I oktober-utgaven av Folk og Kirke kan du lese
FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO Brennende engasjement 200 millioner kristne rundt om i verden forfølges for sin tro. Nils Oddvar Valen i Frelsesarmeen synes vestens kristne er for passive, og inviterer til fakkeltog. Se side 3 OKTOB E R 2015 13. ÅRG. N R. 5 Livslang læring LK & RKE I dåpen lover foreldre, faddere og menighet å lære barnet om tro. Men hvor får man hjelp til dette? Og når er man egentlig utlært? Mange velger å starte med babysang, som (f.v.) Heidi Løkling Aarvik med Jakob (6 mnd.), Mona Sømme Schei med Amilia (6 mnd.) og Britt Reidun Moldesæther med Frida (9 mnd.). Se mer på temasidene 8-9 UND.KIRKEN.NO FOLK & KIRKE FOLK & KIRKE FOLK & KIRKE Kirke? FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO Spreke studenter Praksisstudenter fra Uganda og Nepal har kommet til Haugesund. Pizza, trehus og kulde gjør inntrykk, men det er noe helt annet som virkelig overvelder de tre jentene. Se side 4 Vil du støtte Folk og WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO Med denne utgaven av Folk og Kirke følger en giro. Vi er svært takknemlige for alle bidrag, men les bladet med god samvittighet uansett! Vi har laget det for deg. WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO OKTOB E R 2015 13. ÅRG. N R. 5 FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND. FOLK & KIRKE Vi ber om din støtte! FOLK & KIRKE KIRKEN.NO WWW.HAUGESUND. KIRKEN.NO DEN NORSKE KIRKE FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND. KIRKEN.NO FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND. OKTOB E R Brennende engasjement Rundt 200 millioner om i verden forfølges kristne rundt Nils Oddvar Valen for sin tro. i Frelsesarmeen synes vestens kristne er for passive og inviterer til fakkeltog. KIRKEN.NO 2015 13. Å RG. NR. 5 Se side 3 FOLK & KIRKE Livslang læring Tusen takk til alle dere som betalte for bladet sist vi ba om penger! Givere dekker halvparten av kostnadene til bladet. Annonsører betaler resten av utgiftene til å trykke Folk og Kirke. Samtidig sparer vi store utgifter ved at de som legger bladet i postkassen jobber på dugnad. På den måten får vi det hele til å gå rundt! I dåpen står foreldre, og lover å lære barnetfaddere og menighet sammen om tro. Men hvordan dette til? Og når går er har besøkt ulike man egentlig ferdig utlært? Vi læringsarenaer i rullet inn i vogn kirka. De yngste – Mange velger å og de eldste trillet ut på rullator. starte Heidi Løkling Aarvik med babysang, som (f.v.) Sømme Schei med med Jakob (6 mnd.), Mona Moldesæther med Amilie (6 mnd.) og Britt Reidun Frida (9 mnd.). Se mer på temasidene Det er Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter som gir ut bladet. WWW.HA Vi lager bladet med den største glede for å kunne formidle masse UGESUND.KIRKEN .NO godt stoff om både folk og kirke. Kirka er viktig for byen, og byen er viktig for kirka. Tusen takk til alle dere som støtter oss med å betale for bladet. Virkelig gledelig! Vi takker også våre sponsorer. Til lesere som ikke ønsker å betale: ta imot bladet med god samvittighet, vi har laget det for deg og alle andre! Spreke studenter Praksisstudenter fra Uganda og Nepal har kommet til Haugesund for å jobbe i kirken og kommunen. Pizza, trehus og kulde gjør trykk, men det er innannet som virkelignoe helt der de tre jentene. overvel- FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO OKTOB E R 2015 13. Å RG. NR. 5 Vi ber om din FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO BER 2 015 FRA Se side VÅR FREL SERS 3240 07 22101 3240 07 22101 FOLK OG KIRKE Postboks 612 5501 Haugesund 3240 07 22101 13. Å RG. Brennende engasjement NR. 5 Se side 3 Livslang Vil du støtte Med denne Folk og utgaven en giro. av Folk og Kirke? Vi Kirke følger bidrag, mener svært takknemlige for alle het uansett! les bladet med god samvittigVi har laget det for deg. Benytt vedlagte giro. 4 , ROS S læring I dåpen står foreldre, og lover faddere og menighet dette til? å lære barnet om har besøktOg når er man tro. Men hvordansammen egentlig går rullet inn ulike læringsarenaer ferdig utlært? i vogn – Vi Mange velger og de eldste i kirka. De yngste trillet Heidi Løkling å starte med babysang, ut på rullator. Aarvik Sømme som Schei med med Jakob Moldesæther (6 mnd.),(f.v.) Amilie Mona med Frida (6 mnd.) og Britt Reidun (9 mnd.). Se mer på temasidene 8-9 Spreke studenter Praksisstudenter og Nepal fra har kommetUganda Haugesund til kirken og for å jobbe i trehus og kommunen. Pizza, trykk, menkulde gjør innannet som det er noe helt der de tre virkelig overveljentene. NYTT OG KIRKE TER Rundt 200 om i verdenmillioner kristne rundt Nils Oddvar forfølges for sin tro. synes vestens Valen i Frelsesarmeen og inviterer kristne er til fakkeltog.for passive WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO OKTO FOLK & KIRKE 3240 07 22101 OG SKÅR E MENIGH E DEN NORSKE KIRKE FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO FOLK & støtte!KIRKE Tusen takk til alle dere som betalte for bladet Givere dekker sist vi ba om penger! halvparten av kostnadene til betaler resten bladet. Annonsører av utgiftene til å trykke Folk og vi store utgifter Kirke. Samtidig ved at de som sparer legger bladet dugnad. På den i postkassen jobber måten får vi det på hele til å gå rundt! Det er Vår Frelsers, Rossabø og Skåre Vi lager bladet menigheter som med den største gir ut bladet. glede for å kunne godt stoff om både folk og kirke. formidle WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO masse viktig for kirka. Kirka er viktig for byen, og byen er Tusen takk til alle dere som støtter oss med Virkelig gledelig! å betale for bladet. Vi takker også våre sponsorer. Til lesere som ikke ønsker å betale: ta imot vittighet, vi har bladet med god laget det for deg samog alle andre! GAVE TIL FOLK FOLK OG KIRKE GAVE TIL FOLK OG KIRKE NYTT FRA VÅR FRELSERS, ROSSABØ OG SKÅRE MENIGHETER FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO FOLK & KIRKE Hilsen utgiverne av Folk og Kirke WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO Postboks 612 5501 Haugesund S, ROSSA BØ WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO Benytt vedlagte giro. Vil du støtte FOLK & Med denne utgavenFolk og Kirke? KIRKE en giro. Vi er svært av Folk og Kirke følger takknemlige for bidrag, men les alle bladet med god samvittighet uansett! Vi har laget det for deg. Benytt vedlagte giro. Se side 4 NYTT FRA VÅR FREL SER Hilsen utgiverne av Folk og Kirke ABØ OG S KÅR E ME N IGHE FOLK & KIRKE FOLK & KIRKE Vi ber om FOLK & KIRKE FOLK & KIRKE& F LK KIRKE FOLK & KIRKE din støtte! F LK & KIRKE F LK & KIRKE F LK & KIRKE FOLK & KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.NO TER 8-9 Kommentar TROSOPPLÆRING FOR LIVET «Den som tror en er ferdig utlært, er ikke utlært, bare ferdig.» Slik lyder et ordtak som ønsker å oppmuntre til fortsatt læring gjennom livet. Noen ganger hvert semester reiser jeg til min veileder. En pensjonert prest på 75 år. I møte med min veileder får jeg inntrykk av en mann som fortsatt er på jakt etter ny erfaring, kunnskap og læring. Han har ikke mistet den gode barnlige nysgjerrighet. Sånt blir en som regel klok av, og det er han. I kirken arbeider vi mye med trosopplæring for barn og unge. Gjennom trosopplæringen ønsker vi å bidra til at barna får vokse og bli trygge i den kristne troen de er døpt til. Derfor finnes det mange kreative tiltak i menighetene som barn og unge i alderen 0-18 år inviteres til. Men trosopplæring er ikke avgrenset til fram mot myndighetsalder, det dreier seg om livslang læring. «Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus.» heter det i 2. Peter 3,18. Å oppsøke de stedene der Kristus blir forkynt. Å oppsøke de fellesskapene der det gis rom for den gode samtalen og den barnlige nysgjerrigheten. Det bidrar til vekst og læring. AV SVEINAR MEDHAUG, SOKNEPREST I VÅR FRELSERS MENIGHET NYTT FRA KIRKEVERGEN: Kontrafaktisk historie Kontrafaktisk historie(av latin: contra facta = i motsetning til det som skjedde) er en metode i historiefaget. Et kontrafaktisk spørsmål er å spørre hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes. Hensikten er å vurdere betydningen av den historiske hendelsen man endrer. Jeg tenker ofte på kirken med et kontrafaktisk utgangspunkt. Hva om kirken og de lokale menighetene ikke fantes? Hvordan ville tingene ha sett ut da? Hva hadde blitt konsekvensene for kulturen? Kirkebygg ville ha vært fraværende! Med kirkebyggene ville salmeskatten, orgelmusikken og kor forsvunnet. Likeledes ville kunstuttrykk som glassmalerier, altertavler, ornamenter og messehagler forsvunnet. Kan hende hadde vi fått noe annet i stedet, men borte ville det ha vært. Verre hadde det gjerne vært med det som skjer i og rundt kirkene. Vi hadde ikke hatt diakoner i blant oss! Mennesker som i dag ser det som sitt kall og tjeneste å utøve barmhjertighet, som går rundt og gjør godt fordi Jesus har bedt dem om det. Konkret ville Klubb 83 vært nedlagt og mennesker med funksjonshemming hadde mistet et viktig INFO OM UTGIVER tilbud. I dag drives Klubb 83 i regi av Kirken. Et annet konkret utfall ville vært at 650 barn hadde returnert til skolen etter høstferien uten å ha vært på Barn er bra!-festival. En festivaluke med et vell av aktiviteter som setter barna i sentrum og som løfter fram barns verdi og egenart. 150 ungdommer ville stått uten lederoppgaver og ikke fått gitt av sine egenskaper og talent til yngre barn. Lista over tapte verdier for både folk og samfunn ville være lang. Byen hadde vært fattigere uten kirka. Mye hadde nok funnet sin løsning eller erstatning, men en ting ville vanskelig erstattes: Bibelens budskap om din verdi. Du er nemlig ingen tilfeldighet, men skapt og ønsket av Gud selv. Din verdi er ikke knyttet til prestasjoner, stand eller person. Din verdi er utelukkende begrunnet i at du er et uttrykk for Guds vilje. Et slikt perspektiv på livet bringer helse, trivsel, gode relasjoner og mot i tunge tider, og dette perspektivet har hatt langt større innvirkning på denne byen og dette stedet enn hva noen av oss klarer å forestille oss. Der kommer min kontrafaktiske tenkning til kort. Tanker over en fjernkontroll – eller fire Vanligvis ser jeg på meg selv som en relativt oppegående person. Normal tankekapasitet, ikke alltid den store oversikten, men stort sett i stand til å fullføre et resonnement. Noen har forsket på at religiøse personer har lavere IQ enn folk uten sans for åndelighet. Ikke så unaturlig kanskje. «Den gyldne regel» handler jo ikke om IQ, men om EQ. Og hverken emosjonell intelligens eller religion handler om å finne fakta-svar på alt i livet, men om å kunne vise empati og kjærlighet til våre medmennesker. Men hva i all verden skal til for at en normalt oppegående person, dog med en IQ i religiøs retning, skal kunne lære seg noe nytt? Det burde jo være en grei sak, tenker jeg ofte, men så stopper det likevel fullstendig opp. Jeg nekter å tro at det har med det faktum å gjøre at jeg er i gang med mitt 43. år. Har det likevel med IQ å gjøre? Hva ellers er det som gjør at jeg for n’te gang så fullstendig kommer til kort foran 4 fjernkontroller, 2 forsterkere, en skjerm, en kabelboks, en nettboks og en harddisk? «Mamma, kan ikke vi se på film fra da vi var små?» «Det kan vi godt, mamma må bare ringe pappa først.» (Hvis ikke dere løser teknikken før jeg rekker å ta fram mobilen, da.) Hva barna lærer av et sånt svar, orker jeg ikke begynne å tenke på en gang. Læring hindres ofte av helt andre ting enn IQ. Når jeg står der foran kabelsalat og datasuppe, er det noe jeg lærte for lenge siden som står i veien for ny læring. Det er en trossetning om meg selv, sånn apropos religion. Den står i boka om meg, dypt inne i sjelsbiblioteket et sted: «Jeg er en person som synes teknikk er skummelt og vanskelig.» Opplest og vedtatt. Avlæring kan være like viktig som ny læring. I jobben min må jeg gang på gang konfrontere teknikk-skrekken min. Og ikke minst i mamma-jobben. Så en ny trossetning trenger seg på: «Jeg er en som synes teknikk og data er morsomme verktøy.» Se det. Tro kan som kjent flytte fjell. Og kanskje til og med vise film? AV TOVE MARIE SORTLAND, REDAKTØR AV KJETIL NORDSTRØM, KIRKEVERGE DEN NORSKE KIRKE I HAUGESUND Folk og Kirke – nyheter fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. Utgis 6 ganger pr. år. Opplag 13.700. Redaktør: Tove Marie Sortland, tms@haugesund. kirken. no Bestilling av annonser: 52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no, Adr: Kirkekontoret, pb. 612, 5501 Haugesund Samarbeidspartner layout/trykk: Karmøy Trykkeri as 2 Portrett Navn: Nils Oddvar Valen Alder: 76 år Gift med Edith, fire barn, åtte barnebarn og et oldebarn. Stilling: Pensjonist, tidligere adm.sjef HMV. Menighet: Frelsesarmeen Aktuell: Har tatt initativet til «Fakkeltog for trosfrihet» i Haugesund 14. november. Foto: Sigmund Hansen Vårherres trofaste fotsoldat tar til gata Lørdag den 14. november klokka 14 vil Nils Oddvar Valen fra Frelsesarmeen ha deg med på et fakkeltog gjennom Haraldsgata. Han vil minne oss om kristne som forfølges for sin tro – ja, om alle som forfølges for sin tro. - Jeg er ikke alene. Vi er en hel komité av folk fra forskjellige kirker og menigheter på Haugalandet som vil starte dette fakkeltoget for trosfrihet i Haugesund. 10 andre steder i Norge, deriblant Stavanger og Stord, har holdt på med disse solidaritetsmarsjene siden 2007. Selv har jeg kjørt til Stord for å være med, sier den tidligere administrasjonssjefen på HMV/Umoe, ABB og Vetco-Aibel. Der jobbet han i 45 år før han ble pensjonist i 2005. Ble kristne på teltmøte Nils Oddvar er en ryddig mann med egen mappe for alle sine gjøremål. Han er sveibu av den enorme Valenslekta (han har 42 søskenbarn). Men fra 1955 har Haugesund vært hans hjemsted. - Både kona Edith og jeg ble kristne under en teltmøteaksjon som den kjente evangelisten John Olav Larsen hadde i Haugesund i 1965. Som nye troende søkte vi etter en menighet, et åndelig hjem. Og vi fant det i Frelsesarmeen, forteller han. Der har han i alle år vært en engasjert og verdsatt medarbeider, med verv nesten hele tiden. Fortsatt er han aktiv, men nå uten faste verv i menigheten. Økumenisk arbeid har han vært aktivt med på i mange år. Han tror på samarbeid og samvær over menighetsgrensene. 200 millioner kristne forfølges Nils Oddvar ser på fakkeltoget som en solidaritetshandling for kristne brødre og søstre som forfølges i et omfang som knapt har skjedd tidligere. Stefanusstiftelsen (tidligere «Misjon bak jernteppet») og Broder Andreas’ stiftelse Åpne Dører anslår at minst 200 millioner kristne i dag enten forfølges eller aktivt diskrimineres på grunn av sin tro. Dette fakkeltoget er ikke mot noen andre religioner eller trosoppfatninger. Vi hevder alles rett til å tro uten at de skal straffes for det. - Det er blitt verre og verre. I Midt-Østen tømmes flere land for kristne. De kan ikke leve der. I andre land diskrimineres kristne systematisk. De stenges ute fra visse stillinger, det er forbudt å lese Bibelen, de mangler rettsvern og behandles som annenrangs borgere. - Men det er da også mange andre mennesker som forfølges og plages? - Ja, og det vil jeg understreke: Dette fakkeltoget er ikke mot noen andre religioner eller trosoppfatninger. Vi hevder alles rett til å tro uten at de skal straffes for det. Men jeg synes den frie verden, også vi kristne i det rike og trygge Vesten, har vært altfor passive når meldingene om grove overgrep mot kristne av og til får plass i nyhetsbildet. Vi er rett og slett for slappe. Dette fakkeltoget er min og andre kristnes mulighet til å vise solidaritet med trosfeller som lider eller til og med ofrer livet for sin tro. Appeller fra flyktninger Toget starter etter en appell av tidligere ordfører Petter Steen jr. på Rådhusplassen. Så går ferden nordover i Haraldsgata til Skippergata og opp til ”Grytå” og Metodistkirken. Her vil folk som har måttet flykte for sin kristne tro holde appeller, og det blir innlegg fra representanter for to kristne solidaritetsorganisasjoner: Stefanusalliansen og Åpne Dører. Det blir sang og musikk. I komiteen for fakkeltoget i Haugesund sitter, foruten Valen og Petter Steen jr., Dag Vister Hansen, Ove Nordbø, Heidi Munkejord Haugen, Hilde Vatne, Tor Magnar Sjo og Arnold Skaatan. AV SIGMUND HANSEN 3 Byfolk Joyce Nakatudde Namatovu (20) og Allen Namiya (19) fra Uganda og Mira Kumari (22) fra Nepal er ennå overveldet over trehus, den første smaken av pizza og høstkulda i Haugesund. Men det som engasjerer de tre praksisstudentene mest, er langt viktigere saker. HÅPER NORGES-OPPHOLDET KAN HJELPE I KAMPEN FOR RETTFERDIGHET I HJEMLANDENE Act Now-studentene Mira Kumari (22) fra Nepal og Joyce Nakatudde Namatovu (20) og Allen Namiya (19) fra Uganda er helt klare på hva den største – og mest provoserende – forskjellen mellom hjemlandet og Norge er: likestillingen. - Her får jenter forklart verdien de har, for eksempel på Barn er bra!-festivalen. I Uganda får de forklart hvordan de vasker opp, konstaterer Allen tørt. Hun og Joyce forteller at det ikke er noen tradisjon for at jenter skal gå på skole i Uganda. - «De skal gifte seg uansett, så hva er vitsen», tenker folk. - Ja, nikker Mira. Hun kjenner igjen hverdagen for jenter i Nepal, og begrensningen av muligheter slik som skole og fritidsaktiviteter. Engasjerte jenter I hjemlandene er alle tre sterkt engasjerte i frivillig arbeid som har med kvinners og barns rettigheter å gjøre. Allen jobber for CRISC (KRIK – Kristen Idrettskontakt) i Uganda. - Jeg leder en gruppe med jenter, og vi jobber med hvordan vi kan styrke og utruste dem gjennom blant annet idrett. Mitt hjerte vil kjempe for jenters rettigheter, forteller hun engasjert. Det er sjelden at jenter er med på sport i Uganda. Nå håper hun at oppholdet hennes i Norge kan hjelpe til i arbeidet for jenters rettigheter i Uganda. - Når jeg kommer hjem, kan jeg vise til Norge, som er et utviklet land. Jeg tror likestilling må til for å bli et utviklet land. Nå får jeg utvidet horisonten, og sett mange eksempler på at likestilling finnes og fungerer. Joyce arbeider for prosjektet «Miles2Smiles», som flere i Haugesund kjenner til gjennom besøk og innsamlinger. Der passer hun på barn fra 9 mnd til 3 år, mens mødrene jobber på et marked i nærheten. 4 - Jeg blir glad av å ta vare på barna, fordi hvis vi ikke var der, ville de hatt det vanskelig. Det er ikke lett for mødrene å passe barna når de jobber på markedet. Markedet ligger også nær en trafikkert vei, og det skjer ofte ulykker med påkjørsler, forteller Joyce. I Haugesund arbeider hun i Sagatun barnehage. - Norske og ugandiske barn er ikke så ulike. Barn er barn, smiler hun. Mira jobber for en annen organisasjon som Strømmestiftelsen samarbeider med: Rural Reconstruction Nepal, RRN. - Jeg jobber på en skole for fattige barn som ellers ikke ville fått utdannelse. Mange folk i Nepal mener at jenter ikke bør gå på skole. Da jeg startet med dette arbeidet var jeg 17 år, og begynte å gå ut alene. Da reagerte naboene våre, og sa til faren min at jeg ikke burde få lov. Men foreldrene mine har vært veldig støttende. Mor er analfabet, men hun skjønner verdien av utdannelse, forteller Mira. - Har allerede forandret meg Faren til Allen var først svært skeptisk til at hun skulle reise til Norge. Han var overbevist om at hun kom til å bli offer for såkalt «trafficking», menneskehandel. - Men da han så at jeg fikk visumet mitt ganske fort, så ble han overbevist, smiler Allen, og legger til: - Men da jeg dro, var det siste han sa: Ikke glem kulturen din! Jeg vet han mente jeg skulle huske at en mann bør bestemme over meg. Han har heller aldri skjønt hvorfor jeg skulle spille volleyball og fotball. Men jeg lar meg ikke tråkke på. Nå som jeg og Joyce har vært her i Norge, ligner vi ikke lenger på de andre hjemme i Uganda. På Facebook reagerer guttevennene mine på at jeg har fått en ny måte å snakke til dem på, uten den samme respekten, flirer Allen. Et godt møte med Norge De tre kom først til Hald Internasjonale senter, så i slutten av september kom til de Haugesund. Møtet med Norge har gått fint, forteller de. - Det har vært et godt møte. Folk sa det var så kaldt her, men jeg synes ikke det, ennå, ler Joyce. Menneskene, derimot, kan muligens fremstå litt kjøligere enn hva jentene er vant med. - Folk på gata og på bussen virker kanskje litt kalde og åpner ikke så fort opp, medgir Allen på direkte spørsmål om hva hun synes om nordmenns sosiale vaner. Men også Mira framholder at den første måneden i Norge har vært god. For henne har det vært et spesielt og etterlengtet møte med et land hun lenge har drømt om. - Da jeg var ung, lærte jeg om og hørte om Norge og ønsket å dra hit. Nå har jeg kommet hit! Nå vil jeg bli god i norsk, sier Mira bestemt. Og etter engelskkunnskapene til jentene å dømme, er det ikke noe i veien med språkøret. Sjansene er nok svært gode for å lære seg norsk gjennom jobben i barnehagen, på Bleikemyr bydelhus, i arbeidet med barn og unge i Skåre menighet og på Klubb 83 på Gamle Slaktehuset. AV TOVE MARIE SORTLAND Bybarn FEM PÅ FESTIVALEN OM FLYKTNINGER Midt i vrimmelen av barn på vei til og fra aktiviteter, matpakkespisende gjenger og nysgjerrige tilskuere, ble det arrangert et samtale-verksted på Barn er bra!festivalen. - TA MED EN FLYKTNING PÅ FOTBALLTRENING Barn er bra!-festivalen var i år større enn noen gang, med 650 barn og 150 ledere fordelt på 24 aktiviteter. Midt i festivalkaoset tok både barn og voksne seg tid til en god og viktig prat. Temaet var ”Hvordan kan vi gjøre Haugesund til et godt sted å være for alle?” Festivalens eget Snakkeri og Barn er bra!-avisa hadde invitert til debattmøte for å sette fokus på flyktningsituasjonen i verden - og i Haugesund. De inviterte var prosjektveileder Gjertrud Bua Larsson fra NAV, påtroppende varaordfører May Britt Vihovde fra Venstre, flyktningguide Astrid Røthing fra Røde Kors, Helene Breivik Hellerdal fra KFUK-KFUM samt Linn Håvik og Siri Jentoft. De to var journalister fra Barn er bra!-avisa, som jobbet spesielt med temaet under festivalen. Møteledere var Tage Sortland og Eivind Lervik Tornli fra Barn er bra!-avisa. De hadde forberedt praten sammen med prest Tor Egil Eriksen som leder Snakkeriet på festivalen. - Viktigst å ha noen å snakke med - Hva kan folk hjelpe med for å gjøre det bedre for de som kommer til Haugesund, var et av spørsmålene. - Folk kan bidra mer i fritiden sin, besøke flyktningene og gjerne ta dem med hjem. De som kommer trenger både ting og venner, det viktigste er kanskje noen å snakke med, var den klare meldingen fra ekspertpanelet. Astrid Røthing fra Røde Kors oppfordret barna til å ta med noen hjem, på fotballtrening og annet man finner på i fritiden. De fleste barn i Haugesund kjenner noen fra skolen eller andre sammenhenger, som har kommet hit som flyktning eller asylsøker. - Jo raskere vi blir venner med dem, jo raskere kommer de inn i samfunnet, sa May Britt Vihovde. Gjertrud Bua Larsson fra NAV sa at kommunens oppgave er å bidra med hus og skolegang, mens barn og voksne kan hjelpe med å snakke norsk med dem og invitere dem med ut å leke. - Ja, det er viktig at de får trening i å snakke norsk uten at noen retter på dem hele tiden, mente Siri og Linn fra festivalavisa. I årets Barn er bra!-avis har de skrevet en større artikkel om flyktninger og asylsøkere som kommer til byen. Avisa ligger på kirken.no/haugesund – søk på Barn er bra. Middags- og ferie-prosjekt May Britt Vihovde sa også at kommunen er ansvarlig for å få bedre mottaksapparat for å ta imot flere flyktninger, gjerne enda flere enn de som kommer i dag. - Da trenger vi statlige tilskudd, men aller viktigst: folk som kan gjøre jobben, sa hun. Helene Breivik Hellerdal fra KFUKKFUM fortalte om et prosjekt de har fått midler til. - Vi skal sette i gang med et prosjekt der vi inviterer til middag og leksehjelp blant annet, og også ha et ferietilbud for flyktninger og asylsøkere i Haugesund, sa hun, og la til at de trenger frivillige til å være med å gjøre jobben. Også Røde Kors trenger flere frivillige i jobben med flyktningene. Astrid Røthing fra hjelpeorganisasjonen fikk spørsmål om hva som er vanskeligst for de som kommer. - Det er nok mye, sa hun. - Språk, savn av venner og familie og nabolag. Det er veldig mye man har reist ifra, og det tar lang, lang tid for å få det bra her. Derfor er det fint om vi prøver å sette oss inn i situasjonen deres, sa hun. Tage Sortland og Eivind Tornli takket for en fin prat, og inviterte samtidig til nytt samtaleverksted neste år på festivalen. AV TOVE MARIE SORTLAND Siri Jentoft og Linn Håvik i Barn er bra!avisa spurte barn på festivalen tre spørsmål om flyktninger. Mathias Bakkland (12) Vet du hva en flyktning er? En flyktning er noen som reiser fra hjemlandet sitt på grunn av krig og fattigdom. Hva synes du om at flyktninger kommer til Norge og Haugesund? Bra, får da får vi flere venner og de får det bedre her i Haugesund. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Vi kan slippe alle inn i byer og land i Europa. Michelle Midtsæter (11) Vet du hva en flyktning er? En som reiser fra landet sitt fordi det er krig der. Hva synes du om at flyktninger kommer til Norge og Haugesund? Det er bra de får hjelp og et godt hjem. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Gi dem et trygt sted å bo og gi litt penger. Victoria Landås Anderson (6) Vet du hva en flyktning er? En som har reist fra huset sitt Hva synes du om at flyktninger kommer til Norge og Haugesund? Jeg synes det er heilt greit. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Bli venn med dem og hjelpe dem hvis de har vondt. Lars Halvor Areklett (6) Vet du hva en flyktning er? Nei det vet jeg ikke helt. Hva synes du om at flyktninger kommer til Norge og Haugesund? Jeg synes det er bra å hjelpe. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Kjøpe klær til dem og gi penger til mat. Atle Joramo-Hustvedt (6) Vet du hva en flyktning er? At huset til familien blir ødelagt og de må finne at annet sted og bo. Hva synes du om at flyktninger kommer til Norge og Haugesund? Jeg synes det er knallbra. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Vi kan gi dem penger, klær, diamanter og fine ting. AV TOVE MARIE SORTLAND 5 Foreningsliv INNVIELSE MED FESTKAKE OG ORGELBRUS - Orgel og glede har med hverandre å gjøre. Musikken fyller rommet og tar tak i kropp og sjel. I dag gleder vi oss og er takknemlige, sa sokneprest Arnold Skaatan under innvielsesgudstjenesten for Udland kirkes nye orgel 13. september. I talene på festkirkekaffen sto gleden og takknemligheten i høysetet. - Jeg er så glad for å være her i dag og høre dere synge og feire orgelet, sa orgelbygger Hendrik Ahrend, som sammen med sine folk fra orgelbyggeriet i Tyskland ferdigstilte instrumentet i juli. - Jeg liker denne kirka godt, og ble fort glad i menneskene jeg møtte her. Dette kirkerommet er laget for god orgellyd. Jeg mener jo kirkebygg handler om musikk, og her har arkitekten gjort en veldig god jobb, sa Ahrend. Blasfemi? - At vi i dag kan feire at orgelet er kommet på plass, viser hva som er mulig når alle gode krefter drar sammen, sa sokneprest Arnold Skaatan i prekenen. Han satte også ord på tanker folk kan ha når det gjelder pengebruken rundt et orgelkjøp. - Man kan spørre seg: er det ikke blasfemi å holde på med orgelinnvielse i en tid som vår? Det er flyktningekatastrofer og kaos hvor vi enn snur oss. Skulle ikke dette blitt solgt og gitt til de fattige? kan man spørre, slik Judas konfronterte Jesus da Jesus ble salvet med dyr olje. Men orgelet peker mot Gud, sa Skaatan, og spurte om det ikke også kan være blasfemi å ikke fylle vår tid og vårt liv med det gode som stammer fra Gud. På kirkekaffen var ordfører Petter Steen jr. første mann ut i gratulasjonskøen. - Orgelet er vakkert og verdig Udland kirke. Dere driver et godt arbeid i denne menigheten, og et fantastisk barnekorarbeid, sa han. Steinsland dirigerte barnekoret og Udlandkoret, og kantor Leiv Rossehaug trakterte orgelet under innvielsesgudstjenesten. - Kirka er verdt orgelet Også Einar Steensnæs har vært en av pådriverne for å få orgelkjøpet i havn. - Da jeg satt i kirka nå og merket løftet som gudstjenesten fikk, skjønte jeg veldig godt poenget med pipeorgel, sa han. - Det var fantastisk å oppleve gudstjenesten i dag, og jeg vil spesielt takk Brit og Njål Steinsland for innsatsen deres. Kristian Eidesvik er den som garanterte for økonomien da menigheten plutselig fikk tilbud om et orgel i sommer, og som dermed gjorde hele kjøpet mulig. - Jeg vil gratulere menigheten og administrasjonen med orgelet. Kirken er verdt dette orgelet, sett ifra mitt folkelige synspunkt, sa Eidesvik og mottok en varm applaus fra den fullstappede menighetsalen. Etterpå var det orgelstafett, der Håvard Skaadel, Arnfinn Tobiassen og Goos ten Napel byttet på å spille inn orgelet på hver sin måte. Senere holdt Abram Bezuijen, organist og mannen som satte orgelkonsulent Njål Steinsland i kontakt med Ahrend, selve innvielseskonserten. Et begeistret publikum fikk oppleve fantastisk musikk fra et orgel i internasjonal klasse. Ennå mangler 600.000 før orgelet er fullfinansiert. - Vi oppfordrer folk som er glade for dette orgelet til å registrere seg som givere, gjerne med et månedlig beløp, sa Brit Steinsland i orgelkomitéen. Givere kan enkelt registrere seg på kirken.no/skare og velge Givertjeneste. AV TOVE MARIE SORTLAND HVEM SKRIVER NESTE KAPITTEL? En gang var Lærerinnenes misjonsforbund i Haugesund en synlig og livskraftig forening. Både unge og eldre lærerinner møttes jevnlig for å støtte misjon over hele verden. Nå fremstår tittelen «lærerinne» som fra en annen tidsalder. Gjelder det samme organisasjonsarbeidet? - Ja, den måten å drive foreninger på er et tilbakelagt stadium, konstaterer Guri Slagstad. Som den erfarne og realistiske læreren hun er, presenteres situasjonen som et nøkternt faktum. Dog ikke uten et visst vemod. Foreningens historie er lang og innholdsrik helt fra starten i 1907, og arbeidet har betydd mye for mange. Ikke minst for Guri Slagstad selv, som var lærer på Lillesund skole, og hadde flere av kollegene sine som medlemmer. - Jeg ble med i 1953, og er i dag leder for foreningen som nå heter Lærernes misjonsforbund, forteller hun. Forbundet blir i dag omtalt som «et åpent, tverrkirkelig fellesskap av lærere, førskolelærere, teologer og andre i undervisningssituasjon.» Lærernes Misjonsforbund støtter andre misjonsorganisasjoner med lønn til 16 utsendinger i 10 ulike land, og har 80 grupper i Norge med rundt 2.000 medlemmer. Men tross et stort og viktig arbeid, er medlemsmassen både minkende og aldrende. Guri Slagstad viser fram den sirlig oppdaterte møteboka, som helt fra foreningens oppstart viser både høydepunkt og bunnpunkt i historien. - Nå støtter folk forskjellige grupper og organisasjoner gjennom trekk fra bankkontoen, man går ikke i noen forening fordi man vil gi penger. Det blir mer og mer slutt med foreninger. Det er synd, fordi man mister den menneskelige kontakten. Det er det største tapet, synes Guri Slagstad. 6 - Et godt fellesskap Men Lærernes misjonsforbund i Guri Slagstad blar i foreningsboka Haugesund eksisterer ennå. Forfra 1907, som forteller om en økning i medlemsmassen fra eningen har åtte trofaste med1911 og utover. 100 år senere går lemmer. utviklingen motsatt vei. - Rekrutteringen mangler, vi burde vært flere. Jeg tror ikke engasjementet for misjon har gått ned, men treffstedene har minsket. Vi har aldri satt inn annonse i avisa for foreningen. Det er nok også en av grunnene til at folk ikke vet at vi eksisterer, sier Guri Slagstad, som likevel setter pris på de jevnlige møtepunktene med likesinnede. - Jeg synes det er fint. Vi har et sted vi kan treffes og drøfte ting. Vi snakker som regel om misjon og utsendinger, men også andre ting i livet. - Hva har foreningen betydd for deg? - Den har betydd et fellesskap med de som har de samme meningene som meg. Et godt fellesskap, der man også kan få litt trøst og hjelp om man trenger det, sier Guri Slagstad. Hun ønsker damer med interesse for både misjon og undervisning velkommen til å ta kontakt, hvis de ønsker å bli med i en forening med omsorg både for verdens unådde og for hverandre. AV TOVE MARIE SORTLAND Foreningsliv Fra Vår Frelsers menighet var velkomstgaven en FKH-trøye med PROSTEN skrevet på ryggen. Biskopen hadde allerede signert skjorta. - En fantastisk og overveldende dag, syntes Rune Steensnæs Engedal. MØTT MED VARME OG FORVENTNING Rune Steensnæs Engedal ble søndag 4. oktober innsatt som prost, i en gudstjeneste preget av både bredde, lavterskel, fokus på evangeliet, følelser og humor. - Akkurat som deg, Rune, sa biskopen. Vår Frelsers kirke var fylt til fest, med tre dåpsfølger, deltakere fra Lørdagskaféen samt mange gjester som ville være med å markere innsettelsen av Haugesunds nye prost. Her var tilreisende kolleger og venner av prosten, mange menighetsmedlemmer fra byen, samarbeidspartnere i flere organisasjoner samt et bredt utvalg Haugesunds-profiler fra både politikk, kirke, media - og fotball. - At styreleder i FKH, Ole Henrik Nesheim, kom til gudstjenesten, og det til og med på en kampdag, det syntes jeg var stas, innrømte Steensnæs Engedal etterpå. Han hadde invitert bredt inn til innsettelsesgudstjenesten, og var svært glad for alle de frammøtte. - Kjære Rune, du kommer til dine egne. Du blir møtt med varme og forventning, i et spennende prosti, som Norodd Stavenjord og Gunnar Salomonsen har ledet med trygg hånd tidligere, sa biskop Erling Johan Pettersen i sin hilsen i gudstjenesten. Han la til at Steensnæs Engedal blir bispedømmets yngste prost med sine 46 år. Haugesund prosti dekker 16 menigheter i Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn. Ni spesielle måneder - Nåden er et ord fra Gud over alle dager. Nåden er når alt er tapt, å få alt tilbake, siterte biskopen den danske salmedikteren Johannes Møllerup. - Du er kalt til å forkynne Guds nåde over Haugalandet og dets beboere. Rune Steensnæs Engedal har hatt en utfordrende tid fra han i januar fikk vite at han var innstilt som ny prost. Han mottok meldingen under en av mange cellegiftkurer han har hatt de siste 9 månedene. Nå har operasjoner og kurer gitt resultat, og Steensnæs Engedal er friskmeldt og tilbake på jobb. Biskop Pettersen hilste den nye prosten med Salme 91 vers 4, der Gud blir sammenlignet med en trygg fuglemor som skjuler sine barn under vingene. - Du vet mye fra den siste tiden om tryggheten fra Guds vinger, sa biskopen. - Jeg har kjent på så mye omtanke og forbønn. Takk til alle som har vært her for meg, sa prosten i sin preken, og forsøkte ikke å skjule hvor rørt han var over å se alle samlet foran seg. Men da tårene var tørket, kom latteren fram: - Mitt fadderbarn Sarah hørte jeg hadde søkt på prostestillingen, og utbrøt ”HÆ? Har Rune søkt på en fosterstilling?” humret Engedal, og sammenlignet også tiden fra januar som et slags svangerskap. - Jeg har sett fram til dette lenge, men innrømmer at det har vært med skrekkblandet fryd, medga Steensnæs Engedal. - En nåde som bærer I prekenen vektla han overskriften for kirkas trosopplæringsarbeid, som er ”Gud gir, vi deler”. Han nevnte ulike typer barne- og ungdomsarbeid fra hele prostiet, og også noen av sine egne hjertebarn som ungdomsarbeid og ledertrening. Prosten kom også inn på dagens aktuelle samfunnssituasjon. - Vår barmhjertighet blir utfordret i disse tider. Vi utfordres til å komme opp av fosterstillingen. Hva vil det da si å være kirke? Vår kloke preses sier at kirken er fellesskapet av alle døpte. La oss da være kirke sammen. Kirka sitt oppdrag er å dele det Gud gir. - Jeg har opplevd å bli båret det siste året, og jeg tror på en nåde som bærer, avsluttet prosten prekenen, før hans niese Pernille Engedal Ek fremførte en vakker versjon av Bjørn Eidsvågs ”Til alle tider” sammen med pianist Tormod Klovning. Sokneprest i Tysvær og Bokn, Arne Aurdal, ledet festkirkekaffen etter gudstjenesten, der hilsener og gratulanter sto i kø. Ordfører, samarbeidspartnere i KFUK-KFUM, Bymisjonen, tidligere prost Stavenjord, assisterende kirkeverge og også biskopen ga flere lykkeønskninger og ord på veien. - Dette har vært overveldende! En fantastisk dag, tusen takk til alle, oppsummerte Steensnæs Engedal til slutt. AV TOVE MARIE SORTLAND Deltakere fra Lørdagskaféen var med som ministranter i gudstjenesten. 7 Temaside LÆRING FOR LIVET LÆRING FOR LIVET Den viktigste arenaen for læring om tro er hjemmet, men menighetene vil gjerne være familiens nærmeste samarbeidspartner i denne viktige oppgaven. Hva har så kirka å tilby? Folk og Kirke har besøkt fire ulike læringsarenaer for fire helt ulike faser i livet for å finne ut: Hva lærer man her? BABYSANG - Det er viktig for meg at Amilia lærer om Gud. Da har hun kunnskap til å ta et valg om hva hun vil tro på senere i livet. Mona (småbarnsmor) Rundt et bord med tente lys og kaffekopper sitter tre mødre med babyene sine på fanget. De fleste fra babysangkurset har gått, men disse har god tid. Gir litt mat, forbereder formiddagslur. I rommet ved siden av er en ny gjeng i ferd med å starte kurs nummer to. Babysang i kirka har blitt en populær aktivitet, og leder Jon Erik Strand har måttet dele kursdeltakerne opp i to kull. - Det er veldig kjekt med sang og musikk, og å treffe andre mødre. Jeg liker også å lære nye sanger, og setter pris på at det skjer i kirken, forteller Britt Reidun Moldesæther. Hun går sitt andre kurs med Frida (9 mnd), men har allerede fire kurs bak seg med eldre barn. Hun er klar på at babysang er trosopplæring, selv om sangene er en god mix av ulike typer barnesanger. - De lærer seg kristne barnesanger, det tror jeg er viktig for Frida. Mona Sømme Schei er enig. - Det er viktig at de lærer fra de er små. Barna lærer og erfarer trygghet og fellesskap. Det handler både om Gud og om oss som mor og barn. - Og inkludering, legger Heidi Løkling Aarvik til. Mødrene er glade for samholdet de føler i gruppen, selv om ikke alle kjenner hverandre så godt. På babysang lærer foreldre og barn en blanding av kristne og vanlige barnesanger. Men lystenning i globen hører alltid med. - Det er ikke flaut å ta litt i når vi synger, engang, ler de. - Kommer dere til å bruke menighetens trosopplæringstilbud videre? - Vi får se, det er i hvert fall veldig greit å vite om hva som skjer her, sier mødrene. - Hva er målet for babysangkursene, Jon Erik Strand? - Vi har egentlig flere mål. Vi vil gi et tilbud etter dåpen og holde kontakten, slik at det ikke går flere år til vi ser familiene igjen. Så ønsker vi å så inn noen frø av tro. Vi velger sanger som kan brukes hjemme, og være med på skape gode vaner og kanskje bryte en terskel for å drive trosopplæring i hjemmet. Det er foreldrene som er de viktigste trosopplærerne for barna. TWEEN-SAMLING - Jeg har inntrykk av at de fleste her er kristne. Det er fint. Andreas (11) I kaféen på KM-huset myldrer det av «tweens». Ikke helt barn og ikke helt ungdom, men midt i mellom, «betweeens». Med sin egen måte å være på, og sin egen måte å lære på. Trosopplærer Bjørg Lund sammen med gjengen fra Tween Udland. - Mat og sosialt fellesskap er viktig i denne aldersgruppen, forteller hun. 8 - Så kjekt at så mange kunne komme! sier Helene Breivik Hellerdal fra KFUK-KFUM, som samarbeider med Rossabø og Skåre menigheter om klubben. Denne kvelden er medlemmene fra både nord og sør i byen samlet, og stemningen er ekstra høy. - For oss handler Tweens om livsglede, sang, lek og å kanskje kunne begynne å sette ord på en tro, sier trosopplærer Tor Jakob Bjørndal fra Rossabø menighet. Bjørg Lund fra Skåre er enig. - Vi fokuserer på sosialt fellesskap, spiser sammen og koser oss. Og så er det en veldig fin aldersgruppa å samtale med. De er så åpne og reflekterte, og lette å snakke om tro med. I en sofa, fullt opptatt av tacosuppe, kioskvarer og utlodning finner vi Andreas Haraldseid (11), Johannes Hovde Hansen (10) og Torstein Høivik Hauge (10) fra Rossabø. - Tweens er gøy og kjekt! Og det er veldig greit med bibelfortellinger og andakt. Jeg er jo kristen, sier Johannes, før han må springe for å ta imot premien han vinner. - Er det viktig for dere at det er en kristen klubb? - Ja, det viktig for meg. Jeg liker å lære om Gud, sier Torstein, før han spretter opp fra sofaen igjen. Til slutt har Martin Møinichen Alsos (17) kveldens samling. - Du som person er perfekt! Det sier både Gud og Jesus. Og vi skal bry oss om andre i verden. Det står også i Bibelen, sier han til tweens-ene, og forteller om hvorfor det er viktig å engasjere seg i kamp for rettferdighet i verden. Og førti tweens sitter for første gang denne kvelden rolig på stolene. LÆRING FOR LIVET Temaside I dåpen står foreldre, faddere og menighet sammen om et hellig ansvar: Å lære barna om den kristne tro. Men når er man ferdig utlært? I Unge voksne-gruppa er det også stadig noe nytt å lære, forteller Silje Olaussen. Akkurat her skyldes oppmerksomheten et fengende barista-kurs. UNGE VOKSNE - Jeg tror det er mye å lære hele livet. Det er fint å komme sammen og dele erfaringer. Silje (24) «Unge voksne» er et forholdsvis nytt tiltak i kirka i Haugesund, selv om lignende tilbud har fantes tidligere. Målgruppen er voksne i alderen 18-35 år. Søndag 18. oktober hadde de samling med temaet «Tro i hverdagen». Silje Olaussen var en av deltakerne, og hun er også en av initiativtakerne til «Unge voksne». - Det var veldig interessant. Prest Silje Arnevik Barkved fortalte litt om sin egen historie, og rettet temaet mot bønn, hva man ber om og hvordan. Noen bruker standardbønner og noen formulerer mer selv. Vi snakket også om hva bønn er, om relasjon og kommunikasjon. Det var interessant å høre hva de andre gjør, og dele litt erfaringer. - Lærte du noe nytt? - Jeg gjorde nok det. Det ble i hvert fall en erfaringsdeling, jeg ble mer bevisst og fikk mer å tenke over. Det er viktig å lære om tro for voksne også. Det er noe å lære hele tiden, i hvert fall for oss som ikke har studert teologi. Hun synes det er svært positivt at det har kommet i gang et tilbud for unge voksne, der folk kan komme sammen og diskutere. - Jeg håper det kan bli en god blanding av samlinger framover, gjerne med treff to søndager i måneden, det ene med mest fokus på sosialt og den andre med et tema, sier Silje Olaussen. FORMIDDAGSANDAKT - Det er alltid noe levende og nytt med Ordet. Vi voksne trenger også læring. Hans Asbjørn (69) Kirkeklokkene i Vår Frelsers har stilnet, og i benkeradene sitter rundt 30 tilhørere. Grå og hvite hoder over varme kåper, og i midtgangen er krykker og rullatorer parkert. Tross noen yngre deltakere, er det de eldre som dominerer her. De som igjen har god tid i livet, og kan unne seg en andakt midt på formiddagen med tilhørende kaffe på menighetshuset etterpå. For mange er det ett av ukas høydepunkt. - Herre, gjør oss åpne for det du vil si oss, så vi i alle ting tjener deg, ber diakon Arve Dalby. Dagens tekst handler om omsorg og diakoni. Om å være medmennesker og tjene vår neste. - Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier Dalby. For noen i benkeradene treffer teksten ekstra godt. Hans Asbjørn Aasbø er styreformann i Haugesund bedehus, og var kvelden før med på å åpne bedehuset for overnatting for fattige EØS-borgere. - Dagens tekst ble en bekreftelse på at vi gjorde rett. Og det var kaldt da jeg gikk gjennom byen i dag, konstaterer han. Han er på formiddagsbønn sammen med kona Marte Marie Aasbø, slik de har vært mange ganger før. - Lærer dere noe her? - Det blir en del vedlikeholdskunnskap. Vi har lest og kan en del fra før, men det er som en åndelig oppmuntring og noe å se fram til. Også gudstjenesten fungerer som opplæring og stadfestelse. Det er viktig med læring, også for oss. Vi trenger å bli minnet på Guds ord. Det er alltid noe nytt og levende med Ordet, og i dag handlet det om kjærligheten, svarer de to. Med sine 68 og 69 år er de blant de yngste i forsamlingen, men kan likevel fortelle om lange liv der kunnskapen om troen har kommet til nytte. - Vi har vært gjennom ulike faser i livet. Når ting er vanskelig, kan Gud kjennes ekstra nær. Da er det også godt å ha lært ulike bibelvers og salmevers, som gjerne kommer til oss i situasjoner da man virkelig trenger det, forteller Marte Marie og Hans Asbjørn Aasbø. Marte Marie og Hans Asbjørn Aasbø går på formiddagsandakt for å bli minnet om Guds ord, selv om de har hørt det meste før. - Det er som en åndelig oppmuntring, forteller de. 9 Gudstjenesteliv Velkommen til fest og glede, eller en stille stund helt for deg selv. Hver søndag i byens menigheter vil du finne varierte former for gudstjenester. Gudstjenesteliturgien har noen lokale forskjeller, men vil oppleves forholdsvis lik fra kirke til kirke. Den norske kirke utvikler stadig nye måter og former for å få et bedre gudstjenesteliv. Forutsetningen er først og fremst at folk møtes, synger, lytter og er til stede. Vær velkommen! Kirkeskyss – 4. oktober ble Rune Steensnæs Engedal innsatt som prost i Haugesund prosti av biskop Erling Johan Pettersen. Ring 52809500 for å få mer informasjon om kirkeskyss. Følg ellers med i kirkeannonsen i HA lørdager. - Ikke vær redd for å ta kontakt. Vi henter deg gjerne! Se også vår nye nettsider på www.kirken.no/haugesund, finn din menighet og velg GUDSTJENESTER fra øverste linje. Alle søndagsgudstjenester i Vår Frelsers, Skåre og Rossabø menigheter starter kl. 11.00 hvis ikke annet er annonsert. ROSSABØ MENIGHET VÅR FRELSERS MENIGHET Rossabø kirke Vår Frelsers kirke Søndag 1. november: Allehelgensdagsgudstjeneste med lystenning. Musikalske innslag. Søndag 1. november: Allehelgensdagsgudstjeneste. Nattverd. Søndag 8. november: Gudstjeneste og søndagsskole. Søndag 15. november: Gudstjeneste med utdeling av barnebibel til menighetens fireåringer som er født om høsten. Det vil bli sendt ut en egen invitasjon. Lørdag 21. november: kl. 08.00: Ortodoks gudstjeneste. Søndag 22. november: Gudstjeneste og søndagsskole. Søndag 29. november: Lys Våken. Vi feirer kirkens nyttår med deltakere på Lys Våken, speidere og Rossabø skoles musikkorps. Søndag 6. desember: Gudstjenestefeiring sammen med Døvekirken. Søndag 8. november: Høymesse. Dåp. Nattverd. Søndag 15. november: Familiegudstjeneste med bønnemyldring. Dåp. Nattverd. Søndag 22. november: Høymesse. Dåp. Nattverd. Søndagsskole. Søndag 29. november: Høymesse med konfirmantpresentasjon. Dåp. Søndag 6. desember Kl. 11.00: Høymesse. Dåp. Nattverd. Kl. 18.00: Lysmesse med speidere og konfirmanter. Røvær bedehuskapell: Søndag 8. november kl. 14.00: Høymesse. Nattverd. Søndag 6. desember kl. 14.00: Familiegudstjeneste. Allehelgens-arrangement Gudstjenester: Det er tradisjon i mange menigheter at man Allehelgensdag minnes de som har gått bort det siste året. 1. november er det Allehelgensgudstjenester i både Rossabø, Vår Frelsers og Skåre menigheter, med egne musikalske innslag for dagen. Minnestund: I Vår Frelsers kirke lørdag 31. oktober kl. 17.00: Minnestund for barnet vi mistet, uavhengig av barnets alder. Diakon Anne Birgitte Ruus, diakon Arve Dalby og kantor Goos ten Napel deltar. Arrangementet er et samarbeid mellom Helse Fonna og prestetjenesten. Temamøte: Lørdag 31. oktober kl. 12.00-13.30 i Udland kirke: «Sorgen vi møter gjennom livet.» Med Arnold Skaatan. Informasjon om ulike sorggrupper. Servering: suppe og brød. 10 SKÅRE MENIGHET Udland kirke Gudstjeneste hver søndag. Søndag 8. november: Utdeling av kirkebok (Bibel) til fireåringene. Søndag 1. november: Allehelgensgudstjenestse. Udlandkoret deltar. Søndagsskole Hver søndag (utenom familiegudstjenester) kl. 11.00 i Udland kirke for barn fra 0 år. ”Hellig Uro” for barn fra 2. klasse. Kirkekaffe for alle i Udland kirke etter gudstjenesten. Bønn Bønn hver søndag kl.10.30 i Udland kirke. Vi følger skoleruta. Kontaktperson: Anne Berit Emmerhoff : Tlf 480 400 50. Mail: anne.berit@hogi.no Åpen kirke Udland kirke er åpen alle hverdager i kontortiden – i tillegg til når det er arrangement i kirken. Kirkerommet kan brukes til stillhet og bønn. Lysgloben kan brukes til tenning av lys. Kulturkirken Skåre ”Vi vil skape en møteplass mellom himmel og jord for det brede lag av folket, der vi vil samle ulike kulturkrefter og formidle kulturuttrykk gjennom nye og eksperimentelle former.” Følg med på annonsering av arrangement fremover. Livets gang DØPTE UDLAND KIRKE 13.september: Sigrid Pedersen Alvsvåg Konrad Tvedt Irming Olav Theodor Andersen Moldesæther Daniel Øfelt 20. september: Martin Kristiansen Gjerde Adelen Høines Knudsen Julie Knutsen Albert Fjell Østhus 27. september: Vilhelm Roloff Helgeland Astrid Simonsen Voraa 11. oktober: Maiken Eline Løkling Liv Alise Bøe Vormedal ROSSABØ KIRKE 6. september: Thea Færaas Helgesen Jenny Tumyr Kjær Sindre Olaussen Olsen Leon Gabriel Sørkås Saavedra Simon Waula 12. september: Elias Nordahl 20. september: Celina Veigner 4. oktober: Andreas Andersen-Grimstvedt Tobias Alendal Brandli Andreas Velde Brandsøy Markus Røher Jørgensen Live Rannem Johanna Sørland Felipe Jensen Zenteno VÅR FRELSERS KIRKE 13. september: Odin Rein Sandine Rijkuiter-Sande Lilly Margrethe Butler Simonsen Eirik Thorbjørnsen Sanna Vespestad Dennis Lien Vierdal 27. september: Magnus Vestvik Haukås Casper Eliasson Kvamme Magnus Voraa Tollaksen Einar Øfeldt Warvik 4. oktober: Nicholas Gilbu-Cardoso Abel Hult-Eriksen Frøya Salemonsen Østensjø 11. oktober: Reidun Karine Ankjell Aksel Haraldseid Marius Svendsen Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. Salmenes bok 121, 8 STEDT TIL HVILE VÅR FRELSERS MENIGHET Bjørg Indbjo Gudrun Skare Godtfred Waage Marta Baldersheim Ruth Urrang Leif Oddvar Mathiassen Anne Karin Halvorsen Agnes Marie Larssen Finn Helge Amundsen Ragnhild Ræstad Dahle Finn Georg Ekberg Karl Johan Knutsen Inger Tomine Johannessen Kristian Hansen Vigdis Helene Stenberg Karoline Lindeland Markhus Jørgen Klette Gerd Haugen Kari Tjøsvold f. 1929 f. 1918 f. 1950 f. 1914 f. 1928 f. 1938 f. 1938 f. 1973 f. 1940 f. 1979 f. 1941 f. 1923 f. 1936 f. 1921 f. 1952 f. 1928 f. 1985 f. 1922 f. 1939 ROSSABØ MENIGHET Asbjørn Bernhard Saltveit Gerd Vibeke Lothe Tønnesen Erling Emil Hansen Bergliot Johannessen Sigmund Osmund Erland Marit Eriksen Midtun Lillian Magdelena Østensvik Solveig Marie Haugsnes Magda Johanne Dahle Unni Svarstad Torgersen Olav Haavik Kristine Fagerland Helge Kyvik f. 1945 f. 1956 f. 1925 f. 1921 f. 1932 f. 1940 f. 1930 f. 1922 f. 1932 f. 1926 f. 1927 f. 1927 f. 1933 SKÅRE MENIGHET Liv Brandsøy f.1935 Arnold Jensen f. 1911 Reidar Hagland f. 1939 Johnny Henning O. Bratthammerf. 1935 Bergliot Fiskaaen f. 1917 Gunnar Kolstø f. 1942 Jan Olav Buran f. 1941 Johannes Høyland f. 1954 PREKESTOLEN: DEN MØRKE KIRKEÅRSTIDEN I dag mens jeg sitter her og skriver dette, kan jeg høre hvordan det blåser utenfor kontoret mitt. Høsten er definitivt kommet. Jeg bor på Bakerøy, helt ned mot sjøen, og jeg kan se bølgene fra stuevinduet mitt. Det er lite lys der, så om kvelden ser havet helt svart ut, og jeg kan høre lyden av mastene på seilbåtene som dras i vinden. Høye lyder av metall mot metall som skriker i høstnatten. Kirkeåret viser også at høsten er her. Temaene vi beveger oss inn i blir mørkere. Snart kommer bots- og bønnedag. Allehelgenssøndag, der vi minnes de blant oss som vi har mistet i året som har gått. Og til slutt, den siste søndagen i kirkeåret, kommer domssøndag. Søndagen der temaet er Guds dom over ondskapen. For det finnes ondskap i verden. Det finnes mørke, det finnes stemmer som skriker i natten. Mot slutten av kirkeåret er det de mørkeste sidene av livet som vises frem. Og når alt er mørkt, da tennes et lys. Første søndag i advent er den første søndagen i det nye kirkeåret. Første søndag i advent er første skritt mot det nye håpet. Og når juletrelysene tennes, da minnes vi at Gud satte sine ben på jorden. Han kom til oss og ble en del av det Han hadde skapt. Han gjorde det for å reparere noe av det som var ødelagt i forholdet mellom Gud og mennesker. Han gjorde det for å vise oss håp. Han gjorde det av kjærlighet. AV SILJE ARNEVIK BARKVED, KAPELLAN I ROSSABØ OG SKÅRE MENIGHETER 11 Nytt TAKKET FOR HØSTEN - Det ble en flott høsttakkefest i Rossabø kirke i slutten av september, forteller Oddveig Bergsager. - Kirken var nesten fullsatt, med mange familier og barn. En kjempelang prosesjon med mange barn bar inn høstens grøde. Og alteret ble skikkelig fint pyntet. Mini-Maxi koret sang, og speidere deltok med bønnelesing. 2-åringene var spesielt invitert og fikk CD. Under nattverden var det bønnevandring med flere stasjoner. Stor stemning på kirkekaffen etterpå, der speiderne serverte kaker, frukt og grønnsaker med kaffe, te og saft til, forteller speiderleder og kirketjener Bergsager. Rossabø-speidere bar tradisjonen tro fram kurver med høstens grøde, og pyntet alteret til høstfest. KANTORIET TRENGER SANGERE TIL BACHS MESSE I H-MOLL Et av de største og viktigste kirkemusikalske verk er h-moll-messen av Johann Sebastian Bach. Et verk for solister, kor og orkester. Under neste års utgave av Fartein Valen festivalen, 17. april, skal verket fremføres i Haugesund og det blir en stor begivenhet. Noen av landets ypperste solister, Vår Frelsers kirkes kantori og musikere fra Stavanger symfoniorkester står for fremføringen. Til dette kreven- de prosjektet ønsker kantoriet seg forsterkninger på sopranene, tenorene og bassene. På grunn av verkets vanskelighetsgrad kreves det veltrente korsangere med god notekunnskap. Kantoriet øver på torsdager fra kl. 19.00 til 21.00 Ta kontakt med dirigent Goos ten Napel, 98202476 eller epost: gtn@haugesund. kirken.no MENIGHETSHUSET ER BLITT 30 ÅR I år er det 30 år siden Vår Frelsers menighetshus sto ferdig. Søndag 22. november blir 30-års jubileet markert med et festarrangement rett etter gudstjenesten. Alle er velkomne! Dagrun Helland er leder for festkomitéen, og har også sendt ut brev til spesielt inviterte gjester. Der står det blant annet: - På festen vil minner trekkes fram, både fra planlegging og bygging, og om det som huset har betydd i ulike sammenhenger gjennom 30 år. Vi vil også dele tanker for ansvaret vi har sammen for huset framover. Vi er mange som husker gleden, forventningen og takknemligheten da dette huset kunne bli en virkelighet. Nå har huset fått være i bruk til glede og velsignelse for Vår Frelsers menighets arbeid, og mange leietakere og brukere ellers. Alle sier det samme: Det er et fantastisk hus vi har! Og huset bærer alderen godt, takket være det grundige arbeidet som ble lagt ned i planleggingen og under byggingen, og gode medarbeidere som stadig holder huset ved like, skriver Helland sammen med leder for stiftelsesstyret, Egil Hagland. Det flotte og funksjonelle bygget er kommet i en alder der både vedlikehold og drift krever betydelige pengebeløp - selv om det er godt vedlikeholdt fram til nå. Renteinntektene fra Carla og Torvald Staalesens fond har i alle år vært hovedinntektskilden. Men med lavt rentenivå har tilskuddet fra fondet falt fra 328.000 kr i året i 2001, til 144.000 kr i 2014. Store enkeltgaver har bidratt til at kassen ikke er helt tom. SKÅRE KIRKE ÅPNET FOR OVERNATTING Kirkens Bymisjon utfordret i høst blant annet Den norske kirke i Haugesund til å være med på en dugnad for å skaffe overnattingsplass og arbeidsplasser til tilreisende EØS borgere. Bymisjonen har jevnlig kontakt med et tyvetalls mennesker som arbeider for å tjene penger til sin familie i fattige land i Europa. De overnatter i uverdige forhold som biler og lignende. Skåre menighetsråd ga tidligere i høst klarsignal til at menigheten engasjerer seg i saken. Det er tatt kontakt med aktuelle huseiere, men dette arbeidet er ikke kommet i mål. «Med tanke på at de kalde netter allerede er her, ser man igjen mot Skåre kirke som en ‘nødhavn’. Vi støtter oss altså til tanken om at overnatting innendørs i Skåre kirke er bedre enn ingen overnatting» står det i møteboka fra menighetsrådet den 13. oktober. Da åpnet rådet for bruk av Skåre kirke for en periode, mens man jobber for å finne bedre løsninger. Skåre menighetsråd sitt ansvar og oppgave er å låne bort kirken, Kirkens Bymisjon sitt prosjekt vil selv sørge for den daglige driften av tiltaket. - Skåre menighet kan ikke sitte stille å se at fattige mennesker i byen vår fryser om natten. Samtidig unner vi alle et bedre tilbud enn Skåre kirke, uttaler daglig leder i Skåre menighet Tom Landås. Etter at Skåre menighetsråd gjorde vedtaket sitt, åpnet også Haugesund bedehus for overnatting for fattige EØS-borgere i samarbeid med Bymisjonen. Dermed er det mulig at færre trenger å overnatte i kirken. - Det er for tidlig å si noe sikkert, men foreløpig er det kun gitt signal om at 7-8 personer kan overnatte på bedehuset, mens opp mot 25 personer trenger tak over hodet. Vi jobber stadig videre for å finne best mulig løsning og håper flere vil være behjelpelig med at Bymisjonen kan få tilbudt best mulig overnatting til denne gruppen, sier Landås til Folk og Kirke. BLI MED PÅ SENIORTUR TIL SOLGÅRDEN Misjons- og diakoniutvalget i Skåre menighet arrangerer tur til Solgården i Spania 12.26. april 2016. Turledere er Gro Steensnæs Håvåg og Svein Håvåg. - Ønsket for denne turen er at seniorer kan få oppleve en tur til varmere strøk i trygge omgivelser med reiseledere fra menigheten vår. Bli kjent med nye mennesker og forhåpentligvis etablere varige vennskap, forteller diakon Lisbeth Skilhagen Haaheim. Turen er et tilbud til mennesker som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å reise alene. 12 - Vi ønsker å holde sammen som gruppe på turen. Solgården har ulike aktiviteter og tilbud som alle kan benytte. Sjømannskirken har et tett samarbeid med Solgården og tilbyr andakt 3 morgener i uken. I tillegg har Minnekirken gudstjeneste hver søndag, forteller sier Skilhagen Haaheim. Kontakt kirkens sentralbord for påmelding og informasjon: 52 80 95 00. Brosjyren kan lastes ned ved å gå til kirken.no/skare og velge Diakoni og Omsorg eller Voksen. Svein Håvåg og Gro Steensnæs Håvåg er turledere. Annonser CONTAINER TRANSPORT WESTERN/NORTHERN NORWAY – THE CONTINENT Fleksi b i l i tet o g re g ula rit e t NORTH SEA CONTAINERLINE (NCL) er den ledende transportør av enhetslaster mellom Vestlandet/Nord-Norge og kontinentet. Bodø NCL bidrar til å øke sine kunders konkurranseevne gjennom god regularitet, leveringsdyktighet, fleksible transportørløsninger og kvalitetstonnasje til optimale fraktbetingelser Trondheim Ålesund Florø Bergen Haugesund Stavanger NORTH SEA CONTAINERLINE AS, Postboks 291, 5501 Haugesund, Norway Office address: Møllerveien 22, tel. +47 52 70 01 40, fax +47 52 70 01 49. Website: www.ncl.no E-mail: ncl@ncl.no Bremerhaven Immingham Hamburg Rotterdam 50 år i Haugesund Vi finner kandidaten som har best forutsetning for å lykkes hos deg! Døgnvakt: 52 70 19 70 Tradisjonsrikt og moderne i nye lokaler Personalhuset Staffing Group Haugesund - Telefon: 98 29 51 43 - www.personalhuset.no Strandgata 196 Kundeparkering Egne solister og pianist Utstilling av gravstein www.imibb.no Vi finner kandidaten som har best forutsetning for å lykkes hos deg! Personalhuset Staffing Group Haugesund Telefon: 98 29 51 43 – www.personalhuset.no Personalhuset Staffing Group Haugesund - Telefon: 98 29 51 43 - www.personalhuset.no 13 88 733 Annonser Svelland Bygg as (mandag - fredag) Bønesveien 70, 4260 Torvastad Tlf. 52 84 67 88 Haraldsgt. 140 – 5527 Haugesund Friestad Kjøkken & Interiør as Vestheimvegen 33 4250 Kopervik Telefon 5284509 www.friestad.as TOOLS BUTIKKEN PÅ TOOLS butikken påRAGLAMYR Raglamyr Fax.52717071 Tlf. 52 86Tlf.52864900 49 00 • Fax. 52 71 70 71 www.maskinforretningen.no www. maskinforretningen. no Salhusveien 148, Tlf. 52 73 73 00 www.rosseboblomster.no GARDSENTERET Nygaardsvn. 6, 5515 Haugesund Karmsundgt. 58 – P. b. 2129, 5504 Haugesund Skjoldavg. 134, 52715977 www.nilssorhaug.no Butikk: 52 80 60 70 – Mob. 408 06 070 – Vakttlf. 41 41 22 22 GRAVSTEIN O. J. Hanssen A/S Tlf 5377 5200 www.olenbetong.no Haraldsgt. 147 – 5527 Haugesund Raglamyrveien 11 – 5504 Haugesund Telefon 52 71 31 55 Knutsen OAS Shipping Se vår store utstilling,eller be om katalog Skattkjær Skiferindustri as Ørpetveitvn. 59 5534 Haugesund. www. skattkjaer. no Leverandør av Låssystem og dørbeslag Telefon 52 72 15 55 Haraldsgaten 111, Haugesund, tlf. 968 04 696 Øvregaten 161, Haugesund, tlf. 52 70 32 22 Rennesøygt. 10, Haugesund, tlf. 982 21 236 Kafe Espresso, Haraldsgt. 134, Haugesund, tlf. 948 65 987 Kvalasenteret, Haugesund, tlf. 406 99 469 Mega Storsenter, Kopervik, tlf. 947 91 644 Oasen, Oasen storsenter, tlf. 468 05 559 Amanda Storsenter, tlf. 947 81 572 Sveio senter, tlf. 941 96 070 Aksdal senter, tlf. 947 95 868 Raglamyr, Longhammarveien, tlf. 406 99 467 Telefon 52 70 42 90 Telefax 52 70 42 91 E-mail: post@skattkjaer. no JaDa, din frisør i Kvalasenteret og i Solvangen nærsenter. Langåpent hver dag! Kvalasenter, tlf: 52 73 66 00, Solvangen, tlf: 52 73 86 00 Haraldsgt. 120 - 5500 Haugesund - Tlf. 52 72 42 89 Telefon 52 83 09 28 Øvregt. 173 – 5525 Haugesund Tlf. 40 30 00 80 HAGLAND www. hagland. com Tlf. 52 72 10 39 post@haraldseid-trafikk.com Rennesøygt. 12, 5537 Haugesund Tlf. 52 73 85 40 post@byggmesterkompaniet.no www.byggmesterkompaniet.no KURS OG STUDIER DER DU BOR! www. folkeuniversitetet. no Åkra Bil Diktervegen 8, 5538 Haugesund 52 70 60 00 www. aakrabil. no Per VELde as Åkra Bilimport Rådhusgaten 4270 Åkrehamn 52 84 55 00 www. aakrabilimport. no EN GOD KONTAKT Statoil Kvala Birger Aase Bilrekvisita as 5500 Haugesund Telefon 52 73 70 25 14 Prøv byens beste bilvask Brandtzæg helsekost Skjoldavegen 121, 5519 Haugesund Tlf. 52 71 77 11 – E-post: post@haugel. no Karmsundgt. 59 B, Postboks 4093, 5506 Haugesund Telefon 52 01 08 60 På plakaten VELKOMMEN TIL MENIGHETSLIV FOR STORE OG SMÅ! Her er et utvalg tilbud. For fullstendig oversikt og mer informasjon, se www.kirken.no/haugesund VÅR FRELSERS MENIGHET KVELDSMESSE MED TELEMANN Formiddagsandakt og åpent hus Fredager kl.11.00 er det Formiddagsandakt i Vår Frelsers kirke med påfølgende åpent hus i menighetshuset. Samlingen i kirken varer ca. 20 minutter. På menighetshuset er det sosialt samvær med enkel servering. De to første fredagene i november er det julemesse (NMS og Normisjonen). Fredag 20. november er det menighetens høstbasar. JULEGUDSTJENESTE FOR ELDRE Fredag 18. desember kl.11.00 er det julegudstjeneste for eldre i kirken og kaffe og kake på menighetshuset. Da er det tilbud om skyss fra institusjonene. Klokkene klinger Hver fredag kl. 12.00 er det klokkekonsert ved Goos ten Napel fra tårnet i Vår Frelsers kirke. Søndag 15. november kl. 18.00 blir det musikkgudstjeneste i Vår Frelsers kirke hvor det skal fremføres en solokantate av G. Ph. Telemann. Han var en av datidens mest markante og berømte komponister med en enorm produktivitet. Fra samlingen ‘Harmonische Gottesdienst’ får vi høre kantaten ‘Es ist ein schlechter Ruhm’ for sopran, blokkfløyte, cello og orgel. Telemann sine kantater er kulturskatter fra barokken, og en viktig del av vår lutherske arv. Torgeir Vea, liturg Camilla Schøyen, sopran Mara Ree-Pedersen, blokkfløyte Kjetil Ree-Pedersen, cello Goos ten Napel, orgel Vår Frelsers kirkes kantori SKÅRE MENIGHET Sveinung Hølmebakk i Kulturkirken Skåre Sveinung Hølmebakk har konsert i Kulturkirken Skåre 1. november kl. 19.30. Her vil han synge sanger fra den nye CD´en sin «Snart gryr en dag». Se nærmere omtale på kirken.no/skare - velg KULTURKIRKE. ROSSABØ MENIGHET JUBILANTFEST I ROSSABØ KIRKE Onsdag 4. november kl. 11.00 inviteres årets jubilanter (75, 80, 85 osv..) til fest i Rossabø kirke. «Duett Subrette» med Camilla Schøyen og Elin Sofia Lotsberg fremfører et program med musikk av Taube og Bellman. Påmelding på telefon 52 80 95 00. Julens konserter i Rossabø kirke Søndag 29. november: Frelsesarmeens adventskonsert Tirsdag 1. desember: Kulturskolens elever og orkestre. Tirsdag 8. desember kl. 19.30: musikklinjekoret på Skeisvang framfører bl.a ”Gloria sketches” - et verk for kor, solister og orkester skrevet av Tom Roger Ådland i anledning Skeisvangs 25 års jubileum. Torsdag 10. desember kl 18.00: Mini- og Maxigospel urfremfører julespill av Silje N. Dahl og Goos ten Napel. TEMASAMLING OM SORG Skåre menighet ønsker å invitere alle som har mistet noen det siste året til temasamling: «Sorgen vi møter gjennom livet». Med sokneprest Arnold Skaatan. Lørdag 31. oktober kl. 12.00-13.30 i Udland kirke. Det blir informasjon om ulike sorggrupper og servering av suppe og brød. Rossabø Mini- og Maxigospel 15 Til slutt GAMMEL NABO HAR FLYTTET UT Samme arkitekt: Einar Halleland tegnet Vår Frelsers kirke og Posthuset. Opus arkitekter har kontor i 2. og 3. etasje i Posthuset. De tegnet Helsehuset, dit Posten har flyttet og blitt Post i butikk. Foto: Knut Meland Kirkens nærmeste nabo i sentrum – Posten – har flyttet ut. Posthuset ble tegnet av arkitekt Einar Halleland, som også tegnet Vår Frelsers kirke. Posthuset ble bygd som nødsarbeid – i dag ville vi sagt sysselsettingstiltak – og ble tatt i bruk i 1929. 86 år etter, mandag 5. oktober, var siste dag. Nå ligger nærmeste postkontor i Stavanger. Dermed er ni av elleve postkontorer i Rogaland lagt ned og gjort om til Post i butikk. Nå var det fire fast ansatte på Posthuset. På det meste var det 70-75 personer som hadde arbeid her. - Det var tidlig opp og seint hjem. Særlig før jul. Opp før barna sto opp og hjem etter at de hadde lagt seg. En dag sto en femåring i gården utenfor Posthuset. Han ble spurt om hva han het og hvilket ærend han hadde. Jeg ville bare se pappa, sa han, forteller Ingvar Meyer Eide (91), ansatt på Posthuset siden januar 1946. Det var han som fikk besøk av sønnen sin i juletravelheten en gang på 50-tallet. Pakkepost var det ikke nok plass til oppunder jul. Da måtte Posten leie lokaler i nabolaget for å ta unna pakkerushet. Travelt: På en av søylene ved bordet midt i lokalet henger en plakat om verdens flyktningeår 1959-60. Foran de 15 lukene med gitter er det kø. Foto: Haugesunds Avis, utlånt av Marit Saltvedt BREV FRA PAULUS Paulus’ brev utgjør den største delen av tekstene i Det nye testamente. Brevene er skrevet av apostelen Paulus (trolig drept år 64), eller hans medarbeidere. Adressatene er de første kristne menigheter. Brevene har hatt mye å si for utviklingen av 16 Postkasseloven lagde bråk Travelt var det også når alderstrygd og barnetrygd skulle utbetales. Den ble betalt ut over postgiro. Mottakerne fikk utbetalingskort i posten og måtte av sted for å hente pengene på Posthuset. Slikt ble det lett køer av, for Posthuset var posthus for hele byen. Rett nok var det et underpostkontor på Risøy, men det var til Posthuset ved kirken folk kom med sine ærend, og det var fra Posthuset budene gikk ut seks dager i uken med sine bunker av brev. - Postbudene hadde oppmøte to ganger om dagen. Posten kom sjøveien, om natten med nattruten og om dagen med ”Haugesund”. Postbudene sorterte og leverte, og husene hadde postkassene inne, minnes Meyer Eide. Det som ikke var kommet i postkassen om morgenen kunne komme ved middagstid. I 1952 kom postkasseloven som slo fast at postkassen skulle plasseres ute. - Det ble det mye bråk med, sier Meyer Eide. Bedre ble det ikke da det ble påbudt med postkassestativ. - Alle ville ha postkassestativ, men ingen ville ha stativet på sin eiendom, minnes han. Nesten ingen sender brev Etter hvert som nye områder ble utbygd, ble det opprettet postfilialer: På Spannavegen, kristen teologi. Brevene er skrevet mellom år 46 og 58 og er de eldste av kristendommens tekster som er bevart. Paulus-brevene viser at han hadde forutsetningene som i den tid var nødvendige for å skrive brev: Tilgang på skrivesaker, råd Austmannavegen, Gard, Bleikemyr, Solvang og i Strandgata. Postmesteren og Meyer Eide var med på markeringene. Han var postkonsulent på den tiden. På Raglamyr var det eget postkontor, men det ble gjort om til post i butikk. Nå leser vi i avisen om at folk nesten ikke sender brev i posten lenger. Pakkeposten holder seg, men på det området har Posten fått konkurranse. Postens filialer er for lengst avløst av post i butikk, og fra januar skal posten sorteres i Stavanger, ikke av postbudene i Haugesund. Da kan vi ikke lenger regne med at de som sorterer er lokalkjente, og takler brev til «Ola og Kari, Skåredalen». AV KNUT MELAND Brevduer: Utsmykningen over hovedinngangen er laget av Sverre Loge Pettersen etter en ide av postmannen Magne Hegglund. Foto: Knut Meland til å holde en sekretær og råd til å utruste sendebud som kunne bringe fram. At han hadde sekretær ser vi i brevet til romerne (kapittel 16) der Tertius hilser til mottakerne i Roma. Kilde: Wikipedia
© Copyright 2024