saksdokumenter - Karmøy kommune
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Ørjan Røed 15/197 Arkiv: 151 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur BUDSJETT 2015 - OPPVEKST OG KULTURETATEN Rådmannens forslag til vedtak: 1 – Fordelingen innen de ulike funksjonen gjøres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 64/13 ”Budsjett og økonomiplan 2015-2018”. Saksfremstillingen ligger som vedlegg. SEKTOR 1 – Administrasjon Funksjon 120 - Administrasjon Organisering Oppvekst- og kulturetaten er organisert med en sentraladministrasjon og tre avdelinger – skole, barnehage og kultur. Det er nå rundt 2600 barn som går i barnehage, mot ca. 2000 i 2008, og tallet synes å ha stabilisert seg. I grunnskolen er det denne høsten i overkant av 5430 elever i den offentlige grunnskolen, og det er en økning fra forrige år. Samtidig har elevtallet i private grunnskoler i Karmøy steget med nesten 70. Det betyr at etter en lengre periode med nedgang i elevtallet i Karmøy har oppgangen startet. I 2014 er det tre privatskoler i Karmøy, samt at det også går karmøyelever på to privatskoler i Haugesund. Antall årsverk i oppvekst- og kulturetaten er redusert fra 1027,8 i 2009 til 940,6 i dag. Økonomi og struktur Siden 2009 har oppvekst- og kulturetaten hatt innsparinger hvert år. Noe av dette er knyttet til nedgang i elevtall grunnet privatskoler, men mye er reduksjon i direkte tjenesteyting og stab. For 2015 er innsparingsforslaget satt til 6 millioner. Dette er knyttet direkte mot økning i elevtall i private skoler. Samtidig stiger elevtallet i den offentlige skolen. Ute i skolene vil dermed mye av kuttet oppleves som direkte kutt i tilbudet til elevene i klasserommet. I økonomiplanperioden ligger det inne videre kutt knyttet til privatskoler. Dagens skolestruktur, summen av offentlige og private skoler, er dermed ikke bærekraftig på sikt med en økonomien kommunen har. Ny skolebruksplan vil bli politisk behandlet i 2015, og der vil det bli pekt på ulike scenarier. En av de store problemstillingene innen oppvekt- og kulturetaten har vært de store underskuddene på variabel lønn innen skolesektoren. Det er ingen tvil om at det konsekvent har vært underbudsjettert på dette området, og det tas nå grep for å rette opp skjevheten ved interne overføringer. Stabene startet arbeidet med en effektivisering av stabene. Det skal gjennomføres en mye tydeligere prioritering av oppgaver, enhetene ute skal få mer spisset støtte og en god del av de oppgaver en tidligere har jobbet med må legges bort. Det er ikke ønskelig med kutt midt i en så stor omlegging av stabsarbeidet. Stabene Gjennom de siste årene har antall ansatte knyttet til stabene ved oppvekst- og kulturetaten blitt redusert, med utgangspunkt i krav om økonomisk innsparing i oppvekst- og kulturetaten. Samtidig øker arbeidsmengde og oppgaver stabene skal utføre. Det kreves spisskompetanse på de fleste områder i dag, og det er et kontinuerlig arbeid å effektivisere driften. Dette er bakgrunnen for den omorganiseringen og strenge prioriteringen som er i gang.. Fag- og driftsstab Ansatte ved Pedagogisk senter og Driftsstab er nå samlet i fag- og driftsstab. Staben består av pedagogiske veiledere og ansatte innenfor personal og økonomi. Der det er naturlig, samarbeider medarbeidere på tvers av fagområder og kompetanse. Staben har et sterkt fokus på å følge opp prioriterte oppgaver fra avdelingene, bidra til pedagogisk utviklingsarbeid og støtte knyttet til driftsområdene personal, økonomi og juss. Skoleavdelingen har valgt lesing, regning, vurdering for læring og klasseledelse som satsingsområder for de neste årene, og staben vil, sammen med PPT, følge opp og støtte skolene ut fra skoleavdelingens strategiske prioriteringer. Staben vil operere på samme måte opp mot barnehageavdelingens mål og prioriteringer. Etaten ønsker å ha et spesielt fokus på nyutdanna lærere og barnehagepedagoger. Spesialutdanna veiledere i staben, får ansvar for å gi denne gruppen regelmessig veiledning, oppfølging og støtte. I 2014 har fag- og driftsstaben hatt spesiell fokus på implementering av IKT i skoler og barnehager og det vil også være et prioritert område i 2015. En forbedret infrastruktur på kommunens skoler har nå gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale systemer som Vigilo, Kikora og digitale versjoner av bøker og læreverk i mange fag. Vigilo er primært et kommunikasjonssystem der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper, og vil i løpet av 2015 være i bruk på samtlige av kommunens skoler. Systemet er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager vi får nå det samme systemet i barnehage og skole. Kikora er et et motiverende og målrettet digitalt treningsopplegg for å heve elevenes resultater innenfor matematikk. PPT PP-tjenesten flyttet i januar 2014 inn i Karmøygården. Samtidig ble sammenslåingen med «Ambulerende spesialpedagoger» sluttført i form av at man nå også er samlokalisert. De nye lokalene fungerer meget godt og prosessen med å slå sammen PPT og «Ambulerende spesialpedagoger» har vært positiv. Fra 01.01.2015 skal Karmøy PPT yte tjenester til Bokn kommune. Karmøy PPT tilføres 50 % stilling for dette, som faktureres Bokn kommune. I 2015 vil arbeidet med å få større vekt på forebyggende og systemrettet arbeid fortsette. Ved å komme inn i en tidligere fase av en potensiell negativ utvikling vil man kunne både hjelpe flere barn og på en bedre måte. Dette innebærer blant annet at tilbudet om «Åpen dør» for foreldre og fokus på overgangen mellom barnehage og skole videreføres. Fra høsten 2014 er tilbudet om veiledning til barnehager forsterket og dette vil være et viktig satsningsområde for 2015. Det skal også gjøres forbedringer i prosedyrene knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Når det gjelder samarbeidet med skolene, vil man starte opp et arbeid som har som mål å forbedre kontaktmøtene mellom skole og PPT. Hensikten med dette er å se spesialundervisningen mer i sammenheng med den ordinære undervisningen og på den måten bidra til å øke kvaliteten både på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Verdibasert målstyring og lederutvikling I 2015 vil implementering og videreutvikling av verdibasert målstyring fortsatt ha et hovedfokus i oppvekst- og kulturetaten. I løpet av 2014 har etaten hatt særlig fokus på de strategiske målene Godt læringsutbytte og Godt omdømme. Framover vil en spisse disse målene og velge delområder som det jobbes i dybden med. I følge forskning gir det langt bedre læringseffekt å jobbe i dybden med utvalgte områder enn å satse overfladisk på mange områder. Etaten har i dag tilgang på en god del kvantitative data som kan gi en indikasjon på om en beveger seg i rett retning i forhold til målene. For å få en bredere kunnskap om hvor langt en er kommet er det også behov for kvalitative data og egenvurderinger. Etaten er i gang med å utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på ulike nivåer og skal brukes som redskap for egenvurdering og utvikling på den enkelte enhet. Kompetanseheving og profesjonsutvikling av ledere vil fortsatt prioriteres høyt. Lederne må være i stand til å skape en kultur for læring som bidrar til at alle i deres organisasjon drar i samme retning. Sammen med sitt personale skal lederne sette konkrete og oppnåelige mål, finne ut hvor de er, analysere resultater og sette i gang tiltak som virker. Etaten vil fortsatt prioritere ledelse av endringsarbeid gjennom å utvikle lederkompetanse og etablere gode systemer for gjennomføring og oppfølging. Etaten startet våren 2014 med å gi særlig oppfølging til nye lederteam på skolene for å bygge gode lederteam og støtte opp om framdrift i strategiarbeidet. Det blir gitt gode tilbakemeldinger på denne satsingen og lignende oppfølging vil prioriteres også i 2015. Handling 1 - Budsjettoppfølging og budsjettregulering Det er et mål for 2015 at alle ”ansvar” skal melde inn status for budsjett/regnskap jevnlig, og at en sentralt i etaten foretar de nødvendige budsjettreguleringer suksessivt. Et realistisk budsjett for variabel lønn, som vi nå får, vil gi både motivasjon og bidra til fokus på budsjettdisiplin. Handling 2 – Styrke og forbedre kontaktmøtene mellom PP-tjenesten og skolene PP-tjenesten har regelmessige møter med alle skoler gjennom skoleåret, kalt kontakttid. Hensikten med møtet er å drøfte saker som kan være aktuelle for oppmelding til PPT, oppdatering rundt aktive saker og for øvrig bistå skolen med veiledning med utgangspunkt i spesialpedagogiske problemstillinger. For å kunne hjelpe skolen i enda større grad med tanke på tidlig innsats og tilpasset opplæring vil man med oppstart høsten 2014 starte en prosess for å kvalitetssikre gjennomføringen av disse kontaktmøtene. Dette vil bli gjort i samarbeid med skolene slik at behovene til både skole og PPT blir ivaretatt. Målet er å etablere en felles mal for gjennomføringen av disse møtene slik at møtene ikke utelukkende har et individfokus men at man i felleskap også ser på både utfordringer og muligheter som kan ligge i systemet rundt eleven. Ved å se etter muligheter til å møte behovet for ekstra hjelp og støtte innenfor den ordinære undervisningen vil man kunne redusere det totale omfanget av spesialundervisning ytterligere. Handling 3 – Bokn kommune kjøper tjenester fra Karmøy PPT Fra 01.01.2015 trår avtalen mellom Bokn kommune og Karmøy i drift, der PPT Karmøy selger tjenester til Bokn. Dette finansieres ved at Bokn kommune dekker en 50 % stilling, og det opprettes en 50 % stilling som finansieres av disse inntektene. Handling 4 – Tidlig innsats og hjelp til rett tid i barnehagen Etter at Ambulerende spesialpedagoger i barnehagene ble en del av PP-tjenesten ligger alt til rette for at kvaliteten i arbeidet med hjelp til barn med spesielle behov i barnehagene kan bli bedre. Fra høsten 2014 vil tilbudet om veiledning til barnehagene økes. Det er ønskelig at barnehagene i større grad ber om veiledning i forkant av at det vurderes som nødvendig å henvise et barn til PP-tjenesten. Dette vil gjøre at man i større grad kan iverksette tiltak på et tidligere tidspunkt og med et mer inkluderende fokus. Samtidig med at veiledningstilbudet styrkes, er det planlagt å se nærmere på prosedyrene for henvisning til PPT. Man vil i barnehageåret 2014/2015 prøve ut en ny modell for kontaktmøter med tre barnehager. Målet med økt fokus på veiledning og tettere samarbeid med barnehagene i forbindelse med henvisninger er å øke kompetansen i barnehagen og dermed også kvalitet på den hjelpen som gis. På sikt vil dette kunne bidra til en reduksjon i behovet for spesialpedagogisk hjelp. Handling 5 – Fremdrift verdibasert målstyring I løpet av 2014 skal administrasjonen ha på plass kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene både for skole og barnehage. Handling 6 – Innføre Vigilo ved alle offentlige grunnskoler i Karmøy Vigilo er primært et kommunikasjonssystem der skole og foreldre kan kommunisere elektronisk via nettsider og apper, og skal i løpet av 2015 være i bruk på samtlige av kommunens skoler. Tiltak 1 – Kutt i seniortiltak I forbindelse med innsparingssak vedtatt våren 2014, ble det besluttet at seniortiltakene seniorbonus og tilretteleggingstilskudd utgår. Tiltaket senioruke med lønn («ekstra ferieuke) består. Tiltaket har, for oppvekst- og kulturetaten, en budsjettert innsparingseffekt på 882.000. SEKTOR 2.1 - Barnehager Hovedaktiviteter Funksjon 201 – Førskole Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen 0‐6 år som går i barnehage. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Funksjon 211 – Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i alderen 0‐6 år med nedsatt funksjonsevne eller som på andre måter har behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. I Karmøy kommune er Kolnes barnehage, Avaldsnes barnehage, Bygnes Vitenbarnehage og Skudenes barnehage spesielt tilrettelagte for å kunne ta i mot barn med store hjelpebehov. Funksjon 221 – Førskolelokaler Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av barnehagebygg, samt oppfølging av enøk og inneklima. Status og utfordringer for sektoren Det er 34 barnehager i Karmøy kommune og ved barnehageårets start i august var det 2558 barn som hadde plass. Dette er en nedgang på 132 barn fra i fjor og gjenspeiler at behovet har endret seg mot at det søkes plass til flere barn under tre år og at foreldrene i større grad enn tidligere, ønsker et heltidstilbud. Dette gjelder særlig for sone 5 og til dels i sone 2. Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. En vil kunne spare penger på bare å ha ett barnehageopptak, men dette vil samtidig innebære en betydelig reduksjon av tjenestetilbudet til foreldrene. Åkra soknerådsbarnehage Karmøy kommune hadde tidligere flere barnehager eid av lag og foreninger som etter hvert syntes arbeidsgiveransvaret ble for stort og derfor fikk hjelp av kommunen til lønnskjøring. En hadde dermed ulike eierkonstellasjoner som ble for kompliserte i Kostra- og tilskuddssammenheng. Det ble foretatt en justering av dette i Karmøy kommune, men fortsatt ble en barnehage stående som privat med kommunalt ansatt personal; Åkra sokneråds barnehage. Denne barnehagen ble definert som kommunal i tilskuddssammenheng, noe Fylkesmannen hadde gitt beskjed om i 2009. I forbindelse med en klagesak, påpekte Fylkesmannen at barnehager eiet av et sokn, var å regne som privat og påla kommunen å foreta denne endringen. Åkra sokneråd vedtok enstemmig i juni 2014 at de vil eie og drifte barnehagen sjøl fra 1.1.2015. Personalet fikk tilbud om å følge med over til ny eier og de som ønsket å fortsette som kommunalt ansatte, ble fulgt opp for dette i henhold til regelverk i arbeidsmiljøloven. Nye barnehager Ved planlegging av nye barnehager, må en tenke struktur, fleksibilitet og sentralisering. Barnehagestrukturen er som skolestrukturen, lagt opp etter tradisjonell tenking om bygd og sone og foreldre har ønsket barnehagen/skolen nærmest mulig hjemmet. Utviklingen viser at foreldre i større grad har arbeidsstedet lenger unna og bruker bil til og fra arbeid og er derfor blitt mer åpne for å benytte barnehageplass som ligger lett tilgjengelig på veien til og fra arbeid. Det vil derfor være fornuftig å legge eventuelt nye barnehager langs hovedferdselsårer, slik at foreldre kan levere og hente til og fra jobb. Dette vil skape fleksibilitet og bedre utnyttelse av barnehageplasser, uavhengig av den tradisjonelle sonetenkingen. Kommunestyret vedtok at ny kommunal barnehage i sone 4 skal gis en gunstigst mulig plassering i området Avaldsnes - Nordbø. Ved å bygge en åtteavdelings barnehage her, vil en kunne integrere Storasund barnehage og Avaldsnes barnehage med avdeling Visnes. Disse barnehagene holder til i gamle lokaler som ikke tilfredsstiller dagens krav til moderne barnehagedrift, verken for barn eller ansatte. Etaten har tidligere pekt på at fordelingen ni kommunale og tjuefem private barnehager er en kostnadsmessig utfordring. Ved å bygge en ny stor kommunal barnehage, vil dette innebære at kommunen vil kunne spare anslagsvis fem millioner kroner per år. Det er i tillegg kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Dette betyr at små endringer i de kommunale kostnadene får firedobbelt utslag i tilskudd til de private. En økning i andel kommunale barnehageplasser vil derfor redusere risiko og usikkerhet i kommuneøkonomien, og en stor kommunal barnehage vil i tillegg bidra til et lavere kommunalt gjennomsnittskostnadsnivå som reduserer de totale kostnadene i sektoren og sikrer en mest mulig positive økonomisk utvikling. Det er ikke regulert for tomter til barnehage i sonen per i dag. I budsjettvedtaket for 2015 vedtok kommunestyret bygging av ny, kommunal barnehage i sone 4. På sikt bør det bygges ny, stor barnehage i sone 2 som erstatning for Sevland barnehage som er liten og uten mulighet for utvidelse. Kolnes barnehage trenger i tillegg å utvide sin kapasitet, noe det er lagt til rette for areal- og bygningsmessig. Kompetanse En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Karmøy har en høy andel styrere med godkjent utdannelse i tillegg til videreutdanning innen ledelse. I motsetning til mange kommuner i Rogaland, har kommunen i tillegg svært god dekning av kvalifiserte pedagoger. Kun 7,4 prosent av disse stillingene er på dispensasjon, fortrinnsvis på grunn av svangerskapspermisjoner. En tredel av bemanningen for øvrig har fagbrev. Alle barnehager får tilbud om kompetanseutvikling i regi av kommunen, Haugalandsløftet og via Fylkesmannen. Barnehageavdelingens mål er et godt faglig omdømme og fortsatt å rekruttere og beholde barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse gjennom å veilede nyutdannede, sørge for relevant opplæring og videre utvikling og gjennom tett dialog med de ulike barnehage-eierne. Kompetente ansatte sikrer at barnehagene oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplanens innhold og oppgaver. Gjennom dette kontinuerlige arbeidet, støtter en opp under kommunens visjon. Ledelse og kvalitet Et strategisk mål i etatens strategikart, er «tydelige og offensive ledere». Barnehagetradisjonen har vært preget av flat struktur. Med effektivisering, tydeligere fokus fagområder og læring og barnehagens ansvar som en del av utdanningsløpet, innebærer dette større krav til lederskap, lederteam og struktur. Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Raske endringer i samfunnsutviklingen krever fleksibilitet og endringskompetanse og i 2014/ 2015 fortsetter en satsingen på ledernivået i barnehagene gjennom førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger, Pål Rolands kurs, «Ledelse av endringsarbeid i barnehagen». Barnehageavdelingen ønsker videre å utvikle avdelingens arbeid med verdibasert målstyring ved å utvikle kvalitetskjennetegn for nivået "prosess og gjennomføring". Kvalitetskjennetegn er verktøy som hjelper den enkelte virksomhet å vurdere og forbedre egen praksis. gjennom veiledning og nettverksarbeid. En vil jobbe ytterligere med dette feltet gjennom et prosjekt som i første omgang skal omfatte tre pilotbarnehager som skal se på ulike sider av det spesialpedagogiske feltet; pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Arbeidet ledes av avdelingssjef barnehage i samarbeid med PPT. Tidlig innsats innebærer videre at tre barnehager skoleres i Dinosaurskolen, som er en del av skole -og barnehageprogrammet «De utrolige årene» som alle barnehager i kommunen er i ferd med å gjennomføre. Dinosaurskoleprogrammet retter seg mot barn som viser begynnende og mer alvorlige atferds- og sosiale vansker. PPT har i tillegg satt i gang foreldregrupper som får veiledning i forhold til disse barna. Fagmiljø ved Universitetet i Tromsø har ansvar for dette gjennom sertifisering og veiledning. Kapasitetsøkning Siden 2010 har det vært en jevn økning i antall barn det søkes barnehageplass for. For å kunne oppfylle retten til barnehageplass og tilby plass til alle som ønsker plass, har en etter hovedopptaket i 2014, måttet utnytte arealnormen i den enkelte barnehage maksimalt. Dette innebærer økning av antall ansatte etter gjeldende normer, noe som betyr en økning på 10,5 hjemler. Verdibasert målstyring Spesialpedagogisk hjelp I august 2013 var det fattet 93 vedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder. Tilsvarende tall i 2014 var 73. I tråd med intensjonene i Haugalandsløftet, har det de siste to årene vært jobbet systematisk fra PPT, administrasjon og den enkelte barnehages side med å støtte og hjelpe barn som trenger det, innenfor det allmennpedagogiske. Dette gjennom blant annet opplæring i barnehage- og skoleprogrammet «De utrolige årene», Med bakgrunn i det verdibaserte strategiarbeidet i etaten, statens krav om likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager og kommunens visjon, har barnehageavdelingen en ambisjon om at Karmøy skal ha de beste barnehagene. Alle barnehagegene får tilbud om kurs, veiledning, ulike faglige nettverk og utviklingsprosjekt, i tillegg til administrativ støtte ved behov. «Strategi- og utviklingsplan 2013-2016 for Karmøybarnehagene» legger føringer for det pedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Ett av utviklingsområdene her er «Samarbeid og forståelse med hjemmet». I 2015 vil en nok en gang legge til rette for at foreldrene får anledning til å mene noe om barnehagenes innhold og organisering gjennom en brukerundersøkelse i regi av bedrekommune.no. Denne undersøkelsen har vært gjennomført i alle barnehager tidligere med svært høy score for både kommunale og private barnehager og gir nyttig informasjon til barnehageavdelingen og barnehageeierne. Haugalandsløftet I tråd med strategimålene, er kommunens satsing i Haugalandsløftet fokusert på språkstimulering og gruppeledelse, fokus som fortsetter inn i grunnskolen i form av satsing på klasseledelse og lesing. Dette for å sikre høy kvalitet og tidlig innsats. For å spisse dette arbeidet ytterligere, deltar seks barnehager sammen med to skoler i et læringsprosjekt med fokus på språk- og lesestimulering. Denne satsingen har som ambisjon å få den beste start på utdanningsløpet og høyt læringsutbytte. For barnehagene innebærer dette å øke innsatsen på fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Barnehagene har deltatt i lærende nettverk med fokus på språkmiljø og språkstimulering gjennom barnehageåret 2013/14. Dette fortsetter i barnehageåret 2014/15. I barnehageåret 2014/15 settes i tillegg fokus på gode relasjoner og god gruppeledelse. Barnehagene deltar i opplæring av De Utrolige Årenes(DUÅ) skole- og barnehageprogram med hele personalgruppen. Betaling mellom kommuner I følge forskrift om likeverdig behandling, skal kommunene gjøre opp seg i mellom for barn som går i ikke-kommunale barnehager på tvers av kommunegrensene. Utdanningsdirektoratet har presisert praksis nærmere gjennom merknader til forskriftens § 11 «Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner», og sier at en forutsetning for at vertskommunen skal ha rett til refusjon, er at det aktuelle barnet er omfattet av den ikke-kommunale barnehagens opptakskriterier som er regulert i «Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage», § 2. Barnehagen skal altså opplyse både om opptakskriteriene og opptakskretsen i vedtektene for barnehagen. Ved en gjennomgang av de ikke-kommunale barnehagenes vedtekter, viser det seg at alle åpner for at barn fra andre kommuner kan gis plass i deres barnehager. Våren 2014 hadde 40 barn med bosted Karmøy kommune plass i Haugesundsbarnehager. 68 barn med bosted Haugesund kommune hadde plass i Karmøy barnehager. Gjennom samordnet opptak i henhold til barnehagelovens § 12, et godt elektronisk opptakssystem og gjennom et godt samarbeid med styrerne, sørges det for at opptaket skjer i henhold til bestemmelser i barnehagens vedtekter. Det blir hvert halvår søkt gjensidig refusjon for hverandres barn fra de ulike kommunene. For våren 2015 vil kommunen kunne søke om refusjon for samtlige barn som har bosted Haugesund kommune og plass i barnehage i Karmøy. Lokal kontantstøtte Etter en prøveordning, ble lokal kontantstøtte for toåringer innført som permanent ordning fra august 2013. Fra prøveordningen startet og fram til august 2014, har en sett en jevn nedgang i bruk av den lokale kontantstøtten, fra en topp i juni 2013 hvor 44 foreldre mottok støtte til juni 2014 hvor 29 foreldre mottok støtte. Per august 2014 mottok 11 foreldre/barn kontantstøtte mot 35 i august 2013. Tilsyn I følge barnehagelovens § 16, skal kommunen føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Kommunestyret vedtok i 2009 en plan for tilsyn i Karmøy. Denne må nå rulleres. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn. I 2015 er det planlagt tilsynsbesøk til 9 barnehager, i tillegg til det årlige selvangivelsetilsynet der alle barnehagene melder inn opplysninger om virksomheten i henhold til barnehageloven Risikovurdering Etterspørsel etter barnehageplasser I Karmøy er det vesentlig flere barn som har kortere oppholdstid sammenlignet med Kostragruppe 13 og landsgjennomsnittet. Om andelen barn i Karmøy med oppholdstid 33 timer eller mer kommer opp mot landsgjennomsnittet, vil dette kunne gi 12 mill. kroner i økte kostnader. Budsjettforslaget legger opp til en vekst på ca 50 barnehageplasser i gjennomsnitt fra 2014 til 2015. Dette er noe høyere enn forventet vekst i antall barn i aldersgruppen, i tråd med den trenden man har sett over noe år, med økende etterspørsel etter barnehageplasser. Faktisk vekst i antall barn i aldersgruppen og i etterspørselen etter barnehageplasser, er et usikkerhetsmoment. På fastlandssiden ser en økning i antall barn under tre år og at foreldre i større grad enn tidligere, ønsker heltidsplasser og ikke deltid. Lav andel kommunale plasser Da 75 prosent av barnehagesektoren i Karmøy er privat, vil en eventuell budsjettsprekk innenfor den kommunale driften få en firedoblet effekt på den totale sektorens sluttresultat. Særlig er det av stor betydning at plasser i kommunale barnehager fylles opp. Samtidig vil et mindre forbruk innenfor den kommunale driften få drastiske konsekvenser for den private delen. Jevnere størrelsesforhold mellom kommunale og private plasser vil gi både kommunen og den private sektoren større forutsigbarhet for langtidsbudsjettering. Når Åkra sokneråds barnehage fra 2015 blir kommunal, er det derfor viktig at den erstattes av en kommunal, kostnadseffektiv barnehage. Nye retningslinjer for likeverdig behandling Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på to år gamle regnskap, og ikke budsjett. For 2015 som blir et overgangsår, skal kommunen både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det nye regelverket, regnskapsmodellen, og etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket, budsjettmodellen. Denne endringen gjør at kommunen i 2015 ikke får betalt for den effektivisering som har pågått det siste året. Statsbudsjettet 2015 Statsbudsjettet inneholder endringer i rammetilskuddet i forhold til fleksibelt opptak, utsatt maksimalpris på barnehageplass og inntektsgradert foreldrebetaling. Dette fører til mer komplekse systemer og beregninger som må få sin løsning i løpet av 2015. Miljørettet helsevern I samarbeid med kommuneoverlegen, skal alle barnehager godkjennes i samsvar med forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. Dette arbeidet startet høsten 2014 med de kommunale barnehagene og skal fullføres i alle barnehager i løpet av 2015. Da det skal ansettes ny kommuneoverlege i 2015, kan fremdriften i arbeidet med forskriften vise seg å ta noe mer tid.. Godkjenningene skal oppdateres hvert tredje år i forbindelse med tilsynsbesøkene i henhold til barnehageloven. Flere bygg er tidligere gitt en midlertidig godkjenning, noe det ikke lenger er anledning til. Dersom en kommunal barnehage ikke oppfyller krav, kan det utløse kostnader knyttet til kvalitetshevende tiltak. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Netto driftsutgifter barnehager, kr per innbygger 1-5 år* Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2011 2012 2011 2012 2012 100 326 109 086 106 993 113 604 114 994 14 7 305 227 392 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,5 % 89,7 % 90,6 % 91,0 % 90,1 % Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 82,9 % 86,2 % 95,3 % 96,4 % 94,6 % Andel barn i kommunale barnehag i forhold alle barn i barnehage 26,2 % 24,5 % 42,5 % 42,3 % 52,4 % 4,4 % 5,6 % 10,4 % 11,7 % 12,0 % 4,0 % 5,6 % 4,0 % 4,4 % 3,5 % 12 545 11 437 11 896 11 809 11 621 48 57 50 53 53 Brutto investeringsutgifter barnehagesektor, kr per innbygger Andel barn barnehage som er minoritetsspråklige Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Komm.overf.av driftsmidler til priv. bhg per korr. oppholdstime.* 37 40 35 37 37 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 31,4 % 32,5 % 33,5 % 34,4 % 33,3 % Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutd. 90,0 % 91,9 % 88,0 % 88,4 % 85,7 % Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, eller annen ped. utd. 30,9 % 34,0 % 23,4 % 25,3 % 26,8 % Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, kvm per barn Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. bhg, kr per kvm Behovsprofil Karmøy har hatt en svært kraftig vekst i etterspørselen etter barnehageplasser. Andelen barn 1-5 år med barnehageplass har vokst fra 80,9 prosent i 2009 til 90,5 prosent i 2011. Tallet ble noe redusert fra 2011 til 2012. Andelen er nå på nivå med landsgjennomsnittet. Samtidig økte andelen med lang oppholdstid, et område hvor Karmøy fortsatt har den laveste andelen av sammenlignbare kommuner (K13). Dersom etterspørselen på det området nærmer seg det nivået som er vanlig i sammenlignbare kommuner, vil det medføre økte kostnader. Ressursbruk 4,9 4,9 5,2 5,2 5,5 61,8 % 64,7 % 38,6 % 38,9 % 31,0 % 211 141 150 130 130 Karmøy kommune har lavere netto driftsutgifter til barnehager enn både K13 og landsgjennomsnittet. Dette må imidlertid ses i lys av at Karmøy har et lavere beregnet utgiftsbehov. Dette gjøres når rammetilskudd fordeles til kommunene. Korrigerer man for dette går Karmøy fra å ha 5 prosent lavere netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, til å ha 6 prosent høyere netto driftsutgifter per behovskorrigerte innbygger. Selv om kostnadene økte en del i 2013, særlig knyttet til tilrettelagte tiltak, har utviklingen over tid vært en effektivisering av barnehagesektoren. Dette er gjort gjennom strukturelle grep; flere små barnehager er lagt ned, det er åpnet nye barnehager med stor kapasitet og fleksibilitet og andre barnehager er slått sammen eller utvidet. Med høy andel ikke-kommunale barnehage-plasser har dette gitt betydelige effekter på kostnadssiden. Tjenestetilbud Karmøy har full barnehagedekning, og flere barn får tilrettelagte tiltak, når man korrigerer for minoritetsspråklige. Karmøy har en noe høyere andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærer utdanning enn gjennomsnittet. Det samme gjelder andel assistenter med førskolelærer-, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelser for barnehagesektoren i 2013. Her gir foreldrene Karmøybarnehagene jevnt over gode skussmål, og barnehagene får høyere score enn landsgjennomsnittet på alle hovedområdene. Mål og resultatstyring – priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Indikator Tidligere Dagens Ønsket nivå nivå nivå 2014 ukjent 62,5 % 70 % 1, 5, 6 8,0 7,6 7,5 2, 5, 6 5,3 5,2 5,2 5, 6, 7 4,5 4,9 5 2, 3, 5 95 % 97 % 98 % 4 Handling Likeverdig behandling av ikkekommunale Andel ikke-kommunale barnehager som opplever at de blir behandlet likeverdig barnehager Positivt og utviklende Sykefravær blant kommunale barnehageansatte arbeidsmiljø Det beste omdømmet Brukertilfredshet. Godt samspill med de voksne Tydelige og offensive Gjennomsnitt lederundersøkelse bl. kommunalt ledere ansatte Optimal Andel benyttede barnehageplasser i kommunale kapasitetsutnyttelse barnehager Barnehageavdelingen har utarbeidet et målkart som viser avdelingens overordna mål, indikatorer, måltall og tiltak. Hver enkelt barnehage har tilpasset målkartet sin virksomhet og har fastsatt egne mål, indikatorer og tiltak for å støtte avdelingens mål og ambisjon. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring Handling 1 – Likeverdig behandling Barnehageavdelingen har innhentet synspunkter fra de ikke-kommunale barnehagene om kommunen behandler dem på en likeverdig måte. Prosentandelen som opplever at de blir behandlet likeverdig har sunket fra 62,5 til 47,1%. Barnehageavdelingens mål var at 70 % opplever at de blir likeverdig behandlet. Avdelingen må derfor undersøke årsaken til denne nedgangen. Handling 2 – Synlig avdelingssjef og årlig fagsamling for kommunalt ansatte Også i 2014 deltok avdelingssjef barnehage på personalmøter i alle kommunale barnehager med fokus på optimal drift og pedagogisk kapasitet. Undersøkelser viser at barnehageansatte ønsker fortsatt oppfølging og tilstedeværelse fra avdelingssjef, samt å fortsette med årlig felles kommunal samling for alle ansatte. Avdelingssjef barnehage gjennomfører derfor nye personalmøter i 2015. Da med fokus på Kunnskapsdepartementets kompetansestrategiske mål om utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Handling 3 – Verktøy for månedlig oppfølging av kapasitetsutnyttelse Fortsette å bruke utviklet verktøy for oppfølging av kapasitetsutnyttelse månedlig og i tett samarbeid med styrerne. Handling 4 – Godkjenning av kommunale barnehager etter miljørettet helsevern Barnehagene i Karmøy kommune mangler per i dag godkjenning i henhold til miljørettet helsevern i barnehage og skole. Kommuneoverlegenstartet høsten 2014, i samarbeid med etaten, dette arbeidet. Godkjenningene skal foreligge i løpet av 2015. Handling 5 – Starte planlegging av ny barnehage Kommunestyrets budsjettvedtak sier at det skal bygges ny kommunal barnehage i sone 4, til erstatning for Storesund og Avaldsnes barnehager. Planleggingen skal starte snarets mulig. Første trinn ut er avklaring av barnehagetomt. Handling 6 – Utvikle kvalitetskjennetegn Barnehageavdelingen skal utvikle kvalitetskjennetegn for nivået "prosess og gjennomføring" i avdelingens strategikart. SEKTOR 2.2 - Grunnskolen Hovedaktiviteter Funksjon 202 – Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i henhold til Kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 – Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplærings-tilbud for minoritetsspråklige, og spesial-undervisning og opplæring på grunnskolens område for voksne. Funksjon 215 – Skolefritidsordningen (SFO) Antall påmeldte barn i SFO har vist en svak økning de senere årene. Fordelingen av antall barn mellom det korteste og lengste SFOtilbudet er relativt stabil. For SFO-året 2014/15 er det påmeldt 1209 barn, en økning på 40 sammenlignet med fjoråret. Det er den enkelte kommune som fastsetter foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje innen rammen av selvkostprinsippet Til sammen brukes 44,44 årsverk, fordelt på ca.130 ansatte. Funksjon 222 – Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Funksjon 223 – Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i 2. - 10. klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i privatskoler. Status og utfordringer for sektoren Karmøy har 17 barneskoler og fem ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er i overkant av 5350 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. I 2012 startet det opp to privatskoler; Kvalavåg Montessoriskole og Sørhåland Privatskole. Høsten 2013 startet Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) opp med elever på 8.trinn. Skoleåret 2014/15 er det 112 elever ved DUK fordelt på fire klasser - to på 8. og to på 9. klassetrinn. Karmøy har også 19 elever ved to privatskoler i Haugesund. Til sammen er det 282 elever hjemmehørende i Karmøy ved de fem privatskolene. Det vil fortsatt være behov for å bruke Sund skole deler av våren 2015 grunnet oppussing av Stangeland ungdomsskole. Resultatene på nasjonale prøver viser at vi ligger under landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen sier at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det psykososiale læringsmiljøet fortsatt er utfordrende for noen elever. Dette er et område som skolene er svært opptatt av, og det jobbes systematisk og målrettet for at alle elevene skal få et godt læringsmiljø. Rundt syv prosent av elevene har behov for spesialundervisning. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet, Bøtoppen og Naustet er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuten «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Virkninger av privatskoler - skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går i privatskoler. Høsten 2012 startet de to private barneskolene i Kvalavåg og på Sørhåland opp og høsten 2013 startet Danielsen Ungdomsskole Karmøy (DUK) opp. Rammetilskuddet til kommunen blir redusert som følge av at færre elever går i den offentlige skolen, og har Oppvekst- og kulturetaten måtte ta det kuttet. I 2016 vil rammetilskuddet bli redusert med 6 millioner på grunn av økning av elever i private skoler, en inntektsreduksjon den kommunale skolen må finne inndekning for allerede i 2015. Skolesektorene få derfor et innsparingskrav på 6 millioner, mens reell innsparing på grunn av færre elever vil være under halvparten. Dette kommer på toppen av et innsparingskrav på over 2,5 millioner i 2014, og uten endringer i prioritering, et vesentlig innsparingskrav også i 2016. I skoleåret 2014/15 er det nå 282 elever fra Karmøy som går i private skoler, en økning på 71 elever. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at tilskuddet til privatskoler kommer fra staten, og beregnes på en annen måte enn kommunens trekk. Bare deler av dette vil føre til reduserte utgifter som følge av færre elever i de kommunale skolene. Dette skyldes at en prosentvis reduksjon i antall elever vanligvis ikke gir tilsvarende prosentvis reduksjon i utgiftene, blant annet fordi kostnadene i stor grad er bundet opp mot antall klasser. Man kan se det slik at de private skolene også er en del av kommunens skolestruktur, og jo flere skoler -kommunale eller private – jo mindre stordrifts-fordeler for kommunen og dermed høyere kostnader. Karmøy kommune har allerede en desentralisert og kostnadskrevende skolestruktur med 17 kommunale barneskoler og fem ungdomsskoler, i tillegg til de to private barneskolene og den ene private ungdomsskolen. Økte smådriftsulemper og reduksjon i inntektene til kommunen på grunn av privatskolene, gjør at kommunen derfor på ny må vurdere skolestrukturen. Dette gjøres i sammenheng med y skolebruksplan. Spesialundervisning - tilpasset opplæring Skolesektoren har over tid hatt som målsetting at en større andel elever skal få et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen. Andelen elever som får spesialundervisning er en indikator for denne målsettingen. Det er også i forrige skoleår vært en reduksjon av andelen elever som får spesialundervisning. I dag har rundt syv prosent av elevene behov for spesialundervisning. Skolesektoren har gjennom flere år opplevd kutt i de økonomiske rammene. Dette fører til at skolens mulighet til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning begrenses, noe som bidrar til å øke presset på spesialundervisningen. I skoleåret 2014/15 blir ca. 17% av undervisningstimene brukt til spesialundervisning. viderefører satsingen på intensiv opplæring andre halvdel av 10. klasse. IKT Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Karmøy kommune er tilsluttet et EU-prosjekt som ser på årsaker til og tiltak mot frafall. Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er svært viktig for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKT–plan for grunnskolen i Karmøy (se http://karmoy.iktplan.no). Planen er utarbeidet med grunnlag i Kunnskapsløftet, og setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. En forbedret infrastruktur på kommunens skoler har nå gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale system som Vigilo og Kikora, i tillegg til digitale versjoner av bøker og læreverk i mange fag. Vigilo er primært et system der skole og foresatte kan kommunisere elektronisk via nettsider og app’er. Vigilo vil være i bruk i samtlige av kommunens skoler i løpet av 2015. Systemet er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager, og dermed vil de foresatte kunne forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Kikora er et motiverende og målrettet digitalt treningsopplegg for å bedre elevenes resultater i matematikk. Oppgraderingen som nå foregår på skolene i Karmøy gjør at digitale læreverk nå kan være et godt supplement til den tradisjonelle læeboken. Gjennomføring av 12-årig skolegang I dag er det en for høy andel elever som ikke fullfører videregående skole med bestått eksamen og vitnemål. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av disse elevene går derfor ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og ha et særlig fokus på siste del av ungdomsskolen. Kommunen Skyss Kommunestyret fattet i 2013 vedtak om gratis skoleskyss for alle elever fra 1. - 10. klassetrinn på fire skoleveistrekninger. Dette gjaldt Eikjevegen, Salvøyvegen og deler av Skre- og Sundvegen. I 2014 ble dette noe endret ved at Salvøyvegen nå er klassifisert som trafikkfarlig for elever fra 1. til 7. klassetrinn. Variabel lønn Etaten har over lengre tid hatt utfordringer med variabel lønn innen skolesektoren. Etaten tar nå grep for å rette opp dette ved å disponere effektiviseringsgevinst fra den kommunale barnehagedriften opp mot vikarbudsjettet i skolen. Det betyr at fra og med 2015 vil skolene kunne bruke det de får i sykelønnsrefusjon til vikar. Før 2015 har sykelønnsrefusjonen vært budsjettert høyere enn vikarkostnadene, som betyr at skolene måtte ta utgangspunkt i å hente inn et overskudd fra mottatt sykelønnsrefusjon. Skolene vil i 2015 også ta i bruk Vigilo Optimal - et system for bedre ressursstyring i skolen. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet når det gjelder deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven) Grunnskoleopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven § 4a-1) Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven § 4b-2) Det har vært en kraftig økning i antall elever de siste årene. Skoleåret 2012/13 var det ca. 200 minoritetsspråklige elever i opplæring. I dag er samlet elevtallet rundt 270. Karmøy voksenopplæringssenter holder til i leide lokaler, og leieavtalen er foreløpig forlenget ut 2017. På grunn av plassmangel flyttet deler av senteret til kinobygget i løpet av høsten 2013. Skolelokaler Det budsjetteres det med 80 kroner per m2 til vedlikehold av skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 170 kroner per m2. Etterslepet i vedlikeholdet er en utfordring. Risikovurdering Spesialundervisning - tilpasset opplæring Den økonomiske situasjonen er en av de største driverne for å opprettholde og øke omfanget av spesialundervisning. Når de ordinære rammene kuttes, og skolenes ressursmessige handlingsrom reduseres, er det en åpenbar risiko at presset på å gi spesialundervisning økes. Lærere og foresatte opplever at elevene ikke får god nok hjelp, og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen innenfor den ordinære undervisningen. Når eleven ikke har et forsvarlig utbytte av opplæringen, utløses retten til spesialundervisning. Skoleeier har en lovpålagt plikt til å følge opp elevens rettigheter til spesialundervisning. Spesialundervisning blir på mange måter et sikkerhetsnett for elever som ikke får stor nok grad av tilpasning innenfor ordinær opplæring. Elever som strever psykisk og sosialt De senere årene har det vært mye oppmerksomhet rundt elever på barnetrinnet som strever med aggresjon og utagering. Selv om det ikke foreligger konkrete tall som viser til en faktisk økning i antall elever med utfordrende atferd, har skolene meldt fra om en opplevd økning i denne problematikken. For å gi bistand til skolene, har dette blitt forsøkt møtt med øremerkede stillinger både ved PPT og Vågen læringssenter. Effekten av tiltaket er det ennå for tidlig å si noe om, men tilbakemeldingene så langt er positive. Samtidig ser man en annen bekymringsfull utvikling hos barn og unge. Selv om ulike undersøkelser viser at unge flest aldri har oppført seg så godt som de gjør nå, meldes det om en markant økning i angst, depresjon og andre psykiske helseplager. Dette må tas på alvor, og krever blant annet et tettere tverrfaglig samarbeid mellom helsevesen, skole, PPT og barnevern. Ved å etablere psykososiale team for tverrfaglig samarbeid på alle ungdomsskoler, kan noen av disse utfordringene møtes på en bedre måte. Elever med utagerende atferd på barnetrinnet Noen få elever på barnetrinnet viser et stort omfang av alvorlig utagerende eller aggressiv atferd. Antall elever med denne type atferd er relativt stabilt. Men det kan se ut til at den atferden disse elevene viser, har blitt mer intens og alvorlig. Utfordringene med de mest krevende elevene er vanskelige for barnet selv, de foresatte og skolen. Disse elevene skaper også utrygghet og forstyrrer undervisningen. Kommunen har et apparat for å håndtere dette, men verken kompetanse eller dimensjon er tilstrekkelig. Gjennom å bygge videre på de systemene som allerede foreligger, kan en få et forsvarlig system som et godt stykke på vei kan avhjelpe. Det er en fare for økt bruk av segregering hva angår tiltak rettet mot elever med utagerende atferd på barnetrinnet. En slik økning vil være svært uheldig for de elevene det gjelder, og kan frata dem opplevelsen av å være en del av et sosialt fellesskap som er grunnlag for trivsel og mestring. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2011 2012 2011 2012 2012 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb. 6-15 år 87 942 90 930 85 015 88 568 95 362 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler per innb. 6-15 år 74 611 77 067 68 975 72 056 76 248 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 1 694 1 869 1 736 1 703 1 793 Elever per kommunal skole Andel elever som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 225 239 270 273 216 9,2 % 8,1 % 8,0 % 7,9 % 8,5 % 18,6 % 17,7 % 18,1 % 17,9 % 17,9 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn 12,8 13,1 13,9 14,0 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn 13,3 13,3 13,9 13,9 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn 14,5 15,6 15,5 15,6 14,7 91,2 % 91,6 % 87,9 % 88,1 % 87,1 % 88 685 92 735 87 199 90 814 98 353 875 955 3 076 3 184 4 231 16 999 18 289 23 829 24 418 25 308 2 143 2 309 .. .. .. 53,5 % 53,4 % 66,7 % 66,7 % 62,7 % 87 102 69 66 79 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år Brutto driftsutgifter SFO, per bruker Foreldrebetaling SFO, ukentlig oppholsdstid 20 timer Andel innbyggere 6-9 år i SFO Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm Ressursbruk og behovsprofil Karmøy ligger på gjennomsnittet når det gjelder ressursbruk til grunnskolesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner, målt i netto driftsutgifter per innbygger 6 - 15 år. Siden 2009 har ressursbruken gradvis nærmet seg gjennomsnittet i K13 (sammenlignbare kommuner), og nå ligger vi på gjennomsnittet. Dette reflekterer blant annet endringer i driftsstrukturen. Vi har fortsatt færre elever per skole enn i K13. Det var i Karmøy i gjennomsnitt 239 elever per kommunale skole, mot 273 i K13. Stramme budsjett og endringer i skolestruktur har de siste årene gitt seg utslag i at lærertettheten, altså forholdet mellom elevtimer og lærertimer, har gått ned. Dette er tydeligst i barneskolen, hvor strukturendringene har funnet sted. Nedleggelse av små skoler bidrar isolert sett til at gjennomsnittlig gruppestørrelse øker. Tilstands-rapporten viser at antall lærerårsverk har gått ned fra 543,2 i 2009/10 til 489,9 i 2013/14. Rundt 20 stillinger kan relateres til opprettelsen av privatskoler og dermed færre elever i de kommunale skolene. Det meste av reduksjonen i antall stillinger er imidlertid reelle kutt. Andelen elever med rett til spesialundervisning steg kraftig fra 2008 til 2011. i 2008 var det 5.9 % av våre elever som hadde spesialundervisning, og i 2011 hadde den økt til 9.2 %. Selv om andelen også økte på landsbasis, gikk vi fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har imidlertid andelen blitt redusert, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet. For skoleåret 2014/15 ligger andelen elever som får spesialundervisning i underkant av åtte prosent. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn i K13. Læringsresultater Elevenes resultater ligger generelt under landsgjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater eller nasjonale prøver. Det er vanskelig å vurdere skolenes bidrag til skoleresultatene. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, ligger vi på snittet eller litt over forventet resultat. Karmøy har færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må sees i sammenheng med etterspørselen. En klart lavere andel av elever i aldersgruppen 6-9 år går i SFO enn i sammenlignbare kommuner, og det er en lavere andel elever som har 100 prosent plass. Brutto utgifter per bruker er også lavere enn i sammenlignbare kommuner. Foreldrebetalingen er på nivå med andre kommuner. Mål og resultatstyring – prioriterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Etaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2015 er høy kvalitet i læring, tydelige og offensive ledere og å skape gode opplevelser. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring Handling 1 - Kompetanseheving Behovet for videre- og etterutdanning er stort, og en av hovedmålsettingene med Haugalandsløftet er kompetanseheving. Høsten 2012 ble Karmøy med i den statlige satsingen "Kompetanse for kvalitet". Satsingen på videreutdanning videreføres av den nye regjeringen, med en mer gunstig finansieringsordning som gir oss muligheter til å gi flere lærere videreutdanning. I skoleåret 2014/15 vil til sammen 26 lærere ta videreutdanning etter den statlige tilskuddsordningen. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. Staten krever at kommunen setter av midler til videreutdanning. Budsjettvedtaket fra 2014 på 1,6 mill. blir økt til 1.9 mill.kroner i 2015. Dette betyr at vi kan gi enda flere lærere muligheten til å ta videreutdanning fra høsten 2015. På landsbasis øker antall studieplasser fra 3500 til 5000. I tillegg går åtte av våre skoleledere på rektorskolen. De fleste rektorer og undervisningsinspektører har nå fullført lederutdanning. Karmøy kommune har fra høsten 2013 deltatt med seks skoler i forsknings- og utviklingsprosjektet EIKA (Evidensbasert kvalitetsarbeid). Prosjektet har som mål å videreutvikle det digitale analyse og prosessverktøyet Puls, samtidig som det bidrar til å øke deltakernes kompetanse i å drive kvalitetsarbeid i skolen. Puls er skoleeieres og skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Ved hjelp av Puls kan skolene velge ut relevante data, koble dem med relevante problemstillinger og stille refleksjonsspørsmål som gjør det mulig å gå i dybden og dermed gjennomføre tiltak som gir effekt. Puls er kjøpt inn til alle skolene, og erfaringene fra prosjektet brukes i kvalitetsarbeidet i hele Karmøyskolen. Høsten 2013 startet PPT et opplæringsløp for sine ansatte for å styrke kompetansen i å drive systemrettet arbeid. Systemrettet arbeid handler om å arbeide med eleven/barnet som en del av et større system og å jobbe forebyggende gjennom å hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Opplæringen er i regi av Haugalandsløftet i samarbeid med de andre PP-kontorene i distriktet. Det er søkt om statlige midler til å dekke omtrent halvparten av utgiftene. Sentrale myndigheter bidrar med ekstra midler i de tre semestrene HSH er inne i bildet. Disse blir brukt til frikjøp av ressurslærere på alle ungdomsskolene i ca. 17 % av stillingene, skolering av ressurslærerne, ressurser til HSH og lønn til utviklingsveileder. Det forventes at den enkelte skoleeier stiller med nødvendige midler i tillegg til dette. Det handler om drifting av lokale og felleskommunale nettverk. Handling 2 – Satsing for økt læringsutbytte Handling 4 – Tidlig innsats, 0-8 år Oppvekst- og kulturetaten setter inn ekstra ressurser på oppfølging av barnehage- og skoleutvikling i to skoler og seks «tilhørende barnehager». Målet er å øke kvaliteten i arbeidet med kommunikasjon og språk i barnehagen og å heve kvaliteten på opplæringen i skolen. Satsingen i skolen bygger på en ståstedsanalyse hvor personalet har vurdert seg selv innenfor områdene; tilpasset opplæring og vurdering, læringsmiljø, kultur for læring, ledelse, profesjonsutvikling og samarbeid. En indikator på om satsingen gir ønsket effekt vil bli at en på sikt oppnår økte læringsresultater i skolen. Satsingen startet i 2014 og vil bli videreført i 2015. Siden høsten 2013 har PPT prioritert forebyggende innsats og systemrettet arbeid. Gjennom tidlig innsats skal overgangen fra barnehage til skole for barn med behov for særlig oppfølging styrkes. Dette dreier seg spesielt om barn man er bekymret for kan få en vanskelig start på skoleløpet. PPT prioriterer derfor veiledning til lærere i 1. klasse som mottar disse barna. Lærerne får veiledning i hvordan tilrettelegge innen ordinær opplæring i 1. klasse. Handling 3 – Ungdomstrinn i utvikling Høsten 2013 startet utrullingen av den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» som varer ut 2017, og omfatter alle kommuner i landet. Målet er å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk, variert, relevant og utfordrende for å øke elevenes læringsutbytte. Alle ungdomsskolene i Karmøy er med i pulje 2, med oppstart høsten 2014 og avslutning desember 2015. Høgskolen Stord Haugesund (HSH) er ansvarlig for den eksterne kompetansen i vår region. I tråd med strategikartet for avdeling skole skal lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag være satsingsområde for alle skolene. Handling 5 - Kvalitetssikre tiltak rettet mot elever med utagerende atferd I 2014 ble det etablert et eget tiltak rettet mot elever som viser et stort omfang av alvorlig og utagerende atferd på barnetrinnet. På Vågen læringssenter er det nå ansatt personale som har som oppgave å bistå skoler når de får elever med spesielt utfordrende atferd. Dette er å anse som et høyterskeltiltak. Det vil si at det kun skal etableres rundt de få elevene med de mest alvorlige atferdsvanskene. Planen er å etablere et støtteteam rundt det enkelte barn bestående av de som jobber nærmest barnet, enten på skolen eller på andre arenaer. Ved at Vågen læringssenter nå har personalressurs til dette arbeidet, vil man kunne jobbe helhetlig og målrettet rundt fire til 12 elever hvert år. Tiltaket har oppstart høsten 2014, og det er behov for strukturert arbeid for å kvalitetssikre innholdet i det tilbudet som blir gitt. Dette vil kreve et tett samarbeid mellom PPT, den enkelte skole og Vågen læringssenter. prosesser knyttet til kollektiv profesjonsutvikling. SePU vil være en sentral støttespiller i denne prosessen. Handling 6 – Haugalandsløftet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) er et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Ut fra denne kartleggingen skisseres det tiltak som kan settes inn for den enkelte elev. Målet er en mer systematisk og tilpasset oppfølging av den enkelte elev for at de skal utvikle seg som gode lesere. SOL ble kjøpt inn til alle skolene i 2012 og det har pågått et kontinuerlig arbeid med implementering. Arbeidet med å få systematikk i kartlegging og god kvalitet i oppfølgingen videreføres i 2015. Haugalandsløftet er inne i sitt tredje år av den operative fasen som regionalt samarbeidsprosjekt. Målsettingen er å redusere spesialundervisningen, og å heve kompetansen innenfor den ordinære undervisningen. Prosjektgruppa for Haugalandsløftet i Karmøy har utarbeidet en plan for de to satsingsområdene gruppeledelse og språkstimulering. Målsetningen er at systematisk kompetanseheving innenfor disse to feltene skal bidra til at flere elever får en forsvarlig opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Oppvekst- og kulturetaten er godt i gang med flere tiltak på disse områdene. Det er iverksatt konkret kompetanseheving i gruppeledelse i barnehageavdelingen. En av skolene våre har vært med i forskningsog utviklingsprosjektet ”Relasjonsbasert klasseledelse – Haugalandet”. Det er Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har ansvaret for prosjektet. Erfaringene fra dette prosjektet har vært gode, og vi vil i samarbeid med Tysvær og Haugesund ta dette prosjektet videre slik at flere skoler får økt kompetanse i klasseledelse. En rekke studier viser at det er en klar sammenheng mellom klasseledelse og elevenes læringsutbytte. Det er derfor et sentralt satsingsområde når målsettingen er at flere elever skal få et forsvarlig læringsutbytte innenfor ordinær undervisning. Våren 2015 vil brukes til å få på plass rammene for hvordan satsingen på relasjonsbasert klasseledelse skal videreføres. Det er allerede bestemt at nye Torvastad skole og kultursenter skal inn i prosjektet. I tillegg til å øke kompetansen i klasseledelse ute på skolene, er det også et mål for satsingen at etatens staber skal øke kompetansen i å drive Høgskolen Stord/Haugesund er en sentral aktør i Haugalandsløftet, og tilbud om videreutdanning og etterutdanning er en vesentlig faktor i prosjektet. Dette forutsetter at kommunene prioriterer å bruke midler på kompetanseheving. Prosjektlederstillingen er finansiert etter en fordelingsnøkkel mellom deltakerkommunene. Det er imidlertid ikke lagt inn midler til selve kompetansehevingsarbeidet. Dette må gjøres gjennom budsjettarbeidet i de enkelte kommunene. Når kommunene øremerker kompetansemidler, bidrar staten med det dobbelte av den kommunale summen. Det foreslås også for 2015 å øremerke 400 000 kroner til kompetanseheving i Haugalandsløftet. Disse midlene utløser 800 000 kroner i statlige overføringer. Handling 7 - Ny Giv Det statlige prosjektet Ny GIV som har hatt som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring, ble avsluttet i 2013. Satsingen har hatt god effekt, og arbeidet fortsatte i kommunen i 2014. Det videreføres også i 2015 som en kommunal satsing. Ungdomsskolene skal videreføre og utvikle et tettere samarbeid med de nærliggende videregående skolene. Svakt presterende elever på 10. trinn, som risikerer å ikke mestre videregående opplæring, får tilbud om tett oppfølging og intensivert undervisning. Tiltaket koster 0,2 mill. kroner, og prioriteres innenfor skolesektorens ramme. Karmøy deltar også i et EU-prosjekt knyttet til frafallsproblematikken. årlig i leseferdigheter. Det blir iverksatt tiltak på bakgrunn av resultatene av kartleggingen. Fag- og driftstaben følger opp arbeidet på den enkelte skole. Ungdomsskolene viderefører bruken av SOL gjennom «Ungdomstrinn i utvikling», der lesing er et av hovedsatsingsområdene. Handling 11 – Miljørettet helsevern Handling 8 – Overgang barneskole ungdomsskole Det ble gjennomført et tverretatlig pilotprosjekt våren 2014 for å bedre overgangen fra barneskole til ungdomsskolen. Hovedfokus var å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Pilotprosjektet som ble gjennomført i sone 3 var meget vellykket, og våren 2015 utvides opplegget til å omfatte tre av våre ungdomsskoler og de tilhørende barneskolene. Vi utvider prosjektet til å omfatte Skudenes og Åkra ungdomsskoler i tillegg til Stangeland, som var med i pilotprosjektet i 2014 Alle de kommunale grunnskolene hadde i 2014 søkt om ny godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Syv av skolene ble av ulike årsaker ikke godkjent av kommuneoverlegen. Det er laget en tiltaksplan med målsetting om å få alle skolene godkjent etter forskriften innen utløpet av 2015. Fire av skolene skal søke om ny godkjenning innen 31.12.14, to skoler innen 01.08.15 og en skole innen 31.12.15. De fire skolene som hadde frist 31.12.14 har levert ny søknad om godkjenning. Disse søknadene er til behandling. Handling 12 – Lederopplæring Handling 9 - Oppgradering av datanettverket Målet er at oppgraderingen av det interne datanettverket på samtlige skoler vil være fullført i løpet av 2015. Dette gir økte muligheter til pedagogisk bruk av IKT, som vil være svært viktig da tilbudet og kvaliteten på pedagogisk programvare blir stadig bedre. På noen skoler kan det likevel ta lengre tid å få alt på plass grunnet planlagt vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeid, der alt må sees i sammenheng. Sektoren skal fortsette med satsing på intern lederopplæring. Fokuset på tydelige og offensive ledere som driver gode utviklingsprosesser i sine skoler, fortsetter gjennom ulike typer kompetansehevende samlinger. De fleste rektorene og flere av inspektørene har i løpet av de siste årene tatt videreutdanning i ledelse. Fra høsten 2013 har HSH i samarbeid med Universitetet i Bergen tilbudt videreutdanning i skoleledelse (rektorskolen). Høsten 2014 går 8 av våre skoleledere på rektorskolen. Handling 10 – Implementering av verktøy for systematisk observasjon av lesing (SOL) Handling 13 – System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø Gjennom kartleggingsverktøyet SOL blir elevene på alle klassetrinn kartlagt to ganger Skolesektoren har utarbeidet et kommunalt rammeverk som legger føringer for hvordan skolene skal arbeide med elevenes psykososiale læringsmiljø. På bakgrunn av dette rammeverket skal alle skolene ha tilfredsstillende planer, rutiner og prosedyrer på dette området. Handling 14 – Fravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær, og iverksette tiltak så tidlig som mulig. PPT har etablert et eget tverrfaglig team som ser spesielt på oppfølgingen av elever som har stort fravær. Dette skjer både i form av veiledning til skolene hvor disse elevene går, samarbeid med foresatte og samtaler med de aktuelle elevene. Etablering av psykososiale team på ungdomsskolene vil kunne bidra til at dette arbeidet får en mer tverrfaglig profil. Handling 15 – Vormedal ungdomsskole I statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, som fikk tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Handling 16 – Variabel lønn I 2015 vil skolene i Karmøy ta bruk et nytt system for ressursstyring - Vigilo Optimal. Vigilo Optimal er et samarbeidsprosjekt mellom Vigilo, Karmøy kommune, Innovasjon Norge og to skoler i Haugesund (Håvåsen og Hauge). Systemet tar utgangspunkt i et behov for å kunne styre skolens ressurser på en enklere og bedre måte. Spesielt gjelder dette i forhold til planlegging av skolehverdagen og vikarbruk. Bedre informasjon og oversikt skal gi skolelederne et bedre grunnlag for aktiv styring av skolens ressurser. På den enkelte skole er det også et mål å spare administrasjonens tid og forenkle prosesser. Handling 17 – Åkra senter for skole, bibliotek, kultur og idrett I kommunestyrets budsjettvedtak ble det avsatt to millioner kroner til planlegging av Åkra senter. Denne planleggingen skal ha høy prioritet i 2015. Kommunestyret må vedta en samlet ramme før hovedprosjektet kan iverksettes Andre tiltak Leirskole Rådmannen foreslo i 2013 å legge ned Avaldsnes historiske leirskole fra 2014. Kommunestyret bestemte at det fortsatt skulle være leirskole, men reduserte budsjettet til leirskolen. Vi ser at det er vanskelig å komme i mål budsjettmessig i 2014 dersom en skal ha en forsvarlig drift. Tiltakene som er satt i verk vil ikke slå skikkelig inn før i 2015, slik at en trenger 2015 for å se om tiltakene fører til at budsjettet kan gå i balanse. Reduksjoner grunnet flere elever i private skoler Høsten 2013 startet Danielsen Ungdomsskole, Karmøy (DUK) opp. Dette slår ut i kommunens rammetilskudd fra 2015, med om lag 4 mill. kroner basert på elevtallet skolen har i dag. Dette er dekket inn fra 01.08.14 ved kutt i lærerstillinger fra skoleårets begynnelse. Elevtallet har fortsatt å øke. I skoleåret 2014/15 er det nå 282 elever fra Karmøy som går i private skoler, en økning på 71 elever fra året før. Dette medfører ytterligere inntektsreduksjoner på rundt 6 mill. kroner fra 2016. Elevtallet i de kommunale skolene går tilsvarende ned og ligger på ca. 5350 elever. I budsjettforslaget for 2015 var det lagt inn en reduksjon i rammen for skolesektoren tilsvarende inntektstapet kommunen vil få på grunn av økt antall elever i private skoler i skoleåret 2014/15 Det understrekes at det ikke forventes tilsvarende reell innsparing i de kommunale skolene, slik at reduksjonen vil oppleves som en reell reduksjon i skolen. Tiltaket er delvis gjort gjennom reduserte antall årsverk fra høsten 2014. Resten av innsparingen vil skje gjennom midlertidige tiltak våren 2015 og ytterligere reduksjon i årsverk fra høsten 2015. Variabel lønn Som en del av arbeidet med å rette opp det vedvarende underskuddet på variabel lønn, har skolesektoren redusert faste lærerstillinger med tre og overført fastlønnsmidler til vikarmidler. Det er også lagt inn en reduksjon 310 000 kroner i skolens midler til bruk på skolelokaler. Dette påvirker ikke eiendomsavdelingens drift av skolebyggene. Videre er det fremmet forslag om innsparing gjennom effektivisering i barnehagesektoren, og som foreslås omdisponert for å kunne øke rammen i skolesektoren. Samlet foreslåes det å omdisponere knappe 4,6 mill. kroner til å styrke skolens rammer for variabel lønn. Styrket spes.ped. skole Det er lagt inn 2 mill. kroner i økt ramme begrunnet behov knyttet til spesialpedagogiske tiltak. Økningen er finansiert gjennom foreslåtte innsparinger i barnehagesektoren. Kommunen skal dekke utgifter til spesialundervisning ved privatskoler. Når spesialundervisningen fordeles på flere skoler reduseres muligheten til å effektivisere ressursbruken gjennom samordning og organisering. Skoleavdelingen kan pålegge de kommunale skolene å dekke opp deler av spesialundervisningen med ressurser fra skolens ordinære ressursramme. Denne muligheten har ikke kommunen når det gjelder privatskoler. Konsekvensen av dette er at kommunens samlede utgifter til spesialundervisning har vist seg å bli høyere enn de ville vært dersom alle elevene hadde vært elever i den kommunale skolen. Dette medfører dermed høyere utgifter for skoleavdelingen. I tillegg er det alltid en viss grad av uforutsigbarhet knyttet til refusjoner vedrørende opplæring av elever i fosterhjem. Her kan flytting av et par-tre elever ut eller inn av kommunen fort utgjøre en million i pluss eller minus. Tiltak knyttet til ny skole på Torvastad Torvastad skole og kultursenter skal stå ferdig til skolestart høsten 2015. Det er lagt inn en beregnet innsparingseffekt som følge av sammenslåing av dagens Hauge og Håland skoler. Effekten for første skoleår er imidlertid mindre enn tidligere lagt til grunn i økonomiplanen, da det er lagt inn midler til tilsetting av rektor på den nye skolen fra 01.01.15. Dette er helt nødvendig for å kunne forberede starten på den nye skolen på en god måte. Det krever grundig forarbeid for å få alt på plass til skolestart av praktiske ting. I tillegg skal det utføres et grundig personalmessig arbeid med å få to ulike skolekulturer til å bli en. Videre er det lagt inn økt husleie i Torvastad Arena. Kompetanse for kvalitet Kommunestyret økte den kommunale potten med 300 000 kroner til videreutdanning av lærere. Det betyr at det kommunale bidraget er på 1.9 mill. kroner for 2015. Økt lærertetthet på 1-4 kl. i barneskolen I statsbudsjettet for 2015 ble det avsatt midler til å øke lærertettheten på første til fjerde klasse. Det fortsatt uklart hvor mye penger Karmøy kan få tildelt. I disse dager lages det kriterier for å søke øremerkede tiltak. Vi regner med avklaring i løpet av våren 2015. SEKTOR 6 – Nærmiljø og naturvern Hovedaktiviteter Funksjon 365 – Kulturminnevern Forvaltning og tiltak knyttet til faste kulturminner og kulturmiljøer. Herunder tilrettelegging, skjøtsel, vern og formidling. Funksjonen inkluderer også faglig utvikling, tilrettelegging og forvaltning på det historiske Avaldsnes. Status og utfordringer for sektoren Kulturminnevern Karmøy har svært mange kulturminner, både fra eldre og fra nyere tid. Mange av disse har en har viktig lokal og regional betydning og verdi. Noen av kulturminnene i kommunen er viktige referansepunkt i norsk historie og har nasjonal verdi. Kulturarven er identitetsskapende og kan danne grunnlag for verdiskaping i lokalmiljøene. Kommunen har som mål å verne den lokale kulturarven, og gjøre kulturverdiene bedre kjent og mer tilgjengelig. Kommunedelplan for kulturminner synliggjør hvilke kjente kulturminner og kulturmiljøer som det er viktigst å ta vare på. Mange private eiere av kulturminner har blitt mer bevisste på å ta vare på kulturverdiene de forvalter. Restaurering av verneverdige bygninger og anlegg krever kunnskap om historie, håndverk og materialer. Dette kan derfor ofte ha en merkostnad i forhold til ordinære vedlikeholds- eller restaureringsprosjekter. Kommunen har satt av et årlig beløp til å støtte viktige private kulturverntiltak. Støtteordningen er et lite, men viktig bidrag for å motivere eiere av verneverdige bygninger og andre kulturminner til å ta vare på disse. Det historiske Avaldsnes Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt har det faglige ansvaret for formidling, forvaltning og utvikling av det historiske Avaldsnes. Dette inkluderer utstillingene ved Nordvegen Historiesenter, Vikinggarden og kulturlandskapet. Gjennom å initiere til forskning og arkeologiske undersøkelser, ønsker en å sette søkelyset på Karmøys historie lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Karmøy kommune kjøper i dag tjenester av Karmøy Kulturopplevelser AS til å holde Nordvegen historiesenter og vikinggården åpen og drift av turistinformasjonen ved senteret. Det er utarbeidet en egen tjenesteavtale som vil kunne bidra til å avklare ansvarsforholdene bedre mellom de ulike aktørene på området. I 2014 startet arbeidet med å etablere en kultursti i kulturlandskapet på det historiske Avaldsnes. Formålet er å kunne vise de ulike fornminnene ute i landskapet gjennom skilt og på sikt digitale medier. Kulturstien vil kunne benyttes av både enkeltpersoner og turer med formidler. Ved Nordvegen historiesenter er det ønskelig å kunne stille ut flere original gjenstander. I 2014 er det kjøp inn 4 utstillingsmontere som tilfredsstiller kravene for utstilling av denne type gjenstander. Dette er kostbare montere og en vil investere i flere montere i 2015. Kostnadene dekkes innenfor eksisterende ramme. Målet er å låne tilbake flere original gjenstander som er funnet på Avaldsnes. Under de arkeologiske utgravingene som ble gjennomført for et par år siden ble det funnet middelalderruiner som en antar er den gamle kongsgården. En eventuell utgravning av denne krever godkjenning og konkrete planer, og må eventuelt bli et eget prosjekt. De siste signalene fra arkeologiske fagmiljøene er at det vil være vanskelig å disse undersøkelsene gjennomført i 2015. Den kommunale tilskuddsordningen for private eiere i Gamle Skudeneshavn er svært liten, særlig sett i forhold til hvilke verdier de opprettholder og skaper. Verdier som både gjelder bevaring av trehusmiljøet, bygningsdetaljer, kulturhistorie og muligheten til å utøve tradisjonshåndverk i praksis. Ikke minst gjør de en solid, for det meste privat finansiert, innsats for å opprettholde og utvikle produktet «Gamle Skudeneshavn» som er det viktigste og mest besøkte reiselivsmålet vi har i kommunen. Kongsgårdsprosjektet Karmøy kommune har inngått en ny avtale med Universitetet i Oslo i forbindelse med fase II i Kongsgårdsprosjektet. Denne fasen er forsknings- og publiseringsfasen. Fase II går over 5 år og har en total kostnadsramme på 11.5 mill. Denne fasen er planlagt finansiert med statlige midler. Kommunen har sendt søknader til flere departement, men har ikke fått noe tilsagn om midler ennå. En antar at den viktigste kanalen inn mot nasjonale myndigheter blir ad politisk vei. Bukkøy Risikovurdering Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn Kommunen, sammen med Rogaland fylkeskommune og Riksantikvaren vil i 2015 arbeide med kulturmiljøfredningen i Skudeneshavn. Kulturmiljøfredningen vil løfte kulturmiljøet i Skudeneshavn opp på øverste nasjonale nivå. Kommunen er eier av flere svært historisk viktige bygg i Gamle Skudeneshavn, flere ligger i den delen av byen som allerede er midlertidig fredet. Bygningene vil bli omfattet av kulturmiljøfredningen. Vikinggården er en viktig formidlingsarena og Bukkøy er et populært friluftsområde. Under de siste vintrene har det grunnet sterk vind vært store områder med trevelt. Det vurderes om store deler av gjenværende skog bør fjernes. Bukkøy er underlagt samme vernebestemmelser som resten av det historiske Avaldsnes og eventuell fjerning av skog må gjøres i samråd og godkjennelse av arkeologiske myndigheter. Ved fjerning av skogen bør en i størst mulig grad skjerme vikinggården og ha en beplantningsplan for området. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2011 2012 2011 2012 2012 Netto driftsutgifter til funksjon 301, 302 og 303, kr per innb 167 211 248 257 300 Brutto driftsutgifter funksjon 301, 302 og 303, kr per innb 465 540 599 632 700 Totale gebyrinnt. (funksjon 302), kr per m2 godkjent bruksareal 83 84 102 113 106 7 100 7 100 14 906 16 697 9 524 13 600 17 700 14 745 17 954 13 571 Gjensomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning 105 100 66 73 66 Netto driftsutgifter til funksjon 335, 360, 365 421 471 242 255 245 5 155 160 232 192 Standardgebyr oppføring av enebolig Strandardgebyr oppmålingsfoorretning for 750 m2 boligtomt Brutto investeringsutgifter til funksjon 335, 360, 365 Høye utgifter til kulturminnevern Karmøy kommune har høyere utgifter til kulturminnevern enn sammenlignbare kommuner. Karmøy er en kommune med stor tetthet av kulturminner fra eldre og nyere tid, og bruker kulturminnene aktiv som grunnlag for reiseliv og kulturformidling for ulike målgrupper. Det er her verdt å minne om at dette er en liten funksjon, og bruken av den kan variere. Tallene må derfor tolkes med stor varsomhet. Det er særlig satsingen på Avaldsnes som slår ut i tallene for Karmøy. Mål og tiltak 2014 Mål for kulturminnevern Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn Skiltplan for automatisk fredete og nyere tids kulturminner Formidling av kulturminner, blant annet gjennom tilbud med kulturverntema i Kulturskrinet. Videreføre engasjementet for opplæring av håndverkere i tradisjonshåndverk Skaffe statlige midler til fase II i Kongsgårdsprosjektet. Utarbeide en forvaltningsplan for det historiske Avaldsnes Kultursti i kulturlandskapet på Avaldsnes Flere original gjenstander i utstillingen på historiesenteret SEKTOR 7 – Kultur og kirke Hovedaktiviteter Funksjon 231 – Aktivitetstilbud til barn og unge Funksjonen omfatter kultur- og fritidstilbud som skal bidra til å skape meningsfull fritid for barn og unge i kommunen. Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi, samt drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i samarbeid med frivillige organisasjoner, å stimulere til fysisk aktivitet. Funksjon 370 - Bibliotek Folkebiblioteket skal drive aktuell og allsidig kulturvirksomhet gjennom gratis formidling av litteratur, informasjon og media til barn, ungdom og voksne. Biblioteket skal fungere som en møteplass for kommunens innbyggere. Funksjon 373 - Kino Denne funksjonen omfatter tilskudd til Karmøy kommunale kino A/S. Funksjon 375 - Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. I kommunen er det fire museer som får årlige driftstilskudd. Funksjon 377 - Kunstformidling Funksjonen inneholder midler til profilering, planlegging og gjennomføring av kulturarrangement i regi av kulturavdelingen, i samarbeid med frivillige organisasjoner og profesjonelle aktører innen kunstfeltet, samt tilskudd til festivaler. Funksjon 380 – Idrett og andres idrettsanlegg. Funksjon 381 – Kommunale idrettsbygg/anlegg Funksjonen omfatter alle utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg og svømmehaller. Funksjon 383 – Kulturskole Drift av kommunens kulturskole. Funksjon 385 – Andre kulturaktiviteter Kulturhusene skal være en kreativ arena for kulturproduksjon og formidling. Tilbudet ved kulturhusene er for både det organiserte og uorganiserte kulturlivet. Det skal legges til rette for gode og trygge møteplasser og sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Kulturhusene skal invitere nye brukere og aktiviteter inn i husene og gi rom for utprøving og eksperimentering av kulturelle ytringer. Funksjon 386 – Kommunale kulturbygg Funksjonen omfatter drift, vedlikehold og påkostning av kommunale kulturbygg. Status og utfordringer for sektoren Høsten 2014 vedtok kommunen planprogrammet for utarbeidelse av kommunedelplan for kultur 2016 – 2025. Dette planarbeidet vil involvere både ansatte i avdelingen og lokalbefolkningen gjennom folkemøter og høringer. De senere år er det foretatt flere kutt i kulturbudsjettet. Dette har medført at kommunen ikke lenger kan tilby de samme tjenester og ha samme tilbud som tidligere. Disse kuttene kommer også godt frem når en sammenligner Karmøy med andre kommuner. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Karmøy havnet totalt sett på en 288 plass i 2014 mot 330 plass i 2013, som var en tilbakegang fra 253 plass i 2012. Funksjon 231 – Aktivitetstilbud til barn og unge Barn og unge har tilgang på et allsidig kultur‐ og fritidstilbud gjennom frivillige organisasjoner og kommunen. I regi av kulturavdelingen arrangeres Ungdommens kulturmønstring UKM, Karmøymesterskap i pop og rock, treffsteder for ungdom, kurser og kulturelle verksteder. I skoleferiene er det egne tilbud rettet mot målgruppen. Karmøy kommune har et mangfold av frivillige organisasjoner. Kulturavdelingen har ulike tilskuddsordninger for å støtte det frivillige arbeidet. Funksjon 370 - Bibliotek Biblioteket driver i stor grad utadrettet virksomhet, og har blant annet egne tilbud i Den kulturelle skolesekken, er samarbeidspartner i SILK (Skudeneshavn Internasjonale Litteratur og Kulturfestival), egne leselystprosjekt for barn og unge i kommunen og formidlingsarrangement for voksne. Målsettingen i den nye bibliotekloven legger vekt på at folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for aktiv samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Karmøy folkebiblioteket har foretatt en større sanering av bøker og ommøblert for å lage rom for biblioteket som møteplass. Med transportordning mellom filialene og hovedbiblioteket utnytter en nå samlingen i mye større grad enn tidligere. Man ser også at det digitale tilbudet blir benyttet i større grad blant kommunens innbyggere, både ved administrering av egne lån på bibliotekets MappaMi der lånerne selv kan fornye og bestille lån, og ved lån av e-bøker via bibliotekets felles utlånsportal gjennom en app i samarbeid med andre biblioteker i fylket. Med bakgrunn i antall årsverk til disposisjon begrenses flere av tilbudene man ønsker å drive, som brukeropplæring for elever i ungdomsskolen og oppsøkende virksomhet ut i flere institusjoner. Grunnet kutt i bemanning har det vært reduserte åpningstider i filialene. Bibliotekstrukturen har vært et tema som skapte stort engasjement. Våren 2014 ble det utarbeidet en ny bibliotekplan for kommunen. Denne planen ble vedtatt i kommunestyret før sommeren, hvor en blant annet vedtok å opprettholde dagens bibliotekstruktur med ett hovedbibliotek og tre filialer. Kommunestyret vedtok i budsjettprosessen for 2015 rådmannens budsjettforslag om å tilbakeføre en fast stilling som ble fjernet i 2014. Biblioteket har fra nyttår utvidet åpningstidene ved bibliotekfilialene. Funksjon 375 ‐ Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Det er 4 museer som samarbeider med Karmøy kommune og som mottar kommunal driftsstøtte. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. Ved de lokale museene legges det årlig ned nærmere 10 000 timer frivillig arbeid. Forbindelsen mellom reiselivsnæringen og museene, gjør at det i økende grad er viktig med kvalitativt gode utstillinger, og at formidlingen holder et godt, faglig nivå. Ved innløpet til 2014 ble det satt i gang arbeid med en konsolideringsprosess i regionen. En konsolidering innebærer at museene i Karmøy tilslutter seg de andre museene i regionen. Det er på trappene en ny organisering av museene i regionen, under navnet Museum Sydvest A/S. Målet med en konsolidering er å få en mer effektiv drift, tilgang på faglig hjelp og økt økonomisk støtte. Museene i Karmøy må ta stilling til om de vil gå inn i Museum Sydvest A/S. Likeledes må Karmøy kommune få klarhet i hvilke økonomiske forpliktelser en deltakelse i et nytt selskap vil medføre, og ta stilling til om de vil legge museumsdriften sin inn i det nye selskapet. Arbeidet er tenkt ferdig i løpet av våren 2015. profesjonelle kunst- og kulturarenaen i regionen. Kommunen er medeier i Musikkselskapet Nordvegen (Munor). Selskapet driftes med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og eierkommunene i Nord‐Rogaland. Munor skal være en ledende utøver og produsent av musikk i vår region, en pådriver av utviklingen av det profesjonelle musikklivet og et musikalsk kraftsentrum. Munor formidler tilbud til innbyggerne gjennom Kulturskrinet, MiniMoro og Kulturstokken, samt åpne konserter Det er et mål å bidra til å skape gode generasjonsoverbyggende møteplasser i lokalmiljøet for kunst- og kulturutveksling. Gjennom å styrke tilskuddsordningen til festivaler vil kommunen bidra til at det frivillige kunst- og kulturfeltet får gode vekstvilkår og bidra til ytterligere profesjonalisering av festivalene. Den kulturelle spaserstokken gjennomføres i samarbeid mellom oppvekst‐ og kulturetaten, helse‐ og omsorgsetaten og pensjonistforeninger. Ordningen er finansiert med en kombinasjon av årlige tilskudd fra staten, og en kommunal egenandel. Statlig tilskudd forutsetter en slik kommunal egenandel. I regjeringens budsjettforslag for 2015 var denne tilskuddsordningen tatt bort, men ble tatt inn igjen og vedtatt videreført. Fra 2015 får Karmøy kommune en reduksjon i statlige midler grunnet omlegging av tildelingskriteriene og at de fordeles gjennom fylkeskommunen. Funksjon 377 - kunstformidling Funksjon 380 – Idrett og andres idrettsanlegg. Satsinger innen kunstformidlingsfeltet skal ses i sammenheng med arbeidet med kommunedel planen. Karmøy skal ifølge kulturloven ha et bredt tilbud til alle innbyggerne. Kommunale tilbud som MiniMoro, Kulturskrinet og Kulturstokken favner et stort aldersspenn, samstundes som de bidrar til å bedre vekstvilkår for den Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi, samt drifts‐ og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i samarbeid med frivillige organisasjoner, å stimulere til fysisk aktivitet. Som et ledd i dette har Karmøy kommune, Karmøy idrettsråd og Rogaland idrettskrets inngått et samarbeid kalt «Folkepulsen Karmøy». Gjennom dette tilføres økonomiske midler til den lokal idretten for å stimulere til aktivitet for målgruppene; inaktive unge og voksne, mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt innvandrere. Det er ønskelig at det finnes tilrettelagte områder i kommunen for idrett, lek og friluftsliv i et omfang som gir innbyggerne muligheter og lett tilgang. Det gjelder alle former for aktiviteter innenfor friluftsliv, mosjon og idrett, både organisert og uorganisert. Utbygging av anlegg skjer både i regi av kommunen og frivillige organisasjoner. Handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rulleres hvert år. Denne planen er en forutsetning for å få spillemidler til både kommunale og private idrettsanlegg. Listen over anlegg som venter på tilskudd fra kommunen og spillemidler er lang og det kan forventes en ”ventetid” på minst 5 år. I forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet er det kommet inn flere kostnadskrevende anlegg i regi av frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene forventer bidrag fra kommunen i ulike former som tilskudd, leieinntekter og kommunale garantier for lån og spillemidler. Omfanget av utbyggingen er slik at en vanskelig kan prioritere alle anlegg. I budsjettvedtaket ble tilskuddet til idrettsanlegg økt med kr 800 000 fra kr 1,2 millioner til 2 millioner. I tillegg vurderes tilskudd til anlegg med kostnadsramme på over kr. 7,5 millioner individuelt. De nye innspillene er såpass kostnadskrevende at ett anlegg vil kunne legge beslag på dette tilskuddet over flere år. Det er viktig at kommunen har et tett samarbeid med Karmøy idrettsråd ved prioriteringer, slik at de begrensede ressursene blir brukt på en best mulig måte. Det er inngått et samarbeid med de 9 største fleridrettslagene i kommunen. Det ytes tilskudd til drift av anlegg og tilskudd til daglig leder. Kommunen har i dag offentlig bading i Karmøyhallen og ved Vormedal svømmehall. Tilbudet om offentlig bading ved Vormedal svømmehall sto av økonomiske hensyn i fare for å bli stengt. Her er det i samarbeid med Karmøy svømmeklubb etablert en driftsmodell som har gjort videre drift mulig. Svømmeklubben får ikke noe tilskudd til denne driften, men beholder inngangspengene. Disse hallene benyttes også av frivillige organisasjoner og til svømmeopplæring i skolen. Funksjon 383 – Karmøy kulturskole Kulturskole er en lovpålagt tjeneste, jfr. Opplæringsloven. Karmøy kulturskole har pr. i dag ca. 1200 elevplasser med nærmere 200 på ventelister og noen ledige plasser. Skolen har et bredt aktivitetstilbud (musikk, teater, dans, nysirkus, musikal, scenografi, visuelle kunstfag og forskole) hovedsakelig for barn og ungdom fra 0 – 20 år. Skolen har 30 ansatte fordelt på 21,5 stillingshjemler. Det gis et desentralisert tilbud knyttet til 5 kulturhus, 7 barnehager og noen skoler. Kulturtiltaket for elever på småskoletrinnet, der hensikten var å gi alle elever et tilbud om ulike kulturuttrykk, er fra statlig hold fjernet fra skolestart 2014. Administrasjonslokalene og kontorarbeidsplasser for lærerne befinner seg på Karmøy kulturhus, Åkrehamn. Kontorarbeidsforholdene for de ansatte er dårlige. I budsjett 2014 ble midler knyttet til rehabilitering og utbygging fjernet. Arbeidstilsynet har nå pålagt kommunen å komme opp med en løsning, og dette kan medføre ekstra kostnader i løpet av 2015. Funksjon 385 – Andre kulturaktiviteter Ved kulturhusene er det treffsteder for ungdommer og det finnes utstyr/inventar som kan benyttes av brukerne. Kommunen legger til rette for ulike kulturverksteder hvor ungdommene selv er ansvarlig for sin aktivitet. Ved kulturhusene er det en utfordring å kunne tilby tilfredsstillende lokaler til de formål som de enkelte brukerne ønsker. Utviklingen de siste årene viser økt aktivitet, og det fører til større press på det enkelte hus. Det er behov for mer areal tilrettelagt for bestemte typer kulturuttrykk, men dette kan samtidig gå på bekostning av rom som kan benyttes til flere formål og brukere. Kommunen har i dag ikke noen storsal som er tilrettelagt eller kan benyttes til større kulturelle arrangement. Dette setter begrensinger på hvilke arrangementer som kan holdes i kommunen og begrenser mangfoldet av tilbud. I februar 2014 ble det lagt frem en utredning om «Ny storstue» for hele kommunen. Denne planen er en del av innspillet til kommuneplanen og blir tatt med i det videre arbeidet med kommunedelplan for kultur. Torvastad skole og kultursenter åpner høsten 2015. Den kommunale driften ved dagens Torvastad kulturhus legges ned og blir overført til det nye skole og kultursenteret. Samlokalisering og samdrift av lokaler er en ny driftsform og vil skape nye muligheter for både skolen og kulturtilbudet i denne delen av kommunen. Kommunen har egne retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner. Grunnet kommunens økonomiske situasjon er noen tilskuddsordninger fjernet, mens andre er redusert. Den samlede rammen for tilskudd er foreslått uendret i forhold til 2014, men det er noen mindre justeringer mellom tilskuddsordningen. Disse justeringene er foretatt ut fra erfaringstall fra tidligere år. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Netto driftsutgifter til Kultur, per innbygger Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2011 2012 2011 2012 2012 1 717 1 777 1 700 1 761 1 861 Herav netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg 468 564 478 563 567 Herav netto driftsutgifter til bibliotekformål 239 234 245 253 270 Herav netto driftsutgifter til kulturskoleformål 261 294 201 211 246 Herav netto driftsutgifter til andre kulturformål 749 685 768 734 778 11 98 1 082 1 227 895 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 6,1 5,9 5,2 5,1 4,9 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger 2,9 2,9 3,5 3,4 3,4 Brutto investeringsutgifter til kultursektoren, per innbygger Barnelitteratur, antall utlån per innbygger 0-13 år 6,5 7,1 9,4 9,4 9,6 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbyggere 273 258 189 184 247 37 28 5 0 4 Netto driftsutgifter til kino per besøkende Netto driftsutgifter til kulturskoler per innbygger 6 -15 år 1 881 2 129 1 573 1 669 2 013 Andel elever i kommunens kulturskole, av antall innb. 6-15 år 14,1 % 14,3 % 11,8 % 11,8 % 15,0 % Brutto drifsutgifter per bruker i kommunal kulturskole 13 424 15 396 15 800 16 875 16 097 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. idrettsbygg, kr/kvm 167 185 135 116 99 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. kulturbygg, kr/kvm 165 91 60 57 71 Netto driftsutgifter til kirkeformål, per innbygger 537 528 438 458 509 Brutto investeringsutgifter til kirkeformål, per innbygger Sysselsatte i kirken lønnet av kirkelig fellesråd, per 1000 innb. Kirkeofringer kroner per medlem Deltakelse gudstjenester (søn- og helligdag) per innbygger Kirkelige handlinger per 1000 medlemmer 48 12 157 153 152 1,11 0,90 0,80 0,76 0,84 135 135 72 69 74 1,6 1,5 0,9 0,9 0,9 41,3 37,8 32,3 31,7 32,9 Ressursbruk Karmøy hadde i 2013 lavere gjennomsnittlige utgifter per innbygger til idrett og kultur i forhold til sammenlignbare kommuner (K13). Tidligere var utgiftene innen kultursektoren på gjennomsnittet, men de senere års budsjettkutt i sektoren gjør at en nå er lavere. Innenfor kulturområdet er kulturskole og kino som er høyere prioritert enn gjennomsnittet i K13. Karmøy har investert lite på kultur- og idrettsområdet de siste årene. Bibliotek Karmøys ressursbruk til bibliotek har de senere år blitt lavere og er under gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (kommuner i samme gruppe som Karmøy) i 2013. Utlånstall for Karmøy folkebibliotek var samlet 208 619 i 2014. Går man inn i tallene, viser de at utlån på skjønnlitteratur og faglitteratur, lydbøker og tidsskrifter for barn, ungdom og voksne ligger ganske stabilt. Utlånstall på film har gått ned med over 30 % i 2013, noe som gjør at utlånstallene viser totalt 7,8 % mindre for Karmøy folkebibliotek i 2013 i forhold til 2012. Bokutlån av barnelitteratur er lavt i Karmøy sammenlignet med K13, men har også i 2013 hatt en positiv utvikling på dette området. MappaMi som digitalt bibliotekstilbud har økende utlån, og har passert antall utlån ved Skudeneshavn filial. For utlån første halvår i 2014 viser statistikken nedadgående tall for filialene, noe som har sammenheng med reduserte åpningstider. Besøkstall for 2014 viser 111 845 besøk totalt i bibliotekene. Kopervik har 68 647 besøk, Norheim 17 885, Skudeneshavn 10 563 og Åkrehamn 17 750. Kulturskole Karmøy har forholdsvis høye utgifter til kulturskole, også målt per innbygger 6-15 år, i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette reflekteres også i at en høyere andel av denne aldersgruppen er elever i kulturskolen. Utgiftene per elev i kulturskolen litt under snittet i K13. Mål og resultatstyring kultur/idrett – prioriterte mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Kulturell identitet Indikator Andel som er stolt av å bo i kommunen Dagens nivå Ønsket nivå 2014 Handling 85,3 % 86 % 3,4 75,6 % 77,5 % 1,2,5,6 Grad av fornøyd med biblioteket 4,8 4,9 5 Grad av fornøyd med Minimoro 4,30 4,4 2,6 Øke antall besøkende pr. forestilling på Minimoro 33,8 38 3 - >5% 3,4 1494 2000 Godt omdømme med Andel som er føornøyd med kulturtilbudet høy brukertilfredshet God kulturformidling Synlighet Besøkende ved på det Historiske Avaldsnes Antall liker på kulturavdelingens facebook sider Oppvekst- og kulturetaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Ny kommunedelplan vil legge føringer for fremtidige mål innen kultursektoren. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 6 – Kontorarbeidsplasser kulturskolen Arbeidstilsynet er skeptisk til kvaliteten ved kontorarbeidsplassene ved kulturskolen; blant annet knyttet til ventilasjon og inneklima. Rådmannen ser ikke bort fra at ytterlige pålegg vil tvinge frem behovet for en avklaring og løsning i løpet av 2015. Handling 1 – Kommunedelplan kultur Starte arbeidet med å utarbeide en helhetlig kommunedelplan innen kulturområdet. Handling 2 ‐ Samordning og utvikling av sommerferietilbudene Ved å se tilbudene til både lokalbefolkningen og turister i en sammenheng kan en få bedre ressursutnyttelse og tilbud. Handling 3 – Forvaltningsplan for Avaldsnesområdet Ferdigstille en forvaltningsplan for det historiske Avaldsnesområdet. Handling 4 – Møteplasser ved biblioteket Biblioteket skal i tillegg til å låne ut bøker og medier, også fungere som en fysisk møteplass og læringsarena. Biblioteket skal være et lavterskeltilbud der folk kan møtes, og samtidig treffe bibliotekarer som kan veilede og formidle litteratur og informasjon. Handling 5 – Digitale medier ved biblioteket 1. juli 2014 startet Karmøy folkebibliotek utlån av e-bøker. Dette er et samarbeid med de fleste bibliotekene i fylket som gjennom en felles utlånsportal tilbyr sine lånere lån av ebøker via nedlastning av en app. Kostnadene er fordelt med én krone per innbygger, og Karmøy folkebibliotek har bidratt med midler fra eksisterende bokbudsjett. I tillegg formidler bibliotekpersonale bruk av MappaMi, der publikum selv kan administrere lån og bestillinger. Bruken av denne funksjonen er økende. Andre tiltak Opprettelse av ny stilling innen biblioteksektor I kommunestyrets budsjettvedtak ble biblioteksektoren tilbakeført ett årsverk. Bemanningsøkningen gir forlenget åpningstid på filialene, og en kan få en bedre kontinuitet i oppsøkende og utadrettet virksomhet med formidling av bibliotekets tilbud og tjenester. Selvbetjente utlånsautomater ved biblioteket I henhold til ny bibliotekplan er det vedtatt investeringer ved bibliotekene knyttet til selvbetjente utlånsautomater. Denne investeringen vil etter hvert gi muligheter for å ha åpningstider også etter normal stengetid. Fjord Motorpark Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2012-2015 følgende: ”Fjord Motorpark er et interessant prosjekt som antas å ha stor regional betydning når det blir realisert etter foreliggende planer. Prosjektet inneholder en del usikkerhetsmomenter som må løses. Kommunestyret vedtar at kommunalt tilskudd på 2,5 millioner budsjetteres med 1 million kroner i 2012 og 1,5 million kroner i 2014.” Ved budsjettbehandling for 2014 ble utbetaling av gjenstående tilskudd til Fjord Motorpark forskjøvet til 2015. Fjord Motorpark har i løpet av 2014 hatt dialog og møter kulturdepartementet angående spillemidler og avklaringer om kommersiell aktivitet på anlegget. Kulturdepartementet vil ikke uttale seg om spillemidlenes størrelse, men gav signaler om at Fjord Motorparks budsjetterte størrelse på spillemidler ikke er urealistisk. Endelig svar om spillemidler kan ikke Kulturdepartementet gi før anlegget med de ulike elementene er forhåndsgodkjent. Fjord Motorpark har startet arbeidet med å utarbeide detaljerte planer som skal benyttes i søknader om forhåndsgodkjenning og om spillemidler. SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2015 - OPPVEKST OG KULTURETATEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 28.01.2015, saksnr. 4/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1 – Fordelingen innen de ulike funksjonen gjøres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 64/13 ”Budsjett og økonomiplan 2015-2018”.
© Copyright 2024