1. No category

Balestrand kommune
Kong Beles veg 20
6899 BALESTRAND
Vår dato: 12.01.2015
Vår ref.: 201200880-16, 200904056-17, 200806622-12,
201003706-11, 200905878-13, 201101388-13,
201000223-11
Arkiv: 312
Dykkar dato:
Dykkar ref.:
Sakshandsamarar:
Helen Nathalie Liebig-Larsen 22 95 98 95
Auen Korbøl 22 95 93 44
Silje Aakre Solheim 22 95 95 44
Høyringsbrev
Fleire søkjarar – Søknadar om løyve til å byggje 7 småkraftverk i
Aurland, Vik, Høyanger og Balestrand kommunar, Sogn og Fjordane høyring
NVE har mottatt søknader frå fleire søkjarar om løyve til å byggje 7 småkraftverk i Aurland, Vik,
Høyanger og Balestrand kommunar. Søknadane skal behandlast samstundes, og samla belastning for
området skal vurderast. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle
sakene samla.
Skjerdal kraftverk – Skjerdalskraft AS – Aurland kommune
Skjerdal kraftverk vil nytte eit fall på 653 m i Storelvi mellom kote 655 og kote 2. Vassvegen på 2600 m
vil i hovudsak vere nedgravne røyr. Det er behov for 400 m ny veg som tilkomst til kraftstasjonen. I
anleggsperioden nyttar ein røyrgata som anleggsveg, og ein vil i tillegg ruste opp eksisterande
traktorveg. Middelvassføringa i Storelvi er 580 l/s og kraftverket er planlagt med maksimal slukeevne på
1300 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 7,1 MW og vil etter planen gje ein gjennomsnittleg
årleg produksjon på 20,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 3 km lang strekning i
Storelvi. Det er planlagt slepp av minstevassføring på 90 l/s om sommaren og 30 l/s om vinteren. Det er
i søknaden også gjort greie for eit alternativ 2 der fallet i Storelvi er delt opp i to kraftverk.
Kvammadalselvi kraftverk – Kvammadalselvi kraftverk SUS – Aurland kommune
Kvammadalselvi kraftverk vil nytte eit fall på 398 m frå inntaket på kote 854 ned til kraftstasjonen på
kote 460. Sidebekken Vetlebotna er planlagt overført til inntaksdammen i Kvammadalselvi med eit 25 m
langt røyr. Vassvegen blir drygt 2200 m lang, og skal gravast ned på sør-austsida av elva. Det er også
lagt fram eit alternativ med vassveg nord-vest for elva. Frå fylkesvegen og fram til inntaket er det
planlagt ein ca. 160 m lang veg. I tillegg skal det byggast ein 300 m lang ny veg som tilkomst til
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side 2
kraftstasjonen. Middelvassføringa i Kvammadalselvi er 700 l/s, og kraftverket er planlagt med maksimal
slukeevne på 1550 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 5,2 MW og etter planane produsere 14
GWh i eit middels år. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ein 2440 m lang strekning i
Kvammadalselvi. Det er planlagt å sleppe minstevassføring på 233 l/s om sommaren og 31 l/s om
vinteren.
Tura kraftverk – Tura Kraft AS – Vik kommune
Tura kraftverk vil nytte eit fall på 277 m i Tura mellom kote 654 og kote 377. Det er i tillegg søkt om å
overføre vestre løp i elva frå kote 730 over i austre elveløp på kote 680. Vassvegen på 705 m og
overføringsleidningen på 110 m skal gravast ned heile vegen med unnatak av ei elvekryssing under bru.
Det er behov for ny veg som tilkomst til røyrgatetrasé og inntak. Middelvassføringa i Tura er 450 l/s og
kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 900 l/s. Kraftverket vi få ein installert effekt på
2,2 MW, noko som i følgje søknaden vil gje ein gjennomsnittleg årleg produksjon på 6,6 GWh.
Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ein ca. 1200 m lang strekning i elva Tura. Det er planlagt å
sleppe minstevassføring på 32 l/s heile året.
TVK kraftverk – Norges Småkraftverk AS – Vik kommune
TVK kraftverk skal nytte eit fall på 490 m mellom kote 500 og kote 10 i Tuftelvi/Kolåselvi. Det er i
tillegg søkt om å overføre vatn frå Vigdalselvi på kote 530 til hovudinntaket i Tuftelvi. Vassvegen på
2885 m skal i heilskap borast i fjell. Det er ikkje behov for ny veg i samband med tiltaket, men det må
etablerast ei avkøyrsle frå Fv 182 som tilkomst til kraftstasjonen. Middelvassføringa ved hovudinntaket
etter overføring er 578 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1202 l/s. Kraftverket
vil få ein installert effekt på 5 MW, noko som i følgje søknaden vil gje ein gjennomsnittleg årleg
produksjon på 16,6 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på totalt 3425 m elvestrekning i
Vigdalselvi, Tuftelvi og Kolåselvi. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på høvesvis 25 l/s og 15
l/s i Vigdalselvi og Tuftelvi om sommaren og 12,5 l/s og 7,5 l/s i vinterhalvåret.
Kråkeelvi kraftverk – Sognekraft AS – Balestrand kommune
Kråkeelvi kraftverk vil nytte eit fall på 680 m mellom inntaket på kote 695 og kraftstasjonen på kote 15,
i Kråkeelvi. Det er også søkt om å regulere Isvotni med ca. 2 m. Vassvegen vil etter planen bli 695 m
lang, fordelt på 270 m tunell og 425 m nedgraven røyrgate. Vassvegen vil gå på nordsida av elva. Det
skal byggast ca. 150 m ny veg på austsida av Daleelvi fram mot kraftstasjonen. Middelvassføringa i
Kråkeelvi er 430 l/s, og kraftverket er planlagt med maksimal slukeevne på 880 l/s. Kraftverket vil ha
ein installert effekt på 4,98 MW, og etter planen gje ein årleg produksjon på ca. 19 GWh. Utbygginga vil
føre til redusert vassføring på ein 1700 m lang strekning i Kråkeelvi. Det er planlagt å sleppe ei
minstevassføring på 30 l/s frå Isvotni heile året. Søkjar har ikkje planlagt å sleppe minstevassføring frå
inntaksdammen.
Brekka kraftverk – Sognekraft AS – Balestrand kommune
Brekka kraftverk vil nytte eit fall på 665 m i Teigeelvi mellom inntaket på kote 667 og kraftstasjonen på
kote 2. Det er i tillegg søkt om å regulere Brekkevatnet med ein meter, og om å overføre vatn frå
Teigelvi, Bolstadelvi og Brekkeelvi til Brekkevatnet. Vassvegen mellom inntaket i Brekkevatnet og
kraftstasjonen blir 1420 m lang. Den øvste delen av vassvegen vert lagt som røyr i grøft. Mellom kote
650 og 250 er vassvegen planlagt å ligge i dagen. Den nedre halvdelen av vassvegen skal gravast ned.
Ved kryssing av Brekkeelvi på kote 180 skal røyret gå i grøft under elva. For overføringane vil det bli
nytta fullprofilboring. Det er behov for ny veg som tilkomst til kraftstasjonen og fram til kote 230.
Middelvassføringa ved inntaket i Brekkevatn etter overføring er 310 l/s og kraftverket er planlagt med ei
maksimal slukeevne på 800 l/s. Kraftverket vil få ein installert effekt på 4,4 MW, noko som i følgje
Side 3
søknaden vil gje ein gjennomsnittleg årleg produksjon på 12,53 GWh. Utbygginga vil føre til redusert
vassføring på ein samla strekning på 4550 m i Teigelvi, Brekkelvi og Bolstadelvi. Det er planlagt å
sleppe minstevassføring sommar og vinter tilsvarande 29/15 l/s i Bolstadelvi, 4/0 l/s i Teigeelvi, 6/3 l/s i
det nordre og 8/4 l/s i det søndre løpet i Brekkelvi.
Dyrdalselva kraftverk – Dyrdal Kraft AS – Høyanger kommune
Dyrdalselva kraftverk skal nytte eit fall på 260 m mellom kote 265 og kote 5 i Dyrdalselva. Det er i
tillegg søkt om å overføre vatn frå Aurebotnelva på kote 270 til hovudinntaket i Dyrdalselva. Vassvegen
på 1700 m skal i heilskap leggas som røyr i grøft. Det er behov for 600 m ny veg opp til inntaket.
Middelvassføringa ved hovudinntaket etter overføring er 790 l/s, og kraftverket er planlagt med ei
maksimal slukeevne på 1800 l/s. Kraftverket vil få ein installert effekt på 3,85 MW, noko som i følgje
søknaden vil gje ein gjennomsnittleg årleg produksjon på 11,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert
vassføring på totalt 1780 m elvestrekning i Dyrdalselvi og Aurebotnelva. Det er planlagt å sleppe ei
minstevassføring på høvesvis 120 l/s om sommaren og 80 l/s om vinteren i Dyrdalselva.
Det er også søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av Dyrdalselva kraftverk med
tilhøyrande koplingsanlegg og kraftlinje.
Søknadane skal behandlast etter reglane i kap. 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova §
8. Søknaden skal også vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover. Søknadane
med vedlegg blir lagt ut på www.nve.no/konsesjonssaker, og den blir kunngjort av NVE. Kopi av
kunngjeringa er vedlagt. Dersom høyringspartane ønskjer papirutgåve av søknadane, kan de kontakte
Helén Liebig-Larsen på tlf. 22 95 98 95 eller e-post: hnll@nve.no
Vi ber Aurland kommune om å legge to eksemplar av søknadene ut til offentleg ettersyn ved Rådhuset,
og Vik kommune om å legge to eksemplar av kvar søknad ved kommunehuset. I Balestrand kommune
skal det leggast to eksemplar ved Rådhuset og biblioteket, og i tillegg éin søknad ved Nesse
oppvekstsenter og Fjordtun oppvekstsenter. Vi ber Høyanger kommune om å legge ut to søknadar ved
Høyanger bibliotek og plan- og utviklingsavdelinga på Leira, og i tillegg éin søknad på butikken i
Bjordal. Søknadane skal ligge ute til offentleg ettersyn fram til 12.04.2015. Der det ligg to eksemplar av
søknaden kan det eine, om nødvendig, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast
frå utleggingsstaden.
Vi viser elles til vedlagte informasjonsark som forklarar saksbehandlinga frå søknaden blir sendt på
høyring fram til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva tilbakemelding vi ønsker.
NVE føretrekkjer at uttalar vert sendt oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker så snart som
mogleg og seinast 12.04.2015. I tillegg kan uttalar sendast per e-post til nve@nve.no eller per post til:
NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo.
Uttalelen eller delar av uttalelen vil bli referert i eit endeleg vedtak. Dersom uttalelen er lang, er det difor
ein fordel om det vert utarbeidd eit samandrag som kan brukast til dette.
Med helsing
Øystein Grundt
seksjonssjef
Helen Nathalie Liebig-Larsen
overingeniør
Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar.
Side 4
Vedlegg:
Søknadene (til kommunene)
Kunngjøringstekst
Informasjonsark
Oversiktskart
Mottakerliste:
Aurland Energiverk AS
Aurland Fjellstyre
Aurland kommune
Aurland turlag
Balestrand kommune
Balestrand og Høyanger Turlag
BKK Nett AS
Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Dyrdalselva kraftverk
Forum for Natur og Friluftsliv Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Høyanger kommune
Kvammadalselvi kraftverk
Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane
NHO Reiseliv Region Vest-Norge
Norges Jeger- og Fiskerforbund - Sogn og Fjordane
Norges Miljøvernforbund
Norges Padleforbund
Norges Småkraftverk AS
Norsk Kraft AS v/Bård Moberg
Norsk Ornitologisk Forening Sogn og Fjordane
SFE Nett AS
Skjerdalskraft AS v/Harald Skjerdal
Sogn og Fjordane Bondelag
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sogn og Fjordane Turlag
Sognekraft AS
Sognekraft AS v/Kåre Fosse
Statens Vegvesen Region Vest
Tura småkraftverk
Vik kommune
!
"
)
Senneset kraftverk
"
)
Lavik
!
"
)
FuglsetYtre
Storelyngsgroa
Øystrebø
Osland
Storelva
) Bjordal
"
) Ytre OppedalIkjen"
Osland "
!
!
"
)
!
Hest
"
)
"
) Reiene
Østerbø og Randa
Stølsvatnet
Trestegane
de
Balestrand
Nessane
Ortnevik
Vassdalselva
!
"
)
Østerbø og Randa
"
)
Finnen
fjo
r
ds
!
"
)
n
!
)
"
)"
"
)
Hugla
"
)
Målset
Storfjellet
Urdeggi
"
)
"
)
Lyngsete
Joka
Fresvik-
"
)
Vindedal
Nybru
"
)
"
)
Lærdal
Fresvikåsen
Lærdalsfjo
"
)
Bleia
B
Dyrdal
Nygard
"
)
Nærøy-
Undredal
Evanger
Kårdal
Blåskavlen
Læ
Aurlandsvangen
Gudvangatunnelen
Fle
n ja
gi
eg
Låvi
Grindaflethytta
a
ne
l en
Vassbygdi
Freteim
"
)
Aurland I
Leinafoss
ale
n
Berdalstunnelen
åm
sd
Knutseggi
Tarven
Aurland V
Myrdal
Aurland II L
Aurland II H
"
)"
)
Rausmesdalen
Kjosfoss
"
)
Au
"
)
Flåm
Ulvik
rd
un
lst
"
) Vangen
!
"
)
Aurland IV
Kvammadalselvi
Flåm
fjellet
Lønavatnet
! Skjerdal
"
)
Aurland
Store
Breen
Uppsete
"
)
Skjerdal
fjorden
hella
"
)
Mannheller
Gr
Kvernhusgrovi
!
Amlatunnele
Svinadalsholtane
Skjerjavatnet
Straume
Amla
Sagelvi
Fresvik
"
)
Nærøy
"
)
Vikafjell
"
)
!
Øvrehelland
Sognefjord
pakken
"
Seljedalselva
kraftverk
)
"
)
Budalselva
Beinhelleren
Blyfjell
Almelidelva
kraftverk
Jordalen
"
)
"
)
Andre søknader
"
)dale"
"
)kraftverk
)
Kvernhusfossen
n
)"
Grønhaug "
)
"
)
Mo
Hellandsfoss
)
Jordalen
"
)"
Gudvangen
Konsesjonsfritt
!
"
)
Mikrokrfv.
Botnafossen
"
)
NipoKjeldebekken
Mo
Dyrkollbotnen
"
)
Grøndalsvatn
!
)Dyrkolbotn kraftverk
"
)
!"
n
Holmen
"
)
Myrkdalen
Brakestad
Torvedalen
!
le
Konsesjonspliktig
"
)
!
yda
Lindås Fjellstølen
"
)
kraftverkEikemo kraftverk
Fjellanger
!
ærø
"
)
N
"
)
!
"
)
! Gitt konsesjon
Stusdal minikraftverk
! "
!
"
)
"
)
"
)
Fyre
Botnaelva
Nesheim
Flatkvål
Nottveit kraftverk
"
)
"
"
)
)
Eksingedal
"
)
!
Giljarhuselva
" )
)
KvitaMikrokraftverk
"
)
Oppheim
! i Sluppabekken
Under bygging
"
!
"
"
)
Vinjadalen
Myster
Sundve
Fjellfossen
kraftverkSteindalselvi
kraftverk Vaksdal
Leirofossen kraftverk
"
)
Voss
!
Avslått
nosi
Vinje
"
"
)
marheim
!
"
Brørvika
kraftverk
)
"
)
)"
Brandset
Storagroe
"
) Eidslandet
Såteggi
Skreio
RomarheimsEidsland
2
kraftverk
"
"
)
)
Eidslandet minikraftverk
"
) Utbygd Storfjelli
Oksebotn
Tverrelvi
"
)"
fjorden
Skogstad
Volahytta
)
"
)
"
)
Omsøkt vannvei
"
)
Bjørndalen
!
Blåvass"
)
Tverrgjuvlo
Osterøy
KoldaVannvei
Togrovi
"
)
"
)
Stamnes
horgi
Volafjellet
Stamnes-
"
)
)
"
)"
Fodne
TVK
!
"
)
Selhamar
Inntak
Rud 2
Rud 3
Styvisdalseggi
10 km
Modalen
Kaupanger
"
)Kaupanger
! Kaupanger 3
"
)
Kaupanger 2
Haukåsen
breen
Rappen
Sogndal Rud 1
Nornes
Indre
Slinde
Nyasetdalen
Tura
Høgdi
Matre
Norum
Feios
) Stadheim
"
)"
"
) Åsebotn
Kvernhuselva
kraftverk
"
)
"
) fjorden
Fardal
Hermansverk
Aurlandsf jorden
Refsdal
Steinslandsstølen
S t ø langs
l s h eSognefjorden,
i m e n
Kraftutbygging
Fossen
Hogsvær
! "
!
"
Hommelfoss
Overføring
av
Brydalsfossen
til Hommelva
)
fylke
! Sogn og Fjordane
"
Storevass-
Leikanger
Rambera
Vik
Bungane
Åsedalen
Vemundsbotn
"
)
Hove
Tenne
1:250
eggi 000
Nytt Matre H kraftverk
5
"
)Matre M 0
Bøaelva
Vik
Eitreelvi
Arnafjord
Masfjorden
Fardalselvi
"
)
Vikøyri
"
)
"
) Stordal
Kjørnes
Grinde
Vangsnes
!
Kleivfjellet
fjellet
Ingafossen
Stedje
"
) Sagelvi
Kvamsøy
Sundags-
"
) Krokevatn
Haugmelen
!
"
"
)
Feios
f jo
rd e
efjord
"
)
Leikanger
Kvamme
rabben
Vestrebotn
Thue
Hella
"
)
Runde-
Gulen
Store
Sogndalsfjøra
Dragsvik
Nessane
!
"
)
Trolleholselva
s
dalen
Tusselva
"
)
"
) Ortnevik
!
"
)
Storholten
Balestrand
na
Indre
Dyrdalselva
!
"
Mjølsvik )
Søreide
fjorden
!Låne
"
)
!
"
)
Eitreneselvi
u
Ur
"
)"
)
Årøy I
s
MårenMåren
L
Årøy
Hundøla
da
l
n e f j o r d e n
S o g
Svartemyr
Leikanger
Tjugum
Ese
Kråkelvi
Brekka
Hafslo
Solvorn
!
"
)
!
"
)
Luster
Romøyri
!
Ygleelvi
fjorden
Indre
Li
"
)Hafslo
"
)
"
)
fjorden
Fet
Sogndals-
Høyangs-
Berge
Kyrkjebø
"
)
Dale
"
)
"
)Ma
"
)
Joranger
Tørvi
Vatnasete
"
) Makkoren
"
)
!
"
)
fjorden
Høyanger
Vetle-
"
)
!
"
)
gn
Kråkelva
Austreim
Asseim
Høyangeranleggene K4
Eiriksdal
Høyanger K5A
Høyanger K3
"
)
Høyanger K5B
Høyanger
"
)
"
)Vadheims-
Nordrevik
"
)
Havren
!
"
)
Vadheim
Dyrnesli
berg
Høyanger K2
la n
Sværen
Birkås
Fremstedalen
So
"
)
Øvre Svultingen
!
)
" "
)
Strandos
Johannes-
Kvanngrødfjellet
Skjerdingane
Fl
"
)
Gaular
F j ær
!
"
)
Tjøredalselva
"
)
Økslandselv
Fjaler Sørebøfossen
ndsn
")
)
"
! !
Holen
Lidal
n
Øyrafossen
Guddal
"
)
Ar
"
)
Jordal
Storskavlen
Hå
holan
- KUNNGJERING –
Fleire søkjarar – søknadar om løyve til å byggje 7 småkraftverk i Aurland, Balestrand,
Høyanger og Vik kommunar i Sogn og Fjordane.
NVE har motteke søknadar frå fleire søkjarar om løyve til å byggje 7 småkraftverk i Aurland,
Balestrand, Høyanger og Vik kommunar i Sogn og Fjordane. Søknadane skal handsamast
samstundes. NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men også fleire saker samla
der dette er naturleg.
Hovuddata for kraftverksplanane:
Kommune
Søknad
Søkjar
Installert effekt
(MW)
Produksjon
(GWh)
Aurland
Skjerdal kraftverk
Skjerdalskraft AS
7,1
20,2
Aurland
Kvammadalselvi
kraftverk
Kvammadalselvi
kraftverk SUS
5,2
14
Balestrand
Kråkeelvi kraftverk
Sognekraft AS
4,98
19
Balestrand
Brekka kraftverk
Sognekraft AS
4,4
12,5
Høyanger
Dyrdalselva kraftverk
Dyrdal Kraft AS
3,85
11,2
Vik
Tura kraftverk
Tura Kraft AS
2,2
6,6
Vik
TVK kraftverk
Norges Småkraftverk AS
5
16,6
Søknadar med vedlegg er lagt ut til offentleg ettersyn på Rådhuset i Aurland kommune,
kommunehuset i Vik kommune, Rådhuset, biblioteket, Nesse og Fjordtun oppvekstsenter i
Balestrand kommune, Høyanger bibliotek, Butikken i Bjordal og på plan- og utviklingsavdelinga på
Leira i Høyanger kommune og på NVE sine nettsider www.nve.no/konsesjonssaker fram til
høyringsfristen 12.4.2015. Viss de ønskjer papirutgåve av søknadane kan de ta kontakt med Helén
Liebig-Larsen på tlf. 22 95 98 95 eller e-post: hnll@nve.no.
Høyringsuttalar kan sendast til oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker, per e-post til
nve@nve.no eller per post til NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 majorstua, 0301 Oslo innan
10.4.2015.
ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013)
Generelt
Kva forventar NVE av høyringspartane?
NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld
utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og
andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve
til større kraftutbyggingar.
NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på
om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle
alternativ og forslag om avbøtande tiltak.
Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene
på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i
sakshandsaminga.
Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi
løyve etter vassressurslova § 8.
Handsaming av søknaden fram til endeleg
vedtak
NVE handsamar dei fleste av søknadane i
grupper, vanlegvis etter geografisk plassering.
Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes
som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i
samanheng.
NVE sender søknadane på
høyring til
kommunar,
fylkesmenn,
fylkeskommunar,
statlege
forvaltingsorgan
og
interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem.
Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for
søknadar som blir handsama gruppevis, og minst
seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad
om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar
at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig
grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til
søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke
sakshandsaminga.
Søkjar får høve til å kommentere innkomne
fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei
som har uttalt seg i samband med høringa, blir
inviterte til å delta på synfaringa. I
konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar
og
ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova § 25.
Olje- og energidepartementet har som overordna
politisk styresmakt gitt retningsliner for
handsaming av små vasskraftverk. Desse er å
finne på NVE sin nettstad: nve.no.
Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til
dette, jf. vassressurslova § 26. Vilkår vil omfatte
mellom
anna
vasslepp,
naturforvaltning,
kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved
eventuelle brot på vilkåra.
Særleg der søknader blir handsama i grupper,
ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga.
Dersom partane er kjend med tilhøve som det
ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i
søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det.
Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar,
fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn
med
utgangspunkt
i
sine
høvesvise
ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne
om å vurdere søknadane opp mot gjeldande
arealplanstatus.
Fråsegnene, opplysningane i søknaden og
retningslinene frå Olje- og energidepartementet er
viktige for vurderinga og vedtaket til NVE.
Rett til motsegn og klage
Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om
reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak
motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det
gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om
rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova § 24.
NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må
bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår
for meir informasjon: nve.no/konsesjoner.
Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og
energidepartementet innan 3 veker frå det
tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE
syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage
og omgjering.