Politisk måldokument 15/16
Politisk måldokument 2015/2016 Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen. 2 Politisk Måldokument Innhold Politiske prioriteringer 2015/2016 s. 6 Innledning: Verdens beste skole s. 7 A: Lik rett til opplæring s. 9 1 Rammer i opplæringer A.1.1 Offentlig oppgave A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen B : En opplæring på elevenes premisser s. 17 s. 10 s. 10 A.1.3 Finansieringsordningers. 10 A.1.4 Inntaksordnings. 11 A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring s. 11 2 Gratis skole A.2.1 Stipends. 11 A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger s. 11 A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransports. 12 A.2.4 Læremidler og utstyr s. 12 A.2.5 Finansiering av skoleturer s. 12 A.2.6 Gratis læremateriell s. 13 A.2.7 Privat ekstraundervisning s. 13 3 En skole for alle A.3.1 Målformers. 13 A.3.2 Språklig likestilling s. 13 A.3.3 Rangering av skoler s. 13 A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring s. 13 4 A.4.6 Global ressursfordeling s. 15 A.4.7 Internasjonale avtaler s. 15 A.4.8 Internasjonale komparative undersøkelsers. 16 A.4.9 Nordisk og europeisk samarbeid s. 16 A.4.10 Ungdomspåvirkning i verden s. 16 A.4.11 Globalt perspektiv s. 16 Internasjonalt A.4.1 Retten til utdanning s. 13 A.4.2 Internasjonalt perspektiv s. 14 A.4.3 Bistandsprosjekter i skolen s. 14 A.4.4 Bistand til utdanning s. 14 A.4.5 Elevmobilitets. 15 1 Elevmedvirkning og elevdemokrati B.1.1 Elevdemokratis. 18 B.1.2 Klasseråds. 18 B.1.3 Elevtillitsvalgtes. 18 B.1.4 Elevrådets. 18 B.1.5 Skoleutvalgs. 19 B.1.6 Formell rett til representasjon s. 19 B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling s. 19 B.1.8 Ombud for elever og lærlinger s. 19 B.1.9 Skolemiljøutvalgs. 20 B.1.10 Planleggingsdags. 20 B.1.11 Kontinuitet gjennom skoleåret s. 20 B.1.12 Kontigent for elevorganisasjoner s. 20 B.1.13 Skoleleders rolle i elevdemokratiet s. 20 B.1.14 Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personales. 20 B.1.15 Elevrådskontakts. 20 B.1.16 Flerarsstrategis. 21 B.1.17 Skoleeiers ansvar s. 21 2 Fleksibel skolegang B.2.1 Oppbygning av skoledagen s. 21 B.2.2 Leksehjelps. 21 B.2.3 Fraværs. 21 B.2.4 Privatistordnings. 22 B.2.5 Aktivitetsdagers. 22 B.2.6 Bruk av inntjente midler s. 23 B.2.7 Åpne gymsalers. 23 3 Politisk Måldokument 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring s. 23 B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder s. 23 B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplan s. 24 B.3.4 Selvstendig studiearbeid s. 24 B.3.5 Studieplaners. 24 B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse s. 24 4 Faglig innhold B.4.1 Fagvalgs. 25 B.4.2 Integrering av samisk språk, kultur og histories. 25 B.4.3 Praktiske og estetiske fag s. 25 B.4.4 Realfag i skolen s. 25 B.4.5 Sidemåls. 25 B.4.6 Filosofiske dialoger i klasserommet s. 26 B.4.7 Personlig økonomi s. 26 B.4.8 Religion, livssyn og etikk s. 26 B.4.9 Gudstjenester i skolen s. 26 B.4.10 Kroppsøvings. 26 B.4.11 Opplæring i rus- og dopingproblematikk s. 26 B.4.12 Mobbing i læreplanen s. 27 B.4.13 Vitenskapelig metode s. 27 B.4.14 Seksualundervisning på ungdomstrinnet og videregående skole s. 27 B.4.15 Fag fra videregående på ungdomstrinnets. 27 B.4.16 Leksers. 27 B.4.17 Psykisk helse i grunnskolen s. 27 B.4.18 Språks. 27 5 Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen B.5.2 Underveisvurdering og skriftlig s. 28 tilbakemeldings. 28 B.5.3 Et nytt vurderingssystem s. 28 B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer s. 28 B.5.5 Prøveeksamens. 29 B.5.6 Avvikling av eksamen s. 29 4 B.5.7 Heldagsprøveperiodens. 29 B.5.8 Varslings. 29 B.5.9 Anonym vurdering s. 29 B.5.10 Klageretts. 29 B.5.11 Karakter i orden og atferd s. 30 B.5.12 Karakter i barneskolen s. 30 B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater s. 30 6 Lærerens rolle i skolen B.6.1 Undervisningsevaluering s. 30 B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid s. 30 B.6.3 Lærernes arbeidstid s. 31 B.6.4 Lærerlønns. 31 B.6.5 Konfliktløsnings. 31 B.6.6 Ivaretakelse av tilpasset opplæring s. 31 B.6.7 Karriereveier for lærere s. 31 7 Fagopplæring B.7.1 Fagopplærings. 31 B.7.2 Yrkesopplæringsnemndene s. 32 B.7.3 Fleksible overgangsordninger s. 32 B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse s. 32 B.7.5 Instruktørers. 32 B.7.6 Opplæring i rettigheter s. 32 B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen s. 33 B.7.8 Bærekraftige lønns- og arbeidsvilkår s. 33 B.7.9 Ukentlig utplasseringsordning på yrkesfags. 33 B.7.10 Utstyrspark på yrkesfag s. 33 B.7.11 Små- og mellomstore fag s. 33 B.7.12 Engelsk på yrkesfag s. 33 B.7.13 Alternative modeller s. 34 B.7.14 Lærebedrifters. 34 B.7.15 Prosjekt til fordypning s. 34 B.7.16 Medier og kommunikasjon som studieforberedende program s. 34 Politisk Måldokument C : Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen s. 36 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor s. 37 C.1.2 Motivasjons. 37 C.1.3 Likeverds. 37 C.1.4 Personvern og rettssikkerhet s. 37 C.1.5 Livsnøytral formålsparagraf s. 37 C.1.6 Kritisk tenknings. 38 C.1.7 Skoler som miljøfyrtårn s. 38 2 Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljølovens. 38 C.2.2 Fysiske arbeidsforhold s. 38 C.2.3 Universell utforming s. 38 C.2.4 Skolebygningens. 39 C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet s. 39 C.2.6 Tobakk på skolen s. 39 C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø s. 39 C.2.8 Mat i skolen s. 39 3 IKT i skolen C.3.1 IKT-utstyrs. 40 C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy s. 40 C.3.3 Evaluering av IKT-bruk s. 40 C.3.4 Digitalisering av skolen s. 40 C.3.5 Modernisering av skolen s. 41 C.3.6 Digitalisering av trykksaker s. 41 C.3.7 Finansiering av digitale læremidler s. 41 4 Læringsmiljø C.4.1 Klassedelingstalls. 41 C.4.2 Skolebiblioteks. 41 C.4.8 PPT i læretiden s. 42 C.4.9 Evaluering for skoleutvikling s. 42 C.4.10 Lærlingeklausuls. 43 5 Lærerutdanningen C.5.1 Lærerutdannings. 43 C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen s. 43 C.5.3 Relevant yrkeserfaring s. 43 C.5.4 Etterutdannings. 43 C.5.5 Veiledere i bedrift s. 44 C.5.6 Læreroppsigelsers. 44 C.5.7 Kvaliteten på undervisningen s. 44 C.5.8 Skolelederes. 44 6 Elevenes trivsel C.6.1 Elevenes rettsikkerhet s. 44 C.6.2 Psykososialt skolemiljø s. 45 C.6.3 Skolehelsetjenestes. 45 C.6.4 Velferdstiltaks. 46 C.6.5 Rådgivningstjenestens. 46 C.6.6 Partnerskap for karriereveiledning s. 47 C.6.7 Yrkes- og utdanningsrådgiving s. 47 C.6.8 Sosialpedagogisk rådgivning s. 47 C.6.9 Regionale og nasjonale rådgivingssentre s. 48 C.6.10 Hospiteringsordningens. 48 C.6.11 Psykolog i skolen s. 48 C.6.12 Rettighetstjenestes. 48 D : En fremtidsrettet skole s. 49 1 Utviklingen og fremtidsskolen D.1.1 Et helhetlig bilde av skolen s. 50 C.4.3 Reklame i skolen s. 41 C.4.4 Økte ressursers. 42 C.4.5 Føring av anmerkninger s. 42 C.4.6 Ernæringstilbuds. 42 C.4.7 Tilgjengelige lærere s. 42 5 Politisk Måldokument Politiske prioriteringer 2015/2016 Fremtidens skole Etter endt grunn- og videregående utdanning skal elever delta i arbeids- og samfunnslivet. For at vi skal være rustet for den hverdagen er det essensielt at skolen følger samme utvikling som samfunnet forvørig. For at utdanningen skal være relevant må vi gi slipp på tanken om at læreren og læreboka er de eneste kildene til kunnskap, og at læring kun kan foregå innenfor klasserommets fire vegger. Ved hjelp av moderne læremidler skal skolen gi elever et innblikk i verden utenfor klasserommet. Noe så enkelt som flipped classroom kan heve kvaliteten på opplæringen og gjøre den mer internasjonalisert, men det krever at lærerene har den nødvendige kompetansen. Rollen som klasseleder må endres til å tilpasse den internasjonaliserte hverdagen vi lever i, derfor må lærerutdanningen fokusere på økt bruk av nye undervisningsmetoder. Elevorganisasjonen krever derfor at: • Digitale læremidler må brukes på måter som fremmer bedre læring. Dette krever økt kompetanse hos klasseleder • Lærerutdanningen må legge mer vekt på fagdidaktikk og nye undervisningsmetoder • Digitale læremidler og interaktive medier skal implementeres i større grad i skolen • Ved hjelp av tradisjonelle og sosiale medier skal undervisningen være mer internasjonalisert Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye metoder for vurdering. Dagens form for sluttvurdering har mye å si for elevenes fremtid. Likevel ser vi at mange får en urettferdig vurdering, og at dagens eksamen, tentamen og andre smale vurderingsformer styrer undervisningen mot mer pugging og overflatelæring. Et av problemene er at elever får tre norskkarakterer. Et steg i riktig retning vil være å redusere antall karakterer i norskfaget, slik at man får én for skriftlig og én for muntlig. Egenvurdering er en viktig del av læringsprosessen som gir mer kunnskap til den enkelte elev. Derfor må egenvurdering vektlegges allerede i grunnskolen. Mye må gjøres for å sikre et rettferdig og moderne vurderingsystem som kommer elevene til gode. Elevorganisasjonen krever derfor at: • Det må innføres anonym vurdering av store prøver og innleveringer for å sikre en rettferdig sluttvurdering • Det må prøves ut nye vurderingsformer med formål å finne bedre alternativer til dagens eksamen • Elever må ta større del vurderingen av egent arbeid fra de begynner på grunnskolen • Antall karakterer i norskfaget skal endres fra tre til to - én skriftlig og én muntlig 6 Politisk Måldokument Et team rundt eleven Det er skolens ansvar at elevene har fagkyndige personer til å ivareta trygge og læringsfremmende rammer for skolehverdagen. Personlige årsaker har i flere år være blant de største årsakene til frafall fra videregående opplæring, derfor trenger vi fagpersonell som har tid og kompetanse til å stille de vanskelige spørsmålene. I en årrekke har ungdomens helse blitt nedprioritert, og det står konsekvensvis generelt dårlig til med helsesøstre og andre ressurspersoner på skolene. Seksualundervisningen må styrkes, og opplæringen innen samliv og seksuell helse bør bli utvidet med flere timer, både på grunn- og videregående trinn. Elevorganisasjonen krever derfor at: • Alle elever skal ha tilgang på en psykolog på skolen • Alle skoler skal ha en sosialpedagogisk rådgivertjeneste med ett årsverk per 200. elev • Det skal gjennomføres en omfattende undersøkelse på tilstanden av dagens seksualundervisning, i tråd med resultatene skal det utarbeides en tiltaksplan • Alle skoler skal i samråd med elevrådet vurdere å ansette miljøarbeidere. 7 Politisk Måldokument Innledning: Verdens beste skole 0001 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 0009 0010 0011 0012 0013 0014 0015 0016 0017 0018 0019 0020 0021 0022 0023 0024 0025 0026 0027 0028 0029 0030 0031 0032 0033 8 Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes representanter fra medlemsskolene til debatt om skolepolitikk – på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gis uttrykk for, har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemsskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i det skolepolitiske landskapet samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, gleder eller gruer seg til friminuttene, er motiverte eller ikke for å gå på skolen om morgenen – og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, den er på elevenes premisser og den har et godt læring- og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik linje. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å lytte til dem. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene skal være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder og dermed sikre tilpasset opplæring. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, fylkeslag og sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever. Politisk Måldokument A: Lik rett til opplæring 0034 0035 0036 0037 0038 0039 0040 0041 0042 0043 0044 0045 0046 0047 0048 0049 0050 0051 0052 0053 0054 0055 0056 0057 0058 En skole for alle Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal ha muligheten til en videregående opplæring dersom de ønsker det. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det essensielt at opplæringen legger til rette for det. Å tilby en opplæring som sikrer at alle elevene kan nå samme mål er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn avgjør i stor grad elevenes behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med dårlige forutsetninger for å hjelpe dem, skal ikke gi utslag på deres mulighet til å nå de samme målene som andre. Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet, mens andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanningsløp. For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeid. Økonomi skal ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at Stortinget og skoleeiere prioriterer skolene i sine budsjetter. 9 Politisk Måldokument 0059 0060 0061 0062 0063 0064 0065 0066 0067 0068 0069 0070 0071 0072 0073 0074 0075 0076 0077 0078 0079 0080 0081 0082 0083 0084 0085 0086 0087 0088 0089 0090 0091 0092 0093 10 1 Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave Skolen er en offentlig oppgave. Det offentlige er best egnet til å ivareta lik rett til utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanning de ønsker. Private skoler med et pedagogisk alternativ kan være et supplement til den offentlige skoler, inntil det offentlige kan tilby et tilfredsstillende tilbud. Fylkeskommunen og kommunen skal ha vetorett når søknader om opprettelse av private skoler behandles. A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunen og kommunen er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for bedrifter eller andre instanser å ha lærlinger. Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlig tilskudd til å drive en god skole. A.1.3Finansieringsordninger Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlingsfrihet og lokale tilpasninger. Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er: • størrelse på elevgruppe • lærerens kompetanse og ansiennitet • elever med spesielle behov • bygningsmessige forhold • behovet for kompensert elevbetaling • særegne fag Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. Staten må på permanent basis dekke kostnadene gratis læremidler medfører for fylkeskommunen. Politisk Måldokument 0094 0095 0096 0097 0098 0099 0100 0101 0102 0103 0104 0105 0106 0107 0108 0109 0110 0111 0112 0113 0114 0115 0116 0117 0118 0119 0120 0121 0122 0123 0124 0125 0126 0127 0128 0129 0130 A.1.4Inntaksordning Inntaksordning skal bestemmes lokalt. Det finnes ingen nasjonal fasit for inntaksordning. Ved inntak til videregående eller høyere utdanning skal karakterer i relevante fag vektlegges mer enn karaktersnitt. A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring Alle elever som ønsker det, skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes med opplæring i skole. Man ser også behovet for å senke bedrifters terskel for å ta inn elever til fagopplæring. Det er et problem at lærlinger ofte blir en kostnad for bedrifter. Derfor må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes, og lærlingtilskuddet økes. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i bedrift. Dette gjelder også eventuelle ekstrakostnader bedriften får ved å ta inn lærlinger med særskilte behov. Fylkeskommune og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlige tilskudd for å kunne drive en god skole. 2 Gratis skole A.2.1Stipend Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foresattes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at elever som bor i fosterhjem sikres denne retten. For sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen bør det også finnes gode, anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående opplæring skal i tillegg motta stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser i året. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bostedsadresse anskaffet i forbindelse med skole/lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Stipendet skal utbetales også i siste måneden i skoleåret. Utstyrsstipendet må økes. Dette er spesielt viktig på yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med andre spesielle programfag, hvor dagens stipendsatser ikke er tilstrekkelige. A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte. 11 Politisk Måldokument 0131 0132 0133 0134 0135 0136 0137 0138 0139 0140 0141 0142 0143 0144 0145 0146 0147 0148 0149 0150 0151 0152 0153 0154 0155 0156 0157 0158 0159 0160 0161 0162 0163 0164 0165 12 Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles er under utdanning. Lærlinger skal også ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring. A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransport Både elever og lærlinger skal få 75 % rabatt på alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde hele kalenderåret. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner og gjelde for hele landet. I dag får elever som bor utenfor en sone på seks kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes til tre kilometer. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. A.2.4 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Det er uheldig at elever må bruke utstyrsstipendet fra fylkeskommunen til leie av PC for skolebruk. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide og dette går ut over undervisningen, skal eleven kreve undervisning til man har tatt igjen tapt undervisning. Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr. A.2.5 Finansiering av skoleturer Turer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen. Det skal finnes en nasjonal pengepott for eksursjoner. Klasser skal kunne søke om penger fra denne i samråd med lærer. Ekskursjoner kan fullfinansieres eller delfinansieres. Ved delfinansiering skal det resterende beløpet bli dekket av dugnad eller tilsvarende. Politisk Måldokument 0166 0167 0168 0169 0170 0171 0172 0173 0174 0175 0176 0177 0178 0179 0180 0181 0182 0183 0184 0185 0186 0187 0188 0189 0190 0191 0192 0193 0194 0195 0196 0197 0198 0199 0200 0201 0202 A.2.6 Gratis læremateriell Yrkesfagselever fortjener en trygg og sikker skolehverdag. Derfor skal det være gratis arbeidstøy og gratis verne/sikkerhetsutstyr for alle yrkesfagselever ved norske vgs. A.2.7 Privat ekstraundervisning Privat ekstraundervisning er et tilbud flere og flere elever betaler for. Det er positivt at elever ønsker å tilegne seg mer kunnskap, men det er galt om elever blir avhengige av en egenfinansiert undervisning. Dette fører til økte forskjeller, og hemmer opplæringen til de som ikke kan benytte seg av tilbudet. Skolen må tilby all nødvendig undervisning, samt sørge for at alle elever skal få muligheten til ekstra hjelp ved behov. 3 En skole for alle A.3.1Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene, samt samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene får lærebøker på valgt hovedmål. A.3.2 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det. A.3.3 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er, og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg bredt og tverrfaglig. 4 Internasjonalt A.4.1 Retten til utdanning Lik rett til utdanning er en forutsetning for å sikre global rettferdighet uavhengig av nasjonalitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Målet om å forbedre lese- og skrivekyndighet i verden er et globalt ansvar. Utdanning skal være basert på demokratisk elev- og ungdomsmedvirkning, og bygge på prinsippet om lik rett til utdanning. 13 Politisk Måldokument 0203 0204 0205 0206 0207 0208 0209 0210 0211 0212 0213 0214 0215 0216 0217 0218 0219 0220 0221 0222 0223 0224 0225 0226 0227 0228 0229 0230 0231 0232 0233 0234 0235 0236 0237 0238 0239 14 Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling, her må Norge gå fram som et godt forbilde internasjonalt ved å øke bistanden til utdanning. Det må være fokus på relevant utdanning av høy kvalitet, fremfor bare tilgang. Respekt for nasjonal ulikhet er viktig for å sikre utdanningssystemer formet etter hvert enkelt lands behov og ønsker, og er et sentralt aspekt i utformingen av kvalitativ opplæring verden over. Arbeidet med utdanning for alle må være basert på en helhetlig tilnærming til utdanning. Dette innebærer at også uformelle læringsprosesser må anerkjennes som et viktig supplement til det formelle utdanningsløpet. Utdanningen skal ikke kun fokusere på basiskunnskaper innen lesing, skriving og regning men også stimulere til kritisk tenkning og problemløsning. A.4.2 Internasjonalt perspektiv Skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale utfordringer, slik at alle elever har forutsetninger til å ta et aktivt standpunkt i saker som angår dem. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå. Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever til å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på utfordringer man står overfor globalt. Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og ungdoms rolle i et globalt perspektiv. Ungdom er en ofte glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem. A.4.3 Bistandsprosjekter i skolen For å drive bistandsarbeid i skolen må et faglig opplegg ligge til grunn. Det må være et fokus på informasjon som gir et helhetlig bilde av situasjonen og tematikken rundt prosjektene. Elevene må ha mulighet til å se sammenhenger og årsaker for å forstå hvordan engasjement, solidaritet og bistandsprosjekter kan bidra til positiv utvikling. I avgjørelsen om hvilke bistandsprosjekter som skal få innpass i skolen, må elevdemokratiet veie tyngst. Videre er Elevorganisasjonen skeptiske til alle bistands- og innsamlingsprosjekter i skolen som ikke har gode prosjektoppfølgingsrutiner, mangler lokal forankring eller hvor elevdemokratiet ikke er ivaretatt. A.4.4 Bistand til utdanning Bistand til utdanning skal ikke diskriminere, men ta sikte på å inkludere marginaliserte grupper. Utdanningsbistand skal ikke gjøre ungdom til passive mottakere, men endringsaktører i eget liv. Politisk Måldokument 0240 0241 0242 0243 0244 0245 0246 0247 0248 0249 0250 0251 0252 0253 0254 0255 0256 0257 0258 0259 0260 0261 0262 0263 0264 0265 0266 0267 0268 0269 0270 0271 0272 0273 0274 A.4.5 Elevmobilitet Tilbud om utveksling for elevgrupper skal styrkes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar til økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre til at flere elever benytter seg av tilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et tilbud gitt av alle fylkeskommuner i Norge. Informasjon må bli gitt på ungdomsskolen, fordi det er kort søknadsfrist når man starter på videregående. Det må tilrettelegges for internasjonale impulser i skolen. Utveksling og økt mobilitet på tvers av landegrensene skal legges til rette for gjennom internasjonale avtaler. Elevorganisasjonen skal være en pådriver for å spre informasjon og veiledning om utveksling og ulike utvekslingsprogrammer. For elever som ønsker å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer rådgivning om skolevalg og fagvalg i utlandet for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen og få godkjent året i utlandet. Om de trenger kurs for å få et utdanningsåret godkjent eller om de må ta noen eksamener, skal det opplyses om ved starten av året. Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i utlandet. Det skal legges til rette for at flest mulig lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Den Elevorganisasjonen stiller seg positiv til at utveksling fullfinansieres av EU-programmer eller liknende. Det bør legges til rette for utveksling for elever under fag- og yrkesopplæring i samme grad som studieforberedende. A.4.6 Global ressursfordeling Land i den industrialiserte del av verden har lengre tradisjon for, og større utbredelse av, gode utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle. Ressurssterke og industrialiserte land har et felles ansvar for å bidra til et bedre og mer tilgjengelig utdanningstilbud i utviklingsland. Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling. Norge må gå foran som et godt forbilde internasjonalt og øke bistanden til utdanning. A.4.7 Internasjonale avtaler Internasjonale avtaler som legger til rette for økt samarbeid om en bedre utdanning er positivt, og det er viktig at ungdom, både i Norge og resten av verden, har mulighet til å påvirke disse. Internasjonale avtaler skal foretas i åpne demokratiske fora og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper. 15 Politisk Måldokument 0275 0276 0277 0278 0279 0280 0281 0282 0283 0284 0285 0286 0287 0288 0289 0290 0291 0292 0293 0294 0295 0296 0297 0298 0299 0300 0301 0302 0303 0304 16 A.4.8 Internasjonale komparative undersøkelser Det er positivt at det finnes internasjonale undersøkelser, og de er viktige for å rette blikket mot problemer i skolen. Det er viktig at fokuset undersøkelsene setter på enkeltområder ikke fører til at debatten mister helheten i skolesystemet av syne. Dessuten er det viktig at forberedelse til undersøkelsene ikke går ut over ordinær undervisning og læreplanmål. A.4.9 Nordisk og europeisk samarbeid Det er positivt at Norge deltar i europeiske programmer, avtaler og prosjekter knyttet til utdanning. Samtidig skal Norge være en initiativtaker til samarbeid som fremmer elevmobilitet og medvirkning på tvers av landegrensene. Avgjørelser som angår elever og ungdommer skal tas i åpne demokratiske fora og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper. A.4.10 Ungdomspåvirkning i verden Elevorganisasjonen ser på elevdemokrati og ungdomspåvirkning som en nødvendig forutsetning for global utvikling. Alle land bør ha fungerende og uavhengige elevorganisasjoner, som sikrer lik rett til medvirkning i skolen uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Det er viktig at ungdom i hele verden har mulighet til å påvirke utdanningspolitikken i sine respektive land, både på nasjonalt og lokalt plan. A.4.11Globalt perspektiv Den norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale utfordringer, slik at alle norske elever har forutsetninger til å ta et aktivt standpunkt til disse. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå. Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever til å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på utfordringer man står overfor globalt. Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og deres rolle i et globalt perspektiv. Ungdom er en ofte glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem. Politisk Måldokument B: En opplæring på elevenes premisser 0305 0306 0307 0308 0309 0310 0311 0312 0313 0314 0315 0316 0317 0318 0319 0320 0321 0322 0323 0324 0325 0326 0327 0328 0329 0330 0331 Tiden i ungdomsskolen og videregående er en viktig del av norsk ungdoms liv. Årene man går på skolen er avgjørende for utvikling av identitet, personlighet og kunnskap. De fleste som går på ungdomsskolen og på videregående er i en alder der de holder på å ta steget fra ungdom til voksen. Man lærer mye om seg selv, og legger et viktig grunnlag for deltakelse i demokrati, samfunnsliv, arbeidsliv og høyere utdanning. Ungdomsskolen og den videregående opplæringen er viktig i denne prosessen, og betyr mye for utviklingen av hver enkelts liv. Derfor må opplæringen skje på elevenes premisser. Elevenes meninger, tanker og behov må være styrende for alle sider av skolehverdagen. Det er elevenes liv det handle om. Det spesielle livsstadiet man er på når man går på ungdomsskolen og på videregående gjør det viktig å ta utgangspunkt i elevenes premisser. Dette vil også gi pedagogisk gevinst. Den pedagogiske modellen i norsk videregående opplæring skal gi elevene mer ansvar i opplæringen enn i ungdomsskolen. Samtidig er lærere og veiledere langt sterkere til stede enn i høyere utdanning. På dette mellomstadiet er det viktig at det blir rom for hver enkelt elevs forskjellige måter å lære på. Hvis man dyrker elevenes ulike styrker i et læringsmiljø som tar utgangspunkt i deres virkelighet, blir opplæringen mer motiverende og av høyere kvalitet enn ellers. For at det skal være rom for aktiv elevdeltakelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elevene gis verktøyene til dette. Det er avgjørende at man får informasjon om hvilke demokratiske instanser man kan delta i, og at elevråd og andre elevstyrte organer blir behandlet som en likeverdig part på hver enkelt institusjon og i hvert fylke. Elevene må gis kunnskap om ulike læringsstrategier og hvordan de selv lærer best. Lærere og elever må sammen planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen. Fordi elevene er brukergruppen i ungdomsskolen og i videregående skole sitter disse med unik kunnskap om hvordan både skolesystemet som helhet og opplæringen i hvert enkelt fag kan bli bedre. 17 Politisk Måldokument 0332 0333 0334 0335 0336 0337 0338 0339 0340 0341 0342 0343 0344 0345 0346 0347 0348 0349 0350 0351 0352 0353 0354 0355 0356 0357 0358 0359 0360 0361 0362 0363 0364 0365 0366 0367 0368 18 1 Elevmedvirkning og elevdemokrati B.1.1Elevdemokrati Elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for skoledemokratiet og for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne medbestemmelsesretten skal gjelde for alle deler av skolen. Skolen må sikre at elevene blir gitt forutsetninger for å bruke sin medbestemmelse på en bevisst måte. Ved skolestart skal elevene få en grundig opplæring i hvordan de kan påvirke både administrative og pedagogiske avgjørelser. Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningssystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. B.1.2Klasseråd Klasseråd skal gjennomføres når tillitsvalgte anser det som nødvendig og praktisk og/eller etter klassens eget ønske. Det skal være satt av tid til klasseråd en time hver uke, det er opp til tillitsvalgt/elevene om denne tiden skal brukes. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være til stede i klasserådet. Det skal føres fravær på vanlig måte for denne timen. Valgfag i ungdomsskolen skal ikke gå på bekostning av klasseråd. B.1.3Elevtillitsvalgte Tillitsvalgte for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både på og utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av valget få informasjon om hva vervet som tillitsvalgt innebærer. B.1.4Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelsen. Skoleeierne har ansvar for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå i valgprosessen og i starten av hver periode. Alle elevråd ved videregående skole skal ha mulighet for å opprette egen bankkonto bestående av elevrådets midler. Ordninger der rektor eller lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakterer på innsatsen i elevrådet er kritikkverdig. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Det er positivt at skoler opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der tillitsverv og oppmøte i elevrådet føres på vitnemålet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt timetall til arbeidet sitt på vitnemålet. I tillegg til dette skal hvert enkelt elevrådsmedlem få en attest på hvilket arbeid han/hun har gjennomført/ vært med på. Politisk Måldokument 0369 0370 0371 0372 0373 0374 0375 0376 0377 0378 0379 0380 0381 0382 0383 0384 0385 0386 0387 0388 0389 0390 0391 0392 0393 0394 0395 0396 0397 0398 0399 0400 0401 0402 0403 0404 0405 Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådslederen skal hvert år velges av elevrådet eller av skolen på et allmøte. Det skal ikke være mulig for elevrådsstyret, ledelsen eller andre ledd å velge elevrådsleder. Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og opprettholde et høyt aktivitetsnivå. B.1.5Skoleutvalg Skoleutvalget skal være det øverste pedagogiske og administrative beslutningsorganet på skolen. Skoleutvalget skal være sammensatt av representanter fra alle grupper i skolen. Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget. Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet eller ved et allmøte. Fylkeskommunen har ansvar for at elevrepresentantene til skoleutvalget gis spesifikk skolering i utvalgets arbeidsområder. Skoleutvalget skal ha jevnlige møter og et overordnet ansvar for at pedagogisk utvikling finner sted på skolen, at opplæringen er av god kvalitet og at elevrettigheter blir fulgt. B.1.6 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn blir ivaretatt er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket eller kommunen. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen. B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge opp arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene i fylket og kommunen, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være i flertall i styringsgruppen. B.1.8 Ombud for elever og lærlinger Alle fylkeskommuner skal ha et ombud for elever og lærlinger. Ombudet skal blant annet bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter, og bistå i klagesaker. Ombudet skal også drive skolering av elever og elevråd. Det skal finnes et elevombud for elever i grunnskolen. 19 Politisk Måldokument 0406 0407 0408 0409 0410 0411 0412 0413 0414 0415 0416 0417 0418 0419 0420 0421 0422 0423 0424 0425 0426 0427 0428 0429 0430 0431 0432 0433 0434 0435 0436 0437 0438 0439 0440 0441 0442 20 B.1.9Skolemiljøutvalg Hver skole skal ha to elevrepresentanter i skolemiljøutvalget. Representantene skal velges av elevrådet eller ved et allmøte. Skolemiljørepresentantene skal ha de samme rettighetene som verneombudene, innbefattet retten til å stenge skoler. Skolemiljørepresentantene skal rapportere om sitt arbeid og tilstanden for skolemiljøet til elevrådet, skoleeier og elevenes interesseorganisasjoner. Skolemiljørepresentantene skal få omfattende skolering av fylkeskommunen. Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i Opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jfr. kapittel 9a. B.1.10Planleggingsdag Planleggingsdager er viktige for å sikre god gjennomføring av skoleåret. Det er derfor viktig at elevene får tilbud om å være representert på disse møtene, om det er ønskelig fra elevenes side. B.1.11Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen skal ikke innføres midt i et skoleår, hverken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold, undervisningen eller annet. B.1.12Kontingent for elevorganisasjoner Skolen skal betale kontingenten for elevorganisasjoner den er medlem av. Dette skal ikke tas av elevrådsbudsjettet, for å sikre at alle skoler har mulighet til å delta. B.1.13Skoleleders rolle i elevdemokratiet Det er avgjørende at skoleledere legger til rette for et velfungerende elevdemokrati på sin skole. Alle skoleledere skal ha møte med elevrådsstyret minst tre ganger i halvåret. I tillegg skal det legges til rette for at enkeltelever skal kunne ta opp forhold ved skolen direkte med skoleleder. B.1.14Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personale Elevrådet skal være involvert i ansettelsesprosesser i skolen, når skolen ansetter pedagogisk personale. Elevene skal få anledning til å snakke med og stille spørsmål til jobbsøkere før det tas en avgjørelse om ansettelse. B.1.15Elevrådskontakt Elevrådskontakt skal være en egen stilling. Hver skole skal ha en elevrådskontakt ansatt i minimum 20% stilling. Kontakten skal være bindeleddet mellom elevrådet og skolens ledelse. Elevrådskontakten skal Politisk Måldokument 0443 0444 0445 0446 0447 0448 0449 0450 0451 0452 0453 0454 0455 0456 0457 0458 0459 0460 0461 0462 0463 0464 0465 0466 0467 0468 0469 0470 0471 0472 0473 0474 0475 0476 0477 0478 0479 veilede og være behjelpelig, og skal ikke kunne overstyre elevrådet. B.1.16 Flerårsstrategier Det er positivt at kommuner og fylkeskommuner setter mål for sine utdanningstilbud. Planer og strategier som går over flere år kan være et godt verktøy for utdanningsavdelingene ved kommunen for å sikre kontinuitet i arbeidet. Elever skal være representert i utarbeidelsen av disse. B.1.17 Skoleeiers ansvar For at skolens råd og utvalg skal være en ressurs for elevene og skolen er det viktig at de har kompetanse for de utvalgte oppgavene. Skoleeier må ha et ansvar for at elevene sitter på denne kompetansen. 2 Fleksibel skolegang B.2.1 Oppbygging av skoledagen Dagens faste timestruktur og føring av fravær hindrer reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbyggingen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med økende grad av elevmedvirkning. Det viktige er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. Elever skal ha mulighet til å inngå avtale med skolens ledelse om å gjennomføre deler av skolegangen utenom fast timestruktur, dersom elevene kan påvise at dette vil føre til et større læringsutbytte. Det skal stilles særdeles strenge krav til at innsats og resultater opprettholdes. Skolen plikter også å utarbeide en oppfølgingsplan for hver enkelt elev, som blant annet omfatter jevnlig evaluering av elevens faglige nivå. B.2.2Leksehjelp Leksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjevnende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte elev. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til kompetente leksehjelpere. B.2.3Fravær Engasjerte elever og lærlinger er en stor ressurs for skolen, lærebedriftene og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk arbeid, representasjon og engasjement gjennom at alle elever og lærlinger skal ha rett til minimum 20 dager fravær som ikke føres. Ved eventuelt fravær i læretiden, kan et alternativ være ulønnet permisjon. Rektor eller skoleeier skal ikke ha rett til å definere demonstrasjoner og 21 Politisk Måldokument 0480 0481 0482 0483 0484 0485 0486 0487 0488 0489 0490 0491 0492 0493 0494 0495 0496 0497 0498 0499 0500 0501 0502 0503 0504 0505 0506 0507 0508 0509 0510 0511 0512 0513 0514 0515 22 aksjoner som politisk streik. Disse skal defineres som politisk arbeid, og fravær i forbindelse med dette skal kunne fjernes jfr. § 3-47 i forskrift til Opplæringslova. Elever skal ha rett til å streike på lik linje med vanlige arbeidstakere, uten at fravær føres. Slik bidrar man til at elever har mulighet til å bli hørt, også på skoler som er dårlig på å legge til rette for elevdemokrati og elevmedbestemmelse. Fravær skal deles inn i disse kategoriene på vitnemålet: generelt fravær, langtidssykdom, kronisk sykdom og representasjonsfravær (tillits-, politisk-, og hjelpearbeid, representasjon på nasjonale og internasjonale arrangement). Elever som blir pålagt av loven å møte opp skal ha mulighet til å stryke dette uten at det skal belaste skoledagene som man kan få strøket. En ordning hvor elever ikke får vurdering på grunn av en gitt prosent fravær skal ikke forekomme. Det skal alltid utvises skjønn når elevens vurderingsgrunnlag står i fare grunnet fravær. Foresatte som ønsker oversikt over elevenes fravær og oppmøte skal få dette dersom eleven er under 18 år. Lærer, skole eller skoleeier skal varsle foresatte om elevens fravær dersom de finner dette hensiktsmessig. Ved høyt fravær som kommer av sykdom eller annet dokumentert fravær bør elever tilbys ekstra undervisning, fritimer, før eller i skoletiden for ta igjen tapt undervisning. Dersom ekstraundervisningen innfrir godkjennes bør elever kunne fjerne fravær tilsvarende gjenopptatt undervisning. B.2.4Privatistordning En fleksibel opplæring sikrer best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen er gratis, slik at flere kan benytte seg av den. Muligheten skal åpnes for at privatister kan møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av leselisten og læreplanmål de ikke forstår. Ikke alle elever vet hva de vil gjøre etter videregående, og mange ender opp med å velge fag som det i etterkant ikke viste seg å være hensiktsmessig for videre studier. Privatistordningen bør derfor legge opp til at man skal kunne ta opp fag inntil 2 år etter videregående, og likevel kunne få karakteren på førstegangsvitnemålet, dersom man ikke har tatt faget før. Dette er fordi noen fag (f.eks. realfag), er nødvendig for enkelte studieretninger og det valget man tok på VG1 ikke burde senke ens sjanse for å komme inn på disse studieretningene. B.2.5Aktivitetsdager Det skal tilbys minst to aktivitetsdager i skoleåret på ungdomsskoler og videregående skoler. Politisk Måldokument 0516 0517 0518 0519 0520 0521 0522 0523 0524 0525 0526 0527 0528 0529 0530 0531 0532 0533 0534 0535 0536 0537 0538 0539 0540 0541 0542 0543 0544 0545 0546 0547 0548 0549 0550 0551 0552 B.2.6 Bruk av inntjente midler I tilfeller der skolearbeid utført av enkelte studieretninger gir inntekter, for eksempel ved utplassering og elevbedrift/ungdomsbedrift, skal det ikke være opp til lærerne og/eller skolens ledelse å bestemme hva disse inntektene skal brukes til, og hvilke studieretninger som skal forvalte inntektene. Inntektene skal forvaltes av studieretningen som har stått for inntjeningen, og skal brukes til videreføringen av denne studieretningens arbeid. B.2.7 Åpne gymsaler Det er positivt med ordninger hvor gymsaler holder åpent en time før skolestart en eller flere ganger i uken på skolen der elever kan møte opp og være i fysisk aktivitet før skolen begynner. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring gjennom økt elevmedvirkning. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Skolen bør også kunne tilby alternativ pedagogikk, et tilbud som i dag domineres av private aktører. Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elev. Nivådeling kan være et godt verktøy for å gi tilpasset opplæring i kortere perioder, men må ikke bli en permanent løsning. Permanent nivådeling kan føre til stigmatisering. Språkundervisningen må tilpasses hver enkelt elevs ferdighetsnivå på ungdomskolen. Alle skoler skal tilby lese- og skrivekurs. Det er en forutsetning at elever får god opplæring og innsikt i ulike læringsstrategier, slik at de i størst mulig grad kan delta i tilpassingen av opplæringen, og få mest mulig ut av sin opplæring. Det er en selvfølge at skolen skal fremme ideen om at en skal vite hvordan en lærer, og derfor må læringskompetanse få større fokus både blant elever og lærere. Alle fylkeskommuner burde tilby topptilbud i samfunnsfag og realfag for å sikre elever muligheten til å velge disse fordypningene. B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elever skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene. Skolene skal allikevel 23 Politisk Måldokument 0553 0554 0555 0556 0557 0558 0559 0560 0561 0562 0563 0564 0565 0566 0567 0568 0569 0570 0571 0572 0573 0574 0575 0576 0577 0578 0579 0580 0581 0582 0583 0584 24 anbefale læremidler, dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte, slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanmålene, og derfor må elevene lære å bruke disse i sin skolehverdag. Elevene skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. Det er faglærers ansvar å implementere et større fokus på læreplanene i undervisningen. B.3.4 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever, som sikrer eleven påvirkning på egen skolehverdag og ansvar for egen læring. Det skal åpnes for at elever skal ta ut studiedager dersom eleven mener dette vil gi ham/henne det beste læringsutbyttet. Det skal ikke føres fravær for studiedager. B.3.5Studieplaner Et viktig hjelpemiddel for å planlegge opplæringen er individuelle studieplaner. Studieplanene skal ta utgangspunkt i læreplanene, og de bør utarbeides av eleven i samarbeid med lærerne. Studieplanen skal være konkret og omfatte måloppnåelse, tidsbruk, arbeidsform, opplæringsarena, samarbeidsformer og vurdering. En studieplan skal være gjensidig forpliktende for eleven og læreren. B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse For å sikre reell tilpasset opplæring for elevene med uvanlig høy måloppnåelse skal det åpnes for egne frivillige klasser for disse elevene. Disse klassene skal gi større muligheter til fordypning og faglig utfordring. For å unngå unødig stigmatisering skal dette gjelde et lite antall elever i videregående opplæring, og elevene skal selv velge om de ønsker å delta på et slikt opplegg. Alle elever som ønsker flere faglige utfordringer skal sikres dette i rammen av den offentlige skolen. Elevorganisasjonen stiller seg positive til at elever i ungdomsskolen forserer. Det er også positivt at elever i den videregående skolen tar fag på universitets- og høyskolenivå. Det skal åpnes for at elever kan ta fag som bygger på hverandre. Politisk Måldokument 0585 0586 0587 0588 0589 0590 0591 0592 0593 0594 0595 0596 0597 0598 0599 0600 0601 0602 0603 0604 0605 0606 0607 0608 0609 0610 0611 0612 0613 0614 0615 0616 0617 0618 0619 4 Faglig innhold B.4.1Fagvalg Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag de skal ha. Det bør være tilrettelagt for de som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en måte som gjør dem relevante for hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen på en helhetlig og nyansert måte. Elevenes valg av språk eller fordypning i grunnskolen kan i dag virke til hinder for elevenes muligheter til å velge programfag. Fagvalg i grunnskolen skal ikke påvirke valg av programfag i videregående opplæring. B.4.2 Integrering av samisk språk, kultur og historie Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende generasjonen. For å sikre retten til tilpasset opplæring må retten til undervisning og læremidler på samisk, for samiskspråklige elever bli ivaretatt på både grunnskole- og videregående nivå. B.4.3 Praktiske og estetiske fag Praktiske og estetiske fag skal styrkes. Dette er for å stimulere til økt læring i alle fag, økt motivasjon hos den enkelte elev, samt oppfordre til å utnytte praktiske ferdigheter og kreativitet. Å være klar over sine praktiske og estetiske evner kan bidra til å gjøre valg av videre utdanning lettere. I estetiske fag er det i dag lite fokus på prosjekter som blir valgt og gjennomført av elevene alene. Innen estetiske fag i arbeidslivet er det ofte slik at personer selv må ta ansvar for å lykkes, spesielt på det internasjonale markedet. Opplæringen innen estetiske linjer bør legge til rette for at elevene skal lykkes. Det bør legges mer fokus på elevstyrte prosjekter innen de estetiske linjene i den videregående opplæringen. B.4.4 Realfag i skolen Det må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det skal være mulig å velge fordypning i realfag som et alternativ til fremmedspråk. Yrkesfagelever som ønsker det skal på, lik linje med studiespesialiserende elever, ha mulighet til å velge R-, S-, eller T-matte, samt Fysikk 1 og 2 som et supplement til opplæringen. B.4.5Sidemål Skriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. Sidemålsopplæringen bør styrkes i grunnskolen for å sikre elever et godt utgangspunkt for videre utdanning. Det skal kun være én karakter i skriftlig norsk. 25 Politisk Måldokument 0620 0621 0622 0623 0624 0625 0626 0627 0628 0629 0630 0631 0632 0633 0634 0635 0636 0637 0638 0639 0640 0641 0642 0643 0644 0645 0646 0647 0648 0649 0650 0651 0652 0653 0654 0655 0656 26 B.4.6 Filosofiske dialoger i klasserommet Filosofiske dialoger i klasserommet har vist seg å ha gode ringvirkninger for ferdigheter i fag som norsk, andre språkfag og matematikk. Filosofiske dialoger og oppfordringer til kritisk og selvstendig tenkning vil derfor være et nødvendig hjelpemiddel for å få gode faglige resultater i skolen. B.4.7 Personlig økonomi For å sikre bedre grunnleggende økonomisk forståelse bør personlig økonomi sikres større plass i læreplanen i hele utdanningsløpet. B.4.8 Religion, livssyn og etikk Opplæringen i religion og livssyn skal være i tråd med menneskerettighetene, og følge prinsippene om pluralistisk, objektiv og kritisk formidling. Undervisningen skal ha fokus på den historiske og samfunnskulturelle betydningen av religion og livssyn. Forkynning skal ikke under noen omstendigheter forekomme. Det skal være et større fokus på filosofi, etikk og ideologier. Det skal være jevnt mellom hvor stor grad det undervises i de forskjellige verdensreligionene og forskjellige livssyn. B.4.9 Gudstjenester i skolen Gudstjenester er ofte en del av skoleavslutningen i både første og andre semester. Elevorganisasjonen ønsker en aktiv påmelding for deltakelse i gudstjeneste, hvor det skjer i samarbeid i med hjemmene. Dette vil gjøre det enklere for barn og foresatte å benytte seg av det ikke-religiøse alternativet. Elevorganisasjonen ønsker også at det ikke-religiøse alternativet skal være likeverdig og ikke-diskriminerende. B.4.10Kroppsøving Elevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende, skal ha faget kroppsøving. Faget skal inneholde mer opplæring i hvordan man bedre kan bevare sin helse. Dette fordi ungdommens kunnskap om egen helse er veldig viktig. Alle elever skal være svømmedyktige når de går ut fra grunnskolen. Undervisningen i kroppsøving må gjøres mer relevant og sikres bedre faglig innhold. Faget skal inneholde undervisning om trening, fritidsaktiviteter, sport, fysisk aktivitet og helse. Faget skal både være praktisk og teoretisk. B.4.11Opplæring i rus- og dopingproblematikk Det skal undervises mer om rus- og dopingproblematikken blant elever i norsk skole, med bredt fokus på narkotika, doping og andre rusmidler. Det bør jobbes systematisk med dette i ungdomsskolen og videregående opplæring. Undervisningen skal ha som formål å forebygge denne problematikken blant elever. Det burde også ansettes flere miljøterapauter med kunnskap om rus og doping. Politisk Måldokument 0657 0658 0659 0660 0661 0662 0663 0664 0665 0666 0667 0668 0669 0670 0671 0672 0673 0674 0675 0676 0677 0678 0679 0680 0681 0682 0683 0684 0685 0686 0687 0688 0689 0690 0691 B.4.12Mobbing i læreplanen Kompetansemål om mobbing skal vektlegges i læreplanene for samfunnsfag og religion, livssyn og etikk for å bevisstgjøre elever om mobbingens konsekvenser og hvordan en kan forebygge mobbing. B.4.13Vitenskapelig metode Opplæring i vitenskapelig metode i forbindelse med naturfag gir elevene et uvurderlig verktøy til å bearbeide kunnskap med. Vitenskapelig metode vil bidra til ytterligere kritisk tenking og refleksjon sammen med filosofisk metode. B.4.14 Seksualundervisning på ungdomstrinnet og videregående skole Opplæringen innen seksuell helse og samliv må utvides med flere timer for å ivareta og forbedre kompetansen til norsk ungdom innen seksuell helse. Alle sider av seksualundervisningen skal belyses. Lærer- og lektorutdanningen skal inneholde relevant seksualundervisning. Skolen skal ha ansvar for å gi elevene kompetanse på temaene kjønns- og kroppspress, kjønnsidentitet og seksuell legning. Elevene skal få nok kompetanse til å forebygge og beskytte seg i seksuelle risikosituasjoner. Seksualundervisningen skal følge elevene gjennom skoleløpet. B.4.18 Fag fra videregående på ungdomstrinnet For å bidra til økt motivasjon for den enkelte må det bli større mulighet for å ta fag fra videregående på ungdomstrinnet. For å ivareta aspekter som sosial og faglig modning, må likevel tilhørigheten til elevenes ordinære klasse beholdes. Det må ikke være store geografiske forskjeller på hvilke fag som tilbys. B.4.15Lekser Lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel, men må ikke brukes som kompensasjon for manglende undervisning i skoletiden. B.4.16 Psykisk helse i grunnskolen Det skal undervises i psykisk helse fra 1.-10. klasse som er en del av naturfagsundervisningen. Psykisk helse skal være ett eget delkapittel, for å styrke kunnskapen om psykiske problemer og for å minke tabuene. Det skal bli utviklet et passende pensum for de forskjellige aldersgruppene i samarbeid med profesjonelle barne- og ungdomspsykologer/ psykiatere. B.4.17 Språk Elevorganisasjonen ønsker økt fokus på språkopplæringen .Det skal være obligatorisk engelsk for elever på sudiespesialiserende linjer. 27 Politisk Måldokument 0692 0693 0694 0695 0696 0697 0698 0699 0700 0701 0702 0703 0704 0705 0706 0707 0708 0709 0710 0711 0712 0713 0714 0715 0716 0717 0718 0719 0720 0721 0722 0723 0724 0725 0726 0727 0728 28 5Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen Det viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldinger. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakter må vurderes opp mot dette prinsippet. Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering, har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Det skal finnes et klart sett med vurderingskriterier som elevene er kjent med. Elevene må delta i drøfting av kriteriene som ligger til grunn i den enkelte vurderingssituasjon. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen – elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges. Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer, slik som trynefaktor. Elevene må ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres. B.5.2 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding Underveisvurderingen har som formål å motivere elevene til å utvikle seg faglig gjennom å bearbeide tilbakemeldingene fra faglærer. Tilbakemeldingene underveis skal ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter. Dette gir ikke elevene rom for forbedring, og er dermed et hinder for læring. Når eleven får tilbakemelding i form av en karakter, skal det følge med en skriftlig vurdering som begrunner karakteren og gjør eleven kjent med hvordan han/hun kan forbedre seg. Halvtårskarakteren skal ikke utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. B.5.3 Et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakterer beskytter ikke elevenes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering, samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer Alle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye vurderingsformer for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen. Politisk Måldokument 0729 0730 0731 0732 0733 0734 0735 0736 0737 0738 0739 0740 0741 0742 0743 0744 0745 0746 0747 0748 0749 0750 0751 0752 0753 0754 0755 0756 0757 0758 0759 0760 0761 0762 0763 0764 Det er viktig at utprøvningen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det skal være valgfritt om eleven vil gjennomføre skriftlig eksamen digitalt, ved bruk av tekstbehandlingsprogram, eller for hånd. Denne ordningen skal gjelde for alle elever. B.5.5Prøveeksamen Elever skal gis god informasjon om mulige eksamensmodeller. Elever skal gis mulighet til prøveeksamen i mulige eksamensmodeller i god tid før eksamen. B.5.6 Avvikling av eksamen Perioden med eksamener skal være over før russetida. B.5.7Heldagsprøveperioden I heldagsprøveperioden blir lærere skyldig mange timer. Det bør åpnes for en mulighet for eleven til å få ekstra undervisning i fagene han/hun skal opp til, slik at eleven er bedre utrustet før prøvene. B.5.8Varsling Elevene skal ha krav på å få skriftlig varsel om nedgang i karakterer fra 1. termin til 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren eleven fikk i 1. termin. B.5.9 Anonym vurdering For å sikre en uavhengig vurdering skal elever ved større skriftlige prøver vurderes anonymt, for eksempel ved bruk av elevnummer. Også under gjennomføringen av eksamen er det viktig med anonym vurdering. Derfor må sensorene under muntlig eksamen være eksterne, og faglærer skal ikke ta del i vurderingen. B.5.10Klagerett Dagens klageordning er ikke tilfredsstillende. Alle karakterklager bør behandles av personer som ikke er tilknyttet den aktuelle faglærer. Flere elever er avhengig av midtterminkarakterene for videre utdanning, deriblant for intervju hos lærebedrift. Det er derfor viktig at dagens klagerett utvides til å gjelde midtterminkarakterene på VG2 yrkesfag og VG3 studiespesialiserende. Skriftlig og muntlig eksamen bør likestilles når det kommer til muligheten for å klage på vurderingen. Dagens ordning gjør det bare mulig å klage på innholdet i vurderingen på skriftlig eksamen, mens det på muntlig eksamen bare er mulig å klage på formelle feil. Dette er svært uheldig for elevene som føler de har fått en urettferdig vurdering på muntlig eksamen. 29 Politisk Måldokument 0765 0766 0767 0768 0769 0770 0771 0772 0773 0774 0775 0776 0777 0778 0779 0780 0781 0782 0783 0784 0785 0786 0787 0788 0789 0790 0791 0792 0793 0794 0795 0796 0797 0798 0799 0800 0801 30 B.5.11Karakterer i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin ved eventuell nedsettelse av karakteren Det bør være to separate karakterer for orden og atferd fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel. Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis for hva som påvirker ordens- og atferdskarakterene til den enkelte elev. B.5.12Karakterer i barneskolen Det skal ikke gis karakterer i noen fag i barneskolen, men heller skriftlig og muntlig vurdering slik at elever i barneskolen blir kjent med vurderinger. B.5.13Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater Nasjonale prøver og andre kartleggingstiltak kan være et positivt hjelpemiddel for å fremme tilpasset opplæring og utvikling av skolesystemet. Det er viktig at slike prøver ikke fremmer konkurranse mellom skoler, og at resultatene ikke aktivt offentliggjøres. Prøvene må kvalitetssikres og evalueres jevnlig. Hvis resultatene fra nasjonale prøver skal kunne brukes til å løfte skolene, må de diskuteres med elevene og elevrådet på den enkelte skole for å forankre arbeidet med prøvene. 6 Lærerens rolle i skolen B.6.1Undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin undervisning. Undervisningsevalueringen skal vektlegge alt som kan ha betydning for undervisningen, samt oppfølging under læring og vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren sammen med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på svarene til den enkelte elev. B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid Det bør finnes en egen gruppe på hver skole der representanter for hele skolen arbeider med utvikling av skolen som læringsarena. Erfaringene fra arbeidet på skolene må legges til grunn for en omfattende satsing på skoleutvikling regionalt og nasjonalt. Det bør også stilles krav til den enkelte skole om å ha en helhetlig, forpliktende plan for kompetanseheving blant undervisningspersonell. Politisk Måldokument 0802 0803 0804 0805 0806 0807 0808 0809 0810 0811 0812 0813 0814 0815 0816 0817 0818 0819 0820 0821 0822 0823 0824 0825 0826 0827 0828 0829 0830 0831 0832 0833 0834 0835 0836 0837 0838 B.6.3 Lærernes arbeidstid Lærere skal først og fremst bruke arbeidstiden de har sammen med elevene. Dette gir større muligheter for variert undervisning, tilpasset opplæring og individuell oppfølging. Det er mange elever som opplever at læreren kommer og går igjen. Læreren skal alltid være tilgjengelig for elevene i undervisningen og hjelpe dem som har behov for det. Det skal være et tilsyn som sørger for at elevene får undervisningen de har krav på. B.6.4Lærerlønn For å heve lærerkompetansen i Norge må lærerlønningene økes. Med dette vil også interessen for læreryrket stige. Det vil føre til økt rekruttering og heving av kompetanse som følge av større konkurranse og inntakskrav til lærerstudiet. B.6.5Konfliktløsning Elever og lærere bør kurses på lik linje i hvordan man bedre kan bidra til en mer aktiv konfliktløsning i skolen. Elever må få redskaper som kan hjelpe dem til å føre bedre konfliktløsende dialoger mellom seg selv og lærer, eller å hjelpe andre elever ved å drive mekling. Læreren må medvirke til å skape et bedre og tryggere miljø for elevene. De må lære hvordan man driver mekling, både mellom elev og elev og lærer og elev. Det skal til enhver tid etterstrebes andre konfliktløsende tiltak enn bortsendelse fra skole ved påvist mobbesak. B.6.6 Ivaretakelse av tilpasset opplæring Alle lærere skal kurses i hvordan man best ivaretar elevenes rett til tilpasset opplæring. Det er fylkeskommunens ansvar å bevilge de nødvendige midler. B.6.7 Karriereveier for lærere Det skal opprettes flere karriereveier for lærere. Det er viktig at de nye karriereveiene vektlegger både teoretisk og praktisk kunnskap. 7Fagopplæring B.7.1Fagopplæring Læretiden skal starte umiddelbart etter avsluttet opplæring i skole. Ett år i skole kan ikke erstatte to år som lærling i bedrift. Alle med bestått fag-/svennebrev skal få et ekstra konkurransepoeng ved søknad til fagrelevant studie. Yrkesopplæringen må være målrettet og oppleves relevant for arbeidslivet. Fag-/svenneprøven må ta 31 Politisk Måldokument 0839 0840 0841 0842 0843 0844 0845 0846 0847 0848 0849 0850 0851 0852 0853 0854 0855 0856 0857 0858 0859 0860 0861 0862 0863 0864 0865 0866 0867 0868 0869 0870 0871 0872 0873 0874 0875 32 utgangspunkt i målene man skal nå, og læresituasjonen man har vært i som lærling. Da må fag-/svennebrev åpne for ulike vurderingsformer. Å ta fag-/svennebrev og studiespesialisering samtidig må bli en rett på lik linje med å ta bare én av delene. Prøveordningen med TAF-linjer må bygges ut til å gjelde alle yrkesfaglige linjer, og den skal være tilgjengelig for alle elever. Elevorganisasjonen mener at alle lærlinger skal ha lik rett til å ta et gratis påbyggsår etter endt læretid. Disse skal også bli prioritert like mye som elever som går rett til påbygg etter endt vg.2. Det skal opplyses om slike linjer i alle dokumenter som omtaler tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Elevorganisasjonen mener læreplanene må oppdateres kontinuerlig for å være i tråd med samfunns- og næringsutviklingen. Ressursene til skoler med yrkesfaglige linjer må økes betraktelig for å etterkomme kravene til kvalitetsheving. Det er behov for å se på tilbudsstrukturen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er i dag mange fag som bare eksisterer på papiret. B.7.2Yrkesopplæringsnemndene Yrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringen i både skole og bedrift, og bør derfor være ute på skole- og bedriftsbesøk. Yrkesopplæringsnemndene må ha både elev- og lærlingrepresentanter. B.7.3 Fleksible overgangsordninger Elever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag. B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse Lærlinger skal ha samme innflytelse på arbeidsplassen som andre ansatte, og demå ha medbestemmelse over egen opplæring. Lærlinger har behov for et demokratisk møtested som gir innføring i rettigheter og plikter. Derfor kreves det at lærlingråd lovfestes og opprettes i alle fylker. For å sikre lærlingers medbestemmelse i lærebedriftene skal det kvoteres en lærlingrepresentant inn i arbeidsmiljøutvalget i bedriften. B.7.5Instruktører Instruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, derfor må det innføres en vurderingsordning som gjør at lærlingen får vurdering hvert halvår, slik at lærlingen kan få en grundig tilbakemelding som fremmer læring og utvikling. Instruktører skal ha fagbrev i faget de instruerer i eller tilsvarende dokumentert kompetanse gjennom kurs eller lignende. B.7.6 Opplæring i rettigheter Lærere og instruktører må sikres en grunnleggende opplæring i elevers rettigheter og plikter for å sikre at Politisk Måldokument 0876 0877 0878 0879 0880 0881 0882 0883 0884 0885 0886 0887 0888 0889 0890 0891 0892 0893 0894 0895 0896 0897 0898 0899 0900 0901 0902 0903 0904 0905 0906 0907 0908 0909 0910 0911 rettigheter og plikter gitt av Opplæringslova blir fulgt. B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen Elever i videregående opplæring og i ungdomsskolen skal få et tilbud om å benytte seg av gjennomgående dokumentasjon i vurderingen. Her skal det dokumenteres praksis, erfaring og kompetanse. Dokumentasjonen kan brukes til videre utvikling av fagkunnskap og tilrettelegging av opplæring. Om lærlingen ikke oppnår fag/svennebrev, kan dokumentasjonen gjennomgås av en prøvenemd og sammenfattes til et kompetansebevis. B.7.8 Bærekraftige lønns- og arbeidsvilkår Lærlinger er en ressurs for samfunnet i det lengre løp, og må sikres bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det som tilbys i dag. Det må komme på plass en lov som sikrer lærlinger rettigheter som arbeidstakere i større grad enn det gjøres i dagens praksis. B.7.9 Ukentlig utplasseringsordning på yrkesfag Alle elever som går på yrkesfag skal få tilbud om en ukentlig utplasseringsordning. Dette for å få et reelt bilde av hva de kan forvente å møte i yrkeslivet senere, samtidig som de får en tilknytning til næringslivet og bedriften. Dette kan også være med på å øke den faglige kompetansen til eleven, og gjør en søkeprosess om læreplass mye lettere. Elevorganisasjonen mener elever som er utplassert i bedrift må få tett oppfølging av faglærer. Læreren må besøke bedriften jevnlig for å få innsikt i hvordan eleven ligger an, samt kunne gi eleven en rettferdig sluttvurdering. B.7.10Utstyrspark på yrkesfag Utstyrsparken på yrkesfag må oppgraderes for å ikke være et hinder for en virkelighetsnær og relevant opplæring. Her kan en finne løsninger i samarbeid mellom skolen og bedrifter med relevant utstyr. B.7.11Små- og mellomstore fag For å styrke små og mellomstore fag må det etableres nasjonale eller regionale opplæringssentre for de enkelte fagene. B.7.12 Engelsk på yrkesfag For at fagarbeidere skal kunne kommunisere best mulig, bør engelskundervisningen bli mer relevant og rettet mot hver yrkesgruppe. Engelskundervisningen bør i større grad tas inn i praktiske arbeidsoppgaver som gjelder yrkesfaget. . 33 Politisk Måldokument 0912 0913 0914 0915 0916 0917 0918 0919 0920 0921 0922 0923 0924 0925 0926 0927 0928 0929 0930 0931 0932 0933 0934 0935 0936 0937 0938 0939 0940 0941 0942 0943 0944 0945 0946 0947 0948 34 B.7.13 Alternative modeller Utdanningsdirektoratet må nedsette en gruppe som snarest ser på prinsipper for alternative modeller i fagog yrkesopplæring. Utdanningsdirektoratet må utarbeide differensierte standardmodeller tilpasset hvert yrkesfag, som alternativer til dagens 2+2-modell. Elevene må ha et stort rom for valgfrihet innenfor hvert yrkesfag. B.7.14 Lærebedrifter Det må bli bedre systemer for å sikre kvaliteten på, og innsyn i, den opplæringen som skjer i lærebedriftene. Elevorganisasjonen mener tilskuddene til lærebedriftene må differensieres etter behovene fagene stiller. Elever som tar et påbyggingsår før læretid bør få samme lærlingtilskudd som elever som går rett fra yrkesfag og ut i lære. Dagens ordning for lærlingstønad til bedrifter er uheldig. Lærlinger blir mindre attraktive på markedet om de tar et påbygningsår, da bedriftene får mindre stønad enn normalt. Lærlinger og lærebedrifter må ikke straffes for at eleven får generell studiekompetanse. B.7.15 Prosjekt til fordypning Alle elever skal ha mulighet til å fordype seg i fag etter ønske i prosjekt til fordypning. Dette må kunne skje i arbeidslivet. Alle skoler og skoleeiere skal utarbeide en forpliktende plan for bedre gjennomføring av Prosjekt til fordypning. Det må også utvikles og tas i bruk veilednings- og støttemateriell som setter elever og lærere i stand til å bruke faget i tråd med intensjonene i læreplanen. Elever på yrkesfag skal få tilbud om utplassering i Prosjekt til fordypning. Utplasseringstilbudet må tilpasses ut i fra yrkesfag og studieretning. Elevene må kunne velge, med hjelp fra faglærer, hvilke kompetansemål hun/han skal jobbe for å oppnå, samt bli vurdert etter i dette faget. Kompetansemål fra fellesfagene må også kunne brukes i faget. Ungdomsbedrift er et godt tilskudd til fagopplæringen, og elever på yrkesfag skal ha mulighet til å bruke tiden til Prosjekt til fordypning til å drive og delta i en ungdomsbedrift, dersom eleven ønsker det. Læreren må ha kompetanse tildette. Eventuelt må en annen lærer med denne kompetansen være tilgjengelig for å hjelpe ungdomsbedriften. Karakteren i Prosjekt til fordypning bør opprettholdes, men det må settes mer fokus på underveisvurdering i prosjekt til fordypning. B.7.16 Medier og kommunikasjon som studieforberedende program Medier og kommunikasjon bør videreføres som et yrkesfaglig studieprogram med mulighet for generell studiekompetanse og lærlingplass. Fotograf- og mediegrafikerfaget må ivaretas i dette studieprogrammet, sammen med en rekke nye og fremtidsrettede lærefag. Politisk Måldokument 0949 0950 0951 0952 Dersom medier og kommunikasjon blir et studieforberedende program, skal det opprettes et nytt yrkesfaglig studieprogram som ivaretar behovet for dyktige elever og lærlinger innen bransjen for kreativ og digital kommunikasjon og markedsføring. Det må opprettes gode kryssløp mellom det nye yrkesfaglige studieprogrammet og studieprogrammet for Medier og kommunikasjon. 35 Politisk Måldokument C: Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen 0953 0954 0955 0956 0957 0958 0959 0960 0961 0962 0963 0964 0965 0966 0967 0968 0969 0970 0971 0972 0973 0974 0975 0976 0977 36 Alle elever skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen. Det er et faktum at fysiske og psykiske faktorer påvirker måten vi lærer, lever og samhandler på. Skolen er avhengig av et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø for å kunne fylle sin funksjon både som utdanningsinstitusjon og som dannelsesinstitusjon. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø er en avgjørende forutsetning for læring i en skole det er godt å være på. Et godt læringsmiljø innebærer at det er rom for den enkelte i opplæringen, og at elevens evner, ønsker og behov blir møtt med utfordringer som utvikler og motiverer eleven. Lærerne må ha høy kompetanse både i faget de skal lære bort, i pedagogisk metode, og i arbeid med ungdom. Skoleeier må jobbe aktivt med pedagogikk. Videre er det viktig at skolebyggene har fleksible løsninger som muliggjør ulike former for undervisning og arbeid. Et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer at eleven opplever trivsel og fellesskap med andre elever på skolen. Det må være rom for elever med ulik personlighet, etnisk tilhørighet, sosial bakgrunn og ulike interesser og behov. En avgjørende forutsetning for at elever skal trives på skolen er at alle har tilgang på god rådgiving og psykiatrisk hjelp om de skulle trenge det. Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer at skolebygget og klasserommene tar vare på elevenes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøet skal hjelpe læringen og trivselen i skolen. Elevenes helse og trivsel må tas på alvor, slik man tar andre arbeidstakere på alvor. Elevene vet selv best hvordan det oppleves å være på skolen. Det er umulig å skape et godt miljø for arbeid og læring uten å ta utgangspunkt i elevens situasjon og elevenes egen oppfatning av denne. Elever trives best i et miljø som stiller krav, og som lar eleven få stille krav til seg selv. Politisk Måldokument 0978 0979 0980 0981 0982 0983 0984 0985 0986 0987 0988 0989 0990 0991 0992 0993 0994 0995 0996 0997 0998 0999 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1011 1012 1013 1014 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor Konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre, og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen. C.1.2Motivasjon Motivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene tiltillæring. Den enkelte lærer må være bevisst på at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Karakterer, gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, variert undervisning, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien av læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se at skolehverdagen er relevant for deres samtid. C.1.3Likeverd Elever skal ikke diskrimineres på noe grunnlag. Inndeling av elever på bakgrunn av nasjonalitet, kjønn eller legning skal ikke forekomme i skolen. C.1.4 Personvern og rettssikkerhet Et overdrevent kontrollsystem med overvåkning og testing av elevene er svært uheldig. Tiltak som fremmer sikkerhet og trygghet istedenfor mistenkeliggjøring av elevene som gruppe, er et bedre alternativ. Det bør settes inn menneskelige ressurser i arbeidet med å styrke elevenes trygghet på skolen. En trygg skole er en forutsetning for god trivsel og god læring. Ved eventuelle politikontroller på skolen skal elevenes rettssikkerhet og personvern ivaretas. Skolen har også et ansvar for dette. Ved politikontroller skal elevene informeres om deres rettigheter. Politikontroller uten skjellig grunn til mistanke skal ikke forekomme, da dette er i strid med Menneskerettighetene. Overvåkning skal ikke forekomme i skolen. Dette gjelder alt som kan føre til overdreven mistenkeliggjøring og kontroll av den enkelte elev. Overvåkning fører sjeldent til bedring av situasjoner, men gir heller en forskyving av eventuelle problemer. Alle skoler skal ha en personvernsansvarlig blant de ansatte. Denne skal kontrollere at personopplysningsloven følges og komme med råd og veiledning til skolen i personvernspørsmål, samt bistå elevråd og enkeltelever i rettighetsspørsmål. C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf Skolens formålsparagraf skal være inkluderende og bygge på felles verdier. Ulike religioner og livssyn skal likestilles. 37 Politisk Måldokument 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 38 C.1.6 Kritisk tenkning Elevene må lære å tenke selvstendig logisk og kritisk, og kunne stille spørsmål ved opplæringen og videre utdanningsløp. Filosofisk og vitenskapelig læringsmetode styrker elevenes bevissthet rundt opplæringen. C.1.7 Skoler som miljøfyrtårn Det skal legges til rette for at skoler enkelt kan søke om miljøfyrtårnsertifikat. På sikt burde alle skoler oppnå denne statusen, for å stimulere til dette må det bli gratis for skolene å være miljøfyrtårn. Dette gjennom statlig finansiering. 2 Fysisk arbeidsmiljø C.2.1Arbeidsmiljøloven Elevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig. Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a, og det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning. Lærlinger i bedrift er underlagt arbeidsmiljøloven for arbeidstakere. Erfaring viser at denne gruppen er spesielt utsatt for overtramp på arbeidsplassen. Det må utarbeides klare retningslinjer for bedriftenes ansvar for lærlinger. C.2.2 Fysiske arbeidsforhold Elever skal ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse, trivsel og sikkerhet. Skolebygningene skal være utrustet med moderne og lett tilgjengelig utstyr til opplæringen. Når nye skoler bygges og eksisterende skolebygg rehabiliteres, må prinsippene fastlagt i lov og læreplan ligge til grunn. Elever skal ha en skole som reelt tilpasser seg den enkelte elevs behov og forutsetninger. Om punktet ikke følges, skal stedet stenges og en midlertidig løsning tre i kraft etter kort tid. Samtidig skal planlegging av en ny endelig løsning starte. Alle de berørte skal informeres av skolens ledelse om hva som blir gjort. Alle skoler skal ha en hjertestarter i umiddelbar nærhet til elevene. C.2.3 Universell utforming Skolen skal være utviklet slik at alle har mulighet til å yte sitt beste i opplæringen. Bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede skal stille på lik linje med annen ungdom i opplæringen. Dette innebærer et miljø og en skolebygning som fremmer selvstendighet og minsker behovet for spesielle/personlige hjelpemidler. Politisk Måldokument 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 C.2.4Skolebygningen Nye skoleanlegg skal utformes i samarbeid med relevante aktører, blant dem elever og lærere. Skolebygget skal gi rom for ulike idretts- og fritidsaktiviteter og velferdstiltak for elevene. Elevene skal disponere lokaler i skolen til arbeid med elevråd og annet. Lærernes arbeidsplasser skal lokaliseres i arbeidsenheten, slik at elevene og lærerne hele tiden kan komme i kontakt med hverandre. Dersom det skal bygges ungdomsskoler og videregående skoler hvor man går for en åpen løsning (f.eks. baseskole), skal det være en nærliggende skole med et annet pedagogisk alternativ. Slik kan elever som sliter med konsentrasjon, eller andre vansker som er en utfordring for en god læringprosess, velge dette. C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet Studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør kombineres i felles skoler. Det er uheldig å dele studieretningene opp i avdelinger med større avstander, da dette fører til et skille mellom elevene. Skolesammenslåinger som blir gjennomført som innsparingstiltak i fylkeskommunene og kommunene er negativt. Resultatet av større skoler kan være at det hindrer tilpasset opplæring og slår uheldig ut på skoledemokratiet og skolemiljøet. Det er uheldig å sentralisere skoletilbudet, og det skal være et bredt linjetilbud ved skoler i fylker med en desentralisert skolestruktur. Skolene skal ikke måtte betale husleie etter kvadratmeterpris, fordi dette fører til at skoler med stort areal med lav bygningsstandard blir revet til fordel for nybygg med mindre areal. Mindre areal har negative konsekvenser for yrkesfaglige løp som trenger mye plass. C.2.6 Tobakk på skolen Røyking i den videregående skolen skal foregå på områder som er bestemt i samråd med elevrådet. Bruk av tobakk skal ikke forekomme på skolens område i ungdomsskolen. C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø Dagens tilsynsordning for elevenes arbeids- og skolemiljø fungerer ikke tilfredsstillende. Tilsynet må overlates til Arbeidstilsynet eller et eget kvalitetsorgan for grunnopplæringen for å sikre at elevenes arbeids- og læringsmiljø blir ivaretatt. C.2.8 Mat i skolen Alle elever skal få gratis frukt på skolen for å fremme et sunnere kosthold. Skolens kantiner skal ha et sunnere alternativ enn dagens utvalg, samt et større vegetariansk utvalg. 39 Politisk Måldokument 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 40 3 IKT i skolen C.3.1IKT-utstyr Alle skoler skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og en PC per elev, samt oppdatert programvare, maskinvare og sikkerhetstiltak. Det skal være bredbånd av høy kvalitet knyttet til alle skoler. IKT-tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/ etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler/ IKT-utstyr i undervisningen. IKT er et viktig pedagogisk hjelpemiddel i opplæringen, men i dagens skole blir det ikke brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Det er høyst nødvendig at lærernes IKT-kompetanse styrkes. Det må utarbeides retningslinjer for PC-bruk til situasjoner der elever allerede bruker PC. Dette gjelder for eksempel gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan en skal forholde seg til bruk av ikke-pedagogiske dataprogram. Ved reparasjon o.l av elevens skole PC skal skolen tilby eleven en midlertidig utlåns PC. Dette er for å sikre at eleven alltid har tilgang til digitale verktøy den trenger. Elever skal ha muligheten til å bruke ens personlige PC også som skole PC. C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i større grad enn i dag benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. I tillegg er det høyst nødvendig at lærernes IKT- kompetanse styrkes. Bruk av internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt, men ikke alle har internett eller PC hjemme. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer. Materiale som blir brukt i undervisningen skal gjøres tilgjengelig digitalt. C.3.3 Evaluering av IKT-bruk Bruken av IKT i skolen bør regelmessig evalueres og det bør vurderes hvordan og i hvilken grad IKT skal anvendes på hver enkelt skole. C.3.4 Digitalisering av skolen Skolen skal moderniseres og digitaliseres. Læremidler skal være tilgjengelige som digitale løsninger. Digitale verktøy, som nettbrett og interaktive medier, kan være et godt pedagogisk virkemiddel, så lenge det blir Politisk Måldokument 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 brukt på en pedagogisk forsvarlig måte. Derfor må skoleledelsen og pedagogisk personell få god opplæring i bruken av digitale verktøy i undervisningen. C.3.5 Modernisering av skolen Skolen kan ikke være gammeldags. Den må på sikt moderniseres og digitaliseres. Eksempler på hvordan skolen kan effektiviseres er bruk av nettbrett og interaktive medier. C.3.6 Digitalisering av trykksaker Dagens opplæringsmodell med papirbøker er foreldet og i større grad mer miljøfiendtlig enn digitaliserte løsninger. For å sikre bærekraftighet må alle læremidler på sikt digitaliseres, slik at lesing og skriving kan foregå på samme plattform. C.3.7 Finansiering av digitale læremidler Dagens innkjøpsordninger stimulerer ikke til at skoler skal investere i digitale læremidler. For å få til en omstilling i klasserommet må forholdene ligge til rette for at skoler skal kjøpe digitale læremidler. Ser man til Danmark finner man en løsning som gir skolene 50% avslag på digitale læremidler over analoge. Norge må også ta i bruk en slik, eller tilsvarende, løsning. 4Læringsmiljø C.4.1Klassedelingstall Elevtall per gruppe på studieforberedende linjer og ungdomsskoler skal være begrenset ved lov til en øvre grense på tjue elever. På yrkesfaglige studieretninger skal grensen være femten elever for alle fag. Et elevtall på denne størrelsen vil muliggjøre en reell tilpasset opplæring for alle. En begrensing på elevantall bør ikke hindre at flere elever deltar i forskjellige undervisningssituasjoner, som for eksempel forelesninger. C.4.2Skolebibliotek Det skal være et bibliotek av god standard på alle skoler. Biblioteket skal ha et bredt og oppdatert utvalg av både faglitteratur og skjønnlitteratur tilgjengelig. Bøkene bør helst være tilgjengelig i digital versjon, hvis det er mulig. Biblioteket bør ha datamaskiner tilstrekkelig nok for én klasse. Disse skal ha internettilgang. Som et minstekrav skal biblioteket være åpent og tilgjengelig for alle skolens elever i løpet av hele skoledagen alle dager. Biblioteket skal ha en ansatt bibliotekar som skal være der i bibliotekets åpningstid. C.4.3 Reklame i skolen Lærebøker skal ikke være reklamefinansiert av kommersielle aktører. Undervisningsmateriell som ikke har en pedagogisk funksjon, som skrivesaker og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. 41 Politisk Måldokument 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 42 C.4.4 Økte ressurser Pedagogisk ledelse i administrasjonen skal få økte ressurser. Det skal være en ledelsesstruktur i skolen som består av en pedagogisk og en administrativ leder som er underordnet rektor, slik at skoleledelsen får en tydeligere pedagogisk struktur. C.4.5 Føring av anmerkninger Læreren må gi eleven skriftlig begrunnelse på hvorfor han/hun får anmerkning. Her skal det stå om dette er en adferds- eller ordenssanmerkning. Læreren skal også klart og tydelig si ifra om anmerkningen muntlig. Dette skal skje før den blir gitt, med forklaring. C.4.6Ernæringstilbud God næring er essensielt for å sikre god læring. Derfor skal alle elever få tilbud om gratis frukt og grønnsaker på skolen. Skolen skal fremme et sunnere kosthold gjennom å også ha et sunt og variert kantineutvalg. Skolen bør også tilby et varmt måltid i løpet av dagen. Elevorganisasjonen er for gratis lunsj i skolen hver dag, med et alternativ vegetartilbud ved alle kjøttretter. Allergier skal bli tatt hensyn til. C.4.7 Tilgjengelige lærere Det er viktig at lærernes yrkesrolle og arbeidstid tilpasses utviklingen i skolen. Lærerne bør være tilgjengelige for elevene mest mulig av arbeidstiden. De lærerne som ønsker å gjøre pedagogiske forsøk og utviklingsarbeid, bør få mulighet til å gjøre dette. Lærere må informere klassen om eget fravær så snart de vet at fravær vil forekomme. Hvis læreren ikke kan melde direkte til klassen, må læreren melde om fraværet via kontaktlærer, avdelingsleder eller ledelsen på skolen. C.4.8 PPT i læretiden Elever som har benyttet seg av tilbud fra PPT skal kunne fortsette med det i læretiden. Faglig leder og lærling skal sammen kunne opprette et samarbeid med PPT. C.4.9 Evaluering for skoleutvikling Alle skoler bør ha ordninger for systematisk anonym evaluering slik at man kan få oversikt på skolens situasjon fra skoleledelsen, lærere og elever. Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være godt representert i styringsgruppen. Politisk Måldokument 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 C.4.10 Lærlingeklausuler Elevorganisasjonen er for bruk av lærlingeklausuler. Både hovedleverandører og underleverandører skal omfattes i denne ordningen. Formålet er å øke antall lærerplasser og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Kravet til lærlinger hos underleverandører skal vurderes etter skjønn for å forhindre urimelige krav. Den skjønnsmessige vurderingen skal både ta hensyn til størrelsen på bedriften, næringen, og lengden på arbeidet. Fylkeskommunen og hovedleverandøren har ansvar for å følge opp at underleverandøren har en kvalitetssikret opplæring som gir lærlingene den opplæringen de har krav på. 5Lærerutdanningen C.5.1Lærerutdanning For at kvaliteten på undervisningen skal forbedres må lærerutdanningen gjøres mer relevant. Det skal legges til rette for en femårig masterutdanning med større fokus på elevvurdering, tilpasset opplæring og mer praksis. Lærerutdanningen bør i større grad legge vekt på opplæring i metodikk, pedagogikk og fagdidaktikk. Utdanningen bør utvides til en femårig utdanning for å gi plass til større faglig dybde, og bredde og mer helhet og sammenheng i utdanningsløpet. Lærerne ved ungdoms- og videregående skoler skal være pliktige til å ha kjennskap til elevenes rettigheter og opplyse elevene om dem. C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen Det skal være opptakskrav for lærere. Minimumskravene til karakterer skal være 4 i norsk, engelsk og matematikk, 3 i fag læreren ikke har undervisning i, og 4 eller bedre i fag som læreren underviser i. Læreren skal ha minst 1 år med faget pedagogikk og ellers god sosialpedagogisk kompetanse. C.5.3 Relevant yrkeserfaring Lærerne på yrkesfag skal ha minimum fem års relevant yrkeserfaring eller ferdig utdanning innen faget i tillegg til å ha pedagogisk kompetanse innenfor det faget de underviser i. Dette gjør læreren bedre i stand til å formidle kunnskapen på en måte som forbereder eleven til forhold og situasjoner de vil møte i arbeidslivet. C.5.4Etterutdanning Det er et sterkt behov for større satsing på etterutdanning av lærere, faglig så vel som pedagogisk. Dette er en grunnleggende forutsetning for å få bedret undervisning i den norske skolen. Lærerne må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor pedagogikk og sine fagom43 Politisk Måldokument 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 44 råder, samt ny teknologi. Lærerne skal ha mulighet til å ta fullt lønnet friår for etterutdanning. Alle lærlingveiledere i bedrift skal ha gjennomført et obligatorisk kurs før de ansettes som veiledere. Etterutdanningen skal være fullfinansiert av staten. C.5.5 Veiledere i bedrift Veiledere skal ha gjennomført obligatorisk opplæring i pedagogikk, metodikk og elevkunnskap. Veiledere skal ha samme mulighet som lærere i skolen til å ta etterutdanning, uten omkostninger for bedriften eller veileder. C.5.6Læreroppsigelser Lærere som over lang tid hindrer elevenes læring og viser lite potensial eller vilje til å endre undervisningen, skal kunne tas ut av skolen. Stillingsvernet i skolen er for sterkt, og det må stilles krav om at alle lærere i norsk skole skal sertifiseres. Dersom det kommer på plass en sertifiseringsordning vil det bli lettere å stille krav om etter- og videreutdanning. Undervisningsevaluering må være en nødvendig del av en slik ordning. I klasser som saklig begrunner hvorfor læreren ikke innehar rett kompetanse for best mulig læringsmiljø, må klassen få tildelt en ny lærer for bedre læringsmiljø og læringsutbytte. C.5.7 Kvaliteten på undervisningen Hvert år skal det gjennomføres en evaluering av lærerens kompetanse og kvaliteten på undervisningen. Dersom kvaliteten ikke er tilstrekkelig, skal læreren få etterutdanning. C.5.8Skoleledere Det bør opprettes en egen utdanning for skoleledere. Rektor må tilsettes på åremål. Dette oppfordrer til rektorer med tiltaksplaner og visjoner for skolen. Rektor skal også ha relevant pedagogisk kunnskap og erfaring. 6 Elevenes trivsel C.6.1 Elevens rettsikkerhet Elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø. Skoleeiere må derfor ha et særegent ansvar for at hver enkelt elev blir ivaretatt og trives på skolen slik at læring kommer i fokus. Det skal være skoleeiers ansvar å sørge for at skolen har gode rutiner på forebygging, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser. Skolen skal ha nulltoleranse og en nullvisjon når det gjelder krenkelser, mobbing, diskriminering, trakassering o.l. Eleven skal tas på alvor, og derfor skal alltid elevens subjektive opplevelse veie tyngst i saker som Politisk Måldokument 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300 1301 1302 1303 1304 omhandler krenkelser, mobbing, trakassering, diskriminering o.l. Det er viktig at det er et klart regelverk som beskytter elevens psykiske og fysiske miljø på skolen. Det må derfor være en lavterskel instans som både elever og foresatte kan henvende seg til. Denne instansen må ha myndighet til å gi sanksjoner til skoler eller skoleeier som ikke følger regelverket. Normkritikk, inkludering, sosial tilhørighet og sosial- og emosjonell kompetanse må innarbeides i relevante læreplaner. C.6.2 Psykososialt skolemiljø Det skal finnes et system på hver enkelt skole, hvor elevene på en trygg og anonym måte kan evaluere skolehelsetjenesten på sin skole. Skoleeier skal årlig gjennomføre minimum én undersøkelse i semesteret tilpasset forholdene i det enkelte fylket og kommunen for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene. Dette vil øke muligheten for å sette i gang effektive tiltak for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal være anonym. Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgingen av dette arbeidet. C.6.3Skolehelsetjeneste Alle skoler skal være tilknyttet en skolehelsetjeneste som omfatter lege, helsesøster, psykolog, miljøterapauter og pedagogisk- psykologisk tjeneste. Denne skal i samarbeid med lærere, administrasjon og elevråd sørge for informasjon og økt bevisstgjøring rundt psykisk helse. Elever og lærlinger under videregående opplæring skal tilbys gratis tannhelsetjeneste. Elever og lærlinger med lærevansker skal ha tilgang til et gratis hjelpetilbud. Lærlinger skal også kunne benytte seg av skolens skolehelsetjeneste mens de er ute i lære. Elever og lærlinger skal kunne gi anonym vurdering av helsesøster hvis de føler at dette er nødvendig. Psykisk helse er tabubelagt, men samtidig et stadig mer aktuelt tema. For at ungdom skal få bedre forståelse for sin og andres psykiske helse, er det viktig at skolen er med på utviklingen. Det må legges til rette for mer informasjon, sykdomsbekjempelse og veiledning i skolen. Psykisk helse må derfor likestilles med fysisk helse i læreplanen og i skolen forøvrig. Det skal være én helsesøster i 100 % stilling per 250. elev. Skolehelsetjenesten i videregående skal være drevet av fylkeskommunen. Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom i ungdomsskole og videregående skole 45 Politisk Måldokument 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 46 bør bli opplært i temaet seksuell helse. Elevorganisasjonen bør kreve at timetallet for helsesøsters tilstedeværelse på hver enkelt skole økes, slik at de får mer tid til både seksualundervisning og enkeltkonsultasjonsrådgivning. Samhandling på tvers av tjenester er et godt tiltak for å øke kompetansen på ungdomshelse. Derfor er det viktig at tjenester utenom den ordinære skolehelsetjenesten kan være fysisk til stede på skolen. Dette kan være, men ikke ekskludert til BUP, oppfølgingstjenesten og Barnevernet. Dette sikrer kompetanseheving, samt at det blir enklere for elever å få kontakt med sikre tjenester. C.6.4Velferdstiltak Det skal etableres flere velferdstiltak på skolene. Tiltak som skolemegling, sosiale arrangementer, miljøarbeidere og holdningsskapende arbeid vil fremme et trygt og inkluderende miljø. Elevrådet skal ta del i planlegging og gjennomføring av tiltakene. Oppfølging av elever som opplever skolegangen sin som meningsløs krever miljøarbeidere som kan sette seg inn i og identifisere seg med den enkelte elev. Økt innsats på miljøarbeidere vil motvirke frafall. Fysisk aktivitet i skolen er et omstridt tema. Det skal jobbes for å fremme mer fysisk aktivitet i skolen, da dette vil fremme det psykososiale miljøet på en positiv måte. Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgingen av dette arbeidet. C.6.5Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen, men disse rollene trenger ikke være adskilt. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum én 100% stilling per 200. elev. Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er kontaktlæreren som kjenner eleven. Lærere må få opplæring i yrkes- og utdanningsvalg, slik at også lærere er i stand til å sette i gang refleksjoner om fremtiden hos elever. Kontaktlæreren vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at kontaktlæreren holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med et tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskelige spørsmål. Politisk Måldokument 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 Det må også settes fokus på overgangen mellom ungdomsskolen og den videregående opplæringen ettersom mye av frafallet skjer ved denne overgangen. Det skal finnes et system på hver enkelt skole hvor elevene på en trygg og anonym måte kan evaluere rådgivningstjenesten på sin skole. Lokale karrieresentre kan være et godt supplement til rådgivningstjenesten, men må ikke erstatte tilbudet i skolen. Nettbaserte yrkesrådgivningstjenester er også et godt supplement til lokal yrkesrådgivning. Elevorganisasjonen vil at utdanningsmulighetene for rådgivere skal utvides. Flere institusjoner skal tilby rådgiverrelevant utdanning, og etterutdannings-muligheter skal tilbys til alle skolerådgivere som ønsker det. C.6.6 Partnerskap for karriereveiledning Partnerskapsavtalen for karriereveiledning som er inngått mellom enkelte fylkeskommuner og kommuner rettet mot ungdom, som skal bidra til å styrke samarbeidet og koordineringen mellom ungdomsskolene og de videregående skolene, bør innføres i alle fylker. C.6.7 Yrkes- og utdanningsrådgiving En yrkes- og utdanningsrådgiver skal gi elever veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag. Rådgiveren skal gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet. Lærlinger skal kunne bruke skolens yrkes- og utdanningsrådgiver i læretiden. C.6.8 Sosialpedagogisk rådgivning Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Det må finnes etter- og videreutdanningstilbud for rådgivere lokalt, både for sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning. Dette for å sikre at rådgivere reelt skal kunne benytte seg av tilbudene. Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål, skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver. Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver, så langt det er hensiktsmessig, oppfyller elevens ønsker. Lærlinger skal ha tilgang 47 Politisk Måldokument 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 48 til rådgivningstjenesten på skolen så lenge de går i lære. Det skal innføres anonyme rådgiverevalueringer ved alle videregående- og ungdomsskoler. C.6.9 Regionale og nasjonale rådgivingssentre Det skal opprettes sentre for rådgivere der de kan få kortere skoleringer eller lengre etterskolering. På regionalt plan bør skoleringene være over kortere perioder der rådgiverne i første omgang møtes for å dele erfaringer. På nasjonalt plan skal det opprettes sentre hvor det kontinuerlig skal tilbys skoleringer og etterutdanning for rådgivere. Det skal også være erfarne rådgivere som via telefon kan hjelpe rådgivere ved PC. C.6.10Hospiteringsordningen Elevorganisasjonen mener at timene som brukes til utdanningsvalg skal brukes til å utvide hospiteringsordningen. Hospiteringen skal skje flere ganger fra 8.-10 klasse hvor elevene får mulighet til å prøve ut flere linjer og flere skoler. Elevorganisasjonen mener også at fylkeskommunene og de videregående skolene må legge bedre til rette for å ta imot elever som hospiterer fra ungdomsskolen til de respektive videregående skolene. Det skal være satt av tilstrekkelige midler til hospitering, i form av lærekostnader og andre omliggende kostnader. Utdanningsdirektoratet skal sette ned kvalitetskrav til hospitering. Disse kravene skal inneholde fokus på veiledning og tilrettelegging for den enkelte elev. Det må utvikles og utprøves en nettportal som skal sørge for god informasjonsflyt og at alle elever har et likeverdig tilbud. Hospiteringen må ikke gå utover videregående elever sin rett til minstetimetall eller undervisning. Lærerens kompetanse i faget utdanningsvalg må formaliseres. C.6.11Psykolog i skolen Alle skoler skal ha lovfestet rett til psykolog i minimum 80% stilling pr. 500. elev. Dette bør samordnes med helsetjenesten ved skolen. C.6.12 Rettighetstjeneste Elever skal ha tilgang på en ekstern rettighetstjeneste som kan bistå med juridisk kompetanse. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud som elever kan benytte seg av i alle anliggende saker. Rettighetstjenesten skal ha som formål å oppklare lovverket for elever, og bør være tilgjengelig over telefon og internett. Det skal være anledning for elever å stille spørsmål anonymt. Politisk Måldokument D: En fremtidsrettet skole 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 Verdens beste skole – også i morgen Alt gammelt har vært nytt en gang, og det samme gjelder Norges utdanningshistorie. Den organiserte skolen i Norge går tilbake til middelalderen og har i snart tusen år utviklet seg til det vi ser i dag. Verdens beste skole i dag er ikke nødvendigvis den beste om ti eller hundre år og må til stadighet fortsette å gå i en retning som viser vekst, fremgang og måloppnåelse. Fremtidens valuta er kunnskap og ferdigheter. Uten å investere i disse hos befolkningen, kan ikke lenger et land konkurrere i et stadig mer kunnskapsbasert verdenssamfunn. Ingen midler brukt på utdanning er midler sløst. Gjennom tidsaldere har mennesker og teknologier endret seg. Vi er ikke fremdeles i steinalderen. Morgendagens skole følger morgendagens teknologiske infrastruktur. Skolen må allerede i dag gå mot digitalisering av utstyr og metoder for å følge med i utviklingen. Dagens læringsteorier er bygget på gårsdagens metodikk og ineffektive tradisjoner. Det må skapes åpenhet om nye teorier som kan føre til en effektiv skolegang som kan utdanne hvem som helst til hva som helst de skulle ønske. Myndighetene må i større grad vurdere tiltak i skolen opp mot forskningen som utføres med formålet om å se hva som skaper en bedre skole. Nåtiden bestemmer om morgendagens miljøproblematikk består eller løses. Skolen er et naturlig sted for elever å forstå sitt mandat som borger i et fremtidsbevist samfunn i samsvar med naturen. Det er gjennom miljøtiltak, ved opplæringsinstitusjonene, og bevisstgjøring, gjennom objektiv presentasjon av forskning, man skaper en slik arena. 49 Politisk Måldokument 1433 1434 1435 1436 1437 1438 50 1 Utviklingen og fremtidsskolen D.1.1 Et helhetlig bilde av skolen Det må i større grad forskes på områder der man mangler tall og forståelse på hvorfor skolen er slik den er. Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen bør avdekke alle sider ved situasjonen til den norske skolen sett av elevenes øyne, uten at det går på bekostning av personvernet til hver enkelte elev og lærling.
© Copyright 2025