HI-TECH LAKSESEX s. 29

NR. 3 - SEPTEMBER 2015 - ÅRGANG 59
FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING
HI-TECH
LAKSESEX s. 29
KOMMUNAL FAGOPPLÆRING
4
KINDEREGG PÅ LIER
10
FIRING UP!
17
BOKELSKERNE I GAMLEBYEN
43
INNHOLD
Redaktørens spalte – Ulikeverdig opplæring? ...................... 3
Fagopplæring i kommunal regi ............................................. 4
Kinderegg på Lier .................................................................. 10
Pionerarbeid i Østfold ............................................................ 15
FIRING UP .............................................................................. 17
Relevans, mening og demokrati ............................................ 20
Fra fotball til yrkesopplæring ................................................ 22
Forskende yrkesfag­lærerstudenter ...................................... 25
Mange lærere vil ha nytt stipend............................................ 26
18 år og bussjåfør .................................................................. 26
Hi-tech laksesex .................................................................... 29
Tokah i Aure og Hemne .......................................................... 32
Forbundskommentaren:
Framtidige kompetansebehov – en sjeldent komplisert øvelse .. 32
Englandsfarerne fra Lørenskog ............................................. 34
Smart å ta fagbrev ................................................................. 37
Yrkesutdanningene skal fornyes ........................................... 41
Einar Skjervold er død ........................................................... 41
Pølser og politikk ................................................................... 42
Bokelskerne i Gamlebyen ...................................................... 43
Lager smakfulle kunstverk på kjøkkenet .............................. 46
Lykkes med ­minoritetsspråklige ........................................... 49
Indisk utdannings­revolusjon .................................................. 52
Hvor finner vi vaktmester’n? ................................................. 58
Arbeidslivets skole? ............................................................... 61
Liten, men god skole ............................................................. 62
Mat og drikke ......................................................................... 66
10
43
Forsiden:Fra Aqua Gens settefiskanlegg. Se s 29
Foto:
Petter Opperud
1.Indisk
utdannings­
revolusjon
1.Yrkesopplæring gir
håp i dødens
by
26
- Bussjåfør er en trygg jobb for fremtiden, sier Roberto Nordbø Henriquez.
46
YRKE SEPTEMBER 2015 • 3
ULIKEVERDIG
OPPLÆRING?
REDAKTØRENS
SPALTE
Som vi tidligere har skrevet i YRKE,
er fleksibiliteten innen videregående opp­
læring nå svært stor. Med de siste tiders
presseoppslag om supertilbud på studie­
spesialisering på 2 år for de superflinke, er
det i grunnen ikke lett å skulle forklare for
en utenforstående hvordan norsk videre­
gående opplæring er organisert. Hvis det
da ikke godtas som en ­forklaring at «Norsk
videregående opplæring tar mellom 2 og
5 år, fører fram til studie­kompetanse eller
yrkeskompetanse eller begge deler og
kan tas i skole (offentlig eller privat) eller
bedrift eller en kombina­sjon.»
Situasjonen er jo også den at skolene
nå kappes om å frambringe stadig nye
kombinasjonsmuligheter for å kunne
skreddersy tilbud til flest mulig elever. Her
er spennet stort. Alt fra TAF eller YSK
til «Steigenmodellen» der en skole tilbyr
4-årig yrkesopplæring i bedrift.
Det som kan være en ørliten årsak til
bekymring er at det kan virke som om
det hele tiden er skolen som er på vikende
front. Skolene kappes om å tilby mest
mulig opplæring utenfor skole, i praksis, i
bedrift. Yrkesopplæring i skole er for tiden
ikke veldig prestisjefylt.
Hva skal man så mene om det? Det er i
hvert fall verdt å merke seg at situasjonen
i Norge slett ikke gjenspeiler verdens­
situasjonen. Vi trenger ikke gå lenger enn
til Sverige for å finne et land der situasjon­
en er omvendt. Yrkesopplæring foregår i
skole. Et forsøk med lærlingeordning som
ble iverksatt for noen år siden, ble totalt
mislykket.
Reform 94 innførte 2+2-modellen i så godt
som alle fag. Det var en ordning som Norge
var alene om. Reformen var et stort fram­
skritt på mange måter, særlig med hensyn til
gjennomstrømming. Men det sviktet totalt
på området finansiering. Skal yrkesopp­
læring foregå i skole, må skolenes utstyrs­
nivå oppgraderes deretter. Og lærerne må
få nødvendig etterutdanning. Det skjedde
ikke. Det fikk stor, negativ betydning.
Spørsmålet som etter hvert tvinger seg
fram er hvor lenge vi kan leve med en
­situasjon der vi har en hovedmodell
som stadig færre følger og der elever og­
­lærlinger får totalt forskjellig opplæring
før de skal opp til den samme fagprøven.
Siste utvikling: Se side 41.
REDAKSJONEN:
ANSVARLIG REDAKTØR
Petter Opperud
Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552
petter.opperud@utdanningsforbundet.no
yrke@utdanningsforbundet.no
http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/
Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/
ABONNEMENT OG ANNONSER
Hilde Aalborg
Telefon: 24 14 23 53
ha@utdanningsnytt.no
UTGIVER
Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 24 14 20 00
LAYOUT OG PRODUKSJON
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945
Opplag: 10 155
ISSN 1504-1905
4 • YRKE SEPTEMBER 2015
FAGOPPLÆRING
I KOMMUNAL REGI
TRONDHEIM
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
- Vi fungerer som et tverrfaglig opplæringskontor, sier seksjonsleder Tone Solberg.
Hun er leder for 12 ansatte i Opplæringsseksjonen i Personaltjenestene, Trondheim kommune.
- I dag har vi 367 løpende lære­
kontrakter, forteller Solberg. - Vi kan
ta inn inntil 200 i året. KS anbefaler
­kommunene å ha en lærling pr 1000
inn­byggere, så vil ligger godt foran
det. Vi er Midt-Norges klart største
lærebedrift.
-Vi har lærlinger i disse fagene:
Helse­arbeider, BU-arbeider, ­Aktivitør,
Anleggs­gartner, Idrettsanlegg, IKT-­
service, Institusjonskokk, Kjemi/­
prosess, Kontor og adm, Mediegrafiker,
Renholdsoperatør, Skomaker (!), Veiog anlegg, Byggdrifter.
I tilknytning til Helsefag og BU-faget
har vi egne kampanjer for å få flere
mannlige søkere. Det er for å gjen­
speile brukermassen bedre og for
arbeidsmiljøets skyld.
Helsearbeider er det største lærefaget,
dernest BU. Kjemi/prosess er knyttet til
renholdsverket her i byen. Skomaker­
faget er litt tilfeldig, og er knyttet til
driften av Stavne gård. Byggdrifter
(vaktmester) er helt nytt, det ble lærefag
i fjor, og så hadde vi to jenter som gikk
på Byggfag som tente på faget. Det er et
særløp med 3 års læretid.
De ansatte i seksjonen har ansvaret
for en bestemt gruppe lærlinger, ikke
bestemte fagområder.
Det er Bystyret som i siste instans er
­sjefen vår. De lager en plan hvert 3. år
og bestemmer bl a hvor mange lære­
plasser kommunen skal tilby. Vi har
masse søkere. Bare til læreplassene i
BU-faget måtte vi gi avslag til over 100.
I tillegg til lærefagene driver vi også
med veilederopplæring for de som
­fungerer som veiledere ute på arbeids­
plassene.
MENN I HELSE
Joakim Holmberg er prosjektleder for Menn i helse og er ikke fast ansatt i seksjonen.
Han forteller at «Menn i helse» startet i Trondheim for 5 år siden.
Tone Solberg
- Det er viktig å få menn til å søke
helsefag for at de ansatte i større grad
skal gjenspeile brukermassens sammen­
setning. Men det er også sånn at en
masse undersøkelser viser at arbeids­
miljøet blir bedre med en jevnere
kjønnsfordeling. Nå er mannsandelen
10 %. Så er det et åpenbart problem at
helsefagene har lavt lønnsnivå og at det
er vanskelig å få full, fast stilling. Men
likevel er det altså viktig å få inn menn,
og det kan jo hende det også vil bidra til
å heve lønnsnivået.
I dag har Menn i helse spredt seg til
6 fylker og min tittel er rent formelt
Fylkeskoordinator for Menn i helse. Jeg
er i et vikariat, han som hadde jobben
tidligere, er nå i en nyopprettet stilling
som nasjonal koordinator.
Vi rekrutterer fra NAV. Vi inviterer alle
potensielle deltakere til allmøte. Da
kan det møte opptil 100 personer. Der
blir det gitt informasjon om ­opplegget,
som kort fortalt er et komprimert
opplærings­løp der du får fagbrev på 2
år. Men det er krevende for deltakerne.
Alle som vil gå videre, blir så innkalt
til intervju. Der skal de skrive og tegne
og fortelle om seg selv. Ut fra dette
velger vi ut 30 som vi intervjuer litt mer
i ­dybden og ender opp med 20 som blir
tatt opp til opplegget. De som blir med
er garantert læreplasser i institusjoner
som er med i prosjektet og frafallet
blant disse 20 er nesten null.
Nasjonalt
- Jeg er en av 3 nasjonale koordinatorer
for Menn i helse, sier Frode Rønsberg.
- Opplegget skal både få folk i arbeid,
og gi landet sårt tiltrengt påfyll av
Helsefagarbeidere.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 5
Øverst f.v.: Joakim Holmberg, Rolf Krogstad
Under: Frode Rønsberg
6 ­fylker i ferd med å slutte seg til
­ordningen.
De som er under utdanning kalles Helse­
rekrutter. 10 – 20 % er inn­vandrere. Den
typiske rekrutten er mann i 40 åra med
bakgrunn fra et praktisk yrke. De skiller
seg fra mann­folk som tar tradisjonell
helsefag­utdanning ved at helserekruttene
oftest forblir i yrket, mens de som velger
den tradisjonelle veien ofte blir admini­
stratorer.
Menn i Helse starta i Trondheim i 2010
og til nå har 42 tatt fagbrev gjennom
ordningen. Opplegget tar totalt 2,5 år å
gjennomføre og ble en komplett utdan­
ningsvei for 2 år siden.
Nå har vi 5 fulle klasser på gang med
101 deltakere. Dette er i Sør-Trøndelag,
Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal,
Vestfold, Hedmark og Buskerud.
Gruppebilde fra personalmøte.
Jeg ble ferdig med fagprøven 17. august
og er nå i full jobb i et vikariat her
på Østmarka Psykiatriske Sykehus i
Trondheim.
Jeg er ansatt i en helsefagarbeider­
stilling på Sikkerhets Psykiatrisk
Avdeling. Det er en lukket avdeling med
9 senge­plasser. Pasientenes historier er
relatert til rus og psykose. Mine arbeids­
oppgaver er knyttet til miljøterapi og
kognitiv adferdsterapi. Det er krevende
arbeid der jeg på mange måter fungerer
Mann i helse
for som støttekontakt for pasientene.
Rolf Krogstad var bilselger og drev
De kan ikke skrive ut seg selv eller
med bilutleie. - Det var en bransje der
­forlate avdelingen.
det var krav om full gass hele dagen,
Jeg var første lærling på avdelingen og
man måtte være topp motivert hver dag. er nå ansatt. Jeg nølte ikke med å søke
Men så ble jeg syk og ble sengeliggende jobb her, jeg visste hva jeg gikk til og jeg
i 2 år. Da jeg ble frisk, følte jeg meg ikke trives veldig godt med arbeidet.
klar til å gå tilbake til den gamle jobben Jeg er også svært godt fornøyd med den
og tok kontakt med NAV.
opplæringen jeg har fått gjennom Menn
NAV fortalte meg om prosjektet Menn i helse og kommer til å fortsette som
i helse og anbefalte meg å søke. Det
helsefagarbeider, men kan godt tenke
gjorde jeg og jeg kom med. Det var
meg å ta videreutdanning for å spesiali­
fint med en prøveperiode, men jeg følte sere meg etter hvert, forteller Rolf
raskt at dette var det riktige for meg.
Krogstad.
6 • YRKE SEPTEMBER 2015
BYGGDRIFTERNE
Jan Strand jobber i Personaltjenesten i Trondheim kommune og fikk i år
den sjeldne opplevelsen å få ansvaret for to lærlinger i et helt nytt fag:
Byggdrifterfaget.
- Byggdrifter ble et lærefag i 2014, så
dette er helt nytt, forteller Strand.
- Vi hadde to jenter med litt variert
bakgrunn som
gikk på Byggfag,
men var usikre på
veien videre. Vi ga
dem informasjon
om dette nye faget
og de tente med
en gang.
Byggdrifter er et
særløp med ett
år på skole og 3
år i lære. Faget
tilsvarer i stor
grad det de fleste
forbinder med
vaktmester, men
alle bitene dette
yrket kan bestå
av, er nå organi­
sert i et helhetlig
og kvalitetssikret
opp­læringsløp.
avløpsinstalla­sjoner. Betjene avfalls­
systemer, alarm­systemer og anlegg for
brannvarsling og nødstrøms­forsyning.
Bruke program­
mer for forvalt­
ning, drift og
vedlikehold
og sentral
drifts­kontroll
(FDV- og SDprogrammer). Gi
primærhjelp ved
heisstans. Drifte
­basseng- og
fontene­anlegg og
foreta legionella­
kontroll. Gi
råd om valg av
­tekniske installa­
sjoner og anlegg
En byggdrifter
må kunne a­ rbeide
plan­messig og
­effektivt. Bygg­
Jan Strand
drifteren skal
være en ressurs
«Vil bli.no» sier dette om byggdrifter:
for eiere og brukere av bygninger og skal
En byggdrifter drifter og vedlikeholder
kunne rekvi­rere ekstern kompe­tanse ved
bygg for oppvekst, omsorg, næring og
behov. Gode ferdig­heter innen service
boliger, for eksempel barnehager, skoler, og kommunika­sjon er derfor sentrale
sykehjem, sykehus, kontor- og industri­ egenskaper.
bygninger og boligbygg. Byggdrifter­
faget bygger på og videreutvikler
Lærlingene
vaktmesteryrket.
Sentrale arbeidsområder er å foreta
På Sjøveien Gamle Yrkesskole uten­
­daglig ettersyn av bygg og utean­
for Trondheim treffer vi de to jentene,
legg og utføre enkle reparasjoner og
Helen og Siw, som kanskje er de første
­vedlikehold. Drifte lys-, ventilasjons-,
lærlingene i Byggdrifterfaget her i
varme- og kjøleanlegg og vann- og
landet.
- Jeg var utplassert som hjelpe­
vaktmester på et sykehjem da jeg ble
fortalt om denne utdanningen, forteller
YRKE SEPTEMBER 2015 • 7
Siw og Helen på Sjøveien Gamle Yrkesskole
utenfor Trondheim , er kanskje de første
lærlingene i Byggdrifterfaget her i landet
Vg2 BT, samt et halvt års læretid som
murer.
- Men da Siw fortalte om hva hun
skulle begynne på, ble jeg med.
De to er venninner på fritida og synes
det er gøy å ta samme utdanning, men
de kommer ikke til å jobbe sammen, i
alle fall ikke i læretida.
De to mener dette er et veldig allsidig
yrke, der ingen dag på jobben er lik
den neste. - Det er masse helt forskjel­
lige arbeidsoppgaver. Det kan være
sånt som ventilasjon og varme, som
krever både kjennskap til forskrifter og
teknikk, men det kan også være å redde
folk ut av heiser som står fast, eller å
måke snø av fortauet om vinteren. Den
utdanningen vi har fått fra de to årene
på byggfag, er ikke bortkastet på noen
måte i dette yrket.
- Mange forventer mye av en vakt­
mester, men det er kanskje ikke så
mange som vet at økonomi er en
­vesentlig del av jobben.
Akkurat nå er vi i praksis på hver vår
ungdomsskole, men vi skal til gamle­
hjem, kulturbygg, boliger, barnehager,
brannstasjon og bibliotek.
Siw. - Jeg har Vg1 BA og Vg2 Bygg­
teknikk, men var likevel usikker på om
det var veien å gå, men da jeg hørte om
dette tilbudet, slo jeg til med en gang.
Helen forteller at hun har både Vg1
Helse og Sosialfag, pluss Vg1 BA og
De to er helt sikre på at de kommer til
å jobbe som vaktmestre noen år etter
utdanningen, men de har ikke noen klar
oppfatning av akkurat hvor de kommer
til å søke jobb.
- Det er mange som stusser litt når de
ringer etter vaktmesteren, og så er det
en ung jente som kommer. De føler seg
nok ikke helt sikre på at vi virkelig kan
gjøre den jobben, men det skal gå bra.
8 • YRKE SEPTEMBER 2015
Tord Bentzen skal mest sannsynlig
bli båtbygger.
HEFFI FOR HELSEFAG
- Heffi står for Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere og startet som
prosjekt for 10 – 12 år siden. Da kalte vi det Omsorgsarbeiderprosjektet,
forteller Jorunn Aasan.
- Det er i hovedsak to momenter som
er drivkraften i Heffi. For det første
har Norge et desperat behov for flere
Helsefagarbeidere. For det andre
var vi i ferd med å få en stor gruppe
innvandrer­kvinner som ikke var i
arbeids­livet og ikke kunne norsk.
Mange i denne siste gruppa hadde
egent­lig lyst til å lære seg norsk, lære
seg et fag og komme ut i jobb.
Dermed utviklet vi dette 4-årige til­
budet i samarbeid med Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Deltakerne er 2 dager i
uka på skolen i 4 år, 3 dager i uka er de i
bedrift. Det første året er de i praksis de
dagene de er i bedrift, de 3 siste årene
har de lærlingestatus.
Jorunn Aasan
Vi rekrutterer til denne utdanningen
gjennom Norsk for innvandrere i
Voksen­opplæringa i Trondheim. Vi har
også laget en brosjyre om saken
Vi har inntak hvert annet år. Først har
vi et åpent info-møte, der det pleier å
komme 50-60 interesserte. Dag to går
vi nærmere inn på plikter og økonomi.
Dag 3 er det vanligvis ca 20 igjen. Da
går vi gjennom norsk-kunnskaper,
for de må være gode i norsk. Vi for­
sikrer oss om at dette er avklart med
ekte­fellen. Så avsluttes det hele med
et intervju dag 4, før de aktuelle blir
tatt opp. Dette er vanligvis voksne
­mennesker som har lite utdanning fra
hjemlandet. Derfor er det mye de må
lære. Norsk er veldig viktig hele tiden.
Fra Kenya
Anne er fra Kenya. Hun kunne vært en
helt vanlig elev på Byåsen vgs, skiller
seg ikke ut verken i alder eller stil,
men hun er godt i gang med Helsefag­
arbeider­utdanning gjennom Heffi,
sammen med 15 andre elever i klassen,
menn og kvinner i alle aldre.
- Jeg vil utdanne meg som Helsefag­
arbeider fordi jeg vil jobbe med
­mennesker. Denne jobben gir veldig
mye, den er veldig trivelig.
Jeg synes også at selve opplegget på
Heffi er fint. Vi kommer ut på mange
forskjellige arbeidsplasser og får god
bakgrunn for å søke en jobb vi vil like.
Jeg gikk på Helsenorsk for innvan­
drere da jeg fikk høre om opplegget
og tenkte med en gang at dette er noe
for meg. Så fikk jeg 3 mnd prøvetid i
Helsevesenet.
Jeg vil fortsette som Helsefagarbeider
i noen år og det er hjemmetjenesten
som er min favorittjobb. Da er folk
hjemme hos seg selv og ikke så tydelig
i pasientrollen. Og det er veldig variert
hva de trenger hjelp til, noen må dusjes
og stelles, noen trenger bare hjelp til
innkjøp eller å stelle håret.
I klassen har jeg fått mange gode
­venner. Vi har både faget og
innvandrer­bakgrunnen felles.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 9
NESTEN
FAGARBEIDER
Marit Lovise Jacobsson er bare 6 uker fra fagprøven da vi treffer henne
på sykehjemmet Trondhjem Hospital. Lokalene er fylt av musikk og
munter allsang, for her er det underholdning for brukerne hver dag.
Men vi finner et rolig bord i den koselige kantina i kjelleretasjen.
- Jeg tror vel fagprøven skal gå bra,
det vil jo være ting jeg har gjort i
mange år nå. En oppgave kan f eks
være morgenstell. Det er jo egentlig
ikke så mye som kan gjøres galt, og
skulle det oppstå noen problemer, så
kan man jo bare forklare hva man
hadde planlagt å gjøre og hvorfor det
ikke gikk slik det skulle.
Jeg vil fortsette som helsefagarbeider
noen år, men jeg skal spesialisere meg
på fagskole 2 år på deltid ved siden
av, så jeg vil nøye meg med en 50 %
­stilling.
På god vei til å bli helsefagarbeider:
Anne fra Kenya
Dette med å skifte mellom skole og
jobb hele tiden er veldig bra. Dagene på
skolen kan vi bruke til å reflektere over
det vi har opplevd på jobb og kanskje få
hjelp til å løse noen problemer. Dagene
på jobb kan vi forsøke å praktisere det
vi har lært på skolen. Jeg tror dette er en
ideell opplæringsform.
Lærerne her er også veldig gode. De er
flinke til å lytte, flinke til å tilpasse opp­
læringen, avslutter Anne.
Liker jobben godt
- Jeg stortrives her på Hospitalet.
Jeg jobber på avdeling for nevrolog­
iske lidelser. Jeg liker både jobben,
­kollegene og brukerne. Her er jo
mange forferdelige skjebner, men det
er fint å se hvordan de tar det. Man
kan lære mye av det.
Brukerne er fra 70 år og oppover.
Man blir godt kjent med dem, og det
er jo noe av det fine med jobben.
Jeg har jobbet på sykehjem eller
med sykepleie siden jeg var 16, så
dette liker jeg. Jobben er ikke tung,
man har mange hjelpemidler, men av
og til må man ta i et tak. Vi får mye
opplæring i HMS for ikke å ødelegge
ryggen f eks.
Det er 12 lærlinger her på Hospitalet
til enhver tid. Jeg har hatt samme
veileder hele tida og det har fungert
veldig bra. Så er jo Jorunn fra
Personal­tjenesten innom rett som det
er for å sjekke at alt går etter planen.
Marit Lovise Jacobsson
Én gang i måneden har lærlingene en
felles «refleksjonstime». Det er fint.
Da samtaler vi om opplevelser og
erfaringer vi trenger litt tilbakemeld­
inger på.
Dette er et travelt yrke. Noen dager
går alt i et eneste jag, men så, av og til,
opplever du øyeblikk som gjør at du
skjønner hvorfor du er her.
10 • YRKE SEPTEMBER 2015
KINDEREGG PÅ LIER
- Dette er jo som et Kinderegg, du får fagbrev og studiekompetanse
sammen med masse arbeidslivserfaring i tillegg! Slik oppsummerer
avdelingsleder Nina Forsberg de 2 nye 4-årige tilbudene ved Lier
videregående skole.
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
LIER
Yrke får treffe 2 elever fra det 4-årige
tilbudet «Helsefagarbeider med studie­
kompetanse» og 2 fra det tilsvarende
på «Salg, Service og Sikkerhet». Begge
tilbudene leder til fagbrev og studie­
kompetanse. Elevene har «dobbel­
status» og er både elever og lærlinger
(arbeidstakere) og får lønn allerede fra
1. opplæringsår. Tilbudene gir elevene
muligheter for å tenke utdanning og
karriere ut over å skulle fullføre videre­
gående opplæring.
Venera Gashi og Kristina Furuseth
går på 4-årig Helsefagarbeider. Selv
om lærlingene i første omgang skal bli
helsefagarbeidere tenker de på denne
utdanningen som en karrierevei inn
i helsesektoren. De tenker seg å ende
opp som sykepleiere på sikt, men ­mener
denne skoleveien gir et mye bedre
grunnlag for en sykepleierutdanning
enn 3-årig studiespesialisering.
- Når vi er ferdige her, og har fagbrev
og studiekompetanse, har vi også
­praktisert i yrket i 4 år. Mens de som
starter på sykepleien rett fra studie­
spesialiserende har null erfaringer.
Venera er nå i praksis på Frogner syke­
hjem. Siden hun går i første klasse, har
hun praksis to dager i uka.
- Arbeidsoppgavene er stell, mating og
aktivisering. Pasientene er stort sett
gamle, men det er også noen som er
demente eller har sterk diabetes.
Det er veldig fint å veksle mellom
skole og praksis, for da kan du hele
tiden teste ut det du har lært og stille
spørsmål på skolen om noe du opplever
i praksisen. Venera skal gå direkte til
sykepleierhøyskolen etter de 4 årene på
videregående.
Kristina er i praksis på Nøstetangen boog omsorgssenter. Hun har også mest
med eldre fra 75 og oppover å gjøre.
- Disse er demente, diabetikere, noen
har lammelser, andre har ryggskader
eller amputasjoner.
Jeg jobber med stell og mat og så litt
underholdning av og til.
Da vi tar opp det litt problematiske
at begge går på Helsefagarbeider­
utdanning, men ingen av dem har tenkt
å praktisere i yrket livet ut, sier kontakt­
PÅ LIER VGS:
lærer Torunn Lund, at det å tilby disse
Venera Gashi og Kristina Furuseth, på 4-årig
ungdommene en fremtidig jobb, er
Helsefagarbeider, sammen med avdelingsleder
kommunenes ansvar.
Nina Forsberg.
- Så lenge kommunene ikke kan tilby
faste og hele stillinger, vil ikke ung­
dom ha disse jobbene. Lønna er lav i
utgangs­punktet, og med bare deltid,
Da vi spør hvorfor de to jentene
blir det helt umulig.
søkte på det 4-årige opplegget, svarer
­Kristina at hun alltid har hatt klart
Avdelingsleder Nina Forsberg tilføyer
for seg at hun ville ha et yrke der hun
at det er bra at de to unge har tenkt å
kunne ­jobbe med mennesker. Hun
bli innen sektoren.
hadde ­vurdert både politi, frisør og
- Vi trenger den kompetansen disse
brannmann!
ungdommene får.
- Men da jeg fikk høre om dette
Forsberg mener dessuten at også vei­leder ­tilbudet, måtte jeg bare søke! Her kom­
i bedriftene får økt sin kompe­tanse gjen­ mer jeg til å få en allsidig praksis som
nom å jobbe med elevene. Elevene spør
vil være svært relevant for sykepleie­
om masse som man som veileder kanskje studiene. Jeg skal rullere mellom
ikke har 100 % klart for seg. Da må man sykehjem, hjemmesykepleie, psykisk
sette seg inn i stoffet for å kunne gi et
utviklingshemmede og barn.
godt svar. Veilederne er spesialhjelpe­
Venera innrømmer at hun synes det blir
pleiere med lang erfaring.
utfordrende å skulle jobbe med psykisk
utviklingshemmede, fordi kommunika­
sjonen blir vanskeligere. Hun hadde
hatt ansvar for en hovedpasient der
kommunikasjonen hadde måttet utvikle
seg veldig forsiktig. Kristina på sin side
synes barn var vanskelige, av nettopp
samme årsak, kommunikasjon. Hun
hadde i en periode hatt ansvar for ett
barn som ikke ville snakke, og ett med
Downs. Det hadde vært svært krevende.
Før vi forlater dette opplæringstilbudet
understreker faglærer at det er en stor
fordel for eventuelt videre arbeid at
institusjonene blir kjent med jentene,
vet at de møter opp, hvilke situasjoner
de kan takle osv.
Salg, kontor og administrasjon
Veilederen min har ansvar for økonomi
og administrasjon for Meny-butikken
Mens Kristina og Venera gikk på 4-årig der jeg jobber. Han viser meg hvordan
utdanning mot samme fagbrev, går
alt fungerer, hvordan vi, som en privat
Adrian Thomassen og Ingrid Larsen
enhet, jobber med logistikk, økonomi,
begge på 4-årig utdanning innen salg,
kundebehandling, HR, HMS, renhold
service og sikkerhet, men mot hvert
og alt annet.
sitt fagbrev. Adrian retter seg inn mot
Ingrid har sin praksis i resepsjonen på
Salgsfaget, Ingrid mot Kontor- og
rådhuset i Lier kommune. Hun forteller
administrasjons­faget.
at hun fikk vite om tilbudet gjennom
- Det viktigste for meg er studiekompe­ veileder på ungdomsskolen, som var
tansen, sier Adrian. Jeg retter meg inn
veldig flink til å informere.
mot et yrke innen økonomi eller service. - Gjennom praksisen på rådhuset
Men med dette skoletilbudet får jeg
har jeg ikke bare lært mye rent ­faglig
sjansen til å se mange sider av en bedrift om kontor- og administrasjons­
innenfra.
faget, men også om kommunen, om
12 • YRKE SEPTEMBER 2015
­ ommunikasjon og om å behandle
k
mennesker. Folk kommer for å spørre
om mye rart og jeg lærer av å forsøke å
finne svarene. Kommuneadministrasjon
er mye mer enn jeg visste.
Ide fra YRKE
- Ideen til dette 4-årige tilbudet fikk vi
faktisk fra en artikkel i YRKE, fortel­
ler Tone Lundbye, avdelingsleder for
Service og samferdsel.
- Artikkelen handlet om et liknende
tilbud på Fredrik II vgs. i Fredrikstad.
Det førte til at vi tok kontakt og fikk
masse hjelp derfra, særlig fra avd. leder
Veslemøy Gjelnes, i arbeidet med å
planlegge dette tilbudet.
Lundbye og Forsberg forteller videre
at representanter for de to skolene også
var på gjensidige besøk.
- Skolen må utvikle tilbud som er
attrak­tive for ungdommene slik at flere
blir interessert i yrkesfaglig utdanning.
Tilbudene må også være attraktive for
ungdom som av ulike årsaker heller
velger studieforberedende tilbud til tross
for at de på sikt ønsker å ta profesjons­
utdanninger som ofte ligger nært opp
til fagarbeiderkompetanse, for eksempel
sykepleie. Dette er også med på å gjøre
yrkesfagene mer attraktive. Vi trengte et
større mangfold av elever inn, særlig på
Helsefagarbeider, fortsetter F
­ orsberg.
Yrkesfagene gir muligheter både for
elever som har svært gode forutsetning­er
og elever som er mer praktisk orientert.
De som nå søker disse to tilbudene er
interesserte og engasjerte, noe som også
er inspirerende for lærerne. Disse elev­
ene er topp motiverte. De har for det
første søkt dette som sitt førstevalg, og
siden det er oversøkning, også konkur­
rert om plassene. Alle er blitt intervjuet
og bedriftene har fått velge hvem de vil
ha i praksis.
Søkningen er stor nok til at vi kunne
hatt 2 – 3 parallelle klasser, men vi
er avhengig av praksis-/læreplasser i
arbeidslivet. Det å finne nok praksis­
plasser/læreplasser er krevende og vi
kommer til å fortsette med en klasse på
hvert trinn.
Rektor Anne Johanne Guldvik
Lærere: f.v.: Torunn Lund, Tone Lundbye, Nina Forsberg
Å gi disse tilbudene krever mye mer av
skolen og oss ansatte på alle måter, til
gjengjeld lærer vi også mye. Vi er f. eks.
mye mer tilstede med elevene ute på
praksisplassene nå enn vi var tidligere.
Den gangen snakket vi ofte bare med
veilederne.
Elevene lærer også mye mer ­gjennom
dette opplegget, de får konkrete
­erfaringer fra første dag i praksis (lære)
og tar med seg høyst relevante problem­
stillinger inn i programfagene på skolen.
Dette øker yrkesrelevansen i opplæring.
Veilederne sier at de merker at dette
skjer og vi opplever at elevene får en
veldig bratt læringskurve.
Elevene er nå svært unge, bare 16 år, når
de kommer ut i helt autentiske praksis­
opplevelser. De skal f eks vaske og
stelle gamle mennesker. Skifte bleier…
Arbeids­plassene var i utgangs­punktet litt
skeptiske til dette, men det har gått veldig
bra. Det skyldes nok at disse elevene er
topp motiverte og har interesse for det
utdanningsvalget de har gjort. De visste
hva de gikk til og det var dette de ønsket.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 13
samme klassen i 4 år. Hun har nå
­fullført det første året sammen med
elevene, men skal følge dem i alle 4
årene.
- Dette opplegget fører til at jeg blir mye
bedre kjent med elevene og ­kommer
langt tettere inn på selve lærings­
proses­sen. Det gjør det lettere å legge
opp o
­ pplæringen slik at det blir god
sammen­heng mellom teori og praksis,
noe som også er inspirerende for meg
som lærer.
Erasmus+
Adrian Thomassen, Tone Lundbye og Ingrid Larsen
Elevene har også taushetsplikt og har
skrevet under på taushetserklæring.
Denne er nok ikke juridisk bindende
så lenge elevene ikke er myndige, men
elevene tar det svært seriøst.
Kontaktlæreren og de to avdelings­
lederne kan også fortelle at det har
vært minimalt med frafall. En elev har
sluttet fordi selve opplegget var for tøft.
Elevene som følger det 4-årige løpet har
flere timer og færre feriedager enn de
som følger 2+2.
Kontaktlærer Torunn skal følge den
Både elever, lærere og avdelingsledere
er opptatt av å fortelle litt om inter­
nasjonale aspekter ved opplæringen,
særlig gjennom Erasmus+. Finansiert
av EU-midler kan elever og lærlinger
ta deler av utdanningen i utlandet. Lier
videregående skole har søkt og fått
støtte for to år til et arbeidsutvekslings­
program for elevene på dobbelt­
kompetanseløpene.
Skolen har valgt et samarbeid med
ADC College i London, England.
Elevene skal til London i høst og dette
har de jobbet mot nesten et helt år, bl.a.
gjennom såkalte FYR – prosjekter:
«Fellesfag, Yrke og Relevans».
Elevene vil få tildelt praksisplass in­
nenfor sine valgte fagretninger. Arbeids­
plassen er ansvarlig for opplæring i
bedrift, og stiller med en veileder som
vil følge de gjennom de to ukene med
arbeidstrening. Elevene blir innlosjert i
private hjem.
Kontaktlærer og ADC-college følger
også opp med møter og besøk til
bedrift­ene under oppholdet.
- Gjennom dette håper (og tror) vi at
vi vil oppnå en styrking av elevenes
språklige ferdigheter, men også økt
kunnskap, respekt og toleranse, samt
bedre forståelse av ulike kulturer og
samfunn, forklarer avdelingslederne.
Gjennom å bli kjent med andre kultur­
er, kan man igjen få en bevisstgjøring
om sin egen kultur, samt egne verdier og
holdninger, utvidelse av horisonter og
perspektiver, og rett og slett personlig
vekst og allmenndannelse.
Sluttkommentar fra rektor
- Det først året med de nye og fremtids­
rettede utdanningstilbudene har gitt
skolen masse erfaring, sier rektor Anne
Johanne Guldvik.
- Systematisk og forpliktende samarbeid
med både offentlige og private virksom­
heter har tilført skolen ny kompetanse.
For lærerne betyr dette at de er i en
form for «hospitering» ukentlig, der de
er til stede ute hos samarbeidspartnerne
våre og utveksler erfaringer og kompe­
tanse hele tiden. Dette er gull verdt for
skolen, men også for arbeidslivet som
får en nye innsikt i hvordan skolen
organi­serer opplæringen innenfor yrkes­
fagene.
Vi ser at interessen ute i arbeidslivet
for disse tilbudene er økende, forteller
Guldvik videre.
- Det er mye lettere å skaffe samarbeids­
partnere slik at elevene i disse tilbudene
får læreplasser nå enn da vi startet
opp tilbudene. Selv om noen kritiske
røster har hevdet at disse tilbudene
«stjeler» læreplasser som læreplassøkere
som følger normalordningen med 2
+2 skulle ha hatt, ser vi at vi også har
fått samarbeidspartnere som tidligere
ikke har vært interessert i å tegne
lære­kontrakter, på banen. Vi vet også
at virksomheter som ellers har vært
restriktive til å ta inn lærlinger, nå heller
tar en til, men da fra disse utdannings­
løpene.
Gjennom de nye utdanningstilbudene er
skolen med på i bidra i arbeidet med å
oppfylle Samfunnskontrakten for flere
flere læreplasser. Som rektor er jeg stolt
av at skolen kan ta samfunns­ansvar.
Jeg tror at disse tilbudene «svarer»
på noen av utfordringene som det ble
pekt på i St.meld. 20 (2012-2013) På
rett vei. Å utvikle utdanningstilbud
som er fleksible, som er fremtidsrettet
og som legger til rette for forpliktende
samarbeid mellom skole og arbeidsliv er
viktig om vi skal lykkes i arbeidet med
å skaffe den kompetansen samfunnet
trenger framover, avslutter rektor Anne
Johanne Guldvik.
14 • YRKE SEPTEMBER 2015
LIER VIDEREGÅENDE SKOLE
VIL GJENREISE STATUS
FOR YRKESFAGENE
Lier videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole sentralt plassert
i Lier kommune rett øst for Drammen i Buskerud. Skolen startet opp i 1998
etter en fusjon mellom to tidligere videregående skoler.
Skolen arbeidet målrettet med å
gjenreise statusen for yrkesfagene,
bl.a. gjennom å utvikle tilbud som
oppfattes som attraktive for dagens
ungdom og som er i overensstemmelse
med framtidens kompetansebehov i
arbeidslivet.
Lier vgs har ca. 70 lærere og 480 elever
fordelt på 4 utdanningsprogram (DH,
Elektro, SS og HO) med tilbud både
på Vg1 og Vg2. Skolen tilbyr også Vg3/
Vg4 Påbygging til generelle studiekom­
petanse i tillegg til å være et ressurssent­
er for elever med autisme­diagnoser.
I nært samarbeid med arbeidslivet
har skolen utviklet nye utdannings­
tilbud med yrkes- og studie­kompe­
tanse over 4 år, såkalte dobbelt­
kompetanseløp. Normalt tar det 5
år å oppnå både fagbrev og studie­
kompetanse. I og med at det tegnes
lærekontrakt allerede fra starten i Vg1
gir dobbelkompetanseløpene ­status
som både elev og lærling fra 1. dag.
For å «utkvittere» læretid, arbeider
lærlingene både i skoleferie og helger.
Tilbudene, som er svært krevende,
har vært tilgjengelige som søkbare
tilbud ved skolen fra skoleåret 20142015. Fra høsten tilbys 4- årige løp
innenfor Helse- og oppvekstfag og
Service og samferdsel (fagbrev og
studiekompetanse) innen 5 fag, nemlig
Helsearbeiderfaget (med mulighet
for å velge Portørfaget), Kontor og
administrasjons­faget, Salgsfaget,
Sikker­hetsfaget og Logistikkoperatør­
faget. Tilbudene gjennomføres i nært
samarbeid med lokalt arbeids­liv. Fra
høsten 2015 har skolen til sammen 60
elever med løpende lærekontrakter på
hhv Vg1 og Vg2.
Tilbudene er søkbare som egne tilbud
og er svært populære. Inntaket til til­
budene skjer på bakgrunn av karakterer
og ikke minst, interesse og motivasjon
for det aktuelle lærefaget og yrke. Alle
elever må gjennom flere runder med
intervjuer og samtaler og møter bedrift­
ene til speed-intervjuer før de blir priori­
tert til plass. Inntaket skjer gjennom
det ordinære inntaket til videregående
opplæring i Buskerud fylkeskommune. I
år var det 2,6 søker pr plass til dobbelt­
kompetanseløpet i helse- og oppvekst­
fag. Dette dobbeltkompetanseløpet
er det mest populære tilbudet blant
søkerne til videregående opplæring, Vg1
i Buskerud. Derfor har skolen økt antall
plasser på tilbudet til 17 plasser i stedet
for 15 som er det normale.
Skolen er med i nasjonal satsing rettet
mot å øke samarbeidet mellom skole,
skoleeier og lokalt arbeidsliv og ­mottar
støtte over Statsbudsjettet til dette.
Innenfor arbeidet med å styrke
sam­­arbeidet med lokalt arbeidsliv,
har s­ kolen stor suksess med frokost­
seminarer der samarbeidspartnere
møtes til erfaringsdeling og nettverks­
bygging. I samarbeid med opplærings­
kontorer og fagopplæringsavdelingen
hos skoleeier arrangerer også skolen
kurs og samlinger for veiledere ute
i offentlige og private samarbeids­
virksomheter. Dette bidrar også til å
styrke og utvikle det tette samarbeidet
mellom skolen og arbeidslivet.
MEDLEMS­BEDRIFTENE
Askim ASVO
FASVO, Fredrikstad
Hobøl ASVO
Hvaler arbeidssenter
Halden Arbeid og Vekst
Innovi, Indre Østfold
KIAS, Moss
Personalpartner, Moss
Rause, Rakkestad
Sarpsborg ASVO
Viuno, Fredrikstad
-Jeg møter ungdommer som engstelige og
usikre. Men så skjer det noe med dem. De får
en mestringsopplevelse, de får positive tilbake­
meldinger og de vokser til å bli stolte yrkes­
utøvere. De gjør rett og slett et kvantesprang. Det
er derfor jeg sier at jeg har verdens beste jobb,
sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvta.
PIONER
I dag har opplæringskontoret rundt
150 opplæringskontrakter, og lære­
kandidat­ene kan velge mellom en
rekke yrkes­retninger. Opplærings­
kontoret for VTA-bedrifter i Østfold
(OKvta) har ikke bare vokst i antall
opplærings­kontrakter, men også i
antall ansatte. I dag er de snart seks på
kontoret, alle med spesial­pedagogikk
som ­tilleggsutdanning. Daglig leder
Heidi ­Solbakken, sykepleier med lang
­erfaring fra skoleverket, har vært med
helt siden oppstarten i 2011.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 15
RARBEID I ØSTFOLD
TEKST OG FOTO:
TERJE HANSTEEN
ØSTFOLD
Et definert behov
bedriftene i Østfold innkalt
Østfold var det første fylket som etablerte et
-Det hele startet med at en
til møte, og 1. januar var
gruppe elever i videregående
opplærings­kontoret oppe og
eget opplæringskontor for elever med behov for
skole med behov for spesial­
gikk. Vi hadde da én ansatt
tilrettelagt opplæring. Fra en sped start 1. j­anuar
undervisning trengte utplas­
og 40 kontrakter, i dag er vi
2011, har virksomheten bare vokst. Nå har flere
sering i bedrift. De hadde blitt
i ferd med å ansette en sjette
andre fylker kommet etter.
organisert i små grupper på
person. I fjor hadde vi om lag
skolene og hadde behov for en
140 ­kontrakter, i år har det økt
ny opplæringsarena, i tillegg
til 150, forteller Solbakken.
til selve ­skolen. Man så da at VTA-­
i 2007. Tre år senere sa ­politikerne
OKvta ble i fjor definert som en del av
bedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid)
at avtalen ble lite brukt, bare 25
spesialundervisningstilbudet i Østfold
var en mulig sam­arbeidspartner, og en
­personer hadde fått en kontrakt med
fylkeskommune, og en slik status gir
samarbeids – og økonomiavtale, kalt
en VTA-bedrift, og de etterlyste et økt
brukerne en rekke muligheter og rettig­
VTA-avtalen i Ø
­ stfold, ble så inngått
samarbeid. Dermed ble alle 11 VTAheter.
16 • YRKE SEPTEMBER 2015
Sammensatt problematikk
De unge som fanges opp av OKvta er
ungdommer som ikke kan får en ordinær
lærlingeplass, ungdommer som har hatt
spesialundervisning i VG1 og VG2, og
ungdommer som har vært gjennom en
yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene.
I Fylkeskommunen fattes det et vedtak
om spesialundervisning for hver enkelt
kandidat og alle får en IOP (individuell
opplæringsplan).
-Vi snakker om ungdom med lære­vansker,
mange med skjulte handikap. Lære­
kandidatene våre har behov for forutsig­
barhet, struktur, tett oppfølging og må
få lov til å ha dårlige perioder, forteller
­Solbakken. – De fleste som kommer til
oss har uføre­rettigheter og 70-80 prosent
av de som avslutter her, har behov for en
fast VTA-plass. For tiden er det venteliste
på slike plasser i Østfold, så derfor må
våre kandidater gjerne vente en tid.
I 2015 er det rundt 1000 unge som søker
læreplass i Østfold, av dem er det kun 60
som faller inn under OKvta. Det er dermed
sagt en liten gruppe det er snakk om.
OKVTA HAR VOKST siden starten i 2011. Snart
er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og
Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar,
Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var
ikke tilstede da bildet ble tatt.
Joakim Reinertsen
Som å komme hjem
-Hvordan finner dere ut hvem som har
behov for tilrettelagt opplæring?
-Vi har informert alle videregående
skoler i Østfold at vi ønsker å vite så
tidlig som mulig hvem som har behov for
en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og
råd­givertjenesten i skolen som avdekker
elever som skal til oss. Alt dette skjer
ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal
de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de
følger to pluss to – modellen som alle
andre elever.
-Kan kandidatene deres lett bli
­stigmatisert?
-Mange har nok fortsatt en ­forestilling
om at i VTA-bedrifter er det bare
­mennesker med Downs syndrom, men i
virkeligheten jobber det jo folk med ulike
yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan
møte foreldre som synes at vårt opplegg
ikke er det riktige, og vi møter lærere
som føler at dette er en nød­løsning. Men
det er mer unntakene. Veldig ofte når
elevene har vært utplassert i en VTAbedrift, føler de seg endelig hørt og
­forstått, og de får en positiv opplevelse.
De beskriver det ofte som å komme
hjem, sier Solbakken.
-Hva skiller dere fra andre opplærings­
kontorer?
-Vi driver etter det samme regelverket,
men i tillegg driver vi med spesialunder­
visning i bedrifter. Det som skiller oss
er at alle lærekandidatene våre har en
IOP, og disse kan være veldig forskjellige.
Dessuten krever vi at alle våre ansatte
har spesialpedagogikk i tillegg til en
bachelorutdanningen innen pedagogikk
eller helse og sosialfag. Det er dette
som skiller oss fra de andre kontorene.
Samtidig er kravene til dokumentasjon
av opplæringen mye høyere hos oss,
derfor er vi også høyere bemannet. Vi er
også tettere på lærekandidatene, og er
mye ute og veileder, forteller Solbakken
og legger til at OKvta er godkjent for 26
ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart.
Får et kompetansebevis
Joakim Reinertsen er en av 20 lære­
kandidater som VTA-bedriften FASVO
i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er
i gang med sitt tredje år for å bli an­
leggsgartner, etter først å ha vært innom
bilmekanikerfaget ved en videregående
skole. Førstevalget var landbruks­
mekanikk ved FASVO, men så ble det
anleggsgartneryrket i stedet.
-For meg er det mye bedre å være ute
i stedet for å sitte på skolebenken, jeg
er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes
oppfølgingen her er grei, det er et
hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er
jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe
ute som kan bli stående en stund, sier
­Reinertsen som for tiden er travelt opptatt
med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver
er gressklipping, nyanlegg og ellers mye
vedlikehold. Sammen med han er syv
andre i gang med samme utdanning. På
spørsmål om hva slags jobb han ønsker
seg, sier han at han tar det som kommer.
-Joakim har hatt en veldig bra utvikling
og nå prøver han seg med én dag i uka
på skolen. Han skal ha totalt fire år i
lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev
for han. Det tror jeg han kommer til å
klare, sier veileder Tomas Hofmo ved
FASVO.
Lærekandidatene ved OKvta får et­
ter endt løp et kompetansebevis og et
kompetansebrev i stedet for et fag – eller
svennebrev. Kompetansebrevet har
samme format som et fagbrev, men det
er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg
får de et kompetansebevis som beskriver
det de har vært igjennom, men det gir
imidlertid ikke samme kompetanse som
et fagbrev.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 17
FIRING UP
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
Norske Kunsthåndverkere (NK) har mottatt prosjektmidler fra Kunstløftet, Kulturrådet for å sette i gang pilot­
prosjektet Firing Up våren 2015. Prosjektet vil få keramikere på de unges arena, keramikk på de unges agenda
ved å ta i bruk glemt utstyr på skolene, tenne gløden for keramikk fra det laveste til det øverste skoletrinn.
Keramikere spiller en viktig rolle i prosjektet.
Med Firing Up vil keramikere kunne formidle egne
erfaringer i en ny sammenheng, på landets mange
skoler, på ulike trinn, tenne interessen hos de neste
generasjonene og få rik erfaring tilbake. Unge
­mennesker får fysisk erfare kunnskap med leire, som
er ett av verdens eldste materialer. Prosjektet vil for­
midle til elevene en skaperglede via samtids­kunst og
kunstnermøter, samt vekke ­bevissthet på glemte
ressurser og gammel kultur. Det vil bli en
spennende utfordring å ta i bruk de lenge
ubrukte keramikk­ovnene på skolene.
MÅL
1. Barn og unge får erfare gleden
ved å arbeide med leire som et
levende materiale.
2. Vekke interessen for keramikk
i hverdagen og øke bevisst­heten
om betydningen av ­keramikk
i kunst- og kultur­historisk
sammenheng.
3. Fornye og inspirere
­skolens kunst- og hånd­
verksundervisning.
4. Vise fram hva de unge
ved hjelp av kompetent
veiledning kan skape
selv.
5. Knytte lokale fag­
lige nettverk mellom
­kunstnere og skole.
6. Bidra til at flere sanser
er i bruk i hele skolens
undervisning.
7. Rekruttere unge
­mennesker til kreative
yrkesvalg.
FAGLÆRER EVA IHLEN ved en utstilling
av elevenes keramikkarbeider
18 • YRKE SEPTEMBER 2015
Elisabeth Sørheim
BAKGRUNN
Det finnes et høyt antall keramikkovner,
utstyr og redskaper rundt om på norske
skoler. Mange av ovnene er dessverre
ute av ute av drift på grunn av mang­
l­ende kompetanse og prioritering hos
personale og ledelse.
En har hatt den samme negative utviklin­
gen for keramikkfaget og andre hånd­
verksteknikker i utdanningen i mange
vestlige land, også i England. Men i
England har Crafts Council (NKs søster­
organisasjon) gjort et vellykket rekrut­
teringsprosjekt Firing Up, der kunstnere,
høgskoler, elever og lærere sammen har
fått fyr på keramikkovnene, og en ser
en økende entusi­asme for keramikk i
kunstfagunder­visningen. (Se http://www.
craftscouncil.org.uk/articles/craft-onfilm-firing-up-year-2-evaluation)
Vi vet at det dessverre de senere år har
funnet sted betydelig reduksjon i antall
søkere til formgivningsfaget i videre­
gående skole i Norge. Dette fagområdet
skal nå synliggjøres bedre, og rett før jul
ble betegnelsen «Utdannings­program for
kunst, design og arkitektur» vedtatt inn­
ført fra høsten 2015. Nytt navn kan bety
ny giv til studie­forberedende estetiske fag
i videre­gående skole.
KNIVER laget av elever
Ved å sette i gang Firing Up kan NK
yte et viktig bidrag i rekruttering til
kunstfagene i Norge.
Modell, partnere og forløp
Ved å få keramikere inn i skolen, håper
man å gi inspirasjon og kunnskap til
lærere og elever og entusiastisk under­
visning med gode resultater. Man kan
oppsøke kunstmuseer, utstillinger og
verksteder. Dermed håper man å øke
rekruttering til fagutdanningen og øke
den allmenne interessen for keramikk
og kunsthåndverk. Innenfor keramikk­
faget har vi mer enn 300 profesjonelle
kunstnere. Noen av dem har mye
pedagogisk erfaring. Mange har hatt
assistenter i verkstedet og er flinke til å
videreformidle kunnskap og entusiasme.
Mange skoler er motiverte for å ta i
bruk glemt utstyr på keramikkrommet,
og de trenger faglig hjelp og inspira­
sjon for å sette i gang. Kanskje er det
allerede kyndige faglærere der, som
trenger ny spirit i undervisningen. Om
skolen får avtale med en keramiker som
gjestelærer over noe tid, vil både lærere,
elever og hele skolen få mye igjen for
investeringen. Kanskje blir resultatet
en utsmykking, eller en kopling for
noen til kulturskolen i kommunen
med mer fordypning for enkelt­
elever med særlig interesse. ­Eller
kanskje vil læreren søke videre
utdanning innen fagområdet.
Læreren som ressurs
Entusiastiske faglærere som sitter
med erfaring fra egen keramikk­
under­visning vil være representert
i ressursgruppa i oppstart av
prosjektet Firing Up. Prosjekt­
et fra England har vist at elever
som får mer erfaring med
material­basert ­undervisning også utvikler
positive læringskurver i andre fag. Mange
norske elever har ikke tidligere fått
erfaring med keramikk fordi skolen har
manglet kompetanse, selv om utstyret har
vært der fra før. Disse elevene vil nå få en
sjanse til å oppleve gleden ved å forme
selv og se resultater.
Kunsthøgskolene som ressurs
Rekruttering til fagområdet ­keramikk
er i kunsthøgskolenes interesse. Kunst­
høgskolen i Oslo (KHiO) vil være
representert i ressursgruppa i oppstart
av prosjektet Firing Up. Å se den
godt utbygde og utstyrte keramikk­
avdelingen på skolen i Oslo er i seg
selv inspirerende og vil kunne motivere
både skolefolk og kunstnere. En ønsker
også å få med Kunsthøgskolen i Bergen
(KHiB), og inviterer dem til deltakelse i
en oppstartkonferanse.
Keramikk kan også sees i kunst- og
kultur­historisk perspektiv. Dersom
kunstmuseum, kunstforening, kultur­
historisk museum med samling ­eller
temporær utstilling kobles inn i
­prosjektet, vil elever og lærere få økt
utbytte av ­arbeidet. Her kan også
«Den kulturelle skolesekken» kobles
inn, med aktuelle utstillinger. Skolene
kan også ta direkte kontakt med
Norske ­Kunsthåndverkere,
Rådhusgaten 20, 0151 Oslo,
+ 47 22910260/+47 928 14 155
www.norskekunsthandverkere.no
Trenger ressurser
Fungerende direktør i Norske Kunst­
håndverkere (NK), Elisabeth Sørheim,
forteller at man trenger nye midler til å
videreføre prosjektet etter lanseringen.
Deler av midlene vil bli skaffet tilveie av
NK selv, ved at dette blir fast budsjett­
YRKE MAI 2015 • 19
Tresløydsalen
ert over drift av organisasjonen.
- Dette prosjektet er veldig viktig
for NK, fordi rekrutteringen innen
formings­fagene er i ferd med å dø ut,
noe vi bl a ser på antall masteroppgaver
som leveres på Kunshøyskolen i Oslo.
Vi kunne valgt å fokusere på et annet
formings­fag enn keramikk, men ble
inspirert av det tilsvarende engelske
prosjektet. Og så er keramikk i utgangs­
Film/Mediasalen
punktet et veldig billig fag å starte
opp igjen, hvis man først har en oven
stående som kan brukes.
Jeg tror at det ofte ikke er budsjettet
som hindrer skoler i å satse på
formings­fag, men forståelse og interesse
fra skoleledelsens side.
Dette med å like å forme leire er noe
som ligger dypt i menneskenes gener.
Noe vi kanskje har gjort så lenge arten
har eksistert. Hvis denne interessen
ikke blir fulgt opp gjennom skole og
opplæring mister vi noe som er helt
essensielt for oss som mennesker.
Jeg håper derfor at mange skoler
vi følge opp pilotprosjektene og
hyre inn keramikere for å få en
faglig oppdatering hos læreren og gi
inspirasjon til både lærere og elever.
LEIRE I TONNEVIS
I forrige nr av Yrke intervjuet vi en formingslærer på en grunnskole i Oslo der så godt som all
formingsaktivitet var nedlagt av budsjettårsaker. Noen kilometer nord for bygrensa, i formingsavdelingen
på den helt nye Bråtevegen Ungdomsskole ved Strømmen treffer vi formingslærer Eva Ihlen. Hennes
hverdag er en helt annen.
Nytt og fint
- Jeg pleier å bestille ett tonn leire ad gangen, forteller hun.
- Leire er veldig billig, det er egentlig transporten som koster
mest. Ihlen er utdannet formingslærer med bl a keramikk i
fagkretsen og her på Bråteveien u-skole er det selvsagt egen
keramikksal.
Jeg fikk være med da den ble planlagt, forteller hun.
- Keramikk­salen på den gamle skolen var større, men denne er
veldig praktisk. Bl a er gulvet beregnet på hyppig og ­grundig
vasking.
Skolen ble tatt i bruk dette skoleåret og her er en flott
formings­avdeling med keramikksal, tresløydsal, sal for
­tegning, film og animasjon, og tekstilsal. Dessuten hører
kunst­historie med.
Keramikk er en viktig aktivitet, fordi elevene får så direkte
kontakt med råmaterialet, de får jobbet med hendene og
kjenner skapergleden. Leire er et fantastisk materiale, alle
kan mestre det. Dette er også viktig sammen med de andre
formingsfagene som en inngangsport til en rekke yrker de
kan velge gjennom videregående opplæring. Har de ikke disse
fagene i grunnskolen, så vet de ikke hva skaperglede er.
Dessverre er det ikke alle skoler som tar seg råd til å ansette
rene formingsfaglærere, det kan være vanskelig å sikre full
EVA IHLEN
i lager for elevarbeider
stilling, eller å få det til å gå i hop rent timeplanmessig. Jeg har
nå hel stilling på bare forming, da har jeg også valgfagstimer.
Jeg har to timer i 8 klasser fast, pluss valgfagene. Jeg har vært
lærer i 15 år og stortrives. Selv har jeg barn i Oslo-skolen. De
har ikke keramikk. Jeg tror dette skyldes mer holdninger hos
skoleledelsen enn egentlige budsjettproblemer.
20 • YRKE SEPTEMBER 2015
RELEVANS, MENING
OG DEMOKRATI
Mars 2015 ga Fagbokforlaget ut en flott bok om yrkesopplæring.
Boka har 21 kapitler på ca 360 sider. Boka er poengtert og framstår i noen
grad som en debattbok. Det er Kari Henriette Hansen, Torlaug Løkensgard
Hoel og Grete Haaland som står som forfattere, men hvert kapittel er skrevet
av egne forfattere, selv om mange navn går igjen foran flere kapitler.
Allerede i innledningen kommer forfatternes
De 11 første kapitlene i boka er fagfelle­
Credo: Relevans, mening og demokrati i opp­
vurderte, vitenskapelige tekster, de 10 siste
læringen er avgjørende for elevenes motiva­
er praktiske eksempler fra forsknings- og
sjon og for intensiteten og engasjementet i
utviklingsarbeid fra forskjellige klasser,
læringsarbeidet. Så vil kanskje mange si:
skoler og utdanningsprogram.
Ja, er ikke dette selvsagt? Men det er det
– For oss er det viktig å få til et sam­arbeid
ikke. Eksamensformer er f eks ikke like over
med lærerne i yrkesfagene, og da er det
hele landet og svært omstridt. Gir det motiva­
også spennende å skrive bok sammen
gjennom­ført flere store aksjonsforsknings­
sjon til læring, når du kan få eksamens­
med dem, sier professor Grete Haaland
prosjekter sammen.» (Hentet fra Kari Aam-
oppgave ­knyttet til noe annet enn det du har
ved ­Institutt for yrkesfaglærerutdanning.
lis artikkel om boka på HiOAs nettsider)
brukt et år på å fordype deg i? Måler du hva
Sammen med førstelektor Kari Hansen
Det har nå i løpet av kort tid kommet to gode
elevene egentlig kan da? Eller forsøker du å
og professor Torlaug Løkensgard Hoel
og viktige bøker om yrkesopplæring i Norge.
tvinge fram læring i noe elevene ikke vil gå
ved NTNU har hun redigert boka Tett på
Denne siste gir sammen med Anna Hagen/
videre på? Gir det i så fall motivasjon?
yrkesopplæring. Yrkesrelevant, tilpasset og
Torgeir Nyens «Yrkesfagene under press»
Som redaktør av YRKE kjenner jeg igjen
samfunnstjenlig?
et svært solid fundament for å mene noe
mange av spørsmålene, temaene og navn fra
– Samarbeidet om FoU innbefatter dermed
om saksfeltet. «Tett på yrkes­opplæring» er
artikler, reportasjer og debattinnlegg i bladet
ikke bare planlegging og gjennomføring av
pedagogisk/metodisk i sin tilnærming, mens
de ­seinere åra, og det er en stor glede å se
FOU-arbeid, men også dokumentasjon og
«Yrkesfagene under press» var historisk/
stoffet og meningene belyst enda grundigere
publisering, sier Haaland. – Dette mener
politisk, men så utfyller de hverandre desto
i bokform.
vi er viktig for å nå ut til våre samarbeids­
mer. Og så kommer jo Espen Lynghaugs
partnere med funn fra forskningen, og for
«Fagopplæringshåndboka» hvert år.
Blant temaene som belyses i boka er:
likeverdigheten i samarbeidet.
Den passer godt inn med sin mer fakta­
• Yrkesfaglærernes kompetanse og
For første gang er dette samlet i en bok.
opplysende innfallsvinkel.
– Det er stort behov for konkrete eksempler
Dessverre har de tre bøkene det til felles
• Hva er relevant yrkesopplæring
fra læresituasjoner. Det skjer mye spen-
at lay-out og illustrasjoner er et sørgelig
• Interessedifferensiert undervisning
nende i skolen, og vi har fokus på de gode
kapittel. I «Tett på yrkesopplæring» er det
• Framtidsverksted som metode
eksemplene og hva vi får til. De som skriver
riktignok noen illustrasjoner i sort hvitt,
• Tverrfaglig praktisk eksamen i bedrift som
i boka er lærere som vi har samarbeidet tett
men de kunne vært fra midten av forrige
med i FoU-arbeid eller de har tatt studier i
århundrede. Yrkesfag er så fotogent at det
• Bruk av læringsdialog
yrkesfaglærerutdanningen.
hadde vært den letteste sak av verden å
• Kjønnsdelt yrkesopplæring
– For oss har det også vært viktig at det
gjøre disse bøkene skikkelig pene. Men det
• Yrkesrelevant opplæring og tverrfaglig
er ­lærernes egne stemmer og ikke at vi
blir som med skomakerens barn……..
kompetanse­behov
vurdering av helhetlig yrkeskompetanse
sam­arbeid mellom fellesfag og program­fag
• Lese og skrive for å lære i yrkesfag
­omskriver deres erfaringer i våre rapporter
og med våre ord og problemstillinger. Vi har
Petter Opperud
YRKE SEPTEMBER 2015 • 21
22 • YRKE SEPTEMBER 2015
FRA FOTBALL
TIL YRKESOPPLÆRING
Det sosiale prosjektet Karanba for fattige barn og unge i Rio de Janeiro er
en fabrikk av framtidsdrømmer, håp, og også noen fotballstjerner. Nå kan
de i tillegg flagge med tretten sjømenn, og flere som får yrkesopplæring
gjennom den norske organisasjonen DreamLearnWork.
Åtte unge menn i hvite skjorter står
oppstilt på rekke i et lokale pyntet til
fest. En vanlig dag på Karnaba består
av fotballtrening og engelskunder­vis­
ning, men dette er en helt spesiell dag.
Det er eksamensfest på Karanba, og
de åtte skal motta diplom på at de er
sjømenn.
For ti år siden var de nyutdannede sjø­
mennene tenåringsgutter fra Rios fat­
tige slumområder. De vokste opp i et
miljø hvor rå narkotrafikk domi­nerte,
og den offentlige utdanningen var
skrantende. Flere av vennene hadde
allerede en fot innen det småkriminelle
miljøet, siden det ikke er flust med
jobber og framtidsutsikter i slummen.
Statistisk sett var sjansen for at de
skulle kunne fullføre en utdanning
minimal. Også for at de skulle kunne
spille fotball. Det lever en myte om
at i Brasil spilles det fotball over alt,
på gater, løkker og strender. Men i
virkeligheten er det bare to svært små
grupper av barn som får tilbud om
fotball­trening. Det ene er barn opp­
vokst i rike familier, og de andre er
supertalentene.
Nytt liv
For ni år siden skjedde det noe i livet til
fire av dem. En høy blond mann, den
tidligere norske fotballspilleren Tommy
Nilsen, tilbød gratis fotballtrening på
stranda midt i Rio.
- Jeg fikk høre om at en utlending
hadde fotballtrening på Ipanema. Jeg
hadde en drøm å lære å spille fotball,
og også lære et nytt språk. Vi trente
der vi kunne, ofte hver dag. Tommy
var fantastisk, han lærte meg ikke bare
fotball, men om respekt og verdier,
sier Alisson Nogueira Galdino (22).
Han er den første som går fram og
får diplomet. Alisson skal slik som de
fleste av dem ha praksis hos den norske
bedriften Farstad som har sponset
utdanningen.
ÅTTE AVGANGSELEVER som
har kompetanse både som
fotballspillere og sjømenn
DAGLIG LEDER i DLW,
Dagny Nome
- Jeg ble slått av de store forskjellene
og fattigdommen da jeg kom til Brasil.
Jeg kunne rett og slett ikke akseptere
at noen er født til fattigdom uten å ha
muligheten for å komme seg ut av den,
forteller Nilsen om bakgrunnen for
prosjektet.
Fire av de åtte guttene har vært med i
Karanba siden oppstarten i 2006, og
for Nilsen er det en enorm tilfreds­
stillelse å se at de nå er voksne menn
med utdanning. De har fullført det han
kaller Karanbareisen, som er Nilsens
filosofi om å bygge mennesker ut i fra
grunnleggende verdier som vennskap,
disiplin, respekt og kjærlighet.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 23
TEKST OG FOTO:
LISBET JÆRE
Et bærekraftig prosjekt
Daglig leder ved Karanba, den tidligere
forretningsmannen Michael Klem, har
gjort en imponerende jobb med å skaffe
struktur og sponsorer til Karanba for
å gjøre prosjektet bærekraftig på lang
sikt. Han ble med kona som er general­
konsul i Rio, og begynte å jobbe fri­
villig i prosjektet for fire år siden.
- Her i området går det mest på strø­
jobber. Svært få har utdanning, og de
mangler rollemodeller og noen som kan
motivere dem. Derfor har vi invitert
de eldste på Karanba til å bli med på
festen. Dette kan motivere dem til å ta
utdanning, sier Klem.
Og riktignok, i et hjørne av salen
­sitter det stivkjemmede gutter i
­slutten av tenårene som følger med på
­seremonien. I 2013 ble de første fem
sjømennene fra Karanba uteksaminert.
Klem forteller at de jobbet mye
med å øke rekrutteringen av jenter
til ­Karanba, i et land hvor fotball
­betraktes som en sport for gutter. Nå
stiller Karanba også med flere jentelag,
noen av dem skal delta på Norway Cup
i sommer.
Viktig samarbeid med DremLearnWork
- Karanba har vært med å skape håp
om en bedre framtid, og jeg føler meg
ansvarlig for å realisere dette håpet når
de er ferdige her, sier Tommy.
Han mener den norske organisasjonen
Dream Learn Work, (DLW) som
Karanba samarbeider med, er med å
fylle dette behovet. DLW tilbyr kurs
i fag- og yrkesopplæring for unge
(se fakta) i fattige områder der de
har ­vanskelig for å komme inn i det
­formelle arbeidsmarkedet.
24 • YRKE SEPTEMBER 2015
STOLT ELEV med diplomet som beviser
at han er faglært sjømann
I 2014 hadde Karanba 17 deltagere som
avla slutteksamen etter kurs hos DLW.
Kursene omfattet alt fra generelle kurs
innen hydraulikk, mekanikk og auto­
matikk, til mer spesifiserte kurser innen
sveising, dataassistert konstruksjon
(CAD) og logistikk.
- DLW er en utrolig viktig samarbeids­
partner. Det treffer det behovet vi har
for å tilby utdanning og muligheter
etter Karanba, sier Nilsen.
DLW holder til i Innovasjon Norges
lokaler i Rio de Janeiro.
- Vi fungerer som en slags brobygger
mellom NGOer, der vi rekrutterer,
motiverte unge mennesker, og norske
bedrifter i Brasil som støtter de unges
utdanning. Bedriftene etterspør kvalifi­
sert arbeidskraft, og kan i tillegg kan
være en mulig framtidig arbeidsgiver,
sier daglig leder i DLW, Dagny Nome.
Yrkesfagkurs ikke nok
Det er ni år siden DLW startet ­etter
opp etter at Erik Solheim besøkte
Brasil og oppfordret bedriftene til å
ta mer samfunnsansvar i et land hvor
gapet mellom fattige og rike er enormt.
I begyn­nelsen trodde prosjektet at det
skulle være nok å tilby kurs i yrkes­
opplæring. Flere års erfaring bekrefter
at det ikke er nok.
Oppfølging, både for å avdekke den enkelt­
es behov og for å motivere, og kurs innen
jobbsøking og CV-skriving, må også til.
- Elevene kommer fra slumstrøk der
hverdagen er komplisert og det mangler
gode rollemodeller. Det gjør også at
muligheten for frafall er større. Det er
viktig at vi kjenner dem for å vite hvilke
utfordringer de har og hva som kan
motivere dem. Derfor har vi nettopp
ansatt en fulltids koordinator som kun
jobber med oppfølging, forteller Nome.
I april lanserte Dream Learn Work en
database der CVene til deltakerne ble
lagt ut slik at bedrifter kan søke etter
kvalifiserte arbeidere.
KARANBA
DREAMLEARNWORK
Karanba er et sosialt prosjekt som ble startet av den tidligere
fotballspilleren Tommy Nilsen i 2006. Nilsen kom til Brasil på ferie
i 2004 i en vanskelig periode i livet etter at han hadde fått spolert
fotballkarrieren på grunn av en kneskade, og bestemte seg for
å bli. I de første årene drev Nilsen Karanba med egne midler og
støtte fra familie og venner. Karanba ble gjort kjent gjennom en
dokumentar på NRK i 2010. Nå mottar Karanba støtte fra blant annet
Utenriksdepartementet og norske bedrifter i Brasil, og holder til i det
fattige området Sao Goncalo under Rio de Janeiro. 700 unge fra seks
til tjue år deltar i prosjektet.
DreamLearnWork (DLW) ble startet på initiativ av norske
bedrifter i Brasil i 2006 etter at Erik Solheim under et besøk
oppfordret norske bedrifter til å ta et mer sosialt ansvar.
Bedriftene slet med mangelen på kvalifisert arbeidskraft,
og slik kom de på ideen om å støtte unge voksne til
utdanning og kurs i fag- og yrkesopplæring. Målsetningen
er å «bygge en bro mellom unge som ønsker en bedre
framtid, og bedriftenes behov for arbeidskraft.»
Med fotball som virkemiddel hjelper Karanba vanskeligstilte barn og
unge fra slumområdene i Rio de Janeiro med utdanning, utvikling
og utfoldelse. Karanba samler og engasjerer mennesker i en tøff
hverdag preget av kriminalitet og narkotikatrafikk.
De unge kommer fra fattige slum­områder, og rekrutteres
fra lokale organisasjoner. En av dem er Karanba.
Organisasjonen har så langt støttet 350 unge brasilianere til
å ta utdanning, og er i stadig vekst.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 25
FORSKENDE YRKESFAG­
LÆRERSTUDENTER
TEKST OG FOTO:
HALVOR SPETALEN, BIRGER BREVIK
OG PETTER OPPERUD
Som et prøveprosjekt har Høgskolen i Oslo og Akershus laget en antologi av
årets bacheloroppgaver fra yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag.
Innholdet er anonymisert, slik at verken
studentene, eller de skolene/elevene
som er med i forskningsprosjektene
skal kunne gjenkjennes. Det er lærerne
Halvor Spetalen og Birger Brevik som har
redigert antologien. Dette er selvsagt ikke
litteratur for det brede publikum, men
artig lesing for folk som er spesielt opptatt
av denne type utdanning. Resten av denne
artikkelen er de to lærernes avslutning på
antologien.
Hva er dette?
Antologien består av 13 bachelor­
oppgaver, skrevet av 16 studenter ved
yrkesfaglærerutdanningen i restaurantog matfag ved Høgskolen i Oslo og
­Akershus. Antologien omfatter emner
som elevmotivasjon, undervisningsme­
toder, underveisvurdering og klasse­
ledelse. Dette er alle sentrale temaer for
fremtidige yrkesfaglærere. Det kan derfor
være av interesse for andre, og da spesielt
yrkesfaglærere, deres ledere og ikke minst
yrkesfaglærerstudenter å lese disse 13
artiklene som omhandler yrkesfaglæreres
praksis og hverdag.
I og med at årets yrkesfaglærerstudenter
valgte seg ut disse fire emnene, kan vi
anta at dette er noe studentene ser på som
spesielt interessant i forhold til sitt frem­
tidige yrke som yrkesfaglærer.
indre motivasjon, noe som også stemmer
med andre studier.
Undervisningsmetoder
For emnet Undervisningsmetoder,
bestående av fire studier, indikerer
resultatene at veiledning av elevene som
undervisningsmetode brukes hyppig i
restaurant- og matfag. Resultater fra en
av studiene vises at yrkesfaglærere ofte
bytter mellom flere ulike roller og tilpasser
veiledningen til ulike situasjoner. To av
studiene omhandler yrkesretting av under­
visningen. Resultatene fra en av disse
to studiene viser at yrkesforankring av
undervisningen først og fremt knyttes til
faget Prosjekt til fordypning (PTF) og er
ellers lite benyttet i programfagene.
Den andre av studiene med yrkesretting
som emne, viser i hovedsak en samvaria­
sjon mellom elevenes motivasjon/mestring
og yrkesretting av fellesfagene. Studien
viser samtidig at yrkesretting av felles­
fagene alene ikke nødvendigvis motiverer
elevene og sikrer mestring. Den fjerde
studien innenfor dette temaet avdekket
at når undervisningsformen er praktisk,
og testformen teoretisk, er ikke praktisk
undervisning nødvendigvis funksjonell for
elevenes læring.
underveis­vurdering
forstås også b
­ egrepet fremover­
melding, som en veiledning der lærere
utdyper hvor elevene er, og hvor de er på
vei. Resultater fra observasjoner i en av
studiene viser at slike fremovermeldinger
har betydning for elevenes motivasjon og
læringsarbeid. Samlet sett viser disse tre
undersøkelsene at lærerne benytter ulike
underveis­vurderingsmetoder avhengig av
konteksten det undervises i.
Klasseledelse
Det siste emnet, Klasseledelse, ble under­
søkt gjennom de to siste studiene som er
presentert i antologien. Resultatene indi­
kerer viktigheten av at lærerne har gode
relasjoner til elevene, er tydelige ledere, og
viser gode lederegenskaper, noe som er i
god overenstemmelse med resultatene av
andre studier. Læreren sier de opplever
god klasseledelse som å ha ro og orden i
klasserommet, utvikle et godt fellesskap
i klassen, og bygge opp elevenes selvtillit.
Resultatene viser også at lærerne ser på
god klasseledelse og relevant under­visning
i sammenheng og dermed ikke som to
Underveisvurdering
Underveisvurdering er en sentral arbeids­ adskilte praksiser.
Motivasjon
oppgave for en yrkesfaglærer, og innenfor Selv om dette ikke har vært omfattende
studier av praksis i skolen, gir disse
For det første emnet, Motivasjon,
dette emnet gjennomførte studentene
bidrag­ene likevel noen indikasjoner som
viser resultat­ene fra en av studiene svak
tre ulike undersøkelser. I en av under­
både bekrefter tidligere studier, men som
korrela­sjon mellom elevenes m
­ otivasjon
søkelsene fant de variert bruk av under­
og lærerens støtte og krav, noe som av­
veisvurderingsmetoder med særlig bruk av også viser nye sider ved yrkesfaglærerens
arbeid i skolen. En kategori som frem­
viker fra andre studier. Studiene viser
spørreteknikk som fremtredende metode
kommer på tvers av de fire valgte emnene
imidlertid at det er mange faktorer som
for å fremme refleksjon og læring hos
er betydningen av et målrettet arbeid for å
påvirker elevenes motivasjon til læring.
elevene. Resultatene fra intervjuer og ob­
etablere et varmt og inkluderende klasse­
Funn kan tyde på at trivsel i klassen og
servasjoner indikerer samtidig at under­
miljø.
et inkluderende klassemiljø er en frem­
veisvurdering ikke blir gjennomført som
Interesserte kan få tilsendt antologien
tredende motivasjonsfaktor blant elevene. en systematisk prosess. I to av studiene
pr mail ved henvendelse til:
To andre faktorer som trekkes frem er
kom det fram at kompetansemål i liten
halvor.spetalen­@hioa.no
undervisningens relevans, og elevenes egen grad blir presentert o
­ verfor elevene. Med
26 • YRKE SEPTEMBER 2015
MANGE LÆRERE
VIL HA
NYTT STIPEND
Over 900 lærere har søkt om stipend for
ansatte i undervisningsstillinger som
ønsker å få formell lærergodkjenning.
– Vi gjør det lettere å bli lærer, og vi er
svært glade for at det nye stipendet blir
godt mottatt, sier kunnskapsministeren.
I norsk skole er det flere tusen
ansatte med lang erfaring og verdifull
kompetanse, men som mangler lærer­
utdanning, viser en kartlegging utført
av høyskolen i Oslo og Akershus og
NTNU. Mange av disse ønsker å bli
lærere, men økonomiske forpliktelser
gjør det vanskelig å slutte i jobben eller
gå ned i stillingsprosent for å ta en
utdanning. For å gi denne gruppen et
kompetanseløft bevilget samarbeids­
partiene i budsjettforliket penger
til en stipendordning for ansatte i
undervisnings­stillinger som ønsker å ta
praktisk pedagogisk utdanning, praktisk
pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere,
eller treårig yrkesfaglærerutdanning.
Stipendet er på 100 000 kroner for de
praktisk pedagogiske utdanningene, og
200 000 kroner for den treårige yrkesfag­
lærerutdanningen. Søkere som underviser
på de yrkesfaglige programmene med
størst læremangel vil prioriteres i
søknads­behandlingen.
– Det kom flere stipendsøknader enn
vi hadde regnet med, men det vil bli
nye muligheter til å søke neste år, sier
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Han tror stipendet gjør det mulig for flere
å få en godkjent lærerutdanning, og at
elevene dermed vil få bedre undervisning
og lære mer.
– Målet med ordningen er at alle elever
skal undervises av lærere med godkjent
lærerutdanning. Vi vil jobbe med å
gjøre ordningen enda bedre kjent til
neste søknadsrunde, slik at enda flere
kan få en ekstra dytt til å starte på en
pedagogisk utdanning, avslutter Røe
Isaksen.
Svært mange universitet og høyskoler
tilbyr allerede i dag lærerutdanning på
deltid, slik at det er mulig å ta studiet ved
siden av jobb.
Roberto Nordbø Henriquez stortrives som
lærling hos Boreal Transport Sør i Stavanger.
18 ÅR OG BUSS
Roberto Nordbø Henriquez kjører buss, selv om han er bare 18 år.
Og han stortrives.
- Jeg synes det er veldig fint å kjøre buss,
og i denne jobben treffer jeg mange
hyggelige mennesker, sier Roberto.
Vi møter ham på det store området
til Boreal Transport Sør på Revheim
i Stavanger, hvor en lang rekke busser
står oppstilt side om side. Roberto skal
kjøre rute 36 på Randaberg og tar plass
i førersetet i den store bussen.
Han kjører rolig ut på riksveien. Det
er ganske lite trafikk på veien ut mot
Randaberg nå. Roberto er konsentrert.
Etter en rundtur uten passa­sjerer,
s­ topper han ved kommunehuset i
Randaberg sentrum.
- Hei, sier han til skoleungene som skal
være med. 10 unger med sekk på ryggen
finner sine plasser. Det vil si, to av dem
er litt ivrige og løper fram og tilbake i
bussen, men når Roberto rolig ber dem
sette seg i setene sine, så gjør de som
han sier.
Rute 36 på Randaberg kjøres på mange
små avsides veier mellom bondegårder
og spredt bebyggelse. Noen steder er
YRKE SEPTEMBER 2015 • 27
TEKST OG FOTO:
HARALD VINGELSGAARD
på videregående skole i Haugesund,
skulle jeg bli lastebilsjåfør, tenkte jeg.
Jeg visste ikke at de tok inn lærlinger for
å kjøre buss, forklarer han.
Da selskapet Tide kom på besøk til
JÅFØR
- Hvordan opplevde du denne turen?
- Jeg synes det gikk greit, selv om jeg
vanligvis ikke kjører denne ruten, sier
han.
Alene første gang
veiene svært smale. Han kjører sakte
der veien er dårligst, slik han må gjøre.
Et sted må han nesten stoppe for noen
traktorer i veien. Vi passerer store åkrer
hvor de dyrker salat, og utenfor åkrene
skinner det i vannet på fjorden, et åpent
og flott landskap.
Skoleungene skal hjem. Og de trykker
på stopp-knappen i tur og orden. Snart
er bussen tom for folk, og Roberto stop­
per i Randaberg sentrum. En komforta­
bel busstur er over. Roberto har pause.
Roberto kjørte buss alene for første
gang i påsken i år. Det var på rute 3 fra
Viste Hageby via Stavanger sentrum
til Sandnes, en tidlig morgenrute. Den
turen glemmer han aldri.
- Helt herlig! En stor opplevelse. Turen
gikk aldeles strålende, minnes han.
Siden den gang har han kjørt forskjel­
lige ruter alene. Han har en stor fordel
på rutene som kjøres i Stavanger, fordi
han er oppvokst i byen og kjenner
­gatene veldig godt.
- Hvorfor valgte du å bli bussjåfør?
- Jeg har vært interessert i tunge
kjøretøy helt siden jeg var liten. Da jeg
gikk linjen Transport og logistikk VG2
s­ kolen, fikk han høre om et prøve­
prosjekt med unge buss-sjåfører.
- Alle som gikk i klassen min fikk lov til
å bli med til Trucknor Hauge­sund sitt
område, hvor vi prøvekjørte buss. Etter
prøveturen bestemte jeg meg for å bli
bussjåfør.
Roberto tok først førerkort for bil. Kun
noen måneder etterpå, i august, reiste
han til Sauda hvor han var i 19 uker for
å ta førerkort for buss på Yrkessjåfør­
linjen ved den videregående skolen der
– et ledd i læretiden.
- Det var veldig utfordrende å kjøre
buss, jeg hadde jo nettopp fått sertifikat­
et for bil! Bussen er mye lengre og mye
bredere enn bilen, den trenger større
plass i trafikken. I Sauda kjørte jeg
på små og smale veier, så jeg fikk god
­opplæring.
Billettmaskin og ruter
Den 8. januar i år fikk Roberto fører­
kort for buss, klasse D.
- Samme dag begynte jeg med opp­
læring hos Boreal i Stavanger. Jeg måtte
lære meg hvordan billettmaskinen i
bussen fungerer, og hvordan traseene
til rutene er, og alt annet man skal vite
som bussjåfør.
De to første månedene kjørte Roberto
buss mens en «fadder» – en veileder –
satt i bussen og fulgte med ham. Det vil
si at det var to forskjellige faddere.
- Jeg hadde to fantastiske faddere, sier
han.
- Hvilke personlige egenskaper bør man
ha som bussjåfør?
- Man bør ikke være sur og sutrete, men
28 • YRKE SEPTEMBER 2015
Roberto Nordbø Henriquez er en
av Norges yngste buss-sjåfører.
serviceinnstilt. Og man må ha en god
kjørestil.
- Er det noen passasjerer som har kom­
mentert at du er en ung bussjåfør?
- Noen eldre folk har kommet opp til meg
i bussen, før de skulle av, k
­ lappet meg på
skulderen og sagt: Du er en veldig, veldig
flink sjåfør. Det har også hendt at folk
har sagt: Takk for en behagelig tur. Når
folk sier slikt, blir dagen enda bedre.
Skoleunger har kommet bort til ham og
vært nysgjerrige.
- Hva heter du? Og hvor gammel er du
som ser så ung ut? Har ungene spurt.
Kanskje ikke merkelig, når alle de andre
bussjåførene er mange år eldre enn
Roberto.
Bussjåfør er et yrke hvor man aldri blir
fullstendig utlært.
- Det er alltid noe nytt å lære. Mange
forskjellige situasjoner oppstår i trafik­
ken, og disse situasjonene skal takles på
best mulig måte. Og kommer det inn litt
vanskelige passasjerer, må man også være
forberedt på det, men slike har jeg ikke
opplevd ennå. Jeg har kun hatt snille pas­
sasjerer med på bussrutene jeg har kjørt.
- Hvordan ser du på fremtiden som
bussjåfør?
- Jeg ser for meg at jeg arbeider videre
i Boreal Transport Sør. En fin arbeids­
plass, trivelige arbeidskollegaer og et
firma som tar godt vare på meg.
Fagprøven som yrkessjåfør skal han ta
når læretiden er over i august 2016.
- Hva vil du si til ungdom som kan
tenke seg å kjøre buss?
- Bussjåfør er en av de tryggeste jobbene
som finnes, med tanke på fremtiden.
Vurder bussjåfør-yrket. Det er mye
kjekkere enn du tror det er. Mye bedre
betalt enn du tror også. Du får en masse
utfordringer i trafikken hver eneste dag.
Bussjåfør er en av verdens hyggeligste
jobber, sier Roberto Nordbø Henriques.
SATSER PÅ UNGDOM Jon Nordmark
- Roberto Nordbø Henriquez er en strålende person, og vi er kjempegodt fornøyde med ham som
bussjåfør-lærling, sier administrasjonsleder Jon Nordmark i Boreal Transport Sør.
Selskapet synes det er spennende å være med på forsøksprosjektet der ungdom på 18 år kan kjøre
buss, flere år tidligere enn det som er vanlig for buss-sjåfører.
Ungdom i prosjektet får opplæring i videregående skole og har læretid i en bedrift, før de avslutter
opplæringen med fagbrev.
- Vi er gira på å støtte prosjektet, fordi vi mener det er en vinn-vinn situasjon. Ungdom som er
interessert i å kjøre buss, kan få opplæringen allerede i videregående skole. Og vi som bedrift får
motiverte ungdommer som snakker norsk.
- Vi i Boreal Transport Sør har ansatt mange utenlandske sjåfører de siste årene, fordi vi ikke har
greid å skaffe nordmenn til jobbene, sier Nordmark.
Flere norske selskaper – i tillegg til Boreal Transport Sør – har unge lærlinger som kjører buss.
UTDANNER UNGE BUSSJÅFØRER Paul Åbø
- Det er uproblematisk å utdanne 18-åringer til å kjøre buss, sier Paul Åbø som er avdelingsleder
for transportfag ved Sauda videregående skole.
Tidligere måtte alle være 21 år for å kjøre buss. Nå kan 18 åringer kjøre buss – kun som lærlinger
- som ledd i et prøveprosjekt. Sauda er et av flere steder hvor de har videregående skole med
«Yrkessjåfør» hvor man kan ta førerkort for buss.
- I 1991 kom faget Yrkessjåfør inn under lov om fagopplæring, med to år på skole og to år som
lærling i bedrift. Alderen ble da senket til 18 år for de som tok opplæring for å kjøre lastebil og
vogntog. Men aldersgrensen ble ikke senket for buss den gang, forklarer Åbø.
Sauda videregående skole – og «fagforumet» for landslinjene i yrkessjåførfaget - kontaktet
samferdsels­ministeren for noen år siden for å få senket alderen for bussjåfører også. Og noen
måned­er senere begynte saken å rulle via Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Vegvesenet.
- Vi har hatt fire lærlinger for buss på vår skole, og tilbakemeldingene fra bedriftene er veldig bra,
understreker Åbø. Han håper ordningen med 18 års aldersgrense for å kjøre buss bli permanent så
raskt som mulig.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 29
HI-TECH LAKSESEX
Blir man valgt ut til å være avlslaks, får man dessverre et usedvanlig kjedelig sexliv.
Det foregår nemlig når man er bedøvet, og for hunlaksens vedkommende, kun en
gang. Til overmål blir de aller fleste av barna sterilisert.
Et settefiskanlegg er et anlegg der man
produserer lakseyngel til oppdretts­anlegg.
Til dette formål har anlegget egne avlsfisk
i egne mærer. Når gytingen nærmer seg
blir de fraktet inn til land og satt ut i store
tanker i selve anlegget, som er på land.
Der blir hver enkelt laks DNA-testet og
merket med en chip i ryggfinnen. DNA
analyser viser så at ca ¼ av denne fisken
har de ønskede gen-kombinasjonene. De
øvrige blir slaktet til matfisk.
Når så gytingen står for tur, blir fiskene
bedøvet og strøket over magen så de
sprøyter ut rogn og melke i beholdere, en
for hver fisk. Så blir hunfisken slaktet og
går til dyrefor, mens hanlaksen får lov tre
ganger til før den går samme veien.
Så blir eggene befruktet ved at de
oversprøytes med melke mens de duver
rundt i beholderen sin. Egg som ikke
blir befruktet, sorteres ut. Befruktede
egg kalles øyerogn.
Så vokser fisken til, og når den er ca
15 cm lang blir de individuelt ­vaksi­nert
med to sprøyter, sterilisert og solgt
til oppdrettsanlegg. Dermed trenger
man ikke å strø ut antibiotika i opp­
drettsmærene, og eventuelle oppdretts­
fisk som rømmer, kan ikke formere seg.
Aqua Gen
I Kyrksæterøra ligger et settefiskanlegg
drevet av Aqua Gen. De presenterer
lakseoppdrettet sitt slik på web:
«Dagens produkter av atlantisk laks
er basert på innsamling av et variert
og representativt genetisk materiale
fra 41 lakseelver i perioden 19711974. ­Gjennom et sammenhengende
KOMMENDE FAGARBEIDERE ser litt skeptisk på råstoffet...
Driftsleder John Arve Stallvik til høyre.
KYRKSÆTERØRA
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
30 • YRKE SEPTEMBER 2015
­ tviklingsarbeid er det skapt et genetisk
u
materiale som er tilpasset dagens krav
fra produ­sent og forbruker.
I avlskjernen har vi 600 familier som gir
et bredt grunnlag for utvalg av stam­
fisk for produksjon av kvalitetsrogn
til markedet. Familiebasert avlsarbeid
og utvalg gjennom 11 generasjoner er
grunnlaget for å kunne tilby en fisk som
vokser fort, er livskraftig, robust, har
fin farge og fasong. Dette blir oppnådd
gjennom en systematisk måling av over
20 egenskaper på ca 100 000 fisk for
hver generasjon. Hver rognbatch har
full sporbarhet og dokumentasjon.»
til faglig nivå legges det stor vekt på
nøyaktighet, presisjon og pålitelighet.
Man må kunne forholde seg til fastsatte
prosedyrer. Mye fravær og forsent­
komming er diskvalifiserende. Elevene
og lærlingene er med på å forvalte
svært store ressurser, så den enkelte
har et stort ansvar på sine skuldre. Vi
merker godt at det å ha opplæring her
på a­ nlegget gir positiv smitteeffekt til
elevene også i den øvrige skolegangen,
forteller Ledahl.
- Bakgrunnen for opplærings­tilbudet
er et møte i 2011 mellom flere av
de ledende lakseoppdrettsfirmaene
og Hemne Næringsforum som så
Settefisk som lærefag
­hen­vendte seg til skolen. En arbeids­
gruppe arbeidet i 1,5 år med å lage
200 meter opp i bakken fra Aqua Gens
læreplanene. Disse fagarbeiderne skulle
settefiskanlegg ligger Hemne videre­
ha en annen kompetanse enn røkterne
gående skole. Her treffer vi rektor Ole
ute i oppdretts­anleggene. Dette dreide
Ledahl som kan fortelle at skolen trolig
seg om en kombinasjon av biologi
er den første i landet som har utviklet et og teknologi med stor vekt på svært
opplæringstilbud knyttet til oppdrett av
­nøyaktig ­prosessstyring.
settefisk tilknyttet TIP. O
­ pplæringen har - Et svært viktig element i settefisk­
sterke islett av Naturbruk og aqva­kultur. anlegg­ene er den kontinuerlige utskift­
På Vg2 går elevene på Kjemiprosess.
ingen av vannet. Yngelen lever i
- Det første kullet tok fagbrevet i fjor.
fersk­vann og det må være rent og ha
Nå har vi 4 som har valgt denne veien
helt riktig temperatur. En forskjell på en
på Vg1 og 4 på Vg2. For å få læreplass
halv grad kan være helt avgjørende for
i bedriften etter Vg2, må du ha 4 eller
produk­sjonen.
bedre i alle fag. Det er fordi oppdrettet
Vi samarbeider en god del med Frøya
er krevende også teoretisk. I tillegg
vgs, som har opplæring innen opp­
REKTOR:
Ole Ledahl
PÅ ANLEGGET:
IKT overalt
TILBAKE I KARET:
– Ikke helt klar ennå.
drett. Fagene er i rivende utvikling
og ­læreplanene evalueres og fornyes
kontinuerlig.
Næringen har levert en veldig spissa
bestilling til skolen og stiller høye krav
SKOLEN:
Hemne videre­gående skole
YRKE MAI 2015 • 31
til elevene og lærlingene. Til gjengjeld
får de en opplæring som gir dem all
verdens muligheter både nasjonalt og
globalt. De kan også gå videre til en
ingeniørutdanning om de ønsker det.
4 elever er foreløpig et passende antall,
for opplæringen foregår mest mulig i
selve anlegget og der kan det ikke gå
veldig mange mennesker om hverandre.
Lærerne måtte ut og hospitere i a­ nlegget
før skoleåret skulle starte.
Produksjonen skal 5-dobles innen 2030.
For hver million kr i verdiskapning i
sjømatproduksjon, genereres det verdier
for 700 000 i annet næringsliv. Området
her eksporterte for 10 mrd i 2010, 30%
av den samlede nasjonale eksporten.
Vi kunne kanskje komme opp i et større
antall elever, men da må denne opp­
læringen få status av Landslinje og det
måtte opprettes læreplasser flere steder
i landet.
På anlegget
Oddmund Vaagan Gravdahl har et
søskenbarn som har fulgt denne opp­
Nede ved fjorden finner vi Aqua Gens
læringa, og han følte at dette ville passe
store settefiskanlegg. Her er drifts­
bra for ham selv også.
leder John Arve Stallvik i gang med et
- Jeg er praktisk anlagt og ville ha
introduksjons­kurs for de 4 Vg1-elevene ­arbeid på land, ikke ute på mærene.
som har sin første dag på anlegget. Fra Peder Lund har en storebror som var
første stund understrekes hvilke enorme med i det første kullet og hørte om opp­
ressurser dette anlegget forvalter, det
læringa gjennom han.
- Jeg skal klare karakterkravet, for jeg
svært avanserte tekniske nivået på
produksjonen og hvilke krav dette setter føler at dette passer veldig bra for meg.
Jeg liker godt å jobbe med fisk.
til den enkelte ansattes nøyaktighet og
Arne Kalvik Slætta hadde snakket med
pålitelighet. HMS er også viktig fra
en som gikk her første året. Jeg liker
første dag.
praktisk arbeid og å ha noe å holde på
Arild Aunhaug sier dette virker som en
spennende utdanning og et fint yrke. Han med. Hadde gått greit på mære også.
Driftsleder Stallvik forteller at
hørte om det fra en kompis og har også
lønnsnivået for en fagarbeider er godt.
vært utplassert på oppdrettsanlegg hos
Timelønna er på kr 226.-. Opplæringa
Lerøy mens han gikk ungdoms­skolen.
foregår i vekselbruk mellom kursrom
- Alle undersøkelse tyder på at dette
der man tar teori, og så praktisk opp­
passer for meg. Variert arbeid, mye å
læring ute i anlegget.
lære, mye matte.
32 • YRKE SEPTEMBER 2015
FRAMTIDIGE
– EN SJELDE
I 2013 startet Kunnskaps­
departementet et 3-årig prosjekt
med mål å utvikle et bedre system
for å kunne vurdere framtidige
kompetansebehov i arbeidslivet.
Prosjektet er ment å supplere
SSBs framskrivinger av tilbud og
etterspørsel etter arbeidskraft,
inndelt etter utdanning.
Ingeborg Lian, TOKAH
TOKAH I AURE OG HEMNE
Nei, dette er ikke en artikkel om en nyoppdaget indianerstamme.
Dette handler om Tverrfaglig Opplæringskontor i Aure og Hemne.
Hemne er kommunen der Kyrksæterøra er administrativt senter, og selve
kontoret ligger også midt i sentrum her.
- Vi er 2 personer som deler en 100% stilling, forteller Ingeborg Lian. Kontoret
dekker 20 fag og har for tiden 43 lærlinger og 1 lærekandidat. Vi har 26
medlemsbedrifter nå.
Kontoret ble etablert i 2007. Da jobba jeg på Hemne vgs og hadde bl a ansvar
for forprosjektet for Opplæringskontoret. Så tok jeg over i 2008.
Jeg trives kjempegodt på Opplærings­kontoret. Det er selvstendig og variert
arbeid. Jeg reiser rundt og besøker alle lærlingene med jevne mellomrom,
prøver å tilpasse meg bedriftenes ønsker. De aller fleste lærlingene er innen
en sykkelturs avstand, men de gangene jeg må til Aure blir det en times tid i
bilen.
Vi kjøper inn opplæring i restteori i elektrofag og også i andre fag om
bedriftene ønsker det.
Vi har 2 lærlinger på Aqua Gen nå, veldig spennende fag.
Noe av det spennende med denne arbeidsplassen er at jeg må sette meg inn
i så mange fag. Men vi ser ikke bare på fagene, men også på de forskjellige
bedriftenes system for opplæring. Selve fagopplæringen og hovedtyngden av
fagkompetansen må det være bedriftene som står for.
Prosjektet er et resultat av ulike
nasjonale og internasjonale
undersøkelser som viser at det er
over- eller underskudd på kompetent
arbeidskraft innenfor ulike yrker og
sektorer. En rekke land har dessuten
mer sofistikerte systemer for å vurdere
framtidige kompetansebehov enn vi har
her i landet.
Prosjektet har invitert til en
rekke seminarer hvor forskere og
representanter for ulike bransjer har
diskutert hva som preger utviklingen
innenfor deres fagområder. I tillegg har
en vurdert tilgangen på arbeidskraft
blant annet i lys av innvandring og
befolkningsframskrivinger.
Det er selvsagt prisverdig at man søker
å finne bedre metoder for å vurdere
framtidige kompetansebehov. Men
så langt viser historien oss at dette er
en særdeles komplisert øvelse. Nye
oppfinnelser dukker opp hele tiden, og
det er som oftest ikke mulig å forutse
hvordan disse gir grobunn for nye
produkter, ny organisering av arbeid
YRKE SEPTEMBER 2015 • 33
KOMPETANSEBEHOV
NT KOMPLISERT ØVELSE
og vekst og fall i antall arbeidsplasser.
Derfor ligger det også en fare i å stole
for mye på denne typen framskrivinger
fordi de kan bli brukt til å sementere
et kompetansesystem som ikke
er tilstrekkelig fleksibelt til raskt
å kunne tilpasse seg denne typen
uventede endringer.
Kanskje er det vel så stor
grunn til å forske mer på
hvordan utdanningssystemet
og arbeidsstyrken har tilpasset
seg slike endringer tidligere.
For eksempel hadde det vært
interessant å ha bedre oversikt over
hvor stor del av den yrkesaktive
del av befolkningen som etter
en tid i arbeidslivet, har havnet i
jobber som er knyttet til helt andre
grunnutdanningsløp enn dem de
gjennomførte i ungdommen. Vi
trenger kunnskap om hvorfor de
endte opp i andre yrker og hvordan
de skaffet seg den nødvendige
kompetansen som gjorde det
mulig. Og så trenger vi mer
kunnskap om hvordan befolkningens
faktiske kompetanse påvirker antall
arbeidsplasser innenfor ulike fag og
bransjer.
Statistikken viser oss at når det gjelder
sysselsetting av unge mennesker, er
det aller viktigste at de fullfører og
består en videregående opplæring.
Dette er trolig mye viktigere enn at
de gjennomfører en utdanning hvor
det er stor etterspørsel etter akkurat
deres kompetanse på det tidspunktet
de er ferdig med utdanningen.
Erfaring viser dessuten at bare på den
FORBUNDS
KOMMENTAREN
Steffen Handal
2. nestleder i Utdanningsforbundet
tiden man er i et utdanningsløp, kan
konjunkturutviklingen ha ført til at
arbeidskraftbehovet er et helt annet
enn da de startet på utdanningen. Siste
klare eksempel på dette er behovet
for realfagsingeniører for mindre enn
tre år siden til en svært oljedrevet
industrisektor. I dag risikerer de som
valgte ingeniørutdanning på grunnlag
av dette uttalte behovet å gå direkte ut i
arbeidsledighet.
Fordi det er så veldig viktig at elevene
i videregående opplæring fullfører
utdanningen, trenger vi også bedre
analyser av hvor viktig det er at elevene
får et opplæringstilbud som svarer
til deres personlige interesser
og ambisjoner. Den sterke
økningen av omvalg og frafall i
høyere utdanning tyder også på
at oppmerksomheten rettet mot
elevenes og studentenes preferanser
og motivasjon, må være minst
like sterk som mot framtidige
kompetansebehov.
I diskusjonen om og etableringen
av «sannheten» om framtidige
kompetansebehov er det også
viktig å vurdere hvem som
blir, og ikke blir invitert til å
bidra. Vi har merket oss og
undres over at organisasjonene
til de som underviser i
bransje- og yrkesrelaterte fag
i utdanningssystemet, ikke er
invitert. Dette er yrkesutøvere
som i henhold til sine
profesjonsforpliktelser har plikt til å
holde seg oppdatert om utviklingen
innenfor egne fag og fagområder. De
er dessuten i den unike posisjon at de
har direkte kontakt med de barna og
de unge som faktisk skal foreta valgene
som gjør at de ender opp med en
spesifikk kompetanse. Kanskje må vi
minne om at også i denne saken handler
det om mennesker først og fremst, ikke
om statistikk.
34 • YRKE SEPTEMBER 2015
ENGLANDS-
FARERNE FRA
LØRENSKOG
4 elever fra Lørenskog Videregånde har denne våren vært på en måneds
stipendopphold i England. To av elevene kom fra design og tekstil, to
fra Kokk og servitør. I denne teksten fra Heges blogg får vi en følelse av
hvordan denne måneden gikk:
Hva turen er og går ut på:
Denne Erasmus+ turen vi har blitt sendt
på er egentlig ett stipend som vi fikk via
Lørenskog VGS. Alle i Design og Tekstil
VG2 klassen og Kokk- og Servitørfag
VG2 klassen hadde mulig­heten til å søke
om dette stipendet. Det er 4 plasser: 2 til
D&T studenter og 2 til K&S studenter.
Det endte opp med å bli oss. Stipendet er
til for å gi oss erfaring innen arbeidslivet
og gi oss muligheten til å oppleve en
annen arbeidskultur enn den vi finner
i Norge. Vi skal være i Engalnd i en hel
måned (eller fire uker).
være utplassert i bedrifter de resterende
to ukene. Catering linjen er tilsvarende
til det de går på i Norge, men skolen har
også en egen restaurant som drives av
elevene på skolen som de skal jobbe i.
Siden de jobber i restauranten på kvelds­
tid, avspaserer de på mandager og har fri
hele dagen.
Oppholdet
Vi møtte opp klokken 06:00 på Garder­
moen søndag 1. mars. Etter at vi hadde
kommet oss gjennom tax-free’en og
passkontrollen fløy vi til Heathrow og tok
deretter buss til Taunton. Alt i alt endte vi
opp med å reise i rundt 8-9 timer. Verts­
familiene møtte oss på bussholdeplassen
og kjørte oss «hjem».
Hvem vi bor med:
Mandag morgen møtte vi Merete og
Vi bor to og to. Det vil si at jeg og None
Ann (lærere fra Lørenskog vgs) på den
bor sammen og Lena og Christoffer bor
samme bussholdeplassen som vi gikk av
sammen. Min og None sin vertsfamilie
på dagen før. Vi gikk litt rundt i Taunton
består av foreldrene Helen og Will, og
for å bli kjent og gikk samtidig innom
barna Matthew og Sara. Lena og Chris­
Sassi ­Holford sin systue for å si hei. Dette
toffer derimot, bor ikke med en familie,
Hva vi skal gjøre:
er stedet hvor jeg og None skal jobbe
men med Kate. Bortsett fra i den tredje
Vi skal dra til Taunton i England og
tirsdag til fredag hver uke. Deretter satte
uken her, hvor Kate skal bort. Da skal de vi kursen for SCAT - Somerset College of
bo der i en måned. Mens vi er der, skal
bo sammen med en familie ganske lik min Art and T
vi gå på Somerset College of Art &
­ echnology. Dette er skolen som
­Technology (SCAT) og jobbe for ­engelske og None sin, som i tillegg har en en norsk vi skal gå på mens vi er i Taunton.
utvekslings­student boende hos seg fra før. Vi ankom cirka en time før lunsj – som
bedrifter.
Jeg og None fra D&T skal gå på SCAT
er kl 12:30 – og fikk en omvisning på
Hvor vi er:
en gang i uken, som er på mandager.
skolen. Skolen var veldig annerledes enn
Vi er i en by sør-vest i England som heter andre norske videregående skoler. Men
Klassen vi skal gå i er noe tilsvarende
som det jeg og None går i fra før. Resten Taunton. Byen er på størrelse med Lille­
mer om dette senere. Etter omvisningen
strøm, men fortsatt veldig annerledes. Det fikk vi studentbevisene våre og så gikk
av ukedagene skal vi jobbe i ­fabrikken/
tar cirka 10-15 minutter å gå til SCAT fra jeg og None og spiste i kantina. Lena og
systuen til Sassi Holford. Hun er en an­
sentrum av Taunton. Sassi Holford sin
erkjent brudekjoledesigner og ble i 2013
Christoffer – som har fri på mandager –
systue ligger veldig sentralt og er rett ved dro deretter med lærerne og fortsatte og
kåret til Storbritannias beste brudekjole
siden av den så kalte «High Street» som
designer.
se litt rundt i byen.
er hoved- e­ ller shoppinggaten med alle
Lena og Christoffer fra K&S skal gå på
Samme dag etter lunsj, fortsatte jeg
mulige ­butikker. Ellers så er Taunton vel­ og None undervisningen i en av Art &
SCAT sin egen cateringlinje i rundt to
dig koselig og man føler seg fort hjemme. ­Design bygningene. Undervisningen
uker, eller halve tiden vår der, for så å
YRKE SEPTEMBER 2015 • 35
TEKST:
HEGE BELLIKA HANSEN
FOTO:
PETTER OPPERUD
8 og 11 og sist men ikke minst 3 ­katter.
Dette blir til en fantastisk miks av høyt
støynivå, engasjement og omsorgsfullhet.
Vi ble møtt med åpne armer og har til­
brakt kvelder fylt med latter, god mat og
skravling. Det er så utrolig fint å oppleve
en annen families hverdag og kunne være
en del av den.
Uke 3
Nå har det gått over to uker: O Gud som
tiden flyr!
Uken startet som vanlig for None og
ENGLANDSFARERNE: Christoffer, None, Lena, Hege og
meg. Vi møtte opp klokken 09:30 i de
kontaktlærer Merete Aarstein Embretsen
samme lokalene som vi hadde vært i
mandagen forrige uke. Vi ble veldig posi­
tivt overrasket over vår nye oppgave, som
denne dagen gikk ut på at vi skulle
Siden Ann og Merete var der sammen
gikk ut på at vi skulle lage ett par med
lære hvordan vi bruker en industriell
med oss hele den første uken, så møtte
bukser hver til høsten 2015.
symaskin. Jeg og None, i motsetning til
vi dem hver ukedag etter skole og jobb,
Vi skulle starte med å lage et moodboard
resten av jentene, visste hvordan vi skulle på Nero. Dette ga oss muligheten til å
over inspirasjonen vår og trender for den
gjøre dette, men likevel var det lærerikt
fortelle hverandre om hva vi har gjort og
kommende høsten.
fordi vi fikk vite hva alle delene heter på
lært i løpet av dagen. På onsdagen tok
Først ble vi følgt til biblioteket hvor vi
engelsk. Alt i alt, så var dette en ganske
Merete og Ann oss ut på middag på en
skulle gjøre research. Vi ble instruert i
grei og enkel dag for alle sammen.
veldig fin restaurant. Å ha to lærere der
hvordan vi skulle bruke datamaskinene
Etter skole og sightseeing møttes vi på
gjennom uken var veldig ­beroligende
der og hvordan vi skulle skrive ut bilder.
Café Nero i sentrum for å snakke om
ettersom at de gir mye gode råd og
Da vi var ferdig med å gjøre research,
dagen som hadde vært. Deretter dro vi
­veiledning.
klipte vi ut bildene og startet på mood­
hjem til familiene våre for å lade opp til
Alt i alt, var den første uken slitsom, men
boardene våre.
neste dag.
spennende og utfordrende. Vi har alle
Etter lunsj møtte vi opp i A&D klasse­
Tirsdagen var min og Nones første dag
lært mye nytt og blitt kjent med mange
rommet vårt for å fortsette med kurset
hos Sassi. Vi møtte opp klokken 08:30 og nye mennesker, samtidig som vi har blitt
i hvordan man bruker en industriell
ble introdusert for de som var ansvarlige veldig godt kjent med h
­ verandre.
symaskin. Vi fortsatte denne gangen med
for oss. På forhånd hadde vi fått vite at
å lære hvordan man bruker en ­industriell
vi sannsynligvis skulle splittes, og som
Uke 2
overlock maskin. Dette kunne ikke jeg og
forventet, ble vi det. None tilbrakte den
Hei åhå som tiden går og så mange fan­
None fra før av, men siden vi hadde brukt
første uken i klippe­avdelingen, mens jeg
tastiske inntrykk og mennesker vi møter
vanlige overlock maskiner fra før av så
ble plassert oppe i syavdeling­en. Vi skal
på! Jeg er målløs.
var det veldig likt.
fortsette å være i disse avdelingene resten I løpet av de siste dagene har vi lært
I tillegg lærte vi om ulike tråder og
så utrolig mye på jobb og skole, men
av denne uken, for så å bytte om.
trådretninger i tekstiler. Til slutt fikk vi en
også hjemme. Haha, for et nært, rart
None startet med å få opplæring i
enkel liten syoppgave.
og ­morsomt forhold man får av å bo
­klipping. Dette høres kanskje enkelt
På tirsdag møtte vi på nytt opp hos Sassi.
­sammen. Man lærer så mye om hver­andre
ut, men det er det altså ikke. Her er det
Jeg fortsatte med prøvene som jeg hadde
som man ikke visste fra før. Som for
­snakk om å klippe presist i s­ toffer til
begynt på fra forrige uke, mens None
flere tusen kroner meteren. Hun tilbrakte eksempel at Hege spiser som en hest og
klipte i nye tekstiler. Jeg fikk lime på
tar gjerne en eat-off uten noe spørsmål og
­derfor resten av uken med å klippe i alt
swarovski krystaller og perler på slør­
min favorittplass er gulvet, haha. Vi blir
ifra silke til krystallbelagte blonder.
prøvene.
som søstre: vi ler, gråter og tuller, men vi
Jeg derimot, tilbrakte min første uke
På fredagen klippet jeg og None i tyll
har aldri vært så nære som nå.
med å håndsy silkebelter og sy prøver av
sammen.
Vi bor her med Will, Helen, to søsken på
brudeslør med blonder og dekorasjoner.
36 • YRKE SEPTEMBER 2015
WELL DONE!
Lena og Christoffer startet uken sin på
tirsdag som vanlig på SCAT. Her er litt
bilder fra kjøkkenet:
Nå, dere lurer vel på hva vi finner på i
helgene her borte. Vel, Christoffer, Lena
og Kate dro til Stonehenge den helgen.
Det er faktisk bare en kort kjøretur
unna. Jeg og None derimot, var mer
avslappet og brukte helgen for å lade opp
batteriene for en ny uke.
Neste uke
None og jeg startet som vanlig ­mandagen
på SCAT. Vi fortsatte på bukseoppgaven
vår og startet å utvikle mønstrene utifra
skissene våre.
Resten av uken fortsatte hos Sassi. Dette
var uken hvor vi byttet avdelinger, så jeg
ble flyttet ned til klippingen og None ble
flyttet opp til syavdelingen. Jeg tilbrakte
uken med å klippe ut flere typer korsett­
deler og blonder. None derimot, klipte ut
blant annet blondemotiver og hun lagde
belter av samme type som jeg hadde laget
i første uken.
Denne uken gjorde Lena og Christoffer
også ett bytte, men på en annen måte. De
gikk fra skole til utplassering i arbeids­
livet. Christoffer hadde fått utplasser­
ing hos Castle Hotel midt i Taunton.
Oppgavene hans varierte mye og han
gjorde alt fra å skrelle poteter til å lage
fiskekaker. Han, i motsetning til oss hos
Sassi, jobber i ett veldig tett miljø med
færre mennesker så han får veldig god
opplæring og er med på så å si alt som
foregår på kjøkkenet.
Lena på sin side var utplassert på en
privatskole som heter Taunton School.
Selv om hun ikke jobber i restaurant så
er opplevelsen og kjøkkenet mye av det
samme. I likhet med Christoffer har Lena
lagd veldig mye forskjellig.
I helgene har vi ofte vært late og bare
slappet av, men vi har klart og komme
oss ut døra for å finne på noe! Til og med
med hverandre!
En stund etter hjemkomsten klarer
YRKE å samle de 4 elevene pluss
lærer Merete Aarstein Embretsen til
en samtale om oppholdet i England.
Da vi spør om de synes oppholdet var
bryet verdt, får vi et skikkelig rungende
JAAA! Til svar.
- Dette var alt for kort. Det kjentes nesten
som om vi bare så vidt hadde vært der. Da
vi kom hjem, var det som om tida hadde
stått stille mens vi var borte. Vi hadde
opplevd så utrolig mye, mens det virket
som om det ikke hadde skjedd noe her
hjemme.
- Det å bo hjemme hos privatpersoner
gikk helt greit og vi hadde ingen språk­
problemer, forteller de 4. Hege og None
bodde hos en familie med mor, far og to
barn, mens Lena og Christoffer bodde hos
en enslig dame.
Lærer Merete skyter inn at skolen som
arrangerer oppholdet legger mye arbeid
i å finne gode vertsfamilier og i tilrette­
leggingen av hele oppholdet. Lørenskog
vgs har gjort dette i minst 10 år nå, og
vi føler oss veldig trygge på både selve
­opplegget og verdien av det.
Siste uken i England
Mandag startet som vanlig med at None
og jeg møtte opp på SCAT. Siden dette
var den siste dagen vår der måtte vi jobbe
effektivt for å prøve å ferdigstille buksene
våre.
Tirsdag møtte vi opp for en ny uke hos
Sassi. None fikk mye forskjellige og nye
oppgaver ut i gjennom uken, dette var
blant annet utklipping og påsying av
krystallbelter, sying av underskjørt og
påsying av blondekant på tyll.
Jeg på den andre siden, fikk mye av de
samme oppgavene jeg hadde blitt tildelt
Lærte masse
- Vi lærte veldig mye, både rent faglig og
engelsk, særlig ord knyttet til faget. Rå­
materialer, metoder og verktøy/redskaper.
- Vi lærte også om ting som ikke lar seg
oversette, forteller Lena. – F eks har
man i England flere melsorter enn vi har
her i Norge. På kjøkkenet på skolen der
Christoffer og jeg jobba, var det 3 sorter
mel som ikke har noe norsk navn, fordi de
ikke finnes her.
Restauranten var veldig proff, fordi den
ikke bare ble drevet for opplæring, men
også hadde krav til inntjening. Det var
overskuddet fra restauranten som finansi­
erte avdelingen på skolen.
Til å begynne med måtte vi peke og si
«this thing», men så plukket vi fort opp de
nye ordene.
- Maten på skolen var skikkelig usunn,
forteller Lena og Christoffer. – Det var
pommes frites til nesten all mat, og det
var mye fett og lite grønt.
Synet av elever i skoleuniform var uvant
og litt rart.
None hadde flaks med produksjons­
gangen, for hun fikk være på klippe­
avdelingen i brudekjolesalongen da det
foregikk mye «ordentlig klipping» mens
da Hege kom gjensto det mest rydding.
tidligere. Dette var blant annet utklipp­ing
av blondemotiver og klipping av «basic»
deler som de må ha nok av hele tiden. På
fredagen derimot, fikk jeg en helt ny opp­
gave, som innebar at jeg skulle dekorere et
stort slør med forskjellige blondemotiver.
Dette var også den siste uken for
­Christoffer og Lena. Christoffer var vel­
dig fornøyd med uken sin ettersom at han
fikk jobbe mye med kjøtt. Lena, på sin
side jobbet med alt ifra kaker til fisk.
Så var det slutt. Lørdag morgen kl 10:00
møtte vi opp på bussstasjonen for å ta
bussen til Heathrow. Bussturen tok rundt
YRKE SEPTEMBER 2015 • 37
- Men vi fikk uansett ikke komme borti
veldig dyre eller avgjørende materialer
eller arbeidsoppgaver, forteller None.
– Det var selvsagt fordi de ikke visste
hva vi kunne, og konsekvensene av feil
kunne bli ganske store.
Framtida
Mens vi sitter og prater i biblioteket
på skolen, framstår de 4 som en godt
sammen­sveiset gjeng med masse
felles opplevelser, men når vi snakker
om framtida er det 4 helt forskjellige
scenarier som åpner seg.
Christoffer har ombestemt seg rent
faglig. Han vil ikke bli kokk likevel.
I stedet skal han ta allmennfaglig
påbygg for å bli fallskjermjeger og søke
framtida i det ­militære! Lena derimot
skal ut i læretid som kokk og planlegger
også fagbrev nr 2 som konditor. Ut i
lære skal også None som gleder seg
til en framtid som Kjole- og draktsyer
og videreutvikling derfra. Hege skal
ta påbygg for så å flytte til England
eller New York og søke en framtid
som journalist og etter hvert redaktør
innen motebransjen. – Planen er å bli
redaktør av Vogue!
3 timer så vi var fremme på Heathrow
litt over ett. Når vi ankom Heathrow
hade vi cirka 2 timer på oss før flyet til
Oslo gikk.
Det er rart hvor fort denne måneden
har gått. Det er nesten som at det aldri
skjedde. Vi var alle enige om at vi kom
til å savne Taunton masse og at det var
trist å dra fra alle vi hadde blitt kjent
med der, men på den andre siden så var
det deilig å komme hjem til familiene
våre i Norge! Alt i alt, så var det en
fantastisk opp­levelse og jeg tror vi alle
er kjempeglade for at vi dro!
PROGRAMMERING ER DET ARTIGSTE
Eivind Dille Andersen gjør som lærling i platearbeider-faget.
SMART Å TA FAGBREV
- Det er smart å ta et fagbrev, tenkte Eivind Dille
Andersen (22), da han skulle begynne å arbeide.
Nå er han lærling i platearbeiderfaget, og
stortrives.
Vi møter ham i den store fabrikken til
Meta i Ålen i Sør-Trøndelag.
Der ­jobber han med plater i stål og
alumini­um. Se opp! Hvis du bor
i Trondheim, kan du gå inn i det
kjempe­store, nye kjøpesenteret Sirkus,
se opp i taket, og tenke på at det er
laget av Eivind og de andre ved Meta
i Ålen. Kanskje er taket i ditt nær­
meste kjøpesenter også laget av denne
bedriften. Meta er store på plater, både
innendørs og utendørs, og til små og
store bygg.
ÅLEN
TEKST OG FOTO:
HARALD VINGELSGAARD
- Hvorfor vil du ta fagbrev?
- Med et fagbrev har du mer faglig
­tyngde, du er mer verd i arbeids­livet.
Fagbrevet er et bevis på at du har
dypere kompetanse i et fag. Du er
mer aktuell for arbeidsgivere, det blir
­lettere å skaffe arbeid, sier Eivind Dille
Andersen.
Han legger også vekt på mulighetene
som åpner seg med et fagbrev, med
tanke på videre utdanning.
- Du kan gå videre på teknisk fagskole
eller ingeniørhøgskole, poengterer han.
38 • YRKE SEPTEMBER 2015
Tilfeldigheter har ført Eivind Dille
­ ndersen til platearbeiderfaget. Han
A
gikk først tre år på idrettslinja med
fotball og studiespesialisering ved en
videregående skole i Trondheim. Etter
tre år der, flyttet han hjem til Ålen. Han
visste ikke hva han skulle gjøre, annet
enn at han ville arbeide.
Eivind Dille Andersen bor kun to
­hundre meter fra Meta i Ålen sentrum
hvor han har vokst opp.
- Jeg hadde flere kamerater som
­arbeidet i Meta, og jeg visste det var et
godt arbeidsmiljø der.
Derfor søkte han sommerjobb. Og
han trivdes straks i bedriften. Enkelt
og greit. Noen ganger er det enkle det
beste.
Etter sommerjobben, da høsten kom,
ringte han til den videregående skolen
på Røros og spurte om det var ledig
plass på VG1 TIP – Teknikk og indu­
striell produksjon. Han fikk ja der også.
Dermed tok han de tekniske fagene på
skolen, samtidig som han arbeidet på
Meta. Han gikk med andre ord noen
dager på skolen og arbeidet noen dager
i uka det første året.
- Da det andre året kom, hadde jeg
brukt opp retten min til videregående
skole. Fabrikksjefen foreslo at jeg kunne
ta tre års læretid i stedet for to. Et
kjempe­godt forslag som jeg takket ja til.
Nyskapende
Inne i fabrikken ligger ei aluminiums­
kasse på bordet. Eivind setter inn
skruer på sidene for å feste de forskjel­
lige delene som tilhører kassa. Og i
kassa er det et hull hvor det skal settes
inn en «stuss» – et aluminiumsrør – for
ventilasjon. Han har laget mange slike
kasser.
Kassa er utviklet av Meta i samarbeid
med Caverion som er oppdragsgiver.
Meta samarbeider tett med arkitektene
og hovedentreprenørene.
Kassene skal settes opp i taket i kontor­
ene til firmaet Caverion. Når de blir
ferdig montert, ser disse kassene ut som
aluminiums takplater. Kassene er med
ander ord integrert i himlinga, det vil si
at de går i ett med de andre takplatene.
Kassene gir ventilasjon til rommet.
Lufta kommer inn fra ventilasjons­
HER ER KLIMAKASSA som Eivind Dille Andersen
snart er ferdig med å lage.
anlegget via stussen, og fordeles på
nedsiden av kassas ytterkanter og ut
i rommet på en spesiell måte. Smart.
­Enkelt. Klimakasse er fagordet på
denne innretningen.
OVERFØRING AV KUNNSKAP
- Når lærlingene går blant våre erfarne fagarbeidere, og lærer av dem,
får de overført kunnskap på en naturlig og svært god måte, understreker
fabrikksjef John Morten Ødegård i
Meta i Ålen.
EIVIND DILLE ANDERSEN i prat med
fabrikksjef John Morten Ødegård i fabrikken til
Meta i Ålen i Sør-Trøndelag.
Bedriften mener det er viktig å ta inn lærlinger.
- For det første tar vi et samfunnsansvar. Det
trengs flere fagfolk. For det andre er det å
ansette lærlinger en utmerket måte å rekruttere fagarbeidere på for oss. Hver enkelt
lærling får opplæring på våre maskiner, de
blir kjent med vår måte å arbeide på.
Fabrikksjefen legger vekt på at de hos Meta har
en bedriftskultur med ulik kunnskap. Lærling­
ene får både overført kunnskap om bedriftens
kulturelle holdninger, nøyaktighet, etterrettelig­
het, og ikke minst det å arbeide mest mulig
effektivt. Og fabrikksjefen er svært godt fornøyd
med lærling Eivind Dille Andersen.
Meta omsatte i fjor for om lag 60 millioner
kroner. Bedriften har 35 årsverk. De viktigste
samarbeidspartnerne er arkitektene, og de
som prosjekterer bygg. Meta lager for det
mest himlinger i stål eller aluminium, i tillegg
kommer noen fasader og vegg­elementer.
Bedriften er sertifisert for å lage himlinger for
verftsindustrien. Nesten alle norske verft er
kunder til bedriften. Meta har lagd himlinger
til sykehuset Ahus, til en rekke skoler som er
oppusset i Norge, de har også levert mye til
Statoils hovedkontor på Fornebu, blant annet.
– Vi lager «skreddersydde» løsninger på kort
tid til våre kunder. Det er derfor vi kan overleve
som industribedrift i Norge, sier fabrikksjefen.
- Hvordan er framtidsutsiktene?
- Vi har tro på norsk industri i fremtiden. I
et høykostland som Norge, må vi være svært
effektive. For oss i Meta ser det relativt lyst
ut framover, sier fabrikksjef John Morten
Ødegård i Ålen.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 39
det sammen med skruer, manuelt, med
andre ord for hånd.
Det blir mest maskinarbeid, og litt
håndarbeid.
- Hvilke egenskaper bør en platefag­
arbeider ha?
- Du bør være nøyaktig. Ha god
kunnskap om måleverktøy. Skyvelær
bruker jeg utallige ganger i løpet av en
dag, sier Eivind. Skyvelær er et ­manuelt
verktøy som er veldig lettvint til for
­eksempel å måle tykkelse på plater
ned til en millimeter nøyaktighet. Han
bruker også mikrometer og målebånd
– blant annet.
- Sikkerhet på arbeidsplassen er svært
viktig – HMS. Vi arbeider med stål og
aluminium med skarpe kanter. Man
kan lett skjære seg om man ikke er
nøye med sikkerheten. I denne jobben
kommer vi også i kontakt med olje som
kan være skadelig for hendene. Bruk
hansker. Når vi sveiser, bruker vi også
- Se her! Eivind Dille Andersen tar fram verneutstyr.
et stort hefte – arbeidsordren – til denne
kassa. Og ordren består av ­tegning­er
Stål og aluminium
og en rekke blader med detaljert
­beskrivelse for hvordan den skal lages.
Materiallære – læren om de forskjellige
materialene – er avgjørende viktig for
Maskinene
alle platearbeidere. Og i Meta bruker
de for det meste materialene stål og
Når han skal begynne å lage en slik
aluminium. Inn kommer store plater
kasse, bruker han både stansemaskin
eller ruller med disse materialene. Og ut
og knekkemaskin. Det er disse to
kjøres de ferdige produktene.
typene maskiner som står helt sentralt i - I platearbeiderfaget bør man ha
produksjonen, både av denne kassa og
­interesse for ståltyper og ­materialer.
de andre produktene som lages i fabrik­ Man bør også være interessert i
ken Meta i Ålen.
konstruk­sjoner, sier han.
Stansemaskina kan han programmere,
- Hvordan opplever du å være lærling i
slik at den lager rundt hull i platene
Meta?
der det skal være stuss. Stansemaskina
- Det er interessant. Bestandig moro når
brukes også til å stanse ut hjørner på
jeg begynner med noe nytt. Lage nye
platene, det vil si skjære bort hjørner.
ting fra ei tegning for eksempel, slik jeg
Når platene er riktig stanset, blir det tid gjorde med klimakassa. Denne kassa er
for å ta de med til knekkemaskina. En
ganske ny, sier han.
av platene som skal brukes til klima­
Eivind Dille Andersen liker aller best
kassa, skal få en knekk på 18 millimeter programmering av maskinene, data.
på den ene siden, og sju millimeter på
– Det er artigst når jeg kan program­
den andre siden, begge i 90 grader.
mere ut fra en tegning og finne ut ting
Og slik fortsetter det med detaljerte
selv, i stedet for at andre skal si at sånn
beskrivelser for hvordan alle delene til
og sånn skal du gjøre det.
kassa skal være. Til slutt setter han det
- Hvilke planer har du for fremtiden?
hele sammen med popnagler, eller skrur - Jeg skal arbeide her og ta fagbrev som
PLATEARBEIDERFAGET
Formålet med platearbeiderfaget,
enten man tar VG3 eller får opp­
læring i bedrift, er ifølge lære­
planen dette:
Platearbeiderfaget skal legge grunnlag for arbeid med å forme plater, rør
og ­profiler og sammenføying til større
komponenter og konstruksjoner. Plate­
arbeiderfaget utøves i skips­industrien,
offshore og i landbasert industri, og
følger nasjonale og inter­nasjonale
standarder og normer.
Opplæringen skal bidra til at lærlingen
utvikler forståelse for produksjons­
prosesser, materialer, kvalitet og
økonomi. Gjennom opplæringen skal
lærlingen utvikle evne til nøyaktighet,
tegnings­forståelse og arbeid etter
spesifika­sjoner og prosedyrer. Opp­
læringen skal bidra til at lærlingen
utvikler evne til å samarbeide med andre
faggrupper.
Opplæringen skal legge til rette for at
­lærlingen får bred og variert ­trening
i ­material- og platebearbeiding og i
sammen­føyingsmetoder. Opplæringen
skal gi trening i planlegging, gjennomføring, vurder­ing og dokumentasjon av
utført arbeid. Arbeid i tråd med regler
for helse, miljø og sikkerhet skal stå
sentralt i ­opplæringen.
Fullført og bestått opplæring fører fram
til fagbrev. Yrkestittel er platearbeider.
platefagarbeider i 2016. Når den tid
kommer, vet jeg ikke sikkert hva som
skjer. Men min plan er å gå på teknisk
fagskole for å få høyere utdanning.
Etter det kan det hende at jeg kom­
mer tilbake hit for å arbeide i Meta,
sier platearbeider-lærling Eivind Dille
­Andersen, mens han starter med å
­montere en ny klimakasse.
40 • YRKE SEPTEMBER 2015
YRKE
digitalt
Les
1.Gå inn på
udf.no/yrke-eblad
2.Velg utgave
3.God lesing!
YRKE SEPTEMBER 2015 • 41
YRKESUTDANNINGENE
SKAL FORNYES
Regjeringen vil fornye innholdet i yrkesfagene.
Nå starter fem arbeidsutvalg jobben med å sikre at elevene får de ferdighetene som arbeidslivet trenger.
– Yrkesutdanningene vi tilbyr elever i dag ble etablert for 20 år
siden. Mye i arbeidsmarkedet har endret seg på den tiden. Nå
må vi fornye yrkesfagene – både for å sikre at at arbeidslivet får
den kompetansen som trengs, og at ungdommene får relevante
jobber, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Utdanningsdirektoratet skal lede arbeidet som også involverer
partene i arbeidslivet. Fem arbeidsutvalg skal vurdere
kompetansebehovene på kort og lang sikt og gi innspill til
hvordan fremtidens yrkesutdanning bør se ut. Forslag til
endringer skal foreligge senest i 2017.
– Det er helt avgjørende at partene i arbeidslivet deltar i dette
arbeidet. Det vil bidra til at de om lag 30 000 ungdommene som
hvert år søker seg inn på yrkesfag, får en opplæring best mulig
tilpasset behovene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen.
DE FEM UTVALGENE:
Helse, oppvekst og velvære
Leder: Jan Grund, Professor i helseøkonomi fra Høgskolen i Oslo og
Akershus, tidligere leder av fagskoleutvalget.
Handel, kontor og service
Leder: Ansgar Gabrielsen, tidligere næringsminister for Høyre.
Reiseliv, matproduksjon og primærnæringen
Leder: Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk, tidligere
konserndirektør for kommunikasjon i Nortura.
Bygg, elektro og industri
Leder: Hege Dillner, konserndirektør i Veidekke
Immateriell kulturarv og verneverdige fag
Leder: Kirsti Kolle Grøndal, styreleder i Norsk kulturarv, tidligere kirkeog undervisningsminister og stortingspresident.
EINAR SKJERVOLD ER DØD
E
inar Skjervold døde 2. august ­etter kort tids sykdom. Han ble 75 år gammel.
Einar Skjervold var formann i Norsk Faglærerlag 1980–1984 og 1986–
1988. Han var også styremedlem i ­Akademikernes Fellesorganisasjon i den
samme perioden. Skjervold ledet Norsk Faglærer­lag gjennom en ­periode
da organisa­sjonen opplevde sterk vekst og markerte seg i den nasjonale
utdannings­politiske debatten. Han var en klar og tydelig talsmann for yrkes­
faglærernes interesser.
Einar Skjervold vokste opp i Stod og på Inderøy i Nord-Trøndelag, og flyttet
til Stjørdal i 1970. Han gikk militær forskole i Trondheim, radiotelegrafiskole
på Jørstadmoen, ingeniørhøgskole i Köping i Sverige og en rekke kurs innen
blant annet elektronikk og pedagogikk.
Skjervold var lærer i mange år, bl a lærer i elektrofag ved Fosen yrkesskole og
Stjørdal videregående skole samt praksislærer for Statens yrkespedagog­iske
høgskole.
Einar Skjervold meldte seg inn i Høyre i 1989 og var Høyres 1. kandidat til
Stortinget fra Nord-Trøndelag ved ­valget i 1993, men ble ikke valgt inn.
Petter Opperud
42 • YRKE SEPTEMBER 2015
PØLSER OG POLITIKK
I denne spalten vil håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings­-politikk.
Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema,
men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg
med å fremme sine egne tanker.
GJØR FAG- ELLER SVENNEBREVET EN FORSKJELL?
«Fagfolk er fagfolk», sies det. Er det slik?
I disse dager er det stor aktivitet blant
partene i fag- og yrkesopplæringen. Vi er
i gang med gjennomgang og opprydding i
tilbudsstrukturen, slik Stortingsmelding 20 «På
rett vei» foreslo. En gledelig dreining i målet
for arbeidet, er at man ikke snakker like mye
om «gjennomstrømming» i utdanningene, men
mer om «kvalitet og relevans for arbeidslivet».
Likeså er det blitt mindre snakk om «å heve
status», nå tales det om «verdsetting» av
yrkesfagene.
Dette er bedre og riktigere begreper. Men
blir det bare ord? Hva ligger for eksempel i
begrepet «verdsetting» av yrkesfagene? Jeg tror
at et yrkesfag blir verdsatt i arbeidslivet og i
samfunnet hvis det gjør en forskjell, og bare da.
Nå er myndigheter og arbeidslivets parter i
gang med å vurdere hvilke yrkesfag vi behøver
for å dekke fremtidens kompetansebehov.
Når en skal vurdere om et lærefag skal legges
ned eller opprettes, så er det ETT enkelt
kontrollspørsmål vi må stille. Gjør dette fag-
eller svennebrevet en forskjell? Utgjør det en
REELL forskjell?
Om en gjentar en påstand mange nok ganger,
blir den etter hvert allment akseptert som en
sannhet. En påstand kan for eksempel være at
en må kunne litt av alt, ha breddekompetanse
(hva nå det er) for å klare seg i fremtidens
arbeidsmarked. Som om det er en motsetning
mellom å ha dyp innsikt og god kompetanse i
et fag og kunne omstille seg? En annen påstand
er at alle behøver stadig høyere kompetanse i
et stadig mer teknologisk samfunn. Men, er
det slik? Ett eksempel: I flere år har mange
vanlige familiebiler bremset og lukeparkert
på egenhånd. Den selvkjørende bilen er
ikke lenger en fjern fremtidsdrøm. Hva vil
denne teknologiske utviklingen ha å si for
opplæringen til A: Bilmekanikeren?
B: Sjåføren? Behøver begge høyere
kompetanse? Er det ikke slik at man må ha høy
faglig kompetanse for å designe, produsere og
reparere teknologien, men mindre kompetanse
for å benytte den?
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og Drikke
Fremtidens fag- og svennebrev må utgjøre en
reell forskjell. Der hvor de ikke gjør det, bør vi
gi dem et faglig innhold i tråd med arbeidslivets
behov, eller legge fagene ned.
Det er denne problemstilling vi må ta på alvor
i arbeidet med tilbudsstrukturen. Hvis ikke, er
jeg redd arbeidet vårt er til fånyttes og kun av
kosmetisk karakter.
HELSEFAGARBEIDERUTDANNING TIL GULL!?
Gratulerer med gull i yrkes-VM, helsefag­
arbeider Jenny-Marlen Fossan. Det er en
kjempeflott prestasjon og en stor oppmunt­
ring for alle som har jobbet over lang tid med
å spre kunnskap om dette faget. Du er en
flott ambassadør for både utdanningen og
profesjonen. Og din seier er ikke det eneste
lyspunktet:
Rekrutteringen både til utdanningen og til
læreplass har økt jevnt og trutt blant elever i
videregående opplæring. Mange har bidratt
til det, og blant de mest u
­ tholdende må vel
felleskapet at KS, Spekter, Virke og Helse­
direktoratet være. Vi har samarbeidet siden
2006 gjennom to ulike prosjekter, Aksjon
helsefagarbeider og Bli helsefag­arbeider. Selv
om vi fortsatt har stor oppmerksomhet om
rekruttering av unge til utdanningen og yrket,
blant annet gjennom egne rekrutterings­
patruljer og skolekonkurranser, er vi enige om
at det må gjøres mer for voksne.
Det fins mange dyktige medarbeidere i
helsesektoren men som mangler de formelle
kvalifikasjoner. For noen av dem vil en
læreplass kunne være aktuelt, for andre med
lang erfaring, vil dokumentasjonsordningen
praksiskandidat være relevant. Men for veldig
mange trengs en ny og mer tilpasset opp­
læringsordning.
Kort fortalt bygger den på følgende:
• realkompetansevurdering, med avkortet og
individuelt tilpasset opplæring
• veiledet opplæring på arbeidsplassen mens
du er i jobb, slik at du beholder inntekt og
ansettelsesforhold
En slik opplæringsordning er i tråd med den
virkeligheten som mange befinner seg i.
Denne alternative veien til fagbrev er lansert
og beskrevet i flere stortingsmeldinger. Men
foreløpig har lite skjedd. Det er ingen grunn
Inger Lise Blyverket
Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE
til å gi seg – til det er forslaget for godt og
behovet for stort. Nå setter jeg min lit til
den varslete stortingsmeldingen om livslang
læring. Den bør foreslå innføring av en slik
opplæringsordning.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 43
TEKST:
UTDANNINGSDIREKTORATET
BOKBINDING ER ET GAMMELT YRKE med lange tradisjoner.
Nils Karlsvik sier seg enig med kona Torill at man aldri blir utlært i
dette yrket. Og at det er nettopp der lidenskapen ligger.
BOKELSKERNE I GAMLEBYEN
I mer enn tyve år har Torill (70) og Nils Karlsvik (79) bundet inn bøker for hånd. På samme
måte som man gjorde det i middelalderen. Nå håper de at noen vil ta over verkstedet og
virksomheten i Gamlebyen i Fredrikstad. Foreløpig går Tone Røed (58) i lære hos dem.
TEKST OG FOTO:
TERJE HANSTEEN
Den første norske bokbinder
holder stand, som ekteparet
som man kjenner navnet
Torill og Nils Karlsvik. For
på var Caspar bokbinder.
tre år siden flyttet de bok­
ed hjelp av papir, papp, kartong og skinn kan
Han startet sin virksomhet
binderverkstedet fra h
­ jemmet
en håndbokbinder lage en mengde produkter.
i Trondheim i 1520-årene.
sitt til Gamle­byen og ble en
Permer dekoreres ved hjelp av teknikker som
­Fredrikstad har opp
del av håndverker­gruppa
marmorering, preging eller forgylling.
­gjennom tidene huset flere
«­Tradisjonshåndverk i
bokbindere, og i Gamlebyen
Gamlebyen». Mot gratis leie
fantes det en dansk bokbind­
og strøm forplikter de seg til
er som holdt det gående fram
å vise håndverket til interes­
til 1977. I dag er det få håndbokbindere igjen i Norge, og
serte, det være seg turister, skoleklasser og andre interesserte.
Og det gjør de mer enn gjerne, forteller Torill.
det er et utdøende yrke. Maskinene har overtatt. Men noen
V
44 • YRKE SEPTEMBER 2015
FREMTIDEN: Ekteparet Torill (70) og Nils Karlsvik (79) håper at
Tone Røed (58) skal ta over bokbindervirksomheten i Gamlebyen i
Fredrikstad. Men hun trenger flere med på laget.
Tok over bokbinderi
-Det er veldig positivt å være her i Gam­
lebyen, og det er en sann glede å kunne
ta imot alle skoleklassene. Dessuten
selger vi også alle typer bøker og preger
servietter til Jernbane­kafeen som også
holder til her, sier Torill og viser fram
serviett­ene. Men det er bøkene som er
i fokus. Slik har det alltid vært for de
to som har gitt opp å telle hvor mange
bøker de har stående i hyllene hjemme.
Da Torill utviklet en kronisk sykdom
for en del år siden, måtte hun finne på
noe annet å gjøre. Valget falt på et kurs
i bokbinding hos bokbinder Per Hansen
i C. Hansens Trykkeri og Bokbinderi
på Kråkerøy. Dermed ble en gnist tent
og da Hansen bestemte seg for å trappe
ned virksomheten på 80-tallet, fant de
ut at de skulle ta over. De kjøpte også
inn utstyr fra flere bokbinderier som la
ned, blant annet i Danmark, mens andre
kom til dem med utstyr.
Eksotiske bøker
EN PRESSE
er viktig å ha for en bokbinder.
For bokbinderne Karlsvik handler det
mye om restaurering av gamle bøker
og innbinding av nye. Hele tiden stik­
ker det innom folk som vil ha hjelp til
ulike ting. Kundene er ellers historielag,
det ­offentlige og organisasjoner. Det
har aldri vært nødvendig å annonsere,
jungel­telegrafen har holdt lenge. Noe
av det gjeveste de har gjort var å binde
inn en jødisk filosofibok fra 1675 fra en
privat samler.
-Da vi åpnet boka kom det ut rester av
YRKE SEPTEMBER 2015 • 45
en annen bok som var eldre, og fargene
som kom fram var helt fantastiske. Vi
måtte bare ta bilder av restaureringen og
gi dem til eieren. Som regel tar vi ikke
på oss slike antikvariske jobber, fordi vi
ikke har de materialene som trengs og
ikke har noen formell yrkesbakgrunn
som bokbinder, forteller Torill som
sammen med Nils har vært med på
flere spennende bokprosjekter. Som for
­eksempel en bok til selveste Vatikanet.
-Vi fikk en forespørsel fra et trykkeri om
vi kunne binde inn noen barnetegninger
fra katolske barn i Norge. Det ble en
bok ut av det og den ble overrakt til
paven.
Ved hjelp av papir, papp, kartong og
skinn kan en håndbokbinder lage en
mengde produkter. Permer dekoreres
ved hjelp av teknikker som marmorer­
ing, preging eller forgylling. Utstyret
som brukes er maskiner som hefter
bøker, kuttemaskiner og presser, i
tillegg til en rekke ulike håndverktøy.
Av utøveren kreves det fingernemhet og
praktisk sans.
Nye koster
Tone har gått to år i lære i Gamlebyen.
Men det var ikke der det startet. For
sviger­dattera til avdøde bokbinder
Hansen begynte det hos svigerfar
med innbinding av Donaldblader på
90-­tallet. Så ga hun seg i kast med
pocket­utgaven av Hamsuns samlede.
Foreløpig bruker hun én dag i uka ved
siden av jobben som helsesøster.
- Jeg elsker jo bøker, og bokbinding er
en veldig interessant hobby. Når jeg
forteller venner om hva jeg driver med,
er det mange som har en bok som de vil
ha restaurert. Jeg tror at det er nok av
oppdrag der ute, derfor vurderer jeg nå
å redusere jobben min som helsesøster
og bruke mer tid her, forteller Tone som
også har gått på bokbinderkurs ved
Raulandsakademiet i Telemark.
-Hva er utfordringene i dette yrket?
-Det handler om kontinuitet, hvis ikke
kommer man ikke inn i yrket. Det er
stadig noe nytt å lære og det tar noen år
å bli en bra bokbinder. Foreløpig tar jeg
én uka av gangen, og jeg har ikke tenkt
så langt om jeg vil ta over her. Hvis jeg
skal gjøre det, må det være flere her.
-Jeg plages med synet og leddgikt, så jeg
trekker meg alt mer ut og Nils blir jo
80 til sommeren. Derfor vi vil gjerne ha
inn flere her, gjerne noen med formell
utdanning, men vi er også villige til å gi
opplæring en periode. Det er plass til
tre personer her inne. Folk kan komme
og bruke vårt verktøy eller ta med sitt
eget. Det ligger jo ikke de store pengene
i dette, det blir en deltidsjobb og krever
en porsjon idealisme, sier Torill som
­sammen med Nils har et sterkt ønske
om at Tone skal ta over.
46 • YRKE SEPTEMBER 2015
LAGER SMAKFULLE
KUNSTVERK PÅ KJØKKENET
TID FOR SALAT:
Kananon Kondee og Thomas Wikdahl skjærer Santa Kristina
skinke til Roccula-salaten inne på kjøkkenet til Røros Hotell.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 47
Ruccola-salat laget av Thomas Wikdahl.
Ruccola-salat laget av Kananon Kondee.
TEKST OG FOTO:
HARALD VINGELSGAARD
Lærlingene Kananon Kondee og Thomas Wikdahl
pynter tallerkenene med mat så fint at det blir
som kunstverk. Begge skal ta fagbrev som
restaurantkokker og reise ut i verden.
- Hei, hei! Vi møter de to på kjøkkenet
til Røros Hotell hvor de begynte som
lærlinger høsten 2014. Tid for salat.
Inne på kjøkkenet gjør de seg klare til
å lage Ruccola-salat på hver sin side av
en stor arbeidsbenk. Topp råvarer har
alt å si for god mat. Ruccola-salat, små
løk som de selv har syltet, rødbeter som
de selv har fritert. Salatost. Urteolje,
olje marinert med urter. Og ikke minst
Santa Kristina nakkeskinke.
Når skinka er skåret i skiver, ruller de
skivene til små ruller og legger dem
på tallerkenene. Elegant. De ­fortsetter
å legge ingrediensene i salaten på
­tallerkenen, slik at den til slutt blir
både fargerik, dekorativ og fristende.
­Imponerende. Kunstnerisk.
VIL LAGE MAT
Når salaten er ferdig, tar de en kort
pause, og setter seg ved et bord i
­restauranten for å fortelle om hvorfor
de valgte å bli kokker.
- Da jeg gikk i 10. klasse, spurte jeg
meg selv om hva jeg skulle bli. Jeg satt
hjemme og tenkte, og fant raskt ut at
jeg ville bli kokk, fordi jeg liker å lage
RØROS
mat. Kokk er topp, tenkte jeg, sier
Kananon.
Familien hans flyttet fra Thailand til
Norge for seks år siden. Og han er opp­
vokst med kokkelering, spesielt fordi
hans mor arbeidet på hotell i Thailand i
mange år.
Thomas er oppvokst med mye matlag­
ing hjemme.
- Mor og far har alltid likt å eksperi­
mentere med mat. Det har jeg lært av
dem.
- Og da jeg var ferdig på ungdoms­
skolen, var jeg lei skolen. Lei teori.
Det er mye artigere å arbeide med noe
praktisk. Lage mat er perfekt for meg,
sier Thomas.
Kananon og Thomas har begge gått
restaurant- og matfag VG1 og kokk og
servitør VG2 i Trondheim. Kananon
fikk tilbud om å bli lærling på Hotell
Røros. Han spurte kameraten Thomas
om han ville bli med. Og dermed flyttet
de til Røros høsten 2014.
LÆRER MYE
Hittil i tiden som lærlinger har de vært
med på mye. De har laget lunchbuffet,
48 • YRKE SEPTEMBER 2015
KOKKELÆRLINGENE Kananon Kondee (t.v.) og Thomas Wikdahl ved siden av kokk og soussjef Fredrik Thørn i en av spisesalene på Røros Hotell.
aftenbord (buffet med varmmat, kald­
mat og dessert), vanlig middag og ikke
minst tre retters middag. De har for
eksempel vært med og laget tre-retter
med reinsdyrstek som hovedrett.
- Store kjøttstykker brunes i steke­
panna, før de stekes i ovnen på 68
grader i en time. Deretter står den i
varmeskap på 71 grader, før kjøttet
skjæres opp i skiver straks før servering,
og legges på tallerkenen sammen med
de andre ingrediensene til hovedretten.
- På Røros Hotell får vi gode råd av folk
som har skikkelig peiling på matlag­
ing. Det er motiverende, mener både
Kananon og Thomas.
STJERNEKOKK
Stjernekokk Mikael Forselius er den
øverste sjefen i Hotell Røros, og han har
vært en svært viktig person i oppbygging
av merkenavnet Rørosmat. Rørosmat er
blitt et kjent begrep innen både produk­
sjon og servering mat for mange i Norge.
– Mat fra Røros-traktene er så god,
at den brukes av stjernekokker i hele
Norge, sier Forselius.
Thomas og Kananon synes det er topp
at Røros Hotell satser på lokal mat.
Nesten all mat som serveres til gjestene
på Røros Hotell, er kjøpt fra de som
lager maten, og de holder til innen kun
noen mils omkrets! Det gjelder både
fisk, kjøtt, egg, ost, melkeprodukter,
poteter og mye, mye mer. Ikke nok med
det. Maten har sin spesielle historie:
Samer driver med rein i Brekken i
Røros. Melka fra Rørosmeieriet blir
­spesielt god fordi den kommer fra kyr
som går fritt på fjellet om sommeren
når de holder til på setra. Økologisk.
Det arrangeres guidede turer på Røros,
slik at turistene kan besøke stedene
hvor maten lages og få historiene
­direkte fra de som lager den.
på kjøkkenet på Røros Hotell, og her
er det mange kule folk, sier Kananon.
Thomas trives også veldig godt.
FLINKE
Både Kananon og Thomas har gjort
et godt inntrykk som lærlinger på sin
første arbeidsplass, Røros Hotell.
- De er flinke og står på når de er på
HØYE AMBISJONER
­arbeid. Begge har store muligheter
­innen kokkefaget, sier Thørn.
Soussjef Fredrik Thørn i Røros Hotell
Både Kananon og Thomas skal ta fag­
er opplærlingsansvarlig for lærlingene.
brev i restaurantkokk-faget våren 2016,
Han har høye ambisjoner på deres
etter to år læretid på Hotell Røros.
vegne. For første gang skal hotellet
Hotellet ansetter aldri sine lærlinger, før
delta med sine lærlinger i konkurransen de har vært på andre arbeidsplasser og
om å bli Norges beste lærling.
jobbet.
- Vi vil bruke penger på å hjelpe dem
- Den virkelige læretiden, er de første
fram i denne konkurransen, sier Thørn. årene etter at du har tatt fagbrevet,
Lærlingene skal være med på kurs i regi mener Thørn.
opplærlingskontoret, som alle andre
Både Kananon og Thomas var utplas­
lærlinger. Hotellet sender dem i tillegg
sert på et hotell i Berlin i Tyskland, da
på ekstra kurs i dekorering for å for­
de hadde praksis i videregående skole.
berede seg til konkurransen.
De vil ut i verden igjen.
- Når man skal dekorere maten
- Når jeg har tatt fagbrevet, ønsker jeg
på ­tallerkenen, må man tenke på
å arbeide et sted i Trondheim, Oslo eller
­kontraster og farger, og se helheten i
Bergen, og utlandet etter hvert, sier
tallerkenen før man begynner å lage
Thomas.
- Jeg har tenkt på å jobbe ved et hotell i
maten, sier soussjefen.
Thailand, der jeg kommer fra, for å lære
For å lykkes, er det en fordel å ha det
av dem, og ta med Thailands kokke­
moro på kjøkkenet.
kunst tilbake til Norge. Vi får se, sier
- Når man lager mat, skal man leke
Kananon.
seg mest mulig og ha det moro, det er
Lærlingetiden har uansett gitt mersmak,
i hvert fall derfor jeg begynte i dette
både for Kananon Kondee og Thomas
faget, sier læremester Thørn.
- Jeg synes det er kjempemorsomt å ­jobbe Wikdahl.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 49
TEKST OG FOTO:
TERJE HANSTEEN
LYKKES MED
­MINORITETSSPRÅKLIGE
Greåker videregående i Sarpsborg er godt i gang med et pionerprosjekt for
minoritetsspråklige. Et toårig studieopplegg med spesielt mye fokus på norsk språk
og samfunnskunnskap, erstatter det normale ettårige VG1 i helse – og oppvekstfag.
Nå ser de allerede gode resultater av sin satsing.
SARPSBORG
Inneværende skoleår er 21 minoritets­
språklige elever ved Greåker videre­
gående skole i Sarpsborg i gang med
et nytt toårig prosjekt i helse – og
oppvekst­fag, tilsvarende VG1. Et­
ter å ha fullført det toårige løpet,
kan elevene ta fatt på VG2. Men det
stopper ikke med VG2 og VG3 for de
fire jentene vi møtte. De vil alle videre.
To av dem går det første året og de to
andre er i gang med det andre året, og
alle har konkrete planer om hva de skal
gjøre senere.
Framtidsplaner
-Jeg skal bli psykolog, sier Lervyn
­Corpuz (16) fra Filippinene med over­
bevisning i stemmen. Til tross for sin
unge alder, har hun lenge visst hva hun
vil bli. Klassevenninna Hellen Lamin
(17) fra Sierra Leone velger en annen
vei. Målet hennes er å bli operasjons­
sykepleier, fordi hun er interessert i
hva som skjuler seg inne i kroppen.
Ilyn Dalumpines (23) fra Filippinene
har også staket ut kursen, det bare må
bli sykepleieyrket for henne. Hun er
allerede godt i gang med en deltids­
jobb ved et sykehjem, pluss at hun har
praksis på samme sted. Mens irakiske
Ayat Al Shareeti (18) har funnet ut at
-VI ER STOLTE AV DETTE PROSJEKTET, når vi ser at elevene får så gode
resultater og at de ikke faller fra, forteller faglærer Siri Edsem Lillemoen.
hun vil bli jordmor. Alle fire berømmer
opplegget ved Greåker videregående.
Lervyn er spesielt positiv, og kaller
Greåker for drømmeskolen. Her er det
ingen mobbing, slik hun opplevde det på
Filippinene.
Riktig nivå
-Jeg trives veldig godt i klassen, men
jeg har opplevd at noen norske elever
kommer inn i klassen og spør om hva
vi driver med. De er nok skeptiske, sier
50 • YRKE SEPTEMBER 2015
FIRE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER med ulik bakgrunn og med ulike utfordringer.
Foran fra v. Hellen Lamin (17) fra Sierra Leone og Lervyn Corpuz (16) fra Filippinene,
bak fra v. Ayat Al Shareeti (18) fra Irak og Ilyn Dalumpines (23) fra Filippinene.
Helt bak faglærer Siri Edsem Lillemoen til venstre og utdanningsleder Ellen Treimo.
filippinske Ilyn. Hun avsluttet grunn­
skolen i sitt hjemland. Det første året på
videregående i Norge opplevde hun som
vanskelig, men nå på andreåret går ting
mye lettere, føler hun.
- Jeg hadde forventninger om en
«­normal» klasse. Men nå synes jeg det
er veldig fint å være i denne klassen.
Jeg har ei venninne som først gikk i
ordinær klasse, men så kom hun tilbake
til oss. Det ble for vanskelig i den andre
klassen, forteller Hellen som ble ­ferdig
med 9. klasse i Sierra Leone. Ayat tok
grunnskolen i Jordan før hun kom
til Norge, og Lervyn har tatt deler av
grunnskolen i Norge.
- Hva skaper motivasjon?
- Vennene mine som går her, svarer
­Hellen kjapt. Ilyn legger til.
- Jeg skal bli sykepleier. Det er min
­motivasjon.
av stryk, sammenlignet med majoritets­
elevene med samme kjønn.
Bakgrunnen for å starte opp ­prosjektet
ved Greåker videregående skole, var at
skolen så et høyt frafall blant minoritets­
språklige elever, forteller utdannings­
leder og initiativtaker Ellen Treimo.
- Vi fant da ut at vi ville prøve ut et
­prosjekt som kunne tidsdifferensiere
et undervisningsopplegg hvor grunn­
leggende norskopplæring, ekstra
fag­opplæring og samfunnsrelatert
kunnskap for minoritetsspråklige elever
med kort botid i Norge, skulle være det
essensielle, sier Ellen Treimo. Dermed
var et nytt prosjekt i gang ved skolestart
høsten 2013 ved Greåker videregående.
flerkulturell kompetanse og mye e­ rfaring
med andrespråksopplæring. Vi s­ nakker
tross alt om elever med en a­ nnen
inngang, derfor må vi ivareta deres ulike
kulturelle bakgrunn og kontrastere
­bakgrunnen med det de lærer her, sier
Siri Edsem Lillemoen som selv under­
viser i norsk og samfunnsfag.
- Det som skiller dette løpet fra andre
innføringsklasser, er at vi forplikter
elevene til å ta matte og samfunnsfag det
første året. Det vil si at vi tilbyr forplikt­
ende fag, slik at elevene etter et år har
gjennom­ført inntil to fag. Dette igjen
påvirker mestringsopplevelsen og følelsen
av fremdrift. Samfunnsfaget er et VG2 –
kurs og utgjør fem timer i uka, men dette
må de ta fordi de rett og slett trenger
å lære om det norske samfunnet. Og
Stolte lærere
mens de ordinære klassene har to timer
norsk i uka, får disse elevene åtte timer.
Faglærer Siri Edsem Lillemoen føler at
Greåker har lykkes godt med det toårige Program­fagene kommer det andre året.
Så et behov
pionerprosjektet i Østfold. R
­ esultatene
er gode og elevene setter seg helt
Krever støttelærere
Undersøkelser ved videregående skoler
­konkrete mål for videre utdanning.
viser at mange minoritetsspråklige elever - Vi er stolte av dette prosjektet, når vi
Det jobbes med andre ord svært
på yrkesfag som følger undervisningen
ser at elevene får så gode resultater og
­grundig med norsk språkforståelse i
over to år, ikke består eksamen. Det
at de ikke faller fra. Nå ser vi også at
de to ­klassene som er i gang. Da er det
har kommet fram at mellom to og tre
mange flerspråklige ønsker seg hit, fordi også veldig viktig med et andrespråks­
perspektiv på undervisningen, poeng­
ganger så mange elever med ikke-vestlig vi presenterer et mangfold. Grunnen
terer Lillemoen.
bakgrunn har fått ikke bestått på grunn til at vi lykkes er at lærerne våre har en
- I første fase er det viktig at elevene
utvikler et muntlig ordforråd gjennom
øvinger, parsamtaler, gruppesamtaler og
klassediskusjoner som må være ­kognitivt
krevende. Vi jobber systematisk i tre
trinn, det vi kaller for trappen. Første
Elevene som går 1. året har 8 timer norsk, 5 timer samfunnsfag, 5 timer
trinn er fagord som må forklares, andre
matematikk, 5 timer Helsefremmende yrkesopplæring, 2 timer kroppsøving,
trinn er gode eksempler som viser at du
2 timer engelsk og 1 time sammen med kontaktlærer. De er også ute i praksis ved
har forstått fagordene og skrevet med
ulike arbeidsteder hver mandag.
egne ord, og tredje trinn er refleksjons­
Elevene som går 2. året, har fortsatt en dag ute i praksis, men de har 4 timer norsk,
nivået. Dette er krevende under­visning
3 timer naturfag, 15 timer med yrkesopplæring/ programfag: kommunikasjon, yrke
både for elever og lærere, og det er helt
- og helsefremmende arbeid, 2 timer kroppsøving og 5 timer engelsk.
avgjørende å ha støttelærere med i opp­
læringen.
FAG – OG TIMEFORDELINGEN
YRKE SEPTEMBER 2015 • 51
52 • YRKE SEPTEMBER 2015
Et fastgrodd utdanningssystem som ikke møter behov­
ene. De som kan tar privat utdanning. Verdens yngste
befolkning. Organisasjonen Lend A Hand India tok
utfordringen, og har en sådd en spire som kan endre
India.
INDISK UTDANNINGS­
REVOLUSJON
- Liker dere praktiske fag? Et tydelig og spontant «ja» fra et
trettitalls elever i fjortenårsalderen, sår ikke tvil om at svaret
kommer fra hjertet.
I et av klasserommene på skolen Hututmu Balveer Shiris­
kuma i byen Pune i India som er ervervet yrkesopplæring,
er aktivitetsnivået på noen få kvadratmeter høyt. Guttene
som sitter i den ene delen av rommet holder på med å lage
murstein, som siden skal brukes til å kvesse redskaper.
TEKST OG FOTO:
LISBET JÆRE
SUNANDA MANE,
grunnlegger av organisasjonen Lend A Hand India
RAJ GILDA,
Lend a hand India
YRKE SEPTEMBER 2015 • 53
Grunnleggende elektronikk
J­ entene i den andre delen av rommer
lærer å håndtere ulike redskaper
- Vi lærer disse forskjellige ­teknikkene
med tanke på framtida. Slik er det
mulig å få jobb, eller starte en liten
bedrift for seg selv, sier en av jentene
mens hun gir seg i kast med ei tang.
Fattige på offentlige skoler
Før Lend A Hand India begynte å
jobbe med å inkludere praktiske fag
i undervisningen, lærte ingen så mye
som å sy en søm eller ta i en hammer på
indiske skoler. Undervisningen var kun
teoretisk. Organisasjonen jobber med
Secondary (9. og 10. trinn), og Upper
secondary school (11. og 12. trinn), som
kan sammenlignes med ungdoms- og
videregående skole. Ikke uvanlig finnes
de to nivåene på samme skole. Etter åtte
års obligatorisk utdanning, er utdan­
ning frivillig i India, men det offentlige
må likevel ha et tilbud.
- Det er et stort gap mellom det de
unge lærer på skolen, og det som er
deres reelle behov. Rundt 65 prosent av
befolkningen i India bor på landsbygda,
flesteparten er fattige og kommer aldri
til å ta videre utdanning. Det er en stor
utfordring at mange ikke ser verdien
og meningen med de teoretiske fagene,
de har heller ingen rollemodeller som
han fortelle dem om nytten av utdan­
ning, sier Sunanda Mane, grunnlegger
av organisasjonen Lend A Hand India.
54 • YRKE SEPTEMBER 2015
Nærbilder fra undervisningen i forskjellige fag
YRKE FEBRUAR 2015 • 55
Organisasjonen har utviklet et system
for yrkesopplæring organisert i fire
hovedbolker, blant tilbudet er konstruk­
sjon, ernæring, matlaging, elektronikk,
landbruk og handelsfag.
De som går på offentlige skoler i India
er først og fremst fra underklassen,
eller etter det indiske systemet – fra
lavkaste­ne. Sjansen for at de kommer til
å fortsette å studere er lav.
En visjonær
Kontorene til Sunanda Mane og
ektemann og partner Raj Gilda i de
hyggelige lokalene til Lend a hand
i Pune, er enkle. Men det var i New
York og på selveste Fifth avenue der de
­bodde, Mane fikk ideen til organisa­
sjonen. Gilda var direktør i Citibank
i New Yorks finansdistrikt. Mane
­studerte og underviste på Colombia
University, i en periode jobbet hun og
for FN.
- Tidligere da jeg jobbet for Care India
reiste jeg rundt i hele landet og ble godt
kjent med utfordringene. Det å se India
fra utsiden gjorde at jeg så potensialet i
å gjøre noe med utdanningen hvor det
var store mangler.
Terrorangrepet 11. september 2001 på­
virket en voksende trang til å gjøre noe
for unge mennesker. Paret var i New
York da, og hendelsen fikk Mane til å
reflektere over hvilken farlig bombe det
er om ungdommer ikke får utfordringer
og muligheter. I tiden da hun jobbet
med Care hadde hun støtt på mange
organisasjoner som jobbet med barn i
India. Men ingen jobbet med ungdom­
mer.
Dette skulle bli et slags kall for Mane,
og hun lot seg ikke skremme av hvor
vanskelig det var å få finansering til
å jobbe med ungdom. Møtet med
­ unanda Mane er av den uforglemme­
S
lige sorten, hun utstråler både sikker­
het, intelligens og varme.
Når snart 22 000 skoler
I 2004 ble organisasjonen registrert i
USA, og i flere år pendlet Mane mellom
USA og India. De startet med to skoler
i 2006. I dag når tilbudet til Lend A
Hand 13 000 studenter fordelt på 140
skoler.
Fram til 2011 var organisasjonen drevet
med egne midler. Det endret seg når
Gilda sa opp jobben i Citibank, og
­begynte på fulltid i Lend A Hand.
- Jeg sa til Sunanda: Gi meg en klar
strategi og en plan, så skaffer jeg
­pengene, sier Gilda med et smil. Han
har gitt fra seg både luksusen og stresset
forbundet med Wall Street, og har fått
en jobb full av mening og spennende
utfordringer. I tillegg til finansiering tar
Gilda av seg kontakten med byråkrati
og politikere, og tror han og Mane er en
god match.
- Vi hjelper skolene i gang med dette,
men i praksis er det det offentlige som
må ta ansvar. Interessen fra det offent­
lige er økende fordi vi stadig har flere
skoler å vise til slik at de kan se at det
fungerer. Det er tilfredsstillende for oss
at vår delstat Maharashtra akkurat har
sagt at de vil implementere systemet på
samtlige 22 000 skoler i delstaten, sier
Gilda.
Lend A Hand får også gode tilbake­
meldinger fra lærerne. Yrkesopplærings­
fagene er de som har minst frafall, en
positiv bieffekt er at til og med hær­
verket på skolene er redusert.
Reform løfter yrkesopplæring.
Med sin befolkning på1,2 milliarder er
tallene for India svimlende:
- 90 prosent av befolkningen er i det
56 • YRKE SEPTEMBER 2015
Matkø
uformelle arbeidsmarkedet, analfabet­
ismen ligger på 23 prosent. 54 prosent
er mellom 15 og 29 år, sier Vinay
Swarup Mehrotra, som har en leder­
stilling ved det statlige Instituttet for
yrkes­opplæring, og deltar i en workshop
som Lend A Hand organiserer i Pune.
Han forteller at det finnes 12 000 insti­
tutter, både offentlige og private, som er
spesialisert på yrkesopplæring i India.
De fleste fra 11. klasse, det som tilsvarer
videregående. Tilbudet er ikke godt nok
i et land med så stor befolkning. At
Lend A Hand tilbyr yrkesfag på vanlige
skoler er svaret på et enormt behov.
- En reform fra 2012 har satt fag- og
yrkesopplæring på dagsorden. Tidligere
var utdanningen bare to år, lite midler
og verdi ble gitt til disse sentrene. Nå
er det mulig å ta tre eller fire. Vi har
også fått bachelor i yrkesopplæring, sier
Mehrotra,.
En annen viktig endring med reformen
er bedre integrering med arbeidslivet
og industrisektoren, også i forhold til
praksisplasser.
arbeider med er blandingsskoler, slik
som Hututmu Balveer Shiriskuma. Vi
drar tilbake til klasserommet der vi
først var. En elev vil gjerne vise fram
at hun kan å sveise. Hun holder den
sorte maska som beskytter ansiktet, og
sveiser i vei, men reporteren er altså for
feig til å ta bilde.
De fattiges behov
I naboklasserommet underviser Amit
Pandita i salg og handel. Sonam
Bandiwadr (15) sitter i første rekke på
gulvet sammen med de andre jentene
klasserommet. Det virker som ikke
noe går henne forbi der hun sitter med
ørene på stilk, og rekker opp hånda på
hvert neste spørsmål. På veggen bak
er det forskjellige reklameplakater, det
står også noen hyller med produkter
der. De brukes til rollespill, slik at de får
sette seg inn i rollen både som selger og
kunde.
- Jeg har tenkt å åpne en butikk, så
dette er svært nyttig for meg, sier
Sonam.
- Hva slags butikk?
Likestilling
- En butikk for fattige mennesker der de
får tak i hva de trenger av mat og klær. I
Mane understreker at undervisnings­
området der jeg bor er det veldig mange
opplegget har en positiv funksjon for
fattige mennesker.
likestilling, gutter og jenter lærer det
Hun forteller at før Lend a Hand
samme.
­begynte med fagene på skolen for et
En kommentar fra Nageshwati Santosh års tid siden, visste hun ikke hva hun
(15) ved jenteskolen Baburao Sanas i
skulle ta seg til når hun ble stor. Dette
Pune bekrefter dette under en time i
har ­åpnet mange dører for henne, nå
elektronikk. Hun sitter konsentrert på
ser hun at det finnes mange yrkes­
gulvet og forsøker å finne ut av hvordan muligheter.
en kontakt repareres.
- Familien min er så glade for at jeg
- Foreldrene og brødrene mine kan ikke får denne muligheten, de sier jeg må
slike ting, så derfor spurte de meg om
bruke den til noe som både er godt for
jeg kan lære dem det. Familiene kan
samfunnet og meg selv, sier Sonam
spare penger, og vi lærer å klare oss selv. Bandiwadr.
De fleste skolene Lend A Hand sam­
YRKE SEPTEMBER 2015 • 57
Fra elektronikktimen
58 • YRKE SEPTEMBER 2015
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
HVOR FINNER VI
VAKTMESTER’N?
En av mine første jobber var i et større firma med eget hus på 7 etg midt i Oslo sentrum.
Dette var den gang man hadde noe som het «calling» som var en slags interntelefon.
Et eget apparat med høyttaler som sto på alles skrivebord. Bedriftens sentralbord
hadde muligheten til å gi viktig info til alle ansatte ved å bruke callingen til alle ansatte
samtidig. En dag kom det en melding på fellescallingen: «Hallo, hallo, dette er en
melding til alle ansatte. Vaktmesteren er på jobb i dag.» !
Da jeg gikk på folkeskolen var vaktmester Henry en sentral figur i skolebildet. Han hadde
alpelue og røkte pipe og var ansvarlig for svært mye, bl a skolens lager for rekvisita og
lærebøker. Det var til vaktmesteren vi gikk for å få nye fargeblyanter og kladdebøker. Han
var på mange måter en slags nestkommanderende på skolen.
«Vaktmester» er ingen beskyttet tittel, og det finnes ingen standardiserte krav til
stillingen. I denne artikkelen har vi samlet beskrivelser og innhold i tre utdanningstilbud,
som alle leder fram til en vaktmesterutdanning.
VAKTMESTERSKOLEN
Kursarrangør: OPUS Drammen
Sted:
Buskerud, Lier
Lier videregående skole
Kursadresse: Jensvollveien 1, 3400 Lier
Type:
Åpent kurs / gruppeundervisning
Pris:43.000
Undervisningstid: Ta kontakt for informasjon
Varighet: 15 uker
INNHOLD
arbeidsoppgavene fra den ene stillingen til
den andre. Yrket passer til begge kjønn og
for alle som liker ulike typer utfordringer.
En håndtverksmessig bakgrunn er en
fordel, men ingen forutsetning.
Deltakerne vil i løpet av kurset ha
stort fokus på energiøkonomisering og
miljø i fagene ventilasjonsteknikk og
fyringsteknikk.
Deltakerne skal gjennom den teoretiske
Han/hun skal kunne lære å finne fram til
og praktiske opplæringen tilegne seg
fagstoff og lovverk på egen hånd, og kunne
kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik bruke aktuelle hjelpemidler. Han/hun skal
at deres arbeid som vaktmestere utføres i
ha evnen til å arbeide selvstendig, men også
henhold til god yrkesetikk og moral.
kunne samarbeide, delta i prosjektarbeid
Kurset passer utmerket for personer på
og anvende tid, utstyr og materialer så
yrkesrettet attføring og med interesse
økonomisk og miljøvennlig som mulig.
for vaktmesteryrket. Vaktmesteryrket
Han/hun skal kunne arbeide etter gjeldende
er allsidig, og det er store forskjeller på
lover, forskrifter og direktiver.
Ventilasjonsteknikk:
• Forskrifter om luftkvalitet/inneklima
• Ventilasjonsanlegg, typer og systemer
• Drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg
•Varmepumper
•ENØK
Fyringsteknikk:
• Trykkregulerte kjeler
(damp)
• Temperaturstyrte kjeler
(hetvann og varmvann)
•Komponentlære
•ENØK
SIMON GULLIKSEN er driftsansvarlig for
bygg og eiendom i Utdanningsforbundet.
EDB:
• Grunnleggende IKT
•Windows
• Grunnleggende Word
• Bruk av Internett
• CV og jobbsøk
•Excel
HMS:
• Arbeidsmiljøloven og
generelle verneregler
•Førstehjelp
YRKE SEPTEMBER 2015 • 59
BYGGDRIFTERFAGET
Offentlig videregående opplæring
Trinn: Opplæring i bedrift (særløp) / Vg2 og Vg3
Eksamen: Lærlingene skal opp til en skriftlig eksamen i faget.
Etter læretiden skal lærlingene opp til fagprøven.
Eksamenen må være bestått før fagprøven kan gjennomføres.
HOVEDOMRÅDER
Drift og vedlikehold
Hovedområdet handler om drift, kontroll og ettersyn av bygninger, VVS-installasjoner,
elkraftinstallasjoner, tele- og automatiseringsinstallasjoner og andre innendørs og
utendørs installasjoner. Videre handler det om løpende og forebyggende vedlikehold og
enkle reparasjoner som ikke krever annen spesiell fagkompetanse. En del av hovedom­
rådet er også praktiske forhold ved energiovervåking og energiøkonomisering, samt
avfallshåndtering. Forebyggende tiltak vedrørende brann og sikkerhet, samt dokumenta­
sjon av egne arbeider inngår også i hovedområdet. En del av hovedområdet er bruk av
programmer for forvaltning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SDprogrammer). Hovedområdet omfatter også arbeid i tråd med gjeldende regelverk.
Målet er at lærlingen skal kunne:
Kjøleteknikk:
•Kjøleanlegg
•ENØK
FDV:
• Verktøylære, lover
og forskrifter
•ENØK
•Arbeidspraksis
• planlegge, gjennomføre, dokumentere og
vurdere eget arbeid
• utføre enkle reparasjoner og vedlikehold
som ikke krever annen fagkompetanse
• kartlegge drifts- og vedlikeholdsbehov og
foreta daglig ettersyn av bygg og utean­
legg etter gjeldende regelverk
• kontrollere og rengjøre pumpeanlegg for
grunnvann og avløp
• forebygge vannskader fra vann- og av­
løpsinstallasjoner
• utføre ettersyn, oppstart og nedstenging
av varme- og kjøleanlegg
• drifte og etterse ventilasjonsanlegg
• utføre korrekt bytte av lyskilder på
forskjellige typer armaturer og kunne
beskrive de vanligste lysfarger og valg av
lyskilder
• forklare prinsipper for energiøkonomiser­
ing og energiovervåking og konsekvenser
av driftsvalg på det ytre miljøet
• beskrive hvordan installasjonene og
bruken av bygget påvirker energiforbruk
og utslipp
• beskrive prinsipper for kildesortering
og kostnader for ulike typer avfall
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
(­avfallsfraksjoner) og kunne betjene
avfalls­systemer
foreta primærhjelp ved heisstans og ut­
føre en elementær driftskontroll for heiser
i tråd med forskrifter
gjennomføre egenkontroll av sprinkleran­
legg, brannsikringstiltak, rømningsveier
og elektroinstallasjoner og kunne betjene
brannvarslingsanlegg
forstå prinsipper for nødstrømsforsyning
og kunne gjennomføre testkjøring uten last
lese systembilder fra SD-anlegg og
redegjøre for alarmer og betydningen av
avlesningsverdi
bruke verne- og sikkerhetsutstyr
utføre sikring mot fall og andre ulykker
under arbeid i høyden
utføre arbeid på en ergonomisk riktig
måte
utføre enkel førstehjelp
samarbeide og kommunisere med
­kolleger, kunder og/eller brukere i ut­
førelsen av arbeid
utføre arbeid i tråd med relevante lover,
forskrifter og standarder
60 • YRKE SEPTEMBER 2015
BRANSJELÆRE
Hovedområdet handler om hvilke kunnskapsog ferdighetsområder byggdrifteren må
bruke for å løse drifts- og vedlikeholds­
oppgaver. Typiske kunnskaps- og ferdighets­
områder er lover, forskrifter og standarder
innen bygg, funksjonsbeskrivelser, tegninger
og FDV-dokumentasjon.
Hovedområdet handler også om tverrfaglig
systemkompetanse. Dette omfatter alle
installasjoner i bygget vedrørende sikkerhet,
brukernes helse og velvære og skal sikre
levetiden på de tekniske installasjonene.
Kommunikasjon med andre faggrupper
inngår i begge hovedområdene.
Målet er at lærlingen skal kunne:
• gjøre rede for yrkets historie, utvikling og
plass i samfunnet
• beskrive prinsippene i et kvalitets­sikrings­
system
• arbeide ut fra estetiske hensyn
• forklare vannkjemi, prøvetaking og kjemi­
kaliehåndtering ved drift av basseng- og
fonteneanlegg og foreta legionellakontroll
• kjenne til forskriftskrav og rutiner for
adgangskontroll og kameraovervåking
• beskrive rutiner for håndtering og lagring
av farlige stoffer og farlig avfall etter
­gjeldende regelverk
• rapportere og kommunisere med fag­
ekspertise og eiere om avvik på funksjoner
• drøfte betydningen av samhandling på
arbeidsplassen
• gjøre rede for ulike ansvarsforhold ­mellom
leietaker og byggeier
• forklare sentrale ord og uttrykk innen
eiendomsforvaltning
• kunne regne ut forbruk av strøm og andre
energibærere og kunne regne med enkle
formler innenfor berørte fagfelt
• forklare sammenhengen mellom valg av
løsninger og konsekvenser i forhold til
livssykluskostnader
• gjøre rede for energioppfølgingssystem
(EOS), loggføringssystemer og FDV-­
systemer
• bruke og forstå bygg- og installasjons­
tegninger og FDV-dokumentasjon
• forklare funksjonen til de vanligste
tekniske anleggene og samspillet mellom
bygget og disse anleggene
• forklare bygningers eventuelle verne­status
og ulike tidsepokers bruk av bygge­
metoder og materialer med hensyn til
konsekvenser for drift og vedlikehold.
FAGSKOLEUTDANNING NKI
NKI Nettstudier
Varighet
Et halvt år
Organisering Heltid, Deltid, Nettstudium
Kostnader
22 650
NOKUT-godkjent
Fullført videregående skole eller en
­vurdering av all relevant erfaring i
forbindelse med jobb, kurs, frivillig
­arbeid og verv innen ulike organisasjoner. Send enten vitnemål fra videregående
skole/ fagbrev
Vaktmesterskolen er utviklet for å gi
deg dette kunnskapsgrunnlaget. Med
vaktmesterskolen har du kompetanse
til å søke arbeid som vaktmester for
forretnings­bygg, offentlige bygg, boretts­
lag og idrettsanlegg
Utdanningen gir deg en innføring i
byggteknikk og du lærer om bygge­
prosessen, bygningstyper, bygnings­
komponenter og hvordan du forholder
deg til krav fra bygningsmyndighetene.
Du får kunnskap om forvaltning, drift
og vedlikehold av sentralvarmeanlegg,
sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg og
elektriske anlegg.
Vaktmesterskolen gir deg en grundig
innføring i energiøkonomisering, tar
for seg årsaker til høyt energiforbruk i
forskjellige typer bygg og ser på hvordan
dette kan forebygges gjennom ulike
ENØK-tiltak.
Du får innsikt i de administrative
sidene av vaktmesteryrket og lærer om
­rele­vante lover, regler og forskrifter,
HMS internkontrol, økonomi og ulike
organisasjons­modeller for ­forvaltning,
drift og vedlikehold i kommunale virksomheter. Det blir også lagt vekt på praktisk
utforming av brev, rapporter og notater.
I samarbeid med lokale partnere tilbyr vi
klasseundervisning.
Opptaksinformasjon
Fagskolepoeng - Obligatoriske emner
Dette er utdanningen for deg som ønsker
å kvalifisere deg til å jobbe med drift og
vedlikehold av forretningsbygg, ­offent­lige
bygg, borettslag eller idrettsanlegg.
Vaktmesterskolen er NOKUT-godkjent
som fagskoleutdanning og gir deg 30
fagskolepoeng.
Utdanningen passer både for deg som
ønsker jobb innen faget, og deg som
trenger å oppdatere og formalisere din
kompetanse. Denne gir deg innføring
i byggteknikk, og du lærer om alt fra
byggeprosessen, bygningstyper og
bygnings­komponenter til energi­økonomi­
sering og alle de administrative sidene av
vaktmesteryrket.
I samarbeid med lokale partnere tilbyr
vi klasseundervisning - se oversikt over
våre partnere her.
Undervisningsopplegg
Studiet tilbys som en fleksibel nettbasert
undervisning
Opptakskrav
NKI Nettstudier har studiestart hver dag,
hele året. Når vi har registrert din bestilling, mottar du passord til Nettskolen - og
du er i gang!
Karrieremuligheter
Den økende fokuseringen på generell
kostnadsreduksjon, energiøkonomisering
og arbeidsmiljø i forbindelse med drift
og vedlikehold gjør at arbeidsgivere nå i
sterkere grad enn tidligere ­legger vekt på
dokumenterte kunnskaper.
Byggeteknikk med materialkunnskap 4
Rapporter og notater 2
Avfallsbehandling 1
Internkontroll 1
Renhold, vaktmester 3
Økonomi for driftspersonell 2
Sanitæranlegg 3
Sentralvarmeanlegg og varmesystemer 4
Ventilasjon 3
Elektriske anlegg, vaktmester 3
Enøk, vaktmester 4
YRKE MAI 2015 • 61
SOM EN DEL AV PROSJEKTFORUM ved Universitetet i Oslo har 5 studenter gjennomført en undersøkelse av 4 fagskoler med tilbud innen byggfag.
De 5 studentene er Inga Bilstad Brøyn, Annika Nadira de Leon, Åsa Paaske Gulbrandsen, Astri Menne Sjoner og Line Synnøve Sørensen
ARBEIDSLIVETS
SKOLE?
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
- Vi hadde fått presentert fagskolen som arbeidslivets skoleslag. Men vi fant nok ut at dette var mer et ønske fra
fagskolens side enn en realitet.
Som en del av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo har 5
studenter gjennomført en undersøkelse av 4 fagskoler med
tilbud innen byggfag.
- I alt fant vi at det var 16 fagskoler i landet med tilbud
innen byggfag. Av disse valgte vi 4 ut fra en del kriterier vi
hadde satt opp. Det er klart at undersøkelse da ikke blir helt
representativ, men til gjengjeld kunne vi gå i dybden på de
utvalgte skolene, gjøre en kvalitativ undersøkelse.
De 5 studentene er Inga Bilstad Brøyn, Annika Nadira de
Leon, Åsa Paaske Gulbrandsen, Astri Menne Sjoner og
Line Synnøve Sørensen. De 4 skolene er anonyme, men
utgjør hver sin case sammen med 2 bedrifter.
- Våre funn tyder på at fagskolenes nærhet til arbeidslivet
varierer. Det gjør også deres evne til å tilpasse seg
bedriftenes kompetansebehov. Kartlegging av behovene i
bransjen og utvikling av utdanningstilbud foregår i liten
grad og på en lite systematisk måte. Fokus ser ut til å være
på opprettholdelsen av eksisterende utdanninger gjennom å
benytte særlig prosjektarbeid hos bedriftene og gjesteforeles­
ninger som måter å samarbeide på.
- Nokuts godkjenningsordning, dagens finansieringssystem
og potensielt færre fagskoler er hemmende faktorer.
Rapporten peker også på at en økende «akademisering»
av fagskoleutdanningene, kan gjøre dem mindre egnet til å
dekke konkrete, lokale kompetansebehov.
De 5 studentene understreker at rapporten deres først og
fremst er en øvelse i prosjektarbeid og at den ikke har tatt
sikte på å gi et representativt bilde av fagskolen i Norge.
62 • YRKE SEPTEMBER 2015
LITEN, MEN GOD SKOLE
– MED GODT VOKSNE
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
TEKST OG FOTO:
LISBET JÆRE
AVDELINGSLEDER KÅRE KVALØY
i ett av simulatorrommene
LÆRERNE VED YTRE NAMDAL FAGSKOLE.
Fra venstre: Vidar Williksen, Truls Arvidsson, Kåre
Kvaløy, Ragnar Kristiansen og Sture Karlsen.
YRKE FEBRUAR 2015 • 63
ELEVER
Avdelingsleder Kåre Kvaløy forteller
det nødvendige sertifikatet for å drive
internasjon­alt. Men det er fagskolens
at skolen for tiden kun har to faste
opplæring til D4 og D1 (Skipsfører­
egne lærere som underviser.
studie­tilbud, nemlig sertifikatene D4
sertifikat), men i tillegg er vi sertifisert
Senteret har allerede begynt arbeidet
og D1, med hvert sitt heltids ett-års
etter ISO 9000.
med å skaffe inn simulatorer ­beregnet
studium. Skolen tilbyr ikke deltidsVi jobber også med å starte opp et
på maskinoffiseropplæring. I den
studier e­ ller nettbaserte studier. De
tilbud for maskinoffiser fra neste år.
forbindelse kan det også bli aktuelt å
aller fleste student­ene tar begge årene i
Behovet for slik kompetanse er stort i
bygge på en etasje på Sikkerhetssenteret
sammenheng. Skolen lager en del kurs
lokalmiljøet. Vi har nå utviklet et kurs
og flytte fagskolen dit.
på bestilling fra næringslivet. I tillegg
på nivå D6 for spesialfartøyer beregn­
underviser lærerne noe på VGS mari­
et på frakt knyttet til oppdrett og olje.
Radio og sikkerhet
time fag og fiske/fangst. Totalt
gir dette grunnlag for 6 ansatte.
På toppen av den ­bygningen
- Den administrative opp­
skolen nå holder til i,
byggingen er slik at jeg er faglig
er det bygget et radio­
Ytre-Namdalen fagskole har bare 29 studenter,
leder og har dessuten økonomi­
kommunikasjons­tårn. Her er
men oppnår til gjengjeld resultater som ryktes
ansvar og personalansvar.
det inn­redet radiosendere og
landet rundt. Det fører til at det er kamp om
­Rektor på den videregående
mottakere av alle slag til et
skolen er administrativ leder
Global Operation Center. Vi
studie­plassene. Skolen har også godt voksne
og så har vi et styre utgått fra
får med oss D1-studentene
elever, eldstemann i år er 57.
fylkeskommunen.
Harald ­Pedersen Muller og
Selve opplegget for studiene
Kurt ­Sandvik dit opp.
gjør at studentene blir godt
- Herfra kan vi snakke med
kjente med hverandre. Første
hele kloden via kortbølge og
året har mange fast adresse rundt i hele Det finnes også et D5 sertifikat for
mellombølgebåndene og via satelitt,
landet og bor på hybel i Rørvik. År 2
fritidsbåter eller fiskebåter over 15 meter. forteller Kåre Kvaløy. - Alle skip er
har mange meldt flytting til Rørvik.
­Sertifikatene D1 til D4 er internasjonale. pålagt å ha radioutstyr av denne typen.
Mange av studentene har tatt fagbrev
Vi samarbeider tett med de 12 andre fag­ Internett og e-mail overtar nok mer
som motormann eller matros etter Vg1 skolene i Norge som har maritime fag.
og mer, men har ikke erstattet radioen
og 2 på den videregående skolen her på Vi har felles læreplaner og i år hadde
foreløpig, særlig ikke til sikkerhets­bruk.
Rørvik.
vi for første gang felles eksamen, men
Harald og Knut peker også på veggene,
opplegget for studiene varierer fra skole der det henger nødpeilesendere av svært
Det er et godt sosialt liv her, mange
finner nok både venner og kjærester på til skole.
mange slag. Noen skal henge utenpå
puben «Rederiet» i løpet av de to årene Fagskolen leier lokaler på toppen av
veggene på brua og er slik konstruert at
bygningene til Ytre-Namdalen videre­
på fagskolen.
de flyter opp og starter nødsending av
gående skole. De leier også lokaler og
Vi har også et nært forhold mellom
posisjon dersom skipet synker. Andre
utstyr knyttet til simulatorundervisning skal kastes i vannet manuelt, noen
lærere og studenter, klassene er små og
en dag i uka fra Sikkerhetssenteret som starter opp dersom de føler radarsignal­
vi bygger undervisningen på tavle og
også ligger på skoleområdet. Fylket
kritt i klasserommet, men også topp
er. Absolutt alle skip skal ha slikt utstyr
har også prøvestasjon for fagbrev for
moderne utstyr i simulatorene.
og studentene lærer å bruke dem
Rørvik har et sterkt maritimt miljø med ­maritime fag på skoleområdet.
Kurt er 45 år og har mange år til sjøs,
- Sikkerhetssenteret var tidligere en
fiskeri, frakt, ferger, hurtigbåter, opp­
det aller meste som mannskap på fiske­
del av fagskolen, men ble skilt ut av
drett og oljetilknyttet virksomhet. Her
båter.
er også et fiskemottak. Alt dette krever ­øko­nomiske årsaker og er nå et As
- Jeg har gjort det meste av oppgavene
Vi sam­arbeider godt og utstyret vi
kontinuerlig tilskudd av nye folk med
på en båt, forteller han. - Så bestemte
får leie, er av absolutt ypperste klasse
nautiske sertifikater. Fagskolen har
jeg meg for å få papirer på det jeg
64 • YRKE SEPTEMBER 2015
kunne og derfor er jeg her på fagskolen.
Harald er snart 22 og har akkurat tatt
fagprøven som matros etter å ha gått
Vg2 her på skolen og så vært lærling i
2 år. Han har ikke vært på fiskebåt og
skal ikke dit heller. - Jeg liker ikke fisk,
sier han.
- Jeg har vært i fraktfart innenlands i
to år i læretida og for å få fartstid til
å komme inn her. Nå skal jeg gå på
fagskolen i to år. Så må jeg være kadett
i ett år ute før jeg kan søke min første
offiserjobb. Jeg liker utfordringer og har
alltid planlagt en yrkeskarriere til sjøs.
Kurt vil gjerne understreke det enorme
ansvaret som hviler på en kaptein. På
cruiseskip eller Kielfergene kan det godt
være 5000 mennesker om bord, noen
ganger mye mer. Utfordringene kan
være forskjellige om du er langt til havs
eller i vanskelig farvann innaskjærs,
kanskje med tett båttrafikk rundt deg,
men det er alltid kapteinen som har det
endelige ansvaret. – Dette har jeg blitt
mer oppmerksom på etter å ha gått ett
år her, forteller han.
Kåre Kvaløy forteller at alle lærerne på
skolen har lang fartstid som kapteiner.
- Ingen får undervise på sertifikater som
de ikke har sjøl og har erfaring i bruken
av. Sjøl var jeg 15 år da jeg dro til sjøs
og jeg har seilt som offiser i 10 år. Jeg
avsluttet karrieren som statslos.
Kristian Hagen
Mats Johansen
Sikkerhetssenteret
På sikkerhetssenteret treffer vi D4
klassen som bare har vært på skolen i 2
dager. Kåre Kvaløy forteller at skoleåret
alltid starter med et sikkerhetskurs.
Harald Pedersen Muller
YRKE MAI 2015 • 65
SKIPPERSTUDENT KURT SANDVIK
demonstrerer sikkerhetsutstyr
Kristian Hagen forteller at starta
sjølivet allerede i 1991 uten noen
formell utdanning.
- Tittelen var lettmatros. Jeg kom rett
fra forsvaret. Så tok jeg videregående
underveis. Jeg har stort sett vært til sjøs
fram til nå. For 4 år siden bestemte jeg
meg for at jeg ville ha papirer på det
jeg kunne og også lære litt mer på en
fagskole. Men det var først nå jeg fikk
permisjon. Nå er jeg 42 og målet er å bli
skipper. Jeg har stort sett seilt på Nord­
sjøen, de siste 2 åra på passasjerbåt.
Det kan nok bli litt rart å sette seg på
skolebenken igjen, men jeg har målet
klart for meg, så det skal nok gå.
Mats er 25 år og dro ut da han var 17.
- Jeg har alltid hatt lyst til å bli
styrmann/­skipper. Jeg prøvde meg 1,5
år på byggfag, men det passa ikke for
meg. Hele slekta mi har tilknytning til
sjøen.
Jeg har flytta hit fra Hitra/Frøya for
å gå på denne skolen. Jeg kunne valgt
Trondheim, men skolen her har et bedre
rykte.
Når det gjelder jobb etter studiene,
forteller avdelingsleder Kvaløy at mange
av studentene har permisjon fra en jobb,
men skolen har også partnerskap med
3 rederier som tilbyr et antall kadett­
plasser. Dette vil si at om studentene
gjør det bra på skolen og blir anbefalt
av faglærerne, kan vi tilby dem en god
start i karrieren med ferdig tilrettelagt
kadett plass.
66 • YRKE SEPTEMBER 2015
Reinsdyr har beitet i våre nord­
områder siden isen smeltet for ca.
10.000 år siden. I dag er det rundt
regnet ca. 200.000 rein her til lands.
Noe er villrein, men de fleste er
tamrein, eid av samer. Man må
være av samisk herkomst for å ha
lov til å eie rein. Reinkjøtt er noe av
det magreste kjøttet vi kan spise, og
det er utrolig smaksrikt og mørt.
Reinkjøtt er noe av det magreste kjøttet
vi kan spise, og det er utrolig smaksrikt
og mørt. Mange forbinder kanskje rein
med finnebiff, en veldig god rett med
skavet kjøtt. Her i huset er det favoritt­
maten til yngstemann. Filetene er det
edleste kjøttet, som hos andre dyr, og er
å regne som en delikatesse. For min egen
del, er jeg glad i litt mer rustikk mat, og
har denne gangen valgt et fint stykke
flatbiff av rein. Helstekt og med godt
tilbehør fra skogen og vidda.
Høsten er tid for sopp. I år, etter en
­fuktig sommer, er skogen ekstra gavmild.
Jeg har hatt mine turer i s­ kogen sammen
med hunden og plukket deilig steinsopp
og gylne ­kantareller. Steinsoppen skjærer
jeg i tynne skiver og tørker. I tette glass
kan de stå seg i mange år. Kantarellene
forvelles og fryses. Slik kan jeg nyte sopp
som ­tilbehør langt utover vinteren.
I tillegg har jeg vært så heldig å få tak
i viddas gull, multer! Og multer kan
brukes til mye mer enn multekrem i jula.
Jeg har laget en god porsjon multe­
chutney, som er utrolig godt til viltkjøtt
og til kraftige oster. Jeg lagrer også
denne på tette glass og nyter utover
vinteren.
Med reinsdyr, multer og sopp på samme
tallerken er det ikke mye villere å få det.
REINSDYR, MIN VILT
ROSASTEKT FLATBIFF RUDOLF, SERVERT MED SMØRDAMPA ROTGRØNNSAKER,
OVNSBAKT RØDBETE, MULTECHUTNEY, POMMES ANNA OG STEINSOPPSAUS
FLATBIFF RUDOLF
600 g flatbiff
Salt, pepper og smør til steking
Slik gjør du:
La kjøttet ligge i romtemperatur i en
god time før steking. Krydre med salt
og pepper og brun kjøttet i smør på alle
sider til en fin stekeskorpe. Etterstek i
ovnen på 175 grader i 5 -10 minutter, til
kjøttet har en kjernetemperatur på 58
grader. Ta kjøttet ut av ovnen og la det
hvile i 10 – 15 minutter før oppskjæring
og servering.
STEINSOPPSAUS
40 g tørka sopp
2 dl rødvin
½ rødløk
3 dl kraft av vilt
1 dl kremfløte eller creme fraiche
½ ss rognebærgele (eller annen gele av
røde bær)
1 ts knuste einebær
1 ss smør
Salt og pepper
Legg soppen i bløt i rødvin i ca. 1,5
time. Finhakk rødløk og stek den myk
i smør. Sil over vinen fra soppen og la
det hele koke inn til halv mengde. Tilsett
gele, kraft, fløte og einebær og la dette
småkoke i ca. 15 -20 minutter. Fres
­soppen i smør og ha over i sausen, smak
til med salt og pepper.
Ønskes en tykkere saus kan den jevnes
med litt maisenna.
YRKE SEPTEMBER 2015 • 67
MAT & DRIKKE
RØDT I GLASSET
FAKTA OM VINENE
Kilde: www.vinmonopolet.no
Terra d’Alter Alicante Bouschet 2013
kr 134,90
Malavoglia Valpolicella Classico
Superiore Ripasso 2011
kr 199,-
FAVORITT
MULTECHUTNEY
175 g multer
25 g løk
1,5 ts ingefær, finhakket
1/5 ts malt nellik
0,3 dl vann
2 ss hvitvins- eller ­eplecidereddik
1,5 dl sukker
Skjær løken i tynne skiver og
finnhakk ingefær. Kok opp ­vannet
og eddik i en kjele, ha i nellik,
ingefær og løk og la dette småkoke
i ca. 5 minutter. Tilsett sukker,
rør og la det løse seg opp før du
tilsetter multene. La alt sammen
koke på svak varme til chutneyen
tykner.
For å hermetisere fyller du
chutneyen på steriliserte glass, ha
på tett lokk. Oppbevares mørkt og
kjølig.
Dyp, saftig og skogsbærpreget fruktighet.
Stor fylde og rundhet med syrlig og
­balanserende friskhet. Lang ettersmak med
god hint av pepper.
Varenummer: 5284601
Karakteristikk:
Fylde:
Garvestoffer:
Land/ distrikt:
Italia, Veneto, Valpolicella
Produsent: Ca’ La Bionda, Az.Agr.
Råstoff:
Corvina 80%, Rondinella 10%, Oselata 5%,
Molinara 5%
Innhold:
Alkohol 14,00%Sukker: 2,00 g/l Syre: Ukjent
Lagringsgrad:
Drikkeklar nå, men kan også lagres
Vinen er blårød i fargen, aromaen har preg
av modne mørke bær, blomster og en liten
hint av lakris. Smaken er preget av mørke
bær og fat. Ettersmaken er fast.
Varenummer: 2284101
Karakteristikk:
Fylde:
Friskhet:
Garvestoffer:
Land/ distrikt:
Portugal, Alentejo
Produsent: Terras de Alter Companhia de V
Råstoff: Alicante Bouschet 100%
Innhold:
Alkohol 14,50% Sukker: 2,00 g/l Syre: 6,10 g/l
Metode: Temperaturkontrollert gjæring i stål­
tanker med lang maserasjon, deler av vinen ble
fatlagret før blanding og tapping.
Lagringsgrad:
Drikkeklar nå, men kan også lagres
SAMMEN MED MATEN
Når valget falt på disse to vinene lot jeg
impulsivi­teten styre litt. Jeg gikk system­
atisk til verks mellom hyllene og leita på
egen hånd før jeg ba om råd. På den ferden
fant jeg den portugisiske vinen som sto med
lappen «nyhet» på seg og den skulle etter
informasjonsetiketten på hyllen passe til
vilt. Så jeg tok den med meg. Den hyggelige
vineksperten på vinmonopolet mente at
dette var et greit valg da jeg spurte, men
selv ville hun ha valg en Ripasso til retten
jeg beskrev. Jeg er aldri vanskelig å overtale
til å velge ripassoviner, det er nok mine
favoritter av røde viner må jeg innrømme.
Ripasso blir liksom aldri feil i min gane.
Sammenligningen av vinene skiller dem
ikke så mye fra hverandre som en skulle
tro, med tanke på geografi, druer og
årgang. Begge vinene er gode, men det er
litt mer hold i ripassovinen. Ettermaken
henger lenger, og det er der jeg synes den
største forskjellen ligger. Begge vinene har
god harmoni med matretten, ripassoen
komplementerer best og gir måltidet et
godt løft med helhetlig opplevelse.
Så nok en gang er ripasso en vinner for meg,
men jeg anbefaler absolutt ­portugiseren til
alle de som liker litt lettere rødviner.
Smakelig måltid!
Matglad hilsen fra
Janne Hvitsand Solstad
Yrkesfaglærer, Restaurant og matfag,
Vestby vgs.
Returadresse:
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
NO-0134 Oslo
VIL DU HA BESØK AV YRKE?
NR. 4
- DESEMB
ER 2014
NR. 2
- MAI
- ÅRGANG
2015
58
G
LÆRIN
KESOPP
D OM YR
FAGBLA
ANG 59
- ÅRG
TEMA: SJONSETIKK
47
PROFE
NSKOG
PÅ LØRE
R
JESUS
EKNIKE
SJONST
PRODUK
IKK
POLIT
OG
ER
PØLS
Yrke prioriterer svært høyt
å lage reportasjer fra stadig
nye skoler og arbeidsplasser.
Det gjør innholdet i bladet
mer variert og interessant.
Vi legger ned mye arbeid i å
finne fram til interessante
opplæringstilbud over hele
landet, men det er dere som
jobber som lærere, ledere og
instruktører som kjenner til
hva som foregår. Vi tar svært
gjerne imot tips og invitasjoner. Du får ikke 10 000
kroner for et godt tips, men
det koster heller ikke noe å få besøk av oss. Vi reiser hvor som
helst (i Norge), når som helst (på hverdager).
Du trenger ikke ha noen sensasjon å vise fram. YRKE handler
om helt vanlig yrkesopplæring gitt av helt vanlige lærere/­
instruktører til helt vanlig ungdom. Men kanskje dere har
funnet på et litt morsomt under­visningsopplegg? Kanskje
dere har et nytt prosjekt, en vellykket satsing, en stor, flott ny
maskin, nye under­visningslokaler eller noen flotte lærlinger.
Send en mail til petopp@udf.no så gjør vi en avtale.
Det koster ingenting!
LAD OM
4
FAGB
s.
RING
PPLÆ
YRKESO
53
34
NR. 3
- SEP
TEMBER
2015
ANG 59
- ÅRG
D OM
FAGBLA
RING
PPLÆ
YRKESO
ØRSJARM
s. 4
K
R
Y ET 11
KER
ER I AS
ERMIST
SOLL
TAKSID
ATBRØD
OG FL
DHAL
TYRET
EN
EV
ELLBLÅSKJ
ILERE
PROF
TEN Å
KUNS
22
31
52
CH
HI-TE SEX s. 29
LAKSE
10
LIER
EGG PÅ
KINDER
UP!
R
FIRING
SSJÅFØ
YEN
OG BU
ÅR
MLEB
18
E I GA
LSKERN
BOKE
17
27
43