BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2014
BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ................................................. ........................................................................ .................................................................... ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ...................................................................... ........................................................................ ........................................................................ .................................................................. ........................................................................ .................................................................... Forside: AdO Arena Foto: Francisco Munoz/ADO arena Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni Innhold 4 Byrådets forord 10 Kommentarer til regnskapet 20 Bergen kommunes investeringer 36 Likestilling, inkludering og mangfold 42 Nærvær og HMS 44 Etikk og internkontroll 46 Klima og miljø 50 56 64 78 86 96 102 110 116 Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Bystyrets organer Fellesposter 118 Regnskap 2014 120 Økonomisk oversikt driftsregnskap 121 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 122 Bykassens balanse 124 Driftsregnskapet 126 Investeringsregnskapet 128 Noter 150 Lånefondets balanseregnskap 151 Lånefondets bevilgningsregnskap 152 Økonomiske konsernoversikter ......................................................................... ......................................................................... ................................................................... .. ..... .......................................................................... .......................................................................... Byrådets forord .......................................................................... .......................................................................... .......................................................................... .......................................................................... Bergen kommunes .................................................................. .. ...... .......................................................................... .......................................................................... .......................................................................... .......................................................................... årsmelding 2014 .......................................................................... .......................................................................... .......................................................................... 4 BYRÅDETS FORORD Bergen kommune rustes opp for fremtiden. Vi investerer for å ta best mulig vare på innbyggere, næringsliv og fremtidige bergensere. Dette innebærer en skole full av kunnskap, et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, et verdig tilbud for pleietrengende og et robust næringsliv. Bergen vokser. Den sterke befolkningsveksten de siste årene fortsatte i 2014. I 2014 vokste byen med vel 3000 inn- Vi blir flere, lever lengre og stiller stadig høyere krav til tjenestene kommunen leverer byggere. Vi blir flere, lever lengre og stiller stadig høyere krav til tjenestene som kommunen leverer. At flere vil bo i Bergen er positivt, men det er krevende når kostnadene til skole, barnehage, omsorgstjenester og viktig infrastruktur vokser raskere enn statlige overføringer. Sterk befolkningsvekst betyr at Bergen er en attraktiv kommune å bo, arbeide og studere i. Skal en by være tiltrekkende for mennesker, må den også være fristende for næringslivet. Bergen trekker til seg talenter innen forskning, akademia og næring fra inn- og utland. Byrådet møter økningen i antall innbyggere med nødvendige tiltak, samtidig som vi bedrer kvaliteten på eksisterende tjenester. Nye boligprosjekter har blitt realisert. Målet om full barnehagedekning ble oppfylt for sjette året på rad. Nye lokaler for legevakten blir gjort klar. AdO arena ble åpnet og det er investert rekordhøye beløp i rehabilitering av skolene i Bergen. Barn og unge skal sørge for at Bergen vokser i fremtiden og har et nyskapende næringsliv. Det viktigste redskapet vi kan gi dem er en god skole. Bergen kommune satser systematisk for å heve barnas kunnskapsnivå. Rekordmange lærere i grunnskolen begynte på etterutdanning i 2014. Det lover godt for fremtiden at Bergensskolen fremdeles har de beste resultatene i landet. Rehabilitering, nybygg og vedlikehold av skoler, helsebygg og idrettsanlegg er blant byrådets fremste prioriteringer. Flere tiår med mangelfullt vedlikehold av kommunale bygg har ført til at kommunen har mange bygg med stort behov for rehabilitering. Tilstanden til totalt 99 eiendommer er i 2014 kartlagt. Bergen kommune har allerede fullført en rekke byggeprosjekter. Nye Søreide skole med flerbrukshall ble åpnet i januar 2014. Byrådet er opptatt av at Bergen kommune ikke skal havne i en tilsvarende situasjon i fremtiden. Derfor er det ordinære vedlikeholdsbudsjettet styrket. Ny vaktmestertjeneste ved skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner ble innført. Bergen skal være en trygg og imøtekommende kommune for innbyggere i alle livssituasjoner. I august ble Nygårdsparken stengt og rehabilitering iverksatt, samtidig som nye mottaks- og oppfølgingssentre ble åpnet. Nygårdsparken var en av Europas største åpne russcener. Nå skal parken igjen bli tilgjengelig for hele befolkningen. I tråd med Handlingsplan mot åpne russcener ble rusomsorgen styrket i 2014. Bergen kommune tilbyr fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester med den enkeltes behov og ønsker i sentrum. Samtidig som at befolkningen blir eldre, legger byrådet til rette for at de eldste av oss skal ha en verdifull og aktiv hverdag. Høsten 2014 vedtok byrådet å sette i gang et prosjekt med hverdagsrehabilitering. Målet er at flest mulig skal kunne klare seg i sitt eget hjem og at behovet for pleie- og omsorgstjenester blir utsatt eller redusert. Byrådet fortsatte også satsningen på velferdsteknologi for å arbeide mot målet om bedre og mer effektive tjenester i fremtiden. FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Ansvarlig økonomistyring Bergen kommune har god soliditet og kredittverdighet. Dette sikrer kommunen gode betingelser i rente- og kapitalmarkedet. Store investeringer innen bygg og anlegg reduserer kommunens økonomiske handlefrihet i et langtidsperspektiv fordi at en stadig større del av kommunens inntekter går til å dekke økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring, men investeringene er ikke større enn hva en by på Bergens størrelse kan håndtere. Byrådet arbeider kontinuerlig med å frigjøre kapital. Dette skal være med på å finansiere kostnader til rehabilitering av kommunale formålsbygg. Det ble solgt eiendommer for ca. 38 millioner kroner i løpet av fjoråret og salg av Bergen Bydrift AS ble gjennomført høsten 2014. I november ble det opprettet en seksjon for internkontroll. Seksjonen skal i tillegg til økonomisk internkontroll også ivareta internkontroll av HMS, innkjøp og IKT. Effektiv og markedsrettet kommune Byrådet forvalter store verdier på vegene av innbyggerne. Dette innebærer et stort ansvar for å sikre at de tilgjengelige ressursene brukes effektivt. Bergen kommune har tilpasset og forbedret organiseringen av kommunen i ulike ledd og sentrale etatsapparater for å kunne gi bedre og flere tjenester. Byrådet mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig bare å fornye og forbedre egen organisasjon. Bruk av konkurranse, samarbeid med frivillige organisasjoner og bruk av private aktører gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) er virkemidler for å bedre driften av Bergen kommune. I 2013 ble det vedtatt en ny anskaffelsesstrategi for Bergen kommune. Dette har ført til økt bruk av konkurranse i 2014. Innkjøpsseksjonens tjeneste Konkurranseservice har hatt stor suksess. Tre ganger så mange konkurranser som året før er gjennomført. Ny IKT-strategi for kommunen ble vedtatt i 2014. Den nye strategien skal sikre at kommunen kan effektive og brukervenn- lige tjenester i fremtiden. IKT-området har mottatt to priser for sitt arbeid med digitalisering i 2014, deriblant «Beste digitale kommune 2014». Historisk satsing på eiendom Byrådets satsning på utbygging, utbedring og vedlikehold av kommunale bygg er historisk. Dette er en ønsket politisk prioritering som kommer samtlige av byens innbyggere til gode. Det gir skolebarna bedre læringsmiljø, sunne fysiske rammer for omsorgstrengende, bedre idretts- og kulturareaer for bergensere i alle aldre, og et godt arbeidsmiljø for kommunens 17 000 ansatte. Til tross for betydelige investeringer og økte vedlikeholdsbudsjetter de siste årene tilfredsstiller ikke deler av kommunens bygningsmasse dagens krav til standard og inneklima. Byrådet vil unngå at Bergen kommune opplever en tilsvarende situasjon i fremtiden. 2014 var det første året på flere tiår at det ble bevilget nok ressurser til vanlig vedlikehold. Vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2014-2017 ble vedtatt av bystyret våren 2013. Totalt er 99 eiendommer fordelt på 160 bygg tilstandskartlagt med et samlet areal på ca. 310 000 kvadratmeter. Ved 5 BYRÅDETS FOROD Byrådet i Bergen: Byråd for barnehage og skole, Jana Midelfart Hoff (H), byråd for sosial, bolig og områdesatsing, Eiler Macody Lund (Frp), byråd for finans, eiendom og eierskap, Liv Røssland (Frp), byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H), byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim (H), byråd for kultur, næring, idrett og kirke, Helge Stormoen (Frp) og Byråd for byutvikling, klima og miljø, Henning Warloe (H). Foto: Ann-Kristin, Loodtz 6 Søreide skole ble åpnet 17. februar. Her fra ßlekeområdet. Skolen er bygd som et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig-privat-samarbeid). Foto: Ola Henning Målsnes BYRÅDETS FORORD utgangen av 2014 var fremdriften i arbeidet i tråd med vedlikeholdsplanen. Rekruttering og kompetanseheving For at kommunen skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne er vi avhengig dyktige og kompetente ansatte. Kommunen trenger flere ansatte i årene som kommer som følge av demografiske endringer. Det er derfor viktig at Bergen kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Bergen kommune er blant fylkets største opplæringsbedrifter. I 2014 hadde kommunen til sammen 285 aktive lærlinger. Lærlingeordningen er blant våre viktigste rekrutteringskanaler for å sikre kompetente fagarbeidere. Byrådet ønsker å bidra til opprettelse av læreplasser innen ulike fag. I november vedtok byrådet bruk av lærlingeklausulen i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter for å sikre flere læreplasser i Bergen. Høsten 2013 startet Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune et samarbeidsprosjekt om vekselsvis opplæring i kommunen og skolen. Vekslingsmodellen gir elevene økt praktisk kompetanse og motivasjon. Ordningen ble videreført i 2014, og har medført oppløftende resultater. BARNEHAGE OG SKOLE Søkelys på kvalitet De siste ti årene har det vært en stor økning i antall barnehageplasser. Bergen kommune har oppfylt barnehageretten siden denne ble innført. Bystyret har vedtatt en bydelsvis prioritering av barnehageplassene og Bergen nærmer seg stadig dette målet. Etter en enorm økning i kvantitet på barnehageplasser er tiden kommet til å snakke om kvalitet i barnehagen. Bergen kommune har videreført de tre prioriterte satsingsområdene språk, matematikk og pedagogisk relasjonskompetanse. Vi anerkjenner barnehagen som en del av det helhetlige læringsløpet, med våre satsningsområder som en rød tråd. En skole å bli god i Byrådet har høye ambisjoner for skolen. En systematisk satsing på de prioriterte grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving og kommunikasjon er virkemiddelet for å nå kommunens høye mål. I 2014 ble det en historisk økning i antallet lærere på etterutdanning. 102 lærere i Bergensskolen begynte på etterutdanning innenfor en av de grunnleggende ferdighetene. I 2014 ble også kvaliteten på leksehjelpen styrket og flyttet fra småtrinnet til mellomtrinnet. Leksehjelpen skal nå Byrådet har høye ambisjoner for skolen ledsages av en pedagog for å sikre kvaliteten på tilbudet. Hjelpen er blitt mer rettet mot de barna som trenger det mest. Tid til læring Det er helt nødvendig at lærere får ro til å konsentrere seg om kjerneoppgaven undervisning. Derfor opprettet byrådet i 2014 et tidstyvsutvalg. Utvalget skal finne hvilke oppgaver som må gjøres, bør gjøres, kan gjøres og hvilke som med fordel kan lukes bort. KULTUR, IDRETT, NÆRING OG TROSSAMFUNN Et byfelleskap skapes gjennom gode møtesteder. Tall Ships Races var det største felles møtestedet i 2014. 500 000 mennesker besøkte arrangementet og 144 artister og grupper opptrådte. Grunnlovsjubileet preget hele året med arrangementer i skolene, akademia, kulturlivet og samfunnsorganisasjoner. Næring Bergen kommune legger til rette for at regionen skal være ledende internasjonalt for de næringsklyngene hvor vi har fortrinn. Innen olje og gass er regionen spesielt sterk på drift og vedlikehold. Til tross for utfordringer med lav oljepris og høye kostnader, vil dette være den største og viktigste næringen i vår region i årene fremover. Idrett Åpningen av AdO arena og tildeling av sykkel-VM 2017 til Bergen var de to største enkelthendelsene i 2014. Dette er resultater av målbevisst arbeid gjennom flere år. Lokal utvikling av idrettsmiljøer ble sterkt prioritert. Bønes flerbrukshall, Søreide flerbrukshall, Fyllingsdalen stadion og flerbrukshallen ved Amalie Skram videregående skole ble ferdigstilt. Det var en økning av antall barn og unge ved aktivitetstilbud i regi av FIKS Bergen og stabilitet i tilbud som «åpen hall» og Fysak allaktivitetshus. Flere nye tilbud som inkluderte unge personer med minoritetsbakgrunn og utviklingshemmede ble prioritert i 2014. 25 nye idrettslag fikk barne- og ungdomsmidler sammenlignet med 2013. Bergen har mange gode toppidrettsprestasjoner. Mariann Vestbøstad Marthinsen tok gull under Paralympics i Sotsji og Sverre Lunde Pedersen vant sin første worldcup-seier på skøyter. Flere nye lokale kulturarena ble åpnet. Nytt kulturhus i Åsane skal realiseres i samarbeid med fylkeskommunens nye videregående skole. En mulighetsstudie for BIT og Carte Blanche i Sentralbadet ble finansiert. Spillmakerlauget startet arbeidet med å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spill i Bergen. Bergen kommunes første graffitipris ble utdelt og nye graffitivegger ble åpnet. Musikklivet er inne i en gylden periode. Hele 25 % av bandene på Øyafestivalen var bergenske. Bergensere mottok flere Spellemannpriser og nye festivaler som Blastfest (metal), Jazzfestivalen og FløyenFolk (folkemusikk) ble opprettet. I 2014 ble 15 nye barne- og ungdomskor etablert. Et pilotprosjekt for etterutdanning av skolekorpsdirigenter ble startet opp i samarbeid med Griegakademiet, Norges Musikkorps Forbund og Bergen kommune. HELSE OG OMSORG Fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester Byrådsavdeling for helse og omsorg hadde i 2014 betydelig høyere aktivitet enn budsjettert, i hovedsak i barnevernet og tjenester til utviklingshemmede. Disse områdene blir det nå sett nærmere på gjennom to ulike storbyforskningsprosjekt hvor Bergen blir sammenlignet med de andre store byene. I budsjettet for 2015 er helse- og omsorgsområdet oppbudsjettert med 118 millioner kroner. En rekke større og mindre tiltak er gjennomført og foreslått for å effektivisere og justere tjenestetilbudet. Høsten 2014 ble det offentliggjort en undersøkelse som viser at Norge er det beste landet i verden å bli gammel i. Likevel tyder lite på at fremtidens eldre og pårørende vil være fornøyde med at dagens tjenestenivå blir opprettholdt. Gapet mellom hva kommunen kan tilby og innbyggernes forventninger øker hvert år. For at kommunen skal kunne tilby gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden er vi avhengige av god økonomisk styring, omstilling til fremtidens omsorg og forståelse for at kommunen må prioritere sine ressurser til de som trenger det mest. Tross merforbruket var det god utvikling av helse- og omsorgsfeltet i Bergen gjennom hele året. I februar ble Bergens nye storsatsing innen demens, demenssenteret ved Fyllingsdalen sykehjem, offisielt åpnet. Senteret inneholder Lynghaug aktivitetssenter for yngre personer med demens, et kompetansesenter innen demensomsorg og 33 sykehjemsplasser. Planleggingen av tre nye sykehjem med opptil 300 nye sykehjemsplasser pågår for fullt. Gartnermarken Omsorg Plussboliger åpner høsten 2015. Høsten 2014 ble det vedtatt å fase ut aldershjemmene og erstatte disse med en mer fremtidsrettet eldreomsorg. Kommunens 266 aldershjemsplasser skal omgjøres eller avvikles til å bli 58 sykehjemsplasser, 61 plasser på omsorgssenter og 8 Omsorg Pluss-boliger. Planen sikrer gode bolig- og omsorgstilbud som dekker de eldres hjelpebehov og forventninger til standard på byggene. Byrådet ønsker å legge til rette for at eldre kan leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv ønsker det. Byrådet foreslo høsten 2014 å prøve ut et prosjekt med hverdagsrehabilitering. Målet er å fremme brukernes muligheter og evner til å klare seg i eget hjem, og utsette eller redusere behov for pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet med prosjektet startet i 2014 og forventet oppstart er våren 2015. Samtidig fortsatte satsingen på velferdsteknologi, med bruk av håndholdte terminaler i hjemmesykepleien og GPSlokalisering av personer med demens. Fra 1. februar ble ordningen med fritt brukervalg av hjemmesykepleie utvidet. Nå kan også innbyggerne i Fana, Solheim og Ytrebygda velge om de ønsker å motta hjemmesykepleie fra en kommunal eller privat leverandør. I mars innvilget Arbeidstilsynet kommunens søknad om alternativ turnus på en demenspost på Ladegården sykehjem. Sykehjemmet ble med dette den første tjenesten innen eldreomsorgen i Bergen kommune som innførte alternativ turnus. De ansatte fikk innvilget 13-timers vakter hver fjerde lørdag og søndag mot flere helger med langfri. Saken har fått stor oppmerksomhet nasjonalt. Både de ansatte og beboerne stortrives med ordningen. 7 BYRÅDETS FOROD Klyngesatsningen innen undervannsteknologi (subsea), maritime og marine næringer, design og media (Bergen Media City) og energisamarbeidet Science City Bergen, var hovedsatsingene i 2014. Kommunen arbeider sammen med blant annet Ungt entreprenørskap, Nyskapingsparken, Etablerersenteret (BRB), Connect Vest-Norge og Bergen Teknologioverføring for å styrke innovasjon. Kunst og kultur Bergen Offentlige Bibliotek hadde rekordmange besøk på arrangementer og økt utlån av barnebøker. Museene arbeider med fornying av formidlingen. 8 Fun Games 2014 gikk av stabelen torsdag 5. juni på Fana stadion. Foto: Marius Solberg Anfinsen. BYRÅDETS FORORD Som første kommune i landet utarbeidet Bergen en geografisk oversikt over helseatferd og påvirkningsfaktorer blant barn og unge. Med rapporten ønsker byrådet å se hvordan helseatferd og påvirkningsfaktorer er fordelt i den yngre befolkningen i byen vår. Rapporten er et viktig grunnlag for kommunens planarbeid fremover. Den gjør det lettere å kunne igangsette effektive tiltak der de trengs mest. Rapporten vant prisen for årets beste folkehelsetiltak på Folkehelsekonferansen. Byrådsavdelingen tok i 2014 initiativet til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Uni Helse og Helse Bergen. Noen av målene er å etablere et primærmedisinsk kunnskapssenter og en årlig forskningskonferanse i Bergen. På vårparten la byrådet frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Med handlingsplanen ønsker byrådet å styrke kunnskapen om vold og overgrep ytterligere, og videreutvikle tjenestetilbudet til barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Planen inneholder 19 forskjellige tiltak, og ble fullfinansiert fra og med budsjettet for 2015. Tjenester til utviklingshemmede var høyt prioritert i budsjettet for 2014, med blant annet en betydelig styrking av støttekontakttjenesten og barneboligtilbud. I september var det for andre gang duket for Kokkekamp for utviklingshemmede. Måneden etter ble Dansekampen for utviklingshemmede, Bergen kommunes svar på «Skal vi danse», arrangert for første gang. Begge konkurransene Tjenester for utviklingshemmede var høyt prioritert i budsjettet for 2014 vektlegger sunt kosthold og fysisk aktivitet. Klargjøringen av den nye legevakten i Solheimsviken startet opp i 2014. Den nye legevakten vil bli samlokalisert med blant andre Etat for helsetjenester, kommunens øyeblikkelig hjelp-avdeling og Helse Bergens akuttpost. Den får navnet Bergen helsehus. BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ En grønn utvikling I 2014 fortsatte den grønne utviklingen i Bergen kommune. Situasjonen for gående og syklende ble bedret i flere deler av Bergen ved at gang- og sykkelveiene i Lars Hilles gate, Totlandsveien og Birkelundsbakken ble åpnet. Kontrakt for Småpudden, gang- og sykkelbroen over Damsgårdssundet, ble inngått. Første spadetak ble tatt for verdens største hurtigladestasjon for elbiler på Danmarks plass. Kommunen mottok Grønn bil-prisen for sin offensive satsing på elbiler. Bybanesuksessen fortsatte i 2014. Bybanen fraktet hele 9,4 millioner passasjerer, en økning på 3,6 prosent fra året før. Utbyggingen mot Flesland fortsatte for fullt. For å opprettholde kontinuerlig utbygging av Bybanen, ble det bestemt å bygge videre mot Fyllingsdalen først, grunnet varslede forsinkelser i reguleringsarbeidet mot Åsane. En effektiv og lyttende kommune Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø hadde i 2014 en høy planproduksjon. Det resulterte i 42 reguleringsvedtak i Bergen bystyre, og 363 klagesaker ble politisk behandlet. Internt startet avdelingen et klagesaksprosjekt for å få redusert klagesaksbehandlingstiden. Det forventes at prosjektet vil medføre lavere klagesaksbehandlingstid i 2015. Videre ønsker byrådsavdelingen å lytte til byutviklingsaktører. I desember inviterte byråden til første møte i Byrådens byutviklingsforum på rådhuset. Deltakerne i forumet er sentrale byutviklingsaktører i Bergen. Senere samme måned inviterte byråden også til Byrådens arkitektur- og urbanismeforum, hvor problemstillinger knyttet til byens arkitektur- og fortettingspolitikk ble drøftet med flere av byens arkitekter og planleggere. Nettstedet «Grådig gode steder» ble lansert. Formålet er at byens befolkning skal kunne registrere sine favoritter blant byrom, grønne lunger og uteplasser i Bergen. Resultatene fra kartleggingen blir brukt av kommunens byplanleggere til å skape en bedre byutvikling med vekt på gode steder for bergenserne. En milepæl ble nådd i 2014 ved at Ytre Sandviken renseanlegg ble åpnet etter en omfattende oppgradering. Dette er det første av totalt fire avløpsrenseanlegg i Bergen som blir oppgradert for å møte morgendagens miljø- og teknologistandard. Slammet fra renseanleggene skal etter planen brukes til å lage biogass til byens busser. I 2014 ble bygging av vannreservoaret ved Svartavatnet fullført. SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSNING En inkluderende by Bergen kommune utmerket seg i 2014 som en foregangskommune for sitt arbeid med flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kunne gratulere Bergen med «Årets bosettings- og integreringskommune på Vestlandet». Introduksjonssenteret for flyktninger har i 2014 bosatt 329 flyktninger. 74 % av leieavtalene ble inngått med private huseiere, noe som tilsier at stadig flere flyktninger klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Samarbeidet mellom Studentsamskipnaden i Bergen og Bergen kommune i Solheimslien 68 viste seg å bli en suksess. Målet var å tilby god integrering av innvandrere sammen med studenter. Etter mye omtale av Nygårdsparken som Europas største åpne russcene, ble parken stengt den 25. august. Parken er nå inne i en rehabiliteringsfase og skal gjøres mer tilgjengelig for hele byens befolkning. De to nye mottaks- og oppfølgingssentrene på Wergeland og Nesttun hadde i 2014 besøk på henholdsvis 695 og 3 034 brukere etter åpningen 1. juli 2014. I tråd med handlingsplanen mot åpne russcener satses det fortsatt på å skaffe flere kommunale boliger og redusere midlertidige botilbud. «Housing First» er etablert som et prosjekt med målsetning om at bostedsløse skal få egen bolig med god bo-oppfølging. Prosjektet er et samarbeid med Husbanken. I mai ble boliganlegget i Bjørnsonsgate 4 tatt i bruk etter omfattende rehabilitering, med 33 boenheter for vanskeligstilte personer. I oktober ble anlegget i Merkurveien i Sædalen tatt i bruk, med 14 boenheter, også for vanskeligstilte. I 2014 ble det inngått en avtale med Helse Bergen om utflytting av 40 utskrivningsklare psykiske pasienter med behov for døgnbaserte tjenester. Avtalen skal realiseres i perioden 2015 – 2017. Fra mars 2014 ble det etablert en ny døgnkontinuerlig beredskap for psykososiale kriser. Denne skal bidra til at alvorlige kriser vurderes fortløpende med henblikk på umiddelbar innsats på kveld, helg eller natt. Bergen kommune arbeider aktivt sammen med Helse Bergen for å sikre gode tjenester til ROP-pasienter. ROPpasienter er personer som har en ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse. En grønn by i stadig utvikling Viktige byrom og turveier ble prosjektert eller påbegynt i 2014. Dette inkluderer blant annet Nygårdsparken, Biblioteksplassen, Johanneskirketrappen, Håsteinarparken, Løvstien og Nedre Korskirkealmenning. Åpning av trinn 1 i Håsteinarparken ble betydningsfull og viktig for områdesatsingen i Indre Laksevåg, og står der nå som et symbol for potensiale og et løft for bydelen. Vassdragsprisen 2014 gikk til Steinerskolen på Skjold. Gjennom prosjektet «Apeltunvassdraget; en perle i Bergen» ble det utviklet et svært fruktbart samarbeid mellom Steinerskolen, Lagunen, Bergen sportsfiskere og UNI miljø. 9 BYRÅDETS FOROD Planlegger for fremtiden Frem mot 2030 må det legges til rette for transport og bolig til om lag 50 000 nye bergensere og arbeidsplasser til 30 000. En av kommunens strategier er å tilrettelegge for fortetting langs bybanetraseen. I 2014 ble områdereguleringsplaner for Mindemyren og Paradis vedtatt. Områdereguleringsplanen på Paradis legger til rette for opp til 1 200 boliger og 30 000 kvm næringsareal. Tilsvarende legger områdereguleringsplanen på Mindemyren opp til 1 400 boliger og 22 000 arbeidsplasser ved bybanetraseen. Av andre planer ved bybanetraseen ble den private reguleringsplanen for Flesland næringspark vedtatt, som legger opp til 7 000 arbeidsplasser. Tall Ships Races mannskapsparade i Bergen den 25. juli 2014. Foto: Eivind Senneset. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... Om utviklingen i ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommunes økonomi .............................. .. ....................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... –kommentarer til ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... regnskapet 2014 ....................................................................... ....................................................................... .... ................................................................... ....................................................................... 600 Driftsinntektene økte med 950 mill. (5,6 % ) fra 2013 til 2014, til 17.905 mill.. Økningen i driftsutgiftene var større; 1.221 mill. (7,2 % ). Med driftsutgifter på i alt 18 198 mill. ble kommunens brutto driftsresultat på -293 mill. i 2014, som er 271 mill. lavere enn året før. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Millioner kr 10 500 400 Innlemmingen av boligforetaket Bergen Bolig og Byfornyelse i bykassen fra 2014 forklarer over en halv milliard av økningen i både inntekter og utgifter. Korrigert for dette økte inntektene med 2,3 % og utgiftene med 3,2 % . 300 200 100 0 Skatt og rammetilskudd Vedlikehold Pensjon Endring i utgiftsbehov og oppgaveendring Lønninger og pris Et negativt brutto driftsresultat betyr at noe av veksten i driftsutgiftene er finansiert av eksterne finansposter. Det svakere resultatet enn året før har blant annet sammenheng med at mva-kompensasjon for investeringer ble ført i driftsregnskapet i 2013, men flyttet til investeringsregnskapet i 2014. Denne driftsinntekten utgjorde 181 mill. i 2013, hvorav 80 % ble overført til investeringsregnskapet, i samsvar med forskriftene. 145 mill. var dermed ikke disponibelt til driftsformål i 2013. Nettobeløpet på 36 mill. (181 mill.–145 mill.) representerer en faktisk reduksjon i tilgangen av midler til driftsformål som følge av at mva-kompensasjonen i sin helhet er flyttet til driftsregnskapet i 2014. Sammenlikninger mellom regnskap 2013 og regnskap 2014 må dermed både ta i betraktning innlemmingen av boligforetaket i bykassen og flyttingen av mva-kompensasjon investering fra drifts- til investeringsregnskapet. Inntekts- og formueskatt til Bergen kommune (inkl. inntektsutjevning), ble 175 mill. lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett 2014, og bidro dermed også til den negative utviklingen i brutto driftsresultat. Det ble gjort tiltak for å begrense utgiftsveksten, men disse har ikke vært tilstrekkelige til å møte svikten i skatteinntektene. Skatteinngangen viste tegn til svekkelse allerede fra slutten av 2013, og denne utviklingen fortsatte og forsterket seg i 2014. Økningen fra 2013 til 2014 på 2,0 % , var bare marginalt høyere enn landsveksten på 1,9 % . Til sammenligning var opprinnelig budsjettert vekst 5,4 % . Den sterke, og for en stor del oljedrevne veksten i norsk økonomi, ser nå ut til å være over, i det minste for en periode, og dette slår ut i sviktende skatteinntekter. Medregnet rammetilskuddet fra staten utgjorde de frie inntektene nær 12,6 mrd. i 2014, en økning på 3,5 % fra året før. Dette er mindre enn økningen i lønninger og priser på 3 %, og oppgaveendringer bestemt nasjonalt, anslått til 0,8 %. Veksten ga ikke rom til å dekke økte kostnader knyttet befolkningsvekst og økte behov for øvrig. Som et eksempel på sistnevnte kan nevnes økt pleiebehov i omsorgstjenestene som følge av at spesialisthelsetjenesten er blitt raskere med å skrive ut ferdigbehandlete pasienter enn tilfellet var før samhandlingsreformen. Innvendig utsmykkin av Ny-Krohnborg Senter for oppvekst, kultur og idrett med kunstverket «Energisone» er utført de to kunstnerne Turid Uldal og Gita S. Norheim. Foto: Turid Uldal og Gita S. Norheim Innbyggertallet i Bergen økte med 3.163 i 2014, slik at det ved årsskiftet var det registrert 275.112 bergensere. En noe lavere vekst sammenliknet med de senere årene kan tilskrives redusert innflytting. Innvandringen ble redusert fra ca. 5.000 personer i 2013 til ca. 4.500 i 2014, mens utvandringen har ligget relativt stabilt på mellom 2.300 og 2.400 personer i året. Det var også netto utflytting til andre kommuner i Norge (346). Pensjonskostnadene fortsatte å øke. Summen av netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde 1.168 mill. i 2014, som er drøyt 100 mill. mer enn i 2013, som igjen var nær 100 mill. mer enn i 2012. Dette er beløp som belaster kommunens driftsinntekter. Noe av økningen skyldes økte pensjonsforpliktelser, men også behovet for å bringe kostnadsføringen mer i samsvar med faktiske premieinnbetalinger, og etter hvert dekke inn igjen det opparbeidete premieavviket. Likevel økte premieavviket også i 2014, fra 2,029 mrd. i 2013 til 2,068 mrd. ved utløpet av 2014. Et likviditetslån i lånefondet er med å finansiere dette avviket.. Byrådsavdelingene i kommunen hadde et samlet merforbruk på 71 mill. i 2014, som utgjør 0,4 % av avdelingenes brutto driftsramme. Størst negativt avvik var det innenfor hjemmetjenester og hjemmesykepleie (-107 mill.), hvor det også var betydelig vekst i aktiviteten fra 2013 til 2014. Også barnevern (-37 mill.) og sosiale tjenester (-25 mill.) har hatt aktivitetsvekst utover det som ble lagt til grunn i budsjettet. God økonomistyring i byrådsavdelingene reduserte merforbruket med om lag 60 mill. fra 2. tertial til endelig regnskap 2014. Sentrale poster i regnskapet viser en samlet mindreinntekt på 41 mill., etter at anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er justert ned i tertialrapportene med til sammen 122 mill. som konsekvens av den svake skatteinngangen. Merinntekter knyttet til utbytte (i hovedsak salg av Bergen Bydrift AS), og lavere kapitalutgifter (renter og avdrag) grunnet forsinkede investeringsprosjekter m.m., bidrar til å redusere det negative avviket med 102 millioner. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Med 3,2 % økning i brutto driftsutgifter (korrigert), og kostnadsvekst på 3 % , har nye tiltak i hovedsak vært finansiert gjennom effektivisering og omprioriteringer. Figuren sammenlikner økningen i driftsinntekter fra 2013 til 2014 (venstre søyle) med økte utgifter til hhv. lønns- og prisvekst, befolkningsutvikling, pensjon utover generell lønnsvekst og oppgaveendringer (høyre søyle). En økning på 39 mill. i bygg- og eiendomsetatens utgifter til vedlikehold er også synliggjort. Utgiftsbehovet har således økt mer enn økningen i driftsinntektene har gitt rom for. Det er derfor en utfordring å sette av tilstrekkelig midler til å møte befolkningsveksten samtidig med styrking av vedlikeholdet, økte pensjonsforpliktelser og rente- og avdragsutgifter som følge av økt gjeld. 11 Samlet avvik fra justert budsjett er på 112 mill. (71 mill. + 41 mill.). Regnskapet er gjort opp i balanse etter strykninger av budsjettert egenfinansiering av investeringer (63 mill.) og avsetning til driftsfond (50 mill.) Som følge av det positive driftsresultatet er likevel årets tilførsel til fond større enn årets bruk. Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) 2011 2012 2013 2014 Driftsinntekter 15 052 035 16 111 339 16 954 468 17 904 715 Driftsutgifter 15 036 115 16 011 073 16 976 874 18 198 176 Brutto driftsresultat 15 920 100 266 -22 407 -293 461 Eksterne finansinntekter (utbytte, renteinntekter m.m.)441 654 364 010 532 311 554 939 Eksterne finansutgifter (renteutgifter, avdrag m.m.) 735 598 821 721 764 489 906 292 Eksterne netto finansposter -293 944 -457 710 -232 178 -351 353 Motpost avskrivninger 492 509 524 437 545 235 668 724 Netto driftsresultat 214 485 166 992 290 650 23 910 Netto avsetninger -122 430 -94 690 -290 650 -23 910 Regnskapsmessig over-/underskudd(+/-) 92 055 72 302 0 0 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1,40 % 1,04 % 1,71 % 0,13 % Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (orange kurve) og brutto driftsutgifter inkl. avskrivninger (blå kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse) for perioden 2010-2014. 18 500 – Driftsinntekter Driftsutgifter 18 000 – – 3,5 % 17 500 – 17 000 – 16 500 – – 3,0 % – 2,5 % 16 000 – – 2,0 % 15 500 – – 1,5 % 15 000 – 14 500 – 14 000 – – 1,0 % Driftsres. i % av inntekter KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter Driftsinntekt/-utgift mill. kr 12 – 4,0 % – 0,5 % 13 500 – – 0,0 % 13 000 – 2010 2011201220132014 – 0,5 % Etter at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene i årene 2010-2012, er det driftsutgiftene som har økt mest i de to siste årene. Dette har bidratt til en negativ utvikling i både brutto og netto driftsresultat. Som nevnt innledningsvis kan noe forklares ved flyttingen av mva-kompensasjon investering fra drifts- til investeringsregnskapet, som har svekket driftsinntektene med 181 mill. sammenliknet med 2013. Netto driftsresultat i 2014 er på 24 mill., og utgjør dermed 0,1 % av brutto driftsinntekter. Dette gir en svekkelse på 267 mill. fra 2013, som dermed er et vesentlig større beløp enn den nevnte mva-kompensasjonen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har i sin rapport fra november 2014 gjort en ny vurdering av størrelsen på netto driftsresultat som følge av omleggingen av mva-kompensasjonen, og anbefaler nå at resultatet for primærkommunene bør ligge på 1,75 % pr. år over tid. Det ble investert for i alt 2 270 mill. i 2014, som er 206 mill. mer enn året før. Investeringer i vann- og avløp (680 mill.) og skoler (552 mill.) utgjorde over halvparten av de totale investeringene i 2014. Selv om det ble investert klart mer i 2014 enn i 2013, ble investeringene likevel 960 mill. lavere enn justert budsjett. En tilsvarende situasjon var det i 2013, da drøyt 1 mrd. av det justerte budsjettet ikke ble benyttet, og før det har avviket vært enda større. Investeringsetterslepet oppstår når prosjekter kommer senere til utførelse enn forutsatt i budsjettet. Det er en målsetting å bringe bedre samsvar mellom ambisjonsnivå og gjennomføring. 2 500 – Mill. kr 2 000 – Avgiftsfinansiert 1 500 – 1 000 – 500 – Ikke avgiftsfinansiert 0– 2010 2011201220132014 Andelen investeringer som finansieres med lån er gått ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014. Likevel økte bykassen langsiktige investeringsgjeld og formidlingslån med 2,77 mrd. i 2014, til 15,3 mrd. Det ikke-avgiftsfinansierte området sto for 1,7 mrd. av økningen. Mye av dette kan forklares ved at BBB KF fusjonerte med bykassen pr. 01.01.2014. Dette medførte at bykassen overtok 1,019 mrd. i langsiktig gjeld. Utlån til private pleieinstitusjoner på 318 mill. er fra 2014 tatt inn i bykassens regnskaper, og bidrar dermed til økningen i brutto gjeld, men dette beløpet balanseres av en tilsvarende fordring i bykassens balanse. Den langsiktige gjelden er mer enn doblet fra 2010 til 2014. Avgiftsfinansiert Ikke avgiftsfinansiert 16 000 - KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 12 000 – Mill. kr Videre utlån 13 14 000 – Utlån til private pleieinst. Finansiell leasing 18 000 - 10 000 – 8 000 – 6 000 – 4 000 – 2 000 – 0– 2010 2011201220132014 Med økt gjeld følger også økte utgifter til renter og avdrag. Sammen med vekst i pensjonskostnader inklusiv amortisering, bidrar dette til å redusere kommunens handlefrihet. Netto renter og avdrag, eksl. utbytte Pensjonskostnader 2010 2011201220132014 0– -100 – -200 – Samlet -300 – -400 – -500 – -600 – Reduserte finansutgifter i 2013 henger sammen med at flere lån ble refinansiert til en betydelig lavere rente, og at en stor andel av nye lån tatt opp sent på året, med tilsvarende mindre årseffekt i 2013. I 2014 er ikke en tilsvarende effekt. Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene i perioden 2012 til 2014. Det er ikke tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftsregnskapet regnskapsskjema 1B. For å gjøre tallene sammenlignbare med avdelingenes rapportering gjennom året og mellom år, er tall for Etat for eiendom og Etat for utbygging (tidligere Bergen kommunale bygg), gruppert under øvrige tjenesteområder. Samlet underskudd i avdelingene er i 2014 på 70,3 mill. og svarer til et negativt avvik på 0,49 % av bruttobudsjettet. Avviket i 2013 var -13,6 mill. Tjenesteområder (beløp i mill.) 2012 2013 2014 Regnskap Regnskap Regnskap Just. Bud 01A Barnehage 2 070,5 2 151,0 2 229,4 2 248,8 19,4 01B Skole 2 973,2 3 139,1 3 232,9 3 210,9 -22,1 14 Avvik KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 02Barnevern 441,7 470,5 533,2 496,5-36,7 03A Aktivisering - eldre og funksj.hemmede 282,0 286,4 311,7317,7 6,1 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstj. 1 696,8 1 760,1 1 825,5 1 826,3 0,9 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstj. 1 741,0 1 862,7 2 028,9 1 921,7 -107,2 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr. 282,0 293,7 198,3248,9 50,6 04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse 136,9 191,8 196,8201,2 4,4 04B Sosialhjelp og andre sosiale tj. 680,2 702,9 759,9 734,5-25,4 05A Forebyggende helsearbeid 135,1 148,0 158,2162,1 4,0 05B Behandling og rehabilitering 570,3 595,8 608,7616,8 8,1 06 142,7 148,8 164,1164,4 0,3 07Brannvesen 197,3 203,7 208,1211,0 2,8 08Samferdsel 152,8 159,6 166,8166,2 -0,6 09Boligtiltak 62,8 82,9 185,6193,9 8,4 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 45,0 49,5 51,8 51,1-0,7 10B Private planer og byggesak 21,4 18,5 23,2 21,9-1,3 10C Naturforvaltning og parkdrift 80,8 87,7 90,0 87,7-2,3 Overføringer til trossamfunn 10D Klima og miljø 11ALærlinger 11BArbeidsmarkedstiltak 5,9 6,2 11,211,2 0,0 -10,3 -9,7 -12,8-12,8 0,0 5,2 4,8 19,8 12B Kom. kulturtilbud rettet mot barn og unge 31,2 32,0 31,031,5 0,5 12C Kulturtilskudd (prosjekter, inst. og lag) 95,3 112,1 100,6100,2 -0,4 12D Bergen offentlige bibliotek 53,3 55,9 57,658,2 0,6 12EMuseer 47,9 36,1 52,3 79,427,1 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 48,6 53,5 55,556,4 1,0 12G Kulturbygg og anlegg 76,6 79,2 83,2 58,3-24,9 13A Idrett: Tilskudd til lag og org. 22,4 24,3 25,626,6 1,0 13B Kom. idrettstilbud 30,2 40,2 16,4 28,712,4 193,9 181,3 227,3 215,1-12,3 13C Kom. idrettsbygg og anlegg 14Næring 15 Bystyrets organer og adm. 16 Adm. og fellesfunksjoner Øvrige tj. områder og EFE/EFU SUM 22,4 27,3 4,4 4,40,0 12A Kom. kulturtilbud rettet mot voksne 24,2 31,533,1 1,6 24,725,2 0,5 53,1 78,6 70,976,1 5,2 660,1 703,5 748,4757,0 8,5 -164,6 -140,3 12 903,2 13 661,9 -157,1-156,8 14 343,8 14 273,4 0,3 -70,3 DRIFTSREGNSKAPET Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2014 et negativt brutto driftsresultat på 293,5 mill. Når en legger til eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 23,9 mill. Etter bruk av avsetninger(227,4 mill.), overføringer til investeringsregnskap(4,5 mill.) og netto avsetning til fond (235,9 mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap balanse. Jf. tabell foran med økonomisk oversikt over driftsregnskapet for perioden 2011 til 2014. Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter. 2011 127 695 0 149 436 0 92 055 369 186 150 149 4 552 0 0 154 701 214 485 2012 20132014 130 954 0 288 182 0 72 302 491 438 232 390 92 055 0 0 324 445 166 993 163 531 0 349 043 0 0 512 573 149 621 72 302 0 0 221 923 290 650 4 505 10 894 235 922 0 0 251 322 206 726 20 686 0 0 227 412 23 910 Netto avsetninger er positiv. Det vil si at bruk av avsetninger er mindre enn avsetninger i årets regnskap. Avsetning til dekning av tidligere års underskudd på 10,9 mill. er knyttet til akkumulert underskudd i Bergen Hjemmetjenester KF som fra 1.1.2014 ble nedlagt og overført som en enhet under Byrådsavdeling for helse og omsorg. Avsetningen til fond på 235,9 mill. omfatter generell avsetning i budsjett for 2014 på 80,3 mill. inkludert avsetning fra utbytte BKK AS med 52,8 mill. og avsetning av regnskapsmessig overskudd 2013 i BBB KF med 20,7 mill. Videre er det avsatt 53,4 mill. til pensjonsformål. I forbindelse med regnskapsavslutningen er det gjennomført strykninger med til sammen 49,9 mill. I tillegg er det i de ulike byrådsavdelinger avsatt i alt 152,1 mill. Dette omfatter i hovedsak bundne fondsavsetninger, bl.a. mindreforbruk vedrørende statlige øremerkede tiltak innen grunnskoleundervisning, barnehager, psykiatri, ulike etableringstilskudd, noen klientmidler samt selvkostfond VA. Driftsinntekter Driftsregnskapet viser i 2014 samlede inntekter på 17,9 mrd., som er en vekst på 5,6 % fra 2013. Utvikling i driftsinntekter (beløp i mill.) 2011 2012 2013 2014 Justert budsjett 2014 Inntekts- og formueskatt 6 475,7 7 007,3 7 415,3 7 561,6 7 612,3 Rammetilskudd fra staten 4 249,6 4 631,3 4 753,7 5 030,3 5 020,1 Eiendomsskatt 159,1 125,7 201,0210,3 210,2 Brukerbetaling 690,6 708,9 764,7801,0 779,8 Andre salgs og leieinntekter 1 328,0 1 426,8 1 458,4 1 979,0 1 894,8 Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 427,4 433,1 450,7 483,6 176,7 Overføringer med krav til motytelser 1 348,0 1 346,8 1 455,4 1 410,9 977,2 Andre statlige overføringer 330,8 349,9 376,2 413,7 408,7 Overføringer fra særbedrifter 32,6 59,2 62,5 1,9 1,9 Øvrige inntekter/overføringer 10,2 22,3 16,6 12,4 3,9 Sum driftsinntekter: 15 052,0 16 111,3 16 954,5 17 904,7 17 085,6 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet (beløp i 1000) Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års underskudd Avsetning til fond Avsatt til likviditetsreserven Regnskapsmessig overskudd Brutto avsetninger / overskudd Bruk av fond Bruk av tidligere års overskudd Bruk av likviditetsreserve Regnskapsmessig underskudd Bruk av avsetninger / underskudd Netto driftsresultat Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en mindreinntekt på 40,4 mill. i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser mindreinntekter på 50,7 mill. som reduseres med 10,2 mill. i form av merinntekt på inntektsutjevningen. Denne posteres under rammetilskudd. Veksten fra 2013 til 2014 innenfor andre salgs- og leieinntekter skyldes i hovedsak at tidligere BBB KF fra 1.1.2014 ble innlemmet som en etat i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Dette er også forklaringen på reduksjon i overføringer fra særbedrifter. Fordeling på inntektsarter Øvrige inntekter/overføringer 42,2 % Inntekt-og formueskatt Overføringer fra særbedrifter 28,1 % Rammetilskudd fra staten Inntekts- og formueskatt Rammetilskudd fra staten 1,2 % Andre statligeEiendomsskatt tilskudd Eiendomsskatt 4,5 % Brukerbetaling Brukerbetaling med krav til motytelser 11,1Overføringer % Andre salgs og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter 2,7 % Lønnsref. fra trygdeforvaltning Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 7,9 % Overføringer med krav om motytelser Lønnsref. fra trygdeforvaltningen Overføringer med krav til motytelser 2,3Andre % salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd Andre statlige tilskudd 0,1 % Øvrige inntekter/overføringer Brukerbetaling Overføringer fra særbedrifter Øvrige inntekter/overføringer Eiendomsskatt 16 Driftsutgifter Sum driftsutgifter i 2014 viser 18,2 mrd. som er en økning på 7,2 % fra 2013. Rammetilskudd fra staten KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Inntekts- og formueskatt Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.) 2011 2012 2013 2014 Justert budsjett 2014 Lønn og sosiale utgifter 8 499,8 8 901,0 9 470,0 9 968,6 9 747,6 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon 2 281,3 2 333,0 2 516,4 2 662,4 2 435,9 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tjenesteproduksjon. 3 009,1 3 206,1 3 315,8 3 511,4 3 440,5 Overføringer/fordelte utgifter 743,4 1 046,5 1 129,5 1 387,1 1 039,0 Avskrivninger 492,5 524,5 545,2668,7 673,7 Sum driftsutgifter: 15 036,1 16 011,1 16 976,918 198,2 17 336,7 Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2014 på 5,2 %. Tilsvarende tall for foregående år var 6,4 %. Finansinntekter/-utgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser at nettoutgiftene i 2014 ble 14,1 mill. lavere enn justert budsjett. Dersom en tar hensyn til usikkerheten i budsjettering av renteinntekter og renteutgifter, er budsjettavviket ikke stort. Budsjettet har vært godt tilpasset utviklingen gjennom året. De største avvikene er noe lavere renteutgifter samt at bykassens renteinntekter ble 6,3 mill. høyere enn justert budsjett. Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.) 2011 2012 2013 2014 Justert budsjett 2014 Renteinntekter og utbytte 438,0 360,7 529,7 551,7 545,4 Mottatte avdrag på lån 3,6 3,3 2,6 3,2 2,7 - Renteutgifter og låneomkostninger 421,0 528,9 456,9 494,2 501,1 - Avdrag på lån 309,7 288,3 303,1 408,0 408,0 - Utlån 4,8 4,5 4,5 4,1 4,5 Resultat eksterne finanstransaksjoner -293,9 -457,7 -232,2 -351,4 -365,5 Avskrivninger Utvikling i utgiftstarter Overføringer/fordelte utgifter Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Lønn og sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter 54,8 % Kjøp av varer og tj. -inngår i komm. tj.prod. Kjøp av varer og tj. - inngår i komm. tj. prod. 14,6 % Kjøp av varer og tj. -inngår i komm. tj.prod. 19,3 % 7,6Lønn % og 3,7 % Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. prod. Overføringer/fordelte sosiale utgifter utgifter Overføringer / fordelte utgifter Avskrivninger Avskrivninger BALANSEREGNSKAPET Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Anleggsmidler Bykassen har ved utgangen av 2014 anleggsmidler til en bokført verdi av 41,6 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg så som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 17,9 mrd., aksjer, andeler og pensjonsmidler 20,1 mrd. og utlån 3,0 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler, som har økt med 1,87 mrd. fra 2013 til 2014, er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. 2011 12 378,0 548,1 2 415,4 3 410,4 12 938,0 31 689,9 2012 13 315,8 539,2 2 681,4 3 458,5 13 625,3 33 620,2 2013 14 540,6 530,9 2 966,7 3 487,6 14 551,7 36 077,5 2014 17 948,8 483,6 3 012,2 3 701,3 16 421,7 41 567,6 Veksten under posten Fast eiendom og anlegg kan i hovedsak tilskrives at Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble lagt ned fra 1.1.2014 og overført som etat under Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Langsiktig gjeld Bykassen langsiktige gjeld pr. 31.12.14 var kr 15,3 mrd. Dette er en økning på nærmere 2,8 mrd. sammenlignet med året før. Beløpet inkluderer i overkant av 1 mrd. som følge av at tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr 01.01.14. Gjeldsøkningen innenfor ikkeavgiftsfinansiert område utgjorde 0,7 mrd., avgiftsfinansiert gjeld økte med vel 0,5 mrd. og lån til videre utlån med 0,2 mrd. Lån til private pleieinstitusjoner ble flyttet fra lånefondets balanse til bykassens balanse. Langsiktig lånegjeld (beløp i mill.) Ikke-avgiftsfinansiert gjeld (invest.formål) *) Avgiftsfinansiert gjeld (investeringsformål) Finansiell leasing – OPS (investeringsformål) Videreutlån Husbanken (boligsosiale formål) Lånefin. utlån til private pleieinstitusjoner Bykassens langsiktige gjeld pr. 31.12. Likviditetslån (i lånefondet) Langsiktig lånegjeld inkl. likviditetslån pr. 31.12. 2011 5 909 1 749 0 2 179 0 9 837 0 9 837 2012 6 675 1 984 0 2 296 0 10 955 0 10 955 2013 7 283 2 469 186 2 594 0 12 533 687 13 220 2014 8 999 3 003 192 2 790 318 15 302 1 281 16 583 *) Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr 01.01.14. Foretakets langsiktige gjeld utgjorde kr. 1.019 mill. Ikke- avgiftsfinansiert gjeld pr 31.12.2014 er inklusiv restgjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 2,5 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. I tillegg kommer 0,2 % poeng i utgifter til rentesikring. Gjelden inkluderer også finansiell leasing gjennom offentlig-privat samarbeid og likviditetslån. Modifisert durasjon (et mål for veid gjennomsnittlig rentebindingstid) beregnet på lånefondets samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter, var 2,6 ved utgangen av året. Dette var 0,1 lavere enn året før. 17 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Anleggsmidler (beløp i mill.) Fast eiendom og anlegg Utstyr, maskiner m.m. Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Likviditet Bykassens betalingsmidler ble redusert med 224 mill. i fjor. I tillegg ble den bokførte beholdning av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 8 mill. Imidlertid økte lånefondets likviditet med 289 mill. slik at den samlede likviditet økte med 57 mill. Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde 2 237 mill. Den bokførte verdien av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond var 70 mill. Netto nye innlån til lånefondet i 2014 var 232 mill. høyere enn netto utlån til bykassen. Tilsvarende kontantoverskudd i 2013 var 205 mill. Kommunen hadde pr 31.12.14 kr 236 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til avgiftsfinansierte investeringsformål. For lån til ikke- avgiftsfinansierte formål var det ikke ledige rammer. Dette har sammenheng med endring i budsjetteringspraksis for investeringer og deres finansiering. Kravet til realistisk investeringsbudsjett innebærer at budsjettet reduseres dersom prosjekter ikke igangsettes eller gjennomføres i løpet av året. I løpet av 2014 ble tidligere vedtatt lånefinansiering for prosjekter til ikke - avgiftsfinansierte formål redusert med 1 202 mill. Tilsvarende reduksjon for avgiftsfinansierte investeringsformål var 144 mill. For å sikre likviditeten vedtok bystyret i 2013 en ramme på 1 628 mill. i likviditetslån. I 2014 er rammen økt til 1 833 mill. Beløpet tilsvarte differansen mellom lånefondets innlån og utlån pr 31.12.14. og utgjør øvre grense for lånefinansiert del av premieavvik (pensjon) pr 31.12.14. Av denne rammen er 1 281 mill. benyttet pr 31.12.14. Dette er en økning på 594 mill. fra året før. Bruk av likviditetslån er følgelig langt høyere enn veksten i bankinnskudd. Likviditetslån er lån som er tatt opp i tillegg til investeringslån, Husbanklån til videre utlån, lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner og lån til forskottering av fylkesveier. Restgjeld på lån til forskottering av fylkesveier i utgjør 42,9 mill. og er inkludert i ikke-avgiftsfinansiert gjeld. 18 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Bundne drifts- og investeringsfond utgjorde i alt 812 mill. (746 mill. i 2013 etter at det er tatt hensyn til fond for kommunale foretak som ble en del av bykassen pr 1.1.14). Netto kortsiktig gjeld utenom premieavvik var om lag uforandret fra året før. (-1,5 mill.) For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i 2014. Kommunale garantier for lån Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene Garantiforpliktelser (Beløp i mill. ) Barnehageformål Boligformål Helseformål Idrettsformål Kulturformål BIR AS Garantiforpliktelser pr. 31.12 2011 2012 20132014 78 70 5448 48 43 3630 381357 0 0 41 36 8484 71 67 6389 62 59 256 195 681 633 493 447 gjelder boliglån til kommunalt ansatte. Kulturformål gjelder garantier for lån til Kulturhuset USF og Bergen Kunstforening. Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av BiR til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I tillegg er det tatt opp et garantert lån til finansiering av Bossnett. I 2014 har Bergen kommune inntektsført 1 mill. i provisjon. Foto neste side: Utvendig utsmykkingen av Ny-Krohnborg Senter for oppvekst, kultur og idrett med kunstverket «Energisone» er utført de to kunstnerne Turid Uldal og Gita S. Norheim. Foto: Turid Uldal og Gita S. Norheim Garantier for lån til helseformål er erstattet med lån fra kommunen selv. Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn fremgår ikke av tabellen. 19 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET ...................................................................... ....................................................................... ..................................................................... ...................................................................... ...................................................................... Bergen kommunes ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... investeringer ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... Bergen kommune investerte i 2014 for 2,27 mrd. 30 % av investeringene var avgiftsfinansierte (til selvkost). Tabellen under viser utviklingen i investeringer i anleggsmidler de fem siste år: INVESTERINGER 2010-2014 Ikke-avgiftsfinansiert Avgiftsfinansiert SUM 2010 2011 2012 20132014 1 573,1 1 519,1 1 380,5 1 439,7 1 585,4 283,8 194,7 353,9 624,7 685,0 1 856,9 1 713,9 1 734,4 2 064,5 2 270,4 Det er de avgiftsfinansierte investeringene som har hatt størst økning i femårsperioden. I årene som kommer er det forventet en relativt sterk økning i ikke-avgiftsfinansierte investeringer. Øvrige tjenestegrupper 20 I 2014 fordelte investeringene seg slik: KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 825 gnistasedårmo go gilob ,laisoS 189 138 53 tterdi go gniræn ,rutluK 643 441 grosmo go esleH 441 643 øjlim goamilk ,gnilkivtuyB 138 189 Barnehage og skole skole Barnehage Sosial, bolig ogog områdesatsing 35 981 Byutvikling, klimaog miljø Byutvikling, klima Kultur, næring og idrett og miljø 346 144 Helse og omsorg Helse og Helse ogomsorg omsorg Kultur, næring og idrett Byutvikling, klimaog Kultur, næring ogmiljø idrett 831 35 eloks go egahenraB 825 Sosial, bolig og områdesatsing Barnehage og skole Sosial, bolig og områdesatsing 528 reppurgetsenejt egirvØ Øvrige tjenestegrupper Øvrige tjenestegrupper Kategorien «Øvrige tjenestegrupper» (35 mill.) består av brannvesen, administrasjon og fellesfunksjoner. Mens produksjonen har økt, har investeringsetterslepet – målt i avvik mellom budsjett og forbruk – vist en synkende tendens. Det arbeides kontinuerlig med å øke realismen i budsjettet og dermed redusere budsjettavviket. Grafen under viser investeringer og budsjettavvik de tre siste år. 2 500 – Budjsettavvik 2 000 – Mill. kr Ivesteringsutgifter 1 000 – 1 500 – 1 000 – 500 – 0– 20122013 2014 SVARTAVATNET: Dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet ble fullført i 2014. Det økte magasinvolumet gir bedre forsyningssikkerhet for drikkevann i Bergen. Foto: Einar Høgmo 21 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET BRUTTO INVESTERINGER PER TJENESTEOMRÅDE - BYKASSEN (mill. kr) Vedtatt Justert Regnsk. Regnsk. budsj. budsj. Tjenesteområde 2013 2014 20142014 Barnehage 103,0 89,6 266,3 121,8 Skole 644,4 553,0 1 372,5 761,6 Barnevern 0,0 0,5 0,0 0,5 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 0,0 2,6 0,0 0,0 Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 0,7 2,0 1,0 1,3 Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester 6,0 3,3 10,8 11,5 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 107,4 129,3 225,8 210,6 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 0,0 9,3 0,0 4,5 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 0,3 0,0 0,0 1,1 Forebyggende helsearbeid 0,0 0,1 0,0 -1,3 Behandling og rehabilitering 3,7 0,0 0,0 -0,3 Overføringer til trossamfunn 44,2 58,6 65,8 69,5 Brannvesen 2,9 3,8 19,9 26,4 Samferdsel 60,2 128,9 28,3 276,2 Boligtiltak 78,6 53,3 168,5 70,2 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 0,3 0,0 0,0 0,1 Private planer og byggesak 0,8 5,7 4,0 9,2 Naturforvaltning og parkdrift 52,3 126,5 160,3 171,6 Klima og miljø 2,2 4,1 0,0 -4,5 Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 0,9 2,2 2,0 3,5 Museer 2,0 0,0 0,0 4,0 Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 0,7 0,0 0,0 0,0 Kulturbygg og anlegg 5,7 41,8 40,0 49,0 Kommunale idrettstilbud 1,8 0,7 0,0 0,0 Kommunale idrettsbygg og anlegg 254,7 189,6 110,4 256,9 Næring 11,9 147,7 0,0 165,3 Bystyrets organer og administrasjon 0,5 0,0 3,5 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 49,7 31,0 57,8 86,1 Sivilforsvar og beredskap 1,3 0,0 0,0 3,3 Vann og avløp 623,6 680,1 804,8 914,2 Renovasjon 1,2 6,6 113,6 13,2 Overføring til/fra bedrifter 3,9 0,0 0,0 0,0 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0 0,0 13,8 0,0 Sentrale budsjettposter 0,0 0,0 0,0 4,5 2 064,6 2 270,4 3 469,0 3 230,1 Finansiering Bergen kommunes investeringer finansieres ved bruk av lån, tilskudd fra stat, refusjoner og tilskudd fra andre, mva-kompensasjon og bruk av bundne og ubundne fondsmidler. Det var i tillegg budsjettert med ubunden driftsfinansiering på ca. 63 mill. Denne ble strøket i forbindelse med regnskapsavslutningen og erstattet med bruk av salgsinntekter. Dette ga en tilsvarende redusert avsetning til ubundne investeringsfond. Andelen av investeringer som finansieres ved lån, har gått ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014. Forklaringen er at all mva-kompensasjon fra investeringer nå bokføres i investeringsregnskapet og ikke delvis i driften, samt at bruk av avsetninger og salgsinntekter har økt. Andel lånefinansiering av ikke-avgiftsfinansierte investeringer er noe under 60 %. Kapitalfrigjøring Det ble realisert eiendommer og festetomter for nærmere 38 mill. i 2014. Budsjettmålet var 45 mill. Salg av aksjene i Bergen Bydrift AS ga kommunen en nettoinntekt på ca. 43 mill. Av dette ble 38,5 mill. bokført i investeringsregnskapet. På grunn av strøket driftsfinansiering i forbindelse med regnskapsavslutningen, gikk det meste av disse inntektene til direkte finansiering av investeringer i 2014. Ca. 13,5 mill. ble avsatt til ubundne investeringsfond. BYRÅDSLEDERS AVDELING Bergen brannvesen startet i 2013 prosessen med å kjøpe inn to nye brannbiler og ny brann- og redningsbåt. Arbeidet er videreført i 2014. Slike anskaffelsesprosesser er tidkrevende. Derfor er prosjektene noe forsinket. Bilene og båten er forventet levert i 2015. 22 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Brannvesenet investerte også i utstyr som skal brukes i forbindelse med innføringen av nytt digitalt nødnett. Det ble også kjøpt inn nye containere til slukkevann og beredskap for farlig gods og kjemikalievern. Til sammen ble det investert for kr 2,2 mill. Av dette stod 21,9 mill. ubrukt ved årets slutt. Brannvesenet har utarbeidet egen anskaffelsesstrategi for perioden 2015-2018. De ubrukte budsjettmidlene videreføres for bruk i henhold til disse styrende dokumentene. Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Brannbiler 2015 0,9 6,55,6 Brannbåt 2015 0,6 15,2 14,6 Nytt nødnett – implementering Ferdig 0,8 0,8 0,6 Diverse mindre prosjekt Ferdig 1,7 1,7 0,4 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Etat for utbygging Etat for utbygging (EFU) gjennomfører prosjekter på vegne av bestillende byrådsavdelinger. Den enkelte byrådsavdeling rapporterer selv status for prosjektene som de har budsjettansvar for. Tabellen under viser derfor kun prosjekter som EFU har selvstendig ansvar for å følge opp. Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 skolerehabilit okt.2015 8,8 20,0 0,2 Rehabilitering skolebygg - Handlingspl. 2-6 – sekkepost - 0,9 - 1,1 Skansedammen parkeringsanlegg aug.2015 66,1 88,0 0,0 Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 for rehabilitering av skolebygg. Hovedprosjektet Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 for rehabilitering av skolebygg omfatter 7 utredninger og forprosjekter. Dette blir gjort i forbindelse med kommende handlingsplaner for bygningsmessige tiltak ved skoler. Forprosjektene omfatter skoler som foreløpig ikke har fått tildelt egne budsjettmidler over økonomiplanen. For disse skolene haster det å avklare valg av løsning, slik at tiltak kommer raskt i gang når det er aktuelt. 9 mill. av i alt budsjetterte 16,5 mill. i 2014 er overført til neste periode. Årsaken er at forprosjektene ikke blir avsluttet før i 2015. 3 av de 11 mill. som er overført er tilført konkrete enkeltprosjekter. Prosjektene er i ulike stadier. Rapportene vil lagt frem etter hvert. De første kommer tidlig 2015. Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan 2-6 - sekkepost I tilleggsinnstillingen til budsjett 2014 ble opprettet en sekkepost for skolene i Handlingsplan 2 for skoler (BUD452 Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan 2 – sekkepost). Denne investeringsrammen kom fordi de første kostnadsanslagene for tiltak på disse skolene forelå på dette tidspunktet. I budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-18 er dette samordnet med avsetninger også til senere handlingsplaner (3-6) for skole. Navnet er endret for å gjenspeile dette. Totalt budsjettert beløp er dermed langt høyere i gjeldende økonomiplan enn i forrige økonomiplanperiode. Periodisering og sum blir endret når budsjettet blir rullert og nye estimater foreligger. Kapasitetsbegrensninger gjør at disse må gjennomføres gruppevis. Derfor tar det tid før det påløper kostnader av betydning. Den første gruppen består av 11 prosjekter. 7 av disse ble satt i gang mot slutten av 2014. De fire andre starter i løpet av de første månedene av 2015. Skansedammen parkeringsanlegg Parkeringsanlegget på Skansedammen er et komplisert prosjekt teknisk og logistisk. Prosjektet er ikke angitt på økonomiplanen, men vedtatt separat i egne saker i bystyret. Prosjektet er finansiert av boligsonefondet. Budsjett ekskl. mva. er 68,03 millioner. Det tilsvarer ca. 85 mill. inkl. mva. Prosjektet har vært mye omtalt og omstridt blant beboere i strøket. Vedtak om rammetillatelse ble påklaget. Klagebehandling førte til forsinkelser i fremdriften. Prosjektet hadde byggestart i april 2014. Da ble vannet i dammen tappet ut. Arbeidene er kommet godt i gang og det blir regnet med 16 måneders byggetid. Foreløpige anslag viser en merkostnad i forhold til budsjett på ca. 3 millioner. Etat for bygg og eiendom IKT Konsern Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet) 2017 7,1 41,3 1,5 Responsivt design og universell utforming 2015 1,2 3,6 0,3 Analyse og kartlegging av IKT-systemer 2015 1,8 1,9 0,1 Videreutvikling av saksbehandlersystem (BKSAK) 2014 7,5 7,5 0 IKT Konsern har en rekke investeringsprosjekter på IKT-handlingsplanen, blant annet: Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet) Prosjektet skal anskaffe og sette i verk ny løsning for administrativ og politisk saksbehandling og arkivering i Bergen kommune. Den nye løsningen skal bidra til økt effektivitet og kvalitet i saksbehandling og arkivering i kommunen. Forprosjektfasen ble avsluttet i 2014. Kunngjøring av konkurranse er planlagt i begynnelsen av 2015. Responsivt design og universell utforming Det er utformet nye krav i lov og forskrift til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). IKT Konsern begynte i 2014 analysearbeidet med å undersøke hvordan dagens infrastruktur og informasjonsinnhold kan etterkomme lovkravet om universell utforming. Prosjektet fortsetter i 2015. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Store investeringsprosjekter på bygg- og eiendomsområdet i Bergen kommune blir gjennomført av Etat for utbygging. Investeringsrammene for bygg ligger derfor primært hos EFU eller hos de bestillende byrådsavdelingene. Etat for bygg og eiendom (EBE) disponerer en sekkepost til mindre bygningsmessige tiltak. EBE har en budsjettpost som bl.a. finansierer strakstiltak på bygg som senere skal gjennom større rehabiliteringsarbeider. Investeringene er hver for seg små prosjekter. De blir utført av egne ansatte eller gjennom innkjøp av tjenester. 23 Analyse og kartlegging av IKT-systemer IKT Konsern fortsetter å analysere og kartlegge alle IKT-systemer for å vurdere behovet for kontinuitets- og beredskapsløsninger. Arbeidet er nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv etablering av beredskapsløsninger og alternativt driftssted. Hovedleveransene fra arbeidet vil være en kategorisering i forhold til kritikalitet og risikovurdering av de mest kritiske systemene i Bergen kommune. Prosjektet fortsetter i 2015. Videreutvikling av dagens sak- og arkivsystem (BKSAK) Som en viktig del av digitaliseringsarbeidet er det gjennom året utviklet løsninger for å levere digitale tjenester gjennom kommunens eksisterende sak- og arkivløsning. Et eksempel er digital og sentralisert utsending av dokumenter til innbyggere og næringsliv. Arbeidet pågår til ny sak- og arkivløsning er på plass. IKT Drift 24 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Videreutvikling av saksbehandlersystem (BKSAK) 2014 7,5 7,5 0 Utvidelse og anskaffelse SAN 2016 7,6 7,5 0,3 Etabl. av oppdatert og modernisert SLA-rapportering Ferdig 1,6 0,4 0,4 Kontinuitetsløsninger (KBP) 2015 0,0 0,9 0,4 Kortsiktige serverutskiftninger Løpende 2,5 1,2 0,0 Fullføre etablering av basis test og utviklingsmiljø 2015 0,1 0,0 0,0 Rullering av kjernenett 2016 0,4 3,3 0,0 Rullering av sentrale servere - basis infrastruktur Løpende 1,5 3,4 0,0 Rullering av sentrale servere - elevnett Løpende 0,5 1,0 0,5 Rullering av sentrale servere - fagsystemer Løpende 1,2 2,1 0,0 Rullering av sentrale servere - Terminalserverfarmer Løpende 1,1 1,0 0,0 Utskiftning av sentrale brannmurer Ferdig 0,2 3,7 3,7 Videreutvikling av lagringsløsninger 2016 1,4 2,5 0,0 Anskaffelse av nytt Helpdesk-verktøy Løpende 0,0 4,5 0,0 Utrulling av ny klientplattform 2018 1,0 0,0 0,0 Rullering av felles infrastruktur 2018 0,0 5,0 0,0 Skifte av sentrale UPS-er 2018 0,0 2,0 2,0 MDM anskaffe nytt verktøy (2015 - 1 MNOK) 2015 0,0 1,0 0,0 Trådløst nettverk (2016/2017 - 1,5 MNOK) 2017 0,0 1,5 0,0 Loggverktøy, verktøy for ROS (2015) 2015 0,0 1,0 0,0 Kontinuitetsløsninger (KBP) Dette prosjektet venter på data fra IKT Konsern sitt prosjekt «Analyse og kartlegging av IKT-systemer». Utskiftning av sentrale brannmurer På grunn av utfordring med konkurranseform og høyt aktivitetsnivå i organisasjonen, kom vi ikke i mål med dette prosjektet i 2014. Avtale er nå på plass, så kjøp og utskifting vil bli gjennomført i 2015. Skifte av sentrale UPSer (Avbruddsfri strømforsyning) Gjennomføringen av konkurransen har vært krevende. Kombinert med jevnt høyt aktivitetsnivå i organisasjonen kom vi ikke i mål med dette prosjektet i 2014. Avtale kom på plass i slutten av 2014 og utskifting er ventet ferdigstilt innen utløpet av februar 2015. SOSIALE BOLIGER: Bergen kommune har kjøpt og rehabilitert Bjørnsons gate 4. Bygget ble åpnet i 2014 og har 33 leiligheter for vanskeligstilte personer. Dette er en del av kommunens tilbud om sosiale botjenester. Foto: Marius Solberg Anfinsen Lønns- og regnskapssenteret Arbeidet med å få på plass en investeringsmodul i økonomisystemet ble startet opp i 2013, men er forsinket. Årsaken er at web-grensesnittet, som er en viktig funksjonalitet for Bergen kommune, ennå ikke er tilgjengelig fra programvareleverandør. Prosjektet eies av Etat for utbygging, men Lønns- og regnskapssenteret følger opp budsjett og regnskap. Innkjøpsseksjonen Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Kjøp av el-biler 7,8 70,3 1,2 Minibusser eldre og funksjonshemmede 4,6 7,0 2,5 Kjøp av biler og minibusser fortsetter over tid og er ikke prosjekter med en planlagt avslutning. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Agresso Investerings-modul 2015 0,7 1,2 0,5 25 Perspektivskisse som viser nye Ulsmåg skole som skal stå ferdig ved årsskiftet 2014/2015. Illustrasjon: Arkitektkontoret Ola Roald AS BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG 26 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Gartnermarken omsorgsbolig 2015 108,5 236,4 27,1 Fyllingsdalen sykehjem Ferdig 473,4 480,0 8,8 Nytt sykehjem Sandsli okt.18 32,3 549,2 -6,7 Eldreformål, ref. BR 1266/11 - 0,2 - 5,8 Nytt sykehjem Råstølen feb.18 6,6 408,0 -1,6 Nytt sykehjem Åsane des.18 0,3 408,0 0,7 Nødstrøm sykehjem des.15 0,9 8,1 2,7 Midttunveien Nytt bofellesskap v/herredshus 2017 0,1 45,0 -0,2 Diverse ombygginger i sykehjem og omsorgsboliger Ferdig 3,2 5,9 2,8 Utskifting av utstyr produksjonskjøkken og sykehjem Ferdig 1,0 0,0 1,0 BHO Investeringsprosjekter IKT – sekkepost- herunder: 2017 3,4 4,4 1,8 - Ny alarmløsning 2016 1,4 2,3 - IKT - infrastruktur Fantoft Ferdig 1,7 1,9 - Alarmanlegg Nedre Nattland bofellesskap Ferdig 0,2 0,2 Fyllingsdalen sykehjem Bygget ble tatt i bruk i 2012, men det er gjort noen utendørsarbeider og endringer tilknyttet forhold som har blitt oppdaget under bruk i 2014. Sluttoppgjør mot totalentreprenør har vært omstridt, men er løst i desember 2014. Nytt sykehjem på Sandsli Mulighetsstudie er under arbeid. Valg av løsning blir avgjørende for kostnad og fremdrift. Negativt årsbudsjett er begrunnet i oppbudsjettering av negativt årsavvik 2013. Kjøp av tomt på slutten av 2013 var ikke innarbeidet i periodiseringen av budsjettet. Dette har gitt noe etterslep med negativt årsavvik også i 2014. Det var for sent å endre budsjettinnspillet da problemet ble kjent. Nytt sykehjem Råstølen Regulering og prosjektering pågikk i parallelle prosesser gjennom hele 2014. Reguleringsplan leveres inn februar 2015 og skisseprosjektet er nå ferdig. Konkurransegrunnlag for totalentreprise sendes ut med tilbudsfrist i løpet av våren 2015. Prosjektering skjer i samspill med den nye volleyballhallen som skal komme ved siden av. Nytt sykehjem Åsane Det ble i 2014 satt i gang en mulighetsstudie og utredning, der nybygg sees i sammenheng med fremtidig bruk av Midtbygda sykehjem. Det må gjennomføres en reguleringsprosess. Fremdrift og kostnad svært avhengig av løsningsvalg. Nødstrøm sykehjem Ved de to beredskapssykehjemmene Ladegården og Løvåsen er permanente anlegg ferdig prosjektert. Anskaffelsen lyses ut og arbeidet utføres i 2015. Kommunen har kontakt mot BKK om leie av mobile aggregater ved behov for nødstrøm andre steder. BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE En oppstilling av utvalgte pågående og avsluttede prosjekter i 2014 er vist i tabellen under: 27 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Barnehage Ervik barnehage jun.17 0,2 30,0 -0,2 Kjøp/regulering av barnehagetomter - 19,7 - -9,7 Valheim barnehage Ferdig 71,3 73,0 3,3 Minde barnehage aug.16 1,1 58,5 4,4 Årstad brannstasjon barnehage - permanent Ferdig 9,4 10,0 0,6 Solheimslien barnehage jan.15 34,2 42,0 1,9 Nattland oppveksttun mai.17 4,0 17,0 -2,0 Haugeveien 40 des.15 13,8 49,5 2,2 Møhlenpris oppveksttun barnehage jan.17 2,4 36,0 0,2 Vadmyra barnehage sep.16 3,8 44,0 2,8 Solhaug skole barnehage jun.16 5,8 42,0 0,2 Trollskogen barnehage Avsluttet 7,1 7,3 0,3 Sollien barnehage Ferdig 26,7 27,0 0,3 Skansemyren barnehage sep.16 3,4 52,0 0,1 Storetveit barnehage jun.16 4,1 40,4 -0,3 Skole Bønes skole, flerbrukshall Ferdig 68,4 77,0 8,6 Skjold skole, flerbrukshall Ferdig 29,6 32,5 2,9 Hålandsdalen Fjellstue/leirskole, ombygging og utbedring Ferdig 24,624,60,0 Ådnamarka skole Ferdig 106,5 111,9 5,3 Ny skole Søreide, B21 Ferdig 20,5 25,0 4,5 Hellen skole, utvidelse Ferdig 144,8 150,0 0,2 Ulsmåg skole, ny skole okt.15 198,9 275,5 -6,9 Inneklimatiltak - skole Ferdig 339,0 339,1 -27,8 Ny Krohnborg, rehabilitering / ny tilrettelegging Ferdig 314,3 317,4 3,1 Damsgård, ny skole jan.18 12,8 156,8 14,2 Garnes skole - påbygging/ombygging Ferdig 11,5 11,5 -0,3 Nattland oppveksttun, skoledel (inkl. StatPed Vest) mai.17 211,9 499,0 -6,4 Skeie skole, kapasitetsutvidelse des.17 8,3 110,0 0,2 Råstølen volleyballhall feb.18 1,9 40,2 -0,1 Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring - skoler - 6,8 - 6,9 Innvendig oppgradering - skoler - 87,2 - 4,2 Rolland skole OPS okt.19 0,5 46,0 0,5 Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst jun.17 6,6 110,0 7,9 Søråshøgda skole - ny kapasitetsutvidelse inkl. gangvei Ferdig 39,2 41,0 -4,2 Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole aug.19 5,6 339,6 2,4 Landås skole, riving av gammelt bygg Ferdig 10,7 11,0 1,2 Møhlenpris oppveksttun skole jan.17 57,8 238,5 0,6 Alrekstad skole - rehabilitering aug.15 10,0 27,0 0,0 Lyshovden oppveksttun - rehabilitering aug.15 34,5 50,0 -1,5 Varden skole - rehabilitering jul.17 25,6 239,0 -3,6 Minde skole ny rehabilitering 2014 (inkl. SFO-bygg) des.17 43,1 73,0 2,0 Kirkevoll skole - rehabilitering av gymsal des.15 1,4 15,0 5,7 Nordnes skole - gymsal feb.15 7,8 8,0 -0,4 Årsavvikene viser forskjellen mellom årets investeringsbudsjetter og faktiske bokførte investeringskostnader. Positive årsavvik betyr at bokførte investeringskostnader endte lavere enn investeringsbudsjett. Prosjektene bærer derfor med seg et investeringsetterslep inn i 2015. Hvis investeringsetterslepet skyldes at prosjektet er forsinket, er dette vist i forventet tidspunkt for ferdigstillelse. Ubenyttede investeringsmidler i 2014 blir lagt til investeringsbudsjettene for de påfølgende årene frem til prosjektene ferdigstilles. For 2014 utgjør summen av alle ubenyttede investeringsmidler, som er overførbare til 2015 og senere, om lag 44 mill. kroner. Negative årsavvik skyldes at de faktiske bokførte investeringsutgiftene endte høyere enn det som var budsjettert for året. I den grad dette skyldes faktisk fremskynding av prosjektet, går dette reflektert frem av forventet tidspunkt for ferdigstillelse. Negative årsavvik betyr at deler av investeringsbudsjettene for senere år er brukt. Da vil avvikssummene kommer til fradrag i senere års investeringsbudsjetter. For 2014 utgjør summen av alle benyttede investeringsmidler utover budsjett om lag 21 mill. kroner. De prosjektene oppført som «Ferdig» er teknisk ferdigstilte. De største positive årsavvikene gjelder Valheim barnehage og flerbrukshallen ved Skjold skole. Valheim barnehage ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. Flerbrukshallen på Skjold ble tatt i bruk skolestart høsten 2014. Årsavvikene gjelder mindre gjenstående arbeider som blir ferdig tidlig i 2015 og derfor ikke er fakturert prosjektet i 2014. Til sammen for disse to prosjektene utgjør dette om lag 6,2 mill. kroner. Trollskogen barnehage står oppført med «Avsluttet». Prosjektet ble vedtatt stoppet i løpet av prosjekteringsfasen. Reguleringsprosessen går videre som et driftsprosjekt. BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ 28 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Dekkefornying / reinvestering 2015 9,3 11,6 2,3 Fartsdempende tiltak 2014 Ferdig 1,4 2,0 0,6 Ekstraordinære inv.midler 2013 til komm. veger og veginstallasjoner Ferdig 39,7 40,0 0,3 Oppgradering 4 avløpsrenseanlegg 2016 1 127,4 1 552,0 26,9 Biogassanlegg 2016 141,5280,4 -9,6 Svartavatnet dam Ferdig 187,1 198,2 11,1 Eikåstunnelen E39, omlegging VA-ledninger Ferdig 13,2 31,5 18,3 Flesland vest, vannledning 2015 5,8 9,4 3,7 Håsteinarparken, gjenåpne vassdrag Ferdig 8,1 8,6 0,5 Småpudden, bro over Damsgårdssundet 2016 16,6 100,0 5,0 Markusplassen, erverv og tilrettelegging Ferdig 13,4 15,0 21,3 Lothekrysset 2015 2,8 15,012,2 Møllendalsveien - Møllendalsbakken Ferdig 12,5 15,1 7,4 Møllendal allmenning 2015 3,9 39,5 2,5 Åsane sentrum - kommunal vei 2015 19,0 23,3 0,0 Dekkefornying/reinvestering Det er gjennomført dekkefornying på 51 veier, til sammen 14 km. Dette har medført en kostnad på 8,2 mill. kr. I tillegg er det benyttet 1,1 mill.kr til prosjektering av Neumannskvartalet. Dette prosjektet har forventet anleggsstart i 2015. Trafikksikkerhetstiltak Det ble gjennomført fartsdempende tiltak for 1,4 mill. kr. Utover dette ble det ikke igangsatt nye prosjekter i påvente av godkjent handlingsplan til Trafikksikkerhetsplanen. Handlingsplanen ble godkjent i september 2014. Ekstraordinære investeringsmidler 2013 til kommunale veger og veginstallasjoner Innenfor budsjettrammen er det gjennomført 50 prosjekter totalt, som inkluderer tiltak på bl.a. murer, broer, trapper, fjellsikring og dekkefornying. Oppgradering fire hovedavløpsrenseanlegg Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg ble satt i drift 2014. Holen og Kvernevik settes i drift i 2015. Anlegget på Flesland blir satt i drift i 2016 som det siste anlegget. På grunnlag av detaljprosjektering og inngåtte kontrakter går anslått totalkostnad fra 1.260 til 1.552 mill. kr. Biogassanlegg Alle kontrakter er på plass. De siste entreprisene lå over budsjett. Kombinert med mer omfattende grunnarbeid enn forutsatt og endringer i valutakurs øker prosjektkostnaden fra 200,7 til 280,4 mill. kr. Byggearbeidene startet 8. september 2014. Planlagt ferdigstillelse 1. halvår 2016. Svartavatnet dam Anleggsarbeidene med dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet er sluttført. Dammen styrker forsyningssikkerheten av drikkevann. Eikåstunnelen E39, omlegging VA-ledninger Prosjektet består av omlegging av VA-systemene i tilknytning til bygging av Eikåstunnelen og krysset i Vågsbotn. Forsyningssikkerheten til de nordre deler av Åsane er styrket ved at det er lagt ny hovedvannledning gjennom tunnelen. Sluttoppgjør med Statens vegvesen er ikke gjennomført. Flesland vest, vannledning Etablering av kommunal vannforsyning til et område som har hatt private løsninger pågår. Håsteinarparken, gjenåpne vassdrag Anlegget er tatt i bruk og er et samarbeid mellom Grønn etat og VA-etaten. Prosjektet har mange krevende arbeidoperasjoner og en spennende konstruksjon. Broen skal kunne åpnes med to skrå klaffer for å slippe større båter gjennom. Den åpner våren 2016. Markusplassen – erverv og tilrettelegging Etter at en lang ervervsprosess ble avsluttet, ble tomten i løpet av 2014 ryddet og tilretteleggelagt for videre opparbeiding. Småpudden kommer i land her, og den videre opparbeidingen skjer når broen er på plass. Lothekrysset Nødvendig areal ble ervervet og kontrakt for bygging inngått i 2014. Krysset Lothevegen og Michael Krohnsgate utbedres i løpet av 2015. Møllendalsvegen - Møllendalsbakken Avsluttet i 2014, med noen mindre gjenstående arbeider som tas i forbindelse med tilliggende utbygging. Møllendal allmenning Grunnarbeider påbegynt i 2014 av Grønn etat. Allmenningen blir en åpen plass ned mot Store Lungegårdsvann og en forlengelse av plassen foran Kunsthøgskolen. Åsane sentrum – kommunal vei Vei legges om og rundkjøring opparbeides i forbindelse med utbygging innenfor områderegulering for Åsane sentrum og reguleringsplan Åsane Senter S3. Ferdigstilles tidlig 2015. BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Boligtiltak Byrådets satsing på å anskaffe 400 flere kommunale utleieboliger har fortsatt. Ved årsskiftet er 131 boenheter i produksjon i ulike stadier frem mot ferdigstilling. De øvrige er tatt i bruk. 29 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Småpudden gang og sykkelbro Småpudden bro har nå kommet til utførelsesfasen. NCC fikk kontrakten med laveste pristilbud av fire større norske entreprenører. Grunnarbeidene med etablering av seks fundament på Puddefjordens bunn starter primo 2015. Den 154 m lange stålbroen blir produsert på et verft i Polen og fraktet hit for montering på slutten av året. Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Merkurveien BA-4 Ferdig 45,6 45,8 -0,3 Merkurveien BA-1 2016 4,1 40,0 7,3 Sandviksveien 95 2015 34,6 40,6 -1,9 Bjørnsons gt. 4 Ferdig 57,4 57,3 -0,8 Steinsvikveien Grunnane 2016 7,2 26,0 6,5 Steinestøvegen Haukås 2016 0,5 53,2 -0,1 Merkurveien BA-4 Prosjektet er ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2014. Merkurveien BA-1 Prosjektet er under bygging. Det er noe forsinket etter opprinnelig plan. Årsaken er lang prosess i byggesak og tilhørende omprosjektering. Dermed er det også et mindreforbruk av investeringsmidler i 2014. Et positivt avvik forventes i totalkostnad, da prisene i markedet var lavere enn forventet. Sandviksveien 95 Anlegget ferdigstilles med det første. Prosjektet er utvidet noe i omfang, og gir dermed en noe høyere kostnad, som dekkes innenfor rammene i boligprogrammet. Bjørnsons gate 4 Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2014. Prosjektet ble noe forsinket og noe dyrere enn planlagt grunnet endring i spesifikasjoner hos bestiller. 30 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Steinsvikveien - Grunnane Prosjektet er forsinket, grunnet lang saksbehandling i byggesaken. Dermed er det også et mindreforbruk av investeringsmidler i 2014. Steinestøvegen, Haukås Prosjektet er forsinket grunnet lang saksbehandlingstid ved regulering av tomten. Dermed er det også et mindreforbruk av investeringsmidler i 2014. Naturforvaltning/parkdrift Det har vært arbeidet med mange prosjekter som vil gi nye anlegg med gode kvaliteter for rekreasjon, trivsel, lek og opplevelser i ulike deler av byen. Særlig viktige prosjekter er oppgradering av Johanneskirketrappene, bygging av Løvstien, realisering av Biblioteksplassen, oppgradering av Nygårdsparken, og bygging av Håsteinerparken i kjernen av Indre Laksevåg. Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Korskirkeallmenningen 2015 3,816,70,0 Johanneskirketrappen 2015 12,7 16,3-1,7 Løvstien etappe 2 og 3, byggefase 2015 40,1 40,5 -9,8 Håsteinarparken byggetrinn 1 Ferdig 9,5 9,5 3,1 Markusplassen 2018 0,420,0 3,6 Christieparken trinn 1 Ferdig 5,5 5,8 0,3 Ytre Arna sentrumspark Ferdig 1,8 2,0 0,2 Nygårdsparken 2016 14,731,2 1,3 Biblioteksplassen 2015 12,1 12,5-3,6 Barnas naturrom 2015 9,1 9,3 0,2 Barnas Byrom 2016 9,8 24,2 0,4 Hjortland-Åsane avfallsdeponi Ferdig 20,6 20,6 0,0 Slettebakken, nedlagt avfallsdeponi 2015 3,1 99,6 0,9 Kollevåg etterdrift avfallsdeponi 2017 0,6 45,5 0,1 Etterdrift Rådalen avfallsdeponi 2015 2,7 17,1 5,4 Korskirkeallmenningen Anlegget er forsinket i forhold til opprinnelige planer på grunn av omfattende grunnundersøkelser og ny planlegging av hvordan grunnvannsnivået kan sikres. Anleggsstart vil være februar/mars 2015 Johanneskirketrappen Arbeidene er i godt gjenge, og det forventes åpning i juni 2015. Løvstien etappe 2 og 3, byggefase Anlegget er på det nærmeste ferdigstilt, og vil bli åpnet vinteren 2015. Håsteinarparken byggetrinn 1 Anlegget ble ferdigstilt og åpnet høsten 2014. Markusplassen Anlegget er forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan, og hovedprosjektet vil starte når «Småpudden» er ferdigstilt. Christieparken trinn 1 Anlegget ble ferdigstilt og åpnet sommeren 2014. Ytre Arna sentrumspark Anlegget ble ferdigstilt og åpnet sommeren 2014. Nygårdsparken Nedre del ferdigstilt. Øvre del ble stengt 25. august 2015, og arbeid igangsatt. 31 Barnas naturrom Bygges som aktivitetsarealer ved Løvstien, og vil være ferdig vinteren 2015. Barnas byrom Prosjektet videreføres i bydelene Arna, Bergenhus, Laksevåg og Årstad. Noen forsinkelser har oppstått i innkjøpsprosesser og prosjektering Hjortland-Åsane avfallsdeponi Forventes ferdigstilt vinteren 2015. Noe forsinket, grunnet behov for et mer omfattende utredningsarbeid innledningsvis. Slettebakken, nedlagt avfallsdeponi Fremdrift i prosjektet er forsinket. Årsaken er behovet for en samlet plan for hva arealene skal brukes til når området er sanert. Nye prognoser viser at her vil være en betydelig høyere prosjektkostnad. Kollevåg etterdrift avfallsdeponi Arbeid for å avklare metoder og omfang av fremtidig tildekking pågår. Etterdrift Rådalen avfallsdeponi Det er igangsatt arbeid med reetablering av overvannsystem ved Rådalen nedlagte avfallsdeponi. Arbeidet ble noe forsinket ved oppstart, derav fremkommer et årsavvik for 2014. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Biblioteksplassen Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelige planer, men ventes ferdigstilt våren 2015. Forsinkelser oppstod grunnet antikvariske avklaringer om Tårnfoten og funn av middelaldergraver underveis i arbeidet. BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, IDRETT, NÆRING OG KIRKE Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Ferdigstilte anlegg 2014 0 ADO arena Ferdig 1 012,9 1 062,5 41,4 Rehab. Hanseatisk museum (utover Tiltakspakken) Ferdig 1,3 1,4 0,1 Forprosjekt setningsproblemer Finnegårdsgt 1 A Ferdig 1,3 1,4 0,0 Krohnsminde Garderobeanlegg og Klubbhus Ferdig 10,7 10,7 5,1 Lysverkbygget - skiftning av vinduer Ferdig 3,6 3,6 -0,4 Kunstgressbane Arna Stadion - Ytre Arna Ferdig 8,6 8,6 0,0 Sandslibanen kunstgress Ferdig 10,0 0,0 Hjellestad idrettsplass, Dalen Ferdig 7,1 0,0 Kunstgress Leikvang grusbane (T1 2013) Ferdig 2,1 2,1 0,9 32 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Anlegg under utførelse Espeland kunstgress sept.15 Stemmemyren toppfotball jun.16 Stemmemyren breddefotball jun.16 Rautjern idrettsbane okt.15 Rollandsbanen v/ Rolland skole okt.15 Stemmemyren svømmehall aug.16 Tjønnenbanene, rehabilitering sept.15 Norges fiskerimuseum mai 15 Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering 2017 Permanenten - Sikkerhetstiltak mars 16 Digitalisering av analoge arkiv 2016 Avlastning/eliminering - bortsettingsarkiver 2015 Brannsikring Byarkivet 2015 Digitalt sikringsmagasin 2015 Vannsportanlegg (regulering) Fyllingsdalen stadion - oppgradering Garnes fotballbane – rehab. nytt kunstgress Ådnamarka fotballbane - rehab. nytt kunstgress Lysarmatur utskifting skiløype Totland og Froland mai 15 Reguleringsplan Varegghallen 2015 F2 tomt Krohnsminde omregulering 2015 Fana stadion - reguleringsplan 2015 Reguleringsplan Eikås 2015/16 Nesttun idrettspark - garderobebygg 2016/17 0,1 1,0 0,3 0,1 0,1 0,0 0,1 46,3 0,6 0,0 3,0 21,8 1,5 1,0 1,8 23,7 4,1 1,4 1,2 1,6 0,6 0,6 0,7 0,5 8,5 30,0 12,0 8,0 6,0 16,5 50,0 0,0 3,4 4,3 22,3 4,0 4,3 0,9 0,8 0,9 1,1 0,1 -0,2 -0,1 0,1 0,1 0,0 -0,1 -10,7 -0,6 3,4 0,1 0,5 2,5 3,4 0,2 0,0 -0,9 0,9 0,2 -0,8 0,1 -0,1 -0,2 -0,5 Ferdigstilte anlegg ADO arena Ferdig sommer 2014. Noen entrepriser er fortsatt i prøvedrift,. Her gjenstår økonomisk sluttoppgjør. Totalkostnad avhenger av tvisteutfall. Veidekke har stevnet byggherrene og saken skal opp i voldgiftsnemd i februar 2015. Det er også berammet tingrettsbehandling sommeren 2015 av tvist mellom byggherrene Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune og arkitektfirma. I tillegg er det uenighet om sluttoppgjør for to andre entreprenører. Det gjenstår sluttoppgjør i sentrale entrepriser pga. prøvedriftsperiode etter at anlegget var tatt i bruk. Kostnadene vil derfor påløpe først i 2015. Konflikter gjør at andre sluttoppgjør også har trukket ut. Rehabilitering av Hanseatisk museum (utover Tiltakspakken) Varmekabler på tak ferdigstilt ved utgangen av 2014. Kan gjenstå noen småfakturaer. Forprosjekt setningsproblemer Finnegårdsgt 1 A (DHM) Forprosjekt fullført i desember 2014, prosjektering av renovering videreføres. Garderobeanlegg og klubbhus på Krohnsminde Prosjektet er ferdig. Sluttregnskap skal skrives. Lysverkbygget - skiftning av vinduer Prosjektet er ferdig. Merkostnader skyldes endringer i prosjektet etter opprinnelig kostnadsanslag, og dekkes av EBE sin budsjettpost BUD448 - Mindre bygginvesteringer - sekkepost. Sandslibanen kunstgress Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning Hjellestad idrettsplass, Dalen Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning Kunstgress Leikvang grusbane (T1 2013) Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning Anlegg under arbeid Espeland kunstgress Gjort grunnundersøkelser, kostnad svært avhengig av resultatene av denne. Stemmemyren toppfotball Skisseprosjekt levert. Avventer igangsetting av forprosjekt. Alternativ løsning (senke ned i terreng) gir kostnad på 32,5 Rautjern idrettsbane Gjort grunnundersøkelser, kostnad svært avhengig av resultatene av denne Rollandsbanen v/ Rolland skole Gjort grunnundersøkelser, kostnad svært avhengig av resultatene av denne Stemmemyren svømmehall Det er avsatt 11 mill. på prosjektet, overskytende 5,5 mill. dekkes fra samlepotten Mindre bygginvesteringer. Skissert løsning er å prioritere basseng, dette kan da være ferdig august15. Garderober rehabiliteres i neste byggetrinn, som kan være ferdig i aug.16. Svært lite påløpt, ikke på økonomiplan før i 2015. Tjønnenbanene, rehabilitering Finansiering må avklares mot bestiller (gave). Prosjektet er ikke inne i økonomiplanen. Norges fiskerimuseum Bygget er ferdig, men det gjenstår noen elektroarbeider og innglassing av bro. Det skal også installeres utstillingsmateriell og tekniske anlegg i forbindelse med museumsdriften før bygget overtas. Fremdriften har vært høyere enn tidligere antatt. Feil budsjettperiodisering har gitt prosjektet et merforbruk i 2014. Dette vil ha inndekking i 2015. Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering Det er foreløpig kun budsjettert for prosjektering, som vil være ferdig 2016/17. Fremdrift og kostnad for byggefase uklart - løst estimat tilsier ca. 130 mill. og ferdigstillelse i 2022 Ikke på økonomiplanen før i 2015, videreføring av BUD411 (forprosjekt) Permanenten - Sikkerhetstiltak Har ikke kommet i gang med prosjektet i 2014. Det skal gjennomføres en større rehabilitering av Permanenten, dette prosjektet vil bli en del av det. Avlastning/eliminering – bortsettingsarkiver Den planlagte utbyggingen av arkivmagasiner er så godt som gjennomført, men det gjenstår noe arbeid knyttet til brannsikringstiltak. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2015 innenfor budsjettrammen. 33 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Stemmemyren breddefotball Skisseprosjekt levert. Avventer igangsetting av forprosjekt. Brannsikring Byarkivet Prosessen med å utrede ulike tiltak har vært tid- og ressurskrevende. Byarkivet er i dialog med huseier, Hansaparken Eiendom AS, om veien videre. Prosjektet søkes ferdigstilt innen utgangen av 2015. Digitalisering av analoge arkiv (jfr. IKT-HP) Arbeidet med å integrere programvarene ASTA og braArkiv er i gang. Det blir i det vesentlige fullført før sommeren 2015. Integrasjonen mot bildedatabasen BKBILDE er planlagt utført i 2015. Videre er det også planlagt en integrasjon mot nytt kartsystem og saksbehandlingssystem (SAS), dette forventes å bli utført i 2016. Digitalt sikringsmagasin (jfr. IKT-HP) Prosjektet er noe forsinket i påvente av leveranse for utvikling av tilleggskomponent i forvaltningssystem. Idriftsettelse er planlagt 01.01.2016. De totale kostnadene i prosjektet er ikke kjent, men det forutsettes at de holdes innenfor totalrammen på kr. 4,3 millioner. Vannsportanlegg (regulering) Prosjekt ferdigstilt og reguleringsplan skal sendes til førstegangshøring. Fyllingsdalen stadion – oppgradering Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning. Garnes fotballbane - rehab. nytt kunstgress Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning. 34 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Ådnamarka fotballbane - rehab. nytt kunstgress Anlegget tatt i bruk, regnskap under avslutning. Reguleringsplan Varegghallen Reguleringsplan under ferdigstillelse. Sak om festeprinsipper for tomt til bystyret 1. kvartal 2015. Merkostnader skyldes ekstra arbeid grunnet krav fra fylkeskonservator om ytterligere utredning. F2 tomt Krohnsminde omregulering Forslag til reguleringsplan F2 tomten under ferdigstillelse 1. kvartal 2015. Har krevd merforbruk i timer knyttet til VA rammeplan. Fana stadion – reguleringsplan Planforslag under ferdigstillelse. Krav fra fylkeskonservator og trafikketaten har medført flytting av plangrensen og ytterligere utredning. Reguleringsplan Eikås Planprosess fortsetter i samarbeid med grunneiere og Norsk Motor Klubb Bergen Nesttun idrettspark – garderobebygg Rekkefølgekrav er under ferdigstillelse. Anbudsprosess på riving er fullført. PCB i grunnen har ført til ekstra miljøundersøkelse. Usikkerhet knyttet eventuelle funn av PCB medfører ytterligere kostnader. Fana IL Fotball vil bygge garderobe- og klubbhus der Bergen kommune leier garderobedelen. Fana IL finansierer klubbhuset. BYSTYRETS ORGANER Forventet Akkumul. Forventet ferdig utgifter pr. total- Årsavvik Prosjekt/ anlegg 31.12.2014kostnad 2014 Opprustning av Gamle rådhus Mars 2015 3,57 12,38 7,42 Opprustning av Gamle rådhus I 2013 ble det bevilget midler til oppussing av Det gamle Rådhus. Arbeidet ble noe forsinket, men startet for fullt i 2014 og skulle etter planen ferdigstilles dette året. Det viste seg etter hvert at det var hensiktsmessig å gjøre ytterligere utbedringer utover de opprinnelig planlagte når arbeidet først var i gang, så arbeidet kunne ikke ferdigstilles i 2014. Arbeidet forventes ferdig i mars 2015. Foto neste side: Marius Solberg Anfinsen 35 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... Likestilling, inkludering ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... og mangfold ......................................... ....................................................................... .............................. ....................................................................... Bergen kommunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter og en inkluderende og ikke-diskriminerende praksis uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnivå og seksuell orientering. Arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering, medarbeiderutvikling og i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. 36 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Dette er de overordnede målene bystyret i Bergen har vedtatt gjennom handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for Bergen kommune som arbeidsgiver 2013 -2016. (Bystyresak 36-13). Planen kan leses her: https://www. bergen.kommune.no/politikk/bystyret/ bystyret-2011-2015/7014/7016/ article-103673ranse. Nedenfor kommenteres status i arbeidet med noen av de viktigste tiltakene i planen. Felles for alle/flere diskrimineringsgrunnlag Mål • Byrådsavdelinger, kommunale foretak og bystyrets administrative organer skal aktivt fremme likestilling og mangfold på sine arbeidsplasser. • Ledere i Bergen kommune skal gjøre kommunens mangfoldspolitikk kjent for sine ansatte. Utfordring Det er en utfordring å identifisere likestillingsmål knyttet til enhetenes ordinære arbeid. Det er behov for kompetanse og arenaer ute i virksomheten hvor lokale utfordringer og mål kan formuleres. Tiltak (planlagte og gjennomførte) • Opplæring i praktisk likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid skal holdes for arbeidsmiljøutvalgene våren 2015. I henhold til handlingspla- nen Fremtidens arbeidsplass, gis arbeidsmiljøutvalgene tilleggsopp- gaver som likestillingsutvalg (skal bidra i formulering av lokale mål og tiltak). • • • Mangfoldspolitikken tas opp på felles informasjonsdag for nyansatte i Bergen kommune (holdes to ganger årlig), samt i kommunens program for nye ledere (basisledelse). Ved revidering av etisk standard for Bergen kommune er formulering om respekt for ulikhet og mangfold videreført (pkt 3 i ny etisk standard). Den tidligere likestillingsprisen (ekstern) og mangfoldsprisen (intern) er fra 2014 slått sammen til en ny likestillings- og mangfoldspris. I kommunens medarbeiderundersøkelse for 2014 skårer byrådsavdelingene slik på spørsmål om mangfold (svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, der 1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad): I hvilken grad vil du beskrive din arbeidsplass som åpen og inkluderende overfor… ...både kvinner ...etniske ...personer med …seksuelle og menn minoriteter nedsatt minoriteter funksjonsevne 2012 2013 2014 20122013 2014 201220132014 201220132014 Byrådsleders avdeling 5,0 5,0 5,1 4,5 4,5 4,6 4,2 4,1 4,0 4,4 4,2 4,3 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 5,2 5,3 5,3 5,0 5,1 5,1 4,7 4,7 4,8 4,8 5,0 5,0 Byrådsavd. for helse og omsorg 5,3 5,4 5,4 5,1 5,2 5,2 4,5 4,5 4,4 4,9 5,1 5,0 Byrådsavd. for barnehage og skole 5,5 5,5 5,5 5,2 5,2 5,3 4,8 4,9 4,9 5,1 5,2 5,2 Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø 5,5 5,5 5,5 5,0 5,1 5,0 4,7 4,5 4,5 5,0 5,1 5,0 Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing 5,4 5,5 5,4 5,1 5,2 5,2 4,9 4,9 4,8 5,2 5,2 5,2 Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke 5,2 5,4 5,5 4,8 5,0 5,0 4,4 4,6 4,5 4,7 5,0 5,0 Bystyrets administrative organer 5,3 5,4 5,7 4,6 4,7 4,9 4,6 4,6 4,6 4,8 5,0 5,1 Bergen kommune totalt 5,4 5,4 5,4 5,1 5,2 5,2 4,7 4,7 4,7 5,0 5,1 5,1 Trond Dokken med ryggen til, var en av vinnerne av Bergen kommunes pris for likestilling, inkludering og mangfold. Den andre vinneren var Gjert Moldestad. Foto: Håvard Holme Likestilling for kvinner og menn Utfordringer går frem av avsnittet om kvinner og menn i virksomheten nedenfor. Gjennomførte/pågående tiltak • Omfanget av uønsket deltid reduseres gjennom bruk av langvaktsordninger og utvikling av andre alternative turnustyper innen helse og omsorgs- tjenestene (omtales nærmere under avsnittet om kvinner og menn i virksomheten). • Bruk av deltidsstillinger drøftes årlig med arbeidstakerorganisasjonene, jf hovedtariffavtalen kapittel 1, pkt 2.3.1. Nye retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid tas i bruk i 2015. • Det gjennomføres kompetanse programmer innen helse/omsorg og barnehage/skole som gir faglige utviklingsmuligheter for store kvinnedominerte stillingsgrupper. Kompetansehevingen bidrar også til å heve lønnsnivået for mange kvinner - fra ufaglært til faglært og fra faglært til høyskoleutdannet. I 2014 har det også vært arbeidet med å etablere videreutdanninger for Planlagt tiltak • Ta i bruk ny kjønnsdelt personal- og lønnsstatistikk ved strategisk plan legging og rapportering. Likestilling for etniske minoriteter Mål • Bergen kommune skal rekruttere flere med innvandrerbakgrunn for å benytte potensialet som ligger i hele befolk ningen • Bergen kommune skal rekruttere og inkludere arbeidstakere med inn- vandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen Utfordringer De fleste stillinger i kommunen har formelle krav til kvalifikasjoner og det er nødvendig med gode norskferdigheter, både i møte med brukere av de kommunale tjenestene, men og for å delta i kollegasamarbeid og saksbehandling. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn har økt fra 11,3 % i 2010 til 15,5 % i 2014. (Tall fra januar). Dette innebærer en realtiv stor gruppe innbyggere med kort botid i landet. Det er behov for tiltak som sikrer tilstrekkelige norskferdigheter og kompetanse blant innvandrere, for at de skal kunne arbeide med kommunal tjenesteyting. Det er samtidig nødvendig å fremme en arbeidsplass- og ledelseskultur som legger til rette for at mangfold ses som en ressurs i verdiskapningen. Gjennomførte/pågående tiltak • Lederopplæring for ansatte med innvandrerbakgrunn ble gjennomført i 2011 – 2013. I 2014 er det arrangert en ettersamling for deltakerne og det er gitt tilbud om coaching for å styrke deres kandidatur til fremtidige lederposisjoner. Tiltaket skal evalueres. • Byrådsavdeling for helse og omsorg gjennomførte språkopplæring for ansatte med innvandrerbakgrunn. 37 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Mål • Omfanget av uønsket lav stillingsandel skal reduseres. • Bergen kommune skal ha et aktivt søkelys på kjønnsfordelingen i både leder- og tjenesteytende stillinger. høgskoleutdannet personell som møter utfordringene samhandlings reformen stiller kommunehelsetjenes ten ovenfor. • Nye virkemidler for økt rekruttering av menn i barnehager prøves ut (omtales nærmere under avsnittet om kvinner og menn i virksomheten). • Barne-, likestillings- og inkluderings departementet (BLD) tildelte Bergen kommune i 2012 prosjektmidler til praktisk likestillingsarbeid i barne hagen. Programmet hadde til hensikt å øke kompetanse og innsats for integrering a v likestillingsperspek tivet i kommunal politikk og tjenester. Programperioden varte ut 2014. • HR-seksjonen startet høsten 2014 arbeid med å videreutvikle styrings- data på HR-feltet. Kjønnsperspektivet er ivaretatt gjennom arbeidet. 38 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Ca. 100 medarbeidere deltok i dette kompetanseprogrammet, som videreføres i 2015. • Ved opptak til utdanningsprogrammet ”4-årig deltidssykepleieutdanning” ble det høsten 2011 og høsten 2013 tatt opp en gruppe med minoritets- bakgrunn (Opptak skjer hvert annet år.) Disse deltakerne er godt integrert med øvrige studenter og følger vanlig studieprogresjon. • Bergen kommune samarbeider med NAV om kjeding av tiltak for at voksne innvandrere skal bli lærlinger og ta fagbrev i helsearbeiderfag. Tiltaket har hatt årlig inntak av kandidater siden intensjonsavtale ble inngått i 2008. Tiltaket vurderes våren 2015. Også gjennom det ordinære lærlinge inntaket er det søkelys på rekruttering av personer med i nnvandrerbakgrunn. • Bergen kommune støttet i 2014 NHOs program Global Future (kull 3) med kr 150 000. • Nytt kurs i interkulturell forståelse ble holdt for ansatte i Bergen kommune i 2014. Kurset tilbys også i 2015. • Bergen kommune ble i 2014 medlem i Europarådet sitt program for flerkul- turelle byer «Intercultural cities». Dette programmet jobber for å finne gode løsninger for å klare å bruke det nye kulturelle mangfoldet i byene til å få til en positiv utvikling i lokalsamfunnene. Planlagt tiltak • Mangfoldsledelse skal utredes ved rullering av HR-strategi for Bergen kommune. Likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne Mål • Økt søkelys på IA-avtalens delmål 2. • Arbeide for økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i ordinære rekrutteringsprosesser. • Videreutvikle eksisterende tiltak og prøve ut nye virkemidler for økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Utfordringer Det tilrettelegges i utstrakt grad for arbeidstakere med særskilte behov (varig eller midlertidig) på de fleste arbeidsplasser i kommunen. Mange ledere er redd for at det vil bli en urimelig stor belastning for andre ansatte når det i tillegg rekrutteres inn nye arbeidstakere med særskilt behov for tilrettelegging. NAVs tilretteleggingstiltak oppfattes bare i begrenset grad å være et relevant og påregnelig verktøy for arbeidsgivere i arbeidet med inkludering. En er gjerne usikker på om funksjonsnedsettelsen er forenlig med å arbeide i direkte brukerrettet tjeneste. Det er særlig behov for økt kunnskap om funksjonsnedsettelser knyttet til mental helse, slik at usikkerhet blant ledere og kollegaer kan reduseres. Gjennomførte tiltak • Det er vår og høst arrangert grunnkurs i arbeid og psykisk helse for ledere, tillitsvalgte, verneombud og medlem- mer i arbeidsmiljøgrupper i samarbeid med NAV (heldagskurs «Ses i morgen!»). • Bergen kommune har i 2013 og 2014 vært en av fire foregangskommuner, utnevnt av Arbeidsdepartementet for utprøving av virkemidler i samarbeid med NAV, for å øke sysselsettingen av unge med nedsatt funksjonsevne. 1 Arbeids- og sosialdepartementet har i januar 2015 avsluttet prosjektet. • Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har hatt en trainee tilsatt i spesielt tilrettelagt stilling. Nåværende trainee går over i ordinær stilling i 2015 og det pågår arbeid for å opprette to nye traineestillinger spesielt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne i Bergen kommune. • Det ble i juni inngått ny IA-avtale for konsernet. Å øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne er fortsatt et delmål i IA-avtalen. Det ble innen utgangen av året tegnet egne IA-avtaler for byrådsavdelingene, Bystyrets kontor, Bergen Vann KF, Bergen og Omland Havnevesen. Dette for å bidra til et enda mer målrettet IA-arbeid. Planlagte tiltak • Ordning med praksistilretteleggere skal prøves ut på utvalgte arbeidssteder. • Det skal undersøkes nærmere hvordan rutinen med å kalle inn til intervju minst en kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne følges opp i de store byrådsavdelingene. (Gjelder tilsva- rende for kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn, jf. personal- og arbeidsreglementet pkt 9.1.) 1 I tillegg til kommunene Bergen, Sandnes, Sarpsborg og Lindesnes var to statlige virksomheter – Statens Pensjonskasse og Arbeidstilsynet – deltakere i prosjektet. Likestilling uavhengig av seksuell orientering Mål • På arbeidsplasser i Bergen kommune skal det være rom for å være åpen om egen seksuell orientering. Alle medarbeidere skal behandles med respekt uavhengig av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. • Ledere og ansatte i Bergen kommune skal være godt kjent med at kommunen har en politikk for inklude- ring og ikke-diskriminering, som også omfatter seksuell orientering og kjønnsidentitet. Utfordringer Situasjonen for lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere i Bergen kommune er dokumentert gjennom Fafos undersøkelse fra 2010 om Lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere i storbyen. Funn fra undersøkelsen viser at de fleste lesbiske, homofile og bifile som arbeider i Bergen kommune er åpen om sin seksuelle orientering, og at arbeidsmiljøet generelt oppleves som godt. Det var likevel en gruppe med begrenset eller ingen åpenhet på arbeidsplassen. Fafo konkluderte med at det fortsatt er behov for en bevisst personalpolitikk som bidrar til å åpne rommet for åpenhet. Det ble i undersøkelsen i liten grad avdekket diskriminering på arbeidsplassen. Samtidig svarte flere respondenter at de ikke visste om de hadde opplevd diskriminering på arbeidsplassen på grunn av seksuell identitet. Fafo stilte i sin analyse spørsmål om denne usikkerheten kan tyde på at det kan være en slags aksept blant lesbiske, homofile og bifile, for at en skal kunne tåle en viss grad av trakassering, dersom en er åpent lesbisk eller homofil. Gjennomførte/pågående tiltak • Det er informert om at kommunen har en vedtatt politikk for å fremme likestilling, inkludering og ikke diskriminering i felles informasjons dag for nyansatte. • Ikke-diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner tas opp som eget tema i det obligatoriske kurset i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. • Bergen kommune er sammen med byer som Berlin, Wien, Zurich og Amsterdam, en av grunnleggerne av bynettverket «Rainbow cities network». Dette er et nettverk av europeiske byer som har en aktiv LHBT-politikk. Byene samarbeider om felles prosjekter, erfaringsutveksling, kampanjer og felles politiske initiativ. Planlagte tiltak • Det skal utarbeides informasjons materiell rettet mot ledere og tillitsvalgte, som setter søkelys på LHBT tematikk. (LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transper soner.) • Bergen kommunes arbeidsmiljøutvalg og andre utvalgte enheter tilbys i 2015 opplæring i likestillings- og mangfoldsarbeid, med vekt på seksuell orientering. LLH og Rosa kompetanse står for deler av opplæringen. KVINNER OG MENN I VIRKSOMHETEN Kjønnsfordeling i Bergen kommune Bergen kommune (bykassen) hadde ved utgangen av året 13.726 årsverk. Ut fra det foreliggende datasettet, er dette en økning på 126 årsverk fra 01.01.14. Kvinneandelen er 76 %. Det gjenspeiler det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi ser generelt i Norge. Byrådsavdeling for barnehage og skole sysselsetter 41 % av kommunens årsverk. Her utgjør kvinner 79 %. Byrådsavdeling for helse og omsorg sysselsetter 36,5 % av kommunens årsverk. I denne byrådsavdelingen utgjør kvinner 85,7 % av arbeidsstokken målt i antall årsverk. Det er i byrådsavdeling for helse og omsorg vi ser den største økningen i antall årsverk gjennom året (fra 4.924 årsverk pr 01.01. til 5.010 årsverk pr 31.12.) Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap sysselsetter 5,8 % av kommunens årsverk, og er med det den tredje største byrådsavdelingen. Ved utgangen av året var kvinneandelen her på 44,3 %, som er en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra 01.01. Grunnen er en økning i menns årsverk, som i hovedsak ligger på bygg- og eiendomsområdet. Lavest kvinneandel har Byrådsleders avdeling med 17 %. Dette henger sammen med den sterke mannsovervekten i Bergen brannvesen. En oversikt over kjønnsfordelingen i ulike administrative enheter går frem av tabellen nedenfor. Kjønnsfordeling i ledende stillinger Kvinneandelen i den øverste administrative ledelsen er på 30 %. Nedgang fra 33,3 % skyldes omorganisering av tidligere Bergen hjemmetjeneste KF og Bergen bolig og byfornyelse. Mens først nevnte er blitt en del av byrådsavdeling for helse og omsorg ble sist nevnte en etat i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i 2014. Kjønnsfordelingen i politisk og administrativ toppledelse så slik ut ved utgangen av 2014: Politiske toppledere Kvinner Menn Ordfører 1 Varaordfører1 Byrådet 34 Administrative toppledere KvinnerMenn Kommunaldirektører 34 Direktør/daglig leder KF 1 Bystyrets direktør 1 Bergen og omland havnevesen 1 Blant resultatenhetsledere og seksjonsledere er kvinneandelen på 69,5 %. Blant mellomledere på nivået under (avdelingsledere mm), er kvinneandelen på 71,6%. Søkelys på kjønnsfordelingen i barnehage I grunnskolen i Bergen er det nærmere 2.700 lærere. 72,6 % av disse er kvinner. I de kommunale barnehagene er fordelingen ennå skjevere. Total andel menn i barnehagen er 11,5 % (ASSS nettverket 2014, rapporteringsåret 2013). Dette er nærmest uendret fra 2012. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal være talerør og forkjempere for å få satt MIB (menn i barnehage) på dagsorden og gjennomføre ulike aktiviteter. Arbeidsgruppen blir ledet av koordinator i BBS. Det er vedtatt at det skal etableres ressursbarnehager i hver bydel innen 01.01.2014 31.12.2014 Kjønnsfordeling i Bergen kommune (årsverk) Kvinner Menn Total Andel Kvinner Menn Total Andel kvinner kvinner Byrådsavdeling Byrådsavd. for barnehage og skole 4 423 1 186 5 610 78,9 4 445 1 185 5 630 79,0 Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø 201 195 396 50,8 203 189 393 51,8 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 353 417 769 45,9 352 443 795 44,3 Byrådsavd. for helse og omsorg 4 224 701 4 924 85,8 4 291 719 5 010 85,7 Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke 253 209 462 54,8 247 197 444 55,7 Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing 801 261 1 062 75,4 808 264 1 073 75,4 Byrådsleders avdeling 55 270 325 16,9 56 273 329 17,0 Bystyrets organer 19 7 26 72,6 19 7 26 72,6 Politikere 10 16 26 37,0 11 15 27 41,9 Alle 10 338 3 262 13 600 76,0 10 433 3 293 13 726 76,0 39 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Om tallene Bergen kommune har tatt i bruk et nytt elektronisk HR-system. I 2014 har Bergen kommune arbeidet med å fornye og forbedre rapporteringen av styringsdata på HR-området. Som følge av begge disse forholdene er måten det rapporteres på noe endret fra tidligere. Det betyr at personaldata i likestillingsredegjørelsen i denne årsmeldingen ikke uten forbehold kan sammenliknes direkte med personaldata i eldre årsmeldinger. Det må således utvikles nye tidsserier fremover, med identisk rapporteringsmåte, for å ha et sammenlikningsgrunnlag. For å likevel kunne gi et visst utviklingsperspektiv i årets likestillingsredegjørelse, er det tatt ut data både pr 01.01.14 og 31. 12.14. Direkte sammenliknbar historikk lenger bakover er det ikke mulig å ta ut grunnet skiftet av HR-system. 2016, med tanke på særskilt kompetanse og erfaring knyttet til å rekruttere og beholde menn i barnehagesektoren. Intensjonen var å få dette på plass i fire bydeler i løpet av 2014, men en har ikke lykkes med dette. I forbindelse med bystyrets behandling av kvalitetsmeldingen for barnehagene 2012/2013 ble det vedtatt å ta i bruk nye verktøy for å øke andelen menn i barnehagene, blant annet ved å innføre moderat kvotering av menn til alle stillinger i de kommunale barnehagene fra 2014. Enhetsledere har mulighet til å kalle inn alle menn til intervju og ta i bruk moderat kvotering til stillinger i barnehagen. Aktiv rekruttering av menn vil fra 2014 være et område som etterspørres i oppfølgingen av enhetslederne i barne-hagene og gjennom de årlige lederavtalene. 40 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Prosjekt «lekeressursen» er et samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland, som gir ungdomsskolegutter en innføring i og kjennskap til barnehageyrket gjennom å arbeide i barnehager etter skoletid i en kort periode. Prosjektet er videreført barnehageåret 2014/2015 og det er økende interesse for prosjektet. Prosjektet har en praktisk tilnærming til barnehageyrket og kan være en vei å gå for å rekruttere menn inn i barnehageyrket. Kjønnenes lønn Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør 95,2 % av menns gjennomsnittslønn (bykassen). Over flere år har denne prosentandelen ligget stabilt på 94 – 95 %. Partene i Bergen kommune har de siste femten årene hatt et vedvarende søkelys på likestilling i lønnspolitikken. Det er et mål å ha en lønnspolitikk som ivaretar og fremmer likestilling mellom kjønnene. Mekanismene som knytter seg til lønnsdannelsen er komplekse og henger sammen med både sentral og lokal lønnsdannelse, markedsmekanismer (tilbud og etterspørsel på arbeidskraft) og kjønnenes tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. I Norge har vi et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked, noe som også kjennetegner kommunesektoren. Kvinner dominerer i helse- og omsorgssektoren og i barnehage- og skole, som er de største tjenesteområdene i kommunal sektor. Menn er tradisjonelt i flertall på tekniske tjenesteområder. I Bergen kommune ser vi også at kjønnene fordeler seg ulikt i stillingshierarkiet, ved at kvinneandelen er Kvinners andel av menns lønn 01.01.201431.12.2014 31.12.2014 Kvinners lønn Kvinners lønn Andel av totale i % av i % av årsverk i menns lønn menns lønn Bergen kommune (%) Byrådsavd. for barnehage og skole Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap Byrådsavd. for helse og omsorg Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing Byrådsleders avdeling Bystyrets organer Alle 94,76 94,34 97,26 100,57 103,10 96,53 113,61 74,27 94,79 95,07 95,15 99,46 100,99 103,32 97,22 115,71 74,77 95,21 41,0 2,9 5,8 36,5 3,2 7,8 2,4 0,2 100 01.01.201431.12.2014 31.12.2014 Kvinners andel av menns lønn Kvinners lønn Kvinners lønn Andel av totale i % av i % av årsverk i menns lønn menns lønn Bergen kommune (%) Stilinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeidere eller tilsvarende 3-årig høyskole eller mer Barnehagelærer/pedagogisk leder 3-årig høyskole eller mer Helse og sosial utdanninger- 3-årig høyskole eller mer - andre Ingeniør Høyere utdanning 5 år eller mer* Rådgiverkode** Konsulent Arbeidsledere Mellomledere (avdelingsledere mm) Resultatenhetsledere/seksjonsledere Undervisningsstillinger til og med adjunkt med tilleggsutdanning. Undervisningsstillinger lektor og lektor med tilleggsutdanning 103,3 98,0 103,2 97,8 14,0 19,2 104,5 104,7 4,4 101,5 98,9 98,9 86,0 96,7 100,0 94,3 90,5 90,5 101,6 98,8 101,0 86,2 96,8 98,6 94,4 92,9 90,6 17,8 0,4 1,3 1,7 6,3 4,7 1,2 6,4 2,5 100,8 101,0 17,4 99,0 99,2 2,1 *) Her inngår fagprofesjoner som advokat, arkitekt, lege og psykolog. **) Her inngår administrative stillinger med krav om universitets eller høgskoleutdanning. større i ufaglærte, faglærte og høyskoleutdannete stillingsgrupper enn den er blant ansatte med en høyere akademisk kompetanse og i lederstillinger. Byrådet behandlet i januar dokumentet Lokal lønnspolitikk for Bergen kommune. Av dokumentet fremkommer det at partene ved lokale lønnsforhandlinger og særavtaleforhandlinger må være opptatt av hvilke konsekvenser prioriteringene deres har for både kvinners og menns lønn. All lønnsstatistikk i kommunen skal være splittet på kjønn, slik at det kommer frem hvordan forholdet mellom kvinners og menns lønn er. Heltid/deltid Den høye andelen deltidsstillinger i kommunesektoren henger sammen med strukturelle forhold knyttet til tjenester og arbeidstidsordninger. Innenfor helse og omsorg har Bergen kommune over flere år hatt søkelys på tjenestekvalitet og sykefravær i forbindelse med dette. Kommunen har gjort en rekke forsøk med arbeidstidstidsordninger og har også prøvd ut andre tiltak for å redusere uønsket deltid. 2014 har Etat for barn og familie hatt alternativ arbeidstidsordning ved fire arbeidssteder for enslige mindreårige flyktninger. Ordningen fungerer godt. Etat for tjenester til utviklingshemmede hadde avtaler om alternativ arbeidstid ved 13 arbeidssteder. Evalueringer av disse arbeidstidsordningene viser at ulike typer langvakter, primært på helg, gir gode resultater som bedre tjenestekvalitet til brukerne, høyere kompetanse hos medarbeidere og et godt arbeidsmiljø med lite fravær. De ansatte er fornøyde med arbeidstidsordningen og flere har fått økt opp sin stillingsprosent. Etat for aldersog sykehjem har avtaler om alternative arbeidstidsordninger på tre sykehjem. Arbeidstidsordningene er benyttet ved bofellesskap for pasienter med rusrelaterte skader, ved bofellesskap for unge funksjonshemmede og på en demensavdeling. Innføring av bruk av vikarbank ved seks sykehjem og syv bofellesskap er et annet tiltak for å redusere ufrivillig deltid. I samarbeid med fagorganisasjonene er det satt i gang ulike måter å prøve dette ut på. Dette fører til at man i tillegg til å redusere uønsket deltid i BHO, får faste kjente vikarer som øker kompetanse, kontinuitet og dermed kvaliteten på tjenestene. Den ansatte får øke opp sin faste stilling mot at deler av stillingen brukes som fast vikar i resultatenheten. Fravær grunnet foreldrepermisjon og syke barn Kvinner sto for 88,2 % av alle fraværsdager knyttet til foreldrepermisjon og 84 % av fraværsdagene grunnet syke barn. (Andelen må ses i forhold til at kvinneandelen i kommunen er 76 %) Overtid Kvinner utførte 66,6 % av overtidstimene i 2014. I Byrådsavdeling for barnehage og skole er assistentene som er ansatt i skolefritidsordningen (SFO) og elevassistenter i skolen mest utsatt for deltid. Det er ønskelig å se ansatte i deltidsstillinger i SFO/skole i sammenheng slik at flere av disse kan få økt sin stillingsprosent om de ønsker det. Gjennom kursing i personalarbeid for enhetslederne er dette et tema som gjennomgås jevnlig. Også ved Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke er deltidsstillinger utbredt (21 % av årsverkene). Dette henger også sammen med tjenestetilbudet. Heltid og deltid i Bergen kommune (antall ansatte) 41 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Enkelte av de store kompetanseprogrammene som BHO driver innen pleie- og omsorgssektoren har positiv effekt på omfanget av deltid i sektoren. De viktigste utdanningsprogrammene er «Fra ufaglært til faglært» og et 4-årig deltidssykepleieprogram som rekrutterer deltakere fra tjenester med særlig høy kvinneandel blant de ansatte. Grunnet høyere formalkompetanse vil de ansatte etter fullført utdanning, ha et bedre utgangspunkt for å øke opp en uønsket deltidsstilling. Pr. 1.1.2014 Pr. 31.12.2014 Kvinner Menn Kvinner Menn prosentprosentprosentprosent Arbeidstid Kvinner av total Menn av total Totalsum Kvinner av total Menn total Totalsum 0,01-24,99 1 380 10,43 439 10,99 1 819 1 443 10,83 403 10,10 1 846 25-49,99 780 5,89 299 7,49 1 079 709 5,32 287 7,19 996 50-74,99 1 973 14,91 334 8,36 2 307 1 979 14,85 347 8,70 2 326 75-99,99 2 504 18,92 264 6,61 2 768 2 432 18,25 266 6,67 2 698 100 6 596 49,85 2 657 66,54 9 253 6 762 50,75 2687 67,34 9 449 Sum antall 13 233 100,00 3 993 100,00 17 226 13 325 100,00 3 990 100,00 17 315 Fødselspermisjoner med 80 % lønn er registrert som 80 % stillinger. Tidligere år ble disse talt med som 100 % stillinger. Også for lavere stillingsbrøker kan ulik rapporteringsmåte forklare noe av forskjellene mellom tallene i denne tabellen og tall som er benyttet i tidligere årsmeldinger. Lærlingene er ikke tatt med i tallgrunnlaget. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... HMS, Nærvær og IA ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommune har gjennomført en intern revisjon av det systematiske HMSarbeidet og har i året som gikk arbeidet med å ta i bruk den nye HMS-instruksen, som byrådet vedtok høsten 2013. 42 NÆRVÆR OG HMS Systematikk og opplæring Opplæring har vært et sentralt tiltak for å styrke HMS-kompetansen i kommunen. Revidering av det interne HMS relaterte opplæringstilbudet samt utvikling av nye kompetansetilbud skal bidra til å sikre god og nødvendig HMS-kompetanse blant ledere og verneombud på alle nivåer. Det er utviklet og gjennomført egne kurs i HMS-instruksen for ledere og ansattes representanter med fokus på ansvar og oppgaver. Den lovpålagte grunnutdanningen i HMS er revidert og legger vekt på hvordan kunnskapen kan anvendes i praksis. Modulkursene for verneombud er også styrket og fokuserer på samhandling med ledelse og ansattes medvirkning. HMS temaet har fått større plass på informasjonsdag for nyansatte og i kurs for nye ledere. Nytt i 2014 var også HMS kurs for HR-medarbeidere. Det jobbes videre med dette satsningsområdet for å sikre fortsatt god utvikling. ring og forbedring av HMS-informasjonen på kommunens intranett. Målet er å gjøre dokumenter og rutiner innen HMS lett tilgjengelige for alle ansatte. Et annet prioritert tiltak har vært å bedre systematikken i HMS-arbeidet. Målet er å styrke og bedre kommunens oversikt og kontroll med HMS-arbeidet slik det er krav om i HMS regelverket. Det har vært viktig å få system i samarbeidet mellom HAMU, AMU og AMG. I tillegg gjennomgås organisering av vernetjenesten med tanke på potensiale for forbedring. Dette arbeidet ble påbegynt i 2014 og vil fortsette i 2015. Å øke nærværet er et av tre delmål i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Bergen kommune er en IA-virksomhet, og i juni 2014 tegnet Bergen Kommune en ny konsern IA-avtale for perioden 2014 til 2018. Kommunens mål om å øke arbeidsnærværet, øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år ble videreført med avtalen. Det ble utarbeidet resultat- og aktivitetsmål knyttet til disse tre delmålene. Det systematiske forebyggende HMS-arbeidet har fått et sterkere fokus i den kommende perioden som den nye avtalen gjelder for. Byrådsavdeling for helse og omsorg har hatt en rekke tilsyn fra Arbeidstilsynet i løpet av 2014. Tilsynene førte til pålegg om utbedring som også pekte på det overordnete systematiske HMS-arbeidet. Dette bekrefter at arbeid med det overordnete systematiske HMS-arbeidet har vært påkrevd og nødvendig. Det arbeides kontinuerlig med oppdate- Forebygging og inkludering Nærværsarbeidet er en del av det overordnete systematiske HMS-arbeidet. Målrettet arbeid for å øke nærværet i kommunen har i en årrekke vært et satsningsområde i Bergen kommune. Månedlige nærværsdata, via system for Balansert målstyring, gjør det mulig for byrådsavdelingene og den enkelte resultatenhetsleder å fange opp svingninger i fraværet på et tidlig tidspunkt. Intern opplæring om nærværsarbeid er et løpende tilbud som kommunen har. Nytt i 2014 er at det tilbys et eget opplæringstilbud for HR-medarbeidere hvor blant annet oppfølging av sykemeldte og nærvær er tema. Bergen kommune er en stor IA-virksomhet og for å bidra til mer målrettet arbeid, ble det besluttet at byrådsavdelingene, Bergen Vann KF, Bergen og Omland Havnevesen og Bystyrets kontor skulle tegne egne IA-avtaler. I løpet av høsten 2014 ble det tegnet egne avtaler og arbeidet med å sette mål og utarbeide handlingsplaner ble igangsatt. NAV arbeidslivssenter i Hordaland bistod kommunen i dette arbeidet. Bergen kommune har jobbet mye med IA-arbeid de siste årene og for å synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på dette området, ble det i 2014 gjennom sak i hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU-sak 17/14) etablert rutine med årlig rapportering på IA-arbeidet via kommunens årsmelding. Byrådsavdeling for helse og omsorg, har utarbeidet en handlingsstrategi for å forebygge sykefravær. Det arbeides med tiltak i form av arbeidsmiljøutvikling, tiltak rettet mot risikogrupper og tidlig oppfølging av sykemeldte og tiltak rettet mot langtidssyke. Som et ledd i IA-arbeidet har partene i AMU oppfordret enhetene i BHO om å være åpen for og positiv til å tilrettelegge for praksisplasser, herunder IA-plasser dersom enheten ser muligheter for dette. En praksisplass skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kommer i ordinært arbeid. Ved utgangen av 2014 var der etablert 42 praksisplasser i BHO, de fleste ved alders- og sykehjem. Byrådsavdeling for barnehage og skoler har valgt å utvide «Prosjekt tett på» til to nye bydeler. «Prosjekt tett på» har som mål å styrke nærværet i barnehager og er et samarbeid mellom barnehager og NAV arbeidslivssenter. Byrådsavdelingen ble også med i Fakta-prosjektet. Faktaprosjektet har som mål å redusere utvikling av langvarige helseplager og er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Byrådsleders Bergen har gode rekreasjonsmuligheter i nærmiljøet. Her fra lysløypen på Fløyen. Foto: Håvard Holme I rekrutteringsarbeidet legger Bergen kommune til grunn de føringer som fremkommer i handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass (bystyresak 36-13). En rekke tiltak er iverksatt i tilknytning til denne. Kommunen jobber kontinuerlig med styringsdata for å hente ut gode nøkkeltall også knyttet til måloppnåelse innen IA-arbeidet. Det vil jobbes videre med å få tilfredstillende datakvalitet i 2015. 91,0 % Samlet nærvær i perioden 2006 - 2014 90,8 % 90,6 % 90,4 % 90,2 % 90,0 % 89,8 % 89,6 % 43 200620072008200920102011 201220132014 Nærvær på utvalgte tjenesteområder 2012 - 2014 93,0 % 92,0 % 91,0 % 90,0 % 89,0% 88,0 % 87,0 % 86,0 % 85,0% 2012 2013 2014 93,0 % 92,5 % 92,0 % 91,5 % 91,0 % 90,5 % 90,0 % 89,5 % 89,0% 88,5 % 88,0 % Skole Barnehage Tjenester til Hjemme- Syke- og utviklings-sykepleie aldershjem hemmede Kvartalsvis utvikling i nærvær 2006 - 2014 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 20062007 2008200920102011 201220132014 NÆRVÆR OG HMS avdeling, ved Bergen Brannvesen, har innført et nytt HMS- og kvalitetssystem. I 2014 registrerte enheten et markant høyere nærvær. Byrådsavdeling for sosial bolig og områdesatsing har hatt en økning i nærværet i 2014 sammenlignet med 2013 og knytter de gode resultatene til omfattende arbeid med å redusere langtidssykefraværet. Byrådsavdeling for kultur, næring, kirke og idrett har utarbeidet en IA-handlingsplan hvor blant annet arbeidsmiljøgruppene deltar aktivt i å kartlegge årsaker til nærværsutviklingen og tiltak for å øke nærværet samt vurdere mulighet for å iverksette livsfasetiltak. Dette har resultert i en økning i nærværet i 2014 sammenlignet med 2013. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, ved Trafikketaten, har økt sitt nærvær ved å opprette en egen trivselsgruppe som har arbeidet spesielt med trivsel og økt nærvær. I tillegg har Trafikketaten tilrettelagt for at personer kan stå lenger i arbeid ved å innvilge søknader om delvis AFP. Byrådsavdelingene jobber godt og målrettet med IA-arbeid knyttet til mål, handlingsplaner og tiltak. ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... ........................................................................ .. .................................................................. Etikk og internkontroll ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... Betryggende kontroll og etisk standard I henhold til kommuneloven § 48 nr. 5 skal det i årsmeldingen redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Byrådet har i 2014 tatt en rekke grep for å videreutvikle kommunens arbeid på området. 44 ETIKK OG INTERNKONTROLL Organisatorisk grep i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap For å styrke arbeidet med å sikre betryggende kontroll i virksomheten, er avdeling for økonomisk internkontroll fra 1. november omgjort til seksjon for internkontroll. Enheten har fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte internkontrollaktiviteter på flere konsernansvarsområder. Seksjonen bemannes opp fra 2 til 3 årsverk i 2015. Antikorrupsjon Bystyret behandlet 22. januar sak om byrådets antikorrupsjonsprogram (bystyresak 15-14). Evaluering og revidering av Bergen kommunes etiske standard og revidering av varslingsordningen er blant tiltakene i antikorrupsjonsprogrammet. I 2014 ble det gjennomført en prosess for revisjon av både etisk standard og varslingsordningen. En arbeidsgruppe ble i regi av HR-seksjonen satt sammen av fagpersoner med særlig kompetanse på disse temaene. En arbeidstakerrepresentant utpekt av hovedsammenslutningene deltok også i arbeidet. Arbeidet med etisk standard omtales i eget avsnitt nedenfor. Når det gjelder varslingsordningen vil byrådet behandle sak i 2015. Et annet viktig tiltak i antikorrupsjonsprogrammet er å gjennomføre risikoanalyser i byrådsavdelingene. Dette arbeidet er satt i gang i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap i 2014, ved at seksjon for internkontroll utarbeider generelle overordnede risikoanalyser for korrupsjon. Disse vil bli ferdigstilt våren 2015 og vil være utgangspunkt for mer detaljerte risikoanalyser for korrupsjon på kommunale tjenesteområder, som skal foretas i byrådsavdelingene. Risikostyring og rammeverk for internkontroll For å kunne tilby byrådsavdelingene en metode for risikostyring, både med tanke på systematisk vurdering av faren for korrupsjon, men og mer generelt for å sikre bedre systematikk og rett prioritering i arbeidet med internkontroll, gjennomførte Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap våren 2014 et prosjekt som tilrettela metode og verktøy for å gjennomføre risikoanalyser. Verktøyet er prøvd ut på overordnet nivå i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap høsten 2014, og skal fra 2015 benyttes i alle byrådsavdelingene. Internkontroll basert på risikovurderinger har vært etterspurt gjennom flere forvaltningsrevisjoner de siste årene. Forvaltningsrevisjon av internkontroll viser at det mange steder har manglet et helhetlig og overordnet system for internkontroll basert på risikovurderinger. 6. november vedtok byrådet derfor et nytt rammeverk for internkontroll, som gjelder hele kommunens organisasjon, og som omfatter både konserngjennomgående arbeidsprosesser (økonomi, anskaffelser, informasjonssikkerhet, HMS, lønns- og arbeidsvilkår mm ), så vel som sektorspesifikke fagområder (byrådssak 1401-14). I notat datert 16. desember bes kommunaldirektørene, bystyredirektøren og direktør for kommunalt foretak om å sette seg inn i rammeverkets innhold, og sørge for at dette gjøres kjent for underliggende enheter. Rammeverket vil i 2015 bli tatt opp i møte med administrasjonssjefene og inkorporeres i aktuelle deler av lederopplæringen. Allerede nå melder enkelte av byrådsavdelingene om at de er i ferd med å ta dette i bruk. I Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke er rammeverket for internkontroll basert på risikovurderinger tatt opp i ledergruppen og etablert som innfallsporten til ledernes budsjettarbeid for 2016. Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider allerede kontinuerlig med internkontroll og internkontrollsystem i de enkelte resultatenhetene på myndighetsnivå 2. Det ble gjennomført samling knyttet til internkontroll av HMS arbeidet med samtlige rektorer og verneombud i bergensskolen i 2013. Samtlige skoler hadde innen 1. februar 2014 utarbeidet et revidert lokalt HMS- system. Selv om kommunen i etterkant har gjort endringer i overordnet HMS- internkontrollsystem, kan endringer implementeres i en senere revisjon av skolens lokale internkontrollsystem. Det planlegges tilsvarende samling for barnehagene. Områdeleder i BBS har ansvar for å følge dette overfor resultatenhetene. Noe informasjon registreres også i styringskortet. I Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing er det foretatt risikoanalyser for kvalitet og arbeidsmiljø med etterfølgende gjennomføring av tiltak. Det har videre blitt gjennomført tiltak i etterkant av tilsyn og forvaltningsrevisjoner. Arbeidet med å sikre god etisk standard i virksomheten 11. desember la byrådet frem evaluering og revidering av etisk standard i Bergen kommune. Bystyret vedtok den reviderte standarden 28. januar 2015 (bystyresak 31/15). Arbeidet med å revidere den etiske standarden har vært gjennomført som en prosess der arbeidstakerorganisasjonene og kommunens administrasjoner har medvirket og kommet med innspill. Resultater fra Bergen kommunes Er du kjent med Bidrar du til etisk medarbeiderundersøkelse, spørsmål Bergen komm. refleksjon på din om etikk etiske standard? arbeidsplass? 2012 2013 201420122013 2014 Byrådsleders avdeling 3,8 3,9 4,04,14,2 4,2 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 4,4 4,6 4,7 4,5 4,6 4,7 Byrådsavdeling for helse og omsorg 4,1 4,2 4,3 4,5 4,6 4,6 Byrådsavdeling for barnehage og skole 3,5 3,8 3,9 4,1 4,3 4,3 Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø 4,2 4,4 4,4 4,3 4,4 4,5 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 4,0 4,3 4,4 4,6 4,6 4,7 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke 3,5 3,8 4,0 3,9 4,2 4,3 Bystyrets kontor 4,1 4,1 5,04,04,0 5,0 Bergen kommune totalt 3,8 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Etisk refleksjon med trafikklysmetoden. Illustrasjonsfoto: Håvard Holme Revisjonsarbeidet har også tatt hensyn til anbefalinger revisor har kommet med. Etisk standard gjelder alle ansatte og folkevalgte i Bergen kommune. I byrådets saksutredning anbefales det at bystyresiden tar etikkopplæring inn i programmet for folkevalgtopplæring. For konsernet Bergen kommunes interne konsulentnettverk har gjennom året som har gått hevet sin egen kompetanse på etikk, for å stå enda bedre rustet til å ta etikkoppdrag i tiden som kommer. De siste årene har vi sett en dreining fra standardkurs i regi av HR-seksjonen til bestilte oppdrag fra kommunens enheter. I 2014 utførte HR-seksjonen og konsulentnettverket 11 etikkoppdrag, hvor i alt 843 personer deltok. Nytt av året var etikkopplæring for lærlinger. Det er kommet svært gode tilbakemeldinger på dette tiltaket, og det vil fremover bli satset på etikkopplæring for denne gruppen. Etikk inngår som fast tema i lederopplæringen. Gjennom kurset Basisledelse gikk 90 deltagere gjennom to timers etikkopplæring. HR seksjonen har også startet opp grunntrening i etikk for HR-medarbeidere. I avdelingene I Byrådsleders avdeling har etisk refleksjon vært tema på avdelingens ledermøter, i seksjonsmøter og på Fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap rapporteres det at etikk har vært på dagsorden i seksjoner og etater. Noen enheter har gjennomført etiske refleksjoner i personal- og ledermøter og noen har i tillegg hatt etikkopplæring for alle ansatte. Ny etisk standard skal gjennomgås i alle seksjoner og etater i byrådsavdelingen. I Byrådsavdeling for helse og omsorg har Etat for alders og sykehjem, Etat for tjenester til utviklingshemmede, Etat for hjemmesykepleie og Etat for forvaltning videreført etikkarbeidet fra 2013. I februar og i april ble det gjennomført et 2-dagers innføringskurs for nye etikkveiledere i etatene, i metoder og verktøy for etisk refleksjon. Etikkveilederne bistår resultatenhetslederne med etisk refleksjon på tjenestestedene. Det systematiske etikkarbeidet knyttes til faglige utfordringer innenfor det enkelte tjenesteområdet. Noen av suksesskriteriene for systematisk etikkarbeid er bruken av enkle metoder og verktøy. I tillegg er leders rolle og engasjement betydningsfullt for å lykkes. Blant annet er etikk fast punkt på ledermøter i etat for alders- og sykehjem. Det er drevet aktivt med etisk refleksjon i etatene gjennom hele året. I styringskortet til enhetslederne ble etikkarbeidet i resultatenhetene etterspurt. I tillegg blir etikkarbeidet etterspurt på driftsoppfølgingene. I Byrådsavdeling for barnehage og skole har seksjoner på myndighetsnivå 1 jevnlig oppe problemstillinger og drøftinger knyttet til etikk. Kommunens etiske standard benyttes i dette arbeidet. Gjennom den årlige lederavtalen mellom områdeleder og den enkelte resultatenhet på nivå 2 (barnehager, skoler og PPT kontorer) legges det vekt på at den enkelte leder bidrar til etisk refleksjon i egen enhet. Kommunens verdier kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert gir retning for ledelsesutøvelsen. Ved Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø settes etikk jevnlig på dagsorden ved flere av etatene. Etat for byggesak og private planer og Byantikvaren informerer om at de tar opp etiske spørsmål regelmessig/ved behov. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har foretatt etisk refleksjon i lederforum og i personalmøter. Det har vært arbeidet med å etablere måleparameter for etisk refleksjon i styringskortene. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke har hatt kommunens etiske standard oppe som tema på ledermøter og i seksjoner. Etater og resultatenheter gikk gjennom standarden på personalmøter og i seminarer, normalt 1-2 ganger per semester. Kommunens etiske søkesirkel er benyttet som verktøy for å drøfte dilemmaer og begrunne handlingsvalg i lys av lover, regler, rutiner, grunnleggende verdier og alternative handlingers konsekvenser. En enhet arrangerte kurs for alle sine ansatte i etikk, i regi av HR-seksjonen. Bystyrets kontor har også arbeidet med etikk i året som gikk. Kontoret satte blant annet av en halv dag til etikk. Samlingen har dannet grunnlag for at etiske problemstillinger blir tatt opp og diskutert når det oppstår situasjoner der ansatte er usikre. Arbeidet med etikk følges opp i 2015. Bystyrets medlemmer hadde 12. mai en heldagssamling om etikk og korrupsjon, med innledere fra Bergen kommunes konsulentnettverk, BDO og Transparency International. Ansatte ved Bystyrets kontor deltok også under samlingen. 45 ETIKK OG INTERNKONTROLL Aktiviteter for å implementere den reviderte etiske standarden, og etikkplakaten som følger med den nye standarden, vil bli gjennomført for konsernet i 2015. Først og fremst må likevel det gode arbeidet som foregår i byrådsavdelingene og på etats- og resultatenhetsnivå videreføres for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. I 2014 har det vært arbeidet med å sikre etisk refleksjon og en høy etisk standard i kommunens enheter på følgende måter: medarbeidersamlinger. ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... ........................................................................ .. .................................................................. ...................................................................... Klima og miljø ...................................................................... ...................................................................... ...................................................................... Kommunens klimaseksjon ivaretar det overordnede ansvaret for klima- og miljøarbeidet i kommunen. Seksjonen er pådriver og koordinator for aktiviteter på feltet. Mikrogram NO2 pr. m3 ved målestasjon Danmarksplass 60 55,1 55 47,2 47,7 50 45 44,4 43,7 45,6 46,1 41,1 40 42,1 38,3 40,4 41,4 35 30 46 Målestasjon Danmarksplass 2003200420052006 200720082009 20102011 201220132014 KLIMA OG MILJØ Framtidens byer Det nasjonale programmet «Framtidens byer» hadde avsluttende samling i Bergen høsten 2014. Erfaringene fra programmet viser at mangfoldet i bysamfunnet byr på store muligheter for innovasjon og gode løsninger. Utfordringene klimaendringene og befolkningsveksten medfører, åpner for nye produkter, løsninger og tjenester. Som en del av arbeidet med «Framtidens byer» har Bergen kommune arrangert årlig klimauke om våren og klimafestival om høsten. Klimauken har vært viet næringsliv, internasjonale samarbeidsprosjekter og redesign. I redesign har det vært avholdt konkurranse. Gjennom denne satsingen har redesign blitt et fag i ungdomskolen. Klimafestivalen om høsten samarbeider hvert år med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) om å vise klima- og miljørelaterte filmer. Vi har også samarbeidet med FN-sambandet, Raftostiftelsen og Naturvernforbundet om konferanse om klima og menneskerettigheter. Arealbruk og fortettingspolitikk Kommunen legger til rette for god fortetting ved å fremme områdereguleringsplaner fortløpende. Knutepunkt langs Bybanen har prioritet. Gjennom bruk av utbyggingsavtaler sikrer kommunen utbygging av teknisk og sosial infrastruktur. Utbyggingen av Bybanen gir på denne måten miljøriktig utvikling langs banen. Knutepunkt blir videreutviklet og banen legger til rette for redusert transportbehov. Krav ihht forurensingsforskriftene Tall fra Skyss viser at antall kollektivreisende fortsetter å øke. Bybanen hadde 9,4 millioner enkeltreiser i 2014. Ny videregående skole og svømmeanlegg i sentrum er eksempel på god lokaliseringspolitikk, med god tilrettelegging for sykkel. Dette gjelder også bygging av sentrumsnære boliger i Solheimsviken og rundt Store Lungegårdsvann. kjøretøy som kjøpes inn til kommunen skal være nullutslippskjøretøy, med mindre det ikke finnes alternativer på markedet. Sykkel En viktig sykkelvei inn mot Byparken ble åpnet i 2014. Det pågår arbeid med å fullføre en sammenhengende sykkelrute fra sør. I et prosjekt for Sentrum blir tilbudet til syklistene sett i sammenheng med kollektiv og gange. Sykkelveier skal bli bygget ut sammen med byggetrinn 3 og 4 av Bybanen. Utendørs belysning Kommunen oppgraderer veibelysning til LED-teknologi. Dette sparer energi. Trafikketaten stiller krav om energisparende veilys på alle nye anlegg. Planlagt fjerning av PCB-holdige armaturer i løypenettet på Totland og Frotveit er gjennomført i 2014. Arbeidet med gang- og sykkelbroen Småpudden er startet opp. Broen skal binde sammen to bydeler og vil gjøre byen mer gang- og sykkelvennlig. Bergen har inngått sykkelbyavtale og ansatt sykkelsjef. Han skal sikre fremdrift i arbeidet med å styrke Bergen som sykkelby. Elektrifisering av transport Klima- og energihandlingsplanen beskriver strategi for elektrifisering av transport. Eksempler er Bybanen, elbiler, landstrøm for skip og hurtigladepunktet Grønt Energipunkt på Danmarks plass. Bergen kommune har vedtatt at alle nye Kommunen skal også redusere egen bilpark med 20 %. For å få dette til, må en egen bildeleordning på plass og alternative tjenestekjøretøy som som elsykler og lastesykler tas i bruk. Landstrøm i Bergen havn Et viktig miljøtiltak er å forsyne skip med miljøvennlig energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Etablering av landstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre luftkvaliteten samt redusere støy og utslipp av klimagasser. Landstrømanlegget på Skoltegrunnskaien, skal stå klart våren 2015, og blir det første i verden som tilbyr strøm til offshoreskip. Pilotanlegget vil koste 7,5 millioner kroner. Det er finansiert i et spleiselag mellom Bergen og Omland havnevesen, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Enova. Bergen og Omland havnevesen har 1500 anløp av offshorefartøy hvert år. Disse står Hjemmesykepleien i sentrum har flere elsykler til bruk i det daglige arbeidet. Foto: Lars Ove Kvalbein Videre miljøsatsing i Bergen havn omfatter å utarbeide en fullskala handlingsplan for landstrøm, evaluere miljødifferensierte havneavgifter som et virkemiddel for å redusere utslipp til luft fra skip og å utarbeide en helhetlig miljøplan som legger grunnlag for miljøsertifisering av havnen. Sammen med Hordaland fylkeskommune og andre aktører i Bergen har kommunen deltatt i et EU-prosjekt, ”Clean North Sea Shipping”, om miljøriktige havner og skipsfart. Elektrifisering av havnen var en del av EU-prosjektet, som hadde avslutningskonferanse i Bergen i mars 2014. Samkjøring Kommunen deltar i prosjektet Spontan samkjøring sammen med Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Styringsgruppens mandat har vært å få gjennomført realistiske eksempler på samkjøring og evaluere virkning av tiltaket. Lokal luftkvalitet I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold med mye regn og vind. Bergen er sårbar for dårlig luftkvalitet. I 2010, 2012, 2013 og 2014 overskred byen grenseverdien for årsmiddel nitrogen- dioksid (NO2). I 2014 innvilget EFTAs overvåkningsorgan (ESA) Bergen kommunes søknad om utsatt frist for grenseverdiene for NO2 til 1. januar 2015. Fra denne dato må Bergen kommune overholde grenseverdiene for NO2. Bergen vil med dagens utslipp også i fremtiden overskride grenseverdiene i forskrift om lokal luftkvalitet dersom ikke tiltak iverksettes. Kommunen utarbeidet i 2014 forslag til tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Et viktig virkemiddel for å redusere utslippene av NO2 er å redusere utslippene fra dieselbiler. Bergen kommune har gjennom flere år søkt om å bli forsøkskommune ved innføring av lavutslippssone. Arbeidet med å utrede differensierte bompengesatser er startet og kan tas i bruk vinteren 2016. Det antas at disse tiltakene vil gi til bedre luftkvalitet i Bergen. Først når effekten av langsiktige tiltak som utbygging av kollektivtrafikken og fortetting langs Bybanen slår til, vil luftkvaliteten nå et akseptabelt nivå etter forurensningsforskriften. Dette vil få full effekt først om 10 til 20 år. Mobilitetsuke Kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet samarbeider om å markere Mobilitetsuken hvert år i september. I 2014 ble det gjennomført sykkeldag med gratis sykkelverksted, kollektivdag, park(erings) dag og bilfri dag i tillegg til seminarer og debattmøter om temaene. Aktivitetene har vært synlige i bybildet og involverte mange av innbyggere. Kommunen bygger mer energieffektivt Alle kommunale nybygg bygges nå med passivhusstandard. Arbeidet med å oppgradere den eldre kommunale bygningsmassen til lavenergistandard med gode miljøkvaliteter er en stor utfordring, spesielt med tanke på utbyggingstempoet. Kommunen fortsetter å fase ut oljekjeler og arbeider med å bruke mer fornybar energi som solenergi, varmepumper og grunnvarme til oppvarming. Etat for bygg og eiendom har fått levert ENØK-rapporter og gjennomført energimerking av alle bygg som er tilstandskartlagt. Totalt 90 bygg har blitt energimerket og fått en energivurdering av tekniske anlegg. Cirka 150 bygg gjenstår når det gjelder energimerking. Dette arbeidet blir gjort i forbindelse med tilstandskartlegging av bygningsmassen. Kommunen leier ofte hos eksterne utleiere. Da kan vi bare til en viss grad styre hvordan energibruken skal forbedres. Et eksempel er IKT Drift, som i 2014 undersøkte hva som kunne gjøres og påvirket huseier til å gjennomføre dette. I løpet av året er det gjennomført omfattende tiltak på bygningen. Dette har spart strøm og forbedret inneklimaet. 47 KLIMA OG MILJØ for en stor del av energiforbruket i havnen. Energien produseres i dag av dieselaggregat. Glade toner og samkjøringsinfo. På Park(ing)Day ble flere parkeringsplasser omgjort til alternativ bruk for anledningen. Her ved Rådhuset. Foto: Anne Kringstad Kommunen produserer fornybar energi Minikraftverk ved Osavatnet i Gullfjellet og ved Espeland vannbehandlingsanlegg er i drift og har produsert 3,6 GWh, som tilsvarer strømforbruk til 180 boliger. Produksjonen vil øke nå som anleggsarbeidene for dammen i Gullfjellet er sluttført. Det planlagte biogassanlegget vil bidra ytterligere til å produsere fornybar energi. Økt bruk av tre i byggenæringen Erfaringer fra arbeidet med pilotprosjektene i det nasjonale programmet Framtidens byer viser at klimagassutslipp fra bygningsmaterialer kan halveres ved å bruke tre som hovedmateriale. Det gjelder også bærende konstruksjoner. Kommunen samarbeider med eksterne krefter for å øke bruken av tre. Byen deltar også i Nordiske trebyer. 48 KLIMA OG MILJØ Søreide skole åpnet januar 2014. Den nye skolen kostet 200 millioner kroner, er ca 7000 kvadratmeter og inneholder en flerbrukshall. Både skole og flerbrukshall er bygget med passivhusstandard og med konstruksjoner av tre og lavkarbonbetong. Dette bidrar til at klimagassutslipp fra bygningsmaterialene er halvert sammenlignet med et tradisjonelt bygg. Det er benyttet solfangeranlegg og varmepumpe til oppvarming av rom og tappevann. Spisslast dekkes av elektrisitet. Bevegelsesdetektorer styrer belysningen i fellesarealer. Kompetanse for en bærekraftig byutvikling og energieffektivt byggeri Frokostmøter avholdes månedlig i rådhuset. Møtene tar opp ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, særlig energieffektivt byggeri og bruk av tre. De har også handlet om dyrking i by, bymiljø og sykkel. Møtene er godt besøkt. Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i kommunen og kunnskapsmiljøene på universitet og høyskoler. Møtene har vært arrangert siden 2010. Målet er at alle aktører som planlegger, prosjekterer og bygger skal øke kompetansen om energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling. Dette er også en møteplass som kan bidrar til gode prosjekter. Møtene er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken, Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Fornying av ledningsanlegg for vann og avløp Ved fornying av ledningsanlegg benyttes metoder uten graving (NoDig) der det er mulig. Dette gir vesentlig reduksjon i utslipp av klimagasser. enheter skal sertifiseres som Miljøfyrtårn eller etter ISO 14001-standarden. Skoler og barnehager jobber for å bli Grønt Flagg-sertifisert. Dette er en miljøpedagogisk sertifisering som kan være en effektiv drivkraft i undervisningen. Avfall og utbygging av bossnett Ved årsskiftet 2014 er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett. Det skal bygges en dobbel terminal i Jekteviken på sydsiden av det gamle Gassverksbygget. Det skal det fjernes ca 15.000 tonn sterkt forurenset masse fra tomten. Dette er et miljøprosjekt i seg selv. Helleneset badestrand fikk fornyet sin sertifisering etter den internasjonale Blått flagg-standarden. Bystyret har vedtatt retningslinjer for utplassering av nedkastpunkt. Retningslinjene vil sikre god informasjon til alle berørte parter og at viktige forhold for plasseringen avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det blir etterstrebet å få til nedgravde returpunkt. Bergen vil bli en foregangsby for avfallsinnsamling når deler av bossnettet tas i bruk fra høsten 2015. Bossbiler som forsvinner fra sentrum vil bidra til mindre utslipp av CO2 og NOX, redusere brannfaren (også i verneverdig trehusbebyggelse), frigjøre arealer til byfornyelse, øke kapasiteten på avfallsinnsamlingen, gi finere estetisk bymiljø og redusere plager med skadedyr. Miljøledelse, klimaregnskap og klimanettverk Bergen kommune skal gå foran som et godt eksempel ved å aktivt arbeide med klima- og miljøtiltak i egen virksomhet. Kommunen arbeider med å innføre miljøledelse. Det skal tas hensyn til miljø i strategiske beslutninger, men også i den daglige driften. Et eksempel er Bergen brannvesen, der bruk av kjemikalier er en del av hverdagen. Alle kjemikalier ble i 2014 registrert i det internettbaserte kjemikaliekartoteket EcoOnline. Dette gir enklere tilgang til HMS-datablad og sikrer at regelverket knyttet til risikovurdering og substitusjon etterleves. Alle ansatte kan logge inn i systemet, søke opp produkter og finne datablad som gir oversikt over verne- og miljøregler. Vann- og avløpsetaten er opptatt av virksomhetens påvirkning på miljøet, og er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001. Etaten blir årlig revidert av ekstern sertifiseringsorgan. Etaten har redusert forbruket av energi og kjemikalier. Alle kommunale enheter skal ha en handlingsplan for ytre miljø. Utvalgte etater og Ved årsslutt i 2014 lå Bergen på andreplass i landet i antall miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter. Bergen kommune har utarbeidet klimaregnskap for 2013, og arbeider med å lage klimaregnskap for 2014. Bergen kommune deltar i Klimapartner Hordaland, et nettverk for private og offentlige aktører. Deltakelse i nettverket skal styrke samarbeidet og bidra til å utvikle gode ideer og løsninger i klimaarbeidet. Tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning har lenge vært en del av arealplanleggingen i Bergen. På grunnlag av en risiko- og sårbarhetsanalyse er det blant annet utviklet digitale kart som viser risikoen for havstigning, flom og ras i alle deler av kommunen. Kommunen har fått ny kunnskap og innsikt for å tilpasse seg endringer gjennom samarbeidet med andre samfunnsaktører som forskning, næringsliv, nabokommuner, fylkeskommunen, Fremtidens byer nasjonalt og internasjonale prosjekter. Tilpasning til klimaendringer var et av satsingsområdene i Fremtidens byer som ble avsluttet i 2014. Dette arbeidet videreføres i et nytt nettverk ledet av Kommunenes Sentralforbund. Bergen har deltatt i interreg-prosjektet MARE, der arbeid med ekstremnedbør og havnivåstigning som en konsekvens av klimaendringer er viktige elementer. Prosjektet ble ferdigstilt i 2013, og arbeidet videreføres i interregprosjektet CAMINO, som avsluttes i 2015. Grønne tak er et av tiltakene Vann- og avløpsetaten arbeider med for å redusere tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet. Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan Forsøk med grønt tak. Foto: Ivar Kalland Grønne tak fungerer som en eng ved at de tar opp, fordamper og forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett, og avlaster dermed kloakk- og overvannsnettet for store vannmengder. Til sist hindres overløp og problemene med vann i gatene. Grønne tak har i tillegg en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. Bymiljøet blir grønnere og oppleves bedre for innbyggerne, vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på varme dager og kan isolere litt på kalde, svevestøv fanges inn, vegetasjonen skaper friksjon som minsker snørasfaren og takets levetid øker vanligvis betydelig. Vann- og avløpsetaten er representert i det regjeringsnedsatte lovutvalget for overvannshåndtering. Utvalget skal avklare ansvar og finansiering av overvannsanlegg som er nødvendige klimatilpasningstiltak i urbane strøk. Renere Havn Bergen Kartlegging av Byfjorden viser at store deler av havneområdet er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. Undersøkelser viser at spredning av forurensning fra havbunnen i Byfjorden bidrar til økt helserisiko gjennom opptak i sjømat i det utenforliggende fjord- systemet. Bergen havn er påvirket av skipstrafikk og menneskelig aktivitet. Oppvirvling av sedimenter på grunn av skipstrafikk er den dominerende spredningsmekanismen for miljø-gifter. Kostnader knyttet til prosjektering og opprydding er et spleiselag mellom staten, Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen og andre interessehavere i området. Samordning av miljøsaker Kommunen har ansvar for å ivareta miljøhensynene på mange områder og etter flere lovverk. Det er derfor etablert et miljøteam. Dette er et nettverk satt sammen av kontaktpersoner fra alle kommunale enheter som har miljøoppgaver etter forurensingsloven. Miljøteamet har hatt flere aktuelle fagtema på sine møter, som samordning mellom statlig og kommunalt miljøansvar, ROS (risiko og sårbarhet) og miljø, miljøkriminalitet, overvannshånd-tering og villfyllinger. Et konkret resultat av arbeidet i Miljøteam er Feilmeldingstjenesten, som gjør det lettere for innbyggerne å melde fra til kommunen, se mer: feilmelding.bergen.kommune.no Kommunen har i 2014 registrert alle småbåthavner i et samarbeid med Kongelig Norsk Båtforening. Samarbeidet fortsetter i 2015, da alle kystkommuner er forpliktet til å lage/tilby avfallsplaner for slike anlegg. Naturmangfold I samarbeid med Fylkesmannen, nabokommuner, fagmiljø og Universitetet i Bergen har kommunen videreført bergingsaksjonen for elvemusling. Det er gjennomført prosjekt som viser hvordan avrenning fra landbruk kan påvirke miljøforholdene og foretatt målinger av avrenning fra E39 til Haukåsvassdraget. Dette er gjort i samarbeid med Statens vegvesen. I tillegg er det foretatt skjellanalyser som viser miljøbelastningen som elvemuslingen utsettes for. I sum viser dette at miljøforholdene i Haukåsvassdraget ikke er gode nok til at bestanden kan øke på naturlig vis. Støy Handlingsplanen mot støy ble sendt på høring, oppsummert og gjort klar for politisk behandling i slutten av 2014. Saken ble behandlet i Bystyret den 26.1.2015 – Bsak 5/15. 49 KLIMA OG MILJØ rørenes kapasitet bli overskredet med tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere som resultat. Bystyret har vedtatt retningslinjer for utplassering av nedkastpunkt for bossug. Ved årsskiftet er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett. Foto: BIR ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... Byrådsleders ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... .............................. .. ....................................... avdeling ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... MARTIN SMITH-SIVERTSEN (H) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsleders avdeling Regnskap Pr. tjenesteområde Barnevern Brannvesen Museer 2013 Sivilforsvar og beredskap 50 Øvrige tjenesteområder BYRÅDSLEDERS AVDELING SUM Utgift Inntekt Justert Netto budsjett Avvik 5,47,2-0,86,44,6 -1,8 203,1272,3 -64,7207,6210,42,8 5,05,2 0,05,25,2 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 55,0 Fellestjenester Regnskap 2014 69,3 -8,1 61,2 63,0 1,8 0,92,0-0,91,11,2 0,1 1,4 1,8 -0,4 1,3 1,4 0,0 BLED sin andel av av -3,4 4,7 -8,6 -3,9 -2,5 1,4 avdelingenes brutto 267,4362,4 -83,5278,9283,14,2 Byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådet og har det overordnete og faglige ansvaret for kommunens beredskap, informasjonsarbeid, brann- og redningstjeneste og juridisk bistand. Byrådsleders avdeling skal sikre koordinering mellom ulike byrådsavdelinger og mellom det politiske og administrative nivået i kommunen. Videre har byrådsavdelingen ansvaret for koordinering og utvikling av Bergen kommunes deltakelse i ulike organisasjoner og nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt. VIKTIGE HENDELSER I 2014 • Byrådet Smith-Sivertsen tiltrådte 20. oktober 2014 • Fremlagt planprogram for ny kommuneplan «Bergen mot 2030» • Oppstart av samarbeid i regionen om ny kommunestruktur • Avklart fremtidig lokalisering av Bergen International School • Ny brann- og redningsbåt bestilt • Etablering og øving av beredskap mot ebola • Økt beredskap i forbindelse med terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 • Oppstart kompetanseutvikling for saksutredere i byrådsavdelingene utgifter i 2014 var 1,8 % Martin Smith-Sivertsen tiltrådte som Bergens første mannlige byrådsleder i Bergen 20. oktober 2014. Foto: Ann-Kristin Loodtz Bergen brannvesen endte med et positivt resultat på 2,8 mill. Dette skyldes noe lavere lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester enn budsjettert. Utgiftene til husleie har også vært lavere enn forutsatt. Innen administrasjon og fellestjenester viser resultatet et positivt avvik på 1,8 mill. Avviket kan først og fremst henvises til Seksjon informasjon og Kommuneadvokatens kontor. Forklaringen er lavere lønnsutgifter på grunn av vakanse, sykelønnsrefusjon og noe lavere kjøp av varer og tjenester. Kommuneadvokatens kontor behandler kommunens saker om tvangsinngrep etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. Utgiftene til dette føres på tjenesten barnevern. Merforbruket på -1,8 mill. i 2014 skyldes behov for å kjøpe ekstern advokatbistand for å håndtere disse sakene. De senere årene har antall saker om rettslig overprøving av vedtak i fylkesnemnd økt. Kommunens bidrag til IUA Bergen region (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) budsjetteres under tjenesteområde interne tjenester. Bergen kommune er vertskommune og ansvaret utøves av Bergen brannvesen. Under posten sentrale budsjettposter budsjetteres blant annet byrådets post for tilleggsbevilgninger. I 2014 endte denne med et positivt resultat på 0,5 mill. Stab/sekretariat Staben er sekretariat for byrådsleder og byrådet. Den ivaretar kontakten mellom byrådets og bystyrets administrasjon og er koordinerende ledd mellom politisk og administrativt nivå i Bergen kommune. Andre oppgaver er sekretariatsfunksjon for Bergensalliansen, byrådsleders kontaktutvalg, studentenes kontaktutvalg, samarbeidsavtalen BergenStavanger og deltakelse i KS’ storbysamarbeid. Ansvaret for å følge opp kommunens engasjement og medlemskap i Vest-Norges Brusselkontor og Hansaforbundet, foruten kontakt med vennskapsbyene, koordinering av Internasjonal Uke og representasjonsoppgaver for byrådsleder er også blant stabens oppgaver. Byrådsleders avdeling har hatt tett og god dialog med kommunene i bergensregionen for å utrede et mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten og for å diskutere ny kommunestruktur. Planprogrammet for ny kommuneplan, «Bergen mot 2030», er lagt frem. Det er gjennomført kurs for saksutredere i byrådsavdelingene. Dette arbeidet fortsetter i 2015. Videre er det organisert studietur for byrådsavdelingene til Open Days 2014 i Brussel. Dette er EUs viktigste konferanse for regioner og byer. BYRÅDSLEDERS AVDELING Kommentar til driftsregnskapet Byrådsleders avdeling hadde i 2014 et nettobudsjett på 279,0 mill. Driftsregnskapet viser et samlet positivt avvik på 4,2 mill. sammenlignet med justert budsjett. 51 Saker i byråd 2011 Saker til bystyret 187 Saker til komiteer og godkjenning av protokoller 186 Saker vedtatt i byrådet 567 2012 159 265 583 * av disse er 42 og 41 saksnumre godkjenning av protokoll i henholdsvis 2013 og 2014. Informasjon Seksjon informasjon arbeider for at bergenserne skal vite alt om kommunen sin. Seksjonen er rådgiver for byrådsavdelingene og deres enheter i medie- og kommunikasjonsspørsmål. Den driver en rekke utadrettede informasjonstiltak, blant annet i kontakt med eksterne medier. Seksjonen dekker alle byråds- og bystyremøter med forhåndsomtale og redaksjonell omtale i ulike kommunikasjonskanaler. 52 BYRÅDSLEDERS AVDELING Seksjonen har ansvaret for kommunens sentralbord, resepsjon, intern distribusjon og kopisenter. Informasjonsdirektøren er ansvarlig redaktør for kommunens nettsider og for innbyggermagasinet «Bergenseren». Å nå innbyggerne med viktig informasjon gjennom enhetlig budskap og effektiv bruk av alle kommunens kommunikasjonskanaler, har vært høyt prioritert i 2014. Slike kanaler er kommunens nettsider, den ukentlige avisannonsen «Kommunetorget», sosiale medier, pressemeldinger, «Bergenseren» eller førstelinjetjenesten i resepsjon og på sentralbord. En utfordring er å kartlegge hvordan kommunens kommunikasjons- Publikasjoner mm 2013 184 181 621* 2014 211 195/37 512* kanaler blir brukt til enhver tid. I dette arbeidet er nye analyseverktøy tatt i bruk. For å oppnå gode møter mellom kommunen og media er det gjennomført 15 mediekurs for ledere i kommunen. De siste to årene har over 200 kommunale ledere deltatt på mediekurs. Årsmål: Bidra til at bergenserne skal vite alt om kommunen sin Resultat: Leserundersøkelse av «Bergenseren» viser at 6,7 av 10 er tilfreds med magasinet. Måling blant journalistene gjennom PR-barometer viser en samlet tilfredshet på 6,2 (1 – 10) Årsmål: Bidra til økt åpenhet Resultat: Gjennomført 15 medietreningskurs med gjennomsnitt tilfredshet på 5 (1 – 6) Seksjon informasjon har arbeidet med Balansert målstyring i to år og rapporterer nå mer målrettet på oppnådde resultater. Dialog med brukerne er et viktig satsingsområde. Seksjonen rapporterer derfor primært på brukerundersøkelser og resultater som har med kommunikasjon med brukerne å gjøre. 201120122013 2014 Leserundersøkelse Bergenseren (tilfredshet)6 (1-10) * * 6,7 (1-10) Kommunetorget (oppmerksomhet) 4,7 (1-10) 5,7 (1-10) Antall abonnenter «Siste nytt» 634 789 1 001 Følgere på Twitter 889 1 607 Følgere på Facebook 2 198 4 868 7 400 Statistikk sentralbordet Antall mottatte samtaler gj. snitt per mnd. 25 425 23 435 22 986 18 118 ** Gjennomsnitt responstid (sek) 9 8 9,9 8,9 E-dialog (chat) 1 868 1 848 1 806 2 426 Antall håndterte epost 7 200 13 800 20 840 21 492 * Ikke gjennomført i 2012 og 2013 ** Hovedgrunnen til nedgang på antall anrop til hovedsentralbordet er at det i 2014 ble etablert kontaktsenter på Etat for byggesak og private planer, Boligetaten og de tre forvaltningstjenestene. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap skal sikre at Bergen kommune etterlever de krav som er nedfelt i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Den samordner kommunens arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. Seksjonen ivaretar kommunens forpliktelser innen henholdsvis regionalt samvirke, risikoanalyser, beredskap, materiellvedlikehold og rådhusforvaltning. I 2014 har seksjonen ledet arbeidet med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen kommune. En årlig storøvelse for kommunen ble gjennomført. Øvelsen var en heldagsøvelse der kommunens kriseledelse, Vann- og avløpsetaten og seksjon IKT Konsern, deltok i samvirkeøvelsen Øvelse Bjørgvin. Seksjonen har også bidratt til at regionen har fått etablert og øvd beredskapen for å motta og ivareta mulig ebolasmittede. Videre har seksjonen ledet samvirkeprosjektene Regionalt kompetansesenter og Regionalt operasjonssenter. Begge er finansiert med skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland. Prosjektene gjennomføres etter planene og videreføres inn i 2015. Det er i løpet av året også iverksatt ytterligere tiltak for å sikre rådhuskvartalet. Dette arbeidet fortsetter også i 2015. Seksjonen har sikret at kommunen ivaretar sine forpliktelser til lagring og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell på en kostnadseffektiv måte. Kommuneadvokaten Kommuneadvokatens kontor har gitt juridisk bistand og advokattjenester til hele den kommunale organisasjon. Kontoret har hatt et bredt tilfang av saker av både offentligrettslig og privatrettslig karakter i 2014. Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig i tvister for domstolene og fylkesnemnda for sosiale saker. Kontoret har i tillegg levert juridiske rådgivningstjenester av betydelig omfang til byrådsavdelinger og underliggende etater. Brann- og redningstjeneste Bergen brannvesen er kommunens brannog redningsetat. Etaten yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110-alarmsentralen 53 BYRÅDSLEDERS AVDELING 1 Cathrine Langfjeld Torsvik og Jørgen Bertelsen deltok på Youth Hansa under Hansadagene i Lübeck for å lære hvordan vi skal arrangere Hansadagene i Bergen i 2016. Foto: Elisabeth Farstad 2 For å gjøre kommunen mer åpen og ansatte mer trygge i møtet med mediene har siden starten over 200 ledere og andre nøkkelpersoner deltatt på mediekurs i regi av Seksjon informasjon. I 2014 ble det gitt opplæring til over 70 ledere. Kursholderne er fra venstre informasjonsrådgiverne Elisabeth Farstad, Anne Kringstad, Toril Berle Schalck, Ola Henning Målsnes, Kari Ingvaldsen, Synnøve Aas og informasjonsdirektør Eva Hille. Endre Hovland var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Håvard Holme for 28 kommuner i Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen brannvesen har nå samarbeidsavtale med kommunene Samnanger og Osterøy. Avtalen omfatter ansvar for både brannforebyggende oppgaver og ledelse av brann- og redningsberedskapen i de to kommunene. I 2014 etablerte brannvesenet prosjektet Tett trehusbebyggelse. Det er tidligere gjennomført en rekke utredninger og vurderinger av brannsikkerhetsnivået i den tette trehusbebyggelsen. Formålet med prosjektet er å få på plass konkrete og helhetlige brannsikringsplaner for samtlige tolv områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune, samt ett område i Osterøy kommune. Disse planene skal beskrive løpende brannforebyggende og brannbegrensende tiltak for områdene. Av de elleve brannene som var i den tette trehusbebyggelsen i 2014, er ingen registrert som «storbrann» eller «ressurskrevende brann». 54 BYRÅDSLEDERS AVDELING Samfunnets skjerpede fokus på terror og viljestyrte hendelser setter stadig høyere krav til beredskapen. Ved hendelser som omfatter akutt forurensning og håndtering av farlige stoffer har Bergen brannvesen utstyr og kompetanse for å kunne stabilisere og nøytralisere et farlig eller forurenset skadested. I dette ligger også håndtering av kjemiske og biologiske stoffer, strålingsfare, kjernefysisk nedfall og eksplosiver (CBRNE). CBRNEtjenesten ble i 2014 flyttet til Laksevåg brannstasjon. Med dette har brannvesenet satset ytterligere på utstyr, øving og kompetanseheving innen fagområdet. Brannforebyggende arbeid Det er gjort flere store anskaffelser i året som har gått, bl.a. bestilling av ny brannog redningsbåt og fire nye mannskapsbiler. Krokløftkonseptet er utviklet videre med innkjøp av vanntank og containere for tungredning, kjemikalievern og øvelse. I april ble det gjennomført en større tilsynsaksjon rettet mot boligsameier og virksomheter som håndterer brannfarlig gass. Aksjonen var i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Høsten 2014 var Bergen brannvesen vertskap for Brannforebyggende forum, en nasjonal konferanse med aktuelle brannforebyggende tema på agendaen. Konferansen hadde mer enn 340 deltakere fra rundt 70 brannvesen fra hele Norge. Det er gjennomført en rekke brannforebyggende informasjonskampanjer og motivasjonstiltak. Tre av satsingsområdene var studentkampanjen, som så på brannsikkerhet i utleiebolig, komfyrvaktaksjonen, som var et oppfølgende tiltak i forhold til komfyrbranner, og Aksjon boligbrann, som i 2014 besto av informasjonsbesøk hos eldre beboere i boligblokker og borettslag. Utkast til ny brannordning for Bergen har krevd tid og ressurser fra Bergen brannvesen. Brannordningen skal beskrive hvordan brannvesenet er organisert og dimensjonert. Videre skal brannordningen sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger i kommunen. 2011 2012 2013 2014 Tilsyn med særskilte brannobjekter 1 274 822 855 Feiing 31 645 30 040 30 378 Tilsyn med fyringsanlegg 22 530 12 847 15 320 Brann- og redningstjeneste Brann- og redningsoppdrag 2 573 2 584 2 865 Antall bygningsbranner 88 160 264 Tall omkomne i brann 3 4 1 First Responder - oppdrag 139 90 78 110-sentralen Antall 110-anrop 14 449 13 489 14 627 Total antall utalarmeringer 4 014 4 140 4 601 908* 19 768 23 511 2 856 263 1 76 14 667 4 585 *Antall tilsyn med særskilte brannobjekter ligger på et planlagt nivå for 2014. Ressurser fra tradisjonelle tilsynsaktiviteter på dette området er flyttet til arbeid rettet mot risikogrupper, tverrfaglige og utadrettede prosjekter som Tett trehusbebyggelse og samhandling med andre etater og aktører for å bedre og utvikle det brannforebyggende arbeidet. Årsmål: Regionalt samarbeid Resultat: Risikovurdering gjennomført Årsmål: Unngå omkomne som resultat av brann Resultat: Én person er omkommet i eller som følge av brann Årsmål: Unngå tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier som følge av brann Resultat: Ingen branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier 55 2 BYRÅDSLEDERS AVDELING 1 3 1 Flomsikring av brannmannskaper ved bensinstasjon på Laksevåg. Foto: Bergen brannvesen 2 Det meste fungerte slik det skulle, men vi har også funnet forbedringspunkter sa beredskapssjef Ivar Konrad Lunde da han ble intervjuet etter at Bergen kommune i samarbeid med en rekke aktører gjennomførte ebola-øvelse på Bergen lufthavn i slutten av oktober. Foto: Endre Hovland 3 Komfyrvaktaksjon verdens eldredag 1. oktober 2014. Foto: Silje Marie Hatlestad, Bergen brannvesen ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... Byrådsavdeling for ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... .............................. .. ....................................... finans, eiendom og eierskap ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... BYRÅD LIV RØSSLAND (Frp) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Regnskap Pr. tjenesteområde 2013 Lærlinger Regnskap 2014 Utgift Inntekt Justert Netto budsjett Avvik -9,7 11,4-24,2-12,8-12,8 0,0 Arbeidsmarkedstiltak 4,9 9,4 -4,94,54,4 -0,1 Administrasjon og fellesfunksjoner 445,5 745,2 -268,3 476,9 485,7 8,8 Fellestjenester 8,6 1,3 -0,11,11,2 0,1 56 Sentrale budsjettposter -63,0 -49,7 -49,7 -54,8 -5,2 Øvrige tjenesteområder 121,8 402,9 -232,9 0,0 170,0 173,1 3,2 SUM 508,1 1 170,1 -580,2 590,0 596,8 6,8 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) har overordnet ansvar for kommunens økonomistyring, eiendomsforvaltning, arbeidsgiverpolitikk, informasjonsog kommunikasjonsteknologi, innkjøp og eierskap. Avdelingen omfatter også Lønns- og regnskapssenteret, Kemneren, HR Bemanning, Bedriftshelsetjenesten, IKT Drift, Etat for bygg og eiendom og Etat for utbygging. Byrådsavdelingen følger opp kommunens eierinteresser i kommunale foretak, arbeidsmarkedsbedriftene og øvrige aksjeselskaper. VIKTIGE HENDELSER I 2014 • Seksjon for internkontroll ble opprettet 1. november. Seksjonen skal i tillegg til økonomisk internkontroll også ivareta internkontroll av HMS, innkjøp og IKT. • Fra 18.august ble det etablert en ny vaktmestertjeneste for skoler og helsebygg. Alle vaktmestrene i kommunen ble overført til Etat for bygg og eiendom. • Ny IKT-strategi for 2014-2017 ble vedtatt i 2014. • IKT-området har i 2014 mottatt to priser for arbeid med digitalisering: Beste digitale kommune 2014 og Fyrlyktprisen 2014. • ADO arena ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. • Salg av Bergen Bydrift AS ble gjennomført høsten 2014. • Flere avdelinger etterspør hjelp fra Innkjøpsseksjonen til å gjennomføre konkurranser. Konkurranseservice har gjennomført tre ganger så mange konkurranser som tidligere år. • Basisløsningen i det nye HR-systemet (Agresso HR) ble tatt i bruk i januar 2014. BFEE sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 5,9 % 57 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Oppussing av bystyresalen i Det gamle rådhus. Foto: Bjørn Østrem Kommentar til driftsregnskapet Byrådsavdelingen hadde et justert budsjett på 596,8 mill. i 2014. Regnskapet er gjort opp med et positivt avvik på 6,8 mill. Administrasjon viser et positiv avvik på 8,8 mill. Av dette er 4 mill. knyttet til IKT Drift. Kemneren har et positivt avvik på 1 mill. som skyldes mindreutgifter til lønn. IKT Konsern har et positiv avvik på 3 mill. som er en direkte konsekvens av at ny rammeavtale om levering av konsulenttjenester til systemutvikling og systemintegrasjon ikke har kommet som planlagt på plass i 2014. HR-seksjonens positive avvik henger sammen med mindre forbruk på omstillingsmidler, kompetanseutvikling og merforbruk i forbindelse med innføring av HR-system. I løpet av året rapporterte Etat for bygg og eiendom (EBE) forventet balanse i 2014. Regnskapsresultatet viser et positivt avvik på 2,6 mill. Avvikene pr. tjenesteområde varierer fra +9,3 mill. (skole) til – 5,3 mill. på kulturbygg. Det er også positive avvik på tiltak for eldre og omsorgstrengende (+ 8,5 mill.) og negative avvik på samferdsel (- 3,5 mill.) og idrettsbygg (- 3,7 mill.). I tillegg er det flere mindre avvik på andre tjenesteområder. Det store avviket på skole har sammenheng med at det var satt av en del ekstramidler til skoler i forbindelse med rengjøring av ventilasjonskanaler og trafikksikringstiltak på skoler. Utgiftene på disse prosjektene har blitt mye lavere enn budsjettert i 2014. Generelt er det utfordrende å budsjettere utgifter til bygg på tjenestenivå siden det vil variere fra år til år hvilke bygningstyper som har størst behov for drifts- og vedlikeholdstiltak. Dette vil blant annet avhenge av hvilke bygg som blir tilstandskartlagt og hvilke behov som avdekkes gjennom året. Etat for utbygging (EFU) er en ren prosjektrettet enhet. Alle driftsutgifter med unntak av lønn til direktør belastes derfor de prosjektene som til enhver er aktive. ADMINISTRASJON OG FELLESFUNKSJONER Økonomiseksjonen Økonomiseksjonen har overordnet faglig ansvar for budsjettering, økonomioppfølging, regnskap, finansforvaltning og økonomisk internkontroll (egen seksjon fra 1. november) i Bergen kommune. Økonomirådgivere bistår enhetslederne i BHO, BBS og BSBO med den løpende økonomistyringen. Avdelingen har, sammen med Lønns- og regnskapssenteret, også ansvar for kommunens kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet. 58 Årsmål: Forbedre kommunens økonomistyring – indikatormål 4,3 poeng. Indikatoren er en kombinasjon av prognosekvalitet (50 %) og regnskapsresultat (50 %) for bykassens virksomheter (resultatenheter). Maksimalt oppnåelig poengsum er 6 poeng. Resultat: Endelig resultat for 2014 er først klart etter endt regnskapsavslutning. BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Seksjon konkurranse og eierskap Seksjonen følger opp kommunens eierskap i ulike selskap, kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedrifter. Den skal også påse at byrådets vedtak innenfor konkurranseområdet blir etterlevd og fulgt opp av organisasjonen. Årsmål: Følge opp avkastningskrav for Bergen kommunes eierinteresser i de største porteføljebedriftene. Samlet avkastningskrav (aksjeutbytte og overføringer) var på 345,6 mill. i justert driftsbudsjett for 2014. Resultat: Samlet avkastning i driftsregnskapet ble innfridd med 353,7 mill. dvs. 8,1 mill. mer enn forventningene i justert budsjett for 2014. Evalueringsrapport «Årsregnskap for 2013 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunenes største porteføljebedrifter» ble behandlet av bystyret 26.01.2015, sak 22-15. Hele utbyttet på 302 mill. fra BKK AS, samt en andel på 5 mill. knyttet til salget av aksjene i Bergen Bydrift AS er ført i driftsregnskapet. Seksjon IKT Konsern Bergen kommunes IKT-strategi 20142017 ble vedtatt av bystyret i februar 2014. Den legger premissene for kommunens arbeid for å bruke IKT på en smart, effektiv og målrettet måte. Dette skal sikre bedre tjenestekvalitet, enklere dialog med innbyggere, næringsliv og organisasjoner og sikre effektiv ressursbruk i kommunen. Gjennom aktiv rådgivning og styring skal IKT Konsern bidra til at kommunen når sine mål. Følgende prosjekter, tiltak og aktiviteter har vært sentrale for seksjonens arbeid i 2014: Smarte og effektive tjenester – digitalt førstevalg Tjenester fra Bergen kommune skal så langt det er mulig være tilgjengelig på nett. Digitalt førstevalg og en digital forvaltning skal gi raskere svar, døgnåpen forvaltning og likeverdig behandling for innbyggerne, næringsliv og organisasjoner. IKT Konsern har hatt ansvaret for å lage et rammeverk for å sikre riktig styring av arbeidet med å utvikle og forvalte de digitale tjenestene i Bergen kommune. Dette rammeverket ble etablert i 2014. Forbedrede IKT-tjenester – krav til effektivitet, tilgjengelighet og mobilitet Ansatte i Bergen kommune skal ha riktig tilpasset tilgang til digitale verktøy for tjenesteproduksjon og tjenesteleveranser, tjenester for samhandling, informasjonstilgang og elektronisk arbeidsstøtte. Tilgjengeligheten til nødvendige tjenester og systemer skal økes. Prosjektet «Nytt intranett» har jobbet med digitale tjenester for ansatte for å støtte opp under disse målene. Den tekniske plattformen er realisert og arbeidet med innhold er i gang. Intranettet utformes for å understøtte krav og forskrifter om universell utforming, og visning på ulike typer enheter (mobil, nettbrett og pc). Virksomhetsutvikling – helhetlig og målrettet IKT-utvikling Politisk og administrativ ledelse trenger tilstrekkelig styringsinformasjon til å foreta strategiske valg knyttet til digitaliseringsarbeidet og bruk av IKT i Bergen kommune. Et rammeverk for prosjektporteføljestyring i Bergen kommune er utviklet for å understøtte dette. Dette skal være med på å sikre at Bergen kommune gjennomfører de riktige prosjektene i samsvar med IKT-strategi og andre satsingsområder. Informasjonssikkerhet og personvern Informasjonssikkerhet blir en vesentlig del av IKT-tjenestene som vi leverer. IKT Konsern jobber for å integrere sikkerhet i planlegging, utvikling, arkitektur, forvaltning og styring av systemer og tjenester. Bemanningen innenfor informasjonssikkerhet er styrket for å møte utfordringene innenfor fagområdet og styrke arbeidet med personvern og internkontroll i kommunens organisasjon. Årsmål: Realisere gevinster av IKTprosjekter Resultat: 100 % Innkjøpsseksjonen Innkjøpsseksjonen er kommunens fagenhet på offentlige anskaffelser. Seksjonen har ansvar for å anskaffe varer og tjenester på konsernnivå. Den tilbyr bistand og kompetansetiltak til kommunens enheter. Innkjøpsseksjonen organiserer videre et innkjøpssamarbeid som omfatter 23 offentlige virksomheter i Bergensregionen. I 2014 sluttet 3 nye kommuner seg til samarbeidet. Bystyret vedtok i april 2013 «Anskaffelsesstrategi 2013-2016». I tråd med strategien har Innkjøpsseksjonens fremlagt saker for Byrådet om oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i Bergen kommune, samt sak om lærlingeklausul i kontrakter. Seksjonen har gjennomført et prosjekt for å hjelpe samarbeidskommunene til å komme i gang med eHandel (statlig finansiert). I 2013 ble tjenesten Konkurranseservice etablert og flere etterspør denne. Det er gjennomført ca. 3 ganger så mange konkurranser som året før. Dynamisk innkjøpsordning (DPS) er tatt i bruk på nye områder. I 2014 ble det gjennomført 70 DPS-anskaffelser. Innsparingene er betydelige. Det har Innkjøp - Antall kunngjøringer 2011 2012 EØS – anskaffelse over EØS terskelverdi 56 35 FOR – anskaffelse < 0,5 mill 11 3 NOR – anskaffelse mellom FOR og EØS82 82 118 DPS (Dynamisk innkjøpsordning) Sum anskaffelser 149 156 2013 55 5 80 21 161 2014 32 6 69 70 177 Finansbyråd Liv Røssland (t.h.) ga Gjert Moldestad pris for arbeidet med å øke toleransen for homofile i fotballmiljøet. Moldestad har fartstid som supporter og redaktør i Brann-magasinet ”Den 12. mann”. Foto: Håvard Holme Årsmål: Økt bruk av ehandel Resultat: 75 % (mål 100 %) Årsmål: 200 kunngjøringer i Doffin Resultat: 107 (i tillegg kommer 70 DPS - anskaffelser) Årsmål: Økt bruk av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy – mål 100 Resultat: 100 HR-seksjonen HR-seksjonen har ansvar for at Bergen kommune har en overordnet politikk som gir mål og satsingsområder på HR-feltet og en HR-strategi med prioriterte tiltak. Seksjonen legger til rette for konsernovergripende tiltak som skal gi ledere riktig kompetanse og gode verktøy til å ivareta HR-funksjonen i egen virksomhet. Når det gjelder styrende dokumenter er det i 2014 arbeidet med evaluering og revidering av Etisk standard og kommunens varslingsordning. Et viktig satsingsområde over tid har vært å utvikle og ta i bruk en fullverdig elektro- nisk HR-løsning. Det nye HR-systemet (Agresso HR) ble tatt i bruk i januar 2014. I første omgang er basisløsningen, som har funksjonalitet for lønn, fravær og refusjon, rullet ut. I hele 2014 har det vært gjennomført aktiviteter og prosesser med leverandør for å legge til rette for en god utrulling av selvbetjeningsløsningen (fase 2). Juni 2014 ble det etablert en ny forvaltningsorganisasjon i samarbeid mellom HR-seksjonen og Lønns- og regnskapssenteret. Det vil være et satsingsområde også i 2015 og 2016 å jobbe videre med utrulling av ny funksjonalitet og å legge til rette for effektive arbeidsprosesser. HMS har også vært et satsingsområde i 2014. Arbeidet med å iverksette lederinstruksen har vært prioritert. Det er lagt opp til nye saks- og rapporteringsmønstre knyttet til hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU), arbeidsmiljøutvalgene (AMU) og de lokale arbeidsmiljøgruppene (AMG). HR-seksjonen har også lagt til rette for tegning av ny IA-avtale for konsernet med tilhørende nye konsernmål. Det legges i stadig sterkere grad opp til at inkluderende arbeidsliv (IA) og nærværsarbeid skal inngå som et ledd i det daglige HMSarbeidet på alle nivå i organisasjonen. På bakgrunn av disse erfaringene utformes det en langsiktig HMS-strategi i tråd med de overordnede målene for helse, miljø og sikkerhet. Årsmål: Øke sysselsettingen av medarbeidere med redusert arbeidsevne. Resultat: Det er per 31.12 lagt til rette for 84 praksisplasser. Hovedarbeidsmiljø- utvalget har vedtatt at kommunen i samarbeid med NAV skal tilrettelegge for 50 praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving. Årsmål: Øke nærværet i Bergen kommune. Resultat: Nærværsprosenten er for året 2014 på 90,5. Målsettingen satt i nærværsprosjektet er på 92,1. Arbeidet med nærvær er langsiktig og vedvarende. Jobben må drives på den enkelte enhet og følges opp gjennom linjen. For å styrke arbeidet med nærvær i linjen er det i 2014 tegnet egne IA-avtaler med NAV på byrådsavdelingsnivå. Dette er gjort for å få mer målrettede handlingsplaner. Ordningen med å produsere månedlige nærværsdata er videreført i 2014. Dette muliggjør byrådsavdelingens arbeid med å fange opp svingninger i fraværet på et tidligere tidspunkt, og til å se til at det settes i gang tiltak på den enkelte enhet. I 2014 er nærværsprosenten 0,3 prosentpoeng lavere enn for 2013. Bedriftshelsetjenesten Hovedoppgaven til Bedriftshelsetjenesten er å bidra til at Bergen kommune er en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass, med et trygt og sikkert arbeids- og læringsmiljø for sine ansatte. Dette innebærer å drive et forebyggende og helsefremmende arbeid slik at ansatte ikke blir syk av å være i arbeid i Bergen kommune. 59 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP skjedd en forskyvning av kunngjøring i Doffin til DPS-anskaffelser. Kontraktservice er under etablering og vil bedre planlegging og oppfølging av anskaffelser. Satsingen på eHandel fortsetter. Det viktigste virkemiddelet er obligatorisk elektronisk bestilling fra de leverandørene som har katalog på eHandelsplattformen. Antall elektroniske bestillinger har økt fra ca. 40.000 i 2013 til nesten 50.000 bestillinger i 2014. Trond Dokken mottok Bergen kommunes pris for likestilling, inkludering og mangfold for sitt arbeid som trener i Nymark. På bildet ser vi spillere fra Nymark J16 og byråd Liv Røssland. Foto: Håvard Holme 60 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Lærlinguken 2014 startet 24. november. Målsetningen for lærlinguken er at lærlingene skal ha det gøy, bli kjent med lærlinger i andre fag og motiveres til å gjennomføre lærlingetiden i Bergen kommune på en god måte. På programmet står helseråd, hverdagsetikk, praktisk samarbeid, friluftsaktiviteter, foredrag ved Marco Elsafadi og danseundervisning ved Daniel Grindeland som er kjent fra Norske talenter. Foto: Håvard Holme Bedriftshelsetjenesten tilbyr tjenester innen fagområdene arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, systematisk HMS-arbeid og oppfølging av gravide. Tjenestene blir avtalt gjennom handlingsplaner med byrådsavdelingene, og gjennom et eget henvendelsesskjema. Bedriftshelsetjenesten ønsker å være et verktøy for et godt arbeidsmiljø. HR-bemanning HR-bemanning er en selvstendig resultatenhet som er inndelt i avdelingene; Vikarservice, Yrkesopplæring og Gjenbrukssentralen. Avdelingen har også ansvar for arbeidsmarkedstiltak. Gjenbrukssentralen tilrettelegger for arbeidsmarkedstiltak. Sentralen tilbyr rehabilitering av møbler for virksomhetene i kommunen. Den henter, oppgraderer og omsetter utrangert materiell som er egnet til gjenbruk. I tillegg til en kjerne av 4,5 fast ansatte, er det til enhver tid inne medarbeidere på ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Gjenbrukssentralen har hatt en økende omsetning de senere år. Vikarservice arbeider kontinuerlig med å skaffe vikarer til de avdelinger i kommunen som har behov for hjelp. Enheten leverer vikarer til oppvekst og generell administrasjon. Behovet for korttidsvikarer er svært stort. Vikarene er utelukkende ringevikarer. Det gir en høy turnover og krever mye arbeid med rekruttering. Vikarservice bistår også avdelinger som trenger vikarer over noe lengre tidsrom. Den har ansvar for traineer med innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. Prosjekt Sommerjobb 16-18 skal bidra til at Bergen kommune får flere unge som kan tenke seg å jobbe innenfor helse. I tillegg får eldre på sykehjem et utvidet tilbud i sommerferien. Yrkesopplæringsavdelingen jobber med inntak og oppfølging av lærlinger frem til fagbrev. Den følger opp praksiskandidater frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeider- og helsearbeiderfaget. Lærlingeordningen skal bidra til utdanning av kvalifiserte medarbeidere i førstelinjetjenesten. Avtalen om innvandrerprosjekt i helsearbeiderfaget mellom NAV og Bergen kommune løper fortsatt. Høsten 2013 startet en prøveordning med ny opplæringsmodell: vekslingsmodellen. Modellen ble videreført i 2014 og ny klasse startet. Dette er et samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune og Olsvikåsen videregående skole om vekselsvis opplæring i skole og lærebedrift gjennom hele læreperioden. I 2014 var det til sammen 285 aktive lærlinger. Innen arbeidsmarkedstiltakene var aktivitetsnivået uendret, men noen færre antall tiltaksplasser. Årsmål: Andel lærlinger som gjennomfører hele opplæringsløpet og oppnår bestått fagprøve skal være 90 %. Resultat: Tall for kullet 2012-2014 viser at 78 % gjennomfører hele opplæringsløpet. 60 % har avlagt fagprøve og 18 % er fortsatt aktiv IKT Drift IKT Drift leverer driftstjenester for IKT-løsninger i Bergen kommune. Antall mobile enheter som skal administreres fortsetter å vokse og tar en stadig større del av etatens ressurser. Etaten er ved utløpet av 2014 i ferd med å ferdigstille overtakelse av IKT-driftstjenester fra Etat Bergen kommune står alene for halvparten av de digitale brevene som sendes ut fra landets kommuner. IKT-direktør Kjetil Århus og avdelingsleder Steinar Carlsen markerte før jul brev nummer 225.000 gjennom SvarUt-løsningen sammen med Kirsti Kierulf (nisselue) og Astrid Øksenvåg fra KommIT i KS. Foto: Ola Henning Målsnes Etter to år på skolebenken kunne det andre kullet ved lederskolen til Bergen kommune, feire at de var ferdig. Foto: Bjørn Erik Larsen 61 for boligforvaltning og bistår Bergen legevakt i forbindelse med ombygging i deres eksisterende lokaler og deres forberedelser til flytting for å sikre kontinuerlig tilgang til IKT-tjenester. Byrådet vedtok i 2014 at organisasjonsmodellen for IKT Drift skal videreføres slik den ligger i dag. Det betyr at IKT Drift skal være en intern etat innenfor rammene av en bestiller-/ leverandørmodell. IKT Drift skal levere et driftsresultat basert på tilnærmet selvkost. Gjennom året har det vært en revisjon av tjenester i tjenestekatalogen for å sikre leveranser i tråd med organisasjonens behov og til riktige priser. Nye priser og tjenester blir gjort gjeldende fra 1. januar 2015. Antall arbeidsstasjoner øker fortsatt i kommunen (se tabell). Antall henvendelser til Helpdesk har gått noe ned, men kompleksiteten i sakene er større enn tidligere i takt med økende grad av mobile, fleksible 2012 154 900 21 700 2013 143 871 23 000 2014 121 596 23 900 løsninger og antall integrasjoner mellom løsninger. Kemneren Den totale skatte- og avgiftsinngangen hos Kemneren var i 2014 på 39.835 mill. Bergen kommunes andel av dette var 7 561,4 mill., en økning på 2 prosent i forhold til 2013. I kommunens opprinnelig vedtatte budsjett for 2014 er resultatet en mindreinntekt i forhold til skatt- og inntektsutjevning på ca. 175 mill. Gjennom året har skatteveksten i Bergen vist en fallende tendens for mot slutten av året å stabilisere seg på rundt 2 prosent. Sann- synligheten er stor for at veksten vil avta videre i 2015. I juni la Finansdepartementet frem forslag om å sentralisere skatteinnkrevingen i Norge og gjøre dette til en statlig oppgave. Forslaget er blitt etterfulgt av en utredning av hvordan forslaget kan gjennomføres hvis det blir vedtatt av Stortinget. Saken ble sendt på høring til berørte parter. Inkassoavdelingen bruker en ringerobot som gir mer effektiv bruk av telefoninkasso. Dette vil også kunne gi positiv ringvirkninger for andre deler av kontoret. Eiendomsskattekontoret har startet arbeidet med innføring av eiendomsskatt på bolig fra 2015. Lønns og regnskapssenteret 2011 Lønnsslipper 279 182 Likningsopplysninger 45 809 Leverandørfaktura 272 619 Kundefaktura 637 046 Betalingspåminnelser 75 009 Opplæringstimer 5 741 2012 280 957 46 711 273 079 641 890 77 733 2 055 2013 282 595 48 383 291 162 650 453 76 887 3 772 2014 287 390 47 084 298 415 643 960 75 633 4 513 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP IKT drift 2011 Henvendelser til IKT Drifts Helpdesk 130 900 Antall arbeidsstasjoner 21 000 62 A-ordningen med elektronisk innrapportering av lønns- og skattedata til en felles instans ble innført 1. januar 2015. Ordningen vil på sikt medføre innsparinger både for arbeidsgivere og offentlige myndigheter, men vil i 2015 medføre merarbeid med avviklingen av den gamle ordningen. Kemneren har i 2014 deltatt i sentrale fora med utviklingen og konsekvensutredningen av ordningen og har bygget opp kompetanse og kapasitet for å bidra til at ordningen innføres så smidig som mulig. Etat for utbygging (beløp i mill.) Antall årsverk Regnskapsførte investeringer, totalt Investering barnehage Investering skole Investering sykehjem Investering idrettsbygg og -anlegg Investering kulturbygg Investering administrasjonslokaler Investering parkering Årsmål: 95 % av samlet restskatt inntektsåret 2012 skal være innbetalt pr. 30.06.14 Resultat: 95,8 % LRS har i året deltatt med sentrale ressurser for implementering av nytt HR-system (Agresso HR) som ble tatt i bruk i januar 2014. Årsmål: 70,5 mill. skal være krevd inn i utestående kommunale krav i løpet av 2014 Resultat: 66,3 mill. Årsmål: Reduksjon av kostnad for distribusjon av faktura til kommunens kunder/brukere. Andel kundefaktura som de siste 12 måneder distribueres elektronisk skal pr. 31.12.2014 være minst 40,0 % Resultat: Andel kundefaktura som ble distribuert elektronisk i 2014 er 39,6 %. Årsmål: 5 % av arbeidsgivere i Bergen skal ha hatt ettersyn fra Kemneren i 2014 Resultat: 4,9 % BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Lønns- og regnskapssenteret (LRS) Lønns- og regnskapssenteret (LRS) skal levere effektive og kvalitetssikrede økonomiadministrative tjenester innen områdene lønn, refusjon og regnskap til resultatenheter og kommunale bedrifter i Bergen kommune. LRS tilbyr rådgivningstjenester innenfor regnskapsføring, lønn og refusjon, økonomirapportering samt prosjektadministrasjon. LRS er ansvarlig for gjennomføring av kunderettede kurs- og opplæringsaktiviteter innenfor sine tjenesteområder. Senteret forvalter Agresso økonomistyringssystem. Derfor er LRS en sentral samarbeidspartner ved anskaffelser av nye datasystemer med grensesnitt mot Agresso, samt konfigurering og utvikling av allerede eksisterende grensesnitt. I 2014 har det vært volumøkninger innenfor de fleste av LRS virksomhetsområder. Unntaket er produksjon av kundefaktura med tilhørende betalingspåminnelser hvor volumet går ned. Utviklingen i effektivitet har vært som forventet når det gjelder regnskapsprosessen. Behandling av inngående leverandørfaktura er betydelig forbedret takket være overgang til elektroniske leverandørfaktura. Årsmål: Effektivisering av fakturahåndtering fra kommunens leverandører. Andel faktura som mottas elektronisk av kommunen de siste 12 måneder skal pr. 31.12.2014 være minst 30,0 % Resultat: Andel leverandørfaktura som ble mottatt elektronisk i 2014 er 48,1 % Årsmål: Etablering og implementering av nye rutiner for kontantsalg. Alle resultatenheter skal ta i bruk nye rutiner for kontantsalg innen 31.12.2014 Resultat: På grunn av interne ressursutfordringer er andelen resultatenheter som har tatt i bruk de nye rutinene per 31.12.2014 kun cirka 20 %. Implementering av nye rutiner forventes å kunne ferdigstilles i 1. halvår 2015. Årsmål: Sikre at brukerdokumentasjon for Agresso Økonomi til enhver tid er oppdatert. Resultat: All brukerdokumentasjonen tilknyttet Agresso Økonomi ble oppdatert i løpet av 2014. Årsmål: Utvikling og tilpasning av organisasjonen i forbindelse med implementering av nytt HR-system. Resultat: Alle aktiviteter ble gjennomført i 2014 2012 19 710,8 35,6 343,8 101,5 217,5 5,3 1,1 6,0 2013 21,65 730,5 89,1 370,9 66,7 187,1 4,8 0,2 11,1 2014 24,26 830,9 80,3 488,3 17,1 167,8 37,4 0 39,6 EIENDOMSOMRÅDET Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning (SSE) har overordnet ansvar for koordinering av eiendomsfunksjonen i byrådsavdelingen. Seksjonen ivaretar behovet for strategisk planlegging på bygg- og eiendomsområdet, og følger opp virksomheten i de underliggende etater. Den utreder alle politiske saker på eiendomsområdet. Seksjonen har tre årsverk. Etat for utbygging Etat for utbygging har ansvaret for gjennomføring av nybygg og større rehabiliteringer av kommunale bygg. Etaten gjennomfører prosjektene på bestilling fra de ulike fagbyrådsavdelingene. I tillegg kommer et mindre antall prosjekter som etaten har selvstendig budsjettansvar for. I løpet av 2014 er det ansatt tre nye prosjektledere. To av disse tiltrer i januar 2015. Da vil tallet på prosjektledere være oppe i 20. Det ble også foretatt en styrking av anskaffelsesfunksjonen i året som har gått. I 2014 har det, som mange tidligere år, vært prosjekter på bestilling fra Byrådsavdeling for barnehage og skole som har vært dominerende i antall. Det er fremdeles mange prosjekter som er i planleggings- eller prosjekteringsfasen. Ettersom mange av tiltakene involverer bygg i drift kreves det også at det etableres avlastningslokaler i byggetiden. Det gjør den innledende fasen av prosjektene lengre. Prioritering av fremtidige prosjekter foretas i samspill med bestiller. Etat for utbygging har i 2014 fortsatt arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Dette vil videreføres i 2015 med ISO-sertifisering. Det har vært gjennomført omfattende kursing/seminarvirksomhet i egen regi med innleide foredragsholdere og skreddersydde temaer. Årsmål: Innføre lønnsomhetsvurdering i alle større prosjekter. Alle prosjekter skal bli sammenlignet mot kr pr. kvm. Resultat: Utført 100 %. Årsmål: Utarbeide kvalitetssystem for EFU. Resultat: Ca. 95 % av planlagte rutiner er utarbeidet. Videreføres med sikte på ISO-sertifisering i 2015. Årsmål: Innføre livssykluskostnader (LCC) og årskostnader i anbuds- og prosjektprosessen. Resultat: Utført 100 %. Årsmål: Innføre investeringsmodul i økonomisystemet for å gi mulighet for kontinuerlig rapportering. Resultat: Ikke oppnådd. Agresso investeringsmodul kan ikke realiseres før LRS har på plass ny versjon av Agresso Web. Det tar lengre tid enn forventet. Fra 18. august ble vaktmestertjenesten omorganisert. Det ble inngått samarbeidsavtaler med BBS og BHO. Den tidligere vaktmestertjenesten med ca. 120 ansatte skal nå ivareta alle bygg og eiendomsrelaterte oppgaver. Det innebærer enklere vedlikehold, teknisk og brannteknisk drift, brukertjenester og grøntarealene. Stillingstittelen for dette personalet er vedlikeholdsteknikere. Midlene, som BBS og BHO tidligere brukte til å kjøpe vaktmestertjenester, er overført til EBE. Det har vært arbeidet intenst med denne tjenesten for å starte 2015 med en ny fungerende tjeneste. Etaten har påbegynt et stort kompetanseløft. I 2014 har 30 vedlikeholdsteknikere begynt på ettårig utdannelse som byggdrifter. Etaten har også gjennomført mange interne kurs for brannteknisk oppfølging, administrative kurs, lederopplæring og kurs innen kvalitetssystemer. EBE har påbegynt på et arbeid med kvalitetsledelse og miljøledelse. Planen er at arbeidet vil føre fram til sertifisering innen kvalitetsledelse (ISO 9001) og miljøledelse (ISO 14001) primo 2016. Etat for bygg og eiendom behandler et stort volum av løpende saker av ulik karakter knyttet til den kommunale eiendomsmassen. Av sakstyper kan nevnes kjøp, salg, ekstern utleie, herunder tomtefeste, innleie, internleie, saker av naborettslig karakter, rettighets - og servituttspørsmål, klausuler, veiretter, mv. Det har i 2014 vært solgt eiendommer for ca. 38 mill. kr. Mye av dette er boligtomter. I tillegg ble det solgt småparseller/ tilleggsparseller og innløst en del festetomter. Etat for bygg og eiendom har kjøpt eiendom for 140 mill. i 2014. Mesteparten skyldes overdragelse av diverse tomter fra Bergen Tomteselskap AS (137,6 mill.). Det resterende gjelder kjøp av tomter knyttet til skoleutbygging/skoleutvidelse på henholdsvis Leikvang, Søreide og Hjellestad. EBE gjennomfører også en rekke reguleringsprosesser med sikte på å dekke fremtidige behov for tomter til kommunale formål og med sikte på salg. Det er i 2014 gjennomført følgende tilstandskartlegginger: • 34 skoler (74 bygg) med et samlet areal på ca. 158.000 m2 BTA • 29 helse- og omsorgsinstitusjoner (35 bygg) med et samlet areal på 94.000 m2 BTA • 29 idrettsanlegg (39 bygg) med et samlet areal på ca. 36. 000 m2 BTA • 7 ulike eiendommer/formålsbygg (12 bygg) kartlagt i tillegg til hoved-frem driftsplan; med et samlet areal på ca. 30 000m2 BTA. Totalt er 99 eiendommer fordelt på 160 bygg tilstandskartlagt med et samlet areal på ca. 318 000 m2 BTA. Dette er i henhold til fremdriftsplanen for å kartlegge samtlige kommunale bygg. Etter hvert som flere bygg blir tilstandskartlagt, vil graden av nøyaktighet i vedlikeholdsplanen øke. Ifølge planen skal alle primærbygg være tilstandskartlagt innen utgangen av 2015. Etat for bygg og eiendom har også ansvar for mange av strakstiltakene som blir satt i verk på byggene. Etat for utbygging har ansvar for større rehabiliterings- og nybyggprosjekter. Årsmål: Gjennomføre tiltak iht. vedlikeholdsplanen 2014-2017. Resultat: Alle budsjettmidler er brukt til formålet. Årsmål: Gjennomføre tilstandskartlegging av bygg iht. plan Resultat: 99 eiendommer (160 bygg) tilstandskartlagt i 2014. Kartleggingen er i rute i forhold til vedtatt fremdriftsplan. Årsmål: Rullering av vedlikeholdsplan med årlige HMS-leietakermøter gjennomføres. Resultat: Påbegynt, sluttføres i 2015. Årsmål: Forvalte bygg i henhold til lover og forskrifter. Resultat: Ingen brukerforbud i 2014. Etat for bygg og eiendom (beløp i mill.) 2011 2012 2013 2014 Drifts- og vedlikeholdsutgift kroner pr. kvm.1 - - 186,7215,4 Eid areal (antall kvm.; ca.-tall) 1 - - 1 025 900 1 040 900 Drifts- og vedlikeholdsutgifter totalt 126,9 135,1 191,6 224,3 Drifts- og vedlikeholdsutgifter barnehage 11,0 8,5 22,1 16,7 Drifts- og vedlikeholdsutgifter skole 59,0 78,0 96,0 108,4 Drifts- og vedlikeholdsutgifter helsebygg 24,5 19,1 32,0 43,6 Drifts- og vedlikeholdsutgifter idrettsbygg 11,0 10,0 16,1 20,8 Drifts- og vedlikeholdsutgifter kultur 4,7 4,5 7,1 11,7 Drifts- og vedlikeholdsutgifter kontorbygg 12,1 13,0 14,2 15,8 Drifts- og vedlikeholdsutgifter andre bygg 1 2 4,62,0 4,1 7,3 Årsverk 1 - - 293317 1 Organisasjonsendringer gjør at en ikke har sammenliknbare tall for perioden før etablering av nye Etat for bygg og eiendom i 2013. 2 Bygg-kategorien inneholder bl.a. brannstasjoner, parkeringsanlegg, tilfluktsrom, parkbygg osv. 63 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Etat for bygg og eiendom Hovedoppgaven til Etat for bygg og eiendom (EBE) er å dekke behovet for lokaler til kommunal virksomhet ved å forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens bygningsmasse. Etaten forvalter 1.000 bygg med et samlet areal på om lag 1 mill. m2. Dette arbeidet vil gi oss økt effektivitet, kontinuerlig forbedring og god kvalitet på våre tjenester. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. helse og omsorg ......................... ......................................................... .................................................................................. .................................................................................. BYRÅD HILDE ONARHEIM (H) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for helse og omsorg 64 Regnskap Regnskap 2014 Justert BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Pr. tjenesteområde Barnevern Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr. Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Forebyggende helsearbeid Behandling og rehabilitering Administrasjon og fellesfunksjoner Øvrige tjenesteområder 2013 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik 464,1 626,8-100,1 526,6 491,7 -35,0 231,1 292,9 -40,4 252,5 260,9 8,3 1 698,5 2 298,8 -533,3 1 765,5 1 766,4 0,9 1 655,4 2 266,4 -462,7 1 803,7 1 698,1 -105,6 291,8 299,1 -6,0 293,2 331,9 38,8 19,3 31,6 -12,0 19,6 19,8 0,2 12,2 26,7 -14,1 12,6 12,7 0,1 136,8 182,9 -24,9 158,0 161,9 4,0 593,1 782,6 -174,2 608,4 616,5 8,1 74,2 74,8 -1,4 73,4 73,1 -0,3 -3,4 5,0 -7,6 -2,6 -3,3 -0,7 SUM 5 173,2 6 887,5 -1 376,7 5 510,9 5 429,6 -81,2 Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) har ansvar for tjenesteområdene barnevern, kommunehelsetjenester og tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende. Tjenestetilbudet innenfor politikkområdet skal preges av høy kvalitet, målrettede tiltak og vektlegging av den enkelte bruker. Hovedmålet for byrådsavdelingens virksomhet er å gi tjenester som bidrar til at brukerne, ut fra egne forutsetninger, kan ha gode, selvstendige liv, men også fellesskap med andre. Tjenestene skal være kunnskapsbaserte og tilpasset den enkeltes behov. Tjenestene som byrådsavdelingen har ansvar for utføres i og følges opp av de seks etatene; Etat for forvaltning, Etat for hjemmebaserte tjenester, Etat for alders- og sykehjem, Etat for tjenester til utviklingshemmede, Etat for barn og familie og Etat for helsetjenester. Viktige hendelser i 2014: • Fremtidens eldreomsorg - Det ble besluttet å avvikle 117 aldershjemsplasser og omgjøre 149 aldershjemsplasser til plasser på omsorgssenter, sykehjem eller i Omsorg Pluss-boliger. • En ny mottaksenhet for utskrivningsklare pasienter fra sykehus åpnet på Storetveit sykehjem. • Kommunens arbeid med å kartlegge barn og unges helse ble på den nasjonale Folkehelsekonferansen belønnet med pris for årets beste folkehelsetiltak. • Innførte nye turnusordninger - Arbeidstilsynet ga kommunen tillatelse til en prøveordning med langvakter i helgene, og en evaluering viste gode resultater. • Demenssenteret ved Fyllingsdalen sykehjem ble formelt åpnet i 2014. • Bergen kommune tok initiativet til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innen primærhelse- og omsorgstjenester med Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB), Uni Helse og Helse Bergen. Samarbeidet er unikt i nasjonal sammenheng og vil danne rammene for et kunnskapsløft i tjenestene. • Bystyret vedtok å satse på hverdagsrehabilitering – et helt nytt tilbud i innbyggernes eget hjem. • I samarbeid med Kreftforeningen ble det åpnet et nytt treffsted for personer som lever med kreftsykdom. • Etat for barn og familie overtok ansvaret for hjelp til barn og unge med psykiske lidelser fra 1. juni 2014. • Bergen kommune gjennomførte ebola-øvelse på Bergen lufthavn sammen med Avinor, Helse Bergen, Hordaland politidistrikt, Sivilforsvaret og Norwegian. • Det er gjennomført en kartlegging for å avdekke arenaene, miljøene og utfordringer rundt åpne russcener - Nygårdsparken og Vågsbunnen. • Etat for tjenester til utviklingshemming arrangerte kokkekamp og dansekamp som en del av sin frisklivssatsing med ernæring og aktivitet i fokus for utviklingshemmede. BHO sin andel av av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 34,6 % 65 Kommentarer til driftsregnskapet Byrådsavdelingens økonomiske resultat med et netto merforbruk på 81,2 mill. innebærer et negativt avvik på 1,5 % av justert budsjett. Som det framgår av tabellen på forrige side er det de hjemmebaserte bo- og omsorgstjenestene som representerer den største økonomiske utfordringen. Dernest er det kommunens utgifter til barnevern som bidrar til merforbruk utover budsjett. Utgiftene til byggdrift trekker i motsatt retning og reduserer merforbruket i tjenestene med et vesentlig beløp. Også utgiftene til helsetjenester har vært lavere enn budsjettert. Budsjettavviket innenfor de hjemmebaserte tjenestene kan splittes i et aktivitets- og effektivitetsavvik. I kommunens bestiller- / utførermodell er det Etat for forvaltning som tildeler og utmåler tjenester basert på den etterspørsel som oppstår i løpet av året i form av søknader om nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette er tjenester kommunen har et lovpålagt ansvar for å gi uavhengig av hvor store ressurser som er avsatt til formålet. Samtidig skal kommunen vurdere hva som er riktig faglig forsvarlig nivå i den enkelte sak, og kan ellers vedta kvalitetsstandarder utover dette. Fylkesmannen kan omgjøre enkeltsaker som innklages. I 2014 ble det tildelt hjemmetjenester utover forvaltningsramme tilsvarende 64 mill. I tillegg var det i Etat for hjemmebaserte tjenester kostnader ca. 30 mill. utover den finansieringen som følger med bestilte tjenester. Begge avvik er uttrykk for at hjelpen gis til mer ressurskrevende brukere enn tidligere. Dette skyldes bl.a. tidligere utskrivning fra sykehusene, oppgaveforskyvninger fra spesialisthelsetjenesten, flere som kan behandles og ønsker slik behandling i hjemmet, og behov for økt koordinering og administrasjon mellom ulike hjelpeinstanser, samt tilgangen på institusjonsplasser. Forvent- ningen til hva som kan løses gjennom hjemmebaserte tjenester har økt raskt. Årsakssammenhenger mellom behov og kostnader er derfor sammensatte og komplekse på dette området. Statistikken viser et relativt stabilt nivå på antall brukere innenfor hjemmesykepleien. Timevolumet har imidlertid økt kraftig de siste fire årene, og kommer til uttrykk som økt gjennomsnittlig hjelpebehov pr bruker. Dette innebærer en terskelheving av tjenestene sammenlignet med tidligere. Flere brukere har mer omfattende behov, og dette er en utvikling som også må sees i sammenheng med at det er en betydelig vekst i gruppen av de eldste eldre. Det er likevel behov for å se på om tildelingen av pleie- og omsorgstjenester avviker fra andre sammenlignbare storbykommuner, og hvorfor utgiftene til produksjon av disse tjenestene varierer. Bergen kommune deltar derfor i et storbyforskningsprosjekt som studerer både kvalitet og økonomi innenfor pleie og BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Dagsentertjenestene til utviklingshemmede samlet 300 brukere av kommunale dagsentre til den årlige aktivitetsdagen Fun Games. Her blir hinderløypen forsert med strålende humør. Foto: Marius Solberg Anfinsen omsorg i de fem største byene, med siktemål å beskrive slike forskjeller. Arbeidet skal være avsluttet i løpet av 1. halvår 2015. En strengere prioritering av oppgaver kan, avhengig av resultatene, bli en nødvendighet. Veksten i barneverntjenestene har pågått over tid, og utgjør på samme måte som de hjemmebaserte tjenestene en betydelig økonomisk utfordring for Bergen kommune. Det er en vekst i bekymringsmeldingene. Merutgiftene skyldes tiltak utenfor familien utover det som er budsjettmessig forutsatt. Kostnadene til slike tiltak har dessuten økt vesentlig. Tiltakene innebærer alvorlig inngripen i en familie, og er derfor kvalitetssikret gjennom behandling i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Kommunen ønsker forebygging og tiltak i familien så langt som mulig, fordi vi vet at familietiltak er mest effektivt der det lar seg gjøre å etablere slike, men også for å begrense langvarige og høye utgifter til plasseringstiltak. 66 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Kommunen ønsker forebygging og tiltak i familien Kommunens plikt til å iverksette nødvendige barnevernstiltak begrenses ikke av budsjett avsatt til formålet. Likevel må det også her vurderes om de høye utgiftene til barnevern i Bergen er et resultat av ulike vurderinger av terskler for tiltak fra barnevernet, sammenlignet med de andre store byene. Bergen kommune deltar derfor i storbyforskningsprosjektet «Terskler i barnevernet» som skal studere slike ulikheter og årsakene til disse. Det vil i den kommende Barnevernsplanen bli vurdert om det er behov for å gjøre tilpasninger av barnevernet i Bergen. De institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenestene er samlet sett under god økonomisk kontroll. Det er utfordringer knyttet til å ta imot pasienter som er sykere enn før uten å øke bemanningen i sykehjemmene. Behovet for tilleggs-finansiering utover normpris pr plass har økt også i 2014. Mindreforbruket innenfor tjenesteom- rådet byggdrift skyldes i stor grad finansiering knyttet til private ideelle institusjoner som inngår i kommunens institusjonsplan og som har avtale om leie og drift, herunder finansiering av kapitalutgifter forbundet med godkjente lån. Refinansiering til lån med kommunal garanti har gitt et mindreforbruk i 2014, og gode rentebetingelser bidrar til å begrense byrådsavdelingens merkostnader knyttet til tjenesteproduksjonen. Også de kommunale helsetjenestene hadde et budsjettmessig mindreforbruk i 2014, både når det gjelder tjenesteområdet for forebygging og behandling/ rehabilitering. Dette skyldes først og fremst avvik på sentralt budsjetterte poster, innbefattet en positiv avregning knyttet til den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenestene. Ordningen er avviklet i statsbudsjettet fra og med januar 2015. I tillegg var et mindreforbruk ved Bergen Legevakt medvirkende til positivt budsjettavvik. Utgiftene til aktivisering ble 8,3 mill. lavere enn budsjettert. I Etat for tjenester til utviklingshemmede er mindreforbruk som følge av mangel på støttekontakter kompensert gjennom at følge til sosiale aktiviteter etc. er ivaretatt av den faste bemanningen. Innenfor hjemmebaserte tjenester er det også mindreforbruk på tjenesteområdet, som følge av at tjenestene (sonene og miljøtiltakene) bistår hverandre uten at utgiftene i tilstrekkelig grad er ført på riktig tjenesteområde. I tillegg er det merinntekter fra aktiviteter i seniorsentrene, og noe underforbruk på støttekontakttiltak. BARNEVERNTJENESTE Tjenesten omfatter åtte lokale barneverntjenester, fire familieveiledningssentre samt Barnevernvakten som er lokalisert ved Bergen politikammer. I 2014 samarbeidet Barnevernvakten med Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og Osterøy om bistand i akuttsaker på helligdager og helg. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Kommunens ansvar og oppgaver for tjenesteområdet følger av Lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Barneverntjenesten skal gjennomgå alle nye meldinger innen syv dager og beslutte om meldingen skal undersøkes eller henlegges. I 2014 fikk barneverntjenesten 2466 nye meldinger som er en økning på 6 % siste år. I 2014 avsluttet barneverntjenesten flere undersøkelser sammenlignet med 2013 mens andelen undersøkelser som resulterer i tiltak fra barneverntjenesten er stabil (40 %). Barneverntjenesten gjennomførte flere undersøkelser innen 3-månedersfristen i 2014 sammenlignet med 2013. I 2014 var 75 % innen 3 mnd., mens i 2013var 69 % innen 3 mnd. Det var en nedgang i antall barn med barneverntiltak per 31.12.14 på 10 % sammenlignet med 2013. Barnevernets hjelpetiltak skal først og fremst styrke foreldrenes rolle og ferdigheter som ansvarlige omsorgspersoner samt bidra til å endre negative samspillsmønster som kan oppstå i familier. Tiltaksutvikling har i flere år vært et av barnevernets viktigste satsingsområder. Etableringen av fire familieveiledningssentre har gitt barneverntjenesten en stabil og forutsigbar tilgang på hjelpetiltak. I sentrene tilbys familier hjelp, og en benytter kunnskaps- og evidensbaserte metoder. I 2014 ble det etablert et nytt veiledningstilbud til fosterforeldre ved familieveiledningssentrene, og sentrene ble styrket med fem nye årsverk. Tilbudet vil være i drift i løpet av første tertial 2015. Familieveiledningssentrene har etter styrkingen totalt 45 årsverk. De siste årene har det vært nasjonale politiske føringer om å prioritere å plassere barn i fosterhjem heller enn barnevernsinstitusjon. Disse føringene har resultert i blant annet en nedbygging av statlige institusjonsplasser i Bergensområdet. Samtidig er det faglig enighet om at barn som ikke kan bo hos sine foreldre skal vokse opp i et fosterhjem så fremt det enkelte barn kan nyttiggjøre seg et slikt familiebasert tilbud. Over 90 prosent av alle barn under omsorg bor i fosterhjem (92 %). Andel i fosterhjem er i tråd med kommunens mål på ≥ 90 %. Alle barn under 18 år som bor i fosterhjem skal ha oppnevnt egen tilsynsfører. Det er kommunen der fosterforeldrene bor som har ansvar for at barn får innfridd retten til tilsyn. Med virkning fra 1. januar 2014 ble barnevernloven endret slik at 67 kommunene kunne velge fritt hvordan tilsynsarbeidet kunne organiseres. Departementet anbefaler imidlertid at arbeidet organiseres utenfor barneverntjenesten for å sikre tilsynsførers uavhengighet. Tilsynsansvaret ligger foreløpig i barneverntjenesten mens en utreder organisering av oppgaven. Barneverntjenesten har gjennom flere år vært en viktig samarbeidspartner for IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og Bufetat region øst som tilrettelegger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Bergen. Det er bygget opp et variert tiltaksapparat for å kunne møte de individuelle behovene i målgruppen. Kommunens egne tiltak består i dag av plasser i fosterhjem, vertsfamilier, barneverninstitusjon, bokollektiv og hybler med oppfølging. Bergenhus barneverntjeneste har ansvar for drift av tiltakene samt den individuelle oppfølgingen av enslige mindreårige som bosettes i Bergen. 108 enslige mindreårige flyktninger hadde ett eller flere barneverntiltak per 31.12.14. I 2014 søkte Bergen om 10 nye stillinger fra den den øremerkede satsingen på kommunalt barnevern, men ble tildelt 4,3 stillinger. Til sammen har Bergen fått 32,3 nye stillinger fra denne satsingen i perioden 2011-2014. Av disse er 29,3 stillinger fordelt til barnevernets saksbehandlingsoppgaver, mens 3 stillinger er fordelt til gjennomføring av hjelpetiltak i blant annet familieveiledningssentrene. I samarbeid med barnehager, helsestasjoner, skoler og PPT har barneverntjenesten også i 2014 deltatt i arbeidet med implementering og vedlikehold av TIBIR (Tidlig Innsats Barn I Risiko). TIBIR er en tverrfaglig kommunemodell for forebyg- ging av atferdsvansker hos barn i alderen 3-12 år. Modellen er til nå implementert i bydelene Fyllingsdalen og Ytrebygda. Bergenhus barneverntjeneste deltar som pilot i prosjektet «Mitt liv 2013-2015». Prosjektet er et utviklingsarbeid for et helhetlig og bedre barnevern, gjennom at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse – i sitt liv. Prosjektet drives av Forandringsfabrikken i samarbeid med KS. UTEKONTAKTEN Utekontakten skal forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom i risikoutsatte miljøer og på skoler som det er inngått samarbeidsavtaler med. Utekontakten har i 2014 hatt et særlig fokus på å legge til rette for tidligere innsats, identifise- BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen kommune tok initiativet til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innen primærhelse- og omsorgstjenester med Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB), Uni Helse og Helse Bergen. Her er (f.v.) rektor ved UiB Dag Rune Olsen, kommunaldirektør Nina Mevold, prorektor ved UiB, Anne Lise Fimreite og byråd Hilde Onarheim samlet. Foto: Endre Hovland ring av ungdommer som sliter i en tidlig fase, samt utforming av presise tiltak som er tilpasset barn og unges behov. Et av satsningsområdene har vært et kompetanseløft for bedre å kunne forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme blant ungdom. Gjennom oppsøkende sosialt arbeid skal Utekontakten etablere kontakt med og bygge allianser med risikoutsatte unge. Formålet er å avdekke hjelpebehov, motivere til endring og sikre enkeltpersoner oppfølging hos relevante hjelpeinstanser. Fra høsten 2014 har Utekontakten iverksatt en skole- og bydelssatsing. Det er inngått samarbeidsavtaler med ti skoler i fire bydeler. 68 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Gjennom tiltaksavdelingen skal Utekontakten tilby utsatt ungdom målrettede, koordinerte og individuelt tilpassede tiltak av høy kvalitet. Under avdelingen ligger barnevernstiltaket for ungdom Der Ungdom Er (DUE), det rus- og kriminalitetsforebyggende tiltaket Tidlig Ute, samt et bo- og støttetilbud for ungdom som er utsatt for trussel om tvangsekteskap. Sistnevnte tiltak krever særlig kompetanse på området æres-relatert vold. I 2014 har etterspørselen etter Utekontaktens tiltaksplasser vært stor. Antall plasser i DUE og Tidlig Ute økte med henholdsvis 25 % og 75 %. Barnevernstiltaket DUE skal, i samarbeid med barneverntjenesten og NAV kommune, gi utsatte ungdom mellom 16 og 23 år et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. I 2014 fikk totalt 86 ungdommer tiltak fra DUE. Tidlig Ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidstiltak, der unge under 25 år som er pågrepet for narkotikarelatert kriminalitet, får tilbud om en alternativ straffereaksjon i form av en påtaleunnlatelse på vilkår der de forplikter seg til å delta i et individuelt tilpasset program på minimum 6 mnd. I 2014 deltok 92 ungdommer i programmet. Utekontakten har god kompetanse på cannabisproblematikk, og tilbyr nå både strukturerte bevisstgjøringssamtaler og et individuelt cannabisprogram (CAP) for ungdom med cannabisavhengighet som ønsker hjelp til å slutte med cannabis. Mer enn 100 ungdommer har i 2014 gjennomgått strukturerte bevisst- gjøringssamtaler om cannabis, og 12 I 2014 ble det gitt ut bok om Barnevernvaktens første 25 år. Gunnar Staalesen og Kjartan Rødland var blant forfatterne av boken «Barnevennen», og de signerte bøker på lanseringsfesten. Foto: Endre Hovland ungdommer har fått oppfølging gjennom CAP. Utekontakten tilbyr også kartlegging etter HKH-metoden (Hurtig kartlegging og handling) på oppdrag fra kommunale tjenester og/eller andre instanser og utvalg som ønsker å kartlegge en sosial problemstilling i eget lokalmiljø. I 2014 ble delrapport 1 av kartleggingen av åpne russcener i Bergen sentrum lansert. Tverretatlig operativt team, TOT, ledes av enhetsleder ved Utekontakten. TOT er ansvarlig for å koordinere Bergen kommunes innsats mot menneskehandel. I 2014 var det en markant økning i antall saker med personer både under og over 18 år mistenkt utnyttet i ulike utnyttelsesformer. Menn utnyttet i tvangsarbeid var den gruppen som økte mest. Resultat: 42 % Årsmål: Effektive tjenester for barn med hjelpetiltak i familien, målt gjennom gjennomsnittlig tiltakslengde for barn med tiltak fra Senter for familieveiledning. Ambisjonen var 7,5 mnd. Resultat: 7,2 mnd. Årsmål: Andel ansatte i faste fagstillinger med relevant videreutdanning. Ambisjon: 70 %. Resultat: 69 % Årsmål: Øke andelen barn med tiltak fra familieveiledningssentrene. Ambisjonen var 40 %. Barneverntjeneste Nye meldinger til barneverntjenesten Antall gjennomførte undersøkelser Undersøkelser som resulterte i nye vedtak Antall barn med hjelpetiltak, inkl. frivillig plassering utenfor hjemmet per 31.12. Antall barn under omsorg per 31.12. 2011 2012 20132014 2 181 2 111 2 318 2 466 1 743 1 851 1 604 2 191 727 787 648 873 1 407 410 1 445 430 1 492 463 1 420 475 Kåre André Johnsen (64) satt i rullestol, men ved hjelp av mye egeninnsats og hjelp fra fysioterapeut Anda Kupca har han kommet seg på beina og klarer å gå i trappen i egen bolig. Foto: Håvard Holme Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie er den mest grunnleggende tjenesten for omsorgstrengende som bor i eget hjem. Formålet med de hjemmebaserte tjenestene er å bidra til at personer med til dels betydelig funksjonssvikt og omsorgsbehov kan opprettholde et selvstendig liv i fellesskap med andre. Gjennom hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagtilbud, trygghetsalarm og andre tjenester blir mange personer i stand til å leve trygt i eget hjem, også når helsen svikter. Brukertallet for hjemmesykepleien har vært forholdsvis stabilt de senere årene, mens totalt antall timer som leveres har økt. Dette indikerer at hjemmesykepleiens brukere har et større pleie- og omsorgsbehov enn tidligere. Å gi gode omsorgstjenester til brukergrupper med omfattende behov, opprettholde omsorgstrappens mange trinn og samtidig styrke tidlig innsats er utfordrende. Dette krever en betydelig omstilling av tjenestene. Bergen kommune arbeider med å utvikle mer fremtidsrettede måter å løse helse- og omsorgsoppgavene på, ved å legge større vekt på tidlig innsats, rehabilitering, innovasjon og økt bruk av velferdsteknologi. Bergen kommune er en av 33 deltakende kommuner i Helsedirektoratets «Velferdsteknologiprogram». Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon og gi økt trygghet for brukeren og pårørende. Bergen kommune er i første fase i satsning på velferdsteknologi, og arbeider nå med ny alarmløsning, GPS-lokalisering av personer med kognitiv svikt, håndholdte terminaler i hjemmesykepleien (Mobil Omsorg) og elektronisk nøkkelsystem. For å styrke tidlig innsats for hjemmeboende som har begynnende og/eller økende funksjonsfall utføres det et pilotprosjekt i hverdagsrehabilitering i 2015. Det ble i 2014 i samarbeid med Kreftforeningen etablert et treffsted for palliative pasienter som lever med kreftsykdom, og som ønsker å møte andre i samme situasjon i trygge og gode omgivelser. Treffstedet holder til på Fyllingsdalen sykehjem, og skal være et livgivende sted hvor pasientene kan hente nye krefter og inspirasjon til å takle hverdagen i en ny og ukjent situasjon. Helsepersonell og frivillige i Kreftforeningen deltar på treff- stedet hvor det også er faglig program. Det er avgjørende for brukerne at det er kontinuitet og trygghet i tjenestene. Det jobbes med å sikre at det er et begrenset antall hjelpere hos de brukerne som har behov for hjelp mange ganger i døgnet. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. I samarbeid med Etat for alders- og sykehjem og Høgskolen startet Etat for hjemmebaserte tjenester en traineeordning for sykepleiere i 2013. Dette skal være med å bidra til god sykepleierkompetanse i tjenesten, og tiltaket ble utvidet i 2014. Risiko for underernæring er særlig stor blant eldre og syke hjemmeboende. Å avdekke, forebygge og behandle underernæring er viktige mål i arbeidet med personer som har vedtak om tjenester fra hjemmesykepleien. Tjenesten har stort fokus på ernæring og har i 2014 revidert sine retningslinjer og gjennomført kompetansehevende tiltak i form av praktisk kurs og undervisning. Etat for hjemmebaserte tjenester har i 2014 arbeidet for en mer effektiv organisering av nattjenesten. Det har BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG ELDRE OG SÆRLIG OMSORGSTRENGENDE 69 vært åtte arbeidsteam, men fra 2015 samles tjenesten i fire arbeidsteam. Dette vil gi bedre utnyttelse av ressursene på natt, et større faglig miljø samtidig som det vil gi økonomiske besparelser og redusert behov for vikarer. Gode og tilgjengelige dagsentre er en viktig del av tjenestene til personer som bor hjemme. Dagsentertilbudet er rettet mot personer som har behov for å komme seg ut av en isolert tilværelse. I noen tilfeller er det pårørende som trenger avlastning. Dagsentertjenesten for eldre gis fra 18 ulike tjenestesteder. Det har også i 2014 vært arbeidet med å sikre utnyttelse av plassene og å utvide antall plasser der det er mulig. 70 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Å styrke og bedre tjenester til personer med demens slik at de kan være i stand til å bo hjemme så lenge så mulig ved å bedre funksjonsevnen, forebygge videre helsesvikt og skape trygghet er en viktig oppgave. I hjemmebaserte tjenester er det opprettet egne arbeidslag som betjener denne gruppen hjemmeboende. Dette arbeidet vil videreføres i 2015. Den private og frivillige omsorgen som ytes av familie og nærmiljø utgjør en svært viktig del av samfunnets totale omsorg og velferd. Gjennom den offent- Eldre og særlig omsorgstrengende Hjemmesykepleie Antall brukere pr. 31. desember totalt Antall brukere med privat leverandør Antall timer hjelp i desember Antall timer privat hjemmesykepleie Fordeling av timer pr bruker pr mnd. Antall besøk i desember lige omsorgslønnsordningen uttrykkes samfunnets anerkjennelse til dem som yter et omfattende omsorgsarbeid. Alders- og sykehjem Sykehjemmene er kommunens tilbud til de sykeste og mest omsorgstrengende eldre. I sykehjemmene skal det gis tilbud om omsorg, behandling og aktivitet som er tilrettelagt for denne gruppen. Ved utgangen av 2014 disponerte Bergen kommune totalt 2 242 sykehjemsplasser og 254 aldershjems-plasser. 22 av institusjonene er kommunens egne, mens 16 drives av private ideelle aktører. I tillegg er to av sykehjemmene, med til sammen 120 plasser, konkurranseutsatt og driftes av en kommersiell aktør, Aleris Omsorg as. Samarbeidet mellom kommunale, private-ideelle og kommersielle aktører er viktig og blir årlig styrket med ulike tiltak under fanen «Vi inspirerer hverandre» gjennom det felles løftet: «Sykehjemskonferansen». Målgruppen for sykehjemsopphold er sammensatt og man har derfor spesialisert ulike institusjoner til forskjellige formål slik at oppholdet skal være tilrettelagt ut fra brukers situasjon. For å håndtere en økende pasientstrøm fra sykehusene er det vesentlig å ha et tilstrekkelig nivå på korttidsplasser. Korttidsplasser er også en god ressurs 2011 2012 2013 2014 4 089 4 252 4 339 4 374 163 244 226 268 88 207 99 825 103 039 105 710 - 7 162 8 040 10 074 21 23 24 24 183 940 197 295 205 619 201 835 Praktisk bistand husholdning (hjemmehjelp) Antall brukere pr. 31. desember totalt 4 564 4 311 4 384 Antall brukere med privat leverandør 770 791 808 Antall timer hjelp i desember 14 523 13 252 14 020 Antall timer utført av privat leverandør - 2 678 3 024 Fordeling av timer pr bruker pr mnd. 3 3,1 3,1 Antall besøk i desember 10 375 10 130 10 046 Brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn Antall brukere med BPA pr. 31. desember 90 93 Antall timer BPA i desember 19 485 18 052 Antall timer pr bruker pr mnd. 217 194 Antall brukere med omsorgslønn pr 31.12 476 425 Antall timer med omsorgslønn i desember 12 442 12 186 Antall timer omsorgslønn pr bruker pr mnd. 26 29 81 16 951 209 419 12 628 30 4 267 829 14 291 3 617 3,3 10 011 76 17 747 234 391 11 517 29 når pårørende trenger avlastning fra tungt omsorgsarbeid. Noen av sykehjemmene er primært korttids- og rehabiliteringsinstitusjoner, og andre er innrettet mot langtidsopphold og bedre tilrettelagt for personer med demens. Korttidsplasser er en god ressurs når pårørende trenger avlasting Nasjonalt har ca. 80 % av beboerne ved sykehjem diagnosen demens, og slik er det også i Bergen kommune. Derfor har det vært viktig å styrke kompetansen innen demens. Ved Fyllingsdalen sykehjem ligger Demenssenteret, der det er et aktivitetssenter for yngre personer med demens, et kompetansesenter innen demensomsorg og 33 døgnplasser. Bergen kommune samarbeider også med Olaviken behandlingssenter og disponerer 5 plasser der. I mars 2014 ble det etablert en avdeling for Huntingtonpasienter på Ulset sykehjem. Dette skjer i samarbeid med Huntingtonavdelingen på Olaviken alderspsykiatriske sykehus der er det utviklet spesialisert kompetanse. En kan nå gi et svært godt behandlingstilbud til denne pasientgruppen. I september startet arbeid med å endre funksjonen i første etasje på Storetveit sykehjem fra å være en behandlingsavdeling etter halvannenlinjemodell, til å være en mottaksavdeling for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Bakgrunnen var at sykehusene sa opp samarbeidsavtalen om halvannenlinjetjenesten, men også at det var behov for å ruste Bergen kommune bedre for å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Dette har gitt en kraftig reduksjon i antall betalingsdøgn på utskrivningsklare pasienter. Det er godt dokumentert at sykehjemsbeboerne har et komplekst sykdomsbilde. Sykehjemmene har i de senere år utviklet seg til å bli medisinske institusjoner, og det kreves derfor kompetent bemanning for å gi behandling og omsorg. Beboerne har ofte mange sykdommer og bruker flere legemidIer. I 2013 ble det opprettet en egen avdeling for sykehjemsmedisin i Etat for alders- og sykehjem hvor legetjenesten er organisert. Avdelingen er organisert etter en geografisk inndeling med tre teamoverleger. Leder for avdelingen og en av teamlegene har doktorgrad og to av teamlegene er spesialister, mens den tredje er i spesialisering. I dag er 11 av sykehjemslegene spesialister i ulike fag, og fire av dem er geriatere i fulle stillinger. Høsten 2014 gjennomgikk fire hundre sykepleiere oppfriskningskurs i intravenøs væske- og antibiotikabehandling. Legene ble også kurset for å kunne behandle infeksjoner på sykehjemmene med sykehusstandard. Lungebetennelse er den hyppigste innleggelsesårsaken fra sykehjemmene til sykehusene. I samarbeid med Haraldsplass diakonale sykehus har kommunen mobilt røntgen som benyttes på alle kommunale og private sykehjem i Bergen. Dette bidrar til færre innleggelser. Alle kommunale sykehjem i Bergen er satt i stand til å utføre intravenøs behandling. Det er et betydelig engasjement for å gi beboerne gode opplevelser og aktiviteter som står i forhold til deres ønsker og behov. Mange frivillige aktører bidrar til gode dager for beboerne gjennom besøkskontakt og ved ulike arrangemen- Etat for alders- og sykehjem sine to musikkterapeuter arbeider særlig med personer med demens og benytter musikkterapeutiske virkemidler på sykehjem, både i grupper og individuelt. De tilbyr et tidsavgrenset program for fire sykehjem av gangen. Det gis også kompetanseheving i sykehjemmene, gjennom veiledning til personalet om bruk av musikk i samvær med brukerne. Musikkterapeutene er knyttet til Kompetansesenter for demens. Personalet er den viktigste ressursen for beboerne. Det er vesentlig å rekruttere gode medarbeidere og gi dem utviklingsmuligheter slik at de fortsetter i stillingene og gir en trygg ramme for beboerne. I sykehjemmene er det en andel av de ansatte som ikke har norsk som morsmål. Det legges opp til god opplæring av fremmedspråklige ansatte, og det er også større bevissthet om å stille krav til godt kjennskap til norsk språk hos dem som rekrutteres. Den bygningsmessige standarden i alders- og sykehjemmene er varierende, og det er et etterslep mht. vedlikehold. Bergen kommune har satt i gang en grundig tilstandskartlegging av alle helsebygg. Handlingsplan 1, kartleggingen av de første ti institusjonene ble gjennomført i 2013, de resterende byggene er kartlagt i 2014 gjennom handlingsplan 2 og 3. På bakgrunn av kartleggingene legges det en plan for Alders- og sykehjem / boliger Antall sykehjemsplasser Antall tosengsrom Antall aldershjemsplasser Plasser i bruk til korttidsopphold 31.12.2012 Antall omsorgsboliger Antall Omsorg Pluss-boliger Antall boliger for yngre funksjonshemmede Antall trygdeboliger Antall private boliger med tildelingsrett 2011 2 207,5 135 266 486 871 - 13 464 - 2012 2 214 98 266 497 830 89 13 445 131 2013 2 239 91 266 482 733 138 13 436 131 2014 2 242 79 254 479 733 137 13 440 131 gjennomføring av kortsiktige og langsiktig oppgradering av bygningsmassen. Tjenester for utviklingshemmede Bergen komme tilbyr omfattende tjenester for mennesker med utviklingshemming. Inkludering i samfunnet er grunnleggende, og det arbeides med utgangspunkt i verdier som selvbestemmelse, utvikling og mestring for den enkelte. Antall utviklingshemmede som mottar tjenester fra kommunen økte med 11 i 2014. Et nytt kommunalt bofellesskap og flere privat initierte boligløsninger er under planlegging. Tjenesten arbeider med å bidra til god fysisk og psykisk helse for brukerne blant annet gjennom riktig ernæring og kosthold. 234 brukere har nå fått utarbeidet sin kostholdsplan. Ansatte har fått kompetanse på ernæringsområdet, og Frisklivssentralen har vært en god samarbeidspartner. Etter månedslang trening i bofellesskapene ble det arrangert «Kokkekampen» på Scandic Hotell. Treningen resulterte i en innholdsrik, sunn og lekker buffet, som deltakerne kunne kose seg med etter at konkurransen var over. God og tilpasset aktivitet er viktig også for utviklingshemmede, og 382 personer har fått utarbeidet sin aktivitetsplan. Årlig arrangeres «Fun Games» - idrettsleker for brukerne i dagsentrene. Bergen kommune er fortsatt ledende kommune i Norge når det gjelder å legge til rette for sommerleirer og ferieturer for utviklingshemmede. I 2014 deltok 667 personer på sommerleir og ferietur. Det har vært en økning i antall brukere som ønsker ferie i utlandet. Høsten 2014 ble det arrangert «Dansekamp». Flere grupper hadde øvd gjennom året, med dyktige instruktører. Det ble et meget vellykket arrangement. Rett kompetanse er viktig for å kvalitetssikre arbeidet overfor utviklingshemmede. I 2014 utarbeidet Etat for tjenester til utviklingshemmede en overordnet kompetanseplan som gir detaljerte oversikt over kompetansebeholdning – og som bidrar til kompetansedeling og strategisk rekrutteringsarbeid. Det ble dette året igangsatt arbeid med etablering av lokale kompetanseplaner i de 14 resultatenhetene. Ett av budsjettmålene er å øke antall ansatte i alternative turnusordninger i Bergen. I 2014 arbeidet 71 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Sykehjemmene har i flere år arbeidet aktivt med ernæringssatsning hvor den enkelte beboer følges godt opp med hensyn til status og tiltak. E-læringskurset i ernæring som ble utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i samarbeid med Helse Bergen og med finansiering fra Helsedirektoratet er fremdeles viktig. Det har over tid vært bekymring for at nattfasten ved sykehjemmene kunne bli for lang, ved sykehjemmene i Bergen er det nå fem faste måltid, og et tilbud om ernæringsrike spesialdrikker etter kveldsmat og før frokost. ter. Gjennom Den kulturelle spaserstokken gis beboerne mulighet til å oppleve profesjonelle kulturuttrykk. De spesialtilpassete trimsyklene har blitt en populær aktivitet når syklingen akkompagneres av film fra kjente områder i lokalmiljøet. Tiltaket har hatt god effekt ved at uro reduseres og søvn forbedres. Syklene er et godt eksempel på et bergensprosjekt som nå eksporteres til andre kommuner og land. Tjenester for utviklingshemmede 2011 2012 20132014 Antall utviklingshemmede i bofellesskap 515 516 515515 Antall bofellesskap 89 89 8989 foreldrehjem 519 538 543 558 Antall utviklingshemmede egen bolig 152 154 168 168 hjemmetjenestemottakere i Barnebolig 11 10 14 10 Antall avlastningsdøgn inklusiv weekendhjem 29 698 28 824 29 452 30 645 Antall dagsenterplasser 305 305 302 308 Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser 282 282 282 282 Antall personer med tilbud om sommerleir/ferietilbud 709 647 666 667 335 ansatte i Byrådsavdeling for helse og omsorg i slike ordninger. 72 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Årsmål: Riktig bruk av legemidler til beboere i alders- og sykehjem, målt gjennom andel langtidsbeboere som har hatt halvårlig gjennomgang av legemidler. Ambisjonen var: 95 %. Resultat: 75 % av langtidsbeboerne i sykehjemmene og 100 % av beboerne ved aldershjemmene fikk systematisk legemiddelgjennomgang i 2014. På sykehjemmene ble det gjennomført 1 316 systematiske gjennomganger av legemidler i 2014. Utover dette ble legemidler vurdert når det er endringer i pasientens tilstand. Årsmål: Sykehjemsbeboeres ernæringsstatus skal følges opp iht. retningslinjene. Dette måles gjennom andel av langtidsbeboerne som har gjennomført månedlig måling av kroppsmasseindeks (BMI). Ambisjonen var 95 %. Resultat: Ca. 93 % av langtidsbeboere på sykehjem har fått gjennomført månedlig måling av BMI. Året før var tallet 92,8. Årsmål: Plan for aktivitet tilpasset den enkelte langtidsbeboer er innarbeidet i skriftlig plan. Dette måles gjennom andel langtidsbeboere med skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. Ambisjonen var 95 %. Resultat: 80 % av langtidsbeboerne har tilrettelagt aktivitetsplan. Dette er en økning fra 2013 da resultatet var 62 %. Oppmerksomheten rundt tilrettelegging for individuelle aktiviteter har vært økende de siste årene. Årsmål: Brukere i hjemmesykepleien ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene. Dette måles gjennom andel brukere som har fått kartlagt og fulgt opp sin ernæringsstatus. Ambisjonen var 60 %. Resultat: 61,5 % av de som er aktuelle for ernæringsoppfølging, og ikke har takket nei, har fått oppfølging gjennom veiing og gjennomgang av næringsmiddelskjema, herunder iverksatt tiltak om nødvendig. Ved årsskiftet var det 445 brukere som fikk særskilt oppfølging av ernæring (tiltak). Årsmål: Bidra til god fysisk og psykisk helse blant utviklingshemmede, målt ved antall brukere som har kostholdsplan og aktivitetsplan. Ambisjonen var: 200 kostholdsplaner og 350 aktivitetsplaner. Resultat: Det er laget 234 kostholdsplaner og 382 aktivitetsplaner. Årsmål: Øke antall ansatte med alternativ arbeidstidsordning (måles gjennom antall ansatte som har slik arbeidstidsordning). Ambisjonen var 350. Resultat: 335 ansatte i BHO har hatt alternativ arbeidstidsordning i 2014. Årsmål: Sikre god tilgjengelighet i Forvaltningstjenesten, målt ved svar på telefonanrop innen definert svartid. Ambisjonen var: 93 %. Resultat: Resultatet ved måling pr. desember 2014 var 72 %. Forklaringen på manglende måloppnåelse er at det har vært tekniske utfordringer ved callsenterløsninger i måleperioden. HELSETJENESTER Kommunen har gjennom lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelseloven ansvar for å ivareta en rekke tjenester. Helsetjenesten i kommunen omfatter oppgaver som fastlegeordning, legevakt, fengselshelsetjeneste, ergo- og fysioterapi, folkehelsearbeid, forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helse barn og unge, frisklivsentral, smittevern, samfunnsmedisin og miljørettet helsevern. Folkehelseloven pålegger kommunen å holde oversikt over helsetilstanden og de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte påvirker helsen. Helseperspektivet skal bli lagt til grunn i kommuneplanen, folkehelseplanen og andre viktige planer i kommunen. I folkehelsearbeidet er det viktig å redusere sosial ulikhet i helse mellom ulike grupper og områder. I 2014 ble rapporten «Barn og unge i Bergen. Helseatferd og påvirkningsfaktorer» publisert. Rapporten er den første i sitt slag i Norge som er basert på opplysninger fra helsestasjonenes journalregistreringer. Rapporten har hatt som formål å gi oss økt kunnskap om hvordan helseatferd og påvirkningsfaktorer på helse blant barn og unge er fordelt i Bergen. Rapporten skal bidra til kvaltetssikring av de helserelaterte tjenestene i kommunen, og avdekke nødvendige innsatsområder. Frisklivssentralen representerer en viktig innsats i arbeidet for å forebygge livsstilssykdommer og fremme bedre helse i befolkningen med et spesielt fokus på overvekt og tobakksbruk. Frisklivssentralen flyttet våren 2014 til nye lokaler i Strandgaten. I 2014 har 259 personer fullført oppfølging ved sentralen, derav 68 familier. 52 personer har gjennomført røyke-/snusesluttkurs. Totalt sett har mer enn 60 % hatt god effekt av de ulike tilbudene. Treningstilbudet er utvidet, og det er startet flere nye tilbud slik som kurs i depresjons- og belastningsmestring og Frisklivskafe. Det er utarbeidet en Frisklivsbok som er nyttig verktøy i forbindelse med livsstilsendring. Smittevernkontoret gir ulike helsetjenester til nyankomne innvandrere inkl. tuberkulosekontroll. Tjenesten følger opp utbrudd av smittsomme sykdommer, og driver generell smitteovervåking. I 2014 ble over 1500 russ vaksinert mot smittsom hjernehinnebetennelse. Aktivitetene knyttet til reisevaksinasjon har pågått i hele 2014, og er vedtatt nedlagt fra 2015. Etat for helsetjenester har ansvar for plan for helsemessig og sosial beredskap. I 2014 ble det gjennomført et stort arbeid med planlegging av smittevernberedskap knyttet til Ebola, og det ble avviklet en fullskala beredskapsøvelse på Flesland. Etaten har videreført prosjektet Håndhygiene i barnehager og 55 barnehager ble sertifisert i 2014. 73 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG 1 Etat for hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune åpnet mandag 28.april 2014 i samarbeid med Kreftforeningen et nytt tilbud for personer med kreftsykdom. Foto: Katarina Lunde 2 Under Fun Games kan utviklingshemmede utfordre seg selv i en rekke forskjellige aktiviteter. Her er det sanseseilet som gir positive opplevelser for deltakerne. Foto: Marius Solberg Anfinsen Innen miljørettet helsevern utføres det en lang rekke tilsyn på mange områder som skal sikre at befolkningen ikke utsettes for helsefare. Det er et særlig fokus på barns oppvekstmiljø i skoler og barnehager. I 2014 ble det gjennomført 94 tilsyn i skoler og barnehager. Avdelingen opplever økende pågang fra ulike hold knyttet til blant annet støyplager, luftforurensning, rotteplage og forsøpling. En sentral oppgave er å sikre at byens befolkning til enhver tid har kunnskap om luften i Bergen. Det gjennomføres kontinuerlig måling av luftkvaliteten på Danmarksplass og ved Rådhuset, samt langtidsovervåkning ved passive NO2målere 32 steder i kommunen. Det er et mål at de kontinuerlige målerne har 100 % driftstid, og resultatoppnåelse i 2014 er 99,6 % driftstid. Etter bystyrevedtak i 2014 vil det bli etablert ytterligere to målestasjoner for kontinuerlig overvåkning av luftkvalitet, en i Åsane og en i Loddefjord. 74 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Samhandlingsreformen medførte for kommunen et ansvar for å medfinansiere medisinske konsultasjoner og innleggelser i sykehus. Også i 2014 har aktiviteten i sykehusene økt, og dette har medført kostnader for Bergen kommune på reelt 9,5 mill. utover budsjett. Ordningen med kommunal medfinansiering er avviklet fra og med 2015. Etaten har i 2014 fortsatt samarbeidet med Russland, knyttet til habilitering og integrering av barn med fysisk funksjonsnedsettelse. Bergen hadde besøk av en delegasjon fra Kaliningrad i januar, og sendte en delegasjon til Kaliningrad i september. Prosjektet har fått god ekstern evaluering. Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Helsestasjonstjenesten for gruppen barn mellom 0 – 5 år innførte rotavirusvaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2014. Alle barn født etter 1. september har fått tilbud om rotavirusvaksine. Skolehelsetjenesten ved grunnskolene i fire bydeler deltok i det tverrfaglige prosjektet «Felles innsats mot mobbing i skolen» skoleåret 2013-14. Prosjektet var et samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) og Fagavdeling barnehage og skole. Hensikten med prosjektet var å forbedre det tverrfaglige samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten om oppfølging av mobbeofre. Det er gjort et grundig arbeid med å utvikle felles rutiner. Disse ble godkjent høsten 2014, og skal iverksettes i 2015. Skolehelsetjenesten ved videregående skoler er styrket de siste årene med helsesøster- og psykologstillinger. En mer tilgjengelig skolehelsetjeneste har bidratt til å redusere behovet som ungdommer har for å oppsøke helsestasjon for ungdom. Antall konsultasjoner ved helsestasjon for ungdom er redusert fra 9954 i 2011 til 8363 i 2014. Hovedmålene for Plan for bedre seksuell helse 2011–14 er forebygging av klamydiasmitte samt å forebygge uønskede svangerskap og abort. Antall tester for klamydia økte ved helsestasjoner for ungdom fra 4354 i 2011 til 6320 i 2014. Økt testing og behandling av positive tilfeller er en viktig strategi i forebyggingsarbeidet. Når det gjelder uønskede svangerskap er det gledelig at abortratene for de yngste gruppene er redusert fra 13,0 til 8,3 utførte svangerskapsutbrudd pr 1000 kvinner i aldersgruppen 15- 19 år i perioden 2010 – 2013. Raten er også redusert for aldersgruppen 20–24 år fra 26,5 i 2010 til 20,6 i 2013. Tall for 2014 er foreløpig ikke tilgjengelig. Ratene for Bergen for disse to aldersgruppene var i 2012 og 2013 lavere enn ratene i andre storbykommuner som Oslo, Trondheim og Stavanger. Psykisk helse barn og unge 1. juni 2014 overtok Etat for barn og familie ansvaret for barn og unge med psykiske lidelser fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). Ansvaret for å følge opp målgruppen ble lagt til en nyopprettet tjeneste: Psykisk helse barn og unge (PHBU). Målgruppen for PHBU er «barn og unge med sammensatte og langvarige hjelpebehov» opp til 18-23 år og deres familier. PHBU ble plassert på de fire familieveiledningssentrene (barneverntjenestens tiltaksavdelinger). Hver enhet følger opp barn og familier i to bydeler, og hver PHBU-enhet skal etter hvert ha ansatt to koordinatorer. I 2014 ble det tilført midler til totalt to psykologstillinger som er under tilsetting. Det arbeides med å styrke tjenestene ytterligere slik at en kan tilsette en psykolog på hver av de fire tjenestene. I 2014 har det vært arbeidet med å finansiere og tilsette fagpersoner i stillingene som er dedikerte til feltet barn og unges psykiske helse. Ved utgangen av 2014 hadde PHBU ansatt til sammen fire hele stillinger som koordinatorer og til sammen to hele stillinger som saksbehandlere for oppfølging av vedtak. PHBU fulgte opp 201 barn og unge med ulike vedtak om tiltak etter lov om helse- og omsorg, og annen type koordineringshjelp og støtte. I 2014 har det blant annet blitt arbeidet med organisatorisk plassering, faglig innhold/oppdrag, samarbeidsforhold internt og eksternt, ressursbehov og forvaltning, kompetanse og rekruttering. Arbeidet med å utvikle denne viktige tjenesten fortsetter i 2015. Ergo- og fysioterapitjenesten Ergo – og fysioterapitjenesten arbeider med forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering av barn og voksne. Tjenesten utfører sine tilbud på mange ulike arenaer, avhengig av brukers alder, funksjon og behov. Hoveddelen av tjenesteproduksjonen skjer i brukers hjem med behandling, veiledning, tilpassing av hjelpemidler og tilrettelegging av miljøet rundt bruker slik at de mestrer hverdagen best mulig. Tjenestens organisering i fire større enheter har nå fungert i to år. Organisasjonen er veletablert med gruppeledere og fagkoordinatorer på plass for å få likere tilbud til brukeren og en hensiktsmessig oppfølging av ansatte. Samhandlingsreformen har medført større trykk også på ergo- og fysioterapitjenesten som følge av tidlige utskrivinger og større forventninger om kommunal innsats på rehabiliteringsfeltet. Etterspørselen etter disse tjenestene er økende, og ergo- og fysioterapeuter bidrar med hensiktsmessige og effektive tjenester ut fra de ressursene som er til rådighet. Tilføring av prosjektmidler gjør det mulig å drive med fagutvikling for å øke kvaliteten på pasientforløp. Tjenesten satser på systematisk kompetanseheving internt i egne enheter, i tillegg til en årlig fagdag for alle ansatte. I 2014 ble det også arrangert fagdager med kompetanseheving innen nevrologi, slik som MS og slagbehandling, der både fast ansatte og avtalefysioterapeuter deltok. Det fallforebyggende arbeidet fortsetter som tidligere med stor pågang av brukere; dette gjelder både «Trygg på to bein» og oppfølgingsarbeidet med Seniortrim i samarbeid med idrettsseksjonen. Innsatsteamene er nå integrert i de fire enhetene i tjenesten. Innsatsteamene gir tilbud om hjemmebehandling av nylig utskrevne pasienter med slag og hodeskade, og fra 2014 også MS-pasienter. I 2014 opplevde 88 % av brukerne god bedring etter gjennomført rehabiliteringstilbud fra Innsatsteamet. Gjennom midler fra integreringstilskuddet for flyktninger som kommunen fikk i 2014 skal etaten styrke fysioterapitjenestene for flyktninger. I tillegg fikk byrådsavdelingen i 2014 sammen med Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) skjønnsmidler fra Fylkesmannen som skal brukes til styrking av helsetilbudet til flyktninger. Etat for helsetjenester deltar i et prosjekt med BSBO for å utvikle en helhetlig og koordinert helsetjeneste for flyktninger. Tjenesten har en betydelig del av virksomheten innrettet mot barn med spesielle behov og samarbeider også med eksterne om gode treningsopplegg for ungdommer med funksjonshemming. Forebygging og tidlig innsats er også viktig. Undervisningsopplegget «Mestre med kroppen» gis som tilbud til barnehagepersonale, og i 2014 ble opplegget gjennomført i 20 barnehager i Bergen kommune. listelengde, mens ambisjonen er 5 % ledighet. Etat for helsetjenester etablerte i 2014 fem nye fastlegehjemler. Det er ved utgangen fjoråret 222 fastlegestillinger i Bergen. Fastlegene har, i tillegg til pasienter på sin liste, oppgaver innen blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legevakten og sykehjem og arbeider på disse områdene tett sammen med annet helsepersonell. I tillegg til den kommunalt organiserte tjenesten, har kommunen driftsavtale med ca. 170 private fysioterapeuter. Avtalefysioterapeutene i Bergen har totalt sett over 360 000 behandlingskontakter pr. år. Samarbeidet mellom avtaleterapeutene og kommunen består blant annet av deltakelse i kommunens kompetanseprogram om pasienter med nevrologiske tilstander samt gjennom faste samarbeidsmøter. Fengselshelsetjenesten drives av Bergen kommune med tilskudd fra staten. Helsetjenesten i fengselet har ansvar for forebygging, behandling og oppfølging av helsen til de innsatte. I 2014 ble antall innsatte øket ved dublering av celler. Stadig flere av de innsatte er LARbrukere. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en oppgave som skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Legetjeneste Bergens befolkning øker raskt, og det er derfor behov for å øke antall fastleger for å sikre god tilgang til legetjenester. Befolkningen må også sikres en reell mulighet til å bytte fastlege, og dette forutsetter en viss ledighet på legenes lister. Ledigheten er nå 3 % av total Legetjenesten ved sykehjemmene er en vesentlig del av totaltilbudet til pasientene. For å sikre en god sammenheng i tjenesten ble tjenesten i 2013 overført fra Etat for helsetjenester til Etat for alders- og sykehjem og organisert i en egen avdeling for sykehjemsmedisin. Bergen legevakt ble i 2014 lagt inn i Etat for helsetjenester som egen enhet, for å 75 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Over 400 søknader kom inn da kommunen lyste ut sommerjobb på sykehjem for ungdom. På audition blir ungdommene delt inn i grupper og testet i ulike oppgaver de vil få på et sykehjem. En av oppgavene er å smøre hender. Foto: Katarina Lunde styrke samarbeidet med fastlegene, Smittevernenheten og den kommende øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet. Legevakten tar imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. Legevakten samarbeider med Helse Bergen, og har god kompetanse og utstyr til å behandle akutte skader og sykdommer. I tillegg har legevakten tilbud som livskrisehjelp, voldtektsmottak, psykiatrisk legevakt, sykehjemslegevakt og sentral for trygghetsalarmer. Bergen legevakt flytter inn i nye lokaler i Solheimsviken i slutten av 2015 og samlokaliseres med etaten, Smittevernenheten og øyeblikkelig hjelp-døgntilbudet. Den geografiske samlingen vil bistå til integrering og synergier internt i etaten, forenkle kommunikasjonen med brukerne, og sikre en koordinert samhandling med eksterne samhandlingspartnere. 76 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Kommunen har kommet langt i prosjekteringen av etablering av øyeblikkelig hjelp-døgntilbud, og vil ha tilbudet på plass i januar 2016. Behovet er beregnet til 34 døgnsenger. Lederen av døgntilbudet er tilsatt, og fungerer som prosjektleder for etableringen fram til oppstarten. SLT – Samordne Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak Målsettingen med SLT-modellen er å medvirke til en forpliktende samordning av tiltak og metoder mellom kommunen og politiet som virker rus- og kriminalitetsforebyggende for barn og ungdom. Bergen kommune doblet denne satsningen i 2014 med en stilling, og har nå ansatt to SLT-koordinatorer. SLT-koordinatorene deltar i ulike typer samarbeid på tvers av tjenester, etater og sektorer og arbeidet skjer dels internt i bydeler og dels byomfattende. Begge stillingene arbeider med kompetanseutvikling for ansatte andre steder i kommunen. Den etablerte stillingen har vært i funksjon siden 2000, og skal fortsatt ha et hovedansvar for forebygging blant ungdom mellom 12 og 21 år. Typiske tema for denne delen av arbeidet har vært rustesting, kjernegrupper, ungdomsstraff/ ungdomsoppfølging og radikalisering / ekstremisme. Den nye SLT-stillingen er en videreføring etter en langvarig prosjektsatsing, det såkalte «Modellkommuneforsøket». Denne stillingen skal ha ansvar for den tverrfaglige samordningen av det rus-, kriminalitets- og voldsfore- byggende arbeidet overfor risikoutsatte barn i barnehage- og barneskolealder (barn opp til 12 år). Årsmål: Styrke det fallforebyggende arbeidet for eldre (målt gjennom antall Seniortrimgrupper og antall brukere). Ambisjonen var 10 grupper med tilbud til totalt 250 brukere. Resultat: Det har vært arrangert 8 grupper med Seniortrim med til sammen 272 deltakere. Årsmål: Redusere forekomsten av klamydia blant ungdom, målt ved antall gutter som tester seg. Ambisjon: Øke med 10 % sammenlignet med 2012. Resultat: Økningen har vært 20 %. Årsmål: Styrke oppfølgingen av barn og unge med særlige behov innenfor helsestasjonsvirksomheten, målt ved andel barn og unge som har individuell plan. Ambisjon: 50 % Resultat: 32 % av de som oppfyller vilkårene for individuell plan har fått slik plan. Måltallet er 50 %. 7 % har fått påbegynt prosessen med plan, mens 21 % venter på koordinator og har ikke kommet i gang med planarbeidet. De resterende 40 % som fyller vilkårene har takket nei til individuell plan. Årsmål: Styrke det helsefremmende arbeidet, målt ved antall personer som har oppfølging fra Frisklivssentralen. Ambisjon: 400 i løpet av året. Resultat: Av 323 henviste har 259 personer fått oppfølging; herav 68 barnefamilier i 2014. 52 voksne har fullført røykeavvenningskurs. Årsmål: Styrke det forebyggende helsearbeidet blant barn. Dette måles ved hjelp av 2 indikatorer: a. Andel barn som har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår (ambisjon: 95 %) b. Antall barnehager som har gjennomgått undervisningsopplegget ”Mestre med kroppen” (ambisjon: 32). Resultat: a. 100 % b. 20 barnehager. Årsaken til at målet ikke er nådd er praktiske og organisatoriske utfordringer knyttet til gjennomføring. Mer langsiktig planlegging i forkant vil gjøre det lettere å nå målet i 2015. Årsmål: Holde oversikt over og bekjempe smittsomme sykdommer i befolkningen. Dette måles ved antall oversikter pr år. Ambisjonen har vært 2 oversikter pr år. Resultat: Det er ferdigstilt 1 oversikt i 2014. En ny rapport er under utarbeidelse. Årsmål: Styrke rehabiliteringstilbudet utenfor institusjon, målt ved andel brukere som har oppnådd sitt rehabiliteringsmål. Ambisjonen var 80 %. Resultat: 88 % har opplevd god bedring. Helsetjenester Antall fastleger Gjennomsnittlig listelengde fastleger Ledig listelengde Behandlede ved Bergen legevakt 1) Behandlede ved Åsane, Fana og Loddefjord legevakt 1) Kun legekonsultasjoner 2011 2012 20132014 208 212 218 222 1 330 1 330 1 345 1 299 9 526 6 527 7 856 9 267 88 363 88 956 92 613 95 884 30 108 29 538 29 077 27 748 77 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG 1 Bergen kommune satser på Omsorg Pluss-boliger; døgnbemannede omsorgsboliger med aktivitetstilbud og felles måltider. Byggingen av 58 Omsorg Pluss-boliger i kombinasjon med et eldresenter er nå i gang på Gartnermarken i Fyllingsdalen. Byrådene Dag Inge Ulstein og Hilde Onarheim avduket grunnsteinen for boliganlegget på Gartnermarken. Foto: Endre Hovland 2 Byens sykehjem har mange aktiviteter for beboerne. Bergen mannskor holdet konsert på Arna helseheim i forbindelse med markering av grunnlovsjubileet. Foto: Arna helseheim .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. barnehage og skole ......................... ......................................................... .................................................................................. .................................................................................. ................................................................................. JANA MIDELFART HOFF (H) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for barnehage og skole Regnskap Pr. tjenesteområde Regnskap 2014 Utgift Inntekt Justert Netto budsjett Avvik Barnehage 2 142,7 2 465,9 -245,2 2 220,6 2 240,1 19,4 Skole 3 128,4 3 804,1 -580,3 3 223,8 3 201,6 -22,2 Administrasjon og fellesfunksjoner Øvrige tjenesteområder SUM 78 2013 68,0 -32,7 72,1 -2,7 69,5 69,1 -0,3 0,1-33,8-33,7 -33,7 0,0 5 306,4 6 342,2 -862,0 5 480,2 5 477,2 -3,0 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byrådsavdeling for barnehage og skole har ansvaret for tjenesteområdet barnehage og skole. I tillegg har avdelingen ansvar for pedagogisk-psykologisk tjeneste, syns- og audiopedagogisk tjeneste og voksenopplæringen. Overordnet målsetting er at Bergen skal være Norges beste by for barn og unge. Visjonen for barnehagene er «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn» og for bergensskolen «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Viktige hendelser 2014 • Alle kommunale grunnskoler har gjennomført kvalitetsoppfølging i 2014. Halvparten av dem hadde heldagsmøter der læringsarbeidet var tema, mens resten hadde halvdagsmøte med forvaltningstema og oppfølging av vurderingskonklusjonen fra 2013. • To nye kommunale barnehager ble ferdigstilt: Sollien åpnet mars 2014 og Valheim barnehage juni 2014. • Nye Søreide skole åpnet i januar 2014, Hellen skole stod ferdig utvidet og rehabilitert august 2014, Minde skole (utenom SFO) var ferdig rehabilitert august 2014. Flerbrukshallen til Bønes skole ble tatt i bruk i januar 2014. • Etter pilotforsøk på Rothaugen skole ble det høsten 2014 opprettet innføringsklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever på ytterlige fire ungdomsskoler: Hop, Lynghaug, Olsvik og Åstveit. • Satsingsområdene i ”Sammen for kvalitet - barnehage” er fulgt opp gjennom ulike kompetanse hevende tiltak og oppfølging av kommunale barnehager med spesielle utfordringer. Enkeltoppfølgingen er knyttet til pedagogisk ledelse, arbeidet med å skape et godt planverk og praksis som sikrer progresjon i arbeidet med satsingsområdene. • Høsten 2014 la byrådet fram ”Sammen for kvalitet – spesialpedagogisk plan etter 2014-2024”. Saken omfatter organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. • Prosessen med en større omorganisering av PP-tjenesten ble satt i gang høsten 2014. Det skal etableres fire nye pedagogisk-psykologiske sentre og en seksjon for spesialpedagogiske tjenester. • Høsten 2014 er lederutviklingsprogrammet for lederne i bergensskolen utvidet til et skoleut- viklingsprogram: ”Sammen for kvalitet - skoleutvikling”. Målet er å forbedre kvalitet og lærings- resultater i bergensskolen. Lærerne er også invitert inn sammen med ledelsen på hver skole. • Fra høsten 2014 er det innført leksehjelp for elever fra 5.-7.trinn, til sammen 8 timer pr uke, samtidig som det erstatter leksehjelp fra 1.- 4. trinn. • Ny vaktmesterordning trådte i kraft fra august 2014. Alle resultatenhetene har fått tilordnet et tverrfaglig team med ansvar for vaktmestertjenester. • Byrådet vedtok høsten 2014 at det skal gjennomføres et forsøk med anonyme elevbesvarelser på påske- og juletentamen for 10. trinn på ti skoler. • Bekkjarkrokane barnehage ble avviklet høsten 2014. Bakgrunnen for at barnehagen ble avviklet var at den lå i en bydel og et barnehageområde med god dekning og en god del ledig kapasitet som ikke ble utnyttet fullt ut. BBS sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 31,8 % 79 Kommentar til driftsregnskapet Driftsregnskapet viser et samlet avvik på -3 mill. God og tett økonomistyring, nøktern og restriktiv forbrukslinje og prinsippet om å tilpasse det totale aktivitetsnivået til budsjettet, har vært førende for alle resultatenheter i 2014. Dette har bidratt til å styre virksomheten til byrådsavdelingen i tilnærmet balanse. Tjenesteområde 01A Barnehage endte med et overskudd på 19,4 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de kommunale barnehagene og barnehagedelen av oppveksttunene. I området er også de bydelsvise pedagogiske fagsentrene, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) rettet mot førskolebarn, samt sentralt forvaltede tildelingsposter som gjelder drift av private og kommunale barnehager. Av de kommunale barnehagene og pedagogiske fagsentrene var det 41 enheter som gikk med et underskudd, mens 36 enheter endte året med et overskudd. Samlet resultat for disse ble om lag 0,1 mill. kroner. Førskoledelen av PPT endte med et merforbruk på 0,4 mill. Dette ga et netto underskudd før de sentrale postene nevnt under på om lag 0,3 mill. Sentralt forvaltede tildelingsposter endte året med et overskudd på om lag 19,9 mill. etter avsetning for tap på fordringer i form av utestående foreldrebetaling, samt avsetning for skyldig tilskudd til private barnehager (se omtale i note 4 til årsregnskapet). Tjenesteområde 01B Skole endte med et underskudd på 22,2 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de kommunale skolene og skoledelen av oppveksttunene, Videre inngår pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) rettet mot barn og voksne i grunnskolen, samt sentralt forvaltede tildelingsposter for alt det som har med kommunal og privat skoledrift å gjøre. Av de kommunale enhetene ute var det 43 enheter som gikk med et underskudd, mens 39 enheter endte året med et overskudd. Samlet resultat for disse ble et underskudd på om lag 11,4 mill. Grunnskoledelen av PPT endte med et overskudd på 0,9 mill. Dette ga et netto underskudd før sentrale poster nevnt under på 10,5 mill. Sentralt forvaltede tildelingsposter for skole endte året med et underskudd på 11,8 mill. Tjenesteområde 16 Administrasjon endte året med et underskudd på 0,3 mill. Dette skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert i deler av året. BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE «Språkstien» i Løvstakkveien er et samlingspunkt og læringsarena for småbarnsfamilier uten barnehageplass. Fra venstre Asha Abib og Sumaya, assistent Anwar Abdul Hamza, pedagogisk leder Jannicke Eriksen og Dima, Amanawit og Samar. Foto: Katarina Lunde BARNEHAGE Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Barnehagesektoren reguleres av Lov om barnehager med forskrifter (barnehageloven). Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i kommunen og eier av de kommunale barnehagene. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Ved utgangen av desember 2014 bestod barnehagesektoren i Bergen av 74 kommunale barnehager, samt 178 private barnehager (ordinære og familiebarnehager) og 15 åpne barnehager (private). Visjonen for barnehagene i kommunen er «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». 80 «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn» BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Realisering av barnehageutbyggingsplan I 2014 oppfylte Bergen kommune barnehageretten for sjette år på rad. Det betyr at alle barn som fylte ett år innen utgangen av august og som søkte om plass ved hovedopptaket, fikk tilbud om barnehageplass. Tall for hovedopptaket 2014 viste at det var 2.845 søkere med lovfestet rett som søkte barnehageplass i Bergen kommune, 74 flere barn enn ved hovedopptaket i 2013. For andre år på rad mottok og svarte søkerne elektronisk på tilbudet. Dette ga raskere saksbehandling. Ved hovedopptaket i 2014 var det flere barn som fikk tilbud om plass nærmere bosted enn tidligere år. Til sammen 15.313 barn hadde en barnehageplass i kommunen i desember 2014. Sollien barnehage ble ferdigstilt i mars 2014 og barn og ansatte fra Montana er nå flyttet til barnehagen. Montana barnehage er under avvikling. Modulbygget skal flyttes til Wergeland og fungere som erstatningslokaler for Minde barnehage når ny barnehage bygges. Valheim barnehage åpnet 2. juni 2014. Når barnehagen er i full drift vil den ha plass til 150 barn. Solheimslien barnehage åpnet i februar 2015. Det er en utfordring å realisere full bydelsvis barnehagedekning, særlig i sentrumsnære bydeler. Arbeidet med å rullere barnehagebruksplanen er forsert, og en tar sikte på å legge fram en barnehagebruksplan i 2015. Sammen for kvalitet «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for Bergen 2013-2016 ble vedtatt av bysty ret høsten 2012, og peker ut hovedretningen for sektoren i perioden. De tre satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Det er utarbeidet kvalitetsstandard for hvert av satsingsområdene, og satsingsområdene følges opp gjennom kvalitetsoppfølgingen. Språk som basiskompetanse Alle kommunale barnehager bruker språkkartleggingsverktøyet TRAS. TRAS står for tidlig registrering av språkutvikling. I 2014 ble det arrangert grunnkurs TRAS for private og kommunale barnehager. Det ble også gitt kurs i Språkpermen, et tilsvarende verktøy for barn med flerspråklig bakgrunn. Avdelingsledere ved 22 skoler fikk tilsvarende kurs våren 2014. I løpet av barnehageåret 2013/14 har 10 private og kommunale barnehager deltatt i prosjektet «Musikk til språk». Barnehagene har gitt gode tilbakemeldinger til prosjektet som er videreført i ytterligere 10 barnehager i barnehageåret 20142015. Matematisk kompetanse Våren 2014 deltok 100 barnehagelærere fra 32 av de kommunale barnehagene på en kursrekke i matematisk kompetanse. Kursrekken besto av 5 samlinger med innlagt arbeid i egen barnehage i mellomperiodene. Høgskolen i Bergen var ansvarlig for det faglige innholdet. Et tilsvarende kurs med deltakere fra private barnehager ble gjennomført høsten 2014. Kommunen har videreført samarbeidet med VilVite om læringstilbud og opplevelser for 5-åringene i private og kommunale barnehager. I løpet av barnehageåret 2013/14 hadde VilVite 184 dager med læringsprogram. I alt har 1752 barn og 442 ansatte fordelt på 108 ulike barnehager deltatt. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å «møte barnet der det er» i dets utvikling. ICDP (International Child Development Program) er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har valgt i arbeidet med å styrke barnehagens relasjonskompetanse. I løpet av 2013/2014 er ytterligere 18 veiledere sertifisert i basisvarianten av programmet. Nå har 34 kommunale barnehager sertifiserte veiledere i ICDP, mot 31 året før. I mai 2014 ble det arrangert fagdag med ICDP-trener Anne Linder fra Danmark. 60 veiledere og trenere fra Bergen deltok. I november 2014 ble det avholdt fagdag for ansatte i kommunale og private barnehager. Samlingen var i sin helhet viet pedagogisk relasjonskompetanse med vekt på barns tilknytning og voksenrollen. Kvalitetsoppfølging av barnehagene Funnene i kvalitetsoppfølgingen av de kommunale barnehagene i 2013 var grunnlag for Fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole kompetanseutviklingstiltak i 2014. Dette blir videreført i 2015. I tillegg utarbeidet barnehagene sine egne interne kompetanseutviklingsplaner. Noen barnehager mottok også individuell støtte og oppfølging fra fagavdelingen i kvalitetsarbeidet. Andre områder I 2012 ble det startet et treårig ledelsesutviklingsprosjekt for ledergruppene i de kommunale barnehagene. I 2014 ble det gjennomført tre samlinger der temaene var: Barnehagevandring, Betydning av pedagogisk ledelse for utvikling av den lærende barnehage og Refleksjon – et sentralt verktøy i lærende organisasjon generelt og barnehagevandring spesielt. Til sammen 450 ansatte deltok på samlingene. 4 styrere har til nå tatt master i ledelse ved BI Oslo, mens det er 3 som holder på å ta en master. I tillegg er det 10 styrere som til nå har deltatt på Bergen kommunes lederskole. I 2013 ble det inngått en intensjonsavtale mellom kommunen og de største eierne og drivere av private barnehager. Samarbeidet skal ivareta den nasjonale kvalitetssatsingen for barnehagesektoren, kommunens egen kvalitetsutviklingsplan og de private barnehagenes mål for kvalitetsutvikling. Som en oppfølging av intensjonsavtalen startet høsten 2014 arbeidet med en strategi for felles kompetanseutviklingstiltak for hele barnehagesektoren i Bergen. Denne skal utarbeide ulike modeller for organisering av felles kompetanseutviklingstiltak knyttet til de fire tematiske satsingsområdene i strategien «Kompetanse for framtidens barnehage 2014 – 2020» fra Kunnskapsdepartementet. Antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene i Bergen øker jevnt. Ved årsskiftet 2013/2014 gikk 74 % av alle minoritetsspråklige barn i barnehage. Det er to prosent flere fra året før. I 2014 hadde ni barnehager i Bergen en andel på mer enn 50 % minoritetsspråklige barn. Disse barnehagene har etter søknad fått tildelt ekstra ressurser. Fagavdeling ved byrådsavdeling for barnehage og skole veileder og holder kurs for å styrke personalets kompetanse innen flerspråklig utvikling. Alle barnehager, som har utfordringer med flerspråklig arbeid, kan søke om veiledningstjenester på systemnivå fra migrasjonspedagoger. Barnehageåret 2013/2014 veiledet migrasjonspedagogene personalet i 62 barnehager. Som en del av satsingen på tidlig innsats er det viktig at barn opplever en god overgang fra barnehage til skole. Det må være helhet og sammenheng i læringsløpet. I gjennomføringen av «Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune» arrangerer Byrådsavdeling for barnehage og skole årlig en to-dagers samling med felles kompetanseheving for pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole. Denne samlingen blir kalt «4-8 års kurs» og inneholder parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. Det er stor etterspørsel etter å delta på disse kursene. Høsten 2014 var det 300 deltakere fra barnehager, skoler og fagsentre. For første gang var også alle private barnehager invitert til å delta. Bruk av IKT er et virkemiddel i arbeidet med de tre satsingsområdene i de kommunale barnehagene. I løpet av våren 2014 var arbeidet med installasjon av trådløse nettverk fullført i alle kommunale barnehager. Fagavdelingen etterspør bruken av digitale verktøy i arbeidet med satsingsområdene. I tillegg samarbeider Bergen kommune med andre aktører om et årlig kompetansehevende tiltak innen IKT. Ved inngangen til 2014 var andelen menn i barnehagene i Bergen 11,5 %. Fra 2014 ble det vedtatt å innføre moderat kvotering av menn til alle stillinger i de kommunale barnehagene. Aktiv rekruttering av menn blir etterspurt gjennom oppfølging av enhetslederne og de årlige lederavtalene. Årsmål: Realisere barnehageutbyggingsplanen Resultat: Barnehageretten oppfylt Årsmål: Språk som basiskompetanse Resultat: Se omtale under avsnitt «Språk som basiskompetanse» Årsmål: Matematisk kompetanse Resultat: Se omtale under avsnitt «Matematisk kompetanse» Årsmål: Pedagogisk relasjonskompetanse Resultat: Se omtale under avsnitt «Pedagogisk relasjonskompetanse» Barnehage 2011 2012 20132014 Barn 1-3 år 6 779 6 739 6 678 6 678 Barn 3-5 år 9 684 9 784 9 955 9 955 Sum barn 1-5 år* 16 463 16 523 16 633 16 633 Barn 0 år med barnehageplass 73 85 70 194 Barn 1-3 år med barnehageplass 5 327 5 479 5 375 5 501 Herav barn 1 år uten lovmessig rett til barnehageplass 476 611 513 585 Barn 3-5 år med barnehageplass 9 404 9 574 9 738 9 585 Barn 6 år med barnehageplass 22 25 21 33 Sum barn med barnehageplass 14 826 15 163 15 204 15 313 Dekningsgrad barn 1-3 år 78,6 % 81,3 % 80,5 % 82,4 % Dekningsgrad barn 3-5 år 97,1 % 97,9 % 97,8 % 96,3 % Dekningsgrad barn 1-5 år 89,5 % 91,1 % 90,9 % 90,7 % Antall barnehager** 277 278 273 267 Andel barn i kommunale barnehager 31,5 % 31,6 % 31,2 % 31,1 % Antall godkjente plasser - åpne barnehager 595 617 631 601 * Befolkningstall foreligger ikke før 15. mars 2015. Det benyttes derfor foreløpige tall pr. 31.12.2014 for 2014. Dette innebærer at en må justere befolkningstall og dekningsgrad for 2014 i årsmelding for 2015. I tabellen over er tallene for 2013 oppdatert i tråd med publiserte tall fra SSB i 2014. Tabellen er oppdatert fra årsmelding for 2013 slik at befolkningstall og dekningsgrad er i samsvar med KOSTRA-rapportering. **For 2014 er tellemåten endret fra å telle barnehageenheter (separate barnehagebygg med egen lekeplass) til å telle hele barnehager. Tallet for 2014 er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år. 81 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Prosjektet Gratis kjernetid skal rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehagene. Høsten 2014 ble det gjort endringer for å nå målgruppen bedre. Gratis kjernetid blir nå knyttet opp mot inntekt. Tilbudet blir gitt etter søknad til familier med samlet inntekt under 4G. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har også satt en plikt om aktivitet for foresatte som skal motta gratis kjernetid i barnehage. Som en del av prosjektet Gratis kjernetid er tiltaket Språkstien etablert. Det er et forsterket språktilbud for barn i Årstad bydel som ikke har barnehageplass. Foreldre deltar med egne barn. Barnehageåret 2013/2014 var det i alt 364 barn som deltok i Språkstien. Offisiell åpning av Trengereid oppveksttun.Barnehagebygget (tidligere menighetshus) har gjennomgått en totalrehabilitering og fått nye uteområder. Byråd for barnehage og skole Harald Victor Hove får hjelp av elevrådsleder Vilde og barnehagebarna Steffen (til venstre) og Andrea.Foto: Synnøve Aas 82 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Søreide skole ble åpnet 17. februar. Lekeområdet. Skolen er bygd som et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig-Privat-Samarbeid). Foto: Ola Henning Målsnes SKOLE Tjenesteområdet skole omfatter grunnskolen, SFO, voksenopplæringen, den kulturelle skolesekken, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og læreplanen Kunnskapsløftet gir nasjonale føringer. Ved utgangen av desember 2014 var det 87 grunnskoler i Bergen. Visjonen for bergensskolen er «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Realisering av skolebruksplan I 2014 ble flere skoleanlegg åpnet. Nye Søreide skole åpnet i januar 2014. Hellen skole var ferdig rehabilitert og utvidet. Den ble innflyttet august 2014 og uteareal ferdigstilt ved årsskiftet 2014/15. Minde skole var ferdig rehabilitert august 2014. Det gjelder ikke SFO som er et eget prosjekt. Bønes skoles flerbrukshall ble tatt i bruk i januar 2014. Ett av hovedelementene i vedtatt vedlikeholdsplan er en tidfestet fremdriftsplan for kartleggingen av tilstanden til samtlige skolebygg. Tilstandsrapportene følges opp av handlingsplaner som konkretiserer hva som skal gjøres av tiltak ved den enkelte skole. Bystyret vedtar handlingsplanene. September 2014 ble tilstandskartlegging for skolene i fase 5 offentligjort, denne omfatter 20 skoler. Ved årsskiftet 2014/2015 var totalt 70 skoler tilstandskartlagt. Siste fase av tilstandskartleggingen ble avsluttet i begynnelsen av februar 2015. I mars 2014 vedtok bystyret ny organisering av vaktmestertjenesten i Bergen kommune. Alle skoler har fått et tverrfaglig team med ansvar for drift av teknisk anlegg, brannsikkerhet og brannteknisk utstyr, samt ansvar for vaktmestertjenester. Teamene er organisert slik at de aller fleste enheter kun har én person å forholde seg til. Den nye organiseringen ble igangsatt i august. Skoleåret 2014/2015 får 10 lærere videreutdanning i lesing. Øke elevenes kompetanse i realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet er det andre satsingsområdet. Skolene tilbys det skoleomfattende programmet Regnebyen. Skoleåret 2014/2015 deltar 13 skoler i dette programmet. Eksamensresultatene i skriftlig eksamen matematikk våren 2014 viste at bergenselevene ligger over nasjonalt nivå, men har svakere resultater enn flere av de andre storbyene. Høsten 2014 gjennomførte Fagavdelingen trinnkurs for alle lærere og ledere på Regnebyskolenes aktuelle trinn. På programmet stod analyse og oppfølging av regnekartlegging og nasjonale prøver i regning. For å løfte hvert enkelt barns regnekompetanse følger Fagavdeling også opp skoler og trinn utenfor programmet Regnebyen. Skoler, som har mange elever i bekymringssonen på kartleggingsprøven i regning for 1.-3. trinn, får analyse- og oppfølgingskurs for lærerne. Anti-mobbeprogram: Kjøkkelvik skole er en av mange skoler som bruker Olweus-programmet. Her viser engasjerte elever frem noen av elevreglene mot mobbing. Fra venstre Kathy Nguyen, Ammal Khan, Anniken Stordal Klinge, Sarah Skjerdal Halseide og Kristian Helle. Lærer og Olweus-instruktør Sissel Kulild foran. Foto: Kristin Hauge Klemsdal 83 I satsingen på realfag er det kommet på plass nyere forskerareal ved 8 skoler i 2014. I 2014 er det også etablert samarbeid med to havforskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen gjennom prosjektet «Livet i Fjæra». Alle skolene har fått tildelt digitalt opptaksutstyr m.m. for filming og undersøkelser under vann. 10 lærere i bergensskolen deltar på videreutdanning i regning og 29 lærere deltar på ulike studier i matematikk skoleåret 2014/2015. Øke elevenes kompetanse i kommunikasjon gjennom områdene Språk og kultur og Kommunikasjon i en digital hverdag Det tredje satsingsområdet er kommunikasjon. Det omfatter de grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving. Det er utarbeidet to programmer for kvalitetsutvikling innenfor dette satsingsområdet; «Språk-digg» og «Kommunikasjon i en digital hverdag» som ble tilbudt skolene fra høsten 2014. Standarden for begge områder er ferdig utarbeidet. Programmene følger den samme malen som de andre skolebaserte programmene med fellessamlinger med mellomarbeid og utprøving av ny praksis i klasserommet, erfaringsdeling på egen skole og nettverkssamling for ledergruppene. Språk-digg vil i løpet av et to-årig løp gå dypere inn i de grunnleggende ferdighetene skriving og det muntlige, samt de digitale ferdighetene som støtte for de andre to. Det er inngått et samarbeid med Nasjonalt senter for skriving som grunnleggende ferdighet i Trondheim om det faglige innholdet i programmet. Totalt deltar 10 skoler og over 300 lærere. Videre har skolenes assistenter vært med på et halvdagsseminar om innholdet i Språk-digg for å bedre kunne være en støtte i elevens læringsarbeid. Det er to skoler med i programmet Kommunikasjon i en digital hverdag. I kvalitetsoppfølgingen 2014 var det skoler som hadde valgt digital kompetanse som eget tema der skolene stod fritt til å velge vinklingen på innholdet. Erfaringene deres var med på å gi et godt grunnlag for å lage egen standard på området til skoleåret 2014/15. Grunnskolepoeng Grunnskolepoengene våren 2014 viste gode resultater for bergensskolen. Bergenselevene scorer over nasjonalt gjennomsnitt og blant de høyeste av BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Øke elevenes kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet Læring krever høy lesekompetanse og en av de viktigste oppgavene i bergensskolen er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Lesing som grunnleggende ferdighet er derfor et av tre satsingsområder i bergensskolen. Fagavdeling ved Byrådsavdeling for barnehage og skole tilbyr skolene deltakelse i programmet Leselos for å støtte skolenes arbeid med kvalitetsutvikling innenfor dette satsingsområdet. Leslos er utarbeidet av Lesesenteret i Stavanger. Programmet har hele skolen som målgruppe. 69 skoler deltar nå i programmet. Skolene deltar på samlinger tilpasset hvor langt skolen er kommet i innføringen. Dette innebærer lesing av faglitteratur om lesing og læring i skolens fellestid, deling og refleksjon på skolens trinn, samlinger for lederne, samlinger for hele skolen, trinnsamlinger, kurs for assistenter og rådgivning. Skoler, som over tid presterer svakere enn hva standard for lesing i bergensskolen tilsier, får tett oppfølging direkte på de aktuelle trinn. Oppfølgingen innebærer samtaler med ledergruppen, observasjon av praksis og støtte til endring av undervisning. storbyene. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver at Bergen scorer dårligere enn flere av de store byene det er naturlig å sammenligne seg med. I saken til bystyret som følger årlig kvalitetsmelding justerer byrådet derfor strategier og legger frem tiltak for å møte utfordringene. Kvalitetsoppfølging I 2014 ble kvalitetsoppfølgingsmøtene ved skolene gjennomført som heldagsmøter ved halvparten av skolene. På de andre ble det holdt halvdagsmøter. I kvalitetsoppfølgingsmøtet blir den enkelte skoles kvalitetstilstand drøftet opp mot kommunens fastsatte standarder innenfor utvalgte temaer. Møtets konklusjon påpeker de utviklingsbehov skolen har. 84 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Heldagsmøtene hadde tre tema. I det første tema kunne skolen velge enten lesing eller regning som grunnleggende ferdighet. Her deltok også elever og representanter fra FAU i drøftingen av læringsarbeidet. De temaene var «skolens valg» og «forhåndsvurdert tema». Her kunne skolene i tillegg velge å analysere og drøfte områder som sosial kompetanse, digital hverdag og språk og kultur. Halvdagsmøtene besto av en del med oppfølging av vurderingskonklusjonene fra forrige år og en annen del med et forvaltningstema. Her valgte skolene i samråd med områdeleder ett tema knyttet til ett av følgende forvaltningsområder beskrevet i Opplæringslova: 1. Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter,§2-8 2. Rett til spesialundervisning,§5-1 3. Organisering av elevene i klasser eller grupper (herunder nivådeling),§8-2 4. Elevene sitt psykososiale miljø,§9a-3 5. Prøver, utvalgsprøver og andre undersøkinger beskrevet i forskrift til opplæringslova,§2-4 Elevenes psykososiale skolemiljø Et godt psykososialt miljø hvor elevene opplever trivsel og trygghet, legger et viktig grunnlag for læring. De siste resultatene fra elevundersøkelsen viser at ni av ti elever trives godt eller svært godt på skolen. I foreldreundersøkelsen blir foreldre til elever i bergensskolen spurt om elevenes trivsel i skolen. Temaet «trivsel og trygghet» har i perioden fra 2007 hatt høy score. Trenden fortsetter fra 2012 til 2014. Skolene i Bergen skal ha et skolemiljø uten mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. Andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er på 5,1 %. Foreldreundersøkelsen viser at andel foreldre som er fornøyde med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme har økt fra 2012 med tre prosentpoeng. 23 av 26 skoler med ungdomstrinn har nå tatt i bruk Olweus-programmet. De andre skolene bruker andre programmer. Mange barneskoler benytter også forskningsbaserte programmer som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. De resterende har sosial læreplan, handlingsplan mot mobbing, samhandlingsplan eller tilsvarende og har tatt i bruk andre programmer og undervisningsopplegg når det gjelder forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse og psykososialt miljø Et godt psykososialt miljø hvor elevene opplever trivsel og trygghet, legger et viktig grunnlag for læring. har over flere år vært en del av kvalitetsoppfølgingen. I 2014 kunne skolene velge om de ville ha dette som tema på heldagsmøtet under «skolens valg» eller som «forhåndsvurdert tema». Andre områder: Innføringstilbudet for nyakomne minoritetsspråklige elever er desentral isert. Rothaugen skole prøvde ut ordningen med egen innføringsklasse for minoritetsspråklige elever skoleåret 2013/2014. Erfaringer herfra ble oppsummert i en egen rapport. Den viser at pilotprosjektet med en innføringsklasse på Rothaugen skole synes å ha fungert godt. Både elever, foresatte, lærere og skoleledelse utrykker tilfredshet med tilbudet. Høsten 2014 ble det startet opp innføringsklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever på ytterlige fire ungdomsskoler: Hop, Lynghaug, Olsvik og Åstveit. Elevene tilhører ordinære klasser og skal delta der i noen fag. Resten av opplæringen er i inn- føringsklassen med særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Tilbudet vektlegger sosial integrering. Bergen kommune har gjennomført et omfattende lederutviklingsprosjekt for rektorer og avdelingsledere i skolen etter innføring av ny ledelsesmodell i 2010. Ledelsesmodellen er nå evaluert. Den viste at ledelsen ved skolene er styrket. Lederne har blitt tryggere i lederrollen og det har skjedd en betydelig endring og mye læring på ledernivå. Samtidig viser evalueringen at det ikke i ønsket grad er oppnådd endringer helt ute i klasserommet. Et av tiltakene som ble satt i gang høsten 2014 er derfor en utvidelse og videreutvikling av lederutviklingsprogrammet til et skoleutviklingsprogram «Sammen for kvalitet - skoleutvikling». Målet er å forbedre kvalitet og læringsresultater i bergensskolen. Til samlingene blir skolens ledelse invitert sammen med to lærere og PPT-ledere. Det er gjennomført to felles samlinger i løpet av høsten med til sammen 567 deltakere. 13 deltakere fra Bergen er i gang med master i skoleledelse. I foreldreundersøkelsen er foreldrene spurt om hvor fornøyde de er med innholdet i grunnskolen. De har svart på spørsmål om en rekke forskjellige tema: digital kompetanse, leseopplæring og lesestimulering, matematikk og naturfag, fysisk aktivitet, kunst og kultur, trivsel og trygghet, motivasjon og kommunikasjon og medvirkning. Resultatene viser at foreldrene har blitt stadig mer fornøyde i løpet av perioden undersøkelsen har vært gjennomført. Også fra 2012 til 2014 er det en positiv utvikling på alle områdene med unntak av lesing og motivasjon som er uendret. Byrådsavdelingen arbeider nå med å utforme en ny brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO. Byrådet la høsten 2014 frem en omfattende sak til bystyret om organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole (B-sak 2012/14). Sentrale målsettinger med saken er å forsterke tidlig innsats i barnehagen og å øke skolers kapasitet til å ivareta så mange barn som mulig innenfor ordinær tilpasset opplæring. Saken innebærer videre at det etableres fire nye pedagogisk-psykologiske sentre for å sikre tydeligere styring av PPT og at tjenesten jobber mer systemrettet. Det blir og opprettet en ny seksjon i byrådsav- Elevene som deltok på SommerViten, et samarbeidsprosjekt mellom Byrådsavdeling for barnehage og skole og VilVite, fikk prøve seg på banankirurgi. Foto: Synnøve Aas En lovendring gjør at kommunene nå selv avgjør hvilke trinn som får tilbud om leksehjelp. Fra høsten 2014 er det derfor innført leksehjelp fra 5.-7. trinn, til sammen 8 timer pr uke, samtidig som det ikke lengre gis organisert leksehjelp fra 1.-4. trinn. Årsmål: Realisere skolebruksplan. Resultat: Gjennomført i tråd med vedtatt investeringsprogram. Årsmål: Øke elevenes kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet. Resultat: Nasjonale prøver i lesing: 5. trinn: Mål: 53 skalapoeng. Resultat: 51 skalapoeng. 8. trinn: Mål: 53 skalapoeng. Resultat: 50 skalapoeng. 9. trinn: Mål: 57 skalapoeng. Resultat: 54 skalapoeng. Videreutdanning: Mål: 7 lærere på videreutdanning i lesing. Resultat: 10 lærere på videreutdanning i lesing. Resultat: 10 lærere på videreutdanning i regning. Årsmål: Øke elevenes kompetanse i realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Resultat: Nasjonale prøver i regning: 5. trinn. Mål: 53 skalapoeng. Resultat: 51 skalapoeng. 8. trinn: Mål: 53 skalapoeng. Resultat: 49 skalapoeng. 9. trinn: Mål: 56 skalapoeng. Resultat: 54 skalapoeng. Skriftlig eksamen matematikk: Mål: over nasjonalt snitt 3,0. Resultat: 3,1. Videreutdanning: Mål: 8 lærere på videreutdanning i regning/matematikk. Kommunale skoler Elever barnetrinnet Elever ungdomstrinnet Sum elever Elever med spesialundervisning i prosent av alle elever Elever med assistent i prosent av alle elever Minoritetsspråklige elever med særskilt norskopplæring SFO – Antall barn i ordningen pr. oktober hvert år. Årsmål: Øke elevenes kompetanse i kommunikasjon gjennom områdene Språk og kultur og Kommunikasjon i en digital hverdag. Resultat: To programmer for skolebasert kompetanseutvikling er utarbeidet. Et for området ”Språk og kultur” (Språk-digg) og et for området ”Kommunikasjon i en digital hverdag”. Skolene er tilbudt programmene fra høsten 2014. På grunn av omlegging til nasjonal prøve kan det ikke rapporteres på resultatene på Kartleggingsprøven. 2011/20122012/2013 2013/20142014/2015 20 206 8 620 28 826 20 267 8 415 28 682 20 192 8 470 28 662 20 560 8 269 28 829 6,7 7,0 7,0 6,8 4,0 4,2 4,1 3,9 2 218 2 280 2 429 2 486 8 564 8 871 9 001 9 059 85 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE delingen: Seksjon for spesialpedagogiske tjenester. En samling av ansvaret for tjenestene gjør at en kan se helhetlig på feltet. Samlet kompetanse kan bli bedre utnyttet og utviklet. Musikk er en viktig del av skolehverdagen på Tveiterås skole. Her øver fra venstre musikkterapeut Roar Ruus Finsås, spesialpedagog Trond Nordvik og elevene Madelene, Marcin og Sofie. Foto: Kristin Hauge Klemsdal .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. byutvikling, klima og miljø .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. HENNING WARLOE (H) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Regnskap Regnskap 2014 Pr. tjenesteområde 2013 Samferdsel 159,5323,0 -156,2166,7166,2-0,6 Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern 49,2 Private planer og byggesak Utgift Inntekt 79,5 Netto budsjett Avvik -28,1 51,4 50,6 -0,8 146,0 -122,9 23,1 21,9 -1,3 Naturforvaltning og parkdrift 0,1 0,7 0,0 0,7 0,7 0,0 Klima og miljø 6,2 18,6 -7,4 11,2 11,2 0,0 30,4 6,4 36,8 34,0 -2,7 753,8 -751,2 2,6 2,7 0,0 0,9 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner Vann og avløp Renovasjon 86 18,4 54,5 -56,8 Justert -5,3 272,7-271,8 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Øvrige tjenesteområder -93,4 SUM 132,5 1 630,0-1 505,6 0,9 5,3 -174,4 -169,1 124,4 -169,0 0,0 119,2 -5,2 BBKM sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 8,2 % Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM) ivaretar overordnet areal- og transportplanlegging i Bergen fra utarbeidelse av kommuneplanens arealdel til den minste byggesak. Byrådsavdelingen forvalter og utvikler også viktig samfunnskritisk infrastruktur innenfor områdene samferdsel, vann og avløp. Videre koordinerer byrådsavdelingen kommunens arbeid med klima og miljø. Avdelingen bidrar gjennom aktivt samarbeid med eksterne parter til at viktige planer for byen blir realisert. I arbeidet blir mange motstridende interesser veid opp mot hverandre. Det kan være krevende å finne de beste løsningene på vegne av fellesskapet. Derfor er avdelingen avhengig av høyt kompetente medarbeidere som kan utføre arbeidet med stor grad av integritet. Byrådsavdelingen besto i 2014 av fire seksjoner og seks fagetater med delegert ansvar og myndighet for sine respektive fagfelt. Etatene har ansvar for saksbehandling, drift og forvaltning av en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Byrådsavdelingen er fagavdeling for lovpålagt husholdningsrenovasjon, men på dette fagfeltet er all drift og forvaltning lagt til BIR AS med datterselskaper. Viktige hendelser i 2014 • Ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2014-2017 med tilhørende handlingsplan ble vedtatt. • Ny mobilapp med betalingsløsning for parkering og piggdekkoblat ble tatt i bruk. • Trafikketaten tok i bruk mobiltelefon for å skrive ut parkeringsgebyr. • Første spadetak for hurtigladestasjon på Danmarksplass. • Områdeplaner for Mindemyren og Paradis ble vedtatt. • Nettsiden «Grådig gode steder» ble lansert. • Kommunen deltar i arkitekturkonkurransen for unge arkitekter - Europan. • Startet opp planarbeid for Bybanen mot vest. • Videre planarbeid for bybane mot Åsane ble stilt i bero. • Eikåstunnelen på E39 ble åpnet. • Kontrakt for bygging av gang- og sykkelbroen «Småpudden» over Puddefjorden ble inngått. Broen ferdigstilles i 2016. • Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg ble oppgradert og satt i drift. • Dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet ble fullført. • I regi av Bergensprogrammet ble følgende prosjekter åpnet: • Sykkelfelt i Lars Hillesgate • Kollektivfelt fylkesvei 562 og riksvei 555 (Olsvik) • Totlandsvegen (gang/sykkel og trafikksikring) • Busstasjonen terminal sør 87 Kommentar til driftsregnskapet Tjenestene er hovedsakelig finansiert gjennom gebyrinntekter fra byrådsavdelingens selvkostområder som omfatter de fleste tjenester innenfor byggesaksområdet, vann, avløp og renovasjon. Byrådsavdelingens brutto driftsutgifter utgjorde 1 575,7 mill., hvorav 1 451,3 mill. ble finansiert gjennom direkte inntekter. Netto utgifter utgjorde således 124,7 mill. Avdelingen har brutto investert for 816,8 mill. i 2014. Byrådsavdelingen har et samlet merforbruk på 5,2 mill. Innen samferdsel viser regnskapet et merforbruk på 0,6 mill. Avviket skyldes flere snøfall med påfølgende brøyting og strøing i romjulen. Etat for byggesak og private planer har et merforbruk på 4,6 mill. Avviket er i all hovedsak på tjenesteområde private planer og byggesak med 2,0 mill. og innen administrasjon og fellesfunksjoner med 2,3 mill. Deler av merforbruket skyldes digitaliseringskostnader og høyere datalagringskostnader for byggesaks- arkivet. Selvkostområdene innen byggesak og private planer har for tiden ikke opparbeidede selvkostfond som de kan balansere merforbruket mot. Øvrige etater hadde mindre avvik. SAMFERDSEL Trafikketaten er kommunal vegmyndighet og skal sikre god og trafikksikker fremkommelighet for alle trafikantgrupper samt utøve drift, myndighet og vedlikehold av kommunale veger og veglys. Etaten følger opp deler av politivedtektene for Bergen, bl.a. bestemmelsene knyttet til renhold. Etaten har ansvar for å koordinere graving på kommunale veger. Trafikketaten administrerer piggdekkforskriften. Etaten skal også overvåke parkeringsbestemmelsene i Bergen kommune for å sikre god tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper. Trafikketaten deltar i og gir innspill til planprosesser. I arbeidet med Bergensprogrammet deltar etaten på alle nivå. Videre har Trafikketaten ansvar for det løpende trafikksikringsarbeidet på kommunale veier. Andre oppgaver er administrasjon av boligsoneordningen, utleie av plasser i boligsoneanlegg og piggdekkgebyr, behandling av søknader om parkeringstillatelser for forflytningshemmede og bobilparkering ved Bergenshallen. Trafikketaten var sentral i planleggingen og den praktiske gjennomføringen av Tall Ships Races. Klimaendringer gjør veivedlikeholdet mer utfordrende. Økt nedbør gir større fare for flom og vannskader på veikonstruksjonen og tilliggende eiendommer. Økt vegetasjonsvekst er også en utfordring. Oppmerksomheten rundt kommunens ansvar stiger. Vedlikeholdsetterslepet på veiområdet og tilhørende installasjoner er fortsatt stort. Den milde vinteren i starten av året ga imidlertid muligheter for omprioriteringer av 13 mill. kr. til andre vedlikeholdsformål som dekkefornying, vegetasjons- og grøfterens. Slik er det gjort et viktig løft også i 2014. Antallet bekymringsmeldinger om rasfare langs BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Gang- og sykkelvei i Lars Hilles gate åpnet i regi av Bergensprogrammet. Foto: Anne Kringstad kommunal vei er stabilt høyt. Renhold av overflateboss er fortsatt en utfordring, særlig natt til lørdager og søndager. Når det gjelder forsøpling som huseiere er ansvarlig for, har det vært en kraftig forbedring sammenlignet med tidligere år. Antall gebyr, tilleggsavgifter og kontrollavgifter som gjelder parkeringsbestemmelsene er redusert med ca. 2,7 % i forhold til 2013. Målinger Statens vegvesen foretok i mars 2014 viser at andelen kjøretøy i Bergen som kjører uten piggdekk er 86 %. Det er en økning på 1,4 % fra 2013. Sammen med vegvesenet er det er gjennomført 12 stoppkontroller for betalt piggdekkavgift i 2014. En tredel av kjøretøyene med piggdekk hadde ikke betalt avgift. Årsmål: Tilfredsstillende og forutsigbar fremkommelighet for veifarende. Resultat: Tre stengninger var ikke planlagte: Ras på Risnesvegen, Gaupåsvegen ble stengt pga. overvann, Slettebakksveien ble stengt pga. svikt i bro. 88 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Årsmål: Innbyggere og tilreisende skal oppleve Bergen som en ren by. Resultat: 347 gebyrer ble ilagt for forsøpling. Dette er en kraftig reduksjon sammenlignet med tidligere år og langt bedre enn ambisjonen. Årsmål: Gjennomføre trafikksikringsprosjekter på kommunale veier iht. prioriteringer i Trafikksikkerhetsplanen og vedtatt budsjett Resultat: Ambisjonen er ikke innfridd. Tiltak for 3,4 mill. kr er gjennomført. Av disse er 1,4 mill. kr brukt til fartsdempende tiltak. Resten er brukt til en del mindre tiltak innenfor formålet. Årsmål: Bidra til god tilgjengelighet på parkeringsplasser for forflytningshemmede. Resultat: Etaten har mottatt 68 klager fra forflytningshemmede som ikke finner plass på grunn av andres feilparkeringer på handikapplasser. Dette er høyere enn målsetningen og kan skyldes at markant økning i antall utstedte kort, øker behovet for tilgjengelige plasser. Årsmål: Sørge for god tilgjengelighet for vareleveranser i Bergen sentrum. Resultat: Etaten har registrert 238 klager fra vareleverandører. Det er en liten bedring fra året før, men fortsatt et stykke under ambisjonen. Samferdsel 2011 Kommunal vei og gate, antall km 627 Gang- og sykkelvei, antall km 102 Komm. veier med fartsgr.< 40 km/t 288 Kommunale veier med belysn., km 627 Søknadspl. saker behandlet, antall 2 520 Skriftlige henvendelser, antall 3 675 Vedlikehold, mill.kr. * 77,2 Renhold av veger, mill.kr. 22,6 Vinterveghold, mill.kr. 35,8 Trafikksikkerhetstiltak, mill.kr. inv. 8,6 Antall ileggelser fra parkeringsovervåking 54 903 Antall klager på ileggelser fra parkeringsovervåking 2 096 Antall søknader om HC-kort 816 Antall piggoblat (sesong og mnd.) 15 892 2012 627 102 290 627 2 342 2 869 84,2 24,6 41,6 7,1 56 165 2013 627 102 300 627 2 787 4 045 87,7 25,9 32,0 3,5 58 388 2014 627 102 304 627 2 902 3 660 95,8 24,5 23,7 2,9 56 290 1 883 888 16 267 2 003 931 14 838 1 671 1 148 13 757 * Vegvedlikehold inkluderer dekkevedlikehold, vintervedlikehold og øvrig veghold. Årsmål: Fjerne uregistrerte kjøretøy fra offentlig vei. Resultat: Uregistrert kjøretøy blir fjernet innen 30 dager fra registrering i samsvar med målsetningen. I 2014 tauet etaten inn 234 kjøretøy fra offentlig vei. FYSISK BYPLANLEGGING – OFFENTLIGE PLANER OG GEODATA Etat for plan og geodata utarbeider grunnlag for kommunens arealpolitikk gjennom planstrategi, kommuneplanens arealdel (KPA), kommunedelplaner, reguleringsplaner og strategiske utredninger. Etaten er med på å planlegge og å realisere transportpolitikken gjennom Bergensprogrammets planer for vei, bybane, miljøtiltak og tiltak for gående og syklende. Etaten deltar i arbeidet med en rekke regionale planer, bl.a. for stamveg, gods og havn. I tillegg har etaten ansvar for kommunens løsning og databaser for kart. Kommuneplanen er det øverste plandokumentet for kommunen. Etat for plan og geodata har ansvar for å utarbeide arealdelen til denne. I 2014 har etaten medvirket til det felles planprogram for kommuneplanens arealdel og samfunnsdel som ble vedtatt av bystyret 19.11.14. I tråd med vedtatt arealpolitikk utarbeider etaten planer for prioriterte sentrumsområder, nærings- og omformingsområder. I 2014 ble reguleringsplan for Paradis vedtatt og planarbeid for Fyllingsdalen og Indre Arna ble igangsatt. Plan for næringsfortetting på Mindemyren ble vedtatt i bystyret. Det pågår arbeid med planer for Nyborg, Kokstad øst og Kokstad vest. Kommunedelplan (KDP) for områdene sør for Flyplassvegen i Ytrebygda ble sendt på høring i 2014, og arbeid med KDP HaukåsHylkje i Åsane pågår. Planene skal legge til rette for økt boligbygging og næringsutvikling i tråd med forventet vekst. Planarbeid for Vårheia i Arna vil også bidra til å møte et økende boligbehov i tråd med KPA 2010. I Bergensprogrammet er tilrettelegging for sykkel og kollektivplanlegging prioritert. Flere planer er fremlagt for sluttvedtak i 2014 (bl.a. Bjørgevegen og Fyllingsdalen). Ved oppstart av planarbeid for bybane til Fyllingsdalen er planprogram sendt på høring. Arbeid med planprogram for bymiljøtunnel pågår, og KDP for kollektivsystemet mot vest er startet opp. Planarbeid for bane mot Åsane er stilt i bero. I tillegg til de nevnte planarbeidene, utreder etaten saker innen mange strategiske fagområder som boligsoneordning, vegprising og søknad om belønningsmidler. Bergen kommune søkte i 2014 om å være med i den europeiske arkitektkonkurransen for unge arkitekter, Europan, med en tomt på Grønneviksøren. Etat for plan- og geodata har ansvar for selve konkurransen som vil pågå i 2015. I arbeidet med store arealplaner tok etaten i 2014 i bruk nye metoder for medvirkning med lokalbefolkning og allmenheten. Eksempler på dette er utendørs utstilling med modell, og bruk av nettsted for innspill på gode steder (”Grådig gode steder”). I tillegg har etaten arrangert 89 fagdager, debattmøter, folkemøter og Byutviklingskonferansen. Innenfor fagområdet Geodata/GIS (systemer for geografisk informasjon) har det i 2014 vært arbeidet med ny kartløsning for Bergen kommune. Nytt internt verktøy for saksbehandlere er prioritert. Kartdataene er forbedret med nye skråbilder og ortofoto. Målene er gitt for hele økonomiplanperioden (2014-2017). Årsmål: Rullere kommuneplanens arealdel. Planforslag skal foreligge i 2014. Etaten skal bidra til å utarbeide samfunnsdelen. Resultat: Planprogram for kommuneplanen er vedtatt. Utredninger til arealdelen er startet opp. Bestilling av arbeid med samfunnsdelen ble mottatt i desember. Årsmål: Knutepunktsutvikling. Planavklaring eller planprogram/strategiprogram for utpekte bybanestopp og lokalsentre bl.a. for Paradis, Sandvikstorget- Rosegrenden, Indre Arna sentrum, Fyllingsdalen. Resultat: Plan for Paradis er vedtatt. Planprogram og oppstart Fyllingsdalen er vedtatt. For Indre Arna er det avholdt parallelloppdrag, utstilling og folkemøter. Årsmål: Fortette og omforme næringsområder. Planavklaring for alle omformingsområdene i kommuneplanens arealdel, bl.a. for Kokstad øst, Nyborg og Spelhaugen. Resultat: Plan for Mindemyren er vedtatt, men må avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet på grunn av innsigelse. Kokstad øst er forsinket pga. innsigelse. Planforslag Nyborg noe forsinket pga. Bybanen, men vil bli fremmet i 2015. Spelhaugen inngår i planarbeid for Fyllingsdalen. Årsmål: Overordnete arealavklaringer. Gi planavklaringer i tråd med bestillinger i KPA og politiske vedtak, bl.a. for Birkeland, Espeland og Liland (KDP), Kokstad vest, Fyllingsdalen sentrale deler (KDP) og Haukås-Hylkje (KDP). Oppstart planarbeid for bl.a. Hylkje–Hordvik, Vågsbotn- Gaupås, Bergen Vest og Næringskorridor Nord. Resultat: Planforslag for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland har vært på høring. Kokstad vest er forsinket pga. innsigelser. Planoppstart VågsbotnGaupås, Bergen Vest og Næringskorridor Nord er så langt ikke igangsatt. Årsmål: Detaljerte planavklaringer for 10 reguleringsplaner (bolig, skole, friluftsområder, idrett mm), bl.a. for Seimsmyrane, Dolviken-Grimstad, Sædalen, Sandsli, Danmarksplass. Resultat: Planforslag for Langeholmen er forsinket, men klar for 1.gangs behandling på nyåret. Plan for Hordnesvegen (massedeponi) er vedtatt. Planforslag Vårheia og Sædalen er under sluttføring og leveres på nyåret. Planarbeid for Dolviken-Grimstad pågår. Årsmål: Oppfølging av Bergensprogrammet (BP). Vedtak planer for kollektivtrafikk, sykkeltraseer og miljøtiltak i tråd med planprogram i BP. Bl.a. planvedtak Bybane til Åsane, kollektivtiltak Fyllingsdalen, sykkelkryssing Fjøsangerveien og BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ En ny bydel er i ferd med å reise seg på Møllendal. Bergen kommune har inngått utbyggingsavtaler med aktørene i området for om lag 90 millioner kroner. Utbyggerbidragene skal dekke kostnadene til ny og nødvendig infrastruktur, blant annet flere offentlige plasser og torg. Foto: Anne Kringstad gang-/ sykkelløsning Håkonshellavegen, Carl Konows gate og gang-/sykkelvei Bjørgevegen. Kommunedelplanvedtak og oppstart reguleringsplan for Bybane mot Fyllingsdalen og videre vestover. Bytunnel og sykkelløsning i sentrum. Resultat: Arbeid med planprogram for Bymiljøtunnel pågår. Sykkelkryssing Fjøsangerveien er noe forsinket pga. kompleksitet. Plan Bjørgevegen del 1 (Straume - Sandeide) er vedtatt, arbeid med del 2 pågår. Planprogram og oppstart for Bybane til Fyllingsdalen er sendt på høring. Planarbeid for Bybane til Åsane er stilt i bero. 90 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Årsmål: Overordnet transport. Oppstart KDP Ringveg øst/Arnatunnel og Indre Ringveg (m/Mindetunnel). Oppfølging av Sotrasambandet, E39 Åsane og Kyststamveg, samt plan for regional havn og godsterminal for jernbane. Resultat: Fagetaten bistår Statens vegvesen med Ringveg øst, E16 og Nyborgstunnelen og deltar i Jernbaneverket sitt arbeid med logistikknutepunkt /konsekvensutredning (KVU). Arbeid med veg/ bane Arna-Voss er fullført (KVU). Årsmål: Strategiarbeid. Videreføre satsing på gangakser til bybanestoppene. Utvidelse av boligsoneordningen og Boligprogram. Rullere høyhusmeldingen. Sentrumsvisjonen - bilfri Bryggen og Torget. Resultat: Høyhusmeldingen er forsinket. Prosjekt boligkvalitet gjennomføres som planlagt. Utvidelse av ordningen med boligsoner er vedtatt. Årsmål: Kartgrunnlaget skal være iht. plan- og bygningsloven § 2-1. Størrelsen på området vil variere fra år til år alt etter hvilket område som blir bestemt kartlagt. Det gjøres av Grunnkart Bergen på høstparten. Det vil bli produsert nye ortofoto for hele kommunen. Resultat: Kartleggingen er gjennomført som planlagt. Ortofotoproduksjonen er gjennomført for et noe mindre område enn planlagt (ca. 85 %). Nye skråbilder er gjort tilgjengelig. Årsmål: Føre matrikkelen i samsvar med reglene i lov og forskrift. Nye adresser er tilgjengelig samme dag som vedtak fattes. Nye matrikkelenheter registreres senest tre dager etter krav om matrikkelføring. Nybygg og tilbygg registreres i matrikkelen senest fem dager etter godkjenning. Resultat: Matrikkelen er ført i samsvar med mål. Plan og geodata Bystyrevedtak Derav planer vedtatt i bystyret Avgjort i byrådet/komite Oppstart (fullmakt) Sum vedtak Årsmål: Oppfylle kravene i planloven med forskrift til føring av digitalt planregister. Opplysninger i planregister skal føres i samsvar med hendelser i saksgang. 50 % av totalt planareal er lagt inn i plandatabasen. Resultat: Nye planer føres i planregister som lovpålagt. Ca. 45 % av totalt planareal er lagt inn i plandatabasen. Årsmål: Videreutvikle og ta i bruk ny teknologi. Ny kartløsning på internett til erstatning for dagens løsning (bergenskart.no). Resultat: Prosjektet ny kartløsning er godt i gang. Intern GIS-løsning prioriteres først, Bergenskart.no tas i neste omgang. Årsmål: Arealinformasjon - informasjon tilpasset behov og etterspørsel. Betjene kundene innenfor avtalte frister. Resultat: Årsmålet er oppfylt. FYSISK BYPLANLEGGING - FØLGE OPP OG GJENNOMFØRE VEDTATTE PLANER Etat for utbyggingsavtaler gjennomfører byutvikling ved å bruke utbyggingsavtaler. En utbyggingsavtale blir inngått mellom utbyggere og Bergen kommune for å realisere felles infrastruktur i utbyggingsområder. Slik infrastruktur kan være veier, gang- og sykkelveier, torg og plasser. Normalt deler utbyggerne på kostnadene, mens kommunen koordinerer partene og påtar seg ansvaret for å bygge. Bruken av utbyggingsavtaler er regulert av plan- og bygningsloven. Avtalene er offentlig tilgjengelige. Investeringene er fordelt på tjenesteområdene «tiltak fremkommelighet kjørende», «tiltak miljø, trygghet, sikkerhet» og «grønn prosjektering». Årsmål: Bygge god by for allmennheten. Byggeprosjektene er indikator på at målet nås. Resultat: Etaten har igangsatt bygging av 10 infrastrukturprosjekter. 2011 19 11 38 6 63 2012 21 16 37 7 65 2013 13 9 48 10 71 2014 14 8 38 0 52 Årsmål: Inngå nødvendige avtaler tidsnok med utbygger. Resultat: Alle avtaler er inngått tidsnok med utbygger. Årsmål: Bidra til gjennomførbare planer. Resultat: Etaten deltar tidlig i planprosesser, bidrar med vurderinger av teknisk infrastruktur og koordinerer ulike problemstillinger av gjennomføringsmessig art. FYSISK BYPLANLEGGING - KULTURMINNEVERN Byantikvaren er fagetat for kulturminnevern og ansvarlig for kommunens kulturminneforvaltning. Kulturminnevern dreier seg om å ta vare på kulturminner og historiske kulturlandskap. Vernet skjer gjennom uttalelser etter plan- og bygningsloven, rådgiving til eiere, tiltakshavere og andre etater, formidling, samarbeid og annet prosjektarbeid. Bergen er en historisk by som er omgitt av tidligere landbruksbygder og rik på kulturminner. Kulturminnevernet er tett knyttet til byutvikling og spørsmål om hvordan Bergen skal utvikles og endres uten å tape sitt historiske særpreg. Byantikvaren arbeider med dette i samspill med andre etater og fagmiljø, huseiere og organisasjoner. I 2014 har Byantikvaren både arrangert og vært medarrangør på flere fagkonferanser: Nordisk forum for festningsverk, middelalderborger og verdiskapingskonferanse i Vågsbunnen samt bidratt med foredrag på andres arrangement. Etaten har levert åtte kulturhistoriske rapporter i 2014. Gjennom året har Byantikvaren registrert kulturminneverdier på nærmere 3000 bygninger i Bergens 12 brannsmitteområder. Dette arbeidet fortsetter inn i 2015. Det blir en del av grunnlaget for å sikre verdier ved brann eller ulykker. Byantikva- 91 1 1 Planarbeid for Bybanen mot vest ble startet opp og plan for næringsfortetting på Mindemyren ble vedtatt. Illustrasjon: Etat for plan og geodata. 2 Etat for plan og geodata lanserte nettstedet Grådig gode steder der publikum kan gi innspill til planleggingen ved å markere sitt favorittsted. På lanseringen viste byråd Henning Warloe sitt favorittsted øverst i Skivebakken. Foto: Chris Rødland. BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ 2 3 3 Markerte kjempestort miljøløft. Byråd Henning Warloe åpnet Norges tøffeste og mest kompakte renseanlegg, Ytre Sandviken. Foto: Ann Kringstad Kulturminnevern 2011 2012 20132014 Antall uttalelser, plansaker 132 110 135 166 Antall uttalelser, byggesaker 140 170 223 236 Antall rådgivningstimer (bygg) 115 232 130 113 Antall kulturminnetiltak kommunen har initiert eller støttet 3 4 4 3 Antall oppstarts- og underveismøter (plan) 70 144 Antall forhåndskonferanser 9 2 Antall kulturhistoriske rapporter 2 5 13 8 ren har også faglig ansvar for å koordinere flere fagetater i et samarbeid mellom Bergen kommune, Norges geologiske undersøkelser (NGU) og flere. Forskningsprosjektets mål er geokartlegging og 3D-modellering av grunnvannsituasjonen i Vågsbunnen, med tanke på miljøovervåking og å skape større forutsigbarhet ved planlegging av tiltak. Etaten har i 2014 også deltatt i internasjonale nettverk om temaet. 92 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Årsmål: God bevaring og formidling av middelalderruiner. Konserveringsarbeidet på Lyse kloster og Erkebispegården skal være startet opp og det skal utarbeides tilstandsvurdering av Fruerstuen på Bergenhus. Byantikvaren skal delta i internasjonale nettverk og drive formidling om temaet. Resultat: Konserveringsarbeid på Erkebispegården, Lyse Kloster og Den 2. steinhall på Bergenhus er i gang. Sluttrapport for ruinen under Schøtstuene er levert. Arbeidet med tilstandsrapport for Fruerstuen på Bergenhus er i gang. Byantikvaren har arrangert seminar om middelalderborger og festningsverk og gjennomført en rekke formidlingsoppdrag. Årsmål: Bevare og synliggjøre Bergen sin middelalderbykjerne ved å følge opp grunnvannsprosjektet med deltakelse i Sub-Urban nettverk. Lage farge- og skiltplan for Vågsbunnen. Resultat: Byantikvaren har deltatt i COST-Sub-Urban nettverket i samarbeid med Vann- og avløpsetaten. Vågsbunnen er case i et forskningsprosjekt knyttet til geokartlegging og modellering av grunnvanns-situasjonen i regi av NGU (Norges geologiske undersøkelser). Prosjektet hadde formell oppstart høsten 2014 og Byantikvaren har den interne prosjektoppfølgingen i Bergen kommune. Byantikvaren var medarrangør for konferanse om næring i verneverdige byområder i Vågsbunnen i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Riksantikvaren. Arbeid med fargeplan og skiltplan er utsatt. Årsmål: Arbeidet med utvidelse av verdensarvområdet skal ha en godkjent prosjektplan for forprosjekt og ferdig disposisjon for dokumentasjon. Byantikvaren skal delta i internasjonalt nettverk. Resultat: Byantikvaren har gjort avklaringer gjennom nettverksarbeid og dialog med Klima- og miljødepartement, Riksantikvaren og internasjonale fora knyttet til verdensarvspørsmål. Dialog med departement har også handlet om verdensarvarbeid nasjonalt og lokalt, koordinatorfunksjon og fremtidig verdensarvsenter i Bergen. Byantikvaren har deltatt på ulike verdensarvkonferanser. Etaten har prosjektlederrollen i planlegging av nordisk verdensarvkonferanse i 2015 i Bergen, hvor også utvidelse av verdensarvområdet vil bli drøftet. Årsmål: Ferdigstille ny kulturminnedatabase. Registrerte kulturminner fra grunnlag og dokumentasjoner skal inn i databasen. Resultat: Ny programvare er ikke på plass, men arbeid med registrering av 2800 bygninger i brannsmitteområdene fullføres tidlig i 2015, og er i et format som knyttes til kommunens kartbaser. Dette vil kunne overføres til kulturminnedatabase i ettertid. I tillegg er åtte kulturhistoriske rapporter over andre registrerte kulturminneverdier levert. Byantikvaren har vært i dialog med Riksantikvaren om oppstart av registreringsprosjekt for krigsminner. Det ble dannet et tverrfaglig nettverk om industrielle kulturminner i samarbeid med museer, forvaltning og universitetet i Bergen. Årsmål: Etablere rutiner og retningslinjer for samhandling med andre etater. Konserveringsarbeid i Erkebispegårdens ruin er i gang. Dette vindussmyget ble konservert i 2014. Foto: Byantikvaren Besvare byggesaker innen fire uker. Besvare plansaker innen seks uker. Resultat: Byantikvaren har gitt innspill til arbeid med kommuneplan og gjort arbeid med kulturminnegrunnlag på oppdrag fra Etat for plan og geodata, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og fra Statens vegvesen. Noe forsinket saksbehandling. Årsmål: Formidle Bergens kulturminneverdier gjennom byvandringer, rådgiving, veiledere, nettside og digitale formidlingsprosjekter. Resultat: Har gjennomført en rekke byvandringer og foredrag. Det har vært aktivitet på nettside og sosiale medier. Det har også vært flere medieoppslag i 2014. Byantikvaren har gjennomført utstrakt rådgivningsvirksomhet rettet mot tiltakshavere og huseiere. FYSISK BYPLANLEGGING – BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Etat for byggesak og private planer har ansvar for behandling av byggesaker etter plan- og bygningsloven, og fører tilsyn med at byggearbeid blir utført i samsvar med lover og forskrifter. Ansvaret omfatter også saksbehandling av private innsendte forslag til reguleringsplaner, reguleringsendringer, fradelingsaker, seksjoneringsog forkjøpsrettssaker. I tillegg har etaten ansvar for oppmålingsforretninger, refusjonsberegning og oppmålingstjenester. I løpet av 2014 har etaten gjennomført flere tiltak for å forbedre og effektivisere tjenesteproduksjonen. Private reguleringsplaner: Bystyret har bevilget 5 mill. kr. I 2013 og 2014 til ekstraordinære tiltak for å redusere køen av private reguleringsforslag. Ved oppstart av prosjektet ved årsskiftet 2012/2013 omfattet porteføljen 60 saker. Ved inngangen til 2015 gjenstår ni saker.. Klagesaker: Det er behandlet 667 klagesaker. Antall behandlete klagesaker har hatt en jevn økning siden 2012. Et eget prosjekt skal redusere køen av saker til klagebehandling og saksbehandlingstiden slik at kommunen kan holde seg innenfor lovpålagte behandlingsfrister. Prosjektet innebærer at sakene blir avgrenset og forenklet. Det blir innført full elektronisk saksbehandling og gjort noen endringer i måten arbeidet er organisert. Resultatene ved utgangen av 2014 tilsier at målet om å fjerne behandlingskøen på etaten innen 1. mars 2015 er innen rekkevidde. Saksbehandlingstiden vil da være betydelig redusert. Det er fattet 2386 vedtak i byggesaker. Antall vedtak har hatt en jevn økning siden 2012. Med få unntak holdes tidsfristene i byggesaksbehandlingen. Delingssaker: På dette området har det vært et etterslep med fristoverskridelser som konsekvens. Høsten 2014 er det gjennomført tiltak for å få bort køen av delingssaker. Arbeidet har gitt resultat og det ventes at tidsfristene vil bli holdt fremover. Kundesenter: Senteret er oppgradert og gjennom interne tiltak styrket med tre stillinger på deltid. Det er gjennomført omfattende tiltak for å styrke kompetansen for medarbeiderne ved senteret, både resepsjonstjeneste og telefontjeneste, med sikte på effektiv og god veiledning. Det er nå mulig å få sakkyndig kundeveiledning uten å bestille time på forhånd. Et prosjekt som har til hensikt å revidere etatens kvalitetssikringssystem har hatt god progresjon og vil etter planen bli ferdigstilt i mars 2015. Det arbeides med å utvikle en elektronisk løsning for beregning av gebyr. Denne er tenkt til informasjon og nytte for våre kunder. Etaten deltar aktivt i arbeidet for full elektronisk behandling av byggesaker som direktoratet har initiert. Seksjon for private planer behandler innsendte forslag til reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Dette omfatter forberedelse for utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn og politisk behandling. Det omfatter også delprosesser knyttet til behandling av planprogram med konsekvensutredninger, og innsigelser til planer etter offentlig ettersyn. Videre omfattes behandling av mindre/små reguleringsendringer. Tiltak for å redusere porteføljen av reguleringsplaner til behandling har hatt positiv effekt. Saksbehandlingstiden er fortsatt for lang, men det pågår et løpende arbeid med forbedringstiltak. Etaten legger vekt på dette i 2015 som følge av nye tidsfrister i plan- og bygningsloven for 2. gangsbehandlingen som trådte i kraft 1.1.2015. Oppmålingstjenestene har fått nytt utstyr for landmåling. Investeringen effektiviserer og bedrer tjenesten. Det er behandlet 532 oppmålingsforret- ninger. Det er registrert fristoverskridelse i syv saker. Antall behandlede oppmålingsforretninger i 2014 har hatt en nedgang siden 2012. Seksjonering har fortsatt kort behandlingstid på 61 dager i 2014 og ligger godt under målet som er satt til under 100 dager. Det er behandlet 159 seksjoneringssaker. I forhold til tidligere år har det vært en betydelig nedgang i saker. Tilsynstjenesten har innfridd alle årsmål. Det er gjennomført 410 foretakstilsyn med nye byggeprosjekt. Dette er en vesentlig økning fra tidligere. Det utgjør 11,3 % av alle omsøkte byggesaker. Ulovligheter er fulgt opp og korrigert i 111 saker. Det er gitt pålegg om retting i 79 saker. I 61 saker har etaten avstått fra å forfølge ulovligheter av mindre betydning. Årsmål: Byggesøknader som er underlagt lovbestemte frister skal behandles innenfor disse. Resultat: Gjennomsnittlig behandlingstid for saker med lovpålagt frist er 35 dager. Årsmål: Oppfølging av ulovlig utførte tiltak og andre tilsynsfunksjoner. Det skal årlig gjennomføres minst 350 tilsyn på byggeplass og med mulige ulovligheter. Resultat: Det ble i alt utført 410 foretakstilsyn og 271 tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Årsmål: Det skal årlig gjennomføres foretakstilsyn i minst 10 % av omsøkte byggesaker. Resultat: Det er gjennomført tilsyn i 93 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Dispensasjoner i byggesaker: Det er gjennomført et eget prosjekt for å fjerne køen av dispensasjonssaker som ikke har lovfestede tidsfrister. Disse sakene har gitt forsinkelser og uforutsigbar tidsbruk for bransjen. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2014 / 2015 og køen er nå fjernet. Nye dispensasjonssaker skal behandles innenfor en frist på 12 uker pluss ev. inntil fire ukers høring. Dette vil også bli et krav i forbindelse med at revidert plan- og bygningslov trer i kraft fra 1. juli 2015. Etat for byggesak og private planer har iverksatt et eget prosjekt som skal redusere køen av saker til klagebehandling. Foto: Håvard Holme 11,3 % av alle omsøkte byggesaker. Årsmål: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringssaker skal være mindre enn 100 dager. Resultat: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 har vært 61 dager. Årsmål: Saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger skal overholde fristen i lov om eiendomsregistrering på 16 uker. Resultat: I alt ble 532 saker behandlet. Av disse var det fristoverskridelse i syv saker, dvs. ca. 1,3 %. I gjennomsnitt ble sakene behandlet på ca. seks uker. Årsmål: Alle reguleringsplaner skal førstegangsbehandles i løpet av 12 uker. Resultat: Denne målsettingen er i hovedsak oppnådd. Av i alt 35 planer som ble førstegangsbehandlet, var seks saker med behandlingsfrist på mer enn 12 uker. I disse sakene var lengre behandlingstid avtalt eller fastsatt med unntak av to saker hvor fristen ble brutt. 94 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Årsmål: Nye reguleringssaker skal være ferdigbehandlet i kommunen innen 48 uker i tråd med fremdriftsavtaler. Resultat: Denne målsettingen er ikke oppnådd. I 31 av 44 saker levert byrådsavdelingen i løpet av året er fristen overskredet. Saksbehandlingstiden i annengangsfasen er fortsatt lang. Bystyret har i 2014 ferdigbehandlet en rekke saker som har pågått over lengre tid. Når disse sakene er ute av systemet, vil saksbehandlingstiden avta. Årsmål: Det skal inngås fremdriftsavtaler i alle nye plansaker. Resultat: Avtaler inngås i nye reguleringssaker. Årsmål: Klager på byggesaker skal behandles innen åtte uker iht. tidsfrist i byggesaksforskriften som trådte i kraft 1.7.2010. Resultat: Av alle saker som behandles ved etaten, ble fristen på åtte uker overskredet i over 70 % av sakene før videresending til byrådsavdeling eller til fylkesmannen. Med redusert saksbehandlingskø ved utgangen av året er disse overskridelsene ventet å avta. Byggesak og private planer 2011 2012 20132014 Antall behandlede klagesaker 597 473 550 667 Antall nye klager 672 445 580 533 Antall ubehandlede klager ved årets utløp 235 197 263 142 Antall behandlede seksjoneringssaker 234 203 194 159 Antall oppmålingsforretninger 497762620532 Saksbehandlingstid seksjonering (dager) 94 86 60 61 Antall mottatte planforslag 27 31 35 44 Antall vedtak om offentlig ettersyn 29 34 33 35 Saksbehandlingstid - 1. gang (uker) 13 14 12 10,4 Saksbehandlingstid - 2. gang (uker) 86 129 90 94,8 Antall reguleringsplaner behandlet i bystyret 26 24 31 33 Antall nye byggesaker 4 266 3 461 3 628 3 445 Antall vedtak i byggesaker 3 190 2 295 2314 2386 Gjennomsnitt beh.tid (dager) 36 35 33 35 Antall foretakstilsyn 89254260410 Antall øvrige tilsyn 1 039 1 592 458 353 Antall stoppordre og sikring 137 42 28 33 Retting og tvangsmulkt 361 266 355 190 FYSISK BYPLANLEGGING – KLIMA OG MILJØ Klima og miljø er nærmere omtalt innledningsvis i eget kapittel. Årsmål: Iverksette miljøstyringssystemer. 450 sertifiserte virksomheter. Resultat: Målet er oppnådd. I 2014 var de fleste store etater og kontorer sertifisert som Miljøfyrtårn, og en rekke barnehager og skoler er godkjente som Grønt flagg. Helleneset badestrand ble for fjerde år på rad godkjent etter den internasjonale Blått flagg-standarden. Også i næringslivet og hos andre offentlige aktører har det vært arbeidet mye med miljøsertifisering. Ved årsslutt 2014 hadde Bergen nest flest miljøfyrtårn av landets kommuner. Årsmål: Bedre miljøinformasjon. Resultat: Indikatorer for klima og miljø er tatt inn i kommunens system for balansert målstyring. Klimagassregnskap for kommunen er utarbeidet. Årsmål: Gjennomføre handlingsplan for Smart City. Resultat: Arbeidet med Smart City fortsetter iht. planene – med særlig vekt på arbeid med å effektivisere energibruk i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg. Arbeidet integreres i utarbeidelsen av ny klima- og energihandlingsplan. Dette er igangsatt. Årsmål: Koordinere prosjekter i «Framtidens byer». Årlig lokalt seminar/ koordineringsmøte innenfor hvert hovedtema. Resultat: Det er gjennomført jevnlige koordineringsmøter innen hovedtemaene areal og transport, energibruk i bygg, forbruk og avfall, klimatilpasning og bedre bymiljø. Temaene er i tillegg tatt opp på seminarer og konferanser. Programmet ble avsluttet ved utgangen av 2014. Årsmål: Arrangere to klimauker. Konferanse om klima og menneskerettigheter gjennomføres i oktober. Resultat: Det er gjennomført to klimauker og konferanse om klima- og menneskerettigheter. Årsmål: Bedre lokal luftkvalitet i Bergen. Utarbeide ny handlingsplan. Resultat: Tiltaksutredning/handlingsplan er ferdig utarbeidet. VANN OG AVLØP Vann- og avløpsetaten har ansvar for byens vannforsyning og avløpshåndtering (VA). Etaten planlegger, bygger og fornyer VA-anlegg. VA-etaten ivaretar tilhørende service- og forvaltningstjenester for byens innbyggere og næringsvirksomheter. I dette ligger behandling av planer, følge opp private installasjoner, gebyrer og kundeservice. Drift og vedlikehold av vann- og avløpssystemene utføres av Bergen Vann KF etter kontrakt med Vannog avløpsetaten. Både Vann- og avløpsetaten og Bergen Vann KF er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001. De innebærer at hele kommunens vann- og avløpsvirksomhet tilfredsstiller kravene i standarden og blir årlig revidert av eksterne sertifiseringsorgan. VA-etaten er i tillegg sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001. Alle abonnenter forsynes kontinuerlig med drikkevann av god kvalitet. Bergen kommunes seks vannbehandlingsanlegg har alle UV som hygienisk barriere mot mikroorganismer. Intensivert lekkasjesøking, reparasjoner og fornying av vannledninger har gitt resultater: Vannforbruket er redusert fra 39,4 mill. m3 i 2010 til 34,5 mill. m3 i 2014. Reduksjonen i vannforbruk de siste seks år tilsvarer det samlede årlige vannforbruket til 100.000 mennesker. Bygging av dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet ble fullført i 2014. Økningen i magasinvolum styrker forsyningssikkerheten vesentlig og sikrer oss vann til planlagt befolkningsvekst. En regnfull senhøst sørget for at dammen ble fylt opp til årsskiftet 2014/2015. Det første av våre oppgraderte renseanlegg, Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg, ble satt i drift i 2014. Anleggsarbeider for oppgradering av de tre øvrige store avløpsrenseanleggene pågår. Når anleggene settes i drift skal slammet behandles i et eget biogassanlegg. 2014 har vært et krevende år preget av svært høy aktivitet med bygging og oppgradering av fire store avløpsrenseanlegg, samt oppstart av byggearbeider på biogassanlegget. Totale investeringer på VA-området har vært 665 mill. kr. I tillegg kommer fornyelse av ledninger/anlegg på 181 mill. kr. For å effektivisere saksbehandlingen har etaten tatt i bruk elektroniske skjema for de fleste formål. Dette blir godt mottatt av de som har kontakt med etaten. Brukerundersøkelsen for VA-området i 2013 viser at 86 % av innbyggerne er fornøyd med VA-tjenestene. Vann- og avløpsetaten er aktivt med i nasjonale fora som arbeider med klimatilpasning. Ved planlegging og bygging av VA-anlegg og utbyggingsområder blir det tatt hensyn til framtidige klimaendringer. Årsmål: Publikum skal være fornøyd med standarden på tjenestene som leveres. Resultat: Brukerundersøkelse ble gjennomført april 2014. 86 % svarer at de er svært/ganske fornøyd med standarden på tjenestene som leveres av VA-etaten, i fjor var tallet 89 %. Årsmål: Etaten skal yte god service ved rask og korrekt saksbehandling. Forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig VA-ledninger skal behandles innen frist. Resultat: Det er gitt 727 forhåndsuttalelser i år. Av disse er 76 % behandlet innen frist. Frist regnes fra komplett søknad foreligger. Årsmål: Vannforsyningssystemet skal ha kapasitet til å sikre abonnentene nok hygienisk sikkert vann i tre måneder med lite nedbør og selv om ett behandlingsanlegg er ute av drift. Resultat: Målet er oppnådd for 100 % av abonnentene. Bygging av dam ved Svartavatnet i Gullfjellet er ferdig og dammen ble fylt opp januar 2015. Årsmål: Redusere totalt årlig vannforbruk. Resultat: Vannforbruket var 34,5 mill. m3. I 2009-2013 var vannforbruket på hhv. 41,0 - 39,4 - 36,0 - 35,5 - 35,8 mill. m3. Årsmål: Sjøområdene skal ha god økologisk vannkvalitet og avløpsrensingen skal ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen. Resultat: Ytre Sandviken (2014), Holen og Kvernevik (2015) vil være ferdigstilt innen fristen. Flesland blir ikke ferdig før i 2016 pga. lang anleggstid. Fylkesmannen er orientert om dette. Uni Miljø har levert rapport for Byfjordsundersøkelsen 2013. Årsmål: Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. Resultat: Det er gjennomført prøvetaking ved 22 badeplasser. Alle badeplassene hadde badevannskvalitet. 12 badeplasser kom i beste kategori (55 %). 2011201220132014 99,9 99,9 99,9 99,9 99,6 99,9 99,7 100 36,0 35,5 35,8 34,5 4,8 7,4 5,9 5,1 9,5 10,5 8,0 8,1 107 113 140 86 662 771 676 727 RENOVASJON OG ETTERDRIFT AV HUSHOLDNINGSDEPONIER De lovpålagte renovasjonsoppgavene i Bergen og åtte andre kommuner utføres av BIR AS (Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap) gjennom datterselskapet BIR Privat AS. Bergen kommune står selv for innkreving av renovasjonsgebyrer, og betaler BIR Privat for utførte tjenester. Etterdriften av avfallsdeponier ivaretas av Grønn etat. Arbeidet med å etablere et rørbasert innsamlingssystem for restavfall, plast og papir i Bergen sentrum utføres av selskapet BIR Nett AS, som eies 100 % av BIR. Byrådsavdelingen har en egen stilling samt en styringsgruppe som følger opp, koordinerer og tilrettelegger for bossnettutbyggingen. Årsmål: Starte arbeidet med bossnetterminal for blått nett i Jekteviken. Retningslinjer for plassering av nedkastpunkt skal vedtas. Resultat: Bossnettutbyggingen ble revitalisert i løpet av 2014. Terminalen i Jekteviken er påbegynt og vil stå ferdig høsten 2015. Ved åpningen vil i første omgang ca. 3000 husholdningskunder bli tilknyttet bossnettet. Bystyret har vedtatt retningslinjer som sikrer gode løsninger og at alle berørte parter blir hørt før endelig plassering av nedkastene blir vedtatt. 95 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Det er i 2014 fornyet totalt 5,1 km vannledninger og 8,1 km avløpsledninger. En stor andel av fornyingen skjer uten graving, ved å trekke nye ledninger inne i de gamle rørene (NoDig). I 2014 ble 38 % av fornyingen av vannledningene utført med slike metoder. For avløpsledningene er NoDig-andelen hele 86 %. Disse metodene er fordelaktige både økonomisk, miljømessig og er til vesentlig mindre ulempe for publikum på grunn av hurtig gjennomføringstid og lite graving. Vann og avløp Tilfredsstillende hygieniske prøver, i prosent Tilfredsstillende vannprøver for farge, i % Årlig vannproduksjon (mill. m3) Antall km fornyet vannledning Antall km fornyet avløpsledning Antall avgitte uttalelser til reguleringsplaner Antall forhåndsuttalelser om tilknytning .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. sosial, bolig og områdesatsing .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. EILER MACODY LUND (FRP) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Regnskap Regnskap 2014 Pr. tjenesteområde Utgift Inntekt J ustert Netto budsjett Avvik Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 39,2 65,1 -23,3 41,8 39,5 -2,3 Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 50,3 54,1 -6,4 47,7 47,6 -0,1 Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 196,3 226,7 -14,6 212,1 210,0 -2,0 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 172,4 222,7 -45,7 177,0 181,2 4,2 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 690,3 821,5 -74,6 746,9 721,4 -25,5 Boligtiltak 96 2013 Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern 82,9 623,3-437,7 185,6 193,9 8,4 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING 0,2 4,4 -4,0 0,3 0,4 0,1 Naturforvaltning og parkdrift 83,9 103,6 -17,6 85,9 83,5 -2,5 Administrasjon og fellesfunksjoner 30,9 80,6 -5,6 74,9 76,3 1,4 Renovasjon 3,4 8,9-7,2 1,7 2,3 0,5 Øvrige tjenesteområder 6,9 142,1 -314,6 SUM 1 356,6 2 352,9 -951,4 -172,5 -160,5 12,0 1 401,6 1 395,7 -5,9 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har ansvar for tjenestetilbud innen sosialtjeneste, psykisk helse, rustjenester, inkludering, bolig, naturforvaltning, parkdrift og områdesatsing. Viktige hendelser i 2014 • Etat for boligforvaltning ble etabler1.januar, etter avvikling av Bergen Bolig og Byfornyelse KF(BBB). • Det har vært en svak økning i antall sosialhjelpsmottakere i 2014. • Det er inngått avtale med Helse Bergen om ansvar for en gruppe utskrivningsklare psykisk syke pasienter. Avtalen skal realiseres i perioden 2015 – 2017. • Nye mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) åpnet 1. juli, ett på Wergeland og ett på Nesttun. • Den 25. august ble øvre del av Nygårdsparken sperret av for oppgradering og rehabilitering av parken. • Håsteinarparken i Indre Laksevåg åpnet 23.oktober. • «Gnisten» i Håsteinsgaten ble tatt i bruk den 5. juni som møtested og aktivitetssenter for lokal- befolkningen i Indre Laksevåg. • Resultatenheten Sosiale botjenester ble etablert i Bjørnsons gate 4 med ansvar for vanskeligstilte husstander. • Det ble etablert 33 boenheter for vanskeligstilte i Bjørnsons gate 4 og 14 boenheter i Merkurveien i Sædalen. BSBO sin andel av av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 11,8 % 97 Kommentarer til driftsregnskapet Tjenesteområdene har et samlet merforbruk på 5,9 mill. Merforbruket utgjør -0,42 % av justert budsjett (netto). Størstedelen av ressursbruken er knyttet til lovfestede rettigheter som er utfordrende å budsjettere da antallet tjenestemottakere og mottakernes behov varierer. Aktivisering av eldre og funksjonshemmede inkluderer aktivitets– og velferdstilbud til psykisk syke. Merforbruket skyldes rettighetsbaserte vedtak til støttekontakt, weekendhjem og avlastning. Merforbruket er i noen grad redusert av mindreforbruk for drift av dagsenter/dagtilbud. Hjemmebaserte bo – og omsorgstjenester hadde i 2014 et negativt avvik på 2 mill. som i all hovedsak ligger innenfor tjenesten praktisk hjelp og bistand. Mindreforbruket innenfor tjenester til rusavhengige og bostedsløse skyldes i det vesentligste redusert kjøp av behandlingsplasser fra eksterne leverandører, samt at kommunale botreningssentre er driftet noe rimeligere enn forventet. De viktigste årsaker til merforbruket på 25,5 mill. innen tjenesteområdet Sosialhjelp og andre sosiale tjenester skyldes økt gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og merforbruk innen tolketjenesten. Det samlede merforbruk reduseres av mindreforbruk i introduksjonsprogram for flyktninger og kvalifiseringsprogram for arbeidssøkende. Mindreforbruket i introduksjonsordningen kommer av lavere utgifter til lønn og introduksjonsstønad enn forutsatt. I kvalifiseringsprogrammet har antall deltakere vært lavere enn forventet. Mindreutgifter på tjenesteområde boligtiltak er en kombinasjon av merutgifter til netto kommunal bostøtte, merinntekter fra husleie og mindreutgifter til vedlikehold av kommunale utleieboliger. Merutgifter bostøtte og merinntekter husleie er en konsekvens av husleieregulering til gjengs leie og at nye boliger tas i bruk, jf. Boligprogrammet, og at husleieøkning ikke ble kompensert gjennom Husbankens bostøtte. Mindreutgifter til vedlikehold skyldes lavere fremdrift for vedlikeholdsprosjekter enn forutsatt. Offentlige planer, byplanlegging og kultur-minnevern omfatter byrådsavdelingens aktiviteter innen områdesatsing. Kommunens utgifter er i det vesentligste finansiert ved tilskudd fra husbanken og viser balanse ved årets slutt. Merforbruket innen naturforvaltning og parkdrift er i det vesentligste knyttet til parkdrift. Stormer som «Elena» ga kostnader utover eksisterende budsjettrammer. Øvrige tjenesteområder inkluderer bl.a. byggdrift under Etat for boligforvaltning og avviket skyldes merinntekter fra husleie. SOSIALTJENESTEN Sosialtjenesten i NAV har ansvar for den økonomiske sosialhjelpen, råd og veiledning, midlertidig bolig, arbeid med individuell plan, kvalifiseringsprogram samt booppfølgingstjenester og tiltak til rusmiddelavhengige. Under tjenesteområdet ligger også bosetting og BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Byråd Eiler Macody Lund sto for den offisielle åpningen av Håsteinarparken. Foto: Ørjan Deisz, BT. introduksjonsprogram for flyktninger. Tjenesteområdet forvaltes av Etat for sosiale tjenester. Antallet sosialhjelpsmottakere har gått opp med 53 stønadsmottakere i 2014 (0,8 %). Sammenlignet med andre storbyer, er denne økningen helt marginal. Antall husstander som har mottatt økonomisk sosialhjelp med forsørgeransvar for barn under 18 år gikk opp fra 1.313 i 2013 til 1.377 i 2014. Totalt berørte dette 2.704 barn under 18 år. 98 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING I 2014 hadde 31 % av sosialhjelpsmottakerne sosialhjelp som hovedinntekt og 40,6 % hadde trygd eller pensjon som hovedinntekt. I løpet av 2013 var det 484 personer i alderen 18-24 år som hadde økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og i 2014 var det 552. Et strammere arbeidsmarked førte til en økning i antallet ungdommer på økonomisk sosialhjelp som ikke hadde rettigheter på andre økonomiske stønadsformer. Totalt var det 1.379 personer i alderen 18-24 år som mottok økonomisk sosialhjelp i 2014. I løpet av 2014 deltok 679 personer i kvalifiseringsprogrammet. Dette var en nedgang fra 718 personer i 2013. Bruttoutgiftene til økonomisk sosialhjelp har økt fra ca. 296,5 mill. i 2013 til 317,8 mill. i 2014 som følge av en økt gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. mottaker. Sosiale botjenester og Housing First Sosiale botjenester ble etablert som egen resultatenhet i 2014. Enheten har ansvar for booppfølging av svært vanskeligstilte brukere. De følger opp 24 boenheter i Lonemarka og 33 boenheter i Bjørnsons gate 4. Housing First er et prosjekt i Åsane og Bergenhus, der en bruker en tilnærming overfor bostedsløse som går ut på rask stabilisering av boligsituasjon kombinert med rehabiliterende individuelt tilpasset støtte som viktige elementer. Det var ca.18 deltakere knyttet til Housing First. Bosetting av flyktninger Det var en økning i tallet på bosatte flyktninger fra 2013 til 2014. Det ble bosatt 329 flyktninger, som er 23 flere enn i 2013. Resultatet betyr at målet på 350, som ble vedtatt av bystyret i oktober 2013, ikke ble nådd. Årsaken til dette var Musikk er en av aktivitetene på MO-senteret, Wergeland. Foto: Håvard Holme at flere syriske flyktninger som Bergen etter planen skulle bosette før jul, ikke ble innvilget utreisetillatelse fra Tyrkia. Det kom 96 familiegjenforente til tidligere flyktninger. Det var i tråd med måltallet på 100. Den gode bosettingen skyldes en bevisst strategi på å skaffe boliger i det private leiemarkedet. 184 av 247 inngåtte leiekontrakter for nye bosatte flyktninger, skjedde i det private leiemarkedet. PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTER Psykisk helse- og rustjenester omfatter bo- og aktivitetstilbud, og individuell oppfølging av psykisk syke og de med sammensatt diagnoser innen rus og psykisk helse. Tjenestene forvaltes av Etat for psykisk helse og rustjenester. Tjenestene omfatter også tildeling og finansiering av bo- og omsorgstjenester. Veksten i nye søknader til de psykiske helsetjenestene har flatet noe ut – og en styrking av Forvaltningsenheten for psykisk helse har gjort at den har vært mer ajour med saksbehandlingen av søknader til tilrettelagte botilbud. Det var totalt 24 nye brukere som fikk tilrettelagte botilbud, selv om 2014 var et år der vi ikke åpnet nye tiltak. Året har vist at det har vært en dynamisk bruk av botilbudene, med ut og innflytting i eksisterende tilbud. I 2014 ble det inngått en avtale med Helse Bergen, hvor Bergen kommune tar ansvaret for å tilby tjeneste til utskrivningsklare psykisk psyke pasienter. Avtalen skal realiseres i perioden 2015 – 2017. Psykososial kriseberedskap Fra mars 2014 ble det etablert en ny døgnkontinuerlig beredskap for psykososiale kriser. Denne skal bidra til at alvorlige kriser vurderes fortløpende med henblikk på umiddelbar innsats og på kveld, helg eller natt. Det er fortsatt Livskrisehjelpen/Legevakten som er porten inn for alle typer henvendelser fra publikum eller samarbeidspartnere. Dette gjør våre krisetjenester lett tilgjengelige. De lokale kriseteamene gav oppfølging til 38 familier etter kriser i 2014, av disse var 18 knyttet til selvmord i nær familie. Som et ledd i Bergen kommunes arbeid med å forebygge alvorlige psykiske helseproblemer, driver psykisk helse jevnlig kurs i depresjonsmestring (KID). Alle som henvendte seg i 2014 (38 personer) fikk tilbud om kurs. BrukerPlan Bergen kommune gjennomførte i mai/juni en brukerplankartlegging. BrukerPlan er et verktøy for kartlegging av situasjonen og behovene til rusmiddelavhengige med og uten psykiske helseutfordringer (ROP-lidelser). Kartleggingen baserte seg på tjenestenes kunnskap om 1711 personer som var i kontakt med kommunale tjenester. Funnene viste blant annet at Bergen har en høy andel LAR-deltakere med samtidig bruk av andre rusmidler og at mange brukere har et generelt dårlig funksjonsnivå. Resultatene brukes i planlegging og utvikling av tjenester i kommunen og i samarbeid med Helse Bergen HF. Handlingsplanen mot åpne russcener Arbeidet med gjennomføring av Handlingsplan mot åpne russcener pågikk for fullt. I tråd med planen ble det i løpet av våren gjennomført en HKH-kartlegging (Hurtig Kartlegging og Handling) av rusmiljøene i sentrum. Etablerte åpne russcener ble identifisert i øvre del av Nygårdsparken og i Vågsbunnen. Det er bestilt en tilsvarende kartlegging for å se utviklingen etter at Nygårdsparken har vært stengt en tid. Handlingsplan mot åpne russcener er også gjenstand for evaluering av eksterne forskere. Årsmål: 700 skal ha deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2014. Resultat: Totalt har 679 deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2014 og målet er dermed ikke nådd. Årsaken er at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. Årsmål: 55 % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak. Resultat: 53 % av kvalifiseringsprogrammene inneholdt statlige tiltak. Årsmål: 5 % reduksjon av antall brukere Antall Antall mennkvinner 700 215 674 223 873 270 164 56 112 30 *) Til sammenligning av besøkstall må det tas hensyn til at Strax-huset har hatt 12 mnd. Drift, mens MO Nesttun og Wergeland har hatt 6 mnd. drift i 2014. med sosialhjelp som hovedinntekt i alderen 18-24 år. Resultat: Antallet gikk opp med 68 personer fra 484 personer til 552 og målet er ikke nådd. Årsaken er bl.a. et noe strammere arbeidsmarked. Årsmål: Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig skal økes med 4 %. Resultat: Antall personer har økt fra 413 personer til 451 personer i 2014, en økning med 9,1 %. Årsmål: Utgiftene til midlertidig botilbud skal reduseres med 5 %. Resultat: Utgiftene økte med 4,2 mill. i 2014 i forhold til 2013 og målet er dermed ikke nådd. Økningen skyldes økte priser ved midlertidige botilbud. Årsmål: Andelen deltakere som blir selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram skal overstige minst 50 %. Resultat: Andelen selvhjulpne i 2014 ble 41 %, en nedgang med 1 % i forhold til 2013. Årsmål: 95 % av alle brukere med langvarige og sammensatte hjelpebehov innen psykisk helse skal ha tilbud om Individuell Plan (IP). Resultat: 770 brukere var i målgruppen for IP. 605 fikk tilbud om IP (78,6 %). Årsmål: Minst 20 % av alle brukerne innen psykisk helse skal jevnlig delta i aktivitetstilbud i gruppe. Sosialtjeneste Antall sosialhjelpsmottakere Andel (%) sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) Totalt antall brukere av avd. psykisk helse Personer som mottok individuell oppfølging fra avd. psykisk helse Personer som jevnlig deltar i aktivitetstilbud i grupper i avd. psykisk helse 2011201220132014 6 875 6 618 6 744 6 797 31,7 31,5 30,0 31,0 41 310 5,0 2 094 40 545 5,1 2 014 1 228 1 193 1 291 1 175 514 553 616 719 42 050 45.047 5,1 5,1 2 039 2 126 Resultat: Av 2126 brukere deltok 719 i faste aktivitetstilbud, det er 34 %. Årsmål: 90 % av barn i skolealder, der mor eller far er bruker av psykiske helsetjenester, skal tilbys samtale med informasjon om fars/mors problemer og hjelpetilbud. Resultat: 66 % av barn i skolealder har fått tilbud om samtale. Foreldrene til 15 % av barna ønsker ikke slik samtale. BOLIGTILTAK Boligtiltakene skal bidra til at alle husstander kan disponere en god bolig i et godt bomiljø, innenfor en utgiftsramme som står i forhold til husstandens inntekt. Ved å tilby ulike tjenester som boligfinansiering, økonomisk støtte til boutgifter eller kommunal utleiebolig, skal det ytes assistanse til vanskeligstilte på boligmarkedet. Fra 01.01.14 ble Etat for boligforvaltning etablert, etter avvikling av Bergen Bolig og Byfornyelse KF(BBB). Startlån Fra høsten 2013 til april 2014 var det mer eller mindre stans i lånevirksomheten fra kommunen som følge av redusert bevilgning av startlån fra Husbanken og endring av nasjonale retningslinjer. Med nye retningslinjer ble lånevirksomheten igangsatt for fullt i april, og utlånet tok seg i 2. og 3. tertial betydelig opp. En nådde et totalt utlån på 340 millioner for 2014. Boliger til vanskeligstilte Det var fortsatt høy etterspørsel etter kommunale utleieboliger, og ved årsskiftet var det registrert 445 husstander som venter på å få tildelt kommunal utleiebolig. Økt kapasitet til booppfølging har gjort at en i større grad klarte å bosette de mest vanskeligstilte husstandene som har ventet lengst på å få tildelt bolig. Antallet som har ventet lenger enn to år ble derfor redusert. Boligprogrammet for inneværende periode har mål om 400 nye boenheter. 99 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Det ble etablert lavterskel arbeidstiltak ved to av MO-sentrene, MO- Straxhuset og MO-Nesttun, med 10 plasser hvert sted 2 dager i uken. Arbeidstiltakene har vært godt benyttet. I samarbeid med brukerne ble det utarbeidet en aktivitetskalender for MO-Wergeland som også var tilgjengelig på Bergen kommunes nettsider. Det ble igangsatt et tilsvarende arbeid for å lage en aktivitetskalender, tilpasset brukerne på MO-Nesttun. Besøkstall MO - sentrene Totalt antall Unike besøk* brukere Strax-huset dagsenter 15 628 915 Strax-huset ettermiddagsåpent 11 166 897 Strax-huset totalt 26 794 1 143 MO - Nesttun 3 034 220 MO - Wergeland 695 142 Ved årsskiftet var 269 enheter tatt i bruk, mens de resterende 131 var i ulike stadier frem mot ferdigstilling. De kommunale utleieboligene har jevnt over et godt vedlikeholdsnivå. Arbeidet for å sikre en god tilstand for boligene har hatt prioritet også i 2014. Boligmeldingen har i 2014 vært på høring for behandling i begynnelsen av 2015. Årsmål: Fra leie til eie, antall startlån til kommunale leietakere, 60 lån. Resultat: 24 lån utbetalt i 2014. Startlånsordningen har i 2014 blitt endret, med den følge at det er betydelig færre lån utbetalt totalt i 2014. Videre kan det se ut som en i prosjektperioden for «Fra leie til eie» har tatt ut det største potensialet av denne typen husstander. Årsmål: Fortsatt høy bruk av startlånet, utbetale minst 550 millioner Resultat: 340 millioner. Startlånsordningen har i 2014 blitt endret, og dette kombinert med behandlingsstopp i første del av året gjør at en ikke har nådd målt. 100 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Årsmål: Øke bruken av statlig bostøtte, minst 200 millioner Resultat: 195,1 millioner. Husbankens ordning er i liten grad justert i forhold til inntektsgrenser og husleienivå, og gir dermed et lavere beløp enn måltallet til innbyggerne i kommunen. Årsmål: Avvikle boligkøen ved å etablere flere utleieboliger, maks 300 i kø Resultat: 445 husstander i kø pr 31.12.2014. En har registrert stor etterspørsel etter utleieboliger i 2014, og køen er dermed økt noe, til tross for flere nye boliger i bruk. Årsmål: Kortere ventetid 1, færre enn 150 husstander som har ventet mer enn 1 år Resultat: 199 husstander har ventet mer enn 1 år. Årsmål: Kortere ventetid 2, færre enn 10 husstander som har ventet mer enn 2 år Resultat: 60 husstander har ventet mer enn 2 år. Bolig 2011 20122013 2014 KOMMUNALE BOLIGER Kommunalt disponerte boliger totalt, antall 3 208 3 237 3 307 3 336 Boliger ledig for tildeling, antall 340 373411 375 - hvorav tildelinger til flyktninger 90 78 76 72 Kvalifiserte boligsøkere -alle 424 427 434 445 Antall søknader mottatt 1 475 1 034 Antall søknader innvilget (tatt inn i køen) 500 295 -Enslige på venteliste 413 407 -Barnefamilier på venteliste 21 38 -Ungdom under 25 år på venteliste 69 64 BOSTØTTE Kommunal bostøtte, antall 3 339 3 393 3 502 3 329 Kommunal bostøtte mill. kr.(netto) 43 51,6 64,2 80,1 Statlig andel i % 60 55,9 52,4 48,8 Statlig andel mill. kr. 64,6 65,4 70,7 91,6 Statlig bostøtte, antall mottakere 6 990 6 691 6 403 6 216 Statlig bostøtte (totalt innvilget) mill. kr. 205,3 196,5 190,5 195,1 FINANSIERING Antall søknader mottatt 1 506 1 628 Startlån, antall utbetalt 625 685 620 265 Fra leie til eie, antall 60 23 Startlån (mill kr.) 494 562 596 340 Bokførte tap på lån og garantier (mill kr.) 1,5 1,9 0,92 0,7 Tilskudd til etablering, antall 85 68 75 45 Tilskudd til etablering sum 26,1 21,6 23,9 13,3 NATURFORVALTNING OG PARKDRIFT Tjenesteområdet innebefatter forvaltning av byfjellene, vassdrag, og andre områder for friluftsliv i natur og urbane områder. Parker, naturområder og byrom sikres, planlegges, prosjekteres, utvikles og vedlikeholdes. 2014 har vært et år med god fremdrift på sentrale prosjekter i sentrum av Bergen. Arbeidene med Biblioteksplassen ble tilnærmet ferdigstilt og Johanneskirketrappen kom godt i gang. Videre har en hatt god fremdrift på arbeidene med byggetrinn 2 og 3 i Løvstien. Dette vil gi et betydelig løft og øke tilgjengeligheten til natur og fysisk aktivitet i et levekårsut- Naturforvaltning og parkdrift Innløste friarealer, antall Årsmål: Brukerne skal være fornøyd med Tur- og parkveier, km boligetatens tjenester, mer enn 75 % Parkareal, dekar fornøyd/svært fornøyd Areal sommerblomster, kvm Resultat: 72 % fornøyd/svært fornøyd Parkbenker, antall Antall grønne primæranlegg - drift Antall grønne sekundæranlegg - drift Antall anlegg med lavere prioritert drift satt område som også er prioritert i kommunens områdesatsing. Håsteinarparken i Indre Laksevåg ble åpnet i oktober. Anlegget har tilført området et vakkert parkareal, og bidrar til å forbedre levekår i en viktig sone i kommunens områdesatsing. Åpningsarrangementet viste nærmiljøets engasjement og forventning, da mer enn hundre tilskuere i alle aldre stilte opp til en våt høstdag.. I august ble øvre del av Nygårdsparken avstengt. Rehabilitering og videreutvikling av parken ble igangsatt. 2011 10 85 1 763 1 307 1 525 10 562 44 2012 8 85 1 763 1 307 1 525 10 562 44 *) Antall eiendommer der det er inngått avtale med grunneier i 2013 2013 6*) 87 1 763 1 307 1 525 10 562 44 2014 10 87 1 767 1 307 1 525 10 562 44 Årsmål: Sikre et godt drifts- og vedlikeholdsnivå på anlegg i ”Den Grønne akse”, sentrale byrom og nyere turveier, antall anlegg med prioritert drift. Resultat: 10 anlegg med prioritert drift. Årsmål: Bygging av Håsteinarparken del I, Løvstien del II og III, turvei og badeplass Gjeddevann, Rollandsparken lekeområde. Resultat: Håsteinarparken, måloppnåelse. Løvstien, bygging pågår, ferdigstilles 1. kvartal 2015. Gjeddevann og Rollandsparken manglet finansiering for oppstart. Årsmål: Bygging av Biblioteksplassen Resultat: Anlegg under bygging og ventes ferdig våren 2015 Årsmål: Bygging av Johanneskirketrappen Resultat: Ferdigstilling sommeren 2015 Årsmål: Bygging av Møllendal allmenning Resultat: Avvik 6 mnd. Oppstart grunnarbeider januar 2015. Årsmål: Kartlegging av blågrønn struktur del I: Registrere grønnstrukturen i Årstad bydel Resultat: Fagnotat vedrørende opprettelse av prosjekt til behandling. Lønnstilskudd til prosjektmedarbeider er mottatt fra Fylkesmannen og Fylkes kommunen. RENOVASJON/DEPONIER Det har i 2014 vært arbeidet med å utarbeide planer for å forbedre forurensningssituasjonen for Kollevågen deponi. Arbeidet med sanering av deponiet på Slettebakken ble satt på vent inntil fremtidig bruk av arealet er avklart. Årsmål: Forsvarlig etterdrift av tidligere avfallsdeponier. Resultat: Rådal deponi: Arbeid med overvannssystem pågår. Kollevåg deponi: Etablert kontakt med Jernbaneverket vedrørende bruk av tunellmasser til overdekning. Årsmål: Slettebakken, full sanering Resultat: Det igangsettes arbeid med en mulighetsstudie for fremtidig anvendelse av området i regi av Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. OMRÅDESATSING Områdesatsing i levekårsutsatte soner er videreført. Handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ligger til grunn for viktige tiltak langs indre del av Pudde-fjorden. Ny-Krohnborg oppvekst-, kultur- og idrettssenter er hjertet i mye av den aktivitet som pågår i regi av lag og organisasjoner og i samarbeid med områdesatsingen. I Indre Laksevåg er «Gnisten» i Håsteinsgate tatt i bruk som kontor for områdesatsingen, og aktivitetssenter for lokale foreninger og lag. Det har vært flere arrangementer i siste halvdel av året. Det er gjennomført og ferdigstilt en barnetråkkregistrering i samarbeid med elever ved Damsgård og Holen skoler. I samarbeid med Grønn etat har områdesatsingen arbeidet med å fornye og forbedre lekeplasser for barn og unge i området. I Ytre Arna har en viktig del av aktiviteten vært å få utarbeidet en mulighetsstudie for de sentrale deler av området, med arealene rundt Kulturhuset, elvejuvet og sjøfronten. Videre har det blitt utarbeidet en lysplan, som viser muligheter og utviklingspotensialet for en bedre og mer effektiv belysning av gangveier og andre viktige arealer som anvendes av blant annet barn og unge. Sentrumsparken i Ytre Arna har fått en etterlengtet rehabilitering av Grønn etat. Årsmål: Øke deltakelse fra barn og unge voksen i kulturelle og sosiale aktiviteter, minst 5 nye tilbud. Resultat: Etablert flere enn 5 nye tiltak i de ulike sonene sammenlagt. Årsmål: Etablere arenaer for medvirkning, flere enn 5 arenaer. Resultat: Etablert flere enn 5 arenaer i de ulike sonene sammenlagt. Årsmål: Standardeheving av fysisk miljø, flere enn 3 gjennomførte utbedrings/ fornyingstiltak. Resultat: Gjennomført flere enn 3 tiltak, blant annet utbedring av lekeplasser, Håsteinarparken og Trappepark i Ytre Arna. Årsmål: Tillit hos målgrupper, middels score på brukerundersøkelse. Resultat: Gjennomført brukerundersøkelse i Indre Laksevåg og Ytre Arna, relativt god kjennskap til områdesatsingens aktiviteter og eksistens. 101 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Årsmål: Rehabilitere 35 lekeplasser, og rehabilitere Christieparken Resultat: Det er ferdig rehabilitert 13 lekeområder, 10 er under bygging, 11 er under prosjektering. Christieparkens øvre del ferdig rehabilitert. Åpning av Merkurveien boliger med direktør Bjarte Høysæter og byråd Eiler Macody Lund. Foto: Kari Ingvaldsen .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. ................................................................................. kultur, næring, idrett og kirke ......................... ......................................................... .................................................................................. .............................................................................. .... .................................................................................. HELGE STORMOEN (Frp) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Regnskap Regnskap 2014 J ustert 102 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Pr. tjenesteområde 2013 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 14,6 18,2 -3,0 15,2 15,1 -0,1 Overføringer til trossamfunn 148,8 158,9 0,5 159,4 159,3 -0,1 Naturforvaltning og parkdrift 3,6 4,9 -1,6 3,4 3,5 0,2 Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 27,3 45,5 -14,0 31,5 33,1 1,6 Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 31,8 39,0 -8,0 31,0 31,5 0,5 Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag)112,1 105,5 -5,0 100,6 100,2 -0,4 Bergen offentlige bibliotek 55,9 69,0 -11,4 57,6 58,2 0,6 Museer 31,1 47,2 0,0 47,2 74,227,1 Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 53,5 72,4 -16,9 55,5 56,4 1,0 Kulturbygg og anlegg 79,2 91,7 -8,5 83,2 58,3 -24,9 Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner 24,2 25,6 0,0 25,6 26,6 1,0 Kommunale idrettstilbud 40,2 56,0 -39,7 16,3 28,6 12,3 Kommunale idrettsbygg og anlegg 181,2 246,8 -19,4 227,4 215,1 -12,3 Næring 20,323,3 -2,5 20,8 21,4 0,6 Administrasjon og fellesfunksjoner 56,0 85,1 -29,9 55,2 55,8 0,6 Øvrige tjenesteområder SUM -33,8 6,8 839,1 1 096,0 -49,1 -208,4 -42,3 887,6 -40,7 896,8 1,6 9,2 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) har ansvar for arkiv, idrett, kultur, landbruk, næringsutvikling, skjenkesaker og tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Tjenestene blir utført i egenregi og i nært samspill med selvstendige organisasjoner og institusjoner. Viktige hendelser i 2014 • Grunnlovsjubileet i Bergen omfattet bl.a. 47 prosjekter på den nasjonale arrangementslisten. Kommunen støttet bøker, utstillinger, konserter, skoleprosjekt, historiske gjenskapinger og hagefest på Damsgård. • Tall Ships Races samlet over en halv mill. besøkende. Skutene fylte havnen, og det var 144 gratis kulturbidrag med vekt på bergenske artister, bl.a. bestillingsverk med Enslaved og Ole Hamre. • Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) tildelte Bergen Sykkel-VM 2017. • Det nasjonale hovedanlegget for svømme- og stup, AdO arena ble offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg. • Bønes skoles flerbrukshall og Gnisten på Indre Laksevåg åpnet. • Det ble etablert 15 nye barne- og ungdomskor, Europa Cantat samlet mange til festival. • Beyond G(l)aze med norsk og kinesisk samtidskunst ble sett av 40 000 i Kina. Utstillingen var kuratert fra Bergen og Kina. Den blir vist på KODE i 2015. • Norges museumsforbund kåret KODE til årets museum. Edvard Grieg internasjonale pianokonkurranse ble avholdt med stor internasjonal interesse. • To arkiver i byarkivet ble tatt opp i Norges dokumentarv: Arkivene etter Bergen havnevesen (1735-2012) og Alvøens papirfabrikk (1798-1982). Byarkivet markerte 70-årsdagen for eksplosjonsulykken i Bergen 20. april 1944 med boken «Bestefar trodde det var dommedag». • Åsane fikk ny gravplass, Salhus nytt orgel og Johanneskirken klokkespill. Sjømannskirken, som har hovedkontor i Bergen, feiret 150 år. • Bergen og regionen ble tildelt NCE Maritim Cleantec og NCE Media. • Etablererprisen fra Bergen kommune gikk til Adams Matkasse. BKNI sin andel av av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 5,5 % 103 Kommentar til driftsregnskapet Totalt viser regnskapet for BKNI et mindreforbruk på 9,2 mill. Positiv avvik hos resultatenhetene utgjør 5,1 mill. Det resterende mindreforbruket på 4,1 mill. gjelder reduserte energiutgifter. Regnskapet viser et positivt avvik på tjenesteområde museer på 27,1 mill. Dette må sees i sammenheng med det negative avviket på tjenesteområde kulturbygg og anlegg. Avviket gjelder museer som leier bygg av Bergen kommune hvor tilskudd til husleie blir budsjettert tjenesteområde Museer, men blir utgiftsført på tjenesteområde for Kulturbygg og anlegg. Beløpet utgjorde 26,8 mill. i 2014. På idrett motsvares et positivt avvik med 12,3 mill. på tjenesteområde Kommunale idrettstilbud av et tilsvarende negativt avvik på tjenesteområde for Kommunale idrettsbygg og anlegg. De to hovedforklaringene på avviket er mottak, anvendelse og videreformidling av spillemidler (6,4 mill.), avvikling av Sentralbadet og oppstart av AdO arena. KIRKE OG LIVSSYN I tråd med lovverk gir kommunen tilskudd til totalt 413 ulike tros- og livsynssamfunn med totalt 231.262 medlemmer. 201 677 (87 %) er i Den norske kirke. De resterende 29 585 er medlemmer i øvrige tros- og livsynssamfunn. Den norske kirke og Bergen kirkelige fellesråd er hovedsamarbeidspartner. Blant høydepunktene i 2014 var et nytt klokkespill i Johanneskirken, økumenisk gudstjeneste under Tall Ships Races, nytt orgel i Salhus, nye diakoner, Bergen Domkirkes kirkeautunnale og ny gravplass i Åsane. Kirken er i nærkontakt med mennesker i alle livets faser gjennom 25 menigheter med 34 kirker/kapeller, 16 menighetshus, 60 kor for barn og unge, 30 kor for voksne, 618 konserter/kulturarrangement, 48 integreringstiltak, 2193 diakonale tiltak for voksne og eldre, 19 barnehager og 255 000 på gudstjeneste. Årsmål: Økt gravferdskapasitet med totalt 1800 flere graver. Resultat: 750 nye graver og fortetting av 1523 graver. Årsmål: Middelalderkirkene restaureres Resultat: Mariakirken forventes ferdig i juni 2015. Ferdig tilstandsrapport for Domkirken og påbegynt rapport for Korskirken. Årsmål: Kirkene som sosiale og kulturelle nærmiljøsentre, bl.a. med 57.000 arrangementsbesøk. Resultat: 96.000 besøk på arrangement, opp fra 85.000. 2.250 diakonale tiltak særlig spisset mot integrering og eldre. NÆRING OG LANDBRUK Regionen ble tildelt NCE Maritim Cleantec. Arbeidet med Science City Bergen er positivt for regionens fremtidige energisatsing, og støttes av Bergen kommune. «Sjøtransportplan» er i en oppfølgingsfase hvor Maritimt Forum Bergensregionen har en sentral funksjon. Bergen fikk ikke status som UNESCO BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Mathea-Mari er elev i rytmisk talentprogram ved Bergen kulturskole. Hun vant Melodi Grand Prix jr. i 2014. Foto: Karina Nygaard. «Creative City of Gastronomy», men vil søke igjen. Oppfølging av Fisketorget var krevende. Driftsselskapet sa opp avtalen i november 2014. På kort sikt vil Bergen kommune overta driften, mens det lages ny konsept for Fisketorget. Sjømatnæringen samlet kreftene for å søke på Global Center of Expertise, for beslutning i 2015. Regionen ble tildelt NCE Media. Bergen Media City ble etablert, og det er stor rift om plass i bygget som blir ferdig i 2015/16. Rullering av Strategisk Næringsplan for bergensregionen i regi av Business Region Bergen startet, med vekt på klyngetenkning og innovasjon, entreprenørskap og kompetanse. GROW 2014 ble arrangert som en del av Global Entrepreneurship Week i november. Landbruksplanen er under arbeid og vil bli ferdig i 2015. Flere initiativ og tiltak er igangsatt for å styrke det bynære landbruket. 104 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Årsmål: Bergen skal være blant Norges beste næringsregioner etter NHOs næringsindeks (nyetableringer, vekstforetak, lønnsømme foretak og næringslivets størrelse mot folketall). Resultat: Bergen kom på femteplass i 2013, og er tredje beste region i Norge totalt siste 10 år. Årsmål: Økt tilgang til næringsareal i Bergen. Resultat: Arbeidet blir en viktig del av kommuneplanen, hvor de overordnede rammene for arealdisponering blir lagt. Årsmål: Bergen skal være en attraktiv kommune å etablere seg i. Resultat: Det ble 3143 nye foretak i 2013, opp fra 2816 i 2012. Årsmål: Utvikle et sterkere bynært landbruk. Resultat: Initiativ som Bærekraftig liv på Landås og Folkelig, samt etablering av «Bondens marked» på Fisketorget er positive tiltak for det bynære landbruket. ARKIV Sentralarkivet arbeidet med å inkludere nye enheter, jf. vedtak i ABM-planen. I samarbeid med IKT Konsern arbeides det med å legge til rette for digitale tjenester som skjemaløsninger, SvarUt og offentlig journal. Digitalisering av arkiver for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for Etat for boligforvaltning går mot en avslutning. Det ble mottatt data fra 9 avsluttede datasystemer. Tre systemer er kassert. Bergen byarkiv deltar i arbeidet med anskaffelse av nytt saks- og arkivsystem. Bergen byarkiv Hyllemeter mottatt arkiv Nye søkbare enheter ASTA Nye saker Sentralarkivet Behandlede dok. Sentralarkivet Forespørsler arkivinfo. Oppslag hist. Elektroniske baser Digitalisering antall filer. 2011 889 97 272 10 116 121 264 3 041 92 125 390 000 Byarkivet mottok totalt ca. 370 hyllemeter offentlig materiale og ca. 440 hyllemeter med private arkiv. Total bestand er nå ca. 32.560 hyllemeter. Det ble ordnet ca. 570 hyllemeter. Av mottatte privatarkiver nevnes spesielt Marine Farms, vårt første oppdrettsarkiv samt arkiver etter bydels-, velforeninger og ad hocorganisasjoner på Nordnes. Bergen Byarkiv mottok 2.916 henvendelser om innsyn i arkivmateriale, arrangerte godt besøkte Tirsdagskvelder og Arkivdag, ga ut månedlige nyhetsbrev, publiserte artikler på nett, laget tre utstillinger, holdt foredrag og ga ut boken «Bestefar trodde det var dommedag. Eksplosjonsulykken i Bergen 20. april 1944. Historikk og beretninger». Byarkivet har som mål å tilgjengeliggjøre arkivdata for Bergen kommune og dens innbyggere. Samlet er det i alle løsningene lagret ca 24 terrabyte data. I 2014 er disse blitt brukt av ca. 400 kjente brukere samt en rekke brukere av kommunens portalløsning, der data også gjort tilgjengelig. Disse har mottatt ca en halv million Næring og tro 2011 2012 2013 2014 Tilskudd Næringsseksjonen(kr.) 6 476 334 6 883 813 7 137 466 7 399 750 Tilskudd trossamfunn (kr.) 132 277 945 142 683 267 149 479 896 158 852 716 Tilskudd til gravferd (kr.) 28 997 992 31 004 048 32 360 156 33 674 303 treff eller visninger i 2014. Årsmål: Felles byarkiv for hele Bergen kommune med overføring av 25 000 hyllemeter arkiv innen 2022 Resultat: Byarkivet tok imot 810 hyllemeter. Dette er utilstrekkelig for at målet om enearkiv kan nås innen 2022. Avlevering er et ansvar hos arkivskaper. Manglende avlevering har også ført til færre oppdrag enn det som var forutsatt i budsjettet for 2014. 2012 1 047 117 725 11 450 117 014 2 729 135 183 649 026 2013 670 113 549 13 712 149 434 2 660 86 482 438 713 2014 810 84 802 15 115 138 030 2 916 47 189 280 000 BIBLIOTEK Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) hadde 1604 arrangement i 2014, med en økning av publikum på 18,9 %. Bibliotekets satsing på barn og unge viser resultater: Utlån av bøker til barn utgjør nå 35,58 % av det totale utlånet. Siste to år har utlånet av barnebøker på hovedbiblioteket økt med 18,5 %, mens den største aktiviteten for gruppen foregår i bydelene. Et nytt rom for ungdom åpnet våren 2014. Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole bygget rommet etter å ha involvert ungdom fra ulike miljø. BOB var vert for «Se og les», en stor nasjonal barnelitteraturkonferanse med over 400 deltakere. Det ble etablert servicesenter på hovedbiblioteket. Det er stor oppslutning om aktiviteter som språkkafe, leksehjelp og laptopkurs for begynnere i prosjektet DEL (digital inkludering). Hovedbiblioteket er midt i en ombygging med ny, universelt utformet inngang mot Bergen Storsenter med ny kafe. Det ble installert trådløst nettverk og selvbetjeningsautomat for innlevering av bøker på Landås filial. Årsmål: Bergen Offentlige Bibliotek skal bli et enda mer populært tilbud og interessen for lesing og litteratur skal vokse. Resultat: 43,8 % økning i antall arrangement og 18,9 % økning i deltakere. Det var 2 105 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE 1 3 4 1 Bergen har flere næringsben å stå på. Foruten olje og energi er byen hjem til internasjonale klustere innen skipsfart og fisk. Foto: David Zadig, Region Bergen. 3 Nye Åsane kirkegård gir en vakker og verdig ramme for de etterlates minner. Foto: Akasia/ Bergen kirkelig fellesråd. 2 Utstillingen Beyond G(l)aze, her verk av bergenskunstner Corrina Thornton, ble sett av 40 000 på Suzhou Jinji Lake Art Museum i Kina. Samarbeidet mellom bergenske og kinesiske kuratorer kommer til KODE i 2015. Foto: Norwegian Crafts 4 Biblioteket når alle. Her ser vi deltakare på laptopklubb, et populært tilbod for de som er usikker på den digitale verden. Foto: Ragnar Rørnes. økt fokus på barn, unge og familiearrangement: Et resultat var at utlånet av barnebøker økte 1,4 % og utgjør nå 35,58 % av totalutlånet. Dette er det største utlånet til barn siden 2005. Utlånet ellers falt 4,2 %, grunnet redusert interesse for CD og DVD. 1 206 560 personer besøkte biblioteket. I 2013 var det valg, noe som ga økt besøk på 31 118 forhåndsvelgere. Trekker en fra valget falt besøket med 1,7 %. MUSEUM Bymuseet i Bergen, Museum Vest og KODE er i gang med å løfte de faste utstillinger, i tillegg har de konsoliderte museene, med kommunal støtte, gått sammen om en oversikt over rehabiliterings- og oppgraderingsbehov generelt. 106 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Blant store hendelser var filming av tv-serien «Anno» på Schøtstuene. Dette ga fall i besøk, men det ventes tatt igjen de neste årene. KODE var for andre gang vellykket vertskap for det store Edvard Grieg internasjonale pianokonkurranse på Troldhaugen, i tillegg til en omdiskutert utgave av Kunsthåndverkernes årsutstilling og verk av de russiske dissidenter «Pussy Riot». Det pågår et arbeid med å se på sikkerheten til og forvaltningen av samlingene. Det har vært en kritisk gjennomgang av samlinger i regi av KODE, Museum Vest og Bymuseet i Bergen. Årsmål: De konsoliderte museene skal bli et enda mer populært tilbud og fornye sitt tilbud. Resultat: Med kommunal støtte arbeidet de konsoliderte museer med en oversikt over alle behov for rehabilitering, og igangsatte planer om nye basisutstillinger. Arbeidet med Nasjonalt veteranbåthavn som ramme for Bergens sterke fartøyvernmiljø kom i gang. Besøket økte noe på Bymuseet og Sjøfartsmuseet, men falt på KODE (delvis stengt for sikkerhetsoppgradering) og Museum Vest (Schøtstuene stengt for filming av NRK-serien Anno). KUNST OG KULTUR 2014 var første året av rullert kunstplan. Søkelyset var på støtteapparatet rundt kunstnerne. Virkemidler ble brukt for å styrke produsentleddene innen alle sjangre. Dette ble lagt vekt på i tildelinger og prosjektarbeid. Dette viste gode resultater på slutten av året. Antallet stipendsøknader øker. I 2014 var det totalt 309 søknader mot 277 i 2013. Galleri Format Bergen løsrev seg fra Format Oslo og ble gjenåpnet som et selvstendig visningssted for kunsthåndverk under navnet KRAFT. Musikkbyen Bergen er vital og utmerket seg i 2014. Byen er inne i en gylden periode. 49 band fra Bergen deltok på Øya-festivalen. Bergensartister utgjorde en fjerdedel av alle alle deltakende artister. Artister fra Bergen fikk flere priser ved årets Spellemannpris-utdeling. Bergensartister utgjorde en fjerdedel av alle deltakende på Øya-festivalen Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) satte ny publikumsrekord. Bergensproduserte dokumentarserier som «Døden», «Fjorden Cowboys» og «Lille, store hjerte» gjorde seg bemerket på tv. Spillmakerlauget startet arbeidet med å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spill i Bergen. På slutten av året kom byrådet nærmere en løsning for nytt kulturbygg i Åsane og nytt scenekunsthus for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. Amatørplanen viste en lav dekning på kor i alle bydeler og derfor ble dette et eget målområde. Resultatet er positivt med en utstrakt vekst i antall kor. Byrådet la frem plan for frivillighet. Graffitiplanens ambisjoner viser ønskede resultat i ungdomsarbeidet og i det profesjonelle miljøet. I 2014 ble Bergen kommunes første graffitipris utdelt. Graffitiveggene er svært populære, og særlig veggen ved Fana kulturhus. En ny vegg ble gjort tilgjengelig i Fyllingsdalen. Det ble arrangert høstfestival for utviklingshemmede med nasjonal fagkonferanse «Inntrykk og uttrykk» med over 600 deltakere og «Dansekamp» - et samarbeidsprosjekt med Byrådsavdeling for helse og omsorg. Prosjektet Kunst, kultur og psykisk helse kom med en jubileumsutgivelse av tidskriftet Kraftverk nr. 50. Det nye pilotprosjektet med etterutdanning av skolekorpsdirigenter ble etablert i samarbeid med Griegakademiet, Norges musikkorps forbund og Bergen kommune. Årsmål: Barn og unges bruk av kommunale kulturhus økes med 2500 besøk. Resultat: 20 976 flere besøk. Årsmål: Sikre et inkluderende og mangfoldig kulturtilbud hvor 15 % av lokale tilskuddsmidler skal brukes til formålet. Resultat: 12,8 % av lokale kulturmidler er nyttet til inkludering og mangfold. Årsmål: Flere får plass til sine kulturaktiviteter, gjennom 5 % bedre kapasitetsutnyttelse. Resultat: Aktiv By gir ikke presise tall, men telling viser 3,3 % bedre kapasitetsutnyttelse. Årsmål: Korvekst i alle bydeler, med 10 nye kor. Resultat: Det er etablert 17 nye kor, flest i Arna og Åsane og Fana og Ytrebygda. Årsmål: Økt tilskudd til lokalt kunst og kulturtiltak med kr. 0,2 mill. Resultat: Beløpet ble brukt til gjenåpning av musikkøvingsbingene i Møllendal. Brukerne av bingene kommer fra hele Bergen. Årsmål: Økt nærings- og markedspotensialet innen kunst og kultur med 10 nye produsenter. Resultat: 17 nye produsenter innen gatekunst, management og bookingbyråer innen musikk og nye filmprodusenter. Gitt tilskudd til utrednings- og oppstartsfase for Kunstgarasjen, et nytt initiativ for salg av billedkunst i Bergen og Hordaland. Seksjon for kunst og kultur fikk midler fra Hordaland fylkeskommune til mentorprogram for produsenter med oppstart i 2015, med planlegging og utlysning i 2014. Det ble gitt tilskudd til etablering av produsentpool under Proscen. Årsmål: Styrke vilkårene for kunstnerisk etablering med minst 5 stipend til nye produsenter og 1 arbeidsstipend. Resultat: Det er gitt 8 produsentstipend og 3 stipend til nye lydstudioer. Det ble utdelt 67 stipend og 3 arbeidsstipend Årsmål: Økt deltagelse i kulturskolens tilbud med 1000 nye elevplasser. Resultat: Forutsetning for flere elevplasser var en videreføring av statlige midler, som bortfalt i 2014. Det var en økning på 1000 publikummere ved Barnas Kulturhus til 36 590. Publikum opplevde de bergenske grunnlovsfedrene diskutere grunnloven, rett før avreisen til Eidsvoll. «Hagefest på Damsgård» var en del av 1814 - jubileet i regi av Bymuseet og lokale krefter. Foto: Benjamin Hogstad Idrett favner alle. For bevegelseshemmede er fartsfylt kjelkehockey ett av mange tilbud. Foto: Marte Brunborg 107 IDRETT Idrettsplanens ambisjon om å få store nasjonale og internasjonale arrangementer til Bergen lyktes gjennom at byen får Sykkel-VM 2017. Dette blir det mest omfattende idrettsarrangementet Bergen noen gang har arrangert. VM kommer til å gi store idrettslige og økonomiske ringvirkninger gjennom medieoppmerksomhet, identitetsskaping, økt involvering i idrett og ny infrastruktur. Det nasjonale svømme- og stupeanlegget AdO arena ble offisielt åpnet av stats- 2012 368 300 81 600 2013 381 356 68 243 255 000 265 224 2014 375 918 57 714 20 519 22 326 Tall i april 72 128 152 75 250 237 78 143 513 89 914 010 97 494 864 100 070 190 9 467 133 9 054 535 9 467 020 1 246 455 1 240 360 1 184 864 8 000 000 4 348 273 3 173 551 1 352 522 1 299 663 1 245 131 1096 1089 1 604 32 607 34 299 40 768 6 500 7 000 6 000 3 300 4 000 3 000 31 250 35 593 36 590 minister Erna Solberg med et forrykende svømme- og stupeshow med lokale talenter. Anlegget gir en stor kapasitetsøkning og vesentlig bedre forhold for publikum og brukere. Rugby EM Seven’s Division A for kvinner ble arrangert i juni på Fana Stadion. 12 nasjoner deltok: Kroatia, Sveits, Tsjekkia, Danmark, Moldova, Skottland, Romania, Georgia, Ukraina, Finland, Polen og Norge. Det var et flott og spennende arrangement med ca. 2700 tilskuere på stadion, og 2 324 000 seere på web-tv og BBC. Snømangel gjorde at aktivitetsprogram i regi av FIKS Bergen ble spolert i vinter, mens det fine sommerværet gav gode forhold og økt bruk av uteanleggene, særlig Nordnes sjøbad. Besøket lå noe under ”normalen” for innendørs svømmehaller. I alle basisidrettslagene blir det jobbet godt med områdene hvor idretten blir utfordret. Rapporteringen fra lagene viser at tilskuddet gir resultater. Lagene jobber målrettet med å inkludere og hindre frafall. Det blir også jobbet godt med å gjøre idretten i Bergen fri for doping. Årsmål: Flere aktive barn og unge i program i regi av Bergen kommune Resultat: 410 000 barn og unge var i program i kommunal regi. Det var god og stabil deltakelse i åpen hall og Fysak allaktivitetshus. Det ble gitt flere nye tilbud for å inkludere dem med minoritetsbakgrunn og utviklingshemmede. Vinterprogram falt bort grunnet snømangel. Det ble arrangert sommerleirer for barn og unge med godt besøk. «Sommerliv i Nipedalen» var et nytt konsept over en uke basert på friluftsaktiviteter i nærmiljøet. En annen nyhet var nye aktivitetstilbud til barn siste uke før skolestart. Kanotilbudene på Skomakerdiket og Tennebekk var en suksess hele sommeren. BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Kultur, kunst og bibliotek 2011 Besøk kommunale kulturhus 379 440 Deltagere kulturdager 75 414 Besøk kommunale tiltak for barn og unge 270 790 Medlemmer barne- og ungdomsorganisasjoner 16 699 Tilskudd museer (kr.) 69 665 580 Tilskudd Kulturseksjonen (kr.) 87 952 357 Tilskudd kulturkontorer (kr.) 9 977 478 B. off. bibliotek besøk 1 370 319 B. off. bibliotek nettbesøk 3 193 949 B. off. bibliotek utlån 1 424 706 B. off. bibliotek arrangement 1037 B. off. bibliotek deltakere arr. 31 637 Elever Bergen kulturskole 7 000 Nye elever Bergen kulturskole 4 000 Total besøk Barnas kulturhus 108 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE søkelser for rammeplan vann og avløp og detaljert utomhusplan gjennomført. PCB er oppdaget i et av punktene. Krav om miljøundersøkelse gir forsinkelse. Rivning av eksisterende bygg, innkjøp av midlertidige garderober og tilrettelegging av tomt har vært gjennom anbudsrunde. Flere En ny internasjonal suksess for KODE med Grieg International Piano rekkefølgekrav Competition på Troldhaugen. Foto: Helge Skodvin gjenstår før nytt bygg i regi av Fana IL, Fotball kan realiseres. Oppgradering av Myrdal stadion for spill i 1. divisjon, menn er utredet. BKNI har Årsmål: Flere aktive barn og unge i i 2014 bistått BBS med å prosjektere organisert idrett og friluftsliv. Resultat: Organisert idrett aktive 6-19 år: Råstølen volleyballhall, samt fulgt opp Skjold og Ulsmåg volleyballhaller. Det er i I overkant av 41 000 aktive. Organisert gang prosess for Myrdal for avklaring av friluftsliv medlemmer 0-19 år: Over 3600 flerbrukshall, klatrefasiliteter, ishall, aktive. Det er stadig en økning i antall Fysak-elementer og turnarealer. aktive medlemmer i organisert idrett og friluftsliv i Bergen. Planprosesser: Reguleringsplan for flerbrukshall i Mulen: Ferdigstillelse Årsmål: Flere fleksible og funksjonelle forutsetter at Fylkeskonservatoren anlegg i alle bydeler godkjenner forslaget. Reguleringsplan for Resultat: 8 anlegg er ferdigstilt: Hovedanlegget for svømming og stup AdO arena, F2 tomten på Krohnsminde: Forslag til utnytting av tomten legges som grunnlag oppgradering av Fyllingsdalen stadion til for utnyttingsgrad i reguleringsplanen. kunstgress og løpebaner for friidrett, Reguleringsplan Fana Stadion: Forslag er i samt en ballbane 60x40 kunstgress og en prosess, med forventet førstegangs sandvolleyballbane, er ferdigstilt. behandling våren 2015. Reguleringsplan Utskifting av kunstgress på Garnes og for Eikås motorsportanlegg: Planforslag Ådnamarka skole er ferdigstilt. Lysene i vil tidligst kunne fremmes til 1. gangs skiløypen på Totland er skiftet ut til LED. behandling sommer/høst 2015. Det er utarbeidet en fordelingsnøkkel av planFyllingsdalen idrettshall sees i sammenkostnadene mellom kommunen, grunnheng nytt felles idretts- og kulturhus. eierne og næringsinteressentene. Kunstgressbane, arrangements-/garderoReguleringsplan for Vannsportanlegget i bebygg og oppgradering av svømmehallen Nordåsvannet forventes fremlagt til på Stemmemyren er under prosjektering. 1.gangsbehandling av Plan og Geodata Prosjektering av fotballbanene Rautjern, vinteren/ våren 2015. Rolland, Espeland og Tjønnen er i prosess. På Nesttun idrettspark er grunnunder- Idrett 2011 2012 20132014 Antall lag organisert idrett 661 661 720 Tall i april Isanlegg – bruk 145 989 140 000 130 000 120 000 Svømmehall – bruk 495 808 356 500 216 000 200 000 ADO arena - besøk 36 113 Innendørs – bruk 1 265 942 1 315 654 1 650 000 1 700 000 Utendørsanlegg – bruk 3 953 120 3 995 435 4 650 000 4 700 000 Besøk ”Fysak” huset 220 240 248 000 230 000 230 000 Skolens bruk av hall, bad, is 552 922 563 345 695 000 700 000 Tilskudd idrett (kr.) 24 791 563 25 838 700 29 100 000 30 521 929 Årsmål: Flere aktive voksne. Resultat: Det er stadig en økning av antall eldre som er med i trimtilbud i regi av Bergen kommune. Årsmål: Økt bruk av kommunale idrettsanlegg Resultat: Det er totalt økt bruk av kommunale idrettsanlegg i 2014. En dårlig værmessig høst ga lavere besøk på isanleggene, spesielt færre skolebesøk. Innendørs- og utendørsanleggene hadde økt bruk. Nytt kunstgress på Fyllingsdalen stadion og Leikvang, og nye innendørshaller som Søreidehallen og Bønes skole flerbrukshall ga økt bruk. Årsmål: Styrke vilkårene for toppidrett og talentutvikling. Resultat: Deler av de økonomiske ressursene til talentutvikling og toppidrett gikk direkte i tilskudd til Olympiatoppen Vest-Norge avd. Hordaland (OLTV) til arbeid med basistrening, forskning, utvikling og testing, kartlegging og kompetansehevning på tvers av hele toppidrettsmiljøet i Bergen. BKNI delte ut 29 idrettsstipend, hvorav 9 toppidrettsstipend og 18 utviklingsstipend. Antallet utviklingsstipend er en indikasjon på at det gror godt i idrettsbyen Bergen. KONTOR FOR SKJENKESAKER Fra 01.10.14 ble Kontor for skjenkesaker overført fra Byrådsleders avdeling til Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke. Antall skjenkebevillinger var 346 (331 i 2013) og antall kontroller 1292 (1244), antall salgsbevillinger 166 (164) og kontroller 473 (480). Antall bevillinger har vært stabilt i de siste årene. 2014 var et normalt år med mange saker og arrangementer. Årsmål: Kortest mulig saksbehandlingstid. Resultat: Det har blitt arbeidet med høringsinstansene, slik at disse bruker så kort tid som mulig på å avgi sine uttalelser, dette reduserer kontorets saksbehandlingstid. Årsmål: Fortsatt styrking av kontrollarbeidet. Resultat: Veiledende kontroller ble videreført i 2014. Denne formen for kontroller innebærer samtaler med bevillingshavere. Denne type kontroller har blitt godt mottatt av bevillingshaverne. 109 BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE 1 Spenningen ble utløst hos byrådsleder, idretten og media da det ble klart at Bergen skal arrangere sykkel VM i 2017. Sykkel-VM er verdens tredje største idrettsarrangement, målt i interesse. Foto: Ola Henning Målsnes 2 I oktober åpnet ADO arena – Norges nye hovedanlegg for svømming og stup. Statsminister Erna Solberg sto for den offisielle åpningen. Foto: Håvard Holme. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Bystyrets .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. organer .................................................................................. .................................................................................. ORDFØRER TRUDE H. DREVLAND (H) DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Bystyrets organer Regnskap Pr. tjenesteområde Bystyrets organer og administrasjon Administrasjon og fellesfunksjoner SUM 110 2013 Regnskap 2014 Utgift Inntekt Justert Netto budsjett Avvik 77,8 73,8 -3,7 70,1 75,1 5,0 0,9 0,2 0,0 0,2 0,0 -0,2 78,7 74,0 -3,770,3 75,1 4,8 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Bystyrets organer omfatter Bergen bystyre, bystyrekomiteene, Ungdommens bystyre, Forretningsutvalget, Kontrollutvalget, Valgstyret og Klagenemden. I bystyrets administrative organer inngår Bystyrets kontor, byombudet og sekretariat for Kontrollutvalget. Bystyret er kommunens øverste organ. Hovedoppgaven er å vedta overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for kommunens virksomhet. Bystyret vedtar også kommunens budsjett, økonomiplan og kommuneplanen. Viktige hendelser • Mandag 12. mai møtte bystyret i Terminus Hall for folkevalgtopplæring med tema etikk og korrupsjon. Det ble holdt innlegg fra konsulentnettverket i Bergen kommune. Byråd for finans, eiendom og eierskap presenterte rammeverket og utfordringer med å forebygge, avdekke og håndtere misligheter og korrupsjon. Transparency International holdt foredrag med tittelen: «Hva er korrupsjon på norsk - og hva betyr dette for kommunene?» Det var også satt av tid til gruppearbeid og refleksjoner. • Torsdag 11. september besøkte representanter fra Europarådets kommunalkongress Bergen kommune. Besøket var et ledd i en besøksrunde med norske myndigheter på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå for å undersøke om Norge følger opp intensjonene i Europarådets charter om lokalt selvstyre. • For første gang arrangerte Bergen bystyre og Hordaland fylkesting felles møte. Kommunen og fylket har mange felles utfordringer. Både kommunereform og samferdselssektoren sto på programmet for møtet i Terminus Hall tirsdag 14. oktober. BORG sin andel av av avdelingenes brutto utgifter i 2014 var 0,4 % Historisk møte i Terminus Hall: for første gang ble det arrangert møte mellom Bergen bystyre og Hordaland fylkesting. Foto: Bjarte Frønsdal 111 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Kommentarer til driftsregnskapet Bystyrets organer hadde i 2014 et mindreforbruk på 4,9 millioner kroner. Det har i hovedsak to årsaker. Innkjøp av revisjonstjenester ble mindre enn budsjettert. Dette ga et mindreforbruk på nesten to millioner kroner. Ved Bystyrets kontor var det et positivt avvik på vel to millioner kroner. Dette skyldes at en stilling har vært holdt ledig, samt at behovet for varer og tjenester var mindre enn antatt. Bystyrets organer har fra 2013 samlet hele budsjettet på ett tjenesteområde. Det har vist seg vanskelig å flytte alle kostnadene. Fremdeles blir det ført kostnader på tjenesten Administrasjon og fellesfunksjoner hvor det ikke er budsjett. Bystyret og komiteene Bystyret ledes av ordføreren og består i perioden 2011-2015 av 67 representanter Antall saker 1 2011 2012 20132014 Bystyret 250 299 259264 Forretningsutvalget 202 167 204203 Kontrollutvalget 57 68 4861 Valgstyret 32 24 2320 Komite for miljø og byutvikling 325 269 244 277 Komite for helse og sosial 49 50 59 60 Komite for oppvekst 41 43 31 41 Komite for finans 98 128 101 98 Komite for kultur, idrett og næring 27 31 29 33 Komite for fullmakter og politiske styringssystem 7 24 33 13 Ungdommens bystyre 8 17 15 13 SUM 1 096 1 120 1 046 1 083 1 Tabellen viser antall saker utenom faste saker, dvs. at saker som f. eks. godkjenning av protokoll ikke er talt med. fra 10 politiske partier. Bystyret hadde 11 møter i 2014. Møtene holdes i Det gamle Rådhus og er åpne for publikum. På grunn av oppussing av Det gamle Rådhus har bystyremøtene høsten 2014 vært avholdt på Grand Hotel Terminus. Som saksforberedende organ har bystyret seks komiteer som dekker alle fagområder i kommunen. Medlemmene i komiteene er valgt av og blant bystyrets medlemmer. Komiteene avgir innstillinger til bystyret i saker fra byrådet og i tillegg tar de opp egne saker. Det er et mål at komiteene skal ha en løpende dialog med kommunens innbyggere og ulike organisasjoner. Komiteenes møter er åpne for publikum og avholdes som regel en gang i måneden. Forretningsutvalget Forretningsutvalget består av bystyrets 9 frikjøpte politikere. Utvalget har ansvar for tilrettelegging og samordning av aktiviteten i bystyret og dets organer. Forretningsutvalget fordeler saker til komiteene. Utvalget møtes en gang i uken og møtene er åpne for alle. Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre (UB) består av representanter fra ungdomstrinnet og videregående skoler. UB skal jobbe for at barn og unge i Bergen blir hørt og ivaretatt i saker som angår dem. I 2014 hadde UB 47 representanter. I tillegg til saker fra byrådet jobber UB med egne satsningsområder. 112 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Viktige saker i komiteene og bystyret • Planprogram for ny kommuneplan 2015-2030 • Områdereguleringsplan for Paradis sentrum • Områdereguleringsplan for Minde- myren • Trasévalg for bybane fra sentrum til Åsane • Reklamefinansiering av kollektiv- transport og byromsmøbler • Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden 2014-2017 • Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017 • Kommunedelplan for blågrønn infra- struktur - Grøntmiljøplanen • Handlingsplan mot vold i nære relasjo- ner 2014-2017 • Organisering av vaktmestertjenesten i Bergen kommune • Tilstandskartlegginger av helsebygg • Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmot takere • Årsmelding - luftkvalitet 2013 • Aldershjemmenes plass i omsorgs- tjenesten. Fremtidig struktur • Melding om kvalitetskrav og kvalitets oppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune 2013 • Statusrapporter for 2013: obarnevernet ohjemmesykepleien ososialtjenesten • Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014 • Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013 • Sammen for kvalitet - Spesial pedagogisk plan 2014 – 2024 • Handlingsplan mot vold i nære relasjon- er 2014-2017 • Styrket leksehjelp i bergensskolen • Trollskogen barnehage – avvikling • Skoletilbudet ved Haukedalen skole • Publikums tilgang til offentlige bygg (skoler, svømmehaller, idrettsanlegg, etc.) • Næringstiltak for Bergen 2014 • Evaluering av ”Monday Begins on Saturday”, den første utgaven av triennalen Bergen Assembly • Tilstandskartlegging av idrettsbygg • Sentrumsplanen 2014 – 2020 • Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018 • Bergen kommunes årsmelding for 2014 • Tilstandskartlegging av skoler • 1. og 2. tertialrapport regnskap for 2014 • Bystyrets budsjettfullmakter for Bergen kommunes investerings- budsjett Private forslag Det ble fremsatt og behandlet 13 private forslag i bystyret i 2014: • Erlend Horn (Venstre): Melde Bergen ut av ECAD (European Cities Against Drugs) • Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne): Undervisning om samvirkeforetak • Idun Bortne (Venstre): Bedre demokratiopplæring for ungdom • Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne) og Torstein Dahle (Rødt): Gratis kollektivtransport • Tina Åsgård (Sosialistisk Venstreparti): Skolegudstjenester • Morten Myksvoll (Fremskrittspartiet): Innføring av utfordringsrett i Bergen kommune • Oddny Irene Miljeteig (Sosialistisk Venstreparti): Navngi promenade, gate eller plass etter Nelson Mandela. • Oddny Irene Miljeteig (Sosialistisk Venstreparti): Frå stoppeklokkeomsorg til tillits reform i heimetenestene. Forslag om å innføra Københavnmodellen for heimetenestene i Bergen • Idun Bortne og Julie Andersland (Venstre): Innføring av rett til barnehageplass for alle ettåringer • Endre Tvinnereim (Byluftslisten): Utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner • Ove Sverre Bjørdal (Senterpartiet): Økt fysisk aktivitet i skolen • Anne Sofie Lid Bergvall og Oddny Miljeteig (Sosialistisk Venstreparti): Prøveordning med selvforsvarskurs for jenter • Heidi R. Lindebotten (Arbeiderpartiet): Innføring av kommunalt klimafotav- trykk Innbyggerinitiativ Det ble i 2014 fremsatt syv innbyggerinitiativ. Av disse ble fem behandlet av bystyret, ett ble utsatt til 2015 og ett ble avvist. Initiativet «Trygg skolevei Olsvikveien» ble avvist fordi tiltaket ikke fylte kommunelovens krav til innbyggerinitiativ. Initiativet ble imidlertid forelagt bystyret som vedlegg til sak «Handlingsplan Trafikksikkerhet 2014-2017». Følgende innbyggerinitiativ ble behandlet i 2014: • Gatelys i Fløysvingene • Ja til ungdomsskole på Søreide • Mulighetsstudie - urban gondol i Bergen • Moderer bompengeøkningen i ansten- dighetens navn • Parkeringsplass ved Tertnesveien 24 Ordfører og representasjon Ordfører Trude H. Drevland har delt ut Kongens fortjenstmedalje til to innbyggere, skrevet 14 programhilsener og besøkt 12 av byens 100 års-jubilanter. På vegne av fylkesmannen har ordføreren foretatt to utdelinger av Carnegies Heltefondsmedalje. Ordføreren har også tatt imot 8 ambassadører på høflighetsvisitt, og gitt 28 kommunale mottakelser. Det ble feiret flere store jubileer i Bergen i 2014. Ordføreren deltok på og hadde vertskapsroller i forbindelse med Statsraad Lehmkuhls 100 års jubileum og marinens 200 års jubileum. Bergen var sommeren 2014 vertskap for seilasen Tall Ships Races. Et stort by omfattende arrangement hvor ordføreren var til stede i byen, og deltok på de fleste av arrangementene. Ordfører Trude H. Drevland var vertskap for «Captains dinner» i Håkonshallen. 113 113 Tilsyn og kontroll med kommunens økonomi og aktivitet En viktig del av bystyrets arbeid er å holde tilsyn med den kommunale forvaltning og å vurdere kommunens resultater. Bystyret har et overordnet ansvar for at bystyrets vedtak blir iverksatt, og at virksomheten kommunen driver er i henhold til lover og regler. Kontrollutvalget ivaretar en vesentlig del av arbeidet med tilsyn og kontroll, blant annet gjennom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget har fått gjennomført, behandlet og videresendt tre rapporter fra BDO til bystyret i 2014: • Evaluering av kommunens rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere misligheter og korrupsjon. • Analyser og resultater på lønns- og innkjøpsområdet • Skille mellom drift og investering og behandling av finansielle leieavtaler Kontrollutvalget har i 2014 fått seg forelagt, behandlet og avgitt innstilling til følgende forvaltningsrevisjonsrapporter fra oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Deloitte: • Forvaltningsrevisjon av internkontroll – Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap • Forvaltningsrevisjon av internkontroll – Kemneren • Forvaltningsrevisjon av internkontroll – Bergen bolig og byfornyelse KF • Forvaltningsrevisjon; Anskaffelse, opp følging og kontroll av tjenester fra private leverandører innen helse og omsorg • Forvaltningsrevisjon; Anskaffelser og prosjektstyring i byggeprosjekter • Forvaltningsrevisjon: Fisketorget og Mathallen – oppfølging av bystyreved- tak sak 245-09 Bystyrekomiteene utfører politisk tilsyn og kontroll blant annet gjennom spørreinstituttet. Tabellen under viser muntlige og skriftlige spørsmål som ble stilt i komiteene. Den viser også muntlige spørsmål samt interpellasjoner til bystyret. Muntlige og skriftlige spørsmål og interpellasjoner 2011 2012 2013 2014 Muntlige spørsmål komiteer 298 215 197 201 Skriftlige spørsmål komiteer 162 175 156 157 Muntlige spørsmål bystyret 115 99 127 104 Interpellasjoner 212020 26 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Komite for kultur, idrett og næring var i mai på befaring til Almåsgårdene. Det var Almåsgårdenes Venner, som hadde invitert komiteen slik at komitemedlemmene kunne få se tilstanden til byggene på gårdene. Foto: Bjarte Frønsdal Komiteene har også andre måter å drive politisk tilsyn på. De behandler årsmeldinger og årsberetninger, deriblant fra kommunalt foretak og aksjeselskap hvor kommunen har betydelige eierandeler. De behandler også byrådets tertialrapporter, samt en rekke andre meldinger og statusrapporter innen ulike saksområder. Komiteene foretar også befaringer til enheter og virksomheter som er underlagt komiteens ansvarsområde. Komiteene kan også velge å avholde åpne høringer. Komiteene kan be byrådet innkalle resultatenheter for å redegjøre for aktuelle problemstillinger og eventuelle avvik i forhold til vedtatte budsjettmål og vurdere budsjettforslaget for neste år. Dette ble gjort i 59 tilfeller i 2014. 114 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Behandling av budsjett og økonomiplan Bystyret vedtok i møte 17. desember 2014 kommunens budsjett for 2014 samt økonomiplan for 2015-2018. Den politiske behandlingen av budsjettet foregikk etter samme fremgangsmåte som de seneste år. Komiteene behandlet budsjettforslaget innenfor sine fagområder og fremmet enkeltstående endringsforslag til budsjett og økonomiplan innenfor sine respektive fagområder. Komité for finans behandlet deretter partienes og byrådets forslag til budsjett og avga innstilling til bystyret. Det ble fremmet 448 enkeltstående endringsforslag og merknader knyttet til budsjett under budsjettbehandling i fjor. Fem av opposisjonspartiene fremmet egne budsjettforslag. Ungdommens bystyre kom med 18 forslag til budsjett og økonomiplan. Klagenemnden Den kommunale klageordningen eksisterer ved siden av spesielle klageordninger som finnes i forskjellige særlover for kommunal sektor. Klagenemnden kan prøve alle sider av sakene som kommer inn til behandling, både det materielle innholdet og at forvaltningslovens saksbehandlingsregler er fulgt. Klagenemnden har fem faste medlemmer som velges av bystyret. Når nemnden behandler personaljuridiske saker suppleres den med to representanter med erfaring fra personaljuridisk arbeid. Klagenemnden avholdt 11 møter i 2014 og behandlet 105 klagesaker. Klagenemnden stadfestet vedtakene i 101 av sakene og tok klagene til følge i 4 saker. Valgstyret Valgstyret er valgt av bystyret og er ansvarlig for å administrere gjennomføringen av valg til kommunestyre, fylkestingsvalg, storting, sameting og eventuelle folkeavstemminger. Valgstyret er ansvarlig for at valgoppgjøret foregår på en korrekt måte. Valgstyret har også som oppgave å oppnevne varamedlemmer til bystyret. Valgstyret hadde 7 møter og behandlet 20 saker utenom faste saker. Barn og unges representant Barn og unges representant skal være et talerør for barn og unge i behandling av plan- og reguleringssaker. Representanten har deltatt på samtlige ordinære møter i KMBY. I 2014 brukte representanten for barn og unge det meste av sin arbeidstid til plan- og byggesaker. Barn og unges representant ga i 2014 uttalelse til én offentlig høring og oppstart av 20 planer. Representanten samarbeider med Ungdommens bystyre (UB) og da spesielt UBs Komité for miljø og byutvikling (UB-KMB). individnivå blir gjort fortløpende gjennom oppfølgingssamtaler, innkjøp av kontorutstyr, omfordeling av arbeidsoppgaver og annen tilrettelegging. Kontoret signerte høsten 2014 for første gang egen IAavtale med NAV, og utarbeidet IA-mål og handlingsplan for inneværende IA-periode. Byombudet Byombudet er et uavhengig kontrollorgan som skal påse at den kommunale forvaltningen ikke gjør feil eller urett mot den enkelte innbygger. Byombudet består av tre stillinger: et byombud og to rådgivere. Siden 2011 har byombudet hatt fast ansvar for Bergen kommunes tilsynsordning for personer med utviklingshemninger. Fra 2012 omfattet dette også brukere av kommunale omsorgstjenester med andre former for nedsatt funksjonsevne. En viktig del av byombudets arbeid er å gi informasjon, råd og veiledning, både når det gjelder klager på behandling i enkeltsaker og forespørsler av mer generell karakter. BYSTYRETS ADMINISTRATIVE ORGANER Byombudet avgir egen årsmelding til bystyret. Bystyrets kontor Bystyrets kontor er de folkevalgtes administrasjon og skal legge til rette for driften av bystyret, bystyrekomiteene, andre folkevalgte organer og Ungdommens bystyre. De ansatte ved Bystyrets kontor betjente 12 politiske utvalg i 2014. Bystyrets kontor har også ansvar for gjennomføring av stortings- og sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg i Bergen kommune. Sekretariat for kontrollutvalg Kontrollutvalget har et eget sekretariat som er uavhengig av kommunens administrasjon og underlagt Kontrollutvalget. Kontrollutvalgets sekretariat arbeider ut fra retningslinjer som følger av lov og bestillinger Kontrollutvalget gjør. Sekretariatet er Kontrollutvalgets eget operative organ og har som hovedoppgave å påse at saker som behandles av utvalget er forsvarlig utredet, og at utvalgets vedtak blir iverksatt. Sekretariatet består av to årsverk. Bystyrets kontor hadde 21 ansatte ved inngangen til 2014. I løpet av året gikk én medarbeider av med pensjon, og kontoret ansatte mot slutten av året én rådgiver i en nyopprettet IKT-stilling. Fraværet var i 2014 totalt på 8 %. Generelt viser fraværstall i 2014 at Bystyrets kontor hadde en negativ utvikling sammenlignet med året før. Året startet bra med svært lave fraværstall, men fra mars til august var fraværstallene høye. Fra september utviklet fraværstallene seg i mer positiv retning. I 2013 hadde kontoret et fravær på 3,2 % totalt for året, slik at differansen det siste året er på betydelige 4,8 prosentpoeng. Det jobbes som tidligere aktivt med tiltak for å fremme nærvær, både på generell og individuell basis. Tilretteleggingstiltak på Kontrollutvalget avgir egen årsmelding til bystyret. 1 115 115 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER 2 4 3 1 Sommeren 2013 reddet Mads Erichsen (t.h.) Odd Erik Havneraas fra drukning i Tennebekktjørna. Ordfører Trude H. Drevland delte ut Carnegies heltemedalje til livredderen. Foto: Heidi Johannessen 3 Ungdommens bystyre i var i september i Oradea i Romania. Dette er en del av et prosjekt som jobber med å styrke ungdomsmedvirkning av romungdommer i lokalsamfunnene sine. Fotograf: Birgitte T. Jørgensen 2 Varaordfører Tor Woldseth åpnet utstillingen «Designers and Makers in Creative Neighbourhoods of Riga». Foto: Bjarte Frønsdal 4 Ordfører Trude H. Drevland, Mati Sinisaar (leder for barnehjemmet i Peeteli, Tallinn), Karsten Midtun og årets juleflycrew i Tallinn. Foto: Heidi Johannessen .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Fellesposter .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Fellespostene (avd. 90) omfatter sentrale poster som skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt, integreringstilskudd og andre generelle statstilskudd, sentralt førte pensjonsposter, føringer vedrørende over-/underskudd og fonds, renter, rentekompensasjon, utbytte og avdrag, forsikringer og overføringer til arbeidsmarkedsbedrifter. DRIFTSREGNSKAP 2014 (beløp i mill) - Fellesposter Regnskap Pr. tjenesteområde Næring Administrasjon og fellesfunksjoner Sentrale budsjettposter 116 2013 Regnskap 2014 Utgift Inntekt Netto Justert budsjett Avvik 7,3 7,6 0,07,67,3 -0,2 -68,0 -51,7 -2,6 -54,3 -37,7 16,6 -336,9 -262,9 -286,9-549,7-564,4 -14,7 Øvrige tjenesteområder -13 264,3 106,5 -13 853,8 -13 747,3 -13 678,6 68,7 SUM -13 661,9 -200,5 70,3 -14 143,3 -14 343,8 -14 273,4 FELLESPOSTER Samlet budsjettavvik på fellespostene – etter strykninger - viser et regnskapsmessig overskudd på 70,3 mill., og som da dekker det samlede negative budsjettavviket i byrådsavdelingene. Sentrale poster – årsresultat avvik Skatt og rammetilskudd Beløp i mill. -40,6 Eiendomsskatt0,1 Integreringstilskudd0,8 Finans (renter, rentekompensasjon, utbytte og avdrag) 6,4 Forsikringer-2,1 Øvrige sentrale poster Strykninger ved årsavslutningen -7,0 112,8 SUM70,3 Skatteveksten avtok vesentlig også mot slutten av fjoråret, og samlet skatteinngang inklusive inntektsutjevning, endte med et negativt budsjettavvik på 40,6 mill. i forhold til justert budsjett 2014. Dette utgjorde en vekst fra året før på 2,1 %. Anslaget i justert budsjett 2014 etter 2. tertialrapport var i tråd med prognosene for 2014 som ble forutsatt i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2014 – som forutsatte en vekst på 4,6 % fra 2013 - fikk Bergen kommune mindreinntekter på rundt 175 mill. For landet som helhet fikk kommunene en mindreinntekt på rundt 2,3 mrd. i forhold til det vedtatte statsbudsjett for 2014. Merutgifter til forsikring og en del øvrige sentrale poster ble i stor grad dekket opp av mindreutgifter på finanspostene (renter og avdrag m.m.) For å dekke opp samlede merutgifter i byrådsavdelingene (70,3 mill.), ble det derfor nødvendig å stryke budsjettert generell driftsfinansiering av investeringer (62,9 mill.) og budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond (49,9 mill.), dvs. strykninger på til sammen 112,8 mill. 117 Bergen med AdO arena sett fra Bellevue. Foto: Håvard Holme I tillegg har Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing overført driftstilskudd til Senter for arbeidslivsforberedelse - ALF AS på 16,94 mill. Beløpet inkluderer tilskudd til Megafon med 0,9 mill., videreformidling av tilskudd fra fylkesmannen og kommunalt tilskudd på 2,83 mill. til Klosterhagen hotell. Sist- nevnte går inn i et hotellprosjekt med arbeidstreningsplasser for kvinner med prostitusjonserfaring og/eller rus/ psykiatriske problemer. Under administrasjon og fellesposter føres blant annet sykepengerefusjon, diverse statstilskudd og kontingenter til KS. Positivt avvik skyldes ubenyttede avsetninger (til internhusleie og serviceavtaler). På øvrige tjenesteområder føres skatt på inntekt, formue og eiendom, statlige rammetilskudd, finansposter (inkludert utbytte fra selskaper), generelle statstilskudd og driftsfinansiering av investeringer. Eventuelle regnskapsmessige over-/ underskudd føres også her. I 2014 ble det inntektsført utbytte fra aksjeselskaper kommunen har eierandeler i med til sammen 348,9 mill., hvorav 302 mill. gjelder utbytte fra BKK. På sentrale budsjettposter føres premieavvik pensjon og tilhørende amortisering, sentrale avsetninger og utgifter til AFP. Det er i 2014 overført et tilskudd på kr. 5 692 577,- til drift av Trolleybuss etter avtale med Tide Buss a.s. Kommunens eierandel og overføringer til arbeids- Eierandel Tilskudd Tilskudd Tilskudd markedsbedriftene 2012 20132014 Midtun Vekst AS 100,00 % 959 342 991 017 1 025 730 Nordnes Verksteder AS 100,00 % 1 654 038 1 708 650 1 768 500 Spekter pluss AS 100,00 % 2 580 299 2 665 490 2 758 860 Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 100,00 % 760 857 785 979 813 510 74,44 % 3 142 671 3 246 434 3 360 150 100,00 % 14 493 622 17 102 949 16 942 239 55,45 % - - Grønneviken AS Senter for arbeidslivsfor-beredelse ALF AS A2G AS FELLESPOSTER Under tjenesteområde næring, ligger tilskudd til ulike aktiviteter så som tilskudd til arbeidsmarkedsbedrifter på til sammen 10,4 mill., inkl. overføring til Signo Dokken AS (tidl. ASVO Bergen AS) med 0,72 mill. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Regnskap 2014 ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... 118 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 På de følgende sidene presenteres regnskapstall for bykassen 2014. Regnskapet presenteres i form av obligatoriske oversikter, samt oversikter som er utformet i Bergen kommune. I tillegg til regnskapstall viser oversiktene tall for vedtatt og justert budsjett 2014, samt regnskap 2013. Balanseoversikter viser regnskapsførte tall pr 31.12.2014, 01.01.2014 og 31.12.2013. Økonomisk oversikt driftsregnskap viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er gruppert ut fra art/type inntekt eller utgift. Bruttoresultatet er resultatet av kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og nettoresultat er resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap viser investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der første del viser finansieringsbehovet - inntekter og utgifter knyttet til investeringer, samt eksterne finansieringstransaksjoner til ubetaling og interne til avsetninger. Andre del viser finansieringen av fremkommet finansieringsbehov i del 1. Balanse er en oversikt over bykassens eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. I tillegg inngår det inter kommunale samarbeidet IUA Bergen region. 31.12 og hvilke type lån dette er. Driftsregnskapet 1A viser oversikt over kommunens finansiering av tjenesteproduksjonen. Lånefondets bevilgningsregnskap viser Her vises frie disponible inntekter, utgifter og utbetalinger og inntekter og finansinntekter og -utgifter, samt sentrale innbetalinger i regnskapsåret knyttet til avsetninger og bruk av sentrale avsetnineksterne lån. ger. Oversikt 1A omfatter kun tjenesteom- Økonomisk oversikt driftsregnskap råde 23 ”Under streken” sentrale budBergen kommune (konsern) viser alle sjettposter. Dette innebærer at linjer med samme tekst i økonomisk oversikt driftsinntekter og utgifter i driftsregnskapet regnskap og oversikt 1A kan ha ulike samlet for bykassen og de kommunale beløp. Resultatet i 1A går til å finansiere foretakene som et konsern. Konsern tjenesteproduksjonen (jf. 1B), samt til evt. interne overføringer/salg (eliminasjonsdriftsfinansiering av investeringer. poster) er hensyntatt. Driftsregnskapet 1B viser hvordan Økonomisk oversikt investeringsregnskap - Bergen kommune (konsern) viser midlene til disposisjon (fra 1A) er fordelt på de ulike tjenesteområdene i kommunen. investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner, samlet for bykassen og de kommunale Investeringsregnskapet 2A viser foretakene som et konsern. Konsern oversikt over totale utgifter i investeinterne overføringer/salg (eliminasjonsringsregn-skapet og hvordan disse er finansiert. poster) er hensyntatt. Investeringsregnskapet 2B viser Konsern balanse viser eiendeler (omløpsinvesteringer i anleggsmidler pr tjenestemidler og anleggsmidler), egenkapital, område i kommunen. langsiktig og kortsiktig gjeld samlet for bykasse, lånefond, kommunale foretak m.m. som et konsern. Konsern interne Noter skal gi opplysninger om vesentlige poster (eliminasjonsposter) er hensyntatt. forhold som er nødvendige for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. Lånefondets balanseregnskap viser ”Statsraad Lehmkuhl” ankommer Bergen under Tall Ships’ Races. hvordan eksterne lån er fordelt/brukt pr Foto: Magnus Skrede 119 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Tall i 1000 kroner Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014201420142013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 801 048 779 821 778 150 764 677 Andre salgs- og leieinntekter 1 979 029 1 894 815 1 897 321 1 458 433 Overføringer med krav til motytelse 1 894 465 1 153 951 1 125 689 1 906 109 Rammetilskudd 5 030 300 5 020 138 4 887 811 4 753 682 Andre statlige overføringer 413 683 408 705 406 454 376 164 Andre overføringer 14 284 5.669 4 507 79 039 Inntekts- og formuesskatt 7 561 586 7 612 319 7 859 943 7 415 343 Eiendomsskatt 210 319 210 215 204 000 201 022 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 17 904 715 17 085 633 17 163 876 16 954 468 120 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 7 780 261 7 492 746 7 621 923 7 445 543 Sosiale utgifter 2 188 317 2 254 844 2 128 042 2 024 443 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 662 386 2 435 968 2 436 573 2 516 362 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 3 511 350 3 440 502 3 350 584 3 315 826 Overføringer 1 746 142 1 398 407 1 473 173 1 618 198 Avskrivninger 668 724 673 687 684 669 545 235 Fordelte utgifter -359 006 -359 468 -394 815 -488 734 Sum driftsutgifter 18 198 176 17 336 686 17 300 148 16 976 874 Brutto driftsresultat -293 461 -251 053 -136 273 -22 407 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte 551 498 545 391 482 398 525 083 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 253 0 0 4 620 Mottatte avdrag på lån 3 187 2 713 2 713 2 607 Sum eksterne finansinntekter 554 939 548 104 485 111 532 311 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 489 955 497 969 500 431 455 357 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 238 3 160 0 1 498 Avdrag på lån 407 989 407 989 429 537 303 133 Utlån 4 110 4 480 4 480 4 500 Sum eksterne finansutgifter 906 292 913 598 934 449 764 489 Resultat eksterne finanstransaksjoner -351 353 -365 494 -449 338 -232 178 Motpost avskrivninger 668 724 673 687 684 669 545 235 Netto driftsresultat 23 910 57 140 99 058 290 650 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 20 686 20 686 Bruk av disposisjonsfond 123 056 132 606 Bruk av bundne driftsfond 83 670 64 687 Sum bruk av avsetninger 227 412 217 979 0 93 904 37 030 130 934 72 302 66 104 83 517 221 922 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 4 505 67 442 61 937 163 531 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 10 894 10 894 6 971 0 Avsatt til disposisjonsfond 112 843 154 266 135 033 231 758 Avsatt til bundne driftsfond 123 079 42 517 26 052 117 285 Sum avsetninger 251 322 275 119 229 992 512 573 Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk0000 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Tall i 1000 kroner Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014201420142013 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 38 710 45 143 45 000 26 349 Andre salgsinntekter 10 170 0 0 29 299 Overføringer med krav til motytelse 70 577 93 229 15 000 46 545 Kompensasjon for merverdiavgift 248 099 311 044 355 213 0 Statlige overføringer 64 954 114 599 88 122 48 872 Andre overføringer -15 159 9 905 0 467 Renteinntekter og utbytte 313 0 0 159 Sum inntekter 417 663 573 919 503 335 151 691 UTGIFTER Lønnsutgifter 12 206 0 0 7 766 Sosiale utgifter 1 619 0 0 2 118 Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 1 924 089 3 151 649 3 410 448 1 666 228 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 1 163 0 0 3 074 Overføringer 303 843 78 457 58 577 261 973 Renteutgifter og omkostninger 26 405 0 0 42 627 Fordelte utgifter 1 060 0 0 -1 235 Sum utgifter 2 270 384 3 230 106 3 469 026 1 982 552 252 160 755 090 55 171 0 256 398 283 761 1 602 580 3 433 441 FINANSIERING Bruk av lån 2 243 908 3 107 769 3 397 189 2 198 257 Mottatte avdrag på utlån 485 167 471 678 272 975 461 640 Salg av aksjer og andeler 47 614 38 502 0 79 139 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet 4 505 67 442 61 937 163 531 Bruk av disposisjonsfond 50 459 65 219 13 720 13 017 Bruk av ubundne investeringsfond 309 286 360 395 152 815 276 461 Bruk av bundne investeringsfond 283 344 313 973 7 300 237 538 Bruk av bundne driftsfond 1 582 574 0 3 859 Sum finansiering 3 425 864 4 425 551 3 905 935 3 433 441 Udekket (-) / Udisponert0000 121 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 269 857 269 744 74 864 Utlån 679 089 873 625 550 000 Kjøp av aksjer og andeler 142 976 144 468 57 270 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 168 949 251 348 63 016 Avsatt til bundne investeringsfond 312 272 230 180 195 095 Sum finansieringstransaksjoner 1 573 143 1 769 365 940 245 Finansieringsbehov 3 425 864 4 425 551 3 905 935 BALANSE 122 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 NoterRegnskap Fusjonsbalanse*Regnskap 31.12.201401.01.201431.12.2013 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 13 17 948 774 720 16 460 941 560 14 540 634 304 Utstyr, maskiner og transportmidler 13 483 589 402 530 932 146 530 932 146 Utlån 3, 14 3 012 245 413 2 966 661 638 2 966 661 638 Aksjer og andeler 12, 30 3 701 277 847 3 622 932 416 3 487 573 455 Pensjonsmidler 9 16 421 718 001 14 746 601 378 14 551 725 335 Sum anleggsmidler 41 567 605 383 38 328 069 139 36 077 526 878 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 3, 8 3 302 236 246 3 017 631 996 2 922 522 864 Premieavvik 9 2 068 145 608 2 029 352 881 2 002 803 649 Sertifikater 10, 11 51 830 425 59 398 389 59 398 389 Obligasjoner 11 18 991 000 18 991 000 18 991 000 Kasse, postgiro, bankinnskudd 8, 24, 25 -884 282 674 -659 832 902 -634 330 376 Sum omløpsmidler 4 556 920 605 4 465 541 364 4 369 385 526 Sum eiendeler 46 124 525 989 42 793 610 502 40 446 912 404 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond 15, 26 -357 989 482 -418 660 716 -349 552 506 Bundne driftsfond 15, 16, 27, 28 -412 839 059 -375 011 405 -369 551 405 Ubundne investeringsfond 15 -81 774 365 -222 111 876 -213 501 395 Bundne investeringsfond 15 -399 654 378 -370 726 500 -359 026 500 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 17 0 -20 686 181 0 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 17 0 10 894 306 0 Udisponert i investeringsregnskapet 17000 Udekket i investeringsregnskapet 17 78 783 798 78 783 798 0 Kapitalkonto 18 -6 829 778 740 -6 131 636 622 -5 276 929 971 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 17 266 933 252 266 933 252 266 933 252 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 17 0 0 0 Sum egenkapital -7 736 318 974 -7 182 221 944 -6 301 628 525 GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 9 -19 620 635 095 -18 500 479 581 -18 268 281 070 Andre lån 3, 14 -15 302 415 575 -13 696 812 148 -12 533 175 051 Sum langsiktig gjeld -34 923 050 670 -32 197 291 728 -30 801 456 120 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån00 Annen kortsiktig gjeld 3, 8 -3 465 156 345 -3 414 096 830 -3 343 827 759 Derivater00 Premieavvik00 Sum kortsiktig gjeld -3 465 156 345 -3 414 096 830 -3 343 827 759 Sum gjeld -38 388 207 015 -35 611 388 559 -34 145 283 879 Sum egenkapital og gjeld -46 124 525 989 -42 793 610 502 -40 446 912 404 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 14 185 339 278 974 463 974 463 Andre memoriakonti 593 517 576 783 151 790 410 049 864 Motkonto for memoriakontiene -778 856 854 -784 126 253 -411 024 327 Sum memoriakonti000 * inkl balansetall fra BBB KF og Bergen Hjemmetjenester KF 123 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 Foto: Magnus Skrede Bergen 16. februar 2015 Ove Foldnes Kommunaldirektør Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap Svein Kvammen Regnskapssjef DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014201420142013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -7 561 585 741 -7 612 319 226 -7 859 943 226 -7 415 342 893 Ordinært rammetilskudd -5 030 299 922 -5 020 137 766 -4 887 810 766 -4 753 681 744 Skatt på eiendom -210 318 703 -210 215 000 -204 000 000 -201 021 965 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -372 278 466 -374 236 000 -372 580 462 -326 064 950 Sum frie disponible inntekter -13 174 482 832 -13 216 907 992 -13 324 334 454 -12 696 111 552 124 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -548 594 771 -542 160 182 -480 487 990 -520 989 412 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -253 065 0 0 -4 620 401 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 480 477 132 484 227 958 497 236 500 455 248 919 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 238 297 3 160 000 0 1 498 167 Avdrag på lån 407 988 982 407 989 300 429 537 300 303 133 459 Netto finansinntekter/-utgifter 343 856 576 353 217 076 446 285 810 234 270 732 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 10 894 306 10 894 000 6 971 000 0 Til ubundne avsetninger 30 411 090 80 286 850 59 600 650 189 930 602 Til bundne avsetninger 909 898 0 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -20 686 181 -20 686 200 0 -72 301 549 Bruk av ubundne avsetninger -103 340 000 -103 340 000 -83 050 000 -41 119 000 Bruk av bundne avsetninger -274 140 0 0 0 Netto avsetninger -82 085 026 -32 845 350 -16 478 350 76 510 053 ØVRIGE INNT. OG UTG. SOM HØRER TIL TJ.OMRÅDE 23 Motpost avskrivninger0000 MVA-refusjon -72 421 0 0 -52 427 Diverse inntekter og utgifter tjenesteområde 23 -3 303 455 112 000 -68 938 -4 401 526 Sum øvrige innt. og utg. som hører til tj.område 23 -3 375 876 112 000 -68 938 -4 453 953 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 0 61 936 900 61 936 900 0 Til fordeling drift -12 916 087 159 -12 834 487 366 -12 832 659 032 -12 389 784 720 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 12 916 087 159 12 834 487 371 12 832 659 035 12 389 784 720 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0-5-3 0 DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014201420142013 TJENESTEOMRÅDENES NETTO DRIFTSUTGIFTER 01A Barnehage 2 202 764 687 2 222 740 002 2 194 874 409 2 107 287 034 01B Skole 2 943 389 958 2 926 695 197 2 903 565 783 2 806 463 700 531 123 768 494 521 802 486 099 527 463 813 266 02 Barnevern 310 301 997 313 738 818 301 828 222 279 735 314 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 1 859 803 516 1 860 555 071 1 725 286 124 1 766 603 548 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 2 047 540 415 1 943 061 775 1 839 317 298 1 853 421 769 101 523 335 157 150 775 139 950 839 179 455 733 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 195 264 461 198 413 659 189 172 061 187 479 630 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 759 488 264 734 007 623 721 842 391 698 387 665 05A Forebyggende helsearbeid 158 435 518 162 100 274 152 302 036 142 484 694 05B Behandling og rehabilitering 609 276 518 618 031 270 603 449 990 591 410 869 06 Overføringer til trossamfunn 162 665 833 162 956 320 161 782 408 147 626 051 07 Brannvesen 191 410 726 193 267 200 186 549 847 181 710 586 08 Samferdsel 109 430 381 105 681 762 96 196 333 99 069 755 09 Boligtiltak 41 212 955 49 467 293 47 546 950 83 709 950 50 796 916 49 838 271 46 471 368 47 301 230 15 146 553 14 031 433 14 470 131 10 529 849 10C Naturforvaltning og parkdrift 82 373 045 80 969 738 86 198 893 81 620 036 10D Klima og miljø 10 545 145 10 551 081 7 226 063 5 378 790 -12 748 698 -12 744 289 24 785 539 -9 770 023 4 471 679 4 406 999 5 466 120 4 736 893 11A Lærlinger 11B Arbeidsmarkedstiltak 12A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 32 247 826 33 836 582 31 210 269 27 237 791 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 32 355 027 32 845 366 32 430 246 33 225 122 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 99 587 255 98 626 214 100 249 867 111 449 969 12D Bergen offentlige bibliotek 58 019 416 58 503 789 56 474 834 55 240 057 12E Museer 52 321 939 79 385 680 79 365 310 35 900 206 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 57 899 839 59 051 479 55 740 048 54 649 377 12G Kulturbygg og anlegg 50 322 179 20 661 371 18 795 200 40 263 434 13A Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner 25 591 843 26 600 863 26 600 863 24 324 600 13B Kommunale idrettstilbud 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 16 693 007 28 889 756 23 979 994 40 345 001 166 946 718 147 974 409 176 634 950 117 541 883 14 Næring 16 397 558 16 859 929 9 170 557 13 353 353 15 Bystyrets organer og administrasjon 65 705 431 70 856 162 69 553 875 72 915 094 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 793 742 893 819 285 680 785 586 993 716 879 730 2 671 534 1 501 552 23 967 307 9 432 800 17A Fellestjenester 17B Sivilforsvar og beredskap 3 541 581 3 617 706 3 420 909 4 380 751 18A Vann og avløp 3 504 443 3 601 276 3 463 185 -55 216 638 18B Renovasjon 2 605 991 3 128 753 3 096 393 -1 980 291 -37 325 -37 300 0 -43 521 622 0 -2 690 628 -14 547 164 0 19 Overføring til/fra bedrifter 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 21 Sentrale budsjettposter Netto for tjenesteområdene* -938 246 971 -957 453 346 -586 916 931 -595 092 238 12 916 087 159 12 834 487 371 12 832 659 035 12 389 784 720 * Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) 125 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 10B Private planer og byggesak INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2A Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014201420142013 126 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 2 270 383 999 3 230 105 796 3 469 025 574 1 982 551 796 Utlån og forskutteringer 679 089 499 873 624 630 550 000 000 755 089 769 Kjøp av aksjer og andeler 142 976 306 144 468 006 57 270 000 55 170 864 Avdrag på lån 269 857 164 269 744 000 74 864 000 252 159 881 Avsetninger 481 220 146 481 527 923 258 111 000 540 159 576 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 3 843 527 115 4 999 470 355 4 409 270 574 3 585 131 886 FINANSIERING Bruk av lånemidler -2 243 908 319 -3 107 768 974 -3 397 188 952 -2 198 256 618 Inntekter fra salg av anleggsmidler -86 323 788 -83 644 600 -45 000 000 -105 488 207 Tilskudd til investeringer -49 794 720 -124 503 481 -88 122 000 -49 339 200 Kompensasjon for merverdiavgift -248 098 702 -311 044 420 -355 213 150 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -555 743 655 -564 906 281 -287 975 000 -508 185 131 Andre inntekter -10 483 011 0 0 -29 457 475 Sum ekstern finansiering -3 194 352 195 -4 191 867 755 -4 173 499 102 -2 890 726 631 Overført fra driftsregnskapet -4 505 000 -67 441 900 -61 936 900 -163 530 702 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -644 669 919 -740 160 700 -173 834 572 -530 874 554 Sum finansiering -3 843 527 115 -4 999 470 355 -4 409 270 574 -3 585 131 886 Udekket (-) / udisponert * 0 0 0 0 INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2B Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014201420142013 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 TJENESTEOMRÅDENES BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 01A Barnehage 89 636 661 121 787 468 266 335 000 102 085 702 01B Skole 552 985 679 761 630 450 1 372 485 551 643 107 151 02 Barnevern 505 406 505 406 0 0 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 2 642 888 0 0 0 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 2 000 886 1 287 424 1 000 000 651 458 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 3 285 867 11 455 709 10 820 000 6 011 453 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 129 272 110 210 600 890 225 800 000 100 692 060 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 9 301 186 4 500 000 0 0 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 0 1 103 402 0 253 124 05A Forebyggende helsearbeid 57 932 -1 281 058 0 0 05B Behandling og rehabilitering 0 -307 461 0 3 732 096 06 Overføringer til trossamfunn 58 577 400 69 522 349 65 777 400 47 820 100 07 Brannvesen 3 844 118 26 372 276 19 870 000 2 884 453 08 Samferdsel 128 933 324 276 235 467 28 300 000 62 324 348 09 Boligtiltak 53 340 993 70 214 118 168 480 000 0 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 0 93 500 0 253 123 10B Private planer og byggesak 5 660 613 9 226 611 4 000 000 768 629 10C Naturforvaltning og parkdrift 126 524 607 171 629 546 160 299 000 52 295 733 10D Klima og miljø 4 129 882 -4 525 403 0 2 204 254 127 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0 0 0 -36 726 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 2 153 914 3 537 643 2 000 000 854 883 12E Museer 0 4 000 000 0 1 958 381 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 0 0 0 650 000 12G Kulturbygg og anlegg 41 802 839 49 007 502 40 000 000 5 687 751 13B Kommunale idrettstilbud 728 959 0 0 1 814 808 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 189 617 834 256 894 041 110 400 000 254 165 535 14 Næring 147 661 539 165 317 655 0 11 898 864 15 Bystyrets organer og administrasjon 0 0 3 500 000 500 000 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 30 997 181 86 103 815 57 808 623 50 068 834 17B Sivilforsvar og beredskap 0 3 345 807 0 1 273 146 18A Vann og avløp 680 077 202 914 185 006 804 800 000 623 551 271 18B Renovasjon 6 644 980 13 163 634 113 600 000 1 188 022 19 Overføring til/fra bedrifter 0 0 0 3 893 344 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 0 0 13 750 000 0 21 Sentrale budsjettposter 0 4 500 000 0 0 Brutto for tjenesteområdene * 2 270 383 999 3 230 105 796 3 469 025 574 1 982 551 796 * Til investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A) NOTER 128 NOTER Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for bykassen er satt opp iht kommuneloven (KL) av 25. september 1992, forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000 og god kommunal regnskapsskikk. Henvisning til paragrafer i enkelte av notene viser til forskriften. Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som er anskaffet i året og anvendelsen av disse midlene. Utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Dette gjelder også for sertifikater og obligasjoner. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. Alle kjente kostnader og inntekter i 2014 er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet. Regnskapet skal avsluttes innen 15. februar. For å få dette til er det iht tidligere praksis tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter i stedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12. I den grad vi ikke har kunnet fastsette enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, har vi registrert et anslått beløp i årsregnskapet for 2014. For estimater fra 2013 er det foretatt justering i henhold til eksakt beløp. I den kommunale regnskapsordningen gir ikke avskrivinger resultateffekt på netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/ mindreforbruk. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommunenes driftsregnskaper. På de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014. Det vises forøvrig til note 16 vedr selvkostområder. Note 1 Organisering og regnskapsenheter Årsregnskapet omfatter bykassens virksomhet. Bykassens virksomhet omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Lånefondets regnskap avlegges sammen med bykassens regnskap. Kommunale foretak pr. 31.12.2014: Kommunale foretak Virksomhet Bergen Vann KF Drift av vann- og avløpsnettet, pumpestasjoner og anlegg med mer Bergen Kunstmuseum KF og Edvard Grieg Museum KF ble regnskapsmessig avsluttet allerede i 2007 men er fremdeles registrert som kommunale foretak i Brønnøysundregistrene. Interkommunale samarbeid mv: Bergen og Omland Havnevesen (BOH): BOH er et interkommunalt samarbeidsorgan med hjemmel i kommunelovens § 27 som i Brønnøysundregistrene er registrert som et organisasjonsledd i Bergen kommune. Det er ikke fattet vedtak om at BOH skal vurderes som et eget rettssubjekt, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 1. Ny havne- og farvannslov trådte i kraft fra 1. januar 2010 og havnestyret har i den forbindelse bedt om at regnskapet skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper fra og med regnskapsåret 2010. I Bystyresak 273-10 ”Bergen og Omland Havnevesen - høring vedr. alternative selskapsformer – fremtidig organisering” gav bystyret byrådet fullmakt til å delta i den videre prosessen i utformingen om alternative selskapsformer i BOH, i samarbeid med de øvrige medlemskommunene i BOH. Budsjett for Bergen og Omland Havnevesen er ikke en del av budsjettet for Bergen kommune 2014 og regnskapet er ikke innarbeidet i bykasseregnskapet, men fremkommer for 2014 som en del av balansen og de økonomiske oversiktene for konsernet. Forholdet er ikke avklart pr 31.12.2014 men det pågår et arbeid med siktemål om oppløsning av dagens BOH og etablering ev et nytt IKS (Bergen Havn IKS). Det vises til vedtak i havnestyret 26. september og 28. november 2014 samt vedtak i havnerådet 5. januar 2015. Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp IKS (DIHVA): DIHVA har eksistert siden 1999, men ble først registrert i Brønnøysundregistrene i april 2005. DIHVA er stiftet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper og har hovedkontor i Bergen. Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 61,6%. Regnskapet fastsettes av representantskapet for DIHVA. Grieghallen IKS: Foretaket er stiftet 21. juni 2013 og formålet med foretaket er å erverve, eie og leie ut Grieghallen, gnr 164, bnr 926 med festerett. Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 50%. Hordaland Fylkeskommune har den resterende 50% - andelen. Regnskapet for IKS-et skal inngå i konsernoppstillingene for Bergen kommune, men det er opplyst fra selskapet at det ikke foreligger regnskap for 2014 pr 10. mars 2015. Bergen og omland friluftsråd (BOF): Bergen og Omland Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter § 27 i kommuneloven og det fremgår av vedtektene at BOF er et eget rettssubjekt som fører særregnskap. Regnskapstall for samarbeidsorganet innarbeides ikke i bykassens regnskap. IUA Bergen region: IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) dekker 26 kommuner. På land følger virkeområdet kommunegrensene. Virkeområdet på sjøen går ut til den norske grunnlinjen. Dette er et samarbeidsorgan som skal gi deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap mot akutte forurensningshendelser som er for store til at den enkelte kommune kan håndtere dem alene. Virksomheten er lokalisert ved Bergen brannvesen (Lungegårdskaien 44) og ledes av brannsjefen i Bergen. Regnskapet er fra 1.1.2011 med i årsregnskapet til Bergen kommune. Se mer om dette i note 27 IUA Bergen region. Bergen kommune har utover det som er nevnt: - eierskap, helt eller delvis i en rekke aksjeselskaper. Det vises i denne forbindelse til oversikt i note 12. - egen pensjonskasse - Bergen kommunale pensjonskasse. Se også note 9 vedr pensjon. Note 2 Kommunale foretak Forskrift av 15.desember 2000 nr.1423 om årsbudsjett § 7 (konsolidering), endret fra og med budsjettåret 2007, har følgende ordlyd: ”Et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år.” Pr 15. februar 2015 har Bergen Vann KF rapportert følgende regskapsmessige resultat for 2014 ( + (overskudd) / - (underskudd)): Kommunalt foretak ( beløp i hele kroner) Regnskapsmessig Disposisjonsfond Overføringer resultat 2014 pr. 31.12.2014 til+/fra- bykassen 2014 (art 480/880) Bergen Vann KF 1) 5 965 243 23 834 242 1 872 050 1) Overføringen til bykassen gjelder del av overskudd 2013 jfr Bsak 144-14 Note 3 Fordring/krav mot kommunale foretak (§ 5.4) Foretak / bedrift hjemlet ( beløp i 1000 kr) Kortsiktig Kortsiktig fordring (1) gjeld (1) Bergen Vann KF 113 -31 992 *fra lånefondet 0 Sum komm. foretak etter KL kap. 11 113 -31 992 Bergen og Omland Havnevesen 137 -249 *fra lånefondet 3 748 Sum interk.samarb. etter KL § 27 3 885 -249 SUM 3 998 -32 242 Langsiktig Langsiktig fordring gjeld 0 0 320 320 0 Netto Gjeld (-) -31 879 320 -31 559 0 0 386 218 386 218 0 386 538 0 -113 389 966 389 853 358 294 (1) Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandørsreskontro er i tabellen lagt på henholdsvis kortsiktig fordring og gjeld 129 NOTER Bergensalliansen: Bystyret behandlet i sak 251-10 invitasjon til deltakelse i Bergensalliansen, og vedtok at Bergen kommune skal inngå som medlem på de premisser som fremgår av saksutredning og utkast til samarbeidsavtale. Det fremgår her bl.a. at Bergen kommune skal være vertskommune og har ansvar for regnskap, økonomi og personal. Alliansens formål er å styrke konkurransekraften i Bergensregion, sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter for byregionen på dagsordenen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen. Sammendrag av viktige regnskapsopplysninger knyttet til driften av samarbeidet er inntatt i note 28 til årsregnskapet. Hordaland kommunale regnskapskontroll er et samarbeid mellom Kemneren i Bergen og kommuner i Hordaland, hvor kemneren utfører kontrolltjenester på lønnsområdet på vegne av samarbeidskommunene. Kemneren i Bergen gjennomfører stedlig kontroll hos kommunenes arbeidsgivere på bestilling fra den enkelte kommune, og i et omfang som svarer til det økonomiske bidrag den enkelte kommune har forpliktet seg til. Den enkelte kommune er avtalepart overfor kemneren, mens det er utpekt et styre som representerer dem i samarbeidsmøter med kemneren. Samarbeidet omfattet 23 kommuner i 2014. Sammendrag av viktige regnskapsopplysninger knyttet til driften av samarbeidet er inntatt i note 29 til årsregnskapet. 130 NOTER Note 4 Driftsregnskap 2014 Vi kommenterer her transaksjoner som kan være viktige for forståelsen av årsregnskapet: Periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet Hovedregelen for utgifter knyttet til variabel lønn er at det ikke foretas periodisering av opptjent men ikke utbetalt variabel lønn. Tilsvarende gjelder krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær i 2014 som først er behandlet i påfølgende år. Det vises i den forbindelse til omtale under regnskapsprinsipper. Størrelsene vedrørende variabel lønn er beregnet pr. 31.12.2013 og 31.12.2014 og viste en vekst på til sammen 6,8. mil kr inkl arbeidsgiveravgift. Beløpet er ført i driftsregnskapet og avsatt i balansen som kortsiktig gjeld. Tilskudd til de private barnehagene er regulert av Forskrift om likeverdig behandling. Ved tilskuddsårets begynnelse fastsettes tilskuddet med utgangspunkt i kommunens budsjetterte kostnader for drift av egne ordinære barnehager. I henhold til § 8 i forskriften skal kommunen etterjustere tilskuddet til private barnehager dersom kommunens regnskap viser at kostnadene ved ordinær drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til grunn i budsjettet. En slik etterberegning viser at de private barnehagene skal ha etterbetalt 26,8 mill. kroner for tilskuddsåret 2014. Beløpet er belastet regnskapet for 2014 og avsatt i balansen som kortsiktig gjeld. Note 5 Investeringsregnskap 2014 Investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. I 2005 ble det for første gang foretatt en oppbudsjettering av ubrukte investeringsmidler fra tidligere år. Praksis ble lagt om i 2012 ved at det først ble foretatt tilsvarende oppbudsjettering som tildigere. I tillegg ble det foretatt nedtrekk for prosjekter som ikke var ventet gjennomført i 2012. Dette ble gjort for å få mer realisme i investeringsbudsjettet. Tilsvarende praksis er videreført, men for at investeringsbudsjettet skal være realistisk innenfor budsjettåret, er det i tillegg foretatt justering av investeringsbudsjettet i forbindelse med tertialrapportene. Prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering ble tidligere regnskapsført som ufinansiert i årsregnskapet. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av 7. april 2010 klargjort at investeringsregnskapet skal behandles med utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året og at avvik knyttet til enkeltprosjekter må rapporteres særskilt f.eks som prosjektregnskap e.l. Når det gjelder omtale av enkeltprosjekter, vises det til de respektive byrådsavdelingers omtale av investeringer i årsmeldingen. Denne er samlet i eget avsnitt under kommentarer til årsregnskapet for 2014. Fra 1.1.2014 føres kompensjon for merverdiavgift i sin helhet som inntekt i investeringsregnskapet og viser nå som egen linje i investeringsregnskapet, jf. regnskapsskjema 2A. Dette medfører samtidig at overføring av finansiering fra drifts- til investeringsregnskapet reduseres ettersom kompensasjonen tidligere først skulle inntektsføres i driftsregnskapet for deretter å overføres til investeringsregnskapet. Ved oppsett av fusjonsbalanse etter avviklingen av BBB KF fra 1.1.2014 fikk bykassen overført et ufinansiert beløp fra 2013 knyttet til investeringsregnskapet 2013 for BBB KF. Dettte beløpet er ikke ført opp til finansiering i bykassens investeringsbudsjett for 2014 og er følgelig heller ikke inndekket i regnskapet. Det legges til grunn at beløpet føres opp til dekning i 2015 i samsvar med regnskapsforskriften § 9, 4. ledd. Note 6 Merverdiavgiftskompensasjon SAMLET OVERSIKT OVER MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON ( beløp i hele 1000 kr) 20142013201220112010 Investeringsgenerert: Fra investeringer i bykassen -248 099 -180 667 -168 388 -218 177 -230 071 Fra investeringer i de kommunale foretakene -14 925 -12 660 -7 045 -22 738 Fra investeringer i havnevesen (BOH) og kirkelig fellesråd -1 250 -3 610 -5 890 -7 731 Fra investeringer i private sykehjem 0 0 0 -350 Sum investeringsgenerert merverdiavgiftskompensasjon 2) -248 099 -196 841 -184 657 -231 112 -260 890 Driftsgenerert: Bykassen -369 651 -314 656 -267 738 -253 663 -264 554 Overført fra kommunale foretak 1) -7 383 -7 383 -7 383 -10 010 Sum driftsgenerert merverdiavgiftskompensasjon -369 651 -322 039 -275 121 -261 046 -274 564 Totalt inntektsført merverdiavgiftskompensasjon -617 750 -518 880 -459 778 -492 158 -535 454 1) Det kommunale foretaket Bergen Bolig og Byfornyelse KF overførte i årene før 2014 merverdiavgiftskompensasjon ( drift) på fast nivå (ca. 7,4 mill) i tråd med budsjett. 2) Fra og med regnskapsåret 2010 har en andel av den investeringsgenererte merverdiavgiftskomensasjonen blitt overført fra drift til investeringsregnskapet iht forskrift om årsregnskap og årsberetnig § 3 sisteledd . Andelen har vært stigende med 1/5 hvert etterfølgende år. Fra og med 2014 er all investeringsgenerert merverdiavgiftskompensasjon inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Se også omtale ifm note 5. 131 NOTER Note 7 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen et skal, iht KRS nr. 7, ikke avsettes for betingede forpliktelser. Eksempel på en betinget forpliktelse kan være pågående D rettstvister. Hendelser etter balansedagen, er iht KRS nr 7 hendelser etter 31.12 og frem til avgivelse av årsregnskapet (normalt 15.02). Slike hendelser kan medføre regnskapsmessige konsekvenser for årsregnskapet og/eller medføre krav om utfyllende noteinformasjon. For evt hendelser etter avgivelse av årsregnskapet og frem til bystyrets behandling av årsregnskapet vil standardens anbefaling være retningsgivende. Det opplyses om følgende kjente rettstvister, med mulige vesentlige utfall, som foreligger pr 31.12: Giardia. Ved årsskiftet er det tre pågående tvistesaker med påstand om hhv 12,7 5,5 og 47,5 mill kr. De to føste er berammet til hvv våren og høsten 2015 mens den siste ikke er berammet. Bergen kommune har lagt ned påstand om full frifinnelse i alle saker. Kravene er knyttet til VA-etaten som selvkostområde. Byggesak og private planer. Det er fremmet krav om erstatning oppad begrenset til 100 mill kr knyttet til tap av utbyggingsinterresse ifm avslag på byggesøknad. Dom forventes i nær fremtid. Byggesak og private planer er også et selvkostområde for kommunen. Av andre betingede forpliktelser kan nevnes: Institusjoner: Institusjoner som BHO har driftsavtale med har søkt om dekning av pensjonsforpliktelse som de har implementert i regnskapet fra og med 2006 etter Norsk Regnskapsstandard nr. 6 – Pensjonskostnader. Slik søknad er ikke imøtekommet av Bergen kommune og det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til evt. dekning av slike søknader. Tilskudd til private barnehager: Ved utgangen av regnskapsåret 2014 foreligger det fremdeles betingete forpliktelser knyttet til klager på tilskudd for tilskuddsårene 2010, 2011, 2012 og 2013, fremsatt av Private barnehagers landsforbund, Espira, og Akasia på vegne av sine barnehager. Klagene er under behandling hos Fylkesmannen i Hordaland og antas ferdigbehandlet i løpet av andre halvår 2015. Det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til dekning av dette. Svømmeanlegg på Nygårdstangen: Det foreligger en stevning mot prosjekteringsgruppen for forsinket levering og prosjekteringsfeil med hittil ca 25 mill. Beløpet vil øke. Det er ført motkrav for prosjektering utover kontrakten på ca 11 mill, som også vil øke. Etter kontrakten er erstatningen begrenset til 9 mill, med mindre det påvises grov uaktsomhet. Det er også fremmet krav fra en entreprenør på ca 35 mill, som trolig vil bli høyere. Det er hittil ikke mottatt stevning. I disse sakene står Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med gjensidig ansvar. Det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til dekning av dette. Flerbrukshall på Bønes: I forbindelse med oppføring av flerbrukshall på Bønes er det fremmet krav om tilleggsvederlag fra entreprenøren for krav med en samlet verdi på ca kr 18 millioner. Av disse er ca 15 mill kr. omtvistede krav som Bergen kommune har avslått. 132 NOTER Note 8 Endring arbeidskapital (§ 5.1) Beløp i 1000 kr Regnskap Regnskap 20142013 ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel 17 904 715 16 954 468 Inntekter investeringsdel 417 350 151 533 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 3 331 941 3 271 505 Sum anskaffelse av midler 21 654 006 20 377 506 ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel 17 812 646 16 679 571 Utgifter investeringsdel 1 960 785 1 691 993 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 2 024 620 1 869 537 Sum anvendelse av midler 21 798 051 20 241 101 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler -144 045 136 405 Endring i ubrukte lånemidler 184 365 -63 942 Endring i arbeidskapital 40 320 72 462 1) Gjelder kun endring ubrukte lånemidler ifbm formidlingslån (ikke bykassens investeringslån) SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Endring kortsiktige fordringer 284 604 155 020 Endring premieavvik 2) 38 793 -126 602 Endring sertifikater, obligasjoner og lignende -7 568 -24 112 Endring betalingsmidler 1) -224 450 27 234 Endring omløpsmidler 91 379 31 540 Kortsiktig gjeld økning - (reduksjon +) -51 060 40 923 Endring omløpsm/korts gjeld i forbindelse med fisjon Prinsippendring ført mot likviditetsreserven Endring arbeidskapital 40 320 72 462 1) Bykassen står pr 31.12.14 med et betydelig negativt beløp på sin konsernkonto i DNB Bank. Dette må ses i sammenheng med de andre deltakerne i konsernkontosystemet, og da spesielt lånefondet. Ifølge årsoppgave fra DNB Bank er den negative saldoen for bykassen - 1.381,5 mill. kr. mens den for lånefondet er + 3.121,3 mill. kr. Saldo på konsernkonto utgjør pr. 31.12.14 + 1.724,2 mill. kr. 2) Dersom premieavvik ikke hadde vært tatt med i tabellen, hadde endring i arbeidskapital i 2013 vært 199.064, mens i 2014 hadde endringen i arbeidskapital vært 1.527. Note 9 Pensjon (§§ 5.2 og 13-3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011. Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad er årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres sammen med arbeidsgiveravgift av premieavviket til fradrag i årets pensjonsutgift i driftsregnskapet. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Pensjonskostnaden vil etter dette stå igjen som årets utgift. I tillegg kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Beregningene av pensjonskostnaden utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av KMD. Pensjonsmidler og pensjonforpliktelser inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. De oppgitte beløpene som er merket med (*) inkluderer også verdier for de tidligere foretakene Bergen Bolig og Byfornyelse KF og Bergen Hjemmetjenester KF. De to foretakene er en del av bykassen fra og med 1.1.2014. Tabellen på neste side viser de beregnede pensjonskostnader for 2014 Årets netto pensjonskostnad (beløp i 1000 kr) 2014 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 900 563 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 742 113 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -708 978 Netto pensjonskostnad 933 698 Årets pensjonspremie til betaling 1 225 085 Administrasjonskostnad -51 849 Avregning fra tidligere år (Statens Pensjonskasse) Årets premieavvik -239 538 Arbeidsgiveravgift premieavvik -33 775 Årets premieavvik inkl. arb.giveravgift -273 313 Tidligere års premieavvik amortiseres over 15 år ( t.o.m 2010). Premieavvik fra 2011 til 2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og senere amortiseres over 7 år. Tabellen nedenfor viser balanseført premieavvik til fremtidig amortisering. Amortisering av tidligere års premieavvik (beløp i 1000 kr) Akkumulert premieavvik 31.12.2013 *) Tidligere amortisert premieavvik Premieavvik 01.01.2014 Årets premieavvik Årets amortisering av tidligere års premieavvik Premieavvik 31.12.2014 Premieavvik 2 747 720 -969 146 1 778 574 239 538 -205 539 1 812 573 Arbeidsg.avg. 387 429 -136 650 250 779 33 775 -28 981 255 573 Sum 3 135 149 -1 105 796 2 029 353 273 313 -234 520 2 068 146 (1) 133 NOTER Tabellen under viser balanseførte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Balanse 31.12 *) ( beløp i 1000 kr) 2014 2013 2012 2011 2010 Brutto bokført pensjonsforpliktelse (1) 19 225 326 17 809 005 16 611 600 15 339 516 12 885 912 Bokførte pensjonsmidler -16 421 718 -14 551 725 -13 625 278 -12 937 961 -12 478 340 Netto pensjonsforpliktelse 2 803 608 3 257 279 2 986 321 2 401 555 407 572 Arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse (1) 395 309 459 276 421 071 338 619 57 468 Brutto bokført pensjonsforpliktelse og arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse presenteres samlet i balansen som pensjonsforpliktelser under langsiktig gjeld. Beregningsforutsetningene er regulert i regnskapsforskriften § 13.5 og fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (årlig rundskriv) Endringer i beregningsforutsetninger 2014 2013 2012 2011 2010 Forventet avkastning 2) 4,65 % 5,00 % 5,50 % 5,50 % 6,00 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,50 % 4,50 % 5,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,87 % 3,16 % 2,96 % 3,35 % Forventet G-regulering 2,97 % 2,87 % 3,16 % 2,96 % 3,35 % 2) Statens Pensjonskasses forventede avkastning var 4,35 % for 2013 og 2014, 4,85% for 2012 og 2011 samt 5,35% for 2010. Estimatavvik (F § 13-3 bokstav C og D, § 13-4 bokstav D) Estimert 31.12.13 *) Ny beregning 01.01.14 Årets estimatavvik (01.01.14) Estimatavvik fra tidligere år *) Amortisert i år Akkumulert estimatavvik 31.12.14 P ensjons-midler Pensjonsforpliktelser 14 746 601 -17 809 005 15 044 847 -17 860 407 -298 246 51 402 0 0 298 246 -51 402 0 0 Netto -3 062 403 -2 815 560 -246 844 0 246 844 0 Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2013 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2014. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2013 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2014. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Underdekning Det er ikke forsikringsteknisk underdekning i pensjonsordningene. Premiefond ( i henhold til kontoutskrifter av 26.5.2014.) Pr 31.12.13 utgjorde kommunens premiefond i KLP 249 mill kr Pr 31.12.13 utgjorde bykassens premiefond i BKP *) 384 mill kr Av premiefondet i BKP har bykassen brukt (i 2014) 200 mill kr Saldo på kommunens premiefond i BKP og KLP pr 31.12.14 var ikke kjent pr 15.2.2015. Disposisjonfond premieavvik pensjon (konto 2560020) I bystyresak 283/07 ble det vedtatt å sette av positivt budsjettavvik knyttet til premieavvik til et eget ”øremerket” disposisjonsfond som en buffer mot fremtidige økte pensjonskostnader. Tabellen under viser bevegelsen på dette fondet siste fem år. 2014 2013 2012 20112010 Saldo pr 01.01. Disposisjonfond premieavvik pensjon -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 -152 198 995 -163 726 441 Bruk av fond 133 397 13 614 700 50 176 449 11 527 447 Avsetning til fond -53 407 307 -26 595 911 Saldo pr 31.12. Disposisjonfond premieavvik pensjon -168 277 666 -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 -152 198 995 134 Note 10 Selvforsikringsordning yrkesskade For skader oppstått i tidsrommet 2004-13 er Bergen kommune selvassurandør for yrkesskader inntil 1 mill kr pr. hendelse. Selvforsikringsordningen håndteres av KLP Skadeforsikring AS ihht avtale. Fra rentefondet overføres likviditet til en skadekonto i forsikringsselskapet. På skadekontoen belastes skadeutbetalinger og administrasjonutgifter. Forsikringsselskapet holder regnskap med utbetalte, meldte og ikke meldte (estimerte) skader. Overføringer fra fondet til konto (administrasjonsutgifter og utbetalte skader) utgiftsføres. Endring i meldte skader gjennom året utgiftsføres også i årets regnskap. . NOTER Balansekonto 2123803 (KLP rentefond II) Pr. 01.01.14 Overført fra skadekonto Overført til skadekonto Verdiutvikling 31.12.14 Beregnet erstatningsansvar - Meldte skader (RBNS) 1) - Ikke meldte skader (IBNR) 1) Balanse konto 2.32.47.01 (kortsiktig gjeld) (Beløp i hele kr) 59 398 389 0 -9 000 000 1 432 036 51 830 425 Skadekonto KLP Pr. 01.01.14 Utbetaling til ordinær forsikringsordning Netto overført fra fond Administrasjonsgebyr (7,5%) Utbetalte erstatninger 31.12.14 (Beløp i hele kr) 2 870 375 -3 000 000 9 000 000 -450 000 -7 026 485 1 393 890 2014 5 312 398 41 540 554 Note 11 Finansielle omløpsmidler realisert gevinst pr. 31.12.14 var 1,57 mill kr, noe som er en reduksjon på 0,152 mill kr fra 31.12.13. U (tall i hele 1000) Obligasjoner og sertifikater - gruppert Anskaffelses- Markedsverdi Bokført pr. Urealisert gev. Urealisert gev. (Balansekonti i parentes) kost 31.12.14 31.12.14 pr. 31.12.13 pr. 31.12.14 Obligasjoner - forretnings-/sparebank (2.11.20.00) 4 816 5 070 4 816 239 254 Obligasjoner - kredittforetak (2.11.31.00) 14 175 15 486 14 175 1 478 1 311 KLP Rentefond II (2.12.38.03) 1) 53 396 51 830 51 830 SUM 72 387 72 386 70 821 1 717 1 565 1) KLP Rentefond II er bundet til yrkesskadeforsikring (jf. note 10) Note 12 Aksjer og andeler (§ 5.5) Spesifikasjonen omfatter i DEL 1 aksjer og andeler med balanseført verdi kr 100.000,- eller høyere. I tillegg er poster der Bergen kommune eier 100% tatt med. I DEL 2 vises øvrige aksjer og andeler inndelt i kategoriene ”Samferdsel”, ”Andel borettslag” og ”Øvrige aksjer og andeler”. Selskap som står oppført med kr 1,- i aksjeverdi, er selskap der Bergen kommune eier aksjer, men aksjeverdien er regnskapsmessig nedskrevet til 0. Det foreligger ingen informasjon om markedsverdi knyttet til kommunens aksjer og andeler. Kontonr i balanse Balanseført verdi Eierandel (Forts. på neste side) 135 NOTER Innskudd i pensjonskasser Egenkapitalinnskudd Bkp 2214101 718 350 307,00 Egenkapitalinnskudd Klp 2214102 83 255 035,00 SUM Innskudd i pensjonskasser 801 605 342,00 Aksjer del 1 A2G AS (976 á 500) 2217066 488 000, 00 55,5 % Andel/innskudd i borettslag 2217502 151 287 216,49 Andelsinnskudd Bildeleringen 2217501 5 000,00 Arnatunnelen AS (100 aksjer á 10.000) 2217013 1 000 000,00 100,0 % Asbjørnsensgt 18,20,22 Trl(11) 2216803 825 000,00 Bergen Arrangementsselskap AS (10stk á 100.000) 2216825 1 000 000,00 100,0 % Bergen Kino A/S (2.550 á 850) 2216812 20 577 942,00 51,0 % Bergen Parkering AS (50 aksjer á 100.000) 2217022 5 000 000,00 100,0 % Bergen Sentrum As (49.000 à 10) 2217081 321 780,00 49,0 % Bergen Tomteselskap As (50.000 à 1.000) 2216806 107 000,00 100,0 % Bergen Vitensenter AS(700 á 1.000) 2217085 691 080,00 29,6 % Bergen-Os bompengeselskap AS (24 à 2.000) 2216815 384 000,00 24,0 % Bergenstriennalen AS (100 à 1.000) 2216821 100 000,00 100,0 % BIR A/S (40.135 à 930,92) 2216811 42 651 324,00 80,0 % Bjørkhaug Arbeidsfellesskap As (50 à 2.000) 2216808 50 000,00 100,0 % BKK AS (55.765 á kr.25.000) 2216801 2 641 162 644,00 37,8 % Business Region Bergen as (350 á 1000) 2216818 350 000,00 33,0 % Buzz AS (4.000 aksjer á 1.000) 2217072 4 000 000,00 100,0 % Damsgård Bl Hjemmehjelpstasj. 2217011 250 000,00 Bergen Kystkultursenter AS (100 á 1000) 2216817 100 000,00 100,0 % Fløibanen A/S (63.930 à 10) 2217019 639 300,00 47,4 % Fuzz AS (3.000 à 4333,33) 2216804 13 000 000,00 100,0 % Grieghallen As (24 à 10.000) 2217079 7 003 014,00 33,8 % Grieghallen IKS 2216823 500 000,00 50,0 % Grønneviken AS (201 à 500) 2216802 100 500,00 74,4 % Helleren AS (10 à 100.000) 2216824 1 000 000,00 100,0 % Liaflaten Bl Gravide/Mødre 2217029 136 279,00 Lyshovden Bl Gravide/Mødre (2) 2217028 160 000,00 Magnus Barfotsgt 12 AS (5.000 á 150) 2216822 6 024 409,00 100,0 % Midtun Vekst AS (50 à 2.000) 2217040 50 000,00 100,0 % Nordnes Verksteder AS (100 à 1.000) 2216809 50 000,00 100,0 % Rosenkilde Bl Grav/Mødre (1) 2217042 160 000,00 Senter For Arbeidslivsforb. ALF AS (100 à 1.000) 2217080 100 000,00 100,0 % Spekter Pluss AS (50 à 2.000) 2216807 50 000,00 100,0 % SUM DEL 1 2 899 324 488,49 Aksjer del 2 Samferdsel Bg.Banens Fin.Inst (Pål 248.000) 2217001 1,00 Hardangerbrua A/S (1 à 10.000) 2217027 10 000,00 6,7 % Nordhordlandspakken AS (20 á 1.000) 2216819 20 000,00 20,0 % Osterøy Bruselskap AS (1 à 20.000) 2217032 10 000,00 14,3 % Andel borettslag Bob (Pål 91.900) 2217002 1,00 Fana Boligbyggelag 2217017 1,00 Laksevåg Boligbyggelag 2217035 5 500,00 Liaflaten Lll Bl Psyk.U.H. (1) 2217030 70 000,00 Nedre Dalen Boliselskap A/S 2217043 6 200,00 Vestl Boligbyggelag (Pål.20.000) 2217061 1,00 Kontonr i balanse Balanseført verdi Eierandel Aksjer og andeler for øvrig Bg.Meieri V/Haukås G (Pål 4.800) 2217004 1,00 Biblioteksentralen AL (179 andeler à 300) 2217007 53 700,00 4,7 % Carte Blanche AS (15 á 1000) 2216301 15 000,00 15,0 % Dag Og Tid, Oslo (Pål 200) 2217014 1,00 Den Nationale Scene AS (17 à 1.000) 2217015 1,00 16,7 % Milde Båtlag (Pål 10.000) 2217038 1,00 Noreka Norsk Opplevelsessenter 2217044 50 000,00 Norsk Skjemaforlag 2217041 2 100,00 Reabiliteringssenteret AiR AS (1 à 500) 2217046 1,00 0,1 % Salhushallen A/L (Pål 100) 2217048 1,00 Stud.Hj/Sogn, Oslo (Pål 104.000) 2217051 1,00 Stud.Hjemmet Alrek (Pål 10.000) 2217052 1,00 Stud.Samf.Hus A7S (Pål 12.300) 2217050 1,00 Studenthj/Berg, Trh (Pål 56.000) 2217047 1,00 Tjenesteboliger Diverse (21) 2217056 80 500,00 Vestl Treforedling (Pål 2.500) 2217059 1,00 Vestnorsk Filmsenter AA (25 à 2.000) 2217073 25 000,00 50,0 % Vikafjellsvegen BA pål. 20000 (20 andeler à 1.000) 2217060 1,00 20,0 % Y.Skole Hybel Oslo (Pål. 50.000) 2217063 1,00 SUM DEL 2 348 017,00 SUM AKSJER OG ANDELER 3 701 277 847,49 136 NOTER Endringer i selskapsporteføljen i 2014 Bergen Bydrift AS Bergen kommune solgte sine aksjer i selskapet til KB Vest AS 24.11.2014, ref. bystyrevedtak av 27.11.2013, sak 260-13, jf. byrådssak 1426-14, 20.11.14. Salgssummen var MNOK 45. Det vises for øvrig til note 30. Sunnhordland Bru- og tunnelselskap AS Selskapet ble avviklet i 2014, iht. generalforsamlingsvedtak av 17.06.2014. Bergen arrangementsselskap AS, med undertittel Bergen City Event Dette selskapet ble stiftet 24.10.2014 i henhold til bystyrevedtak av 17.09.2014., sak 211-14. Bergen kommune er eneaksjonær. Formålet med selskapet er å betjene en oppdragsavtale med Bergen kommune med sikte på å få flere nasjonale og internasjonale arrangementerlagt til Bergen. Selskapet kan i en viss utstrekning påta seg oppgaver fra andre. Selskapet er uten eget økonomisk formål. Helleren AS Selskapet er etablert i 2014 iht. bystyrevedtak av 25.09.2013, sak 178-13. Selskapets formål er å betjene en tjenesteleveringsavtale med Bergen kommune i tilknytning til anlegg for svømming og stup og annen nærbeslektet virksomhet i tråd med årlige oppdragsavtaler mellom Bergen kommune og selskapet. Selskapet er uten eget økonomisk formål. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS Selskapet har endret det offisielle navnet til BKK AS, vedtatt på generalforsamlingen 29.04.2014. Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Selskapet har endret navn til Bergen Kystkultursenter AS, vedtatt på generalforsamlingen 22.09.2014. Innskudd i Bygarasjen Innskuddet er nedskrevet og aktivert som anleggsmiddel ettersom Bergen kommune v/Bergen Parkering KF var reell eier allerede i juni 2009. Det vises til Byrådsak 1474/10. Note 13 Anleggsmidler (beløp i 1000 kr) Vurderingsreglene for anleggsmidler følger av regnskapsforskriften § 8, KRS nr 2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter og KRS nr 9 Nedskriving av anleggsmidler. Anleggsmidler aktiveres til brutto anskaffelseskost og avskrives lineært over antatt levetid, definert i forskriften. Anleggsmidler anskaffet før 2001 er aktivert til netto anskaffelseskost etter fradrag for investeringstilskudd. Avskrivingene begynner året etter at anleggsmidlet er aktivert. Utstyr, maskiner og transportmidler (Balansen kap 2.24) EDB-utstyr, Transportmidler, Immaterielle Anlegg under Totalt kap 2.24 kontor-maskiner m.m.anleggsmaskiner etc eiendeler arbeid Inventar og utstyr Avskrivingstid 5 år/10 år 10/20 år 5/10 år Avskrives ikke Anskaffelseskost 01.01.2014 738 816 198 114 547 025 337 940 773 31 642 573 1 222 946 569 Tidligere av- og nedskrevet -447 444 494 -54 514 528 -190 055 400 0 -692 014 422 Bokført verdi 01.01.2014 291 371 703 60 032 498 147 885 373 31 642 573 530 932 146 Årets investeringer 58 175 856 9 478 431 13 464 789 9 559 338 90 678 414 Årets omgruppering (fra/til) 579 876 472 191 -18 634 637 -17 582 570 Årets ordinære avskrivinger -66 975 249 -7 907 303 -42 478 102 -117 360 654 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -2 389 329 -30 000 -2 419 329 Årets avgang (anskaffelseskost) -3 614 415 -3 614 415 Årets avgang (akk. avskrivninger) 2 955 810 2 955 810 Endring bokført verdi 2014 -10 608 846 1 354 714 -29 013 313 -9 075 299 -47 342 745 Anskaffelseskost 31.12.2014 797 571 930 120 883 233 351 405 562 22 567 274 1 292 427 998 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -2 389 329 -30 000 0 0 -2 419 329 Akkumulerte avskrivinger -514 419 743 -59 466 021 -232 533 502 0 -806 419 267 Bokført verdi 31.12.2014 280 762 857 61 387 211 118 872 059 22 567 274 483 589 402 *) inkl IB fra BBB KF Det er ikke balanseført finansielle leieavtaler under kapitel 2.24 *) inkl IB fra BBB KF nlegg, kunstverk og grunneiendommer forts (Balansen kap 2.27) A Tomter, veigrunn mm Kunstverk Anlegg Totalt kap 2.27 Herav under arbeid finansielle leieavtaler 1) Avskrivingstid Avskrives ikke Avskrives ikke Avskrives ikke 40 Anskaffelseskost 01.01.2014 *) 335 813 350 11 603 532 1 810 419 315 23 655 696 445 186 345 551 Tidligere av- og nedskrevet 0 0 0 -7 196 735 620 Bokført verdi 01.01.2014 *) 335 813 350 11 603 532 1 810 419 315 16 458 960 825 186 345 551 Årets investeringer 143 165 327 1 043 500 1 093 521 463 2 172 691 400 5 783 193 Årets omgruppering (fra/til) -188 120 835 17 582 570 Årets ordinære avskrivinger -551 365 730 -4 803 219 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -1 880 803 -98 618 056 -149 095 868 Årets avgang (anskaffelseskost) 0 Årets avgang (akk. avskrivninger) 1 523 Endring bokført verdi 2014 141 284 524 1 043 500 806 782 572 1 489 813 895 979 974 Anskaffelseskost 31.12.2014 478 978 677 12 647 032 2 715 819 943 25 845 970 415 192 128 744 Akkumulert nedskrivninger mot kapitalkonto -1 880 803 0 -98 618 056 -149 095 868 0 Akkumulerte avskrivinger 0 0 0 -7 748 099 827 -4 803 219 Bokført verdi 31.12.2014 477 097 874 12 647 032 2 617 201 88717 948 774 720 187 325 525 *) inkl IB fra BBB KF 1) se også note 14 og 23 137 NOTER Anlegg, kunstverk og grunneiendommer (Balansen kap 2.27) Parkeringsplasser o.l. VAR - anlegg Andre anlegg Veier Bygninger og anlegg Avskrivingstid 20 år 20/40 år 40 40 40/50 Anskaffelseskost 01.01.2014 *) 1 330 914 4 083 439 783 1 367 976 026 1 179 113 954 14 865 999 571 Tidligere av- og nedskrevet -191 582 -1 525 310 195 -452 626 888 -546 034 095 -4 672 572 860 Bokført verdi 01.01.2014 *) 1 139 332 2 558 129 588 915 349 138 633 079 859 10 193 426 711 Årets investeringer 680 767 011 52 066 630 79 724 252 122 403 217 Årets omgruppering (fra/til) 17 830 541 187 872 864 Årets ordinære avskrivinger -66 546 -136 964 604 -48 991 418 -27 606 675 -337 736 487 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -942 464 -1 512 367 -46 142 178 Årets avgang (anskaffelseskost) Årets avgang (akk. avskrivninger) 1 523 Endring bokført verdi 2014 -66 546 542 859 943 19 393 386 52 117 577 -73 601 061 Anskaffelseskost 31.12.2014 1 330 914 4 764 206 794 1 437 873 197 1 258 838 206 15 176 275 652 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto 0 -942 464 -1 512 367 0 -46 142 178 Akkumulerte avskrivinger -258 128 -1 662 274 799 -501 618 306 -573 640 770 -5 010 307 824 Bokført verdi 31.12.2014 1 072 786 3 100 989 530 934 742 523 685 197 436 10 119 825 650 Note 14 Langsiktig gjeld - bykassen 138 NOTER Langsiktig gjeld ( beløp i 1000 kr) Videreutlån Avgifts- Ikke avgifts- Finansiell Lånefin. utlån Sum til boligsosiale finansiert finansiert leasing til private formål (KL § 50.6) (inv. formål) (inv. formål) (inv. formål) pleieinst. Gjeld pr. 01.01 2 594 394 2 469 084 7 283 351 186 346 0 12 533 175 Overtatt gjeld i forbindelse med fusjon BBB KF 1 018 962 1 018 962 Overf. fra lånefondet vedr. lån til private pleieinst. 328 616 328 616 Lån vedr. finansiell leasing (Søreide skole) 5 795 5 795 Nytt lån til Bergen Røde Kors Sykehjem AS 6 908 6 908 Avdrag fra private pleieinstitusjoner -17 332 -17 332 Utgiftsførte avdrag til lånefondet (inv.formål) -660 526 Nedskrivning av startlån Husbanken -149 Bruk av nye lån i lånefondet 1 902 600 Netto betalte avdrag - bruk av nye lån 11 590 534 103 696 233 Endring ubrukte lånemidler 184 365 184 365 Sum lånegjeld pr. 31.12 2 790 349 3 003 186 8 998 547 192 141 318 193 15 302 416 Avsatt til ekstraord. innfrielser -270 527 Sum lånegjeld pr. 31.12 fratrukket avsetninger 15 031 888 Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble fusjonert med bykassen pr. 01.01.2014. Bykassen overtok samtidig foretakets investeringsgjeld på 1,0 mrd. kr Bykassens langsiktige gjeld til investeringsformål har økt med 1,2 mrd kr og er 12,2 mrd kr pr. 31.12.14. Av dette utgjør avgiftsfinansiert gjeld 3,0 mrd. kr. Bykassens langsiktige gjeld er finansiert ved innlån fra kommunens lånefond, med unntak av finansiell leasing som er finansiert eksternt. Lånefondet finansierer investeringslån (avgifts-/ ikke avgiftsfinansiert) i sertifikat-/obligasjonsmarkedet, samt gjennom kredittforetak. Videreformidlingslån er finansiert gjennom Husbanken. Samlet langsiktig gjeld i lånefondet utgjør 17,56 mrd kr. Bykassen tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jfr. Kommunelovens § 50.7). Kravet etter kommuneloven beregnes med utgangspunkt i lånegjelden til investeringsformål ved forrige årsskifte. For å finne minimumsavdraget blir denne dividert med veid levetid for de anleggsmidler (iht regnskapsforskriften § 8) som skal inngå i beregningen. Årets regnskapsførte avdrag i driftsregnskapet til investeringsformål utgjør 408 mill kr. Kommunens beregnede minimumsavdrag utgjør 348,6 mill kr. Når det gjelder nærmere informasjon om kommunens finansforvaltning, herunder renteutsikter mv., henvises det til egen sak som er under utarbeidelse. For 2013 var tilsvarende sak behandlet i bystyret 20. mai 2014, jf sak 144. Avdrag vedrørende videreutlån (KL § 50,7 b)2014 2013 Mottatte avdrag 84 444 79 363 Betalte avdrag -74 538 -61 358 Differanse avsatt til bundet investeringsfond 9 906 18 005 Bruk av bundet investeringsfond -18 005 -6 274 Avsatt til bundet investeringsfond 9 906 18 005 Bundne investeringsfond - lån til videre utlån (KL § 50,7 b) 2014 2013 2014 2013 T il e.o.innfrielseTil e.o.innfrielse Til Reutlån Til Reutlån formidl.lån formidl.lån av Startlån av Startlån 255 0006 255 0006 2550025 2550025 Saldo pr. 01.01 177 807 190 801 47457 0 Avsetning til fond (ekstraordinære avdrag - innbetalinger ) 242 993 159 802 0 60 000 Avsetning til fond (mottatte avdrag - årets betalte avdrag) 9 906 18 005 Tilbakeføring av avsetning - til 2550006 17 628 -17 628 Bruk av fond -177 807 -190 801 -29 830 -12 543 Saldo pr. 31.12 270 527 177 807 0 47 457 Rentesikringsinstrumenter Rentebytteavtaler/ motpart (tall i 1000 kr) Beløp Betaler Forfall Formål DNB ASA 40 000 Fastrente 2015 Rentesikring Nordea Bank 500 000 Fastrente 2017 Rentesikring Danske Bank 500 000 Fastrente 2017 Rentesikring Alle rentebytteavtalene er ment å holdes til forfall og er forankret i finansreglementets del B3 (jf. C 2.3). Note 15 Fond (§ 5.6) og oversikt avsetninger og bruk av avsetninger ( beløp i 1000 kr) Avsetninger og bruk av avsetninger: Kostra- art Beløp Justert budsjett Vedt budsjett Henvisning Avsetninger: Avsetninger til disposisjonsfond 540 112 843 154 266 135 033 Avsetninger til bundne driftsfond 550 123 079 42 517 26 052 Avsetninger til ubundne investeringsfond 548 168 949 251 348 63 016 Avsetninger til bundne investeringsfond 550 312 272 230 180 195 095 Sum avsetning til fond 717 142 678 311 419 195 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 530 0 0 0 Note 17 Regnskapsmessig mindreforbruk 580 0 0 0 Note 17 Sum avsetninger: 717 142 678 311 419 195 Bruk av avsetninger: Bruk av disposisjonsfond 940 -123 056 -132 606 -93 904 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 940 -50 459 -65 219 -13 720 Bruk av bundne driftsfond 950 -83 670 -64 687 -37 030 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 950 -1 582 -574 0 Bruk av ubundne investeringsfond 948 -309 286 -360 395 -152 815 Bruk av bundne investeringsfond 958 -283 344 -313 973 -7 300 Sum bruk av avsetninger: -851 396 -937 453 -304 769 Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk 980 0 0 0 Note 17 Netto avsetninger -134 253 -259 143 114 426 Pr 01.01 418 661 375 011 222 112 370 727 1 386 510 Avsetning 112 843 123 079 168 949 312 272 717 142 Bruk 173 514 85 251 309 286 283 344 851 396 Pr 31.12 357 989 412 839 81 774 399 654 1 252 257 Note 16 Selvkostregnskap 2014 og fond Selvkost defineres som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Selvkostområde: Vann Kostra-funksjon 340 Produksjon 345 Distribusjon Sum 2014 av vann av vann A. Direkte driftskostnader 53 236 952 201 613 614 254 850 565 B. Henførbare indirekte driftskostnader 5 380 865 5 380 865 C. Kalkulatoriske rentekostnader 10 541 876 12 823 067 23 364 943 D.Kalkulatoriske avskrivninger 28 668 393 21 682 060 50 350 453 E.Andre inntekter 919 234 11 569 096 12 488 331 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 91 527 987 229 930 509 321 458 496 G. Gebyrinntekter 331 457 030 331 457 030 H. Årets finansielle resultat (G-F) -91 527 987 101 526 520 9 998 534 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 9 998 534 9 998 534 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) -91 527 987 91 527 987 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 34 108 392 34 108 392 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 1 047 725 1 047 725 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 0 45 154 651 45 154 651 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 103,11 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Vedr. selvkostområdene vann og avløp: I 2003 ble det i veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) bestemt at gebyrgrunnlaget for kapitalutgifter for betydelige deler av investeringene skulle fordeles over 40 år - mot tidligere 20 år. Det ble i etterkant godkjent en overgangsmodell fra 20 år til 40 år. Denne er lagt til grunn for beregningene i Bergen kommune fom 2004. Eksempelvis vil en anleggsinvestering på 1 mill i 1993 være belastet selvkostområdene med 0,5 mill samlet i årene frem til og med 2003 (50.000 årlig belastning). Fra og med 2004 vil denne investeringen avskrives/belastes selvkostområdene over 20 år (25.000 årlig). 139 NOTER Disposisjonsfond (2.56-2.58) Bundne driftsfond (2.51-2.52) Ubundne investeringsfond (2.53-2.54) Bundne investeringsfond (2.55) Sum fond Selvkostområde: Avløp Kostra-funksjon 350 Avløps- 353 Avløps- Sum 2014 rensing nett A. Direkte driftskostnader 58 813 461 184 027 418 242 840 879 B. Henførbare indirekte driftskostnader 4 939 904 4 939 904 C. Kalkulatoriske rentekostnader 26 856 788 23 021 295 49 878 083 D.Kalkulatoriske avskrivninger 50 066 290 32 508 082 82 574 372 E.Andre inntekter 1 932 750 15 261 168 17 193 918 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 133 803 789 229 235 531 363 039 320 G. Gebyrinntekter 385 769 024 385 769 024 H. Årets finansielle resultat (G-F) -133 803 789 156 533 493 22 729 704 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 25 131 463 25 131 463 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 2 401 758 2 401 758 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) -133 803 789 133 803 788 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 79 339 879 79 339 879 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 2 431 312 2 431 312 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 0 104 500 896 104 500 896 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 106,26 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 140 NOTER Selvkostområde: Slamavskillere Kostra-funksjon 354 Slam Sum 2014 avskillere A. Direkte driftskostnader 5 380 758 5 380 758 B. Henførbare indirekte driftskostnader 137 288 137 288 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger00 E.Andre inntekter 6 281 6 281 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 5 511 765 5 511 765 G. Gebyrinntekter 8 732 887 8 732 887 H. Årets finansielle resultat (G-F) 3 221 122 3 221 122 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 3 221 122 3 221 122 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 975 263 975 263 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 69 300 69 300 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 4 265 685 4 265 685 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 158,44 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Renovasjon Kostra-funksjon 355 Innsamling Sum 2014 av avfall A. Direkte driftskostnader 271 674 349 271 674 349 B. Henførbare indirekte driftskostnader 3 145 615 3 145 615 C. Kalkulatoriske rentekostnader 60 848 60 848 D.Kalkulatoriske avskrivninger 69 917 69 917 E.Andre inntekter 81 876 81 876 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 274 868 853 274 868 853 G. Gebyrinntekter 281 437 160 281 437 160 H. Årets finansielle resultat (G-F) 6 568 307 6 568 307 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 6 568 307 6 568 307 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 21 106 018 21 106 018 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 654 463 654 463 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 28 328 787 28 328 787 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 102,39 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Feiing og tilsyn Kostra-funksjon 338 Fore- Sum 2014 bygging av branner A. Direkte driftskostnader 21 449 851 21 449 851 B. Henførbare indirekte driftskostnader 902 613 902 613 C. Kalkulatoriske rentekostnader 28 425 28 425 D.Kalkulatoriske avskrivninger 286 742 286 742 E.Andre inntekter 239 011 239 011 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 22 428 620 22 428 620 G. Gebyrinntekter 18 602 771 18 602 771 H. Årets finansielle resultat (G-F) -3 825 849 -3 825 849 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 0 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 3 825 849 3 825 849 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 17 739 435 17 739 435 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 424 483 424 483 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 14 338 068 14 338 068 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 82,94 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Kart- og delingsforretninger Kostra-funksjon 303 Kart og Sum 2014 oppmåling A. Direkte driftskostnader 13 073 490 13 073 490 B. Henførbare indirekte driftskostnader 1 525 308 1 525 308 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger 0 E.Andre inntekter 956 484 956 484 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 13 642 314 13 642 314 G. Gebyrinntekter 12 518 847 12 518 847 H. Årets finansielle resultat (G-F) -1 123 467 -1 123 467 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 0 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 1 123 467 1 123 467 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret -2 710 014 -2 710 014 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 0 0 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) -3 833 481 -3 833 481 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 91,76 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 141 NOTER Selvkostområde: Byggesaksgebyrer Kostra-funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling Sum 2014 og seksjonering A. Direkte driftskostnader 73 868 640 73 868 640 B. Henførbare indirekte driftskostnader 15 639 525 15 639 525 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger 0 E.Andre inntekter 16 925 281 16 925 281 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 72 582 884 72 582 884 G. Gebyrinntekter 68 703 272 68 703 272 H. Årets finansielle resultat (G-F) -3 879 612 -3 879 612 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 0 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 3 879 612 3 879 612 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret -46 062 -46 062 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 0 0 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) -3 925 674 -3 925 674 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 94,65 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 Selvkostområde: Private planer 1) Kostra-funksjon 301 Plansaks- Sum 2014 behandling A. Direkte driftskostnader 20 133 892 20 133 892 B. Henførbare indirekte driftskostnader 1 781 877 1 781 877 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger 0 E.Andre inntekter 1 244 860 1 244 860 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 20 670 909 20 670 909 G. Gebyrinntekter 20 090 790 20 090 790 H. Årets finansielle resultat (G-F) -580 119 -580 119 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 0 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 580 119 580 119 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 2) 0 0 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 0 0 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) -580 119 -580 119 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 97,19 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 1) Gjelder kun private planer. Offentlige planer inngår ikke i selvkostområdet. 2) Bystyret har i sak 270-14 pkt. 4.2 vedtatt å nullstille tidligere års opparbeidet fremførbart underskudd innen private planer. 142 Tall i 1000 kroner Over- (+) / Over- (+) / Over- (+) / Over- (+) / Over- (+) / underskudd (-) underskudd (-) underskudd (-) underskudd (-) underskudd (-) NOTER Utvikling i selvkostresultat Vann Avløp Slamavskillere Renovasjon Feiing og tilsyn Byggesaksgebyr Kart- og delingsforretninger Private planer Sum 2014 9 998 22 730 3 221 6 568 -3 826 -3 880 -1 123 -580 33 108 2013 -14 563 18 033 25 7 108 926 -7 565 3 034 -3 284 3 715 2012 40 240 36 426 500 7 439 1 766 -5 078 -1 043 -7 974 72 277 2011 2 123 -2 967 450 830 1 970 486 3 450 -6 195 147 2010 -9 175 -14 746 0 -2 104 5 299 4 756 -3 247 -2 065 -21 282 Utgående balanse selvkostfond 2014 2013 2012 2011 2510034 Vann 45 155 34 108 48 671 8 431 2510064 Vann II (tilbakebetaling) 0 0 0 0 2510032 Avløp 104 501 76 970 51 437 7 111 2510063 Avløp II (tilbakebetaling) 0 2 370 9 870 17 370 2510031 Slam 4 266 975 950 450 2510060 Renovasjon 17 951 21 106 13 998 6 559 2510065 Etterdriftsfond husholdningsavfall 10 377 2510036 Feiing 14 338 17 739 16 814 15 047 2510049 Byggesaksgebyr 0 0 7 519 12 597 2510061 Kart- og delingsforretninger 0 0 0 3 450 2510062 Private planer 0 0 0 Sum 196 588 153 268 149 259 71 015 2010 0 6 308 2 578 24 870 5 729 13 077 12 114 0 0 64 676 NOTER Note 17 Regnskapsmessig resultat mm. ( beløp i 1000 kr) Regnskapsmessig overskudd / udisponert Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 01.01* -20 686 0 Årets regnskapsmessige mindreforbruk / udisponert (art 580) 0 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk / udsiponert (art 930) -20 686 0 Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 31.12 00 Regnskapsmessig underskudd / udekket Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 01.01* 10 894 78 784 Årets regnskapsmessige merforbruk / udekket (art 980) 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk / udekket (art 530) 10 894 0 Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 31.12 0 78 784 *) Tallene pr 1.1. stammer fra fusjonsbalanse etter avviklingen av BBB KF og Bergen Hjemmetjenester KF Endring i regnskapsprinsipp Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 01.01 0 0 Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 31.12 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 01.01 266 933 0 Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 31.12 266 933 0 Saldo gjelder følgende regnskapsprinsippendringer: Merverdiavgiftskompensasjon for 1999 +33.403 (2001), avvikling varelager -1.053 (2001), renter -225.964 (1995/96), feriepengeavsetning -216.478 (1994), toppfinansiering for ressurskrevende tjenester 143 +143.159 (2008) Strykninger Regnskap 2014 Strykninger Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2013 Driftsregnskapet Budsjetterte overføringer fra drifts- til investeringsregnskapet 4 505 62 937 67 442 61 937 163 531 Avsetning til frie driftsfond 112 843 49 876 154 266 135 033 231 758 Inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk driftsregnskapet 10 894 10 894 6 971 Investeringsregnskapet Budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet 168 949 62 937 251 348 63 016 256 398 Strykninger er gjennomført i samsvar med kommunens økonomireglement og byrådets vedtak i sak 1050-15, 16.02.2015. Note 18 Kapitalkonto (§ 5.7) Inntektsført Av- og Utgiftsført Oppskriving Netto (drift/invest) nedskrivning(drift/invest) ( beløp i 1000 kr) Eiend (-)Gjeld (+) Eiend (+)Gjeld (-) Kapitalkonto 31.12.13 (IB) 5 276 930 Overført fra foretak ved fusjon 854 707 6 131 637 Anleggsmidler: Faste eiendommer og anlegg -14 390 -691 804 2 333 902 1 627 708 Utstyr, maskiner og transportmidler -660 -117 360 70 677 -47 343 Utlån -488 354 -149 271 683 199 10 45 584 Aksjer og andeler -47 614 -50 085 142 976 33 068 78 345 Pensjonsmidler 1 675 117 1 675 117 Pensjonsforpliktelse -1 120 156 -1 120 156 Langsiktig gjeld -2 243 908 4 949 677 846 -1 561 113 Kapitalkonto 31.12.14 (UB) 6 829 779 Økning av anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en økning av beholdning på kapitalkonto. Transaksjoner med resultatvirkning (utgiftsført) kan være kjøp av anleggsmidler eller avdrag lånegjeld. Transaksjoner uten resultatvirkning kan være oppskrivning av anleggsmidler eller nedskrivning av lån Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en reduksjon av beholdning på kapitalkonto. Transaksjoner med resultatvirkning (inntektsført) kan være salg av anleggsmidler eller opptak av nye lån Transaksjoner uten resultatvirkning kan være av- og nedskrivning av anleggsmidler eller oppskrivning av lån. Note 19 Ulvsnesøy Byrådet fattet i sak 1255/12 vedtak om at drift og forvaltning av eiendommene Ulvsnesøy skulle overføres til Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ved Etat for bygg og eiendom. Uklarheter i forhold til disposisjonsspørsmålet for eiendommen førte til at byrådets vedtak ikke ble gjennomført som forutsatt. Likvide midler knyttet til Ulvsnesøy ble overført Bergen kommune i 2013 og inngår i bundne driftsfond ved byrådsleders avdeling. Stiftelsestilsynet har siden konkludert med at Ulvsnesøy er en stiftelse, og likvide midler skal dermed overføres stiftelsen så snart den er formelt registrert. 144 NOTER Note 20 Garantiansvar (§ 5.3 ) Bergen kommunes garantiansvar for lån pr. 31.12.14 beløper seg til 446,1 mill kr mot 493,5 mill kr året før. I tillegg er det gitt tilsagn om garantier for lån som pt. ikke er tatt opp. Utover dette har kommunen blant annet betinget garantiansvar for statstilskudd til idrettsanlegg (tippemidler) ved eventuelle bruksendringer. Formål Långiver Garantiansvar pr. ( beløp i 1000 kr) 31.12.14 Barnehageformål Fana Sparebank 395 Husbanken 44 734 Nordea Bank Norge ASA 1 084 Bank 1 Oslo Akershus AS 1 979 Sparebanken Vest 6 48 197 Boligformål Bergen Kommunale Pensjonskasse 7 128 Sparebanken Vest 23 419 30 547 Idrettsformål Bergen Kommunale Pensjonskasse 2 622 Fana Sparebank 17 000 Handelsbanken 57 826 Sparebanken Vest 6 411 83 859 KulturformålHusbanken 125 KLP Banken 73 207 Nordea Bank Norge ASA 15 425 88 757 Vernede bedrifter Kommunalbanken AS 41 Renovasjonsformål (BIR AS) KLP Banken 194 737 SUM 446 138 Boligformål: Garantiene er sikret med 1. prioritetspant i husstandens bolig. I 2014 ble det innfridd garantier for i alt 0,1 mill kr ovenfor Sparebanken Vest. Samarbeidet med Sparebanken Vest ble avsluttet i 2012. Garantier som allerede er gitt, løper videre. Barnehageformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser. Idretts- og kulturformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser. BIR AS: Lav risiko da bedriften har god økonomi. Note 21 Lånefondet Årets kontantoverskudd: Regnskapet viser et kontantoverskudd på 232,4 mill kr Det betyr at netto nye innlån til lånefondet i 2014 har oversteget netto nye utlån til bykassen og de kommunale foretakene med 232,4 mill kr. Urealisert kurstap / kursgevinst eksterne lån: Dersom sertifikat- og obligasjonslån blir utstedt med under- eller overkurs, oppstår det henholdsvis et kurstap eller en kursgevinst. Dette tapet eller denne gevinsten periodiseres lineært over lånets løpetid. Utlån til aksjeselskap og ideelle organisasjoner Selskap/ institusjon (beløp i 1000 kr) Bergen Bydrift AS Bergen Røde Kors Sykehjem AS Stiftelsen Slettebakken menighets eldresenter Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen Stiftelsen Nykirkehjemmet Stifelsen Landås Menighets Eldresenter SUM Saldo Saldo 31.12.1431.12.13 0 4 421 0 228 029 0 16 028 0 50 803 0 6 459 0 33 075 0 338 815 Lånefinansiert utlån til private helse- og omsorgsinstitusjoner er overført bykassen. Lånet til Bergen Bydrift AS er nedbetalt. Lånefondet har overtatt 978,2 mill kr i lån fra Husbanken og Kommunalbanken AS som følge av at BBB KF fusjonerte med bykassen pr. 01.01.2014. NOTER Note 22 Ytelser til ledende personer og revisor Lønn og andre ytelser som utbetales til ledende personer i kommunen utgjør pr 31.12.2014 følgende: - Ordfører - Byrådsleder - Gjennomsnitt for kommunaldirektørene (7 stk) 145 Årslønn Faste tillegg 1 006 050 6 204 1 056 350 125 000 1 111 429 133 000 Kommunen valgte ny revisor med virkning fom 1. juli 2012 for hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon. For 2014 er det budsjettert med 7,38 mill på tjeneste 11010 - Revisjon. Det er regnskapsført 5,4 mill på denne tjenesten i 2014. Dette fordeler seg slik for de valgte revisjonsleverandørene av hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon: BDO AS (regnskapsrevisjon) 2 115 304 inkl mva 1 031 453 (2013) Deloitte AS (forvaltningsrevisjon) 3 282 726 inkl mva 2 407 867 (2013) Det er i tillegg regnskapsført fakturaer fra BDO AS i 2014 på andre tjenester med 199.228,- (for 2013 var dette 199.661,-) Note 23 Vesentlige forpliktelser Kommunen vil til en hver tid være part i ulike avtaler som innebærer vesentlige fremtidige forpliktelser som for eksempel leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Ved utgangen av 2014 kan det opplyses om følgende forhold: 146 NOTER Ansvarlig enhet Antall avtaler Sum forpliktelseGjenstående pr 31.12.2014 for 2015 tid (snitt) Leasing av kjøretøy via Leaseplan Norge AS BFEE v/Innkjøp 609 14 472 312 25 mnd Husleieavtaler (beløp og tid er estimat fra EFE) BFEE v/EFE 150 255 000 000 30 mnd Finansielle leieavtaler BFEE v/EFE 1 12 172 043 24 år Driftsavtaler med private alders- og sykehjem *) BHO 19 739 024 000 2 års oppsig.1) *) egne husleieavtaler for flere av enhetene 12 9 173 000 7 år *) egne avtaler om dekning av kapitalkostn. for flere av enhetene 10 38 261 000 6 år Driftsavtaler knyttet til bofellesskap *) BHO 6 149 598 000 2 års oppsig.1) *) egne husleieavtaler for 2 av enhetene 2 1 310 000 Andre driftsavtaler med private BHO 3 32 829 000 Andre driftsavtaler med private BSBO 10 52 065 933 13 mnd el løpende Andre driftsavtaler med private BKNI 4 29 565 000 BKNI idrettsservice 6 2 085 000 BKNI kunst og kultur 3 4 023 000 BKNI BoB 1 860 000 BKNI Næring 4 11 030 000 Samferdsel - driftskontrakter BBKM 2 44 459 509 1 år Samferdsel - veglys BBKM 2 22 473 222 Grønn etat - driftskontrakter o.l. BSBO 60 22 532 000 Husleieavtale Boligetaten BSBO 2 136 250 EBF diverse driftskontrakter BSBO 16 59 900 000 3 år Løpende 12mnd 14 mnd 1) de fleste har 2 års oppsigelsestid, mens et fåtall har 1 år. Note 24 Klientkonto - kommuneadvokaten Kommuneadvokaten har i forbindelse med sin virksomhet opprettet egen klientkonto i DNB. Kontoen inngår ikke i kommunens regnskap, men det utarbeides et eget regnskap for denne kontoen. Regnskapet inngår i kommuneadvokatens egenerklæring med revisoruttalelse som sendes til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Ved årsskiftet viser klientkontoen en saldo på kr 604.387,86. Note 25 Klientkonto - sosialklienter Bergen kommune v/ byrådsavdeling for helse og omsorg har i samarbeid med DNB etablert en klientkontoløsning som benyttes ifm sosialtjenestens avtaler om forvaltning av klientmidler. Løsningen skiller kommunens midler fra klientens midler. DNB innestår for korrekt ligningsmessig rapportering for klientene. Pr 9.02.2015 består løsningen av 1 008 konti med et samlet innestående beløp på 11,9 mill kr. Note 26 Boligsonefond Boligsonefondet ble etablert av bystyret i 1985. Midlene skal brukes til utbygging av parkeringsanlegg for boligsonene i sentrum. Bergen bystyre vedtok i sak 139/04 at det kan gjøres en avsetning til boligsonefondet på 50 % av inntekter fra boligsoneparkering og driftsoverskudd fra boligsoneanleggene. I tillegg til dette kommer eventuelle renteinntekter fra boligsonefondet. Dette videreføres i byrådsak 325/10. 20142013 Saldo pr 01.01 Boligsonefond (balansekonto 2560018) -63 177 078 -58 778 154 Avsetning til boligsonefond -8 937 661 -9 285 398 - herav 50% andel overskudd fra drift boligsoneanlegg -991 462 -824 757 - herav 50% andel inntekter fra boligsoneparkering -6 662 695 -6 832 861 - herav renteinntekter 2014 -1 283 504 -1 627 780 Bruk av boligsonefond - finansiering Skansedammen (jf Bsak 45/12) 39 398 778 4 886 473 Saldo pr 31.12 Boligsonefond -32 715 961 -63 177 078 NOTER Note 27 IUA Bergen region - opplysninger etter årsregnskapsforskriften §12 Driftsutgifter 2014 4 148 006 Investeringsutgifter 2014 829 689 Refusjon mm fra andre -270 225 Overføringer fra deltakerkommunene -2 228 622 Resultat 2014 (overført til bundet driftsfond) 2 478 848 Renter 2014 Tillagt driftsfondet 115 878 147 UB (31.12.14 ) IB (01.01.14 ) Driftsfond - IUA (2.51.00.90 - 078501) 3 270 769 5 633 739 Deltakerkommuner (bidrag) Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim Kommune Eidfjord Kommune Fedje Kommune Fjell Kommune Fusa Kommune Granvin Kommune Gulen Kommune Hyllestad Kommune Kvam Kommune Lindås kommune Masfjorden Kommune Meland kommune Modalen Kommune Os Kommune Osterøy Kommune Radøy Kommune Samnanger kommune Solund Kommune Sund Kommune Ulvik Kommune Vaksdal Kommune Voss Kommune Øygarden Kommune Bergen kommune SUM Beløp 109 891 49 437 43 926 60 609 37 702 100 122 46 633 60 480 42 474 40 064 92 770 76 875 40 800 56 334 37 191 86 007 57 232 49 890 42 829 38 453 54 044 61 266 47 496 74 789 48 681 772 677 2 228 622 Andel 4,9 % 2,2 % 2,0 % 2,7 % 1,7 % 4,5 % 2,1 % 2,7 % 1,9 % 1,8 % 4,2 % 3,4 % 1,8 % 2,5 % 1,7 % 3,9 % 2,6 % 2,2 % 1,9 % 1,7 % 2,4 % 2,7 % 2,1 % 3,4 % 2,2 % 34,7 % 100,0 % Note 28 Bergensalliansen Driftsutgifter 2014 Overføring av skjønnsmidler fra Fylkesmannen Overføringer fra deltakerkommunene 148 848 488 -400 000 -653 637 NOTER Resultat 2014 (avsetning til bundet driftsfond) -205 149 UB (31.12.14) IB (01.01.14) Bundet driftsfond (2.51.00.10 - 013390) 1 152 077 946 928 DeltakerkommunerBeløpAndel Askøy kommune -40 550 6,2 % Austevoll kommune -11 401 1,7 % Austrheim Kommune -8 683 1,3 % Bergen kommune -358 534 54,9 % Fedje Kommune -5 729 0,9 % Fjell Kommune -36 008 5,5 % Fusa Kommune -9 978 1,5 % Gulen Kommune -8 010 1,2 % Lindås kommune -24 590 3,8 % Masfjorden Kommune -7 201 1,1 % Meland kommune -14 807 2,3 % Modalen Kommune -5 484 0,8 % Os Kommune -29 281 4,5 % Osterøy Kommune -15 122 2,3 % Radøy Kommune -11 551 1,8 % Samnanger kommune -8 167 1,2 % Sund Kommune -13 626 2,1 % Vaksdal Kommune -10 382 1,6 % Voss Kommune -23 418 3,6 % Øygarden Kommune -11 115 1,7 % SUM -653 637 100,0 % Note 29 Hordaland kommunale regnskapskontroll Driftsutgifter 2014 3 431 904 Inntekter 2014 -81 757 Overføringer fra deltakerkommunene -3 172 580 Resultat 2014 (overført fra kortsiktig gjeld) 177 567 Kortsiktig gjeld (2.32.50.10 - 021620) UB (31.12.14) 189 787 IB (01.01.14) 367 355 DeltakerkommunerBeløpAndel Askøy -117 459 3,7 % Austevoll -120 000 3,8 % Austrheim -101 292 3,2 % Bømlo -209 173 6,6 % Eidfjord -55 000 1,7 % Etne -78 305 2,5 % Fedje -23 492 0,7 % Fitjar -54 814 1,7 % Fjell -1 000 000 31,5 % Fusa -88 092 2,8 % Granvin -30 098 0,9 % Jondal -54 814 1,7 % Kvam -231 525 7,3 % Kvinnherad -113 899 3,6 % Lindås -22 142 0,7 % Masfjorden -54 814 1,7 % Odda -48 345 1,5 % Os -231 525 7,3 % Tysnes -95 000 3,0 % Ullensvang -86 822 2,7 % Ulvik -57 881 1,8 % Vaksdal -119 235 3,8 % Voss -178 853 5,6 % SUM -3 172 580 100,0 % Note 30 Salg av finansielle anleggsmidler (§5.8) Bergen kommune solgte alle aksjene (100%) i Bergen Bydrift AS til BK Vest AS i 2014. Ved salg av finansielle anleggsmidler (herunder aksjer) skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital dersom kommunen alene eller sammen med andre kommuner har bestemmende innflytelse, jf. FÅÅ § 3, 4. ledd. Bergen kommune hadde bestemmende innflytelse i selskapet - og salget er ut fra dette behandlet ihht bestemmelsene om avkastning på innskutt kapital. Avkastning på innskutt kapital er gitt av reglene i aksjeloven § 8-1, som med kvantitative begrensninger angir hva som maksimalt kan deles ut som utbytte. Følgende beregning er foretatt: Bergen Bydrift AS Årsresultat 31.12.2013 9 849 194 + Annen egenkapital (- ved udekket tap) før disponering av årets resultat 10 591 458 Maksimalt utbytte20 440 652 Beregningen medfører inntektsføring av 20,4 mill. i driftsregnskapet, hvorav 4,9 mill. gjelder aksjesalget. 149 NOTER LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP RegnskapFusjonsbalanse Endring Noter 201401.01.2014* 2014 OMLØPSMIDLER 4910201 DNB 5210.05.48232 3 121 251 315 2 831 406 270 289 845 045 4913501 Bykassen - påløpte renter 134 125 460 142 642 749 -8 517 289 4913502 Bykassen - omkostninger og kurstap 3 421 049 1 747 895 1 673 154 4913504 Foretak ubegr. ansvar- påløpte renter 3 3 748 001 3 870 825 -122 824 4913505 Kommunale AS - påløpte renter 0 7 086 -7 086 4913506 Kommunale KF - påløpte renter 3 267 549 249 -548 982 4913507 Ideelle organisasjoner - påløpte renter 0 205 092 -205 092 4913650 Forfalte, ikke betalte renter 442 259 217 460 700 931 -18 441 713 4913701 Private AS - påløpte renter 0 412 326 -412 326 4914650 Forfalte, ikke betalte avdrag 677 858 171 555 293 339 122 564 832 Sum omløpsmidler 4 382 663 480 3 996 835 761 385 827 718 150 LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP ANLEGGSMIDLER 4922500 Utlån bykassen - investeringslån 14 12 001 418 205 10 730 605 765 1 270 812 440 4922501 Utlån bykassen - lånefin. utlån i byk. 14 318 192 837 0 318 192 837 4922502 Utlån bykassen - formidlingslån 14 2 790 348 664 2 594 394 079 195 954 586 4922651 Utlån til Bergen og Omland Havnevesen 3 386 217 500 297 491 000 88 726 500 4922655 Utlån til Bergen Bydrift AS 21 0 4 421 226 -4 421 226 4922661 Utlån til Bergen Bolig og Byfornyelse KF 21 0 40 476 966 -40 476 966 4922666 Utlån til Bergen Vann KF 3 320 163 624 364 -304 201 4922701 Utlån til Bg. Røde Kors Sykehjem AS 21 0 228 028 800 -228 028 800 4922890 Utlån til St. Slettebakken menigh. eldres. 21 0 16 028 108 -16 028 108 4922891 Utlån til St. Domkirkehjemmet i Bergen 21 0 50 802 609 -50 802 609 4922892 Utlån til Stift. Nykirkehjemmet 21 0 6 459 110 -6 459 110 4922893 Utlån til St. Landås Menighets Eldresenter 21 0 33 075 000 -33 075 000 Sum anleggsmidler 15 496 497 369 14 002 407 026 1 494 090 343 Sum eiendeler m.v. 19 879 160 849 17 999 242 788 1 879 918 061 KORTSIKTIG GJELD 4932191 Påløpte renter - statsbanker -32 055 383 -32 585 283 529 900 4932311 Påløpte renter - kredittforetak -66 832 155 -64 122 808 -2 709 347 4932312 Påløpte renter - obligasjoner -38 986 189 -50 979 236 11 993 046 4932501 Bykassen - ikke utbetalt lån -2 093 873 578 -1 947 968 723 -145 904 855 4932506 Bykassen - annen gjeld -83 357 957 -68 000 849 -15 357 108 Sum kortsiktig gjeld -2 315 105 263 -2 163 656 899 -151 448 364 LANGSIKTIG GJELD 4945000 Annen gjeld -1 491 615 -1 491 615 0 4945191 Gjeldsbrevlån - Husbanken -5 405 906 138 -5 076 815 205 -329 090 933 4945311 Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v. -5 554 642 897 -4 757 256 069 -797 386 828 4945312 Obligasjonslån - Kredittforetak m.v. -6 600 009 000 -6 000 023 000 -599 986 000 Sum langsiktig gjeld -17 562 049 650 -15 835 585 889 -1 726 463 761 AVSLUTNINGSKONTI 4959991 Urealisert kursgevinst eksterne lån 21 -2 005 936 0 -2 005 936 Sum gjeld og avslutningskonti -19 879 160 849 -17 999 242 788 -1 879 918 061 *) Inkl balansetall fra Bergen Bolig og Byfornyelse KF B ergen 16. februar 2015 Ove Foldnes Liv Røssland Kommunaldirektør Byråd for finans, eiendom og eierskap Svein Kvammen Regnskapssjef LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP 151 LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP NoterRegnskap Justert budsjettRegnskap 201420142013 UTGIFTER Låneomkostninger m.v. eksterne lån 86 779 006 78 510 000 69 748 743 Renteutgifter eksterne lån 440 699 825 441 869 000 397 862 861 Sum utgifter 527 478 831 520 379 000 467 611 605 UTBETALINGER Avdrag på eksterne lån 9 808 176 365 9 801 842 000 8 810 335 565 Interne lån 2 523 489 941 2 363 818 297 2 282 795 542 Sum utbetalinger 12 331 666 306 12 165 660 297 11 093 131 107 Sum anvendelse av midler 12 859 145 137 12 686 039 297 11 560 742 711 INNTEKTER Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v. -86 779 006 -78 510 000 -69 748 743 Refunderte renteutgifter -440 699 825 -441 869 000 -397 862 861 Sum inntekter -527 478 831 -520 379 000 -467 611 605 INNBETALINGER Nye låneopptak -11 534 789 000 -11 135 201 897 -10 722 436 000 Interne avdrag på lån -1 029 250 724 -1 030 458 400 -576 149 057 Sum innbetalinger -12 564 039 724 -12 165 660 297 -11 298 585 057 Sum anskaffelse av midler -13 091 518 555 -12 686 039 297 -11 766 196 661 Beregnet disponibel beholdning 232 373 419 0 205 453 950 Årets kontantoverskudd 21 232 373 419 0 205 453 950 Årets kontantunderskudd000 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP BERGEN KOMMUNE (KONSERN) Tall i 1000 kroner Bykassen Bergen og Bergen DIHVA Grieg- Elimina- Omland Vann IKS hallen sjons Havnevesen KF (61,6%) IKS (50%) 2)poster DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 801 048 Andre salgs- og leieinntekter 1 979 029 141 437 243 176 6 923 3 478 Overføringer med krav til motytelse 1 894 465 4 714 2 886 60 -232 061 Rammetilskudd 5 030 300 Andre statlige overføringer 413 683 1 376 Andre overføringer 14 284 830 853 2 143 -1 952 Inntekts- og formuesskatt 7 561 586 Eiendomsskatt 210 319 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 17 904 715 146 980 246 062 7 836 Konsern 801 048 2 374 043 1 670 064 5 030 300 415 059 16 158 7 561 586 210 319 0 6 997 -234 013 18 078 577 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 7 780 261 34 663 73 878 3 088 119 7 892 009 Sosiale utgifter 2 188 317 10 280 20 638 787 17 2 220 039 Kjøp av varer og tjenest. som inngår i komm. tj.prod. 2 662 386 72 733 148 832 3 909 310 2 888 170 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 3 511 350 -232 193 3 279 157 Overføringer 1 746 142 120 1 892 -1 952 1 746 202 Avskrivninger 668 724 21 993 739 19 3 686 695 161 Fordelte utgifter -359 006 -3 500 -362 506 Sum driftsutgifter 152 BERGEN KOMMUNE (KONSERN) 18 198 176 139 788 242 478 7 803 4 132 -234 145 18 358 232 Sum eksterne finansinntekter 554 939 1 306 153 50 771 0 557 219 Sum eksterne finansutgifter 906 292 18 606 420 0 8 536 0 933 854 Brutto driftsresultat -293 461 7 192 3 583 33 2 865 132 -279 656 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte 551 498 1 306 153 50 771 553 778 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 253 253 Mottatte avdrag på lån 3 187 3 187 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 489 955 6 333 115 3 493 499 896 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 238 4 238 Avdrag på lån 407 989 12 274 304 5 043 425 610 Utlån 4 110 4 110 Resultat eksterne finanstransaksjoner -351 353 -17 301 -266 50 -7 764 0 -376 635 Motpost avskrivninger 668 724 21 993 739 19 3 686 695 161 Netto driftsresultat 23 910 11 884 4 056 102 -1 213 132 388 70 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbr. 20 686 9 970 2 543 33 199 Bruk av disposisjonsfond 123 056 437 123 493 Bruk av bundne fond 83 670 1 674 85 344 Sum bruk av avsetninger 227 412 11 644 2 980 0 0 0 242 036 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 4 505 4 505 Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbr. 10 894 10 894 Avsatt til disposisjonsfond 112 843 11 644 671 100 125 258 Avsatt til bundne fond 123 079 400 123 479 Sum avsetninger 251 322 11 644 1 071 100 0 0 264 137 Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk 0 11 884 5 965 2 -1 213 132 16 770 (1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) Driftsinntekter Art 880/895 Andre overføringer Art 775/780 Driftsutgifter Art 475/480 Overføringer Art 375/380 Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap 2) Regnskap for Grieghallen IKS 2014 er mottatt pr 01.06.2015 og konvertert etter kommunale regnskapsprinnsipper. De konverterte tallene inngår i KOSTRA rapporteringen til SSB og konsern regnskapet. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP - BERGEN KOMMUNE (KONSERN) Tall i 1000 kroner Bykassen Bergen og Bergen DIHVA Grieg- Elimina- Omland Vann IKS hallen sjons Havnevesen KF (61,6%) IKS (50%) 2)poster Konsern 38 710 10 170 70 577 3 500 248 099 64 954 0 -15 159 0 313 0 38 710 10 170 74 077 248 099 64 954 -15 159 313 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter 417 663 3 500 0 0 0 0 421 163 UTGIFTER Lønnsutgifter 12 206 0 12 206 Sosiale utgifter 1 619 0 1 619 Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 1 924 089 92 843 49 048 2 065 981 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 1 163 0 -132 1 031 Overføringer 303 843 0 303 843 Renteutgifter og omkostninger 26 405 0 26 405 Fordelte utgifter 1 060 0 1 060 2 270 385 92 843 0 0 49 048 -132 2 412 145 153 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 269 857 269 857 Utlån 679 089 679 089 Kjøp av aksjer og andeler 142 976 142 976 Dekning av tidligere års udekket 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 168 949 168 949 Avsatt til bundne fond 312 272 283 312 554 Sum utgifter 1 573 143 283 0 0 0 0 1 573 426 Finansieringsbehov 3 425 865 89 626 0 0 49 048 -132 3 564 408 BERGEN KOMMUNE (KONSERN) Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERING Bruk av lån 2 243 908 73 556 49 048 2 366 513 Mottatte avdrag på utlån 485 167 485 167 Salg av aksjer og andeler 47 614 47 614 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 Overført fra driftsregnskapet 4 505 4 505 Bruk av disposisjonsfond 50 459 16 070 66 529 Bruk av ubundne investeringsfond 309 286 309 286 Bruk av bundne investeringsfond 283 344 283 344 Bruk av bundne driftsfond 1 582 1 582 Sum finansiering Udekket (-) / Udisponert 3 425 864 89 626 0 0 49 048 0 0 0 0 0 0 3 564 538 132 132 (1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) Driftsinntekter Art 880/895 Andre overføringer Art 775/780 Driftsutgifter Art 475/480 Overføringer Art 375/380 Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap 2) Regnskap for Grieghallen IKS 2014 er mottatt pr 01.06.2015 og konvertert etter kommunale regnskapsprinnsipper. De konverterte tallene inngår i KOSTRA rapporteringen til SSB og konsern regnskapet. KONSERN BALANSE 31.12.14 154 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 Bykassen Lånefond Bergen og Bergen DIHIVA IKS Omland Vann KF (61,6%) Havnevesen EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 17 948 774 720 902 091 409 Utstyr, maskiner og transportmidler 483 589 402 20 429 735 2 900 819 181 104 Utlån 3 012 245 413 15 496 467 369 0 Aksjer og andeler 3 701 277 847 1 162 400 Pensjonsmidler 16 421 718 001 93 327 872 155 012 964 Sum anleggsmidler 41 567 605 383 15 496 467 369 1 017 011 416 157 913 783 181 104 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 3 302 236 246 1 261 412 165 26 384 916 38 561 047 1 360 744 Premieavvik 2 068 145 608 13 739 243 24 855 318 Sertifikater 51 830 425 0 Obligasjoner 18 991 000 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd -884 282 674 3 121 252 315 93 548 534 -1 055 310 2 292 136 Sum omløpsmidler 4 556 920 605 4 382 664 480 133 672 693 62 361 055 3 652 880 Sum eiendeler 46 124 525 989 19 879 131 849 1 150 684 110 220 274 838 3 833 984 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond -357 989 482 -19 654 982 -23 834 242 -2 621 696 Bundne driftsfond -412 839 059 0 -400 000 Ubundne investeringsfond -81 774 365 0 -266 725 Bundne investeringsfond -399 654 378 -16 282 518 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 -11 883 836 -5 965 243 Regnskapsmessig merforbruk 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 Udekket i investeringsregnskapet 78 783 798 Kapitalkonto -6 829 778 740 -560 013 325 16 135 604 Endr. i regnsk.prinsipp påvirker AK (drift) 266 933 252 Endr. i regnsk.prinsipp påvirker AK (investering) 0 Sum egenkapital -7 736 318 974 0 -607 834 663 -14 330 605 -2 621 696 GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser -19 620 635 095 -109 171 485 -173 729 224 Andre lån -15 302 415 575 -17 562 046 650 -386 217 500 -320 163 Sum langsiktig gjeld -34 923 050 670 -17 562 046 650 -495 388 985 -174 049 387 0 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld -3 465 156 345 -2 317 111 199 -47 460 462 -31 894 846 - 1 212 288 Sum kortsiktig gjeld -3 465 156 345 -2 317 111 199 -47 460 462 -31 894 846 -1 212 288 Sum gjeld -38 388 207 015 -19 879 157 849 -542 849 447 -205 944 233 -1 212 288 Sum egenkapital og gjeld -46 124 525 989 -19 879 157 849 -1 150 684 110 -220 274 838 - 3 833 984 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 185 339 278 32 195 600 Andre memoriakonti 593 517 576 0 Motkonto for memoriakontiene -778 856 854 -32 195 600 Sum memoriakonti 0 0 0 0 0 1 ) Netto langsiktige fordringer i konsernet ellimineres mot langsiktig gjeld. Netto langsiktige fordringer i konsernet ellimineres mot langsiktig gjeld 2) Regnskap for Grieghallen IKS 2014 er mottatt pr 01.06.2015 og konvertert etter kommunale regnskapsprinnsipper. De konverterte tallene inngår i KOSTRA rapporteringen til SSB og konsern regnskapet. 3) Sammenligningstallene fra 2013 (Konsern IB) inneholder ikke regnskapstall for Grieghallen IKS. Grieghallen IKS (50%) 2) Eliminasjons poster (1) Konsern (UB) 31.12.2014 Konsern (IB) 31.12.2013 133 709 974 18 984 576 102 17 295 089 997 507 101 060 552 165 928 -15 178 304 532 3 330 408 250 3 160 801 800 -500 000 3 701 940 247 3 624 094 816 16 670 058 837 14 964 254 048 133 709 974 -15 178 304 532 43 194 084 497 39 596 406 589 155 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2014 12 309 658 -3 480 122 258 1 162 142 517 907 405 807 2 106 740 170 2 062 716 703 51 830 425 59 398 389 18 991 000 18 991 000 7 208 560 2 338 963 561 2 272 734 835 19 518 217 -3 480 122 258 5 678 667 672 5 321 246 734 153 228 191 -18 658 426 790 48 872 752 170 44 917 653 323 -346 658 -404 447 060 -466 341 783 -500 000 500 000 -413 239 059 -376 685 715 -82 041 089 -222 378 600 -415 936 896 -386 726 500 -17 849 079 -35 372 313 1 213 159 1 213 159 10 894 306 00 78 783 798 78 783 798 -1 356 876 -7 375 013 337 -6 650 787 472 266 933 252 266 933 252 00 -990 374 500 000 -8 361 596 312 -7 781 681 028 -19 903 535 804 -18 770 812 320 -148 147 605 15 178 304 532 -18 220 842 961 -16 022 246 536 -148 147 605 15 178 304 532 -38 124 378 765 -34 793 058 856 0 -48 833 493 -4 090 211 3 480 122 258 -2 386 803 093 -2 294 079 945 -4 090 211 3 480 122 258 -2 386 803 093 -2 342 913 438 -152 237 816 18 658 426 790 -40 511 181 858 -37 135 972 294 -153 228 191 18 658 426 790 -48 872 778 170 -44 917 653 322 14 917 451 232 452 330 5 726 074 593 517 576 705 433 099 -14 917 451 -825 969 906 -711 159 173 0 0 00 Adresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Besøk: Bergen Rådhus E-post: postmottak@bergen.kommune.no Telefon: 05556 Nettadresse: www.bergen.kommune.no
© Copyright 2024