TRIVSELSPLAN FOR ET MOBBEFRITT SKOLEMILJØ
GREVERUD SKOLE TRIVSELSPLAN FOR ET MOBBEFRITT SKOLEMILJØ TRIVSEL - TRYGGHET – ANSVAR – INNLEVELSE - OPPLEVELSE UTFOLDELSE – DELTAKELSE – MESTRING – ERKJENNELSE LÆRING 1. Forebygging 2. Avdekking 3. Håndtering 4. Kontinuitet Barn og unges kommunestyre vedtok våren 2004 at følgende lov om mobbing skal gjelde i Oppegård: STOPP MOBBING I Oppegård holder vi ingen utenfor Det er lov å være annerledes uten å bli mobbet eller plaget Vi hjelper hverandre hvis noen har det vondt Vi viser at vi bryr oss Vi husker den gyldne regel: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg Vi tenker på konsekvensene av våre handlinger 2 Forord Skolen startet arbeidet med en trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø allerede våren 2002. Både foreldre, elever, SFO-ansatte og lærere var med på å utarbeide en plan som skulle sikre alle elevene et godt læringsmiljø på skolen. Skoleåret 2003/2004 ble alle barneskolene i Oppegård med i antimobbeprogrammet ZERO som har vært ledet av Senter for atferdsforskning i Stavanger. Gjennom skolering av ansatte og med hjelp til systematisering av miljøarbeidet på skolen, har planen blitt utarbeidet i tråd med Zero - programmets handlingsplanmodell. Vi har skoleåret 2011/2012 supplert planen med det systematiske undervisningsopplegget:” Steg for steg” som er en pedagogisk idebank for arbeidet med sosial kompetanse og vi har skoleåret 2012/2013 nok et nytt tilskudd i vårt arbeid med trivsel og antimobbearbeid, nemlig Trivselslederprogrammet i regi av Kjetil og Kjartan. Jeg håper at planen vil gjøre at elever som går ut av Greverud skole kan se tilbake på tiden her med gode følelser. Med vissheten om at de voksne brydde seg om dem og at elevene tok vare på hverandre. Rektor Birgitte Solberg 3 Innholdsfortegnelse 0. Hvorfor en trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø? 0.1 0.2 0.3 0.4 Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing Hvordan avklare/definere begrepet mobbing for elever? Hvordan sikre at alle voksne i skolemiljøet har felles begrepsforståelse? Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 Forebygging Relasjon lærer – elev Relasjon lærer - klasse/gruppe Relasjon elev – elev Relasjon lærer – foresatte Skolens samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse/gruppestart Overganger mellom barnehage -skole og mellom skoleslag Sikring av arenaer som skolegård, SFO og skolevei Foreldre - initierte tiltak 2. 2.1 2.1.1 2.1.2 2.2 2.3 2.3.1 2.4 Avdekking av mobbing Tiltak på skolenivå Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt og tilsynsordninger Tiltak på klasse- basenivå Kommunikasjon lærer – elev – foreldre Tiltak foreslått av elevråd Ved mistanke om mobbing 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 Håndtering av mobbesaker Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak – elevarbeid Arbeid i etterkant av en mobbesak – organisasjonsarbeid/læring 4. Kontinuitet 4 4.1 4.2 Ansvarskjede Faste tiltak i et årshjul 5. Vedlegg . Hvorfor en trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø? - Skape et godt læringsmiljø Skape grobunn for et trygt fellesskap Utvikle gode klasse- og basemiljøer i samarbeid med elever og foresatte Legge til rette for elevenes sosiale utvikling Legge til rette for at elever og foresatte kan engasjere seg Elever og foreldre kan oppleve positive aktiviteter sammen Et hjelpemiddel i arbeidet mot mobbing Synliggjøre skolens arbeid i forhold til miljøskapende arbeid og konkrete handlingstiltak Synliggjøre Greverud skoles ansatte og foreldres holdning til fellesskapets ansvar og engasjement Trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø er en forpliktende plan for hele personalet, elever og foresatte på Greverud skole. . 5 ”Begynn med å gjøre det som er nødvendig, deretter det som er mulig, og plutselig greier du det umulige!” Frans av Assisi Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø -fritt for mobbing på skolen ”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.” (Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning”, 2003 ). Hvordan avklare/definere begrepet mobbing for elever? Gi eksempler Rollespill Samtale om hva begrepet betyr Det den enkelte føler må tas på alvor Hvordan sikre at alle (foreldre og ansatte) voksne i Skolemiljøet har felles begrepsforståelse? Snakke om, og diskutere begrepet på foreldremøter Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: 0. Forebygging 1. Avdekking av mobbing 2. Håndtering av mobbesaker 3. Kontinuitet i arbeidet 6 1. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 1.1 Relasjon voksen - elev Lærer/ SFO - ansatt er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Tillit krever engasjement og respekt! Det betyr: Voksne har like holdninger: felles elevsyn: ”Se og ha omsorg for alle elever”, basis for å jobbe med å sette grenser og handle i de situasjoner man kommer i. felles forståelse av hva som er akseptabel/uakseptabel adferd være tydelig på, og klargjøre for elevene hva som er akseptabel/uakseptabel atferd nulltoleranse ovenfor mobbing/utestenging møte barn og foreldre med respekt og ta dem alvor når de sier i fra involvere seg både inne og ute; - viktig ”å se” alle, ikke bare de man kjenner rettferdig å behandle barn ulikt klare konsekvenser voksne som gode forbilder regelmessig bevissthet/samtale om Zero, for eksempel i klassesamtale Vi har få regler jevnlige drøftinger og samkjøring i kollegiet av akseptabel/uakseptabel adferd og reaksjonsmønstre spesielle avtaler med klassen står på tavla (f.eks: Klassen skal ut 11.00) 7 Arbeid med læringsmiljø på Greverud skole Elevene som trivselsledere Skolen er tilknyttet Kjetil og Kjartans opplegg der elever får opplæring som skolens trivselsledere. Hovedformålet med trivselslederprogrammet er å tilby alle elevene på skolen flere og mer varierte aktiviteter i midttimen Trivselslederprogrammet virker forebyggende i forhold til konflikter. Trivselslederordningen er derfor et flott supplement til vårt arbeid med Zero. Trivselslederne er elever som er valgt i klassene fra 4. – 7. trinn.. Elevene får delta på lekekurs og fått opplæring i nye og morsomme leker. Flere friminutt i uka jobber de med å organisere ulike aktiviteter. Skolens trivselsledere gjør en flott jobb og er gode rollemodeller i forhold til trygghet og aktivitet Vi har en fast lærer som er koordinator og kontaktperson for trivselslederene Sosial kompetanse Greverud skoles arbeid med ”Steg for steg”og lions Quest:»det er ditt valg»…mer stoff kommer her ”Bedre læringsmiljø” (2009-2014) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø og det fokuseres spesielt på elevenes individuelle rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle skoler blir bedt om å videreutvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. Vi her på Greverud skole har gode resultater når det gjelder elevenes trivsel – både på elevundersøkelsen og Zero – undersøkelsen, men utvikling av et godt læringsmiljø må vi stadig arbeide videre med. Vi arbeider derfor systematisk med sosial kompetanse. Vi har i flere år tatt utgangspunkt i et undervisningsopplegg som heter ”steg for steg” Formålet med dette opplegget er å utvikle barns sosiale ferdigheter og lære dem en problemløsningsmetode som de kan bruke når de kommer opp i konfliktsituasjoner. Barn som lærer og bruker ferdighetene som behandles i 8 dette opplegget, vil lettere komme overens med andre mennesker. Steg for steg leksjonene er delt inn i 3 deler: 1. Empatitrening Elevene lærer å forstå ulike følelser (glede, tristhet, sinne, redsel osv.) forstå hva andre mennesker føler(ved å se på ansiktsuttrykk, kroppsspråk osv.) tenke seg hva andre kan komme til å føle( ta andres perspektiv) vise andre mennesker at de bryr seg om dem 2. Impulskontroll Elevene lærer å løse problemer trene på sosiale ferdigheter (spørre om å få bli med, be om unnskyldning, avbryte høflig m.v.) 2. Mestring av sinne Elevene lærer å roe seg ned styre følelsene i positiv retning Arbeidet med Steg for Steg er ingen metode der læreren forteller elevene hvordan de skal oppføre seg. Det er elevene selv som reflekterer rundt problemstillinger og kommer med forslag til løsninger.. Høsten 2015 skal skolen begynne å jobbe med Lionsquest-opplegget» det er ditt valg. Dette erogså et undervisningsopplegg som bygger på arbeidet med sosial kompetanse og problemløsning som et ledd i arbeidet med elevenes personlige og sosiale utvikling, har vi mulighet til å benytte vi et skjema for egenvurdering av sosiale kompetanseområder på mellomtrinnet (Vedlegg 8) 1.2 Relasjon voksen - klasse/gruppe Lærer/SFO-personale utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene: 9 Det er en problemløsende holdning i voksengruppen: De voksne - ser - griper inn / handler - informerer involverte lærere og ledelsen Samtaleskjemaer/utviklingssamtalen (trivsel og erting/plaging på skole og skolevei er alltid et tema) På årsplanen utarbeider kontaktlærer en oversikt over sosialpedagogiske tiltak som skal gjennomføres i løpet av et skoleår. Denne planen er i første rekke for elever på samme trinn, men kan også gjelde på tvers av trinn; elever i fadderrelasjoner eller lignende. Eksempelvis: - ”Steg for steg” - Fellesaktiviteter på- og på tvers av trinn - Loggbok - Ansvarsliste (jfr. ordenselever) - ”Hemmelig venn” 1.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/basen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: Miljøarbeid gjennom hele året for å skape gode klasse-/ basemiljø. Uteskole; ukentlig på småskolen, periodevis på mellomtrinnet Klasse- og basemøter (”klassens time”) Klasse- og baseregler Elevsamtaler (Vedlegg 2) Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksne arbeider med positive relasjoner mellom elevene: Fadderordning (Vedlegg 3) Felles aktivitetsdager på skolen Midttimeordning (åpen skole med ulike aktivitetstilbud) felles for hele skolen Elevråd for 4. – 7. trinn Felles samlinger/elevarrangementer (eks. julekonsert, FN-dag, talentiade, m.v.) Aldersblandede baser på SFO unntatt på 1.trinn 10 Tiltak fra elevråd: Elever er oppmerksomme på hverandre Elever tar selv ansvar for at ingen er alene: hvis noen går alene, - få dem med på å leke Elever kan få noen som er alene med på ting ved å finne ut hva de liker Være hyggelige mot hverandre/si hyggelige ting Elever kan se etter tegn på mobbing (de som blir mobbet blir ofte stille, får vondt i magen og/eller hodet) Elever må si i fra til en voksen hvis man ser mobbing Fritid: FAU har i samarbeid med kontaktlærerne ansvar for å ta opp følgende temaer på høstens foreldremøter: Vennegrupper Årstidsgrupper Klassemiljøplan (Vedlegg 5) Foreldrene utarbeider en klassemiljøplan på høstens foreldremøte (se vedlegg). Den viser hvilke arrangementer klassens foreldre i samarbeid har blitt enige om å sette i verk i løpet av et skoleår. Arrangementene er for elever og/eller foreldre. 1.4 Relasjon lærer/SFO-personale - foresatte Relasjonen mellom ansatte og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: Lærere/SFO-personale og foresatte jobber sammen mot samme faglige og sosiale mål for den enkelte elev Ansatte og foresatte har en åpen dialog basert på gjensidig respekt Nødvendig informasjon gis begge veier Lave terskler for å kontakte hverandre Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at ansattes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Ukebrev/ -plan Foreldrekaffe (SFO) Utviklingssamtaler 11 Telefonkontakt 1.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: Foreldremøter en til to ganger i året Eventuelt foreldremøter på SFO Skolen utgir Info- avis 4 ganger i året Skolen oppdaterer informasjon på hjemmesiden Rektor sørger for at FAU etablerer seg Rektor initierer SU og SMU Kontaktlærer har ansvar for lekseplaner/ukeplaner/arbeidsplaner/informasjon til foreldrene om klassens faglige og sosiale arbeid 1.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Foreldremøter på våren for skolens ”nye” foreldre v/ledelsen Foreldremøte i juni for alle 1.klasse-foreldre v/ledelse og kontaklærere Nye 1.klassinger mottar velkomstbrev før oppstart Hver enkelt elev skal føle seg betydningsfull Foreldrene er med elevene første skoledag Elevene møter fadderne sine andre skoledag Omvisning m/fadderne 12 Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Faddergrupper Skjermet friminutt/utetid fram til høstferien 1.7 klasse/gruppestart Ansatte møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det betyr: Lærere/SFO-personale har blikk for alle Lærere/SFO-personale er godt forberedt og kan navnene på elevene Lærere/SFO-personale innfører gode rutiner og ritualer Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Alle involverte har planlagt, organisert og lagt til rette for en god start Opplegg og utstyr er i orden, og på plass 1.8 Overganger mellom barnehage- skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr: Elevene besøker skolen noen ganger i løpet av våren Elevene forberedes/informeres om rutiner og opplegg Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Samarbeidsmøter for overgang fra barnehage til skole Samarbeidsmøter og prosedyrer for deling av klasser ved overgang til ungdomsskole; informasjon fra ungdomskolen og avklaring av forventninger tidlig på 7.trinn 1.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Gode tilsynsrutiner Skoleveien drøftes med foresatte ved behov Følgegrupper: SFO-ansatte hjelper barna å finne noen å gå hjem med 13 1.10 Foreldre-initierte tiltak FAU har vedtatt å sette følgende temaer på dagsorden på høstens foreldremøter: Åpen dialog mellom skole og foreldre: Lave terskler for gjensidig å ta kontakt med hverandre (eksempelvis endring i atferd) Samtaler med egne barn om skole/gruppesituasjonen (Hva gjør de for at alle skal føle seg inkludert i miljøet?) Foreldre bryr seg om hverandres barn: o Gir ros når man ”tar” barn i å gjøre noe positivt o Tar kontakt med foreldre/skole hvis de vet at andres barn mistrives o Åpenhet om å si fra hvis de sosiale relasjonene i grupper leder til utestenging av enkelte barn Voksne griper inn der man opplever at barna utøver uønsket adferd mot andre barn Foreldre tar kontakt med foreldre/skole hvis de vet at andres barn mistrives Foreldre som oppdager mobbing på fritiden kontakter hverandre og informerer skolen slik at hjem/skole kan bli enige om aktuell oppfølging Sammenkomster til uformell dialog (med og/eller uten barn, evt. ”jentegrupper” / ”guttegrupper” 14 2. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 2.1. Tiltak på skolenivå Elevundersøkelsen Trivselsundersøkelser – Zero Vakt og tilsynsordning 2.1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen OPPGAVER Klargjøre Zeroundersøkelsene for ulike klassetrinn Gjennomføre undersøkelsen i den enkelte klasse Iverksetting av aktuelle tiltak ANSVAR Undervisningsinspektør Kontaktlærere Ledelsen, og/eller lærere og SFO - personale 2.1.2 Vakt og tilsynsordninger Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: 1. Alle som har tilsyn bærer vester som gjør dem synlige ute og inne. 2. Alle som har tilsyn bryr seg om alle elever på skolen og gir dem oppmerksomhet snakke med elevene om hva de holder på med gi et smil, et ”hei”, blikkontakt oppsøke elever selv om de ikke henvender seg SMIL og HUMOR er viktig! 3. Alle som har tilsyn tar elever på alvor og blir med bort i situasjoner hvis de ber om det. 4. Det informeres i hele kollegiet om elever som har behov for ekstra oppfølging. 5. Alle som har tilsyn er spesielt oppmerksomme på elever som er ”utsatt”. 15 retter oppmerksomheten mot elever som synes å gå mye alene eller oppfører seg påfallende på noen måte 1.klasse- lærere har tilsyn ved Almen 6. Alle som har tilsyn tar fatt i, og løser konflikter som oppstår mellom elever gir beskjed til kontaktlærer/baseleder når konflikten er løst gir beskjed til kontaktlærer/ledelsen hvis konflikten ikke kan løses der og da 7. Tilsynsordning diskuteres jevnlig i kollegiet: Organisering: Først på trinnmøter og deretter infomøter og lærermøter/personalmøter Ansvarlig: Ledelsen 2.2 Tiltak på klasse- og basenivå Klasse- og basemøter Elevsamtaler/utviklingssamtaler Evt.: Loggbok 2.3 Kommunikasjon lærer/SFO- ansatt - elev – foresatte 1. Elevens trivsel tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte. 2. Tema fra skolens trivselsplan nevnes/diskuteres på høstens klasseforeldremøter samt SFO`s foreldremøte 3. Håndtering av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Skolens fellesstrategi skal sikre at ansatte eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. 16 3.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Lærer/SFO- ansatt observerer Innhente informasjon fra andre voksne (tilsyn) om mobberne og offeret Ansvarlig: Kontaktlærer og evt. en fra ledelsen 2. Lærer/baseleder informerer den i ledelsen som har ansvar for aktuelt trinn/SFO. Ledelsen koordinerer videre arbeid med saken. 3. Ledelsen innkaller involverte lærere, assistenter, evt. SFO til et strategimøte med avklaring og planlegging av videre oppfølging. 4. Første samtale med offer: Si at du vet Gi støtte La eleven fortelle Si i grove trekk hva som vil skje videre + rektor informeres Du skal informere, offeret skal ikke godkjenne Avtal nytt møte innen en uke (før samtale med plagerne) Kontakt de foresatte Gi beskjed om å ikke diskutere møtet med plagerne Det neste møtet bør gi et bilde av miljøet rundt offeret/skape tillit og vise støtte Gi beskjed om oppfølging (jevnlig) Ansvarlig: Noen som står eleven nær: kontaktlærer/baseleder Etter avtale: faglærere, baseleder, ressursteam eller ledelse 5. Første samtale med plager Korte og strukturerte møter Individuelle samtaler med hver plager; den mest samarbeidsvillige først Elevene hentes ut av klassen til rom i nærheten uten muligheter for å samkjøre forklaringer. Kan godt være uten bord i mellom Fortell at du vet Fortell at det du/dere gjør er uakseptabelt Spør eleven om den har noe å si (lytt, ikke diskuter). Hold blikkontakt, men ikke gi respons Gi plageren anledning til å komme med løsninger. Gi positiv anerkjennelse for dette og andre positive sider. Er det andre som er med på plagingen? 17 Gjenta budskapet – og marker at dette må ta slutt Avslutt og gå med eleven til klasserommet Fellessamtale (uten at plagerne har snakket sammen) Gjennomgå hva hver enkelt har sagt Si hva de har lovet og prøv å bygge opp gruppen for å stoppe mobbingen - forpliktelser Gi en anerkjennelse Gjenta at dette må ta slutt – rektor vil bli holdt orientert Avtal nytt møte om ca. tre dager Forespeiling om framtidige fristelser og møte med andre elever Gi beskjed om at foreldrene vil bli orientere (vurderes) Ansvarlig: Noen som står eleven nær: kontaktlærer/baseleder Etter avtale: faglærere, baseleder, ressursteam eller ledelse 6. Oppfølgingssamtaler med offer Offer skal oppleve å få støtte, hjelp, trøst og råd. Ukentlige samtaler 3 –4 ganger. Deretter 2 –3 samtaler med større intervaller mellom hver gang. Ansvarlig: Den som har ansvar for den første samtalen med offer (Noen som står eleven nær: kontaktlærer/baseleder Evt. etter avtale: faglærere, baseleder, en fra ressursteamet eller ledelse) 7. Oppfølgingssamtaler med plager Samtale med den enkelte og evt. hele gruppen Viktig fokus i samtalen; informasjon om alvoret i situasjonen, utdyping, forpliktelse, ny avtale, forespeiling og oppfølging Samtale med plager umiddelbart etter at offer har vært til samtale Avtalt jevnlig oppfølging av mobber med klare avtaler Evt. en skriftlig avtale Oppfølging ved observasjon i 1 –2 dager Ansvarlig: Den voksne som hadde ansvar for den første samtalen 8. Samtaler med foreldrene til offer: Skolen har regien Ansvarlig: Kontaktlærer/baseleder til offer, og/eller ledelse 9. Samtaler med foreldrene til plager: 18 Skolen har regien Det gjøres avtale om oppfølging og tilbakemelding. Ansvarlig: Kontaktlærer til offer, en fra ressursteam og/eller ledelse 10. Hva som gjøres, vurderes i det enkelte tilfelle. Eksempelvis: o Skolen trekker inn andre hjelpeinstanser som PPT og/eller skolehelsetjenesten o Den som mobber følges av en lærer eller assistent i friminuttene o Den som mobber må være på et eget rom i pausene. o Samle plageren og offeret (hvis problemet nærmer seg løsning). o En eller flere mobbere kan skifte klasse for en periode. Hvis en ikke lykkes i å løse problemet; videre opptrapping av tiltak kan være: o Undervisningsinspektør/rektor/SFO-leder innkaller foresatte til impliserte elever i mobbesaker til møte. o Mobber følges til og fra skolen. o Mobber følges av en av foreldrene i klassen en hel dag. o Dersom mobbingen fremdeles fortsetter, kan den som mobber utvises i henhold til Opplæringsloven/skolens trivsel- og ordensregler. 3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Jevnlige møter/oppfølgingssamtaler Observasjon m/tilbakemelding i gruppen som ledd i miljøarbeid Elevsamtaler Utviklingssamtaler Rollespill og sang Ansvarlig: Kontaktlærer 3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid 19 Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant – med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ansvarlig: Ledelsen 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1: Gi beskjed hvis rutiner må endres Ansvarlig: Ledelsen 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at ansatte vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. AUGUST Markering av Zero ved skolestart SEPTEMBER Infoavisa: vedr. trivsel/Zero - arbeid Informasjon på foreldremøtene om tema i trivselsplanen OKTOBER Forberedelse til utviklingssamtaler på trinn og PLU: Trivsel/Zero er et tema på alle samtaler 20 Elevinspektørene på 7.trinn NOVEMBER FAGDAG MED ALDERSBLANDING DESEMBER Julekonsert FEBRUAR Gjennomføre Zeroundersøkelse Eventuelt foreldremøter med fokus på å videreutvikle et godt skolemiljø/ møter med ”barnevakten” OG NETTVETTARBEID Skidag med aldersblanding Løpende tiltak gjennom hele året Arbeid med steg for steg minst en gang pr måned Elevsamtaler Oppfølging av trivselslederordning SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK I SFO 1. trinn: Oppmuntre barna til; Hvis tall og bokstaver - å klare seg selv med påkledning erber frøene som skal vokse - finne egne ting før de om hjelp - be om hjelp fra hverandre til kunnskapTrene barna i å; er trygghet og omsorg - ta praktisk ansvar, rydde etter seg, holde orden jordsmonnetde skal vokse i. - gi beskjed til en voksen om hvor de skal leke/oppholde seg. Carl Thomas Carlsten 2. trinn: Trene barna i å; - løse praktiske oppgaver i lek i grupper - gjøre valg og holde avtaler - ta ansvar for å holde seg innenfor skolens område 3. trinn: Trene barna i å; - respektere andres følelser og meninger - ta ansvar for egne handlinger og holde avtaler - ta hensyn og vise omsorg for andre - ta ansvar for og delta i aktiviteter som basen har lagt opp til - ta ansvar for å kle seg etter været 21 4.trinn: Trene barna i å; - hjelpe de yngre, ta dem med i lek - respektere voksne og bruke et akseptabelt språk - hjelpe til med praktiske gjøremål Vedlegg 1 ELEVSAMTALEN Målet er å sikre at et godt elevmiljø og arbeidsmiljø blir opprettholdt. Om metoden: Elevsamtalen brukes som metode for å kartlegge, korrigere, bevisstgjøre og for å skape kontakt og etablere tillit mellom lærer – elev og mellom elever i klassen. - En vedvarende metode som bør brukes fast og metodisk - Elevsamtalen må planlegges (-Hvilke spørsmål kan brukes som åpnere inn mot elever som har mye motstand mot voksne eller som ikke sier så mye?) - Åpning for både lærer og elev til å ta initiativet - Startfasen: Lengre samtale for å kartlegge - Til daglig: Fra noen sekunder til en halvtime - Konfidensielt, - med mulighet for normdanning i klassen: ” En del av dere sier..” - Spørsmålsmetoden; - nysgjerrighet, dialog - åpne spørsmål (hvorfor- spørsmål oppfattes ofte anklagende og kan være en ”lukker” i samtalen) Forslag til spørsmål: - Hvordan er det i klassen? - Hvordan går det med deg? Er det noe som er vanskelig for deg? - Har du snakket med de hjemme om det du sliter med? Hvordan reagerer de på 22 de tingene som kan være vanskelig for deg? Hva kan du selv gjøre for at dette skal bli bedre? Er det noe vi voksne kan gjøre for at dette skal bli lettere for deg? Hva gjør du i friminuttene? Hvem er du sammen med i friminuttene? Vet du om noen i klassen din som ikke har det ok? Hva er det som gjør at du tenker at de ikke har det bra? Hvordan er du i forhold til de som ikke har det så bra? (Forstørr viktigheten av de positive tingene eleven gjør.) - Er det noe annet du har lyst til å snakke med meg om i dag? - Ved omfattende samtaler: Be eleven om å fortelle hjemme at dere har hatt samtale og litt om hva dere har snakket om. En del elevsamtaler vil munne ut i individuelle avtaler/pålegg til eleven: - kan godt være skriftlig - så konkret som mulig - avtalte tidspunkt for evaluering - konsekvenser ved brudd på avtalen (evt. spørre eleven selv) - hva kan skolen/læreren gjøre for at eleven skal klare å overholde avtale/få det bedre på skolen Vedlegg 2 - FADDERPLAN - 6. klasse er faddere for 1.klasse Organisering/framdrift: Organisering i faddergrupper på 5.trinn: - 4-5 elever fra 5.klasse har ansvar for 3-4 elever i 1.klasse. - Ikke faddere fra samme bo-område. - Gjøre oppmerksom på at det ikke er meningen at man skal kjøpe gaver til fadderbarna. : Uke 23: ta bilder av faddergruppene v/undervisningsinspektør 1.klasse-lærerne lager forslag til faddergrupper (3-4 elever). Uke 23/24: Fadderne lager kort til fadderbarna sine. Kort med bilde sendes det enkelte fadderbarn. Høst- oppstart Fra skolestart (2. skoledag) til høstferien (uke 40). I tillegg til noen organiserte aktiviteter, er de sammen i midttimer. 23 Inspektør fotograferer gruppene (faddere m/fadderbarn) i løpet av uke 36/37 Ordningen avsluttes med et felles arrangement; skogtur eller lignende (siste fredag før høstferien) Fadderne får fadderbevis med bilde av fadderbarn og faddere sammen. Fadderne har evt. ansvarsoppgaver på SFO (Løvhaugen) Vedlegg 3 Vedlegg 4 KLASSEMILJØPLAN – FRITID FOR KLASSE…………………,.SKOLEÅRET……………………… Denne planen omfatter aktiviteter utenom ordinær skoletid som foresatte i en klasse blir enige om å iverksette i løpet av et skoleår. AKTIVITET Formatert: Skrift: 10 pkt Formatert: Skrift: Comic Sans MS, 10 pkt ANSVAR Formatert: Skrift: 10 pkt AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 24 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI Klassekontakter:________________________________ Vedlegg 5 OBSERVASJONSSKJEMA _____________________Skole _______________________________ navn på tilsynslærer ______________________________ dato klokkeslett SPØRSMÅL JA NEI 1. Ser du noen barn som går alene? Kommentar: 1. Har du sett dette barnet alene før? Kommentar: 2. Ser du noen barn som plages? 25 Kommentar: 3. Har du sett at denne/disse personene har vært plaget før? Kommentar: 4. Beskriv hvordan du grep inn i denne konkrete episoden. Kommentar: Intensjonen med skjemaet: sette fokus på observasjon som støtte for den enkelte lærer/kollegiet ved at vi fokuserer på det samme over tid nyttig som dokumentasjon Vedlegg 6 OBSERVASJONSSKJEMA AKTIVITETER/HANDLINGER Navn/klasse Beskriv (stikkord) Aktivitet/handling Alene Sammen med hvem Kl. + Dato 26 Vedlegg 7 27 SOSIAL KOMPETANSE MÅL Navn: VURDERING Empati: 1. Du lytter til andres meninger 2. Du er høflig 3. Du er vennlig 4. Du gjør ikke narr av noen som gjør feil Samarbeidsevne: 1. Du viser respekt ved å snakke hyggelig til, og om andre 2. Du forstyrrer ikke andre 3. Du er villig til å hjelpe andre 4. Du lytter til andres forslag aldri aldri av og til ofte Selvhevdelse 1. Du spør om hjelp hvis det noe du lurer på 2. Du tør å si hva du mener selv om andre mener noe annet 3. Du sier nei til å være med på noe du vet er galt 4. Du innrømmer at du kan ta feil 5. Du gir ros når du mener noen fortjener det Selvkontroll: 1. Du tar hensyn til andre ved å vente på tur 2. Du kan være uenig med andre uten å bli sint aldri av og til ofte aldri av og til ofte Ansvarlighet: 1. Du er til å stole på 2. Du holder avtaler 3. Du tar ansvar for arbeidsoppgavene 4. Du har med deg nødvendig utstyr til timene 5. Du møter når du skal aldri av og til ofte av og til PRIORITERING ofte Vedlegg 8 28
© Copyright 2024