FLESBERG KOMMUNE
FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: komiteen for plan, næring og ressurs Formannskapssalen TIRSDAG 03.02.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Reglement for politiske organer pkt 4.2 Forfall, varamedlemmer: Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre vektige grunner. a) Kan et medlem eller innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende uten unødig opphold melde fra til politisk sekretariat, med opplysning om forfallsgrunnen. Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem. Varamedlemmer møter i den nummerorden de er valgt. Det samme skal skje når det er avklart på forhånd at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. b) Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Tilstedeværende - eller om mulig tilkalt - varamedlem trer inn i stedet. c) Har et varamedlem lovlig tiltrådt møtet, kan fast medlem eller foranstående varamedlem ikke tiltre i stedet før den påbegynte sak er ferdigbehandlet. Flesberg kommune, 21. januar 2015 Thomas Fosen ordfører ________________________ Saksliste: Nr. PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 Sakstittel Saksordfører Gnr 47/1 og 2 Utsettelse av boplikt Gnr 137/3 Konsesjonssøknad Gnr 99/8 Konsesjonssøknad Gnr 116/1 Konsesjonssøknad Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Forslag til detaljreguleringsplan for Flesberg motorcrossbane. GNR/BNR 94/17. Pbl § 12-10; offentlig ettersyn GNR/BNR 10/34 F9 Vedr. søknad om terrasseutvidelse (hytte) Knut Klev Signe Ulland Fløtterud Signe Ulland Fløtterud Signe Ulland Fløtterud Knut Klev Egil Langgård Gunnar Grette FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 21.01.2015 47/1/0/0 2015/9 Teknikk, plan og ressurs Lars Letmolie Gnr 47/1 og 2 Utsettelse av boplikt MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 Utvalgssak 1/15 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, innvilges Jan Åge Brattås en forlenget frist med 3 – tre år på å tilflytte Gnr 47 bnr 1 og 2, Øvre Brattås. Fristen løper fra kommunestyrets vedtaksdato. Saksopplysninger: Jan Åge Brattås søker i brev av 27/12-2014, om 3 års utsettelse av boplikten på eiendommen Øvre Brattås, gnr 47 b.nr 1 og 2 i Flesberg kommune. Søker skriver følgende: Jeg overtok eiendommen ved årsskifte 2013/14. Bolighuset på gården har ikke vært bebodd siste 10 år, og var ved overdragelse av i så dårlig forfatning at det må betydelig oppgradering til for å gjøre det beboelig. For å finansiere restaureringen må jeg ta ut en del skog. Dette ble påbegynt våren 2014, men vil ta noe tid. Oppgradering og vedlikehold av bygninger er i gang. Planen er å flytte inn på gården når bolighus er beboelig. Mine foreldre bebor i dag et bolighus på eiendommen, og har kår-rettigheter inntil varig fraflytting måtte forekomme. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens § 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Øvre Brattås har et totalareal på 1878 daa, hvorav 1023 daa er produktiv skog, og resterende areal i all hovedsak er uproduktiv skogsmark. Det er ikke registrert dyrket mark av betydelig areal på eiendommen. Utskrift fra skogfondsregnskapet bekrefter at skogsdrift har vært utført på eiendommen etter overdragelse. At fullrenovering av bolighuset på eiendommen kan ta noe tid, og medføre høye kostnader er av forståelse. Eiendommen bosettes jo også pr dd ved at eiers foreldre er bosatt på kår. Det er også tydelig at det er drift på eiendommen noe som også teller positivt. Rådmannen er derfor positivt innstilt på gi 3- års utsettelse på boplikten, for å gi eier mulighet for oppgradering av bo-forholdene til dagens standard. Side 2 av 2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 21.01.2015 137/3/0/0 2014/878 Teknikk, plan og ressurs Lars Letmolie Gnr 137/3 Konsesjonssøknad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 Utvalgssak 2/15 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Thomas Landerud, Numedalsvegen 1297, 3622 Svene, konsesjon på erverv av Gnr 137 Bnr 30 i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Kart Saksopplysninger: Thomas Landerud søker om konsesjon for erverv av Gnr 137 Bnr 30 i Flesberg kommune. Eiendommer er på totalt 130 daa, hvorav ca 125 daa er produktiv skog. Eiendommen er en rein skogeiendom, uten bebyggelse, som er fradelt gnr 137 bnr 3. Delingssøknad er behandlet som sak 14/629 hvor delingstillatelse etter jordloven og Plan og bygningsloven ble gitt. Søker opplyser følgende: Gnr 130 bnr 30 ligger som en teig mellom teigene 137/12 og 137/9 som også er reine skogteiger. Teigen ligger i lia opp mot Svartås, i bratt terreng. Det vil være svært hensiktsmessig for drift av alle tre teigene at disse kan slås sammen til en driftsenhet etter erverv av 137/30. Disse tre teigen vil samlet bli en enhet på ca 420 daa med skogareal. Formålet med ervervet er mer rasjonell drift av skog og utmark på arealet. Søker driver i dag jord og skog på eiendommen 137/8,9 og 12. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. ”Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr. 120 000,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens § 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I § 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søker har oppgitt at de ønsker å overta eiendommen for å drive skogsdrift Erverv av 137 /30 vil gi en betydelig arronderingsmessig gevinst, ikke minst med tanke på at arealet ligger i ulendt terreng, og det må etableres driftsveier for å drive arealet. At dette nå blir en større enhet vil gjøre dette vesentlig enklere. Eiendommen det søkes konsesjon på er en rein skogeiendom, og det er ingen hus på eiendommen. Det er dermed ingen boplikt på eiendommen. Søker har erfaring med jord og skogsdrift på eiendommen han allerede eier i kommunen. Kjøpesummen er på kr. 120.000,-. Kjøpesummen anses å være godt innenfor det som sikrer en god videre drift av arealet. Rådmannen vil også mene at søker har gode forutsetninger for å drive eiendommen. Side 2 av 2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 19.01.2015 99/8/0/0 2015/6 Teknikk, plan og ressurs Lars Letmolie Gnr 99/8 Konsesjonssøknad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 Utvalgssak 3/15 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Håkon Aasland og Helene Lillemo Aasland, Bjønnåsvegen 36, 3623 Lampeland, konsesjon på erverv av eiendommen Torvaldsetra, Gnr 99 Bnr 8 i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Håkon Aasland og Helene Lillemo Aasland søker om konsesjon for erverv av Brekke Torvaldsetra Gnr 99 Bnr 8 i Flesberg kommune. Eiendommer er på totalt 326 daa, hvorav 13,1daa er dyrket areal, 278,2 daa er produktiv skog og 34,9 daa er annet areal. Av det produktive skogarealet er 84 % middels bonitet, og 16 % lav bonitet. 66% av skogarealet er hogstklasse 5 dvs hogstmoden skog etter skogtaksten fra 2007. På eiendommen finnes våningshus fra 1943 i middels stand og låve og stabbur i god stand. Videre bebyggelse er bryggerhus i middels forfatning og sommerstue, garasje og vedskjul i dårlig teknisk stand. Søker opplyser følgende: Hovedformål for erverv er bosted. Videre planlegges det oppgradering av bygningene på eiendommen, og forvaltning og drift av skogressursene. Søker ønsker også på sikt å tilbakeføre noe gjengrodde jordbruksareal til grasproduksjon. Søkerne har erfaring med gårds og skogsdrift, samt bred erfaring med bruk av landbruksmaskiner. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. ”Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr. 2.250.000,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens § 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I § 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I § 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. . Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker har oppgitt at de ønsker å overta eiendommen for å drive skogsdrift, samt sette i stand husmassen, og tilflytte eiendommen. Bygningsmassen på eiendommen trenger noe oppgradering, og det er begrensede jordbruksareal. Søker ønsker å rydde noe gjengrodd areal til grasproduksjon, noe som også vil øke brukets verdi som bosted. Søker ønsker å drive skogarealet etter skogbruksplan vedlagt søknaden. Selv om skogarealet er begrenset, er det stor andel hogstmoden skog på eiendommen, og mye av denne har god kvalitet. Kjøpesummen er på kr. 2.250.000,-. Ettersom detter er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønske ikke rådmannen å overprøve dette. Rådmannen vil også mene at søkerne har svært gode forutsetninger for å drive gården videre og at det er positivt at eier av eiendommen tilflytter denne. Side 2 av 2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 19.01.2015 116/1/0/0 2014/870 Teknikk, plan og ressurs Lars Letmolie Gnr 116/1 Konsesjonssøknad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 Utvalgssak 4/15 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Trond Weseth og Synne Frogner, Rustandbakken 31, 3622 Svene, konsesjon på erverv av eiendommen Bråta (Ellingsbråta), Gnr 116 Bnr 1, i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Trond Weseth og Synne Frogner søker om konsesjon for erverv av Bråta ( Ellingsbråta) Gnr 116 Bnr 1, i Flesberg kommune. Eiendommen er på totalt 380 daa, hvorav 20 daa er overflatedyrket areal, 322 daa er produktiv skog, og 38 daa er annet areal. Eiendommen har ikke våningshus, men har garasje/vognskjul, låve/fjøs, verksted i 2 etg, og hytte. All bygningsmasse er oppgitt å være i middels god teknisk stand. Søker opplyser følgende: Søkerne opplyser at de vil ta vare på alle bygninger, og ta i bruk hytta. Søkerne opplyser også at de ønsker å sette opp nytt våningshus på eiendommen. Videre ønsker de å forvalte jakt og fiskerettighetene, samt drift av skog i henhold til skogbruksplan for eiendommen. De ønsker også å leie ut dyrket mark for beite, samt utleie av verksted. Trond Weseth har utdanning fra Norges Landbrukshøgskole på Ås, i dag NMBU: Han har praksis innen skogsdrift, da han har arbeidet flere sesonger som skogsarbeider. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. ”Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr. 2 150 000,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens § 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I § 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I § 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. . Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker har oppgitt at de ønsker å overta eiendommen for å drive skogen, utmarka og sette i stand dagens bygninger. Det er pr i dag ikke våningshus på eiendommen og det kan dermed ikke pålegges boplikt på eiendommen. Søkerne opplyser at de ønsker å oppføre våningshus på eiedommen. Kjøpesummen er på kr. 2.150.000,-. Ettersom dette er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønske ikke rådmannen å overprøve dette. Rådmannen vil også mene at søkerne har svært gode forutsetninger for å drive gården/skogseidommen videre, og at det vil være positivt at de ønsker å bosette seg på eiendommen. Side 2 av 2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 20.01.2015 X30 2014/663 Rådmann Jon Gj. Pedersen Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 kommunestyret Utvalgssak 5/15 Rådmannens anbefaling: Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune, vedtas. Vedlegg: Utskrift av møtebok, sak 43/14, komiteen for plan, næring og ressurs. Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Gjeldende politivedtekter for Flesberg kommune Saksopplysninger: Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune ble behandlet av komiteen for plan, næring og ressurs i sak 43/14 (vedlegg). Komiteen fattet vedtak om å legge forslaget ut på høring med høringsfrist 13.01.15. Forslaget til nye politivedtekter ble lagt ut på kommunens nettside som kunngjøring 09.12.14 med høringsfrist 13.01.15. Ved utløp av høringsfristen har det ikke kommet inn uttalelser eller merknader til forslaget til nye vedtekter. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at forslaget til nye politivedtekter vedtas. FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 20.01.2015 L12 2014/129 Teknikk, plan og ressurs Ørn Antonsson Forslag til detaljreguleringsplan for Flesberg motorcrossbane. GNR/BNR 94/17. Pbl § 12-10; offentlig ettersyn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 Utvalgssak 6/15 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs vedtar å legge forslaget til reguleringsplan for Flesberg motorcrossbane GNR/BNR 94/17 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 12-10. Vedlegg: - Forslag til reguleringskart, datert 18.08.14 – forminsket Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 19.08.14 Planbeskrivelse, datert 19.08.14 Oversiktskart 1:20000 Saksopplysninger: Planområdet ligger ca 2,5 km nord for Lampeland sentrum, og er lokalisert nært inntil fylkesveg 134 hvor det er etablert avkjørsel. Grønnbuelva renner forbi i eiendommens sørlige grense. Det er om lag 2 km til nærmeste boligfelt (Skartumlia). Gårdene Steinset, Grønbu, Haugen ligger innenfor en radius 700-1000m. Arealet mellom eiendom 94/17 og boligområdene/gårdene er skog. Formålet med planen er å legge til rette for et motorsportanlegg på eiendommen. Tomten tilhører Flesberg kommune. Anlegg skal driftes av NMK Kongsberg. Det skal være åpnet til bruk for ulike motorkjøretøyer slik som Endurosykkel, biler og snøscootere og i hovedsak være en rekrutteringsbane for yngre utøvere. Planen vil legge til rette for at det kan etableres serviceanlegg ol, men det forbys lagring av drivstoff og etablering av verkstedvirksomhet. Området er i kommuneplanen avsatt til motorsportsanlegg. I forbindelse med planarbeidet vil det utføres støyutredinger. Tiltaket faller ikke inn under kravet til konsekvensutredning, og er drøftet med Flesberg kommune å være et tiltak uten vesentlig konsekvens for miljø og sikkerhet. Tiltakshaver for planarbeidet er Flesberg kommune. Planarbeidet utføres av Asplan Viak. I forbindelse med Asplan Viak’ varsel om oppstart av reguleringsarbeidet (pbl § 12-8) er mottatt følgende innspill: Fylkesmannen i Buskerud: ”Uttalelse til varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for Flesberg Motorcrossbane ved Grønbuelva i Flesberg kommune Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Flesberg Motorcrossbane som ligger ved Grønbuelva i Flesberg kommune. Formålet med planen er å legge til rette for fortsatt drift av et eksisterende anlegg for motorsport. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF -område. Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til friluftsliv, landskap, vassdrag, naturmangfold og forurensende utslipp blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Bakgrunn Asplan Viak AS har i brev av 3. mars 2014 oversendt brev med varsel om oppstart av arbeid med detalj reguleringsplan for Flesberg Motorcrossbane som ligger ved Grønbuelva i Flesberg kommune, gnr. 94/17. Formålet med planen er å legge til rette for fortsatt drift av et eksisterende anlegg for motorsport. Anlegget skal drives av NMK Kongsberg og være åpent til bruk for ulike motorkjøretøyer, slik som Endurosykkel, biler og snøscootere. Planen vil legge til rette for at det kan etableres serviceanlegg og liknende, men lagring av drivstoff og etablering av verkstedvirksomhet er ikke aktuelt. Fylkesmannens vurdering Flesberg Motorcrossbane ligger øst for fylkesveg 134 mellom Lampeland og Lyngdal. Den sørøstre delen av planområdet grenser mot Grønbuelva. Lokalisering av slike anlegg bør i første rekke avklares ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Forslag til detaljreguleringsplan som er i strid med overordnet plan skal vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger §§ 3 og 4. Det går fram av oversendelsen at planleggeren mener at denne planen ikke medfører krav til konsekvensutredning. Fylkesmannen viser til at det er Flesberg kommune som er ansvarlig myndighet etter forskriften, og det er kommunen som skal avgjøre om det skal settes krav til konsekvensutredning for planen. I Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 er det fastsatt mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i § 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp, med en vurdering i forhold til hver enkelt av de ovennevnte paragrafer i loven. Motorsportanlegget ligger nær Grønbuelva. Vassdraget og kantsonene kan ha spesiell verdi som leveområde for planter og dyr, og det bør gjennomføres en grundig kartlegging av naturmangfold i området. Det må også legges vekt på å ivareta landskapsmessige og estetiske forhold. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det at kommunene skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn i planleggingen. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004. Fylkesmannen viser videre til St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand hvor det er en arealpolitisk føring om at vassdragene skal forvaltes gjennom en helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Videre er det i § 1-8 i plan- og bygningsloven fastsatt at det i 100metersbeItet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vi går ut fra at tiltakshaveren og kommunen legger vekt på disse forholdene i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Driften av motorsportanlegget kan føre til uønskede utslipp av oljeholdige stoffer og det bør legges inn bestemmelser i planen som tar sikte på å hindre slike utslipp. Området bør videre utformes slik at forurensende utslipp ikke fører til nevneverdige konsekvenser for Side 2 av 4 omgivelsene. Fylkesmannen anbefaler at det avsettes et tilstrekkelig bredt vegetasjonsbelte mot Grønbuelva, både med tanke på uønskede utslipp og som skjerming mot omgivelsene.” Buskerud fylkeskommune: ”Ovennevnte planområde er nå arkeologisk registrert. Det ble ikke funnet automatisk fredete eller nye kulturminner. Vi har derfor ingen merknader til planen. Det bør likevel fremgå av kommunens vedtak at dersom det under anleggsarbeidet skulle framkomme automatiske fredete kulturminner, må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloves § 8.2, 2. ledd.” Statens vegvesen: ”Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Flesberg motorcrossbane – GNR/BNR 94/17 – Lampeland Vi viser til ovennevnte varsel om igangsetting av reguleringsarbeid. For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan. Regulering av ny virksomhet medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler, og de trafikkmessige virkningene av planen må dokumenteres nærmere. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av trafikkforhold på fylkesvegen må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Normalt krever vi at reguleringsgrensen legges til senterlinjen i fylkesvegens slik at vegog trafikkforhold på aktuell side blir avklart gjennom planen. Vi forutsetter da at det fra senterlinjen reguleres 3,5 m til kjøreveg og minimum 3,0 m til annet trafikkformål (grøft, snøopplag, mv). Her ser vi det også som viktig at det reguleres et område til formål grønt, som buffersone med vegetasjon, mellom fylkesvegen og motorcrossbanen. Avkjørselen til området må forutsettes dimensjonert for aktuelle kjøretøytyper (en del utøvere benytter ombygde busser til transport av utstyr m.m.) og vi vil forutsette at det reguleres frisiktsoner på 10 x 120 m til hver side for avkjørselen ved fylkesvegen. Vi forutsetter ny uttalelse fra Statens vegvesen i forbindelse med offentlig ettersyn.” Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): ”Innspill til varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Flesberg Motorcrossbane - GBnr 94/17 - Flesberg kommune Vi viser til brev av 3.3.2014 med varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Flesberg motorkrossbane. NVE er forvatningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. NVE skal som høringspart bistå kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, og hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven. Planområdet grenser til Grønbuelva i sørøst. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn tillandskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig i friluftssammenheng. I planen bør det gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag. Eventuelle inngrep og tiltak i kantsonen og i selve vannstrengen må beskrives nærmere, som grunnlag for en eventuell vurdering etter vannressursloven. Vedlagt følger en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVE’ forvaltningsområder. Dersom det kan svares nei på spørsmålene i sjekklista er det ikke nødvendig å sende planen på høring til NVE. Dersom planarbeidet berører noen av disse temaene skal NVE Side 3 av 4 ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rs@nve.no. NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensynssoner for flom- eller skredfare. Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon dersom det er spørsmål om ovennevnte tema undervegs i planprosessen.” Varslet nabo Nenna Steinset Halvorsen, GNR/BNR 94/13: ”VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR FLESBERG MOTORCROSSBANE 94/17 Viser til annonse i Lågendalsposten, den 6.mars 2014, og tilsendt informasjon fra Asplan Viak AS datert 3.mars 2014. Vi er nærmeste naboer til den påtenkte motorcrossbanen i Flesberg, eiendom 94/17, og vi er meget interessert i planene for motorcrosbanen. Håper at det vil bli tatt hensyn til de gjeldende regler er for motorstøy og miljøhensyn som gjelder for motorcrossbaner. Viser ellers til den sårbare naturen rundt Kvernan, Lona, Lyngdalselva og Grønnbuelva, som renner tett opptil grensen for motocrossbanen. Viser til rapport kommunedelplan for Vatnebynnsvannet hvor det skal begrenses utbygging for dette sårbare planområdet. Det skal vernes om naturen rundt og det nærmeste naturlandskap jfr. Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg kommune med kart over kulturminner, biologisk mangfold og landskap. Ett enkelt kjøretøy behøver ikke isolert sett medføre noe skade eller ulempe, men summen av mange vil utgjøre en stor miljøbelastning. Vi ber om at vi får tilsendt planer etter hvert som de foreligger.” Vurdering: Rådmannen anbefaler kommunens komité for plan, næring og ressurs å legge forslaget til reguleringsplan for Flesberg motorcrossbane GNR/BNR 94/17 ut til offentlig ettersyn etter pbl § 12-10. Side 4 av 4 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe Avd Saksbehandler 20.01.2015 10/34/9/0 2014/321 Teknikk, plan og ressurs Ørn Antonsson GNR/BNR 10/34 F9 Vedr. søknad om terrasseutvidelse (hytte) - protest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato komiteen for plan, næring og ressurs 03.02.2015 Utvalgssak 7/15 Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler komiteen for plan, næring og ressurs å foreta befaring på stedet for ved selvsyn kunne stadfeste sakens faktum. Vedlegg: - Oversiktskart i målestokk 1:20000 Situasjonskart i målestokk 1:1000 Myrlands bilder (4) Myrlands tegninger (2) Saksopplysninger: Eier av rekkehytte (GNR/BNR 10/34 F9) ved Fagerfjell Bjørnar Myrland (Flatavegen 20, 2050 Jessheim) søker kommunen om utvidelse av hyttens terrasse inntil 3 meter i tråd med interne regler i hytteeierforeningen (Fagerfjell hytteeierforening). Moelvenhyttene. Myrland skriver: ”Styret og alle medlemmene av Fagerfjell hytteeierforening (Moelvenhyttene) har blitt enige om nye regler for fasadeendringer på hytten. Vedtaket er vedlagt denne mail. Forslag til endringen ble sendt deg på mail den 29. mai 2013. De ble vedtatt like etterpå, og oppdatert nå i vår. Grunnen til at medlemmene ønsker å kunne bygge terrasser inntil 3 meter, er at 2,4 m som vi har hatt avtale med kommunen om inntil nå, i praksis er for små med de møbler en bruker i dag. I tillegg er terrassen my brukt utested, og da er det viktig at den også er et trivelig sted å være. De fleste hyttene ligger slik til at det ikke er noe problem å utvide til 3 meter, selv etter utvidelse av hytten. Der det er et problem, gjelder det noen hytter i øverste rekke, som ligger for nær vegen. Vi håper at kommunen ser positivt på, og støtter, vårt vedtak om fasaderegler. Disse reglene gjør det mye enklere for eierne å forholde seg til hva som kan gjøres ved vedlikehold og endringer, enn tidligere, og også for styret å kontrolere at de overholdes. NB: Dette skrivet har to sider. Den ene er at jeg underretter om Fagerfjell hytteeierforenings regler for fasadeendringer, ettersom jeg er formann i foreningen. Det andre er at jeg søker om utvidelse av terassen på min hytte.. Søknad: Jeg har plan om å bygge ny terrasse på min hytte, nr 41, på Fagerfjell. I den forbindelse har jeg også plan om å forlenge den til 3 meter under forutsetning av godkjenning fra Flesberg kommune. Min hytte ligger i fremste rekke, og det er ingen fysiske hinringer for å utvide den til 3 meter. Jeg søker herved om å utvide terrassen til 3 meter i hyttens bredde, med de begrunnelser som er beskrevet foran.” Varslete hyttenaboer (GNR/BNR 10/34 F12) Rikard- og Magni Djuve: ”Vår hyttenabo på Fagerfjell, Bjørnar Myrland, har sendt oss et svært mangelfullt nabovarsel. Det omsøkte tiltaket er beskrevet som "å utvide terrassen til tre meter i hyttens bredde."Det foreligger ingen dokumentasjon i form av tegninger eller lignende som viser effekten av tiltaket, jf. Byggesaksforskriftens § 5-2. Det er uklart hva som menes med hyttens bredde - inkluderer dette også tilbygget som ennå ikke er fullstendig rettet i samsvar med kommunens pålegg, gitt i 2002? Betydelige deler av tak og gulvkonstuksjoner som skulle ha vært fjernet for 12 år siden, står der fremdeles og er særdeles skjemmende. Myrlands tidligere prosjekter har medført betydelige ulemper for oss i form av forringet utsikt, svært skjemmende bygningskonstruksjoner svært nær vår terrasse, og sannsynligvis redusert markedsverdi av vår hytte. Vi vil derfor protestere sterkt mot det tiltaket han nå ønsker å gjennomføre og som vil medføre ytterligere ulemper for oss. Erfaringer fra Myrlands tidligere prosjekt viser at man ikke kan stole på at han gjennomfører tiltak i tråd med de spesifikasjoner han selv har oppgitt. Han søkte om å bygge en bod med skråtak, men bygget den med flatt tak. Han holdt seg heller ikke til de mål han hadde oppgitt for boden. I byggesøknaden ble det opplyst at fasaden mot sjøen ville bli uendret. Gitt at sjøen i denne sammenheng er Sandvatn, ble fasaden markert forandret på en svært uheldig måte. Myrland påberoper seg hytteeierforeningens interne regler, som setter en grense for terrassestørelse på tre meter, men Myrland har forlengst gjennomført en forlengelse til ca 3,5 meter. Noen år senere forlenget han selve hytten et godt stykke utover terrassen. Det at han benyttet ca halve terrassen til å bygge hytte på, kan selvsagt ikke gi grunnlag for en ny omgang med utvidelse. Det omsøkte tiltaket må åpenbart være i strid med foreningens interne regler, som vi antar at Myrland selv har vært med å utarbeide. Vi ber om at det omsøkte tiltaket nektes gjennomført og at Bjørnar Myrland pålegges å fullføre det rettingsarbeide som skulle ha vært avsluttet i 2002.” Myrland: ”Svar kommentarer til ekteparet Djuves svar på nabovarsel 29.06.14 La meg slå det fast med en gang: Magni og Rikard Djuve har selv forlenget terrassen til 3,6 meter fra hytten, og i hyttens bredde. Dette ble gjort omentrent samtidig med at jeg forlenget min, og det ble gjort på mange hytter, uten å spørre kommunen eller sende nabovarsel. Dette var like etter at hyttene var overtatt, altså ca 25 år siden. Jeg finner det derfor utrolig at de skriver det de skriver om min utvidelse den gang, når de selv har gjort det, og at de nå skal nekte meg å bygge en på 3 meter når de selv altså har 3,6 meter. I beste fall ser jeg det som ren hevn fordi jeg bygget en bod som de ikke var fornøyd med i ettertid. Så litt om Fagerfjell hytteeierforeningens interne regler. Mange hytter er blitt forlenget ca 1,6 meter, slik som jeg har gjort, og terrassen kommer så i tillegg til dette. Det er her hytteeierforeningen har bestemt at terrassene kan forlenges inntil 3 meter dersom kommunen tillater det. Gjelder altså enten man har bygget på hytten eller ei . Det er helt korrekt at jeg har vært med på å utarbeide disse reglene ettersom jeg sitter som formann i foreningen. Disse reglene ble utarbeidet etter ønske fra mange eiere om klare regler for hva som skal kunne gjøres ved fasadeendringer på hytten, og valg av farger ved maling/beising. Tilbygg / utvidelse av hyttene dekkes ikke av disse reglene. Reglene ble sendt ut til høring blant alle medlemmene, og det kom ingen innvendeleser på forlengelse av terrassene, da dette var noe svært mange ønsket. Reglene gjør det lettere for styret, og også kommunen, å følge opp det som gjøres med hyttene. Ekteparet Djuve skriver at min bod kanskje forringer verdien på deres hytte. Dette er en udokumentert påstand, som ikke har noe å gjøre med min søknad om forlengelse av terrassen iht. de bestemmelser vi har i hytteeierforeningen. Dersom de ønsker å høyne verdien på sin hytte kan de jo bygge ut hytten slik andre har gjort. Da kommer de 4,6 meter ut fra sin nåværende hyttevegg, og til utkant terrasse. Altså en meter mer enn de har i dag, og fortsatt innenfor bestemmelsene. Nå er de utenfor bestemmelsene. Når det gjelder deres dere påstand om at boden ikke er rettet i samsvar med kommunens pålegg far jeg følgende kommentarer: Jeg fikk pålegg om å flytte vegger i henhold til de mål som var gitt, og det har jeg gjort. Kommunen sa til meg at de etter befaring hadde funnet at jeg hadde fulgt deres pålegg. Det gulvet som står der må jeg ha for å komme inn i boden. På min tegning var det Side 2 av 5 tegnet inngang fra terrassen til boden, men da jeg måtte forkorte veggen, måtte jeg flytte døren til kortveggen som vender mot vannet. Dette gulvet har ikke hatt rekkverk inntil nå, men det er i skrivende stund nesten fullført, og nye terrassebord legges på gulvet. Rekkverket kommer ikke høyere enn rekkverket på Djuvets hytte. At dette skal være særdeles skjemmende får stå for deres regnig, men jeg, og mange med meg, er helt uenig. Øyet som ser. Så til deres uhyrlige, og frekke påstand om at jeg ikke er til å stole på. Hvis det er noe jeg i hele mitt liv har prøvd å etterleve, så er det å være til å stole på. Jeg søkte aldri om å bygge en bod med skråtak, men beskrev at boden ville være en forlengelse av den da eksisterende boden. Boden har et lite fall slik at vann kan renne av den. Jeg innrømmer at målene var gale, men det kom av at da jeg laget tegningene, og målsatte dem, satt jeg i Ungarn, og hadde derfor ikke eksakte mål. Dette skrev jeg i søknadspapirene til kommunen. Jeg bygget imidlertid boden slik den var på tegningene. Ut fra det jeg har skrevet foran, ber jeg om at kommunen ser bort fra ekteparet Djuvets innvendinger, og at jeg får bygge terrasse slik jeg har søkt om. Terrassen vil ikke være til hinder for utsikt fra deres terrasse, mer enn deres er til hinder for deres nabo på andre siden (hytte 43).” Djuve: ”Jeg har registrert at min hyttenabo på Fagerfjell, Bjørnar Myrland, har bygget en liten terrasse foran sitt tilbygg. Selv om terrassen bare måler 1x2 meter, er den svært sjenerende for oss ettersom den befinner seg ca. en halv meter fra vår terrasse. Jeg ber om at Myrland pålegges å rive dem nyoppførte terrassen.” Myrland: ”Viser til muntlig redegjørelse. Da jeg bygget bod mot min nabo hadde jeg bygget den iht. tegningen, men målet jeg hadde satt var 1 meter for kort. Jeg fikk derfor pålegg fra kommunen om å redusere veggen med en meter. Med den opprinnelige tegning hadde jeg dør fra terrassen in til boden. Da jeg forkortet veggen måtte jeg lage dør på sørveggen for å komme inn i boden. Gulvet ble stående for å kunne komme inn i boden, men trekkverk har manglet. I sommer laget jeg nytt gulv og satte på rekkeverk. Dette gulvet er ca 25 cm lavere enn naboens terrassegulv, og skjemmer ikke for hans utsikt. Bilde vil komme i løpet av et par dager, samt de tegninger kommunen har bedt om for utvidelse av terrasse til 3 meter.” Djuve: ”Vi viser til kommunens brev av 11.11.14, med vedlegg. Det foreligger ennå ikke tegninger som viser effekten av det omsøkte tiltaket. Forhold til nabohytte er ikke angitt. Det mangler dessuten terrenglinjer, noe som er svært viktig siden terrenget er sterkt hellende i forkant av eksisterende terrasse. I sin kommentar til vår protest, hevder Myrland at det er svært urimelig av oss å nekte ham en terrasse på 3 m, når vi selv har en større terrasse. Dette er en ganske kuriøs argumentasjon. Myrland og vi utvidet terrassene samtidig, og nøyaktig like mye. Senere valgte altså Myrland å forlenge hytta ut over terrassen. Det er hensynet til naboene som er hovedgrunnen til at det settes begrensninger for utvidelser. Forlengelse av hytte ut over terrasse, er til større ulempe for naboer enn forlengelse av selve terrassen. En hyttevegg tar mer utsikt enn et rekkverk. Det er helt urimelig at en som har forlenget hytten skal få større rettigheter til ytterligere utvidelser enn en som ikke har utvidet hytten. De fleste hytteeiere i feltet har foretatt påbygginger og endringer, men ingen andre har påført naboer så store ulemper som Bjørnar Myrland. Vi viser her til de fotos han selv har presentert. Vi opprettholder selvsagt vår protest.” Myrland: ”Jeg viser til Flesberg kommunes brev av 20.11.2014 med deres ref 2014/321-, ogE-mail fra Magni og Rikard Djuve 18.november 2014. Jeg har nå laget en tegning som viser de etterlyste terenglinjer og forhold til nabohytte. Jeg mener at disse opplysningene også fremgår veldig godt av de tidligere innsendte bilder, som jeg forstår at ekteparet Djuve har mottatt. Jeg sitter med en følelse av at ekteparet Djuve nå argumenterer mest mot boden og utvidelsen jeg har gjort av hytten, og det tar av utsikt fra dem, men det er nå iht. de bestemmelser som er fattet av kommunen. Når det gjelder utbygging av terrassen vil den ikke ta noe utsikt fra dem, og ikke være Side 3 av 5 mer til hinder for dem, enn deres egen terrasse er til hinder for hytte 43, som er hytten på motsatt side av dem. Det er også slik at hytteeierforeningen har vedtatt regler for utbygging av terrasse med 3 meter etter at hytten er påbygget, og dette er godtatt av kommunen. Jeg gjentar også at dette er noe hytte 42 kan gjøre. Hyttereglene var ute til høring hos alle hytteeiere etter at de var utarbeidet, og ekteparet Djuve la ikke inn noen kommentarer eller protester. Terrassen blir utvidet med en meter i forhold til eksisterende, dersom jeg får bygge ut. Det hellende terrenget i forkant har ingen betydning for utvidelsen, slik jeg ser det. Jeg skal ikke sette ned nye stolper, bare forsterke og forlenge de bærebjelkene som alt er der. Utvidelsen betyr også at terrenget går ca en halv meter, kanskje litt mer, rett ned i forkant av terrassen, før det flater ut. Terrenget foran terrassene kan også ses av de tidligere sendte bilder. I hyttefeltet ovenfor vårt er det hytter som har større høydeforskjell fra terrasse til bakkenivå så vidt jeg kan erindre, og uten å ha målt. Jeg håper nå at kommunen har fått det de trenger for å kunne ta en beslutning, men står gjerne til disposisjon dersom det kreves mer. ” Vurdering: I 2002 ga kommunen Myrland følgende pålegg: ”GNR 10/34 F9 TILBYGG TIL HYTTE - PÅLEGG OM RETTING AV ARBEID- PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 113 Med referanse til kommunens pålegg (pbl § 113) av 30.08.99/ 12.02.01/ 24.09.01. Deres klage på pålegget er nå ferdigbehandlet av sivilombudsmannen og ble ikke tatt til følge. Det innebærer at alle klageinstanser er prøvede. Kommunens pålegg trer dermed i kraft igjen. Endelig frist for å etterkomme pålegget fremkommer i følgende tekst. PÅLEGG: Med hjemmel i. plan- og bygningslovens § 113 pålegges Bjørnar Myrland (f.04.04.52) å rette utført arbeid ved oppføring av tilbygg til hans rekkehytte (10/34 F9). Alternativt å tilbakeføre hytten til den planløsningen den hadde før arbeidet ble igangsatt. Med retting av arbeidet menes at tilbygget reduseres fra dagens mål som er 6,11 m x 2,35m til mål oppgitt på Myrlands tegninger som er 5,05m x 2,00m. Alle mål er fra og til ytterveggers utside. Frist for å etterkomme pålegget er satt til 1. juli 2002. Fristen er absolutt. I tilfelle overskridelse av fristen vil vedtaket om pålegg kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Jfr. pbl. § 114. Pbl.§ 113: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gl den ansvarlige pålegg med frist om retting av dette, herunder forbud mot fortsatt virksomhet. Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene kreve hjelp av politiet for gjennomføring av pålegg om stansing av arbeidet eller opphør av bruk. Ved utferdigeisen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse og gis opplysning om at vedtaket vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke reise søksmål etter denne paragraf før forelegg etler § 114 er utferdiget. Pbl§114: Plan- og bygningsmyndighetene kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Der det er gått mer enn 6 måneder siden pålegget eller forbudet ble gitt, skal den som forelegget rettes mot gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd, og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot. Den som forelegget er rettet mot kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etler reglene for dommer. Forelegg kan ikke påklages. Alle henvendelser i forbindelse med saken skal rettes til undertegnede.” Kommunen avslo ved følgende brev søknad om utvidet frist til å etterkomme pålegget: ”GNR 10/34 F 9 TILBYGG TIL HYTTE - PÅLEGG OM RETTING AV ARBEID BER OM UTSETTELSE AV FRIST I følge vårt brev av 15.05.02 har Bjørnar Myland frist frem til 01.08.02 med pålegg om retting av tilbygg til hytte. Se vedlegg. Denne sak har vært prøvd hos Flesberg kommune, Fylkesmannen i Buskerud og Side 4 av 5 Sivilombudsmannen uten at Myrland har vunnet frem med sitt syn. Flesberg kommune er derfor av den formening at saken snart bør komme til en slutt, og ønsker derfor ikke å forlenge gitt frist dersom det ikke foreligger nye momenter i saken. Vi legger også med kopi av vårt brev av 12.04.02 for å dokumentere at Myrland har hatt god tid til å foreta seg noe i saken. ” Hvor mye forholdet mellom Myrland og paret Djuve bunner i saken fra 2002 og hvor mye i pågående sak er ikke klart. Kommunen forutsetter at Myrland har gjennomført de tiltak pålegget i 2002 innebar. Djuve mener at det ikke er tilfellet, og aner forverring av situasjonen. Sakens status er best belyst ved åstedsbefaring. Rådmannen anbefaler kommunens komité for plan, næring og ressurs å foreta befaring i forbindelse med behandlingen av Djuves protest. Side 5 av 5
© Copyright 2024