Årsmelding 2014
SKOGSELSKAPET BUSKERUD Årsmelding 2014 Innhold Styrets beretning s 7 • Informasjonsvirksomheten 2014 s 12 Planteskolens virksomhet s 17 • Resultatregnskap s 20 Spesifikasjon av regnskap s 20 • Balanseregnskap s 21 Noter til regnskapet s 22 • Revisors beretning s 23 Fylkesmannen i Buskerud s 26 • Regnskapsoversikt 31.12.14 s 30 2 INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SKOGSELSKAPET I BUSKERUD FOR 2014 SKOGSELSKAPET BUSKERUD DATO: LØRDAG 6.JUNI.2015 STED: SKOGSKOLEN I SAGGRENDA PÅ KONGSBERG TID: 15.45 – 17.00 ÅRSMØTET VIL VÆRE EN INNLAGT DEL I JUBILEUMSMARKERINGEN FOR SAGGRENDA. KL. 15.45 – 17.00: ÅRSMØTE – SKOGSELSKAPET I BUSKERUD - STYRELEDER HANS EID GRØHOLT ØNSKER VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE SAKSLISTE 1. VALG AV MØTELEDER 2. GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 3. VALG AV TO MEDLEMMER TIL Å UNDERTEGNE PROTOKOLLEN 4. STYRETS BERETNING 5. REGNSKAP MED REVISORS BERETNING 6. INNKOMNE SAKER 6.1 INNSPILL OM ENDRING AV §4 – FUNKSJONSTID FOR STYREMEDLEMMER 6.2 FORSLAG OM INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN 7. VALG 8. HONORARER 9. VALG AV REVISOR OG FASTSETTELSE AV GODTGJØRELSE 10.AVSLUTNING AV ÅRSMØTET AV HENSYN TIL BEVERTNING MM. SÅ ØNSKER VI EN PÅMELDING TIL MØTET 6.JUNI TIL PLANTESKOLEN PÅ TLF. 416 25 383 ELLER E-POST TIL KARL.HENRIK@SKOGSELSKAPET.NO. STYRET OG ANSATTE ØNSKER VELKOMMEN TIL ÅRSMØTET OG TIL EN TRIVELIG OG INTERESSANT DAG. Hans Eid Grøholt Styreleder Lars Kihle Daglig leder 3 INVITASJON TIL 50 ÅRS JUBILEET TIL SKOGSKOLEN I SAGGRENDA Tid: Lørdag 6.juni.2015 Sted: Skogskolen i Saggrenda på Kongsberg Kl. 12.00 – 14.00: 50 års jubileet til Skogskolen i Saggrenda (åpent arrangement) - Åpningstale - Åpen jubileumsskolegård - Maskin- og redskapsutstilling - Motorsagshow ved Anton Timber/Saggrenda Loggers - Aktiviteter for barn og unge - Mimrehjørne og skogskaffe - Helgrillet elg med tilbehør (ca. kl. 13.00) Kl. 14.00-15.30: Offisiell markering av 50 års-jubileet – ‘Fra barkespade til simulatoropplæring’ - Velkommen - Historisk tilbakeblikk - Kunstnerisk innslag - Hilsninger til jubilanten Paneldebatt: Rekruttering av skogsfagarbeidere – hvilke utfordringer har næringen og utdanningsinstitusjonene I panelet: Deltakere bl.a. fra Viken Skog, MEF Skog, NHO/Velg Skog, Fellesforbundet, Fylkesmannens landbruksavdeling, Buskerud fylkeskommune/Utdanning og utøvende skogsentreprenør Kl. 15.45 – 17.00: Årsmøte – Skogselskapet i Buskerud Se egen innkalling til årsmøtet Dagen er lagt opp slik at øvrig familie og venner kan ha glede av å være med. Aktivitetene i skoleområdet vil pågå for øvrige gjester av jubileet også under årsmøtet. Av hensyn til bevertning mm. så ønsker vi en påmelding til møtet 6.juni til planteskolen på tlf. 416 25 383 eller e-post til karl.henrik@skogselskapet.no. Styret og ansatte ønsker velkommen til en trivelig og interessant dag. Hans Eid Grøholt Styreleder 4 Lars Kihle Daglig leder Jubileumsdagen SKOGSKOLEN I SAGGRENDA 50 ÅR • Veien fra barkespade til skogsmaskinsimulatorer • Rekruttering av skogsfagarbeidere - hvilke utfordringer har næringen og utdanningsinstitusjonene? • Ulike aktiviteter for store og små • Mimrehjørne • Skogskaffe • Nye og gamle skogsmaskiner • Festtaler og tilbakeblikk • Helgrillet elg til alle • Show med Norges råeste motorsager! 5 6 SKOGSELSKAPET Styrets beretning Skogselskapets formål og virksomhet Skogselskapet i Buskerud (SIB) har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning, bidra til økt verdiskapning og langsiktig bærekraftig forvaltning av skogressursene. Virksomheten drives i tråd med formålet og en strategi som ble utarbeidet i 2014. SIB har en todelt virksomhet som består av produksjon og salg av skogplanter av høy kvalitet med basis i planteskolen i Semsveien 44 i Hokksund og en informasjonsavdeling der målgruppene er skoler, skogeiere og allmennheten. Skogbruket i Buskerud Aktiviteten i Buskerudskogbruket for 2014 peker oppover. Det er en stor aktivitet blant de ulike aktørene og det er ny giv på Follum – Treklyngen. I tillegg arbeider Sødra og Statkraft med nye prosjekter på Tofte. Markedsandelene til Viken Skog har gått noe ned og ligger i dag på ca 65 %, andelene til Nortømmer har økt til opp mot 20 %. I tillegg har Glommen Skog startet virksomhet i Buskerud uten store markedsandeler så langt. Resultatet er sterkere konkurranse med høyere priser til skogeier. Og aktiviteten i skogbruket har tatt seg opp. Årets avvirkning på landsbasis nærmer seg rekordnivåene fra overgangen mellom 1980- og 90-tallet. Aktiviteten har økt, men er lavere på alle områder i Buskerud i 2014 sammenlignet med resten av landet. Det ble omsatt 991.616m3 skogsvirke i 2014 mot 862.929 m3 i 2013, en økning på128.687 m3, eller nærmere 13 %. Avvirkningen har de siste årene ligget stabilt på vel 1 million m3 tømmer uavhengig av foredlingskapasitet i fylket. Førstehåndsverdien av det innmålte virke var 342 millioner kroner, mot 247 millioner kroner året før. Prisene økte med 20 %. Fra å være et fylke som tidligere foredlet 2,5 – 3 mill m3 tømmer innad i fylket, er foredlingen innad i fylke redusert til ca 0,5 mill m3 tømmer. Avsetningen har vært god, blant annet har økt eksport over Drammen havn bidratt til det. I 2014 ble det totalt eksportert om lag 0,2 mill m3 rundvirke over havna. Skogaktørene og det offentlige samarbeider om å etablere en større og mer hensiktsmessig tømmerhavn i Drammens- området for tømmer fra det sentrale østlandsområdet. Dette er et viktig arbeid for å sikre eksportmulighetene og rasjonelle logistikkløsninger. Lier Kommune og det offentlig eide eiendomsselskapet Eidos AS har nå besluttet å gi skognæringen tilgang til bruk av Sødras tømmerterminal på Lierstranda for utskiping av virke. Dette er i første omgang for en periode på to år. Gjennomsnittlig tømmerpris viste en økning på kr 59 til kr 349 pr. m3. Skogbruket er inne i en positiv økonomisk utvikling. Myndigheten viser vilje til å satse på skogbruket ved at de øker bevilgninger til blant annet skogsbilveier, som er selve drivkraften, for en økt aktivitet i skogbruket. I Buskerud økes bevilgningene fra ca. 4 millioner til 8 millioner kroner. Dette vil sannsynligvis slå ut i høyere investeringsvilje og økt aktivitet blant skogeierne. Planteaktiviteten har vært noe høyere i 2014 og det ble totalt satt ut ca. 1,95 mill planter mot ca. 1,70 mill i 2013. Dette er en økning på 0,25 mill planter. Fortsatt plantes det for lite i forhold til kartlagt behov og målet i strategiplanen for Buskerudskogbruket med 2,8 mill utsatte skogplanter. Utsatte planter i 2014 gir et snitt på ca. 3,3 planter pr m3 avvirket gran i Buskerud, mens anbefalt antall er ca 4 planter pr m3. Dette tilsvarer i snitt 154 planter pr daa som er betydelig lavere en gjeldende planteantall på ca 200 planter per da avhengig av bonitet. Etablering av ny skog med foredlet plantemateriale, i særdeleshet på granmark, er et av de viktigste verdiøkende tiltakene i skogbruket sammen med intensivert skogkultur. Gjennom informasjonsvirksomheten vil vi i samarbeid med de øvrige aktører i skogbruksnæringen, søke å bidra til økt aktivitet innen skogplanting og skogkultur. Avvirkningen i Buskerud er nå 0,11 mill m3 under balansekvantumet på ca. 1,1 mill m3, iht. målsetningen i strategiplanen. De tilgjengelige arealene blir avvirket iht. planene, men de utilgjengelige arealene må ha bedre infrastruktur til for å kunne øke avvirkningen. Balansekvantumet kan økes på lang sikt ved intensivert skjøtsel ved økt planting med foredlet plantemateriale, ungskogpleie og tynning. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelig med midler for å kunne virkeliggjøre iverksatte strategier. Skogbruket er en viktig del av løsningen når det gjelder klimautfordringene. Skogen er en stor «støvsuger» av CO2. Det å drive med aktivt og målrettet skogskjøtsel er en stor 7 medvirker for å bremse klimagass utslippene. Ung skog som er i god vekst tar til seg mest. Ved å drive et aktivt skogbruk og øke bruken av trevirke og bioenergi kan føre til at en utslippsreduksjon på inntil 9,5 mill tonn CO2 per år om hundre år. SKOG 22 er en nasjonal strategi for skog- og trenæringen. Skog- og trenæringen skal ta en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skifte i Norge. Potensiale for ytterligere økt skogproduksjon i Norge er til stede ved tiltak som planting på nye arealer, tettere planting på eksisterende skogarealer, planteforedling og gjødsling. Dette skaper råstoffgrunnlag for ytterligere industriell vekst og kan i tillegg øke CO2 opptaket med 3 mill tonn per år i 2050. Som en strategisk viktig næring for Norge må skog- og trenæringen videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndighetene og andre sterke næringer i Norge. SKOG 22 har pekt på en rekke tiltak som kan øke aktiviteten i skogbruket. Styret er opptatt av å kunne følge opp de strategier som er trukket opp i SKOG 22 med praktiske tiltak innenfor vårt fylke. Sammen med endrede og bedre rammevilkår for skogbruket kan det bli utsikter for å realisere strategiplanen for skogbruket i Buskerud. Informasjonsvirksomheten Aktiviteten i informasjonsvirksomheten har vært høy og informasjonslederen har sammen med daglig leder deltatt på mange ulike arenaer, for å formidle skogselskapets viktige formål. Skogselskapet i Buskerud (SiB) har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. Største enkeltsatsning er rekrutteringsprosjektet - Velg Naturbruk. Prosjektet er etablert i samarbeid med Fylkesmannen og Buskerud Fylkeskommune og skulle i første omgang gå over 3 år, det har nå blitt utvidet med et år. Skogselskapet ser på rekrutering til landbruket som en veldig viktig del av virksomheten og ønsker derfor å forlenge dette prosjektet. Det er omsøkt midler fra fylkesmannen og fra fylkeskommunen for å satse i en ytterligere tre års periode. SIB har vært aktiv i opprettelsen av og første driftsåret for opplæringssenter for naturbruksfag i Buskerud (ON) som er det første i sitt salg i Norge. Daglig leder er styreleder i senteret. I tillegg har informasjonsvirksomheten bidratt til at Buskerud er forsøksfylke for lærlingordningen innen fagene agronom og gartner. Det skal fremover avsettes ressurser til markedsføring av ovennevnte områder sammen med Velg Naturbruk og lærlingene i skogfag. 8 I tillegg har informasjonsavdelingen stått som arrangør eller bistått ved en rekke skogdager for skoleelever, skogeiere og arrangementer i samarbeid med andre skogselskap i Oslofjordregionen og Det Norske Skogselskap (DnS). Styret ønsker å forsterke samarbeidet med DnS og andre fylkesskogselskap i Oslofjordregionen for økt slagkraft og bedre ressursutnyttelse. Kostnadene ved informasjonsvirksomheten skal normalt og sett over flere år dekkes gjennom tildeling av rentemidler, annen prosjektfinansiering eller bidrag fra skogselskapet selv der styret har vedtatt å ta initiativ til økt aktivitet. 2014 viste et driftsunderskudd som skyldes økt aktivitet. Bioenergiprosjektet ble etablert høsten i 2013. Kristoffer Svalastog er tilsatt som prosjektleder og Skogselskapet er prosjekteier. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Buskerud, Viken Skog SA og Skogselskapet i Buskerud. Fylkesmannen bidrar med Bygdeutviklingsmidler og rentemidler til sammen 0,3 mill kr. Prosjektlederen skal drive oppsøkende virksomhet for å få etablert nye gårdsvarmeanlegg i Buskerud. Prosjektet har et tidsperspektiv på tre år. Det første driftsåret har gått meget bra og mange potensielle gårdsanlegg har fått en viktig og objektiv rådgivning om hvilke produkter som egner seg best i de ulike tilfellene. Prosjektleder har som et ledd i prosessen også bidratt til at søknader om tilskudd sendes til Innovasjon Norge. Skogplanteproduksjon Produksjonen av skogplanter er gjennomført på en tilfredsstillende måte i 2014 uten uhell av vesentlig karakter. Det har vært god etterspørsel etter granplanter året sett under ett. Totale planteleveringer våren 2014 ble på ca. 3 mill planter, men med en litt svak vårsesong måtte det vrakes 0,14 mill planter. Totalt ble det levert ca 0,55 mill planter til høstplanting. Totalt salg for 2014 endte på 3,55 mill planter. Det har blitt pakket og lagt inn på kjølelagrene ca. 3,6 mill planter som skal selges våren 2015. Det forventes et salg på ca 4,0 mill planter i 2015. Det er også i inneværende år gjennomført investeringer, ny fyllelinje bestående av en enhet for mating med tomme pottebrett, en enhet for rivning av torv fra storballe med innblandet perlite, samt en enhet for fylling av pottebrett. Det har blitt skiftet ut store deler av glassene i veksthus A. Det er dessuten utført planmessig vedlikehold som har bidratt til at produksjonen har gått uten problemer. omløpsmidler er økt med kr 0,6 mill til kr 28,9 mill, mens bankinnskudd er redusert med kr 0,2 mill til kr 21,7 mill. Nedgangen i bankinnskudd er i sin helhet benyttet til finansiering av årets investeringer utover årets netto kontantstrøm. Bokført egenkapital var ved årsslutt på kr 36,8 mill. Det er jobbet aktivt for å øke sikkerheten i avsetningen av skogplanter til tilfredsstillende driftsmarginer. Det ble i 2013 inngått en treårig rammeavtale med Viken Skog om priser og kvantum. Dette legger grunnlaget for bedre utnyttelse av nåværende anlegg og inntjening i forhold til risiko og anvendt kapital. Det arbeides med å skaffe en ny avtale med Viken Skog og for flerårige avtaler med andre større kunder for å sikre avsetningsvolumet. Styret mener at regnskapet for 2014 gir et rettvisende bilde av den økonomiske virksomheten i skogselskapet, og er i henhold til regnskapsloven avlagt under forutsetninger av fortsatt drift. Styret vil fortsette arbeidet med å optimalisere planteproduksjonen for å møte fremtidig konkurranse både i forhold til pris, kvalitet og miljøkrav. Dette arbeidet skal dels gjøres innenfor rammene av eget produksjonsanlegg, dels ved å vurdere et mer integrert samarbeid med andre produsenter for å optimalisere produksjonsstrukturen. Risikoen i virksomheten er i hovedsak knyttet til å beherske naturgitte faktorer som kulde, varme, tørke og næring når man produserer levende materiale. Høy kompetanse på planteskoledrift reduserer denne risikoen. Likeledes er det knyttet risiko til svingende etterspørsel i forhold til mulighetene til å tilpasse produksjonen til disse svingningene. Langsiktige avtaler med større kunder er med på å redusere denne risikoen. På finansområdet har styret valgt en meget lav risikoprofil med det vesentligste av finanskapitalen plassert i bank. Styret mener at virksomhetens risiko er godt tilpasset opparbeidet kapitalgrunnlag. Resultat og balanse Skogselskapet hadde i 2014 totale driftsinntekter på kr 9,8 mill, en økning på kr 1,9 mill i forhold til 2013. Inntektene fra plantesalg gikk opp med kr 1,7 mill på grunn av høyere salgsvolum, mens andre driftsinntekter økte med kr 0,2 mill. De totale driftskostnader var på kr 9,9 mill som er en økning på kr 1,6 mill sammenlignet med foregående år. Det ble i 2014 gjennomført en opprusting av veksthus A, med nye glass og det er gjennomført vedlikehold av utstyr og bygninger til en total kostnad på kr 0,5 mill som er direkte utgiftsført som vedlikehold i driftsregnskapet for 2014. I tillegg til ovennevnte er det investert i ny fylle og sålinje for tilsammen kr 0,7 mill. Aktiverte investeringer beløper seg totalt til kr 0,8 mill. Regnskapet for 2014 viser derved et negativt driftsresultat på kr 0,12 mill. Netto finansinntekter utgjorde kr 0,66 mill. Regnskapet er derved gjort opp med et positivt resultat på kr 0,54 mill som lagt til egenkapitalen. Skogselskapet har totale eiendeler på kr 38,8 mill. Anleggsmidler ligger på samme nivå som i fjor og utgjør kr 9,9 mill, Det vises for øvrig til regnskap med noter og administrasjonens oppsummering av virksomhetsområdene. Risiko Personal og arbeidsmiljø Skogselskapet hadde ved årsskiftet seks faste ansatte, hvorav fire menn og to kvinner. I tillegg har det vært engasjert 14 sesongarbeidere i planteproduksjonen for kortere eller lengre perioder. Samlet utgjør dette 9 årsverk. Det er registrert et sykefravær på 0,4 % som er en nedgang i forhold til 2013. Det er etablert et betryggende opplegg for og kontroll av HMS. Det er laget nytt internkontrollsystem som er godkjent av Arbeidstilsynet. Det har blitt utført medarbeidersamtaler med alle faste ansatte og sesong- ansatte. Konklusjonen fra disse samtalene var at alle var fornøyd med sin arbeidsgiver. Styret oppfatter at det er et godt arbeidsmiljø i Skogselskapet med meget lavt sykefravær. Skogselskapet tilstreber å ha begge kjønn representert i styrende organer. Styret har en kvinneandel på 40 %. I valgkomiteen er kun menn representert. Både styret og daglig ledelse arbeider bevisst for å fremme likestilling i organisasjonen. 9 (F.v. daglig leder Lars Kihle, Driftsleder Egon Nielsen, Resepsjonist Randi R. Killingstad, Torfinn Harald Larsen, styreleder Hans Eid Grøholt) Jubilanter i Skogselskapet i Buskerud (F.v. daglig leder Lars Kihle, Driftsleder Egon Nielsen, Resepsjonist Randi R. Killingstad, Torfinn Harald Larsen, styreleder Hans Eid Grøholt) Egon Nielsen (40 år i tjenesten) April 1974 ble Egon rekruttert inn i Skogselskapet i Buskerud av sin Onkel (Nils Ove Nielsen), som var fagarbeider på planteskolen tidligere. Egon har i løpet av sin tid vært skogens svar på jordmor til nærmere 120 millioner planter. Han har også stått i spissen for at maskineriet, pakke- og sålinjer har videreutviklet seg i løpet av de 40 årene han har arbeidet på planteskolen. I 2011 ble Egon forfremmet til å være driftsleder. Randi R. Killingstad (30 år i tjenesten) Ytre miljø Produksjon av skogplanter skjer etter retningslinjer fastsatt av Landbruks- og Matdepartementet, men er ikke regulert av særskilte konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter. Planteskolen benytter i begrenset grad og i henhold til forskrifter plantevernmidler i produksjonen og ved behandling av ferdigvarer. Planteskolen er miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårnet og følges opp gjennom HMS internkontroll. SiB er sertifisert gjennom Miljøfyrtårnet fra og med 2013 til og med 2016. Medlemsorganisasjonen Mars 1984 ble Randi ansatt som vikar på kontoret, vikariatet har imidlertid vart i 30 år, og hun ble raskt ansatt på fulltid. I løpet av årene har hun trofast og pliktoppfyllende fulgt utviklingen fra datidens regnskaper og papirarbeider med kulepenn og regnemaskiner til dagens datautstyr. Hun har i løpet av sine 30 år sørget for å levere ut nær 90 millioner skogplanter. For mange er Randi best kjent gjennom stemmen på telefonen når kunden tar kontakt for bestilling eller spørsmål om skogplanter. Pr. 31.12.14 var det 561 medlemmer i Skogselskapet i Buskerud der 498 er personlige medlemmer og 63 er selskaper, kommuner, skoler, lag og foreninger. Styret ser det som en stor utfordring å rekruttere nye og yngre medlemmer til skogselskapet, og vil ha økt fokus på dette fremover. Skogselskapets ungdom er stiftet og har nå økt sin medlemsmasse til 29 medlemmer og har hatt en økning i aktiviteten i 2014, for å øke interessen overfor andre ungdommer, slik at de ønsker å bli medlem. Det er derfor meget gledelig at vi som fylkesskogselskap kan vise frem at vi har fått 29 nye aktive skog interesserte ungdommer. April 1984 ble Torfinn ansatt som førsteklasses sjauegutt, han utviklet seg raskt til å bli en solid fagarbeider. Vi kan trygt si at Torfinn er Skogselskapet i Buskerud sitt svar på Reodor Felgen. Han kan ordne det meste, og kjenner planteskolen bygninger og infrastruktur svært godt. Skogselskapet avholdt sitt årsmøte 10. juni 2014 i egne lokaler på Planteskolen i Hokksund. Årsmøtet startet med den formelle delen. Styreleder Hans Eid Grøholt ledet møtet og daglig leder Lars Kihle var referent. Torfinn Larsen (30 år i tjenesten) 10 Som takk for god og tro tjeneste fikk jubilantene overrakt en klokke og «den gylne skogplante». Styreleder Hans Eid Grøholt startet med å oppdatere årsmøtet på hva som hadde skjedd med virksomheten i året som hadde gått. Deretter ble det gjennomført behandling og godkjenning av styrets beretning. Det ble redegjort for regnskapet og dette ble godkjent. Etter valgene består styret av følgende: Hans Eid Grøholt, leder, Sigvart Pedersen nestleder, Sven Brun, medlem, Gro Nore, medlem og Gunhild Sønsteby Skinnes, medlem. Som varamedlemmer ble Åsmund Grønning og Britt Kjerstin Tangen Redalen valgt. Valgkomiteen består etter valgene av Andres Lundesgaard, leder, Jon Andreas Ask, medlem og Dag Præsterud, medlem. • Videreføre rekrutteringsarbeidet til næringen med prosjekt Velg naturbruk • Videreutvikling av et opplegg for veiledning av skogeiere i samarbeid med øvrige aktører i skognæringen. • Videreutvikling av samarbeidet med Skogselskapene i Oslofjordregionen og DnS. Særlig gjelder dette økt samhandling eller integrasjon av virksomhetene i Vestfold og Buskerud. Styret vil over en tre årsperiode satse kostnadene på inntil ett årsverk innenfor ovennevnte satsningsområder utover dagens ressursbruk. I tillegg inviteres samarbeidspartnere med på disse satsningsområdene. Etter det formelle årsmøte var det invitert til åpent skogmøte på planteskolen med over 70 deltagere. Tema på møtet var fremtidsutsiktene i skogbruket med særlig vekt på fremtidsplaner på Treklyngen, Follum, Viken Skogs satsning, regional tømmer havn i Drammen og midler til offentlige tømmerkaianlegg. Både nasjonalt og regionalt kjente politikere deltok på møtet og var med i en avsluttende paneldebatt. Planteskolen står overfor utfordringer med behandling av planter mot snutebille som tilfredsstiller morgendagens miljøkrav, konkurranse både fra innenlandske og utenlandske aktører samt stort investeringsbehov i forhold til produksjonsvolumet. Det er viktig å møte fremtiden med moderne, kostnadseffektiv og miljøtilpasset planteproduksjon. Styret ser derfor i samarbeid med andre aktører på mulighetene for en tettere samhandling/ integrasjon mellom planteskolene på Østlandet for å sikre norsk produksjon av skogplanter av høy kvalitet. I 2014 ble Skogselskapets diplom ble ikke delt ut. Det norske Skogselskap, DnS SiB har et konstruktivt samarbeid DnS på mange områder. Styret har satt opp DnS sine strategiske områder; Skog og Klima og Skog og Helse som prioriterte områder i 2015. Styret vil avslutningsvis takke kunder og forbindelser for godt samarbeid, og ikke minst alle ansatte for strålende innsats i 2014. Fremtidsutsikter Styret har vedtatt å satse på følgende områder i 2015: • Skog og Helse med utgangspunkt i friluftsåret 2015. • Skog og klima med utvikling av prosjekter knyttet til bioøkonomi og bioenergi Hokksund 20.04.2015 Hans Eid Grøholt styreleder Gro Nore styremedlem Sigvart Pedersen nestleder Sven Brun styremedlem Gunhild Sønsteby Skinnes styremedlem 11 Informasjonsvirksomheten 2014 Året 2014 kan sees tilbake på med fornøyde blikk, skogåret ble fylt med spennende og skogfaglige prosjekter og arrangement. Til glede for mange store og små. Prosjektet året til Velg Naturbruk har også vært fylt med både action og nye veivalg for fremtiden. Hjernen bak aktivitetene kan stiles til daglig leder Lars Kihle og skog og informasjonskonsulent Karl Henrik S. Berke Aktiviteter Skogdagene i Drammen ble allerede omtalt i årsmeldingen i fjor, men vi ønsker å poengtere at god gjennomføring gir resultater. 6 av 13 barneskoler ble med i 2013, derimot ble hele 12 av 13 barneskoler med på skogdagen på Kinnerud (rett utenfor Drammen). Over 600 barn hadde gleden av å lære om både skog, bioenergi, friluftslivets regler og plikter, mm.. Aktivitetsnivået har vært høy gjennom hele året, fordelt på arrangementer rettet mot allmenhet så vel som mot skogbruket, kommuneansatte og politikere. Hele 3.095 barn hadde gleden av å delta på skogdag med Skogselskapet i Buskerud. Med mannskap på over 25 fra Skogselskapet i Østfold, Oslo & Akershus, Det Norske Skogselskap, Turistforeningen, Buskerud Jeger og Fisk, fylkesmannens ansatte, skogbrukssjefen fra Drammen kommune, elever fra Skogskolen i Saggrenda, tillitsvalgte fra Viken Skog og naturligvis hovedarrangør Skogselskapet i Buskerud. Skogdager har blitt gjennomført på følgende steder: - Kinnerud (Drammen) - Nes (Hallingdalen) - Eggedal (Sigdal) - Eiksetra (Lier) - Skjervensletta (Hvittingfoss) - Ny Fossum (Modum) - Krødsherad - Bjørkedokk (Nedre Eiker) - Hoensvannet (Øvre Eiker) - Hovsmarka (Hønefoss) - Rollag bygdetun (Numedal) - Jondalen (Kongsberg) - Sognsvann (Oslo) Skogdagen i Numedal ble igjen gjennomført etter flere år uten, og det ble en stor suksess. Her samlet vi elever fra Rollag, Flesberg og Uvdal. Sammen med skogbrukssjefene fra kommunen, tillitsvalgte fra Viken Skog og elever fra Skogskolen i Saggrenda ble dette en kjempedag for alle og enhver. Både viltforvaltningen, tømmerets verdiskapning og utdannings valg innenfor skogbruket var innslag på skogdagen. Elevene som deltok på denne dagen går i 9. og 10. klasse. Skogdager 12 Skogdager i Drammen og Numedal ANDRE AKTIVITETER Fylkesmannen vårsamling SiB bisto fylkesmannen på deres årlige vårsamling for skogbruket i Buskerud, her var det spennende tema som; utfordringer og muligheter for norsk skogsektor? Hva skjer med Drammen Havn? Kan man drive sagbruk på Østlandet? Fylkesmannen var veldig fornøyd med dagen og med vertskapet. Årsmøte i skogselskapet i Buskerud, med påfølgende stormøte Den 10.06.14 hadde SIB sitt årsmøte, her ble de tradisjonelle årsmøteformalitetene gjennomført. Et bedre måltid ble servert årsmøtedeltakerne. Deretter var det duket for et åpent skogmøte, over 70 mennesker ble samlet i SiB sine lokaler på Planteskolen. På møte ble forsamlingen fortalt om fremtidsplanene for Treklyngen, økt satsning på drift for Viken Skog, fremtiden for Drammen Havn og midler til offentlige tømmerkaianlegg, spesielt med tanke på Lierstranda og Toftes utskipningshavn der. Tilslutt var det en spennende paneldebatt med lokale stortings -og fylkespolitikere. Stor takk til Ola G. Dæhlen fra Skogselskapet i Oppland for strålende jobb som debattleder. Jakt og fiskedagene i Elverum SiB bisto Skogselskapet i Hedmark med hjelp på skogbrukertunet også i 2014. Med fokus på barn og unge. (F.v. Knut Kårmo, Per Olaf Lundteigen, Lise Christoffersen, Ove Trellevik, Hans Eid Grøholt, Ola G. Dæhlen og Lars Kihle) Familiedag på Haus Sachsen (Kongsberg – Sølvverket skogene) Skogselskapets ungdom ved Bjørn Hellik Høimyr (Flesberg) hadde ansvaret for den dagen, han spikket med mange barn. Mange spikkenisser og smørkniver så dagens lys for første gang. Skoleavslutning på Kongsberg VGS 20.06.14 gjennomførte SiB en premieutdeling til avgangsklassen i form av premie til beste skogelev. Det var Bjørn Hellik Høimyr som stakk av med premien. Med på laget hadde vi Rune Groven fra fylkesmannen landbruksavdelingen i Buskerud, han delte ut premien i en fullsatt kinosal med alle yrkesfagelevene til stede. Skogdag med stortingspolitikere Mandag, 12.05.2014, bidro SiB til DNS sitt initiativ til skogdag med stortingspolitikere i Oslomarka. Sammen med politikkere så plantet vi stortingsskogen, som Knut Storberget uttalte; «Dette er nok det mest fornuftig noen av politikerne i Norge har gjort på lenge». Det sier vi oss naturlig enig i. Politikerne fikk et godt innblikk i Skogselskapet, Skogeierforbundets og Norskogs arbeid. Ås-studenter besøker Planteskolen Det har etter hvert blitt en tradisjon at studentene fra NMBU (tidligere UMB) besøker planteskolen, for å ta en nærmere titt på hvordan det fungerer. Det er naturligvis gledelig å kunne dele informasjon med neste generasjon skogbrukere og beslutningstakere. 13 Ulike fagdager SiB har vært medarrangør på skogplante kvelder for skogeiere fra midtregionen i Buskerud, i tillegg har SiB på etterspørsel stilt opp på ulike fagdager/ettermiddager. Med tema om planting, plantekvalitet, ungskogpleie mm. Enten i regi av skogbrukssjefer eller lokale skogeierforeninger. Familieskoghelg på Oset SiB deltok ved daglig leder som kunne bistå og videreformidle hva Skogselskapet er og står for, og at vi produserer skogplanter for hele Buskerud. 4H Skogprisen SiB deler ut en Skogpris til den mest skogaktive 4H klubben i Buskerud. I 2013 var det 4H Uvdal som stakk av med seieren i denne konkurransen. Klubben vant en premie på kr 1500,-. Ungdommene her hadde emnekurs innenfor det å betjene motorsag, jakt og fiske og friluftsliv. Verdens kuleste dag Sammen med en rekke skogselskap fra hele landet og DNS gjennomførte vi plankehyttebygging og elggrilling på Akershus Festning en flott sommerdag i august. Over 40.000 mennesker var på arrangementet, og mange gikk derifra med et smil om munnen og litt mer oppdatert om hva skogbruket er. Et flott arrangement, der vi sammen med andre fylkesskoglag og DNS kan gjøre store ting sammen! SiB på sosiale medier Dersom du selv er på facebook, så kan du følge stadig oppdateringer og informasjon om hva som skjer på www.facebook.com/skogselskapet. Over 440 mennesker har valgt å følge vår informasjonsflyt på dette forumet. Hjemmesider SiB presenterer nyheter forløpende på sine hjemmesider. Se www.skogselskapet.no for interessante nyheter fra skogselskapet over det ganske land. Skog og Tre 2014 SiB bisto Det Norske Skogselskap ved gjennomføringen av Skog og Tre 2013 på Gardermoen i juni. Et godt og samlende arrangement for skogbruket. 14 Fagsamling vei – nasjonalt SiB bidro til gjennomføring av samlingen organisert av fylkesmannen i Buskerud. Daglig leder serverte lappskaus til alle deltagerne ute i det fri i enden av en skogsbilvei opp fra Eikern. Et fagsterkt arrangement, med fornøyde deltakere. Kurs og møter - Informasjonsmøter med DNS og andre Skogselskap (Oslo og Honne) - Skog og Tre/Landsmøte (Gardermoen), juni - Rådsmøtet i Skogselskapet (Gardermoen), november - Mandagsmøter hos Fylkesmannen i Buskerud - Kontaktutvalget i Buskerud, Skogselskapets fungerer som medlem og vert til møtene - Møte med skoler - Møte med fylkeskommune - Møte med kommunal friluftsetat Skogselskapet Ungdom i Buskerud Skogselskapets Ungdom i Buskerud ble startet i 2013, denne organisasjonen skal være en organisasjon for ungdom som er interessert og deler gleden av skog/skogbruk. Skogselskapets Ungdom i Buskerud øker i omfang og aktivitet. 29 ungdommer har nå blitt medlem. I løpet av 2014 har de gjennomført følgende aktiviteter: • Omvisning på Numedalsbruket, leirdueskyting, overnatting på hytte • Fisketur på Blefjell, fiskekonkurranse, grillaften • Verving av nye medlemmer, natursti, grilling og skogfaglig aktiviteter • Bowling for integrering av nye medlemmer • Julebord: Omvisning i skogsmaskiner til et medlem i Hallingdal og overnatting med påfølgende julemiddag. Avtroppende styre fra venstre: Bjørn Hellik Høimyr, Ingvild Gran (leder), Geir Håkon Bergan, Knut Tore Østmo Slåtten og Anja Brattås VELG NATURBRUK – prosjekt Rekruttering Rekrutteringen til naturbruksskolene har vært lav i mange år. Det samme gjelder rekruttering til høyere landbruksutdanning. Dette gjør at mange av sektorene innen landbruket nå har store utfordringer med å rekruttere personer med fagkompetanse både til operatørstillinger og til konsulent., administrasjons- og lederstillinger. SiB er som i 2012 prosjektleder av prosjektet Velg Naturbruk. Organisering Prosjektleder: Karl Henrik S. Berke Styringsgruppen: - Buskerud Bondelag: Lina Bjørk Sørby (Leder) - Buskerud Bonde- og småbrukarlag: Einar Grimelid - Viken Skog: Inge Myrlund - Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget: Nina Åshaug - Fylkesmannen i Buskerud: Helge Nordby - Representant for naturbruksskolene: Alf Erik Finsrud Prosjektets hovedmål Prosjektets hovedmål er å doble årlig opptak til studieretningen naturbruk i videregående skole i Buskerud til 100 elever, og at en større andel av elevene etter VG2 velger studiekompetanse og går videre på høyskoler og universiteter. Gjennomført arrangement - Utdanningsmesse Yrkesmesse 59° Topptur Hospitering Naturbruksstipend Ungdomsskolebesøk Stormøte med lærere, avdelingsledere og rektorer ved naturbruksskolene - Nettverksmøter (Nettverk Naturbruk) - NJFF – Ung Camp 59° Topptur For andre gang ble 59° Topptur kjørt i Kongsberg, med tilsvarende målsetting som tidligere. 80 elever kjempet om å representere den beste naturbruksskolen i Buskerud, øvelsene de skulle konkurrere i strakk seg fra påseling av hest, presisjonsarbeid med gravemaskin, skyting på løpende elg(bane), klatring i trær, melking av geiter til padling i kajakk i iskaldt vann. På kvelden fikk elevene god mat, og arrangementet hadde med andre hyggelige gjester under middagen, som rektorer, ansatte fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Det norske Skogselskap, Nortura, Felleskjøpet, Landkreditt Bank, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget, Viken Skog, Stihl, SOA, Fritidstunet, Tine, m.fl. 15 Skogselskapet i Buskerud og Velg Naturbruk benytter anledning her til å takke samarbeidspartnere, sponsorer og gjester for et bra samarbeid om fokuset utdanning innenfor naturbruk trenger. Yrkes og utdanningsmesser Velg Naturbruk deltar på en rekke lokale utdanningsmesser spredt over hele fylket. Dette gir naturligvis naturbruk god forankring i lokale miljøer, samtidig som vi forhåpentligvis også klarer å rekruttere elever til naturbruksskolene i Buskerud. Steder der vi har vært på utdanningsmesser: - Modum - Hallingdal - Eiker - Numedal - Hønefoss Opplæringssenteret for naturbruk (ON) Opplæringssenteret ble stiftet i 21.03.13 Opplæringssenter for Naturbruksfag er et organ der godkjente lærebedrifter samarbeider om opplæringen av lærlinger og lærekandidater i de til enhver tid godkjente naturbruksfagene. Administrasjon er lokalisert i Drammen. Lars Kihle er valgt som styreleder i det første styret. Nytt av året er at det nå er ansatt en daglig leder, hans navn er Alf Erik Finsrud. Buskerud fylke har nå fått godkjent søknaden om å bli forsøksfylke for 2+2modellen i agronomfag. Dette er naturligvis en viktig brikke i rekrutteringen til agronomfagene på naturbruksskolene. Fra høsten 2015 vil de første lærlingene i landbruk og gartnerifaget være klare for å møte lærlingtilværelsen i bedrift. NJFF – Ung Camp I august dro prosjektleder med seg 4 heldige og utvalgte ungdommer til landsleiren for NJFF-ungdom til Solør i Hedmark. Her fikk elevene prøve seg på ulike jakt, fiske og skogsaktiviteter. Alt fra fluefiske, natursti, lassbærershow, skyting, konsert, teltleir og mengder med andre spennende aktiviteter fordelt på 4 dager. Arrangementet som ble arrangert for første gang i Norge ble en kjempesuksess med over 100 ungdommer som deltok, SiB bisto med interesserte ungdom og til gjennomføring. Kombinasjon mellom informasjonsvirksomhet og Velg Naturbruksarbeid. 16 Planteskolens virksomhet Klima Året begynte med en periode med mildvær og til dels høye dagtemperaturer. Snøen kom 11.januar og det fortsatte å snø hver dag hele januar. Alle planter ble dekket med et godt og luftig snødekke. Februar begynte med en mild periode og snøsmeltingen startet 2.februar. Snødekket holdt seg til den 24.februar, den 25. var snøen borte på alle utebaner. Temperaturen holdt seg på plussgrader hele døgnet frem til midten av mars. Fra midten av mars begynte dagtemperaturene å bli forholdsvis høye og vanning av planter med sirkelspredere ble gjennomført, ikke primært for å tilføre fuktighet, men for å kjøle ned plantene, slik at frostskader ble unngått. I tillegg til dette utsatte vi vekststarten med dette tiltaket.. Til tross for dette var veksten i gang på alle plantepartiene så tidlig som 24.april, mot 15.mai i 2013. Siste registrerte frostnatt på værstasjonen var 4.mai, og første på høsten var 30.oktober. Tabell 1. Planteleveranse 2014- fordelt type, treslag, vår og høst Treslag og type Gran M95 1 år Gran M95 2 år Gran M60 2 år Furu M95 Bjørk Svartor Lerk Andre treslag SUM Vår 1.646.000 1.070.000 240.000 57000 28.000 5.000 0 5.000 3.051.000 Høst 544.000 13.000 557.000 Sum - 2014 2013 2012 2011 1.646.000 1.614.000 253.000 57.000 28.000 5.000 0 5.000 3.608.000 1.109.400 1.264.320 441.140 48.250 37.020 1.000.535 1.395.200 581.760 59.300 26.850 4.470 5.100 9.930 3.083.145 595.575 2.042.975 656.600 50.250 27.150 6.360 10.890 0 3.389.800 4.610 2.907.080 Tabell 1. viser at det var en økning i planesalget på 700.920 planter i forhold til året før. Denne økningen skyldes høyere antall disponible salgsplanter i 2014, pga høyere innsåing i 2012. Tabell 2. Fordeling av planteleveransene i 2014 Fylke Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Telemark Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Aktører 2014 125 000 140 000 32 000 124 000 139 000 1 747 000 1 000 701 000 0 110 000 1 000 253 000 29 000 20 000 3 297 000 113 000 21 000 946 000 491 000 110 000 253 000 20 000 20 000 2 099 000 Skogselskapet i Østfold Nortømmer Nortømmer Viken + Nortømmer Viken Nortømmer Nortømmer Tabell 2. viser at vi selger 48% (57% 2013, 72% 2012) av plantene våre til Buskerud og 43% (43% 2013, 28% 2012) selges til andre fylker. Av disse er Vestfold størst med 19%. 17 Tabell 3. Fordeling av planteleveranse fra SiB til Norge - historikk År Buskerud Andre fylker Andre Pl.skoler Sum 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 3.130.000 3.343.000 2.691.000 2.106.000 3.132.000 1.955.000 1.908.000 2.109.000 2.343.000 1.919.000 2.021.000 2.473.000 2.207.815 1.657.185 1.747.000 331.000 351.000 280.000 748.000 879.000 1.070.000 1.232.000 1.353.000 1.717.000 1.686.000 1.275.000 916.000 875.330 1.249.895 1.550.000 90.000 623.000 165.000 86.000 165.000 193.000 160.000 45.000 0 38.000 86.000 294.000 21.570 0 311.000 3.551.000 4.320.000 3.136.000 2.940.000 3.176.000 3.218.000 3.300.000 3.507.000 4 .060.000 3 .643.000 3.382.000 3.389.000 3.083.145 2.907.080 3.608.000 Frø og spiring Det ble sådd 58.000 pottebrett (Gran M-95), 6.000 pottebrett(Gran M-60) og 970 pottebrett (Furu M-95). Det ble kjøpt inn 30,5 kg foredlede frø og 2,6 bestandsfrø. Spiringen av 1.årig gran ble igangsatt 21. mars. Da det var mildt var det mindre behov for fyring. Spiringen gikk bra med et tilfredsstillende resultat. 2014 ble det kjørt 3 spiringer i veksthus A og 2 springer i veksthus B. De høye temperaturene under spiringen som ble startet i månedsskiftet juni/juli gjorde at det var behov for en del tåkevanning, for å kjøle ned frøet under spiringen. Vanningen ble satt i gang, når hele veksthuset var fylt opp med pottebrett. I forhold til tidligere år har vi fylt opp veksthusene til randen, det vil si at vi har plassert inn 1.500 brett ekstra. Spiringen for 2014 var svært tilfredsstillende. Dyrkning 18 Sommeren 2014 var ekstremt varm med makstemperatur over 25° fra 10.juli – 5. august, med en ekstrem varmetopp i uke 30 med inntil 9 timer pr. dag med temperatur på over 30°. Det ble brukt mye rent vann for å hindre opphopning av gjødsel i plantepluggene, gjødselblandingen ble endret. Dette medførte at plantene klarte seg gjennom ekstremtemperaturene godt. Med den tidlige vekststarten i slutten av april, måtte kortdagsbehandlingen igangsettes den 17. juni, for å stoppe lengdeveksten. Alt tilgjengelig utstyr ble tatt i bruk den 1.juli og alt utstyr var i bruk uten opphold frem til 22.august. Ved bruk av alt tilgjengelig utstyr, mangler vi fortsatt å kunne kortdagsbehandle alle planter som har behov samtidig. Det er derfor nødvendig å investere i ytterligere kortdagsbehandlingsutstyr, og da mest mulig moderne og automatisk. Resultatet av endringen i gjødselblandingen og den intensive kortdagsbehandlingen er at vi også i år fikk planter av bra kvalitet for høstlevering 2014, og vårlevering 2015. Vi ønsker å møte fremtiden med å kunne produsere planter med god kvalitet. Det er derfor bestemt at vi skal investere i nye gjødselsblandingskar, ny gjødsel pumpe og i et nytt rør opplegg til utebanene. Dette for å kunne differensiere gjødslingen og vanningen til plantene med forskjellige størrelse, alder og proveniens.. Ugress Den varme og drivende sommeren var også ekstremt gunstig for ugresset. Tilgangen på egnede sprøytemidler er fortsatt meget begrenset. De meget høye temperaturene gjorde at vi i år valgte å bruke ventilasjonsviftene i veksthusene for å gi plantene de best mulige forholdene. Ulempen med at vi måtte benytte viftene, er at ugresset sprer seg. Ugresset er årsaken til at vi har et stort antall timer med manuell luking i regnskapet. Plantelevering, sortering og pakking Første levering til utplanting var så tidlig som 10.mars, og fra 1.april begynte utlevering for fullt. Totale planteleveringer våren 2014 ble på ca. 3 mill. planter. Da vårsalget var slutt var det fortsatt 140.000 igjen på kjølelageret, og de måtte vrakes jfr. gjeldende forskrifter om skogplanter. Plantene var imidlertid i meget bra kvalitetsmessig stand, derfor var det ikke en god følelse å måtte destruere helt brukbare skogplanter, som kunne stått i skogen som fremtidige ressurser. Pakking for høstsalget begynte i slutten av august med første leveranse 22.august. Totalt ble det levert ca. 550.000 planter til høstplanting. Sortering og pakking for innlegging på kjølelager startet 22. oktober og ble avsluttet den 12. desember. Totalt ble det pakket og lagt inn ca. 3,6 mill. planter på kjølelageret. Været i 2014 var så mildt at det meste kunne kjøres inn til pakking uten først å måtte tines i veksthuset, selv til langt utpå høsten. Investeringer og vedlikehold Det årlige vedlikeholdet har blitt gjort. Det ble i 2014 investert i nytt utstyr for torvfylling av pottebrett. Det gamle utstyret for torv-rivning og innblanding av Perlite var av egendesignet konstruksjon og har vært i drift siden 1979, og sannsynligheten for feil/brudd på viktige komponenter i torvblanderen gjorde at det nå ble ansett nødvendig med en utskiftning. Nytt utstyr ble levert av BCC, en anerkjent svensk produsent og leverandør av utstyr til skogplanteskoler. Den nye fyllelinjen består av en enhet for mating med tomme pottebrett, en enhet for riving av torv fra storballe med innblandet Perlite, samt en enhet for fylling av pottebrett. Den gamle såmaskinen fra 1992 er nå vedlikeholdt og oppgradert med noen nye deler og er derfor i utmerket stand og benyttes videre. Utstyret ble levert og montert i april måned, og første fylling ble gjort i mai. Totalt ble ca. 60 % av brettene fylt og sådd på den nye fyllelinjen. Arbeidet med fylling og såing har blitt mer rasjonelt og gir mere tid til kvalitetssikring av såingen. Veksthus A har fått nye plater på veggen mot administrasjonsbygget og i begge ende veggene, så har det blitt skiftet ut noen plater i veggen mot veksthus B. Kurs, møter og fagdager: Daglig leder og driftsleder deltok 5. mars på kurs i regi av konsulenttjenesten/fagrådet for planteskolene. Kurset var i år lagt til Hamar. Daglig leder og driftsleder deltok 6. mars på Workshop for «Frø og Planteforsyning til skogbruket». Også dette var lagt til Hamar og ble arrangert av Kontrollutvalget for frøforsyningen og Skog og Landskap. Daglig leder deltok på NorGen sitt seminar om klima, frø og fremtidige treslag i Norden, 8 og 9 september i Son og på NMBU på Ås. Daglig leder og driftsleder har hatt 2 nyttige besøk av konsulenten for gjødselleverandøren og planteskolekonsulenten for oppfølging av nye gjødselblandinger tilpasset foredlet plantemateriale og vekstforholdene på planteskolen. Daglig leder og driftsleder deltok 18-20 august på studietur arrangert av planteskoletjenesten. Vi besøkte både planteskoler og vår mangeårige torvleverandør. Vedlikeholds ansvarlig har vært på truckførerkurs, driftsleder har vært på oppfriskningskurs i EL-sikkerhet. 19 RESULTATREGNSKAP Note Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Driftskostnader Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader 3 2 4 2014 2013 8 639 805 1 191 133 9 830 938 6 960 132 993 513 7 953 645 -757 100 1 571 704 5 772 765 780 253 2 583 439 9 951 061 -1 540 400 1 463 236 5 172 773 619 818 2 651 892 8 367 319 -120 122 -413 674 660 864 660 864 733 996 733 996 540 742 320 322 540 742 320 322 540 742 540 742 320 322 320 322 Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter og andre finansinntekter Ordinært resultat 6 ÅRSRESULTAT Overføringer Overføringer mot annen egenkapital SPESIFIKASJON AV REGNSKAPET Planteskolen Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum 8 702 604 17 050 8 719 654 2 718 20 633 23 350 418 459 418 459 400 725 400 725 268 750 268 750 8 705 321 1 125 617 9 830 938 -757 100 1 571 704 4 574 155 780 253 1 935 069 8 104 080 120 493 248 491 368 984 293 298 190 954 484 252 380 581 178 415 558 997 404 237 30 511 434 748 -757 100 1 571 704 5 772 765 780 253 2 583 439 9 951 061 615 574 -345 634 -65 793 -158 272 -165 998 -120 123 Finansinnt. og finanskostnader Renteinntekter og andre finansinntekter 81 899 Annen finanskostnad 81 899 578 960 578 960 5 - - 5 - - ÅRETS RESULTAT 233 326 -65 788 -158 272 -165 998 660 864 660 864 540 742 Driftskostnader Beholdningsendring varer Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat 20 SkogInfoVelg Bioenergiselskapet konsulent naturbruk prosjekt 697 473 BALANSEREGNSKAP Note 2014 2013 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Inventar, datautstyr og varebil 1, 4 1, 4 1, 4 5 650 459 3 597 042 539 699 9 787 200 5 156 700 3 957 700 668 199 9 782 599 Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler 1, 5 130 100 130 100 9 917 301 9 912 699 1, 3 6 548 400 5 934 936 Fordringer Kundefordringer Andre fordringer 1 416 469 282 900 699 369 59 036 432 432 491 468 Bankinnskudd, kontanter og lignende 7 21 669 471 21 935 843 Sum omløpsmidler 28 917 240 28 362 247 SUM EIENDELER 38 834 541 38 274 946 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 36 861 349 36 320 607 Sum egenkapital 36 861 349 36 320 607 302 417 302 417 307 692 307 692 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld 341 116 735 361 621 298 1 697 775 375 164 695 891 575 592 1 646 647 Sum gjeld 2 000 192 1 954 339 38 861 541 38 274 946 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Gjeld Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld 7 SUM EGENKAPITAL OG GJELD Hokksund, 20.05.2015 Hans Eid Grøholt styreleder Gro Nore styremedlem Sigvart Pedersen nestleder Sven Brun styremedlem Gunhild Sønsteby Skinnes styremedlem 21 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET NOTE 1 – Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntektene inntektsføres når de opptjenes. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler er verdsatt til anskaffelseskost etter fradrag for påløpte lineære avskrivninger. Aksjer er nedskrevet for verditap som ikke anses forbigående. NOTE 2 – Lønnskostnader Lønninger etc. Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Antall årsverk Lønn til daglig leder Andre ytelser til daglig leder Pensjonkostnader daglig leder Samlet godtgjørelse til styret 2014 2013 4 795 381 632 689 119 411 225 284 5 772 765 9,0 589 247 10 900 123 581 4 367 110 617 042 105 927 82 694 5 172 773 9,0 589 385 20 487 10 840 147 972 Selskapet er omfattet av plikten til å ha obligatorisk tjenestepensjon, og det er etablert en ordning som dekker lovens minstekrav. Honorar til revisor utgjør kr 58 840 eks. merverdiavgift, hvorav kr 23 000 gjelder revisjon og kr 35 840 gjelder honorar for andre tjenester. Varebeholdning er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, hvor virkelig verdi er beregnet ut fra antatt salgsverdi påfølgende år. Anskaffelseskost er beregnet ut fra direkte og indirekte variable og faste produksjonskostnader. NOTE 3 – Varer Plantebeholdning Handelsvarer og råvarer 2014 2013 6 338 000 210 400 6 548 400 5 580 900 354 036 5 934 936 NOTE 4 – Spesifikasjon av anleggsmidler Bygninger Kostverdi 1.1 Tilgang i året Avgang i året Kostverdi 31.12 Akk.avskrvn. 1.1 Årets avskrivning Bokført verdi 31.12. Maskiner, utstyr 2 228 166 757 463 2 985 629 1 640 066 128 763 1 216 800 Inventar Varebil 7 943 704 7 943 704 4 117 704 159 000 3 667 000 Veksthus, uteanlegg 8 421 458 8 421 458 5 051 858 336 600 3 033 000 245 041 27 390 2% 4% 10 % Avskrivningssats 272 431 42 741 44 090 185 600 366 912 366 912 18 312 55 000 293 600 Datautstyr 188 202 188 202 70 902 56 800 60 500 Pottebrett 932 024 932 024 932 024 - 20-30% 15 % 30 % 10 % Sum 20 325 507 784 853 21 110 360 11 873 607 780 253 8 456 500 Planteskolens tomteareal er i tillegg bokført med kr 1 330 700 per 31.12.2013. NOTE 5 – Aksjer og andeler Selskapet har aksjer i Sønsterud Eiendom AS og andeler i Ski BS. Aksjer og andeler er oppført til kostpris. NOTE 6 - Skatter Skogselskapet i Buskerud er ikke skattepliktig for resultatet av sin virksomhet ved planteskolen. NOTE 7 – Bundne midler 22 I posten bankinnskudd inngår skattetrekk med kr 374 993.,Posten annen langsiktig gjeld på kr 302 417 gjelder tilskuddsmidler og øremerkede midler som forvaltes av skogselskapet. Midlene inngår i selskapets bokførte bankinnskudd. 23 24 25 Rapport fra skogbruket i Buskerud 2014 Fylkesmannen i Buskerud Tømmeromsetning og verdiskaping i skogbruket I 2014 ble det omsatt 992 000 m3 skogsvirke til treforedlingsindustri og sagbruk til en verdi av 342 millioner kr i Buskerud. I tillegg kommer virke til energiflis og ved til eget bruk som ikke er ført i virkesdatabasen for skogfond og måleopplysninger (VSOP). Avvirkningen i 2014 er på gjennomsnittsnivå i Buskerudsammenheng, og indikerer at skogeier opplever tømmerprisen som akseptabel. Tømmerprisen var 20% høyere enn året før. Avsetningen på massevirke har tatt seg opp. Dette blant annet med bakgrunn i økt eksport over Drammen havn. I 2014 ble det totalt eksportert om lag 200.000 m3 rundvirke tømmer til utlandet. I tillegg eksporteres en andel av flisa fra sagbruksindustrien til Karlstadindustrien. Resten eksporteres i all hovedsak til Borregaard i Sarpsborg og Saugbrugs i Halden. Avvirkningen er fordelt med 581 000 m3 gran, 374 000 m3 furu, 7 000 m3 lauvvirke til industriformål og 29 000 m3 til ved. Dette gjelder registrert avvirket kvantum. Tallene er hentet fra skogfondsregnskapet. 26 Avvirkning i 1999-2014 i Buskerud. Tall fra VSOP. Tall i m3. Skogbruket i Buskerud på god vei Etter bortfall av stor foredlingskapasitet for massevirke og industriflis har det vært knyttet stor spenning til hvordan aktiviteten i primærskogbruket i Buskerud ville bli. At skognæringen har klart å opprettholde tilfredsstillende avsetning på massevirke og biprodukt fra industrien har ført til at også sagbrukene i regionene har fått nok sagtømmer. Samtidig har pris til skogeier for sagtømmeret økt. Valutakurs har også bidratt i positiv retning. Det har også blitt arbeidet målrettet med en havneløsning i Drammensområdet. Dette er et arbeid skognæringen i fellesskap har stått for og er positivt i forhold til å opprettholde hogst og verdiskaping i regionen. Imidlertid er det bekymringsfullt at foredlingen av tømmer og flis innad i fylket er såpass lav som den er. Den er redusert fra 2,5 – 3 mill. m3 tømmer i 2007 til i størrelsesorden 3400.000 m3 i 2014. Det representerer mange arbeidsplasser i frafall! Fylkesmannen arbeider målrettet med å øke aktiviteten i primærskogbruket i fylket. Blant annet er «strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2009-2012» videreført i «strategi for økt aktivitet i Buskerud skogbruket 2014 -17». Lossing av tømmer fra bil for eksport med båt fra Drammen havn Lierstranda. Foto: FMBU Dette arbeidet er bredt forankret i skognæringen og bidrar positivt til økt fokus på å utnytte de skogressursene Buskerud skogbruket står for. Videre fordeler vi de økonomiske virkemidlene i skogbruket etter tiltaksstrategier, aktivitets og resultatrapporter fra de enkelte kommuner. Vi legger også vedtatt skogstrategi til grunn i dette arbeidet. Det er viktig at kommunene i sin organisasjon, også politisk, har et aktivt forhold til skogbrukets betydning, både i forhold til verdiskaping og i klimasammenheng. Når det gjelder behov for ny industri, for å sikre avsetning av massevirke spesielt, blir det spennende å følge med på utviklingen som skjer både på Treklyngen og på Tofte. SKOGFONDSORDNINGEN GJØR DE GODE INVESTERINGENE ENDA BEDRE Hva kan skogfondsmidlene brukes til? Skogfondet skal brukes til langsiktige investeringer samt å sikre viktige miljøverdier i den skogen som virket kommer fra, eller i annen skog som skogeieren har. De vanligste tiltakene som skogfond benyttes til er: • Skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie • Bygging og opprusting av skogsveger og velteplasser • Vedlikehold av skogsbilveger • Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer • Miljøtiltak, som pleie av kulturminner i skog • Forsikring av skog Du finner en fullstendig oversikt over alle tiltakene ved å lese forskriften, eller ved å se www.skogfond.no. Skattefordel når du bruker av skogfondet • Den del av tømmerinntekten som blir satt av til skogfond, vil ikke inngå i skogeierens skattepliktige inntekt • Beskatning skjer først når pengene tas ut igjen fra fondet og brukes • Det er her skattefordelen oppstår, ved at bare 15% av uttaket blir beskattet, mens de øvrige 85% er skattefritt Ta i bruk Skogfond på nett Som skogeier kan du få tilgang til din egen skogfondskonto via Internett - nesten som i en nettbank. Her kan du følge med på innestående skogfondsmidler, historikk og bevegelser. Du kan også sende refusjonskrav (krav om utbetaling av midler fra skogfondskontoen) elektronisk til kommunen for behandling. Dette vil da være i stedet for at du må sende inn et papirskjema til kommunen. Merk at kommunen krever å se kopier av betalte fakturaer og annen dokumentasjon for utlegg som skal refunderes fra skogfondet. Slike vedlegg kan lastes opp elektronisk og sendes inn sammen med refusjonskravet. For å bruke nettløsningen, logger du på via Landbruksdirektoratets hjemmeside (www.landbruksdirektoratet.no) og velger ‘Se din skogfondskonto’ i menyen til venstre. På Landbruksdirektoratets nettsider finner du også korte instruksjonsvideoer for hvordan du logger inn, og hvordan du går fram for å registrere et refusjonskrav. Disse finner du enklest ved å søke etter ‘Sjekk din konto’, og deretter lese avsnittet om ‘Skogfond på nett’. ‘Skogfond på nett’ benytter Altinn for tilgangskontroll, og det betyr at du kan benytte Altinn sine funksjoner for å delegere tilgang til kontoen til andre brukere. F.eks. vil det være mulig å dele tilgangen til skogfondskontoen med egen regnskapsfører dersom det er ønskelig. Ved spørsmål ta kontakt med skogbrukssjefen i kommunen. 27 Breddeutvidelse av skogsbilveg. Foto: FMBU INFRASTRUKTUR I SKOGBRUKET Buskerud viser vei Buskerud topper statistikken over byggeaktivitet på skogsbilveier i 2014. Totalt ble det ferdigstilt 7,5 km ny og 68,9 km ombygd skogsbilvei sist år. Av dette ble det gitt tilskudd til 5,7 km ny skogsbilveg og 58,2 km ombygd skogsbilveg. Byggeaktiviteten på traktorveier var også høy. Totalt ble det ferdigstilt 17,8 km ny og 14,0 km ombygd traktorvei, Telemark topper lista for traktorveier med Buskerud på en klar andreplass. Resultatene viser stor investeringsvilje hos skogeierne i Buskerud. Prislappen på de ferdigstilte veiene er rett i overkant av 26 millioner kroner. Prosjekt Det kan trekkes fram flere grunner til at Buskerud topper statistikken for 2014. Prosjektet "Vegplanlegger Buskerud" har vært positivt med tanke på kompetanse og markedsføring av temaet skogsveier. Fler veiprosjekt har blitt initiert gjennom prosjektet. Dette sammen med årlige kontroller av vedlikehold på det private skogsbilveinettet har vært med på å sette fokus på viktigheten av et godt fungerende veinett. Frida Ekstremværet Frida, som herjet deler av fylket i august 2012 må også få noe av "æren" for den høye aktiviteten som ble registrert i 2014. Etter Frida ble det innført en spesialordning med bruk av både tilskudd og naturskadeerstatning til opprusting av skogsbilveier som ble hardt rammet. Det ble også stor aktivitet med ombygging av eksisterende traktorveger som ble rasert i ekstremværet. 28 Offentlig vei Det er positivt å se at skogeierne i Buskerud prioriterer et godt fungerende og moderne veinett, tilpasset dagens transportutstyr. Rasjonell transport "fra stubbe til industri" har vært tema for Fylkesmannens innsats på området. Skogeier og regional vegmyndighet har respondert på Fylkesmannens innsats og virkemidler på området. Flaskehalser på riks- og fylkesvegnettet er under, eller har allerede blitt utbedret. Nå er det flaskehalser på kommunalt veinett som fremstår som utfordrende med tanke på en kostnads- og miljøeffektiv transport av tømmer. «60 til 24/60» Prosjektet «60 til 24/60» har fokus på oppskriving av kommunale veier. Målet er at transport av tømmer fra leveringssted i skogen og frem til mottakssted hos industri eller terminal skal utnytte de nye vekt- og lengdebestemmelsene som er innført. Det er antatt at transportkostnadene kan reduseres med 20 – 25% dersom de nye bestemmelsene (60 tonns totalvekt og 24 lengde på tømmervogntog) innføres på all tømmertransport med bil. Over halvparten av kommunene i Buskerud har til nå gjennomført arbeidet med omklassifisering av sine kommunale veger. Lokalt fokus Kommunalt engasjement fra skogbrukssjef er også en viktig faktor til den aktiviteten vi ser i fylket. Der hvor skogsveier settes på den kommunale dagsorden gjenspeiles dette med økt investeringsvilje hos skogeier. Fylkesmannen ser også at tilbudet om ekstra tilskudd til bruer på skogsbilveier har medført at flere veiprosjekt enn tidligere blir ombygd og oppgradert til godkjent standard for skogsbilvei. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer En skogbruksplan basert på skogtaksering og miljøregistrering er det viktigste verktøyet som skogeieren har for å forvalte skogressursene og miljøverdiene på sin eiendom. Planleggingen skal gjøre det mulig for skogbruket å utføre sin virksomhet basert på god kunnskap om både ressurser og miljøverdier. Fylkesmannen har en sentral rolle når det gjelder planlegging og koordinering av skogbruks-planleggingen i fylkene gjennom å utarbeide hovedplan for skogbruksplanlegging. Hovedplanen trekker opp hovedlinjene for skogbruksplanleggingen i Buskerud de neste 10 årene. Den består av en konkret handlingsplan for framdrift i aktuelle områder de nærmeste 3-4 årene, og en skisse til framdrift i den resterende delen av 10-årsperioden. I tillegg omhandler hovedplanen organisering av skogbruksplanprosjekter, registreringsmetodikk, produkter og dataleveranser og kostnader, tilskudd og finansiering av skogbruksplanprosjekter. I de to nærmeste årene er det planlagt oppstart av to skogbruksplanprosjekter i Buskerud. Kongsberg & Drammen starter opp med flyfotografering og laserscanning i 2015, og leveranse av skogbruksplaner til skogeierne i 2017. Skogbruksplanprosjektet i Ringerike & Krødsherad er planlagt startet opp i 2016. Inndeling av skogbruksplanprosjekter i Buskerud i perioden 2013-2023. Årstall i blått viser oppstartsår og leveringsår for områder som er med i den treårige handlingsplanen 2013-2016. I resten av fylket er årstallene oppstartsår i kommunen. Skogbruksplan til skogeier kan leveres 2-3 år etter oppstartsåret. Du kan lese mer om skogbruksplanlegging med miljøregistreringer på Fylkesmannen i Buskerud sin hjemmeside. 29 Regnskapsoversikt 31.12.2014 (skogfondregnskapet) Avvirkning, skogkultur, rentemidler, skogfond 2014 Kommune Avvirkning Markberedn. Ungskogpleie Stammekvist. *Skogplanter Rentemider m3 daa daa daa stk 31.12.14 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Sum 2014 Sum 2013 Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 *Tall fra Planteskolen 30 16385 67201 222252 27843 28710 42687 40605 9265 35243 9541 64235 38752 106352 66576 8846 43587 14380 35207 58840 23250 31859 991616 93 180 206 3901 2310 1990 2933 3384 691 400 74 1046 2948 807 40 31743 862929 1012070 1116724 1083033 810235 977980 2943 3275 4314 2862 4071 4256 34272 35050 28115 33325 31176 34296 421 1499 58 86 38 570 671 11 38 30 603 4102 8116 313 788 756 117 84 241 13 7 20 15 55 80 91 149 181 261 282 41548 90010 286476 418 20921 13922 11523 289314 7555 1526 139477 113208 226829 189890 29631 107102 3233 7334 18317 130538 9439 1738211 Skogfond 31.12.14 367527 1036275 2168395 196639 294343 709997 753006 264612 377907 245752 1579207 885155 2426001 1505523 240941 685437 376288 485609 840895 581874 932174 16953557 1704610 13045449 23776265 2889464 4063750 6450358 7781155 2189676 4862298 1887581 12596027 6165047 14132999 13189460 1922014 6771034 2855147 3847792 12452048 6154570 8924256 157661000 1657185 15302611 2207815 15223628,85 2473400 15103583 2020705 13651519 1916000 14041679 2343000 18147981 148103001 153355404 153466698 145469823 134945492 142022336 Spesifikasjon av tilskudd Kommune Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Sum 2014 Sum 2013 Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 Skogkultur 126964 638837 1080837 24045 86850 75350 11700 12600 30550 2850 425307 377953 385841 524978 71333 64988 16280 229240 330263 129810 31340 4677916 12189 6434623 Totalt 311464 1494840 1764684 24045 184681 703950 11700 12600 126665 2850 1700034 653473 1413272 1262859 174880 64988 16280 246376 769559 129810 43529 11112539 5288111 3750918 2782667 2911417 3118630 4029415 3125277 3368178 3829015 2808744 3081474 2600731 8413388 7119096 6611682 5720161 6200104 6630146 Veier 184500 856003 683847 97831 628600 96115 1274727 275520 1027431 737881 103547 17136 439296 31 Grafisk design og trykk: Eiker Trykkeri AS, www.eikertrykkeri.no SKOGSELSKAPET BUSKERUD Skogselskapet Buskerud, Semsveien 44, 3300 Hokksund Tlf.: 32 75 12 25 www.skogselskapet.no
© Copyright 2024