1. No category

ø
Habiliteringsteamet for voksne
Bodø
Til
Sted/Dato:
Bodø, 18. mars 2015
Tilstede:
Linda Gade Thronæs, Salten politidistrikt
Geir Fornebo, Statsadvokatene i Nordland
Ingunn Stine Nilsen, Kriminalomsorgen, Friomsorgskontoret Bodø
Svein Klingen, Psykiatrisk Innsatsteam, Nordlandssykehuset
Gunn Elise Mathisen, Fylkesmannen i Troms
Tor Ingvaldsen, RIBO
Gry Bogetun, Fylkesmannen i Finnmark
Liv Berit Nybakk, Fylkesmannen i Nordland
Heidi Lubinski Hansen, Barnehuset Bodø
Anne Liv Engbråten, h e r
Willy J Johansen, h e r
På telestudio:
Kirsten Ekroll, Norasenteret
Eva Skaug, Voksenhabiliteringen Kirkenes
REFERAT FRA MØTE 18. MARS 2015 I BODØ I NETTVERKSGRUPPE:
UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSIKKERHET KNYTTET TIL Å BEGÅ ELLER
BLI UTSATT FOR LOVBRUDD
Sak 1 Presentasjon
Velkommen
Sak 2 Om meldeplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt v/ Statsadvokat i
Nordland Geir Fornebo
Statsadvokaten gir innledningsvis sin anerkjennelse til at fagnettverket bidrar til å sette
fokus på utviklingshemmedes rettssikkerhet.
Omtalte tema er utfordrende og komplisert
Yrkesmessig taushetsplikt - den oppheves hvis det er gode grunner til at den skal
oppheves. Generelt er vi nok for redde i flg Fornebo.
Taushetsplikten er en aktiv plikt - må ha et aktivt forhold til dette. Opplysninger du får
privat er ikke underlagt taushetsplikt - flere grensetilfeller.
HPL § 23 nr 4 - en nødrett som sier noe om at man kan bringe videre opplysninger
etter bestemmelsene her under særlige vilkår.
Varsling er et begrep av nyere dato, og peker på at en sier ifra om en svikt,
systemsvikt eller et kritikkverdig forhold.
Det kan være straffbart ikke å melde fra om f.eks. seksuelle overgrep, mishandling,
andre alvorlig krenkelser og overgrep.
Postadresse:
Nordlandssykehuset HF
Habiliteringsteamet for
voksne
Telefon: 75 53 40 00*
Teksttlf: 75 53 44 22
Org nr: MVA : 983.974.910
NO
Avd: Habiliteringsteamet for voksne
Avd tlf: 75534920
Avd faks: ingen data
Saksbehandler: Anne Liv Engbråten
Dir tlf: 75534919
Internett:
www.nordlandssykehuset.no
Sykehusets e-post:
postmottak@nlsh.no
Saksbehandlers e-post:
anne.liv.engbraten@nlsh.no
8092 Bodø
Besøksadresse:
Prinsensgate 164
Hvis en person gir samtykke til at eks en behandler går med opplysninger til politiet så
kan ikke pasienten trekke tilbake samtykket i dette tilfellet. Behandler må
dokumentere dvs. legge frem journal.
Se vedlagte PP presentasjoner.
Sak 3 Om bistandsadvokatordningen v/bistandsadvokat Ingrid Holm Ellingsen
ved Angell advokatfirma i Bodø.
Bistandsadvokat har å gjøre med offeret/ fornærmede i straffesaker.
Ordningen ble innført i 1981, og er betalt av det offentlige. En person kan få
bistandsadvokat i straffesaker som gjelder seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner,
lemlestelse, brudd på besøksforbud, m.m.
Enhver advokat kan bli bistandsadvokat, men fra 2011 så kom en ordning der alle
rettskretser skal ha faste bistandsadvokater. Hensikten er at noen skal være mer øvet.
Politiet eller påtalemyndigheten tildeler en bistandsadvokat hvis du aktivt ikke velger
en selv. Det er også mulig å få bistandsadvokat for å få hjelp til å vurdere om man skal
gå videre med saken mot eventuelt anmeldelse.
Oppfordring om å ta kontakt med bistandsadvokaten for å gi informasjon om særlige
behov hos klienten. Det ble pekt på at det er viktig at Barnehusene blir brukt til
dommeravhør.
Se ellers vedlagte presentasjon.
Sak 3 Offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med
utviklingshemming v /Willy Johansen
Det er blitt turbulens rundt deltagelse i dette utvalget. Bakgrunnen er at primære
brukerrepresentanter ikke har blitt invitert til å delta i utvalget, men i ei
referansegruppe. Flere har trukket seg.
FO (Fellesorganisasjonen) vurderer å etablere alternativt utvalg.
Willy pekte på at det var bra at vi var oppmerksomme på disse utvalgene og orientere
oss mot dem når vi har aktuelle problemstillinger å formidle.
Sak 4 Case v/ Anne Liv
Fremlegg av sak. Flere personer er anmeldelt for seksuelle overgrep mot UH kvinne.
Ikke påtalt enda – det er gått over 3 år fra anmeldelse. Kvinnen blir usatt for nye
overgrep av en av de siktende, og man klarer ikke å beskytte henne mot dette.
Innspill til drøfting:
- Åpenhet vrs. lukkethet i når sak kommer opp i retten - jfr ønske om og ikke fortie
samtidig som man ønsket å skjerme de som skal skjermes.
* Litt uvanlig å be om å føre sak for lukkede dører. Det kan bes om at journalister
forlater rettssalen under deler av saken, eller at det av dommer blir oppfordret til å
være forsiktig med hva som blir referert fra saken. I praksis vet man aldri hva som
refereres.
- Hvis siktet i en sak av denne karakter blir vurdert til å ha IQ på litt over 55 - kan det
likevel ende med at det blir gjort en helhetsvurdering av funksjonsnivået til personen
som fører til at vedkommende blir dømt til strafferettslig særreaksjonen Tvungen
omsorg.
Generelle kommentarer på at påtalemyndigheten bruker for lang tid i etterforskningen,
at sakkyndige vurderinger tar for lang tid, og at det i slike saker må legges større vekt
på å skjerme personer mot nye overgrep.
Statsadvokaten har nå grepet inn og bedt om at saken prioriteres.
Sak 5 Om risikovurderinger - statusrapport v/ Willy Johansen
Her har man kommet noe lenger i å avklare dette.
A) Vedr voldsrisiko: Psykiatrisk Innsatsteam, NLSH Bodø har i tilbakemelding
formidlet at de foretar voldsrisikovurderinger (kan også omfatte de som begår
overgrep). Det er tre ansatte der som har tatt utdanning for å gjøre slike vurderinger.
PIT hadde videreformidlet at man måtte se dette i sammenheng med henviste saker og
ansvar man hadde forøvrig.
* Gry spør om voldsrisikovurderingene da gjøres bare er for utviklingshemmede med
"alvorlig psykisk lidelse" som er PIT’s målgruppe. I så fall etterspør hun hvem som
skal ha ansvar for voldsrisikovurderinger for de som ikke har alvorlig psykisk
tilleggslidelse. Skal noen ha en regional funksjon? Sikkerhetsposten på UNN har ikke
gitt en klar tilbakemelding enda.
B) Vedr risiko for å begå seksuelle overgrep: Habiliteringsteamet for voksne NLSH
Bodø har tatt initiativ til opplæring fra Brødset, St. Olavs hospital. Her deltar folk fra
habiliteringstjenesten i Helse Nord og Barnehusene. Det har vært en "åpen invitasjon"
til å delta på opplæring via telestudio. I etterkant gjenstår å ta stilling til hvem skal ha
ansvar? Kanskje skulle det være et par arbeidsgrupper på tvers av arbeidssted som
kunne jobbe med dette?
C) Vedr risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep: BUF-dir har laget en egen
nettside vedr dette som heter ”vernmotovergrep.no”. Her er det laget retningslinjer ved
seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming, veileder og plakat
mv.
Willy formidlet at Tone Johnsen/ leder ved habiliteringsteamet for voksne, NLSH
Bodø, vil ta opp statusen på neste møtet i ledernettverket for habilitering i Helse Nord.
OBS at hun får med seg Gry sitt innspill.
Sak 6 Implementering av retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med
utviklingshemming v/ Willy Johansen
Se nettstedet: Vern mot overgrep.
Vi har utfordring i fht å gjøre dette kjen,t og implementere dette i egen virksomhet.
Gry forteller om erfaringer de har fra sitt systematiske arbeid i Finnmark vedrørende
dette.
FM har en opplærings- og veiledningsplikt.
Barnehuset i Tromsø har tatt initiativ til en dagskonferanse 6. mai der dette med info
og opplæring i retningslinjene blir et tema.
Willy og Hege Nilsen (leder for Nettverk seksualitet og funksjonshemming) er invitert
med for å bidra til konferansen. Man kan se for seg at en slik konferanse kan være
aktuell i både Finnmark og Nordland.
Sak 7 Om mandat, ansvar og oppgaver for verger v/ underdirektør Trond
Gården og Kirsten Menzoni - Vergemålsseksjonen FM i Nordland
Det er 18 regionale enheter som følger opp vergeordningen. Eksemplevis er 3500
verger registrert som verger i Nordland. FM kan også knytte til seg faste verger.
Vilkår for å få verge:
 Medisinsk tilstand
 Årsakssammenheng mellom mellom medisinsk tilstand og det å ikke kunne ivareta
egne interesser
 Konkrete behov.
Samtykkekompetanse er komplisert og byr stadig på utfordringer i ulike saker.
For personer uten samtykkekompetanse kan det oppnevenes verge som handler på
vegne av personen (som skal høres der dette er mulig).
Det mest inngripende er fratakelse av en persons rettslige handleevne – krever
domstolsbehandling.
Flest verger har mandat knyttet til å ivareta både økonomiske og personlige forhold.
Oppgaver knyttet til helse- og omsorgslovens kap 9 skal fremgå av mandatet.
Se ellers vedlagte presentasjon.
Sak 8 Eventuelt
 Nytt rundkriv til helse- og omsorgsloven kap 9 skal være ferdig ved
påsketider
 Økonomi: Fagnettverket er tilstått kr 29.000,- for 2015
 Nytt fagnettverksmøte i Tromsø 23. sept. 2015 med bla følgende
temaer:
 De vanskelige sakene v/Olav Ose Evensen
 Om voldsoffererstatningsordningen v/Sven Larsen
 Saker med straffereduksjon på bakgrunn av
utviklingshemming v/Erik Søndenaa
Ref. Anne Liv Engbråten