Presentasjon Gabrielsen 21.9.15
Elever med flerspråklig bakgrunn – kartlegging og tiltak Sand kulturhus - Suldal Interkommunal planleggingsdag på Haugalandet 21.09.2015 Ann-Helen Seglem Gabrielsen Statpeds fagområder døvblindhet ervervet hjerneskade hørsel sammensatte lærevansker språk/tale Syn Statped driver kunnskaps- og kompetansespredning om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring. 2 Organisering Statped er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Etaten er inndelt i fire regioner, og er ledet av et hovedkontor i Oslo. Les om hvordan søke om tjenester på http://www.statped.no/Soknad Statped har spesialpedagogisk spisskompetanse innen seks definerte fagområder. Statped vest 3 Statped nord Statped midt Statped sørøst Plan for dagen 08.30-09.00 09.00-10.00 10.00-10.15 10.15-11.15 Registrering kaffe/te Hvordan utvikles og læres språk? Kaffepause Forts. Hvordan utvikles og læres språk? 11.15-12.00 Lunsj 12.00-12.45 12.45-13.00 13.00-13.45 13.45-14.00 14.00-14.45 Rettigheter og kartlegging Kaffepause m. frukt Nyttige tiltak og drøfting av case Kaffepause Forts. Nyttige tiltak og drøfting av case Hva er språk? Tale Lese Skrive Kommunikasjon Engelsk, fransk, tysk, tigrinja Tegn Stemme Dialekt Samhandling 5 Forts. Hva er språk? Tre ulike innfallsvinkler: 1. Språk = et ordforråd av tegn (felles for en gruppe mennesker) 2. Språk = en uttrykksmåte (anvendelse/praksis) 3. Språk = evne, ferdighet, kunnskap i et språk (kompetanse) (Dyvik, H. 2010) Hvordan læres språk best? Vi har ulike teoretiske perspektiver på språklæring Behaviorismen: den tidlige innlæringsteori, stimulus - respons modellen. - Barnet hermer (imitasjon og vanedanning) - Det språket barnet evner å utvikle, avhenger av kvantiteten og kvaliteten på språket til foreldrene - Barnets feil rettes av foreldrene og fører til riktig struktur Kritikk: Ja, barn hermer, men ikke under alle omstendigheter. Yngre barn kan ofte herme ord, men ikke hele setninger Forts. Hvordan læres språk best? Nativisme: Universalgrammatikk. Barnet har en grunnleggende kunnskap om språk. Chomsky: The logical problem of language acquisition Kognitivt perspektiv: Læring foregår inni individet, og språk læres på lik linje med annet som skal læres. I et kognitivt syn er tenkningen en forutsetning for språket Sosiokulturelt perspektiv: Læring skjer gjennom interaksjon. Kunnskap oppstår mellom mennesker i et sosial samspill før kunnskapen etableres inni mennesket, og språket er verktøy for tenkningen. Eks. den egosentriske talen hos små barn Den normale språkutviklingen Fra nyfødt – barnet begynner å skille mellom lyder, og de første lyder er ofte ma – ma pa – pa Ved ca. 6 måneder – barnet utvider konsonanter og vokaler i variasjon Eks. ba – da … dette er byggesteiner i språket! Ved ca. 9 måneder – stigende og fallende intonasjoner Det som kjennetegner den første tiden er: «her og nå» ytringer, og imitasjon av lyder, følelsesuttrykk og turtaking Utvikling av objektpermanens – minnerepresentasjoner (Eks. titt-titt leken) To nødvendige forutsetninger for å lære språk: 1. fonetisk gjenkjenning og 2. minnerepresentasjoner (Eks. ting, hendelser, personer) Forts. Den normale språkutviklingen Når barnet utvikler språket fra enkeltord til flere ord Når barnet etter hvert behersker tempus og plural Når barnet utvikler mer og mer kompleks grammatisk struktur Når barnet forstår innholdet i ord og begreper Når barnet etter hvert bruker språket «riktig» i ulike sammenhenger Talespråkutviklingen Normal talespråkutvikling: Barn produserer vokaler før konsonanter Hvor utformes lydene, og når? Leppelyder [m] [b] [p] Bakre lyder [k] [g] [ŋ] Unntakene [s] [r] [ʃ] [ç] …fordi de er vanskelige Kjært barn har mange navn…eller? Tospråklig Flerspråklig Innvandrer Utlending Minoritetsspråklig Fra fjerne strøk Fremmedspråklig Kort om de ulike begrepene Minoritetsspråklig = barn, unge og voksne som har annet morsmål enn majoritetsspråket Tospråklig = en som bruker og har tilgang til to språk Førstespråk = morsmålet (man kan ha flere morsmål) Andrespråk = alle språk som læres etter førstespråket. Dersom et språk læres før treårsalder kommer det inn under betegnelsen førstespråk. Fremmedspråk = et språk som læres ved formell undervisning Målspråk = det språket innlærer er på vei mot Mellomspråk = språkbruken til en innlærer i forsøk på å kommunisere på målspråket Hva kjennetegner mellomspråk? Har egne språksystem som er forskjellige fra både morsmålet og målspråket. Det er enkle, ustabile, variable språk, som viser tverrspråklig innflytelse og følger forutsigbare utviklingssteg Fonologisk: Enklere stavingsstruktur Morfologi: Ofte bruk av grunnformen av verbet Syntaks: Utelater ofte grammatiske ord Ordforråd: Bruk av «naboord» (approksimasjon) og holistisk læring Tekst/dialog: samtale mellom innlærer og innfødt er kontekstavhengig og preget av enkelthet Utviklingsmønstre i mellomspråk Læringsrekkefølge: når A læres før B Læringsløype: en rekke overgangsformer på vei mot målspråket. Det skjer en gradvis mestring av fenomener Eks. negasjonens utviklingsløype: Stadium 1 - Formular – «Jeg vet’ke» - Ekstern nekting – «Ikke venn» - Preverbal nekting – «Jeg ikke spørre» Stadium 2 - Postverbal nekting – «Jeg huske ikke» Drivkrefter bak språklæring Sosial funksjon (å kunne kommunisere) Kognitiv funksjon ( å kunne fortolke/ordne erfaringer) Sosial identitet (bli fullverdig medlem av gruppe) Enkelte faktorer kan også føre til stabilisering eller fossilering av andrespråket Hvordan foregår kommunikasjonsprosessen? Språklig kommunikasjon og språklæring som prosesser Prosessering (kognitive prosesser) skjer når vi tolker og produserer ytringer Fire grunnleggende medfødte systemer for språklig prosessering: Perseptuelt/reseptivt system Produksjonssystem Hukommelsessystem System for indre resonnering For effektiv prosessering må disse automatiseres! Forts. Språklig kommunikasjon og språklæring som prosesser Språklig viten som kan lette språkprosesseringen: Språket som system - Fonologi (inventar av lyder) - Grammatikk (ordstillingen) - Ordforråd (trengs for å forklare og for å forstå) Forhold ved innputt - Saliens (språklige fenomen som lett legges merke til) Frekvens (hvor hyppig språklige fenomen forekommer) Tospråklighet og tenkning Fram til 1960 årene hersket et negativt syn på tospråklighet Kognitive teorier i synet på å lære to språk: The Separate Underlying Proficiency (SUP) Eks. To ballonger i et rom The Common Underlying Proficiency model (CUP) Eks. Isfjellet Forts. Tospråklighet og tenkning Jim Cummins – TOTERSKELTEORIEN - Tospråklighet og kognisjon må tolkes i forhold til to terskelnivå: Nedre terskel = nivået en må nå for å unngå negative konsekvenser av tospråkligheten Øvre terskel = nivået en må nå for at tospråkligheten skal være fordelaktig Barn grupperes i tre funksjons/prestasjonsnivåer: LAVEST = utilstrekkelig kompetanse i begge språk (under nedre terskel) MELLOM = Aldersadekvat kompetanse i ett språk (ingen betydning) OVER = tilnærmet balansert tospråklighet (over øvre terskel) Forts. Tospråklighet og tenkning Basic Interpersonal Communicative Skills (BICS) Cognitive Academic Language Proficiency (CALP) Stadier i ordlæringen (et kontinuum) Glidende overgang som er individuell Kan ikke ordet Kan ordet Å lære ord fra tekst krever at en i gjennomsnitt møter ordet mellom 7-10 ganger og ulike variabler virker inn Ord og begreper Ordene tilhører språksystemet Begrepene tilhører tankesystemet (Engen & Kulbrandstad 2004) Begrepsoppbyggingen er selve redskapet for å begripe verden! Ordene er merkelapper for begrepene Å lære et ord er en prosess som kan bestå av tre delprosesser: Forståelsesprosessen Lagringsprosessen Gjenfinningsprosessen Disse glir over i hverandre Cummins isfjellsmetafor S1 S2 Felles (Bjerkan m.fl. 2013, s. 81) Det mentale leksikon… …består av: begrepssystemet og det leksikalske systemet og disse er tett forbundet med hverandre …hos tospråklige: Et kjennetegn er variasjon i ordbruken (eks. hjemme - skolen) Forbindelsen mellom leksemene og begrepene vil variere, altså blandet organisering Hvor raskt foregår ordlæring? 1 år – barnet sier sitt første ord 2 år – barnet kan ca. 50 ord 5 år – barnet kan ca. 5000 ord 13 år – barnet kan ca. 20 000 ord Barn lærer gjennomsnittlig 6-10 ord pr. dag fram til de er ca. 20 år Hvor lang tid tar det å lære et nytt språk? 1 - 2 år = tiden et barn bruker på å utvikle et språk barnet kan kommunisere på i hverdagen 3 - 8 år = den tiden et barn bruker for å utvikle et mer abstrakt språk (skole) Hva innebærer det å være tospråklig? Leonard Bloomfield: «Nativlike control of two languages» Finnes ulike oppfatninger: Når en i tillegg til ett språk, også behersker et annet språk fullverdig eller Når en forstår ytringene på det andre språket uten selv å snakke det (begynnende tospråklighet) Tospråklig utvikling Simultan tospråklig utvikling: når et barn lærer språkene samtidig, og før treårsalder Suksessiv tospråklig utvikling: når man lærer et språk etter at førstespråket er etablert Ønskelig med additiv utvikling! S1 S2 Additiv utvikling Tid S1 S2 Subtraktiv utvikling Betydningen av fonologi i andrespråkslæring En viktig forutsetning er å Lære å lytte Man må trene på uttale Intonasjon og trykkplassering er viktig i forhold til uttale Lytteferdigheter Resepsjon = er ørets oppfattelse av innkommende lyd Persepsjon = handler om hvordan språklydene analyseres og identifiseres i hjernen (normalt identifiserer vi 10 separate lyder pr. sekund) Eks. kompleksitet i lytteprosessen: «Gutten spurte mannen om han kunne klatre» Fokusering på lytteferdigheter i innledende periode, er positivt også for produktive ferdigheter som tale, lese og skrive Stille (tause) perioder finnes hos både voksne og barn Et eksempel: Vietnamesisk Et tonespråk - /ba/ kan bety gift, bestemor, tre, eller bunnfall Et språk uten bøyninger 11 vokaler på vietnamesisk Prøv deg på disse fonemene: ɯ = trang, bakre urundet ɣ = halvtrang, bakre, urundet Vietnamesisk kan ikke ha lange konsonantsekvenser Uttaleferdigheter Viktig å mestre motoriske mønstre som pust, stemmebruk og artikulasjonsapparatet God uttale krever god motorikk, og …Man må trene! Dialekter kan være problematisk Øvelse: Skriv navnet ditt med venstre hånd Hvem er tospråklig? Medlemmer av etniske og lingvistiske minoriteter Folk som bor i områder med en befolkning som er etnisk og språklig sammensatt Tospråklige barn - fire kategorier: Elitetospråklig Majoritetstospråklige Barn fra tospråklige familier Barn fra språklige minoriteter Språkets hensikt Språklæring – kommunikasjonen står i sentrum! Gjennom kommunikasjon lærer man språket i formelle og uformelle settinger. I de fleste kulturer er samtale den primære læringsplattform Samtalen er en arena for språklæring Hvordan framstår samtalen ved språklæring mellom barn? Har en felles samtalesituasjon som også ofte er grunnlaget for kommunikasjonen (leker, ting som man ofte fysisk kan se) Barna er fullverdige samtalepartnere Leken blir ikke uinteressant Barnas form for språklæring ved samtale egner seg godt Hvordan framstår samtalen ved språklæring mellom voksne? Ikke fullverdige samtalepartnere Det er ofte vanskeligere å lære språk som voksen, og det er høyrere forventninger til voksne innlærere Felles for voksne og barn i samtalen ved språklæring Samtalene er asymmetriske. Dvs. at den ene part har et svakere språklig verktøy enn den andre Barn = den voksne er ofte overlegen språklig Språkinnlærer = den innfødte er ofte overlegen språklig Interaksjon – del av læringsmåten ved språklæring Interaksjon spedbarnet – voksen Felles fokus Prat med overdreven mimikk Lys stemme Utholdte lyder («glissando») Tilpasninger i samtalen mellom barn og voksne Samtalen er preget av mange oppmerksomhetssignaler Den voksne undersøker om barnet henger med/forstår ved å se på barnets blikk Den voksne gjentar, viser og forklarer til barnet Tilpasser seg barnets nivå gjennom samtalestøtte Barnet «gror inn» i samfunnet ved hjelp av samtale Forts. Interaksjon – del av læringsmåten ved språklæring Interaksjon mellom voksne Samtalen er den primære læringsplattformen Dynamisk samtale (å veksle mellom lytte og talerrolle) Samtalen er et samarbeid om å forstå og holde samtalen i gang Tilpasninger i samtalen mellom to voksne Samtalen er preget av spørsmål og svar Modifiserer og tilpasser språket (omformulerer, endrer ordstilling eller ordvalg) Analytisk dekomposisjon (bryter ned ordet) Implisitt korreksjon (gjentar korrekt) Senker taletempo Tydelig artikulasjon Bruk av kroppsspråk Tospråklighet i forhold til ferdigheter Ferdigheter: som en kommunikativ kompetanse – Å gjøre seg forstått og forstå! - Man skiller mellom: Muntlige ferdigheter (lytte og snakke) Skriftlige ferdigheter (lese og skrive) Reseptive ferdigheter (lytte og lese) Produktive ferdigheter (snakke og skrive) Ferdigheter innebærer også å kunne styre språkbruken i ulike situasjoner (språkbrukskonvensjoner). Dette er snakk om formelle språkferdigheter De formelle og kommunikative ferdighetene henger sammen - Maksimalistiske = nativelike = Balansert tospråklighet Minimalistiske = begrenset ferdighet på ett språk = Ikke balansert tospråklighet Tospråklighet i forhold til bruk I hvilke settinger og tidspunkter bruker man de ulike språkene (familie, venner, yrke, religion)? Hva er emne og funksjon for samtalen? Hva er hensikten? Når og hvor brukes de ulike språkene? Tospråklighet i forhold til formål FUNKSJONELL TOSPRÅKLIGHET, som betyr å kunne språket så godt at man kan fungere ut ifra sine forutsetninger, og benytte språkene som redskap for læring 3 formål: 1. Språket tjener ulike kommunikative formål 2. Språket er et redskap for tenkning og læring 3. Språket gir opplevelse av tilhørighet og identitet Tospråklighet i forhold til holdninger Handler om egne og andres holdninger til tospråklighet Positive eller negative holdninger handler om forholdet til kulturen Det handler om identitetsopplevelse Mangelfull støtte til morsmålopplæring kan føre til likegyldighet eller negativ holdning hos barna Positive holdninger har innvirkning på motivasjonen for å lære norsk: Instrumentell (planer om jobb, utdanning) Integrativ (ønske om bedre kontakt med jevnaldrende) Hvilken betydning har morsmålet? Mormålet har betydning ved kunnskapstilegnelse – viktig med kunnskaper om ord og begreper Morsmålet har betydning for å lære norsk – utvikling av to språk støtter hverandre. Skolen krever språklige ferdigheter hos elevene som: BICS – overflatespråk CALP – akademisk språk Morsmålet har betydning ved primærsosialisering Morsmålet har betydning ved identitet og etnisitet – kan fremme positiv selvoppfatning Spolskys modell for andrespråkslæring Sosial kontekst Holdninger Motivasjon Alder Personlighet Evner Læringsmuligheter (formelle og uformelle) Språklig og ikke-språklig utbytte for språkinnlæreren Tidligere kunnskap Når språket er en vanske Velkjent uttrykk… Når skal man være oppmerksom? Når: Barnet ikke bruker ord ved 22 måneders alder Barnet ikke bruker setninger ved 33 måneders alder «Språktreet» En språkmodell av Bloom & Lahey, 1978 Vansker med språkets innhold Ord (som hører til vårt språksystem) Begreper (som hører til vårt tankesystem) Vansker med språkets form Hvordan ulike lydtyper dannes Ordenes form og struktur Hvordan setningene er bygget opp (setningsstrukturen) Vansker med bruk av språk Vansker med å bruke språket på en adekvat måte innenfor en kontekst Vansker med å følge de regler som gjelder for kommunikasjonen i en gitt situasjon Barnet kan ta mange initiativ i samtalen Barnet kan avbryte ofte Kan være «Taletrengte» Generelle og spesifikke språkvansker (SSV) Generelle språkvansker opptrer sammen med andre tilstander som: Psykisk utviklingshemming Nedsatt hørsel Autismespektertilstander Forskjellige syndromer Nevrologiske skader Spesifikke språkvansker : Når en ikke kan forklare språkvanskene ut i fra kjente utviklingsavvik eller skader Spesifikke språkvansker (SSV) En tilstand der barn ikke tilegner seg språk som forventet, til tross for normale intellektuelle forutsetninger, normal hørsel og adekvat læringsmiljø (Ramus m.fl. 2013) Språket er den primære vansken Forekomsten av SSV = ca. 7% av alle barn, med en kjønnsmessig fordeling 3:1 (gutter og jenter) Inklusjon og eksklusjonskriterier for SSV Når barnet: Ikke tilegner seg språk som forventet Har normal hørsel Skårer under normalområdet på språktester Har nonverbal IQ over 85 Ikke har hatt nylige mellomørebetennelser Ikke har nevrologiske dysfunksjoner Ikke har munnmotoriske problemer Ikke har utviklingsforstyrrelse Spesifikk artikulasjonsforstyrrelse (fonologisk) Barnets bruk av språklyder er vesentlig under forventningen for den mentale alderen, samtidig som språkferdighetene ellers er utviklet som normalt Barna med en isolert fonologisk vanske, har ikke vansker med ordforråd og grammatikk Impressiv språkforstyrrelse Barnets språkforståelse er under det som er forventet ut i fra mental alder Vansker med ord og begreper Ekspressiv språkforstyrrelse Barnets evne til å uttrykke seg er under det forventede ut fra mental alder, men språkforståelsen er normal Kan være lite verbale Ordleting Lav skår på ekspressive tester Et begrenset vokabular Problemer med bøyningsmønstre og å produsere setninger av tilstrekkelig lengde og kvalitet Språkvansker i skolealder Vansker med å forstå tale og/eller tekst– barnet får ikke med seg det som blir sagt eller det hun leser Vanskelig å få med seg beskjeder Nyansene i språket blir borte når man har språkvansker, og barnet kan ha vansker med å få fram sitt budskap Tilleggsvansker: Samhandling med andre, venner og sosialt Hindrer læring – en utfordring på skolen Språkutvikling hos flerspråklige barn MYTER: At barnets språkutviklingen starter senere At barnet har en langsommere språklig utvikling på begge språk men… …for lite språklig eksponering på begge språk, kan forsinke utviklingen av ordforrådet …med god tilgang til begge språk, vil barnets fonologiske og grammatiske utvikling være tilsvarende enspråklige Forts. Språkutvikling hos flerspråklige barn Fonologisk utvikling (språklydsystemet) – to adskilte fonologiske systemer Grammatisk utvikling – sammenheng med eksponering for språket Ordforrådets utvikling – avhenger av språklig stimulering Leksikon (ordforrådets organisering og størrelse) – gode assosiasjoner til ordene viktig Hva kan indikere språkvansker hos flerspråklige barn? Når barnet har vansker på begge/alle språk Når barnet er språklig forsinket på morsmålet også (dersom det dreier seg om en språkvanske) Vansker med fonologisk bevissthet Sen grammatisk utvikling Vansker med å kodeveksle (i noen tilfeller) Langsom leksikalsk utvikling (lite ordforråd) Det er derfor viktig å undersøke barnets morsmålutvikling! Er det en språkvanske… Barn med språkvansker kan ha: Vansker med språklydsystemet (fonologi) Vansker med innholdssiden av språket (semantisk) Vansker med setningsstruktur og grammatikk (syntaks og morfologi) Forsinkelser i tilegnelse av ord (leksikalsk) Vansker med å oppfatte hva andre sier, eks. bruk av metaforer (forståelse) Lesevansker …eller mellomspråksutvikling? Kjennetegn ved mellomspråk: Enklere stavingsstruktur (fonologi) Ofte bruk av grunnformen av verbet (morfologi) Utelatelse av grammatiske ord (syntaks) Bruk av «naboord» og holistisk læring (ordforråd) At samtalen mellom innlærer og innfødt er kontekstavhengig og preget av enkelthet (tekst/dialog) Hvilke rettigheter har barn og elever som er flerspråklige? Barnehageloven § 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen «vise forståing for at morsmålet til barnet er viktig oppmuntre barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn til å vere språkleg aktive og samtidig hjelpe dei til å få erfaringar som byggjer opp omgrepsforståinga og ordforrådet på norsk». (Rammeplan for barnehager s.41) Opplæringsloven § 5-7.Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. www.lovdata.no Opplæringsloven § 2-8 Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. www.lovdata.no Hva betyr rett til særskilt språkopplæring? Særskilt norskopplæring Morsmålsopplæring Tospråklig fagopplæring Opplæringsloven § 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning www.lovdata.no Saksbehandling ved behov for særskilt språkopplæring Kartlegging – før vedtak, underveis i opplæringen og før opphør av vedtaket Vedtak – hva er det eleven får av tilbud, hvorfor, når, hvor osv NB! Husk samtykke fra foresatte hvis eleven er under 18 år Klage – fylkesmannen er klageinstans Innføringstilbud Kommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler Dette er: Frivillig for skoleeier Gjelder kun nyankomne elever …og kan også organiseres som tilbud til elever som er alene om behovet Må fattes enkeltvedtak om særskilt norskopplæring Max grense = 2 år, og kan kun gi vedtak for ett år om gangen Læreplaner Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter En overgangsplan til en har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning Ikke vurdering med karakterer Brukes i grunnskole og videregående opplæring Aldersuavhengig Morsmål for språklige minoriteter En overgangsplan Skoleeiere velger om denne planen skal være en del av den særskilte norskopplæringen Aldersuavhengig Midlertidig fastsatt læreplan for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge (under 6 år) Hva sier Kunnskapsløftet om tilpasset opplæring? «Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Dette gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder». (Kunnskapsløftet s. 27) Faktorer som fremmer og hemmer læring Stortingsmelding nr. 16, s.10 Problemer eller utfordringer? Kartlegging Hvorfor kartlegge? For å styre undervisningen (internasjonale og nasjonale prøver) For å tilpasse undervisningen til den enkelte elev (ulike kartleggingsprøver) Ønske om et helhetlig bilde av barnet Hvordan forholde seg til kartlegging? Et testresultat er aldri den hele og fulle sannheten og må tolkes med forsiktighet En uttaler seg om noe annet - hvordan barnet fungerer utenfor testrommet, enn det en observerer - testresultatet Basert på barnet sine testprestasjoner trekker en slutninger om hvordan han eller hun fungerer utenfor testsituasjonen Nødvendig å lytte til foreldrene og skolen Kartlegging består av Systematisk innhenting av informasjon Observasjon (skole, barnehage, hjemme) Samtale med foreldre/foresatte og lærer/pedagog Kartleggingsverktøy Etter at kartleggingen har funnet sted og man har tolket og reflektert rundt informasjonen man har innhentet, kan man eventuelt gå videre med formell testing MÅLET: at alle skal ha like gode forutsetninger, noen har behov for mer tilpasning enn andre Klinisk intervju/samtale Anamnese/Historikk: Utvikling – språklig, motorisk, fødsel/prematur Arv/gener Atferd Samhandling med andre (søsken, foreldre, andre barn) Syn og Hørsel Evt. tidligere utredning, utredning andre steder (f.eks BUP, HABU osv.) Husk at… Kartlegging er en systematisk måte å få informasjon og forståelse av et barn på, og et grunnlag for å ta informerte avgjørelser Kartlegging av barn er utfordrende, fordi de gjennomgår en kontinuerlig og dynamisk utvikling I tillegg er det stor variasjon innenfor normal utvikling. Data fra kartlegging gir opplysninger om et barns utførelse på et bestemt sted til bestemte tidspunkt. Vurdering av hvorfor et barn presterte på denne måten, krever grundigere undersøkelser av barnets bakgrunn og ulike kartleggingsmetoder Vurdering To vurderingsformer: Formativ vurdering Gjøres underveis Elevens egenutvikling synliggjøres Tilpasset undervisning – ut ifra elevens forutsetninger Mappevurdering Summativ vurdering Gjøres til slutt Karaktersetting Kartleggingsmateriell Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy Gratis på nett Inndelt i tre deler: Språkbiografi Kartleggingsverktøy Språkmappe Tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Du finner den her: http://www.udir.no/Spesielt-for/Minoritetssprakligeelever/Lareplaner/ Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering Omfattende Transparent Koherent Bygger på et handlingsorientert syn 2 dimensjoner: Vertikal dimensjon – som viser til referanseskalaen http://www.udir.no/ Utvikling/Artiklerutvikling/Felleseuropeisk-rammeverk/ Horisontal dimensjon – kommunikativ kompetanse, ferdigheter og strategier Europeisk språkperm – et verktøy Mistanke om en språkvanske? Screening, kartlegging og testing – et lite utvalg SATS (Helsestasjon) Språk 4 (Helsestasjon) Språk 6-16 Språk 5-6 20 spørsmål CCC-2 Reynell språktest Celf-4 Norsk Fonemtest LOGOS (lese/skrivevansker) TOSP TRAS “Å by barnet opp til dans” Hvordan forholde seg til normer ved kartlegging/testing av minoritetsspråklige? Å sammenlikne barnet «med seg selv» Tiltak språkutvikling Generelle prinsipper for tiltaksplanlegging Språkutvikling er et resultat av barnets iboende forutsetninger og omgivelsenes påvirkning → et helhetlig perspektiv er nødvendig Tiltak skal primært knyttes til språklig funksjonsnivå - ikke kronologisk alder To måter å lære språklige ferdigheter på: Førstehåndserfaringer = direkte erfaringer med gjenstander, opplevelser og fenomener Andrehåndserfaringer = beskrivelser av disse Barn må se, høre, røre og gjøre - kommentarer som forankres i en konkret situasjon forsterker forståelsen og utvider barnas språkforståelse Det finnes ulike måter å lære på Kinestetisk Auditivt Visuelt Taktilt Visualisering, et bilde sier mer enn ord… Tilpassede tiltak Målsetningen for et hvert tiltak må være… …at barnet tilegner seg kunnskap og språklig informasjon …at barnet utvikler sine språklige ferdigheter - språkforståelse og språklig uttrykksevne …at barnet mestrer å kommunisere på en adekvat måte - sosial fungering og læringsutbytte NB! Det finnes ingen «ferdige lister» over egnede tiltak. Tilrettelegging av god språkutvikling i barnehage og skole - generelle tiltak Språk og lek – lek og språk Turtaking Blikkontakt Rim og regler Språklig bevissthet: Fokuset fra språkets innhold til språkets form Visuell støtte Forts. Tilrettelegging av god språkutvikling i barnehage og skole - generelle tiltak Sett ord på… Systematisk arbeid med ordforståelse (Eks. bruk av interessefelt, ulike læringsstrategier) Semantisk og fonologisk assosiasjon (Eks. ukens ord) Tegn til tale (mimikk og gester) Tankekart Arbeid med språklig bevissthet Når fokuset går fra språkets innhold til språkets form Språkets form Å arbeide med språklig bevissthet er… … å arbeide med fonologisk bevissthet … å arbeide med morfologisk bevissthet … å arbeide med bevissthet rundt setningsstruktur (syntaks) Språklig bevissthetstrening på ord-/stavelse-/lydnivå Rim og regler Lytte ut korte og lange ord Sammensatte ord - ta bort og legge til deler av ord Stavelsesdeling Klappe rytmen i ord Telle stavelser i ord Lytte ut første eller siste lyd i ord Finne ord som begynner eller slutter på bestemt lyd Øve grafem-fonem-kobling Analyse - lytte ut alle lyder i ord Syntese - trekke lyder sammen til ord Forts. Språklig bevissthetstrening på ord-/stavelse-/lydnivå Setningspuslespill Kommunikasjonsspill Følge instruksjoner Stille spørsmål for å finne hva som er på bestemt bilde eller gjenstand Fullføre bildehistorier muntlig Gjenfortelle på ulike måter - tenkt episode til venner, lærer, politi Argumentere for et standpunkt - «for», «mot», «vet ikke» Fonologisk bevissthet og lesing Lese- og skriveopplæring: «Bottom up» eller «Top down»? Bottom up – en syntetisk metode som tar utgangspunkt i de minste delene av språket Top down - en analytisk metode, som vektlegger mening og forståelsesaspektet Avkodingsferdigheter Fornem-grafem/grafem-fonem Hele tekster Setninger Ord Helhetslesing som metode Eksempler på bruk av visuell støtte Bilder Dagtavler Piktogrammer Sekvensbilder Tegneserier Lage bøker Dagbok mellom skole og hjem, som støtte til kommunikasjon Hvordan styrke begrepsforståelse – og det mentale leksikon Det mentale leksikon består av begrepssystemet og det leksikalske systemet. Disse er tett forbundet med hverandre Systematisk arbeid med innlæring av nye begreper Mange og sterke assosiasjoner mellom ord En god og presis lagring bidrar til at barn lettere klarer å hente ordene frem igjen når det er behov for det Å arbeide temabasert med ord som tilhører samme tema eller kategori er med på å skape assosiasjoner mellom ord som hører sammen Systematisk begrepslæring «En veileder om Begrepslæring- en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker» Sæverud, Fortseth, Ottem og Platou Modell for språkverksted i 3 faser Første fase – innhold/hva betyr ordet? Ordet presenteres (ordplakat, uthevet tekst), og illustreres ved konkreter/bilder m.m Hva kan ordet bety? - Elevenes forkunnskaper settes inn i et felles tankekart (tavle, flippover, smartboard) Hva kan ordet bety i denne sammenhengen? - Idemyldring (alle deltar) Andre fase – Form Fortsatt fokus på samme ord som i første fase Kunnskap om ordets lydstruktur: - Sammensatte ord - Stavelser - Lyder - Vokaler og konsonanter - Grunnform og bøyningsmønstre - Meningsbærende enheter i ordet Mange innfallsvinkler til støtte/struktur ut fra alder/utvikling (språkleker, rim og rytme) Tredje fase – Bruk Kunnskap om ordet i en meningsfull sammenheng Hva har vi lært om ordet? Hvordan vil dere forklare ordet nå? Hvordan bruke ordet i ulike sammenhenger? Samordning av ordets innhold, form og bruk Elevene skal bruke ordet på flere måter, og i kommunikasjon med andre på gruppen, prøve ut ny kunnskap om ordet «Åttetrinnstrapp til innlæring av nye begreper» Hvordan tilrettelegge for samarbeid? Et eksempel… Tips til materiell Språkleker (Frost og Lønnegård, 1996) Språksprell og Språksprell i skolen (Olvik og Valle, 2005) Språkverkstedet (Tingleff og Lyster, 2003) Språkverkstedet Språklydspill: fonologisk Samme første lyd: fonologisk Rimspill: fonologisk Sammensatte ord: grammatikk (morfologi) Kommunikasjonsspill: grammatikk (morfologi og syntaks) Lotto, Domino, Memory: ulike måter å arbeide med dette på Andre tips til materiell/nettsteder Språkkista Det flerspråklige bibliotek Lexin ordbøkene Toktok- Språkglede Lexia Inspiration tankekart Takk for meg Litteratur Berggreen, H. & K. Tenfjord (1999). Andrespråkslæring. Oslo: Gyldendal Bjerkan, K., M-B. Monsrud & A. C. Thurmann- Moe (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal Daisy.no Dyvik, H. (2010) Hva er språk? I Nordgård, T. (Red.) Innføring i språkvitenskap. Oslo: Pensumlitteratur AS Egeberg, E. (2007). Minoritetsspråklige med særskilte behov. En bok om utredningsarbeid. (Red.) Oslo: J.W. Cappelen Forlag AS Espenakk, U., Klem, M., Rygvold, A.L., Ottem, E. & Saltveit, V. (red.) (2007). Språkveilederen. Oslo: Bredtvet kompetansesenter Frost, J. & Lønnegård, A. (1996). Språkleker. Oslo:Cappelen Damm Golden, A. (2014). Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Oslo: Gyldendal Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlaget Husby, O. og M. H. Kløve (1998). Andrespråksfonologi. Oslo: Gyldendal http://www.inspiration.com/ Kulbrandstad, L.A. & T.O. Engen (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal Læreplanverket for Kunnsklapsløftet Grunnskolen. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/ Olvik, L. & Valle, A.M. (2005). Språksprell i skolen. Oslo: Gyldendal. Ottem, E. og Frost, J. (2010). Språk 6-16, manual III PEDLEX Norsk skoleinformasjon (2014). Minoritetsspråklige i skole og barnehage. Lover og retningslinjer. Forts. Litteratur Ramus, F., Marshall, C.R., Rosen, S. & van der Lely, H.K.J. (2013). Phonological deficits in specific language impairment and developmental dyslexia: towards a multidimentional model. Brain, 136 (2), pp. 630-645 Salameh, E-K. (2008) Språkstörning i kombination med flerspråkighet I Logopedi. Hartelius, L. U. Nettelbladt & B. Hammarberg (Red). Lund: Studentlitteratur Salameh, E-K (2012) Språklig socialisation I Flerspråkighet i skolan - språklig utveckling och undervisning. Salameh, E-K (Red). Stockholm : Natur & Kultur s. 7-26 Salameh, E-K (2012) Flerspråkig språkutveckling I Flerspråkighet i skolan - språklig utveckling och undervisning. Salameh, E-K (Red). Stockholm : Natur & Kultur s. 2756 Skaug, I (2005) Norsk språklydlære med øvelser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Statped.no: Læringsressurser Språk/tale. St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen — Tidlig innsats for livslang læring. Strömqvist S. (2008) Barns språkutveckling I Logopedi. Hartelius, L. U. Nettelbladt & B. Hammarberg (Red). Lund: Studentlitteratur Sæverud, O., Forseth, B.U.,Ottem, E. & Platou, F.S. (2013). En veileder om begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Oslo: Statped sørøst Tingleff, H. og Lyster,S.-A.(2003). Språkverkstedet. Oslo:Damm Tornberg, U. (2000). Språkdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget Rosén, V. (2001). Vietnamesisk: en kontrastiv og typologisk introduksjon. Trondheim : Tapir akademisk forlag Ulleberg, I. (2004) Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet (2011). Rammeplan for barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget 02196 www.statped.no www.facebook.com/statped www.twitter.com/statped 121
© Copyright 2024