5.0 - Handlingsprogram 15.06.15

5.0
Tiltak
5.1 Satsningsområder
For å oppnå hovedmålene og delmålene må kommunen først og fremst satse på å sikre barn,
unge og eldre trygge veger og stier for deres ferdsel til fots og på sykkel.
Dette kan gjøres ved en del enkle tiltak som siktforbedringer, venteramper for skolebussen og
fortsatt fartsgrense på 30 km/t i boligområdene.
Organisatoriske tiltak som fartsovervåking og adferdspåvirkning er andre tiltak.
Av andre tiltak som kommunen vil satse på er opparbeidelse av snarveger og stier samt gangog sykkelveger i forbindelse med kommuneplan og reguleringsplaner.
Det settes krav om universell utforming i alle reguleringsplaner.
5.2 Generelt om spesifikasjon og prioritering av tiltak
Tiltakene er inndelt i 3 kategorier:
Organisatoriske tiltak
Fysiske strakstiltak
Langsiktige tiltak
De langsiktige tiltakene er ikke prioritert men gitt et tiltaksnummer. Tiltakene er knyttet til
sted eller vegstrekning. Evt. fylkesvegnummer er oppgitt. Tiltakene er kort beskrevet, og det
er gitt begrunnelse for tiltakene.
Tiltak på fylkesveger er samlet nederst under hver kategori, mens kommunens ønsker om
tiltak knyttet til riks- og europaveg står under pkt. 5,6.
Prioriteringene er gjort på bakgrunn av målsettingene og satsingsområdene.
Organisatoriske tiltak er ikke prioritert, da tiltakene kan settes i gang umiddelbart, evt. etter
politisk vedtak og bevilgninger. Kostnadene med rydding, skilting og lignende er forholdsvis
begrenset.
Fysiske strakstiltak er tiltak som bør gjennomføres i løpet av et par år.
Langsiktige tiltak bør gjennomføres innen planperioden.
Informasjon, opplæring og holdningsskapende arbeid er beskrevet i egne avsnitt.
5.3 Organisatoriske og mindre tiltak. (2015 – 16)
Forkortelser:
Prio- Tilritet tak
1
2
SV = Statens vegvesen Buskerud vegkontor
K = Hole kommune/kommunal veg
P = Politiet
Sted
Tiltak
Fv 155
Fartskontroller
Utvika
Fv 158
Fartskontroller
Hundstad - TVS
Begrunnelse
Høg hastighet
Ans
-var
P
Høg hastighet
P
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
– Gomnes
Fv158 KjelleFartskontroller
berget/Moskum
men
Selteveien
Fartskontroller. Andre fartsregulerende tiltak vurderes.
Kommunale
Merking av fartshumper, bl.a.
veger
ved Røyse skole
Kryss J Moes v/ Fjerne vegetasjon som hindrer
Prestegårdsvn. sikt mot kirka
Alle kommuSjekke og evt. bytte ut og
nale veger
supplere fartsgrenseskilt
Høg Hastighet
P
Høg hastighet
P/K
Mange fartshumper er
for dårlig merket
Bedre sikten i krysset
Feil ved endring av
fartsgrense. Mangel på
skilt
Alle merkede
Lyspunkt
Sikre myke trafikanter
fotgjengerfelt
sikre krysningspunkter
Alle nye
Krav om beskrivelse og dokumentasjon av
reguleringsom- trafikksikkerhets-tiltak i alle reguleringsplaner, samt krav
råder
om universell utforming
Dronningveien Lyspunkt mellom Lars
Utrygt for fotgjengere
Mikkelsens vei og Ø.
Grøndokkvei
Dronningv/SOS Vikeskilt før g/s-veg
Gangfelt skiltes
Gangveg langs Merke fotgjengerfelt over
Sikre myke trafikanter
Dronningveien adkomstveg til SOS
på gangvegen
Strandveien
Fartshump før kryss
Høg fart i krysset.
m/Fjordvn. Parkering
Vanskelig å passere pga
forbudt-skilt på ene siden ved parkering på begge sider.
Høyenhallstranda
G/s-veger
Tidlig feiing av fortau
Mye grus på g/s-vegene
Vedlikehold av asfalt
Huller i asfalten
Vedlikehold av autovern
Prestegårdsvn. 30 km/t Likvognsvingen - kirka Bl.a. pga parkering langs
kirkemuren
Fv158
Lyspunkt ved / vest for
Vanskelig å se dem som
/Meieriveien
avkjørselen + i stolpe
kommer på gangvegen
Strandveien/
Lys i krysset.
Det er lys langs fortau i
Strandbakken
Strandveien.
Strandveien /
Fotgjengerfelt merkes over
Stor fart i
Sommerroveien Sommerroveien
Sommerroveien
Sommerroveien Ekstra fartsgrenseskilt 30 km/t Høg hastighet
Trongmoen
Redusert fartsgrense til 40
Sikre myke trafikanter
km/t Svensrud – Svingerud. 30
km/t forbi barnehagen.
Atkomst til gangvegen fra
Soria Moria asfalteres.
Gangveg kryss Merking av fotgjengerfelt
Sikrere kryssing av
m Trongmoen
Flytte vikepliktskilt oppover
Trongmoen
Viksveien
Erstatte gatestein med asfalt i
Endringen vil redusere
fartshumpene i Viksbakken
støyen.
Dronningveien "skolevei"-skilt flyttes nedover. Bedre skilting i nedre
Fartssone 30 km/t flyttes
del av Dronningveien
nedover.
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
K
24
Dronningveien/
Nedr Grøndokv
Sollihøgda
Enkle
avstign.plasser
Fjellsveien ved
Gammelklokkergården
Merket fotgjengerovergang og
asfaltere til gangveg
Snuplass for skolebuss
Passende avstand fra Røyse
skole
Autovern og "grøfterens" med
breddeutvidelse i bakken.
Møteplass overfor innkjøring
til gårdstun
Mange gående
1
Fylkesvegene
Merking av fartshumper
2
Fv158/Meieriveien
Fv160
Bønsnesveien
Rette opp autovern
Mange fartshumper er
for dårlig merket.
Bedre trafikksikkerheten
25
26
27
3
4
5
6
Diskuteres med TSutvalget
Smal veg i bakken
Utvide skulder ca. 200 m
sørover fra krysset m Fv158
Bedre sikkerheten for
barnehagebarn til
båthavn
Fv155
Fartsgrensen settes ned igjen til Farlig for skolebarna å
50 km/t
gå langs vegen
Fv158
Opphøyde gangfelt ved
Mye kryssende
Helgelandsmoen Skauveien og Kastebakken
gangtrafikk
Fv158 Borgeng Skille g-/s-veg fra parkering og Trafikkfarlig rygging og
atkost til Ring Bygg
kjøring over g-/s-veg
K
K
K
K
SV
SV
SV
SV
SV
SV
Det er et generelt ønske fra politiet om å styrke fartskontrollen på fylkesveger og kommunale
veger.
5.4 Tiltak på kort sikt (2015-17)
Forkortelser:
Prio- Tilritet tak
1
1
2
2
1
2
3
4
2
5
2
6
1
7
2
8
SV = Statens vegvesen Buskerud vegkontor
K = Hole kommune
Veg/sted
Dronningveien,
Brobekkvn. – Ø.
Grøndokka
Selteveien
Jørgen Moes v.
Fv 158 SandbyHelgeland
Vik skole
Sundvollen b.h.
SOS
Helgeland Likvognsvingen
Fv158
Fjordgløttveien
Vik
Fysiske tiltak
Begrunnelse/oppfølging
Ansvar
Fortau. Bedre sikt i vegkryss.
Jfr. plan for TS-tiltak
Smal vegbane,
uoversiktlige vegkryss
K
Venteareal bussholdeplasser
Venteareal bussholdeplasser
Gang-/sykkelveg
Etablere lys på
parkeringspplassene
Bedre trafikksikkerheten
Bedre trafikksikkerheten
Stor trafikk og mange
skolebarn. Jfr. K-plan
Øke trafikksikkerheten
når det er mørkt
K
K
K+
SV
K
Gang-/sykkelveg
Smal veg. Jfr. K-plan
K
Ventelomme på østsida
Farlig stoppested
Tilskudd bevilget fra Bfk
Jfr. reg.plan Vikslia
K
Fortau
Frivilligsentralen/barnehagen –
K/pr
1
9
1
2
10
11
1
12
1
1
1
2
2
3
2
4
2
5
5.5
Atkomstveg
idrettsanlegg og
barnehage
Kirkebakken
Sundvollen/Dro
nningveien
Fv158 Vik
Fv 158
Kjelleberget
Fv 158 SandbyHelgeland
Fv 158
Fjellsveien
Fv 158
Hundstad
Fv 160
Svensrud Bønsnes
rundkjøring ved Shell
Utvide avkjøringen til
idr.anlegget. Breddeutvide
atkomstvegen, gatelys, skilting
Utvide øvre del av vegen
Gode gangarealer sikres fra
buss-holdeplass – over
Sundvollbekken – til fortau i
Dronningveien
Ny avkjøring til
parkeringsplass
Vegen er for smal,
asfaltbredd 4 m
K
Smal og trafikkfarlig
Etableres i forbindelse
med riving av butikk
K
K/pr
Kaotisktrafikkforhold
ved dagens innkjøring
K/pr
Busslommer / venteareal buss
Nye aktiviteter i omr.
SV
Gang-/sykkelveg i hht. plan
Stor trafikk og mange
skolebarn. Jfr. K-plan.
Utrygg av- og påstigning
SV
Eks. fartshump fungerer
ikke
Smal, svingete og uoversiktlig veg
SV
Venterampe på vestsida av Fv
Opprusting av fartshump
Venteareal buss.
SV
SV
Langsiktige tiltak (2015 -20)
Forkortelser:
Prio- Tilritet tak
1
SV = Statens vegvesen
K = Hole kommune/kommunal veg
Veg/sted
2
3
GamleveienGjesvoldåsen
Frøysugata
Trongmoen
4
Jørgen Moes v
1
Fv 160 Svensrud Bønsnes
Fv 158 Tyrifj.
Skole - Hunstad
Fv 158 Moskummen - Hundstad
Fv 158 Fjellsv. Frøysugata
2
3
4
Fysiske tiltak
Bedre vegdekke, flere
lyspunkter
Gang-/sykkelveg
Gangveg idr.anl.Svingerud
G-/s-veg Svingerud Likvognsvingen
Begrunnelse
Uoversiktlig sving
Tiltak
shaver
K
Jfr. K-plan
Smal veg. Jfr. K-plan
K
K
Jf. K-planen
K
Utvide vegen særlig i
svingene. Bedre sikt.
Bedre sikt
Smal og svingete veg, særlig
vanskelig om vinteren.
Uoversiktlige steder
SV
Gatelys - enkelte
punkter
Fortau/gangveg
Smal og uoversiktlig veg
SV
Svingete og smal veg. Jfr. Kplan
SV
SV
5
6
7
8
Fv 158
StadumHelgeland
Fv158
Moskummen Klokkersvingen
Fv155 ElstangenTyrifjord Brygge
Fv155 Tyrifjord
Brygge - Nes
Lys i krysset.
Barna går på Fv til bussen
Varselskilt om vegkryss
SV
Gang-/sykkelveg
Usikker skoleveg
SV
Gang-/sykkelveg
Trafikkfarlig vegstrekning
med E16 trafikk
Trafikkfarlig vegstrekning
med E16-trafikk
SV
Gang-/sykkelveg
SV
Tiltakene 1-8 ligger innenfor Statens vegvesens tiltaksområde.
Langsiktige tiltak er ikke satt opp med prioritet for gjennomføring.
5.6
Trafikksikkerhetstiltak på riks- og europaveg.
Ansvarlig for gjennomføring av tiltakene på E16 er Statens vegvesen Region sør eller
Ringerike trafikkstasjon. Ingen prioritering er foreslått bortsett fra tiltak nr. 5.
Prio- Til- Sted
ritet tak
1
E16 Sollihøgda
Henvisn.skilt til gangbrua. Gml. avkjøring til
tursenteret stenges med grøft.
Fartsdempende tiltak og fartsmålinger.
Vurdere å flytte bussholdepl. nærmere gangbrua.
Eks. viltgjerde forlenges nordover
Fotgjengerundergang til/fra busslomme, eller
busslommer langs E16 ved planfritt kryss ved
Elstangen
4 små retningsmarkeringer (piler)
Retardasjonsfelt i sydgående retning
Planfri kryssing av E16
2
3
1 km sør for Elstangen
E16 Rørvik - Elstangen
4
5
6
E16 Kurve ved Sundøya
E16 Kryss med Selteveien
E16 Steinssletta - kryss
med Vollgata
E16 Steinssletta – kryss ved Retardasjonsfelt i sydgående retning
Sonerud
7
5.7
Tiltak
Opplæring og holdningsskapende arbeid
5.7.1. Innledning
Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid er viktige element i å skape gode
trafikanter. Dette skal det arbeides med i alle aldersgrupper. De voksne, og særlig
foreldre/foresatte er forbilder for barn og unge, og har derfor et stort ansvar i denne
forbindelse. Barnehage og skole er viktige arenaer for trafikkopplæring, se pkt. 4.6.2
og 4.6.3.
 Allerede på Helsestasjonen tas det opp med foreldrene deres ansvar i forhold til
påbud om sikring av barn i bil, og deres ansvar som forbilder for barna.
5.7.2. Trafikkopplæring i barnehagen
Trafikken er en del av barnas hverdag, som de daglig må forholde seg til. Det er derfor
viktig at man gir barna en god oppdragelse og veiledning til å bli gode trafikanter så
tidlig som mulig.
 I barnehagene er hverdagssituasjoner et godt utgangspunkt for trafikkopplæringen.
Eksempler: trafikkultur når man er på tur i nærmiljøet, i lek o.l.
 Trafikksikkerhet og holdningsskapende informasjon er viktig å ta opp på
foreldremøter allerede i barnehagen. Aktuelle temaer er sikring av barn i bil og
barnas trafikk-opplevelser på veien til og fra barnehagen.
 Barnehagene bruker mye kollektivtransport, noe som skaper fine læresituasjoner.
 Mange av barnehagene har mottatt og arbeider med et opplegg fra Trygg Trafikk
om Dukken Tarkus.
5.7.3. Trafikkopplæring i grunnskolen
I skolen skal elevene oppøve praktiske ferdigheter, samtidig som de skal få utviklet en
mer teoretisk forståelse av hvordan trafikken fungerer.
Læreplanen L 06 har som kompetansemål at elevene etter 4. trinn skal:
”følgje trafikkregler for fotgjengere og syklister”,
samt under kompetansemål etter 7. trinn:
”praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel”.
Det skal samarbeides med foreldrene slik at elevene blir flinke til å ferdes i trafikken.
Ved skolestart for 1. trinn, er det særlig viktig å ta opp emnet trafikk, da det er viktig å
starte opplæringen så tidlig som mulig, og å lære inn gode rutiner.
 Elevene skal få praktisk trening i aktuelle ferdigheter.
 Foreldremøte om skoleveg, skoleskyss og foreldrekjøring
 Foreldrene må snakke om rutiner på skolevegen, og trene skolevegen sammen med
barna sine.
På1.trinn har skolene i Hole et samarbeid med politiet og Nettbuss. Dette er viktige
tiltak som må fortsette som en fast del av trafikkopplæringen i skolen.
 Politiet besøker trinne og har en time med hver gruppe om bruk av refleks og
ferdsel i trafikken.
 Utdeling av refleksvester/refleksbrikker
 Samarbeid med Nettsbuss om opplæring i busskultur og ferdsel på buss.
 Sykkelopplæring med praktisk og teoretisk prøve hver vår. Politiet er inne med
kontroll av sykler på våren i 4. trinn. elevene får skriv med hjem om at det er
påbudt å bruke hjelm..
Trafikkopplæring i samarbeid med politiet på mellomtrinnet (5.-7. trinn).
 Foreldremøte med tema bruk av sykkelhjelm og voksne som forbilder.
 Hjelmavtaler
Undervisning som knyttes til trafikkopplæring i samarbeid med politiet i
ungdomsskolen:
 Rus og rusmidler, gruppepress o.l.
 Foreldremøte med holdningsskapende arbeid som tema.
5.7.4. Trafikkopplæring i den videregående skole
Elevene ved Tyrifjord videregående skole får besøk av politiet på våren det året de er
russ.
 Temaet «rus og russ» tar for seg holdninger til russefeiringen som har med rus og
trafikk.
5.7.5. Verneutstyr
I all opplæring og holdningsskapende arbeid innen trafikksikkerhet skal det fokuseres
på verneutstyr, dvs. bruk av bilbelte, sikringsutstyr for barn i bil, hjelm for syklister og
refleks.
Verneutstyr er et av satsningsområdene i Handlingsplan for trafikksikkerhet i
Buskerud, jfr. denne.
5.7.6. Aktuelle samarbeidspartnere
Både Rammeplanen for barnehagene og læreplanverket for grunnskolen legger stor
vekt på at barna skal få kunnskap om lokalmiljøet sitt og at denne kunnskapen først og
fremst skal erverves gjennom å utnytte mulighetene i nærmiljøet.
Det arbeides med planer for en kommunal ungdomsklubb i kommunen, et sted hvor
det vil være naturlig å drive holdningsskapende arbeid i forhold til trafikksikkerhet.
Aktuelle samarbeidpartnere vil være:
 Politiet
 Nettbuss Ringerike
 Biltilsynet
 Foreldre eller voksne som har yrker knyttet til trafikk.
 Foreldrerådet
 Ringerikes Blad
 Annen lokalpresse/media.
 Frivillige organisasjoner, herunder bl.a. NAF.
 Ungdomsklubb
5.8 Informasjon
Målet med informasjon er å endre folks adferd slik at trafikken blir sikrere, og ulykkestallet
dermed går ned. I tillegg forventes det at slike tiltak skal skape forståelse for restriksjoner og
kontrollvirksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet.
Informasjon brukes for å gjøre trafikantene oppmerksomme på situasjoner som krever stor
aktsomhet, på samfunnsforhold som endres m.v. Informasjon gis
 gjennom kampanjer,
 ved annonser rettet mot trafikanter i sin alminnelighet eller i bestemte situasjoner,
 til bestemte grupper, f.eks. eldre, ungdom, ved skolestart, påsketrafikanter osv.
Slike tiltak kan med fordel gjennomføres i samarbeid med frivillige organisasjoner som er
aktive i lokalmiljøet, f.eks. idrettslag.
5.9 Kontroll og overvåking
Kontroll og overvåking av trafikken er virkemidler som kommunen ikke rår over. Gjennom
samarbeid med politiet kan tiltak innen disse områdene gjennomføres dersom det oppstår
spesielle behov.
Vik,
Rev:
16.05.2015.
15.06.2015