LLAs landsmøtehefte 2015 - Landslaget for lokalaviser
l andsmø te i trondheim 1 7. – 1 9 . april 2015 Jacob Mortenssøn Maschius (1630–1678): U R BS N OR R IG IÆ C E L E B E RRI M A N I D RO S I A Æ RI I N C I S A H I C E XH I B E T UR A o 1 6 7 4 Fra en faksimileutgave av Maschius’ kobberstikk 1674; fotografert fra plateavtrykk 1892 og utgitt til 300-årsjubileet for Cicignons byplan 1981 av Statsarkivet og Trondheim kommune i 1000 eksemplarer. Den originale kobberplaten finnes ved Statsarkivet i Trondheim. Postkort, Eneret Mittet & Co, udatert. Innhald PR A K T ISK INFOR M ASJON 5 kon ta k t infor m asjon o g pr a k t isk e opplysninga r 6 velkomen til trondheim 7 progr am for l andsmø tet 8 h va sk j e r h vo r ? 10 k art over hotellet 11 deltakere 12 Å RSMØ T E T 15 sakliste for årsmø tet 16 årsmelding r ek nesk ap bal anse 201 4 17 201 4 28 201 4 h andl ingspl an for 29 2015 og 2016 30 f a s t s e t j i n g av m e d l e m s p e n g a r 34 vedtekter 35 va l av s t y r e 37 O M L A N D S L AG E T F O R L O K A L AV I S E R 39 u tdelte prisar 42 l andsmø t estader og gener alsek r e tær ar 44 k a r t o v e r l l a - av i s e n e 45 oppl agsta l 46 A N NONSER 49 Å R E T S L O K A L AV I S S I D E 71 notat er 78 4 praktisk informasjon praktisk informasjon Praktisk informasjon om landsmøtet 5 6 kontakinfo Kontaktinformasjon og praktiske opplysninger Scandic Nidelven Havnegata 1–3 7400 Trondheim Telefon 73 56 80 00 Telefaks 73 56 80 01 nidelven@scandichotels. com www.scandichotels.no Øvrige kontaktopplysninger Trøndertaxi, telefon 07373 Norgestaxi, telefon 08 000 Stjørdal Taxi, telefon 07 483 www.avinor.no/flyplass/ trondheim www.sas.no www.norwegian.no www.wideroe.no www.nsb.no LLAs landsmøtehotel, Scandic Nidelven, ligger flott til i Havnegata ved Nidelven, nær sentrum av Trondheim. Hotellet er blant annet kjent for sin hyggelige beliggenhet og gode frokoster og lunsj. Hotellet ligger i gangavstand til de fleste attraksjoner. Også togstasjonen ligger i nærheten, rundt 200 meter fra hotellet. Det er på togstasjonen hotellet anbefaler parkering av bil. Parkeringsbillett kan du kjøpe i resepsjonen på hotellet. Dersom du flyr til Trondheim lufthavn Værnes, bør du beregne rundt 45 minutters kjøring fra og til flyplassen. Flybussene kjører hvert tiende minutt store deler av døgnet og stopper ved landsmøtehotellet vårt. Pris: Rundt 130 kroner. Tar du drosje, tar turen en drøy halvtime fra flyplassen og turen koster ofte minst 600 kroner, avhengig av drosjeselskap, trafikk og når på døgnet du kjører. Last gjerne ned kahoot.it fra nettleseren på din mobiltelefon. Skal brukes på quizen fredag kveld! LLAs landsmøte på Twitter: #LLA2015 Facebook: Landslaget for lokalaviser Origo: www.idebanken.origo.no Kongens gate 14 Direktenummer til LLAs medarbeidere: 0153 Oslo Lene Østberg, organisasjonssekretær: 452 89 222 Telefon 452 89 111 Geir K. Hus, markeds- og informasjonssjef: 452 89 333 lla@lla.no Rune Hetland, generalsekretær: 452 89 444 www.lla.no Laila Borge, redaksjonell fagmedarbeider: 994 62 687 Velkomen til Trondheim N år du og rundt 250 andre avisvenner kjem til Trondheim og LLAs landsmøte, handlar det om engasjement. Vi skal snakke om korleis avisene kan engasjere seg enda meir i lokalsamfunnet sitt – gjennom engasjerande journalistikk og engasjerande marknadsarbeid. Bakteppet er dei nokså tøffe tidene også for vår del av mediebransjen; både lesar- og annonsemarknaden er krevjande. Derfor engasjerer vi oss enda meir! Skal lokalavisa vår stå seg godt også i åra som kjem, må vi framleis dyrke den gode og engasjerande journalistikken, og lage god og engasjerande presentasjon av stoffet på papir og nett. Vi må lytte til annonsørane våre og engasjere oss også i deira utfordringar. Alt dette er lokalavisene flinke på den dag i dag. Vi bryr oss om nærmiljøet vårt, vi har tett kontakt med lesarane og kundane våre. Vi er opptatt av framtida til lokalmiljøet vårt. Men vi kviler altså ikkje på laurbæra! Sjølv om lokalavisenes opplagstall er nokså stabile frå eine året til det andre, og annonsesalget til mange lokalaviser fortsatt går bra, kan vi alle alltid engasjera oss litt meir. Den utfordringa tar vi i Trondheim. LLA og lokalavisenes landsmøte er dessutan årets høgdepunkt for mange nettopp fordi vi møter att engasjerande kollegaer frå store deler av Norge. Når alle typar lokalavisvenner kjem saman over to–tre dagar, gror det fram nye idear, ny kunnskap og ny inspirasjon. I Trondheim blir det snart snakka avis nærast døgnet rundt. Gjennom våre foredrag og kurs håper og trur vi at du får med deg heim kunnskap som du får glede av i kvardagen. Landsmøtet krydrar vi med kulturinnslag, byvandring, smaksopplevelsar og gjeve prisutdelingar. Vi ønskjer deg hjarteleg velkomen til Trondheim og LLAs landsmøte. Vi set stor pris på at du er med oss. Ståle Melhus, styreleiar Rune Hetland, generalsekretær føreord 7 8 program Program for LLAs landsmøte Se www.lla.no for oppdateringer og utfyllende informasjon. Scandic Nidelven Hotel, Trondheim, 17.–19. april 2015. Torsdag 16. april 17.30 Lederforedrag med Tove Nedreberg, adm. dir. i Adresseavisen, formelt årsmøte i LLA, og generalforsamling i Lokalavissamkjøringa 20.00 Middag, avisprat og sosialt samvær på hotellet (for alle deltakere som kommer torsdagen) Fra 09.00 Innsjekk, morgenkaffe, avisprat og mingling på Scandic Nidelven Hotel 10.45: Dørene til plenumssalen åpnes 11.00: Landsmøteåpning: kulturinnslag, styreleder, statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) og politisk samtale om lokalavisenes rammevilkår med Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H), Terje Breivik (V), Arild Grande (AP) og Rune Hetland i LLA. Programleder: Magnhild Øwre, NRK Ingebrigt Steen Jensen om engasjement. 12.30: Steinkjer-Avisa om lokalt engasjement. 13.00: Lunsj, avisprat, mingling og besøk av leverandørutstilling 14.30: Tre parallelle faglige sesjoner/kurs: Redaksjonelt Om etikken i engasjerende saker & ungdommens PFU ved Kjersti Løken Stavrum, Norsk Presseforbund Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening Fredag 1 7. april Slik finner vi engasjerende saker i sosiale medier ved Ståle de Lange Kofoed, IJ Marked Slik engasjerer vi lokale annonsører og nasjonale byråer og kjeder ved Petter Kristensen i InSight, Hilde Dypaune i Saltenposten, og lokale eksempler fra Grannar og Strandbuen. program Fredag (forts.) Teknisk/grafisk Slik lager vi engasjerende lay-out på papir og nett. Prisvinnende lokalaviser, blant annet Fanaposten, Hallingdølen, Kvinnheringen og OPP om god presentasjon av innholdet. 19.00: Aperetif, bokcafé, prisutdelinger, middag og quiz I bokcaféen: Roar Vigeland Osmundsen i Søgne og Songdalen Budstikke, Ragnhild Hjorth, IJ-forlaget/Cappelen Damm og programleder Pål Plassen, NRK. Jan Erik Moe i Steinkjer-Avisa med en times huskonsert etter middagen. 1 7. april Lørdag Fra 09.00: Avisprat og mingling 09.45: Dørene til plenumssalen åpnes 10.00: Kulturinnslag og samtale om lokalsamfunnet og leserne våre. Med blant annet Ingrid Storlimo og Anne Berit Haabeth, unge voksne avislesere, ansvarlig redaktør Arve Løberg i Trønder-avisa-konsernet, digital utviklingsdirektør Bjørnar Tromsdal i Trønder-avisa-konsernet, forskningsleder Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup og sosiolog Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo. Programleder: Pål Plassen, NRK. 11.30: Lokale eksempler: Et godt utvalg lokalaviser om hvordan de engasjerer leserne og annonsørene sine 12.30: Lunsj, avisprat, mingling og leverandørbesøk. 13.30: Tre parallelle faglige sesjoner/kurs: Redaksjonelt: Engasjerende valginnspurt! Marked: Salgsarbeid, kundepleie og nettverksbygging ved Kjetil Helliesen, H2Optimist Teknisk/grafisk: Digital historiefortelling ved Anne Jo Lexander og Kai Svellingen Flatekvål i Askøyværingen 15.00: Vi opplever Trondheim: Sverresborg, byvandring, Rockheim eller kajakktur på Nidelven 19.30: Festmiddag, prisutdelinger og musikalsk underholdning Musikk med Hummingbirds og Bjørn Saksgård & DNB 18. april 9 10 hva skjer hvor Hva skjer hvor på hotellet? De aller fleste foredragene og middagene er i plenumssalen, i Elveetasjen / underetasjen på hotellet. Torsdagens årsmøte og lederforedrag er i Møllenberg, også i underetasjen. Frokost og lunsj, samt middagen torsdagen, er i restauranten, innenfor resepsjonen, i første etasje. Når vi skal oppleve Trondheim lørdag ettermiddag, er det oppmøte senest klokka 15.00 – utenfor resepsjonen. Kart over hotellet 18 17 Elveetasjen Oversikt over møterom 1. Møllenberg 2. Torget 3. Ringve 4. Gråkallen 5. Lade gård 6. Ravnkloa 7. Ilsvika 8. Strinda øTERoM 9. Gamle bybro 10. Munkholmen 14. 11. Leangen gård 12. Trondheimsalen 15. 2 13. Trondheimsalen 1 n 16. 14. Festningen 17. 15. Skansen 16. Bakklandet et 18. 17. Tyholt 19. 18. Lian 19. Brattøra 20. 20. Granåsen 7 18 1 16 15 Heis d len 2Informasjon len 1 on 16 15 14 plenumssal 14 12 13 9, 20 rom 1 Møte til 3. etg. is ta he 12 13 sjen Toalett 11 kart 11 11 Festningen Skansen Bakklandet Tyholt Lian Brattøra Granåsen 10 9 10 9 6 5 4 7 8 Toalett 7 8 4 6 r her Du stå 5 Heis 2 Informasjon 1 3 2 1 3 Møllenberg: årsmøte og lederforedrag, torsdag 12 deltakere Deltakere oppdat ert av ise n e Arendals Tidende Wenche Eriksen Askøyværingen Kai Svellingen Flatekvål Anne Jo Lexander Avisa Hemnes Knut Martinsen Bjørn Sverre Falch Bygdebladet Randaberg og Rennesøy Marianne A.L Randeberg Kathrine Knutsen Bø blad Marta Kjøllesdal Rune Digranes Bøen Synnøve Sudbø Kleppe Dag Einar Hvitsand Hilde Eika Nesje (LLAs styre) Bømlo-nytt Randi Olsen Torstein Wathne Skimmeland Geir Einarsen Dag og Tid Ola Relling Dølen Tone Sidsel Sanden Cecilie Ottesen Guro Vollen Bjørn K. Sletten Marita Adelheid Larsen Grøthe Ole Magnus Røen Eidsvoll Ullensaker Blad Erik Øsmundset Enebakk Avis Bjørn Mikkelsen Gro Arneberg Thoresen Fanaposten Ståle Melhus (LLAs styre) Fjell-Ljom Bjørn Tore Hindklev Fjordabladet Tormod Flatebø (LLAs styre) 26. mars 2015 Gauldalsposten Bjørn Ivar Haugen Per Jostein Wolden Møre Tonje Marie Aarflot Randi Sandnes Våge Sunnhordland Marius Knutsen Kjetil Østrem Gjesdalbuen Øyvind Sandsmark Jan Arild Rinder Lena Skjæveland Kristine Stensland Lars Fisketjøn Nordre Robin Røkke Johansen Sunnhordland/Bømlo-Nytt/ Os & Fusaposten Reidar Hystad Nordvestnytt Magnus Antonsen Ivar Torset Sykkylvsbladet Frank Kjøde Grannar Arve Skogen Randi Bjelland Ronæs Edna Haraldseid Trovanelli Nynorsk pressekontor Karoline Riise Kristiansen Synste Møre Vidar Parr Raumnes Jan Erik Hæhre Anne Brith Thon Roy Håvard Andersen Terje Smith Søgne og Songdalen Budstikke Arnold Markussen Roar Osmundsen (LLAs styre) Grenda Håvard Sætrevik Torstein Lund Eik Maylin Kristiansen Jarle Håvik Margit Omvik Gunn-Bente Stølen Mari Mehl Morten Nygård Hallingdølen Bjarne Tormodsgard Hardanger Folkeblad Trygve Syse Ole Marius Kvamme Mette Bleken Eli Lund Hordaland Tor Halvorsen Elin Madsen Hordaland Folkeblad Camilla Skaar Hålogaland Avis Inge Bjørn Hansen Inderøyningen Stig Leinan Reidar Sundal Nina Fossum Kirsti Nygaard Kanalen Britt Eriksen Tor Espen Simonsen Hege Dorholt Siri Aardalen Fjuken Hans Erik Kjosbakken Tom Erik Solstad Arve Danielsen Helene Skjåkødegård Asta Brimi (LLAs styre) Kvinnheringen Mona Grønningen Elisabeth Berg Hass Merete Lillesand Tomas Bruvik (LLAs styre) Framtia Ingunn Annie Dahle Ida Limstrand Dybvik Lokalavisa Verran-Namdalseid Borgar Jønvik Svein Bjørdal Frostingen Anders Vinje Janne Hopmo Irene Røkke Kristin Christiansen Mediehuset OPP Per Roar Bekken Randi Grete Kalseth Morgan Frelsøy Kerstin Bergenwall Ole Morten Hovdal Sarah Frelsøy Per Ole Aalberg Gaula Gunhild Gylland Solfrid Iversen Åsmund Snøfugl Ryfylke Linda Merethe Lie Bente Rasmussen Tore Bastlien Dahl Anne Lise Berge Hansen Ságat Else Marit Sarre Lisbeth Myrvang Saltenposten Ida kristine olsen Linda Merethe Engan Eva S. Winther Espen Johansen Frida Kalbakk Monica Pettersen Helge Simonsen Hilde Dypaune (LLAs styre) Selbyggen Bodil Uthus Solabladet Linn Iren Erevik Nilsen Charlotte Mæland Amalie Kivijärvi Monica Myrland Oliversen Trine Barka Højmark Steinkjer-Avisa Jan Erik Moe Trine Binde Bratberg Odd Birger Grønli Gerd Barkhald Marianne Viem Øyvind Bones Strandbuen Holger Austvoll (LLAs styre) Sør-Varanger Avis Randi Fløtten Andreassen Tysnes Randi Kleppe Marita Bakke Kristine Næss Thorsen Morten Haaland Ole Skaten Tysvær Bygdeblad Irene Stuhaug Ørke Mona Terjesen Alf-Einar Kvalavåg Vennesla Tidende Christopher Johansen Vest-Telemark Blad Øystein Øygarden Helena Raley Kristoffer Roholdt Vestnesavisa Trine Risvik Helene Henriksen Vestnytt Heidi Glesnes Marit Kalgraf Vigga Bente Gjerset Astrid Kvam Helset Maria Kampesæter Kleiven Anne Marie Aa Våganavisa Edd Meby (LLAs styre) Yderst Ingmar Wåhlberg Kristina R. Johnsen Strilen Stig Erik Elliott Heidi Lisbet Vågenes Villanger Østhavet Dan Tore Jørgensen Sulaposten Linn Bente Grimsmo Odd Solnørdal Øy-Blikk Odd Egil Valderhaug Rebecca Moltu Riisøen Suldalsposten Nora Bogetvedt Jenssen Siri Førland Astrid Guggedal Toyni Tobekk Marta Brit Lunde Esther Moe Astrid Espeland Øyposten Oddvar Vignes Jon Asgaut Flesjå Gudmund Rørheim Stephan Dickinson deltakere for eleser e og gjester Nynorsk Avissenter Ivar Myklebust Longvastøl utstillere Adresseavisen Arne Blix Tove Nedreberg Pressefotografenes Klubb Sveinung Ystad Adresseavisens Telefontjenester Christian Pedersen Torkil Talmo Alle gutta reklamebyrå Ingebrigt Steen Jensen Stortinget Arild Grande, Arbeiderpartiet Terje Breivik, Venstre Anygraaf Oscar Yngwe TNS Gallup Knut-Arne Futsæter Brønnøysunds Avis Kehinde Karlsen Yilmaz Dag Trønder-Avisa Elin Sofie Lorvik Colourbox Anders Havgaard Ladefoged Trønder-Avisa-konsernet Bjørnar Tromsdal Arve Løberg Dekode Magne Ilsaas Christian W. Jansen Universitetet i Oslo Ivar Frønes Fana data Jan Seger Vidar Alfarnes, frilansjournalist Fonnfjell reklamebyrå Turid Opland Lena Pedersen Amble Investment Odd Reidar Øie Anne Berit Haabeth Bergensringen Guri Fostervoll Sørås Anne Thygesen Charlottenlund videregående skole Øystein E. Johannessen mfl. Fagpressen Elin Floberghagen H2 Optimist Kjetil Helliesen Høgskulen i Volda Sigurd Høst In Sight Petter Kristensen Fornøyde Folk Odd-Steinar Olsen Hroar Stjernen IJ-forlaget / Cappelen Damm Ragnhild Hjorth Ingrid Storlimo Institutt for journalistikk Ståle de Lange Kofoed Eivind A. Lid Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag, statssekretær LNK Vidar Høviskeland MBL Helge Holbæk-Hanssen Randi Øgrey Institutt for Journalistikk Hanne Lund-Nilsen Newscycle Baard Mo Walter Ariesen Norfakta Markedsanalyse Jarle Gulbrandsen Stein Raaness Trude Raaness Bræin Arnt Aage Bræin Medier24.com Gard Michalsen Storebrand Livsforsikring Astrid Røste Arne Sørløkken Truls Kjølberg NADA/MBL Per Edvard Trevland Superb Design Christine Idsal Nordsjø Media Samkjøringen Petter Dubland Sissel Ødemotland Vigre Elisabeth Bjorland Thin Gunnar Roland Tjomlid Håkon Granlund Bjørn T. Dahl Jøren-Ola Ousdal Norsk Journalistlag Ketil Heyerdahl Hege Iren Frantzen Zissor Tor Arve Vartdal Norsk Opplagskontroll Henry Nilsen Palografen Helge-John Hildershavn Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø NRK Pål Plassen Magnhild Øwre l andsl aget for l o k a l av ise r Rune Hetland Geir K. Hus Lene Østberg Laila Borge artister Bjørn Saksgård & DNB Bjørn Saksgård Bård Svendsen Nils Åge Nonstad Dag Erland Kittilsen Hummingbirds RAW-tassan Sara Fjeldvær ledsager e Anni Hetland Martha Kjøllesdal 13 14 årsmøtet årsmøtet Årsmøtet 15 16 sakliste Sakliste for årsmøtet å r s m ø t e i l a n d s l a g e t f o r l o k a l av i s e r tor sdag 16. april 2015 1. Konstituering Godkjenning av innkalling og stemmefullmakter Val av møteleiarar (2) Val av referentar (2) Val av redaksjonskomité (2) 2. Årsmelding for 2014 3. Rekneskap for 2014 4. Handlingsplan for 2015 og 2016 5. Fastsetjing av medlemspengar for 2016 6. Orientering om budsjett for 2015 7. Vedtekter 8. Val 9. Neste års landsmøte Rett etter årsmøtet i LLA er det generalforsamling i Lokalavissamkjøringa landet rundt AS. Årsmelding 2014 D et siste året har rammevilkåra til lokalavisene vore under sterkt press: Moms på journalistisk innhald er forsøkt innført, produksjonsstøtta til lokalavisene kunne blitt redusert, og annonsemarknaden har blitt tøffare for mange aviser. Likevel har lokalavisene og LLA klart seg godt også i 2014! Vi har fått gjennomslag for prinsippet om at det ikkje skal vere avgift på det frie ord, vi fekk stoppa kutta i pressestøtta, og vi gler oss over at mange lokalaviser klarer seg godt både i annonse- og lesarmarknaden. Både politikarane, styresmaktene, annonsørane og lesarane våre set stor pris på jobben som lokalavisene gjer i lokalmiljøa. Lokalavisene står seg godt også i skiftande tider. Dei fleste lokalavisene har framleis små marginar. Det er framleis svært viktig at lokalavisene har stabile og gode rammevilkår. I tider der både dei politiske og marknadsmessige rammevilkåra dreg seg til, er det kanskje viktigare enn nokon gong at lokalavisene har ein interesseorganisasjon som taler fådagarsavisene si sak. Derfor gler vi oss over at Landslaget for lokalaviser er ein livskraftig organisasjon som gjer ein god jobb for lokalavisene trass i nøkterne ressursar. Vi tør hevde at utan LLA hadde for eksempel ikkje kampen årsmelding 17 om null-moms på journalistisk innhald uavhengig av plattform, fått same merksemd og resultat. Også i åra frametter skal LLA vere den leiande interesseorganisasjonen for lokalavisene. Styret og sekretariatet gler seg over at jobben LLA gjer for avisfellesskapen, blir sett stor pris på blant medlemsavisene. Utover arbeidet med rammevilkåra, nyt lokalavisene også godt av råd og bistand, marknadsaktivitetar, kurs og kompetanse, innkjøpsavtalar og det andre servicearbeidet vårt. LLA driv også fram prosjekt som aukar statusen til lokalavisene. medlemstal Ved årsskiftet 2014/2015 hadde LLA 109 medlemsbedrifter. På grunn av kostnadskutt gjekk Øyene og Jarlsberg ut av Landslaget for lokalaviser frå årsskiftet. I 2014 helste vi Nynorsk Pressekontor velkommen attende som medlemsbedrift. I 2015 har vi også fått selskap av Kronstadposten i bydelen Kronstad i Alta, Sogn Avis i Sogndal, Sør-Varanger Avis i Kirkenes, og Yderst, lokalavisa for Bø i Vesterålen. LLAs arbeid overfor politikarar og andre beslutningstakarar gir resultat. Her frå høyring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. 18 årsmelding økonomi I 2014 var driftsinntekter til LLA på 6 914 398 kroner og driftskostnadene på 6 900 000 kroner. Årsresultatet etter finanspostar og årsoppgjersdisposisjonar er 47 773 kroner. Samla eigenkapital er 1 883 717 kroner. Årsoppgjeret viser at det er vilkår for vidare drift. Arbeidsmiljøet er godt, og verksemda ureinar ikkje det ytre miljøet. oppl ag Svein Gjerdåker og vekeavisa Dag og Tid gjer det godt. No med eit opplag på nesten 11 000 eksemplar. plattformer – der du altså må vere betalande abonnent for å få det komplette innhaldet. Samstundes gir Gjesdalbuen ut ei svært fyldig papiravis for folk i kommunane Gjesdal og Figgjo ein dag i veka. Samla nettoopplag er 3 294. – Lesarane våre har berre gitt oss positive tilbakemeldingar etter at vi gjekk frå to til ei fyldig papirutgåve i veka, samstundes som vi satsar kraftig digitalt, sa redaktør Øyvind Sandsmark i Gjesdalbuen då LLA la fram opplagstala 3. mars i år. Avisa har større digital trafikk no enn då Gjesdalbuens nett-tilbod var ope for alle. Fleire lokalaviser satsar offensivt på kombinasjonen av papir og komplette digitale avisprodukt. Det er også positivt å sjå at nisjeaviser som Dag og Tid gjer det godt i avismarknaden. Den nynorske vekeavisa for kultur og politikk Lokalavisene har framleis ei imponerande husstandsdekning i kommunane sine. Sjølv om dei samla opplagstala til samanliknbare lokalaviser har gått noko ned over ein lengre periode, har opplagstala til avisene vore svært stabile frå det eine året til det andre. Mange lokalaviser opplever også vekst i opplaget. For avisåret 2014 har LLA og MBL gjort nokre endringar i måten opplaget blir rekna på – fordi avisbransjen ønskjer å få betre fram både det papirbaserte opplaget og kjøp av digitale produkt. Opplagstala for 2014 er dermed ikkje heilt samanliknbare med tidlegare tal. Av same grunn kåra ikkje LLA ein opplagsvinnar i år. Dei ferske opplagstala for 2014 viser likevel klart at det framleis er papirutgåvene aviskjøparane ønskjer og liker best. Samstundes satsar også fleire lokalaviser på kombinasjonspakker med papir og digitale utgåver. Mellom anna har lokalavisa Gjesdalbuen lykkast med dette. Avisa er eit godt døme på ei lokalavis som har klart å få Lokalavisa Gjesdalbuen satsar sterkt både på papir- og nettutgåvene sine. Bak frå venstre svært mange av abon- Elin Kristoffersen, Kristine M. Stensland, Jan Arild Rinder, Lars Fisketjøn og Kirsten nentane med seg Håland. I midten frå venstre: Lena Skjæveland, Charlotte Stokholm og Sissel Gjesdal. over på avisas digitale Fremst: Øyvind Sandsmark. har hatt kraftig vekst over mange år, og har i dag 10 778 i opplag. Nesten alt blir seld som papirutgåver. Det er Norsk Opplagskontroll AS som kontrollerer opplagstala til avisene. Opplagstala er dei einaste tala som følgjer pengestraumen i avisene, og dermed er desse kontrollerte og godkjente tala eit viktig kvalitetsstempel som avisene nyt godt av. Tala er dessutan viktige overfor annonsørar og lesarar. Opplagstala er også utgangspunktet for spreiingstala og husstandsdekningstala som LLA arbeider fram. Denne dokumentasjonen blir lagt ut på nettet og er til god hjelp mellom anna for mediebyråa. Det er Landslaget for lokalaviser (LLA), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Medietilsynet som eig Norsk Opplagskontroll AS. Henry Nilsen er dagleg leiar i selskapet. pressepolitik k og r ammevilk år Lokalavisene treng både gode og forutsigbare rammevilkår for at avisene skal kunne tene lokalsamfunna og utvikle ytringsfridomen. Lokalavisa skal tene lokaldemokratiet, kulturlivet, lag og organisasjonar, vere ein god mediekanal for annonsørane, og ein god arbeidsplass for flinke folk i lokalmiljøet. Som regel er dei økonomiske marginane små, men lokalavisene er gjerne prega av eigarar, styre og tilsette som arbeider til beste for lokalsamfunna landet rundt. LLA arbeider aktivt overfor Stortinget, regjeringa og andre som påverkar rammevilkåra til avisene. 2014 har vore eit av dei mest intensive og utfordrande åra LLA har hatt i sitt pressepolitiske arbeid, men vi har stått opp for lokalavisene, og vi ser ut til å lykkast med arbeidet vårt. På slutten av året var det derfor ei glede å kunne konstatere at LLA, i samarbeid med dei andre medieorganisasjonane, har lykkast med å få gjennomslag i dei viktigaste sakene om rammevilkåra. LLA har kjempa prinsippfast i over fem år med å få støtte i mediebransjen, og politisk fleirtal for prinsippet om at det ikkje skal vere avgift på samfunnsinnhald uavhengig av distribusjonskanal. Eit samla Storting gjekk på slutten av 2014 inn for prinsippet. Norge skal nå vende seg til ESA for å få endeleg godkjent null-moms på digital distribusjon for norsk presse slik som på papir. LLA har kjempa prinsippfast for dette i mange år, og vi kom så langt det er råd å kome. No i 2015 skal vi medverke fram til det er teke ei avgjerd i ESA. Vi er optimistiske, men også 2015 blir definitivt eit spennande år. Budsjettforliket i Stortinget reverserte også alle foreslåtte kutt i Statsbudsjettet for 2015, slik at støttenivået i 2015 blir som i 2014. Det gjeld både produksjonstilskot til avisene, støtte til samiske aviser, støtte til etterutdanning til IJ og LLA – og støtte til Nynorsk avissenter. Vi kan takke Venstre og KrF for å ha stått fast på mediepolitikken i tøffe forhandlingar med regjeringspartia. Regjeringspartia fortener på si side ros for å ha gitt etter og gått med på både å oppretthalde støttenivået og ikkje minst arbeide for nullmoms. Opposisjonspartia fortener ros for å ha vore tydelege i si støtte til bransjen. årsmelding 19 LLA deltar kvart år i offentlege høyringar på Stortinget. Her frå siste høyring i familie- og kulturkomiteen. Frå venstre Geir Wullf i Sálas (Samisk forlegger- og avisforening), Rune Hetland og Ståle Melhus i LLA og Randi S. Øgrey og Bjørn Wisted i MBL. LLAs generalsekretær Rune Hetland og representantar frå dei andre presseorganisasjonane gir kulturminister Thorhild Widvey nye innspel i moms-saka. Informasjonsmøte mellom kulturkomiteen på Stortinget og styret i LLA er også ein del av LLAs arbeid for betre rammevilkår for lokalavisene. 20 årsmelding Det gode samarbeidet mellom bransjeorganisasjonane har vore svært viktig for å nå fram. Landslaget for lokalaviser, Mediebedriftenes landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk journalistlag, Fagpressen og Norsk Presseforbund har arbeidd tett saman, utveksla informasjon, og motivert og støtta kvarandre. Seinast i desember møtte vi alle kulturminister Thorhild Widvey. Det har vore viktig å stå saman fordi det har vore hardt arbeid, med både håp, tvil og tru undervegs. Dette er ei god erfaring for framtida; for arbeidet med rammevilkåra til avisene er noko som kjem til å vere viktig kvart einaste år framover. Det var ei verdig markering av demokratiet og §100 i Grunnlova om ytringsfridom, at Stortinget i 200 års-jubileumsåret for Grunnlova gjekk inn for at det ikkje skal vere avgift på det frie ord, uavhengig av distribusjonskanal. posten og porto Mange aviser opplever at distribusjonen stadig blir meir krevjande. Landslaget for lokalaviser er svært bekymra over forslaga til endringar i postlova og postforskriftene som kom på slutten av 2014. I ein høyringsuttale til Samferdselsdepartementet er dette LLAs hovudpunkt: «Posten Norge AS si samfunnsrolle må styrkast og setjast over økonomisk resultatkrav. Å ha gode posttenester til alle husstandar i heile landet seks dagar i veka til ein fornuftig og pårekneleg pris, er ein viktig føresetnad for busetnad og næringsliv i heile landet. Posttenestene er slik eit viktig grunnlag for at det skal koma ut aviser i heile landet, og spesielt for lokalaviser og riksaviser er Posten viktig. Slik er posttenestene avgjerande for å nå måla om mangfald i media, reell ytringsfridom og lokalt demokrati. LLA meiner at det er eit politisk ansvar å syte for at det i Postens konsesjonsvilkår blir tatt inn klåre krav om Postens viktige samfunnsoppgåve ved å syte for at distribusjonstilbodet medverkar til å setje lokalavisene i stand til å kunne oppfylle si demokratiske rolle både i distrikts-Noreg og landet elles». Heile høyringsuttalen ligg på LLAs nettsider. marknads- og infor masjonsarbeidet Lokalavisene opplever også annonsemarknaden som utfordrande. Tal både frå Institutt for reklame og medier (IRM) og mediebyråa viser at dagspresse som mediekanal taper marknadsandelar. Også mange lokalaviser melder om at annonseprisane er under kraftig press. Kjedekonsentrasjonen og sentraliseringa mellom annonsørane held fram. Likevel gler vi oss over at mange lokalaviser klarer seg godt i sin lokale annonsemarknad, og at lokale kremmarar og nasjonale kjeder ser stor nytte av å bruke lokalavisa på papir og nett. LLAs eigne medlemsgranskingar viser altså store variasjonar, der nokre aviser slit med å halde oppe annonseinntektene, medan andre aviser melder om at annonseinntektene aukar kvart einaste år! LLA fortel om lokalavisenes årsmelding 21 gode eigenskaper overfor mediebyråa og andre i annonsemarknaden. Her frå ein arbeidsfrukost med byråa, der Hilde Dypaune i Saltenposten fortel om ein annonsetest som ga lokale butikkar stor omsetning. Den viktigaste inntektsstraumen til lokalavisene er annonse- og abonnementsinntektene. I ei tid der kjedekonsentrasjonen i varehandelen blir større, og annonseprisane er under press, har LLA derfor halde fram med å synleggjere lokalavisene overfor mediebyråa og lokale og nasjonale annonsekundar. Gjennom samtalar og møter med mediebyråa, annonsekampanjar, marknadsaviser, Nærpressekatalogen og andre praktiske tiltak, minner vi både varehandelen, offentlege institusjonar og andre annonsekundar om at lokalavisene er ein svært nyttig og truverdig mediekanal, der også annonsane blir lagt merke til og gjerne utløyser handling. Det siste året har vi gjort ein ekstra innsats overfor både eigne aviser og mediebyråa. Mellom anna laga vi ei marknadskasse for eigne aviser, fylt med praktiske idear, salsverktøy og dokumentasjon som avisene kan bruke i eige salsarbeid. Kassene blei også brukt overfor mediebyråa, mellom anna som ein del av byråfrukostane våre, der lokalavisene sine gode eigenskapar blir dokumentert og vist fram. Utover marknadsføring- og omdømmearbeidet til LLA, hadde vi også i 2014 vår årlege marknadssamling, denne gongen på Sola Strand Hotel. Der jobba vi særleg med salsarbeid. Over 40 annonsemedarbeidarar deltok. Til LLAs marknadsarbeid høyrer også rådgjeving overfor medlemsavisene. Medlemsavisene får informasjon frå LLA-sekretariatet gjennom nettsidene våre, nyhendevarsel og e-post direkte til medarbeidarane i avisene. I 2014 kom vi også i gang med eit nyhendebrev kvar månad. Éin gong i året møtes markedsmedarbeidarar i lokalavisene til idéutveksling og foredrag. Under fjorårets samling på Sola, lanserte vi også LLA og lokalavisenes markedskasse. 22 årsmelding kurs- og kompetansetiltak I 2014 deltok 464 personar på kursaktivitetane til LLA. Fag- og landsmøtekursa våre er praktiske kurs der lokalavisene får skreddarsøm tilpassa kvardagen i avisene. Det er også nyttig idé- og erfaringsutveksling på samlingane våre. Utover dette hjelper vi til med råd og rettleiing overfor avisene med jamne mellomrom. Eit av dei kanskje viktigaste løpande kompetansetiltaka våre er avisbransjen og LLA sin idéog kunnskapsbank. Her legg vi stadig inn nye gode døme frå avisene – både redaksjonelt, om marknaden og teknisk. Gjennom idébanken får avisene praktiske tips og gode idear. Sakene blir også omtalt i eit nyhendebrev. I tillegg samlar vi eit utval saker og idear i våre trykte idéhefte som blir sendt ut til avisene eit par gonger i året. Kurs- og kompetansearbeidet til LLA og lokalavisene skal også i 2015 ha fire fundament: kurs, idébank, innovasjonsarbeid og andre kompetansetiltak. Faglege kurs og samlingar betyr både meir kunnskap og ny inspirasjon. Her frå LLAs marknadssamling på Sola og frå lokalavissamlinga i Sauda sist haust. av i s i s k o l e n l andsmø te LLA samarbeider med MBL om å gjere tilboda frå Avis i Skolen tilgjengelege også for alle medlemsbedriftene i LLA. Slik skal vi saman arbeide for at avisene også blir attraktive for nye generasjonar. I 2014 starta vi i fellesskap arbeidet med nye arbeidshefte om kommunestyre- og fylkestingsvalet og om avisene si samfunnsrolle. Desse hefta kan skulane kjøpe av Avis i Skolen frå no av og i tida fram til lokalvalet. Vi håper at lokalavisene deltar i marknadsføringa av hefta, og at avisene held fram med å hjelpe elevane med informasjon og rettleiing. Rekordmange deltakarar kom til Bergen og LLAs landsmøte i mars 2014! 350 avismedarbeidarar var saman i to-tre dagar for å få ny kunnskap, nye idear og ny inspirasjon. Styret og sekretariatet gler seg over at LLAs landsmøte dermed står fram som årets møteplass og høgdepunkt for mange av lokalavisene i landet. Sjå gjerne meir frå landsmøtet på LLAs nettsider. l o k a l av i s s a m k j ø r i n g a Lokalavissamkjøringa landet rundt AS er LLA-avisene si eiga annonsesamkjøring. Den er meint å vere eit lite supplement til regionale samkjøringar, men blir stort sett nytta som reiskap for LLAs fellesannonsar. Samkjøringa finansierer dessutan prosjektarbeid og marknadsarbeid som styrkar posisjonen og omdømmet til lokalavisene. LLA eig rundt 40 prosent av aksjane i selskapet. i n n k j ø p s av t a l a r LLAs medlemsbedrifter skal også ha nytte av organisasjonen sin gjennom økonomisk gunstige samarbeids- og innkjøpsavtalar, skreddarsydde for lokalavisene. I 2014 har vi fått på plass enda fleire avtalar. I tillegg til ei nyleg utsendt informasjonsbrosjyre om avtalane, ligg alle selskap vi har avtale med tilgjengeleg på nettsidene våre: www.lla.no. årsmelding 23 pr isu t del ingar På årets landsmøte vart Suldalsposten kåra til Årets lokalavis. Suldalsposten kjem ut to dagar i veka, og dekker primært Suldal kommune. Juryen uttalte mellom anna at « … avisa tar vare på historie, identitet og tradisjon, samtidig som ho peikar framover og plasserer seg godt i det nye mediebildet. Gjennom gode retoriske grep, glitrande skribentar og vakkert språk skil ho seg ut som ei avis som på førebiletleg vis ikkje berre er ein berar av det journalistiske Årets lokalavis: Suldalsposten. Astrid Espeland (t.v), Esther Moe og Marta-Brit Lunde tok i mot den gjeve prisen på LLAs landsmøte i Bergen. 24 årsmelding handverket, men også den skriftlege kulturarven.» Redaktør og dagleg leiar Astrid Espeland jubla naturleg nok av glede då ho og resten av staben tok i mot prisen i Bergen: «Dette er eit resultat av lagarbeid over tid. Vi er på mange måtar litt av alt det LLA står for: Samhald, fellesskap, entusiasme og ein stor porsjon vilje til stadig å ta nye steg. Og så er det jo litt moro at alle sju i avisa er kvinner», strålte Espeland. LLAs jury delte ut heiderleg omtale til Askøyværingen og Våganavisa. I Bergen fekk Asgeir Olden LLAs heiderspris, årets lokalavisfoto gjekk til Anne Jo Lexander i Askøyværingen, marknadsprisen til Gjesdalbuen og LLAs journalistpris til Bernt Ivar Bergum i Hallingdølen. Kvinnheringen fekk prisen for årets lokalavisside. LLAs styreleiar Ståle Melhus og generalsekretær Rune Hetland delte ut heidersprisen til Anne Jo Lexander i Askøyværingen fikk årets lokalavisfoto- Asgeir Olden, IJ. pris av juryleder Jonas Bendiksen. Årets lokalavisfoto. Foto: Anne Jo Lexander, Askøyværingen årsmelding Marknadsprisen til Gjesdalbuen. Frå venstre Lena Årets lokalavisside til Kvinnheringen. Frå venstre Mona Skjæveland, Jan Arild Rinder, Eugen Hammer og juryleiar Grønningen, Merete Lillesand, Jonn Karl Sætre, Vidar Camilla Schutz. Håland, Vigdis Langeland og Tomas Bruvik. 25 Journalistprisen til Bernt Ivar Bergum i Hallingdølen. Her saman med to av jurymedlemmene; Asgeir Olden og Reidun Kjelling Nybø. 26 årsmelding p r o sj e k t : l e va n d e l o k a l s a m f u n n LLA har også det siste året jobba med prosjektet Levande lokalsamfunn. Målet for prosjektet er at LLA skal hjelpe og motivere lokalavisene til å løfte og fornye journalistikken – basert på Public Journalism, på godt norsk, demokratistyrkande journalistikk. Lokalavisene Dølen, Gjesdalbuen, OPP og Søgne og Songdalen Budstikke har vore pilotaviser som har prøvd ut ulike arbeidsmåtar, gjort nye erfaringar og delt desse seg i mellom – og med heile LLA-familien gjennom idébanken, i idéhefte og under avisfaglege samlingar. Levande lokalsamfunn-prosjektet blir avrunda i 2015 med boka Public Journalism, deltakende journalistikk i norsk lokalpresse. Boka er ført i pennen av Roar Osmundsen, redaktør og dagleg leiar i Søgne og Songdalen Budstikke. Boka blir gjeve ut på Cappelen Damm forlag, og forfattaren har fått støtte frå det Faglitterære forfattarstipend til bokprosjektet. Roar Osmundsen har også vore sentral som fagleg leiar for LLAs prosjekt Levande lokalsamfunn basert på Public Journalism som arbeidsform. r e p r e se n t a sj o n i r å d o g u t va l LLA er representert i offentlege og institusjonelle utval der ein arbeider med rammevilkåra til avisene. Gjennom desse utvala får LLA høve til å tala lokalavisene si sak. I 2014 har LLA vore representert i følgjande råd og utval: Støtteutvalet Støtteutvalet er oppnemnd av Kulturdepartementet for å handtera forskriftene for pressestøtta. Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen Budstikke representerer LLA, medan generalsekretær Rune Hetland er vararepresentant med møterett. Offentlegheitsutvalet Utvalet er sett saman av Norsk Presseforbund for å arbeide med offentlegheitsspørsmål og lovgjeving. Lokalavisene er godt representerte i offentlegheitsutvalet. Hovudstyret i Norsk Presseforbund Her møtest medieorganisasjonane for å drøfte pressesaker av særleg prinsipiell og publisistisk verdi. Presseforbundet er også sekretariat for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Generalsekretær Rune Hetland er LLA sin representant i hovudstyret, medan LLA-styreleiar Ståle Melhus er vararepresentant. Postutvalet mellom avisutgjevarane og Posten LLA er representert med generalsekretæren i Postutvalet for avisutgjevarane. Utvalet har gjennom året hatt møte med Posten om kvalitet, samarbeid og prisar. Postutvalet har òg hatt møte med samferdselsdepartementet om forslaget til ny postlov. Det blir trekt inn kompetanse frå styret og medlemsaviser ved behov. sek r e tar i at e t styret LLA har i 2014 hatt tre årsverk i sekretariatet: Generalsekretær Rune Hetland, marknads- og informasjonssjef Geir K. Hus og organisasjonssekretær Lene Østberg. Journalist Laila Borge er i løpet av året engasjert i deltidsstilling som redaksjonell fagmedarbeidar, med særleg ansvar for redaksjonelt kompetansearbeid, idébanken og idéheftene. Sekretariatet knyter elles til seg ekstern kompetanse og arbeidskraft når det er behov for det. Tveit Regnskap og Randi Aga er rekneskapsførar for LLA. Revisjonen blir utført av Ernst & Young. Styret i LLA meiner aktivitets- og ambisjonsnivået til sekretariatet skal vere, og er, høgt. Medlemsavisene får mykje att for nøkterne ressursar. LLA leiger lokale av MBL i Oslo sentrum. Sekretariatet samarbeider godt med MBL på enkeltområde, noko som er bra for heile avisbransjen. Samtidig har LLA ei klar, sjølvstendig og engasjert rolle som interesseorganisasjonen for lokalavisene, både i pressepolitikken, marknadsarbeidet, kompetansearbeidet og andre servicetenester. I 2014 har styret i LLA hatt fem møte og handsama 39 saker. Tre styremøte har vore arbeidsmøte der styremedlemmene har kome saman, dei andre har vore telefonmøte. Etter valet i mars 2014 har styret i LLA vore slik: Styreleiar Ståle Melhus, Fanaposten Nestleiar Roar Vigeland Osmundsen, Søgne og Songdalen Budstikke Styremedlemer elles Hilde Eika Nesje, Bø blad Asta Brimi, Fjuken Edd Meby, Våganavisa Hilde Dypaune, Saltenposten Tomas Bruvik, Kvinnheringen Varamedlemer Holger Austvoll, Strandbuen (fast møtande) Lars Kristian Seierstad, Stangeavisa Tormod Flatebø, Fjordabladet Oslo 6. mars/Trondheim 16. april 2015 Styret i Landslaget for lokalaviser (LLA) LLAs styre siste året: Frå venstre Roar Osmundsen (nestleiar), Holger Austvoll (1. vara), Asta Brimi, Hilde Eika Nesje, Ståle Melhus (styreleiar), Hilde Dypaune, Edd Meby og Tormod Flatebø (vara). Styremedlem Tomas Bruvik og varamedlem Lars Kristian Seierstad var ikkje til stades då bildet vart tatt. årsmelding 27 28 rekneskap Rekneskap 2014 Medlemspenger Fellesannonser Salg produkt Markedskontingent Kurs og landsmøte Tilskudd offentlige Prosjektstøtte Andre inntekter regnskap 2014 regnskap 2013 regnskap 2012 1 489 562 1 488 956 1 529 010 1 104 000 1 000 000 1 159 000 254 171 320 509 322 703 556 616 521 517 530 555 2 579 769 2 348 051 2 052 981 550 000 550 000 384 337 380 000 564 001 721 000 58014 000 sum inntekter 6 914 698 6 793 034 6 713 586 Varekjøp 1 470 482 1 775 986 1 472 107 Lønnskostnader 2 514 101 2 900 302 2 550 828 Avskrivninger 7 314 7 313 28 313 Kostnader lokaler 186 178 178 167 171 022 Leiekostnader 28 188 19 542 25 801 Verktøy og rekvisita 117 450 56 637 87 788 Kjøp av tenester 1 093 391 538 396 844 137 Kontorrekvisita 507 901 234 704 294 005 Telefon, porto, frakt, tidsskrifter 70 259 113 069 197 327 Reisekostnad inkl. diett 492 717 526 078 450 688 Reklame, kontingenter 295 914 229 726 196 279 Forsikringer 25 590 2 915 4 104 Andre driftskostnader 86 456 57 468 3 564 Tap på fordringer 24 226 69 046 17 832 sum driftskostnader 6 920 167 6 709 349 6 343 795 DRIFTSRESULTAT -5 469 83 685 369 791 Finansinntekter 54 424 72 476 54 113 Finanskostnader -1 182 -1 036 -1 023 Ekstraordinære inn/kost 0 00 sum finans / ekstraordinære 53 242 71 440 53 090 RESULTAT 47 773 155 125 422 881 Disposisjonar: Overført til aksjonsfondet 57 667 Avset til fri eigenkapital 47 773 155 125 365 214 sum disponert 47 773 155 125 422 881 Balanse 2014 bal anse pr. balanse 31.12 .201 4 EIENDEL ER 201 4 2013 2012 a n l e g g s m i d l e r Kontormaskiner o.l. Aksjer 0 125 951 7 314 125 951 14 627 124 451 sum anleggsmidler 125 951 133 265 139 078 o m l ø p s m i d l e r Kontanter, bank m.v. 2 081 347 2 787 262 3 342 580 Debitorer 505 853 70 116 109 177 Andre kortsiktige fordringer Varebeholdning 45 450 55 450 20 450 sum omløpsmidler 2 632 650 2 912 828 3 472 207 sum eiendeler 2 758 601 3 046 093 3 611 285 GJEL D O G EGENK A PI TA L k o r t s i k t i g g j e l d Leverandørgjeld 98 646 Off. avgifter, skattetrekk m.m. 254 038 Annen kortsiktig gjeld 222 200 sum kortsiktig gjeld Avsett prosjekt 574 884 137 157 269 899 256 593 43 322 379 841 614 803 663 649 1 037 966 300 000 600 000 1 000 000 e g e n k a p i t a l Aksjonsfond 551 715 498 215 444 215 sum bundet egenkapital Egenkapital, fri 551 715 498 215 444 215 1 332 002 1 284 228 1 129 103 sum egenkapital 1 883 717 1 782 443 1 573 318 sum gjeld og egenkapital 2 758 601 3 046 092 3 611 285 29 30 handlingsplan Handlingsplan for 2015 og 2016 L andslaget for lokalaviser (LLA) skal arbeide for at lokalavisene skal ha ein så sterk posisjon som muleg. Omdømmet, rammevilkåra og posisjonen i lesar- og annonsemarknaden skal vere så gode som råd er. LLA skal hjelpe medlemsavisene til å utvikle godt innhald, få tak i potensielle inntekter, og hjelpe avisene med å møte framtida offensivt og kreativt. pressepolitik k LLA skal arbeide for stabile og gode rammevilkår for lokalavisene, uavhengig av kva parti som regjerer, og korleis Stortinget er samansett. Eit langsiktig pressepolitisk arbeid er det høgast prioriterte arbeidsområdet for LLA. LLA skal spele ei aktiv rolle for at rammevilkåra byggjer opp om målet om ein mediepolitikk som styrker demokrati og ytringsfridom i heile landet. Viktigast for LLA sitt pressepolitiske arbeid er følgjande: LLA og støttespelarane i mediepolitikken har lukkast med å få politisk fleirtal for at momsfritaket på redaksjonelt innhald i media skal vere uavhengig av distribusjonsforma. LLA må aktivt følgje prosessen med å få dette gjennomført i praksis. Dette fører med seg arbeid inn mot aktuelle departement i ESA-prosessen med å få godkjent digital null-moms med ei fornuftig og framtidsretta avgrensing, utan at momsfritaket på distribusjon på papir blir sett i spel. LLA skal framleis arbeide aktivt for å sikre lokalavisene eit nivå på produksjonsstøtta som gjer at også dei minste avisene får ressursar til å gjere ein god og samfunnstenleg jobb i lokalsamfunna sine. LLA skal arbeide for ei rettferdig fordeling av produksjonsstøtta mellom dei avisgruppene som får støtte. Dette fører med seg at det bør etablerast eit meir presist tak enn dagens dynamiske reglar for kor mykje produksjonsstøtte ei enkelt avisverksemd kan få. Eit slikt tak vil styrke legitimiteten til støtteordninga. Etter at produksjonsstøtta har vore på same kronebeløp i fleire år, må LLA arbeide for å få til ein auke i komande statsbudsjett som i det minste tilsvarer kostnadsauken i samfunnet. I pressepolitikken skal LLA i stor grad ta omsyn til interessene til dei minste avisene. LLA skal arbeide for at støtta til etterutdanning aukar. Konkrete mål og tiltak for arbeidet med rammevilkår: • Følgje momssaka tett slik at resultatet blir 0–0 med verknad frå 1. januar 2016. • Minst 10 prosent auke i produksjonsstøtta frå 2016. Altså kompensasjon for etterslep i forhold til KPI på 7,4% for 2014 og 2015, pluss forventa prisstiging (KPI) 2015–2016. • Minst tilsvarande, det vil seie 10 prosent, auke i støtta til etterutdanning • Få vesentleg støtte til innovasjonstiltak i lokalavisene. Tiltak: Møte med administrasjonen og politisk leiing i Kulturdepartementet om prosessen mot ESA om momsspørsmålet. Møte med administrativ leiing i Kulturdepartementet før påske 2015 om budsjettet for 2016. Møte med politisk leiing i Kulturdepartementet om 2016-budsjettet før sommaren. Jamt og trutt halde tett kontakt med pressepolitikarar frå regjeringsparti, støtteparti og opposisjon. porto og distribusjon LLA skal arbeide for at lokalavisene får så låg porto og gode innleveringsvilkår som råd er, og at kvaliteten på distribusjonen blir best muleg. LLA har i 2015 gitt høyringsuttale til forslag om liberalisering av postlova som etter planen skal setjast ut i livet frå og med 2016. Dette er ei viktig sak som LLA må følgje tett fram til endeleg vedtak i Stortinget, truleg hausten 2015. LLA skal arbeide aktivt for at Stortinget vedtek ei ny postlov der samfunnsrolla til Posten Norge AS blir styrkt og sett over økonomiske resultatkrav. Posttenestene er eit viktig grunnlag for at det skal kome ut aviser i heile landet, og spesielt for lokalaviser og riksaviser er Posten viktig. Slik er posttenestene avgjerande for å nå måla om mangfald i media, reell ytringsfridom og lokalt demokrati. Tenestene handlingsplan er òg viktige for informasjonsflyten på tvers av landsdelane. Med full liberalisering er det reell fare for store forskjellar i prisen på posttenester i ulike deler av landet. Dette som kan bli alvorleg for lokalavisene som held til i distrikta. Ved ei eventuell liberalisering av posttenestene skal LLA arbeide for at dette må gjennomførast slik at overskot på distribusjon i lønsame deler av landet kan brukast til å utjamne prisen til alle delar av landet, og slik halde nede «enhetsportoen» på all post inkludert avisdistribusjon. Elles kan nivået på avisportoen i og til distrikta gje lokalavisene banesår. Dersom det ikkje er muleg å halde oppe generell omdeling av post på laurdag, kjem LLA til å arbeide for at distribusjon av aviser til alle deler av landet, blir ein pliktig del av posten sine tenester. LLA vil framheve at avisene må nå fram til fjernabonnentane også på laurdagar slik som på kvardagane. Med andre ord må det vere transport mellom dei forskjellige regionane og landsdelane. LLA skal vurdere om det er rett å arbeide for å innføre distribusjonsstøtte. kurs og kompetanse Norsk presse står framfor store omstillingar og utfordringar. Dette krev kompetanse for å møte framtida på ein offensiv og kreativ måte. LLA må hjelpe lokalavisene med tilgang på viktig kompetanse til gunstig pris. Å ha eit godt fagleg fundament for medarbeidarane i avisene, og ikkje minst å halde ved like kunnskapen over tid, er truleg ein av suksessfaktorane for at lokalavisene framleis har ein sterk og stabil posisjon blant folk flest. Lokalavisene framstår som ein seriøs, relevant, attraktiv og truverdig mediekanal fordi medarbeidarane i lokalavisene gjer ein god jobb bygd på kunnskap og integritet. Etterutdannings-, kurs- og kompetansearbeidet til lokalavisene og LLA skal særleg ha fire fundament; kurs, idébank, innovasjonsarbeid og andre kompetansetiltak. Kort omtalt ønskjer LLA å satse på desse kompetansetiltaka dei neste åra: Kurs Gjennom året skal LLA tilby skreddarsydde kurs for lokalavisene der vi kan løfte både journalistikken og marknadsarbeidet. LLA skal prioritere kompetansetiltak på landsmøta, der fleire hundre medarbeidarar frå medlemsavisene er samla. LLA skal her tilby ein variert fagleg meny frå å løfte blikket mot ei meir eller mindre kjent framtid, til matnyttige avisfaglege kurs, og ikkje minst deling av suksessoppskrifter frå lokalavisfamilien. LLA skal òg tilby kurs som hjelper lokalavisene på nye fagområde, som produksjon av levande bilete. Journalistisk fotografering og levande bilete er eit satsingsområde hausten 2015. LLA skal òg setje saman kurstilbod som medlemsaviser etterspør, sentralt, regionalt og lokalt. Det skal òg brukast meir ressursar på å støtte lokale og regionale initiativ frå medlemsaviser. Idébank LLA og lokalavisenes idé- og kunnskapsbank kan kallast navet i LLAs kompetansearbeid. Etter fem års drift har idébanken blitt innhaldsrik, og LLA legg inn oppdateringar med nytt innhald kvar veke. Det skal lagast idéhefte på papir minst to gonger i året. Desse kan med fordel ha eit aktuelt tema som ein viktig del av innhaldet. Idébanken er open, og blir nytta av heile mediebransjen. I dag framstår idébanken som ein samlingsstad for idear, kunnskap og erfaringar frå og for lokalavisene. Innovasjonsarbeid I ei tid der medievanar er i endring, og avisene på papir er under press, er det avgjerande at også lokalavisene gjer rett omstillingsarbeid til rett tid. Særleg viktig er det å ha eit godt samspel mellom den tradisjonelle journalistikken i papiravisa og journalistikk på digitale plattformer. Gjennom innovasjonsarbeidet vårt skal LLA formidle kva som skjer på nye plattformer, gi gode råd og tips, og peike på strategiske vegval. 31 32 handlingsplan Andre kompetansetiltak Rådgiving gjennom samtaler er ein viktig del av kompetansearbeidet LLA gjer for medlemsavisene, for eksempel å gje råd om kor den etterspurde kompetansen er å finne. Med ujamne mellomrom lagar LLA fagbøker, faghefte, kunnskapsplakatar, videointervju, kurssamlingar og andre ad hoc-tiltak knytt opp til det løpande kompetanse- og etterutdanningsarbeidet. LLA skal halde fram med slike praktiske supplement. For at lokalavisene og LLA skal kunne gjennomføre denne offensive satsinga på etterutdanning og kompetanse, er det avgjerande at LLA arbeider for at det framleis blir øyremerkte midlar til etterutdanning for pressa i statsbudsjettet, og for at LLA får minst like mykje som i dag til dette arbeidet. marknad og infor masjon LLAs marknadsarbeid skal også i 2015 og 2016 vere eit prioritert område. Kjedekonsentrasjonen i annonsemarknaden held fram, og annonse- og lesarmarknaden er generelt utfordrande for dagspressa. Det er difor viktig at LLA er med på å halde ved like den sterke posisjonen til lokalavisene. Både overfor lokale annonsørar, nasjonale kjeder og mediebyrå skal LLA bidra med omdømmearbeid, kunnskap og praktiske marknadsog informasjonstiltak. LLA skal både hjelpe medlemsavisene til å bli betre rådgjevarar, og bli ein enda meir nyttig mediekanal i den lokale marknaden. LLA-sekretariatet skal sjølv arbeide direkte mot mediebyrå, kjeder og andre som bestemmer i annonsemarknaden. Det siste året har LLA satsa ekstra nettopp på denne type marknads- og informasjonsarbeid, og det er all grunn til å halde fram med følgjande konkrete tiltak: • Lokalavisene og LLA må snakke med og påverke lokale kremmarar enda meir. • LLA-sekretariatet skal besøke mediebyrå. • LLA-sekretariatet skal ha årleg kundearrangement/informasjonsmøte for mediebyråa. • Avisene og LLA må bli enda betre til å finne ut kva behov kundane har. • Lage cases (praktiske eksempel/erfaringar) som kan formidlast til byrå og andre som har nytte av avisannonsering. • Arbeide for å få alle aviser inn i Aviskatalogen.no. • Få fram enda meir dokumentasjon frå TNS Gallup og andre institutt som dokumenterer at lokalavis er ein nyttig mediekanal. • Lage annonsekampanje og andre informasjonstiltak overfor kommunar, lag og organisasjonar. • Lage annonsekampanje og andre informasjonstiltak overfor lokale kremmarar. • Lage annonsekampanje og andre informasjonstiltak overfor regionskontor og byrå. • Styrke kompetansearbeid, blant anna om digitalt annonsesal/kombinasjonssal • Styrke LLAs idébank med marknadstiltak/ cases. • Støtte opp om felles bransjetiltak som fremjar lokalavisene. Utover dette er det også viktig at LLA held fram med kurs- og kompetansearbeidet for medlemsavisene, mellom anna gjennom kurs på landsmøta og på eigne marknadsamlingar for annonsemedarbeidarar minst ein gong i året. På denne måten får medlemsavisene også høve til å utveksle praktisk kunnskap og idear med kvarandre – noko som erfaringsmessig er svært nyttig for avisene. Når det gjeld informasjonsarbeidet frå LLA-sekretariatet til medlemsavisene, skal dette gjerast slik: • Løpande munnleg og skriftleg rådgjeving og informasjon for enkeltaviser som treng råd og hjelp til enkeltsaker. • Omtale av aktuelle saker på LLAs nettsider, inkludert nyheitsvarsel når særleg viktige saker blir publisert. • Elektronisk nyheitsbrev ein gong i månaden med oppsummering av LLAs aktivitetar. • Omtale av idear og kunnskap gjennom LLAs idébank, inkludert oppsummering gjennom elektronisk nyheitsbrev om saker som er lagt ut i idébanken. handlingsplan s a m a r b e i d s av t a l a r Gjennom medlemsskapet i LLA, skal lokalavisene få tilgang til nyttige samarbeidsavtalar. Desse skal både gi avisene nyttig kompetanse og økonomisk gevinst. LLA skal arbeide for å få til enda fleire samarbeidsavtalar i 2016 og 2016. represen tasjon LLA er representert i råd og utval som har noko å seie for rammevilkåra til lokalavisene, mellom anna statlege utval som uttaler seg om pressestøtte, etikk og eigarskap. Det er viktig at arbeidet er godt i desse utvala. organisasjon Med om lag 110 medlemmer har Landslaget for lokalaviser hatt stabilt medlemstal dei to siste åra etter sterk vekst over mange år tidlegare. At tidene er utfordrande i avisbransjen, er òg tydelege for lokalavisene. LLA som organisasjon må vere offensiv, fornye seg etter som tida går, og alltid strekkje seg for å vere så nyttig for medlemsavisene som råd. Med avgrensa ressursar er det svært viktig at arbeidsoppgåvene blir prioriterte slik at organisasjonen kan vere til størst muleg nytte for medlemsavisene. LLA skal vere ein eigen, sjølvstendig avisorganisasjon, men kan samarbeide med andre organisasjonar der det er føremålstenleg for lokalavisene. LLA må synleggjere kor viktig organisasjonen er for medlemmene, og marknadsføre dette. Det må arbeidast systematisk for å få nye medlemmer. økonomi LLA skal også framover drive økonomisk nøkternt, og freiste å få tilstrekkeleg finansiering før organisasjonen set i gang tiltak som medfører ytterlegare kostnader. prosjek t Gjennom synlege og praktiske prosjekt skal lokalavisene få enda større glede av medlemsskapet sitt i LLA. Prosjekta skal ha som mål å vere nyskapande, framtidsretta og løfte lokalavisene både redaksjonelt og på inntektssida. Difor ønskjer LLA å ta med seg vidare det beste av dei gode erfaringane frå dei gjennomførte prosjekta som Vi har noko med det, Ung & engasjert, Levande lokalsamfunn (som no er i sluttfasen) og marknadsprosjektet som er i godt driv og skal ha full fart i 2015. Men vi må òg fornye prosjektarbeidet, både i innhald og arbeidsmåte. I tillegg til å gå vidare med eksisterande prosjekt, ønskjer LLA å starte eit prosjekt under tittelen digital innovasjon i lokalavisene i 2015. Det er søkt om eksterne midlar, og finansiering er avgjerande for kor omfattande dette prosjektet blir. Styret arbeider også med eit par andre idear til prosjekt som kan styrke lokalavisene i lokalsamfunna sine, både som produkt og overfor både lesar- og annonsemarknaden. Oslo/Trondheim 16. april 2015 Styret i Landslaget for lokalaviser (LLA) 33 34 medlemspengar Fastsetjing av medlemspengar 2016 2015 201 4 39 0, – 39 0, – 3 8 0, – medlemspengar s e r v i c e av g i f t Grunnavgift for aviser med: Mindre enn ei utgåve pr. veke (48 utg.) Ei utgåve pr. veke (min. 48 utg. pr. år) To utgåver pr. veke (min. 96 utg. pr. år) Tre–fem utg. pr. veke (min. 148 utg. pr. år) e k s e m p l a r av g i f t e t t e r g o d k j e n t o p p l a g Pr. eksemplar opp til 3000 Pr. eksemplar 3000–5000 Pr. eksemplar over 5000 3 7 8 8 500,– 200,– 300,– 800,– (ink l . 3 7 8 8 300,– 000,– 100,– 600,– 3 6 7 8 100,– 800,– 900,– 400,– digi ta l be ta l ing): 2,00 1,05 0,25 1,95 1,05 0,25 1,90 1,05 0,25 1 600,– 400,– 1 600,– 400,– 1 600,– 400,– 500,– 500,– 500,– 1 000,– 2 800,– 3 500,– 1 000,– 2 800,– 3 500,– oppl agskon t rol l Norsk Opplagskontroll Dobbelmedlemmer LLA/MBL aksjonsfond Innbetaling til aksjonsfond for aviser med: Ei utgåve i veka og oftare prosjek tkon tingen t Mindre enn ei utgåve per veke (<48 utg.) Ei utgåve per veke (min. 48 utg. pr. år) To–fem utgåver per veke (min. 96 utg. pr. år) digitale medier (fr i t tstå ande u t a n pa p i r av i s ) Medlemspengar 8 500,– 8 300,– mark edskon tigen t 2 ‰ av annonseomsetnaden for føregåande år. Maks kr 7 000,– Denne kontigenten har vore uendra sidan 2003. Medlemspengane skal samla ikkje overstiga kr. 29 500,– per år for ei enkelt avis. 8 100,– Vedtekter for LLA V vedtekter edtekter vedtekne på skipingsmøtet i Landslaget for norske bygdeblad, 15. mai 1976, med endringar vedtekne på landsmøta 1. mai 1977, 28. mars 1982, 3. april 1993 og 16. mars 1996, 7. mars 1997, 19.april 2012 og 27. mars 2014. melding om at ei slik sak er meld inn i styret. Dersom ein slik medlem ynskjer å bli medlem igjen, kan landsmøtet – med vanleg fleirtal – gjere vedtak om nytt medlemskap. § 1 – Landsmøtet har den høgste avgjerdsmakt i LLA og skal haldast kvart år før 1. mai. Kvar medlem har ei røyst på landsmøtet. Ei medlemsavis kan sende fleire representantar (redaktør, dagleg leiar, styremedlemer, tilsette og andre) til landsmøtet, men berre den utsendinga som har fullmakt frå avisa har røysterett på landsmøtet. Faste styremedlemer har sjølvstendig røysterett som representantar for styret. Til styret og nemnder i LLA kan veljast redaktørar, daglege leiarar og styremedlemer i medlemsavisene. Også andre tilsette kan veljast, men dette må i så fall godkjennast av dagleg leiar, redaktør evt. styre i den avisa det gjeld. Ein som har vore i styret eller nemnder, kan seie frå seg attval i like lang tid som han har gjort teneste. Når minst fire styremedlemer, eller minst 1/3 av medlemene krev det, kallar styret inn til ekstra landsmøte. Landsmøtet skal kallast inn med ein månads varsel. Årsmøtet skal ha desse sakene føre: føremål Landslaget for lokalaviser – her kalla LLA – har til føremål å samle lokalaviser i bygd og by for å drøfte felles saker og samordne ønskje og krav, for på den måten å styrkje nærpressa slik at ho kan tene lokalsamfunnet på ein god måte. Med nærpresse meiner vi her: Lokalaviser/ Bygdeblad som kjem ut regelmessig, og som gjennom sitt innhald er eit talerøyr for lokalsamfunnet, eit organ som ser både lokal og nasjonal samfunnsdebatt ut frå nærsamfunnet sin synsstad. LLA er politisk ubunden, men kan gjerne samarbeide med andre organisasjonar som arbeider for å fremje kulturen, trivsel og næringsliv i lokalsamfunnet. § 2 – medlemsk ap Alle lokalaviser på papir eller digitale plattformer som tek reell betaling for redaksjonelt innhald og annonsar, og der styret for avisa har godteke vilkåra i redaktørplakaten, kan bli medlem i LLA. Dersom styret er i tvil om ei lokalavis / eit bygdeblad kjem inn under § 1. skal spørsmålet avgjerast på eit landsmøte med vanleg fleirtal. Alle medlemer må betale dei medlemspengar som landsmøtet til ei kvar tid fastset. Dei som ikkje ynskjer å vere medlem lenger, må melde dette skriftleg til styret. Utmelding må skje skriftleg med seks (6) månaders varsel, og trer i kraft ved første årsskifte. Frist for utmelding er minimum (6) månader før årsskifte. § 3 – t a p av m e d l e m s k a p Dersom eit medlem går fram på ein slik måte at han er til skade for LLA, kan landsmøtet med 2/3 fleirtal gjere vedtak om at han skal misse medlemskapen. Han og alle andre medlemer skal – minst ein månad før landsmøtet – få § 4 – l andsmø tet A. Årsmelding B. Rekneskap C. Vedtak om medlemspengar D. Val av leiar, nestleiar, fem styremedlemer og inntil fire varamedlemer, revisor og valnemnd for neste år. Alle vert valde for to år, men slik at tre medlemer av styret er på val kvart år. Leiar og nestleiar vert valde særskilt. Inntil fire varamedlemer, revisor og valnemnd vert valde for eitt år. Ved vala bør ein ta omsyn til ei rimeleg geografisk spreiing og kjønnsfordeling. E. Andre saker som årsmøtet må gjere vedtak om. 35 36 vedtekter § 5 – styret Styret vel medlemer til dei forskjellige utval og syter for at dei regionale foreiningane vel kontaktpersonar. Leiaren leier styremøta. Så ofte han finn det nødvendig, eller når to styremedlemer krev det, kallar han inn til styremøte. Styret kan kalle inn til samrådingsmøte/ medlemsmøte når styret finn det nødvendig. Dersom ein styremedlem ikkje lenger er tilsett eller har styreverv i ei medlemsavis, går han/ho ut av styret, og første varamedlem rykkjer opp som fast styremedlem. Same regelen gjeld dersom ein styremedlem skal ha permisjon frå stillinga si i meir enn eitt år. Styreleiaren har den bindande underskrifta for LLA. Generalsekretæren har og bindande underskrift innan rammene av styret sine vedtak. § 6 – endringar i vedtektene Eit landsmøte kan endra § 1 eller § 6 dersom eit framlegg om endring får eit røystetal som er minst like stort som 2/3 av heile medlemstalet. Endringar i dei andre vedtektene kan gjerast med 2/3 fleirtal av dei som møter på landsmøtet. Alle framlegg til endringar av vedtektene må vere skriftleg melde til styret minst tre (3) månader før landsmøtet, og alle medlemer må få kjennskap til slike framlegg minst seks veker før landsmøtet. § 7 – oppl ø ysing Eit landsmøte kan gjere vedtak om at LLA skal løysast opp dersom eit framlegg om oppløysing får eit røystetal som er minst like stort som 3/4 av dei som møter på landsmøtet. Framlegg om oppløysing må vere meldt skriftleg til styret minst 3 – tre månader før landsmøtet. Dersom laget blir oppløyst skal eit offentleg arkiv ta hand om alle lagspapir, og eiga til LLA skal elles gå til føremål som er i samsvar med § 1. Samstundes med vedtak om oppløysing, må landsmøtet avgjere korleis eiga til laget skal bli brukt innafor denne ramma. (jfr. §1). Val av styre i LLA for perioden 2015–2016 styret styreleiar Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen budstikke 2 år til styret 1 år som styreleiar attval ny nestleiar Tomas Bruvik, Kvinnheringen 1 år til styret 1 år som nestleiar ikkje på val til styret ny st yremedlemer Hilde Eika Nesje, Bø Blad 2 år til styret Asta Brimi, Fjuken 1 år til styret Edd Meby, Våganavisa 1 år til styret attval ikkje på val ikkje på val Hilde Dypaune, Saltenposten 1 år til styret ikkje på val Holger Austvoll, Strandbuen 2 år til styret ny va r a m e d l e m e r (alle på va l f o r 1 år) 1. Camilla Skaar, Hordaland Folkeblad 2. Øystein Øygarden, Vest-Telemark Blad 3. Tormod Flatebø, Fjordabladet r e v i s o r Tørres Øyjordsbakken, Ernst & Young va l k o m i t e 2 0 1 6/ 2 0 1 7 : Gry Thorsteinsen, Nye Troms (leiar) Astrid Espeland, Suldalsposten Håvard Sætrevik, Grenda alltid på val 37 38 om lla Malt av Catharina Hermine Kølle, tidlig 1800. om lla Om LLA 39 40 om lla Om Landslaget for lokalaviser L andslaget for lokalaviser (lla ) har om lag 110 medlemsaviser som kvar veke blir lesen av over ein million lesarar landet rundt. Samla opplag for medlemsavisene våre er rundt 365 000. Lokalavisene sitt opplag har hatt ein stor vekst i år etter år, og er framleis nokså stabilt. Dei fleste avisene i lla er lokalaviser som kjem ut ein, to eller tre dagar i veka, såkalla fådagarsaviser. Desse avisene styrkar mellom anna det lokale demokratiet og det lokale kulturlivet. Avisene er dessutan eit viktig «lim» mellom folk i dei enkelte bygder, tettstader og bydelar i heile landet. Lokalavisene er derfor ein svært viktig del av ei differensiert presse. Lokalavisene blir lesne grundig og avisene er svært truverdige. Slik står lokalavisene fram som ein nyttig og truverdig mediekanal for lokale butikkar og organisasjonar, handelskjeder og offentlege etatar. føremål og tiltak lla sitt føremål er å styrkja lokalavisene, slik at dei kan tene og stimulere demokratiet, kulturen og næringslivet i lokalsamfunna sine. Organisasjonen tar opp og samordnar felles saker, ønskje og krav for medlemsavisene, og vi skal vera avisene sitt talerøyr overfor styresmaktene og andre som gir avisbransjen rammevilkår. lla arbeider også aktivt overfor mediebyrå, reklamebyrå og annonsørar for å synleggjera lokalavisene som attraktiv mediekanal. lla gjer også ein stor innsats med avisfaglege kurs. Det er viktig at lokalavisene sine medarbeidarar utviklar seg gjennom erfaring, etterutdanning og kurs for at avisene skal bli så gode som mogeleg. lla legg derfor til rette både for sentrale, regionale og interne kursaktivitetar. Slik blir lokalavisene til enda større glede og nytte for lokalmiljøet sitt. Gjennom kurs og andre avisfaglege samlingar, får dessutan lokalavisene i lla stor glede av kvarandre sine erfaringar og kunnskap. I tillegg arbeider lla med samarbeidsavtalar, serviceprodukt og generelle medlemsaktivitetar for lokalavisene. Dei siste åra har vi også arbeidd med prosjekt som lokalavisene har nytte av, mellom anna valprosjektet «Vi har noko med det» i 2007 og «Ung & engasjert» som pågår fram til kommunevalet 2011. lla har eit lite, men operativt og handlekraftig sekretariat. Det held til i Kongens gate i hovudstaden og består av generalsekretær, markeds- og informasjonssjef og organisasjonssekretær. Vi har også ein prosjektmedarbeidar for Ung & engasjert. Styret i lla skal ha sju medlemer pluss varamedlemer. Sekretariatet i LLA (frå venstre): Generalsekretær Rune Hetland, markedsog informasjonssjef Geir K. Hus og organisasjonssekretær Lene Østberg. I tillegg er Laila Borge i deltidsstilling som redaksjonell fagmedarbeidar. om lla historie Landslaget for lokalaviser vart skipa på Voss i 1976. Sidan den gong har lla særleg arbeidd for best mogeleg rammevilkår, mellom anna gjennom ei meir rettferdig fordeling av pressestøtta. Etter mange års arbeid, fekk lla i 1989 endeleg gjennomslag for at også aviser som kjem ut ein gong i veka med minst 1000 eksemplar, også skal ha produksjonstilskot. Frå 1992 har lla vore representert i alle viktige utval mellom stat og presse. I 1998 fekk vekeavisene avisporto i staden for bladporto, noko som ikkje minst skuldas ein langvarig innsats frå Landslaget for Lokalaviser. lla var også representert i Dagspresseutvalet som i 2000 la fram ei mediemelding som framheva også lokalavisene si viktige rolle i Norge. Alt dette er døme på at lokalavisene treng ein organisasjon som målretta arbeider for å fremja lokalavisene si sak. n av n o g a d r e s s e r Landslaget for lokalaviser Kongens gate 14, 0153 Oslo Telefon: 452 89 111 E-post: lla@lla.no Web: www.lla.no Generalsekretær: Rune Hetland Markeds- og informasjonssjef: Geir K. Hus Organisasjonssekretær: Lene Østberg Redaksjonell fagmedarbeidar: Laila Borge innstilling til st yre for perioden 2015–2016 Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen budstikke (styreleiar) Tomas Bruvik, Kvinnheringen (nestleiar) Hilde Eika Nesje, Bø Blad Asta Brimi, Fjuken Edd Meby, Våganavisa Hilde Dypaune, Saltenposten Holger Austvoll, Strandbuen Varamedlemer Camilla Skaar, Hordaland Folkeblad Øystein Øygarden, Vest-Telemark Blad Tormod Flatebø, Fjordabladet 41 42 prisar Utdelte prisar å r e t s l o k a l av i s å r e t s l o k a l av i s f o t o 2013Suldalsposten 2012Hallingdølen 2011 Dalane Tidende 2010 Svalbardposten 2009 Våganavisa 2008Hallingdølen 2007Øyene 2006Øyene 2005Hallingdølen 2004 Os og Fusaposten 2003 Rakkestad Bygdeblad 2002 Vennesla Tidende 2001Steinkjer-Avisa 2000Svalbardposten 1999Levanger-avisa 1998Suldalsposten 1997Østhavet 1996Svalbard-posten 1995Lofot-Tidende 1994Fjordabladet 1993Sykkylvsbladet 1992Trønderbladet 1991 Os og Fusaposten 1989Lofot-Tidende 2013 Anne Jo Lexander, Askøyværingen 2012 Per Egil Larsen, Sunnhordland 2011 Marius Knudsen, Sunnhordland 2010 Gro Smith, Saltenposten 2009 Anne-Magrethe Matre Hjemdal, Os og Fusaposten 2008 Per Egil Larsen, Sunnhordland 2007 Benedicte Hjellum Håkonsen, Lierposten 2006 Kai Svellingen Flatekvål, Fanaposten mark edsprisen LLA s 2013Gjesdalbuen 2012 Lokalavisa Verran-Namdalseid 2011Hallingdølen 2010 Stangeavisa 2009Kvinnheringen 2008 Dalane Tidende 2007 Arendals Tidende 2006Kvinnheringen 2005 Dalane Tidende 2004 Tysvær Bygdeblad og Grannar 2003Gjesdalbuen 2002 Sande Avis 2001Strandbuen 2000Fjordabladet 1999Sykkylvsbladet 1998Sykkylvsbladet 1997 Bladet Harstad 1996Søvesten 1995 Grannar og Sykkylvsbladet 2013 2012 2011 2010 å r e t s l o k a l av i s s i d e 2013 Kvinnheringen 2012Sunnhordland 2011Bygdanytt 2010 Sunnhordland 2009 Saltenposten 2008Fjordabladet 2007Svalbardposten 2006Hallingdølen 2005Haramsnytt 2004Hallingdølen 2003Kragerøavisa 2002Snåsningen journalistpris Bernt Ivar Bergum, Hallingdølen Søgne og Songdalen Budstikke Arild Bjørnbakk, Saltenposten Vegard Venli, Varingen prisar 43 Suldalsposten tok i mot velfortent Årets lokalavis-pris under forrige landsmøte. heidersprisen 2014 2013 2009 2008 2007 2006 2005 2003 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1992 1991 1990 1989 1988 Asgeir Olden, Institutt for Journalistikk Per Edgar Kokkvold Gard Espeland Henry Nilsen Fredrik Fjeldstad Margit og Hjalmar Kielland Helge Søvik Holger Austvoll Rune Hetland Wenche Pleym Frank Kjøde Kenneth Grav og Even Carlsen Asta Brimi Åsmund Snøfugl Christian Fr. Stabell Sigurd Høst Magnar Sætre Egil Hyldmo Karl Steffensrud FAK-komitéen i Stortinget Magne Fjeld og T. W. Tengelsen « … avisa tar vare på historie, identitet og tradisjon, samtidig som ho peikar framover og plasserer seg godt i det nye mediebildet. Gjennom gode retoriske grep, glitrande skribentar og vakkert språk skil ho seg ut som ei avis som på førebiletleg vis ikkje bere ein berar av det journalistiske handverket, men også den skriftlege kulturarven.» – juryen om Suldalsposten, Årets lokalavis 44 landsmøtestader Landsmøtestader og generalsekretærar l andsmø testader gener alsek retær ar årstad styreleiar (organisasjonssekretærar fram til 1995) 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1979 1978 1977 1976 Ståle Melhus, Fanaposten Ståle Melhus, Fanaposten Ståle Melhus, Fanaposten Ståle Melhus, Fanaposten Ståle Melhus, Fanaposten Tomas Bruvik, Kvinnheringen Tomas Bruvik, Kvinnheringen Tomas Bruvik, Kvinnheringen Tomas Bruvik, Kvinnheringen Tomas Bruvik, Kvinnheringen Asta Brimi, Fjuken Asta Brimi, Fjuken Asta Brimi, Fjuken Asta Brimi, Fjuken Asta Brimi, Fjuken Frank Kjøde, Sykkylvsbladet Frank Kjøde, Sykkylvsbladet Frank Kjøde, Sykkylvsbladet Frank Kjøde, Sykkylvsbladet Åsmund Snøfugl, Trønderbladet Åsmund Snøfugl, Trønderbladet Rune Hetland, Grannar Rune Hetland, Grannar Åsmund Snøfugl, Trønderbladet Åsmund Snøfugl, Trønderbladet Hans Chr. Rygh, Suldalsposten Hans Chr. Rygh, Suldalsposten Hans Chr. Rygh, Suldalsposten Egil Hyldmo, Ytringen Ole M. Ellefsen, Haramsnytt Ole M. Ellefsen, Haramsnytt Ole M. Ellefsen, Haramsnytt Christian Fr. Stabell, Midhordland Christian Fr. Stabell, Midhordland T. W. Tengelsen, Nye Troms T. W. Tengelsen, Nye Troms Magne Fjeld, Sotra-Nytt Magne Fjeld, Sotra-Nytt 1995– 1992–1994 1991 1991–1992 1987–1990 1985–1986 1978–1986 Bergen Svolvær Kristiansand Oslo Trondheim Haugesund Tromsø Lillehammer Molde Oslo Haugesund Stjørdal Bergen Stavanger Haugesund Trondheim Haugesund Ålesund Sandnes Oslo Stjørdal Os Bodø Ålesund Trondheim Oslo Haugesund Rørvik Voss Sauda Fredrikstad Fredrikstad Bergen Sunndalsøra Stavanger Ålesund Bergen Voss Rune Hetland Kontorstad Oslo Sissel Joh. Thomassen Kontorstad Hamar Inger Syrstad Kontorstad Melhus Svend Sivertsen Kontorstad Sandstad Egil Hyldmo Kontorstad Kolvereid Åshild Dale og Terje Linge Kontorstad Valldal Åshild Dale Kontorstad Valldal Landsmøtehotellet i 2014: Radisson Blu Royal Hotel, Bryggen i Bergen. LLA-avisene aviskart Svalbardposten Sør-Varanger Avis Kyst og Fjord Finnmarksposten Hammerfestingen Ságat Kronstadposten Nye Troms Andøyposten Hålogaland Avis Sortlandsavisa Øksnesavisa Yderst Vesteraalens Avis Våganavisa Lofot-Tidende Lokalavisa Nordsalten Saltenposten Meløyavisa Framtia Avisa Hemnes Snåsningen Inderøyingen Søvesten Nordvest-Nytt Vestnesavisa Storfjordnytt Øyavis Sykkylvsbladet Haramsnytt Øy-Blikk Sulaposten Vestlandsnytt Bygdebladet Sunnmøringen Møre Synste Møre Bremanger budsikke Fjordabladet Sogn Avis Hordaland Vaksdal-Posten Strilen Hordaland Folkeblad Sydvesten Askøyværingen Vestnytt Samningen Bygdanytt Fanaposten Os og Fusaposten Marsteinen Tysnes Hardanger Folkeblad Vestavind Grenda Kvinnheringen Sunnhordland Bømlo-Nytt Kanalen Grannar Bø Blad Ryfylke Tysvær Bygdeblad Suldalsposten Bygdebladet Randaberg Drangedalsposten Solabladet Vest-Telemark Blad Øyposten Arendals Tidende Strandbuen Frolendingen Dalane Tidende ÅmliAvisa Sandnesposten Birkenes-Avisa Gjesdalbuen Vennesla Tidende Søgne og Songdalen Budstikke Lokalavisa Verran-Namdaleid Steinkjer-Avisa Frostingen Meråkerposten KlæbuPosten Gaula Selbyggen Gauldalsposten Lokalavisa Opp Fjell-Ljom Vigga Fjuken Dølen Østerdølen Hallingdølen Stangeavisa SolungAvisa Raumnes Eidsvoll Ullensaker Blad Varingen Akers Avis/Groruddalen Klar Tale Dag og Tid Utrop Nynorsk pressekontor Enebakk Avis Ås Avis Vestby Avis Røyken og Hurums Avis Eiker Bladet Sande Avis Østhavet 45 46 opplagstal Opplagstal GODKJENTE OPPLAGSTALL 2 014 – LANDSLAGET FOR LOKALAVISER Godkjent av Norsk Opplagskontroll AS, 3. mars 2015 av i s t o ta lt pa pi r Akers Avis / Groruddalen 1 2 1 5 7 Andøyposten 1 6 5 7 Arendals Tidende 1 6 2 3 Askøyværingen 4 3 1 0 Avisa Hemnes 1 5 7 0 Birkenesavisa 1 3 3 5 Bremanger Budstikke – Bygdanytt 4 5 6 0 Bygdebladet 2 4 3 9 Bygdebladet Randaberg/Rennesøy 3 4 5 3 Bø Blad 2 6 2 2 Bømlo Nytt 3 1 8 8 Dag og Tid 1 0 7 6 4 Dalane Tidende 7 8 5 3 Drangedalsposten 2 0 9 6 Dølen 3 8 3 0 Eidsvoll Ullensaker Blad 6 9 9 9 Eikerbladet 3 1 4 3 Enebakk Avis 2 6 0 0 Fanaposten 4 1 4 5 Finnmarksposten 1 2 2 7 Fjell–Ljom 2 4 1 4 Fjordabladet 2 5 6 8 Fjuken 3 6 7 6 Framtia 1 6 7 8 Frolendingen 1 4 0 5 Frostingen 1 6 5 3 Gaula 1 5 2 1 Gauldalsposten 1 7 3 0 Gjesdalbuen 3 2 8 7 Grannar 3 5 7 5 Grenda 2 2 7 7 Hallingdølen 9 0 8 1 Hammerfestingen 1 3 3 0 Hardanger Folkeblad 4 4 2 2 Hordaland 8 2 4 9 Hordaland Folkeblad 5 5 2 0 Hålogaland Avis 1 4 6 2 Inderøyningen 2 0 2 9 Jarlsberg Avis 3 8 2 3 Kanalen 1 8 8 6 Klar Tale 1 1 9 2 0 Klæbuposten 1 1 0 5 Kvinnheringen 4 0 8 7 Kyst og Fjord 1 6 1 6 Lofot– Tidende 3 4 6 4 Lokalavisa OPP 2 3 4 3 Lokalavisa Verran– Namdalseid 2 1 7 4 Lokalavisen Nordsalten 2 7 7 1 Lokalavisen Øyene 3 5 8 2 Marsteinen 2 2 1 5 Meløyavisa 1 9 8 9 Meråkerposten 1 0 6 7 Møre 3 3 4 6 Nordre (Haramsnytt) 2 3 2 9 Nordvest– nytt 1 7 6 8 Nye Troms 4 2 2 0 totalt digitalt ne t to oppl ag, tota lt – 1 2 1 5 7 – 2 0 5 9 – 1 6 5 5 3 9 8 5 4 3 1 3 – 1 5 7 2 1 3 3 5 – – 4 3 3 4 4 5 6 2 2 2 0 3 2 4 3 9 3 4 0 8 3 4 5 6 – 2 6 2 2 3 1 3 2 3 1 8 8 – 1 0 7 7 8 7 6 3 4 7 9 2 8 – 2 0 9 6 – 3 8 3 9 – 7 0 3 2 – 3 1 7 9 – 2 6 0 4 4 0 5 1 4 1 4 8 – 1 2 3 8 – 2 4 2 1 – 2 5 7 9 – 3 6 7 6 – 1 6 7 8 – 1 4 0 5 – 1 6 7 9 – 1 5 2 1 – 1 7 3 0 3 1 9 7 3 2 9 4 – 3 5 7 5 – 2 3 1 8 – 9 1 2 7 – 1 3 3 0 – 4 6 7 4 – 8 3 4 2 – 5 5 2 0 – 1 4 6 2 – 2 0 4 7 – 3 8 8 1 – 1 8 9 3 – 1 1 9 2 0 – 1 1 0 5 – 4 1 4 3 – 1 8 2 4 – 3 6 0 4 – 2 3 6 6 – 2 1 8 5 – 2 7 8 9 – 3 6 2 3 – 2 3 2 9 – 2 0 0 2 – 1 0 6 7 – 3 3 7 3 2 1 7 2 2 3 5 2 – 1 7 6 8 – 4 2 7 1 h e r av l ø s s a l g 102 269 103 327 174 77 – 210 236 45 162 56 549 221 138 285 124 48 112 97 275 191 115 179 373 106 70 139 296 92 132 88 437 154 179 540 – 434 72 106 141 – 52 156 70 135 381 102 519 159 170 255 116 155 157 135 510 Opplagstal av i s opplagstal t o ta lt pa pi r Os & Fusaposten 5 0 9 0 Raumnes 5 2 9 3 Ryfylke 2 4 5 2 Røyken og Hurum Avis 3 6 1 3 Ságat 2 5 6 9 Saltenposten 4 6 1 2 Samningen 1 4 3 8 Sande Avis 2 2 2 7 SandnesPosten 3 9 8 8 Selbyggen 2 9 5 8 Snåsningen 1 6 2 8 Solabladet 3 6 5 5 Solungavisa 2 4 7 7 Sortlandsavisa 1 4 1 1 Stangeavisa 2 6 5 1 Steinkjer–Avisa 4 9 4 3 Storfjordnytt 1 4 0 5 Strandbuen 5 0 2 9 Strilen 5 0 4 6 Sulaposten 2 2 9 4 Suldalsposten 2 3 4 1 Sunnhordland 6 5 7 1 Sunnmøringen 1 7 7 9 Svalbardposten 2 4 5 7 Sydvesten 1 1 8 0 Sykkylvsbladet 2 8 5 6 Synste Møre 2 1 6 7 Søgne og Songdalen Budstikke 3 0 1 2 Søvesten 1 3 1 7 Tysnes 2 3 1 5 Tysvær Bygdeblad 2 1 9 2 Utrop 1 3 6 1 Vaksdal Posten 2 2 5 7 Varingen 5 6 1 5 Vennesla Tidende 2 9 1 3 Vest– Telemark Blad 5 4 5 8 Vestavind 1 6 6 2 Vestby Avis 1 9 7 3 Vesteraalens Avis 2 1 4 5 Vestlandsnytt 4 6 5 4 Vestnesavisa 1 8 4 6 Vestnytt 5 7 1 3 Vigga 2 1 8 9 Våganavisa 2 4 6 5 Øksnesavisa 1 6 1 9 Østerdølen 7 8 7 Østhavet 1 5 9 5 Øy–Blikk 1 5 4 8 Øyposten 1 3 6 7 Åmli Avisa 1 2 6 4 Ås Avis 1 8 7 9 T OT A L T 108 AVIS ER 338 429 totalt digitalt ne t to oppl ag, tota lt – – – – – 4 3 2 6 – – 3 9 4 5 – – 3 6 1 2 – – – – – 4 7 8 7 4 8 1 5 – – 6 3 7 4 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 5 4 8 4 – – – – – – – – – 5 0 9 0 5 2 9 3 2 5 6 4 3 6 6 8 2 7 8 2 4 6 1 2 1 4 3 8 2 2 5 2 3 9 9 9 2 9 8 1 1 6 3 8 3 6 6 3 2 4 9 1 1 4 3 6 2 6 5 1 4 9 6 1 1 4 0 5 5 0 6 9 5 0 4 9 2 3 0 4 2 3 9 2 6 5 7 1 1 8 2 2 2 6 3 6 1 1 8 0 2 8 5 6 2 2 1 1 3 0 1 2 1 3 1 7 2 3 2 3 2 2 1 5 1 4 3 5 2 2 9 5 5 6 3 5 2 9 1 6 5 5 2 1 1 6 6 2 1 9 7 8 2 2 1 0 4 7 6 7 1 8 5 1 5 7 1 8 2 1 8 9 2 4 7 7 1 6 1 9 787 1 6 0 8 1 5 4 8 1 3 9 1 1 2 6 4 1 8 8 6 67 459 47 h e r av l ø s s a l g 461 121 181 71 229 286 42 76 43 402 62 44 109 193 186 183 63 242 214 172 107 197 78 553 8 125 20 125 139 147 79 440 155 115 166 232 130 81 202 296 266 205 153 172 365 222 147 94 26 104 36 341 711 19 091 48 annonser annonser Annonser 49 MØT OSS PÅ STAND PÅ LANDSMØTET Jørn Renolen Tlf.: 93 20 11 62 renolen@norfakta.no Jarle Gulbrandsen Tlf.: 95 17 27 60 jg@norfakta.no Vi tar gjerne en prat om aktuelle målinger: ! PoliCsk barometer med måling av parCoppslutning og mandaHordeling per kommune ! Opinionsmålinger (Ordfører, lokalisering, kommunesammenslåing, andre lokale saker) ! Leserundersøkelser med elementer som abonnementslojalitet, potensial, Clfredshet, lokalavisindikatorer, papirdekning, digital dekning mv. Leder i en mindre bedrift? Som medlem i Bedriftsforbundet får du: • Gratis rådgivning per epost og telefon fra våre advokater • Rett til å tegne svært gunstige forsikringer for deg og din bedrift • Gunstige medlemsfordeler som bidrar til enklere og økonomisk tryggere hverdag • Viktig informasjon for deg som driver bedrift • Gunstige priser på seminarer, kurs og nettverk • Noen som taler din sak mot politikere og byråkrater – og for småbedriftene! • Lav medlemskontingent som er helt eller delvis fradragsberettiget på ligningen Spesialtilbud til alle medlemmer av LLA Du får 20% rabatt på medlemskontingenten det første året. Ta kontakt med oss på telefon 23 35 70 10 – eller send en epost til post@bedriftsforbundet.no Meld dere inn i dag – og pust ut! Bedriftsforbundet Rådhusgt 5b 0151 Oslo. www.bedriftsforbundet.no Digitaliser hele avisens historie – få alt som er skrevet søkbart i fritekst: o Et viktig verktøy for journalistene til å innhente historisk informasjon – lag bedre artikler – unikt verktøy til å lage historiske artikler med ny vri o Samfunnsansvar – bidra med noe positivt i lokalmiljøet – unik verdi for alle i bygda, ta vare på kulturarven o Skap lokal lojalitet til avisen og økt trafikk til dine nettsider. o Zissor er både raskere , billigere og bedre (fra papir) enn Nasjonalbiblioteket – i tillegg beholder avisen fullt eierskap til innholdet o Full digitalisering er ikke så dyrt som en skulle tro – ta kontakt for pristilbud – prisen avhenger av volum, originalmaterialets beskaffenhet og kompleksitet i prosjektet o Vi skanner både fra papir og mikrofilm, men husk – papir er best – også for digitalisering o Kom innom her på Landsmøtet eller avtal tid for møte så kan vi vise bilder og video fra produksjonsprosessen, samt forskjellige eksempler på ferdig resultat o Gjør som LLA-avisene «Bø Blad» og «Vest-Telemark blad» – digitaliser hele historien – spør dem gjerne om deres erfaringer med oss. I tillegg har vi i Norge bl.a. gjort Hamar Arbeiderblad (700.000 sider) og Agderposten (310.000 sider). o Vi har kunder over hele verden og hver uke digitaliseres mer enn 1 million sider ved bruk av vår software o Vi har holdt på med skanning og digitalisering av aviser siden 1997 – det er få i verden som slår oss på erfaring i denne spesielle nisjen o Alle LLA medlemmer får 10 % avslag i prisen på skanning, indeksering, OCR og individuell tilpasning for søk på web PS: Få med deg Vest-Telemark blad sitt innlegg om deres erfaringer lørdag kl. 11:30 . Se mer på: www.zissor.com – eller kontakt meg direkte: Tor Arve Vartdal - tor@zissor.com - Tel: 977 19 178 E s InfoPress - - komplett system for små og mellomstore aviser “de gamle” ut- InfoPress Portal - Redaksjon Journalisten mottar oppdrag i sin dagbok og oppretter artikel basert på valgt sidemal. Med integrasjon til Fotostation/Fotoweb velges bilder og bildetekst. Når artikkel er ferdig kan «desken» ferdigstille siden i InDesign med InfoPress Plugin eller om ønskelig kan journalist selv ferdigstille og godkjenne siden i InfoPress Publisher. InfoPress Publisher I InfoPress Publisher bygges malene opp etter "ønsket oppførsel". Det kan for eksempel være om tittel skal kunne vokse over flere linjer, om det skal medføre at bildeblokk blir mindre, eller om brødteksten må redigeres. Det kan også være mulig å trekke inn sitatboks, faktaboks, ekstra bilder etc i saken. Alle moduler i ett system - fra idé og planlegging til ferdig produkt Annonse • Salgsstøtte • Redaksjon • Abonnement • Distribusjon Produksjon med InDesign Plugin eller IP Publisher Vi er på LLAs landsmøte – kontakt oss gjerne for en demo raaness.no Over 60 aviser har økt sine salgstall i samarbeid med oss Blant tjenestene vi tilbyr er • Salg • Lojalitet • Kampanjeplanlegging • Databasearbeid • Annonsesalg Adresseavisens Telefontjenester (ATAS) har jobbet med salg og opplagsarbeid for aviser i over 15 år. Porteføljen består av over 60 titler fra forskjellige mediekonsern som Polaris Media, Schibsted, Nordsjø Media og Amedia. I tillegg samarbeider vi med en rekke magasiner og tidsskrifter. Ta kontakt i dag og vis til vår samarbeidsavtale med Landslaget for lokalaviser! Web: www.telefontjenester.no Epost: post@telefontjenester.no Offisiell samarbeidspartner med Landslaget for lokalaviser anbefaler Storebrand til sine medlemmer Storebrand har skreddersydde løsninger på pensjon og forsikring for medlemmer i Landslaget for lokalaviser, som gir gunstige fordeler både for bedriften og de ansatte. Som bedriftskunde i Storebrand sørger vi for at du blir oppdatert på hva som skjer innen pensjonsområdet. I tillegg får alle ansatte et eget fordelsprogram som gir prisfordeler på forsikring, sparing og lån. Ta kontakt med oss på 22 31 52 77 for å få et pristilbud for din bedrift eller gå inn på storebrand.no/lla VALGUKA 2015 FREDRIKSTAD | 19.-22. MAI | IJ.NO SKAL DU DEKKE KOMMUNEVALGET? VI KAN KOMME TIL DIN REDAKSJON! Snart er det lokalvalg – er du og resten av redaksjonen godt nok forberedt? IJ arrangerer VALGUKA2015. Her kan du lære om planlegging, research, excel, visualisering og debattledelse fra de beste. I tillegg vil noen av landets fremste eksperter analysere hva som er de viktigste historiene i årets valg. Du kan delta på alt eller plukke ett eller flere emner fra programmet. Trenger hele eller deler av redaksjonen kompetanseheving i det samme emnet? Vi tilbyr skreddersydde kurs som holdes hos dere. Vi har fokus på læring og høy praktisk nytteverdi. Dere sparer tid og penger. Kontakt oss for mer informasjon. MER INFO PÅ WWW.IJ.NO Strategisk partnerskap på flere plattformer – lokal styrke Forenkle nyhetsproduksjonen Nå ut på flere plattformer Bred tilstedeværelse med få ressurser Det skjer store forandringer i lokalpressen. Det er økende krav til tilstedeværelse og nyhetsdekning, krav til digital oppdatering og hurtig respons. Dette stiller store krav til effektivitet. Newscycle tilbyr en suite av integrerte løsninger, som gjør det mulig å publisere nyheter og annonser på en hurtig måte på tvers av kanaler og plattformer. Avisens erfaring sammen med vår ekspertise er en sterk kombinasjon - vi kaller det Breakthrough. CONTENT MARKETING CIRCULATION AUDIENCE Få ytterligere informasjon eller reserver en demonstrasjon under landsmøtet på: newscycle.com/LLA LLA på nett! På våre nettsider www.lla.no finner du blant annet nyheter om LLAs aktiviteter, kurs, samarbeidsavtaler og serviceprodukter. Vi har avtaler med mange avisleverandører, slik at du ser hvor du kan gjøre gode kjøp. Gjennom LLA kan du også bestille tabloidpermer, avisinnbinding og avisstativ. På nettsidene finner du mer om dette og andre medlemsfordeler. LLAs nettsider er også et nyttig verktøy for annonsører, mediebyråer og reklamebyråer. Gjennom enkle kartløsninger, kontaktopplysninger og dekningsinformasjon, finner kundene våre frem i lokalavislandet. Sjekk derfor at vi har fått inn rett informasjon om din avis. Velkommen inn på www.lla.no Bjørn Saksgård & DNB Bjørn Saksgård skriver og framfører egenkomponert musikk med tekster på Rugeldalsdialekt – intet mindre! Musikalsk ligger bandet innenfor «det utvidede bluesbegrepet», og plukker uhemmet fra en rekke amerikanske musikkstiler. Dette røres i beste New Orleans-ånd sammen til en boblende gumbo med en tydelig signatur. Forvent alt – fra seig blues til funk, R&B og rock, med elementer også fra folk, country, gammel pop og til og med jazz. Og det gynger hardt – alltid! Du vil få høre en spenstig blanding av egenkomponerte låter på rugeldalsdialekt – og nøye utvalgte coverlåter fra øverste hylle, der The Band, Ray Charles, Little Feat, Stones, Beatles og Chuck Berry ligger. Eller står. Som påler i rockhistorien! Bjørn Saksgård & DNB er: Bjørn Saksgård: Leadvokal, + div. gitarer; akustisk, elektrisk og slide-. Bård Svendsen: Kor, orgel, piano Nils Åge Nonstad: Kor, kontrabass. Dag Erland Kittilsen: Trommer Fagernes Dialog Vår spesialitet er abonnementsalg på aviser og magasiner Med moderne IT-løsninger, effektiv administrasjon og dyktige medarbeidere med lang erfaring ønsker vi store og små oppdrag velkommen Vi tilbyr svært konkurransedyktige priser for LLA-avisene Kontaktinformasjon: Daglig leder Svein Olav Strand – svein.fagernesdialog@gmail.com Tlf 61 40 31 20 / 997 34 144 Ass.daglig leder Ruth Ludvigsen – ruth.fagernesdialog@gmail.com Tlf 468 53 140 Hjemmeside: http://fagernesdialog.no Besøksadresse/postadresse: Valdres Næringshage, Skrautvålsvegen 77, 2900 Fagernes Ring oss – eller send en mail og vi tar kontakt for en samtale i løpet av kort tid – for å øke ditt opplag Vi øker ditt opplag! hummingbirds Hummingbirds er en trio fra Norges tredje største by, Trondheim, bestående av Ellen Klemp (leadvokal), Bjørn Skjetneli, (gitar, hca, vokal) og Bjørn Saksgård (gitarer, vokal). Ellen Klemp og Bjørn Saksgård har spilt sammen i en rekke band siden 1981 og også gjort enkelte duojobber tidligere. Sommeren 2013 jammet de med Bjørn Skjetneli, og vips var en ny konstellasjon født. De møttes, bestemte seg for å satse på et akustisk uttrykk med fine melodier og plukket ut endel låter alle tre hadde lyst til å spille. Det ble mest ballader i starten, men repertoaret utvider seg og det er kommet inn et par blueslåter og noen litt mer up-tempo. Og trestemt sang over hele linja. Siden debuten, i desember 2013, har de spilt en rekke konserter, bl.a Nidaros Blues 2014, Danmark, Blues in Hell, Røros og Trondheim. Nå står Tromsø, Senja, Trondheim, Dublin og Danmark igjen for tur. Alle «kolibriene» har egne musikkarrierer, Ellen er vokalist i Body & Soul, Bjørn Skjetneli spiller i Pulsator og flere andre band, og Bjørn Saksgård har sitt eget band DNB, blant annet. Hummingbirds spiller låter som få andre presenterer i dag, men som mange har et forhold til. Richard Thompson, Bonnie Raitt, The Band, Dylan o.a. gir en pekepinn om hvor repertoaret er hentet fra. Roots er vel et greit begrep for genre – med innslag av soul, blues, country og folk music. Flerstemt sang og enkle, smakfulle arrangement er bærebjelken i uttrykket. Møt opp og opplev noe vakkert! Booking: Bjørn Saksgård Tel. +47 90011483 bjorn@joyscouts.no Vil du ha enda fleire gode idear? Synest du det er nyttig å sjå kva andre aviser gjer? Blir du inspirert av gode reportasjar, nyttige marknadstiltak og spenstig lay-out hos aviskollegaer? I så fall anbefaler vi deg å bruka LLAs idé- og kunnskapsbank. Gjennom idébanken kan du utveksla idear og kunnskap, til glede for deg sjølv, til glede for heile avisfamilien. Vi ønskjer deg velkomen inn i www.idebanken.origo.no - Leverandør av Mac og PC - Spisskompetanse på server, brannmur og infrastruktur - ASP / Server i skyen i eget datasenter - Enkle og avanserte møteromsløsninger - Markedsledende kommunikasjonsløsninger med Telenor - Svært erfarne systemkonsulenter Fana Data AS - Søråshøgda 9, Kilden Senter - js@fanadata.no - www.fanadata.no - 55 62 62 30 Skreddersydde nettløsninger for lokalaviser Referanser: Rubrikkannonser på nett, mye nytt Banett Ytringen Sunnmørsposten Romsdals Budstikke Levanger Avisa Verdalingen m.fl Bransjeregister på nett Vi sees på Landsmøtet Øker nettinntektene Øker nettrafikken Gir nettutgaven større bruksverdi Kehinde Karlsen Annonsesjef 481 92 646 kehinde@banett.no Trønder-Avisa Sunnmørsposten Romsdals Budstikke Avisa Sør-Trøndelag m.fl Yilmaz Dag Webutvikler 416 03 766 dag@banett.no www.anygraaf.se For redaksjon, annonse og abonnement Kunnskap og erfaringer… … får du gjennom LLAs kurs- og kompetansetiltak. LLA arrangerer avisfaglige kurs, både for deg som jobber grafisk, marked eller redaksjonelt. På våre kurs og konferanser, som gjerne går over en eller to dager, møter du aviskolleger med omtrent samme hverdag som deg selv. Slik får du nyttig kunnskap og nyttige erfaringer. Sjekk ut www.lla.no for kurs som passer for deg. Sjekk også www.idebanken.origo.no STRUKTURERT, PUNKTLIG, ERFAREN I den travle avis-hverdagen er det viktig å ha gode samarbeidspartnere som man kan stole på. Det er avgjørende at alle gjør jobben sin til riktig tid, når man hele veien jobber mot en deadline. FONNFJELL REKLAMEBYRÅ har i en årerekke jobbet med ombrekking av aviser og annonser. Vi bistår fast flere lokalaviser i det grafiske arbeidet, og det til en gunstig pris. Vi har et gjennomarbeidet system for overføring av materiell, side- og annonseproduksjon og godkjenning av ferdig stoff. Og det fungerer. Hver uke. Den 17.-19. april er vi tilgjengelig på stand på landsmøtet for LLA – og vi møter opp med stort engasjement for nærmiljøet. Stikk innom. Ta en prat. Få en god medhjelper. A ANNONSE- PRODUKSJON KONTORTJENESTER VI SEES! Stokmoveien 2, Stjørdal fonnfjellreklame.no 911 30 110 Kom innom vår stand under Landsmøtet i Trondheim. Vi kan gi deg pristilbud og gode ideer til din markedsføring. 2015 I JANUAR ENPOSTEN LT SA K K FI .000,- PÅ EN OVER 100 AMPANJE EK S ANNON RE MER? Ø - VIL DU H OM - KOM INN D! N TA S R VÅ 951 46 267 I christine@superbdesign.no 911 10 677 I linda@superbdesign.no TIL LANDS ELLER TIL VANNS ? I FJELLET ELLER VED FJORDEN ? FISKE ELLER DYKKE ? PADLE ELLER SYKLE ? HUNDEKJØRING ELLER TRUGER ? RIBTUR ELLER ROBÅT ? VI INVITERER PÅ DE FLESTE, FINESTE ELLER HEFTIGSTE OPPLEVELESER MIDT-NORGE KAN BY PÅ Og, ja… vi har lang erfaring og kompetanse på å tilrettelegge utendørsopplevelsen for deg og dine kolleger - referanser har vi også ! KONTAKT: Eirik på eirik@midnorway.com eller telefon 4000 2388 70 årets lokalavisside årets lokalavisside Årets lokalavisside 71 72 årets lokalavisside Stem på Årets lokalavisside F or fire år siden introduserte LLA en ny pris som skal oppmuntre til god avisdesign hos lokalavisene. Årets lokalavisside erstatter den tidligere årets førsteside-prisen, og nå er det juryen som velger ut de beste sidene fra alle innsendte konkurransebidrag. Deretter overtar «folkejuryen» på landsmøtet for å bestemme hvilke av de beste bidragene som fortjener prisen for Årets lokalavisside. På de følgende sidene her i landsmøteheftet ser du finalebidragene. Sidene henges dessuten opp på landsmøtehotellet. Hvilket bidrag synes du er best, og fortjener tittelen Årets lokalavisside? Bli med og stem! Juryen i år har bestått av Kristin Tiller og Siri Gellein fra Norges Kreative Høyskole i Trondheim. På de neste sidene finner du deres omtale av finalebidragene. PS: Stemmeskjemaet ditt må leveres i sekretariatet senest klokken 13.30 lørdagen. Årets lokalavisside: Hallingdølen hallingdølen – «god årets lokalavisside bidrag 1 tur til al ask a » 22. februar 2014. Her lokkes leseren inn i featurereportasjen, gjennom gode virkemidler og godt håndverk. Det er et modig valg å ha et helt oppslag til presentasjon av hundene, og det fungerer godt. Oppslaget heves av linjebrytningen med fakta og foto av et hundespann i firsprang. En fin avslutning med saken og kartet. Her er det lagt opp til god og funksjonell design i både typografi og layout som virkelig understøtter det journalistiske arbeidet. 24 laurdag 22. februar 2014 laurdag 22. februar 2014 25 God tur til Alaska God tur: Ein av dei siste treningsturane i Norge, før Ralph Johannessen og dei topptrente hundane reiste over til Alaska for å køyre Iditarod – verdas lengste hundeløp. Om ei veke skal dei springe 180 mil gjennom Alaskas øydemark – i kappløp med verdas beste bikkjer. Tekst og foto: Line Sandvik 26 laurdag 22. februar 2014 27 laurdag 22. februar 2014 juta baloo cimbo Leiarhund som har sprunge lange løp mange gonger. Ein av dei raskaste i spannet. Stor og sterk hanne på 32 kilo. Truleg beste leiarhunden i spannet. Fem år og alltid glad. Glad femåring, forholdsvis liten og bror til Bernard. Stabil og rask hund. Kan leie spannet, men vil helst gå bak. Et som ein bjørn. Stor erfaring frå lange løp. Ikkje spesielt smart. Men sjuåringen har utruleg entusiasme for å springe fort. Sterk og et som ein ulv. Har fyrsteplass i både lange Femundløpet og Finnmarksløpet. lykke leo li fersken Ei stor og sterk fireårig tispe som tek vare på seg sjølv og et godt. Ho er alltid påmeldt og har gått til siger i dei store løpa i Norge. push lukas Ein litt sart og spak femåring som er god til å gå på. God og flink leiar, med mellom anna siger i Femundløpet og Finnmarksløpet. gutten lucky Dyktig leiar og god når det røyner på. Ei stor og erfaren tispe som blir sju år i år. Rask og solid leiarhund og ei stjerne i dårleg vêr. ralph bernaard pikatju Fint pelsa femåring som likar seg godt ved sida av broren Baloo. Hardtarbeidande og alltid klar – og svolten. Fyrst i mål i både Finnmarks- og Femundløpet. Moderat på selen, dreg litt lite. Men er humørspreidaren i laget. Ein slik hund som alltid er glad og som gjerne bjeffar for å muntre opp dei andre. Sleden Før var sledane laga av tre. Men moderne sledar er ofte laga av kevlar og titan. Musher Gir beskjedar til spannet. Må innmellom springe ved sidan av sleden for å få opp farta. 28 laurdag 22. februar 2014 Målestokk (km): 0 50 100 29 laurdag 22. februar 2014 200 N V A Wheel dogs Hyler om det ikkje går fort nok eller om nokon fuskar. Ei av tre erfarne tisper i spannet. Søster av Lukas. Gjekk aleine framme i spannet over mål i Finnmarksløpet 2012. Ikkje den tøffaste eller raskaste treåringen. Har heller ikkje så lang erfaring, men av den uthaldande typen og ein sikker spannhund. Jobbar hardt til mål. Dønn solid og erfaren hannhund på snart fem år. Rask nok og ein god leiarhund. Går til mål. Litt anonym, men er hardtarbeidande og alltid på jobb. Ikkje den tøffaste eller raskaste treåringen. Har heller ikkje så lang erfaring, men av den uthaldande typen og ein sikker spannhund. Jobbar hardt til mål. God nok til å vere med, og haustar framleis erfaring frå lange løp. Fireåring med godt steg, positiv og gode bevegelsar. Veslebror av Juta. Blir plassert rett framfor sleden. Pleier å vere spannets sterkaste hundar. 56 årig hann. Lang erfaring. Han blir sjeldan sett ut, ifølje han sjølv. – Eg skal berre gjere det eg gjer her – berre lenger. S Løype nord blir bruk i partalsår. Mål NOME KOYUK WHITE MOUNTAIN GALENA NULATO ELIM SAFETY GOLOVIN RUBY Frakta serum til Nome SHAKTOOLIK UNALAKLEET CRIPPLE MyKje uTsTyr: EAGLE ISLAND OPHIR GRAYLING Team dogs ANVIK 16 toppidrettsutøvarar krev både utstyr og stell av ypparste klasse. NIKOLAI McGRATH SHAGELUK ROHN IDITAROD Desse hundane står for spannets «hestekrefter» og hjelper til med å klare svingane. TAKOTNA RAINY PASS SKWENTNA WILLOW FINGER LAKE Løype sør blir bruk i oddetalsår. YENTNA ANCHORAGE CAMPELL FLYSTRIPE Start Sledehundløpet Iditarod kom i stand til minne om bragda i 1925, der hundekøyrarar køyrde serum til den vesle gruvebyen Nome. Innbyggjarane var ramma av ein difteriepidemi og innestengt frå omverda på grunn av dårleg vêr. Heile nasjonen følgde dramaet, og hundane vart gjort til heltar. Lengste etappen vart køyrd av nordmannen Leonhard Seppala (biletet). FAKTA iditarod ALASKA Nome Swing dogs spot kaffe God og stabil leiarhund som går passe hardt, om likevel ikkje så fort. Sprang Femundløpet 600 km i fjor. Et godt og slit seg ikkje ut. Fine bevegelsar. storm Fireåring og bror til Gutten. Arbeider alltid hardt og et godt. Står til namnet og er ein god leiarhund i hardt vêr. Ein tøff type, men veldig sosial og kosete. Anchorage Følger leiarhundane. Dei hjelper til med å halde farten oppe og med å klare svingar. Leader dogs Ein viktig leiarhund og av dei raskaste i spannet. Har sprunge Finnmarksløpet mange gonger, som dei fleste i spannet. Robust siberianblanding på fire år. Stor personlegdom. 73 Fremst i spannet er det ein eller to leiarhundar. Dei responderer på beskjedar frå hundekøyraren, finn og følger løypa, og bestemmer farten til spannet. H Ynskjer etterkomarane god tur 11 av hundane i spannet til Ralph Johannessen er barn eller barnebarn av Øre (biletet), leiarhunden som har fullført Finnmarksløpet fem gonger. Øre sjølv er no pensjonist, men lever glade dagar som avlshund. Og resultatet kan ein få sjå mykje av i i Iditarod-spannet som hundekøyrar Ralph Johannessen har med seg for til verdas lengste hundeløp. Heile 11 er barn eller barnebarn av Øre. Han har og teke først Ralph Johannessen og deretter Inger Marie Haaland til kvar sin siger på 100-mila. an kjem ferdig barbert. Gjorde det i bilen på vegen bort. Hundekøyraren veit å utnytte tida. Sjølv bur han i ei hytte utan innlagt straum og vatn. Det viktigaste for tida er å trene bikkjer. Slett ikkje barbere seg. Denne dagen skal Ralph Johannessen køyre ein av dei siste treningsturane før hundane og han reiser over Atlanteren. Der ventar verdas lengste sledehundløp, The Iditarod Trail Sled Dog Race. – No er alle vaksinert og klare, brummar han. Han går i gang med å sele på og spenne hundane føre sleden. No skal dei ut i sporet ein sju-åtte timar. Kose seg litt. Klare alt sjølv Største utfordringa i Iditarod er at køyrarane må klare alt sjølv. Dei får ikkje noko hjelp. Berre maten er flogen ut til sjekkpunkta på førehand. – Me må stelle bikkjene godt gjennom ein lang periode. Fyre bål, lage mat og ta vare på oss sjølv også, fortel Ralph. Køyrarane bur i telt på dei fleste sjekkpunkta. Nokre stader berre i sleden. – Dette er meir eit villmarksløp. Løypa ligg stort sett vekk frå alt som Bikkjene skal ikkje berre gå 180 mil – dei skal springe. RALpH JoHANNESSEN, HUNDEKøYRAR oG DEBUtANt I IDItARoD er av bilvegar. Berre ein stad skal me overnatte under tak. I ei kyrkje, fortel han. – Er du nervøs? – Eg manglar genet for å vere nervøs, smiler han lurt. Johannessen skal ha med seg 17 hundar over Atlanteren. 16 av dei skal vere med i løpet. Målet er å gjere det best mogleg. Så han har sjølvsagt med seg dei beste hundane. – Dei er avla tett og ganske like, så eg får jamne steg, fortel han. Langt løp – Det er jo jævlig langt, seier Johannessen og tek sokkar på eit par av hundane. Han klagar litt samstundes om at det å ta på sokkar kanskje er største jobben med hundekøyring. Brummar litt meir med det same. I tillegg er sjølve organiseringa kanskje den største jobben med turen til Alaska. – Men eg har faktisk trena litt mindre no fram mot løpet, seier han. Nærmast litt forundra over seg sjølv. – Generelt trenar dei mindre i Alaska enn det me gjer her, legg han til. Spannet til Johannessen er som ei gruppe toppidrettsutøvarar som skal over for å konkurrere. – Men eg er ingen toppidrettsutøvar. Eg må vere mental idrettsutøvar eg, ler strategen som sjølvsagt har planen klar. Han veit korleis han skal køyre. Hundekøyraren med over 30 års erfaring har vunne både Femundløpet og Finnmarksløpet, samt vorte norgesmeister i langdistanse sledehund. – Om eg skal vere med i tet, er det maks 95 timars kvile på 180 mil. Dei lengste etappane er på 14–15 mil. Og det er mange slike, seier hundekøyraren. Dei beste køyrer Iditarod på ni og eit halvt døgn. – Og bikkjene skal ikkje berre gå 180 mil – dei skal springe, seier bergensaren eit sekund noko meir alvorleg. artig løp – Iditarod er det ultimate løpet? – Neeei. Det er ikkje noko eg har gått og drøymt om. Det er berre blitt slik at eg skal køyre Iditarod. Det er jo eit løp som er artig å ta med seg, seier han sjarmerande nonchalant på brei bergensdialekt – og løfter sleden av taket på bilhengjaren. – Har du fått nok sponsorar då? – Eg er søren så dårleg til å marknadsføre meg, men eg har så eg klarer meg fram og tilbake. Eg er litt meir happy – go lucky, ler han og legg til at med gode hovudsponsorar er det mogleg. – Eg er i alle fall klar og skal gjere mitt beste. Køyre med hovudet. Eg må vere skjerpa. Det er ikkje rom for feil. Og eg må ha noko å køyre med siste 40–50 mila også, seier Johannessen. Han som vann i 2012, låg på 35. plass halvvegs i løpet. Så alt er mogleg. – Ein er ikkje storfavoritt når ein køyrer for fyrste gong. Men eg veit kor godt spann eg har. Dei har ikkje betre hundar i Alaska, men dei har meir erfaring med løpet og har køyrd kanskje 20–30 gonger, seier Ralphen og gir klarsignal for bikkjene. n Verdas lengste hundeløp (1800 km). Går frå Anchorage til Nome i Alaska. n Strekninga blir unnagjort i løpet av ni til femten dagar. n Kvart spann har 16 hundar. Minst seks må dra heilt fram. n Ekstreme verforhold og temperaturar ned mot 46 kuldegrader. n Det første Iditarodløpet, slik me kjenner det i dag, vart arrangert i 1973. Vinnaren Dick Wilmarth (Red Devil i Alaska), køyrde inn på 20 dagar, 49 minutt og 41 sekund. n Løpets store legende er Rick Swenson frå Minnesota. Med fem sigrar mellom 1977 og 1991 har han vunne Iditarod flest gonger. Swenson fullførde løpet heile 28 gonger frå 1976 til 2006. Berre ein gong måtte han bryte (2005). n John Baker (Kotzebue, Alaska) har løpsrekorden. I 2011 vann han Iditarod på tida 8 dagar, 19 timer, 46 minutt og 39 sekund. n I 2003 vart Robert Sørlie første nordmann som vann Iditarod. Han gjentok bragda i 2005. n Sigrid Ekran vart «Rookie of the Year» i 2007. n Joar Leifseth Ulsom vart raskaste rookie nokon gong, med ein 7. plass i Iditarod i 2013. 74 årets lokalavisside bidrag 2 Årets lokalavisside: Hallingdølen hallingdølen – «elsk ar yrk et sit t » Påskemagasin 2014. Her er det godt designhåndverk fra begynnelse til slutt. Introsiden lar foto få være bærende, og typografien en tilrettelegger, og det er gjennomgående i hele reportasjen. Designet er diskret, men i aller høyeste grad funksjonelt, med fine innganger til teksten og gode typografiske nivåer. Bruken av luft gjør at layouten virker lett, til tross for mye tekst, og det tas fint igjen i bildetekstene i halvsirkler. Her er alt lagt til rette for en god leseopplevelse. magasinet KJÆRLEIK PÅ STORTINGET 2014 PÅSKE ESPEN KLOUMAN HØINER ETTER TRAGEDIEN 58 Rein 59 glede 56 Alle har lyst til å drive med rein. Og dei er kjempestolte over det. 57 PASSAR REINEN 1 CMYK 01/04/14 Kl. 11:34 May Kristin Haugo Elskar yrket sitt Ho kunne ikkje tenkt seg å gjere noko anna. Å gjete 3000 rein er dagleg kost for denne jenta. MIL ETTER MIL på aude skuterløyper. Gjennom vinterskog, over islagde vatn og opp på dei kvite, stille fjelltoppane. Så er det å sirkle litt rundt for å få auge på dette fjellets kronprins. Det kan virke som om reinen gøymer seg i snøen mellom fjelltoppane. Men plutseleg dukkar flokken på om lag 100 dyr opp – ut av ingenting. Som eit spøkelse. Og med mjuke bevegelsar spring flokken som om den var eitt einaste dyr. Slynger seg bortover fjellet, nedi søkket og oppover dei bratte, snøkledde viddene. Det gjeld å vere på rette plassen med snøskuteren. Reinen trekkjer heile tida til fjells. No skal dei drivast ned frå fjellet for å krysse dalbotnen. Før dei kjem over på neste fjell i Vassfaret. Til vinterbeitet. Snart er reinen leia innpå tråkket der dei andre, nesten 3000 dyra, har gått før dei. Tekst og foto: Line Sandvik DRIVE REIN: Når dei fyrst har funne reinsdyrflokken, driv dei den mot nye beitemarker. ROSA LASSO: Reingjetarlærlingen til Filefjell Reinlag fekk rosa lasso av kollegaene til jul. HALLINGDØLEN PÅSKEMAGASINET 2014 PÅSKEMAGASINET 2014 HALLINGDØLEN CMYK 56 01/04/14 Kl. 09:57 57 CMYK 01/04/14 Kl. 09:57 HALLINGDØLEN – DET ER MYKJE VERRE å flytte ein liten flokk enn ein stor på tusen dyr. Ein stor flokk går rolegare, seier reindriftslærling May Kristin Haugo. 19-åringen frå Ål har vore reindriftslæring i Filefjell Reinlag sidan i haust. Reindriftarane flytta ein flokk på 300 rein dagen før. Dei siste dyra av ein flokk på 3000 dyr. Men så braut det ut ein liten flokk på om lag 100 dyr undervegs. Dei drog rett opp på Raudalsfjellet att. Der dei nett kom frå. No skal gjetarane hente desse dyra att. For å få dei til vinterbeitet på Hedalsfjellet. May Kristin Haugo frå Opheim i Ål har valt eit svært utradisjonelt yrke. Då ho gjekk grunnkurs naturbruk på Lien landbruksskule på Torpo, fekk ho vere utplassert hjå Filefjell Reinlag ein dag i veka siste halve året. Ho vart svært fascinert. Før jul hadde ho skogbruk som fag. – Men eg sakna å jobbe med dyr. Me var og såg på reinslaktinga før jul. Og då tenkte eg at det var noko eg ville prøve. Å vere reingjetar. Eg hadde aldri høyrt om det eingong før eg starta på Lien, seier den vevre ungjenta. At denne vesle frøkna lett handterer snøskuterar fylt av kraftige hestekrefter, like lett som ho styrer store reinsflokkar på mange tusen dyr i ugjestmildt terreng, kan ein ikkje sjå med det same. Men etter ei lita stund, anar me at jenta har vilje. På ein svært positiv og lugn måte. Det likar dei andre reingjetarane. – May Kristin gjer i tillegg det me seier til ho. Det er viktig. Ho står ikkje tilbake i forhold til andre me har hatt. Tvert om, seier reingjetar og kollega Henning Perlestenbakken og fyller bensin på skuteren. Det trengst. For dei skal køyre langt i dag. FAKTA FILEFJELL REINLAG Tamreinlag i fjellområda mellom Valdres, Hallingdal og Sogn. I fylka Buskerud, Oppland og Sogn og Fjordane. Stifta 12. desember 1945. KVA FOR 17-ÅRING vel å reise til Kautokeino for å lære om reindrift? May Kristin fann ut at dette faktisk var eit av vala ho kunne ta etter eit år på Lien. Ho hadde vorte så godt motteken av Filefjell reinlag under utplasseringa, så ho ville prøve seg med meir skulegang – retta mot reindrift. Men at ho skulle møte ei undervisning som gjekk føre seg på samisk – og at alle bøkene er skrivne på samisk, var ho ikkje heilt klar over på førehand. Ho måtte faktisk ta samiskkurs før ho starta. – I Kautokeino er alle som går på reindriftlina samiske. Rettare sagt er alle i Kautokeino samar, smiler ho. Men lærarane var greie og snakka norsk i timen og omsette bøkene så godt dei kunne for søringen. PÅSKEMAGASINET 2014 – Men dei fleste ord og uttrykk innan reindrift er faktisk samiske. Dei har ingen norske ord for det. Norsk er ikkje så utbreidd der eg var, smiler May Kristin. Ungjenta reiste langt mot nord for å leve og bu i lag med ein samisk familie som driv med rein. May Kristin kjende ingen, men vart godt teken imot av lokalsamfunnet og andre ungdommar i Kautokeino. Dei var berre tre elevar på skulen det året. Året før var det 16. Elevane skal utvikle kunnskap, ferdigheiter og haldningar knytt til reindrift. Det handlar om økologisk forvaltning av naturressursar og samisk kultur og naturbruk. – Dei er utruleg flinke på tradisjon der oppe. Dei nyttar for eksempel heile reinsskrotten. Og då meiner eg heile. Reindrift er alt der. Alle har lyst til å drive med rein. Og dei er kjempestolte over det. Her i sør er det ingen som vil drive gard lenger, seier ho og sukkar. Mange foreldre vil ikkje at ungane skal ta over garden og slitet som følgjer med. – Men der oppe er foreldra opptekne av at ungane skal ta over. Borna blir tekne med på alt frå dei er veldig små, fortel ho. May Kristin kjenner ho har lært veldig mykje under skuleåret i Finnmark. Ho har vakse mykje. – Eg har sett så mykje. Visste du at alle samanes reinmerke står samla i ei bok? Dei skil dyra oftare enn det me gjer. Kanskje driv samane litt gammaldags i forhold til reindrifta her i sør. Og kanskje er det ikkje heilt ideelt at det er status å ha flest mogleg rein. Det er baksida. Men dei held tradisjonane i hevd. Det er sikkert. Jenter på min alder syr framleis si eiga kofte, smiler ho. PÅSKEMAGASINET 2014 CMYK 58 01/04/14 Kl. 10:02 59 CMYK 01/04/14 Kl. 10:02 TIME ETTER TIME: Her er reingjetarane på veg mot Raudalsfjell for å hente dei siste reinsdyra. KAKAORAST: Henning Perlestenbakken (f.v.), Trond Galaasen og May Kristin Haugo tek seg ein kakaorast etter at flokken har gjort retrett og søkt opp på fjellet att. Dette er tolmodigheitsarbeid. Eg har jo lyst til å drive med dette. Det er ein flott livsstil. May Kristin Haugo May Kristin hadde med seg klassen og læraren frå Kautokeino under slaktinga på Golsfjellet. Då fekk dei sjå korleis me gjer det her i sør. – Eg vart veldig stolt. Me har fine rein i Filefjell Reinlag, smiler den unge reingjetaren. – MEN ER DET jobbutsikter innanfor reindrift? – Eg har jo lyst til å drive med dette. Det er ein flott livsstil, så det håpar eg. No er eg reindriftslæring i to år. Så er det fagprøve. Så får me sjå etterpå, smiler ho lurt. May Kristin var litt redd at Filefjell Reinlag kanskje ikkje ville ha lærling. Og vart veldig glad då ho fekk plass. – Eg trur gutane synest det er litt artig at eg er med. Eg fekk rosa lasso av dei til jul, ler ho og syner fram den knallrosa lassoen ho har over skuldra. Men det er ingen rosabloggar me snakkar med heller. May Kristin er jenta som likar å gå på elgjakt og å ha ein snøskuter som går raskt. Ho likar å vere reingjetar. Jobben som reingjetar er avhengig av vêr og vind – og reinen sjølvsagt. – Blir det dårleg vêr, blir me forsinka i flyttinga, fortel May Kristin. I god tid før jul vart reinen flytta frå sommarbeita i Hemsedalsfjella og mot Furuhytta, slakteplassen på Golsfjellet. Her blir flokken på 5000 rein redusert til 3000. Så vert reinflokken flytta vidare mot Vassfaret i januar og februar. Til vinterbeitet. Men i dårleg vêr ser ein ikkje HALLINGDØLEN CMYK 60 01/04/14 Kl. 10:15 HALLINGDØLEN 61 60 PÅSKEMAGASINET 2014 reinen, og det kan vere farleg å ferdast på snøskuter. – Før jul var det dårleg med snø. Me køyrde på lyng. Og reinlaget brukte vel ein halv million på å leige helikopter for å drive reinen, så me fekk slakta i god tid før jul, fortel May Kristin. Å vere reingjetar inneber å følgje reinen og årstidene. Dei tobeinte skal gjete rein, flytte dei, slakte og merke dei. 30–40 av reinsdyra er radiomerkt, så dei kan sporast på GPS. Det gjer det lettare å vite kor ein skal leite. – Ei veke før påske skal me flytte dei mot Hemsedal att. Det går saktare. Då flyttar flokken seg sjølv. Me slepp å drive dei. Dei vil opp på fjellet for å kalve oppi dalen der dei sjølv var født, fortel ho. REINGJETARANE KAN GODT flytte over 1000 rein om gongen. Eller meir. Det kan bli lange dagar – eller korte. Ein veit aldri. Ingen dag er lik. I dårleg vêr som skodde kan dei like godt snu. Her er elvar som opnar seg, ein kan få motorstopp og ein kan gå bensintom. Snøskuteren kan køyre seg fast. Reinen kan øydelegge gjerde der dei passerer. Dei skal kanskje gjennom område der det beiter husdyr. Og dei må heile tida passe på at reinen går innanfor beiteområdet. May Kristin ramsar opp. Det er mange utfordringar. Men ho tek dei som dei kjem – og legg inn ein snus medan ho fortel. FAKTA TAMREINLAGA I SØR-NORGE Det har vore tamreindrift i Sør-Norge frå tidleg på 1700-talet. Både samar og bygdefolk dreiv med dette. På og rundt Hardangervidda skal det ha vore 35–40 flokkar på det meste. I 1897 kom ei lov som gjorde det ulovleg med samisk reindrift utanom tradisjonelle beitedistrikt. Talet på beitedyr i SørNorge var 26.600 i 1910, fordelt på 17 lag. Kring 1960 var talet 20.000 fordelt på 12 lag. I dag er det fire tamreinlag i Sør-Norge og eitt reinselskap. Lom, Vågå, Fram og Filefjell er reinlag i fjellområda i Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane. Her har kvart lag frå 10 til nærare 250 medlemmer med felles eigarskap til reinen og felles reinmerke. Rendal renselskap i Hedmark driv ikkje tradisjonell reindrift, men jakt på eigen reinstamme. Det er i dag om lag 11.000 rein i tamreinlaga i Sør-Norge. PÅSKEMAGASINET 2014 HALLINGDØLEN 61 CMYK 01/04/14 Kl. 10:15 Årets lokalavisside: Hordaland hor dal and – «badnat eigen: – gud h ar sk ap t lusa » årets lokalavisside bidrag 3 13. mars 2014. Her er det barna som er målgruppa og det vises. Det er fine virkemidler med barnetegnet logo, tavlebruk og lus som er spredd utover oppslaget. Juryen faller spesielt for den morsomme bruken av fotoene, hvor lusepanelet ser ut som de henger opp ned. TORSDAG BADNATEIGEN HORDALAND 13. MARS 2014 13 LUSEPANELET F.V.: Boye Wian Kvarekval, Yvonne Berge Børsheim, Haakon Halvorsen Rykke, Alva Dagestad Steine, Ingrid Næss og Oda Sørlie Lilletvedt. Under er Anita Tesdal Hirth. KARL YSTANES | tekst INGERID JORDAL | foto ky@avisa-hordaland.no – Gud har skapt lusa! – Eg har inntrykk av at det tidlegare var slik at når skular og barnehagane starta om hausten , så var det oftare melding om lus. Men slik er det ikkje lenger. No dukkar det meir sporadisk opp melding om lus frå tid til annan, men ikkje så ofte, seier Brandseth, som er leiande helsesyster i Voss. Barnehagar og skuler tek som regel hand om informasjonen ut til foreldra, utan at et er sær leg oppstyr kring det, fortel ho. Det er ikkje lenger slik at helse syster reiser rundt og sjekkar borna sine hovud. – Det som er viktig er at for eldre tek beskjeden alvorleg når det kjem melding om lus. Slik at alle i klassen eler barnehagen vert kon trollerte, og eventuelt behandla i same tids rom. Då er det større sjanse for å verta kvitt luseplaga. Gjerne må ein sjekka borna kvar dag i fleire veker for å vera sikre på at ein ikkje har fått lus. Og ein ting til; bere den som har lus skal få be handling, seier ho og viser elles til http://www.fhi.no Døme på lus»» 14 TORSDAG BADNATEIGEN HORDALAND 13. MARS 2014 Visste du at... ! MIX - veke 11 E R Tips, teikningar og historier og forslag til tema kan du senda til: Hordaland, postboks 38, 5701 Voss eller på e-post til badnateigen@avisa-hordaland.no 2 bokstavar: TI IS, AD, AG, ER, 3 bokstavar: ARA, ALI MIN, AVL, TAR, 4 bokstavar: IDOL, RARE 5 bokstavar: RANET ROMAN, NATTA, 7 bokstavar: GARANTI, NEDLAGT, GITAREN, ISOLERT N G I T A R E E A D R A R D R OM A N L A L I E A N NA T T G T I V A I S OL E R T I mange religionar ærer folk helgenar. Menn og kvinner som var så fromme og gode menneske medan dei levde, at dei vert sett på som heilage. I katolske kyrkjer tenner mange lys framfor helgenbileta. Ein hest... går ei viss lengd kvar dag. Men det rare er at medan to av beina går 30 km kvar dag, går dei andre to beina nesten 31 km. Korleis kan dette vere mogleg? Kryssord MIX - veke 11 E R TILDA EIKE Eg har teikn FJORD SKUT a ei lus med LE: bein. SEN RYKKE: Lusa? 2 bokstavar: IS, AD, AG, ER, TI 3 bokstavar: MIN, AVL, TAR, ARA, ALI 4 bokstavar: IDOL, RARE 5 bokstavar: ROMAN, NATTA, RANET 7 bokstavar: NEDLAGT, GITAREN, GARANTI, ISOLERT HAAKON HALVOR verdsrommet. 2 bokstavar: IS, AD, AG, ER, TI 3 bokstavar: MIN, AVL, TAR, ARA, ALI 4 bokstavar: IDOL, RARE 5 bokstavar: ROMAN, NATTA, RANET 7 bokstavar: NEDLAGT, GITAREN, GARANTI, ISOLERT Ho kjem frå 2 bokstavar: IS, AD, AG, ER, TI 3 bokstavar: MIN, AVL, TAR, ARA, ALI 4 bokstavar: IDOL, RARE 5 bokstavar: ROMAN, NATTA, RANET 7 bokstavar: NEDLAGT, GITAREN, GARANTI, ISOLERT fly? Nei, det er fuglar det. ALVA DAGESTA D STEINE: Eg har teikna ei sløyfe, for det kan ein ha i håret om ein ikkje vil ha lus. Jentelus og gutelus Jentelus er usynlege. Kan er svært irriterande, men er ikkje farlege. Vanlegast å oppdage av gutar frå fire-fem år og oppover. Kan klø og kan gje usynleg utslett. Ein naturlege reaksjon er å riste jentelusa av seg. Var vanlegare før i tida. Nyare forsking har vist at jenter og gutar til og med kan leike i lag utan å gje kvarandre jentelus og gutelus. Gutelus er ikkje direkte farleg, men kan vera veldig ekle, kan klø og gi ein slags kvalme. Det var ein gut som skulle kjøpe roser til kjærasten sin. Han kjøpte 14 ekte roser og ei i plast. Han gav rosene til kjærasten, og sa: – Eg vil elske deg, til den siste rosa døyr. Liknar litt på jentelus, men kan berre oppdagast av jenter. Er usynlege for vaksne. Den vanlege gutelusa gjer sjeldan skade, spesielt ikkje etter at jentene har fylt 14 år. Ein hest... MIX - veke 11 HIRT: Om ho kan G I T A R E N A D R A R E R OM A N D A L I E L N NA T T A T I V A G I S OL E R T E R Dagens vits ANITA TESDAL Hesten går i sirkel. Dei to beina på utsida vil difor tilbakeleggje ein lengre distanse enn dei to beina nærast sirkelen si kjerne. Elin Madsen – redaktør – Det er viktig å sjekka nøye når skulen eller barnehagen melder om lus, seier helsesyster Eli Steinstø Brandseth. N E D L A G T Søster Anna var helsesyster på skulen vår. Ho hadde kvit frakk, ei svær lupe og eit monster av ei skrivebordslampe. Ho sjekka håret til kvar enkelt. Dette var fyrste gong eg opplevde snakk om luseepidemi. Om ho fann lus hjå han guten i klassen fekk me sjølvsagt aldri vita. Men me jentene klødde etter å snakka om det. Og den kløen var kanskje den verste. Kløen etter å sei noko ekkelt om nokon i klassen. Dei var sikkert ikkje betre en oss. Kan henda sa dei det same om oss, at me var ekle, ureinslege, totalt uinteressante og hadde lus. No, mange år seinare, veit eg sjølvsagt at hovudlus er svært smittsamt. Og at det ikkje handlar om reinslegheit. Faktisk er det ikkje meir sannsynleg at du får hovudlus i ustelt hår enn i nyvaska og kjemma hår. Lusa overlever vanleg hårvask og kan overleva under vatn i flere timar. Seinare har eg opplevd mange luseepidemiar. Heime på badet mitt ligg lusekammen klar til lusejakt. Det kriblar og klør litt i toppen, berre med tanken. Det gode med alle epidemiane er at lusa er blitt så vanleg at ho ikkje lenger er nokon grunn til å snakka stygt om klassekameratane sine. – Ikkje så mykje oppstyr lengre R E A R N E T T A E R I ettertid var eg litt usikker på det siste, for han såg i grunn ikkje annleis ut en dei andre gutane i klassen. Dei var ein gjeng halvville, barnslege raringar, og var opptekne av heilt merkelege ting som slåssing og verdsrommet. Med unntak av ein, var dei heile gjengen også ganske små. Altså ikkje kjærastemateriale! Og dermed totalt uinteressante personar. At dei hadde lus var liksom berre ein del av pakka. Styraren i barnehagen, Margunn, dukkar opp. – Visste de at lusa trivst aller best i reint hår, spør ho. – Aha! Då veit eg kva eg skal gjera, seier Haakon. Alle ser spent på han. – Då skal eg dyppa hovudet i gjørme tolv gonger kvar dag, så får eg aldri lus. Dei andre verkar usikre på metoden. – Sånn ser lunger ut. Ingrid er attende. På arket har ho laga masse små lommer, nett slik lungene ser ut. No er ho klar til meir lusesnakk. – Men kva trur de, kan lusa fly? – Nei! Puff! Det er fuglar, det. – Kan ho snakka då? – NEI-NEI-NEI!!!!Haha, snakka. – Kvar går ho på do då? – Ho tissar i håret vårt, vert det ropt. Latter kjem etterpå. – Uff. Det høyrest ikkje så artig ut. – Nei! Hihihi, uuærrkh! – Korleis ser ho ut då? Boye meiner ho er svart og litt blå, medan Alva meiner ho er kvit. Haakon held på svart, og berre det. Så spør me kva ein må gjera om ein har fått lus? – Du må få gift i håret, fortel Ingrid. Dei andre legg til at det må kammast grundig. – Lusa et på oss, men er det ikkje nokon som et lusa då? – Jau, insekt og frosk, kan gjengen raskt slå fast. – Kan me ikkje berre putte mange froskar i håret då? – Hahahahahaha, jo! Jo. Dei har lange tunger som dei kan fange lus, seier dei, og vert til froskar alle saman. Men dei har ikkje særleg meir tru på denne metoden, enn gjørmetrikset til Haakon. – Er det anna me skal hugse på for å halde ho unna? – Ein bør slutta vera ute, seier Tilda, med eit forventande smil. – Me kan slutta å klemma, seier Boye. Då set Haakon foten ned. Syskenbarnet hans, Sara, har gebursdag i dag. – Eg må klemma Sara. Men ein bør ikkje byta hue, kjem han på. Som dei andre borna verkar heller ikkje Haakon til å vera så redd for lusa. – Det einaste eg er redd for i heile verda, det er å slutta å klemma, seier han. Me er i Gjernes Barnehage og har fått lov til å intervjue borna om hovudlus, ein liten, men seigliva irriterande skapnad som barnehagar og skular og heimar over heile landet kjempar ein stri kamp mot. Vanlegvis er det plansjar og brosjyrar som fortel om lusa. I dag tenkte me at me kunne høyra med borna sjølve, og kva inntrykk dei har av krabaten som trivst så godt i håret vårt. Rundt bordet hjå Gruppe raud, dei eldste ugnane, møter me Ingrid, Boye, Anita, Oda, Yvonne, Alva, Haakon og Tilda. Når me spør dei korleis lusa ser ut, kjem det litt ulike svar. Haakon tenkjer seg litt om, før han har svaret. – Som ein kjøttbolle med auge, seier han raskt. – Ho er liten, omtrent slik, seier Ingrid, og set ein ørliten prikk på arket. Dei andre har også fått utdelt ark og teikneblyantar. Snart dukkar det opp lus i alle fasongar, medan praten går. Noko seier oss at naturens gåtefulle opphav også på Gjernes har minst to forklaringar. – Kvar er det lusa kjem frå, trur de? – Frå verdsrommet, meiner Haakon. Det er Boye litt usamd i. – Eg trur lusa kjem frå Gud, for han har laga menneske og hus, og sånne ting. Då har han nok laga lusa også. – Men kva driv ho med, og kvar bur ho? – I hovuda våre, seier alle i kor. – Ho bit og legg egg og då klør det, fortel dei, og viser oss kvar i håret lusa brukar å kravla rundt. – Ho har ikkje tenner, men nokre klyper, fortel Boye i samtale med Ingrid. – Ja, ho har ein slags maskin inni munnen, fortel ho, før ho finn tida mogen for å byta emne eit bel. – Veit du korleis lungene våre ser ut? – Eh, nja-nei, men det var vel lus me skulle.. – No skal eg teikna litt lunger. Me prøver eit nytt spørsmål. – Kan nokon seia oss korleis ein finn ut om ein har lus? – Då må me bruka kam. Eg har ein kam som er rosa, fortel Yvonne. – Eg og – Eg og – Og eg og. – Men kva skal me sjå etter? – Lus og egg, for ho legg egg når har bite litt, fortel Ingrid. Ho er neste ferdig med lungene. G I T A A D R R OM A A L I N NA T I V I S OL – Han har lus! Klassevenninna mi snurpa munnen saman og nikka mot ein gut i klassen. Ho snakka lågt så han ikkje skulle høyra kva ho sa, og me sat lenge og kikka mot krøllene hans. – Veldig ureinsleg, la ho til. – Kan ho fly? – Nei! Det er fuglar, det. – Kan ho snakka då? – Nei-nei-nei!!!! Men ho kan bita og ho legg egg oppi her! Og då klør det i håret! Kryssord Lusejakt og kløe 75 76 årets lokalavisside bidrag 4 Årets lokalavisside: Kvinnheringen k vinnheringen – forside Onsdag 3. september 2014. En konseptuelt løst forside som det står respekt av. Det kreves mot å tømme en forside for å sette en notis i sentrum. Et helt riktig og modig valg vi applauderer. NOTISAR ER GOD LESING Prøv Kvinnheringen 3 mnd for berre 149,- Ring 53 48 21 30, eller tinga på: www.kvinnheringen.no ONSDAG 3. SEPTEMBER 2014 • NR. 98 • 42. årgang • Laussal kr 25,- • Telefon 53 48 21 30 Den viktige notisen Notisen er sagt å vera det aller viktigaste i ei avis. Kort, lettlesen og helst velformulert. I notisen finn du dei små og artige nyhenda, og det er den vesle rakkaren som blir flittigast lesen. Kvinnheringen er ikkje alltid god nok på notisfronten – det gjer vi noko med i dagens avis. Kos deg med 210 notisar! u Side 2–24 Årets lokalavisside: Vigga vigga – «kromjuvelen årets lokalavisside bidrag 5 i rondane» 4. september 2014. Her er det fint samspill mellom bilder og tekst, og leseren dras inn mot den lille røde hytta i berget. Juryen synes det er flott at fotoet er utfallende og blir ramme for teksten. Det er gode typografiske hierarkier og en godt løst layout. Designet er sobert og legger opp til en fordypning i lokalhistorien. 20 VIGGA Nr. 32 4. september 2014 VIGGA Nr. 32 4. september 2014 KROMJUVELEN I RONDANE Den vesle, røde Raudhammerbua har en historie edlere enn mange er klar over. som gullvasker i Alaska. Lykken stod ham likevel ikke bi i Amerika, og han returnerte til Norge i 1937 med omtrent like lite som han hadde tatt med seg. Samme år ble han også gjenforent med Rauhamrene, Bua ble gjenoppbygd, og malmprøver sendt til Trondheim med søknad om ny drift. To år senere ble det på ny tatt ut prøver, båret i ryggsekker ned til Skogsætrene. BJØRNHILD VIGERUST Den ligger der ved sitt røde berg som om den skulle tilhøre en annen verden og en annen tid.. Den er ydmykt taus om sine opplevelser, og folk som kommer vandrende på stien like ovenfor ofrer den kanskje ikke så mye oppmerksomhet. Helten Johan Edle tilfeldigheter Likevel burde de kanskje det. Stikke innom, fyre litt i ovnen og speide etter rein gjennom smårutete vinduer. Kanskje få en anelse av hvordan det var her for 100 år siden. Hit til Rauhamran ved Hornsjøhøe, mellom Grimsdalen og Rondane, forvillet nemlig dovreskoging, byggmester og nysgjerrigper Johan Øverlien seg under reinsjakta i 1901. Under mosen kom det til syne en fordypning i terrenget, med en hestesko merket med årstallet 1792, samt seks minerborr av jern med stålspiss. Like ved lå også ei røys med to tonn krommalm i. Johan funnet sitt gull. Forsynte Tyskland - Se på det der, man må jo være litt smågæærn for å finne på noe sånt, raufossingen Jan-Erik Øverli epeker mot det røde berget i Storhammeren. Og langt der oppe kan en se restene etter et dagbrudd. Etter å ha snublet over funnet 16 år tidligere, startet nemlig hans bestefar Johan bergverksdrift her - 15 nærmest vegløse kilometer fra nærmeste jernbanestasjon. Dermed grunnla ha også “Dovre Gruber”. Krommalm var målet, som Johan året før hadde fått tillatelse fra Østlandske Bergmesterembede til å drive ut fra åtte punkter i berget. Johan Øverlien prøvde seg på bergverksdrift flere steder i Dovre og Lesja, uten å lykkes. ”Steinsjuk” som han var, tok han også turen til Alaska for å vaske gull, og senere til Vancouver for å jobbe med produksjon av båter og ski – sistnevnte under firmanavnet Flaa & Overlien skimakers. (Foto: Ivar Flatum/Gudbrandsdalsmusea) Malmen skulle fraktes med hest om vinteren via Skogsætrene ned til Brennhaug stasjon, og videre til Trondheim for eksport til Tyskland gjennom et svensk selskap. - Etterspørselen etter krom var stor under første verdenskrig, og det gjorde sitt til en pris på hele 283 kroner per tonn for eksport på sitt høyeste, noe som gjorde det aktuelt å hente krom ut fra selv de minste forekomstene i Norge, forklarer Lars Petter Nilsson, forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). 84 tonn krommalm Med håndbor og dynamitt gikk Johan og tre andre menn løs på berget, og for å kunne leve og bo på sitt arbeidssted satte Johan opp en liten bu med kjøkken og soveplasser; Raudhammerbua. Ved siden av murte de opp en stall til de seks hestene som skulle frakte malmen ned. Proviantere måtte de gjøre fra bygda eller setrene i Haverdalen. I to år fortsatte Johan driften her, og den totale produksjonen ble på 84 tonn krommalm – imponerende med tanke på omstendighetene. Hver hest kunne klare ett tonn malm om gangen. - Den samlede malmen fikk så plass på sju jernbanevogner, og den videre transporten til Trondheim kan antas å ha foregått via Hamar og Rørosbanen siden Dovrebanens siste strekning mellom Dombås og Oppdal stod klar først i 1921, påpeker Nilsson. Befaringer ble gjennomført, rapporter skrevet og søknader om tilskudd til drift sendt. Johan hadde stor tro på ny drift i Rauhamran, og hadde selv skaffet til veie en mulig kjøper av kleber og talkum som det også finnes forekomster av i dalen. Likevel ble produksjonen av både krommalm og kleber for tungvint og lite lønnsom, og ble mer eller mindre avsluttet av seg selv. I 1947 døde Johan Øverlien på Dovre, 71 år gammel. Ved kjøkkenbordet i nåtidens Rauhammerbu kan ikke barnebarna Jan-Erik og Per Henrik Øverlie konkludere med annet enn at bestefar var av de seige typene. For dem står Johan som en stor helt. - Jeg husker jeg fikk være med ham å fiske i Lågen ved Hatten, det lille røde huset hvor han bodde sine siste år. Han var en fascinerende mann av få ord, og det finnes mange gode historier om alt det rare han drev med, også før driften i Rauhamrene. Han bygde for eksempel Gudbrandsdalens første sykkel med deler sendt fra Lillehammer, forteller Jan-Erik. Vender alltid tilbake Selv om Johan solgte Øverlie-gården på Dovreskogen i 1913, og bare to av hans totalt fire barn bodde noen år på Dovre, er barnebarna sterkt knyttet til bygda. Men det er Raudhammerbua som er stedet på jord. Til tross for bosted i henholdsvis Raufoss og Oslo med familiene, besøker Jan-Erik og Per Henrik bua både titt og ofte. - Vårt aller første møte med bua her var i 1956, da vi gikk inn hit alene fra Skogsætrene hvor far Bjørner ventet på oss. Siden har vi vært frelst begge to. Røttene knytter oss hit, det var liksom her alt startet. Her tilbringer vi gjerne både dage- og ukevis, og flere av barna våre har også blitt glad i bua, sier Per Henrik. Her kikker de på reinen ut gjennom smårutete kjøkkenvinduer, går på leting etter klebersteiner og serpetiner, eller fyrer i ovnen mens vinden uler i berget utenfor. Bua står like støtt, og dets historie med den. Kilder: Norges Geologiske Undersøkelse, Direktoratet for Mineralforvaltning, Alf Inge Eriksen, Dovre Historielag, Utgaver av Dovrebygde, Rune Moseng. Gull og gråstein Da freden kom i 1918 brakte den med seg vanskelige tider. For å finne mer arbeid flyttet Johan, kona og de to barna Bjørner og Ola fra Dovre, og Johan og kona skilte senere lag. I Rauhamrene hadde de driftige lydene fra berget stilnet, og da Strosse 1 var det viktigste bruddet i Raudhamran, bua brant ned 1929 var krom-eventyret tilsynehvor det ble hentet ut 48 tonn eksportmalm. Malmen latende forbi. Eventyreren selv derimot var ikke ble sett på som ”ganske brukbar”, og selve feltet ble vurdert til å være meget lovende på 40-tallet – dog for helt ferdig med de edle metaller, og dro som så kostbart å bruke. mange andre over dammen for å prøve lykken 77 Om ikke yrkesvalget gikk i arv er likevel Per Henrik (t.v.) og Jan-Erik Øverlie like nysgjerrige på rare bergarter som sin bestefar. Legg merke til figurene i vinduskarmen, skåret ut av kleberstein. De røde bergene av serpentinbergarter - med blant annet krom, skifer og kleber - har gitt sitt navn til Raudhamran. Raudhammerbua ble døpt ”Rondaglytt” av Johan, og driftes i dag av Dovre Fjellstyre. 21 78 notater Notater Notater notater 79 80 notater Notater Notater notater 81 82 notater Notater Notater notater 83 84 notater Notater
© Copyright 2024