Strategisk næringsplan 2011-2015
Strategisk næringsplan for Øvre Eiker 2011-2015 – Rapportering i forhold til vedtatt næringspolitikk for prosjektperioden 2011-2015 Dato 1. august 2015 Innholdsfortegnelse DEL 0 INNLEDNING 0.1 Vedtatt rammeplan med innsatsområder side 03 0.2 Nærings- og attraktivitetsanalyse side 06 0.3 NHO’s Kommune- og NæringsNM 2014 side 08 DEL 1 BRANSJE/SEKTORVISE INNSATSOMRÅDER 1.1 Kulturnæringene side 10 1.2 Landbruksnæringene side 15 1.3 Handels- og sentrumsnæringene side 20 1.4 Arealkrevende næringer side 27 1.5 Offentlige virksomheter side 30 1.6 Helsevirksomheter side 34 DEL 2 SEKTOROVERGRIPENDE INNSATSOMRÅDER 2.1 Næringsarealer side 39 2.2 Kommunal service og tjenesteyting side 43 2.3 Kommunale anskaffelser side 44 2.4 Kunnskap og kompetanse side 46 2.5 Kommunikasjon og omdømme side 50 2 0.1 Vedtatt rammeplan med innsatsområder Om næringsplanen Strategisk næringsplan består av et rammedokument og underliggende delplaner – og prosjekter. I rammedokumentet er følgende visjon og mål angitt for kommunens næringspolitikk: Visjon “Sammen utvikler vi næringskommunen Øvre Eiker” Overordnet mål “Øvre Eiker er den mest attraktive næringskommunen i Nedre Buskerud” Hovedmål Bygge næringspolitikken på å videreutvikle et nært samspill med næringene og bedriftene. Bidra til næringsutvikling i regionen og Øvre Eiker kommune gjennom et aktivt og forpliktene regionalt samarbeid. Fortsette satsingen på stedsutvikling, tjenester og kommunal service som et sentralt område for næringsutvikling. Videreføre satsing på næringsutvikling i landbruk og kulturnæringene. Prioritere tilrettelegging av nye næringsarealer og dialog om utnyttelse av eksisterende arealer for næring. Innsatsområder Det er pekt ut en rekke innsatsområder for fremtidig næringsutvikling. Disse betraktes som delplaner/delprosjekter, som er organisert og ansvars-satt med utgangspunkt i kommunens basisorganisasjon. Vedtatte innsatsområder er illustrert i figuren på neste side: 3 De grønne boksene illustrerer de sektorovergripende innsatsområdene De blå boksene illustrerer bransje/sektorvise innsatsområder Om rapporten Denne rapporten oppsummerer måloppnåelsen, både for de langsiktige og kortsiktige (årlige) målene for prosjektperioden og gir en kort status og enkel aktivitetsbeskrivelse for det enkelte innsatsområdet for hele prosjektperioden 2011-2015. Om kommunestyrets saksbehandling i perioden Kommunestyret vedtok 18. oktober 2011 (sak 144/11) Strategisk næringsplan for Øvre Eiker kommune, 2011-2015. Senere har kommunestyret behandlet følgende saker om næringsplanen: 186/11, om prioritering av tiltak knyttet til innsatsområdene næringsarealer, handels- og kulturnæringene. 2/12, om opprettelsen av et etablererfond for 2012, på kr 100 000. 21/12, om bevilgning av kr 50 000 til forprosjekt for “Landbruk 2015” 124/12, om rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk 4 134/12, om rolle og mandat for styringsgruppen 7/13, om forslag til budsjett for 2013 14/13, om Kunst Omkring i Ring 59/13, om nye tiltak for etablerere 112/13, om tiltak for ferdigstillelse av handletorget 129/13, om Regional Analyse Øvre Eiker, Telemarksforskning 16/2013 131/13, om Strategiske Næringsplan 2011-2015, rapport pr 1.8.2013 132/13, om nye kontorbaserte kunnskapsbedrifter 172/13, om midler til felles markedsføring av næringsarealer i D5-regionen 176/2013, om Strategisk Næringsplan 2011-2015 - forslag til budsjett for 2014 190/13, om gasellebedrifter i Øvre Eiker 193/13, om etablererstipend, kriterier for å fremme og behandle søknader 18/2014, om etablererstipend – kriterier for å fremme og behandle søknader i 2014 36/2014, om opprettelse av landbruksfond for Øvre Eiker 88/2014, om Rundkjøringsprosjektet Kunst Omkring i Ring – status 110/2014, om Øvre Eiker som næringsvennlig kommune etter 2015 109/14, om strategisk næringsplan, rapport pr 1.8.2014 145/14, om fysisk byutvikling som verktøy for å styrke Hokksund som handels og opplevelsesby Relevante saker som ikke har gått til kommunestyret, men er ferdigbehandlet i styringsgruppen, i komité eller i formannskapet, slike som søknader om etablererstipend, serverings- og skjenkebevillinger, o.l. er ikke med i oversikten over. 5 0.2 Nærings- og attraktivitetsanalyse På oppdrag fra Øvre Eiker kommune har Telemarksforskning i mai 2013 foretatt en overordnet nærings- og attraktivitets-analyse av kommunen. Analysen, som bygger på offentlig tilgjengelige data for perioden 20002012 fra bl.a. SSB, plasserer også utviklingen i Øvre Eiker inn i en nasjonal og regional sammenheng. Analysen gir et overblikk over relevante utviklingstrekk, og er et redskap for å vurdere kommunens næringspolitiske prioriteringer og veivalg, samtidig som rapporten dekker enkelte deler av kunnskapsgrunnlaget inn mot neste rullering av kommuneplanen. Rapporten er bestilt som en aktivitet i innsatsområdet Kommunal service, men utviklingstrekkene som er vist i rapporten er trukket inn som en del av statusrapporteringen for de andre innsatsområdene, der dette er naturlig. Rapporten tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen (bosetting) som den viktigste driveren og indikatoren for å vurdere kommunens attraksjonsverdi og utviklingskraft, men analyserer spesielt besøksnæringene (kultur, handel, overnatting, servering), og basisnæringene (industri, jordbruk, tekniske tjenester). Det store bildet rapporten etterlater seg er at Øvre Eiker kommer godt ut av sammenligningen med andre kommuner, både i Buskerudbyen, Buskerud og landet for øvrig. Under følger noen hovedkonklusjoner fra rapporten: Befolkningen i Øvre Eiker vokser mer enn i landet for øvrig Befolkningen har økte med 18 % (2000-2012), mot 13 % på landsbasis Innflyttingen til Øvre Eiker er høy, både sett i forhold til de andre kommunene i Buskerudbyen, i Buskerud og på landsbasis. Befolkningens alderssammensetning, flyttemønsteret i regionen og forventet utvikling i innvandringsmønsteret vil bidra til fortsatt vekst i befolkningen i Øvre Eiker. Antall arbeidsplasser vokser mer i Øvre Eiker enn landet – privat sektor vokser mest Antall arbeidsplasser har vokst med 18,5 % 2000-2011, mot 13 % på landsbasis Privat sektor har vokst mest, med 23 %, mot 12,5 % på landsbasis. 6 Alle bransjer øker i antall arbeidsplasser, unntatt landbruk og info/kommunikasjon, som har fått redusert antall arbeidsplasser i Øvre Eiker. Finansmessig tjenesteyting, finans og eiendom øker mest. Antall industriarbeidsplasser øker – dette er motsatt av det som skjer ellers i landet Arbeidsmarkedet for innbyggerne i Øvre Eiker er blant de mest robuste i landet I Øvre Eiker står den største bedriften for bare 1,3 % av sysselsettingen – dette gir svært lav hjørnesteinsfaktor. Den største bransjen (detaljhandelen) stod for 5,5 % av sysselsettingen, og kommunen har med dette svært lav bransjespesialisering. Med høy andel ut/innpendling skårer Øvre Eiker høyt på arbeidsmarkedsintegrasjon, og er derfor ikke like avhengig av å utvikle egne arbeidsplasser som kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Med lav hjørnesteinsfaktor, lav bransjespesialisering og høy regional arbeidsmarkedsintegrasjon er arbeidsmarkedet for innbyggerne i Øvre Eiker blant de 30 mest robuste kommunene i landet. Kommuner med et robust arbeidsmarked har normalt bedre næringsvekst enn de sårbare. Høy/økende hjørnesteinsfaktor i Kongsberg og Drammen kan få betydning for Øvre Eiker, pga stor utpendling til disse kommunene. Høy bostedsattraktivitet, men stor lekkasje i handels- og besøksnæringene Det totale antallet arbeidsplasser i basisnæringene i Øvre Eiker er stabilt, til tross for en nedgang i antall årsverk i landbruksnæringen. I besøksnæringene (kultur, handel, overnatting, servering) har antall arbeidsplasser økt vesentlig mer enn på landbasis, men handels- og besøkslekkasjen til andre kommuner bidrar likevel til at besøksnæringene “mangler” 440 arbeidsplasser, derav ca halvparten i handelsnæringen. Øvre Eiker har høyest bostedsattraktivitet i Drammensregionen, målt ved høyest nettoinnflytting og høyest vekst i antall arbeidsplasser. 7 0.3 NHO’s Kommune- og Nærings NM2014 Kommune- og nærings NM gir årlig en oppsummering av hvor den enkelte kommune plasserer seg i forhold til resten av kommunenorge, både med en fylkesrangering og en nasjonal rangering. Rangeringen for kommuneNM er basert på: Arbeidsmarkedet – dvs arbeidsmarkedets størrelse, privat sysselsetting og andel arbeidsløse og uføre. Demografi – dvs befolkningsvekst og flytting, samt forholdet mellom eldre og yngre i arbeidsstyrken. Kompetanse, dvs rangeringen er basert på utdanningsnivået i befolkningen. Lokal bærekraft, dvs rangeringen er basert på kommuneinntekter i forhold til utgifter, kommunens gjeldsbelastning, eldre-bølgen og privat kjøpekraft. Kommunal attraktivitet, dvs rangeringen er basert på administrasjonsutgifter i kommunen, eiendomsskatt og omfanget av private tjenester. Grafikken under viser utviklingen i den nasjonal rangeringen for perioden 2008-2012, der Øvre Eiker jevnt over har hatt en stigende kurve. Hovedårsaken til at kommunen gjør det så bra skyldes først og fremst demografiske forhold, den lokale bærekraften og kommunens attraktivitet. Årsaken til at kommunen ikke gjør det enda bedre knytter seg til arbeidsmarkedet og til utdanningsnivået i befolkningen. 8 Grafikken under viser utviklingen i den nasjonale rangeringen for næringsNM, der det er forholdsvis store variasjoner fra det ene året til det andre. Samlet sett havner Øvre Eiker på en hederlig 88-plass for 10-årsperioden. Vi ser også at Øvre Eiker gjorde det godt under finanskrisen i 2009, og dette skyldes et robust næringsliv, med lav hjørnesteinsfaktor og stort bransjemangfold som vist i TF 16/2013. Rangeringen er basert på: Nyetableringer - antall Lønnsomhet – lønnsomhet og egenkapital Størrelse - andel arbeidsplasser i privat sektor Vekst – vekst i omsetning og verdiskaping Rangering Nærings NM Øvre Eiker 2001-2014, samt rangering over 10 år 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10 års NM 276 Plassering NæringsNM 201 200 196 139 127 98 261 114 110 94 101 88 54 42 Øvre Eiker År 9 1.1 Kulturnæringene – profesjonalisering av kulturnæringer Innledning Kulturnæringene har de siste årene vært blant de raskest voksende næringene både i Norge og i Europa for øvrig. Flere forskningsrapporter har pekt på kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Utviklingen i Øvre Eiker følger denne trenden, men fortsatt er det slik at antall arbeidsplasser og vekstraten i denne delen av næringslivet er lavere her enn det man kan forvente ut i fra størrelsen og utviklingen i folketallet. (Telemarks-forskning 16/2013). I Juni 2013 presenterte Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet en ny nasjonal handlingsplan for kultur og næring, “Fra gründer til kulturbedrift”. Handlingsplanen omhandler hvordan kulturnæringene kan lykkes med å skape lønnsom næringsvirksomhet, hvilke rammevilkår og virkemidler som kan bidra til å øke verdiskapingen i kulturnæringene og hvordan kommuner, byer og regioner kan satse på kultur for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Denne handlingsplanen er førende for det videre arbeid med kulturnæringene i Øvre Eiker. Det er definert et hovedprosjekt for arbeidet med profesjonalisering av kulturnæringene i Øvre Eiker. Prosjektet bygger på Kulturstrategi for Øvre Eiker kommune, 2010-2022, og har til hovedmål å etablere kommunen som et regionalt og nasjonalt forbilde for utvikling av kulturnæring med utgangspunkt i de allerede etablerte design-, kunst- og kulturmiljøer. Prosjektet har fått navnet «Forbilde 2015» og består av en rekke delprosjekter. Prosjekt Forbilde 2015 Prosjektet har flere sentrale samarbeidspartnere og det er gjennomført følgeforskning i deler av Forbilde 2015. Sluttrapport for prosjektet ferdigstilles i løpet av september 2015, og rapporteringen under er derfor foreløpig og relativt kortfattet. 10 Strategiske føringer For å lykkes med å utvikle kulturnæringene skal Øvre Eiker kommune: Bidra aktivt til at det etablerte kulturnæringsmiljøet i Vestfossen utvikles, gjerne etter en tilpasset klyngeteorimodell. Videreutvikle Vestfossen til et nasjonalt kunnskapssenter for kunst, kultur og næring. Bidra til at det utvikles spesifikke kulturnæringsmiljø i de øvrige tettstedene, f.eks. middelalder kulturen på Fiskum og Nøstetangen i Hokksund. Langsiktige mål Øvre Eiker kommune er etablert som nasjonalt forbilde for utvikling av kulturnæring, med utgangspunkt i allerede etablerte design, kunst- og kulturmiljøer Aktivitetene og tiltakene i prosjektet har skapt både regional og nasjonal interesse. Måloppnåelsen vil bli nærmere belyst i sluttrapporten som kommer i september. Øvre Eiker kommune har bidratt til at det er etablert minst 10 nye kulturnæringsbedrifter i kommunen Målet er nådd for perioden. Det vurderes å gjøre en fornyet kartlegging av kulturbedriftene i kommunen etter endt prosjektperiode. Kortsiktige mål Øvre Eiker kommune er etablert som regionalt forbilde for utvikling av kulturnæring, med utgangspunkt i allerede etablerte design, kunst- og kulturmiljøer Se under langsiktige mål. Øvre Eiker kommune har bidratt til at det er etablert minst 3 nye kulturnæringsbedrifter i kommunen pr år Målet er nådd. Det er etablert og utviklet et konstruktivt samspill/samarbeid mellom kulturnæringer og øvrig næringsvirksomhet, som har resultert i minst 3 konkrete samarbeidsavtaler Samarbeidsavtaler er inngått og realisert gjennom Den unike kajakk og enkeltprosjektene i Kunst Omkring i Ring. 11 Kulturhovedstaden Vestfossen er akseptert som et begrep regionalt Buskerud fylkeskommune og Vestregionen har markert Kulturhovedstaden Vestfossen som et regionalt begrep. Vestfossen har i perioden vært vertskap for regionale konferanser og internasjonalt besøk. Fredfoss kulturpark og Fossesholm Herregård er viktige institusjoner for å tiltrekke aktivitet til Vestfossen. Utstillingene ved Vestfossen kunstlaboratorium holder høy kvalitet. Årets utstilling Tech 4 Change markerer samspillet mellom kultur og næring. Valget av Fredrik Værslev som festivalkunster for Festspillene i Bergen 2016 er en stor anerkjennelse av kunstneren og kunstnermiljøet i Vestfossen. Kulturnæringsmiljøene på Fiskum og ved Nøstetangen har hatt en positiv utvikling Fiskum Middelalderdager er et samarbeid mellom frivillig kulturliv, kulturnæringer og næringslivet. Festivalen har samarbeidsavtale med Opatow kommune i Polen. Nøstetangen Norsk glassmuseum er i god framgang. Gjennom det konsoliderte Buskerudmuseet har museet nå fått en deltidsstilling som daglig leder. I tillegg til utstillingene utvikles “Lørdagsakademiet” videre som et populært tiltak. I samarbeid med kommunen ivaretar museet også informasjon til tilreisende om attraksjoner og aktiviteter i kommunen og distriktet. Hammer Toch Design er en viktig del av Skotselvs satsing på smi-jernkunst og jernhistorien. Dette er grunnlaget for deltakelsen i nettverket European Cities of Iron Works. Kunstnerfellesskapet i de gamle fabrikkbygningene er inne i en spennende utvikling. Norsk Motorhistorisk senter på Burud styrker sin aktivitet år for år. Status Kunst Omkring i Ring (KOR) Den store responsen på Forbilde 2015 – prosjektet Kunst Omkring i Ring har sammen med Ressurssituasjonen, gjort det nødvendig å prioritere tilretteleggingen av arbeidet med utsmykning av til sammen ni rundkjøringer i og omkring Hokksund sentrum. Av disse er to rundkjøringer åpnet: Skulpturen “En spade for en spade” av Lars Andreas Tovey Kristiansen ble avduket i oktober 2014. Skulpturen er en forstørret replika av spaden fra Nedre Hoen gård i Hokksund, som ble brukt til å grave fram Norges største sølvskatt fra vikingetiden. Utsmykningen er finansiert av det lokale næringslivet, gjennom salg av miniatyrer av skulpturen. Skulpturen “Sammen med” av Rita Havikhagen Horgen, ble åpnet i mars. Den er plassert i rundkjøringen ved avkjøringen til Nøstetangen Glassmuseum, i Gamle-Hokksund. Utsmykningen er finansiert av Øvre Eiker kommune. 12 For ytterligere tre rundkjøringer er kunstneren og utsmykningen offentliggjort: E 134, i rundkjøringen/avkjøringen til Loesmoen. Utsmykningen finansieres av Hellik Teigen AS, og kunstner er Tom Erik Andersen. Skulpturen består av et tannhjul med en tenkende mann på toppen. Tannhjulet symboliserer tid og framdrift. Utsmykkingen vil bli åpnet i september 2015. E134- Langebru, rundkjøring/avkjøring til Eiker Næringspark. Utsmykningen finansieres av Eiker Motorshop AS og kunstner er Morten Viskum. Skulpturen består av en søyle av bildekk med en veteranbil på toppen. Tiltaket vil kreve dispensasjon etter Plan og bygningsloven på grunn av høyde, og saken har vært ute til høring. Videre avventes det en avklaring fra Riksantikvaren om behandling av saken etter Kulturminneloven. RV35 på Sundmoen, rundkjøring/avkjøring til Haugveien. Utsmykningen finansieres av Loe Betong AS og kunstner er Morten Viskum. Skulpturen består av en betongsøyle. Høring av dispensasjonssøknad etter Plan og bygningsloven og kulturminneloven er under forberedelse. Det er god fremdrift også når det gjelder utsmykning av de fire siste rundkjøringene, men her har prosessene ikke kommet like langt. Prosjektet er nå inne i en ren gjennomføringsfase. Forskning Buskerud Fylkeskommune har besluttet å følge og dokumentere samarbeidsprosjektene mellom kulturnæringer og andre næringer i Øvre Eiker ved hjelp av Østlandsforskning. Forskningsarbeidet har foregått høsten 2013 og i 2014. Forskernes arbeid vil være et viktig grunnlag for prosjektets sluttrapportering. Kunst rett Vest og Forbilde 2015 I 2013 ble det signert en samarbeidsavtale mellom Forbilde 2015 og Kunst rett Vest. Samarbeidet har følgende formål: Å legge til rette for utveksling av kompetanse og tjenester mellom avtalepartnerne og øvrig næringsliv. Gjensidig profilerering og markedsføring - publikumsutvikling. Åpningen og fellesutstillingen i Kunst Rett Vest i 2013 var lagt til Vestfossen, Arrangementene hadde bred oppslutning fra alle 16 kommuner i Vestregionen. Deltakelse av flere lokale kulturnæringer og Norsk Motorhistorisk senter under åpningsarrangementet. Arrangementet ble vist på NRK. 13 Hovedutfordringer Kommersiell kompetanse Mange av kulturbedriftene holder et høyt faglig og kunstnerisk nivå, noe som er viktig for egen legitimering og profilering når produktene skal markedsføres og selges. Samtidig ser man at flere kulturbedrifter mangler kommersiell kompetanse knyttet nettopp til salgsfremmende tiltak, som kan sikre bedriften en bærekraftig økonomi. Innenfor kulturnæringene er det derfor behov for kompetansehevingstiltak innenfor flere områder, som f.eks. etablererkompetanse: Idé- og produktutvikling Generell kompetanse knyttet til forretningsdrift Markeds- og salgsfremmende kompetanse Publikumsutvikling Utvikling av nye kulturnæringer har svært mange fellestrekk med utvikling av annen næring, og for framtiden er det derfor aktuelt å henvise kunstnere og andre som ønsker å utvikle nye forretningsområder innen kunst og kultur til den ordinære etablererveiledningen som er etablert i regionen. Tjenesten er gratis for alle etablerere. Kommersielt basert samarbeid mellom bedrifter Den første kartleggingen av kulturbedriftene i Øvre Eiker viser at næringen preges av mange og små bedrifter, fordelt på en rekke ulike bransjer. Noen er samlokalisert og/eller har etablert ulike former for samarbeid. For øvrig er kulturnæringen i Øvre Eiker i liten grad organisert i faglige nettverk/bransjeorganisasjoner. Dette skaper utfordringer når det gjelder å etablere en dialog med mellom kommunen og kulturnæringen, som den enkelte virksomhet kan oppleve som nyttig. Nettverksbygging og kompetansedeling mellom kulturbedrifter, og mellom kulturbedrifter og annen type næring har vært en viktig strategisk tilnærming i Forbilde 2015. 14 1.2 Landbruksnæringene – Sammen skaper vi et livskraftig landbruk Innledning Innsatsområdet bygger bl.a. opp under Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken, der det heter at: “Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er: Kontinuerlig produksjon av mat Ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget Et velfungerende handelssystem Norsk matproduksjon har vært og er i stadig endring. Norsk landbruk om ti år vil ikke være det samme som det landbruket vi ser i dag. Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor. Landbruket står overfor utfordringer, og store muligheter.” Utviklingen på nasjonalt nivå er også beskrivende for landbruket i Øvre Eiker, som lenge har vært i kraftig omstilling og omstrukturering. Trendene viser færre og større aktive landbrukseiendommer. Det er definert et hovedprosjekt for arbeidet med å tilrettelegge for utvikling av landbruksnæringene – Landbruk 2015. Prosjektet har etter kommunestyrets behandling av sak 124/12 om rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk fokus på: Nye bønder (tradisjonelt landbruk) Utvikling av nye næringer, basert på gårdens ressurser (nye og etablerte bønder) Økt matproduksjon Prosjektet består av flere delprosjekter, som er omtalt under Status. Langsiktige mål Antall dekar fulldyrket jordbruksareal øker Jordbruksarealer i aktiv drift er redusert med 1,8 % i perioden 2011-2014. 15 Antall opplevelsesarenaer for det unike ved kulturlandskapet og mattradisjonene i kommunen har økt med minst 10 De etablerte opplevelsesarenaene er aktive og driver godt. Flere bønder er i prosess, med tanke på å etablere Inn-På-Tunet-aktiviteter på gården, som er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Fram-Sønju i Skotselv ble godkjent som 4H-gård i mai 2015. Det er lagt til rette for foredling og salg av bygdas mat Det har i perioden 2011-2015 vært gjennomført flere aktiviteter og prosjekter, bl.a. forprosjekt gårdsbutikk i Hokksund, mentorordning for bønder som vurderer å utvikle tilleggsnæring basert på gårdens råvarer, fadderordning for nye kornbønder, og utvikling av fellesmerket Ekte Eiker, for lokale produsenter fra Eiker. Sanden Hotell har mottatt tilskudd for prosjektering av utsalg for lokalmat. Lite brukte landbruksbygg er tilrettelagt for ny anvendelse I perioden 2011-2015 har det kommet inn 2 konkrete søknader om omdisponering av landbruksbygg, til hhv lager, blikkenslagerverksted. I tillegg arbeider 2 bønder med utvikling av ulike tilleggsnæringer i bryggerhuset. Kortsiktige mål Antall opplevelsesarenaer for det unike ved kulturlandskapet og mattradisjonene i kommunen er økt med minst 3 Det er etablert en gårdsbutikk på Fiskum. Antall dekar fulldyrket jordbruksareal er stabilt Antall dekar fulldyrket jordbruksareal viser en svak nedgang, se langsiktig mål. Det er etablert minst en ny salgskanal for bygdas mat Se under Status. Minst 800 kvm landbruksbygg er tilrettelagt for ny anvendelse 540 m2 i nytt landbruksbygg er midlertidig omdisponert til blikkenslagerverksted. 40 m2 bryggerhus skal brukes til skjønnhetssalong. 16 Status for perioden 2011-2015 Det etablerte landbruket Sammen med informasjons- og kommunikasjonsbransjen er landbruk eneste næring i Øvre Eiker der antall arbeidsplasser går ned. I 2008 sysselsatte landbruket 246 årsverk, og i 2011 var tallet 177 årsverk, fordelt på 209 bruk. (Telemarksforskning 16/2013). Ny opptelling i 2015 viser at antall bruk nå er redusert til 202. Det totale arealet fulldyrket jord er redusert med 1,8 % i perioden 2011-2015, samtidig som det skjer større endringer i husdyrbasert matproduksjon, bl.a. ved at antall griser, storfe og sau har økt. Produksjon av juletrær og blomster er næringer i vekst i landbruket i Øvre Eiker, og Øvre Eikers posisjon som frukt- og bær-produsent er styrket – ikke minst gjennom innovasjon og utvikling av nye, konkurransedyktige og konsumferdige produkter. Utviklingen i perioden 2011-2015 viser at jordbruksnæringen i Øvre Eiker fortsatt er inne i en sterk effektiviserings- og omstillingsfase, samtidig som utviklingen ved flere bruk viser at det er betydelig evne og vilje til satsing og nytenking. Dersom en tar med hele verdikjeden i den skogbruksbaserte delen av landbruksnæringen vil antall arbeidsplasser øke med ca. 100 årsverk. Hellefoss AS er en nøkkelbedrift og betydelig sysselsetter i denne verdikjeden. Uttaket av tømmer har variert mye i planperioden; I 2012 ble det tatt ut 65.000 m3, i 2013 gikk uttaket ned til 40.000 m3, og i 2014 økte avvirkningen igjen til 65.000 m3. Det ser ut til at dette kvantumet fortsetter inn i 2015. Et årlig uttak på 65.000 m3 i Øvre Eiker ligger på nivå med den beregnede økonomisk nyttbare tilveksten. Det lave kvantumet i 2013 skyldes lave tømmerpriser, og økningen etterpå skyldes en økning i prisene både innenlands og i eksportmarkedet. Prisene er igjen under press, og dette er en medvirkende faktor til at det felles relativt mye tømmer nå – i forkjøpet av en forventet nedgang i prisene i årene som kommer. Nye landbruksbaserte næringer Inn På Tunet Ca. 10 årsverk, fordelt på 5 gårdsbruk. En liten nedgang. Produksjon av konsumferdige mat- og drikkevarer 15-20 årsverk, fordelt på 12 gårdsbruk – en klar økning i perioden. Etablerte bønder som foredler egne råvarer øker sin omsetning. Opplevelses/besøksnæring 3-4 årsverk, fordelt på 5 gårdsbruk. Bioenergi Salg av vannbåren varme via nærvarmeanlegg - oppvarmet ved hjelp av bioenergi, produsert av skogsvirke, 1 selskap, Eiker Bioenergi, som har etablert og driver 12 flis-fyrte nærvarmeanlegg og 3 flisproduksjonsanlegg på Østlandet. 17 Nye bønder Ved +/- 15 % av landbrukseiendommene i Øvre Eiker har det i perioden 2011-2015 foregått et generasjonsskifte, der yngre krefter overtar familiegården. Svært få av de som overtar har landbruksfaglig bakgrunn, men mange har solid utdanning i andre yrker. For de fleste er det slik at gården ikke lenger er stor nok til å gi et tilfredsstillende inntektsgrunnlag for husstanden på gården. Flere vurderer derfor hvordan de skal satse videre, både når det gjelder hovednæring og evt. tilleggsnæringer. Mange ønsker å fortsette sin yrkeskarriere i tillegg til det å være bonde – men enkelte ønsker på sikt å utvikle driften til eneste levevei. Landbruk 2015 - delprosjekter Fadderordning for nye bønder I 2013 ble det etablert en fadderordning for 10-12 nye kornbønder, der 2-3 erfarne bønder stilte som faddere. Det ble gjennomført til sammen 5 samlinger, med markvandringer, pløyegjennomgang og sosial samvær. Erfaringene ved tiltaket er gode, ved at den enkelte opplever å ha fått et større nettverk - og meget god oppfølging og veiledning. Fadderordningen er derfor en ordning som anbefales gjentatt om noen år når flere nye kornbønder har kommet til. Ordningen er også egnet for andre produksjonsformer enn korndyrking. Mentorordning for bønder som vil utvikle tilleggsnæring Mentorordningen ble etablert høsten 2013 og varte til februar 2014. I alt deltok 11 bønder, som fikk personlig og profesjonell veiledning med utgangspunkt i egne planer og ideer for utvikling av tilleggsnæringer på gården. Kommunen fikk utelukkende positive tilbakemeldinger på tiltaket. To bønder valgte å gå videre i arbeidet med å konkretisere en forretningsplan. I første halvår 2014 har det kommet inn 3 søknader til Innovasjon Norge om lån og tilskudd, som et direkte resultat av mentorordningen. Utvikling av nye næringer i landbruket har svært mange fellestrekk med utvikling av annen næring, og kommunen har derfor begynt å henvise bønder som ønsker å utvikle nye forretningsområder for gården til den ordinære etablererveiledningen i regionen, se www.etablererveiledningen.no. Tjenesten er gratis for alle etablerere. Forprosjekt gårdsbutikk i Hokksund (utsalg av lokale landbruksprodukter) Forprosjektet varte fra august 2013 til februar 2014. Prosessen viste at det er mange bønder som ønsker å være leverandør til en gårdsbutikk, men det er pr i dag ingen bønder som ville starte en egen gårdsbutikk i Hokksund sentrum. Rapporten peker også på at en gårdsbutikk i sentrum har størst forutsetning for å lykkes dersom forretningsmodellen har eiere med erfaring fra opplevelsesøkonomi. Sanden Hotell har et uttrykt ønske å etablere en gårdsbutikk, og har fått tilskudd til å prosjektere et kombinert restaurant og handelskonsept, i tråd med anbefalingene fra forprosjektet. 18 Felles merkevare for lokale landbruksprodukter fra Eiker Flere lokale produsenter har over tid ytret et ønske om å bygge opp en felles merkevare for lokale landbruksprodukter, og høsten 2014 ble det derfor lett etter løsninger som kunne imøtekomme dette. Etter å ha blitt presentert for flere tidligere bachelorprosjekter ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold (Drammen), falt valget på å inngå en avtale med Høyskolen i Buskerud og Vestfold, studier for visuell kommunikasjon. Avtalen innebærer at en gruppe studenter utvikler en merkevare-pakke som en del av sin bachelor-eksamen, til en symbolsk pris som dekker studentenes utgifter til materiell. Studentene har siden nyttår gjennomført en profesjonell og god prosess, der ca. 10 lokale produsenter har deltatt. I mai ble prosjektet og merkevaren “Ekte Eiker”, med logo og grafisk design, presentert for en fagjury på Papirbredden kunnskapspark i Drammen i konkurranse med 8 andre studentarbeider. De lokale produsentene som har fulgt prosessen uttrykker høy grad av tilfredshet med studentenes arbeid, og ønsker på dette grunnlaget å gå videre med å ta i bruk “Ekte Eiker” som en felles merkevare. Kommunen bistår nå næringen med å forberede stiftelsen av en interesse-organisasjon (jfr. Eventyrsmak og Bondens Marked) som skal forvalte den felles merkevaren, og å søke patentstyret om merkevarebeskyttelse. I tillegg bistår administrasjonen med å ferdigstille “verktøykassen” studentene har utviklet, slik at lokale produsenter som slutter seg til “Ekte Eiker” skal kunne ta i bruk profileringsproduktene som er utviklet. Konseptet planlegges lansert under Egertorvet Matfestival 5.september. 19 1.3 Handels- og sentrumsnæringene – Sammen skaper vi en livskraftig handels og sentrumsnæring Innledning Gårdeiere og handels- og sentrums-næringene i Hokksund sentrum opplever sterk konkurranse fra kjøpesentrene i området. En innbyggerundersøkelse fra 2014 blant Øvre Eikerværinger i alderen 20-70+ viser at når det gjelder klær og interiørhandel velger: 35 % Buskerud Storsenter 20 % Eiker Senter 20 % Hokksund sentrum Samtidig forteller undersøkelsen at 50 % av innbyggerne handler mat og dagligvarer i Hokksund sentrum. Det er et felles ønske fra gårdeiernes, handelsstandens og kommunens side om å snu denne utviklingen, slik at: Byens attraktivitet for publikum øker Etterspørselen etter næringslokaler i sentrum øker Handels- og sentrumsnæringenes konkurransekraft styrkes Langsiktige mål Det er utviklet et service og opplevelseskonsept av spesialforretninger som gjør Hokksund sentrum til regionens mest attraktive sted for handel og sosialt samkvem Det vises det til eget avsnitt om Felles merkevarebygging for handels og sentrumsnæringene i Hokksund. Handelsnæringen i Øvre Eiker har økt omsetningen pr innbygger til kr 70 000 Omsetningen for 2014, målt pr innbygger pr år er på kr 56 074. 20 Kortsiktige mål Det er etablert minst tre nye spesialforretninger i Hokksund sentrum Fra 2011 har minst følgende 27 forretninger/firma etablert seg i Hokksund sentrum: 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Be Amazing Eiker Naprapatklinikk Hennes Verden Maitree Thai & Sushi Cafe Smart Trafikkopplæring Trygghetskompaniet Baguette Bruktbutikk, Kirkens Sos.tj. Fiola Design Siesta Café Tango Hokksund Verisure Bra Smak Hokksund Fot Tek Frisørene Tom & Tone IKAS Norge Imperium Nettbutikkene Nordic Academy Sykkelbua Viken Skog Cadpit Delikatesse MS Hokksund Frukt & Grønt Hokksund Klinikken Skattebutikken Velvet café De fleste etableringene har lokal forankring og/eller forankring i distriktet. Firma i kursiv er enten nedlagt, flyttet eller har endret konsept. Noen firma etablert før 2011 er også nedlagt, bl.a. HC Mote, Vest for Elven og Akademika. For øvrig er tilgangen vesentlig større enn avgangen! Handelsnæringen har økt sin omsetning pr innbygger med minst 10 % i forhold til 2009tallene Omsetning detaljhandel 2009-2014 - kr. pr. innbygger pr år i Øvre Eiker 58000 56000 54000 Øvre Eiker 52000 Lineær (Øvre Eiker) 50000 48000 46000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 21 Omsetningen for detaljvarehandelen i Øvre Eiker i 2009 var kr 49 694 (SSB). Omsetningstallene for 2014 er beregnet til kr 56 074 (SSB). Trendlinjen i grafen over viser en klart økende tendens, og en stigning fra 2009-2014 på 12,8 %. Prisstigningen i samme periode var på 8,9 %, slik at den reelle økningen i omsetning i Øvre Eiker var på nesten 4 %. Det foreligger ingen tilsvarende tall for detaljhandelen i Hokksund eller Hokksund sentrum alene. Tallene på landsbasis (helt til høyre i diagrammet under) viser en mer moderat vekstkurve på 10 % som overstiger prisstigningen med bare vel 1 %. Ser vi på utviklingen i kommunene i Buskerud er bildet mer positivt enn foregående år, da nesten alle i større eller mindre grad har hatt en økning. Også i år ser vi at de typiske hyttekommunene er inne i en tydelig veksttrend. Det kan se ut til at ombyggingen av Krokstad senter og Buskerud Storsenter har slått negativt ut i Nedre Eiker, og kanskje kan dette forklare noe av veksten her - bl.a. vet vi at Eiker Senter har opplevd betydelig vekst i 2014. Det er ikke grunnlag for å si noe tilsvarende om utviklingen for Hokksund sentrum, men vi vet at enkeltforretninger er inne i en positiv trend. Samlet sett understreker utviklingen at utfordringene fortsatt er betydelige, og at behovet for å stimulere til økt detaljhandel i Hokksund og i Øvre Eiker er stort. Samtidig er det viktig å se den lokale utviklingen som en del av større trender og utviklingstrekk, og korrigere forventningene i henhold til dette. Buskerudkommunene og landet - omsetning pr innbygger i detaljhandel - kr. pr. innbygger og år 2008-2014 160000 140000 120000 2008 100000 2009 80000 2010 60000 2011 40000 2012 20000 2013 2014 Hele landet Nore og Uvdal Rollag Flesberg Hurum Røyken Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Modum Krødsherad Sigdal Hol Ål Hemsedal Gol Nes (Busk.) Flå Hole Ringerike Kongsberg Drammen 0 22 Gård- og grunneierne i Hokksund sentrum har i samarbeid med Øvre Eiker kommune etablert et selskap, med formål å utvikle handels- og opplevelsestilbudet i Hokksund sentrum Hokksund Gårdeierforening ble stiftet 10.oktober2013, som følge av en kunnskapsbasert medvirkningsprosess som startet 3. januar 2013. Foreningen teller pr i dag 16 gårdeiere, fra de største til de minste, og medlemmene forvalter til sammen over 7 500 kvm forretningsarealer på gateplan. Etableringen er svært godt mottatt av Hokksund Handelsstandsforening, og kommunen har et meget godt samarbeid med de to foreningene for å utvikle handels og opplevelsestilbudet i Hokksund sentrum. Se også eget avsnitt om Felles merkevare-bygging for handels og sentrumsnæringene i Hokksund. Det er foreløpig ikke vurdert som formålstjenlig å etablere et felles selskap, bl.a. vil dette kreve en driftsmessig og finansiell plattform som det foreløpig ikke er grunnlag for. Status Handels- og opplevelsestilbudet Etter det første ordinære årsmøtet i gårdeierforeningen har hovedfokuset i samarbeidsprosessen vært å gi et innhold til utviklingsprosjektet Handels og Opplevelsesbyen Hokksund. Innbyggerundersøkelse – april 2014 For å framskaffe ny kunnskap om innbyggernes oppfatning av Hokksund sentrum ble det før påske 2014 gjennomført en telefonbasert spørreundersøkelsen blant 300 innbyggere i Øvre Eiker – derav 60 % bosatt i Hokksund. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat AS på Lillehammer, og henvendte seg til innbyggere i alderen 20 til 70 pluss. Like mange kvinner som menn deltok og aldersfordelingen var god, men med noe underrepresentasjon blant unge voksne. Under er noen av hovedkonklusjonene fra undersøkelsen listet opp: Innbyggerne synes det er trivelig i Hokksund, og setter stor pris på de mange små og lokalt eide forretningene. Meningene er delt når det gjelder behovet for innslag av kjedebaserte forretninger. Mange ønsker seg flere bransjer representert i sentrum – og de fleste ønsker seg forretninger inn sport/fritid, jernvare og verktøy, samt flere spisesteder – med lengre åpningstider. En betydelig andel innbyggere i alderen 40-59 år ønsker seg mer kundevennlige åpningstider. Innbyggerne er i store trekk fornøyde med parkeringstilbudet i Hokksund sentrum. Halvparten av befolkningen handler mat og dagligvarer i Hokksund sentrum. 20 % handler klær og interiør i Hokksund sentrum. De største konkurrentene innen klær og interiør er Eiker Senter (20 %) og Buskerud Storsenter (35 %). 23 Det er en overvekt av eldre innbyggere som handler i Hokksund, på Eiker Senter handler folk i alle aldre, og på Buskerud Storsenter er det en overvekt av yngre som handler klær og interiør. Hokksund sentrum skårer svært høyt på personlig service, og byen får også gode tilbakemeldinger på sine arrangementer. Småbarnsforeldre savner leikeplasser og aktivitetstilbud for barn. 13 % oppsøker Hokksund for helsetjenester, 14 % for å gå ut å spise, 14 % for å se på folkelivet, 10 % går i banken, 9 % handler på Vinmonopolet, 4 % benytter velværetjenester som frisør, massasje, 14 % oppsøker offentlige kontorer, 18 % jobber eller trener i Hokksund, 7 % oppsøker aldri Hokksund sentrum. Fysisk byutvikling som verktøy for handels og sentrumsnæringene Kommunens viktigste oppgave som tilrettelegginger for handels- og sentrumsnæringene i Hokksund er å sørge for forutsigbarhet og gjennomføringsevne knyttet til fortetting, tilgjengelighet og det å utvikle det offentlige rom som et attraktivt alternativ og daglig møteplass for innbyggere og besøkende. I denne sammenheng er kommunen inne i en offensiv fase, som det knytter seg store muligheter og forventninger til. Innbyggerundersøkelsen, som vist i avsnittet over, gir også innspill til disse prosessene, som det lokale næringslivet slutter opp om. Viktige planprosesser i sentrum I mai 2015 varslet Jernbaneverket oppstart av regulering av stasjonsområdet i Hokksund, med tanke på å utvikle området som et moderne, brukervennlig og effektivt trafikkknutepunkt for alle typer trafikanter. Øvre Eiker Næringsråd har kommet med innspill til planarbeidet, sammen med Hokksund Gårdeierforening og Hokksund Handelsstandsforening. Alle disse foreningene ønsker å bidra aktivt i planarbeidet. I juli 2015 er det ferdigstilt en helhetlig og nyttig mulighetsstudie for Hokksund som trafikk-knutepunkt, som støtter opp under Hokksund, som et regionalt knutepunkt i Buskerud. Ambisjonen er å finne gode løsninger for alle typer reisende til/fra Hokksund sentrum, som også legger forholdene til rette for øvrige sentrumsfunksjoner. Arbeidet har vært ledet av Øvre Eiker kommune, i samarbeid med Jernbaneverket, Buskerud fylkeskommune/Brakar, Statens Vegvesen, Buskerudbysamarbeidet og NSB/Rom Eiendom. Arbeidet med en sentrumsplan vil bli intensivert høsten 2015, med grunnlag i føringer for sentrumsutviklingen i den nye kommuneplanen. Planarbeidet henger nøye sammen med knutepunktplanleggingen i Jernbaneverkets regi, og særlig i Hokksund Gårdeierforening, som organiserer grunneierne i de mest sentrale delene av sentrum, er det store forventninger til aktiv deltagelse i prosessen. Kommunale byprosjekter Kommunen arbeider med flere relevante prosjekter som skal gjøre byen mer attraktiv: 24 Belysningsplan for sentrum, som forventes realisert i desember 2015, som en jubileumsgave fra Øvre Eiker Energi AS som fyller 100 år i 2015. Plan for oppgradering av Rådhustorget, på begge sider av Stasjonsgata. Ferdigstillelse av Handletorget, i tråd med tidligere vedtak. Disse prosjektene må sees på som en vesentlig del av kommunens bidrag til en samlet tiltaksplan for sentrum. Prosjektene vil måtte realiseres i flere faser, tilpasset kommunens økonomiske situasjon. Ny vintergatebelysning Som et konkret og synlig bidrag til et mer attraktivt sentrum kunne Hokksund Gårdeierforening og Sparebanken Øst i november 2014 overrekke innbyggerne en ny og usedvanlig vakker vintergatebelysning langs hele Stasjonsgata, til en verdi av over 200 000 kr. Konseptet forutsetter at kommunen skjøtter trærne slik at disse vil beholde størrelse og fasong som sikrer mangeårig gjenbruk av vintergatebelysningen, som eies og vedlikeholdes av gårdeierforeningen. Felles merkevarebygging for handels og sentrumsnæringene i Hokksund I tillegg til å gjennomføre konkrete tiltak for å gjøre byen mer attraktivt for innbyggere og næringsliv, har det å øke markedsføringen av Hokksund – og bygge opp under Hokksund sentrum sitt omdømme vært en prioritert oppgave. Våren 2014 ble benyttet til å utvikle en plattform for en kommunikasjonsplan, og høsten 2014 ble det derfor lett etter løsninger som kunne bidra til å realisere denne. Valget falt på å inngå et samarbeid med Høyskolen i Buskerud og Vestfold i Drammen, som tilbyr et profesjonelt samarbeid med siste års studenter i visuell kommunikasjon, eller grafisk design. Studentenes oppdrag har vært å utvikle et merkevarekonsept for reelle oppdragsgivere i offentlig eller privat sektor. En gruppe på tre studenter valgte invitasjonen fra Hokksund Handelstandsforening og Hokksund Gårdeierforening – i samarbeid med kommunen. Merkevareprosjektet startet umiddelbart over nyttår, tett fulgt av representanter fra styrene i de to næringslivsforeningene, som bl.a. har deltatt i flere arbeidsmøter som studentene har tilrettelagt. I tillegg har studentene vært på flere besøk i Hokksund, der de har snakket med publikum og næringsdrivende. Studentene presenterte sine anbefalinger under et arrangement på høyskolen i mai, med meget gode tilbakemeldinger. Hokksund Handelsstandsforening og Hokksund Gårdeierforening, som har deltatt i prosessen, uttrykker også sin tilfredshet med studentenes forslag til merkevare med logo “Hokksund – ekte & personlig”. 25 Et interimsstyre er under etablering, som bl.a. vil arbeide med å forberede et stiftelsesmøte for en organisasjon som skal forvalte merkevarekonseptet. Konseptet planlegges lansert før jul 2015. Administrasjonen bistår handels og sentrumsnæringene med det videre arbeidet rundt organisering og nødvendige forberedelser for å ta merkevareproduktene i bruk. 26 1.4 Arealkrevende næringer Sammen skaper vi et livskraftig næringsliv Innledning Med arealkrevende næringer menes særlig industri/produksjonsbedrifter, bygg/anleggsbedrifter og transport/lager. Handel med plasskrevende varer er også i denne kategorien, men dette er en næring som også kan fungere godt side om side med detaljhandelen i sentrumsområdene. De siste 10 årene har antall industriarbeidsplasser sunket i Norge. I samme periode har antall industribedrifter og antall ansatte i industrien i Øvre Eiker økt, og om lag 1/3 av de største bedriftene (målt etter antall ansatte) er produksjonsbedrifter. De arealkrevende næringen står fremdeles sterkt i vår region, men er i likhet med en rekke andre næringer i en kontinuerlig omstillingsprosess. Det siste året har redusert investeringstakt og nedgang i etterspørselen fra oljebaserte næringer lagt økt press på enkeltbedrifter, men samtidig har myndighetenes rente og pengepolitikk dempet utfordringene, og den lave kronekursen åpner også muligheter særlig for eksportrettede næringer som også er godt representert i Øvre Eiker. Som vist i innledningen av denne rapporten vurderer Telemarks-forskning i sin rapport TF 16/2013 at Øvre Eiker har et robust næringsliv, med lav hjørnesteins-faktor og lav bransjespesialisering som viktige kjennetegn. Det er derfor ingen grunn til å tro at nedgangen i de oljerelaterte næringene totalt sett vil svekke næringsgrunnlaget lokalt. Den betydelige hjørnesteinsfaktoren i offshore-næringen på Kongsberg kan likevel på kort sikt utfordre sysselsettingen i befolkningen, med bakgrunn i at utpendlingen fra Øvre Eiker til Kongsberg er betydelig. Langsiktige mål Det er lagt til rette for at de lokale industribedriftene er blitt konkurransedyktige både regionalt og nasjonalt Det er først og fremst som planmyndighet kommunen kan tilrettelegge for langsiktige og forutsigbare rammer for lokalt næringsliv. I forslaget til ny kommuneplan har kommunen i samarbeid med grunneiere lagt til rette for fortetting av eksisterende næringsarealer (750 mål), ved at byggehøydene er økt, til dels betydelig for enkelte områder. I tillegg er det god 27 framdrift når det gjelder å legge til rette for etableringen av Fiskum Næringspark, med nye 600 mål. Rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter er bedret slik at Øvre Eiker oppfattes som en næringsvennlig kommune Det er de små og mellomstore familie-eide bedriftene som kjennetegner næringslivet i Øvre Eiker. De fleste har beskjedne forventninger til hva kommunen skal hjelpe dem med, og i mange tilfeller er det et behov for mer plass som gjør det naturlig å kontakte kommunen. Byggesaksavdelingen prioriterer derfor å bistå bedrifter som ønsker å søke om utvidelser, og for øvrig koble bedrifter som ønsker å kjøpe/leie grunn/lokaler med aktuelle grunneiere. Kortsiktige mål Det foreligger konkrete planer for etablering av lokale miljøer basert på f.eks. klyngemodellen Eiker Næringspark AS, som delvis brant ned i 2012 og som nå reetableres, representerer sammen med Fiskum Næringspark AS, som er i en tidlig etableringsfase, muligheter både for samlokaliseringer og mer forpliktende klyngedannelser. Slike løsninger må baseres på god tilrettelegging, frivillighet og forventninger om nye markeds- og vekstmuligheter. Kommunens rolle er også her å bistå grunneierne med tilrettelegging gjennom planavklaringer og infrastruktur, og evt. kanalisere henvendelser fra interessenter og til næringsparker og grunneiere i øvrige næringsområder. Subsea Valley-klyngen, som strekker seg fra Kongsberg til Bærum, omfatter om lag 200 bedrifter, derav MRC Teamtrade AS, OSO Hotwater AS og Kristensen Stål & Metallverksted AS fra Øvre Eiker. Status Generelle utviklingstrekk Rapport 16/2013 fra Telemarksforskning gir en oversikt over trender og utviklingstrekk for bl.a. næringsutviklingen i Øvre Eiker. Rapporten er ikke spesifikk på arealkrevende næringer, men illustrasjonen viser antall arbeidsplasser for bl.a. 3 sentrale av bransjer i 2008 og 2011. Vi ser at veksten i bygg- og anleggsbransjen har vært størst, og at veksten i transport og lagring har vært marginal, og at industrien er den største bransjen i Øvre Eiker. Det var 1 063 arbeidsplasser i industrien i Øvre Eiker i 2011, en oppgang på 92 arbeidsplasser siden 2008. De fleste kommuner har opplevd nedgang i industrien i samme periode. 28 Nyere tall for 2013 viser at: I bygg- og anleggssektoren fortsatte veksten i antall arbeidsplasser, som på landsbasis økte med 13,4 % fra 2009 til 2013, og 4 % fra 2012-2013. Til sammen sysselsatte denne bransjen 219 000 personer i Norge i 2013, og hadde en omsetningsøkning på hele 39,8 % fra 2009 til 2013 (5,4 % 2012-2013). Forholdet mellom veksten i antall arbeidsplasser og omsetning viser en betydelig økning i produktivitet. Innen transport og lagring fortsetter utflatingen av veksten i antall arbeidsplasser fra 2009-2013, men omsetningen økte likevel med 25,9 % i samme periode. I Norge var 153 000 personer sysselsatt i denne bransjen i 2013. På nasjonalt nivå sank antall sysselsatte i industrien med 5,7 % fra 2007 til 2013, mens omsetningen økte med bare 4,5 % i samme periode. Til sammen var 240 000 personer sysselsatt i industrien i 2013, og bransjen er dermed fremdeles den største i Norge. Fire bransjer - industri, bygg og anlegg, personlig tjenesteyting og landbruk - er større i Øvre Eiker enn landsgjennomsnittet (målt i samlet sysselsetting i Øvre Eiker delt på bransjens andel av sysselsettingen i Norge). Industrien i Øvre Eiker er en halv gang så stor som landsgjennomsnittet. 29 1.5 Offentlig virksomhet Sammen skaper vi gode offentlige tjenester og arbeidsplasser Innledning Øvre Eiker kommune er den største offentlige virksomheten i Øvre Eiker, med vel 1 200 arbeidsplasser fordelt på en rekke fagmiljøer. I tillegg er ble det i 2012 kartlagt ca. 600 andre arbeidsplasser i offentlig sektor i kommunen, der en av de største var Eiker videregående skole, med ca. 70 medarbeidere. Om lag 30 % av alle arbeidsplasser i Øvre Eiker er dermed knyttet til offentlig sektor. Offentlig sektor tilbyr varierte og attraktive arbeidsplasser for flere utdanningsgrupper, de fleste innen undervisning, helse, infrastruktur, økonomi og administrasjon. Samtidig representerer disse arbeidsplassene viktige tjenester for innbyggerne. De fleste offentlige virksomhetene ligger sentralt plassert i Hokksund, og er derfor også viktig for bylivet, og for den øvrige delen av handels- og sentrumsnæringene i privat sektor. I offentlig sektor foregår det på lik linje med private virksomheter en kontinuerlig debatt om struktur, lokalisering og rasjonalisering. Det er krevende for kommunen å komme i inngrep med disse omstillingsprosessene, som kan ha store lokale konsekvenser. Samtidig er det viktig at kommunen går foran og aktivt bruker sine posisjoner og til aktiv steds, -by og tjenesteutvikling, i tråd med eget planverk. Øvre Eiker og Hokksund har en styrke i sin beliggenhet, sentralt på Østlandet og sentralt plassert mellom de tre andre byene i Buskerud. Dette gir muligheter, både for å tiltrekke seg og beholde offentlige fagmiljøer og tjenestetilbud, både fra fylkeskommunalt og statlig nivå. Langsiktige mål Det er etablert minst to nye offentlige virksomheter innenfor kommunens grenser Det er ikke etablert nye, offentlige virksomheter i perioden. Alle de etablerte offentlige virksomhetene er fortsatt i kommunen Vestre Viken HF gjennomførte i 2011 sitt vedtak om å flytte Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling fra Lerberg til Drammen. Alle postkontorene i Øvre Eiker ble i 2013 omgjort til Post i Butikk, slik at tjenestetilbudet er opprettholdt, men satt ut på anbud. De lokale postbudene er fortsatt lokalisert i Hokksund sentrum. 30 Kortsiktige mål Det er etablert kontakt med minst en ny offentlig virksomhet, med tanke på etablering i Øvre Eiker. Det er ikke identifisert ny offentlig virksomhet som har konkrete planer om å etablere seg i Øvre Eiker. Det har vært kontakt på tilstrekkelig høyt nivå med alle de etablerte virksomhetene Administrasjonen er i dialog med flere offentlige virksomheter, se også kapittel 2.4 og 2.5. Øvre Eiker kommune har oversikt over alle aktuelle nyetableringer Se Status, om reformene i Politietaten, Skatteetaten og det lokale initiativet rundt Tingretten. Status Statlige virksomheter I 2012 var Øvre Eiker vertskommune for til sammen 11 statlige virksomheter, med +/- 300 ansatte: Ambulansetjenesten (AMK) Hokksund ungdoms- og familiesenter – BUFETAT Hassel Fengsel Jernbaneverket, Banedivisjonen NAV Forvaltning Buskerud NAV trygd/arbeid Posten Norge (omgjort til Post i Butikk 2013) Skatt Sør Tingretten Vinmonopolet Øvre Eiker lensmannskontor Nesten uten unntak er alle fremdeles i full virksomhet og fortsatt plassert i/ved Hokksund sentrum. Unntaket er Hassel Fengsel, som ligger i Skotselv. Fylkeskommunale virksomheter Buskerud fylkeskommune har 3 virksomheter lokalisert i Hokksund, med over 100 ansatte til sammen: Eiker videregående skole Lerberg skole- og kompetansesenter Hokksund tannklinikk Selskap med offentlige eierinteresser Øvre Eiker Energi AS (konsern, 100 % eid av kommunen) Eiker Eiendomsutvikling AS (konsern, 100 % eid av kommunen) 31 Nettpartner Drift AS, avdeling Buskerud og Vestfold (eiere Energiselskapet Buskerud AS, Hadeland Energi AS og Fredrikstad Energi AS, som igjen eies av hhv. Buskerud Fylkeskommune/Drammen kommune, EB/Gran/Lunner/Jevnaker kommuner, Fredrikstad kommune, m.fl.) Andre Kommunen er også vertskap for viktige virksomheter, som ivaretar offentlige oppgaver og til sammen representerer over 100 ansatte: Buskerud Folkehøgskole Hokksund Rehabiliteringssenter AS (primært eid av familien Jordahl Åstrand, en betydelig del av omsetningen kommer fra salg av rehabiliteringstjenester til Vestre Viken HF) Nettbuss (driftsbase i Hokksund) Buskerudby- samarbeidets sekretariat Kjente endringsprosesser Det siste året er det tatt flere initiativ, som kan komme til å påvirke lokale fagmiljøer, tjenestetilbudet og tilgangen på attraktive arbeidsplasser i Hokksund sentrum: I juni 2015 ble det enighet på Stortinget om den foreløpig siste politireformen, der 27 politidistrikt skal reduseres til 12. Øvre Eiker kommune vil ligge under distrikt Sør-Øst, som vil dekke Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Viktige perspektiver for reformen er bl.a. en tydeliggjøring av politiets primæroppgaver, politiets tilstedeværelse ute i lokalsamfunnene, responstid knyttet til alarmsentralene og utrykninger, samt kapasitet og kompetanse innen etterforskning. Antall lensmannskontor skal reduseres. Forslag til ny struktur er ennå ikke lagt fram. Departementet har foreslått en sammenslåing av de to tingrettene i Kongsberg og Eiker, Modum og Sigdal, men slik at lokaliseringen av de to kontorene opprettholdes i hhv. Hokksund og Kongsberg. Saken er nå til høring. Stortinget sa i juni nei til Regjeringens forslag om overføring av skatteinnkrevingsoppgaver fra kommunene og til Skatteetaten. Samtidig er det varslet en reduksjon i antall kontorer i Skatteetaten, som reiser spørsmål knyttet til Skatt Sør sitt kontor her i Hokksund. Saken er foreløpig uavklart. Alle tre prosesser følges opp på ordførernivå. Fra tidligere er kommunen kjent med følgende omstillingsprosesser: Bygningsmassen på Lerberg, som huser Lerberg skole- og kompetansesenter, står for øvrig tom. Lokalene er lagt ut for salg av eier Vestre Viken HF, med forkjøpsrett for fylkeskommunen og kommunen. Fylkeskommunen ønsker å videreføre sin virksomhet i lokalene, og har vedtatt å kjøpe nødvendige arealer til dette. Bygningsmassen er regulert til offentlige formål. Kommunen er ikke kjent med at det har vært bevegelse i saken det siste året. Hassel Fengsel har økt med 2 plasser for innsatte siden i 2012, og Kriminalomsorgens effektiviseringsprosess har dermed ført til en styrking av fengselet i Skotselv. 32 Jernbaneverket melder i forbindelse med prosessen med utviklingen av Hokksund stasjon som trafikknutepunkt (se kapittel 1.3) om stort fremtidig behov for arealer. Banedivisjonen anser Hokksund som et viktig knutepunkt for sin virksomhet, og representerer solide arbeidsplasser. Samtidig må denne type arealbehov veies opp mot behovet for å til rettelegge arealene for andre samfunnsbehov knyttet til bolig, næring og helhetlige løsninger for samferdsel og trafikkavvikling. 33 1.6 Helsevirksomheter Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker Innledning Øvre Eiker har et betydelig kompetansemiljø innen helserelaterte tjenester. Om lag hver 5. arbeidsplass i Øvre Eiker er knyttet til helserelaterte - sosial og omsorgstjenester, offentlig og privat sektor sett under ett. De helserelaterte virksomhetene i Øvre Eiker representerer samlet sett et mangfold av attraktive arbeidsplasser for en rekke utdanningsgrupper, og et viktig tjenestetilbud for innbyggerne. Den nasjonale politikken for framtidas helse- og omsorgstjenester (Stortingsmelding nr. 29 2012-2013) slår fast at de offentlige og private helse- og omsorgs-tjenestene står overfor store oppgaver framover. I meldingen pekes det videre på behovet for å utløse ressurser på tvers, og se med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. I en ny stortingsmelding om Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (nr. 26 2014–2015) peker regjeringen på at det er nødvendig at fastlegetjenesten blir mer integrert med de øvrige tjenestene, bl.a. gjennom etableringen av primærhelseteam i en mer teambasert helse og omsorgstjeneste. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens fragmenterte tjenester, og regjeringen vil derfor stimulere til samlokalisering. Primærhelseteamene er tiltenkt en rolle med ansvar for grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. I Øvre Eiker og Hokksund er fastlegene i svært liten grad samlokalisert med andre helsetjenester- og spesialister, slik at potensialet for samlokalisering og utvikling av primærhelseteam er stort – og samtidig fullt ut gjennomførbart med tanke på Hokksund som regionalt trafikknutepunkt og de utviklingsmulighetene som ligger i fortetting og transformasjon i de mest sentrale delene av bybildet. Kommunen i førersetet De seneste tiårene har kommunens rolle i innovasjonsarbeidet først og fremst vært å legge til rette for næringsutvikling og innovasjon i privat sektor. Framtidige utfordringer krever at kommunen selv setter seg i sentrum av innovasjonssystemet, der utformingen og produksjonen av tjenestene blir det sentrale. Ved å tilrettelegge for økt samspill mellom offentlige og private helseaktører, som deltar i utformingen av løsningene kan dette bidra til bedre, tryggere og mer effektive tjenester, og til å skape positive ringvirkninger i fagmiljøene, tjenestetilbudet og i handels og sentrumsnæringene for øvrig. 34 Rammene for en slik utvikling må bl.a. legges gjennom en omforent plan- og utviklingsprosess for Helse og Omsorgsseksjonen. De fysiske rammene for utvikling av framtidas helse og omsorgstilbud må i tillegg håndteres som en del av by- og sentrumsplanleggingen, særlig i Hokksund, men også i de øvrige tettstedene. Langsiktige mål Det er ikke utviklet langsiktige mål for innsatsområdet. Dette vil bli gjort som en del av oppdatering av næringsplanen 2016-2019. Kortsiktige mål Det er ikke utviklet langsiktige mål for innsatsområdet. Dette vil bli gjort som en del av oppdatering av næringsplanen 2016-2019. Status Kartlegging av helsevirksomheter For å forberede utviklingen av en lokal næringspolitisk plattform for helse- og omsorgstjenestene ble det høsten 2013 gjennomført en kartlegging av helserelaterte virksomheter i Øvre Eiker. Kartleggingen viser at det er registrert 147 virksomheter (Brønnøysundregistrene). Disse virksomhetene representerer om lag 1300 arbeidsplasser i Øvre Eiker, som er fordelt omtrent 40/60 mellom hhv. privat og offentlig sektor. Øvre Eiker kommune representerer den største virksomheten, med vel 700 ansatte, og vel 400 årsverk. Hokksund Rehabiliteringssenter AS (ca. 80 ansatte) og Trollhaugen Seniorsenter AS (ca. 40 ansatte) er henholdsvis nest størst og tredje størst, målt i antall arbeidsplasser. Alle virksomhetene fordeler seg slik på tettstedene i kommunen: 98 virksomheter i Hokksund 36 virksomheter i Vestfossen 3 virksomheter på Darbu/Fiskum 10 virksomheter i Skotselv I likhet med bl.a. detaljhandelen er disse virksomhetene som regel lokalisert til sentrum. De er derfor også viktige med tanke på sentrumsutvikling og byliv, ved at de trekker arbeidstagere og innbyggere til sentrum. Som et av mange eksempler har Hokksund Tannlegesenter i Stasjonsgata 13 ansatte og 4 – 5 000 pasientbesøk i året. En fastlege har kanskje 2 000 innbyggere på sin liste, og i gjennomsnitt oppsøker hver innbygger sin fastlege 1-2 ganger pr år. Helsevirksomheten er derfor viktig for vitalisering av sentrumsområdene, ved siden av bl.a. handelsstanden, og det er viktig at det tilrettelegges for nye offentlige og private helsetilbud i sentrumsområdene generelt, og i Hokksund sentrum spesielt. 35 Spesialisthelsetjenesten i Øvre Eiker Hokksund Rehabiliteringssenter AS utgjør en betydelig del av spesialisthelsetjenesten i Øvre Eiker. Overnklinikken i Hokksund sentrum er en av få urologklinikker i Norge, utenom de store sykehusmiljøene. I Hokksund sentrum er det i tillegg etablert et betydelig lege og tannlegemiljø, ved siden av flere mindre spesialisthelsetjenester både i offentlig og privat regi. Mens fastlegetjenestene og omsorgstjenestene primært henvender seg til kommunens egne innbyggere, henvender spesialisthelsetjenesten seg i større grad også til innbyggere i en større region. På denne måten er spesialisthelsetjenestene i Hokksund også med på å bygge opp under byen som ett av fire regionsentra i Buskerud. Kommunehelsesamarbeid De senere årene har det vært en utvikling av samarbeidsfora innen helse og omsorg. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet og kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken ble opprettet i forbindelse med samhandlingsreformen: Kommunene i Drammens-området, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Drammen sykehus/klinikk for psykisk helse og rus har inngått en avtale om samarbeid innen forskning, utdanning og gjensidig kompetanseutveksling. Kommuner i Vestregionen har gått sammen om opprettelse av mobilt røntgen for brukere som bor på sykehjem og omsorgsboliger. Det er også formalisert et kommunehelsesamarbeid for innbyggere med psykisk helsesvikt og rusavhengighet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Vestre Viken HF er også partnere i samarbeidet. Alle samarbeidsløsningene skaper økt forutsigbarhet i forhold til bl.a. kostnader, kvalitet og tilgang på kompetanse. Om tilgangen på helsefaglig kompetanse Det er foreløpig er relativt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft til helsenæringene i Øvre Eiker, men det er for få fastleger - og dette innskrenker innbyggernes valgfrihet når det gjelder valg av fastlege. Den demografiske utviklingen tilsier at konkurransen om helsefaglig kompetanse vil bli kraftig skjerpet i årene som kommer. Få faglige møteplasser på tvers Vi vet at det i flere av de profesjonsmiljøene er gode faglige møteplasser, men at de i liten grad møtes på tvers av de ulike utdanningsgrupper, og på tvers av privat og offentlig sektor. Flere aktører ønsker seg slike møteplasser. Helsefremmende kompetansenettverk Næringslivsforeningene har under oppbygging flere bransjenettverk. I 2010 ble det etablert et Helsefremmende kompetansenettverk, som tar for seg noen av de utfordringer helseomsorgen står overfor, bl.a. knyttet til demografi, teknologi, forskning og utvikling, nye behandlingsformer og ikke minst sykefravær. Samhandlingsreformen er et stikkord for 36 nettverkets arbeid. De store helseaktørene i Drammensregionen deltar, og enkeltbedrifter fra Øvre Eiker har sluttet seg til. Strategisk tilnærming Ledergruppen i Helse og omsorgsseksjonen gjennomførte i 2013 en idédugnad om “helsenæring og byutvikling i et helse og omsorgsperspektiv”. Arbeidsmetoden som ble benyttet var en SWOT-analyse, der sterke og svake sider ved dagens helse og omsorgstjenester ble drøftet, sammen med muligheter og trusler for framtidens tjenester. Det kom fram en rekke innspill, bl.a. disse: Framtidens botilbud er en nøkkel for å sikre at flere kan beholde sin selvstendighet, og oppleve et redusert behov for offentlige og private helse- og omsorgstjenester. Her må offentlige og private aktører spille på lag! Samlokalisering av tjenester er en nøkkel for å styrke fagmiljøene, øke samhandlingsmulighetene og gjøre det enklere for publikum. Her må offentlige aktører spille på lag – og invitere private aktører, der det er naturlig. Utforming av fellesarealer/utearealer/byrommet er en nøkkel for å sikre aktivitet, bevegelse og sosialt samvær for alle. Her må kommunen legge premissene i byplanen og andre planprosesser. - Sentrum må være et trygt, effektivt og sosialt alternativ. Fremtidens helse og omsorgstjenester 1 Utvikling av helsenæringen 4 3 2 By- og sentrumsutvikling Utvikling av en lokal næringspolitikk for helsenæringene Diagrammet til venstre er tenkt som tankemodell, for å identifisere fellesinteresser og mulighetsrom mellom framtidas helse og omsorgstjenester, næringsperspektivet i helsetjenestene og sentrumsutvikling. Område 1 vil da handle om å identifisere fellesinteressene i grensesnittet mellom fremtidens helse og omsorgstjenester og utviklingen av helsenæringene. F.eks. vil kommunale anskaffelser være et eksempel på et strategisk virkemiddel i dette grensesnittet. Bruk av velferdsteknologi er et annet eksempel. Område 2 vil handle om å identifisere fellesinteressene mellom fremtidens helse og omsorgstjenester og hensynet til en aktiv og fremtidsrettet by- og sentrumsutvikling: Sentrum som aktuell arena for utvikling av framtidas botilbud, tjenestetilbud og aktiviteter for ulike brukergrupper. Framtidens helse og omsorgstilbud som motor i sentrumsutviklingen. I byplanprosessen vil også fremtidens bo- tjeneste og aktivitetstilbud for brukere av helse og omsorgstjenester være et viktig perspektiv i planarbeidet. 37 Område 3 vil omhandle fellesinteressene mellom utvikling av helsetjenestene og hensynet til by- og sentrumutviklingen. Helsetjenestene er allerede i dag en betydelig del av næringslivet i sentrum, men hvordan tilrettelegge for en fremtid der det offentlige og private tilbudet i større grad kan spille på lag, til beste for brukerne? Her er bl.a. samlokalisering og tilrettelegging for et eller flere tverrfaglige helseteam aktuelt. Område 4 vil dreie seg om å identifisere fellesinteressene mellom alle tre perspektiver. Stikkord for prosessen vil derfor være: Framtidas helse og omsorgstjenester – hva vil særprege dem? Hvordan kan vi styrke samspillet mellom offentlige og private tjenester, og mellom ulike profesjoner i helsetjenestene? Hvordan kan vi utvikle sentrum som det beste alternativet for utvikling av framtidas botilbud, tjenestetilbud og aktiviteter? Hvordan kan framtidens helse og omsorgstilbud bli en motor i utviklingen av Hokksund sentrum som et av fire regionale sentra i Buskerud? 38 2.1 Næringsarealer Sammen skaper vi et livskraftig næringsliv Innledning For næringslivet er det svært viktig å ha tilgang til næringseiendommer som gir tilstrekkelige profileringsmuligheter, og god tilgjengelighet for ansatte og kunder. Behovene varierer mye fra bransje til bransje, og mellom typiske sentrumsnæringer innen f.eks. handel, helse og kontor, og mer plasskrevende næringer, som bl.a. produksjonsbedrifter, transportbedrifter og handelsbedrifter med arealkrevende varer. Næringsplanen definerer to delprosjekter: Kartlegging av eksisterende næringsarealer, som på det nærmeste er sluttført. Forprosjekt – analyse av nye næringsområder, der det i regi av Buskerudbyen er igangsatt et prosjekt for å utrede behovet arealer til spesielt arealkrevende og lite publikumsrettet virksomhet (C-arealer). Langsiktige mål Det skal være utviklet tilstrekkelig med næringsarealer i og i nærheten av kommunens viktigste sentra for å stimulere og utvikle nye næringer i kommunen I planperioden har kommunen tilrettelagt for ny næringsutvikling gjennom: Dialog med grunneierne i de aktuelle områdene. Oppdatering av kommuneplanens arealdel, ved økte muligheter for fortetting av eksisterende næringsarealer for arealkrevende næringer (750 mål) ved at byggehøydene er økt, til dels betydelig for enkelte områder. Å legge forholdene til rette for etableringen av Fiskum Næringspark, med nye 600 mål til arealkrevende næringer, gjennom betydelige økonomiske og faglige bidrag til regulering av området, samt fram-forhandling av utbyggingsavtale. Gjennom utvikling av tilstrekkelig næringsareal er det lagt til rette for etablering av minst 400 nye arbeidsplasser lokalisert i kommunens viktigste sentra Grunneierne i sentrumsområdene, her under Hokksund Gårdeierforening, er en viktig samarbeidspartner for kommunen som planmyndighet, når det gjelder utvikling av kontorhandels -og tjenesteytende arbeidsplasser i kommunens viktigste sentra. Det er ikke gjennomført planavklaringer av vesentlig betydning for utvikling av nye arbeidsplasser i sentrumsområdene i planperioden, men dette vil være et viktig perspektiv i de forestående arbeidene med en sentrumsplan for Hokksund og en sentrumsplan for Vestfossen. 39 Kortsiktige mål Det er foretatt en full kartlegging av alle eksisterende næringsarealer i kommunen Utført kartlegging av eksisterende næringsarealer viser at potensialet for fortetting i områdene for arealkrevende næringer er betydelig. Det er også ledig kapasitet i sentrumsområdene, når det gjelder handel og tjenesteytende næringer. Det foreligger en GAP-analyse (analyse av differansen mellom reelt behov for næringsarealer, sett i forhold til eksisterende/tilgjengelige arealer) Det er ikke gjennomført en egen GAP-analyse. Behovet for nye næringsarealer sees i sammenheng potensialet for fortetting og økt aktivitet på eksisterende næringsarealer, i samråd med grunneierne. Prisen på næringsarealer i Øvre Eiker har vært stigende, og vitner om økende etterspørsel. Likevel er det på kort sikt ingen mangel på næringsarealer, men arealkapasiteten i flere av nabokommunene er nå så begrenset at presset på næringsarealer i Øvre Eiker må forventes å øke i årene som kommer. Det er utarbeidet en plan for hvordan dette behovet (for nye næringsarealer) skal dekkes Behovet for nye næringsarealer vil måtte sees i sammenheng potensialet for fortetting og økt aktivitet på eksisterende næringsarealer. Forslag til ytterligere nye næringsarealer sees i sammenheng med Buskerudbyens prosjekt for å utrede behovet for C-arealer. Gjennom utvikling av tilstrekkelig næringsareal er det lagt til rette for etablering av minst 100 nye arbeidsplasser lokalisert i kommunens viktigste sentra Det er til enhver tid ledige handels- og kontorlokaler både i Hokksund og Vestfossen sentrum, med kapasitet til å skape flere arbeidsplasser. Gårdeiersamarbeidet i Hokksund sentrum er et sentralt verktøy for å tilrettelegge forholdene for økt virksomhet i sentrum. Se også kapittel 1.3. Status Kartlegging av eksisterende næringsarealer En kartlegging utført for Buskerudbyen i 2012, viser at Øvre Eiker kommune har betydelige ressurser i tilgjengelig næringsareal, både i og utenfor sentrumsområdene. Kommunens næringsarealer utgjør ca. 20 % av det tilgjengelige næringsarealet i Buskerudbyen, og vil øke betydelig med etableringen av Fiskum Næringspark. Utnyttelsesgraden ligger for Øvre Eiker i gjennomsnitt på 20 %, og fortettingspotensialet for eksisterende næringsarealer er derfor betydelig. Kommunen har i egenregi gått inn med en mer detaljert kartlegging av vel 700 mål: Hokksund/Frognes Industriområde (100 dekar, 12 tomter) Hokksund/Eker Dampsag og Høvleri (110 dekar, 23 tomter) Hokksund/Loesmoen Industriområde (360 dekar, ca 40 tomter) Hokksund/Eiker Næringspark/Loe Rørprodukter (70 dekar) Hokksund/Loe Bruk (30 dekar) Hokksund/Sundmoen (50 dekar) 40 I Vestfossen, Fiskum og Skotselv er kartleggingen ikke fullført, men anslås samlet å ligge på +/- 60 mål. De foreløpige vurderinger bekrefter Buskerudbyens konklusjoner om at det er til dels god plass til økt aktivitet. Samtidig vil det være viktig å tydeliggjøre arealenes egnethet for ulike typer næring, slik at ulike bransjer sikres best mulig beliggenhet: Kravene til synlighet og hva som er god tilgjengelighet for ansatte og kunder varierer fra bransje til bransje, og det er viktig å sikre at ulike bransjer blir tilgodesett med riktig beliggenhet. Handels- og servicenæringen særlig avhengig av høy eksponering og høy grad av tilgjengelighet. Trender og utviklingstrekk viser at kunnskapsbaserte næringer (kontorarbeidsplasser), legger større og større vekt på nærhet til kollektivknutepunktene. I ny kommuneplan er det i samråd med Øvre Eiker Næringsråd og en gruppe grunneiere foretatt en gjennomgående oppjustering av byggehøyder og utnyttelsesgrad for alle eksisterende områder for plasskrevende næringer. Dette vil åpne for større grad av fortetting, og gjøre det enklere og mer attraktivt å utvikle ny næring og flere arbeidsplasser. De største utfordringene, som vil være helt avhengig av tilrettelegging fra Statens Vegvesen, er å øke attraktiviteten for Frognes og Eker Dampsag-områdene, der manglende veikapasitet på Langebru legger en effektiv demper på utviklingen. Planene for gjenoppbygging av Eiker Næringspark vil innebære en vesentlig mer kompakt arealutnyttelse i tidsriktige og fleksible lokaler, med et stort potensiale. Kommunen bistår løpende med å kanalisere forespørsler fra bedrifter som ønsker å etablere seg i de kartlagte områdene. Nye næringsarealer Behovet for nye næringsarealer sees i sammenheng potensialet for fortetting og økt aktivitet på eksisterende næringsarealer. Fortetting vil imidlertid neppe være tilstrekkelig til å dekke opp fremtidens behov, særlig på lengre sikt. Etableringen av Fiskum Næringspark AS i 2014 er derfor svært viktig. Selskapet forvalter på vegne av de 6 grunneierne et næringsområde på 800 dekar, derav nær 600 dekar næringstomter. Dette representerer nær en dobling av kommunens tilgjengelige næringsarealer. Kommunen spiller en viktig rolle i den videre realiseringen av parken gjennom: Behandling og godkjenning av områdeplan Fram-forhandling av en utbyggingsavtale mellom selskapet og kommunen. Selskapet er nå i sluttfasen før en justert områdeplan kan legges ut til offentlig ettersyn. Det arbeides med en felles forståelse av beregningsgrunnlaget for en utbyggingsavtale for vei, vann og avløp. Det legges opp til egengodkjenning av områdeplanen før nyttår 2015, og en parallell framdrift knyttet til politisk behandling av et omforent forslag til utbyggingsavtale. 41 Buskerudbyens prosjekt for å kartlegge behov for C-arealer vil gi viktige innspill til den videre diskusjonen om behovet for ytterligere arealer til arealkrevende virksomhet inn mot rullering av kommuneplanen. Også i sentrumsområdene gir potensialet for fortetting av eksisterende næringseiendommer store muligheter for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser. Gårdeierne i Hokksund sentrum er svært opptatt av at eksisterende arealer for handel og annen sentrumsnæring fylles opp, før det tilrettelegges for å utvide bl.a. handelsarealene. Dette er spørsmål som håndteres i byplanprosessen for Hokksund, og som også vil være et naturlig tema for den planlagte sentrumsplanen for Vestfossen. 42 2.2 Næringsutvikling gjennom kommunal service og tjenesteyting Innledning Som kommuneorganisasjon er vi både samfunnsaktører, tjenesteytere og forvaltere av nasjonale og lokale lover, regler og rutiner. Måten vi velger å gjøre dette på kan gjøre det enklere eller vanskeligere å videreutvikle eller skape nye næringer og nye arbeidsplasser i Øvre Eiker. Vår rolle som tilrettelegger er derfor helt sentral. Langsiktig mål Øvre Eiker er den mest servicevennlige, imøtekommende og effektive kommune, når det gjelder saksbehandling for næringslivet Den kvantitative attraktivitetsundersøkelsen (TF 16/2013) som det er vist til i kapittel 0.2, gir indirekte en pekepinn på hvordan Øvre Eiker kommune oppfattes, når det gjelder service, imøtekommenhet og effektivitet. Kortsiktig mål Øvre Eiker oppfattes av et flertall av de næringsdrivende, som næringsvennlig, servicevennlig og imøtekommende Se under langsiktig mål. Status Øvre Eiker som næringsvennlig kommune Øvre Eiker kommune opplever i dag et godt samarbeid med næringslivet, men det foreligger få kvalitative undersøkelser, som dokumenterer næringslivets egen tilfredshet. En rundspørring viste at næringslivet er mettet når det gjelder spørreundersøkelser, og forventet respons fra denne type undersøkelser er derfor svært lav. I 2013 ble det derfor valgt å gjennomføre en attraksjonsanalyse basert på historiske data, der hovedresultatene er vist i kapittel 0.2. Det viktigste med denne rapporten er likevel at den gir et godt grunnlag for dialog med næringslivet om slik spørsmål. For øvrig vises det til aktivitetene i de andre innsatsområdene, som alle handler om å gjøre Øvre Eiker til en mer næringsvennlig vertskommune for næringslivet. 43 2.3 Kommunale innkjøp Sammen skaper vi et livskraftig næringsliv Innledning Øvre Eiker kommune handler varer og tjenester for flere hundre millioner kroner hvert år. Dersom lokale bedrifter som ønsker det får anledning til å konkurrere om leveranser til kommunen, kan dette være med på å opprettholde og skape grunnlag for nye arbeidsplasser – gitt at de lokale bedriftene er konkurransedyktige. I tillegg er det viktig for bedriftene å kjenne til hvordan man generelt deltar i konkurransen om offentlige oppdrag. Strategiske føringer Øvre Eiker kommune skal bruke kommunale innkjøp som et verktøy for å utvikle det lokale næringslivet. Langsiktige mål Øvre Eiker kommune er best på å bruke kommunale innkjøp som verktøy for å utvikle det lokale næringsliv Ved anskaffelser på under kr 500 000 inviteres kun lokale leverandører til konkurransen, dersom det finnes lokale leverandører. Ved anskaffelser over 500 000 kroner har kommunen etablert en praksis som innebærer at i tillegg til ordinær utlysning, blir også et utvalg lokale bedrifter kontaktet og gjort oppmerksomme på utlysningen. Kortsiktige mål Alle bedrifter har fått minst to invitasjoner til felles veiledning i hvordan man går fram for å delta i konkurranser om offentlige innkjøp I løpet av perioden 2011-2015 er det gjennomført 5 samlinger med lokalt næringsliv, den første i 2013. Til sammen har 49 personer fra 30 bedrifter deltatt, og tilbakemeldingene er at samlingene oppleves som nyttige. 44 Alle kommunale innkjøpere har fått veiledning i det å bruke kommunale innkjøp som verktøy for å utvikle lokalt næringsliv Det arbeides løpende med å bevisstgjøre våre innkjøpere, gjennom den etablerte innkjøpsgruppa. Status Innkjøpsstrategi Rådmannens ledergruppe vedtok den 26. november 2013 en innkjøpsstrategi for Øvre Eiker kommune. Strategien bygger opp under de 4 overordnede målene som kommunen har for innkjøp: Optimale kjøp Effektive ressursbruk Etterlevelse av regelverket “Aktivisering” av lokalt næringsliv Det er etablert gruppe med fagspesialister med innkjøpskompetanse, som samarbeider med innkjøpsansvarlig om realisering av innkjøpsstrategien. 45 2.4 Yrkeskunnskap og utdanning “Sammen skaper vi et livskraftig næringsliv” Innledning Øvre Eiker har en stor ressurs i barn og unge, og det er viktig å legge til rette for et attraktivt utdanningsløp og attraktive arbeidsplasser som kan gi motivasjon til å bruke egne evner og til å bosette seg i hjemkommunen etter endt utdanning. Vi ønsker at så mange ungdommer som mulig skal bli fornøyd med sitt yrkes -og utdanningsvalg! Langsiktige mål Ungdomsskolene har etablert et stabilt og godt samarbeid med private og offentlige virksomheter, som sikrer elevene et bedre læringsutbytte og større yrkeskunnskap Ungdomsskolene har i perioden knyttet til seg flere nye virksomheter, som bistår skolene med praksisplasser, bedriftsbesøk o.l., i forbindelse med faget utdanningsvalg. I underkant av 100 virksomheter bidrar under den årlige yrkes og utdanningsmessa, se også under status. Det er etablert et konstruktivt samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og lokalt næringsliv, om videreutvikling av studietilbudet ved Eiker videregående skole Eiker videregående skole har fra høsten 2015 etablert to nye studietilbud: Studiespesialisering m/toppfotball, i samarbeid med MIF. Service og samferdsel. Kommuneplan for Øvre Eiker har lagt føringer for utvikling av flere kunnskapsintensive arbeidsplasser i tilknytning til kollektivknutepunktene Slike føringer ligger inne, jfr. bl.a. kapittel 4 i ny kommuneplan. Kortsiktige mål Ungdomsskolene har inngått samarbeid med minst 10 kommunale og 50 eksterne virksomheter, for å tilrettelegge for bedre læringsutbytte og større yrkeskunnskap I oktober 2012 inviterte ungdomsskolene over 700 virksomheter i privat og offentlig sektor i Øvre Eiker til samarbeid i faget utdanningsvalg. Skolene fikk på denne måten mange nye kontakter er tilfreds med utviklingen av tilbudet til elevene, uten at dette er tallfestet. 46 Avgi høringsuttalelse til fylkeskommunens plan Kunnskapsskolen Buskerud, og få gjennomslag på vesentlige punkter Eiker videregående skole har fra høsten 2015 etablert to nye studietilbud: Studiespesialisering m/toppfotball, i samarbeid med MIF. Service og samferdsel. Byplan for Hokksund har tydelig definert hvordan det skal tilrettelegges for flere kunnskapsintensive arbeidsplasser i Hokksund sentrum Følges opp gjennom den forestående byplanprosessen. Status Økt yrkeskunnskap på ungdomstrinnet På ungdomstrinnet har alle elevene i 8.-10. klasse et fag som heter utdanningsvalg. Dette er noen av aktivitetene ungdomsskolene i flg. læreplanen skal tilby elevene: Jobbskygging av en voksen (8.klasse) Arbeidsuke (9.klasse) Ut på bedriftsbesøk Bedriftsbesøk på skolen Ungdomsskolene er avhengige av et samarbeid med offentlige og private virksomheter for å kunne tilby elevene disse aktivitetene, og i oktober 2012 gikk ungdomsskolene bredt ut og sendte invitasjon til over 700 virksomheter i privat og offentlig sektor i Øvre Eiker. Skolene fikk på denne måten mange nye kontakter, oppgir å være tilfreds med utviklingen av tilbudet til elevene. Yrkes- og utdanningsmessa på Eiker Yrkes og utdanningsmessa er arrangert to ganger i perioden – siste tirsdag i januar i 2014 og 2015. Messa er et tilbud til 10.klassene i Øvre og Nedre Eiker, elevene ved Eiker videregående skole og ved Voksenopplæringen og foregår på Eiker videregående skole og Hokksund Ungdomsskole. Foreldre oppfordres til å engasjere seg og delta. En spørreundersøkelse som avholdes umiddelbart etter messa bekrefter at elevene gjennomgående opplever at de blir tryggere i sine yrkes -og utdanningsvalg. Messa er et arrangement i samarbeid med Øvre Eiker Næringsråd, Eiker videregående skole, NAV Øvre Eiker og Hokksund Rotary Klubb. Rotary bidrar med frivillig arbeidsinnsats, og er teknisk arrangør. Rosthaug videregående skole og Kongsberg videregående skole er også viktige bidragsytere til arrangementet, sammen med Fagskolen Tinius Olsen, Universitetet i Oslo og Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Lokalt/regionalt næringsliv presenterer ca. 100 yrker, fordelt på en rekke bransjer og utdanningsnivå. Administrasjonen retter en spesiell takk for stor frivillig innsats til Rotary fra Øvre Eiker og Nedre Eiker, til lokalet næringsliv og til elever og lærere ved Eiker videregående skole og Hokksund ungdomsskole. Uten denne innsatsen hadde det ikke vært mulig å arrangere Messa, som utvikles i takt med ønsker fra elevene og i samarbeid med medarrangørene. 47 Større bredde i utdanningstilbudet ved Eiker videregående skole Kommunen har bl.a. gjennom sin uttalelse til fylkeskommunens regionale planer for næringsutvikling og verdiskaping og for utdanning vektlagt betydningen av at Eiker videregående skole kan tilbyd en større bredde i sine utdanningsprogrammer, på linje med bl.a. de øvrige videregående skolene i regionen. Det er derfor gledelig å konstatere at Eiker videregående skole fra høsten utvider studietilbudet med Service og samferdsel og Toppidrett fotball. Service og samferdsel er en studieretning som gir grunnlag for å gå inn i en rekke yrker som er godt representert i næringslivet i Øvre Eiker og i regionen for øvrig, og gir samtidig god innføring i entreprenørskap. Antall søkere viser at utvidelsen er populær og at det er flere søkere enn studieplasser. Ved flere av de andre videregående skolene tilrettelegges det også for å videreutvikle tilbudet. Eksempler på dette er etablering av talentklasser for realfag og teknologi ved Kongsberg videregående skole, og en satsing på kombinasjonen realfag og geologi ved Røyken videregående skole. Karriereveiledning for voksne Papirbredden Karrieresenter (PBK), som er lokalisert på høyskolesenteret i Drammen, er et gratis tilbud til voksne over 18 år som ønsker råd og veiledning knyttet til videre yrkes og utdanningsvalg. Etterspørselen etter karrierveiledning er stor og aktiviteten ved senteret er høy. Senteret ble stiftet for 8 år siden, gjennom en partnerskapsavtale mellom bl.a. Buskerud Fylkeskommune, NAV Buskerud og Drammen kommune. Studentsamskipnaden i Buskerud, Høyskolen i Buskerud og Vestfold, NHO Buskerud er samarbeidspartnere, uten direkte finansiell bistand. Tilsvarende sentra er i mindre målestokk etablert på Hønefoss, i Kongsberg og på Gol. Partnerne ønsker å åpne senteret for flere kommuner og andre interessenter, og PBK gjestet fagkomite 3 i mars 2015, og orienterte om virksomheten. Øvre Eiker kommune har sammen med flere av de øvrige kommunene i regionen også deltatt i et utviklingsprosjekt som avga sin innstilling til partnerne i april 2015: PBK skal være et lokalt og regionalt senter for karriereveiledning, for voksne i Drammensregionen. o Veiledningen skal bidra til at den enkelte forstår sine ressurser, sin jobbsituasjon og nye mulige jobb- og utdanningsretningsvalg. PBK skal være et regionalt kompetansesenter for veiledere og rådgivere i ungdomsskolen, i de videregående skolene, i NAV, oppfølgingsenheter, og arbeids- og næringsliv. PBK organiseres med en større geografisk og finansiell bredde. PBK lokaliseres i Drammen sentrum, men det skal også legges til rette for et desentralisert tilbud for kommuner som ønsker dette. 48 Det er ventet at det i løpet av sommeren vil foreligge en konkret invitasjon til bl.a. Øvre Eiker kommune om å tre inn i en partnerskapsavtale. En slik invitasjon vil bli lagt fram til politisk behandling. 49 2.5 Kommunikasjon og omdømme Sammen skaper vi et godt omdømme Innledning Rapporten fra Telemarksforskning (TF 16/2013), som bl.a. vurderer kommunens attraktivitet med utgangspunkt i befolkningsvekst og vekst i antall arbeidsplasser, underbygger i stor grad Øvre Eiker som en kommune med solid tiltrekningskraft: Befolkningen har økte med 18 % (2000-2012), mot 13 % på landsbasis Innflyttingen til Øvre Eiker er høy, både sett i forhold til de andre kommunene i Buskerudbyen, i Buskerud og på landsbasis Antall arbeidsplasser har vokst med 18,5 % 2000-2011, mot 13 % på landsbasis Privat sektor har vokst mest, med 23 %, mot 12,5 % på landsbasis. Skal vi bygge videre et godt omdømme må vi bl.a.: Formidle Øvre Eikers fortrinn og attraksjonsverdier Møte næringslivet på deres hjemmebaner Spille på lag med næringslivet Utfordringen er å sette kommunikasjonen i system, og nå frem til både næringslivsledere, arbeidstakere og til potensielle innbyggere. Langsiktige mål Det er ikke utviklet langsiktige mål for innsatsområdet. Dette vil bli gjort som en del av oppdatering av næringsplanen 2016-2019. Kortsiktige mål Det er ikke utviklet kortsiktige mål for innsatsområdet. Dette vil bli gjort som en del av oppdatering av næringsplanen 2016-2019. Status Kommunikasjon og informasjon Med kommunens nye hjemmeside har Arbeid og Næring har fått en bredere plass, og det skal ha blitt enklere tilgang til relevant kommunal informasjon enn tidligere. En hjemmeside er likevel primært et oppslagsverk, og i liten grad tilrettelagt for dialog. Kommunens 50 opprettelse av en egen Facebook-profil i 2014 er derfor et viktig grep for økt toveiskommunikasjon og daglig dialog med innbyggere og næringsliv. Flere av ordførerens bedriftsbesøk det siste året er postet på facebook, og det samme gjelder næringsrådets frokostmøter. Næringsrådets frokostmøter Øvre Eiker Næringsråd har i perioden arrangert en rekke frokostmøter, og i inneværende år har deltagelsen hatt et kraftig oppsving, med 50-70 deltagere. Sett fra kommunens side er møtene en viktig møteplass og en utmerket anledning til informasjonsutveksling og dialog om saker næringslivet er opptatt av. Bedriftsbesøk Styringsgruppen, ordfører, rådmannen og prosjektleder for næringsplanarbeidet har de siste årene gjennomført nærmere 50 bedriftsbesøk: Bedriftsbesøk 2012-2013 Bedriftsbesøk 2013-2014 Bedriftsbesøk 2014-2015 1. Bergans Norge AS 2. Brdr Bringebøen Trevarefabrikk ANS 3. Buskerud Folkehøyskole 4. Eiker Dampsag & Høvleri, Byggmakker AS 5. Eiker Grøntmiljø AS 6. Eiker videregående skole 7. Eiker Senter 8. Fiskum Plate og Sveiseverksted AS 9. IKAS Norge AS 10. Kristensen Stål og Metallverksted AS 11. Noratel AS 12. Posten Norge 13. Sjokoladesalongen 14. Mannavita Norway AS Sunt & Godt 15. MRC Teamtrade AS 16. Utleiepartner AS 17. Vego Gård 18. XL-bygg Smørgrav Sag AS 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. Advanced Machine Company AS 35. Anleggsgartnermester Bjørn Bekkevold AS 36. Atello AS 37. Bråthens Bilco AS 38. Eiker Velvære AS 39. Fiskum Fruktpresseri 40. Fossesholm herregård 41. Fredfoss Konferansesenter 42. Hans Dramdal, sauebonde 43. Hellefoss AS 44. Hokksund Klinikken DA 45. Norske Juletre AS 46. Kunstlaboratoriet 47. Nina’s Kjøkken AS 48. Nøstetangen Museum 49. Torgersen Mat & Pølsemakeri AS 50. Terje Olai Raaen, skogeier Aktiv Auto AS Bufetat Eiker Næringspark AS Fot-Tek AS Hellefoss AS Lux Interiør AS Multi Parts AS Olje- og Energisenteret AS Safehouse AS Sanden Hotell AS Studio Galleries AS Sundhaugen Paviljong AS Surfa Products AS Tømrer Sigurd Flaget AS Viken Skog Kursiv=avviklet. I tillegg har administrasjonen etablert kontakt med flere lokale virksomheter og samarbeidsorganer. Det er ønskelig å etablere et tettere samarbeid med flere lokale bransjeorganisasjoner, for å lære mer om hvordan disse opplever sin situasjon i kommunen. Etablererstipend Det er løpende henvendelser fra personer som går med tanker om å etablere egen virksomhet. Likevel er antallet henvendelser svært få, sett i forhold til antall ny-etableringer – se oversikt under. Til sammen i perioden har kommunen tilsammen mottatt femten 51 konkrete søknader om stipend, som er behandlet av styringsgruppen. Blant disse har en valgt å avstå fra etablering (stipend ikke utbetalt): Etablererstipend 2012-2013 Etablererstipend 2013-2014 Etablererstipend 2014-2015 1. Kajakkspesialisten AS 2. Nanoconcept AS 3. Siesta Café AS 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Bare Deg Marianne Werp ENK 11. Hilleren Takst AS 12. Ninas Kjøkken AS 13. Skattebutikken AS 14. Skjønnhetsekspertene DA BCG AS Fot-Tek AS Lux Interiør AS Safehouse AS Studio Galleries AS Zak Trade Zakowicz ENK Oversikten under viser utviklingen i ny-etableringer i planperioden, med en klart økende tendens. Dersom trenden fortsetter kan antall ny-etableringer for 2015 passere 250 virksomheter. I nasjonal målestokk viser NHO’s NæringsNM for 2014 at Øvre Eiker lå på tredje plass i Buskerud og på 61 plass i Norge, når det gjelder nyetableringer. Antall nye foretak pr år i Øvre Eiker 250 200 150 100 50 0 2011 2012 2013 2014 2015/1kv. Etablererveiledning Etablererveiledningen for kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik ble fra august 2012 overført til Drammen Næringslivsforening. Tilbudet er gratis for de som benytter tjenesten, som omfatter både veiledning og rådgivning - fra idé til etablert virksomhet. I tillegg tilbyr etablererveiledningen flere relevante kurs knyttet i bl.a. utvikling av forretningsidé og flere kurs knyttet til økonomi og markedsforståelse. Rådmannen ønsker å knytte bl.a. utviklingen av nye næringer innen kultur og landbruk tettere opp til dette tilbudet, og på denne måten gi alle næringer et likeverdig og godt tilbud. 52 Om lag 800 personer fra hele regionen har benyttet seg av tilbudet i perioden 2011-2015, av disse 103 fra Øvre Eiker. Regionalt har 26 % av de som har fått veiledning i 2014 etablert sin bedrift, mens 46 % har valgt å avvente. 28 % av de som mottok veiledning i 2014 hadde allerede etablert egen virksomEtablererveiledningen - antall brukere het. 250 Det er handel og tjenesteytende 200 næringer som er 2011 150 utgjør de to 2012 største 100 2013 gruppene av 50 etablerere som 2014 benytter 0 2015/1-2kv. tjenesten. I Øvre Eiker er det så langt en overvekt av menn som benytter tjenesten. Tendensen for første halvdel av 2015 er at antall brukere øker betydelig, særlig i Drammen og Lier. Henvendelser om næringsarealer Kommunen mottar med jevne mellomrom forespørsler om næringsarealer – tomter og/eller bygninger. Henvendelsene kommer både fra bedrifter i og utenfor kommunen. Erfaringene er at de fleste ønsker å eie og ikke leie, og etterspørselen etter arealer er vesentlig større enn det tilbudet som til enhver tid er annonsert. Kommunen søker å knytte kontakter mellom mulige selgere/utleiere og interessentene. Kartleggingen av næringsarealer (kapittel 2.1) og den videre dialogen med grunneierne om fremtidig utvikling av disse, er av stor betydning for kommunens kunnskaper om tilgjengelige arealer. I sentrumsområdene er tilgangen på næringsarealer større enn etterspørselen, og også disse lokalene er normalt til leie, ikke til salgs. Ny gründerportal Kommunen har i 2014/15 deltatt i et regionalt utviklingsarbeid, som har som formål å gi rask og enkel oversikt og tilgang til Drammensregionens samlede tilbud til etablerere og gründere i en egen portal/hjemmeside. Hjemmesiden, som har fått tittelen www.minegenbedrift.no, ble lansert i mars 2015, under et eget arrangement for etablerere i regi av Brønnøysundregistrene og Drammen Næringslivsforening. Siden tar for seg de ulike fasene i det å etablere egen bedrift, fra å vurdere til å etablere, og videre til å drive og vokse. Pr i dag er det vurderings og etableringsfasen som er med i versjonen som ble lansert i mars, og drive og vokse-sidene er under utvikling og vil bli lansert i juni 2015. Fylkeskommunen har støttet prosjektet med regionale utviklingsmidler, og vil også i første fase finansiere driften av siden. 53 D5-samarbeid om markedsføring av næringsarealer Under vignetten “Lønnsom etablering i Norges mest attraktive næringsområde” var D5regionen (Drammen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner) representert med en flott utstilling under Subsea Valley konferanse på Telenor Arena både i 2014 og 2015. Utstillingen kom i stand etter initiativ fra ordførerne, som også deltok under promoteringen. Øvre Eiker kommune valgte i samarbeid med aktuelle grunneiere å profilere næringsarealer langs E134 og med god knutepunkttilknytning; Fiskum Næringspark AS, Eiker Næringspark AS og Eker Dampsag-området. Erfaringene fra denne type samarbeid er gode, og utstillingsmateriellet er gjenbrukt under bl.a. Næringslivsdagen og Eiendomsdagen i Drammen, og vil bli gjenbrukt både ved neste års messe på Telenor Arena og øvrige regionale anledninger. 54
© Copyright 2025