1. No category

Informasjon om Skarpsno skole
2015/16
Skarpsno skole skal ha et skolemiljø preget av de 4 L’er :
LÆRING - LIKEVERD - LOJALITET – LATTER
1
INNHOLD:
Ansatte ved skolen
Skolens visjon
Utviklingsområder
Sosiale handlingsplaner
Friminutt og timer – skoledagens lengde
Beskjed om fravær
Planleggingsdager
Elevtall
Rådsorganer ved skolen – SU & FAU
Aktivitetsplan for FAU
PPT – Pedagogisk psykologisk tjeneste
SLT
Utdrag fra Opplæringsloven
Kort om Kunnskapsløftet
Læringsplakaten
Hjemmets og skolens ansvar
Oppfølging av §9A i opplæringsloven
Forebygging av mobbing
Viktig presisering
Tiltak når mobbing oppdages
Elevundersøkelsen - Brukerundersøkelsen
Fri utover faste ferie og fridager
Kroppsøving – dusjing - svømming
Kjøring og henting av elever
Aktivitetsskolen (AKS)
Hodelus - helsesøster
Skolehelsetjenesten
Ordensregler
Aktivitetsplan
Skolerute 2015/2016
s. 4
s. 5
s. 6
s. 7
s. 8
s. 8
s. 9
s. 9
s. 10-12
s. 12
s. 13
s. 13
s. 13
s. 14
s. 15
s. 16
s. 16-17
s. 17-18
s. 19
s. 20
s. 21
s. 21
s. 22
s. 23
s. 24-25
s. 26
s. 27
s. 28
s. 29-31
s. 32
2
Til foreldre/foresatte og elever ved Skarpsno skole!
Vel møtt til nytt skoleår til dere alle! Et særskilt velkommen til alle førsteklassinger, nye
elever og foreldre. Vi håper at dette informasjonsheftet vil gi en god oversikt over Skarpsno
skole inneværende skoleår.
Dette skoleåret har vi ved Skarpsno skole 98 elever fordelt på 1. - 7.trinn og 20 ansatte i
skolen, Aktivitetsskolen/SFO og på kontoret samt renholdere og vaktmester.
Åpen kommunikasjon er viktig i en hektisk hverdag. Derfor er det viktig at vi er
oppmerksomme og anerkjennende overfor hverandre. Slik tar vi vare på det gode miljøet ved
skolene våre. Sammen skal vi drive Skarpsno skole, med godt tilpasset undervisning for det
enkelte barn og et godt og aktivt miljø blant barn og voksne. Skolene våre skal være arenaer
for gode fellesopplevelser for store og små.
Aktivitetsskolen bidrar til å gi våre elever et godt og helhetlig tilbud. Ungene skal oppleve at
tiden de bruker i Aktivitetsskolen er kreativ, utviklende og bygger opp under
kompetansemålene i skolen. Målsettingen vår er å sikre en sterkere tilknytning mellom skole
og skolefritidsordningen, og på den måten øke kvaliteten i Aktivitetsskolen. Det er plukket ut
noen utvalgte satsingsområder, og det blir jobbet i prosjektperioder der barna får et spennende
og godt strukturert opplegg.
Vurdering for læring blir en viktig satsing også videre. Vi skal bruke det vi har fått av ny
kompetanse, som fører til praktiske endringer i klasserommet, og en kulturendring i skolen.
Det legges opp til ulike læringsaksjoner gjennom skoleåret. Det er viktig at elevene vet hva de
skal lære, hvorfor de skal lære og at elevene får gode, presise tilbakemeldinger! Ungene skal
bli gode læringspartnere!
Elevenes tilbud er i stor grad avhengig av et godt og konstruktivt samarbeid mellom
foreldre/foresatte og skolen. Dere kjenner barnet best. Derfor kan dere gi oss verdifull
informasjon, som gjør at vi sammen kan gi den enkelte elev et optimalt tilbud. Dere må ikke
nøle med å ta kontakt med skolen når dere føler behov for det, saker løses alltid best i dialog.
Skolen er svært opptatt av trafikksikkerhet. Det er gledelig å se at foreldrenes og skolens
engasjement over flere år, har bidratt til at skoleveien er blitt sikrere for elevene. Vi
oppfordrer flest mulig til å gå til skolen. Ved Skarpsno skole ønsker vi at dere foreldre
parkerer på søndre p-plass, dersom dere ønsker må følge barn til skolen eller AKS, eller skal
på møter på skolen. Vi vil få minne om at busslommen kun kan brukes til av og påstigning,
slik at den ikke blir til hinder for kollektivtrafikken. Vi ønsker minst mulig kjøring opp til
skolen.
Vi ønsker et godt og lærerikt år for alle våre elever og et godt samarbeid mellom hjem og
skole!
Steinar Ulven
RE-leder
Bodil Ellefsæter
Assisterende skoleleder
3
SKOLENS ANSATTE
Annette Eng
Barneveileder
Aud Heggelien Gustum
Hilde Ludvigsen
Kontaktlærer
1.trinn
Assisterende
skoleleder
Kontaktlærer
3. trinn
Barneveileder
Jorunn Berntsen
Renholder
Kari Hornnæss
Daglig leder for
AKS +
spesped-timer
Kontaktlærer
6. trinn
Timelærer
6. og 7. trinn
Kontaktlærer
2. trinn
Kontaktlærer
4. trinn
Barneveileder
kari.hornness@ringsaker.kommune.no
marius.kjeldsrud@skole.ringsaker.kommune.no
Sissel Jevne
Kontaktlærer
7. trinn
Timelærer på
flere trinn.
Timelærer
3. og 4. trinn
Vaktmester
(deles med
andre enheter)
Førstesekretær
Steinar Ulven
Skoleleder
sul@ringsaker.kommune.no
Sølvi Irene Moe
Kontaktlærer
5. trinn
Timelærer
3. og 5. trinn
solvi.moe@skole.ringsaker.kommune.no
Bodil Ellefsæter
Hanne Maren Aasen
Liv Berit Mauseth
Magne Lind
Marianne Grønland
Marianne Nilsson
Marit Skogsfjord
Marius Kjeldsrud
Monika Lauritsen
Rigmor Sølberg
Rolf Lerbakken
Åse Irene Haga
aud.gustum@skole.ringsaker.kommune.no
bel@ringsaker.kommune.no
hanne.aasen@skole.ringsaker.kommune.no
liv.mauseth@skole.ringsaker.kommune.no
magne.lind@skole.ringsaker.kommune.no
marianne.gronland@skole.ringsaker.kommune.no
marianne.nilsson@skole.ringsaker.kommune.no
monika.lauritsen@skole. ringsaker.kommune.no
rigmor.solberg@skole.ringsaker.kommune.no
sissel.jevne@ringsaker.kommune.no
ase.haga@skole.ringsaker.kommune.no
4
PÅ DENNE MÅTEN KAN DU BL.A. KONTAKTE SKARPSNO SKOLE
SKOLENS ADMINISTRASJON
62361183
SENTRALBORD
62336430
RE-LEDER Steinar Ulven (kontor på Kilde 62336251
skole)
ASSISTERENDE SKOLELEDER
62336431
AKTIVITETSSKOLEN/SFO - DIREKTE 62336432
ANSATTE / ARBEIDSROM - DIREKTE 62336434
SKOLENS E-POST ADR.
postmottak.skarpsno.skole@ringsaker.kommune.
no
Beste tidspunkter for å gi beskjeder til Aktivitetsskolen er kl. 07.00 - 08.30 eller etter kl.13.30
og 14.10 (tirsd og torsd).
Likeså er de beste tidspunkter for å treffe lærere eller gi beskjeder til lærere kl.08.00 - 08.30
eller kl.11.15-12.00
Kontaktlærer gir ellers beskjed om trefftider til sitt trinn etter oppstart om høsten.
Bare helt unntaksvis skal lærere forstyrres/avbrytes med telefonbeskjeder i løpet av
timene.
Elevene skal ikke kontaktes på mobiltelefon mens de er på skolen / Aktivitetsskolen
SFO. Beskjed kan om nødvendig gis til skolen og ellers får elevene låne skolens telefon.
ADMINISTRASJONEN VED SKOLEN:
Administrasjon
Skoleleder har hovedansvaret for driften av skolen, mens assisterende skoleleder er tillagt det
daglige ansvaret. Etter at Skarpsno ble omorganisert 1.mars 2010, har det ikke blitt tilsatt ny
undervisningsinspektør. Skolen har løst dette ved at teamlederne, Åse Irene Haga og Liv Berit
Mauseth, har fått tildelt litt administrasjonsressurs i sine stillinger. De er stedfortreder for
assisterende skoleleder, samt enkelte andre tildelte oppgaver. Skolen har også en merkantilt
ansatte, Sissel Jevne som førstesekretær. Sissel har arbeidssted både på Skarpsno og Fossen
skoler.
SKARPSNO SKOLES VISJON
Skarpsno skole skal ha et skolemiljø preget av de 4 L’er:
Læring, Likeverd, Lojalitet og Latter.
En visjon skal være en «ledestjerne» for virksomheten. Den har betydning ved å vise hvilke
verdier og grunnholdninger som styrer organisasjonen.
LÆRING: et godt læringsmiljø, gode fagplaner, klare læringsmål, tydelig lederskap.
LOJALITET: til planer/lover/forskrifter
LIKEVERD: vise respekt for hverandre, sen den enkelte, vise anerkjennelse, ta vare på
mangfoldet, være inkluderende og vise god folkeskikk
LATTER: humor, en lett tone med glimt i øyet og trivselsskapende
5
KILDE/ FOSSEN OG SKARPSNO SKOLERS UTVIKLINGSOMRÅDER,
SKOLEÅRET 2015- 2016
Aktivitetsskolen
Aktivitetsskolen skal være et skolefritidstilbud som gir ungene en opplevelse av en helhetlig
dag med god sammenheng mellom skole og skolefritidsordning. Våre barneveiledere har
masse kompetanse, og stor vilje til å lære mer.
Ungene skal oppleve at tiden de bruker i Aktivitetsskolen er kreativ, utviklende, spennende og
bygger opp under kompetansemålene i skolen. Kilde/ Fossen og Skarpsno skoler legger stor
vekt på samarbeid mellom lærerne og barneveiledere.
Digital kompetanse
Digitale tavler benyttes aktivt til læringsformål. Læringsplattformen Fronter benyttes. Alle
lærerne skal bruke verktøyet i kommunikasjonen med kolleger, elever og til å utveksle
undervisningsopplegg og informasjon. På alle trinn skal fronter være et aktivt verktøy.
Individuelle utviklingsplaner brukes på mellomtrinnet og fraværsføring i fronter benyttes på
alle trinn. Vi skal sørge for å kvalitetssikre foreldreinvolveringen, og styrke den elevrettede
bruken av verktøyet. IKT skal benyttes som verktøy i alle fag, og Ringsaker kommune har
bevilget midler til IKT- satsningen.
Fagkompetanse
Kunnskapsløftet har fokus på grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktiv
del i kunnskapssamfunnet. Lærerne gis muligheter for kompetanseheving.
Kilde, Fossen og Skarpsno skoler skal ha spesielt fokus på kartlegging i basisfagene, og aktivt
benytte vurderingsmetoder for å dokumentere elevenes læring og raskt kunne sette inn tiltak.
Alle elever skal systematisk følges opp i leseprosessen gjennom SOL. Lærerne skal ha
fagmøter i engelsk og matematikk, for å styrke fokuset mot disse fagene, og delta i nettverk
sammen med andre skoler i Ringsaker. Kilde og Skarpsno skoler retter fokus mot
læringsutbytte gjennom den andre leseopplæringen. Vi bruker planen for
lese/skriveopplæringen for 5. – 7. trinn. Planen brukes i alle fag, til veiledet lesing og i
forbindelse med ulike lesestrategier. Vi skal tydeliggjøre dette arbeidet i våre planer. Vi skal
fortsette samarbeidet med Folkebiblioteket, og utvikler skolebiblioteket.
Vurdering for læring og klasseledelse
Vi knytter vurdering for læring opp mot klasseledelse, fordi læreren og barneveilederen som
leder av elevgrupper er den viktigste ressursen for å få til et godt læringsmiljø. Det er viktig å
prøve metoder for gode framover- meldinger i klasserommet overfor den enkelte elev, slik at
elevene blir i stand til å delta og få et eierforhold til sin egen læring. Vi voksne skal endre
praksis ut i fra erfaring og læring. Vi fortsetter med vår gode delingskultur. Målet er å etablere
og utvikle en vurderingspraksis som fremmer læring. Det skal legges vekt på egen- og
hverandre- vurdering. Læringspartner benyttes som metode på alle trinn. Vurderingsarbeidet
skal lede mot lokalt læreplanarbeid. Vi er med i nettverk nord i Ringsaker.
NAFO- skole
Kilde/ Fossen er «NAFO-skole». Vi skal samarbeide med Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring for å øke kompetansen og sikre at elevene med flerkulturell bakgrunn får
tilfredsstillende opplæring.
6
LP-MODELLEN, LÆRINGSMILJØ OG
PEDAGOGISK ANALYSE
Dette er en av de få arbeidsmodellene i skolen som har forskning som viser
positive resultater knytta til elevenes læringsmiljø og undervisning, sosial
kompetanse, skolemiljø, samarbeid skole hjem og skolefaglige prestasjoner.
LP benyttes på team for å finne gode tiltak på problemstillinger knyttet til
læringsmiljøet.
PROGRAM FOR SYSTEMATISK LESE- OG
SKRIVEOPPLÆRING
Programmet er utviklet for 1.-4.trinn. Skoleåret 2014/15 benyttes programmet på 1.-4.trinn på
Skarpsno skole. Dette er et forskningsbasertprogram som er basert på erfaringer fra New
Zealand og Australia. Programmet består av fire deler. Delene kan illustreres som et
puslespill, hvor alle fire brikkene er avhengig av hverandre:
1) Strukturert stasjonsundervisning
2) Foreldredeltagelse
3) Ny start
4) Kompetanseutvikling.
Disse fire elementene har alle stor betydning for utviklingen av elevenes lese- og
skriveferdigheter.
SOSIAL HANDLINGSPLAN
Hvert trinn lager en sosial handlingsplan. Denne skal inneholde det trinnet skal legge spesielt
vekt på i sitt arbeid med klassemiljøet - læringsmiljøet. Denne planen utarbeides av
kontaktlærer og foreldrekontakter på et felles møte i september – for deretter å legges fram for
alle foreldrene på et foreldremøte/ evt. sendes ut på høring til alle på trinnet. Det som settes
opp på planen skal også være en veileder til hjemmene slik at skole og hjem kan arbeide med
de samme temaene.
Det vil være viktig at en i denne handlingsplanen også kan være konkret når en setter opp
resultatmål for arbeidet for året. Resultatmålene skal være så konkrete at en ved årets slutt
skal kunne svare med ”ja” eller ”nei” om de er nådd eller ikke.
Rullering av handlingsplanen.
Hvert år skal den sosiale handlingsplanen bygges på videre, og det settes nye mål for trinnet
eller jobbes videre med de samme tingene hvis målene ikke er nådd.
7
FRIMINUTT OG TIMER:
Kilde, Fossen og Skarpsno skoler har lik organisering av skoledagen. Dette innebærer at 1.-4.
trinn har obligatorisk leksehjelp to dager i uka. Trinnenes timetall pr uke er: 1.-4.trinn - 21
klokketimer, 5.-7.trinn - 21,3 klokketimer.
Start og sluttidspunkter:
Småskoletrinnet:
Mandag, onsdag og fredag:
Tirsdag og torsdag:
Mellomtrinnet:
Mandag og onsdag:
Tirsdag og torsdag:
Fredag:
8.30-13.30
8.30-14.10
8.30-13.39
8.30-14.10
8.30-13.30
Trinnenes timeplan ser slik ut:
TIME
1. time
08.30-09.45
2. time
10.00-11.15
3. time
12.00-13.30
12.00-13.39
4.time
12.00-13.00
13.10-14.10
14.15-15.00
MANDAG
1. – 7. trinn
TIRSDAG
1. – 7. trinn
ONSDAG
1. – 7. trinn
TORSDAG
1. – 7. trinn
FREDAG
1. – 7. trinn
1. – 7. trinn
1. – 7. trinn
1. – 7. trinn
1. – 7. trinn
1. – 7. trinn
1. – 4. trinn
1.– 4. trinn
5.-7. trinn
5.-7. trinn
1.-7. trinn
1.-7. trinn
Tilbud om
leksehjelp
for 5.-7.tr
1.-7. trinn
1.-7. trinn
1.-7.trinn
Tilbud om
leksehjelp
for 5.-7.tr
BESKJED OM FRAVÆR – SMS-VARSLING
Vi har nå i flere år hatt den praksis at:
Alle barn som er borte fra skolen, skal foresatte gi beskjed om til skolen samme morgen. Det
er viktig at slik melding kommer om morgenen/før skolestart kl 8.30. Benytt sms-nummer
som dere har fått fra deres kontaktlærer.
Dersom barnet ikke kommer på skolen til kl 08.45, skal skolen kontakte foresatte om at barnet
ikke er kommet på skolen.
SMS-varsling benyttes også som informasjonskanal mellom skole og hjem, og viktige
presiseringer og beskjeder kan bli sendt på sms.
8
PLANLEGGINGSDAGER
Lærere som arbeider i full post, skal arbeide i 37 ½ time til sammen på 6 planleggingsdager.
De som arbeider i deltidspost, skal delta på planleggingsdager i forhold til poststørrelse.
Planleggingsdagene for skole legges til elevfriedager i skoleruta.
I noen tilfeller arbeider lærerne/barneveiledere sammen ved egen skole - i andre tilfeller
foregår samarbeidet skolene/barnehagene i mellom eller det arrangeres kurs på kommunalt
eller fylkeskommunalt plan.
Det er felles planleggingsdager for skole og ansatte i Aktivitetsskolen – så langt råd er.
Aktivitetsskolen gir beskjed om når planleggingsdagene er i sin årsplan, og da er
Aktivitetskolen stengt.
ELEVANTALL 2015/16
KLASSER
GUTTER
JENTER
1. TRINN
TOTALT
2. TRINN
11
5
5
9
16
14
3. TRINN
7
7
14
4. TRINN
4
4
8
5. TRINN
7
9
16
6. TRINN
8
7
15
7. TRINN
9
6
15
51
47
98
TOTALT ANTALL
Oppdatert 25.8.2015
AKTIVITETSSKOLEN 2015/16
KLASSE
HEL PLASS
DELT PLASS
TOTALT ANTALL
1. TRINN
10
4
14
2. TRINN
4
7
11
3. TRINN
6
5
11
4. TRINN
TOTALT ANTALL
2
6
8
22
22
44
Oppdatert 25.8.2015
9
SAMARBEIDSFORHOLD
Rådsorganene:
Rådsorganene skal fremme utvikling og samarbeid i skolen, med hjemmene og med
nærmiljøet.
Rådsorganene tar opp saker og uttaler seg om forhold ved skolen og i skolesamfunnet som
gjelder og interesserer alle medlemmene. De skal gi uttalelse i alle saker som de får fra rektor
eller kommunen. Rådsorganene skal ikke behandle spørsmål som har med lønns- og
arbeidsvilkår å gjøre, eller ta avgjørelse i saker om enkeltpersoner.
Taushetsplikt:
Alle som arbeider i grunnskolen har taushetsplikt om elever, foresatte og andre privatpersoner
og deres forhold til skolen. Denne taushetsplikten gjelder også foreldrerepresentanter og
foreldre som deltar på skoleturer, leirskole og lignende.
SAMARBEIDSUTVALGET (SU).
Dette er det øverste rådsorganet ved skolen og har denne sammensetningen:
2 foreldrerepr.
2 lærere
2 fra Ringsaker kommune – hvorav rektor er den ene
1 fra andre tilsatte
2 elever ( - der det er aktuelt for saken )
Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen. Elevene skal ikke
være til stede hvis utvalget behandler saker som er underlagt taushetsplikt.
Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle
parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen
og lokalsamfunnet.
Samarbeidsutvalget, skoleåret 2014/15
NAVN
FUNKSJON
REPRESENTANT VARAREPR.
FOR
leder
Hilde Bråthen Horten
Turid Kvarberg Simensen nestleder
Marita Bergsodden
Marianne Grønland
Aud Heggelien Gustum
Kari Hornnæss
Kjell Pettersen
sekretær
Bodil Ellefsæter/
Steinar Ulven
2 repr. fra Elevrådet
foreldrene
foreldrene
foreldrene AKS
lærere
lærere
andre tilsatte
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Skolemiljøutvalg
Opplæringsloven krever at alle offentlige grunnskoler og videregående skoler skal ha et
skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal ha et særlig ansvar for å holde seg orientert og
uttale seg om skolemiljøet. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet
med skolemiljøet, men utvalget har ikke vedtakskompetanse. I grunnskolen skal elever og
foreldre utgjøre flertallet i utvalget. Lovebestemmelsene åpner for at skoleeier kan bestemme
at samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget blir ett og samme organ. Det har vi valgt å
gjøre ved Skarpsno skole. Dersom skolemiljøutvalget behandler taushetsbelagte saker, skal
10
ikke elever i grunnskolealder være tilstede. Når elevrepresentantene fratrer som følge av at det
blir behandlet taushetsbelagte saker, kan foreldrerepresentantene gis dobbeltstemme
tilsvarende bortfallet av stemmene til elevrepresentantene.
FORELDRERÅDET:
Alle foreldre som har barn ved skolen, er automatisk med i foreldrerådet (Opplæringsloven §
11-4). Ved Skarpsno skole avholdes årsmøtet i foreldrerådet om våren.
Oppgaver.
1. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at elevene og
foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø.
Dessuten skal foreldrerådet arbeide for å
2. skape godt forhold mellom det enkelte hjem og skolen
3. legge forholdene til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene
4. skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.
Foreldrerådet kan gjøre gyldige vedtak når mer enn halvparten av de frammøtte har stemt for.
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU):
Årsmøtet i foreldrerådet vedtok våren 1997 at FAU skulle bestå av alle de 14 trinnkontaktene,
to repr. fra hvert trinn. FAU fungerer som et styre for foreldrerådet.
Det er foreldrerådet som fastsetter valgordningen, og som avgjør hvor mange foreldrerepr.
som skal være med i arbeidsutvalget. En valgt foreldrerepr. fra Aktivitetsskolen kan også delta
på møter i FAU.
Leder av foreldrerådet velges på årsmøtet – for ett år om gangen. På årsmøtet velges også
valgkomite, revisor og kaffekokere. Leder er selvskreven repr. til samarbeidsutvalget, men
FAU skal velge en repr. til. De siste årene har dette vært nestleder.
FAU skal dessuten velge nestleder, sekretær og kasserer.
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og foreldrekontakter 2015/16:
TRINN
VALGPERIODE IGJEN – 1 ÅR: VALGPERIODE IGJEN – 2 ÅR:
Ingar Langmoen Ørum
Paal Bergsodden
Espen Rønningen
Torbjørn Granseth
Stein Amundsen
Knut Erik Mehus
Håvard Lillesveen Stubbom
Tommy Wilberg
LEDER: Hilde Bråthen Horten
NESTL.: Turid Simensen
1. TRINN
2. TRINN
3. TRINN
4. TRINN
5. TRINN
6. TRINN
7. TRINN
Ingun Væringstad Strandvik
Elisabeth Bogsti
Anita Melnæs
Trine Fevik
Cecilie Kristiansen (1 år)
Turid Simensen
KASSER: Espen Rønning
SEKRETÆR: Elisabeth Bogsti
FORELDREKONTAKTER:
Det velges to foreldrekontakter på hvert trinn.
Det er de fungerende foreldrekontaktene som forestår valget av nye kontaktforeldre.
Foreldrekontaktene skal gjøres kjent med at de kan bli valgt inn i FAU og
samarbeidsutv.(SU). Foreldrekontaktene på hvert trinn er både foreldrenes og kontaktlærers
kontaktledd. Sammen skal foreldrekontaktene og kontaktlærer forberede og gjennomføre
11
minst to foreldremøter på trinnet og en hyggekveld i løpet av skoleåret. Foreldrekontaktene
har også ansvar for 2 sammenkomster på trinnet for voksne og barn.
Retningslinjer for valg av foreldrekontakter:
 Det skal velges en mann og en kvinne som foreldrekontakter for hvert trinn.
 Valgene gjelder for 2 år (skoleår).
 Valgene foregår på foreldremøtet i vårhalvåret.
 Foreldrekontaktene forestår valgene.
 Begge foreldrekontaktene er medlemmer av FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg).
 Valgene på 1. trinn: Den ene foreldrekontakten velges for 1 år, den andre for 2 år.
I år med partall velges det mann for 2 år, kvinne for 1 år - i år med oddetall velges kvinne
for 2 år, mann for 1 år.
På den måten kommer en på tur slik at ikke begge foreldrekontaktene skiftes ut samtidig
opp gjennom trinnene.
Rektor forestår valgene på orienteringsmøte for 1. trinn (om våren før skolestart).
Det er mulig med gjenvalg av foreldrekontakter! På den måten kan interesserte få fortsette
med oppgavene som foreldrekontakt en ny periode på 2 år.
AKTIVITETSPLAN FOR FAU SKOLEÅRET 2014-2015
Tidspunkt
Aktivitet
Ansvarlig
OKT.
19.10.
TV-aksjonen
6.trinn
DES.
Første uka i
desember
1.12.?
Juleverksted
Foreldre til 1. og 2. trinn.
Juletrefest
Foresatte til elever på 4. trinn. 4.trinn underholder.
Basar
Foresatte til elever på 3. trinn. Har de siste årene vært i
mars.
Pengene går til elevene på skolen. FAU bestemmer ut fra
vedtatte budsjettrammer på årsmøtet.
5. trinn sammen med 5. trinn på Kilde skole utgjør 17. mai
komiteen.
Elever på 5.trinn har innslag ved bautaen ved Ringsaker
krk. Bør også øve ved bautaen forut. Foreldrene har ansvar
for å bistå elevene 17. mai.
7. trinn Kilde skole – årstall med partall: 2016
7. trinn Skarpsno skole - årstall med oddetall 2017
Foreldre organiserer bevertning. Skole har ansvar for
underholdning.
MARS
MAI
JUNI
17. mai
17. mai
arrangement
17. mai
17. mai-tale
8. Juni
Felles avsl.
for alle trinn
15. juni
Avslutning
for 7. trinn
Foresatte til elever på 6. trinn. Første planleggingsmøte i
mars for foreldrekontaktene. Ass.skoleleder innkaller til
møte.
Øvrige arrangementer på trinnene
Alle trinn skal ha en sammenkomst for elever og foresatte én gang i høsthalvåret, og én gang i
vårhalvåret hvor de for eksempel spiser, griller, aker, leker, konkurrerer eller går tur.
Ansvarlige er foreldrekontaktene på hvert trinn, de kaller inn til første møte.
12
PPT – PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE
PP-tjenesten er et frivillig og gratis kommunalt tilbud rettet mot barn, unge, foreldre og
voksne samt pedagogisk personale i barnehager og skoler.
Sammen med andre skal PP-tjenesten gjennom system- og individrettet arbeid bidra til at
barn, unge og voksne med særskilte behov får gode og likeverdige opplærings- og
utviklingsmuligheter. PP-tjenesten arbeider etter en økologisk modell, og dette medfører at
vektlegging av samspill, relasjoner og systemrettet arbeid blir en viktig del av vårt arbeid.
Dersom du trenger hjelp fra PP-tjenesten, kan du ta kontakt med skolen eller henvende deg
direkte til PPT.
Kilde, Fossen og Skapsno skoler har faste trefftider med PPT i gjennom hele skoleåret.
SLT – SAMORDNING AV LOKALE
KRIMINALFOREBYGGENDE TILTAK
Skolen deltar i faste månedlige møter i SLT oppvekstteam. Oppvekstteamet har faste
medlemmer, som er skoleledere, helsesøster, PPT, barnevernet, politi og SLT-koordinator.
Oppvekstteamet drøfter og behandler saker som angår elever, skolemiljø og nærmiljøet
generelt – og som krever tverrfaglig samordning og drøfting. Fokuset er på tidlig intervensjon.
Drøftinger kan gjennomføres enten anonymt eller åpent. Ved åpne drøftinger underskriver
foreldrene en samtykkeerklæring.
FORMÅLET MED OPPLÆRINGA – ny Formålsparagraf fra 01.01.2009
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot
verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon,
slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving,
likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er
forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av
den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.
Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede,
engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha
medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei
utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal
motarbeidast.
OPPLÆRINGSLOVEN AV 1999, med endringer av 2006.
Opplæringsloven omhandler blant annet
- formålet med opplæringa (Formålsparagrafen, § 1-2)
- rett og plikt til grunnskoleopplæring ( fra det kalenderåret barnet fyller 6 år)
- den offentlige grunnskolen er gratis
13
-
hvilke fag det skal gis opplæring i
ordensregler som lages skal gjøres kjent for elevene og foreldrene
permisjonsregler fra den pliktige opplæringa
retten til spesialundervisning – ut fra sakkyndig vurdering.
regler for gratis skyss til skolen
rett til å gå på den skolen som ligg nærmest bostedet eller den skolen i nærmiljøet som de
sokner til
brukermedvirkning ( foreldreråd, samarbeidsutvalg, elevråd)
Spesialundervisning - § 5 i Opplæringsloven:
Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilpassede
opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.
I vurderinga av hvilke opplæringstilbud som skal gis, skal det særlig legges vekt på
utviklingsutsiktene til eleven.
Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samla tilbudet kan gi eleven et forsvarlig
utbytte av opplæringa i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er
realistiske for eleven.
Før det gjøres vedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering
(utarbeidet av den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen). Det skal, på bakgrunn av
denne, utarbeids en individuell opplæringsplan – i samarbeid med de foresatte.
KORT OM KUNNSKAPSLØFTET (LK-06)
Hentet fra Utdanningsdirektoratets hjemmeside.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring danner
fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift.
Læreplanverket består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og
fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring.
Læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for
grunnopplæringen.
Det enkelte fag er delt inn i hovedområder. Disse beskriver de mest sentrale funksjonene og
innholdskomponentene i faget.
I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utviklingen av grunnleggende
ferdigheter i faget skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, og
hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen.
De grunnleggende ferdighetene er:
 å kunne uttrykke seg muntlig
 å kunne lese
 å kunne uttrykke seg skriftlig
 å kunne regne
 å kunne bruke digitalt verktøy
14
I læreplanene i Kunnskapsløftet er mål for elevens og lærlingens kompetanse fastsatt som
kompetansemål. Kompetansemålene angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på
ulike trinn. Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde
og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på
første og annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstinn osv.
Kompetansemålene er videre utformet med tanke på at de fleste elever og lærlinger skal kunne
nå målene, men med ulik grad av måloppnåelse. På bakgrunn av kompetansemålene skal det
derfor være mulig å utvikle vurderingskriterier som beskriver ulik grad av måloppnåelse.
Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av
måloppnåelse, jf. opplæringsloven § 1-2.
I ”Kultur for læring” (Stortingsmelding nr 30 2003-2004) er det også oppsummert 11 viktige
punkter som skal være retningsgivende for skolens arbeid og for ansatte i skolen. Disse
punktene går under betegnelsen: Læringsplakaten
Læringsplakaten:
Skolen skal
1. gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og
talenter individuelt og i samarbeid med andre
2. stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
3. stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og
evne til kritisk tenkning
4. stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet,
i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og
demokratisk deltakelse
5. legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan
foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid
6. fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse
8. bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og
unge
9. sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og
læring
10. legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen
11. legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
15
Hjemmets ansvar:
 De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til
opplæring etter evne og forutsetninger.
 De foresatte har ansvar for daglig omsorg.
 De foresatte har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet
påkledning.
 De foresatte skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de
foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp.
 De foresatte skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon.
 De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at
skolen skal kunne ivareta elevenes rett tilpasset opplæring.
 De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekterer
dette.
Skolens ansvar:
 Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og
pedagogiske kompetansen.
 Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og
plikter elever og foresatte har.
 Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling.
 Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt
skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
 Skolen skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna.
 Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene.
 Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold
og virksomhet.
 Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere
foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling
Oppfølging av § 9A i Opplæringsloven – Elevene sitt skolemiljø
I Ringsaker kommune er det overordnede mål at alle aktører i skolesamfunnet skal sørge for at
det gjennomføres et aktivt forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø.
Skoleledelsen skal sørge for at de ansatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende
atferd som de får kunnskap eller mistanke om.
Skoleeier og skoleledere skal sørge for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og
engasjert i skolemiljøet.
Det er viktig for oss at vi ved Skarpsno sørger for at lover og forskrifter blir ivaretatt, og
enheten har satt Opplæringslovens § 9A på dagsorden. Dette gjennomgås blant annet på
skolens planleggingsdager, og drøftes i skolens rådsorganer og i samhandling med elevene.
Skoleleder informerer om §9A på alle foreldremøter på høsten. I tillegg har skolen planer som
vi mener både forebygger, oppdager og håndterer krenkende atferd når det oppstår.
16
Opplæringslova § 9a -1 gir alle elever i grunnskolen og videregående skole rett til et godt
fysisk, psykisk og sosialt skolemiljø. Bestemmelsene er ikke bare et vern mot helseskader,
men krever også et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene.
I Opplæringslovens §9A står det: “Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit
godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom
nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for
krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal
vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og
mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det
psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering,
vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova.”
Vår definisjon av krenkende atferd:
Mobbing, diskriminering, vold eller rasisme er krenkende atferd.
Sosial isolering og utestenging fra lek og andre sosiale sammenhenger blant elevene er også å
betegne som krenkende atferd
FOREBYGGING AV MOBBING.
Det er undertegnet et nytt MANIFEST MOT MOBBING. Manifest mot mobbing skal bidra til
at mobbing settes på den nasjonale agendaen. Det viktigste arbeidet mot mobbing er det som
skjer lokalt. Partene i Manifest mot mobbing bistår det lokale arbeidet blant annet gjennom å
sette årlig fokus på områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing.
Partene i Manifest mot mobbing er regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet,
Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og
Foreldreutvalget for barnehager og Sametinget. Tidsperioden er 2011-2015.
Ringsaker kommune slutter seg til den nasjonale satsingen for å styrke arbeidet for et godt og
inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Vi skal ha nulltoleranse for
mobbing. Alle som jobber i skolen er forpliktet til å arbeide for at alle barn og unge har et
godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Det står også i manifestet at alle som har
ansvar for barn og unge skal ha gode ferdigheter i forebygging og håndtering av mobbing.
Dette gjør vi:
Trivselsprogrammet: Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie
trivselsledere fra 4.-7. trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene.
Trivselsprogrammets mål er å:
 fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene
 legge til rette for at elever skal kunne bygge gode
vennskapsrelasjoner
 redusere konflikter blant elever
 fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
Kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing, er målet at
Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing.
17
Sosiale utviklingsmål for klassen. Her snakkes det bl.a. om hvordan vi skal være mot
hverandre og hvilket ansvar hver enkelt har – overfor seg selv og andre. Hvert trinn arbeider
individuelt med de ulike underpunktene. Dette er et ledd i å bli mer samkjørte på regler.
Det er mitt valg: Klassene tar opp temaer som går på hvordan de kan samhandle på beste
måte. Opplegget har både praktiske øvinger og teoretisk stoff.
Gjennomgående, daglig arbeid i skolehverdagen: Lærere og barneveiledere er ute og har
tilsyn med barna. De som har tilsyn benytter refleksvest, slik at de er lett synlige i
skolegården. Hver voksen skal ta tak i episoder / konflikter som oppstår og helst løse dem der
og da. I noen tilfeller trengs det lengre tid og mer arbeid for å løse opp.
Miljøgrupper for 1. – 4. trinn. Her skal elevene blir bedre kjent med hverandre og også
foreldrene får mulighet på denne måten til å treffe hverandre.
Elevsamtaler og utviklingssamtaler med foresatte og barn sammen. Dette har vi minimum
to ganger pr år, men etter behov også ut over dette.
Alle trinn lager sine sosiale handlingsplaner med fokus på det som er aktuelt for trinnet – i
tillegg til det som er felles for hele skolen.
Utdanningsdirektoratet har utviklet ” Tips mot mobbing med Kjetil og Kjartan”. Her er det
ni kortfilmer med egne arbeidsoppgaver. Dette er utviklet for mellomtrinnet. I tillegg er det
utviklet en film for foreldrene; ”Foreldre mot mobbing”, «Voksne skaper vennskap».
Kantine 6.trinn som har mat og helse vil ha noen dager i løpet av året hvor de har kantine for
alle skolens elever. Ved matpause i klasserommet velger klassene selv om de vil ha
lunsjgrupper eller sitte en og en når de spiser. Lunsjgruppene setter opp av kontaktlærer.
Åpen gymsal I perioder av året kan vi tilby åpen gymsal som en del av TL-aktiviteten. Vi har
en ekstra voksen som tar dette tilsynet inne sammen med elevene.
Oppstilling ute ved trappa før innmarsj i gangene. Dette er et resultat etter målrettet arbeid og
veiledning våren 2011. Tiltaket fungerer godt og det videreføres i 2015/16.
Dessuten er det laget en ”Handlingsplan mot mobbing” som gjelder for hele skolen. Denne
ligger også ute på hjemmesiden vår. Planen ble revidert skoleåret 2010/11 og er felles for
Kilde, Fossen og Skarpsno skoler.
Vi tar kontakt med hjemmene når det er episoder av betydning – og alltid når det virkelig
dreier seg om mobbing. Vi kontakter hjemmet både til den som plager og den som blir plaget,
men vi forteller ikke hva vi snakker med den andre part om.
18
Viktige presiseringer:
 Skolen har nulltoleranse for mobbing!
 Mobbing skal være tema på klassemøter, slik at elevene engasjeres og bevisstgjøres i
arbeidet mot mobbing.
 Trakassering via mobiltelefon, internett og sosiale medier er nye måter å mobbe på.
Dette foregår ofte på fritiden, og det er viktig at dette er tema på foreldremøter.
 Når reglene brytes skal alle vite hva som skjer, jfr plan for tiltak.
 Alle ansatte/voksne har samme ansvar for å ta opp mobbesaker med elever der og da.
Kontaktlærer skal ha skriftlig beskjed ved alvorlige tilfeller. Kontaktlærer samler data.
 Kontaktlærer bruker skjønn. Er dette en mobbesak? Skoleleder skal holdes informert
og er delaktig i bruk av skjønn.
 Ved mobbesaker involveres foreldrene til både mobber og offer.
 Skolen skal arbeide for et godt læringsmiljø, i samarbeid med foreldrene og elevene.
De mest sentrale faktorer for et godt læringsmiljø er:
 God ledelse, organisasjon og kultur for læring i skolen.
 Lærerens og barneveilederens evne til å lede klasser og undervisningsforløp.
 Positive relasjoner mellom elev og lærer/ barneveileder.
 Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene.
 Godt samarbeid mellom skole og hjem.
Dette skal kjennetegne Kilde, Fossen og Skarpsno skoler og Aktivitetsskoler.
19
Tiltak når mobbing oppdages ved Kilde, Fossen og Skarpsno
skoler
TILTAK
1. Klargjøring.
Hva skjer/har skjedd?
De impliserte muntlig, evt.
tegner/skriver.
Samtale.
a. Med mobbeoffer
b. Samtale med mobber
ANSVARLIG
NÅR
Kontaktlærer/den som
oppdager/elever
Kontaktlærer/
faglærer/skoleleder.
Straks.
Samme dag som mobbing
oppdages.
Kontaktlærer /den som
oppdager/elever
Kontaktlærer/
faglærer/skoleleder.
Ved alvorlige mobbetilfeller og
der skoleleder kobles inn,
kontaktes foreldrene av
skoleleder. Det skjer samme
dag som episoden skjer.
Kontaktlærer /skoleleder
Samme dag som kontrakten
skrives, gis muntlig
informasjon til hjemmet.
Kontaktlærer/skoleleder/
sosiallærer
Samme dag som kontrakten
brytes, gis muntlig
informasjon til hjemmet.
Foreldre- kontaktlærersosiallærer og skoleleder
Straks.
c. Møte mellom begge parter
2.Kontrakt
Skrives dersom det skjer en
gjentagelse.
3. Ved nytt kontraktsbrudd:
a. Rapport til begge parter og
innkalling til møte.
b. Til stede på møte:
Elevene og foreldrene
Kontaktlærer
Skoleleder
Sosiallærer
Hensikt med møtet:
·
Klargjøring
·
Oppfølging
Referat skrives.
4. Ved nytt kontraktsbrudd:
Involvering av PPT, barnevern
og/eller andre instanser.
Alle skal vite hva mobbing er:
Mobbing er gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig
for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.
20
ELEVUNDERSØKELSEN
Den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen ble i fjor flyttet fra vårsemesteret til
høstsemesteret Bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet flytter undersøkelsen, er at skolene
skal få bedre mulighet til å følge opp resultatene fra elevene som har svart.
Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn, 10 trinn og Vg1. På
Skarpsno skole deltar alle elevene på 5.-7. trinn.
BRUKERUNDERSØKELSEN
Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for
grunnopplæringen (FUG) og Elevorganisasjonen utviklet en brukerundersøkelse for
foreldre/foresatte til barn i grunnskolen og i Vg1 i videregående opplæring.
Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av
elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole
Undersøkelsen er nettbasert, og vi ønsker stor deltagelse fra dere foreldre. Undersøkelsen er
på våren.
FRI UT OVER FASTE FERIER OG FRIDAGER
I den nye Opplæringsloven er rektor gitt myndighet til å gi enkeltelever permisjon inntil to
uker/ 10 skoledager. Kontaktlærer har delegert myndighet til å innvilge to dager fri. Fri utover
to dager, søkes det til assisterende skoleleder. Det skal søkes om permisjon på fastsatt
skjema - fås på skolen av kontaktlærer.
Det skal sendes skriftlig begrunnet søknad om skolefri til elevens skole i god tid.
Hjemmet er ansvarlig for at skolearbeidet gjøres under fraværet og må yte nødvendig hjelp og
støtte til dette. Alle ukeplaner med lekser, ligger på klassens fronter-rom.
Eleven kan ikke påregne ekstra hjelp fra skolen når han/hun kommer tilbake, dersom det er for
å få gjennomgått stoff som det er undervist i under fraværet.
Ved fravær ut over 10 dager (som Opplæringsloven tillater) må foresatte melde eleven ut av
skolen og så søke eleven inn i skolen igjen med nytt frammøte.
21
RUTINER VED KROPPSØVING:
 Utgangspunkt er at alle skal være med og ha fysisk aktivitet – selv uten skiftetøy. De
skal være med på det de kan være med på (lærer vurderer).
 Kan ikke en elev delta i kroppsøvingstimen, levers melding hjemmefra eller legeattest
fra lege.
 Hovedregel er at alle skal dusje etter gymtimen, men det blir vanskelig å få til for de
som har glemt tøy.
 De som har glemt skiftetøy, hjelper til med å rydde inn utstyr som er brukt før de kan
gå ut.
DUSJING:
Det er svært lite gunstig å få en diskusjon etter hver kroppsøvingstime, om hvor varme / svette
hver enkelt har vært og om nødvendigheten av å dusje.
I løpet av kroppsøvingstimene bør barna være så mye i aktivitet at de blir varme / svette, og vi
har derfor innarbeidet den vanen at de dusjer etter hver time.
Selv om vi ikke har noen hjemmel for å pålegge dusjing, håper vi foresatte også synes det er
greit at hovedregelen er slik som beskrevet. Dette forhindrer ikke at dere kan gi skriftlig
melding om at eleven ikke skal dusje enkelte ganger.
På de laveste trinnene skifter ikke elevene til kroppsøvingstimene fordi det vil ta for mye av
tiden. Læreren bestemmer når det er best å starte med skifting til kroppsøvingstimene.
SVØMMING
Svømming starter opp etter påske på 3. trinn. Dermed vil alle få en oppstart i bassenget før
badesesongen starter ute. Svømmeopplæringen fortsetter utover på 4. trinn, vanligvis til påske.
Dermed får hvert trinn svømmeopplæring i 1 år. Svømmeopplæringen foregår i Ankerskogen
svømmehall.
Det har blitt foretatt endringer som gjelder kompetansemålene etter 4. 7. og 10. årstrinn i
2015. Definisjon på svømmedyktighet er lagt som kompetansemål etter 4. trinn. Det heter
bl.a.:
 leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli,
skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn
 vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og
undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt
(imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter
på rygg og ta seg opp på land
22
GJENGLEMTE KLÆR – merking av tøy.
Hvert år glemmes det igjen klær for mange penger på skolen. Noen få leter og finner igjen,
men det aller meste av klær blir bare liggende her – fordi det ikke er merket med navn.
Til skolestart i høst ble alt gammelt tøy / skotøy kastet.
Ytterplagg, innesko/støvler, luer og votter MÅ merkes med navn
og etterspørres!
SKOLEVEIEN - KJØRING OG HENTING AV ELEVER
La barna gå eller sykle til skolen. Dersom elevskyssing reduseres, reduseres også trafikken
langs skoleveien, og vi får en tryggere skolevei. Samtidig vil elevene treffe andre elever langs
skoleveien, og samhandlingen kan utvikles. Mye spennende kan sees, utforskes eller snakkes
om langs skoleveien. Det er en sosial arena!
Ved Skarpsno skole ønsker vi at dere foreldre parkerer på søndre p-plass, dersom dere må
følge barn til skolen eller AKS, eller skal på møter på skolen. Parkeringen må ikke hindre de
ansattes parkeringsmuligheter. Ved innkjøringen til nordre p-plass, er det satt opp et skilt som
regulerer parkeringen til besøkende.
Vi vil få minne om at busslommen kun kan brukes til av og påstigning, slik at den ikke blir til
hinder for kollektivtrafikken. Vi ønsker minst mulig kjøring opp til skolen.
De som har mer enn 2 km skolevei på 1. trinn, får gratis skyss. På de øvrige trinn er grensen
4 km.
23
AKTIVITETSSKOLEN/SFO SKARPSNO SKOLE
ÅPEN FOR:
Aktivitetsskolen/SFO er åpen for elever i 1. - 4. trinn og for
funksjonshemmede barn i 1. – 7. trinn. Søknadsfrist blir hvert år
kunngjort etter nyttår. Plassen i Aktivitetsskolen/SFO varer ut 4. trinn
dersom ikke plassen sies opp før det.
HEL PLASS - DELT PLASS – 1 DAG.
HEL PLASS : Hver dag. Oppholdstid: 07.00 - 16.30, inkl. skoletid.
DELT PLASS: A) 1 dag /uke
B) Inntil 10 t/uke
Ferier : Skoletid + inntil 10 t/uke
Det er viktig at de oppsatte tidene overholdes. Eks.: Dersom oppholdstiden for barnet er
slutt kl.15.30, må det hentes innen kl.15.30.
PRISER
Hel plass
Delt plass, inntil 10 t/uke
kr:
kr:
2180,1235,-
Kommunestyret kan endre oppholdstider og priser.
PLANLEGGINGSDAGER:
Aktivitetsskolen er åpen i ferier, men ikke i jule- og påskeferien.
Det er 5 planleggingsdager i løpet av skoleåret og da er også Aktivitetsskolen stengt. De følger
i hovedsak skolens planleggingsdager. Planleggingsdagene er: 12.-14.august, 20. november
og 6. mai. Eventuelle endringer blir kunngjort i god tid. I juli måned er Aktivitetsskolen
stengt.
SKOLEÅRET / AKTIVITETSSKOLE-ÅRET:
Aktivitetsskolen er åpen 11 måneder, kl. 7.00 - 16.30. Dette året blir det fra mandag 3.
august 2015 og til torsdag 30. juni 2016.
Aktivitetsskolen stenges f.o.m. julaften og t.o.m. 1. januar, samt mandag, tirsdag og onsdag
før påske.
TILBUDET I SKOLENS FERIER:
Det er betalt for plass i Aktivitetskolen i ferier og barna har derfor rett på opphold da.
Erfaringer viser imidlertid at mange foreldre da har andre ordninger. Det vil derfor foran hver
ferie bli sendt ut spørreskjema til foresatte om hvilke barn som skal benytte plassen sin i
Aktivitetsskolen i feriene. Vedtektene sier at foresatte må med en frist på 14 dager gi
bindende melding om de ønsker å bruke aktivitetsskolen i feriene. Bemanningen i
Aktivitetsskolen i feriene blir satt opp med bakgrunn i antall barn som er påmeld.
Det er derfor viktig at de foreldre som har meldt behov for plass i ferier, holder avtalen.
24
OPPSIGELSESTID
Dersom barn skal slutte i Aktivitetsskolen, er det 3 måneders oppsigelsestid.
Oppsigelsen skal meldes skriftlig til rektor, og oppsigelsestiden regnes fra den 1. i den
påfølgende måneden etter at oppsigelsen ble mottatt.
Dersom plassen sies opp etter 1. mars, må det betales for ut juni.
HENTING – BESKJEDER
Personalet må få beskjed fra dere som foreldre, dersom;
- barnet skal komme eller gå til andre tider enn det som er vanlig.
- barn som vanligvis hentes skal gå på egenhånd
- barnet skal hentes av andre enn foreldrene
RAMMEPLAN - LOKALPLAN - STANDARD
Det er utarbeidet ny rammeplan og lokalplan for Aktivitetsskoen/SFO. Rammeplanen er felles
for Kidle, Fossen og Skarpsno skoler, men lokalplanen gjelder for Skarpsno skole. Alle
foreldre blir orientert om dette på foreldremøtet i høst, og planen blir delt ut til alle i forkant.
Det er også blitt utarbeidet en egen standard for Aktivitetsskolen ved Kilde, Fossen og
Skarpsno skoler.
Standarden beskriver forventningene som foresatte kan ha til Aktivitetsskolen. Den beskriver
også forventninger til foresatte med barn i tilbudet. Standarden består av fire områder som er
valgt ut på bakgrunn av rammeplanen for Aktivitetsskolen og standardvedtekter for
kommunale skolefritidsordningen i Ringsaker. Disse områdene er:
 Innhold og ambisjoner
 Trygghet, trivsel og omsorg
 Struktur og forutsigbarhet
 Dialog og samarbeid
Standarden ble gjeldene fra 1.8.2011 ved Kilde, Fossen og Skarpsno skoler.
VEDTEKTER FOR SFO I RINGSAKER 2012/2013 er gjeldende.
ADMINISTRASJON - TJENESTEVEI:
Foresatte med barn i SFO henvender seg til vanlig til daglig leder.
Rektor har det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for SFO.
25
HODELUS
Resultater fra forskning viser at det viktigste tiltaket for å redusere antall hodelustilfeller er å
sjekke ofte for hodelus. Lusesjekken bør foregå med lusekam og utføres straks man hører om
lus i omgangskretsen eller på annen måte mistenker smitte. Hele familien bør undersøkes. En
god regel er dessuten å gre barna minst én gang i måneden, gjerne hver uke
Unngå å dele hodeplagg, hårbørster o.l.
Finner du lus hos barnet bør hele familien undersøkes.
Hvis barnet har lus er det viktig å informere omgangskretsen, samt skole eller barnehage.
Hodelus forsvinner ikke av seg selv. For å fjerne lusene mest effektivt anbefales det å
kombinere lusemiddelet med kjemming. Kjemming anbefales ikke som eneste behandling,
fordi lusene kan flytte seg rundt i hodebunnen og dermed forbli i håret.
Hodelus kan bekjempes med lusemiddel, ved kjemming eller ved å barbere håret. Vanlig
hårvask dreper ikke lus eller luseegg. Kammer, børster og hodeplagg bør fryses ved -20 ºC i
minst 4 timer eller vaskes ved 60 ºC. Det er ikke nødvendig med rengjøring av hus og møbler.
Etter en lusebekjempelse kan eventuelt sengetøy vaskes for å fjerne gamle lus, hudrester og
avføring fra lusene.
Du får veiledning om behandling hos helsesøster og på apoteket og på nettsiden til
folkehelseinstituttet.
Skolen har delt ut eget skriv og egen brosjyre om hodelus august 2014.
Folkehelseinstituttet oppfordrer alle landets skoler og barnehager til å delta på nasjonale,
halvårlige aksjoner mot hodelus som organisasjonen Lusfri Norge arrangerer hvert år i uke 10
og 35.
HELSESØSTER - FAST TREFFTID PÅ SKARPSNO:
Skoleåret 2015/16 har helsesøster trefftid annenhver fredag i lik uke (uke 34, 36 osv)fra
kl 08.30.
Det vil fortsatt være mulighet for å kontakte helsesøster ved behov via skolen eller direkte på
helsestasjonen. Hun er tilgjengelig for foresatte, barn og lærere.
Hun treffes på telefon: 62 34 78 10 eller 920 93 523
26
INFORMASJON OM SKOLEHELSETJENESTEN VED Skarpsno
SKOLE SKOLEÅRET 2015-2016
RINGSAKER KOMMUNE
Moelv HELSESTASJON
Storgata 106
2390 Moelv
Telefon 62 34 78 10
Helsesøster Nina Hermandrud har ansvar for skolehelsetjenesten ved Skarpsno skole.
Skolehelsetjenesten er en fortsettelse av helsestasjonsvirksomheten. I tillegg til
vaksinasjonsarbeidet er målet å komme i kontakt med barn og familier som har behov for
ekstra hjelp og støtte så tidlig som mulig.
Skolehelsetjenesten kan ved behov samarbeide med andre instanser, selvsagt i samråd med
elev og foresatte.
Alle rutinemessige kontroller og vaksinasjoner foregår på helsestasjonen ved helsesøster.
Som det fremgår av planen er det få rutinemessige undersøkelser. For å følge opp den enkelte
elevs behov for helsetjeneste er vi derfor avhengige av å samarbeide og få informasjon fra den
enkelte elev, foresatte og skole.
Alle trinn
1.trinn
7 år
 Presentasjon av skolehelsetjenesten i lærerkollegiet hver høst
 Skriftlig orientering til foreldrene om hvem som er helsesøster ved
skolen og hvor og når hun kan treffes
 Kontakt med enkelte elever og/eller foreldre basert på at elever,
foreldre eller lærere tar direkte kontakt eller ut fra tidligere
journalopplysninger
 Besvarelse av helseopplysningsskjema
 Samtale hos helsesøster på helsestasjonen
 ”Tetravac”(stivkrampe/difteri/kikhoste/polio-vaksine)
 Vekt og lenge
 Syn og hørsel ved behov
6. KLASSE
 MMR – vaksine (meslinger, kusma og røde hunder)
7. KLASSE
 HPV-vaksine (papillomavirus og livmorhalskreft) – 3 doser.
27
ORDENSREGLER VED SKARPSNO SKOLE
JEG HAR RETT TIL
 Trygghet og trivsel på skolen, uten å være redd for at noen skal plage eller skade meg.
 Å ferdes trygt og uforstyrret langs skoleveien.
 Å bli respektert av alle.
 Å få rettferdig behandling.
 Hjelp hvis noe er vanskelig.
 Arbeidsro.
 Å ha et røykfritt og rusfritt miljø på skolens område, og ved skolens arrangementer.
 Å ha pulten, klasserommet og det jeg eier i fred.
JEG HAR PLIKT TIL
 Å være ærlig og vise omsorg og respekt for andre.
 Å gjøre arbeidet mitt til rett tid.
 Ikke å forstyrre andre.
 Å gjøre mitt til at ingen blir plaget eller skadet.
 Å holde meg innenfor skolens område.
 Ikke å bruke sykkel på skolens område.
 Ikke å bruke slikkerier og tyggegummi på skolen.
 Ikke å bruke mobil eller andre forbudte gjenstander i skoletida. Mobil skal være avslått.
 Å følge skolens regler på turer og andre arrangementer som skolen har.
 Å holde det ryddig både ute og inne og behandle skolens utstyr pent, også skogen
SAKSBEHANDLING AV REGELBRUDD
1. Lærer/barnevel. tar opp saken med eleven(e) der og da.
2. Formidle dette til kontaktlærer.
3. Kontaktlærer tar saken opp med eleven hvis det gjentar seg.
4. Informasjon til foreldre ved lærer/kontaktlærer.
5. Kontaktlærer melder fra til rektor ved behov.
6. Møte elev - foreldre – kontaktlærer, der de blir enige om en avtale.
Avtalen blir formidla til rektor.
7. Møte elev – foreldre - kontaktlærer – rektor.
Regelbrudd
Bruk av mobil og andre forbudte
gjenstander i skoletiden
Hjemmearbeid som ikke er gjort til rett tid.
Uro, bråk og forstyrrelser, som tar tid fra
undervisningen.
Negativ adferd og språkbruk i
friminutt som er rettet mot andre personer.
Hører ikke på tilsnakk fra voksen.
Elever som forlater skoleområdet eller
«stikker hjem».
Ødeleggelser/hærverk i skoletiden.
Konsekvens
Gjenstanden beslaglegges for resten av dagen.
Foreldre informeres hvis mobil inndras til neste dag. Ved
gjentatt brudd, skal mobilen hentes av foreldrene.
Hjemmearbeid gjøres i friminutt, til neste dag eller i
påfølgende helg.
Samtale i deler av friminutt mellom elev og lærer.
Arbeid som ikke er gjort i timen, gjøres i friminutt, til
neste dag eller i påfølgende helg.
Alle voksne korrigerer negativadferd/språkbruk der
og da. Der adferd og språkbruk ikke avtar, får ikke
eleven delta i uteleken før eleven selv ser at de må
endre adferd.
Kontaktlærer informeres og holder oversikt.
Hjemmet kontaktes og eleven bringes tilbake til skolen.
Skoleleder kontaktes. Skoleleder vurderer
situasjonen og tar kontakt med hjemmet ved behov.
Det kan bli krevd erstatning, eller at eleven selv er med
og retter opp skaden/ødeleggelsen.
Konsekvensene av regelbruddene vurderes i hvert enkelt tilfelle
28
SEPTEMBER
AKTIVITETSPLAN FOR SKARPSNO SKOLE SKOLEÅRET 2015-2016
Tidspunkt
Aktivitet
Ansvarlig
8.
8.
Fottur nærmiljøet 1.-4.trinn
Møte for å lage sosial
Handlingsplan
FAU møte
Fottur i nærmiljøet, 5.6.7.tr.
Samlingsstund
Foreldremøte 1.-7.trinn
Utviklingssamtaler 1.tr
Kontaktlærere
Rektor innkaller. Kontaktlærere og
foreldrekontakter deltar
FAU-leder
Kontaktlærere
Kontaktlærere
Kontaktlærere/foreldrekontakter
Kontaktlærer, samarb. AKS
Fotografering
Matematikkdag 08.45-11.00
Samlingsstund
Nasjonalprøve Engelsk og
Regning 5.tr
Nasjonalprøve Lesing
FAU møte
TV-aksjon
FN-dagen markeres denne
dagen.(samlingsstund)
Utviklingssamtaler 2.-7.tr
Samlingsstund
SU-møte kl 17.00-18.30
Samlingsstund
Registrering av neste års 1.
klassinger
Portrett 1.-7.tr/klassebilde for alle
1. – 4. trinn. Kontaktlærere
3.trinn
Kontaktlærere + ledelse
15.
21.
OKTOBER
Uke 37-40
Uke 37-40
1.
21.
Uke 42-43
13.
21.
18.
23.
DESEMBER
NOVEMBER
Uke 43-46
2.
27.
10.
7.
14.
Uke 50/51
22.
Samlingsstund
Juleverksted m/matematikk
Juleverksted
Juleverksted
Luciaopptog med
samlingsstund ved 1. trinn
Juletrefest m/
underholdning
Julegudstjeneste i Ringsaker
kirke. Ved fritak kontakt
skolen.
Felles avslutning i gymsal
Kontaktlærere + ledelse
Foreldre og elever 6.trinn
Kontaktlærere 2.trinn
Kontaktlærere 2.-7.trinn
Ass.skoleleder – utsending av brev.
Mellomtrinnet
Foreldre 1.+2.trinn
Team 1.-4. trinn
Kontaktlærere, 1. og 2. trinn
Foreldre 4.tr
Kontaktlærer 4.tr.(underholdning)
Alle elever og ansatte
Alle. Elevene slutter kl 12.
JANUAR
Vi ønsker alle en fin juleferie. Skolen begynner igjen mandag 4. januar kl 08.30-13.30/13.39
Så fort det er
snø.
14.
Forberedelse til skidag.
(lage skileikanlegg, som vi
kan bruke hele vinteren)
FAU-møte
Samlingsstund
Lærere fellestid + hjelp fra MIL-løypekjører + evnt
andre
29
FEBRUAR
20.
Preppe til skidag
Skidag: 1.-7.tr på Skarpsno.
Søknadsfrist for neste
skoleårs SFO-plasser
Basar
SU-møte
Samlingsstund
Kartlegging av digitale
ferdigheter 4.tr
FAU-møte
Bestille plass til fjøsbesøk
STOMP
Litteraturuke
Informasjonsmøte for
kommende 1. trinn.
Samlingsstund
Foreldremøter
Utviklingssamtaler
Engelsk dag
Engelsk dag
Planlegging av
avslutningsfest for 7. trinn
Samarbeid
landbruk – skole
Fadderfordeling
Samlingsstund
“Skarpsno kafè”
Årsmøte FAU kl 19.00
Bystafett/Tinestafett
Søppelplukking
Samlingsstund
Tale / sanger ved bautaen
v/ Ringsaker krk
Mo gård – tale (Kilde)
Trafikksikkerhet:
Sykkelløype
Førskoledag, kl 9 – 11.
Møter faddere også.
Mai/juni
Kulturelt opplegg
Mai/juni
Besøk på steinmuseet
(Garveriet)
Tur til Maihaugen
Vitensenteret
SU-møte
Idrettsdag for
mellomtrinnet
Sommeraktivitetsdag
Sommerfest
Samlingsstund 7.trinn
Avslutning for 7. trinn
Fotballkamper mellom
17.
12.
MARS
17.
Uke 8, 9 og
10
14.
APRIL
29.3.-1.4.
14.-18.
30.
Uke 13 og 14
Uke 16-18
14.
Uke 15
20.
April / mai
MAI
April / mai
10.
12.
17.
JUNI
17.
6.
13.
Uke 24
8.
15.
17.
Mellomtrinnet med krø.lærer
Fordele ansatte.
Foreldre/foresatte
Foreldre 3.trinn
Kontaktlærer 4.trinn
Kontaktlærer 3.trinn.
1.-4.tr K/F/S – DKS-midler
Alle trinn. Kontl.+ bibliotek)
Re-leder (1.trinns lærer + den som skal ha nye 1.trinn)
Kontaktlærere, foreldrekontakter
Kontaktlærere alle trinn
Team 1.-4.trinn
Team 5.-7.trinn
Rektor – møte med foreldrekontakter for 6.trinn og
foreldrekontakter 6.trinn i fjor.
Kontaktlærere 3.trinn
Kontaktlærer 1.tr + 5.tr.
Team 5. – 7. trinn
1.-4.trinn/5.-7.trinn
Kontaktlærere 1.-7.tinn / vaktmester
5.trinn
Foreldre 5.tr
Kont.lærer 5.trinn (tale/sanger)
Kilde ansvar i 2016/Skarpsno i 2017
Lærere 4.trinn
Kontaktlærere for neste 1. trinn + 5. trinn +
SFO-leder
7. trinn – innleid ressurs gjennom DKS
Lærer N&M 5.trinn
Kontaktlærer 3.+6.trinn
Kontaktlærer 1.+2.trinn
Team 5.-7.trinn
Team 1.–4. trinn
Lærere 7.trinn/foreldrekontakter/ skoleleder
Kontaktlærerne
30
trinnene, samt 7.tr og
lærerne.
Skolen avslutter kl 12.00
I løpet av skoleåret skal det gjennomføres minst en varslet og en uvarslet brannøvelse.
Det tas forbehold om endringer i arrangementsplanen. Endringer blir det informert om via
ukeplaner eller «Skarpingen».
31