1. No category

6:'
v~u~e
(Organ for norske doves landsforbund.)
Nr. 2
Mm 19.1
DerSOlll vi ikke hadde ufred i verden, skulle den
G. nordiske dovstlll11ll1ckongrcss ha vært holdt i Stock.
holm i fjor SOflllller. De døve må lIå væpne seg med
tålmodighct og venle til forhåpentlig: snart bedre
tider.
Del har av og lil værl noen som syntes at døvekongressens nyne cr så SOlli s<'i.
Noen kaller dem for dorlovclseskongresser:t. Selv
0111 del under de forskjellige kongresser ganske visst
cr inl1g<'ltl forlovelser og ekteskap, hill" del da hyp-
pigsl bare vært til lykke for de pågjeldende.
Del blir skumlet over al kongresser - også for
dt' hørende ikke har slorl annel formål enn god
mat, utflukter og fornøyelser og så en lilen prosent
arbeid for kongressens virkelige formAl.
Når en nå gjennomleser beretninger Olll de forskjellige norske dØvslLlllll11ekongresser, spør en seg
selv: Har resuJtalct av disse kongresser visl seg å
være til gagn for de døvc"!
Undertegnede, SOlli har vært sekretær ved de 4
rørste nordiske kongresser og generalsekretær ved
den 5te og siste døvstummekongress og s.å ledes fått
godt høve til iaktlagelser på nært hold, vil gjerne
legge fram disse uttalelser Om mine inntrykk.
. Ved dCIl [. kongress i Kjøbenhavn i 1907 var ill~
leressen for kongressen meget sterk - det var liksom
om de mange ønsker og forskjellige forslag S0111 lenge
har liggelog ulmet hos forskjellige mennesker, endelig fikk utløsning. idet det fremkom ikke mindre enn
45 forhandlingsemner, hvorav en del måtte utgå av
mangel på tid.
22. årgang
Resultatet av den første kongress var foraket illteresse far en forbedring av opplysning og Illere hCIlsylliagen til de døves tanker og øllsker på forskjellige
områder.
Ved den annen kongress i Stockholm 1912 fremkOlli det bare 20 emner. idet erfaringen fra den første
ga støtel til at det i de nordiske land nedsaltes lokai·
komiteer SOI11 tok imot de innsendte emner for de
respektive lands vedkommende liI sensur, således
al bare de eillner 50111 hadde almen interesse, ble
forelagt.
På grunn av vcrdenskrigen gikk del 12 år innen
den tredje kongress fant sted i Trondheim i 1924del var innsendt 24 emner; ved den 4. kongress i
Helsingfors i 1929 Itlnkoll1 det bare 7; i 1934 i Kjøbenhavn 10.
Erfaringell.viste at jo f<L'Tfe el1lner SOIll k01J1 til forhandling, jo bedre og Illere inngående ble de drøflct.
Idel hele latt har dc på kongressene falne ulla lelser fra de døves sidc uten tvil vært en verdifull måle·
stokk for de døves åndelige utVikling og har sikk~rt
også påvirkct døvepedagogenes og myndighetenes
innstilling i de forskjellige forhold SOl1l angår de
døve.
For eksempel kall nCVlles at preslespørsllIålct SOIl1
på den første kongress ble debatten, ga støtet til for·
øket IlItercsse for mcre religiøs omsorg for de døve
hele Nordell over. For Danmarks vedkolllmende ble
det utnevnt en ny prest for Jylland og: Fyn.
De på forskjellige kongresser falne ullalelser om
bestenll11elsen: Døv - døvstulll og tegnspråkeI har
2
TEGN
også gitt høve til mere hensyntagen til de d~vcs
følelser på disse områder. Endelig har vedtagelse
av resolusjonene vedrørende arbeidsforholdene, høyskolen og kjørekort for døve gitt el verdifullt bidrag
lil gjennomførelscn av planene.
Hva utflukter og fornøyelser angår, <la har de
utvilsomt også vært av større verdi for de døve enn
for de hørende. Del har nemlig vist seg, at en betydelig prosent av døve deltagere som tidligere hal
ført en stillcstacilde tilværelse, nå fikk en stor opp-
levelse ved å få leilighet til å komme ut på ef nyll
sted og molta nye inntrykk samt ved å treffe
gamle skolekamerater som de ikke har seil på
mange år.
Alt i alt mener jeg al en ikke kan komme utenom
at avholdelse av døvekongresser kan være av stor
betydning både for de døve selv og dem SOlli har
med de døve å gjøre.
V. Cllr.. Haf/sell i SmåbJ. f. Døvsl.
Offisiell melding {ra Laflrls{orbllfltlef.
Et stort legatt skjenket til døve.
I Oslo Skifterett har det vært avholdt skiftesamling i ingeniør Waldemar G. S. Ral11ms og hustrus
dødsbo, som har vært gjenstand for offentlig interesse og kritikk, men SOlli ikke minst har vært av
størst betydning for døve og vanføre.
Avdøde ingeniør Waldemar G. S. RamlIl og hustru
har i det gjcnsidige testamcnte skjenket gave legater
til beste for døve og vanføre, tilsalllmen kr. 60000.00.
Imidlertid hackle ingeniør RamIll elter sin hustrus
død opprettet el tilleggstestall1cntc, hvori han bestemte at der foruten de to tidligere nevn le legatene
til døve og vanføresakens fremme skulle opprettes
et cFamilien Ral11l1ls legal lil beste for Bergstaden
Røros' innvånere». Det ble i skifterellen reist sterk
tvil 0111 tilleggsteslamentets gyldighet, og av den
grunn målte den avsluttende skiftesamling i dødsboet utsettes noen ganger. Den ollltvislede sak ble
i mellomtiden forelagt for Døves Landsforbund og
for Vanføreforeningen til uttalelser. For vårt Landsforbunds vedkommende fantes det ingen grunn til å
godta ingeniør Ral1lrtls lilleggsteslamentes bestcl1l-
OG
TALE
meise om avståelse av Y.J av legatbeløpel til fordel
for bergstaden Røros' innvånere og at forbundet henholdt seg bestemt til det gjenSidige testamenlets bestemmelse. Saken er nå helt avgjort, idet Oslo
Skifterett i nest siste møte den 6/12 1940 hadde funnet å måtte se borl fra lilleggstestal11entet og bare
henholde seg til ingeniør Rarnms og hustrus opprinnelige testamente, hvori det var bestemt at hele
formuen skulle deles mellom Norske Døves Landsforbund og Foreningen for Vanføre.
Etter Oslo
Skifteretts kjennelse vil nå Landsforbundet og Vanføreforeningen få el legat hver på kr. 30000,00
Men det skal nå før dødsboet blir oppgjort, under2'Økes Olll ingeniør Ramm ved arv eller andre innkomster har øket formuen etter fru Ramrtls død i
1929, Hvis del er tilfelle, vil dette tilfalle RørosIegatet.
Del blir med stor glede og takknemlighet vårl
forbund mottar den storSlagne gave, Det nye legats
formål vil særlig kOll1llle landets døve ungdom til
gode, idet formålet tar sikte på å hjelpe døve j deres
sclvhjelpsbeslrebelser. fortrinsvis i praktiske fag.
Men ifølge testamentets bestemmelse må lcgatkapitalen stå urørlig og forrentes inntil kapitalen har nådd
kr. 50000.00, og bestemmelsen 0111 rentenes anvendelse til formålets fremme trer først da i kraft. Legatet skal bære navnet clngeniør Waldemar G. S.
Ralllllls og Hustru Marie Ramm, født Paa~ches legat
for døve»,
H. Moe.
Generalforsamlinger i Oslo.
De Døves Skiklubb og De Døves llh'cttsforcning
hadde generalforsamling i lokalet i Sven Bruns gale
7 lørdag den 15. februar. Idrettsforeningen hadde
bra fremllløte, mens skiklubben kun lIlønstret akkurat så mange stemmer al generalforsamlingen kunne
erklæres lovlig salt. Del skal her bemerkes at gruppene sall hver for seg i det avdelte lokale,
Idrettsforeningens -generalforsamling ble åpnet av
formannen Anker Gusfre som ønsket vclkommcn,
Årsberetning og regnskap san1l Hyttcfondets regnskap opplest es. Alt ble godkjent og vedtatt.
Vigrestad IlleddeJte angående hans og Tendens for-
Kristiania Visergutkontor
BRILLER
Bud
0-0
Pakking
Pilestredet 1
11550 - 10506
V..lkyriegt, 21
6563t
Flytting
Nils Juds gt. iO
<2666
Wm. Tbuncs gt. 10
62515
A.s Christian Falchenberg
Oslo.
Trondheim.
l
_ _ _ _ _T-'---'E:...::eG--'N"---'O G"'----'T_A"--'L:...=.E
stag lil sammenslutning al del ble diskutert på sisle
medlemsmøte den 5. februar av skiklubben ,som ikke
ville la standpunkt lil forslaget før den ordinære
generalforsamling 15. fcbr. Han meddelte videre al
forslaget var forandret derhen at en .meldte seg inn
i skiklubben under clI. Formannen hadde skrevet til
skIklubben om idrellsforeningens betingelser for innmcldelsen og leste disse opp. Medlemmene ga sin
tilslutning hertil med slort flertall.
Lederen for damegruppen, frk. Edel Herlofson,
leste så opp sin årsberetning som ble applaudert.
Skiklubbens formann, H. Ultvedt, åpnet generalforsamlingen med å be alle reise seg, hvoretter han
meldte at den ene av klubbens 10 æresmedlemmer,
Carl Aanensell, var avgått ved døden. Han minnedes
hanS in,nsats for skiklubbens beste og lyste fred over
tHlllS minne. S~ gikk en over til dagsordenen som
vedtokes. Det samllIe var tilfelle med ~rsberetning
og regnskap.
Strømme og Rosnes Sla for lur til a Ire ut. Den
sisle ble gjenvalt, mens den første ble erstatlet med
Kåre Jakobsen, som også vanl ved valget til formann.
Strølllme ble I. suppleant og Hans Jensen 2. Re'/isorel: Zapffe og Vikene. Takkeskriv beslulledes
sendt til den avg~lle revisor Aksel A. Jensen.
Nå var en kommet lil en meget viktig sak, nemlig
formene for en saml11enslutning av Døves Skiklubb og Døves Idretlsrorening. Etler avtale kom na
SportaJliansens formann, F. Tenden, og foreleste et
~kriv 0111 at idrettsforeningen var g~tI inn på skiklllbbens forslag pa endel betingelser. Elter endel
in11legg ble sa følgende skrevet opp på tavlen:
Olll
I. Skikluhbell for/setter under 110VII:
De Døves Skiklubb
I/llori er opptatt De Døl/es Idreltsforening.
2. De Døves Idrettsforening opp/øses og formllen
gdr til De Døves Skiklubb som på sin side forIJI/k/er seg til å bmke formllen til f!agn for
fri-idretten.
3. Alle medlemmer
under ell.
011
D. I. F. 0PIJtas i D. S.
Etter vedtagelsen ble tavlen båret inn lil idrettsforeningen som nå også forrllulerle sine betingelser:
I.
NeIe D. I. F:s kopi/al skal ol:er{(jres til et
D. I. F.'s fond hvis renter Iwre skal Qfll/endes
III representasjon 101' fri-idrett og svolllning.
Det skal {øres særskil/ regnska'J.
-"-3
2. Mere de/aljerte bes/emmelser vedrørende samslu/ningen kan senere utarbeides, men md da
bygges hell pd dette forslag, og videre md vi
forbeholde oss rell til d si opp overenskomsten
om den skI/lie finnes d være til skade for doveidrellen.
Disse betingelser ble også vedlatt.
Hermed hevedes generalforsamlingen.
Str.
Oslo Døveforening hadde generalforsamling i silt
lokale i Sven Bruns gate 7 søndag 23. februar under
god tiJslulnlllg.
Formannen, herr H. Zappfe, åpnet forhandlingene
llled å ønske alle velkolllmen. Arsberet!lingen visle at
foreningen hadde gjort el godt arbeid i året SOlli gikk.
Forholdene hadde medført al medlemmene i større
grad enn før søkte til våre lokaler, som bød på sånne
adspredelser som sjakk, bridge og kaffeservering.
Festene har alle sammen væTl vellykte, vertinnen,
fru Olga Henrichsen, og festkomiteens formann, F.
Tenden, med si Ile medhjelpere har all ære av sine
anstrengelser. Det har bare vært elt foredrag av
pastor Bonnevie Svendsen 0111 arbeidstjenesten,
men lil gjengjeld var del av meget stor interesse.
Gård~ns regnskap viste tross forholdene et usedvanlig pent overskudd, nemlig kr. 3907.26. Dertil bidro
ikke minst overskuddet ved feslene og kaffeserveringen SOm innbrakte ikke mindre en kr. 1532.41.
SkotebesL Anderson, R. Gundersen, A. Gusfre og
Strømme sto for lur til å tre Ilt av styret. Samtlige
gjenvalgtes, suppleanter ble Carlstrøl1l og Thv. Hansen. Da Zapffe ikke ønsket å fortselIe som formann,
vaJtes J. R. Gundersen med akklamasjon.
I styret sitter fra før også paslor C. Bonnevie
Svendsen, Zapffe og fru Karen Ålllold. Revisorenf'
gjenvaJtes. Etter al det under eventuelt ble gjennoll1gall el par mindre saker ble generalforsamlingen
hevet.
Livsforsikrins:
er cn god og sikker spareform og en stor
betryggelse for familien. Be om vår bro.
sjyre: Stor trygghet ved små utlegg.
Nor/l:es eldste livsforSikringsselskap,
K.. rJ Joh ..nsgt. 16, Oslo.
TEGN
OG
De døves venn.
Alexander Graha11l Bell, 1('lefonens oppfinner, ble
født j Edinburgh i SkolIland 3. Illars 1847. Han var
den tredje Alexander BeJJ i famIlien, idel både hans
far og bestdar hadde baret samme fornavn. I-Ian
var også den tredje som beskjertigel seg med å gi
undervisning i korrekt og klar tale. I-Ians bestefar
hadde vært laielærer og var en anerkjent dyktighet
når del gjaldt 11 tale et renl språk. Hans far
Alexander Bell dell annen falll opp del berømte lalcsystem som kalles «synlig tale». Og dell tredje Alexander Bell var bestemt fil 11 skulle følge i sine fedres
fotspor. fra sin tidligste ungdom ble han oppmuntret
til 11 studere noe SOlli hadde med talen 11 gjøre.
Da Alexander var ganske ung, tilbød faren ham
og hans eldre bror el1 bclønnnig hvis de kunne lage
en automatisk talemaskin. De gikk i gang llled dct
og søkte mest mulig å ellerligne de menneskelige
taleorganer. Da noen mange år senere spurte ham
om (tcnne «maskinen» kunne talc, svart c han smilendc:
«Talc kunne dell nok ikke, Illen dCII kunnc kvekke.»
I\o\en gupene hadde ved delte eksperiment lært atskillig Oll\ de mcnneskelige taleorganer.
14 år gammel reiste' han til London og var et års
tid hos bestefaren som da var 71 ål, men stadig
lærer i stemlllcbruk. Under innflytelse fra ham bestemte gullen seg for å velge læreryrket til sitt livsyrke. Det lå ham i blodet, og like til siste stund var
det hans store glede å undervise andre.
I 16-årsalderen ga Alexander undervisning i tllllsikk i en skole i Elgin. I samband med dette studerte og eksperimenterte han og gjorde flere oppdagelser på tonenes og lydens område. - Dette arbeid
la grunnen til oppfinnelsen av telefonen i de senere år.
Neste år reiste han igjen til London og hjalp sin
far med cl undcrvisc der. I 1870, da Alexander var
21 år, flyttet familien til Kanada. Alexander samlet
nå all sin oppmerksomhet 0111 å lære døvstumme å
tale ved å bruke Bells talesystem. Han underviste
om dagen, og om nettene cksperimenterte han for å
finne opp et instrument til å hjelpe og lære døvstulllme barn å tale. Og så holdt han på med en
oppfinnelse til forbedring av det telegrafsystemet som
den gang var i bruk.
Hele natten arbeIdet Alexander og gikk ikkc til
sengs før melkemanncn kjørte sin runde tidlig 0111
morgenen. Og hans første oppfinnelse ble da også
heIT revolusjonerende på telegrafiens område.
I 1874 reiste Belt til WaShington for å besøke dCll
kjente Joseph Henry SOIll var sekretær ved Smithsonian-instituttet. - BelJ hadde da Ilellop fån palent
på sin telegrafiske oppfinnclse som gjoJdc det Illulig
TALE
på salllllle tid å sende 6--8 Iclcgral1lll1cr gjcnllolll en
og samlllc Iclegraflinje. Dette var CIl storbedrift og
av veldig betydning for telegraficll. Før kunne de
hare scnde eli telegram ad gallgeIl gj~1l1l01l1 S;UIlI11C
ledning.
Ellerat han hadde talt mcd Joseph Henry 0111 dCIllI('
sin oppfinnclse, klarla han også for ham sin teori for
telefOnien. En hadde tidligere vcd hjelp av dCll elektriske strølll sendt lyder, lIlen ikke tale. Folk fles I
mente dct var ul1lulig å tale ad den vei, og den SOlli
påsto dct 1lI0tsalte blc sett på som en fantast.
joscph Henry var svært interessert i Bells ideer.
«De sitter inne med spiren til cn stor oppfinnclse,»
sa han.
Helc tiden mcns Bell holdt på med å arbeide med
telefonoppfinllclsen, kalte folk ham «gale Bc]]», og
de trodde at han bare var en fantastisk bedrager.
Men han fullførie sin oppfinnelse og startet et eget
selskap lil å Iltnylle den. Straks Bell Telefonselskap
var kommet godl i gang, kastet han seg over ~Indre
oppgaver. Han organisertc i 1890 Cll institusjon SOIll
skulle fremme undervisningen av de døvstull1me i
døvespråket og ga selv en kvart million dollars til
delte formål.
Da Bel! døde i 1922, 75 år gammel, kUlIne han se
tilbake på el dådrikt og nyttig liv. Men hadde han
kunnet se rekkevidden av og de goder SOIll denne
ene av hans oppfinnelser, telefonen, hadde gitl menneskeheten, ville han ha følt seg rikt beløJlnet for de
mange søvnløse netter han lilbrakte med å eksperimentere p.å den.
Men del skal vært' fn døvslum! Den 13. august
holdt magister POIlI Bahnsen i radioen et foredrag
med lilclen «De arheidshcmrnede og vi <Indre», hvori
han fortalte følgende: En dag ringte telefonen, og
en sadelmakermester sa til meg: «Jeg vil gjerne at
De skaffer meg en flink lærling, både hendene og
hodet skal silte riktig på h~l\1 - og så en ting til:
han skal være døv. jeg skal si Dem, jeg har
nylig lært ul en døv, han ble en av de f1inkest('
svenner jeg har hatt. Nå har min kone og jeg lært
oss fingerspråket, og både for å holde det vedlike
og fordi vi gjerne vil gi en håndsrekning til en av
de ungc som er så hardt rammet, vil vi gjerne ha en
døv lærling til.» ja, sånn er det. En flink og p.åli~
lelig døv kan åpne veicn for andre, en doven eller
upålitelig: kan sperre veien for mange av sine Illedhrødre!
(Dansk «Eff.. t,'».)
TEGN OG TALE
-----------'---''--=----'-'--''--''--'-'-'.:--='-'=------ - - - -
-
-
TEGN
OG
TALE
OSLO, MARS 19iL
Redaktør: THORALF STRØMME
adr.: Asbjørnsens gate I A IV
Kasserer: AKSEL A. JENSEN
..dr.: Øvre ,Smedltadvei 6, Smedstad p. o. pr. Oslo.
TEGN OG TALE utgis iIIV NORSKE DØVES
LANDSFORBUND og koster kr. 3.00 årlig.
A ORE S S E FOR A NOR ING E R meddeles herefter
til ekspedisjonen, Asbjørm.ensgt. 1 A IV
~
•
IIvur blir dere av? Ikke hare dere Sulll før pleide
å skrive lill Olll lill av hvert i bladet :sånn dann og
wann, lllen også dere sorn vel om inngåtle forlovel·
ser, ekteskap og annet nyll. Hvorfor skriver dere
ikke? Her sitter vi og må stjele sloff fra andre døvcblader i våre naboland for å fylle bladet.
Til påskenulIIrnerel vil vi be formennene i de forellinger som er tilsluttel landsforbulldet, fortelle lill
0111 sitt arbeid ved foreningen. Dere må også skaffe
os adresse;' på de døve som ikke er abonnenter på
bl,le1et, på den måten gjør dere også sitt til å slå et
slag for vårt blad. Innen den 15. altså.
Og så en ting til: Det hender fremdeles at vi f<'lr
hIadet tilbake fordi dere er flyllct. Skriv til os~ i
Asbjøl"l1sensgl. l A IV, n<'lr derc flytter, både den
gamle og den Il}'C adresse.
Red.
Dødsfall.
5
ivrig sportsl11ann, som dro opp tit hytta hvcr encsil
helg, han fungerte også i mange år sorn Skikluhbclls
hYllesjef, til han på grunn av svekket helbred trakk
seg tilbake. På skiklubbens vegne holdt formannen
ilr. Kåre Jacobsen en kort minnetale for avdødc OK
nedla en krans på. hans båre fra De Døves Skiklubb.
Fred Illed hans minnel
Munn-håndsystemet.
Redaktøren av T. 6: T. har bedt meg 6m oriellterende opplysninger 0111 Illunn-håndsystemet, SOlli er
nevnt i julenuJIlmeret. .Dessverre har ikke jeg seil
hvorledes Illullll-håndsyslcmet brukes. Eller hva
jeg for antagelig omkring 15 år siden husker å. ha
lest i el av de norske døveblacler en artikkel om en
dansk c1øveskoleforstander, er lIlunn-håndsystemel
oppfunnet av ham og benyttel på en av døveskolene.
Formålet med hans lIletode er å lelte den vanskelige
11l11l1navlesning for de døve.
Hvis Jeg ikke husker feil, løftes en hånd opp vecl
!>iden av lIlUllnen når en taler til en døv. Enkelte eller
noen fingerbevegelser tydeliggjør enkelte usikre momenter I tunge- og teppebevegelser. Enkelte lJeslelllle
fingertegn forklarer samtidig enkelte bokstaver i ufsakte ord, 5.1 de kan forhindre den avlescncle døves
lllulige forveksling eller misforståelse. Mens de hørende folk hører lydelig lyd forskjell mel10111 de forskjellige bokstaver i lIvert ord, kan de døve folk ikke
så lell vite 0111 den talende uten hjelp av tegn sier
111 ellcr b i enkelte orel og heller ikke ordene ni og
li osv.
Denne innskrenkede og penere tegnspråkfonn vil
lllililge av eie tunghørte nok foretrekke, da det ncstcn
lullstcndige legnspråk S0111 utgåttc elever av cløvcskoler daglig bruker, ville bety cn tilbakegang for
de tunghørtes og døveblitles taledyktighet.
Olaf Hassel.
l Drammens og omegns døveforenings
Ke i leralforsill11Jing dell 26. januar ble følgende nyll
..;,tyre valt; Formanll Olaf Hassel (gjenvalg), vise:ormann Alfred Johansen, sekretær Finn Johansen,
kasserer Sv. Johansen og styremedlem Ruth Sundet
Suppleant frk. DOris Hagen og reserve kasserer frk.
Signe Enkscn.
Carl
avgikk ved døden den 13. februar
ol{ begravdcs på del gamle krcmalOriul11 torsdag den
20. februar. Han var ,creslllcdlelll av De Døves Skiklubb. SOlli mange vil huske var han i sin lid en
AlJflCIlSen
Døvcgudsljeneste i Strømsø kirke i Drammen og
derclier kaffefesl i frk. Signc Eriksens hjem. Eventuelt foredrag I døvel11øle den 16. Illars i Folkets Hus.
Siste llIøle dell 20. aprit.
O. H.
TEGN
6
OG
Den første beretning om døves
arbeidsmuligheter.
Allerede i 1817, 10 år elter den statsundcrsløllede døvstumrncundervisllings begynnelse, utkom på
trykk en beretning av forstander for det kgl. døvstulllmcinstitutl P. A. Cas/berg Dill
$;DØVStUllll1lCS
duclighet SOllI arbeidere;),
Det meldes at allerede på den tid har en kunnet
telle de dyktigste håndverkere blant døvstulllll1e, og
at Castbergs institutt har kunnet telle 25 døvstumme
som dyktige arbeidere. Dog Illolte en mange vansker
ved å få døvstumme anbrakt hos håndverkerne, da
disse var nokså skeptiske med hensyn til de døvstumme som brukbare arbeidere. Håndverksmestrene
mente al når de ikke kunne snakke med lærlingen,
kunne de derfor ikke lære noe. Mestrene tenkte ikke
over at den simpleste J11~te å snakke lil den som skal
tære noe, er ~ ulføre arbeidet for hans øyne og la
ham gjøre det etter.
Enn videre medfører hans cløvhet den gagn for
hallS mester at han er mere stadig ved silt arbeid
enn hørende mennesker, SOlli adspredes ved stadige
samtaler.
Ved valget av det arbeid SOlli skal utgjøre den døvstummes næringsvei, er det nødvendig ~ p~se som
hovedregel: at en velger de beskjeftigelser for den
døvstumme ved hvis utførelse hans naturfeil enten
aldeles ikke eller i en ubetydelig grad er ham til
hinder.
Blant de 26 elever SOlli deltok i døvslullIllleunderningen, ble 10 opplært i ~ veve og strikke, 5 piket
i skredder- og Iinneis0m, 2 guller anbrakles i snekkerverksted (den ene ble senere svenn), 4 i dreierverksteder, I i strømpefabrikk, 2 i skredderlære, den
ene av dem ble svenn, I ble skornakersvenn, I tegner
ved en porselensfabrikk og l som læregutt i el sukkerraifineri.
Allerede i 1807 ved døvstulllllleundervisningens begynnelse lot Castberg elevene utenfor skoletiden beskjeftige seg med passende håndarbeider. Pikebarna
KONTORTEKNISKE
HJELPEMIDLER
TØRRIS BONNEVIE
KONSENSST. 2 - OSLO
TELEFONER 12143 - 13421
At
IS
TALE
i alminnelig kvinnearbeid. Noen av guttene i papparbeider og andre beskjeftiget seg med dreierarbeid,
lil hvilket del var innrellet et dreierverksled. Del ble
laget tobakksd~ser av tie. Under en dyktig lærers
ledelse opparbeides delte arbeid til en s~nn fullkommenhet al avsetningen var så stor al det ga
gode innlekter. Alle de ferdige tobakksdåser
ble forsynt med stempel og nut11mer, og antallet
av de solgte dåser var allerede i 1812 steget til 1400.
Da alle reisende som besøkte instituttet, alminneligvis forsynte seg med en lobakksdåse til erindring, er
dåsene kommet ut i alle verdensdeler.
I året 1809 oppreltedes et glassliperi lil forferdigeise av optiske glass tillysbildeapparater, mikroskoper, leseglass, teaterkikkerter og perspektivkasser.
De sis le ble laget til en sånn fullkolllmenhet al de
overflødiggjorde imporlen av tyske perspektivkasser.
Avsetningen tog seg glimrende Ul i de årlige regnskaper. l årel 1811 utgjorde den 2583 riksdaler, og
i 1812 var den 4591 rdlr. Men det var også slore
utgifter, så overskuddet bar~ ble henholdsvis 231 og
256 rdlr.
Ved stalsbankerOlten i 1813 fall det hele beklageligvis lil jorden.
Prisene steg, og folk kjople
Sjelden luksusgjenstander. De forskjellige verksteder ble nedlagt og isteden opprettedes et veveri. Da
en mengde av elevene hørte lil bondestanden, var ve\'ningen den sikreste næringsvei for dem.
Napoleon I og de døvstumme.
Den franske keiser Napoleon var en krigslysten
mal1n sorn gjerne ville eroble hele verden.
Årel 1807 dro Napoleon 11111 i Berlin. Senere deltok han ved den berømle llIonarkkongress i Erfurtj
den mektIge keiser bestemte senere å oppholde seg
en kort lid I Aschaffenburg, og han befalle at de ungE:
på de steder han kom frallI skulle hylde ham med
begeistring. Napoleons general Rapp SOlli kunne
snakke tysk, sendte bud etter borgermesteren og
gjorde ham ansvarlig for at alle skolers og anstalters
elever skulle stå opslilte langs veien for Napoleons
inntog og med begeistring hylle keiseren.
Den oppskremte borgermester lovte å gjøre sitt
beste - og da Napoleon gjorde silt inntog sto da
også større og mindre grupper av gutter og jenter
langs hele veien og ropte: «Lenge leve keiseren!.
Napoleon så ut til å være i godl humør - men plutselig forlllørkedes hans ansikt da han red forbi en
gruppe på ca. 20 gutter og unge menn som ganske
riklig bloltet sine hoder - men ikke mælte ct ord.
_-------------'-T--'E'--G N
OG
,,--.:T-=-A:--'l:....:::E
..:.7
cnll si rople begeistret. Med cl rapp -av pisken drev
hall hesten fram og rcd hurtig bort.
Sal11me dag kalte Napoleon borgermesteren Iil seg.
.. Deres byer el opprørsrede, og De tillater det,» sa
han
SlIlt
lil den forskrekkede mann.
Helt forvirrel
sa borgermesteren på general Rapp som fungene
som tolk. J grove ord bebreidet generalen ham al
en gruppe av gUlleT og unge Illenn på torvet hadde
forholdl seg fullstendig lause da Napoleon hadde
holdt sitt inntog - og borgermesteren var ansvarlig
derfor. Ved denne melding vek all frykten fra bor-
genncslcrens ansikt. .. Del er sant,» svarte han, «disse
<111ltcnc har forhold seg lause, men hverken De eller
o
jeg er ansvarlig for deres taushet - det er kun Gud.
Denne gruppe bestod av Aschaffenburgs døveinstilulls elever.» - «Ja, stulllIlle mennesker kan De såvisst ikke gjøre talende,:. sa keiseren stille og [ol
borgermesteren gå.
Men neste dag sendte Napoleon døvstulJIl11einstituttet en stor gave fra sin private pengekasse.
(Etter «Schweizerische Gehorlosen Zeitung».)
P.... på Je yerJier .om nu spilles!
Av Sigurd Jørgensen.
Del var i året 1935, al en liten kiels kjøbenhavnske pOlitibetjenter pabegynte arbeidet for innsamling
av sølvpapir og ll1elkekapsler og derved ga støtet til
en landsolllfaltende oppsamling av småting SOI11
kUl1ne gjøres i verdier. De pengemidler SOlli på denne
måten kOlli mer inn, beløp seg i 1938 lil over 16000
kr. og i 1939 lil 23000 kr. Beløp som hell og holden 1 kommer barneforsorgsinstitllsjonene til gode. Det
er ingen tvil om at ideen er riktig og at det hvert år
vil kunne komme inn langt større midler Om innsamlingsarbeidet ble salt i system og først og fremst ville
gripe befolkningen.
Innsamlingen av sølvpapir og lllelkekapsler har
vist, og lignende arbeider i ullandet har bekreftet det.
at umåtelig mange tilsynelatende verdliøse ling og
rester kan samles og gjøres i penger som løper ap
i tusenCf. På el enkelt år har innbyggerne i den tyske
by Miinchen (750000 innbyggere) samlet 55 jernbanevogner (5~ lonn) ben og knokler, 112 vogner
papir, SU vogner glass, 42 vogner gammelt jern, 37
vogner blikkvarer og 10 vogner el1laljevarer.
Hvur stor verdi sånt gamIllelt materiale har forstås
best av at der av 500 jernbanevogner gamle ben og
knOkler er utvunnet ikke mindre enll 500000 kg felt,
-
I N ordisk Tunghøreblad
skrivtr norske. danske og svenskt tunghørte og døve.
Kommer l g~ng om måneden.
Pris kr. 2.50 pr. år.
Adr.: Ingtbjørg Kumer, Haslum.
ca. 750 000 kg lim og over 2V2 million kg gjødningsstoffer.
De kjøbcnhavnske politibctjenter har ganske avgjort ved å starte en innsamling av sølvpapir og
melkekapsler halt øynene oppe for de verdier SOlli
spillcs - og visl veien til å gjøre gammelt materiale
i penger. Ideen fortjener en langl større interesse
og utbredelse ,så lIlye mer som selve tanken 0111 aldri
å kassere noe SOIll verdiløst vil ha en særdeles oppdragende virkning, ikke minst på barna.
Også innenfor matvarer spilles der dag elter dag
kolossalt. Ikke sjelden finnes det i avfallskurver på
skole og lekeplasser Slllørbrød som barna ikke har
kunne spise og derfor har skitt seg av med på denne
måten. Her bør det tenkes på at går det bare en
enkelt skive brød til spille av hvert brød ,SOI11 daglig
selges i I<jøbenhavn, vil disse skiver sammenlagt gi
ikke mindre enn 13678 hele brød - og hvor mange
brød vil det så ikke gi over hele landet? Dette bør
det kanskje lenkes særlig over i disse tider da vareknapphet. dyrlid og sult følger i krigens kjølvann.
En rusten spiker, en gammel blikkeske eller en
hullet kasserolle har i seg selv ingen verdi, Illen sam·
menlagt l11ed tusener kan det utvinnes kapitaler, 0111
hvilkc cn ikke før har gjort seg tanker.
Spørsmålet er: har vi råd til fl la slike verdier gå
tapt av l11akelighetshcllsyn, og er det el folk verdig'?
(Månedsbladel .Pass På.»)
Amerikanerne iflffr slJrdk. Et amerikansk universitet har talt seg fore å undersøke hvur mange språk
SOlli snakkes på jorden og er kOlllmet til det resultat
at det er ikke færre enn 2796 levende språk, og heri
er ikke medregnet de tungemål SOlli bare nyttes av
ganske få mennesker SOIll f. eks. Wedda-språket som
snakkes av et lite Indisk urfolk på ca. 50 personer.
I India snakkes ca. '200 forskjellige språk, og i Europa, uten Sovjet, snakkes der i dag 56 språk.
Regncs de døde språk med, kOlli mer en opp i 6760
forskjellIge tungemål.
BRUK BLINDE BARNS FYRSTIKKER
,
"Ray" OUefyring
Jøtul vedovner 1940
er
konstruert efter
et
nytt
Behagelig -
Økonomisk
p r Insi P P med
frontforbrenning som på den mest økonomIske måte
Birger Christensen
utnytter vedens store varmeverdi. Utført I tykt
kraftig støpegods som dier den sterkeste fyring.
Ingeniør M. N. I. F.
Urteg.llitn H. Oslo
Telefon SOlS8 - 83477
Rundfyres med iCI
og 30 cm. ved.
Skalainndelt trekkventil for nøiakl:ig
regulering.
BRUK
Patentanmeldt.
Mønster...kyMet.
HELLY HANSENS
OLJEKLÆR!
Nr. 118 for 60 en1. ved
filanwt,
Pris kr. 160.inkl omsetningsavgift
lUVt
vvncne er t.egnct a\'
arkitektene Blakstad
& Munthe-Kaas med
ornamenter av bIlled.
hugger Ørnulf Bast.
inkl omsetningsavgill
H. 58rh,.. A .•, Stortingsgl. 12.
S.rb". A.S. Roscnkunr1.gl. 19.
Oslo.
,
Fornandle, ; Oslo
Nygt. 4. -
Kvalitc:tsvucr for den kra::snc
dame.
varig glede og nytte.
pris kr. 93.35
,
vårt utvalg jundertøi,
strømper og silkesett.
Jøtul vedovner gir
.... 116 ror 30 cm. \'e4
øp.ttwtI'<Mm på
Jøtululsalget Als
RIV
Tlf. 24111.17010.21623
Kulelagere
IØIJ"UL OG KVÆRNER OVNSTØPERI AlS, OSLO
og
Transmisjonslagere
Brødrene Job,,'((,uten
Tømmermestre
ø. S--.llladftI1. v. Ah•• Tlf. 98206
Utførelse n vilbbygg og repu.ujon~
ubeide i Aker. Godt ubeide utføres
J~kobsen, aut. rørlegger
Damfarel 36 a. Nordre Skeien, Bryn
Telefon 80 121, 80308
Kr.
Carl Linds
Bakeri Il Condltorl
.anbd.ales
Bestillinger mottu. Teldon
ssns
Inreniørfirma
RådhuJgl. 5 b - Tlf. HOll, 16545
Konsulent for bergverk
Møbelfabrikken SOLA Als
Røa Elektriske
Rok"eole,'
Hovedreprcsenlant:
HOEL &. SYRDAHL
DronningeDsgt. 23, Oslo - Tlf. 14594
Repr. for Bergen: C. Voock~ K.rner
O!;av Kyrresgl. "7 - Tlf. IliOt
Ingeniører -
Øvre Vollgt. 6 -
~
Oslo
Ccntr.llibord: 29826
FERD. P. EGEBERG
Nyanlegg og reparasjoner utfqres
Ganddal
Spcsialit('l:
8'111,(1.'»'0 ble,'
Witt & Borgen
Moderne briller
Nøiaktig tilpasning
Vekkerøveien 199.
Aut. inst.allalør.
Der føres ;alle de nycsle typer i
komfyrer. udio, Ovner og be.
IYJningSUlstyr. Vlr inst.allasjons.
avdeling ;anbefaler sig til utfø.
relse ;av ny.anlegg og rep;ar;a.
sjoner a\' ;alt innen bunsjen.
Elektd.k tlnløg a • •alUlC'.C'.
Tlf. 97667.
Tlf. 97667.
I
Martin Viig
Optisk forretning
Kirkegaten 3f
O slo
,
TEC"N
Jente med futt
l.
Blind og døv, men steller kaninfarm,
kultiverer vakre blomster, vever, stu~
derer språk og skriver artikler.
En medarbeider i ctct svenske blad «Di)ves Vara er
kom111et i kontakt med en 22 år gammel svensk pike
SOlli er bå<le blind og døv, men som allikevel har funnel
seg en plass j tilværelsen SOlli hun selv er tilfreds med.
På de områder hUll har slått inn på, yter hUll liDe av
det best oppnåelige, selv blanl de SOIll har alle sine
~allse-orgaller i behold.
Følgende skil<.lring av besøket hos denne bemerkelsesverdige unge dame, lar en anc al en her står overfor
en personlighet SOIll hva målbevissthet, vilje, energi,
evner og utholdenhet angår, synes å være en ny Helen
Kelter:
«Vi treffer Eva Frullck ute ved kaninburene. Del er
de nye angorakanillene SOI11 .::r gjenstand for hennes
særlige omsorg. Hun har for kort tid siden fåll dem
llg stiller store forhåpninger til angorakaninenes framtid. HUll lar sin far, som følger meg, oversette for Illeg
at del ville være av stor betydning for landet i disse
krisetider, om en innrettet seg pil større avl av angorakaniner. Det vilJe bl. a. avhjelpe den følelige mangel
på lill. Angorakaninen er dog ikke den eneste favoritt.
Ocr finnes en hel rekke andre, fra den rødøyede admiral
Palander til Chinchillahannen Goliat med sin herlige
lrefargede pels S0111 har fålt de mest eksklusive utmerkelser noen kClninutstilling kan eiele ut. Vi går omkring
og betrakter de velstelte dyr, som hopper omkring i
bur så fille al vi aldri i vår barndom skulle våget å
fuske med kaniner Olll vi hadde hall en anelse 0111 at
de hadde slike krav til tilværelsen. Men Eva steller
ikke sine dyr etter noen slendri<:l1-metode. Hun følger
meget nøye med hva som eksrerimcnteres Ilf på 0111rådet. HUll har sine dyr stambokført og er 'meget nøye
med hvilke som tas ul l'iI avl. Hun har selv konstruert
en ny burtype med flere praktiske forbedringer. Tegningene til dette bur gjorde hun hjemme på kjøkkenhordet ved hjelp aven stiftbeslått meterstokk og knapp'tåler. Hun har beskrevet den i kallinavlsforbundets
tidsskrifl og har også publisert andre artikler 0111 kaninavl der. «Evas kaninfarm har en fast kundekrets,:.
fOrteller henneS mor da vi kommer innendørs, etter be':>0kel hos kaninene: «Det er nok ikke bare skinnets
kvalitet SOlli bestemmes av stellet, men også kjøttets.»
Samtalen med Eva foregår på den måte at hennes
far eller mor taler våre spørsmål inn i hell nes ører.
Legene har konstatert at hUll er totalt døv, men hUll har
°rrøv<l seg til å oppfatte vihrasjonene mot hørebeIlet
Som 0111 hUll skulle kunne tl(HC ;drninnelig t'llt:. HII11
OG
TALE
9
l:r dtlV fr" fødselen, men det var førsl ved 10 i1rs,,'deren
hun mistct synet rå grunn aven netthinncbetendebc.
Hun passet derfor hverken på døveskolen eller blindeinstituttct. Sin undervisning !tar hun fll11 dels på
døveskolell og dels privat. - Blindeskriften kunne hun
ikke lære på vanlig måte, men Sit tok hcnnes far undervisning i blindeskrift og: underviste så sin datter.
-<Men hun overgikk meg snart.:t konstaterer han Stolt.
Legen SOI11 skulle trøste hennes foreldre da hun ble
blind, sa: «Med den intelligens hun har, kan hun bli
en ny Helen Keller.»
Utviklingen hittil tyder på al
legen kan få rett.
Den soml11cr Eva Frul1ck fylte 12 år, fikk hun sine
første kaniner, og ikke lenge deretter hadde hun klart
for seg hva hun skulle vie seg til, når hun ble stor.
En kan også forSlå al omsorgen for levcnde, vanne og
myke vesener måtte gi en helt annen, tilfredsstillelse
cnn kurvfletting, strølllpcsfrikking og andre automatiske
sysler ,SOlli <le blinde oftest seiles til.
Sist SOlllmer var hun ule for en ulykke. HUll kom til
å gå mot en vegg og skadet hodet sitt, så hun var
dårlig i lang tid etterpå. Først(' tiden orket hUll ikke
engang å stelle med sine kaniner, men 1I1iltte fra sengen sin gi ordrer angående dette til sin søster og S11le
foreldre, som etter beste evne søkte ei vikariere for
henne.
«Først da fikk vi en forståelse av hvor megct strev
og p.1lpasselighet kaninene krever,» forteller hennes mor.
«Og hvor omhyggelig vi enn syntes vi passet på dent,
så ble de dog vanrøktet i forhold til den mate hvorpå
Eva steller dem.»
Følgene av ulykken som hun var utsatt for, er
ennå ikke hell overvunnet, og derfor hadde ikke Eva
noen vev i arbeid, ellers er det en av hennes kjæreste
hobbyer. Matten i hallen og gardinene i stua er hennes
verk. Hun har også lifkjempet seg retten til å hugge
· . el.;
tro
.... ·"stål
CHRISTIANIA SPIGERVERK
Mod"",,,,, olop,.d. ",.bl.r. Mobl., l ojo...... o, kwrv. Di....".' dollklt. o,,''''kl''
lik....... ko",od". chotollor, DO.do..
..,ed.
rtp~r.ujontr
utf.ru.
o,.trltked. . .ko,. •o.oto., dormatt',m m.
Stolstltflttning og
Blindes Utsalg - Oslo
S....dleolll. Il, hl .•v Sp<>.veloøl. T.lf.624)).
rIlI.l, Tho.uld Meyer> Il. 71. Telt It076.
STANDARD
HOTELL
~/eeo O S L O '1>\'1>'1,0
Alt i Pelsverk
[arl LunJer
KarIJohansgt. 5, inng. Skippergt.
Telefon 14,783
Skjennungshytta
v. Akcr
God strVfring
Anlcdning overnatting - U gjcstcr
Telefon 981i7
H(tkon Fjeld, snekkermester
Alnafclgt. 4 - Tclf. 82787
Alt i modtrne møbler
Innredninger ulfern
Istc klasses arbeidc
Bj. Faye Schjøll &. Co.s
Fondsavdeling A.s
Aut. fonds- og aksjcmcglcrforTclning
Tordenskiolds pl. J. Tlf. centulb. 17191
B rød r. V i ste r Als
Ingeniør Eilert Østbye
Entuprtner og Byggevirksomhet
Kr. 1dtsgt. 8/10
Telefoner: 21S44 - 21!6l
Roscnkrantzpl. 7 -- Telefon 32+15
C. T. C.
VARMTVANNSBEREDERE
B
Il:
L a r sen &. Ø v e r b y AI,
G~nsen 5-7
Telefoner: 30273 - JOJ36
søk
Elektriske installasjoner
Ullevålseteren
Servering av smørbrød, hITt, the,
sjokolade, minenlvann ctc.
TRELAST
PLATER
FINER
s.~·
AJ
,s
't~~11~
PY
sri
Maskinomsetning
Grefsen
Tlf. 70657 -
71985
Bærum Privatbank
GRORUD
S.JIndvik.JI
Telefontr: JMSI - J!6SI
TLF. 79897
R. &. H. JOHANSEN Kringsjå Cafe
Hanskeforretning
Prinsensgl. 26 (inng. Akersct.)
Telef. 21751
V. Aker
Franzefoss Bruk A.s
Teleran : J8 S03 og 3870J
et
t
Pelskåper
Perslanerlabb, føll,
Nertzilla etc.
Bunt·m.aker
R. Johannessen
TorVIl. l. 0.10.
Tlf. 236"
(I .... R. vtd Ad.IIl'" J'''K'')
AKERSHUS gjensidige
B1·andassu:I·(tncef01·ening
Stiftet 18H
Akersg.JIten 6J, Oslo - Telefon J2102
forsikrer modtrnt bygningtr og løsert
i sammf til mtgt! rimelig kontingent.
Byggeartikler
Byggejern
THIIS &. CO.
"is
Engens8.J1te S-7
(like overfor Vestb.JInen)
Telefon 2S877 - Telegr.~dr. •Fliseu
Jens Lonning
n~a1·(la'l·t-n
nykjernet og kontrollert
leverer
Norsk gj. forsikringsforening
dekker brandforsilc.ring på
landsbygden
Samtrygd'J kontor:
Kul Johansgt. H, Oslo
Tele.f.ad•. : "Samtrygd,.
Telefoner: JtOJJ- 16649
billeder leveres pl 7 min.
De bn ogd benytte Deres fritid. Vi bolder lpent til kl. 22
4 bllled.r kr. 1.24938
H. Bunzs
Dertr, vinduer, tupper, kontor. og
bUlikkinnrednin8er m. m. Iste kl. ar.
btide. M.odernc mukinu. L eie.
høvling mott.JIs.
Telefon 72 789 - Nedreg~le S, Oslo.
Den beste
~
,..-L EG ITI MASJ O N S-m.
Oslo Trevarefabrikk Als
Ridbus8.J1ttn 20
Telefon 16711 - 12671
T.lffo_= 21127. 2Un, 2&1lJ. 22590
Generatorved, Gjødningskalk,
Kalkstensmel, Stensand og Have.
singel. Norsk Hydros Have.
gjødning og Huminal.
.m.
Aut. Rørleggerforretning Ak
Oslo
Glass, stentøy, porselen og kjøkkenutstyr, Elektriske og tekniske ar:lkler,
Vindusglass.
G.t.. ~ .. 5-7. 0010. ToI.ro .. 32619, ]1151
Hvil tr.p'pp llajft.form.l.. 56X8t 0.70><100
SpOllth tg"., for oV't1rekk••• h •.
5;0"'1 1II""Il••fuv'l P"l'p.
Kall; •• kile. Ol b,llI;lI;., ",od Ol: Ill." 6.......,lYII.
ved Sognsv.JInnet
Telefon 66319
Emi I O Ise n & C O m p.
Storg.JIlen Il -
A.a L a n da Træ ali p e ri
6. Papfabrik
R A O HUS FOT O
Fr. N.JInstns. plus l, vi Rldbuset
Tlf. 21'"
Kjøkkenforsyningen A.s
Pr•• de.
Telefon 71876
forlang illustrert katalog
over snekkerverktøi
TEGN
OG
sage ved og passe bryggcparwcn. l begyullcl*
var foreldrene litt engstelige for vedhuggingen, llIell
det kunne de ha spart seg, hUll mestrer både øks og
sag sorn ell seende. . .
.
0111 sommeren arbeider hun 1 hagen, og her gjør hUll
el virkelig karsarbeid. HUll spar og hakker og sår og
planter. HUll plukker blomster I hagen og ordner dem
med sikker smak. Botanikken er en av hennes store
interesser, og sist sommer da hUll fikk høve til å studere
~~n
botanikk ved Linnes Hal1llllarby, var hun meget begeistret.
~Vi forslår nesten ikke hvordan hUll kOlli mer etler
a11e ting,» forsikrer foreldrene. «Om vi ser en fugl,
som vi ikke kan identifisere, så kan vi være sikker på
al Eva kan gi oss beskjed så snart vi bare beskriver
dens utseende for henne.»
Foreldrene må dog tilskrives megel av æren for
hennes dyktighet. De har aldri latt henne streve alene
i hennes mørke og stille verden. Det er også ved rorc1c1rencs hjelp hun cr i stand til å følge språkundervisning og foredrag i kringkastingen. Det er de S0111
hele ti<ten taler inn i hennes øre hva der sies. Ved
deres hjelp følger hun ogsa llled i nyheter og hva som
skrives i dagspressen, og den moderne litteratur er hun
godt illl1e i. En av hennes spesielle interesser er reiseskildringer. Der finlles ikke den Asia-farer av be lydl\~lIg som hun ikke kjenner. Ocr overseites jo en hel
del litteratur til blindeskrift, men ikke på langt nær tilstrekkelig til il tilfredsstille hennes appetitt.
Alt dette er storartet og fantastisk, man føler seg
'uvilkårlig SOl11 en ubetydelighd ved siden av denne
unge piken SOm har overvunnet så mange hindringer
for fl tilfredsstille sitt vitebegjær og sin arbeidslyst.
Men trass i all dette, må ell uvilkårlig spørre: Er alt
dellc likevel nok til å fylle hennes liv? Må IHIIl ikke
innfor det faktum al hun aldri skal få oppleve virkeligheten på samme måte SOllI andre - å få del i de
sall1me gleeler SOI11 andre unge piker er opptatt med __
bli fristet av mismot'?
Eli føler al det er lit! nærgående å komIlle nærmere
hm på delte, men kan ikke la \'ære heller.
Eva rister på hodet og ler cn lys glad laller.
«Hvorfor skulle jeg være mismodig og klage - jeg
som har så meget å leve for?»
En kan ikke tvile på ektheten i hennes forsikring.
Dell hvis sjel er åpen for det sonl betyr både nåtids og
evighets rikdom, er selv rik og trenger ikke 11 ynkes
av noe Il, selv 0111 de må sakne noe av det som vi andre
anser uunnværlig. Dette er den enkle, men vanskelige
lek:se SOm et møte med denne arbeidsglade og modige
unge pike gir en.
Amaryllis.
TALE
Il
Opplesningsstativ.
Til bruk i generalfor:sal11ling har Draml1len og 0111egns døveforenings styre besluttet 11 anskaffe seg et
nylt sammenleggbart opplesningsstativ på et bonl.
Elter anmodning var instrumentmaker Sven Bråthen
villig til å forarbeide det. l døveforeningens l11øte
den 26. januar dernonSlrerte han og håndterte sitt
nye lesestativ. Sven Bråthens oppfinnelse av silt
hensiktsmessig konstruerte lesestativ med ønskelige
fordeler ved omstillinger imponerte generalforsamlingen meget. Hans oppfinnelse er verd verdenspatent, og til nytte for dirigenter i de foreninger SOI11
måtte savne et bekvemt lesestativ. Det tar liten plass
i en skoleveske.
O. H.
Kassererens kvitteringsliste
februar 1941.
1941: Feriehjemmet Skoghei, Drammen; Fr. Arbeck; fru Anna Engelsrud; Mikal Aamold; Henning
Dahl; john Vigrestad; M. Riise-HallseJ1; Alfred Torp;
Tora Bang; fru Falsen.
1940: Leif johnsen; jens jacob:sen; Hjalmar Lindgaard; Ole I~ogstad; Gabriel l~osnes; Hans Ultvedt;
Haakon Zapffe; Klara H. HanselI; Ame Hansen;
Anker Gusfre; Filln Nyberg; søstrene Brænclholcn;
Gudrun Wennerød; Nils Vikene; Gunnar Vatn; Alfred Torp 1.50; Trygve A. 0ivold; Klara E. Hansen
1.502 halv.; Sverrc Lindkvist 1.50.
1938: Søstrene I3ræmtholen.
1939: Søstrene I:hændholen; Gudrun Wenncl'øl!;
GUllnC\l" Vatn; Ragnar Jensen 1.50 2 halv.
Ref/ing: l fOH. Ilr. sto det Arne l)ellCI'Sel1, :>kal
va.-:re Arne Pcter:son.
....
:~.....
ALT I BRANSJEN
" .""
YGG-
YGNINGSARTlKEL-COMPAGNIET
Drammensveien 6, ved slottet.
Nordstr.1nd Bakeri & CO/ldifori
,
Oslo Reiseeffektf.brikk hl,
(Odd Wilh.Jm.en)
"bb!. 1881
Tddoner, Kontord, .k.p. og f.b,ikken 8lJ72
l>i.poneoltll 80029. Td.g.adr., .5<1... 0.10
Spor dter mine varer hos DC'rC's kjøb.
molnn. 8C'Siillingsldefon: 88036
I'.brikaojo... ~,
Lærv.uer og Reiseartikler
Våre vner mC'd varemerke .Sel......
kan Irygl kjøpes
Kløften Landhandleri
Velassortert kolonial
Tolefon 79881
Bli R. O. S. kunde!
Forsøk milt VIT-AD bred. Inneholder
A-B-C-D vitaminer sv.uende till2le.
skjeer tran. Ingen vond lukt eller sm01lk.
Kobbe" Ol Blikkenllagermestere
B. Torbjørnsen
Rolf O. Strømme
Marida1sveiC'n 2. Tlf. 2·HOi
Takreparasjon. tak tekn ing samt
bygningsarbeider forøvrig
Bakeri, Condilori og Wienerbakeri.
Sofiegl. li, 0510. Bestillingstclf.63734.
Filial; Pilestredet 63.
Tannlege Torleif Helgesen
J.
SI. Olavs pl. I. Telefon li037
Kontortid 10-I.JO, i-7
Konlortid IPh-1 OR 5-7
Kjelslsveien Ilt - Tddon 70066
Simensen &.. Sen
Murrnc:stcr. og C'ntreprenørforr.
Hieron. Heycrdahlsgt. I
Tlf. 10859
Sæthe)' Bakel'i ,(; Konditori
F.k.be'.".i.n 2)7, NordJl,u.d.hl.da
gtltllllng.r p' .U. Il.g. brlHlnr.r. krlngl.r, bl.te
kek.. og Ill' mottn I leieIon æ:261. .... /1,
bring... Forl. v'r. v"" ho. D.... kJebmann.
L. HAAK & CO.
~I
/S
OSLO
JERN OG STAL
Birger Erichsen
Majorstuhuset
IS
«Vi har hvad De trenger!»
Husmødre på Nordstrand l
Spesialforretning i Kjølt, Vilt, Fisk 6Grønusaktr. Moderne kjøle01lnnlegg.
Eget pølsemakeri, ulteri og røkeri.
Kun I. klasses varC'r.
Sn~kker
Wm. Thranesgt. I -
Tlf. 60572
Allslags snekkerarbeide
utføres
Karl Johans gate 33.
I Oslo centrum -
nær jernbanen og
brygger - med teatre, museC'r, kunst.
/o:allericr, overfart til Vikingukibcne og
Folkemuseet, Kongelige Slott, Univer.
sitetet og Storlinget i sin umiddelbare
nærhet. Koldlog Vilrml Volnn p;\ alle
vær. Vær. med bad. TelL 13890: cen.
trollborcl m. forb. til værelsene. Godt
kjøkken. 01 og vin. Rimelige priser.
(Pølsem01lker) -
Si(lnB
Telefon 88701
He1'vla1td
Tlf. 80066.
Oamefrl•• r o, skjønhetspleiø.
Oslogl. 21 -
Spesialbchandlinger for hud OR hitr.
pleie, ansiklspleie og fOlpleie. Gener.
ende hitr fjernes lett og sikkert. Bort.
lagning av hitr, vorler og føllekker
utføres a'f' autorisute.
Studenterhjemmets Hotel
Cenlulvarrne Varmt og koldl Volnn
Underhaugsveien 15
TelL sentralb. 61815
Brdr. Andersen & Krussand
Verktøimaskinfabrik A.s
Teldoner 3970 i070
Drammen
Stang-Lund & Endreruds Murmester Olaf Skul.nd
Gjærdefabrikk A.s
Tollbugata 25
Nordbygt. 50, Oslo
Telefon 812%. 81297
Snekkermester
Trllpper, hJndlister og innredninJ,:u
Kjøbenhavnsgt. 2 - Telefon 7J69J
Instrumentmaker
KR
ORMESTAD
lil1elorvet I - 606 b
Tlf. I:! 838
Finmekanikk og masseartikler
Etterstll.dgll.t( us BilvC1'kstCll
Inneholver l. Bøyum
EllerstOl.dgalcn 36 - Telefon 82152
Opslipning - Motoroverhaling
For øvrig reparuioner av alle bilmerker
Borgen
ti.bødi."
Gunna1' Johs, Hansen
Griinerlekkens
Begravelsesbyrå !Ils
C. Brøndalsen Otto Hi. Johanson
HOTEL NOBEL,
'"
- OsloGrunnlagt 1876
t::neinnehaver: 1- H. Jørgensen jr.
Olav Ryes Plass 7, Oslo. Telefon 70628
Begravelser o~ kremasjonu
_Vi ordner alt...
Er haveredskapene iorden?
Det er nu p!l tide !I
komplettere og fornye
J ø r gen sen
Fabrikk for Kirkeorgler
Doktor
Erling Willersrud
H.
Telefon 10161
Industrilritrykkeriel A.I, OslQ
&
Conradi
Ingeniør Rcid.u Conrad;
M,N.I,f.
OSLO
T.t::.~.
Konsulent fur:
Varme, Kulde, Ventifujon, Sanitær
Kronprinsens gale 3 ~ Teldo.l IS 10.
Spor efter
~""olaLriLLens
divaner i tre og Jerl'\
i møbel. og utstyrss
forretninger
Birger Nordby
Etterstadgaten 6