Tranøy kommune Vangsvikveien 298 9304 Vangsvik

Saksbehandler
Iris Jæger
Telefon
77642073
Vår dato
30.04.2015
Deres dato
12.03.2015
Vår ref.
2013/5990 - 12
Deres ref.
Arkivkode
421.3
Tranøy kommune
Vangsvikveien 298
9304 Vangsvik
Høringsuttalelse til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms
Vi viser til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms sendt på høring og lagt ut til
offentlig ettersyn, samt til vår uttalelse til varsel om oppstart og planprogram datert 6.1.2014.
Formålet med planen er å gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskapning i tråd med
prinsippet om bærekraftig utvikling.
Planforslaget innebærer en revisjon av arealplan for sjøarealene i de 13 kommunene Berg,
Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland,
Sørreisa, Torsken og Tranøy.
Planforslaget legger opp til totalt 116 lokaliteter for akvakultur. Av disse utgjør 35 nye
lokaliteter, 59 er utvidede lokaliteter og 22 lokaliteter videreføres fra tidligere planer.
Av disse hjemler 88 av lokalitetene oppdrett av anadrome arter. Fylkesmannen fremmer
med bakgrunn i hensynet til naturmangfold og friluftsliv innsigelse til 6 av disse
lokalitetene.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende forhold og arealformål i planen:
- Mangelfull ROS-analyse og mangelfull forebygging av risiko- og sårbarhet
gjennom planverket
- Bestemmelsenes pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn
- SH02 Sørvika - Harstad
- 1927-A05 Hofsøybukt – Tranøy
- 1931-A09 Durmålsvika
- 1931-A08 Skårliodden
- 1925-A02 Bjørga
- 1903-A17 Bergsvågen
- 1923-A07 Løksa
Fylkesmannen har en rekke merknader og faglige råd knyttet til arealformål og
konsekvensutredningen som vi anbefaler blir fulgt opp i de avsluttende deler av
planprosessen.
Fylkeshuset, Strandvegen 13
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 20 00
Telefaks: 77 64 21 39
fmtrpostmottak@fylkesmannen.no
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 15
Medvirkning og konsekvensutredning
Medvirkningen opp mot offentlige myndigheter synes å ha vært god. Det er gjennomført flere
runder i planforum i tillegg til særmøter med Fylkesmannen. Også medvirkningen fra
næringsinteresser ser ut til å være godt ivaretatt, blant annet gjennom aktiv bruk av
innspillsgruppene for fiskeri og akvakultur. Når det gjelder medvirkning fra lokalbefolkning
er dette i følge planbeskrivelsen forsøkt ivaretatt gjennom folkemøter i de ulike kommunene.
Disse møtene er gjennomført på et tidligere stadium i prosessen (tidlig i 2014). Det
fremkommer heller ikke av planbeskrivelsen hvorvidt andre innspillsgrupper enn fiskeri og
akvakulturgruppene har vært brukt aktivt i den videre prosessen med utforming av
planforslaget. Det er vårt inntrykk at medvirkning fra brukere ut over næringsinteresser er
svakt ivaretatt i de avsluttende deler av planarbeidet. En så omfattende plan som kan få vide
konsekvenser for bruk av arealer på sjø og land for en rekke brukergrupper bør i større grad
fokusere på medvirkning.
Planen er til dels godt gjennomarbeidet men bærer for en del områder/kommuner preg av
hastverksarbeid. En svakhet ved konsekvensutredningen er at det ikke er en gjennomgående
begrepsbruk. For eksempel kan et friluftslivsområde beskrevet som «svært viktig» få verdi 2 i
konsekvensutredningen. Videre blir ikke dette gjenspeilet i konklusjonen, der en vil forvente
at avveiingen mellom de ulike interesser skulle vært beskrevet. Dette gir også
konsekvensutredningen mindre troverdighet. For områder som anbefales er den konkrete
vurderingen i konsekvensutredningen for en stor del av områdene svært mangelfull eller i en
god del tilfeller manglende. Dette er uheldig i det en konsekvensutredning skal danne et godt
grunnlag for en politisk beslutning.
Landskap
For mange områder er det ingen vurdering av påvirkning på landskapet. For en del områder
virker vurderingen av landskapspåvirkning kun å være fokusert om påvirkning på
omkringliggende kulturminner. Dette er en svakhet ved konsekvensutredningen og
planforslaget. Landskap er også naturlandskap (jf. naturmangfoldloven) og vårt
hverdagslandskap slik det fremgår av Den europeiske landskapskonvensjonen. I forbindelse
med vurdering av landskap kommer medvirkning inn som et viktig punkt. Den Europeiske
landskapskonvensjonen, som Norge har ratifisert, legger stor vekt på at befolkningen aktivt
skal delta i påvirkningen av omgivelsene gjennom informasjon og medvirkning i
planprosesser.
Friluftsliv
Det fremgår ikke av plandokumentene om de oppdaterte kartleggingene av friluftsområder
som er utført av Fylkeskommunen er brukt som kunnskapsgrunnlag for
konsekvensutredningen. I planprogrammet fremkom det at det skulle kartlegges
friluftsområder i sjø og strandsone der dette ikke var utført. Det må redegjøres nærmere for
hvordan kartlegging og ivaretakelse av friluftsinteressene er ivaretatt i planarbeidet. Generelt
er kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv og landskap knyttet til sjøarealene mangelfullt. For en
plan som legger arealbruksføringer for 13 kommuner burde det i konsekvensutredningen være
et større fokus på å sikre et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for disse verdiene. Der en
ikke har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag burde et føre-var-prinsipp legges til grunn i
større grad.
Side 3 av 15
Bestemmelser
Pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn
Gjennom bokstav a) i bestemmelsen ønsker en å kunne etablere eller utvide småbåthavner
med inntil 26 plasser uten krav om reguleringsplan. Etablering eller utvidelse av en mindre
småbåthavn med så mange båtplasser er et omfattende tiltak som etter Fylkesmannens
vurdering ikke kan unntas reguleringsplankrav gjennom kystsoneplanen. Etablering eller
utvidelse av småbåthavner på inntil 26 plasser vil også kunne kreve omfattende tiltak og
infrastruktur på land. Jf. plan- og bygningslovens § 1-8 skal det i strandsonen tas særlig
hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
Bestemmelsen i pkt. 2.4 a) ivaretar ikke disse interessene på en tilstrekkelig måte.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til pkt. 2.4 bokstav a) i bestemmelsene.
Arealformål
A72 Kjøtta vest - Harstad
I konsekvensutredningen fremkommer det at Kjøtta er et svært viktig friluftsområde og at
småbåttrafikk vil bli berørt av en utvidelse av akvakulturområdet. Ut over dette er det ingen
beskrivelse av verdier, virkninger eller hvilke avbøtende tiltak en kan gjøre for å også ivareta
friluftslivskvalitetene i området. Begrepsbruken og vurderingen i konsekvensutredningen er
ikke konsistent. Kan et avbøtende tiltak være å legge anlegget ut fra land slik at småbåttrafikk
og kajakker kan passere også på innsiden av et eventuelt anlegg?
Ved Kjøtta er det også satt av områder for låssetting. Slik områdene ligger i dag vil utlegging
av disse arealene komme i konflikt med friluftslivsverdier, som padling og ferdsel med båt,
knyttet til Kjøtta og Kjøttakalven. Fylkesmannen fremmer merknad til områdene og ber
kommunen vurdere om disse områdene bør reduseres.
A73 Toppsundet øst -Harstad
Landskapsverdien i området er satt til 3 – svært stor eller stor verdi. Omfanget er vurdert til -2
– middels negativt omfang og gitt konsekvensen -2 – middels negativ konsekvens. I
beskrivelsen av konsekvensene står det «Storslagent landskap, men anlegg ikke synlig for
mange.» I den samlede vurderingen etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper
derimot er området Toppsundet vurdert som et storslagent fjordlandskap og det er beskrevet
at anlegget vil vises i hele Toppsundet. Det er derimot med ord beskrevet at anlegget vil gi
«liten negativ effekt». Det kommer videre frem av konsekvensutredningen at området er mye
brukt som friluftsområde/område for fritidsfiske.
A05, A08, A13, A14, A17 i Toppsundet - Harstad
I Toppsundet er det i dag to lokaliteter for akvakultur, disse ønskes i kystsoneplanen utvidet. I
tillegg er det lagt ut tre nye områder for akvakultur. Den samlede belastningen for f.eks
friluftsliv, fritidsfiske, småbåttrafikk er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Det er i
konsekvensutredningen oppgitt at det er mye småbåttrafikk i området, det er derimot ikke en
god nok vurdering av hvordan f.eks. fritidsfiske og annet friluftsliv vil bli påvirket av
utvidelser og nyetableringer. Tilsvarende gjelder for landskapskvalitetene i området. Disse er
Side 4 av 15
varierende beskrevet og en vurdering av inngrepet i landskapet ikke vurdert, beskrevet og
hensyntatt på en god måte i konsekvensutredningen.
SH01 Fauskevåg – Harstad
I følge konsekvensutredningen er det i området innvilget dispensasjon for oppføring av
flytebrygge i området. Det oppgis ingen arealstørrelse hverken på gitt dispensasjon eller
foreslått område. I Fauskevågen ser det ut fra kart og Norge i bilder ut til at det ligger et større
småbåtanlegg også på andre siden av vågen. Dette anlegget er ikke markert i plankartet.
Konsekvensutredningen inneholder ingen vurdering av om det er mulig å samlokalisere disse
anleggene eller behovet for det avsatte arealet. Dette er forhold Fylkesmannen har påpekt
tidligere i planprosessen og som er et viktig vurderingspunkt for å samle inngrep i
strandsonen i størst mulig grad. Både med tanke på potensialet for forurensing og for
interessene som gjør seg gjeldende i strandsonen ihht. plan- og bygningslovens § 1-8. Det er
på kartet svært vanskelig å se det faktisk avsatte arealet. Fylkesmannen fremmer merknad til
det avsatte arealet og ber om at det blir redegjort for forhold nevnt over.
SH02 Sørvika - Harstad
Fylkesmannen fremmer innsigelse til område SH02 Sørvika med bakgrunn i hensynet til
naturmangfold. Et svært stort areal er satt av til småbåthavn på tvers av hele Sørvika og det er
ut fra plandokumentene usikkert om det tenkes etablert småbåthavn fra nord eller sør, eller
begge. Området ligger delvis i deltaområdet for utløpet av Storelva som blant annet drenerer
fra Vikevatnet. Sør for Sørvika ligger et naturreservat knyttet til blant annet viktige
fugleforekomster. Området må avgrenses og det må settes reguleringsplankrav for etablering
av småbåthavn i området i tråd med Fylkesmannens innsigelse knyttet til bestemmelser om
småbåthavner. Fylkesmannen mener det er mulig å etablere småbåthavn i Sørvika, men ikke i
den utstrekning planen nå hjemler.
1911 A06 Haug - Kvæfjord
I konsekvensutredningen står det at det er en skjellforekomst ved Ålneset, dette er sortert
under «prioriterte arter». Det fremkommer ingenting mer i vurderingen etter
naturmangfoldloven om denne forekomsten og om den eventuelt kan bli påvirket av en
utvidelse av området for akvakultur. Det fremkommer at en mener kunnskapsgrunnlaget er
tilstrekkelig. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved denne vurderingen og ber om at det
redegjøres nærmere for denne forekomsten. Det må ved en eventuell utvidelse av anlegget
fremskaffes mer kunnskap om denne skjellforekomsten.
1919-A03 Skjervika - Gratangen
Området ligger i et område kartlagt og vurdert som et viktig friluftsområde, særlig for
fritidsfiske fra land og sjø. Arealet satt av til akvakultur dekker en betydelig del av det
kartlagte friluftsområdet. Dersom en ser lokaliteten i Skjærvika i sammenheng med
lokalitetene 1919-A04 Skardbergvika/Åmundsvika utgjør arealet beslaglagt til akvakultur en
betydelig del av det viktige friluftsområdet. Fylkesmannen fremmer merknad til arealene A03
og A04, vi ber kommunen i større grad ta hensyn til områdets verdi som friluftsområde for
befolkningen.
1923-A01 Storvika III – Salangen
Side 5 av 15
Området rundt Grøtvika er viktig for friluftsliv. Viker, bukter og nes er generelt viktige
landskapsområder for friluftsliv. Akvakulturarealet bør trekkes lenger bort fra Grøtvika for å
ivareta arealet som et viktig utfartsområde med gode bademuligheter for befolkningen.
1923-FE02 Medbyvika – Salangen
I dette området finnes forekomster av ålegraseng. En større del av arealet må settes av til
naturområde i sjø for å ivareta ålegraseng som naturtype.
Stonglandet: A03Lekangsund II, A04 Stongodden, A05 Hofsøybukt, A06 Lemmingvær, A07
Frovågneset, A08 (eksisterende), A09 Gjervika
Området rundt Stonglandhalvøya er kartlagt og verdisett som et svært viktig friluftsområde i
kartleggingen utført av Fylkeskommunen. Rundt Stonglandhalvøya er det i planforslaget lagt
ut to nye arealer for akvakultur i de mest verdifulle for friluftsliv og uberørte delene av
sjøarealene ved Stonglandhalvøya. I tillegg til disse to nye lokalitetene er det to eksisterende
lokaliteter som ønskes utvidet, samt et areal som er et eksisterende anlegg som ikke foreslås
utvidet. Litt vest for Stonglandshalvøya ligger landskapsvernområdet Lemmingvær. Sør for
landskapsvernområdet er det foreslått et nytt areal for akvakultur, nord for
landskapsvernområdet er et eksisterende område foreslått utvidet.
Arealene vest på Stonglandshalvøya er den mest uberørte delen og vender ut mot
Lemmingvær landskapsvernområde. Lengst sør på Stonglandshalvøya ligger Stongodden
naturreservat. Området er mye brukt til både friluftsliv knyttet til sjø og land og er lett
tilgjengelig med flere etablerte stier.
Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i svært viktige interesser knyttet til friluftsliv, landskap
og områdets nærhet til naturvernområder innsigelse til akvakulturområdet A05 Hofsøybukt.
Med bakgrunn i den samlede belastningen rundt Stonglandshalvøya og Lemmingvær må
kommunen også vurdere å ta ut område A04 Stongodden og A06 Lemmingvær.
1929-A05 Hamnevika – Berg
Arealet lagt ut til akvakultur ser ut til å tangere vernegrensen for Bergsøyane
landskapsvernområde. Vi gjør oppmerksom på at for Bergsøyane landskapsvernområde
gjelder Forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 20, Bergsøyan
landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Berg kommune, Troms.
Fylkesmannen vurderer etablering av oppdrettsanlegg i den utstrekning som lokalitet A05 har
som uheldig for særlig friluftsliv i området. Arealet for akvakultur bør reduseres for ikke å
komme i for stor konflikt med ferdsel og friluftsliv i området. Det er knyttet store
friluftslivsverdier til området rundt Bergsøyane som bør ivaretas på en betre måte.
Anadrom laksefisk
Fylkesmannen fremmer med basis i det som står nedenfor innsigelse til områdene 1931-A09
(Durmålsvika), 1931-A08 (Skårliodden), 1925-A02 (Bjørga), 1903-A17 (Bergsvågen) og
1923-A07 (Løksa).
Det vedvarende høye innslaget av rømt oppdrettslaks i villaksbestandene i nærheten av de
omsøkte lokalitetene viser at næringen i dag ikke har tilstrekkelig kontroll på rømning av
Side 6 av 15
oppdrettet laks fra anleggene. Troms er blant fylkene som har høyest innslag av oppdrettslaks
i villaksbestandene (Rømt oppdrettslaks i vassdrag, fisken og havet, særnummer 2b-2015).
Genetisk påvirkning fra oppdrettslaks er spesielt problematisk for bestander som er redusert,
og i en situasjon med klima i endring.Det er i dag høy fare for genetisk påvirkning for mange
av de berørte villaksbestandene. Fordi den genetiske effekten av innblanding av oppdrettsfisk
i bestander av villaks er kumulative, er det sannsynlig at bestander på sikt kan bli truet
og/eller gå tapt. Dette er ikke i tråd med Regjeringens mål for villaksforvaltningen jf St.prp 32
(2006-2007).
På bakgrunn av resistensutvikling mot avlusningsmidler i Troms, manglende overvåkning av
lakselusinfeksjon på vill laksefisk i de aktuelle områdene, og konklusjonene om lakselus fra
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og Havforskningsinstituttets risikovurdering, mener vi
at føre-var prinsippet bør tillegges vesentlig vekt i denne saken (jf. Naturmangfoldloven § 9).
Sjørøye og sjøørret drar på grunn av sitt levevis i mindre grad nytte av våravlusing i
oppdrettsanleggene som er spesielt rettet mot å redusere smittepresset mot laksesmolt om
våren. Det er derfor sannsynlig at belastning fra lakselus kan gi betydelige bestandseffekter i
form av redusert høstbart overskudd og rekruttering. Vi gjør oppmerksom på at Norge og
Troms fylke har et spesielt ansvar for å bevare anadrome bestander av sjørøye, da
utbredelsesområdet i Norge, kun er i de tre nordligste fylkene. Det er en positiv sammenheng
mellom oppdrettsanlegg i nærheten av utløpet av vassdrag og andel rømt oppdrettslaks i
vassdragene. I følge undersøkelser er det også en sammenheng mellom avstand til
lakseanlegg og antall lakselus på vill laksefisk. De omsøkte lokalitetene vil utgjøre en
betydelig tilleggsbelastning på lokalt og regionalt viktige bestander, som fra før er sterkt
belastet av oppdrettsvirksomhet (jf. Naturmangfoldloven § 10). De samlede negative
påvirkningene fra de omsøkte anleggene øker risikoen for redusert høstbart overskudd av
bestandene av laksefisk, som på sikt øker faren for negative sosioøkonomiske konsekvenser
for rettighetshavere og fritidsfiskere i de berørte vassdragene, noe som ikke vil være i tråd
med formålsparagrafen i lov om laksefisk og innlandsfisk mv.
Generelle vurderinger med hensyn til bestander av anadrome laksefisk og overordnede
føringer
Rømt oppdrettslaks
Selv om det er iverksatt tiltak for å redusere rømming fra oppdrettsanlegg, forekommer det
fortsatt rømminger og det vil alltid være en risiko for rømming fra tradisjonelle
oppdrettsanlegg i sjøen. Innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene i nærheten av de
omsøkte lokalitetene og generelt for vassdragene i Troms fylke, illustrerer at næringen i dag
ikke har tilstrekkelig kontroll på rømning av oppdrettet laks fra anleggene. Undersøkelser
viser at det er en positiv sammenheng mellom oppdrettsanlegg i nærheten av utløpet av
vassdrag og andel rømt oppdrettslaks i vassdragene (NINA minirapport 470).
Det nystartete nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som er utformet
og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og
fiskeridepartementet, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 140 vassdrag i Norge i
2014 (Rømt oppdrettslaks i vassdrag, fisken og havet, særnummer 2b-2015). Fra samme
rapport går det fram at gjennomsnittlig beregnet innslag av rømt oppdrettslaks (årsprosent) i
15 vassdrag i Troms fylke var 15,9 % i 2014. Gjennomsnittet av de 140 vurderte bestandene i
Side 7 av 15
Norge er 8,6 %. Troms er med dette blant fylkene som har høyest innslag av oppdrettslaks i
villaksbestandene.
Havforskningsinstituttet har siden 2012 brukt de omforente grenseverdiene for varsling av
risiko for genetisk påvirkning basert på årsprosent i risikovurdering av andel rømt laks i
elvene. På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene, er risikoen for genetisk påvirkning fra
rømt oppdrettslaks vassdragene som ligger i nærheten av de omsøkte oppdrettslokalitetene i
kategorien moderat og høy. Fordi effekten av innblanding av oppdrettsfisk i bestander av
villaks er kumulative, er det sannsynlig at effekten på produksjonen av villaks vil øke og at
bestander på sikt kan bli truet og/eller gå tapt (rapport nr 6 fra Vitenskapsrådet).
Genetisk påvirkning fra oppdrettslaks er problematisk i en situasjon med redusert
sjøoverlevelse og med klima i endring. Vitenskapsrådet fremhever at den langsiktige
utviklingen av laksebestandene, i takt med endret klima, i stor grad vil avhenge av
bestandenes tilpasningsevne. Livskraftige bestander har langt bedre forutsetninger for å
motstå og tilpasse seg klimaendringer enn svekkede bestander. Det er derfor avgjørende at
bestandenes genetiske integritet og genetiske variasjon bevares slik at råmateriale for
evolusjonær endring bevares. Klimaendringene forsterker således betydningen av at
innblandingen av rømt oppdrettsfisk reduseres til ikke-skadelige nivå.
Den negative bestandssituasjonen med høyt innslag av oppdrettslaks i villaksbestandene i
vassdragene som er i nærheten av de omsøkte lokalitetene, og for de øvrige vassdragene i
Troms fylke, er ikke i tråd med Regjeringens mål for villaksforvaltningen som er nedfelt i St.
prop. Nr. 32 (2006-2007). Her går det fram at: «Regjeringen har som mål å bevare og
gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen
arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at slik
at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes.
Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon,
størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer
laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010. Den
internasjonalt anerkjente føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av
alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som
forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden».
Lakselus
Samlet sett er det sannsynliggjort gjennom vitenskapelige undersøkelser at lakselus fra
oppdrett har gitt bestandseffekter i form av redusert innsig av gytelaks fra havet og redusert
høstbart overskudd i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge (Rapport nr 6 fra
Vitenskapsrådet)
I rapporten om risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2015 (Risikovurdering, fisken og havet,
særnummer 2-2015) går det fram at: «Lakselus utgjør en av de viktigste miljøutfordringene i
norsk fiskeoppdrett, og det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv
oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk». I undersøkelser av
effekter av nasjonale laksefjorder er det vist at det er en sammenheng mellom avstand til
lakseanlegg og antall lakselus på vill laksefisk (Serra- Llinares m.fl. 2014 i
Risikovurdering, fisken og havet, særnummer 2-2015). Videre er det påvist at
konsentrasjonen av lakselus er størst innenfor en radius på 20-30 km fra lakseanlegg
(Risikovurdering, fisken og havet, særnummer 2-2015). Økning i oppdrettsvolumet i et
Side 8 av 15
område øker smittepresset med henhold til lakselus noe som kan gi økt dødelighet hos
utvandrende smolt av anadrome laksefisk.
Vitenskapsrådet har tidligere konkludert med at påvirkningsfaktorer fra lakseoppdrett er
særlig viktige årsaker til den avvikende langsiktige trenden med lavt innsig og dårlig
måloppnåelse på deler av Vestlandet. Vitenskapsrådet konkluderer følgende om regionale
påvirkningsfaktorer: «Selv om en rekke naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer,
inkludert dårligere oppvekstforhold i havområdene, er viktige årsaker til det generelt
reduserte innsiget av laks til Norge så viser de regionale trendene i innsig, samt
overvåkningen av lakselus, at infeksjonspress fra lakselus trolig kan ha bidratt vesentlig til
redusert innsig og redusert høstbart overskudd, men med variabel styrke mellom år og
regioner. Det svært lave høstbare overskuddet i Trondheimsfjordelvene i 2013 var et tydelig
signal om at lakselusrelatert dødelighet kan ha betydelig effekt også i store nasjonale
laksevassdrag som Gaula og Orkla. Selv om sammenhengen mellom den høye risikoen for
bestandsreduserende effekt for laksesmolt i utløpet av Trondheimsfjorden i 2011 (Taranger
mfl. 2013) og kraftig redusert innsig til Trondheimsfjorden i 2013 bare kan sannsynliggjøres,
tilsier føre-var-prinsippet at infeksjonspresset fra lakselus ikke kan bli så høyt som det var i
deler av landet i 2011 og 2012 om målene for forvaltningen av villaksbestandene skal nås
…».
Resistensutvikling hos lakselus mot ulike behandlingsmidler overvåkes fortløpende, og i
mange områder er det påvist nedsatt følsomhet (redusert behandlingseffekt) hos lakselus mot
flere ulike behandlingsmidler. I 2013 ble det påvist lav behandlingseffekt av azametifos i
blant annet sør i Troms (Grøntvedt mfl.2014 i rapport nr 3 fra Vitenskapsrådet). Samme år ble
det også mange steder påvist redusert effekt av deltametrin, mens testene gav grunn til å
frykte at forekomsten av resistent lus mot emamectin benzoat er underestimert (Grøntvedt
mfl. 2014 i rapport nr 3 fra Vitenskapsrådet).
Vassdragene i nærheten av de omsøkte lokalitetene er viktig for bestandene av sjøørret og
sjørøye, i tillegg til laks. Sjøvandrende bestander av røya i Norge har sin utbredelse i
hovedsak i de tre nordligste fylkene. Troms fylke har derfor et spesielt ansvar for å bevare
denne unike arten. Sjørøye og sjøørret drar på grunn av sitt levevis i mindre grad nytte av
våravlusing i oppdrettsanleggene som er spesielt rettet mot å redusere smittepresset mot
laksesmolt om våren (Rapport nr 3 fra Vitenskapsrådet). Det er derfor sannsynlig at
belastning fra lakselus kan gi betydelige bestandseffekter i form av redusert høstbart
overskudd og rekruttering.
Økning i oppdrettsvolumet i et område øker smittepresset med henhold til lakselus noe som
kan gi økt dødelighet hos utvandrende smolt av anadrome laksefisk. Med basis i
resistensutvikling og anleggenes nærhet til vassdragene er det derfor spesielt problematisk å
øke biomassen av oppdrettslaks i de omsøkte områdene all den tid kunnskapsgrunnlaget om
lakselus er mangelfull. På denne bakgrunn viser vi til føre-var-prinsippet, som har ligget til
grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltning, som nå er lovfestet i naturmangfoldlovens §
9: ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke
virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på
naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på
naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller
unnlate å treffe forvaltningstiltak”.
Side 9 av 15
Vi gjør oppmerksom at formålet i lov om laksefisk og innlandsfisk er å sikre at naturlige
bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre
ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens
mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for
utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og
fritidsfiskere.
De samlede negative påvirkningene fra de omsøkte anleggene øker risikoen for redusert
høstbart overskudd av bestandene av laksefisk, som på sikt øker faren for negative
sosioøkonomiske konsekvenser for rettighetshavere og fritidsfiskere i de berørte vassdragene.
Vurdering av de ulike lokalitetene med hensyn til nærliggende vassdrag med bestander
av anadrome laksefisk
1931-A09, Durmålsvika og 1931-A08, Skårliodden
Skårliodden er i dag midlertidig lokalitet men er foreslått som permanent lokalitet, mens
oppdrettslokaliteten i Durmålsvika er foreslått som ny lokalitet. Vassdragene som er i
nærheten av lokalitetene er blant fylkets aller viktigste vassdrag for bestander av anadrome
laksefisk.
Lokaliteten i Durmålsvika er tidligere vurdert av Fylkesmannen (jf. brev av 9. september
2014) hvor vi konkluderte på følgende måte: «Ut fra hensynet til bestander av anadrome
laksefisk i området, herunder laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Målselva,
fraråder Fylkesmannen lokaliseringen. Fylkesmannen vurderer det som uheldig at kommunen
fraviker retningslinjer i egen kystsoneplan…».
Begge lokalitetene ligger ca. 12 km fra grensen for nasjonal laksefjord, mens avstanden til
Målselva (nasjonalt laksevassdrag) er i underkant av 40 km. Innenfor den særlige
aktsomhetsavstanden på 30 km (jf. brev fra Direktoratet for naturforvaltning av 7. juli 2009)
ligger det fem vassdrag med bestander av anadrome laksefisk, hhv. Laukhelle - Lakselva
(laks, sjøørret og sjørøye), Lysbotnvassdraget (laks, sjøørret og sjørøye), Nordre
Lakselva/Grasmyrvassdraget (laks, sjøørret og sjørøye), Rossfjordvassdraget (laks, sjøørret og
sjørøye) og Straumselva (laks og sjøørret). Omsøkte lokaliteter ligger litt utenfor den
nasjonale laksefjorden for Målselva og avstanden til dette vassdraget er litt større enn den
særlige aktsomhetsavstanden på 30 km. Imidlertid er det i St.prp. nr.32, 2006-2007 vektlagt
«at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal
medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen». Miljødirektoratet (tidligere
Direktoratet for naturforvaltning) har derfor presisert at nærområdene til de nasjonale
laksefjordene skal vies særskilt oppmerksomhet ved søknader som innebærer endringer i
akvakulturvirksomhet (jf. brev av 7. juli 2009). I forhold til de omsøkte lokalitetene er trolig
Lysbotnvassdraget, som ligger henholdsvis 7 og 9 km fra anleggene, mest utsatt for
påvirkning av rømt laks og lakselus.
Innslaget av rømt laks har i lang tid vært overvåket i Målselva (Rapport nr 6b fra
Vitenskapsrådet). Rapporten viser at innslaget av rømt laks basert på skjellanalyse av
høstprøver i seinere år har vært høyere enn tidligere. Gjennomsnitt for de fem siste årene er
21,8 %, og de to siste årene henholdsvis 26 % og 28 %. Imidlertid har overvåkningen om
høsten primært foregått nedenfor Målselvfossen, og er sannsynligvis ikke representativt for
hele vassdragt. I NINA Rapport 976 er villaksebestanden i Målselva vurdert som
Side 10 av 15
hensynskrevende som følge av rømt oppdrettslaks. NINA benytter kategorien
hensynskrevende for bestander som: «er i ferd med å bli genetisk endret av rømt
oppdrettslaks». For slike bestander sier NINA at «innslaget av rømt oppdrettslaks i
gytebestanden er så høgt (eller har vedvart så lenge) at den beregnede andelen villaks i
bestanden er 75–90 %».
I Laukhelle-Lakselva, Grasmyrvassdraget, Lysbotnvassdraget og Rossfjordvassdraget har
beregnet andel oppdrettslaks i perioden fra 1989 til 2012 i gjennomsnitt vært henholdsvis 10,8
%, 7,1 %, 10,2 % og 5,1 % (Rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). Tallene baserer på andel
oppdrettslaks estimert i sportsfiskesesongen, høstfisket og andelen brukt i simuleringene av
gytebestandene av villaks. På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene er risikoen for
genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Laukhelle-Lakselva og Rossfjordvassdraget i
kategorien høy, og moderat for bestandene av villaks i Lysbotnvassdraget.
1925-A02, Bjørga
Oppdrettslokaliteten 1925-A02 i Bjørga i Solbergfjorden er per i dag en midlertidig lokalitet
men er foreslått som permanent lokalitet.
Den midlertidige lokaliteten er tidligere vurdert av Fylkesmannen (jf. brev av 25.februar
2011, 11. april 2012 og 15. april 2013). I brev av 25. februar 2011 frarådet vi etablering av
midlertidig akvakulturlokalitet i Bjørga med blant annet følgende begrunnelse:

Etableringen ansees ikke forenlig med de krav for ivaretakelse av naturverdier som
naturmangfoldloven og nasjonale retningslinjer stiller.
 Etableringen ansees å øke faren for negativ påvirkning på flere verdifulle bestander
av anadrome laksefisk. I noen av disse er tilstanden slik at de er særlig sårbare for
ytterligere belastning fra oppdrett. Dette gjelder spesielt laksebestanden i Skøelva og
bestandene av laks og sjørøye i Laukhelle-Lakselva. I forhold til laksebestandene er
problemet primært økologisk og genetisk påvirkning fra rømt fisk, mens det for
sjøørret og sjørøye primært gjelder påvirkning fra lakselus.
Av vår fraråding går det fram at: «Slik vi tidligere har gitt uttrykk for utgjør Solbergfjorden og
Gisundet et svært viktig område for anadrome laksefisk. Innenfor avstanden på 30 km, hvor
det skal kreves særlig aktsomhet (jf. Overordna føringer), er det til sammen åtte vassdrag med
bestander av anadrome laksefisk. I sju av disse er det bestander av både laks og sjøørret (ca.
avstand fra anlegget til vassdragene er angitt i parentes): Ånderelva (22 km),
Vardnevassdraget (26 km), Tennelva (23 km), Brøstadelva (18 km), Skøelva (6 km),
Laukhelle-Lakselvvassdraget (13 km) og Grsmyrvassdraget/Nordre Lakselva (19 km). Tre av
disse (Vardnesvassdraget, Laukhelle-Lakselva og Grasmyrvassdraget) har også bestand av
sjørøye. I tillegg er det et vassdrag med kun en liten bestand av sjøørret (Tømmerelva, 8 km).
Lokaliseringen er derfor problematisk i forhold til en rekke bestander, og den vil forskyve
oppdrettsvirksomheten betydelig nærmere de østligste bestandene. Den kommer spesielt nær
Skøelva, men også betydelig nærmere Laukhelle-Lakselva, som er det viktigste av
vassdragene i området. Dette er svært uheldig, og veier tungt når vi konkluderer.
I forhold til ei oppdrettsbelastning som kan ansees akseptabel (jf. NINA rapport 622), er det
fare for at samtlige vassdrag er for mye påvirket. Særlig ille er tilstanden i Skøelva. Det er
åpenbart at økt belastning med rømt oppdrettsfisk i dette vassdraget ikke kan aksepteres.
Også i Lakselva er tilstanden for laksebestanden så dårlig at tiltak som kan innebære fare for
økt belastning ikke kan aksepteres (jf. Lamberg mfl. Videoovervåking av laks, sjøørret og
Side 11 av 15
sjørøye i Lakselva, Senja i 2008/2009, Rapport fra Norsk naturovervåking AS/Vilt og fiskeinfo
AS).
NINA rapport 622 viser en generelt svært alvorlig situasjon i Troms når det gjelder
ivaretakelse av villaks i forhold til rømt oppdrettslaks, og tilrår at det straks må tas grep for å
redusere belastningen med rømt laks. Det er åpenbart at det må gjelde for dette området.
Omsøkt etablering vil komme i tillegg til den oppdrettsvirksomhet som fra før finnes i
Solbergfjordområdet (jf. naturmangfoldlovens § 10 mht. krav om vektlegging av samla
belastning). I tillegg vil belastningen forskyves mot sårbare og svært viktige vassdrag (jf.
ovenfor)».
Om lakslus står det videre at: «Fra Troms fins det ikke dokumentasjon for at lakselus har ført
til alvorlige problemer for laksebestander. Imidlertid tyder undersøkelser i LaukhelleLakselva på at laksen enkelte år har hatt svært lav sjøoverlevelse (Lamberg mfl.
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva, Senja i 2008/2009). Dette gir grunn
til bekymring og særlig aktsomhet mht. lusesituasjonene i området. Sjøørret og sjørøye
oppholder seg under sjøoppholdet forholdsvis nær vassdragene. Undersøkelser i andre deler
av Nord-Norge, herunder blant annet Storfjorden og Balsfjorden i Troms tyder også på at
disse artene oppholder seg i sjøen større deler av året enn tidligere antatt (Rikardsen 2004: J.
Fish. Biol. 65, 711-722, Rikardsen et al. 2006: J. Marine Sci. 63, 466 – 475, Jensen og
Rikardsen 2008: J.Fish. Biol. 73, 1810 – 1818). Dette gjør bestandene særlig utsatt mht. lus,
og det er fare for at den negative påvirkningen fra lus øker når oppdrettsvirksomheten
kommer nærmere vassdragene. Bestandsutviklingen for sjørøye i hele utbredelsesområdet i
Norge har vært dårlig i seinere år. I Lakselva er tilstanden spesielt dårlig, og fiske er ikke
lenger tillatt. Det er spesielt viktig at ikke denne bestanden utsettes for økt dødelighet som
følge av lakselus. Alle disse forhold sammen med situasjonen med resistensutvikling mot
vanlig brukte avlusingsmidler tilsier etter vårt syn at føre-var prinsippet må komme til
anvendelse (jf. naturmangfoldloven § 8 og 9). Vi forutsetter imidlertid at Mattilsynet foretar
ei nærmere vurdering av de forhold som gjelder lakselus og andre fiskesjukdommer».
I forbindelse med en klagebehandling (jf. brev av 11. april 2012) tilrådde vi at klagen fra AL
Lakselva burde tas til følge. I samme brev står det videre: «Med den tilleggsutredning Norsk
institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført (NINA Minirapport 340) er
kunnskapsgrunnlaget forbedret (jf. naturmangfoldloven § 8). Denne gir i stor grad støtte for
de kritiske bemerkninger vi hadde til de utredninger som forelå da saken ble behandlet.
Utredningen konkluderer med at totalbelastningen fra oppdrett på bestander av anadrome
laksefisk i dette området er for høg, spesielt mht. rømt laks (jf. naturmangfoldloven § 10).
Dette gir ytterligere støtte for vår frarådning. Det samme gjør overvåkingen av innslag av
rømt laks i Skøelva i 2011 (jf. Skøelvinfo – rapport 10, 2011). Direktoratet for
naturforvaltning har også gitt uttrykk for at det i dette området ikke bør gis nye tillatelser før
den samlede belastning av oppdrettsvirksomheten på bestandene av anadrome laksefisk er
redusert til bærekraftig nivå (jf. deres merknader til konsekvensutredningen av 25.10.11). I
tilleggsutredningen (NINA Minirapport 340) pekes det imidlertid på at effektene på
bestandene i stor grad vil avhenge av hvordan oppdretter driver, og at en ved å stille strenge
krav til drift, overvåking, beredskap og avbøtende tiltak vil kunne minimere de negative
effektene (jf. også naturmangfoldloven § 12). Imidlertid er ikke det sikkerhetsnettet på plass,
som tilleggsutredningen forutsetter mht. disse forhold. Dette er nærmere begrunnet i vår
uttalelse til utredningen av 20.10.11. I denne situasjon tilsier naturfaglige vurderinger (jf.
Side 12 av 15
naturmangfoldloven §§ 8, 9, 10, 12) at søknaden ikke bør aksepteres. Vi vil også igjen pekte
på at det er behov for å få på plass bedre overvåking (rømt laks, lus) og bedre dokumentasjon
for påvirkning av oppdrettsvirksomhet på de ulike bestandene i området, og at det er
nødvendig med nærmere utredning og forsøk mht. avbøtende tiltak (jf vårt brev mht.
lokaliteten Kvitfloget av 02.03.12). Vi anser det naturlig at oppdrettsnæringen i området i
større grad bidrar til dette (jf. naturmangfoldloven § 11). Imidlertid må ikke virkning av
risikoreduserende tiltak tas ut på forskudd (jf. brev fra Direktoratet for naturforvaltning av
25.10.11)».
I brev av 15. april 2013 om Fylkesmannens vurdering av søknad om permanent
akvakulturtillatelse på lokaliteten i Bjørga, frarådet vi at det ble gitt permanent tillatelse men
tilrådde at det ble gitt midlertidig tillatelse inntil revisjonsarbeidet med kystsoneplanene i
området er avsluttet. Uttalelsen var forankret i Fylkesmannens tidligere uttalelser om
lokaliteten i Bjørga samt tilleggsopplysninger om blant annet innslag av rømt laks i elvene
Skøelva og Laukhelle-Lakselva.
Nye opplysninger
I følge Vitenskapsrådet har andel oppdrettslaks estimert i sportsfiskesesongen, i høstfisket og
andelen brukt i beregning av gytebestand av villaks i Skøelva i perioden fra 1998 til 2010 i
gjennomsnitt vært 24,6 %. I siste rapport om rømt oppdrettslaks i vassdrag (Fisken og havet,
særnummer 2b-2015), var andel oppdrettslaks i Skøelva i 2014 24,8 %. I Laukhelle-Lakselva
har beregnet andel oppdrettslaks i perioden fra 1989 til 2013 i gjennomsnitt vært 10,77 %
(Rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). Også to andre relativt nærliggende vassdrag
(Åndervassdraget og Grasmyrvassdraget) i Solbergfjorden har i samme periode i gjennomsnitt
hatt relativt høyt innslag av oppdrettslaks i bestandene (større enn 7 %) (Rapport nr 6b fra
Vitenskapsrådet).
På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene er risikoen for genetisk påvirkning fra rømt
oppdrettslaks i Skøelva og Laukhelle-Lakselva i kategorien høy, og moderat for bestandene
av villaks i Åndervassdraget og Grasmyrvassdraget.
1903-A17, Bergsvågen og 1923-A07, Løksa
Innenfor den særlige aktsomhetsavstanden på 30 km (jf. brev fra Direktoratet for
naturforvaltning av 7. juli 2009) ligger det fire vassdrag med bestander av anadrome laksefisk
fra lokalitetene i Løksa og Bergsvågen, henholdvsis Møkkelandsvassdraget, Rensåvassdraget,
Løksebotnvassdraget og Salangselva.
Oppdrettslokalitetene 1903-A17 i Bergsvågen er foreslått som ny lokalitet, og ligger 2,3 km
fra Møkkelandsvassdraget. Miljødirektoratet har kategorisert bestandstilstanden for sjørøye
og sjøørret i Møkkelandsvassdraget som redusert.
Oppdrettslokalitetene 1923-A07 i Løksa er foreslått som ny lokalitet, og ligger henholdsvis 3
km og 10 km fra Løksebotnvassdraget og Salangselva. For Løksebotnvassdraget har
Miljødirektoratet kategorisert lakselus og rømt oppdrettslaks som avgjørende
påvirkningsfaktorer for laks, mens lakselus er registrert som avgjørende påvirkningsfaktor for
sjøørret og sjørøye. Innslaget av oppdrettslaks i Løksebotnvassdraget er svært høy, og har
vært mellom 33 % og 50 % i perioden fra 2010 til 2013 (jf. notat fra Muladal, R.
gytefiskregistreringer i Løksebotnvassdraget).
Side 13 av 15
I Salangselva har beregnet andel av oppdrettslaks i perioden fra 1990 til 2012 i gjennomsnitt
vært 77 % (tall basert på høstfisket, rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). I 2014 var andel
oppdrettslaks i Salangselva 39,5 % (Fisken og havet, særnummer 2b-2015).
På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene er risikoen for genetisk påvirkning fra rømt
oppdrettslaks i Løksebotnvassdraget og Salangselva i kategorien høy.
Samfunnssikkerhet
Fylkesmannen er tillagt innsigelsesmyndighet for samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet. Det
vises til rundskriv H-2/14: Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og
bygningsloven, utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen kan
også komme med innspill gjennom merknader.
Det vises til bestemmelse om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i plan- og bygningsloven §
4-3. Som et utgangspunkt skal ROS-analysen på arealplannivå avdekke potensiell fare og
forebygge slik gjennom avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser.
Det fremmes innsigelse grunnet mangelfull ROS-analyse
Det vises til retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse utarbeidet av DSB, se del 4.
punkt 3 bokstav e. Det uttrykkes at Fylkesmannen skal fremme innsigelse til arealplaner
dersom: «[n]y kunnskap om risiko og sårbarhet for planområdet ikke [er] tatt hensyn til i
plan og/eller fanget opp i risiko- og sårbarhetsanalysen, og/eller det er usikkert om risiko- og
sårbarhetsanalysen gir tilstrekkelig grunnlag for planleggingen.»
Flere områder avsatt til formålet akvakultur ligger i aktsomhetsområde for skred. Skred ned i
merder, eller nær merder, kan blant annet føre til rømming av fisk og skade på anlegg, samt
fare for liv og helse. Noen av disse utsatte områdene er avdekket i ROS-analysen, men flere er
oversett. Det påpekes at utvidelse av areal der anlegg kan være, i den grad det reelt sett vil
føre til økt risiko, må underkastes samme krav som ny bebyggelse. Det vises til følgende liste
med områder avsatt til akvakulturanlegg som er funnet å være i aktsomhetsområde for skred:
Berg (1929): A1 og A3.
Dyrøy (1926): A2, A3, A4 og A5 (ny lokalitet).
Lenvik (1931): A1 (ny lokalitet), A2, A3, A4, A5, A6, A7, A9 (ny lokalitet) og A10
Sørreisa (1925): A2 (ny lokalitet)
Torsken (1928): A1 (ny lokalitet), A2, A3, A7 og A11 (ny lokalitet).
Tranøy (1927): A11 og A13 (ny lokalitet).
Gratangen (1919): A2, A3, A4 og A5.
Harstad (1903): A4, A6, A8, A14 og A16.
Ibestad (1917): A1, A2, A4, A6, A7 (ny lokalitet), A9 og A10 (ny lokalitet).
Kvæfjord (1911): A6, A8 og A21.
Lavangen (1920): A1
Salangen (1923): A1, A3 og A6
Skånland (1913): A1, A2 og A3
Det fremmes innsigelse grunnet mangelfull oppfølging av funn i ROS-analysen
Side 14 av 15
Det vises til Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse del 4 punkt 4 bokstav a).
«Kommuneplanens arealdel beskriver områder med risiko
og sårbarhet, men:
a) Planforslaget beskriver ikke hvordan dette følges opp gjennom
planleggingsvirkemidler som
I.
arealformål (§§ 11-7, 11-10 og 11-11)
II.
hensynssoner (§ 11-8), herunder om potensielle fareområder er vist som
hensynssoner
III.
generelle bestemmelser (§ 11-9), herunder krav til oppfølging i
reguleringsplaner og nærmere vurderinger og undersøkelser dersom
eventuelle fareområder avsettes til utbygging.»
De områdene som er kartlagt som potensielt skredfarlig i ROS-analysen er fulgt opp i
planforslaget gjennom planbestemmelse nr. 2.7 bokstav f). Det fremgår av denne at: «Ved
søknad om plassering av anlegg i områdene: 1903-A14, 1913-A02, 1913-A3, 1925-A01,
1927-A11, 1927-A13, 1928-A01, 1928-A05, 1928-A06, 1928-A07, 1928-A11, 1931-A01,1931A02, 1931-A03, 1931-A09, 1931-A10 hvor det er fare for snø- og steinsprang etter NGI sitt
faresone kart, skal forholdet til snø- og steinskred være dokumentert og forslag om avbøtende
tiltak være innarbeidet i søknaden før saken sendes ut til offentlig ettersyn.»
Fylkesmannen bemerker at det eksisterer usikkerhet rundt hjemmelen for en slik
planbestemmelse. Det vises til at det ikke kan vedtas en planbestemmelse for
kommuneplanens arealdel uten med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-9 til 11-11.
Videre vises det til at listen i alle tilfeller ikke har tatt med alle anleggsområder som ligger i
aktsomhetsområdet for skred.
Et tiltak for å følge opp funn i ROS-analysen er at fagkyndige undersøker reell fare på
arealplannivå. Alternativt kan kommunen vedta at reell fare for disse områdene skal avklares
på reguleringsplannivå. Dette innebærer at det stilles krav til reguleringsplan for de områdene
som ligger i aktsomhetsområde for skred. Atter alternativt kan det foretas små justeringer i
plankartet slik at det avsatte formålet til akvakultur ligger utenfor aktsomhetsområde for
skred. Det bør være mulig for flere av områdene.
Dersom angjeldende kommuner stiller krav om reguleringsplan med avklaring av reell fare på
reguleringsplannivå, kan det tas inn forbehold i bestemmelsen om at krav til reguleringsplan
bortfaller dersom reell fare blir avklart i konsesjonsprosessen.
Formålsarealer som må følges opp med rettslig bindende avbøtende tiltak sammenfaller med
ovennevnte liste.
Merknad angående ekstremvær
Noen områder er kartlagt i ROS-analysen til å ligge eksponert for vær og vind. Disse
områdene bør også følges opp med avbøtende tiltak. Tiltakene vil være de samme som
ovennevnte ved skred.
Avslutningsvis vises det til at dersom kommunen(e) utviser uaktsomhet angående sitt ansvar
for å avdekke og forebygge risiko- og sårbarhet i planprosess og ved byggesak, vil kommunen
kunne bli ilagt regresskrav fra forsikringsselskap som har dekket tap ved ulykker som kunne
Side 15 av 15
vært avverget gjennom kommunens lovpålagt plikt til å avdekke og forebygge risiko- og
sårbarhet.
Med vennlig hilsen
Bård M. Pedersen
fylkesmann
Iris Jæger
rådgiver
Kopi til:
Norges vassdrags- og energidirektorat Region Nord
Gratangen kommune
Harstad kommune
Skånland kommune
Fiskeridirektoratet Region Troms
Troms fylkeskommune
Berg kommune
Dyrøy kommune
Lavangen kommune / Loabága suohkan
Sørreisa kommune
Sametinget
Ibestad kommune
Lenvik kommune
Forsvarsbygg
Kvæfjord kommune
Salangen kommune
Torsken kommune
Kongens gate 14-18 8514
NARVIK
9470
9479
9439
5804
Gratangen
Harstad
Evenskjer
Bergen
9296
9385
9311
9357
9310
9730
9450
9306
0103
Tromsø
Skaland
Brøstadbotn
TENNEVOLL
Sørreisa
Karasjok
Hamnvik
Finnsnes
Oslo
9475
9355
9380
Borkenes
Sjøvegan
GRYLLEFJORD
Postmottak
Postboks 240
Postboks 185
Sentrum
Postboks 6600
Dyrøytunet 1
Nessveien 7
Ávjovárgeaidu 50
Postboks 602
Postboks 405
Sentrum
Bygdeveien 26
Postboks 77
Servicetorget
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.