp for det! No jobba AU med å samle
støtte for ytterlegare auke, og håpar det vil føre fram.
166
Tilleggssaker i strategien:
167
168
169
170
171
172
Skolepengar og gratisprinsippet
Den største saken i år er at regjeringa foreslår å innføre skolepengar for internasjonale studentar
frå land utanfor EØS-området, og har kutta UH-sektoren med 80,5 millionar for haustsemesteret
2015. NSO har reagert sterkt og samla, og AU er veldig fornøgde med den innsatsen både
medlemslag, tillitsvalde og gode vener av studentbevegelsen har lagt ned i å få stoppa forslaget.
Meir om NSOs arbeid er på: www.stoppskolepenger.no
173
174
175
176
177
178
179
På statsbudsjettdagen klarte vi å mobilisere omtrent 80 studentar utanfor Ole Johan Dahls Hus på
UiO som «helsa» Thorbjørn Røe Isaksen «velkomen» til framlegging av langtidsplan for forsking
og høgare utdanning. Utstyrt med akademikarhattar og banner møtte studentar frå lokale
medlemslag i NSO, samt International Students Union (ISU) opp på under tre timars varsel, frå
studiesteder så langt unna som Drammen og Gjøvik. Det gleder oss å sjå engasjementet rundt
saken!
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 5
10
180
181
Kunnskapsministeren fekk ein varm velkomst med dominobrikker.
182
183
184
185
186
187
188
189
Bakgrunnen for både NSO, utdanningsinstitusjonane og våre samarbeidsorganisasjonar sin klare
og prinsipielle motstand mot skolepengar, er for det første at all empiri frå andre land i Europa
viser at det går rundt 6-8 år frå det blir innført for internasjonale studentar til det gjeld for alle
studentar. For det andre meiner vi at Noreg er avhengig av å tiltrekke seg dei kloke hovuda frå
andre land, både for å sikre eit internasjonalt studiemiljø i Noreg og for å sikre nok rekruttering til
viktige samfunnsoppgåver – dette gjeld utan tvil også personar frå land utanfor EØS-området. I
tillegg har studieavgifter hatt dramatiske konsekvensar for andelen internasjonale studentar frå
utanfor EØS-området, til dømes i Sverige, der andelen sank med over 70 %.
190
191
192
193
194
Her er NSO sin politikk ekstremt tydeleg på å behalde gratisprinsippet som ein av grunnsteinane i
kunnskapssamfunnet. Heilt nyleg har KrF og Venstre lagt fram sine alternative budsjett, og der er
ikkje skolepengar foreslått. Det betyr at regjeringa manglar støtte frå andre enn seg sjølv før
forhandlingane startar, og AU både håpar og forventar at Stortinget er like prinsippfaste som på
same tid i fjor, og kastar ut forslaget raskt.
195
196
197
198
199
200
201
202
203
International Students Day
Måndag 17. november er det International Students’ Day – ei
feiring av internasjonale studentar og campus. Dette har ikkje
blitt feira på ei stund i Noreg, men i år ønskjer vi å gjere noko
større ut av det. Markering av dagen var meint som ein måte å
synleggjere det positive ved at norske høgare
utdanningsinstitusjonar har studentar frå heile verda. Strategisk
sett falt denne dagen fire dagar før budsjettet skal opp til
behandling i finanskomiteen på Stortinget.
204
(Denne rapporten er skrive før sjølve arrangementet, men AU
#stoppskolepenger mobiliserte
generasjonane,
vistLS2
med Anders
Vedlegg
1 tilher
sak
01.03-14/15:
Veggeland (HiB) og lille Pernille.
Rapport Arbeidsutvalget
side 6
11
205
håpar vi kan sjå tilbake på ein vellykka arrangementsdag under LS2)
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
Alternative statsbudsjett
Opposisjonspartia har byrja å legge frem sine alternative statsbudsjett. Hos både KrF og Venstre
har NSO fått gjennomslag: Begge partia går mot skolepengar, begge vil bygge fleire studentboligar
(KrF: 2000, V: 2500), og Venstre vil legge til den ellevte månaden i studiefinansieringa. Fleire
andre utdanningssakar, rekrutteringsstillingar, bygg og auka basisfinansiering, er også prioriterte
saker i dei alternative statsbudsjetta. NSO har gitt våre innspel til alternative statsbudsjett til alle
parti, og ser at vi har fått støtte hos fleire av dei. Det gjer at det blir spennande forhandlingar helt
frem til budsjettet blir vedtatt i medio desember. Forhandlingane i Stortinget starta på måndag 3.
november.
219
ANDRE AKTUELLE SAKAR:
220
221
222
223
224
Tur til Brüssel med forskingsutvalet til UHR
15.–17. oktober reiste Sondre saman med forskingsutvalet i UHR, Forskingsrådet og
Kunnskapsdepartementet til Brüssel for å møte Noregs EU-delegasjon. Her ble Noregs deltaking i
rammeprogrammet Horisont 2020 diskutert. Sondre har blogga om sine tankar frå turen på
student.no.2
225
226
227
228
229
230
Likestilling i organisasjonen
AU jobbar framleis med å følgje opp vedtaka gjort på LS5 14/15 for å auke rekrutteringa av kvinner
i organisasjonen. Blant anna er kjønn blitt en del av den faste evalueringa av NSOs arrangement,
men vi opplever dessverre at det er forholdsvis få som svarar på evalueringane, i snitt rundt ein
tredjedel av deltakarane. Det er likevel positivt å sjå at svært få har opplevd negativ merksemd
basert på kjønn i NSO.
231
232
233
234
235
Tilbakemeldingane vi får er at NSO blir opplevd som en inkluderande organisasjon, men også at
fleire aspekt bør gjerast meir inkluderande. Det inneberer at saker bør gjerast meir tilgjengelege,
og at diskusjonar ikkje bør bli tatt på lukka Facebook-grupper (døme henta frå evalueringa). Før
neste leiarsamling skal det bli arrangert ei samling for kvinnelige leiarar og nestleiarar, i tråd med
vedtaket frå LS5 14/15.
236
237
238
239
Digitalisering
Den 3. og 4. oktober ble Norgesuniversitetets jubileumskonferanse arrangert. Her deltok Sondre,
som både heldt eit innlegg og satt i paneldebatt med LO og NHO om perspektiv på både IKT og
samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet.
240
241
242
243
Jubileumskonferansen ble heldt i samband med Norgesuniversitetets 10-årsjubileum, kor også
Norgesuniversitetets digitale monitor «Digital tilstand» ble framlagt. Dette er ei undersøking som
kartlegg utdanningsinstitusjonane sitt arbeid med digitalisering av høgare utdanning. Publikasjonen
vil danne eit viktig faktagrunnlag for NSOs arbeid med digitalisering framover.
Produktivitetskommisjonen
Det har ikkje skjedd noko meir her sidan førre landsstyremøte. Kommisjonen skal så vidt AU veit
legge fram ein delrapport rundt juletider, men det uvisst kva denne vil omhandle.
2
Norge kan ta større plass i Horison 2020: http://student.no/2014/10/29/norge-kan-ta-storre-plass-i-horisont2020-2/
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 7
12
244
245
246
247
248
249
250
European Students Convention (ESC)
European Students Union (ESU) arrangerte i slutten av september sin 28. ESC i Firenze, Italia.
Temaet for ESC var «Peer Assesment of Student-Centred Learning (PASCL) project». Vi
diskuterte effektane av ulike reformer som har vore innanfor høgare utdanning, då spesielt med
vekt på implementering av studentsentrert læring som ein sentral del av det å drive høgare
utdanning og undervisning. Tilstade var studentrepresentantar frå de fleste europeiske landa,
leiinga i ESU, Bologna-ekspertar, politikarar og andre med interesse for høgare utdanning.
251
252
253
254
255
256
257
Det blei diskutert kor langt i prosessen de ulike landa har kome med studentsentrert læring,
pedagogisk kompetanse for undervisarar i samband med lovverk, retningslinjer og den faktiske
praksisen. For Noreg sin del har vi kome et godt stykke på vei med universitets- og
høgskolepedagogikk, samanlikna med ein del av de andre landa. Samstundes har også vi ein del
igjen før vi kan si oss fornøgd med både formidlingsevna og den pedagogiske og didaktiske
kompetansen til professorar og andre i høgare utdanning, i tillegg til kor vidt
undervisningsopplegget ved alle utdanningar er det ESU definerer som studentsentrert.
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
Høyringssvar – nytt karakterkrav i lærarutdanninga
Som det tidlegare er vedtatt i NSO, har AU fullmakter til å sende inn høyringssvar, sjølvsagt i tråd
med NSOs politiske dokument, utan at dette skal til landsstyret for godkjenning eller eventuelt
ettergodkjenning. NSO har svart på fleire høyringar den siste perioden. Det AU vil trekke fram, er
høyring på regjeringa sin lærarstrategi. Her ønskjer regjeringa å heve karakterkravet i matematikk
for å komme inn på lærarutdanningane frå 3 til 4. NSO har, som også Pedagogstudentane (PS)
stilt seg kritiske til forslaget. Årsaken til det er at vi ikkje ser korleis eit auka karakterkrav skal
sørgje for at vi får fleire elevar til å søkje seg til lærarutdanning, eller at det skal bidra til at det blir
færre ufaglærte og fleire utdanna lærarar i norsk skole.
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
Kompetanse utanfor det formelle utdanningssystemet
Regjeringa oppnemnde hausten 2013 et utval som skulle sjå på kompetanse utanfor det formelle
utdanningssystemet. Det vil seie utdanning, eller delkvalifikasjonar, kurs og liknande som i dag
ikkje har en plass i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Ein av prosessane som har vore sett
i gong av EU er European Qualification Framework (EQF), med retningslinjer for kva nivå dei ulike
typane utdanning skal ligge på. Alle landa skulle lage sitt eige (NKR) med utgangspunkt i EQF. Det
er her blant anna læringsutbytteskildringane i fag kjem frå. EQR består av 8 nivå, kor Norge ikkje
har tatt i bruk nummer 1 og difor opererer med 7 nivå. Høgare utdanning ligg på nivåa 6-8, kor 6 er
bachelornivå, 7 er masternivå, og 8 er ph.d.-nivå.
Vi stiller oss også spørjande til kvifor ein grunnskolelærar med fordjuping i samfunnsfag og norsk,
eller en lektor med fordjuping i samfunnsfag og historie skal måtte ha karakteren 4 i matematikk for
å i det hele tatt kome inn på studiet. I høyringssvaret fokuserer vi heller på prosesskvalitet framføre
inntakskvalitet. NSO meiner at vi må ha tillit til institusjonane og fagmiljøa er i stand til å gi
studentane den undervisninga og kunnskapen dei treng for å seinare arbeide som lærer. Å være
lærar handlar både om god fagleg tyngde så vel som evna til å planlegge undervisning, gode
didaktiske evner og ei god formidlingsevne, heller enn karakteren 4 i matematikk. Dei fleste
institusjonane vi har høyrt frå i debatten er også kritiske.
Utvalet har hatt i oppgåve å sjå på korleis kompetanse som i dag ikkje er formalisert gjennom NKR
(alle nivå) kan få innplassering, og ulike modellar for dette. NSO har ein representant i utvalet, ein
PhD-student frå Universitetet i Agder. AUs tilnærming til problemstillinga om kor vidt
delkvalifikasjonar skal få innplassering eller ikkje har vore ganske prinsipiell. Vi meiner at dersom
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 8
13
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
ein delkvalifikasjon skal få innplassering på nivåa 6-8, skal det stillast tilsvarande krav til desse
kvalifikasjonane som det gjerast til utdanningsinstitusjonar og studier for øvrig. Dette gjelder då
FoU-basering, kvalitetssikring, akkreditering frå NOKUT og den siste som er gratisveg inn i høgare
utdanning. NSO meiner det ikkje skal være mogleg å oppnå kvalifikasjonar i nivåa 6-8 utan å gå
den formelle vegen inn i høgare utdanning. I Norge har vi allereie ordningar som sikrar at dei utan
den nødvendige kompetansen frå VGS kan bli tatt opp til studium på nivåa 6-8. Døme på dette er
y-vei, forkurs, realkompetansevurdering med meir. Rapporten frå utvalet skal ferdigstillast i løpet
av 2014.
314
315
316
317
318
Forslag frå Minerva om skolepengar for alle
Dagen etter at forslaget kom i statsbudsjettet om skolepengar for internasjonale studentar, foreslå
Minerva likegodt skolepengar for alle studentar. Vi tok debatten, og Anders møtte Mariette C. Bøe i
Dagsnytt 18 for å ta debatten. Alexander svarte også Minerva på deira nettsider. Innlegget kan du
lese på student.no.3
319
320
321
322
323
324
325
Kopinor-forhandlingar
Rundt siste landsstyremøte var det brot i forhandlingane mellom Kopinor og Universitets- og
høgskolerådet om ny kopiavtale for UH-sektoren om rettigheiter knytt til kopiering og deling av trykt
materiell. Saken gjekk til mekling hos Riksmeklingsmannen. Etter ein lang dag med mekling var ny
avtale i boks, med det resultat at det no er ein felles pris for alle studentar, uavhengig av om ein
studerer på eit universitet eller ein høgskole, og inneber at høgskolestudentane får litt høgare pris,
medan universitetsstudentane får litt lågare pris. Den nye prisen er 390 kroner i året.
326
Om du vil lese meir om Kopinor-resultatet på khrono.no.4
327
328
329
330
331
332
Søknad om Board Meeting til Noreg
NSO har for en tid sida avgjort å søke Board Meeting i den Europeiske Student Union (ESU). Vår
søknad ble overlevert arbeidsutvalet deira fredag 31. november. NSO søker om å arrangere Board
Meeting 70 våren 2016 med Bergen som vertsby. Board Meeting er ESUs øvste avgjersleorgan og
blir arrangert to gonger i året, ein på hausten og ein på våren. Delegater frå kvart medlemslag
samlast her for å vedta politikk, og på våren beljast også nytt arbeidsutval. Søknaden vil
NSO var også i Reykjavik på ein nordisk konferanse, «Making learning visible in the Nordic
countries» om same tema. Her var det representantar frå blant anna Noreg, Sverige, Danmark,
Finland, Island og Færøyene. Vi diskuterte dei ulike landa si tilnærming til kompetanse utanfor det
formelle utdanningssystemet. Mange av representantane i Noreg, deriblant NSO konkluderte i
etterkant av konferansen at dei andre landa har større utfordringar i overgangar frå det eine nivået
til det andre enn det Noreg har. Vidare at det difor eigentleg ikkje noko behov å gi ulike
delkvalifikasjonar og kurs, slik som Rema-skolen, innpass i det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket.
Val 2015
Landsstyret vedtok på førre møte eit dokument med innspel til dei politiske partia sine kommuneog fylkestingsprogram. Dette dokumentet fekk AU fullmakt til å ferdigstille. Dokumentet er no lagt
på NSOs nettsider, og vi håpar det blir flittig brukt av medlemslaga. AU har også vore på eit par
innspelsmøte med dei politiske partia. For dei konkrete tiltaka som blir løfta, visast det til
dokumentet.
3
4
Misforstå dette, Bøe: http://student.no/2014/11/05/misforsta-dette-boe/
Ny kopiavtale i boks: http://khrono.no/samfunn/2014/10/ny-kopiavtale-i-boks
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 9
14
333
334
335
336
337
handsama og votert over i Baku i starten av desember. Viss alt går som vi håpar vil vi kunne ønske
120 studentpolitikarar frå rundt om i Europa velkommen til Bergen i 2016. Det blir garantert veldig
spennande! I tida før LS2 vil det ha gått med en del tid til å forberede NSOs delegasjon på
behandlinga av dei politiske dokumenta. Kanskje enda viktigare er presentasjonen av NSOs
søknad.
338
339
340
341
342
343
Nordisk Ordförande Möte (NOM)
NOM hadde møte i Riga 17.–19. oktober. I dette nettverket møtes studentrepresentantar for dei
nasjonale organisasjonane i Norden og Baltikum. Frå NSO deltok fagpolitisk ansvarleg Therese og
internasjonal ansvarleg Helge. Temaet for seminaret var godkjenning av uformell læring, også
kjent som realkompetanse. Omgrepet og korleis dette blir jobba med i medlemslanda blei diskutert
gjennom helga, etterfølgd av eit formelt møte, der hovudsaken var ein eventuell utviding av NOM.
344
345
346
347
348
349
Studentorganisasjonane i Storbritannia og Irland har vist interesse for å søkje medlemskap i
nettverket, som i utgangspunktet har vært oppretta for å diskutere og fremme regionalt samarbeid.
NSO har vært open for ein utviding, men fleirtalet gjekk inn for å ikkje opne opp NOM for nye
medlemmar, og heller satse på et tettare samarbeid også retta mot det Nordiske Ministerråd. NSO
vil no utforske moglegheita for påverking i dette organet, kor vidt det er mogleg og om det er
relevant for norsk høgare utdanning.
350
I møtet vedtok NOM å underteikne ein resolusjon mot innføring av skolepengar i Noreg.
351
352
353
354
355
356
Talar og representasjon
Både SAIH (Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) og ISU (International
Students’ Union – Norway) har hatt sine årsmøter, og NSO har vore tilstade på begge
arrangement. Anders har heldt helsingstalar, og Helge har vore observatør hos ISU og
styrerepresentant på SAIH sitt årsmøte. Vi har også vore med på annonseringa av Studentenes
fredspris, samt sendt inn videohelsing til AUF sitt årsmøte.




357
358
359
360
361
Talen til ISU kan lesast her: NUS Norway greets ISU Norways National Assembly
Talen til SAIH kan lesast her: Hilsen til SAIHs Årsmøte
Talen til AUF sitt landsmøte kan lesast her: NSO hilser AUFs årsmøte
NSOs reaksjonar på fredsprisen kan lesast her: Studentenes fredspris hedrer
menneskerettighetsaktivist i Bahrain. Og talen her: Gratulerer, Ayyat Alqormozi!
362
363
364
365
Parallellspråklegheit i høgare utdanning
Helge har vore deltakar i ein paneldebatt om parallellspråklegheit i akademia i regi av Språkrådet.
Norske studentar sine engelskkunnskapar og fordelinga i bruk av norsk og engelsk i utdanninga
var hovudtema. Les meir om seminaret og temaa NSO tok opp i debatten på student.no5
366
367
368
369
370
371
372
Møte med Aps kunnskapsutval
AU har mottatt ein spennande førespurnad denne perioden, og møtte i oktober Arbeiderpartiet sitt
nye kunnskapsutval. Her var vi utfordra på å løfte blikket og tenke framover og på framtidas
utdanningssektor. Det vi la vekt på var arbeid med fråfall i høgare utdanning, og vi meiner utvalet
bør reflektere rundt kva som fører til manglande gjennomføring. Vi veit at heile 42 % av studentane
som starta å studere i 2001/2002 ikkje hadde ein grad etter 10 år. Det kostar både samfunnet og
individet dyrt.
5
Trenger opplæring i akademisk engelsk: http://student.no/nyheter/studenter-trenger-opplaering-i-akademiskengelsk/
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 10
15
373
374
375
I tillegg melde vi behovet for ein betre organisert sektor som set fokus på kvalitet, og ei betre
kopling mellom forskinga som skjer på institusjonane og den utdanninga som blir gitt. Vi ser fram til
å følgje utvalets arbeid!
376
Les meir om møtet på student.no.6
377
378
379
380
381
80-årsjubileet til studentbevegelsen, alumni-nettverk og bokprosjekt
Om ikkje lenge er studentbevegelsen 80 år. Det er også planar om å få i gang eit bokprosjekt som
tek for seg historia til studentbevegelsen i Noreg, og det er på tide å få til ei skikkeleg reorganisering av NSOs alumni-nettverk. Det er også sett av litt midlar til desse prosjekta over NSOs
ulike fond.
382
383
384
385
Med desse måla har AU sett ned fire interne prosjektgrupper på kontoret, som jobbar fram ulike
alternativ og saksgrunnlag til vedtak om ønska alumni-organisering, aktuelt bokprosjekt, 80årsjubileet til studentbevegelsen og arrangering av eit eventuelt BM. Desse gruppene blir
koordinerte av ei styringsgruppe for alle desse nye prosjekta NSO skal gjennomføre i år.
386
387
388
389
Arbeidsgruppene skal også finne ut av korleis slike arrangement kunne bli gjort, og kva det ville
koste av økonomiske og menneskelege ressursar. Prosjektgruppene vil kome tilbake med meir
info når det er meir å melde om planane for jubileet og bokprosjektet. Vi melder tilbake til neste LS
om framdrift og planar frå ulike arbeidsgruppene.
390
391
392
393
394
395
396
397
398
ORGANISASJONSARBEID
Høstkonferansen
Høstkonferansen ble arrangert frå den 24.-26. oktober, på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Her var LS, medlemslaga og dei politiske komiteane inviterte. Temaet for haustkonferansen var
forskingspolitikk og likestilling, og vi hadde mange spennande aktørar frå både forskingspolitikken
og arbeids- og næringslivet i Noreg til å halde innleiingar for oss. Mellom anna var Kristin Vinje frå
KUF-komiteen, Are Turmo frå NHO, Kristian Gundersen, professor på UiO inne med innleiingar.
Det same var Kristian Jullum Hagen frå NHO om likestilling, og forskingsleiar på
Arbeidsforskingsinstituttet (AFI), Cathrine Egelund inne om forsking på likestilling i akademia.
399
400
401
402
FFPK bidrog også på ein særs underhaldande og informativ måte med føreburingar til
plattformarbeidet. Det deltok totalt rundt 80 personar på konferansen, og vi meiner den dannar eit
veldig godt grunnlag for det vidare arbeidet med både forskingspolitisk og likestillingspolitisk
plattform, som skal opp til vedtak på dette og det neste LS-møtet.
403
404
405
406
Vi fekk også starta fleire andre viktige diskusjonar som ganske sikkert vil bli aktuelle framover. Det
var også fint å kunne nytte flotte lokalar hos eit av NSOs medlemslag – det er noko AU har eit mål
om å halde fram med gjennom året. Medlemslag som er interesserte i å bidra eller få arrangement
til sin institusjon, kan gjerne kontakte oss!
407
408
409
410
411
Innføring av Sentralstyre
Det mest konkrete som blei varsla førre landsstyremøte, var at det skulle bli vedtatt eit
valreglement på landsstyremøte 2. Dette har vi sidan funne ut ikkje er naudsynt, då eit
valreglement vil ikkje løyst de utfordringane vi har sidan det meste er regulert gjennom vedtektene.
Eit valreglement vedtatt av landsstyret vil uansett ikkje kunne trumfe vedtektene, då dei er vedtatt
6
NSO møtte Arbeiderpartiets kunnskapsutval: http://student.no/nyheter/nso-motte-arbeiderpartietskunnskapsutvalg/
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 11
16
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
av landsmøtet. Vi har jobba saman med kontrollkomiteen (KK) om tolking av vedtektene rundt
varalista. Tolkinga som vi ønskjer å legge til grunn kan lesast i rapporten frå KK.
429
430
431
NSOs økonomi og eigenkapital
Vi har sidan sist jobba vidare med økonomien til NSO for å finne ut korleis vi kan stabilisere den,
samt finne eit langsiktig planlagt økonomisk løp for organisasjonen.
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
454
Som LS er orientert om, budsjetterer vi i 2015 med et underskot på rundt 1 million, dette er i
samsvar med rammebudsjettet vedtatt av landsmøtet. Det vil bli det tredje året på rad med eit
tilsvarande underskot. Med dei utrekningane vi har gjort internt, som ble framlagt under opplæringa
av LS førre gong, ligg vi an til ein eigenkapitalsandel av total budsjett på rundt 53 % etter 2015.
Dette inneberer at vi for 2016 trenger å gjøre endringar på inntekts- eller kostnadssida om vi skal
oppfylle landsstyrets eigen bestilling om å ha ein eigenkapital tilsvarande 50 % av totalt budsjett.
Det vi meiner ikkje er helt tydeleg regulert per i dag, kan i første omgang bli spesifisert i
retningslinjene for preferanseval, og eventuelt også foreslått som endringar til vedtektene som
først vil tre i kraft etter landsmøtet. Vi meiner det er svært viktig at det første valet til sentralstyret
går på ein best mogleg måte.
Når det gjeld rekruttering, gjennomførte valkomiteen (VK) samtalar med alle deltakarane på
haustkonferansen, tilsvarande skal bli gjennomført på LS2 også. Vi håpar medlemslaga og
medlemmane i landsstyret aktivt hjelper VK med å finne gode kandidatar til NSOs første
sentralstyre. Det blir veldig viktig for organisasjonen neste år!
Dei meir tekniske løysingane for gjennomføring av sjølve valet på landsmøtet, blir det jobba internt
med på kontoret. Vårt valsystem må fungere optimalt, og det har ikkje blitt brukt til preferanseval
med så mange kandidatar før. Det vil likevel være løyst i god tid før landsmøtet. Her vil vi halde LS
løypande oppdatert.
Når det gjeld inntektene, er det berre éin måte å foreta endringar her, og det er ved å endre
driftstilskotet per student. Vi kan sjølvsagt forsøke å søke om meir pengar frå departementet, men
det er veldig små sjansar for å få til endringar av ein slik dimensjon at det vil gjere noko med det
negative resultatet i budsjettet.
På kostnadssida er det fleire alternativ, vi har blant anna løfta konferanseporteføljen som sak til
LS2, men det ligg ingen budsjettkonsekvensar i det då vi trass alt må ta omsyn til eit
rammebudsjett. Om vi skal kutte i kostnadane nok til å stabilisere økonomien og eigenkapitalen på
rundt 50 %, vil det redusere aktiviteten til NSO i stort omfang. Det er vi ganske usikre på om
organisasjonen eigentleg vil, all den tid ein har jobba fram mot auka aktivitetsnivå på fleire område
enn då organisasjonen var skipa i 2010.
Vi foreslår å løfte driftstilskotet som sak til landsmøtet 2015, med sikte på å foreslå ei endring her.
Det er viktig å påpeike at ei endring på ei krone vil gje NSO over 400 000 kroner i auka/reduserte
inntekter. Skal dette kunne påverke økonomien til NSO for 2016, må den endringa blir vedtatt på
førstkommande landsmøte.
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 12
17
455
456
457
458
459
460
461
MEDIEBILDET
Først vil vi seie at AU ikkje har media som eit eige mål i seg sjølv, men nyttar det som eit
verkemiddel for å få gjennomslag for NSOs politikk, til å løfte sakar som er viktige for studentane
og for å bidra til å gjere NSO til ein synleg og aktiv samfunnsaktør på vegne av landets studentar.
Denne perioden har merksemda gått litt ned samanlikna med første periode. Vi starta veldig bra i
juli og august, men samstundes har det vore fleire om beinet og større andre saker som har fått
mykje fokus denne hausten.
462
463
Når regjeringa legg fram sitt første ordinære budsjett er det ikkje utdanningsstoffet som får størst
merksemd; det blei type skatt, finans, helse og skole, samt ulike budsjettkutt.
464
465
466
Under er oversikt over NSO samanlikna med andre aktørar, i perioden frå 1. juli då dagens AU
troppa på og fram til i 1. oktober. Som de ser ligg vi bra an samanlikna med andre organisasjonar,
sjølv om andelen medieoppslag har gått noko ned utover hausten.
467
468
469
470
471
472
Det skuldast at NSOs fokus vel så mykje har vore på møte- og lobbyarbeid som utad i media. Det
har vore viktig for å fronte studentsakene i budsjettet, og for å snakke med dei som faktisk skal
vedta budsjettet. Det er også verdt å nemne at medlemslaga har vore svært aktive, spesielt rundt
statsbudsjettet og kampanjen #stoppskolepenger. I tillegg har trykket på andre oppgåver, som å
produsere politikk, organisasjonsarbeid og deltaking på eksterne arrangement og reiser tatt mykje
av AU si tid.
Benchmarking siste kvartal - Per uke
473
474
475
476
Kommentarar til benchmarkinga:
Den første grafen, under til venstre, viser berre NSO sine oppslag frå 1. august og om lag tre
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 13
18
477
478
479
månader fram i tid, til november. Det går tydeleg fram når statsbudsjettet kom, det er den største
«toppen». Grafen under til høgre viser oversikta frå perioden 15. september til 6. november,
perioden sidan førre AU-rapport, og fordelinga mellom ulike medium.
Benchmarking
Topp 10 kilder
480
481
482
AU tar veldig gjerne i mot reaksjonar eller meiningar på korleis NSO framstår i media og utad.
Send gjerne dette per e-post, eller etter når AU-rapporten skal handsamast i møtet.
483
PS: For fleire bilder av livet i AU, sjekk ut #kontorbloggen på Instagram.
484
SØKNADER PÅ FOND BEHANDLET SIDEN SIST (INNVILGA BELØP)
485
486
487
488
489
490
491
492
Frifond organisasjon
 UiT – Representantkonferanse – 22 000, HiST, HiB og HiOA – Praksisbudene – 50 000, UiO – Deltakeravgift Civitas Oscarsborgseminar – Avslått
 HiB – Seminar om org.dim – 11 900, Høgskolen i Harstad – Kurs for tillitsvalgte – 8 000, HiÅ – Verdensdagen – 21 500, Høgskolen i Sogn og Fjordane – Gira-tur! – 50 000,-
493
494
495
496
Internasjonale erfaringsmidler
 HiÅ – Erfaringstur til Reykjavik – 30 839, Diakohjemmets høgskole – DiaTøff – Avslått
 Handelhøgskolen BI – Studietur til Stockholm – 9 000,-
497
498
Seminarer og konferanser
 ESN Norway – Knowledge transfer and teambuilding of the ESN Norway – Avslått
499
500
Kampanjer og aksjoner
 Juridisk Studentutvalg ved UiB – Reklamefilm – Avslått
501
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 14
19
502
503
504
505
506
507
508
509
510
511
512
513
KURS HOLDT FOR MEDLEMSLAG
514
På vegne av arbeidsutvalet i NSO,
515
Helge, Alexander, Sondre, Therese, Kristian,
516
517
Anders Kvernmo Langset, leiar
06.11.14











HiÅ – Tale/debatt-kurs og om engasjement
HiT – Tale/debatt-kurs og om NSO
UiT – Internasjonalisering, studentvelferd, SAK(s) og studiekvalitet
HiB – Organisering og dimensjonering, SAK(s)
HiOA – Inkluderende lederskap
Diakonhjemmet – Studentdemokratiets oppbygging, hvordan få gjennomslag
HiÅ – Stressmestringskurs
NHH – Hvordan NSO jobber
HiSF – Studiekvalitet og om NSO generelt
Høgskolen i Volda – Studentvelferd og studenters rettigheter og plikter
HiB - NSOs arbeid framover
Vedlegg 1 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport Arbeidsutvalget
side 15
20
LS2 01.03-14/15 Rapporter
1
VEDLEGG 2: RAPPORT KONTROLLKOMITEEN
2
3
4
5
6
Kontrollkomiteen består per i dag av:
Helle Amalie Østensvik (leder)
Jens Folland
Eline Stølan
Anne Marte Holand
vedlegg 2
7
8
9
10
Aktivitet hos kontrollkomiteen:
Siden forrige rapport, datert 31. august 2014, har kontrollkomiteen deltatt på landsstyremøte 12014/15 med tre representanter: Eline, Anne Marte og Helle. På dette møtet var overgangen til
sentralstyre oppe som diskusjonssak, og landsstyret kom med mange gode innspill.
11
12
13
14
15
Sammensetningen og valget til sentralstyret, da særlig valg av vararepresentanter, ble mye
diskutert. Vi legger ved vår tolkning av vedtektenes § 5.2 som omhandler dette. I denne paragrafen
har det senket seg inn noen feil på grunn av kopiering av tekst fra forslag med andre
fordelingsmodeller. Vi mener det likevel kommer tydelig frem hvordan valget skal foregå med
modellen som er valgt.
16
17
18
19
Kontrollkomiteen har jobbet mye denne saken den siste tiden. Vi har hatt en samling i Oslo, der
Helle, Eline og Anne Marte var til stede, og det er planlagt møte med valgkomiteen og leder og
nestleder i arbeidsutvalget. Vi skal også ha et møte med sekretariatet for å avklare valgtekniske
utfordringer i forbindelse med valget til sentralstyret.
20
21
22
23
I rapporten datert 31. august orienterte kontrollkomiteen om utarbeidelsen av et internt dokument
som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom kontrollkomiteen, sekretariatet og valgkomiteen i
forbindelse med valg i organisasjonen. Dette dokumentet er nå ferdigbehandlet hos oss og sendes
over til valgkomiteen og sekretariatet.
24
25
Kontrollkomiteen har ellers bistått arbeidsutvalget med deres henvendelser, samt oppfylt sin rolle
som kontrollerende organ i det daglige ved å lese sakspapirer til arbeidsutvalgets møter.
26
From KK with love :-)
27
Oslo, 2. november 2014
28
Jens Folland – Anne Marte Holand – Eline Stølan – Helle A. Østensvik
29
2 sider
21
30
31
KONTROLLKOMITEENS TOLKNING AV VEDTEKTENES § 5.2
32
33
34
«Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i,
blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter
uavhengig av institusjon.»
35
36
37
38
Kontrollkomiteens vurdering:
På grunn av en copy-paste-feil er det en i for mye i første setning. Vi mener likevel det ikke er noen
tvil om at det skal velges 13 faste representanter til sentralstyret, at det skal velges 13
vararepresentanter i prioritert rekkefølge, og at disse skal velges etter innstilling fra valgkomiteen.
39
Videre står det:
40
Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier:
41
42
43
44
45
46
47
I vedtektenes § 5.2 Sammensetning står det:







Universiteter
Offentlige høgskoler
Private høgskoler
Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark)
Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland)
Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder)
Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark)
48
49
50
51
52
53
Kontrollkomiteen mener dette betyr at blant de 13 faste representantene i sentralstyret skal det
være minst én person som dekker en av kategoriene. Vi mener formuleringen ikke utelukker at én
person kan dekke flere kriterier. Det vil si at dersom det velges en person fra et universitet i region
nord er både universitetskriteriet og kriteriet «region nord» oppfylt. Når det gjelder varalisten står
det kun at denne skal være prioritert. Kategoriene gjelder derfor bare for de faste plassene i
sentralstyret.
54
Til slutt står det:
55
56
57
58
59
60
61
«Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil
valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller
kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et
av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien
falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom
det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en
ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene.»
62
63
64
Kontrollkomiteen vil gjerne gjøre dere oppmerksomme på at den siste setningen i dette avsnittet
tilhører et annet vedtektendringsforslag, med en annen fordelingsmodell, og at den derfor ikke
skulle vært med her. Den gir ingen mening slik den står.
65
66
67
68
69
Til den valgte fordelingsmodellen skal man gå frem slik det er beskrevet i første del av avsnittet:
Dersom en kategori mangler blant de første 13 som velges, skal den med færrest stemmer (og
som ikke alene i sin kategori) strykes, det vil si, flyttes ned på første varaplass. Slik fortsetter man
til alle de 7 kategoriene er oppfylt. Dersom det ikke finnes en kandidat til å oppfylle en kategori, vil
denne (naturlig nok) bortfalle.
Vedlegg 2 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport kontrollkomiteen
side 2
22
LS2 01.03-14/15 Rapporter
vedlegg 3
1
VEDLEGG 3: RAPPORT VALGKOMITEEN
2
3
4
5
6
7
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
Valgkomiteen (VK) har siden landsstyremøte 1 ikke hatt noen interne møter, men under
landsstyremøte 1 i Oslo hadde komiteen interne møter for å planlegge samtaler under
høstkonferansen samt landsstyremøte 2. VK ønsker å få pratet med så mange som mulig i
organisasjonen før jul, slik at vi har best mulig oversikt over hvilke potensielle kandidater som
finnes rundt om i studentnorge.
8
9
Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:
VK var tilstede på LS1 hvor vi i hovedsak observerte møtedeltakerne under møtet.
10
11
12
13
14
15
VK deltok på Høstkonferansen (HK) i Oslo 24.–26.oktober. Under HK hadde VK uformelle
samtaler med nær 30 deltakere på konferansen, da hovedsakelig de deltakerne som ikke har verv
i organisasjonen og som vi derfor ikke møter på så mange andre arenaer. Disse samtalene var
veldig nyttige for å bli bedre kjent med flere tillitsvalgte fra medlemslagene og for å få et bedre
bilde av hvem som er aktive rundt hos medlemslagene. VK var også deltakende på workshopen
fag- og forskningspolitisk komité arrangerte på lørdag.
16
17
18
19
20
På søndag under HK fikk VK besøk av Ilan Dehli Villanger fra ForVei1 som kurset oss i
rekrutteringsstrategi og intervjuteknikker. Dette var særdeles god input for medlemmene i VK og et
viktig bidrag i vår forberedelse til våren. Etter møtet med Ilan ble det tydelig at årets VK antagelig
vil jobbe litt annerledes fram mot vårens landsmøte enn hva det har vært tradisjon for å gjøre
tidligere. Mer om dette kommer i et nytt blogginnlegg før jul på http://www.student.no/blogg/
21
22
23
I tillegg til NSOs møtearenaer er flere av VKs medlemmer med ujevne mellomrom med på
konferanser i regi av medlemslag, hvor vi holder kurs og blir bedre kjent med flere tillitsvalgte i
medlemslagene.
24
25
26
27
Andre aktuelle saker og problemstillinger:
VK arbeider fortsatt sammen med AU og KK med tolkninger av vedtektsendringene fra LM4 når
det gjelder valg til sentralstyre for å avklare detaljer rundt innstilling til – og valg av
sentralstyremedlemmer.
1
http://www.mn.uio.no/studier/admin/forvei/
1 sider
23
LS2 01.03-14/15 Rapporter
vedlegg 4
1
VEDLEGG 4: RAPPORTER TILLITSVALGTE
2
RAPPORT – FFPK
3
4
5
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
Komiteen har avholdt følgende komitehelger: 3.–5. oktober i Oslo, 17.–19. oktober i Oslo og 7.–9.
november i Trondheim.
6
7
8
9
10
11
12
13
Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:
FFPK har møtt internasjonal direktør i Norges Forskningsråd, Kristin Danielsen, og snakket om
Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forskning, Horisont2020. Nina og Martin har møtt
Edvard Moser ved Kavli Institute for Systems Neuroscience og snakket om forutsetninger for
fremragende forskningsmiljø. Komiteen har møtt leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, og
snakket om rekke forskningspolitiske temaer. Videre har komiteen møtt Christian Bjerke og
Ingeborg Laukvik i NSOs kursgruppe, samt Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen fra
Kunnskapsdepartementet.
14
15
16
17
Komiteen har også møtt medlemslag og øvrige komiteer i NSO vedrørende Forskningspolitisk
plattform (FPP) og høringen som har sirkulert i organisasjonen. Nina og Martin har snakket
Studentparlamentet HiST og Studenttinget NTNU under deres behandling av FPP. Nina har møtt
FKHS, Madeleine har møtt FKR. Marianne har møtt Studentparlamentet HiB.
18
19
20
21
22
Martin deltok på Nasjonalt forum for skikkethetsvurdering på HiST 21.–22. oktober. Nina har deltatt
på Karaktersamling 2014 arrangert av Universitets- og høgskolerådet den 23.–24. oktober i Oslo,
der også Martin deltok på halve konferansen. Hilde og Madeleine har deltatt på debattmøte om
Open Access: «Fri tilgang og norske HumSam-tidsskrift» på UiO 24. oktober. Hele komiteen deltok
på Høstkonferansen til NSO.
23
24
25
26
27
28
Arbeid med mandatet:
FFPK har brukt tiden sin aktivt til å jobbe med forskningspolitisk plattform, sanke innspill fra aktører
i sektoren og fra tillitsvalgte og medlemslag i NSO. Komiteen ønsker å takke samarbeidspartnere
for tid, høringssvar, uformelle samtaler og andre innspill så langt. Disse vil bli sentrale i tiden
fremover når FFPK skal ferdigstille plattformutkastet. Tiden fremover vil også preges av arbeid
med plattformen.
29
30
31
Andre aktuelle saker og problemstillinger:
Vi ønsker å minne på at vi er tilgjengelige døgnet rundt, hele tiden, på ffpk@student.no dersom det
skulle være innspill, spørsmål eller andre kommentarer.
32
På vegne av komiteen,
33
Martin Fredheim (leder)
34
RAPPORT - VLPK
35
36
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
Vi har hatt en komitehelg siden LS1.
6 sider
24
37
38
Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:
Tord var på LS1.
39
Tord og Kaia har vært på deler av høstkonferansen til NSO.
40
Tord og Kaia var på seminar om innvandrernes utdanning, nå og i årene fremover.
41
42
Alle komiteens medlemmer er travle mennesker og siden tre av komite medlemmene er
velferdstingsledere har mye arbeid gått med til statsbudsjett og lignende.
43
44
45
46
Arbeid med mandatet:
Vi har hatt en arbeidshelg siden LS1, den gikk med på å bearbeide dataen vi har fått fra
medlemslag og fra LS1 fra debatten om likestillingspolitisk plattform. Vi har tatt utgangspunkt i
innspillene da vi utformet plattformen.
47
48
49
Vi kjente på utfordringer med at temaet likestilling ikke er noe medlemslagsorganisasjonene har
mest kjennskap til. I tillegg er det vanskelig å komme med konkrete forslag på temaet, da det er
mye som er i grenseland til andre politiske plattformer.
50
51
52
53
54
55
Prinsippene vi har lagt til grunn da VLPK skrev sitt utkast til plattform:
 Den skal være kort, og ikke inneholde beskrivelser hvordan situasjonen er.
 Plattformen skal ha en oppbygning som tar for seg tre faser ved høyere utdanning. Nemlig
før, under og etter høyere utdanning.
 Tiltakene som står i plattformen skal være generelle for hele sektoren, og NSO sitt
hovedansvar ligger på å ha politikk om hva samfunnet, KD og regjeringen kan gjøre.
56
57
58
Andre aktuelle saker og problemstillinger:
Vi har ikke hatt noe annet arbeid enn med mandatet som er i regi av NSO. Men vi har alle vært
travelt opptatt med å gjøre dagen bedre for studenter i ulike arenaer.
59
60
61
62
Videre har også Lena måtte trekke seg fra VLPK på grunn av at det dessverre ikke er nok timer i
døgnet. Marie og Ane hadde også planlagt andre aktiviteter for det kommende året. Derfor kan vi
med glede informere om at VLPK er så heldig at vi etter jul også vil ha med oss Synne Arnesen
Jensen på laget.
63
Vennlig hilsen
64
Tord og resten av VLPK!
65
RAPPORT – IK
66
67
68
69
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
Siden forrige Landsstyremøte har internasjonal komité avholdt et Skype-møte den 29. oktober.
Den planlagte arbeidshelgen som skulle være 16.-19. oktober måtte dessverre bli flyttet på, og vil
bli tatt igjen i løpet av november/desember.
70
71
72
73
74
Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:
Både slutten av september og oktober har vært en travel måned for komiteen. 28. september
deltok Elena sammen med Helge, Therese og Wenche (fra sekretariatet) på ekstraordinært Board
Meeting i ESU og European Student Convention, hvor temaet var «Student-centered Learning» i
Firenze. 16.–19. oktober deltok Camilla og Kristine som møteledere/ordstyrer på International
Vedlegg 4 til sak LS2 01.03-14/15: Rapporter tillitsvalgte
side 2
25
75
76
77
Students’ Union sitt årsmøte i Oslo. Den 24.–26. oktober deltok Elena og Camilla på
høstkonferansen til Norsk studentorganisasjon, og samt at Camilla og Johanne var til stede på
Student og Akademikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH) sitt årsmøte samme helg.
78
79
80
Arbeid med mandatet:
Siden sist landsstyremøte har vi løpende arbeidet med mandatet som ble vedtatt at vi skulle
arbeide med fra LS1.
81
82
83
84
85
86
Skolepenger
Når dette forslaget på nytt dukket opp i statsbudsjettet for 2015, samlet IK seg for å diskutere og
vurdere ulike strategier for å samle studentene og medlemslagene i NSO og andre
samarbeidspartnere til NSO til kamp mot dette forslaget. Vi landet til slutt på å støtte oss opp om
de forslag og arrangementer AU i NSO kom med. I tillegg til dette har medlemmer av komiteen
arbeidet opp i mot ISU for å løfte dette som sak på årsmøtet deres.
87
88
BOSS- prosjektet
Det er planlagt et nytt møte i Vilnius helgen 21.–23. november.
89
90
91
Samarbeid med FFPK vedrørende indikatorer for studiekvalitet
IK har vært i kontakt med Martin Fredheim, leder av FFPK, vedrørende samarbeid og arbeidet
rundt dette punktet i mandatet, og har planlagt å starte på dette arbeidet i fellskapt i desember.
92
93
94
95
Fremme Students at risk prosjektet ovenfor andre europeiske studentorganisasjoner
Komiteen er i dialog med SAIH om å samarbeide med dem for å fremme Students at Risk ovenfor
andre europeiske studentorganisasjoner. Under ESUs neste møte i slutten av november i Baku,
ønsker man å ta dette opp som et tema i lag med SAIH som også er invitert til dette møtet.
96
97
I løpet av perioden har komiteen i tillegg til arbeidet med mandatet, jobbet med enkeltsaker som
har dukket opp og blitt presentert til oss via konferansene og møtene IK har vært representer på.
98
99
100
101
102
103
104
Vi har bistått ISU Tromsø i en sak som kom til oss på ISUs årsmøte, som omhandlet at UiT hadde
på sine nettsider gått ut med restriksjoner på hvilke land som ikke kunne studere ved institusjonen,
hvor land som Pakistan, Nigeria, Nepal, Ghana, Kina m/flere. Noen land var fullstendig utestengt,
mens andre bare delvis. Det var ikke henvist noe spesifikt grunnlag for restriksjonene. For å løse
saken, gikk vi sammen med Studentparlamentet i Tromsø og samarbeidet for å finne en løsning på
saken. Utfallet ble at uken etter at saken var tatt opp, skulle ble listen fjernet fra UiTs nettsider og
det ble vedtatt at UiT skal bruke de samme sertifiseringskravene som UiB og UiO.
105
106
107
På SAIHs årsmøte frontet medlemmer av IK en resolusjon rundt Stopp diskriminering av iranske
studenter i Norge, etter at den ble sendt inn av to medlemslag i NSO, og resultatet ble at
resolusjonen ble vedtatt.
108
109
110
111
112
Andre orienteringer fra IK:
Komiteen har siden sist LS har en del utfordringer innad i komiteen, noe som komiteen har vært
åpen om og samarbeidet med AU for å løse. Akkurat pr dags dato er IK uten leder og har vært det
siden LS1. I samråd med AU vil IK vil snarlig velge en nestleder som vil fungere som midlertidig
leder, inntil leder er tilbake.
113
114
115
I sommer var det et møte i BOSS-samarbeidet, i den sammenheng var Elena, Ivo og forrige leder
av IK, Matias i Kiev. Her jobbet vi mye med manualen vi utarbeider for bruk i Hviterussland og vi
hadde en meget god bolk med en foredragsholder fra Canvas (http://www.canvasopedia.org/)
Vedlegg 4 til sak LS2 01.03-14/15: Rapporter tillitsvalgte
side 3
26
116
I august/ september deltok Ivo, på Magna Charta konferansen i Sverige i lag med Helge.
117
118
119
120
I august deltok Camilla på to dagseminarer i tilknytning til idretten i Norge sitt arbeid i Erasmus
pluss-programmet, det internasjonale arbeidet idretten arbeider med utenfor EU/EØS og Youth
Olympic Games 2016 i Lillehammer og betydningen det har for lokalsamfunnet og studentene i
Lillehammer.
121
Camilla, Elena, Oda, Ivo, Johanne, Heidi og Kristine
122
Internasjonal komité i Norsk studentorganisasjon
123
RAPPORT – TILLITSVALGT I FELLES STUDIEADMINISTRATIVT TJENESTESENTER
124
125
Samlinger
15. september – styremøte, Lilletorget i Samordna Opptak sine lokaler.
126
Følgjande hovudsaker blei tekne opp:
127
128
129
Samlokalisering: Direktør for Eiendomsavdelingen ved UiO var til stades for å sette seg inn i FSAT
sine behov. Det er viktig å få samla den nye organisasjonen på ein plass, og helst over eit plan. I
tillegg ønskjer ein å ligge nærme Blindern og vertsinstitusjonen UiO.
130
131
132
133
Økonomi: Ei budsjettskisse blei lagt fram for styret. NSO sin representant etterspurde eit
fullstendig dokument for notar til budsjettet. Til møtet 20. oktober skal også forventa inntekter og
kostnader bli framlagt. Desse må vidare sjåast i samanheng med arbeidsoppgåvene den nye
organisasjonen skal prioritere i 2015.
134
135
136
137
Juridisk: I og med at UiO blir vertsinstitusjon har det vore behov for å avklare forholdet mellom dei
to organisasjonane. I avtalen blir blant anna følgjande stikkord omtalt: formålet til FSAT,
personalet, infrastruktur og utstyr, prinsipp for godtgjering og oppseiingsplikt, samt endringar av
avtalen.
138
139
140
Organisasjon: Styret vedtok prosjektplan for organisasjonsprosjektet. Det blei etterspurd ei
tydeleggjering rundt visjonen samt ei risikovurdering av prosjekt kva gjeld måloppnåing. Vidare bør
effektar av samanslåinga vektleggast i det vidare arbeidet.
141
20. oktober – styremøte, Forskningsveien 3b, USIT sine lokaler.
142
Følgjande hovudsaker blei tekne opp:
143
144
145
146
147
Økonomi: Budsjett for 2015 og 2016 med utfyllande notar blei lagt fram. Sjølve behandlinga skjer
likevel ikkje før møtet i november. Det er blitt etterspurt at styret skal prioritere arbeidsoppgåver for
tenestesenteret i 2015. Styret treng likevel meir kunnskap om kva som er drift (need to have) og
kva som er nye prosjekt (nice to have). Aktuelle satsingsområder: digital eksamen, innføring av
semesterkvitteringsapp, auka støtte for studentmobilitet og internasjonalisering.
148
149
Drift: Mandat for prosjektgruppe for STAR (Statistikk, analyse og rapporter) blei vedteke. Statistikk
frå høgare utdanning er nyttig, viktig og noko mange etterspør.
150
151
152
Organisasjon: Målbilde for organisasjonprosjektet blei presentert. FSAT kan truleg legge til rette for
raskare leveransar og økt kvalitet i desse. FSAT skal sørgje for at utdanningsinstitusjonane løftar
blikket og ser heilskapen i sine tenester til studentar, tilsette og samfunnet elles.
Vedlegg 4 til sak LS2 01.03-14/15: Rapporter tillitsvalgte
side 4
27
153
154
Tilsetjing av direktør for FSAT: Det blir eit ekstraordinært styremøte fredag 7. november der ein vil
diskutere dei føreslåtte kandidatane for direktørstillinga.
155
156
Andre aktuelle saker og problemstillingar
Implikasjonar statsbudsjettet (før budsjettforhandlingar):
157
158
Bevillinga kuttast med 0,5 % som eit ledd i avbyråkratisering og effektivisering (gjeld alle
verksemder). Det utgjer ca. 170 000 av FSATs budsjett.
159
160
161
162
FSAT får 1 million ekstra til sekretariatet for felles klagenemnd, som får utvida mandat til også å
behandle klager på innsynssaker ved universiteter og høgskular. Dette har Samordna Opptak vore
i dialog med KD om lenge, og bevillinga vil hovudsakelig dekke lønnskostnader til ein ekstra jurist,
samt auka møteutgifter til Klagenemnda.
163
Forøvrig er nivået som tidlegare (SOs bevilgning + sekretariatsbevilling til FS).
164
165
166
FSAT fikk ingen ekstra penger til forbedring av nasjonal vitnemålsdatabase (ei database med
vitnemål for fullført og bestått vidaregåande opplæring i Noreg). Det ligg heller ingen pengar til
Vitnemålsbank i dette budsjettet.
167
Ein finn FSAT under programkategori 7.60, post 280.
168
169
170
RAPPORT – STUDENTREPRESENTANTENE I NOKUT-STYRET
171
172
173
174
175
176
177
178
179
Ny strategi
Styret har jobbet særlig med NOKUTs strategi for 2015-2020. 18. september behandlet styret de
innspillene og kommentarene som ble mottatt under høringsrunden. Vi så med glede at det var et
stort engasjement rundt strategien, og derav mange gode innspill. Det var mange gode
tilbakemeldinger på retningen som NOKUT staker ut i strategien. Det kom også mange
konstruktive innspill der høringsinstansene så forbedringspotensial. Blant disse dreide
hovedvekten av innspillene seg om skepsis til NOKUTs nye rolle som agendasettende aktør,
forslaget om risikobasert tilsyn, og forholdet mellom kontroll og utvikling. Det ble også etterspurt at
dialog skulle vektlegges sterkere enn i det opprinnelige forslaget.
180
181
182
183
184
NOKUTs nye strategi ble vedtatt 30. oktober 2014. Strategien vektlegger dialog i større grad enn
tidligere. Blant formuleringene som er endret vil vi nevne at agendasettende aktør er skiftet til
ambassadør for utdanningskvalitet. Det er gjort for å dempe inntrykket av at NOKUT ønsker å
være en politisk aktør uten faglig forankring. Likeledes er risikobasert tilsyn endret til målrettet
tilsyn. Det utgjør en bedre beskrivelse av tiltaket.
185
186
187
188
NOKUTs styrerepresentanter er fornøyde med det endelige strategidokumentet. Vi mener at
strategien bidrar til å trekke NOKUT i riktig retning, og gjør organet i stand til å være en pådriver for
kvalitetsutvikling i sektoren. Vi mener at prosessen rundt utforming av nye strategi har vært
inkluderende og dialogbasert.
189
190
191
E-samprosjektet
Arbeidet med nytt e-samhandlingsprosjekt forsetter, og styret blir forelagt risikorapporter ved hvert
møte. Prosjektet skrider fram, men det ser ut til å bli en forsinkelse på basisløsningen på grunn av
Det har blitt avholdt to styremøter siden forrige gang studentrepresentantene i NOKUTs styre avga
rapport. Styremøtene ble avholdt i NOKUTs lokaler 18. september og 30. oktober.
Vedlegg 4 til sak LS2 01.03-14/15: Rapporter tillitsvalgte
side 5
28
192
193
behov for avklaringer av og /eller om hvordan NOARK-krav skal implementeres. I statsbudsjettet
2015 foreslås en tildeling på inntil 27 mill. kroner til sluttføring av prosjektet.
194
195
196
197
198
199
Bevilgning over statsbudsjettet 2015
Sammenlignet med netto tildeling for 2014 er det forventet at NOKUT vil på en økning på 27,031
mill. kroner i 2015. Det er lagt tydelige føringer til økningen i tildelingen, deriblant midler til IKTsatsningen e-Sam, og UVD-ordningen. I tillegg har NOKUT fått tre nye oppdrag som omhandler
nasjonal deleksamen, fagevaluering av utdanning og forskning og internasjonal benchmarking av
masterutdanning. Det er foreslått tildelt inntil 15 mill. kroner til disse oppdragene.
200
201
202
203
204
205
Evaluering av systemer for kvalitetssikring av utdanningen
Høyskolen i Oslo og Akershus fikk ikke godkjent sitt system for kvalitetssikring av utdanningen 18.
september 2014, på grunn av vesentlige mangler. Institusjonen ble derfor gitt en frist på seks
måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. NOKUT vil
derfor iverksette ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til
hvorvidt systemet kan godkjennes.
206
207
NLA Høgskolen sitt system for kvalitetssikring av utdanningen ble godkjent av NOKUTs styre 18.
september 2014.
208
209
Høgskolen i Narvik sitt system for kvalitetssikring av utdanningen ble godkjent av NOKUTs styre
30. oktober 2014, etter å ha blitt gitt frist til å rette opp vesentlige mangler som ble avdekket i 2013.
210
211
212
213
214
Høyskolen Campus Kristiania fikk ikke godkjent sitt system for kvalitetssikring av utdanningen
30.oktober 2014, på grunn av vesentlige mangler. Institusjonen ble derfor gitt en frist på seks
måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. NOKUT vil
derfor iverksette ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til
hvorvidt systemet kan godkjennes.
215
216
217
Akkreditering av ph.d.-studium
Høgskolen i Lillehammer og Norges naturvitenskapelige universitet sin søknad om ph.d.-studium i
audiovisuelle medier (fellesgrad) ble akkreditert 18. september 2014.
218
Med vennlig hilsen
219
Nils Magne Killingberg og Ingeborg Marie Østby Laukvik
Vedlegg 4 til sak LS2 01.03-14/15: Rapporter tillitsvalgte
side 6
Vedlegg 5: Rapport SIU
29
National Board Report
September – November 2014
Abbas Sharif
ISU National President
Prepared for:
 ISU Local branches
 Cooperating Partners
 Associated
Organisations
ISU General Information and Objective
ISU (The International Students’ Union of Norway) is an independent, democratic, non-profit,
non-partisan organization run for and by international students. ISU is committed to the
social, academic and welfare interests of all international students studying in Norway. ISU’s
national administration is located in Oslo. ISU member unions are located at 26 institutions of
higher education around Norway: ISU Bergen University, ISU Oslo University, ISU
Stavanger University, ISU Tromsø University, ISU Trondheim (NTNU), ISU Agder
University, ISU NHH Bergen, ISU Bodø, ISU Narvik, ISU HiOA Oslo, ISU NMBU-Ås, ISU
BI Oslo, ISU Telemark, ISU HLT Oslo, ISU HiNT Nord Trøndelag and ISU HiH Harstad,
ISU NLA Bergen, ISU Kjeller, ISU MF Oslo, ISU Volda, ISU Ålesund, ISU Gjøvik, ISU
Drammen, ISU Kongsberg, ISU Hønefoss, ISU Vestfold. ISU’s main funding is from the
Norwegian Government with the annual amount of NOK 1,100,000 (1st July 2014 – 30th
June 2015). Local branches receive funding mainly from LNU’ frifond and their various
institutions. ISU is in partnership with NSO, ANSA, Spire & UngInfo and ISU has
membership status with SAIH & LNU. The National Assembly is the highest decisionmaking body of the organisation, where approval of past political work and finances and the
election of a National President and a National Board take place. It is also the place where all
political priorities affecting all international students in Norway for the next year(s) are set.
International Students’ Union of Norway (ISU). Lakkegata 3, 0187 Oslo. Tel.: +47 98 22 59 98.
www.isu-norway.no email: nationalsecretary@isu-norway.no
org.nr: 892 438 072
Page 1 of 4
30
Activities and Developments
1. The National Board has started work to revise, expand and update the ISU Norway
Four Year Action Plan 2011 – 2015 in consultation with local branches. The first draft
ISU Policy was presented at the LM1, significant and valuable input was made by the
delegates. The National Board continued to work on the Policy, taking input from
NSO and government policy developments. The National Board has also created an
Organisation Statement 2014-2016 and a Work Programme 2014-2015 to be
submitted to the National Assembly and approved for the National Board.
2. In September 2014 the National Board distributed Frifond to the local branches,
planned and set a preliminary budget for the year 2013 – 2014, recruitment of new
secretary and planning of the National Assembly. The Board discussed and decided
that due to increased funding from Ministry of Education we would be able to realise
the dream of having a fulltime national secretary. The position was offered to current
National Secretary and from 1st September 2014 ISU for the first in its history has a
fulltime permanent National Secretary.
3. Throughout September the National Board was assisting and supporting Local
Branches in re-electing and forming new board member with the incoming of new
international students. All 26 local branches now have active and vibrant board
members. The National Board is advising in building a closer cooperation with student
parliaments.
4. The National Board has been aware that the Quota Scheme programme allowing
students from developing to study in Norway with the support of the Norwegian
government was being evaluated. Following completion of the evaluation the Ministry
of Education send the evaluation report to ISU and asked for an input. The National
Board made detailed discussion with a summary document highlighting the proposed
changes to the quota scheme. The evaluation report was also sent to local branches
seeking their input and thoughts. The National Board submitted an input.
International Students’ Union of Norway (ISU). Lakkegata 3, 0187 Oslo. Tel.: +47 98 22 59 98.
www.isu-norway.no email: nationalsecretary@isu-norway.no
org.nr: 892 438 072
Page 2 of 4
31
5. In October the Government announced plans to introduce tuition fees for international
students. The Board adopted pragmatic strategies to campaign against tuition fees. Full
cooperation with ISU partner organisation NSO was essential to get wide support. The
National Board advised and encourages local branches to work with local student
democracies and academic institutions in opposing the proposal. Local and national
media outlets were contacted to get cover; also MPs, local politicians and youth
political parties were contacted to garner political support.
6. At the same the National Board (the Board) of ISU Norway was busy organising the
annual national assembly in October 2013. The annual national assembly was held
16th – 19th October in Oslo and over 52 delegates of international students from 26
institutions in Norway attended. A new ISU Norway Board was successfully elected
by delegates. For full details please visit our website: http://isu-norway.no/na-2014national-assembly-oslo-october-16-19/
7. Following the elections of the new National Board, there is a transitional period of one
month, where the outgoing is in charge and will train the incoming National Board.
Summary
As the size of the organisation is growing the need for increased funding is becoming
apparent in order to keep ISU functioning at a much higher level. Lack of continuity has been
one of the major challenges of the organization. As of 1st September 2014 ISU has a fulltime a
permanent National Secretary. This should ensure and achieve continuity. We are grateful to
the Ministry of Education for increasing our funding to 1,100,000 2014-2015. ISU shall
remain committed and motivated to serving and representing the social, academic and welfare
interests of all international students in Norway. There is a new coalition Government coming
in to govern and we must be able to adapt and strive for policies that benefit and is good for
all students in Norway. The National Board should be ready to coordinate the operations of
the local branches, advice and support local branches of their needs and implement the Action
Plan of the National Assembly.
ISU is pleased with the campaign against tuition fees and is grateful to the full support of
NSO and student parliament leaders and other partner organisations. ISU specially recognises
and thanks the support of the University of Oslo’s Student Parliament Executive Board. We
International Students’ Union of Norway (ISU). Lakkegata 3, 0187 Oslo. Tel.: +47 98 22 59 98.
www.isu-norway.no email: nationalsecretary@isu-norway.no
org.nr: 892 438 072
Page 3 of 4
32
hope that the cooperation that is taking place with our partners, NSO and SAIH will bear
fruits for even better internationalisation of education in Norway.
The work of the National Board continues with the aim of securing its mandate: student visa
process, the quota scheme and the fight against tuition fees for international students. The
National Board shall continue to advice and support local branches and is determined to have
a strong, vibrant and functional Local Branches which are essential to the proper functioning
of ISU. Continuity and unity between the Local Branches are immensely important factors in
ISU’s existence. ISU shall continue to build on its strong cooperation with NSO, SAIH,
student parliament leaders and other partner organisations.
Abbas Ahdal Sharif.
National President 2013/2014
nationalpresident@isu-norway.no
International Students’ Union of Norway (ISU). Lakkegata 3, 0187 Oslo. Tel.: +47 98 22 59 98.
www.isu-norway.no email: nationalsecretary@isu-norway.no
org.nr: 892 438 072
Page 4 of 4
33
LS2 01.03-14/15 Rapporter
vedlegg 6
1
VEDLEGG 6: RAPPORT SAIH
2
3
ORIENTERING FRA SAIH TIL LS2 - 2014
4
5
6
7
8
9
Organisasjon:
Arbeidet med The Radiator Awards 2014 og videoen «Who Wants to be a Volunteer?» går kjapt
framover, og vi har fått nedsatt en svært kompetent jury til the Radiator Awards. Videoen lanseres
7. november, sammen med avstemming til the Golden og Rusty Radiator Awards for mest
innovative og stereotypiske bistandsvideo. The Radiator Awards Ceremony arrangeres på
Månefisken i Oslo 2. desember. Gled dere!
10
11
12
13
14
Årsmøtet 2014 ble avholdt 25. og 26. oktober, på Høgskolen i Oslo og Akershus. Her var både
delegater fra samtlige 10 SAIH-lokallag til stede i tillegg til flere av våre medlemmer. I år var det for
første gang i SAIHs historie flest kvinner på talerstolen. Av andre høydepunkt denne helgen kan
det nevnes at hele sittende AU ble gjenvalgt for ny periode, neste års politiske kampanje er VestSahara, og årshjulet ble lagt om slik at vi nå følger det akademiske året.
15
16
Informasjon:
Den 19. september holdt Jørn et foredrag for Spire om kampanjearbeid.
17
18
Den 27. september holdt Jørn foredrag for UAEM-Norge om kampanje- og politisk
påvirkningsarbeid.
19
20
Kristoffer holdt et times foredrag i Bø om SAIH for Studentorganisasjonen i Telemark, på deres
tillittsvalgtkurs lørdag 27. september.
21
Intervju av Kristoffer om The Radiator Awards ble publisert i The Guardian 29.september.
22
23
24
25
26
27
1. oktober offentliggjorde Jørn, som leder av Studentenes Fredspriskomité, at Aayat Alqormozi er
vinneren av Studentenes Fredspris 2015. Pressekonferansen ble avholdt på formiddagen, og
tildelingen ble dekket av et titalls aviser (se f.eks. her, her og her). På kvelden var nærmere 500
studenter samlet i Studentersamfundets storsal, hvor SAIH holdt en av hovedtalene m.m. Selve
prisen deles ut under Isfit, som arrangeres 5.–15. februar 2015, og på gjestelisten står blant annet
Dalai Lama.
28
29
30
31
Bred dekning av kampanjen i nasjonale media og studentmedia før, under og etter kampanjeuka.
Eksempelvis i Klassekampen og på Dagsnytt 18. I tillegg til det var plakaten som en helsides
annonse i Dagsavisen to dager i kampanjeuka – takket være økonomisk støtte fra NSO. Dette
vakte oppsikt og reaksjoner.
32
33
Kristoffer holdt foredrag om viktigheten av studentengasjement og SAIH på karrieredagen til
utviklingsstudier på HiOA 14. oktober, og ble intervjuet av karrieresenteret i forbindelse med dette.
34
35
Emilie holdt foredrag om SAIH og kampanjer for Studentparlamentet på Høyskolen i Buskerud og
Vestfold onsdag 29.oktober.
Kort om noe av det som har rørt seg i SAIH de siste månedene.
2 sider
34
36
37
38
29. oktober holdt Jørn et foredrag om Open Access for forskere og studenter ved UiT. Samme
ettermiddag holdt han et innlegg under studentparlamentesmøtet hvor han bla. takket for –og
fortalte om- SAIH-tierne.
39
40
41
Politisk påvirkning:
Den 2. oktober holdt Jørn et timinutters innlegg for Stortingets utenrikskomité hvor vi gav vår
tilbakemeldinger på stortingsmeldingen «Utdanning for Utvikling»
42
43
44
Christian og Emilie var på Kontaktmøte hos KrF fredag 10 oktober i etterkant av at statsbudsjettet
var lagt fram. Hovedinnspillene var: 1) Nei til skolepenger, 2) Ikke kutt i infosøtten og 3) Bra med
satsning på utdanning, men ikke glem akademisk frihet.
45
46
SAIH-Bergen har jobbet fram en resolusjon på om etiske retningslinjer på UiB som ble vedtatt av
Studentparlamentet mandag 27.oktober.
47
48
49
Christian og Emilie har vært på møter med Unge Venstre, KrF, Unge Høyre, Senterungdommen
og FpU om årets politiske kampanje. Så langt støtter KrF og Senterungdommen offisielt
kampanjekavene. Kampanjekravene følges opp med aktiv lobby ut året og våren 2015.
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
Kampanjeuka 2014:
God aktivitet i flere lokallag under kampanjeuka. Konseptet med å være Oljefondet på stand slo an
flere steder, og flere av lokallagene hadde morsomme stunt som vekket oppmerksomhet. Den
offisielle lanseringen av kampanjerapporten og kampanje kick-off i Oslo fant sted på Kulturhuset
29.september, og ble arrangert i samarbeid med SAIH-Bislet, SAIH-Blindern og SAIH-sentralt. Her
ble rapporten presenteres av Eva Maria Fjellheim og Yannia Sofia fra PCN, organisasjonen for
afroetterkommeres rettigheter i Colombia. Den påfølgende paneldebatten bestod av blant annet
Ola Elvestuen (V), Torgeir Knag Fylkensnes (SV), Torstein Tvedt Solberg (AP), Heidi Nordby
Lunde (H) og Jørn W. Pedersen (SAIH), og ordstyrer var Shabana Rehman. Arrangementet var en
stor suksess med 160 publikummere! Yannia Sofia reiste rundt til flere av lokallagene i
kampanjeuka, og lokallagene har kommet med gode tilbakemeldinger på besøket.
61
62
63
Emilie har sammen med Yannia Sofía besøkt lokallagene på Ås, Lillehammer og Bergen. Kristoffer
og Eva Maria besøkte sammen med Yannia Sofía lokallagene i Bodø, Trondheim og Tromsø.
Christian Bull besøkte lokallaget i Stavanger.
64
Med ønske om en fin og innholdsrik LS- helg!
65
66
Med vennlig hilsen,
67
Jørn Wichne Pedersen, Kristoffer Kinge og Emilie Larsen Ørneseidet
68
Jorn.Wichne.Pedersen@saih.no 21 06 34 74 / 98 63 02 53
69
Kristoffer.Kinge@saih.no 21 06 34 75 / 47 25 82 33
70
Emilie.Larsen.Orneseidet@saih.no 21063476 / 91 70 12 40
Vedlegg 6 til sak LS2 01.03-14/15: Rapport SAIH
side 2
35
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Anders Kvernmo Langset
LS2 01.04-14/15
Protokollsaker
Vedlegg til saken:
1. Protokoll landsstyremøte 1 14/15 (kun elektronisk)1
2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk)2
PROTOKOLLSAKER
FORMÅL
Ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering, samt godkjenne protokollen fra landsstyremøte 1
2014/2015.
SAKSPRESENTASJON
For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på
student.no. Utskrevne protokoller kan imidlertid fås ved henvendelse til nso@student.no.
VURDERING
Arbeidsutvalget har ingen merknader til protokollene.
INNSTILLING


1
2
Protokoll fra landsstyremøte 1 14/15 godkjennes.
Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU06-14/15 til AU12-14/15, tas til orientering.
http://student.no/content/uploads/2014/05/Protokoll-LS1-1415.pdf
http://student.no/content/uploads/2014/05/Protokoller-AU06-1415-AU12-1415.pdf
LS2 01.04-14/15 Protokollsaker
1 sider
36
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 02.04-14/15
Økonomirapport
Vedlegg til saken:
1. Økonomirapport 3. kvartal 2014
ØKONOMIRAPPORT
FORMÅL
Orientere landsstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling.
SAKSPRESENTASJON
Vedlagt ligger økonomirapport for 3. kvartal 2014, med kommentarer til postene.
VURDERING
Økonomirapporten viser et underskudd i 3. kvartal på kr 1 987 000 før fond. Dette er en del mindre
enn budsjettert for samme periode. Dette skyldes i hovedsak at vi har fått inn mer på inntekter
(driftsstøtte) enn forventet.
Totalt per 30. september 2014 viser det et underskudd på nærmere kr 3 533 000, men inntektene
er normalt lavere i 3. kvartal enn i 4. kvartal, ettersom fristen for innbetaling av driftsstøtte for
høstsemesteret ikke er før 15. oktober. De fleste overføringer skjer rundt denne datoen, og vi
regner da med et overskudd igjen i 4. kvartal slik at underskuddet vil bli mindre totalt på
regnskapet for 2014.
Kommentarer til de enkelte postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1.
Vi vil samtidig oppfordre om å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd, slik at vi kan gi
dere best mulig svar på det dere lurer på.
INNSTILLING
Økonomirapporten for 3. kvartal 2014 tas til etterretning.
LS2 02.04-14/15 Økonomirapport
1 sider
37
LS2 02.04-14/15 Økonomirapport
1
vedlegg 1
VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT 3. KVARTAL 2014
Økonomirapport 2014
Inntekter
1 Driftsstøtte
2 Statstilskudd
3 UHR
4 Andre inntekter
5 Frifond
Sum inntekter
Regnskap
3. kvartal
Regnskap
totalt
Regnskap
Budsjett
Revidert
januar-sept.
3. kvartal budsjett 2014
2013
-398 400 -6 910 852
-912 500 -2 737 500
-912 500
-658 140
-658 140
-658 000
-1 969 040 -10 306 492 -1 570 500
-13 450 000
-3 650 000
-250 000
-658 000
-18 008 000
-7 311 106
-2 625 000
-663 557
-10 599 663
Utgifter
6 Informasjonskostnader
6.1 Trykksaker
6.2 Effekter
6.3 Webside/intranett
6.4 Analyser
6.5 Øvrig informasjonsmateriell
6.6 Kampanjer
74 981
6 938
62 914
5 129
-
268 864
3 878
58 572
108 814
67 188
30 413
-
100 000
25 000
60 000
15 000
-
495 000
25 000
90 000
130 000
200 000
50 000
-
268 937
74 707
71 352
85 500
22 003
15 375
2 247 694
1 761 702
154 020
13 943
50 342
262 546
5 141
6 206 935
4 928 130
315 527
128 762
50 342
742 303
41 870
2 286 000
1 806 000
99 000
32 500
55 000
276 000
17 500
8 655 000
6 850 000
380 000
230 000
55 000
1 040 000
100 000
5 921 839
4 747 671
256 462
126 746
50 029
706 527
34 403
660 207
153 571
1 942 913
378 031
714 500
166 250
2 630 000
485 000
1 403 154
313 135
8.2 Kontorrekvisita og diverse kontor
8.3 Kopi-og papirkostnader
8.4 Media, litteratur og tidsskrifter
5 891
23 857
91 209
30 505
84 622
172 232
15 000
30 000
90 000
60 000
130 000
180 000
18 752
101 649
145 630
8.5 Telefoni og porto etc
33 614
102 197
40 250
155 000
159 529
343 020
1 022 499
350 000
1 400 000
522 734
9 044
-
9 044
149 236
-5 453
15 000
8 000
15 000
145 000
9 041
132 683
-
60 000
7 Personalkostnader
7.1 Lønnskostnader
7.2 Pensjonsordning
7.3 Avtalefestede personalkostnader
7.4 Personalforsikringer
7.5 Arbeidsgiveravgift
7.6 Andre personalkostnader
8 Kontordrift
8.1 Kontor- og datautstyr
8.6 Husleie og flyttekostnader
8.7 Kontorforsikring
8.8 Kontingenter/tilskudd
2
8.9 Revisjon
-
-
8 sider
38
Økonomirapport 2014
Regnskap
totalt
Organisasjonskostnader
Reiser innland
Reiser utland
Interne seminar
Landsstyremøter
Landsmøte
622 160
47 286
50 989
74 493
222 318
-
3 949 369
197 373
204 112
175 224
781 193
1 651 330
688 500
45 000
55 000
60 000
200 000
-
5 003 000
250 000
275 000
285 000
900 000
1 450 000
3 868 021
150 403
192 009
161 701
677 047
1 856 286
9.6 Politiske komiteer
32 144
131 258
30 000
210 000
71 106
9.7 Faglige komiteer
57 860
227 140
65 000
400 000
237 968
8 896
36 143
8 500
35 000
38 828
53 101
50 000
25 074
-
233 601
181 758
130 236
-
35 000
125 000
25 000
40 000
-
300 000
628 000
220 000
50 000
-
167 492
172 350
97 778
45 052
-
415 711
357 286
56 032
2 169
224
-
1 650 807
357 286
276 194
247 836
10 045
759 445
350 000
350 000
-
2 060 000
350 000
400 000
400 000
210 000
100 000
600 000
1 437 239
397 919
6 089
304 471
210 417
32 438
485 906
2 514
17 751
7 500
30 000
26 019
-
-
-
-
82 722
9
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
9.8 KK, VK, VTK og PPK
9.9
9.10
9.11
9.12
9.13
9.14
UHR
Frifond
Organisasjonskurs
Alumni
ICWG
Aksjon under regjeringserklæringen
10
10.1
10.2
10.3
10.4
10.5
10.6
Konferanser
Avspark
Høstkonferansen
Vinterkonferansen/ledersamling
Vårkonferansen
Temamøter/seminarer
Regionmøter
11 Diverse kostnader
12 Ekstraordinære driftskostnader
Sum utgifter
4 023 266
Driftsresultat
2 054 226
13 Finansinntekter og finanskostnader
13.1 Renteinntekter bank
13.2 Annen finanskostnad
Resultat før fond
14.1
14.2
14.3
14.4
14.5
14.6
14.7
3
Regnskap
Budsjett
Revidert
januar-sept.
3. kvartal budsjett 2014
2013
Regnskap
3. kvartal
Fond
Fond for utredninger
Fond for kampanjer og aksjoner
Fond for seminarer og konferanser
Fond for internasjonale erfaringsmidler
Fond for bevilgn. til lokalt samarbeid
Fond for alumni og historieprosjekt
Fond for arrangering av BM i ESU
Resultat
1 986 943
14 036 639
3 730 147
-196 994
-207 554
10 560
3 533 153
140 325
283 658
-67 284
-70 711
3 427
4 146 500
2 576 000
-56 250
-60 000
3 750
2 519 750
18 873 000
865 000
-265 000
-280 000
15 000
600 000
13 007 930
2 408 267
-185 616
-197 067
11 451
2 222 651
258 852
-
-
-
32 254
-
8 623
52 841
57 082
112 983
112 983
25 000
18 719
85 580
176 770
-
-
-
-
-
2 127 268
3 816 811
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
-
2 481 503
side 2
39
Balanse
Norsk studentorganiasjon
EIENDELER
Note
30.09.2014
30.06.2014
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Sum fordringer
46 076
501 212
547 288
52 034
2 284 539
2 336 573
Bankinnskudd, kontanter og lignende
11 089 225
10 568 882
Sum omløpsmidler
11 636 513
12 905 455
Sum eiendeler
11 636 513
12 905 455
EGENKAPITAL
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Resultat
Sum opptjent egenkapital
6 895 258
-1 986 943
4 908 316
8 441 469
-1 546 210
6 895 258
Bundet egenkapital
Fond
Disponert
Sum bundet egenkapital
4 523 460
-140 325
4 383 134
4 666 793
-143 333
4 523 460
Sum egenkapital
9 291 450
11 418 718
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
562 988
293 437
1 488 638
2 345 063
603 800
499 412
383 525
1 486 737
Sum gjeld
2 345 063
1 486 737
11 636 513
12 905 455
EGENKAPITAL OG GJELD
GJELD
4
Sum gjeld og egenkapital
5
6
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
side 3
40
7
FORKLARING TIL BALANSERAPPORTEN PER 30. SEPTEMBER 2014
8
Eiendeler
9
10
11
Omløpsmidler
Kundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetalt
fra kunden ennå.
12
13
14
15
16
Andre kortsiktige kundefordringer:
Utbetalt depositum, forskudd reiser og lønn (kr 82.656).
Kostnader (kr 211.002) Internasjonal komites BOSS-prosjekt som skal dekkes av demokratimidler
fra LNU (søknad innvilget, men pengene er ikke overført ennå).
Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr 207.554).
17
18
19
20
Bankinnskudd, kontanter og lignende per 30. september 2014:
Foliokonto/ brukskonto (kr 410.930), skattekonto (kr 156.555), bankgarantikonto Diners (kr 315.796),
depositumskonto Holbergs gate 1 (kr 705.705) og kapitalkonto/Bien der deler av egenkapitalen er
plassert (kr 9.500.239).
21
Egenkapital og gjeld
22
23
24
25
Egenkapital
Annen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater.
Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond. I perioden er det
disponert kr 140.325 fra fond.
26
27
28
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå
(altså ikke betalt).
29
30
31
32
33
Skattetrekk og andre trekk:
Forskuddstrekk i september, men som ikke betales før i november (kr 156.555).
Skyldig arbeidsgiveravgift for september, men som ikke betales før i november (kr 77.880).
Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2014, men som normalt ikke utbetales
før året etter opptjening (kr 59.002).
34
35
36
37
38
39
40
Annen kortsiktig gjeld:
Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2014 som normalt utbetales i juni 2015
(kr 414.738).
Forskuddsbetalt statstilskudd for 4. kvartal 2014 (kr 912.500).
Avsetning til påløpte kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP,
frifondmidler, husleie, revisjon etc. (kr 157.689).
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
side 4
41
41
KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 3. KVARTAL 2014
42
Inntekter:
43
44
1. Driftsstøtte
Innbetaling av driftsstøtte for høsten 2014.
45
46
2. Statstilskudd
Vi er blitt tildelt kr 3 650 000 i statstilskudd. Per kvartal utgjør dette kr 912.500.
47
48
49
5. Frifond
Vi har fått overført kr 608 140 i frifondmidler fra LNU. I tillegg har vi overført kr 50 000 for ubrukte
midler fra i fjor.
50
Utgifter:
51
52
53
54
55
56
6. Informasjonskostnader
6.1 Trykksaker er trykking av boligundersøkelsen.
6.3 Webside/intranett er support- og serviceavtale med Dekode Interaktiv for 3. kvartal, årsavgift
for Yammer 2014 (kr 56.930) samt årsavgift div. domener.
6.5 Øvrig informasjonsmateriell er utgifter designstøtte fra GRID på nye visittkort og 1 års
abonnement på TV2 Sumo.
57
58
59
60
7. Personalkostnader
7.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpte feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det
utbetalt kr 49.800 for overtidsarbeid (for ca. 145 overtidstimer i juni-august i forbindelse med
kursgruppesamling, overlapping nytt AU, planseminar og avsparkkonferansen).
61
62
7.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt
månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene.
63
64
8. Kontordrift
8.1. Kontor- og datautstyr
Administrative støttesystem
Frankeringsmaskin
Innkjøp kontor- og datautstyr
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
Reparasjoner og vedlikehold etc.



62 499
3 063
80 397
7 612
Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS Websak for 3. kvartal og årsavgift for
Enalyzer (kr 46.900).
Innkjøp kontor- og datautstyr er 5 stk. Apple iPad og tastatur (kr 39.000) og 3 stk. bærbare
PCer (kr 40 600).
Reparasjoner og vedlikehold etc. er bl.a. kringkastingsavgift for 3 stk. TV i 2. halvår
(bedrifter må betale avgift per TV) og reparasjon av mobiltelefon.
8.3 Kopi- og papirkostnader
Dette er leiekostnader og serviceavtale på kopimaskinen.
8.4 Media, litteratur og tidsskrifter
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
side 5
42
79
80
81
82
Dette er kostnader på medieovervåking for 1 år (kr 63 090). I tillegg er det abonnement på diverse
aviser/tidskrifter og NTB-nyhetene.
8.5 Telefoni og porto etc.
Telefoni
18 701
Internett
14 313
83
Porto
84
85
8.6 Husleie og felleskostnader
Dette er kr 307.354 i husleie, kr 26.390 på renhold for 3. kvartal og kr 9 277 på strøm 2. kvartal.
86
87
88
89
9. Organisasjonskostnader
9.2 Reiser utland
Dette er reiser/deltakeravgift for 2 personer til ESC27 som var i mars, EQ-F konf. på Island i
september, EQAF-konferansen i november og 4 personer til ESC i Firenze i september.
90
9.3 Interne seminar
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
601
Planseminarer
46 231
Overlapping nytt AU
28 262


Planseminar i to dager for hele kontoret i august (kr 27.900).
I tillegg er det flybilletter for 5 personer til Brussel i begynnelsen av oktober (kr 19.000).
Dette er en tur for politiske konsulenter, informasjonskonsulent og områdeansvarlige i AU
for å møte ansatte ved den norske ambassaden til EU og nordmenn som arbeider i EUsystemet med høyere utdanning og forskning. Man har også samtidig hatt møter med
ledelsen i den europeiske studentorganisasjonen ESU.
Overlapping nytt AU er bl.a. kurs i mediehåndtering og mediearbeid (kr 25.000).
9.4 Landsstyremøter
Dette er kostnader i forbindelse med LS1 som ble arrangert i Oslo siste helg i september.
Møte, kurs, honorar etc.
30 100
Reiseutgifter
71 358
Overnatting
62 845
Diettkostnad
49 798
Diverse kostnader
8 217
102
103
104
Her kan det komme noe mer på reiseutgifter, men for øvrig skal det meste være betalt.
105
9.6 Politiske komiteer
FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite
VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite
106
IK - Internasjonal komite
22 281
57 672
9 863
37 674
-
35 913
107
108
109
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
side 6
43
110
9.7 Faglige komiteer
FKHS - Helse- og sosialfaglige utd.
21 981
47 694
7 476
39 980
FKJ - Juridiske fag
-
2 170
FKK - Kunstfag
-
-
FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap
-
21 071
3 426
3 426
-
19 366
FKHF - Historisk-filosofiske fag
FKM - Medisin og odontologi
FKR - Realfag
FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
1 619
12 023
FKT - Teknologiutdanning
12 306
26 964
FKØL - Økonomi- og ledelsesfag
11 052
54 447
9.8 KK, VK, VTK og PPK
Dette er kostnader på VK, for arbeidshelg 22.-24. august.
9.9 UHR
Dette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet som skal faktureres videre
til UHR. Inntekten for dette vil bli ført på post 3.
9.10. Frifond
Dette er støtte til HiÅ for Kickoff 2014.
9.11 Organisasjonskurs
Utgifter i forbindelse med kurs som er avholdt på 9 av våre medlemsinstitusjoner.
10. Konferanser
10.1 Avspark
Møte, kurs, honorar etc.
127
128
129
130
131
132
133
598
Reiseutgifter
132 508
Overnatting
214 925
Diettkostnad
5 825
Diverse kostnader
3 430
Her har vi gått noe over budsjett (revidert til kr 350 000), men det har vært flere komitemedlemmer
med i år enn i fjor.
10.3 Vinterkonferansen/ledersamling
Dette er kostnader for ledersamlingen som ble arrangert i midten av september. Kostnadene er
fordelt slik:
Reiseutgifter
34 560
Overnatting
10 950
Diettkostnad
9 514
134
Diverse kostnader
1 008
135
136
137
138
139
14. Fond
14.3 Fond for seminarer og konferanser
Dette er kostnader på organisasjonsseminaret for org.konsulentene som ble arrangert i mai.
14.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
side 7
44
140
141
142
143
144
145
Støtte til NTNU for studietur til Skottland (kr 22.915), VTOA for studietur til Hamburg (kr 32 049),
HiST for overlappingsseminar i København (kr 27 181) og HiÅ erfaringstur til Island (kr 30.839).
14.5 Fond for bevilgning til lokalt samarbeid
Støtte til felles overlapp UiS, UiA, UiB og HiB (kr 7.087) og til HiST på overlappingsseminar med
HiB og HiOA i juni (kr 11.632).
Vedlegg 1 til sak LS2 02.04-14/15: Økonomirapport 3. kvartal 2014
side 8
45
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 02.05-14/15
Spesifisert budsjett 2015
Vedlegg til saken:
1. Spesifisert budsjett 2015
2. Rammebudsjett 2015, vedtatt av LM
SPESIFISERT BUDSJETT 2015
FORMÅL
Å vedta spesifisert budsjett for Norsk studentorganisasjon for 2015.
SAKSPRESENTASJON
Landsmøte (LM) vedtok følgende endring til NSOs vedtekter på LM4:
§15.2 Budsjett
Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende
kalenderår. Landsstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i
kraft. Landsstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet.
VURDERING
Tidligere vedtok landsstyret (LS) budsjett for kommende år på LS2, men det hadde kun status som
midlertidig frem til landsmøtet vedtok budsjettet i mars/april. Dette har vært pekt på som uheldig da
påvirkningsmuligheten til LM blir sterkt begrenset, langsiktigheten forsvinner, og vi kunne oppleve
stadige endringer i budsjettet igjennom året, både på LM, men og i revideringen på høsten i LS.
Med denne endringen som nå er gjort vil vi komme i forkant med budsjetteringen i stedet for i
etterkant, samt at LM vedtar større linjer, mens LS vedtar de interne prioriteringene innenfor
rammen LM setter.
LM4 har vedtatt et rammebudsjett med resultat på 1 million i underskudd. Dette resultatet er ikke
bærekraftig over flere år, men et ledd i prosessen med å bygge ned egenkapitalen til nivået
skissert av landsstyret (som tilsier 50 % av årlig driftsbudsjett). Landsstyret og landsmøtet må ta
hensyn til at om ikke lenge må aktivitet/utgifter nedskaleres, eller inntektskildene oppskaleres, for å
beholde en sunn balanse i organisasjonens økonomi.
På flere av postene er budsjettet allerede vedtatt av LM gjennom rammebudsjettet. For eksempel
driftsstøtte, statstilskudd, landsmøte og frifond. Mange av postene er også foreslått tilsvarende
som budsjett for 2014. De største endringene er foreslått på konferanser.
Det foreslås å utvide høstkonferansen til å bli et større arrangement, fjerne vinterkonferansen,
kutte på kostnadene til regionmøter og øke aktiviteten på temamøter/seminarer. Vurderingene for
dette kan dere lese i sak LS2 06.12-14/15 NSOs kursportefølje.
LS2 02.05-14/15 Spesifisert budsjett 2015
2 sider
46
41
42
Øvrige kommentarer til budsjettpostene følger etter budsjettet i vedlegg 1.
43
44
45
INNSTILLING
Spesifisert budsjett for NSO 2015 vedtas.
LS2 02.05-14/15 Spesifisert budsjett 2015
side 2
47
LS2 02.05-14/15 Spesifisert budsjett 2015
1
vedlegg 1
VEDLEGG 1: SPESIFISERT BUDSJETT 2015
Budsjett 2015
Revidert
Budsjett
Forslag
budsjett 2014, 2014, vedtatt
budsjett 2015 vedtatt på LS1
på LM
Regnskap
totalt per
30. sept.
Inntekter
1 Driftsstøtte
2 Statstilskudd
3 Andre inntekter
Sum inntekter
-13 500 000
-3 700 000
-850 000
-18 050 000
-13 450 000
-3 650 000
-908 000
-18 008 000
-13 450 000 -6 910 852
-3 700 000 -2 737 500
-850 000
-658 140
-18 000 000 -10 306 492
500 000
5 000
90 000
130 000
200 000
75 000
495 000
25 000
90 000
130 000
200 000
50 000
820 000
50 000
90 000
130 000
500 000
50 000
268 864
3 878
58 572
108 814
67 188
30 413
8 865 000
7 040 000
370 000
240 000
55 000
1 060 000
100 000
8 655 000
6 850 000
380 000
230 000
55 000
1 040 000
100 000
8 590 000
6 820 000
350 000
230 000
55 000
1 035 000
100 000
6 206 935
4 928 130
315 527
128 762
50 342
742 303
41 870
2 730 000
530 000
2 630 000
485 000
2 665 000
485 000
1 942 913
378 031
6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor
6.3 Kopi-og papirkostnader
6.4 Litteratur og tidsskrifter
60 000
140 000
200 000
60 000
130 000
180 000
60 000
130 000
180 000
30 505
84 622
172 232
6.5 Telefoni og porto etc
170 000
155 000
190 000
102 197
1 410 000
1 400 000
1 400 000
1 022 499
15 000
150 000
15 000
145 000
15 000
145 000
9 044
149 236
55 000
60 000
60 000
-5 453
1 430 000
250 000
250 000
100 000
310 000
220 000
300 000
1 380 000
250 000
275 000
50 000
285 000
220 000
300 000
1 430 000
250 000
250 000
100 000
310 000
220 000
300 000
940 546
197 373
204 112
175 224
130 236
233 601
Utgifter
4
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
Informasjonskostnader
Trykksaker
Effekter
Webside/intranett
Analyser/utredninger
Øvrig informasjonsmateriell
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
Personalkostnader
Lønnskostnader
Pensjonsordning
Avtalefestede personalkostnader
Personalforsikringer
Arbeidsgiveravgift
Andre personalkostnader
6 Kontordrift
6.1 Kontor- og datautstyr
6.6 Husleie/flyttekostnader
6.7 Kontorforsikring
6.8 Kontingenter/tilskudd
6.9 Revisjon
2
7
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
Reiser inn- og utland
Reiser innland
Reiser utland
ICWG
Interne seminar
Organisasjonskurs
UHR
8 sider
48
Budsjett 2015
8 Landsstyremøter/sentralstyremøter
Regnskap
totalt per
30. sept.
650 000
900 000
850 000
781 193
1 500 000
1 450 000
1 450 000
1 651 330
10 Komiteer
10.1 Politiske komiteer
690 000
210 000
645 000
210 000
640 000
210 000
394 541
131 258
10.2 Faglige komiteer
400 000
400 000
400 000
227 140
80 000
35 000
30 000
36 143
2 310 000
375 000
575 000
400 000
250 000
210 000
500 000
2 060 000
350 000
400 000
400 000
210 000
100 000
600 000
2 110 000
400 000
400 000
400 000
210 000
100 000
600 000
1 650 807
357 286
276 194
247 836
10 045
759 445
570 000
628 000
570 000
181 758
40 000
30 000
30 000
17 751
-
-
-
-
9 Landsmøte
10.3 KK, VK, VTK og PPK
11
11.1
11.2
11.3
11.4
11.5
11.6
Konferanser
Avspark
Høstkonferansen
Ledersamlinger
Vårkonferansen
Temamøter/seminarer
Regionmøter
12 Frifond
13 Diverse kostnader
Ekstraordinære driftskostnader
Sum utgifter
19 285 000
18 873 000
19 155 000
Driftsresultat
1 235 000
865 000
1 155 000
-235 000
-250 000
15 000
-265 000
-280 000
15 000
-265 000
-280 000
15 000
1 000 000
600 000
890 000
13 Finansinntekter og finanskostnader
13.1 Renteinntekter bank
13.2 Annen finanskostnad
Resultat før fond
14
14.1
14.2
14.3
14.4
14.5
14.6
14.7
3
Revidert
Budsjett
Forslag
budsjett 2014, 2014, vedtatt
budsjett 2015 vedtatt på LS1
på LM
Fond
Fond for utredninger
Fond for kampanjer og aksjoner
Fond for seminarer og konferanser
Fond for internasjonale erfaringsmidler
Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid
Fond for alumni og historieprosjekt
Fond for arrangering av BM i ESU
Resultat
14 036 639
3 730 147
-196 994
-207 554
10 560
3 533 153
283 658
32 254
52 841
112 983
85 580
-
1 000 000
600 000
890 000
3 816 811
4
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 2
49
5
KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ SPESIFISERT BUDSJETT 2015
6
Inntekter:
7
8
9
1. Driftsstøtte
LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr 13.500.000, og som er en liten
økning fra 2014.
10
11
12
2. Statstilskudd
LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr 3.700.000. Dette er kr 50.000
mer enn vi fikk 2014, men normalt får vi en liten økning i støtte fra år til år.
13
14
15
16
17
3. Andre inntekter
NSO får i dag dekket inntil kr 250.000 i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Posten
må sees i sammenheng med utgiftspost 7.6 UHR. I tillegg budsjetterer vi med kr 600.000 i midler
fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNU, og skal fordele disse videre til
medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng med tilsvarende utgiftspost (12).
18
Utgifter
19
4. Informasjonskostnader
20
21
22
4.1 Trykksaker
Dette er til eventuell revidering/nye produksjoner av brosjyrer el. (eks. studentboligundersøkelsen)
fra NSO.
23
24
25
26
27
4.2 Profilering (effekter)
På NSOs kurs og andre arrangement er det ofte gjester/innledere som får en gave i form av effekter
som vi har til dette formål.
I tillegg er det utstyr som AU bruker i sitt arbeid som også blir brukt til å profilere NSO ved å ha vår
logo på dette.
28
29
4.3 Webside/intranett
Dette er lisens på Intranettet Yammer for 1 år, koster ca. 60.000.
30
31
I tillegg må det settes av penger til support og utvikling av sidene på student.no samt avgifter på
div. domener NSO har. Foreslår å budsjettere med totalt kr 130.000 på webside/intranett.
32
33
34
4.4 Analyser/utredninger
Dette er en post som brukes til viktig utredning eller analysearbeid, og som underbygger NSOs
kampsaker. Budsjetteres til kr 200.000.
35
36
37
4.5 Øvrig informasjonsmateriell
Dette er en brukspott til materiell og utstyr som trengs igjennom året for å gjennomføre seminarer,
konferanser eller politisk arbeid i en eller annen form. Foreslår å budsjettere med kr 75.000.
38
39
40
41
42
43
5. Personalkostnader
5.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. For
sekretariatet er det beregnet lønnskostnader for 9,3 stillinger. Det er lagt inn kr 600.000 i overtid.
Dette er i hovedsak lønnskostnader i forbindelse med arbeid under NSOs arrangementshelger, og
landsmøte hvor hele sekretariatet jobber. I tillegg vil det sannsynligvis være behov for midler til en
prosjektstilling. NSO har sendt inn søknad til ESU om å få arrangere Board Meeting våren 2016,
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 3
50
44
45
og det vil derfor være behov for å ansette en person til å jobbe med dette, og som allerede må
starte arbeidet i 2015.
46
47
48
49
Vi kan komme til å gå over rammene som LM har gitt på personalkostnader, ettersom landsstyret
vedtok (på LS5) etter at rammebudsjettet var vedtatt, at AU skulle opp i lønn fra 1. juli 2014. I
tillegg foregår det lønnsforhandliger for sekretariatet i disse dager og resultatet av dette er ennå
ikke klart.
50
51
52
5.2 Pensjonsordning er økt pga. økte lønnskostnader. I tillegg kan denne posten gjøre at vi går
over rammene på personalkostnader. Landsstyret vedtok også på LS5 at NSO skal bidra med
pensjonssparing for AU.
53
54
5.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a.
kompetanseheving og studietur), samt månedskort/bredbånd/treningsutgifter for AU.
55
5.6 Andre personalkostnader er midler til:
56
57


58
6. Kontordrift:
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
6.1 Kontor- og datautstyr
 Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektronisk arkiv og
saksbehandlingssystemet (kr 75.000). I tillegg er det Enalyzer, som er et program vi bruker til
påmelding, preferansevalg, kandidatskjema, spørreskjema (eks medlemsundersøkelsen, AUvalg, evalueringsskjema osv. (kr 50.000). Også satt av kr 15.000 til ev. endringer/ oppgradering
av valgsystemet før LM.
 Frankeringsmaskin som koster ca. kr 13.000 per år i leiekostnader.
 Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge investeringsplanen skal det investeres i nytt utstyr for ca.
kr 255.000. Bl.a. skal det investeres i nye servere, 6 nye PCer, skjermer, mobiltelefoner til AU
og 5 stk. nye kontorstoler. Det kan være at innkjøp av nye servere kan utsettes i 1-2 år.
Dersom dette ikke blir gjort i år foreslår vi i stedet å bruke deler av disse midlene på å investere
i en talerstol med NSOs logo, som kan brukes på våre konferanser, LM etc.
 Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. for vedlikehold/support
på regnskaps- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TV-distributør/kringkastingsavgift
etc. Det er også budsjettert med kr 20.000 til å dekke lisenser/programvare for å kunne
gjennomføre videokonferanser.
75
76
6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor
Her føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc.
77
78
6.3 Kopi- og papirkostnader
Dette er leiekostnader på kopimaskin, samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc.
79
80
81
82
83
84
6.4 Media, litteratur og tidsskrifter
Her ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåking og abonnement hos
NTB. Sistnevnte er et viktig verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som
skjer framover, nyhetsoversikt over planlagte saker, journalister og deres arbeid. Dette
abonnementet koster kr 90.000 i året. Medieovervåkingen koster også ca. kr 65.000 og
abonnementer o.l. vil være rundt kr 45.000. Totalt kr 200.000.
Overtidsmat for kontoret.
Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret.
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 4
51
85
86
87
6.5 Telefoni og porto etc.
Her ligger telefonikostnader på kontoret, bredbånd og porto (spesielt LS og LM-utsendinger). Totalt
settes posten til kr 170.000.
88
89
90
91
92
93
6.6 Husleie og felleskostnader
Husleie i Holbergs gate vil i 2015 være på ca.kr 1.050.000, inkl. lagerleie. I tillegg til husleie må vi
også betale en andel av eiendommens felleskostnader, som fordeles etter eiendommens/byggets
fordelingsnøkkel. Dette er for bl.a. energi, renhold, renovasjon, offentlige avgifter, vaktmester,
vakthold, drift og vedlikehold. I tillegg til dette må vi også beregne kostnader på strøm og renhold i
egne lokaler.
94
95
96
6.7 Kontorforsikring
Dette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 5.4
under personalkostnader.
97
98
99
100
101
102
103
6.8 Kontingenter/tilskudd
 NSOs medlemskontingent til ESU er på 15.500 euro per år. Budsjetteres til 125.000 i norske
kroner.
 Medlemskontingent til LNU er kr 8.000 per år.
 NSO er medlem av Virke (tidligere Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon), og
beregnes ut fra totale lønnskostnader per år. Budsjetteres til kr 16.000.
 Annet budsjetteres til kr 1.000.
104
105
6.9 Revisjon
Foreslår å budsjettere med kr 55.000.
106
7. Organisasjonskostnader:
107
108
109
110
111
112
113
114
7.1 og 7.2 Reiser innland/utland
Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet eller
andre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer og
medlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver. NSO
har sendt inn søknad om å få arrangere BM70 våren 2016. Det kan derfor på utenlandsreiser være
behov for å sende ekstra deltakere til BM-møtene på vår/høst 2015 for å få opplæring til å
arrangere BM. Dette vil bety mindre deltakelse på andre konferanser internasjonalt i 2015. Det kan
også vurderes om disse ekstra kostnadene skal tas fra fond for arrangering av BM i ESU.
115
116
117
118
119
120
121
122
7.3 ICWG
Midlene skal gå til arbeid for å fremme globalt studentsamarbeid. ICWG er et spleiselag fra de
deltagende landene, hvor det er en solidaritet i dekningen av arrangementskostnader. Slik at
denne posten skal dekke reiser fra Norge til ICWG-arbeid, reiser for regionale partnere som ikke
har økonomi til det selv, oversettelser av dokumenter eller møter, leie av møterom og annet som
konferansen trenger. Bl.a. kan det være vi må bruke egne midler i forbindelse med at vi søker om
BM70 og prosjektet den globale studentstemmen. Vi kommer til å søke midler eksternt til dette,
men kan være at vi må dekke noe selv.
123
124
125
7.4 Interne seminar
Her føres interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer),
overlapping/ mediatreningskurs for nytt AU i juni/juli samt studietur for AU. I tillegg er det lagt inn
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 5
52
126
127
midler til samlinger for intern kursing/møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for
konsulentene og arbeidsutvalget. Totalt budsjettforslag kr 310.000.
128
129
130
7.5 Organisasjonskurs
Dette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag, samt
kursgruppesamlinger.
131
132
133
134
135
136
7.6 UHR
NSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet (UHR) på inntil kr
250.000 per år fra UHR (inntektføres i post 3). Summen vi får dekt avhenger av de årlige
budsjettbehandlingene til UHR. Det varierer fra år til år på hvor store kostnader vi får her.
Regnskapet i slutten av oktober i år viser at vi har passert kr 250.000. Foreslår å budsjettere med
kr 300.000.
137
138
139
140
141
8. Landsstyremøter/sentralstyremøter
LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr 650.000. På våren innebærer det
to landsstyremøter à 3 dager, samt et landsstyremøte som avholdes dagen før landsmøtet. Fra
høsten blir landsstyret erstattet med et sentralstyre. Hvor mange møter de skal ha er ikke bestemt,
men regner med minimum 3 møter på høsten.
142
143
144
145
146
147
9 Landsmøte
LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr 1.500.000. Nå ble LM 2014 en
del dyrere enn budsjettert og kr 150.000 dyrere enn rammebudsjettet for 2015. Dersom antall
deltakere på LM 2015 blir like høyt som i 2014 vil vi sannsynligvis også i 2015 gå en del over
budsjett. LM 2015 vil bli arrangert på Lillestrøm i stedet for Tønsberg, så vi regner med å spare
noe på reisekostnader, men oppholdskostnadene vil igjen bli noe høyere enn de var i Tønsberg.
148
10. Komiteer
149
150
10.1 Politiske komiteer
NSO har tre politiske komiteer, og det settes av kr 210.000 til disse.
151
152
10.2 Faglige komiteer
NSO har ti faglige komiteer, og det er settes av kr 400.000 til disse.
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
10.3 KK, VK, VTK og PPK (kun hvert 3. år).
 For kontrollkomiteen (KK) budsjetteres det med 10 000 kr. KK har møteplikt på LS og LM og
kostnadene for dette går under disse arrangementene, men dersom KK ønsker å delta på
andre møter eller ha egne møter tas midlene fra denne posten.
 For valgkomiteen (VK) budsjetteres det med 20 000 kr. VK møtes også i forbindelse med andre
arrangement i organisasjonen, men har mer behov for å møtes utenom for arbeidet med å
finne kandidater til ulike verv.
 For vedtektskomiteen (VTK) budsjetteres det med 5 000 kr. VTK har et møte i forkant av
landsmøtet, vi setter av kr 5.000 til dette.
 For prinsipprogramkomitéen (PPK) budsjetteres det med kr 40.000. Det skal vedtas et nytt
prinsipprogram på LM i 2016. Det skal derfor velges en komité på LM 2015 som skal jobbe
med forslag til nytt prinsipprogram.
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 6
53
166
167
11. Konferanser:
Det er lagt opp til følgende konferanser:
168
169
11.1 Avspark
Avsparkkonferansen vil bli avholdt høsten 2015. Budsjetterer med kr 375.000.
170
171
172
11.2 Høstkonferansen
Høstkonferansen avholdes høsten 2015. Foreslår å øke denne til kr 575.000, da vi ønsker å åpne
for flere deltakere på konferansen.
173
174
175
176
177
178
179
11.3 Ledersamlinger
Vi foreslår å kutte Vinterkonferansen (ledersamling + ansatte) som tidligere har blitt avholdt i
januar. Dette bl.a. fordi de ansatte i medlemslagene pleier å ha et eget seminar på våren og som
de ønsker å gjøre til et fast årlig arrangement. Vi mener at vi heller kan bistå de mer på dette
seminaret og også støtte de økonomisk gjennom fond for seminarer og konferanser som tidligere.
Vi foreslår i stedet å budsjettere med kr 400.000 på ledersamlinger. I 2014 var det budsjettert med
to ledersamlinger, men i 2015 foreslår vi å øke dette til minimum fire samlinger.
180
181
182
183
184
11.4 Vårkonferansen (tidligere Trippelkonferansen/politisk seminar)
Dette er en konferanse for de som jobber lokalt med et fagpolitisk område, som fag/forskning,
velferd/likestilling og internasjonalt. Konferansen er ment for å skolere og diskutere de politiske
sakene som det jobbes med lokalt i NSOs medlemslag. Budsjett kr 250.000. Konferansen
avholdes i februar 2015.
185
186
187
188
11.5 Temamøter/seminarer
Vi forslår å sette av midler til muligheten for å arrangere temamøter/seminarer. Det vurderes bl.a. å
arrangere en studentmediakonferanse. I tillegg skal vi være medarrangør for EAN-konferansen
(European Access Network) og at det kan komme noen ekstra kostnader i forbindelse med dette.
189
190
191
192
193
11.6. Regionmøter
Regionmøtene gjennomføres i mars fordelt på fire regioner. RM i 2014 ble en del dyrere enn
budsjettert, men vi mener å kunne spare inn noe her dersom alle regionmøtene blir gjennomført på
en institusjon i stedet for på hotellet, som ble gjort på tre av regionmøtene i 2014. Budsjetteres til
kr 500.000.
194
195
196
197
12. Frifond
Knyttet opp mot post 3. Her har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten
Frifond (kr 600.000 i post 3). Dette er den kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele
midlene videre.
198
199
13. Diverse kostnader
Budsjettert med kr 40.000. Økt med kr 10.000 til ev. stillingsannonse på prosjektstilling til BM 2016.
200
14. Finansinntekter og finanskostnader
201
202
203
204
205
14.1. Renteinntekter bank
Organisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten av
NSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den kontoen i vår bank som gir best avkastning.
Budsjettert med kr 250.000 i renteinntekter. Ettersom egenkapitalen bygges ned vil også
renteinntektene gå ned som følge av mindre penger på bok.
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 7
54
206
207
208
14.2. Annen finanskostnad
Dette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos VIA
Egencia (tidligere Via Travel). Budsjetteres til kr 15.000.
209
210
Resultat
Resultatet viser et underskudd på kr 1.000.000.
Vedlegg 1 til sak LS2 02.05-14/15: Spesifisert budsjett 2015
side 8
55
LS2 02.05-14/15 Spesifisert budsjett 2015
1
vedlegg 2
VEDLEGG 2: RAMMEBUDSJETT 2015, VEDTATT AV LM
Rammebudsjett 2015
Rammebudsjett
2015
Budsjett
2014
Inntekter
1 Driftsstøtte
2 Statstilskudd
3 Andre inntekter
Sum inntekter
-13 500 000
-3 700 000
-850 000
-18 050 000
-13 450 000
-3 700 000
-850 000
-18 000 000
500 000
820 000
5 Personalkostnader
8 865 000
8 590 000
6 Kontordrift
2 730 000
2 665 000
7 Reiser inn- og utland
1 430 000
1 430 000
650 000
850 000
1 500 000
1 450 000
690 000
640 000
2 310 000
2 110 000
570 000
570 000
40 000
30 000
-
-
Utgifter
4 Informasjonskostnader
8 Landsstyremøter/sentralstyremøter
9 Landsmøte
10 Komiteer
11 Konferanser
12 Frifond
13 Diverse kostnader
Ekstraordinære driftskostnader
Sum utgifter
19 285 000
19 155 000
Driftsresultat
1 235 000
1 155 000
-235 000
-265 000
1 000 000
890 000
1 000 000
890 000
13 Finansinntekter og finanskostnader
Resultat før fond
14 Fond
2
Resultat
3 sider
56
3
4
5
6
Kommentarer til postene på rammebudsjett 2015
Det er endret litt på hovedpostene som det er vedtatt rammer for. Bl.a. har vi delt inn
organisasjonskostnader (post 9 i forslag til budsjett for 2014) i fire nye poster: post 7 reiser inn- og
utland, post 8 landsstyremøter og landsmøte, post 9 Komiteer og post 11 Frifond.
7
8
9
1. Driftsstøtte
Her er det budsjettert med en liten økning på antall studenter vi får støtte for. Budsjettforslag kr
13.500.000.
10
11
12
2. Statstilskudd
Denne foreslås økt med kr 200.000 i 2014, og det forventes ikke store økningen i 2015. Budsjettet
derfor med det samme, kr 3.700.000.
13
14
15
3. Andre inntekter
Her er det budsjettert med inntekter fra UHR for utgifter NSO har knyttet til representasjon i UHR
og fra LNU for frifondmidler.
16
17
18
19
4. Informasjonskostnader
Her foreslås et mindre kutt fra 2014. Det er foreslått å bruke kr 500.000 på utredninger i 2014 og vi
mener dette kan kuttes en del i 2015. Dersom det skulle være behov for flere større utredninger
også i 2015 mener vi at dette bør tas fra fond og ikke legges i driftsbudsjettet. Budsjettforslag
20
kr 500.000.
21
22
23
24
25
5. Personalkostnader
Her er det lagt inn midler til en prosjektstilling. Det er sannsynlig at NSO skal være arrangør for
ESUs Board Meeting i 2016, og det vil derfor være behov for å ansette en person til å jobbe med
dette, og som allerede må starte arbeidet i 2015. I tillegg er det beregnet en økning i
lønnskostnadene som følge av lønnsoppgjør.
26
27
28
29
6. Kontordrift
Denne er økt noe da investeringsplanen for 2015 er større enn i 2014. I tillegg er det beregnet økte
husleiekostnader da utleier kan regulere leien hvert år med eventuelle økninger i Statistisk
Sentralbyrås konsumprisindeks.
30
31
32
33
34
35
7. Reiser inn- og utland
Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet,
kursgruppen (organisasjonskurs), de med verv i UHR eller andre som reiser på vegne av NSO.
Her ligger også interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer),
overlapping/ mediatreningskurs/ studietur for nytt AU samt midler til samlinger for intern kursing/
møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for sekretariatet og arbeidsutvalget.
36
37
38
8. Landsstyremøter/sentralstyremøter
Per år har det vært arrangert fire landsstyremøter à 3 dager, samt et landsstyremøte som avholdes
dagen før landsmøtet. Fra høsten 2015 vil landsstyret bli erstattet med et sentralstyre.
39
40
41
9. Landsmøte
Landsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av april.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.05-14/15: Rammebudsjett 2015, vedtatt av lm
side 2
57
42
43
10. Komiteer
Innunder denne posten er NSOs politiske og faglige komiteer samt KK, VK, VTK og PPK.
44
45
Her er det lagt inn ekstra midler til prinsipprogramkomiteen (PPK) for møter i 2. halvår, da det skal
vedtas et nytt prinsipprogram på LM i 2016.
46
47
48
49
11. Konferanser
Her var det foreslått å budsjettere med det samme som 2014, hvor det er satt av midler til 6 større
arrangement samt noe til mindre temamøter/seminarer. LM 2014 økte dette med kr 200.000, til
totalt kr 2.310.000 på konferanser.
50
51
12. Frifond
Det er budsjettert med det samme som i 2014.
52
53
13. Diverse kostnader
Økt med kr 10.000 til ev. stillingsannonse på prosjektstilling til BM 2016.
54
55
56
57
14. Finansinntekter og finanskostnader
Denne posten omfatter renteinntekter i banken samt bankomkostninger og provisjonskostnader på
bankgaranti for reisekonto hos VIA Egencia. Posten er kuttet noe da renteinntektene går ned som
følge av mindre penger på bok.
58
59
Resultat
Vi får da et resultat som viser et underskudd på kr 1.000.000.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.05-14/15: Rammebudsjett 2015, vedtatt av lm
side 3
58
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 02.06-14/15
Søknad internasjonale erfaringsmidler Sekretariatet for studentenes fredspris Fredsprosjektet
Vedlegg til saken:
1. Søknad Sekretariatet for Studentenes fredspris
2. Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
3. Fremdriftsplan Fredsprosjekt
4. Budsjett og finansieringsplan
SØKNAD INTERNASJONALE ERFARINGSMIDLER - SEKRETARIATET FOR
STUDENTENES FREDSPRIS - FREDSPROSJEKTET
FORMÅL
Behandle søknad fra Sekretariatet for Studentenes fredspris om støtte på 100 000 kroner fra
internasjonale erfaringsmidler.
SAKSPRESENTASJON
ISFiT er en internasjonal studentfestival som arrangeres hvert år i Trondheim. Siden 1999 har
Studentenes fredspris blitt delt ut under festivalen, og Sekretariatet for Studentenes fredspris
følger opp de tidligere vinnerne gjennom Fredsprosjekt. Målet til Fredsprosjekt er «å øke effekten
av Studentenes fredspris for tidligere vinnere gjennom konkrete og aktive prosjekter».
Årets Fredsprosjekt skal følge opp to tidligere vinnere av Studentenes fredspris: Vinneren fra 2011,
Dusko Kostic, som arbeider med integrering av romfolk i utdanning og samfunn i Kroatia, og
Zimbabwe National Student Union (ZINASU) som arbeider med å bedre studenters rettigheter og
ytringsfrihet i Zimbabwe.
Det søkes totalt om 100 000 kroner. Fredsprosjekt tidligere også fått støtte fra NSO, ofte i
størrelsesorden 30 000-45 000 kroner. Støtte har både skjedd over budsjett og over fond. Grunnen
til at det søkes om et høyere beløp i 2014, er at det denne gangen er to tidligere prosjekter som
skal følges opp og en del ekstra utgifter til oppfølgingsprosjektet i Kroatia.
Ettersom retningslinjer for NSOs fond paragraf 2.3 sier at søknader over 50 000 kroner må
behandles av landsstyret i NSO, sendes saken direkte til landsstyret.
VURDERING
I paragraf 3.1 i NSOs retningslinjer står det at «andre samarbeidspartnere også kan være
støtteberettiget», og ISFiT – Fredsprosjektet vil kunne gå under denne betegnelsen. Samme
paragraf ble benyttet da landsstyret i NSO innvilget støtte til SAIHs kampanje på forrige møte. At
ISFiT – Fredsprosjektet kan være en støtteberettiget organisasjo, betyr imidlertid ikke at
landsstyret må innvilge støtte, selv om søknaden oppfyller retningslinjene. Det er opp til NSOs
landsstyre å vurdere om dette skal være noe man ønsker å prioritere midler til.
LS2 02.06-14/15 Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for studentenes fredspris Fredsprosjektet
2 sider
59
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
I retningslinjene for NSOs fond, står følgende om formålet til internasjonale erfaringsmidler:
Fondets formål er å gjennomføre internasjonale prosjekter som kan bidra til å realisere
organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, kompetansehevende
reiser, markeringer, informasjonsmateriell, deltakelse eller arrangering av internasjonale seminarer
osv.
Det er levert en omfattende søknad om Fredsprosjektet 2015 og det virker som et solid prosjekt.
Søknaden oppfyller etter arbeidsutvalgets oppfatning NSOs retningslinjer for fond, og vil være
studentpolitisk relevant. 100 000 kroner er imidlertid en høy sum å tildele enkel søknad, selv om
det er et viktig og solid prosjekt. Det er ved tidligere år ikke bevilget så store summer til ISFiT.
Arbeidsutvalget innstiller derfor i stedet på å innvilge halve summen, 50 000 kroner fra
internasjonale erfaringsmidler til prosjektet.
Det står pr. dags dato 665 816 kroner igjen på fond for internasjonale erfaringsmidler. Dette er
midler som blir stående fra et år til det neste, og det kommer ingen nye midler på fondet dersom
ikke det overføres nye midler gjennom NSOs budsjett.
INNSTILLING


Landsstyret i NSO innvilger 50 000 kroner fra internasjonale erfaringsmidler til Sekretariatet
for Studentenes Fredspris for Fredsprosjekt.
Pengene utbetales når aktivitetsrapport og regnskap er levert.
LS2 02.06-14/15 Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for studentenes fredspris Fredsprosjektet
side 2
60
LS2 02.06-14/15 Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for studentenes
fredspris - Fredsprosjektet
vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: SØKNAD SEKRETARIATET FOR STUDENTENES FREDSPRIS
2
3
SØKNAD OM STØTTE TIL FREDSPROSJEKT 2015
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Oppfølgingsprosjekt for tidligere vinnere av Studentenes fredspris
Studentenes Fredspris
ISFiT
Postterminalen NTNU
N-7491 Trondheim
NORWAY
Referanseperson:
Simon Indrøy Risanger
Nestleder, Fredsprosjekt
simorisa@isfit.no
+47 468 90 211
Medlemslag: NTNU
Til:
19
Norsk Studentorganisasjon
20
v/ Edvin Søvik
21
Søker på fond for internasjonale erfaringsmidler.
22
Søknadsbeløp: 100 000 kr.
23
24
25
26
27
28
Om Fredsprosjekt
Fredsprosjekt oppsto etter behov fra tidligere vinnere av Studentenes fredspris (SFP) om
oppfølging og støtte til å fortsette deres viktige arbeid. Hovedmålet til prosjektet er å øke effekten
av Studentenes fredspris for tidligere vinnere gjennom konkrete og aktive prosjekter. Hovedfokuset
for prosjektet er alltid på vinnerne og hvordan man kan støtte dem på best mulig måte, i tillegg til å
ha en bærekraftig langtidseffekt.
29
30
31
32
33
34
35
Studentenes fredspris er en pris som deles ut på vegne av alle norske studenter til en student eller
studentorganisasjon som har gjort en fremragende innsats for fred, menneskerettigheter og
demokrati. Prisen har blitt delt ut annethvert år under Den Internasjonale Studentfestivalen i
Trondheim (ISFiT) siden 1999 og årets vinner er lærerstudenten og poeten Aayat Alqormozi fra
Bahrain. Årets Fredsprosjekt skal fokusere på studentorganisasjonen ZINASU fra Zimbabwe som
kjemper for demokrati og ytringsfrihet og Dusko Kostic som arbeider for integrering av romfolk i
utdannelse og samfunn i Kroatia. Disse er vinnere av SFP fra henholdsvis 2003 og 2011.
36
37
38
39
40
41
Vinner Studentenes Fredspris 2011 – Dusko Kostic
Dusko Kostic er selv romfolk og driver senteret LUNA. Hovedfokuset til Kostic er å nedkjempe
fordommer romfolk møter i Kroatia. Dette gjør han med å skape en nøytral arena på LUNA både
for romfolk og kroatere. I tillegg arbeider han med integrering av romfolk i utdanning og
arbeidsmarkedet i Kroatia. Dette for å vise viktigheten av å bidra i samfunnet, samtidig som han
påpeker viktigheten av deres kultur og identitet. Til tross for sitt gode arbeid blir Kostic selv utsatt
3 sider
61
42
43
for mange fordommer, rett og slett fordi han selv er romfolk også. Oppfølging av Dusko Kostic er et
lavrisiko prosjekt og faller godt inn i ISFiT sin målsetning om å skape fordomsreduksjon.
44
45
46
47
48
49
50
51
52
En delegasjon fra Fredsprosjekt reiste i sommer ned til Dusko Kostic for å treffe han og se med
egne øyne hans arbeid. I løpet av et par dager hadde Fredsprosjekt vært i samtaler med lokal
radio, nasjonalt TV og hatt en rekke møter med lokale myndigheter. Fra å gi ingen støtte har det
nå blitt tilrettelagt et felles samarbeid om å bygge opp et nytt kontor til LUNA. Det gamle kontoret
er lite og svært slitt og ødelagt. I byggingen av det nye kontoret vil lokale myndigheter stille med
faglært arbeidskraft og Kostic med frivillige romfolk – et prefekt eksempel på Kostic sitt mål om
integrasjon og fordomsreduksjon. Fredsprosjekt har i samarbeid med Kostic et ønske om å støtte
med finansiering av materialer. I tillegg ønsker fredsprosjekt å invitere Kostic til ISFiT-festivalen i
2015 for å dele sine tanker og erfaringer rundt temaet, gjennom seminarer og sermonier.
53
54
55
56
57
58
59
Vinner Studentenes fredspris 2003 – ZINASU
Zimbabwe National Student Union (ZINASU) er en aktiv studentorganisasjon i Zimbabwe som
kjemper for studenters rettigheter. Under Robert Mugabe er ytringsfriheten lav og forholdene som
student dårlige, ettersom studenter blitt sett på som en trussel mot styresettet. ZINASU driver
risikofylt arbeid, og medlemmer blir ofte arrestert og torturert etter demonstrasjoner. For mange
studenter fører dette til frykt for å demonstrere, imens andre ser på dette som en desto større
årsak til å kjempe for rettigheter. ZINASU har også blitt en stemme for demokrati i Zimbabwe.
60
61
62
63
64
65
Fredsprosjekt vil i samarbeid med ZINASU forbedre deres arbeidsvilkår og sikkerhet. Dette vil
gjøres ved hjelp av lokalt seminar som holdes i Zimbabwe i januar. Hovedfokuset vil være å
opparbeide en sikkerhetsmanual og opparbeide en solid organisasjonsstruktur og
nettverksbygging. Dette anser Fredsprosjekt at vil styrke ZINASU som organisasjon og gjøre dem
mer bærekraftig mot fremtiden. Fredsprosjekt er i god dialog med SAIH og Amnesty International
om hvordan å oppnå mest mulig suksess i dette prosjektet.
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
Hvorfor søke NSO?
Fredsprosjekt søker støtte hos Norsk Studentorganisasjon grunnet prosjektets fokus på studenter
og deres rettigheter. Vi er frivillige studenter som arbeider for å bedre situasjonen og vise
solidaritet til andre studenter. Dermed er prosjektet med ZINASU aktuelt ettersom de fungerer som
en stemme for undertrykte studenter i Zimbabwe. Ved å øke deres sikkerhet og å styrke deres
situasjon kan ZINASU utføre trygt og forbedret arbeid. Dette er ikke bare positivt for dem som
organisasjon, men for alle studenter i Zimbabwe og deres rettigheter. Fredsprosjekt har god
kontakt og samarbeid med organisasjoner som SAIH og Amnesty International tilknyttet prosjektet
med ZINASU. De har uttrykt ønske om å videreføre oppfølgingen etter årets Fredsprosjekt
avsluttes. Dermed kan vårt nåværende prosjekt bli starten på en langsiktig og bærekraftig utvikling
av studenters rettigheter i Zimbabwe.
77
78
79
80
81
82
Driften av Fredsprosjekt er fullt og helt frivillige og engasjerte studenter. Dermed er støtte til
Fredsprosjekt også en investering i studentene som arbeider med prosjektet. Gjennom arbeidet får
vi direkte innsikt i bistandsarbeid og opparbeider solidaritet, forståelse og gode verdier. Med dette i
bakhode ønsker vi å invitere Dusko Kostic til ISFiT-festivalen 2015. Hans unike arbeidsmåte og
fokus på utdanning, integrering og fordomsreduksjon gjør ham til en stor inspirasjon. Dermed har
han mye å formidle til både til norske og internasjonale studenter.
83
84
Fjorårets Fredsprosjekt fikk innvilget 45 000 kr av NSO, i tillegg til å ha et godt samarbeid rundt
organisasjonsbygging til studentorganisasjonen ABSFU i Burma.
Vedlegg 1 til sak LS2 02.06-14/15: Søknad sekretariatet for studentenes fredspris
side 2
62
85
86
87
88
Årets prosjekt søker et høyere beløp på 100 000 kr grunnet to fokusområder og utgifter knyttet til
oppfølgingsprosjektet til Dusko Kostic i Kroatia. I tillegg ønsker Fredsprosjekt å invitere NSO til å
bli med på flere deler av prosjektet. Da spesifikt rundt organisasjonsbygging av ZINASU og
rådgivning. Vi ser på dere som en stor ressurs innenfor dette feltet. Håper dere har tid og mulighet!
89
Håper på positiv tilbakemelding!
Vedlegg 1 til sak LS2 02.06-14/15: Søknad sekretariatet for studentenes fredspris
side 3
63
LS2 02.06-14/15 Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for studentenes
fredspris - Fredsprosjektet
vedlegg 2
1
VEDLEGG 2: PROSJEKTSKISSE - FREDSPROSJEKT 2015
2
3
FREDSPROSJEKT 2015
4
5
6
7
8
9
Prejudice reduction and Protection
Aims to strengthen the former Student Peace Prize Laureates work for peace.
Maren Gulowsen
Fredsprosjektssjef 2015
peaceprizeprojectmanager@isfit.no
studentpeaceprize.org | isfit.org
Oppfølgingsprosjekt for tidligere vinnere av Studentenes fredspris.
10
11
12
13
14
15
16
1. INNLEDNING
17
2. ISFIT OG STUDENTENES FREDSPRIS
18
19
20
21
22
2.1 ISFiT
ISFiT er en internasjonal studentfestival som samler studenter fra hele verden til Trondheim for å
utveksle ideer, visjoner, drømmer, synspunkter og diskusjoner på en nøytral arena. Festivalen har
dermed et kulturelt, politisk og sosialt fokus som tema, med kultur-og idéutveksling som metodisk
utgangspunkt.
23
24
25
26
ISFiT 2015 har som visjon å skape en bedre fremtid for unge mennesker i verden, og arbeider mot
et mål om fordomsreduksjon. Temaet for årets festival er korrupsjon, og ISFiT 2015 arbeider for å
få mer kunnskap og oppmerksomhet rundt temaet. Et av målene for å nå dette er å få korrupsjon
inn på timeplanen ved alle norske universiteter og handelshøyskoler.
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
Prosjektskissen for Fredsprosjekt 2015 ønsker å opplyse om prosjektets omfang. Den inkluderer
generell informasjon om ISFiT, Studentenes fredspris-og dens funksjon, samt betydningen av
oppfølgingen for vinnerne som får en slik pris. Prosjektskissen gir innsikt i Fredsprosjekts utvalgte
satsningsområder-og tema, planlagte tiltak, aktualiteten av disse, samt beskrivelser av utførelse.
Hensikten ved denne skissen er å gi full innsikt i Fredsprosjekt og årets arbeid for å forstå effekten
av et slikt oppfølgingsarbeid.
2.2 Studentenes fredspris
I over ti år har Studentenes fredspris vært et verktøy for å støtte studenter verden over som gjør en
viktig innsats for fred, demokrati og menneskerettigheter. Studentenes fredspris har sitt utspring fra
Trondheim og ISFiT (Internasjonal Studentfestival i Trondheim), og ble delt ut for første gang i
1999. Den ble første gang gitt til Antero Benedito da Silva og the East Timorese Student Solidarity
Council (ETSSC) i Øst-Timor. Studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter i
konfliktområder får til tross for sin viktige innsats, sjeldent den internasjonale oppmerksomheten og
annerkjennelsen de fortjener. Eldre fredsforkjempere og NGOer som er bedre kjent og har bedre
internasjonale nettverk, får lettere innpass i medier og arenaer. Gjennom arbeidet med
Studentenes fredspris får også studenter i Norge en mulighet til å engasjere seg i konkret og
målbart solidaritetsarbeid.
8 sider
64
39
40
41
2.3 Sekretariatet for Studentenes fredspris
Sekretariatet for Studentenes fredspris, heretter kalt SSFP, er en del av ISFiT og er organisert i
Fredsseksjonen. SSFP har vedtekter som forvaltes av Stiftelsen ISFiT, og har ansvar for å
42
43
44
45
46
47
administrere Studentenes fredspris og følge opp nye og tidligere vinnere. Sekretariatet er drevet
på frivillig basis av studenter i Trondheim. De har et nært samarbeid med festivalorganisasjonen
ISFiT når denne er operativ. Sekretariatet for Studentenes fredspris ønsker å være en trygg
støttespiller for vinnerne. Dette innebærer å bidra til å øke deres muligheter for videre arbeid for
fred, demokrati og menneskerettigheter. Dette skjer gjennom nettverksbygging,
kompetanseutveksling, oppmerksomhet og internasjonal anerkjennelse for arbeidet de gjør.
48
2.4 VINNERNE AV STUDENTENES FREDSPRIS
49
50
51
52
53
54
55
2013 – Majid Tavakoli fra Iran
Vinneren av Studentenes fredspris 2013 ble offentliggjort 21. september 2012. Denne vinneren er
Majid Tavakoli. Tavakoli er en respektert studentleder som var leder for Islamic Students
Association. I denne rollen har han aktivt kritisert regimet i Iran og har kjempet for demokratisering
og menneskerettigheter gjennom taler og publikasjoner. For dette arbeidet soner han nå en dom
på ni år i fengsel. I fangenskap har Tavkoli blitt utsatt for tortur, men han har likevel klart å sende
brev til omverdenen hvor han har beskrevet myndighetene som despotiske og fascistiske.
56
57
58
59
60
61
62
63
64
2011 – Duško Kostic fra Kroatia
Gjennom utdanning prøver Duško Kostic å bygge broer mellom forskjellige folkegrupper i et land
som tidligere har vært herjet av krig. For dette arbeidet mottok Kostic Studentenes fredspris i 2011.
Duško Kostic blir sett på som en representant for romfolket i sin landsby Beli Manastir, nordøst i
Kroatia. Han mener det er essensielt for forsoningen mellom folkegrupper å bygge tillit for å
forbedre deres situasjon. Hovedarbeidet til Kostic går ut på å arbeide med romfamilier for å sikre
barna skolegang, og på den måten styrke deres utgangspunkt for integrering og utvikling. Parallelt
arrangerer organisasjonen hans, LUNA, workshoper for romfolk for å styrke deres egen kultur og
sikre mangfoldet ved de forskjellige etniske gruppene i landet.
65
66
67
68
69
70
71
72
73
2009 – Elkouria ”Rabab” Amidane fra Vest-Sahara
Elkouria ”Rabab” Amidane mottok Studentenes fredspris 2009 for sitt arbeid for å opplyse verden
om overgrepene som begås av marokkanske myndigheter mot det saharawiske folket og deres
studenter. Som universitetsstudent i Marokko har Amidane de siste årene jobbet for saharawiske
studenters rett til ytringsfrihet og en studiehverdag uten politiovervåkning og kontroll. Ved flere
anledninger har hun dokumentert menneskerettighetsbrudd på video og spredt informasjonen via
internett. Amidanes aktivisme har ført til at familiens hus i Vest-Sahara har blitt stormet av politiet
et tyvetalls ganger, og hun har selv blitt torturert under politiforhør. Overvåkingen og
trakasseringen resulterte i at hun måtte flykte fra Marokko og nå lever i Sverige.
74
75
76
77
78
79
80
81
2007 – Charm Tong fra Burma
Charm Tong mottok Studentenes fredspris på grunnlag av sitt arbeid for demokrati og
menneskerettigheter i Burma. Charm Tong er leder av School for Shan State Nationalities Youth i
Nord-Thailand (SSSNY), en skole for burmesiske flyktninger i Thailand og hun har også en viktig
rolle innen SWANShan Woman Action Network. Et av hennes viktigste prosjekter til nå er
rapporten ”License to Rape” hvor hun bidro til å dokumentere mer enn 600 voldtekter utført av
militærjuntaen. Dette er en form for overgrep som blir brukt for å terrorisere og kontrollere
lokalsamfunn.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 2
65
82
83
84
85
86
87
88
89
90
2005 – Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios (ACEU)
ACEU arbeider for å forsvare det offentlige universitetet, verne om studenters rettigheter og bidra
til en politisk løsning på den væpnede konflikten i Colombia. ACEU er i politiske debatter den
viktigste representanten fra universitetsmiljøet, og organisasjonen har utmerket seg som en viktig
aktør i fredsforhandlingene mellom regjeringen og geriljaen i Colombia. ACEU og deres studenter
blir møtt med vold fra myndighetene og flere av deres aktive har måttet søke asyl i andre land
grunnet trusler. Regjeringen i Colombia forsøker å fremstille ACEU som en terroristorganisasjon,
og internasjonal støtte er derfor viktig for anerkjennelsen av det arbeidet organisasjonen gjør for
sine studenter.
91
92
93
94
95
96
97
98
2003 – Zimbabwe National Students Union (ZINASU)
ZINASU er en studentorganisasjon som kjemper for å beskytte utdanning som en fundamental
rettighet, gi støtte til de underprivilegerte og legge grunnlag for større akademisk frihet i Zimbabwe.
I 2003 representerte studentorganisasjonen 5000 studenter og har hatt en enorm vekst siden den
gang. I dag representerer ZINASU studenter ved 43 utdanningsinstitusjoner i Zimbabwe og
organisasjonen vitner om et økende engasjement for studenters rettigheter i landet. ZINASU
arbeider fremdeles mot myndighetenes trakassering, og arrestasjoner har blitt hverdagslig for
deres medlemmer.
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
2001 – Min Ko Naing og All Burma Federation of Student Unions (ABFSU)
Min Ko Naing er et symbol på studentenes kamp for menneskerettigheter i Burma. Han har blant
annet arbeidet sammen med opposisjonsleder og Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi om å
organisere demonstrasjoner for studenters rettigheter og et fritt Burma. Min Ko Naing var i flere tiår
den formelle lederen for All Burma Federation of Student Unions (ABFSU), en organisasjon som
har gjort et beundringsverdig arbeid for menneskerettigheter, demokrati og akademisk frihet i
landet. Naing har sittet fengslet i til sammen 20 år. I 2008 ble han dømt til 65 år i fengsel for å ha
arrangert en fredelig demonstrasjon, men i januar 2012 ble han sluppet fri sammen med flere re
andre politiske fanger. Siden 1988 har ABFSU måtte arbeide i skjul, og hovedarbeidet har vært
gjort av medlemmer i eksil som har holdt til på grensen mellom Burma og Thailand. Etter
reformene i Burma det siste året har ABFSU sakte men sikkert startet å bygge opp igjen en
organisasjon inne i Burma.
111
112
113
114
115
1999 – Antero Benedito da Silva og East Timor Student Solidarity Council (ETSSC)
The East Timorese Student Solidarity Council og Antero Benedito da Silva arbeidet ved tildelingen
av prisen med å undervise i den Øst-Timoresiske befolkningen om hva folkeavstemningen gikk ut
på etter at Indonesia hadde gitt øya autonomi etter en okkupasjon fra 1975 til 1999. ETSSC holdt
også møter der studenter kunne diskutere sosial og politisk utvikling.
116
117
118
119
120
121
Antero Benedito da Silva er i dag forsker innen freds- og konfliktstudier og foreleser ved Univerity
of East Timor (UNTIM). Han er svært opptatt av å inkludere de unge studentene i videre utvikling
av det nye landet og er opptatt av å inkludere disse i det videre arbeidet med Studentenes
fredspris. Utfordringene i det nye demokratiet Øst-Timor er mange, og da spesielt med tanke på at
datoen for uttrekningen av FNs styrker forhåpentligvis nærmer seg. Flere internasjonale kontakter
og globalt samarbeid vil være viktig for Øst-Timors videre utvikling.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 3
66
122
3. FREDSPROSJEKT 2015
123
124
125
126
127
128
129
3.1 Bakgrunn for Fredsprosjekts oppfølgingsarbeid
Fredsprosjekt oppstod som resultat av et behov de tidligere vinnerne hadde for å hjelpe til å legge
til rette for fortsettelse av deres arbeid. I forkant av hver festival blir det gjort statusrapport av de
forskjellige vinnerne. Her blir det tatt direkte kontakt med vinnerne for å finne ut hvordan
situasjonen er og hvordan de trenger støtte. Prosjektene fra hvert år blir valgt ut ifra hvor vinnerne
og Fredsprosjekt anser trengselen er størst, samt hva som er mest effektivt og har størst mulighet
for suksess.
130
131
132
133
134
135
3.2. Mål og hovedfokus
Målet til Fredsprosjekt er å øke effekten av Studentenes fredspris for tidligere vinnere gjennom
konkrete og aktive prosjekter. Fokuset på oppfølgingen er at den skal gagne vinnerne på best
mulig måte og ha en bærekraftig langtidseffekt. I den grad ønsker vi å bruke vinnernes lokale
kontekst best mulig, og fokuserer derfor på å arbeide med prosjektet der vinnernes arbeid er
etablert.
136
137
138
139
140
141
Et hovedfokus for fredsprosjekt er å fremme vinnernes behov og ønsker framfor våre egne.
Fredsprosjekt har tro på at de selv vet hva som er effektivt og nyttig for dem. God kommunikasjon
er dermed svært viktig for gjennomføringen av prosjektet. Gjennom mye research og kontakt med
andre hjelpeorganisasjoner og vinnerne, blir det gjort for å oppnå effektive prosjekt som er
bærekraftige og nyttige på lang sikt. Det er også viktig at vinnerne oppnår eierskap til prosjektet og
at det ikke blir noe ISFiT presser på dem grunnet deres mottagelse av Studentenes fredspris.
142
143
144
145
146
3.3. Prosjektets aktualitet tilknyttet satsningsområder og tema.
Årets Fredsprosjekt tar utgangspunkt i oppfølgingsarbeid på to ulike vinnere av Studentenes
fredspris. Etter prosjektets utgangspunkt, målsetting og hovedfokus ble det etter mye forarbeid og
vurdering valgt å fokusere på oppfølging av Duško Kostić og Zimbabwe National Student Union
(ZINASU). Etter deres ønsker har prosjektet oppnådd følgende tematikk:
147
Fordomsreduksjon og beskyttelse.
148
149
150
151
152
153
A) Oppfølging av SFP vinner Dusko Kostic med fokus på forbedring gjennom
fordomsreduksjon.
Duško Kostić er vinneren av Studentenes fredspris i 2011. Han arbeider for integrering av romfolk i
utdanning og arbeidsmarkedet i Kroatia, samtidig som han opplærer dem i deres kultur og
identitet. LUNA har vist seg å være et effektivt prosjekt om har oppnådd gode resultater og hjulpet
med forståelse i en situasjon med mye fordommer.
154
155
156
157
158
159
Duško Kostić sitt arbeid for brobygging mellom ulike folkegrupper i Kroatia faller i tråd med ISFiT
sine visjoner om fordomsreduksjon. Kostić er selv romfolk og blir møtt med mange fordommer av
samfunnet selv. I tillegg møter han ikke stor støtte fra romfolk grunnet hans arbeid med
integrasjon. Kostić vil vise til romfolket viktigheten av utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet.
Ønskene til Kostić er at ISFiT kan være med på bygge opp hans omdømme og hjelpe han med å
oppnå forståelse, troverdighet og bedre arbeidsforhold.
160
161
162
163
Etter omstendigheter og ønsker fra Kostić, anser Fredsprosjekt at fokus på et slikt arbeid relevant.
Hans ønsker om oppfølging viser seg å ha stor gjennomførbarhet fra Fredsprosjekt sin side, samt
god estimert effekt dersom det utføres etter våre målsettinger og fokusområder. Det er i tillegg for
tiden aktualitet rundt romfolk og deres situasjon i media, noe som gjør oppfølging av Kostić aktuelt.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 4
67
164
165
166
167
168
169
B) Oppfølging av SFP vinner ZINASU med fokus på beskyttelse for organisasjonen.
ZINASU vant Studentenes fredspris i 2003 og er i dag fremdeles en svært aktiv
studentorganisasjon i Zimbabwe. De arbeider for å forbedre studentenes rettigheter og
ytringsfrihet. De er kjent for deres store engasjement og arbeidsvilje og organisasjonen
representerer 5000 studenter ved 43 utdanningsinstitusjoner i Zimbabwe. ZINASU anses som den
ledende studentorganisasjonen i sin kamp for deres fundamentale rettigheter.
170
171
172
173
174
Etter omstendighetene og sterkt ønske fra ZINASU vil oppfølgingen ha hovedfokus på å gi dem
beskyttelse i sitt arbeid for studenters rettigheter. Studentene i Zimbabwe kjemper en kamp mot
myndighetene og deres politikk som de mener begrenser ytringsfriheten og akademisk frihet for
universiteter. Dyre levekår og skolepenger gjør utsiktene dårlig for de fleste unge som ønsker en
akademisk utdanning.
175
176
177
178
179
ZINASU sin kamp for slike rettigheter fører med seg risiko. Organisasjonen er stadig under angrep,
trakassering og ulovlige arrestasjoner fra myndighetene på grunn av deres aktive og synlige
demonstrasjoner. For mange studenter fører dette til frykt for å kjempe for deres rettigheter, mens
andre blir styrket for deres kamp for rettigheter og frihet. ZINASU var dermed glad for at
Fredsprosjekt ønsket å hjelpe dem med styrking av deres sikkerhet og oppnåelse av beskyttelse.
180
3.4. Tiltak: Beskrivelse av prosjektets planlagte aktiviteter
181
A) Oppfølging av SFP vinner Duško Kostić med fokus på forbedring gjennom fordomsreduksjon.
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
1: Forbedring av arbeidsforholdene til Duško Kostić i Kroatia.
I august vil det bli foretatt en kartleggingstur etter Kostićs eget ønske. Hans største ønske er å få
et bedre arbeidslokale og mer respekt for hans arbeid lokalt. På sitt arbeidskontor bidrar Kostić til å
skape en møteplass for romfolk og hjemløse barn. Han skaper en arena der mennesker møtes på
et kulturelt og nøytralt grunnlag. En slik arena har mange likhetstrekk med ISFiT sine visjoner og
ambisjoner om kultur- og idéutveksling mellom mennesker på en fordomsfri måte. Kostić har ytret
et ønske om hjelp til å forbedre kontorlokalene. Per dags dato er det store hinder for å arbeide der
på grunn av dårlig stand. Det eksisterer ikke ordentlig tak, isolasjon eller et eget rom for å utføre
personlig rådgivning og veiledning. I tillegg mangler det et sted for nødvendig konfidensielt
papirarbeid. Kostić har forsøkt å få orden på dette selv, men opplever store hinder i å motta hjelp
grunnet fordommer fra samfunnet og mangler på økonomiske midler. Fagarbeidere ikke vil
involveres i arbeid med romfolk, og arbeidet står i stampe når det ikke finnes arena for arbeidet
eller midler til å ordne det. Ved å støtte renovering av konteret bidrar det til at LUNA sitt arbeid kan
bli utført bedre og mer effektivt. Fredsprosjekt er i dialog med lokale myndigheter i hjembyen til
Kostić, og er enige om et samarbeid ved å hjelpe han med renoveringsprosjektet. Myndighetene vil
bistå med å få tak i profesjonelle arbeidere, og Fredsprosjekt ønsker å bistå økonomisk ved
øremerkede midler til materialer.
199
200
201
202
203
204
Hovedønskene til Kostić er som nevnt at ISFiT kan være med på bygge opp hans omdømme og
hjelpe han med å oppnå forståelse, troverdighet og bedre arbeidsforhold. Kostić ønsker å gjøre
dette gjennom lokale medier. Talspersonen for Studentenes Fredspris representerer i tillegg til
Fredsprosjekt en slik mediadekning for å skape større effekt. Dusko Kostić vil etter eget initativ
legge til rette for en slik mediedekning om hans arbeid der ISFiT taler hans sak med hensikt om å
oppnå en fordomsreduktiv effekt.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 5
68
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
2: Arrangere et seminar i regi av Duško Kostić.
Duško Kostić er innhaver av mye verdifull kunnskap når det kommer til integreringsarbeid,
fordomsreduksjon og toleranse. Fredsprosjekt mener dette er en stor kompetanse som kan bli
brukt under ISFiT-festivalen 2015. Duško Kostić er dermed invitert til ISFiT-festivalen der
Fredsprosjekt legger til rette for at en slik tematikk skal bli anvendt i et workshopseminar. Et slikt
seminar åpner for kulturelle møter på en fordomsfri og nøytral arena. Hensikten er å arrangere
seminaret i Trondheim med tanke på aktualiteten tilknyttet ISFiTs mål om fordomsreduksjon,
Duško Kostić sitt ønske om å spre sitt respekterte arbeid, samt aktualiteten rundt et slikt fokus i
dagens øvrige norske samfunn. Kostić har i en slik setting mulighet å være med på å inspirere ved
å være et symbol på et fredsarbeid som nytter.
215
B) Oppfølging av SFP vinner ZINASU med fokus på beskyttelse for organisasjonen.
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
1: Workshopseminar i Zimbabwe med hensikt om å styrke beskyttelsen for ZINASU.
Etter omstendighetene og ønske fra studentorganisasjonen ZINASU, vil oppfølgingen av dem ha
hovedfokus på å gi dem beskyttelse i sitt arbeid for studenters rettigheter. Fredsprosjekt ønsker å
arrangere et workshopseminar i samarbeid med studentorganisasjonen. Et slikt seminar
planlegges å utføre der ZINASU er etablert, slik at prosjektet blir lettere integrert i deres fremtidige
arbeid. Hensikten på å ta i bruk den lokale konteksten og tilgangen til organisasjonens lokale
ressurser, anses som en fordel. Det vil i en slik lokal kontekst også lettere bli erfart de
forutsetningene, mulighetene og begrensningene organisasjonen har i sitt arbeid og ved
prosjektets oppfølging av det. Det kan også bidra til å opprettholde en viss trygghet for ZINASU
rundt det å arbeide i egne kjente kulturelle omgivelser. Fredsprosjekt arbeider ut ifra det fokus at
ZINASU selv vet hva de har behov for og hva som vil gagne dem best mulig. Ved å inkludere
studentorganisasjonen kontinuerlig i planleggingsfasen og oppfølgingsarbeidet tilrettelegges det
for en slik effekt. Et konkret utfall av seminaret er derfor under planlegging. Arbeidet rundt et slikt
utfall blir nå gjort rundt den ønskede tematikken om beskyttelse. Aktuelle fokusområder som
arbeides med er fokus på ZINASU sin organisasjonsstruktur og organisasjonens fokus på
menneskerettigheter og sikkerhet. Det er også under avklaring om det er ønskelig med et
brukervennlig produkt som resultat fra et slikt seminar. Eksempelvis kan det være en
sikkerhetsmanual eller opprettelse av et beskyttelsesnettverk som kan brukes når studentene
trenger det i deres risikofylte arbeid.
235
236
237
238
239
240
241
242
Fredsprosjekt vil være hovedorganisatoren for seminaret under kontinuerlig tett samarbeid med
ZINASU. Seminarets aktører vil dermed også inviteres med bakgrunn for ZINASU sine ønsker og
behov. Fredsprosjekt vil til høsten 2014 ta opp full gjeng. Da består vi av et lederteam og
prosjektarbeidere som skal administrere og fasilitere seminaret. For å oppnå best mulig effekt ut av
et slikt seminar ønskes det å ha fasilitatorer som er studenter i Zimbabwe. Dette er for at ZINASU
skal få mest mulig delaktighet i prosjektet, slik at det blir en naturlig del i deres videre arbeid. Det
er også viktig at den lokale konteksten og de kulturelle forholdene blir mest mulig ivaretatt for å
oppnå god effekt av oppfølgingsarbeidet.
243
244
245
246
247
3.5. Målgruppene
Målgruppen for Fredsprosjekt 2015 er tidligere vinnere av Studentenes fredspris, i denne omgang
ZINASU og Duško Kostić. Fredsprosjekt arbeider ut ifra deres behov og ønsker. Det er viktig å
erkjenne at det er de som er i situasjonen og vet deres eget beste. Fredsprosjekt ønsker å ha en
tjenestegivende rolle fremfor dominant.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 6
69
248
249
250
251
252
253
254
3.6 Samarbeidspartnere
ISFiT har hovedansvaret for Fredsprosjekt, der det eksisterer en egen gruppe som arbeider
spesifikt med dette. Hovedsamarbeidet er tilknyttet de tidligere vinnerne, der det er de som er
fokus for prosjektet hvor Fredsprosjekt skal legge til rette for deres arbeid. I årets prosjekt har det
allerede, og vil være videre, tett samarbeid med SAIH, Amnesty og Menneskerettighetsfondet.
Organisasjonen bidrar med informasjon både om land, situasjon og organisasjon. I tillegg til mulig
deltakelse på lokalt workshopseminar i Zimbabwe.
255
256
257
SAIH har allerede god kontakt og arbeid med ZINASU noe som har vært til stor hjelp i samarbeid
om å tilegne Fredsprosjekt god kunnskap om organisasjonen. SAIH har også bidratt Fredsprosjekt
med å opprette kontinuerlig og god kontakt med studentorganisasjonen ZINASU.
258
259
260
261
262
263
264
265
3.7 Evaluering og etterarbeid
ISFiT driver kontinuerlig med videre oppfølging av vinnere av Studentenes fredspris. Til neste
festival vil en ny fredsprosjektgruppe fortsette oppfølgingsarbeid av tidligere vinnere som ytrer
ønske om det. For årets prosjekt har SAIH presentert forslaget om at ZINASU har mulighet til å
søke om videre støtte fra SAIH tilknyttet oppfølgingsarbeidet til Fredsprosjekt 2015. Denne
søknaden krever egen innsats fra ZINASU og vil bety at de fremdeles har motivasjon og ønske til å
fortsette det som ble startet ved årets Fredsprosjekt. ISFiT generelt har god kontakt med Duško
Kostić og prioriterer god dialog med han og hans fredsarbeid i fremtiden.
266
3.8 Konkretisering av tiltakene
267
A) Oppfølging av SFP vinner Duško Kostić med fokus på forbedring gjennom fordomsreduksjon.
268
269
270
1: Forbedring av arbeidsforholdene til Duško Kostić i Kroatia.
Tid: 04.08.14 til 11.08.14.
Sted: Duško Kostić sin hjemplass, Beli Minastir, Kroatia.
271
272
273
Hensikt:
Forbedring av arbeidsforhold og omdømme gjennom fordomsreduksjon og ressursbidrag.
Deltakere, organisatorer og samarbeidspartnere:
274
275
276
277
Fredsprosjekts to ledere som driver oppfølgingsprosjektet og er hovedorganisatorer. Duško Kostić,
vinner av Studentenes Fredspris 2013, samt organisator av sitt arbeid. Talsperson for
Fredsseksjonen Raghild Fredheim vil også være med som ansvarlig for mediedeomtalen av
Kostić.
278
279
Forventet resultat og måloppnåelse:
Økt omdømme for Duško Kostić og hans prosjekt, samt restaurering av LUNA sitt kontor
280
281
282
283
284
285
286
Indikatorer på oppnådd resultat og måloppnåelse:
Dialog med Kostić om han føler forbedret situasjon, både nå og til senere fredsprosjekt, samt
ferdig utført restaurering av LUNA. Det inngås nå avtale med Duško Kostić og lokale myndigheter
om prosessen av hjelp til renoveringsprosjektet. Fredsprosjekt søker finasielle midler fra ulike
aktører om støtte til dette som deretter formidles til renoveringsprosjektet som øremerkede midler.
En skriftlig avtale mellom aktørene i denne prosessen, samt et fysisk resultat av renoveringen vil
være tilfredstillende indikator er på oppnådd resultat.
287
288
2: Arrangere et seminar i regi av Duško Kostić i Trondheim
Tid: Under ISFiT-festivalen 15 (05.02.15-15.02.15)
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 7
70
289
Sted: Trondheim, foreløpig uspesifisert lokale.
290
291
Hensikt:
Fordomsreduksjon ved kulturutveksling og kunnskapsutveksling av- og for rom-folk i Trondheim.
292
293
Deltakere, organisatorer og samarbeidspartnere: Fredsprosjekt som arrangør, Duško Kostić som
fasilitator og formidler, samt inviterte aktører til seminaret.
294
295
Forventet resultat og måloppnåelse:
Fordomsreduksjon og økt kunnskap rundt romfolk blant norske og internasjonale studenter.
296
297
Indikatorer på oppnådd resultat og måloppnåelse:
Dialog og evaluering etter workshop.
298
B) Oppfølging av SFP vinner ZINASU med fokus på beskyttelse for organisasjonen.
299
300
1: Workshopseminar i Zimbabwe med hensikt om å styrke beskyttelsen for ZINASU.
Tid: Januar (bestemt dato ikke avgjort).
301
302
Sted: Harare, Zimbabwe (lokale uspesifisert, men skal være plassert med best mulig hensikt til
ZINASU)
303
304
305
Hensikt:
Workshopseminaret skal bidra til en sterkere beskyttelse og sikkerhet rundt ZINASU. Et eventuelt
ønsket produkt som resultat av workshopseminaret er også under vurdering.
306
307
308
Deltakere, organisatorer og samarbeidspartnere:
Fredsprosjekt som hovedorganisator, ZINASU som hovedaktør og hensikt bak opprettelse av
arrangementet, samt aktuelle aktører som inviteres som deltakere til workshopseminaret.
309
310
311
312
313
Forventet resultat og måloppnåelse:
 Øke ZINASU sin sikkerhet og beskyttelse rundt deres arbeid
 Opprette et sikkerhetsnettverk rundt ZINASU
 Forbedret organisasjonsstruktur med tanke på deres sikkerhet
 Opprette en sikkerhetsmanual i form av et brukervennlig produkt
314
315
316
317
318
319
Indikatorer på oppnådd resultat og måloppnåelse:
 Opprettelse av sikkerhetsansvarlig i ZINASU
 Økt samarbeid mellom ZINASU og andre organisasjoner
 Sikkerhetsmanual i form av et brukervennlig produkt opprettet.
 Dialog og evaluering med ZINASU, både etter workshop, neste fredsprosjekt og på lengre
sikt.
Vedlegg 2 til sak LS2 02.06-14/15: Prosjektskisse - Fredsprosjekt 2015
side 8
71
LS2 02.06-14/15 Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for studentenes
fredspris - Fredsprosjektet
vedlegg 3
1
VEDLEGG 3: FREMDRIFTSPLAN FREDSPROSJEKT
2
3
FREMDRIFTSPLAN FREDSPROSJEKT
Prosjektets varighet: Januar 2015–februar 2015.
Nummer
1
2
3
4
5
6
7
8
Aktivitet
Observasjonstur til
Kroatia og
møte med Kostic
Rekruterin av
Fredsprosjektfasalitatorer
Research og planlegging
Kursing og møter med
SAIH og
andre aktører
Restaurering av kontoret
til LUNA
Workshop i Zimbabwe
Kostic til ISFiT
Evaluering og
rapportskriving
Planlagt start
04.08.14
Planlagt slutt
10.08.14
25.08.14
16.09.14
September
Oktober
Desember
Oktober
November
November
Januar
05.02.15
15.02.15
Januar
15.02.15
April
4
1 sider
72
LS2 02.06-14/15 Søknad internasjonale erfaringsmidler - Sekretariatet for studentenes
fredspris - Fredsprosjektet
vedlegg 4
1
VEDLEGG 4: BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN
2
BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN, FREDSPROSJEKT
3
Planlagte utgifter
Nr.
Budsjettpost
1
Lokaler
2
Reise, arrangører
3
Reise, innledere
4
Overnatting
5
Mat
6
Kurs, arrangører
7
Materiell
8
Renovering
Sum utgifter
4
5
6
Beløp
kr 10 000
kr 70 000
kr 55 000
kr 60 000
kr 15 000
kr 10 000
kr 20 000
kr 110 000
kr 350 000
Planlagte inntekter
UD, Fred og forsoning
Norsk
Studentorganisasjon
LOs
solidaritetsfond
Sum inntekter
Beløp
kr 200 000
kr 100 000
kr 50 000
kr 350 000
7
Forklaring på budsjettposter
8
9
1. Lokaler
Estimat under dagens forutsetninger.
10
11
12
13
2. Reise, arrangører
Skal dekke reisen for medlemmer fra Fredsprosjekt og ISFiT. Tall er basert på tur/retur for
tre personer til Kroatia til totalt estimert 10.000 NOK. I tillegg til reise tur/retur for seks personer til
Zimbabwe for 10.000 NOK per person.
14
15
16
17
18
3. Reise, innledere
Dekke reise til innledere og deltagere på seminaret, både lokalt og internasjonalt. Denne posten
har fremdeles en del usikkerhet rundt seg. Den vil inkludere reise for Dusko Kostic med følge til
Norge, lokale reiser i Zimbabwe for ZINASU medlemmer, samt internasjonale representanter
under workshopen.
19
20
21
4. Overnatting
Hovedutgiften til denne posten inkluderer overnatting som er estimert til 400 NOK per døgn for
20 personer i syv dager. De resterende 4000 er for et kort opphold i Kroatia.
22
23
24
5. Mat
Mat estimert til arrangører og innledere under workshopen i Zimbabwe. Estimert etter tall fra
forrige Fredsprosjekt.
2 sider
73
25
26
27
28
6. Kurs, arrangører
Kurs til medlemmer av Fredsprosjekt for å øke kvaliteten av opplegget og øke mulighet suksess.
Posten inkluderer å transportere og leie inn ressurspersoner i tillegg til eventuelle reiser for å møte
organisasjoner og personer.
29
30
31
7. Materiell
Denne posten inkluderer materiell som blir sett nødvendig for å utrede prosjektet. Se tabell for mer
detaljer om posten:
Materiell
Honorar
Tolk
Dagpenger, innledere
Opplegg/ekskursjon
Kursmateriell
Diverse*
Sum materiell
Beløp
kr 5 000
kr 5 000
kr 2 000
kr 5 000
kr 2 000
kr 1 000
kr 20 000
32
33
34
*Diverseposten inneholder uforutsette hendelser og nødvendigheter, slik som for eksempel
legebesøk hvis behov, leie av internett, SIM-kort etc.
35
36
37
8. Renovering
Startkapital til renovering av LUNA, Kostic sitt senter for Rom-folk. Se detaljert
kostnadsestimat i vedlegg fra kroatiske myndigheter.
Vedlegg 4 til sak LS2 02.06-14/15: Budsjett og finansieringsplan
side 2
74
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Anders Kvernmo Langset
LS2 03.02-14/15
Resolusjoner
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
RESOLUSJONER
11
12
2.5. Resolusjoner
En resolusjon skal være en utdyping, konkretisering og supplering av NSOs politikk.
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
2.5.1. Innlevering av resolusjonsforslag
Forslag til resolusjoner skal fortrinnsvis leveres til nso@student.no to uker før møtestart. Disse vil
bli delt ut ved møtestart. Dersom forslag til resolusjoner kommer etter dette må de aktivt stemmes
inn på sakslisten med 2/3 flertall, og forslagsstiller har ansvar for at forslaget blir gjort tilgjengelig
for møtet.
FORMÅL
Behandle eventuelle innkomne resolusjoner.
SAKSPRESENTASJON
Frist for innlevering av resolusjoner er 14. november. Eventuelle innkomne forslag vil bli ettersendt
eller delt ut i møtet.
Landsstyrets forretningsorden sier følgende om resolusjoner:
VURDERING
Ingen vurdering.
INNSTILLING
Eventuell innstilling ettersendes.
LS2 03.02-14/15 Resolusjoner
1 sider
75
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 04.01-14/15
Valg av vedtektskomite
VALG AV VEDTEKTSKOMITE
FORMÅL
Velge medlemmer til NSOs vedtektskomite (VTK).
SAKSPRESENTASJON
Fra vedtektenes § 11.2 Vedtektskomité:
[Sentralstyret/Landsstyret] velger en vedtektskomite. Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til
endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig
fremme omforente forslag.
Valgkomiteen (VK) innstiller på medlemmer til vedtektskomiteen. Vedtektene regulerer ikke hvor
mange medlemmer landsstyret skal velge til komiteen. Det er landsmøtet 2015 (LM4) som vedtar
endelige vedtekter.
VURDERING
Vedtektene er et sentralt styringsdokument som regulerer veldig mange overordnede
organisatoriske aspekter ved NSO. Dette inkluderer blant annet formålet med organisasjonen,
hvem som skal ta hvilke beslutninger og hvordan NSO skal være oppbygd.
Ved valg av medlemmer til VTK er det flere relevante kriterier å se på. Personlige egenskaper er
viktig, i tillegg til den øvrige sammensetningen av gruppen. Her kan kjønn, geografi og
medlemslagsrepresentasjon være ting som det er naturlig å ta hensyn til. Hvorvidt det er ønskelig
med medlemmer som har mye erfaring, eller nye folk, er også en relevant vurdering.
Landsstyret bestemmer antallet medlemmer i VTK. Arbeidsutvalget (AU) anbefaler at det velges
tre personer. På denne måten vil man ha gode muligheter til å sikre flertallsinnstillinger. I tillegg blir
det lettere for alle komiteens medlemmer å kommunisere og komme til enighet enn hvis det er
flere medlemmer.
Om arbeidet i vedtektskomiteen
Arbeidet med vedtektsendringene vil skje i en begrenset periode, og komiteen vil ha frist til 4. mars
med å ferdigstille sin innstilling til LM5.
Komitemedlemmene må kunne være tilstede på landsmøtet, og helst også på regionmøtene i
forkant.
LS2 04.01-14/15 Valg av vedtektskomite
2 sider
76
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
Videre saksbehandling
Frem mot LS2 er det mulig å stille sitt kandidatur til vedtektskomiteen. VK foretar sin innstilling før
LS2. For å bli vurdert av VK må en stille innen 23. november. Innstillingen vil bli lagt frem under
møtet. Valgkomiteen kan kontaktes for spørsmål på vk@student.no.
En stiller sitt kandidatur ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema: http://student.no/omnso/involvere-seg/
INNSTILLING
Valgkomiteens innstilling på vedtekskomiteens medlemmer legges frem på møtet.
LS2 04.01-14/15 Valg av vedtektskomite
side 2
77
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 04.02-14/15
Supplering av leder til internasjonal komite
SUPPLERING AV LEDER TIL INTERNASJONAL KOMITE
FORMÅL
Supplere leder til internasjonal komite (IK).
SAKSPRESENTASJON
For kort tid siden ble arbeidsutvalget (AU) kjent med at leder av IK, Martin Uleberg, ønsket å trekke
seg av personlige årsaker.
Når medlemmer av komiteer trekker seg er det vanlig at eventuelle varamedlemmer rykker opp til
faste medlemmer av komiteen. Da lederne av de politiske komiteer ordinært velges gjennom
separate valg på landsmøtet, må imidlertid landsstyret aktivt velge ny leder til komiteen.
Videre saksbehandling
Frem mot landsstyremøte 2 (LS2) er det mulig å stille sitt kandidatur til leder til internasjonal
komite. Valgkomiteen foretar sin innstilling før LS2. For å bli vurdert av VK må en stille innen 23.
november. Innstillingen vil bli lagt frem under møtet. Valgkomiteen kan kontaktes for spørsmål på
vk@student.no.
En stiller sitt kandidatur ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema: http://student.no/omnso/involvere-seg/
INNSTILLING
Valgkomiteens innstilling på leder til internasjonal komite legges frem på møtet.
LS2 04.02-14/15 Supplering av leder til internasjonal komite
1 sider
78
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Kristian Myhre
LS2 05.03-14/15
Likestillingspolitisk plattform
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Vedlegg til saka:
1. Forslag til mangfalds- og likestillingspolitisk plattform
2. Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform
3. Eksisterande likestillingspolitisk plattform
35
36
37
38
39
40
Innleiing
Lik tilgang til høgare utdanning er eit av grunnprinsippa til NSO. I dette legg vi at det berre er
manglande faglige kvalifikasjonar som eventuelt kan hindre nokon å komme inn på høgare
utdanning. Ei slik tilnærming gjer at vi skal ha ein likestilt og mangfaldig sektor, som spegla
samfunnet som heilheit. Det er viktig at det aktivt arbeidas og utførast tiltak for å unngå at formelle
og uformelle barrierar gjer tilgangen til utdanningsinstitusjonane vanskelegare for noen. Denne
LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM
FORMÅL
Revidere NSOs mangfalds- og likestillingspolitikk.
SAKSPRESENTASJON
Landsstyret (LS) vedtok på LS1 i september at likestillingspolitisk plattform skulle opp til revidering
på LS2. Sidan den gong har saka vert handsama slik:
1.
2.
3.
4.
5.
Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) begynte å arbeide med revideringa.
VLPK sendte ut ei høring med frist 1. oktober.
VLPK leverte sitt forslag til AU 20. oktober.
AU arrangerte ei kort innspillrunde med utgangspunkt i VLPKs forslag.
AU arrangerte ein intern workshop for likestillingspolitikk på kontoret 27. oktober
Etter denne prosessen har AU samla alle innkomne innspel og jobba vidare med plattforma fram til
innstillingstidspunktet.
VURDERING
Plattforma som den føreligg er strukturert kronologisk, slik at den først går gjennom relevante
aspekt ved rekruttering til høgare utdanning, dernest gjennomføring av studiar i høgare utdanning,
før siste del av plattforma omtalar det som skjer etter at høgare utdanning er gjennomført – enten
det er gjeld overgang til arbeidslivet eller ei vidare karriere i akademia.
AU foreslår namneendring på plattforma. Dette er gjort med grunnlag i debatten på LS1.
Samstundes som det kan argumenterast for at omgrepet «likestilling» semantisk kan dekke alle
aspekt ved plattforma, meiner AU det har ein konnotasjon som først og fremst vendar seg mot
spørsmål om kjønn. Plattforma dekkjer mange andre tematiske områder, og ein meiner dermed
det er hensiktsmessig å framheve desse i tittelen på plattforma ved å framheve «mangfald».
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
3 sider
79
41
42
plattforma har derfor et særskilt fokus på tiltak for å sikre at tilgangen til høgare utdanning er lik
uavhengig av noen andre faktorar enn faglige kvalifikasjonar.
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
Rekruttering til høgare utdanning
Vegen inn i høgare utdanning er avgjerande for å sikre mangfaldet i sektoren. Rekrutteringa til
høgare utdanning, og det å forberede unge på kva som møter dei seinare i livet starter allereie i
barnehage og grunnskule. Med det meiner vi ikkje at barnehagebarn skal bli gitt informasjon om
forskjellige typar utdanning, men heller få erfaring med aktiviteter som dei kan lære av og bruke i
framtida.
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
Kjønn
Til grunn for kjønnsperspektivet og likestilling legger AU vekt på at ein mangfaldig studentmasse i
et kjønnsperspektiv aukar kvaliteten på utdanninga. Det er nå fleire kvinner enn det er menn på
campus. Tendensen vi ser er at kvinner i større grad vel meir utradisjonelle studieretningar. For å
oppnå likestilling i akademia trengs det spesifikke tiltak for dette.
Rådgjeving og forventningsavklaring begynner tidleg; det er for at unge menneske skal kunne ta
eit opplyst val av karrierevei. Det er viktig at rådgivarar og lærarar i grunnskule og vidaregåande
har god kjennskap til behovet for kompetanse og muligheiter slik at elevane veit kva som møter
dei, og er klare til å takle det. Gjennom at elevane er opplyste og kan ta sjølvstendige val, vil vi
unngå at sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn spiller ein rolle i tilgangen til høgare utdanning.
For at rådgivarar og lærarar skal kunne opplyse og gje god informasjon, er det avgjørande med
tydelig og realistisk marknadsføring frå institusjonane. Elever skal få muligheita til å besøke
institusjonar og samtale med institusjonens rådgivar for å få et mest mulig tydelig bilde av kva
institusjonen er, forventar og kan tilby. Dette skal også være lett tilgjengelig for alle på Internett.
For at institusjonane skal oppnå kjønnsbalanse meiner AU det skal jobbast målretta, og at tiltaka
som nyttast skal vere tilpassa problemstillinga ved ein eventuell ubalanse. AU meiner det er viktig
at dette arbeidet inkluderer studentar.
For at NSO skal kunne snakke om kva som er ubalanse og balanse, og i tillegg kunne ta eit klart
standpunkt til kva tiltak som skal brukast når, har AU valt en prosentvis inndeling som seier noko
om når, og kva type tiltak skal brukast. Dette er delt inn i balanse, moderat ubalanse, og kritisk
ubalanse. Fleirtalet meiner kritisk ubalanse skal ligge på 25 prosent. Mindretalet meiner den skal
ligge på 30 prosent (dissens 1).
Kjønnspoeng og kvotering er et kontroversielt tema. AU har lagt seg på den linja at kjønnspoeng
og kvotering kan være et nødvendig vonde. Eit mindretall i AU meiner kjønnskvotering ikkje skal
nyttast uansett (dissens 2). Diskusjonen om kjønnspoeng handla om i kva grad institusjonane har
mulegheit til å nytte seg av dette. Eit mindretal i arbeidsutvalet meiner bruk av kjønnspoeng skal
reguleras av departementet (dissens 3). Fleirtalet i AU miner kjønnspoeng og andre
kvoteringstiltak skal fjernast dersom eit studieprogram kommer over kritisk ubalanse. Mindretalet
meiner kjønnspoeng ikkje skal fjernast dersom ein kjem over kritisk ubalanse (dissens 4).
Fordi kjønnsbalanse er viktig for betre studiekvalitet meiner også AU at kjønnsbalansen i
studieprogramma ved institusjonen skal vere gjenstand for diskusjon i etatstyringsmøta
departementet har med institusjonane. Fleirtalet i AU ønskjer ikkje å si noe spesifikt om kva
sanksjonsmuligheiter departementet har for manglande arbeid med kjønnsbalanse. Eit mindretal
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
side 2
80
88
89
meiner ein slik sanksjonsmulegheit skal vere å halde tilbake tildeling av nye studieplassar ved
institusjonen (dissens 5).
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
Sosial og økonomisk bakgrunn
Lik tilgang til utdanning betyr at ein persons sosiale bakgrunn eller foreldres inntekt ikkje skal
påverke individets muligheit til å ta høgare utdanning. I dag har vi ein formell lik tilgang til
utdanning i Noreg, men det er fortsatt uformelle barrierar som gjer at høgare utdanning er meir
utilgjengelig for menneske frå visse områder, visse sosiale lag og med visse økonomiske
føresetnader. Dette skal blant anna studiestøtta motarbeide.
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
ARBEIDSLIVET ETTER HØGRE UTDANNING
AU meiner også at institusjonane må gis eit godt kunnskapsgrunnlag om egne studentar, og kvar i
befolkninga man rekrutterer (eller ikkje rekrutterer) potensielle studentar. Den mest praktiske
måten å skaffe og vedlikehalde slik informasjon, er ved ei årleg undersøking. Denne kunnskapen
skal ligge til grunn for institusjonanes målretta arbeid for å rekruttere bredt frå alle sosiale og
økonomiske lag i befolkninga.
AU har valt å skrive eit eige kapittel om arbeidslivet etter høgre utdanning. Me kan ikkje sjå
likestilling og mangfald i høgre utdanning isolert frå samfunnet elles, og då spesielt
arbeidsmarknaden.
Frå student til vitskapleg tilsett
NSO meiner det ikkje berre ska vere mangfald blant studentane ved institusjonen, men også dei
vitskapleg tilsette. Det skal vere mogleg å nytta seg av kvoteringsordningar for å sikre eit breitt
mangfald.
Løn og status
AU har tidlegere i plattforma sagt at rekruttering til høgare utdanning startar allereie i barnehage og
på barneskule. Det er difor heilt essensielt at vi også seier noko om den kjønnsdelte
arbeidsmarknaden vi har. Det er viktig med gode rollemodeller i ulike yrker og vi treng derfor eit
mangfald også i arbeidslivet. Me har lagt vekt på at arbeid av lik verdi skal lønnast likt, i tillegg til at
det er statens og arbeidslivets ansvar å aktivt arbeide for likelønn og unngå
verdsettingsdiskriminering.
I spørsmål om kvotering legg plattforma ei relativt open linje, der det innafor somme føresettingar
skal vere opp til institusjonane å bedømme kva tiltak som skal nyttast – i tråd med at det er ulike
og samansette grunnar til dårleg mangfald eller kjønnsbalanse i studentmassen.
INNSTILLING


Likestillingspolitisk plattform frå 2012 utgår fra NSOs plattformportefølje.
Mangfalds- og likestillingspolitisk plattform vedtakast.
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
side 3
81
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
1
VEDLEGG 1: FORSLAG TIL LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM
2
MANGFALDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM
3
4
5
6
7
8
9
INNLEIING
vedlegg 1
Denne plattforma er Norsk studentorganisasjon (NSO) sin politikk om likestilling og mangfald før,
under og etter ein tar høgare utdanning. Føremålet er å sikre inkluderande rekruttering til høgare
utdanning, eit breitt mangfald av studentar og definere korleis ein skal handsama utfordringar
tilknytt mangfald i akademia. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre
grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og
sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning.
10
11
NSO krev at alle skal ha lik tilgang til høgare utdanning. Staten har det overordna ansvaret for å
sikre dette.
12
13
14
15
NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha
tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, identitet,
seksualitet, funksjonsnivå, sosial bakgrunn eller kjønn. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke
tiltak er nødvendige.
16
17
18
19
Høgare utdanning er eit middel for aktiv demokratisk deltaking, og befolkninga med høgare
utdanning burde difor spegle befolkninga som heilskap. NSO meiner ein at evner og eigenskaper
er spreidd jamt utover befolkninga, og at både studiemiljø og arbeidsmiljø vert betre av at heile
mangfaldet i samfunnet er tilsvarande representert ved utdanningsinstitusjonane.
20
NSO meiner at Noreg skal liggja i verdstoppen på mangfald, inkludering og likestilling i akademia.
21
22
23
24
25
26
27
REKRUTTERING TIL HØGARE UTDANNING
28
29
30
31
32
33
34
35
36
Rådgjeving
NSO meiner at god rådgjeving før studiane er ein av nøklane til å motarbeide sosioøkonomiske og
kulturelle forskjellar i tilgangen til høgare utdanning. Det skal satsast på rådgjeving gjennom større
løyvingar og kompetanseauke. Rådgjevarar både i grunnskulen, vidaregåande skule og i NAVsystemet har ei viktig rolle i å informere potensielle studentar om moglegheitene deira.
Rådgjevarane må ha god kompetanse på ulike studium, kva som er opptakskrava, kva krav som
stillast til studenten, samt tilretteleggings- og karrieremulegheiter. Både rådgjevarane og lærarar i
grunn- og vidaregåande skule skal ha kompetanse om korleis utdanningssystemet fungerer, og
kva vegar studentane kan velje.
37
Det skal bli gitt informasjon om høgare utdanning som ein del av vaksenopplæringa.
Ein legg grunnlaget for mangfald i høgare utdanning gjennom rekruttering. NSO meiner eit viktig
grep for eit likestilt akademia er god og korrekt informasjon til potensielle studentar. Rekruttering til
høgare utdanning startar allereie frå barnehage og grunnskule, og fortset opp til vidaregåande
skule. Unge og elevar skal tidleg få erfaring med ulike typar aktivitetar og informasjon om
framtidige utdannings- og karriereretningar for å kunne gjere eit opplyst val gjennom heile
utdanningsløpet.
7 sider
82
38
39
40
41
42
43
44
Forventningsavklaring
Det er studiestadane sitt ansvar å formidle kva som krevjast i studiet, og kva kompetanse
studentane får etter avslutta studium. Det må stillast krav til at marknadsføringa er tydeleg og gir
eit realistisk bilete av innhald og dei forventningane som stillast. Utdanningsinstitusjonane må sikra
at studentane har kjennskap til studie- og fagmiljø gjennom gode og universelt utforma nettstader,
moglegheit for samtale med rådgjevar ved institusjonen og tilrettelagt studiekvardag, og gjennom å
tilby institusjonsvitjingar.
45
46
47
48
Etnisitet
Det må arbeidast målretta for å sikre brei rekruttering frå studentar med etnisk minoritetsbakgrunn.
I Noreg er kunnskap om utbyttet av høgare utdanning ujamt fordelt, og det utgjer eit uformelt
hinder for dei som har ikkje har denne kunnskapen.
49
50
51
52
53
54
Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot skular med høg del etniske
minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter og for å motivere til å søkje utdanning
ved høgskular og universitet. Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på språk som blir nytta i større
minoritetsgrupper. Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og
skular med etnisk mangfald må oppretthaldast og utvidast. Mentorordningar og faglege førebilete
er viktige for å bryte ned fordommar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga.
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
Utveksling- og kurssamarbeidet bør ha eit særleg fokus på å auke rekrutteringa til humanistiske og
samfunnsvitskaplege fag, i tillegg til kortare profesjonsutdanningar som lærarutdanningane og
helse- og omsorgsprofesjonane. I dag er det ein større del minoritetsungdom som søkjer seg til
profesjonsutdanningar med høg prestisje og lønn. Kandidatar med bakgrunn frå
samfunnsvitskapelege og humanistiske fag er i større grad med på å sette dagsorden i det
offentlege ordskiftet og utforminga av velferdstenester og andre offentlege tenester. I
lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at elevar og
pasientar skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet, og definere samtida for
ettertida. I eit etnisk samansett Noreg skal eit mangfald av perspektiv vere representert for å
spegle røynda i Noreg og demokratisere offentligheita.
65
66
67
Ein stor del studentar med etnisk minoritetsbakgrunn kjem til Noreg i vaksen alder grunna
arbeidsinnvandring, familiegjenforeining, som flyktningar eller asylantar. Mangel på nettverk og
norskkunnskapar utgjer for hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane.
68
69
Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale tiltak som språk- og kulturtandem,
og tilpassa faderveker.
70
71
72
73
Mange innvandrarar med utdanning tatt utanfor Noreg slit med å skaffe seg relevant arbeid. Dei
ender då opp i yrker dei er overkvalifisert til å utføre. NSO meiner Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (NOKUT) skal ha enkle prosesser for å sende ut ettergodkjenning av kompetansen
deira.
74
75
76
77
78
79
Verktøy for mangfald
NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare
utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning.
Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta
rekrutteringskampanjar, tilpassing av studieplanar og andre liknande tiltak. Dette arbeidet skal vere
ein del av rapporteringa til Kunnskapsdepartementet.
Vedlegg 1 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag til likestillingspolitisk plattform
side 2
83
80
81
Kjønnsbalanse
NSO meiner det er eit mål at alle studium har tilnærma kjønnsbalanse i studentmassen.
82
83
84
85
86
Årsakane til at det på enkelte studium ikkje er balanse mellom kjønna er komplekse, og kan
variere over tid og mellom ulike institusjonar, så vel som internt mellom ulike miljø på éin
institusjon. NSO meiner at desse ulike føresetnadane krev ulike tiltak, og institusjonane skal nytte
tiltak tilpassa problemstillinga. Alle tiltak for å betra kjønnsbalansen skal gjerast i organ der
studentar er medverkande.
87
88
89
For å oppnå målet om tilnærma kjønnsbalanse meiner NSO alle studium skal vere gjenstand for
årleg evaluering av kjønnsbalansen. Kvart studium skal etter ei slik evaluering sortere inn under
éin av tre kategoriar:
90
91
92
93
94
95
1. Balanse: Begge kjønn er representert med minimum 40 % av den opptatte studentmassen
på studiet.
2. Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 25 % av den
opptatte studentmassen på studiet.
3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 25 % av den opptatte
studentmassen på studiet.
Dissens 1: Kristian Myhre og Helge Sander Lie Schwitters ønsker følgende endring:
Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 30 % av den
opptatte studentmassen på studiet.
Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 30 % av den opptatte
studentmassen på studiet.
96
97
98
Dersom eit studie er innanfor kategorien «balanse» er ikkje institusjonen pålagt å gjennomføre
tiltak med omsyn til kjønn på det aktuelle studiet.
99
100
101
Sorterer studiet under kategorien «moderat ubalanse» skal moglege årsakar til ubalansen
utgreiast i samarbeid med studentane, og institusjonen skal gjennomføre tiltak for å oppnå
kjønnsbalanse som baserer seg på disse utgreiingane.
102
103
104
105
106
107
108
Havnar eit studium under kategorien «kritisk ubalanse» tre år på rad, skal institusjonen beinveges,
i samarbeid med studentar og eksterne aktørar, starte ei utgreiing av tilhøve ved studiet som kan
ha påverknad på kjønnsbalansen. Viss eit studium sorterer under «kritisk ubalanse» skal det
lagast ein tiltaksplan for å rekruttere breiare. Tiltaksplanen kan inkludere målretta
rekrutteringskampanjar, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt moglegheit for tilpassa
studieløp og andre liknande tiltak. Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss
programmet kjem over kritisk ubalanse.
Dissens 2: Therese Eia Lerøen ønsker følgende endring:
«, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak» erstattes med
« og kjønnspoeng. Andre kvoteringstiltak skal ikkje nyttast for å sikre kjønnsbalanse.»
109
Vedlegg 1 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag til likestillingspolitisk plattform
side 3
84
Dissens 3: Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg mellom «[…] andre liknande tiltak.» og
«Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak […]»:
«Institusjonane må søke departementet før dei nyttar seg av kjønnspoeng og andre
kvoteringstiltak.»
110
Dissens 4: Kristian Myhre og Helge Schwitters ønsker å stryke følgende:
«Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet kjem over kritisk
ubalanse.»
111
112
113
114
115
Institusjonar som heilt eller delvis finansierast av staten skal rapportere om sitt arbeid med
kjønnsbalanse, kva utgreiingar som er gjort og kva tiltak som nyttast i den årlege rapporteringa til
Kunnskapsdepartementet. Der utgreiingane viser årsaker til kjønnsubalanse som ligg utanfor
institusjonane, har departementet ansvar for utarbeide tiltak og følgje dei opp.
116
Kjønnsbalanse skal vere tema på etatstyringsmøta departementet har med institusjonane.
Dissens 5: Alexander Sæbø Løtvedt ønsker følgende tillegg:
«Dersom institusjonar over fleire år ikkje oppfyller kravet om arbeid med kjønnsbalanse, skal
departementet ha høve til å ikkje tildele nye studieplassar inntil institusjonen oppfyller dei krava
som er gitt.»
117
118
119
120
STUDIUM I HØGARE UTDANNING
121
122
123
124
Universell utforming
Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare
utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vere
eit tungtvegande kriterium.
125
126
127
Inkluderande læringsmiljø
Det er grunnskulen sitt hovudansvar at ein gjennom allmenndanninga skapar gode haldningar som
motverker alle formar for diskriminering og mobbing.
128
129
130
131
Alle institusjonar skal ha eit avvikssystem for trakassering, diskriminering, mobbing og uønskt
seksuell merksemd som alle studentar og tilsette kan nytte seg av for å varsle om kritikkverdige
sakar. Oppfølging av innrapporterte avvik skal behandlas av ein nøytral tredjepart
(ombodsperson), og avviksmeldingane skal vere unnateke offentlegheita.
132
133
134
Alle institusjonar skal ha ein handlingsplan som fordeler oppgåver og ansvar i ivaretakinga av
personar som har blitt utsett for trakassering, diskriminering, mobbing eller uønskt seksuell
merksemd, og i oppfølginga av desse sakane.
For å sikra at studentar trivst og får fullt utbytte av høgare utdanning, og for å hindra fråfall, er det
viktig at det blir arbeid systematisk med likestillingstiltak knytt opp mot høgare utdanning.
Vedlegg 1 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag til likestillingspolitisk plattform
side 4
85
135
136
137
Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande lærings- og arbeidsmiljø. Dette
oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagt informasjon, inkluderande mottaks- og
mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur.
138
Alle tilsette skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverktøy på institusjonen.
139
140
141
142
143
144
145
146
Rettleiing og tilrettelegging
Det er institusjonen sitt ansvar å sikre tilgjenge og god tilrettelegging for studentane. Institusjonane
skal gjera dette i samarbeid med studentsamskipnadane, kommunane og NAV. Studentar som
ynskjer rettleiing må raskt få dette. Felles studieadministrativt tenestesenter (FSAT) skal registrere
dei behov studentar som treng tilrettelegging på studiestaden har, og gjere denne informasjonen
tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett funksjonsevne (til dømes kronisk
sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn éin gong med legeattest eller
tilsvarande.
147
148
149
Dei som jobbar med rettleiing og tilrettelegging på institusjonane, skal ha eit tett samarbeid og
sikra at studentar med behov for rettleiing eller tilrettelegging får dette. Desse tilsette må ha høg
kompetanse for å sikra at studentar får den hjelpa dei har krav på.
150
151
152
Tilrettelagt undervisning og materiale nytta i undervisning må bli tilbudd gjennom Norsk lyd- og
blindeskriftsbibliotek (NLB) og på institusjonane. NLB må tilby tilrettelagt pensum til alle som treng
dette.
153
154
NSO meiner at institusjonane har eit særskilt ansvar for å identifisere og støtte studentar som har
samansette behov for tilrettelegging eller oppfølging.
155
156
157
158
Religion og kultur
NSO meiner det må leggjast til rette for eit religiøst og kulturelt mangfald ved norske høgare
utdanningsinstitusjonar. Studentar må føle seg trygge på at deira kulturelle identitet vert respektert
og har ein naturleg plass i studiemiljøet.
159
160
161
162
Arrangement i fadderveker og studentforeiningar skal legge til rette for at både studentar som drikk
og ikkje drikk alkohol skal kunne delta, og unngå at religion eller kultur blir ei hindring for sosial
deltaking i studiemiljøet. Press frå studentar eller tilsette om å drikke alkohol eller nytte andre
rusmiddel skal handsamast som trakassering.
163
Alle studentkafear skal ha tilbod tilpassa religiøse diettar.
164
165
166
167
168
Det skal vere rom for utøving av religion og tru ved alle høgare utdanningsinstitusjonar. Desse skal
vere opent utforma og opne for alle, uavhengig av religions- eller livssynsretning. Dei skal ikkje
vere til sjenanse for andre studentar. Alle skal fritt kunne bære religiøse klesplagg så lenge dei
ikkje er til hinder for gjennomføring av undervisning og praksis. Dersom einskilde klesplagg ikkje
skal tillatast må det ligge ei sterk og konkret fagleg vurdering til grunn.
Dissens 6: Anders Kvernmo Langset og Kristian Myhre ønsker følgende tillegg:
«Eit slik vedtak skal kunne verte overprøva av styret ved institusjonen.»
169
Vedlegg 1 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag til likestillingspolitisk plattform
side 5
86
170
171
172
173
174
175
Sosial og økonomisk bakgrunn
Sosial og økonomisk bakgrunn påverkar korleis og om studentar vel høgare utdanning, og det er
eit viktig prinsipp for NSO at det jobbast for et akademia som ikkje fremmer reproduksjon og
auking av sosiale skilnader. Formålet med den sosiale dimensjonen er slått fast i Lov om
utdanningsstøtte. Utdanningsstøtta skal dekke studentane sine reelle utgifter for at alle skal ha eit
reelt høve til å studere på heiltid.
176
NSO legg to prinsipp til grunn for innretninga av utdanningsstønaden.
177
178
179
1. Studentar skal ikkje vere avhengige av stønad frå føresette eller andre.
2. Utdanningsstønaden skal vere ei universell tildeling som ikkje er økonomisk behovsprøva
og skjer uavhengig av sosial bakgrunn.
180
181
182
183
184
185
NSO forstår sosial bakgrunn som foreldra sin sosiale klasse eller sosiale og økonomiske stilling. I
dag finst det ein klar samanheng mellom sosial bakgrunn og det å velje høgare utdanning.
Samstundes har oppvekstmiljø ein effekt. Nokre stadar med lågare førekomst av menneske med
høgare utdanning påverkar elever sin tilbøyelegheit for å søke seg til studiar. NSO meiner
institusjonar skal ha eit regionalt ansvar for å sørgje for brei rekruttering av alle sosiale lag i
regionen.
186
187
188
189
NSO meiner at det er naudsynt med meir kunnskap om bakgrunnen til dei studentane
institusjonane kvart år rekrutterer. For å oppnå det meiner NSO at det kvart år skal gjennomførast
ei undersøking for studentar som skal gi eit godt kunnskapsgrunnlag for institusjonanes målretta
rekrutteringsarbeid.
190
191
192
193
Ivaretaking av studentane sine rettar
Studentar sine rettar må ivaretakast gjennom godt innarbeidde rutinar og kvalitetssikringsabeid.
Studentane skal ha tilgang på eit uavhengig studentombod og vere omfatta av ein eigen
læringsmiljølov.
194
195
196
Fråfall
KD skal finansiere og gjere tilgjengeleg oppdatert forsking på fråfallsårsaker i høgare utdanning.
Forskinga skal danna grunnlaget for målretta tiltak mot fråfall på institusjonane.
197
198
199
200
Mobilitet
Staten og institusjonane må sikra studentar og tilsette sin moglegheit til mobilitet. Dette gjeld både
i Noreg og utlandet. Alle studentar må kunna delta på studieopphald på andre institusjonar
uavhengig av deira tilretteleggingsbehov.
201
202
203
ARBEIDSLIVET ETTER HØGARE UTDANNING
204
205
206
207
208
Frå student til vitskapleg tilsett
Det er viktig med mangfald blant dei vitskapleg tilsette på institusjonane. NSO meiner breidde i
tilsetjingar skal sikre dette. Tilsetjingsprosessar må vera opne og ryddige. NSO meiner ein skal
kunne nytta moderat kvotering for å sikre det same mangfaldet blant vitskapleg tilsette som blant
studentar.
For å dekke samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på likestilling i
høgare utdanning.
209
Vedlegg 1 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag til likestillingspolitisk plattform
side 6
87
Dissens 7: Kristian Myhre og Helge Sander Lie Schwitters ønsker følgende endring:
«moderat kvotering» endres til
«kvoteringsordningar»
210
211
212
213
Institusjonen skal nytte same system for gradering av kjønnsubalanse innanfor kvart enkelt institutt
(eller avdeling, der institusjonen ikkje har institutt som eining) som blant studentmassen (skildra på
side 3) for å greie ut og utføre tiltak i tilsetjingsprosessar.
Dissens 8: Therese Eia Lerøen, Sondre Jahr Nygaard og Alexander Sæbø Løtvedt ønsker å
stryke følgende:
«Institusjonen skal nytte […] tiltak i tilsetjingsprosessar»
214
215
216
Forskings- og undervisningsstillingar må leggast til rette slik at det er enkelt for kvinner og menn å
kombinere arbeid og omsorg for barn.
217
218
219
220
221
Støtteordningar for nyutdanna
Overgangen frå studiar til arbeidsliv kan for mange by på utfordringar. For å sikra eit godt
rammeverk kring nyutdanna meiner NSO at arbeidsplassen skal tilby ekstra oppfølging av nyleg
tilsette. NAV må sikra at personar som har fått ekstra oppfølging under studia òg får dette vidare ut
i arbeidslivet.
222
223
224
Løn og status
For å sikra mangfald i samfunnet og rekruttering til yrker der det er store homogene miljø, må ein
sjå på konkrete tiltak for å motverke dette.
225
226
Vi har ein kjønnsdelt arbeidsmarknad kor lønnsgapet er vedvarande. NSO meiner det er heilt
essensielt for likestillingsarbeidet i arbeidsmarknaden at arbeid av lik verdi skal lønast likt.
227
228
229
Sjølv om norske kvinner har nesten like høg arbeidslivdeltaking som menn, jobbar kvinner i langt
større grad deltid og styrast av tradisjonelle kjønnsroller i yrkesvala. NSO meiner det er eit mål å
heve statusen til dei typiske kvinnedominerte yrka for å auke rekrutteringsgrunnlaget.
230
231
232
Verdsettingsdiskriminering er når arbeid som hovudsakleg utførast av kvinner systematisk
verdsettast lågare enn arbeid som utførast av menn. Dette meiner NSO at staten og
arbeidsmarknaden aktivt må motarbeide for å sikre likeverd av arbeidsoppgåver.
Vedlegg 1 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag til likestillingspolitisk plattform
side 7
88
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
1
2
vedlegg 2
VEDLEGG 2: FORSLAG FRÅ VLPK TIL MANGFALDS- INKLUDERINGS- OG
LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM
3
4
5
6
7
8
9
10
INNLEIING
11
12
13
NSO definerer mangfald, inkludering og likestilling som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal
ha tilgang på norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, identitet,
seksualitet, funksjonsnivå eller kjønn. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke tiltak er nødvendige.
14
15
Noreg er eit land vidt anerkjent for sitt likestillings- og inkluderingsarbeid internasjonalt, noko som
NSO verdset høgt. Noreg skal liggja i verdstoppen når det kjem til inkluderingsarbeid i samfunnet.
16
NSO krev at alle skal ha lik rett til utdanning. Å sikre dette er statens ansvar.
17
18
19
REKRUTTERING TIL HØGARE UTDANNING
20
21
22
23
24
25
26
Rådgjeving
NSO meiner at god rådgjeving før studia er ein av nøklane til å motarbeida sosioøkonomiske og
kulturelle forskjellar. Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetanseauke.
Både rettleiarar i vidaregåande skule og i NAV-systemet har ei viktig rolle i å informera potensielle
studentar om deira moglegheiter. Rådgjevarane må ha god kompetanse på ulike studium, kva krav
som stillast studenten, tilretteleggings- og karrieremoglegheiter. Om utdanninga, eller yrket ein
utdannar seg til, ikkje kan sameinast med studentens føresetnader må dette klårgjerast.
27
28
Det skal gis informasjon om høgare utdanning som ein del av vaksenopplæringa, særskilt retta
mot innvandrarar.
29
30
31
32
33
Forventningsavklaring
Det er studiestadane sitt ansvar å formidla kva som krevjast, og kva kompetanse studentane får
etter avslutta studium. Det må stillast krav til at marknadsføringa er tydeleg og objektiv, slik at
potensielle studentar får eit riktig bilete av utdanninga. Utdanningsinstitusjonane må sikra at
studentane har kjennskap til studie- og fagmiljø, til dømes gjennom å tilby institusjonsvitjingar.
34
35
36
37
Opptakskrav
Generell studiekompetanse skal vera grunnlaget for opptak til høgare utdanning. Om det skal
krevjast noko utover dette skal dette være faglig grunna. Ein må sikra at eventuelle ekstrakrav
ikkje utan sakleg grunn ekskluderer nokon frå høgare utdanning.
Denne plattforma er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om likestilling, inkludering og
mangfald før, under og etter ein tar høgare utdanning. Føremålet er å sikra inkluderande
rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og korleis ein skal handsama
utfordringar tilknytt mangfald i akademia.. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle
prioritere nokre grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auka
læringsutbyttet, sikra brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare
utdanning.
Ein legg grunnlaget for likestilling i høgare utdanning gjennom rekruttering. NSO meiner eit viktig
grep for eit likestilt akademia er god og korrekt informasjon til potensielle studentar.
4 sider
89
38
39
40
41
42
Etnisitet
Det må arbeidast målretta for å sikra brei rekruttering frå etniske minoritetar til høgare utdanning.
Ein må sikra at barn av innvandrarar, og innvandrarar, får moglegheit til å ta høgare utdanning.
Dette krev målretta rekrutteringstiltak og informasjonsarbeid mot denne gruppa. Ein skal tilby
språkopplæring til alle som ynskjer dette i høve høgare utdanning.
43
44
45
46
Balanse mellom kjønna
NSO meiner ein bør søke å oppnå kjønnsbalanse i høgare utdanning. Om eit kjønn er
underrepresentert må ein iversetja tiltak for å opprette balanse. NSO meiner at begge kjønn minst
skal vera representert 40% på alle studium. Institusjonane skal ha målretta tiltak for å sikra dette.
Mindretalsdissens 1:
Stryk siste setning
Grunngjeving: NSO bør ikkje talfesta minstekrav til kjønnsbalanse
47
Mindretalsdissens 2:
Endring: NSO meiner at eit kjønn minst skal vera representert 30%, men at ein bør etterstreba ein
høgare balanse.
Grunngjeving: 40% er ein for høg prosentsats.
48
49
50
51
52
53
Verkty for mangfald
NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare
utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluera kvar einskild ordning.
Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta
rekrutteringskampanjar, endring i studium og andre liknande forsøk.
54
55
56
Studium i høgare utdanning
For å sikra at studentar trivst og får fullt utbytte av høgare utdanning, og for å hindra fråfall, er det
viktig at det blir arbeid systematisk med likestillingstiltak knytt opp mot høgare utdanning.
57
58
59
60
Universell utforming
Prinsippet om universell utforming skal alltid ligga til grunn i alle tenestar og infrastruktur i høgare
utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vera
eit tungtvegande kriterium.
61
62
63
64
Inkluderande læringsmiljø
Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande lærings- og arbeidsmiljø. Dette
oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagte informasjon, inkluderande mottaks- og
mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur.
65
66
67
Institusjonane må leggja til rette for at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (LHBT-personar)
ikkje opplever sin legning eller identitet som en utfordring under studia. Alle institusjonar skal ha
handlingsplanar for å unngå trakassering av LHBT-personar.
68
69
Institusjonane skal ha eit avvikssystem tilgjengeleg for studentar, og skal arbeida systematisk med
å vidareutvikla læringsmiljøet. Institusjonen sitt mål for læringsmiljøet skal planfestast.
Vedlegg 2 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og
likestillingspolitisk plattform
side 2
90
70
71
72
For at studentar skal vera inkludert og ha lik moglegheit til høgare utdanning må institusjonen
leggja til rette for trusutøving. Studentane sin religionsfridom, og rett til religionsutøving, er noko
institusjonane skal leggja til rette for. Det skal vera tilstrekkeleg tal på livssynsopne stillerom.
73
74
Alle forelesarar skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverkty på
institusjonen.
75
76
77
78
79
80
81
82
Rettleiing og tilrettelegging
Det er institusjonen sitt ansvar å sikra tilgjengelege rettleiingstenester og god tilrettelegging for
studentane. Institusjonane skal gjera dette i samarbeid med samskipnadane, kommunane og NAV.
Studentar som ynskjer rettleiing må raskt få dette. Felles studieadministrativt tjenestesenter
(FSAT) skal registrera dei behov studentar som treng tilrettelegging på studiestaden har, og gjere
denne informasjonen tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett
funksjonsevne (t.d. kronisk sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn
ein gong.
83
84
85
Rettleiing- og tilretteleggingstenster skal ha eit tett samarbeid og sikra at studentar ikkje fell mellom
to stolar. Tilretteleggingstenestane sin kompetanse må aukast for å sikra at studentar får den
hjelpa dei ha krav på.
86
87
88
89
Det må leggjast til rette for studentar med barn for å gi desse lik tilgang til høgare utdanning.
Tilrettelagt undervisning og materiale nytta i undervisning må bli tilbode gjennom Norsk lyd- og
blindeskriftsbibliotek (NLB) og på institusjonane. NLB må tilby tilrettelagt pensum til alle som treng
dette.
90
91
92
Det skal etablerast ein nasjonal standard for tilrettelegging av læremiddel, undervising og
eksamen. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som skal etablera dette for å sikra alle studentar
lik tilgang til høgare utdanning.
93
94
NSO meiner at institusjonane har eit særskilt ansvar for å identifisera og støtte studentar som har
samansette behov for tilrettelegging eller oppfølging.
95
96
97
98
99
100
Økonomiske føresetnader
NSO meiner at alle må ha økonomiske føresetnader til å studera på fulltid. Dette må realiserast
gjennom auka studiestønad. Før fulltidsstudenten blir realisert må ein tilby tilleggsstipend til ekstra
utsette grupper. Føremålet er å sikra studentar utan moglegheit til å ha ekstrajobb dei økonomiske
føresetnadane som trengs for å ta høgare utdanning. Dei eksisterande ordningane som
Lånekassen tilbyr må gjennomgåast med dette som mål.
101
102
103
Kjønnsbalanse
Kjønnsbalanse fremmer eit godt læringsmiljø. NSO meiner institusjonen må oppretthalda god
kjønnsbalanse gjennom studiet. Det er viktig å sikra at einskildgrupper ikkje fell frå studiet.
104
105
106
Ivaretaking av studentane sine rettar
Studentar sine rettar må ivaretakast gjennom godt innarbeidde rutinar og kvalitetssikringsabeid.
Studentane skal ha tilgang på ein uavhengig ombodsperson.
107
108
109
Fråfall
KD skal finansiera og gjere tilgjengeleg oppdatert forsking på fråfallsårsaker i høgare utdanning.
Forskinga skal danna grunnlaget for målretta tiltak mot fråfall på institusjonane.
Vedlegg 2 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og
likestillingspolitisk plattform
side 3
91
110
111
112
113
Mobilitet
Staten og institusjonane må sikra at studentar sin moglegheit til mobilitet. Dette gjeld både i Noreg
og utlandet. Alle studentar må kunna delta på studieopphald på andre institusjonar uavhengig av
tilretteleggingsbehov.
114
115
116
ARBEIDSLIVET ETTER HØGARE UTDANNING
117
118
119
120
121
Frå student til vitskapleg tilsett
Det er viktig med mangfald blant dei vitskapleg tilsette på institusjonane. NSO meiner det skal vere
breidde i tilsetjingar som sikrar dette. Tilsetjingsprosessar må vera opne og ryddige. NSO meiner
ein skal kunne nytta kvoteringsordningar for å sikra det same mangfaldet blant vitskapleg tilsette
som blant studentar.
For å dekkja samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på likestilling i
høgare utdanning.
Mindretalsdissens:
[...] blant studentar so langt det lar seg gjera
122
123
124
125
126
Støtteordningar for nyutdanna
Overgangen frå studiar til arbeidsliv kan for mange by på utfordringar. For å sikra eit godt
rammeverk kring nyutdanna meiner NSO at arbeidsplassen skal tilby ekstra oppfylging av nylig
tilsette. NAV må sikra at personar som har fått ekstra oppfylging under studia òg får dette vidare ut
i arbeidslivet.
Mindretalsdissens:
Stryke punktet
Grunngjeving: Ein kan ikkje påleggja NAV og arbeidsplassen ekstra oppfylging av nylig tilsette.
127
128
129
130
131
Arbeidsinnvandring
For å sikre at kompetansen til innvandrarar som har studert i Noreg kjem til nytte i det norske
samfunnet meiner NSO at ein bør ha ein heilhetlig gjennomgang av dei eksisterande ordningane
for arbeidsinnvandring. NSO meiner også at for å sikre lik sakshandsaming skal det etablerast ein
felles offentleg portal for godkjenning av utanlandsk kompetanse.
132
133
134
Løn og status
For å sikra mangfald i samfunnet og rekruttering til yrker der det er store homogene miljø må ein
sjå på konkrete tiltak for å motverka dette.
Vedlegg 2 til sak LS2 05.03-14/15: Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og
likestillingspolitisk plattform
side 4
92
LS2 05.03-14/15 Likestillingspolitisk plattform
vedlegg 3
1
VEDLEGG 3: EKSISTERANDE LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM
2
LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM
3
4
Norsk studentorganisasjons (NSO) likestillingspolitiske plattform definerer NSOs politikk innenfor
likestilling, i tråd med NSOs gjeldende prinsipprogram.
5
6
7
8
9
10
LIK RETT TIL UTDANNING
11
12
13
14
Mangfold i studentmassen og blant de ansatte ved utdanningsinstitusjonene er en styrke for
akademia og for samfunnet for øvrig. Akademia skal være i front for et bredt likestillingsperspektiv,
med kjønn, legning, funksjonsnedsettelser, etnisitet, livssyn, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn
i fokus, i visshet om at det vil bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning.
15
16
17
18
Gjennom tilrettelegging for enkeltindividet blir akademia en arena hvor talenter møtes og skapes.
Dette gjøres ved å utvikle positive særtiltak og verdsette utradisjonelle egenskaper og
kompetanse. Videre stiller det krav til alt fra utforming av utdanningsinstitusjonenes
bygningsmasse, til bedre og mer individrettet veiledning inn i høyere utdanning.
19
20
21
22
23
1.0 FELLES ANSVAR FOR LIKESTILLING
24
25
26
27
28
29
Staten, gjennom Kunnskapsdepartementet (KD) og Barne-, likestillings-, og
inkluderingsdepartementet (BLD), har det overordnede ansvaret for at alle skal sikres lik rett til å ta
høyere utdanning. Dette ansvaret skal innebære å ha jevnlig evalueringer og tilsyn av
utdanningsinstitusjoner, samt iverksette nasjonale tiltak og ta initiativ til kampanjer for å forbedre
likestillingen i akademia. Disse tiltakene må ta for seg strukturelle så vel som praktiske hindringer
for et likestilt akademia.
30
31
32
33
34
35
Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt til å sørge for et godt læringsmiljø og arbeidsmiljø hvor alle
er inkludert. Dette ansvaret skal vedlikeholdes, evalueres og utvikles i tråd med studentenes og de
ansattes situasjon. At mennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetninger tar høyere utdanning
er en styrke for samfunnet og akademia. For at retten til utdanning skal være lik for alle, kreves det
et kontinuerlig arbeid på alle nivåer, og underrepresenterte grupper må stimuleres til å delta i
høyere utdanning.
36
37
Studentsamskipnadene har ansvar for å sikre at deres velferdstilbud er tilgjengelig for alle
studenter, og sørge for god informasjon og god utvikling av sine tilbud. Vertskommunene har
Det er et grunnleggende prinsipp for NSO at alle skal ha lik rett til utdanning, og alle
likestillingspolitiske tiltak skal ta utgangspunktet i dette prinsippet. Likestillingspolitiske virkemidler
skal bidra til å sikre et akademia som er åpent, inkluderende og samlende. Akademia skal være et
forbilde for god likestilling og en veiviser for samfunnet forøvrig. Plattformen kommer med tiltak
som vil bidra til økt grad av likestilling både til og i akademia.
Likestilling er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene, departementene,
studentsamskipnadene, vertskommuner og studentene selv. Alle må bidra, slik at likestilling i
akademia utvikles og styrkes på tvers av alle områder som omfatter studenters og tilsattes
hverdag.
11 sider
93
38
39
ansvaret for å sikre at kommunale hjelpe- og tilretteleggingstjenester gjøres tilgjengelig for enhver
som har behov for det.
40
41
42
43
Studentene har et felles ansvar for å respektere og inkludere sine medstudenter, samt sørge for en
studiehverdag fri for mobbing og trakassering. Ved å bidra til holdningsendringer, samt å kreve
evalueringer og endringer ved egen institusjon, vil de kunne bidra til bedre likestilling og
inkludering på egen institusjon.
44
45
46
47
48
49
50
2.0 OVERORDNEDE TILTAK FOR BEDRING AV LIKESTILLING I HØYERE
UTDANNING
51
52
53
54
Alle utdanningsinstitusjoner skal, i sin øverste ledergruppe, ha noen som har hovedansvaret for
likestillingsarbeidet. Den ansvarlige skal ha tett kontakt med, og være nært tilknyttet, studenter og
ansatte ved institusjonen. Det er opp til hver enkelt institusjon å på best mulig måte organisere
dette.
55
56
57
Den ansvarlige for likestilling i ledergruppen skal være leder av et likestillingsutvalg, som har
ansvar for å følge opp likestillingsarbeidet ved institusjonene. Det skal settes ned et eget mandat til
dette utvalget, og det skal være krav om studentmedvirkning.
58
59
60
61
Det er viktig at terskelen for å ta opp vanskelige problemstillinger ikke blir for stor. Det bør derfor
opprettes en ansvarlig ved hver institusjon som har ansvar for å ta imot henvendelser som
omhandler diskriminering og trakassering og følge opp dette. Nulltoleranse for diskriminering og
trakassering er et krav ved alle institusjoner, og dette gjelder både ansatte og studenter.
62
63
64
65
2.1 Tiltak mot diskriminering og trakassering i høyere utdanning
I arbeidet for et likestilt akademia vil det også være nødvendig å arbeide mot diskriminering i
betydningen utillatelig eller ulovlig forskjellsbehandling. Trakassering og mangel på sosial aksept
kan få konsekvenser for den enkeltes psykiske helse, trivsel, læringsutbytte og arbeidshverdag.
66
67
68
69
70
71
Alle har rett til et godt psykisk lærings- og arbeidsmiljø, fri for diskriminerende og trakasserende
elementer som gjør studiehverdagen ekstra krevende. Studenter og utdanningsinstitusjonene har
et ansvar for å sikre et godt lærings- og studiemiljø. Utdanningsinstitusjoner bør ha klare strategier
for å avdekke kritikkverdige forhold i forbindelse med studiemiljø og iverksette tiltak slik at alle
studenter føler seg godt ivaretatt og har en studiehverdag som er fri for diskriminerende eller
trakasserende elementer.
72
Studenter har et ansvar for å sørge for et godt studiemiljø og ta vare på sine medstudenter.
73
74
75
Det er viktig at diskrimineringslovgivningen dekker alle former for diskriminering.
Utdanningsinstitusjonene må ha klare og tydelige regler mot diskriminering. Dette gjelder både
mellom studentene og ansatte.
Det er viktig at likestilling ses på i et helhetlig perspektiv, derfor mener NSO at
utdanningsinstitusjonene bør ha en rekke overordnede tiltak for å bedre likestilling generelt. Først
og fremst er det viktig at institusjonene setter seg klare mål for likestilling. Institusjonene bør
utarbeide handlingsplaner for likestilling i akademia, og forankre disse i arbeidet til
institusjonsstyret, institusjonsledelsen, i budsjett, og blant ansatte og studenter.
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 2
94
76
77
78
79
80
2.2 Kjønnsperspektiv i forskning og utdanning.
Det bør settes fokus på kjønnsperspektivet i forskning og utdanning. Manglende kjønnsperspektiv i
forskning fører til dårligere kvalitet på forskningsresultatene, samt i utdanningen. NOKUT bør
vurdere kjønnsperspektiv i utdanningene ved akkreditering av utdanninger. Videre må
Kunnskapsdepartementet styrke arbeidet med å inkorporere kjønnsperspektivet i forskningen.
81
NSO mener at:
82
83
84
85
86


Akademia skal være en arena fri for diskriminering, trakassering og mobbing. Det er
ønskelig at en paragraf om diskriminering, trakassering og mobbing kommer inn i
universitets- og høgskoleloven.
Den enkelte institusjon bør etablere egne handlingsprogrammer som tar tak i de
utfordringene som avdekkes lokalt.
87
88
89
90
91
3.0 SÆRSKILTE TILTAK FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD I HØYERE UTDANNING
92
93
94
95
96
97
98
3.1 Etnisitet
Høyere utdanning bør representere det samme for etniske minoriteter som for den etniske
majoriteten, for den enkelte være et middel til sosial mobilitet og til å realisere sine evner og
talenter, og for nasjonen et middel til å ta i bruk hele befolkningens ressurser. Et viktig mål i høyere
utdanning må være å øke deltakelsen av ulike etniske minoriteter og personer med ulike livssyn.
Det flerkulturelle Norge må ha innvirkning på utdanningsinstitusjonene, særlig i form av bevissthet
rundt studiemiljø, undervisning og tilrettelegging for studenter med innvandrerbakgrunn.
I tillegg til overordnede tiltak for likestilling, er det nødvendig med positive særskilte tiltak for
enkelte grupper. Særskilte tiltak rettes mot grupper for å oppveie særskilte systematiske og andre
hinder disse møter i hverdagen, mens individuell tilrettelegging gis til enkeltstudenter etter deres
behov. Særskilte tiltak er ment som et supplement til de overordnede tiltakene.
99
100
101
102
103
For å rekruttere en høyere andel minoritetsungdom til akademia, er det nødvendig med god
informasjon på et tidlig tidspunkt. Derfor er gode veiledningstjenester i grunnopplæringen og
videregående opplæring viktig. Andre virkemidler kan være gode rollemodeller. Der er viktig at
denne informasjonen gir god informasjon om mulighetene i hele akademia, og fokuserer på
muligheter utover de såkalte ALI-fagene (advokat, lege og ingeniør).
104
Interesseorganisasjoner for minoriteter er en viktig ressurs i dette rekrutteringsarbeidet.
105
106
107
108
109
Det skal innføres en veiledningsordning om akademia som en del av voksenopplæringen, som
innvandrere får et tilbud om når de kommer til Norge. Det bør legges til rette for
studieforberedende kurs, samt gode ordninger for å få godkjent utenlandsk utdanning eller
muligheter for å ta kvalifiserende kurs slik at innvandrere kan dra nytte av utdanningen de har fra
hjemlandet.
110
111
112
113
For at studenter med etnisk minoritetsbakgrunn deltar i akademia, er det viktig at de har gode og
varierte muligheter til å delta i studentmiljø som studentdemokratiet og studentsosiale foreninger.
NSO oppfordrer de lokale studentmiljøene til å tilrettelegge for deltagelse fra denne gruppen i
deres egne rekrutteringsstrategier.
114
NSO mener at:
115

Det skal innføres målrettede tiltak for å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn som
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 3
95
116
117
118
119
120


er mest underrepresentert i høyere utdanning.
Det må forskes hvilke forhold som er avgjørende for minoritetsungdommers valg av
utdanning.
Det bør settes i verk frivillige språkopplæringstilbud ved utdanningsinstitusjoner der det er
behov.
121
122
123
124
125
126
127
3.2 Religion og livssyn
I et samfunn med større mangfold er det viktig å møte hverandre med gjensidig respekt, og høyere
utdanning må legge til rette for en god kontakt, dialog og sameksistens mellom ulike religioner og
kulturer. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et eget
livssynsnøytralt rom hvor det er mulig å praktisere sin tro. Utsmykking og dekorasjon er derfor ikke
passende. Det er viktig å påpeke at dette ikke skal gå på bekostning av undervisningsareal eller
være til sjenanse for medstudenter.
128
129
Det skal legges til rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester, som er tilgjengelig for alle
studenter.
130
NSO mener at:
131
132
133
134
135


Det skal være mulig å kombinere studiehverdag og religiøs utøvelse.
Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et livssynsnøytralt rom
hvor det er mulig å praktisere sin tro.
Det skal legges til rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester på institusjonene, og disse
skal være tilgjengelige for alle studenter
136
137
138
139
140
3.3 Kjønn
Kvinner og menn må gis like muligheter til å delta i høyere utdanning. Likestillingsloven (§ 1a)
pålegger alle offentlige virksomheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling
mellom kjønnene på alle samfunnsområder, og alle arbeidsgivere skal arbeide for det samme
innen sin virksomhet.
141
142
Bedret balanse mellom kjønnene og styrket likestilling i høyere utdanning er en viktig forutsetning
for å skape robuste, dynamiske og kreative utdannings- og forskningsmiljøer.
143
144
145
146
147
148
149
150
NSO mener at likestilling mellom kjønnene må ses ut fra et rettferdighetsperspektiv. Dette vil si at
menn og kvinner skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling. Det vil også si at vi
skal ta hensyn til begge kjønns erfaringer, og se verdien av at disse er med på å prege
kunnskapsutviklingen og forskningen. Det er viktig med et helhetlig perspektiv i
likestillingsarbeidet, noe som innebærer å ta høyde for mer enn jevn kjønnsbalanse i akademia.
Når man snakker om jevn kjønnsbalanse i akademia, må man ta høyde for forskjellige
utdanningsnivåer på lik linje som man tar hensyn til ulike stillingskategorier. Det er videre viktig å
identifisere diskriminerende momenter i ansettelser, opprykk og fagfellevurderinger.
151
152
153
154
Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvar for å sikre bredere rekruttering
til alle fagområder i høyere utdanning. Det bør utredes hvordan man kan skape forbedret
rekruttering med mål om en jevnere kjønnsbalanse. Herunder er det viktig at miljøer med stor
underrepresentasjon av ett kjønn blir prioritert.
155
156
Det er ønskelig med en jevn kjønnsbalanse både blant studenter, vitenskapelig ansatte og
administrativt ansatte. Det er derfor viktig å fokusere på kjønnsperspektivet både i rekruttering til
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 4
96
157
158
høyere utdanning, i studiehverdagen og for forfremmelser til vitenskapelige stillinger.
Skjevrekruttering kan innebære tap av talenter.
159
160
161
162
163
De skjer mye bra arbeid i forbindelse med likestilling i akademia i dag. Dette arbeidet må styrkes
og intensiveres. Internasjonalt ser Europa til Norge når det kommer til Kunnskapsdepartementets
likestillingspris og Kjønnsbalanse i forskning-komiteen, og disse tiltakene må videreføres. Spesielt
arbeidet som Kjønnsbalanse i forskning-komiteen gjør bør videreføres, og komiteen bør bli
permanent og tilføres mer midler.
164
165
166
167
168
169
170
Mentorordninger som fokuserer på erfaringsutveksling mellom forskere og studenter er en god
måte å skape økt interesse for videre akademisk karriere for studenter og stipendiater, og ved
opprykk til professor/ dosent. Dette vil også styrke relasjonene mellom lavere og høyere grad i
akademia, samt bidra til økt faglig interesse. Dette bør settes i gang som prøveprosjekter på
samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Et slikt tiltak må ha fokus på å utjevne kjønnsubalansen,
da målet er å løfte interessen for en akademisk karriere blant studenter og vitenskapelig ansatte
som tilhører det underrepresenterte kjønn.
171
172
173
174
175
I sammenheng med mentorordninger er bruk av rollemodeller en god måte å vise mulighetene for
en akademisk karriere. Slike rollemodeller vil kunne vise de positive sidene ved en akademisk
karriere, og bør tas i bruk både før og underveis i studieløpet. Målet med bruk av rollemodeller er å
bidra til å gjøre det mer attraktivt å velge en karriere i akademia, særlig på studier med svært skjev
kjønnsbalanse.
176
177
178
179
180
181
Kjønnspoeng er et effektivt tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Målet med kjønnspoeng er å
øke andelen av det underrepresenterte kjønn, samt bidra til økt interesse fra det
underrepresenterte kjønn til den spesifikke studieretningen hvor kjønnspoeng brukes. Innføring
av kjønnspoeng skal avgjøres lokalt på institusjonene. Bruk av kjønnspoeng skal være
tidsbegrenset, kjønnsnøytralt og skal evalueres jevnlig. De lokale studentdemokratiene skal høres
før, under og etter at kjønnspoeng innføres som et virkemiddel.
182
NSO mener at:
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvar for å sikre bred rekruttering til alle
fagområder i akademia, og de må derfor utrede tiltak for bedret rekruttering med mål om en
jevnere kjønnsbalanse.
 Mentorordninger som fokuserer på erfaringsutveksling mellom forskere og studenter er et
godt tiltak som bør settes i gang på samtlige institusjoner i høyere utdanning
 Bruk av rollemodeller for å synliggjøre mulighetene for en akademisk karriere bør tas i bruk
både før og underveis i studieløpet.
 Kif-komiteen bør bli permanent, og bør få en økt budsjettramme.
 Kjønnspoeng er et effektivt tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Innføring av
kjønnspoeng skal avgjøres lokalt på institusjonene, og de lokale studentdemokratiene skal
høres før, under og etter at kjønnspoeng innføres som et virkemiddel. Bruk av kjønnspoeng
skal være tidsbegrenset og skal evalueres jevnlig.
 Kjønnspoeng skal kun innføres som et virkemiddel dersom institusjonene ser at andre tiltak
ikke gir den ønskede kjønnsbalanse over tid.
 Kjønnspoeng kan benyttes som virkemiddel dersom representasjonen av ett kjønn er under
25 %.
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 5
97
199
200
201
3.5 Fleksible opptak
Stadig flere voksne/ eldre har eller tar i dag høyere utdanning, og dette tallet er økende. Eldre
studenter er ofte etablert, og har derfor andre utfordringer enn yngre studenter.
202
203
204
205
206
207
208
Eldre studenter bringer med seg sin erfaring inn i studiene, noe som kan bli både en tilvekst og en
utfordring for deres læringsmiljøer. Demografien innad i studiene endres ved at det er stadig flere
eldre studenter som velger å ta enten nye studier, eller etter- og videreutdanning som følge av
skifte av jobbmarked. Det settes i dag større krav til den ansattes formelle kompetanse enn hva
tilfellet var tidligere. Dette medfører at en i ulike yrkesretninger krever mer etter- og
videreutdanning. Det er viktig å se på fleksible løsninger for kvalifisering til høyere utdanning med
særlig omsyn til denne gruppen.
209
210
211
212
213
214
215
216
Mange har ikke generell studiekompetanse, enten på grunn av fullført fagbrev uten videre studier,
eller ikke gjennomført videregående opplæring. En mulighet for å få flere inn i høyere utdanning, er
gjennom realkompetanse. Realkompetanse kan defineres som all den kompetansen man har
tilegnet seg gjennom f.eks. arbeid eller organisasjonserfaring, og det er opp til
utdanningsinstitusjonene å vurdere hvilke former for realkompetanse som trengs. NSO mener
hovedveien inn i høyere utdanning skal være studiekompetanse, men at realkompetanse kan
fungere som alternativ. Det er samtidig viktig at institusjonene gjør det tydelig hvilken
realkompetanse som kreves for inntak på studier.
217
NSO mener at:
218
219
220
221
222
223



Læringsinstitusjonene må ta større høyde for mer aktiv undervisning der det er flere
deltakere med arbeidserfaring innen emnet.
Realkompetanse er et viktig alternativt opptaksgrunnlag, men studiekompetanse bør være
hovedregelen for opptak til høyere utdanning.
Variasjon i lærings- og vurderingsformer er viktige tiltak for å gjøre det mulig for flere å
gjennomføre høyere utdanning.
224
225
226
227
3.6 Sosioøkonomisk bakgrunn
Sosial og økonomisk bakgrunn påvirker hvordan studenter velger høyere utdanning, og det er et
viktig prinsipp for NSO at det jobbes for et akademia som motvirker reproduksjon av og økning i
sosiale ulikheter.
228
229
Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjonene er bevisst på rekruttering til fordel for sosial
mobilitet når man utarbeider rekrutteringsstrategier.
230
231
232
Sosioøkonomisk bakgrunn har også en påvirkning på gjennomføring og frafall i høyere utdanning,
så i tillegg til rekrutteringstiltak er det også nødvendig med tiltak som sikrer studenters mulighet til
å gjennomføre studieløpet.
233
234
Bred rekruttering på både yrkesfaglig og studieforberedende videregående skoler er blant tiltakene
som vil sikre at der vil være gode muligheter for at alle elever skal ha et reelt valg av studier.
235
236
237
Det er fremdeles behov for enda mer kunnskap om hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker
valg og gjennomføring av høyere utdanning, vi ønsker at dette skal være en prioritet for
Kunnskapsdepartementet.
238
NSO mener at:
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 6
98
239
240
241
242


Utdanningsinstitusjoner skal tilpasse sine rekrutteringsstrategier for å sørge for mulighet for
sosial mobilitet.
Det må innføres tiltak som hindrer sosial og økonomisk betinget frafall fra høyere
utdanning.
243
244
245
246
247
248
249
250
4. STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
251
252
253
254
255
256
Universell utforming er et godt likestillingstiltak som må settes som et minimum i høyere utdanning.
Dette fordi universell utforming reduserer behovet for spesialtilpasning, tar hensyn til mangfoldet
blant studentene, og bidrar til økt deltakelse og likestilling for alle studenter.
Miljøverndepartementet definerer universell utforming som ”utforming av produkter og omgivelser
på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov
for tilpasning og en spesiell utforming.” NSO stiller seg bak denne definisjonen.
257
258
259
260
261
262
Det skal finnes veiledere og rådgivere ved alle institusjonene som til en hver tid er oppdatert på
hvilke hjelpe- og tilpassingsmuligheter som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne. Her
må institusjonene samarbeide med vertskommunene, studentsamskipnadene og NAV, slik at
studentene får informasjon om aktuelle tilpasningsmuligheter både ved institusjonen og i
kommunen. Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Dette stiller krav til
både universell utforming av bygningsmasse og læremidler, samt individuell tilrettelegging.
263
264
265
266
For å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får tilstrekkelig med tilrettelegging skal
Samordna opptak registrere tilretteleggingsbehov. Denne informasjonen skal overføres til
utdanningsinstitusjonen studenten skal starte å studere ved, og skal også kobles opp mot
studentens utdanningsplan.
267
268
269
270
271
272
Utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe møte med lege/ psykolog, fagansvarlig og studenten med
psykisk utfordring, for å kunne lage en individuell plan i henhold til studieprogresjon og oppmøte.
Dette må være et minimum. NSO ønsker at psykologer som behandler studenter skal unndras
loven om rett til å skrive sykemeldinger. Dette vil lette saksgangen for studenter som ikke tilhører
fastlegeordningen i vertskommunen til sitt studiested, og forhåpentligvis senke terskelen for å
oppsøke hjelp.
273
274
275
For studenter som sliter med psykiske helseproblemer må det finnes gode
tilretteleggingsmuligheter. Dette er viktig for å sikre studieprogresjon og muligheten for studenter
med psykiske lidelser til å få seg en høyere utdanning.
276
277
278
Utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe å være delaktig i utarbeiding av en individuell plan (IP) for
studenter med psykiske og fysiske utfordringer. I utarbeidelsen av slike individuelle planer skal
lege, og/ eller psykolog, fagansvarlig, studenten og andre aktuelle samarbeidspartnere høres.
Studenter med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe mennesker som møter ulike
utfordringer i hverdagen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet definerer nedsatt
funksjonsevne som: ”tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette
kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv
funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer.” Denne
definisjonen er hensiktsmessig å forholde seg til når man arbeider med tiltak for å forbedre
studiesituasjonen til studenter med nedsatt funksjonsevne.
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 7
99
279
280
281
282
283
Det må finnes gode tilretteleggingsprogram på hvert studiested, og slike program skal gjøres kjent
i studentmassen. Det kan gjerne være program som er utviklet av NAV eller kommunen. Sosiale
rådgivere ved utdanningsinstitusjonene må ha et godt samarbeid med kommunen og NAV for å
sikre at slike program finnes, brukes og opprettholdes. Slike program kan for eksempel være et
opplegg hvor studenter får hjelp til å gjennomføre sine studier tilpasset hver enkelts behov.
284
NSO mener at:
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299





Universell utforming skal være et viktig fokusområde for utdanningsinstitusjonene frem til
hele bygningsmassen holder tilfredsstillende standard.
Det skal finnes veiledere og rådgivere ved alle institusjonene som til en hver tid er
oppdatert på hvilke hjelpe- og tilpassingsmuligheter som finnes for studenter med nedsatt
funksjonsevne.
Samordna opptak skal registrere tilretteleggingsbehov, og denne informasjonen skal
overføres til utdanningsinstitusjonen studenten skal starte å studere ved.
Informasjonen skal også kobles til utdanningsplanen.
Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for individuelle studieplaner og planer for
oppmøte og progresjon for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette skal gjøres i
samarbeid med lege og/ eller psykolog.
Det bør opprettes tilretteleggingsprogrammer som fokuserer på individuell tilrettelegging på
hver institusjon. Dette kan gjerne være program som etableres i samarbeid med NAV og
vertskommunene.
300
301
302
303
4.1 Studenter med usynlig funksjonshemming
Det har tidligere vært fokusert på studenter med tilretteleggingsbehov ved fysiske
funksjonshemminger. Tilretteleggingsbehovet er nå i endring, og man ser et større behov for
tilrettelegging for studenter med usynlige funksjonsnedsettelser.
304
305
306
307
308
309
310
Ulike former for funksjonsnedsettelser skal ikke ha noe å si på hva slags tilrettelegging man møter
som student. Det er derfor viktig at informasjon om studentenes funksjonsnedsettelse og
tilretteleggingsbehov blir registrert i Samordna opptak allerede ved søkning til høyere utdanning,
og at denne informasjonen også videreformidles til utdanningsinstitusjonen. Informasjon om
tilretteleggingsbehov må også samkjøres med utdanningsplanen. Dette vil gjøre opptak smidigere
og mer forutsigbart for studentene. Studentene vil også unngå å måtte søke særskilt om
tilrettelegging ved samtlige eksamener, ved at behovet er tilknytta utdanningsplanen.
311
312
313
314
315
316
317
I følge en undersøkelse fra Unge Funksjonshemmede lar mange studenter være å rapportere om
funksjonsnedsettelser, blant annet fordi de er redd for å ikke bli trodd. NSO mener dette vitner om
at det trengs en holdningsendring blant ansatte ved utdanningsinstitusjonene. For å sikre
oppfølgning og tilrettelegging, mener NSO det må lages en ordning der studentene får tilgang til
kontaktinformasjon til ansatte som har ansvar for tilrettelegging ved utdanningsinstitusjonene.
Dette vil kunne være et ledd i å redusere frafallet fra høyere utdanning blant gruppen studenter
med usynlig funksjonsnedsettelse.
318
319
320
321
Dagens lov for universiteter og høyskoler § 4-3 viser til at institusjonene skal legge
studiesituasjonen til rette for studenter så langt det er mulig og rimelig. NSO mener dette gir rom
for tolkning av hvilke tilrettelegginger institusjonene har mulighet til å legge opp til. Det er viktig at
studentene ikke møter ulik tilrettelegging avhengig av institusjon, og at det derfor må finnes en
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 8
100
322
323
324
nasjonal standard som omhandler hvordan institusjonene skal tilrettelegge ved eksamen. For å
vise til hvordan man arbeider for å sikre god tilrettelegging for studentene, må dette også
rapporteres fra utdanningsinstitusjonene til BLD og KD.
325
NSO mener at:
326
327
328
329
330
331
332
333




Det forskriftsfestes en nasjonal standard for tilrettelegging av eksamen ved norske
universiteter og høyskoler.
Behov for tilrettelegging skal registreres i Samordna opptak, og at denne informasjonen
overføres utdanningsinstitusjonen.
Kontaktinformasjon til ansatte som skal følge opp tilrettelegging sendes til studenten, og
dette gjøres før studiestart.
Universiteter og høyskoler må rapportere arbeid som gjøres med tilrettelegging for
studenter til KD og BLD.
334
335
336
337
338
5. LÆRINGSMILJØ OG LIKESTILLING
339
340
341
342
343
344
345
346
5.1 Rekruttering
Utdanningsinstitusjonene må tidlig opplyse studenter om de karrieremulighetene som finnes med
bachelor-, master-, og ph.d.-grad, og videre både innen høyere utdanning og arbeidslivet generelt.
Institusjonene må bli flinkere til å informere om høyere utdanning ovenfor potensielle studiesøkere,
både direkte, men også via kontakt med rådgivere i grunnskole og videregående skole. Innen
visse studier kan det være aktuelt med mer aktivt rekrutteringsarbeid for en mer mangfoldig
studentsammensetning. Generelt må institusjonene bli flinkere til å opplyse om hvilke typer
tilrettelegging som er tilgjengelig.
347
NSO mener at:
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
NSO mener at likestilling må sees på som en viktig del av læringsmiljø, og at manglende likestilling
og toleranse i akademia er en faktor som reduserer kvaliteten i læringsmiljøet. Det er derfor viktig
at tiltak rettet mot likestilling i akademia også sees på som tiltak som bidrar til et bedre læringsmiljø
for studentene og derfor gir bedre kvalitet i utdanningen.



Alle institusjoner må ha en handlingsplan for rekruttering av nye studenter, der de har
nedfelt strategier for å nå underrepresentative grupper innen de fagfeltene der det er skjev
balanse.
Rekrutteringen bør skje både på utdanningsmesser og på lokale VGS, slik at både lokal,
regional og nasjonal rekruttering dekkes.
Institusjonene bør vise til eksempler for hva de aktuelle studieretningene som tilbys kan gi
av yrkeskarrierer, spesielt for å vise at underrepresenterte grupper kan få samme type
jobber som andre.
5.2 Frafall fra høyere utdanning
De siste årene har man sett et høyt frafall i høyere utdanning. En del av statistikken omfatter
studenter som skifter studie, en annen gruppe skyldes er frafall fra høyere utdanning. Det finnes
ingen rapporter som gir tydelige indikasjoner på hva dette frafallet skyldes, og NSO mener det må
forskes mer på dette området og at det nasjonalt må utvikles en rapport som tar for seg dette.
NSO mistenker at frafallet blant annet kan komme fra utsatte grupper, og blant annet at en stor
gruppe studenter med usynlige funksjonsnedsettelser har vurdert å avslutte studier grunnet
vansker med tilrettelegging.
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 9
101
364
365
366
367
Som en forebygging av frafallet fra høyere utdanning mener NSO at studentene må møte gode
rådgivingstjenester allerede mens de søker på opptak til høyere utdanning. Det må derfor finnes
gode lokale rådgivningstjenester. Et annet ledd i forebyggingen må også være at
utdanningsinstitusjonene gjør lokale tiltak for å redusere frafallet fra høyere utdanning.
368
NSO mener at:
369
370
371



KD må utarbeide forskningsrapporter som omhandler årsaker til frafall i høyere utdanning.
Det må finnes lokale rådgivningstjenester før søking til høyere utdanning.
Institusjonene må iverksette lokale tiltak for å redusere frafallet fra høyere utdanning.
372
373
374
375
376
377
378
5.3 Ansettelser
Hva som vektlegges i ansettelses- og opprykksprosesser er ikke likegyldig i et
likestillingsperspektiv. NSO mener at ansettelser ved høgskoler og universitet skal legge mest vekt
på faglig og pedagogisk utviklingspotensial og kompetanse, og ikke for eksempel
publiseringspoeng. Samtidig er det viktig å ha fokus på mangfold. Erfaringer, bakgrunn,
formidlingsevne og evne til å tilegne seg kunnskap vil være avhengig av kjønn, og dette er faktorer
som skal tas hensyn til i ansettelsesprosesser.
379
380
381
382
383
Ansettelseskomiteer skal være representative, ha representanter fra begge kjønn og, så langt det
lar seg gjøre, fra underrepresenterte grupper. En reduksjon av midlertidige ansettelser og innføring
av faste ansettelser som norm, vil tiltrekke og muliggjøre en akademisk karriere for flere.
Forutsigbarhet i ansettelser og lønn er derfor et tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant
vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter.
384
385
Studentene skal være representerte i institusjonenes ansettelsesutvalg. Studentene skal også få
tilbud om å være representert i intervjurundene, både lokalt og sentralt på institusjonen.
386
NSO mener at:
387
388
389
390
391
392



Faktorer som erfaringer, bakgrunn, formidlingsevne og evne til å tilegne seg kunnskap vil
være avhengig av kjønn. Disse faktorene skal det tas hensyn til i ansettelsesprosesser.
Ansettelseskomiteer skal være representative, og skal så langt det lar seg gjøre ha
representanter fra begge kjønn og fra underrepresenterte grupper.
Midlertidige ansettelser må reduseres, og fast ansettelse må innføres som norm for å
forbedre kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte.
393
394
395
396
397
398
399
400
5.4 Læringsmidler
NSO mener at tilrettelegging av læringsmidler er et grunnleggende likestillingspolitisk virkemiddel.
Utdanningsinstitusjonene må jobbe sammen med studentdemokratiene lokalt og de lokale
interesseorganisasjonene for studenter med funksjonsnedsettelser. Dette for å sikre at
læringsmidler som er avgjørende for en fullverdig studietid gjøres tilgjengelig for enhver student
som måtte ha behov for det. Videre er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene styrker
læringsmiljøutvalgene (LMU) lokalt. LMU-ene skal være rådgivende organer som gis høringsrett i
alle saker som omhandler læringsmiljø og læringsmidler.
401
402
403
404
NSO mener at utdanningsinstitusjonene må ha ansatte rådgivere som har spesialkompetanse på
tilrettelegging gjennom ulike læringsmidler. Dette er viktig fordi det bidrar til å sikre at studenter får
den tilretteleggingen de har krav på. Hjelpemiddelsentraler i de ulike utdanningsbyene er gode
eksempler på viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse på tilrettelegging på individnivå.
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 10
102
405
406
407
408
Det er viktig at samtlige eksamensformer og alle læremidler er sikret med en form for
tilrettelegging. For å sikre at alle som har behov for det får tilrettelegging i studiehverdagen, skal
det lov- eller forskriftsfestes en minimum nasjonalstandard for eksamen og læremidler i
universitets- og høyskoleloven.
409
410
411
Bruk av teknologi og fleksible løsninger for utdanning er et godt virkemiddel for å gjøre utdanning
mer tilgjengelig for alle. I tillegg kan det åpne muligheter for grupper som i dag har ekstra
utfordringer med å ta høyere utdanning.
412
NSO mener at:
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422





Læringsmidler som er avgjørende for en fullverdig studietid må gjøres tilgjengelig for enhver
student som måtte ha behov for det.
Utdanningsinstitusjonene må ha ansatte rådgivere som har spesialkompetanse på
tilrettelegging ved bruk av ulike læremidler.
Det skal lov- eller forskriftsfestes en minimums nasjonal standard for tilrettelegging av
eksamen og læremidler ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.
Utdanningsinstitusjonene, vertskommunene og de lokale hjelpemiddelsentralene må styrke
samarbeidet for å sikre god tilrettelegging på individnivå.
Digitalisering av undervisning er et godt, enkelt og kostnadseffektivt læringsmiddel som det
bør oppfordres til økt bruk av på utdanningsinstitusjonene.
Vedlegg 3 til sak LS2 05.03-14/15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform
side 11
103
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Sondre Jahr Nygaard
LS2 05.04-14/15
Forskningspolitisk plattform - Diskusjonssak
FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM - DISKUSJONSSAK
FORMÅL
Diskutere NSOs forskningspolitiske plattform som skal vedtas på LS3.
SAKSPRESENTASJON
NSO skal på landsstyremøte 3 vedta NSOs forskningspolitiske plattform. Før plattformen vedtas
ønsker Arbeidsutvalget (AU) at Landsstyret (LS) diskuterer plattformen for å belyse viktige
momenter frem til det videre arbeidet med plattformen før den skal vedtas av LS på LS 3.
Plattformen skal da gjelde frem til 2018.
Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) har jobbet med plattformen denne høsten og har hatt
plattformen ute på høring i organisasjonen, det vil si medlemslagene og de faglige komiteene.
Noen sentrale momenter som blir tatt opp i forskningspolitisk plattform:
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
EU og Horisont 2020
Det er mange spørsmål å ta stilling til når man diskuterer forskningspolitikk. Det er allikevel noen
aspekter det er verdt å vite om. Noe vi må ta stilling til i plattformen er hvordan vi i NSO mener
sektoren skal forholde oss til EU og Horisont 2020. Horisont 2020 er EUs rammeprogram for
forskning. Rammeprogrammet er et spleiselag mellom deltakerlandene og det skal deles ut 80
milliarder euro over syvårs-periode til forskere og forskergrupper som oppfyller kriteriene for
søknadene. Rammeprogrammet består av tre såkalte “søyler”: fremragende forskning,
samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Søylen samfunnsutfordringer
skisserer opp syv forskjellige samfunnsutfordringer som man gjennom forskningen skal forsøke å
finne svar på. Konkurransedyktig næringsliv handler om å forske på næringer som man vet vil
være viktige i fremtiden og skal hjelpe "Europa å bli et attraktivt sted å drive industri”
(forskningsradet.no). Fremragende forskning handler om at en kan få penger fra EU på et hvilket
som helst prosjekt, men hvor kvalitet er det eneste kriteriet. På grunn av at det er svært mye
penger å hente i Horisont 2020, og at Regjeringen har et uttalt ønske om at Norge skal hente mer
midler fra EU.
32
33
34
35
36
37
38
Norges forskningsråd
Et annet viktig område for norsk forskning er Norges forskningsråd (NFR). NFR er et organ under
Kunnskapsdepartementet (KD) som jobber med norsk forskning på et strategisk nivå. Det er NFR
som deler ut penger til Norske forskere gjennom prosjektstøtte. På mange måter er NFR bygget
opp på samme måte som EU ved at NFR deler ut penger til forskere gjennom
forskningsprogrammer. Gjennom NFR har man fagspesifikke programmer som petromax, og har
frie programmer som FRIPRO. De fagspesifikke programmene gir tildelinger basert på hvilket
LS2 05.04-14/15 Forskningspolitisk plattform - Diskusjonssak
4 sider
104
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
fagområde som søker om hva, og FRIPRO har samme kriteriene som Horisont 2020 har gjennom
“fremragende forskning”-programmet. Etter at Horisont 2020 har blitt så aktuelt har også NFR sin
rolle blitt diskutert. Skal NFR rette seg mot å forberede forskere på å søke Horisont 2020, eller skal
NFR utfylle EU ved å forske på områder som EU ikke dekker?
51
52
53
54
55
56
57
58
Langtidsplanen
I år kom regjeringen med en langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Langtidsplanen sier
hva regjeringen ønsker å satse på av norsk forskning de neste ti årene. Langtidsplanen har
fagspesifikke satsingsområder, og binder regjeringen med noen investeringsplaner; gjennom
midler til stipendiatstillinger og opprustning av forskningsinfrastruktur.
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
Etikk i forskning
Forskningsetikk kan sees på to måter: 1. Etikk for hvordan man behandler forskningsdata og
akademisk integritet, og 2. Etiske problemstillinger knyttet til hva man forsker på, og metode for
forskningen.
78
79
80
81
82
83
84
Publisering
Publisering handler om enkeltforskerens spredning av forskningsresultater til samfunnet.
Publisering er også satt i system gjennom den såkalte publiseringsindikatoren (også kalt
tellekantsystemet). Publiseringsindikatoren er deler inn tidsskrifter i to nivåkategorier, nivå 1 og
nivå 2 som skal si noe om kvaliteten på forskningen, hvorav nivå 2 er det mest prestisjefylte.
Publikasjoner i nivå 2 skal ikke utgjøre mer enn 20 % av den totale publiseringen.
Andre aktører mener man skal konkurranseutsette mer penger til forskning gjennom NFRsystemet ved å flytte den fra den vanlige basistildelingen. NSO mener i Plattform for organisering
og dimensjonering at basisbevilgningen til utdanningsinstitusjonene skal økes og at man skal
minimere de konkurranseutsatte midlene. Begrunnelsen for dette er at forskning er en langsom
aktivitet som ikke kan konkurranseutsettes uten at det går på bekostning av kvaliteten på
forskningen. Dette muliggjør også for institusjonene å kunne gjøre strategiske prioriteringer
innenfor de midlene som gis fra departementet.
Langtidsplanen går langt i retning av en spissing av de forskningsmiljøene som har gode
forutsetninger for å lykkes på den internasjonale kunnskapsarenaen.
1. Etikk for hvordan man bedriver forskning er ofte noe som beror på enkeltforskerens
integritet for redelighet. Dette handler om hvordan den enkelte forskeren bestreber
akademisk integritet ved ikke å jukse med data. Det finnes flere eksempler på denne
uredelighet hvorav det mest kjente eksempelet i Skandinavia er “Penkowa-saken”. Et
problem med akademisk uredelighet er at det er krevende å varsle om fordi det ofte er et
makt-aspekt knyttet til det. For eksempel kan det være vanskelig for en stipendiat å melde
fra om uredelighet til en overordnet fordi dette kan være vanskelig for stipendiatens
fremtidige karriere.
2. Etiske problemstillinger knyttet til hva man forsker på handler om samfunnsansvaret
forskere har i sin forskning. Forskning utvikler samfunnet på mange måter, men kan også
være til skade for samfunnet. Et dagsaktuelt tema er om man skal tillate
petroleumsforskning på norske forskningsinstitusjoner eller ikke. Eksempler på
forskningsmetoder kan være medisinsk forskning med mennesker for utprøving, eller
forskning på mennesker og grupper som er i sårbare posisjoner i samfunnet.
LS2 05.04-14/15 Forskningspolitisk plattform - Diskusjonssak
side 2
105
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
Publiseringsindikatoren i Norge har vært gjenstand for mye debatt. Noen mener systemet bidrar til
en kortsiktig tenking i forskningen som av natur kan være “langsom” som fører til et kvantitetsjag
for institusjonenes måloppnåelse. På den andre siden mener mange at publiseringsindikatoren
fungerer godt som en måte å holde oversikt over hvor mye som forskes i Norge.
Publiseringsindikatoren gir ikke uttelling for forskere til å skrive lærebøker.
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
Rekruttering til akademia
Hvordan skal vi rekruttere de klokeste hodene til å velge en karrierevei innenfor akademia? En
særlig utfordring ser vi innen matematikk, naturvitenskap og teknologi-fagene hvor høye lønninger
i arbeidslivet trekker de beste studentene fra akademia og til næringslivet. Uansett fagområde vil
dette være av interesse for akademia at de beste faktisk blir i akademia.
116
117
118
119
120
121
122
123
Instituttsektoren
Forskningsinstituttene står ved siden av UH-sektoren. Disse kan være både statlige og de kan
være private. Forskningsinstituttene skiller seg fra universitetene og høgskolene ved at de ikke
driver utdanning. Instituttene forsker i de aller fleste fagområder, hvorav det største
forskningsinstituttet er SINTEF. Dette betyr også at forskningsinstituttene har en annen
finansieringsordning. Forskningsinstituttene har en mye mindre basisfinansiering enn
utdanningsinstitusjonene og må i større grad basere seg på oppdragsforskning fra bedrifter, NFR
og EU.
124
125
126
127
128
129
130
131
Innovasjon
Innovasjon er et sentralt tema i forskningen. Innovasjon handler om å skape nye eller forbedre
tjenester, produkter eller prosesser. Innovasjon foregår ved utdanningsinstitusjonene, men
hovedandelen av forskning med den hensikt å kommersialisere et produkt skjer ved bedrifter eller
forskningsinstitutter. Det finnes flere måter å stimulere til innovasjon i forskningen. En del
utdanningsinstitusjoner har egne kontorer som hjelper ansatte og studenter med opphavsrett og
prosjektutvikling. Under NFR finnes det et program som heter SkatteFUNN. SkatteFUNN er et
program som gir skattelette til bedrifter som aktivt bidrar til FoU-arbeid for innovasjon. Allikevel er
Open access-publisering (OA) er forskningspublisering som er åpent tilgjengelig enten gjennom
åpne institusjonsarkiver eller gjennom OA-tidsskrifter. Open access har blitt en massebevegelse
for å gjøre forskning og kunnskap gratis tilgjengelig for alle. Det er imidlertid en del utfordringer
med OA. OA-tidsskrifter er i det store og det hele ikke en del av tidsskriftene som utløser
publiseringspoeng. I tillegg er det også mange falske OA-tidsskrifter som lover fagfellevurdering av
artikler før publisering, men som ikke fagfellevurderes og publiseres uten en kritisk gjennomgang.
Dette fører til at forskeren får et dårlig rykte, og at de falske tidsskriftene senker statusen på alle
OA-tidsskrifter.
OA-tidsskrifter tar noe som heter “article processing charge” (APC). Dette er utgifter
artikkelforfatter betaler inn til tidsskriftene for utgifter i forbindelse med fagfellevurdering og drift av
tidsskriftene. Mange utdanningsinstitusjoner har opprettet publiseringsfond som skal dekke
utgiftene på APC, men vi ser at det ikke er alle institusjoner som har opprettet slike
publiseringsfond for OA-publisering. Spørsmålet er om vi skal forvente at institusjonene gjør dette,
og hvordan skal det bli mer attraktivt for forskere å publisere OA?
Det er flere måter man kan bidra til å rekruttere. Studentaktiv forskning er noe studentbevegelsen i
mange år har kjempet for. Dette kan skje enten i form av forskerlinjer slik som finnes ved medisin
ved UiO og NTNU. En annen måte å snakke om studentaktiv forskning er involvering av studenter
i forskningsprosjekter gjennom hele studieløpet fra studiestart til graden er avlagt.
LS2 05.04-14/15 Forskningspolitisk plattform - Diskusjonssak
side 3
106
132
133
arbeidet med innovasjon ved norske institusjoner og bedrifter beskjedent i forhold til våre
naboland, og mange hevder vi har et potensiale for å drive med mer innovasjon.
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
Utviklingsarbeid
Tellekantsystemet slår ulikt ut for ulike fag. I dag driver mange høgskoler med mye utviklingsarbeid
som ikke gir publiseringspoeng. Det fører til at mange vil måtte flytte ressurser over fra
utviklingsarbeid til forskningsarbeid for å generere publiseringspoeng og da økonomiske midler.
Utviklingsarbeid er en viktig del for å bruke kunnskap fra forskning og praktisk erfaring til å
fremstille nye eller forbedrede systemer, prosesser eller lignende.
144
145
146
Generelle diskusjonsmomenter:
 Er det andre temaer LS mener burde bli inkludert i plattformen?
 Burde Norge satse på de beste fagmiljøene, eller ha en generell satsing på forskning?
147
TEMASPESIFIKKE DISKUSJONSMOMENTER
148
149
150
EU, Horisont 2020 og Norsk forskningsråd
 Mener landsstyret at Norge skal hente hjem igjen mer av midlene vi bruker på EUs
rammeprogram Horisont 2020? Hvis ja, hvordan skal dette foregå?
151
152
153
154
155
Etikk i forskning
 Etikk i forskning er et grunnprinsipp, men kan i mange tilfeller være utfordrende å sikre god
praksis. Hvordan mener landsstyret at etikk i forskningen skal ivaretas?
 Hvordan sikre at akademisk uredelighet blir avslørt og at det oppleves trygt for ansatte og
studenter å varsle om uredelighet?
156
157
Publisering
 Hvordan skal man gjøre det mer attraktivt for forskere å publisere i Open Access?
158
159
Rekruttering
 Hva mener vi med studentaktiv forskning og på hvilke måter kan det realiseres?
160
161
Instituttsektoren
 Hvordan skal NSO forholde seg til instituttsektoren? Skal vi mene noe om disse?
162
163
164
165
Innovasjon
 Hvorfor er innovasjon viktig?
 Skal alle utdanningsinstitusjoner ha start-up bedrifter for forskere og studenter som vil
utvikle nye ideer?
166
167
168
169
170
171
172
Utviklingsarbeid
 Hva definerer et utviklingsarbeid og hvordan kan vi sørge for at det blir like attraktivt å drive
med utviklingsarbeid som det er med forskningsarbeid?
VURDERING
Diskusjonssaken skal ha to funksjoner. Den forbereder landsstyret på hva som skal diskuteres
frem til vedtaket og det gir FFPK og AU en mulighet til å kartlegge hva landsstyret mener.
INNSTILLING
Det gjøres ikke vedtak i diskusjonssaker.
LS2 05.04-14/15 Forskningspolitisk plattform - Diskusjonssak
side 4
107
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 05.05-14/15
Vedtektsendring om kjønnsbalanse i
arbeidsutvalget - Diskusjonssak
VEDTEKTSENDRING OM KJØNNSBALANSE I ARBEIDSUTVALGET DISKUSJONSSAK
FORMÅL
Arbeidsutvalget ønsker at landsstyret skal vurdere om det kan være nødvendig å foreslå en
endring med sikte på en bedre kjønnsmessig sammensetning av arbeidsutvalget.
SAKSPRESENTASJON
Valget de to siste årene har gitt en uheldig kjønnsbalanse i arbeidsutvalget. Både i 2013/2014 og
2014/2015 har arbeidsutvalget bestått av én kvinne og fem menn. Når vi samtidig vet at det har
vært to år med god balanse, og ett år (2010/2011) hvor det var fire kvinner og to menn, ønsker vi å
løfte dette opp til diskusjon i landsstyret.
Det skal også nevnes at det ble foreslått følgende vedtak fra fjorårets arbeidsutvalg til
landsstyremøte 5 13/14: «Landsstyret skal i perioden diskutere hvorvidt det er hensiktsmessig å
innføre kjønnskvotering i NSO, da spesielt AU.» Den gang ble forslaget avvist av landsstyret, men
det ble gjort med knappest mulig margin.
VURDERING
Med bakgrunn i andre vedtak gjort på landsstyremøte 5, mener vi det vil være sunt for
inneværende landsstyre å vurdere om det er nødvendig med en vedtektsendring på dette punktet.
Arbeidsutvalget ser for seg at et slikt forslag kan komme fra organisasjonen, og ønsker derfor å
løfte debatten til landsstyret. Om et forslag skulle bli fremmet kan det lyde som følger:
«Arbeidsutvalget skal aldri bestå av mer enn fire personer av samme kjønn.»
Vi ønsker å presisere at AU ikke har tatt stilling til en slik endring, men ønsker å løfte en debatt i
LS.
INNSTILLING
Det gjøres ikke vedtak i diskusjonssaker.
LS2 05.05-14/15 Vedtektsendring om kjønnsbalanse i arbeidsutvalget - Diskusjonssak
1 sider
108
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Anders Kvernmo Langset
LS2 06.08-14/15
Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015
Vedlegg til saken:
1. Saksliste landsmøte 2015
FORELØPIG SAKSLISTE LANDSMØTE 5 2015
FORMÅL
Å vedta foreløpig saksliste til landsmøte nr. 5 (LM5) 2015
SAKSPRESENTASJON
AU har diskutert saker vi ønsker å løfte til NSOs landsmøte til våren. Under følger en
gjennomgang av sakene, med en kort begrunnelse for innstillingen. AU minner om at det knapt
med tid på landsmøtet, og at LS må ta dette med i betraktningen om en vil legge til saker til
sakslisten. Sakene er sett i sammenheng med NSOs strategi, som også finnes vedlagt i AUrapporten, og Handlingsplanen for dette året i NSO, vedtatt av forrige landsmøte.
VURDERING
Av innkomne saker, foreslår AU at Styring og ledelse i UH-sektoren skal bli årets hovedsak på
landsmøtet. Her vil AU at organisasjonen skal få diskutere spørsmål som todelt eller enhetlig
institusjonsledelse, styresammensetning, valgt vs. ansatt ledelse og studentenes rolle og krav i
organisering og ledelse på både institutt,- fakultets- og institusjonsnivå.
Her er det naturlig å ta opp studentenes deltagelse og representasjon i både prosesser og formelle
organer på institusjonene, og vi ønsker å stille spørsmålet om studentenes interesser og
perspektiver er godt nok ivaretatt på landets universiteter og høgskoler i dag. Før neste
styreperiode skal institusjonene avgjøre ledelsesform, og Kunnskapsdepartementet har også
utfordret sektoren på dette. Dette er en stor og viktig sak for alle landets studenter, og for at NSO
skal ha tyngde og representativitet her mener vi det er bra å få forankret denne på landsmøtenivå.
Momenter til diskusjon om styring og ledelse i UH-sektoren kan være:
Utgangspunktet er:
1. Valgt eller ansatt rektor. Blir et prinsippspørsmål om hva akademia skal være;
«demokratisk kollegium» eller «utdanningsfabrikk»? Hva gir institusjonene mest
handlingsrom? Og hva gagner studentene mest?
Dette gir implikasjoner for:
2. Styresammensetningen ved institusjonene.
a. Skal ansatt rektor være styreleder slik som valgte rektorer?
b. Ved ansatt rektor skal styreleder være ekstern? Videre: hva så med
universitetsdirektøren? Blir rektor de facto adm. dir.?
c. Ved ansatt rektor skal styreleder være intern?
LS2 06.08-14/15 Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015
3 sider
109
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
3. Hva med resten av institusjonen? Ved ansatt/valgt rektor skal dette også gjenspeiles i
fakultets- og institutt-ledelsen? Flere institusjoner har forskjellige løsninger her, bør dette
være opp til fakultetene eller avdelingene selv å avgjøre?
4. Hvor får studentene mest innflytelse? Ved vektede stemmer i et valg – eller ved
oppnevninger fra studentdemokratiet til å sitte i ansettelseskomiteen?
5. Ved ansatt rektor – har dette konsekvenser for institusjonens uavhengighet og for
enkeltforsker/studentenes akademiske frihet? Skal kunnskapsprodusenter ledes?
6. Ved valgt rektor – har rektor for liten styringsmulighet ovenfor egen institusjon fordi man
må svare når man skal tilbake på «kontoret». Er det heldig å «sparke» sine egne?
7. Hvordan skal studentenes rett til å bli hørt ivaretas i institusjonenes organisering? Er det
behov for å spesifisere dette ytterligere? Eller er kravet om 20% representasjon i
formelle organer tilstrekkelig?
Videre ønsker AU at Den globale studentstemmen skal bli en sak på årets landsmøte. NSO
leder en arbeidsgruppe i den Europeiske studentorganisasjonen (ESU) med et mål om å samle en
global studentstemme. I FNs nye tusenårsmål vil høyere utdanning sannsynligvis ha en plass og i
FN-organet for utdanning og kultur, UNESCO, blir relevante temaer ofte behandlet. Per i dag
finnes det ikke noe organ med demokratisk legitimitet til å representere verdens studenter i
arbeidet som gjøres her. Arbeidet med å samle en slik stemme er vårt foreslåtte tema til Board
Meeting i ESU våren 2016, som vi søker om å arrangere i Norge. Dette politiske feltet er lite belyst
og diskutert i organisasjonen, og ettersom tematikken er særlig relevant nå ønsker vi å løfte det
opp til LM.
Videre ønsker AU at organisasjon på landsmøtet skal diskutere et dokument om Møtekultur, som
skal omhandle hvordan tillitsvalgte i organisasjonen trives, jobber og forholder seg til hverandre på
arrangementer i regi av NSO. Dette er tenkt som et type «Code of conduct»-dokument, som flere
studentorganisasjoner og andre opererer med. Når NSO dette året er 5 år, er det etter AUs syn på
tide at NSO diskuterer organisasjonens praksis og holdninger her, og blir enige om dette i
organisasjonens øverste organ. Til grunn for diskusjonen vil ligge et utkast fra AU, om landsstyret
mener at dette er et dokument NSO burde utarbeide for organisasjonen.
Den siste saken AU vil løfte, er Studentens forventninger og krav til undervisningskvalitet.
Våren 2015 blir den store kvalitetsvåren, med både stortingsmelding om struktur som etter planen
kommer før påske, og et større arbeid i UH-sektoren med å utarbeide ny målstyringsstruktur for
universitetene og høgskolene – altså det institusjonene blir målte på og skal rapportere på til
departementet. Her er det aktuelt å legge til et sjette målområde om studiekvalitet, men om en skal
gjøre dette må NSO være veldig tydelige i hva institusjonene skal bli målte på når det kommer til
kvalitet på utdanningen. Her viser blant annet Studiebarometeret til NOKUT at det er store
utfordringer når det kommer til oppfølging og veiledning i studiet, og foreleseres kompetanse til å gi
god undervisning. NSO har mye politikk på at kvaliteten på utdanninga skal være god, men lite på
hva dette konkret skal innebære i studiehverdagen for studentene vi representerer. AU ønsker
derfor en diskusjon om undervisningen sin status i forhold til forskning, klare tilbakemeldinger på
hvordan dette skal måles (indikatorer) og en presisering av hva studentene forventer å møte av
kvalitet på undervisningen i norsk høyere utdanning.
LS2 06.08-14/15 Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015
side 2
110
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
AU kartlegger også aktuelle innledere som kan være aktuelle, avhengig av hvilke saker landsstyret
ønsker at landsmøtet skal behandle. Dette kommer vi tilbake til når landsstyret har bestemt seg.
Øvrige saker på sakslisten er i henhold til vedtektene.
Forklaring på dissens 1: Kristian Myhre, Helge Sander Lie Schwitters og Alexander Løtvedt.
Om å legge til Politisk dokument om studentkultur og studentidrett
Mindretallet i AU ønsker at landsmøtet skal behandle et politisk dokument om studentidrett og
studentkultur. Foreningsliv og idrettsvirksomhet er sentrale deler av manges studiehverdag, og
påvirker studenters psykiske og fysiske helse. På disse områdene mangler organisasjonen i
dag politikk, noe som gjør at vi ikke kan uttale oss eller utøve påvirkning for bedre
rammefaktorer for studentkultur og studentidrett. Mindretallet mener dette plasserer oss på
siden av en debatt som direkte påvirker mange studenter.
Mindretallet ønsker av tidshensyn at denne dissensen ses i sammenheng med dissens om å
stryke sak om «Studentenes forventninger og krav til undervisningskvalitet»..
Forklaring på dissens 2: Kristian Myhre, Helge Sander Lie Schwitters og Alexander Løtvedt
Om å stryke studentenes forventninger og krav til undervisningskvalitet
Mindretallet i AU ønsker å stryke saken om studentenes forventninger og krav til
undervisningskvalitet fra sakslisten. Vi mener dette er en omfattende og komplisert sak som
vi heller ønsker at landsstyret skal vedta på LS3. Saken i seg selv er meget viktig og noe
NSO bør og allerede har god politikk på, det er derfor behov for et dyptgående detaljnivå.
Dette er grunnen til at mindretallet mener saken gjør seg best til behandling i landsstyret.
Mindretallet ønsker av tidshensyn at denne dissensen ses i sammenheng med dissens om å
legge til sak om «Politisk dokument om studentkultur og studentidrett.
INNSTILLING
Foreløpig saksliste til LM5 2015 vedtas.
LS2 06.08-14/15 Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015
side 3
111
LS2 06.08-14/15 Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
vedlegg 1
VEDLEGG 1: SAKSLISTE LANDSMØTE 2015
LM5 00
KONSTITUERING
LM5 00.01-15
Godkjenning av innkalling
LM5 00.02-15
Valg av møteledelse
LM5 00.03-15
Godkjenning av forretningsorden
LM5 00.04-15
Godkjenning av saksliste
LM5 00.05-15
Godkjenning av tidsplan
LM5 00.06-15
Valg av tellekorps
LM5 00.07-15
Valg av redaksjonskomiteer
LM5 00.07.01-15
Redaksjonskomité for handlingsplan
LM5 00.07.02-15
Redaksjonskomité for resolusjoner og uttalelser
LM5 00.08-15
Godkjenning av delegater
LM5 01
RAPPORTER OG ORIENTERINGER
LM5 01.01-15
Rapport fra arbeidsutvalget
LM5 01.02-15
Rapport komiteer
LM5 01.02.01-15
Rapport valgkomiteen
LM5 01.02.02-15
Rapport kontrollkomiteen
LM5 01.02.03-15
Rapport politiske komiteer
LM5 01.03-15
Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2014
LM5 02
LM5 02.01-15
LM5 02.02-15
LM5 02.03-15
ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER
Regnskap for NSO 2014
Rammebudsjett for 2016
Driftstilskudd
LM5 03
LM5 03.01-15
RESOLUSJONER OG UTTALELSER
Resolusjoner
LM5 04
VALG
LM5 04.01-15
Valg av arbeidsutvalg
LM5 04.01.01-15
Valg av arbeidsutvalgets leder
LM5 04.01.02-15
Valg av arbeidsutvalgets øvrige medlemmer
LM5 04.02-15
Valg til kontrollkomiteen
LM5 04.03-15
Valg av valgkomité
LM5 04.03.01-15
Valg av leder for valgkomiteen
LM5 04.03.02-15
Valg av valgkomiteens øvrige medlemmer
LM5 04.04-15
Valg av politiske komiteer
LM5 04.04.01-15
Valg av leder for fag- og forskningspolitisk komité
LM5 04.04.02-15
Valg av fag- og forskningspolitisk komités øvrige medlemmer
LM5 04.04.03-15
Valg av leder for velferds- og likestillingspolitisk komité
LM5 04.04.04-15
Valg av velferds- og likestillingspolitisk komités øvrige
medlemmer
LM5 04.04.05-15
Valg av leder for internasjonal komité
LM5 04.04.06-15
Valg av internasjonal komités øvrige medlemmer
2 sider
112
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
LM5 04.05-15
LM5 04.06-15
Valg av sentralstyre
Valg av prinsipprogramkomité
LM5 05
LM5 05.01-15
LM5 05.02-15
STYRINGSDOKUMENTER
Vedtekter
Handlingsplan for NSO 2015/2016
Dissens 1: Kristian Myhre, Helge Schwitters og Alexander Løtvedt ønsker i linje 53 denne teksten
i tillegg:
LM5 05.03-15 Politisk dokument om studentkultur og studentidrett
LM5 06
LM5 06.01-15
LM5 06.02-15
LM5 06.03-15
LM5 06.04-15
INNKOMNE SAKER
BM 2016: Den globale studentstemmen
Møtekultur/code of conduct
Styring og ledelse i UH-sektoren
Studentenes forventninger og krav til undervisningskvalitet
Dissens 2: Alexander Løtvedt ønsker i linje 64 denne teksten strøket:
LM5 06.04-15 Studentenes forventninger og krav til undervisningskvalitet
Vedlegg 1 til sak LS2 06.08-14/15: Saksliste landsmøte 2015
side 2
113
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Anders Kvernmo Langset
LS2 06.09-14/15
Statsbudsjettprioriteringer 2016
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Vedlegg til saken:
1. NSOs tidligere statsbudsjettkrav
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
Prioritert rekkefølge
Årets krav har ikke vært i prioritert rekkefølge. Det har vært ulik praksis på dette i NSO tidligere, og
det er argumenter som taler både for og imot en slik prioritering.
STATSBUDSJETTPRIORITERINGER 2016
FORMÅL
Vedta statsbudsjettprioriteringer for Norsk studentorganisasjon til budsjettet for 2016.
SAKSPRESENTASJON
Statsbudsjettprioriteringene er NSOs krav til kommende statsbudsjett. Disse vedtas av LS i
november slik at arbeidsutvalget kan formidle disse til regjeringen i god tid før budsjettkonferansen
i mars. De ulike departementene har allerede startet sitt arbeid med budsjettet for 2016, og
regjeringens viktigste prioriteringer gjøres på marskonferansen. Dersom NSOs krav skal få
gjennomslag er det viktig å være tidlig ute.
NSOs tidligere krav til statsbudsjett er referert i vedlegg 1.
Budsjettet er under behandling og vil vedtas endelig 11. desember. Regjeringens forslag er en
økning i studiestøtte tilsvarende 3 050 kr. årlig, samt tilskudd til 1500 studentboliger i regi av
samskipnadene. Ved tilsvarende økning av grunnbeløpet i folketrygden (G) som i 2014 vil dette
sammenliknet gi en svekkelse av studiestøtten fra 1,107 G i 2014 til 1,103 G i 2015.
VURDERING
Da NSOs krav til budsjettet 2015 ikke er innfridd og den økonomiske situasjonen til studenter ikke
kan sies å være bedret, ser AU det som naturlig å videreføre statsbudsjettkravet for neste periode.
AU foreslår i tillegg noen endringer på prioriteringen, og ønsker også å løfte noen erfaringer fra
årets arbeid med statsbudsjettet.
Ved prioritering er forutsigbarheten i NSOs krav, og muligheten til å gi tydelige tilbakemeldinger til
politikerne, de sterkeste argumentene. AU får ofte spørsmål om hva som er viktigst, og da er det
en klar fordel å kunne gi et tydelig svar på dette. Ikke minst fordi det fra politikernes side er et
behov for å vite når de kan forvente at NSO gir ros, og i motsatt fall når det vil komme kritikk. AU
ønsker et tydelig mandat fra LS på hva som er studentenes prioriteringer.
Da den politiske situasjonen stadig endrer seg, spesielt med en mindretallsregjering, kan det være
fornuftig at AU har en større frihet til å prioritere innenfor de ulike kravene for å kunne oppnå best
mulig resultat. Om en ikke velger å prioritere kravene, vil det være opp til arbeidsutvalget å vurdere
LS2 06.09-14/15 Statsbudsjettprioriteringer 2016
3 sider
114
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
hva som bør prioriteres, utfra en vurdering om hva som gir mest gjennomslag. AU ønsker allikevel
en prioritering i tilfelle den politiske situasjonen skulle endre seg, sånn at AU har rom for å kunne
tilpasse seg dette. Tett kontakt med medlemslagsledere og et kommende sentralstyre vil gi neste
års AU et styrket mandat dersom en ser behovet for å justere prioriteringene, eller trenger
ytterligere tilbakemelding på hva som skal til for at studentene er fornøyd med regjeringens forslag
til statsbudsjett. Dette på samme måte som sittende AU har involvert medlemslagsledere og
landsstyret i disse vurderingene ved flere tilfeller.
53
Vurdering av bolig i forhold til studiestøtte (vurderes fjernet til fordel for muntlig present.)
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
Studentboliger
Dette er et krav studentbevegelsen har fått gjennomslag for både i flere statsbudsjett og i partienes
egne målsetninger og programmer. Her har det blitt jobbet systematisk og langsiktig over lengre
tid, også før 2010 da NSO ble stiftet. Da vi allikevel ser at dekningsgraden går ned og at flere står i
boligkø hos samskipnadene, henger dette sammen med at det er kommet en stor økning i antall
studenter og at leiemarkedet i Norge fortsatt er svært stramt. I fjor søkte landets samskipnader om
tilskudd til over 5000 studentboliger, men fikk et totalt tilskudd på 1259 boliger. I år er dette som før
nevnt foreslått en liten økning i regjeringens forslag til budsjett, til totalt 1500 i året. NSOs mål er
en nasjonal dekningsgrad på 20 % kravet om 3000 boliger henger sammen med det.
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
Studiestøtte
NSOs bekymring er at studentenes behov for inntektsskapende arbeid går ut over tiden de kan
bruke på selve studiene. Vi mener at både samfunnet og den enkelte student vil være best tjent
med at det er læringsutbyttet som skal stå i fokus i studietiden. For samfunnet er det store
kostnader knyttet til frafall og sen gjennomføring. Flere tiltak må gjennomføres for å minske dette.
Veiledning, oppfølging og større faglige krav i studiet er den ene siden, og studentøkonomi som gir
tid til å prestere er den andre.
AU tror en klar prioritering vil styrke vårt krav og lette arbeidsutvalgets arbeid med å få
gjennomslag. Det er viktig å påpeke at AU vil forholde seg til prioriteringen på en slik måte at en
ser tiltakene som et helhetlig krav. Dette innebærer at en jobber for at begge krav skal innfris, både
i møter med politikere og andre aktører og i mediearbeidet.
Ved forrige budsjettbehandling kom det en endring i ramme og tilskudd; det vil si hvor dyr en
studentbolig kan være for å få tilskudd og hvor stort tilskuddet er. AU ser derfor ikke
nødvendigheten av å ha dette med som en del av budsjettkravet, og legger til grunn at dette vil
vare også i fremtiden. I motsett fall har NSO veldig tydelig politikk på området, og det vil være en
smal sak å hente dette frem igjen om det skulle bli aktuelt.
Det har vært en diskusjon, spesielt fremmet av Frp og Høyre, om hvem som skal kunne få tilskudd
til bygging av studentboliger. Det har ikke kommet noen konkrete forslag til endringer her ennå,
men AU mener det er viktig å beholde presiseringen fra forrige krav om at det er samskipnadene
som skal få statlig tilskudd til å bygge studentboliger.
I statsbudsjettet 2014, under behandlingen 26. november i vedtak 29, står det at regjeringen skal
utrede studentenes levekår med sikte på å realisere heltidsstudenten, og at det skal innebære en
plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde.
LS2 06.09-14/15 Statsbudsjettprioriteringer 2016
side 2
115
86
87
88
89
90
91
92
SIFOs referansebudsjett og tall fra SSBs levekårsundersøkelse blant studenter viser at studenter i
2013 trenger i underkant av 12 500 kroner å leve for hver måned. Dersom studiestøtten økes til
1,5 G fordelt over 11 måneder vil studentene fortsatt ha behov for å skaffe seg ca. 800 kroner i
måneden for å ha nok inntekter til å klare utgiftene, mens de i dag trenger hele 3000 kroner
utenom studiestøtten i måneden. Studentbudsjettet for 2013 viser at studiestøtten ikke svarer til de
reelle utgiftene studenter har. For enkelte vil utgiftene være betydelig høyere da boutgifter, spesielt
i de større byene, vil utgjøre mer enn det som fremkommer i dette budsjettet.
93
94
95
96
97
98
11 måneder
Regjeringen er tydelig på at 11 måneders studiestøtte ikke er et forslag de støtter. Da AU velger å
videreføre dette kravet er det av hensyn til det langsiktige målet, og fordi vi uavhengig av politisk
sammensetning mener det er en god og fornuftig fordeling av studiestøtten. NSO har likevel vært
veldig tydelige i vårt lobby- og mediearbeid på at det er den totale størrelsen på studiestøtten som
er det sentrale, ikke 11 måneder eller ei. Denne oppfatningen opplever vi organisasjonen deler.
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
Stipendandelen
Det har også blitt diskutert andre innretninger på studiestøtten, da kanskje spesielt i forhold til
belønning gjennom stipend dersom en velger visse yrker, eller fullfører på normert tid. AU har
heller ikke sett at dette er forslag NSOs politikk åpner for å støtte. Vårt krav om studiestøtte på 1,5
G vil derfor basere seg på dagens ordning, og er ment som en generell tildeling til alle studenter –
ikke differensiert ut i fra type studium eller eventuelle raskere gjennomføring.
INNSTILLING
NSOs statsbudsjettkrav for 2016 er:
1. Det bygges 3000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene.
2. Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G og fordeles over 11 måneder.
Dissens 1: Kristian Myhre ønsker ikke prioritering av kravene.
Dissensbegrunnelse:
Mindretallet (Kristian Myhre) ønsker primært å fjerne prioriteringen av
statsbudsjettkravene. Mindretallet mener at en satsing på både studentboliger og
studiefinansiering er nødvendig for å realisere heltidsstudenten. Å ikke prioritere kravene
vil gi større mulighet til AU for å se an det skiftende politiske klimaet for potensielt å sikre
maksimalt gjennomslag for NSOs statsbudsjettprioriteringer om man ikke er bundet av et
førstevalg og et andrevalg. I en slik situasjon vil prioritering nummer to kunne bli
uhensiktsmessig mye nedprioritert.
111
Dissens 2: Therese Eia Lerøen og Kristian Myhre ønsker følgende vedtak:
NSOs statsbudsjettkrav for 2016 er:
1. Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G og fordeles over 11 måneder.
2. Det bygges 3000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene.
Dissensbegrunnelse:
Dissenstakerne mener det er på tide at NSO sørger for at regjeringen gir en storsatsning
på studielånet. For det første ble det i oktober foreslått en økning av studielånet. Det er en
reell nedgang fra i fjor. For det andre vil en økning og knytting av studiestøtten til 1,5G
fordelt over 11 måneder være en seier for alle studenter med umiddelbar virkning. For det
tredje er en satsning på studiestøtten fra studentenes side en viktig men utfordrende
prioritering fordi det er færre som kjemper den saken enn å bygge flere studentboliger.
112
LS2 06.09-14/15 Statsbudsjettprioriteringer 2016
side 3
116
LS2 06.09-14/15 Statsbudsjettprioriteringer 2016
1
VEDLEGG 1: NSOS TIDLIGERE STATSBUDSJETTPRIORITERINGER
2
3
4
5
6
TIL BUDSJETT 2015
7
8
9
10
TIL BUDSJETT 2014
11
12
13
14
15
16
17
18
19
TIL BUDSJETT 2013
20
21
22
23
24
25
26
TIL BUDSJETT 2012
vedlegg 1
Norsk studentorganisasjon krever for statsbudsjettet 2015:
 At studiestøtten økes til 1,5 G og fordeles over 11 måneder.
 At det gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene.
NSOs overordna mål for statsbudsjettet for 2014 er bygging av minst 3000 studentboliger.
Tilskuddsrammen må være på minst 50 % av en kostnadsramme på 850.000 i de store byene og
750.000 ellers.
NSOs overordnede målsetning for statsbudsjettet er å gjøre det mulig å være heltidsstudent, og
dermed sikre kvaliteten på utdanning. Dette skal gjøres ved:
 Utdanningskvalitet – satsing på utdanning gjennom økte grunnbevilgninger og redusert
prestasjonsbasert komponent til 80/20.
 Bedret studiefinansiering – 11 måneder studiefinansiering, øke utbetalingen til 1,5G og
justere støtten årlig etter G. Studiefinansieringen for studenter med barn må økes til 12
måneder.
 Studentboligsatsning – 1500 og økt statlig andel til 50% av kostnadssummen.
NSO vedtar følgende statsbudsjettprioriteringer for 2012 (i prioritert rekkefølge)
1) Styrking av utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningen til utdanningsinstitusjonene
og gjøre en større del av finansieringen til frie midler.
2) Opptrapping mot 11 måneders studiestøtte.
3) Bygging av minst 1500 nye studentboliger og en økning av statstilskuddet til 50 % av
kostnadsrammen.
1 sider
117
Landsstyret Sakspapir
Møtedato
Ansvarlig
Saksbehandler
Saksnummer
Gjelder
1
2
3
4
5
6
7
8
9
28.11.2014-30.11.2014
Arbeidsutvalget
Alexander Sæbø Løtvedt
LS2 06.10-14/15
NSOs konferanseportefølje
NSOS KONFERANSEPORTEFØLJE
FORMÅL
Vurdere omfanget av konferanseporteføljen sett opp mot budsjett og økonomisk situasjon for NSO.
Vi ønsker også å drøfte hva formålet skal være med de ulike konferansene, dette er en
oppfølgningssak fra diskusjon på landsstyremøte 5 2013/2014.
SAKSPRESENTASJON
NSO arrangerer i dag en rekke ulike arrangement. De faste arrangementene per nå er:
10
11
12
Avspark
Kick-off for NSO. Arrangeres årlig i starten av august, hvor ledere, nestledere og
komitémedlemmer har vært invitert.
13
14
15
16
Høstkonferansen
Konferanse med politisk tema. Tema velges ut i fra politiske satsningsområder og behov for hvert
år. Medlemslagene får anledning til å sende de representantene de selv ønsker på denne
konferansen. Omfanget på konferansen har variert fra 70 til 100 deltagere.
17
18
19
20
Ledersamling
Opplæring og erfaringsutveksling for medlemslagsledere. Det har også blitt lagt opp til at
ledersamlingen går over to dager, hvorav den andre dagen brukes av arbeidsutvalget til å få
innspill til politiske prosesser. For årshjulet 2014/2015 har vi lagt opp til 4 møter.
21
22
Vinterkonferansen
Opplæring og erfaringsutveksling for medlemslagsledere, nestledere og ansatte. Avholdes i januar.
23
24
25
Trippelkonferansen
Politisk konferanse hvor NSOs politiske komiteer har ansvar for programmet. 3-delt konferanse
hvor deltakere melder seg på etter hva de jobber med lokalt. Avholdes i februar.
26
27
28
29
30
31
32
Regionmøter (RM)
Formøter til landsmøtet (LM). NSO arrangerer fire forberedende møter i fire ulike regioner, hvor
alle som skal på landsmøtet er invitert. Formålet med RM er å gå gjennom sakene, få oppklart
spørsmål, starte diskusjonene samt bli kjent med andre delegasjoner som skal på LM.
Gjennomføringen av møtet har variert noe mellom de ulike regionene og årene. I 2014 ble blant
annet hele arrangementet i vest avholdt på Høgskolen i Bergen noe som ført til langt lavere
kostnader enn i de andre regionene.
33
34
35
Ramme for 2015
NSO har i dag en meget omfattende konferanseportefølje, og rammen som er satt for 2015 er på
2,3 millioner kroner. Med tanke på at organisasjonen legger opp til et underskudd på rundt 1
LS2 06.10-14/15 NSOs konferanseportefølje
3 sider
118
36
37
38
39
40
41
million i 2015, for tredje år på rad, kan det være lurt å drøfte formålet med de ulike konferansene,
og vurdere endringer på nåværende tidspunkt.
42
43
44
45
Avspark
Arbeidsutvalget ønsker å videreføre Avspark på samme måte som i 2014, vi legger opp til et
arrangement fra fredag til søndag. Den eneste endringen vi ønsker å gjøre for 2015 er å øke
budsjettet med 25 000kr slik at også sentralstyret får muligheten til å delta.
46
47
48
49
50
51
52
Høstkonferansen
Her ønsker vi å øke rammen med 175 000kr for å utvide arrangementet. De siste par årene har
antallet potensielle deltagere blitt begrenset av tema og budsjett. Både i 2013 og 2014 var det
nødvendig å ha med landsstyret, noe som gjorde at hvert medlemslag bare kunne sende en egen
deltager. Vi mener høstkonferansen er lagt på et gunstig tidspunkt for opplæring og diskusjon
medlemslag i mellom om interessante politiske temaer. Høstkonferansen kan også få en politisk
strategisk rolle da den arrangeres 2-3 uker etter at statsbudsjettet er fremlagt.
53
54
55
56
57
58
Ledersamlinger
Vi legger opp til at det skal arrangeres fire ledersamlinger i 2015. Vi mener ledersamlingene vil få
en enda viktigere rolle neste år da færre medlemslag vil være representert i det styrende organet
mellom landsmøtene, sentralstyret. Vi ønsker å videreføre en modell hvor den ene dagen brukes
som et seminar med eksterne innledere, mens den andre dagen er et forum hvor aktuelle politiske
eller organisatoriske saker kan drøftes mellom medlemslagsledere og arbeidsutvalget.
59
60
61
62
63
Vinterkonferansen
Arbeidsutvalget foreslår å fjerne denne konferansen da vi opplever at ledersamlingene i vel så stor
grad ivaretar ønsket om erfaringsutveksling medlemslagslederne i mellom. Hva gjelder de ansatte i
medlemslagene, har de selv tatt iniativ til et seminar i løpet av våren. Et slikt seminar ble også
arrangert våren 2014 og ble støttet av NSO gjennom fondsmidler.
64
65
66
67
68
69
Trippelkonferansen
Videreføres på samme måte som tidligere. Det har blitt diskutert internt om denne konferansen
heller burde vært arrangert på høsten da det oppleves at konferansen i større grad gir utbytte for
komiteene som arrangerer enn deltagerne. Formålet bør være begge deler, men det er spesielt
viktig at konferansen gir utbytte til de til lokale tillitsvalgte med ansvar for fag-, velferds-,
likestillings- eller internasjonal politikk
70
71
72
73
74
75
76
Regionmøter
Arbeidsutvalget reduserer budsjett med 100 000kr, selv om vi gikk over våre rammer med
160 000kr i 2014. Vi legger da opp til at hvert møte skal gjennomføres på samme måte som
regionmøtet i vest i 2014. Dette betyr at medlemslagene i de byene hvor møtet avholdes må bidra
med å stille rom tilgjengelig for møtet. Vi ser at det er en del penger å spare på å arrangere møtet
på denne måten, og håper medlemslagene ønsker å bidra. En slik omlegging vil fortsatt bety at
overnatting kan skje på hotell, men selve møtet avholdes på institusjonen.
VURDERING
Arbeidsutvalget foreslår derfor flere endringer som vil få budsjettkonsekvens allerede fra 2015, det
vil dog ikke endre den totale rammen som landsmøtet har satt for konferansene.
LS2 06.10-14/15 NSOs konferanseportefølje
side 2
119
77
78
79
80
81
82
83
84
Andre konferanser
Det settes også av 210 000kr, hvor ca. 50 000kr settes av til å arrangere en mindre konferanse for
de lokale studentmediene. Resterende sum vil settes av i forbindelse med at Norge er verter for
EAN konferansen i 2015, noe som vil kreve en innsats og noe økonomisk bidrag fra NSO.
INNSTILLING
Det gjøres ikke vedtak i diskusjonssaker.
LS2 06.10-14/15 NSOs konferanseportefølje
side 3