1. No category

3
1948
_Idrtll og la.dlUHIWNotr.
Vmlf...bpSII'JtOl
F'""",':Irlnms 'ak lInJ"T
/t>lm
PresI'
Sp /rI
Hc!JlllRf'JrJ Os,,,,
fra fOlb.1l1j.<Jnwn
D,,"tJ
'2
l
.1
.1
4
l'l.Wt
Olf~drlltnr
LanJ,If.lmp
"
Innl,d", a" A/", ,11011'
SI""n'nc.øn"R' r.i 1,'11..1
S
S
Id1ttlSh)',~WI(
T,Pptltl,"Jrunanuf
'i
h
12
Tt,mlll/ult {or Dowt.!
Sp.kI
S,.. IUlW
11,lIrft 1m
Rfjul,,,l.U'
\'1 f1.Jlul",..,
Tmit. Ju p.:i
r\",,-rollfll.
~n lUT
n..ll'tJ S/!<,thJflu""J
'15
a,s
,uk/rom
12
12
JJ
I.l
I.l
14
14
l.5
15
,'h- NT /r,m(.pon.JalUt
16
HUA'"
lb
11.,," .'1'1d f,·.h'll g '" e Je Ir. \C!tulre lan ~l('nldoT'r
Il
IJ ~<JIj ,te!'
:l"'n \\ lhcllMC'n t.:r l'iln Ovret>.,
~TIt. \ennc-r ,'It Uolt .' bto,~
l\nen.ienJe I,s \('nJllt'
n 1./.. ".;1,. Htlll:e ( Cl Jh.au~ (;, nn'T I..,\lltld. Tn.ltH'
t1smm"fn.'1f( ''It 11..11;<' .\hrlm~
Sr.iende Pummer R
her:<c."11
It".
___________==-
Krisliansand
Il. 1101\10111 mek. "erkslell I\.s
o.
'I'ronslilll
Inneh Brødrene
Tlf. 1707 • Lund
Tr~'ndsud
Privat tlf. 332-1 Kri~tial1s;md
I\.s
~Illior
Tlf 7731
S.
& CO.
Knsu.Uls,... d S.
~i1s
Skr..ph..nJd en gm'!
og del".!
Tlf. 2229 - 7~2
Krist;..n .and S
Kristiansand S.
I\.s "IgeIlIlIll Ilrllk
l. lIonIling
l ,l.
~
K.arOSX'ubhnH ug
Aluminiumsfabrikk
Vikel3.nd pr. Kristiansand S.
Tryg\l" Igll'lJmk
Automobil· & Rekvisitaforretning
Mukin"l'rhf,-d
Onebo pr. KrislIJn'.and 5.
Ilrodrl'nl' IIl'pslild
K.arcmcnl.. brikk
Tlf. 2593
Kristiansand S.
Sorlmills Milrgllrln 1\.1,
Sl.Igne
SOrl'1l KrisleIlSelI
I\.. kerlotrelniug
ni 264.\ 3121 3213 302J
Kristiansand S.
IngemillIlI Tonnesen
Kflsu.. n~nd S.
\lillll. \Ildl'rsells Bli.
o c.
Manufaktur - Konfeksjon - Utstyrsmag.aslll
Inneh
Grunnbgl 1887
$medforr. &. Sn.·i<e\"erbl~J
CentTnlbord 1485
Kristiansand S.
Nodel.lOd
Tlf. 1713
3338
Krisu .. nund 5.
Ilamar
~
onll'gn
Il. IIrislian.\l'1I
\. OIl lohllll lohllllSf'1I
BYGeN/ESTE/lE
~10hel
Telefon 1085 - 1.,71
H ...mar
J.
lIidrifhsf'IIS t'i1II.
hel Smilh 1111'11
Telefon 2152
IlAKElll & KONDITORI
Ham:lf - Telefon 1161
Bprqer Lu 1111IDOetl
llrumundai
TdeJo:fJdr I.Jngmoen
og innrcclmngssnekkcri
Storhamar
Teldan 1929
Hamar
Hamar
Oillalld~hr
Tlf. cC1\lulh. 4'i
S:agbruk • Høvleri
Kasscfahrikk ~ Wallbonrdbbrik
Sml og IItlllrri
M Jahren
Telefoner lOn - 2402
II:lln3r
BrullluPliltplarw oTlbcfall5
1.0ill'lI \Iml'lIl1illll
Trjqw kalIlIllII
Allbefaler hOl·ler
B.lkcri & Konditori
som uhm'!cf last
Teldon 1168
Ilan13t
IIrlllllllllllllal Slahlt'ri
Kjøtt
o~
Polscyarcr
I3rumlll Il ndJ.l1
IlruDllllunddalen\
Ililrrnlral ~ rep. IrrL\led
Sinndard llen~in~laslou
Ilro 11111111 nddaIrns
I'rukl· Ull TllbaLLslorrl'lui nil
allbefales .
lIrIlIllari, \II'il'rl
H.\lIlJt
A. Sandb:tkken
Tlf. 200 - Brummunddal
Ilrul1Iunddnlrns brrnderi
Om~etnjng
a\' s;warer
IIrlllllllllllllal Trelarl'fabrih
Dorer - Vi nduer
Tra pper - Mahler
Brumunddnl
teil Ut'
Bakeri og Konditori
Gronnegt 47 - Hamar
Telefon 1123
O~lfl
-
\Ifl~S
- hr.)and
Urlll, allIId
"hm Semieli
i\lIgllSI 1111111\10111
& Co i\.S
Uu
Idun Eddik
Oslo
Den rene sunne n;\IUfcdJlk
\lhuleren
Graalis
KIIII . Koks • \fell &
TrilllSllorliorrelllilig
IG
bOlllllllsloyt'r
~lartin$cnl
WIlll. Sfllien 1'11
Einar Ulri\liimsl'n
AgenturforretnIng
Bakeri og Condltori
Storgaten 47 - Oslo
Telefon -120')74
O~lo
i\.S GIISIiI\l
~hllsells
MASKINFORRETNING
Alt
l
\·crkto\'
l"rlll'll 1\. Torsol'
riskch,ll1en
LeH~rcr "lle !IOrler fersk
og uh fi.,J.
H;1Usmannsgt. 6 - Oslo
Tdefon"r 2547
t.:onlor 109'2
Telefon centralbord 334890
Knsu<lnund 5.
2tJI.\
•
I,nni~
• Trondhf'iDl • Mnndnl • Kr.snllli
TresdlOtw-Frizoe
l.s "i1ndlll SIJiker
Slililllilllgiillnili 1\
LARVIK
SKOGBRUK
-
JORDBRUK -
~
SAGBRUK
HOVLERI - TRESLIPERI - ELEKTRISITETS-
VERK - j\IEK. VERKSTED - MØLLEBRUK
Mandal
UtS3lg
:'1\"
skårne og hovlccle materialer. lo\'trc,
Iljilrnl' Ileierson
R1dlO og ddctrisk forreTning
Mandal
T elcfon 1350
1:1 \Il Il ti KilI' i\.s
Skipsmcgllllg , Beir:lktning ~ TrcJa~1
Tlf. 2226 • 1796
Kristiansand S.
8)'1111
Silghrllk, lIo\llerl &: Kasseli,hrlkk
Ilrus - solJlrikk
Nomen Fabrikker L/L
=-~~~!~ff.-;
"
Kristiansand S.
10luIII I.ilrsen
Tell og II.hrkisc(;;abnkk
Egel 51',lm;;a\;ern'r\aned
T\·cil pr. Kristiansand S.
EubJen 1897
Telefon Krisli;;ans.md S. 2802
i\.s Krisllilllslllltl Cemelllsloheri
SillIJslillileriel
Telefoner 2979 ' 2033
1300 ' 2145
Tlf. 2559
Knsl1ansand 5.
DØV-SPORT
ORGAN
FOR
DØVSPORTEN - UTGITT
RED AKT
ø
R:
8 J
ø
R G
AV
DØVES
SPORTSKLUBB
IN R O L OSE N
3
948
9 ARGANG
«Idrett og
knllnrsnobber~
Kontorsjef Rolf Holma ved Statens Idrettskon-
idrett. Han mente videre at den fornuftige form
tor har p anmodmng holdt el foredrag om idretten og samfunnsproblemene i Den Konservative
for idrett I hoy grad har medvirket til at levealderen de siste 25 år gjennomgående er steget
Studenter forening.
Hor mo var som alltid frisk og uforbeholden i
med 13 år.
Hofmo kom for ovrig inn på mange ting som
sine uttalelser. Han gikk angrepsvis til verks mot
det vil fore for langt å gå i detaljer om. men kon·
cn rekke forfattere. de såkahe ckultursnobben.
kluderte med at han tror på idrellen og dens mi-
Han nevnte spe-sleit folk som Georg 8cqchmann
sjon for massene. 51 f r man he.ller pl ansvarlig
og Johan Borgen. som Iile eller lnlet forsto av
hold Innen idrettsledelsefl motarbeIde (hva man
ideenen og dens vesen. og som heller ikke gad
å sette seg inn i dens problemer. Det eneste som
også gior) utvekstene som folger med alle store
bevegelser.
interesserte denne type av forfattere. var å stille
krav _ de unnlot il gå ut til sitt folk for å virke
Foredraget ble bvlig ar·plaudert. og den etter·
folgende diskusjon brakte ikke noe nytt. Vi under·
som kulturspredere.
De kjenner ikke massenes
streker Hofmos uttalelser. men hadde gjerne sett
krav og ubevisste streben og trekker med velberådd
at foredragsholderen noe !lterkere hadde uttrykt
a overse
at idrellen i dag så li SI el den eneste oase I til-
at Idretten I seg selv er en kuhurbe\'egelse av rang.
Den har Irukket folk bort fra lumre fornayelser ut
værelsen hvor IndIVidet kall dyrke frihetf!n. Idrel-
hu fram enkelte uheldige forhold for helt
i Guds frie natur. gItt den store masse en avkob·
ten er nok en stor samfunllssak. men den enkelte
driver den vel forslag fre.nst for sin egen skyld.
for å styrke sitt legeme. fo:
Ilng som setter spiss pa tilværelsens ensformig hel
- karl sagt: gitt dem have til ti. komme i kontakt
sa blir det da etterpå
med naturell.
hng han vil la til de
Hofmo la ikke skjul
p~
der av !llJe.rnedyrkelsen -
at han var en motstan·
for ham var masseidre.tt
losenet. Og det betod mmdre al Norge tapte en
landskamp enn at et eller to nye Idrettslag ble
stiftet. sa flere fikk have til a dnve styrkende
han~
OVI
~
finne avkobling. og
egen sak hvilken stilige av samfunnslivets
mange proble.mer.
I et demokratisk samfunn cr lDan best tjenr med
at Idretten e.r Idrett. religIon
~r
rehgion og politikk
er politikk. A prove a for:.13 al alle disse dormen har lIvets rett.
2
\IClIIIS ka Ilsieslell
Sa kom \'ennskapskampens siste: fase. nemlig
fest for de lo klubber. Hauketo LF. og 00ves Sp.kl.. som gikk av stabelen lordag den
10. april. Arrangør var Hauketo I.F. som fikk all
ære av den vellykkete lesten.
Olav TendeJand. formann i Norges Fri-idretts~
forbund. var æresgjc!lt, og hans nærvær satte
el ekstra preg pa feslen.
Man gikk så lil bords da festkomiteens formann. Harry Lnndeen. onsket alte velkommen.
Det ble s~ bevertet med kringle. biOl kake og
kransekake. Imellom ble del holdt flere taler. bl. a.
av Q. Tendelancl. Han uttalte !lin glede over cl
,-ære gjest denne kveld og fa være sammen med
døve som han fjkk slik sympati for. Og samtidig
onsket han dove god framgang og trodde at en
gang i framtiden vil forskjellen mellom dove og
horende bh borte i idrettslig samvær og ellers .mnet
i livet.
Formannen. AH Melgaard. hadde ogstt et ord
med i laget. Hans tale kommer annet sted i bladet.
Han b.:lr fram en lakk til Harry Landeen som fikk
ideen til vennskapskampen. landeens hensikt var
il få dove mer aktivt med i konkurranser med ho~
rende, og vennskapskampen var det forste forsak
som ble en suksess.
Melgaard overrakte sa blomster til Hauketo
1.F. som takk for kameratskapet fra Doves Sp.
John Vigrestad fikk 5.11. blomster for sin fortJenstfulle inn...ats (or sammenslutningen. Heller
ikke Fridhjof Tenden ble glemt i talen. Han var
sammen med Vigrestad om sammenslutningen.
Så ble Olav Tendeland overrakt blomster som
takk fra Dove~ Sp.kl. for hans dyktige arbeId i
striden, slik at VI vant rettssaken.
Etlerpå var det leik og dans imellom med god
r:lUsikk som Doves Sp.kl. fikk ltlnt av vår gode
venn herr Truls Bugge.
Sa kom aftenens store stund. nemlig prer lieut~
delingen. som ble gitt til alle bestemenn i for~
skjellige idrettsovdser under ~tor jubel. Of! den
som Ikke fikk pre'llie. ble trostet med et lil.::: dip~
10m laget av kr)'S ;finer.
Etterat premielle var delt ut, kom den store
premien fram. ne'nlig en solvplakelt til den beste
klubb. Doves Sp kl. tok den til odel og eie.
Da det hele VP! over. kom Finn Landeen, sekretær i Hauketo I.F. fram og utfordret Doves
Sp.kl til en ny "ennskapskamp, som ble mottatt
med bifall. Som man forstår vil Hauketo ta revansje I ar. Fcrhå;:>entlig far de tildelt seiren
denne gang. mrn da rna poengforsk,ellen Ikke
bli stor.
nov -SPORT
NR J 1948
Festen v<trte til over midnatt. og alle syntes at
det hadde \'ært en sjelden hyggelig fest som senl
\'il glemmes.
B. W.
rormannens lall' nndl'r h'slen
Mine damer og herrer. I anledning dagene
idrettsfest ser vi tilbake på en begivenhetsrik venn,
skapskamp mellom horende og dove. Det var læ·
rerike opplevelser fra de forskjellige konkurranser. som aret rundt bod pil seler og nederlag om
hverandre. - At de dove er tildelt sluttseIer,
er bare psykologisk nodvendig. De h"rende har
dermed til slutt vunnet de doves \'ennc;kap for
livet. Med andre ord har det bevist at de døves
omtalte sRmmr=nslurning gjelder utelukkende for
samfunnets li .. og framtid og derfor j hoy grad
gjelder a utbygge idrettens sanne hensikt og mal.
Det er en fordel at de dove far anledniug til
a delta i idrettskonkurranser med horende og pa
den malen få storre kjennskap til dem. Det er
idretten som kan gl de døve uante muligheter og
styrke forstifelse og vennskap med de hørende
Vart isolasjonsliv far være lenge nok. Idrenens
sanne henSIkt og mål gir de døve tilbake til livets
samme rettigheter, som de horende.
Vi sender var takk etter fattigste evne til Haul.:eto I.F. og dens forgrunnsfigur, herr Harry Landeen for at vi får stihe vennskap i leik og alvor
med dem. Han er vel a merke en hørende mann
men kan likevel med den storste lellhet omg.1!,
de dove. Han er et eksempel pa at hvem som
helst av de horende kan gJore seg forstaelig på
de doves eget sprak. Liksom det tar tid å kunne
f. eks. engelsk. tar det ogsa tid a kunne litt a..
dovespråket, Sprakel gir dermed større forblIl'
deise mellom hverandre i alle land dertil gjeldende
mellom horende og dove. Det er ingen kunst å
kunne det.
P.t denne fest vil vi ogsa framheve var hJertelige takk til de lo dove idrettsuto\,ere. cl'herrer
John Vigrestad og Fridtjof Tenden for straiende
InnSilts for endelig sammenslutning for de dove i
Oslo. Vigrestad og Tenden kan i dag se tilbake
pil at deres verk er kronet med hell. Med glede
kan de begge se at det fortsatte går stadig fOl
sammenslutningen, hvor ogsa kameratskapet gjOI
seg gjeldende.
Så vil Jeg i dag presentere en av landets meSI
kjente. herr Olav Tendeland. forbundspresident fal
Fri-idrettsforbundet. Med ham har festen UtI
de beste skussmal for Idrettsforbtndelse mellom
hørende og dove. Det er ~ sin plass at Tendeland viser stor sympatI og varm 10teresse for dove·
DOV·SPORT NR 3
3
19J.~
idretten. Me.nnesket TcndE:.land er praktisk talt
dove-idrettens advokat, hvis navn er dypt risset
I var historie.
Den mektige idrettsmannen kan
lykkelig se tilbake på sitt verk som ga idrettslig ja. menneskelige rettigheter til de dove, og dertil
pa at de dove deretter vil fortsatte fremme idrettens sanne hensikt og mal.
Enda en gang uurykker leg personlig onsket
om et lykkelig og gledelig samkvem mellom horende og dove i denne symbol ..kc idrettsfest med hjertelig takk for vennskapet som er vist mellom de horende og døve.
d'rrss > -
DO\f'S
SII.k1.
I den avsluttede vintersesong har Sportsklub~
ben hatt flere konkurranser med horende klubber
i hopp og langrenn. slalåm og orientering. bl. a.
med sportsklubben «Press. fra Oslo.
Sammenlagt oppnådde Doves Sp. kl. 178 poeng
mot 87 for «Press•. hvilket rna sies være et strålende resultat.
Oppmannen for Doves Sportsklubb. Trygve
Hammerborg. har da heller ikke ligget pa latsiden
nar de forskjellige <lfrangewenter skulle settes i
gang og avvikles.
Som en god avslutning på vintersesongen ble
«Press. innbudt til en festaften den 17. april i
doveforeningens lokaler.
Oppmannen Trygve
Hammarborg ønsket velkommen og uttalte sin
glede over at så mange horende var med på festen.
Kassereren for «Press-.. takket pa klubbens og egne
vegne for innbydelsen og sa at de likte godt å
være sammen med oss. Han loste den vakre skihytta oppe i Lommedalen og de dove for den
energiske sportsånd og konkluderte med onsket
om at konkurransene mellom begge klubbene ville
fortsette til felles beste.
Sa begynte han å dele ut diplomer med assistanse av Hammerborg og avsluuet med å overrekke pa «Press» vegne en stor flott pokal med
«Press» eget emblem i bla emalje på til Doves
Sportsklubb med disse ord: «Jeg vil lykkonske
dert' med pokalen. men vær ikke trygge for neste
ar for da vil det bli hardere konkurranse og storre
«Press•.
Trygve Harumerborg overrakte til cPresn en
nydelig trebolle med hilsen fra Doves Sp.kl. dekorert av Margot Grytdal.
Det ble en underholdende aften. Mellom annet
var det en daHsekonkurranse hvor vår gode, lille
Margit Bolstad viste seg like fabelaktig dyktig
pa dansegulvet som i skibakken og på idrettsplassen. Hennes partner vi:lr «Press» oppmann.
og de danset s~g lett og elegant til førsteprisen.
Hennes horende bror som var medlem av cPress.,
tok annen pClS sammen med Venche Hamborgstram.
Det hersket cn helt igjennom hyggelig og ka~
meratslig tone på festen. oppmannen og feslarran·
goren Trygve Hammerborg har gjort seg fort,ent
til v r beste takk, og vi ønsker ham vel mOll til
neste vintersesong under hans energiske ledelse.
Marit Strømme.
Ilf>Isillglors - Oslo
Etterat Oslo Døvesjakkspillere hadde gjestet
Helsingfors Oeves sjakk-klubb. ble del inngau en
gjensidig avtale mellom de to klubber om ti arrangere en ny turneClng som skulle finne sted i Oslo.
Det var den opptinnelige mening å avvikle matchen i Doves forenings lokale. men av hensyn til
de finske gjester som gjerne ville ha mest mulig
utbytte av Norgesreisen, ble det til at spillet
skulle foregå i Doves hYlle. Kanskje forekommer
det for noen temmelig uvant a kombinere en SJakkturnering med en forutgåe.nde strabaSlos tur g,en~
nom skog og mark. Sjakk-klubben har jo i alminnelighet stor forkjærlighet til stovete lokaler. formodentlig for å finne en paralellitet til sine stovete
hjerneganger. - Det viste seg også at landluften
var lin for sterk for enkelte av deltakernes oyelokkmuskler. Personlig tror jeg at dette var rsaken til at Oslospillerne var enestående til a
trekke «bukk•. både lørdag og sondag ble det kon~
statert mange tilfelle bukke-trekk. hos hele 6 spil.
le:re som avgjorde spillet til hnne.nes fordel. Dette
er ikke ment som en unnskyldmng. men som et
forklarende moment til et tilintetgjørende nederlag. For også helsing forsere har på tross av seieren sikkert sine unnskyllende momenter som taler
til deres fordel. Mange hadde vanskelig for cil
kombinere angrep og forsvar på de rutete felter,
som etter hvert I spillets gang mer og mer antok
et villniss av nakne stammer på mosegrunn.
Døves hytte fjkk sin vanlige ros uten ris. VI
Oslo-døve er nok temmelig forvendte med hensyn
til ros. kommer der noen en dag og peker på enkelte ting som ikke taler til fordel for hYlla. er Jeg
forvisset om at en stor del av medlemmene vil
oppleve et akutt epilepsi-anfall. Selv om en e~
trysg for at hyttas smekre arkitektur vil sla enhver kritikk ned. så det er vel best a være forberedt på alle eventualiteter uten å male for svært
av den grunn.
Finnene hadde selvsagt bare lovord å gi hytta
og det tilstatende landskap og trivdes i det hele
tUmerket de to dage.ne oppholdet varte.
Lørdagskvelden bod pa mye hyltemoro, og pa
•
DØV. SPORT NR 3 1941l
toppen av det hele var det skinkestek med 5urk I og lil dessert gele med ekte f10te til. Noe som
i hoy grad vederkveger finnenes surrogatbefJete
ganer. Iallfall ble det konstatert al maten ullaste
en flom av lovord om Oslodove og hyua og mye:
annet. Me.n cl eneste lite sukk slapp dog ut. Det
var om Oslojenter. De var sil kalde, representerle
mildest talt hermetisert kulde. I Finnland opplevde
Oslogutta sydlandsk blod hos de finske jentene.
Han Ja dog til at sjakk-klubben ikke kunne lastes
Seriekampen i i. divisjon som gikk p! Frogner
mellom Østerdolen. Oslo. og Doves Sportsklubb,
seiret (orstnevnte lag med 2-1. Et resultat som
ikke står i forhold til kampens gang. fordi de dove
dominerte (or det meste over på motstanderens
banehalvdel. Med en skudd farlig løperrekke ville
de dove seiret stort. 5-1 etter spill og sjanser.
Banens beste spiller var Gunnar Løvskeid og
Frits Venner. Alle fra dove og Østerdølen hadde
sin styrke i venstre back og halfrekken.
for det.
Turneringen som ble spilt både lordag og 500dag gikk stort liI Helsingfors favar. Kvalifikasjonene hos de enkelte Oslospillere var pA langt
nær på hoyde med del Oslo Doves sjakk-klubb
kunne stille opp for i tiden. Men del skal sies at
alle gjorde det som var mullg for å berge seieren
for Oslo. selv om resultatet ble rent for stort tap
den veien. Partiene bod på svært Ilte av interesse.
He:lsingforseres Inngående kjennskap til dronning-gambi! var forbløffende. De neste svarte:.
med mottatt dronning~gambit. Hvis spilte de utelukkende åpningen med en bonde.
1. bord: Helge Martinsen spilte remis bade lordag og sondag. Den siste dagen sto han klart for
seier. men da alle tapte. tilbod ban remis for å
avbryte spillet.
2. bord: Håkon Karlsen tapte begge partier med
dobbelt-bukk.
3. bord: Maureniusson vant et hengeparti klart.
men tapte andre. Motparten bortforte .damen». og
uten damen i midtspillet m<'l selv den dyktigste:
sjakk-hjerne gi tapt.
-J. bord: O. Sch roder satt~ også dobbelt bukke~
trekk som avgjorde spillet til fordel for Helsingfors.
5. bord: Age Pedersen var enestående uheldig
med åpningen og tapte hele 3 bonder, men klarte.
likevel med en beundringsverdig motstand <'I fore
spillet helt til siste brikke. som dessverre endte
med tap. det andre partiet gikk samme veien.
Dovesjakk i Oslo har nådd bunnen i bolgedalen.
En del unge som syntes nederlaget var av forsmedeligste slaget. er fast bestemt på like stor
poengskoring neste gang SOIll helsing forsere OPP!ladde.
rra rollIlIllironien
Torsdag 22 i Dove-Fb. Festningen '1:-0.
Lordag 244 Dove-Bislet O-O.
Fredag 75 Dove-.Press» 1-2.
Onsdag 255 Dove-Østerdolen 1-2.
R. M. 5.
Do\ e -
O~lerdolelll'
Med et praktisk talt (oreidet. antikvarisk fotballlag vi dove har er resultatet til å juble over. Matte
den tid snart komme da bolignoden opphorer. slik
at det blir innfart (riskt og ungt blod i laget. An~
den SOIll behersket og som ennå behersker laget
er mer verdt elin all verdens diamanter. smaragder
og gull. Med bare nederlag på valsen spiller de
som om det var en forbigående down-periode i
omgangen. Hvis de nye spillere opptar i seg denne
verdi(ulle cgenskap. da vII opprykking med hurtigtogsfart oppO\er disjonene bli nakne virkelighet.
Forelopig blir det il resonnere pa bedre tider.
Laget behover bare 4 nye spillere (or å kunne
hevde seg mot hvem som helst i Sin klasse.
Om kampens forlop i begge omgangene er det
bare en ting å si: Litt mer sentring og lin mer
langskudd p<'l m.al. Helge Gringhaug var temme~
hg gjerrig på ti slippe inn baller. Karakteristikken
av ham var fabelaktig: «Tigeren» in miniatyr.
Gunnar Lovskeid var som vanlig banens beste
mann. hver ben har egenskap som grovt artilleri
og han sorget grundig vel med å rense sin banedeJ
Car baller. og fikk enda tid tilovers med et tre
slottende til begge haUene hver gang det gjaldt.
Loperrekken var noe. ujevn. og enkelte tydde (or
meget til meningsløs dnbling. Foran mål ble det
gitt oppvisning på hvordan man ikke skal spille!
Den slags sma broderinger helt inn på målstreken
forer bare til al motparten felr samlet seg i det av~
gjørende oyeblikk for .å avverge en målscoring.
Ballen er rundt som bekjent. utnytt derfor den,;
evne til å tritle. send presisc Illark~krypere mann
imellom og ryr brennhardt pA II meters hold, helst
ikke nærmere.
Men det er klart at (or å praktisere god (otball
kreves det ogs gode emner. De kommer nok'
Hele sportsklubben (alger stolt med de eJleves
innsats. Vi er klar over van'lkene som laget har
il kjempe med.
Men (or a Slte.re skolebestyrer
5
I>OV·SPORT NR 3 194"
Ik:rges tale til fotballklubben engang i 1938: Vi
skal fortsette a tape inntil vi vmner. La det fort!>att være lagets motto!
O-der.
I.illldsklllllil
Døves Idrettsforbund for Norge har i disse dager mottatt en innbydelse rra Finnlands «Ooves
Ballforbund. om fotball-landskamp mot Norge i
Helsingfors i juni måned d. å. Dessverre måtte
Doves Idrettsforbund sende avbud på grunn av
at Doves Sportsklubbs spillere ikke er disponible
i juni. - fordi laget rnA forst delta i Oslo Fot.
ball.krets berammede kamper i 4. divisjon. Man kan meddele at Doves Idrettsforbund har
gjort henvenreise til Doves Idrettslag i Trondheim om å plClnlegge landskamp i fotball mellom
Norge og Finnland i Trondheim isteden. Kampen er tenkt arrangert sondag 18. Juli etter kampen mellom Trondheim Doves Idrettslag og østersund. Sverige.
Hvis kampen går etter programmet. blir det
spennende fotballdager i Trondheim i sommer.
R.M.5.
Inmielse
III
\hll
Sk.Oll'
Onsdag den 26. mai d. a. ble
ordens torste
hoyere skole for dovl" og tunghortl" innviet. I der
anledmng var redaktoren for «Dov-Sport. innbudt. Det deltok flere dove fra Oslo som repre~enterte andre klubber. Det gikk 3 fulle busser
fra Rådhusplassen kl. 10 form. og ankom til Alm
ved halv eu-tiden. Dagen viste ikke fram sin
beste side. hist 09 her kom det regnbyge.r. men
det odela ikke. stemningen på den feststemte gjesteflokken.
På tunet pa Alm skole sto barn fra bygdens folkeskoler som dannet en flagga Ile. Det var allerede
kommet flere gjester for oss. Imens gjestene gikk
og hilste pa fru Braae-Johannesen. skaperen av
Alm skole. besa andre hele skolen.
Den er vakkert innredet og har lyse vegger
overalt. riktig en monsterskole som alle elevene
kommer til å like og fole seg som hjemme. Alt
utstyr var innl'amlet ved fru Braae-Johannesen.
r'esten var gaver.
Så gikk man over til lunsjen som var dekket i
~pisestuen og bibhoteket og andre tilstotende værelser. Det ble servert nydelige smorbrod og kaker med is til. Etter lunsjen fikk fru Braae-Johannesen ordet. Hun rettet en takk til styret og tri
alle som har ydet sin store hjelp til fondet. Hun
var så. takknemlig fordi planen hennes som hun
satte ut i livet for 10 år Siden, er blitt realisert
tross de mange vansker og den skepsis bun blr:
mott med. I dag står Alm skole ferdig og er i
full drift med 7 elever. Deres m I er å utbygge
skolen slik at det blir plass til 70 elever.
Sokneprest Jensen fra Norderhov kirke og Alf
Tangen. representant for bygdas kommune. fikk
så ordet. Tangen uttalte sin glede over at skolen
er blitt lagt på Jevnaker og ollsket alle dove ungdommer velkommen til bygden.
Det såes flere representanter fra Kirke- og undervisningsdepartr:mentet. Danmark. Sverige og
Finnland. Redaktor Finn Johansen bar fram en
hilsen fra de tilstedeværende dove og andre som
rkke: var til stede med takk til fru Braae-Johannesen.
Endelig er vare drommers mal nadd. nemii~ en
"oyere skole for dove. En slik som den burde
vært oppstatt for lenge sicen. Det er nok mange
eldre dove som mismodig tenker <It de selv ikl,c
kan fa oppleve å f. gå på $kolen og få tilegnet
seg kunnskaper. Nå er vi fal' g.. mie til å sette
oss på skolebenken. Alle har (.lItt siu livs arbeid.
og det kan de ikke slutte fra lil fordel for skolen.
Men vi kan glede oss mcd ungdommen som kommer hit. Meget har vi dove .a takke fru BraaeJohannesen for Hennes navn VII bli dypt risset i
historien.
Når Alm skole er blitt til na. haper vi at statsmyndighetene far oynene opp og yter sitt bidra$!
til Alm som al'dre skoler.
Bjorg Wrofdsen.
SlOrrt'ngjorin!1 lul hlllil
Lørdag og sondag ; slutten av mai ble del fore·
latt en grundig rengjoring av hytta. Alle 60 madrassene gjennomgikk en morbankmgsprosess og
presenterte seg etterpå som stav- og luktefrie madrasser. B de vegg og gulv ble Iiksa grundig rengjort som madrassene. Gulvsprekkene fikk en om·
gang sparkel. ror senere skal det males. Den delen
av platået som raste ut. ble stablet pa pli1SS igjen.
men en del gjenstar for alt blir ferdig.
Badstubadet er nA blitt et faktum. Na har
klubben innhentet alle viktige tillatelser, og del
gienstAr bare en underskrift fra ordforeren i Sand·
vika. I begynnelsen av september vil reisningen
av bi1dstua ta til. og i slutten av oktober ventes
alt A bli ferdig til bruk. Badstua må betegnes som
en av de mange merkepeler i Sportsklubbens histo·
rie. Forst og fremst har den en stor helsemessig
betydning. og for det andre er den cn gledelig
tilvekst til klubbens formue. En stor verdiokning
Nå gjelder det bare at medlemmene bruker den
flittig.
O-der.
•
6
UØV_SPORT NH. J lQ-lR
Idrellsllyglene
Av Helge Lm'land
Idrettens innerste. vesen er hygiene.
Det er som ledd i det moderne sam fuons hygiene
at idretten først og fremst har sin berettigelse.
Når stat og kommuner ser sin fordel i å stotte
denne rørsla på ymse vis, er det fordi sunn idrett
først og fremst er forebyggende - en motvekt
mot tidens en3idige og oppjagede livsforing.
Saka er som Fridtjof Nansen sier i ddrettsboken»:
«Kultur-utviklingen har fort menneskene lenger
og lenger bort rra deres naturlige liv, har klumpet
dem sammen i hus. kontorer og fabrikker. den har
mer og mindre gjort dem til arbeidende. fastsit~
tende. skrivende, snakkende og sovende maskiner.
Denne «utvikling» har fOI'k.røblet mangt et legeme.
har trellbundet mangt et sinn - fjernt fra skogenes og de vide vidders frihet.
Den gode, sunne idrett er botemidlet mot denne
kulturlivets unatur: den fører tilbake mot naturlivets allsidighet, gjør mennesket igjen til et fri tI.
selvhjulpent. uavhengig vesen. Den herder lege.lOet under herredømmet aven stålsatt vilje, gir
legemet kraft og smidighet og ånden spenstighet og
snarrådighet.
Men den gir mer, den gir friskhet og sunrJhet.
den gir livsglede og livsmot.•
Da Erasistrates i det 3dje århundre f. Kr. fant
på navnet «hygiene •. ble idretten tatt opp son.
en underavdeling av hygienen. og dette gjorde
sikkert sitt til at sunnhetstilstanden på den tid i motsetning til middelalderen - gjennomgående
var meget god. Det er såleis ideene fra det gamle
Hellas som gar igjen i våre dager.
Allsidig kroppsøving og idrett vil gi kroppen
den rette utvikling, den smidighet og styrke som
den ikke kan få ved det daglige arbeid. For å utvikles er det nødvendig at de ymse organer brukes. oves og pleies. Det gjelder alle organer. ikke
minst hjerte. lunger og nervesystem. Yteevnen og
utholdenheten vil etter hvert øke - arbeidsevnen
vil bli storre.
Treningas betydning for organismen vil ytterligere økes ved at idretten for det meste foregår
i friluft eller i godt ventilerte lokaler og i lett
idrettsantrekk. slik at luft og sol kan virke på
huden. Hertil kommer så at treninga avsluttes
med bad eller kroppsvask, hvorved hudfunksjonen
og stoffskiftet i organismen økes. næringsomse.tnlOgen i vevene bedres og bort foring av avfallsproduktene lettes.
En fornuftig drevet idrett vil i hvert fall ha stor
verdi for det «samlede» menneske _ for u[vik-
lingen. vedlikeholdet. korrigeringen og for hell'
organismens bnksjon. Denne form for idretr.
mosjonsidrett. - som bor drives praktisk talt av
<llle mennesker - tar ikke direkte sikte pa maksi~
male prestasjoner og konkuranser. Den er å sammenligne med barns lek. hevet opp i et høyere
plan.
Når det gjelder konkurranseidretten. stillc:r saken seg helt annerledes, idet de krav denne stiller _ så vel til de medfødte anlegg som til treninga _ nærmest bare passer pa fysiske overskuddsmennesker. Konkurranseidrett er Ingen rekreasjon. men hardest mulig arbeid. hvor det gjelder innen et bestemt tidsrom a prestere toppresul.
tater. Mens mosjonsidretten ikke krever særlige
hygieniske om~yn. m~ dette avgjort gjores i konkurr<lnseidretten. Derfor kan en her med full rett
tale om idretthY9iene - de forholdsregler som
idrettsmannen må ta for å unnga enhver skadelig
påverknad. som kan sette ned yteevnen eller helsa,
men derimot gjøre treninga sa rasjonell og framgangsrik som mulig.
Idrettsmannens kosthold.
Lev på allsidig. god dagligdags kost. Det er
hovedsaken.
Levesett og kosthold skal i en treningsperiode
stort sett ikke bryte med det normale, men særlig i tiden før en konkurranse bor det dog tas
særlige omsyn. KV<lntitativt trenger naturligvis en
trenende idrettsmann mer mat enn ellers. mcn det
ordner seg selv idet appetitten øker.
Da selve fordøyelsesprosessen koster et visst
arbeid. bor en. like for stevner, trening o. l.. unngå
tungt fordøyelige saker som oksekjott. grove
grønnsaker og nybakt brød. Av samme grunn bor
treninga ikke begynne umiddelbart ette.r et storre
måltid. men først to timer senere. - Sorg alltid
for at magen (tarmfunksjoncn) cr i orden.
De senere års undersøkelser av vitaminer har
vist hvor viktige disse stoffene er for organismens
funksjoner. Flere av disse stoffer drepes ved for
sterk oppvarming (koking). Spis de.rfor helst
«levende» mat: smor. grønnsaker, frukt og melk.
Det er ikke tilrådelig å drikke for mye. lIlen
naturligvIs må det vekttap som oppstår ved sterk
svetting. dekkes. Det tap som oppstår når krop~
pen svetter. er imidlertid ikke bare vann. men også
ymse salter. En stadig svetting uten erstatning
av disse stoffer kan fore med seg forstyrrelser i
kroppens normale funksjoner (vel kjent er såleis
«fyrbøtersyken» ).
Av samme grunn kan en ikke drikke seg utorst
på vann. del beste cr kjernemelk eller surmelk.
nettopp på grunn av melkens mlOeralinnhold.
DO\' SPORT NR J 19.1-5
VanligvIs vil en god, dagligdags kost værc tilstrekkelig for en idrettsmann. Nar det imidlertid
gjelder mer langvarige strabasser (Iangdlstanse~
lop. sykling. fotball) kreves ganske store kostmengder og særlig trengs mye me/~ og sukkerstoffer for det langvarige muskelarbeid. Dette
gjelder under hele treningsperioden. men særlig i
de siste dagene for en konkurranse. Disse stoffenes (sukkerstoffer. bakervarer, frukt og grønnsaker) betydning for gjennomfori~gen av langvarige prestasjoner ligger I at næflngsopptaiogen
skjer sa hurtig at en kan ta dem IDn for eller
under ovelsen. Dette brukes nå alSkillig ved utholdenhelSkonkurransene. Honning. druesukkertabletter 0.9 sukken'ann er den vanligst brukte
nodhjelpsforing' de gar i blodet med en gang:t.
En skal dog v<~re merksam pa at det er dem fornodne forsyning dagene {amt som er det l'e!'ent/ige.
De {Jl'llllflfcggcndc bild,
Kan en sa
enkle. praktiske tall samle det som
I denne saka?
la. her har professor Carl Schiotz for Norges
Landsforbund for Idrett utarbeidet en kost plan
for trenmg..lelrer. Han har samlet det sentrale i
6 punkter og stiller opp folgendc mmsteforbruk
av de fundamentalt nktige næringsrnidlC'tle,
tallene SJeIder pr. person daglig.
i
vi i forste rekke rna ta omsyn til
l. Hver dag sikres som totalforbruk minst I liter
nysilt melk pr. person.
2. Et rikelig potetforbruk. Gode poteter er meget a anbefale og gjerne i storre mengder enn
en for var vant til. RaskreIling rna sjolsagt
ikke finne sted.
3. Hver dag en viss mengde frisk frukt eller
friske bær. rotter eller gronnsaker. eventuelt
en kombinasjon av disse.
"'I. Enten ah brod grovt. eller i hvert fall mest
mulig.
5. Helst bare natursmor. Skal en bruke margarin. far en l hvert fall gl Illlmmum 30 gr.
natursmor ved siden av.
Maksimum to kopper kaffe duglig.
6. Ikke for mye kaffe. Mer enn 10 gr. brent
kaffe for hver person er unodvendig. En rna
Ikke tro at det er haplost a fa kaffeforbruket
ned. Selv hos lommerhoggerne har det vist
seg at en ved en fornuftig omlegging av koslen kan trykke kaffeforbruket ned [Il en brokdel av hva disse kroppsarbeidere er vanl til.
uten at noen er misnogd.
7
Kost,on like for og under konkurranse.
Til kostholdet Ilke for og under en konkur·
ranse stilles del særlige krav. Musklenes brennstoff er kullhydrater. Det får vi særlig lett gjcnnom de sukke:rholdige matemnene. og melstoffene
(brod og poteter f. eks.). Ogsa fettct dannes om
til sukker i kroppen, men fett er mye tyngre fordoyelig enn sukker og melstoffcr. Dct gjelder
altså fl tilfore kroppen lett fordoyclig brennstoff
like før løpet. For et krevende og langvarig lop,
r. eks. 50 kilomectr. må alle reservcdepoter værc
fylt. Dette er b.:Irc mulig når kroppen befinner
~eg I ro. og trenlllg de aller sistc dagene for et
anstrengende lop rna derfor unngaes.
Samme morgen SOr:l lopet skal finne sted rna
en ikke spise IUngt for<!oyelig mnt. En h.:::r ~elt
eksc::lplcr p~ at bngrcnnslopcre d" selter til I.v
2-3 b:ffer eller rikelig stekt fisk fer ;1 Hi i seg
kraftig mat og for a fo.l c'o~ Ol ga ra". Stekt
kjott eller Besk 11gger imidlertid i magcsekken
hele 4-5 timer og gir fordøyelseskanalen et uno~
dlg arbeid undcr lopct. Mest hensiktsmessig er
da 1-2 timcr for lopet: smorbr"d. honning eller
sirup. melk. Kokt egg og sukker. airsa lett lordoyelige sa1cer som fort gar Ol'cr I blodet. Broder
bor da heller være fint enn grovt. Grovbrød suller storr-e krav til fordoycJsesorganene og framkaller storrc gassdanneLse enn fint brod: denne
okte gassdannelsen kan presse mellomgolvet oppover og derved innskrenke magepustingen og hemme hjcctearOeldet.
I Danmark hnr en gjort et morsomt forsok .'tOm
viser betydningcn nv kosten en tar inn like for
en anstrengelse: En forsoksperson kunne etter en
kost bestående nv Slikker og meistoffer sykle 4
timer for han ble utkjort. Etter et fettmaltid orket
han bare I tlmc og 20 minutter!
Den mest hensiktsmessige kost under et krevende langrenn er forst og fremst sukker dlcr
sukkcfI'ann. BY99suppe er meget nærlllgsfattiq i
forhold til en konsentrert sukkeropplosnlllg. og
oppsugingen i tarmene tar lengre tid. Den emne
smaken pa sukkeropplosmngcn kan lett unng3S
ved a sette tLl f. eks. sitronsaft. Ogsa druesukke:,,tabletter gjor god nytte.
På den annen side er det mange som altfor ensidig anser sukkeret fot en tryllednkk. Dette cr
galt. for ved en aket omsetning i kroppen trengs
ogsa andre stoffer.
At en vi'iS lIlnblldmng gjør seg gleldende med
omsyn til a ega I blodet». forstilr en ogsa nar en
vet at selv vanlig sukker trenger 2 timer for a
fordoves og omsettes tli musklene.
Vi vil derfor advare mot overdreven ensidighet
og samle det viktigste I folgende:
•
8
DØV~SPORT
For idrettsmannen er det daglige kosthold av
storst betydning. og han bør tillempe et vanlig
sunt kosthold. Når han under treninH må øke sin
næringstilfofsel. bor han særlig huske på poteter.
melk og grovt brød.
Gjelder det en konkurranse. rna kroppen være
i ro de siste par dager for at dens ymse depoter
kan fyiles meå næring og så .li si bli full~ladet.
Under en langvadgere iclrettsovelse - over 2
timer - kan,det være nødvendig med ekstra næringstilforsel under selve øvelsen. Det som hittil
er mest anbefalt. er sukkervann. Hvorvidt dette
også senere VII vise seg å være det beste. er ennå
et åpent spørsmål.
En håper å få hove til å granske denne sak mer
inngående. og cr det aktive som har gjort noen
særlige erfaringer og iakttagelser - i god eller
uheldig retning - vil forfatteren gjerne ha melding om dette.
«En m<1 alltid huske på at en ikke må ol/erforf?
seg for å få overflod av vitaminer; for for det første gjør et overskudd av vitaminer ingen nytte.
og for del annet gjor en storre næringstilforsel enn
legemet kan omsettc stor skade." (Lcgene DIesen
og Moinichen.)
Spis langsomt og tygg matcn godt.
For a oppnå best utnytting av maten bør idretts~
mannen gjøre seg til vane etter alle større måltider. særlig middager. å legge seg og hvile en
halutimcs tid. Da vil mesteparten av blodet være
silmlet i bukorganene. og fordøyelsesorganene arbeider med størst effekt. Det blod som fins i organismen kan ikke være maksimalt til stede over
ah. Noen organer eller organgrupper vil ha en
rikere blodgjennomstromming enn andre. Hvis en
f. eks. like etter en middag begynner med legemlig arbeid eller åndelige sysler. vil del ledes blod
fra buken lil disse deler med den folge at fordøyclsesarbeidet gar langsommere og mindre effektivt enn det burde og kunne. Og det er jo
mindre gunstitl for en idrettsmann som stadig forsøker a innrette sitt liv så økonomisk og effektivt
som mulig.
Den sovnighet eller døsig het som følger etter
en bedre middag er et signal fra kroppen om at
den vil ha ro for at fordøyelsen kan foregå på
beste måten.
Hold magen i orden.
Det er meget viktig at idrettsmannen passer på
at magen hans arbeider regelmessig med 2-3 avføringer pr. dag. Sorg alltid for å f<1 tømt tar-
NR. J 1',148
mene til det sa::ime tidspunkt hver dag. Det er
uheldig og en stor uskikk å «holde seg' - «naturens kallen' må en folge. Selv blant trente idrettsmenn treffer e.n ikke sjelden på forstoppe:lse mec
hard avføring. I gang daglig eller mindre. I slike
tilfeller er det meget ofte kosten som er feil sammensatt. En forandring i retning av mer grovl
brød. noe mer grannsaker. hvorav en del i rå form.
samt noe frukt. og framfor ah sur melk. vil her
bringe orden i mage-tarmfunksjonene.
På den annen side kan kosten være meget hen·
siktsmessig sammensatt uten ordentlig tarmvirkning. Det kan bero på mangelfull mosjon. Del
~er ut for at en effektiv tarmfunksjon dels er betinget av kosten d{'l~ av masion.
Den diare, «los mage:t. som ofte melder seg
foran en konkllrran~e. er nervost betinget og kan
neppe ansees for unormal.
l nnue.ndiJJ renslighet er overmåte viktig for sunn~
heten og altfor lite p<1aktet!
Rem;/ighet -
bildstIlbad.
Et gammelt ord sier at en nasjons kulturstandpunkt kan bedømmes etter dens bruk av såpe og
vann.
En gjennomført personlig renslighet er et alminnelig hygienisk krav. og under trening i idrett
er det nødvendig ytterligere å skjerpe dette kra·
vet for å høyne almenbefinnendet. Den som trener for å kunne prestere det best mulige. underkaster scg gjerne de krav idrettshygienen stiller.
når han vet at det lonner seg.
Hudens pleie er av storste viktighet for idrettsfolk. Huden beskytter kroppens indre deler og har
dessuten viktige oppgaver som sanse-o temperaturregulerings-o avsondrings. og åndingsorgan. Hudpleiens hovedkrav er renslighet (varmt vann
og såpevask) og herding (luft. sol og vann).
Under treningen bor idrettsmannen ta varmt
bad (36_38° c.) med såpevask en til to ganger
i uken: duc;j er ikke tilstrekkelig, slett ikke kald.
Etter hver trening bor dog alltid tas varm dusj
med innsåping for å rense huden for smuss og
svette. Spesiell bor en vaske seg godt i armhulene og i skrittet. Er huden her blitt irritert.
så smør den inn med fett. Fottene bor daglig
vaskes i varmt vann og etterpå avkjoles i kaldt.
Svetter en mye på fottene. må disse gnis inn med
talkum e. l. - Taneglene må ofres oppmerksomhet: det beste er å klippe dem rett over. derved
unngår en at de vokser inn i huden.
Kald dusj bor brukes med forsiktighet etter
konkurrans~n eller treninga. Den bor i tilfelle
etterfølges .1\1 en kraftig frottering.
Q
DØV - SPORT NR 3 1941\
Hudens herding skjer best ved luftbad. En begynner innendors (gymnastl.!:erer f. eks. i kort
bukse) og fortsetter ute når årstiden Og tempera·
turen tillat!.!r det. Luftbodels varighet okes jevnt
og kroppen uu:ettes (or mere vekslende temperatur. Luftbadet av.!'luttes oed avrivning. Yngre.
utrente idrettsmenn eller de som har anlegg for
revmatisme har i regelen d rlig hudfunksjon. For
dem er herdingen av huden av starste betydmng:
men det rna foregil. med forsiktighet og fornuft.
Den veltrente idrettsmann bor. når det er hove
til det. drive sin idrett omtrent naken, bare i en
kort idrettsbukse. I kaldt vær. foran konkurransene eller i hvilepausene. må en være varmt påkledd. da mu~klenes prestasJonsevne ellers VII bh
nedsatt Bdd virker ikke bare slik ar huden renses ved at smus~. storknet svette og rester av overhuden fjernes, hvilket sjolsagt er verdifullt helsemessig sett. Men dessuten ved virkningen på de
organene i huden som r!.!gulerer svetteavsondringen og kroppsvarmen, og dels organer som tar
opp foleIsesinntrykk (nen-ene).
De sentrale virkningene er ikke mindre viktige.
Badets betydning ligger dernest I herdingen av
organismen. Den herdende virkning består i at
huden skaffes bedre Sirkulasjonsforhold. Avkjolingen etter vanne bad skjer fordi en vil venne
huden til å reagere hurtig både for varme og kulde.
dvs. for il trene huden til å tåle temperaturforandnnger. De moderne mennesker har ofte vanskehgheter r.:1ed pa tilfredsstillende vis å tilgodese
legemets varmeregulering. Temperaturen i de mo·
derne _~entralfyrte leiligheter er ofte altfor hoy;
ikke ualmlDnelig er en gjennomsnittstemperatur pa
21-23°. Dette forer med en nedsatt tiJpassingsevne hos organismen til temperaturforhold som
en moter ute store dele av aret. og de herdende
bad er et Clottrekk mot denne nedsatte evnen. Avkjolinger.s grad bor var:c.rc cttl':r vedkommend;:
persons styrke og alder. Herding av huden kan
nemlig ha sine farer, særskilt når huden er sykelig
forandret. En hud med dårlig reaksjonsevne kan
i den grad være overømfmtlig at den reagerer «for
det minste vindpust». Avkledning virker da direkte ubehagelig. og revmatikere i de verste perioder taler, som de selv sIer. ikke engang trekk
gjennom et nokkelhull. - Som avslutmng elter
kjolig dusj trengs en meget omhyggelig tortlng.
spesielt i den kalde årstida. Badebehandhngen
virker mot sin hensikt hvis ikke huden kommer i
god reaksjon etter badet. Hjemme er torrfroltering ofte det beste herdingsmiddel. og kan hen·
siktsmessIg utfores med almmnelige ru håndklæ:(frotlerstoH, vaHehøy). Betyde.lig mer effekuvt
er sakaIte salthandkJær: et handkle (vaffehøy)
ligger en stund I saltlake (spansk ~alt), henges
opp til tork og er sa ferdig til bruk. Det kan
brukes minst en uke uten ny salting.
Badets betydmng kan for det tredje lisse i at
svømmeferdighelen vil kunne oves opp i brede lag
av befolkningen. Foruten den gunstige virkningen svømming har som legemsovelse. fortjener det
egsa a nevnes at etter orge:s oHentlige statistikk
har antallet av druknete i arrekker vært mellol!1
'100 og 600 pr. ar.
Vi kan regne med fire forskjellige badeformer:
l} Karbad er den vanligste. Vannet har her
en tempartur pa 35-37' C.: denne badeform har
en meget mild virkning på organismen og t31es
endog av eldre: og sykelige IDdlvider. Hudvirksomheten og dermed blodsirkulaSjonen kan anspore!,;
ved bocstlDg og fronermg etter badet.
2) Dusjbad. Dette virker mer herdende enn
karbadet. Det k<ln tenkes
bero på temperaturforskjellen mellom den varme dusj under vaskingen og den avsluttende kJohgere dusj. samt muligens også den mekanisk lnsiterende virkmng pa
buden.
3) Bassengbad eller sl'omme:hallbad er et kaldtvannsbad. ca. 20-22 C. og oftest beregnet pa
en rask avkjoling etter et varmluftbad. Svommehallbadet har l den senere tid hatt en rivende utvikling overalt. og de økende krav til hygiene har
hatt stor innflytelse. Svornmebadene Innredes I
vare dager alltid slik at Ingen kan komme inn til
bassenget uten forst it ha passert et vaskerom
hvor der rna tas en grundig kroppsvask.
'1) Varmlu{rbad eller sakah sl'cttebad.
En
skjelner mellom tre {ormer. nemlig romerbadet.
dampbadet og badsfubadet. Disse badeformene
befordrer rensligheten bedre enn de andre badl':formene og Virker ogsa sterkere pa stoHskiftet.
Forskjellen pa de nevnte tre bade:former ligger i
luftens tempt'ratur og fuktighet. Jo torre:re luften
er. desto hoyere temperatur taler en og jo fuktigere luften er. desto lavere mil. temperaturen
være for å tales.
a
Idrettsbadet er det primitille
b8d~tubadct.
Det er jo en kjent sak at varme karbad og
langvarige hetebad vanligvis hverken er herdende
eller styrkende, men derimot slappende. En kort
Massasje gis også etter endt trening og mellom
to øvelser (lett). Hensikten er da .11 fjerne tretthetsstoffene og lindre den spenmng som er oppstatt etter sterkt muskclarbeid (Ieggsmertu etter
marsj, smerter i underarmen elter tennisspill etc.).
Heller Ikke etter ovclsen skal massaSjen være
sterk. En trell muskel skal behandles som et sykt
10
organ. Ma-;Silsjcn skal dog ikke være for kort~
vang - I .. -!1 time - ah etter hvor mange muskel9rup~r som behandles.
K roppsmnssasjc under tremnga kan derimot
glcrne være hardere. l forbindelse med massasje
foretiJs passive bevegelser i leddene for å toyc
leddb.1nd og sener.
Massasje er en vanskelig kunst. En god idretts·
massor rna være sterk, ha erfaring samt gode kunnska~er_ Ved enhver storre Idrettsplass bor det
være en fullt utdannet massor.
En kan ogsa massere seg selv. Denne massasjen er imidlertid ikle sa eHe-kllv fordi det under
«Scll'fll.Hsosjen» er vanskelig a «komme til» overah og slappe musklene: godt av.
Massoren skal ha rene hender. kortklipte negler
og rna ikke bære flOg er under arbeidet. - Ved
massasle må huden v..~re ren. For a hindre at
huden bilr irritert. brukes kokkusfett eller en eller
annen olle. Musklene rna være helt slappe. Den
som masseres. skal derfor ligge. helst pa en massasJebenk.
Handgrepene som massorene bruker. er folgende:
Stryking. En skjelner mellom de lange oppsunende strok og de korte strøk. Ved de lange strak.
f. eks. pa armene. fatter en med full hand. eventuelt med begge hender. sa vidt helt omkring armen perifert (lengst fra hjertet) og stryker dl7etter med !';a jevnt trykk som mulig over huden i
retning mot hjertet. Hvor knoklene ikke dekkes
av musklene. unngar en enhver gmdning. Disse
lange strek har til hensikt a lene blodsirkulasjonen og fjerne tretthetS1ltoffene fra de trette musklene. De korte strøk gis best med fingrene og har
mer karakter av gniding: de gjores med en viss
hastighet og sytrke. Di~sc korte strøkene virker
inSlterende. framkaller en oket blodtilfonng.
Frihjon eller gniding utfores pa den maten at
en med tommelfingeren utover et borende trykk.
idet en foretar sma SIrkelformete bevegelser. hvorved huden forskyves mor underlagee mens fingrene Ikke forskyves mot huden. Dette handgrep
(friksjonen) brukes mesl fo ra lette oppsuginga
av sykelige produktcr. blod inger. hetendeIsesinfiltrasjoner. arrvev o. I. I den egentlige idrettsmassasjen brukt':s den mindre.
Knaing eller valking utfores ved al en mcd
handa gnper om muskelen eller muskelbunten.
hever. toyer og knar den. Valkingen mykner og
styrker mU.iklene og gjer dem toyelige og elastiske. Denne form av massasJe er særlig allbefalt
for idretlsmenn som trenger muskler som kan ar·
beide hurtig og utholdende. Det er av betydning
il arbeIde dypt I musklene. sa ogsa de Innerste
nov-SPORT NR 319"'''
muskelfibrer blIr behandlet. Ener valking er dct
godt å ta litt stryking for a paskynne blodSirkulasjonen.
lIakki"9 utføres på rvers over musklene. Idet
en vekselvis hakker med hendene på høykant.
sprikende fingrer og lillefingeren ned. Det gielder a være myk i handleddene. en ting som trcn·
ger oVlOg. En modifikaSjon er bankinga. En slar
- lettere eller harderc - vekselvis med handflatene eller knyttneven mot kroppsdelen. Ved
hakking og banking er det en absolutt nodvendighet at musklene er fullstendig slappe. Disse
mampulsasjoner virker forst og fremst insitte·
rende. både på muskler. nerver og blodkar.
Utforer en massasje av hele kroppen. bor cn
alltid folge en bestemt plan. Det vanligste er at
en begynner med faltene. Sa stryker en laret
2-9 ganger opp tIl livet og derpa noen ganger
oppvarming forut for en kald avtlvmng hover godt
for a fa fram en kraftig reaksjon. men som regel
er del verdHullere med en aktiv oppvarming. dvs.
ved muskelarbeid og kroppsoving.
Det opprinnelige badstubadet. som det cnnil
brukes i Finnland. har ovn med steInroys; her
skjer vannpakastinga. og en får den stotvise for.
dampinga Og en annen fuktighetsgrad i rammel.
Videre inngar pisking med bjorkellmen. og sist og Ikke nHnst viktig - brukes en kraftig avkJoling som avslutmng. - Dette badet som er kraftigere og mer Inngripende enn det sentralfyrte
dampbadet. gir en meget effektiv reaksjon. For
kraftige og vel trentc Idrettsmenn er det herlig.
men passer neppe helt for mindre robuste folk.
Særlig heldig er dcnne badeformen under trening
hvor det gjelder II få en avslapping i den opp·
statte muskelspenning og videre for å få bort
trenhetsgdtene (særlig melkesyre) som hopes opp
ved intenst muc;ke:larbeid. Derfor er det vesenllige: kraftig og ganske langvarig oppvarming av
musklene og enda mer kanskje den dermed forbundne utvidingen av blodkarrene og den okte
blodsirkulasjonen. Dertil kommer virkningen av
avkjolingsreaksjonen. og den psykisk stImulerende
effekten. Alt dette fA.r en i et realt badstubad!
Dette badet tar også forholdsvis lett bort emhet
og treningsverk særlig hvis en aUpa bruker massasje.
Dr. Robert Kloster sier: c::Idrellsmennene trenger Instruksjon om badstubadet. I Norge vet meget fa hvordan en badstu skal være og hvordan
et badstubad skal ga Inn i treninga. - Det er jo
unge og legeundersokte mennesker: men et bad
er en different prosedyre som ikke skal overdrives
hverken l hyppighet. varighet eller fuktighet. Hjer.
tet rna forut komme til ro etter ovinga uten at
I1
DØV·SPORT NR 319-1'1
idrettsmannen blir sittendc i darlig lokale: eller ute
s.å han fanger kuldcn. S.5 skal badet vare 10-15
min .. 55-60 pa dct lorrc. ca. 40-43 (ah Celsius) pa det vate termometcr (Augusts psykro~
meler. korrekt hengt opp i baderommet). - øverst
er det hetest. ved golvet mindre het> og noe: fuk~
tigcre. Ca. 10 min. pa en av benkene: hvis en blir
uvel eller svimmel. Slrah lavere ned ellcr badet
avbrytes. Etter 5 mmutter bjerkeris. de siste 5
minutter vannpakasting med rimelighet og under
psykrometerkontroll. Det bor aldri dryppe draper
fra taket i en skikkelig isolert badstu!
Til slutt overskylling med vann eller passe tem~
perert styrt.
Avklednmgsrommel bor være s<i stort at det
Vinterdag gir have til ei være der noen tid. sa det
ikke blir ettersvetting under skjorta. hvis haslverkspaklednillg. Stå ikke ute og frys. men kom i
hus. Sommerdag silter en utenfor med handkle
om underlivel.
Den store offentlige badstua nar aldri i kvalitet pnvatbadstua. selv under forutsetning av god
ovn i den farste.
I en privat eller Iilen idrettsbadstu bader en
gjeng: den begynner samtidig og gJennomgar badet samlldlg. Hvis en kommer na og en da, kan
det være at den siste begynner sitt bad i vannpåJ.-astingsstadiet. illens det korrekle er at han
lo rut skulle ha tarr badstu.»
ler og !'ilutter med nakke:muskulaturen.
Den kjenle Idrellslærer Sun~n har sagt: «E"
riktig idrettsmass8sje cr den hall'e trcnin.9a.
Sa langl kan en ikke ga; men en riktig lilpas~et
og korrekt utfart massasje er overordentlig verdl~
full nar den gis pa rette plass og til rett tid. Treningsmassasjen skal aldri nis ute. men alltid Inne
i et godt luftet og passe tempererl lokalc. - Alk'~
rede ved (ortremnga burde idrettsmannen fa regelmessig massasje for a fa toyet og oppmyket sener.
ledd og muskler. s..~rlig da hvis vedkommende har
vært lite «VIrksom» i hvilehalviltet. Selv i den lid
en ikke trener. ville en regelmessig massasje, f. eks.
annenhver dag, (orbundet med kraftige. passive.
motstandsbevegelser. toyinger. rislinger og rulhn~
ger av lemmer o gledd. bidra III a holde (ormen_
Musklene blir myke og elastiske og leddene bevegelige.
SellJmassa:;je burde enhver kunne foreta 2-3
ganger I uka. Lemmene er leu a bearbeide ved
selvmassasje; verre er del me:d kroppen. Men her
kan ogsa gjores mye.
En leit massasje virker beroligende sa stnrtfe:beren forminskes (regulerer). I kaldt vær virker den (orebyggende mot muskelbriSI og musk~
lenes reaksjonsevne okes. - Flegmatikeren. som
har for hte start(eber og (arst senl kommer riktig
i gang. trenger en ganske kraftig formassasje.
Den temeperaments(ulle skal bare ha en gansk<!
leit oppvarrningsmassasje.
Massasje.
Massasje cr en mekanisk behandling av musk~
lene. som gis i den hensikt passivt å akc blodsirkulasjonen. Fins det i musklene sykelige avlei~
ringer. f. t-ks. blod ni ngu eller revmatiske knuter.
vil massasle piH;kynde oppsugingen av dlsst-.
Idrcnsrnassasje kan gis forut for en oveise. (or
a gjore musklenc mykc 00 mer reaksjonsdyklige.
Særlig I kaldt vær er denne oppmykin,gsmassasjen
av betydning. I kulde cr ofte musklene stive og
htt spente. En ganske lett massasje Virker avslappende og oker blodsirkulasjonen. Den Virker også
beroligende.
stryking fra foten og opp. Dernest falger en kraftigere bearbeiding av beinets muskulatur (valking
og hakking med enerfolgende gniding). Så (alger mage~ og brystmassas)en. idet en begynner
med lange strykinger (ra bryslei og nedover. og
fra sidene og mnover: brystmusklene knas. mens
bukmusklene bearbeides ved kretsstrykinger. Dernesl falger massasje av armene. og sa hals og
skulder; skuldrene (ra halsen og ut til armene
(!'itryking. valking). Til slutt folger massaSjen av
ryggsiden. idel en begynner med leggens musk-
AI/assasjen mil gis indil'iducft
Videre må massasjen tilpasses cttcr vcdkommcndes muskulatur og eller den idrettsgren han
driver. Kraftige «kulemuskler ma bearbeides kraftigere enn .. lanke. Boksere og brytere trenger saleis en dyptgående. kraftig knaemassasJe med myke
Jeddbevege:lser. Roere. hopperc og lopere rna ha
lettere massasje. - Sendestenc bearbcides ved
friksjon. Del rna advares mot for bril og kraftige
manipulaSjoner med kneleddet, særlig etter skader.
Tretthetsmassasje elter harde pakJennmger bor
Ikke gis som selvmassasJe. men av god massor.
Denne massasjen består av langsomme, dyptguende. myke rullinger og knainger. ikke banking og
hakklDg. Muskler. sener og leddband rna særlig
bearbeides. MuskJer og ledd loyes ved passive
oveiser og ristIng. En rlklig utfart tretthetsmassasje varer ca. 30 mmutter. Avsluttcs med en
energisk (rottering.
Meget viktig er det ved selvmassaSJe il ta seg av
fotpleien. Elter harde lop bor fotll:':ne og anklene
gi set varmt fotbad. sa energisk massasje.
nøv. SPORT
12
Noen rad.
I. Da det faller kostbart for laga et holde: massor, rar en til il holde massaslekurser for med·
lemmene: bade: l alminnelig massasje. og sel\!massaSJe. En vil da få en rekke: gode amatar·
massorer.
2. Ved skader (brudd .....erk. sar. åre knuter o. J.)
mil amatoren ikke massere. Det blir en sak for
legen og den utdannede: massor. hvor den for.
ne stiller diagnosen og den annen masserer.
3. Massasjen (stryking) skal foregå mOl hjertet.
For il fa noe ut av massasjen må muskulaturen være helt avslappet.
4. Bruk ikke mer enn hoyst nodvendig av fett
og olje. En m huske at dette masseres inn i
hud porene; det er derfor nodvendig eUerp å
rengjore huden (vask i tempererl vann og så
en hurtig kald dusj).
5. Kjop ikke de oppreklamulc massasjemidler og
oljer. Som regel er det humbug.
For oppvarming av bud og hudvev anbefales det i kaldt vær a smore lemmene med hvit
kamferolje.
( Forts.)
Tilllll'konkllrrallser
Orienteringsgruppen har av styret .i Doves
Sp.k1. tillatelse til a holde tippe.konkurranser for
ett ar Som leserne forstar er dette et nodvendig
tiltak lar gruppen for å skaffe ekstra skillinger.
Man kan si at orienteringsgruppen el en av de
fattigste grupper en klubb har, og dessuten har
den ingen betalende publikum til stotte. Og ikke
minst er den en av de dyreste grupper hva ut·
giher <Ingar. Man mc1 reise milevidt av gårde. og
tidlig om morgenen. lenge for de andre gruppemedlemmer. 1. eks. lotball og Iri-idrettsgrupper.
Forst tar de (fotball og Iri.idrettsmedl ) trikketur
til idrettsplassen. og sa begynner kampen som
varer I halvannen lime. og sa drar de Sin kos igjen
like billig og spiser seg mette og gc1r på kino
erterpa. Behagelig, ikke sant! Men vi orienterere
misunner dem ikke for det. Vil vil kjempe likså
godt som dere fotballag idrettsgutter. - Men
det er en ting vi gjerne vil gjore dere oppmerk.
somme p.1. A drive orientering er en hard og krevende skau-sport. og det krever sin mann fullt ut.
Forst star han {hun) tidlig opp om morgenen.
betaler for en dyr reise. kjoper et ikke så billi~
kart. Og sa er det J vente på startsignalet i all
slags vær, Laper sa et par timer uavbrutt og i
konsemrasjon. Kommer sa i mål med sonderrevne klær (i de fleste titreIle). Der tar man så
til med vask og skih mens en venter på premie-
NR 3 19.vi
utdelingen. Sa er det a dra hjem de samme Dillene
igien. noksa trette og l de fleste tilfelle lar sem
til kino. Nar leserne far I handen en tippe·kupong. bes
de legge godviljen til og stotte denne sak. Har
de tippet riktig, får de jo belonning i form av
gevinster.
Oppmannen.
Terlllinlisle lor BOlles Sp.kl.
1/.- /8. juli:
orgesmesterskap i Trondheim.
8. 8ug.: O.lop Heming. Alle klasser.
H. sug.: B} kamp i Iri-idrett København-Oslo.
/5. 8I1g.: O.Jop Oslo Turn. Arie klasser.
2/.-22. sug.: Bykamp i lri-idrett, fotball. svøm·
ming. event. h~ndball Goteborg-Oslo.
22. aug.: O.lop Vidar. Klasse 3. 5. 6. 7. 8. jr.
29. aug.: Fri.idrett Hauketo I.F.-Doves Sp.k1.
(klubbmesterskap) pa Furuseth.
29. aug.:
lordorn o.lop. Klasse 3. 5. 6, Jr.
01.-/2. sept.: Landskamp i Danmark orgeDanmark.
5. sept.: O.lop Furuseth I.F. Kl. I, 2. 4, 7. 8.
5. sept.: O.lop ørn. Kl. 3. 5, 6. jr.
/2. sept.: O.løp Opsall.F. Kl. 3. 5. 6. 8. jr.
19. sept. O.lop Nydalen S.k. Alle klasser.
26. sept.: O.lop Varg. Kl. 3. 5. 6. 7. 8, jr.
10. okt.: O.Jop Nordstrand I.F. Alle klasser.
17. okt.: O.lop I.l. Kl. I. 2. 1. 7. 8.
/7. okt. O.lop Hasle. Kl. 3. 5. 6.
2-1. okt.: RosenhoH LP. Alle klasser.
(Betegnelser for klasser i orientering betyr:
Kl. 3 løpere i alderen 19-35 ilr. Klasse 35-42
ilr. Kl. 6 over 42 år. Kl. 7 premierte damer over
20 ar. Kl. 8 d.. mer over 18 år.)
Slaluller
(
ler ... rm~••sl or.
~
••11•• Ull"
S,.l.lllIb - Hul.,l. !.F.
Terrengløp den 21. mai fra Bygdoy skole, ca.
3.5 km. (samme som i fjor.) 12 mann fra hverl
lag teller med poeng fra 24 til 1.
Lope· og svmnmestafett den 13. juni Ira Doves
feriehjem på Nesodden. Banen søkes lagt med en
terrengloype på ca. 1500 m. og en svommeh.ine
på ca. 150 m. Denne rundbanen tilbakelegges av
vekselvis 1 lopere og 4 svommere hvorav 2 damer.
25 poeng til seirende lag.
Fri-Idrett 29. august på Furuseth stadion. Øvel.
ser: Lap: 1500 m.. 400 m. Kast: Diskos. spyd.
kule. Sprang: Høyde. lengde, stav. I disse oveJ·
sene teller 1 mann fra hver med poeng fra 8 til I.
I 100 m. teller 3 mann Ira hver med poeng fra
8 til 3. 1000 m. stafett gir 25 poeng til seirende
lag.
13
DØV -SPORT NR. 3 1948
Fotballkamp i september (dato fastsettes se~
nere). Hvert lag begynner kampen med 50 poeng
og l.3r 25 for hvert m I.
Orienteringsløp den 9. juni i forbindelse med
0stmarkmesterskapet som arransjeres av Ljan
idrettsforening. 6 mann teller fra hvert lag med
poeng fra 12 til I. 2 damer teller fra hvert lag
med poeng fra 8 til 5.
Skiorientering. Arransjement treffes med en
annen klubb. Poeng som for sommerorientering.
Skirennene arransjc:res fra Døves hytte med 2
mndr s varsel. JO km. langrenn. Poeng som for
terrenglopet. Hopp: 8 mann fra hvert lag teller
med poeng 16 til t. Kombinert: 5 lIlann teller med
poeng fra 10 til l. Utfor.renn. damer: 10 fra
hver teller med 20 til t.
Begge lag går sammen om arransjementene med
bistand åv noytrale dommere.
Alle utlegg deles likt. Ca. t 50 kroner anvendes
til premier. For øvrig sokes kampen avviklet etter
monster av den forrige.
git Bolstad i spissen som har gjort disse to dager
så hyggelige for oss.
Gun.
RESULTATER fra de forskjellig~ konkurran·
ser i vinter som Ikke ble satt mn i siste nummer.
hitsettes.
15. februar d. a. ble det holdt skoleskirenn for
gutter ved Skådale.n doveskole. Alle viste sine
prestasjoner og var ikke redde for den «beryktede
bakken ved Doves hytte.
Store ,gutter
29.6 sek.
31.5 )o
31.6 :t
33.5 )o
Sm gutter.
Kjell Konnemyr
2. Ole Undhen
3. Egil Andresen
23.7 sek.
24.0 »
25:'1 »
I.
Oslo, den 30, april 1948.
Il) lIeil'sten
Dameavdelingen i Døves Sp. kl. arrangerte en
hygge-aften p Doves hytte i Lommedalen lordag
den 22. mai d, å, De innkomne midler skulle anvendes til innkjop av gavepremier til Norgesmes.
terskapet i Trondheim.
Lørdag ettermiddag reiste vi oppover. og like
etter ankomsten satt vi benket langs bordet som
var enkelt og pent pyntet. Vi ble bevertet lIIed
deilig smørbrød og kaffe. - Ved bordet ble det
holdt flere taler. både alvorlige og morsomme. Vår
Helge var som vanlig kveldens toastmaster. og
på sin humorfylte måte ble alt greit avviklet,
Etter aftens ble det gjort i stand til Idker som
var helt nytt for oss og som moret oss meget.
Ellers vekslet kvelden med koselig prat og annen
underholdning.
Så kom kveldens - eller rettere sagt nattene;
store overraskelse. KjokkensJefen. Elia, kom med
et svært brett med glass med eggedosis. som vi
riktig koset oss med.
Dagen etter ble det gjort i stand et forhindringslop til stor moro for oss alle. Men midt under
moroa inntraff det et uhell som kunne ha vært
verre lor vår populære orienteringsjente. Bjorg.
LIke for målet var hun så uheldig a falle og for~
stuvet foten SlO. Forhåpentlig vil det Ikke vare
lenge for hun er bra, slik at hun kan delta i orienteringslop i vennskapskampen mot Hauketo U.
9. juni.
Så en takk til arrangementskomiteen med Mar·
I. Arnulf Pedersen
2. Trygve Hansen
3. Karl Bjornsen
4. Rolf Hansen
SlaliJm og utfor. (152-194.1
114.1 sek.
HJ. Lindgaard
2. Thore Eek
122.7 »
3. Helge Martlnsen
123.3 »
I.
Port/op for damer. (152-1948.)
Gunvor Ruud
20.0 sek.
Margit
B~lstad
2.
20.4
20.6
3. Elia Martinsen
I.
•
•
Spesielt langrenn.
(Klubbmesterskap. 222-1948.)
I. Finn Gjoen. klubbmester 43.39 mIn.
2. Ragnvald Hangenholen
44.39 Jo
3. Reidar Mathisen
,5.02 Jo
Spesielt hopprenn.
l. Gunnar Lovsk~id. klubbmester
2. Trygve Hammerborg
146.8 p.
IJO.7 Jo
Kombinert.
I. Gunnar Lovskeid. klubbme:-;ter
2. Reidar Mathisen
3. Finn G,oen
277.8 p.
276.2 )o
264.3 Jo
Utforrenn. damer.
I. Gunvor Ruud. klubbmester
2.
3.
4.
5.
Margit Bolstad
Lill Holte
Elia Martinsen
Margot Grydnl
55.5 .sek.
1.01.0 min.
1.07.5
1.08.5 »
•
1.14,8
»
•
l.
nøv -SPORT NR 3
\li
Terrenglol':
~jI"atlflerer:
JULI,
I. Dagny Bjelland.
r.
18~9.
3. Jakob Stagrim.
f 1915. 8. Leif Johnsen, f. 1910. 19. Ruth Karl~
sen. r. 1915. Nils landsverl. f. 1913. Helge Mar·
tln~en. f. 1917. 21. &rghild Rognes. f. 1906.
23. Gunnar Jakobsen. L 1917. 24. Kolbjorn Strornnes. r. 1916. 26. Johannes Seglem Rekkedal, f.
1917. 28. Trygve Gabrielsen. f. 1916. JO. Liv
Martinsen, f. 1925. 31. Hjalmar Lindgaard. f.
1903. Leif Åsen. f. 1932.
AUGUST,
l. El1n Martmsen, f. 1919. 2. Jakob Maure:nius·
son. f. 1888. 4. Finn Nyberg, f. 1905. 7. Edel
Wilhelmsen, f. 1917. 1 l. Arne Hansen sen., f.
1917 25. Matilde CarlSlfOlJl. f. 1901. 26. Reidar
MuntheAvers~n. f. 1910. Amanda Nordsveen. r.
IS99. 29. Per Medie. f. 1918.
SEPTEMBER,
'i Eva Herland. f. 1925. 5. Wence Hamborg·
strøm. f. 1930. 6. Karm Ra foss. f. 1926. 9. Mar~
grette Rosnes. f. 1907. 12. Gunnar Lovskeid. f.
1917. 13. Aksel Fleischer. f. 1 60. 18. Jan Slen~
klopp. f. 1907. 20. Arne ilson. r. 1917. 2"1. Ole
Ol~en. f. 1894. 26. Gustav Henriksen. r. 1;88"1.
30. Margot Grvdal. r. 1910. Aslaug Vigrestjld.
r. 1921.
Tellktlr dll Ilfl
alltid verne om din foremng!
at vi i all tilfelle søker ~ skaffe nye medlemmer
og tilhengere?
<al alltid opprre slik mot andre idrettsmenn og
idretlsforeninger som du fordrer at disse skal
opptre mot deg og din forening. eller slik som
en idrettsmann skaloPPlre?
at ved en konkurranse alhld oppmuntre din egen
klubbkamerat. men derfor ikke glemme:
at du skal gl honnor tl! andre idrettsmenn om
disse: skulle vise seg J. være dine egne klubb~
kamerater overlegne.
at du ikke skal vise: deg smasint - og ikke soke
ei bortforklare et regelrett nederlag.
at du dersom du skulle bli beseiret. legger deg I
intens tremng. sa
at du dermed skjenker glans til din forening og
glede til deg og dine tilhengere.
at du ikke glemmer <i innbetale din medlemsavgift Innen fastsatt tid.
al du derigjennOm styrker kassen og skjenker
glede og lettelse til kassereren.
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
lIau~elo
Erik Johansson
Gunnar Pedersen
Ole C1emetsen
Finn Gjcen
Harry Landen
Kåre Johansen
Reidar Mathisen
Ernst Weydahl
Arne Edvardsen
Johs. Jordansen
Finn Landen
Evald Bustnes
Finn Olafsen
Arne Holmgren
Ragnar Wold
Olav Berge
Ingar Gronneberg
Bjorn Pettersen
Ragnar Hagen
Gunnar Bergli
Sigvard Darmstad
Arne 0stmo
Helge Grinhaug
Helge Martinsen
Gunnar Lovskeid
B,orn Wilhelm..en
Peder
ilsen
Olav Kristensen
Sven Braathen
Rolf Nyherg
H
H
H
D
H
H
D
H
H
H
H
H
H
D
D
H
H
H
H
H
D
H
D
D
D
D
D
D
D
D
19~~
- OOles Sp.LI.
9.00
9.11
9.12
9.21
9.26
9.39
9.42
9.51
9.58
9.59
10.03
10.06
10.11
10.13
10.15
10.25
10.29
10.32
10.42
10.'19
11.01
11.12
11.12
11.23
11.36
11.56
12.13
12.25
12.48
13.00
24
23
22
21
20
19
18
17
16
15
H
13
12
Il
10
9
8
7
6
5
4
3
2
I
96
H[
204
Dommere: Birger Bråthen. Gronland LF.
sten Johansen. Gronland I.F.
Bygdøy. den 21. mai 19"18.
Kar~
Dø\ft'-røslt'n:
Er vi dØl'f!: gjerrige?
Mange horende som Jeg er kommet i snakk med.
mener at vi dove bar en tendens til gjerrighet. Men er det sant? Det er jO himmelvid forskjell
pa en loppe og en elefant - slik ogsa med gier.
righet og okonomi.
Jeg tror vi kommer under denne siste kategori.
Al vi gjor det. skyldes nok at vi må være: mer
sparsommelige enn de horende. - Disse har JO
bedre og storre sjanser til il fa seg bedre betah.
Det er nok ikke sikkert det skyldes dyktighet al
de horende har det bedre på mange måter. _ men
rett og slett disses taleferdighet og frekkhet.
Men nok om det. _ Vi lar ordet være fritt til
l,
DØV· SPORT NR. 3 IQ 48
v re lesere til en diskusjon. Jeg håper dere vil
forsvare dere mal denne beskyldning - som d;t
har lagt pa oss.
Artiklene bor helst være kort og konsise og
Ikke besta av mer enn 100 ord eller mindre.
eS(UJre,griso!n.»
Eli IlIr
Mange ganger ser jeg flere fortelle om sine
historier eller opplevelser. Så tenkte ,eg: Hvor·
for ikke skrive om slikl i eDov-Sporl»? Det ville
spare redaktoren for siu hodebry med å f fram
nok stoff III bladet. Og som Gunnar Valn skrev
I eTegn og Talu nr. 4. er det for meget forlangt
at redaktøren og medarbeiderne stadig skal skrive
i sin fritid. For oss andre krever det Ikke så mye
tid med a skrive el lite stykke. Sa haper jeg mange
gJor sitt beste med a skrive liu lil blad el. Det vil
sikkert more alle leserne. Det jeg her vil skrive
(1m. opplevde jeg i uken ~om gikk. Det blir ikke
akkurat en god latter, men i hvert fall Iiu å le av.
Lordag den 22. lIIal syklei jeg I folge med 5
andre dove td hyua i Lommedalen. Det bar fort
av sted. men en stund ener saknet leg farten.
de andre kom lenger og lenger foran. Jeg var
altsa kjed. hadde mest lyst til il. snu. Den dagen
var forste gang I år jeg syklei. derfor klarte jeg
ikke å holde farten ved like. Men jeg trahet ah
leg var kar om. Og da vi kom til en lang oppoverbakke. tenkte Jeg at nå må de andre snart gav.
Men nei! De fortsatte oppover og oppover, og
jeg måue gjore likedan. Men endelig gikk de av.
så jeg kom nærmere dem, rod og andpusten var
Jeg. Men vi kom da fort fram likevel.
Neste dag var det propagandalop i orientering.
og Lill Holte og leg skulle være med for forste
gang. Etterat Sven Braathen hadde sau oss inn
i kompass og karttegningen dro vi av glrde med
Sven i hælene pa oss. Forst gikk vi I retning av
Skriverbergel. Men Lill og jeg var like dumme
begge to. vi gikk for mye liI hoyre. - Interessant
var det å se SkrIverberget. som har fått dette navnet fordi der er en slor. flat stein med navn og
arstall på som er risset inn fra det 17. og 18. århundre og utover. For vi fortsatte videre skrudde
Lill og jeg kompasset i retning av den forste som
vi skulle til. Dagen for hadde Bjorg Wroldsen
og Sven B. salt opp 8 poster. Illen Lill og jeg
skulle bare finne 3 forelopig. Ldl gikk lIIed lange
skritt.
hun gikk foran meg hele liden. og dermed fant hun de to første postene. Hun var ikke
lite kry av det. skjønte ,eg. Men det tredje skal
Jeg finne selv. tenkte jeg. Og ganske riktig'
Oppe pa en kolle fikk jeg se en kjent plakat. sa
ærlig talt var leg kry. jeg og5<."'1 Da klokken ikke
var sa Illange. bestemte vi oss for il finne en post
Iil. Denne gallgen gikk vi alene. mens Sven satte
seg makelig til rette og ventet pa oss. Lill gikk
foran da ogM. så hun fikk snust opp den fjerde
posten. - Kommet fram til hytta. fikk vi ros _
Ja til og med Jeg SOIl1 bare hadde funnet en eneste
post. Men jeg synes orientering er en interessant
sport. man lærer a finne fram.
Aud Storhau.q.
lJoles Sporbhlubbs 55 års jubileulII.
Den 3. november 1947 feiret Døves Sports.
klubb sitt 55-a.rs jubileum. l den anledning
arrangerte klubben en stor jubileumsfest som
fant sted i Turnhallen lørdag den 29. november s. a.
I festen !iaea flere representanter fra forskjellige organi~'asjoner som kan nevnes her:
Representanten fOI' Døves Idrettsforbund i
norge, herr Alf Olsen, fra Oslo Fd-idrettskrets
ved herr Oska:' Olsen, fra Norges Fri-idretts·
forbund ved hl'rr Toralf Ruud, fra C.I.S.S.
(Comite International des Sports Silensieux1
ved herr Oscar Ryden, Sverige. Som tolk fungerte var døvevenn, herr Harry Landen.
Festen tok sin begynnelse kl. 19, og under
middagen holdt de ovennevnte representanter
taler foruten flere andre. I mellomtiden inn·
løp det telegrammer som ble lest opp ved
toastmasteren, herr Hj. C. Lindgaard.
Etter kaffescl'veringen holdt formannen i
Døves Sportsklubb, herr Alf Melgaard tale der
han nevnte dem som hadde nedlagt et stort
arbeid og vist stor interesse for klubben. hvoretter han delte ut diplomer til dem under stor
jubel.
Særlig vil jeg framheve herr Ola Landas. var
mangeårige hyttesjef, som i alle arene bar ned·
lagt sitt store uegennyttige arbeid for hytta
var i LommedaJen. Han ble enstemmig utnevnt
til æresmedlem og fikk diplom. De andre som
fikk diplom, val' Mikael Aamold, Jacob MauI'eniussen, Yngvar Grov, Tl'ygve 0yvold og Hj.
C. Lindgaard for deres over' 25 rs trofaste
medlemsskap i Doves Sportsklubb. Videre ble
det utdelt diplomer til Knut Smedsgaard og
Thore Eek for deres gode innsats i henholdsvi~
fri·idrett og svømning.
EUers vekslet kvelden med lek og annen underholdning inntil lyset gikk kl. 24.
Alle var vi enige om at festen var i alle deler
•
DØV. SPORT NR 3 1948
16
vellykket og til ære for arrangementskomiteen
med herr Hj. C. Lindgaard i spissen.
Dermed er 55-års festen vår gAtt over
historien.
G. R.
1111mor
AI' en Irette.
Du er så fæl al du skrel1lmer hestemøkka ut
av gala!
- Dl'! er bare bra det vel, så blir gata rein!
-
0.5.
Døl'es Sportskll/bb.
/-Iul1o, idrettsguller og piker!
Vi har savnet en del av dere i de sisle medlemsmvtene. Derfor ville vi gjerne gjennom DØv Sport
sporTe om dere har glemt at Dpves Sportsklubb ek-
sisterer, Vi håper al det er el rent tilfelle og at
det ikke Jigger Iloe alvorlig bak. Del er jo fØrst
0l.: fremst i Opves Sportsklubb dere skal gjøre en
innsats.
HVil eT Dovcs Sportskluhb? Jo, det er en flokk
gulleT og piker, og deriblant er du, som driver friilirell, svØmming, fotball, drar på utflukter osv. Det
3\'hcnger av deg hvor sterk sportsklubben vår skal
hli. for du er en del av den. Del er din innsats som
bestelllmer 0111 sportsklubben skal vokse eller om
det skal gå nedover med den. Kanskje noen av
dere har trodd at del bare gjaldt å komme på mØ1(:ne, si Ile der og være passive og så gå igjen. Den
oppfatningen må vi med en gang få revidert. Det
cr nemlig slik, ser du, at sportsklubben arbeider
eller det program SOlli Dpves Sportskklubb mener
at vi må minne OSs om: cEn sunn og harrilOnisk
uidkling al' dnd. sjel og krofJP'~
•
For at dette kan gjennomfØres, er det helt klart
at atle lllann og kvinner må i sving, også du. Og
det vil ikke si al du bare skal være aktiv innen foreningens fire vegger, men at du også som representant for Sportsklubben din på alle mulige måter
skal ghjre den kjent ute blant dine kamerater og
forsøke å f.å dem inn i Sportsklubben.
Vi har ikke vært så svært mange på de siste mØlene, der har vært god plass lil flere. La det ikke
skyldes deg al ikke ckollversasjon~ er full til medlemsmotene I gang Olll måneden. Og husk, oppgavene er store. Vi er kanskje ikke så mange, men
derfor er det ingen gnllln til å gi opp. Tvert imot,
vi burtJe heller uke vår innsats til det dobbelte.
Altså, vel m6tt
Sportsklubben til Øket innsats
for klubben vår.
Et m' medlemmene.
Vil du bli en god idrettsmann. så må du leve
fauig, sa Nurmi.
Det skal mye slit lil for A bh en god idrettsmann, og sleit ikke sa lite forsakelse.
Gå en rask tur framfor li gå pil kino eller restautilnt.
Bruk hverken trikk eller bil.
Gout humOr er Ipscnel!
o. S.
En mann søker make.
Uet var en mann som gjerne ville gifte seg. Han
skrev så inn et avertissement i avisen og fikk Ire
~var tilbake. Dell ene av damene var telegrafistinne, den andre sykepleierske og den tredje lærerinne. Han valte selvfølgelig lærerinnen! Hvorfor?
Jo, fordi den fØrste sier bare: En periode. Den
:l.'ldre: Ligg stille! Men den tredje sier: Om igjen!
O. Rogstad.
Johannes: Du. Duo, tror du pa livet etter døden?
Otto: nu?
Wilhelm: Johannes. hvorfor setter du min stak·
kars bror i slik dilemma, netlop som han lider av
sterk hodepIlle og kusma, og således har vondt
for .il lenke og snakke.
R. M. S.
Olga (husvertinne); Min lange Hans, har du
horl at enkefru Kleppe skal dra lil Amerika for
godt
Lange-Hans: Hva? Enkefru Kleppe! Hvem fo~
retrekker henne framfor de masse-skjonnheter som
går i blant oss?
Olga: He.nnes forste mann som rømte fra henne
i 18 R.M.S.
..110\ -~pOrlRedaktØr: BJ(Jrf{ Wroldsen.
Underhaugsveien It b, Il. Oslo.
Kasserer: Egil Liholt, Jens Bjelkesgt. 8li V. Oslo.
cDØv-Sporb utgis av DØves Sportsklubb.
Formann: Alf Melgaard, Sven Brunsgl. 7, Oslo.
Tilsluttet:
DØves Idrellsforbund for Norge.
Norges Idrettsforbund.
Norges Fri-idrettsforbund.
Norges Skiforbund.
Norges Fotballforbund.
Norges Orienteringsforbund.
Kr.sand S.• I'nrsqrllllli • Grimslad • ~relldal
kr. Gnndersen
Alberl Monsen
Bokhandel og Kortevarcforretning
Grimstad - Telefon T K
Entrepre norfarret ning
Porsgrund
Telefon 502
lIospitset l'orgel
anbefaler sine ,·.:crod~er og
TORVCAFEEN
Godt
ki"kkc~
-
l~im pfl"Cr
lnnch.
E'lll,- o~ K.irc SOn.·'I<C'l
Telefon 230
Grlmslml KllnseneslillJrlk
Nic. Thomassen
Gri'Tl~(~d
Grims1Ild SlolllJri og
Meli. Verksted
Grimstad
Grimstad
Il.s Synlil SkjorleiillJrilik
'\. & T. Ilal"lIrsen
(Stromsbu Mobelfabrikk)
Arendal -
telefon 1143
Krisliansand S'
1\1obelUlUlg Kirk"galcn '2den
etaSje o\'cr rutebilstaSJonen.
SlronlslJo I)illnllsilg & lIo"lerl
N.,.hmlls SlllIrelJilnk
Arendal
OppreLlct 1887.
ARENDAL
Fon'a/millgskapilal ca. 26 mill. kr.
Telefon 1067
Alle almindeligc sparcb;lnkforrelningcr.
Oppbevaring a\' \·erdipapirer.
Formucslof\'.l!tni ngo
'\.s '\rendals mek. \lerksled
Tlf. 2393 Arendal
Privat 2384
l',lcic
;1\' ~ikkcrht'tsbokser.
Inka~so.
•
Giuvlli - lIetlenlllrli
KU BB
Kllir ronh
Møtested for alle
Telefon 146 - Gjovik
Sevjehogd kubb
kjøpes lor levering
til
nl'forll Skjorieilillrikk
tomt og jernbane
Telefon 386
Is Tolen Celluloseiubrikk
Gjøvik
A
1-
IlImlllr I'ehinllllsiri il.s
UlIeImgeIl Tre"llreialJrikk
Sigurd L.usen
NygJ.rd st.
Furnesveien 28
Telefon 1841
lIaIIs SnmllUlkkell
Nes SllIIrellllnll
REINSVOLL
Kalkverk - Landhandleri
Kalkvcrkct: telefon Bovcrbru 203
Butikken: telefon Boverbru 222
I li. \1. IlImgf'n
Moelv
Telefon 6331
Assortert forretning
MOI'II en Elelilro
Nes -
~
Hcdcmark
I\nlo Ill. Viken
Lud". Kristiansen &Søn
Moelv
Bilag traktorrcp.vcrksl.
Elektrisk forretning
Assortert landhandleri
Vang - Telefon 88
Telefon 6240
S. Simensen
Bakeri og Konditori
Vlmg
Minerlill anlllallriIlk
l\loclv
A. Nygård
TolL 6382 - 6263
Telefon 199 A - Vang
M. Il. IIro\'olll
Stange st. Telefon 173
Mill forrelning
anbef,I~5
Huder og skInTl kJ0pes eil
dagens priser
MCIIIllll
T. IIl1hlbl'rq
PIlsnes Dlek. \'erkslell
Tlf 1390
Arend~1
\rl'nd;lIs Slcnhngqrri l.s
Arcnd.ll
Tlf 2.»'S
KolbjQtnS\lk
\doll l\lbrNbscn
Rygene TrenulSseiabrikker
Tlf. 15'9
Elektrisk kraft
IIl1rnld j. I:l.Innd
ArendJI
Gla5llmcslcr
Speilf,llmkk
GIJS5bpcri
Kun"h~l"jel
Tlf 1725 1727
linsllli Jubnsson
II1Ihior I.'ns.'n
Byggmester
Arendal
Slf.,mshund
Telefon 1368
Tcldon ArenJ,l1
Jorg('nsen & CO.
Bakeri -
J. knlllbcn
Konåitori -
Kafe
~
,2>1
CO. l.s
lerrn'.lfcfom:mmg
Torget - Arendal
m
2220 l2 linjert
A.rend...I
•
--=~K~ri~Slinnsllnd
s. = =
Honsiøs Fabrikker
Sn/gs/wlltol": StortiligsyL. 30
Oslo
Hoie Fabrikker il.s
11los!Jy pr. J(ristillilsalld
s.
B E 'f o ~ GBYGG A.s
Centralbord 4000
Kri sti ans and S.
AVDELINGSKONTOR
Sandnes
Telelon 61 227
S({lldlleS
LlIdl\ure(({bri/? fl.s
, .. lt
:-""1'.\111
• • ,~.