Beskrivelse - Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE
Planbeskrivelse
Områderegulering for Stansefabrikken –
Stykkene - Trydal
02.06.2014
rev 23.04.2015
INNHOLD
1: Innledning .......................................................................................................................... 2
1.1: Hensikt med planarbeidet ........................................................................................... 2
2: Planområdet ...................................................................................................................... 2
2.1: Beliggenhet ................................................................................................................. 2
2.2: Dagens situasjon ........................................................................................................ 2
2.3: Eiendommer ............................................................................................................... 2
2.4: Topografi og vegetasjon.............................................................................................. 4
2.5: Geologi ....................................................................................................................... 4
2.6: Naturmangfold ............................................................................................................ 6
2.7: Kulturminner ............................................................................................................... 6
3: Planstatus ......................................................................................................................... 6
3.1: Kommuneplan 2011-2023 ........................................................................................... 6
3.2: Eksisterende reguleringsplaner ................................................................................... 7
4: Planforslaget ..................................................................................................................... 7
4.1: Generelt ...................................................................................................................... 7
4.2: Planinnhold ................................................................................................................. 7
4.3: Område BB2 blokkbebyggelse .................................................................................... 9
5: Konsekvenser...................................................................................................................11
5.1: Bebyggelse, landskapsvirkning og fjernvirkning .........................................................11
5.2: Infrastruktur................................................................................................................11
5.3: Barn og unges interesser ...........................................................................................11
5.4: Arkeologi og kulturminner ..........................................................................................12
5.5: Naturmangfold ...........................................................................................................12
5.5: Risiko- og sårbarhetsanalyse .....................................................................................12
5.6: Økonomiske konsekvenser for kommunen.................................................................12
6: Planprosess......................................................................................................................12
6.1: Melding om planarbeid ...............................................................................................12
6.2: Offentlig ettersyn ........................................................................................................16
6.3 Arbeidsmøter i planutvalget ........................................................................................21
6.4 Politiske vedtak ...........................................................................................................21
6.5 Medvirkning og samarbeid ..........................................................................................21
7: Vedlegg til planbeskrivelsen .............................................................................................22
1
1: INNLEDNING
1.1: Hensikt med planarbeidet
Hensikten med områdereguleringen for Stansefabrikken – Stykkene - Trydal er å tilrettelegge
for en transformasjon og fortetting til gode områder for blandet arealbruk der bolig,
tjenesteyting og næring kan vokse frem over tid. Områdereguleringen skal avklare den best
mulige arealbruken for området under ett. Fremtidens infrastruktur i området er en
grunnleggende premiss. Området ligger langs kollekvitakse og rommer allerede noe
boligbebyggelse. Den fremtidige boligbebyggelsen i området skal i all hovedsak være
konsentrert med høy grad av utnyttelse.
I kommuneplanen er området underlagt båndleggingssone (H710). Tiltak som er nevn i planog bygningslovens § 20-1 første ledd bokstav a, b, c, d, e, g, j, k, l og m kan ikke finne sted
før områderegulering er vedtatt.
For å legge forholdene til rette for ny og forbedret infrastruktur sentralt i området har
kommunen gjennomført erverv av blant annet eiendommen hvor Aase Sveise- og Mek.
Verksted AS er etablert (gnr/bnr 42/546). Det er dermed offentlig eierskap på arealet som
kreves for å etablere ny rundkjøring/kryssløsning i mellom Rv420 og Fv239. Med det vil det
også være mulig å etablere en ny adkomstvei til nye boligområder sørøst for Rv420 samt
eksisterende næringsområder hvor Magne Gitmark & Co.
Rambøll Norge AS har bistått kommunen i utarbeidelsen områdereguleringen.
2: PLANOMRÅDET
2.1: Beliggenhet
Området Kirkemoen (Stansefabrikken), Stykkene og Trydal ligger på begge sider av
kollektivaksen langs Rv420. Mot øst og nord er området avgrenset mot Moelva som renner
ned til Tingsakerfjorden. Videre nord er området i direkte tilknytning til tur og
rekreasjonsområdet som Barbro Slott og videre inn til Olashei. Med tanke på skolestruktur
ligger området sentralt plassert ca 800 m vest for Tingsaker skole (barneskole) og ca 1,5 km
øst for Møglestuområdet med både ungdomsskole og videregående skole.
2.2: Dagens situasjon
Planområdet utgjør ca 205 daa og bæres preg av store nærings-/industribygg tett opp til
hoveveinettet. Trydal er en gammel campingplass med hytteutleie, men har ikke vært i drift
på mange år. Sørøst for Rv420 er det en større ubebygd tomt og en stor opparbeidet
nærlekeplass med flere balløkker og andre lekeapparater. Direkte sør/øst for lekearealet går
Solheimsveien og Kirkekleiva. Deler av disse veiene er inkludert i planområdet og omfatter
blant annet 10 eneboliger. Nord i planområdet ligger det et lite gårdsbruk med ca 10 mål
dyrket mark. I randsonen av planområdet mot nord og øst renner Moelva som har sitt utløp i
Tingsakerfjorden. Langs Moelva er så godt som kontinuerlig sone med kantvegetasjon.
2.3: Eiendommer
Alle eiendommer innenfor planområdet er listet opp nedenfor.
G/Bnr
Hjemmelshaver
Adresse
2
Poststed
42/2
42/820
42/10, 382, 782
42/11
601/239, 240
42/558
42/349
42/11
42/277
Albert Thingsaker
Arne Daniel Tandberg
Arne Geir Degermann
Arnold Hagen
Aust-agder Fylkeskommune
Bjørn Ole Kolshus
Borghild Kristina Eriksen
Brit Hagen
Bygg Sør As
Bergstø 90
Kirkekleiva 74 B
Stykkene 7
Møglestuveien 20
Postboks 788 Stoa
Kirkekleiva 64
Stykkene 14
Møglestuveien 20
Vige Havnevei 4
42/329, 542
42/66/0/3
42/66/0/4
42/392
42/155, 656
42/427
42/425, 505
42/76, 279
42/1
42/546
42/332
42/820
42/1
42/66/0/4
42/291
42/245
42/66/0/2
42/162, 821, 822
42/3
42/66/0/1
42/558
42/20, 28, 31, 45, 48,
56, 243, 244, 296,
297, 298, 583, 585
Camilla Helen A Wesøy
Chanthen Sarun Henriksen
Erik Stana
Fryvil C Heggelund Lia
Gico Holding As
Grethe Lescoeur
Grunneier Ukjent
Gudrun Amanda Trydal
Gunnar Kulia
Hermann Aase
Ingeborg Therese Ueland
Inger Sofie Benestad
Ingjerd Fossanger Kulia
Jannicke Karlsen
Aase Marie Andersen
Karl Torfinn Degermann
Kirsten Helene Pedersen
Kjetil Tandberg
Kristin Tandberg
Kristine Priebe
Lene Kolshus
Lillesand Kommune
Solheimveien 31
Gamleveien 66
Stykkene 8
Kirkekleiva 62
Tingsaker
Snorres Gate 46
(adresse Mangler)
Stykkene
Tingsakerbakken 2
Soloddveien 58 C
Kirkekleiva 54
Kirkekleiva 74 B
Tingsakerbakken 2
Stykkene 8
Stykkene
Stykkene 20
Stykkene 8
Kirkekleiva 74 C
Næpetrøveien 11
Stykkene 8
Kirkekleiva 64
Postboks 23
42/665
42/505
42/427
42/318
42/798
42/501
42/527
42/464, 503
42/595
42/425
42/392
42/379
42/461, 467
42/66/0/3
42/329, 542
31/3
42/339, 361, 385,
509
600/18
Lillesand Sparebank
Lillesand Tomteselskap As
Marit Danielsen
Martinius E Githmark
Michael Meier
Mp Systems As
Olaf Børge Gunvaldsen
Olaug Oline Danielsen
Ole Hermann Jacobsen
Ole M Heldal Andersen
Paul-erling Lia
Per Espseth
Roar Heimvik
Rolf Olaf Henriksen
Rune Wesøy
Solveig Botnen Eide
Stansa As
Postboks 24
(adresse Mangler)
St. Jørgens Vei 32
Kirkekleiva 56
Stykkene 12
Postboks 4
Kirkekleiva 76
Kirkekleiva 70
Postboks 114
Frydentopp 23
Kirkekleiva 62
Kirkekleiva 31
Frydentopp 27
Gamleveien 66
Solheimveien 31
Fagervoll
Møglestuveien 21
Staten V/vegsjefen I A-a
(adresse Mangler)
3
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4809 ARENDAL
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4633 KRISTIANSAND
S
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4044 HAFRSFJORD
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4876 GRIMSTAD
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4791 LILLESAND
4791 LILLESAND
0662 OSLO
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4791 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4792 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
601/239, 240
42/91
Statens Vegvesen Region
Sør
Stig Eriksen
Serviceboks 723
42/251, 324, 716
Stykkene Eiendom As
42/461, 467
42/228, 596
Thorhild Lande
Ting Eiendom As
C/o Svein Roar Jonsmyr,
Sandsmyra 26
Frydentopp 27
Gravane 16
42/52
42/798
42/386
42/64
42/527
42/476
Torbjørn Børslid
Trine Wilhelmine Rønnevig
Trygve Omestad
Vidar Andersen
Wenche B Gunvaldsen
Wenche Danielsen
Frydentopp 11
Stykkene 12
Solheimveien 33
Fosselia 18
Kirkekleiva 76
Bleikervangen 38
4808 ARENDAL
22 Meadowside Close,
Wingerworth/s42 6rl,
Chesterfield/england
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4610 KRISTIANSAND
S
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
4790 LILLESAND
1387 ASKER
2.4: Topografi og vegetasjon
Området er for det meste flatt og ligger på et tykt dekke av marin sjøbunn og på gamle
breelvavsetninger. Moelva har gravd sitt løp ned i avsetningene og danner en markert
bekkedal igjennom området. Mesteparten av arealet er sterkt preget av tekniske inngrep som
veianlegg og bebyggelse med tilhørende anlegg. Bekkedalen som Moelva renner igjennom
skiller seg klart ut som en sammenhengende grønn korridor, riktignok med enkelte inngrep
som utfyllinger, hogst og kryssende ledninger.
Områdene som ikke er bebygd er preget av trivielle vegetasjonstyper og skrotemarkpregede
områder uten spesielle verdier. Skogen er aldersblandet. Kantvegetasjonen langs Moelva
inneholder mye svartor, mens generell blandingsskog inneholdene blant annet eik, furu,
bjørk og ask. Kantvegetasjonen langs er for øvrig del av naturtypelokaliteten Skjerpe-Moland
(viktig bekkedrag). Se for øvrig vedlagt rapport fra kartlegging av biologisk mangfold (vedlegg
1).
2.5: Geologi
Kommuneplanens aktsomhetskart for mulig sulfidholdig berggrunn viser at hele planområdet
er innenfor sonen hvor det er mulig å påtreffe sulfidholdig berggrunn. Se utsnitt fra kart
under:
4
Det er gjennomført en overflatekartlegging hvor det er pekt på områder hvor faren for å
påtreffe sulfidholdig bergarter er større enn andre. Det er relativt lite fjell i dagen sentralt i
planområdet. Basert på observasjonene fra overflatekartleggingen kan hele områdes
defineres som båndgneis og potensiell sulfidstein. Den største delen av arealet inneholder
antageligvis lav sulfidandel. Imidlertid er det gjort observasjoner i randsoner av planområdet
som indikerer større konsentrasjoner langs enkelte sjikt. Disse sjiktene er utenfor planlagte
utbyggingsområder, og kommer dermed ikke til å bli utført sprengningsarbeid. Basert på
tidligere registreringer i andre prosjekter utenfor planområdet er det også grunn til å tro at det
også sentralt i området går et sjikt hvor sulfidkonsentrasjonen kan være større. Se kart under
hentet fra notat om sulfid og ras (vedlegg 3):
For å kartlegge grunnforholdene og fjellnivået innenfor planområdet har det blitt utført
geotekniske grunnundersøkelser. Det ble gjennomført totalsonderinger i 5 forskjellige
punkter. Undersøkelsene viser at løsmassene i området i hovedsak består av sand.
Unntaket er et borepunkt nordvest i planområdet (på jordet mot Moelva) som viser at det er
et leirlag fra ca 6 m dybde. For øvrig er det påvist en del steinblokker i løsmassene i
borepunktet sørøst i området (Stykkene). For utfyllende resultater av geotekniske
undersøkelser vises det til vedlagt rapport (Vedlegg 4 Geotekniske grunnundersøkelser).
5
2.6: Naturmangfold
Fra Miljødirektoratets Naturbase er det én registrert naturtype innenfor planområdet. Det er
del av Skjerpe-Moland, naturtypen viktig bekkedrag. Kantsoner langs vassdrag er viktig for
mange organismer. Moelva er en mellomstor bekk/liten elv med rimelig god vannkvalitet og
varierende bunnsubstrat (mye grus og sand) i kombinasjon med intakte kantsoner med
elementer av flere prioriterte naturtyper gjør at lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Se
for øvrig vedlagt rapport fra kartlelling av biologisk mangfold (vedlegg 1) og faktaark
naturbase Skjerpe Moland (vedlegg 2).
2.7: Kulturminner
Kulturminnesøk har ingen registreringer i basen.
3: PLANSTATUS
3.1: Kommuneplan 2011-2023
Gjeldende kommuneplan ble vedtatt
11.10.2011. Utbyggingsområdene er
avsatt til eksisterende næring og bolig,
kombinert bolig/næring og fremtidig
boligbebyggelse. Hele området er
imidlertid underlagt båndleggingssone
(H710). I kommuneplanen er området
underlagt båndleggingssone (H710).
Tiltak som er nevn i plan- og
bygningslovens § 20-1 første ledd
bokstav a, b, c, d, e, g, j, k, l og m kan
ikke finne sted før områderegulering er
vedtatt, men maksimalt fire åre etter
vedtak av kommuneplan.
6
3.2: Eksisterende reguleringsplaner
Planområdet omfatter helt eller delvis følgende reguleringsplaner som i all hovedsak befinner
seg sør for Rv420 og vest for Fv239:
- Reguleringsplan for Solkollen/Kirkemoen, vedtatt 16.11.1977
- Reguleringsplan for Tingsakermoen, vedtatt 30.07.1986
- Reguleringsplan for Stykkene, Nepetrø, Nedre Tingsaker, vedtatt 19.11.1987
- Reguleringsplan for Gnr. 42/bnr. 48, Solkollen, vedtatt 30.05.2007
- Reguleringsplan for Øvre Fosselia, vedtatt 10.02.2010
- Områdeplan for Dovre, vedtatt 11.10.2011
Gjennom kommuneplanbestemmelsen § 1-a) gjelder kommuneplanens arealdel fremfor
reguleringsplaner der formålene avviker fra hverandre. Det betyr at tomtene Stansa og
Stykkene (den ubebygde tomten sør for Rv420) er avsatt til boligformål til tross for at det i
reguleringsplan er avsatt til næring.
Eksisterende reguleringsplaner vil bli erstatter i de områder ny områderegulering overlapper.
4: PLANFORSLAGET
4.1: Generelt
Planforslaget er en offentlig områderegulering etter plan- og bygningsloven § 12-2.
Områderegulering brukes der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der
kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av
arealbruken. Med unntak eiendommene Stykkene (område BB2) og næringseiendommen N1
(Gitmark) kreves det detaljregulering før utbygging.
4.2: Planinnhold
Et av hovedmålene med planen er å tilrettelegge for ny og forbedret infrastruktur i området.
Eksisterende kryss mellom Rv420 og Fv239 har dårlig utforming. Eksisterende veienett både
til områdene nord og sør for Rv420 har ikke tilstrekkelig kapasitet/god løsning for å kunne
håndtere ny boligbebyggelse. Planforslaget inneholder mye konsentrert bebyggelse med høy
utnyttelse. I Lillesands målestokk er inneholder planen et svært stort "boligpotensial". Bare
innenfor de rene boligformålene har planen et potensial på over 350 ny boenheter.I tillegg vil
det kunne komme nye boliger i områdene med kombinert formål. Det er derfor viktig få på
plass en nye veistruktur som er trafikksikker, areal- og trafikkeffektig. Gjennom
områderegueringer gis det nå føringer på nye veiføringer/-løsniger samt
gjennomføringstidspunkt uavhengig hvem og i hvilket omfang det bygges ut innenfor
området. Hovedgrepene for infrastrukturen i planen er å etablere en ny rundkjøring som
erstatning til eksisterende kryss mellom Rv420 og Fv239, samt nye kommunale
adkomstveier til de nye boligområdene sør og nord for Rv420. I tilknytning til de nye
kjøreveienen etableres gang og sykkelveier slik at det blir et kontinuerlig GS-veinett igjennom
planområdet. Etablering av veier og infrastruktur er sikret opparbeidet gjennom
rekkefølgekrav på ny bebyggelse innenfor området.
I valget på nye veiløsninger er trafikksikkerhet, fremkommelighet/trafikkflyt vektlagt. Lillesand
kommune er enig i anbefalinger fra Statens vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune om at
det bør etableres en rundkjøring i krysset mellom Rv420 og Fv239. Dette vil også sikre
muligheten for ny adkomstvei for områdene sør for Rv420. Det nye boligområdet på
Stykkene vil få adkomst fra denne rundkjøringen. Og ved å koble Gitmark sin
næringseiendom på samme adkomst, vil man sperre Fosselia for gjennomgående biltrafikk.
Da planen åpner opp for et begrenset antall boliger på BB3, anbefales det at Fosselia
opprettholdes som bilvei, men at den stenges for gjennomkjøring. Dette etter anbefaling fra
SVV i høringsperioden.
7
Det er videre vurdert å koble på Kirkekleiva/Solheimsveien til samme rundkjøring. Dette
veinettet er et utbreget boligfeltveinett hvor alle bolighus har direkte avkjørsel til nevnte veier.
Det er med andre ord ikke noen samleveier som kunne ledet fremt til ny rundkjøring.
Eksisterende veinett er også stedvis smalt og uten fortøy. Det er derfor vurdert som uheldig å
koble dette veinettet opp mot den nye rundkjøringen. Man ønsker ikke å legge til rette for
eventuell gjennomgjøring ned til Bergstøsletta gjennom Kirkekleiva/Solheimsveien. Da er
eksistende løsning fra Tingsaker og ned (Fv236) en langt sikrerere og effektiv løsning.
Planforlsaget videre sikrer etablering av ny kommunal vei til utbyggingsområdene nord for
Rv420 og Fv239. Her blir det nye boligområder, samt også mulig utvidelse av eksisterende
næring og tjenestyting. Hele området vil få en felles robust adkomst i tråd med kommunal
veinormal.
Langs nytt kjøreveinett etableres det parallelt kontinuerlig GS-veinett. Dette sikrer
trafikksikker skolevei gjennom planområdet. Det blir undergang under Rv420, mens det blir
kryssing i plan over Fv239. Dette er løsninger som Statens vegvesen også har anbefalt ved
gjennomgang av planen. Ved en evt. gjenåpning av Møglestuveien, vil trafikken langs Fv239
bli noe redusert i forhold til dagens bruk.
Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet er blanding av næring/forretning, industri,
tjenestyting/treningsenter og boliger. I tråd med føringene gitt i kommuneplanens
samfunnsdel er det nå forelsått at område transformeres til boligbebyggelse høy grad av
utnyttelse. Planforslaget fremmer likevel en god blanding av boligtyper:
- 27 boenheter av typen frittliggende småhusbebyggelse (typisk eneboliger)
- 58 boenheter av typen konsentrert småhusbebyggelse (typisk flermannsboliger)
- 272 boenheter av typen blokkbebyggelse (typisk leiligheter)
Det legges opp til en høy utnyttelse i området. Med blokkbebyggelse med stor byggehøyde
blir det mange boenheter innenfor et lite område. Deler av blokkbebyggelsen kan bli opp til 7
etasjer på Stansa og 6 etasjer på Stykkene. På disse områdene forutsettes det at
eksisterende bygningsmasse rives for å få plass til blokkbebyggelsen. Området gunstige
plassering i umiddelbar nærhet til kollektivaksen, samt gangavstand til barne-, ungdoms- og
videregående skole forsvarer den høye utnyttelsen.
For de nye flermannsboligene og bloggbebyggelsene skal det etableres parkeringsplasser
tilsvarende henholdsvis 1 pr boenhet inntil 70 m2 BRA og 1,2 pr boenhet over 70 m2 BRA. I
tillegg skal det etableres 0,25 gjesteparkeringsplasser. Dette er en liten reduksjon fra
føringene gitt i kommuneplanens bestemmelser. Beliggenheten langs kollektivaksen, samt
boligprosjektenes størrelse og omfang forsvarer det noe reduserte parkeringskravet. For
eneboligbebyggelsen settes tilsvarende parkeringskrav som kommuneplanens føringer (2
biloppstillingsplasser pr boenhet).
Kravet til lekearealer og MUA (minste uteoppholdsarealer) settes generelt til minimum 50 m2
pr boenhet. Dette er tilsvarende kravet for "sentrumsboliger" i kommuneplanen. For
boligbebyggelse med 5 eller flere boenheter og hvor 75 % av MUA er i fellesarealer
reduseres minimumskravet til 40 m2. Fortrinnsvis er det ønskelig at uteoppholdssarealet er
på bakkeplan. Hensynet til ønsket om høy utnyttelse forsvarer at dette defineres som
"sentrumssone". Videre er det sannsynlig at ved fellesarealer sjeldent blir brukt samtidig av
alle beboere tilknyttet dette arealet. Derfor vurderes det som tilstrekkelig areal når dette
reduseres til 40 m2 for boligkompleksene med 5 eller flere boenheter. Kvaliteten må lek- og
rekrasjonsarealene er viktigere enn kvantiteten. Kravet til lekeareal er uansett 25 m2 pr
boenhet. Lekeplassers utforming og plassering følger de krav og føringer som er gitt i
kommuneplanbestemmelsene og kommunens normal for utomhusanlegg.
Kantvegetasjonen mot Moelven sikres gjennom naturformålet. Dette er en viktig naturtype
som må bevares. Ellers foreslås det å utvide eksisterende nærlekeområdet sør for Rv420.
En utvidelse og opparbeidelse av dette området sikrer gode leke- og rekreasjonsarealer for
nye og eksisterende beboere. Området har fine friluftsområder i umiddelbar nærhet utenfor
8
planområdet. Det er stinett som går både sørover langs Moelven og nordover mot
Gaupemyr, videre over E18 til Barbro Slott og Olashei.
Videre opprettholdes eksisterende virksomheter. Gitmarks foretning/-næringseiendom
videreføres. Trend Trim og Moen Plast videreføres, men da også i kombinasjon med evt.
boligformål/ servicerettet tjenesteyting/ brannstasjon. Fordelingen av formålene avklares i
egne detaljreguleringer for det enkelte området.
4.3: Område BB2 blokkbebyggelse
For omådet BB2 blokkbebyggelse (Stykkene) er det ikke satt krav til detaljregulering.
Kommunen er grunneier på denne eiendommen og har anledning som forslagsstiller av
områdereguleringen å utrede et boligkonsept med en slik detaljgrad at detaljregulering ikke
er nødvendig. Kommunens eiendomsavdeling har engasjert arkitekter fra Rambøll for å
bringe frem et konsept som er innenfor de rammene og føringene som planen ellers gir. Selv
om det ikke stilles krav til detaljergulering for dette delområdet, er det knyttet tilsvarende
rekkefølge- og funskjonskrav her som for de andre delområdene. Under følger noen
illustrasjoner (plan og perspektiv) samt sol/skyggediagram. Det understrekes at skissene
ikke er juridisk bindene, men byggegrenser/-høyder og planens bestemmelser gir likevel
føringer som vil gi et bygg av samme karakter. Skissene under ligger også vedlagt
planbeskrivelsen i større format:
Plantegning
9
Perspektiv
Sol-/skyggediagram
Adkomst til området blir via ny kommunal vei fra nyetablert rundkjøring. Det kan etableres
gjesteparkering på bakkeplan, mens parkering for beboere skal foregå i parkeringskjeller
som kan bygges under hele bygningskroppen. Se vertikalnivå 1 under grunnen for plankart
av parkeringskjeller. Det tilrettelegges for garasjekjeller under hele bebyggelsen. Ved full
utbygging av parkeringskjeller vil denne kunne inneholde være stor nok for å innfri kravene
fra parkeringsbestemmelsene.
Bebyggelsen over bakken er utformet som en hestesko med åpning mot sørvest. Dette for å
skape et felles uteareal i midten som er skjermet fra trafikkstøy. Store deler av bebyggelsen
10
ligger i gul sone. I konseptet som er utarbeidet er det en løsning med utvendig (mot veien)
svalganger med trapperom, heissjakter, boder og uteplasser med beplantning. Dette vil i sum
dempe trafikkstøyen slik at det kommer under støygrensene på fasade (se for øvrig vedlegg
5 for støyrapport). Den østre fløyen har en lavere maksimal tillatt byggehøyde for å slippe inn
mest mulig sol i utearealet i midten. Begge fløyene har bebyggelsen avtrapping mot sør.
I uteområdet mellom blokkene er det tilstrekkelig areal å etablere minimum 5 m2
sandlekeplass og 5 m2 uteareal pr boenehet. Videre skal minimum 20 m2 lekeareal pr
boenhet opparbeides vest for eksisterende nærlekeplass på Stykkene. Ved utvidelse av
lekearealet må støyvollen mot Rv420 forlenges slik at trafikkstøyen kommer under
akseptable grenseverdier. Totalt sett er det sikret minimum 30 m2 lek- og rekreasjonsarealer
pr boenhet på fellesområder. Resterende utearealer kan dermed begrenses til 10 m2 jf.
planbestemmelsene §2.5.3.
5: KONSEKVENSER
5.1: Bebyggelse, landskapsvirkning og fjernvirkning
Det er en viss blanding av type bebyggelse innenfor området. Alt fra eneboliger til
blokkleiligheter skal etableres. Imidlertid er det klar overvekt boenheter i blokker. Det legges
opp til en høy utnyttelse, noe som er i tråd med anbefaleringer fra overordnede planer og
planleggingsprinsipper. Men med den høye utnyttelsen og til dels høye bebyggelsen som
planlegges vil det oppleves at bebyggelsen til dels er svært massiv og godt synlig.
Blokkbebyggelsen vil bli synlig fra blant annet sjøen, men den har likevel god ryggdekning
mot Vardåsen, Barbro Slott og Olashei lenger bak. Se vedlegg 6 for hefte med bilder fra 3Dmodellen. Momenter som taler for den høye utnyttelsen er områdets sentrale beliggenhet
"på" kollektivaksen samt i gangavstand til skole og idrettsanlegg. Det i tillegg til nærheten til
butikker og friluftsområdet vil gjøre at området får mange gode kvalitet for beboerne.
5.2: Infrastruktur
Det etableres ny rundkjøring sentralt i området. Dette vil bedre trafikksikkerheten og
trafikkflyten i krysset. I tilknytning rundkjøringen, etableres det 2 nye holdeplasser. Disse vil
være i umiddelbar nærhet til beboere i området, og forhåpentligvis fremme bruken av
kollektivtransport. Videre etableres det sammenhengende GS-veinett gjennom planområdet
og påkoblet eksisterende GS-veinett. Dette vil lede mye trafikanter bort fra biltrafikken.
5.3: Barn og unges interesser
Gjennom planbestemmelsene og rekkefølgekrav sikres det etablert sikker skolevei både til
barne og ungdomsskole. Det planlegges også etablert en barnehage innen for planområdet
(ved gamle Stansefabrikken). Alle utbyggingsområdene etableres med lekearealer i tråd med
kommuneplanens bestemmelser. Eksisterende nærlekeplass på Stykkene planlegges utvidet
ved utbygging av boligene på sørsiden av Rv420 (gamle travbanen). Den blir dermed enda
mer attraktiv for eksisterende beboere i området. I områdene med blokkbebyggelse skal
parkering etableres i kjeller under bebyggelsen/bakkeplan. Dette er med å øker sikkerheten
ved og rundt bebyggelsen. Gang- og sykkelveinettet ut av området leder også direkte til fine
naturområdet. Både langs Moelva og opp mot Barbo Slott og videre til Olashei. Forholdene
ligger dermed godt til rette for at barn og unge kan bedrive friluftsaktiviteter.
11
5.4: Arkeologi og kulturminner
Den gamle brua over Moelva (gamleveien) stammer fra etableringen av Den vestlandske
hovedvei fra 1800-tallet. Selve brua ligger rett på utsiden av planområdet. Det planlegges
ikke noe tiltak på den eller gang- og sykkelveinettet i umiddelbar nærhet. Det aktuelle
området er også i byggeforbudsonen mot vei.
I perioden for offentlig ettersyn har Fylkeskommunen i Aust-Agder gjennomført arkeologiske
undersøkelser. Det ble ikke gjort noen funn.
5.5: Naturmangfold
I henhold til naturmangfoldlovens § 7 plikter kommunen å gjøre rede for prinsippene for
offentlig beslutningstaking, jf. nml §§ 8-12, i saker som kan berøre naturgrunnlaget.
I utarbeidelsen av planforslaget har det blitt gjennomført en kartlegging av biologisk
mangfold. Den stadfester den kjente naturtypen viktig bekkedrag (Moelva). Moelva inkludert
kantvegetasjonen er i planen avsatt til naturformål. Det tillates ikke etablering som foringer
kantvegetasjonen.
Ellers i området er det lokalisert to eiketrær som har en viss verdi for biologisk mangfold, selv
om de ikke oppfyller kriteriene for den utvalgte naturtypen hule eiker. Trærne er derfor ikke
avsatt i plankartet.
For øvrig er det ikke gjort funn innenfor planområdet.
Naturtypen viktig bekkedrag (Moelva) er sikret bevart gjennom formålet i plankartet. Ut over
det mener kommunen å ha tilfredsstilt kravet til kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn
for beslutningen, jf. nml § 8. Det er heller ikke grunn til å vise ytterligere til "føre-varprinsippet", jf. nml § 9 i denne saken da det ikke kan vises til sårbare forekomster som kan bli
skadelidende. Nml §§ 10-12 er følgelig ikke relevante.
5.5: Risiko- og sårbarhetsanalyse
Risiko- og sårbarhetsanalyse foreligger som vedlegg 7 til planforslaget.
5.6: Økonomiske konsekvenser for kommunen
Kommunen er selv grunneier for et av utbyggingsområdene for boliger (Stykkene/gamle
travbanen). Kommunen har også ervervet grunn for å tilrettelegge for nye veiløsninger.
Lillesand kommune har av den grunn (som eiendomsutvikler) spesielle interesser for at det
tilrettelegges for en boligutvikling i området. Som samfunnsutvikler har kommunen også
interesser og et ansvar for at området utvikler seg i tråd med planforslaget.
6: PLANPROSESS
6.1: Melding om planarbeid
Melding om oppstart av reguleringsarbeid ble varslet 20.12.2011 med frist 06.02.2012. Det
kom inn 17 merknader. Merknadene/innspillene kan i sin helhet leses på kommunens
innsynsløsning på sak arkivsak nr 11/3873. Men de er også oppsummert og kommentert i
dette dokumentet:
Fylkesmannen i Aust-Agder, merknad datert 31.01.2012:
12
FMAA er positive til at kommunen tar initiativ til en områderegulering. I utgangspunktet er det
byggeforbud i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, men FMAA er åpne for at det etter
konkret vurdering evt. fastsettes en annen byggegrense. Det er forutsettes at kravene til
kantvegetasjon som følger av vannressursloven også ivaretas. Planen må følge opp RPR for
å styrke barn og unges interesser i planleggingen med blant annet sikker skolevei og areal
avsatt til lek. Innenfor planavgrensingen er det ca 11,2 daa med fulldyrka mark som ligger i et
LNF-område med hensynssone landbruk. Innenfor denne hensynssonen skal det ikke tillates
tiltak som kan forringe jordvenrhensynet.
Administrasjonens kommentar:
Eksisterende kantvegetasjon bevares og blir ikke utfordret ytterligere. Kantvegetasjonen har
blitt avsatt som naturformål i områdereguleringen. Utbyggingsområdene følger allerede
utbygde/opparbeidede området. Byggegrense mot Moelva fastsettes i den enkelte
detaljregulering for de forskjellige delfeltene. Barn og unges interesser er ivaretatt i planen.
Kommunens krav til utforming og plassering av lekearealer er fulgt opp som
krav/bestemmelser i områdereguleringen. Eksisterende kvartalslekeplass i området vil bli
utvidet som følge av utbyggingen, noe som gagne også eksisterende beboere. Gjennom
planen sikres det ny trafikksikker kryssing av Rv420 (kulvert) samt et kontinuerlig GSveinett
gjennom planområdet. Det blir dermed trafikksikker skolevei både til Tingsaker skole
(barneskole) og Lillesand ungdomsskole ved Møglestu. Jordbruksområdet i nord blir regulert
til formålet jordbruk.
Aust-Agder fylkeskommune, merknad datert 02.02.2012:
AAFK anbefaler at det legges opp til en høy utnyttelse av arealene som planlegges til
boligformål, et godt GSveinett i og gjennom planområdet og solrike og romslige leke- og
møteplasser. Videre forutsettes det at det planlegges en ny kryssløsning mellom Rv420 og
Fv239, byggegrenser mot vei avklares, utarbeidelse av støyrapport, og at kantvegetasjonens
langs Moelva bevares. Seksjon for kulturminner peker på at det må gjennomføres
arkeologiske undersøkelser i forbindelse med planarbeidet.
Administrasjonens kommentar:
Planforslaget ivaretar i svært stor grad fylkeskommunens anbefalinger og furtsetninger.
Imidlertid har det ikke blitt gjennomført arkeologiske undersøkelser. Dette må gjøres i
høringsperioden med de konsekvenser det medfører. Skulle det bli avdekket kulturminner
som får konsekvenser for foreslåtte utbyggingsområder, må planforslaget omarbeides og
sendes på ny høring.
Norges vassdrags- og energidirektorat, merknad datert 02.01.2012:
Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med
hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Det må derfor gjøres en vurdering for
byggeavstand mot Moelva. Videre må det i planleggingen hensyntas flom og skredfare. Det
må spesielt undersøke faren for kvikkleire. Ny bebyggelse må også plasseres i sikker
avstand med tanke på flom.
Administrasjonens kommentar:
Kantvegetasjonen vil bli bevart. Den er avsatt til naturformål. Tilgrensende utbyggingsformål
har krav om detaljregulering for det kan utføres nye tiltak. Byggegrense mot Moelva vil bli
fastsatt i hver enkelt detaljregulering. Det er utført grunnundersøkelser og det er ikke
avdekket kvikkleire i utbyggingsområdene. Ny bebyggelse er også plassert i en høyde og
avstand som er vurdert som sikker for flom i Moelva. Se ROS-analsysen.
Fiskeridirektoratet region Sør, merknad datert 02.01.2012:
13
Planen inneholder ikke areal som grenser mot sjø eller kommer i konflikt med
fiskeriinteresser. Fiskeridirektoratet er har derfor ingen merknader til forestående planarbeid.
Administrasjonens kommentar:
Ok. Ingen øvrig kommentar.
Agder Energi Nett AS, merknad datert 06.02.2012:
Viser til høyspentlinjer og trafostasjoner i området. Det må settes nødvendig sikkerhetssoner
til disse objektene.
Administrasjonens kommentar:
Høyspentlinje er merket i planen med Faresone.
Statens vegvesen, merknad datert 06.02.2012:
Det må reguleres inn byggegrense mot fylkesveier i tråd med veglovens § 29. Det kan
vurderes lavere byggegrense mot Rv420 enn hva lover sier forutsatt at det utarbeides en
støyberegning. 30 m er byggegrense i Dovreplanen. Utforming av kryss må skje i henhold til
håndbok 017. Videre må planen redegjøre for hvordan parkeringsbehovet og sikker skolevei
skal løses.
Administrasjonens kommentar:
Planen legger opp til 30 m byggegrense mot Rv420 og 15 m byggegrense mot Fv239.
Støyberegninger viser at man kan etablere boliger under tillatt støygrense. Sikker skolevei
etableres fra og gjennom hele planområdet. Videre inneholder planen krav til parkering
tilnærmet likt kommuneplanens bestemmelser..
Fortidsminneforeningen avd. Aust-Agder, merknad datert 05.01.2012:
Gjør oppmerksom på broen over Moelva som på kartet heter Gamleveien og som løper på
innsiden av gamle E18 er en av de opprinnelige broene som ble bygget da Den vestlandske
hovedvei ble anlagt i årene omkring 1800. Dette er selvfølgelig et meget viktig kulturminne.
Administrasjonens kommentar:
Nevnte bru ligger akkurat på utsiden av planområdet. Den fungerer i dag som en gang og
sykkelsti. Det er ikke planlagt noen nye tiltak på eller i nærheten av denne brua/veien.
Geir Degermann, merknad datert 27.01.2012:
Ønsker at sine eiendommer nord i planområdet blir regulert til boliger.
Administrasjonens kommentar:
Kommuneplanens formål er blitt fulgt i områdereguleringen. Degermann eiendommer er satt
av til fremtidig boligbebyggelse.
Plankontoret Hallvard Homme AS pva Melco AS (Stansa AS), merknad datert 27.01.2012:
Melco AS eier gamle Stansefabrikken og ønsker å utvikle dette området il blokkbebyggelse
med ca 200 leiligheter og bygningshøyde på 6 etasjer. Det er også ønskelig med ny
bussholdeplass langs Rv420 i nærheten av bebyggelsen. Ønsker også å kunne benytte seg
av lekeområdene sør for Rv420 for å tilfredsstille gjeldende arealkrav.
Administrasjonens kommentar:
14
Området Stansefabrikken er regulert i tråd med Stansa AS sine utbyggingsplaner og
kommunens krav/vurderinger. Det legges opp til ny bussholdeplass og sikker kryssing av
riks- og fylkesveger. Stansa må innfri kravene til lekeareal på egen grunn.
Solheim velforeingen v/Paul-Erling Lia, merknad datert 05.02.2012:
Ønsker å beholde eksisterende friområde/nærmiljøanlegg i ny reguleringsplan. Ønsker at
sine eiendommer nord i planområdet blir regulert til boliger. Det må etableres ny undergang i
forbindelsen med ny rundkjøring for å sikre planfri kryssing. Solheim velforening ønsker ikke
at Solheimområdet skal knyttes opp mot ny rundkjøring.
Administrasjonens kommentar:
Eksisterende nærmiljøanlegg blir bevart og styrket når ny bebyggelse blir etalbert (utvidelse
mot sørvest). Planen sikrer planfri kryssing av Rv420 og nytt GS-veinett gjennom området.
Planforslaget som fremmes forutsetter at eksisterende boliger i Solheimområdet fortsatt får
sin adkomst via Bergstøsletta. Altså ingen påkobling mot ny rundkjøring.
Solveig Botnen Eide og Klaus-Allan Eide, merknad datert 05.02.2012:
En liten del av deres eiendom er med i planområdet. Denne delen består i dag av åkerkant
og udyrka randsone mot Moelva. Eide ønsker at dagens situasjon opprettholdes.
Administrasjonens kommentar:
Ingen endringer av Eides eiendom er foreslått. Dagens bruk opprettholdes.
Flere avsendere sør i planområdet (Kirkekleiva), merknad datert 05.01.2012:
Regulert adkomstvei til 42/476 og snuplass ønskes videreført. Det ønskes ikke
gjennomføring til Rv420. Naturområdet langs Moelva bør bevares og innføres 100-meters
byggegrense. Gamle travbanen bør bygges ut med småhusbebyggelse. ten del av deres
eiendom er med i planområdet. Øsker en fortettingsmulighet på deres eiendommer (Trollia).
Opprettholde stien fra Næpetrøveien og opp til eiendommen
42/476.
Administrasjonens kommentar:
Vei til 42/476 videreføres også i ny plan. Det legges ikke opp til gjennomkjøring til Rv420.
Eksisterende kantsone mot Moelva blir bevart, men det legges opp til bebyggelse nærmere
enn 100 m fra elva. Forslaget som fremmes inneholder blokkbebyggelse på gamle travbanen
da kommunen ønsker høy utnyttelse av området. Gjennom en detaljregulering åpnes det opp
for at området Trollia kan fortettes i tråd med grunneiers ønsker. Sti fra Næpetrøveien opp til
42/476 er utenfor planområdet.
Modal AS, merknad datert 02.02.2012:
Eiendommen Stansefabrikken er planlagt med høy utnyttelsesgrad. Modal AS er bekymret
for mulig konflikt mellom bolig og næringsformål. Ønsker derfor at det sikres en buffersone
mot næringsområdene nord for tilførselsveien til Solkollen.
Administrasjonens kommentar:
Det legges ikke opp til en større buffer enn hva vanlige byggegrenser mot vei innebærer.
Moelva fiskelag v/styreleiar Klaus-Allan Eide, merknad datert 05.02.2012:
15
Viser til driftsplan for elva og at områdeplanen må ta hensyn til tiltakene i driftsplanen.
Øsnker mer tilgjengelighet langs elva. Viser også til de kjente grunnforurensingene. Mener
her at disse må ryddes opp.
Administrasjonens kommentar:
Ved en utbygging vil Moelva bli mer tilgjengelig da det blir flere mennesker som bor og
oppholder seg ved elva. Grunnforurensinger skal kartlegges og evt. ryddes opp hvis
nødvendig ved utbygging. Dette følger av rekkefølgebestemmelsene i planen.
Kristiansand byggrådgivning pva Gudrun Trydal, merknad datert 05.02.2012:
Ønsker å få avklart gjennom områdereguleringer hva slags type boliger, utnyttelsesgrad,
antall, krav til lek, rekkefølgekrav, osv som vil gjelde på deres eiendom (Trydal).
Administrasjonens kommentar:
Området er avsatt til bolig – småhusbebyggelse. Rekkefølgekrav til felles infrastruktur må
være gjennomført før området kan tas i bruk (likt som øvrige utbyggingsområder).
Per Espseth, merknad datert 06.01.2012:
Dersom det planlegges en tilkobling av Kirkekleiva/Solheimsveien opp til ny rundkjøring på
Rv420 må dette konsekvensutredes. Dagens undergang under Rv420 er for liten, noe som
vanskeliggjør brøyting om vinteren.
Administrasjonens kommentar:
Planforslaget inneholder ikke ny påkoblingsvei til Rv420. Det etableres en ny større
undergang/kulvert i forbindelsen med rundkjøringen sentralt i området.
Stykkene Eiendom AS (Trend Trim), merknad datert 06.01.2012:
Stykkene Eiendom AS ønsker at områdeplanen skal lette til rette for en mulig fremtidig
utvidelse av deres virksomhet (Trend Trim). Parkeringssituasjonen må da avklares samt at
det sikres en bedre avkjørsel til ny rundkjøring.
Administrasjonens kommentar:
Planforslaget legger til rette for at Trend Trim gjennom en detaljregulering kan utvide sin
virksomhet. Et av hovedgrepene i planen er å etablere ny avkjørsel til områdene nord fro
Rv420 og Fv239.
6.2: Offentlig ettersyn
Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 17.06.2014-25.08.2014. Det ble også
avholdt et åpent informasjonsmøte i høringsperioden (14.08.2014). Det har kommet inn totalt
13 merknader under offentlig ettersyn. Merknadene/innspillene kan i sin helhet leses på
kommunens innsynsløsning på sak arkivsak nr 11/3873. Men de er også oppsummert og
kommentert i dette dokumentet:
Fiskeridirektoratet, merknad datert 11.07.2014:
Ingen merknader til reguleringen og anser derfor saken som avsluttet hos de.
Administrasjonens kommentar:
Ok.
16
Direktoratet for mineralforvaltning, merknad datert 25.08.2014:
Det er ikke registrert mineralske ressurser av regional eller nasjonal verdi i området. DMF
har ingen merknader til områdereguleringen.
Administrasjonens kommentar:
Ok.
Statens vegvesen, merknad datert 01.09.2014:
I områdene BB1, BKB1 og B/T2 tillater ikke SVV en byggegrense nærmere enn 7,5 m fra
senter av GS-vei. Dette arealet bør være i sin helhet AVG. Tilsvarende tillates det bredde på
grøfter (AVG) mot annen mot utbyggingsområder på minimum 3 m. Det er flere utfordringer
med å etablere kulverter. Det vil være vanskelig å tilfredsstille krav til universell utforming,
samtidig som det vil være vanskelig å få gode frisiktsoner. Videre er det erfart at kulverter
svært sjelden brukes konsekvens der de er etablert. Myke trafikanter har en tendens til å ville
krysse i plan der det er mulig. SVV anbefaler derfor at det legges til rette for kryssing i plan
tett opp til rundkjøringen der farten er lag. Det bør legges opp til kryssing med fotgjengerfelt
på alle armer til rundkjøringen. Vedrørende støy gjør SVV oppmerksom på at
støyreduserende tiltak ikke tillates utenfor byggegrensen. O_GS7 anbefales endret til
kjørevei da det kun er maksimalt 10 boliger som vil vå adkomst via denne. Det er å
foretrekke at dette gjøres til en kjørevei uten fortau, fremfor GS-vei hvor det tillates kjørt til
eiendommen. Veien stenges for gjennomkjøring. Kobling mellom ny og eksisterende GS
langs Fv402 ved o_V2 må legges nærmere Fv402. Det anbefales at fotgjengerfeltet legges 5
meter inn på o_V2.
Administrasjonens kommentar:
Alle anbefalinger til SVV er fulgt og innarbeidet i plandokumentene Byggegrenser og bredder
på AVG er justert. Det er etablert fotgjengerfelt på alle armer i rundkjøringen fremfor kulverter
da SVV anbefaler dette av trafikksikkerhetsmessige hensyn. O_GS7 er endret til kjørevei.
Planen har ikke bestemmelse på at det ikke tillates støyskjerm utenfor byggegrensen på
BB2. Dette må evt. avklares i detaljreguleringen for dette området. Det er heller ikke fulgt at
bredden mellom GS-vei og byggegrensen i sin helhet bør være annen veggrunn (AVG).
Denne er satt til 3 meter langs fylkes-/riksveinettet.
Aust-Agder fylkeskommune, merknad datert 08.09.2014:
Vedrørende vei- og trafikkforhold vises det til brev fra Statens vegvesen datert 1. spetember
2014. SVV er AAFK sin fagetat i fylkesveisaker. AAFK anbefalinger til oppstartsmeldingen er
stort sett fulgt, men har likevel noen merknader. Området BF3 bør vurderes om skal gis en
mulighet for høyere utnyttelse gjennom områdereguleringen. Et så sentralt område bør
utnyttes bedre enn å gi plass til 15 eneboliger. Bør vurdere å om utnyttelsen på BB1 er for
høy blant annet med tanke på at området ligger mellom to trafikkerte veier. Dette området
må også sees i sammenheng med område B/T1 som også kan gi rom for flere boliger.
Administrasjonens kommentar:
Utnyttelsesgraden er for de enkelte delområder er satt i samarbeid med de respektive
grunneiere. Ser en på planen under ett har vi likevel fått til en variert bebyggelse men med
en generell høy utnyttelse. Administrasjonen vurderer nærheten til kollektivaksen og
skolestruktur som svært fordelsaktiv med tanke på klima- og samfunnsøkonomiske hensyn
at vi ønsker å tilrettelegge for den høye utnyttelsen. Administrasjonen mener videre at planen
sikrer god bokvalitet med tanke på støy, lekearealer, tilgang til rekreasjonsområder, m.m.
Fylkeskommunen i Aust-Agder, merknad datert 05.09.2014:
17
Fylkesmannen anser forholdene rundt Moelva med tilhørende kantvegetasjon som ivaretatt.
Det samme gjelder for området med fulldyrka jord som er avsatt til landbruks og
jordbruksområe. Vedrørende støy forutsetter Fylkesmannen at støyreduserende tiltak
ivaretas i fremtidig detaljreguleringsplaner jf. retningslinjene i T-1442/2012. FMAA ser et som
positivt at det er tatt med bestemmelser om universell utforming av bygninger. Minner
samtidig om at UU må sikres i uteområdene og adkomst til disse. Den foreslåtte utnyttelsen i
planen må vurderes opp mot gjeldende boligbyggerprogram og beregnet befolkningsvekst i
kommunen. FMAA mener det er brukt feil formål på området BKB1 sett i forhold til
bestemmelse §3.13.3. Naturmangfoldlovens §§8-12 skal legges til grunn.
Administrasjonens kommentar:
Retningslinjene om utforming og støyreduserende tiltak ivaretas gjennom i områdeplanen
eller i de etterfølgende detaljreguleringene. Administrasjonen vurderer nærheten til
kollektivaksen og skolestruktur som svært fordelsaktiv med tanke på klima- og
samfunnsøkonomiske hensyn at vi ønsker å tilrettelegge for den høye utnyttelsen. Ser en på
vedtatt boligbyggerprogram er det anslått totalt 200 boenheter i dette området. Forslaget til
reguleringsplan omfatter 370 boenheter ved maksimal utbygging/utnyttelse. Utnyttelsen på
170 boenheter utgjør en økning på ca 10 i potensialet for Tingsaker skolekrets. Ser en
kommunen under ett utgjør økningen ca 5 % i boligpotensialet. Det er hevet over enhver at
boligbyggerprogrammet viser at et stort potensial i boligbebyggelse. Men vi har heller ikke
lagt føringer/prioriteringer i boligbyggerprogrammet om hvilke områder som skal prioriteres.
Boligbyggerprogrammet er i praksis ikke annet enn en oversikt over potensialet i gjeldende
reguleringsplaner/kommuneplan. Utviklingen i boligbebyggelsen er i stor grad markedsstyrt.
Så vil også være for boligene i hjemlet i denne reguleringsplanen. Dette ser vi blant annet
med befolkningsveksten varierer fra år til i år i kommunen (fra 0,7 % vekst i 2013 til 2,3 % i
2014). For område BKB1 er administrasjonen uenig i FMAA vurdering. Området er regulert til
angitt kombinert formål (sosi-kode 1900) da kombinasjonen
tjenesteyting/boligbebyggelse/næring ikke er blant de forhåndsbestemte sosikodene. Tillatt
formålsbruk for dette området er angitt i bestemmelsen §3.13.3. Naturmangfoldlovens
prinsipper er fulgt. Se blant annet planbeskrivelsens kapittel 2.6.
Solheim velforening, merknad datert 24.08.2014:
Det må etableres en snuplass og snølagringsplass i enden av Kirkekleiva (videreføring av
gjeldende reguleringsplan). Det må legges opp til støyskjerming for husene innerst i
Kirkekleiva, både mot riksveien og ny kommunal vei. Utnyttelsesgraden på områdene med
blokkbebyggelse må reduseres. Det må også settes krav om differensiering av type leilighet
for å hindre at det blir gjennomtrekk av beboere dersom bare bygges må
etableringsleiligheter. For å sikre midler til å dekke drifts- og vedlikeholdskostnader til
nærmiljøanlegget foreslås det at det etableres et fond hvor etablering av nye leiligheter i
området utløser krav til innbetaling av et fast beløp. Det må stilles strenge krav om til
utbyggere for å unngå forurensing, spesielt med tanke på avrenning av sulfidholdige
bergarter.
Administrasjonens kommentar:
Det etableres ingen ny snuplass i enden av Kirkekleiva. Det er 3 hus som har adkomst etter
siste kryss, og det vurderes at sikring av tilstrekkelig arealer for grøntarealer er viktigere enn
en vendehammer. Det sikres arealer til snølagringsplass i enden av Kirkekleiva. Når det
gjelder støyskjerming vises det til støyanalysene utarbeidet i planprosessen. De 2 øverste
husene i Kirkekleiva er allerede i dag delvis i gule sone. Dette endrer seg ikke som følge av
etablering av ny rundkjøring og kommunal vei. Omfanget av bebyggelsen er stor. Dette har
vært et ønske helt fra områdene ble avsatt til boligbebyggelse i kommuneplanen. Det ses på
som gunstig klimamessig og samfunnsøkonomisk med en stor utbygging her da det ligger
nært til kollektivaksen og skoler. Det legges ikke opp til krav om differensiering av type
18
leiligheter. Men med en stor utbygging med flere utbyggingsaktører er det all grunn til å tro at
det likevel blir en differensiering, blant annet pga markedshensyn. Etablering og krav til
innbetaling i fond for å sikre midler til vedlikehold må evt. sikres gjennom en
utbyggingsavtale mellom utbygger og kommune. Investeringskostnadene sikres imidlertid i
praksis gjennom rekkefølgekrav satt i plan. Forurensingsforskriften tillater ikke spredning av
forurensing til grunnen. Ved sprengning må berggrunnen undersøkes for sulfid før sprenging
starter. Dette er sikret i rekkefølgebestemmelsene.
Trine W. Rønnevig, merknad datert 15.08.2014:
Er for utvikling og er innforstått at det må skje en utvikling i området. Men er ikke for
byggehøydene (7 etasjer) og drabantbyfølelsen. Mener at dette vil styrke Lillesand Senter
fremfor Lillesand sentrum. Er bekymret for forurensingsutslipp til Moelva. Videre er den nye
kommunale veien mot nord unødvendig bred. Støtter forslaget om en ny rundskjøring. Er
bekymret for at de høye byggene vil stjele lys til omkringliggende bygningene. Viser også til
at flere leilighetsprosjekter er satt på vent. Ønskes det virkelig en ny bydel på Stykkene når vi
samtidig ønsker et mer levende sentrum. Dette går rett og slett litt på tvers av hva som har
vært arbeidet til sentrumsutvikling i regi av Lillesands Vekst.
Administrasjonens kommentar:
Potensialet i antall boliger i områdeplanen er stort i Lillesands målestokk. Området har
imidlertid mange fordeler som er unike i Lillesand. Nærhet til den regionale kollektivaksen,
skoler og friluftsliv-/rekreasjonsområder for å nevne noen. En utbygging vil også være en
katalysator for utbedring av krysset mellom Fv236/Rv420. Administrasjonen anser den
planlagte utbyggingen i området som et godt grep med tanke på samfunnsøkonomisk og
klimamessig perspektiv. Det er også bakgrunnen for at administrasjonen ønsker en høy
utnyttelse i området, selv om det går på bekostning av det tradisjonelle byggemønsteret i
Lillesand kommune. Utbyggingen på Stykkene representerer således noe nytt i Lillesand.
Det er ikke et forsøk på å erstatte sentrum på noe slags vis. Utviklingen i sentrum vil skje
uavhengig utbyggingen på Stykkene.
Ruth Vagle, merknad datert 24.08.2014
Bygningsmassen må utformes slik at avtrappes mot sjøen slik at flest mulig får utsikt. Det må
etableres "smau" for å sikre fremkommelighet og opplevelse av variasjon. Naturlig svaberg i
området bør bevares. Området må bygges ut fra barns behov i forhold til bevegelse og lek.
Administrasjonens kommentar:
Bygningsmassen på sørsiden av veien vil ha en avtrapping mot sjø. Bebyggelsen på Stansa
har også en avtrapping, men da vekk fra den nye rundkjøringen. Her er det også
"punktbebyggelse" hvor det vil være mulig å ferdes for gående mellom bygningskroppene.
Planen sikrer etablering av nye/utvidede lekeplasser. Den sikrer også etablering av
kontinuerlig GS-veier gjennom området koblet opp mot eksisterende GS-veinettet som går
videre til skoler, idrettsanlegg og rekreasjonsområder.
MP Systems AS ved Øyvind Moen, merknad datert 25.08.2014
Tilfreds med at virksomheten inntil videre kan fortsette på egen eiendom. Er også enige om
at formålet på eiendommen utvides til å kunne etablere brannstasjon. Ber dog om at kravet til
detaljregulering tas bort. Dersom vei o_V3 skal sikre sikre adkomst til andre eiendommer må
det inngås avtale før den etableres.
Administrasjonens kommentar:
Formålet hvor brannstasjon kan etableres, justeres slik at det samsvarer med skisser vedlagt
høringsinnspillet. Kravet til detaljregulering fjernes. Av den grunn endres/detaljeres
19
bestemmelsene og plankartet for dette formålet. Ved etablering av o_V3 må det inngås en
utbyggingsavtale mellom utbyggere, grunneiere og kommunen.
Beathe og Magne Nytrøen, merknad datert 26.08.2014
Mener utbyggingen er alt for massiv og stiller spørsmål om kommunen har økonomi til å ta
konsekvensene med en slik utbygging med tanke på skole, barnehage, eldreomsorg og
andre kommunale tjenester. Bør begrenses til kun 4 etasjer. Må sikres "grønne lunger" i
området.
Administrasjonens kommentar:
Lillesand kommune har tradisjonelt sett alltid hatt et stort potensial av boliger i ferdig
regulerte områder uten at dette har ført til en "ukontrollert" utbygging. Dette er et mønster
som gjenkjennes fra våre nabokommunr. Selv med en plan som inneholder et stort
boligpotensial, vil utbyggingen foregå over lang. Det er satt av store grøntområder i
planområdet som sikres opparbeidet gjennom rekkefølgekravene satt i planen.
Arnold og Brit Hagen, merknad datert 22.08.2014
Vei o_V3 må flyttes bort fra deres grense (42/11 Lyngbo) for å bevare trærne som står der i
dag. Det må også settes opp en støyskjerm mot Moen Plast og fylkesveien.
Administrasjonens kommentar:
Veien må legges inntil grensen for å sikre adkomst til områdene som skal utvikles nord i
området. Hele veibredden (inkludert grøfteareal) er regulert utenfor deres eiendom. Det kan
ikke stilles krav om etablering av støyskjerm mot fylkesvei eller industribygget da situasjonen
på disse områdene ikke endres som følge av en utvikling hjemlet i plan.
Kristin Tandberg, merknad datert 25.08.2014
Skogsområdet på hennes eiendom (42/3 Næpetrø) vil ikke under noen omstendigheter bli
aktuelt å fjerne/hugge ned for å bedre lys-/utsiktsforholdene på kommunens eiendom 42/277.
Administrasjonens kommentar:
Planen sier ingen ting om vegetasjonen på eiendommen 42/3 Næpetrø, som heller ikke ingår
i planområdet. Det vil således heller ikke være aktuelt å ha bestemmelser i planen som
åpner opp for hugging av trær på denne eiendommen.
Marit Danielsen, Olaug Oline Danielsen, Wenche Danielsen, Olaf Gunvaldsen, Kjetil
Tandberg og Kristin Tandberg, merknad datert 25.08.2014
Mener utbyggingen på områdene sør for Rv420 er for massiv. Antall etasjer på leilighetsbygg
mot Kirkekleiva må reduseres for å hindre innsyn. Ber om at det bygges støyskjermer mot
deres boliger da det forventes økt biltrafikk i området. Det bør også undersøkes om det er
behov for å etablere støyskjerm mot Gitmark for å sikre at det ikke blir en ny "Askoproblematikk" for de nye boligene. Adkomstveien til 42/476 (V9) må utformes etter den
kommunale veinormalen for å sikre adkomst til renovasjon, brann og sykebil. Det må også
etableres snu-/vendehammer i enden av Kirkekleiva. Det må sikres at det ikke forurenses
ved utbygging av 42/277, da spesielt med tanke på sulfid. Adkomstveien til eiendom 42/503 i
gjeldende plan må sikres videreført i ny plan. Krav til detaljregulering må fjernes for
eiendommene 42/503 og 42/822. Ber om at %BYA økes fra 30 til 35 % for området BF2..
Administrasjonens kommentar:
Av klima og samfunnsnyttig hensyns ønsker administrasjonen å legge til rette for høy
utnyttelse av området (se også administrasjonens kommentar til flere av merknadene).
20
Støysituasjonen for noen av boligene i Kirkekleiva er allerede i dag delvis i gul sone. Det
endres ikke som følge av en utbygging. Det kan derfor heller ikke settes krav til etablering av
støyskjerm. Virksomheten ved Gitmark er ikke sammenliknbar med Asko, blant annet med
tanke på åpningstider/virksomhetstider. Adkomstveien til 42/476 endres og etableres nå
direkte fra ny kommunalvei o_V7. Kirkekleiva blir dermed ikke forlenget. Det sikres etablert
snølagringsplass i enden av Kirkekleiva, men det etableres ikke egen snuplass for de tre
boligene som er etter siste krysset. Det er satt krav om undersøkelse av berggrunnen med
tanke på sulfid dersom det skal sprenges. Området BF2 til er omfattet av plankrav. Selv om
man har ubebygde fraskilte tomter, vil disse bli omfattet av plankravet før en evt. utbygging.
For området BF2 beholdes %BYA=30 pga av de til dels store eiendommene i området. Ved
utarbeidelse av detaljregulering vil man vurdere om dette skal endres for hele, eller deler av
området.
6.3 Arbeidsmøter i planutvalget
Det har blitt gjennomført 3 arbeidsmøter med planutvalget i forbindelsen med utarbeidelsen
av planforslaget:
• I arbeidsmøte #1 (12.03.2013) ble en infrastruktur og valget av kryssløsning diskutert.
Det var her bred enighet om at 4-armet rundkjøring var best. Det ble videre informert
om planlagt arealformål på de enkelte delfeltene, mulighetene for brannstasjon og
etablering av barnehage innenfor planområdet.
• I arbeidsmøte #2 (02.07.2013) ble det informert om det grunneiersamarbeidet som
kommunen ønsket å få etablert. Videre ble det diskutert grønnstruktur, leke- og
rekreasjonsarealer og –løsninger i planen.
• I arbeidsmøte #3 (22.10.2013) ble et foreløpig plankart presentert, skisser planlagt
bebyggelse på kommunens areal (travbanen) samt volumstudie/gjennomgang av 3Dmodell.
6.4 Politiske vedtak
Planutvalget vedtok oppstart av planarbeid i sitt møte 13.12.2011. Selv om administrasjonen
ikke legger opp til en løsning hvor det stilles krav til planprogram og konsekvensutredning,
ble det utarbeidet et planprogram for å synliggjøre formål, fremdrift, prosess og
utredningstema. Forslaget til planprogrammet ble offentliggjort sammen med
oppstartsmelding. Det har imidlertid ikke blitt justert og vedtatt da det planen ikke omfattes av
reglene for konsekvensutrening.
Under utarbeidelsen av planen har det vært ytret ønske om etablering av miljøtunnel
gjennom planområdet (Rv420). Dette ville åpenbart hatt rekke fordeler for prosjektet.
Imidlertid til en svær høy kostnad. Derfor ble det fremmet en sak til formanskapsmøte
05.02.2014 hvor det ble stilt spørsmål om kommunen ville være med å finansiere en slik
løsning. Dette ble avslått, og det fremmes et planforslag uten miljøtunnel.
6.5 Medvirkning og samarbeid
For å få så stor gjennomføringskraft som mulig, har det vært forsøkt å tilpasse planen til hver
enkelt grunneiers ønske. Dog under forutsetning at hver enkelt grunneiers ønske /plan ikke
går på tvers av de overordnede grepene og føringene. Det har vært forsøkt etablert et
grunneiersamarbeid med de aktuelle grunneierne/aktører for å få på plass forpliktene avtaler
21
om finansiering og etablering av felles infrastruktur. Statens vegvesen, Aust-Agder
fylkeskommune og Lillesand kommune har også vært med tiltenkt som parter i et slikt
samarbeid. Dessverre har ikke dette arbeidet lyktes før planen fremmes til offentlig ettersyn.
Men uavhengig dette inneholder planen rekkefølgekrav på infrastruktur som sikrer
etableringen.
7: VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSEN
Planbeskrivelsen inneholder følgende vedlegg:
• Vedlegg 1 Rapport biologisk mangfold
• Vedlegg 2 Naturbase Skjerpe-Moland
• Vedlegg 3 Notat sulfid og ras
• Vedlegg 4 Geotekniske grunnundersøkelser
• Vedlegg 5 Støyutredning
• Vedlegg 6 3D-modell, landskapsvirkning
• Vedlegg 7 ROS-analyse
22