STAMI-magasin-2015
NUMMER 1 / 2015 ÅRSRAPPORT OG ARBEID HELSE FORSKNING ELLER FORVALTNING? SIDE 6 ARBEID SOM ÅRSAK TIL HELSE: HVA SKAL VI TRO PÅ? SIDE 10 STØY I ARBEIDSLIVET OG HELSE SIDE 14 ARBEIDSRELATERTE HELSEPROBLEMER OG SYKEFRAVÆR ISSN 0806 - 3648 INNHOLD ARBEID OG HELSE MAGASIN ISSN 0806–3648 Nummer 01 / 2015 UTGIVER: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Adresse: Postboks 8149 Dep 0033 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 8, Majorstua postmottak@stami.no 23 19 51 00 3Leder 4 Nøkkeltall 2014 6 Forskning eller forvaltning? 8 Hvor grønt er grønt? 10 Arbeid som årsak til helse: Hva skal vi tro på? www.stami.no 12 OMIKS i helse- og miljøforskningen: Eksposom og eksposomikk 14 Støy i arbeidslivet og helse 16 Økt forebyggingspotensial ved bruk av biomarkører 18 Arbeidsrelaterte helseproblemer og sykefravær 20 Å ta doktorgraden ved STAMI Ansvarlig redaktør: Sture Len Bye slb@stami.no Redaksjonssekretær: Fredrik Mellem frme@stami.no 22 Legeforeningspris til forsker på STAMI 23 Tilgjengeliggjort kunnskap 24Tjenester Design: Melkeveien Designkontor as Produksjon: Rolf Ottesen as Opplag: 4000 26 STAMI-publikasjoner 2014 30 Hva forsker vi på? Forsidefoto: Tommy Ellingsen 2 ARBEID OG HELSE 01 / 2015 ALLE FOTO: EIRIK LINDER ASPELUND, CALIAS PHOTO LEDER ÅPENHET – TYDELIGHET – SYNLIGHET Forskning skal være synlig. Forskeren skal være tydelig. Kunnskapen skal være tilgjengelig. Formidlingen skal gjøre dette mulig. Enten den er til fagfeller og andre forskere eller til dem som bruker arbeidsmiljøkunnskap til forebygging i sin hverdag. For vår del dreier dette seg om kunnskap om sammen hengen mellom arbeid og helse og forståelse for hvordan dette henger sammen. STAMI har et mål om å bidra til å tilbakeføre kunnskap til fellesskapet og tydeliggjøre kunnskapens nødvendige plass i dette fellesskapet. Med andre ord, å dele vitenskap og gjøre kunnskap anvendbar. Vi deler forskningsbasert viten med myndighetene og partene i arbeidslivet og med andre og mer spesialiserte miljøer som bruker instituttet. Slik som for eksempel bedriftshelsetjenesten, de arbeidsmedisinske miljøene, yrkeshygienikere landet over og naturligvis de som arbeider med Helse- Miljø- og Sikkerhet (HMS). På en slik måte bidrar vi til anvendelse av ny kunnskap til det beste for deg og meg. For å sikre at riktig kunnskap når fram og blir brukt til det beste for fellesskapet. Forskningen lever av, og gjennom, åpenhet. Åpenheten er med på å sikre uavhengighet, som igjen er en forutsetning for god og troverdig forskning. Forskningen lever ikke av synlighet, men synligheten er absolutt nødvendig for å skape forståelse for det som gjøres. Det er mulig å forsterke åpenheten. Det er nødvendig å sikre den - gjennom synlighet. Ikke for synlighetens skyld, men for å tilgjengeliggjøre kunnskapen. For å gjøre forskningen og dens funn mer anvendbare, for å øke forståelsen for dens betydning, og for å gjøre forskningen mer åpen for reproduserbarhet. Noen ganger er en sitering i andres forskningspublikasjoner synlighet nok, mens andre ganger er allmenn synlighet og påfølgende diskusjoner riktig. Ikke minst har vi sett dette eksemplifisert gjennom STAMIs rapporter om arbeidstid og midlertidighet. Hvordan både myndighetene, partene i arbeidslivet, mediene og mange meningsbærere har benyttet kunnskapsgrunnlaget i den pågående diskusjonen om både arbeidsmiljølovens endringer og hva dette kan bety. Instituttet ser svært positivt på at vårt kunnskapsunderlag benyttes på en slik måte, og det er nettopp slik vi ønsker at tilgjengeliggjort viten skal brukes. Så får vi heller leve med at den fremlagte kunnskapen vektlegges og fremheves på forskjellige måter i den politiske debatten. Det viktigste er at beslutningstakerne og arbeidslivets parter har et solid felles faktagrunnlag tilgjengelig, som et ledd i beslutningsprosessen. Vår forskning er tverrfaglig og flerfaglig, og vi bidrar til å belyse sammensatte spørsmål knyttet til arbeidsmiljø og helse. I året som har gått, har STAMI fulgt opp en positiv utvikling over flere år – med et høyt antall vitenskapelige publikasjoner, en til dels svært aktiv bruk av vår kunnskap både av myndigheter og av partene i arbeidslivet samt god synlighet i media – innenfor alle fagfelt – både tematisk og gjennom våre forskeres bidrag. I 2014 startet instituttet arbeidet med en utseendemessig fornyelsesprosess som inkluderer en ny webløsning og en ny design – for nettopp å kunne svare på behovene for økt tilgjengelighet, økt synlighet og økt åpenhet. For alle brukere av vår ARBEID OG HELSE 01 / 2015 kunnskapsproduksjon. I dette arbeidet har instituttets faglighet, objektivitet og troverdighet samt åpenhet vært bærende elementer. Vårt mål er å sette fagligheten sterkere i fokus, med økt synlighet for, og bruk av, våre forskningsprosjekt og forskningsfaglige aktiviteter. Vi skal hele tiden stå fram som en objektiv part med høy troverdighet, som et forskningsinstitutt ønsket av partene i arbeidslivet, myndighetene og andre fagmiljø. Et forskningsmiljø som er tilgjengelig og åpent i sin formidling og i sin faglighet. AV: STURE BYE 3 NØKKELTALL NØKKELTALL 2014 STAMI hadde ved årets slutt 121 ansatte, hvorav 93 var fast ansatte (77%), og 28 personer (23%), var midlertidig ansatte (engasjementer) eller vikarer. Av de midlertidige ansatte var 17 ansatte i utdanningsstillinger som stipendiat, postdoktor, lege i utdanningsstilling eller lærling. I tillegg hadde STAMI 13 masterstudenter som arbeidet med sine masteroppgaver på instituttet i løpet av året. Kjønnsfordelingen ved instituttet er jevn, med 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. 74 prosent av kvinnene er i faste stillinger og 79 prosent av mennene har faste stillinger. Gjennomsnittsalderen er 48,6 år. 4 Sykefraværet ved instituttet ligger stabilt lavt med en total på 2,02 prosent i løpet av 2014. Av dette var i underkant av én prosent relatert til korttidsfravær. Sykefravær blir fulgt opp med gode rutiner og tilrettelegging der det er behov for det. På STAMI er de ansatte fordelt i stillinger som forskere, leger, psykologer, ingeniører, stipendiater, postdoktorer, bibliotekarer, undervisningsledere, kommunikasjonsmedarbeidere og teknisk og administrativt personale. STAMI samarbeider med landets universiteter og har årlig flere masterstudenter og stipendiater tilknyttet instituttet. I 2014 mottok STAMI 111,6 mill. kr i statsbevilgning. Eksterne forskningsbidrag var på 16.5 mill. kr. Nyrekruttering er, og vil fortsatt være, svært viktig. Dette for å sikre en fortsatt høy faglig kvalitet og god kompetanseoverføring fra eldre til yngre arbeidstakere. I 2014 ble 13 nye ansatt på instituttet. 2 personer gikk av med alderspensjon. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 STAMI Ansatte på STAMI STAMI hadde ved årets slutt 121 ansatte, hvorav 93 var fast ansatte (77%), 28 personer (23%), var midlertidig ansatte (engasjementer) eller vikarer. Av de midlertidige ansatte var 17 ansatte i utdanningsstillinger som stipendiat, postdoktor, lege i utdanningsstilling eller lærling. I tillegg hadde STAMI 13 masterstudenter som arbeidet med sine masteroppgaver på instituttet i løpet av året. Fast ansatte Midlertidig ansatte Ansatte i utdanningsstillinger Masterstudenter Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen ved instituttet er jevn, med 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. 74 prosent av kvinnene er i faste stillinger og 79 prosent av mennene har faste stillinger. Gjennomsnittsalderen er 48,6 år. 48% 52% 74% 79% Nye ansatte og alderpensjon I 2014 ble 13 nye ansatt på instituttet. 2 personer gikk av med alderspensjon. Sykefravær 2,02% Statsbevilgning 1,00% Sykefraværet ved instituttet ligger stabilt lavt med en total på 2,02 prosent i løpet av 2014. Av dette var i underkant av én prosent relatert til korttidsfravær. I 2014 mottok STAMI 111,6 mill. kr i statsbevilgning. Eksterne forskningsbidrag var på 16.5 mill. 111,6 mill. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 16.5 mill. 5 FORSKNING ELLER FORVALTNING? I Norge er det sektorprinsippet som styrer forskningsinnsatsen. Det vil ganske enkelt si at det er hvert enkelt departement som har ansvar for ivaretagelse av forskning og kunnskapsutvikling knyttet til sine respektive sektorer. Ofte gjøres dette gjennom konkrete bevilgninger til sektorspesifikke programmer i Forskningsrådet og som basisfinansiering til forskningsinstitusjoner. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet og Petroleums tilsynet, har imidlertid en rekke kunnskaps- og kompetanse behov som selvsagt ikke kan ivaretas av forskning som eneste virkemiddel. Derfor har disse virksomhetene ansatt mange høyt kompetente medarbeidere med solid kompetanse på de fleste relevante fagområder. STAMI på sin side har ansatt fagpersoner ut fra at de skal ha en vitenskapelig kompetanse på sitt fagfelt, og at denne skal ligge på et internasjonalt ledende nivå. I sum utgjør dette en kompetansetetthet og arbeidsdeling i sektoren som dekker de fleste behov. AV: PÅL MOLANDER, DIREKTØR SONEN MELLOM FORSKNING OG FORVALTNING Ansvaret for forskning på arbeidsmiljø- og -helseområdet sorterer under Arbeids- og sosialdepartementet. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det viktigste virkemiddelet knyttet til kunnskapsutvikling på dette området. I tillegg er det satt opp spesifikke programmer i Forskningsrådet. Selve formålet med sektorforskningen er at den skal være forvaltningsstøttende og bidra til kunnskapsbasert forvaltning og politikkutforming. FAGKOMPETANSEN PÅ ARBEIDSMILJØFELTET Sektorforskningens natur er i seg selv forvaltningsstøttende, gjennom den klare målsetningen om å skape anvendbar kunnskap på etterspurte områder. Forvaltningen på arbeidsmiljøområdet, dvs. 6 Til tross for denne gode arbeidsdelingen, er det flere kompetansetunge oppgaver og aktiviteter som det er stort behov for som ligger i gråsonene mellom forskning og forvaltning. Dette er typisk forvaltningsstøttende eller forvaltningsnære oppgaver som krever en vitenskaplig tyngde og tilnærming, men som likevel ikke er forskning eller har et vitenskapelig formål. STAMI har ansvaret for mange slike oppgaver som en del av vårt statsoppdrag. Disse oppgavene utfører instituttet fordi det er vi som har best kompetanse og forutsetninger for å utføre disse oppgavene på en kvalitetsfremmende og kostnadseffektiv måte. Dette blir rett og slett billigere og bedre enn hvis arbeidsmiljømyndighetene skulle ta høyde for og gjennomføre alle disse oppgavene selv, eller om de skulle forsøkt å kjøpe disse tjenestene i et tilnærmet ikke-eksiste rende marked. Dette forutsetter at instituttet har organisatorisk fleksibilitet til å ivareta disse oppgavene i tillegg til forskning, og samtidig sørge for at dette todelte perspektivet bidrar til synergier og gjensidig berikelse. I tillegg fordrer det at STAMI har gode samarbeidsrelasjoner til forvaltningen, og evner å gjennomføre disse oppgavene på en god måte som både avlaster og dyktiggjør arbeidsmiljømyndighetene. Hvis man følger Forskningsrådets logikk er denne type forvaltningsstøttende og forvaltningsnære oppgaver alle typer oppgaver som er av sektor- og samfunnstjenlig karakter, men som ikke har et forskningsformål. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 STAMIS FORVALTNINGS NÆRE OPPGAVER For vår del omfatter dette bl.a. nasjonal arbeidsmiljøovervåking, arbeidsmedisinsk poliklinikk, nasjonal koordinering av de arbeidsmedisinske avdelingene ved helseforetakene, fagsekretariat for bedriftshelsetjenesten, faglig støtte til departement og tilsynsmyndigheter i mange forskjellige sammenhenger og former. Institutttet arrangerer kurs og seminarer for våre målgrupper og drifter det åpne nasjonale arbeidsmiljøbiblioteket i tillegg til å ha offisiell representasjon i en mengde nasjonale og internasjonale organisasjoner, komitèer, råd og utvalg. STAMI har ansvar for formidling av kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse, bærer en forventning om å foreslå forebyggende tiltak i norsk arbeidsliv, arbeider med regulatorisk toksikologi, drift av det nasjonale referanselaboratoriet for kjemiske- og biologiske arbeidsmiljømålinger, samt utleie av prøvetakingsutstyr til norske virksomheter. I tillegg gjennomfører instituttet utrednings aktiviteter, kunnskaps oppsummeringer og ikke minst generell kostnadsfri kunnskapsbasert rådgivning til, og i direkte kontakt med, norsk arbeidsliv. Som enkeltstående svært kompetansekrevende tjenester er det ikke et bærekraftig volum eller et kommersielt levedyktig marked i Norge for disse oppgavene. At STAMI på basis av vår vitenskapelige kompetanse er forutsatt å skulle bidra på disse områdene fyller en viktig samfunnsfunksjon. MER ENN ET STATLIG FORSKNINGSINSTITUTT STAMI er således mye mer enn et statlig forsknings institutt. Vi har et stats oppdrag som sikrer en effektiv arbeidsdeling mellom forskning og forvaltningsstøttende aktiviteter som bygger på instituttets samlede vitenskapelige kompetanse. De senere årene har omfanget av forvaltningsstøttende aktiviteter på STAMI økt. Et grovt anslag viser at vi bruker over 50 prosent av ressursene våre på aktiviteter som ikke er direkte knyttet til forskning. Direktør Pål Molander ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) FOTO: ERIK J. W. ERIKSEN regi av Forskningsrådet, har STAMI fått betegnelsen internasjonalt ledende på arbeidshelsefeltet. Det er således ikke noe motsetningsforhold mellom å beherske begge disse områdene, uten at dette går på bekostning av instituttets posisjon som en faglig uavhengig vitenskapelig aktør. Tvert om er det et godt eksempel på god og effektiv ressursutnyttelse til samfunnets beste. Samtidig har vi i den samme perioden økt vår forskningsportefølje og internasjonale vitenskapelige publisering. Gjennom en uavhengig internasjonal ekspertevaluering i ARBEID OG HELSE 01 / 2015 7 HVOR GRØNT ER GRØNT? I et globalt perspektiv vokser den grønne sektoren med grønne arbeidsplasser knyt tet til miljøvennlige løsninger, fornybar energi, gjenvinning og rensing samt jobber med økt energi effektivitet. Jobber som kan bidra til å bevare miljøet og som arbeider for økt bærekraft. Når vi forsker på grønne jobber, ser vi på arbeidsmiljøet Det arbeides mye for å balansere den økonomiske veksten og beskyttelse av miljøet. Utfordrende mål som reduserte klimagassutslipp, økt energieffektivitet og reduksjon av avfallsmengden, kombinert med høye kostnader for uttak av mineraler og metaller som i økende grad brukes i moderne teknologi, har skapt en rekke nye grønne jobber. International Labour Organization (ILO), er FNs organ for arbeidssaker. ILO definerer grønne jobber som sentrale for å kunne svare på globale utfordringer knyttet til miljøvern, økonomisk utvikling og sosial inkludering. Dette for å skape forsvarlige arbeidsplasser, forbedre ressursbruk og for å bygge gode og bærekraftige samfunn. OECD anslår en vekst i grønne jobber på flere millioner arbeidsplasser innen fornybar energi og energieffektivisering i Europa innen 2020. Arbeidsplassene er forventet å oppstå gjennom industrier og sektorers tilpassing til grønne løsninger samt nyskaping og tilvekst i ren grønn sektor. Samtidig advares det mot nedgang i typiske karbon intensive næringer. 8 De arbeidsplassene som i statistikken telles som grønne jobber er særlig knyttet til fornybar energiproduksjon, energieffektivisering, vann/avløp og avfall, luftkvalitet og bevaring av naturmangfold. Den Europeiske kommisjonen lanserte i 2014 en grønn tilpasningspakke (Green Initiative Package), som et svar på behovet for å skape flere arbeidsplasser til Europas mange arbeidsledige unge. Til tross for finanskrisen ble over en million grønne arbeidsplasser etablert samtidig med den finansielle nedgangen mellom 2007 og 2011. VEKST I DEN GRØNNE SEKTOREN I NORGE Vi ser også en vekst innen denne sektoren i Norge. En sektor som omfatter mange forskjellige industrier, ulike arbeidstyper og oppgaver, samt en mangfoldig arbeidsstyrke. Grønt som begrep har en sterk assosiasjon til noe naturlig. Til noe som beskytter miljøet. Tanken er at en skal få assosiasjoner til sikkerhet, langvarighet og bærekraft. Samtidig ser en at mange av disse bransjene, spesielt i et globalt perspektiv, utfører oppgaver og jobber som nærmest kan betraktes som skitne, men som utføres i en grønn sektor – såkalte grønne jobber. Statens arbeidsmiljøinstitutt jobber med mange ulike prosjekt innenfor ulike industrier og virksomheter, som samlet sett kan defineres som grønne jobber. Vi forsker på arbeidsmiljøet ved ulike kloakkrenseanlegg, på resirkulering av avfall fra oljeindustrien, og vi har forsket på arbeidsmiljøet på komposteringsanlegg. I tillegg har vi også forsket på arbeid med kloakkavfall til bruk som gjødsel, og biogassanlegg. Gjennom vårt internasjonale samarbeid har vi også sett på arbeid med gjenvinning av blant annet elektronikk og bilbatterier i småskala industribedrifter i Ghana. To av STAMIs aktive forskningsprosjekter berører en sektor vi alle er avhengige av i vår hverdag, men som vi kanskje ikke helt verken forstår omfanget av eller størrelsen på. Arbeidet med renseanlegg og gjenvinning av avløpsvann fra kloakk og avløp, og en framvoksende sektor knyttet til Norges oljeutvinning; gjenvinning av avfall fra oljeboring. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Gjenvinning av boreslam og kaks. FOTO: KARI KULVIK HELDAL, STAMI HÅNDTERING AV AVLØPSVANN STAMI forsker på eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem ved håndtering av avløpsvann. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser rapporterer om høye nivåer av bakterier og bakterielle endotoksiner på ulike renseanlegg. Eksponering for lavgradig konsentrasjon av hydrogensulfid kan også være tilstede. Disse agens kan forårsake inflammasjon i luftveiene og symptomer i sentralnervesystemet. Målet med studien er å karakterisere eksponering for biologiske faktorer og hydrogensulfid, belyse sammenhengen mellom eksponering og helseutfall som lungefunksjon, nevropsykologiske utfall og markører for betennelse. En målsetning er å utarbeide praktisk informasjon for eksponeringsreduserende tiltak. RENSING OG GJENVINNING AV OLJEAVFALL Olje- og gassindustrien genererer årlig mye avfall som sendes til behandlingsanlegg på land. Her behandles, deponeres eller destrueres avfallet. Ifølge SSB utgjorde oljeholdig avfall den største mengden av farlig avfall samlet inn i 2012. Endrede utslippsregler har også medført at utslipp av oljekaks med borevæske i naturen har opphørt, og at kaksen i stedet sendes i land for rensing og gjenvinning. Gjenvinningsbedrifter som tar hånd om og gjenvinner oljeboringsavfall, er en relativt ny industri og dokumentasjon om eventuelle helseplager er noe begrenset. Samtidig har bedriftshelsetjenestene til bedriftene rapportert om plager som lukt, tretthet, hodepine og kvalme. Dette er diffuse plager som kan ha mange årsaker, men hvor en ikke kan utelukke arbeidsplasseksponering. STAMI har derfor, i samarbeid med partene i arbeidslivet og næringen, satt i gang et forskningsprosjekt. Målsetningen er å utarbeide prosesskart for å få innsyn i behandlingstrinnene og mulig risikoutsatte operasjoner, karakterisere eksponering for kjemiske og biologiske agens i luft, samt å gi anbefalinger til eventuelt eksponeringsreduserende tiltak. STAMIS FORSKNING PÅ GRØNNE JOBBER Når vi forsker på grønne jobber, ser vi på arbeidsmiljøet. Dette forskes på ut fra den eksponering arbeidstakerne kan være utsatt for og hvilke helseeffekter denne kan ha. Vi undersøker ofte også hvilke virkningsmekanismer disse stoffene har i kroppen. Vi ser at mange av de grønne jobbene kan ha eksponeringer for klassiske agens gjennom arbeidsatmosfæren, bare i nye ARBEID OG HELSE 01 / 2015 industrielle konstellasjoner, men også av nye typer agens. Det gjenstår å undersøke hvilke mulige effekter disse kan ha. Ved fremveksten av en ny grønn industri og nye grønne jobber må også arbeidsmiljøet til arbeidstakerne sikres. STAMIs forskning på eksponering og effekt bidrar til en stor kunnskapsoverføring til framvoksende sektorer. Et godt samarbeid med partene i arbeidslivet og myndighetene, samt en tett dialog med bransjenes ulike representanter, sikrer også at instituttet er tidlig ute og gjennomfører gode prosjekter som bidrar til kunnskap. Dette gir gode muligheter for påfølgende forebyggende tiltak, der hvor det skulle vise seg være ønskelig eller nødvendig. KONTAKT: K ARI KULVIK HELDAL, SILVIO UHLIG. 9 ARBEID SOM ÅRSAK TIL HELSE: HVA SKAL VI TRO PÅ? Kunnskaper om årsaksforhold er sentrale for forebygging og behandling. Hvordan skal man skape sikker kunnskap? Hvilke krav skal man stille til forskning for å være sikker på konklusjonene? STEIN KNARDAHL Sikker kunnskap om årsaker er vanskelig å nå. David Hume (1711-1776) påpekte allerede på 1700-tallet at menneskers oppfatninger om årsaker bare bygger på observasjonen av at én hendelse følger etter en annen. Dette er jo nokså nedslående. KOCHS POSTULATER Robert Koch (1843-1910) presenterte en fremgangsmåte for å trekke konklusjoner om årsak. Han studerte infeksjonssykdommer (bakterieformene -kokker er oppkalt etter ham), men hans tre postulater er senere blitt anvendt på de fleste områder. Koch satte opp tre krav som alle må oppfylles for å konkludere om årsak: (1) Årsaksfaktoren må være til stede i alle tilfeller av den aktuelle sykdom og patologiske forandringer og sykdommens kliniske forløp kan forklares ut fra dette. (2) Dersom ikke sykdommen er til stede skal årsaksfaktoren ikke være til stede. (3) Etter å ha vært isolert fra den syke skal årsaksfaktoren kunne dyrkes i renkultur og ved injeksjon fremkalle sykdom på nytt. Generelt kan dette omskrives til at årsaksfaktoren skal frembringe samme sykdom hos andre som utsettes for den. Kochs teori gjelder årsakssammenhenger mellom én årsaks faktor og én sykdom, dvs årsaker som alene er både nødvendige og tilstrekkelige for å resultere i én bestemt sykdom. Dessuten krever punkt tre at man gjør et eksperiment, det man kaller eksperimentelt metodedesign. Det er mulig å gjøre eksperimenter i laboratorier på en slik måte at man fjerner alle feilkilder. Begrepet intern validitet beskriver om en konklusjon er gyldig; at den bygger på resultater uten feilkilder. Nesten all kunnskap om menneskekroppens funksjoner og mye av kunnskapen om sosialpsykologi og tenkemåter kommer fra eksperimentelle undersøkelser. En vanlig begrensning ved laboratorieundersøkelser er at man ikke får kunnskap 10 om hvem kunnskapen gjelder for. Begrepet ekstern validitet beskriver om kunnskapen kan generaliseres, dvs hvem den gjelder for. Et naturlig eksperiment er når en virksomhet eller samfunnet gjennomfører et presist definert tiltak eller endring. Dette kan naturligvis undersøkes med følgeforskning, men for å trekke sikre konklusjoner (intern validitet), må alle feilkilder elimineres. Det krever en sammenlignings gruppe som ikke får tiltaket, at det ikke er utvalgte personer eller enheter som får tiltaket (seleksjon) og at alle får samme informasjon og behandling utenom tiltaket. Dessverre er denne type undersøkelser i praksis nesten umulig å gjennomføre i arbeidslivet. Samfunnsøkonomer har undersøkt endringer eller forskjeller som bare omfatter deler av befolkningen, men kvaliteten på slike undersøkelser avhenger av at man klarer å skaffe informasjon om alle feilkilder. FORSKNING PÅ ARBEID SOM ÅRSAK TIL HELSE PROBLEMER Svært mye av forskningen om arbeid som årsak til helseproblemer har vært undersøkelser der man har målt arbeidsforhold og helse på ARBEID OG HELSE 01 / 2015 samme tidspunkt. Dette kalles tverrsnittsdesign. Problemet med dette metodedesign er at man ikke kan konkludere om årsakers retning. For eksempel kan ansatte som rapporterer mange tunge løft i jobben ha større forekomst av ryggsmerter. Imidlertid er det meget mulig at de som har ryggsmerter oppfatter alle løft som tyngre enn hva de som ikke har smerter gjør. De som har noe angst og depresjon oppfatter kanskje arbeidsmiljøet på en mer negativ måte enn de som er optimistiske og helt uten psykiske problemer. Bare dersom arbeidsforholdene har vært absolutt konstante over lang tid, kan man konkludere om mulige årsaker med tverrsnittsdesign. Innsikten om at helsetilstand faktisk påvirker måten vi oppfatter arbeidet, har medført at forskningsfronten nå krever undersøkelser med langsgående, prospektive metodedesign. Det vil si at man undersøker arbeidseksponeringer på et tidspunkt og helseutfall etter en tid. Da kan man konkludere at noe av det man målte først kan være årsak til helsen man målte senere. Siden undersøkelsene baseres på mange individer som er forskjellige og siden man sjelden klarer å måle alle FOTO: EIRIK LINDER ASPELUND, CALIAS PHOTO relevante faktorer, kan man bare trekke konklusjoner om sannsynlighet. Slike sammenhenger kalles risikofaktorer. Hvis man har målt både arbeidsfaktorer og heIse på alle tidspunktene (det kalles full-panel design), har man mulighet for å undersøke om helseproblemet har betydning for oppfattelse av arbeids situasjonen. En undersøkelse av mobbings betydning for psykisk helse fant f eks at de som rapporterte distress (angst og nedtrykthet) hadde høyere risiko for å rapportere at de ble mobbet to år senere. Dette kalles ofte revers årsakssammenheng når man egentlig studerer arbeid som årsak til helse. EKSPONERINGER KAN MÅLES MED OBJEKTIVE OG SUBJEKTIVE METODER Objektive metoder som feks måling av støvpartikler ved nese/munn, kontinuerlig måling av leddvinkler, eller observasjoner kan anvendes for måling av kjemiske, biologiske, visse fysiske (mekaniske) eksponeringer og arbeidstider og type arbeidsoppgaver. Mange arbeidsforhold kan bare måles med subjektive metoder slik som rapporter med spørreskjema, intervjuer, etc. Dessuten kan det være individets (subjektive) oppfattelse av arbeids situasjonen som bestemmer hvordan individet reagerer. Krav til subjektive metoder er at det som skal måles, er presist definert og at man har undersøkt at spørsmålene som stilles virkelig måler det man skal måle på en pålitelig måte. Subjektive metoder har feilkilder som kan ha avgjørende betydning for funnene man gjør: (1) Subjektiv oppfattelse og rapportering av forhold som er positivt eller negativt ladet kan påvirkes av personlighetstrekk. Særlig de som har høyt nivå av personlighetsfaktoren nevrotisisme har en tendens til å oppfatte forholdene som negative. (2) Enkeltindividers oppfatninger om årsaker er preget av attribusjoner. Attribusjoner er årsaksforklaringer man utvikler for å forklare hendelser eller effekter (jfr Hume). Når to forhold opptrer samtidig konkluderer man ofte at den ene er årsak til den andre. (3) Hukommelse om forhold i fortiden er begrenset og/eller fordreid. Utvikling av grunnleggende antagelser om årsaker (eks løfte tungt er farlig) og attribusjoner kan fordreie hukommelse om eksponeringer og effekter. Metoder for å redusere betydningen av disse mekanismene er å stille spørsmål som er mest mulig emosjonelt nøytrale, med andre ord unngå spørsmål om fornøyd/misfornøyd, spørsmål som er ledende eller har et godt/dårlig alternativ, og spørsmål om nåtid eller nær fortid. Problemstillinger ved subjektive rapporter reiser prinsipielle spørsmål om hva man ønsker kunnskap om. En ny forskningstrend søker å redusere enkeltindividers subjektive oppfattelse og rapportering ved å studere gjennomsnittseksponeringer. Når man regner ut gjennomsnittet av hva alle ansatte ved en avdeling rapporterer, får man et mer objektivt mål for eksponeringen som skal gi et mer korrekt bilde av virkelig eksponering. Hovedargumentet mot denne metoden er at det nettopp er enkeltindividenes opplevelse av arbeidssituasjonen som bestemmer hvordan de reagerer og at det som statistikere kaller feilkilder er viktige årsaksmekanismer. HVORDAN SKAL MAN VISE AT ARBEIDSMILJØ ER ÅRSAK TIL HELSE? Hvis man ikke har mulighet for et perfekt eksperimentelt design (tiltaksforskning uten feilkilder), bør man kreve langsgående, prospektive metodedesign, måling av eksponeringer med kvalitetssikrede metoder, og undersøkelse av revers årsakssammenhenger. Selvsagt må også helseutfallet måles med kvalitetssikrede metoder. Innen medisinen er det blitt vanlig å utføre systematiske kritiske gjennomganger av all tilgjengelig forskning (systematic reviews) om virkninger av behandlinger. Hensikten er å få sikker kunnskap om hva som faktisk virker. I tillegg til systematiske litteratursøk i flere databaser, gjøres evaluering av forskningsmetoder med hensyn på feilkilder, før man oppsummerer funn fra alle akseptable undersøkelser og trekker konklusjoner. GRADE-nettverket (The Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation Working Group) beskriver metodene for dette arbeidet (http://www. gradeworkinggroup.org/), og gir nyttig informasjon om hvordan man bedømmer forskning om tiltak. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 11 OMIKS i helse- og miljøforskningen: EKSPOSOM OG EKSPOSOMIKK For å forstå årsakene til, og forebygge sykdom, er det nødvendig å kartlegge de yrkesog miljømessige årsakene i vid forstand. Hvorfor utvikler noen mennesker kreft, astma, diabetes, hjerte- og kar sykdommer, eller Parkinsons sykdom? Svaret koker ofte ned til samspillet mellom vårt arvestoff DNA, vår livsstil og ulike miljøpåvirkninger vi blir eksponert for. nå i ferd med å studere dens spesifikke funksjonalitet. Vi har vært vitne til enestående fremskritt de senere årene. Som et motstykke til det humane genom, ble konseptet Eksposome foreslått av Chris Wild i 2005. Ønsket var å komplettere all informasjonen man hadde om genomet vårt med eksposomet, dvs integrere det med en mer detaljert karakterisering av livstidseksponeringer. Eksposomet omfatter det samlede sett av ikke-genetiske determinanter som påvirker vår helse. I motsetning til genomet så er eksposomet dynamisk og forandrer seg over tid. Det setter fokuset på menneskets helse, og er en sammenstilling av sykdommer og ens eksponeringer gjennom livet. AV: AAGE HAUGEN Menneskekroppen er ikke laget av en materie som er resistent mot påvirkninger. Hva vi gjør, hva vi spiser, hva vi utsettes for av miljø- og yrkesmessige eksponeringer etterlater målbare spor i kroppen vår. HVA ER EKSPOSOM? Vårt arvestoff DNA utgjør vårt genom. Hele det menneskelige genom ble kartlagt i 2001 og man er 12 Det referer til den totale eksponering som en person utsettes for fra unnfangelse til død, og er en ny tilnærming til å kunne studere betydningen av yrkesmessig- og ytre miljøeksponeringer ved sykdomsutvikling. Begrepet Eksposomikk omfatter studier av eksponeringsdata (eksposom). Konseptet omfatter miljø- og yrkesmessig eksponering, livsstilsfaktorer, klima og sosiale faktorer, men også biologiske prosesser i menneskekroppen som normal metabolisme. Likeså inngår mikroflora, inflammasjon, oksidativt stress og infeksjoner. Eksposomet er relatert til biologi. Det vil si prosesser som metabolomikk, lipidomikk, transkriptomikk, proteomikk (se figur). Funksjonell genomikk er på en måte inngangsporten til de andre -omikkområdene. Ved hjelp av ulike -omikkmetoder knyttes eksposomdata til biokjemiske og molekylære endringer i menneskekroppen. Finner man eksempelvis en faktor i eksposomet som forårsaker en bestemt sykdom kan man intervenere. Et eksempel på dette er at befolkningen i Finland på 1970-tallet generelt sett hadde et meget høyt kolesterolnivå og høy insidens av hjerte-kar sykdommer. På råd fra forskere og helsepersonell ble det såkalte Nord-Karelia prosjektet satt i gang for å redusere inntaket av fet mat blant innbyggerne. Dette resulterte i at mortaliteten i området gikk ned 70 prosent i løpet av 25 år. Dette er et godt eksempel på at gjennom å identifisere risikofaktorer, for deretter å gjennomføre relevante tiltak blant befolkningen, vil dette sammen kunne redusere risiko for sykdom. HVA MED YRKESMESSIGE EKSPONERINGER? Virkningen av miljø- og yrkesmessig eksponeringer kan utarte seg forskjellig for den enkelte på grunn av forskjeller i genetisk bakgrunn eller på grunn av andre individfaktorer. Enkelte vil utvikle en sykdom mens andre med samme eller større eksponering ikke rammes av sykdom. Det eksposomet kan bidra til, er en økt forståelse av de underliggende årsakene til denne forskjellen. For selv om genomet er sekvensert, har man bare klart å forstå en liten del av forskjellene i sykelighet. Kartleggingen av hele eksposomet til et individ er ikke lett å gjennomføre. Dette på grunn av kompleksiteten som ligger til grunn for de ulike eksponeringene man utsettes for i løpet av en levealder. Forskerne mente det samme for 20 år siden når det gjaldt genomet. I dag kan hvem som helst få kunnskap om sine gener innen noen dager. Spesifikke eksponeringer kan være vanskelig å måle på grunn av at man mangler sensitive metoder, eller det kan rett og slett være at man ikke vet at en eksponering har forekommet. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Selv når eksponeringen er kjent, kan en eksponeringskartlegging være krevende siden indikatorene på eksponering kan være forbigående. Slik det er for de fleste kjemikalier som raskt utskilles og kun eksisterer i et kortere tidsrom i menneskekroppen. I andre tilfeller kan imidlertid tidligere eksponeringer defineres ved hjelp av kjente biomarkører. Et fokus på eksposomet i en yrkesmessig sammenheng vil på sikt, sammen med utviklingen innen omiksfeltet, gi en mulighet til bedre å forstå relasjonene mellom yrkesmessig eksponering og arbeidsrelaterte sykdommer. Men for at dette skal skje, må det parallelt utvikles nye og bedre analytiske metoder, forbedringer innen prøvetaking, samt utvikles nye validerte biomarkører. MER KOMPLETT EKSPONERINGSDATA Selve tanken på konseptet eksposom kan anspore oss til å utvikle bedre og mer komplette eksponeringsdata som kan benyttes i molekylær-epidemiologiske studier. En slik tilnærming vil bidra til å fremme vår forståelse av hvordan miljø- og yrkesmessige eksponeringer for toksiske stoffer påvirker Informasjonssystemet til et menneske vist lagvis fra eksponeringsdata til biologisk respons på bakgrunn av forskjellige -omiks (DNA sekvens, transkriptom, proteom, metabolom, micro biom, og epigenom) videre til billedanalyse (anatomi), biosensorer (fysiom) samt sosiale og demografiske data. ILLUSTRASJON: ERIC J TOPOL, CELL 157: 241-253 (2014). risikoen for å utvikle sykdom. Kartlegging av hele eksposomet til et individ virket som science fiction bare få år tilbake. Utvikling av ny teknologi er imidlertid avgjørende for initiativet om et eksposom vil lykkes. I dag finansieres flere store forskningsprosjekter i EU og USA, innen dette feltet hvor det benyttes ulike eksponeringsovervåkingssystemer som sensorer, geoinformasjon, smarttelefoner, satellitter, biomarkører samt spørreskjema til å samle inn data på eksponering fra enkeltpersoner. I tillegg benyttes data fra globale profiler av molekylære funksjoner målt med hjelp av -omikkteknologi fra de samme personene. HELSEMESSIGE KONSEKVENSER AV EKSPONERING Mange utsettes daglig for helseskadelige stoffer på arbeidsplassen og fra omgivelsene. Det er ofte komplisert å vurdere de helsemessige konsekvensene av disse eksponeringene. Nye tilnærminger er nødvendig på linje med den molekylære revolusjonen innen biomedisinen de senere årene. Flere internasjonale prosjekter er på gang hvor man gjør bruk av ny teknologi som tillater måling av personlig eksponering for miljøgifter med mye større følsomhet. Det endelige målet er å benytte omikkteknologien i toksikologiske risikovurderinger på bakgrunn av data fra metabolomikk (molekyler som er involvert i metabolisme), adduktomikk (forbindelser som binder seg til DNA og serum albumin), transkriptomikk (mendgen av alle RNA molekylene, inkludert mRNA, rRNA, tRNA, og annen ikke-kodende RNA), proteomikk (hele settet av proteiner som dannes eller modifiseres av organsimen) og epigenomikk (komplett sett av epigenetiske modifikasjoner på det genetiske materiale DNA). Helsen sitter ikke i våre gener men hvordan genene samvirker med våre omgivelser. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 13 STØY STØY I ARBEIDSLIVET OG HELSE Støy er et utbredt arbeidsmiljøproblem både i norsk og internasjonalt arbeidsliv, og anses som et av de største problemene i arbeidslivet. 250 000 norske yrkesaktive rapporterer at de er utsatt for et høyt støynivå en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. 86 000 rapporterer at de har pådratt seg hørselsskade pga støyeksponering i arbeidet. Meldte arbeidsrelaterte støyskader utgjør omlag 60 prosent av totalt antall meldte arbeidsrelaterte sykdommer, og holder seg stabilt trass i forebyggende tiltak. Omfanget av meldte støyskader er også et betydelig problem offshore, og er økende trass i redusert eksponering. Vi har utsatte bransjer i Norge, som Forsvaret, offshore, verkstedindustri, bygg- og anlegg, landbruk og tungindustri. Bransjer som ser ut til å være mindre utsatte er skole og barnehager, transportbransjen og yrkesutøvende musikere, politi- og brannfolk. Med dette som bakgrunn ba Arbeids- og sosialdepartementet Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2013 om å lage en kunnskapsstatus om sammenhengen mellom støy og helse. Rapporten ble ferdigstilt mot slutten av året og lansert i 2014. – Arbeidet med rapporten ble gjennomført som en systematisk gjennomgang av forskningslitteratur på området og ble også avgrenset til støy og helseeffekter i arbeidslivet. Den har vært gjenstand for stor interesse, og har løpende blitt referert til. Det har også utkommet flere vitenskaplige, fagfellevurderte, publikasjoner med bakgrunn i den, sier forsker og lege Arve Lie, som var ansvarlig for studien. FLERE HELSEEFFEKTER AV STØY Mye tyder på at omfanget av hørselsskadelig støy og hørsels skader er på vei nedover i den vestlige verden. Likevel er omfanget av meldte støyskader stabilt i fastlands-Norge og øker offshore. Undersøkelser av ulike yrkesgrupper tyder på at hørselstapet som følge av støy har vært betydelig på 1960 og 70-tallet i industrialiserte land, men at hørselstapet er blitt mindre blant den yngre delen av befolkningen. Bedringen skyldes trolig redusert eksponering, bedre regelverk og mer bruk av verneutstyr. Dette gjelder ikke utviklingsland, hvor hørselstapet pga arbeidsrelatert støy fortsatt er betydelig. Nedsatt hørsel er den best dokumenterte helseeffekten av yrkesmessig støyeksponering og skyldes skade på sneglehuset i det indre øret. Mesteparten av skaden kommer i løpet av de første 10–15 årene med støyeksponering. Impulsstøy er trolig mer hørselsskadelig enn kontinuerlig støy og kan, hvis eksponeringen er stor nok, føre til akutt skade på hørselen. Impulsstøy er trolig mer hørselsskadelig enn kontinuerlig støy Ved 40 års eksponering på nivå rundt grenseverdien på 85 dB(A) vil hørselstapet på gruppenivå være forholdsvis begrenset, i størrelsesorden 5 dB i det frekvensområdet som er mest utsatt for støy (3–6 kHz). Ved høyere eksponering på nivå 100 dB(A) vil hørselstapet i samme frekvensområde kunne bli betydelig med 30–40 dB på gruppenivå. På individnivå varierer tapene betydelig i forhold til gjennomsnittstap for eksponerte grupper. Samtidig viser større befolkningsstudier at en av de viktigste risikofaktorene for hørseltap er økende alder. 14 ARBEID OG HELSE 01 / 2015 NORSK OLJE OG GASS, FOTO: TOM HAGA – Det er derfor viktig å sammenlikne resultat av hørselsmåling med normaltap for alder og kjønn, og det finnes både internasjo nale og norske normalverdier hos ikke støyeksponerte – noe som gjør det mulig å beregne hvor mye av hørselstap som skyldes støy og eventuelt andre hørselsskadelige eksponeringer, sier Lie videre. IKKE BARE STØY SOM PÅVIRKER HØRSEL Andre faktorer enn støy kan også påvirke hørselen. Populasjonsundersøkelser viser at menn taper mer hørsel enn kvinner, og at arv spiller en stor rolle. Dessuten ser det ut til at lav sosioøkonomisk posisjon og etnisitet spiller inn. Personer med afroamerikansk bakgrunn taper mindre hørsel enn personer av europeisk avstamning. Røyking, hjerte- og karsykdom, diabetes, høyt blodtrykk og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som forhøyet kolesterol, ser også ut til kunne skade hørselen, men her er forskningsresultatene mer usikre. Fritidsstøy, spesielt bruk av skytevåpen, kan også gi hørsels skade. Annen fritidsstøy (musikkspiller, konsertbesøk, hobbyverktøy etc.) ser imidlertid ut til å ha liten effekt på hørselen i populasjonsstudier, men kan gi skade på individnivå hvis eksponeringen er tilstrekkelig høy. Eksponering for kjemikalier (løsemidler, bly mv.) og visse medikamenter kan gi nedsatt hørsel, og det ser også ut til at samtidig vibrasjon kan forsterke den hørselsskadelige effekten av støy. STØYREDUKSJON I NORSK ARBEIDSLIV FORTSATT VIKTIG Det er vist at flere andre helseeffekter enn nedsatt hørsel kan forårsakes av støy. Det dreier seg om tinnitus (øresus), overfølsomhet for støy (hyperakusis), stress, irritasjon, nedsatt funksjon, økt risiko for arbeidsulykker samt høyt blodtrykk og kanskje også hjerte- og karsykdommer. Støyreduserende tiltak i norsk arbeidsliv er derfor fortsatt viktig. Støy som irritasjon har også blitt undersøkt av ulike forskningsgrupper – blant annet gjennom studier av lavfrekvent støy. Her er det vanskelig å si noe sikkert da den vitenskaplige litteraturen på området er for begrenset til at en har kunnet trekke konklusjoner om sammenheng. KONTAKT: ARVE LIE ARBEID OG HELSE 01 / 2015 15 ØKT FOREBYGGINGS POTENSIAL VED BRUK AV BIOMARKØRER Det er viktig å kunne finne frem til metoder som på et tidligst mulig stadium kan gi varsel om at kroppen reagerer negativt på en eksponering. Gjerne før en skade har oppstått. Her kan bio markører være både svært brukbare og effektive. AV STURE BYE En biomarkør er en biologisk markør. Begrepet deles gjerne inn i tre typer biomarkører: for eksponering, for helseeffekt og for sårbarhet. I STAMIs forskning, hvor biomarkører brukes, er eksponeringen alltid et utgangspunkt. Det kan ikke forekomme noen skade eller uhelse uten den. Samtidig er eksponeringen alene ikke nok til å vise, eller å sikre forståelsen for, skade og/eller uhelse. Eksponering som leder til opptak av stoffet er nødvendig – og innenfor dette, en karakterisering av opptaket. EKSPONERINGS BIOMARKØRER Biomarkører for eksponering er de kjemiske stoffer eller nedbrytningsprodukter som kan måles i kroppen (oftest gjennom blod eller urin). Disse brukes for å bestemme og karakterisere eksponeringen. Et eksempel er eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) gjennom arbeid innen aluminiumsindustrien. 16 Bruken av eksponerings markører er svært utbredt da de kan gi informasjon om både hva som skjer i kroppen og indikere kilden til eksponering. Forskere bruker disse til å kategorisere en eksponering for å kunne forebygge skade. EFFEKT-BIOMARKØRER Effekt-biomarkører sier noe om potensiell, eller sannsynlig, helseeffekt ved eksponering for et stoff (et agens). En forsker som ser på effekt-biomarkører på STAMI jobber også med måling av eksponering. Biomarkører for helse er spesifikke stoffer som knytter en eksponering direkte til et helseutfall. Det finnes for eksempel en rekke biomarkører som kan være risikofaktorer for hjerte- og kareffekter og for lungeeffekter i tidlig stadium. BIOMARKØRER FOR SÅRBARHET Sårbarhetsmarkører er naturlige karakteristikker som gjør en mer eller mindre følsom for effekten av en eksponering. Eksponeringen er oftest kjemisk, men kan også være av andre typer – som for eksempel nattarbeid. Sårbarhetsmarkører bidrar til å definere følsomheten for ulike eksponeringer sett opp mot effekt. Følsomhetsmarkører kan være relatert til genetiske forhold og kosthold. STAMI har mange ulike prosjekt hvor biomarkører for sårbarhet blir studert nærmere, og et eksempel her er genet AANAT og dets koding for Serotonin N-acetyltransferease som er involvert i produksjonen av melatonin. Dette sier noe om sårbarhet for nattarbeid som eksponering. ØKE FOREBYGGBARHETEN I en arbeidssammenheng benyttes biomarkører for å kunne øke forebyggbarheten for skade og sykdom. Forskningen har pågått over lang tid, men har de senere år fått et oppsving ved bruk av nye og mer følsomme karakteriseringsmetoder og målemetoder. En kan nå måle også svært lave konsentrasjoner. Dette har åpnet opp for økt forebyggbarhet i tidlige faser. En klar fordel med bruk av biomarkører for eksponering, er at eksponeringsmålingen av kjemikalier, eller deres metabolitter i kroppen, representerer mål på eksponeringen, samt at de kan gi kunnskap om dose-effekt-forholdet. HVA MED FORSKNINGEN? Vi har flere ulike prosjekter som ser på biomarkører, og vi bidrar således til å kartlegge potensialet for bruk i forebygging og til å gi et godt kunnskapsunderlag for mer praktisk forebygging i arbeidsmiljø og arbeidsatmosfære. Biomarkører benyttes i våre prosjekter på alt fra prediktive markører for toksisitet og skadelige effekter på cellenivå, til markører for alkoholbruk blant sveisere, fra oljetåke til støv i kornmøller og mye annet. OFFSHORE OG OLJETÅKE Arbeidstagere offshore risikerer å bli utsatte for mineraloljer og ulike tilsetningsstoffer i borevesken gjennom oljedamp eller oljetåke i arbeidsluften. Det finnes indikasjoner på at eksponering for mineraloljer kan føre til endringer i lungene. Forskere ved instituttet ser derfor på lungefunksjon blant ansatte eksponert for oljetåke offshore. Her ser en nærmere på biomarkører for påvisning av betennelse (systemisk inflammasjon) og skade i lunger. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Biomarkører kan være svert effektive i forebyggingsøyemed. Laboratorieanalyse på STAMI. FOTO: CALIAS PHOTO, EIRIK LINDER ASPELUND KORNSILOER, MØLLER OG KORNSTØV Inhalasjon av kornstøv kan føre til lungesykdommer som allergisk alveolitt, ikke-allergisk astma, kornfeber og akutt og kronisk nedsatt lungefunksjon. Vi vet at kornbønder utsettes for høye konsentrasjoner av kornstøv, og har også studert håndteringen av korn i møller. Her har en blant annet sett på eksponeringsfaktorer i luft som endotoksin, mykotoksiner, sopp og bakterier samt inflammatoriske markører (som proteinet CC16 Surfact Protein D) i forhold til lungevevsskade. SVEISERE OG SVEISERØYK Høy eksponering for mangan i arbeid kan forårsake alvorlig, irreversibel nevrologisk sykdom (manganisme). Sveiserøyk kan innholde mangan, og sveisere er den yrkesgruppen med flest eksponerte for mangan i arbeid. I dette prosjektet ser en blant annet på eksponeringsbiomarkører som mangan (i luft, blod og urin) og biomarkører for alkoholbruk. Målsetningen er å se om deler av testbatteriet kan benyttes for helseovervåking av manganeksponering, samt å se på hvilket eksponeringsnivå effekt oppstår. Som en del av instituttets prosjekt i norske sagbruk, ser en blant annet på eksponeringsfaktorer som resiner, bakterier og endotoksiner og effektmarkører som pneumoproteiner (CC16 og SP-D og SP-A). Pneumoproteiner sier noe om inflammatorisk effekt og lungevevsskader. SMELTEVERKSARBEIDERE OG ULTRAFINE PARTIKLER PSYKOSOSIALE EKSPONERINGER OG SMERTEUTVIKLING I et eget prosjekt ser forskere fra STAMI på en mengde ulike biomarkører blant arbeidstakere utsatte for store mengder ultrafine partikler. En av markørene som her studeres er D-dimer som er et mål for nedbrytning av fibrin og gir kunnskap om dannelse av blodpropp (tromber). Målsetningen er å få ny kunnskap og for å kunne forebygge sykdom knyttet til yrkeseksponering. SAGBRUKSARBEIDERE Sagbruksarbeidere eksponeres for flere luftbårne forurensninger – blant annet trestøv, terpener, mikroorganismer og harpikssyrer. Vi vet at eksponering for trestøv kan knyttes til lufveiseffekter og sykdom som kronisk bronkitt, astma, samt akutte og kroniske endringer i lungefunksjon. Instituttet undersøker hvordan psykososiale arbeidsfaktorer kan påvises med ulike biomarkører. Et eksempel på en gruppe slike biomarkører er mikroRNA i spytt. Tidligere studier viser at miljøavhengig opp- eller ned-regulering av mikroRNA er av stor betydning for metylering av DNA. De siste årene er det avdekket at slike DNA-forandringer forårsaket av metylering ofte gir persistente endringer i genuttrykk – som igjen kan gi langvarige negative helseeffekter. Både eksponering, endringer i mikroRNA, metylering av DNA og koblingen til ulike negative helseeffekter studeres. FYSISKE OG MEKANISKE EKSPONERINGER OG MUSKELOG SKJELETTPLAGER Man prøver å finne biomarkører på ulike muskelplager. Det er for eksempel velkjent at store muskelskader øker sirkulasjonen av biomarkøren kreatin fosfokinase. Det er også ønskelig å identi fisere biomarkører på muskelaktivitet uten at det nødvendigvis har oppstått skade. Interleukin-6 er potensielt en slik biomarkør. Ulempen med enkelte markører, er at de også kan være regulert av helt andre prosesser, som for eksempel infeksjoner. Samtidig er det mange aktivitetsnivåer, fra full hvile i søvn, til ekstensive sammentrekninger ved ekstremt tungt arbeid. Spesifisiteten og dose/effekt-forholdet mellom ulike muskeltilstander og utskillelse av biomarkører er i dag ikke kjent. I vår forskning vil vi se på nettopp disse biomarkørene for å fastslå dose-effekt-forholdet, og for å se hvorvidt de er funksjonelle i forhold til helseovervåking knyttet til fysisk arbeid. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 17 ARBEIDSRELATERTE HELSEPROBLEMER OG SYKEFRAVÆR Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI) utfører mange studier som ser på ulike faktorer som påvirker sykefraværet, og bidrar på en slik måte til å bygge et viktig kunnskapsgrunnlag for å bedre mulighet ene til å forebygge. Sykdom, skade og subjektive helseplager påvirker åpenbart arbeidsevnen og muligheten for å være på jobb, men behovet for å være borte fra jobb vil ved mange tilfeller også avhenge av arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og mulighetene for tilrette legging. I tillegg er det en rekke andre forhold knyttet til enkeltindividet, arbeidsplassen og mer generelle samfunnsforhold som påvirker sykefraværet. AV STURE BYE UTDANNINGSFORSKJELLER I SYKEFRAVÆR Arbeidsrelatert sykefravær kan forebygges ved tilrettelegging, systematisk fokus på HMS-arbeid og på arbeidsmiljøet 18 Yrkesaktive menn og kvinner med kun grunnskoleutdanning har tre til fire ganger høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå, sammenliknet med yrkesaktive med mer enn tre års høyskole eller universitetsutdanning. En mulig forklaring på den tydelige sammenhengen vi ser mellom arbeidsmiljøeksponering og utdanningsforskjeller, er at yrkesaktive med kortere utdanningslengde får jobber med større belastning som gir økt risiko for plager og sykdom. De blir derfor oftere sykemeldt, og vi antar at det er arbeidseksponering som er årsak til plagene. Samtidig kan det også være slik at hvorvidt man har et høyt sykefraværsnivå eller ikke er avhengig av hva slags jobb man har og hva slags arbeidsoppgaver man utfører, hvor altså ikke arbeidseksponeringen er årsak til plagene. Det er en betydelig sammenheng mellom selvrapportert mekanisk eksponering i jobben og økt risiko for høyt sykefraværsnivå. Et liknende mønster ser en også for visse typer potensielt belastende psykososiale arbeidsforhold, bl.a. lav grad av selvbestemmelse over arbeidssituasjonen og mindre grad av variasjon i arbeidsoppgavene. Bildet er likevel ikke entydig for alle typer psykososiale faktorer. Psykologiske jobbkrav er ofte vanligere i yrker med krav til høyere utdanning. Om en for eksempel undersøker sosial støtte på jobben som faktor, er det generelt mindre utdanningsforskjeller. PSYKOSOSIALE ARBEIDSMILJØFAKTORER OG SYKEFRAVÆRSNIVÅ Det er veldokumentert at psykososiale faktorer har betydning for både kroppslige og mentale helseplager, som igjen kan føre til sykefravær. Ved å ta hensyn til demografiske faktorer som kjønn, alder, utdanning og yrke – samt helse- livsstilsfaktorer og mekaniske risikofaktorer, har vi sett at de mest betydningsfulle psykososiale risikofaktorene for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (40 dager +) var rollekonflikt, emosjonelle krav og lite støttende lederskap. Disse faktorene forklarte til sammen nærmere 15 prosent av langtidsfraværet. Rollekonflikt oppstår når man får motstridende forespørsler fra to eller flere personer, når en kanskje mangler ressurser til å utføre oppgaven, eller når en må gjennomføre den på en annen måte enn hva en selv mener er riktig. Emosjonelle krav i jobben har i løpet av det siste tiåret fått økt oppmerksomhet. Stadig flere er sysselsatt i helse- og sosialsektoren samt i salgs- og servicesektoren, og må i sitt daglige arbeid forholde seg til sterke følelser som sorg eller sinne hos kunder, klienter eller pasienter. SYKEFRAVÆR GRUNNET VOLD ELLER TRUSLER OM VOLD Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, har vi sett at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå ARBEID OG HELSE 01 / 2015 FOTO: TOMMY ELLINGSEN (21 dager+) blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold. Det er særlig sosionomer, vernepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og sykepleiere som er utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. De som utsettes for vold og trusler om vold har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for vold og trusler på jobben. Tidligere studier har også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler om vold har høyere risiko for muskel-/skjelett- og psykiske helseplager. I en europeisk sammenheng er vold og trusler om vold definert som en fremvoksende risikofaktor i arbeidslivet, og noe som særlig rammer kvinner. Å oppleve trygghet på arbeidsplassen, og at sikkerheten er i varetatt, vil være viktig for den enkelte og for virksomhetene det gjelder. Vold og trusler i helse- og sosialsektoren vil nok alltid forekomme, men desto viktigere er det å fokusere på vold og trusler om vold i et forebyggingsperspektiv. Forskning viser videre at sykefraværet kan reduseres med inntil 13 prosent ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen. FOREBYGGING AV ARBEIDSRELATERT SYKEFRAVÆR Når sykefravær beskrives, må vi skille mellom arbeidsrelaterte helseproblemer på den ene siden og helserelaterte arbeidsproblemer på den andre siden. Det første er arbeidsfaktorer eller arbeidsforhold som forårsaker sykdom og helseplager, mens det andre er arbeidsfaktorer og arbeidsforhold som medfører at en gitt sykdom eller helseplage gjør det vanskelig å utføre jobben og dermed fører til fravær fra jobben. Forskning ved STAMI har over flere år sett på ulike sider av sykefraværet, og sett at sykemeldingstendens eller uførhet kan gå i arv fra foreldre til barn, at individfaktorer har stor betydning, at både utdanning, vold og trusler samt ulike psykososiale faktorer spiller inn og at sykefravær også må forstås i en sammenheng som inkluderer både biologiske, psykologiske og psykososiale sammenhenger. Både arbeidsrelaterte helseproblem og helserelaterte arbeidsproblem spiller inn. Arbeidsrelatert sykefravær kan forebygges. Ved tilrettelegging og gjennom fokus på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og på arbeidsmiljøet, kan en oppnå en solid helsegevinst hos arbeidstakerne. Det er et godt prinsipp å forebygge der potensialet for forebygging er størst. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 19 DOKTORGRADER 2014 Å TA DOKTORGRADEN VED STAMI I dag er hele 18 stipendiater tilknyttet instituttet i sitt arbeid for en doktorgrad. Å ta en doktor grad ved STAMI innebærer at du som stipendiat jobber tett sammen med forskere, andre stipendiater, studenter, ingeniører og rådgivere i det forskningsprosjektet du jobber med. Stipendiatene ved STAMI er tatt opp på doktorgradsprogram (ph.d) ved ulike universitet, de fleste ved Universitetet i Oslo (UiO). Hovedveilederansvaret ligger hos STAMI. De jobber i prosjekter med svært ulike tema; fra psykososialt arbeidsmiljø til mekaniske belastninger og kjemisk/biologiske eksponeringer, der utfallet som studeres varierer fra mental helse til lungefunksjon og kreft. Jan Olav Christensen Psykisk krevende arbeid gir økt risiko for smerter i nakke, rygg og hode. AVHANDLINGENS TITTEL: Effects of psychological and social work factors on musculoskeletal pain complaints and headache Jan Olav Christensen har i sin avhandling undersøkt en rekke psykologiske faktorer for å se på hvilke psykologiske jobbfaktorer som var forbundet med plagene som rapporteres. Doktorgradsarbeidet inkluderte 3500 arbeidstakere i forskjellige norske virksomheter. Resultatene tydet på at en ugunstig arbeidssituasjon kan føre til smerteplager. Den høyeste risikoen så man blant de som opplevde stadige rollekonflikter og liten innflytelse over egen arbeidssituasjon. Smerteplager er svært vanlige og står for hovedandelen av legemeldt sykefravær i Norge. Ofte klarer man ikke å påvise noen medisinsk grunn til smertene eller hvor alvorlige de er. I studiene i doktorgraden fant man at hele 47 prosent av de ansatte hadde nakkesmerter, 42 prosent hadde ryggsmerter og 47 prosent hadde hodepine. ROLLEKONFLIKTER VIKTIG FAKTOR Arbeidsoppgavene i et doktorgradsprosjekt fordeler seg gjerne over ulike faser, fra datainnsamling via analyser og publisering av fagfellevurderte artikler, til sammenskriving av en avhandling etter noen år. Et normalt doktorgradsprogram tar 3 år. Vi opplever at stipendiatene våre er målrettet og har et ønske om en karriere innen forskning på STAMI. Ved instituttet disputerer i snitt 3 stipendiater hvert år, og vi henter inn i snitt 3 nye årlig. psykologiske faktorer, blant annet det å ha for mye å gjøre, det å ofte oppleve rollekonflikter og det å ha liten kontroll og innflytelse i jobben sin. Overraskende nok fant de at rollekonflikt var en av de aller viktigste faktorene. Rollekonflikt er en faktor som har blitt viet lite oppmerksomhet i tidligere forskning – og kanskje også i de fleste bedrifter. Det dreier seg om å motta motstridende krav og forespørsler, for eksempel FOTO: STAMI fra kunder eller overordnete, eller det å måtte utføre oppgaver som man ikke synes man bør utføre. Denne faktoren så ut til å være langt viktigere enn tradisjonelle faktorer som for eksempel arbeidsmengde og tidspress. ALLE SNAKKER OM STRESS, MEN HVA ER DET EGENTLIG SOM LIGGER BAK? Et viktig poeng i avhandlingen var å unngå diffuse begreper som stress eller tilfredshet, ettersom slike begreper er vage. I motsetning til stress undersøkte man derfor presist definerte faktorer for å kunne si noe mer konkret. Det er ikke nok å vite at de ansatte opplever mye «stress», man må vite hva det skyldes – og resultatene fra disse studiene tydet på at det kanskje ikke alltid skyldes det man tror. Disse studiene gir derfor kunnskap som er høyst relevant for bedrifter som vil avdekke problemer eller forbedringsområder i arbeidsmiljøet. For å finne ut hvilke psykologiske jobbfaktorer som var forbundet med plagene undersøkte forskerne en rekke forskjellige 20 ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Kristin H. Hovland Baard I. Freberg KOLS finnes også på grunn av luftforurensing i arbeidsmiljøet Profesjonelle skismørere og helseeffekter AVHANDLINGES TITTEL: AVHANDLINGENS TITTEL: Lung function and occupational exposure among nitrate fertiliser production employees. A three year follow-up study Lege og forsker Kristin H. Hovland har i sin doktoravhandling studert ansattes lungefunksjon ved Yara Porsgrunn i en periode over tre år. Samtidig har eksponeringen blitt kartlagt. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom i fremvekst. I Norge anslås det at ca 250 000 personer har KOLS. Den hyppigste årsaken til KOLS er røyking. Fra befolkningsFOTO: STAMI studier antar en at ca 15-25 prosent av KOLS-tilfellene skyldes eksponering i arbeidet, noe som tilsvarer opptil 50 000 tilfeller i Norge. KOLS utvikles gradvis og er en kronisk sykdom. Når skadene har oppstått, er de stort sett irreversible. FALL I LUNGEFUNKSJON Exposure characterization and pulmonary health effects in professional ski waxers I flere år har profesjonelle skismørere i økende grad bekymret seg over helsemessige plager etter å ha arbeidet med skismøring og skismøringsprodukter. De helsemessige plagene har vært slike som hoste, generelle irritasjoner i luftveiene, astmalignende tilstander, frysninger og kvalme etter å ha arbeidet med skismøring og FOTO: STAMI smøreprodukter. Dette har landslagslegen for skiskyttere, Baard Freberg, gransket nærmere i sin doktoravhandling. HØYE VERDIER AV KJEMIKALIER I KROPPEN Høye verdier av røyk, støv og små (ultrafine) partikler ble avdekket i smørebodene under arbeid med ulike smøreprodukter. Avhandlingen dokumenterer høye verdier av miljøgiften perfluorerte karboksylsyrer i blodet til smørerne. I studien følges ansatte opp over 3 år, og funnene viser et justert fall i lungefunksjon på 18 ml per år for forsert ekspiratorisk volum i 1. sekund (FEV1) for gruppen. Eksponeringskartleggingen for hele gruppen viser jevnt over lave verdier av eksponering for støv med median for inhalerbar aerosol på 1,1 mg/m3 og for torakal på 0,21 mg/m3. NO2, CO og NH3 ble målt med direktevisende instrument og viste lave gjennomsnittsverdier, men med enkelte kortvarige høye topper. Studien viser også at konsentrasjonene i blodet av lungespesifikke betennelsesproteiner (pneumoproteiner) og et generelt betennelsesprotein (CRP), endrer seg etter arbeid i smørebodene. Disse funnene kan tyde på at arbeid i smøreboder kan gi en generell betennelse i kroppen. Lungefunksjonen målt med både spirometri og diffusjonskapasitet (DLCO) viser en reduksjon etter eksponering for skismøringsoperasjoner NØDVENDIG MED OPPFØLGINGSSTUDIER SPESIALUTVIKLET AVTREKK Det var ikke mulig å relatere fallet til visse grupper av ansatte eller type eksponering. Oppfølgingsstudier hos utsatte arbeidsgrupper er viktig for å kartlegge hvilke eksponeringer som kan være medvirkende årsak til økt lungefunksjonstap, slik at forebyggende arbeid kan igangsettes. Forskningsgruppen utviklet også et spesiallaget avtrekkssystem som reduserte konsentrasjonene av støv og små (ultrafine) partikler med 80-90 prosent under arbeid i smørebodene. Dette doktorgradsarbeidet har medført direkte endringer i arbeidsmiljørutinene hos internasjonale profesjonelle skismørere. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 21 PRIS LEGEFORENINGSPRIS TIL FORSKER PÅ STAMI Forsker og avdelings overlege Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeids miljøinstitutt, ble i 2014 tildelt Den Norske legeforenings Marie Spångberg-pris fra fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats. MARIE SPÅNGBERG-PRISEN Prisen ble opprettet av Legeforeningen i 1993 i forbindelse med hundreårsjubileet for Marie Spångberg, den første kvinnelige legen i Norge. Formålet er å stimulere kvinnelige leger til vitenskapelig innsats ved å prisbelønne den mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel skrevet av en norsk kvinnelig lege i et norsk eller internasjonalt tidsskrift hvert kalenderår. AV STURE BYE Sivesind Mehlum har en bredt anlagt forskning innen arbeidsmedisin og sosialepidemiologi, og den prisvinnende artikkelen er et sterkt bidrag til den sosialepidemiologiske forskningslitteraturen, med stor betydning for tolkning av funn innenfor selvrapportert helse. Marie Spångberg var den første kvinne på det medisinske studium. Som datter av en håndverkerenke krysset hun i tillegg til kjønnsbarrieren også en sosial grense. Som ferdig utdannet lege (1893) tok hun etterutdanning i fødselshjelp og kvinnesykdommer i Tyskland. Norske sykehus slapp ikke til kvinnelige leger før langt senere. DEN MEST VERDIFULLE ORIGINALARTIKKEL I 2014 Sivesind Mehlum fikk prisen for artikkelen “Does the threshold for reporting musculoskeletal pain or the probability of attributing work-relatedness vary by socioeconomic position or sex?” i Journal of Occupational and Environmental Medicine. DEN NORSKE LEGEFORENING, FOTO: THOMAS BARSTAD ECKHOFF 22 Hun undersøkte en gruppe personer som rapporterte smerter i nakke/skulder eller arm ved Helseundersøkelsen i Oslo i 2000/2001. Undersøkelsen viste at det blant personer som rapporterte smerter, var vanligere med kliniske diagnoser hos kvinner enn hos menn - og at det var vanligere blant personer med lav sosial posisjon enn blant dem med høy sosial posisjon. Resultatene kan tyde på at funn av høyere smerteforekomst blant kvinner og i lavere sosiale grupper ved bruk av selvrapporterte data, neppe kan forklares med en lavere terskel for rapportering av smerte i disse gruppene. Tvert imot kan terskelen være høyere, slik at helseforskjellene faktisk kan være større enn disse studiene vanligvis viser. Resultatene kan også tyde på at kvinner som rapporterer smerter, ofte har alvorligere smerter enn menn med smerter, og at personer med lav sosial posisjon har alvorligere smerter enn dem med høy posisjon. - Selvrapporterte data brukes ofte i kartlegging av helse i befolkningen. Ofte beskrives kjønnsforskjeller og sosiale ulikheter i helse. Mange undersøkelser viser at kvinner rapporterer mer smerter enn menn, og mer arbeidsrelaterte smerter. Videre viser studien at resultater av undersøkelser der det brukes spørsmål om selvrapporterte smerter eller selvrapportert sammenheng med arbeid, kanskje bør tolkes med varsomhet, og at kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller i virkeligheten kan være større, eller eventuelt mindre, enn slike undersøkelser viser, sier Ingrid Sivesind Mehlum. EN SÆRSKILT ANERKJENNELSE - Det er svært gledelig at en av STAMIs forskere får en slik høythengende pris. Det er selvfølgelig en særskilt anerkjennelse av Ingrids forskningsinnstats, men også en god pekepinn på at STAMIs forskning holder høy kvalitet og anses som relevant, i konkurranse med all annen medisinsk forskning i Norge med kvinner i en ledende posisjon. I tillegg er det en anerkjennelse av arbeidshelseforskningen, som evalueringer tidligere har vist at er spesielt sterk i Norge, sier Pål Molander, direktør ved STAMI. - STAMI har flere dyktige kvinnelige forskere, og vi har stor ettervekst av kvinnelige stipendiater og forskertalenter. Ingrid har nå tydelig vist hvor listen bør ligge i fremtidige forskningsprosjekter ved STAMI, sier han videre. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 KURS OG UNDERVISNING TILGJENGELIGGJORT KUNNSKAP Tilgjengeliggjøring av forskningsbasert kunnskap er en av STAMIs viktigste oppgaver, og vårt mål er at vi skal skape kunnskap om og kart legge sammenhengen mellom arbeid, syk dom og helse og gjøre denne kunnskapen kjent i Norge. AV RAGNA UGEDAL En av våre viktige satsinger for nettopp å kunne klare dette er våre kurs og vår undervisning. Instituttets kursaktivitet har stor bredde både når det gjelder faglig nivå, omfang og spesialisering og hvem kursene retter seg mot. BREDE KURS TILPASSET ALLMENNHETEN Vi tilbyr grunnleggende kunnskap om våre fagfelt gjennom Forskningsdagene som er rettet mot ungdom i videregående skoler. På instituttbesøk får de både unik kjennskap til arbeidsmiljøfeltet, en mulighet til å møte forskerne direkte på lab og til å høre mer om hvorfor unge stipendiater valgte forskning som karrierevei. Vi tilbyr bredt anlagte frokostseminarer, som også sendes over web, hvor vi ofte presenterer nye rapporter og ny forskningsbasert kunnskap til et større publikum. I tillegg gjennomføres også bredere dagsseminar som er åpne for alle interesserte. SPESIALISERTE KURS OG RETTET UNDERVISNING Foruten de bredere anlagte kursene, tilbyr vi også spesial kurs rettet mot bestemte målgrupper som for eksempel yrkeshygienikere som skal lære mer om prøvetaking. Våre deltakere får temarettet og tilpasset undervisning, både faglig og pedagogisk. Videre er kursene i aktuell arbeidsmedisin og i toksikologi primært rettet mot arbeidsmedisinere, introduksjonskurset i ergonomi er rettet mot fysioterapeuter og ergonomer, kurset i arbeidshelse rettet mot sykepleiere, og kurset i prøvetaking er rettet mot yrkeshygienikere. Grunnkurs og Videreutdanningsprogram (VUP) for bedriftshelsetjenesten (BHT) favner mange yrkesgrupper, og er rettet mot ansatte i BHT. NY FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP INN I UNDER VISNINGEN På instituttet bruker vi i stor grad egne forskere, leger, stipendiater og rådgivere i undervisningen. De bidrar FOTO: EIRIK LINDER ASPELUND, CALIAS PHOTO med den sist oppdaterte forskningsbaserte kunnskap på sine felt gjennom forelesninger, gruppearbeid og prosjektrettet veiledning. Den direkte kontakten med kursdeltakerne gir STAMI en unik sjanse til hensiktsmessig og gjensidig kunnskapsoverføring, der kursdeltakerne supplerer instituttets fagkompetanse gjennom sin praktiske erfaring. Dette er også kjernen i de kursene hvor vi tilbyr studiepoeng; å kombinere forskningsbasert kunnskap med en praktisk og brukerrettet tilnærming, slik at undervisningen har en overføringsverdi for praktikere som er kursdeltakere. STUDIEPOENG OG EKSAMEN På flere av våre kurs tilbyr vi studiepoeng og eksamen i samarbeid med NTNU. Dette er valgfritt. Målsettingen med å innføre studiepoeng har hele tiden vært å bruke STAMIs kompetanse med faglig forankret og forskningsbasert kunnskap samt å sikre det faglige innholdet ved en ekstern prøving. Samtidig har vi ønsket å ivareta dem som først og fremst ville gjennomføre det allerede veletablerte grunnkurset, eller bygge videre kompetanse gjennom videreutdanningsprogrammet, men uten behov for studiepoeng. Derfor en valgfri mulighet. For STAMI som institutt og for den enkelte forsker er grunn kurset og videreutdanningsprogrammet gode arenaer for å nå ut med ny kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse. Forskerne som foreleser på kursene rettet mot BHT når ut med kunnskap til mange. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 23 TJENESTER ARBEIDSMEDISINSK POLIKLINIKK Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi har ansvar for arbeidsmedisinske polikliniske utredninger. Det blir henvist pasienter til poliklinikken fra hele landet. Ved poliklinikken utreder vi spørsmål om hvorvidt oppstått sykdom kan være arbeidsrelatert. Eksempler er utredninger av mulig løsemiddelskade, arbeidsrelatert kreft, lunge- og luftveissykdommer som kan skyldes eksponering i yrkeslivet. Vi har for tiden to leger i spesialisering for spesialitet i arbeidsmedisin (LIS-leger) og ti overleger. I tillegg har vi to nevropsykologer med kompetanse innen det arbeidsmedisinske feltet. I 2014 hadde klinikken 63 henvisninger hvor 39 pasienter ble kalt inn til undersøkelse. Av disse var 22 spesialisterklæringer. Fire vurderinger ble gjort pr. telefon, og 12 vurderinger ble gjort basert på gjennomgang av tilsendt dokumentasjon. les mer: www.stami.no/arbeidsmedisinsk-poliklinikk STRØMSKADER EXPO EXPO er en database som gir god oversikt over nåværende eksponeringsnivå i norsk industri, samtidig som den gir et unikt historisk bilde av utviklingen i yrkesrelatert eksponering på komponent- bransje- eller arbeidsoperasjonsnivå. Databasen ble opprinnelig etablert i samarbeid med Arbeidstilsynet og er fysisk plassert ved STAMI. Den inneholder anonymiserte personopplysninger og er underlagt konsesjon fra Datatilsynet. EXPO inneholder i dag data fra ca. 140.000 prøver fra rundt 6.000 bedrifter. kontakt: expo@stami.no Hvert år rammes omkring 3000 yrkesaktive av strømulykker her i landet. Forebyggende arbeid er viktig for å redusere forekomsten av ulykker og for å sørge for et sunt arbeidsliv. STAMI kan gi informasjon om strømskader og oppfølging av strømeksponerte. Målgruppene er elektrikere, elektro- og energibedrifter, partene i arbeidslivet, tilsynsmyndigheter, primær- og spesialisthelsetjenester inkludert bedriftshelsetjenester, skoler/lærlingeordningen for elektrikere og virksomheter som selv bygger opp og avholder sikkerhetskurs for bransjen. Appen Strømulykke (for Android/Iphone) som i 2013 erstattet det gamle strømkortet ble lastet ned av nærmere 8.100 brukere i 2014. kontakt: lars.goffeng@stami.no og bo.veiersted@stami.no FAGSEKRETARIATET FOR BEDRIFTSHELSETJENESTEN (BHT) PARTIKKELATLAS Statens arbeidsmiljøinstitutts rådgivningstjeneste bidrar med kunnskap om risikoforhold i gravides arbeidsmiljø. I snitt mottar tjenesten 100 henvendelser årlig. De fleste som kontakter rådgivingstjenesten er enten gravide, ansatte i bedriftshelsetjenester eller annet helsepersonell. Andre grupper er hovedsakelig arbeidsgivere og verneombud. Jordmødre er en spesielt aktiv yrkesgruppe. Henvendelsene angår i hovedsak kjemisk arbeidsmiljø, men inkluderer også fysisk belastning, arbeidstidsordninger, smitterisiko, støy, vibrasjon, stråling, voldsrisiko og psykososialt arbeidsmiljø. kontakt: graviditet@stami.no En del av kunnskapen vi har på individuelle støvpartiklers størrelse og kjemiske sammensetning er samlet i en partikkeldatabase. Den er tilgjengelig på stami.no. Partiklene er avbildet med scanning elektronmikroskopi. Informasjon om kjemisk sammensetning og morfologi gjør det mulig å identifisere partiklene og dermed vurdere deres potensielle helserisiko ved innånding. En identifikasjon av partikler kan også indikere forurensningskilder og er derfor viktig for preventive tiltak. Databasen inneholder informasjon fra ikke-industrielle arbeidsmiljøer og fra bioaerosoler. kontakt: asbjorn.skogstad@stami.no LABORATORIEANALYSER STAMI fungerer som analyselaboratorium for prøver som er samlet opp for å kontrollere arbeidsmiljøet. Disse prøvene er tatt fordi bedriftene (ofte via bedriftshelsetjenesten) har ønsket å foreta målinger eller fordi Arbeidstilsynet har gitt pålegg om slike målinger. Det finnes etter hvert flere analyselaboratorier. STAMI er ikke en konkurrent til disse og konsentrerer seg først og fremst om analyser som vi har gode forutsetninger for å utføre og analyser som andre laboratorier ikke gjør. Det arbeides også med å finne nye analysemetoder 24 for komponenter som det ikke finnes gode metoder for. Det siste året har STAMI vært involvert i store måleprogram i forbindelse med prosjektarbeid. Det har følgelig vært mindre ressurser til å analysere prøver etter tilfeldig forespørsel. I 2014 ble det analysert ca 1600 prøver. Gjennom de siste årene har det vært støv og løsemidler som er mest etterspurt. Alle prøver som analyseres ved STAMI blir registrert i databasen EXPO. les mer: stami.no/laboratorietjenester Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten er opprettet som et virkemiddel for å få bedriftshelsetjenesten til å fungere best mulig, og som et sekretariat for faglig rettledning og koordinering av informasjon rettet mot bedriftshelsetjenesteordningene. Fagsekretariatet leverer kunnskap og rådgiving, kunnskaps vurderinger, foredrag og fagartikler til arbeidsmiljø- og BHT-området samt næringslivet. Sekretariatet har en aktiv rolle i det europeiske nettverket for helsefremmende arbeidsplasser (European network workplace health promotion), og mottar rundt 400 henvendelser årlig. kontakt: fagsek@stami.no RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR GRAVIDE RESSURSSENTER FOR PSYKOLOGISKE OG SOSIALE FAKTORER I ARBEID STAMIs ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorer i arbeid gjennomfører personvernsikre webbaserte medarbeiderundersøkelser. Ressurssenteret samler data for STAMIs forskningsprosjekter og det utarbeides resultatrapporter som bedriftene benytter i sitt forbedringsarbeid. Resultatrapportene viser tilstander for de faktorer som er viktigst for motivasjon, trivsel og helse, og sendes bedriften kort tid etter at undersøkelsen er utført. ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Ressurssenteret benytter en rekke ulike spørreskjemaer om arbeidsinnhold, arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne og holdninger, bl.a. The General Nordic Questionnaire for Psychological and Social factors at work (QPS-nordic) som er et instrument utviklet av de nordiske arbeidsmiljøinstituttene. kontakt: ressurssenteret@stami.no WHO COLLABORATING CENTRE ARBEIDSMILJØBIBLIOTEKET PARTNERSHIP FOR EUROPEAN RESEARCH IN OCCUPATIONAL SAFETY AND HEALTH (PEROSH) STAMIs bibliotek er det nasjonale bibliotek for arbeidsmiljø, og er et fagbibliotek på området arbeid og helse. Ved siden av å fungere som et internt forskningsbibliotek, gis brukere tilgang til samlingene gjennom Arbeidsmiljøbibliotekets database. Fra bibliotekets base og nettsted kan en bestille artikkelkopier samt lån av litteratur. Bibliotekets nettside gir oversikt over viktige informasjonskilder på disse områdene, med for eksempel databaser som enten er fritt tilgjengelige eller tilgjengelige for helsepersonell via Helsebiblioteket.no. kontakt: bibliotek@stami.no KURS OG SEMINARER VED STAMI 2014 STAMI tilbyr kurs og seminar av kortere og lenger art. All undervisning baserer seg på forskningsbasert kunnskap, og benytter seg i størst mulig grad av STAMIs egne forskere. STAMI tilbyr alt fra undervisning som gir studiepoeng til gratis frokostseminarer. I 2014 produserte STAMI hele 480 studiepoeng i samarbeid med NTNU; fordelt på 3 kurs og 85 deltagere. 68 valgte å avlegge eksamen og av disse fikk 64 bestått. Frokostseminarer (8): • Nakke-skuldersmerter blant unge arbeidstakere • Nano – arbeidsmiljøutfordringer • Hvordan er mobbing i arbeidslivet relatert til helseplager? • Psykososialt arbeidsmiljø og hjerte/kar-sykdom • Sammenhengen mellom yrker og kreft • Verdens arbeidsmiljødag – skismøreres arbeidsmiljø • Støy og hørselsskader • Arbeidstid og helse – presentasjon av litteraturstudie Ulike kurs og seminarer (10): • Konflikter, konfliktforståelse og konflikthåndtering • 2-dagers grunnkursseminar med eksamen. • Baltic Sea Network, Vilnius, Litauen • Åpen dag 2014 – Forskningsdagene. • Basiskurs i arbeidshelse for BHT-sykepleiere • Grunnkurs for BHT høst • 2-dagers basiskurs i ergonomi for BHT • Kurs i aktuell arbeidsmedisin (januarkurs) • Grunnkurs for BHT vår • Videreutdanningsprogrammet for BHT (VUP) kontakt: kurs@stami.no Statens arbeidsmiljøinstitutt er et samarbeidssenter til Verdens Helseorganisasjon innenfor arbeidshelse (WHO Collaborating Centre on Occupational Health) i et globalt nettverk av institutter og organisasjoner spesialisert innen arbeidsmiljø og arbeidshelse. PEROSH består av 13 europeiske institutt, og arbeider for å koordinere og utvikle forskningen på arbeidsmiljø og -helse gjennom økt forskningssamarbeid og gjennomføring av felles forskningsprosjekt. NORDIC ASSOCIATION OF OCCUPATIONAL HEALTH Stiftelsen NOROSH arbeider for å synliggjøre forskning innen de ulike fagområdene på arbeidsmiljøfeltet samt øke nordisk og internasjonalt samarbeid. NOROSH publiserer det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Work, Environment & Health (SJWEH). NOROSH styres og finansieres av det finske Arbetsmiljöinstitutet, det danske Forskningscenter for Arbejdsmiljø, det svenske Metalund og STAMI. NIVA Nordiska Institutet för Vidareutbildning inom Arbetsmiljöområdet (NIVA), under Nordisk Ministerråd, utarbeider og gjennomfører undervisning og seminarer. NIVA skal bidra til å sikre at Norden er i forkant innenfor arbeidsmiljøforskningsområdet. THE NORDIC OSH INITIATIVE STAMI er, i samarbeid med de finske og danske arbeidsmiljøinstituttene, i en oppbyggingsfase av et samarbeidsinstitutt knyttet opp mot arbeidsliv og arbeidsmiljø. THE BALTIC SEA NETWORK OCCUPATIONAL HEALTH AND SAFETY (BSN) BSN er et nettverk for eksperter innenfor arbeidsmiljø og -helse. BSN har samtidig rolle som rådgivende enhet til WHO og Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Wellbeing (NDPHS). EU-OSHA OG OSH-WIKI NETWORKING KNOWLEDGE STAMI samarbeider med Det Europeiske arbeidsmiljøorganet EU-OSHA på mange forskjellige arenaer, men også spesifikt på utvikling og oppbygging av et autorativt oppslagsverk på arbeid, sikkerhet og helse. Oppslagsverket er en wiki som bygges opp av flere store arbeidsmiljøinstitutt i Europa. ANDRE INTERNASJONALT SAMARBEID STAMI er en del av det internasjonale forskningsmiljøet og medvirker gjennom kvalitetssikret vitenskapelig publisering til at Norge yter sin del til den globale kunnskapen. Instituttet er også delaktig i flere samarbeid og nettverk. I 2014 ble STAMIs vitenskaplige publikasjoner publisert i samarbeid med 44 internasjonale organisasjoner og institutt fra 27 land. STAMI deltar i, og samarbeider med, European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, blant annet gjennom European Working Conditions Survey, The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals (NEG), International Commission of Occupational Health (ICOH), The European Network Workplace Health Promotion, samt har observatørstatus i The Scientific Committee on Occupational Exposure Limits (SCOEL). ARBEID OG HELSE 01 / 2015 25 STAMI-PUBLIKASJONER 2014 STAMI henter sine data fra forsknings dokumentasjonssystemet CRIStin. Året en artikkel blir publisert elektronisk regnes der som utgivelsesår. Noen artikler vil derfor operere med et annet registreringsår enn trykkeår. STAMI-RAPPORTER Sigstad Lie, J.-A., Goffeng, L. O., Gravseth, H. M., Lie, A., Ljoså, C. H., Matre, D. & Arneberg, L. Arbeidstid og helse - oppdatering av en systematisk litteraturstudie Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2014. - 147 s. – (STAMI-rapport; 15(1)) Sterud, T., Christensen, J. O., Johannes sen, H. A. & Nordby, K.-C. Midlertidig ansettelsesformer og helse - en kunnskapsoversikt. - Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2014. -31s. – (STAMI-rapport; 15(2)) Bakke, B., Skaugset, N. P., Dahl, K., Olsen, R., Halgard, K. E., Messel, S. & Ulvestad, B. Støveksponering ved bergboring i dagen. – Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2014. -27s. – (STAMI-rapport; 15(3)) ORIGINALARTIKLER Aagestad, C., Johannessen, H. A., Tynes, T., Gravseth, H. M. U. & Sterud, T. (2014) Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 56(8):787-793. http://dx.doi.org/10.1097/ JOM.0000000000000212 Aagestad, C., Tyssen, R., Johannessen, H. A., Gravseth, H. M., Tynes, T. & Sterud, T. (2014) Psychosocial and organizational risk factors for doctor-certified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. BMC Public Health, 14:1016 http://dx.doi.org/10.1186/14712458-14-1016 Abu Sham’a, F. K. M., Skogstad, M., Nijem, K., Bjertness, E. & Kristensen, P. (2014) Cross shift changes in lung function among Palestinian farmers during high and low 26 -exposure periods to pesticides: a longitudinal study. Archives of Environmental & Occupational Health. http://dx.doi.org/10.1080/19338244.20 13.859122 new-onset and persistent neck pain: A 3-wave prospective study over 4years. Pain, 155(7):1262-1271. http://dx.doi.org/10.1016/j. pain.2014.03.021 Afanou, K. A., Straumfors, A., Skogs tad, A., Nilsen, T., Synnes, O. M., Skaar, I., Hjeljord, L., Tronsmo, A. Green, B.J. & Eduard, W. (2014) Submicronic fungal bioaerosols. High-resolution microscopic characterization and quantification. Applied and Environmental Microbiology, 80(22): 7122-7130. http://dx.doi.org/10.1128/ AEM.01740-14 Dartey, E., Berlinger, B., Thomassen, Y., Ellingsen, D., Odland, J. Ø., Nartey, V. K., Yeboah, F.A. & Weinbruch, S. (2014) Bioaccessibility of lead in airborne particulates from car battery repair work. Environmental Science: Processes & Impacts, 16(12): 2782-2788. http://dx.doi.org/10.1039/c4em00455h Almås, Å. R., Afanou, K. A. & Krogstad, T. (2014) Impact of Lignosulfonate on Solution Chemistry and Phospholipid Fatty Acid Composition in Soils. Pedosphere, 24(3):308-321. http://dx.doi.org/10.1016/ S1002-0160(14)60017-5 Bakke, B., Ulvestad, B., Thomassen, Y., Woldbæk, T. & Ellingsen, D. G. (2014) Characterization of occupational exposure to air contaminants in modern tunnelling operations. The Annals of Occupational Hygiene, 58(7): 818-829. http://dx.doi.org/10.1093/annhyg/ meu034 Bast-Pettersen, R., Skare, Ø., Nordby, K.-C. & Skogstad, M. (2014) A twelve-year longitudinal study of neuropsychological function in non-saturation professional divers. International Archives of Occupational and Environmental Health. http://dx.doi.org/10.1007/ s00420-014-0991-0 Bergheim, K., Nielsen, M. B., Mearns, K. & Eid, J. (2014) The relationship between psychological capital, job satisfaction, and safety perceptions in the maritime industry.Safety Science, 74:27-36. http://dx.doi.org10.1016/j.ssci.2014.11.024 Christensen, J. O. & Knardahl, S. (2014) Time-course of occupational psychological and social factors as predictors of ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Dendelé, B., Tekpli, X., Hardonniere, K., Holme, J. A., Debure, L., Catheline, D., Øvrebø, S., Mollerup, S., Lagadic-Gossmann, D. (2014) Protective action of n-3 fatty acids on benzo[a]pyrene-induced apoptosis through the plasma membrane remodeling-dependent NHE1 pathway. Chemico-Biological Interactions, 207:41-51. http://dx.doi.org/10.1016/j. cbi.2013.11.002 Einarsen, S. & Nielsen, M. B. (2014) Workplace bullying as an antecedent of mental health problems: a five-year prospective and representative study. International Archives of Occupational and Environmental Health, 88(2):131-42 http://dx.doi.org/10.1007/ s00420-014-0944-7 Ellingsen, D. G., Chashchin, M., Berlinger, B., Konz, T., Zibarev, E., Aaseth, J., Chashchin, V. & Thomassen, Y. (2014) Biomarkers of iron status and trace elements in welders. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 28(3):271-277. http://dx.doi.org/10.1016/j. jtemb.2014.03.004 Emberland, J. S. & Knardahl, S. (2014) Contribution of psychological, social and mechanical work exposures to low work ability. A prospective study. Journal of Occupational and Environmental Medicine. http://dx.doi.org/10.1097/ JOM.0000000000000353 Finne, L. B., Christensen, J. O. & Knardahl, S. (2014) Psychological and social work factors as predictors of mental distress. A prospective study. PloS One, 9(7). http://dx.doi.org/10.1371/journal. pone.0102514 Formazin, M., Burr, H., Aagestad, C., Tynes, T., Thorsen, S. V., Perkio-Makela, M., Aramburu, C. I. D., García, F.J.P., Blanco, L. G., Vermeylen, G., Parent-Thirion, A., Hooftman, W. & Houtman, I. (2014) Dimensional comparability of psychosocial working conditions as covered in European monitoring questionnaires. BMC Public Health, 14:1251 http://dx.doi.org/10.1186/14712458-14-1251 Freberg, B. I., Olsen, R., Daae, H. L., Hersson, M., Thorud, S., Ellingsen, D. G. & Molander, P. (2014) Occupational exposure assessment of airborne chemical contaminants among professional ski waxers. Annals of Occupational Hygiene, 58(5):601-611. http://dx.doi.org/10.1093/annhyg/ meu015 Færden, K., Lund, M. B., Aaløkken, T. M., Eduard, W., Søstrand, P., Langård, S. & Kongerud, J. (2014) Hypersensitivity pneumonitis in a cluster of sawmill workers: A 10-year follow-up of exposure, symptoms, and lung function. International Journal of Occupational and Environmental Health, 20(2):167-173. http://dx.doi.org/10.1179/20493967 14Y.0000000063 Grøvle, L., Haugen, A. J., Hasvik, E., Natvig, B., Brox, J. I. & Grotle, M. (2014) Patients’ ratings of global perceived change during 2 years were strongly influenced by the current health status.Journal of Clinical Epidemiology, 67(5):508-515. http://dx.doi.org/10.1016/j. jclinepi.2013.12.001 Hanvold, T. N., Wærsted, M., Mengshoel, A. M., Bjertness, E., Twisk, J. & Veiersted, K. B. (2014) A longitudinal study on risk factors for neck and shoulder pain among young adults in the transition from technical school to working life. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 40(6):597-609 http://dx.doi.org/10.5271/sjweh.3437 Hanvold, T. N., Wærsted, M., Mengshoel, A. M., Bjertness, E. & Veiersted, K. B. (2014) Work with prolonged arm elevation as a risk factor for shoulder pain: A longitudinal study among young adults. Applied Ergonomics, 47:43-51. http://dx.doi.org/10.1016/j. apergo.2014.08.019 Hasvik, E., Iordanova Schistad, E., Grovle, L., Julsrud Haugen, A., Roe, C. & Gjerstad, J. (2014) Subjective health complaints in patients with lumbar radicular pain and disc herniation are associated with a sex – OPRM1 A118G polymorphism interaction: a prospective 1-year observational study. BMC Musculoskeletal Disorders, 15:161 http://dx.doi.org/10.1186/14712474-15-161 Hauge, L. J., Kornstad, T., Nes, R. B., Kristensen, P., Irgens, L. M., Landolt, M. A., Eskedal, L.T & Vollrath, M. E. (2014) Employment trends during preschool years among mothers of term singletons born with low birth weight. Maternal and Child Health Journal, 18(9):2195-2201. http://dx.doi.org/10.1007/ s10995-014-1468-1 Jebens, E., Mamen, A., Medbø, J. I., Knudsen, O. & Veiersted, K. B. (2014) Are elderly construction workers sufficiently fit for heavy manual labour? Ergonomics. http://dx.doi.org/10.1080/00140139.20 14.977828 Jebens, E., Medbø, J. I., Knutsen, O., Mamen, A. & Veiersted, K. (2014) Association between perceived present working conditions and demands versus attitude to early retirement among construction workers. Work, 48(2): 217-228. http://dx.doi.org/10.3233/WOR-141863 Jepsen, J. R., & Alfonso, J. H. (2014) El examen de seis músculos individuales. Puede representar un enfoque diagnóstico de trastornos neuropáticos de los miembros superiores? Medicina y Seguridad del Trabajo, 60(237), 627-644. Kolnes, A. J., Birk, J. B., Eilertsen, E., Stuenæs, J. T., Wojtaszewski, J. & Jensen, J. (2014) Epinephrine-stimulated glycogen breakdown activates glycogen synthase and increases insulin-stimulated glucose uptake in epitrochlearis muscles American Journal of Physiology. Endocrinology and Metabolism, 308(3):E231–E240. http://dx.doi.org/10.1152/ ajpendo.00282.2014 Hedmer, M., Isaxon, C., Nilsson, P. T., Ludvigsson, L., Messing, M., Genberg, J., Skaug, V., Bohgard, M., Tinnerberg, H., Pagels, J. (2014) Exposure and emission measurements during production, purification, and functionalization of arc-discharge-produced multi-walled carbon nanotubes. Annals of Occupational Hygiene, 58(3): 355-379. http://dx.doi.org/10.1093/annhyg/met072 Kristensen, P., Susser, E., Irgens, L. M., Mehlum, I. A. S., Corbett, K. & Bjerkedal, T. (2014) The association of high birth weight with intelligence in young adulthood: A cohort study of male siblings. American Journal of Epidemiology, 180(9): 876-884. http://dx.doi.org/10.1093/aje/kwu241 Hovland, K. H., Skogstad, M., Bakke, B., Skare, O., & Skyberg, K. (2014) Longitudinal decline in pulmonary diffusing capacity among nitrate fertilizer workers. Occupational Medicine, 64(3):181-187. http://dx.doi.org/10.1093/occmed/ kqt174 Kristensson, P., Brunstrom, A. & Pedersen, T. (2014) Affective forecasting of value creation: professional nurse’s ability to predict and remember the experienced value of a telmedicine diagnostics ICT service. Behavior and Information Technology. http://dx.doi.org/10.1080/01449 29X.2014.978379 Jankowski, M., Olsen, R., Nielsen, C. J., Thomassen, Y. & Molander, P. (2014) The applicability of proton transfer reaction-mass spectrometry (PTR-MS) for determination of isocyanic acid (ICA) in work room atmospheres. Environmental Science: Processes & Impacts, 16(10): 2423-2431. http://dx.doi.org/10.1039/c4em00363b ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Lie, A., Skogstad, M., Johnsen, T. S., Engdahl, B. L. & Tambs, K. (2014) A cross-sectional study of hearing thresholds among 4627 Norwegian train and track maintenance workers. BMJ Open, 4:e005529 http://dx.doi.org/10.1136/ bmjopen-2014-005529 27 Lie, A., Skogstad, M., Johnsen, T. S., Engdahl, B. L. & Tambs, K. (2014) The Prevalence of Notched Audiograms in a Cross-Sectional Study of 12,055 Railway Workers. Ear and Hearing. http://dx.doi.org/10.1097/ AUD.0000000000000129 Lunde, L.-K., Koch, M., Knardahl, S., Wærsted, M., Mathiassen, S. E., Forsman, M. Holtermann, A. & Veiersted, K. B. (2014) Musculoskeletal health and work ability in physically demanding occupations: study protocol for a prospective field study on construction and health care workers. BMC Public Health, 14:1075 http://dx.doi.org/10.1186/14712458-14-1075 Moen, A. L., Schistad, E. I., Rygh, L. J., Røe, C. & Gjerstad, J. (2014) Role of IL1A rs1800587, IL1B rs1143627 and IL1RN rs2234677 Genotype Regarding Development of Chronic Lumbar Radicular Pain. A Prospective One-Year Study. PloS One, 9(9). http://dx.doi.org/10.1371/journal. pone.0107301 Moen, B. E., Hanoa, R. O. H., Lie, A. & Larsen, Ø. (2014) Duties performed by occupational physicians in Norway. Occupational Medicine. http://dx.doi.org/10.1093/occmed/ kqu184 Myhre, K., Marchand, G. H., Leivseth, G., Keller, A., Bautz-Holter, E., Sandvik, L., Lau, B. & Røe, C. (2014) The effect of work-focused rehabilitation among patients with neck and back pain. Pain, 39(24): 1999-2006. http://dx.doi.org/10.1097/ BRS.0000000000000610 Nanclares, M.P.d., Dessen, J.-E., Rørvik, K.-A., Thomassen, Y. & Thomassen, M. S. (2014) Feasibility of using rare earth elements (REEs) to mark and identify escaped farmed Atlantic salmon Salmo salar L. Aquaculture Research. http://dx.doi.org/10.1111/are.12647 Nes, R. B., Røysamb, E., Hauge, L. J., Kornstad, T., Landolt, M. A., Irgens, L. M., Eskedal, L.T., Kristensen, P. & Vollrath, M. E. (2014) Adaptation to the birth of a child with a congenital anomaly: A prospective 28 longitudinal study of maternal well-being and psychological distress. Developmental Psychology, 50(6): 1827-1839. http://dx.doi.org/10.1037/a0035996 Nielsen, M. B., Finne, L. B., Christensen, J. O. & Knardahl, S. (2015) Job demands and alcohol use: testing a moderated mediation model. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 41(1):43-53 http://dx.doi.org/10.5271/sjweh.3455 Nielsen, M. B. & Knardahl, S. (2014) Coping strategies: A prospective study of patterns, stability, and relationships with psychological distress. Scandinavian Journal of Psychology, 55(2):142-150. http://dx.doi.org/10.1111/sjop.12103 Nielsen, M. B., Magerøy, N., Gjerstad, J., & Einarsen, S. (2014) Mobbing i arbeidslivet og senere helseplager. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134(12-13):1233-1238. http://dx.doi.org/10.4045/ tidsskr.13.0880 Nilsen, K. B., Olsen, I. C., Solem, A. N. & Matre, D. (2014) A large conditioned pain modulation response is not related to a large blood pressure response: A study in healthy men. European Journal of Pain, 18(9): 1271-1279. http://dx.doi.org/10.1002/j.15322149.2014.486.x Notø, H. P., Nordby, K.-C., Kjuus, H., Skare, Ø., Thomassen, Y. & Eduard, W. (2015) Exposure to thoracic aerosol in a prospective lung function study of cement production workers. Annals of Occupational Hygiene, 59(1):4-24 http://dx.doi.org/10.1093/annhyg/ meu080 Raulf, M., Buters, J., Chapman, M., Cecchi, L., de Blay, F., Doekes, G., Eduard, W. & Annesi-Maesano, I. (2014) Monitoring of occupational and environmental aeroallergens. EAACI Position Paper. Concerted action of the EAACI IG Occupational Allergy and Aerobiology & Air Pollution. Allergy. European Journal of Allergy and Clinical Immunology, 69(10): 1280-1299. http://dx.doi.org/10.1111/all.12456 ARBEID OG HELSE 01 / 2015 Sallmén, M., Bonde, J. P., Lindbohm, M.-L. & Kristensen, P. (2014) Selection bias due to parity-conditioning in studies of time trends in fertility. Epidemiology, 26(1): 85-90. http://dx.doi.org/10.1097/ eDe.0000000000000190 Schistad, E. I., Espeland, A., Pedersen, L. M., Sandvik, L., Gjerstad, J. & Røe, C. (2014) Association between baseline IL-6 and 1-year recovery in lumbar radicular pain. European Journal of Pain, 18(10):1394-1401. http://dx.doi.org/10.1002/j.15322149.2014.502.x Schistad, E. I., Espeland, A., Rygh, L. J., Røe, C. & Gjerstad, J. (2014) The association between Modic changes and pain during 1-year follow-up in patients with lumbar radicular pain. Skeletal Radiology, 43(9), 1271-1279. http://dx.doi.org/10.1093/annhyg/ meu080 Schistad, E. I., Jacobsen, L. M., Røe, C. & Gjerstad, J. (2014) The Interleukin-1[alpha] Gene C>T Polymorphism rs1800587 is associated with increased pain intensity and decreased pressure pain thresholds in patients with lumbar radicular pain. The Clinical Journal of Pain, 30(10):869-874. http://dx.doi.org/10.1097/ AJP.0000000000000048 Shu, X., Prochazka, M., Lannering, B., Schüz, J., Röösli, M., Tynes, T. & Feychting, M. (2014) Atopic conditions and brain tumor risk in children and adolescents-an international case-control study (CEFALO). Annals of Oncology, 25(4): 902-908. http://dx.doi.org/10.1093/annonc/ mdu048 Skaugset, N. P., Berlinger, B., Radziuk, B., Torring, H., Synnes, O. & Thomassen, Y. (2014) Visualisation and identification of peak exposure events in aluminium smelter pot rooms using hydrogen fluoride and aerosol real-time portable spectrometers. Environmental Science: Processes & Impacts, 16(5):1035-1040. http://dx.doi.org/10.1039/c3em00640a Skogstad, A., Aasland, M. S., Nielsen, M. B., Hetland, J., Matthiesen, S. B. & Einarsen, S. (2014) The relative effects of constructive, laissez-faire, and tyrannical leadership on subordinate job satisfaction results from two prospective and representative studies. Zeitschrift für Psychologie, 222(4), 221-232. http://dx.doi.org/10.1027/2151-2604/ a000189 Veyhe, A. S., Hofoss, D., Hansen, S., Thomassen, Y., Sandanger, T. M., Odland, J. Ø. & Nieboer, E. (2014) The Northern Norway Mother-and-Child Contaminant Cohort (MISA) Study: PCA analyses of environmental contaminants in maternal sera and dietary intake in early pregnancy. International journal of hygiene and environmental health. http://dx.doi.org/10.1016/j. ijheh.2014.12.001 Stadheim, H. K., Spencer, M., Olsen, R. & Jensen, J. (2014) Caffeine and performance over consecutive days of simulated competition. Medicine and Science in Sports and Exercise, 46(9): 1787-1796. http://dx.doi.org/10.1249/ MSS.0000000000000288 Visted, E., Vøllestad, J., Nielsen, M. B. & Nielsen, G. H. (2014) The Impact of Group-Based Mindfulness Training on Self-Reported Mindfulness: a Systematic Review and Meta-analyses. Mindfulness. http://dx.doi.org/10.1007/ s12671-014-0283-5 Sterud, T. (2014) Work-related gender differences in physician-certified sick leave. A prospective study of the general working population in Norway. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 40(4):361-369. http://dx.doi.org/10.5271/sjweh.3427 Wohak, L. E., Krais, A. M., Kucab, J. E., Stertmann, J., Øvrebø, S., Seidel, A. & Arlt, V. M. (2014) Carcinogenic polycyclic aromatic hydrocarbons induce CYP1A1 in human cells via a p53-dependent mechanism. Archives of toxicology. http://dx.doi.org/10.1007/ s00204-014-1409-1 Sterud, T. & Johannessen, H. A. (2014) Do work-related mechanical and psychosocial factors contribute to the social gradient in long-term sick leave: A prospective study of the general working population in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 42(3):329-334. http://dx.doi. org/10.1177/1403494814521506 Straumfors, A., Uhlig, S., Eriksen, G. S., Heldal, K. K., Eduard, W., Krska, R. & Sulyok, M. (2014) Mycotoxins and other fungal metabolites in grain dust from Norwegian grain elevators and compound feed mills. World Mycotoxin Journal. http://dx.doi.org/10.3920/ WMJ2014.1799 Ulvestad, B., Lund, M. B., Bakke, B., Thomassen, Y. & Ellingsen, D. (2015) Short-term lung function decline in tunnel construction workers. Occupational and Environmental Medicine, 72:108-113 http://dx.doi.org/10.1136/ oemed-2014-102262 Hovland, K. H. Lung function and occupational exposure among nitrate fertiliser production employees. A three year follow-up study. - [Oslo]: Faculty of Medicine, University of Oslo: National Institute of Occupational health, 2014. – Series of dissertations submitted to the Faculty of Medicine, University of Oslo - (no. 1853) BOKKAPITLER Ellingsen, D., Møller, L.B., Aaaseth, J. (2015) Copper I: Nordberg, G.F, & Fowler, B.A. .red. Handbook on the toxicology of metals. Amsterdam, Elsevier, s. 765-786. Knardahl, S. (2014) Arbeid, ledelse og helse I: Mikkelsen.A. & Laudal.T. .red. Strategisk HRM. Cappelen Damm Akademisk, s.399-426 Kjuus, H., Vehmas, T., Finkelstein, M., Kishimoto, T., Kraus, T., Frilander, H., & Oksa, P. (2014) Follow-up of asbestos-exposed workers and diagnosis of non-malignant asbestos diseases I: Oksa, P. & Wolff, H. red. Asbestos, Asbestosis, and Cancer. Helsinki Criteria for Diagnosis and Attribution 2014. Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, s.37-47 Ødegård, S. S., Omland, P. M., Nilsen, K. B., Stjern, M., Gravdahl, G. B. & Sand, T. (2014) The effect of sleep restriction on laser evoked potentials, thermal sensory and pain thresholds and suprathreshold pain in healthy subjects. Clinical Neurophysiology. http://dx.doi.org/10.1016/j. clinph.2014.12.011 DOKTORAVHANDLINGER Christensen, J. O. Effects of psychological and social work factors on musculoskeletal pain complaints and headache. - [Oslo]: Department of Psychology, Faculty of Social Sciences, University of Oslo: National Institute of Occupational health, 2014. - Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo - (no. 450) Freberg, B. I. Exposure characterization and pulmonary health effects in professional ski waxers. - [Oslo]: Faculty of Medicine, University of Oslo: National Institute of Occupational health, 2014. - Series of dissertations submitted to the Faculty of Medicine, University of Oslo - (no. 1935) ARBEID OG HELSE 01 / 2015 29 FORSKNING HVA FORSKER VI PÅ? Statens arbeids miljøinstitutt er det nasjonale forsknings instituttet innenfor arbeidsmiljø- og arbeidshelseområ det, og skal skape kunnskap om sam menhengen mellom arbeid, sykdom og helse. Instituttet skal kartlegge sammenheng mellom arbeid og helse, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak. En viktig oppgave er også å gjøre kunnskapen om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge. Forhold av både positiv og negativ betydning for helse og arbeidsevne blir studert. Det er over 60 pågående større eller mindre forskningsprosjekter ved STAMI. HVEM FORSKER VI FOR? Brukerne av vår forskning er bedriftshelsetjenesten, myndighetene, tilsynene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, ledere og ansatte i virksomhetene, helsevesenet, andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer samt folk flest i Norge. FORSKNINGSOMRÅDER OG TEMATIKK Forhold i arbeidslivet som påvirker helse kan være av både kjemisk, biologisk, psykologisk og samfunnsmessig art. For å sikre relevant og samfunnsnyttig forskning er alle disse områdene inkludert i vår forskning. Forskningsprosjektene ved STAMI undersøker eksponeringer i arbeidslivet, både psykiske, fysiske og kjemiske, og helseeffektene av disse eksponeringene, men også hvilke mekanismer som avgjør helseutfall av bestemte arbeidsbelastninger eller eksponeringer. Nedenfor følger noen utvalgte eksempler fra STAMIs forskning. KJEMISKE OG BIOLOGISKE PROBLEMSTILLINGER ammenheng mellom eksponering i mineralgjødselproduksjon S og kols Epigenetic mechanisms in toxicity of diesel exhaust particles En studie av biomarkører for inflammasjon og koagulasjon hos sveisere MUSKELSKJELETTLIDELSER rbeidsevne hos eldre med tungt arbeid A Low back pain, workplace absenteeism and disability pensioning Peripheral mechanisms of nociception in the musculoskeletal system PSYKOSOSIALE OG ORGANISATORISKE PROBLEMSTILLINGER orking Hours, health and safety in the petroleum industry W Psykososiale faktorer som predikerer sykefravær Den nye arbeidsplassen – arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet ARBEIDSMEDISINSKE OG EPIDEMIOLOGISKE PROBLEMSTILLINGER Ved STAMIs poliklinkk gjennomføres blant annet spirometri for testing av lungefunksjon. FOTO: EIRIK LINDER ASPELUND, CALIAS PHOTO 30 ork participation and work-related health: a life course W perspective Støyeksponering – helsemessige utfordringer og hørsels nedsettende effekt Kreft og reproduksjonsutfall blant familier i landbrukssektoren ARBEID OG HELSE 01 / 2015
© Copyright 2024