1. No category

Matindustriens
fagopplæringskonferanse
FEED-konferansen 2015
Adm. direktør Petter Haas Brubakk
NHO Mat og Drikke
Velkommen
Direktør Nikolai Astrup Westlie
NHO Mat og Drikke
Dagens møteleder
Matindustriens
fagopplæringskonferanse
FEED-konferansen 2015
Hva vil ny teknologi, økt digitalisering og økt
konkurranse ha å si for bedriftenes
kompetansebehov?
1. Nestleder Anne Berit Aker Hansen
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeideforbund
Utdeling av Matbransjens Kompetansepris 2015
Matbransjens
Kompetansepris 2015
tildeles……..
Bakehuset Bakers AS
Vi gratulerer!
Seniorrådgiver Dagfinn Hertzberg
Kunnskapsdepartementet
Regjeringens gjennomgang av fag- og yrkesopplæringen
Gjennomgang av yrkesfagenefor mer relevant fagopplæring
Dagfinn Hertzberg - Kunnskapsdepartementet
NHO 11.11.2015
Hva er et relevant og nytt lærefag?
Drexel 1989
1. Relevante aktører enes om behovet for en ny utdanning, og
får gjennomslag for dette hos besluttende myndigheter
2. Utdanningen/kategorien må sikres stabil rekruttering – må
oppnå en klart definert plass i arbeidsdelingen og ha
transparente, attraktive karriereveier
3. Arbeidsgivere må verdsette den nye kategorien som mer
hensiktsmessig enn den eksisterende (betinger også aksept
fra tilstøtende yrkesgrupper)
Elevenes søkermønster i Kunnskapsløftet
Utdanningsprogram
Andel av søkere
Trend
Kjønn
Bygg- og anleggsteknikk
5,50 %
– 27,65 %
96,7 % gutter
Design og håndverk
3,38 %
– 32,40 %
89,7 % jenter
Elektrofag
7,92 %
+ 34,20 %
94,8 % gutter
Helse- og oppvekstfag
10,84 %
+ 3,23 %
85,8 % jenter
Idrettsfag
6,05 %
– 5,42 %
61,5 % gutter
Musikk, dans og drama
3,86 %
– 14,27 %
64,2 % jenter
Medier og kommunikasjon 6,65 %
+ 10,91 %
57,9 % jenter
Naturbruk
2,13 %
+ 1,25 %
51 % jenter
Restaurant- og matfag
2,79 %
– 28,52 %
51 % gutter
Service og samferdsel
4,36 %
– 3,21 %
63,7 % gutter
Studiespesialisering
36,95 %
+ 16,21 %
56 % jenter
Teknikk og industriell
produksjon
9,54 %
+ 12,27 %
89,2 % gutter
2012–2013
2006–2012
2012–2013
hvor mange av de som starter blir fagarbeidere?
Gjennomført og bestått videregående opplæring etter utdanningsprogram
Evalueringen av Kunnskapsløftet
• Store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene – ungdom
søker mot de som gir muligheter
• Yrkesfag er attraktivt for de første årene av videregående opplæring,
men mange ser ikke for seg fag- eller svennebrev som utgangspunkt
for en karriere
• Rekrutterer for mange med dårlige karakterer – ”medeleveffekten”
forsvinner
• Brede kurs har ikke lettet overgangen, men har ført til for lite praksis
tidlig i opplæringsløpet
• Fortsatt stabile gjennomføringstall og fortsatt krevende i overgangen
mellom Vg2 og Vg3
• Noen fag- eller svennebrev er svakt forankret i arbeidslivet
• Flere søker mot studiekompetanse
• Kjønnstradisjonelle valg
Oppdraget til Utdanningsdirektoratet
• «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige
utdanningsprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet, og
bidra til at opplæringen bedre kan imøtekomme elevers og
arbeidslivets ulike behov»
• Etter kriteriene: Rekruttering, gjennomføring med fag/svennebrev
eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet
• En bred gjennomgang av alle utdanningsprogram – men
hovedvekt på fire utdanningsprogram: DH, SS, RM, HO
• Små verneverdige fag, gjennomgang ut fra egne kriterier
Eksempler på utfordringer
• Service og samferdsel: Til tross for at servicedelen retter seg mot det
største ungdomsarbeidsmarkedet i Norge, utgjør lærling rekrutteringen
bare promiller av sysselsettingen, og en marginal del av rekrutteringen
både til salg og kontor. 20 år med forsøk på å bygge fagopplæring i disse
sektorene, har gitt svak framgang
• Helse- og oppvekst: Etableringen av det nye helsearbeiderfaget har ikke
ført til statusheving og økt rekruttering, men er derimot årsak til en kraftig
nedgang i andel med fullført yrkeskompetanse, og en tilsvarende økning i
andelen som velger påbygging til studiekompetanse.
• Restaurant- og matfag: Norges nest største industribransje,
næringsmiddelindustrien, som har 45 000 sysselsatte, rekrutterer årlig bare
30-40 nye lærlinger i matfagene, eller under en promille av sysselsettingen
De faglige rådenes oppdrag
• Utviklingsredegjørelse
Mandatet for de faglige rådene slår fast at hvert råd skal levere inn en
utviklingsredegjørelse to ganger per oppnevningsperiode. Formålet med
redegjørelsen er å gi Udir en samlet oversikt over endringer i bransjene
som kan ha betydning for opplæringstilbudet.
Del 1 (oktober 2015) – Vurdering av hvert lærefag
Del 2 (april 2016)– Helhetlige vurderinger – anbefalinger til endringer i
tilbudsstrukturen
De faglige rådenes oppdrag: vurdering av fagene
Utviklingsredegjørelse I fra faglig råd restaurant og matfag (okt 2015):
• "Konklusjonen etter gjennomgangen av våre 12 lærefag er at
de er relevante for arbeidslivet. Det er behov for faglært
kompetanse fra utdanningsprogrammet restaurant- og matfag i
bransjene som vi representerer. Rådet ser per nå ikke store
behov for endringer i tilbudsstrukturen på Vg3-nivå. Unntaket
er sjømatproduksjon. Rådet foreslår her en videre vurdering av
om faget skal integreres med industriell matproduksjon.
Lærefaget sjømatproduksjon rekrutterer ikke lærlinger til
bransjen."
• Norges nest største industribransje, næringsmiddelindustrien,
som har 45 000 sysselsatte, rekrutterer årlig bare 30-40 nye
lærlinger i matfagene, eller under en promille av
sysselsettingen
Fem yrkesfaglige utvalg
De faglige rådenes oppdrag
Schera?
• 15. oktober: Utviklingsredegjørelse del 1
• 1. mars 2016: Utvalgene leverer rapport
• 1. april 2016: Utviklingsredegjørelse del 2
• Fra april 2016: Behandling av innspill og forslag i Udir
og KD
• Høringsprosesser og beslutning
Hva kreves for å etablere et lærefag?
Drexel 1989
1. Relevante aktører enes om behovet for en ny utdanning, og
får gjennomslag for dette hos besluttende myndigheter
2. Utdanningen/kategorien må sikres stabil rekruttering – må
oppnå en klart definert plass i arbeidsdelingen og ha
transparente, attraktive karriereveier
3. Arbeidsgivere må verdsette den nye kategorien som mer
hensiktsmessig enn den eksisterende (betinger også aksept
fra tilstøtende yrkesgrupper)
Leder Nina Sundqvist,
Yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon
og primærnæringen
(Adm. direktør, Matmerk)
Hvordan kan fag- og yrkesopplæringen møte fremtidig
kompetansebehov?
FEED
Hvordan kan fag- og yrkesopplæringen møte fremtidige
kompetansebehov?
Nina Sundqvist – leder
HJELP!
• Underskudd på 90 000 fagarbeidere i 2025
• Store forskjeller på hvordan næringene
rekrutterer lærlinger
• For mange faller fra – spesielt mellom vg 2/3
• Står begredelig til med P,M og R….
Elevenes søkermønster
Meld. St. 20 (20122013) På rett vei
40-45 %
stryker
30-40 % får
ikke plass
Vg3
Læreplass
Vg3 påbygging
studieforberedende
29 %
24 %
47 %
Vg2
Vg2
yrkesfag
studieforberedende
53 %
47 %
Vg1
Vg1
yrkesfag
studieforberedende
53 %
47 %
Skoleåret
2012–13
Skoleåret
2011–12
Skoleåret
2010–11
Stabilt skremmende lave søkertall til
primærnæring og restaurant/mat
1130 fagbrev RM, 2013/2014
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Slakterfaget: 7
Pølsemakerfaget: 9
Sjømathandlerfaget: 10
Kjøttskjærerfaget: 21
Butikkslakterfaget: 37
Bakerfaget: 43
Sjømatproduksjon: 44
Konditorfaget: 53
Servitørfaget: 79
Industriell matproduksjon: 159
Institusjonskokkfaget: 218
Kokkfaget: 450
• Reiseliv: 191
Fem yrkesfaglige utvalg
Godt sammensatt gjeng!
• Nina Sundqvist, leder Administrerende direktør i Matmerk
• Brita Skallerud, nestleder i Norges bondelag, leder i Nasjonalt utvalg for
grønn fagskoleutdanning, medlem i rekrutteringsutvalget til Landbruksog matdepartementet.
• Anne Strøm Prestvik, rådgiver ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi
• Christian Lunde, Vice President Sales for Nordic Choice Hotels.
• Janita Arhaug, leder Sett sjøbein.
• Bente Bjerknes, assisterende utviklingssjef i Buskerud fylkeskommune.
• Hans Eric Ericson, hovedtillitsvalgt Nortura Hærland.
• Arne Roksvåg, daglig leder, kjøkkensjef og kokk ved Bryggekanten
restaurant og –brasserie i Kristiansund.
• Audun Pettersen, direktør for reiseliv og kultur Innovasjon Norge.
• Kristin Holter, organisasjonsdirektør Mills DA.
Mandat
Utvalgene skal vurdere og foreslå løsninger til utfordringer i bransjen eller sektoren
knyttet til:
• rekruttering og verdsetting av fagarbeidere
• framtidig og udekket kompetansebehov og hvorvidt dette kan dekkes av fagarbeidere
• behovet for omstillingsdyktige fagarbeidere, herunder smal eller bred kompetanse
• Utvalgene skal vurdere utviklingstrekk i samfunnet og arbeidsmarkedet som vil kunne få betydning for fag- og yrkesopplæringen
på kort og lang sikt.
Avhengig av bransje/sektor vil flere tema kunne være relevante, for eksempel:
• ny teknologi, økt digitalisering, omlegging til miljøvennlige løsninger
• konjunktursvingninger, konkurranse fra utlandet, effektivisering, endret forbruksmønster, endring i regelverk og økte krav til
sikkerhet
• økt bruk av ufaglært arbeidskraft og innleid og/eller utenlandsk arbeidskraft
• økt sentralisering av virksomhetsstruktur, geografiske forskjeller, kjønnstradisjonelle valg og demografi
• systemer for internopplæring
• økt akademisering
Så langt - men bare halveis i arbeidet…
• Utgjør fagarbeidere en forskjell?
• Er alle yrkesfagretninger liv laga - avvikle eller utvikle?
• Skal alle kunne starte restaurant, drive en gård, tilby naturbaserte
opplevelser = kompetansekrav??
• Skal vi sette krav til antall lærlinger på de 50 største bedriftene
innenfor hver bransje? Og hva med offentlig sektor?
• Hvordan få et sterkere samarbeid mellom bedrifter og skole?
• Omdømme – både mot ungdommer og foreldre
• Volum/industri vs mathåndtverk/lokalmat – bærekraft, grønt skift
2030
Håndverk
Industri
Takk for oppmerksomheten!
Jeg vil gjerne høre fra deg: 917 85 620 –
nina.sundqvist@matmerk.no
Benstrekk….
Forsker Håkon Høst
NIFU
(Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)
Fag- og yrkesopplæringens plass i matindustrien
Håkon Høst
12. November 2015
Hvilken forankring har fagopplæring i matindustrien?
FEED-konferansen 2015
Yrkesfagprogram med svak forankring i arbeidslivet
• Oppsummering av kunnskap – ikke nye undersøkelser
• Men ikke bare oppsummering - også forsøkt satt inn i et perspektiv:
Hva skal til for at fag lykkes?
• I tillegg: hvor er det særlig mangel på kunnskap og behov for mer
inngående studier?
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
39
Reform 94-modellen - del av europeisk trend
• Diagnose: Varige strukturelle endringer i arbeidslivet
• Ungdom kommer ikke inn uten utdanning
• Norge: Lærlingordning som bro inn i alle deler av arbeidslivet
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
40
Reform 94: Fra rekrutteringsordning i arbeidslivet til del av
utdanningssystemet
• Fra å være avgrenset til håndverksfag og deler av industrien til å skulle
omfatte hele arbeidslivet
• Virkemidler:
Felles forpliktelse for staten og arbeidslivspartene
Brede innganger basert på områder av arbeidslivet
Økte tilskudd for å øke inntaket og sikre elevene plass
Endring av normer. Fra rekruttering til utdanning
Satsing på opplæringskontor
16.11.2015
Ett blikk: Norsk fag- og yrkesopplæring som suksesshistorie
• Skole- læretid: 2+2-modell med sterk signaleffekt. Mer enn dobling i antall nye lærekontrakter fra 1994 til i
dag
• Lav ungdomsledighet (relativt sett)
• Utdanningsrett for all ungdom - Brede kurs gir alle programtilbud over alt i landet - Fag i alle sektorer av
arbeidslivet
• Fleksibilitet: Muligheter til å velge om og ta studiekompetanse
16.11.2015
Nye lærekontrakter årlig etter 1970
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
43
Ett mer kritisk blikk: Et svært blandet system
• Fagopplæringen fungerer i hovedsak bare i tradisjonelle områder
• Ungdom lures inn i utdanningsveier som ikke fører frem
• 2+2-modellen som tvangstrøye for ungdom den ikke passer for.
• Har laget en felles modell for fag med svært ulike krav, teoretisk og praktisk.
• Bak såkalte brede fagtilbud ved skoler finner en store sprik i lærerkompetanse og skolenes tilbud
• Mange av fagene klarer ikke engasjere ungdom med dagens modell
• Store områder av arbeidslivet domineres fortsatt av ufaglærte
16.11.2015
Sysselsettingsstruktur og skolestruktur
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Primærnæringer
Industri, kraft, bergverk
Bygg og anlegg
Varehandel
Informasjon/ kom.
Offentlig administrasjon
Undervisning
Transport og lager
Hotell og restaurant
Helse og sosial
Private tjenester
Finans og forsikring
16.11.2015
1. Naturbruk
2. Teknologi/industriell
prod
3. Bygg- og
anleggsteknikk
4. Elektrofag
5. Service og samferdsel
6. Restaurant - og
matfag
7. Medier og
kommunikasjon
Sysselsettingsstrukturen i Norge (etter SSB)
Sektor
Ledere og høyere
utdannede
Arbeidere og lavere
funksjonærer
Primærnæringer
Industri, kraft, bergverk
130
187
Bygg og anlegg
41
149
Varehandel og kjøretøy
93
266
Transport og lager
38
108
Hotell og restaurant
10
51
Informasjon/ kommunikasjon
81
15
Helse og sosial
281
256
Private tjenester
210
141
Finans og forsikring
7
2
Offentlig administrasjon
16
31
177
1088
34
1295
Undervisning
Totalt
16.11.2015
55
Ett system, men ulike tradisjoner lever videre
• Lærlingordningen hadde før 1994 fotfeste innen håndverk og deler av
industrien
• I andre områder hadde man andre rekrutterings- og opplæringstradisjoner
• Skolebasert yrkesopplæring
• Bedriftsintern opplæring
• Slik er det fortsatt – 20 år etter Reform 94
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
47
Fagopplæring bare i en del av arbeidslivet
• Selv om fagopplæringen i prinsippet omfatter alle sektorer av arbeidslivet, ser vi at realiteten er
en annen
• Det er i stor grad bare i de tradisjonelle håndverks- og noen av bransjene i industrien at
hovedveien inn går via lærlingordningen
• I helse og oppvekst rekrutteres det fortsatt mest høyskoleutdannede og voksne ufaglærte
• I varehandelen også ufaglærte, oftere ungdom
• Innenfor IKT og kontor sliter fagene med å finne en plass mellom høyt utdannede og selvlærte
eller folk med lang erfaring
• I matindustrien ufaglærte i stort omfang
16.11.2015
Nærings- og nytelsesmidler
Alder og utdanningsprofil, nærings- og nytelsesmidler
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
15-19
20-24
25-29
30-34
35-39
Uopgitt/Grunnskole
16.11.2015
40-44
Annen vgs.
45-49
50-54
Fagutdanna
55-59
Høyere utd.
55-59
60-64
65-69
Nye kontrakter etter sektorer
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
50
Nye lærekontrakter matfagene 1994-2015
600
500
400
300
200
100
0
1994
16.11.2015
1999
2004
2009
2014
Matfag har en negativ trend
Nye lærekontrakter matfag
Nye lærekontrakter alle fag
600
20000
18000
500
16000
14000
400
12000
300
10000
8000
200
6000
4000
100
2000
0
1990
16.11.2015
1995
2000
2005
2010
2015
0
1994
1999
2004
2009
2014
Hvordan gikk det med matfagene?
140
120
100
80
60
40
20
0
1994
16.11.2015
1999
2004
2009
Bakerfaget, Vg3
Butikkslakterfaget, Vg3
Industriell matproduksjon, Vg3
Kjøttskjærerfaget, Vg3
Konditorfaget, Vg3
Pølsemakerfaget, Vg3
Sjømathandlerfaget, Vg3
Sjømatproduksjon, Vg3
Slakterfaget, Vg3
2014
Hva kan forklaringene være?
• Fagopplæringen er veldig heterogen
• Generelle forklaringsmodeller ikke tilstrekkelig
• Ulike forklaringer i ulike programmer
• Ulike forklaringer i ulike fag
16.11.2015
Vg1 BA: Elevene vil bli fagarbeidere
Tømrer
Anleggsmaskinfører
Rørlegger
Ingeniør
Et annet yrke ikke innen bygg og anleggsteknikk
Murer
Betongfagarbeider
Anleggsfagarbeider
Et annet yrke innen bygg og anleggsteknikk
Trevaresnekker
Maler
Fjell- og bergverksarbeider
Blikkenslager
Stillasbygger
Glassfagarbeider
Banemontør
Taktekker
Steinfagarbeider
Isolatør
Feier
Fagoperatør i trelastfaget
Asfaltør
Renholdsoperatør
Industrimaler
Limtrearbeider
42%
20%
14%
8%
5%
5%
4%
3%
3%
3%
3%
3%
3%
2%
2%
2%
1%
1%
1%
1%
1%
1%
1%
1%
1%
0%
16.11.2015
Andel av svart med denn på førsteplass
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
VG1 HS: Elevene vil ha yrker i helse-, sosial- og oppvekst
16.11.2015
Vg1 SS: Elevene ønsker seg ulike yrker
Salgsmedarbeider
12%
Et annet yrke enn de som er nevnt her, og ikke innen…
12%
Kontor- og administrasjonsarbeider
11%
Et annet yrke enn de som er nevnt her, men innen…
10%
Politi
10%
IKT-servicemedarbeider
10%
Militær
10%
Butikksjef
10%
Vekter
10%
Reiseleder
8%
Reiselivsmedarbeider
7%
Yrkessjåfør
7%
Flyvertinne/flyvert
7%
Resepsjonist
6%
Logistikkoperatør
4%
Økonom/Revisor
4%
Kommunikasjonsarbeider
0%
16.11.2015
Andel av svart med denn på førsteplass
3%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
Vg1 RM: Elevene vil bli fagarbeidere
Kokk
43%
Konditor
19%
Kjøkkensjef
11%
Baker
10%
Servitør
9%
Et annet yrke ikke innen restaurant eller mat
8%
Institusjonskokk
7%
Et annet yrke innen restaurant eller mat
5%
Kjøttskjærer
4%
Diplomkokk
4%
Sjømathandler
3%
Slakter
3%
Fagarbeider, industriell produksjon
3%
Soussjef
2%
Butikkslakter
2%
Butikksjef
2%
Fagarbeider, sjømatproduksjon
2%
Pølsemaker
2%
Hovmester
1%
0%
16.11.2015
Andel av svart med denn på førsteplass
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
Gjorde praksisutplasseringen på Vg1 at du fikk mer lyst til å ta
fagbrev?
90%
81%
84%
80%
70%
68%
66%
62%
60%
49%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Vg2 Byggteknikk
Vg2 Klima, energi og
miljøteknikk
Vg2 Kokk og servitør
Vg2 Matfag
De som faktisk hadde praksis i KEM på Vg1 svarer
høyt – bekreftes videre i neste lysark
16.11.2015
Vg2 Salg, service og
sikkerhet
Totalt
Programmene gjør noe med ungdommene
• Elevene har i varierende grad med seg fagønsker når de starter i
videregående.
• Når de kommer inn i programmer med fagarbeidertradisjoner og
klare fagprofiler utvikles fagidentiteten, og de fleste ønsker å bli
lærlinger.
• Når i tillegg læreplass- og jobbutsiktene ser gode ut, styrkes
orienteringen mot det å bli fagarbeider i disse fagene.
16.11.2015
Arbeidslivet virker inn på valgmønstre i programmene
• Tradisjonelle områder: Sosialiseres til fag allerede i skolen
• Nye områder: Utvikler ikke identitet til fag – går i stedet til påbygg
• Karakterfordelingen på Bygg og anlegg og Service og samferdsel ganske lik
• Ulik grad av fagorientering og ikke karakterer avgjørende når BA-elevene
velger lære og SS-elevene påbygg
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
61
Gjennomføring avhenger mye av program
• Med samme karakterutgangspunkt - størst muligheter til å lykkes i å
gjennomføre videregående opplæring, dersom de begynner på TIP eller Byggog anleggsteknikk
• Hva har disse til felles? Jo, det er her man finner de sterkeste tradisjonene for
fagopplæring: en sterk kultur for å ta inn lærlinger, yrker basert på fag, og disse
er koplet relativt tett mot programmet i skolen.
• Byggfagselevene er blant de mest fornøyde med skolen (!) i vår undersøkelse
• I den andre enden finner man Restaurant- og matfag (ibid.). Også fornøyde
med utdanningen på Vg1, men mindre etter hvert. Matfagsdelen sliter med
svake koplinger mot arbeidslivet.
• Elevene er mindre interessert i praksis på vg2, og lav læreplassinnfrielse.
Samtidig er de i beskjeden grad orientert mot påbygging til generell
studiekompetanse.
16.11.2015
Hvordan lykkes et fag? (Drexel 1989)
• Nøkkelaktører må samle seg om behovet for en ny utdanning
• Det må etableres en sosial basis i form av rekruttering fra bestemte sjikt av
befolkningen
• Ungdom (og deres foreldre) må se at det finnes interessante karriereveier og
at fagarbeidet har en klar plass i arbeidsdelingen
• For at dette skal skje må arbeidsgiverne se at faget tilbyr en problemløsning
som er bedre enn det andre kategorier gjør
• Det nye faget må få aksept fra tilstøtende arbeidstakergrupper
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
63
Matfagene situasjon
• Fra ni næringsmiddelfag til ett Vg2 Mat ikke vellykket
• Nedgangen har fortsatt med uforminsket styrke
• Tradisjonelle håndverksfag av en viss størrelse fungerer best
• Industrifagene er ikke attraktive. Ikke klart å etablere faglært arbeid som
hovedprinsipp i produksjonen
• Mangler søkere, mangler aktive bedrifter som i fellesskap tar ansvar for fagene?
01-02-03
Endres i topp-/bunntekst
64
Må starte i bedriftene
• Fått et statlig system, men med betydelig innflytelse
• Partsinnflytelse forutsetter aktive fag på grunnplanet
• Opprinnelig et faglig råd for hvert fag
• Offentlig dominans og en sterk rasjonalisering av rådsstrukturen har skapt et tomrom mellom
toppen av systemet og fagene og bedriftene
• I tradisjonelle fag finnes det fortsatt stor aktivitet rundt fagene, bl.a. ivaretatt gjennom
bransjeorganisasjoner eller opplæringskontor
• Mange fag har verken dette eller et faglig råd som står nær dem
16.11.2015
Fagopplæring bygges fra bedriftene ikke skolen
• Fagopplæring i vinden politisk: en fordel alle kan dra nytte av
• Men bedriftene må selv ta initiativ til i fellesskap å bygge opplæring
gjennom fag i de ulike områdene – ikke vente på utdanningssystemet
• Ikke samme mal i alle bransjer
• Ta utgangspunkt i særegenhetene i de enkelte områdene
• Stort engasjement her viser er en god start
16.11.2015
www.nifu.no
Minglelunsj….
Verdensmester Martin Østnor
Tidligere lærling hos Nidar AS
Gullmedaljevinner i industrimekanikk World Skills
Konsernsjef Terje Wester, Fatland AS
Daglig leder Gunnar Bakke, BKLF
Konsernsjef Hanne Refsholt, TINE SA
Hvordan vil ny teknologi og økt konkurranse påvirke
bedriftenes kompetansebehov?
1989,
Gand
Slakteri
AS
Konkurransekraft gjennom rett kompetanse
• Anlegget på Hommersåk kom for salg i 1989
• Fatland kjøpte og Jæren Off. Slakteri
fusjonerte med Gand i 1989
= FATLAND JÆREN AS
• Fokus på slakting og skjæring!
– O.R.Thu AS ble etter hvert solgt. Ikke
kjernevirksomhet.
Fire produksjonsanlegg
Slakting
Skjæring
Foredling
Salg ca 4 milliarder i år
620 medarbeidere
Oslo Kjøtthall 1912
• Her flyttet Fatland inn, og stadig flere sendte kjøtt til Fatland.
Hvorfor?
• Kontroll på kvaliteten!
• Matsikkerhet
Flinke fagfolk
• I slakting er det krav til flinke fagfolk som fortsatt gjelder!
– God arbeidsteknikk
– Slaktehygiene
– Tempo
• Roboten er ikke en konkurrent til fagarbeideren
– Kun et supplement
Skjæring av kjøtt
• Flinke kjøttskjærere er alltid viktige
• Vi ser økt spesialisering
• Bedre systematikk i avdelingene
– Noe mer tekniske hjelpemidler
• Lite konkurranse fra roboter, men noen operasjoner kan
robotiseres.
– Krever volum!
Foredling
Mye automatisering
Robotene kommer!
Markedet er bredspektret
• Pølsemakere og butikkslaktere har mange muligheter
– Industriell produksjon
– Håndverk og butikk
– Håndverkskvalitet fra industrien
• Koble kundefokus med produktutvikling
• Se potensialet i råvarene
= MULIGHETER!
Fatland Ølen dobler arealet
Robotisering
• I Ølen og Sandefjord
– Investeringer på ca 60 mill
• Fra pakking til varer på palle
– Ferdig ekspedert
– Klargjort for bil
• God lønnsomhet når volumene blir store
• Terskelen for robotisering senkes fordi det blir stadig billigere
Ikke alt kan robotiseres!
Hvordan vil ny teknologi og økt
konkurransekraft påvirke
kompetansebehovene?
Baker- og Konditorbransjens landsforening
Gunnar Bakke, daglig leder
16.11.2015
Verdikjeden for bakerbransjen
Råvarer
16.11.2015
Produksjon
Distribusjon
Salg
markedsf.
Butikk
Forbruker
Antall AS i bransjen: 475.
Antall EMF i bransjen ca 125
Omsetning 10,3 mrd
Antall sysselsatte: ca 13 400
Varekjøp ca 4 mrd
Driftsresultat 3,9%
Bakerbransjen er først og
fremst en håndverksbransje
med mange små og
mellomstore bedrifter over
hele landet.
Bedriftstørrelse
6,6
13,2
36,1
> 50 mill
25-50 mill
20,9
23,2
10-25 mill
5-10 mill
< 5mill
Markedet
Ca 1000 utsalg står for 22 % av omsetningen av baker og konditorvarer
Salg
Daglivare 63
Kiosk og Bensin 4
Utsalg 22
Horeca 12
85
Ulike kompetansebehov
Endring i antall fag/svenneprøver
2004
2006
2008
2010
2012
Endring
20042012
Kokkfaget
Institusjonskokk
Ind. matprod
Servitør
Sjømatproduksjon
508
297
150
126
98
523
289
178
132
88
561
274
213
97
53
478
218
188
80
53
399
202
136
71
41
-21 %
-32 %
-9 %
-44 %
-58 %
Konditorfaget
Butikkslakter
Baker
Kjøttskjærer
Pølsemaker
Slakter
Sjømathandler
80
50
45
48
25
19
5
81
51
37
35
27
31
10
73
63
64
30
24
24
8
72
61
39
32
16
9
11
61
61
33
17
6
2
16
-24 %
22 %
-27 %
-65 %
-76 %
- 90 %
*
140
Forhold mellom søkte og inngåtte
lærlingekontrakter
120
100
80
Søkte
Inngåtte
60
40
20
0
Baker 2013
Konditor 2013
Baker 2014
Konditor 2014
Hvem jobber i matindustrien?
Fordeling av ansatte ut fra utdanning
Fagskole
Høyere
utdanning
Ufaglært
Faglært
Lærlinger
Prognose for
netto behov i matfagene
For medlemmene i NHO Mat og drikke
Lærefag
Behov fram mot år 2020,
antall årsverk
Butikkslakterfaget
57
Kjøttskjærerfaget
216
Slakterfaget
104
Pølsemakerfaget
188
Bakerfaget
129
Konditorfaget
60
Industriell matproduksjon
293
Annet innen matfag
95
Strategimål: Fagutdanning/ Kompetanseheving
Sikre bransjen tilgang på kvalifisert faglært
arbeidskraft og sikre at disse blir værende og
utvikler seg i bransjen.
Tilby helhetlig kompetansetilbud som sikrer
fagstolthet og bransjeidentitet.
Elitelærling
Spesialiseringskurs for bakerlærlinger
Målsetting er å løfte både faglig nivå, effektivitet, teoretisk og praktisk kompetanse, engasjement
og fagstolthet hos et bestemt antall lærlinger.
• Opplæringsperiode 2 uker i Norge + 1 uker i utland
• Max antall som får plass 5 stk
• Krav til opptak: Gjennomført Vg1 og lærlingeplass i bedrift.
• Må vise spesiell interesse for faget
• 2 dager Råvarer, korn laboratorium
• 2 dager – Rullede deiger og andre søte deiger
• 3 dager – Surdeig og hertovn
• 1 dager – Grove sunne bakervarer
• 1 dager – Ernæring, kosthold, merking
• 1 dager – Produksjonsplanlegging, produktutvikling
• Undervisningssted: Sørumsand Videregående skole
• Foredragsholdere: Baker- og konditorlandslaget pluss faglige ressurspersoner.
Diplombakerutdannelse
Deltakerne skal, etter å ha gjennomført kurset kunne anvende kunnskapene i egen bedrift, kommunisere
faglige problemstillinger og drøfte mulige løsninger med spesialister innen området, innhente mer/ny
kunnskap til bedriften og bidra med cerealfaglig kompetanse til bedriftens produktutvikling
•
Opplæringsperiode 3 samlinger
•
Max antall som får plass 20 stk
•
Krav til opptak: Svennebrev
• TEMA
• Bakeprosess for brød og gjærdeigsprodukter
• De viktigeste funksjonelle egenskapene i mel som har betydning i bakeprosessen
• Brød/bakevarenes betydning for ernæring og helse
• Hvordan variasjoner i melkvalitet påvitrker prosessen og produktkvalitet
• Betydningen av andre ingredisenser, bakehjelpemidler og tilsetningstoff
• Innovasjonsporseser med relevans for bakeribransjen
• Sensoriske metoduikk for testing av produktkvalitet
• Støtte helhetsforståesler av korn og mel som råvare i verdiksjeden
• Foredragsholdere: Fagpersoner fra Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) og Nofima AS
Utdanningsløp baker- og konditorfag
Elitelærling
VG1
16.11.2015
VG2
Lærling
Diplombaker
Svenneprøve
Mester
Bedriftsnettverk i baker- og konditorbransjen.
SAMBA-prosjektet (igangsatt)
Formål:
Utvikle gode samarbeidsrelasjoner mellom partene i
effektivisering og bedret lønnsomhet.
bedriftene, øke
Nye Marked - alternativ distribusjon (NY)
Formål:
Bidra til etablering av kommersielt strategisk samarbeid
mellom bedrifter.
Fra brødbaking til merkevarebygging (NY)
Formål:
Gjøre små håndverksbakerier mer konkurransedyktig og
styrke den
matfaglige konkurransekraft ved å fokusere på
lokal mat og attraktivitet.
16.11.2015
Samba-prosjektet
Økt lønnsomhet gjennom:
-
Medarbeiderdrevet innovasjon
Stadig forbedringsarbeid
Fjerne sløsing
Bedre kommunikasjon og
informasjonsflyt i bedriftene
-
Bedre arbeidsmiljø
Større åpenhet
Mer tillit
Økt fellesskapsfølelse
Alternativ distribusjon
Håndverksbakeri med lokal identitet og lokale råvarer (NY)
”Fra brødbaking til merkevarebygging”
Innhold:
Formål:
Gjøre små håndverksbakerier mer
konkurransedyktig og styrke den matfaglige
konkurransekraft ved å fokusere på lokal mat
og attraktivitet.
Program:
Stimulere til lønnsomhet og konkurranseevne
Omdømmeaktiviteter
Virksomhetsgjennomgang
Bedriftsbesøk/fellessamlinger
Periode:
2016 - 2017
Finansiering
Vekstordning (Inntil 1 mill)
Kompetansetiltak
Omdømmetiltak
16.11.2015
Ny teknologi på bestilling salg og distribusjon
Bestilling
Levering
Kundekommunikasjon
Betaling
16.11.2015
Baker- og Konditorakademiet
Fase 1.
Tilby relevante
kurstilbud
Fase 2.
Tilby nettbasert teori
for baker- og
konditorfag
Fase 3.
Tilby oppgaver som
et opplæringskontor
Fase 4.
Egen baker- og
konditorskole
(kompetansesenter)
101
Verdikjeden
Råvarer
Produksjon
Distribusjon
Salg
markedsf.
Butikk
Forbruker
Bransjen har et kompetansebehov i hele verdikjeden
16.11.2015
Takk for oppmerksomheten!
16.11.2015
Teknologi, kompetanse - og mennesker
TINE SA
v/konsernsjef Hanne Refsholt
Meieriproduksjon - fra manuelt til digitalt håndverk
Rå muligheter for reale folk!
På jakt etter den blå-hvite…
Skreddersydd opplæring – yrkeslivet gjennom!
Å investere i kompetanse er en investering i konkurransekraft
Konkurranse om hoder og hender
80 lærlinger under utdanning!
Fag
Antall
Fag
lærlinge
r
Antall
lærlinge
r
Automatiseringsfag
25
Yrkessjåførfag
9
Bilfag, tunge
kjøretøy
1
Logistikkfag
1
Industriell
matproduksjon
21
Industrimekanikerfa
g
8
TAFindustrimekanikerfag
1
Industrirørleggerfag
1
Kjemiprosessfag
5
TAF-kjemiprosessfag
1
111
-Ost er kulere enn olje!
112
Takk for oppmerksomheten!
«Ingenting stort er utrettet uten entusiasme» – Ralph Waldo Emerson
Debatt
-
Nina Sundqvist
Håkon Høst
Terje Wester
Gunnar Bakke
Hanne Refsholt
Debattleder:
Espen Lynghaug, NHO Mat og Drikke
Kaffe og kaker….
Instruktør Egil Ove Wulvig og
Personalsjef Vest Egil Olsen
Nortura Forus
Ta samfunnsansvar. Nye måter å rekruttere ungdom på.
REKRUTTERING FREMTIDIGE FAGARBEIDERE TIL
NORTURA VEST
Samarbeid NORTURA – NAV
Utfordringen
Status Nortura Forus 2014
• Nortura Forus har behov for 15 lærlinger innen kjøttfagene
• Forus har 4 lærlinger innen kjøttfagene
• Tradisjonell rekrutteringskanal gjennom videregående
skole dekker ikke våre behov for lærlinger og fremtidige
fagarbeidere
• Tillitsvalgte og ansatte krever at ledelsen gjør tiltak
Samarbeid med NAV, innledning
Hensikten med samarbeid med NAV marked er å rekruttere
fremtidige fagarbeidere. Nortura vil tilby et opplæringsløp der
fagbrev i et av kjøttfagene skal være målsetningen.
Nortura er innstilt på å tilby kandidater som ønsker en
karriere i Nortura et opplæringsløp som er tilpasset den
enkelte kandidat innen for gitte rammer.
Kandidat kriterier i prosjektet
• Motivasjon
• Fysisk helse
• Språk
• Kultur
Oversikt aktiviteter
•
August: Møte med leder NAV marked
– Nortura behov
– Hva kan NAV tilby
– Handlingsplan
•
September: Møte med NAV saksbehandlere
– 30 saksbehandlere var tilstede
– Meget god tilbakemelding
•
Oktober: Presentasjonsmøte potensielle kandidater
– 29 kandidater møtte til presentasjon
– 22 kandidater ønsket å gå videre
•
•
Gjennomført intervju med 22 kandidater
Videre prosess:
– Praksisplass i samarbeid med NAV (13 kandidater)
1 (Under planlegging)
2 (Igangsatt)
3 (Gjennomført)
4 (Gjennomført og evaluert)
Aktivitetsplan
3
Oppstart
Aktivitets/praksisplan for Eksempel 1
Gjennomføres
Innen
Ansvarlig
Formål:
Øke andel lærlinger / faglærte
05.01.15
Avdeling
Skjærehall
Slakteri
13.02.15
Egil Ove Wulvig / Elisabeth Reistad Øvernes
Instruktør avdeling
Arbeidsoppgaver
Mottakskontroll hel gris
Grovstykking
Skjæring kam
Pakking/merking
fettprøve
Internkontroll rutiner
Fjøs/bedøving/avliving
Slaktelinje/sliping/SRM
Klassifisering
Sluttkontroll slakt
Frist
Status
4
13.02.15
4
13.02.15
Kommentar
1. Har hatt 1 runde pr.uke med kandidatene for å høre om
de er fornøyd med utplasseringen. Alexander sa at han
stortrives og var fornøyd med rullering. Har vært innom
alle arbeidsoppgaver første uke. Ledelse er også fornøyd.
Skal lære seg og skjære andre stykknings deler fremover.
2. Trives fortsatt i skjærehall og vil bli lærling i
kjøttskjærerfaget. Skal begynner og lære utbeining av
skinke 4 uke. Har vært på jobb hver dag. Vi er fornøyd
med Alexander
3. Trives fortsatt i skjærehall, Har lært seg utbeining av
skinke til 6% og trenger bare litt mer trening. Ledelse og
instruktør er så fornøyd med Alexander at vi vil tilby han
lære jobb som Kjøttskjærer.
Aktivitetsplan
8
Oppstart
Aktivitets/praksisplan for eksempel 2
Gjennomføres
Innen
Ansvarlig
Formål:
Øke andel lærlinger / faglærte
05.01.15
13.02.15
Avdeling
Pølsemakeri/pølsepakkeri
Salteri
Finstykk
Egil Ove Wulvig / Elisabeth Reistad Øvernes
Instruktør avdeling
Arbeidsoppgaver
Mottakskontroll Råvare
Veie opp/ut / slørri rom
Kverne/blande
Lage farse/pølse
Varmebehandle/avkjøle
pølse
Pakke merke pølse fuji
linje
Motta Råvare/ veie opp
Tilsette saltlake
Røyk/kok
Pakke og merke vare
Mottakskontroll råvare
Veie opp ut vare
Stykke å strimle kjøtt
Pakke og merke vare
Merke lastebærer
Frist
Status
3
13.02.15
13.02.15
3
4
13.02.15
Kommentar
1. Har hatt 2 runder med Mette. Hun er litt misfornøyd
med rullering i pølsemakeri, men trives. Har tatt en
runde med instruktør om å prøve å rullere litt oftere.
Instruktør i avdeling var fornøyd med Mette.
Var utplassert i pølse pakkeri i 3 dager,
tilbakemeldingen i fra Mette var at hun var fornøyd i
denne avdelingen med mer rullering.
2. Sier hun trives bedre her en pølsemakeri. Har fått litt
lette oppgaver de første dagene. Skal være med på
røk/kok torsdag-fredag første uke. Er på jobb og
ledelse er fornøyd
3. Trives godt i finstykk og sier hun er blitt godt mottatt
av medarbeiderne. Hun ønsker seg lære jobb både i
salteri og finstykk. Får hun valget så har hun salteri
som første prioritet. Har snakket med ledelse salteri og
hun vil bli tilbudt Læreplass. Har kontaktet opplærings
kontoret for matfag
Resultat
Prosjektet har generert 8
lærekontrakter
I samarbeid med opplæringskontoret valgte vi våren
2015 å heve 2 lærekontrakter
Suksess kriterier
•
•
•
•
•
•
•
God dialog med NAV
Opplæringsinstruktør med støtte i fra personal, helt sentral for å lykkes
Plan, struktur, oppfølging, oppfølging og oppfølging
Avdelingsleder og arbeidsledere, løpende orientert og involvert
Lederne beslutter lærekontrakt eller ikke
God dialog og involvere opplæringskontoret
Gode lønn og arbeidsvilkår
NAV
NNN
Oppl.
ansvarlig
Fremtidig
fagarbeider
Ledere
Personal
Veien videre
Ny rekrutterings runde
• Ny runde, 33 potensielle kandidater i fra Sandnes – Jæren deltok på
presentasjon den 5. November
• 30 har levert CV og ønsker å være med videre i prosessen
• Intervjuer november – desember
• Praksisperiode på 6 uker, oppstart januar 2016
Oppfølging i læretiden
• Lærlingforum
• Opplæringsansvarlig
• Delprøver
Prosjektleder Carl E. Rønneberg
NHO
Flere lærlinger og økt politisk gjennomslag –
Yrkesfag 2020
Yrkesfag 2020
Et prosjekt i NHO-fellesskapet v/prosjektleder Carl E. Rønneberg
Bakgrunn for prosjektet
• NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for
fagarbeidere de neste fem årene. Hver tredje bedrift har et stort behov.
• SSB anslår at det vil være behov for over 300 000 flere fagarbeidere i 2030.
Med utgangspunkt i dagens søkning og gjennomføring i fagutdanningene
angir SSB en underdekning på 90 000 fagarbeidere i 2035.
• Det er behov for å samordne krefter og sikre politisk gjennomslag på
området fag- og yrkesutdanning i NHO-fellesskapet.
• NHO- fellesskapet har ikke fått gjennomslag for sine politiske mål.
• Yrkesfag er ikke tilstrekkelig verdsatt
• Frafall på de yrkesfaglige utdanningene er for stort.
Styringsgruppen
• Jon Sandnes, BNL, leder
• Ove Guttormsen, Nelfo
• Stig Morten Nilsen, NBF
• Kristin Krohn Devold, NHO Reiseliv
• Svein Oppegaard, NHO
• Carla Botten-Verboven, Norsk Industri
• Petter H. Brubakk, NHO Mat og Drikke
Overordnet målsetting
• Prosjektets overordnede mål er å skaffe flere lærlinger og få politisk
gjennomslag for prosjektets mål.
• Prosjektets målsetting er å sikre medlemmenes behov for
fagkompetanse over tid.
Mandat
Yrkesfag 2020 skal videreutvikle, definere, koordinere og effektuere
NHO-fellesskapets politikk innen fag- og yrkesopplæringen.
Prosjektet skal utfylle, supplere og forsterke NHOs og landsforeningens
arbeid ytterligere innenfor fagopplæringsområdet.
Styringsgruppen forventer at prosjektet er spesielt bevisste på den
elektroniske utviklingen og inkluderer en vurdering av dette i alle
aktiviteter
Styringsgruppens forventninger
• Prosjektet deles inn i konkrete mål og aktiviteter som
støtter opp under målene
• Prosjektets mål skal være realistiske
• Det skal lages fremdriftsplan som støtter opp under
målene
• Opplæringskontorene skal være en del av prosjektet i
hele prosjektperioden
NHOfellesskapet
Y2020
Styringsgruppe (7)
LF – resten
Regionsapparatene
LO
Forbundene
FF, EL og IT,
NNN,IE,
Fagforbundet
Regionalt?
Politisk ledelse
Stortinget
Fylkene
Fylkesmenn
Direktorater
Y2020
Myndigheter
Samarbeidspartner
Opplæringskontor
Faglig råd/SRY
Virke/Spekter/KS
Utd. Forbundet
Lærerutdannere
Mediestrategi
Opinion
134
Prosjektgruppen
• Carl Rønneberg, NHO Mat og Drikke, prosjektleder
• Kristian Ilner, NHO Avd. Kompetanse
• Kjetil Tvedt, Norsk Industri
• Egil Steinsland, NBF
• Eddy Kjær, NHO Reiseliv
• Jørgen Leegaard, BNL
• Espen Lynghaug, NHO Mat og Drikke
• Svein Harald Larsen, Nelfo
Sentrale styringsdokumenter og politiske
forslag som grunnlag for prosjektet
• Felles politikkdokument med LO (lansert under Arendalsuken, 13.
august 2015)
• Yrkesfagløftet (Regjeringen)
• 33 tiltaksplanen (Arbeiderpartiet)
• NHO-felleskapets innspill til Meld. St. 20, På rett vei
• NHOs politikkdokument "Kompetanse og utdanning: Et
kompetansepolitisk dokument (2014-2016)"
Fremdriftsplan
• Prosjektet skal vare fra 1. september 2015 til 1. september 2018. Det
skal utarbeides årlige milepæler underveis.
• De deltagende landsforeninger og NHO-S bidrar med kr. 200.000 pr.
år.
• Styringsgruppen vil møtes annen hver måned.
• Prosjektgruppen møtes hver tredje uke. Prosjektgruppen rapporterer
jevnlig til Styringsgruppen og NHOs Kompetanseforum.
• Prosjektet skal både utforme overordnet politikk og bidra til konkrete
leveranser som ulike veiledere, standardiserte avtaler etc.
Mål for prosjektet
• Rådgivning/Karriereveiledning
o Politisk beslutning om at det skal etableres en helhetlig
livslang karriereveiledningstjeneste i Norge som i tillegg
til unge, også omfatter voksne og utlendinger
• Fremme praktiske fag i grunnskolen
• Likeverdig rett til utdanning
• Medlemsbedriftene skal ta inn flere lærlinger
• Krav til ungdom ved overgang fra grunnskole til yrkesfaglig
utdanning
• Koordinere NHO-fellesskapets arbeid med tilbudsstrukturen
• Endring av læreplaner, partenes innflytelse
• Skaffe fullstendig og korrekt oversikt over lærebedrifter og
løpende lærekontrakter
• Gjennomgang av O-kontorenes rolle og struktur
138
Fagskolelektor Blanca Estela Braña de Hvidsten,
Fagskolen i Østfold og
Daglig leder Johanne Wulfsberg-Gamre,
Mesterbrevnemnda
Videreutdanning for fagarbeidere
Eksempler fra Fagskole og Mesterbrev
FAGSKOLEN I ØSTFOLD
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
FEED-Konferansen 2015
Videreutdanning for fagarbeidere
12. November 2015
En presentasjon av: Blanca Estela Braña de Hvidsten, Ph.D
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
142
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
Jeg vet det er en
hemmelighet,
for det hviskes om det
overalt!
William Congreve 1670 - 1729
143
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
144
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
2014
2008
2010
Blanca Estela Braña de Hvidsten
145
2014
2009 2012 2013
19782000
1974
1986
1793 / 1944
2011
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Om fagskoleutdanningen
Blanca Estela Braña de Hvidsten
• Utdrag fra fagskolelovens §1. Formål og virkeområde
• Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som
bygger på videregående opplæring eller tilsvarende
realkompetanse, og som har et omfang som tilsvarer minimum et
halvt studieår og maksimum to studieår.
• Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse
som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle
opplæringstiltak.
• Alle utdanninger må godkjennes
• Utdanningene må godkjennes av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen)
• Det samme organet som godkjenner universitet og høgskoler
146
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
147
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Det Norske Utdanningssystemet
*VD = Tertiary Vocational Diploma/
Yrkesingeniør/Fagskoleingeniør
Universitet 3 – 5 år (Ph.D.)
Blanca Estela Braña de Hvidsten
6 års fordypning
innenfor samme
fagområdet
Universitet 2. år (Master)
Universitet 1. år
Høgskole 3. år (Bachelor)
Høgskole 2. år
Høgskole 1. år
Videregående allmennfag 3. år
Videregående allmennfag 2. år
Videregåendeallmennfag 1. år
Teknisk fagskole 2. år (VD*)
Teknisk fagskole 1. år
Yrkespraksis/læretid 4. år
Yrkespraksis/læretid 3. år
Yrkesrettet videregående 2. år
Yrkesrettet videregående 1. år
Grunnskolen 10 år
 2014 Fagskolen i Østfold
148
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
Tertiært
Sekundært
Primært
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
149
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
• Livslang læring
• Utdannelsen er tilpasset slik at den kan kombineres med arbeid
• Utdannelsen gir fagarbeidere mulighet til omskolering
• Fra håndverker til ingeniør – kan stå lengre i arbeidslivet
• Studiet
• Muligheter
Blanca Estela Braña de Hvidsten
150
• Heltid – 5 dager i uken
• Deltid – en dag + en kveld i uken
• Nettstøttet – nettundervisning + samlinger
• Læringsmetoder
• Undervisning / forelesninger
• Gruppearbeid / casebaserte oppgaver / storyline
• Diskusjoner / prosjektoppgaver / hovedprosjekt
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
151
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
152
Dagens modell siden 2007
•Matteknikk
•Prosessteknikk
•Godkjente emnebaserte
studieplaner - NKR
•3 år deltid
•Nettstøttet - pilot
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Hva lærer studentene våre om?
Hovedprosjekt
i samarbeid
med yrkesfeltet
Blanca Estela Braña de Hvidsten
Trygg matproduksjon
Laboratorieteknikk
Statistikk
Prosjektstyring
Kjemiprosess
Grunnleggende kjemi
Teknisk
systemforståelse
LØM
Kjemi og
mikrobiologi i
mat
Kommunikasjon
Realfag
153
Hovedprosjekt
i samarbeid
med yrkesfeltet
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
Kjemiteknisk
prosess
12.11.2015
Kunnskaper – Ferdigheter og Generelle kompetanse
Kritisk
sans
Å sørge for
helhetlige
prosesser
Samarbeid
Blanca Estela Braña de Hvidsten
God
kommunikasjon
Teknisk
nysgjerrighet
Kunnskap,
ferdigheter
og generelle
kompetanse
Å være
kvalitetsbevisst
154
Å se
forbedringsmuligheter
Å ta
initiativ
Å fokusere
på hygiene
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Hva sier studentene etter 4 uker hos oss?
Uvant å
studere
Vanskelig å være
strukturert
Mye å sette seg inn i
Stolt
Utslitt
Glad
Deilig å bruke hodet
igjen
Familie + Jobb + Studie
Blanca Estela Braña de Hvidsten
Lærte fort å ikke
utsette ting
MESTRING
Interessant
Sikrere etter
første uke!
Fokusert
Flest fag
interessante
Frustrert
Omstilling
«må til»
Overveldet
Grunnleggende
Trodde det skulle være lett
Øvelse må til
155
Noe
vanskeligere
en annet
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Spørsmål til studentene våre i starten?
Blanca Estela Braña de Hvidsten
156
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Slutte med
skift!
Lyst på mer
utdannelse
Mer ansvar
Videreutdannelse
Jobbe med
utvikling
Blanca Estela Braña de Hvidsten
Mer kunnskap
om
prosessteknikk
Mer kunnskap
om laboratoriet
Noe nytt
Bytte karriere
Krav fra jobb
157
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
HOVEDPROSJEKT i samarbeid med …
Blanca Estela Braña de Hvidsten
158
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Etter endt utdanning
• Attraktiv kompetanse
• Rask omstillingsevne pga. praktisk basert læring
• I produktivt arbeid etter 4 - 6 ukers opplæring
Blanca Estela Braña de Hvidsten
• Inn i nye stillinger (noen eksempler)
• Matteknikk:
•
•
•
•
•
Laboratorieleder
Hygiene rådgiver
Kvalitets- og utviklingsleder
Laborant kvalitetslaboratorie
Lærer ved videregående skole
• Startlønn (2014): fra kr 320 000,- til kr 650 000,-
159
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Hvor arbeider tidligere studenter nå?
Blanca Estela Braña de Hvidsten
160
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Blanca Estela Braña de Hvidsten
161
Mye av de fagene som går direkte på
matvitenskap er kanskje «dårligere» enn det
vi hadde på fagskolen … Men det har nok
mye med at det hele tiden var en rød tråd i
studiet og det ble satt sammen til en praktisk
pakke … Mens dette studiet blir mer
svevende med lite her og lite der!
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
12.11.2015
Spørsmål?
Blanca Estela Braña de Hvidsten
Takk for meg!
Kontakt: Blanca Estela Braña de Hvidsten
blahvi@ostfoldfk.no
www.fagskolen.ostfoldfk.no
162
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
FAGSKOLEN I ØSTFOLD
Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
En karriere som leder
i lærefaget
Et næringspolitisk virkemiddel under
Næringsdepartementet
Partene styrer ordningen og utdanningen
Fagkunnskap
Minst to år praksis etter fagsvennebrev
Og mesterutdanningen 2 år på deltid
Kan du kalle deg mester!
Et felles merke for ulike fag
Kompetanse gir innovasjon
Mesterregisteret
Mesterkvalifikasjonen er en helhetlig kompetanse
bestående av selvstendig praksis og teori på
samme nivå som høyskole (NKR 6)
For å sikre mesterbrevordningen som et
næringspolitisk virkemiddel og gi bedriftene
mesterkompetansen for framtiden bør det følge
med driftsmidler for utdanningen.
Mer om mesterbrevordningen:
www.mesterbrev.no
Benstrekk….
Fotograf Caroline Roka
Skuespiller Cecilie Mosli
LLL
(Lek – Lytt – Lær)
Aperitiff og middag
Vi sees i 2016!
Vel hjem!