BroAschehoug
Kurs og kompetanseheving i skolen BARNEHAGE GRUNNSKOLE SFO VIDEREGÅENDE ASCHEHOUG KATALOG 2015 BARNEHAGE BARNEHAGE GRUNNSKOLE SFO GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE SFO VIDEREGÅENDE BARNEHAGE SFO GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE ASCHEHOUG – ditt kompetansemiljø • • • • • kompetanseheving for hele skolen praksisnære kurs og utviklingsprogrammer skreddersydde opplegg for den enkelte skole eller kommune engasjerende kursholdere og veiledere med solid kompetanse knyttet til fag og pedagogikk tilpasset veiledning og oppfølging Hvordan bruke denne katalogen Denne katalogen representerer et rikt og omfattende utvalg av program og temaer som til sammen dekker de fleste behov for kompetanse. Men alt er fleksibelt og mulig å tilpasse. 1 Bla gjennom katalogen i ro og mak og se om du finner akkurat det temaet som din skole eller kommune er opptatt av. Les mer på www.broaschehoug.no. Og så er det bare å bestille! Ring oss eller send en e-post så kan vi gi deg et godt tilbud. BESTILL 2 Finner du flere temaer du gjerne vil ha eller passer ikke kursinnholdet helt til ditt behov? Alle temaene er modulbasert og kan settes sammen slik det passer din skole eller kommune. Ring oss så setter vi sammen et skreddersydd program. TILPASS 3 Er du i gang med skolebasert utviklingsarbeid eller vil dra i gang et større prosjekt? Trenger du litt starthjelp eller ønsker du et erfarent skolemenneske som kan være med deg på veien? Vi tilbyr også veiledning i prosesser. Ring oss! Vi er ditt kompetansemiljø! VEILEDNING INNHOLD LÆRINGSLEDELSE OG LÆRINGSMILJØ Den gode lærer og den gode undervisning Den gode time (å lede undervisningen) Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Relasjonskompetanse Prestasjonshjelp – læreren som coach for eleven Samarbeidslæring Konsekvenspedagogikk – bevissthet rundt egne handlinger og valg Foreldresamarbeid Tilpasset opplæring Læringsstrategier – lære å lære Læring gjennom fysisk aktivitet Når kaos skaper læring og motivasjon Hvordan hjelpe elevene å sette seg egne mål 4 4 4 4 4 4 4 LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Tidlig innsats i leseopplæringen Lese og læringsstrategier – i alle fag Lesing og skriving i andre fag enn norsk Skriving i alle fag Hvordan hjelpe elevene å bli gode fagskrivere i alle fag Helhetlig lese- og skriveopplæring 6 6 6 6 6 7 7 DIGITAL KOMPETANSE Klasseledelse i det digitale klasserom Bruk av iPad som læringsverktøy Hvordan bruke IKTplan.no Flipped classroom GeoGebra Digitale læringsstrategier Digitale verktøy som motiverer og fremmer læring 8 8 8 8 9 9 9 9 5 5 5 5 5 5 5 MATEMATIKK/REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 10 Matematisk språk og matematisk forståelse (1.–2. trinn) 10 Knekk matematikkoden (1.–7. trinn) 10 Utvikling av begreper og strategier i matematikk (3.–7. trinn) 10 Den gode, motiverende matematikktimen (3.–7. trinn) 10 Multiplikasjon og divisjon (3.–4. trinn) 10 Lær brøk (3.-7. trinn) 10 Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk (3.-7. trinn og 8.-10. trinn) 10 Matematikk gjennom fysisk aktivitet (3.-7. trinn) 11 Talentmatematikk (1.–4. trinn, 5.–7. trinn og 8.–10. trinn) 11 Hvordan hjelpe elevene som sliter i matematikk (8.–10. trinn) 11 Tilrettelagt matematikk (8.–10. trinn) 11 Læringsstrategier i matematikk (8.-10. trinn) 11 Praktisk matematikk 11 Regning som grunnleggende ferdighet 12 Fem grunnleggende ferdigheter i matematikk (3.-7. trinn) 12 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag (3.-7. trinn og 8.-10. trinn) 12 Undervisningsprinsipper for god undervisning i regning 12 ENGELSK 13 Begynneropplæringen13 De grunnleggende ferdighetene 13 En engasjerende og motiverende undervisning i engelsk 13 Litteratur 13 Andre temaer: Grunntrekk ved det politiske systemet i USA og Storbritannia 13 Storbritannia – Europas halvbror 13 Making sense of Identity – exploring lives in literature 13 BARN MED SPESIELLE BEHOV Utfordrende atferd i skolen Psykisk helse i skolen – utfordringer for læreren Seksualundervisning og seksuelle overgrep mot barn og unge Spesialundervisning og læringsmiljøets betydning for barn med problematferd Skolevegring Likeverdig opplæring i et vurderingsperspektiv - når tilpasset opplæring ikke er nok Evnerike elever 14 14 14 14 VURDERING FOR LÆRING Lokalt læreplanarbeid Mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse Tilbakemeldinger – de ulike læringssamtalene Elevmedvirkning og egenvurdering Fra A til Å – underveisvurdering i praksis Lokal gitt muntlig eksamen – og litt om veien dit Andre kurs i vurdering 16 16 16 16 16 17 17 17 SKOLELEDELSE Lederutvikling og lederoppfølging På vei mot nasjonalt tilsyn Veiledning som fagfelt i skolen Andre temaer: Ledernettverk for skoleledere 18 18 18 18 19 19 ASSISTENTER I SKOLEN Læringsstøttende arbeid for assistenter Lærer og assistent - sammen utgjør de den store forskjellen Assistentskolen – kompetanseutvikling for assistenter i skole og SFO 20 20 20 SFO/Aktivitetsskolen Den gylne middelvei mellom organiserte aktiviteter og barnas lek – finnes den? Lek og læring – hånd i hånd Dette er vi gode på! – kvalitetssikring i SFO Oss kollegaer imellom Positiv, trygg og tydelig – om voksenrollen i SFO Sprell levende! Leksehjelp 21 21 SENIORKURS OM PENSJON Dagkurs om pensjon Refleksjonskurs: Den tredje livsfase (1/2 dag) Personlig veiledning 22 22 22 22 SKOLEBASERT UTVIKLINGSARBEID 23 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 14 15 15 15 20 21 21 21 21 21 21 3 Læringsledelse og læringsmiljø God læringsledelse handler om •å lede elevenes læring •å lede undervisningen •å arbeide med læringsmiljøet Det er skolens og lærerens ansvar å skape et positivt utviklings- og opplæringsmiljø der barn og ungdom trives og utvikler seg både faglig og sosialt. Den gode lærer og den gode undervisning Hva må læreren fokusere på for å bli en enda bedre lærer for elevene sine? Hva er det som gjør undervisningen god? Og ikke minst; hvordan omsette teori om god undervisning til praksis i klasserommet? Temaet fokuserer på fire områder: Relasjonskompetanse, didaktisk kompetanse, ledelseskompetanse og vurderingskompetanse. Den gode time (å lede undervisningen) Den gode timen handler om tydelig kommunikasjon, organisering og god struktur: Planlegging, en god oppstart, overganger, sammenhenger og avslutning. I tillegg viser vi hvordan man kan finne bevis på læring gjennom gode vurderingsmetoder. Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Hva betyr læringsmiljøet for elevers læring og adferd på skolen? Temaet viser til konkrete verktøy som kan hjelpe læreren til å bli en tydeligere lærer i klasserommet, og hvordan hun kan jobbe målrettet og systematisk for å etablere og vedlikeholde et positivt læringsmiljø. Viktige stikkord er: Gode relasjoner og positiv kommunikasjon, å kommunisere forventninger, korrigeringer og motivasjon, samt regler og rutiner. Relasjonskompetanse Lærerens relasjon til elevene er særdeles viktig – men det kan være vanskelig å vite hvordan disse relasjonene skal bygges. Temaet tar opp hvilke ferdigheter og kompetanser læreren trenger for å bygge gode relasjoner til sine elever og deres foresatte, hva man gjør i praksis, og hvordan man holder fokus på relasjonen. Prestasjonshjelp – læreren som coach for eleven Prestasjonshjelp er et mer omfattende begrep enn coaching. Prestasjonshjelpere har til oppgave å hjelpe mennesker videre - hjelpe dem til mestring. Bli bevisst sine gode sider og de sider de har lyst til å forbedre. Dette er kjente utfordringer for enhver lærer. Teamet gjennomgår treningsoppgaver som gjør at deltakerne får prøvd ut pedagogikken på seg selv, slik at de siden kan bruke disse i klasserommet. Samarbeidslæring Samarbeidslæring er en strukturert og lærerstyrt metodikk som sikrer at elevene samarbeider om å løse oppgaver og er aktive i læringsprosessen. Omfattende forskning viser at systematisk bruk av samarbeidslæring gir gode læringsresultater. Temaet vil gi en innføring i metodikken og gi deltakerne praktiske ferdigheter som umiddelbart kan tas i bruk. 4 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Konsekvenspedagogikk – bevissthet rundt egne handlinger og valg Konsekvenspedagogikkens målsetning er at den enkelte elev skal få et bevisst forhold til sin egen væremåte og sine handlinger. Det handler om å tydeliggjøre valgmuligheter og konsekvenser for elevene gjennom samtaler. Handlinger har alltid en konsekvens. Lærere kan bidra til å øke elevenes bevissthet rundt dette ved å hjelpe dem til å se at de har alternative valgmuligheter, og å tydeliggjøre konsekvensene av disse. Foreldresamarbeid Samarbeid med hjemmet er veldig viktig i relasjonspedagogikk. Forskning viser at foreldrenes engasjement og interesse er avgjørende for elevens læringsutbytte og hvordan han eller hun greier skolehverdagen. Vår kursholder gir gode råd og eksempler på hvordan læreren kan bruke sin relasjonskompetanse i samarbeidet med elevenes foresatte. Tilpasset opplæring De individuelle forskjellene hos elevene og ulike rammevilkår er blant utfordringene i dagens skole. Hvordan kan læreren i større grad se den enkelte og tilrettelegge undervisningen slik at den motiverer, utfordrer og gir elevene en opplevelse av mestring? Temaet gir ulike konkrete innfallsvinkler på tilpasset opplæring, som for eksempel relasjonskompetanse, rammevilkår og muligheter, varierte arbeidsmåter og metoder samt læringsstrategier og VFL som grunnlag for tilpasset opplæring. Læringsstrategier – lære å lære Hvordan kan lærere jobbe systematisk med å utvikle elevenes læringsstrategier? Vi viser til konkrete verktøy i arbeidet med å skape selvregulerte elever og viser hvordan læreren kan utfordre elevenes vanetenking og bevissthet rundt strategibruk og studievaner. Læring gjennom fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og bevegelse kan styrke både konsentrasjon, motivasjon og glede ved å gå på skolen, men hvordan integrere dette i undervisningen i praksis? Hva skal elevene lære, og hvordan? Med utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og ulike strategier og verktøy setter vi fokus på hvordan læreren kan trekke inn fysisk aktivitet som et gjennomgående element i skolen. Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Læringsledelse og læringsmiljø. Les mer på www.broaschehoug.no. Inger Bergkastet Bjørg Borch Lasse Dahl Tore Haugen Lene Skovbo Heckmann Inger-Helen Kallestad Raila Langhelle Grete Sevje Nikolaj Trautner Frank Westby Tone Skyseth Westvik Torunn Ødegård Når kaos skaper læring og motivasjon Vår kursholder viser hvordan læreren kan arbeide med «kaos», så både motivasjonen og læringen styrkes. Her er det snakk om kaos i en kontrollert og inspirerende form, hvor både elever og lærer opplever glede og variasjon. Kaos er naturligvis ikke målet, men derimot en metode som kan være både planlagt og kontrollert, for å nå frem til de egentlige læringsmålene. Hvordan hjelpe elevene å sette seg egne mål Mål som oppleves som tydelige og meningsfulle gjør det lettere å ta gode beslutninger, øker motivasjonen og gir energi til å holde det gående underveis. Det er lett å se nødvendigheten av gode målsettingsferdigheter – hvordan kan vi gjøre dette på en enkel, meningsfull og morsom måte? Innsikt i hvordan sette mål på riktig måte gjør det lettere å tilegne seg andre nødvendige ferdigheter, mer kunnskap og kvalifikasjoner, samt knytte kortsiktige (skole)mål opp mot langsiktige (personlige) mål. Kurset gjennomgår et enkelt og virkningsfullt verktøy (Goal Mapping) som lærerne kan bruke i dette arbeidet. Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 5 Lese- og skriveopplæring Først lærer barnet å lese, deretter leser barnet for å lære. Lesing og skriving er ferdigheter som er i utvikling hele livet. Målet er at lesing skal bli et godt verktøy for kunnskapstilegnelse, og hjelper skolen eleven med å utvikle gode lese- og skrivestrategier kan eleven lykkes bedre i å organisere og tilegne seg denne kunnskapen. Tidlig innsats i leseopplæringen 1.-2. trinn Temaet tar for seg hvordan man kan forebygge lesevansker gjennom god kvalitet på klasseromsundervisning. Videre hvordan kan man se, oppdage, forebygge og sette inn riktige tiltak i læringsforløpet. Temaet handler om god lesestart, leseutvikling, observasjon og kartlegging, samt praktiske tiltak, metoder, og materiell tilgjengelig. Det vil også være noe fokus på tilpasset opplæring i begynneropplæringen. Lese og læringsstrategier – i alle fag Mange elever sliter med å forstå og huske de fagtekstene de leser. Tekststykkene i matematikk kan også by på utfordringer. Eleven spør gjerne hvor mange ganger han må lese, i stedet for å fokusere på hvordan det kan være smart å lese. Temaet tar utgangspunkt i de tekstutfordringene elevene møter i PISA og ved lesing av fagtekster generelt. Med utgangspunkt i lesingens prosessfokus (FØR, UNDERVEIS og ETTER lesing) vil viktige prinsipper ved lesing av fagtekster bli gjennomgått. Lesing og skriving i andre fag enn norsk Temaet vektlegger lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter, samt skrivingens betydning i læringsprosessen. Det tar for seg innføring i prinsipper for skriving av både fagtekst, rolleskriving og fri respons. Rammer for å lage spørsmål og tekststykker i matematikk kan også bli gjennomgått. Skriving i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet, å skrive for å lære og skriving av ulike tekster er temaet her. Vi tar også opp skriveopplæring ved hjelp av eksempeltekster og skriverammer. Det handler om læringsstrategier, sjangerskriving og undervisningsmetoder i alle fag, samt til hvordan både elev og lærer kan vurdere elevens kompetanse innenfor de ulike ferdighetene. 6 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Hvordan hjelpe elevene å bli gode fagskrivere i alle fag Alle lærere vet hva som er en god tekst. Kunsten er å hjelpe elevene fram til den samme kunnskapen. I den forbindelse trenger vi varierte verktøy i undervisningen. Vår kursholder tar for seg flere metoder, øvelser og klasseromsnære eksempler, og setter dette inn i et helhetlig system for skriveopplæring og vurdering. Helhetlig lese- og skriveopplæring Vår kursholder tar utgangspunkt i erfaringer fra New Zealand og Australia og gir en innføring i hvordan læreren kan jobbe praktisk med veiledet lesing og veiledet skriving. En viktig del av dette temaet er hvordan organiseringen av undervisningen kan tilpasses ulike elevgrupper. Guided Reading Felleslesing (Shared Reading) og veiledet lesing (Guided Reading), med læreren som tydelig lesemodell, gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring hvor de bruker lesestrategier selvstendig, slik at de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Lese- og skriveopplæring. Les mer på www.broaschehoug.no. Gerd Fredheim Liv Gjertrud Koløen Bjørg Gilleberg Løkken Kathrine Wegge Cathrine H. Zandjani Guided Writing Modellering av sjangertrekk i tekst, og veiledet skriving (Guided Writing) er metoder som benyttes på skolene i New Zealand og Australia. Den motiverer for skriveglede og skrivelyst, og gir elevene en større tekstkompetanse. Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 7 Digital kompetanse Hvordan jobber skolen for å utvikle elevenes digitale kompetanse? Å ha digital kompetanse innebærer mer enn å ha ren redskapskompetanse, det betyr også å kunne søke og organisere informasjon, om å skape og formidle, ha kommunikasjonskompetanse, være kreativ og utforskende, være problemløsende, kunne delta og samarbeide i et digitalt samfunn, utøve kildekritikk og kritisk refleksjon, ivareta egen sikkerhet (personvern, økonomiske transaksjoner, spam, virus), utøve nettvett og nettikette. Elevene trenger denne kompetansen for å møte kravene fra et stadig mer komplekst og digitalt samfunn. Klasseledelse i det digitale klasserom Det er viktig å ha fokus på god klasseledelse, og vite hvordan klasseledelse må utøves i teknologirike omgivelser. Da sikrer vi oss at teknologi i klasserommet gir bedre læringsutbytte og ikke fungerer som tidstyv. Kursholder ser på hvilke muligheter teknologien gir lærere og elever: pedagogisk bruk, klasseledelse i teknologirike omgivelser, deling og delingskultur og PLN – personlig læringsnettverk Bruk av iPad som læringsverktøy Har dere valgt nettbrett som verktøy for læring? Våre dyktige kursholdere kan bidra med kunnskap, pedagogisk- og teknisk kompetanse ved implementeringen. De er også dyktige på helhetstenkning, system og holdninger i dette arbeidet. Her en noen temaer de kan bidra med: •skape trygghet rundt bruk av grunnleggende navigering, funksjoner og enkle apper •grunnleggende forståelse av utstyr •enkel tekstproduksjon •enkel multimodal produksjon •video/film, animasjon •lydopptak •pedagogisk bruk og planlegging av undervisningen •introduksjon til noen utvalgte apper for fag •introduksjon til noen utvalgte apper for interaksjon Hvordan bruke IKTplan.no IKTplan.no er et forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter i grunnskolen. Hovedområdene for denne planen er å tilegne og behandle (søk, organisering), produsere og bearbeide (skape og formidle), kommunikasjon og digital dømmekraft (nettvett, nettikette, digital mobbing). Vår kursholder introduserer planen og vise hvordan denne kan brukes på den enkelte skole både som strategi og verktøy. 8 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Flipped classroom «Flipped classroom» er et supplement til den tradisjonelle undervisningsmetoden og styrker lærerens rolle i klasserommet. En undervisningsform der læreren lager små videofilmer med introduksjoner, forklaringer, beskrivelser i fag/temaer som elevene kan se i eget tempo og utenfor selve undervisningen i klasserommet. Tiden på skolen kan da brukes til en mer personlig oppfølging av den enkelte elev og til andre faglige oppgaver. Våre kursholdere setter deg inn i metoden og lærer deg hvordan du kan bruke og lage videoforelesninger. GeoGebra Våren 2015 ble det innført minstekrav for bruk av digitale verktøy til eksamen på 10. trinn. Opplæring i og bruken av GeoGebra som verktøy både i undervisningen og til eksamen blir sentral. Vår kursholder kan både introdusere og lære opp lærere i programmet, vise til undervisningsaktiviteter og tips til gjennomføring av eksamen. Det legges opp som workshop med mye egenaktivitet. Digitale læringsstrategier Hva skjer når vi lærer og hva skal til for at vi husker? Kan vi lære å huske? Kurset fokuserer på hvordan variasjon og effektivitet kan bringes inn i skolehverdagen gjennom læringsstrategier og bruk av ulike digitale verktøy med lav terskel (og pris) for bruker. De ulike verktøyene kan kombineres på mange ulike måter, og kan tilrettelegges for at lærerens undervisningsteknikk kan smitte over på elevenes studieteknikk. (Getting Things Done, video, podcast, tankekart, kildekritikk, blogging, OneNote) Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Digital kompetanse. Les mer på www.broaschehoug.no. Eva Bratvold Wilhelm Egeland Odd Heir Eva Merete Hornnes Vilde Kaasen Krogsrud Lage Thune Myrberget Anne Cathrine Strande Staube Digitale verktøy som motiverer og fremmer læring 1 Lær å lage og bruke dataspillet «Kodu» i elevenes læring. 2 Digitale støtteverktøy for områder som lagring og deling av informasjon, samt verktøy for presentasjon, samskriving, samarbeide og planlegging. 3 Photoshop – et verktøy med utallige muligheter for både bilderedigering og produksjon av egne bilder. 4 OneNote. Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 9 Matematikk / Regning som grunnleggende ferdighet Matematisk språk og matematisk forståelse (1.–2. trinn) Hvordan støtte og utfordre de yngste elevenes matematiske språk og matematiske forståelse? Hvordan gjøre matematikkundervisningen praktisk og motiverende for ALLE elevene, så den enkelte elevs foretrukne måte å lære og forstå på blir tilgodesett? Kurset viser hvordan læreren kan benytte ulike læringsstiler, verkstedpedagogikk og bygge på elevenes matematiske språk. Leken er utgangspunktet og motivasjon for læring også i matematikk. Knekk matematikkoden (1.–7. trinn) Hvorfor er det slik at matematikk synes å være en medfødt evne hos noen barn og veldig utfordrende for andre? Her tar vi for oss grunnleggende konsepter i matematikk som elever fra 1.-7. trinn må forstå for å knekke matematikkoden. Deltakerne vil få en mer gjennomgående forståelse av hvordan barn lærer matematikk, og vil være enda bedre rustet til å hjelpe elevene sine. Utvikling av begreper og strategier i matematikk (3.–7. trinn) Hva er viktig å tenke på når vi innfører nye begreper i matematikkundervisningen – hva bør vektlegges og hvorfor kan dette oppleves som vanskelig? Hvordan kan elevene få hjelp til å se mønstre og sammenhenger? Vi ser på veien fra kunnskaper og ferdigheter til forståelse og anvendelse, veien fra konkreter til matematiske symboler, strategiutvikling, problemløsing og «rike oppgaver». Den gode, motiverende matematikktimen (3.–7. trinn) Den virkelig gode matematikktimen engasjerer og motiverer alle elever. Gjennom en variert og strukturert undervisning tett knyttet opp mot grunnleggende prinsipper i vurdering for læring, kan elevene motiveres for matematikk. Dette handler om det læreren gjør før timen, i timen og etter timen. Multiplikasjon og divisjon (3.–4. trinn) Vi tar for oss gode undervisningsopplegg som hjelper elevene med å knekke koden i multiplikasjon og divisjon. Det er et grunnleggende konsept bak disse to regneartene som også er grunnleggende for hoderegning og tallforståelse generelt. Ved å bli oppmerksom på dette kan alle lærere ved hjelp av små og enkle forandringer hjelpe elevene sine med å knekke tallkoden. Lær brøk (3.-7. trinn) Mange elever sliter med brøk, og dette kan forplante seg til mer omfattende matematikkvansker oppover i skoleløpet. Vi viser hvordan læreren kan jobbe med brøk på en strukturert og målrettet måte, hvordan man kan tilpasse oppgavene til den enkelte elev, og hvordan man får alle elevene motiverte til å lære brøk. I tillegg viser vi hvordan man får elevene til å knekke «brøkkoden», hvordan man bruker brøk til å forstå desimaltall og prosent og enkle knep som gjør brøkundervisningen både gøy og lærerik. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk (3.-7. trinn og 8.-10. trinn) Kurset tar for seg lesing i matematikk, med fokus på å lese og løse tekstoppgaver. Gjennom praktiske eksempler viser vi hvordan læreren kan hjelpe elevene sine til å mestre tekstoppgaver bedre. Vi ser på årsakene til at tekstoppgaver er vanskelige og gir eksempler på oppgaver og undervisningopplegg som kan hjelpe elevene å håndtere og overvinne vanskene. 10 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Matematikk gjennom fysisk aktivitet (3.-7. trinn) I Kunnskapsløftets «Prinsipper for opplæringen» kan vi lese at «Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring”. I skjæringspunktet mellom barns naturlige motivasjon for bevegelse og læring av matematiske begreper og regneferdigheter ligger det et stort potensiale. Vi ser på prinsippet for- og gevinsten ved å kombinere fysisk aktivitet og læring og viser praktiske eksempler på læringsaktiviteter (ute og inne). Talentmatematikk (1.–4. trinn, 5.–7. trinn og 8.–10. trinn) Hvordan kan man utvikle de skoleflinke og ekstra begavede barna slik at de når sitt fulle potensiale i matematikk? Hvordan unngå å gi enda et ekstrahefte til den eleven som alltid er ferdig med alt? Vi ser på ulike undervisningsscenarier; nivådelte grupper, grupper som ikke er nivådelte, små grupper og store grupper, og viser hvordan man enkelt kan tilpasse oppgaver til de ulike scenariene. Vi tar også for oss forskjeller mellom de skoleflinke og de begavede barna, utfordringer knyttet til disse elevene, og gode strategier for å gjøre disse elevene til en styrke for hele gruppen. Kurset er rikt på oppgaver, undervisningsopplegg og generelle tips som utfordrer de flinkeste uten å forsere pensum. Hvordan hjelpe elevene som sliter i matematikk (8.–10. trinn) Nesten 40 % av elevene hadde karakteren 1 eller 2 i matematikk ved grunnskoleeksamen i 2014. Hvordan kan skolen hjelpe disse elevene på en bedre måte? Vi tilbyr en kursdag spekket med innhold for å styrke elevenes forståelse med godt fagstoff og materiell og gode problemstillinger. Det handler om å tilpasse og organisere, konkretisere, valg av regnestrategier og aktiviteter som fremmer matematisk kommunikasjon. Tilrettelagt matematikk (8.–10. trinn) Hvordan kan læreren tilrettelegge opplæring i matematikk slik at elevene opplever en større relevans, motivasjon og mestring i faget? Kurset viser tilpassede aktiviteter for ulike typer elever gjennom en variert og motiverende undervisning, der vi blant annet tar i bruk uteområdet og en praktisk tilnærming til læring. Vi ser også på bruken av spill i tilrettelagt matematikkundervisning, hvordan gjøre matematikkundervisningen mer praktisk-, yrkes- og hverdagsrettet samt ideer til digitale verktøy. Ulike konkrete tiltak, metoder og verktøy setter fokus på læring ute og inne. Læringsstrategier i matematikk (8.-10. trinn) Det eneste som er viktigere enn å lære, er å lære hvordan man lærer! Matteoppgaven kommer ofte servert på sølvfat, likevel gjetter eleven på løsningsmetoden. Skolen må lære elevene strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Vi ser på læringsstrategier i matematikk og hvordan læreren kan modellere i undervisningen for å utruste elevene til å kunne løse nye oppgaver. Praktisk matematikk Arbeidsmåtene i matematikkfaget skal veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. Vi har flere dyktige kursholdere som kan hjelpe lærere på alle trinn i skolen å gjøre undervisningen i matematikk mer praktisk, motiverende og relevant, ved hjelp av f.eks. • arbeid med konkreter • arbeid med tekstoppgaver • aktiv, engasjerende og undersøkende matematikkundervisning • dialog, forståelse og teknologi i matematikk • praktisk og problemløsende matematikk Matematikk fortsetter neste side. Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 11 Regning som grunnleggende ferdighet Fem grunnleggende ferdigheter i matematikk Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Matematikk. Les mer på www.broaschehoug.no. Hugo Christensen Alice Darville Svend Kristian Eidsten Gerd Fredheim Anne-Britt Hanssen Turid Johannessen Dag Knudsen Vilde Kaasen Krogsrud Sven Kjetil Nilsen Nina Pettersen Anne Cathrine Strande Straube Linn Vangen (3.-7. trinn) Å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter som er relevant innenfor faget. Dette er forutsetninger for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. Vi viser eksempler på hvordan dette kan gjøres i matematikk ved å se på strategier for løsning av tekstoppgaver, hvordan få i gang en matematisk samtale, problemløsing som metode for øving av grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i arbeidet med matematiske begreper. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag (3.-7. trinn og 8.-10. trinn) Denne grunnleggende ferdigheten skal integreres i alle fag, men på fagenes egne premisser. Her knyttes regningen til grunnleggende ferdigheter, og til regning i andre fag enn matematikk. Vi ser på hva regning i alle fag egentlig handler om og hva som er tanken bak, hva som skiller matematikk fra å kunne regne, praktiske eksempler på læringsaktiviteter i flere fag og hvilke læringsmuligheter det gir å arbeide praktisk. Undervisningsprinsipper for god undervisning i regning Gode ferdigheter i regning er nødvendig for å lære seg det enkelte fag, samtidig som fagene kan bidra til at elevene blir gode i regning. Tallforståelse, måling og statistikk er emner som innbyr til egne undersøkelser, utprøving, samtaler og refleksjon med utgangspunkt i både praktiske dagligdagse situasjoner og matematiske utfordringer. Vi viser praktiske eksempler på ulike arbeidsmåter til temaene tall, måling og statistikk, med vekt på begrepsforståelse, læringssamtale og problemløsing. Videre hvordan den grunnleggende ferdigheten regning kan integreres i undervisningspraksisen og hvordan stille spørsmål som fremmer undring og læring. 12 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Engelsk Begynneropplæringen Hvordan motivere og invitere elevene våre inn i det nye språket? Gjennom aktiviteter, praktiske eksempler og mange ulike innfallsvinkler kan våre dyktige kursholdere sette fokus på: • Muntlig kommunikasjon, språk og språklæring • Lydinnlæring og lese- og skriveopplæring • Litteratur og kulturkunnskap • Vurdering for læring De grunnleggende ferdighetene Våre kurs fokuserer på aktiviteter som fremmer arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i engelskundervisningen. Kursholder vil vise til hvordan læreren kan motivere og øve opp elevens evne til å kommunisere på engelsk på flere arenaer. En engasjerende og motiverende undervisning i engelsk Våre engasjerte kursholdere kan vise til aktiviteter og konkrete undervisningsopplegg som læreren kan bruke for å fremme elevenes interesse for og forståelse av engelske språk og kultur. Med utgangspunkt i engelskspråklig litteratur, sakprosa, film, og kunstuttrykk, vil kursholder vise metoder som vil utvikle elevenes muntlige og skriftlige ferdigheter i engelsk. Litteratur Både å undervise i, og å finne god engelskspråklig litteratur som passer for alderstrinnet, kan være en utfordring. Vi har kursholdere som brenner for litteratur og som kan tilpasse kurs på alle trinn i skolen. Andre temaer: Grunntrekk ved det politiske systemet i USA og Storbritannia Kurset går nøye gjennom byggeklosser og tannhjul i det politiske systemet på begge sider av Atlanteren og gir innsikt i hvordan det politiske liv i USA og Storbritannia fungerer. En grundig gjennomgang av valgordningen i hvert av de to landene med særlig vekt på hvordan representasjon og ansvarliggjøring blir forstått er også med. Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Engelsk. Les mer på www.broaschehoug.no. Øivind Bratberg Tormod Lien Ulla Rahbek Pat Pritchard Felicia Røkaas Kumi Tømmerbakke Alf Tomas Tønnessen Storbritannia – Europas halvbror Storbritannia har rykte for å være EUs mest motvillige medlemsland. Hvor kommer denne EU-skepsisen fra, hva slags historisk forankring har den og hvilket politisk budskap er den uttrykk for? Making sense of Identity – exploring lives in literature Forstå bedre hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden, gjennom analyser av tekster fra forskjellig genrer, tidsperioder og land som spesifikt fokuserer på et evig aktuelt tema, nemlig identitet. Multikulturelle Storbritannia Pedagogiske opplegg knyttet til kontemporær, britisk multikulturell sakprosa og skjønnlitteratur. Begrepet multikulturalisme, nasjonal, kulturell og individuell identitet og parallellsamfunn og ungdomsgjenger Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 13 Barn med spesielle behov Utfordringer for læreren kan handle om: •Adferd •Psykisk helse •Overgrep •Skolevegring •Spesialtilpasset undervisning •Evnerike elever Noen barn utfordrer mer enn andre. Vi setter fokus på noen av utfordringene for om mulig å støtte lærerne i arbeidet med disse elevene. Utfordrende atferd i skolen Alle skoler har noen elever som utfordrer både voksne og barn i større grad enn de andre elevene. Temaet tar for seg ulike former for problemadferd i skolen og gir innsikt i hvordan slike vansker oppstår og utvikler seg. Hvilke tiltak er nødvendige for å kunne avhjelpe og forebygge problematferd, og hvilke forebyggende strategier bør skolen vektlegge? Kurset viser hvordan lærerne kan bli tydelige og forutsigbare voksne som aktivt og bevisst bruker positiv oppmerksomhet og gir effektive beskjeder. Psykisk helse i skolen – utfordringer for læreren Hva trenger lærere og skolen av kunnskap om psykisk helse, og hvilken rolle kan læreren ha? Temaet tar opp begrensninger og muligheter i en travel og krevende hverdag, med utgangspunkt i lærerens, elevens og skolens hverdag. Hvordan møter lærere og ledere elever med psykogene læringsvansker, når følelser ofte står i veien for at elever kan nyttiggjøre seg læringssituasjone? Temaet psykisk helse i skolen tas opp fra et praktisk ståsted, med et spesielt fokus på sammenhengen mellom gode relasjoner og god psykisk helse. Seksualundervisning og seksuelle overgrep mot barn og unge Hvordan snakke om seksualitet og seksuelle overgrep på de ulike trinnene? Hva skal lærerne fortelle barna? Hvordan ser man signaler på overgrep, hvordan samtale med eleven, hvilke konsekvenser har overgrep for elevens læring, og hvordan kan man som lærer hjelpe og støtte eleven både med tanke på hennes traumer og hennes videre læring? Hva må en lærer gjøre som er bekymret for om eleven utsettes for seksuelle overgrep? Spesialundervisning og læringsmiljøets betydning for barn med problematferd Behovet for spesialundervisning varierer fra skole til skole avhengig av hvilke utfordringer skolen løser innenfor rammen av tilpasset opplæring, og hvilke som defineres som spesialundervisning. Temaet tar opp hvordan man kan trygge opplæringen av de barna som strever på skolen og ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Hvilken type spesialundervisning har disse eleven utbytte av og hvordan skape trygghet, motivasjon og lærelyst for dem? 14 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Skolevegring Elever med skolevegring kan være en utfordring for både læreren, skolen, foreldre, kommunen og ikke minst barnet selv. Temaet tar opp hva skolevegring er, og hvordan skolen og læreren kan bistå en skolevegrer og hans foreldre på veien tilbake til skolen. I tillegg viser kurset til forebyggende handlinger og rutiner som skolen og kommunen kan iverksette. Likeverdig opplæring i et vurderingsperspektiv - når tilpasset opplæring ikke er nok Likeverdig opplæring skal gi alle like muligheter, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. Dette gir lærere og assistenter en stor utfordring i opplæring- og vurderingsarbeidet. Temaet handler om hvordan man kan gi tilpasset og likeverdig opplæring i et læringsfellesskap og hvordan man støtter elevens læring når den må foregå utenfor klassefellesskapet. Det tar også opp hvordan lage gode mål der alle føler mestring, hvordan gi gode fremovermeldinger selv om felles mål synes langt borte, og hva man kan gjøre når alle opplæringsplaner synes umulige å gjennomføre. Evnerike elever Noen elever har svært sterke læreforutsetninger. De sitter i alle klasserom, men det er ikke sikkert at de utviser en adferd som gjør at vi gjenkjenner dem. Kanskje er det helst «den flinke» eleven vi tenker oss, men den evnerike eleven kan utmerket godt ha andre roller i klassen. Hvordan skal vi gjenkjenne evnerike elever og hvordan skal vi best tilpasse opplæringen for dem? Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Barn med spesielle behov. Les mer på www.broaschehoug.no. Inger Bergkastet Bjørg Borch Lasse Dahl Kjetil Andreas Hansen Kari Kolberg Sjur Langeland Raila Langhelle Tone Skyseth Westvik Margrete Wiede Aasland Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 15 Vurdering for læring Alle temaene tar utgangspunkt i de 4 prinsippene for god underveisvurdering, hvor elevene skal: •Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem •Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten ved arbeidet eller prestasjonen •Få råd om hvordan de kan forbedre seg •Involveres i læringsarbeidet gjennom å vurdere egne produkter og egen faglig utvikling BroAschehoug har siden 2006 jobbet tett med skoler og kommuner over hele landet for å utvikle en bedre vurderingspraksis og en felles vurderingskultur. Vi konkretiserer teori og viser praktiske løsninger. Vi kan sette sammen korte og lengre kursprogram ut fra skolenes behov. Lokalt læreplanarbeid Forutsetningen for å lykkes i vurderingsarbeidet er å forstå læreplanen, hvordan den kan være et verktøy for lærerne og et godt utgangspunkt for tolkning og analyse av hva elevene egentlig skal kunne. Vi kan bistå med opplæring og veiledning i arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner. Mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse For å støtte elevenes læringsarbeid, er det viktig både for lærere og elever at det er tydelig hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse. Hvordan lage de gode kompetansemålene? Hvordan beskriver kvaliteten på det elevene mestrer - kjennetegn på måloppnåelse? Temaet inkluderer også underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier, sammenhengen mellom løpende underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering og dokumentasjon. Tilbakemeldinger – de ulike læringssamtalene Muntlige tilbakemeldinger skal være støttende for elevens videre læring, både faglig og sosialt. Hva skal eleven lære, hva har eleven lært og hvordan eleven best tilegner seg læring. Vi ser på anerkjennende kommunikasjon og hva som kjennetegner en god læringssamtale. I tillegg blir det fokus på de små samtalene i klasserommet, elev- og foreldresamtalen og læringssamtalen som dokumentasjon av elevenes læring og utvikling. Elevmedvirkning og egenvurdering Elevene bør kunne reflektere over egen læring, være med på å formulere og velge mål og arbeidsmåter for det som skal læres, tilpasset eget nivå, forutsetninger og interesser. Hvordan lærer eleven best? Hva kan elever bidra med og ta ansvar for? Vi ser også på sammenhengen mellom egenvurdering og læring og elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering i praksis. 16 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Fra A til Å – underveisvurdering i praksis Hvordan kan man planlegge, gjennomføre og oppsummere undervisningen med tanke på god vurderingspraksis? Gjennom dette temaet får læreren mange gode praktiske tips og ideer i forhold til planlegging, gjennomføring og oppsummering av undervisningen. Lokal gitt muntlig eksamen – og litt om veien dit Hvordan kan skolen legge til rette for en god muntlig eksamenssituasjon, hvor elevene kan få vist kompetansen sin i faget og få denne kompetansen vurdert på en rettferdig måte? Vi ser på gode temaer /problemstillinger for elevenes presentasjon, hensiktsmessig bruk av den obligatoriske forberedelsesdagen og gjennomføring av fagsamtalen. I tillegg setter vi fokus på vurdering av elevenes muntlige kompetanse og hvilke konsekvenser eksamensformen har for undervisningen frem mot muntlig eksamen. Andre kurs i vurdering: • Vurdering, mestring og motivasjon i praktisk-estetiske fag (musikk og K&H) • Vurdering i kroppsøving • Bruk av film i lærings- og vurderingsarbeidet Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Vurdering for læring. Les mer på www.broaschehoug.no. Anne Kristine Dahl Marit Jensen Raila Langhelle Mette Refsnes Grete Sevje Cathrine Thingnes Bente Aasheim Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 17 Skoleledelse En lærende organisasjon Skolen er en kompetansebedrift, og kompetanse handler om læring og utvikling. Framtidens skole er en organisasjon i konstant endring og utvikling Det er stor forskjell på den skolen som lærte elevene «sannheten» og dagens skole som skal lære dem grunnleggende ferdigheter og gi dem generell kompetanse. Skoleledere i dag har mye kunnskap om ledelse, derfor legger BroAschehoug vekt på å gjøre vår opplæring så direkte skolerelatert som mulig. Vi ønsker å bidra til synlige endringer i den enkelte leder og skole. Kravene til kvalitet og dokumentasjon øker, samtidig som vi har et arbeidsliv preget av rettigheter og goder for oss alle. Derfor er lederrollen så viktig. Ledere må utføre både strategisk og mer situasjonsorientert ledelse, både for elevene og for personalet. Hvordan skal vi få det til? Lederutvikling og lederoppfølging BroAschehoug kan bidra med lederveiledning og oppfølging på en skole eller i en kommune. Dette kan være både for rektor alene eller for hele ledergruppa. Vi kan støtte rundt utfordringer som krever endrede holdninger, endrede rutiner eller større snuoperasjoner ved skolen. Våre veiledere kan hjelpe lederne å se helhet, hjelpe dem å sortere, hjelpe dem å rydde i sakskompleksiteten og støtte dem i beslutninger, handlinger og kommunikasjon. Noen stikkord kan være: • Hva er skolebasert utvikling? • Kommunikasjon og relasjonsbygging •Teamutvikling • Strategier og bevissthet om egen lederstil • Resultatutvikling og resultatstyring • Hva er en lærende organisasjon? • Hvordan kan man styre en endring? • Organisasjonskulturen og hvordan endre den • Medbestemmelse og demokratisk lederstil • Prioritering av mål: Hvilke er lettest å nå, hvilke vil ha størst effekt? På vei mot nasjonalt tilsyn BroAschehoug kan hjelpe deg som skoleleder og din skole på vei mot nasjonalt tilsyn. Våre dyktige kursholdere, som selv er rektorer og har vært igjennom ett eller flere tilsyn, deler sine erfaringer. Vi ser på forberedelser før tilsyn, selve tilsynet, tilbakemeldingen og etterarbeidet videre på skolen. Kursholder vil også kunne dele tanker, erfaringer og konkrete eksempler på tilrettelegging og dokumentasjon på tilsynsspørsmålene som blir stilt, samt erfaringer fra både leder og lærere. Veiledning som fagfelt i skolen En veileder vil delvis vise vei (være los), orientere (være guide), undervise, gi råd og til tider være en samtalepartner som skal hjelpe noen til å finne ut av noe selv. Våre veiledere vil gi deltakerne kunnskap om praktisk tilrettelegging for andres læring i rollen som veileder i et lærerpersonale eller for en skole. Vi ser både på veilederrollen, endringsprosesser, hvordan etablere en kultur for refleksjon og endring, veiledningssamtalen og «den vanskelige samtalen». 18 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Andre temaer: Hva gjør deg til en god leder? Vi ser på den typiske sjefen og hva som må til for å gjøre en sjef til en leder. Coachende ledelse Vi tar for oss basis i god coaching og gir enkle verktøy for å forstå, lytte og se medarbeidere. Teambuilding og det gode samarbeidet Hvordan bygge et godt team? Hva er de største fellene du går i og hva kan du gjøre med de? Vi viser deg hva som kjennetegner et godt team og et godt samarbeid og hva det viktigste du kan gjøre for at det er og blir godt. Motivasjon Ledere ønsker motiverte medarbeidere. Medarbeiderne ønsker å bli motivert. Alle vet at motiverte medarbeidere jobber bedre, har det bedre. Hva er motivasjon? Hvordan bli motivert og motivere andre? Ledernettverk for skoleledere BroAschehoug kan lede og fasilitere skoleledernettverk. Vi samler ledere som ønsker å lære og utvikle seg sammen med andre, dele erfaringer og utfordringer. Gruppene vil bli ledet av våre dyktige veiledere, som alle selv har erfaring som skoleledere. Det vil bli refleksjonsoppgaver, aktuelle innputt i forhold til dagens forventninger og utfordringer, og fokus på ditt eget lederskap. Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Skoleledelse. Les mer på www.broaschehoug.no. Petter Bakken Lasse Dahl Eva Dragstad Jostein Alberti-Espenes Torgeir Fjeld Ragnhild Skodje Frank Westby Torunn Ødegård Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 19 Assistenter i skolen Assistentene i skolen bidrar med: •Omsorg •Faglig støtte •Trening Assistentenes bistand i skolehverdagen kan ofte være en forutsetning for at elevens skolehverdag skal fungere, og de bidrar til at læreren får konsentrere seg om det pedagogiske arbeidet. Assistenten kan ikke erstatte læreren, men er en viktig ressurs i skolen – med mange og ofte utfordrende oppgaver. Læringsstøttende arbeid for assistenter Assistentene er en viktig ressurs i skolen – med mange og ofte utfordrende oppgaver. De skal gi bistand til elever i form av omsorg, faglig støtte og trening. Våre kursholdere kan gi skoleassistentene støtte og motivasjon til sitt daglige arbeid på skolen. Det vil handle om gode relasjoner, gruppeledelse, tilbakemeldinger til elevene, støtte og motivasjon, læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter. Lærer og assistent - sammen utgjør de den store forskjellen For elevene er det vesentlig at skoleassistenten samarbeider tett med læreren. Hvordan kan dette samarbeidet utvikles og gjøres til det beste for det læringsarbeidet som skal skje i og utenfor klasserommet? Det vil handle om samarbeidsarenaer, etablering av standarder, planlegging og organisering, vurdering for læring, tilbakemeldinger til elevene, læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter. Assistentskolen – kompetanseutvikling for assistenter i skole og SFO Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Assistenter i skolen. Les mer på www.broaschehoug.no. Line Aunaas Lasse Dahl Raila Langhelle Grete Sevje – 6 samlinger à 3 timer over ett år Med Assistentskolen ønsker BroAschehoug å gi assistentene grundig og faglig solid kompetanse. Assistentskolen gjennomføres med tre samlinger pr semester og det legges vekt på erfaringsdeling, refleksjon over egen praksis og at det faglige innholdet er praksisnært og nyttig. Faglig innhold: • Lek og læring hånd i hånd • Elever med spesielle behov – faglig og sosialt • Å arbeide med enkeltelever og elever i gruppe • Relasjon og kommunikasjon •Konflikthåndtering •Voksenrollen • SFO og leksehjelp •Foreldresamarbeid Mellom samlingene oppfordrer vi deltakerne til: • å skrive enkle refleksjonslogger • å danne nettverksgrupper på egen skole for refleksjon og erfaringsdeling 20 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. SFO/Aktivitetsskolen SFO skal være noe annet enn skole: •Legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter •Lek og læring •Gi omsorg og tilsyn •Gi leksehjelp Den gylne middelvei mellom organiserte aktiviteter og barnas lek – finnes den? Hvordan tilby en spennende og variert hverdag for barna i SFO? Vi ser på effektiv organisering av hverdagen, tilrettelegging av de gode aktivitetene, progresjon i tilbudet og samarbeid med skolen. I tillegg fokuserer vi på personalets oppgaver, betydningene av aktive og tilstedeværende voksne og kommunikasjon med foreldre. Lek og læring – hånd i hånd Hvordan er det mulig å ha læringsstøttende aktiviteter i SFO når hjertet banker for barnas fritid? De voksne skal ha læringsfokuset, by på nyttig kunnskap og presentere nye ting, mens barna skal leke og ha det morsomt! Barna trener de grunnleggende ferdighetene, samtidig som de får gode og morsomme mestringsopplevelser, samt får vekket nysgjerrighet og lærelyst. De blir invitert inn i bøkenes verden, får leke seg til bedre regneferdigheter og ta i bruk de digitale mulighetene som finnes. Hvem sier at det å lære noe nytt ikke kan være gøy? Dette er vi gode på! – kvalitetssikring i SFO Vi ser på hvordan det kan jobbes systematisk med kvalitetssikring, markedsføring og profilering av SFO-tilbudet. Hvordan skape en god oppvekstarena for barn? Det handler om å framstå som profesjonelle ansatte i SFO og hvordan vi kan utarbeide felles standarder for vårt daglige arbeid med barna – synliggjøring våre felles verdier og holdninger. I tillegg blir det satt fokus på omdømmebygging, god kommunikasjon og det å kunne begrunne egen praksis. Oss kollegaer imellom Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen SFO. Les mer på www.broaschehoug.no. Line Aunaas Hege Heiestad Grete Sevje Aud Jane Stokkeland Stender Dette handler om å bygge velfungerende team og å skape et arbeidsmiljø der alle trives. Relasjonsbygging, tydelig kommunikasjon, positiv innstilling og godt humør er viktige ingredienser i dette arbeidet. Vår kursholder kan gi tips om enkle metoder, aktiviteter og verktøy, som kan bidra til å styrke teamfølelsen i personalgruppen og videreutvikle bedriftskulturen på arbeidsplassen. Dette vil bl.a. handle om å være gode lojale medarbeidere, hva som kjennetegner en god arbeidsplass, teambygging og motivasjon i personalgruppa. Positiv, trygg og tydelig – om voksenrollen i SFO Hvordan være bevisst egen voksenrolle og fremstå som en profesjonell medarbeider i skolefritidsordningen? Vi fokuserer på forventninger og krav til en medarbeider, det å være en positiv, trygg og tydelig voksenperson, relasjonskompetanse, god ledelse av barnegrupper og den gode kommunikasjonen med foresatte. Sprell levende! Varierte motoriske aktiviteter styrker barns utvikling, både fysisk, kognitivt og emosjonelt. Barna skal erfare at det er mange ulike måter å bruke kroppen på. De skal lære seg å bruke den, kontrollere den, og kjenne på egne grenser. Slik blir de tryggere på seg selv og egne evner, og lærer å ta initiativ ved hjelp av egen nysgjerrighet og kreativitet. Vi ser på barns normalmotoriske utvikling, hvordan vi kan underbygge barnets initiativ, hvordan vi kan være aktive sammen og tilby spennende og varierte motoriske aktiviteter. Leksehjelp Hvordan gi god leksehjelp? Vi ser på ulike typer lekser, ledelse og organisering av leksehjelpen, samarbeid assistent – lærer og hvordan være en god veileder og støtte for elevene. Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 21 Seniorkurs om pensjon Klar for den tredje livsfasen? Våre dyktige kursholdere på pensjon kan gi ansatte som nærmer seg pensjonsalder i din kommune en innføring i pensjonsordningen i Norge, med fokus på ulike pensjonsprodukter, ulike valgmuligheter innen pensjonsøkonomi og aktuell juss for seniorer. De vil også kunne snakke om hva som er viktig i den tredje og siste livsfasen i arbeidslivet og overgangen til pensjonstilværelsen, samt gi personlig veiledning til enkeltpersoner dersom det er ønskelig. Kursene kan både være rettet mot pedagogisk personale, og mot andre ansatte i kommunen. Dagkurs om pensjon Her er noen av våre dyktige foredragsholdere og veiledere innen Pensjon. Les mer på www.broaschehoug.no. Gunther Bache Gabriel Birkeland Petter Hoff Kristian Jacobsen Kurset tar for seg ulike pensjonsrettigheter og pensjonsreformen, folketrygd, uføretrygd, ektefellepensjon og barnepensjon. Videre gir vi en gjennomgang av pensjonsrettigheter som offentlig ansatte har – AFP og tjenestepensjon. Andre temaer på kurset: • Gjennomgang av ulike pensjonsportaler • Pensjonistøkonomi: Skatteregler, deltidslønn/arbeid etter 67 år, utnyttelse av fast eiendom og lån • Aktuell jus: Ekteskap/ugift samliv, arverett/arveavgift og fast eiendom Refleksjonskurs: Den tredje livsfase (1/2 dag) På venteværelse til pensjonering eller et fortsatt morsomt jobbliv? Temaer for kurset: • Kartlegging av lystbetont spisskompetanse og positive jobbhistorier • Kartlegging av muligheter for utvikling • Livskvalitet i den tredje livsfase Personlig veiledning Våre veiledere kan også tilby individuell veiledning til ansatte i skole og kommune. Her kan man se på ulike beregninger for pensjon med utgangspunkt i den ansattes selvangivelse, lønn og annen dokumentasjon. 22 Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. Skolebasert utviklingsarbeid Ting tar tid. Skolebasert utviklingsarbeid er en lengre prosess som ikke kan løses med et kurs eller to. BroAschehoug tilbyr derfor veiledning og coaching med varierte metoder for å initiere, gjennomføre og følge opp lokale prosjekter. Med utgangspunkt i skolens nåværende ståsted, praksis og ønsket målsetning, skreddersyr vi gjerne en kompetanseutviklingsplan for skoleledelsen, plangrupper eller lærere/team. Alle våre veiledere og kursholdere har solid teoretisk forankring og lang erfaring fra praksisfeltet. Skoleledelsen Ståstedsanalyse, forventninger og utviklingsønsker Ledelse av endringsprosesser Veiledning, oppfølging og kvalitetssikring av lærernes arbeid Støtte til faglig utvikling Hvordan skape inspirasjon og motivasjon for endring Systemer og struktur Dokumentasjon og kvalitetssikring Veien videre Veiledning av skoleleder/ledergruppe Lærere/team Avklare forventninger, eierskap og medvirkning Verdien av samarbeid Støtte til faglig utvikling Veiledning på team/trinn Kommunikasjonsferdigheter Evaluering av egen undervisning Skolebasert utvikling SFO/Assistenter Mellomledere Læringsstøttene arbeid for assistenter Samarbeid assistent/lærer Leksehjelp Assistentskolen – kompetanseutvikling for assistenter i skole og SFO Lek og læring i SFO Kvalitetssikring i SFO Å bygge velfungerende team i SFO Voksenrollen Varierte og spennende motoriske aktiviteter Avklare forventninger og utviklingsønsker Bevissthet rundt lederrollen Verktøy for å utføre ledelse Støtte til faglig utvikling Kommunikasjonskompetanse Hvordan samle, vurdere og dokumentere elevenes utvikling og læringsresultat Veiledning av plangruppa BroAschehoug – din utviklingspartner www.broaschehoug.no Se www.broaschehoug.no for nærmere beskrivelse av temaene. 23 ASCHEHOUG BroAschehoug Sehestedsgate 3, postboks 363 Sentrum, NO-0102 Oslo Telefon 40 00 61 10, epost: bro@aschehoug.no
© Copyright 2025