1. No category

VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING
Reguleringsplan
Prosjekt: Rv. 4
Parsell: Roa - Gran grense
Kommune: Lunner og Gran
Region øst
Prosjekt Vestoppland
26. januar 2015
Kopi av innkomne merknader.
Statens vegvesen sin arkivkode er:
2014078439
8*
w
Fylkesmannen i Oppland
Statens vegvesen Region Øst
Postboks 1010
2605 Lillehammer
Dato
Deres referanse
Vår referanse
20L4/078439
Saksbehandler
Laila Nersveen, tlf . 6L 26 60 79
20ß/L877-20 421,4
Lunner og Gran kommuner
I2.O9.2O14
LNE
-
reguleringsplan rv. 4 Roa - Gran grense
-
høring
Fylkesmannen har innsigelse til planforslaget fordi det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til nasjonale
jordverninteresser. Det blir her vist til område SE7 Sentrumsområde ved Sanstad og ny lokalveg fra
dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/LØken. Fylkesmannen mener videre at det må legges opp til
stØyskjerming i form av stØyskjermer der tiltaket berører dyrka mark. StØWoll krever normalt
vesentlig mere arealenn stØyskjermer. Midlertidige anleggsområder/deponiområder på dyrka
mark må utredes og dokumenteres bedre. Dette må også sikres i planbestemmelsene.
Naturmangfold er etter Fylkesmannens vurdering godt ivaretatt i planforslaget, men det
forutsettes noen endringer for å sikre vassdragshensyn og oppnå tilfredsstillende stØyforhold.
Vi viser
til brev
av 3.
juli 2074hvor reguleringsplan for rv.4fra
Roa
til Gran grense er sendt på høring.
Grunnlaget for reguleringsplanen er den vedtatte kommunedelplanen for rv. 4 Roa
-
Gran grense,
vedtatt i Lunner 2!.O6.2OL2 og Gran L3.O9.2OL2.
Vegtraseen følger hovedsakelig samme veglinje som ble vedtatt i kommunedelplanen, men linjen
avviker noe ved Holmen, i nordre del av parsellen. Denne løsningen ble ansett for samlet sett å være
mer gunstig enn kommunedelplanens, på grunn av følgende momenter:
Kommunedelplanens kryssing av gammel veg var svært skrå, med nødvendig omlegging av
eksisterende rv. 4 ved krysningspunktet.
o
¡
o
o
Kommunedelplanen hadde større grad av berøring/nærtøringtilVigga.
Kommunedelplanen hadde større beslag av dyrket mark ved bebyggelsen sør for kryssingen.
Kommunedelplanen hadde nærføring til bebyggelsen ved Holmen med mindre gunstige
støyforhold.
Fylkesmannen vil også påpeke de føringer som ble lagt i mekling om kommunedelplan, og som det
ble gitt innspill om i vårt brev av 5. april 2013 til oppstart av reguleringsarbeidet. Vi viser t¡l at det er
et nasjonalt mål å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark, innen 2010 jf. St.meld. nr.26
(2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstond og Meld. St. (2011-2072) Londbruksog matpolitikken samt Jordvernstrategi for Oppland. Etter 2010 er målsetningen at årlig
omdisponering skal være under 6000 daa. Jordvernmålet ligger også til grunn for Nasjonale
forventninger til regional og kommunal planlegging (2011).
I
vårt innspill til planen forutsatte vi at det velges løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og
dyrkbare arealer. For løsninger som medfører unødvendíg omdisponering av dyrka jord eller gir en
dårlig arrondering, tok vi forbehold om å vurdere eventuell innsigelse.
I
Besøksadresse: Statens hus, Storgata I70, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987 ,2626 Lillehammer
Telefon: 6L 26 60 00 Telefaks: 6126 6t 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934
www.fylkesmannen.no/oppland
Landbrukshensyn - arealforbruk
Når det gjelder planen og landbrukshensyn så vil vi særlig knytte merknader til følgende punkter:
Område SE7 sentrumsområde ved Sanstad
Ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/Løken,
StØWollkontrastØyskjerm
Midlertidige anleggsområder/deponiområder
o
.
o
o
o
Arealoppgave
Område SE7 sentrumsområde ved Sanstad
Ved behandling av kommunedelplanen for rv. 4 Roa - Gran grense hadde Fylkesmannen innsigelse til
planen ut fra nasjonale jordverninteresser. Det ble meklet på planen og Fylkesmannen kunne på
visse vilkår godta den planen som kommunestyret seinere vedtok. Et av vilkårene var at (nye
byggeområder legges ikke inn mellom gammel og ny rv. 4 øst for Sandstad i ny kommuneplan.>
Området SE7 er nettopp dette arealet som vi mente ikke skulle utbygges, et areal på knappe 10 daa
fulldyrka jord. Arealet ble ikke lagt ut til byggeområde i den nylig vedtatte kommuneplanen. Vi mener
at det heller ikke er akseptabelt å legge ut areal i reguleringsplanen som en i mekling er blitt enige
om at ikke skal legges ut. Dette er med å undergrave meklingsresultatet.
Fylkesmannen mener at å legge ut dette arealet til sentrumsformål er i strid med nasjonale
jordverninteresser og at det også lettere vil kunne medføre press mot dyrka mark på nordsiden av
E16 og vest for dagens rv. 4 dersom en aksepterer byggeområder på denne siden av rundkjøringen.
Arealet er i strid med kommuneplanen og er heller ikke konsekvensutredet eller omtalt i
planbeskrivelsen. Med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser, meklingsresultat iforbindelse med
kommunedelplanen samt mulig press mot ytterligere nedbygging fremmer Fylkesmannen innsigelse
til området SE7, og forutsetter at det legges ut til landbruksformå1.
Ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/Løken.
Denne vegen er på drøyt 300 m og ca. 250 m går på areal som ikke er beslaglagt av den nye rv.4. En
arealberegning med grunnlag i reguleringsplanen viser at disse 250 m med veg beslaglegger totalt ca.
10 daa og av dette er 9,3 daa fulldyrka areal. I tillegg gir den arronderingsulemper, blant annet ved at
det blir liggende igjen et jordstykke pä L-2 daa dyrka rett nord for Sanstad som ikke vil bli mulig å
drive, og vegen tar mye areal og gir uheldig arrondering på restarealet til Engeli gnr. L/bnr. 4. Det
totale arealforbruket blir her stort, og det bør absolutt være mulig å få t¡l en bedre løsning. En bør
blant annet vurdere å legge avkjøringen fra dagens rv. 4 tettere inntil tunet på Sanstad slik at det ikke
blir igjen restareal her, og en må også se på en linjeføring som ikke er så arealkrevende. I den
forbindelse må det også eventuelt vurderes helt andre løsninger.
StØyvoll kontra stØyskjerm
I utgangspunktet må en søke å minimere forbruket av dyrka og dyrkbart areal, og den beste jorda må
ha det sterkeste vernet mot omdisponering. Støyvoller krever normalt vesentlig mer areal enn
støyskjermer, så der det er behov for skjerming mot støy og tiltaket berører dyrka jord mener
Fylkesmannen at stØvskjerm er den beste løsningen. På god dyrkajord må en også vurdere rekkverk
langs kjørebanen for å redusere avstand til støyskjerm. I denne planen er det i utgangspunktet lagt
opp til bruk av støyvoller og støyskjerm er bare lagt inn på avgrensa områder. Ut fra de dokumenter
som foreligger er det ikke mulig å si hvor mye ekstra areal støWollene tar i forhold tíl om det hadde
vært brukt stØyskjerm.
Ví registrerer at det langs noen av støyvollene er regulert areal med kombinasjonen LNF/annen
veggrunn og hvor reguleringsbestemmelsene sier at arealene kan brukes til vanlig jordbruksdrift,
men at tiltak som kan påvirke konstruktiv del av veganlegget ikke tillates. Vi er noe usikre på denne
formuleringen, men da dette gjelder områder som er tenkt oppfylt, forutsetter vi at hydrotekniske
2
anlegg for ovenforliggende jordbruksarealer må sikres inn i konstruksjonene. Vi forstår løsningen slik
at den er ment å være arealbesparende når det brukes støyvoll. Vi ber om at det lages en oversikt
som viser hvor mye areal som går med ekstra til støyvoller i forhold til en mindre arealkrevende
løsning med støyskjerm (inkludert rekkverk) slik at vi har en mulighet til å vurdere alternativt. lnntil
en slik oversikt foreligger og vi har hatt mulighet for å vurdere den har Fylkesmannen innsigelse til at
det legges ut dyrka mark til annen veggrunn for etablering av støWoller.
Midlertidige anleggsområder/deponiområder
Det er svært store arealer som er lagt ut til midlertidige anleggsområder og deponiområder i
planforslaget. Erfaring fra tidligere massedeponier på dyrka mark, og ulike rapporter om temaet viser
at det er svært vanskelig å opprettholde kvalitet og produksjonsevne på arealer som tilbakeføres til
dyrka mark over et massedeponi med fjell-/tunellmasser. Fylkesmannen mener at dette gjør at det i
utgangspunktet ikke bør tillates massedeponi på dyrka jord. Unntak kan være dersom en kan oppnå
en heving av produksjonsevnen ved at areal som f.eks. er flomutsatt/rålendt blir hevet. Også i slike
tilfeller må en sikre seg at arbeidet blir gjort på en slik måte at vekstforholdene ivaretas. Dette
innebærer både at matjord må tas vare på for tilbakeføring men også at det etableres ett B-jordsjikt
over fjell-/tunnelmassene med tilstrekkelig tykkelse og kvalitet. Dette bør antagelig være minimum
en metertykt. Dersom en ikke hartilstrekkelig med massertilå få t¡lså tykt B-jord sjikt, vilrisikoen
for å få dårligere produksjon i ettertid være for stor til at en kan akseptere deponi av
fjell/tunnelmasse på dyrka jord. Når det gjelder vanlige løsmasser kan situasjonen være noe annen
men det vil avhenge av massenes egenskaper og ikke minst hvordan arbeidet gjennomføres.
Dersom det skal lages deponi på dyrka jord må det dette g¡øres med utgangspunkt i en plan
utarbeidet av fagfolk med jordbunnsfaglig kompetanse som blant annet viser hvordan matjorda skal
lagres og hvordan fyllinga skal legges opp for å sikre at produksjonsevnen bevares mm. I en slik plan
må også hydrotekniske løsninger være med. En slik plan må utarbeides før anleggsstart og den må
være bindende for anleggsgjennomføringen.
til følgende rapporter som kan være nyttige ved utarbeidingen av en slik plan:
Bioforsks rapport <Flytting ov oppdyrket jordsmonn for reetoblering av jordbruksorealer>t fra
Vi viser
-
-
2012.
<Kompensasjon av jordbruks- og noturområder: litteroturstudie med onbefalinger og
vurderinger av kostnoder> utarbeidet av Multiconsult, Skog og landskap og
NaturResta u rering for Samfe rdselsdepa rtementet i ma i 2013.
Anleggs- og riggområder samt massedeponier og oppfylling av landbruksarealer er gitt en grei omtale
i planbeskrivelsen, men planbestemmelsene sikrer i liten grad at de riktíge ting blir gjort. Dette har
vært et tilbakevendende tema gjennom flere vegplaner i fylket de seinere årene. Helt vesentlig for å
få til et godt sluttresultat er å komme inn tidlig og lage en plan for massehåndtering, hydrotekniske
tiltak, vurdere hvilke tiltak som kan tillates på de enkelte områder ut fra massenes egnethet og
konkret hvordan arealene skal settes i stand. De som lager en slik plan må ha jordbunnsfaglig
kompetanse. Fylkesmannen mener at en slik plan er helt avgjørende for å kunne akseptere så store
midlertidige anleggsområder og deponiområder som det legges opp til i planen. En slik plan burde
derfor ideelt sett ha fulgt med reguleringsplanen slik at vi hadde den som grunnlag i vår vurdering av
om vi kan akseptere utlegging av så store dyrka arealer til massedeponi eller om vi skal fremme
innsigelse til det. Et alternativ kan være at det tas inn i planbestemmelsen at det skal lages en slik
plan. Det vil ta tid å få laget en slik plan, og for framdrifta av reguleringsplanen vil det være mest
hensiktsmessig at det tas inn i reguleringsplanbestemmelsen at det skal lages en plan, hva den skal
inneholde og krav til kompetanse til de som lager planen. Forslaget til planbestemmelser sikrer ikke
dette på en tilfredsstillende måte.
Fylkesmannen har ut fra nasjonale jordverninteresser innsigelse til planen inntil det er utarbeidet
planbestemmelser som sikrer at det lages en plan som nevnt over. Planbestemmelsene må belyse
3
hva planen skal inneholde og krav til kompetanse til de som lager planen. Videre må det lages system
som sikrer at planen fplges ved anleggsgjennomføring.
Arealoppgave
De arealoppgavene som er satt opp i planbeskrivelsen på side 78 og79 er ikke tilfredsstillende i
forhold til det som skal rapporteres på i KOSTRA. Vi ber om at det lages en utførlig arealoppgave for
hele planen som viser omdisponering av dyrka og dyrkbart areal og til hvilke formål de
omdisponeres. Ta gjerne kontakt for klargjøring av detaljer.
Naturmangfold
lht. konsekvensutredningen og vedtaket av kommunedelplanen med mekling er det gjennomført en
supplerende vurdering av naturmessige forhold, med forslag til avbøtende og kompenserende tiltak.
Arbeidene er utført av Miljøfaglig Utredning AS ved BjØrn Harald Larsen og oppsummert i egen
rapport som er vedlagt planen. Rapporten er utfyllende og gir en god oversikt over naturtypelokaliter
og rødl¡stefunn utenfor naturtypelokaliteter som blir berørt av veganlegget.
Det er gjennomført avbøtende og kompenserende tiltak for å redusere de negative konsekvensene
av vegtiltaket. Fylkesmannen vurderer det som positivt at midlertidige massedeponier og
anleggsveger er plassert utenom sårbare områder, særlige våtmarksområder, myrer, arealer ned mot
vassdrag og arealer med spesielle naturverdier. I tillegg foreslås flytting av rødlistearter der det ligger
til rette for det. Disse avbøtende og kompenserende tiltakene vil bidra til å redusere de negative
konsekvensene av utbyggingen for naturma ngfoldet.
Vassdrag
I følge vannressursloven $ 1-1 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag som
motvirker erosjon og avrenning og gir levested for dyr og planter. I plankartet er det avsett et
grøntbelte langs vassdraget og det er gitt bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon, men det er
ikke satt konkrete minstekrav til bredde og h6yde, jf. pbl. 512-7 nr 9. Fylkesmannen mener at dette
bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene. I følge ROS - analysen skal vegetasjonsbeltet langs
Vigga være minst 6 meter bred, noe Fylkesmannen mener er tilstrekkelig.
Reguleringsplanen legger opp til omlegging av en del av elveløpet til Vigga. Fylkesmannen vurderer
det som svært viktig at det i omleggingen blir gjort betydelige restaureringsmessige tiltak som sikrer
etablering av kantvegetasjon, bunnforhold og variasjon i elveløpet. Slik Fylkesmannen ser det er
dette ivaretatt i reguleringsbestemmelsene 5 6. 2 som setter krav om at nytt elveløp skal
opparbeides med en mest mulig naturlig føring, med varierende bredde og naturlige bunnforhold
mest mulig lik eksisterende elveløp.
støy
Det er utarbeidet støysonekart for eksisterende og nytt veianlegg for nåværende situasjon og
framtidig situasjon. I støysonekartene er det vist støynivå 4 meter over terreng som er i tråd med
T-L442/2072.
Beregninger viser at støysonens utbredelse ved rv. 4 berører mange boliger, og siden den nye
parsellen for rv. 4 er parallell med eksisterende rv. 4 vil mange av de samme boligene være
støyutsatt som ved eksisterend e rv. 4, men også flere boliger vil bli berørt av støy ved ny parsell. I
planen legges det i stor grad opp til stØyskjerming i form av stØyvoller og støyskjermer. Selv om det
blir lagt opp til stØyskjerming er det likevel en del hus som blir liggende innenfor gul stØysone og
vegvesenet foreslår derfor ä gjøre lokale skjermingstiltak for de aktuelle boligene.
Ut i fra den stØykartleggingen som er gjennomført mener Statens Vegvesen at lokale skjermingstiltak
skal kunne gi tilfredsstillende stØynivå i henhold til retningslinje for stØy i arealplanlegging
T-L442/2O12. Støyanalysen viser at selv om det blir bygd lokal skjerm pâ 2,5 meter for to hus som
ligger ved eksisterende rv.4, vil den ene boligen fortsatt ligge i rød sone og den andre i gul sone. Slik
4
Fylkesmannen ser det vil ikke dette lokale skjermingstiltaket gi tilfredsstillende støynivå, jf. kravene
støyretn¡ngslinjeT-1442/2Ot2. Statens vegvesen må derfor gjennomføre lokale tiltak som sikrer at
disse husene får tilfredsstillende støynivå, eller evt. tilby innløsning av husene.
Det er positivt at det i reguleringsbestemmelsene er satt krav om at støys¡tuasjonen innenfor
planområdet skal tilfredsstille kravene i støyretningslinje T-L442/2OL2. Støysonene strekker seg
imidlertid utenfor planområdet og det er viktig at boligområder utenfor planområdet også blir
skjermet mot støy fra nytt veianlegg. Det er videre positivt at det er satt rekkefølgekrav som sikrer
gjennomføring av støyskjerming før veien er ferdigstilt.
Kristin Hille Valla
Runa Bø
fagdirektør
Kopitíl:
Oppland folkeskommune
Lunner kommune
Gran kommune
Postboks 988
Sandsvegen 1
Rådhusvegen 39
2626 LILLEHAMMER
2740 ROA
2770 JAREN
5
i
Ø
Stortorvet 7, Oslo
Jernbaneverket
Postadresse:
PB 217 Sentrum
NO- 0103 oSLO
Statens Vegvesen Region Øst
Postboks l0l0
2605 LILLEHAMMER
fi rnr
a
post-o stlÐ ve gvese
Sentralbord:
05280
n.
no
Org. Nr.:
971033533 MVA
Bankgiro:
76940601977
Henvendelse til:
Marianne Hvalsmarken
Dato: 3 1.07 .2014
Saksref.:
Trf.:
jernbaneverket.no
201302254-4
Faks:
Deres ref. : 20 I
r-post Marianne.Hvalsmarken@j bv.no
Vedlegg:
4I
07 8439
-002
Uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense i Lunner og
Gran kommuner
Viser
til
deres brev datert 03.07. I 4
Jernbaneverket bemerker at den nye vegstrekningen vil ha på-lavkjørsel i forbindelse med
eksisterende kryss ved Sand. Denne vil da sikre adgang fi'a den nye vegen til både Roa
stasjon og Lunner stasjon. Vi ser at det ellers ikke foreliggêr andre av/påkjørselsmuligheter på strekningen, men anser likevel foreliggende reguleringsplan som
tilstrekkelig.
Vi har ikke andre merknader til planforslaget
Med hilsen
Ragnhild Lien
seksjonssjef
Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning
Marianne Hvalsmarken
Overingeniør
Dokumentet er godkjent elektronisk
Kopi: Lunner kommune og Gran kommune
201:102254-4 Sicle
I
av 2
CÐ
a-û\'.t{,ulrve .{u
Di
rcktontet for minenlforraltn
in
g
med Bergmesteren for Svalbard
Dato:
ref:
Statens vegvesen Reg¡on øst
Postboks 101O Skurva
19. aug.2014
Vår
14/01069-2
Deres ref: 2OL4lo7 8439-002
2605 LILLEHAMMER
Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Rv.4 Roa-Gran grense i
Lunner og Gran kommuner
le¡v Frikssons vei 39
Postboks 1021 !¿de
N-7¡¡41
Trondhein
TELEFON
,
47 73 90 40 50
E-PO5T mail@dlrm¡r-no
G¡ñO 7694.05.05883
sw,ft
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til
ovennevnte sak, mottatt 7. juli20L4.
DMF sin rolle
DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnyttelse av mineralske
ressurser, og har et særlig ânsvar for at mineralressursene blír ivaretatt i
plansammenheng.
DNBANOt0(
lsaN N05376940505883
oRG,N*. NO 974 760 282 MvA
SVALEARDKON¡TOR
JELEFON +4? 79 02 !2 92
Merknader tll reguteringsplan
DMF kan ikke se at den planlagte utbyggingen av rv.4 mellom Roa og grensen til Gran
kommune kommer i konflikt med noen registrerte mineralressurser.
For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se
hjemmesiden vår på www,dirmin.no.
Vennlig hilsen
Marte Kristoffersen
Anders lund
seksjonsleder
overingenlør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke hãndskrevne s¡gnoturer,
Saksbehandlen Anders Lund
tîJ
\/
OPPLAND
fylkeskommune
Regionalenheten
,f
Statens vegvesen Region Øst
Postboks 1-01-0
2605 LILLEHAMMER
Vår ref.:
Lillehammer, 23. oktober 2014
201403030-37
Deres ref,
Administrativt
FR-sak
vedtak
Vedtaksdato Sak nr
23.I0.20t4
I342/I4
SA-07 Fylkesrådmannengismyndighettil åtaavgiørelserpåfylkeskommunensvegneogtil åtreffevedtakialleenkeltsakerog
alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. SS A-01 og A-02.
Regional omstilling og nyskaping
Uttalelse til offentlig ettersyn av reguler¡ngsplan for Rv.4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran
kommune
VEDTAK
- Gran grense er i konflikt med tre automatisk fredete
kulturminnelokaliteter, bosetnings- og aktivitetsspor id 94659,1730L0 og 173011. Det har vært søkt
Riksantikvaren om dispensasjon for tillatelse til inngrep iht. kulturminnelovens 5 8, fjerde ledd. Etter en
Reguleringsplan for rv 4 Roa
samlet vurdering har Riksantikvaren innvilget dispensasjonen. Det er satt vilkår om arkeologisk
utgraving av id 94659 før tiltak etter planen iverksettes. Dispensasjonen forutsetter følgelig at
rekkefølgebestemmelser vedrørende arkeologisk utgravning innarbeides i planen, jf saksfremlegg.
Oppland fylkeskommune knyttes innsigelse til dette punktet i planen. lnnsigelsen vil automatisk bli
trukket når bestemmelsene er innarbeidet.
Riving av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4,79 vilfå svært uheldige konsekvenser
på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette.
Med hilsen
Hjalmar Solbjør
KjellMarius Mathisen
ass. Fylkesrådmann
Fylkeskonservator
Regionalenheten
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift.
SAKSFRAMLEGG
Postadresse
Besøksadresse
Postboks 988
Kirkegaten 76, Lillehammer
Henrik Natvig/ Øystein Rønning Andersen
2626 LILLEHAMMER
Bankkonto: 2000 09 500L8
Telefon:
E-post:
E-post:
Org.
nr:
961382335
postmottak@oppland.org
Saksbehandler:
Henrik.Natvig@oppland.org
I
SW datert
Viser ti! brev fra
03.07.20L4, med oversendelse av ovennevnte reguleringsplan til offentlig
ettersyn.
t
Lunnet l(omraæog
ffil!.qmdl
L..ffiqr&
f
eßn lørwwne
KamrnunâdÉ/lplan N- 4 Raa - êran grenæ
Alternativ C3
t
b
I
E
iffi"-'
.dl**
k.W6sr¡&
-
*-**-,,
Èfrqùkdtr
ffi
ffi*urJffi
¡i¡¡¡
T
¡.S{*¡¡{¡Ad'dì@
mlqd
t¡eú,.ñqN¡.âCt
M
..É{ñrryqÉ9
lEl
¿.
HHåJñ
ùt{ñhrt
ff
eübrfu.¡d.
ÔübæËhñæ
lrÉtMbblttrktuel€@t
I
*'ffi.N¡!@&ss¡q{
¡.
!
I
1
Ê
t
,:
i'.
j
,1
I
!f
1.t
drdegg
q
)
I
I
Nfutr
\
tþtg
J:
\'t
Kdvdr
{r
Merknader
Forholdet til automatisk fredete kulturminner
Reguleringsplanen er i konflikt med et automatisk fredet kulturminne, tre lokaliteter med automatisk
fredete kulturminner jf id 94659, 173010 og lT30ll iRiksantikvarens kulturminnedatabase,
Askeladden. Kulturminnene er fredet etter kulturminnelovens SS 4, 6 og 8. Søknad om dispensasjon fra
den automatiske fredningen ble i den anledning oversendt Riksantikvaren den 0L.09.20L4.
Riksantikvaren er rette dispensasjonsmyndighet i denne type saker.
Etter en samlet vurdering av den foreliggende saken har Riksantikvaren valgt å innvilge dispensasjon
fjerde ledd for det automatisk fredete kulturminnet ved id 94659,173010
ogLT3OL'l.,jf vedlegg 1. Vedtaket innebærer krav om arkeologisk utgraving av id 94659 før tiltak kan
gjennomf6res. For id L73010 ogtT3OLl stilles det ikke vilkår ved dispensasjonen.
etter kulturminnelovens
$ 8,
det planlagte tiltakets høye samfunnsnytte ved bedre
trafikksikring av en høyt trafikkert og ulykkesbelastet vegstrekning. Dette veier tyngre enn en fortsatt
bevaring av de automatisk fredete kulturminnene.
I sin vurdering har Riksantikvaren vektlagt
Vedtak om omfang av den arkeologiske utgravingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av
undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Vi glø, oppmerksom
på at arkeologiske utgravninger normalt bare lar seg giennomføre i sommerhalvåret (15. mai - 1.
oktober), og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensyn til dette. Tiltakshaver må varsle Oppland
fylkeskommune i god tidlør tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert, og helst innen utgangen av
januar samme år som utgravningen er tenkt gjennomført dersom dette er mulig. Riksantikvaren vil
deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske utgravingen. Dette vedtaket vil kunne påklages
medhold av forvaltningslovens $9 28 og 29.
I følge Kulturhistorisk Museums forslag
til budsjett er en utgraving av angjeldende kulturminner,
94659, beregnet å koste inntil 780.000,- (20L4-kroner og satser), jf. vedlegg 2.
Dispenserte kulturminner (id 94659, 173010 og 173011) skalvises som Bestemmelsesområde i
plankartet, jf tabell under. Bestemmelsesområdet skal gis fortløpende nr. #t, #2 og#3.
Beskrivelse
sym bol er
Stipling
Linjesymbol
Tykk
Leng
else
de
Mellom
(mm)
t*t)
{mm)
KpBestemmelsecrense
0,5
2
2
RpBestemmelseGrense
0,5
2, 0
2,0
Syrnbol
Farge
-RGB 0-0-0
RGB 0-0-0
id
i
Følgende tekst må knyttes
til bestemmelsesområdene og tas inn i reguleringsplanens
fellesbestemmelser:
"Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte
automatisk fredete kulturminner id 94659 som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. ld
173010 og L73011 markert som bestemmelsesområde #2 og #3 kan fjernes uten vilkår om arkeologisk
utgraving.
Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at
omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes."
Granskingen bekostes av tiltakshaver,
jf kulturminnelovens $ 10.
Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst blir
innarbeidet i reguleringsbestemmelsene og at de berørte kulturminnene blir markert i kartet. Vi glø,
oppmerksom på at Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune har innsigelse til planen inntil våre
merknader er innarbeidet.
Planens forhold
til bvsningsvern
det lagt fram flere løsningsforslag for å få innarbeidet et
framtidig serviceanlegg og pendlerparkering i planen. Et av løsningsforslagene vil berøre
bygningsmiljøet ved Sand (jf Skisse 3 i notat til planforumet), og Oppland fylkeskommune frarådet sterkt
På Regionalt planforum den 18.03.2014 ble
en slik løsning med tanke på bygningsmiljøets høye verdi (dok. 201403030-15). I reguleringsplan
oversendt 03.07.2074 må enda flere bygninger rives, og bygningsmiljøet blir vesentlig redusert.
Bygningsmiljøet er i KU
til kommunedelplanen tillagt stor verdi (KM 1). Grunnlaget for vurderingen er
blant annet miljøets viktighet i etableringen og utviklingen av Roa som bygdesenter i siste halvdel av
1800-tallet. Kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune støtter de vurderingene som er gjort
kulturmiljøet høy lokal til regional verneverdi. Reguleringsplanen innebærer at flere hus
ved gnr/bnr 58/4,79 må rives, og har vesentl¡g større konsekvenser for bygningsmiljøet enn tidligere
fremlagte løsningsskisser. En sanering av dagens rv 4 kunne gjenopprettet sammenhengen i
KU, og tillegger
kulturmiljøet, og således virke positivt inn på kulturmiljøet ved Sand langs den gamle chausseen. Riving
av et større antallverneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4,79 vil således fä svært uheldige
i
konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet. En gjenåpning av den gamle chausseen vilforsterke dette
kulturmiljøet og gi ny attraktivitet til området, og med det være god stedsutvikling. Riving av bygninger
som henvender seg mot denne gaten vil derfor være lite hensiktsmessig i forhold
til utvikle utvikling
bygningsmiljØet, og kulturavenheten vil derfor sterkt fraråde utforming av avkjøringsrampe som
forelagt i planen.
Fylkesrådmannens tilrådning er å etterstrebe en utforming av avkjøringsrampen til veiservice anlegget
som bevarer bygningene langs dette kulturhistoriske viktige veifaret.
Forholdet til nvere tids kulturminner
Ved Volla ligger det en steinhvelvsbru oppført rundt 1-900. Brua er et viktig veghistorisk kulturminne
som forteller noe om Volla som trafikknutepunkt med tverrforbindelse mellom Østsida og vestsida av
Viggadalen. Den er reguleringsplanen regulert til gang-/sykkelveg. For å synliggjøre
kulturminneverdiene anbefaler vi at bru med tilliggende, bevarte vegstubber reguleres med
hensynssone C, Sone med særlig hensyn
bokstav
til bevaring
av kulturminne/kulturmiljø,
jf
PBL SS
12-6 og L1--8
C.
Ny rv 4 vil i stor grad bryte opp det gamle vegmiljøet ved Volla. Fylkeskommunen har tidligere anbefalt
at uberørte vegstrekninger og gamle forbindelseslinjer opprettholdes så langt det lar seg gjøre, jf
uttalelse 03.04.2Ot4. På strekningen Dale (gnrlbnr 38/841- Nerenga (gnrlbnr 4215l.er deler av veglinja
til den gamle <Byvegen>, der denne ikke er bortdyrket, regulert til turveg (TV2). Vi ser dette som
positivt. På strekningen Dale (gnrlbnr 38/84) - Brennbekkvegen vil imidlertid den gamle veglinja bli
berørt av et midlertidig anleggsbelte. Vi vil anbefale at denne enten sikres under anleggsarbeidene eller
reetableres etter ferdigstilt veganlegg slik at den innregulerte turvegen fra Nerenga til Dale kan trekkes
videre til kryssningspunktet med Brennbekkvegen. På den måten vil en kunne bevare en gammel
veglinje i terrenget og videreformidle en del av veghistorikken for ettertiden. Videre sørover vil veglinja
til den gamle <Byvegen> inngå i ny atkomstveg opp til Løyken. En oppgradering til kjøreveg vil etter vår
vurdering endre karakteren på vegfaret og betydelig forringe opplevelsesverdien av vegen som
kulturminne. Vi vil ikke motsette oss en slik løsning, men ber om at en oppgradering i størst mulig grad
ivaretar dagens linjeføring, kurvatur, bredde og kantvegetasjon slik at vegen kan fungere som en
attraktiv turveg i kombinasjon med atkomst til gården.
Ved en supplerende befaring den 15.08.201-4 ble det påvist et eldre vegfar som går fra Kråkhaug
(gnr/bnr 239/41og opp mot Dynna-gårdene i Gran kommune, jf kart under. Vegfaret utgjØr trolig den
gamle møllevegen mellom Dynna og Flatla mølle. Vegen ervurdert å ha høy lokalverneverdi. Ned mot
dagens rv 4 er vegen dyrka bort. Vegen er ikke avmerket i plankartet og ligger i arealer avsatt til veg,
annet vegareal, LNF med midlertidig rigg- og anleggsområde samt LNF-formå|. Fylkeskommunen vil
anbefale at vegfaret i så stor grad som mulig bevares og hensyntas i planen. For å synliggjøre
kulturminneverdiene i plankartet ber vi om at vegen inkludert et areal på fem meter til hver side av
senterlinjen reguleres med hensynssone
kulturminne/kulturmiljø,
jf
PBL ç5 1.2-6
C, Sone med
særlig hensyn til bevoring av
og 77-8 bokstov
C.
hgút..
I
\
I
1
I
\
\
l-,**
\
Kartutsn¡tt med planforslag fra lnnlandsGlS.no. Den gamle møllevegen mellom Flatla mølle og Dynna
er markert med blå strek.
Kopitil:
Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,2626 LILLEHAMMER
Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN
NVE Region Øst (RØ) Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 4223,23L5 HAMAR
Lunner kommune, Sandsvegen L, 27 40 ROA
Roa-Gran grense, Kraggerud 6vre, gbnr 36f3,7,8,9,
Kraggerud søndre gbnr 36/24, Løken vestre gbnr 4L/1,, Sand gnr/bnr 58/L Lunner kommune tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminner jf. 58 fjerde ledd
Vedlegg Forslagtilreguleringsplan for RV4,
Prosjektplan - id 94659, L73OL0 og 173011.pdf
Budsjett - id 94659, 173010 og 1-73011.pdf
SAKSBEHANDLER
\,.
\ i
INNVALGSTELÉFON
Ole Grimsrud
,
#"
VÂR REF.
DERES REF
DERES DATO
0ó/00358-27
ARK.
P - Ptansaker
TELEFAKS
,47 72 94 04 04
postmottak@ra. no
www. riksantikvaren. no
VÅR DATo
139 Lunner kom. - Op
19.09.2014
Opplancl fylkeskommune, Kulturarvenheten
Postboks 988
2626LTLLEHAMMER
¿t
soV'
Aolqo3a3ç;
âsr-tt{
jta*
/
til
reguteringsptan for rv 4, Roa-Gran grense, Kraggerud øvre, gbnr.
36/3,7,8,9, Kraggerud søndre, gbnr.36/24, Løken vestre, gbnr.41l1, Sand, gbnr.
58/1, Lunner kommune, Opptand - tittatetse tit inngrep i automatisk fredete
kutturminner, jf. kulturminneloven 5 I fjerde tedd
Forstag
Konf
Ii
kt med a ktivitetso
mrå de og kokegrop er, i d. 94659, 17 3010, 17 3011
Vi viser til rieres brev av 1. september 2A71, c{er Riksantikvaren blir beelt om å uttale seg til
forslag til reguleringsplan for n'{, Roa-Gran grense, Kraggeruel øvre, gbnr. 36/3,7,8,9,
Kraggerucl sønelre, gbnr.36/24, Løkerr vestre, gbnr.47/7, Sancl, gbnr.58/1, Lunner kommune.
De-t vises clgså til brev av 15. september 2014 fra Kulturhistorisk museum merl vedlagt forslag til
buelsjett og prosjektplan for gjennomføring av arkeologisk gransking, utgravning og
ettc.rarbeicl.
Innenfor reguleringsområclet er det registrert automatisk freclete kulturminner; kokegroper,
civrkingslag og neclgrtrvinger, freelet i meelholcl av lor, f. iuni 1978 nr. 50 om kulturminner
(kulturminneloven) $ { første letlcl pkt. a, c.
til kulturmimeloven $ tì fiercle leclc{ skal clet, i forbinclelse mecl behancllingen av
reguleringsplan, tas stilling til om clet k¿rn gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete
kulturminner som blir berørt av ¡'rlanen. Riksantikv¿¡ren er rette myndighet tilå fatte avgjørelse
I henholci
i slike saker, jf. Forskrift om faglig ansvarsforrleling mv. etter kulturminneloven $ 1 nr.
1.
Beskrivelse av kulturminnene
Opplantl fvlkeskommune foretok arkeologiske registreringer av planområclet i tre omganger,
seine.st i 2013. Totalt ble clet registrert tre lokaliteter mecl bosetting/aktivitetsspor. 1c1.94659
består av til sammen 20 strukturer, elerav ni kokegroper, 2 il-lstecler, 7 nedgravinger med ukjent
funksjon. En steinstreng og et stolpehull er c{ate'rt til nvere ticl. De øvrige
kulturminner/strukturc'r er vurclert å v¿ere automatisk freelc.tc- kulturminner. Dc. to anclre
lokalitetene består av fire kokegrope.r.
Nærmere om planforslaget
Delen av rv 4 i Oppland er 100 kn"r larrg. Utbeclringen skjer etappevis. Denne plant¡n omfatterr en
pirrsell på 27 km. Veien er clen mest ulvkkcsbelastt'e{t'i Opplancl. I pe'rioclen 199-t-2013 er clet
Iìrks¡¡rlikvart,rr - [ )il ektrlratct lir¡' ku ltururirrnt'lirn'altrrirrli
Dronnirr¡it.ns¡¡rte ll . Pb.tìl9hDrp. . (X)'ì{C)slo . t'll:22c.)-l(}.1 (l(}
.
¡\: ll9j9
n'n'rr'.r.r.r'tr¡
2
registrert 550 trafikkulykker. Totalt 900 personer er skade{ eller drept. Dette skyldes veiens
dårlige kurvatur, sikt, mange avkjøringer, plankryss og manglende midtdeler.
Planarbeidet har foregått siden 2004. Mange alternativer har blitt vurdert. En samlet vurdering
av ulike konsekvenser har gjort at man går inn for det foreslåtte alternativet.
Oppland fylkeskommune bemerker
Rv 4 er en del av stamveinettet mellom Oslo og Trondheim. Den har også stor betydning for
næringslivet og pendlere mellom Hadeland og Oslo. Den er svært ulykkesbelastet og har en
dårlig standard i forhold til trafikkmengden.
Alle de registrerte kulturminnene ligger under dyrket mark og er utsatt for kontinuerlig slitasje
fra dagens jordbruk. Fylkeskommunens erfaring er at det er vanskelig å gi denne typen
kulturminner et godt og varig vern. De har liten opplevelsesverdi annet enn for fagkyndige
med tilgang til relevante databaser og faglitteratur. Fylkeskorrununen anbefaler at det gis
dispensasion fra kulturminnelovens bestemmelser. For icl. 173010 o917301'1. anbefaler man
dispensasjon uten vilkår om videre arkeologisk utgraving, mcns id. 94659 bør undersøkes.
Kulturhistorisk museum bemerker
De registrerte strukturene er av en type som ofte påtreffes ved siakting i dyrket mark, og en
eventuell dispensasjon vil neppe få vesentlig konsekvens for bestanden. Ettersom strukturene
ikke er svnlige på markoverflaten, er cleres opplevelsesver<Ii fraværende. Beliggenheten i dyrket
mark tilsier at man har liten gracl av kontroll over c{eres tilstancl veel vic{ere bevaring.
Strukturene er skaclet som følge av plø-ving, og bevaringsforhok{ene vurderes som dårlige.
Erfaríng viser at c{et ofte er vanskelig å gi kulturminner i dyrka mark et goclt og varig vern.
Dersom reguleringsplanen ikke realiseres, vil strukturene bli ytterligere skadet som følge av
erosion, pløying, grøfttng, c{renering og lignende. De sier seg enige i fylkeskommunens
vurclering, og mener clet kan gis tillatelse til inngrep i de tre omsøkte lokalitetene.
På ir.l. 173010 og 173011 er clet samlet sett påvist fire kokegroper, en neclgravning og et fossilt
cl1.rk¡l*rtu*. Veci en eventuell flateavclekking kan c{et ikke forventes vesentlig flere
kulturminner tlnn e{em som allereele er påvist. Det foreligger dateringer fra tre av cle fire
kokegropene, mens neclgravingen ble snittet og er tolket som moclerne. Kulturhistorisk
museum mener en arkeologisk unclersøkelse neppe vil fremlrringe vesentlig ny informasjon, og
at resultatene trolig ikke vil stå i forholcl til rlen arbeie{sinnsats som kreves. De sier seg enig i
fylkeskommunens vure'lering i at iel. 1730'10 og 1730L1 kan dispense'res uten vilkår.
Lokalitet id 94659 synes å inneha større vitenskapelig poter.rsial. og da særlig den nordre delen.
Avgrensningen omfàtter to fbnnområder med en større strekning i mellom hvor det ikke ble gjort
fìrnn.Fylkeskommunenpåpekeratstmkturenemuligensskal sesilysavlokalitetid. 155855,
,9uhbhytlen, som ligger 150 meter mot øst. ller er det gjort funn som settes i sammenheng med
bergverksdrift: store mengder kull, slagg. -jernmalm. ovnsrester. flere tipprøyser med mer. Det
fìrreligger flere dateringer til nliddelalder.
Halvpartcn av strukturene på clen omsøkte id.94659 er tolket som kokegroper eller ilclstec{er.
De to clateringene fra micldelalcler avviker imicllerticl fra normen for denne typen fornminncr.
Det er uvisst om kulturminnene skal ses i sammenheng meci sporene etter bergve.rksclrift på
Shrhhlrytten, selv om clateringer fra begge lokaliietene sammenfaller. En unclersøkelse av clen
norc{lige c{elen av lokalitetcn vil være av interesse, båc{e mecl henblikk på datering og
funksjonsbestemrnelse av cle enkelte anlegg, for clerigjerurom å belyse hvilke aktiviteter som h¿rr
funnet stecl i e1e ulike perioc{er, slik at lokaliteten kan settes inn i en stØrre kulturhistorisk
Riks¿rrtikv¿r'cu - L)irekk¡¡¿rtet tirr kulturnrin¡.¡cfix'valtnrng
Drotrtrin¡¡ctrsgate l.ì . Pb. lllclól)cp. . (103-lOslo . TIf:2294 (l-i(10
.
A:
É'$'$'.ta.r.to
89-19
-t
kontekst. Ved en evenbuc-ll ciispensasion mener museet clet bør stilles vilkår om arkeolclgisk
unclersøkelse av eleler av ie{ 94659.
Riksantikvarens merknader og vurdering av saken
Lunner ligger på Hac{elanc{ som er et av cle gamle og sentrale bosettingområdene på clet indre
østlanclsområelet. Mange gravmimer fra jernalc{eren og monumentalbygg av stein fra
midcielalderen understreker cien sentrale posisjonen. lvlange av gravminnene er fortsatt goclt
bevart. Det foreligger et særlig rikt olcls¿rksmate'riale fra distriktet, sa:rlig vngre romerticl og
vikingtid. N¿er clen store lokaliteten er clet kjent et av laneiets elclste bergverk. Datering av
lokaliteten kan være med på å bekrefte bergverksclrift i miclclelalderen.
På Haclelancl er det foretatt få unclersøkc-lser av bosettingsspor og de som er gjort er av
begrenset omfang. Pr. i clag er det ikke påvist sikre hus fra jernalderen. En une{ersøkelse av ir-1.
94659 og da hoveclsakelig clen norcllige delen, kan clerfor va:re et viktig bidrag for forståelsen av
Hadelands bosettingshistorie. Riksantikvaren sier seg enig i fylkeskommunerÌ og musccts
tilråding om at for cle til sammen fire kokegropene på icl. 173010 og 173011 kan rlet gis
clispensasjon uten vilkår om viclere arkeologisk gransking.
På bakgrurur av behovet for beclre trafikksikring vurdc'rer Riksantikvaren at c{ette veier tvngre
enn en fortsatt bevaring av clc'automatisk fredete kulturmirìnenLr. De er avdekket unc{er
pløyelaget i c{yrket mark og har sålee{es liten pee{agogisk verc{i. Imidlertid kan en arkeologisk
undersøkelse gi verclifulle bidrag til forståelsen av Hac{elands hosettingshistorie.
Riks¿rntikvaren finnc'r at reguleringsplan for Rv.l Roa-Cran grerìse kan godkjennes uneler
fclrutsetning av at clc't først foretas en arkeologisk utgravning av cle berørte kulturminnene, før
tiltak etter planen re¿rliseres, ff. vecllagte kart ste'mplet Riksantikvaren og c{atert 19. september
2014. I henholcl til kulturminneloven $ 10 skal arkeologiske granskinger bekostes av
tiltakshaver.
Vecltak om omfang ¿rv clen arkeologiske granskingen, herunelc.r enclelige koshracler og
avgrc.nsing av unclersøkelsesområc{et, kan først skje etter at reguleringsplanen er enclelig
vecltatt. Vi gjør oppmerkson'r på at arkeologisk utgravning normalt trare lar seg gjennomføre i
sommc'rhalvåret, og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensvn til ¡"lette.
Tiltakshaver må varsle Oppland fylkeskommune i gocl ticl før tiltak etter reguleringsplanen
ønskes realisert. Riks¿rntikvaren vil cleretter fatte vedtak om omfanget av den arkeokrgiske
granskinger"r. Detter veeltakt't vil kunne påklages i mec{holcl av forvalhringsloven S$ 28 og 2s
I følge Kullurhistorisk museums forslag til budsjett er e.n utgraving av angjele{encle
kulturmimer, ic1. 94659, bosettingsspor på Løyken gnr. '11, br-rr. I og Sanrl, gnr. 58, bnr. I
beregnet å koste imrtil kr 780 000.- (20t4-kroner og satser).
Kulturmimrene, ic{. 91659,773070 og 173011 skal merkes i plankartet som Bestemmelsesområcle
og gis fortløperrcle nr. #1, #2, #3.
Følgencie tekst skal tas imr
i reguleri-ngsplanens fellesbestemmelser;
tør iparkst'ttitrgctt nu tiltnk i tttedln¡ld ¡7t ¡tlnru'u sknl dat forat,r, ,r¡'¡¡¿ltlogisk utgrnruiug a, dc berørte
tttttttttttrtisk ft't:it:te kulturtttitttu'r id.9"1(t59 s(ttn (r tttnrkt:rt sr¡ttt ltestatttttwlstsotttrådr #li ylnttknrtet. Id.
173010 og id. 1730'11 nmrfurt sottt bcstt:nutrclsesotttritla #2 og #3 kan.fjerurs uten uilkãr ttm nrkatilogisk
"
utgmuittg.
Iìiks¡ntiki ¿ren - Dilckttrr¿tt't ku
[,)r():ìrìnì]lr'r1s¡j¡¡¡
l1 r
krr l tt¡rnr innrlìrrvaltrrin¡i
plr. tll9o f)r:¡r. . tXìll ()shr . I'li: 22 9-l 0-l (]tì
.
i\:
\\'\\'\\'.r<ì.r1()
ll(r.1()
4
Dat sknl tns ktmtnkt nrcd Opplnnd fllkeskttnunune
np dan nrktoktgiske grnnskingen knn fostxttes."
i
god tid
før
tiltnl<at sknl gjenruntrþres slik nt onfnnget
Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven fj 10.
Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte
tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Riksantikvaren ber Oppland fylkeskommune om
å klargjøre dette i sin endelige uttalelse til Lunner kommune. Vi ber også om at foreliggencle
uttalelse fra Riksantikvaren til fylkeskommunen i saken, vedlegges fylkeskommunens endelige
uttalelse til kommunen.
Dersom kommunen gir melcling om at ovennevnte tekst ikk¿ vil bli innarbeidet i
reguleringsbestemmelsene, og fylkeskommunen ikke finner å ville reise innsigelse mot planen,
må fylkeskommunen umicidelbart varsle Riksantikvaren om clette. Riksantikvaren vil i så fall
normalt reise innsigelse mot planen.
Vennlig hilsen
tk
seksjonssief
fu*4
Ole Grimsrud
seniorrådgiver
Vecllc'gg: Kartutsnitt, stemplet Riksanrikvaren og clate'rt 19. september 2014
Kopi til:
0130
Kulrurhistorisk musc'um - Universitetet i Oslo, Postboks 67625t. Olavs plass,
Oslo
Riks.rntikr'.¡rcn - l)irekkrr¿tr't for kulturntilrnt'tirrr'¡ltninlì
Drotrntn¡;t'trs¡iak' l.l . P[.. ltlqr [)t'p. . (X).1-1 ()skr . 1'll: 2: q{
¡\: ll9j9
{}-l
{X)
'
n
*
rr'.r¿.rrtr
for tiltak:Rv 4 Roa - Gran
Riksantikvarens saksnr
l 4100358
Gårdsnavn
Løken. Vestre/Sand
Gårdsnummer
4l/58
Bruksnummer
Kommune
Fylke
Id.nr i Askeladden
kulturminnetype
l/t
[-unner
Oppland
94659
Aktivitetsområde.
kokegroper
Oslo, l9.september 2014
1d.94ó59
r.f
. \ ì.. ì 'r-
..-.,;t".' . '
''.'"'a
li.,
'
. .. 1.:
.'¡ .l;'¡.
' :".'.r'.-
1'--'
åt
i
ttt..
""'
tù
,.
)
' ..,'rJ'þ
'¡:
<
/Ä-/ /
rk
?q
1
I :lPi 2il'i/r
UNIVERSITETET I OSLO
KULTURIIISTORISK MUSEUM
Arkeologisk seksjon
PROSJEKTBESKRIVELSE
Arkeologisk undersøkelse av aktivitetsspor fra jernalder/middelalder; ¡d 94659
Forslag til reguleringsplan for rv. 4, Roa - Gran
Løyken, 4111, Sand, 58/1, Lunner kommune, Oppland
1.
Bakgrunn
Reguleringsplanen legger
til rette for ny riksvei
på en 4 km. lang strekning mellom Roa og Gran.
Dette er én av f,rre parseller som vil gi sammenhengende firefelts vei mellom Roa i sør og
Lygnasæter i nord. Deler av planområdet for strekningen Roa-Gran ble registrert i 2005, de
resterende deler i 2013. Ved maskinell sjakting i dyrket mark ble det påvist tre lokaliteter med
fornminner som vil bli direkte berørt av byggetiltak.
De tre lokalitetene ble dispensasjonsbehandlet i september/oktober 2014 i hht. kml. $ 8, 4. ledd. Her
ble id 173010 og 173011 anbefalt dispensert uten vilkår. Videre ble Riksantikvaren anbefalt å gi
tillatelse til inngrep i lokalitet id94659 med vilkår om arkeologisk undersøkelse.
2. Landskap og kulturmiljø
Hadeland er et av de viktigste jordbruksdistriktene pä Østlandet, noe som avspeiles i historien og
kulturminnene. Dette er et av de gamle og sentrale bosetningsområdene på det indre Østlandet.
Mange gravminner fra jernalderen og monumentalbygg av stein fra middelalderen understreker den
sentrale posisjonen Hadeland har hatt. Her er mer enn 1300 gravhauger kjent (Pedersen 1989:54),
og mange av disse er fortsatt godt bevart. Det foreligger et særlig rikt oldsaksmateriale som vitner
om utstrakt bosetning og om kontakt med Europa. Spesielt er det rike funn fra yngre romertid og
vikingfid. Særlig kjent er de tallrike våpengravene fra romertid. I mange av dem er det anvendt
importerte bronsekjeler som urne. Den eldre jernalders materiale har vært tema for to avhandlinger
(Grieg 1926,Pedersen 1989). Den mest funnrike perioden på Hadeland er imidlertid vikingtiden,
men funnene er ikke like prangende som romertidens. Fra bronsealderen er det kjent flere viktige
offer- eller depotfunn, se under.
I Lunner
til
den nordlige oppdyrkete delen, mens
størstedelen av kommunen er uten registreringer. Blant faste kulturminner dominerer de synlige
gravhauger med i overkant av 100 sikre lokaliteter. Også den periodiske fordelingen av oldsaksfunn
fra Lunner svarer til Sigurd Griegs (1926) ovennevnte iakttakelser. I øyenfallende er bronsealderens
forholdsvis gode representasjon, både gjennom meget fÏne bronsefunn og gjennom mer alminnelige
steinredskaper. Her må fremheves det unike funnet av to elegante bronsebukker fra gården Vestby.
Disse fremkom sammen med to til tre halsringer, en stor bronsenål og ca. 353 små bronseperler
kommune er kulturminner og funn konsentrert
I
(C23332 ogC2365l, Grieg 1926,8f, fig. lla-b). Videre kan nevnes et "depot" bestående av to
bronsesverd (C2l3l l) funnet på gården Hytten søndre (Grieg 1926,9, fig. 13).
Disse funnene vitner om at Hadelands europeiske forbindelser har røtter tilbake til yngre
bronsealder. Det foreligger også flere løsfunn fra yngre steinalder. I motsetning til i det øvrige
Hadeland er ikke eldre jernalder spesielt bra representerto men materialet omfatter likevel en grav
med to bronsefibler. Fra yngre jemalder er de mange barredepoter særlig interessante og antyder at
funntomheten i kommunens utstrakte utmarksområder snarere er et uttrykk for manglende
registreringsaktivitet enn fakf isk fravær av kulturminner.
Den kronologiske fordelingen av oldsaker funnet på Hadeland avspeiler den antikvariske aktiviteten
i området snarere enn en faktisk bosetningsutvikling. Flertallet av undersøkelsene foregikk seint på
1800-tallet og i begynnelsen av det forrige århundret, da fokus lå på innsamling av gienstander til
oppbygging og konsolidering av typologi og kronologi. Derfor gikk man etter funnførende
sammenhenger, frem for alt graver. Perioder med synlige gravminner og en gravskikk som tillot
mange gravgaver vil derfor dominere. Dessuten er mange funn i området gjort ved jordarbeid. Dette
forskyver også funnbalansen til fordel for perioder og funnsammenhenger med høy gjenstandsfrekvens og lett gienkjennelige typer. Det er derfor typisk at førromerske dateringer først dukker
opp ved flateavdekking og radiologiske dateringer.
På tross av mange gravminner og funn av oldsaker er det nesten ikke registrert andre former for
spor etter bosetning i området. Askeladden opplyser at det i Lunner kommune er påvist 89 kokegroper/ ildsteder og37 stolpehull fordelt på 14 lokaliteter. Spesielt rundt stasjonsbyen på Lunner er
det registrert flere lokaliteter med bosetningsspor. Kun et fütall arkeologiske undersøkelser er
foretatt i Lunner og Gran kommuner de senere årene. Betegnende er at undersøkelsene er av
begrenset omfang, både mht. funn og areal. Utgravningene har hovedsakelig omfattet spredte
kokegroper og dyrkingslag. I flere tilfeller er det påvist stolpehull uten at det er skilt ut sikre hus fra
jernalder.
3.
Lokalitet id94659
Den planlagte riksvegen vil ligge i den lavere, vestvendte dalsida av Viggadalføret, som utgjør en
av de beste jordbruksbygdene i Oppland. Lokaliteten ligger på gårdene Løyken og Sand, der
sistnevnte utg¡ør det gamle tettstedsentrumet for Roa.
Lokaliteten ble i all hovedsak påvist ved maskinell sjakting i 2006, og den er kort beskrevet i
rapporten som felt 3 (Bjørnstad et al. 2006:4). | 2013 ble det utført supplerende registrering i
utkanten av lokaliteten, da benevnt som felt l8 (Tveiten 2014:5).
Lokaliteten omfatter to funnområder med en større strekning i mellom hvor det ikke ble gjort funn,
se kart i registreringsrapporten (Bjørnstad 2006:74-76). Det er påvist 20 strukturer tolket som ni
kokegroper, to ildsteder, sju nedgravninger med uviss funksjon, en steinstreng og et stolpehull. To
av kokegropene er datert til middelalder, hhv. 1305-1400 e.Kr. og 1290-1400 e.Kr. Steinstrengen er
datert til yngre enn AD 1690, og også stolpehullet er antatt â være etterreformatorisk.
2
Innenfor det funnførende området i lokalitetens søndre del ble det lagt fire sjakter. Området måler
om lag 60x80 meter. Her ble det avdekket to kokegroper og et ildsted beliggende i to av sjaktene.
Nord for dette området ble det lagt seks sjakter over en strekning på om lag 80 meter, uten at det ble
gjort funn. Videre mot nord ble det lag! ätte sjakter, hvorav seks var positive. Funnområdet måler
om lag 120x65 meter, og ca. 25 %o av arealet ble sjaktet.
Fylkeskommunen påpeker at strukturene muligens skal ses i lys av lokalitet id 155855, Stubbhytten,
som ligger 150 meter mot øst. Her er det giort funn som settes i sammenheng med bergverksdrift;
store mengder kull, slagg, jernmalm, ovnsbrudd, flere tipprøyser med mer. Det foreligger tre
til middelalderen av kull tatt fra prøvestikk (Tveiten 2014:6-7). Lokaliteten har vært kjent
lokalt siden 1930-tallet, og det har vært uklart om den viser til aktivitet fra tidlig 1700-tallet eller
dateringer
førreformatorisk tid (Halvorsen 1944; Kirkeby 2004; Berg 2013).
Halvparten av strukturene på id 94659 er tolket som kokegroper eller ildsteder. De to dateringene
fra middelalder avviker imidlertid fra normen for denne typen fornminner. Det er uvisst om
kulturminnene skal settes i sammenheng med sporene etter bergverksdrift på id 155855, selv om
dateringene sammenfaller.
4.
Forskningsresultater
Ettersom flertallet av de dispenserte strukturene er tolket som kokegroper, er det denne typen
kulturminner som vil omtales her.
Kokegroper er blant de vanligste typer fornminner som avdekkes i dyrket mark, og de er et utbredt
fenomen i så vel rom som tid. Selv om de forekommer giennom de fleste perioder, er de særlig
karakteristiske for yngre bronsealder og eldre jernalder. Den mest utbredte formen er kjennetegnet
av en stratigrafisk oppbygging i form av en nedgravning med et kullag dekket av skjørbrent stein,
og gjerne et overliggende lag med fyllmasse. Denne typen kokegroper viser til tørrkoking av mat
der anlegget har vært tildekket, i motsetning til ildsteder som viser til åpen ild.
Til tross for at det er undersøkt mange kokegroper, og til tross for deres enkle konstruksjon, er
kunnskapen om dem fortsatt begrenset. Aktuelle problemfelt er i første rekke knyttet til deres
funksjon og kontekst. Kokegroper forekommer som isolerte anlegg, i mindre eller større grupper og
på spesialiserte kokegropsfelt. Kokegroper er ofte boplassindikerende, og de tolkes gieme i lys av
nærliggende boplasselementer. Kokegroper viser imidlertid ikke alltid til gårdsbosetning, og de kan
ha hatt forskjellige funksjoner innenfor ulike kontekster. Det er bl.a. foreslått at kokegroper ikke
viser til hverdagslige måltider, men at de skal knyttes til spesielle fester og kultiske handlinger.
Kokegroper utgSør et massemateriale, hvilket innebærer at det i mange tilfeller er knyttet størst
til statistiske data. Det legges derfor vekt på å samle inn så enhetlig informasjon
som mulig fra undersøkte kokegroper.
vitenskapelig verdi
J
5.
Problemstillinger
Foreliggende dateringer til middelalder fra anlegg tolket som kokegroper br¡er med hva som er
vanlig for klassiske kokegroper. Videre er l/3 av de registrerte strukturene beskrevet som udefinerte
nedgravninger. En innlysende, sentral problemstilling er funksjonsbestemmelse av anleggene. På
grunn av den lave undersøkelsesgraden på Hadeland generelt og i Lunner spesielt, vil en primær
problemstilling være å datere kulturminnene og avklare hvilke tidsperioder som er representert. Et
sentralt mål er således å belyse hvilke aktiviteter som har funnet sted i de ulike perioder, slik at
lokaliteten kan settes inn i en større kulturhistorisk kontekst. Det er for eksempel av interesse å
sammenstille utgravningsresultatene med den kunnskap som foreligger om den nærliggende
lokaliteten id 155855 med spor etter bergverksdrift. På et overordnet nivå kan undersøkelsen
således bidra til å belyse den forhistoriske bosetningen og utnyttelsen av området over tid.
6.
Arkeologisk undersøkelse
Prioriterínger og metode
Hele lokaliteten er avgrenset til nærmere 30 000 m2. Den søndre delen, hvor det kun ble registrert
fire anlegg, vil ikke bli prioritert. Det samme er tilfellet for den funntomme strekningen mellom de
to funnområdene. Avdekkingen vil finne sted innenfor den nordre delen av lokaliteten, se kart i
rapporten (Bjørnstad mfl . 2006:7 5).
vil
foretas ved bruk av tradisjonell, maskinell flateavdekking. Fortrinnsvis vil to
arkeologer følge gravemaskinen under avdekkingen og rense undergrunnen med kraße. Samtlige
strukturer nummereres fortløpende, før disse finrenses, beskrives og måles inn digitalt. Anleggene
snittes, og de dokumenteres ved foto og tegning i plan og profil.
Undersøkelsen
Beregning av omfang
Ut fra måling på kart er det nordlige funnområdet beregnet til 120x65 meter, tilsvarende 7800 m2.
Strukfurtettheten er generelt sett lav, samtidig som flere av anleggene synes å ligge relativt samlet i
området ved sjaktene 25126 og28129. Undersøkelsesområdet anslås til inntil 3500 m2. Det beregnes
avdekking av ca. 400 m2 pr dag når to arkeologer følger gravemaskinen. Ved registreringen ble ca.
25 Yo av arealet avdekket. Det anslås at det
vil bli funnet om lag 50 anlegg ved en flateavdekking.
Samtlige strukturer måles inn, og anslagsvis 35 stk. snittes og dokumenteres.
Avdekking: = 3 500 m2
Utgravning: = 35 stk.
Reise/riseins:
Sum
Konsulenttjenester
Behovet for gravemaskin
18 dv
28 dv
4 dv
50 dv
til
avdekking og flytting av masser er beregnet til 9 dager. Det er beregnet
kostnader for tilbakeføring av jordmasser, anslått til2 dager. Frakt av maskin må derfor giøres i to
omganger. Utgifter til infrastruktur framgår av tabell nedenfor.
4
Merknad
Tjeneste/utstyr
Sum
Frakt, felt og tilbakeføring t/r
Gravemaskin
20 000,g0 000,-
Avdekking, felt
Tilbakeføring
Inkl. frakt, vask
Inkl. frakt
Brakke
Container
Toalett
Rigging
20 000,-
I
500,-
I000,I000,-
Inkl. frakt, vask, tømming
Strøm, fastpunkter
10 000,-
164 500,-
Sum
Naturv itenskapl i ge analyser
lac-datering
fra et utvalg av strukturene.
Det tas ut trekull for bestemmelse av vedart og påfølgende
En stor andel av strukturene utgiøres av udefinerte nedgravninger. Det kan være aktuelt å ta ut
prøver til makrofossilanalyse og analyser av mikromorfologi.
Type analyse
Antall
Stk. pris
Sum, kr.
Antatt leverandør
Vedart, enkel
12 stk.
350,-
4200,-
Helge Høeg Pollen
Cl4-datering
Mikromorfologi
Makrofossil
SUM
12 stk.
3.000,-
36 000,-
4 stk.
4.200,-
16 800,-
5 stk.
1.900,-
9 500,-
NTNU/ Uppsala
Richard MacPhail
Natur & Kultur
66 500,-
Formidlíng
KHM legger vekt på formidling av utgravningsresultater, kunnskap om forhistorien og arkeologiske
arbeidsmetoder. Dette gjøres ved publikums besøk på utgravningsfelt og ved oppslag i media.
Foruten fortløpende formidling i felt, er nettpresentasjonpäNORAkK.no aktuelt.
Organiseríng
Undersøkelsen organiseres under ledelse av en av Arkeologisk seksjons prosjektledere.
Vedkommende føres opp med 9 dager fordelt på forarbeid, oppfølging av felt- og etterarbeid samt
endelig avslutning av prosjektet. Gis-ansvarlig ved KHM føres opp med 3,5 dager fordelt på
forarbeid, oppfølging av felt- og etterarbeid samt oppdatering av Askeladden og avlevering av
innmålingsdata i ulike databaser.
i
løpet av 3 uker. Mannskapet vil bestå av en
utgravningsleder, en assisterende feltleder med et særlig ansvar for innmåling og inntil to feltassistenter. Utgravningsleder vil fü hovedansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet,
både arbeidsledelse i felt og etterarbeid. Etterarbeidet omfaffer utarbeidelse av rapport, behandling
av prøver og funn, katalogisering samt arbeid med intrasis og kart. Etterarbeidet er beregnet til
inntil4 uker.
Det tas sikte på å gjennomføre feltarbeidet
5
Utgravningsleder
Assist.leder, gis
Feltassistent
Uke
Uke
Uke
I
2
3
5dv
5dv
5dv
5dv
5dv
5dv
5dv
5dv
5dv
5dv
Feltassistent
Sum
Sum
Timer
15 dv
112,5
15 dv
112,5
15 dv
5dv
50 dv
t
t
112,5 t
37,5 t
412,5
t
Kostgodtgi.
19 stk
19 stk
19 stk
5 stk
Natttillegg*
62 stk
58 stk
18 stk
18 stk
l8
stk
4 stk
* Erfaringsmessig er det vanskelig
å finne egnet overnatting i nærområdet som dekkes av ordinært nattillegg.
Det budsjetteres derfor med kr. 750,- pr. pers./ natt.
Oslo, 15. september 2014
Ole ChristianLønaas
Litteratur
Berg, R. A.2013: Bergterk på Hadeland
- en glemt historie om mennesker
og malm. Grua
Bjørnstad, R., M.K. Aasbøe, O. Tveiten, H. Handeland2006: Befaringsrapport -reguleringsplan
.fo, n 4 Roa-Jaren, Lunner og Gran kt¡mmuner. Upublisert rapport i KHMs arkiv (ref. 2014110162).
Oppland fylkeskommune
Grieg, S. 1926: Hadelands eldste bosetningshistorie. Skrifterutgitt av Det Norske VidenskapsAkademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1925. No.2. Oslo
Halvorsen, C. 1944: Beretning om bergverksdriften ved Grua. Gamalt frå Hadeland, heftel, s.39-41
Kirkeby,8.2004: 1s))-tqllet
og
jernverløts eldste historie. Epoker av Nittedals historie II. Oslo
Pedersen, E. A. 1989: Jernalderbosetningen på Hadeland. En arkeologßk-geografisk analyse.Yaria
I 7. Universitetets Oldsaksamling. Oslo
Tveiten, O.2014: Regístrering av planlagt traséþr ny rv 4 i Lunner kommune mellom Roa og
kommunegrensa til Gran. Rapport frå maskinell sjakting hausten 201 3 . Upublisert rapport i KHMs
arkiv (ref. 20 I 4 / I 0 I 62). Opp land Slkeskommune
6
ilYì
OPPLAND
t
rt
fylkeskommune
Kulturarvenheten
I
V
Statens vegvesen Region Øst
Postboks 1010
2605 LILLEHAMMER
20t404204-5
Vår ref.:
Lillehammer, 10. september 20L4
Deres ref.:
Reguleringsplan for rv 4 kryss Roa sør, Lunner kommune - Uttalelse etter g¡ennomførte
kulturminnereg¡strer¡nger
Vi viser
til brev fra Statens Vegvesen, datert
1-0.06.2013, med varsel om oppstart av
reguleringsplanarbeid for rv 4 kryss Roa sør i Lunner kommune. Vi viser videre til våre brev av
henholdsvis 0L.07. og 03.09.2014 samt til øvrig korrespondanse i saken.
Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune gjennomførte høsten 2013 kulturminneregistreringer
form av overflatebefaring og maskinellsjakting innenfor planområdet. Herved oversendes
i
befaringsrapportene fra kulturminneregistreringene samt supplerende merknader til planforslaget slik
det
lå ved varsel om oppstart.
Samtidig oversendes faktura på gjennomførte befaringer
Dateringspr6ver fra registreringene er oversendt dateringslaboratoriet for analyse. Dessverre foreligger
ikke resultatene fra analysene. Resultater og faktura for gjennomførte dateringsoppdrag vil bli
ettersendt
så snart førstnevnte foreligger.
Forholdet til automatisk fredete kulturminner
Det ble påvist to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet,
jf kartutsnitt
under og vedlagte rapporter (vedlegg 1-3). Lokalitetene utgjør bosetnings-/aktivitetsspor
i
form av
kokegroper, dyrkingslag og kokesteinsforekomster jf id L74764 og174766 i Riksantikvarens
kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturminnene kan trolig dateres tiljernalder og/eller middelalder
og er således automatisk fredete i henhold til kulturminnelovens (kml) 59 4a ogc,6 og 8. Det er ikke
anledning til å iverksette tiltak som er egnet til å skade, Ødelegge, grave ut, tildekke eller på annen måte
utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne i henhold til samme lovs 5 3.
Automatisk fredete kulturminner skal i størst mulig grad vernes og legges til bevaring i planen. Dersom
tiltak etter planen gjør at kulturminnene, inkludert en tilstrekkelig hensynssone, ikke kan sikres et godt
og varig vern i planen, er det mulig å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen når planen
legges ut til offentlig ettersyn,
jf kml
5 8 fjerde ledd.
Postadresse
Besøksadresse
Postboks 988
Kirkegaten 76, Lillehammer
Øystein Rønning Andersen
2626 LILLEHAMMER
Bankkonto: 2000 09 50018
Telefon: +47 6t289374
E-post:
E-post:
Org.
nr:
961382335
postmottak@oppland.org
Saksbehandler:
Oystein.R.Andersen@oppland.org
bLr';l.r-po¡
".o¡ù
-i
Éa
...-
f¡1i
t.l
! .,
,TF
gr
g.
¡i
at.
,1
¿
I
ú
o
ú
3
t
.;4'r'"1
di
t "'
lr:li
Kartutsn¡tt fra Askeladden med registrerte kulturm¡nner avmerket.
Fylkeskommunen vil be Statens Vegvesen oversende et utkast av plankart og bestemmelser sä snart
dette foreligger, og helst igodfør planen legges ut til offentlig ettersyn. Vi kan da komme med råd og
veiledning i forhold til utforming av eventuelle hensynssoner, bestemmelsesområder og
planbestemmelser t¡lknyttet kulturminnehensynene i planen.
Ta for øvrig gjerne kontakt dersom dere har ytterligere spørsmål vedrørende kulturminnene i planen.
Med hilsen
KjellMarius Mathisen
fylkeskonservator
Øystein Rønning Andersen
arkeolog/konservator
Brevet er iht. interne rutiner godkjent og sendes ut uten underskrift.
Vedlegg
L) Befaringsrapport datert t4.08.2013 (dok nr 20L4042O4-7)
2) Befaringsrapport datert 30.08.2013 (dok nr 2OL4O42O4-2)
3) Befaringsrapport datert 24.OL2OL4 (dok nr 207404204-31
Kopi
til:
Lunner kommune, Sandsvegen L,2740ROA
Enqer Monika
Fra:
Haug Ole Kristian
27, august 20L4 LL:47
'fmoptan@fylkesmannen.no'
Moen Anne Brit; tor,christensen@structor.no
SV: Gran - Lunner - reguleringsplan for rv. 4 Roa-Gran grense - behov for
utsatt høringsfrist
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
God dag.
Dere får utsatt høringsfrist
til mandag 'l 5. september
Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart ifm planmaterialet som ligger ute
til
høringl
Med hilsen
Ole Kristian Haug
Prosjekt: Prosiekt Vestopplanci
Postadresse: Stalens vegvesen Reg¡on øst, Pcslboks 1010. 2605 LILLEHAfuIfuIER
Besøksadresse: Storgt. 12. GJØV|K
Telefon: +47 61137283 Mobil: +47 95067830 e-posuLync: ole.hauq(ôveqvesen.no
www.veqvesen.no e-post: firma0ost-ost(Aveqvesen.no
Tenk miliø - spar pap¡r Trenger du à skrive ut denne e-pos{en?
Fra: fmootan@fylkesmannen.no tmailto:fmootanOfytrc l
Sendt: 25. august 2014 15:36
Til: Haug Ole Kristian
Kopi: fmoprbo@ûlkesmannen.no
Emne: Gran - Lunner - reguleringsplan for rv. 4 Roa-Gran grense - behov for utsatt høringsfrist
Vi viser til oversending i brev
03.07 .2014. Pga. sykefravær hos oss ber
mvh
Terje Abrahamsen
Fylkesmannen i Oppland
1
vi om utsatt høringsfrist,
2 uker
Enger Monika
Fra:
Firmapost
Sendt:
Til:
L. september
20\4 \4:53
Firmapost-øst
VS: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense¡ Lunner kommune offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist
Emne:
Fra: Oystein.R.Andersen@oppland,org Imailto:Oystein.R.Andersen@oppland.org]
Sendt: 1. september 20t4 14:52
Til: Fírmapost
Kopi: Haug Ole Kristian; kristin.loe-kjelstad@oppland.oro; Henrik.Natvig@oppland.orq; Kiell.Mathisentôoppland.org;
Maqnhild.Apela nd@opola nd.orq
Emne: Reguleringsplan for
RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - offentlig ettersyn
- Ber om utsatt frist
Viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 03.07.2014, med oversendelse av reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran
grense til offentlig ettersyn.
Forelagte planforslag er i konflikt med en lokalitet med automatisk fredete kulturminner jf id 94659 i Riksantikvarens
kulturmínnedatabase, Askeladden. Planforslaget må følgelig oversendes Kulturhistorisk Museum i Oslo og
Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling etter kulturminnelovens 5 8 fjerde ledd. Rette dispensasjonsmyndighet i
slike saker er Riksantikvaren.
Uttalefristen i foreliggende sak er satt til 03-.09.201.4. Lov om kulturminner 5 9 andre ledd gir imidlertíd
kulturminnemyndighetene hjemmel til 3 måneders forlegning av uttalefristen når et planlagt tíltak kan komme i
konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fristen kan ytterligere forlenges av Riksantikvaren.
Fylkeskommunen tar sikte på å få behandlet saken i Fylkesutvalget den 04.17.2014. Med hjemmel i
kulturminnelovens 59 andre ledd, ber vi med dette om utsatt frist til 05.11.2014 for å komme med vår uttalelse til
offentlig ettersyn.
Ber om bekreftelse på mottatt e-post.
Mvh
Øystein RØnning Andersen
rkeolog/sa ksbeha nd ler
Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune
a
Ë-post: ovstein.r.andersen @oppland.org
Ílf .: +47 6128 93 t4
Mob.:+47 902 88 155
1
Enger Monika
Fra:
Firmapost
Sendt:
Tit:
3. september 2014 1"2:03
Emne:
VS: 201"403030-26 Søknad om dispensasjon etter kml $8, 4. ledd,
Vedlegg:
ktivitetso m råde id 94 1292A47 _4
-0
20L403030-26 Søknad om dispensasjon etter kml $8,4. ledd, bosetnings-aktivitetsområde id 94 1292047 _4 _O.pdf
Firmapost-øst
bosetn
i
n gs - -a
Fra: Oystein.R.Andersen@oppland.org lmailto:Oystein.R.Andersen@oppland.orql
Sendt: 3. september 20L410:07
Til: postmottak@ra.no
Kopi: postmottak@khm,uio.no; bernt.rundberqet@khm.uio.no; ogr@ra.no; Firmapost; Haug Ole Kristian; Bjørnstad
Ragnar; oost@lunner.kommune.no; postmottak(ôoran,kommune.no; Henrik.Natvig@oppland.org;
Magnhild,Apela nd@oppland.org
Emne: 201403030-26 Søknad om dispensasjon etler kml $8, 4. ledd, bosetnings--aktivitetsområde id 94
1292A47 4 0
Vedlagt ligger søknad om dispensasjon etter kulturminnelovens S 8 fjerde ledd for id 94659, 173010 og L73011
forbindelse med reguleringsplan for rv4 Roa - Gran grense i Lunner kommune, Oppland.
På
grunn av store filer, ettersendes vedlegg til søknaden via filemail.com
Mvh
Øystein Rønn¡ng Andersen
arkeolog/saksbeha ndler
Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune
E-post: ovstein.r.andersen@oppland.org
Tlf.:+47 6728931.4
Mob,: +47 902 88 155
1
i
E
er Monika
Fra:
Haug Ole Kristian
5. september 20L4 13:13
Sendt:
Til:
'Oystein.R.Andersen@oppla nd.org'; Firmapost
kristin.loe-kjelstad @oppland.org; Henrik.Natvig@oppland.org;
Kjell.Mathisen@oppland.org; Magnhild.Apeland @oppland.org; Bjørnstad
Ragnar; Nyquist Bjørn
SV: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist
Kopi:
Emne:
Vi bekrefter med dette at eposten er mottatt
Dere får utsatt høringsfrist
til 05.1l .2014
Med hilsen
Ole Kristian Haug
Prosjekt: Prosjekt Vestopplancl
Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010. 2605 LILLE|-lA¡il¡rlËR
Besøksadresse: Storgt. 12. GJøV|K
Telefon: +47 61137263 Mobil: +47 95067830 e-posUlync: ole.hauo(ôveovesen.no
www.veqvesen.no e-post: fiñnãpost-ost@veqvesen.no
Tenk rriljø - spar papir. Trenger du á skr¡ve ut denne e-posten?
Fra: Oysteín,R.Andersen@oppland.org Imailto:Ovstein.R.Andersen@oppland.org'l
Sendt: 1. september 20L4 74:52
Til: Fírmapost
Kopi: Haug Ole Kristian; kristin.loe-kielstadtôoopland.oro; Henrík.Natvig@oppland.ors; Kjell.Mathisen@oppland.org;
Magnhíld.Apela nd@oppland.oro
Emne: Reguleringsplan for
RV
4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist
Viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 03.07 .20t4, med oversendelse av reguleringsplan for rv 4 Roa
grense til offentlig ettersyn.
-
Gran
Forelagte planforslag er i konflikt med en lokalitet med automat¡sk fredete kulturminner jf id 94659 i Riksantikvarens
kulturminnedatabase, Askeladden. Planforslaget må følgelig oversendes Kulturhistorisk Museum i Oslo og
Riksantíkvaren for díspensasjonsbehandling etter kufturminnelovens $ 8 fjerde ledd. Rette dispensasjonsmyndighet i
slike saker er Riksantikvaren.
Uttalefrísten i foreliggende sak er satt til 01.09.2014. Lov om kulturminner 5 9 andre ledd gir imidlertid
kulturminnemyndighetene hjemmel til 3 måneders forlegning av uttalefristen når et planlagt tiltak kan komme
konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fristen kan ytterligere forlenges av Riksantikvaren.
i
Fylkeskommunen tar sikte på å få behandlet saken i Fylkesutvalget den 04.71.2014. Med hjemmel i
kulturminnelovens 59 andre ledd, ber vi med dette om utsatt frist til 05.11.2014 for å komme med vår uttalelse til
offentlig ettersyn,
Ber om bekreftelse på mottatt e-post.
1
Mvh
Øystein RØnning Andersen
arkeolog/saksbehandler
Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune
E-post: ovstein. r.andersen @oppland.ors
Tlf.:+47 67289314
Mob.: +47 902 88 155
2
Enger Monika
Fra:
Sendt:
Tit:
Firmapost
5. september 20L414:L8
Firmapost-øst
VS: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist
Emne:
Fra: Haug Ole Kristian
Sendt: 5. september 2014 13:13
Til : Oystein.R.Andersen@oppland.org; Firmapost
Kopi: kristin.loe-kjelstad@oppland.orq; Henrik.Natvig@oppland.org; Kjell.Mathisen@oppland.org;
Maq nh ild.Apela nd@oppland.orq; Bjørnstad Ragnar; Nyquist Bjørn
RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - offentlig ettersyn
Emne: SV: Reguleringsplan for
- Ber om utsatt frist
Vi bekrefter med dette at eposten er mottatt
Dere får utsatt høringsfrist
til 05.ì 1.2014
Med hilsen
Ole Kristian Haug
Prosjekt: Prosiekt Vestoppla¡rd
Postadresse: Staletrs veg'.,ssen Region ost. Postboks 1010, 2605 LILLEHA¡rl¡rlÉR
Besøksadresse: Storgt. 12. GJøV|K
Telefon: +{7 61 1 37263 Mob¡l: +47 95067830 e-posUlync: ole.hauq@vegvesen.no
wwwveqvesen.no e-post: f¡rmapost-ost(oveqvesen.no
Tenk miljø -spar papir. ïrenger du a skrive ut denne e-poslen?
Fra: Oystein.R.Andersen@oBpland.orq Imailto:Oystein,R.Andersen@oppland.orq]
Sendt: 1. september 2At4 A:52
Til: Firmapost
Kopi: Haug Ole Kristian; kristin.loe-kjelstadtôoppland.orq; Henrik.Natvig@oppland.org; Kjell.Mathisen@oppland.orq;
Maqnhild.Apeland@oppland.org
Emne: Reguleringsplan for
RV 4 Roa - Gran grense/ Lunner kommune - offentlig ettersyn
- Ber om utsatt frist
Viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 03.07.20L4, med oversendelse av reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran
grense til offentlig ettersyn.
Forelagte planforslag er i konflikt med en lokalitet med automatisk fredete kulturminner jf id 94659 i Riksantikvarens
kulturminnedatabase, Askeladden. Planforslaget må følgelig oversendes Kulturhistorisk Museum i Oslo og
Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling etter kulturminnelovens $ 8 fjerde ledd. Rette dispensasjonsmyndighet i
slike saker er Riksantikvaren.
Uttalefristen i foreliggende sak er satt t¡l 0L.09.2014. Lov om kulturminner $ 9 andre ledd gir imidlertid
kulturminnemyndighetene hjemmel til 3 måneders forlegning av uttalefristen når et planlagt tiltak kan komme
konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fristen kan ytterligere forlenges av Riksantikvaren.
1
i
Fylkeskommunen tar sikte på å få behandlet saken i Fylkesutvalget den 04.17.2074. Med hjemmel i
kulturminnelovens $9 andre ledd, ber vi med dette om utsaü frlst til 05.11.2014 for å komme med vår uttalelse til
offentlig ettersyn.
Ber om bekreftelse på mottatt e-post.
Mvh
Øystein RØnning Andersen
rkeolog/saksbehandler
Kulturarvenheten ved Oppland fulkeskommune
a
E-post: ovstein.r.andersen @oppland.ore
Tlf .: +47 61 28 93 14
Mob.:+47 902 88155
2
Ç
Sfï:::iåm:",
Statens vegvesen Region øst
Postboks 1010
2605 LILLEHAMMER
Vår dato: 01.09.2014
Vår ref,: 201301911-7
Arkiv:323
Saksbehandler:
Deres dato: 03.07 .2014
Deres ref. : 20 | 4 / 07 8439 -002
Kristin Hasle Haslestad
NVEs innsigelse ved offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Rv 4 Roa Gran grense - Lunner og Gran kommuner, Oppland
Vi viser til høringsdokument datert 03.07.2014.
Vassdrag og flom
Kravet i en reguleringsplan er at flomutsatte områder ved en 200-års flom skal vises som hensynssone
ûf pbl $ 12-6) og gis bestemmelser som ivaretar det hensynet som sona er ment å vise (f pbl $ 12-7).
Det sies både i planbeskrivelsen og ROS-analysen at dagens veg sjelden har vært flomutsatt. Planen
regulerer ikke bare vegarealet, men også oppfyllingsareal og areal for bebyggelse nærmere Vigga enn
vegen.
Det er giort en jobb med å dokurnentere flomvannføring ved en 200-års tlom. I planbeskivelsen heter
det at alle bekkekryssinger og kryssinger av hovedvassdrag skal dimensjoneres for en 200-års tlom,
samt 100-års nedbørintensitet. Dette er bra, men vi mener dimensjoneringskravet skal inngå som en del
av planbestemmelsene både for vassdragskyssinger og det planlagt omlagte bekkeløpet. Det bør også
tilstrebes å gi omleggingen en best mulig vassdragsteknisk utfomring, samt ivareta miljømessige
kvaliteter.
jf
Det legges opp til permanente massedeponi i forsumpa- og vassdragsnære områder,
planbestemmelsenes $g 10.2 og 10.3, NVE mener planen ikke ivaretar sikkerhet knytta til fìom og
r.rtredning av konsekvenser knytta til vassdragstiltak på en tilfredsstillende måte. Det legges opp til at
planen skal erstatte konsesjonsbehandling etter vannressursloven fifvrl $ 20), men dette krever
tilstrekkelig dokumentasjon, gode nok føringer for vassdragstiltak og tilfredsstillende flomvurderinger
av planlagte tiltak. Det sies også i ROS-analysen at det jobbes med vassdragsteknisk dokumentasjon av
masseutskiftingstiltak langs forsumpa områder langs Vigga, Disse er ikke framlagt oss ved høring.
E-posl: nve@nvô.no, Poslboks 5091. M¿jorstu8n.030'1 OSLO. T€lefon: 09575, lnlemelt: wW.nvs.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
R€g¡on Midt-Norge
Region Nord
R€sion Sor
Reg¡on VsEl
Reglon øst
Middellhunsgate 29
Vestro Rosten
Kongens gato 14-18
Antm Jensænsgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsvsi€n 73
Postboks 5091, Maiorstuen
7075 ÏILLER
85I4 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Poslboks 4223
3f03 IøNSBÊRG
6801 FøRDE
2307 HAMAR
0301
oslo
8'1
Side 2
Konklusjon
NVE fremmer innsigelse til planen på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon av vassdragstiltak
(f
vannressurslovens bestemmelser), manglende planbestemmelse knytta til vassdragskryssinger, samt at
planen ikke avklarer flom og flomfare på en tilfredsstillende rnåte, jf sikkerhetskrav gitt i TEK I 0 $ 7-2.
Planen mangler dokumentasjon på ev flomutsatte areal langs Vigga. Disse må enten vises som
hensynssone i planen med tilhørende bestemmelser, alternativt må det dokumenters at ikke noe av det
arealet som omfattes av planen er flomutsatt. Fareområder skal vises som hensynssone og tilknyttes
tilstrekkelige bestemmelser
(f
pbl
$$
l2-6 og l2-7).
De planlagte oppfyllingstiltakene med heving av terreng og utskifting av masser må dokumentere
eventuelle vassdragstekniske konsekvenser. Vil en utskifting og heving føre til at flomforholdene andre
steder i vassdraget endres på en negativ måte? Dersom det viser seg at planlagte tiltak kan påføre tredje
part økt flomfare må det reguleres inn kompenserende tiltak, eller tiltak må tas ut av planen for å hindre
uønskede effekter.
Det må gis krav om dimensjonering for en 200-års flom for alle vassdragskryssinger. Det samme gjelder
ornlegging av Vigga på en kortere strekning. Dette er også med på å sikre at tredje part ikke blir lidende
av planlagte liltak. Det må videre stilles krav i planbeslemmelsene til en vassdragsteknisk
tiIfredsstil|ende utforming av nytt elveløp.
Med hiisen
Stein Nordvi
Kristin Hasle Haslestad
regionssjef
senioringeniør
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til inlerne rutiner,
Vedlegg
Kopi:
Fylkesrnannen i Oppland
Oppland fflkeskommune
GRAN KOMMUNE
Mottaker
Statens Vegvesen, Region øst
Postboks L010
fft
2605 LILLEHAMMER
@
CJ
v
q
F."
E
Ë
(\
'ã
È
e
Vår ref.
LL/OO44L-58
sile
Arkiv
RV4 Roa -Jaren, --,LL2
doto
Deres ref.
Vår
2014/078439-0O2
08.09.20L4
fD
o
ù
J
E
Ë
ô
+
e
Reguleringsplan for Rv.4 Roa - Gran grense - offentlig ettersyn
Det vises til Statens vegvesens brev av 03.07.2Ot4, med utleggelse av forslag
til reguleringsplan til
offentlig ettersyn.
På
forespørsel, har Gran kommune fått uwidet høringsfrist.
Ð
5
-3¡
Ê
ts
e
g
Gran kommune er positive til at det nå er utarbe¡det et forslag til reguleringsplan for videreføring av
pågående utbygging av Rv 4. Gran kommune ser det som viktig at trase avklares, slik at prosjektet
kan videreføres inn i Lunner kommune og slik at midlertidige løsninger blir overflødige. Kommunen
vil likevel understreke viktigheten av at beboerne i Gran kommune, som utsettes for ulemper fra
vegbyggingen, blir godt ivaretatt. Vi forutsetter at planene optimaliseres for å gi minst mulig
støyulemper og driftsulemper for landbruket og at det gjennomføres nødvend¡ge avbøtende tiltak,
både innenfor og utenfor planområdet.
lr1
tr'
{Y'
E
¡i;
.E
.g
t-fl
E
sl
t
(f,
fiJ
Gran kommune har mottatt innspill fra berørte parter i Gran kommLrne, som skisserer en alternativ
løsning (vedlagt).
Så vidt Gran kommune kan bedømme er det mange positive elementer i dette forslaget. Det gir,
naturlig nok, færre negative virkninger for berørte i Gran kommune. Om det samme er tilfelle i
Lunner, har ikke Gran kommune oversikt over. lmidlertid kan det se ut som om forslaget innebærer
at det ikke vilvære nødvendig å legge om Vigga, noe som er udelt positivt.
Forslaget inneholder også forslag til oppfylling- og nydyrkingsarealer, som vil være positivt for
landbruket i Gran. Disse tiltakene vil etter vårt skjønn, være mulig å gjennomføre ved andre
vegalternativ ogbør tas med i den videre planleggingen.
Ut fra ovenstående, vil Gran kommune be Statens vegvesen om at vedlagte innspill vurderes nøye,
før det utarbeides endelig planforslag for vedtak.
Med vennlig hilsen
Plan
ü
Ë
{ü
F
Ë
4
4
a
HË
Fil
ßlc
R-Ë
,:F
B+
GË
ÞE
=E
E>
!qd
Eg
Saksnr:11100441-58
2
Sigrid Lerud
Arealplanlegger
Sa
ksbehandlers telefon: 61338499
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.
Mottaker
Statens Vegvesen,
Region øst
Postboks 1010
2605 LILLEHAMMER
Rådhusvegen 39
2770 JAREN
Rådhusvegen 39
Oslolinna 426
2770 JAREN
2750 Gran
Kopitil:
Landbrukskontoret for
Hadeland
Samfunnsutvikling
Pål-Arne Oulie
Gudbrand
Johannessen
Leif Arne Vesteraas
Lunner kommune
Saksprotokoll
Utvatg
Utvatgssaksnummer
PS 85/14
Kommunestyret
Utarbeidet av
Ingun Bjørgli Juul-Hansen,
Møtedato
Arkivsaksnummer
13t46
04.09.2014
13146-81
t55t7lt4
AREAL//IBJH
PLAN 13146
Detaljregulering rv4 Roa-Gran grense - Høringsuttalelse fra Lunner kommune
Vedtak:
Det vises tit forstag tit detatjregutering for riksveg 4 Roa - Gran grense datert 05.07.2014
utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september 2014.
1. Fremtidig skysstasjon og pendlerparkering ftyttes n¿Êrmere Frøystad i hht vedtagte
skisse
2. Veien føres forbi veiserviceantegget tit området på sørsiden i hht vedtagte skisse
Disse endringene vit lette tilgangen tiI sentrumsområdet, omsorgsbotiger og
idrettsanlegg.
Lunner Kommune ber Statens Vegvesen sette i gang ptantegging og gjennomføring av
titfredsstittende gang/sykkelveg fra Ftågenvegen til Vøienkrysset i Gran.
I tittegg ber Lunner kommune om følgende
rettinger/suppteringer i ptandokumentene:
Planbestemmelser:
5 2 Reguleringsformål
Grønnstruktur
Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg
for landbruket.
5 3 Bebyggelse og anlegg
i første avsnitt fjernes:
etter
ombygging
som medfører behov for støytittak etter retningslin je T-1442 fra
"Nybygging
Miljøverndepartementet tittates ikkeDe to siste setningene i andre avsnitt fjernes:
"Nybygging elter ombygging ...... inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av stike tittak skat
støysituasjonen 20 år etter ferdigstittetse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn..
5 3.2 Siste setning
avsnitt suppleres med:
*Med areatformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som
pottemaker, urmaker, kunstmaling o[..
5 3.3 Første
Lunner kommune
Saksprotokoll
Utvatg
Kommunestyret
Utarbeidet av
Ingun Bjørgli Juul-Hansen,
Møtedato
04.09.2014
Utvatgssaksnummer
PS 85/14
Arkivsaksnummer
13t46
*Awisende, lukkede fasader tittates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig
bebyggetse, og ha et enhetlig uttrykk..
*Ved opparbeidelse/etabtering av nye offenttige rom/utomhus-areater skat det vektlegges
en tiltatende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturtig. Det skal
benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkett vedtikehotd skat hensyntas..
Andre avsnitt fjernes:
*Det titlates ikke etabtering av nye boenheter............D
Tilføy nytt avsnitt:
*Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skat oppdeles med tre- etler
buskrekker..
3.4 Titføy nytt avsnitt:
*Parkeringsptasser utomhus med mer enn 30 parkeringsptasser, skal oppdeles med tre- etter
S
buskrekker.'
5 3.6 Andre avsnitt fjernes:
"Nybygging etter ombygging sol'rì ...........
4 Samferdselsanlegg og telaisk infrostruktur
S 4.1 Første setning: Tilføy ordet *privat..
S
S 4.8 Titføy: *Parkeringsptasser utomhus med mer enn 30 plasser, skat oppdeles med treeller buskrekker.-
5 4.9 Tilføy: *StøyretningstinjernT-1442 gjetder også i anleggsperioden, og den mest
støyende virksomhet skal plasseres stik at virksomheten er til minst mutig sjenanse for
beboelse og uteopphotdsareater.-
S 5 Grønnstruktur
5 5.1 fjernes.
Gamle Ftatta mølteveg har tit alle tider vært en driftsveg i landbruket og tigger innafor LNFformåtet i gjetdende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål *Grønnstruktur', endres
primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål tit turformål. Det
er atvortig og må i titfette avktares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis
areatformåt LNF, underformåt tandbruk (51 10) og ftyttes tit S 7.3.
5.2 Titføy: *Skjøtset og tynning skat skje i samråd med kommunens ansvarlige for biotogisk
mangfotd..
S
5 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag
6.1 Andre setning: Fjern ordene * og kantsorì€r.
S
9 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder
97.1
Lunner kommune
Saksprotokoll
Utvatg
Utvalgssaksnummer
PS 85/14
Kommunestyret
Utarbeidet av
Møtedato
Ingun Bjørgli Juul-Hansen,
Arkivsaksnummer
04.09.2014
13/46
Siste det av 1. avsnitt fjernes: *etler ombygging med etablering av rom for varig opphold,
overnatting etter tignende.'
to siste setningene fjernes: "Nybygging etter ombygging som medfører behov for
støytittak etter retningslinjeT-1442 fra Mitjøverndepartementet titlates ikke uten at dette
inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av stike tittak skal støysituasjonen 20 är etter
ferdigstittelse av nytt vegantegg vist i ptanen tegges til grunn.'
De
Tilføy ny 5 7.3: *Landbruksveg:Benyttes som driftsveg i tandbruket og turveg *.
S 10 Bestemmelsessoner
Finner ikke slik sone i kort- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone
S 12-6 jf . Bør gis korrekt novn samt henvísníng til lovparagraf .
10.2 : Suppleres med:
*Deponiområdene skat benyttes for masser fra dette vegantegget, rv4 Roa-Gran gr€rìs€.*Atle deponiområdene skaI titbakeføres tiI jordbruk.'
*Tidsfrist for titbakeføring tit jordbruk settes tit ................"
S
5 I 1 Rekkefølgebestemmelser
g 11.2 suppleres med følgende tekst:
*Massedeponiptan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde
beskrivetse av tittak for opparbeidelse, bruk og titbakeføring tit landbruksformål, stik at
arealene vit gi akseptabte avlingsnivåer etter tilbakeføring tit tandbruk. For utarbeidelse av
stike ptaner skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempet Bioforsk.'
Nye rekkeføtgebestemmetser tas inn (SS 1 1 .6 og 11.7 mâ justeres noe dersom
vegserviceantegget ftyttes) :
*5 11.3 Møttevegen, fra Oppdatstinna og ned tit avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides
stik at den tåter økt betastning av persontrafikk samt kjøring med tandbruksmaskiner, før
veganlegget kan tas i bruk.-
*9 ll.4ldrettsptassen på Myra omdisponeres tit LNF-formåt i tråd med
mekli ngsprotokotlen.
.
*5 11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdatstinna tit rundkjøringa skal v¿Fre fjernet (fjerne asfalt,
kotejustere tit opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk..
*5 11.6 Krysset Garverivegen/Hadetandsvegen , Garverivegen og ny avkjørsetsveg fra
veganlegget (rv.4) til vegserviceantegg, koltektivterminal og pendterparkering, opparbeides
i tråd med ptanforslaget før vegantegget kan tas i bruk. *
*S 11.7 O_GS1, o*GS8, o_TV1 , o_Ff A2, o_FTA3, o_FTA10 tit o_FTA13, o_Y4, o_V6, o_V8
opparbeidesfør vegantegget kan tas i bruk.-
Lunner kommune
Saksprotokoll
Utvatg
Kommunestyret
Utarbeidet av
Ingun Bjørgli Juul-Hansen,
Møtedato
04.09.2014
Utvalgssaksnummer
PS 85/14
Arkivsaksnummer
13t46
*5 11.8 Gang-/Sykketveg Roa-Gran grense ferdigstittes før anleggsperiodens begynnetse.'
Plankartet:
o
.
.
.
.
.
.
Rettes i henhotd til ovennevnte.
Pendlerparkeringen ftyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun ptass tit adkomstveg tiI
SE4 meltom pendlerparkering og ny rv.4.
Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmetsene og
planbeskrivelsen.
Avkjørset tit Viking/Lunner auto fra nord må utvides tit å kunne ta imot kranbil med
buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørset fra ny veg i sør.
Adkomstvegen tit gjenværende eiendommer øst for ny trase ftyttes ned langs
vegantegget med kobting inn på dagens gårdsveger.
Grønnstruktur, Turveg (TV) ftyttes tit Landbruks-, natur- og frituftsformål, landbruk.
Byggegrense vises med symbol i tegnforktaringen.
Planbeskrivelsen:
o Rettes i henhotd til ovennevnte.
. Alternativ adkomst tit gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales.
. Konsekvenser og avbøtende tittak for den enkelte berørte landbrukseiendom
beskrives/omtates.
. VA-nettet inktudert løsninger for fordrøyning av overyann må gjennomgås med
Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk ptan er ikke titstrekketig
detatjert.
ROS-analysen:
For forhotd hvor anatysen har avdekket risiko, ettertyses det en beskrivetse av
hvordan tiltakene er futgt opp/skat føtges opp.
For tittaket masseutskifting/massedeponering på landbruksareater tangs Vigga
anbefaler anatysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser
for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet btir fulgt opp,
etterlyses.
Planområdet drenerer tit katksjøen Jarenvatnet. I henhotd til naturmangfotdloven 5
53, skal konsekvensene for utvatgt naturtype katksjø kartlegges. Vurdering og
konsekvenser i henhotd tit naturmangfotdloven S 53, ettertyses.
o
.
.
Behandling:
Repr. Kristin Mvrås (H) fremmet følgende endringsforstag:
*1. Fremtidig skysstasjon og pendlerparkering flyttes n¿Ermere Frøystad i hht vedlagte
skisse
Lunner kommune
Saksprotokoll
Utvatg
Kommunestyret
Utarbeidet av
Ingun Bjørgli Juul-Hansen,
Møtedato
Utvatgssaksnummer
PS 85/14
Arkivsaksnummer
04.09.2014
13t46
2. Veien føres forbi veiserviceanlegget til området på sørsiden i hht vedtagte skisse
Disse endringene vil lette tilgangen til sentrumsområdet, omsorgsboliger og
idrettsanlegg..
Repr. Arne Reum (AP) fremmet føtgende tilteggsforslag:
*Det fremmes følgende merknad til ptanen: Lunner Kommune ber Statens Vegvesen sette i gang
ptantegging og gjennomføring av titfredsstittende gang/sykketveg fra Ftågenvegen til Vøienkrysset i
Gran..
Repr. Lasse Lehre (H) fremmet føtgende endringsforstag:
*S 11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstitles førveganlegget kan tas i bruk.- endres
Gang-/Sykketveg Roa-Gran grense ferdigstittes før anleggsperiodens begynnetse..
Arne Reums titteggs bte vedtatt med 19 stemmer mot 6 stemmer
Lasse Lehres endringsforslag bte enstemmig vedtatt.
Kristin Myrås endringsforstag bte enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstitling med vedtatte tittegg og endringer ble enstemmig vedtatt.
til
"S 11.8
Flyil,
sLy:ø[,.>;a-
^.ó\ Yw*^þ
(,t
;!
al..
a;,
o-ldl
'i
:
il
)1i
,!
!!.t-.!"tr"
l:.,'
1i
(
:i
Statens vegvesen region øst
Postboks
l0l0
Skurva
2605 Lillehammer
Innspill til reguleringsplan for ny rv.
4
Roa-Gran grense -2014078439
I)et fremmes forslag om å sette kryssingspunkt for ny rv. 4 med eksisterende rv.4 på
Gran grense. Dette blir midt mellom forslag i reguleringsplan og opprinnelig vedtatt
kommunedelplan i2012, samtidig som det giøres tilpasninger for å bevare fordeler for
beboere i Lunner. Dette for å redusere ulemper totalt sett for berørte i Gran og Lunner.
I høringsutkastet til reguleringsplan er det, effer forslag fra beboere i Lunner kommuneo
forslag om at ny rv. 4 skal krysse dagens w. 4 200 meter lenger nord enn opprinnelig forslag.
Dette representerer en maksimal forflytning inn i Gran kommuneo innenfor vedtatt korridor.
I Lunner vil forslaget sparer ett bolighus fra innløsing og tre bolighus fÏir vesentlig mindre
trafikkstøy. Ytterligere fire bolighus fÌir redusert trafikkstøy. I Gran kommune påvirkes ni
bolighus. Sju für økt støypävirkning, tre av dem für en vesentlig økning. To bolighus vil måtte
innløses. Forslaget innebærer også svært store skjæringer og fyllinger, en 140 meter lang bru
ved kryssing av dagens rv. 4 og krever omlegging av Vigga i en strekning på 100 meter. Dette
representerer vesentlig økte naturinngrep i forhold til opprinnelig kommunedelplan.
For,landbruksformål innebærer forslaget en uheldig oppdeling av arealer med dyrket mark og
økfe restarealer. Foreslått plassering av ny bru vil også medføre driftsulemper for en
skogeiendom, som mister mulighet til velteplass og utkjøring av tømmer mot dagens rv. 4.
Målsettingen med forslaget om flytting av kryssing 100 meter er å redusere ulempene for
innbyggere i Gran kommune, samtidig som beboere i Lunner ivaretas best mulig.
Forslaget baseres på samme linjeføring som tidligere innspill ftaberørte parter i Gran
kommune og er omtalt i reguleringsplan for rv. 4 Roa - Gran grense, 30.06.14., med
tilleggsforslag om justering for dagens rv. 4 og ytterligere senking av ny w. 4.
Det foreslås å benytte planlagt midlertidig omkjøringsvei for dagens rv. 4 som utgangspunkt
for permanent løsning, og legge veien videre parallelt med elva under felles bru. Dette gir
mulighet til å legge ny rv. 4laverc i terrenget forbi bebyggelsen og fortsatt i stor grad ivareta
naturlig overbygging og støyskjerm mot bebyggelse i Lunner. Se vedlagt kart 1.
Forslaget om 100 meter flytting av krysningspunkt, med tilpasning av høyde og justering av
eksisterende rv.4, innebærer en reell forbedring i forhold til høringsforslaget om 200 meter,
Vi vil imidlertid se det som
et kompromiss for en rimelig ulempesfordeling i forhold til berørte parter i Lunner kommune.
men er fortsatt ingen ideell løsning for berørte i Gran kommune.
Arealregnskap
Forslag om endring av linjeføring for ny rv. 4 ved Gran grense vil medføre at ca. seks dekar
brattlendt dyrket mark beslaglegges og 3 dekar flat dyrket mark i tidligere grustak
beslaglegges. På motsatt side kan i dag udyrkede arealer bli dyrkbare på de berørte
eiendommene i forbindelse med oppfrlling, beregnet til 33 dekar. Inkludert potensial for
nydyrking av skogsareal kan 100 dekar nydyrkes på de berørte eiendommene.
OppSlling og nydyrking
Berørte eiendommer ved Gran grense, 26/1,2613,23911,239/3,240/2 kan moffa
overskuddsmasser. Anslagsvis kan det deponeres 400 000 kbm. masse i området, forutsatt at
dette utføres på en måte som ikke forringer produksjonspotensialet, spesielt i.fht. jordpakking.
Oppfulling av landbruksarealer vi kunne g¡øre at bratte og lavtliggende arealer som i dag ikke
dyrkes kan tas i bruk. Det foreslås å prioritere 239/3, da oppfulling omfattende oppfylling på
motsaff side av Vigga, 23712 Nedre Bjørge, trenger mottiltak for å gi et stabilt elveleie over
tid. Fastpunkter for dybde i Vigga må ivaretas i hht. tidligere oppmålinger registrert hos NVE.
Eiendom
26lt
Nydyrkingspotensial
Oppfylling
8,1 dekar.
2613
239/t
16,7 dekar
28,5 dekar
239/3
1,7 dekar
240/2
5.9 dekar
49 dekar
29 dekar
86 dekar
50 dekar
30 dekar
244 dekar (Kart 4 og 5)
60,9
Sum:
dekar
(Kart2 og3)
I tillegg har 240/2 nydyrkingspotensial på 40 dekar to kilometer øst for ny rv. 4.
Arealberegninger er utført med Kostra arealberegning hos Institutt for skog og landskap.
Vanning
Eiendommen239l3 har i dag vanningsanlegg med pumpehus ved Vigga ogrørgate til tunet.
Dette vil gå tapt med bygging av ny w.4 ogdet vil kunne være interessant å bygge nytt felles
anlegg for 239/3 og240l2 på østre side av ny rv. 4, gjerne i sammenheng med tilsvarende
anlegg for naboeiendommer 26/l o926/3.
Arrondering
omlegging av dagens rv. 4 og Helgelandsveien vil gSøre at dyrkbare restarealer
etter veibygging kan slås sammen. Fem små skifter vest for ny rv. 4,ved Holmen, kan samles
til ett skifte, og tre skifter øst for ny rv. 4 kan samles til to. Dette vil optimalisere dyrkbart
Forslaget
til
at239ll Dynna skal fü tilgang til skog og
velteplass og for at36/5 Kraggerud skal ñ tilgang til dyrket mark delt av ny rv. 4. (Kart 1).
areal. Ny høstevei må anlegges øst for ny rv. 4 for
Bebyggelse
Best mulig støyskjerminger av boliger må sikres. Det
vil også være viktig
å iverksette
avbøtende skjermingstiltak i en periode med deponering av overskuddsmasser nær
boligbebyggelse i området, eventuelt kompensere for ulemper.
I
+:
rFilfl
þI.lù¡f.
hEo!ffi.
_=-T 'ilil
,,li¡
---¡=
_-=
I
+
,'.1-11
J=F
I'rt:{.
I'
iii
r¡tl¡l
¡ãl:J
l:l
F*-
t
I ¡.:l
':i-
-T-
a¡ãcF{
--H¡i
Fçí
!,1
{.
EFE¡O
f,
tù , r-úil ÌÈ¡
|lr ,r_ùtt ¡3rÈqã}*.ú¿*
tir*,ñF
# ur 1..
¡!!
:rqn 9¡.t!.
0[ ,{ ts"f
¿+rm i, .lr
nnn d
'an
F
grç'l'¡ûE{.s.f,ç'!c!rLs
'
'-
l.=
.r.t
lsa
Fr.
f
ê)
at)
o
L
è¡
cÉ
¡r
-
s
ú
tr
v
. .r1-¡'
.
Berørte parter i Gran og Lunner
;
I
t
r
l
l
i
Nydykringspotelsial
mål opp
rl.
aler I l(ôrtet
l*;Lr"geltFinr lm¡l
. zmn deg ln I fe¡.t.t. _
. A¡(üvsr t€0n-ER&lðt B dr t*tóL
lq& I kirtgt Íor ¡r¡rt ptlkt I r6å¡êt og
¿oüðdgffi( ro¡ ¡ åuþtlr bgnhgËn.
' aktlvq v€dtryat htr ¡ b6reSne æ*r
ld* pt d.t t
gn€ds
æCet.
[Í
o9
Lst oþp m![td{hg¡drn
. Vslo bu996 rra$ opp r€gdsùnospten' ffsßt
Cå
vid€€
¡attlrjôw
lbr
g'
:
lltt*e
ueresn*
111.6
l
lltuc
aæenet
lls.t
s
ll¡t*e
be.eenet
111,7
6
llnaa
løesra
llr.,
7
ll¡kke
b*eonet
lls.e lliKmtrË{ð
7
llootc
oetgoet
llr.r l|romns**
s
lh¡¿e
¡sesn*
ll:o.rl|xmnær*a s
llmc
aæenet
llr,s
r
r
ro
ù
t ttllko
6
llitø.*t*a
to
tiåîÍJo"n
Kart2
Foreslåtte tiltak på eiendommene er klarerte med de respektive grunneiere.
üoFr*lfn
l...lrñ.e
-t-.
E.l-aa-.Ûr,
. r¡-¡Fr*llit¡-'ha.
r-.t-El-.u.t
rHnrlú|iËr-
-
Ir-F-.
-{tt-trrarrÛf
r-ÇtÉr¡tÊ
hr
'¡t--E-¡5
*{ñ.
Xmrfr
¡al^a
*, *ffiå"n
rr.la.¡
Kart
3
I
Oppfylling
,3.:3;
¡¡loF¡r-rl¡r¡l
Stj
ù' f.) El:1,j i¿l):!;6¡
B¡i{lr-l.it
¡¡ .ì
!-ùr
' jú, ,lt .¡ ¡ ¡d
.s¡.?,¡?|w."
r$¡.rÆt
irúþe
ñ*rË
-|d4edir..
. sr.*ild{-¡Þç}..+
r-tq*iG....,Ér..É+
¡ râ b¡tr
tø ¡
I qru.J:
.- ç,*+æ'È?rr.
<.!.¡É^y þ 4..+,t..ÞeÈ.
b..
n,-J,r !:¡-j -Ì. : u<
7'È
- v *ît
,4 {¿
Li
skot
+
lanilskap
(.
Kart4
lrq¡
I
r¡d4
(qltej@r¿13{ErE@
*
' zMdq¡nôab&
¡fu,Egn-Éddry.t jilffib@
'K¡k'
&4tukdF¡h¡åêCdq
ffiMkktu¡
. Mw Gddryd to. å kqE ð@l.r ilj q U¡k
vdq
fls
h$n
dÊ
,E-s?Lq@Èü
Nry
Þ¡
dd
quldqsÞ|.n" rycdül hrre.
tu å tullhrc àrælhrqñiry.
vd.m i'skqmcr
.¡¡
I
Kart 5
D,¡
.l
LUNNER BONDELAG
HØringsuttalelse til ny Rv 4, strekningen Roa
- Gran
Det vises Statens vegvesen sitt forslag til detaljreguleríng for ny riksveg 4, strekningen Roa-Gran grense,
som er lagt ut til offentlig ettersyn via Lunner kommune sine hjemmesider.
Lunner Bondelag ønsker å komme med f6lgende innspill til planen:
Generelt kan vi si at vi aksepterer trasevalget som er gjort, og at vegen går der den går. lnnspillene vi kommer
med går derfor på gjennomføring av utbyggingen.
Vi anmoder om at det benyttes minst mulig areal til vegkryss, av- og påkjøringsramper. Disse må utføres på en
måte som skåner tilliggende landbruksarealer. Nedbygging av matjord har store konsekvenser for framtida, og
vi ber om at gjenværende landbruksareal blir størst mulig,
Det er viktig at Vegvesenet legger en god plan, og tar ansvar for massedeponering. Massene må benyttes på en
slik måte at gjenværende landbruksarealer blir størst mulig.
Gardsbrukene som fratas mye areal, og som blir hardest rammet av vegutbyggingen må prioriteres først når
areal som disponeres skal innløses.
Det er viktig at gardsbruk som har landbruksarealer i tilknytning til ny trase får gode adkomstmuligheter til
landbruksarealene. Over- og underganger for landbruket må utformes for framtida, og være dimensjonert for
de maskiner og utstyr som benyttes i landbruket.
Når vegstrekningen er ferdig må det utføres et makebytte, slik at arealet i fremtiden blir best mulig arrondert.
Det er viktig at det blir oppsatt viltgjerder, og at disse har tilhørende overganger der det er naturlige
viltkrysninger i dag.
Lunner Bondelag
vlEldrid Kjernli Skau, sekr
11,-i5'ir;ll
,',riì
q
IIORGES IÀSTTBILEIEN.F{¡NBUilD
NLF Hedmark og Oppland
Midtstranda, 2321 Hamar
Statens Vegvesen Region Øst
Postboks 1010
Besøksadresse:
Scanlabygget
2605 Lillehammer
Midtstranda i Hamar
Ttf, ó2 53 63 30
Mobit 95 77 47
firmapost-ost@vegvesen, no
61
hedopp@tastebil.no
Bankgiro 7 1 67.05.68842
Arg.nr. 971299681
www.tastebi[.no
I
Hamar 31.08.14
Reeulerinssolan RV4 Roa
- Gran srense
Norges Lastebileler-Forbund Hedmark og Oppland viser til forslag til
reguler¡ngsplan for ny riksveg 4 på strekningen fra Roa til Gran grense. Vi er fornØyde
med at det endelig er god framdrift i planene og at riksveg 4 giennom Lunner blir
bygd ut, men det er ønskelig med to justeringer:
O
a
Vegen blir liggende îor høyt i terrenget over og nord for Flågenvegen. Det vil føre til
mer støy når vegen blir liggende så hØyt, Samtídig vil det bli dårligere utsikt for mange
boliger. Vegen bør derfor legges så lavt som mulíg i terrenget.
Det bør bygges havarilommer slik at man kan stoppe utenfor vegen når uhell eller
a nnet uforutsigbart skjer.
Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland er positiv til at prosjektet iverksettes og ser
fram til at byggingen kan starte. Det er riktig og viktig at det blir fire felt med stamvegstandard.
Vi mener det er riktig med et nytt toplanskryss ved Roa og er fornøyde med plassering/løsning.
Den nye vegen vil gi færre ulykker, bedre framkommelighet og mindre m¡ljøutslipp.
Lykke
til med videre planlegging og byggingl
Med hilsen fra
eier-Forbund
Guttorm Tysnes
Regionsje{
Tllltutteu tlordísk Lastebll Unlon, lntemationâl R@d Tr¡nsport Unlon. Utsteder ov flR Carnet'
(L)
*ol ffii"vos..
"ã$
SAMLER NÆRINGSDRIVENDE OG BEBOERE PA ROA
FOR A IVARETA FELLES INTRESSER
www.ro¡-nvf.¡.o
0l *rr, älll
Statens vegvesen
Pb. 1010 Skurva
2105 LILLEHAMMER
St¡tens vgouÇ€n
Region-øst
Ref.: '2014078439'
J) ¿
Hør¡ngsuttalelse rv. 4 Roa
-
-
zut,t
f b1rtl11-qt
Gran grense
Vedlagt Íølger vårt forslag til regulering Roa nord, se vedlagt tegning.
Vi ønsker å flytte fremtidig skysstasjon og pendlerparkering nærmere Frøystad, fordi det gir
en mer egnet plassering i forhold til samfunns- og næringsutvikling. Frøystad er under
utvikling når det gjelder både omsorgsboliger, omsorgssenter og idrettsanlegg. Kort avstand
til både sentrumsområdet og Frøystad er en klar fordel.
Veien som da går forbi veistasjonen vil også åpne for innkjøring videre til områdene rundt,
som er regulert tilsenlrumsformål. Lettere tilgang tildisse tomtene vilvære mer fristende for
utvikling. På Vegvesenets forslag av plassering, begrenses bruken av sentrumsområdet.
"Ë*ËwuJ
Knut Skollerud
Styreleder
Roa nærings- og velforening
Hadelandsvegen 2144, 2740 ROA
I
I
I
Enger Monika
Fra:
Ru
Sendt:
TiI:
L9. august 2014 t2:59
Emne:
nar Johannessen
<
runarjohannessen@ hoenefoss.toyota.no
>
Firmapost-øst
Innsigelser merket 20L4A7 8439
Roa Eiendom AS, g.nr.59/125, or9nr.942406274.
Den nye vegen med planlagte nyetableringer som bensinstasjon, pendlerparkering, bussholdeplass etc., vil
i betydelig grad redusere våre muligheter til å drive vår virksomhet Toyota Hadeland AS.
Dette vil hindre våre planlagte utvidelser av anlegget,
Det vanskeligjør muligheten for lastebiler å komme inn på anlegget,,så som biltrailere, renovasjonsbiler og
levering/tømming av olje.
Tar bort sårt tiltrengt utstillingsplass for bruktbiler, og ikke minst parkeringsmuligheter for våre kunder
Vi har altfor liten plass som vi har idag, og ytterligere reduksjon av dette vil vanskeligjøre vàr daglige drift av Toyota
Hadeland AS.
Håper på en positiv behandling av våre innsigelser
Mvh
Roa Eiendom AS
Runar Johannessen
styreformann
mob.nr. 992 55 700
1
lz
Enqer Monika
Fra:
Sendt:
Tit:
Kopi:
Emne:
Hja ma r Vestby < Hja I ma r.Vestby@fe leskjopet.no >
25. august 2014 15:15
I
I
Firmapost-øst
Alf-Robert Tangen (t¡a@tangening.no); Ivar Haglund
Hadeland; potensielt område for deponi
vår eiendom gnr 36 bnr 23 (Lunner/Hadeland) , har vi sannsynligvis tilgjengelig omtrent 36' m3 for mottak av
masser. Vi arbeider i dísse dager med en endelig geoteknisk vurdering, og ønsker en tilbakemelding på om det kan
være aktuelt for dere med leveríng av masser til dette området.
På
Vennlig hilsen
Fljalmar Vestby
Eiendomssjef sør, Felleskjøpet Agri SA
Mob: 48268982 Fax: 22867001
La historikken følge l<orrespondansen til saken er avsluttet
1
{z
Enger Monika
Fra:
Hja I ma r Vestby < Hja I mar,Vestby@fel leskjopet.no
26. august 20L4 15:31
Sendt:
Til:
>
Firmapost-øst
Alf-Robert Tangen (tia@tangening.no); Ivar Hag lund
Hadeland; potensielt område for deponi, mrk.20L4078439
Kopi:
Emne:
På vår eiendom gnr 36 bnr 23 (Lunner/Hadeland) , har vi sannsynligvis tilgjengelig omtrent 40'-45' m3 for mottak av
masser. Vi arbeider i disse dager med en endelig geoteknisk vurdering, og ønsker en tilbakemelding på om det kan
være aktuelt for dere med levering av masser til dette området,
Vi ville satt pris på en bekreftelse av at meldingen har blitt mottatt.
Vennlig hilsen
Hjalmar Vestby
Eiendomssjef sør, Felleskjøpet Agri
M ab
La
SA
: 482689 BZ F ax: 228 670 01
historikken følge korrespondansen til saken er avsluttet
1
ft
Enger Monika
Fra:
Moen Anne Brit
Sendt:
7, september 2014 23:04
Til:
Kopi:
Emne:
'Hjalmar Vestby'; Firmapost-øst
Alf- Robert Tangen (tia@tangening.no); Ivar Haglund; Haug Ole Kristian;
Elvsveen Sturla
SV: Hadeland; potensielt område for deponi, mrk.2014078439
Hei!
Meldingen er mottatt via intern post til meg, men skal sjekke om det er sendt byggeleder og
prosjekteringsleder direkte og om det er tatt opp tíl vurdering. Antar dette området må reguleres da det er
store mengder masse. Vi kommer tilbake til dere vedr evt behov,
Med hilsen
Anne Brit Moen
Prosjekt Vestopplarrd
Postadresse: Siatens vegveserr Region ost. Postboks 1010, 2ôt-ìS LlLLEHAfullvlER
Besøksadresse: Storgt. 12. GJøVIK
Telefon: + ¿17 61 13725Õ Mobil; +47 91 ô99?21 e-posulync: anne-bril.moen@veovesen.no
www.veôvesen.no e-post: firmaposÞost@vêovesen.no
Tenk nìiljø - spar papir Trenger du a skr¡ve ut denne e-posten?
Fra : Hja lma r Vestby fmailto: Hjalma r.Vestbv@felleskiopet. nol
Sendt: 26. august 2014 15:31
Til:
Firmapost-øst
Kopi: Alf-RobeÉ Tangen (tia@tangeninq,no); Ivar Haglund
Emne: Hadeland; potens¡elt område for deponi, mrk. 2014078439
På vår eiendom gnr 36 bnr 23 (Lunner/Hadeland) , har vi sannsynligvis tilgjengelig omtrent 40'-45'm3 for mottak av
masser. Vi arbeider i disse dager med en endelig geoteknisk vurdering, og ønsker en tilbakemelding på om det kan
være aktuelt for dere med levering av masser til dette området.
Vi ville satt pris på en bekreftelse av at meldingen har blitt mottatt.
Vennlig hilsen
Hjahnar Vestby
Eiendomssjef sør, Fellesl<jøpet Agri SA
Mob: 48268982 Fax; 22861001
La historikken følge korrespondansen
til saken er avsluttet
Enger Monika
Fra:
Baar d
Sendt:
Til:
Kopi:
september 20L4 LL:44
Firmapost-øst
Ivar Haglund; Per Jacobsen; Veronica Mothes
Emne:
sak:2A1-4078439
F r
øyland
<
baa rd.f royla nd @f ell eskjopet. no >
1.
Saken gjelder Støy utfordring For Næringseiendom Felleskjøpet Agri.ved ny RV4 på lunner Hadeland
Gårdnr 36.
Bruksnr 23.
Felleskjøpet Agri.avd Lunner.
I forbindelse med ny RV4 på Lunner så vil vegen passere vår næringseiendom Felleskjøpet, vi ser at dette kan
medføre mere støy, vårt mål er å forebygge støy på arbeidsplassene og forebygge at ansatte får senskader ved støy
viktig at dere som vegmyndigheter også er med på å bidra til at å forebygge støy i mot næringseiendom og våres
ansatte ved ny RV4 , så min anmodníng i mot dere vil være med å lvareta utfordringen som kommer ved støy.
Målet er å ivareta støy demping etter gjeldene krav i forhold til desibel grenser mot næringseiendom.
Vi vil være tilgjengelig for å ivareta spørsmål og ta en diskusjon på eventuelt spørsmål som vil komme.
Merk. 2014078439.
Ha en fin dag
Vennlig hilsen
Baard Frøyland
Hovedverneombud
Felleskjøpet AgriSA
Telefon:
baard.frovland@felleskiopet. no
Besøk vår webside:
http:l/www.fel lesk iopet. no/
1
,
Enqer Monika
Hauge Ann <Ann.Hauge@hafslund.no>
27. august 2014 1,2:77
Firmapost-øst
Haug Ole Kristian; ingun.bjorgli juul.hansen@lunner.kommune.no
Høring av detaljreguleringsplan for riksveg 4 - Lunner kommune
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
I
Viktighet:
Høy
un
ner_36_36_bru ksrett. pdf
Det vises til høring av detaljreguleringsplan med høringsfrist
1",
september 20L4.
Vi har fått kjennskap til at planen er lagt ut på høring fra våre leietakere i Hadelandsvegen 2508 og 2510, gnr 36 bnr
36 i Lunner kommune. Hjemmelshaver til eiendommen er Viken Energinett AS og der Hafslund Nett er
rettsetterfølger etter Viken Energinett.
Vi har f6lgende merknader til planforslaget:
Både eiendommen 36/36 og naboeiendommen har bruksrett til brønn og vannledninger over 36/5. Se
vedlagte kart der vi har markert omtrentlig hvor brønnen er plassert, Etter det vi kan se vil brønnen komme
konflikt med både selve veianlegget for ny Rv 4 og for felt L8 som er vist som Anlegg- og riggområde.
Tilsvarende vil også vannledningene bli berørt, Det må foretas befaring og påvisning av både brønn og
vannledninger slik at disse kartlegges eksakt. Vanntilførselen til disse eiendommene må hensyntas i det
videre planarbeidet.
-
-
i
I tillegg gjør vi oppmerksom på at det skal være en kum som er lokalisert på 36/36 langs eksisterende Rv4 og
at det ser ut til at både kum og vann- og avløpsledninger kan være i konflikt med planlagt veitiltak her. Dette
må også befares, påvises og hensyntas i det videre planarbeidet.
Det er særdeles viktig å sikre at dlsse eiendommenes vann og avlpp ikke blir ødelagt av framtidig veítiltak. Vennligst
ta kontakt for ytterligere informasjon og dialog om saken. Dersom det skal foretas befaring for å lokalisere brønnen,
gjøres dette lettest nå på høsten nårjordene er slått,
Mvh
Hafslund Nett AS
Ann Hauge
avdelingsleder
Rettigheter
Mobil: 907 75 665
E-post: ann.hauge@ hafslund.no
Postadresse; Postboks 990 Skøyen, 0247 Oslo
Besøksadresse: Drammensveien 144, Oslo
www.hafslundnett.no
gfi Tenk
piå
miljøet før du skriver ut denne e-posten
L
Holñen bru
I
folmen bru ll
fr..,.:
.â3950 t000
1100
1200
1300
l-ó00
1500
1700
/-900
1800
5000
5100
RE?6ô
5200
5100
5/100
5{50
R=TOQ
n,r,,.þ"þ+.w:r
:l
:: :
;1
:; :l
:ll
:t :
-t i
;l
ã¡1í=åiËìË
::t:iilän::':lì
ã:iiil:lsiiãi3:lt:få
brønn
1*
-tcElll
/t
Odd Magne Heggen / Heggen Bil
Gamle Møllevegen 2 og8
2730 Lunner
& Karosseri
Lunner 24.08.2014
Statens vegvesen Region øst
Postboks 1010
2605 Lillehammer
Merknader til Reguleringsplan for rv4 Roa - Gran grense, - salsnummer 2014A78439,
Under forutsettning at støyvoller og andre tiltak mot støy brukes vest for ny riksveg i hele
boligbebyggelsens lengde og over ny bru ved Gran grense/Holmen er vel dette den beste
trasseen som er foreslått så langt. Mest mulig støyskjerming er viktig, ikke minst hva angår
utemiljø!
Det er også foreslått å flytte den midlertidige sammenføyningen / rundkjøringen mellom ny
og gammel vei lenger sør etter broen over Vigga på tur sørover. Dette vil med stor
sannsynlighet medføre mer støy gjennom bebyggelsen særlig fra tungtransporten da bilene må
starte akselrasjon i motbakke sørover etter rundkjøringen, dette er selvfølgelig ikke ønsket.
Uansett altemativ for den midlertidige sammenføyningen bør det vurderes 1 felt sørover som
går utenom rundkjøring/kryss så kjøretøyene kan beholde farten de har nordfra og slipper
akselrasjon gj ennom bebyggelsen sørover.
Hilsen
Odd M Heggen
Heggen Bil & Karosseri
l6
Statens vegvesen region øst
Postboks 1010 Skurva
2605 Lillehâmmer
Innspill til reguleringsplan for ny rv. 4 Roa-Gran grense -2014078439
Det fremmes forslag om å sette kryssingspunkt for ny rv. 4 med eksisterende rv. 4 på
Gran grense. Dette blir midt mellom forslag i reguleringsplan og opprinnelig vedtatt
kommunedelplan i2012, samtidig som det gjøres tilpasninger for å bevare fordeler for
beboere i Lunner. Dette for å redusere ulemper totalt sett for berørte i Gran og Lunner.
I høringsutkastet til reguleringsplan er det, etter forslag fra beboere i Lunner kotnmune,
forslag om at ny rv. 4 skal krysse dagens w. 4 200 meter lenger nord enn opprinnelig forslag.
Dette representerer en maksimal forfl¡ning inn i Gran kommune, innenfor vedtatt korridor.
I Lunner vil forslaget sparer ett bolighus fra innløsing og tre bolighus får vesentlig mindre
trafikkstøy. Ytterligere fire bolighus Ër redusert trafikkstøy. I Gran kommune påvirkes ni
bolighus. Sju får øktstøypânirkning, tre av dem får en vesentlig økning. To bolighus vil måtte
innløses. Forslaget innebærer også svært store s(æringer og fyllinger, en 140 meter lang bru
ved kryssing av dagens rv, 4 og krever omlegging av Vigga i en strekning på 100 meter, Dette
representerer vesentlig økte naturinngrep i forhold til opprinnelig kommunedelplan.
For landbruksformål innebærer forslaget en uheldig oppdeling av arealer med dyrket mark og
økte restarealer. Foreslått plassering av ny bru vil også medføre driftsulemper for en
skogeiendom, som mister mulighet til velteplass og utkjøring av tømmer mot dagens rv. 4.
Målseltingen med forslaget om flytting av kryssing 100 meter er å redusere ulempene for
innbyggere i Gran kommune, samtidig som beboere i Lunner ivaretas best mulig.
Forslaget baseres på samme linjeføring som tidligere innspill fra berøfte parter i Gran
kommune og er omtalt i reguleringsplan for rv. 4 Roa - Cran grense, 30.06.14., med
tilleggsforslag om justering for dagens rv. 4 og ytterligere senking av ny rv. 4.
Det foreslås å benytte planlagt midlertidig omkjøringsvei for dagens rv. 4 som utgangspunkt
for permanent løsning, og legge veien videre parallelt med elva under felles bru. Dette gir
mulighet til å legge ny w. 4 lavere i terrenget forbi bebyggelsen og fortsatt i stor grad ivareta
naturlig overbygging og støyskjerm mot bebyggelse i Lunner. Se vedlagt kart
l.
Forslaget om 100 meter flytting av krysningspunkt, med tilpasning av høyde og justering av
eksisterende rv. 4, innebærer en reell forbedring i forhold til høringsforslaget om 200 meter,
men er fortsatt ingen ideell løsning for berørte i Gran kommune. Vi vil imidlertid se det som
et kompromiss for en rimelig ulempesfordeling i forhold til berørte parter i Lunner kommune.
Arealregnskap
Forslag om endring av linjeføring for ny rv. 4 ved Gran grense vil medføre at ca. seks dekar
brattlendt dyrket mark beslaglegges og 3 dekar flat dyrket mark i tidligere grustak
beslaglegges. På motsatt side kan i dag udyrkede arealer bli dyrkbare på de berørte
eiendommene i forbindelse med oppfylling, beregnet til 33 dekar. Inkludert potensial for
nydyrking av skogsareal kan 100 dekar nydyrkes på de berørte eiendommene.
Oppfylling og nydyrking
Berørte eiendommer ved Gran grense,
26 I
l,
26
I
3, 239 / l, 239 I 3, 240 I 2 kan motta
overskuddsmasser. Anslagsvis kan det deponeres 400 000 kbm. masse i området, forutsatt at
dette utføres på en måte som ikke forringer produksjonspotensialet, spesielt i.fht. jordpakking.
Oppfylling av landbruksarealer vi kunne gjøre at bratte og lavtliggende arealer som i dag ikke
dyrkes kan tas i bruk. Det foreslås å prioritere 23913, da oppfylling omfattende oppfylling på
motsatt side av Vigga, 23712Ne&e Bjørge, trenger mottiltak for å gi et stabilt elveleie over
tid. Fastpunkter for dybde i Vigga må ivaretas i hht. tidligere oppmålinger registrert hos NVE.
Eiendom
Nydyrkingspotensial
Oppfylling
26/1
8,1 dekar.
49 dekar
26/3
16,7 dekar
29 dekar
239/t
239t3
28,5 dckar'
86 dekar
1,7 dekar
50 dekar
24012
5-9 dekar
30 dekar
Sum:
ó0,9
dekar
(Kart 2 og
3)
244
dekar
(Kart 4 og 5)
I tillegg har 240/2 nydyrkingspotensial på 40 dekar to kilometer øst for ny w. 4.
Arealberegninger er utført med Kostra arealberegning hos Institutt for skog og landskap.
Vanning
Eiendommen239/3 har i dag vanningsanlegg med pumpehus ved Vigga og rørgate til tunet.
Dette vil gå tapt med bygging av ny rv. 4 og det vil kunne være interessant å bygge nytt felles
anlegg for 23913 o9240/2 pâ øsúe side av ny rv. 4, gjerne i sammenheng med tilsvarende
anlegg for naboeiendommer 2611 og2613.
Arrondering
Forslaget til omlegging av dagens rv. 4 og Helgelandsveien vil gjøre at dyrkbare restarealer
etter veibygging kan slås sammen. Fem små skifter vest for ny rv. 4, ved Holmen, kan samles
til ett skifte, og tre skifter øst for ny rv. 4 kan samles til to. Dette vil optimalisere dyrkbart
areal. Ny høstevei må anlegges øst for ny rv.4 for
velteplass og for at36/5 Kraggerud skal få tilgang
at239ll Dynna skal få tilgang til skog og
til dyrket mark delt av ny rv. 4. (Kart 1),
Bebyggelse
Best mulig støyskjerminger av boliger må sikres, Det vil også være viktig å iverksette
avbøtende skjermingstiltak i en periode med deponering av overskuddsmasser nær
boligbebyggelse i området, eventueh kompensere for ulemper.
titd
l*È¡
lÍ'i
F
I
n
?
Rv. 4 Gran grense
I,
'tt'
:
ïr
i
il
t1ì:;
ilil
,4.
l{
?!¡¡
't!i:
il
z
I
úi,l¿
i;,Jt!E
ìt-"ì
.ì
â'
I
r+
+'l
1
il
¡
t
eê
:q å
i
[.]
i
Kart
tl
It
;r
I
l'ffli
ff
.E
lt
"=
Berørtc ¡rarter i Gran og Lunner
'
t¡;
1t
:.
1
i
i
I
I
!
i
t
, t
:
"
r.¡
Nydykringspotelsial
Mål opp areâler I kartet
r"e"
i f:-1d:g, r .::1,
lil
rÌ,1
.\!
.
t.
Flrn ðrc.l
. Zom d.g i¡n i kârtet.
L,,i
,
Áltiy€r t€gn-v€r*¡oyÊt út ov.r kð.t€t.
l\lðd< i kúêt for lwerl F¡nkt ¡ àra¡lat o9
dobbelttdd( fo. ¡ ãvelutte aég¡iìgon.
Äftliv€.
'ldikk
pâ
v€rktoy€t for
I
beregne arealw LllJ og
dot t6gn6do aroâlet.
*'
Lôrt opp rcgulùlngrplôn
vdlg kÞpp6¡ 'b3t opp regui€rinq5plðn' ovdrgt til
t
,
d. vidêr€
instsuks.ionèr
fr :
tuÍfsg
aa\
-r'
i
bsegnet
Kommentðr
.l
(ommenlar
5
_-l
Kommnlar 0
Komruntar
7
Komm¿nlff
I
Komme¡lar
I
{
I íõ!1d14
I
1'-'
0
skog +
landskap
Kart2
Foreslåtte tiltak på eiendommene er kldrerte med de respektíve grunneíere.
nü ogp.ft lrr I t.nü
tdrF
r ¡r¡J
:r'-
:.
¡hr r.J
'. ¡@ di¡ 6 | trkt.
¡¡h laú vtltatf
õr \ttat
ürUtlt€HF*r¡,.¡.tóO"
,loèt aûr|¡ âF I mMtr rçp
¡ Ëhr úræt lû ¡ b.t¡ ¿r* le tl s r(tÉ r.tl
og
¡ål crt rleLô|.É!
. hro bnú'rã! * HúqBF¡s' Þør ú
' FCC d. Í!l¡'e ñil.Fry td ¡ t trt
,,
¡'trÈl !.*d
t{¡lrrfrÞl
.À
lt¡al
at
i
.-l
Ë,¡;
skog
+
landskap
16', ¡
Kart
3
*tr
*;
t
-.--".i. r':':-
Oppfylling
I¡l opplr.¡rr I¡¡¡r
, ¡ertu
lr.n
. & ¿. q 'd!..¡-tri
:r.¿ r.¡d
. ¡i , uóa 4ir à.ø r.rk. .
{ !.¡d.,¡. ia ¡
'*
, .¡tr {¡itnd r - a Þ .r{ }¡q l ,{ r. !,1 s
'
q*qraa.r
ld.rt
. .{¡*ø
:x(ff
"rJh,¡.
,ø.¡/.'g*¡
¡¿.r?...€.V-F
^}r'¿'.!/.
'!ii åi à' Í- El .f-r ¡.g¡t -l$,l¡1,
r
¡{
olp
$t!t{t aå
d
0g
Èt
H
H
H
E
i....-..
.Y.ii:tlìr
.
ilÉ!
,fi
skog
t4
+
{.;
l.'
landsknp
Kart 4
r"gi {-g,Ji.&j
ilj LJ rr.i n
(-IJ
|9i
G¿e.'gø!'¡qi¡¡'-l
ilål opp Erüdrr I tártrt
reqo i
zs¡.g
¡t¡
ü
. Uoñ&Chñrlrd¿!. ¡¡&rbø.w{ry.r
Jov.rkång.
S*i b& rof h.¿ ÞsñÉ i y.¡l.t 4 d6bh&'q lf ¡
. ¡w.. !.reBd 6' ¡ Þ..êS. ¿Êr'.r * og U'k p¡ ü
vdo
Falt
b¡ot6'B
@c r.cû4¡ortlàÂ'ñ.d ll hcyr€,
vdø. dtubr6n..tu ð tollfórâ ¡r¿dþcrêln¡ño.i.
dÈ
.\
.l .
-.¡ '-
l";ll"
l',t :q.--
Kart
5
Enger Monika
Paola Gatica Torres <paola_gt8@hotmail.com>
18. august 20L4 L8:42
Fra:
Sendt:
Til:
Firmapost-øst
Emne:
Rv.
Viktighet:
Høy
4 Roa - Gran grense- saksnummer 2014078439
Statens vegvesen Region Øst
Postboks 1010
2605 Lillehammer
18.09.20014
Lunner,
Marcello Correa og Paola Torres
Hadelandsveien 2516
2730 Lunner
MERKNADER TIL KOMMUNE PLAN RV4 ROA - GRAN grense - Deres ref. : 2014078439
Vår Ref, : GNR:36 BNR:19
Ved den valgte trassé vil vi med Gnr: 36 Bnr: L9 i Lunner miste tilgangen på vann / brØnn, da den nye Rv. 4
vil bli ført rett over brønnen.
Spørsmålet vårt er om vi skal bli koblet til offentlig?? Fordi det er IKKE aktuelt med bare en brønn for alle
som bor her, som det ble foreslått av en kommunal ansatte siste gang når vi var på en åpen dag på
rådhuset.
til å øke betraktelig med
en 4-felts vei, og med stØrre hastighet. Håper på at
dere finner en bra løsning med kjerming og isolasjon av huset må forbedres!
Støy og forurensning kommer
Etter å ha sett de siste dokumenterfra dere, oppdaget vi at det skal blien ny privat veifor oss som bor på
vestsiden. Dvs. at tomten vår blir mye mindre, og at vi forventer en erstatning. Vi ser også at den private
veien kan bli et problem for for eks. søppeltpmming og septisktømming. Ber dere ser litt mere nøye på det
som blir nevnt til sist.
Vi håper at dere som sitter med ansvaret for å beslutte denne saken vil ta hensyn til våre insigelser.
I
Med vennlig hilsen
Med vennlig hilsen
Marcello Correa
Paola Torres
¿
Enger Monika
Fra:
trond lysenstøen <trondly@yahoo.no>
Sendt:
Tit:
2L. august 2014 19:20
Emne:
Firmapost-øst
Innsigelse rv.4 Roa-gran grense, ved Gransdelet.
Hei
Jeg ser at dere i planforslaget har utelatt støyskjermingstiltak for eiendomm en 2Bl7 , Flatla Mølle, i Lunner kommune.
Pr i dag er støyen noe skjemmende, og vi har fri utsikt til nyveien fra Myrvoldsberget til "siktesvingen" der det er
planlagt en kort støyskjerm før jordvollen tar over. Vi har uteplass i 2.etg mot sør og nord, itillegg til på bakkenivå på
sør vest og nordsiden av huset, og den nye veien vil jeg nok være sikker på vil komme over 55db pà sør, øst og
nordveggen. Vi er nok innenfor de kravene pr i dag. Med 60 tonnere i 1 1Okm/t blir neppe støynivået noe lavere. Vi
kan i allefall ikke se at det kan bli det.
Eiendommen må inn i lista over eiendommer som trenger tiltak. Alle fasader bør skjermes utover det nåværende. Det
må det vel også gjøres på de andre eiendommene her i Gamle møllevegen.
At den nye broen som skal gå over gammel rv4 ved gransdelet ikke er tenkt skjermet på begge sider forstår jeg ikke,
da vi som bor her på delet er sjenerende skjemmet av støyen fra Dynnasvingen og sørover ved nåværende vei. Det
er vanskelig å oppfatte en samtale på normalt nivå på balkongen når det er mye trafikk. Det bes derfor om at dere
setter opp skjerming fra det området der ny vei kommer ut av skjæring og helt til over broen.
Ville det være mulig å legge ny vei nederst og den gamle over ved Gran grense? Jeg er sikker på at Tore Dynna er
villig til å stille eiendom til deponering av overskuddsmasse helt nede ved veien, forutsatt at det settes tilbake til
landbruksareal.
Vi er bekymret over dette flere meter høye monumentet som vil tårne seg gjennom dalen. Noen estetisk nytelse blir
det uansett ikke, så det er vel om å gjøre å minimere skadene.
Det bes om at dere bruker rekkverk av typen som er heldekkende fra veibanen og opp et stykke, da dette vil hjelpe
veldig på støyforholdene fra Myrvold til Dynnasvingen, Spesielt for Hagen/ Myrstugrenda og lenger vest samt videre
nordover. I tillegg ønsker vi at dere forlenger støyskjermen som kommer sør for skjæringa ved delet enda lenger sør
For vår del er dette et veiskille. Om trafikkstøyen blir sterkere enn den er i dag, vil det ikke være ønskelig for oss å bli
boende. Dette er trist da eiendommen har vært under kontinuerlig utbedring de siste '11 år, og all tilgjengelig kapital
og energi er lagt inn i eiendommen.
For Gamle møllevegen 18 i Lunner kommune
Trond Lysenstøen
Gamle møllevegen 18
2730 Lunner
Enger Monika
Fra:
HurtSoMuch
Sendt:
Tit:
25. august 2014 10:53
Emne:
Bro
<
hurtsomuch@gmail.com
>
Firmapost-øst
Hei. Ser at dere planlegger en bro på ny veien og til rundkj ønngpä Roa.,. Og at jeg Ër en bropillar midt i
hagen min.. Denne vil da dele min tomt i 2., Med hovedhus på ene siden, og lillle huset med garasje og
kjeller på andre siden... Dette skal gjøres uten at vi blir løst ut.. Noe vi har blitt fortalt hele tiden er tilfelle...
Vi frnner oss ikke i dette i det hele tatt.. Vi skal IKKE ha noe pillar i hagen.. Da {är dere heller kjøpe oss ut.
Med Hilsen
Stig Andersen
Garveriveg en 44
27
4A F.aa
1
Lo
Lillian og Børre Fagerli
Råstadbakka
2730 LUNNËR
43
25.08 .2014
Statens vegvesen Regrion Øst
Postboks 1010 Skurva
2605 LTLLEHAMMER
MERKNÄD TTT" ,'REGT'LERINGSPX.A¡'T FOR
RV
4
ERA ROA
TIL
GRJA}¡ GREIi¡SE''
MERKET 2OL4O18439
Gjelder gnr 36 og bnr
73
Vi bor i Råstadbakka og er veldig bekymreL for støyproblemene
den nye veien vil medføre både for folk i dalen og dalsidene.
Vi ber dere vurdere om veien kan legges enda lavere i
terrenget og om vol.l-ene og støyskjermene kan gjøres høyere. Vi
ber dere også vurdere om Flågenveien kan legges over den nye
veien i stedet for under. Da ville ny riksvei kunne legges mye
Iavere i terrenget.
Vi ber også om å få oppgitt resultatet av støymålingene for
huset vårt.. Dersom vi er tett opp til grensa for tiltak, ber
vi om at målíngene som er gjort blir kontrollert og at det
blir vurdert om tiltak må qjennomføres.
Vi håper dere vil q)øre alt dere kan for at levevilkårene i
Viggadalen blir så bra som overholdet mulig for alle som blir
boende igjen her. Det vil- være viktig for oss, men også for
kommende generasj oner.
Med
vennlig hilsen
ij or,n
^
'jit-LL---
Børre Fagerli
-
N¡
tt¿-at-
! - - -îø-,
rtLL- - - - '---r--------
Lillian K. FagerIi"
Lars
Kaasa
Hadelandsvegen 2422
2730 LUNNER
22 .08 .20]-4
St,atens vegvesen Region øst
Postboks 1010 Skurva
2605 LIILEHAMMER
Merknad
Me¡ket
til
"Regruleringsp,lan rv. 4 Roa
Gran grense"
20111078439
Gjelder gnr. 36 og bnr.
32
.Ieg har kjøpt. barndomshjemmet. mitt i Volla og er fortsatt
bekymret for endringene som vil komme i forbindelse med ny
rv 4 gjennom Volla. Bekymringene gjelder bl.a. sl;øy,
forurensning og endringene det kan medføre for grunnforholdene
når det blir gjort så store endringer i landskapet.
Jeg er spesielt bekymr:et fordi deLer av huset på ovennevnte
adresse er bygget på flåte. I et skriv fra Norges Vassdragsog energiverk, datert den 16.03.198? i forbindelse med senking
av Vigga, ble utgift.ene til refundamenter:ing av bygningen
anslått til kr 564.000. Jeg er redd for at byggearbeidene og
masseforflytningene í forbindel-se med ny vei også kan påvirke
grunnforholdene i Volla. T så fall- kan vel hele huset rase
sammen.
Dessuten ser jeg at dagens rv 4 presser på huset, og en mur
som er satt opp bortenfor huset har blitt helt skjev. Med en
ny vei litt ovenfor den gamle, vil kanskje presset forplante
seg i jorda slik at presset blir enda stØrre.
Jeg vil gjerne få oppgitt resultaLet av støymålingen for huset
mitt og ber om en gjennomgäng med tanke på støyreduserende
tilt.ak. Jeg lurer også på hva som vil skje når veien er ferdig
og tatt i bruk. Hva hvis støyen da blir uuthol-delig, vil
ytterligere tiltak b1i gjort?
Vedlagt føIger kopi av skrivet fra Norges Vassdrags- og
energiverk sl-ik at dere kan se hvordan de vurderte det den
gangen.
Med
vennlig hilsen
Lars \ xr"=
\u,s
I
l¡*;¡t
&
1
NORGËS
VASSDRAGS- OG Ei\¡ ERGTVERK
Oslo.
I
16.03.1"987
VASSDRAGSDI F}ÊKTORATÊT
FOR BYGt¡t|¡GS.,1VOËLt¡rc ËN
Revidert pJ.an til
5].72 SENKING ÀV VIGGA,
PAT¿SELLE}I SÀ}TD-VOLLÀ BRU, IUNNER, OPPIÀ}¡Ð
Vedì.egg:; Tegn. 25195-0L À og
252A2,
"
Bilaq I a*e
B,
2 b1
J.
b1
5
t,1
kârt
lengdeprofiL
bverrprofiler
Vigga kornmer fra noen mindre vaan på vannskilleL moL llakadaJ. oq renner
nordÕver gjennom tunner og 6ran ti] Jarenvannet og videre ut. i Randsfjorden
ved Røykenvik. Melloni Sand og Ftatla rennei Vigga over Løken - Råstad og
.FLatJ.,gp11rene,
.
.
r''på gr'unnlag av undersøkelser-1865.-"68 av 'Kaüaf'\¡:Éseire-Ë-"b1è'det i feOe fagt
.. fram planer fo.r senking av Vågga på denne strekningen samt for Hovland.smyrene
'''(ovenfor
Sand). Senere er det foretatt supplerende undersøkelser, og omkring
1910 ble en mindre senking av Vigga over Hovlaldsrnyra gjenuornføi.t..med^
bevilgning: på Landbruksdeparteme¡xEets budsjelt. For strekningen Sand * Vol1a
ble det satt opp ny pLan og gjennomført en senking på ca. 0.5 n i årene
L922-25, også med st,atsbidrag fra' tandbrriksdepartemen¡et.
'Det,
bLe sommere¿ 1954 opptaÈt kart i målestokk 1¡2000 over de iûterêsserte
arealer på streknínqere Tveiten bro - Frøisli og Sand - Flatladammen, og
samtidig b1e Vigga prof,ilert og gruûnusd.ersØ'kt. gtter anmodning fra tunner
jordstyre fÕretok sarût.idig Det norske rnyrselskap omfattende myrunders6J<el-ser.
Med skriv av 2. mai L955 oversê¡rdte Myrselskapet en rekke boringstabeller og i
skriv aw 5, april 1956 fulgbe myrprofiler sarnt beregningsresultater over den
éanasnynJ.ige synking i løp.t av en ].0-årsperiode so¡n følge av en senking av
Vigga. Det ble sarntidig anlydet hvor stor senking som var nødvendig for
enkelte bestemte avsnitt. Plan til senking av Vigga på ae omtalte parseller
ble sendt ut 14.05.1956 (heret.ter ka1t, 56*planen).
Fò.r serekni.ugen Sancl - Flatla bLe kostnadene store i forhold tiL beregnet
nytte, og etter anmodning ble det derfor 26.03.1957 utarbeidet en revidert
plan der senking,en'.b'1e 0,6.n ¡nindre enn etter 56-p1anen. Planen kon ikke til
uLf,ørelse. : . ,.r..:.,.:
Etber søk:lad fra Lunner jorclstyre b-le det 03,04.1973 sått opp plan for
streJrninge¿ Vo11a bru * F1atla. Senkingen var her som í 56-p1anen. Med
tilskott f,ra tandbruksdepartemenLeL er denne strekniagen nå senket'
reviderte pJ-an omfaLt,êr parsellen'fra
bru, og bygger på 56-planen.
Denne
bel:yggelsen ved Sand tiL Volla
Ved revisjonen ef det ikle gjort rnålinger langs elva, men strekningen er
synfart og nødvendige ajourfØringer er gjort på karLene. Àv betydningsful]e
ting kan sær1ig nevnes kryssing av Vigga ved Sa¡d mecl ny Rv. 4, ny kraft*
ledning bygget langs vigga fra ca. p1 l4B Li1 pl 170 og dessulen ny bru over
tit renseanlegg ved P1 172.
Når cìet gjelder myrsynking og nødven.1ig senkinç av Vigga, har vi h,asert oss
beregningene til Myrselskapet fra 1956.
ll il2À
.:¡:t-;¿:t.
på
2
Viggas ûedbørfelt er ved Vol.Ia bru 45, 6 krr.z. Det foreLigger ikke vannføringsmålinger fra derne elvestreJ<oingen, men Jaren Vannmerke (a39*11) ved
Jarenvannets nordende l¡ar måliuger siden L924. Í. 56-planen har en basert seg
dels på disse observasjoner og clels beregnet overløp ved fl-atladanmen. En 1a
da til grunn for ôimensjoneringen en vannf6ring på 14rn3/s som "svært høy
f]om".
Ut fra det tilgjengei-ige hydrologiske materiale i dag, synes detle grunnlagel:
fortsatt forãt¡fCig. Vi har prøvd to metoder for beregning av flonvannføring:
L) Fornel for spissverdier for regnfloîìmetr på Østlandet.
.-o-,
¿, Marrngene
ved Jaren Vl"f, justerL med henblikk på nedbørfeltets
stØrrelse osv.
-,
Vi har lagt til grunn en flom rned gjentaksintervall 30 år, noe sorn er vanlig
ved sikring av jordbruksareal, og anslår d.enne tÍl ca. 14 rn3/s' Der deL er
bebyggelse ¡ær elva, har vi brukt en vannføring på 20 m3ls som
dimeas joueritgsgrun:rlag for erosjonssikringea.
planen forutsetter at det graves og sprenges ut en kanal som i jordprofil har
4 m ferdíg bunnbredde og 5 m i fje11. Sideskråningene i jord har vi funnet å
kuaue "slramme opp" noe i forhold ti1 56-p1auen, til helning l":l'5' r f1ell er
deE, regnet ¡neÉl loddrette sider.
Flanlagt fall på kanalbunn er som i 1956-planen, dvs. 1:200 fra pl 46-125
L1800 fra pl 1?5 til p1 2J,3, tilsvarende bunahøyder : pl 65 : koLe 231.00,
pl 1.25 : kole zzB,0O, p1 205 : kote 227,40,
og
Pl 45 - p1 1"25.
på grunu av rxødvefrdig forbygging må kanalen çtraves med buanbredde 6 n. På hver
side legges et. gjennomsnittlig 0,5 m t]'kt lag rned sprenqt sLein til L,2 m over
kanalbunn. Steinen g:raves godt rred i bunnen. Det, er regnet med ca. 1,5 m3
sLeia pr. 1. n¡ På hver side.
Ðer terrenget er for lavt langs elveløpêt må det fylles opp med g'rave¡nasser
tiL 0,5 m over topp forbygning, med avplanering not lerreng på baksiden"
Fra kulvert under Rv. 4 og 20 m redover sikres også bunnen
tykt Lag med sPrengl stein.
P1 125 - pI
med
ec ca. 0,5
tn
172
Hêr graves kanäJ.en til bunnbredde 5,5 n da vi finner grunn til å forsterke
skråningene også her rned noe sprelgt st,ein i f,oten, ca. 1 mt pr. 1. m pa
hver side. Det kan også nti nødvenai:g med noe sikringsarbeider ved utløPet av
Kalvs j øbekken
.
For strekningen der den nye kraftlinja
alber¡ative 1øsni¡rger :
qår Ìangs Vigga, har vi vurdert
2
À1r.1)
Kanall^inja flytbes ca. 4 m í siderebning. .i forhold til 56-planen,
Dette, sanmen med al høyre side forbygges necl
vekk fra kraftlinja.
a rnj pt. I. m, mener vi skulle sikre línja mot utrasinger' Samt'idig
oppnås grei.ere adkomst til elva for ¡naskiner i anleggsfasen'
GiãvebreclCen rnå da økes til 6 rn fra pl 145 til pl 1?2'
J
Hadeland E-verk har opplyst at st,olpene er fundamentert tir ca. 2
under overflaten, og at grunnforholdene var bedre langs elva, enn
J.enger inn, der mastene b1e opplyst å stå på ffåte.
À1r.
m
2)
StipleÈ på nilag r)
Et anûet alternativ er å flytte krafÈl-inja noe vekk fra e1va. Vi
forutsetter da at den flyttes så langt at ekstra forbygging på høyre
side ikke blir nødvendig. IfadeLand E-verk opplyser at de regner en
kostnad på fSO-ZOO kr pr. løperneler ny linje, son gjennomsnit,L
175 kr 1. m, ved bygging av ny }inje.
Pl 172 - p1 213
Her graves deb t,il bunnbredde 6 m. Der det er fjell sprenges til 5 m bunnbredde. I L956 ble det funnet fjefl fra ca. p 2O7 + 5. Det, legges 1 m3
sprengt stein pr. l.m på begge sider. på ¿e mest utsatte stedene og der det
står hus ¡ær elva, forbyggres til 1,7 m over kaualbunn (dvs. ca. 2 m311. m).
For hele parsellen Sand - Volla bru gjelder:
Overshuddsmassene
fra gravingen planeres ut på sideae.
Sideskråningene av¡rlaneres og tilsås over forbygningen.
Når det gjelder forretningsgårdeu ved Volla (t,ilhører Olea Kaasa), som
opplyses å stå delvis på ttåte, har NGI vurdert seLningsfaren ved seaking av
Vigga. I rapport,en fra NGI er det konkludert med følgende:
"senkingen av Vigga vil resuLt,ere i grunr¡vannsseaking og forråtnelse
av trefLåte¡¡ so$¡ ligger uader deler av huset og derav skjevsetainger.
lidsforl6pet er ikke kjeat^ me¡r antas å være aoen år tiL noen titalls
år f,ør de blir merkbare. Det a¡befaLes å registrere setningsforløpel:
nØye for å kunne foreta eveatuell refundaneaberiag fØr skader oppstår."
Et konsulentfir¡na har vurderÈ kostuadan ved å refuadamertere
kr 564 000,-. Dette beJ.Øp er tatt ned i overslaget.
huset.
til
For de Øvrige husene langs vigga er det antatt ag setningsskader ikke vil
oppstå, jfr. bJ.,a. uttsafelser gitt i 1954 (brev av 13.12.1954).
fil senking av stikkrenner og diverse sikringsarbeider e1lers er tatt
rundt be19p.
med et.
Det er beregaet oppnåda følgende seakingsresultat: (fra 56-planen)-
V.st.
Profí1
70
100
130
160
190
storflom, t4
Før senk. Etter senk.
ved
sm3
Senk.
Þnl.a
Ì¿n
232.50
232.00
230. 90
i.
229 . BO
229 .44
1.90
2.00
1.90
23]..7
0
231.40
230 .90
l'a
232.I0
229 .00
Lav sommerv.st.0,?5 sm3
Før senk. Etter senk. Senkl¡nþa
0
.40
L0
231.30
23 1 .00
0.30
230.
229 .60
228 .30
L.20
2.20
2,20
2.30
B0
230.50
230.20
229 ,90
228.00
227.60
Senkingen vi1 føre t.il bedrede forhold for utnytti.ng av områdene langs e1va,
som i dag stadig er utsatt for oversvørnmeLse i flomperioder.
Ðe interesserte arealer ble i 1956 beregnet opp L,i1 1m over f"lo¡n 1.4 sm3
(taÌlene er avrundet) og besto av :
Ðyrka rnark
235 da
tldyr)tq, skog
3.l-s*_i:-
Sum
550 4a
Àv "dyrka mark" er 21,{ daa idag ídrettsplass
¡ned k}ubbhus.
Det er gjort følgende kosÈnadsoverslag:
À1r. r
Graving, grovplaaering av rnasser: 36.800 ¡¡3 à kr 25,*
Sprenqing: 600 rn3 á kr ?00,Forbygging¡ 4900 *3 (60o 13.1,6)=3.900 t3 å t. 100.Sikring av Kaasa's hus
Ðiverse síkringsarbeider, senking av stikkretner
TilfeJ.dige utqifter (ca. 17%)
Sun¡
alt. I
kr
920 000,
1?0 000,
390 000,
-
*
000, 000. -
564 000,
50
356
kr 2 400 000,-
ÀlL. Ir
36.?00 rn3 å kr 25,Graving, growplanering av masser:
Sprenging: (som alt. I)
3 600 m3 å kr 100,
Forbygging¡ 4600 ¡n3 - 1000 =
hus
Kaasa's
Sikring av
Flytting av høyspentlinje: 250 m á kr L75,Diverse sikringsarbeider
utgifter (ca. 17s)
lilfeldige
Sum
kr
905 000,
120 000,
360 000,
564 000,
000,
50 000,
357 00û,
*
-
-
kr240 ô flûo--
alt. If
Det er f,orutsatt al grunneierne foretar Dødve4dig rydding av skog ffr utførel-se tar til".
Det tas forbehold
om
mindre just,eringer av planen under utførelsen'
hØyder i- planen rnå tiltegges 2J- cm for å samsvare ¡ned Nco-hØyder
(1954-norm).
À3.J.e
//1-e-"
H.
Haga'
ffiñ3¿*
"Hallvard nerøJ
12 1 9b./RHL
7Z
Enger Monika
Fra:
trond lysenstøen <trondly@yahoo,no>
Sendt:
Tit:
27. august 2074 L3:24
Emne:
27/L2Lunner kommune
Firmapost-øst
Hei
Jeg ser på støykartene som foreligger i Lunner kommune, og skriver dette for min onkel, Gunder Olav Thoresen, som
eier av 27112 i Lunner kommune.
Boligen på eiendommen er gulmerket, og ligger innenfor kravene om utbedringer mtp støykravene som SVV legger til
grunn for tiltak. Han ønsker å bli boende på eiendommen, og krever tiltak på hele boligen. Vestveggen er ikke
tiltaksmerket, men han sier han får veldig refleksjoner fra bakke på jordet rett i forkant av huset. Dette må tas med i
vurderingen av tiltak på denne boligen.
Henvendelser om eiendom men
gj ø res til
: golthor@frisur{.no
MVH
Trond Lysenstøen
Gamle møllevegen l8
2730 Lunner
1
''n' Tli^.':
??.
sq 3q -
"?¡)
(a,¿tt åa¿¿
.;l Ì # l'':.
2
/*¿, 6 ¡ 32 jþ*¿t #
J>r"tê-,l
t'¡'a¿t¡'t''
"Sf *Å r¿'r-* W¿
*A,o&.o*¡rye
¡wtc-Llnvt
aj,.a*, zi;:;n
*8&,**
H"* "J #*,
v'rz . &-,
7
l*U,;'çaSr{a'.*,
N*-dú**uel.
âr: Xru**rt*7.".-
f"*
r^¿;
7r
¿ ¿^tarfa¿.'t,
, q.fu
a*ru$,tþt-,4
,6íÅ4r/144r'/-
ow*rr*.*t*"1*.?
Á.4t€4*
J;t
l'{' s:' S*-'*' ¿
?v¿¡.11.
¿Ê, s?e"L&"
C'iu;¡,tÀ*',,
t'*"t"
/*
"'å,5,4*io'o-."t
"jr#: } v4*:y^:: S¡
" ¡h at â.t& *rr,/Åd*¿* t* e^"t *,d+i €u* **,***ó¿ L
*"" **,* C,tå
,âo
¿&¿.#'t.t. ó,? å.1*0, :-t /, t*ìú.e **tr{:,:|ny¿ì,:*
,8¿ *r,.ur& r.*r$i' ;{*#c
Qrn
rv
u.
*ãt** lr'¿i**¿ e,f
dpt ,t"k â.*t ':**C 4.*e f{(e .{a'*or.{dqr¿ e-"rr- á¿
,,nefaor*** .#a-f;åá, ?; **'fu Å4" -â/" 8;d" ¡u*uÍ
,?#*,tr*y
f***.Åt"r ¿*' iå'ti*¿--t¿**.# ,4-e¿ruoor"{eou^úf *"{&-,t å.*.- ¡i.
"ï.
,&l,s/z¡t*v*æ¿¿*.d* i!-ì-rt {i- r^n-ç"'t¿r¿-r¡o*r*. íi*r,.t';.,.r.t'
Ï*l"e qr. ñ''#.lrc *"ç- ii,..'*2-.u.¿<u;ñ'. f^o"i¡L,d'**"* gtf. aL.* y**,
u&,-,
,")
(r,+.Å
eén--,* Å-
,'<
it'r'nr, *¿"j
t¡
Ç¿: .,.{¿,"" å,sl
t"ç&ë&'s-rt¿.
,
*-é&,îg
dtt ;ej,{" '',i'ç'-t.Í¿ i::: É å ûtf ¡*") "vùf, ./!;,, ¿ "lr;df arn" tra *¿t'' a4 .t-t- / Ã. -*'" r,, ft "d- >'¡ul a,,.lu,/a.4.àqe4*
F
ê*øu
hå,,
rq â-c,*'-t4,,, *o:
{-J
--' /fa-*- F¡{< 1i..,.. ,'';¿á,¿*'-¿.
r
0f,
*t,*
ea"&<,d¿;-
¿'4
i o*rrþ#u*..Cr
/1,â,."4h€g.{
¿' *
.¿e/¿¿
aÊîw,
a|rj 2å/¿/ SMArf,þ&¿¿*, k:J*"r*", û?>¡ vfø*ç,-r,.;¡.
Án*r"*rn* ogaLøL
)t***rno.o! d*çr*u! r* 4f
;tr{7*7ç
t
{¿ffraþ;
rTn'* {.Y
44''nil}'ï?L*l'r'r/
¿î+'--"Y,f/ rW
"furq
,ry ,*4.rr.rrt-*r.ff^?Wã -WYryf rrznr/ rye\'aä'$
-f,& 42 W ?W
4.r4
,-
yraþ
'?a'u*" Y? -ç .fffþ
uo/ *. ,*rorgæ6."ß'
ry ;.ç,i
'/
*"p""ê ri
æ -,r' bWT*Lt, W lry u¿ê 1 *+* "tæ-/# ,gI*Y
.(4 ' ap yß{Utyv16 i ;:¡* n-elí*r-"ìl.1¡,Ø':t'"r#'r}"-'{"*aa6t
PF'"vt*ffv 1,'?
l;l.otrç * wY ,rn**b\rg ..f ,{tJ #**tç' ,çr
-ffi+ a6t çu''
.; ut 'V w'*,g 4*"af*{T "* ::ÍY.* '
"çT {o .âP ,*yyr;y,/
-" p* { # tr
f"r"uy4 ,"**{r*y"*fw { à zrryni qTr/ å+yv"ls "n
,//
óa @"f e e."f"?,/S.t+ ,f,n{r{
t"$XTã;
ry fd
"w?*þs ?€F/?+-.4
pvu, .*r/
*nJ ,,'€€åg ,Vo
vt¿,, y*.fl
ry"
7".f"
,tç1'lw .?-,
ttâ t.*iç*rtw.Yryi
tnbtSy*Çtr
"-taz:Nî
"Jfry
gt'rrl*rr-qrya,t itn, i*zv.s;t..y7 tW,*"V, ryryfr
"pd"
{V-#s
YryV tq, Pry ffþ2ry'Þ.t4 *a Vro-le+afie
ç",æY '$*l,nw | ++e¡*.rb1y AûV ,C 7',¿47
**:Çrãtt*q" (p..tpøt,F ';r
t*+'ps'
*foVr*p*
ltt/
þ">re*
6Ç
t-8'?
"T?3r
qql€ ley. ry
*ryr.*o€*"(*v/ au*rЀ ?F
çrv$¡nn/-" "WM
Nry
f
t"vz'Pw¿, 'e'4 {qi.ç
Arqô18qtq '?)
?
Statens vegvesen Region øst
t*
a
)t:
Postboks tO10 Skurva
26O5 Ullehammer
Lunner 25.08.2014
HOringsuttalelse Rv4. Roa - Gran trense
For eiendom
-
saksnummer 201¿107U?9
Kr4gerud lledre 36.5
Gn¡nneier Svein Kraggerud
Restareal mellom ny og gatnmel vei.
Meltom nye og gamle Rv4 blir det et dyrket restareal på 13 daa. Her er det planlagt gang og
sykkelveisombeslagleggerdenflateogbestedelenavjordet.Dettegjørjordetunødvendig
smalt og reduserer nytteverdien. Jeg er tidligere blitt fortalt at gangveien skulle ligge vest for
eksisterende vei og samordnes med tilførselsveien for boligene der. Hvorfor er dette endret
når jordvern skal stå sentralt i planleggingen?
Boligeierne vest for ekisterende vei har så langt fått gjennomslag for sine tnsker om valg og
plassering av veilrase mens mine synspunkter er blitt oversett. Det går kanskje an å dele litt
på byrdene.
Lengst sør på dette jordet er det planlagt en jordvoll som glør at jordet spisser ut- På et så
lite areal er det viktig at bredden er jevn. Det bgr derfor søkes mer plassbesparende l0sning
enn jordvoll.
Fare ved bruk av arealer ovenfor nye Rv4.
Har ved tidligere uttalelse bemerket faren for at rundballer ved h0sting kan rulle ned på
veien. leg fikk da til svar at det måtte utøves varsomhet og at var mitt ansvar' Jeg presser
ärlig ca. 1000 rundballer i til dels bratt terreng. Erfaringsmessig kommer t - 2 av disse på
aweie og ruller ut av jordet. Enkelte ganger hengerballen litt Ê¿st på ene siden når den
t¡ppes ut av rundballepressa. Ðet gjør at den forandrer retning og begynner å rulle. Det er
derfor ikke mulig å unngå dette helt.
Tidligere har jeg benyttet det flate arealet langs riksveien å plassere ballene på. Med den nye
veien som skjærer av jordene i det bratte partiet med fjellskjæring og bratt skråning har jeg
ikke lenger denne muligheten. Jeg antar at en runballe på 80O kg kan forårsake ulykke med
stort omfang.
Jeg finner det svært urimelig at jeg skal stå som syndebukk og økonomisk ansvarlig i et slikt
tilfelle siden Statens Vegvesen har påført meg problemet som Íølge av den nye veitraseen.
Gjennomforing for jordbruksvanning.
Jeg ønsker at den lages en gjennomføring for jordbruksvanning slik at det blir mulig å få fram
vann fra elva iframtida. Jeg har merket av på vedlagt kart hvor ieg Onsker denne, i linje med
stikkrenne på eksisterende vei.
Oppdyrking av beiteområde.
Lengst sør på eiendommen går nyveien giennom et beiteområde. Jeg ønsker at resterende
del av beitet blir dyrket opp iforbindelse med veiprosjektet for å redusere beslaget av
dyrketmark. Området er stedvis veldig bratt slik at det vil kreves planering og oppfylling ned
mot nyveien. Midt i beiteområdet ligger det et dyrket jorde på I daa. For å få et godt
resultat må dette jordet senkes/planeres ut. Det v¡l kreves noen grunnboringer for å utrede
mulighetene. Arealet er merket av på vedlagte kart.
Erstatningsiord.
Jeg har ytret ønske om erstatningsjord hvis det byr seg slike muligheter. Jeg ønsker i tilfelle å
bli rådspurt i utformingen av disse.
(
)
(tr.-.rr
Svein Kraggerud
l
Vedlegg - Kart
.J/'-.
"r
,)
.;'t'Li
.t.-
Eì@
/¿'
-.;' ¡
I
I
.--,,i-,'.:
--.ñ
*:flg=:E
.ry05
,'*I
¡rl
,/
+I
!âhttdrdl@
I.-ú-I
_*..*-¡*Þ cru
-ig
*8Ð
-ü
\^ '/
.:
..
.-¡'
fbur +.rf uò¡6'øìo îpràl.tt¡ u aJbfs
--É,qF
h"--
Þ*--4I
ÉI
5',?tr r
l*E
'^il vcl4.o+ln
ff
lJl,
PbT
'''.
\s
\
!:
's.
'? '
.----
'
:
-41
t
'a,-\
Zç
Høringsuttalelse vedr: DETALIREGUTERING RV4 ROA - GRAN GRENSE.
På vegne av min familie og meg selv, ønsker jeg å klage på avgjørelsen vedrørende gars og bruks nr
58.77.
På
denne tomten står det per i dag oppført 2 hus, bolíghuset og verkstedet/garasje/kjeller. Vi
er 5 voksne mennesker som bor i disse husene i dag. Begge husene er i daglig bruk, dette da
hovedhuset er for lite til å oppfylle bruksarealet,
På tegningen har dere
delt denne tomten i to, med en ny avkjøring/bro (opp til ny-vegen). Dere
regulerer verksted/garasje/kjeller som sentrumsformål
boligbebyggelse (86
/
(SE3
/4.1 daa) og hovedhus som
2.6 daa). Dere plasserer ett brofundament midt i hagen som da deler tomten
midt på. I tillegg har dere tegnet inn <Planens begrensning> langs med husveggen til verksted på ene
siden av tomten og det samme på husveggen til hovedhuset på andre siden av tomten. Det vi sitter
igjen med da er en stripe på ca. 2 meter tomt på 2 sider av verkstedet. Ved hovedhuset sitter vi igjen
med L,5 meter tomt på 1 side (rnot neste nabo) og en mini hage/trekant mot elven.
Parkeringsplassen vår tar dere også da dere utvider gang/sykkelvei til vei. Vi går da rett ut på veien
når vi skal ut av hoveddøren som er den eneste utgangen fra huset. Vi mister muligheten til å
byggefilytte verksted/garasje/kjeller til hovedhuset, da det íkke er tomt igjen å bygge på. I tillegg
míster vi mulígheten til å bygge/flytte hovedhuset til verksted, da dette er regulert som
sentrumsformåI. Tomten og husene blir verdiløse og umulige å bo i. Det vil også bli umulig å selge,
Hvem vil vel bo innesperret av veier og få en bro (over> huset. Og i tillegg kanskje får Statoil som
nærmeste nabo, Rett over veien for inngangsdøren, regulerer dere som sentrumsformål med
innkjøring til formålet. Vi mister alt vi har av livskvalltet og fritid, når vi må bo under slike forhold.
Ved møter vi har vært til stede på tidl¡gere har vi fått info om at husene ville bli kjøpt ut, da de ville
bli for nærme den nye avkjøringen /vegen som skulle gå fra rundkjøringen og opp til ny-vegen. Dette
hadde vi akseptert. MEN vi aksepterer IKKE at dere gdelegger livskvaliteten tilfamilien vår med og
sperrer oss inne på ett lite areal som for oss ikke kommer til å være funksjonelt. Dere fratar oss
muligheten til å ha ett liv hjemme i vår egen bolig/hage og dere fratar oss muligheten t¡l å flytte fra
bollgen da den vil være verdíløs både funksjonelt og økonomisk. Vil også påpeke at det vil bli mer
forurensning (psykiskfiysisk), og at vi frykter at forurensningen vil pâføre familien større helseplager
en vi har per i dag.
Finn en ny bolig tilsvarende den vi har i dag til oss, eller kjøp oss ut.
Mvh
På vegne av fam Andersen
Mariann
S
Ø Andersen
Garverivegen 44
274O Roa
26,
Enqer Monika
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Hei. Fint om dere kan bekrefte mottak.
Vedlegg 01: Merknad til planen
Vedlegg 02: Underskrifter
Vedlegg 03: Navn og adresser
Mvh
Håvard Krågsrud
Håvard Krågsrud <kragsrud@gmail.com>
30. august 2014 L6:30
Firmapost-øst
Merknad riksveg 4 Roa-Gran grense
0LRiksveg4merknad.pdf; 02U nderskrífter.pdf; 03 Navnogad resser.pdf
Volla, 29.08.2014
MERKNAD TIL REGULERINGSPLAN FOR RIKSVEG 4 ROA. GRAN GRENSE
Nye riksveg 4 vil gjøre et stort inngrep i Volla, hvor blant annet over 20 hus skal {ernes for å gi
plass for den nye traseen. Nå må Statens vegvesen legge til rette for at de som fortsatt skal bo
området får en best mulig hverdag - også etter at den nye firefeltsvegen står ferdig.
i
Vi registrerer at Statens vegvesen ønsker å legge den nye riksvegen over Flågenvegen på Volla
og dette utløser en umiddelbar bekymring. En firefeltsveg med fartsgrense på 100 kilometer i
timen som legges så høyt iterrenget som reguleringsplanen antyder, vilføre til betydelig støy,
både når det gjelder lyd og visuelt med tanke på synligheten ilerrenget.
Vi anmoder oå det sterkesle at Statens vegvesen revurderer løsningen i daqenÈIeguleringsplan,
oo legoer veoenjavt_i terrenget for å skåne beboerne i områdel best mulig mot støy.
Under informasjonsmøtet på Lunner rådhus 20. august ble det sagt at å legge vegen tungt i
terrenget er det beste tiltaket for å redusere støy, og at dette hovedårsaken til at blant annet
kryssløsningen på Roa er lagt over den nye riksvegen. Vi stiller oss uforstående til hvorfor den
samme holdningen ikke gjelder et par kilometer lenger nord, hvor vegen er planlagt å ligge åtte til
ti meter høyere enn dagens riksveg 4-trase.
Vi mener også at argumentet om overskuddsmasse må ses i et nytt lys ettersom det oss
bekjent har dukket opp nye alternativer for lagring av masse gjennom den nåværende
høringsrunden.
Flere av husene i området ligger støymessig like under grensen for å få støtte til å gjennomføre
tiltak mot støy. Derfor mener vi det er viktig å se på muligheter som vil begrense støyen og
belastningen for disse boligene. Dersom vegen legges tungt iterrenget vildette være en fordel
støymessig for boliger både på øst- og vestsiden av den planlagte nye traseen. I tillegg vil det
bidra til at vegen blir mindre dominerende iterrenget.
ð
76
rf¿-'
4Pr
S-/¡a¡u'"'-
/(r'
/. ---¿
4å]*
ðôr,tvt\
\
r-ry''
trr^
U
f^- &*llr;ya*d'tú$L ?
A^Ç
h/
c,t\Sçy)
' }/r/r,'n/
an
K¿*n
Mùfi.,t
b ;'r)^
-
J.a'
ù-rr'Þ
¡/4 ,'
f
úrrÅo
n4-/4L
Tove Karin H. Krågsrud og Trond H. Krågsrud, Råsladbakka 73
Laila Jenssen og Petter Jenssen, Råstadbakka 72
Eva Trehjørningen og Kåre Trehjørningen, Råstadbakka 55
Håvard Krågsrud og Ase Toril Holten, Råstadbakka 45
Líllan Fagerli og Børre Fagerli, Råstadbakka 43
Bjørg Sværen og Kjell Sværen, Råstadbakka 41
Astrid Gagnum og Arne Gagnum, Råstadbakka 37
Torbjørn Krågsrud, Råstadbakka 25
Kjell Nordby, Flågenvegen 149
2+
Enqer Monika
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Kristian Larsen <kristian@olaris.no>
3L. august 2AL4 L1-.13
Firmapost-øst
Rv4 Roa - Gran grense saksnummer 2A14078439
Hei.
Som følge av nye rv4 vil vi miste vannet vårt da vannbrønnen vår ligger i ny veihase.
Sendt tla min Sanrsung (ial:t,ry-surarttelef'on.
lvlecl vennlig hilseu
Kristi¿n L¿rrsen Steinseth
Tt1'48 I 868ó3
1
lrene Thoresen
Gamle Møllevegen L4
Lunner 31.08.14
2730 Lunner
Statens Vegvesen Reg¡on øst
Postboks 1010
2605 Lillehammer
Merknader
til
Reguleringsplanen for RV4 Roa
-
Gran trense, - saksnummer 20L4O78439,
Forslaget som er fremlagt synes for oss å være det beste for bebyggelsen fra Holmen og sørover. Vi
forutsetter imidlertid at det blir etablert støyskjerming langs traseen slik at ute miljøet for beboerne
blir godt ivaretatt. Êventuelt støyskjerming på eiendommen.
Støtter for øvrig Odd Magne Heggens merknader
Nødvend¡g skjerming for økt støy ¡nnendørs ser ví også at kan bli nødvendig. Mitt hus er bygget i
1975 og det kan være at vinduer og dører, særlig mot nord og øst må skiftes ut. En heve/skyvedør
det nord/vestre hjørnet bør kanskje vurderes. Regner med at vi får besøk fra fagpersoner på feltet
som anbefaler tiltak som er nødvendige med hensyn til ¡nne-/utem¡ljøet.
Med hilsen
lrene Thoresen
i
Hans K. Smedsrud
Flågenvegen 9
2750 Gran
Statens Vegvesen Region Øst
Pb, 1010 Skurva
2605 Lillehammer
Gran, 31,8,2014
Reguleringsplan for rv.4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner. Offentlig ettersyn.
Viser
til samtale på Lunner
Rådhus
-
åpen dag ang. rv.4 trasé Gran grense- Roa.
Jeg er grunneíer av Bjørge gnr 238 bnr 1 i Gran. Eiendommen grenser til Helgeland gnr 26 bnr 3 i
Lunner kommune. Den nye rv,4 kommer nederst på vårt jorde, skjærer tvers av den gamle gutua som
1". Krysser jernbanelinja, over Vigga og ut på RV4.
går
Vegforbindelsen
videre østover og forbigarden Smedsrud, gnr 24L bnr L, der vi bor og har vårt
passerer gardstunet på Bjørge, gnr 238 bnr
driftssenter.
Gutua er ei gammel ferdselsåre. En del av et omfattende vegsystem som ligger i det engang så vakre
kulturlandskapet her i Viggadalen. Gravhauger og runesteiner(Dynnasteinen) fra vikingtida er bevis
på at her har folk ferdes på tvers av Viggadalen i mange generasjoner. Den nye motorvegen vil sette
en stopper for dette.
Det vi ønsker aller mest er å få ei bru/undergang for å opprettholde den gamle ferdselsåra, og
adkomst til vår eiendom østfra. En alternativ løsning på problemet er en tilførselsveg langs vestsida
av den nye motorvegen fra Holmen bru og bort til vår eiendom der den gamle ferdselsåra blir
avskåret av ny motorveg.
forstått på Hans Martin Scharning at dette er en løsning Statens Vegvesen kan gå med på. Dette
blir en løsning som gjør at adkomst og forbíndelse øst-vest kan opprettholdes, sjpl om det blir via
omveier. Dette er viktig for oss og alle våre etterkommere i denne delen av bygda. Standarden må
være såpass at lastebil med container til f.eks. korntransport og framtidas landbruksmaskiner kan
Har
komme fram.
Vil for øvrig fremme et forslag på at anleggsveg i byggeperioden legges slik at den kan benyttes som
tilførselsveg til de aktuelle landbrukseiendommene etter at byggeperioden er avsluttet.
Håper på et positivt samarbeide
Med vennlig hilsen
Hans K. Smedsrud
Vc
Enqer Monika
Sendt:
Tit:
Kopi:
Torun Marie Høien <torunhoien@gmail.com>
3L. august 201,420:09
Firmapost-øst
ingun.bjorgli juul-hansen@lunner.kommune.no;
Emne:
Rv4 Roa-Gran grense sak nr 20L407 8439
Fra:
Kommentarer
Reg uler ings
RV 4 Rott
b
Haug Ole Kristian
til
es
temmels e r for
- Grøn grense i Lunner og Grøn kommuner suk nr 2014078439
I.Stenging av Brennbekkvegenþr tre husstander og ny kjøreveg inn på nåværende RV4
Jeg er svært fornøyd med den foreslåtte traseen om Høienbakken. Den er noenlunde i
overenstemmelse med ønske fra Brit og Tore Hvinden og Torun Marie Høien. Når det gjelder selve
utpåk1-øringen akkurat ved verkstedet burde det letes en bedre løsning.
Når det gjelder den beste løsningen for Birger og Eva Hagen, Tore og Brit Hvinden og Torun Marie
Høien, er den beste løsningen en vei rett nordover der Brennbekkvegen tar av fra den gamle
Råstadgutua over eiendommen til Birger Hagen og Torbjørn Kråksrud, men en slik løsning motsetter
Birger Hagen seg.
2 Turv e ier/ innhø s t ingsv e i e r
Den foreslåtte traseen om Høienbakken passer inn i det gamle nettet av stier og høstingsveier, opp
den gamle Råstadgutua og bortover den gamle <Vintervegen>> gjennom Kraggerudsmarka til Gran,
Deler av derure traseen ble ryddet under <gravølet> for Volladalen og en liten scene ble rigget til.
Med litt hjelp fra veivesenet, mens det er maskiner der, kunne vi ffi en liten amfiscene her.
3 Landbruksarealer
Jeg må komme tilbake
til krav om kompensasjon
his 38/24 og 36/10
blir brukt
som
anleggsområdet.
Jeg sier meg fomøyd med at38124,36110 o936112 sammen med eksproprierte biter mellom meg og
og motorveien kommer til ådanne et sammenhengende landbruksområde ( om jeg forstår kartet
rett).. Jeg trenger også en nærnere redegjørelse for hvordan en tenker seg depoene , type masse, type
kalking, clrenering og tilbakeføring av arealet til fruktbar jord.
Høyenbakkentraseen dekker behovet for høstingsvei for 38/24,36110 og 36/12 m.fl. Hvor man
tenker seg avkjøringer ut på jordet bør avmerkes.Hvis det er den samme som driver all jorda trengs
det ikke andre innhøstingsveier hit.
4.
Isolasjon mot støy lokalt (36/12)
Jeg må komme tilbake
l.
til krav om
å
skifte vinduer
2. ekstra lydisolasjon på tre sider av huset
3. Skjerming av uteplasser
5 Bevegelsessensorer måfestes
på låven
.
Vegvesenet må sette sensorer på låven pâ 36112 slik at det er mulig å følge med på om
arbeidene nedenfor vil påvirke låven. At den nordre delen av låven synker ned noe, tåler
låven, det har den giort hele tida etter at den delen ble bygd ca.1936, og den har vært jekket
opp igien i hvert fall to gânger. Jeg vil gjerne følge med på om låvens nordre ende kan sige
nedover sidelengs som følge av anleggsarbeidene,
Høien 31.08.2014
Torun Marie Høien
Brennbekkv egen 26, Vol la
2730 Lunner
2
Statens Vegvesen Region øst
Postboks 1010
2605 Líllehammer
Lunner 31,8.2014
Merknad reguleringsplan Rv4 Roa-Gran grense
I forbindelse med utbygging av rv4 Roa-Gran grense forventer jeg at det vil bli gjort tilstrekkelige
stØyskjermingstiltak i gjennom Volla for å skjerme gjenværende boliger vest for rv4. for støy fra ny
vei.
Grunnen til dette er bekymríng for sterkt Økende støy fra ny veived Økt trafikk og hastighet.
Bjørn Morten Linnerud
Hadelandsvegen 2396
2730 LUNNER
3Z
ivi
ti'i
'¡'.,'.'i
at a rt l
JcltO +3{39-t-:}O
i'
Èe 27.osl/
a^.et
L i. ¡,-\:. ¿tJí*
Statcr,: viEï:: ::ì
cst
ftìSË.t¡
I
ReE'w,
d:t
,
Nec{r,nqRVq -Raa
soLs"vrr ?olq ö7 8/ 39
6s')fu q*,lsb,^lc .' //?â
á"rt.i
oï"n tle
5aÅ) oq
Jou*"
/
/
Hrk Helaa s
*råtr,
"W
a 39 t)
"rgqn
Lart
.,,åies
{;( nTe Rv
l,
t/
hnr/enu tt
I
St tlu) ,úrns ar ætÇà rd+ wu{ ,rL
u,ndtur
I
td
*"J
v€
t)
ry{
u<TaĿgd,
..gtt I å,
mol u(g
Pe ule go/]g
htr
\ar ögg
I
o
#w,trJtr#fu zMf ;;,\fin'k,,
\ "f.spe) c\)
høoä.^ n tì.f
Hor uärt ',
^,rå*,,tL
d-j +"s
chn9
S,s,&/
aþ Øl
ry1d
+*
çü€-e
Å
I
,t
ag
Side
Fra:
D¡to:
'I'il:
''l'rinc lilisab,cth Sr¡rum" ilrine.filissb€th.Sorun,iajnrattilsynet.no>
27. august 2014 l3:40
flmne:
Stoy
I af I
<nronica.melaas/¡i)holm¡il.com>
Hei
Oet står faktisk mer eksakt angivelse av desibel-nivå enn jeg husket. I forskrift om velferd for hest står det generelt om
ríkke unodig støy)r, mên i reüringslinjene står det engitt at vêdvarende lydstyrker over 65 dBA bø¡ unngås. Men i
Forskrifr om velferd for småfe står det faktisk så sterld at {varig støy på mer enn 65 dBA er forbudþ (se under). Hvis
støy fa veibygginglvei er over deïe kan det jo bli problemer med å holde lydnivået på et dyrevelferdsmessig forsvarlig
nívå, og i henhold til forskriflene er det da lovstr¡díg"
Forskrifr om velferd for hegt;
htlp /llovd3¡¡g_¡S/dokument/$Flfors¡ñ
$ 11.Støy
Hesfor ska/ ikko ufsetfes lor unødig støy. Støyniváet skalvære så lavt at det ikke pà noe sted
dyrercmmet er til ulempe far hestene.
i
Retningslinjer til Forskrifr om velferd for hest:
IrtlpJ¡ry!1¡d,gattllsvnet.no/om
rnaüi
Jess!!ç{!/yeile-dqfs/rctuinSslirUet-lilJsÞltlft-sm-yelþtd--.lqi*hcsli
2otil%20f orskrit%28smoÁ2ovalf ef d%2of.of %?0hest
Se under Til S 1f &øy: rVedvarende |ydstyrker ovar 65 dBA bør unngås),
Forskrifr om velferd for smáfe:
hj!p./rlçy{4ls.0g/de¡smetU$frf(u¡"LrrfqeÇ!åg}t9:_1âQ1g;,v-e"lfçtsflqttp¡n'l¡}Ç3?:.A5ie
$ l5.Lys og støy
Småfe skal ha tilgang pà dagslys. I dyrerom skal det være kunstig belysníng for â sikre dyrene og røkter
tilstrekkelig lys. Lyskildane ska/ p/asseres slik at de ikke er til ubehag for dyrene.
Lyset skalfþasses dyrenes natudige døgnrytme, og inneholde en natudig mørkepariode. Dette gielder
ikke nár lamming eller andre forhold gjør bruk av lys nødvendig ut fra dyrevemhensyn. Svakt
orienteringslys er tillatt som nattlys.
Dyrene skal ikke üls€ffes for unødig støy W støynivàet skal være sd ,avf at det ikke ar til ubehag for
dyrene. Varig støy pâ mer enn 65 dB er forbudt.
Med vennlig hilsen
Trine
E.
S0rum
seniorinspektør/velerinær
Mattilsynet, distriktskontoret for Hadeland og Rinçrike
l¿:i''if;l.'l:¡ ì 1 :i
!:it.:
ii)F. 1;'!
{;A
{lta.{3a: l-{v:lt stl ìr)rltì
Iiù
I
ìcf + Ès
f i:liu"", l¡osl;riire:sse: fulatIlsyrtr¡t ;l¡strkl*ko¡Ìt!.rr'i! flt
3it,Ì 23S 1 fJttrrnil.ld.lal
l.l;¡r-1..1;,¡¡i¡l
t¡q fìittcte¡lkt:
irt:l!¡.:s postrt¡<)ttäk, Po$ltlok$
ËsFlrns!bh@![4$itsv¡s!¡-a
!¡ú!-n?tt[9!'!gu9 !¡¡e. maes4êlen-no
27.48,2014
Solveíg Sch¡øtz
Anders Oppen
Oppdalslinna 51 og 53, 2740 Roa
31.08.2014
Statens vegvesen Reg¡on øst
Pb 1010 Skurva
2605 Lillehammer
Vedr.:
Høringsuttalelser
/
Merknader til Regulerinesplan for rv.4 Roa - Gran
Saks nr. 20L4078439
Gnr 59
/ tnr 1 - Anders Oppen
Vår eiendom måtte som kjent avgi en god del av vår eiendom da rv.4 ble lagt utenom Roa tett-sted
for en god del år siden. Dette med forståelig nok ikke ubetydelige ufemper, men hvorav støy i det
lange løp utgjØr hovedproblemet.
Våre merknader og krav iforhold til planen oppsummeres kort som flg
7.
Nødvendig støyreduserende tiltak mot begge bolighusene forutsettes gjennomført etter en
tiltaksplan som er fremlagt og godkjent av oss/undertegnede. Tiltak gjennomføres
prosjektets startfase.
I møte på rådhuset 20.8 opplyste Ole K Haug at begge husene
í
vil ligge over støygrense satt til
55dB og at tiltak vil bli gjennomført. (Nr 53 har i dag 61dB og vil få 62d8, mens nr 51 har
s4dB i dag og v¡l få 58dB)
2.
Hvis planen/den nye veien vil hindre fremtidig utbygging på vår eiendom forutsettes dette
kompensert. {Vi har lenge tenkt på en mulig boligtomt/bolig i skog-holtet nord for
gårdstunet)
3.
Hvis rv.4 i fjell-skjæringa
rett nedenfor
oss
vil bli utvidet til 4 felt en gang í fremtiden
forutsetteslkreves at hele utvidelsen legges på vest-siden
skole. Dvs ingen ytterligere beskjæring mot oss.
Roa,31.08.2014
Solveig Schíøtz og
Anders Oppen
/ mot gamle
Søndre Oppdalen
Enger Monika
Bjørg Sværen < kisvaer@online.no>
3L. august 2OL4 23:0L
Firmapost-øst
Støyberegninger
Fra:
Sendt:
Tit:
Emne:
Lunner, 3'1.08.14
PROSJEKT: RV4
-
parsell Roa - Gran grense
STØYUTREDNINGER.
Viser til støyberegning som er utført i mai 2014.
Ut i fra det vi kan lese oss til er gnr.36 - bnr.74 ikke tatt med i sone som gir støysempende tiltak,
Vi ligger ca. 50 m fra nabo som er tatt med i tiltakssonen, vi ligger ca l under i høydeforskjell og
mener at det er rimelig at vi er med i samme sone.
Siden målingen ble foretatt er det hogd ned mye skog som ligger i arealet mellom den nye RV 4
og vår
eiendomBer om at ny støymåling blir tatt og vurded på nytt.
Med vennlig hilsen
Bjørg Sværen
1
) i 't i;'t
¡-
I
ì
'
.
h
"-
:
"
;
{'
,.' r'AI;,û, äJîft
!Í
Lunner,250814
... :', VoiÌii..j.ji-ril
3Sr- 2oit f o+("{1q -33
Statens vegvesen
Region øst
Postboks 1010 Skurva
2605 LILLEHAMMER
Mrk.2014078439
Viser til tidligere mail av 180511 og brev av 2ß312
Vegvesen av 240511. Se vedleggl og2,
til
St¿tens vegvesen, og mail ûa Statens
i Lunner Rådhus den 2. juli i år ble vi presentert
detaljreguleringsplan for Rv, 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune.
Denne viser at vår eiendom Nerengen, g.nr. 38 b.nr. 13, Hadelandsvegen?379,ligget utenfor
reguleringsområdet.
Huset ligger i "rød sone" nfu det gielder støy, og 3 av husets vegger må støyisoleres. Huset er
imidlertid meget garnmelt og i dårlig forfatning, så støyskjenning blir nepp€ aktuelt her.
Ä flytte husene å bygge de oppigjen på et annet sted på tomta gfu ikke, da det går en
høyspentliqi e over eiendommen.
På den åpne kontordagen
Fløsten 2010 lavi eiendommen ut for salg hos Eiendomsmegler 1 pâ. Grar¡ og den ble da
takserttil l<r 1.250.000,-. Se kopi av takst vedlegg 3.
Fløsten kom for fort på oss, og vi bestemte oss for ã starte opp igjen vâren20l1 med salget.
Da vfuen kom hadde dette vegalternativet - C 3 - kommet på banen, og vår salgsprosess
måtte avbrytes.
Forut for dette hadde vi kostet på eiendommen mye p€nger ved å rive ned en gammel låve og
s(ul. Vår tanke var å selge eiendommen til noen som ville bygge oppigien husene og drive
et
med hest, sau eller lignende.
Våre forberedelser til salg kostet oss titusener av lcroner.
Eiendommen ligger sentralt til for pendling til Oslo, Gjøvik og Hønefoss, og det er ikke lan$
til Gardermoen. Det er ført offentlig vann- og kloakkledning helt fram til tomta, så dette var
en attr¿ktiv eiandom før vegaltemativet C3 ble godkjent.
Nå emsker ingen å bygge oppigien husene og investere mange millioner kroner på denne
tomta som blir liggende i\ød støysone" mellom en firefel* motorveg og ei høyspentlinje.
Eiendommen er for oss nå verdiløs, i motsekring til i 2010, da den ble taksert til
1.250.000,-.
k
På Hadelandsmessa
hadde stand der.
i20I3
snalJ<et
vi med Bjøm Nyquist fra Vegvesenet. Statens vegvesen
I planen som ble vist på dette tidspunktet lå vår eiendom utenfor reguleringsområdet. På et
tidligere møte med representanter for Statens vegvesen og Lunner kommune hadde vi fätt
I
informasjon muntlig om at eiendommen var av de som skulle irurløses. Dette ble også vist oss
på kartet.
Stor ble derfor vår undring, og vi la da fram vår problematikk for han.
Vi pratet litt fram og tilbake, og Nyquist sa noe slikt som at eiendommen ku¡ne brukes som
lagringsplass for masse, maskiner m.m. Vi fikk forståelse av at eiendommen burde þses inn.
Vi hår nå kommet opp i en meget vanskelig situasjorl og ber om at Statens
vegvesen innløser
vfu eiendom.
Med
hilsen
l/+^r-, H.r¡t*-
U þer1plx^{
Ulven og Anne Marie {.Ilven Bergsrud
Vedþg:
3
ár. cL cl.r-t s 5 Qf
t5c Jete¿À1¡ n.Þ3 ¿^ q, 1t3o
\r-Lr-'<-¡'\
It
".^o
[lo
A-t""* t]-t¿u4j- r¿,[*¡trzu $cut3'>r^' -d , \J*- lzÞi<d-þ<q*,^
Å-f s o
V
i
!"on
I
Vcdt¿aq l.
_-,:-
Side 1 av 2
ARNE IVER BERGSRUD
Fra:
"Fyksen Ane" <ane.fyksen@vegvesen.no>
Sendfi
Emne:
24.mai2011 06:31
Til:''ARNEIVERBËRGSRUD"'<aib@hebb.no>
SV: Planarbeid rv.4: Roa - Gran grense.
Hei,
For strekningen rv.4 Ros-6rqn grerße er vi nã i øn overordnel fase i planleggingen hvor vi jobber
mød mange ulike qlfernotiver. Vi er nå inn¿ i en prosass hvor vi skol besluTte hvilke olfenativer deT
er akfuelt og utrede. Þiss¿ olternativene er beskrevet i torslaget til planprogramhar ligge'f ute på
høring
fra
25. msrs
til
20, mei. httn:llwlüwJegvgsen4o{Vegprosjektg'/rv4lunner
Det nesla skritlet i planleggingest er å få fostsaft hvilk¿ olternstiver som skal ufr¿des og hvordcn
de skal ulredes - en fcslseTtelse cv planprogrammet. Der¿tl¿r vil konsekvensene ov hvert ¿nkell
sllernofiv bli üfredet slik sT vi har et godt beslutningsgrunnlag for ãanbelale ovenfor Lunner
kommune hvilkøt olternoiiv det er mest fornuflíg å gå videre rned. Målef nã er å bli enige om et
alternotiv i løpet ov 1. halvdel av 2O17.
Def er fremdeles stor usikkørhet knytlef til hvilken linje det blir oktuølt ãbygge. Vi har forsfåelse
for ct dere er i en uheldig síTuasjon, og vil gjøre det son skol til for å få fil roske beslutninger om
hvilke qlternstiver so¡n sr akfuelle.
Prosjektets innïern¿ttside vil bli oppdolerl fortløpendø på prosess og frerndrift.
To gjernø kontakf d¿rsom der¿ hcr flere spørsmå|.
Med hilsen
Ane Fyksen
Seksjon: Veg- og gatepfanlegging, Oslo llloss
Postadrs6se: Stalens vegvesen Region øst, Poslboks 1010, 2605 LILLEHAMMER
Besøksad¡esse: østensjøve¡en 34, OSLO
Telefon: +47 24058390 Mobll: +47 95969008 e-posti ane.lksef@gsgvesen.ng
www.veoveseñ.no è-post: flrln3Þost:ostfÐveqves.e-n.40
Tenk
r¡r¡Tø - spaf
pa,lir. Trenger du å skfiva ut denne e-poslon?
---Opprinnelig melding--Fra: ARNE IVËR BERGSRUD [mailto:aib@hebb.nol
Senfü: 18. mai 20tl ?2:57
Tll:
Fyksen Ane
Emne: Planarbeid ry.4: Roa - Gran grense,
Statens Vegvesen
V/Ane Fyksen
Vedr. planarbeid Rv.4: Roa - Gran grense.
Vi er veldig overrasket over nytt alternativ - C3 - RV 4 gjennom Volla
18.03.2012
Side 2 av 2
T
Som eiere av Hadelandsvegen 2379, Nerengen, g.nr. 38 b.nr. 13 i Lunner kommune,
kommer dette svært ubeleilig for oss.
Høsten 2010|a vi ut eiendommen for salg gjennom Eiendomsmegler 1 på Gran.
Eiendommen ble ikke soþt i høst, og det ble derfor avtalt at den skulle
legges ut igjen for salg rett etter påske.
I mellomtiden kom dette nye vegalternativet inn i bildet, noe som gjør det bortimot
umulig å fortsgtte salgsprosessen"
Eiendommen er et småbruk på nær 30 må|. Det gjenstår nå kun et eldre bolighus, da
låven ble revet på forsommeren 2010 som en delav forberedelsen til salg.
Eiendommen ble sist høst taksert til kr.1.250.000,-.
Hva kanlbør vi gøre nâ?
Med hilsen
Anne Marie Ulven Bergsrud og Hans Ulven
No virus found in this iassming message.
Checked by AVG - wlvw.avg.com
Version: 9.0.901 I Virus Database: 27l.l.l/3655 - Release Daæ: A5/23ll
I
08:35:00
18.03.2012
Lunner,2l03l2,
Statens Vegvesen'Region Øst
Postboks l0l0
2605 LILLEHAMMER
Vedr. "Kommunedelplan rv. 4 Roa- Gran grense sveisnr. 20rc24ß27.
åpen kontordag på Lunner Rådhus tirsdag 6. Ma¡s 2012, bvor vi snakket med
prosjektleder Arme Brit Moen fra Statens Vegvesen og lngun Juul-Hansen ña Luner
Vi visertil
kommune.
De bekreftet at vår eiendom Nerengeq g.nr, 38 b.m. 13 i Lunner
vil bli innløst av Statens Vegvesen om alternativ C 3 blir valgt.
-
Hadelandsvegen 2379
-
Hvis altemativet blir valgf, ønsker vi at eiendommen blir innløst.
Gjer oppmerksom på at vi måtte avbr¡e en salgsprosess ved¡. eiendommen da forslag om
ahernativ C3 kom opp. Jfr.vår mail av 18. mai ãAlt úl Statens Vegvesen v/Ane Fyksen, og
hennes svar
til oss av 24.Mst
201
l.
Se vedlegg.
Med vennlig hilsen
Anne Marie Ulven Bergsnrd og Hans {Ilven
lz..pP
\)<<þ*
i
t
t'
OLIGSALGSRAPPORT
Bygningste kni sk gjen nomgang med
- arealmåling
- verdí- og länetakst
Nerengen
Hadelandsvegen 2379
2730 Lunner
Gnr. 38 Bnr. 13
LUNNER KOMMUNE
SERTIFISERT TAKSTMANN
AUTORISERT FORETAK
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
275t Gran
Tlf. 61 33 10 31. Mob. 91 8210 31, Fax. 61 331415
e-post: ole-san3@online.no
tt'ìl:,r'ijl'
:..:
-.:i'.
r::.
.i:li:
Oppdrag
iì,"i
'.
,;.ì,\.
20r0013
.,
j :.\.!
; :r-¡'ii "ìr.. i
-.. ' l:'..
.-
Bel.dato
03.09.2010
Vedlegg
2
1".,'
Gnr. 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 , 2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
I
I
AUTORISERT FORETAK
iî,irËËä-
io
31,
e-post; ole-san3@online,n'
Fax,,*ffi
. Om rapporten
'
BOLICSALCSRAPPORTEN
OG DENS AVGRENSNINGER
Denne rapporten er uta¡beidet av en frittståcnde og uavhcngig takEtrnânn som ikke har noen bindinger
eiendomsbransjen.
ril andre aktørcr i
Boligsalgscapporten cr godkjent av Notges Takseringsforbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utfsres âv takstmenn godkjent av
et av disse forbundens, Boligsalgsrapponen er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de
byggetekniske forhold som er særlíg relevante ved eienkífle. Det understrekes af rapporten ikke erstattø selgers opplysningsplikt
eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgiør et dokument som er m€nt å bidrs til å økc tryggheten for atle impliserte pancr.
Boligsalgsrapporlen er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har
betydning ved eienkiñe. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan linnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det
blant a¡nef ikke er forelatt åpning av konsüuksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporfen er
ikke takstmannens ansvar, med mind¡e han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burele ha lorståt¡ at informasjonen ikke
var konekt Eier/formell oppdragsgiver plikter â lese igiennom rapporten, og gi tilbakernelding om evcntuelle feil/ mangler før
rapportet tas i b¡uk. Dette gielder selv om/ også når selger benytter en eiendotnsmegler.
TAKSÎRAPPORTEN
Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges Takseringsforbund og er utført i henhold
Låneverdi er eri forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig belåning'
til NTFs regler.
OM TAKSERINGSFORETAK
Takseringsforetakene som er autorisert av NTF ha¡ pmfesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapponer
Foretåkets autorisasjoner tilsvarer de senifîkater som tâkstmennene i foretaket holder.
OMTAKSTMENN
Takstmenn i NTF er sertilìsert av forbundet. Nfu cn tâkstmam cr sertifisert vil takstmannen ha rett til â ben$e NTFs
sertifiseringsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de nødvendige faglige kvalifikasjoner for denne
type oppdrag, I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal ettedeve de etiske regler og det generelle regelverket for
sin organisasjon og ellers utøve normalt godt takstmannss(iønn.
KLAGEORDNÍNG
Det er opprettct en egar k.lagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilhørende tilleggsmoduler, Klageorganet er sammensatt av en
formann, samt like mange representanter frå Forbnrkerådet på deri ene siden og fra Bransjeorganisasjoncne på den andre.
Alle forbrukerklager i forbindelsc meil Boligsalgsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes lil dette klageorganet.
Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for ncnrnda, er at klager har tatt saken opp med motparteü uten å komme til en
tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles
nøfral
tilleggsuodersøkelser.
RAPPORTENS STRUKTUR
Rappoßens slruktur, metodikk og terminologi er, så langt det er nahrrlig utført i henhold til Norsk Standard NS 3424
(tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskivelser og beskrivelser av symptomer på tilstândssvekkelsc er i tråd
med veilednìng for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilslândssvekkelser angis også i tråd med
NS3424 på følgende måte:
- Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer
. Tilstandsgrad l, TGI: Svake symptomer
- Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer
- Tilstandsgrad 3,TG3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total ftnksjonssvikt)
1C0 angis ikke i mpporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptorner eller tilstandssvekkclser.
.
BEFARTNGEN
NS 3424 har undersøkelscsnivåer fra I-3. Þenne rapportør er basert på undersøkelsesnivâ I som er lavesle nivå.
I praksis betyr dette at giennomføringen av befaringen begrenses som følger:
- Dct utfø¡es kun visuelle observasjoner på tilgiengelige flater uten Ssiske inngrep (f. eks. riving)
- Inspeksjon blir kun utført pâ lett tilgieagelige deler av konstruksjoner. For cksempel blir ikke møbler, tepper, badekar,
vaskemaskincr, lagrede gienstander og ligncnde flytæt på, med mindre åpenbare grunne¡ skullc tilsi det.
Rapporton kan kun brukes av godklente medlemmor av:
NITO Taksl
NTF, Norges TakseringsForbund
'
Ettørtrykk forbudt
: !:.1.
.: i..,
-- -f,'-
l
i:
r. :.
'r"
," -
Eef.dato:
03.09.2010
SrUe:
2av12
.;..
I
I
Gnr.38 Bnr.'t3
AUÏORISERT FORETAK
Takstmann Ole Sand
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
Lynnegutua 22
2750 Gran
Tlt 6'1 33 10 31, Mob. 91 82 10 31, Fax.61 33
e-post: ole-san3@online.no
- Flatcr som er skjult av snø eller skjult pó annen måte blir ikke kontrollert. Dcl anfø¡es í rapporten hvorfor flatcne ikkc er
kontrollert.
- Det er ikke foretatt ô¡nksjonsprøving av bygningsdeter, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv.
- Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken elter fra stige, dcrsom denne er klaryiort og reist til
befaringen.
- Uinnredede kjellere og lofr, samt krypkjellere og kryploft, inspiscrcs dersom annet ikke er nevnt.
- Bruk av stikktakninger. Stikkøkninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet.
- Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for firktighel blir spesieh inspisert.
Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de cnkelte underpunkter i rapporten.
LEVETIDSBETRAKTNINGER
Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet pil grunnlag av 'Byggforskserieo 700.320 Intervaller for vcdlikehold og utskifting av
bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, 2ñ'l'.
Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler- Normal levetid er angitt generelt
og i et ca- interva¡l mellom høy og lav forvenùet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg
gieldende, for eksempel rcgtr, vind, sot, frost, forurensning og bruk. l¿vetiden kan variere noe dersom andre kiterier enn teknisk
levetid, som for eksempel eststikk, økonomi, sikkerhet ñrnksjon eller bn¡kerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetrakfningen er
genercll og angir den fiden det gjermomsnittlig tar før man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger titfredsstiller gitte
minimumskav.
TILLEGGSIJNDERSøKELSER
- Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilsøndssvekkelser ette¡ normal besiktigclse, men påpeke nødvendigheten av å
konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersôm mer gn¡ndige undersøkelser virkcr påkrevet.
- Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kavene i NS 1424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskiteriø. Det
anbefales alltid â konsultere en É1. Takstmann dersom glundigere undersøkelser er ønsketig.
ANÞRE UTTRVKK OG DEFTNISJONER
- Tilstandsgrad (TC): Utkykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå.
- ReGransenivå: Citt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a wrdert ut fra alder og normal bruk.
- Svikt: Et negativt awik mellom observert tilstand og referansenivåef.
- Stikktâkninger: Enkcl kont¡oll under overflaten av et objekt ved hjelp av smá stikk med en spiss gienstand.
- Normal levetid: Gjennomsnitt¡ig tekn¡sk forventef lev€tid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger
og det materiôle som objektet består av.
- Symptom: ßt tegn pâ en bestemt rilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negåtive awik, svikt.
- Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivâet, gradert i forhold til avvik fra referanscnivået. Se
"Tilstandsgrader" under prmktet om Rapportens stnrktur.
- Visuell: Det som kan sees, og i denne sammcrrheng antyderdet en begrensning i befaringsrnetoden slik at befaring ved hjelp av
andre hjelpemidler enn synet ikke inngår.
- Fuktindikatorutstyr: leknisk hjelpemiddel til  måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner.
Kunden/rekvirenlen skal lese giennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som
bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør taksbn¡nnen kontaktes for ny befaring og oppdatering.
EGNË FORUTSETNINGER
Taksünanne¡ er ikke a¡rwarlig for manglende opplysninger om feil og mangler, som han ikke kunne ba oppdaget, ener å ha
undersøkt takstobjektet slik god skikk tilsier.
Fullstendig grunnboksutskrift er ikke innhentet, det er derfor ikke kjent om den inneholder fìere oppþsninger enn opplyst om
forhold som har betydning for t¡ksten.
Elekfriske anlegg er ikke wrdert da dette ligger under annen godkjenningsondning, Hvis kontroll av elekt¡jsk anlegg ørrskes mâ
godkjent el, faksunann kontakles.
Det anbefales at eventuelle kjøpere tår eí gnrndig besiktigelse og giennomgang av bygningsmassen før et cventuelt kjøp.
,''l¡
.,ati,
+:.1.:"'ji
:'j:. i
,1
.t¡ i,:
a-: : :- -e-.-.
Rapporten kan kun brukss âv godkJente medlemmer av:
Bef.dalo:
03.09.2010
NITO Takst
NTF, Norges ïakseringsForbund
. .-',t,'i'ì i.'.,,-i;,
''.:?:,r
Etlettrykk
forbudt
...,! :: .
:.'
"1 .'
t,..,
-..-,:
r::..,
..
.,.';,:r..¡..ì''i,,,.
t
Sider
3âv12
Gnr. 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsvegen 237 9, 27
Lunner
LUNNER KOMMUNE
I
t
AUîoRlSERr
FORETAK
l,
3O
iril4lli
;::,, 10 31'"" u'
ole-san3@online.no
82
e-posl:
*ffi
- Rapportsammendrag
Sammenfattet annen beskrivelse
BELIGGENHET:
Eiendommen har sentral og fin beliggenhet med lett adkomst og gode parkeringsfothold på egen gn¡nn.
Ligger vestvendt til med meget gode lys og solforbold.
Ca, 1,5 km til Lunner rådhus og videregående skole og2km.
Ca. 40 min til Gardermoen og ca I time med egen bil til Oslo.
TOMTEN:
Eiendommen er opprinnelig et småbruk med ca. 15,4 daa dyrket mârk, ca. I 1,4 daa skog og ca. 2,1 daa til
annet areal totalt ca 28,7 daa.
Dyrket mark og skog ligger sentralt rundt eiendommen og gir en god sammenheng med tun og hovedhus.
Dyrkef mark er noe bratt og benyttes i hovedsak til grasproduksjon.
;
Verdien til dyrke mark og skog er skjønnsmessig tillagt tomteverdien på eiendommen.
Til eiendommen er det allmenningsrett i Lunner Allmenning.
Konklusjon tilstand
KONKLUSJON:
Boligen er fra byggeåret 1922 og i hovedsak bygd ut fra datidens byggemåte.
Innredet nytt bad i 2. etasje i 1970, i tillegg ble store deler av innvendig røropplegg oppgradert til kobber
og PVC i samme periode.
Dagens avløpsanlegg tilfredsstiller neppe dagens forskriftskrav. Ved en eventuell modemiscring eller
utbygging av boligen må derfor tilkobling til offentlig vann og avløp påregnes.
Generelt trenger utvendige og innvendige konstruksjoner og overflater tildels større oppgradering og
modemisering, for at boligen skal bli tidsmessig ut fra dagens standardHvorvidt en oppgradering av boligen vil være lønnsom, bør vurderes nøye før et eventuÊlt vedlikehold
starter.
Eiendommen bør ha en bra markedsinteresse i dagens boligmarked pga. stor tomt med dyrket mark, som
en allsidig utnyttelse av eiendommen,
vil kunne gi store muligheter for
- Markeds- og låneverdi
T¡lleggsdet til boligsãtgsrapporten
Kr
Kr
MarkedsverdÍ (normal ralgsverdi):
Låneverdi (forsiktÍg ans¿tt markedsverdi):
r 250 000
I
100 000
17.09.24t4
,-:7
_?o l-?
Rapporten kan kun brukee av godklenie medlemmer av:
Bef.dâto:
Sído:
NITO Takst
NTF, Norges TâkseringsForbund
03.09.2010
4av12
|
':':l-'.,
Ettarttykl< forbudt
....,
'r,
,, ,
Gnr.38 Bnr.
13
Nerengen - Hadelandsve gen 2379, 273O
Lunnar
LUNNER KOMMUNE
AUTORISERT FORETAK
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
2750 Gran
Tlf.61 33 10 31, Mob. 91 82 10 31, Fax. 61 33
e-post: ôle-san3@online.no
Ole Sand
Taksfmann
:
i:
i'
:;
i-¡
:
..rs
a:
'i; li
'.-.
a.
,;''
-..a
;:..1..
:;: ji
:
i;-. :
1.: rì
. :,ìi
.
.)
],.
:.:!;
t
.
ii
....
- ¡(-i
:.
qi-a-.Ì
!.:.:'...:a
Rapporten kan kun brukee av godkioltle medlemmo!
ir-1i¡1!
NITO
!4,j.¿.'t-i
li: .:ì',3.
NTF, Norges Taks€ringoForbund
Takst
av:
Ettertìykk forbuclt
i,';;. .: ',. ,,j:.:::..¡:1i!l?:il":iî;ji;r,Ëj:,;-:.É,,fi;,t*:,:ãÈ,i,äi,:,
r:,,j,t:,:...-.
Bef.dato;
03.09.2010
.. ,
.
Side:
5av12
,..i'
:,: l
.
:i!;'i
Gnr.38 Bnr.
AUTORISERT
13
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
I
t
''
FORETAK
iiå;ffi
::',,,,
.,,,ffi
ole-san3@online.no
10
a1 Fax
e-post:
a,7
,
- BefarÍngs- og eiendomsopplysninger
Rekvirent
Hans Ulven
Rekvirert av
Besiktigelse, tilstede
Dato:03,09.2010
Hans Ulven Medeier
Dokumentkontroll
Dokumenterfremvist: EDR
Dok.kilde automatisk lagt inn fra
www.eiendomsdat¿.no
Dzto 02.09.2010 Følger vedlagt.
Dagbokført 16.12.1974 Skjøte er ikke fremlagl.
Eiers egenerklæring
Andre dok.lkilder:
Skjøe
Hjemmelsopplysninger er innhentet fra
eiendomsregisteret.
Eier har påvist boligen og gitt nødvendige
opplysninger ved befaring.
Eier
Kommentar til egenerklæring
Takstmanncns
komrnentar til
egenerklæringen:
Vedlegg
Nr
Dokumenlbesk¡ivelse
I
Egenerklæring
Gårdskart over eiendommsn, fra
Skog og Landskap.
2
Ant. sider
3
1
Eiendomsdata
Manikkeldata:
Gnr. 38 Bnr. 13
Hjemmelshaver:
Ulven Anne Marie
Ulven Hans P
Tomt:
Eiettomt. Areal 28'î27,8
Konsesjonsplikt:
Adkomst:
Felles privat av$ørsel fra offentlig veg.
Vann:
Offentlig vann inn på eiendommen, men ikke lilkoblet
Avløp:
Offentlig kloakk, inn på eiendommen men ikke tilkoblet.
Kornmuneplan:
Ifølge kommureplan er arealet avsatt til et LNF-område.
Offentl. avg. pr. år:
Kr I
Andre opplysninger:
Benyttes som landbrukseiendom,
903 Offentlige åvg. er innhentet pr, tlf. fra sørvis torget i kommunen.
Rapporton kan kun brukes av godlrjonte m€dlemmêr av:
Bef.dato:
03.0s.2010
NlïO Takst
|!''
i:ii:
mz
Nei
r,'.
i
NTF, Norges TâksoringsForõund
.
EttêrtryRk forbuclt
',i!.
',
:
,
.
!.-::;ii:!rr-::
,-.:,..i,.
1::ii'_.!?:'rift,¡ir'i:":rrir'l':::íl'-r::.-:1:1.,:a;!:
...,,,_"::::.'-.!:.!!!:'!r',:::.t..
.,.,-:
i:l:'.;;:
1.:...'l'
.Ì'
:
:
...
Side:
6av12
.,:.'
Gnr. 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
t
t
Forsikringsforhold
Forsikringsselskap:
AUTORISERT FORETAK
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
2750 Gran
Tlf.61 33 10 31, Mob.91 82 10 31, Fax. 61 33
e-post: ole-san3@online,no
Gjensidigeforsikring. Avtalenummer:78766380
,i,I..:
Forsikringstype: Fullverdi
Forsikringssum: Kr2400000
Premiebeløp: K¡ 3 500
Premie er stipuler.
Kommentar:
I
Bygninger på eiendommen
Våningshus
Byggeår:
1922. lfølge opplysninger fra Norske gardsbruk.
Anvendelse:
For tiden ikke i bruk, men brukt som en helårsbolig helt frcm til senere tid.
- Arealer
AREALBERECNING
Arealmålingcnc i dcnne rapportcn mâlcs ettei brånsjcshodarden "Takstbransjcns rccringslinjcr vcd arealmålìng av boliger". Rctningslinjenc trar
NS 3940:200? som utgangÊpunkt, men inneholder pre;iseringer for arealbegreper og definisjoncr i forbindelsc mcd arcalmåling vcd omsetning
og/eller vcrdisetting av boenheter. Vcd motstrid mellom NS 3940:20O? og'Taktbransjcns rctningslinjcr for arealmåling av boligcd' eìler annen
tolkningstvil cr de spcsicllc rcgle¡ra for arslmåliag av boliger i takslbr¿nsjens rctningslinjer lagt lil grunn. "Taks(bransjcns rctningslinjer for
arcalmåling av bolige/' utgis av lnformasjonsselskapet Verdi og er også lilgicngclig pt www.nitotakst.no og www-ntf.no.
Dc vikligeic prcsiseringcne er;
- Areal oppgis i hcle kvadrârmeær i mpporten, og gielder for det tidspunkt oppmålingen fant sted.
- Bruttoarcal (BTA) er vcd taksering delinett som arcalet som begrenscs ¡v omsluttcnds yttewcgg i gulvhøydc og /ellcr til midt i skillcvcggEn
anncn bn¡ksenhct oglcllcr fcllcsareal,
- Bn¡ksarcal (BRA) cr bruftoarealet (BTA) minus arc¿let som opptas av ytlffvegger-
lil
Måleverdigc AREALË,R
Slør.c âpningcr cnn nødvcndige åpningcr i casjcskiller for trapp, hcíscr, sjakter og lþcndq rcgncs ikkc mcd i ctasjcns arcal. Hvis trapp inngår i
âpningcn, regnes rappens horisontalprojckjon med i etasjcns ¡real. Rom skrl ha atkomst og gangbart gulv^ Rommcncs bruk kan værc í strid med
byggeforskriñcne selv om dc cr måleverdige.
MARKEDSFøRING
Vcd marftedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis.
Primarrom- og sekundanom (P-ROM og S-ROM)
Dcnnc rapporrcn visc¡ hvilke rom som inngår i hver av dc to kategoriene- Fordclingen er basert på rctningslißjcns og takslmmnens egct skjonn.
En brukscndring av ct mm kan ha betydning for hvfken kategori mmmet tilh*er.
For bcregning av bygningsarcaler
i fo¡bindclse
med tomte.s utnyttelse glelder eglc målercgler.
Våningshus - arealer
Bruksare¡l BRA m¡
Bruttoareal
Etasje
'lbtalt
BTAm¡
Sekundær
P-rom
S-rom
Hovedetasje
56
53
53
2. etasje
48
46
99
46
99
Sr¡m
r04
byBnirg
Ânvendelse
Prirnær
Gang, kjøkken, s$e
õang, 2 sovcrom og bad.
t.
Rapporton kan kun brukes av godkJents medlemmer ãvi
Eef.dalo:
03.09.2010
NITO Tâkst
NTF, Norges TakssrlngsForbund
Ettertrykk forbudt
.-
,.
:
:"j
l
).
'f.
.
:::
:-j:_
'...:.,;:-.:.;.-:.,;,..;:'...,..-i-.:'':r.
t::i:11::.::-.,'
--....
.
Sido:
7av12
i
Gnr. 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 , 2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
T
AUTORISERT FORETAK
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
2750 Gran
Tff.61 33 10 31, Mob.91 82 10 31, Fax.61 33
e-posl: ole-san3@onlíne-no
, Våningshus - romfordelÍng
'-
Etasie
Prímærrom
Hovedetasie
2. etasie
Gans- kiøkken- stue
Sekundærrom
Gane. soverorl bad
Beskrivelser - Vånin gshus
Bygning generelt
Dekker
Bcskrivclse:
Standard trebjelkelag mellom etasjene.
Vurderinger:
Regisnert noe råteskader på deler av trebjelker i kjeller
TG:2
Grunn og fundamenter
i
Vurdering av byggegmnn og ñrndamentering. Gnmnundeaøkelser er ikke foretatt.
Direkte fundamentering
Beskrivelse:
Fundamentert med gråsteinsmur, direkte på grunn, antatt stabile og gode
grunnforhold.
TG: I
Vurderinger:
Dre
Vurderingene gjelder ñrktsikring åv grunnmur og atdringssvekkelse av drensrør. Observasjonene er visuelle,
Drenering
Beskrivelse:
Det er neppe dreneriug rundt boligen, dette ut fra alder og datidens
byggemåte.
Vurderinger:
Ved en evcntuell modernisering av boligen må det legges drenering.
TG:3
Levetider: Normal tid før utslifting av drenssystem med drensledninger er 20 - ó0 år
Normal tid før vedlikehold av drenssystem med drensledninger er
I - 5 år.
Veggkonstruksjon og utvendige fasader
Undersøketsen omfatter visuell observasjon som gielder sprckker og setninger. Her giøres en visucll kontroll av konstruksjon og
fasader, med tilfeldige valgte stikktaloinger der det er treverk. Det giøres oppmetksom på at vurderinger av fasadcne er foretatf {ia
bakkenivå.
Yttervegger
Beskrivelse:
Vedlikehold
ol:
Vurderinger:
-:.::.-::'.
l
't
.-.
Çellerveggeravgråsteinsmur.
Over grunnmur er det mest trolig tømmervegger med utvendig trepanel,
En del sprekker og setninger i grunnmur.
Noe råteskader i utvendig kledning.
Det måpåregnes vedlikehold og modemisering av grunnmur og
kledning.
Registrert en del rnauer på sydvegg.
Rapporlen kan kun brukes av godkJente medlemmer av:
NITO Takst
NIF, Norges TakseríngsForùund
Etløttrykk forbudt
B6f.dato:
03.09.2010
utvendig
TC:
Sid6:
8av12
3
Gnr.38 Bnr.'t3
t
t
AUTORISERT FORËTAK
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
2750 Gran
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 , 2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
Tlf.61 3310 31, Mob.91 82'10 31, Fax.61 33
ç'post: ole-san3@online.no
Utvendige overflater
Beskrivelse:
Vurderinger:
i.-
Liggendeutvendigkledning.
.f
Utvendigeoverflatertrengergenerltvedlikehold.
TG:
?i
i_
i
Litt råteskader i konstruksjonen må påregnes.
Levetider:
.tj,.
Normal tid før maling av Eekledning eller laft, mah er 6 - 12 ã*
I
,1,
'.
:.'
tr
Vinduer og dører
¡::
Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakninger med hensyn til råteskader. Det er foretân kontroll på tilfeldig
valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes dcrfor at ikke absolutt alle dører og vinduer renger å være frrllstendig
i::
È'
i.
'I
..'.'t
ñ¡nksjonstestet.
'
:.1
,i,
Vinduer
.t,
:
l
'.i..:
Bcskrivelse:
Vurderinger:
Vinduer med trekarme¡ ogZ-lag isolerglass.
Levetider:
Normal tid
Utskiñing av isolerglass og delvis karmer mâ
frr kontroll
:i,\'.
påregnes.
TG: J
' t..
;
og justering av vinduer, hengslede er 2 - 8 år.
Nonnal tid før utskiftíng av hevindu er 20 - 60 år.
Takkonstruksjon
FIcr wrderes ventilering samt synlige tegn til ñrkt, sopp, râte og treskadeinsekter på tilgiengelige steder. Tilfeldigc stikktakinger
forefas. Her komßenteres også undertak, vindskier og gcsimser. Det cr ikke flytret på lagrede gjenstander og lignende.
Takkonstruksjoner
Beskrivelse:
Vedlikehold
Saltak.
ol:
Takkonstruksjonen er bygd med dårlig lufting ved gessims
En del råteskader i vindskier og forbord.
Vurderinger;
Vedlikeholdmåpåregnes.
TG:2
Taktekking
Undersøkelsen omfatter visuell wrdering av taktekkingsmaterialer,
Taktekning og membraner
Beskrivelse:
Vedlikehold
Trolig underliggende flis med lekter og flat betong takstein til tekking.
ol:
Vurderinger:
Registrert en del utglidning av lekfer.
TG:3
Omtekking av konstmksjonen må påregnes.
Tak er besiktþet fra bakkenivå.
Terrasse, balkonger, trapper ol.
Undersøkclsen omfatter visuell vurdering med hensyn
lil
skader. Der det er treverk tas tilfeldige stikktakninger. Rekkverk
konnolleres.
Trapper og råmper
Beskrivelse:
Heltre trapp med belegg i trinn opp
ol: Rekkverk
Vurderinger:
Vedlikehold
til2.
etasje.
er ikke montert.
TC:3
Rapporten kan kun brukes av godk¡cnlo medlommer av:
Bef.dato:
Side:
NITO ïakst
NTF, Norges TakserlngsFoúund
03.09.2010
9¿v12
Ettdrtrykk forþudt
:'
.':
:.'
t'.:
:
''.'-"
'.
'
,.- -
:'''
:
'
i.,.
i'.-.
Gnr. 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,273O
Lunner
LUNNER KOMMUNE
;i
AUTORISERT FORETAK
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
275AGran
Tlf. 61 33 10 31, Mob. 9'l 82 10 31, Fax.61 33
e-post ole-san3@online.no
ildsteder
P¡
Her wrderes pipens synlige sider, samt forhold vedr. feieluke. Tetthet og ñrnksjon er ikke kontrollerl For ildsteder vurdçres
avstand
til brennbart materiale.
Piper, ptassbygde ildsteder m.v.
Beskrivelse:
Tegelsteinspipe.
Montert vedovn på køkken og løtul parafinbrenner med dagtank i stue.
Påkostninger: I følge egeûerklæring er det nedsenket innvendig Leca rør i æglpipe.
Vedlikehold
ol:
En del sprekker i pipevange og brannmur.
Vedovn på soverom i 2. etasje er ikke tilkoblet.
Tilstandsgrad på røykløp er ikke vurdert da denne kontoll ligger inn under
feiervesnet i kommunen.
Bad
Det sr ñ¡knnålerutstyr og visuelle observasjoner rom er lagt til grunn for vurdoringene. Fukwurderinger med påregnelige skader er
foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen rmder baderom cr ogsÀ besiktiget hvis disse tom tilhørct
samme boenhet lætt tilgiengelige sluk besihriges og kommenteres. B¡deromsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på
innredninger og ubtyr.
2. etasie - Bad
Utstyr for sanltærinstallasjoner
Beskrivelse:
Vurderinger:
Bad er innredet med wc, servaût og badckar,
Vanntilførsel stengt under befaring, derfor noc usikkerhet
på ledningsnett og innstalasjoner.
til tilstandsgran TG: I
Visuell obse'rvasjoner spesielt med tanke på ventilering. Videre bruk av fukunålen¡tstyr i erfaringsmessige utsatte områder som for
ekempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og þøleskap. Det er ikke flyttet på innrcdninger og utstyr.
Hovedetasje - Kiøkken
Kjøkkeninnredning
Beskrivelse:
Vwderinger:
Eldre malt imredning, trolig fra boligens byggeår.
Vedlikehold og oppgradering må
påregÊes,
TG: 3
overflater
Her medtas kun dc rom som ikke e¡ beskevet tidligere. Alle rom er kôutrollert når arnet ikke er angitt Det gjørcs oppmerksom på
at det er bare de rom som har vosentlige visuelle feiUskader på overflater som blir kommentert.
Belegloverflater på lnnvendþe gulv, trapper og ramper inkluslve gulvlister
Beskrivelse: Innvendig er det gulvbelegg på hovedplan, i 2. etasje er det helke
gulvplank med malt overflate.
Homogen vinyl på bad.
Vurderinger:
Noe varierende tilstandsgrad og slitasje på overflater TG
Rapporten kan kun brukee av godlrrente modletnmor av:
NITO Takst
NTF, Norges Taks€rlngsForbund
Etlertrykk forþudt
2¿.
Bef,dato:
03.09.2010
TC: 2
Side:
10 av 12
f,
l''
Gnr, 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsve gen 2379,
Lunner
AUTORISERT FORETAK
?7
30
Takstmann Ole Sand
Lynnegutua 22
2750 Gran
Tlf.61 33 10 31, Mob. 91 8210 31, Fax. 61 33
e.post: ole-san3@online.no
LUNNERKOMMUNE
Overflater på ínnvenrlige vegger
Beskrivelse:
På innvendigevegger er det malte plater, helke panel med delvis malt
overflate og noe porøs huntonitt.
Vâtromstapet på bad.
Vurderinger:
ws
TG:2
Innvendige overflater trenger generelt vedlikehold. TG 2-3.
Yarme
Her vurderes vannrør, evløpsrør, varmtvan¡sbereder, sentralvarmeanlegg og brenselstanlc Vurderingme gieldcr kun alder og
materialvalg ut fr¿ visuelle observasjoner elter opplysninger som fremgâr av fremlagþ regninger, byggebeskrivelse eller andre
godkjente dotumenter.
LednÍngrnett for s¡nitærinstallasjoner
Beskrivelse:
Vurderinger:
I hovedsak kobber vannlsdninger og PVC- avløpsledninger ûa ca. 1970.
i 1970 i forbindelse med
Mesteparten av vann og avløpsledninger lagt nytt
inmedning av nyttbad.
TG: 2
Yarme, generelt
Beskrivelse: Til oppvarming
benyttes fast brensel, elektrisitet og parafin.
Verdi
ïlleggsdel ül bollgs¿lgsrapporten
ArlÍge kostnader
Ârtige kostnader
r 903
3 500
25 000
Off. utg../ev. eiend.skatt:
Forsikring:
Ansatte vedlikeholdskostn.
Renovasjon
:
2787
Sumkostnader Kr:
33 190
Kapitalisert verdi
Komment¿r:
Takstnannen har ikke kapitalisert nctto årlige
leieinntekter fordi det i dagens
markedssituasjon for utleie ikke er sänsvar
mellom kapitalisef verdi og markedsverdi.
Teknisk verd¡ bygninger
Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg):
l 400 000
Våningshus
(alder,
vedlikeh.mangler, tilst.svekkelser, gienst. arbeider):
845 000
Teknisk
Rapporten kan kun brukes av god*Jonto msdlemmer av:
NITO Takst
NTF, Norges Taks€ringsFoôund
Bef,dato:
03.0s.20't0
Side:
11 av 12
Ettsrtrykk forþudt
i,
Gnr. 38 Bnr. 13
Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730
Lunner
LUNNER KOMMUNE
AUTORISERT FORETAK
Takslmann Ole Sand
Lynnegutua 22
2750 Gran
Tlf. 61 33 10 31, Mob. 91 82 10 31, Fax.61 33
e-posl: ole-san3@online.no
Tomteverd¡
Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstå¡ på befaringstidspunktet. Tomteverdien består
av normal tomtekostnad og en wrdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad
fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, inûastruktur på tomten samt
opparbeiding / beþlanûning, arrondering teneng efc. Markedstilpasning for attrahivitet / beliggenhet er en
âv
eiendommens
Normsl tomteverdil
700 000
Markeds- og låneverdi
Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr:
1 250 000
Låneverdl (forsiktig ansatt markedwerdi) Kr:
1 r00 000
Rappo¡ten kan kun bruker av godkjentc m€dlemmor av:
NITO
Iakst
NTF, Norges TaksoringsFoóund
Ettertrykk torbudt
Bef.dato:
03.09.2010
Side:
12av'12
Enger Monika
Fra:
Pål-Arne Oulie <ouliepa@hotmail.com
Sendt:
1. september 20L4 tA..28
Tit:
Firmapost-øst; i ngun.bjorg li juul.hansen@lunner.kommu ne.no;
sig rid.lerud@ gran.kommune.no
Innspill til reguleringsplan for rv. 4 Roa - Gran grense 2014418439
Fellesinnspilltil reguleringsplan Roa - Gran grense 20L4A78439.pdf
Emne:
Vedlegg:
1
>
Fellesinnspilltil reguleringsplan for ny rv.4 Roa
-
Gran grense 2OL4478439
Lunner kommunestyre vedtok den 21.06,12 alternativ C3 for ny rv. 4 fra Roa til Gran grense.
Reguleringsplanen som har vært på høring viser at C3 medfører at 33 bygninger må rives.
Over 20 av disse er bolighus. Enda flere vÌl få betydelie økt trafikkstØy og oppleve verditap på
sine boliger.
Alternativ A7 var Lunner kommunes forrige vedtatte alternativ f ra 2004 for samme
veistrekning, men vedtaket ble opphevet av kommunestyret i 2007.1fØlge reguleringsplanen
fra 2006 ville alternativ A7 krevd innløsing av I bygninger, herav 3 bolighus.
"Det er en seier at vi unngår 47" uttalte Lunners ordfører í Oppland Arbeiderbla d 28.43.L2.
Da kommunestyret vedtok A7 i 2OA4, hadde saken først vært behandlet av
Miljøverndepartementet, siden det ikke var kommet til enighet mellom Lunner kommune og
Statens vegvesen. Det var en samlet anbefaling fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i
Oppland og Oppland Fylkeskommune den gangen at alternativ AL skulle ligge til grunn for ny
rv. 4 í Lunner, men dette ble avvist av Lunner kommune. Alternativ A1 ville krevd innløsing
av
ett bolíghus.
Lunner kommune har til slutt endt opp med det alternativet som krever innløsing av flest
bolighus av alle foreslåtte alternativ gjennom hele prosessen, For hvem eller hva har det
vært en seier?
Vi krever at det i rimef ig tid før endelig vedtak i saken kan legges fram dokumentasjon på at
Lunner kommune har gjennomført en forsvarlig saksbehandling, med kvalitetskontroll på det
mest sentrale grunnlagsmaterialet kommunen har bídratt med i saken. Det kreves også at
det kan legges fram dokumentasjon på at det er gjennomført en tilstrekkelig
habilitetsvurdering av politikere og administrativt ansatte. Særlig for personer som har hatt
mulighet til å utØve avgj@rende innflytelse gjennom prosessen og på endelig resultat både i
70Q4 ag2A12.
t
i
i tit
|
.r( .
{i,..
\[,r,,,
it:t
,.,i
,l
íl
tl
\
'rl
.,
l
t,"'
il(
t
/\
.l
t, I
tlt 1,
"'
t'
I
'
I
il.
,'
i
il
... t/.i.. , t,,
/;;a i,,r"
:
!- l.i-,
i'
!.,
1l
.:
t'''
I
I
,i
a'
1.
jì
:,
r'
I
i ';t:.l.
:ii,'I
.
I¡tt
I,
)
ì'
Ilt.1:,i.,,
l'
t
i,
I
.i r,.,
I
ì'
i
l
t.
.r
¡' ,i'..i
J ;, :.
-Ì
rr1{d1- t
"'t ' I .t"
,-
'¡,-
l/
'¡
i lr
't.
i'i
ii'.,
',,,.,ì,¡:'i I,it titt t"triI
t"(.'ttl/;l
r
,.
It t t\
lva\t
¡l
Knut Egge
T?
t-tI r ñ^ I .
/,-ì Ð a, ^,'
Âci,{ I u*ó
v.Í(
1 \
- ¡*
I 1'î, ?tl¿r
v.Jc"lvÈ5en
Leikvinvegen 17
lon øst
2740 Roa
30.august 2014
Statens vegvesen Region Øst
Postboks 1010 Skurva
2605 Lillehammer
Rv.4 Roa
-
Gran grense
-
saksnummer 201¿1078439.
Hør¡ngsuttelelse
Etter å ha sett på det kartrnateríalet som er tilgjengelig er det vanskelig å forstå valget av trase som
er gjort.
Det beste alternativet er etter mitt skjønn en trase som går ut ifra eksisterende rundkjøring ved
Lunner rådhus ogîØlger vestsiden av Vigga hele veien fram til Gran grense. Da vílle man etter min
mening oppnå følgende.
a
Lokalsamfunnet iVolla ville ikke bli utradert, men bestå som før
a
Lokalsamfunnet iSand ville ikke bli utradert, men bestå som før.
a
Kostbar løsning med vei fra skjæring i sør tileksisterende rundkjØring ved Lunner rådhus
samt ny rundkjpring med ramper og vei med bru over Vigga mellom rundkjqringer kunne
unngås itillegg unngås et omfattende nett av lokalveier.
a
180 m lang bru over eksisterende Rv.4 ved Holmen vifle unngås
Besparelsene ville etter mitt skjønn beløpe seg til enorme beløp:
a
lnnl¿sning av eiendommer, kanskje 100 mill.
a
Utbyggingskostnader som skissert i punktene over, kanskje 300 mill.
til å g¡øte eksakte beregninger, men er sikker på at ví snakker om mange
L00 millioner. Dette er penger som det er samfunnet, vi som bor her som må betale. I tillegg kommer
de belastningene det er for de menneskene som rives opp fra sine hjem.
Jeg har ikke forutsetninger
Jordvern er et begrep jeg ser brukt isammenheng med utbygging av Rv.4. Siden det er samme
størrelsesorden areal om veien legges på østsiden eller vestsiden av dalen har vel neppe det
betydning for valg av trase. Jeg går ut i fra at jord er like mye verdt på begge sider av dalen.
Jeg håper denne høringsuttalelsen blir vektlagt i det videre arbeidet med reguleringsplan
Rv.4 Roa-Gran grense.
tvþd venn!!g hilsen
M,W
for
2s8
Enger Monika
Fra:
Emil Rehnstrøm <emilrehn@online.no>
Sendt:
Tit:
Kopi:
1. september 20L4I4:L4
Firmapost-øst
Haug Ole Kristian
Emne:
Høringsutt - R4 - Roa -Gran grense
forslaget fra Statens vegvesen er det flere steder hvor foreslåtte adkomstveger legges til traseen for den
gamle "rodeveg" som ble nedlagt sent på 1800-tallet. Noen steder finnes denne vegen fortsatt og benyttes
i mer eller mindre grad av grunneierne i området. Noen steder er vegen også tatt i bruk som dyrket mark.
Når vi ser på eiendomsgrensene angitt i kartgrunnlaget, viser disse bare en grense mellom to forskjellige
eiere selv om den gamle vegen fortsatt er der. Mellom Nerengen 142/5llog Raastad (39/Ll er også den
angitte grensen på kartet feilplassert i forhold til gamle beskrivelser og eksisterende gjerder.
I
Jeg vil foreslå at Statens vegvesen avklarer om hvem som i realiteten er eier av arealene
vegen og sørger for klare grenser, slik at dette ¡kke blir et problem for grunnerverving.
Vennlig hilsen
Johan Emil Rehnstrøm
1
for den nedlagte
Enger Monika
Fra:
Pål-Arne Oulie <ouliepa@hotmail.com>
Ssndt:
Tit:
L.
Emne:
Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv.4 Roa - Gran grense
Vedlegg:
Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv. 4 Roa - Gran grense
september 20L414:27
Firmapost-øsï (i (
24t4078439
201,4078439.pd'l
Hilsen Pål-Arne Oulie
Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv. 4 Roa - Gran grense 2014078439
Det er gjort en gjennomgang av beslutninger, grunnlag og formelt involverte personer med
innflytelse på prosess fram tilvedtak om kommunedelplan i Lunner kommune 21.06.12.
Vedtaket hadde førende virkning for påfølgende vedtak i Gran kommune samme høst.
for ny rv. 4 i Lunner kommune i 2003, anbefalte Statens Vegvesen
alternativ 41. Dette ble stØttet av Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune. Det
ble også støttet av flest lokalt berørte, med 93 underskrifter. Alternativet ville medført riving
av ett bolighus og krevd L80 dekar dyrket mark. Endelig avgjØrelse i Miljøverndepartementet
i mars 2004 ble 47. lnnsyn i saksdokumenter fra Miljøverndepartementet viser at Lunner
kommune bidro med et saksunderlag som var avgjørende for at A7 ble valgt foran 41.
I fØrste avgjØrelse
Saksunderlaget fra Lunner kommune står i direkte motstrid til tídligere utarbeidet
grunnlagsmateriale fra Statens vegvesen og vurderinger fra Fylkeslandbrukssjefen. Den
administrativt ansvarlige som laget underlaget, startet i stillingen i2OO2, og begynte kort tid
etter et arbeid med å endre grunnlagsmaterialet som var utgangspunkt for opplysninger som
senere ble sendt
til Miljøverndepartementet.
Personen hadde tidligere arbeidet for gruppen
av daværende berørte grunneiere for ny rv. 4 og fortsatte dette arbeidet parallelt med ny
stilling for kommunen en periode.
Etter avgjØrelsen i Miljøverndepartementet, vedtok Lunner kommunestyre alternativ A7 i
2004, men opphevet vedtaket i2007. Da prosessen med ny rv.4 ble startet opp igjen i2OLO,
ble det omarbeidede faktagrunnlaget fra Lunner kommune, som avgjorde vedtaket
i
Miljøverndepartementeti 2004, tatt inn som grunnlagsmateriale av Statens vegvesen. Den
admínistrativt ansattes nærmeste familie var økonomisk berørt ved flere av alternativene for
ny rv.4.
politiker i Lunner kommune ledet en arbeidsgruppe i regi av Statens
vegvesen, som konkluderte med at alternativ AL var uaktuell, og i følge mØtereferat fra
Statens vegvesen signaliserte han også tydelig at A7 var uønsket for kommunen. Politikerens
nærmeste familie ville blitt vesentlig økonomisk berørt at alternativ A1 og 47. I samme mØte
ble alternativet som nå er vedtatt, kalt C3, foreslått og stemt fram av personer spesielt
invitert av Lunner kommune. Alternativet viser seg å kreve innløsing av over 20 bolighus.
En svært sentral
Statens vegvesen fikk i april 2QL2 en ekstern vurdering av det lokalt produserte
grunnlagsmaterialet/ og en objektiv analyse viser motsatt konklusjon. Tross gjentatte
henvendelser var ikke Statens vegvesen villige til å offentliggjØre resultatet som viste dette,
før etter at endelig vedtak var gjort av kommunestyrene i Lunner og Gran t2012,
Feil i avgjØrende grunnlagsmaterialet og innhabilitet for sentrale premissleverandører
administrativt og politisk tilsier at det ikke har foregått forsvarlig saksbehandling, noe som vil
medføre at vedtakene er ugyldige. En fullstendig oppstilling av dokumentasjon for avgjørelse
í 2OO4 ogi 2O!2 vil kunne bli tilgjengeliggjort.
Eksempler fra saksbehandling 2004
Ny Rv. 4 Roa - Gran grense ble avgjort første gang av Miljøverndepartementet i 2004, etter
at Lunner kommunestyre hadde kjempet for tunell. lnnsyn idokumenterfra
M iljøverndepa rtementet viser følgende:
"Miljøverndepartementet finner ikke grunnlag for å godkjenne Lunner kommunes vedtak om
alternativ A8 for rv 4 . Ðepartementet mener alternativ A7 bØr legges til grunn for vídere
plonlegging."l
Statens Vegvesen hadde ikke innsigelse mot A2 ag A7 i 2003. Samferdselsdepartementet
åpnet for A7 som alternativ til 41. "samferdselsdeportementet konkluderer med og slutter
seg til Vegdirektoratets anbeføling om å velge AL eller A7, ettersom merkostnadene ved en
l
tunnel på alternativ AB ikke står i rimelig forhold tit fordetene tunnelen representerer."
Bakgrunn for det endelige valget av A7, var innspill fra Landbruksdepartementet:
"Landbruksdepartementet presiserer at AL er uheldia ut fra den høve kvaliteten på dvrket
mark i området. Landbruksdepartementet uttrykker at A7 kan oksepteres, dersom
tunellalternativet A8 ikke tar seg reelisere."l
I underlagsmaterialet fra Lunner kommune, sendt 3.07.2003 står det at "(kommunal enhet)
vurderer totalt sett iorda oå vestsida av Vigeadalen som mer verdifull enn iorda på østsida ut
fra kriteriene forbruk av arealer, barrierevirkninger/driftsulemper. avbøtende tiltak og
kulturlandskap. Alternativ 41, som Veqvesenet anbefaler, vurderes å være et av de mest
neeative i forhold til landbruk."2
årsmelding 2002 for en lokal organisasjon står det "(Personen) representerte
(organisasjonen) gjennom hele períoden, også etter hans tiltredelse ved (kommunal enhet)."
I
I konsekvensutredningen fra Statens vegvesen fra februar 2002 beskrives A1- å dele opp
eiendommer, men at det vil fortsatt vil være mulig å drive disse enhetene rasjonelt. Jorda er
klassifisert til middels verdi. Alternativ A7 er beskrevet å ha det største arealbeslaget av A-
alternativene, Årsaken til dette er at A7 starter lenger sør enn A1-44 og 46, og at de to andre
alternativene med samme startpunkt går i tunell.3
Fylkeslandbrukssjefen i Oppland har en motsatt vurdering av Lunner kommune i sin uttale:
jord på ca. L2 daa for A1. For de
resterende olternativene varíerer merbeslaget far A1 med + 5 dao sammenlignet med
alternatív A4 til ca - 5A dao sammenlignet med alternotiv A7, På antnn ov
reløtivt store
arealbeslaqet for A7 oa fordi det ikke svnes å foreliqqe andre tunatveiende interesser som
taler for dette slternotivet anbefaler landbruksavdelinqen qt dette tas ut."
"
En sommenligníng av A7 og A2 viser et merbeslag ov dyrka
Tilgang på analyser for klassifisering av dyrket mark for aktuelle traseer, utført av lnstitutt for
skog og landskap, understøtter heller ikke vurderingene Lunner kommune har lagt til grunn.
t
2
- M¡ljøverndepartem€ntet 2. mars 2004
fra Lunner kommune t¡l Miliøverndêpartementet 3. jul¡ 2003
Avgjørelse i ¡nns¡gelsessak
Brev
I Konsekvensutredning
ländbruk, Statens Vegvesen februar 2002
f¡ /.ìT1.
tvt^ \t |
rl
Stâtens
â -?-r.
, n t ,
'I'i
¡!
¿urì
t1¿tlltl', !'oqVilSgtt
n ost
Lunner 28.O8.2014.
Postboks 1010 Skurva
2605 Lillehammer.
:)ít"
Høríngsuttalelse Rv,4 Roa -Gra n grense --saksnumme
r2O1,4O7
lott f ol tqlq '{ I
8439.
lnnløsning av eiendommen Sørengen 38-5 og38 -99.
Har tidligere fremmet forslag om at min eiendom bør blí ¡nnløst i sín helhet og at jordbruksarialet
blir en del av erstatningsjord for aktive jordbrukere som for eks. Melaas og Kraggerud.
Fremmer forslaget igjen.
Noen av argumentene er...
Sansynlig den eneste eiendommen som ligger igjen i rød sone--
Eiendommen ligger så høyt i forhold til ny rv,4 at jeg sansynlig vil se over en evetuell støyvold
og ned på store deler av kjørebanen--
Panoramautsikt rett ned på store deler av vegen igjennom Viggadalen--
Tror ikke det lar seg støydempe på noen fornuftig måte som det går an å leve med.....
Besparelse av jordarial til adkomstveg og til vidre gang-sykkelveg fra meg som jeg ikke ser noen
grunn til å lage da det blir helt parafelt med annen gãngveg*Hele ute<¡ryrrådet vil t¡li vanskelig og oppholde seg på pga.stØv
Slipper ny adkomstveg under byggeperioden som også vil by på en stor utfordring
Iotalt sett tror jeg det blir rimligre med innløsning samtidig som jeg tror det blir totalt umulig
å bo der i ettertid pga.støy
PS.
Allerede í dag med 70 km.t. og drøyt 100m og støyvold og buskass ned til nåværende
Rv.4 er støyen så stor at jeg ofte må lukke igjen verandadøra for â kunne høre hva de sier på tv-en.
Håper på et imøtekommende
svar.
tars Johannessen.2337 Hadelandsvegen,2T30 Lunner
l^'"
o
Ía
*''",
¿
.c,
s q-4J
l, t
ü
Statens vegvesen Region dst
i
5¡r,r. 2{}l{
lu
lx V.,y y,t
Statens veovescÍr
Reqion?st
Pg 1010 Skurva
2605 Lillehammer
Hørinssuttalelse Rv.4 Roa - Gran pre$se saksnr. 20140?8¿139
Endring av Mtllevegen Roa, adkomstveg for Mrllevegen 2&30 -iI4,
Disse eiendommene kjører i dag hovedsakelig
ut i Garverivegen V/Sand, denne traseen blir
avskjert av nye R4.
Møllevegen er også adkomstveg for nr. 1-3 og 13, men disse kjører i
hovedsak i dag ut på fylkesvegen Nordreoppdalsveg, dette er også
tenkt å bli l6sningen for 28-30 og 34.
Denne løsningen er mulig å $ennomfÉre, men opprustn¡ng av ek¡sterende veg må da
utføres. Samt flytting ved att gammelt møllebygg rives for å få en rettere og mindre bratt
løsning her, liten garasje mä flyttes/rives. Tiltak forbi nr. 13, samt endring i krysset mot
Nordreoppdalsveg, som i dag er en trafikkfarlig løsning.
Diverse rtrgater på MYRE Gnr.59 Bnr.5l42 M6llevegen
!14
Hovedkloakk og hovedvanlednig til ovenfor nevnte eiendommer og opp til Frøyslifeltet
krysser eiendommen. Kloakk og vannledninger fra hoveledningêne og inn
til Møllevegen 28-
30 og 34.
Møllevegen 30 har tillegg varmesløyfe for jordvarme,
I
sløyfe på 100m 1m dyp 50 m lang
sløyfe nr.2 er 300 m 1 m dyp 150 m lang å ligger i samme grøft som kloakk ledningen
og 34.
Støy sg stÉvplãger av ny R4. i annleggspe rioden
Vilke tiltak vil bli gjennomført
¡
tg far*lig
forhold til disse problemer
Kontðkt person: Arne Brændhagen Møllevegen 28 2740 ROA
Med hilsen
Brændh agen
Johannes Brændhagen
A&n**1,L\G,*
vei.
til nr 30
a-t.
C)
-3
!"
.ù
'-.J
rEGtrtonxuarflG
ltu
t
.J
S
m-
. ':-\
-s
Æ
a::!: .--.
I---'
I-*---'i]Ð H"--...
SÍg "-
i{ft
æ+.*-*-
J.r.--
I*".æ
ù\
\-.'
:..¡- l-
*Ë 't
-:t-.
ô
s
lSl
"m-._
ii:
*..¡
t5l .¡+r
!Æ,-4
5
<;
rffirrr
-
-r'''.
À,
Statens vegvesen neiion
Postboks 1010
skurt
2605 Lillehammer
i--
-f -li
! | ñÄ I
^
6ll , tt
,J: :fr.
r
zgT¡f
.lçz ')otlla?xs,fî-lJ
5l¿trr., veqvesen
K,,ijtof ì ost
iJnner. 25. august 2014
Htr¡ngiutt¡fel¡e Rv.4 Roa - Gran grensc - saksnummsr
201¿1078¡139
lnnløsnlng av eiendommen Nerengen t[2/5
tidligere fremmet forslag flere ganger om at min eiendom kunne innløses i sin helhet og at
,oroDruksarèalet kunne bli en del av grunnlaget for jordskifte / erstätningsjord for de eiendommene
som drfver aktívt gårdsbruk i dette området (Melaas og Kraggerud). Jeg har ikke fån noe konkret svar
Jeg har
på dette forslaget.
Jeg
er kjent med at Lars Johannessen som eier av Sørengen har kommet med tílsvarende forslag uten
at han heller har fått noe svar.
rÍste åpne møte kom det fram at Staten$ vegvesen må sørge for permanente eller midlertidíge
adkomstveger for beboere som blir avskâret fra dagens R4 i byggeperioden.
På
For både Nerengen og S6rengen fìnnes det ikke muligheter for midlertídige løsninger uten at disse
faktisk må bygges, til dels på dyrket mark og over forholdsvis lange avstander.
1eg vll forslå at Statens vegvesen på nytt vurderer innløsning. Kanskje vil kostnadene ved en
innløsning bli lavere enn kostnadene for løsning av adkomstveg og nødvendig støydemping pá veg og
hus,
Vennlig hilsen
EmilRehnstrøm
è
ì:'-.
\
Ê.t
TEGNFORKLARIING
æ6MB,u6zúr,tt
mt
nñ
'!\
.
'-,t
t-
ã¡@
te.@
5
e¡q¡*"
@
W6E8
¡i*¡|ffilÈ¡s¿Mr{
fîl
r
EEi t*
rã-l tu
Ëã
E
E@
rcFtr+Àr{m{
f¡ñì ,e
srmffiffilffi
@t&&!{tuq
@rr.æ
sglwdi¡¡@
{nrs¡.Á{ùeq
q-æ¡-d@
læit
frn
æq"øú
h/Ée
rgs*ø
n,úeã
@(rr¡3¿Hd)
TTI rÊ
r-G--l w
|¡&su6@s
MBlss¿Éqjl
rTl .ø
sedñdñ'¡@
æ
ß*6av{6v¡w
-r-
fE1 ,æ
*Bt4F.u.e¡
ælnæ
FUmæ
t¡o-q,umw
roll 0? (v31.ß
{Ð
@EGT
@)
l.'ì í-;':
. '
.
I
r
I
-:r.!
i,
?ct,{ ç?(\3.t-\{Y
ÅT-i
¡ 4¡l
¿-^il
s
'ij';' .',( ì'
l
i',,,'i'(l"i
Statens vegvesen Region øst
Postboks 1010 Skurva
2605 Lillehammer
Lunner, 28. august 2014
Hør¡ngsuttalelse Rv.4 Roa
-
Gran trense
-
saksnummer 2014078439
Som eier og bruker av Gårds og bruksnr,9814 oç42/6,(brun grense) kan jeg ikke se at mine interesser i
adkomst til resterende jord og skog til 4216 er belyst og ivaretatt. Som dere ser på vedlagt tegning,
har jeg adkomst ri|4216fra9814 over Vigga med egen bro,(rød) langs bekken mellom 4tl6 og
42l7lblâl og over R4. Påkjøringentil4216 ble fjærnet da det ble laget kanal mellom 4216 og, R4, fikk da
lov til å bruke vegen inn til 42/5. Utbedring av høstevegen mellom 4tl6 oS 4217 er delvis påbegynt
ved at torv ble fiærnet på 70 tallet og stein fra planering av 4216 ble fylt på fra R4 og vestover. Etter
opprensking av bekken mellom 4tl6 og 4217 noe senere, ble bekken utbedret og maste feilaktig
fjærnet,så det var umulig å fortsette arbeidet med vegen. Da jeg for noen år siden laget ny bro over
Vigga ble jeg muntlig enige med Lunner Fotball om at broa kunne gå over på deres eiendom, i og med
at bekket egentl¡g skulle vært utbedret på deres side også. Det var også ideres interesse, å få tllgang
til fotballbanen for yngre spillere til fots eller sykkel, som kom fra Lunner sentrum. Jeg har brukt broa
til adkomst med traktorreg¡strert ATV og minitraktor. Ettersom jeg hører skal dere innløse lunner
Fotball og jeg må da flytte broa til min egen eiendom igjen. Da det ca 4 mål store skogsbevokste
arealet Øst på 4216 e¡ det eneste ommerådet jeg har mulighet for å ta ut t¡l egen ved, er jeg lkke uten
videre interesert i å miste den enkleste adkomsten til ommerådet ved vedproduksion. Har heller ikke
lov til å kjøre RW'n så langt etter offentlig veg.
Etter mye tenking ,og fram og t¡lbake med meg selv har jeg vel kommet fram til ät det beste hâdde
vært om dere løste inn hele 42/6. Da viljeg ikke trenge adkomst under /over Gammel og ny R4. Men
med de prisene dere oppererer med er jeg ikke lnteressert i penger, men vil heller ha jord i bytte, Det
enkleste for meg da, hadde vært å få a2/7(tunner Fotballf som ligger rett på andre siden av Vigga for
jord jeg har i dag, med en enkel bro som tåler landbruksmaskiner, som dere lager, viljeg da ha tilgang
fra egen eiendom. Veden jeg trenger i framtiden, får jeg heller kjøpe.
til mitt e3et, 4Ll4 og 4t/8,
her vil jeg også miste mye dyrket mark
jeg
når den nye R4 og tilfgrselveger blir laget, det vil si at
mister ca 50mål dyrket mark som jeg driver i
dag, så jeg ser ikke på kravet midt som helt urimellg.
Jeg forpakter og driver i dag i tillegg
Venter å høre fra dere, og regner med å få et forslag til videre forhandlinger.
Vennllg Hilsen
Birger Kildal
,ß
"Lv,Ttt
I
/rrr LçG;6
T
StCC'É
tî
h
t ¿^
l¿
¿*
,lsi+
W r s+31
j'
Dyrket
I
daú¡
TËGNFONÍrAffIñIG
&,
f ffF.teg&i{r
t.**
ï
f,l
*w
SnffiçÐrl¡¿t¡
JI
t¡r¡ h.aÈ.ü
I "'.".w**"
t'*"*t
ur,.qø*
ffifl
*gm|¡&ørqs
l-i--l ffiJ *'
f-nrì
i:ltf
¡¡-:.i..
t
*rJ
&Í}et ¡Ê$ær_*ælue
çEl *r.s**r
ffir6grnl["ttEùrl
R'q
k"'{':ã
læ.uu6r{grtugM
.wlàar¡i¡ú,S
''î-'ì.ø
Úbdâ/
':¡_
|td.{ù*g.Ei'r
mBñrÐ@v¡¡¡t&
Ëa r't¡ *¡,3
. rúlwnlr¡{
.-,
. tfi¡ql
,' wsõ{M8m'ftr
úa:¡¡,rr.r¡¡b¡è.|
[,frr;,t ùquñ
lBi¡¡4r¡.
Ëãirl "*.ffid.6É
ffia¡fhruu
fl:I **..*"*
Êi
wõkfrhùr
Ê!I¡bh{
qq
i'"'ï
O
ü1
I îrl1Tî
i;iil,
2üpi
Statcrir' v('(Jvt]501ì
Ri'i¡i r¡r'l ost
3i2')
arv
il
+'qt{}cr"V
Ç
Statens ve*vesen Regíon øst
Postboks 101O Skurva
2605 Lillehammer
l-unner, 27. august 2014
Htr¡ngsuttalelse Rv.4 Roa - Gran Erense - saksnummer 20f¡m78439
Adkomstveg vla Sandstad bru
Etter forslaget som nå foreligger til høring, er adkomstvegen for det meste la6t til traseen for den gamle
byvegen som ble nedlagt på slutten av l8ü)-tallet. For de fleste av eiendommene som dette forslaget
berører er den gamle vegen benyttet som en del av adkomstvegen til dagens riksveg 4. For eiendommen
Nerengen 4215 som ble kjppt i 1898 er noe ev eiendommen benevnt som grensende til <rden nedlagte
rodevegu. Dagens rlksveg 4 er beskrevet sl¡k: (Giennom den fraskllte Del skjærer Kaucienenr. Disse
beskrivelsene kan vel tolkes d¡then at det var forståelse for at den nedlagte vegen ble benyttet som
privat adkomstveg. Det var vel også årsaken til at stort sett alle eiendommene ble bebygd tett inntil den
nedlagte vegen.
For alle disse eiendommene går den nedlagte vegen svært nær eller tett inntil bolighuset og det er av
den grunn svært uaktuelt å legge en felles adkomstveg i samme trase. lngen av naboene er villige til å
kløcelgâ så tett inntil naboens husvegg eller inngangsdør som det her legges opp tíl.
Den gamle trâseen er dessuten altfor smal og for å tilfredsstille krav til nÉdvendig bredde på vegen, er
eneste mulighet å vesentlig benytte dyrket mark, noe som også er svært uheldig.
Forslag
tilendrlng
Sandstad bru beholdes slik som beskrevet men det etableres adkomstveg qarallelt med nv riksves 4 fra
Sandstad bru og fram til dagens adkomstveg til Sørengen (38/5). l-ikeledes kan den foreslåtte
adkomstveg for Melaas øt/tl oC Storvold (471221legges om noe syd for Englie {.41/4'1. Dermed kan
brukerne av Nerengen þ2/51 oe Sørengen {3815 oe 38/99} benytte dagens adkomstveger ned til den
nye adkomsWegen.
Adkomstveg for Hytten (58/2) må etableres over egen eiendom opp til Leikvinvegen og vídere til
fylkesvegen.
for adkomstveg langs ny R4 vil ligge på dyrket mark, men for en vesentlig del på dyrket mark
av dårligere kvalitet enn den dyrkede marka som kreves etter forslaget fra Statens vegvesen.
En løsning
På store deler av denne strekníngen er det planlagt å bygge stÉyvoll (på dyrket mark). Vi har forstátt at
støyskjerm gir like god stpydemping som en st6yvoll. Dersom støyvoll erstattes med støyskjerm kan
adkomstveq benytte samme eller mindre areal enn den olanlarte støwollen.
g
1
hgen av oss grunneiere som har undertegnet dette hevet er lntèressert I å få etablert lgggglangs den
nadlage vegcn sllk som foreslått av Statens vegyesen. Når det nå etableres gi!&ggåI$g&lg på hele
streknlngen Roa- Gran grense, mener vl den også kan þg$ßj¿¡g!0.&fygg. Vi vll ikke ha ny og mer
traflkk tett lnnpâ vâre lrus
På
vedlagte kart er våre forslag tegnet inn med rÉdt.
2
EiEE
"_,-_ tm)
-*.Ë
Ìrld:I
-'
E!¡3
r:t
-.*ù È
u*-:l
-"_.^_.-_*,G
È"Ì!.5 t4l
-.G
6u
*--"q eri
''*'"" I
¡".*/*5f
-.*-'I
-1*-æ
9{IMIÙdNÐil
,t:
, /,' ':r .,r '-;i
,"'; ''"
'l -:::
::)
-
'
ü\i-o
'-,1
li,
i
f\i
t^a'*ø16f
Â;¡
"fÅlJ
Vç
Enger Monika
Fra:
Kristian Larsen <kristian@olaris.no>
Sendt:
Til:
L. september 2014 L5:43
Emne:
Sveis nr 20L4078439
Firmapost-øst
Hei.
Som følge av prosjekteringen av nye rv4 ser vi at vannbrønnen vår mest sannsynlig blir berørt.
Vannbrønnen ligger i skogkanten øst for huset ca 50 meter inn i skogen. Skogen ligger ca 300-400 meter fra
huset vårt
Vi bor i Hadelandsvegen 2502 ogsä kalt Solum.
Håper dette er det dere trenger og at vi får rask tilbakemelding med en løsning på dette,
Sentlt ñ'a utiu Sarusung (.ialarv-s¡n¡rttclcfolr
Nlecl vennli.q hilsen
Kristiun [ -arscn Stcnlsctll
lladc lrrntlsvcgcn l
l-unner
-501
-17.)0
I ll' 't8 1 ¡Ì6¡l(;-ì
[ -post : k¡istianl¿ùola¡is.no
Enger Monika
Fra:
Sendt:
Tit:
Emne:
Vedlegg:
Stein Oppen <stein.oppen@flatla-gaard.no>
2. september 201,4 00:44
Firmapost-øst
Merknad om RV 4 Roa-Gran grense
2014 Kart over område siktesvingen. Ulykkespunkt. Søndre bildedocx.docx;
2014 Kart over område siktesvingen. Ulykkespunkt.docx; Høringsuttalelse
om RV 4, Siktesvingen nord for Flågenkrysset..docx
5e vedlegg,
Med hilsen
Stein Oppen
1
'¡1
ti!
;t
'l
J
.\
I
,:."
I
I,
l
I
I
:ì.
Hadelandsvegen <Siktewingen> på RV 4 rett nord for krysset opp
til
Flågenvegen.
o
.!
il'.
' -r'å-*
,"1
^
Høringsuttalelse om Siktesvingen. Se vedlegg
t
Det opplyses med dette at vegveseneti 1973, når vi drev å planla senking av Vigga, forlangte at Vigga
skulle legges i nytt
lØP
lenger vest. Hensíkten med dette var at de skulle benytte arealet tíl å fjerne to
svinger på riksveien. Svingen oppstod pga terrengets formasjon og elvens naturlige løp. For å
passere langs elva måtte det legges en Østlig ekstra sving som dermed ga to vestlige svinger. Disse
har gjennom alle år vært utfordrende for trafikantene å takle. Dette var vegvesenet klar over, så da
elva ble senket i 1974 ble det skutt ut nytt løp lenger vest som dermed ville gi plass til å rette opp
veien slik at det ble kun en sving i området.
Vi fikk forståelsen den gang at dette var noe som skulle Bjøres ganske straks etter at Vigga var lagt i
nytt lØp. Pr i dag er det enda ikke gjort.
Dette er et sterkt ulykkesbelastet punkt,
Siden den gang har det vært en dødsulykke i nordenden av svingen. Ärlig er det flere utforkjpringer
Det foreslås at vegvesenet nå ved utbyggingen av ny veg deponerer masse i svingen vest for
nåværende
RV 4
ut mot elveløpet og lager de tre svingene om til en sving.
Det er relativt god plass der slik at det kan lages st¿yvoll mot bebyggelsen mot vest og likevel få kun
en sving. Det vil også gi bedre plass til gangvegen. Det antas at svingen må starte litt lenger sør og
avslutte litt lenger nord enn den er i dag.
Da vil dette være en god og rimelig løsning
for en trygg <gammelveg> i fremtiden. Selv om storparten
av trafikken blir borte vil det fortsatt være ganske mye trafikk der.
2
Det anbefales støyavskjerming under railen, slik at det ikke blir en trompeteffekt mellom stolpene fra
dekkstøyen,
Lunner 1.9-201,4
Stein Oppen
Enqer Monika
Fra:
Hansen Grethe Kjerstin < Grethe-Kjersti n.Ha nsen@dss.dep.no
L. september 2A14 23:59
Sendt:
Tit:
>
Firmapost-øst
Høringsuttalelse og merknader til planen for w.4 Roa - Gran grense
Emne:
HØringsuttalelse og merknader til planen for rv. 4 Roa - Gran grense
Først må jeg uttrykke en sterk uenighet mht valg av trase for strekningen Roa - Gran grense. Det har vært mange
krefter í sving fgr avgjØrelsen ble tatt, men går ut fra at kommunen hadde siste ordet. Jeg kan bare ikke begrípe
hvorfor valget falt på den siden av gammel rv 4 hvor flest mennesker blir berørt og boliger blir utradert. Mye
bortkastet tid for de som stod for underskriftskampanje etc. Så enkelt det hadde vært for prosjektet å bygge veg på
den andre siden, en rett strekning mot Gran grense, men det skal koste mest mulig og tas minst mulig hensyn til
folk.
På det siste møte ble det sagt noe om at jordmassen måtte benyttes slik at dere slapp å fínne ut hvor dere skulle
giøre av det. Slik jeg forstod det skulle dere bruke massen til å bygge opp veien i høyden på enkelte punkter og at
det bl.a. ville gjøre veien mer attraktiv for bilistene slik at de får et finere landskap å se på. Det hørtes nesten ut som
en vits, på en noen få km veistrekning med en fart på 100 km/t.
Jeg forutsetter at dere velger løsninger på strekningen slik at den blir minst mulig synlig og med minst mulig stØy
husstandene på begge sider.
Støyskjerming
opp?
så
for
jeg ikke så mye til på strekningen, men tar kanskje feil. Så ut som om vegkantene gikk ned og ikke
Når det gjelder bom lurer jeg på når og hvor den blir satt opp og om det blir bom på flere sideveier også ?
Mange som bor midt imellom kan ikke V,løre q-S km lenger og i tillegg betale bompenger, det virker helt urealistisk.
Avventer tilbakemelding på ovennevnte.
Mvh fra Grethe Hansen
Lunnerlinna 2
2730 Lunner
qç
ßn¡^r'l-T^a-T
t/È11
tvtr.r¡
0l
Rr,r.
irunnêþ
¡
âc & lt{
JoiQor8q¿9 - o5â'
$tPI. eff+
e Ræt -Gr¿in gK,rrse
&],us ñorr"ryrn€,- âô l q o? gq
sq
fle*rde r\U p n uc, L .o lØd.r.R',g :
^r.
!4.r.ós del lcrS noe Cto tor'.n+a 4.*;lle-,",
Ft.'3
Lt
hÐ
q
gora ÊJar r8u€S
- €orlcrnge,* LJ.Ô
+ €rs.l*{r..8u"'r5 au {€*w.{-
$a vaco €
SO.n +CI S .
-fr" I fca
Ѐ- .-r.onclu €r- olote. os
€ u e^+ u€-l U {r">^t- 1<rc, r.l-c,
r\
I SleOle-t +V bCl¡.cuC¡nn , elel Qy v\^U€
Cl lun E Ç)v'c,yrn€rr, uCIn'€-| $t^reþet' "ol'tbt"
03 .I¡J Y-\eu- nått t* eyg, Huor*q. t1kakor",cr urû tt- tjôvrn (o }Iede, ß-.1*'r æSä r''^Ue
U.^f;ge+€
.
Hvh
-ñ.
lbir-] :
slce,r'r l-lg0r"q^ J€n
93 Lto \O 6id
Gn' lønr: 3bll,g
sen
qq
B,t fr ?-? lì T'r )
i¡etr
i'v'itr'
JoiUol8qSq-Ô53
0 1 $rpÏ" 2ûß
ns.
S
M
ny Brennbekkveg.
RV.4 Roa-G ran
G
rense-saks
Jeg synes at vegen
Den
nu
m m er2O74O7
8439.
blir bratt opp fra Lunner Auto over nye RV4 med bru.
viletter min mening også bli bratt opp der hvor vegen skal bygges sammen
med eksisterende gårdsveg, den ser også veldig svifête ut enkelte steder som
over brua og spesielt der hvor ny og garnmel veg skal bygges sammen.
derfor komme med forslag til en annen løsning på bygging av nye
Brennbekkveg som vÍst på vedlagt kart med blå farge
Jeg vil
Bruk gårdsvegen som den er i dag med en bro over nyRV4 (der hvor høyden er
tilstrekkeliglvidere ned på RV4,her vil det være mulig å legge innkjøring på veg
noe nordover og sydover.
Gang og sykkelveg legges parallelt med ny RV4 på Østsiden fra Roa og
møter Brennbekkvegen videre ned tilVolla og videre til Gran grense.
til den
Dette vil etter min rnening også redusere faren skader av myke trafikanter
området Felleskjøpet og Lunner Auto.
Birger Hagen,
Brennbekkvegen 62
2730 Lunner.gårdsnr .36/ 4.
a.j
I
1) iii
,1 i\ I
c{- \,
I
I
?q/, - 2d,¡,¡
Uf * '7e rf
i
F ,t ,"-r "l- -t.
Iv
-'* -'-
¡ \ / ' ! ¡"1
^ I
ü
Jo t ''lo ltlt{
i l:rll. lilll
5tatar..";
RV.4Roa Gran
I
ron
}9 - o5T
n
Viser til Rambøll kart nr.RO 2 som følger vedlagt og vil komme med noen
anmerkninger ang. overflatevann som er et prCIblem om våren når snøen
smelter. Eiendommen min 36/4 mottar alt vann om som ligger innenfor orange
sírkel, merket på kartet. Blir Rarnbøll det endelige resultat av ny gårdveg til meg
må det sørges for at dette overflatevannet ikke blir stående nederst på mitt
jorde, stengt av vegfyllingen opp til min nabo.
Opplysning på merknader inntegnet på kartet.
l.orange farge er nedslagsfelt for overflatevann på min eiendom.
Z.grønn farge er brennbekken der den går åpent iterrenget.
3.lilla farge er brennbekken lagt i rør.
4.oval sirkel er der hvor overflate vannet står under snø smelting.
Birger Hagen,
Brennbekkvegen 62. gårdsn r.36/ 4.
*4
fr
J,t'l
4',t;,^,
./
{,
I
l¡l
t"
ir
ãl
Ët
¡¡ tr
iti
¡
1
;
I r ii
!I
¿
i).
¡il
¡
I
I
t
ti
iillti JJI il I
fliäFl irtil ir
T
i
I Ëill',
tli
I
r,
z
ij
x45
I
!
z(' !
a
1í
Þ
I
¡!
I
o It I
'i
î
II
j
G É
li
I
I.j
rl ii
I
I
I ¡
¡¡
lrl
,,rillí
rrJr¡r!
m lå¿ ilþililrr
d
f.
!t
t
tt
¡i
¡ üLt
i!
Id
I
1
I
1¡ I
'
;I
\t.l
/
1
I
:t i ¡ I
il EJ
I'
^t
ir
¡
li I
¡¡ i{ I H
t
f
t
r
til
EI
?
":'.
1.¡','
lsl
il
i
I
I
I
I
ii,
-r-, iii
iiiti,:
lirl
I
I¡I
tfl
Enger Monika
Fra:
GEIR TERJE RAASTAD
Sendt:
Tit:
30. august 2014 72:57
Emne:
VS: Rv 4 Volla
<ter-raas@online.no>
Firmapost-øst
> From: CEIR TERJE RAASTAD [ter-raas@online,no]
> senr: 2a14-08-29 2l:30:32 CEST
> To: ok.haug@veqvesenet.no
> Subject: Rv 4 Volla
> Etter det siste møte på Lunner rådhus ble vi atter en gang veldig skuffet over deres løsninger på saken
v/Flå9envn.
> Vi mener fortsatt at våre hus burde bli innfridd etter Gjennskapelsesverdien.
> Har vært i kontakt med eiendomsmegler for å høre om salg av huset, han mente at verdien sank med ca
'lmill noe som vi synes lkke er riktig at vi skal tape på
deres vegutbygging.
> Vi mener også at det er veldig rart at etterisolering av huset skal lydsjekkes etter at ny veg er ferdig ,når
vi kjører gjennom Cran å ser at husene der er etterisolert før vegen er ferdig,og der snakker vi om MANGE
hus. Hvorfor kan dette g1øres i Gran og ikke í Lunner????????.
> Jeg snakket om bekken som renner på dele mellom meg å mín nabo som jeg fortsatt mener dere burde
legge i rørfra Flågenvn ,da jeg mener at det er best for begge parter.
> Vi lever t 2014, har ikke offentlig vann og kloakk dette burde være en smal sak for dere og Lunner
kommune å gjennomføre.
> Vi nevnte også at vi ønsket større tomt som blir mellom oss å ny veg,
>
Mvh
> Geir Terje Raastad
> Flågen vn I 75
>
lf
92254231
1
?þ t{ot gltÕq - bb
Jon Erik Raast¿d
M OTTATT
II
Raastadveien 20
2730 LT.'NNER
S
$ut. am
08.09..2014
Statens vegveseil-region øst
Postboks 1010
2605 Lillehammer
HØRTNGSUTIALELSE TIL REGULERINGSPLAN RV4 ROA.GRAN GRENSE
Min eiendom Raast¿d søndre gr 39 bnr.l blir berørt av utbyggingen av rv 4 ved at adkornst
til dyrket matk, beiter og skogareal blir endret. Vi har adkomst i dag ûa <gamle> rv4 og
videre langs en adkomstveg som er felles for flere eiendommer. Der har vi vegrett. Denne
adkomsten blir ødelagt ved utbyggingen av ny veg.
Slik planene er laget, ser dct ut til at vi fr¡ adkomst helt fra Roa. Det er ikke hensiktsmessig.
Store landbruksmaskiner bør fraktes kortest mulig på en vei som eventuelt har innsnewinger
og krappe svinger. En adkomst fra Volla víl gi kortest mulig vei.
Det må være minimum 4 meter bredde på veien og minimum 4,5 meter høyde for å komme
fram med landbruksmaskiner i dag, spesielt med skurtresker og traktor med tvi[inghjul. Det
må også være mulig åta seg fram for tømmerhansport.
Det er svært viktig at vi år veiutløsning for eiendommen I tillegg til å bruke det dyrkede
arealet har vi også beitedyr i dette området,
Med hilsen
,þ
Jon Erik Raastad
/'*-tV'-,
Statens vegvesen
Region øst
Prosjektavdeling øst
Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER
Tlf: (+47 915) 02030
firmapost-ost@vegvesen.no
vegvesen.no
Trygt fram sammen