1. No category

SØKNAD OM TILLATELSE TIL
MUDRING OG DEPONERING
Innseilingen til Borg havn
Utarbeidet av Senter for utbygging
1
Innhold
1.
Sammendrag ................................................................................................................................... 3
1.1.
Kontaktinfo .............................................................................................................................. 4
1.2.
Prosjektorganisasjon i gjennomføringsfasen .......................................................................... 5
2.
Bakgrunn og formål for tiltak ......................................................................................................... 6
3.
Bevilgning og offentlige tillatelser .................................................................................................. 6
3.1.
Bevilgninger ............................................................................................................................. 6
3.2.
Forurensingsloven og – forskriften ......................................................................................... 7
3.3.
Verneforskrifter ....................................................................................................................... 7
3.4.
Naturmangfoldloven og vannforskriften ................................................................................. 8
3.5.
Plan- og bygningslov ................................................................................................................ 8
3.6.
Kulturminneloven .................................................................................................................... 8
3.1.
Havne- og farvannsloven ......................................................................................................... 8
4.
Framdriftsplan for Borg 1 og 2........................................................................................................ 9
5.
Tiltaksområdene ........................................................................................................................... 10
5.1.
Introduksjon .......................................................................................................................... 10
5.2.
Glomma ................................................................................................................................. 11
5.3.
Sedimentering under tiltak.................................................................................................... 15
5.3.1.
Generelt ............................................................................................................................. 15
5.3.1.
Modellering av Glommas partikkeltilførsel ....................................................................... 20
5.4.
Tilførsel av miljøgifter til estuariet ........................................................................................ 20
5.5.
Tiltaksområder og undersøkelser .......................................................................................... 21
5.5.1.
Undersøkelser.................................................................................................................... 21
5.5.2.
Borg 1 Røsvikrenna inkl. snuplassen ................................................................................. 23
5.5.3.
Grunnene i Borg 2.............................................................................................................. 25
5.5.4.
Hvordan skille rene og forurensede sedimenter............................................................... 26
5.5.5.
Deponering i sjø................................................................................................................. 28
5.5.5.1.
Møkkalasset................................................................................................................... 28
5.5.5.2.
Svaleskjær ...................................................................................................................... 30
5.5.5.3.
Deponering av sprengstein............................................................................................ 31
5.5.6.
6.
Strandkantdeponiet ved FREVAR KF ................................................................................. 31
Naturverdier ................................................................................................................................. 32
6.1.
Innledning .............................................................................................................................. 32
6.2.
Vannmiljø .............................................................................................................................. 33
6.3.
Ålegressenger, bløtbunnfauna og tareskoger ....................................................................... 34
6.4.
Fisk og gyteområder .............................................................................................................. 37
6.5.
Hummer................................................................................................................................. 38
6.6.
Kaldtvannskoraller ................................................................................................................. 39
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
2
6.7.
Marine pattedyr .................................................................................................................... 41
6.8.
Fugler ..................................................................................................................................... 41
6.9.
Friluftsliv og fiske ................................................................................................................... 42
7.
Generelt forbud mot mudring og dumping 15. mai-15. september ............................................ 42
8.
Konsekvensvurdering ................................................................................................................... 43
8.1.
Innledning .............................................................................................................................. 43
8.2.
Fjerning av habitat og hydromorfologiske endringer............................................................ 44
8.3.
Spredning av sedimenter....................................................................................................... 45
8.3.1.
Modellering av partikkelspredning under tiltak ................................................................ 46
8.3.1.1.
Metodiske forutsetninger ............................................................................................. 46
8.3.1.2.
Målt og modellert partikkelspredning........................................................................... 47
8.3.2.
Ålegressenger, bløtbunnssamfunn og tareskoger............................................................. 50
8.3.3.
Fisk og gyteområder .......................................................................................................... 52
8.3.4.
Hummer............................................................................................................................. 53
8.3.5.
Kaldtvannskoraller ............................................................................................................. 53
8.3.6.
Marine pattedyr ................................................................................................................ 54
8.3.7.
Sjøfugl ................................................................................................................................ 54
8.3.8.
Friluftsliv og fiske ............................................................................................................... 54
8.4.
Spredning av miljøgifter ........................................................................................................ 55
8.4.1.
Innledning .......................................................................................................................... 55
8.4.2.
Kobber (Cu) ........................................................................................................................ 55
8.4.3.
Kvikksølv (Hg) .................................................................................................................... 57
8.4.4.
Polyaromatiserte hydrokarboner (PAH) ............................................................................ 57
8.4.5.
Tributyltinn (TBT) ............................................................................................................... 57
8.5.
Sprengning ............................................................................................................................. 57
8.6.
Trafikk, støy og lukt ............................................................................................................... 58
8.7.
Oppsummering ...................................................................................................................... 59
9.
Avbøtende tiltak ........................................................................................................................... 62
10.
Kontroll- og overvåkingsprogram .............................................................................................. 63
10.1.
Akseptkriterium for turbiditet ........................................................................................... 63
10.2.
Elementer i kontroll- og overvåkingsprogrammet ............................................................ 64
10.3.
Kontroll etter tiltak ............................................................................................................ 64
11.
Avklaringer i kommende periode .............................................................................................. 65
12.
Vedlegg ...................................................................................................................................... 65
13.
Referanser ................................................................................................................................. 66
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
3
1. Sammendrag
Kystverket søker om tillatelse til mudring, sprenging og deponering av mudrings- og
sprengingsmasser i sjø i forbindelse med planlagte tiltak i innseilingen til Borg havn,
prosjektene Borg 1 og 2. Disse er fysisk og bevilgningsmessig adskilt i NTP, Kystverkets
Handlingsprogram og Årsplan. Disse behandles likevel i samme søknad fordi den korte
avstanden mellom dem mht. beliggenhet og tidsmessig gjennomføring, de har like
forutsetninger, utfordringer og risikobilder. Kystverket ber likevel Miljødirektoratet om å
behandle prosjektene separat ved utarbeidelse av tillatelse hvis det skulle oppstå
forsinkelser i ett av prosjektene.
Formålet med tiltakene er å øke forutsigbarheten for skipsfarten som i dag har
begrensninger som følge av vær og vind. Leden inneholder mange kursendringer og utdyping
av grunner vil bidra til å redusere risikoen for grunnstøtinger og oljeutslipp. For å bedre
innseilingen vil det også bli gjort nymerking av leden. Dette gir en betydelig samfunnsnytte
ved at skipsanløpene blir mindre væravhengig og at avhengighet av slepebåt blir redusert.
Det vil også bli mulig å snu båter like ved Borg havn, noe som også gir mer effektiv
trafikkavvikling. Foruten den direkte samfunnsnytten av en tryggere og mer fremkommelig
farled til Borg havn fører tiltakene også med seg flere indirekte samfunnsnyttige effekter,
som fjerning og tildekking av forurensede sedimenter i utdypings- og deponiområdet, samt
bidrar til å gjenopprette den opprinnelige strømmen av ferskvann til Øra naturreservat.
Tiltaket omfatter mudring av ca 2,75 mill pfm3 løsmasser og sprengning av ca 250 000 pfm3
(prosjekterte faste kubikkmeter) fjell. Forurensede masser i tilstandsklasse 4-5 vil bli tatt på
land og utgjør ca 465 000 pfm3. Kystverket har kontrakt med FREVAR KS om mottak av
225 000 m3 forurensede sedimenter, mens deponi til restvolumet av forurensede
sedimenter vil bli avklart ved åpen anbudskonkurranse. Sedimenter i kl. 1-3 og kl. 4,
sistnevnte bare for sedimenter kun forurenset av kobber, er planlagt deponert i egnede
sjødeponier. Disse sedimentene utgjør til sammen ca 2,3 millioner pfm 3. Det er behov for å
ta i bruk begge sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær for å kunne deponere sedimenter i
kl. 3 og 4 først for deretter å dekke til med de rene massene. Sprengstein er planlagt skjøvet
ut på dypere vann ved den enkelte grunnen det sprenges ut på. Sprengstein kan også
benyttes til sjeté i sjødeponiene for å øke kapasiteten eller som tildekking i deponiene på
land.
Det søkes om tillatelse til å opprettholde anleggsaktiviteten også i perioden 15. mai til 15.
september, hvor Miljødirektoratet på generelt grunnlag anbefaler forbud mot mudring og
deponering. Arbeidene er antatt å ha en varighet på to år forutsatt 24 timers drift. Området
er betydelig vind- og værpåvirket. Stans i arbeidene vil fordyre og forlenge tiltakene kraftig.
Det vil kunne være forhold som medfører naturlig stans i arbeidene, som kraftig flom eller
isgang. Dette må ses i sammenheng med entreprenørens utstyrspark og klargjøres ved
kontrahering.
Flora og fauna ved utløpet av Glomma er godt tilpasset variasjoner i turbiditet,
sedimenttilførsel, salinitet og aktivitet. Det viktigste risikoelementet er spredning av
sedimenter og de hydromofologiske endringene som kan medføre redusert innstrømming av
ferskvann til Øra naturreservat. Fylkesmannen i Østfold har satt krav om gjennomføring av
avbøtende tiltak for å sikre tilstrekkelig ferskvanninnstrømming til Øra naturreservat. Disse
tiltakene vil bli gjort før annet arbeid i Røsvikrenna. Arbeidene vil medføre forbigående
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
4
negative konsekvenser for bløtbunnsfaunaen i mudre- og deponeringsområdet. Fauna vil dø
ved fjerning og overdekking, men vil gjenopprettes etter få år. Arbeidene totalt sett er
vurdert til ikke å medføre varige negative konsekvenser for temaene naturmiljø, friluftsliv og
fiske forutsatt at toleransegrensene ikke overskrides. Miljødirektoratets vilkår er viktige
grunnlagsdokumenter ved anbudskonkurransen og er avgjørende for å finne de beste
metodene som reduserer partikkelspredning og spredning av miljøgifter til et minimum.
Det er utarbeidet et forslag til kontroll- og overvåkingsprogram med grenseverdier som vil
følge arbeidene, og medføre stans eller endringer i arbeidene hvis grenseverdiene
overstiges. Kontroll- og overvåkingsprogrammet vil bli oppdatert i samsvar med
Miljødirektoratets vilkår når disse foreligger. Det er også planlagt etterkontroll av
forurensingsgrad i sedimenter og opptak av miljøgifter i biota for å overvåke eventuell
spredning fra deponiene slik at tiltak kan gjøres.
Enkelte elementer ved søknaden står ikke i samsvar med de nylig vedtatte
reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder deponering av kobberholdige sedimenter og bruk
av splittlekter som mulig metode ved deponering i sjødeponiene. Konsekvensene ved
deponering av kobberholdige sedimenter og bruk av splittlekter er utredet på bakgrunn av
detaljerte faglige vurderinger og anbefalinger fra internasjonale eksperter. Kystverket ønsker
en faglig vurdering av disse elementene fra Miljødirektoratet før en eventuell søknad om
dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene sendes kommunene Fredrikstad og Hvaler. Det
tas sikte på å avholde åpen anbudskonkurranse vinter-vår 2016, med påfølgende
kontrahering og utarbeidelse av tiltaksplaner vår-sommer 2016. Forutsatt at tillatelser og
bevilgning foreligger i tide er planlagt oppstart av Borg 1 og 2 satt til sommer-høst 2016.
1.1. Kontaktinfo
For spørsmål angående prosjektene kan følgende kontaktes:
Prosjektleder Eivind Edvardsen
Senter for utbygging, Kystverket Nordland
Eivind.Edvardsen@kystverket.no
Telefon 76 06 96 46
Miljørådgiver Ida Almvik
Ida.Almvik@kystverket.no
Senter for utbygging, Kystverket Nordland
Telefon 76 06 96 53
Prosjektet er også presentert på Kystverkets hjemmeside og ny informasjon vil bli lagt ut fortløpende
under gjennomføring av tiltakene.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
5
1.2. Prosjektorganisasjon i gjennomføringsfasen
Prosjektet gjennomføres med Region Sørøst som prosjekteier og Senter for utbygging som
prosjektleder.
Følgende organisasjonsplan gjelder for prosjektet i dag:
Figur 1 Prosjektets organisasjonsplan.
Alle undersøkelser av de faktiske forhold, både mht. strøm og sedimenter, som er utført i
den senere tid, dvs. fra 2013, er utført av Rambøll. Dette firmaet og nederlandske rådgivere,
Deltares og Van’t Hoff Consultancy, har bidratt vesentlig som rådgivere i utarbeidelse av
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
6
delrapporter og underlag til denne søknaden. Se vedlegg 1 for en liste over dokumenter
utarbeidet i Borg 1 og 2 til dags dato.
2. Bakgrunn og formål for tiltak
Kystverket har fått oppdraget med å planlegge og gjennomføre prosjektet ”Innseilingen til
Borg havn” fra Samferdselsdepartementet. Øraterminalen ved Borg havn er utpekt som
stamnetthavn hvilket betyr at staten har ansvar for sjøverts og landsverts infrastruktur til og
fra havnen. Innseilingen til Fredrikstad og Sarpsborg er delt i et østre og vestre løp, hvor de
største båtene bruker den østre leden pga den vestre ledens begrensninger i høyde.
Havnene i Fredrikstad og Sarpsborg hadde i 2013 totalt 1444 anløp og en samlet
godsomsetning på 2 724 385 tonn (1). De siste årene har det vært lite variasjon i antall
anløp, men det er en klar trend at skipene øker i størrelse.
Tiltakene består av utdyping av farleden og etablering av en ny snuplass. Som en følge av
utdypingen er det også behov for deponiplass, og gjennom undersøkelser av flere
alternativer søkes det nå om tillatelse til etablering av sjødeponiene Møkkalasset og
Svaleskjær. Tiltaket er omtalt i to deler hvor innerste del av farleden, Røsvikrenna og
snuplassen, omtales som Borg 1, mens ytterste del, Flyndregrunnen til Duken, samt omtales
som Borg 2. Begge delprosjektene har behov for deponier til rene og forurensa sedimenter.
Tiltakene vil samlet bidra til å redusere risikoen for ulykker ved å redusere behovet for
kursendringer i farleden, øke forutsigbarheten i et område hvor anløp i dag begrenses av
vær og vind samt forenkle logistikken ved havna ved at det blir mulig å snu fartøyene ved
havn. Ny merking av leden er også en viktig faktor for å redusere risikoen for grunnstøtinger
eller sammenstøt.
Røsvikrenna ble sist utdypet av Kystverket i 1996. I ettertid har Glommas sedimenttilførsel
bidratt til å redusere seilingsdybden fra -11 m til nærmere -9 m i enkelte deler av renna.
Innseilingen til Borg havn tilfredsstiller ikke normene for utforming eller dybde som blir lagt
til grunn for havner med denne typen og mengden anløp. Seilasen inn til Borg havn består av
flere utfordrende kursendringer og er utsatt for sidevinder og sterk strøm. Trafikken er
strengt regulert hvor egen trafikkforskrift gir begrensninger i blant annet sikt, dag- og
nattseilas, bruk av taubåt ved snuing, farlig last og størrelse på fartøy. Innseilingen fra
Vidgrunnen i Hvaler kommune har losplikt eller krever farledsbevis.
3. Bevilgning og offentlige tillatelser
3.1. Bevilgninger
Borg 1 og 2 er fysisk og bevilgningsmessig to adskilte prosjekter. Borg 2 er beskrevet i
nåværende NTP 2014-2023 og har oppstartsbevilgning d.å. Borg 1 lå inne i NTP 2010-2019
med oppstartsbevilgning allerede i 2013, men pga. forsinkelser i reguleringsprosessene,
behov for å utvide omfanget samt behov for supplerende undersøkelser, er Borg 1 ennå ikke
i gjennomføringsfase. Denne delen av tiltaket er derfor videreført i NTP 2014-2023.
Samferdselsdepartementet har bedt om at det blir sett på kostnadsreduserende tiltak før
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
7
det blir bevilget oppstartsmidler. Forslag til kostnadsreduserende tiltak ble oversendt
departementet i mars 2015. Det vil deretter bli vurdert når ny oppstartsbevilgning skal gis.
3.2. Forurensingsloven og – forskriften
Borg 1 og 2 er fysisk og bevilgningmessig to adskilte prosjekter. Det er likevel besluttet å
sende en søknad gjeldende for både Borg 1 og 2 av følgende årsaker:
 tiltaksområdene ligger i samme område,
 vil bruke samme deponier både på land og i sjø,
 har like risikomomenter og
 kan påvirke de samme kvalitetselementene
En samlet søknad vil også bidra til å tilrettelegge for en helhetlig behandling og å unngå
eventuelle misforståelser ved offentlig høring.
Skulle det oppstå forsinkelser i et av prosjektene som påvirker behandlingen av det andre
prosjektet, ber Kystverket om at Miljødirektoratet vurderer separat behandling av Borg 1 og
2.
Denne søknaden sendes forurensingsmyndighet, i dette tilfellet Miljødirektoratet, for
behandling. Søknaden omfatter mudring av rene og forurensede sedimenter, sprengning
samt deponering i sjødeponi av rene til moderat forurensede masser (kl. 1-3) og sedimenter
i klasse 4 forurenset av kobber, og sterkere forurensede masser på land. Det er inngått
kontrakt med FREVAR KF på Øra om mottak av 225 000 m3. FREVAR har tillatelse fra
Fylkesmannen i Østfold til å etablere deponi, se vedlegg 13. Deponi til de resterende
forurensede massene (kl. 4-5) vil bli kontrahert etter forutgående åpen anbudskonkurranse,
og det vil bli innhentet tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold.
3.3. Verneforskrifter
Borg 1 og 2 består av flere deler som hver for seg også må behandles av ulike
miljøvernmyndigheter. Fylkesmannen i Østfold har på bakgrunn av risiko for forringelse av
Øra naturreservat satt krav om og gitt tillatelse til avbøtende tiltak i Øra-kanalen, kanalen
som fører ferskvann fra elvestrømmen inn i reservatet. Modelleringer utført av SINTEF (2)
har vist at tiltaket i Røsvikrenna kan medføre en redusert vanninnstrømming til reservatet.
På bakgrunn av dette stiller Fylkesmannen i tillatelsen datert 31.3.2014 krav om følgende
avbøtende tiltak før gjennomføring av mudring i Røsvikrenna:
-
Forlenge ledeskjerm 35 m mot nordvest
Redusere åpning mellom ledeskjerm og land fra ca 55 m til 30 m
Utvide kanalåpningen fra 24 m til 54 m
Etablering av terskel på -1,5 m ved kanalinnløp (mudring av grunnere partier og
gjenfylling av dypere partier)
Vedlikeholdsmudring av kanal til -2,0 m
Glatting av kanalbunn for å redusere friksjon
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
8
Det er forventet at disse tiltakene vil opprettholde, og kanskje også gjenopprette
vanninnstrømmingen til nivåer tilsvarende vanninnstrømmingen før utbyggingen på Øra
begynte å påvirke den.
Deler av utdypingsområdene i Borg 2 inngår i Ytre Hvaler nasjonalpark og det vil derfor være
nødvendig med tillatelse etter nasjonalparkens verneforskrift. Søknad vil bli sendt Hvaler
nasjonalparkstyre i etterkant av denne søknaden.
3.4. Naturmangfoldloven og vannforskriften
Dette er sektorovergripende lovverk som skal inngå i all saksbehandling etter
forurensingsloven og plan- og bygningsloven.
Dette er behandlet i tiltakets reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredninger.
3.5. Plan- og bygningslov
Reguleringsplanene for Borg 1 og 2 ble vedtatt i kommunene Fredrikstad og Hvaler.
Vedtaket for reguleringsplanene for Borg 2 er påklaget av to miljøorganisasjoner og ble
klagebehandlet politisk i Hvaler kommune i februar 2015. Klagene ble ikke tatt til følge og
ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedtak fra saksbehandlingen hos
Fylkesmannen forelå i mai 2015. Klagene ble ikke tatt til følge og opprinnelig vedtak gjelder.
Søknad om rammetillatelse vil bli sendt til kommunene Fredrikstad og Hvaler.
3.6. Kulturminneloven
Norsk Maritimt Museum har gjennomført befaring og undervannsarkeologiske
undersøkelser i farleden fra Fuglevikbukta til Duken samt deponiområdene i sjø. Det ble ikke
gjort funn som tyder på at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminneloven (3; 4; 5). Norsk
Maritimt Museum vil bli varslet ved eventuelle funn.
3.1. Havne- og farvannsloven
Søknad om tillatelse etter havne- og farvannsloven vil bli sendt til Kystverket Region Sørøst.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
9
4. Framdriftsplan for Borg 1 og 2
Dersom det gis oppstartsbevilgning for Borg 1 i statsbudsjett 2016, kan følgende
fremdriftsplan legges til grunn:
Søknader:
Detaljprosjektering;
Åpen anbudskonkurranse:
Kontrahering:
Tiltaksplan til Miljødirektoratet:
Oppstart:
Varighet:
Mai – Des 2015
Sept – Des 2015
Jan – April 2016
April – Mai 2016
Mai 2016
Aug – Sept 2016
Ca 2 år
Det er planlagt å starte med Borg 1, Røsvikrenna inkludert snuplassen, da dette er den delen
med størst forurensing. Ved å mudre denne delen først vil påfølgende mudring ved
grunnene på Ramsø-flaket kunne fjerne resedimentert materiale fra Røsvikrenna.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
10
5. Tiltaksområdene
5.1. Introduksjon
Tiltaksområdet strekker seg over ca 18 km fra Borg havn i
Fredrikstad kommune til grunnen Duken i Hvaler
kommune. Røsvikrenna har tidligere blitt utdypet og
vedlikeholdsmudret. Siste utdyping ble gjort i 1996 da
renna ble mudret til -11 m. Massene ble den gangen bl.a.
brukt til å utvide land på Øra, og etablering av Ørakanalen var et avbøtende tiltak den gangen for å
opprettholde ferskvannstilførselen fra Glomma til Øra
naturreservat.
I dette tiltaket skal Røsvikrenna utdypes til -13 m, mens
området ved Borg havn og planlagt snuplass i
Fuglevikbukta mudres til -11 m. Bredden på leden blir
utvidet fra 90 m til 150 m. Grunnene sør for Røsvikrenna
og ut til Duken, sør for Løperen, skal utdypes til -13 m i
de nordligste grunnene, ned til -14,4 m ved Nordre
Kvernskjær og ned til -16 m ved de sørligste grunnene,
Tjørnergrunnen og Duken. Mens Røsvikrenna i all
hovedsak består av løsmasser som sand, silt og leire,
består grunnene lengre sør av grovere sedimenter og
fjell som må sprenges bort. Løsmassene er delvis
forurenset og vil bli behandlet spesielt varsomt for å
hindre unødvendig spredning.
Det er forutsatt i reguleringsbestemmelsene at de
forurensede massene i tilstandsklasse 4-5 skal tas på
land, og det er inngått avtale med FREVAR om mottak av
225 000 pfm3. I de planlagte sjødeponiene, Møkkalasset
og Svaleskjær, vil de rene til moderat forurensede
masser (tilstandsklasse 1-3) bli deponert, samt masser
hvor kobber er avgjørende for forurensningsgrad, da til
og med klasse 4. Undersøkelsene har vist at nærmere ca
225 000 pfm3 kun er forurenset av kobber til og med
klasse 4. På bakgrunn av at området i stor grad allerede
er forurenset i tilsvarende grad av kobber og at
deponiene er planlagt avsluttet med rene masser, anses
dette som en god og kostnadseffektiv løsning. Dette
behandles og begrunnes ytterligere senere i søknaden,
se avsnitt 9.4.2. Deponiene blir regulert til oppfylling til
kote -44 m, og er beregnet til å kunne ta i mot om lag
3 900 000 m3 til sammen.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
Figur 2 Oversikt over tiltakenes
plassering i Fredrikstad og Hvaler
kommune.
30.6.2015
11
5.2. Glomma
Tiltaketer lokaliserti ogved utkantenav estuariet til Glomma,Norgesstørsteelv. Navnet
meneså ha sinopprinnelsei det norrøneordet glåma– den bleke. Dette kanhenspeilepå
Glommasfargesomfølgeav partikkeltransporteni elva.Glommadrenererom lag13 %av
Norgesarealog transportererhvert år mellom100000-500000tonn silt- og leirpartikler.
Med en egenvektpå 1,8tonn/m 3 tilsvarerdette 55 000-280000m3. Gjennomsnittligtilførsel
pr år i perioden1990-2010var 228000tonn eller 130000m3 (6).
Figur3 Glommasårlige tilførsel av suspendertepartikler 1990-2009(6).
Engjennomgangav dataenefra Glommamellom1990og 2009viserat konsentrasjonenav
uorganisksuspendertmaterialeer på sitt høyestevedbegynnelsenav vårflommen,se
figurenunder somvisertilførsel og vannføringi Glommagjennomåret 2008. Vårflommen
starter i april-mai og har normalt to flomtopper,denførstesomfølgeav snøsmeltingi
lavlandetog den andresomfølgeav snøsmeltingi fjellet.
3
Figur4 Vannføring(m /s) og tilførsel av suspendertmateriale (mg/l) gjennomåret 2008.
NIVAsundersøkelseravturbiditet viserat det er godt samsvarmellommålingervedBaterød
vannverkog Borghavnsålengevannføringeni Glommaer under1100m3/s. Målingeneviser
en forsinkelsepå ca9 timer fra Baterødtil målepunktet ved Borghavn.Målingerved
Kystverket
Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2
30.6.2015
12
Baterød inngår som en del av overvåkingsprogrammet Riverine Input av direct Discharge
(RID) og blir kontinuerlig overvåket. Forventa turbiditet i overflatelaget ved Borg havn kan
dermed beregnes opp til ca 10 timer før situasjonen inntreffer. Målt verdi i perioden 7.
november til 4. desember 2014 lå mellom 10 og 20 NTU.
Figur 5 Turbiditet ved 2 m dyp, stasjon nord for Borg havn.
De høyeste målte verdiene i bunnlaget i måleperioden 5. desember 2014 til 4. januar 2015
var 885 NTU, men 95 % av målingene var under 27,1 NTU og snittverdien var 8,2 NTU (15 m
dyp) (7). Resultatene viser at det er større variasjon i turbiditetsmålingene i det
underliggende vannlaget enn i overflatelaget. Den gode samvariansen mellom Baterød og
Borg havn indikerer at kilden til turbiditeten i overflatelaget er oppstrøms. Kilden til
turbiditeten ved Borg havn er trolig mer lokal og kan skyldes oppvirvling når saltkilen snur
eller propellstrøm fra manøvrerende båter.
Figur 6 Turbiditet ved 15 m dyp, stasjon ved Borg havn (svart kurve). Rød kurve er ”bakgrunnsverdi”, antatt verdi uten
lokal oppvirvling.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
13
Vannføringen i Glomma varierer fra ca 300 m3/s til nesten 2000 m3/s under vårflommen i
mai-juni. Laveste vannføring inntreffer normalt i februar-mars. Under flommen i 1995,
derimot, ble vannføringen målt til nærmere 3700 m3/s.
4000
250
3500
200
3000
2500
150
2000
100
1500
1000
50
500
SPM mg/l
0
01/01/1990
01/01/1991
01/01/1992
01/01/1993
01/01/1994
01/01/1995
01/01/1996
01/01/1997
01/01/1998
01/01/1999
01/01/2000
01/01/2001
01/01/2002
01/01/2003
01/01/2004
01/01/2005
01/01/2006
01/01/2007
01/01/2008
01/01/2009
0
Vannf. m3/s
Figur 7 Glommas vannføring (venstre akse) og konsentrasjon av suspendert materiale (høyre akse), 1990-2009.
Perioden med høyest konsentrasjon av suspendert materiale kan resultere i høy turbiditet
og medføre risiko for fysiologisk stress på flora og fauna i estuaret. Stresset kan relateres til
redusert lysgjennomstrømming, økt sedimentering og fysiske skader på gjeller.
Analyser av kornfordeling for det suspenderte materialet viser at ca 20 % av partiklene i
elvevannet er mindre enn 0,45 µm. Disse små partiklene er karakterisert som løst uorganisk
materiale (8). Det vil si at en betydelig mengde uorganisk materiale tilføres estuaret, noe
som ikke fremgår av det pågående overvåkingsprogrammet RID. Elva transporterer også
store mengder organisk karbon. Analyser har vist at 98 % av totalt organisk karbon (TOC) er
løst karbon (DOC). De resterende 2 % er partikulært organiske karbon (POC).
Uorganisk og organisk materiale fra elva, sammen med tilsvarende materiale fra det marine
miljøet, er komponentene som sammen utgjør partikulært materiale i estuariet.
Mekanismen som fører til formasjon av partikler (flokker og aggregater) er endringer i ionisk
ladning og redusert strømstyrke når ferskvannet møter sjøvannet. Partikkel egenskaper og
biologiske prosesser er også viktige for produksjonen av flokker. Flokkulering og aggregering
fører til dannelse av større partikler som sedimenterer raskere enn de opprinnelige
partiklene. Det komplekse opphavet til aggregater fører til differensierte
sedimenteringshastigheter, som relateres til partiklenes form, volum, egenvekt og
partikkelkonsentrasjon. Mineralske partikler (kvarts, feltspat, leire) har en egenvekt nær
2,65 g/cm3, mens organisk materiale (karbohydrater, huminsyre, sylvinsyrer og fettsyrer) har
en egenvekt på ca 1,3 g/cm3. Oppbremsing av strømhastighet langs gradienten fra
elvemunning til åpen fjord resulterer i en horisontal fordeling av de suspenderte partiklene.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
14
Denne fordelingen fører til en gradient av sedimenterte partikler med ulike karakteristika
gjennom estuariet.
Leiren i estuariet inneholder mineraler med opphav i glasiale avsetninger og postglasiale
leirer løftet over havnivå. Det dominerende mineralet i leire i disse sedimentene er illitt og
kloritt, mens det ikke er påvist spor av smektitt eller kaolinitt. Det motsatte er tilfellet i
Hvaler-bassenget utenfor Hvaler-øyene. Her har leiren høy andel av smektitt og kaolinitt og
mindre andel av kloritt. Forskjellen i mineralsammensetning indikerer at tilførselen av
uorganisk materiale fra Glomma er en ubetydelig kilde til mineralske partikler i Hvalerbassenget sammenlignet med det som blir transportert og tilført fra Jutland-strømmen (fra
sundet mellom Sverige og Danmark). Det viser også at tilførsel av sedimenter via inntrenging
av saltvann (kompensasjonsstrømmen) i Glomma er ubetydelig (9).
Estuariet har en lav tidevannsforskjell. Gjennomsnittlig amplitude er ca 30 cm, noe som
bidrar til å holde partiklene inne i estuariet. I estuariet blandes ferskvann og sjøvann primært
som følge av medrivning fra passerende strømmer og i mindre grad av tidevann og
bølgeaktivitet. Ved lav vannføring blir tidevannsforskjellens bidrag viktigere. Glommas
estuarie kan karakteriseres som et saltkileestuarie hvor det dannes en haloklin i overgangen
mellom overflatelaget av ferskvann eller brakkvann og det marine bunnvannet. Tidligere
undersøkelser utført av NIVA viser at ferskvannslaget kan variere i tykkelse mellom 4 og 16
m like nord for Borg havn og har en salinitet på ca 4,4. Strømhastigheten ble målt til ca 90
cm/s. Den underliggende kompensasjonsstrømmen hadde en gjennomsnittlig salinitet på
27,2 og strømstyrken var ca 20 cm/s (10) (7). Dette stemmer også overens med resultatene
fra undersøkelser like utenfor Borg havn. Kompensasjonsstrømmen er sterkt påvirket av
tidevannet. Ved stigende vannstand strømmer kompensasjonsstrømmen oppstrøms med en
hastighet opp mot 20-30 cm/s, mens den ved fallende tidevann reduseres til null eller så
snur den og strømmer samme retning som overflatelaget. Ved høy vannføring blir saltkilen
tynnere, og strømstyrken i både overflatelaget og det underliggende laget blir høyere, opp
mot 50 cm/s (7).
I tilfeller som flom kan kompensasjonsstrømmen, som under rolige forhold kan nå helt til
Sarpsborg (Tore Lundestad, verbalt), bli tvunget så langt sør som til Møllerodden, like nord
for utdypingsområdet i Røsvikrenna. Partikler om resuspenderer ved mudring kan derfor bli
spredt både nedstrøms med overflatestrømmen og oppstrøms med den marine
kompensasjonsstrømmen.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
15
3
Figur 8 Saltkilen i Glomma-estuariet ved vannføring lik 1500 m /s 2. juli 1980. Kilde: NIVA.
Undersøkelser har vist at alt uorganisk materiale (løst og partikulært) som kommer med
ferskvannet flokkulerer når elvevannet blandes med sjøvannet, mens mesteparten av det
totale organiske karbonet (TOC) forblir i løsning (9). Normal sedimentering ved Belgen er ca
10 mm per år, mens den lengre ute på Ramsø-flaket er ca 6 mm (11).
5.3. Sedimentering under tiltak
5.3.1.
Generelt
Ved utdyping og deponering er det sedimenteringshastigheten til partiklene som i stor grad
bestemmer spredningen av turbiditetsskyen til fjerntliggende områder (”far-field”, se figuren
under), dvs. områder i en slik avstand at den overskytende tettheten til skyen er blitt
ubetydelig. I nærheten av mudrefartøyet vil skyen ha negativ oppdrift, noe som vil resultere i
at skyen synker. I denne første fasen (også kalt ”near-field behaviour”) blir spredningen ennå
ikke styrt av sedimenteringshastigheten. I mer fjerntliggende områder, hvor
sedimentasjonen blir styrt av sedimenteringshastigheten, vil en sky bestående av raskt
sedimenterende partikler kollapse mye fortere enn en sky med sakte sedimenterende
partikler. ”Fotavtrykkene” etter raskt sedimenterende skyer pleier å være mer begrenset,
men tykkere.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
16
Figur 9 Stadier og prosesser ved spredning av partikler. Kilde: VBKO 2003.
I tillegg til sedimenteringshastighet er kritisk skjærstyrke for resuspensjon en viktig faktor for
å bestemme spredningsmønstret. En høy verdi, for eksempel i sedimenter i et lite dynamisk
miljø med lav strømhastighet og lite bølger, indikerer lite resuspensjon. En lav verdi indikerer
resuspensjon og videre spredning, og kan finnes i for eksempel sedimenter i dynamiske
miljøer med sterk strømhastighet og stor bølgepågang.
Prøver fra fire steder i Glommas estuarie har blitt analysert med hensyn til
sedimenteringshastighet og kritisk skjærstyrke for resuspensjon.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
17
Figur 10 Prøvelokasjoner for test av sedimenteringshastighet og skjærstyrke.
Resultatene viser en klar gradient i sedimenteringshastighet, hvor partikler fra prøver
nærmere elvemunningen sedimenterer raskere enn partikler fra området ved Belgen. I
elvemunningen hvor ferskvann møter saltvann dannes relativt store aggregater med åpen
struktur som sedimenterer raskt. Etter hvert som partiklene transporteres utover, blir
aggregatene brukket i stykker og er derfor mindre og vil ha en lengre sedimenteringsrate, se
figur 11.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
18
Figur11 Observertfordeling av partikkelstørrelsefor prøve2, 3 og 4, bestemt ved laserdiffraksjon.
Mediansedimenteringshastighet
fra prøve3 er ca1 mm/s eller 3,6 m/t, sefigur 12. Sefigur
13 for bilder tatt underforsøket.Dette indikererat resuspendertmaterialefra mudring
innenén time vil synke3,6meter og dermedpasserthaloklinenog nåddroligere
strømforhold. Vedå antaen relativt høystrømhastigheti overflatevannetpå 3 knop(154
cm/s)vil en partikkeli overflatelagetblitt transportert 5,56km nedstrømsfør den hadde
nåddå synke3,6m. Dette indikererat hovedandelenavde suspendertepartikleneved
mudringi Røsvikrennavil sedimentereinnenforestuaret.
Figur12 Observertfordeling av sedimenteringshastighetfor prøve3.
Kystverket
Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2
30.6.2015
19
Figur 13 Sedimenteringsforsøk for prøve 4 (venstre), 3 (midten) og 2 (høyre) etter 1 minutt (øverst), 1 time (midten) og 1
dag (nederst), konsentrasjon ved start 4 g/l. Utført av Deltares.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
20
5.3.1.
Modellering av Glommas partikkeltilførsel
SINTEF har modellert Glommas tilførsel i perioden april-august basert på data fra RIDprogrammet. Resultatene viser at partikkeltilførselen i begynnelsen av vårflommen påvirker
store deler av Ramsø-flaket og at partikler spres ut gjennom Løperen samt østover mot
Singlefjorden. Spredningen er størst i det øverste vannlaget, mellom 0-5 m, og noe mindre
lenger nede i vannsøylen. Modellen indikerer ingen sedimentasjon som følge av tilførselen,
til tross for målt sedimentasjon på 6-10 mm årlig i dette området. Se også vedlegg 9.
Figur 14 Konsentrasjon i vannsøylen i slutten av april (venstre) og mai (høyre) som følge av sedimenttilførsel fra Glomma.
5.4. Tilførsel av miljøgifter til estuariet
Glomma transporterer metaller og organiske miljøgifter fra industriutlipp og avrenning fra
tettbebygde strøk, nedlagte gruver og landdeponier. På 1970-1980-årene var estuariet
forurenset av metaller, spesielt kobber og kvikksølv, og PCB lokalt ved Øra-området. Sent i
1980-årene og utover på 1990-tallet ble utslippene fra industrien (spesielt Borregaard AS og
Kronos Titan) redusert helt eller delvis (80-90 %). Dette gjenspeilet seg i lavere
konsentrasjoner av miljøgifter i årene som fulgte, med unntak av kobber. I denne perioden
begynte marin flora og fauna å reetablere seg i den innerste del av estuariet. Naturlig høy
sedimenteringsrate og brakkvann er derimot en begrensende faktor for mange marine arter.
For å oppfylle OSPAR-konvensjonens forpliktelser ble det opprettet overvåkingsprogrammer
som fulgte både estuariet og Glomma i mer enn 20 år. Glomma ble fulgt gjennom RIDprogrammet (Miljødirektoratet TA-2857/2011).
Overvåkingen av Glomma består av seks fraksjoner av næringsstoffer (total fosfor,
ortofosfater, total nitrogen, ammonium, nitrat og silikat), åtte tungmetaller (kobber, sink,
kadmium, bly, krom, nikkel, kvikksølv og arsen), ett pesticid (lindan), syv PCB-forbindelser
(PCB7), og fire andre parametre (suspendert partikulært materiale, pH, konduktivitet og total
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
21
organiskkarbon).Overvåkingenviseren signifikantnedadgåendetrend i perioden19902012for transportav de fleste metallene.Unntaketer kobber,hvor trendener
nedadgående,men ikkesignifikant(6), sefigur 15.
Figur15 Årlig mengdekobber i Glommai årene1990-2010(lavt estimat).
5.5. Tiltaksområder og undersøkelser
5.5.1.
Undersøkelser
Overflateprøverav sedimentene(0-10 cm)ble hentet inn i 2012fra 32 stasjoneri
Røsvikrennainkludert snuplasseni Fuglevikbuktavedbruk av en 0,1 m2 VanVeengrabb(12).
Frahverstasjonble det samletinn 4 parallelleprøversomble slått sammentil en
blandprøvefor analyse.Innsamlingenble utført i henholdtil retningslinjergitt av
Miljødirektoratet i Veilederfor risikovurderingav forurensedesedimenter(TA-2802/2011).
Innsamlingenresultertei en blandprøveper 18 000– 36 000m2. I henholdtil TA-2802/2011
bør en i grunneområder(<20m vanndyp)samleinn en blandprøve/10000m2. I dype
områder(>20m) kanhverprøverepresentere40 000m2. Vedå følgeretningslinjeneslavisk
vil en i storetiltaksområdersomdette endeopp i et sværthøyt prøveantall.I sliketilfeller
åpnerveilederenopp for skjønnfordi utførelsenikkeville værepraktiskgjennomførbartnår
det gjeldertidsbrukog økonomi.I øvrigedelerav farleden(Borg2), sombestårav
avgrensedemindreområder,ble det tatt en blandprøveper 10.000m2, eller hvisområdet
var mindreenn dette ble det i utgangspunktettatt minimum3 blandprøverper områdeslik
veilederTA-2802/2011beskriver.
Totalt er 17 grunnerkartlagtog totalt er 32 blandprøverhentet inn og analysert.Avde 17
grunneneer det besluttet at 9 skalmudres.Enkeltegrunnerbestårav hardbunn(noen
stederfjell), her vardet vanskeligå få opp prøver.Kravetom minimum3 blandprøverper
grunne kanderfor avvike(13).
Kystverket
Søknadom tillatelsetil mudringog deponeringBorg1 og 2
30.6.2015
22
For å kartlegge omfanget (mektighet, mudringsvolum) av forurensningen i sedimentene ble
det benyttet kjerneprøvetaking. Kartleggingen av forurensningsmektighet startet i 2006,
hvor det ble hentet inn 14 kjerneprøver fra Røsvikrenna (DNV 2006). Innsamlingen ble
foretatt med gravitycorer. Ytterligere 12 kjerner ble hentet inn samme år (NGI 2006). Videre
ble det supplert med 15 kjerner i 2009 (NGI 2009). I den første undersøkelsen ble de øvre 20
cm av hver kjerne analysert for seg, mens man lagde en blandprøve av det resterende av
kjernen. Kjernelengden kunne variere fra 30 cm til 150 cm. De høyeste konsentrasjonene ble
stort sett registrert i den nedre delen av kjernen. Se figur 16 for beskrivelse av
tilstandsklassene for forurenset sediment.
Figur 16 Tilstandsklasser for forurenset sediment (Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og
sediment TA-2229/2007.
I de neste undersøkelsene (utført av NGI) ble kjernene snittet i to ut fra en visuell vurdering
av overgang mellom rene og forurensede sedimenter. Hver del av kjernen, øvre og nedre
del, ble homogenisert og analysert. Variasjon i kjernelengde var omtrent den samme som
ved de første undersøkelsene, men det viste seg vanskelig å skille mellom rene og
forurensede sedimenter. I de fleste tilfeller var den nedre del av kjernen forurenset. Med
denne prøvetakingsstrategien lyktes det derfor ikke å avgrense forurensningen. Da
prøvetakingen startet i 2006, var «Veileder for håndtering av forurensede sedimenter, 2004»
gjeldende. Veilederen sier som følger: Prøvene skal dekke det dybdeintervall som planlegges
mudret, og det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av miljøgifter over
bakgrunnsnivåer. For hvert prøvepunkt skal det tas 3 replikate kjerneprøver. Følgende prøver
bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm, blandprøve av de 3 replikatene og
1 blandprøve av hele kjernene fra de 3 replikatene. Prøvetakingen ble således utført delvis i
tråd med veilederen, hvor hovedmålet var å ta prøver av dybdeintervallet som var forventet
å inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivå.
For å avgrense forurensningen ble det besluttet å ta ytterligere kjerneprøver fra området i
2012 og 2013. Det ble da samlet inn henholdsvis 11 og 48 kjerneprøver (14). Da
prøvetakingen høsten 2012 og våren 2013 ble gjennomført kom det en ny veileder for
håndtering av sedimenter (TA-2960-2012) som sier følgende: Prøvene skal dekke det
dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle
kjerneprøver. Følgende prøver bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm som
blandprøve av de 4 parallellene, 1 blandprøve av hele kjernen fra de 4 parallellene. Setningen
om at «Prøvene skal dekke det dybdeintervall som kan forventes å inneholde nivåer av
miljøgifter over bakgrunnsnivåer» har falt ut. Prøvene skal imidlertid fortsatt dekke det
dybdeintervall som skal mudres. I tilfellet Borg 1 vil dette si ca 9-10 m i enkelte områder. Vi
er av den oppfatning at hvis vi kan påvise overgangen mellom forurensede og rene
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
23
sedimenter bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter.
Hvis man følger den nye veilederen slavisk vil man kanskje oppnå rene sedimenter i store
deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store
mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene sedimenter. En slik tilnærming
ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva vi forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets
oppfatning at «man skal ikke kunne fortynne seg ut av et forurensningsproblem»
Siden tiltaksområdet er så stort var det ønske om å bruke en prøvetakingsmetode som ga en
god produksjon. Det ble derfor besluttet å benytte en gravitycorer som har mulighet for opp
til 3 m lange kjerner. En slik metode vil ikke sikre kjerneprøver i hele mudringsdypet, det ville
eksempelvis en vibrocorer, men sistnevnte er betydelig mer tidkrevende i bruk. Den valgte
metoden ble vurdert å skulle gjøre det mulig å skille forurensede og rene sedimenter.
Vurderingen ble gjort på grunnlag av sedimentasjonshastigheten som ble antatt å være 2
cm/år. Antagelsen er basert på tidligere undersøkelser som har vist at sedimentasjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år. Med en sedimentasjonshastighet på 2 cm/år i tiltaksområdet vil en komme 100 år tilbake i tid med 2 m lange
kjerner.
Det lyktes å få opp 2-2,5 m lange kjerner fra Borg 1 og 2. I noen områder viste det seg
imidlertid at sedimentene var forurenset selv ved ca 2 m sedimentdyp. I disse områdene ble
det tatt ut prøver helt ned til mudringsdyp i forbindelse med geoteknisk boring. Totalt er det
hentet inn 41 (DNV/NGI) + 70 (Rambøll) = 111 kjerner i Borg 1 og 22 kjerner i Borg 2.
Alle kjerner ble beskrevet og fotografert i felt, for deretter å bli seksjonert i 10 cm intervaller
i hele kjernelengden. Alle prøver ble arkivert og frosset ned. Overgangen mellom rene og
forurensede sedimenter ble vurdert visuelt. Dette hadde vist seg å være vanskelig ved
tidligere prøvetaking (NGI 2009). Prøver til analyse ble derfor plukket ut i flere runder slik at
overgangen mellom rene og forurensede lag til slutt lyktes å bestemme. Totalt er det
analysert 72 (DNV/NGI) + 122 (Rambøll) = 194 prøver i Borg 1 og 54 prøver i Borg 2.
Undersøkelsene har avdekket sedimenter forurenset av kobber, benzo[ghi]perylen, TBT og i
mindre grad av enkelte PAH-forbindelser (antracen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren),
kvikksølv, PCB, nikkel og bly.
Se vedlegg 2-4 for rapporter fra sedimentundersøkelsene utført av Rambøll (2012-2014).
5.5.2.
Borg 1 Røsvikrenna inkl. snuplassen
Det skal fjernes ca 2,2 mill pfm3 masser i Borg 1 (tabell 1 og 3). Ca 1,6 mill pfm3 av disse
massene er rene (tilstandsklasse I og II), mens ca 80.000 pfm3 er klassifisert til tilstandsklasse
3. Det er ca 165 000 pfm3 i Borg 1 som kun er forurenset av kobber i kl. 4. Det søkes om
tillatelse til å få legge disse massene i sjødeponi.
Sedimentene i Røsvikrenna består av leire, silt, sand og noe organisk materiale (flis). De er
forurenset med kobber, kvikksølv, flere PAH-forbindelser (fluoren, phenantren, antracen,
fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, benzo[k]fluoranten, krysen, benzo[b]fluoranten,
benzo[a]pyren, indeno[123cd]pyren, benzo[ghi]perylen), PCB7 og TBT (12) (14).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
24
Figur 17 Overflatesedimentenes forurensingsgrad (høyeste verdi uansett forbindelse).
Geofysiske undersøkelser (sub bottom profiling) viser liten til ingen lagdeling i Røsvikrenna
rapport (15). Dette er indikasjoner på et dynamisk område hvor sedimentene stadig er utsatt
for transport, resuspensjon og resedimentering.
Kjerneprøvene viser at forurensingen ligger lagdelt i ett til to lag mellom ellers rene
sedimenter. Denne lagdelingen kan komme av tidligere mudreoperasjoner eller utglidninger.
Lagdelingen kompliserer forurensingsbildet, men vha. en graveplan vil det være mulig for
entreprenøren å skille sedimenter som skal transporteres til sjødeponiene og sedimentene
som skal på land.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
25
Tabell 1 Volumer i Borg 1.
Total volum
Borg 1
Tilstandsklasse 1 og 2
Tilstandsklasse 3*
Volum til sjødeponi
Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi
Fjell
Totalvolum
1 587
79
1 666
515
332
558
890
448
450
2 182 788
Total volum
Borg 1 Cu i
klasse 4
1 587
244
1 831
350
332
353
685
653
450
2 182 788
* Volumet av tilstandsklasse 3 i siste kolonne inkluderer volumet av sediment som kun har en parameter (Cu)
som overskrider tilstandsklasse 3
5.5.3.
Grunnene i Borg 2
De ni grunnene i Borg 2 varierer fra ca 7000 pfm3 til 270 000 pfm3 i omfang, se tabell 3. De
største volumene skal fjernes fra grunner innenfor Hvaler-øyene. Løsmassene i Borg 2 består
av leire, silt, sand og noe organisk materiale. Andelen grovere masser øker i Løperen hvor
strømhastigheten er noe sterkere. Fra Nordre Kvernskjær og sørover er andelen finstoff
under 20 %. Undersøkelsene viser at forurensingen består PCB7 til og med kl. 5, enkelte
forbindelser av PAH (antracen, fluoranten, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren og
benzo[ghi]perylen) i kl. 4 eller lavere, kvikksølv i klasse 4 og 5 (< 2,11 mg/kg, kun
Flyndregrunnen). Ca 59 000 m3 er kun forurenset av kobber i kl. 4. Disse sedimentene er
funnet på Belgebåen, Fugleskjærgrunnen vest og Tjeldholmsten.
Utdypingsområdet Nordre Kvernskjær ligger over Hvaler-tunnelen, hovedvegen mellom
Asmaløy og Kirkøy. Det vil i samarbeid med Statens Vegvesen bli utarbeidet et eget kontrollog overvåkingsprogram for arbeidene.
Tabell 2 Volumer i Borg 2.
Total volum
Borg 2
Tilstandsklasse 1 og 2
Tilstandsklasse 3*
Volum til sjødeponi
Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi
Fjell
Totalvolum
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
297 260
107 775
405 035
112 150
246 939
764 124
Total volum
Borg 2 Cu i
klasse 4
297 260
166 792
464 052
53 133
246 939
764 124
30.6.2015
26
* Volumet av tilstandsklasse 3 i siste kolonne inkluderer volumet av sediment som kun har en parameter (Cu)
som overskrider tilstandsklasse 3.
5.5.4.
Hvordan skille rene og forurensede sedimenter
Miljødirektoratet har signalisert at det vil kunne komme krav om prøvetaking av de mudrede
sedimentene før deponering. Analyseresultatene vil gi informasjon om forurensing,
utseende, lukt, korngradering. Miljødirektoratets tanke var at disse skulle inngå i en
”læringsprosess” hvor visuelle faktorer kunne bidra til å skille rene og forurensede
sedimenter. Hensikten er å unngå å deponere sedimenter over kl. 3 og 4 – kun kobber i
sjødeponier, og å fylle opp landdeponiene på masser i tilstandsklasse 1-3.
Posisjonene for hver enkelt sedimentkjerne og analyserte prøve er lagt inn i en 3Dterrengmodell. Forurensede lag i kjernen er så langt inn som flater i modellen. Utbredelsen
av det forurensede laget er ekstrapolert mellom arealet kjernene dekker. I tillegg er
mudringsdypet og fjellkontakt lagt inn som flater i modellen. Modellen er benyttet til å
beregne volumene av massene som skal mudres, herunder volumet av rene masser, volumet
av masser i ulike tilstandsklasser, samt volumet av fjell. Modellen er den samme som
benyttes i samferdselsprosjekter ved anlegg av vei og jernbane og er således godt utprøvd.
Entreprenørene som skal utføre mudringsarbeidene, vil få overlevert alle data slik at
arbeidet planlegges og utføres etter den samme informasjonen som volumberegningene er
basert på. Dette vil sikre at entreprenør i et hvilket som helst geografisk punkt har
informasjon om hvor dypt det skal mudres og vertikalfordeling av ulike typer masser.
Det er blitt utført en statistisk vurdering av om det lar seg gjøre å skille ut forurensede
sedimenter ved hjelp av visuell karakterisering og lukt (16). Vurderingen konkluderer med at
det er sterkt begrenset hva som kan oppnås ved å bruke visuell karakterisering og lukt. Se
vedlegg 5 for rapport. I tillegg vil mudre- og deponeringsmetode kunne bidra til å
vanskeliggjøre en visuell karakterisering. Dette vil bare være aktuelt der det benyttes
lektere, for eksempel ved bruk av bakgraver. Tilsetting av vann, omrøring under mudring
eller transport vil kunne endre karakteristikken i en sånn grad at det vil være umulig å
karakterisere sedimentene, langt mindre gjenskape de resultatene som er fremkommet i de
utførte analysene. Beslutningen om valg av deponi for hver lekter basert på en nærmere
analyse av materialet som tas opp i lekter ved mudring, vil ta så lang tid at kravet til rasjonell
utførelse også gjøre dette lite aktuelt. Det vil øke tiden for anleggsarbeidene vesentlig og
dermed også prosjektkostnadene. Kystverket vil fortsette arbeidet med å dokumentere
forurensingsomfang og undersøke alternative metoder for å kunne skille rene og
forurensede sedimenter underveis i anleggsperioden.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
27
Tabell 3 Utdypingsområdenes areal, volum og planlagte dybde (inkludert 0,3 m sikkerhetsmargin for å sikre oppnåelse av plandybde).
Område
Røsvikrenna inkl. snuplass
Flyndregrunnen
Belgebåen
Fugleskjærgrunnen vest
Tjeldholmsten
Løperungen
Lubbegrunnen
Nordre Kvernskjær
Tjørnergrunnen
Duken
Totalt
Dybde
(m)
11.3/13.3
13.3
13.3
13.3
13.5
13.5
13.5
14.7
16.3
16.3
-
Areal
(m2)
740 616
30 207
54 779
34 195
9 856
10 100
15 807
1 158
3 023
9 157
908 898
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
Kl. 1-2 (m3)
1 587 332
121 014
104 915
55 842
6 619
8 870
1 884 592
Kl. 3
(m3)
79 558
3 475
97 453
3 724
3 123
187 333
Cu kl. 4 (m3)
Kl. 4-5 (m3)
164 795
19 465
30 265
9 287
223 812
350 653
50 200
2 933
403 786
30.6.2015
Fjell
(m3)
450
50 080
81 026
9 985
58 134
39 876
2 474
6 698
248 723
Totalt (m3)
2 182 788
174 689
271 913
167 133
25 891
61 858
45 932
2474
6 698
8 870
2 948 246
28
5.5.5.
Deponering i sjø
Det søkes om tillatelse til å deponere ca 2 100 000 pfm3 i tilstandsklasse 1-3 (rene til
moderat forurenset) og ca 225 000 pfm3 med kobber i tilstandsklasse 4 (dårlig) i sjø.
Resterende sedimenter i klasse 4 samt 5, om lag 465 000 pfm3, planlegges tatt på land og
deponert i et landdeponi. Tiltaket berører også ca 250 000 pfm3 fjell. Sprengstein er planlagt
brukt i tildekking av landdeponiene, men det søkes også om tillatelse til å dumpe
overskytende masse på en dypere del ved siden av hver enkelt grunne som utdypes. Dette
inngår i reguleringsbestemmelsene for farleden.
Den viktigste forutsetningen for et deponiområde er at sedimentene lagret her ikke
resuspenderer og spres ut fra området. Strøm- og bølgeforhold er viktige faktorer i så måte.
Området bør være klart avgrenset og være geoteknisk stabilt for å redusere risikoen for
spredning. Massene som deponeres bør ikke være mer finkornede enn det som allerede har
sedimentert i det planlagte deponiet. Finkornede sedimenter indikerer rolige strømforhold
og liten fare for resuspensjon. Videre er det viktig at det planlagte deponiet ikke er omfattet
av vernebestemmelser eller har spesielle biologiske kvaliteter som gyteområder eller er
tilholdssted for sjeldne arter (17).
Det tidligere planlagte deponiet ved Belgen, ble forkastet pga. risikoen for resuspensjon
under flom, og det var nødvendig å vurdere andre deponilokasjoner i sjø. Vurderingen ble
basert på økologisk diversitet, sedimentenes forurensingsgrad, strømforhold, sjøbunnstopografi, avstand til sensitive naturverdier, kulturverdier og avstand til utdypingsområdene.
Til sammen 25 lokasjoner ble vurdert i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold og
Miljødirektoratet (da Klif). Møkkalasset og Svaleskjær ble valgt ut som 2 av 3 gunstige
lokasjoner på bakgrunn av egnet batymetri, kornfordeling, påvisning av forurensing i
sedimentene, ingen kjente kulturminner og få økologiske verdier. Det tredje alternativet,
Garnholmen, ble forkastet pga. transportavstanden fra utdypingsstedene, og
sannsynligheten på å støte på forsinkelser som følge av vær og bølger da dette ligger mer
åpent og utsatt til i ytre Oslofjord.
De to sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær ligger på kommunegrensen mellom
kommunene Fredrikstad og Hvaler, på Ramsø-flaket. Til sammen kan deponiene holde om
lag 4 000 000 m3, mens volumet løsmasser fra utdypingen er nærmere 2 300 000 pfm3.
Utvidelsesfaktoren ved mudring kan bli så høy som 1,5-2 i disse sedimentene. Ved valg av
metode for mudring og deponering er det viktig at metoden medfører minst mulig utvidelse
av sedimentene.
5.5.5.1.
Møkkalasset
Tilgjengelig volum i Møkkalasset er begrenset av reguleringsgrensa på kote -44 m. Arealet er
ca 530 000 m2 og kan romme ca 2 920 000 m3 hvis fylt opp til plangrense. Møkkalasset har
en naturlig avgrensende topografi og det dypeste punktet ligger på ca -63 m, se figur 18.
SINTEF gjennomførte strømmålinger i Møkkalasset i perioden 1. juni til 3. august 2011 (18).
Den gjennomsnittlige strømhastigheten 2 m over bunn ble målt til 2,7 cm/s og hadde en
dominerende retning mot nordøst. Høyeste målte strømhastighet var 11 cm/s. Strømmen
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
29
ved overflaten hadde en gjennomsnittsverdi på 10,5 cm/s med dominerende retning mor
øst-nordøst. Største målte hastighet var 52 cm/s med en dominerende retning mot sør.
Dette ble målt under flommen.
De samme undersøkelsene viste at turbiditeten ved bunnen hadde en gjennomsnittlig verdi
på 3,4 NTU og en maksverdi på 5,1 NTU. Målingene viste en liten nedgang i turbiditet etter
flommen. Salinitet og strøm viser variasjoner i vannsøylen ned til under ca 20-30 m dyp.
Under sprangsjiktet blir forholdene mer stabile (18) (19).
Sedimentundersøkelser utført av NGI i 2011 avdekket forurensing av kobber og
benzo[ghi]perylen, begge i tilstandsklasse 4, i bunnsedimentene i det planlagte deponiet.
Kornfordelingsanalysen karakteriserte sedimentene som siltig leire med over 80 % silt med
TOC på 1,7-2,4 % (20). Tidligere undersøkelser av dette området har beskrevet sedimentene
som brune med grå oksidert overflate. Under 3 cm sedimentdyp ble det registrert
reduserende forhold (anaerob, uten luft) (21). Overvåking av Ramsø-flaket i perioden 20012005 klassifiserte oksygeninnholdet i bassengvannet som moderat til dårlig (kl. 3-5). Dette er
trolig forårsaket av dårlig utskifting av dypvannslagene og en høy tilførsel av organisk
materiale (22). Møkkalassets plassering bidrar trolig til å holde vannutskiftingen god og
forhindrer anoksiske forhold. Bunnfauna er klassifisert som god, men undersøkelsene viste
enkelte arter som er kjente indikatorer på organisk belastning (20).
Figur 18 Møkkalasset sjødeponi (1:5000).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
30
5.5.5.2.
Svaleskjær
Hvis deponiet ved Svaleskjær fylles opp til plangrense på -44 m er det plass til ca 1 100 000
m3. Svaleskjærs topografi er noe mindre avgrensende enn Møkkalasset, og det ligger en
terskel på ca 40-44 m dyp i det sørøstlige hjørnet. For å redusere risikoen for spredning ut av
deponiet vil innfylling bli avsluttet før plangrensen er nådd. Overskytende masser fra
sprenging av grunner kan også bli brukt til å forhøye terskelen.
SINTEF utførte strøm- og turbiditetsmålinger i perioden 18. juni til 20. august 2013 (23). Den
gjennomsnittlige strømhastigheten 2 m over bunnen var 1,7 cm/s med en dominerende
retning mot nord, mens makshastigheten ble målt til 8 cm/s. Den gjennomsnittlige
strømhastigheten i overflaten var 10,7 cm/s mens makshastigheten ble målt til 50 cm/s.
Gjennomsnittlig turbiditet 4 m over bunnen ble målt til ca 3,5 NTU og viste veldig lave
variasjoner i måleperioden. Under ca 30 m er det lave variasjoner i strømhastighet og
salinitet, og dermed mer stabile hydrografiske forhold (19) (18) (23).
Sedimentundersøkelser viste at lokasjonen er forurenset med kobber og benzo[ghi]perylen
opp til og med kl. 4, indeno[123cd]pyren og TBT opp til og med klasse 3. Kornfordelingsanalysen klassifiserte sedimentene som siltig leire, mens TOC lå mellom 1,6-2,1 % (20) (19).
Overvåkingen av Ramsø-flaket utført i perioden 2001-2005 klassifiserte oksygeninnholdet til
moderat til dårlig kvalitet (kl. 3-4). NGIs undersøkelser i 2011 beskrev faunaen som dårlig til
svært dårlig på bakgrunn av få påtrufne arter og lavt antall individer i prøvene. Dette er
trolig et resultat av dårlig utskifting av bunnvannet og høy tilførsel av organisk materiale.
Figur 19 Svaleskjær sjødeponi (1:5000).
SINTEF har modellert deponering i Svaleskjær (24). Modelleringen tilsvarte en varighet på
110 dager hvor det ble sluppet ut totalt 120 000 m3 ved bruk av nedføringsrør og diffusor
(utslipp ved 30, 35, 40 og 45 m dyp). Totalt vil det deponeres ca 2,3 mill pfm3, men på
bakgrunn av kornfordeling og erfaring fra andre prosjekter er det i modelleringene forutsatt
at kun 5 % av sedimentene er tilgjengelig for spredning.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
31
Massene som ble deponert var forutsatt sugemudret (vanninnhold 83 %). Modelleringene
viser hvordan massene tilgjengelig for spredning (5 %, Deltares) blir ført med
kompensasjonsstrømmen ved bunnen nordvestover mot elvemunningen, samt noe østover.
Konsentrasjonen i vannmassene avtar raskt. Partiklene sprer seg ikke opp i det øverste
vannlaget (ca 10 m) pga sprangsjiktet. Totalt 96,3 % av alt materiale tilgjengelig for
spredning (< 63 µm) sedimenterer i deponiet.
5.5.5.3.
Deponering av sprengstein
Det er planlagt å dumpe sprengstein ved hvert utdypingsområde. I enkelte områder vil
bunnsubstratet kunne endres fra bløtbunn til hardbunn og danne grunnlag for en flora og
fauna av en annen økologisk verdi enn den opprinnelige. I andre områder vil massene bidra
til å opprettholde et habitat egnet for fisk og hummer. Det er totalt ca 250 000 pfm3 fjell.
Deler av det vil kunne bli brukt til overdekking av landdeponier. Alternativt er det mulig å
dumpe stein i sjødeponiene. Grunnene det gjelder er:
 Belgebåen ca 50 000 pfm3
 Fugleskjærgrunnen vest ca 81 000 pfm3
 Tjeldholmsten ca 10 000 pfm3
 Løperungen ca 58 000 pfm3
 Lubbegrunnen ca 40 000 pfm3
 Nordre Kvernskjær ca 2500 pfm3
 Tjørnergrunnen ca 6700 pfm3
5.5.6.
Strandkantdeponiet ved FREVAR KF
Kystverket inngikk i 2011 kontrakt med FREVAR KF (Fredrikstad vann, avløp og renovasjon)
for mottak av 225 000 m3 forurensede masser. FREVARs lokaler og deponiet ligger på Øra og
grenser til Øra naturreservat, se figur 20.
Figur 20 Oversiktsbilde av Øra med deponicellene i forkant av FREVARs lokaler. Utdypingsområdet i Røsvikrenna ses i
bakkant. Øra naturreservat ligger i forkant av deponiene. Kilde: Råde graveservice.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
32
Det er lagt strenge føringer for oppbygging av deponicellene for å hindre utlekking av
partikler og løste miljøgifter til reservatet. Strandkantdeponi består av 3 celler hvor vannet
fra de deponerte massene skal filtrere gjennom de indre celleveggene og føres inn til
FREVARs renseanlegg. Veggene som grenser ut mot omgivelsene skal være tette. Grunnen
på innsiden av sjeteen er utgravd minimum 3 m under eksisterende sjøbunn, veggene er
belagt med leire og grus før en tett duk ut lagt ut, se figur 21, og dekket til med grus og leire.
Den utgravde grøfta ble så fylt med de tidligere utgravde massene.
Figur 21 Bilde tatt mens duken blir lagt på plass. Kilde: Råde graveservice.
Kontrakten omfatter mottak av forurensa masser samt nødvendig avvanning og deponering
av disse. Utvidelsesfaktoren og behovet for avvanning av massene vil avhenge av hvilke
metoder som blir brukt under mudring. Enkelte metoder, som sugemudring, vil medføre
behov for å avvanne og håndtere store mengder vann. Også transporten av massene fra kai
til deponi avhenger av mudringsmetode. I beregningene av sedimentspredning (24) er det
lagt til grunn bakgraver og dette gir relativt lite vann.
Deponi for resterende volumer av forurensede sedimenter som skal på land vil bli avgjort
ved offentlig anbudskonkurranse.
6. Naturverdier
6.1. Innledning
For å kunne vurdere risiko og eventuelle konsekvenser av et tiltak må man først ha kunnskap
om dagens miljøtilstand og hvilke verdier av f.eks. turbiditet, strømhastighet, forurensing,
etc. som miljøet før tiltak er tilpasset for å håndtere.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
33
Sedimentene i området representerer både tilførsel fra Glomma og tilførsel fra det marine
miljøet. Overflatesedimentene består i stor grad av sand, silt og leire, og i dypere områder er
det også høyere nivåer av organisk materiale som stammer fra Glomma. Utdypingsområdet
strekker seg over et stort område med store endringer i hydrografiske og biologiske faktorer.
Vannmiljøet er tydelig influert av Glommas tilførsel av ferskvann, sedimenter, miljøgifter og
organisk materiale. De store variasjonene fra årstid til årstid bidrar i stor grad til de
dynamiske forholdene i dette området. På våren kan elva også føre med seg is som skurer og
skader habitater langs de grunnere områdene på Ramsø-flaket og lengre ut mellom øyene i
Hvaler.
Disse forutsetninger bidrar til å gjøre estuariet rikt på mangfold. Grunne bløtbunns- og
brakkvannsområder, variert skjærgård med både utsatte og beskyttede steder fostrer store
bløtbunnssamfunn og tareskoger. Disse danner næringsgrunnlaget for et rikt fugle- og
dyreliv.
Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er også et meget populært rekreasjonsområde. Hvalerøyene kan oppleve mangedobling av innbyggertallet under sommermånedene når alle
hyttene er i bruk. Det pågår også noe kommersielt fiske i området. De viktigste artene er
sild, reke, krabbe, hummer og ellers noe hvitfisk. Fisket pågår i større eller mindre grad året
rundt, mens hummerfiske kun er tillatt i perioden 1. oktober til 30. november.
Fredrikstad og Hvalers skjærgård er godt kartlagt med hensyn til naturverdier. Eksempler på
gjennomført kunnskapsinnhentinger f.eks. Fylkesmannen i Østfolds kartlegging av
naturtyper, overvåkingsprogrammene RID og MILKYS (tidligere kjent som CEMP Coordinated Environmental Monitoring Programme) som koordineres av Miljødirektoratet,
og Tjärnö biologiske stasjons overvåking av korall- og svampsamfunnene i Ytre Hvaler
nasjonalpark.
6.2. Vannmiljø
De store sesongvariasjoner i temperatur, tilførsel av ferskvann, suspendert materiale,
næringsstoffer og det dynamiske miljøet som følger er helt avgjørende for det naturlige
mangfoldet dette området er kjent for. Under flomperioder kan vannets overflatelag være
påvirket i hele Ytre Hvaler nasjonalpark. Enkelte ganger kan tilførselen av suspenderte
partikler strekke seg helt til Vestfold (25). Under normale forhold vil de fleste partiklene
sedimentere på innsiden av Hvaler-øyene og her danne basis for de mange
bløtbunnsområdene.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
34
Tiltaket berører total fem vannområder hvor fire står i risiko for ikke å oppnå
Vannforskriftens miljømål innen 2021, se tabell 4.
Tabell 4 Vannforekomster berørt av tiltaket. Med ”risiko” menes ”i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021.”
Kilde: Vann-nett.no 9.5.2015.
Vannforekomst
002-3551-R Glomma fra Greåker til sjøen
0101010405-C Østerelva
0101010401-C Ramsøflaket – Østerelva
0101010408-C Løperen
0101000030-C Færder-Torbjørnskjær
Tilstand
Moderat økologisk
Udefinert kjemisk
Moderat økologisk
Udefinert kjemisk
Moderat økologisk
God kjemisk
Moderat økologisk
God kjemisk
God økologisk
God kjemisk
Påvirkning
Utslipp fra diffuse kilder
Morfologiske endringer
Tilførsel næringsstoffer
Risiko
I risiko
Tilførsel næringsstoffer
I risiko
Tilførsel næringsstoffer
I risiko
Tilførsel næringsstoffer
Tilførsel miljøgifter
Ingen risiko
I risiko
Hovedutfordringen til vannområdet Glomma sør for Øyeren, hvor disse vannforekomstene
tilhører, er overgjødsling. Transport av uorganisk materiale har også vært en utfordring.
Kunnskapsgrunnlaget er derimot varierende og innhenting av kunnskap om miljøtilstand og
påvirkninger er et viktig tiltak i mange vannforekomster for kommende planperiode 20162021.
Overvåking av miljøgifter i blæretang har vist at konsentrasjonene av kobber, bly og
kvikksølv er blitt redusert de siste 10-15 årene. I 2009 viste konsentrasjonene rene til
moderat forurensede tilstander (kl. 13).
6.3. Ålegressenger, bløtbunnfauna og tareskoger
Utbredelsen av naturverdier som ålegress, bløtbunnsområder og tareskoger er godt kartlagt
i dette området. Dette er høyproduktive habitater som fungerer som gyte- og
oppvekstområder, gir skjul og er beiteområder for krepsdyr, fisk, fugler og marine pattedyr. I
nærheten av tiltaksområdet finnes det mange bløtbunnsområder og ålegressenger med
status A (nasjonalt viktig), B (regionalt viktig) og C (lokalt viktig), se figur 22 og 23. Registrerte
ålegresseng med A-verdi er registrert øyene Nes-Ramsø (områdenavn Langestrand) og
Bevøy (områdenavn Bevøy og Brevikbukta), øst for utdypingsområdene og ca 2 km nordnordøst for deponiet. Utenfor Hvaler-øyene finnes det også flere større
tareskogforekomster, men disse vurderes å ligge i tilstrekkelig avstand (> 1 km) fra
utdypingsområdene til at de ikke påvirkes nevneverdig.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
35
Figur 22 Ålegressenger i Fredrikstad og Hvaler. Forekomster av enger med A-verdi i gul sirkel. Kilde: Naturbase, 9.5.2015.
Figur 23 Bløtbunn i Fredrikstad og Hvaler. Kilde: Naturbase, 9.5.2015.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
36
Kystverket har hentet inn ny kunnskap om noen utvalgte områders miljøtilstand.
Bløtbunnsområdene i naturreservatene Alshusbukta, Øra og Fuglevikbukta ble undersøkt i
august-september 2009, mens ålegressengene Ribba, Risholmen og Sauholmen (kontroll), se
figur 24, ble undersøkt i september 2013.
Figur 24 Tilstandskartlegging av ålegressenger 2013. Ribba og Risholmen med rød skravering ca midt på bildet,
kontrollenga Sauholmen med rød skravering øverst mot vest.
Ålegressengene ved Ribba og Risholmen har status B – regionalt viktig, mens kontrollengen
Sauholmen har status C – lokalt viktig. Disse områdene ble valgt foran ålegressengene med
A-verdi på grunn av større nærhet til utdypingsområdene og større antatt påvirkningsrisiko
fra deponering ved det største sjødeponiet, Møkkalasset. Undersøkelsene viste spredte
forekomster av varierende areal (0,5-50 m2) bestående av planter med lengde mellom 50100 cm. Plantene var i varierende grad dekket av sedimenter og snegler ble sett beitende på
algeveksten på bladene. Til tross for dårlig siktedyp (2-4 m) og synlig sedimentering i noen
områder, ble forekomsten beskrevet som robust.
Brakkvann- og bløtbunnsområdene i Øra og Fuglevikbukta naturreservater er beskyttet for å
ivareta et sjeldent og ømfintlig miljø som er spesielt med hensyn til brakkvannsflora og –
fauna. Områdene er spesielt viktige for sjø- og vadefugl, samt ender og gjess, som bruker
disse områdene som beiteområder, hvilested under trekket, myte- og hekkested. Øra
naturreservat er også beskyttet gjennom RAMSAR-konvensjonen (internasjonalt samarbeid
om beskyttelse av våtmarker som leveområde for våtmarksfugler). Grensene til
Fuglevikbukta naturreservat ble i 2013 endret av Miljødirektoratet som følge av den
planlagte snuplassen. Ca 20 daa av totalt 380 daa ble unndratt fra reservatets beskyttelse.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
37
Undersøkelsene i 2009 konkluderte med at det var ingen store endringer siden tidligere
undersøkelser utført i 1984 og 2001. Bunnfaunaen var dominert av arter tolerante for
forandringer i salinitet, temperatur og turbiditet. De rødlistede plantene dvergsivaks
(Eleocharis parvula) og småvasskrans (Zannichellia palustris palustris) ble funnet, samt
nøkkelarter som Vaucheria sp. (gulgrønnalge), hjertetjernaks (Potamogeton perfolistus) og
ålegress (Zostera marina). Disse artene er allerede i risiko pga. høyt beitetrykk fra svaner,
gjess og ender, tilførsel av organisk og uorganisk materiale med elva og utslipp fra
nærliggende industri (26) (27).
I takt med utvidelse av land på Øra, avtok ferskvannsinnstrømmingen til Øra naturreservat.
Derfor ble Øra-kanalen, i tilknytning til de siste utdypingsarbeidene i 1996, utdypet og en
fangarm bygd for å føre en større andel ferskvann inn. Ferskvannsinnstrømmingen er viktig
for å opprettholde brakkvannssamfunnet.
Deler av utdypingsområdene i Borg 2 ble undersøkt av DNV vha. ROV i 2010 (28). Resultatet
viste en klar forskjell i flora og fauna fra områdene nord for Løperen til sørlige del av
Løperen. Områdene nord for Løperen var artsfattige og tydelig påvirket av ferskvann og
sedimentering. Ingen rødlistede arter ble identifisert. Naturbase viser derimot at den
rødlistede sjøpølsen Labidoplax buskii ble registrert (1994) i det planlagte deponiområdet
Møkkalasset og ikke langt fra utdypingsfeltet Tjeldholmsten. Denne er også registrert i
Løperen. Bakgrunnen for registreringen er at arten på verdensbasis er rødlistet, men den
norske bestanden er fremdeles karakterisert som livskraftig (LC).
Det er registrert forekomster av tareskoger utenfor Hvaler-øyene, mens det på innsiden av
øyene er mindre forekomster av makroalger.
6.4. Fisk og gyteområder
Den lokale laksestammen i Glomma har over tid vært tuet som følge av rømt oppdrettslaks,
vannregulering og forurensing. De siste årene har det blitt satt ut yngel og smolt oppstrøms
Sarpfossen i et forsøk på å styrke bestanden (29). Laks vandrer opp elva i perioden augustnovember og ut til sjøen i etterkant av gyteperioden, mens smolt vandrer ut på våren-tidlig
sommer.
Anadrom sik (Coregonus lavaretus) og ål (Aguilla anguilla) er også registrert ved munningen
av Glomma. Ål og sik er på Rødlisten 2010. Ål er kategorisert som kritisk truet (CR), mens sik
er kategorisert som livskraftig (LC). Sik er derimot kritisk truet på internasjonalt nivå, og
Norge har et særskilt ansvar for å ivareta bestandene her til lands.
Det er registrert to gytefelt for torsk (Gadus morhua) i tilknytning til utdypingsområdene.
Torsk gyter i perioden februar-april. Undersøkelser utført i forbindelse med kartlegging av
marine naturtyper (2009) registrerte få egg, en indikasjon på at det er lite gyting i området.
Det er også registrert et gytefelt for sild langs utsiden av Hvaler. Fra sørlige deler av Øra
naturreservat og østover til Tosekilen er det registrert beite- og oppvekstområder for sild,
brisling og torsk.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
38
Figur 25 Gytefelt for torsk (brun skravur) og beite- og oppvekstområde for sild, brisling og torsk (grønn skravur) ved
tiltaksområdene (blå markering). Det langstrakte området sørvest for Hvaler er gytefelt for sild.
6.5. Hummer
På grunn av den historisk lave bestanden av europeisk hummer (Homarus gammarus) ble
det i 2006 oppretta egne bevaringsområder langs kystområdene i Skagerrak hvor fiske og
annen forstyrrende aktivitet er forbudt. Et av disse områdene et lokalisert ved Kvernskjær i
Løperen i Hvaler. Målet med opprettelsen av disse bevaringsområdene er å styrke
hummerbestanden og gi kunnskap om hvor raskt hummerbestanden kan bygge seg opp i et
vernet område (30).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
39
Hummer lever normalt på mellom 5-40 m dyp og trives på hardbunn med skjulesteder som
steinrøyser, kløfter og tilsvarende. Hummeren er nattaktiv, og har lav aktivitet på vinteren.
Hummer lever av bl.a. eremittkreps, kongesnegl, børstemark og blåskjell. Hummer slipper
eggene på sommeren hvorpå larvene lever fritt i vannmassene. Når larvene bunnslår, er det
avgjørende at de finner gode skjulesteder for å unngå predatorer (31).
Utdypingsområdet Nordre Kvernskjær ligger ca 180 m unna grensene til bevaringsområdet,
mens Tjørnergrunnen ligger ca 300 m unna.
Figur 26 Bevaringsområde for hummer ved Kvernskjær (svart markering) og utdypingsområdene Nordre Kvernskjær nord
for bevaringsområdet og Tjørnergrunnen mot vest (blå markering).
6.6. Kaldtvannskoraller
Korallrevene ved Tisler og Søster-øyene var en viktig medvirkende årsak for etableringen av
Ytre Hvaler nasjonalpark.
Kaldtvannskoraller er statiske filterspisende organismer som etablerer kolonier platåer noe
høyere enn omgivelsene hvor strømforholdene fører næring med seg. Den viktigste
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
40
revbyggende korallen i norske farvann er øyekorall (Lophelia pertusa). Lophelia-revene i
Norge er blant verdens største kjente rev og tettheten er større enn det funnet andre steder.
Norske rev kan være opp til 8000-9000 år gamle og vokser i snitt 1,9 mm i året. Kun den
øverste delen av revene har levende polypper, og store deler av revene består av
kalkskjellettet som står igjen når polyppen med huden har trekt seg oppover. Et stort antall
fisk, krepsdyr, pigghuder, muslinger og snegler, svamper og andre koraller har sitt
tilholdssted i og ved Lophelia-revene (32). Revene langs norskekysten er viktige habitater og
kan i diversitet sammenlignes med tropiske rev (33).
Svamper danner ofte kolonier i og ved revene og er betraktet som en av nøkkelartene i disse
økosystemene. Ved korallrevet ved Tisler er det funnet store mengder av kålrabisvamp
(Geodia barretti). Disse korall- og svampsamfunnene er overvåket av Tjärnö biologiske
stasjon (Universitetet i Gøteborg) i samarbeid med nasjonalparkstyret i Hvaler. Mellom 2006
og 2008 ble det observert massedød av kålrabisvamp ved Tisler. Dette tilskrives en raskt
økende temperatur som trolig skyldtes uvanlig vindretning og innblanding av varmt
overflatevann i bunnlagene. Det er ukjent hvordan slike hendelser kan påvirke resten av
revet (34).
Figur 27 Korallrev i Ytre Hvaler nasjonalpark (oransje markering).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
41
Lophelia-rev er registrert som sårbare (VU) i Rødliste for naturtyper 2011, mens Lophelia
pertusa som art er registrert som nært truet (NT) i Rødliste for arter 2010. Revene er sårbare
for bunntråling, rørlegging, oljeboring, nedslamming og oppankring (32).
6.7. Marine pattedyr
Det er registrert bestander av steinkobbe (Phoca vitulina) som har kasteplasser (fødeplass)
på de ytterste holmene i nasjonalparken. Sel kaster ungene i perioden mellom vår og tidlig
sommer. Den er sensitiv mot forstyrrelser i denne perioden. Det er ca 9 km mellom
utdypingsområdet ved Duken til nærmeste kjente kasteplass, Storribba.
6.8. Fugler
Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er kjent for å være tilholdssted for et rikt mangfold av
fugler, spesielt sjøfugl. Dette er et viktig stoppested under trekket og mange sjeldne arter
kan ses her under de rette forholda. Naturreservatene Alshusbukta, Fuglevikbukta og Øra og
naturvernområdene Gåseskjær, Fugleskjæra, Store Møkkalasset, Sauedauen, Knubben og
Utengskjæra er alle viktige områder for beiting, hvile, myting og hekking. De nevnte
naturvernområdene har egne verneplaner for sjøfugl. Disse ligger ca 0,5-2 km unna
tiltaksområdene, og det finnes flere verneområder for sjøfugl lenger unna.
Figur 28 Verneområder for sjøfugl (gul skravering). Øverst kan Øra naturreservat (rød skravering) ses, mens Ytre Hvaler
nasjonalpark kan skimtes nederst (grønn skravering).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
42
6.9. Friluftsliv og fiske
Innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler har lange tradisjoner for sjøfart, fiske og friluftsliv blant
øyene. Områdene har mange statlig sikra friluftsområder og store mengder turister,
friluftslivsinteresserte og hytteeiere besøker området hver sommer.
Figur 29 Statlig sikrede friluftslivsområder (blå skravering).
Fritidsflåten er betydelig i dette området, særlig i sommermånedene. Bading er ikke
alminnelig før på sørsiden av Kjøkøya og videre sørover. Hummerfiske er tillatt i perioden 1.
oktober til 30. november. Det er noe kommersielt fiske etter sild, hummer, krabbe, reker og
ellers hvitfisk.
7. Generelt forbud mot mudring og dumping 15. mai-15. september
Miljødirektoratet anbefaler i sin Veileder for håndtering av sedimenter (TA-2960/2012) at
det som hovedregel ikke tillates mudring og deponering i sjø av hensyn til plante- og dyreliv,
friluftsliv og rekreasjon. Kystverket søker om tillatelse til å opprettholde aktiviteten i
tiltakene i denne perioden forutsatt at det ikke er til skade eller ulempe for miljøet. I
reguleringsbestemmelsene for deponiene er det beskrevet at anleggsarbeidene skal utføres
slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljø, fiskeri- og friluftsinteresser.
Anleggsarbeidene skal stanses i sommerferien dersom de er til vesentlig sjenanse for
friluftsinteressene i området.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
43
Ved gjennomføring av arbeider i særskilt sensitive områder i særskilt sensitive perioder vil
kontroll- og overvåkingsprogrammet være tilpasset de gjeldende toleranse- og
grenseverdiene.
På grunn av isgang og flom vil det i deler av året kunne være utfordrende å jobbe i
Røsvikrenna. Andre deler av utdypingsområdet vil kunne ha restriksjoner i form av vind og
vær, hekkende sjøfugl eller andre sensitive naturverdier som i perioder kan være sensitive
for påvirkning. Ved å kalibrere spredningsmodellen mot overvåkingsresultatene fra oppstart
kan modellen bli brukt til å forutsi de enkelte områdenes belastning. Arbeidene kan tilpasses
forventet spredningsmønster og unngås i nærheten av sensitive naturverdier. Hvis det
derimot innføres fire måneders total arbeidsstans vil det forlenge varigheten på arbeidene,
som nå er planlagt å ta ca to år. Stans i arbeider som er i gangsatt er i tillegg svært
kostnadsdrivende.
Det søkes om at ikke pålegges restriksjoner på arbeidstid ut over det kontroll- og
overvåkingsprogrammet vil gi av føringer samt at det vil bli tatt spesielle hensyn til friluftsliv
dersom spesielt uheldige konflikter skulle oppstå.
8. Konsekvensvurdering
8.1. Innledning
Utdyping og deponering kan skape effekter både på kort og lang sikt. Kortvarige påvirkningsmekanismer består av midlertidig forhøyet turbiditet og økte sedimentasjonsrater, samt
økte konsentrasjoner av løste og partikkelbundne miljøgifter. Tiltaket vil også bidra til et
forhøyet lydnivå under vannoverflaten og visuelle forstyrrelser som følge av økt
aktivitetsnivå i området. For mindre mudreoperasjoner er partikkelskyene skapt av mudring
og deponering den viktigste kilden til forhøyet turbiditet. For større operasjoner vil derimot
resuspensjon av resedimenterte partikler (fra tiltakets kumulative fotavtrykk) ofte være det
største bidraget til turbiditet og vil kunne medføre forhøyede verdier over lengre tid. Det
skjer kun hvis strøm- og bølgestyrken er tilstrekkelig til å bringe partiklene opp i suspensjon
nok en gang. Denne sekundære effekten vil derimot kun være framtredende der siltige
partikler sedimenterer på sandbunn eller tilsvarende og dermed er tilgjengelig for videre
spredning. I et område hvor bunnen i all hovedsak består av bløt og siltig bunn, vil ikke
denne effekten være så framtredende.
En vurdering av mulige økologiske konsekvenser som følge av disse kortvarige effektene må
bygges på kjent kunnskap om området. Dagens tilstand må ses i sammenheng med
områdets belastning. Derfor er det hentet inn både eksisterende og ny kunnskap om
sedimentene, vannmiljøet, fauna og flora om de mest utsatte områdene (naturreservatene
Øra, Fuglevikbukta og Alshus, korallrevet ved Tisler, ålegressenger), og Glommas tilførsel.
Naturverdienes tilpasningsdyktighet og toleranse er så vurdert og sammenlignet med den
forventa ekstrabelastningen tiltaket vil medføre. Kortvarige påvirkninger kan også medføre
langvarige effekter hvis påvirkningen er sterk nok.
På lang sikt kan tiltakets endringer på sjøbunnen medføre endringer i strømbilde, samt
medføre lokale endringer i temperatur, lysgjennomstrømming, salinitet og vertikal miksing
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
44
av vann. Dette kan gi konsekvenser i form av endrete flora- og faunasamfunn. Dette gjelder
på utdypingen i Røsvikrenna og grunnene lenger sør, men også i de planlagte
deponiområdene hvor sjøbunnen blir hevet. For å kunne kvantifisere disse effektene har det
blitt gjennomført modellering av der effekten er forventet å være størst, ved Øra-kanalen. I
andre deler av utdypingsområdet vil effektene være mer lokale og dermed vanskeligere å
kvantifisere med modeller.
Tiltaket kan også ha positive effekter ved at miljøgifter blir fjernet fra sirkulasjon,
deponiområdene kan bli mindre utsatt for anoksiske forhold og ved at dumping av
sprengstein kan bidra til å skape skjulesteder og nye habitater for hummer og fisk. Et av
hovedmålene med tiltaket er dessuten å redusere risikoen for grunnstøting og kollisjoner
med påfølgende oljelekkasjer og/eller skader på mennesker og miljø.
8.2. Fjerning av habitat og hydromorfologiske endringer
Mobile arter vil kunne flykte fra området under mudring og deponering hvis belastningen
oppleves som for stor. Mindre mobile arter vil derimot bli fjernet under mudring og
sprengning, tildekket under deponeringen eller tilslammet av partikkelspredning. I noen
tilfeller vil bunnsubstrat og faktorer som lys, temperatur, oksygenering, strøm og salinitet
kunne endres i så stor grad at nye bunnsamfunn etableres med andre arter enn de som
opprinnelig var til stede.
Sett hver for seg er utdypingsområdene små andeler av de tilsvarende arealene i områdene
rundt. Dette vil bidra til rask rekolonisering av de berørte utdypingsområdene og grunnene
hvor sprengstein er planlagt dumpa. Erfaringsmessig kan rekoloniseringsprosessen ha
kommet langt i løpet av et år, men det kan ta noen få år før en mer stabil fauna og flora har
fått etablert seg.
Det svenske Sjöfartsverket og Gøteborg havn utførte i 2003-2004 er stort utdypingsprosjekt
som omfattet mudring av ca 12 millioner m3 leire og sprengning av 0,5 millioner m3 fjell.
Leiren ble deponert i et sjødeponi, mens sprengsteinen ble brukt til å etablere kunstige rev.
Koloniseringsratene var høyest for de grunneste delene av revene, og 5 og ½ måned etter
revet var etablert var tetthet av fisk like høy på revet som i de omkringliggende hardbunnsområdene. Tetthet av invertebrate arter tilsvarte 80 % av det som ble observert i de
naturlige hardbunnsområdene (35). Ved å deponere sprengstein ved hver enkelt grunne kan
disse nye hardbunnsområdene bli attraktive leveområder for både fisk og invertebrater.
Det er ikke forventet store endringer i bunnsubstrat eller endringer over store områder,
verken i utdypingsområdene eller i deponiene. Overflatelaget i Røsvikrenna er karakterisert
som leire og silt og i all hovedsak består massene som blottlegges etter mudring av det
samme. Det er derimot kommet indikasjoner fra forurensingsmyndighetene om kommende
vilkår om å tildekke avdekket bunn med større forurensing enn det overflatesedimentene
har i dag. I så fall må det vurderes hva tildekkingslaget skal bestå av og hvilke
erosjonsbestandige egenskaper massene må inneha.
Det er ikke ventet at utdypingen i Røsvikrenna vil medføre betydelige endringer i
strømhastighet eller raskere sedimentasjon. SINTEFs modelleringer viser at hovedstrømmen
kan flytte seg noe vestover og slik redusere effekten av fangarmen og strømmen av
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
45
ferskvann inn Øra-kanalen (2). Ferskvannsinnstrømmingen er avgjørende for Øras
brakkvannssamfunn. Fylkesmannen i Østfold har overvåket området og sett at de tidligere
tiltakene (etablere fangarm og mudring) ikke er tilstrekkelig for å opprettholde
innstrømmingen av ferskvann slik den tidligere var. På bakgrunn av dette er det kommet
krav fra Fylkesmannen om å gjennomføre avbøtende tiltak for å opprettholde og
forhåpentligvis forbedre innstrømmingen av ferskvann til Øra naturreservat, se avsnitt 4.3.
Sørover i utdypingsområdet blir overflatesedimentene grovere og ligger over fjell som skal
utdypes. På grunnene Tjørnergrunnen og Nordre Kvernskjær er det ikke funnet sedimenter
og utdyping vil ikke endre substratet selv om grunnene sprenges bort. Ved Duken og
Flyndregrunnen skal kun løsmasser fjernes. Ved de fem andre grunnene skal varierende
mengder løsmasser mudres før sprengning. Her vil bunnsubstratet endres fra leire, silt og
sand til hardbunn bestående av sprengstein. Det samlede arealet dette gjelder er ca 125 000
m2, og det største området er nærmere 55 000 m2 (Belgebåen).
Utdypingen vil føre i enkelte tilfeller føre til en betydelig endring i dybde, og dermed også i
faktorer som lysforhold, strømforhold og temperatur. For eksempel vil det grunne arealet
tatt ut fra Fuglevikbukta naturreservat, som i dag ligger mellom ca 0 og -5 m, bli utdypet til 11 m. Overflatetilpassede arter vil bli erstattet av arter som krever mindre
lysgjennomstrømming og som er tilpasset områdenes sedimentasjon. Dette vil til en viss
grad også være gjeldende for utdypingsområdene sør for Røsvikrenna. SINTEF har vurdert de
mulige endringene i strømhastighet som følge av utdypingen i Borg 2. De fant at endringene
sannsynligvis vil være størst i Løperen hvor tverrsnittet er minst. Med forutsetningene som
var gjeldende da, utdyping til -15 m, kalkulerte de at utdyping av Løperungen kunne
redusere vanngjennomstrømmingen lokalt under det øvre brakkvannsslaget med opp til 15
%. Dette var et konservativt estimat siden batymetrien og strømforholdene var lite kjent.
Ved de andre grunnene var det ikke forventet målbare endringer (36). Dagens tiltak
innebærer utdyping av Løperungen til -13,5 m, og det er dermed enda mindre sannsynlighet
for signifikante endringer i vanngjennomstrømming.
Registreringer i Naturbase viser forekomster av den rødlistede sjøpølsen Labidoplax buskii,
men arten er karakterisert som LC – livskraftig i Norge. Bakgrunnen for oppføringen i
Rødlisten er at den er truet på verdensbasis. Siden forekomster er funnet flere steder i
området, anses risikoen for negative konsekvenser som liten.
De planlagte deponiene ligger i dag med dypeste punkt rundt ca -60 m. I deponiet Svaleskjær
viser undersøkelser at oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet er lavt og at det til tider er
anoksiske forhold. Heving av bunnen vil kunne føre til hyppigere utskifting av bunnvannet og
en høyere økologisk verdi ved at diversiteten økes. Basert på strømundersøkelsene ventes
det ikke store endringer i strømhastighet da forholdene under -10-30 m er relativt stabile.
Bunnsubstratet består av leire og silt (20), det samme vil massene som er planlagt deponert
her.
8.3. Spredning av sedimenter
På grunn av omfanget anses spredning av sedimenter som den mest risikofylte
påvirkningsmekanismen i dette tiltaket. Som følge av dette behandles hver naturverdi
separat i følgende kapittel.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
46
8.3.1.
Modellering av partikkelspredning under tiltak
8.3.1.1.
Metodiske forutsetninger
SINTEF har gjennomført modellering av tiltaket hvor de har forsøkt å forutsi den forventede
partikkelspredningen fra tiltaket under ulike forutsetninger (24).
Partikkelspredningsmodelleringen bygger på modellering av strømbildet i
utdypingsområdene. Resultater fra tidligere målinger av strømhastighet og – retning er brukt
som grunnlag for disse modelleringene. Målinger ved Tisler, mottatt fra Thomas Lundälv ved
Tjärnö biologiske stasjon, er brukt til å verifisere og kalibrere modellen. Strømmodelleringen
viser hvordan overflatelaget utenom flom dreier østover etter å ha forlatt elvemunningen.
Under flom øker hastigheten til overflatestrømmen og går nå også ut Løperen. Underliggende lag går i motsatt retning, oppstrøms elva, som en kompensasjonsstrøm. NIVAs
målinger i Røsvikrenna verifiserer tilstedeværelsen av en saltkile (kompensasjonsstrøm) som
varierer i tykkelse fra 0-11 m, avhengig av strømhastigheten i Glomma og tidevannet (7).
SINTEFs målinger ved Møkkalasset i 2011 (18) og Svaleskjær i 2013 (23) viser at
overflatestrømmen hovedsakelig går mot nord-nordøst, men noe variasjon mot sør i
Møkkalasset.
Forutsetningene lagt til grunn for modelleringen har vært grundig drøftet og utarbeidet i
samarbeid med nederlandske eksperter (Deltares og Van’t Hoff Consultancy). Disse kjenner
det internasjonale markedet godt og har erfaring med å evaluere metoder og egnet utstyr.
Se vedlegg 6 og 7 for evaluering av metoder og data til modelleringen.
SINTEF har modellert hele tiltaket i Borg 1 og 2 basert på de metodiske forutsetningene som
er beskrevet i det følgende. Dette inkluderer mudring med bakgraver og sugemudrer i rene
og forurensede sedimenter samt dumping fra splittlekter og deponering i rør i sjødeponiene.
I det planlagte tiltaket vil det være behov for bakgraver til å mudre de grunneste områdene,
hvor sugemudrefartøyet ikke kommer til. Bakgraver er også et godt valg for mudring av de
forurensede massene som skal på land for å redusere behovet for avvanning og rensing av
prosessvann. Rene til moderat forurensede sedimenter (kl. 1-3) samt sedimenter som
inneholder kobber i konsentrasjoner tilsvarende kl. 4, og som ligger grunnere enn -7 m, er
forutsatt mudret med bakgraver og dumpet fra splittlekter. Videre er det planlagt bruk av
sugemudrefartøy (trailing suction hopper dredger) i områder dypere enn -7 m for masser
som skal deponeres i sjø.
Modelleringen er basert på tall som tilsier at 5 % av de mudrede sedimentene er
tilgjengelige for spredning ved bruk av bakgraver og 2 % ved bruk av sugemudring. Ved
deponering av disse massene er det forutsatt at 3 % er tilgjengelig for spredning ved
deponering av masser fra bakgraveren (splittlekter), og 5 % for masser fra sugemudring.
Dette er erfaringstall hentet fra Deltares og Jan van’t Hoffs arbeider. Lignende tall er oppgitt
i Klifs (nå Miljødirektoratet) ”Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn” utarbeidet av DNV
(2008), US Army Corps ”Techincal guidelines” (2009) og andre publiserte artikler (37) (38). Se
også vedlegg 8 for artikkel vedrørende turbiditet og metodikk.
Operasjonene må ses på som en sammenhengende prosess hvor krav til mudreutstyr danner
grunnlag for valg av deponeringsmetoder og motsatt. Bruk av en metode som gir lav
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
47
turbiditet under mudring kan føre til høye turbiditetsverdier ved deponering. Bruk av
bakgraver eller sugemudrer er et eksempel på dette. Mens en bakgraver kan medføre noe
høyere turbiditet ved utgraving av sedimentene og må føre skuffen gjennom vannsøylen,
bidrar også denne metoden til å holde massene konsoliderte (i klumper). Slike konsoliderte
klumper har tilnærmet samme vanninnhold som insitusedimentene og vil ved deponering
fra splittlekter raskt synke til bunnen. Sugemudring fører derimot massene opp i en
suspensjon som inneholder opp til 90 % vann og sedimentene vil oppføre seg som en
partikkelsky ved deponering. Dette gjør partiklene lettere tilgjengelig for spredning ved
deponering.
Alle kjente metoder har fordeler og ulemper. Derfor er det viktig at konkurranse- og
kontraheringsprosessen bidrar til at entreprenørene konkurrerer om å finne frem til de mest
mulig miljøvennlige metodene, i tillegg til pris og eventuelt andre tildelingskriterier. De
største internasjonale mudreentreprenørene har egen miljøkompetanse og arbeider på
naturens premisser. Det er viktig at de benytter denne kunnskapen på en god og effektiv
måte i dette prosjektet. Det er derfor ikke foretatt noen endelige valg av metoder. Dette vil
først vil bli gjort i samarbeid med entreprenør ved kontrahering.
8.3.1.2.
Målt og modellert partikkelspredning
Modelleringen viser at bakgraver bidrar til å spre sedimenter, i all hovedsak, oppstrøms,
men også nedstrøms siden skuffen beveger seg vertikalt i vannsøylen. Ved bruk av
sugemudring blir massene fraktet i et tett rør gjennom vannsøylen, og derfor er det kun
nederst ved sugehodet det er potensial for spredning. Scenarioet sugemudring i Røsvikrenna
medfører spredning av partikler i første omgang i det underliggende vannlaget, men etter
hvert som dette vannlaget beveger seg oppstrøms blir deler av det revet med overflatelaget
og slik føres partiklene ut til sjøen.
Resultatene viser ganske lokale partikkelskyer med konsentrasjoner over 30 ppm rundt
utdypingsområdet. Denne sonen kan i enkelte tilfeller strekke seg om lag 1 km opp- eller
nedstrøms mudrestedet. Utenfor denne sonen reduseres konsentrasjonen raskt til <10 ppm.
Partikkelskyer med konsentrasjoner mellom 3-10 ppm kan spre seg over større områder,
men dette er fremdeles lave turbiditetsverdier som normalt ikke anses å medføre risiko for
varige effekter. I sommermånedene ligger partikkelkonsentrasjon i Glommas ferskvannslag
normalt mellom 5-20 mg/l, mens den ved flom kan stige til over 80 mg/l, se figur 5.
Kompensasjonsstrømmen holder derimot høyere variasjon og det er målt verdier opp til ca
1610 NTU, se figur 6. NIVAs strøm- og turbiditetsmålinger ved Borg havn, 2014 og 2015,
viser at den varierende turbiditeten i saltkilen har sitt opphav lokalt og at sjøvannet, før det
når elvemunningen, trolig er lav (median 2,4 NTU). Dette bekreftes også av målingene ved
deponiene (18) (23). SINTEFs målinger i 2011 og 2013 viste at også overflatestrømmen i
sommermånedene holdt lave turbiditetsverdier (1-3 NTU). Høye turbiditetsverdier i
overflatelaget av Glomma gjenspeiles ikke nødvendigvis i sjøområdene utenfor. Årsaken er
trolig rask flokkulering og sedimentering når ferskvann blandes med saltvann. Dette
verifiseres av Deltares forsøk som viser at resuspenderte sedimenter fra Røsvikrenna
sedimenterer veldig fort.
Under følger et sammendrag av to av de totalt seks prosessene som er modellert av SINTEF;
mudring av til ca 630 000 m3 med bakgraver i Røsvikrenna og deponering av sedimenter i
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
48
Svaleskjær vha. splittlekter og rør. Det er målt små forskjeller mellom strømstyrke og –
retning i Møkklasset og Svaleskjær. Begge har en overflatestrøm som går i en dominerende
nordøstlig retning, mens det også er registrert noe sørlig strøm ved Møkkalasset.
Bunnstrømmen viser en noe mer nordlig retning for Svaleskjær enn Møkkalasset.
Strømhastighetene er marginalt lavere i Svaleskjær enn i Møkkalasset.
Figuren under er et utdrag fra SINTEFs rapport som viser den modellerte konsentrasjonen i
Røsvikrenna etter 43 dager med mudring med bakgraver helt sør i Røsvikrenna.
Simuleringen er siste del av til sammen 193 dager med mudring med bakgraver sør i
Røsvikrenna hvor til sammen ca 630 000 m3 mudres. Modelleringen viser lokale forhøyede
konsentrasjoner og spredning av en turbiditetssky nordover i Røsvikrenna (med
kompensasjonsstrømmen).
3
Figur 30 Til venstre: Konsentrasjon i vannsøylen etter 43 dager med mudring med bakgraver av ca 630 000 m
forurensede sedimenter hvor 5 % er tilgjengelig for spredning, sør i Røsvikrenna. Til høyre: Vertikalt tversnitt langs pilen
i figuren til venstre.
Videre viser modelleringen lav sedimentering hvor sedimentasjonen kan bli opp til 0,3 mm
ved mudrestedet, se figur 31. Mellom 10-13 % av de tilgjengelige løsmassene ved de ulike
mudringsscenarioene (dvs. 10-13 % av 3-5 % tilgjengelige for spredning) modelleres som
transportert utenfor modellområdet. Dette utgjør fra 400 til ca 4200 m 3 for de ulike
operasjonene (mudring med bakgraver, mudring med sugemudrer, ”rene” og forurensede
sedimenter).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
49
3
Figur 31 Modellert sedimenttykkelse (resedimentert) etter mudring med bakgraver av ca 300 000 m hvor 5 % tilgjengelig
for spredning.
Heller ikke modellering av Glommas bidrag gir utslag i form av sedimentasjon. Det er målt
sedimentasjon tilsvarende 6-10 mm innenfor Hvaler-øyene. I modelleringen blir det heller
ikke registrert sedimentasjon fra tiltaket utenfor det aller nærmeste tiltaksområdet.
Modellering av deponering av sugemudrede sedimenter i nedføringsrør med diffusor viser at
turbiditetsskyen kan bevege seg delvis østover og delvis nordvestover med
kompensasjonsstrømmen mot utløpet av Glomma. Modelleringen omfatter sedimentene
som antas å være tilgjengelig for spredning (ca 5 % av totalvolumet). Dette tilsvarer ca
120 000 m3. Sedimentene føres ned i rør til 30-45 m dyp. På grunn av sprangsjiktet blandes
ikke de øvre og nedre vannlagene og partiklene sprer seg ikke til det øvre vannlaget.
Figur 32 Til venstre: Deponering av sugemudrede masser i 30 m langt rør i Svaleskjær. Til høyre: Vertikalt tverrsnitt langs
pilen i figuren til venstre.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
50
Modellering av deponering fra splittlekter av sedimenter mudret med bakgraver (3 % av
370 000 m3) viser tilnærmet ingen spredning fra deponiet. Dette er pga opptak og
deponering av konsoliderte masser med lavt vanninnhold. Som følge av sedimentene høyere
relative tetthet (sammenlignet med vannet omkring) skaper de fallende massene en
”tetthetsstrøm” som drar massene ned mot bunnen. Se vedlegg 9 for rapport.
Figur 33 Til venstre: Deponering av sedimenter mudret med bakgraver fra splittlekter i Svaleskjær. Til høyre: vertikalt
tversnitt langs pilen i figuren til venstre.
Forhold som strøm, vind, vær og partikkeloppførsel vil kunne føre til noe endret oppførsel
ved gjennomføring enn det som modelleringen viser. De utførte modelleringene gir et
inntrykk av sedimentspredningen og danner grunnlag for videre planlegging av
anleggsarbeidene. Modellen kan om ønskelig kalibreres mot målte verdier når tiltaket
starter opp. Kalibrerte modelleringer kan så brukes under gjennomføring til å forutse behov
for eventuelle avbøtende tiltak, dersom det oppstår behov for en mer detaljert oppfølging
og styring av anleggsarbeidene ut over det som kontroll- og overvåkingsprogrammet anviser.
8.3.2.
Ålegressenger, bløtbunnssamfunn og tareskoger
Rambøll utredet i 2013 tiltakenes konsekvenser på ålegress (37). De undersøkte lokalitetene
Ribba, Risholmen og Sauholmen (referanse), som ligger om lag 1 km unna
utdypingsområdene Fugleskjærgrunnen vest og Belgebåen og midt i Glommas
utfallsområde. Modelleringen viser forhøyet partikkelkonsentrasjon i dette området ved
mudring av nærliggende områder. Nedre voksegrense ble funnet til -3 m, noe som trolig er
en tilpasning til begrenset lystilgang. Kritisk toleransegrense for reduksjon av lys er tidligere
funnet til 15-20 % reduksjon av lyset på overflaten. Sedimentasjon kan ikke overskride 25 %
av plantens lengde uten risiko for at bladene dør. Dermed er ålegressamfunnene mest utsatt
for skader tidlig i vekstsesongen (vår-tidlig sommer) mens bladene er korte. Ålegress er
generelt relativt hardfør ved at rotsystemet danner knoller i sanda og kan leve på disse over
flere måneder. Hvis planten skulle miste bladene, kan planten danne nye blader forutsatt at
det ikke er for langt til sedimentoverflaten (37). Tilstandsovervåking og overvåking av
partikkelspredning ved Ribba og Risholmen vil være del av overvåkingsprogrammet.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
51
Også vannlevende planter i de nærmeste bløtbunnsområdene vil kunne merke høyere
turbiditet og tilslamming. Det mest kritiske området er Øra naturreservat hvor
brakkvannsmiljøet har en del spesialiserte arter som ikke så lett kan reetableres hvis de går
tapt. Det er stor variasjon i faunaens toleranse for sedimenteringsstress. Arter som lever i
sedimentene (infauna) kan overleve mer enn 10 cm overdekking, mens lite mobile arter på
sedimentoverflaten (epibentisk fauna) ofte er ute av stand til å unnslippe mer enn 1 cm
overdekking.
Rambøll utredet i 2012 tiltakets konsekvenser for vannforekomsten og konkluderte med
uendret til bedring av tilstanden etter tiltakene sammenlignet med før-situasjonen (38).
Under anlegg kan tiltaket medføre en forverring av tilstand for bløtbunnsfauna, men denne
vil ta seg opp til normalen etter tiltaket. Forutsetningene var et worst case-scenario hvor
sedimentasjonen økte til 36 mm pr år mot normalt ca 6 mm/år ved Belgen og ca 12 mm/år
lengre ut på Ramsø-flaket. Bløtbunnssamfunn er stort sett godt tilpasset varierte og høye
verdier av turbiditet og sedimentasjon. Mange av de typiske artene i slike miljøer er
gravende organismer som lever i og på sedimentene, som f.eks. børstemark, muslinger og
krepsdyr. Slike dyr vil ha mulighet til å grave seg opp etter sedimentoverflaten, forutsatt at
sedimentasjonsraten ikke blir for høy. Olsgard og Hasle (1993) observerte at sedimentasjon
bestående av gruveavfall på 4-5 cm per år vil påvirke fauna (39). Sedimentasjon som påvirker
og endrer bunnsubstratet er ventet å medføre større stress enn sedimentering av naturlige
sedimenter. Siden arter som lever i dynamiske miljøer i tillegg kan forventes å være tilpasset
dette, kan det tenkes at toleransegrensen for sedimentasjon hos enkelte arter kan være
høyere ved utløpet av Glomma.
Det er ingen registrerte tareskoger av stor verdi som blir påvirket direkte av tiltaket.
Tareforekomstene er hovedsakelig registrert på utsiden av Hvaler-øyene og langt unna
utdypingsområdene. Mindre forekomster av makroalger finnes også innenfor Hvaler-øyene
og i tiltaksområdene. Makroalger kan påvirkes av turbiditet (redusert lystilgang) og
partikkelskuring. Mindre tang- og tareforekomster vil bli fjernet fra hardbunnsområder som
er planlagt sprengt ut. Den nye bunnen vil fremdeles bestå av hardbunn slik at det forventes
at makroalgene vil reetablere seg i etterkant av tiltaket.
NIVA undersøkte på oppdrag av SFT Hvaler-området etter flommen i 1995 med målsetning
om å påvise eventuelle negative konsekvenser på flora og fauna. Både flora og fauna på
grunt og dypt vann ble undersøkt (40; 41). Normal partikkeltransport i flomperioden, målt
1991 til 1994, ble beregnet til 8 kg/s. Under flommen i 1995 førte Glomma med seg ca 10
ganger så mye (38). Flomsituasjonen varte nærmere to måneder. Opp til sju stasjoner (pluss
referansestasjon) ligger i umiddelbar nærhet til dette prosjektets tiltakeområde. Under
gruntvannsundersøkelsene ble det observert små endringer i stasjonene nærmest utløpet av
Glomma hvor forekomsten av bl.a. trådformede alger og rur ble redusert. Nøkkelarter som
blæretang og blåskjell virket upåvirket av flommen. Det ble hovedsakelig observert
reduserte forekomster av arter som har en naturlig stor bestandsvariasjon.
Årsaken for reduksjonen kan ha vært fysisk belastning ved økt strømhastighet og
partikkelskuring. De påviste effektene var av midlertidig karakter og alt i alt skilte ikke
observasjonene i 1995 vesentlig fra tidligere års observasjoner. Til sammenligning vil
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
52
strandsonesamfunnene påvirkes i sterkere grad av en streng vinter med islegging og
påfølgende isskuring.
I dypere sedimenter ble det observert reduksjon i artsmangfold og antall individer, særlig
ved stasjonene nærmest utløpet av Glomma. Dette tilskrives økt sedimentasjon (opp til 30
mm i løpet av to måneder), oksygenmangel og økt forurensing. Graden av påvirkning sank og
reetableringsraten økte med avstanden til Glommas utløp. Nord for Løperen ble det
observert markant forverring mellom mai og juni, mens situasjonen allerede i september
samme år var forbedret.
Disse undersøkelsene viser at flora og fauna ved Glomma-estuaret er motstandsdyktige og
har høy evne til reetablering hvis toleransegrensene midlertidig overskrides. Dette bekreftes
også av Olsgard og Hasles undersøkelser etter nylig avsluttet deponering av gruveavfall (39),
hvor rekolonisering ble observert innen ett år og reetablering av alle viktige dyrerekker ble
observert etter fire år.
Modelleringen fra SINTEF viser svært lav sedimentering som følge av tiltakene. De nærmeste
områdene kan oppleve noe økt sedimentering og sedimentering vil, i noen utvalgte
lokaliteter, bli overvåket under gjennomføring.
8.3.3.
Fisk og gyteområder
Høye partikkelkonsentrasjoner i vannmassene kan føre til skader på gjeller og dermed
redusere oksygenopptaket og evnen til å gjennomføre osmoregulering (39) (28). I tillegg kan
partikler i vannet gjøre næringssøk vanskeligere. Fisk og andre mobile arter vil kunne forlate
området hvis toleransegrensene overskrides, så det er ikke forventet langvarige negative
effekter på grunn av dette.
Gytefeltet for sild like utenfor Hvaler har liten sannsynlighet for å bli påvirket da avstanden
er såpass stor. Gytefeltet for torsk inne på Ramsø-flaket og i Løperen vil derimot ha noe
risiko for tilslamming. Tilslamming kan begrave eggene og høy partikkelkonsentrasjon kan
føre til skader på yngel (28). I følge modelleringen vil sedimentasjon som følge av de ulike
mudringsprosessene være under 0,1 mm, selv om den summerte effekten av de ulike
mudrings- og deponeringsprosessene, kan være noe høyere. Det er kjent at naturlig
sedimentasjon er ca 6-12 mm/år. Dermed forventes det ikke større sedimentasjon som følge
av tiltaket enn det området kan håndtere, men spredning og sedimentasjon av partikler ut
fra utdypingsstedene vil være en del av overvåkingsprogrammet. Endring av substrat er ikke
ventet som en følge av tiltaket da berørte sedimenter har lik kornfordeling som sedimentene
utenfor tiltaksområdene.
Laksevandring opp Glomma skjer i løpet av sen høst og tidlig vinter, mens smolten vandrer
ut på vårparten. Vandringen foregår stort sett i de øvre vannlagene. Laksens vandring skjer
normalt i forbindelse med stor vannføring og høy turbiditet, noe som tyder på at den er
tolerant for høye partikkelkonsentrasjonen i kortere perioder. Naturlig turbiditet i
overflatelaget kan variere fra under 2 til nesten 90 NTU. I kompensasjonsstrømmen kan den
derimot variere fra ca 10 til nærmere 900 NTU avhengig av hvor i tidsvannssyklusen en
befinner seg, aktivitet ved havna samt hvilken vannføring Glomma har. Laksen oppholder
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
53
seg i all hovedsak i de øvre vannlagene og vil derfor kunne unngå vann med høy turbiditet
som følge av mudringen i Røsvikrenna eller lenger sør.
Andre utredninger har funnet at atlantisk laks vil prøve å unngå eller flykte fra vann med
høyere partikkelkonsentrasjon enn 60-180 mg/l. Effekter som redusert vekst og skader på
gjeller, kan inntreffe ved kronisk eksponering (uker-måneder) for verdier over 55 mg/l.
Juvenil laksefisk er generelt mer sensitive enn voksen fisk (40). Det forventes ikke varige
effekter på laksefisk som følge av tiltaket, da partikkelkonsentrasjonen er ventet å være
lavere enn de oppgitte verdiene, eventuelt høyere i bare korte perioder. Det finnes lite
forskning på torsk og toleranse for uorganiske partikler, men basert på NIVAs
kunnskapsinnsamling (2008) er torsk mer tolerant enn laks.
Kornstørrelse og form kan også ha betydning for skadeomfanget hos fisk og andre marine
organismer. Skarpe partikler har større skadepotensial enn avrunda partikler. Tiltakene vil
hovedsakelig medføre spredning av silt og leirpartikler som allerede er bearbeidet og
avrunda. Det er også om lag 250 000 m3 fjell som skal sprenges og som vil kunne medføre
spredning av skarpe partikler. Siden laks og annen fisk har evne til å unngå vannområder
med ugunstige partikkelkonsentrasjoner anses ikke spredning av denne typen skarpe
partikler som en kritisk hendelse. Slike partikler vil også sedimentere relativt raskt.
8.3.4.
Hummer
Det vil bli noe tilslamming av utdypingsområdenes nærmeste omgivelser. Hummer
foretrekker hardbunn og er en mobil art som kan unnslippe til mindre utsatte steder.
Hummer er hovedsakelig funnet på hardbunn, men kan også observeres på bløtbunn.
Som beskrevet i avsnitt 9.2 ble det i 2003-2004 gjennomført et utdypingsprosjekt i
innseilingen til Gøteborg som bl.a. omfattet etablering av kunstige hummerrev av
sprengstein. Bakgrunnen for etableringen var antagelsen om at mangel på leve- og
skjulesteder begrenset hummerbestanden. Undersøkelser utført etter etablering viste at
koloniseringsraten var høyest for de grunneste revene og etter 5 ½ måned var tetthet av fisk
like høy på revet som i de omkringliggende hardbunnsområdene. Tettheten av hummer på
revet var høyere enn omgivelsene, mens invertebrate arter tilsvarte 80 % av de
omkringliggende områdene. Sprengning av hardbunnsområder vil kunne medføre at
enkeltindivider dør, men etter sprengning vil grunnene og deponering av sprengstein vil
området være godt egnet for reetablering av hummer med gjemmesteder mellom
sprengsteinen.
8.3.5.
Kaldtvannskoraller
Forskning viser at L. pertusa har god evne til å håndtere høye partikkelkonsentrasjoner og
tilslamming av naturlige sedimenter, forutsatt at sedimentene ikke tildekker polyppene og
huden fullstendig (41). Tidligere forskning har definert en sedimentasjonstoleransegrense på
6,3 mm (42) og en partikkelkonsentrasjon på 10 mg/l før skadelige effekter viser seg (43).
Toleransegrensene vil derimot variere etter partikkelegenskaper og – opphav samt
eksponeringstid (44) (41). Tidligere forsøk hvor L. pertusa ble eksponert for
partikkelkonsentrasjoner på 100 mg/l (naturlige sedimenter) i to uker resulterte i 50 %
polyppdød (45). Lophelia har gode mekanismer for å fjerne tilslamming (aktive polypper,
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
54
utskilling av mucus), og vil nok i dette området være tilpasset noe tilslamming. Forsøk utført
av Larson et al. (2013) indikerer at høye partikkelkonsentrasjoner kan være dødelig for larver
av L. pertusa i de 3-5 ukene disse befinner seg i de frie vannmassene før de bunnslår i januarmars (46). En av nøkkelartene for disse korallsamfunnene er svampen Geodia barretti. Disse
er tilpasningsdyktige og har utviklet mekanismer som beskytter organismen mot høye
midlertidige partikkelkonsentrasjoner (47).
Det nærmeste utdypingsområdet er Duken, om lag 2 km nord for revet ved Tisler. Duken
består av grove løsmasser (sand og grus), mens grunnene lenger nord består i større grad av
fjell. Dette vil bidra til å holde partikkelspredningen nede. Modelleringen viser at relativt lite
materiale går ut gjennom Løperen og over revet ved Tisler. Først ved flomlignende
situasjoner vil en betydelig del av strømmen gå ut gjennom Løperen. Det er ikke forventet
betydelig sedimentasjon over Lophelia-revet ved Tisler da strømforholdene heller fører
partiklene videre.
8.3.6.
Marine pattedyr
Det er ikke ventet at tiltaket vil ha varige effekter på marine pattedyr som sel, oter eller nise
siden det ikke er forventet forhøya partikkelkonsentrasjoner utenfor nærområdet til
utdypingsstedet. Ved deponering vil også sprangsjiktet bidra til å holde partikkelspredningen
til vannmassene under ca 10 m dyp. Det er ikke registrert kasteområder til sel i nærheten av
utdypingsområdene. Disse artene er dessuten mobile og vil kunne migrere fra området hvis
partikkelkonsentrasjonen eller støynivået blir for stor. Erfaringer fra andre prosjekter tilsier
at for eksempel sel gjerne oppsøker områder som utdypes. Ved observasjoner av sel i
nærheten av utdypingsområdet kan det bli brukt skremmesalver før sprengning for å gi
dyrene mulighet til å evakuere området.
8.3.7.
Sjøfugl
Bløtbunnsområdene er viktige områder for næringssøk for fugler. Midlertidige effekter i
form av tilslamming og redusert visibilitet vil kunne føre til at fuglene velger andre
nærliggende områder. Deler av bløtbunnsområdene vil bli overvåket. Det er ikke ventet
direkte effekter på fugl som følge av partikkelspredning.
Skjærgården i Fredrikstad og Hvaler er et populært friluftslivsområde og båtaktiviteten er
høy. Fuglene som hekker i dette området er tilpasset et relativt høyt aktivitetsnivå.
Utdypingen vil medføre noe høyere aktivitet og støy ved de enkelte utdypingsområdene.
Ved observasjon av sjøfugl i utdypingsområdene kan det bli brukt skremmesalver for
sprengning for å gi fuglene mulighet til å evakuere området.
8.3.8.
Friluftsliv og fiske
Under gjennomføring vil det bli restriksjoner på ferdsel ved utdypings- og deponiområdene.
På bakgrunn av SINTEFs modellering ses at vannet vil oppfattes som blakket enkelte steder
og strandsonen vil kunne tilslammes enkelte steder. Det er registrert lite fiske i området,
foruten hummerfiske. Hummeren kan, som nevnt over, migrere fra tiltaksområdene til
omkringliggende områder. Dette vil være en midlertidig effekt.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
55
Modelleringen viser at spredning hovedsakelig vil skje østover ved normal vannføring i
Glomma. Ellers vil også noe gå ut gjennom Løperen, særlig ved større vannføringer, og mens
utdypingen skjer i Løperen. Hovedandelen vil sedimentere innenfor Hvaler-øyene. Dette
bekreftes også av tidligere undersøkelser, se kapittel 6.2.
8.4. Spredning av miljøgifter
8.4.1.
Innledning
Noe spredning av forurensing må påregnes når man skal arbeide i forurensa sedimenter.
Miljøgifter kan spres løst gjennom vannfasen eller festa til partikler. Tiltaket vil berøre
sedimenter forurenset av kobber, benzo[ghi]perylen, TBT og i mindre grad av enkelte PAHforbindelser (antracen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren), kvikksølv, PCB, nikkel og bly.
Hovedkilden til disse forbindelsene er industri og avrenning fra tettbebygde strøk og
jordbruksområdene langs Glomma. Mange av de samme forbindelsene er i også funnet i
deponiområdene og ellers i området.
Rambøll utarbeidet i 2013 et miljøgiftbudsjett for Borg 1. Siden da har undersøkelser ved
grunnene i Borg 2 avdekket betydelige mengder forurensede sedimenter. Det er også gjort
supplerende undersøkelser av sedimentene i Borg 1.
Tabell 5 Miljøgiftbudsjettets forutsetninger i 2013, da det kun omfattet Borg 1, sammenlignet med dagens prosjekt
bestående av både Borg 1 og 2.
Areal
Volum mudret
Volum til sjødeponi, kl 1-3
Volum kobber kl 4 i sjødeponi
MGB 2013
672 000 m2
2 200 000 m3
1 975 000 m3
-
2015
908 898 m2
2 758 540 m3
2 071 925 m3
224 000 m3
Forutsetningene for miljøgiftbudsjettetet har endret seg noe siden 2013, men rapporten gir
fremdeles en god indikasjon på tiltakenes betydning. Kystverket vil høsten 2015 kunne
fremlegge oppdaterte miljøgiftbudsjetter for Borg 1 og 2. Se vedlegg 10 for rapport fra 2013.
8.4.2.
Kobber (Cu)
Kjerneprøvene viser at ca 225 000 m3 (Borg 1: 165.000 m3 og Borg 2: 59.000 m3) av
sedimentene er forurenset av kobber i tilstandsklasse 4 og hvor det ikke er påvist noen
annen forurensing. Da toksisitetstester, se nedenfor, viser at det er forsvarlig og innenfor
gjeldende grenser for deponering i sjø, vil det innebære en betydelig kostnadsreduksjon
dersom disse sedimentene kan deponeres i sjø. Det er derfor av stor betydning å avklare om
dette er mulig, og derfor omfatter søknaden dette nå. Dersom nytten av å ta dette volumet
på land, ikke oppveies av de betydelige ulempene og kostnadene som er forbundet med en
slik landdeponering, er det ønskelig å legge disse sedimentene i sjødeponiene. Det er
gjennomført usikkerhetsanalyser for begge alternativene for deponering, og for Borg 1 er
fremkommet en kostnadsforskjell på ca 107 mill kr beregnet ut fra en sannsynlighet på 50 %
for overholdelse. Tas Borg 2 med, blir den samlede kostnadsreduksjonen ca 160 mill kr. I
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
56
beregningene er det lagt til grunn at mudringen av forurensede masser må gjennomføres
med mer kostbart utstyr og i saktere tempo for å hindre spredning av forurensede masser,
samt at dette krever mer omfattende overvåking. Videre krever dette anskaffelse og
tilrettelegging av nytt landdeponi, opplasting fra lekter og transport med vanntett
transportutstyr, behandling og deponering på land, herunder også avvanning.
Kobber er et essensielt element i en rekke enzymatiske prosesser hos både vannlevende og
landbaserte organismer, men kan i høyere konsentrasjoner være svært giftig, spesielt for
vannlevende organismer. Kobber utgjør ingen human risiko før i veldig store doser (titalls
gram). Nedre og øvre grense for tilstandsklasse 4 er 55 mg/kg og 220 mg/kg. Det er
gjennomført en toksisitetstest (helsedimenttest) på prøver fra sedimenter forurenset med
kobber i kl. 4 hvor dødelighetsrate på den sedimentlevende amfipoden Corophium volutator
ble målt (48). De utvalgte prøvene inneholdt ca 60-80 mg/kg kobber og ligger dermed lavt i
tilstandsklasse 4. Prøvene er representative for sedimentene som planlegges deponert i
sjødeponi da over 90 % av prøvene viser tilsvarende kobberkonsentrasjoner. Sedimentene
inneholder ingen andre miljøgifter over tilstandsklasse 2.
Blant de potensielle artene ble krepsdyret C. volutator valgt da den er ansett som den mest
følsomme. Krepsdyret er også påvist i Øra naturreservat i tidligere undersøkelser. Hvis
dødeligheten overstiger 20 %, er den å regne som signifikant. I dette forsøket ble dødelighet
målt til 8-13 % og risiko ved deponering av kobberholdige sedimenter anses derfor til å være
akseptabel. Se vedlegg 11 for rapport.
Tabell 6 Forurensings- og toksisitetsgrad i de undersøkte sedimentene.
Cu (mg/kg)
Dødelighetsgrad (%)
Stasjon 7C
63
8
Stasjon 10B
80.3
13
Stasjon 11B
67.8
13
Miljøgiftbudsjettet for Borg 1 (49) viser en liten overskridelse av ”tillatt spredning” av kobber
fra sedimentene slik de ligger i dag sammenlignet med rene sedimenter (tillatt spredning
baseres på kl. 1-2). Også deponeringsområdene representerer kilde til spredning av kobber.
Den delen av miljøgiftbudsjettet som omhandler deponering av sedimenter er ikke
oppdatert med deponering av kobberholdige sedimenter. Miljøgiftbudsjettet har beregnet
en betydelig nedgang i spredning av kobber fra Røsvikrenna som følge av mudringen, fra
årlig spredning av 244 kg til 147 kg etter gjennomføring. Basert på grenseverdiene for kl 4
(55-250 mg/kg) og mengden sedimenter kun forurenset med kobber (224 000 m3), vil
mellom 22 og 89 tonn kobber tas ut av sirkulasjon. I tillegg kommer øvrige massene. Til
sammenligning transporterer Glomma i dag årlig 46 tonn kobber. Tiltaket vil bidra til å ta
store mengder kobber ut av sirkulasjon, men den forventes rekontaminering av området
som følge av Glommas tilførsel. Resultatet av toksisitetstestene som viser at det er en
akseptabel risiko forbundet med deponering av de kobberholdige sedimentene. Dette,
sammen med de betydelige kostnadene med å ta sedimentene på land og Glommas
kontinuerlige tilførsel, er bakgrunn for at Kystverket søker om tillatelse til å deponere ca
225 000 pfm3 kobberholdige masser i kl. 4 i sjødeponiene, i tillegg til sedimenter i kl 1-3, og
dekke de til med rene masser.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
57
Miljødirektoratets klassifiseringsveileder (TA-2229/2007) har satt grenserverdier for
økologisk tilstand for kobber løst i vann. Vannprøver vil inngå i overvåkingsprogrammet for å
følge med på dette i anleggsperioden. Analyser av metaller i blæretang vil også inngå som en
del av etterkontrollen.
8.4.3.
Kvikksølv (Hg)
Kvikksølv kan opptre i ulike former. Den metalliske/uorganiske formen har lavere
biotilgjengelighet enn den organiske formen (metylert kvikksølv). Metylkvikksølv er giftig,
bioakkumulerer og er den viktigste kilden til kvikksølv i næringskjeden. Kvikksølv er registrert
i sedimentene i Røsvikrenna og Flyndregrunnen. Miljøgiftbudsjettet viser at deponering av
sedimenter i kl 1-3 kan medføre spredning av om lag 0,5 kg kvikksølv under gjennomføring
av tiltaket, sammenlignet med ca 1 kg slik sedimentet ligger i dag. Til sammenligning fører
Glomma med seg opp til 27 kg hvert år (6). Prøvetakingen viser at utbredelsen av
kvikksølvkontaminerte sedimenter er begrenset.
Konsentrasjon av metylkvikksølv og risiko ved spredning er undersøkt. Resultatene viser at
konsentrasjonen metylkvikksølv varierer fra 0,00012 mg/kg til 0,00062 mg/kg. Andelen
metylkvikksølv utgjør 0,01-0,1 % av total mengde kvikksølv. Beregninger viser at mengden
metylkvikksølv ikke utgjør overskridelser av grenseverdier for human risiko (MTR 10 %). De
samme beregningene for uorganisk kvikksølv viser at den høyeste påviste konsentrasjonen
(3,5 mg/kg) overskrider total livstidsdose to ganger. Beregningene viser også at
utdypingsprosjektet vil redusere spredningen av kvikksølv fra utdypingsområdene
sammenlignet med dagens tilstand.
Oppsummert ser vi at sammenlignet med dagens tilstand og spredning anses tiltakets bidrag
å være beskjedent og er forbundet med liten risiko. Metylkvikksølv utgjør en svært liten
andel av total kvikksølv og spredningen anses å utgjøre en ubetydelig risiko (50).
8.4.4.
Polyaromatiserte hydrokarboner (PAH)
De mest vanlige PAH-forbindelsene i sedimentene er antracen, benzo[a]antracen,
indeno[123cd]pyren og benzo[ghi]perylen. Miljøgiftbudsjettet har beregnet at sedimentene i
dag bidrar med spredning av ca 4 kg til sammen hvert år. Under gjennomføring vil dette øke
med ca 0,3 kg, men sammenlignet med dagens tilstand bidrar tiltaket med svært lite
spredning.
8.4.5.
Tributyltinn (TBT)
TBT blir funnet langs store deler av norskekysten og i til del høye konsentrasjoner, særlig i
aktive havner. TBT ble tidligere brukt som bunnstoff på båtskrog for å forhindre begroing, og
bruken ble forbudt i 2008. Miljøgiftbudsjettet viser en stor reduksjon i årlig spredning fra
sedimentene i Røsvikrenna etter tiltak, og liten økning under tiltaket.
8.5. Sprengning
Udetonert sprengstoff kan føre til frislipp av ammonium (NH4+), ammoniakk (NH3) og nitrat
(NO3-). Vannløst sprengstoff kan påvirke omgivelse via eutrofiering (algeoppblomstring) og
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
58
dannelse av ammoniakk og ammonium, som er giftig for vannlevende organismer (51). Slik
avrenning er i all hovedsak en problemstilling ved sprengning på land der uomsatt
sprengstoff ikke blir vasket ut til omgivelsene med én gang og slik holdes til en minimal
konsentrasjon, og hvor resipientene gjerne er små og sensitive for slik påvirkning. Ved
sprengning i sjø unngås en akkumulering av nitrogen da skadelige forbindelser raskt blir
fortynna.
Sprengning vil, som før nevnt, kunne danne skarpe partikler. Disse har større
skadepotensiale enn eroderte partikler. Effektene kan ellers sammenlignes med vanlig
eroderte partikler, som beskrevet i avsnitt 9.3.3 Fisk og gyteområder. Det er om lag 250 000
m3 fjell som skal sprenges og som vil kunne medføre spredning av skarpe partikler. Det er
ukjent om fjellets egenskaper vil føre til nåleformede partikler eller mer avrunda partikler
ved sprengning. Sprengning kan påvirke fisk og yngel på ulike måter. Yngel kan oppleve økt
dødelighet på kort eller lang sikt, og har begrenset evne til å unnslippe. Hos voksen fisk er
atferdsendringer og rømming fra området de største påvirkningsmekanismene etter
sprengning (28). Fisk med lukket svømmeblære, slik som torsk, vil også kunne påvirkes av
trykkbølgen fra detonasjonen.
Marine pattedyr som sel og nise blir ofte observert rundt områder med aktivitet i sjø. Ytre
Hvaler nasjonalpark er tilholdssted og kastested for steinkobbe. Også i skjærgården innenfor
Hvaler-øyene er det observert sel, men det er ingen registrerte kastesteder eller lignende
hvor forstyrrelser kan bli fatale. Sel og andre marine pattedyr kan bli tiltrukket av aktiviteten,
men vil så trolig vike unna pga. støy. For å skremme bort fisk og dyr som måtte befinne i
nærområdet før sprengning, kan det detoneres mindre skremmesalver for å skremme
dyrene ut av nærområdet.
8.6. Trafikk, støy og lukt
Farleden til Borg havn er et hyppig trafikkert område. Trafikken er i dag regulert av egen
trafikkforskrift og ledes av egen trafikksentral (VTS Horten). Anleggsfartøyene vil bli pålagt
kommunikasjon med VTS Horten. De delene av leden som det arbeides i, blir merket
midlertidig for å unngå ferdsel i anleggsområdet. Entreprenøren vil også ha et eget
vaktfartøy operativt for å sikre at det ikke oppstår farlig situasjoner for fritidsflåten. Videre
vil det bli foretatt spesiell varsling og trafikkoordinering ved sprengningsarbeider.
Fritidsflåten vil dermed oppleve enkelte restriksjoner i nærområdene til utdypingen og
deponiområdene, og større fartøy som skal inn til Borg havn vil oppleve å måtte vente i
kortere perioder. Det vil bli avholdt spesielle koordineringsmøter med VTS Horten, Borg
havn, losene og rederier som seiler i farleden ofte.
Støy vil avhenge av utstyret entreprenøren bruker. Under vann vil støynivået kunne øke noe
under tiltaket som følge av sprengning. Ved observasjoner av for eksempel sel, nise, oter
eller sjøfugl i området, vil dyrene bli forsøkt evakuert vha. skremmesalver eller lignende.
Over vann forventes det ikke særlig økning fra dagens nivå. Gjeldende støyforskrift vil bli lagt
inn som en del av kontrakten med entreprenør.
Landdeponier kan gjerne medføre noe lukt. Siden massene som berøres i dette prosjektet
har så lave TOC-nivåer at det er ikke forventet utvikling av hydrogensulfid eller andre
illeluktende gasser, er det ikke planlagt spesielle tiltak her.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
59
8.7. Oppsummering
Det er ikke forventet varige betydelige negative konsekvenser som følge av dette tiltaket.
Forutsetningen er valg av egnede metoder som reduserer partikkelspredningen til et
minimum. I tiltaksområdene vil det kunne observeres midlertidige endringer i flora- og
faunasammensetning, men etter tiltaket vil bestandene reetablere seg. I enkelte tilfeller kan
artssammensetningen endres noe som følge av hydromorfologiske endringer, men ikke i
sånn grad at den økologiske verdien av området reduseres. Se tabell 7 på neste side for
risikomatrise.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
60
Risikomomenter under tiltak:
1. Hydromorfologiske endringer – bløtbunnssamfunn: endring i strømbilde, salinitet,
substrat og dybde.
2. Hydromorfologiske endringer – hardbunnssamfunn: endring i strømbilde og dybde.
3. Partikkelspredning – ålegressenger: tildekking, tilslamming, redusert lystilgang.
4. Partikkelspredning – bløtbunnssamfunn: tildekking, tilslamming, redusert lystilgang,
økt behov for partikkelfiltrering.
5. Partikkelspredning – makroalger: tilslamming, redusert lystilgang.
6. Partikkelspredning – fisk: fysiologiske skader, endret oppførsel, evakuerer området
midlertidig.
7. Partikkelspredning – gyteområder torsk: tilslamming, tildekking.
8. Partikkelspredning – hummer: tilslamming av habitat, evakuerer området midlertidig.
9. Partikkelspredning – koraller: tilslamming.
10. Partikkelspredning – marine pattedyr: evakuerer området midlertidig.
11. Partikkelspredning – sjøfugl: reduserte område for næringssøk, evakuerer området
midlertidig.
12. Partikkelspredning – friluftsliv og fiske: blakking av vannet, tilslamming av strender,
fisk og hummer migrerer til omkringliggende områder.
13. Spredning av miljøgifter – marine og terrestriske organismer: fysiologiske effekter,
forurensingstolerante arter utkonkurrerer andre mer sensitive arter.
14. Sprengning, trykkbølge – hummer, fisk, sjøfugl, marine pattedyr: fysiologiske effekter
på individnivå, evakuering fra området.
15. Sprengning, partikkelspredning – hummer, fisk, marine pattedyr: fysiologiske effekter
på individnivå, evakuering fra området.
16. Trafikk, støy, lukt – fisk, sjøfugl, marine pattedyr, befolkning: økning i støynivå under
vann, noe økning i trafikk under tiltak, begrensninger på ferdsel i tiltaksområdene,
lukt fra landdeponi.
Tabell 7 Risikomatrise som illustrerer sannsynlighet og konsekvens ved de ulike risikomomentene i tiltaket. Punktene er
de samme som i listen over.
Konsekvens
Ubetydelig
Mindre
alvorlig
15.
14. 16.
1.
Meget sannsynlig
12. 13.
4.
Sannsynlig
6. 8. 10.
Mindre sannsynlig
11.
Sannsynlighet
Svært sannsynlig
Lite sannsynlig
Betydelig
2.
Alvorlig
Svært
alvorlig
3. 7.
9.
5.
Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt
Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes
Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
61
Røde felter signaliserer at tiltak må gjennomføres for å redusere risikoen. Nr. 1.
hydromorfologiske endringer - bløtbunnssamfunn havner i rødt felt pga. modelleringene
som viser at utdyping i Røsvikrenna kan påvirke innstrømmingen av ferskvann til Øra
naturreservat. Øra naturreservat har en høy vernestatus, er et viktig gyte-, oppvekst-, beiteog hekkeområde for mange arter på grunn av sitt rike bløtbunnssamfunn. Reservatet ligger
også nær Røsvikrenna og kan påvirkes gjennom økt partikkeltilførsel, redusert
ferskvannsinnstrømming og aktivitet ved Øra. Her har Fylkesmannen stilt krav om avbøtende
tiltak som skal opprettholde og om mulig øke innstrømming av ferskvann. Dette vil bli
gjennomført før mudring av Røsvikrenna, se avsnitt 4.3.
Nr 4 partikkelspredning – bløtbunnssamfunn er til en viss grad utløst av Øra naturreservat,
men også av andre nærliggende bløtbunnssamfunn. Ved tiltak kan spredte partikler føre til
tilslamming og tildekking, redusere lystilgangen som planter og alger er avhengig av, og
bidra til fysiologisk stress hos bunnlevende organismer. I tillegg til Øra naturreservat finnes
bløtbunnsområder som Fuglevikbukta naturreservat og Alshusbukta naturreservat, samt et
titalls områder karakterisert som naturtypen bløtbunnsområde. Det viktigste tiltaket for å
redusere partikkelspredning er å finne skånsomme metoder for mudring og deponering.
Flora og fauna i slike dynamiske miljøer som utløpet av Glomma kan generelt forventes å ha
stor toleranse for variasjoner i turbiditet og sedimentering. Modellering av mudring og
deponering viser moderat til liten spredning av partikler til bløtbunnsområdene og lite
sedimentasjon, men dette vil følges opp i kontroll- og overvåkingsprogrammet gjennom bruk
av turbiditets- og strømmålere, sedimentfeller og vannprøver. Det vil også bli gjennomført
tilstandsovervåking av utvalgte bløtbunnssamfunn underveis i gjennomføringen.
De resterende elementene, foruten nr 11. partikkelspredning - sjøfugl og nr 5.
partikkelspredning – tareskog, er i gule felter, dvs. tiltak må vurderes. De mest alvorlige
risikomomentene er knyttet til partikkelspredning og følgene av dette; tilslamming av
ålegressenger (nr. 3), gyteområder (nr. 7) og korallene i Ytre Hvaler nasjonalpark (nr 9.).
Partikkelspredning til ålegressenger og gyteområder nærmest tiltaksområdet er vurdert som
sannsynlig en sannsynlig hendelse. Ålegress i begynnelsen av vekstsesongen og eventuelle
egg og larver i gytefelt er spesielt sensitive for tildekking. Basert på vurderinger i rapportene
Konsekvenser for planlagte tiltak for vannforekomsten (38) og Kartlegging og
konsekvensutredning for ålegras (37) er det ikke forventet varige negative konsekvenser
som følge som følge av tilslamming av ålegress og gytefelt. Beregninger og modellering av
partikkelspredning viser at også risiko for økt sedimentering ved korallrevene ved Tisler er
lav. Midlertidig økning i turbiditet og partikkelkonsentrasjon kan derimot forekomme og vil
bli overvåket. Det er også planlagt tilstandsovervåking av utvalgte ålegressenger og korallene
ved Tisler. Eventuell spredning til gyteområder vil fanges opp av den generelle overvåkingen
av spredning fra tiltaksområdene.
Hydromorfologiske endringer som medfører en betydelig påvirkningsgrad på
hardbunnssamfunnet (nr. 2) vil være sannsynlig. Grunner med hardbunn vil senkes og
makroalger her vil få redusert lystilgang. Deponering av sprengstein ved siden av grunnene
vil også endre kunne endre substrat og lokale strømforhold. Deponering av sprengstein vil
danne nye habitater for hardbunnsfauna og –flora, og være spesielt godt egnede
leveområder for hummer, og kan derfor oppleves som positiv for området.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
62
De resterende momentene i gule felter vil være sannsynlige til svært sannsynlige hendelser,
men være av ubetydelig til mindre alvorlig art. Disse risikomomentene er knyttet til
partikkelspredning og effekter på fisk (6.), hummer (8.), marine pattedyr (10.) og friluftsliv og
fiske (12.); spredning av miljøgifter (13.); sprenging (14.), partikkelspredning fra sprenging
(15.) samt påvirkning fra trafikk, støy og lukt (16.). Disse risikomomentene vil kunne påvirke
kvalitetselementer som i stor grad er tilpasningsdyktige og mobile, og påvirkningsgraden vil
være lav og lokal. Det er forventet en rask reetablering av normale tilstander etter at
anleggsarbeidene er gjennomført. Gjeldende forskrifter og reguleringer for trafikk og støy vil
inngå i kontrakten med entreprenør. Entreprenøren vil også få krav om å gjennomføre
sprengning på en skånsom måte, for eksempel ved bruk av varselsalver eller sekvensiell
sprengning.
Det er vurdert som mindre til lite sannsynlig at partikkelspredning vil påvirke makroalger (5.)
og sjøfugl (11.) på en måte som medfører varige negative konsekvenser. Disse elementene
er vurdert til grønne felter og vil bli indirekte fulgt opp gjennom overvåkingen som skal
gjennomføres.
9. Avbøtende tiltak
Tiltak som reduserer sannsynlighet for en ”hendelse” vurderes først. Hvis dette ikke gir
effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Det er valgt ut områder
med sensitive naturverdier hvor tilstanden skal overvåkes under tiltaket. Ved å kontrollere
parametre som turbiditet, sedimentasjon, strøm, partikkelbundne og løste miljøgifter vil
man også kunne forutsi effekten ved andre tilsvarende områder.
Det viktigste tiltaket for å redusere risiko for spredning av partikler og miljøgifter er å finne
egnede metoder. Det er innhentet kunnskap og erfaringer fra flere parter i inn- og utland,
både leverandører og rådgivende eksperter. I reguleringsbestemmelsene er det beskrevet at
sedimenter skal føres ned i rør til under sprangsjiktet ved bruk av sjødeponiene. I ettertid
har Kystverket fått kunnskap som tilsier at deponering gjennom splittlekter kan være en mer
skånsom metode enn nedføring i rør. Det er ikke ønskelig å stille krav om metode i en
offentlig anbudskonkurranse, derfor vil rammene gitt av Miljødirektoratet være svært viktige
i anbuds- og kontraheringsfasen. Uansett metode må entreprenøren kunne vise og
sannsynliggjøre at deres forslag til gjennomføring skal kunne følge funksjonskravene gitt i en
tillatelse.
I reguleringsbestemmelsene er det videre beskrevet at anleggsarbeidene ikke skal medføre
vesentlige ulemper for naturmiljø, fiskeri- og friluftslivsinteresser, og skal stanses i
sommerferien dersom de er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området.
Et annet tiltak for å redusere risikoen for spredning av miljøgifter fra sjødeponiene er å
deponere rene sedimenter (kl. 1-2) over sedimenter med høyere forurensingsgrad. Eventuell
spredning av rene partikler ut fra sjødeponiene vil også bidra til å tildekke tidligere spredte
forurensede partikler.
Enkelte områder kan i visse perioder kreve spesielle hensyn. Dette kan for eksempel gjelde
ålegressengene i begynnelsen av vekstsesongen, badestrender eller andre viktige
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
63
friluftlivsområder. I samråd med entreprenør kan det vurderes å redusere intensiteten på
arbeidene eller flytte arbeider til andre områder. Dette vil bli utredet i kontraheringsfasen.
De planlagte avbøtende tiltakene i Øra-kanalen må gjennomføres før andre arbeider i
Røsvikrenna settes i gang. Det kan også bli nødvendig å stanse arbeidene i Røsvikrenna
under vårflommen. Dette avhenger av intensitet på flommen og egenskapene til
mudreapparatene.
For å ta hensyn til laksens vandring opp og ned elva vil det bli gjort forsøk på å jobbe på én
side av Røsvikrenna av gangen.
Kjerneprøvene har vist at det i enkelte områder av Røsvikrenna kan avdekkes forurensede
sedimenter etter mudring. Miljødirektoratet har tidligere signalisert at det må gjøres tiltak
hvis forurensingsgraden i de avdekkede sedimentene overstiger dagens tilstand. På
bakgrunn av dette blir det nå utredet hvilke arealer dette gjelder.
Hvis det observeres sel, nise, oter, sjøfugl eller lignende før sprengning vil disse bli forsøkt
jaget ut av området, for eksempel ved hjelp av skremmesalver.
10. Kontroll- og overvåkingsprogram
10.1. Akseptkriterium for turbiditet
Det er store variasjoner i turbiditet i Røsvikrenna og det er ufordrende å finne en
akseptgrense for tiltakene. I havner uten store elver er gjennomsnittsverdi og variasjon i
turbiditet normalt mye lavere enn det som er observert i Glomma. Typisk ligger målingene
mellom 2-5 NTU hvis vannmassene ikke er påvirket av utslipp fra bekker og
overvannsledninger, propellstrøm fra båter og annen aktivitet i og ved havna. I slike tilfeller
anbefaler ofte Miljødirektoratets veiledere bruk av grenseverdier på 5-10 NTU +
bakgrunnsverdien. En slik grenseverdi er ikke hensiktsmessig ved mudring i utløpet av
Glomma der det ikke er uvanlig med fire til seks turbiditetstopper (> 50 NTU) av ulik varighet
i døgnet. Rambøll har derfor i samarbeid med NIVA utredet en grense for signifikant
overskridelse av bakgrunnsturbiditet (Limit of Significant Enhanced Turbidity – LSET), som
baserer seg på prinsipper gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2849. Beregningene viser at
først ved turbiditetsverdier 30-40 NTU høyere enn målt bakgrunnsverdi er konsentrasjonene
signifikant høyere enn normalvariasjonen for Glomma. Partikkelspredningsmodelleringer
indikerer at et slikt akseptkriterium kun vil overskrides i nærheten av tiltaksområdet.
Glomma og utløpet er dynamiske miljøer med store lokale variasjoner i strømhastighet og
turbiditet. Bakgrunnsturbiditet som måles én plass er ikke nødvendigvis den samme som en
annen plass, og det er ikke uvanlig med turbiditetstopper over to timer ved Borg havn.
Derfor bør overskridelsen være av en viss varighet (to timer) før den utløser alarm og stans i
arbeidene for å unngå at raske naturlige endringer eller forhold utenfor prosjektet medfører
stans i arbeidene.
SINTEFs modellering viser, som tidligere sagt, at partikkelkonsentrasjonen like ved
tiltaksstedet kan bli høyere enn 30 NTU. Siden formålet med turbiditetsovervåkingen er å
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
64
unngå turbiditetsverdier som kan medføre skader på naturmiljøet, vil det være
hensiktsmessig å overvåke partikkelspredning fra tiltaksområdet. Basert på SINTEFs
modellering bør målere plasseres mellom 200 m til 600 m unna mudrefartøyet for ikke å bli
forstyrret av den uunngåelige høyere turbiditeten like ved tiltaksstedet.
Les mer om dette i vedlegg 12.
10.2. Elementer i kontroll- og overvåkingsprogrammet
Også kortvarige påvirkninger (dager-uker) kan ha konsekvenser på flora og fauna hvis
toleransegrensene overskrides. For å kontrollere tiltaket og overvåke de nærliggende
områdene er det utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram, se vedlegg 12. Ved oppstart
kan kontrollen intensiveres slik at resultatene kan bidra til å validere spredningsmodell og
kontroll- og overvåkingsprogram.
Programmet foreslår følgende:
 Kontroll av partikkelspredning (turbiditet og strøm)
o mudringsområder
o deponiområder i sjø
o Øra naturreservat
o Tisler
 Vannprøver (korrelasjon mellom turbiditet, suspendert stoff og metaller)
o mudringsområdene
 Sedimentfeller (sedimentasjon og metaller) (13)
o mudringsområder
o deponiområder i sjø
o Tisler
 Miljøgifter i blåskjell og torsk
o mudringsområder/deponiområder i sjø (CEMP)
 Tilstandsovervåking av ålegress
o Ribba og Risholmen
 Tilstandsovervåking av bløtbunnsfauna (sedimentprofilering og grabb)
o mudringsområder
o deponiområder i sjø
 Tilstandsovervåking av koraller
o Tisler
Varighet og hyppighet på målinger vil variere avhengig av område, naturverdi og aktivitet.
10.3. Kontroll etter tiltak
Etter at tiltaket er gjennomført vil sedimentene i deponiene bli prøvetatt for å sikre at
overflaten består av rene sedimenter og at det ikke lekker miljøgifter fra deponiene.
Etterkontrollen vil også bestå av analyse av miljøgifter i blåskjell og makroalger (blæretang).
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
65
11. Avklaringer i kommende periode
Videre arbeider er i hovedsak gjenstående offentlige søknader samt detaljprosjektering og
utforming av grunnlaget for åpen anbudskonkurranse som avholdes før kontrahering av
entreprenør. Det gjenstår enkelte undersøkelser før konkurransegrunnlaget kan utformes,
bl.a. noen detaljerte geotekniske avklaringer og strøm- og turbiditetsmålinger. Strøm- og
turbiditetsmålerne skal være operative under vårflommen 2015. Arbeidet med å
dokumentere forurensingsomfang og undersøke alternative metoder for å skille rene og
forurensede sedimenter vil også fortsette. Kystverket arbeider også med å oppdatere
miljøgiftbudsjettet til å gjelde både Borg 1 og 2.
Bevilgninger til Borg 1 og den omsøkte tillatelsen fra Miljødirektoratet må foreligge før en
offentlig anbudskonkurranse kan gjennomføres. Regjeringens forslag til neste års
statsbudsjett legges fram for Stortinget i oktober.
I søknaden er det oppgitt noen elementer som er i strid med de vedtatte
reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder deponering av kobber kl. 4 i sjø hvor det i
reguleringsbestemmelsene er beskrevet deponering av kl 1-3, og foreslått bruk av
splittlekter i stedet for nedføring i rør til under sprangsjikt. Det foreligger analyser av
toksisitetsgrad av sedimentene som kun inneholder kobber kl. 4 som viser lav risiko
forbundet med disse sedimentene. Kystverket mener derfor at den samfunnsøkonomiske
nytten er større ved å deponere disse massene i sjø enn å ta dem på land for videre
behandling. Bruk av splittlekter er foreløpig satt som er forutsetning for modelleringen
utført av SINTEF, men i kontraheringsprosessen vil andre metoder kunne bli valgt. Det kan bli
behov for å søke kommunene Fredrikstad og Hvaler om dispensasjon fra
reguleringsbestemmelsene på disse punktene. Før en søknad eventuelt sendes ønsker
Kystverket at det skal foreligge en faglig vurdering fra Miljødirektoratet som tar stilling til de
nevnte punktene.
12. Vedlegg
1. Dokumenter utarbeidet i Borg 1 og 2
2. Rambøll (2013) Borg 1 Datarapport fra sedimentprøvetaking – overflatesedimenter
3. Rambøll (2015) Borg 1 Sedimentkartlegging av forurensingsmektighet
4. Rambøll (2014) Borg 2 Miljøtekniske sedimentundersøkelser
5. Bjerkeng (2014) Direkte karakteristikk og forurensing i sedimenter
6. Jan van’t Hoff (2014) Notat om mudrings- og deponeringsoperasjoner
7. Jan van’t Hoff (2015) Borg 1 and 2, parameters for turbidity model
8. Pennekamp et al. (2002) Turbidity caused by dredging viewed in perspective
9. SINTEF (2015) Modelling of sedimentation and spreading Borg 1 and 2
10. Rambøll (2013) Miljøgiftbudsjett Borg 1
11. Rambøll (2014) Toksisitetstester på kobberholdige sedimenter
12. Rambøll (2015) Kontroll- og overvåkingsprogram Borg 1 og 2
13. FREVARs tillatelse til etablering av deponi fra Fylkesmannen i Østfold
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
66
13. Referanser
1. Borghavn. Borg havn IKS - Statistikk 2008-2013. 2014.
2. SINTEF. CFD-vurdering av potensielle tiltak for forbedret vannføring i Øra-kanalen.
Rapportnr. F22687. 2012.
3. Norsk Maritimt museum. Arkeologisk registrering under vann for området
deponering i sjø, Hvaler og Fredrikstad, Østfold fylke. 2011.
4. —. Rapport fra arkeologiske registrering under vann i forbindelse med mudring av
Fuglevikbukta, Borg havn, Fredrikstad kommune. 2012.
5. Norsk Maritim museum. Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med
legging av sjøkabler til nyoppmerking av farleden fra Vidgrunne til Borg havn. 2012.
6. Skarbøvik, E, et al. Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder 2009. Klif
TA-2726/2010. 2010.
7. NIVA. Vurdering av data fra innsamlingsperiode 2 utenfor Borg havn. 2015.
8. Faafeng, B., et al. Flommen på Østlandet våren 1995. Sammenstilling av NIVAs
undersøkelser med spesiell vekt på intensivundersøkelser i Glomma go Vorma. 1996.
9. Helland, A. Transport and sedimentation of metals and organic matter in the Glomma
estuary, south east Norway. 2003.
10. NIVA. Foreløpig vurdering av data innsamlet utenfor Borg havn. 2014.
11. —. Tilførsel av partikulært materiale til Glommaestuariet og områdene utenfor i
forbindelse med flommen i Glomma 1995. Rapport 664/96. 1996.
12. Rambøll. Datarapport fra sedimentprøvetaking av overflatesedimenter. 2013.
13. —. Borg 2 Miljøtekniske sedimentundersøkelser. 2013.
14. —. Borg 1 Sedimentkartlegging av forurensingsmektighet. 2013.
15. Aquadyne. Fredrikstad - dredging pre-survey. 2014.
16. Bjerkeng, B. Sammenheng mellom direkte observerbare egenskaper og
forurensingsgrad i sedimenter fra Borg havn i Fredrikstad. 2014.
17. Klima- og forurensingsdirektoratet. Retningslinjer for sjødeponier 2624/2010.
2010.
18. SINTEF. Kartlegging av strøm og turbiditet ved tre aktuelle dumpeplasser. 2011.
19. Rambøll. Røsvikrenna - Lokaliteter for deponering av rene mudringsmasser. 2011.
20. NGI. Borg havn - Alternativer for rene mudringsmasser. Feltundersøkelser ved seks nye
lokaliteter. 2011.
21. Hektoen, H., et al. Overvåking i Hvaler - Singlefjorden og munningen av Iddefjorden.
Sedimenterende material, bunnseimenter, bløtbunnsfauna og diagnistisk undersøkelser av
skrubbe. SFT-overvåkingsrapport nr 496/92, TA-871/1992, NIVA-rap. 2791-92. 1992.
22. DNV. Overvåking av eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord Femårsrapport 2001-2005.
2006.
23. SINTEF. Kartlegging av strøm og turbiditet ved Svaleskjær. 2013.
24. —. Modelling of sedimentation and spreading after dredging av discharging operations
at Borg 1 and 2. 2015.
25. Walday, M, et al. Ytre Hvale nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø i sjøen. 2006.
26. DNV. Kartlegging av bunnflora og -fauna ved innseilingsled Borg havn. 2009.
27. Båtvik, J. I. Botanisk inventering av Alshusbukta og Fuglevikbukta, vestsiden av
Hestholmen og deler av Gansrødbukta i Øra naturreservat, Fredrikstad kommune. 2009.
28. DNV. Biologiske undersøkelser i farleier - Borg havn. 2010.
29. NRK Østfold. Setter ut 100.000 lakseyngel i Glomma. [Internett] 2014. [Sitert: 28
oktober 2014.] http://www.nrk.no/ostfold/setter-ut-100.000-lakseyngel-1.11617575.
30. Fiskeri- og kystdepartementet. Informasjonsskriv: Bevaringsområde for hummer,
Kvernskjær, Hvaler i Østfold. 2006.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
67
31. Havforskningsinstituttet. Europeisk hummer. [Internett] 2014. [Sitert: 15
november 2014.]
http://www.imr.no/temasider/skalldyr/hummer/europeisk_hummer/europeisk_hum
mer/nb-no.
32. Artdatabanken. Lophelia pertusa - byggmester'n. [Internett] 2014. [Sitert: 22
oktober 2014.] http://www.artsdatabanken.no/Article/Article/133885.
33. Roberts, J.M., Wheeler, A. og Freiwald, A. Reefs of the deep: the biology and
geology of cold-water coral ecosystems. Science 312. 2006, ss. 543-547.
34. Guihen, Damien, White, Martin og Lundälv, Tomas. Temperature shocks ans
ecological implications at a cold-water coral reef. Marine Biodiversity Records. 2012.
35. Länsstyrelsen Västra Götalands län. Rapport 2007:40 Hummerrevsprojeckted
Slutrapport 2007. 2007.
36. SINTEF. Alternativ farlei til og fra Borg havn - Strømningsmessige konsekvenser av
utddyping (vedlegg til NGIs rapport Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse i Borg 2 2009).
2009.
37. Truitt, Clifford. Dredged material behavior during open-water disposal. Journal of
coastal research. 1988.
38. Mastbergen, D., Van Kesteren, W. og Loman, G. Controlled submerged deposition
of fine grained dredged sediment with various diffuser types. 2004.
39. Rambøll. Borg havn - kartlegging og konsekvensutredning av ålegras. 2013.
40. —. Konsekvenser for planlagte tiltak for vannforekomsten. 2012.
41. Olsgard, Frode og Hasle, Jon. Impact of waste from titanium mining on benthic
fauna. 1993.
42. Moy, Frithjof og Walday, Mats. Gruntvannsundersøkelser i Hvalerområdet etter
flommen 1995. 1996.
43. Rygg, Brage. Undersøkelser i Hvaler etter storflommen i 1995 Bløtbunnsfauna og
organisk materiale i sedimentene. 1996.
44. Holtan, G. og Holtan, H. Flommen på Østlandet mai/juni 1995. Effekten på
vannkvaliteten i Glomma og Drammenselva. NIVA-rapport. . 1995.
45. Bechmann, R.K., et al. Effects of suspended particles of water based drillling mud on
cod. 2006.
46. NIVA. Risikoen for skader på fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøneset. 2008.
47. Allers, Elke, et al. Resistance of Lophelia pertusa to coverage by sediment and
petroleum drill cuttings. Marine Pollution Bullletin. 2013.
48. Larsson, A.I. og Purser, A. Sedimentation on the cold water coral Lophelia pertusa cleaning efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine Pollution Bulletin.
2011.
49. Rye, Henrik, et al. Modeling environmental fates and risks of process and cooling
water discharges from petrochemical plants to coastal marine environments. Marine
Pollution Bulletin. 2011.
50. Larsson, Ann I., et al. Tolerance to long-term exposure of suspended benthic
sediments and drill cuttings in the cold-water coral Lophelia pertusa. Marine Pollution
Bulletin. 2013.
51. Brooke, S.D., Holmes, M.W. og Young, C.M. Sediment trolerance of two different
mophotypes of the deep-sea coral Lophelia pertusa from the Gulf of Mexico. 2009.
52. Larsson, A.I., et al. Embryogenesis and larval biology of the cold-water coral
Lophelia pertusa. [Internett] 2014. [Sitert: 23 oktober 2014.]
http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0102222.
53. Tjensvoll, I, et al. Rapid respiratory responses of the deep-water sponge Geodia
barretti exposed to suspended sediments. Aquatic biology. 2013.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015
68
54. Rambøll. Notat - toksisitetsvurdering av kobberholdige sedimenter Borg. 2014.
55. —. Miljøgiftbudjsett Borg 1 Røsvikrenna. 2013.
56. —. Notat - Forekomst og risikovurdering av kvikksølvholdige sedimenter Borg 1. 2014.
57. Vikan, Hedda. Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann Giftvirkninger i resipient of renseløsninger. 2013.
58. Lindgaard, A og Henriksen, S. Norsk rødliste for naturtyper. Trondheim :
Artdatabanken, 2011.
59. Helland, Aud. Forekomst av metylkvikksølv (MeHg) i sedimenter i Borg havn. 2014.
60. Klif. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011). 2011.
61. Miljøstatus. Miljøstatus.no. [Internett] 2013. [Sitert: 30 oktober 2014.]
http://fylker.miljostatus.no/Ostfold/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Vilt/Sel/.
62. Vann-nett.no. Vann-nett.no. [Internett] 2014. [Sitert: 30 oktober 2014.]
http://vannnett.no/portal/SearchWaterbody.aspx?cat=Coastal&Muncipality_ID=0111&AreaName=
Hvaler,Østfold&County_ID=0100&sortBy=EcologicalStatus.
63. Østfold fylkeskommune. Forslag til Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften
2016-2021. 2014.
64. Havforskningsinstituttet. Torsk med sans for byliv. [Internett] 2009. [Sitert: 31
oktober 2014.]
http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/desember/torsk_med_sans_for_byliv/nb-no.
65. Borg_havn. Borg havn IKS - Statistikk 2008-2013. 2014.
66. Rambøll. Supplerende geotekniske undersøkelser Borg 1. 2014.
67. Bækken, T. Nitrogen runoff from tunnel blasted rocks - a large scale test. Water
environment research. June 2014, ss. pp. 573-576.
68. Miljøstatus.no. TBT og andre organiske tinnforbindelser. [Internett] 2014. [Sitert:
28 11 2014.] http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farligekjemikalier/TBT/.
69. Holtan. 1992 og 1993.
70. Lundestad.
71. Larsson, A.I. og Purser, A. Sedimentation on the cold water coral Lophelia pertusa:
cleaning efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine Pollution Bulletin.
2011.
72. NIVA/Rambøll. Kontroll- og overvåkingsprogram Borg 1 & 2. 2015.
Kystverket
Søknad om tillatelse til mudring og deponering Borg 1 og 2
30.6.2015