Presentasjonene fra Godsseminaret 2015 er
Eksistensgrunnlag Velkommen til Miniseminar Gods - Strategi for mer gods bane 14.10.2015 Program - Godsseminar 09:00 – 09:05 Velkommen Bjørn Kristiansen Fungerende Jernbanedirektør 09:05 – 09:20 Hvilke krav stiller vi til jernbanen for at vi skal øke vårt volum i årene som kommer? Svein Sollie Direktør Distribusjon ASKO Norge AS 09:20 – 09:35 Hvilken rolle kan jernbanen spille i utviklingen av den norske skognæringen? Erik Lahnstein Administrerende direktør Skogeierforbundet 09:35 – 09:50 Hvilke grep tar vi som togoperatører de neste 4 årene for å utvikle vår virksomhet og jernbanesektoren - hva er mulig å få til og hva kreves? Arne Fosen Administrerende direktør CargoNet AS 09:50 – 10:00 Pause 10:00 – 10:15 Hvilke grep tar vi som togoperatører de neste 4 årene for å utvikle vår virksomhet og jernbanesektoren - hva er mulig å få til og hva kreves? Kjell Owrehagen Administrerende direktør Cargolink AS 10:15 – 10:30 Hvilket potensial ser Green Cargo i internasjonal jernbanetransport til og fra Norge – hva skal til for å lykkes? Björn Thunqvist Marknadsutveckling och Strategisk försäljning,Green Cargo AB 10:30 – 10:45 Vi er ved en korsvei – et strategisk løft for gods på bane er nødvendig! Bjørn Kristiansen Fungerende Jernbanedirektør 10:45 – 11:10 Pause med enkel servering 11:10 – 11:40 Presentasjon av det strategiske rammeverket for den nye godsstrategien for bane 11:40 – 12:00 Spørsmål Roger Kormeseth Jernbaneverket Jernbaneverket 14/10-2015 ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel ASKO er et av forretningsområdene i NorgesGruppen ansvaret for den totale vare- og informasjonsflyten fra produsent til sisteleddet innenfor våre markedssegmenter 4 Bruk av bane Bane benyttes på strekningene Stavanger, Bergen, Trondheim, Fauske og Narvik Har ca 35 rundturer på bane pr dag, kombinasjon av traller og containere 5 Konkurransesituasjonen Bane konkurransedyktig på strekninger over 500 km Økende godsmengde i fremtiden og største del av økningen forventes å komme på vei Bane var prisgunstig, mistet fortrinnet Bane er miljøgunstig sammenliknet med vei Bil har større fleksibilitet enn bane Avgang og ankomsttider Lokalisering av avsender og mottaker 6 Faktorer for å vurdere å legge mer gods på bane Hastighet Pålitelighet Miljø Pris 7 Hastighet Bane har faste avgangs- og ankomsttider og er dermed forutsigbart Avgangstidene er ikke alltid overensstemmende med de tidskrav som stilles til godsfremføringen Tilførselstid til og fra bane påvirker total transport tid Bane er sårbar ovenfor forsinkelser fra andre tog på grunn av få krysningsspor Vurdering av kortere togstammer med hyppigere avganger og flere korte krysningsspor kan skape tilgang til volumer som i dag går på vei 8 Pålitelighet Det er stor variasjon i pålitelighet i godsfremføringen på de forskjellige banestrekningene Enkelte varegrupper skal bare snus på godstorg for å sendes ut igjen. Ved korte tidsfrister og lav pålitelighet velges godsfremføring på vei Ved stopp i togfremføringen, f.eks ras, så kan det ta lang tid før godset stilles til rådighet, klar ulempe for gods med kort holdbarhet Her bør kunnskaper og oppfølging som veitransporten gjør, overføres til banetransport 9 Miljø Banefremføring har hatt et betydelig fortrinn fremfor veitransport på miljøsiden, og er et viktig argument for å velge bane også der hvor det økonomisk ikke er lønnsomt Ny utvikling på motorsiden og drivstofftyper vil redusere fortrinnet De nærmeste 5 årene vil bane ha fortrinn på miljø Det bør fokuseres på utslipp fra diesellokomotiv og få den teknologiske utviklingen på disse motorene som det som skjer på bilsiden for å beholde miljøfordelen 10 Pris Bane har konkurransefortrinn på strekninger over 500 km Avstand hente- og leveringssted fra jernbanestasjon påvirker lønnsomhetsvurderingen Banefremføring var prismessig mer gunstig tidligere enn nå, så viktig at fokus holdes på effektivisering og at det arbeidet som er startet fortsetter 11 Annet Hvis uhell er ute og det blir stopp i togfremføringen så må det være raskere respons og tilgang til enheter som er på bane enn det det er i dag Ha faste plasser pr banestrekning hvor enheter kan løftes fra bane og over på bil Gammel utdatert teknologi på driftssystemer, f.eks signalanlegg, skaper forstyrrelser i driftsbildet. Investeringer i infrastruktur må forseres 12 Potensiale Realistisk potensiale ved flere frekvenser, 50 % økning 13 …til slutt det viktigste av alt ASKO på vei til å bli klimanøytral! 2016: 50% fornybart drivstoff 2020: 100% fornybart drivstoff …og ren energi fra vind, sol og vann Morgendagen er fornybar! La oss bruke de uendelige mulighetene! 14 Hvilken rolle kan jernbanen spille i utviklingen av den norske skognæringen? Erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93 Dag.skjølaas@skog.no, 97 59 63 29 15 20.10.2015 Transportert volum på jernbane 20.10.2015 16 Effektiv virkestransport • Tog skal gå og gå • Lange tog • Framføringshastighet • Kjøre på dagtid • Elektrisitet • Store nok terminaler • Pålitelighet 20.10.2015 17 Jernbanens rolle i utvikling av skognæringen Jernbanen gir rimelig transport over lange avstander, og kan bidra til • Etablering av store produksjonsenheter • Utnyttelse av de ulike sortimentene • Utnyttelse av ressursgrunnlaget i hele landet • Gjøre næringen fleksibel og robust mot strukturelle endringer 20.10.2015 18 Strekningskapasitet - behov • Treforedlingsindustrien o Fra Dovre- og Kongsvinger-banen mot Østfold • Treindustrien o Drammen mot Kongsvinger • Skogbruket o Solørbanen o Drammen mot Kongsvinger 20.10.2015 19 Strekningskapasitet - tiltak • Dobbeltspor med forbikjøringsmuligheter • Krysningsspor • Antall • Lengde • Prioritering • Fjernstyring • Tilsvinger 20.10.2015 20 Tilsvinger 20.10.2015 21 Terminalstruktur Nye terminaler • Moelv – Rudshøgda – Brumunddal (Mjøsbruterminal) • Bø - Nordagutu - Hjuksebø Bør utredes nærmere • Romerike • Kongsvinger 20.10.2015 22 Tiltak eksisterende terminaler Vestmo • Etablering av to nye lastespor • Forsterkning • Dekkelegging Hovemoen • Kapasitet er begrensende – sees i sammenheng med eventuell ny Rudshøgda-terminal Follum • Elektrifisering 20.10.2015 23 Elektrifisering Trønderbanen • Elektrifisering vil gjøre tog mer konkurransedyktig og interessant Solør- og Rørosbanen • Strekningen Kongsvinger – Hamar bør elektrifiseres før utbygging av InterCity sør for Hamar • Strekningen Elverum – Støren bør elektrifiseres før utbygging av InterCity mellom Hamar og Lillehammer Nye næringsklynger • Staten bør støtte utbygging av spor og elektrifisering ved etablering av nye næringsklynger 20.10.2015 24 Oppsummering Økt strekningskapasitet • Gods i Inter City-området • Kongsvinger-banen • Solørbanen Nye terminaler • Mjøsbruterminalen • Midt-Telemarks-terminalen Tiltak eksisterende terminaler • Vestmo 20.10.2015 25 Takk for oppmerksomheten! 20.10.2015 26 Prosess for samlet opptreden • • • • Kartlegging av behov og ønsker Dialog med Jernbaneverket Eventuelle analyser Forslag fra faggruppe i verdikjedesamarbeidet? • Behandling i interesseorganisasjonene • Samordnet opptreden gjennom verdikjedesamarbeidet 20.10.2015 27 NSB-KONSERNET CARGONET HVILKE GREP TAR VI DE NESTE 4 ÅRENE FOR Å UTVIKLE VÅR VIRKSOMHET OG JERNBANESEKTOREN Hva er mulig å få til og hva kreves? 14.10.2015 NSB-KONSERNET CARGONET VÅR FORRETNINGSIDÉ CargoNet skal tilby et nettverk for kombinerte lastbærere på jernbane i og til/fra Norge. CargoNet skal utvikle og tilby langsiktige systemtogløsninger 29 NSB-KONSERNET CARGONET CARGONET I KORTVERSJON 1.069 MNOK i omsetning 2014 376.000 TEUs i Norge i 2014 450 meters tog Snittfart 70 km/t Høy frekvens – opp til 6 daglige avganger per strekning Egne driftsmidler – lok, vogner og personell. Drift av terminaler – organisert i datterselskapet RailCombi AS NSB-KONSERNET CARGONET SAMLET VOLUM FOR KOMBINERTE TRANSPORTER PÅ JERNBANE I NORGE 2001 - 2014 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 NSB-KONSERNET CARGONET GODSTRANSPORTEN PÅ BANE HAR HATT BETYDELIGE UTFORDRINGER GJENNOM MANGE ÅR Krevende konkurransesituasjon mot veitransport Raskere utbedring av vei enn jernbane Større bruk av kabotasjekjøring Utvidet bruk av 25,25 vogntog I 2014 og 2015 ser vi en god punktlighet og en bedring i regularitet, men jernbane er fortsatt «til observasjon» hos kundene og deres kunder Store tap hos de fleste godstogselskap i mange år NSB-KONSERNET CARGONET UTVIKLINGSOMRÅDER • Kundetilbud • Operatør effektivitet • Kostnader • Inntekter • Kapasitet • Driftsstabilitet • • • • Materiell Infrastruktur Samspill mellom materiell og infrastruktur Sikkerhet • Rammevilkår • • • • Kapasitet i infrastrukturen Risikoavlasting ved stengning Relativ konkurransekraft mot veitrafikk Vi trenger en tydelig og konkret NTP! Eksistensgrunnlag Pause 14.10.2015 Godsseminar 14.10.2015 Godsseminar 14.10.2015 35 Hvilke grep gjør vi som togoperatør de neste 4 årene? Vi fortsetter prosessen med fokus på kostnader vi selv kan påvirke, men det store kvantespranget i riktig retning kommer først da resultatet av de siste 40 års kapasitetsmessige stagnasjon pr tog er gjort noe med..... Godsseminar 14.10.2015 36 Hvordan gikk dette til……? Netto godskapasitet for ett tog/25 lastebiler Oslo-Trondheim 1000 900 800 Netto tonn gods 700 600 1975 500 2015 400 300 200 100 0 Tog Lastebil Godsseminar 14.10.2015 37 Hva kan og må Cargolink som operatør gjøre? Som operatør kan vi gjøre noe selv; • Kjøre tog som i større grad sikter inn mot gods som kan gå utenfor «prime time» • Bedre utnyttelse av materiell • Bedre utnyttelse av personalressurser Godsseminar 14.10.2015 38 .. men vi må ha hjelp til; • Politisk vilje i praksis til å satse på godstog • Tilgjengelige ruter for lengre tog • Infrastruktur som tåler lengre tog • Terminaler med tilstrekkelig sporkapasitet (ankomstspor, terminalspor, avgangsspor) Vi kan ikke passivt vente på infrastrukturen som «løser alle problemer»; • Mange og lange krysningsspor • Ikke bortfall av kjørestrøm • Ingen signalproblemer • «Rasfri» underbygning …. en god, og billigere, start på kort sikt er en kombinasjon av; • Begrenset utbygging av noen få og lange krysningsspor og • endret prioritering av godstog underveis på de lange strekningene (Forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, § 7-10) Godsseminar 14.10.2015 39 Kort oppsummert; 1. Lengre godstog 2. Utenfor «lokaltog-områdene» er godstoget prioritert Godsseminar 14.10.2015 40 Green Cargo goes West 14:e Oktober 2015 Internasjonal jernbanetransport til og fra Norge – hva skal til for å lykkes? Affärspotentialer Norge var Sveriges största exportland 2014: Land Export ( mdsek) Import ( mdsek) NO 118 92 DE 112 192 UK 80 69 FI 79 56 DK 78 82 US 76 28 Sverige är ”Norges största transitland” Innebär transportarbete: Kontinenten - Norge Svenska hamnar - Norge Affärspotentialer Importflöden över 10.000 tonn från Europa till Norge Idag transporteras endast ca 2,5 % av Norges import- och exportvolymer på järnväg. Att få in internationella volymer är det bästa sättet att nå tillväxt på järnväg Gäller både Sverige och Norge Green Cargo är järnvägslogistik Green Cargo idag: ca 2 000 anställda, omsättning (2014) 4,2 miljarder SEK Nationellt nätverk med ca 265 destinationer i Sverige, 10 destinationer i Norge. Intermodalt nätverk med mer än 40 destinationer i Sverige och Norge. Dörr-till-dörr-lösningar med godståg och när det behövs med lastbil, samarbetsavtal med lastbilsåkerier i hela landet Med partners når vi 1000-tals platser på kontinenten 400 godståg varje dygn – ersätter drygt 10 000 lastbilar OM OSS HJÄRNVÄGSLOGISTIK Företagsfakta Aktuellt VÅRA TJÄNSTER Organisation I siffror KUNDCASE HÅLLBAR UTVECKLING OMVÄRLD Historik Aktuellt ”Vi fortsätter att arbeta med effektiviseringar och nådde ett positivt resultat andra kvartalet 2015. Nu ökar vi vårt fokus på tillväxt och nya affärer. Vi ser möjligheter till ökade volymer och möter en stor underliggande efterfrågan på klimatsmarta järnvägslösningar från skilda delar av näringslivet. Vi ska samtidigt vara marknadens säkraste och punktligaste järnvägsföretag”, säger Green Cargos VD Jan Kilström. • Prioriterade tillväxtområden: • Internationellt – inkl. Norge, Danmark och Finland • Handelsgods • Kemi • Skogsråvara – Sverige och Norge • Industrin • Bioenergi Ett skandinaviskt perspektiv är nyckeln Våra kunder som oftast agerar på en internationell marknad skiljer inte på länder. De förväntar sig då att vi inte heller skiljer på länder, att vi bortser från landsgränser! Det innebär bland annat: Koordinerad/samordnad tågplanprocess (ruteplanering) Samverkan vid banarbeten och avvikelsehantering Prioritera godstransporterna – särskilt de internationella flödena Terminallösningar anpassade för internationell trafik – gäller både Norge och Sverige Norge och Sverige som en helhet ökar möjligheterna att skapa effektiva logistiklösningar Volymer för bägge länderna bidrar till att upprätthålla frekvens och uppnå bra ledtider på järnväg. Effektivt kapacitetsutnyttjande till/från/genom Tyskland och Danmark via Västkusten via Mälardalen Det innebär bland annat behov av: Genomgående internationella lösningar - exempelvis en bokning från Milano till Bergen Effektiv operatörssamverkan Marknadsanpassade lösningar – intermodalt, vagnslaster och heltåg Lastbärarstyrning; effektivt resursutnyttjande (balans och snabba omlopp) Intermodalt Vagnar Aktörer som har kraft, kompetens och vilja att ta helhetsansvar Utmaningar - för att nå internationell tillväxt Möta konkurrensen från - i första hand - biltrafiken med; lägre kostnader – kräver bättre resursutnyttjande personal, lok, lastbärare och terminaler, fokus säkerhet, miljö och kvalitet, högre flexibilitet Infrastruktur i Sverige och Norge som medger och innebär; acceptabla ledtider, tillförlitlighet – rättidighet och kapacitet, långa och tunga tåg, enkla och säkra planeringsprocesser, effektiva terminaler/hamnar för hantering av intermodala lastbärare och vagnslaster, att järnvägslösningarna håller ”the last mile”; - spårtillgång, - växlingsresurser/radiostyrning - kostnadseffektiva Att anpassa oss till kunderna. De efterfrågar inte nationella järnvägsföretag utan istället industriella logistiklösningar som bortser från landsgränserna 48 Norge - en del av Green Cargos Skandinaviska nätverk Green Cargo har succesivt med partners byggt en norsk bas med järnvägslösningar Vagnslaster Heltågslösningar Intermodalt Terminal och biltransporter Fortsatt satsning på järnvägslogistik till och från Norge En tillväxtmarknad internationellt som kräver löpande utvärderingar och innovation Vi avser - för att kunna nå tillväxt - offensivt driva utvecklingen med järnvägslogistik; i samverkan med industri, handel, speditörer, terminaler, hamnar och infrastrukturhållare, i samverkan med andra operatörer, med egna produktionsresurser 49 Tillväxt Green Cargo - sker i samverkan med professionella partners OM OSS HJÄRNVÄGSLOGISTIK VÅRA TJÄNSTER KUNDCASE HÅLLBAR UTVECKLING OMVÄRLD TACK FÖR DIN UPPMÄRKSAMHET Green Cargo goes West Björn Thunqvist Manager Business Development and Strategic Sales Green Cargo AB Tel: + 46 70 513 77 41 bjorn.thunqvist@greencargo.com Vi er ved en korsvei – Et strategisk løft for gods på bane er nødvendig! Fung. jernbanedirektør Bjørn Kristiansen 14. oktober, 2015 52 Jernbanen har vært viktig! Tradisjonelt har 4 000 3 500 Jernbanen har vært viktig i historisk sammenheng for passasjerer og gods 3 000 2 500 2 000 I senere tid har Jernbanen fått et løft relatert til å skape forutsigbare løsninger for passasjerer 1 500 1 000 500 - Passasjerkilometer (mill.) Tonnkilometer (mill.) Gods må prioriteres høyt i perioden som kommer 53 Nedgangen stoppet i 2014 Hvordan har utviklingen vært? Trendskifter Intermodale løsninger har bidratt til at gods har hatt suksess på bane frem til 2008 Negativ utvikling etter finanskrise samt perioder med stengte baner har ikke bidratt positivt Bildet er derimot motsatt for tømmer som har en positiv fremgang på volumer Hva må Jernbaneverket gjøre for at gods skal øke på Jernbanen Statsbudsjett 2016 Prop. 1 S (2015-2016) Vedlikeholdet styrkes betydelig, mens investeringsbevilgningen tilpasses behovet. Drift: 3.320 mill. (+8,6%) Vedlikehold: 4.824 mill. (+30,8%) Korrektivt vedlikehold: 450 mill. (+21%) Forbyggende vedlikehold: 1.283 mill. (+22%) Fornyelse (med ERTMS): 3.090 mill. (+36,5%)–(uten ERTMS +29,3%, til 2,55) Drift og vedlikehold GMB: 140,3 mill. (+12,5%) Investeringer (post 30 og 31): 9.662 mill. (-14,3%) Post Betegnelse 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 Regnskap Saldert Forslag 2016 2014 budsjett 2015 6 546 802 6 752 626 8 143 100 107 310 124 746 140 300 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 7 944 551 8 139 625 5 549 600 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres 1 118 644 3 135 121 4 113 300 8 784 20 500 31 000 15 726 091 18 172 618 17 977 300 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres Sum kap. 1350 56 Tiltak for å forbedre pålitligheten Strekningsvise prioriteringer av fornyelse 2.546 mill i 2016 Bergens- / Vossebanen (330 mill.) Det prioriteres tiltak for flomsikring av jernbanetraseene langs elvene Vosso og Flåm mot 200-årsflom Det vil gjennomføres en rekke andre fornyelsestiltak rettet mot flom- og rassikring Nordlansbanen (170 mill) Ofotbanen (40 mill) Fornying for å sikre en punktlig avvikling av rushtidstrafikken i Osloområdet (340 mill.) Fornying av godsterminalen på Alnabru, (100 mill.) Fornying av arbeidsmaskiner i 2016 (160 mill.) 58 Bevilgningen til vedlikehold økes med 1,14 mrd. (31%) fra 2015, som var et «vedlikeholdsår» Vedlikehold: 4.824 mill. (+30,8%) Korrektivt vedlikehold økes med over 20%, til 450 mill kr. Forebyggende vedlikehold økes med om lag 22%, til 1,280 mill kr.. Etterslepet i fornyingen av infrastrukturen reduseres med nærmere 550 mill kr. i 2016 59 Våre 10 punkt for mer gods på bane 1. Selvransakelse hos Jernbaneverket. 2. Bøter som svir for Jernbaneverket og godsselskapene. 3. Godsselskap må betale for plass på sporet? 4. Gods høyere status – persontog lavere. 5. Jernbanen vil frakte fisk, slakt og meierivarer. 6. "Nødholdeplasser" og flere faste terminaler. 7. Fire reddende lokomotiver til Rørosbanen. 8. Ta beslutninger for Bergen og Trondheims nye terminaler. 9. Ta igjen på jernbanens vedlikeholdsetterslep. 10. Sammenkoble Gjøvikbanen og Rørosbanen? 60 Jernbaneverket oppretter ny Godsenhet • Skal initiere og følge opp tiltak som kan gi mer gods på bane • Skal ha blikk på hele verdikjeden av aktiviteter • Skal ivareta næringens interesser, og utvikle markedet for gods • Skal etablere samarbeidsfora med eksterne og potensielle brukere. Blir aktørenes bindeledd inn til Jernbaneverket • Vil få det totale ansvar for oppfølging av godsselskapene som har avtale 61 Eksistensgrunnlag Lunsj 14.10.2015 Strategiske rammeverket Godsstrategi for jernbanen Roger Kormeseth 14. oktober, 2015 63 Et strategisk løft er nødvendig! • • • • En krevende konkurransesituasjon Jernbanen er svekket Lastebilen styrker seg Jernbanen er en effektiv og miljøvennlig transportform • Det er kritisk for nasjonen at jernbanen lykkes • Store langsiktige investeringer er nødvendig • Strategien må sikre en positiv avkastning for samfunnet • Vi må stå sammen om å skape et langsiktig fundament for jernbanen slik at jernbanens potensial kan forløses 64 Klare innspill fra bransjen • • • • • • • Jernbanen er viktig og må styrkes! De kommersielle rammebetingelsene for operatørene må bedres • Øke påliteligheten og effektiviteten i verdikjeden • «Tid er penger» – få godset frem så raskt som mulig • Etablere kompensasjonsordning for store avvik På lengre sikt er det behov for nye intermodale- og industrispesifikke terminaler, men utfordringene på kort- og mellomlang sikt må løses ved å oppgradere og modernisere de terminalene vi har • «Navet Alnabru» er kritisk – reelle forbedringstiltak må iverksettes snarest • Godsdestinasjonen Trondheim må «reddes» – Heggstadmoen må etableres som avlastningsterminal til Brattøra Det må etableres effektive løsninger for tømmernæringen og industrien – jernbanen er helt avgjørende for konkurransekraften Jernbaneverket må få en eget «Godsdivisjon» og ta større operativ ansvar Det må legges til rette for lengre tog Gods må gis høyere prioritet i systemet 65 Visjon En effektiv, pålitelig, sikker og miljøvennlig godstransport 66 Ambisjon Jernbanen skal være konkurransedyktig for fremføring av gods ut i fra et helhetlig konkurransebilde - kvalitet, tid, kostnader og miljøbelastning Jernbanen skal utnytte sitt fulle potensial som transportmiddel basert på sine komparative fortrinn: • Presisjon/Forutsigbarhet • Energieffektivitet • Lastekapasitet • Sikkerhet 67 Klart potensial for verdiskapning Økt ressursutnyttelse Verdiskapning gjennom å frigjøre iboende kapasitet og øke kapasitetsutnyttelsen av eksistrende infrastruktur og materiell Skape konkurransekraft Ved å skape et mer multi-funksjonelt og fleksibelt «nettverk» kan jernbanen skape ny konkurransekraft for næringslivet Konseptuell skisse Visjon Prestasjon Trinn IV Prestasjon Strategitiltak Trinn III Markedskrav Strategitiltak Trinn II Strategitiltak Trinn I Strategitiltak 2016 2029 Vi må gjennomføre det strategiske løftet av jernbanen i flere trinn. Trinnvis må vi redusere kompleksiteten, øke kapasitet og kompetanse og hente ut effektviseringsgevinster 2050 69 Viktige elementer Konkret og gjennomførbar strategi Etablere pendler/løsninger til/fra Europa Øke effektiviteten i hele verdikjeden Nytt punktlighetsregime »Gods på minuttet» Proaktivt utvikle markedstilpassede løsninger Sikre tidlig avklaring av terminal lokalisering Systematisk «Robustisering» av infrastrukturen Nøktern og trinnvis utvikling i tråd med reelle behov Utvikle org-modeller som sikrer handling og resultat Maks utnyttelse av investeringer gjort for persontog Tilrettelegge for lengre tog Kommersiell orientering og fokus Prioritere opp gods (tid/strekning/ situasjon) Sikre rask oppgradering av kritiske terminaler Øke bransjens kommersielle attraktivitet 70 Utviklingstrinn 2016 2050 2030 2021 2018 Nasjonal Transportplan Nettverk Kapasitet Robusthet Pålitelighet 71 Trinn I – 2016-2017 Pålitelighet Raskt iverksette tiltak for å forbedre påliteligheten og effektiviteten i verdikjeden • • • • • • • • • • Ta styring over trafikk- og terminalbevegelser – «Gods på minuttet» Styrke «Godsorganisasjonen» i Jernbaneverket Oppgradere terminaler – Heggstadmoen og Alnabru Prioritere opp gods og skape gode ruteleier Etablere avviks- og beredskapsløsninger Fullføre strategi og iverksette tiltak for tømmernæringen Iverksette markedsutvikling – linjer til Europa Utrede og avklare fremtidig struktur Sikre lokaliseringsbeslutning for ny terminal i Trondheim 72 Vedlikehold og fornying Trinn II – 2018-2021 Robusthet Investeringer og vedlikehold øker banens robusthet og pålitelighet. Nye kommersielle løsninger skaper vekst • Selektive investeringer i ny basisinfrastruktur for gods - tilsvinger/ krysningsspor • Fortsette oppgradering av terminaler, inkl. Alnabru/Nygårdstangen • Effektivisere drift • Skape vekst • Gjennomføre planprosesser for store infrastrukturtiltak • Sikre lokaliseringsbeslutning for ny terminal i Bergen • Vedlikehold og fornying 73 Trinn III – 2022-2029 Kapasitet Vi bygger ut terminaler og nett for å øke kapasitet og hastighet • • • • • Gjennomføre større kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet Fortsette oppgradering av terminaler, inkl. Alnabru Gjennomføre første byggetrinn på Torgård i Trondheim Planprosess ny terminal i Bergen Vedlikehold og fornying 74 Trinn IV – 2029 -> Nettverk Vi bygger nye «koblinger» i nettverket for å skape nye muligheter for næringslivet • Bygge ut «nettverket» og utvikle konkurransedyktige løsninger ned til minst 400 km • Skille person- og godstrafikk der hvor det er mulig og hvor volumutviklingen krever det • Utforske andre modeller for kommersielle initiativ og eierskap terminaler, anlegg, utstyr, etc 75 «Nettverk» som visjon • Jernbanen er sterkt begrenset av ulike flaskehalser – konsekvensen er lav ressursutnyttelse og svak lønnsomhet- og verdiskapning • Jernbanenettet har kapasitet til større trafikk hvis flaskehalsene fjernes • Jernbanenettet kan nå mye mer «gods og markeder» hvis nettet ekspanderes • Ved å bygge nye tilsvinger, spor, enkle terminalløsninger og elektrifisering og sammenkobling av baner kan jernbanenettets kapasitet og potensial økes betydelig • Et slikt nett vil kunne skape helt nye muligheter for norsk næringsliv • Alle store industri- og næringsområder burde ha tilgang til jernbanen • Skal jernbane spille en viktig rolle i fremtidens transport må nettverket bygges ut og styrkes gjennom en langsiktig satsning 76 Resultat av strategiprosessen Tverretatlig Godsstrategi Godsstrategi for jernbanen Tiltakspakke 2016-2017 Trinn I Pålitelighet Innspill NTP 2018 - 2029 Trinn II Robusthet Trinn III Kapasitet 77 Overordnet tidsplan September Oktober November Januar Desember Tverretatlig Godsstrategi Strategiformulering Formøter næringslivet Godsseminar 14.10 Strategibearbeiding Strategimøter næringslivet Utarbeide Tiltakspakke 2016-2017 Lansere Tiltakspakke 2016-2017 NTP - Godsstrategi for jernbane 78 Godsstrategi for jernbanen • Vi må ta et strategisk løft for å sikre fremtiden for gods på bane – «Det er gods sin tur nå!» • Vi må samles om en felles «plan» og søke bred støtte i det politiske miljøet og i samfunnet for øvrig • Gods på bane er viktig – det må vi kommunisere • Jernbaneverket tar nå betydelige grep for å sikre fremdrift i prosessen • Investeringsmidler må sikres gjennom NTP 2018-2029 • Forutsetningene for å lykkes er bedre enn noen gang! 79 Spørsmål?
© Copyright 2024