Forvaltningsplan for Romerike
Miljøvernavdelingen Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport nr. X/2015 Forord Oslo, 30.06.2015 Are Heden Vikarierende fylkesmiljøvernsjef Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2 Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 RAPPORT NR. X/2014 Tittel: Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport nr.: XXXX/2015 Dato: XX.XX.2015 Ferdigstilling hos FMVA Forfatter(e): Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig utredning Helge Fjelstad, Miljøfaglig utredning Suzanne Wien, miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall sider: 45 + vedlegg Prosjektansvarlig: Evt. prosjektansvarlig hos oppdragstaker Prosjektansvarlig hos FMVA Prosjektleder: Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig utredning Suzanne Wien ISBN: XXXXXX ISSN: 0802-582 Sammendrag: Fylkesmannens miljøvernavdeling bestilte et utkast til forvaltningsplan for verneområdet i 2008. Dette utkastet har nå blitt videreutviklet og formet til en fullverdig forvaltningsplan. Planen skal være et redskap i forvaltningen av området, og være en veileder både for brukerinteressene og forvaltningsmyndigheten. Planen inneholder beskrivelse av området, tiltak for å forbedre og verneverdiene, bevaringsmål, nærmere beskrivelse av verneforskrifta og hva slags tiltak man må søke dispensasjon for. 4 emneord: Forvaltningsplan, biologisk mangfold, Romerike landskapsvernområde, Nannestad og Ullensaker. Referanse: Wien, S., Larsen, B.H., Fjelstad, H. 2015. «Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde» Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forside- og baksidebilder: På forsiden er det bilde av en ravineside full av hvitveis, med stående og falne trær i bakgrunnen. Bildet er tatt av Suzanne Wien. På baksiden er det bilde av et beite i gjengroingsfase. Bildet er tatt av FMOA 3 Innhold Forord ...................................................................................................................................................................2 Innledning .............................................................................................................................................................5 Naturmangfoldloven ..............................................................................................................................................7 Historikk ................................................................................................................................................................7 Verneprosess ....................................................................................................................................................7 Historisk bruk av verneområdet ........................................................................................................................8 Dagens bruk av verneområdet .........................................................................................................................9 Kunnskapsstatus ............................................................................................................................................... 10 Verneverdier .................................................................................................................................................. 10 Ravinelandskapet ...................................................................................................................................... 11 Naturtyper .................................................................................................................................................. 11 Artsmangfold .............................................................................................................................................. 22 Utvalgt kulturlandskap ............................................................................................................................... 24 Trusler mot verneverdiene ............................................................................................................................. 25 Innafor vernegrensene............................................................................................................................... 25 Overvåking og kartleggingsbehov ................................................................................................................. 28 Forvaltning av Romerike landskapsvernområde ............................................................................................... 29 Forvaltningsmål ............................................................................................................................................. 29 Bevaringsmål ................................................................................................................................................. 29 Planlagte tiltak og skjøtsel ............................................................................................................................. 31 Retningslinjer for brukerinteresser ................................................................................................................. 38 Tekniske inngrep/anlegg............................................................................................................................ 38 Skogbruk .................................................................................................................................................... 39 Landbruk .................................................................................................................................................... 40 Friluftsliv ..................................................................................................................................................... 41 Private husstander ..................................................................................................................................... 42 Tilleggsinformasjon .................................................................................................................................... 42 Saksbehandlingsrutiner ................................................................................................................................. 43 Hva er tillatt? .............................................................................................................................................. 43 Hva må omsøkes? ..................................................................................................................................... 43 Dispensasjonssøknaden ............................................................................................................................ 44 Oppsyn........................................................................................................................................................... 44 Statens naturoppsyn (SNO)....................................................................................................................... 44 Litteraturliste ...................................................................................................................................................... 45 Vedlegg .............................................................................................................................................................. 46 4 Innledning Denne forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling, og omhandler forvaltningen av Romerike landskapsvernområde. Den baserer seg på et utkast til forvaltningsplan samt kartlegging gjort av miljøfaglig utredning i 2008. I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 5, jf. §§ 6, 21, 22 og 23, ble et område i tilknytning til ravinelandskapet sør for Gardermoen i Nannestad og Ullensaker kommuner, Akershus fylke, ved kgl.res. av 1. november 1985 vernet som landskapsvernområde under navnet Romerike landskapsvernområde. Det vernede arealet er ca. 5.000 dekar stort og i hovedsak er det privat grunn som inngår i verneområdet. Formålet med vernet er å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig referanseområde. Romerike landskapsvernområde ligger rett sør for Oslo Lufthavn Gardermoen (Figur 1), og strekker seg inn i både Nannestad og Ullensaker kommune. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har forvaltningsansvaret for Romerike landskapsvernområde. Dette innebærer at det er Fylkesmannen som har ansvar for saksbehandling og forvaltning av verneområdet, i tråd med verneforskriften. Fylkesmannen er kontaktperson dersom man har spørsmål, vil melde fra om brudd på verneforskriften eller ønsker å søke om dispensasjon. Romerike landskapsvernområde overlapper lengst i nord med det utvalgte kulturlandskapet ØyaNordre Eik. Det foreligger en forvaltningsplan for dette nasjonalt viktige kulturlandskapet, også denne utarbeidet av Fylkesmannen, men i dette tilfellet av landbruksavdelingen. Det er også flere viktige kulturminner spredt jevnt over landskapsvernområdet. Hovedmålet med denne planen er å legge til rette for en forvaltning som er med på å holde det flotte ravineområdet i hevd, samt å ta vare på de biologiske verdiene som finnes her. De største truslene mot verneområdet er gjengroing og opphøring av hevd, fremmede invaderende arter, dumping av søppel, arealpress, motorisert ferdsel og forurensning fra flyplassen og hovedveien. Planen vil belyse disse problemstillingene og foreslå tiltak som skal bidra med å redusere trusselnivået, samt øke opplevelsesverdien av landskapsvernområdet. Planen vil også hjelpe brukerinteresser å forstå hvordan de skal forholde seg i landskapsvernområde, hva som kan tillates av tiltak og når man må søke om dispensasjon fra verneforskriften. 5 Figur 1: Romerike landskapsvernområde 6 Naturmangfoldloven I 2009 kom det en lov som har som formål å bevare det biologiske mangfoldet og de økologiske prosessene i naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Det er denne loven vi i dag kjenner som naturmangfoldloven (nml). Loven er den mest sentrale for forvaltning av norsk natur, gjelder på tvers av sektorer og inneholder et bredt spekter av virkemidler, blant annet mulighet til å verne verdifulle områder. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken (se tekstboks). Forvaltningsmålene i nml § 4 (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) og § 5 (forvaltningsmål for arter) trekkes også inn i skjønnsutøvingen der det er aktuelt. Naturmangfoldloven inneholder også regler som skal hindre fremmede organismer å spre seg i norsk natur. Blant annet er det klare regler for innføring og utsetting av fremmede organismer. Fremmede organismer som tar over og skygger ut for stedegne arter er et stadig økende problem, også i Romerike LVO med blant annet kjempebjørnekjeks. Naturmangfoldloven § 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. § 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. § 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Historikk Verneprosess Romerike landskapsvernområde ble først foreslått vernet i 1973, i forbindelse med Miljøverndepartementets landsomfattende registrering av naturområder. Fylkesmannen fikk et brev fra Miljøverndepartementet i 1975, med anmodning om å igangsette verneprosessen. Hovedgrunnen til verneforslaget var å sette en stopper for igjenfylling og planering av ravinene i området. Noen eiendommer hadde allerede påbegynt bakkeplanering, og for å sikre disse områdene som en del av et fremtidig verneområde ble de i 1979 midlertidig vernet. Fylkesmannen sendte verneforslaget på lokal høring til alle brukerinteresser i 1981. Mottakelsen av verneplanen gikk i begge retninger, fra de helt positive, til de negative. Hovedkritikken gikk på områdets størrelse, noe som tilslutt førte til en justering av grensene, der området mellom Bjørningstad/Hallingstad og Leira ble tatt ut av verneplanen. 7 § 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Figur 2: Avisutklipp av vernevedtaket Etter lokal høring sendte Fylkesmannen sin tilrådning til Miljøverndepartementet, som sendte planen ut på høring til sentrale instanser og organisasjoner i 1984. Verneområdet med tilhørende forskrift ble vedtatt ved kongelig resolusjon 1. november 1985 (Figur 2). I 1988 kom i tillegg skjønnsforutsetninger for Romerike landskapsvernområde. Disse skulle klargjøre for brukerne av området, hvor man kunne utføre aktiviteter som hogst og planering. Disse vurderingene er i stor grad utdaterte per dags dato, og tiltak bør avklares med kommunen og Fylkesmannen på vanlig måte. Historisk bruk av verneområdet Etter kulturminnene og de arkeologiske funnene å dømme, har det vært bosetninger i det som i dag er Romerike landskapsvernområde helt siden middelalderen. Folkene som bodde her drev jordbruk og husdyrhold, og på 17-1800-tallet hadde brukene mer eller mindre den strukturen de har i dag. Brukene ligger gjerne på forhøyninger i terrenget, og jordene ligger i tilknytning til disse, men kunne også strekke seg nedover skråningene i ravinene. Husmannsplassene lå gjerne et stykke unna hovedbruket, og gjerne nede i ravinene. Husdyrene ble også i hovedsak sluppet på beite i ravinene. For mer informasjon om jordbrukshistorien kan man lese forvaltningsplan for Øya-Nordre Eik. På 1900-tallet ble det også drevet noe hogst i området. 8 Raviner er «populære» steder å dumpe søppel, og i løpet av 1900-tallet kom det til et par ulovlige søppelfyllinger innenfor grensen til det som i dag er Romerike landskapsvernområde. Fylkesmannen har i samarbeid med OSL satt i gang en prosess som tar sikte på å rydde bort disse villfyllingene, men det vi har ser ut til at problemet stadig er tilbakevendende. Det er fullstendig uaktuelt å tillate søppelfylling innenfor verneområdet, og arbeidet med å fjerne dem vil være en prioritet i årene fremover. Dagens bruk av verneområdet Det mest aktive jordbruket skjer nord i landskapsvernområdet. Her er det aktiv gårdsdrift i det utvalgte kulturlandskapet, men det finnes også aktive gårder lenger sør. Noen av ravinene blir brukt som beiteområde for sau og storfe. Skogsdrift var mer vanlig før, men noen flekker med høstingsskog finnes fortsatt. Nede i ravinene er det fra forvaltningsmyndighetens side, generelt sett, ønskelig med en naturlig utvikling av skogen. Hogst foregår som regel langs vernegrensene eller oppe på de tørrere ravineryggene. Lokalbefolkningen bruker verneområdet til turgåing og naturopplevelser, og det samme gjelder turister som bor på hoteller i tilknytning til Gardermoen. Hele området er i tillegg godt egnet i undervisningssammenheng for lærere og elever. Både UiO og NMBU på ÅS har brukt dette området som ekskursjons- og øvelsesområde. Det er velegnet til dette fordi en her kan studere en rekke forhold knyttet til ulike fagfelt på samme sted, og på en meget instruktiv måte. Det er også av betydning at området er lokalisert såpass nær de større undervisningssentra. Området er velegnet til undervisningsformål også på de lavere skoletrinn. Mot slutten av 2. verdenskrig styrtet et britisk bombefly på vei mot Gardermoen nede i ravinedalen. Alle ombord omkom, 14 soldater fra The Border Regiment. Oppdraget deres gikk ut på å delta i frigjøringen av Norge etter okkupasjonen. Opprinnelig var de gravlagt på stedet de styrtet, men nå er de hentet hjem. Det er fortsatt et minnesmerke og en gravplass der (Figur 3), og man kan beskue deler av flyvraket, og lese om historien på informasjonsplakaten. Figur 3: Minnesmerket over soldatene som døde i flystyrten på slutten av 2. verdenskrig 9 Kunnskapsstatus Verneverdier Romerike landskapsvernområde består av en mosaikk av verneverdier. Ravinedalen er meget velutviklet og nesten urørt, det innehar et unikt kulturlandskap og har store verdier knyttet til skogmiljøene og selve landskapsutformingen. Tidligere var det også store biologiske verdier i de beitede ravinene. Nå er det bare to ravinesystemer på Ukkestad østre og Lyshaug nordre som fortsatt beites av husdyr. Disse bærer preg av tidligere gjødsling og har større verdi som landskapselement enn som naturtype. Enkelte mindre, ugjødslete slåtteenger som holdes i hevd finnes fortsatt, og dette er en naturtype som har blitt svært sjelden i det intenst drevne jordbrukslandskapet på Romerike. Romerike landskapsvernområde er trolig et av landets største sammenhengende gråorheggeskogsmiljø med lang kontinuitet i kronesjiktet og store mengder død ved – både stående og liggende. Dette gjør området unikt, og bringer verdien opp mot internasjonalt viktig som naturtype. I tillegg har området kanskje landets største og tetteste bestand av dvergspett (VU). Figur 4: Beitet ravinedal. Foto: Jon Markussen 10 Ravinelandskapet Med raviner menes de bekkedalene som skjærer seg ned i løsmassene som ble avsatt under havets overflate på slutten av siste istid. Dalene har som regel V-formet tverrprofil, med smal bunn og bratte sider. Typisk eksempel på raviner kan en se i alle Leiras sideelver. Dannelsen av raviner er særlig aktiv der silt- og sandmasser ligger over leira. Dette har sammenheng med at en på slike steder gjerne får sterke grunnvannsutslag. I Norge finnes velutviklede raviner først og fremst i Trøndelag og på Sør- og Østlandet. Ravinelandskapet i Romerike landskapsvernområde utgjør en særegen naturtype som er knyttet til omkringliggende kulturlandskap. Selve Gardermosletta har vært lite utsatt for erosjon etter siste istid. Her ligger mektige sandlag over silt og leire. Vann trenger lett gjennom sanden, men leira er tett. Resultatet er sterke grunnvannsutslag der kontaktflaten mellom disse to lagene kommer fram i dagen. Disse utslagene gjør at erosjonen inn mot Gardermoen blir sterk, med en aktiv ravinering. Den store forskjellen i erosjonsintensitet gjør at høydeforskjellen mellom Gardermosletta og Leirelva stadig har økt. Den korte avstanden fra Gardermosletta til elva Leira gjør at ravinene i Romerike landskapsvernområde er spesielt dype og velutviklede. På grunn av at nedslagsfeltet til elva Vikka er relativt urørt, blir det et viktig referanseområde, hvor man kan studere naturens egen utvikling av raviner. Naturtypen ravinedal er på norsk rødliste for naturtyper (VU). Landskapsdel-hovedtypen ravinedal er alltid del av landformen ravine, som imidlertid omfatter et breiere spekter av naturvariasjon, inkludert skarpe V-daler på noe grovere sedimenter (sand) og daler der erosjonsprosessene ikke lenger er aktive. Ravinedaler utformet i marin leire er nesten alltid i kontakt med jordbruksarealer som er i aktiv bruk (som i Romerike LVO). Bakkeplanering av raviner (framfor fortsatt bruk som beitemark eller slåttemark) har lenge vært en enkel og derfor attraktiv måte å øke arealet av fulldyrket mark. Omfanget av bakkeplanering er stedvis meget stort (Erikstad 1992). Bakkeplanering innebærer en endring fra natur- og kulturmark til kunstmark. Ravinedal som landskapsdel-hovedtype er definert på grunnlag av landformen ravine (ER–3) i landformgruppa erosjonsformer knyttet til rennende vann (ER). Ravinedal forekommer gjerne i tilknytning til større avsetningslandformer som for eksempel leirslette (AR–2) i landformgruppa avsetningsformer knyttet til rennende vann (AR), langs kanten av en større morene eller isranddelta, eller i en bresjøavsetning. Ingen landformer inngår i beskrivelsessystemet for variasjon innenfor landskapsdel-hovedtypen ravinedal (Artsdatabanken, http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/12 ). Naturtyper Tre hoved-naturtyper er representert innenfor verneområdet; skog, kulturlandskap og ferskvann/våtmark. I tillegg ligger hele området i naturtypen ravinedal. Skog er arealmessig dominerende, men det finnes også store arealer med dyrket mark og beiter – de fleste i gjengroing. Ferskvannselementet består av meandrerende bekker og starr- og snellesumper i bunnen av ravinene. P.t. (2014) er det registrert 17 naturtypelokaliteter innenfor verneområdet (utenom ravinedal). Oppdatert informasjon kan finnes på www.naturbase.no. 11 Tabell 1: Oversikt over naturtypelokaliteter i Romerike landskapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner, Akershus. A =Svært viktig/Nasjonalt viktig, B = Viktig/Regionalt viktig, C = lokalt viktig. Nr Lokalitet Kommune 1 Rutholen S Nannestad 6 7 8 9 10 Ukkestad østre NØ Ukkestad østre Ø Lyshaug nordre NØ Lyshaug nordre SØ Solbu S Lyshaughagen V Røgler store Røgler store SV Røgler lille 11 Vikka Ullensaker 12 13 14 15 16 17 Brudalen Brudalen S Mjælaberg NV Melby V Brattval V Skinnebøl Ullensaker Ullensaker Ullensaker Ullensaker Ullensaker Ullensaker 2 3 4 5 Nannestad Nannestad Nannestad Naturtype Gråorheggeskog, gammel barskog Gråorheggeskog, rik edellauvskog Gråorheggeskog Naturbeitemark, beiteskog Verdi B A B B Nannestad Naturbeitemark B Nannestad Nannestad Ullensaker Ullensaker Ullensaker Gråorheggeskog Gråorheggeskog Rik edellauvskog Naturbeitemark Rik edellauvskog Gråorheggeskog, rik edellauvskog Gråorheggeskog Slåttemark Slåttemark Gråorheggeskog Gråorheggeskog Gråorheggeskog A A B C B A A B B B B C Tabell 1 gir en oversikt over de kartlagte naturtypelokalitetene i verneområdet. Disse er basert på kommunale kartleggingsprosjekter i Nannestad og Ullensaker, samt konverterte MiS-figurer og lokaliteter som ble kartlagt av Miljøfaglig utredning etter metoden i DN-Håndbok 13 i 2007. Det er planlagt å gjøre en fullstendig kartlegging av hele verneområdet etter NiN-metoden i løpet av noen få år. 12 Figur 5: Oversikt over naturtyper i Romerike landskapsvernområde. 13 De 17 lokalitetene fordeler seg på 10 gråorheggeskoger (hvorav flere har innslag av rik edellauvskog og gammel barskog), 2 rike edellauvskoger (gråor-almeskog), 3 naturbeitemarker og 2 slåttemarker (Figur 5). I alt 5 lokaliteter har fått verdi svært viktig (A), 10 lokaliteter har fått verdi viktig (B) og 2 lokaliteter har lokal verdi (C). Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de registrerte naturtypene (Figur 6 og 7). Ytterligere informasjon om lokalitetene kan finnes i naturbase, eller rapporten skrevet av Miljøfaglig utredning i 2008. Figur 6: Naturtype 1-10 Lokalitet 1: Rutholen S Gråorheggeskog, gammel barskog Lokaliteten omfatter ravinene mellom Rutholen og Skogbu i nordre del av Romerike landskapsvernområde. Lokaliteten er diffust avgrenset mot omkringliggende, yngre gråorheggeskog mot vest, skarpt mot lågurtgranskog i sørøst og dyrket mark i øst og nord. Naturtypen er hovedsakelig gråor-heggeskog i ravinene, samt mindre arealer med lågurtgranskog med grove dimensjoner (inntil 60 cm i diameter) på ryggene. I nordøstre del av lokaliteten er det flere kildeframspring med jernholdig vann. Her er det en konsentrasjon av dødt trevirke, mest av gråor men også noe gran. 14 Lokalitet 2: Ukkestad østre NØ Gråorheggeskog, rik edellauvskog Lokaliteten består av ravinesystemet mellom Ukkestad østre og elva Sogna i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området har nordøstgående ravinedaler og rygger mot Sogna, med sørøst- og nordvendte lier. Området grenser i vest mot åkerland, i nord mot yngre lauvskog og i sør mot gråorheggeskog som er tilplantet med gran helt inntil eiendomsgrensa. Dette er en gammel og svært godt utviklet gråorheggeskog, med en liten bestand av gråor-almeskog i søndre del. Lokalitet 3: Ukkestad østre Ø Gråorheggeskog Lokaliteten ligger sør for Sogna og øst for Ukkestad østre, i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området er nord og nordøsthellende mot Sogna, stedvis bratt. Det grenser mot yngre gråor-heggeskog i vest og sør-øst. Gråor-heggeskog dominerer, men det er lågurtskog på en rygg der storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) dominerer botnsjiktet. Det inngår grov gran, bjørk (inntil 60 cm i diameter), osp (inntil 50 cm i diameter), gråor (inntil 40 cm i diameter) og spinklere selje. Her er læger av gran og osp. Lokalitet 4: Lyshaug nordre NØ Naturbeitemark, beiteskog Lokaliteten ligger i ravinesystemet nordøst for Lyshaug nordre, i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. Lokaliteten er avgrenset med et skarpt skille mot gårdsvei i vest, dyrket mark i nordvest og sørvest og mot eldre gråorheggeskog og lågurtskog rundt lokaliteten for øvrig (skilt med gjerde). Inneholder rike ravinebeiter med lang hevd. Beitebakkene er stedvis terrassert som følge av langvarig beite. Beitene er i aktiv bruk i dag. Svakt gjødslet noen steder med spredte gråorholt og tregrupper med andre lauv-trær, bl.a. osp og enkelte almer. Rike fuktenger i bunnen av ravinene, trolig i forbindelse med at grunnvann presses ut av leira. Lokalitet 5: Lyshaug nordre SØ Naturbeitemark Lokaliteten består av åpne, beitede raviner rett nord for tunet Lyshaug søndre, men ligger på eiendommen Lyshaug nordre, i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. Lokaliteten er avgrenset med et skarpt skille mot gårdstun og dyrket mark i sør, dyrket mark i vest og nord og mot eldre gråorheggeskog og lågurtskog rundt lokaliteten for øvrig (skilt med gjerde). Inneholder rike ravinebeiter med lang hevd. Beitebakkene er stedvis terrassert som følge av langvarig beite. Beitene er i aktiv bruk. Åpne, svakt gjødslede ravinebakker med noe gråor og bjørk i kanten mot nordøst. Et lite område mot nord har blitt ryddet (2007). Lokalitet 6: Solbu S Gråorheggeskog Lokaliteten ligger sør for Solbu på østsiden av Sogna, i nordøstre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området omfatter mest sørøst- og nordvestvendte lier og enkelte sideraviner mot sørvestgående ravinedal med bekk. Det er 60 m høydeforskjell mellom topp og bunn i ravinene. Området grenser mot hogstflate av granskog på høgda i nordvest, innmark langs sørøstkanten og hogstflate i gråor-heggeskog med gran i nordøst (under forlengelsen av flystripe). Gråor-heggeskogen består overveiende av grov gråor (inntil 50 cm i diameter) med spredt grov gran (inntil 80 cm i diameter), med mye død ved, stedvis med gran i alle nedbrytningsstadier. Skogen er svært åpen, noe som kjennetegner gamle skoger. Bestand 7 av 39/1 har middels grov gråor og øverst i bestand 4 og 5 av 37/3 er det spedere gråor. Foruten gråor og gran inngår hegg, selje, rogn, bjørk og hassel (sjelden). En gammel 15 hesteveg går øst-vest på den skarpe ryggen øst i bestand 5 av 37/3. Ved befaring av miljøfaglig utredning, 29.08.2007, ble det lagt merke til flere kildeframspring i ravinesidene sør for Solbu. Lokalitet 7: Lyshaughagen SV Gråorheggeskog Lokaliteten ligger sør for Solbu på østsida av Sogna, i nordøstre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området består av raviner med åpning mot sør-øst og sør-vest; ravinekantene er stedvis svært bratte. Området grenser mot tidligere innmark og noe plantet granskog på høgda i nord-vest, yngre gråor-heggeskog i sør-vest og sørøst-nord. Nøkkelbiotopen synes å omfatte den eldste gråor-heggeskogen i det av landskapsvernområdet som ligger i Nannestad. Her er gråor med diameter inntil 60 cm og gran med diameter inntil 80 cm. Stedvis er det svært mye død ved - i alle nedbrytningsstadier - inntil 50 % av tre-volumet kan være død ved med læger av ulik alder. Foruten gråor og gran inngår osp og bjørk, og litt selje og rogn. Øverst i vest er det tatt ut noe gråor. Lokalitet 8: Røgler store Rik edellauvskog Lokaliteten ligger i ravinedalen sør for Røgler store i Romerike landskapsvernområde. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende gråor-heggeskog. Romerike landskapsvernområde er generelt preget av frodig lauvskog, stedvis med innslag av noe alm. Denne avgrensende lia nedenfor Store Røgler er en av de mest konsentrerte forekomstene av alm i området, og arten dominerer her stedvis skogbildet. For øvrig er vegetasjonen ikke spesielt rik og ligner i all hovedsak på hva som kan finnes andre steder i de sørvendte ravinesidene. Derimot har slike skoger potensiale for kravfulle fuglearter, og under ett besøk gjort av miljøfaglig utredning ble bl.a. den regionalt sjeldne arten kjernebiter observert, og trolig hekker den her eller i nærområdet. Lokalitet 9: Røgler store SV Naturbeitemark Lokaliteten ligger på en rygg mellom to ravinedaler sørvest for Røgler store, i forlengelsen av den fylldyrkede jorda på gården. Den er skarpt avgrenset mot skog på alle kanter, men mellom de to ytre engene er det beitepreget skog som gjør overgangen mer diffus. Svakt gjødslet naturbeitemark, som nok også tidligere har vært overflatedyrket. Dette til tross har den natureng-preg i partier. Det er så lite naturenger som fortsatt beites i Romerike landskapsvernområde og nærliggende områder, at det derfor er valgt å kartlegge lokaliteten. Lokalitet 10: Røgler lille Rik edellauvskog Lokaliteten ligger i ravinedalen sør for Røgler store i Romerike landskapsvernområde. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende gråor-heggeskog. Romerike landskapsvernområde er generelt preget av frodig lauvskog, stedvis med innslag av noe alm. Denne avgrensende lia nedenfor Lille Røgler er en av de største og mest konsentrerte forekomstene av alm i området, og arten dominerer her stedvis skogbildet. De fleste trærne er relativt unge, men det finnes også ganske grove og gamle trær nær åkerkanten. For øvrig er vegetasjonen ikke spesielt rik og ligner i hovedsak på hva som kan finnes andre steder i de sørvendte ravinesidene. Derimot har slike skoger potensiale for kravfulle fuglearter, og under befaring gjort av miljøfaglig utredning ble bøksanger hørt synge her. 16 Figur 7: Naturtype 11-17 Lokalitet 11: Vikka Gråorheggeskog, rik edellauvskog Lokaliteten omfatter ravinen langs Vikka fra samløpet med Sogna og opp til Kjos nordre, samt en rekke større og mindre raviner som munner ut i Vikka på strekningen. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende yngre gråor-heggeskog, noe skarpere mot granskog i nordvendte ravinesider – dels også sørvendte. En rekke større og mindre MiS-figurer med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved. Dette er et av kjerneområdene i landskapsvernområdet når det gjelder gammel, verdifull gråorskog. I tillegg inngår en liten bestand med gråor-almeskog i kanten av dyrket mark sør for Røgler lille. Lokalitet 12: Brudalen Gråorheggeskog Lokaliteten ligger i ravinen sør for Brudalen i østre del av Romerike landskapsvernområde. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende, yngre lauvskog og barskog i nord og sør, mens det er skarpt skille mot dyrket mark og hager i øst. I vest grenser den inntil lokaliteten Vikka. Djup ravinedal med godt utviklet gråorheggeskog sør for Brudalen. Stort innslag av lønn i den sørvestvendte lia i øverste del av ravinedalen. Her dannet skavgras et tykt teppe i den bratte skråningen. 17 Lokalitet 13: Brudalen S Slåttemark Lokaliteten ligger på en rygg mellom to ravinedaler sør for Brudalen, i østre del av Romerike landskapsvernområde. Den er skarpt avgrenset mot skog på alle kanter. Svakt gjødslet og overflatedyrket eng som slås maskinelt. Store deler har preg av frisk, næringsrik natureng, med ballblomdominans. Lokalitet 14: Mjælaberg NV Slåttemark Lokaliteten ligger i øvre del av ravinen som går opp fra Vikka vest for Mjælaberg, i østre del av Romerike landskapsvernområde. Den er skarpt avgrenset mot skog på alle kanter. Svakt gjødslet og overflatedyrket lita eng som slås maskinelt. Store deler har preg av frisk, næringsrik natureng, med ballblomdominans. Lokalitet 15: Melby V Gråorheggeskog Lokaliteten ligger på østsida av Vikka nedenfor Melby, i den sørøstre delen av Romerike landskapsvernområde, og består av forholdsvis grunne, sørvestvendte raviner. Den er omgitt av lågurtgranskog og yngre gråorskog. Til sammen 3 MiS-figurer med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved er skilt ut i dette området (ligger helt inntil hverandre). Vegetasjonskartet (NIJOS 1988) viser i tillegg et lite areal med gråor-istervierkratt. Lokalitet 16: Brattval V Gråorheggeskog Lokaliteten ligger på østsida av Vikka nedenfor Brattval, i den sørøstre delen av Romerike landskapsvernområde, og består av forholdsvis grunne raviner. Den er omgitt av lågurtgranskog mot sør, og skarpt avgrenset mot tidligere beiter mot øst. Området består av to MiS-figurer med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved og rik bakkevegetasjon, den ene som et kjerneområde inne i den største figuren. Vegetasjonskartet (NIJOS 1988) viser i tillegg et lite areal med gråor-istervierkratt i nordøstre del. Lokalitet 17: Skinnebøl Gråorheggeskog Lokaliteten ligger langs Vikka der den går fra dyrkemarka og inn i skogen helt sør i Romerike landskapsvernområde. Den er skarpt avgrenset mot granskog i sør og dyrket mark i øst og nord. Mot vest er det diffus overgang mot yngre gråorskog. Området består en MiS-figur med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved. Ved sjekk i felt synes det riktig å utvide lokaliteten noe mot nord. Den nordre delen av lokaliteten har i partier mer preg av gråoristervierkratt enn gråorheggeskog. I tillegg finnes et lite areal med høy grunnvannsstand, hvor det vokser rik fukteng. I tillegg til de ovenstående naturtypene kommer området som er kartlagt som ravinedal, Sogna, og Ullensaker-delen av landskapsvernområdet, som foreløpig er kartlagt som «andre viktige forekomster» (Figur 8). 18 Figur 8: Lokaliteten Sogna er markert med lilla, og strekker seg nordover, lokaliteten Romerike landskapsvernområde (andre viktige forekomster) er markert med blått og følger vernegrensa tett unntatt helt nord i lokaliteten. Vernegrensa er markert med rødt, men ligger i stor grad gjemt under de andre strekene her. 19 Område: Romerike landskapsvernområde (andre viktige forekomster) Verdi: Svært viktig Beskrivelse hentet fra Naturbase.no: Beskrivelsen er basert på Balle (1987) og Balle & Kristoffersen (1987) sin vegetasjonskartlegging av området, samt O. Balle (pers. medd.). Romerike landskapsvernområde er et uvanlig stort og velutviklet ravinelandskap, som dels omfatter jordbruksmark (åkre på terassene og beitemark i ravinene) og dels skog i ravinene. Skogen er hovedsaklig gråordominert, men det er også innslag av granskog. Mye av beitemarka er i gjengroing, men inneholdt under kartlegginga på midten av 80-tallet fortsatt lokalt gode bestander av interessante arter som ballblom og marigras. To mindre bestand av edellauvskog er også funnet, med mye alm og forekomst av kravfulle planter på marka som leddved og skoggrønnaks. Skogsområdene sør og øst for Røgler-gardene ble undersøkt, samt områdene nord for Bjørnstad og Kjos ble avstandsvurdert. Det ble ikke registrert miljøforhold som i vesentlig grad endrer vurderingene gjort på 1980-tallet, men gjenvoksingen av gamle beitemarker har fortsatt, og det ble ikke observert indikasjoner på spesielt verdifulle kulturmarksrester i området. Skogsmiljøene er fortsatt for unge til å inneholde mye eller gammelt dødt trevirke, og det ble heller ikke funnet indikasjoner på spesielle kvaliteter knyttet til biologisk gammel skog. Innslaget av almedominert skog virker noe større enn angitt av Balle & Kristoffersen (1987), og det er utskilt to lokaliteter med edellauvskog (se omtale av lok. 106 og 107). Flere mindre bestand forekommer også. Det store innslaget av frodig og etter hvert ganske gammel lauvskog fører til at landskapsvernområdet har stort potensiale for kravfulle fuglearter avhengig av slike miljøer, deriblant ulike hakkespetter og spurvefugler som bøksanger, stjertmeis og kjernebiter. I tillegg til kildene ovenfor er området også beskrevet av Marker (1977), som igjen henviser til botaniske notat av H.Chr. Gjerlaug og egne befaringer. Forslag til skjøtsel og hensyn: Beitemarksområdene er trolig en del truet av gjengroing som følge av manglende hevd. Antagelig er en økning i arealet som beites, både av åpne beitemarker og skogsområder positivt, men det er viktig å ha et beitetrykk og husdyrslag som ikke medfører overbeite og tråkkskader. Vernebestemmelsene hindrer ikke hogst eller bruk av hogstflater med små unntak, men begrenser størrelsen på disse (under 5-25 dekar) og setter forbud mot treslagsskifte på deler av området. Bestemmelsene beskytter dermed i svært begrenset grad de biologiske verdiene knyttet til skogsmiljøene og skogsdrift kan derfor være en alvorlig trussel mot arter og naturtyper knyttet til bl.a. gammel skog og fuktige skogsmiljøer. Område: Sogna (ravinedal) Verdi: Svært viktig Beliggenhet og naturgrunnlag: Ravinedalen starter ved E16 (tidl. RV35) rett vest for Søndre Børke på vestsiden av Gardermoen flyplass og går helt ned til Leira. Storparten av ravinedalen ligger i Namnnestad kommune, men deler ligger i Ullensaker. Sideravinene i Ullensaker ble ikke feltbefart, men er avgrenset på grunnlag av flybild og høydekoter. Der vassdragene Sogna og Vikka går sammen er Vikka holdt utenfor, mens ravinesidene som heller ned mot Sogna er inkludert. Noen steder krysses ravinen av større eller mindre veier, blant annet av FV 120 (Sogndalsveien). Hovedravinen er over 7 km lang. Sognas ravinesystem er gravd ut i tykke lag med marin leire. 20 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Sogna er kartlagt som ravinedal etter foreslått metodikk og verdisetting i Gaarder mfl (2012). Naturtypen ravinedal er rødlistet som sårbar (VU). Den kartlagte ravinedalen utgjør et over 7 km langt sammenhengende ravinesystem som munner i Leira. Dybden er 15-35 m og stabiliteten i sidene er varierende. Det forekommer mange mindre leirskredgroper, men disse er inkludert som delelement i ravinedalen. Mange steder fører aktiv meandrering til en rekke ras og dannelse av små til middels store leirskredgroper og det finnes leirskredgroper i alle suksesjonsfaser. Flere sideraviner i ravinesystemet har særs bratte sider med leirskred og store områder med naken leire. Artsmangfold: Intakte og aktive raviner danner grunnlag for forekomster av spesialiserte arter (ofte moser) knyttet til blottlagt leire i leirskredgroper og rasflater. Mange slike arter er kortlevde arter som må flytte seg med sporer eller fragment til nye rasflater når de gamle gror igjen. De er derfor avhengig av konstant nydannelse av blottlagt leire. Flaggmose (NT) ble registert og det er stort potensial for flere slike arter i lokaliteten. Blant moser ble også småtaggmose, stortaggmose, rødgrøftemose, dverglommemose, leirlommemose, yngleknoppmose, kuleknollnikke, doggmose, ospemose og krusgullhette observert. Ravinedalen er også viktig for vilt og fugl. Det er avgrenset flere naturtypelokaliteter innenfor ravineavgrensningen og artsmangfolt knyttet til disse er beskrevet i egne naturtypebeskrivelser. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av menneskelige inngrep. Der FV 120 krysser ravinen er det en del fyll og anleggsveier, men veien ligger på en høy bro og påvirker ikke ravinens funksjon i stort. Enkelte sidegrener til hovedravinen er forringet gjennom tiltak gjort i forbindelse med drenering. Av andre, men mer reversible inngrep, er det foretatt hogst og gjenplanting med gran langs lange strekninger i ravinedalen. Storparten av ravinedalen er skogkledd, men i søndre del finnes også beitet areal, der deler er klassifisert som naturbeitemark. Fremmede arter: Rødhyll forekommer spredt i hele ravinedalen. Del av helhetlig landskap: Ravinesystemet går i søndre del sammen med ravinesystemet langs Vikka. Vikka og søndre del av denne ravineavgrensningen er vernet i Romerike landskapsvernområde. Ravinedalen utgjør en av de mest velutviklede ravinesystemene i kommunen. Verdivurdering: Om man følger verdiparametrene for ravinedal utarbeidet i forbindelsen med revideringen av DN-håndbok 13, skal Sogna vurderes som svært viktig (A). Lokaliteten oppfyller kravene til ”høy verdi” ved en lengde over 1 km, dybde større en 15 m og som del av et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Det teller positivt for biomangfoldverdiene med forekomst av større og mindre leirskred i alle suksesjonsfaser da dette gir kontinuitet i substrat for arter som er avhengige av tilgang på naken leire. Lokaliteten vurderes som et av de mest intakte gjenværende ravinesystemene i Nannestad. Skjøtsel og hensyn: Raviner er aktive systemer og oppfylling og/eller bekkelukking vil ødelegge ravinen som aktivt system. Oppfylling i øvre deler vil påvirke kvalitetene også nedstrøms. Alle andre irreversible inngrep vil også forringe verdien. Hogstinngrep har vanligvis liten betydning for raviners geomorfologiske tilstand, men vil kunne påvirke biomangfoldbaserte naturtyper innenfor ravineavgrensningen negativt. 21 Artsmangfold Kunnskapen er best om fugler og karplanter i landskapsvernområdet, men det er også gjennomført registreringer av sopp, moser og lav. Insekter er en gruppe som ikke er særlig godt undersøkt her. Flora Floraen i verneområdet er ordinær, med bare enkelte regionalt uvanlige arter registrert. Dette gjelder lerkespore, som har sin eneste vokseplass på Øvre Romerike i Nannestaddelen av verneområdet, og skavgras – som har sin eneste vokseplass i Nannestad kommune innenfor landskapsvernområdet (arten vokser også i Ullensakerdelen). Det er kjent i alt ca. 230 karplanter fra verneområdet. Kryptogamer Kryptogamfloraen er noe mindre kjent, men i Nannestaddelen er det gjort enkelte interessante registreringer – bl.a. er rødlistearten rosenkjuke (NT) og den tidligere rødlistede granrustkjuke funnet på granlæger i gråorheggeskog med graninnblanding øst for Ukkestad østre. En lokalitet med rynkeskinn (NT) er også funnet innen landskapsvernområdet. I alt er det registrert 18 vedlevende sopper her, hvorav de fleste er knyttet til løvtrær, mens et fåtall lever på bartrær. Lavfloraen i området er stort sett ordinær, med noen arter som bleiktjafs, barkragg og hengestry. Når det gjelder moser er de fleste som er registrert epifytter på lauvtrær, men det antas at det også finnes flere vanlige mosearter i tilknytning til forsumpede områder og beitemark. Fugler Gråorheggeskog har større tetthet av hekkende spurvefugler enn noen annen norsk skogtype. Det er derfor et svært rikt fugleliv i kjerneområdet av landskapsvernområdet (Figur 9). Her forekommer særlig finker, meiser, sangere og troster i store antall i hekkesesongene. Spesielle arter for området er dvergspett (VU), gulsanger, tornsanger, løvmeis, bjørkefink, rosenfink, munk, bøksanger (NT), gjerdesmett og den regionalt sjeldne kjernebiteren. Det er også registrert flere typiske barskogsarter i tilknytning til de større granbestandene i området, slik som nøtteskrike, jernspurv, granmeis og svartmeis. I kantsonene mot kulturmark finnes gulspurv, ringdue, buskskvett, stillits og grønnfink. Av rovfugler er det observert både musvåk og spurvehauk, og det er mest sannsynlig også ugler i området. I jordbrukslandskapet er det registrert arter som vipe, sanglerke (NT), stær (NT), tårnseiler, låvesvale, linerle, pilfink og gråspurv. Langs bekker er det registrert vintererle. I tillegg kommer et stort antall arter innom området under trekk. Blant annet er det observert heipiplerke, gulerle, bergirisk (NT) og steinskvett (NT). Viktigste viltområde Det er gjort kartlegginger av dvergspett-territorier i Romerike landskapsvernområde. Trolig benytter arten hele arealet med gammel gråorskog i området. Dette området er også et svært viktig beiteområde for den store vinterbestanden av elg på Romerikssletta (Figur 9). Det er også et viktig helårsområde for rådyr og bever. Hjort, mink, rev, grevling og hare finnes også her. 22 Figur 9: Avgrensning av det svært viktige viltområdet i Romerike landskapsvernområde. Avgrensningen er noe grov og med forholdsvis lav nøyaktighetsgrad (+/- 50 m). 23 Utvalgt kulturlandskap Romerike landskapsvernområde overlapper i nord-vestre del med det utvalgte kulturlandskapet Øya- Nordre Eik. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er et nasjonalt utvalg med kulturlandskap som viser noen av de mange landskapstypene og landskapsområdene som finnes i Norge, og som kan framstå som «utstillingsområder». Øya- Nordre Eik er det utvalgte kulturlandskapet i Akershus og innehar store biologiske og kulturhistoriske verdier. Området er ett av de siste helhetlige og sammenhengende ravinelandskapene i Østlandsområdet, hvor husdyrproduksjon fortsatt er viktigste levevei for bøndene. Beitende husdyr og aktiv landbruksdrift er avgjørende for at området skal bestå som et vakkert og velstelt kulturlandskap. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Øya-Nordre Eik som også omfatter Romerike landskapsvernområde der det utvalgte kulturlandskapet og landskapsvernområde overlapper. Det er et poeng at forvaltningsplanen for Romerike landskapsvernområde og planen for det utvalgte kulturlandskapet samkjøres, da disse områdene delvis overlapper med hverandre. Satsingen «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne (Landbruksdirektoratet, 2015). Jordbrukslandskapet er skapt av mennesker i samspill med naturen. Bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier er bygget, og slåtteenger, lyngheier, beitemarker og lauvingslier er blitt til gjennom bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder flere tusen år. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlete aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes (Hatten et al., 2014). Per 2009 var det sju driftsenheter som drev med husdyr i Øya-Nordre Eik. Området er preget av barskog med innslag av edellauvskog og selvsagt ravinebeitene med lang hevd og stedvis terrasserte beitebakker. Grunneierne som bidrar med ulike tiltak innen det utvalgte kulturlandskapet godtgjøres med økonomisk støtte. Det er frivillig å være med på tiltaksordningen, og deltakelse betinger langsiktig skjøtsel og vedlikehold, og at det er utarbeidet skjøtselsplan for eiendommen. Mer informasjon om området finnes i forvaltningsplanen for Øya-Nordre Eik (Forvaltningsplan for Øya-Nordre Eik, 2010). Figur 10: Ravineside med terrasering på grunn av beiting. 24 Trusler mot verneverdiene Innafor vernegrensene Gjengroing En utfordring med å verne et område som landskapsvernområde er å få definert hva det er med landskapet man ønsker å bevare. Mange er av den oppfatning at vern betyr opphør av all bruk og aktivitet i et område, men dette er ikke tilfellet, spesielt ikke i et landskapsvernområde. I tilfellet for Romerike landskapsvernområde består landskapet like mye av skogdekte raviner, som et aktivt kulturlandskap som tar ravinene i bruk. Når Romerike landskapsvernområde ble vernet var det flere av ravinene som ble brukt til beite og områder som ble slått, eller hvor denne typen bruk hadde blitt avviklet for kort tid siden. Etter at området ble vernet har andelen beitede raviner gått ned. Gjengroing av disse områdene som før var åpne skaper en forandring ifra det landskapet man opprinnelig gikk inn for å verne. Det er ikke lagt vekt på kulturminner i verneformålet i seg selv, men at man skal bevare ravinelandskapets og dets karakteristiske vegetasjonsbilde. Da er det nærliggende å tenke at det spesielle uttrykket som en tradisjonelt beitet ravinedal gir, også er inkludert i dette vegetasjonsbildet. I 1988 ble det gjennomført en fullstendig vegetasjonskartlegging av Romerike landskapsvernområde (Figur 11, Vedlegg 3). Denne gir i stor grad en oversikt over hvor det foregikk beite og slått på tiden før og rundt vernetidspunktet. Sammenlignet med AR50 som er det vi har tilgang til elektronisk i dag, er denne vegetasjonskartleggingen mye mer detaljert og således veldig verdifull i forvaltningen av området. Denne vil ligge til grunn ved vurdering av eventuell gjeninnføring av beitedyr eller gjenopptak av slått. Figur 11: Bilde av kart over fullstendig vegetasjonskartlegging av Romerike LVO, utført i 1988. 25 Fremmede arter Fremmede arter er et økende problem, ikke bare i Romerike LVO (Figur 13), men på landsbasis. Omfanget er ikke godt kartlagt i området, men foreløpige rapporter tilsier at kjempebjørnekjeks er en av artene som er på fremmarsj. Det er registrert få andre fremmede arter i selve verneområdet, men OSL har satt i gang et storstilt arbeid med å bekjempe fremmede arter på sine områder, noe som sier litt om trusselbildet i nær radius, og sannsynligheten for mørketall. Området er til en viss grad beskyttet av skogen, som til en viss grad kan demme opp for frøspredningen. Det er registrert både lupin, rødhyll og kjempespringfrø i verneområdet. Fylkesmannen har foretatt bekjempelse i form av kapping av skjermkapsler og rotkutting av kjempebjørnekjeks i 2014 (Figur 12). Figur 12: Kjempebjørnekjeks Figur 13: Utsnitt fra Artskart som viser hvor det er gjort artsregistreringer i Romerike LVO. De svarte prikkene representerer fremmede arter. 26 Uønskede søppelfyllinger Det er spesielt to områder som er svært påvirket av forsøpling, både gamle synder og pågående søppelkasting (Figur 14). Man har definitivt best oversikt i områdene rundt stiene i norddelen av landskapsvernområdet. Det er ofte her man går på befaring. Status på forsøpling i resten av området er mindre kjent. Ved lokalitet 1 er det problemer med planering og påfylling av jord og steinmasser. I tillegg er det en del byggavfall og byggematerialer som blir kastet ned i ravinene på begge sider og ellers er uforsvarlig lagret på området. Det er også observert uhensiktsmessig oppbevaring av farlig avfall på stedet. Ved lokalitet 2 pågår det opprydning i samarbeid med OSL. Området er per i dag utilgjengelig med bil, noe som har hjulpet i forhold til tilførsel av ny søppel. Figur 14: Områder med søppelproblematikk Motorferdsel Det er forbud mot motorisert ferdsel innenfor Romerike landskapsvernområde. Det er ikke ønskelig med kjøring i terrenget, eller opp og ned sidene i ravinedalene. Slik kjøring kan lage store skader i vegetasjon og kan etterlate kjørespor som vanskelig vil forsvinne av seg selv. Det er ønskelig at landskapsvernområdet skal beholde sitt urørte visuelle inntrykk. Motorisert ferdsel virker ikke å være et stort og ofte tilbakevendende problem i området, men det har vært hendelser hvor det har blitt rapportert om uvettig kjøring i ravinene, og selv disse enkelttilfellene kan gjøre stor skade på verneverdiene. 27 Ferdsel langs stiene og hulveiene I dag ligger stien delvis både i og utenom de gamle hulveiene (Figur 15). På grunn av at stiene noen steder kan bli veldig våte (for eksempel på våren og høsten) er de utsatt for slitasje. Turgåere utvider stien ved å gå i kanten og klatre på sidene, noe som fører til at hulveiene mister sin karakteristiske U-form og blir ødelagt. Sykling bør også begrenses, nettopp på grunn av sårbarhet for slitasje. Stiens trasé vil være en avveining mellom risikoen for at et kulturminne går tapt og muligheten til å få vist denne delen av historien frem til befolkningen. Figur 15: Hulvei. Foto: Suzanne Wien Overvåking og kartleggingsbehov For å tette hullene i kunnskapsgrunnlaget foreslås følgende undersøkelser: Stikkprøvekartlegging av vedboende sopp, lav og moser i Ullensakerdelen av verneområdet. Områder med lang kontinuitet i gråorskog og stor andel død ved prioriteres. Undersøkelser av insektfaunaen i dødvedrike gråorheggeskoger, lågurtskoger med grove granlæger og bestand med gråor-almeskog. En enhetlig kartlegging av naturtyper i det utvalgte kulturlandskapet og landskapsvernområdet. Kartlegging med spesielt fokus på naturtypen ravinedal i Ullensaker kommune. Miljødirektoratet har satset storstilt på NiN kartlegging av raviner i 2015, og mest sannsynlig vil Ullensaker kommune inngå i denne kartleggingsprosessen. I tillegg bør det være et mål å følge utviklingen i bestanden av dvergspett i verneområdet. Dette bør skje gjennom en overvåking der bestanden kartlegges hvert 5. år. 28 Forvaltning av Romerike landskapsvernområde Forvaltningen Romerike landskapsvernområde er forankret i verneforskrifta for området med verneformål og bestemmelser. Miljødirektoratet kom i 2014 ut med et rundskriv til forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet, 2014). Rundskrivet omhandler saksbehandling ved utøvelse av myndighet etter verneforskrifter. Det skal være et hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten ved forvaltning av verneområder opprettet etter naturmangfoldloven eller naturvernloven. I tillegg har Miljødepartementet har gitt ut en veileder som omhandler naturmangfoldloven kap. 2 (Klima– og miljødepartementet, 2012). Disse veilederne vil være førende når det kommer til saksbehandling og forvaltning av Romerike landskapsvernområde. Forvaltningsmål Et mål for området er at det skal være attraktivt i undervisnings og forskningssammenheng. I undervisningssammenheng vil spesielt naturstien som går gjennom området stå sterkt. Det er viktig at denne holder en god standard og at plakatene som står langs stien er oppdaterte. Et annet forvaltningsmål angår beiting i ravinene. Raviner som før ble beitet er i dag truet av gjengroing. Det er et mål at et antall av disse igjen skal beites, og i så måte holde landskapet åpent. Det er også et mål at de naturtypene som finne i området blir ivaretatt på best mulig måte. Dette innebærer for eksempel at hogst ikke bør tillates innenfor områder som er kartlagt som viktige skogsområder. Slåttemarkene bør holdes i hevd, og planering og lignende bør ikke tillates i ravinedalene. Det er også et mål å få slutt på forsøplingen i området, særs i form av villfyllingene. Det er et mål å ta vare på Vikka og nedslagsfeltet. NVE har søkt om og fått innvilget dispensasjon til opprustning av målestasjonen for sedimenttransport og vannføring i Vikka (2014). Målestasjonen er viktig, da den er en av to i landet som dekker registreringen av erosjonsproblemer i ravinelandskap. Resultatene måleren registrerer vil være svært viktige på landsbasis, og vil også kunne si noe om eventuell avrenning fra Oslo lufthavn. Området er vernet som landskapsvernområde, noe som betyr at landskapet er svært viktig her. Åpenbart er det ravinene som dominerer i landskapsbildet, men også kulturlandskapet og den historiske bruken av ravinene som beite har betydning. Det er et mål at landskapet bevarer sin historiske karakter, hvor landbruket er en viktig del. Bevaringsmål Bevaringsmålmetodikken er en kunnskapsbasert tilnærming til naturfaglige utfordringer ved forvaltning av verneområder. Data som viser utvikling av naturens tilstand er interessante, og bevaringsmålmetodikken gir omfattende muligheter for enkel naturovervåkning. Ressursrealisme tilsier imidlertid at bevaringsmål og lokal overvåkning bør innrettes mot problemstillinger med tydelig forvaltningsrelevans (Miljødirektoratet rapport, 2015). Det er derfor kun utarbeidet tre relativt enkle bevaringsmål i Romerike landskapsvernområde. Disse er knyttet til slitasje på hulveiene, gjengroing i beitede raviner (naturbeitemark) og en søppelfylling. I tillegg vil bevaringsmål for de to slåttemarkene i området bli utarbeidet så fort skjøtselsplanene er på plass. 29 Slitasje på hulvei Det ble lagt et transekt langs et vått parti av stien (Figur 16), hvor den også går i en hulvei. Målet er å overvåke slitasjen i dette området, slik at vi kan kartlegge hvorvidt hulveien risikerer å bli ødelagt om vi ikke legger om stien. Per i dag er stien av middels kvalitet i akkurat dette partiet, mens målet er at stien skal bli av god kvalitet her. Figur 16: Slitasjetransektet ble lagt langs stien nord i verneområdet. Naturbeitemark Her ble det lagt et transekt på et godt brukt beiteområde (Figur 17), og målt tilstedeværelse av høymole, mjødurt og vedvekster. Disse tre parameterne blir til sammen et mål på gjengroing. Tilstanden per i dag er god til middels, med en del tilstedeværelse av høymole, men svært lav av vedvekster og mjødurt. Målet er at tilstanden skal være god, og kanskje må høymolen etter hvert slås, siden dyrene ikke beiter denne planten. Figur 17: Gjengroingstransekt i naturbeitemark som har blitt beitet over lengre tid. 30 Søppelfylling Det ble lagt et transekt gjennom den største søppelfyllingen i området, hvor det er planlagt at OSL skal drive opprydning (Lokalitet 2). Det ble med 5 meters mellomrom målt tilstedeværelse av søppel (ja/nei). I dag er tilstanden i området dårlig, med søppel stort sett langs hele det 25 m lange transektet. Målet er at tilstanden skal være god, altså ingen synlig tilstedeværelse av søppel. For mer detaljert informasjon om bevaringsmålene, se vedlegg 3. Planlagte tiltak og skjøtsel Tiltak 1: Enhetlig skiltplan Helt nord-vest i verneområdet går det ett godt brukt stinett (Figur 18). Langs stien er det satt opp en natursti med skilter som forklarer naturen man kan se. Det er ønskelig å få på plass en mer enhetlig skilting langs disse stiene, og generelt i området. Det er enighet om dette prosjektet fra flere hold (kommunene, utvalgt kulturlandskap-gruppa, FMOA), og FMOA har påtatt seg ansvaret for å påbegynne en skiltplan. Det vil være nødvendig å utføre en inventering på eksisterende skilt i området. Inventering og skiltplan gjøres ferdig ila 2015. Plakatene i naturstien må oppgraderes og temaene må skiftes ut. Det mangler blant annet skilt om naturtypene, ravinedal som en rødlista naturtype, utvalgte kulturlandskap og naturbeitemark. Enhetlig merking og oppdaterte skilt og plakater til naturstien settes ut innen utgangen av 2016. Figur 18: Oversikt over stinettet i Romerike landskapsvernområde 31 Tiltak 2: Vedlikehold og tilrettelegging av sti og broer samt rasteplass Stien er ved visse steder veldig gjørmete og våt, og det har pågått et arbeid med omlegging av stien i flere år. Sist gangstien ble omlagt var i 2014. Det er per i dag ikke planlagt ytterligere omlegging av stien, men dette vil avhenge av hvor godt omleggingen av 2014 fungerer. Stien er visse steder lagt til de gamle hulveiene, og man får på denne måten vist frem dette som et kulturminne. Som en forebygging mot bløte og gjørmete partier, vil det bli anbefalt klopplegging av stien visse steder, da med stedegen vegetasjon som klopp. Figur 19: Bro i Romerike landskapsvernområde. Foto: Suzanne Wien Broene langs stien er hver vinter utsatt for store påkjenninger fra isgang og snømasser (Figur 19). Det bør derfor hver vår gjennomføres en befaring for å undersøke tilstanden på broene, og påfølgende oppgraderinger/vedlikehold. Stien trenger også visse steder årlig vedlikehold i form av slått av vegetasjon slik at det kommer tydeligere frem hvor man skal gå. Nannestad kommune har per i dag en fast post i budsjettet som dekker oppsyn og vedlikehold av sti og broer i landskapsvernområdet. Det er også svært viktig at samarbeidet med bøndene i området fungerer. Naturstien går stedvis i jordekanten, og bøndene skal ha mottatt kompensasjon for å sette av den siste meteren av jordet til stien. Dette er ikke fulgt opp godt nok de siste årene. Arbeidet med klopplegging av sti bør påbegynnes senest i 2016, og bør være et samarbeid mellom kommunen og Fylkesmannen. Arbeidet bør kunne ferdigstilles i løpet av 2018. 32 Tiltak 3: Utarbeidelse av infoskilt til rasteplassen Det er ønskelig å få opp en informasjonsplakat om verneområdet og det utvalgte kulturlandskapet på rasteplassen langs stien. Plakaten vil informere om kulturlandskapet, verneformålet og verneforskriften, og således bidra til å øke forståelsen for vernet og de store verdiene som finnes her. Fra før av finnes det to store informasjonsplakater i verneområdet. Disse står i forbindelse med innfartsveiene til området, og her finner man også informasjon om flyvraket, som ligger en kort spasertur fra rasteplassen. Figur 20: Rasteplassen med 5 benker. Foto: Suzanne Wien Tiltak 4: Opprydding av ulovlige søppelfyllinger Det er svært ønskelig å få bukt med den ulovlige dumpingen av søppel som foregår i landskapsvernområdet (Figur 19). FMOA har et prosjekt gående i samarbeid med OSL som tar sikte på å få ryddet opp i den største villfyllingen (Lokalitet 2 på figur 14, høyre på figur 21). Det vil kreves at mye av søppelet tas hånd om og fraktes ut av området, og at områdene der søppel har blitt dumpet ryddes godt, slik at de ikke lenger ser ut som søppelfyllinger. Det vil også være nødvendig å merke områdene godt, med skilter som informerer om at dette er et landskapsvernområde, og at det er forbudt å tømme søppel her. Det ser ikke ut til at det har kommet til mye nytt søppel i den største villfyllingen. Hovedproblemet med nytt søppel ser ut til å være i tilknytning til den nordligste innfallsporten til området. Oppryddingen bør være ferdigstilt innen 2017. 33 Figur 21: Søppeldumping ned i ravinene. Foto: Suzanne Wien. Tiltak 5: Beite i raviner Det er ønskelig å beholde beite i alle ravinene som beites i dag. I tillegg bør det også vurderes å gjenoppta beitet i noen av ravinene som ble beitet tidligere. Disse ravinene er i en gjengroingsprosess, og det er mulig vi må inn med litt alternativ skjøtsel for å få beitekvalitetene tilbake. Det har kommet ønske fra grunneier om å ta i bruk området øst for Lyshaug gård og innover i landskapsvernområdet som beite. Åpne raviner er en del av landskapet, som igjen er en del av grunnen til at området ble vernet. I vedlegg 3 kan man se nærbilder av vegetasjonskartleggingen som ble utført på 80-tallet (Figur 22). Det er i all hovedsak områdene med rik fukteng (G3) og beitemark/graseng (G6) hvor det er aktuelt å gjenåpne for beiting (se eksempel på kartblad under). Området øst for Lyshaug er i de aktuelle kategoriene. Skjøtsel for å forbedre beitevilkår (hogst og rydding) bør være utført innen 2018. Beite må settes i gang samme år eller senest året etter rydding, 2019. Det bør settes i gang aktiv kontakt med grunneiere i området, for å kartlegge behov og ønske om beiteområder i landskapsvernområdet. 34 Figur 22: De gule områdene med prikker (G3 og G6) er områder hvor det kan bli aktuelt å gjenåpne for beite. Området helt nederst til høyre blir beitet i dag. 35 Tiltak 6: Infobrosjyre om verneområdet på engelsk, tysk og fransk til flyplass-hotellene i nærområdet. Mange av beboerne på flyplasshotellene i området tar seg gjerne en tur i Romerike landskapsvernområde. Mange av disse er fra utlandet og kjenner ikke til de lover og regler som følger med et naturreservat eller landskapsvernområde. Det hadde derfor vært veldig nyttig å utarbeide en brosjyre, som hotellene kan ha i sin resepsjon, og dele ut til sine gjester. Brosjyren bør være tilgjengelig på flere språk, og minimum på engelsk, tysk og fransk. Brosjyren skal være ferdig utarbeidet innen 2019. Tiltak 7: Skjøtselsplan for slåttemarkslokaliteter og gjenåpning av gamle slåtteenger Det er kartlagt to lokaliteter med slåttemark innenfor landskapsvernområdet (Figur 23). Begge disse har fått verdi B, «Viktig». Det biologiske mangfoldet i ei slåtteeng er avhengig av kontinuerlig skjøtsel. Det er derfor svært viktig at det blir inngått avtaler med de som skjøtter disse engene, og at det blir utarbeidet en skjøtselsplan for hver av dem. Avtaler med grunneiere og skjøtselsplanene bør være på plass innen utgangen av 2016. Figur 23: Lokaliteter med slåttemark innen Romerike landskapsvernområde I tillegg er det kommet forslag fra Nannestad kommune, i samsvar med mål og visjoner i forvaltningsplanen for Øya- Nordre Eik, om å gjenåpne en gammel slåttemark som ligger langs stien ikke langt fra Mastejordet. Mulighetene og kostnadene ved dette bør utredes i løpet av 2017. Om det skulle vise seg å være gjennomførbart, bør tiltak settes i gang ila 2018. 36 Tiltak 8: Drift og vedlikehold av parkeringsplass Parkeringsplassen trenger årlig tilsyn og stell (Figur 24 og 25). Det er nødvendig at det plukkes søppel her, og at man fører tilsyn med området, slik at folk kan få en hyggelig inngangsport til landskapsvernområdet. Nannestad komme tar ansvar for dette arbeidet. Det trengs bedre skilting inn til parkeringsplassen, og Miljødirektoratet bør kontaktes i forhold til å koordinere en jobb med skilting fra E16. Figur 24: Parkeringsplassen det er ønskelig at folk benytter. Figur 25: Hovedparkeringsplassen. Foto: Suzanne Wien 37 Retningslinjer for brukerinteresser Brukerinteressene i Romerike landskapsvernområde er blant annet grunneierne og gårdbrukerne, turgåere og lokalbefolkningen, skoleklasser, Nannestad og Ullensaker kommune, OSL og Fylkesmannen. Tekniske inngrep/anlegg § 4 pkt. 1 Alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder vegetasjonsbildet, er forbudt, som f.eks. uttak eller utfylling av masse, herunder masseforflytting i form av bakkeplaneringer, anlegg av veger, treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger. Oppregningen er ikke uttømmende. § 5 pkt. 2 Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg samt eksisterende veger. Standardheving og omlegging av veger kan bare skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. § 6 pkt. 1 Oppføring av nye bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Nye inngrep som for eksempel grøfter, planering, installasjoner i forbindelse med forskning, omlegging og oppgradering av veier, samt alle typer nye bygninger er tiltak som er søknadspliktige etter verneforskriften. Det finnes allikevel unntak. Godkjente bygninger og anlegg kan vedlikeholdes uten søknad. Under vedlikehold må objektet beholde sin opprinnelige størrelse og utforming, det går ikke under vedlikehold å utvide eller betydelig oppgradere standarden på objektet. For eksempel vil rydding av busker og trær på en skogsbilvei gå som vedlikehold, mens asfaltering av samme vei vil være søknadspliktig. Etter nærmere vurdering (og søknad) kan det gis tillatelse til oppsetting av nye bygninger og tekniske anlegg av beskjedent omfang i nær tilknytning til andre lignende anlegg eller bygninger (For eksempel ved gårdsbruk, broene langs stien eller lignende). Disse anleggene bør være nødvendige, for eksempel for landbruksdriften, om de skal tillates. Det samme gjelder anleggelse av grøfter. 38 Skogbruk §4 pkt. 1: Alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder vegetasjonsbildet, er forbudt, som f.eks. uttak eller utfylling av masse, herunder masseforflytting i form av bakkeplaneringer, anlegg av veger, treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger. Oppregningen er ikke uttømmende. pkt. 2: Motorisert ferdsel er forbudt. § 5 pkt. 3 Drift av eksisterende jordbruksarealer, herunder rydding av kratt langs beiter og jordkanter, beiting, vedlikehold av eksisterende grøfter, stell av hager og villatomter, samt plukkhogst og pleie av oreskogen. §6 Nydyrking, anlegg av grøfter, treslagskifte og sprøyting på plantefeltMotorisert terrengkjøring i forbindelse med skogsdrift. Pkt. 4: Begrensete flatehogster som ikke strider mot verneformålet. Treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting er i utgangspunktet forbudt. Forskriften er ikke til hinder for plukkhogst og pleie av oreskogen. Rydding av trær som har falt over stien og andre veier vil gå under denne paragrafen, og være lovlig. Vi anbefaler ofte at trær som blir ryddet får ligge igjen og råtne i skogen. Pleie av oreskogen betyr stedvis uttak av trær for å stimulere vekst og rekruttering i bestanden av or. All uttak av skog skal skje på skånsomst mulig måte, og det er ikke automatisk lov å bruke motoriserte kjøretøy i forbindelse med slik rydding. Tiltak som faller under pkt. 2,3 og 4 i § 6 i verneforskriften kan tillates etter nærmere vurdering, fortrinnsvis i områder med tidligere plantefelt, sjeldnere i kartlagte naturtyper og i områder hvor det vil utgjøre en betydelig endring i vegetasjonsuttrykket. 39 Landbruk §4 pkt. 1: Alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder vegetasjonsbildet, er forbudt, som f.eks. uttak eller utfylling av masse, herunder masseforflytting i form av bakkeplaneringer, anlegg av veger, treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger. Oppregningen er ikke uttømmende. pkt. 2: Motorisert ferdsel er forbudt. §5 pkt. 3: Drift av eksisterende jordbruksarealer, herunder rydding av kratt langs beiter og jordkanter, beiting, vedlikehold av eksisterende grøfter, stell av hager og villatomter, samt plukkhogst og pleie av oreskogen. pkt. 4: Motorisert ferdsel på veg og i forbindelse med jordbruksdrift. § 6 pkt. 2 Nydyrking, anlegg av grøfter, treslagskifte og sprøyting på plantefelt I utgangspunktet er alle tiltak som kan endre landskaps- og vegetasjonsbildet, som for eksempel masseuttak og planering, forbudt. Det samme gjelder motorisert ferdsel. Forskrifta er allikevel ikke til hinder for vanlig drift av jordbruksarealer. Det vil i praksis si at de som driver jorda som ligger innenfor verneområdet har fritak fra forbudet mot motorisert ferdsel, såfremt bruken er grunnet drift. Det er også tillatt å rydde kratt langs beiter og jordekanter. Med kratt mener forvaltningsmyndigheten hovedsakelig ved-vekster i form av busker, småtrær eller for eksempel bringebærkratt. Verneforskrifta er ikke til hinder for beiting. Det vil si at det på områder som ble beitet ved vernetidspunktet, ikke trengs å søke om tillatelse for å slippe ut dyr, eller rydde kratt og busker. Dette gjelder i stor grad områdene merket med G6 i vedlegg 3. Det er allikevel ganske mange år siden flere av disse områdene ble beitet, og Fylkesmannen oppfordrer til og ønsker aktiv dialog med alle gårdbrukere som ønsker å sette i gang beiting. Det kan også etter nærmere vurdering bli gitt tillatelse til nydyrking, fortrinnsvis i nærheten av andre oppdyrkede områder. 40 Friluftsliv §4 pkt. 1: Alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder vegetasjonsbildet, er forbudt, som f.eks. uttak eller utfylling av masse, herunder masseforflytting i form av bakkeplaneringer, anlegg av veger, treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger. Oppregningen er ikke uttømmende. pkt. 2: Motorisert ferdsel er forbudt. Stort sett kan man til fots ferdes hvor man ønsker innen landskapsvernområdet. Vanlig folkeskikk gjelder i forhold til å ta hensyn til hverandre, ikke tråkke i avlingene, ta hensyn til de dyra man måtte møte på sin ferd og å ta med seg søppelet sitt. All bruk av motoriserte kjøretøy i forbindelse med fritidssysler er forbudt innenfor landskapsvernområdet. Arbeid med stien, for eksempel oppgradering, nye broer og omlegging er søknadspliktig. Det samme gjelder anleggelse av rasteplasser, og skilt til naturstien. Det er ønskelig at lokalbefolkningen bruker området, og at det også blir brukt i undervisningssammenheng. Bruk av sykkel i hulveiene er mindre ønskelig. Figur 26: En benk langs stien. Foto: Suzanne Wien. 41 Private husstander §4 pkt. 1: Alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder vegetasjonsbildet, er forbudt, som f.eks. uttak eller utfylling av masse, herunder masseforflytting i form av bakkeplaneringer, anlegg av veger, treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger. Oppregningen er ikke uttømmende. pkt. 2: Motorisert ferdsel er forbudt. §5 pkt. 2: Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg samt eksisterende veger. Standardheving og omlegging av veger kan bare skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. pkt. 3: Drift av eksisterende jordbruksarealer, herunder rydding av kratt langs beiter og jordkanter, beiting, vedlikehold av eksisterende grøfter, stell av hager og villatomter, samt plukkhogst og pleie av oreskogen. Det er et lite antall private boliger innenfor landskapsvernområdet. Disse er også underlagt reglene i forskrifta. Uttak og utfylling av masse er forbudt. Bakkeplanering og anlegg av vei er forbudt. Henleggelse av avfall (også hageavfall) og påbygging og oppføring av bygninger er forbudt. Motorisert ferdsel er også forbudt, men Fylkesmannen er tilbøyelige til å mene at dette ikke gjelder på lovlig vei inn til privat husstand. Eksisterende anlegg og bygninger kan vedlikeholdes uten søknad. Innenfor vedlikehold kan ikke eksisterende bygninger eller anlegg endre utforming, plassering eller størrelse, utover det som er rimelig å anta etter normalt vedlikehold. Private grunneiere kan stelle og holde hagen sin i orden, men vær oppmerksomme på spredningsfaren hageavfall utgjør med tanke på fremmede arter. Ikke kast hageavfall ned i ravinene. Tilleggsinformasjon Om du ikke klarer å plassere tiltaket ditt innenfor en av de ovenfornevnte kategoriene, kan du allikevel sende en søknad til Fylkesmannen. Da vil vi gjøre en vurdering av tiltaket etter naturmangfoldloven § 48; Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 42 Saksbehandlingsrutiner Alle søknader om dispensasjon fra verneforskriften i Romerike landskapsvernområde skal sendes direkte til Fylkesmannens miljøvernavdeling (postmottak@fylkesmannen.no). Dersom et tiltak krever tillatelse etter flere lovverk, som for eksempel verneforskriften og plan- og bygningsloven, må tiltaket først godkjennes etter verneforskriften, som er det strengeste lovverket. Fylkesmannen vil behandle søknaden så fort som mulig, og gi et svar innen 4 uker etter at søknaden ble mottatt. Om dette mot formodning ikke skulle la seg gjøre, vil søker få beskjed i god tid. Hva er tillatt? Alle tiltak som strider imot verneformålet for landskapsvernområdet, og som det ikke er åpnet spesielt for i verneforskriften, må omsøkes. Verneforskriften til Romerike landskapsvernområde er ikke til hinder for: V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikringsoppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg samt eksisterende veger. Standardheving og omlegging av veger kan bare skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. 3. Drift av eksisterende jordbruksarealer, herunder rydding av kratt langs beiter og jordkanter, beiting, vedlikehold av eksisterende grøfter, stell av hager og villatomter, samt plukkhogst og pleie av oreskogen. 4. Motorisert ferdsel på veg og i forbindelse med jordbruksdrift. Hva må omsøkes? Verneforskrifter ligger lett tilgjengelig for allmennheten på www.lovdata.no, og enhver er selv pliktig til å holde seg informert om hva som er lovlig aktivitet og ikke. Forvaltningsmyndigheten vurderer alle søknader som kommer inn etter verneforskriften for området og etter naturmangfoldloven. Adgangen til å dispensere er snever, og det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset påvirkning for verneverdiene. I Romerike landskapsvernområde kan man etter søknad få dispensasjon til følgende aktiviteter: VI Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til 1. Oppføring av nye bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. 2. Nydyrking, anlegg av grøfter, treslagskifte og sprøyting på plantefelt. 3. Motorisert terrengkjøring i forbindelse med skogsdrift. 43 4. Begrensete flatehogster som ikke strider mot verneformålet. I tillegg sier naturmangfoldloven § 48 at; «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Det at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra verneforskriften betyr ikke at de må eller bør gjøre det. Hvert tiltak som omsøkes skal i tillegg vurderes etter §§ 8-12 i naturmangfoldloven (se kap. om naturmangfoldloven). Dispensasjonssøknaden For at Fylkesmannen skal kunne gi en vurdering av en dispensasjonssøknad, krever dette at søknader som oversendes er godt dokumentert og opplyst. En god søknad med tydelig beskrivelse av tiltaket vil gjøre saksbehandlingen både enklere, raskere og bedre. Er tiltaket godt beskrevet, vil dette redusere tiden saksbehandler må bruke på å innhente ytterligere informasjon, før søknaden kan behandles. En dispensasjonssøknad må inneholde: Tydelig beskrivelse av tiltaket (størrelsesorden, metode, varighet og lignende.) Oversiktskart og detaljkart der det aktuelle området er avmerket En vurdering av tiltakets påvirkning på landskap og verneverdier Grunneiers tillatelse/andre tillatelser der dette er påkrevet Bildedokumentasjon av den nåværende situasjonen En dispensasjonssøknad vil bli besvart skriftlig av forvaltningsmyndigheten. Oppsyn Statens naturoppsyn (SNO) Statens naturoppsyn er miljøforvaltningens operative feltorgan. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Tilsynsoppgavene til SNO er todelte og retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. I dette inngår tilsyn med verneområdene. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. I tillegg til SNO er også representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, samt Nannestad og Ullensaker kommuner, årlig på befaringer i landskapsvernområdet. 44 Litteraturliste http://www.regjeringen.no Artsdatabanken, http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/12 Erikstad 1992 Hatten, L. et al, 2014, Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Oppsummering og anbefalinger fra sekretariatet (Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statens landbruksforvaltning) Landbruksdirektoratet, 2015, https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/kulturlandskap/utvalgtekulturlandskap Landbruksavdelingen, 2010. Forvaltningsplan for Øya-Nordre Eik. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen. Klima- og miljødepartementet, 2012. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naturmangfoldloven-kapittel-ii/id670577/ , sist besøkt 19.06. 2015. Miljødirektoratet rapport, 2015. «Miljødirektoratets fagsystem for verneområdeforvaltning – Brukerveiledning.» 45 Vedlegg Vedlegg 1 Forskrift for Romerike landskapsvernområde Vedlegg 2 Bevaringsmål Vedlegg 3 Vegetasjonskartlegging for Romerike landskapsvernområde Vedlegg 4 Tiltakstabell 46 Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319
© Copyright 2024