1. No category

Du er noe helt spesielt – la
oss snakke om det!
DAG 2
Psykoedukasjon som tilnærming
for å øke selvinnsikt, selvaksept og løsningsfokus hos
mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF)
Mette Holme Van Nes & Anders
Johansen, 2015
Dagens agenda:
•
•
•
•
•
•
•
Spørsmål, innspill og kommentarer fra dag 1?
Hvordan komme i posisjon til pasienten?
Eksempler på verktøy og hjelpemidler under samtalene
Eksempler på hverdagsverktøy som kan fungere for enkelte
Hjernetrim
Eksempler på presentasjoner fra pasienter i møte med familie/nettverk
Mer fra ”Verden i fragmenter”
• Deres tur!
Hvordan komme i posisjon?
•
Avklaringsmøte
– Hvordan er pas. motivasjon
– Når og hvor skal samtaler gjennomføres?
– Hvem skal delta?
– Hvor mange samtaler?
– Oppsummeringsmøte m/nettverk/familie/venner – skisseres allerede ved oppstart av
programmet
– Viser frem stimulusmateriale/samtalemanual/arbeidsark og oppbygning av programmet
(Huset) i avklaringsmøtet.
– Arbeidsarket – ”Å bli kjent”-arket – kan være hensiktsmessig
– Erkjenner at noen av temaene/arbeidsarkene kan være upassende i fht. alder
– Før intevensjons skjema – gir terapeuten et innblikk i pas. selvvurdering/selvforståelse
(både pas. og foreldre)
•
•
Vær undrende og interessert i pas. særinteresser
Kan man prøve ”JEHNS-spillet?”
Mer om å komme i posisjon…
•
•
•
•
•
•
•
Hva sier henvisningen?
Finnes det dokumentasjon fra tidligere kontakt
Kan telefon være et aktuelt kommunikasjonsverktøy
Hvor lenge bør første møte vare?
OBS – varierende dagsform/funksjonsprofil
Ønsker pas. å ha med en trygghetsperson?
Programmets oppbygning er i seg selv et virkemiddel
for å komme i posisjon.
Motivasjonsproblemer??
Hvordan jobbe med økt motivasjon?
• Når man har personer med
motivasjonsvansker har man flere muligheter.
– Man kan jobbe med forståelse hos personen (fungerer ikke?)
– Man kan gå til foreldre og fortelle de at de har ett problem.. (fungerer ikke?)
– Man kan jobbe med å lage oppgavene så motiverende at personen har lyst til
å jobbe med de.. (kan fungere) IPAD en ypperlig mulighet
– Man kan jobbe med å etablere ett belønningssystem.
• Hva fremmer- og hemmer etablering og oppfølging av ett
belønningssystem i hverdagen? Enkle regler; jobbe først Ipad
etterpå..
Hvilke muligheter har vi
• Ta personen på ”fersken” i å gjøre noe bra
– Utfordringen blir at man må vente på at personen skal gjøre noe, kan
ta tid.
• Lage enkle avtaler ”først – så”
– Fordel, kan bruke ting som personen er opptatt av der og da.
Belønningen kommer også umiddelbart etter at oppgaven er fullført.
• Lage enkle tegnøkonomisystemer
– Litt mer tidkrevende, men ta timeplan eller arbeidsplan som
utgangspunkt.
Hva kan være en forsterker i forbindelse med
Ipad?
• En ”forsterker” kan være mye forskjellig…
- Tid til å spille, se på film, høre musikk, filme, legge på
youtube.
- Laste inn nye apper
- Kjøpe apper
- Kjøpe oppgraderinger i spill
Hvordan «motivere»?
• Hva som er forsterkende er individuelt, og varierer over
tid
• Deprivasjon
• Unngå metning
• Å variere forsterkere vi presenterer under trening har
vist seg langt mere effektivt enn å presentere samme
forsterker hver gang (metning)
• Ha kontroll på forsterkeren
• Formidling av forsterker bør komme umiddelbart etter
ønsket atferd
Hva kan ligge bak
motivasjonsvanskene?
• Angst?
• Manglende samsvar i verbal og nonverbal
kommunikasjon?
• Tenåringsproblematikk/Opposisjon?
• Mangel på verktøy?
• Autismesuspekte vansker?
Hjernetrim
This one is quite tricky!
Alzheimer’s eye test…
Count every ”F” in the following text:
FINISHED FILES ARE THE RE
SULT OF YEARS OF SCIENTI
FIC STUDY COMBINED WITH
THE EXPERIENCE OF YEARS…
How many?
WRONG, THERE ARE 6 – NO JOKE.
READ IT AGAIN!
En frivillig?
O lny srmat poelpe can raed tihs.
cdnuolt blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The
phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at
Cmabrigde Uinervtisy,
it deosn't mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoatnt
tihng is taht the frist and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a
taotl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm.
Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the
wrod as a wlohe. Amzanig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was
ipmorantt! if
you can raed tihs psas it on !!
Terapeutens Verktøy
Programmets oppbygning
Becks anxiety
interview
Samtalevurdering
Hjelpemidler i hverdagen
Mine sirkler
• http://www.nrk.no/hordaland/nytt-hjelpemiddelpa-mobilen-1.8059516
Sosial historie
Å begynne på ungdomsskolen
Jeg går i 7. klasse. Snart skal jeg begynne på ungdomsskolen. På ungdomsskolen er det litt annerledes enn på
den skolen jeg går nå. Ungdomsskolen er annerledes fordi;
Det er andre lærere der
Det er i et annet hus
Det er nye fag der
Jeg får en annen skolevei
Lærerne mine vet hvordan det blir på ungdomsskolen. De har snakket med lærerne der. Derfor vil de forklare
meg hva som skal skje, hva som blir annerledes og hva jeg skal gjøre når jeg begynner på ungdomsskolen.
Det er bra!
For at jeg skal bli kjent med ungdomsskolen, skal vi på besøk dit. Jeg skal få hilse på rektor og noen av lærerne
der. Jeg skal også få se det klasserommet jeg skal være i når jeg begynner på ungdomsskolen. Det er fint!
Når vi er på besøk på ungdomsskolen skal vi ta bilder. Da blir det lettere for meg å huske det jeg har sett. Det er
smart!
Når man er på besøk for å bli kjent, er det vanlig å følge godt med. Det er vanlig å høre på det som blir fortalt
og å se på det de viser fram. På den måten blir det ikke så nytt og ukjent når jeg skal begynne der. Det er
lurt!
Jeg vil prøve å følge godt med når jeg besøker ungdomsskolen. Jeg vil prøve å ta bilder av det jeg vil huske. Det
er en god ide! Det blir moro å begynne på ungdomsskolen!
Sosial historie
Kommunikasjon:
Noen ganger synes jeg at andre snakker for fort, for utydelig eller for mye. Det er helt vanlig.
Det er ikke alltid så lett å vite hvilken dagsform andre har eller hvor tydelig man skal være når man kommuniserer med dem.
Derfor er det lurt at jeg sier fra, dersom jeg synes andres kommunikasjon gjør det vanskelig for meg å svare.
Jeg kan for eksempel be dem skrive ned spørsmålet eller det de vil si, og gi meg tid til å svare.
Når jeg har fått nok tid, kan jeg svare enten med tegn eller ved å skrive ned svaret. Det er lurt!
Jeg vil prøve å vise tegn eller (det røde?) kortet hvor det står at de som snakker til meg skal skrive ned det de vil si.
Hvis jeg gjør det, får jeg antakelig nok tid til å se hva det var de ville si meg; det er lurt!
Når jeg får nok tid og tydelig informasjon vil det også antakelig være lettere for meg å gi dem et godt svar. Det er kjempefint!
Kommunikasjonsblokk
Kan du skrive ned det du vil si og gi meg litt tid,
så skal jeg svare deg!
Verden i fragmenter
Nå er det deres
tur…
Kasus
Person 1
Person 2
•
•
•
•
•
17 år
Asperger Syndrom
Kjennskap til egen diagnose
Gjennomført JENHS
Utplassert som lærerkandidat i bedrift
•
•
•
•
•
12 år
Asperger Syndrom
Ikke kjennskap til egen diagnose
Tilsynelatende lite motivert
Går på ordinær skole
•
Ønsker samtaler (VF)
•
Ønske om psykoedukative samtaler er fremmet
fra foreldrene
Alt. 3: Ta utgangspunkt i en av klientene dere kjenner hvor dere har påbegynt psykoedukative
samtaler/tenker å starte opp med psykoedukative samtaler. Hvordan går dere frem, hva er viktig å huske på
både i fht. klientens egenskaper og i forhold til organiseringen av samtaletilbudet?
Hva gjør dere?
(Legges frem i plenum)
•
•
•
•
•
•
•
Kartlegge
Vurdere motivasjon
Avdekke tilleggsutfordringer
Komme i posisjon
Rammebetingelser
Gjennomføring
Plan for evaluering, under og etter
intervensjon
Linker
•
www.glennesenter.no
–
•
www.autismesiden.no
–
•
•
Sosiale historier
http://www.thegraycenter.org/
https://nordvoll.osloskolen.no/om-skolen/var-profil-og-historie/
–
•
Diverse artikler og materiell
NAV’s veileder, samt ASWI (kartlegging vedr. arbeid)
http://www.autismeenheten.no/index.php/cat_view/28-publikasjoner-fra-autismeenheten-autismenettverket-ogautismeprogrammet/53-prosjektpublikasjoner/51-arbeidssokere-med-asperger-syndrom
Innspill fra salen… (gruppearbeid)
• Psykoedukasjon er viktig – Ved Thor Heyerdal
vgs, AHT – undervisning i KIS (Kropp, identitet
og seksualitet) - Kanskje elementer fra
psykoedukasjon kan være aktuelt å legge til?
– Relasjonsdiagram
– Kroppen
– Hjernen
– Annerledeshet?
Flere innspill…
• Å starte opp- hvordan bør man gå frem i første samtale?
– Skape motivasjon
– Ufarliggjøre
– Hva innebærer programmet – hvordan skal møtene være?
– Konkretisere og forklare hvordan programmet/møtene er
bygget opp
– Vurdere hvem som er motivert for tilbudet – foreldrene
eller gutten?
Flere innspill…
• Gutt fikk nylig vite at han har barneautisme
• Glenne og skole har vært pådrivere for å evt.
gi et psykoedukativt tilbud
• Starte med nederste leddene i «huset», selv –
be om samarbeid med Glenne vedr. Autismekapitlet
Flere innspill…
• Person som har som ønske å komme ut i ordinært arbeid –
eksternaliserer alle vansker til ytre faktorer/omgivelser
• Bruke elementer/verktøy fra JEHNS til å i større grad komme i
posisjon til å få personen til å innse at noen av vanskene
muligens er faktorer ved hans diagnose – (hierarkisk inndeling
av intelligensområder)
• Kanskje Glenne kan lage «videoeksempler» på hvordan gå
frem i første møte/enkelte øvelser?
Flere innspill…
• Hvorfor skal personen få vite om diagnosen?
• Hvilken informasjon skal gis?
• Man skal kanskje ikke alltid forklare at
personen skal få psykoedukasjon fordi
han/hun har ASF – kanskje starte med npe
helt annet – det personen er god på…
Flere innspill (Larvik kommune)
• Det har vært knyttet en del forventninger til
psykoedukasjon – tjenestemottakere har «bestilt»
slikt tilbud, uten å vite innholdet i det – flere har
tenkt på tilbudet som en «kur» for sine vansker
• Noen har levd med diagnosen i alle år – uten en
forklaring på hvorfor vansker deres er som de er –
disse personene er det kanskje vanskeligere å gi et
tilbud, enn yngre personer?
Innspill (Larvik kommune)
• 2 tjenestemottakere skal i gang med
psykoedukasjon – de har samtidig et tilbud
med informasjon ved Habiliteringssenteret
(SIV) knyttet til seksualitet/funksjonshemming
• Vil trolig utforme tilbudet forskjellig for de 2
personene
Flere innspill
• Ungdomskole-elev
• Hvorfor er jeg alene – går for meg selv?
• Hvorfor vil ikke andre være med på det jeg
liker
• Skolen jeg gikk på før sa at jeg er «autist»
• Starte med styrker, egenskaper for å komme i
posisjon – vente med å fokusere på ASF
Enda flere innspill…
• Kasus 2:
– Komme i posisjon – første prioritet
– Vurdere personens motivasjon for deltakelse – er du her for din egen
skyld, eller for dine foreldres skyld?
– Kanskje ikke så lurt å starte med fokus på problemer/utfordringer
– Evaluere underveis – hvordan var det å komme til samtale i dag vs.
første samtalen vi hadde?
– Tilsynelatende umotivert – trenger ikke bety at vedkommende ikke
ønsker tilbud
– Ha med foreldrene først – avtrappe deres tilstedeværelse når
personen er trygg i situasjonen
– Avklare forventninger
Takk for oss!
Mette.holme.van.nes@siv.no
Anders.Johansen@siv.no
www.glennesenter.no