Life Science_ons_13.42.indd
ANNONSE ANNONSE Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet JUNI 2015 INNOVASJONOGFORSKNING.NO PÅ NETT! Kysten av Nord-Norge er perfekt for havbruk og oppdrett. VERDISKAPING I NORD Unik tilgang til ressurser i arktiske havområder.s. 4-5 NORSKE bioteknologi- prosjekter i verdensklasse. s.10 Life Science Bioøkonomi & bioteknologi Sylvi Listhaug ( FrP ) Landbruks- og matminister Elisabeth Aspaker ( H ) Fiskeriminister Monica Mæland ( H ) Næringsminister Nasjonal bioøkonomistrategi: - Vi må utnytte de fordelene vi har i Norge, med råvarer, industri og kompetanse. Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 2 INNOVASJONOGFORSKNING.NO MEDIAPLANET I DENNE UTGAVEN LES MER PÅ INNOVASJONOGFORSKNING.NO FOTO: STEN-RICHARD BIRKELY, MARBANK/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Dyr og planter i havet inneholder molekyler som for eksempel kan være utgangspunkt for å utvikle nye medisiner. s.6 ”Business-bønder” –Jeg tror det er viktig å skape næring ut av de resursene vi har, sier Liv Marit Strupstad, avdelingsleder ved Hvam videregående skole. Nasjonal bioøkonomistrategi Sylvi Listhaug, Monica Mæland og Elisabeth Aspaker har ansvaret for utarbeidelsen. s.12-13 FOTO: ISTOCK FOTO: LIV MARIT STRUPSTAD Fra sorte til grønne karboner Bioøkonomi var lenge en velkjent betegnelse i mindre fagmiljøer, og ukjent for de fleste. Nå skrives det internasjonale utredninger om utvikling av og overgang til bioøkonomi, og de store økonomiene i verden utvikler bioøkonomiske strategier. B ioøkonomi innebærer at dagens forbruk av fossile karboner og andre ikke -fornybare ressurser, som metaller, reduseres og gradvis erstattes av biologiske eller biobaserte erstatninger. Kort oppsummert erstatter vi «sorte» med «grønne» karboner. Johan C. Løken, en veteran innen norsk bioøkonomi, betegner dette som et columbi egg, fordi bioøkonomien løser flere utfordringer på en gang. Jordens lagerressurser forbrukes i høyt tempo. Konsekvensene for miljø og klima blir stadig større og mer betenkelige. De grønne karbonene inngår i biosfærens karbonkretsløp. Ved økt biomasseproduksjon kan vi fange «fossilt» CO2. Forskning og teknologiutvikling vil øke mulighetene til å utnytte fotosyntesen og fotosyntetisk materiale. Følg oss på Samtidig har bioøkonomi og tilhørende teknologier også betenkelige sider, og omleggingen som må til vil innebære store utfordringer, for eksempel innen genteknologi og medisinsk etikk. Likeledes blir det viktig at produksjon av biomasse ikke konkurrerer med og driver opp prisene på mat. Biomasseproduksjon har utfordringer knyttet til bærekraft, og det samme har biomasseindustrien. Disse utfordringene er det mulig å løse gjennom reguleringer og teknologi. Innebærer store endringer Bioøkonomien innebærer store omlegginger av internasjonale systemer så vel som nasjonale systemer. Energi vil genereres, transporteres og lagres på bærekraftige måter. Det kjøres allerede flere biler som går på etanol og bensin, el-biler og plug in-hybrider på norske veier. Disse bilene er begynnelsen på en endring vi alle kan facebook.com/MediaplanetNorge se. Nye energi- og industrisystemer og andre handelsstrømmer, gir nye finanssystemer og valutaregimer. Dette ser vi ikke på samme måte som veitrafikk, men de innebærer like store endringer. FOTO: KRF Line Henriette Hjemdal Stortingsrepresentant for Østfold, KrF Forskning og teknologiutvikling vil øke mulighetene til å utnytte fotosyntesen og fotosyntetisk materiale. @MediaplanetNO Europas viktigste industri Likevel har vi i Norge til nå oversett omfanget av denne utviklingen. Dette har vi ikke mulighet til lenger. Olje- og kullindustrien vil utsettes for stadig større press, ettersom klimautviklingen og det globale klimadiplomatiet får økende internasjonal oppmerksomhet. Det er i «våre» petroleumsmarkeder at det grønne skiftet har kommet lengst. I USA begynte omleggingen nasjonalt for vel 15 år siden. OECD anslår at bioøkonomien vil være Europas viktigste industri i 2050, og våre nordiske naboer leder denne omstillingen. Vi må omstille oss på rekordtid og utvikle ny, bærekraftig verdiskapingsevne. Dette er mulig. Vi har @Mediaplanet_no store ressurser, gode kompetanse- og undervisningsmiljøer og en oppegående industri. Landbruket er storprodusent av biomasse og i fiske- og havbruk har vi store kompetansemiljøer og enda større muligheter til å produsere marin biomasse. Kyst og fjord kan atter en gang bli en viktig og bærekraftig infrastruktur for transport, produksjon og videreforedling av blå som grønn biomasse. Oljeklyngen vår har stor kompetanse og anlegg som gradvis kan omstilles til andre funksjoner og produkter. Renovasjonsbransjen er en stor leverandør av brun biomasse og er flere steder storprodusent av varme og biogass. Det er en god begynnelse! Omstillingen fra et lite industriland til en stor oljeøkonomi på 1970-tallet, skjedde i tett samarbeid mellom industri og stat med bred politisk enighet. Det grønne skiftet kommer vi ikke utenom. Det vil innebære store omlegginger, men gir håp for en hel verden!. Q Resirkuler gjerne avisen Prosjektleder: Tonje Leidland (tonje.leidland@mediaplanet.com) Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjonsleder: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Axel Landberg Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Aftenposten, Juni 2015 Trykkeri: Schibsted Trykk AS Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Forsidebilde: Norsk Landbrukssamvirke. Innfelte foto: Torbjørn Tandberg / Paul Paiewonsky / Hans Jørgen Brun Fremtiden ligger under havets overflate Stortare er en av de største fornybare ressursene vi har i Norge. FMC Health and Nutrition er suverent største aktør her i landet som høster stortare, og foredler og forsker frem nye produkter basert alginat. Vi har 50 års erfaring med bærekraftig høsting og omsetter årlig for over 1 milliard kroner. www.fmc.com // www.stortare.no Bestanden av stortare langs kysten av Norge er anslått å være på mellom 50 og 60 millioner tonn. Hvert år høster FMC 160.000 tonn. 6-7 millioner tonn rives vekk av stormer hvert år. FMCs forskningssenter i Sandvika samarbeider med internasjonale forskere om å utvikle avanserte produkter basert på alginat fra stortare. Alginatets egenskaper gjør det svært etterspurt innen avansert farmasi og næringsmiddelindustri. Den norske stortaren har helt unike kvaliteter som gjør alginatet svært etterspurt. Den internasjonale etterspørselen er stor og FMC må ekspandere for å kunne møte den. Avfall – fremtidens ressurs for matproduksjon - Vi skal være fremst inn nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering – for miljøets skyld. Derfor arbeider vi kontinuerlig med å utvikle nye og smartere løsninger, og vi gjør det for miljøets skyld, sier Pål Smits som er administrerende direktør i Lindum. Food2Waste2Food Lindum har tro på fremtiden for bærekraftige sykluser. Matavfall er svært skadelig for miljøet hvis det ikke behandles riktig, men kan på den annen side være en verdifull ressurs for ny matproduksjon. Lindum har en rekke ulike tilbud innen avfallsbehandling og gjenvinning. Noen av løsningene er tradisjonelle, mens andre er innovative: - Food2Waste2Food er et spennende EU-prosjekt som vi arbeider med. Det består av et svært energieffektivt drivhus som også sørger for å holde godt på vannet som er i drivhuset. Dette har vi koblet sammen med et biogassanlegg slik at vi også får energi i drivhuset. Når vi produserer biogass fra matavfall er et av biproduktene et næringsrikt gjødselprodukt som vi kan bruke i matproduksjonen, og da snakker vi om en fantastisk ressursutnyttelse av noe som i - Det er særlig løsninger som vil kunne bedre matproduksjonen i fremtiden og der vi kan benytte matavfall som ressurs som vi syns er spennende. Matavfallet prosesserer vi og omdanner det til et jordprodukt som igjen kan brukes til å dyrke ny mat, sier Smits. utgangpunktet var et avfallsprodukt. Derfor er dette er et veldig spennende og ikke minst fremtidsrettet konsept, forteller Smits. - Vi får matavfallet både fra husholdninger, dagligvareforretninger og fra næringsmiddelindustrien. I hovedsak opererer vi på Østlandet rundt Oslofjorden og på Vestlandet i Hordaland samt Sogn og Fjordane, men vi har ambisjoner om å vokse videre, sier Lindumdirektøren som blant annet har Mills, Norgesgruppen og BAMA på kundelisten. Lindum har behandlingsanlegg på Østlandet og Vestlandet. Ta kontakt på tlf 32 21 09 00, post@lindum.no, eller se lindum.no. – for miljøets skyld! 4 INNOVASJONOGFORSKNING.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER Verdiskaping i nord – Vårt største fortrinn er tilgangen til unike ressurser i våre arktiske havområder, sier Elin Kolsvik i Biotech North. V i ser et enormt potensial for utvikling av biomarin industri i nord, både gjennom marin bioprospektering og ved utnyttelse av marint restråstoff fra fiskeri- og oppdrettsnæringa, sier Elin Kolsvik. Hun er leder i bioteknologiklyngen Biotech North. I regjeringens sluttrapport «Kunnskapsinnhenting – Verdiskapning i nord» synliggjøres muligheter for å skape tusenvis av nye arbeidsplasser i denne typen næringsvirksomhet. Forventningene knyttes til utvikling av nye legemidler og flere andre typer høyverdiprodukter fra arktiske organismer. Å drive disse prosessene fram mot nye høyder, er imidlertid ikke gjort av seg selv. – Bioteknologisk verdiskapning er ekstremt kompetansebasert og krever at ulike aktører jobber sammen, forklarer Kolsvik. Aktiv næringsklynge Totalt omfatter næringsklyngen et 30-talls FoU-partnere og bioteknologibedrifter med et vidt utvalg produkter, fra kreftmedisin og diagnostisk anvendelse, til helsekost og fôr. – Selskapet Polybait produserer for eksempel bærekraftig agn til det internasjonale markedet for sportsog linefiske. Og Biotech Pharmacon har lansert en helt ny sårsalve Barents Biocentre lab tilbyr utleie av labfasiliteter til gründere og etablert bioteknologisk industri ved i Siva Innovasjonssenter Tromsø. (Woulgan) internasjonalt. Tilrettelegging for aktørene Innovasjon og utvikling går raskere når bedriftene har tilgang til felles fysisk infrastruktur, sier Kolsvik. – Et strategisk tiltak i klyngen har derfor vært oppbygging av laboratorier som de forskjellige næringsaktørene kan benytte for å teste ut sine ideer. Barents Biocentre Lab, som eies av Norut, tilbyr bedriftene leie av nye moderne laboratorier med avansert utstyr. – Dette er ikke minst et viktig tiltak for gründerbedriftene som ofte mangler investeringskapital, forklarer Kolsvik. Ved Nasjonalt anlegg for ma- FOTO: BIOTECH NORTH Elin Kolsvik Leder i bioteknologiklyngen Biotech North. rin bioprosessering (NAMAB), som eies av Nofima, får industrien kjøre utviklingsprosesser i større skala. – Her gir vi bedrifter mulighet til å teste produksjon i stor skala uten å ta risikoen med en stor investering, sier Ragnhild Dragøy Whitaker, forskningsleder i bioteknologi i FOTO: AUDUN IVERSEN NOFIMA Ragnhild Dragøy Whitaker Forskningsleder i bioteknologi i Nofima Nofima. – Mindre bedrifter kan leie utstyr til bruk i midlertidig eller vanlig produksjon. Anlegget er svært fleksibelt, slik at hver bedrift kan sette opp prosesser som skreddersys for deres behov, sier Whitaker. Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET INNOVASJONOGFORSKNING.NO 5 Maneten Leuckartiara. Å bygge industri er krevende Mabit-programmet gir tilskudd til næringsrettede FoU-prosjekter innen marin bioteknologi i Nord-Norge, og er komplementært til det øvrige regionale og nasjonale virkemiddelapparatet. – Dette gir en avgjørende risikoavlastning og er utløsende for prosjektene, sier Kolsvik. Naturgitte fortrinn Det største fortrinnet i utviklingen av høyverdiprodukter er likevel tilgangen til unike ressurser i våre arktiske havområder, mener Kolsvik. – Sammen med en betydelig kunnskapsproduksjon i Tromsø-regionen vil dette bidra til å skape en bærekraftig utvikling og nye produkter innen bioøkonomien. Q FOTO: FOTOGRAF (C)E.SVENSEN FAKTA OM ARCTIC BIODISCOVERY CENTRE Visste du at det finnes stoffer som er blodtrykksregulerende i rekeskall? Eller at det i raudåte og sel finnes oljer som hindrer hjerteproblemer og ømme ledd? For tiden skjer en rekke gjennombrudd inn marin bioprospektering. I Tromsø er FoU-miljøet samorganisert som «Arctic Biodiscovery Centre» som sorterer under Universitetet i Tromsø. Enheten har til hensikt å skape verdi av arktiske marine ressurser, og bygger blant annet videre på funn gjort gjennom MabCent-SFI. Blant de viktigste aktivitetene er jakten på ny antibiotika, siden de gamle er i ferd med å miste sin effekt. Nylig undertegnet senteret en samarbeidsavtale med Lead Discovery Centre i Tyskland, som er i front innen forskning på ny medisin. FOTO: ISTOCK Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering (NAMAB), gir bedrifter muligheter til utvikling og testing i stor skala. The hot spot for cold biotech BIOSYSTEMS Næringsklynge innen bioteknologi og biomarin sektor 6OJMBC B O B M Z T F B T 30 bedrifter og FoU-aktører i Tromsø-regionen Internasjonalt ledende kunnskapsmiljø CHONDRO ENGINEERING Marbank www.biotechnorth.no 6 INNOVASJONOGFORSKNING.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: FMC HEALTH AND NUTRITION FOTO: STEN-RICHARD BIRKELY, MARBANK/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Kjersti Lie Gabrielsen Leder for Marbank Fornybar ressurs. Fisketrålere kjører langs vestkysten av Norge og tar opp stortare. Stortare det ukjente gullet Den norske stortaren gjør Norge til et av de ledene landene innen alginatnæringen i verden. Den norske stortaren er grunnlaget for en industri som skal nå en omsetning på 40 milliarder per år innen 2050. – Vi kan bli havets ”Borregård”, sier Trond Helgerud fra FMC BioPolymer. I dag vokser det mellom 50-60 millioner tonn stortare i norske farvann. Mesteparten av stortaren vokser langs kysten fra Rogaland og nordover opp til Bodø. De senere årene legger man merke til at stortaren vokser til lenger nord, på grunn av klimaendringene. Det synes Helgerud er bra. – Det blir mer å ta av. Etter reguleringer fra myndighetene tar vi ut mellom 150-170 tusen tonn stortare i året, som tilsvarer 0,3 prosent av bestanden, forteller Helgerud. Nå høster vi ikke så mye i områdene rundt Rogaland som tidligere, men beveger oss nordover mot Nord-Trøndelag. Det tar rundt fem år for stortaren å gro tilbake, og vi tilpasser høstingen etter gjenvekst og vær hvert år. Storm og bølger drar hvert år med seg rundt syv millioner tonn av taren opp på strendene og til havs, forklarer han. Bedre utnyttelse Fem prosent av taren består av alginat. Stortaren utenfor norskekysten gir alginat som har en unik kvalitet og FMC dekker rundt 15 prosent av verdensmarkedet. Alginatet har en geleaktig konsistens som er nyttig i alt fra gjenoppbygging av humant vev, fortykningsmiddel i sauser og selvslukkende sigarettpapir, til fortykningsmiddel for tekstiltrykk og ansiktsmasker. Dette er en liten brøkdel av eksempler. – Nå kan vi utnytte råstoffet bedre. Vi investerer stadig i fabrikken og prosessen, slik at vi får ut mer av alginatet fra plantene vi høster. Medisiner er området vi satser mye på. – Gjennom nye prosjekter som allerede er i gang innen dyrking av tang og tare , forventes det en økonomisk vekst fra 1,2 milliarder kroner i året i 2015 til 40 milliarder i året i 2050. – Borregård er store på skog. Vi kan bli havets ”Borregård, Q sier Helgerud. Sjøstjernen Pteraster militaris på havbunnen utenfor vestkysten av Spitsbergen. Samler inn biologisk materiale fra havet Dyr og planter i havet inneholder molekyler som for eksempel kan være utgangspunkt for å utvikle nye medisiner. I Norge er det den marine biobanken, Marbank, sin oppgave å gi forskningsmiljøene innen akademia og industri lett og sikker tilgang til dette marine materialet. - Noen kan for eksempel være ute etter å utvikle en ny type antibiotika eller ny kreftmedisin, og da kan vi kanskje hjelpe dem med å finne molekyler i marine organismer som kan danne et utgangspunkt for å utvikle dette, sier Kjersti Lie Gabrielsen som er leder for Marbank. Hos Marbank har de et spesielt fokus på prøver for marin bioprospektering, noe som vil si systematisk søk etter interessante og unike gener, molekyler og organismer fra det marine miljø med funksjoner som kan være nyttig for samfunnet og/eller har potensial for næringsutvikling. - Det er ikke Marbank som utfører selve analysene av bioaktive molekyler, men vi har en nasjonal rolle knyttet til å samle inn, lagre og tilrettelegge materialet. Vi lager ekstrakter som forskningsmiljøene kan teste og forske på, forklarer Gabrielsen. Organismer i kalde farvann Marbank samler inn alt av organismer som de kan fremskaffe fra det marine miljøet langs kysten og til havs. Noe samles inn i fjæra mens andre organismer samles inn ved hjelp av forskningsfartøy som gjør det mulig å hente materiale både fra havbunnen og fra vannsøylen i dypere havområder. Materialet det er snakk om favner vidt fra mikroorganismer som vi ikke kan se med det blotte øye, til større organismer som sjøstjerner og fisk. Tidligere måtte de som trengte denne type prøver hente dem selv, men med opprettelsen av Marbank har det blitt langt enklere for forskningsmiljøene å få tilgang til marint biologisk materiale. Det er særlig materiale fra de kalde farvannene i nord som er interessante: - Organismer som lever i kalde farvann er spesielt interessante med tanke på marin bioprospektering, siden de gjerne har en litt annen biokjemi enn de organismene som lever i varmere strøk. Det er særlig enzymer som kan være spesielt potente og aktive i en kaldtvannsorganisme, forteller Gabrielsen. Stort nettverk Det er seks fast ansatte i Marbank, men i tillegg samarbeider de nært med en rekke forskere, og har et stort nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Marbank koordinerer også et nasjonalt nettverk av marine samlinger og er i gang med å utvikle en felles webkatalog som skal gi oversikt over marine organismer tilrettelagt for forskningsmiljøene som er på jakt etter nye, unike molekyler som kan utvikles til nye produkter. Q Les flere interesante artikler på innovasjonogforskning.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET INNOVASJONOGFORSKNING.NO 7 FOTO: TERJE AAMODT/NOFIMA FOTO: TERJE AAMODT/NOFIMA – Det finnes måter å lage fôr på som gjør at fisken kan utnytte mer av næringsstoffene og energien som finnes i ingrediensene, sier Mari Moren, forskningssjef i Nofima. Framtidens fiskefôr – Det finnes måter å lage fôr på som gjør at fisken kan utnytte mer av næringsstoffene og energien som finnes i ingrediensene, sier Mari Moren i Nofima. Hver dag tilberedes rundt 15 millioner fiskemiddager der laks er involvert. Dette er bakgrunnen for at Statsminister Erna Solberg i mars kalte laksen for «Norges Ikea». Men om lakseproduksjonen skal øke, må laksen bli enda mer konkurransedyktig og bærekraftig. Hvordan? – Det finnes måter å lage fôr på som gjør at fisken kan utnytte mer av næringsstoffene og energien som finnes i ingrediensene, sier Mari Moren. Hun er forskningssjef for Ernæring og fôrteknologi i Nofima, som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. FOTO: NOFIMA Mari Moren Forskningssjef for Ernæring og fôrteknologi i Nofima Kunnskapsutvikling I dag kommer innholdet i laksefôret stort sett (70 prosent) fra land, slik som soyaproteinkonsentrat, maisprotein og rapsolje. Spørsmålet er om havets ressurser – slik som tunikater, krill, amfipoder, skjell, alger og tare – kan bidra til et mer bærekraftig fiskefôr. I Nofima foregår det forskning på disse alternative ingrediensene. – Det pågår en kunnskapsutvikling i bransjen og ingrediensindustrien som kan bli epokegjørende, sier Moren. – Men det gjenstår fremdeles noen utfordringer med å dekke behovet for råstoff til den framtidige fôrproduksjonen, som kanskje skal femdobles. fôrprodusentenes arbeid og styrke kapasiteten til å finne fram til fôr som gir god ernæring, helse og vekst hos oppdrettsfisken. I fiskemel er det for eksempel en stor andel fiskebein. Om mineralene i disse gjøres mer tilgjengelige, kan de tas opp av laksen i stedet for å havne i avføringen og videre i fjorden. Marint restråstoff Råvaretilpasset prosessering I tillegg til utvikling av nye ingredienser, må også restråstoff fra sjømatindustrien utnyttes i bedre grad, enten til direkte humant konsum eller som høyverdige ingredienser til fiske- og dyrefôr. – I Nofima tror vi at nøkkelen til å hindre tap av verdifulle næringsstoffer er en mer råvaretilpasset prosessering, forklarer Moren. – Ny kunnskap vil kunne lette Bioaktive stoffer i marint restråstoff er et annet område som ikke er utnyttet til det fulle, forklarer Ragnhild Whitaker, leder for marin bioteknologi i Nofima. – Restråstoff fra fiskeri og havbruk graderes etter Mattilsynets regler. Dette dikterer om råstoffet kan brukes til humant konsum eller fôr. Det finnes mye restråstoff som kan brukes til å lage produkter med helsebringende komponenter til humant konsum, og Nofimas forskere er opptatte av å identifisere disse. For å kunne gjøre dette må selskapet ha kunnskap om hva som finnes i råstoffer og hvordan dette endres gjennom prosessering. – Nofima kan demonstrere hvilke råstoff som egner seg best til å lage ulike produkter med definert bioaktivitet. Bioaktivitet kan for eksempel være at produktet gjør at musklene restituerer bedre etter trening, at det styrker skjelettet eller at det har positive effekter på blodtrykk eller sukkerforbrenning. Nofima kan identifisere avgjørende parametere i hele verdikjeden, fra råstoff og prosessering til og med marked. Q Les flere interessante artikler på innovasjonogforskning.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 8 INNOVASJONOGFORSKNING.NO MEDIAPLANET NYHETER FAKTA OM GENOMIKK 1 Genomikk er studie av 2 Et av de aller viktigste verktøyene i genomikk er FOTO: UIN FOTO: UIN det komplette arvestoffet (= genomet) i en organisme. DNA-sekvensering. Sekvensering betyr å nøyaktig kartlegge byggesteinene i genomet. 3 I et menneske-genom er det 3,2 mrd DNA-byggesteiner (nukleotider). Disse er delt opp i 23 biter, der hver bit utgjør et kromosom. 4 Tidligere studerte man ett og ett gen. Nye teknik- 5 Genomikk gjør det mulig å sammenligne struktur 6 Genomikk har sitt utspring i biomedisin, men 7 Marin genomikk er nyttig ker og metoder gjør det mulig å studere alle genene på en gang. Til det trenger man høyteknologisk utstyr som kan dekode genomet og behandle store datamengder. Eksempler på slike maskiner er SOLiD, Ion Torrent og Illumina MiSeq, som alle fins på Universitetet i Nordland. og funksjon til gener, og gir oss bedre forståelse av genmaterialet. Dette danner grunnlaget for videre forskning. har utviklet seg til å omfatte flere fagfelt, f.eks. marin biologi og økologi. blant annet i klimaanalyser, for å forstå økologien i havet og forskjeller mellom artene. Kilde: Prof. Steinar Johansen og Prof. Jarle Tryti Nordeide (Universitetet i Nordland). PÅ NETT Innovasjonogforskning.no er et nettsted for deg som er interessert i innovasjon, forskning og immaterielle verdier. Nettsiden inneholder flere kategorier som tar for seg ulike områder og industrier der innovasjon- og forskningsaktiviteter er i fokus. VIDEO Om fremtiden skal være bærekraftig, må vi utnytte de fornybare råstoffene bedre og smartere. Forutsetningen er at næringsliv og investorer griper sjansen. Se video fra bioøkonomikonferansen. Flere artikler Kartlegging av genvariasjon i kreftceller fra svulster gjøres nå i økende grad med mål om å tilpasse behandling for den enkelte pasient. Les mer om dette på: innovasjonog forskning.no Mange sedimenter (sand og grus) utgjør det aller største enkeltstående økosystemet på kloden. Det skjer mye spennende innen genomikkforskning. Mange av resultatene fra denne forskningen kan bidra til bedret helse for menneskeheten, men også bedre økonomi i næringslivet. Utviklingen skjer raskt. Genomikkforskning: En skjult revolusjon er i ferd med å skje I genforskningen er ”genom” et sentralt begrep. Genomet er et uttrykk for en arts totale arvemateriale, mens genomikk er betegnelsen på det fagfeltet som undersøker struktur og funksjon av arvematerialet. - Genomet kan på mange måter sammenlignes med organismens instruksjonsbok. I genomet finner man både inventarlisten over genene, og i tillegg fungerer det som et oppslagsverk over alle arveegenskapene, forklarer Reid Hole, dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland. senere kan fanges av hver bestand. - For å finne ut hvordan planter og dyr i havet påvirkes av menneskelig aktivitet bruker man også forskning innenfor genomikk. Fremgangsmåten består i å analysere prøver fra bunnslam under boreplattformer, under oppdrettsanlegg og, til sammenligning, på et sted på havbunnen hvor det ikke har vært menneskelig aktivitet. - Målet med denne forskningen er å analysere prøver over tid for dermed å være i stand til å vurdere konsekvensene av menneskeskapt aktivitet i disse områdene. Brukes i medisinsk forskning En slags strekkode Genforskningen har mange bruksområder og kan for eksempel brukes i forvaltningen av fiskebestander: - Vi hadde kartlagt torskens genom i 2011. Først kartla vi skreien, deretter kysttorsken. Med disse resultatene på plass er det relativt lett å ta prøver av yngel og anslå hvor mye det er av kysttorsk og skrei i vannmassene. Dette fungerer på samme måte som en strekkode, sier Reid Hole. Slike resultater kan så brukes for å estimere hvor mye som - Genomikkforskning har vi også avslørt at torsken mangler en viktig del av immunforsvaret som mennesket har. Det å sammenligne ulike arter og forstå immunresponsen er spennende. Dette kan benyttes i medisinsk forskning så vel som i vaksineutvikling, sier dekanen. Et annet eksempel er tatt fra lakseoppdrettsnæringen. Laks er utsatt for en forkjølelseslignende sykdom som kalles IPN. Selskapet AquaGen har drevet forskning på dette og funnet frem til en genkombinasjon som gir hundre FOTO: UIN Reid Hole Dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland prosent beskyttelse mot denne sykdommen, noe som også er bra for velferden til fisken. - Laks har rødt kjøtt fordi den spiser krill og mikroalger, som begge inneholder et spesielt fargestoff. Oppdrettslaks får dette fargestoffet i fôret. Det er tre gener som styrer avleiringen av dette fargestoffet, men ett av dem gir en reduksjon i opptaket av fargestoffet. Fisk med den uheldige genkombinasjonen blir ikke benyttet i avl, noe som reduserer variasjonen i fargen. Nå forskes det på å finne gener som kan øke opptaket av fargestoffet. Det kan bidra til å få ned produksjons-kostnadene i laksenæringen siden fargestoffet utgjør en del av fôrets kostnad, forklarer Reid Hole. En rivende utvikling - Etterhvert som vi lærer mer vil vi også forstå mer om sykdommer og bli bedre i stand til å holde både dyr og mennesker friske. Vi kan kanskje også slutte med tradisjonelle avlsprogrammer for husdyr, men heller identifisere enkeltgener som er utrykk for de egenskapene vi er ute etter. Det er en skjult revolusjon på gang der forskning innen genomikk er motoren, forteller Reid Hole til slutt. Q Fakultet for biovitenskap og akvakultur Vi bidrar til utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi Marin genomikk // Marin økologi // Akvakultur www.uin.no/fba ET GODT STED FOR GODE HODER Over natten var ekteparet Moser vitenskapens nye rockestjerner. Verden rettet blikket mot et sted i utkanten av kartet, langt der oppe i nord: Nobelpris i medisin! Hjerneforskning! Det har pågått lenge nå. Nye ideer fra teknologihovedstaden Trondheim erobrer alle kontinenter. Smarte påfunn bekjemper sykdom, produserer grønn energi og gjør verden bedre. Hjernekraft fra Trondheim gir vekst i regionen, velstand i Norge og viktig kunnskap til samfunn rundt omkring på hele kloden. Halvparten av hjernekraften er kvinnelig. I Trondheimsregionen er den likt fordelt også blant Nobelprisvinnere i medisin. Noen tall om regionen vår: • 276 000 innbyggere • 36 000 studenter • 5 000 forskere • 560 teknologibedrifter – 100 fl ere enn i 2009 • 10 300 ansatte i disse bedriftene – 1000 flere enn i 2009 • Over 300 bedrifter sprunget ut av kunnskapsmiljøene på 40 år • 82 nye bedrifter ut av NTNU på ti år I Trondheim fravrister ekteparet Moser hjernen dens hemmeligheter. I samme by oppstår teknologi som overvåker verdenshavene og varsler neste tsunami, som produserer grafikk til mobiltelefonen din, som gjør nettet raskere, tekniske hjelpemidler mindre og trådløse løsninger enda vanligere. Her utvikles bedre solceller, bedre hus, bedre trening, bedre kreftmedisin og mye, mye mer. Trondheimsregionen er et godt sted for gode hoder, et godt sted for studenter, forskere, gründere, oppfinnere - og for deg som er på jakt etter en interessant jobb. Hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser. Hjernekraft er Trondheimsregionens fremste fortrinn. Halvparten av hjernekraften er kvinnelig. (Foto: Geir Mogen/NTNU). Trondheimsregionen ønsker flere kvinner inn i teknologi- og forskningsmiljøene våre. Ikke alle vil vinne en Nobelpris i medisin slik som May-Britt Moser. Men alle som tør å prøve vil oppdage et miljø som åpner spennende muligheter. Trondheimsregionen er et samarbeid mellom ti kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune. www.trondheimsregionen.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 10 INNOVASJONOGFORSKNING.NO MEDIAPLANET NYHETER FAKTA Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter eller dyr, eller deler av disse til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. I Norge har vi fire bioteknologisektorer: Helse Medisinske produkter, helsetjenester og helserelaterte næringer. Marin Havbruk, sjømat og forvaltning av det marine miljø. Landbruk Landbruksbasert mat- og biomasseproduksjon. I Norge har vi mange eksempler på bedrifter som driver med spennende og banebrytende forskningsprosjekter innen bioteknologi. Bioteknologiprosjekter i verdensklasse D et ligger et enormt verdiskapingspotenisal i denne sektoren, men da må bransjen stimuleres med bedre økonomiske virkemidler og samarbeidet mellom akademia og de kommersielle bedriftene må bli enda bedre enn i dag. - Vi er i verdensklasse innenfor forskningsfeltene hjerneforskning, hjerte- og karsykdommer, kreft og immunologi, så her har vi faktisk mulighet til å komme i verdensklasse innenfor næringssektoren også, sier Camilla Haglerød, som er forsknings- og utviklingsdirektør i Oxy Solutions og styremedlem i Tekna Biotek. I Norge er det sterke fagmiljøer som arbeider med helserettet bioteknologi både i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er gjerne når forskningsmiljøene i akademia samarbeider med næringslivet at det vokser frem nye ideer og spennende prosjekter. Peptidet gir et signal om at cellene skal endre seg selv eller utføre en handling, som for eksempel å ødelegge kreftceller eller noe annet som er farlig for kroppen. Hvis de lykkes med forskningen sin vil de ha funnet en metode som også hindrer at kreften kommer tilbake. Lytix arbeider i tillegg med antibakterielle peptider, det er veldig interessant siden vi nå er i en tid hvor antibiotikaresistens er et problem. Dette kan bli en erstatning for tradisjonelle antibiotika, men har en helt annen virkemetode, sier Halvor Lauvstad Holen som både er daglig leder i Rheumatech og leder av Tekna Biotek. - Et annet veldig spennende firma er Vaccibody, et spin off-selskap fra Universitetet i Oslo. De utvikler kreftvaksiner som er basert på antistoffteknologi. Metoden går ut på å få cellene i kroppen til å hjelpe andre deler av immunforsvaret til å angripe kreftcellene og å lage nye antistoffer mot kreften. Teknologien vil sannsynligvis være effektiv mot andre smittsomme sykdommer som influensa, herpes og tuberkulose i tillegg, forklarer Haglerød. Bedre helse med bioteknologi Industri - Miljøvennlige industri- elle prosesser og produkter. Det er tilfellet med Lytix Biopharma som er en spin-off fra Universitetet i Tromsø. - Denne bedriften forsker på immunterapi mot kreft, men ser også for seg antibakterielle bruksområder. Fra kumelk har de isolert et signalstoff, et peptid. Forsker på HIV-viruset Et tredje selskap, BioNor, springer egentlig ut fra Orkla. De forsker på en vaksineteknologi mot HIV-viruset. Metoden deres baserer seg på peptider som enten blir injisert eller inhalert. Peptidene FOTO: PRIVAT Camilla Haglerød Forsknings- og utviklingsdirektør i Oxy Solutions og styremedlem i Tekna Biotek FOTO: ØYSTEIN HORGMO, OUS Halvor Lauvstad Holen Daglig leder i Rheumatech og leder av Tekna Biotek identifiserer sårbare steder på viruspartikkelen slik at kroppens eget immunforsvar kan angripe det skadelige viruset. En spesiell utfordring med HIV-viruset er at det er i stadig forandring, og at det ikke ser likt ut over hele verden. BioNors metode vil trolig kunne tilpasse seg til å håndtere disse forandringene og forskjellene. Enormt potensiale Felles for alle disse spennende selskapene er at de er i ferd med å teste produktene sine i mennesker. Hvis de lykkes er potensialet enormt. Verdiskapningspotensialet til bioteknologi generelt er i det hele tatt veldig stort: - Men da trenger vi et bedret virkemiddelapparat i form av langsiktig offentlig støtte som ikke bare er med på finansiere grunnforskningen, men som også er bedre tilrettelagt for å hjelpe bedrifter med å kommersialisere ideene sine. I tillegg bør det bli enda tettere samarbeid mellom akademia og bedriftene hvis vi skal lykkes, sier Holen. - Det brukes rundt åtte milliarder årlig på grunnforskning innen helsesektoren, men svært lite går til å hjelpe frem innovasjonsbedrifter. Hvis vi sammenligner med olje- og energisektoren, så har de mye mer dedikerte virkemidler mot bedriftene og det trenger denne sektoren også, avslutter Haglerød. Q www.kalk.no Visste du at Kalkstein er naturens eget rensemiddel. Den brukes blant annet for å sikre 1,5 mill. mennesker i Norge et drikkevann av god kvalitet hver dag. Visste du at Brentkalk blir til ved brenning av kalkstein. Dette gjør kalken reaktiv og den har stor nytteeffekt i rehabilitering av marine miljøer. Franzefoss Minerals er et norsk familieselskap. Miljøkalk er vårt heleide datterselskap. Verdalskalk og NorFraKalk er tilsluttede produksjonsselskaper. Vi er i dag en av Norges ledende leverandører av kalk og dolomitt til bygg og anlegg, landbruk, miljø, industri, vassdrag og eksportmarkedet. Vi har produksjon, lager og distribusjonsnett over hele landet. Vi har produsert kalk siden 1919. Tekna Biotek – noe for deg? Tekna Biotek er en gruppe i Tekna som jobber for å fremme forskning og utvikling, et bærekraftig næringsliv og gode arbeidsplasser innenfor helse og bioteknologi. I Tekna Biotek får du tilbud om seminarer med nettverksbygging, karrierekvelder og sosiale samlinger. Bli Tekna medlem nå, så kan du også bli med i Tekna Biotek: Gå inn på www.tekna.no Allerede medlem og ønsker å bli med i Tekna Biotek: Send sms til 2007 – kodeord: biotek. Tekna er lidenskapelig opptatt av teknologi og realfag. Våre 68 000 medlemmer jobber hver dag med å løse samfunnets utfordringer gjennom innovasjon og ny teknologi – og vi blir stadig flere. Vi er stolte over å representere og ivareta interessene til mange av Norges smarteste hoder. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening – for deg med master innen teknologi og realfag. Nerliens Meszansky AS Oppdag en ny verden innen mikroskopi 3)9ধ0'8;'!2!£@9'9@9;'1'83+8'!+'29'8ধ£(38902-2+-22'2 #-3=-;'290!63+1'&-9-2'8';9!;92-2+9318Ê&'(38399W'&,4@ (!+£-+0316';!29'ধ£#@8=-=Ê8'0<2&'8366£"8-2+T0<89-2+-#8<0!= 9@9;'1'2'3+';+3&;9'8=-$'ধ£#<&W Kombinasjonen automatisk billedtaking og automatisk analyse er nøkkelegenskaper for ImageXpress Micro. '8£-'29'9A!290@'838+'9'£&9;'£'='8!2&48!= £!#38!;38-'<;9;@8T1'&84ħ'8ধ£#!0'ধ£W'&Ê+Ê9!11'2 1'&!2'80/'2;'9'£90!6'8-#8!29/'2'8#Ê&'683&<0;96'0;'8';3+ ;/'2'9;'ধ£#<&';<;=-&';T3+=Ê80316';!29'9;@80';W-,!80£!8' !1#-9/32'831(38;9!ħ='09;W -'89;3£;'3='8Ê="8'V¥9'8ধ)9'8;W Nerliens Meszansky AS | Økernveien 121 – 0579 Oslo www.nmas.no | info@nmas.no | 22 66 65 00 Ê+Ê;'20''2&!9;488'1'&1<£-+,';'2'3+(38&'£'2'&';!<f ;31!ধ9'8;'9@9;'1';1!+'68'99-$83+-8!=(!8;T*'09-#-£-;';T 0!6!9-;';3+0=!£-;';-&-ħ(38902-2+9!8#'-&W ImageXpress Micro - svært egnet til forskning innen '+'1-&&'£<;=-0£-2+ '<83&'+'2'8!ধ='9@0&311'8931£A,'-1'83+!80-2932 8'đf3+,/'8;'9@0&311'8 ;!1$'££'8 Skann QR-koden 3+£'931 1!+'68'99-$83(8!3£'$<£!8'=-$'9W Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 12 INNOVASJONOGFORSKNING.NO MEDIAPLANET NYHETER Regjeringen satser på en nasjo Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi. Landbr og fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H)har ansvaret for utarbeidelsen. Vi spurtene mini SPØRSMÅL & SVAR FOTO: TORBJØRN TANDBERG FOTO: HANS JØRG Sylvi Listhaug ( FrP ) Monica M Landbruks- og matminister R egjeringen legger stor vekt på tiltak som kan styrke fastlandsøkonomien, stimulere til verdiskaping og sikre fremtidige norske arbeidsplasser. Bionæringene, med primærproduksjon og tilhørende industri, er en helt sentral del av dette. En nasjonal bioøkonomistrategi vil være viktig for å styrke bionæringenes rolle i norsk økonomi. Det handler om å utnytte våre biologiske ressurser på en optimal måte, og om å skape et fremtidsrettet og konkurransekraftig næringsliv som i større grad baserer seg på fornybare biologiske ressurser. Jeg mener Norge, med sine rike naturressurser og sterke kunnskapsmiljøer, kan bli en viktig bidragsyter i utvikling av bioøkonomien. Det krever imidlertid en målrettet og koordinert innsats. En viktig del av strategiarbeidet vil være å komme fram til en felles forståelse av nasjonale utfordringer, muligheter og målsetninger innen bioøkonomien. Hvordan kan Norge hevde seg på det internasjonale markedet innen bioøkonomi? P å samme måte som kunnskap har vært avgjørende for produktivitetsvekst og videreutvikling av primærnæringene, er kunnskap også bærebjelken i bioøkonomien. Vi må bli enda flinkere til å høste og utnytte de råvarene vi har tilgjengelig, samtidig som dette skal gjøres på en bærekraftig måte. En annen sentral forutsetning for å lykkes, er å få til kunnskapsflyt på tvers av fag og etablerte sektorer og næringer. Dette krever et tett samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer, næringsliv og bransje-organisasjoner – og ikke minst et næringsliv som griper sjansen. Lønnsomhet må imidlertid ligge til grunn om vi skal lykkes innen bioøkonomien. Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å styrke og tilrettelegge for utviklingen av norsk bioøkonomi? D et er nettopp dette regjeringen skal ta stilling til gjennom strategiarbeidet, og vi ønsker ikke å forskuttere et arbeid som fortsatt er i en tidlig fase. Vi er opptatt av å lytte til hva ulike miljøer mener er sentralt, før vi gjør oss opp en formening. Bioøkonomien favner bredt, derfor er det viktig å skape debatt og få innspill fra ulike samfunnsaktører. Vi har allerede varslet at det vil arrangeres en større innspillskonferanse den 18. juni. Dette vil bli en viktig møteplass og vi håper på godt oppmøte. I tillegg til dette vil det arrangeres ulike dialogmøter, blant annet vil Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) arrangere et åpnet dialogmøte om jordbrukets bidrag til bioøkonomien den 12. juni. Hvor står Norge om 50 år innen denne næringen? O m 50 år håper jeg Norge vil være en viktig bidragsyter til en økonomisk og miljømessig forsvarlig bioøkonomi, der vi til det fulle utnytter vår råvarebase, industri- og kompetansebase. Primærnæringene med tilhørende industri har potensial til å spille en Q langt større rolle i norsk økonomi enn de gjør i dag. Hvorfor er det viktig å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi? ioøkonomi har et stort potensial for verdiskaping. Norge har naturressurser og flinke fagfolk som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Men vi trenger en målrettet og koordinert innsats sånn at Norge kan være en viktig bidragsyter i utvikling av bioøkonomien. Flere land har bioøkonomistrategier. EU og USA er blant de som ser for seg større verdiskaping og flere arbeidsplasser innen bioøkonomi. Mye av kunnskapen vil nok utvikles i utlandet. Like fullt er det nødvendig at også Norge har en klar strategi for hvilken rolle vi skal ha. B Hvordan kan Norge hevde seg på det internasjonale markedet innen bioøkonomi? D – Vi må utnytte de fordelene vi har i Norge, med råvarer, industri og kompetanse. En velfungerende bioøkonomi er avhengig av samarbeid på tvers av sektorer og bygge opp tverrfaglig kompetanse. Også her har vi gode forutsetninger for å lykkes i Norge. Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å styrke og tilrettelegge for utviklingen av norsk bioøkonomi? strategien skal vi ta stilling til hvilke tiltak som kan styrke og tilrettelegge for utviklingen av norsk bioøkonomi. Jeg er opptatt av å lytte til hva miljøene mener er viktig først. Vi trenger innspill fra ulike samfunnsaktører, før vi setter oss ned og former politikken. Jeg ønsker en debatt om I Våre advokater har høy kompetanse og lang erfaring med juridiske problemstillinger knyttet til jord-, skog- og landbruk. Norsk Landbruksmegling er en del av vårt heleide datterselskap, Eiendomssenteret AS, og er spesialister på salg og rådgivningstjenester tilknyttet jord-, skog- og landbrukseiendommer. Velkommen til Buskeruds største advokatfirma En vellykket salgsprosess krever riktig tilrettelegging og faglig innsikt i de ulike elementene. Norsk Landbruksmeglings nettverk og kompetanse innen landbruk, sammenholdt med Svensson Nøklebys juridiske kompetanse, gjør at vi kan håndtere hele prosessen fra A til Å, til beste for både kjøper og selger. Besøk oss på www.svenssonnokleby.no eller www.eiendomssenter.no for mer informasjon. Erfaring. Kompetanse. Løsning. Foto: Pia Sønstrød - Produksjon: kveldsskiftet Hvorfor er det viktig å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi? Næring MEDIAPLANET Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet INNOVASJONOGFORSKNING.NO 13 onal bioøkonomistrategi ruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp), næringsminister Monica Mæland (H) istrene om hvorfor det er så viktigt å fokuserere på bioøkonomi i fremtiden. GEN BRUN FOTO:PAUL PAIEWONSKY Elisabeth Aspaker ( H ) Mæland ( H ) Fiskeriminister gsminister dette velkommen. Strategien skal legge overordnede føringer, og skissere mulige tiltak for en offentlig innsats i årene fremover, mens konkrete tiltak må vurderes sammen med de årlige budsjettrundene. Hvor står Norge om 50 år innen denne næringen? m 50 år håper jeg vi har kommet dit at det er lønnsomt å produsere og bruke fornybar karbon fra biomasse. Det betyr et grønnere næringsliv, med mer effektiv bruk av fornybar biomasse. Det er viktig å huske på at bioøkonomi er ikke én næring. Bioøkonomi handler om omdannelse av biomasse til blant annet energi, mat, fôr og materialer. Det omfatter alt fra skogbruk og jordbruk til fiskeri og havbruk, samt næringer knyttet til bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse. Q O Hvorfor er det viktig å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi D et er flere ting som peker på behovet for nasjonal koordinering av arbeidet med en bioøkonomistrategi. Utvikling og lansering av produkter som skal danne grunnlaget for bioøkonomi kan utfordre eksisterende nærings- og markedsreguleringer. Det kan innebære en høyere økonomisk risiko enn mer tradisjonelle produkter, og det kan gi helt nye utfordringer for offentlige investeringstjenester. Da blir det spesielt viktig med forutsigbarhet, og en nasjonal strategi kan sikre en helhetlig tilnærming i arbeidet – Det kan også reises en del etiske spørsmål knyttet til bruk av biologisk råstoff og genteknologi som må avklares. Konsekvenser for dyr og menneskers helse må kartlegges og vurderes, og produksjon av nye produkter må skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Det er viktig for Norge at fremveksten av en ny bioøkonomi blir bærekraftig. Derfor er det viktig med en nasjonal bioøkonomistrategi. Hvordan kan Norge hevde seg på det internasjonale markedet innen bioøkonomi? D involve.no et er åpenbart at vi har noen nasjonale fortrinn, de marine ressursene som ligger utenfor vår langstrakte kyst er et godt eksempel. Men vi kan også bli enda flinkere til å høste og utnytte de råvarene vi har på land og i skogen. Dersom vi skal være konkurransedyktige med vårt høye kostnadsnivå og kunne hevde oss internasjonalt må vi satse på kunnskap, forskning og innovasjon. Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å styrke og tilrettelegge for utviklingen av norsk bioøkonomi? B ioøkonomi er et bredt felt som omfatter flere sektorer og mange aktører med ulike synspunkter på hvordan vi bør utvikle bioøkonomien i Norge. Dersom strategien klarer å skape en felles forståelse av hva bioøkonomi er, hvilke muligheter og utfordringer vi har, og hvilke nasjonale mål vi skal ha, så har vi kommet et godt stykke på vei. – Dette er første gang vi lager en bioøkonomistrategi i Norge. Det er viktig å legge et felles grunnlag og en retning for det videre arbeidet med å utvikle bioøkonomien her til lands. Hvor står Norge om 50 år innen denne næringen? P å sikt så kan bioprodukter erstatte mer ressurskrevende produkter og oljebaserte produkter. Forskning og innovasjon gir nye muligheter for en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av bioråvarer som tremasse, halm, tang og tare, husdyrgjødsel, bipodukter fra slakteri- og fiskeforedling, for å nevne noen. Om 50 år håper jeg at Norge er en viktig bidragsyter til en Q bioøkonomi i sterk vekst. LANDBRUKSFORSIKRING – SUNT BONDEVETT Været lar seg ikke styre, det er derfor smart å forsikre deg mot skader på avlingen. Landbruksforsikring eies av landbrukssamvirket, og vi kjenner bøndenes utfordringer bedre enn noen. Vi tilbyr gunstige forsikringer som er skreddersydde. Ta gjerne kontakt for et uforpliktende tilbud. Les mer og bestill på landbruksforsikring.no, eller ring 05263 for å snakke med en rådgiver. Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 14 INNOVASJONOGFORSKNING.NO MEDIAPLANET NYHETER FOTO: GENO SA Sædceller (storfe) sett i mikroskop på Store Ree seminstasjon. Sjø- og landnæringene samarbeider om en bedre bioøkonomi Den landbaserte matindustrien og sjømatindustrien ønsker regjeringens bioøkonomistrategi velkommen. De ser frem til et bærekraftig samarbeid som vil gi bedre ressursutnyttelse og nye produkter. - Vi gir honnør til det arbeidet regjeringen og stortinget har satt i gang sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge og Gaute Lenvik som er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke. Nå skal de to organisasjonene samarbeide om å legge enda bedre til rette for bioøkonomiske prosjekter og bedrifter: - Det arbeidet vi starter på nå er løftet opp fra NHO sentralt. Våre to landsforeninger skal ha en tung koordinerende rolle siden svært mange av bioøkonomibedriftene er organisert i nettopp våre landsforeninger. Bioøkonomien består av næringer i ulike sektorer derfor er det viktig å se helheten i bioproduksjonen i skogen, på land og i havet, sier Ystmark. FOTO: SJØMAT NORGE FOTO: NHO MAT OG LANDBRUK Geir Ove Ystmark administrerende direktør i Sjømat Norge Gaute Lenvik Konstituert administrerende direktør NHO Mat og Landbruk Store ressurser Nye bruksområder - Den totale biomasseproduksjonen vi har fra skog, land og hav i Norge er formidabel både i en europeisk og global sammenheng. Derfor må vi utvikle et næringsliv som kan utnytte og videreforedle denne biomassen på nye måter og enda mer effektivt enn i dag, sier Lenvik. Norge har store fortrinn når det kommer til utnyttelse av biomasse. Vi har naturressursene, vi har rikelig med energi, vi ligger langt fremme teknologisk og vi har gode fagmiljøer. Derfor bør vi ha gode muligheter både til å dyrke frem nytt råstoff, men også å bruke råstoffet på nye måter. - Norge har et kjempepotensiale innen havbruksnæringen. Hvis vi skal utnytte dette potensialet og få en stor nok produksjon, så trenger vi mer fôr. Næringen er allerede i gang med spennende prosjekter for å få til dette. Tidligere kastet man avskjær fra silde- og lakseproduksjonen. Nå blir nærmest alt nyttiggjort og blir til fôrprodukter både på landbruks- og sjømatsiden, forklarer Ystmark. - Vi ser noe av den samme utviklingen i kyllingindustrien som har blitt langt mer opptatt av å ta vare på avskjær, skrog og bein fra kyllingen. Ved hjelp av forskjellige metoder trekker de ut ulike kompo- nenter som kan inngå i nye produkter som for eksempel kosmetikk og i medisiner. Når råstoffet utnyttes slik blir plutselig avskjæret nesten like mye verdt som kyllingfileten, tilføyer Lenvik. Norge er langt fra alene om å arbeide med bioøkonomi, og på mange måter er vi med på et globalt kappløp: - Det at vi samordner oss gjør at vi kan gi gode innspill og være viktige premissleverandører til det strategiarbeidet som regjeringen jobber med akkurat nå. For å lykkes i kappløpet er det viktig at vi har tydelige mål og gir bedriftene incitamenter som gjør at de tenker i en bioøkonomisk retning. I tillegg må forskning og utvikling på dette området styrkes, sier Ystmark. - Vi har absolutt alle forutsetninger for å lykkes. Vi har teknologien, kapitalen og ikke minst en stor ressursbase, derfor bør vi kunne bli en ledende nasjon innenfor bioøkonomi. Da er det smart at vi samarbeider slik at vi har fokus på helheten, avslutter Lenvik. Q FAKTA Regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi. Sylvi Listhaug, næringsminister Monica Mæland og fiskeriminister Elisabeth Aspaker har ansvaret for utarbeidelsen. Bioøkonomistrategien skal utvikles i et samarbeid mellom alle berørte departementer. Virkemiddelaktører, næringsliv, organisasjoner og kunnskapsmiljøer vil også trekkes med i arbeidet. Strategien skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2015. Kilde: Bondebladet EN STORMAKT I BIOØKONOMIEN i dag høyere enn hogsten som også kan utnyttes til andre produkter. Den land- og sjøbaserte matindustrien er Norges nest største fastlandsindustri, og står for en femtedel av verdiskaping og sysselsetting i norsk industri. En samlet matindustri er medlemmer av NHO og de to landsforeningene NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge. Sjømat Norge organiserer den sjømatbaserte verdikjeden. Havbruk RJWUDGLVMRQHOOƬVNHLQGXVWULXWJMÓU hovedtyngden av aktiviteten. Den norske sjømatproduksjonen tilsvarer 35 millioner middagsmåltider daglig. Norges marine produksjon kan økes både gjennom havbruk, høsting av nye arter og bedre utnyttelse av UHVWUÀVWRƪRJELSURGXNWHU,QQHQIRU GHQPDULQHYHUGLNMHGHQHUƬVNHPHO RJƬVNHROMHLQGXVWULHQHWJRGW eksempel på bedre utnyttelse av HNVLVWHUHQGHUÀYDUHURJUHVWUÀVWRƪ Vi har også en voksende marin ingrediensindustri, som gjennom FOU-basert innovasjon produserer råvarer til blant annet helsekost og farmasøytisk industri. Havbruk utvides nå til dyrking av tang og tare til havs, og mikroalger i landanlegg, og gir fôrråvarer både til landbruk RJƬVN NHO Mat og Drikke organiserer den landbaserte matindustrien, og dekker alle bransjer innenfor landbasert matproduksjon. Landsforeningen har 1400 medlemsbedrifter som til sammen har 40 000 sysselsatte. Matindustrien er i en kontinuerlig omstilling og investerer løpende for å produsere bedre varer, med mindre ressursbruk og hvor man utnytter råvarene best mulig. Landbasert matproduksjon og matindustri ser store muligheter for økt samarbeid mellom sjømatnæringen, landbasert matproduksjon og skognæringen. Blant annet muligheten for å produsere proteinrike fôrråvarer fra marine alger og trær. Tilveksten av skog er Alsaker Fjordbruk 5694 Onarheim I front i ei næring der biologi og teknologi møtest Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i vekst. Me tek hand om laksen frå rogn til den er ferdig pakka laks i kasse som vert seld verda rundt. Norsk oppdrettsnæring er ei spanande og ung næring i stadig utvikling. Som ein av dei store aktørane har Alsaker konsern i dag aktivitet i 13 kommunar i Hordaland og Rogaland. Me er om lag 200 tilsette som jobbar hardt og målretta for å halda fram den gode utviklinga. Kjekt har me det óg! Samlet sett har Norge et stort potensial for produksjon av biomasse og videre foredling av denne biomassen til både PDWHQHUJLƬEHURJDQGUHSURGXNWHU Skal vi lykkes med en slik satsing kreves det politisk og strategisk evne og vilje til helhetstenkning –. Vi trenger stimuleringstiltak for å etablere industri. Vi trenger FoU for å ƬQQHGHEHVWHOÓVQLQJHQHRJGHQ\H produktene, og vi trenger strategier og sterkere integrasjon og samarbeid i og mellom de ulike verdikjedene, dersom vi skal kunne utnytte vår samlede biomasseproduksjon maksimalt. En bioøkonomistrategi der myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøene samarbeider er derfor viktig. Næringslivet har store forventninger til at en ny strategi skal legge grunnlaget for en betydelig satsing på biobasert næringsaktivitet og industrietablering i Norge de kommende årene. www.alsaker.no 16 INNOVASJONOGFORSKNING.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE FOTO: PRIVAT Terje Fossen-Hellesjø student ved fagskolen på Hvam ”Business-bønder” er framtiden Terje Fossen Hellesjø er snart ferdig utdannet innen «Planteproduksjon og driftsledelse». Det har hjulpet han til å drifte gården på en mer lønnsom måte. – Nå tenker jeg annerledes og nytt om gårdsdriften min, sier han. Hellesjø har tatt to år med deltidsstudier ved fagskolen på Hvam og er ferdig med eksamen nå til sommeren. – Jeg tror mange bønder kunne hatt nytte av en slik utdanning fordi det hjelper deg til å tenke mer lønnsomt rundt driften av gården. Mange bønder har allerede fagkunnskapen, men trenger mer drift- og økonomikunnskap, sier Hellesjø. Satser på ny trend Landbruksmarkedet er en tøff bransje i Norge i dag, og mange bønder må drive annen næring ved siden av gårdsdriften. – Jeg driver stort sett som bonde om sommeren med grønnsaker og korn som næring, og på vinteren er jeg snekker. Det å drive med grønnsaker er nytt for meg og jeg hadde nok ikke kommet på den ideen hvis jeg ikke hadde gått på fagskolen. –I løpet av studiene har jeg nok blitt mer opptatt av miljø- og klimautfordringer og ikke minst økonomi. Nå regner jeg på lønnsomheten i alt jeg gjør, før jeg gjør det, sier han. I eksamensoppgaven sin kom han fram til at han vil tjene mer på å drifte gården med 50 prosent grønnsaker og 50 prosent korn, men at det er større risiko ved å satse på grønnsaker. – Jeg har bestemt meg for å satse på rødbeter og løk i tillegg til korn. Kortreis mat er jo en trend. sier Hellesjø. Næringsveier innen landbruk Som følge av det tøffe markedet mener Liv Marit Strupstad, avdelingsleder ved Hvam videregående skole, at landbruksnæringen også må tenke i nye baner. – Vi ønsker å bidra til økt kompetanse om muligheter og bruk av landbrukets og bygdas ressurser. Derfor starter vi også et nytt studie til høsten om «Naturog kulturbasert entreprenørskap» i tillegg til studiet vi har om «Planteproduksjon og driftsledelse», sier hun. Q Les en lengre versjon av artikkelen på innovasjonogforskning.no Mer bærekraftig matproduksjon. Forskningsprogrammet «Foods of Norway» skal utvikle alternative proteinkilder til norske kuer. - I fremtiden vil det kanskje være mulig å fôre husdyrene våre med proteiner fra alger, istedenfor soyabønner fra Brasil. Dette er landbruksnæringens svar på regjeringens ønske om et grønt skifte. Nå fyller vi begrepet med innhold, sier Ola Hedstein som er administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke. Fremtidens husdyrfôr dyrkes kanskje i havet I fjor var Norsk Landbrukssamvirke med på å ta initiativ til å søke Forskningsrådet om å etablere Senter for forskningsdrevet innovasjon: - Forskerne har fått fem til åtte år til å arbeide langsiktig med ett prosjekt, og da kan de virkelig få mulighet til å gå i dybden. Det er første gang at det opprettes et senter for forskningsdrevet innovasjon innen fagområdene mat og landbruk. Selve ideen bak dette prosjektet kommer fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). De tror det vil være mulig å erstatte proteiner fra soyaåkrene i Brasil fra andre kilder enn regnskogen, forklarer Hedstein. I Norge har vi få proteinkilder som kan benyttes til dyrefôr. Derfor har vi blitt stadig mer avhengige av brasiliansk soya. «Foods of Norway» - Bruken av soya er omdiskutert både på grunn av regnskog, men også sprøytemiddelbruk, genmodifiserte organismer og lang frakt gjør at dette fôret er omstridt. Hvis vi heller kan benytte egne naturressurser til å dyrke frem alterna- tiver i Norge, vil det være økonomisk lønnsomt og bærekraftig på alle måter. Derfor er dette prosjektet, som har fått navnet «Foods of Norway», så spennende, sier Hedstein. Alternativ offshorevirksomhet Forskerne som skal arbeide med «Foods of Norway» tror at det vil være mulig å utnytte mikroalger, tang og tare, eller biomasse fra treindustrien som energi og direkte kilde til nitrogen og protein. - Hvis forskerne lykkes med den delen av prosjektet som har med mikroalger og tang og tare å gjøre, så kan dette i fremtiden bli en alternativ offshorenæring med stort volumpotensiale. Utfordringen blir å utvikle kommersielle løsninger som bringer oss fra teori til praksis. Vi kan ikke basere velstanden vår på olje. de naturressursene som vi har i Norge. For vi kan ikke basere velstanden vår på olje. Vi må skape andre inntektskilder for samfunnet. Bøndene og de andre som er med i dette prosjektet sitter på naturressurser, som kanskje kan utnyttes på andre måter utover det å produsere den tradisjonelle koteletten, sier Hedstein til slutt. Q FAKTA Foods of Norway vil gå over åtte år med et totalbudsjett på over 200 milli- oner kroner. Norges forskningsråd finansierer prosjektet med tolv millioner årlig. Et grønt skifte Nettopp prosjekter som «Foods of Norway» er med på å skape fremtidens bærekraftige vareproduksjon, og bidrar til å fylle regjeringens begrep «grønt skifte» med innhold: - Våre medlemsbedrifter er opptatt av at våre forsknings- og investeringsaktiviteter peker mot slike prosjekter. Slik kan vi skape nye produkter og ny industri av I tillegg blir prosjektet finansiert av Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), de seks landbrukssamvirkene nevnt ovenfor (TINE, Nortura, Felleskjøpet, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin og Geno), og Biomar, AquaGen, Biomega, Viken skog, Borregård, Seaweed Energy Solution, Norilia, YARA. !2<0'82400'£'2ধ£(8'1ধ&'2 !2';'++'90!££#£-ধ£';'ø'0ধ=;9Ê8£'+'2&'1-&&'£S!T&';0!2&';W-1Ê(Êধ£'2319ধ££-2+,=38=--(8!1ধ&'2#!9'8'8 3996Ê(382@#!8'8'99<89'8g&';+8422'90-đ';W';,!2&£'831Ê<;2@ħ'!££'2!;<8£-+'8'99<89'8931=-0!2,'2;'<;!= /38&T903+T,!=3+£<đW-92!00'8311!;T1!;'8-!£'83+'2'8+-W Vi er i gang med tidenes omstilling. Om vi lykkes kan vi også i fremtiden bygge videre på et samfunn med trygge jobber, god privatøkonomi og en velferdsstat som holder oss oppe når vi er nede. Det heldige er at vi nok en gang har alle forutsetninger for å lykkes. Driverne i den nye bioøkonomien utgjøres av naturen som omgir oss, kompetansen i befolkningens hoder og hender. Og industriens evne til å ta i bruk ny teknologi. I følge OECD blir denne økonomien den viktigste i vesten innen få tiår. Norske politikere og næringsliv må sammen ta ansvar for det som skal bli vårt neste industrieventyr. Næringslivet står klar til å ta spranget, men foreløpig somler politikerne. Næringspolitikken må legge til rette for fremtidig vekst om det grønne skiftet skal bli en vekstmotor for og skape fremtidas arbeidsplasser. 2;8'9;3000!2#£-ধ£0391'ধ00 Bioøkonomi er bærekraftig produksjon og omdannelse av biologisk materiale til mat, KHOVHRJĆEHUSURGXNWHUWLOLQGXVWULHOOHSURGXNWHU og til energi. For eksempel kan tang og tare, Ola Hedstein Administrerende direktør, Norsk Landbrukssamvirke naturgass og cellulose bli viktige ingredienser i framtidens kraftfôr. En trestokk er ikke bare ved og vegg, men kan brukes til alt fra kosmetikk til medisiner. Av kyllingskrotter kan vi utvinne proteiner som erstatter soyafôret. Trygg og nok mat er ingen selvfølge Klimautfordringen gir tydelig retning. Klimapanelets prognose om at den globale matproduksjonsevnen blir redusert med 2 prosent for hvert tiår framover, kombinert med en økning av matbehov på 70 prosent mot 2050, understreker ansvaret vi har for fremtidens matproduksjon. Vi må utnytte alle fornybare >>>W£!2<0W23 ØK din grønne kompetanse! Vil du lære mer om landbruk og grønt entreprenørskap? På vår fagskole får du yrkesretta høgere utdanning innen landbruk og/eller entreprenørskap Studiene er 1-årig (60 fagskolepoeng), gjennomføres som deltidsstudium over 2 år, er praktiske og samlingsbaserte. Du kan ta hele studiet eller utvalgte emner. På fagskolen studerer du sammen med andre med samme interesse og mål i et godt faglig og sosialt fellesskap. Diskusjoner, fagturer, bedriftsbesøk, nettverksbygging, kunnskap om potensielle næringer og markedsforståelse er viktig kjerneaktiviteter og -temaer i studiene. Fagskolen Innlandet, studiested Hvam tilbyr følgende studier med oppstart 24. september 2015; Natur- og kulturbasert entreprenørskap Driftsledelse og økonomi Fra idè til bedrift Produksjon av varer og tjenester basert på lokale ressurser Tverrfaglig fordypningsoppgave Planteproduksjon og driftsledelse Driftsledelse og økonomi Planteproduksjon Energi og miljø Tverrfaglig fordypningsoppgave 0HULQIRUPDVMRQRPVWXGLHWRJVºNQDGVVNMHPDȴQQHUGXS§VNROHQVQHWWVLGHU www.hvam.vgs.no Vi tar opp studenter så lenge det er ledige plasser. Søkingen er i gang, men vi har fremdeles ledige plasser. Søknad sendes direkte til skolen. Hva er fagskole? Fagskole er en yrkesretta høyere utdanning som bygger på videregående opplæring. Det kreves ikke generell studiekompetanse, men fagskolen bygger på relevant studieprogram i videregående skole. Utdanningen gir spisskompetanse som kan tas i bruk i arbeids- og næringslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Våre studenter har ordinære rettigheter i Statens Lånekasse for utdanning. Hvam videregående skole Hvamsallèen 30, 2165 Hvam | Tlf 63 91 21 00 | E-post: post@hvam.vgs.no | www.hvam.vgs.no ressurser om vi skal ha sjanse å møte fremtidige generasjoner med trygg mat og nok mat. Prada og Hugo Boss vil ha norske plussprodukter Plussprodukter er fellesbetegnelsen for tilleggsprodukter fra slakting, nedskjæring og foredling på alle dyreslag. Blant annet blir plussproduktene brukt som fôr til kjæledyr og pelsdyr. Mulighetene for anvendelse av plussprodukter er enorme! I dag foretrekker luksusmerker som Prada, Cartier, Hugo Boss og Ferragamo skinn fra norske kyr. Nesten 50 prosent av norske kuskinn går til luksusmarkedet. Det er den høye standarden for dyrevelferd og dyrehelse i Norge som gir skinnet så god kvalitet. Det er våre naturressurser jorda, skogen, havet og lufta som er grunnlaget. Vi som representerer eierinteressene i jord, skog og grunn står klare til å bidra til det grønne skiftet. Landbrukssamvirkene står klare til å skape nye produkter og ny industri som vil bidra til å fellesskapet. Og vi skal fortsette å produsere den kanskje tryggeste maten i verden. Vi er en framtidsnæring. 18 INNOVASJONOGFORSKNING.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: JON ARE BERG JACOBSEN Helge Bergslien Fasilitator Kunnskap ved Måltidets Hus Vil gi de eldre matlyst Mange eldre og pasienter sliter med å få i seg nok næring. –Det er ikke bare et helseproblem, men også en unødvendig stor utgift i Helse-Norge som vi ønsker å gjøre noe med, sier Fasilitator Kunnskap ved Måltidets Hus, Helge Bergslien. Opp mot 60 prosent av de som blir lagt inn på helseinstitusjoner i Norge er feil- eller underernært. Den største delen av disse er eldre mennesker med dårlig matlyst. I England regner en med å kunne spare inn ti prosent av helsebudsjettet ved å forbygge underernæring for eldre. Helsebudsjettet i Norge er det største budsjettet i Norges nasjonalbudsjett på totalt i 174,2 milliarder kroner i 2015. Det vil si at vi kan spare nesten 17,5 milliarder kroner i året. –God og næringsrik mat på nattestid for eldre kan løse mye. Det skal aldri gå mer enn elleve timer mellom måltidene, men mange institusjoner i dag klarer ikke å overholde det. Vi har utviklet et spesialtilpasset måltid til eldre som våkner om natten. Resultatet er at de eldre sover bedre og bruker mindre sovemedikamenter, forteller Bergslien. Tyggevansker og farger Ti prosent av de eldre har tyggeog svelgeproblemer i Norge i dag. Det utgjør hele 30 millioner måltider årlig må spesial tilpasses for at de skal klare å få i seg mat. Tenk om maten din ble mikset sammen til en stor mølje for at du skulle få den i deg. Ville du spist det da? –Mange institusjoner løser problemet ved å bruke stavmikser. Med det stramme helsebudsjettet er dette unødvendig bruk av tid og det gjør maten veldig uappetittlig. Det fører til mye svinn av mat . Ved å servere mindre porsjoner og tilby appetittvekkende mat, kan vi begrense svinnet betraktelig. Dette er bakgrunnen for utvikling av konsistenstilpassede retter i et av våre prosjekter, forteller han. Det viser seg at folk med demens får en forkjærlighet for visse farger og opplever avsky for andre farger. –Det ser ut som blått og rødt er med på å styrke appetitten. Dekor påvirker også matlysten. Derfor jobber vi med et prøveprosjekt hvor vi skal tilpasset et servise for personer med demens, sier Bergslien. Q FOTO: RUNE BENDIKSEN STUDIO B13 Hvert år tar Nortura inn rundt 400.000 tonn biomasse i form av husdyr fra norske gårder. Rundt 250.000 tonn av dette blir til menneskemat, mens nesten 150.000 tonn med biomasse i form av blod, bein og innvoller tradisjonelt har blitt gjødsel, kjøttbenmel i fôrproduksjon eller blitt destruert. Bedre ressursutnyttelse og hvordan man kan bruke ressursene på nye måter er stikkordene for hvordan Nortura skal møte fremtiden med enda mer bærekraftige produksjonsmetoder. Norge 2.0 – Hva skal vi leve av etter oljen? I Norge har vi levd av matvareproduksjon i århundrer og vi skal fortsette med denne produksjonen i århundrene som kommer også, så perspektivet vårt er nærmest evigvarende, sier konsernsjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg. De siste 30 årene har Norge levd på det sorte gullet, og kommer nok til å gjøre det i mange år fremover også, men det vil ta slutt en gang. Matproduksjon derimot er virkelig bestandig, og det gjelder å gjøre produksjonen så bærekraftig som mulig. Og det er nettopp det de arbeider med i Nortura. - Det norske kostnadsnivået stiger i mange bransjer, også i matvarebransjen, derfor ser vi på hvordan vi kan forvalte ressursene enda bedre enn det vi gjør i dag, forteller Kolberg. 70 prosent blir menneskemat Hvert år tar Nortura inn rundt 400.000 tonn biomasse i form av husdyr fra norske gårder. Rundt 250.000 tonn av dette blir til menneskemat, mens nesten 150.000 tonn med biomasse i form av blod, bein og innvoller tradisjonelt har blitt gjødsel, kjøttbenmel i fôrproduksjon eller blitt destruert. - Det har vært en ganske lav ressursutnyttelse, derfor har vi startet et arbeid FOTO: NORTURA Arne Kristian Kolberg Konsernsjef i Nortura der vi ser på alternative måter å utnytte dette som en ressurs isteden. På den måten vil vi kunne utnytte enda mer av kua enn vi gjør i dag. Et eksempel kan være å se på andre mattradisjoner. Kokken Anders Viestad lager chili con carne av kjakekjøtt fra okse. Et fantastisk flott og mørt produkt, men som vi ikke har hatt tradisjon for å bruke, forklarer han. Plussprodukter Alt det som ikke kan benyttes som menneskemat, eller som vi ikke har tradisjon for bruke, har de kalt plussprodukter fordi dette kommer i tillegg til selve maten. Nå analyserer de alternative bruksområder for alle disse råstoffene. - Vi ser at det har åpnet seg en del muligheter etter at vi begynte å jobbe Nå har hud fra norske kuer blitt en av de ypperste råvarene i verdens motemekka og brukes til veskeproduksjon. systematisk med dette. Et eksempel her er hvordan vi bruker hud på en helt annen måte enn før. Tidligere var dette et biprodukt, nå har hud fra norske kuer blitt en av de ypperste råvarene i verdens motemekka og brukes til veskeproduksjon. Vi har arbeidet systematisk og gjort prosessen riktig i alle ledd helt fra kua er hos bonden til huden selges som råvare, sier Kolberg. Systematisk jobbing og en gjennomført prosess i alle leddene i verdikjeden har også vært nøkkelordene for hvordan de har klart å få svanemerket norsk ull. Biologi og teknologi Nortura gjør også forsøk med en metode som heter ensomatisk hydrolyse. Hensikten er å sortere slakteavfallet i rene proteiner og rene fettstoffer ved å tilsette ulike ensymer. Proteinene og fettstoffene skal kunne benyttes i nye matprodukter, erstatte soya i dyrefôr, eller brukes som smaksforsterker i for eksempel pølser. De forsker også på hvordan dette kan brukes til kosmetikk og farmasi. - Innen norsk bioøkonomi vil det helt sikkert åpne seg en del nye muligheter vi ikke trodde var mulig. Vi må klare å se kombinasjonen av biologi og teknologi, hvis vi arbeider smart med dette er jeg helt sikker på at det også vil komme god økonomi ut av det, sier Kolberg. Q Hva har den norske kua og luksusmerker som Prada til felles? Mer enn du tror. I Nortura er vi lidenskapelig opptatt av mat og ressursutnyttelse. Som som produsent av Norges fremste merkevarer innen kjøtt og egg er vår visjon å inspirere til alle tiders mat til alle anledninger, både hverdag og fest.Men i Nortura og i våre datterselskaper skjer det mer enn produksjon av mat. Vi produserer og leverer mat. Vi mener vi er en viktig bidragsyter til utviklingen av Norge 2.0 – det vi skal leve av etter oljen. Av råvarene og den biomassen vi tar inn hvert år brukes omkring 70 prosent til menneskemat. Over 30 prosent bruker vi til å utvikle andre produkter. Mye går til dyrefór og mateksport til utlandet. Men verdikjeden stanser ikke der. Norsk hud er fremst i verden. Nortura leverer hud og skinn til verdens fremste luksusmerker som Hérmes, Hugo Boss og Prada. Den norske kua har med andre ord for lengst inntatt Champs- Élysées. Også eksklusive skinnseter i verdens fremste bilmerker har sin opprinnelse fra oss. Norsk ull er nå svanemerket, som eneste ull i verden, med de konkurransefortrinnene det gir. Vi har hele tiden et mål om å utvide verdikjeden fra vår biomasse. Nå forsker vi på hvordan proteiner og fettstoff fra vår biomasse i fremtiden kan brukes til for eksempel kosmetikk, farmasi og næringstilskudd. Vi tror det finnes store muligheter for landet vårt i ny utvikling av bioøkonomien. Derfor er vi stolt bidragsyter til store forskningsprosjekter som Foods of Norway, fordi vi tror at det vi FOTO:JUNE PERSDATTER MARTINSEN Nortura – mer enn mat allerede kan i dag, kan vi gjøre smartere og mer bærekraftig i framtida. Matproduksjon vil alltid være viktig. At vi gjennom matproduksjon kan skape vekst og nye økonomiske verdier er noe vi er stolt av å være med på. Les mer på nortura.no og følg oss på Facebook: norturasa og Twitter: @nortura_sa Nortura er bondens selskap og en av Norges største matprodusenter innen kjøtt- og eggprodukter. Konsernet er privat eiet av norske bønder som også er leverandører og råvareprodusenter. Vi har virksomhet 29 steder i Norge. Våre merkevarer inkluderer Gilde og Prior. Med omtrent 5.500 årsverk og datterselskaper i inn- og utlandet, omsatte Nortura i 2014 for 22 milliarder kroner. Les mer på www.nortura.no NCE Culinology Culinology = Culinary Art, Food Science & Food Technology. NCE Culinology er et samarbeid mellom offentlige utviklingsaktører, utdanningog forskningsmiljøene og produsenter i matindustrien. Matprodusenter som ønsker å bidra med egen kunnskap samtidig som det bygges ny innsikt på en arena hvor etablerte bransjeskiller og fagretninger er fraværende. En arena hvor målet er å sikre en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til de utfordringer vår næring står over for. Klyngen har 3 strategiske satsningsområder og disse er Forbrukerinnsikt, Storhusholdning (både det offentlige/private måltid) og Skalering. Innen disse områdene jobber vi både med forsknings-,nærings- og produktutviklingsprosjekt. Les mer på www.maaltidetshus.no 20 INNOVASJONOGFORSKNING.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET XXXXXXX FOTO: PER OLAV JOHNSEN, PFI FOTO: PER OLAV JOHNSEN, PFI Bioolje produsert fra hogstavfall (grener og topper) ved raskpyrolyse-teknologi. FAKTA Dette er bioraffinering: Utvikling av bioraffineringsprosesser ved PFI. Biomasse konverteres til grønne produkter Bioraffinering er bærekraftig prosessering av biomasse til et spekter av salgbare produkter (mat, fôr, materialer, kjemikalier) og energi (brensel, drivstoff, kraft og varme). Biomassen som foredles er grønne eller blå råstoff fra land eller hav. Biomassen må prosesseres på en energieffektiv og miljøvennlig måte. I bioraffineringsprosessen Ved Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) arbeider de med å utvikle nye metoder for å utnytte grønn biomasse fra trevirke og annet plantemateriale til å lage nye produkter, eller til å erstatte produkter som i dag lages av for eksempel olje. Slike prosesser omtales gjerne som bioraffinering. PFI er et selvstendig forskningsinstitutt som er samlokalisert med Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet NTNU. Instituttet ble etablert allerede i 1923 og var opprinnelig et bransjeforskningsinstitutt. I 2004 ble instituttet overtatt av det svenske forskningsinstituttet Innventia som er et verdensledende innovasjonskonsern innen bioraffinering. - Vi arbeider med å utvikle konverteringsprosesser slik at vi kan benytte biomasse til å fremstille produkter hvor innsatsfaktoren hittil har vært bl.a. olje, forteller Karin Øyaas som er forskningssjef ved PFI. Kjemikalier og energibærere PFI arbeider bredt, med spennvidde fra innovativ papirproduksjon og nye emballasjeløsninger til bioraffineriprosesser rettet mot fremstilling av en rekke ulike produkter: - Grønne kjemikalier, materialer og energibærere er fokus i vårt arbeid. Innenfor materialer ser vi for eksempel på hvordan vi kan bru- Karin Øyaas Dr.ing, Forskningssjef Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) ke trefiber, eller komponenter fra fibermaterialer, som armering i andre materialer. Her har trefiberen stort potensiale siden den er lang, tynn og har høy styrke. Vi ser også på hvordan vi kan skredder- sy produkter. Blant annet ser vi på hvordan trefiber-baserte komponenter kan brukes i leging av kompliserte sår og til å reetablere ødelagte vevsstrukturer i kroppen, forklarer Øyaas. PFI forsker også på hvordan man kan konvertere trevirke til flytende bioolje som videre kan oppgraderes til energiprodukter eller kjemikalier. - Det handler om både å videreutvikle prosessene som treforedlingsindustrien har benyttet i mange år og rette disse prosessene inn mot nye produktområder, men også å utvikle helt nye konverteringsprosesser. Målet er å utvikle bærekraftige metoder for å lage fremtidens produkter av den grønne biomassen. Q separeres de ulike bestanddeler ut fra råstoffet som kan være biomasse i form av avfall, planteprodukter eller organismer fra havet. Bestanddelene som trekkes ut kan være karbohydrater, fettsyrer, oljer, lignin eller andre polymere. Stoffene som trekkes ut av biomassen kan videreforedles til en rekke nye produkter som ulike kjemikalier, fôr, materialer og energibærere. Hvis man klarer å lage konver- teringsprosesser som er gode nok vil en rekke av de produktene som i dag lages fra blant annet olje, kunne fremstilles fra biomasse isteden. PFI – Vi utvikler fremtidens grønne prosesser og produkter Gjennom våre fire sentrale fokusområder bidrar vi til utvikling av morgendagens samfunn: Bioraffineri- og bioenergiprosesser Nye bioraffineriprosesser og konsepter for produksjon av biobaserte kjemikalier, fôrstoffer, materialer og energibærere (som biodrivstoff, bioolje og torrifierte pellets). Biokompositter Nye, innovative biokompositter for applikasjoner innen f.eks. bygg, automotiv, helse og emballasje. Multifunksjonelle materialer. Laminater for gulv og vegg. Fiberarmerte betong- og gipsprodukter. FOTO: PER OLAV JOHNSEN, PFI Nanocellulose og karbohydratpolymere Nye funksjonelle kjemikalier (som fortykningsmidler, emulsjonsstabilisatorer og teksturingredienser). Cellulose-baserte strukturer for etablering av nye vevsstrukturer. Sårheling. Økt oljeutvinning (EOR). Nanocellulose produsert ved PFI fra norsk gran. Kontakt: Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) Høgskoleringen 6B, 7491 Trondheim E-post: firmapost@pfi.no Tlf.: 73 60 50 65 www.pfi.no Fiber og masse Avanserte biobaserte barrierekonsepter for næringsmiddelemballasje. Trefiberisolasjon. Nye fiberbaserte plater for byggformål. Funksjonaliserte fiber. Eksempel på prosjekt: NorBioLab: Norsk Bioraffineri Laboratorium Nasjonal forskningsinfrastruktur finansiert av Norges Forskningsråd (37,5 mill. NOK). Investering i ny, avansert forskningsinfrastruktur som skal bidra til å: Utvikle nye prosesser og produkter basert på biomasse Verifisere nye teknologiske prosesser/ løsninger før videre implementering Ledes av PFI. FoU-partnere: NTNU, SINTEF og NMBU. NorBioLab: Norsk Nanocellulose Teknologi-plattform Nasjonalt koordinert forskerprosjekt med fokus på materialutvikling og bruk av nanocellulose innen tre applikasjonsområder: Papir og emballasje Oljeindustri (enhanced oil recovery, EOR) Etablering av nye vevsstrukturer Ledes av PFI. FoU-partnere med komplementær kompetanse: NTNU, UiB, UiS, Østfoldforskning, NORUT, Innventia (S) og CNR-ISTEC (It) NorBioLab: Renewable wood-based biofuels for shipping Utvikling av teknologi for å produsere konkurransedyktig pyrolyseolje-basert multikomponent drivstoff som tilfredsstiller de krav til ytelse som gjelder for marine dieselmotorer. Basert på innovativ tilnærming for å produsere delvis oppgradert, lagringsstabil, bærekraftig og svovelfri bioolje fra trevirke ved rask pyrolyse teknologi. Ledes av PFI. FoU-partnere: Aston University (UK) og NTNU. Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) er et uavhengig forskningsinstitutt innen trefiber, masse, papir, nye biobaserte materialer og biodrivstoff. PFI er datterselskap av INNVENTIA AB, et internasjonalt ledende innovasjonskonsern med hovedkontor i Stockholm. 22 INNOVASJONOGFORSKNING.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FORSKNING FOTO: CLAES KARLSSON FOTO: KLINGWALL FOTO Jørn Ulheim Daglig leder, Cryogenetics AS. Fiskesperm skyter fart i næringslivet Cryogenetics AS ligger i verdenstoppen innen lagring av fiskesperm. Det har ført til at de ligger på 16. plass på Deloitte sin Technology Fast 50-liste, som rangerer Norges mest hurtigvoksende teknologibedrifter. –Dette er imponerende, sier administrerende direktør, Geir Ove Kjesbu i Investinor. –Dette er et lite firma som kan bidra til å gi Norge et ekstra ”næringsben” å stå på, ved siden av oljenæringen, legger han til. Kan redde arter I store tanker fylt med flytende nitrogen, fryses fiskesperm eller melke som det også kalles, ned til rundt -196 grader Celcius. Med så lav temperatur stopper all biologisk aktivitet. I følge Cryogenetics gjør denne metoden det teoretisk mulig å lagre levende celler og annet biologisk materiale i flere hundre år, for så å kunne bruke det til avl og produksjon senere. På denne måten kan de bevare ønskede gener og det er en mulighet til å redde truede fiskearter. For eksempel har Stortinget bestemt at det skal tas vare på både vill laks og sjø-ørret i Norge. –Derfor tar vi vare på genmaterialet gjennom å fryse ned melke. Skulle en stamme bli sterkt redusert på grunn av for eksempel oljeutslipp eller sykdom kan arten restaureres ved å bruke av de lagrede genene vi har, sier daglig leder i Cryogenetics AS, Jørn Ulheim. Alene om teknologien Selskapet har greid å skaffe seg en fordel ved å ligge langt foran med teknologi, sammenlignet med andre som jobber med tilsvarende forskning. Teknologiområdet ble utviklet på Hamar på 60-tallet for anvendelse på dyr, men Cryogenetics arbeider kun med ulike typer fisk. Selskapet utvikler også biologiske metoder som skal forbedre fruktbarheten til artene. - Hamar er nok ikke det stedet der man forventer å finne en bedrift som er verdensledende innen marinbioteknologi, men det er det Cryogenetics er: verdensledende. Vi forventer god avkastning på denne investeringen, sier Geir Ove Kjesbu. Q Annika Garnås på utstillingen LAB 14 i Oslo, oktober 2014. Bak til venstre ser man en risteinkubator, til høyre bak; en bioreaktor/fermentor og forran til høyre i hvitt og blått; en autoklav. Man må kunne stole på laboratoriemateriell Når man leverer laboratoriemateriell er det ekstra viktig at alt fungerer akkurat som det skal. Ellers kan forskningsresultater påvirkes av unøyaktige undersøkelser, eller tilvirkningen i en produksjonen bli påvirket. V i selger ingenting som direkte påvirker pasienters liv og helse, men vi er veldig opptatt av at vi skal ha en veldig god kunnskap om det vi leverer. Derfor har vi ikke så mange produkter, men har heller satset på å utvikle spisskompetanse på våre områder, sier Annika Garnås som er administrerende direktør i L.A.B. Norway AS. Forskning på legemidler Et eksempel er utstyr som brukes for å få frem en viss biomasse, da dyrkes det for eksempel bakterier, gjær, alger og celler. Dette benyttes i forskningen for blant annet å produsere legemidler. Man kan også modifisere cellene og bakteriene slik at de får visse egenskaper som forskerne er ute etter. Dette benyttes i produksjon og forskning på blant annet legemidler. forskerne i stand til å regulere temperatur og hvor mye bevegelse man trenger i bestemte prosesser. Med risteinkubatoren kan man også tilsette CO2, fukt og spesialbelysning. Sterilisering Forskjellige metoder Laboratoriene benytter en rekke ulike metoder, blant annet trenger de bioreaktorer som benyttes når man dyrker frem mikroorganismer for å ha full kontroll på alle betingelsene underveis i prosessen. - Bioetanol blir for eksempel fremstilt ved hjelp av gjær, skyter Garnås inn. I andre tilfeller trenger laboratoriene risteinkubatorer som gjør - Autoklaver er navnet på et utstyr som er spesielt utviklet for sterilisering av produkter innen alle typer av laboratorier, både på forskningslaboratorier og i produksjon. Det stilles i det hele tatt svært høye krav til det vi leverer. Vi er opptatt av å levere best mulig kvalitet, service og kunnskap slik at laboratoriene, forskningsmiljøene og produsentene kan gjøre sitt arbeid best mulig, avslutter Garnås. Q KVEITEOPPDRETT MARIN BIOTEK Vi gir norsk næringsliv flere bein å stå på MILJØTEKNOLOGI IT NYE MEDISINER MOT KREFT MARITIM SIKKERHETSTEKNOLOGI FÅ MER UT AV DINE IDÉER Alle gode produkter er et resultat av gode idéer. Med riktig beskyttelse gir du dine idéer bedre forutsetninger for å føre til produkter som gir vekst og avkastning, og som forblir unike. www.zacco.com Marine Harvest satser tungt i nord - Kysten av Nord-Norge er perfekt for havbruk og oppdrett. Det klare vannet og temperaturforholdene er optimale, fastslår regiondirektør i Marine Harvest Turid Lande Solheim. Turid Solheim regiondirektør, Marine Harvest Marine Harvest AS region nord er godt etablert i regionen, og i Nordland har selskapet hele 43 konsesjoner for oppdrett. Det gjør Marine Harvest til selskapet som har ϐ og ørret i fylket. Regionen forvalter også konsesjoner i Nord-Trøndelag og Troms. Regiondirektør Turid Solheim er svært optimistisk for næringens fremtid i nord: Den største utfordringen næringen står ovenfor, er derimot lakselus. Marine Harvest har et kontinuerlig fokus på utfordringen, og selskapet tar stadig i bruk nye former for å bekjempe lakselusen: Ǧϐǡǡ blitt et svært nyttig middel i kampen mot lakselus. Målet vårt er at 80 % av våre lokaliteter skal benytte seg ϐǤ vi med leverandører om mekanisk avlusning. Dette gjør at vi minimerer bruken av kjemiske middel, og vi har heller ikke behandlet laksen vår med antibiotika siden tidlig på nitti-tallet, forteller Solheim. - Her i nord har vi svært mange gode lokaliteter som gjør at vi kan produsere sunn og god mat. Vi utvikler stadig ny teknologi, og vi ϐÞ en fremtid i næringen, sier Solheim. Store lokale ringvirkninger Med seks ferskvannsanlegg, en rekke sjølokaliteter og to fabrikker setter Marine Harvest et solid avtrykk i samfunnet i nord. Totalt 310 personer jobber for selskapet i regionen, og aktiviteten har stor betydning for lokalt næringsliv. I følge SINTEF utløser hver eneste av de 310 arbeidsplassene i Marine Harvest 1,7 tilknyttede arbeidsplasser. - For oss er det svært viktig at lokalsamfunnene vi er en del av opplever oss som en bidragsyter i den helhetlige næringsutviklingen i nord. Vi foretrekker konkurransedyktige lokale leverandører når vi kjøper tjenester. Vi er også opptatt av å vise at næringen er et spennende sted å jobbe, og satser derfor stort på læringer og rekruttering, forteller Turid Solheim. “Den nye oljen” Senest under den tradisjonsrike årskonferansen til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), ble havbruksnæringen trukket frem som en av næringene Norge skal leve av etter oljen. Potensialet i næringen er enormt, og FN sitt matvareprogram har også fastslått viktigheten av økt matproduksjon. - For å dekke de fremtidige matbehovene verden vil ha i 2050, er det anslått at dagens matproduksjon må dobles. Fisken vi produserer er sunn, smakfull og god. Vi er derfor overbevist om at løsningen ligger i havet, og i vår region ser vi svært optimistisk på næringens fremtid, sier regiondirektøren. Løser utfordringene Det stormer bokstavelig rundt havbruksnæringen ved jevne mellomrom, og både rømming og lus er velkjente utfordringer for de ϐǤ nullvisjon for rømming, og selskapet har en rekke ganger fastslått at “èn rømt laks er èn for mye”. Det arbeides hver dag med å sikre gode rutiner som skal hindre rømming, og det utvikles stadig nytt og bedre utstyr i næringen. Ønsker bærekraftig vekst Til våren skal Stortinget behandle en stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen. Debatten om hvordan veksten skal innrettes har allerede engasjert mange. Trude Lande Solheim mener veksten i næringen må være bærekraftig: - Marine Harvest har vært veldig tydelige på at utfordringen knyttet til lus må løses før den store veksten kommer. Derfor mener vi fremtidig vekst må reguleres etter miljøindikatorer, hvor lusenivået er det avgjørende. Det betyr at ved lokaliteter hvor lusenivået er for høyt, så må man redusere produksjonen. Hvis du derimot har et lusenivå som er under en gitt grense, så bør vekst tillates. Med en slik bærekraftig utvikling vil oppdrettsnæringen leve lenge i Nord-Norge, sier en optimistisk Turid Lande Solheim. Marine Harvest er et av verdens ledende sjømatselskap og verdens største produsent av atlantisk laks. Selskapet har rundt 10 700 ansatte, virksomhet i 23 land og omsatte i 2013 for 19,2 milliarder kroner. Havbruk endrer sjømatindustrien og Marine Harvest har tatt en ledende rolle i denne utviklingen, gjennom satsing på bærekraft og innovasjon. Les mer om selskapet på www.marineharvest.com. Leading the blue revolution Fremtiden ligger i havet - rett under overflaten. Kun 2% av verdens matvareproduksjon stammer fra havet. Dette vil endre seg drastisk i årene som kommer. Marine Harvest skal lede an i denne utviklingen.
© Copyright 2025