Søknad om tillatelse til boring og tilbakeplugging av letebrønn
Premier Oil Norge AS PO Box 800 Sentrum N-4004 Stavanger Telephone +47 51 21 31 00 Fax +47 51 21 31 01 E-mail: premier@premier-oil.com www.premier-oil.no Miljø Direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Stavanger, 31.03.2015 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs; Boring og tilbakeplugging av letebrønn Myrhauk 3/7-10 S i PL 539 Premier Oil Norge AS søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring og tilbakeplugging av av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk. Søknaden redgjør bla. for forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, samt utslipp til luft. Brønnen er lokalisert i den sørlige del av Nordsjøen og boringen vil bli gjennomført med den oppjekkbare boreriggen Maersk Guardian. Skulle det være behov for ytterligere informasjon eller oppklaringer, så er det bare å ta kontakt med vår HMS sjef Kjell Tore Vinningland på ktvinningland@premier-oil.com. Nic Braley Country Manager Premier Oil Norge AS Tlf. 51 21 31 31 E-post; nbraley@premier-oil.com Vedlegg; Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PON-539-AP-0005 Organisasjonsnr: 887 995 222 MVA 3/7-10S Myrhauk B1 31/03/2015 Issue for submittal O. Godøy A. Idsøe A. Sævland Revision: Date: Reason for issue: Prepared: Checked: Accepted: Responsible party: PremierOil Norwayas Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Letebrønn 3/7 – 10 S MYRHAUK Doc type code : Area code : PON AP Contract No.: Document number: PON-539-AP-0005 System Code: Project Originator Discipline Seq-uence Code Code Code No 539 AS DR 0005 Revision Code: Status Code: B1 Approved Søknadom tillatelsetil virksomhetetterforurensningsloven- 3/7-10S MyrhaukPON-539-AP-0005 Documentlastupdated31-03-201515:02CEST 1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - 3/7-10 S M yrhauk PON-539-AP-0005 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Geografisk lokasjon Myrhauk 4 2.2 Havbunnsundersøkelse 5 2.3 Borerigg 6 3 Aktivitetsbeskrivelse 7 4 Utslipp til sjø 9 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 9 4.1.1 Borevæskeprogram 10 4.1.2 Sementeringskjemikalier 11 4.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier 12 4.1.4 Kjemikalier i lukket system 13 4.1.5 Beredskapskjemikalier 14 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø 15 4.2.1 Utboret kaks 15 4.2.2 Utslipp av oljeholdig vann 16 4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 16 5 Utslipp til luft 17 6 Avfallshåndtering 18 7 Utslippsreduserende tiltak 19 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp 20 9 Miljørisiko og beredskap 22 9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse 22 9.2 Gjennomførte analyser 22 9.3 Akseptkriterier 23 9.4 Lokasjon og tidsperiode 23 9.5 Egenskaper til referanseoljen 24 9.6 Dimensjonerende hendelser 25 9.7 Naturressurser i området 26 9.7.1 Fisk 26 9.7.2 Sjøfugl 26 9.7.3 Marine pattedyr 27 9.8 Drift og spredning av olje 28 9.9 Miljørisikoanalyse 31 9.9.1 Fisk 31 9.9.2 Sjøfugl 32 9.9.3 Marine pattedyr 33 9.10 Beredskapsanalyse 34 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 36 10 Kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp 38 11 Referanser 39 12 Forkortelser 13 Vedlegg 13.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER 13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 13.3 MILJØVURDERING BRUK AV OLJEBASERT BOREVÆSKE 13.4 SUBSTITUSJONSPLAN 3/7-10S Myrhauk 1 I nnledning og oppsummering Premier Oil Norge AS, heretter kalt PONAS, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovenfor boring av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk i PL539 i Nordsjøen. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av forurensnings l oven §11, forurensningsforskriften, aktivitetsforskriften og Mil jødirektoratets retningslinjer for søknadom tillatelseetter forurensnings l oven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Beskrivelse av prospektet Brønnen er lokalisert i sørlige Nordsjøen på 69 m vanndyp. Korteste avstand til norskfastlander 240km (Lista) og 250 km til den danske kysten. Primærmål for letebrønnen er Ula/Vyl formasjonen. Formasjonen e forventes hydrokarbonførende medegenskape r tilsvarende Bream råolje og er prognoser t til omkring 3346 m TVD RKB. 3/7-10 S Myrhauk vil bli boret med jack-up riggen Maersk Guardian. Boretiden er estimerttil totalt 62 døgn. Borestart er forventet i juli/august 2015. Havbunn En geofysisk borestedsunde rsøkelse er blitt gjennomført, samt en miljømessig vurderingav området.Det er ikke påvist svampsamfun n eller koraller i området nær lokasjon.Sedimentprøverindikerer at lokasjon ikke er egnet gyteområde for tobis. Boreprogram Brønnen er planlagt S-formet med følgende hulldimensjoner; 30" (vil bli banket), 9 7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Det er ikke planlagt for gjennomføringav brønntes t, men det vil kjernebores ved funn. Brønnen vil bli permanenttilbakeplugget. Grunnet relativt høyt poretrykk, hullvinkel og hullstabilitet i lavere deler av brønnenvil 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen e bli boret med oljebasert borevæske. 1 Innledningog oppsummering 1 3/7-10S Myrhauk Forbruk og utslipp av Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Myrhauk er presenter ti tabell 1.1. kjemikalier Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av M yrhauk. Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk grønn gul rød svart (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Totalt per miljøklasse 2260,0 137,1 6,4 3,0 Utslipp grønn (tonn) 956,5 Utslipp gul (tonn) 24,1 Utslipp rød (tonn) Utslipp svart (tonn) 0 0 Av sikkerhetsmes sige årsaker vil to røde kjemikalier bli benyttet i den oljebaserte borevæsken.Dennevil ikke gå til utslipp. Kjemikalier i svart miljøklasse vil kun bli benytteti lukkedesystempå riggen. Sementkjemika l ier og vannbaser t borevæske utgjørhovedandelenav detotale omsøkte utslippene (gul/Y2 og grønn/PLONOR miljøklasse).Totalt utslipp av borekaks ved boring med vannbaser t borevæske er beregne t til 1304 tonn. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. En total oversiktoverplanlagtforbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabelleri vedlegg 13.1. Miljøvurdering av utslippene PONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks generert ved boringmedvannbasertborevæske til ikke å ha utslagsgivend e negative konsekvenserpåborestedog havområdet forøvrig. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengigav partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikalienespresog fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. Ingenav kjemikalienesomvil gå til utslipp danner nedbrytningsp rodukter som kan skadedetmarinemiljø. Utslipp til luft vil i hovedsak skyldes avgasse r fra dieseldrevnemotorerpåMaersk Guardian. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsana lyse for Myrhauk (ref./06/)og enreanalys e av miljørisiko for periode n juli til og med desembe r beredskapsanalyse (ref./13/).Dennesøknade n beskriver resultaten e fra analyseperiod en juli-desembe r. Oljedriftsberegningerer foretatt for hele året slik at miljørisiko og beredskapsbeh ov kanoppdateresvedeventuelle ytterligere endringer i fremdriftsplanen. Miljørisiko- og Strandingsrisiko Simuleringer viser at høyeste strandingssan nsynlighet ved en potensiell oljeutblåsninger langsvestkysten av Danmark, mens for lengre varigheter er det ogsåsannsynlighetfor stranding langs Rogalandskyst en, ytre Oslofjord, vestkysten av Sverigeog Waddensee-o mrådet (Vadehave t) i Tyskland og Nederland. Total strandingssannsynlighet er i perioden juli-desembe r 14,8 % med korteste drivtid på 28,4døgnmed95-prosentil. Dimensjoneren de restmengd e av oljeemulsjon inn til kystsonener inntil 281tonn. Lokasjonen ligger innenfor et område med god tilgjengelighet på "Oil recovery" (OR)-fartøy.NærmesteNOFO-base er i Stavange r. 2 1 Innledningog oppsummering 3/7-10S Myrhauk NOFO Beredskapsbeh ovet mot akutt forurensning under boreperiode n er forslått å omfatte 3 eller 4 NOFO-systemi havgående beredska p full t utbygget innen 24 timer (4 NOFOsystemetter1. oktober). På grunn av lange drivtider til land stilles det ingen spesifikkekrav til ytelser for beredskape n kystnært, men ressursbehove t er godt innenforNOFOskapasitete r i regionen. Ved strandrensin g vil ressurse r hentes gjennomNOFOsavtaleretter behov. Resultater fra Resultaten e fra miljørisikoanalysen viser at sjøfugl både i åpent hav og kystnært er mestutsatt.Beregnethøyeste miljørisiko i åpent hav er meget lav. Høyeste utslag er for havhesti Nordsjøen,med 1,7 % av akseptkriteriet i skadekategor i "Moderat" og 0,02% i kategori"Betydeli g". Deretter følger alkekonge med i overkant av 1,5 % av akseptkriterieti kategori "Moderat" og ca. 0,3 % av akseptkriteriet i kategori "Betydelig" og "Alvorlig" . I Norskehave t er det svært lave utslag. miljørisikoanalyse Analyseperiod en omfatter de siste 1-2 måneder av hekkeperiode n, og miljørisikoen er høyestfor kystnæresjøfuglressurse r med store funksjonsområder (store distanser for næringssøk).Høyesteutslag kystnært er i underkant av 2,25 % av PONAS sine akseptkriterieri kategori "Alvorli g" for sildemåke, deretter følger makrellterne med 1,25% av akseptkriterieti kategori "Alvorli g". For marine pattedyr er det høyest utslagfor steinkobbe(Skagerrak-Oslofjord-bestande n) med under 0,4 % av akseptkriterieti kategori "Alvorli g". Havert gir et lite utslag på under 0,075 % av akseptkriterieti "Moderat". Mil jørisikoen for fiskeressurse r gitt et større utilsiktet utslipp fra Myrhauk ansee så være svært lav. Det er gitt en oppsummerin g av miljørisikoanalyse n samt konklusjoner og anbefalinge r i kapittel 9. PONAS vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk til å være lav og akseptabe l. 1 Innledningog oppsummering 3 3/7-10S Myrhauk 2 Generell informasjon Bakgrunn Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstill atelse PL539 tildelt i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i 2010. PONAS har 40 % eierandelog operatørskapet i lisensen. Lisenspartner e er Suncor Energy Norge AS (20 %), RWE DeaNorgeAS (20 %), DanaPetroleum Norway AS (12 %) og Ithaca Petroleum Norge AS (8 %). PONAS har planlagt boreaktiviteten i samsva r med gjeldende lovgivning, veiledningerog standarde r, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. 2.1 Geografisk lokasjon M yrhauk Lokasjon Letebrønnen 3/7-10 S Myrhauk er lokalisert sør i Nordsjøen i PL539, se figur 2.1. Brønnenligger 47 km øst-nordøst for Valhall og 55 km øst-sørøst for Ekofisk. Kortesteavstandtil norsk fastland er 240 km (Lista) og 250 km til den danske kysten. Vanndypet på lokasjon er 69 m. Lokasjonen har følgende koordinater: Nord: 56° 27' 10.619" Øst: 004° 04' 46.185" 4 2 Generellinformasjon 3/7-10S Myrhauk Figur 2.1 3/7-10 S M yrhauk er lokalisert sør i Nordsjøen. 2.2 Havbunnsundersøkelse Geofysisk undersøkelse Det ble utført geofysisk borestedsunde rsøkelse av Gardline i perioden juni/juli 2013 (ref./02/).Områdeti blokk 3/7 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte kartleggingav geologiog havbunn ved hjelp av seismisk utstyr, ekkolodd og sidesøkende sonar.Undersøkelsen viste at havbunnen på lokasjonen er generelt flat medenkeltetrålemerker.Området har en jevn topografi med marine sedimente r og sand. Sedimentprøver En geoteknisk undersøkelse ble utført av Fugro i desembe r 2013 (ref./12/), der det i tillegg ble tatt sedimentprøver til bestemmels e av kornstørrelse. Resultat av analyseneindikererat kornstørrelse og gradering av sanden på lokasjon ikke er egnetgyteområdefor tobis. Området Letebrønnen Myrhauk ligger i Region I, et område med høy aktivitet, som inkludererblantannetEkofisk og Trym. Den siste publiserte rapporten fra miljøovervåkningi RegionI (ref./03/) er utført av Akvaplan-niva. Ved hjelp av tidligereinnhentetdataog havbunnsunder søkelser har Akvaplan-niva utført en vurderingav borestedslok asjon for Myrhauk. Denne viser at det ikke er påvist svampsamfunneller koraller i området nær lokasjon. Det er heller ikke definert SværtVerdifulle Områder(SVO) nær lokasjonen. Tidligere gjennomførte havbunnsunder søkelser i området ved borelokasjone n har vist at boreaktivitietikke har medført skade på bunnfauna. 2.1 GeografisklokasjonMyrhauk 5 3/7-10S Myrhauk PONAS vurderer sannsynlighe t for skade på bunnfauna med jekking av riggens ben mot havbunnsomsværtliten. 2.3 Borerigg Maersk Guardian Myrhauk vil bli boret med jack-up riggen Maersk Guardian som eies av A.P. Møller - MaerskGroupog opereres av Maersk Drillin g Norge AS. Riggen er bygget i 1986,er klasseti Lloyds Register of Shipping, og fik k samsvarsuttal else (SUT) i juli 2002.Denneble fornyet i juli 2007. Design er Hitachi Zosen Giant Class. Riggenkanopererepåvanndyp opptil 107 m. Riggen har overnattingsp l ass for 100 personer.MaerskGuardianhar lagringskapas itet for ca. 690 m3 drivstoff (diesel), og 940 m3 boreslam. 6 2.2Havbunnsundersøkelse 3/7-10S Myrhauk 3 Aktivitetsbeskrivelse Primærmålet for letebrønnen Myrhauk er Ula/Vyl formasjonen prognoser t omkring 3346m total vertikalt dyp målt fra boredekk (TVD RKB). Brønndesign 3/7-10 S Myrhauk er planlagt boret S-formet med følgende hullseksjone r; 30", 9 7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" med følgende bore- og brønnaktiviteter: Banke 30'' lederør. Bore 9 7/8" pilothull for å undersøke for grunn gass. Bore 26" seksjon, sette 20" fôringsrør. Fôringsrøret sementere s tilbake til sjøbunn. Installere brønnhode og BOP. Bore 17 1/2" seksjon, sette og sementer e 13 3/8" fôringsrør. Bore 12 1/4" seksjon, sette og sementer e 9 5/8" fôringsrør. Bore 8 1/2" seksjon. Kjernebore og logge ved funn. Plugge og forlate brønnen. 12 1/4'' og 8 1/2" hullseksjon vil bli boret med oljebasert borevæske. Borevæske og kaksgenerertfra disseseksjonene vil ikke gå til utslipp. Brønnskisse av Myrhauk er vist i figur 3.1. Tidsestimat Varigheten av planlagt aktivitet (boring, datainnsamlin g og plugging) er estimert til 62 dager.Estimatetinkluderer uproduktiv tid. 3 Aktivitetsbeskrivelse 7 3/7-10S Myrhauk 3/7-10 S Myrhauk RKB: 0 m 30" Sjøbunn: 110,5 m TVD RKB 30" lederør bankes 9 7/8" pilothull 26" 20" fôringsrør 17 1/2" 13 3/ 8" fôringsrør 12 1/4" 9 5/ 8" fôringsrør Ula/Vyr formasjon Topp reservoar @ 3346 m TVD RKB 8 1/2" Figur 3.1 Enkel brønnskisse av 3/7-10 S M yrhauk. 8 3 Aktivitetsbeskrivelse 3/7-10S Myrhauk 4 Utslipp til sjø 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boring av 3/7-10 S Myrhauk, søker PONAS om tillatelse til bruk og utslippav kjemikalier i mengder presenter t i tabell 4.1. Klassifisering Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til aktivitetsforskriften§63med økotoksikologisk dokumentasjo n i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskape r er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskape r Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann Gule kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom20 og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialettil degraderingsproduk tene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderba rt Y2: Kjemikaliet forventes å biodegradere s til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegradere s til produkter som kan være miljøfarlige Tabell 4.1 Planlagt kjemikalieforbruk og utslipp til sjø under operasjon på M yrhauk. * I dentifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften §62. Stoffkategori Forbruk (tonn) grønn kategori Gul Forbruk (tonn) gul kategori Y1 Y2 Borevæskekjemikalier 1 188,6 Sementeringskjemikalier 1 059,3 5,6 3,6 Rigg og hjelpekjemikalier 10,3 17,3 0,7 Kjemikalieri lukket system* Totalt per miljøklasse 4 Utslipp til sjø 106,5 1,8 2260,0 Y3 2,7 Forbruk Forbruk Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) rød svart grønn kategori kategori kategori 6,4 0,4 0,2 137,1 Gul Utslipp (tonn) gul kategori Y1 Y2 891,2 20,5 60,3 0,7 0,1 5,0 2,2 0,7 Y3 Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) rød svart kategori kategori 0,01 3,0 6,4 3,0 956,5 24,1 0 0 9 3/7-10S Myrhauk 4.1.1 Borevæskeprogram Letebrønnen er planlagt boret med Ula/Vyl formasjon som hovedmål. Pilothull og topphullseksjonervil bli boret med sjøvann og bentonitt mens intermediærseksjonen 17 1/2" vil bli boret med vannbaser t borevæske. 12 1/4'' seksjonenog reservoarsek sjon (8 1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske Pilothull og 26" seksjon er planlagt boret med sjøvann og bentonitt som kun inneholderkjemikalieri grønn/PLONOR miljøklasse. Det vannbasert e borevæskesysteme t (Glydril) som vil benyttes til boring av 17 1/2" seksjonenbestårav kjemikalier i gul og grønn/PLONOR miljøklasse. Oljebasert Grunnet høyt trykk og høy hull vinkel vil det være risiko for stabilitetsproblemer i denedreseksjoneneav brønnen. Denne risikoen må kompensere s for med høy slamvektfor å optimalisere boringen. Det oljebaserte borevæskesysteme t EMS 4600er planlagtbrukt her. Systemet består blant annet av én baseolje i gul miljøklasse(EDC 99 DW) og to kjemikalier i rød miljøklasse (VG Supreme og VersatrolM). De rødekjemikaliene tilsettes borevæsken som viskositetsmiddel og middelmot væsketap,for å opprettholde god og stabil væske i de nederste seksjonene(12 1/4" og 8 1/2"). borevæske Estimert forbruk av borevæske Estimert forbruk av borevæske er basert på beregninge r av teoretiske volumer og erfaringsdatafra tidligere brønner. Omsøkt forbruk av borevæskekjemikalier er lagt til 50 % påslagav teoretisk forbruk. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjonerhvor brukenav mengde borevæske blir større enn teoretisk beregne t, somfor eksempelvedtapav borevæske til formasjonen. Gjenbruk av borevæske Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes i neste seksjon om mulig, eventueltsendestil land for avfallhåndtering dersom den ikke kan gjenbrukes.Borevæskeetter endt boring som er egnet for gjenbruk vil sendes til landfor bruk pånestebrønnprosjekt. Estimert utslipp av borevæske Utslipp av sjøvann og bentonitt fra pilothull og topphullseksjoner er estimert til å værelik forbruk av væsken, og vil slippes ut sammen med generert borekaks direktetil sjøbunn.Det vannbasert e borevæskesysteme t vil slippes til sjø i all hovedsaksomvedhengpåborekaks. Oljebasert borevæske vil ikke slippes til sjø. Vedlegg 13.1 tabell 13.1 og tabell 13.2 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp/distribusjonav borevæskekjemikalier med til hørende miljøklassifisering. Miljøvurderingav planlagte utslipp fra borevæskesystemen e er beskreveti søknadens kapittel 8. 10 4.1.1Borevæskeprogram 3/7-10S Myrhauk 4.1.2 Sementeringskjemikalier Sementsysteme ne som er planlagt brukt på Myrhauk benytter kjemikalier i gul (Y2) og grønn/PLONORmiljøklasse. Estimert forbruk Forbruk av sement og sementkjemika l ier til følgende sementjobbe r er omsøkt: 20" fôringsrør, 13 3/8" fôringsrør og 9 5/8" fôringsrør. I tillegg kommer permanen t pluggingav brønnen.30'' lederør skal bankes ned i sjøbunn, og trenger ikke sement. I tilfelle denneoperasjonen ikke lar seg gjennomføre, må 36'' hull bores og 30'' lederørsementeres påplass. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregne s en ekstra sikkerhetsmar gin på sementvolumsomvist under: 30" lederør - 100 % av teoretisk ringromsvolum, Ytterligere fôrings-/forlengelses rør - 30 - 50 % av teoretisk ringromsvolum. En del av denne sikkerhetsmar ginen vil gå med til å fyll e opp hulrom i formasjonen. Erfaringsmessiger ensikkerhetsfakto r på 50 % av teoretisk forbruk av sement og sementkjemikalierlagt til de omsøkte mengden e. Estimert utslipp På Maersk Guardian er det installert et blandesyste m som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblander en. Dette fører til at alle kjemikalienesomblandesblir utnyttet i semente n og restkjemikalier i blandetanke n unngås.Etterhversementjobb spyles rørlinjer og sementutsty r. Spylevanne t med sementrester vil gåtil utslipp, estimert volum er 300 liter sementblandin g per sementjob b. Hvis 30" sementere s: Utslipp av sement og sementeringsk jemikalier er beregne t til 50 % av forbruk vedåpenthull for 30" lederør da den sementere s tilbake til sjøbunnen. Før sementerin g tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blandersegsammen.Kun skillevæsken ved bruk av vannbaser t borevæske er beregnetsomutslipptil sjø. Ubrukte sementkjemika l ier og sement vil ikke slippes til sjø. Vedlegg 13.1 tabell 13.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Mil jøvurdering for utslippav sementkjemikal ier er beskrevet i kapittel 8. 4.1.2Sementeringskjemikalier 11 3/7-10S Myrhauk 4.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier Av rigg- og hjelpekjemikalier til bruk under planlagt aktivitet med Maersk GuardianpåMyrhaukinngår jekkefett, gjengefett, riggvaskmidde l, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved undervannsfar tøyoperasjone r. Jekkefett Ved ankomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Statoil Multi Dope Yellow (gul (Y1)) til opp-og nedjekking av riggen. Forbruket avhenger av om det må gjøresflere jekkeforsøk.Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene,eventueltom borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Basertpåerfaringbrukesdet ca. 0,5 tonn for hver opp- og nedjekkingsop erasjon. Omsøktutslippav jekkefett er satt li k forbruk, da det er vanskelig å estimere utslipp til sjøgrunnetfordamping. Gjengefett Gjengefette t Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse vil bli benyttet ved sammenkoblingav fôringsrør og borestreng. Valg av gjengefett er basert på tekniskeegenskaper, helsemessige aspekte r og miljøfare. Ved boring med vannbasertborevæskevil deler av gjengefette t bli sluppet til sjø sammen med borekaks.Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved boringmedoljebasertborevæske vil vedheng på borekaks fraktes til land for avfallsbehand l ing. Riggvaskmiddel Vaske- og rensemidler vil bli benyttet til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdigutstyrog lignende. Rengjøringskjemikaliet Masava Max (gul (Y1) miljøklasse)haroverflateaktive egenskape r som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.Forbrukav riggvaskmidde l er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 75 % av forbruk gåtil utslippog resterend e 25 % til slop ved boring med vannbaser t borevæske.Ved vaskingav dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum skalsendestil landfor avfallshåndtering, vil vaskevan n i skitne områder gå i lukket avløpog renses/sendes til land. Vannrense- Ombord på Maersk Guardian benyttes et vannrenseanle gg fra MI Swaco (Enviro Unit) til rensingav oljeholdig vann fra prosessom råder. Oljeholdig vann blir renset i henholdtil myndighetskra v og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. kjemikalier Fire kjemikalier tilsettes for å stimulere prosesse n og kontrollere pH, og benyttes i følgendestørrelsesorden avhengig av mengde oljeholdig vann som renses; 10 L/m 3 av TC Surf (emulsjonsbryt er, gul), 3 kg/m3 av EMR-962 (flokkuleringsmiddel, 3 gul), 0,2 L/m av WT-1099 (vannbehandlin gsmiddel, gul (Y2)) og Lime (grønn/PLONOR)etterbehov for pH-juserting. Erfaringsmess ig renses 20 m3 oljeholdigvannperdagved tilsvarende anlegg. Noe variasjon kan forventes avhengigav typeborevæsk e som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å værerepresentativefor den omsøkte aktiviteten. 12 4.1.3Rigg- og hjelpekjemikalier 3/7-10S Myrhauk Flokkulert faststoff blir separer t ut i renseenhete n og fjernet, slik at det meste av kjemikalieneikke følgervannfasen som går til utslipp. Allikevel estimeres utslipp av kjemikaliermedvannfasen som 5 % av forbruk for alle kjemikaliene. Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfar tøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. De fleste av kjemikaliene som benyttes til å drifte fartøyet går i lukket system,menomfattes ikke av aktivitetsforskriften §62. Det søkes allikevel om opsjonpåforbruk og utslipp av gule kjemikalier relatert til bruk av fartøyet. Dettevil inkludereblantannet korrosjonshem mer som påføres undervannskab elen og utslippav hydraulikkvæske ved stor belastning av armene. Utslippet er konservativtestimerttil 50 % av forbruket. I vedlegg 13.1 tabell 13.4 er estimert forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalieri aktivitetsperiode n på Myrhauk presenter t. 4.1.4 Kjemikalier i lukket system PONAS har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/-oljer i lukkede system påMaerskGuardiansomomfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjo ni henholdtil aktivitetsforskriften §62. Det er identifisert to kjemikalieprodukter som antaså væreomfattetav kravet ut fra estimert årli g forbruk høyere enn 3000 kg, inkludertførstepåfylling (systemvolum), tabell 4.2. Tabell 4.2 I dentifiserte kjemikalier i lukket system på M aersk Guardian med årlig forbruk over 3000 kg, inkludert første påfylling. Forbruket av produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av eneller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesif ikke krav) Forebyggend e vedlikehold Kritisk vedlikehold Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende 4.1.3Rigg- og hjelpekjemikalier 13 3/7-10S Myrhauk BOP-væske Utblåsningsventilen (BOP) på Maersk Guardian er installert på dekk. BOP-væsken Erifon CLS 40 benyttesi ventilen og inneholder både frostvæske og smøremiddel. BOPfunksjonstestes ukentli g, trykktestes hver 14. dag og testes halvårli g til ventilensmaksimalearbeidstrykk. Forbruket av BOP-væsken varierer, ut fra antall trykktesterog aktivisering av ventiler på BOP. Hydraulikkoljer En av hydraulikkoljene som benyttes på Maersk Guardian omfattes av aktivitetsforkriften§62(Texaco Hydraulic Oil HDZ 46). De omsøkte produktene holdes i lukkede system og vil under normale omstendigheterikke medføre utslipp til sjø. Avhending av kjemikalier etter utskiftninggjøresi henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene somer gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil vanligviskunneforutses,og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggeni løpetav ett år. Omsøkt forbruk inkluderer kun estimert forbruk på Maersk Guardianfor aktivitetsperioden på Myrhauk og er presenter t i vedlegg 13.1 tabell 13.5. 4.1.5 Beredskapskjemikalier Borerelaterte beredskaps Av sikkerhetsmes sige eller praktiske årsaker kan borerelatert e beredskapskjemikalier komme til anvendels e i borevæsken og ved sementerin g dersomdetoppståruventede situasjone r eller ved spesielle problemer (eksempelvis vedfastsittendeborestreng eller tap av sirkulasjon under boring). kjemikalier Beredskapskje mikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNFer tilgjengeligi NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterteberedskapsk jemikaliene skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av Myrhauker alle aktuell e borerelaterte beredskapskje mikalier i grønn/PLONOR og gul kategori. 14 4.1.4Kjemikalier i lukket system 3/7-10S Myrhauk Kjemikalier i brannvannsystem Det er innført krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsyst emer fra og med 1. januar2014hjemleti aktivitetsforskri ften §62. Maersk Guardian har benyttet kjemikalietTridol C AFFF 3 % i brannvannsyst emet. Dette branninhibere nde konsentratetinneharikke HOCNF. Det er per dags dato planlagt skifte av leverandørav brannskumtil Solberg Scandinavia og til deres nye fluorfri e brannskumRe-healingRF3LV med påkrevd miljødokumentasjo n i form av HOCNF.BrannskummetRe-healing RF3LV består av biologisk nedbrytbare stoffer somikke oppkonsentreres i næringskjeden slik som brannskum med fluorholdige komponentergjør. HOCNF-testing av produktet foregår på nåværende tidspunkt og resultatetvil gjørestilgjengelig i Nems Chemicals innen utgangen av 2015. Skummeter i bestillingog PONAS vil påse at substitusjon gjennomføres. Ved bruk fortynnes skumkonsentra tet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket drenasjesystem. Forbruk ved den årlige testen blir registrert og rapportert. En oversikt over borerelatert e beredskapskje mikalier og bruksområde er vist i vedlegg 13.2, i henhold til aktivitetsforskriften §67. 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø 4.2.1 Utboret kaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 1663 tonn. Oversikt over mengde kaksfra deulike seksjonene er gitt i tabell 4.3. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktorpå3,0 tonn kaks per m3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 4.3 Estimerte mengder generert kaksog utslipp av kakstil sjø. Seksjoner 36" 26" (inkl. pilothull) 171/2" 121/4" 8 1/2" Totalt: 4.1.5Beredskapskjemikalier Estimertlengde Totalt hullvolum Kaksgenerert Kaks utslipp til sjø Borevæske/skjebne (m) (m3) (tonn) (tonn) 70 33 100 100 Vannbasert/utslipptil sjø 720 246 739 739 Vannbasert/utslipptil sjø 1000 155 465 465 Vannbasert/utslipptil sjø 1386 105 316 Oljebasert/avfallhåndteres 391 14 43 Oljebasert/avfallhåndteres 1663 1304 15 3/7-10S Myrhauk 4.2.2 Utslipp av oljeholdig vann Maersk Guardian er delt inn i prosessom råder og rene områder. Prosessom rådene er fysisk adskiltmed5 - 10 cm høye spillkanter. Drenasje fra prosessom rådene (områdermedutstyrsomkan lekke olje/kjemikalier) går i lukket avløp til oppsamlingstankog videretil Enviro Unit renseanleg g. Regnvann og vaskevan n tas oppvedbruk av vakuumsug er og samles opp under dekk til oppsamlingsta nk og videretil Enviro Unit for rensing. Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennomet lukket systemtil oppsamlingsta nk, og eventuelt videre til Turbulo Compact separato r. I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosessersomkanmedføreutslipp. I disse områdene er det åpen drenasje til sjø for dreneringav regnvann.Disse drenene kan lukkes ved behov. Enviro Unit Olje/vann-separatore n Enviro Unit levert av MI Swaco er basert på en tredelt prosesssombestårav grovutskilling, flokkulering og filtrering. Hydrokarboninnholdetblir målt før renset vann blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skalikke overstige30 ppm som et vektet gjennomsnitt per måned (aktivitetsforskriften§60). Det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før denslippesut til sjø.Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegra d på riggen vil detoljeholdigevannetbli fraktet til godkjent mottaksanleg g i land for videre behandling. Turbulo Maersk Guardian er utstyrt med en IM O-godkjent olje/vann-separato ri maskinrommet(TurbuloCompact High Density separato r), og brukes primært til å rensevannsomblir samlet opp under dekk. Oljen separere s fra vannet uten bruk av kjemikalier.Vannmedoljeinnhold under 15 ppm går til utslipp til sjø. Dersom det ikke oppnåstilstrekkeligrensegra d på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videretil land. Compact separator Målinger av H2S-gass i det oljeholdige vannet som ikke oppnår god nok rensegra d blir gjennomførtfør avfallet sendes til mottaksanlegg et på land. 4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organiskkjøkkenavfallvil bli kvernet og sluppet til sjø. 16 4.2.2Utslipp av oljeholdigvann 3/7-10S Myrhauk 5 Utslipp til luft Utslipp til luft i forbindelse med boringen av 3/7-10 S Myrhauk vil omfatte avgasserfra dieseldrevnemotorer ombord. Maersk Guardian er utstyrt med fem kraftgeneratorerav typenCatepillar 3516-DITA og tre dieseldrevn e dekkskrane r. Riggen har erfaringsmess ig et dieselforbruk i størrelsesorde n 13 m3/døgn som inkludererbådekraftgeneratorer og dekkskrane r. Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3, og dieselen som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (0,05 %). Planlagt varighet for boreoperasjon en, inkludert uproduktiv tid, er estimert til 62 dager.Totalt dieselforbruk for aktiviteten er beregne t til 689,1 tonn. Utslipp til luft er vist i tabell 5.1. Utslippsfaktorer Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet til å estimere utslipp til luft av CO2, NOX og nmVOC, og veiledningen er ytterligere benyttet til å beregne utslippsfaktor for SOX spesifikt for dieselen (ref./04/). Tabell 5.1 Estimert dieselforbruk og utslipp til luft av klimagasser under planlagt aktivitet på M yrhauk. Forbrukdiesel (tonn) Utslipp CO2 (tonn) Utslipp NOx (tonn) Utslipp nmVOC (tonn) Utslipp SOx (tonn) 689,1 2184,5 48,2 3,4 0,7 Mil jøvurdering av utslippene til luft er presenter t i kapittel 8. 5 Utslipp til luft 17 3/7-10S Myrhauk 6 Avfallshåndtering Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesorteringog redusering av emballasje. Maersk Drillin g har et påkrevd HSSE-kurs som alle ansatte skal gjennomgå og beståfør defår jobbepårigg. Det inneholder elemente r som omhandler avfallssorteringog kjemikaliehåndtering. Dette kurset har 2 års gyldighet. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med langlevetid,samterstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen haretablertet systemfor avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse medretningslinjer gitt av Norsk olje og gass og som regnes som bransjestandard (ref./05/). Avfall blir sendt på land til avfallskontraktør, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. 18 6 Avfallshåndtering 3/7-10S Myrhauk 7 Utslippsreduserende tiltak Tiltak på riggen I forbindelse med boring av letebrønn 3/7-10 S Myrhauk med Maersk Guardian er følgenderisikoreduserend e tiltak mot utilsiktede utslipp identifisert på riggen: Tankkapasite t for oljeholdig vann Pressureize d Additive Boost system (PAB) for automatisk dosering av sementkjemika l ier All e områder hvor olje og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drenasjesyste m Brønnplanlegging Under selve brønnplanlegging en er det i tillegg blitt lagt vekt på risikostyring som enintegrertdel av planleggingsarbeid et. Design av brønnen og barrierer er gjort i henholdtil gjeldenderegelverk, industristandarder og interne krav og prosedyre r. Det er lagt vekt påå etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelse r kanhåndterespåensikker måte. Risikoidentifisering, -håndtering og -oppfølging er dokumenterti et risikoregister for prosjektet. Reduksjon av kjemikaliebruk Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementerings-kjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæskevil bringestil land for senere bruk. Blandesysteme t (PAB) ombord gjør at sementkjemikaliene til settes direkte i sementblander en, slik at restkjemikalier i blandetankenunngås.Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. 30" lederør skal bankes ned i sedimente t istedenfor å bore 36" hullseksjon og sementerelederøretpåplass. Dette redusere r bruk og utslipp av borevæske- og sementeringskjemikalier, samt utslipp av kaks/sedimente r. Substitusjon I henhold til produktkontrolloven §3a om substitusjons plik t foregår det en kontinuerligevalueringav alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Maersk Guardianog hoskontraktører av kjemikalier til bruk i bore- og brønnaktiviteter. Det er etablertutfasingsplan er for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen, sevedlegg 13.4. Rensing av Det er installert renseanleg g for oljeholdig vann fra prosessom råder på Maersk Guardianfor å reduseretransport av oljeholdig vann til land for behandling. Renset vannblir analysertog kontrollert for at innholdet av hydrokarbone r tilfredsstiller myndighetskravfør detgår til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegradombordpåriggen, vil spillvann bli sendt til land for videre destruksjon. oljeholdig vann Minimere utslipp til luft Utslipp av klimagasse r til luft redusere s blant annet ved å velge diesel med lavt svovelinnhold. 7 Utslippsreduserende tiltak 19 3/7-10S Myrhauk 8 M iljøvurdering av planlagte utslipp I henhold til aktivitetsforskriften §64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikaliersomplanlegges å brukes og slippes ut under den planlagte aktiviteten på Myrhauk.Miljørelatertekonsekvense r i forbindelse med boreoperasjon en antas hovedsakeligå haavgrenset effekt på bunndyr som følge av fysisk overdekning av bunnsedimenter. De største effektene kan forventes i nærområdet og representere r et sværtbegrensetareal. PONAS vurderer den planlagte aktiviteten til å kunne gjennomføres uten vesentlig negativekonsekvenserpåborestede t og havområdet for øvrig, på bakgrunn av kjemikalievalgog fokuspå å redusere skadelige utslipp. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lit e potensiale for bioakkumuleringog lav akutt giftighet for marine organisme r. Kjemikalier som er klassifiserti gul Y1-kategori forventest å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalieri gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Det planlegges ikke for forbruk og utslipp av kjemikalier i gul Y3klassifisering.Bruk av omsøkte røde kjemikalier begrense s til oljebasert borevæske, og vil undernormaleomstendighete r ikke gå til utslipp. Det samme gjelder bruk av detomsøktesvartekjemikaliet som vil holdes i lukket system. Det er per dags dato ikke funnetmermiljøvennlige alternativ for disse kjemikaliene med tilsvarende tekniskekvalifikasjoner. Borekaks og borevæskekjemikalier Sementeringskjemikalier 20 Ved boring av pilothull og topp- og intermediærseksjoner vil sjøvann/bentonitt, vannbasertborevæskeog borekaks slippes ut. Dette vil spres og fordeles i vannmassene avhengigav partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimenterei varierendeavstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakse t er finpartikulærtmaterialesom raskt vil fortynnes i vannmassen e og spres utover et størreområdemedliten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimenteringav borekakspå havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et megetbegrensetområdenær brønnen, i begrense t periode. Kjemikaliene som slippesut fra boringav seksjonen e med sjøvann/bentonitt (grønn/PLONOR miljøklasse)og medvannbasert borevæske (gul og grønn/PLONOR miljøklasse) er vurderttil ikke å habetydelig negativ effekt på miljøet. Sementkjemika l iene som slippes ut vil delvis sedimenter e raskt i nærområdet rundt borelokasjon,mensmindrepartikler kan fraktes lenger. Noen av komponenten e er vannløseligeog vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekommepåvirkningav marine organisme r vil være svært begrense t. Sementkjemikaliersomslippes ut i forbindelse med vasking av sementutsty r etter hversementjobber vurdert å ha liten effekt på miljøet. 8 Miljøvurderingav planlagteutslipp 3/7-10S Myrhauk Rigg- og hjelpekjemikalier Riggvaskemidd elet på Maersk Guardian er vannbaser t og består av en blanding av overflateaktivestoffermed gul (Y1) miljøklassifisering. Kjemikaliene som benyttes i olje/vann-separatoren er av gul (Y2) klassifisering. Dette er kjemikalier som slippesut i småmengderrelativt til forbruk. For gjengefette t som benyttes til å smørefôringsrørog borestreng går 10 % av forbruk til utslipp. For jekkefettet med gul (Y1) miljøklassifisering er utslipp estimert til 100 % av forbruk. Mindre mengderfettfraksjonerav både gjenge- og jekkefett kan løses i sjøvann. Til bruk på ROV vil hydraulikkvæskenmed miljøklasse gul kun slippes ut ved høy belastning av armeneog er konservativt estimert til 50 % av forbruk. PONAS vurderer utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier under planlagt aktivitet til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Beredskaps- Av sikkerhetsmes sige årsaker kan borerelaterte beredskapskje mikalier komme til anvendelsei borevæsken,ved sementerin g eller ved spesielle problemer. De aktuelleborerelaterteberedskapskjemi kaliene er vurdert og godkjent i henhold til internekrav. Borerelaterte beredskapskje mikaliene er i PLONOR og gul miljøklasse. kjemikalier Utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjekte t vil være dieseldrevn e motorer i forbindelsemedkraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt)og lokaleeffekter (bakkenær ozon, forsuring og lignende). 8 Miljøvurderingav planlagteutslipp 21 3/7-10S Myrhauk 9 M iljørisiko og beredskap Et sammendra g av miljørisiko- og beredskapsana lysen for Myrhauk (ref./06/), (ref./13/)er gitt i kapitlene nedenfor, samt PONAS sitt forslag til beredskaps løsning. 9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Regelverkskra v til miljørettede risiko- og beredskapsana lyser ved akutt oljeforurensningharblitt hensyntatti analysen e utarbeidet i forbindelse med denne søknaden.Spesieltrelevante deler er: Styringsforskriftens §16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenhen g mellom analyser. Styringsforskriftens §17, om risikoanalyser og beredskapsana lyser. Rammeforskriftens §11, om prinsipper for risikoreduksjon og §48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt §20 om samordning av beredska p til havs og §21 om samarbeid om beredska p. Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredska p. 9.2 Gjennomførte analyser Analyse av miljørisiko og beredskapsbeh ov er gjennomført i henhold til Norsk olje og gasssineveiledningerfor denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalgog brønndesig n. For letebrønn 3/7-10 S Myrhauk har Akvaplan-niva gjennomført en full miljørisikoog beredskapsanalyse (ref./06/) for perioden mars tom. juni. Grunnet utsettelse av borestartble detutført en oppdatert analyse av miljørisiko for perioden juli tom. desember,beskreveti et tilleggsnotat til miljørisiko- og beredskapsana lysen (ref./13/).Beggeanalysene er basert på helårlige oljedriftsanalyser med referanseoljesombestrepresentere r den forventede fluidsammense tningen. Utstrømningsraten e som miljø- og beredskapsana lysene er basert på er hentet fra en spesifikk"Blowout & kill "-analyse som er utført for brønnen (ref./07/). Beskrevne resultater i foreliggende søknad er basert på den oppdaterte analyseperioden, juli-desember. 22 9 Miljørisiko og beredskap 3/7-10S Myrhauk 9.3 Akseptkriterier PONAS har som mål å minimere effekten av operasjone r på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtererisiko for uønskede hendelse r, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelseinnenhelse,sikkerhet, miljø og kvalitet. Det er tatt stilling til hvilken sannsynlighe t som akseptere s for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. I Norsk olje og gass sin veiledning for miljørisikoanalyser (ref./08/)er detgitt et eksempe l på hvordan den forventede restitusjonst iden etter en miljøskadekanbenyttessom grunnlag for akseptkriterier. PONAS har valgt å benyttestrengereakseptkriterier enn dette eksempele t, og har utarbeidet operasjonsspesifikke akseptkriterier som vist i tabell 9.1. Tabell 9.1 PONAS sine akseptkriterier for aktiviteten. Kriteriene er strengere enn eksemplene vist i M I RA metodebeskrivelse. Betegnelse Varighet av miljøskade Operasjonsspesifiktakseptkriterium(per operasjon) 9.4 Konsekvenskategori Mindre Moderat 0,1 1 år (1) 1 3 år (3) 1 x 10 3 2,5 x 10 4 Betydelig 3 10 år (10) 1 x 10 4 Alvorlig > 10 år (20) 2,5 x 10 5 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskreveti kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med strømforholdsomførertil at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsakforventeså omfatte Nordsjøbassenge t og Skagerrak, men også sørlige deler av Norskehave t. Planlagt borestart juli/ august 2015 Planlagt borestart er juli/august 2015. Planlagt varighet for boreoperasjon en er 62 dager.En utblåsningkanskje når oljeførende lag er eksponert. Analyseperiod en for miljørisiko beregnesfra dette tidspunkt med følgetid for oljen etter eventuelt langvarigeutblåsninger.Lengste varighet for denne aktiviteten er tiden det tar å boreenavlastningsbrønn, estimert av PONAS til 62 dager. I tillegg følges oljen i 30 dager,og analyseperioden tar høyde for en eventuell ytterligere forsinkelse i borestart.Miljørisiko og beredskapsbeh ov er dermed analysert for perioden juli til og meddesember(6 måneder). Total miljørisiko beregne s for denne perioden. I tillegg beregne s månedsvis miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbeh ov beregnes per måned gjennom året. 9.3Akseptkriterier 23 3/7-10S Myrhauk 9.5 Egenskaper til referanseoljen Bream råolje Bream råolje er valgt som referanseolj e. For denne råoljen er det gjennomført et forvitringsstudie(ref./10/), resultaten e fra denne er gjort tilgjengelig på NOFO sitt nettsted (www.nofo.no). Råoljen danner emulsjoner med ulikt vanninnhold under ulike temperature r. Under sommerforhold(13 °C) haremulsjonen et maksimalt vanninnhold på 74 %, mens emulsjonenundervinterforhold (5 °C) har et maksimalt vanninnhold på 61 %. Fullt vannopptaknåsi løpetav ca. 6 timer ved 15 m/s vindstyrke og etter mer enn 5 døgn ved 2 m/s vindstyrke. Levetid på havoverflaten Resultate r fra referansebeti ngelser viser at Bream råolje har relativt lang levetid på havoverflatenvedlavevindstyrker, og at restmengd e oljeemulsjon er avhengig av temperatur.Ved 13 °C og 5 m/s vind er 63 % av oljen igjen på overflaten etter 5 døgn,medet volum av oljeemulsjon som er 245 % av utslippsvolumet. Ved samme vindforholdog temperatur5 °C er restmengd e olje på overflaten 70 %, med et volum av oljeemulsjonsomer 177 % av utslippsvolumet. Ved sterk vind (15 m/s) er detikke oljeemulsjonigjen på overflaten etter 3 - 4 døgn. Gjennomsnittlige vind- og sjøtemperaturfor hold som er forventet på borelokasjone n er i begynnelsenav analyseperiode n sommerforhold (5 m/s og 16 °C) og i slutten av periodenvinterforhold(9 m/s og 8 °C). Under sommerforhold ene er ca. 80 % av oljen igjen påoverflatenetter 1 døgn, og ca. 70 % etter 5 døgn. I slutten av perioden (vinter) er ca.60 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 21 % etter 5 døgn.Volumeneav oljeemulsjon ved samme tidspunkter er henholdsvis 192 % og 246% av utslippsvolumeti sommerperiode n og 152 % og 54 % i vinterperioden. Dispergerbarhet Emulsjonen som dannes er i sommerperiode n (med forventet vindstyrke 5 m/s) angittå værekjemiskdispergerba r i en halv time etter utslipp, og deretter "redusert kjemiskdispergerbar".Ved vinterforhold (med forventet vindstyrke 10 m/s) er dispergerbarheten forventet å være dårli g umiddelbart, og redusert kjemisk dispergerbarvedlavestevindstyrke. Tidsrommet for kjemisk dispergerbarh et avhengerav vindstyrkeog emulsjonsdann else, og er lengre ved lave vindstyrker enn ved høye. Oljen danner emulsjoner med viskositet høyere enn 10 000 cP etter 4 døgn under forventedeforhold i sommerperioden og etter 8 timer under forventede forhold i vinterperioden. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et merpresistuttrykk for oljens posisjon etter utslipp ved at det tas hensyn til endringeri værgjennomsimuleringsperioden. For detaljert massebalans e og endringer i ulike egenskape r som en funksjon av tid etterutslipp,temperaturog vindforhold vises det til forvitringsstudien (ref./10/). 24 9.5 Egenskapertil referanseoljen 3/7-10S Myrhauk 9.6 Dimensjonerende hendelser En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boring ble identifisert som den dimensjonerende definertefare- og ulykkessituas j onen (DFU) for miljørettet risikoog beredskapsana lyse. Acona Flow Technology har gjennomført simulering av utstrømningsrate r fra Myrhaukfor PONAS(ref./07/). Ratene ved et overflateutslipp fra Myrhauk ble plassert i fir e grupper som følger, og disserateneble benytteti oljedriftssimuleringer: Overflateutslipp 2241 Sm3/d (varierende fra 1921 til 3423 Sm3/d) (60 % av overflateutslippene) 5106 Sm3/d (varierende fra 4714 til 5181 Sm3/d) (23 % av overflateutslippene) 7578 Sm3/d (varierende fra 5877 til 8796 Sm3/d) (15 % av overflateutslippene) 15074 Sm3/d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoare t er eksponer t (2,3 % av overflateutslippene) Restriksjone r i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassen e ved utslippfra sjøbunnen.Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Myrhauk ble plassert i fem gruppersomfølger,og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: Sjøbunnsutslipp Vektede rater 1982 Sm3/d (varierende fra 1955 til 2039 Sm3/d) (42 % av sjøbunnsutslippe ne) 5336 Sm3/d (varierende fra 4813 til 5914 Sm3/d) (28 % av sjøbunnsutslippe ne) 3 2947 Sm /d (varierende fra 2742 til 3403 Sm3/d) (18 % av sjøbunnsutslippe ne) 8686 Sm3/d (varierende fra 7158 til 8978 Sm3/d) (10 % av sjøbunnsutslippe ne) 3 15287 Sm /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoare t er eksponer t (2,3 % av sjøbunnsutslippe ne) Vektet rate for overflateutslipp er 3987 Sm3/d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 4050 Sm3/d. Sannsynlighe t for overflateutslipp er vurdert å være 55 %, og for sjøbunnsutslipp45 %. Vektet varighet er henholdsvis 12,5 dager ved overflateutblåsningog 20 dager ved sjøbunnsutblåsning. Rategruppen e for Myrhauk medtilhørendefrekvenserer vist i miljørisikoanalysen. Oljedriftsberegninger med henholdsvis2, 15 og 75 døgns varighet av utslippet ble gjennomført for hver enkelt rategruppe. 9.6 Dimensjonerende hendelser 25 3/7-10S Myrhauk 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurse r i området er beskreve ti miljørisiko- og beredskap sanalyse n. (ref. /6/, /13/) 9.7.1 Fisk I Nordsjøen og Norskehave t er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter.Datasett fra Havforskningsinstituttet (HI) er benyttet for å vurderepotensialetfor overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Myrhauk. Av fiskeressurse r er det få arter som gyter i analyseperiod en (juli-desembe r) i det aktuelleområdet:makrell(Scombe r scombrus) (juli-juli), brisling (Sprattus sprattus) (arten har lang gyteperiode, den viktigste er mai-juni), samt atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desembe r-mai). Disse artene er vurdert i en "Trinn 1" miljørisikoanalyse. Fiskearten e det ikke foreligger datasettegnet for overlappsanal yse for, ansee s ikke å hatilstrekkeligveldefinerte gyteområder til at det utgjør noe konfliktpotensial fra Myrhauk. 9.7.2 Sjøfugl Ulik e økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning.I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppenebasertpåartenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare overforoljeforurensning,og trekkmønstre som påvirker deres utbredelse gjennom året.Det er ogsårelevant å dele dem inn etter geografisk tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært,i forhold til å vise konfliktpotensial med oljeforurensning fra en bestemtaktivitet. I denfølgende beskrivelse n av artene tas det utgangspunk ti atferdsinndelingeni økologiske grupper, mens beskrivelse n av datasetten e best gjøresmedutgangspunkti tilstedeværelse i kystsone, strandson e eller i åpent hav i dengjeldendesesongen.Analyseperiode n (juli tom. desembe r) dekker siste del av hekkeperioden,høsttrekket og første del av overvintringen (ref./13/)). Det er langt færre hekkende sjøfugl i Nordsjøen og Skagerra k enn i Norskehave t og Barentshavet,menhekkeområdene er viktige lokalt og kan utgjøre viktige områder for norskebestanderav sørligere arter. I trekkperiodene er det meget viktige rasteområderfor bådehøst- og vårtrekk. Kystområdene i Norskehave t og Nordsjøen er viktige overvintringsområder for en rekke arter, også trekkfugler som hekker lengernordi sommerhalvå ret. Langs kysten av Rogaland og Vest-Agder er det flere viktige fugleområder,også med Ramsarstatu s. Det ligger også viktige sjøfuglområdermedverne-og Ramsarstatu s i influensområdets danske, svenske, tyske,nederlandskeog britiske del. Datasetten e for sjøfugl i åpent hav dekker også Nordsjøen og Skagerra k, og vil fangeoppmiljørisiko pådansk, svensk, tysk, nederlands k og britisk sektor. De kystnæredatasettene dekker kun norskekyste n. 26 9.7 Naturressurser i området 3/7-10S Myrhauk Mil jørisiko er analysert for samtlige arter som det foreligger datasettfor i SEAPOP i åpenthavog kystnært.De mest utsatte alkefuglene lomvi, lunde og alke har flere hekkeområderi analyseomr ådet og har helårli g tilstedeværelse. Alkekonge og polarlomvier til stedei Norskehave t og Barentshave t og i Nordsjøen i deler av året. Krykkje, havhestog havsule er til stede hele året i analyseom rådet i åpent hav. Kystnærter krykkje og havsule til stede hele året, mens havhest er til stede deler av året,blantannethelehekkeperioden (mars til august), som sammenfalle r delvis med analyseperiodens førstedel. Enkelte av de kystbundne dykkerne; ande-, lom- og dykkerartenehekkerinnlands og trekker til åpent vann ved kysten for myting eller næringssøkutenomhekketiden, og er til stede i analyseom rådet fra høsttrekket og i overvintringen.I delerav analyseperiod en kan derfor også disse artene være utsatt for oljesøli kystsonen,spesielt i trekkperioden. Mil jørisiko for disse artene vil varieresværtmyegjennomåret. Mange av Ramsarom rådene innen influensområdet er viktige for sjøfuglhele året også utenfor Norges grenser. Av de kystbundne overflatebeitendesjøfuglene er sildemåke til stede i analyseom rådet hele året. Makrellterneog rødnebbte rne er trekkfugler som hekker i analyseom rådet, men som kun er til stedei hekkeperioden mai til septembe r. Vadefugl er spesielt til stede i gruntvannsområder, mangeav disse områdene har Ramsarstatu s. 9.7.3 M arine pattedyr Haverten har en utbredelse i deler av analyseom rådet, fra Rogaland og nordover, samti Danmark(Vadehavet ). Deler av analyseperiod en sammenfalle r med havertenskasteperiode(september-desembe r). I både kaste- og hårfellingsperioder er dyrenenoemersårbarefor oljeforurensning, og de samles i større antall på skjær og holmeri ytre kystsone. Det er mange viktige lokaliteter for havert i analyseområdet. Rogalands bestande n er antatt å være beslektet med havert i britiske kolonier,og artenobserveres trekkende over Nordsjøen gjennom området. På Kjørholmane/Rotti Rogaland er det en koloni av havert, og denne er antatt å være genetiskatskilt fra havertbestanden e lenger nord langs norskekyste n. Viktig e områderfor havertlengernord er Frøya og Froan i Sør-Trøndelag, som forventes ikke å kunneberøresav utslipp fra letebrønn Myrhauk. På dansk side er det noe havert i Vadehave t. Steinkobbe n er også utbredt i analyseom rådet, hovedsakelig inne i fjordene. Datasettenesomer egnetfor miljørisikoanalyse dekker norskekyste n, de potensielt berørtebestandene vil i hovedsak være Rogaland-Lopphavet-bestande n og Oslofjordbestanden. Pådansk side er det steinkobbe også i Vadehave t. Steinkobbe kasteri sommermånedene juni og juli, og har høyeste sårbarhet i kasteperiode n. Hårfelling foregåretterkasting, i juli - august, da arten også nødig går i vannet og sårbarhetenogsåer noehøyere. 9.7.2Sjøfugl 27 3/7-10S Myrhauk 9.8 Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av MEMW (OSCAR). Influensområdet på vannoverflate n er vist i figur 9.1 og influensområdet for olje i vannsøylen er vist i figur 9.2 for raten over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet.Dettescenarietvurderes å være mest representativ t for miljørisiko og er ogsåbenyttettil analyseav miljørisiko for fiskeressurse r (scenarietutgjør 34 % av frekvensbidragetfra overflateutslipp). Figur 9.1 Overflateutslipp av midlere rate og varighet. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med midlere rate nærmest vektet og varighet nærmest vektet varighet 5106 Sm3/døgn i 15 døgn (juli-desember). 28 9.8Drift og spredningav olje 3/7-10S Myrhauk Figur 9.2 Olje i vannsøylen ved overflateutslipp av midlere rate og varighet. Sannsynlig THC-konsentrasjon ppb i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest over vektet rate og -varighet 5106 Sm3/døgn i 15 døgn (juli-desember) Når sannsynlighet sbidraget fra hvert scenario inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten 14,8 % i analyseperiod en. I analyseperiod en er maksimal strandingsmen gde 201 399 tonn, dimensjoneren de strandingsmengde (95-prosentil) er 281 tonn. Korteste drivtid i analyseperiod en er 11,5døgn,95-prosentilkorteste drivtid er 28,5 døgn. 9.8 Drift og spredningav olje 29 3/7-10S Myrhauk Influensområdet for strand er vist i figur 9.3. Høyeste strandingssan nsynlighet er langsvestkystenav Danmark. For lengre varigheter er det også en del stranding langsRogalandskysten, ytre Oslofjord, vestkysten av Sverige og Waddense eområdet(Vadehavet)i Tyskland og Nederland. Figur 9.3 Olje kystruter ved overflateutslipp med midlere rate og varighet. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 dager 5106 Sm3/døgn i 15 døgn (juli-desember). Resultate r fra oljedriftssimuleringer basert på en rekke andre scenarier er presenter ti kapittel5 i miljørisiko- og beredskapsana lysen (ref./6/) samt i oppdatert analyse (ref./13/). 30 9.8Drift og spredningav olje 3/7-10S Myrhauk 9.9 M iljørisikoanalyse Mil jørisikoanalysen er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOPsin database,påde arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser,for strand,samt for utvalgte arter av fisk. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle disseartene,noe som gir et omfattende resultatset t. For sjøfugl er det analysertmednyetilrettelagte data fra 2013 for kystnær tilstedeværelse og i åpent hav.I tillegg er nylig oppdaterte data fra Meteorologisk institutt for målinger av vind og temperaturoffshore og 2013 utgaven av Scandpower s rapport om frekvenserfor utblåsning(ref./09/) benyttet i analysen. Resultaten e fra miljørisikoanalysen er beskreveti miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./06/) samt den oppdaterte analysen (ref./13/). 9.9.1 Fisk Oljekonsentra sjoner i vannsøylen (THC) er benyttet i en "Trinn 1" miljørisikoanalysefor fisk. Til denne analysen er resultater med MEMW 6.2 (OSCAR)benyttet(sekapittel 9.8). Artene som gyter i analyseom rådet i deler av analyseperiod en er: makrell (Scombe r scombrus) (juli - juli), brisling (Sprattus sprattus) (arten har lang gyteperiode,denviktigste er mai - juni), samt atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desembe r - mai). Resultate t viser at det er lite overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THCkonsentrasjon>50 ppbog gytefelt for makrell og atlantisk kveite. Gyteområdene for dissearteneer megetstore, og basert på at det er minimalt overlapp mellom olje i vannsøylenog gytefeltfor disse artene ansee s miljørisikoen for fiskeressurse rå væresværtlav for denomsøkte aktiviteten. 9.8Drift og spredningav olje 31 3/7-10S Myrhauk 9.9.2 Sjøfugl Det er beregne t bestandsta p og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs databas e. Resultaten e viser at sjøfugl både i åpent hav og kystnært er utsatt. Datasetten e over åpenthavdekkerogsåkystområdene til de andre landene i analyseom rådet, mens kystnæredatasettkun dekker norskekyste n. I hekkesesonge n har kystdatasette ne buffersonerut fra kolonien, som gjenspeiler funksjonsområder for næringssøk. Beregnet høyeste miljørisiko i åpent hav er meget lav. Høyeste utslag er for havhest i Nordsjøen,med1,7 % av akseptkriteriet i skadekategor i "Moderat", 0,4 % av akseptkriterieti kategori "Mindre", under 0,04 % i kategori "Betydelig" og under 0,01% i kategori"Alvorl ig". Deretter følger fiskemåke, som slår ut i kategori "Moderat"med1,6 % av akseptkriteriet og 0,7 % i kategoriene "Betydelig" og "Alvorlig". Svartbaki Nordsjøen slår ut med i overkant av 1,6 % i kategori "Moderat".Av alkefugleneer det alkekonge i Nordsjøen som slår mest ut, med 1 % av akseptkriterieti kategori "Moderat" og 0,7 % i kategori "Betydelig". Også lunde harutslagi kategori"Al vorlig", med 0,4 % av akseptkriteriet, lomvi slår ut med i overkantav 0,1 % av akseptkriteriet i samme kategori. Utslag i miljørisiko i Nordsjøen er vist i figur 9.4. I Norskehave t er det svært lave utslag. Figur 9.4 Utslag i miljørisiko i Nordsjøen. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav, Nordsjøen juli-desember. Nordsjøen omfatter havområdene mellom alle de berørte landenes kystlinjer. 32 9.9.2Sjøfugl 3/7-10S Myrhauk Mil jørisikoen kystnært er høyest i delen av analyseperiod en som omfatter hekkeperiodenog er høyest for kystnære ressurse r med store funksjonsområder (storedistanserfor næringssøk). Høyeste utslag kystnært er i underkant av 2,25 % av PONASsineakseptkriterier i kategori "Alvorli g" for sildemåke, deretter følger makrellternemed1,25% av akseptkriteriet i kategori "Alvorli g". De høyeste utslagenei miljørisiko kystnært er vist i figur 9.5. Figur 9.5 Høyeste utslag i miljørisiko kystnært. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav høyeste utslag juli-desember. 9.9.3 M arine pattedyr Det er gjennomført kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for steinkobbeog havertkystnært på fastlandet. Det er lave utslag på kystsel i MIRA-analysen e. Kasteperiode n for steinkobbe i juni-juli etterfølgesdirekte av hårfelling i juli-august, i hele denne perioden har steinkobbehøyereutslag.Utslaget for Skagerrak-Oslofjordbestanden av steinkobbe er under0,4 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorli g" i juli-desembe r. I septembe r til desemberharhavertenkasteperiod e, og dette gir dermed et lite utslag i siste del av analyseperioden, under0,075 % av akseptkriteriet i "Moderat". Det viktige området for nise er gyldig for hele året. Overlappsanal yse mellom scenarietsomanseesmestrepresentati v for overflateutslipp (raten over vektet og 9.9.2Sjøfugl 33 3/7-10S Myrhauk varighet nærmest vektet) for viktige områder for nise (hele perioden) viser at det er et ikke-kvantifiserbartpotensial for konflikt med nise. Overlappskart et for dette er vist i miljørisikoanalyse n (ref./06/). 9.10 Beredskapsanalyse Beredskapsana lysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode som er innen rammeneav NorskOlje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsana lyse og medforutsetningersombeskrevet hos NOFO og i Statoil sin dokumentasjo n. Aktiviteten lokalisert i et område med god tilgang på beredskapsres surser, og det er ikke knyttetspesielleutfordringer til de forventede vind-, bølge- og lysforholdene for aktiviteten. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lysforhold,bølge-,temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden.Videreer analysen gjennomført for å identifisere beredskaps løsninger somkanmøtedeytelseskrav som PONAS har satt for aktiviteten. Det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmes sige vurderinger er koblet mot deutslippsscenariene somer beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap,blantanneti form av identifiserte fokusområder for utsatte miljøressurseri åpenthav og kyst. Strømningsrater Beregned e utstrømningsrate r ved tap av brønnkontroll under boringen varierer fra lavetil moderathøye.Vektet utstrømningsrate ved et ukontrollert overflateutslipp underboringer valgt somdimensjoneren de for beregning av beredskapsbeh ov, 3 beregne t til 3987 m /d. Referanseolje n har lav nedblanding og en relativt lang levetid på havoverflaten underforventedevindforhold. Referanseolje n har et medium til høyt voksinnhold, noesomkangi behovfor tilleggskapas i tet samt oljeopptakere av typen Hi-Visc eller tilsvarende. Fokusområder for beredskapen Mil jørisikoen er vurdert som lav for de analyserte ressursen e. Beskyttelse av sjøfugl pååpenthavog kystnærtvil ha miljømessig fokus ved en eventuell hendelse. Fokus påeffektivt opptakpååpent hav og i ytre kyst før oljen når mer skjermede områder og landvil væreeffektivt, spesielt da en del områder med høy treffsannsynlighet kanhavanskeligeoperasjonsforhold. Spesielt ved langvarige hendelse r som strekkerseginn i hekkesesongen er beskyttelse av kystområdene vikti g. Mil jørisiko for fisk og marine pattedyr er lav. For strandhabitat er er det foretatt en overlappsanalyse av oljemengder, drivtider og antallet berørte modellruter innen utvalgteområderog Ramsarområder. Det er en moderat lav miljørisiko for disse habitatene. 34 9.9.3Marinepattedyr 3/7-10S Myrhauk Oppsamling Den havgående beredskape n har som målsetning å bekjempe utslippet nær kilden, mensforurensningener relativt samlet. Effektiviteten av mekanisk oppsamling vil varieremedværforholdene . Under optimale forhold med lite bølger vil effektivitetenkunneværeopp mot 80 %. Oppsamling nær kilden vil ha en positiv effekt vedå reduseremulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndrift av olje til kystsonen.Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelsepåoljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Utstrømning med dimensjonerende rate(3987 m3/d) gir maksimale emulsjonsmeng der i underkant av 3 5100 m /d ved 5 m/s vind (etter 12 timer) og i underkant av 6900 m3/d etter 12 timer ved 10 m/s vind. Kjemisk dispergering er, etter søknad til Kystverket, et alternativ eller supplemen t til bekjempelsedersomoljen ved test viser seg å være dispergerba r og tiltaket viser segå kunneføretil lavere miljøbelastning totalt. Bream referanseolj e har redusert kjemiskdispergerbarhet etter 6-12 timer ved lave vindstyrker og er bare dispergerbardenførstetimen ved 15 m/s (sommerforhold). Ytelseskrav PONAS har i sine ytelseskra v valgt å legge 95 prosentil av minste drivtid (29 døgn) og strandetemulsjonsmeng de (281 tonn) til grunn for dimensjonerin g av beredska pi kyst- og strandsone.Gitt effekten av en havgående beredska p som møter ytelseskravene skalberedskap i kyst- og strandson e være i stand til å bekjempe om lag 140tonnemulsjon(14 tonn per dag i 10 dager). 9.10Beredskapsanalyse 35 3/7-10S Myrhauk 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsana lysen anbefales det at i forbindelse med boringen av Myrhauketableresenberedskapsløsning med hovedelemente r som beskreve t nedenfor.Denneløsningenvil møte PONAS sine ytelseskra v for aktiviteten. Deteksjon og kartlegging Deteksjon skjer ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensore r (f. eks. volummonitoreringi boresystemer, oljedetektere nde radar, IR kamera, satellitt) samtvisuelleobservasjon er. Kartlegging skjer gjennom en overvåkingsplan utarbeidet av NOFO. Havgående beredskap Anbefalt oljevernbered skap for havgående systemer er tre systeme r for sommerhalvårog fire systemer for vinterhalvår (etter 1. oktober) i Barriere 1 og 2. Brønnen er lokalisert i et i et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivåog godtil gjengelighet av OR-fartøy. Nærmeste system er Ekofisk områdeberedskap (ca.55 km vest) og med standard frigivelsestider vil første system kunnehaenresponstidpå9 timer. Med utgangspunk t i resultatene fra miljørettet beredskapsana lyse har PONAS inkludertoperativeaspekter, som innebærer en økt tidsramme for full t utbygd havgåendeberedskapfra 20 til 24 timer. Etter NOFOs og PONAS' oppfatning vil økt tidsrammepå4 timer kunne gi en mer robust og fleksibel beredskaps løsning ennbestoppnåelige,derytterligere tre systeme r (Balder/Jotun, Troll, Tampen) vil kunnebenyttesi denhavgående beredskape n. Denne til nærmingen gir også mulighetfor å økeinnsatsen med 100 % innenfor samme responstidsvi ndu. På bakgrunn av en samlet vurdering planlegger PONAS derfor en beredskapsløsning medfullt utbygd havgående beredska p (Barriere 1 og 2) innen 24 timer. Kystnær beredskap 36 Gitt effekten av en havgående beredska p som møter ytelseskraven e skal beredska pi kyst- og strandsoneværei stand til å bekjempe ca 140 tonn emulsjon. Ved en tilførsel til kystsonenover en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 14 tonn per døgn.Innenområdetmedmer enn 1 % treffsannsynlighet er det 2 utvalgte områder i Norge(Hvalerog Lista) med tilhørende miljøstrategiske planer. Disse områdene har enberegnet95-prosentilav minste drivtid på henholdsvis 46 døgn og 68,5 døgn, somer lengreennresponstidskravet i disse barrierene (20 døgn). Langs kysten av Danmarker det6 Ramsarom råder med høyere strandingssan nsynlighet enn 1 % i gjennomsnitt.Denlavesteav de beregned e 95-prosentilene av minste drivtid for disseer i overkantav 32 døgn. En grunnberedska p for disse innen 20 døgn vil også møteaktivitetensytelseskrav med hensyn til kapasitet. Totalt 6 kystsysteme r på plassinnen20 døgnvurderes å være en god beredskaps løsning for kystnær innsats. 9.11Forslagtil beredskapmot akuttforurensning 3/7-10S Myrhauk Strandrensing Ressurse r allokeres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengdeoljeholdigavfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Dispergering Mekanisk bekjempels e vil være primære bekjempelsess trategi. Ved et evt. utslipp vil dettasprøversomtestes for kjemisk dispergerbarh et. Basert på resultaten e av prøvetakningog envurdering av netto miljøeffekt av tiltaksalternativer vil det evt. søkesom tillatelsetil bruk av kjemisk dispergering. Miljøundersøkelser Mil jøundersøkelser skal startes senes t 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk oljevernplan/ beredskapspla n med til hørende brodokumente r vil bli utarbeideti detalji god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøy/system-/basenivå hvilke ressurse r som inngår i beredskaps løsningen, på en slik måteat denkandannegrunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det vil sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at PONAS sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninge r slik at denneeffektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasitetentil enaktuell hendelse. Verifikasjon Det vil bli gjennomført verifikasjon av beredskaps løsningen som etableres for aktiviteten,medutgangsp unkt i brønnspesifikk oljevernplan/ beredskapspla n og ressursersombeskrivesi denne. Dette vil bli gjennomført som en øvelse med NOFO. Det gjøres oppmerkso m på at ved en eventuell hendelse vil ressurse r mobiliseres i henholdtil situasjonensbehov. 9.11Forslagtil beredskapmot akuttforurensning 37 3/7-10S Myrhauk 10 Kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp Rapportering og oppfølging av Al l rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønn3/7-10S Myrhauk vil bli gjort i henhold til myndighetskra v og interne retningslinjer.De sammekrav gjelder for underleveran dører. Rapportering av borevæske,sementog sementeringskjemikalie, oljeholdig vann og behandlingskjemikalier, kaks og avfall vil utføres av den enkelte leverandør. forbruk og utslipp Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel vil utføres av boreentrepre nør. PONASståransvarligfor kvalitetssikring og oppfølging av innrapporterte data. Tilgang til HOCNF og Kjemikalier omfattet av aktuelt regelverk og omsøkt aktivitet skal være godkjente av operatørog HOCNFtilgjengelige i NEMS Chemicals. HMS-datablad Rapportering av endringer Miljøregnskap PONAS evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for boringav brønnen.Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammenmedendretforbruk/utslipp rapportere s i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhete n. PONAS benytter miljøregnskapssyst emet NEMS Accounter for rapportering og registreringav miljødata. Rapporteringe n følges opp i henhold til tillatelse til virksomhetetterforurensningsloven. Rapporterings pliktig e utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stillesi styrings-og aktivitetsforskriften. 38 10 Kontroll, måling og rapporteringav forbruk og utslipp 3/7-10S Myrhauk 11 11 Referanser Referanser 01 Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (TA 2847) 02 Gardline, 2013. NCS Block 3/7 Myrhauk Site Survey, PL375 - 2198-0613-PREM 03 Akvaplan-niva, 2011. Miljøundersøkelse Region I 04 Norsk olje og gass(tidl. OLF), 2004. 044 Anbefalte retningslinjer for utslipssrapportering (rev. 2014) 05 Norsk olje og gass (tidl. OLF), 2004. 093 Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten (rev. 2013) 06 Akvaplan-niva, 2014. Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 37/-10S (Myrhauk) i PL 539. Akvaplan-niva rapport nr: 6812.01 07 Acona 2013. Blowout and dynamic wellkill simulation of Myrhauk 3/7-10S exploration well, rev 1. Acona rapport AFT-2013-0671-001 08 Norsk olje og gass(tidl. OLF), 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) 09 Scandpower, 2013. Blowout and Well Release Frequencies - Based on SINTEF Offshore Blowout Database. BlowFam edition. Report no 80.005.003/2009/R3 10 SINTEF, 2011. Weathering properties of Bream Crude Oil related to Oil Spill Response. SINTEF A19404. 11 Statoil, 2013. Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S:, Boye, A., Sørnes, T., Rasmussen, S.E. (2013). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Statoil Document 12 Fugro Geoconsulting Limited, 2014. Geotechnical report no. J11227-2, Laboratory and in situ data with jack-up rig analysis, Myrhauk geotechnical site investegation 2013 block 3/7, Norwegian sector, North Sea 13 Akvaplan-niva, 2014. Endring i miljørisiko ved forskyvning av boretidspunkt. Akvaplan-niva Memo. Prosjekt 6212. 16 s. 39 3/7-10S Myrhauk 12 Forkortelser BAT Best Available Technology BOD Bionedbrytbarhet BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner HI Havforskningsinstituttet HMS Helse, miljø og sikkerhet HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap OR Oil Recovery OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) P& A Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging) PL Produksjonslisens PLONOR Pose Little or No Risk PONAS Premier Oil Norge AS RKB Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk ROV Remotely Operated Vehichle (fjernstyrt undervannsfartøy) SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl SUT Samsvarsuttalelse SVO Svært Verdifulle Områder TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder TVD True Vertical Depth 12 Forkortelser 3/7-10 S Myrhauk 13 Vedlegg 13.1 TABELLER M ED SAM LET OVERSIKT OVER OM SØKTE KJEM I KALIER Tabell 13.1 Forbruk/utslipp av vannbaserte borevæske til boring av 3/7-10 S M yrhauk. Handelsnavn Funksjon Barite Bentonite OCMA DuotecNS Glydril MC PolypacELV KClsalt SodaAsh Trol FL Totalt: Vektmaterial Viskositetsmiddel Viskositetsmiddel Leireinhibitor Væsketapsmaterial Leireinhibitor pH kontroll Væsketapsmaterial Miljø klassifisering Grønn Grønn Grønn Gul Grønn Grønn Grønn Grønn Forbruk (tonn) 576,6 41,4 6,3 20,5 6,3 239,6 2,1 19,0 911,7 Utslipp (tonn) Grønn 576,6 100 41,4 100 6,3 100 20,5 6,3 100 239,6 100 2,1 100 19,0 100 911,7 Gul % av stoff Y1 Y2 Y3 Forbruk (tonn) Gul Y1 Y2 Grønn 576,6 41,4 6,3 100 Y3 Utslipp (tonn) Gul Y1 Y2 Grønn 576,6 41,4 6,3 20,5 6,3 239,6 2,1 19,0 891,2 Y3 20,5 6,3 239,6 2,1 19,0 891,2 20,5 20,5 Tabell 13.2 Forbruk/distribusjon av oljebasert borevæske til boring av 3/7-10 S M yrhauk. Handelsnavn Funksjon Barite CalciumChloride EDC99DW Lime OneMul VersatrolM VGSupreme Totalt: Vektmaterial Alkalitetsmiddel Baseolje Alkalitetsmiddel Emulsjonsdanner Væsketapsmaterial Viskositetsmiddel Miljø klassifisering Grønn Grønn Gul Grønn Gul(Y2) Rød Rød Forbruk Sendttil land (tonn) (tonn) Grønn Gul 288,1 288,1 100 5,1 5,1 100 84,7 84,7 100 4,1 4,1 100 4,1 4,1 33,3 3,3 3,3 3,1 3,1 392,5 392,5 %av stoff Y1 Y2 Y3 Rød Grønn 288,1 5,1 Gul Forbruk(tonn) Y1 Y2 Y3 Rød Grønn 288,1 5,1 Sendttil land (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 84,7 84,7 4,1 66,7 4,1 1,4 2,7 1,4 100 100 297,4 Rød 86,1 0,0 3,3 3,1 6,4 2,7 297,4 2,7 86,1 0,0 3,3 3,1 6,4 2,7 Tabell 13.3 Forbruk og utslipp av sement/sementkjemikalier i forbindelse med boring av 3/7-10 S M yrhauk. Handelsnavn BARITE CALCIUMCHLORIDE BRINE CementClassG with EZ-FloII CFR-8L ECONOLITE LIQUID ExpandaCemBlendN/D/HT GASCON 469 Halad-350L Halad-400L HR-4L MicroSilicaLiquid MUSOLSOLVENT NF-6 SCR-100L NS SEM8 SEM-8MC TunedLight XLBlendseries TunedSpacerE plus Totalt: MiljøForbruk Utslipp klassifisering (tonn) (tonn) Grønn Vektmaterial Grønn 243,3 35,1 100 Saltløsning Grønn 17,1 0,1 100 Sement 416,7 13,7 100 Grønn Dispergent Gul(Y1) 6,4 0,2 64 Fortynner Grønn 8,2 0,02 100 Sement Gul 47,0 2,0 99 Gasskontrollmiddel Grønn 2,3 0,1 100 Væsketapsmaterial Gul 5,7 0,2 85 Væsketapsmaterial Gul(Y1) 2,1 0,1 79 Forsinker Grønn 6,6 0,1 100 Gasskontrollmiddel Grønn 16,6 0,5 100 Vætemiddel Gul 4,7 0,7 90 Skumdemper Gul(Y1) 1,4 0,1 7,43 Forsinker Gul(Y2) 2,0 0,05 80 Emulsjonsdanner Gul 2,8 0,5 33,33 Emulsjonsdanner Gul 2,6 0,3 33,33 Sement Grønn 273,6 6,2 100 Skillevæske Grønn 9,8 1,4 100 1068,9 61,1 Funksjon Gul % av stoff Y1 Y2 Y3 36,00 0,58 0,49 10,00 89,60 14,56 21,05 2,97 20,00 66,67 66,67 Grønn 243,3 17,1 416,7 4,1 8,2 46,7 2,3 4,9 1,7 6,6 16,6 4,2 0,1 1,6 0,9 0,9 273,6 9,8 1 059,3 Forbruk (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 2,3 0,3 0,03 0,5 1,2 0,8 0,4 0,04 0,4 1,9 1,7 5,6 3,6 0,4 Grønn 35,1 0,1 13,7 0,1 0,02 2,0 0,1 0,1 0,04 0,1 0,5 0,6 0,01 0,04 0,2 0,1 6,2 1,4 60,3 Utslipp (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 0,1 0,01 0,001 0,1 0,1 0,02 0,01 0,003 0,01 0,3 0,2 0,7 0,1 0,01 Tabell 13.4 Forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier i forbindelse med boring av 3/7-10 S M yrhauk. Handelsnavn Funksjon Jet LubeSeal GuardECF StatoilMultidope Yellow MasavaMax TCSurf EMR962 WT 1099 Opsjonfor ROV Totalt: Gjengefett Jekkefett Rengjøringsmiddel Emulsjonsbryter Flokkuleringsmiddel Vannbehandling Kjemikaliertil ROV 13 Vedlegg Miljø Forbruk Utslipp %avstoff klassifisering (tonn) (tonn) Grønn Gul Y1 Y2 Gul 0,3 0,03 2,4 97,6 Gul(Y1) 1,0 1,0 27,0 9,0 64,0 Gul(Y1) 7,5 5,6 80,3 18,5 1,2 Gul 14,4 0,7 100 Gul 4,3 0,2 85 15,00 Gul(Y2) 0,4 0,02 92,9 7,1 Gul 0,5 0,25 100 28,4 7,9 Y3 Forbruk(tonn) Grønn Gul Y1 Y2 0,01 0,3 0,3 0,1 0,6 6,0 1,4 0,1 14,4 3,7 0,65 0,4 0,03 0,5 10,3 17,3 0,7 0,03 Y3 Utslipp (tonn) Grønn Gul Y1 Y2 Y3 0,001 0,03 0,3 0,1 0,6 4,5 1,0 0,1 0,7 0,2 0,03 0,02 0,001 0,3 5,0 2,2 0,7 0,001 3/7-10S Myrhauk Tabell 13.5 Planlagt forbruk av kjemikalier i lukket system omfattet av aktivitetsforskriften under boring av 3/7-10 S M yrhauk. Handelsnavn Funksjon ErifonCLS40 TexacoHydraulicOil HDZ46 Totalt: BOP-væske Hydraulikkolje 13.2 MiljøForbruk Utslipp klassifisering (tonn) (tonn) Grønn Gul Gul(Y2) 2,0 88,5 Svart 3,0 5,0 Y1 %av stoff Y2 Y3 12 Rød Svart Grønn 1,8 100 1,8 Gul Forbruk(tonn) Y1 Y2 Y3 0,2 Rød Svart 0,2 3,0 3,0 BEREDSKAPSKJEM I KALI ER OG KRITERI ER FOR BRUK Tabell 13.6 Beredskapskjemikalier borevæske- og sementkjemikalier for bruk ved boring av 3/7-10 S M yrhauk med tilhørende funksjon og kriterie for bruk. Handelsnavn Funksjon AmmoniumBisulphite Oksygenfjerner CalsiumBromide Saltløsning CalsiumCarbonate All GradesTaptsirkulasjonsmaterial CitricAcid pH kontroll CMCTechEHV Viskositetsmiddel Fordacal All Grades Taptsirkulasjonsmaterial G Seal All Grades Taptsirkulasjonsmaterial HEC Viskositetsmiddel Ironite Sponge H2Sfjerner MEG Gassinhibitor Methanol Gassinhibitor Nobug Biosid Nullfoam Skumdemper Nut Shells All Grades Taptsirkulasjonsmaterial OptisealII Taptsirkulasjonsmaterial OptisealIV Taptsirkulasjonsmaterial Safe Carb All Grades Taptsirkulasjonsmaterial Safe ScavHSN H2Sfjerner Safe Solv148 Løsemiddel/fortynner Safe SurfY Dispergent SafeCorEN Korrosjonsinhibitor SodiumBicarbonate Sementbehandling Sugar Sementbehandling UltralubeII (e) Smøremiddel VK 50 Taptsirkulasjonsmaterial VK 150 Taptsirkulasjonsmaterial %avstoff Miljø Estimert klassifisering forbruk Grønn Gul Rød Grønn 0 200kg 100 Grønn 0 1000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Grønn 0 2000kg 100 Grønn 0 4000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Grønn 0 1000kg 100 Grønn 0 500kg 100 Grønn 0 100000kg 100 Grønn 0 1000kg 100 Gul 0 500kg 100 Gul 0 1000kg 100 Grønn 0 5000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Gul 0 2000kg 36 64 Gul 0 5000kg 100 Gul 0 5000kg 100 Gul 0 1000kg 80 20 Grønn 0 2000kg 100 Grønn 0 1000kg 100 Gul 0 10000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 Grønn 0 10000kg 100 13.1TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTEKJEMIKALIER 3/7-10S Myrhauk 13.3 M I LJØVURDERING BRUK AV OLJEBASERT BOREVÆSKE Den oljebaserte borevæsken som planlegges å benyttes til å bore reservoarseks jonen påMyrhauk,inneholderto kjemikalier i rød miljøkategori. VG Supreme består av leire med organiske komponente r bundet til og Versatrol M bestårav gilsonitt (ennaturlig asfalt). Begge kjemikaliene har 100 % rød miljøklassei underkatego ri 8, da de er lite bionedbrytbar e (BOD < 20 %). Komponenten e i kjemikaliene er ikke klassifisert miljøskadelige og forventes ikke å innehabioakkumulerendeegenskape r. Ingen av de røde kjemikaliene vi gå til utslipp, da de inngår i et oljebasert borevæskesyste m. 13.4 SUBSTITUSJONSPLAN Borevæske- og sementkjemika lier Det er inngått avtale med MI Swaco og Halliburton som vil være leverandør av henholdsvisborevæske-og sementkjemika l ier til boring av 3/7-10 S Myrhauk. Ett gult og to rødekjemikalier som er planlagt benyttet i forbindelse med den omsøkte aktivitetener listet påleverandørens plan for utfasing og presenter t i tabell 13.7 medkommentarertil substitusjon og planlagt tidspunkt. Tabell 13.7 Substitusjonsplan for kjemikalier planlagt benyttet eller i beredskap for boring av M yrhauk. Miljø klassifisering Kommentar Planlagt substitusjon Handelsnavn Funksjon One Mul Emulsjonsdanner Gul (Y2) Ingenerstatningidentifisert. 31.12.2016 VersatrolM Væsketapsmiddell Rød 100%rød.Testingavalternativ pånåværendetidspunkt. 31.12.2016 VGSupreme Viskositetsmiddel Rød 100%rød.Erstatningikke identifisert for dette leirbaserte produktet. 31.12.2016 13.3MILJØVURDERING BRUK AV OLJEBASERTBOREVÆSKE
© Copyright 2024