Folkehelse i regional planstrategi
FOLKEHELSE I KOMMUNAL PLANSTRATEGI Seminarrapport Åsgårdstrand 30.–31. oktober 2014 Forord Oversiktsarbeid + planlegging = sant! I Åsgårdstrand 30. – 31. oktober 2014 var vi samlet 50 fagpersoner fra kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltning, forskning og undervisningsinstitusjoner. Sammen hadde vi oversiktsarbeid etter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) på arbeidspulten. Dette referatet er en del av dokumentasjonen av seminaret. Presentasjoner fra foredragene finnes også på Vestfold fylkeskommunes hjemmesider (www.vfk.no). Arbeidsseminaret i Åsgårdstrand var starten på en utviklingsprosess som skal gjøre oss i stand til å sette både helseoversikt og folkehelsearbeid tydelig på dagsorden i kommunal og regional planlegging de neste to årene. For om snaut to år fra nå skal fylkeskommuner og kommuner ha vedtatt sine nye planstrategier. Det er to klare koblinger mellom oversiktsarbeid etter folkehelseloven og planlegging etter plan- og bygningsloven. I § 6 i folkehelseloven heter det: «Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.» En tilsvarende bestemmelse gjelder for fylkeskommunens oversiktsarbeid inn mot regional planstrategi. Hva betyr det? Svaret krever forståelse av både hva «oversikten» skal og kan være, og hva «planstrategi» skal og kan være. § 10 – 1 i plan- og bygningsloven gir noe av svaret på hva en planstrategi er: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» Når bestemmelsene fra folkehelseloven og plan- og bygningsloven leses sammen betyr dette at oversikten etter folkehelseloven skal være en del av grunnlaget for å drøfte «kommunens strategiske valg» og avklare planbehov. Det betyr at oversikten etter folkehelseloven bør innrettes slik at den kan fungere godt i denne drøftende sammenhengen, altså som grunnlag for strategiske valg for lokal (og regional) samfunnsutviklingen. Dette understrekes ytterligere av at § 6 i folkehelseloven også angir en annen anvendelse av oversiktsarbeidet: «Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversiktsarbeidet etter § 5 annet ledd.» Vi som arbeider med folkehelse har dermed en dobbel utfordring i oversiktsarbeidet. Vi skal lage et bredt og grundig oversiktsdokument som beskriver helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, jf. Helsedirektoratets veileder (2013). Vi skal lage dette oversiktsdokumentet slik at det fungerer for bestemte formål i kommunal og regional planlegging. Det betyr at folkehelsekoordinatorer og andre som arbeider med folkehelse må samarbeide med og lære av planleggere – og omvendt. Slik kan begge fagmiljøer løse sine oppgaver 1 bedre. Dette samarbeidet ønsket vi å fremme med seminaret i Åsgårdstrand. Sammen lyktes vi godt med å forstå noen av utfordringene, og begynte å arbeide på løsningene. Vi erkjente også at dette er et spor å gå videre på. Ingenting kommer av seg selv, og slett ikke et faglig krevende seminar som får strålende tilbakemeldinger fra deltakerne. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen har gjort en stor innsats med å planlegge og å få gjennomført seminaret. Programkomiteen som har bistått henne skal også ha takk: Grete Evensen Øvrum fra Andebu kommune, Elisabeth Vestbakke Haugen fra helseavdelingen hos fylkesmannen i Vestfold, Eva Riizi fra miljørettet helsevern i Re kommune og Torstein Kiil fra planseksjonen i Vestfold fylkeskommune. Arbeidsseminaret i Åsgårdstrand er en del av prosjektet «Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid» der Helsedirektoratet har plukket ut Vestfold til å utvikle erfaringer særlig med kommunenes oversiktsarbeid, og er en faglig og økonomisk støttespiller. Det er et spennende grep av Helsedirektoratet, og i Vestfold vil vi gjerne bidra i utviklingsarbeid som kan deles med andre. Tønsberg, Svelvik og Nøtterøy er utvalgt som særlige samarbeidskommuner. Vi kommer til å dele og drøfte erfaringer i prosjektet med folkehelsenetteverket i Vestfold. Så skal andre kommuner og fylker i landet få del i arbeidet på en erfaringskonferanse i juni 2015. Seminaret i Åsgårdstrand ble gode arbeidsdager som vi kan bygge videre på fram mot det vi da skal presentere. Tønsberg, desember 2014 Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune 2 INNHOLD DAG 1 1. OVERSIKT OG PLANSTRATEGI ...................................................................................................... 4 1.1 Oversiktsarbeid på dagsorden .......................................................................................................... 5 1.2 Oversikt som grunnlag for strategier og handling. ............................................................................ 7 1.3 Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven ........................................................................................................................................ 9 2. ERFARINGER OG KARTDATA ....................................................................................................... 11 2.1 Erfaringer fra Andebu kommune med bruk av kunnskapsdokumentet ........................................... 12 2.2 «NORGE DIGITALT». Hvilke data finnes i dag og hvilke kan vi forvente å hente ut i fremtiden…………………………………………………………………………………………………………12 2.3 Rekreasjonsområder og allmenninger – et kartleggingsprosjekt i Vestfolds byer og tettsteder .................................................................................................................................. 16 3. OVERSIKT OG SOSIALT MILJØ ..................................................................................................... 17 3.1 «State of the art» – oversiktsarbeidet internasjonalt og nasjonalt................................................... 18 3.2 Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i Elevundersøkelsen og Ungdata, og hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? .................................................................. 20 3.3 Et samfunnsøkonomisk perspektiv på kostnader ved sykdom og ulykker og beregning av gevinster ved enkelte helsefremmende tiltak. ..................................................................................................... 232 4. DAG 2 OPPSUMMERING OG REFLEKSJONER – KOMMUNEHELSEPROFILER ...................... 25 4.1 Oppsummering og refleksjoner ....................................................................................................... 26 4.2 Folkehelseprofiler og statistikkbanker, datakilder fra Folkehelseinstituttet til bruk i oversiktsarbeidet ............................................................................................................................................................... 28 DAG 2 5. ARBEID I GRUPPER , REFERAT FRA GRUPPENE……………………………………………………………………………………………………..30 5.1 ARBEID I GRUPPER ...................................................................................................................... 31 5.2 REFERAT FRA GRUPPENE .......................................................................................................... 32 5.2.1 GRUPPE A TEMA SKADER OG ULYKKER ...................................................................... 322 5.2.2 GRUPPE B TEMA FYSISK MILJØ ...................................................................................... 32 5.2.3 GRUPPE C 1 TEMA SOSIALT MILJØ ................................................................................. 33 5.2.4 GRUPPE C 2 TEMA SOSIALT MILJØ ................................................................................. 34 5.2.5 GRUPPE D TEMA PLANLEGGING ..................................................................................... 35 6. VEDLEGG ......................................................................................................................................... 37 6.1 Vedlegg 1 deltagere seminar Åsgårdstrand 30.–31. oktober 2014 ................................................. 38 6.2 Vedlegg 2 invitasjon ........................................................................................................................ 39 6.3 Vedlegg 3 veggavisa ..................................................................................................................... 422 6.4 Vedlegg 4 gruppeoppgaver ............................................................................................................. 43 6.5 Vedlegg 5 evaluering ……………………………………………………………………………………...56 3 DAG 1 1. OVERSIKT OG PLANSTRATEGI 4 1.1 OVERSIKTSARBEID PÅ DAGSORDEN Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune, ønsker velkommen. Han forteller om formålet og bakgrunnen for arbeidsseminaret og gir en introduksjon til folkehelseseksjonens folkehelsearbeid. Blant annet gis det innblikk i arbeidet med oversikt over befolkningens helse både regionalt og i kommunene samt erfaringene fra Ungdataundersøkelsen og dens betydning i lokalt folkehelsearbeid. Hovedformål med seminaret Hovedformålet med seminaret er å samle ulike fagmiljøer og instanser som har ansvaret for, og som arbeider med folkehelse og planlegging for å skape en felles plattform i det forestående oversiktsarbeidet kommunene står overfor. Det er et arbeidsseminar som vil vise ulike sider av folkehelsearbeidet og sammenhengen mellom planlegging etter plan og bygningsloven og folkehelseloven. I tillegg er det gjennom praktiske øvelser og arbeidsgruppeoppgaver mål om å gå i dybden av enkelte temaer for å få innsikt i det praktiske oversiktsarbeidet. I løpet av de 2 dagene er det påmeldt 53 deltagere og alle kommunene i fylket er representert med minst en person. Det er representanter fra Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune samt fra fylkeskommunene Telemark og Østfold. Bredden er stor da det er representanter fra administrativ ledelse, politisk miljø og fagmiljøer som miljørettet helsevern, folkehelsekoordinatorer/rådgivere og kommuneplanleggere. Det er også representanter fra forskningsmiljøene NIBR og Høgskolen i Vestfold og Buskerud samt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Det systematiske folkehelsearbeidet Figuren er hentet fra Rundskriv I-6/2011 Ikrafttredelse av folkehelseloven og illustrerer det systematiske folkehelsearbeidet. Gjennom å få oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene skal kommunen kunne identifisere sine folkehelseutfordringer. På den måten blir dette et grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven og et grunnlag for planlegging av tiltak. Folkehelseloven fra 2012 er tilpasset planog bygningsloven fra 2007. Fylkeskommunens ansvar Fylkeskommunen har et eget ansvar gjennom folkehelseloven til å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene i tillegg til å være pådriver og fremme folkehelse innen egne områder som utdanning, samferdsel, kultur, regional utvikling/planlegging og tannhelse. Fylkeskommunen har en pådriver og utviklingsrolle og er ikke tilsynsmyndighet. Tilsynsrollen er tillagt fylkesmannen. 5 Ungdata undersøkelsen Ungdataundersøkelsen 2013 er et praktisk eksempel på hvordan Vestfold fylkeskommune arbeidet med å fremskaffe lokale oversiktsdata for å understøtte det lokale folkehelsearbeidet. Alle kommunene deltok i undersøkelsen, og dette har gitt unik oversikt over ungdoms trivsel, levekår og helse. Kommunene har benyttet funnene aktivt i kommunal planlegging, noe som har ført til flere nye tiltak. Fylkeskommunens satsinger innen folkehelsearbeidet Innen Vestfold fylkeskommunes folkehelsearbeid er det nå flere prosjekter som gjennomføres parallelt: Erfaringsfylke innen oversiktsarbeid Vestfold er et av tre fylker som er utpekt av Helsedirektoratet til å være «erfaringsfylker» innen oppfølging/implementering av folkehelseloven. Prosjektets innhold er å utvikle og dokumentere erfaringer med oversiktsarbeid etter folkehelseloven og dele disse med øvrige fylker og kommuner. Hovedvekt skal være på kommunene. Det legges særlig vekt på å utvikle den dimensjonen av oversiktsarbeidet som gjelder sosial ulikhet i helse og oversikten skal relateres til kommunal planstrategi. Fylkeshelseundersøkelse – en nasjonal pilot Vestfold deltar i samarbeid med Agderfylkene og Folkehelseinstituttet i en nasjonal pilot for gjennomføring av en fylkeshelseundersøkelse. Et utvalg av befolkningen i fylket vil bli intervjuet blant annet om sin opplevde helsetilstand og trivsel. Dette vil gi et nytt og unikt materiale som vil være til nytte i oversiktsarbeidet. 6 1.2 OVERSIKT SOM GRUNNLAG FOR STRATEGIER OG HANDLING Ellen Marie Paulssen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet gir et innblikk i folkehelselovens formål og oversiktsarbeidets plass i loven. Hun referer til en kartlegging av kommuners og fylkeskommuners oversiktsarbeid før og etter folkehelseloven og gir et innblikk i Helsedirektoratets satsing i forhold til implementering av folkehelseloven ved bruk av erfaringsfylker. Formålet med folkehelseloven Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Den skal sikre at folkehelse prioriteres og tilrettelegge for et langsiktig, kunnskapsbasert og systematisk arbeid. Samordning på tvers av fagområder, sektorer og forvaltningsnivåer er en forutsetning for bedre folkehelsearbeid. Forskrift om oversikt over folkehelsen med veileder Hjemlet i folkehelseloven er forskrift om oversikt over folkehelsen fastsatt 28.6.2012. Til denne er det utarbeidet en veileder til hjelp i arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. «God oversikt – en forutsetning for god folkehelse» Veilederen gir et inngående innblikk i: • Hva kommunen/fylkeskommunen skal ha oversikt over • Hvorfor det er behov for oversikt • Hvordan informasjonen kan fremskaffes og vurderes Kartlegging av fylkeskommunenes og kommunenes folkehelsearbeid Bakgrunnen for veilederen var en kartlegging gjort i 2011 av kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid før folkehelseloven trådte i kraft (NIBR-rapport 2012:13). Kartleggingen viste at det på kommunalt nivå er 71 prosent av kommunene som ikke har laget oversikt over helsetilstanden, mens i underkant av 20 prosent har gjort det (se figur neste side). De som har laget oversikt har brukt ulike kilder, hvorav Kostra og Kommunehelseprofilene skårer høyest. Noe i overkant av 60 prosent av kommunene mener de har et stort behov for kunnskap. Det er grunn til å tro at et økende antall kommuner er kommet i gang med oversiktsarbeidet skriver NIBR i et nytt notat til Helsedirektoratet. (Notatet finnes som vedlegg 1 i publikasjonen «Samfunnsutvikling for god folkehelse» (Helsedirektoratet 2014) I notatet slås det også fast at folkehelse-profilene som utarbeides av Folkehelseinstituttet ansees som enkle å forstå og lette å kommunisere til politikere. Statistikk ellers oppleves vanskelig tilgjengelig og vanskelig å tolke. I notatet går det frem at kommunene mener at en kobling av folkehelsearbeidet til planlegging gir forankring, retning og legitimitet til folkehelsearbeidet. 7 Figuren viser Andel kommuner som har utarbeidet oversikt over helsetilstand. Prosent (N=303). (Kilde: NIBR rapport 2012:13) I forhold til bruk av folkehelseoversikt i planarbeidet hadde 11 av 15 kommuner løftet frem folkehelse i planstrategiarbeidet ifølge en kartlegging gjort for Miljøverndepartementet 2013. (Kartlegging av status med regionale og kommunale planstrategier). Erfaringsfylker For å følge opp implementering av folkehelseloven har Helsedirektoratet initiert prosjekt «Erfaringsfylker», som har som hensikt å dokumentere praksis, utvikle metoder og verktøy og å spre eksempler. De tre fylkene er: • Østfold med tema helsekonsekvensutredning • Sør-Trøndelag med tema folkehelse i økonomi og virksomhetsplaner • Vestfold med tema oversiktsarbeid Hvert fylke følgeevalueres av et forskningsmiljø. Kunnskap og erfaringer fra prosjektet skal formidles på en nasjonal erfaringskonferanse i juni 2015. Illustrasjonen er fra Helsedirektoratets nye nettside Veiviser til lokalt folkehelsearbeid 8 1.3 PRAKTISK TILNÆRMING TIL PLANSTRATEGIARBEIDET OG FORHOLDET MELLOM PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FOLKEHELSELOVEN Torstein Kiil, sjefsarkitekt, regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune tar for seg noen sentrale spørsmål som kan stilles i forbindelse med ivaretagelse av befolkningens helse i planstrategi og kommuneplanarbeidet i kommunen. Han viser til sammenhengen mellom oversiktsarbeidet og folkehelseloven og kommuneplanprosessen etter plan og bygningsloven samt suksessfaktorer i planstrategiarbeidet og betydningen av medvirkning i planprosesser. Noen sentrale spørsmål kan stilles til arbeidet med folkehelse knyttet til planstrategien og kommuneplanen • • • • • • • Hvordan få et tema som folkehelse inn i planstrategien, i kommunale planer og budsjetter? Hvordan få utnyttet menneskelige og teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid effektivt og godt? Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid? Hvordan få frem et eierskap? Hvordan skape et felles bilde av utfordringen? Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og politikere – er det mulig? Fra planstrategi til handling. Jf. plan og bygningsloven § 10-1 skal kommunene utarbeide og vedta en planstrategi minst en gang hver valgperiode og senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Mer informasjon om kommunal planstrategi kan man finne i Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier. Veileder til kommunal planstrategi). Planstrategien er ikke en plan, men et verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet. Utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon skal drøftes. Det betyr at kommunen må ha en oversikt over utfordringene og ressursene lokalt for å kunne prioritere fremtidige planer og innsatsområder. Noen suksessfaktorer for å få til en god sammenheng mellom oversiktsarbeidet og planstrategien: • • • Politisk forankring. Rådmannen organiserer arbeidet ved å oppnevne tverrsektoriell arbeidsgruppe og gir mandat for arbeidet. Tverrfaglig/tverrsektorielt arbeid TAR TID. Det må gist aksept til at deltagere i et slikt arbeid får tid til å bli kjent med hverandre og hverandres arbeidsområder og utvikle en felles plattform. 9 Figuren viser sammenhengen mellom folkehelseloven, markert med grønt til venstre og den kommunale planprosessen i blått. Kilde: Kommunetorget.no Medvirkning fra organisasjoner og befolkning er et viktig element i planarbeidet Dette fordi det bidrar til å: • Skaper forståelse for at det er ulike interesser og fokus. • Forankrer planene hos dem som blir påvirket og fører til større oppslutning om gjennomføringen. • Gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag og letter den politiske beslutningsprosessen. • Organisasjoner og enkeltpersoner gjør fremragende folkehelsearbeid innenfor en rekke områder overfor barn og unge og eldre. Slikt frivillig arbeid vil vi bli enda mer avhengig av i fremtiden. • Innspill og forslag fra engasjerte grupper og enkeltpersoner skal man lytte til fordi det fremmer kreativitet i planleggingen, gjør planene bedre og bidrar til å redusere potensielle konflikter. For drøfting av plansaker kan kommunene benytte regionalt planforum som møtes hver 14. dag. Planportalen https://vfk.no/planportalen er en nettside med veiledning og informasjon om planer etter plan- og bygningsloven. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel ”Grovmasket” Kommunedelplaner ”Detaljert” Handlingsdel Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring Økonomiplan Figuren viser en oversikt over de ulike elementene i det kommunale plansystemet. (Kilde: Helse i plan Rapport, Helsedirektoratet 2007) 10 DAG 1 2. ERFARINGER OG KARTDATA 11 2.1 ERFARINGER FRA ANDEBU KOMMUNE MED BRUK AV KUNNSKAPSDOKUMENTET Grete Evensen Øvrum, rådgiver folkehelse og Hilde Hoff Håkonsen, politiker presenterer Andebus arbeid med et kunnskapsdokument; formålet med arbeidet, kilder til informasjon og hvordan dokumentet er brukt i forhold til kommunens politikkutforming og styrende dokumenter. Formålet med kunnskapsdokumentet Andebu utarbeidet et kunnskapsdokument i forkant av kommuneplan-prosessen som er revidert i 2013. Formålet med kunnskapsdokumentet er å sette fokus på samfunnsutvikling som fremmer folkehelse; trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold som forebygger ulike sykdommer, skade eller lidelse. Dokumentet er utarbeidet som et nødvendig grunnlag for at folkevalgte skal kunne definere mål, velge satsningsområder og foreta prioriteringer ved revisjon av kommuneplanen. Innfallsvinkelen til arbeidet med kunnskapsdokumentet var fylkeskommunenes veileder: «Helse i plan» Mål og strategier i kommuneplanen basert på faktakunnskap Overordnede mål og strategier i kommuneplanen utformes slik at de utnytter mulighetene og møter de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på sikker kunnskap. I kommunal virksomhet består beslutningstakerne av mange personer på ulike nivåer med ulik kunnskap og erfaring. Saksområdene er komplekse, og informasjonen som gis må være poengtert, pålitelig og beslutningsorientert. Kilder til informasjon i arbeidet med kunnskapsdokumentet I kunnskapsdokumentet er det samlet informasjon og opplysninger fra forskjellige kilder som vurderes å være viktige for utarbeidelse av overordnede kommunale planer. Det har vært et mål at den kunnskap som framkommer i dokumentet, skal være objektiv og sann. Dokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter og fylkeskommunen, kunnskap om kommunale tjenester, samt faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Hovedkilder til informasjon var: • SSB / KOSTRA (Statistikkbanken) • Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk • Skoleporten (Utdanningsdirektoratet) • Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold • NGU/ Arealis • Andebu kommune/virksomhetene 12 Erfaringer En erfaring var at det var utfordrende å få tak i lokal kunnskap og tall fra virksomhetene og få alle til å forstå nytten og betydningen av kunnskapsinnhentingen. I ettertid er forståelsen for dette betydelig bedret når virksomheten kan gjenkjenne egne opplysninger i styringsdokumenter. Det var nødvendig at arbeidet var sterkt forankret hos Rådmannens ledergruppe og arbeidsgruppen var tverrsektorielt sammensatt. Konklusjon Ved hjelp av kunnskapsdokumentet er det: • Identifisert viktige folkehelseutfordringer i Andebu, som skaper eller opprettholder sosiale og helsemessige muligheter og utfordringer for befolkningen. • Laget et utgangspunktet til planstrategien som er forprosjekt for samfunnsdelen og et nyttig grunnlagsdokument ved årlig rullering av økonomiplanen. • Laget en kunnskapsoversikt som gjør det mulig å rette innsatsen mot der virkningen kan ha størst effekt. Kunnskapsoversikt som styringsverktøy vil kreve en tverrsektoriell innsats og en sterk forankring administrativt og politisk. Andebu kommunes kommuneplan 13 2.2 «NORGE DIGITALT». HVILKE DATA FINNES I DAG OG HVILKE KAN VI FORVENTE Å HENTE UT I FREMTIDEN. Arvid Lillethun, fagdirektør ved Kartverket gir et innblikk i hvordan kart kan benyttes til å visualisere helserelatert informasjon og dermed sammenligne land eller regioner. Han gir et innblikk blant annet i hva som finnes i Kartverkets baser, hvordan kart kan visualisere informasjon og hvordan kommuner kan samle inn og kartfeste egne data. Anvendelse av kart i et globalt og nasjonalt perspektiv I det globale perspektivet blir kart blant annet benyttet for å vise ulikheter i levekår mellom ulike land, som for eksempel forekomst av barnedødelighet i Europa i kartfiguren til venstre. Kilde: GISCO -Erostat. Et norsk nettsted med internasjonal statistikk er Globalis. Nasjonalt er det samlet mye kartinformasjon hos Kartverket som kan finnes på geonorge. no Dataene er innsamlet fra en lang rekke offentlige instanser. Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan og byggesaksarbeid. Det beskrives i plan- og bygningslovens paragraf 21 og kart- og planforskriften og er en samling geografiske kvalitetsdata, såkalt offentlige autoritative data. Disse skal være valgt ut og tilrettelagt for å være et egnet kunnskapsgrunnlag for de mest vesentlige behovene som følger av plan- og bygningsloven. Illustrasjonen (Lillethun 2014) viser hvilke etater som informasjonen til det offentlige kartverket samles inn fra. Det er kommunene i samarbeid med staten som skal utarbeide et kartgrunnlag av denne typen. Nettstedet http://kartverket-dok.azurewebsites.net/datasett er under utvikling, men her vil det finnes en oversikt over en lang rekke temaer som er kartfestet, for eksempel aktsomhetskart for steinsprang, jordras, flom, radonforekomst og oversikt over anlegg som 14 kan gi storulykker eller er registret som «farlig-stoff» -anlegg og oversikt over kulturminner og statlige friluftsområder, verneområder, trafikkulykker osv. Anvendelsesmuligheter for geografiske informasjonssystemer (GIS), eksempler • Simulering av spredning av smitte ble gjort under utbruddet av legionella i Østfold. Pasienter med smitte og deres bevegelsesmønster ble kartlagt og informasjon om vindretning viste faresoner for smitte. «Hot spots» er en metode som brukes av politiet i Oslo for å kartfeste aktivitet i løpet av døgnet. I kommunenes arealplanleggingsarbeid og byggesaksbehandling er kartfestede data et viktig verktøy for å fremskaffe informasjoner raskt. For eksempel grense for strandsone, verneinteresser eller støysoner. Det finnes analysemuligheter til å sammenligne data mellom kommuner i en region, som for eksempel inngrep i strandsonen eller nedbygd landbruksareal. • • Muligheter for kommunene til kartfesting av egne data, veiledninger Det er store muligheter for kommunene til å registrere og få kartfestet informasjoner om de ser nytte av. I et folkehelseperspektiv kan nevnes kartlegging av turstier, kyststier, friluftsområder, badeplasser og parkeringsplasser til utfluktsmål, skiløyper, padleruter etc. Slik informasjon vil kunne inspirere til fysisk aktivitet og bruk av naturen. Kartlegging av universell utforming er det mange kommuner som har gjort i samarbeid med kartverket. Det er utarbeidet to veiledere «Universell utforming av friluftsområder» og «Universell utforming av byer og tettsteder» veilederne finnes på Kartverkets sider om universell utforming og tilgjengelighetskartlegging sammen med artikler, andre lenker og tips. Dette vil være nyttig for ansatte i kommunen, entreprenører og andre som arbeider med universell utforming. Det finnes en veileder «Produktinformasjon for nasjonal database for tur- og friluftsruter» som gir spesifikasjoner i forhold til metodikk ved kartleggingen. Kartverket er for tiden i gang med et større prosjekt i samarbeid med Den Norske Turistforening om kartlegging av friluftsområder i forbindelse med Friluftslivets år 2015 Konklusjon Kartet kan få frem, verdier, konflikter, muligheter og gi a-haopplevelser. Utforsk mulighetene og ta dem i bruk. Turen starter på kartet 2.3 15 www.friluftslivetslivetsaar.no REKREASJONSOMRÅDER OG ALLMENNINGERET KARTLEGGINGSPROSJEKT I VESTFOLDS BYER OG TETTSTEDER Lars Ove Gidske, rådgiver regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune informerer om et prosjekt hvor de har kartlagt rekreasjonsområder og allmenninger i byer og tettsteder i Vestfold. Formålet med prosjektet Målet med prosjektet er å bevisstgjøre aktørene på hvordan arealene benyttes for å bidra til god byutvikling og godt byliv. Hvorfor Fortetting i byer og tettsteder gjør at arealene der blir verdifulle og arealkonflikter mellom utbyggingsinteresser og rekreasjon kan oppstå. Viktige funksjoner for åpne plasser og arealer i byen er: • Utfoldelse • Rekreasjon • Lek • Naturopplevelse • Kulturopplevelse • Observere by- og samfunnsliv • Delta i by- og samfunnsliv Metodikk Metoden som ble brukt var kartfesting av arealene og registrering av planstatus og eierforhold. Fotografier er brukt for å dokumentere egenskaper og mulige funksjoner ved arealet. Resultat Over 2000 arealer i Vestfold er registret. Registreringene fra kartleggingsprosjektet vil bli publisert i 2015, og materialet blir tilgjengeliggjort for alle. Det vil kunne være et grunnlag for analyser og temakart i kommunen. 16 DAG 1 3. OVERSIKT OG SOSIALT MILJØ 17 3.1 «STATE OF THE ART» - OVERSIKTSARBEIDET INTERNASJONALT OG NASJONALT Hege Hofstad og Trond Vedeld, forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning(NIBR) forteller om sitt oppdrag med å evaluere Vestfold fylkes arbeid som erfaringsfylke og viser frem noen av de funnene de fant i gjennomgangen av litteratur om status for oversiktsarbeidet nasjonalt og internasjonalt Om oppdraget Helsedirektoratet har gitt NIBR i oppdrag å evaluere Vestfold fylkeskommunes arbeid som «Erfaringsfylke», i forbindelse med implementering av folkehelseloven. Oppdraget består av 3 deler: 1. Det skal utarbeides en kunnskapsoppsummering av nasjonalt og internasjonalt forskningsarbeid på området i en «oversikt over befolkningens helse». 2. NIBR skal fungere som en dialogpartner for Vestfold fylkeskommune i utviklingsprosjektet. 3. Det skal utarbeides en sluttrapport med lærdom fra prosjektet. Illustrasjonen er en «Ordsky» om hva som er nordmenns største drømmer for fremtiden Norske drømmer 2011 fra foredrag ved Marius Jensen Kunnskapsoppsummering relatert til 3 faser i folkehelsearbeidet Metoden som ble benyttet var gjennomgang av sentrale policy dokumenter internasjonalt med fokus på arbeider gjort i Canada, Storbritannia og Sverige og i noen utvalgte fylker og kommuner i Norge. 1. Innhenting og gjennomgåelse av relevant informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bruk av indikatorer vil gi mulighet til å måle utvikling over tid og grad av måloppnåelse i forhold til folkehelselovens grunnprinsipper. Eksempel på indikatorer som det er lite kunnskap og informasjon om og som trenger økt fokus, er: sosial ulikhet i helse, miljø, skader og ulykker. Området «governance» og styring inkludert sosial kapital har hatt lite fokus i Norge, men mer fokus internasjonalt. Stedfesting av informasjon gjennom GIS vil kunne gi oversikt om geografiske områder i kommunen skiller seg ut med opphoping av positive eller negative faktorer som kan påvirke helse og velferd. Dette er viktig med tanke på kobling til planarbeid. 18 Sosial ulikhet i helse er et tema i oversiktsarbeidet som har fått økt interesse både nasjonalt og internasjonalt, viktig utviklingsarbeid er gjort i USA, UK, EU, WHO så vel som i Norge. 2. Vurdering/analysering av informasjonen En viktig vurdering er i hvilken grad den innsamlede informasjonen fungerer overfor planleggere og beslutningstakere, og er den egnet til å gjøre prioriteringer? Hvor viktig er informasjonen? Hvorfor har situasjonen oppstått? Et viktig spørsmål er om resultatene fanger den lokale virkeligheten. Dersom evidensgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, er det en mulighet å bruke det som grunnlag for lokale drøftinger og diskusjoner på ulike arenaer for å balansere bildet. Canada har en portal; «Health planners toolkit» som et verktøy for helseplanleggere. 3. Identifisering av utfordringer og ressurser Krav til styringsressurser og kobling til utfordringsbildet er spesielt utfordrende i folkehelsearbeidet. Her ligger det utfordringer for det norske oversiktsarbeidet – både sentralt og lokalt. Det trengs kunnskap, verktøy og indikatorer for å forstå ressurssituasjonen, fremme samordning, nye partnerskap, nettverk, sosial kapital og følge endringer. «Governance for health» er på dagsorden, WHO har utviklet et «Toolkit for health governance». Konklusjoner og anbefalinger • • • Det finnes en god del verktøy til inspirasjon både nasjonalt og internasjonalt. (se referanseliste) Kunnskapsbehovet knyttet til valg av indikatorer, sosial ulikhet i helse, analyse og vurdering og styring er stort. Mer spesifikke verktøy og framgangsmåter er avhengig av videre utviklingsarbeid nasjonalt og lokalt. Det faktum at oversiktsarbeidet består av både: 1) Det løpende oversiktsarbeidet som er avhengig av nær kobling til løpende folkehelsearbeid, planlegging, osv. og 2) Det langsiktige oversiktsarbeidet som gir mulighet for sammenlikning over tid, gjør det ikke mindre komplisert, og verktøy/maler må tilpasses dette. Referanser WHO 2011 rapport og nettsider med verktøy og henvisning til arbeid i andre land http://www.who.int/social_determinants/tools/moretools/en/ WHO 2012 rapport – SD og “the urban dimension and the role of local government” http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/addressing-the-social-determinants-ofhealth-the-urban-dimension-and-the-role-of-local-government EU – EuroHealthNet – Sunne kommuner –http://www.healthinequalities.eu/HEALTHEQUITY/EN/tools/ Canada er langt framme i dette arbeidet – Best practice portal – analyse, strategier, veiledere http://cbpp-pcpe.phac-aspc.gc.ca/public-health-topics/social-determinants-of-health/ Canada har en portal kalt planner’s toolkit: http://www.health.gov.on.ca/transformation/providers/information/im_resources.html#module 1 WHO – smart governance for health and wellbeing: 19 http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/smart-governance-for-health-and-wellbeing-the-evidence Toolkit for health governance: http://www.euro.who.int/en/health-topics/Healthsystems/health-systems-governance/publications/2012/health-systems-performanceassessment.-a-tool-for-health-governance-in-the-21st-century 20 3.2 SOSIALT MILJØ MED UTGANGSPUNKT I SKOLEN HVA HAR VI AV DATA I ELEVUNDERSØKELSEN OG UNGDATA. HVORDAN KAN DETTE BRUKES I KOMMUNENS (OVERSIKTS)ARBEID? Eldar Dybvik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold gir en oversikt over hvilke kilder til data og informasjon om elever vi har i dag og hvordan disse kan brukes Informasjonskilder som er tilgjengelig. Informasjon om elevene og deres trivsel og velferd får vi gjennom: • Det regionale prosjektet «God Oppvekst». • Fylkesmannens tilsyn. • Elevundersøkelsene. • Ungdataundersøkelsen 2013 i Vestfold. God Oppvekst. God Oppvekst er et program for å få kommuner i Vestfold, fylkeskommunen, næringslivet og staten til å samarbeide bedre slik at barn og unge i Vestfold skal kunne: • Gjennomføre og bestå videregående opplæring. • Bli blant de beste i Norge til å lese. • Oppleve gode levekår. I 2014 har God oppvekst spesielt fokus på FNs barnekonvensjon Elevundersøkelsene Elevundersøkelsens formål er at elever kan si sin mening om læring og trivsel på skolen. Skolen kan invitere elever fra 5. trinn til og med Vg3 til å svare på spørsmålene i elevundersøkelsen. Den er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10. trinn og på Vg1 i høstsemesteret. Elevundersøkelsen finnes under fanen Verktøy på Utdanningsdirektoratets nettsider. Skolen kan ta ut fullstendige resultater for sin skole i Rapportportalen og andre kan ta ut resultater i Skoleporten. Det er mulig å sammenligne egne resultater med andre skoler, med kommuner, fylker og med nasjonalt nivå. Skoleporten har både en åpen og en pålogget del. Offentliggjøringen er underlagt strenge begrensninger, slik at hensynet til personvern er ivaretatt. Illustrasjonen er fra Vestfold fylkeskommunes hjemmeside i forbindelse med elevundersøkelsen ved Re videregående skole. 21 Ungdata Ungdataundersøkelsen som er gjennomført i alle kommuner i Vestfold gir informasjon til den enkelte kommune om deres elever i ungdoms- og videregående skole. Hovedfunnene er at de fleste ungdommene i Vestfold lever aktive og sunne liv, men mange, særlig unge jenter, opplever hverdagen som stressende. Det er samsvar mellom funnene i elevundersøkelsen og i ungdataundersøkelsen. Viktige problemstillinger i forhold til informasjonen som samles inn: Hvordan finne balansen mellom generelle tiltak versus spesielle. Hva fungerer for alle? Hva er spesielt for noen? Illustrasjonene er fra presentasjoner gjort av Telemarkforskning i forbindelse med Ung i Vestfold konferansen 2013. Tidlig innsats Tidlig innsats er et viktig innsatsområde både i forhold til å fange opp signaler tidlig og å følge opp. Hvordan bli enda bedre på å forebygge fremfor å reparere. Konklusjon Det mangler ikke lenger på mål, data, statistikk eller planer. Det er en reell fare for å drukne i data. Utfordringen er å bruke det vi har. Husk at barn og unge lever sitt liv som personer og aktører i eget liv og sosialt miljø, ikke som et tall i gjennomsnitt, statistikk og oversikter. 22 3.3 ET SAMFUNNSØKONOMISK PERSPEKTIV PÅ KOSTNADER VED SYKDOM OG ULYKKER OG BEREGNING AV GEVINSTER VED ENKELTE HELSEFREMMENDE TILTAK. Kjartan Sælensminde, seniorrådgiver i Helsedirektoratet baserer foredraget sitt på 2 nye rapporter som er under utarbeidelse i Helsedirektoratets regi: 1) «Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Velferdstap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer» og 2) «samfunnsøkonomiske beregninger av tiltak innen kosthold og fysisk aktivitet. – Oversikt og forslag til beregninger». Hvorfor gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Problembeskrivelse og vurdering av alvorlighetsgrad er en naturlig start, men før en begynner å vurdere tiltak, et det et poeng å få oversikt over «helheten». Det vil si å ta et par steg tilbake og spørre: Hvilket problem skal tiltak(ene) bidra til å redusere og hva er dermed målet med å iverksette tiltak? Problembeskrivelsen – sykdomsbyrden Hvordan er problembeskrivelsen i helsesektoren? Hvordan gir sykdom og skader kostnader i samfunnet. «Kostnader» og «tap» er to sider av samme sak. Til sammen kan disse 3 kostnads-postene til venstre i figuren kalles en sykdomsbyrde for samfunnet. Det samfunnsøkonomiske produksjonstapet består av tapte skatteinntekter. Ikke bruttolønn, ikke brutto verdi av det som ikke blir produsert, ikke brutto sykepenger og ikke brutto pensjons-utbetalinger! Helse og velferdstap er det som WHO vanligvis omtaler som sykdomsbyrde. DALY og QALY DALY = Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet. QALY = Kvalitetsjusterte leveår (QALY) 23 Det gjøres også beregninger av sykdomsbyrden (DALY) i Norge fordelt på risikofaktorer. QALY benyttes til å beregne effekt av et tiltak som for eksempel helseeffekter av fysisk aktivitet. Eksempel: Dersom en person er fysisk aktiv 30 minutter per dag er det beregnet at han/hun lever om lag 3 år lenger og får en redusert sykelighet gjennom livsløpet som tilsvarer omtrent 5 QALY-er. Samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking De samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge utgjør et sted mellom 8 og 80 milliarder kroner per år (2010-kroner). I det høyeste anslaget inngår røykernes velferdstap, med andre ord en økonomisk verdi på redusert livskvalitet på grunn av sykdom og tapte leveår. (ref. rapport 2010) Lysbildet illustrer grafisk hva som er QALY, kvalitetsjusterte leveår med blå strek, og hva som er tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet. (Fra Sælensmindes presentasjon 30.10.2014) Selv om samfunnskostnadene knyttet til røyking er store, er det ikke nødvendigvis slik at alle tiltak rettet mot røyking er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette spørsmålet er særlig relevant i en tid hvor andelen dagligrøykere stadig faller. Konklusjon: Samfunnsutfordringene endrer seg og effekten av tiltak som settes inn må evalueres og endringer av innsatsområder gjøres. Samfunnsøkonomiske beregninger kan bidra til kunnskap. Mer om samfunnsøkonomiske analyser fra Helsedirektoratet se her. 24 DAG 2 4. OPPSUMMERING OG REFLEKSJONER KOMMUNEHELSEPROFILER 25 4.1 OPPSUMMERING OG REFLEKSJONER Rune Kippersund oppsummerte dag 1 av seminaret basert på diskusjoner i salen og på de tilbakemeldingene som ble diskutert i grupper og satt opp på veggtavla. Fra seminardagene (Foto: Elin Olufsen) Viktig å vurdere • • • Oversikt med «magemål». Hva trenger politikerne? Påminnelse om hva vi har, blant annet Ungdata. Vi må «sloss» til oss den plassen folkehelse skal ha i planstrategi! • • • • Men mange sliter med nok ressurser = tid. Klarer vi selv å prioritere oversikt og plan høyt i folkehelsearbeidet vårt? Blir den prioriteringen akseptert? Kan vi få andre til å jobbe for oss? Hvordan samhandle godt mellom plan og folkehelse? Innleggene om KART gjorde inntrykk. Her finnes muligheter! • • • Hva inneholder «drømmekartet» for folkehelse? Hva skulle du gjerne vist på et kart? Er det noe som hindrer deg i å snakke med kartfolka hjemme? 26 Praktisk tilnærming handler blant annet om organisering • Har du fått ideer til å gjøre noe med organiseringen av oversiktsarbeidet i din kommune? Medvirkning Verdien av MEDVIRKNING er anerkjent, både som brukermedvirkning og i planprosesser. Og et av temaene som nevnes på veggavisa. • Har medvirkning noen plass i oversiktsarbeidet? • Har noen innspill til metoder i medvirkning som kan passe? Noen refleksjoner fra salen: God oversikt gir tydelig og spisset folkehelsearbeid. Planstrategien er en oversikt over alle planer i kommunen og prioriterer tema, men i denne sammenhengen skal folkehelse være en del av alle planer eller en egen plan? Hvordan få til å ivareta folkehelseperspektivet i planer, hjelper det å bruke sjekklister? Folkehelse er legitimert i plan gjennom PBL, men er det forstått godt nok? Innlegget om kart gjorde inntrykk, her er mange muligheter, for eksempel blir levekårsdata godt visualisert. Kartpresentasjonen – god mulighet til å presentere ulike faktorer på oversiktlig måte. Samfunnsøkonomi – interessant å få mer kompetanse/innsikt i beregninger. Muligheter med bruk av kart/ kartdata. Gis – ubrukt ressurs. Gjort mye bra i Andebu det bør dras veksler på. Fortsatt mye som gjenstår for å få til gode tverrsektorielle/tverrfaglige samarbeidsformer i kommunen. Kartlegging av rekreasjonsarealer. Tips iht. tverrsektorielt arbeid; Dialog gjennom kompetanse-bygging. Kommunal planstrategi – rollen til folkehelsa er sentral →jeg må melde meg til plangruppa. Bruk av kart. Ikke dropp involvering og tverrfaglig samarbeid selv med dårlig tid. Veggtavla. Utdrag av teksten på lappene til venstre. Fullstendig liste finnes i vedlegg kapittel 6.3 (Foto: Anne Sofie Lauritsen) 27 4.2 FOLKEHELSEPROFILER OG STATISTIKKBANKER, DATAKILDER FRA FOLKEHELSEINSTITUTTET TIL BRUK I OVERSIKTSARBEIDET Nora Heyerdahl, avdeling for helsestatistikk, Folkehelseinstituttet (FHI) viser til Folkehelseinstituttets ansvar gjennom folkehelseloven til å bidra med statistikk og oversikter til bruk i kommunenes folkehelsearbeid. Hun gir en oversikt over de statistikkbankene FHI administrerer og råd om hvordan materialet bør vurderes og hvordan man tenker å utvikle folkehelseprofilene i fremtiden. Lov om folkehelsearbeid Lov om folkehelsearbeid § 5 gir folkehelseinstituttet som statlig myndighet et særskilt ansvar for å bistå kommunene med opplysninger slik at de kan få den nødvendige oversikten over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker denne. Datagrunnlag fra Folkehelseinstituttet. FHI administrerer sentrale registre som folkehelseprofilene og statistikkbanker samt tematiske faktaark knyttet til Norgeshelsa. Det er 2 statistikkbanker: 1) Kommunehelsa som er tilpasset kommunenivået. Den oppdateres en gang per år og er kilde til kommunenes folkehelseprofiler og en kan sette sammen egne statistikker her. 2) Norgeshelsa er tilpasset lands- og fylkesnivået, den oppdateres fortløpende og er kilde til fylkeshelseprofilene. Folkehelseprofilene utarbeides for alle kommuner og fylkeskommuner og oppdateres årlig. Temaområdene og indikatorene er valgt ut ifra forebyggingspotensialet. Eksempel på presentasjon av statistikken Statistikkene finnes på www.fhi.no Fra venstre folkehelseprofilene, kommunehelsa statistikkbank og faktaark A til Å. Det finnes veiledning og hjelp til å bruke Folkehelseprofilene og statistikkbankene på FHIs hjemmesider. 28 Vurdering av tallene i folkehelseprofilene Kommunebarometeret Kommunebarometeret fremstiller grafisk kommunens utfordringer, og ressurser i folkehelseprofilene viser med grønne og røde prikker hvilke områder kommunen ligger over eller under landsgjennomsnittet. Noen spørsmål en bør stille seg i tolkningen av tallene: • • • • • • Lyser det noen varsellamper i folkehelseprofilen? Grønne prikker kan også innebære en folkehelseutfordring. Peker relaterte indikatorer i samme retning? Hvordan har utviklingen vært over tid? Gjelder det alle grupper av befolkningen? I statistikkbanken finnes tall for ulike aldersgrupper og kjønn. Mest statistikk i folkehelseprofilene er knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Sykdomsmønsteret i kommunen kan indirekte gi informasjon om befolkningens levevaner, miljø og levekår. Kommunene etterspør informasjon om miljø og levevaner. Folkehelseprofilene er i kontinuerlig utvikling. Statistikkgrunnlaget fra folkehelseprofilene er også grunnlaget for informasjonen i Helsedirektoratets nye nettsted Folkehelsekommune - veivisere i lokalt folkehelsearbeid. Nye datakilder/indikatorer På sikt er det ønskelig å få med data fra Ungdata-undersøkelsene, skade og ulykkestall, data fra fylkeshelseundersøkelser, helsestasjonsdata, tall fra tannhelsetjenesten og vernepliktsverket samt indikatorer i forhold til sosial ulikhet i helse. Figuren viser et utdrag av folkehelsebarometeret for Tønsberg kommune. Grønne verdier betyr «bedre enn», røde «dårligere enn» og gule «ikke forskjellige verdier fra landsgjennomsnittet» (folkehelseprofilene) 29 DAG 2 5. ARBEID I GRUPPER REFERAT FRA GRUPPENE 30 5.1 ARBEID I GRUPPER Hensikten med arbeidet i grupper var å gi innspill til arbeidet med å lage mal for oversiktsarbeidet, det vil si beskrivelse av hvordan oversiktsarbeidet kan løses i kommunene. Deltakerne kunne velge enten å være med i en tematisk gruppe; Skader og ulykker, fysisk miljø og sosialt miljø, eller i en gruppe som belyser oversiktsarbeidet utfra et planleggerperspektiv. Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) b) c) d) e) f) Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Helsedirektoratet har laget en veileder om arbeid med oversikt over folkehelsen. I veilederen pekes det på en rekke aktuelle undertemaer og mulige kilder til å belyse hovedtemaene. Gruppearbeidet er lagt opp slik at det vil gi innspill til hvilke temaer som er særlig relevante og interessante og belyse hvordan data kan presenteres. Det er fokusert på temaene c) og d) i denne omgangen. Gruppeoppgavene finnes i kapittel 6.4 vedlegg 4. Oppgavene ble sendt ut til de påmeldte deltagerne på forhånd som ble bedt om å forberede seg. Referat fra de enkelte gruppearbeidene følger i kapittel 5.2.1 til 5.2.5 31 5.2 REFERAT FRA GRUPPENE 5.2.1 GRUPPE A TEMA SKADER OG ULYKKER Deltagere: Sylvi Solheim, Ole Grejs, Anne Sofie Lauritsen, Irmelin Skjold Gruppa valgte tema «hoftebrudd» Hvilke tema er viktig/egnet for å belyse området? • Hvor – hvorfor – hvem (vi har tall på kvinner/menn og alder). • Sosial ulikhet i helse blant eldre og hoftebrudd? • Hvorfor er det forskjeller mellom Vestfoldkommunene? • Vi vet at de fleste fall skjer i hjemmet, men finner ikke statistikk på hvor skaden skjer. • Vi fant ingen ting om konsekvens for den enkelte (overlevelse, grad av funksjonsnedsettelse). • Hva kjennetegner de som ikke faller. Funn • Vi fant: antall per 1000 per kommune i toårsperioder (FHI). • Skadeforebyggende forum har mer detaljert informasjon med kommentar. Kilder til informasjon I den enkelte kommune: begynne med litteratursøk. Hvordan skaffe nyttig lokal informasjon? Det er nødvendig å skaffe kvalitative data. Involvere frivillige i datainnsamlingen. 5.2.2 GRUPPE B TEMA FYSISK MILJØ Deltagere: Kjersti Aase Norgård, Beate Lassen, Mari Espetvedt, Anne Kavlie Borge Egaas, Eva Rizi, Beate Apall Olsen, Trond Vedeld. Gruppa valgte tema «støy i Holmestrand» Kilder til informasjon • To kart: Nåtidssituasjon og situasjon om 15–20 år. Støyproblem = mer enn 55dB. • Sammenlikner ikke med andre kommuner, men kan se på fylke og nasjonale data for økt forståelse • Fylke: 31 prosent av innbyggere utsatt for støy fra veitrafikk (landsgj.snitt 25 prosent), 1 prosent fra jernbane (kilde Norgeshelsa). • Vestfold tredje høyest i landet (Oslo og Østfold har mer). Hva forteller informasjonen • Rød sone= over 65dB, skal ikke bygge her. • (nasjonale retningslinjer for støy). • Gul sone= kan bygge med tiltak for å komme under 55dB. • Holmestrand kommune må være oppmerksomme på støyproblemer for befolkningen. • Det er områder hvor det ikke bør bygges boliger eller andre støyfølsomme bygg (skole, barnehage, omsorgsbygg). 32 Hvilken relevans har informasjonen for folkehelsearbeidet. Mulige helsekonsekvenser for befolkningen (direkte): • Stress og konsentrasjonsvansker • Søvnproblemer • Psykisk uhelse (noen eksempler er angst og depresjon) • Hjerte og karsykdommer • Bomiljø/nærmiljø (trivsel) Kan også reflektere andre miljørelaterte problemer som for eksempel luftforurensing, trafikkbelastning (skader, ulykker, begrenser tilgang til rekreasjonsområder). Hva sier dataene om sosial ulikhet i helse • Støyutsatte områder kan være en indikator på områder med opphoping av grupper med lavere sosioøkonomiske status. • Nyttig som en indikator, men belyser ikke direkte sosial ulikhet i helse. Mer for kartlegging og bruk i planarbeid. • Mulig med kortsiktig vinning på tiltak (støyskjerming), og må brukes i langsiktig planlegging. Mangler ved dataene • Kommunehelsa: andel utsatt for støy fra vei, jernbane, luftfart på kommunenivå. • Støykartlegging fra industriområder, bygg- og anlegg (langtidsprosjekter). • Kobling mot sosioøkonomiske data. • Kartlegging av gode områder/stille områder som må bevares (bolig, rekreasjon og lignende). Involvering av flere faginstanser kreves for forståelse og tolking av dataene • Miljørettet helsevern og kommuneoverlegen • Kartfolka (teknisk og plan) • Planleggere • Veimyndighet i kommunen, fylke, staten (støyberegninger, fartsmålinger, trafikktellinger). • Medvirkning: Politikere og innbyggere 5.2.3 GRUPPE C 1 TEMA SOSIALT MILJØ Deltagere: Sara, Inger Marie, Tine, Linn-Christin, Ellen, Gry. Gruppa valgte tema «sosial støtte» fra listen og brukte Stokke kommune som eksempel. Definisjon: god sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, at en blir verdsatt og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. • Følelsesmessig støtte (familie, venner – empati, omsorg, kjærlighet, tillit) • Bekreftende støtte – ros tilbakemeldinger • Informerende støtte – rådgivning • Instrumentell – støtte Kilder som ble brukt for å finne informasjon SSB sosiale forhold og kriminalitetlevekår sosial kontakt – levekårsundersøkelsen Faktaark – folkehelseinstituttet. NB! Finnes ikke på kommunenivå, kun på landsnivå. Ungdata Stokke 2013 – ungdomsskolen. 33 Hovedfunn for Stokke kommune • Fant bare nøkkeltall. • Må tilbake til statistikkbanken – men igjen da er det bare regionalt, lokalt. Men dette kan være nyttige indikatorer som kan brukes videre i kommunale kartlegginger. • Faktaark – Folkehelseinstituttet – nyttig. • Fylkeshelseundersøkelsen er velkommen da den belyser noen av disse indikatorene på sosial støtte Hva lærte vi • Mangler god statistikk på kommunenivå. • Vanskelig å finne frem i tabeller, statistikk. • Behov for mer informasjon – hvordan går man frem for å finne statistikk. Hvordan sammenligner man statistikk med for eksempel andre kommuner? • Tilgjengelig statistikk blir et hinder i oversiktarbeidet, da du blir ledet inn på spesifikke områder • Obs! Det du til slutt fant – svarer det på spørsmålet du startet med? Sier det vi fant noe om sosial ulikhet i helse? • Hvem opplever oftere god sosial støtte – ofte de med høyere sosioøkonomiske kår. • Viktig for blant annet reguleringsplaner i utbygging av nye boliger, prisnivå og så videre. • Rimelige og dyre boliger i ulike størrelser, for spesielle grupper, familieboliger, uteområder rundt boliger boligområder. • Arbeidsplasser – hvilken kompetanse kreves – hva legger vi opp til av arbeidsplasser og hva slags ressurser har vi i kommunen. For eksempel andel med høyere utdanning. • Retningslinjer og prioriteringer i boligbygging må inn i kommunens arealplan – verne om kommunens prioriteringer, sosial ulikhet i helse. 5.2.4 GRUPPE C 2 TEMA SOSIALT MILJØ Deltagere: Anne Slåtten, Vibeke Aspevoll, Anni Skipstein, Østfold fylkeskommune Gruppa valgte tema C19; omfang av sosiale møteplasser, lekeplasser og lignende og C16 omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet. Valgt kommune: Svelvik Kilder Vi fant ingen kilder til informasjon på kommunenivå på dette. Ønsker kilder/kartdata i forhold til • Lekeplasser • Allmenninger • Friluftsområder, derunder tilgang til badeplasser Hvem i kommunene kan involveres i videre arbeid med forståelse og tolkning: • Kartkompetanse • Samfunnsplanlegger • Frivilligheten 34 Oppgave C16 – omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet Kilde: SSB https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere 120 100 80 0 Hele landet 60 06 Buskerud 40 07 Vestfold 20 0711 Svelvik 0 Hva forteller materialet Kriminalitet forteller mye om opplevd trygghet blant befolkningen Belyser statistikken sosial ulikhet Sier lite om sosial ulikhet Mangler ved statistikkmaterialet Det mangler mye statistikk på sosiale nettverk, sosial støtte, sosiale møteplasser. Er det mulig å samle dette i en god oversikt? Hvem bør bidra i tolking og analysering av dataene? Tallene bør diskuteres/gjennomgås med lokalt politikontor. 5.2.5 GRUPPE D TEMA PLANLEGGING Deltagere: Trond Myrèn, Anne Therese Anvik, Nora Heyerdahl, Elisabeth Vestbakke Haugen, Tor Reierth, Helge Etnestad, Rune Kippersund, Hege Hofstad, NIBR Generelle tema Et oversiktsbilde der man følger etablerte, pålitelige indikatorer over tid. Knekkpunktene får oppmerksomhet! Snorklipping, hendelser: Data som kan knyttes til ting kommunen gjør for å løse en utfordring, snu en utvikling. • Let etter tallene som knuser myter! • Eksempel: Se på muligheter i blant annet KOSTRA (Horten: Kostragruppe). K13 Geografi: Data nedbrutt på geografiske soner – som grunnlag for å prioritere innsats. • Avvise stigmatiseringsspøkelset som argument for å droppe geografisk nedbryting, men bruk statistikken ordentlig! • Data er oppklarende og kan forklare/nyansere. • Påvirke blant annet kommunale investeringer, skole, barnehage, idrettsanlegg. 35 Viktig tema: bolig • Boligpolitikk er et folkehelsetema som treffer den kommunalpolitiske nerve. – Mye data som kan relateres til utformingen av bolig- og arealpolitikk. Erfaring fra Asker kommune – Hva slags ansvar tar kommunen for utviklingen av boligtilbudet? Statistikk påvirket kommunens engasjement i boligpolitikken; ønsket omfang av type boliger, bruk av kommunale eiendommer. Viktig perspektiv: Virkning på kommuneøkonomi over tid. 36 6. VEDLEGG 6.1 Deltagere 6.2 Invitasjon 6.3 Veggavis 6.4 Gruppeoppgaver 37 6.1 VEDLEGG 1 DELTAGERLISTE SEMINAR ÅSGÅRDSTRAND 30.–31. OKTOBER 2014 (Listen viser totalt antall deltagere for begge dager) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. Etternavn Fornavn Tittel Organisasjon/virksomhet Aadne Almhjell Anvik Apall-Olsen Aspevoll Berg Kullander Dinga Egaas, KavlieBorge Espetvedt Gidske Grimsland Hagen Haugen Vestbakke Heyerdahl Hofstad Hoff Håkonsen Horten Hovden Hyllseth Høiseth Kiil Kippersund Kjær Lassen Lauritsen Lid Lilletun Luberth Mathisen Myrèn Norgård Aase Olsen Orten Paulssen Reierth Rizi Skei Skipstein Skjold Slåtten Solberg Solheim Stang Sælensminde Thomassen Grejs Torgersen Vedeld Ørbæk Østbye Øvrum Unni Eva Anne Therese Beate Vibeke Monika Unn Anne Rådgiver Rådgiver Arealplanlegger Rådgiver Folkehelsekoordinator Miljørettet helsevern konsulent Virksomhetsleder Ass. Kommuneoverlege Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Larvik kommune Andebu kommune Svelvik kommune Interkommunalt miljørettet helsevern Sande kommune Holmestrand kommune Mari N. Lars Ove Kirsti Susanne Elisabeth Nora Hege Hilde Anne Synnøve Sara Grethe Rune Torstein Rune Lars Petter Beathe Anne Sofie Stian Arvid Tine Carl Erik Tron Kjersti Lisbeth Mari Ellen Tor Eva Sigmund Anni Irmelin Anne Inger Marie Sylvi Ingun Kjartan Ole Linn-Christin Trond Trine Tine Grete Evensen Rådgiver Rådgiver Avdelingsleder PhD-stipendiat Seniorrådgiver Seniorrådgiver Forsker Politiker Samfunnsplanlegger Folkehelseanalytiker Folkehelsekoordinator Ordfører Sjefsarkitekt Folkehelsesjef Assisterende rådmann Rådgiver Folkehelsekoordinator Forsker Fagdirektør Seksjonsleder Rådgiver Kommuneplanlegger Rådgiver Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator Seniorrådgiver Planrådgiver Miljørettet helsevernkonsulent Kommuneoverlege Folkehelseanalytiker Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator Fysioterapeut Instituttleder Seniorrådgiver Folkehelsekoordinator Rådgiver folkehelse Forsker Kommunalsjef Kultur og oppvekstkonsulent Rådgiver folkehelse Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Interkommunalt miljørettet helsevern Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Folkehelseinstituttet NIBR Andebu kommune Svelvik kommune Østfold Fylkeskommune Hof kommune Larvik kommune Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Sandefjord kommune Sandefjord kommune Sande kommune NIBR Statens kartverk Sandefjord kommune Larvik kommune Sandefjord kommune Telemark fylkeskommune Tjøme kommune Holmestrand kommune Helsedirektoratet Sande kommune Interkommunalt miljørettet helsevern Tønsberg kommune Østfold fylkeskommune Nøtterøy kommune Vestfold fylkeskommune Stokke kommune Tønsberg kommune Høgskolen i Buskerud og Vestfold Helsedirektoratet Re kommune Tønsberg kommune NIBR Lardal kommune Lardal kommune Andebu kommune 38 6.2 VEDLEGG 2 INVITASJON 39 40 41 6.3 VEDLEGG 3 VEGGAVISA Gjengivelse av lappene på veggavisa. Oppgave; Hva har du festet deg ved fra dagens innhold (torsdag 30.10). Kartpresentasjonen – god mulighet for å presentere ulike faktorer på oversiktlig måte Samfunnsøkonomi – interessant å få mer kompetanse/innsikt i beregninger Muligheter med bruk av kart/kartdata Gis – ubrukt ressurs Gjort mye bra i Andebu det bør dras veksler på Fortsatt mye som gjenstår for å få til gode tverrsektorielle/tverrfaglige samarbeidsformer i kommunen Kartlegging av rekreasjonsarealer Tips i forhold til tverrsektorielt arbeid; Dialog gjennom kompetansebygging Kommunal planstrategi – rollen til folkehelsa er sentral →jeg må melde meg til plangruppa Bruk av kart Ansvarlig gjøre alle til å bidra med data til oversiktsdokumentet Tilpasse oversiktsdokumentet etter målgruppen – enkle, oversiktlige dokumenter som kan brukes, kart Ikke dropp involvering og tverrfaglig samarbeid selv med dårlig tid Bra tips at det er mulig å få mye mer data ut av elevundersøkelsen Finne riktig person i kommunen Samfunnsøkonomisk analyse – inspirasjon til å ta med i oversiktsarbeidet på sikt Inspirasjon til å lære mer om planprosessene. Folkehelsekoordinator må «kreve» plass i arbeidet med planer Høre hva politikerne trenger Oversikt med magemål Sosial ulikhet, – hvordan måle dette på annen måte enn inntekt Er synkronisering av nasjonale, regionale og kommunale oversikter et tema eller en idé som er verdt å drøfte Hvordan oversiktsarbeidet kan brukes i planstrategiarbeidet Kartfesting av data og muligheter Kost/nytte aspektet ved forebyggende tiltak Driverne av positiv samfunnsutvikling Interaktivt kunnskapsdokument Bruk av kart for formidling Ledelsesforankring/eieforhold → hvordan får vi det til Kan kommuneplanlegging og robuste sentrum styrke folkehelse? Fra planstrategi til handling →Tett→ Trygt→ Trivelig Hva er god brukerhelse – det gode liv – for folk. Møteplasser for alle aldersgrupper →kan dette fremme samspill og folkehelse 42 6.4 VEDLEGG 4 GRUPPEOPPGAVER Folkehelse i planstrategi Seminar i Åsgårdstrand 30. – 31. oktober Arrangør: Vestfold fylkeskommune i samarbeid med Helsedirektoratet Arbeidsoppgaver til gruppene 31. oktober 2014 Grupper: Skader- og ulykker Fysisk miljø Sosialt miljø Planleggere Innhold Hensikt med gruppearbeidet: ............................................................................................... 44 Arbeidsoppgave for gruppe «Skader og ulykker»................................................................. 45 Arbeidsoppgave for gruppe «Fysisk miljø» .......................................................................... 46 Arbeidsoppgave for gruppe «Sosialt miljø» .......................................................................... 47 Arbeidsoppgave for gruppe «Planleggere» .......................................................................... 48 Tema: Skader og ulykker generelt, hoftebrudd. Eksempel: Sande kommune................. 499 Eksempel på løsning av oppgave ........................................................................................ 50 Tabeller over undertemaer ................................................................................................... 51 43 Hensikt med gruppearbeidet: Hensikten med arbeidet i grupper er å gi innspill til arbeidet med å lage mal for oversiktsarbeidet, det vil si gi en beskrivelse av hvordan oversiktsarbeidet kan løses i kommunene. Deltakerne kan velge enten å være med i en tematisk gruppe; Skader og ulykker, fysisk miljø og sosialt miljø, eller i en gruppe som belyser oversiktsarbeidet utfra planleggerperspektiv. Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: g) h) i) j) k) l) Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Helsedirektoratet har laget en veileder om arbeid med oversikt over folkehelsen. I veilederen pekes det på en rekke aktuelle undertemaer og mulige kilder til å belyse hovedtemaene. Gruppearbeidet er lagt opp slik at det vil gi innspill til hvilke temaer som er særlig relevante og interessante og belyse hvordan data kan presenteres. Det forutsettes at deltakerne har forberedt seg noe til arbeidet i gruppene på forhånd. For eksempel ved å gjøre seg litt kjent med aktuell statistikk. 44 Arbeidsoppgave for gruppe «Skader og ulykker» ORDSTYRER OG SEKRETÆR Gruppa skal ha en ordstyrer og sekretær. Disse er valgt ut på forhånd. Ordstyrer passer på at alle kommer til ordre og disponerer tiden utfra de oppgaver gruppa velger å svare på. Sekretær skal legge til rette for presentasjonen i plenum, samt ha ansvar for den skriftlige dokumentasjonen som gruppa gir fra seg. PRESENTASJON I PLENUM Gruppa får 7 minutt til presentasjon i plenum. Presentasjonen kan være en enkel powerpointpresentasjon eller på flippover. Det er ønskelig at notater fra gruppearbeidet er tilgjengelig elektronisk. PROBLEMSTILLING Gruppen skal gi en vurdering av: • • • Hvilke data er særlig viktig/ egnet for å belyse området «Skader og ulykker» Hvordan er det hensiktsmessig å presentere dataene (statistikk, kart e.a.) Hva er mest hensiktsmessig å presentere på kommunenivå og hva bør presenteres på fylkesnivå. ARBEIDSMÅTE I tabellen bakerst i oppgaveheftet er det plukket ut noen temaer som belyser området «skader og ulykker». Det er også forslag til datakilder. Gruppen velger et eller flere undertema (avhengig av tid) og vurderer hvordan dette skal presenteres i et oversiktsdokument. 1) Velg et undertema dere vil arbeide med og velg kommune dere vil relatere arbeidet til. 2) Finn frem til kilder og last ned aktuell statistikk. Finn frem til tabeller, grafer, diagrammer og kart (eventuelt lag egne basert på tall funnet) for å presentere statistikken. Dere kan vurdere om dere vil sammenligne med andre kommuner, fylket og landet i sin helhet. 3) Diskuter hva materialet forteller. a. Hva forteller materialet om, og på hvilken måte er det relevant for folkehelsearbeid? b. Er statistikken nyttig med hensyn til å belyse utjevning av sosial ulikhet i helse? c. Er det noe statistikk dere synes mangler, og har dere i tilfelle forslag til hvordan det er mulig å få tak i dette? 4) Det vil være viktig å forstå og tolke tallene som blir presentert i oversiktsdokumentet. Hvem i kommunene kan involveres i videre arbeid med forståelse og tolkning av tallene? Ekstraoppgave: Gå gjennom tabellen med oversikt over aktuelle undertemaer til tema Skader og ulykker. - Er det tema som mangler i oversiktstabellen? - Har dere forslag til datakilder for å belyse temaet? 45 Arbeidsoppgave for gruppe «F ysisk miljø» ORDSTYRER OG SEKRETÆR Gruppa skal ha en ordstyrer og sekretær. Disse er valgt ut på forhånd. Ordstyrer passer på at alle kommer til ordre og disponerer tiden utfra de oppgaver gruppa velger å svare på. Sekretær skal legge til rette for presentasjonen i plenum, samt ha ansvar for den skriftlige dokumentasjonen som gruppa gir fra seg. PRESENTASJON I PLENUM Gruppa får 7 minutt til presentasjon i plenum. Presentasjonen kan være en enkel powerpointpresentasjon eller på flippover. Det er ønskelig at notater fra gruppearbeidet er tilgjengelig elektronisk. PROBLEMSTILLING Gruppen skal gi en vurdering av: • • • Hvilke data er særlig viktig/ egnet for å belyse området «fysisk miljø» Hvordan er det hensiktsmessig å presentere dataene (statistikk, kart e.a.) Hva er mest hensiktsmessig å presentere på kommunenivå og hva bør presenteres på fylkesnivå. ARBEIDSMÅTE I tabellen bakerst i oppgaveheftet er det plukket ut noen temaer som belyser området «fysisk miljø». Det er også forslag til datakilder. Gruppen velger et eller flere undertema (avhengig av tid) og vurderer hvordan dette skal presenteres i et oversiktsdokument. 1) Velg et undertema dere vil arbeide med og velg kommune dere vil relatere arbeidet til. 2) Finn frem til kilder og last ned aktuell statistikk. Finn frem til tabeller, grafer, diagrammer og kart (eventuelt lag egne basert på tall funnet) for å presentere statistikken. Dere kan vurdere om dere vil sammenligne med andre kommuner, fylket og landet i sin helhet. 3) Diskuter hva materialet forteller. a. Hva forteller materialet om, og på hvilken måte er det relevant for folkehelsearbeid? b. Er statistikken nyttig med hensyn til å belyse utjevning av sosial ulikhet i helse? c. Er det noe statistikk dere synes mangler, og har dere i tilfelle forslag til hvordan det er mulig å få tak i dette? 4) Det vil være viktig å forstå og tolke tallene som blir presentert i oversiktsdokumentet. Hvem i kommunene kan involveres i videre arbeid med forståelse og tolkning av tallene? Ekstraoppgave: Gå gjennom tabellen med oversikt over aktuelle undertemaer til tema Fysisk miljø. - Er det tema som mangler i oversiktstabellen? - Har dere forslag til datakilder for å belyse temaet? 46 Arbeidsoppgave for gruppe sosialt miljø ORDSTYRER OG SEKRETÆR Gruppa skal ha en ordstyrer og sekretær. Disse er valgt ut på forhånd. Ordstyrer passer på at alle kommer til ordre og disponerer tiden utfra de oppgaver gruppa velger å svare på. Sekretær skal legge til rette for presentasjonen i plenum, samt ha ansvar for den skriftlige dokumentasjonen som gruppa gir fra seg. PRESENTASJON I PLENUM Gruppa får 7 minutt til presentasjon i plenum. Presentasjonen kan være en enkel powerpointpresentasjon eller på flippover. Det er ønskelig at notater fra gruppearbeidet er tilgjengelig elektronisk. PROBLEMSTILLING Gruppen skal gi en vurdering av: • • • Hvilke data er særlig viktig/ egnet for å belyse området «sosialt miljø» Hvordan er det hensiktsmessig å presentere dataene (statistikk, kart e.a.) Hva er mest hensiktsmessig å presentere på kommunenivå og hva bør presenteres på fylkesnivå. ARBEIDSMÅTE I tabellen bakerst i oppgaveheftet er det plukket ut noen temaer som belyser området «sosialt miljø». Det er også forslag til datakilder. Gruppen velger et eller flere undertema (avhengig av tid) og vurderer hvordan dette skal presenteres i et oversiktsdokument. 1) Velg et undertema dere vil arbeide med og velg kommune dere vil relatere arbeidet til. 2) Finn frem til kilder og last ned aktuell statistikk. Finn frem til tabeller, grafer, diagrammer og kart (eventuelt lag egne basert på tall funnet) for å presentere statistikken. Dere kan vurdere om dere vil sammenligne med andre kommuner, fylket og landet i sin helhet. 3) Diskuter hva materialet forteller. a. Hva forteller materialet om, og på hvilken måte er det relevant for folkehelsearbeid? b. Er statistikken nyttig med hensyn til å belyse utjevning av sosial ulikhet i helse? c. Er det noe statistikk dere synes mangler, og har dere i tilfelle forslag til hvordan det er mulig å få tak i dette? 4) Det vil være viktig å forstå og tolke tallene som blir presentert i oversiktsdokumentet. Hvem i kommunene kan involveres i videre arbeid med forståelse og tolkning av tallene? Ekstraoppgave: Gå gjennom tabellen med oversikt over aktuelle undertemaer til tema sosialt miljø. - Er det tema som mangler i oversiktstabellen? - Har dere forslag til datakilder for å belyse temaet? 47 Arbeidsoppgave for gruppe «Planleggere» Løs en eller flere av disse oppgavene: 1. «Varme data». Ut fra deres erfaring med planlegging: Beskriv kjennetegn ved data (uansett fagområde) som setter preg på planleggingsprosessen og utformingen av planer. - Hvilke egenskaper har data som viser seg å få mer betydning enn andre? - Hvorfor tror dere at disse dataene fikk betydning? - Er det fagtradisjoner, historiske eller andre forhold i lokalsamfunnet som virker inn? Beskriv disse! 2. Virksomme folkehelsedata. Ut fra deres erfaring med planlegging: Har dere eksempler på hva dere tenker på som typiske folkehelsedata som har hatt betydelig innvirkning på planleggingsprosesser? Beskriv både data og hvordan de virket inn på planleggingsprosessen og resultatet. - Finn gjerne fram konkrete eksempler fra plandokument som ligger på nettet. Diskuter og kommenter hvorfor disse dataene fikk betydelig innvirkning. o Var det forhold i planprosessen som hadde betydning, i tillegg til dataene i seg selv? o Var det måter å presentere dataene på som hadde betydning? 3. Viktige temaer Gå gjennom listen over aktuelle undertemaer for henholdsvis fysisk miljø, sosial miljø og skader og ulykker. Ut fra deres erfaring med planlegging: Hvilke av disse temaene mener dere er særlig viktig å bringe inn i planleggingsprosesser? Gi korte begrunnelser. 4. Årsak og konsekvens Lov om folkehelsearbeid og forskrift om oversikt over folkehelseloven sier at kommunene og fylkeskommunen skal gi faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser knyttet til de ulike temaene. En vurdering av årsaker innebærer å ta stilling til hvorfor en situasjon har oppstått. En vurdering av konsekvenser innebærer å ta stilling til hvor stor betydning en utfordring har for folkehelsen. Årsaks- og konsekvensvurderinger vil kunne lede fram til aktuelle tiltak. Årsaks- og konsekvensvurderinger er sentrale i planleggeres arbeid. Ut fra deres erfaring med planlegging: kom med forslag til hvordan årsaks- og konsekvensvurderinger kan innarbeides i oversiktsdokumentet. Ta gjerne utgangspunkt i oppsettet nedenfor. 48 Tema: Skader og ulykker generelt, hoftebrudd. Eksempel: Sande kommune. Status … antall sykehusinnleggelser på grunn av skader og ulykker Totalt 20 hoftebrudd, 4 menn og 16 kvinner Aldersfordeling: 60-70 år: 1/ 70-80 år: 2/80-85 år: 4/85-90 år: 4/ 90 år +: 9 5 hoftebrudd ute, 15 inne. 3 av 15 innendørs hoftebrudd skjedde i institusjon Mulig årsak Mulige konsekvenser Forebyggende tiltak Av de 15 innendørsbruddene, hadde minst 8 også tidligere hatt innendørs fall. De 5 som pådro seg hoftebrudd utendørs, hadde ingen tidligere fallhistorikk. Minst 2 av hoftebruddpasientene ble re-innlagt innen 1mnd. Minst 3 bruker 4 eller flere faste medikamenter Kostnader pr. fall er ca. 500 000. Sterk reduksjon av livskvalitet og i noen tilfeller årsak til behov for sykehjemsplass og indirekte årsak til tidligere død. Ett fall fører ofte til flere som kan medføre mer alvorlige konsekvenser. Strøbøtter til eldre Strørutiner på offentlige gater, veier, plasser Balansegrupper for eldre Gjennomgang av medisinbruk Forebyggende besøk i hjemmet (midlertidig nedlagt bør vurderes gjenopptatt 49 Eksempel på løsning av oppgave Eksempel på løsning av oppgaven: 1) Hovedtema som er valgt er sosiale påvirkningsfaktorer og undertema: C17: valgdeltagelse. Sande kommune er valgt som eksempelkommune. C17 Valgdeltakelse Statistikkbanken Kommuneplan Temaplan kultur og fritid 2) Finne kilder og laste ned statistikk Gjennom linken til statistikkbanken kan man velge seg frem til kommunevalget 2011, hvilke tidsserie man vil ha for eksempel de tre siste kommunevalgene og man velger hvilke andre kommuner en vil sammenligne seg med. En kan da velge å få ut en tabell med dataene eller en et annet grafisk diagram som for eksempel et søylediagram. Her er det valgt tabell og kurve. 2003 0702 Holmestrand (1963) 0713 Sande (Vestf.) 2007 2011 Valgdeltakelse i Valgdeltakelse i Valgdeltakelse i prosent prosent prosent 59,1 58 63,4 62,4 63 64,5 0714 Hof 63,1 64,4 66,6 0716 Re 61,2 62,3 63,8 50 3) Hva forteller materialet? • Sier noe om engasjement • Noe refleksjoner når sammenlikner med andre kommuner (inntektsrelatert- sosial kompetanse, sosial ulikhet, andel blokkbebyggelse- boforhold, innvandrerbefolkning/lav sosioøkonomisk status????) • ‘Halvveis’ indikator, ikke så beskrivende alene, folk kan ha det godt og trives, men politikken engasjerer ikke. • Interessant å se om noen kommuner skiller seg veldig positivt ut (rundt 80% 60-tallet!!). • Tallene er pålitelige, og kilden – statistikkbanken – relativt lett å håndtere. 4) Videre arbeid Tallene må ses i sammenheng med flere andre indikatorer på sosialt miljø. Helhetsbildet! Ikke behov for mere tall rundt valgdeltakelse? Kanskje andre tall som kjønnsfordeling, andel innvandrerbefolkning, sosioøkonomisk status kan være nyttig for å gå dypere inn i forhold til sosialt miljø. Dataen kan benyttes i andre dokumenter- eks. kommuneplanens samfunnsdel, vil kun bli presentert som del av et helhetsbilde på sosialt miljø. Lage lenger historisk rekke? Diskutere tolkning og presentasjon med kommuneplanlegger. Tabeller over undertemaer Tabellene baserer seg på Helsedirektoratets veileder og arbeid som Østfold fylkeskommune, NordGudbrandsdalen lokalmedisinske senter og Andebu kommune har gjort. Fysisk miljø 51 «En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven §§ 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven.» (Helsedirektoratet 2013) Undertema Beskrivelse C1 Forekomst av radon C2 Omfang av områder utsatt for støy C3 I hvilken grad har kommunen/fylket gang- og sykkelveger, turstier osv.?(antall km) C4 Hva er omfanget av områder for rekreasjon og friluftsliv, og hva er tilgjengeligheten til slike? Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport Omfang av grøntarealer, lekeområder for barn og unge C5 C6 C7 C8 C9 Omfang av områder utsatt for luftforurensning C11 Omfang av områder utsatt for annen forurensning (grunnforurensing) C12 Næringsområder med virksomheter som kan forårsake akutt forurensing eller fare som eksplosjon/brann Bokvalitet/nærmiljøkvalitet C14 Lokale data K Fylkeskommunen (?) Barnetråkkregistreringer K Større rekreasjonsområder i temakart RPBA Lokale data ( skoler, FAU) K Miljørettet helsevern, på sikt Folkehelseprofilen til FHI K http://geo.ngu.no/kart/arealis/ K I hvilken grad er skoleveger trygge? Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Områder utsatt for flom/ras C10 C13 Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå http://geo.ngu.no/kart/arealis/ K Veivesenet, Miljørettet helsevern K http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrad er/Miljo+og+omgivelser/Stoy/Stoykart/Vest fold K Fylkeskommunen RPBA F,K Kommunale registreringer K KOSTRA http://www.ssb.no/offentligsektor/kostra/ K Temakart RPBA FK Kommunal kartlegging Miljøstatus, miljødirektoratet, Miljørettet helsevern K http://geo.ngu.no/kart/arealis/ http://www.planportalvestfold.no/hjelpemidl er/kartbaser/ 0Miljørettet helsevern K Kommunale beredskapsplaner K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Ung data F/K Lokale vurderinger/lokale survey K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Opplevd tilgjengelighet til offentlige bygg, friluftsområder, rekreasjon Sosialt miljø 52 Unde Beskrivelse rtema C15 Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold og rekruttering C16 Omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet C17 Valgdeltakelse C18 Omfang av kulturtilbud Bruk av kulturtilbud C19 Omfang av sosiale møteplasser, lekeplasser osv C20 Sosiale nettverk C21 C22 C23 C24 C25 C26 Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå Frivillige organisasjoner (frivilligsentralen)K Frivillighetsregistret Rustjenesten, K Politiet K Statistikkbanken K Kulturtjenesten i kommunen, Kostra K Kulturbarometeret F Lokale registreringer bla barnetråk K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer)F/K Prosesser i forbindelse m kommuneplan (?)K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer)F/K Deltagelse i uorganiserte aktiviteter (egenrapportert) Deltagelse i organiserte aktiviteter (egenrapportert) Sosial støtte Opplevelse av tilhørighet VFK folkehelseundersøkelsen (kommer)F/K Statistikkbanken F/K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Prosesser i forbindelse m kommuneplan (?)K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Prosesser i forbindelse m kommuneplan (?)K Ung data undersøkelsen F/K Elev undersøkelsen på den enkelte skole Befolkningens trivsel i nærmiljøet/kommunen Ungdoms trivsel i skole og nærmiljø 53 Biologisk og kjemisk miljø Under tema C27 C28 Beskrivelse Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå Miljørettet helsevern K Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning (oversikt over kjøletårn) Overvåking av badeplasser,kvalitet på badevann C29 Oversikt over drikkevannskvalitet C30 Vaksinasjonsdekning C31 Stråling og magnetfelt C32 Oversikt over virksomheter med produksjon/ lagring av kjemisk og eller biologiske produkter (avfallsanlegg) Miljørettet helsever K Miljørettet helsevern, lokale vannverk, kommunal VA avdeling,FHI -statistikkbank http://khs.fhi.no/webview/ F/K http://khs.fhi.no/webview/ F/K Finnes det noen oversikter utenom registrerte høyspentledninger i kommunens kart? Fylkesmannen F/K http://fylker.miljostatus.no/Vestfold/Tema-AA/Avfall/Avfallsanlegg/ F/K 54 Skader og ulykker «Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.» (Helsedirektoratet 2013) Under tema D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 D8 D9 D10 D11 Beskrivelse Antall personskader behandlet i sykehus Utsatthet for skader/tannskader (egenrapportert) Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Hvor og når skaden har skjedd (innbefattet fall på sykehjem, medisinbruk) Spesielle ulykkespunkter, eller strekninger Skadeforekomst i skoler og barnehager, evt. også tannskader Antall drukningsulykker Antall omkomne i brann Antall trafikkskadde/drepte/fordelt på veier og alder m.m Kriminalitet, vold og overgrep. Lovbrudd Trygt lokalsamfunn: opplevd trygghet. Lokalsamfunnet oppleves trygt Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå Sykehuset, folkehelseprofilen K VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Sykehuset, folkehelseprofilen K Registrering v/ kommunal fysioterapitjeneste K Kilder Veivesenet (må bestilles) K Finnes i lokale trafikksikkerhetsplaner Rektor på skolene Dødsårsaksregisteret SSB (nasjonalt) Norsk folkehjelp F kommunale tall må etterspørres DSB F kommunale tall må etterspørres Statens vegvesen, på etterspørrsel K Politiet, K Innleggelser på Krisesenter VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Ung data undersøkelsen F/K D12 Mobbing og vold-egenopplevelse (ungdom) Ungdoms risikoadferd i trafikken D13 D14 Omfang av arbeidsulykker Omfang av hjemmeulykker FHI Data finnes ikke på kommunenivå FHI Data finnes ikke på kommunenivå Ung data undersøkelsen F/K 55 6.5 EVALUERING Tabellen under viser evaluering av seminaret og utbytte av spesifikke bolker. I evalueringen ble det brukt en skala fra 1-5 hvor en er dårligst og fem er best. Spørsmål Gjennomsnitt Antall svar Dag 1 - første bolk 4,16 25 Dag 1- andre bolk 4,40 25 Dag 1 - tredje bolk 4,08 25 Dag 1 - ettermiddagsforelesning 4,10 21 Dag 2 - kommunehelseprofiler 4,39 18 Dag 2 -Gruppearbeid 4,39 18 Dag 2 - Plenumsoppsummering 4,14 14 Helhetsinntrykk, dag 1 4,29 24 Helhetsinntrykk, dag 2 4,39 18 Helhetsinntrykk totalt 4,48 21 Hvordan opplevde praktisk tilrettelegging 4,74 23 Instans/faggruppe deltakere som har svart tilhørte (26 svar): Administrasjon/ledelse 4 Planleggere 2 Folkehelsekoordinator 9 Miljørettet helsevern 4 Fylkeskommunen 4 Annet 2 (folkevalgt, fylkesmannen) Antall deltakere: Av de som har svart var det ni personer som deltok kun på dag 1, to som deltok kun på dag 2 og 16 som deltok begge dager. Alle som svarte på spørsmålet (24 personer) ønsket å delta på tilsvarende seminarer. 6.6 PROGRAMKOMITÉ Programkomiteen besto av følgende personer: • Elisabeth Vestbakke Haugen, Fylkesmannen i Vestfold • Torstein Kiil, Vestfold fylkeskommune, regionalavdelingen • Eva Rizi, interkommunalt miljørettet helsevern i Vestfold • Grete Evensen Øvrum, Andebu kommune 56 • Anne Sofie Lauritsen, Sande kommune/Vestfold fylkeskommune Leder for komitéen 57 Vestfold fylkeskommune Besøksadresse: Svend Foyns gt 9 N-3126 Tønsberg Tlf.: +47 33 34 40 00 firmapost@vfk.no Postadresse: Pb.2163 3103 Tønsberg
© Copyright 2024