1. No category

ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE HAUGTUSSA, KRABAT OG VÅLAND 2014/15
Innhold
Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland
3
Litt av hvert
5
Omsorg og oppdragelse er to sider av samme sak
6
Et godt lekemiljø er et glimrende læringsmiljø
7
Tradisjoner gir identitet og stolthet
8
Familiesamarbeid er viktig
9
Barns rett til medvirkning
10
”Uten mat og drikke duger helten ikke!”
11
Dokumentasjon og vurdering
12
Velkommen til Krabat barnehage
13
Årskalender til Krabat
2
Velkommen til Haugtussa, Krabat og Våland
Vi er stolte av barnehagene våre! Vi er én virksomhet, med én ledelse, men med tre ulike barnehager.
Vi har Haugtussa med ny, lys og moderne arkitektur
som ligger i et bilfritt miljø på toppen av Haugtussafeltet. Her er potetåker, fuglekasse og bærbusker.
Krabat ligger som en grønn oase midt i Universitetsområdet, og har både åker og hønsehus.
Våland holder til i en gammel, sjarmerende villa
omgitt av en frodig frukthage.
Vi er en engasjert gjeng med voksne medarbeidere
som trives i jobben vår! Vi er opptatt av å gi ”barna
våre” gode barndomsminner. Det betyr at vi må
tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og
utfordrende leke- og læringsmiljø, -uansett alder,
kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn.
Bærebjelken i arbeidet vårt - er og vil alltid være å
skape et godt empatisk miljø for barna. Et levende
miljø - hvor barna blir tatt på alvor og opplever å bli
møtt av empatiske tydelige og lydhøre voksne. Et
miljø som syder av omsorg og ansvar for alt som
lever, - mennesker og dyr, det som spirer og gror,
og ellers alt som omgir oss.
Vi tror at barn som erfarer at de er viktige og har
medansvar - har det beste utgangspunktet for å
lykkes videre i livet. Dette er en viktig del av barns
danningsprosess.
Her kan det oppstå mange små gylne øyeblikk. Små
ting som for eksempel funnet av en liten død marihøne vil kunne spore til samtaler om; Hvorfor døde
hun, monn tro? Hvilket liv har hun hatt? Hvor
mange år ble hun? Hva spiste hun? Hvilken jobb
I henhold til Lov om barnehager driver vi virksomhadde hun? Skal vi fly som
heten ut fra de grunnleggende verdiene i krisen marihøne? Hvorfor er
ten humanistisk arv og tradisjon.
- Språk, tekst og kommunikasjon
hun rød? Skal vi tegne
I rammeplanen - som er vårt styringsdoku- Kunst, kultur og kreativitet
marihøner? Hvem er
ment - blir blant annet 7 fagområder vektlagt:
vennene hennes - hadde
- Etikk, religion og filosofi
hun fiender….? osv.
- Antall, rom og form
Fagområder
Her gjelder det altså å
bruke fagområdene - og
- Natur, miljø og teknikk
Vi står for et helhetlig læringssyn - noe som
å kunne se det store i
betyr at vi ser på barn som fullverdige kom- Kropp, bevegelse og helse
det lille. Det at vi voksne
petente mennesker som lærer med ”hele
tar oss tid til ”å dvele” samseg” - til en hver tid. I barnehagen deler vi vanmen med barna, være tilstede og undre oss samligvis ikke innlæringen i fagområder - men tenker
men, skaper spørsmål og kanskje svar…. Ja, nettopp
mer på å legge til rette for små eller store naturlige
dette anser vi som kvalitet. Her er det mye ”liv og
leke og læringsprosesser. Av og til er det vi voksne
lyst”, men det er faktisk ”på blodig alvor”…!
som planlegger og styrer aktivitetene - men vel så
- Nærmiljø og samfunn
viktig er det å gripe, ta vare på, gå i dybden i - og
gjerne trekke videre små spontane initiativ fra barna.
Vi håper på et godt år og et godt samarbeid!
Med alle fagområdene i bakhodet - og engasjerte
og kunnskapsrike voksne - blir kunsten og trekke de
ulike fagområdene inn i disse naturlige prosessene.
3
Hjemmesiden vår
www.linksidene.
no/hkogv
Barnehagene Haugtussa, Krabat og
Våland
Lov om barnehager
Lov om barnehage
§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem,
skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg.
Virksomheten drives og styres etter:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med
hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag
for allsidig utvikling.
Foreldrerådet består av foreldrene/de
foresatte til alle barna og skal fremme deres
fellesinteresser og bidra til at samarbeidet
mellom barnehagen og foreldregruppen
skaper et godt barnehagemiljø.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik
som respekt for menneskeverdet og naturen, på
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og
utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og
forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,
og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme
demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Barnehagen samarbeider med:
 Pedagogisk– psykologisk tjeneste
(PPT)
 Barnevernet (vi har opplysningsplikt
jmfr barnehageloven § 22, annet ledd
og barnevernloven § 6-4)
Besøksadresse til Krabat
Kjell Arholmsgate 26
4021 Stavanger
Telefon 51 91 33 00
E-post
Postadresse:
Postboks 355, Forus,
4067 Stavanger
haugtussa.krabat.valand.barnehage@stavanger.kommune.no
 Helsestasjonen
 Johannes læringssenter
 Universitetet i Stavanger
(praksisbarnehage)
4
Litt av hvert...
Vi kan bli enda bedre….
Superklubben
India
I vår barnehage ønsker vi å tilby det beste leke og læringsmiljøet for barn i et autoritativt miljø.
I Barnehageloven og Rammeplanen uttrykkes det klart at
det skal være en planlagt overgang mellom barnehage og
skole.
Vi har venner på Beracah
Vi har over tid valgt å ha fokus på omsorg, betydningen av
barns tilknytning og voksnes relasjoner til barn. I evalueringen av dette har vi konkludert med et ønske om å bli
enda bedre. Dette resulterte i en prosjektsøknad til Stavanger kommune, der vi nå har fått tildelt prosjektmidler for
barnehageåret 2014/15.
Ansatte og barn i hele virksomheten er med på prosjektet,
og personalet har blitt kurset i teorier om de ulike voksenstilene, og hva som må til for å få til endringer. Vi vil jobbe
med barns medvirkning, modne fram riktige holdninger og
handlinger hos barn, trene på perspektivtaking, relasjonsbygging, mestring av sterke følelser, egenkontroll av handlinger som er til skade for barnet selv og dets omgivelser.
Det er oss voksne som har ansvar for å skape gode relasjoner og få et godt forhold til barna. Trygghet og tillit må ligge
til grunn for å få til dette. Samtaler mellom barn – voksen
der den voksne viser interesse overfor barnet samt forståelse for barnets behov, kan også være med på å bygge en god
relasjon. Aktiviteter som matlaging og turer kan bidra til en
varm relasjon, der barnet opplever glede og begeistring
sammen med en voksen. En varm relasjon preges av lydhørhet, nærhet og innlevelse, samt evne og interesse til
samspill. Vårt mål er å være varme og tydelige voksne for
barna.
Barnehagen er et viktig ledd i
det totale oppvekst- miljøet. Vi
ønsker at barna skal være stolte
av seg selv, og av barnehagen
sin – samtidig som de skal glede
seg og ha positive forventninger til skolestart.
barnehjem i India. Her har
barnehagene hvert sitt fadderbarn som vi tenker på og
holder kontakten med. Det
er Indiaforeningen som driver dette arbeidet.
Vi har valgt at våre eldste
barn, Superklubben, skal
være spesielt involvert i
I vår barnehage har vi Superklubb. Dette er klubben for
”avgangselevene” våre. I denne
klubben har vi både privilegier
og plikter. Det skal både være
dette arbeidet. De står for
en fordel og et stort ansvar å
være eldst – og kanskje klokest…? Dette gjelder ikke bare
den tiden de er i klubben. Vi
har utarbeidet en egen plan for
Superklubben, som blir utdelt
til Superklubbforeldrene.
er. OPPDATER INFO Les mer
eksempel for FN- dag kafeen
i barnehagen, sender brev
og bilder, og prater om hvor-
dan livet på barnehjemmet
om Indiaforeningen på indiaforeningen.no eller Superklubbens egen plan.
Fødselsdagsfeiring
i barnehagen
Barnehagen lager alltid en
koselig dag for barna når de
har fødselsdag. Vi flagger og
henger opp plakat med en
liten hilsen til bursdagsbarnet på husveggen. Dette for
å gjøre stas på jubilanten.
Flagget blir et symbol på fest
og glede, som gir oss på de
andre avdelingene, og dere
foreldre, anledning til å være
med på å sette jubilanten i
fokus.
Vi har valgt å la barnehagen
stå for is til bursdagsbarnet.
Den blir fint pyntet med lys
på et sølvfat, og alle får en
smakebit….
Planen finnes og på hjemmesiden vår.
5
Omsorg og læring— to sider av samme sak
Målet vårt er å skape et så trygt,
positivt og inkluderende miljø - at
barna utvikler seg til å bli varme,
stolte og omsorgsfulle mennesker.
Leken er barnas hovedvirksomhet - og vil naturligvis prege barnas hverdag.
Samtidig som vi lar leken være i fokus i barnehagen, legger vi stor vekt på vår
daglige omsorgsfunksjon og oppdragerrolle. Skal vi få et godt og utviklende
leke- og læringsmiljø må trygghet og omsorg ligge til grunn. Flittig snuetørking, bleieskift, trøsting og hjelp til påkledning trenger ikke å være god omsorg i seg selv. Derimot er det varmen, nærheten og tilliten som oppstår i
dette samspillet, som blir det viktige. Det avgjørende er at vi voksne har en
levende, engasjert og omsorgsfull væremåte overfor barna. Vi skal ha tid til å
”småprate”, sanse, vente, lytte og eventuelt spørre...
Hvordan barn blir møtt av oss voksne, har stor betydning for hvordan det
opplever seg selv. Det er viktig å oppleve glede og begeistring sammen med
en voksen! Vi må ha evne til innlevelse og kunne ta det enkelte barns perspektiv. Empati er alltid viktig i voksnes samspill med barn. Alle har behov for
å bli sett, hørt og forstått. Slik utvikler barn et godt selvbilde. Dette må ligge
til grunn for danningsprosessen.
Omsorg er ikke bare noe barna selv skal føle, men også lære å gi. Her er vi
voksne viktige modeller både i forhold til den omsorgen vi gir til barna og
den omsorgen vi viser overfor hverandre som voksne. Vi må være tydelige på
hva vi forventer av barna; øve inn gode vaner og lære barna helt konkrete
strategier for hvordan de skal være mot hverandre. Som en gyllen regel er
det viktig å gi positiv respons på positive handlinger.
Lek i godvær.
For å skape et godt leke– , lærings- og omsorgsmiljø tar vi bevisste valg og
sørger for en gjennomtenkt organisering av dags—og ukerytmen vår. Dette
gir oss god tid til å møte barna gjennom hele barnehagedagen.
6
Et godt lekemiljø, er et glimrende læringsmiljø
Målet vårt er å gi barna et miljø preget
av engasjerte voksne og inspirerende og
utfordrende omgivelser.
Alle barn i barnehagen, så vel 1-åringer som 6-åringer, har rett til å leke og lære.
Vår oppgave blir å holde fast ved eller lokke fram barnas iboende undring og
nysgjerrighet, samt gi støtte og utfordringer der det trengs. Dette må vi gi tid og
rom til.
Et godt leke– og læringsmiljø er ikke ensbetydende med et rom fylt med leker. Derimot er det viktig at barnehagen har leker og materiell som har ulike funksjoner og
som støtter opp om leken. For eksempel kan en trekloss være alt fra en melkekartong i butikkleken, et kakestykke i selskapet til en ringende mobiltelefon.
Når barn leker utvikler de alle sider ved seg selv. Vi jobber for at barna skal få
venner og lære seg hva vennskap er og hva det innebærer. Videre vil de lære å ta
hensyn, dele, inkludere, hjelpe og trøste hverandre og det å hevde seg selv. Leken
er full av utfordringer og konflikter, og barna må hele tiden finne løsninger, komme
med ideer, våge seg ut i ukjent terreng. Med andre ord bruke sin kreativitet og fantasi.
Fart og fantasi kjennetegner barnas lek, ja noen ganger kan den til og med være
støyende, uorganisert—og virke nærmest kaotisk. Med vår viten om at denne type
lek er et viktig ledd i barnas utvikling møter vi den med aksept, stimulans og oppmuntring.
Den mer stille leken, som familielek eller lek som er mindre fysisk, må også få sin
plass i barnehagen. Vår oppgave blir å oppmuntre barna og legge til rette for alle
typer lek.
I rolleleken bearbeider barna ulike inntrykk fra virkeligheten. Da blir det viktig at vi
har mye å by på. Det være seg sang, eventyr og fortellinger, få delta i hverdagslige
gjøremål eller få mange ulike inntrykk fra en tur i nærmiljøet. Alle disse inntrykkene
gir oss god mulighet til samtale og læring av nye begreper. Her er det viktig at vi
voksne bruker språket aktivt, nyansert og med snert og humor. Vi smaker på, rimer
og tuller og tøyser med ord og uttrykk!
Leken kan óg gi matematiske erfaringer. Når barna beregner en tallerken til hver i
”selskapsleken” - er dette faktisk begynnende matematisk forståelse. Dette har barna kanskje nettopp lært ved å få være med på borddekkingen. Under måltidene
kan vi voksne og være bevisste på å utnytte matematiske erfaringer. Når vi deler en
hel skive og får to halve – gir dette erfaringer med brøkregning. På samme måte vil
for eksempel lek med ting som flyter og synker i vann, kunne gi erfaringer med fysiske lover.
For å få til et stimulerende leke– og læringsmiljø, er det viktig at vi organiserer dagen til å inneholde både aktiv og rolig lek, inne og ute. Vi er opptatt av det fysiske
miljøet, og at omgivelsene i seg selv virker pirrende til lek og utforsking…. Vi ønsker
at det fysiske miljøet vårt skal bære preg av våre faste tradisjoner, ulike tema og
det barna selv er opptatt av. I eventyrperioden vår maler vi for eksempel på vinduene, vi limer temabilder på gulvet, henger sanger, rim og regler på veggene - altså
små spor som stimulerer til lek og språklig aktivitet. Slike små spor vil vi også at barna skal finne ute. Her gjelder det at vi voksne er med og navngir og lader hver krik
og krok… fem steinheller på en rekke kan lett bli en ”magisk tenkesti”.
7
Tradisjoner gir identitet og stolthet!
Vi mener tradisjoner er viktig for barn, foreldre og personalet.
Spesielt i disse omskiftelige tider gir faste tradisjoner trygghet og
forankring i samfunnet.
Målet vårt er å skape sammenhenger
og helhet for barna i barnehagelivet.
Vi knytter vår pedagogiske virksomhet rundt en årsrytme, som tar
utgangspunkt i årstidene med vær og vind, høytider og merkedager.
Vi arbeider ut ifra en dags- og ukerytme. Ved å legge en del av aktivitetene til faste ukedager, møter vi Rammeplanens krav om å innlemme de ulike fagområdene i hverdagslivet vårt i barnehagen.
Denne arbeidsformen har vi valgt for å gi forutsigbarhet både til barn
og voksne. Disse tydelige rammene gir barna trygghet og overskudd
til å fordype seg i leken, og vi voksne får tid til å ha fokus på barna.
Aktiviteter som gjentas vil gi større spillerom for fordypning og progresjon.
Det er viktig å formidle både barnehagens egen kultur og den
allmenne norske kulturarven. Dette kan ikke bare videreføres muntlig
til barna, den må oppleves.
Vi legger i utgangspunktet vekt på de norske tradisjoner og høytider,
og vi er åpne for innspill og samarbeid med familier som har annen
kulturell/religiøs bakgrunn.
Både barn og foreldre synes å sette pris på og se frem til våre faste
tradisjoner som høytider, merkedager, ulike foreldrearrangementer
og fellesprosjekter. Dette oppleves veldig positivt for oss, og gir forhåpentligvis alle som er involvert i barnehagen en fellesskapsfølelse.
”Dette er min barnehage - og jeg er stolt av den…!” Barna opplever
rytmen ved at disse høytidene blir markert hvert år. For barna betyr
det at det er en progresjon knyttet til de ulike tradisjonene. For
eksempel; når jeg blir 4 - 5 år, er det endelig min tur til å få gå i Lucia
tog. Dette mener vi er med på å utvikle og skape forventninger
basert på det enkelte barns modenhet. Det å vente på noe og glede
seg er en viktig erfaring.
Samtidig som det er viktig med tradisjoner og rytmer - er vi opptatt
av å møte barna på deres interesser, undring og nysgjerrighet. Dette
kommer gjerne til uttrykk via små og store prosjekter i løpet av året.
Noen voksenstyrte og andre med utgangspunkt i barnas iver og interesse her og nå.
8
Familiesamarbeid er viktig!
Målet er at foreldre og personal
har en så god dialog - at barna
skal oppleve samsvar mellom
hjem og barnehage.
Foreldrene skal føle seg velkommen i barnehagen og de skal være trygge og glade for
å ha barna sine her hos oss.
En viktig forutsetning for å skape en trygg og god oppvekst for barna er at det er en
sammenheng mellom hjemmet og barnehagen . Det er viktig å ha en gjensidig tillit
mellom personal og foreldre slik at en kan ha en åpen dialog til beste for barnet.
Personal og foreldre kjenner barnet fra ulike arenaer og det er viktig at vi har god
informasjonsflyt, slik at vi kan forstå og møte barnet på en best mulig måte. Alle barn
får - hver sommer - en bok hvor dere skal skrive, tegne og lime inn bilder om familien, ferien og andre begivenheter i livet… Denne boka er et viktig ledd i å knytte
bånd mellom familien og barnehagen—og vi erfarer at barna er stolte av og glade i
bøkene sine!
Gjennom skriftlig og muntlig informasjon, felles arrangementer og daglig kontakt
med barnehagen ønsker vi at foreldrene skal føle seg som en viktig del av
barnehagemiljøet. Den daglige kontakten ser vi på som den viktigste. God og åpen
dialog mellom personal og foreldre er veldig viktig - og er noe som barna profiterer
direkte på.
Tips til dere foreldre er å bruke sommeren til å lage ”Boka mi” i fellesskap med barnet, slik at den kan være en støtte for barnet spesielt i tilvenningen. Videre kan det
være lurt og daglig komme innom på avdelingen, lære navnene til barnets venner og vise interesse for barnets hverdag i barnehagen.
Sommerfest i barnehagen!
I tillegg til den daglige kontakten og den årlige foreldersamtalen - som vi tar initiativ
til - vil dere alltid være velkomne til å avtale tid til en prat.
Som en naturlig følge av dette gjensidige samarbeidet forventer vi at foreldrene
deltar aktivt i arbeidet vårt ved å gi respons gjennom barna og direkte til personalet.
9
Barns rett til medvirkning
Målet vårt er at barna skal bli
lyttet til, og oppleve å bli tatt
på alvor.
Barn har rett til medvirkning. Da har de mulighet for å uttrykke seg og
få innflytelse i barnehagen. Det betyr ikke at vi vil overlate ansvaret for
barnhagens pedagogiske innhold til barna, men vi vil ta vare på barnas
nysgjerrighet, kreativitet og initiativ. Voksne må våge å gi slipp på kontrollen, men aldri fraskrive seg ansvaret! Barna skal få mulighet til å våge å gjennomføre og følge sine interesser - samtidig som de må lære å
ta hensyn til andres interesser og behov. Vi vil motvirke den sterkestes
rett - ved å lære barna å ta medansvar og til å utvikle seg til selvstendige mennesker som respekterer og tar hensyn til hverandre.
Barns rett til medvirkning krever voksne som har tid, kunnskap og vilje
til å lytte, samtale og handle. Dette må vi gi rom for. I en barnegruppe
vil vi møte barn med ulik atferd; noen brøler som løver og andre er stille som mus… vi må hjelpe løvene til å ta hensyn, og vi må oppmuntre
musene til å hevde seg. Alle skal lære å samarbeide! Dette krever et
trygt og voksent lederskap.
Med hjelpevingene på...
Å ha barneperspektivet fordrer at vi har kunnskap om barn, er åpne for
barns innspill, bekrefter barnet, viser anerkjennelse, har evne til innlevelse, er tolerante og lar oss påvirke. Raushet og humor anser vi også
som nødvendige egenskaper hos oss voksne—her skal det være rom
for mye ”tull og tøys”.
10
- uten mat og drikke duger helten ikke!”
Målet er at barna skal få et sunt
og naturlig forhold til måltider,
mat og drikke.
I barnehagene våre har måltidene en stor plass. Mat er gøy - og det
skal være godt å samles rundt bordet.
Vi har valgt å ha smøremåltider både til frokost og formiddagsmat,
samt et fruktmåltid på ettermiddagen. Hver uke får vi levert utvalgt
brød og pålegg, frukt og grønnsaker på døren - som vi daglig dekker
matbordet med. En gang i uken lager vi også et varmt måltid sammen med barna. Vi legger vekt på at maten skal være sunn, variert
og mest mulig fri for sukker.
Dette betyr ikke at vi er redd for å ta oss en fest innimellom! Bursdagsfeiringer, markering av 17. mai og andre merkedager serverer vi
gjerne is med god samvittighet!
Gode måltider i et trivelig miljø gir barna en følelse av trygghet og
samhold. Rammene rundt måltidene har betydning for hvordan måltidene oppleves av barn og voksne - og kan også påvirke hvor mye
mat barnet får i seg. For småspiste barn nytter det ikke å true - her
hjelper kun gode rollemodeller, god tid, god stemning, lune samta-
ler, humor og glede, og vips så var skiven borte… Alle spiser vi bedre
i godt lag!
Vi mener det er viktig at vi voksne sitter sammen med barna og spiser - og ”nyde maden” sammen. Holdninger og kunnskaper om mat
læres ikke bare gjennom hva vi sier, men også -og ikke minst, gjennom hva vi gjør.
Gode måltider er en god læringsarena for barna. Når vi sitter og spiser stimulerer vi mange av barnas utviklingsområder. Barna får for
eksempel trening i å holde fokus, sitte i ro, uttrykke ønsker og behov, ta valg, navngi pålegget de ønsker å få tilsendt, vente på tur,
hjelpe med å sende, vise tålmodighet og høflighet, bli kjent med
egen sult– og metthetsfølelse, - og etter hvert klare å smøre skiven
sin helt selv…
For å bli gode og mette er det ikke antall påleggstyper som er avgjørende - men at vi har et variert og allsidig utvalg. Barna må få god tid
til å eksperimentere med ulike smaker, lukter og konsistenser, og
igjen; mat skal være gøy!
Det er vi voksne som har ansvar for å presentere maten på en delikat og appetittvekkende måte.
11
Dokumentasjon og vurdering
Målet vårt er å sikre et spennen-
de og utviklende læringsmiljø for
både barn og voksne.
Dokumentasjon og vurdering er et viktig verktøy i vårt pedagogiske arbeid. Vi gjør dette for å sikre oss et spennende
og utviklende læringsmiljø. Dette arbeidet foregår på ulike
plan og har ulikt uttrykk.
Dokumentasjon kan være alt fra å fortelle en mor eller far
om barnets fortryllelse av en liten snegle, en fotoserie fra
dagens tur, skriftlige ukeplaner og dagsrapporter, årlige
foreldresamtaler eller for eksempel denne årsplanen. Vi er
og opptatt av at våre omgivelser - ute som inne - skal dokumentere og støtte opp om våre pedagogiske tanker. Dokumentasjon er stadig et tilbakevendende tema i våre pedagogiske diskusjoner. Vi diskuterer hele tiden hva, hvordan
og hvorfor vi skal dokumentere.
Vi ser faren med å overdokumentere. Dette kan skape ytrestyrte barn og vi kan også frarøve barna muligheten for å
ha opplevelser og tanker for seg selv… Det er viktig å alltid
ha et etisk perspektiv i vårt dokumentasjonsarbeid.
Det viktigste vurderingsarbeidet vårt er det som skjer fortløpende i møte med det enkelte barn og barnegruppen.
Her er det viktig å reflektere over egen praksis; hva gjør vi–
og hva kan vi gjøre bedre. Vi vurderer og arbeidet vårt ut i
fra skriftlige planer; slik som uke-, prosjekt- og årsplaner.
Vårt vurderingsarbeid er en viktig del av vår møtevirksomhet, som for eksempel på pedagogmøter og planleggingsdager. Det er vi voksne som har ansvar for at det foregår et
systematisk vurderingsarbeid.
12
Velkommen til alle Krabater
Krabat barnehage åpnet i august 1979, og består av to hus i en hage. Ett hus
med 0 – 3 åringer og ett hus med 3 – 6 åringer. Foruten våre faste turer, fester
og prosjekter (tradisjoner), legger vi stor vekt på å møte barna på deres interesser, undring og nysgjerrighet. I de senere årene har vi satset på å ha en grønn,
frodig og levende hage rundt oss; vi har åker, undringshage, et overraskende
kunsttre – og et lite hønsehus… Vi har også en miljøstasjon rett utenfor porten.
Vi vil at omgivelsene våre skal være inspirerende for små og store med mange
spennende kroker og møteplasser. Dette vil gi signaler om engasjement, omsorg, lek og læring… Tenk bare hva hønsehold og kildesortering gir oss av språktrening, matematikkbegreper, omsorg og ansvar (Jfr. fagområdene i Rammeplanen). Barnehagen vår blir her en viktig danningsarena.
Vi vil at barna hos oss skal utvikle omsorg for hverandre og knytte
vennskapsbånd. For å kunne være i et positivt samspill med andre
mennesker er det viktig å forstå andre og sette ord på egne tanker,
følelser og behov.
I året som har gått har vi hatt et stort fokus på omsorg, tilknytning og
voksnes relasjoner til barn. Dette arbeidet fortsetter kommende år.
Vår beliggenhet er spesiell! Vi har spennende omgivelser, og Universitetsområdet
byr på mange utfordringer og sanseopplevelser, med flotte bygg og spenstig
kunst. Den Botaniske hagen og Ullandhaugskogen ligger like bak oss. Her får vi
brukt kroppene våre.
I Krabat legger vi en del av formiddagsaktivitetene til faste ukedager. Ukerytmen
gir oss forutsigbarhet og tid til å gå i dybden. Rytme og gjentakelse er ikke det
samme som ensformighet. Det samme kommer kanskje igjen, men hver gang litt
annerledes enn det var sist. Utfordringene og opplevelsen endrer seg i takt med
barnas alder og modning—noe som også vil gi progresjon. Vi mener at arbeidet i
barnehagen har blitt mer målrettet med disse tradisjonene. Her er ikke ferdige
produkter og gode resultater viktig – langt viktigere er gode stemninger, raushet
for barns uttrykk, og lun humor. Dette er erfaringer som skaper sammenheng og
gir mening.
Barnehagen har 4 avdelinger fordelt på to hus:
Løvehulen
Småtroll
0—3 års avdeling
0—3 års avdeling
Trollstua
Hompetitten
3—6 års avdeling
3—6 års avdeling
13
august
Vi ønsker dere alle både barn og foreldre velkommen til et nytt barnehageår!
Nå bruker vi god tid til å bli kjent og bli trygge på hverandre og barnehagen. Noen barn er helt nye - andre får trent seg på å være inkluderende. Vi ønsker at barna skal få oversikt og forståelse av hverdagen
gjennom faste daglige rutiner og arbeidsoppgaver, noe som vil skape
forutsigbarhet for barna og ikke minst dere foreldre.
I vår barnehage er vi stolte av å kunne tilby smøremåltid, både til frokost og formiddagsmat. Måltidet er et av dagens høydepunkt hvor det
skjer mye. Vi øver inn gode vaner, får mat og drikke, viktige samtaler
pågår og relasjoner bygges. Vi legger vekt på å ta oss god tid, være lydhør for hverandre og skape en god atmosfære…!
Vi begynner forsiktig med små daglige sangstunder. Vi samles da til rim,
regler og små sangleker. ”Boka mi” brukes aktivt for å knytte bånd mellom hjem og barnehage. Disse bøkene fungerer først og fremst som et
godt ”overgangsobjekt/trøsteobjekt”, styrker selvfølelsen og identitetsfølelsen - og ender opp som små skatter for livet!
OBS! husk å ta med ”Boka mi”!!
Vi leker mye ute og blir kjent med barnehagens uteområde. Det krever
aktive og deltagende voksne som viser, deltar og dermed lader de ulike
kriker og kroker. Ved at vi voksne tar leken på alvor og selv deltar, stimulerer vi barna til videre lek.
”Boka mi” blir flittig brukt,
spesielt i oppstarten, og ved avskjeder.
Ukeplaner med forskjellige aktiviteter lar vi vente med nå i oppstarten.
14
august 2014
ma
Uke
ti
on
to
31
fr
lø
sø
1
2
3
32
4
5
6
7
8
9
10
33
11
12
13
14
15
16
17
Planleggingsdag
Barnehagen er stengt.
34
18
19
20
21
22
23
24
26
27
28
29
30
31
Velkommen til
nytt barnehageår!
35
25
15
september
Vi fortsetter med å bruke tid på å bli kjent med hverandre og barnehagen. Både ”nye” og ”gamle” barn trenger å finne sin nye plass i gruppen, og dette kan ta tid. Foruten lek, og innøving av gode vaner, fortsetter vi med daglige sangstunder.
Vi har en søt liten åker og urtehage i barnehagen vår. Der dyrker vi poteter, grønnkål, ruccolasalat, løk og litt krydder, og noen ganger rødbeter…
September er måneden da frukt og poteter høstes. Potetene skal opp
av jorda, og dette gjør barnehagen i fellesskap. Potetene vaskes, vurderes og måles og dagen etter blir det potetfest… Gjett om vi skal kose
oss!
Hønene våre liker seg godt sammen med barna.
Det kreves godt stell, og mye omsorg!
FISKEFEST!
Tradisjonen tro markerer vi oppstarten av nytt barnehageår med en
fest. Alle familiene blir invitert og vi håper dette vil bli en uforglemmelig opplevelse. En fellesfest gjør at vi blir bedre kjent, ja kanskje kommer til og med mormor…?
Vi har erfart at fellesfester og andre sosiale sammenkomster gir både
barn og familiene deres større eierforhold til barnehagen. I barnehagen bygges forventningene lenge opp ved hjelp av ”fiskesanger”, pynting av avdelingen, fellessamling med sang, drama og matlaging.
Menyen vil bli; Fiskesuppe, fiskekaker, salater og noe for enhver smak.
Potetopptak. Etterpå har vi potetfest!
16
september 2014
Uke
ma
ti
on
to
fr
lø
sø
36
1
2
3
4
5
6
7
37
8
9
10
11
12
13
14
Fiskefest i Våland Fiskefest i
Haugtussa
Fiskefest i Krabat
38
15
16
17
18
19
20
21
39
22
23
Foreldremøte i
Våland
24
Foreldremøte i
Krabat
25
Foreldremøte i
Haugtussa
26
27
28
40
29
30
17
oktober
Dagene begynner å ta form, og vår faste ukerytme er nå godt i gang..
Hver dag samles vi ”i ring”. Vi hilser god morgen, synger og snakker om
hva som rører seg i gruppa - og hva som skal skje….
På turdagen orienterer vi oss mer og mer ut i vårt spennende nærmiljø..
Noe som innebærer både flotte universitetsbygg med spennende kunst,
og turer i skog og mark med utfordrende underlag og nye og varierte sanseinntrykk og opplevelser. På tur i ulendt terreng får alle barn utfordringer på sitt nivå, dette gir barna gode muligheter for gode mestringsopplevelser.
På formingsdagen vår introduserer vi barna for ulik lek med materiell
som papir, leire og maling. Matdagen vår er også godt i gang og menyene
varierer.
Våre venner fra Beracah barnehjem.
Superklubben
Denne måneden starter Superklubben opp. Dette er klubben for våre
”avgangselever”. (Se egen plan for Superklubben.)
FN dagen 24. oktober
I forbindelse med FN—dagen står ulikheter og solidaritet i fokus. Vi prater mye om Beracah barnehjem i India, ser på bilder, og noen får smake
på indiske godsaker… Dette gjelder først og fremst de store avdelingene.
Denne dagen selger Superklubben bakverk til inntekt for barnehjemmet.
(Les mer om dette i ”Indiafolderen” på vår hjemmeside).
På fisketur...
18
oktober 2014
ma
ti
40
41
6
7
on
to
fr
lø
sø
1
2
3
4
5
8
9
10
11
12
SKOLENS HØSTFERIEUKE
42
13
14
15
16
17
18
19
43
20
21
22
23
24
25
26
Markering av
FN-dagen
44
27
28
29
30
31
19
november
”Regn og vann… og alt går an… intet er som lek med vann!” Når klær og
utstyr er i orden — vil regn og vind gi mange gode lekemuligheter, erfaringer og utfordringer. Det er også koselig å leke inne når det er ruskevær ute. Vær med regn og vind kan inspirere til kreativ lek både ute og
inne.
Høsten gir gode muligheter til naturopplevelser, sanking av naturmaterialer som f. eks kongler, blader, pinner og steiner. Dette kan vi bruke
både til lek og formingsaktiviteter.
Fellesopplegg: ”Sang- dans- og ringleker”
I november er det endelig tid for årets første fellesopplegg. Fellesopplegg er en arbeidsform som har tradisjon i våre barnehager, da har vi
alltid et felles tema som utgangspunkt. Her blandes barn og voksne på
tvers av avdelingene, og det blir dannet nye grupper som er sammen en
kort periode.
Vi har valgt å ha dette første fellesopplegget ”husvis” og bare sammen
med nærmeste ”naboavdeling”. Dette fordi vi fortsatt er i ”bli kjentperioden”. Senere utvider vi det sosiale nettverket.
Vi har ”Sang- dans- og ringlek”-aktiviteter fordi dette er en svært positiv
og samlende måte å møtes på. Vi har valgt oss et lite knippe med kjente
og ukjente barnesanger — som vi vil skal være barnehagens faste sangrepertoar, dette er selvfølgelig stadig i utvikling. Vi lærer oss noe nytt, og
tar gjerne imot gode forslag.
Vi kildesorterer!
20
november 2014
ma
ti
on
to
fr
45
46
FELLESPROSJEKT
SANG, DANS OG RINGLEKER
44
lø
sø
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
PLANLEGGINGSDAGER
BARNEHAGEN ER STENGT
47
17
18
19
20
21
22
23
48
24
25
26
27
28
29
30
21
desember
Nå er det snart jul, og vi gleder oss! Adventstiden skal være en spennende
ventetid. Vi vil sammen skape en rolig atmosfære og bygge opp forventninger. Barna vil få kjennskap til Julebudskapet og norske juletradisjoner,
men selve julefeiringen skal foregå i de ulike hjem. (Jfr. Lov om barnehage)
Dagene skal ha rom for lek og barna skal få erfaring med norske juleforberedelser; vi vasker og pynter, lager julepynt og julegaver, synger julesanger, leser julefortellinger. Vi baker pepperkaker…. da lukter det jul.
Adventsstund
Desember med Lucia, og nissefest!
Hver mandag samles hele barnehagen til felles adventssamling. Vi tenner lys,
og legger opp til en stemningsfull og positiv fellesopplevelse, hvor vi synger
utvalgte julesanger.
Hver avdeling vil daglig ha en liten adventssamling, hvor vi har nedtelling til
jul og tenner lys.
12. desember: Julefrokost med Luciaopptog
Familien inviteres til en koselig førjulsfrokost sammen med oss i barnehagen.
Superklubben, som har forberedt seg lenge ved å øve på sanger og bake, vil
gå i Luciatog og opptre med sang og utdeling av lussekatter. Dette bør dere
ikke gå glipp av!
19. desember: Nissefest
Tradisjonen tro blir det nissefest i barnehagen. Barn og personal har på seg
røde klær. Vi spiser grøt, går rundt juletre og synger julesanger – og kanskje
kommer nissen..
Ullandhaugnissen...
NB: mer om adventstiden kommer i vår juleavis.
22
desember 2014
Uke
49
ma
1
ti
2
on
3
to
fr
lø
sø
4
5
6
7
9
10
Julespill i alle hus
11
12
13
14
16
18
19
20
21
Nissefest i
Haugtussa
Nissefest i
Krabat og Våland
25
26
27
28
Adventsamling
50
8
Julefrokost m/
Lucia
Adventsamling
51
15
17
Adventsamling
52
22
23
Julaften
1. juledag
Barnehagen er åpen Barnehagen er
7:30-12:00
stengt.
Adventsamling
1
29
24
30
2. juledag
Barnehagen er
stengt
31
Nyttårsaften
Barnehagen er åpen
7:30-12:00
23
januar
Vinteren er her og det er tid for høytlesing, eventyr og
drama. Barna har funnet sine plasser i gruppen - og vi
gjenoppfrisker rutiner og gode vaner etter juleferien. Nå
forteller og dramatiserer vi ulike eventyr, sanger, historier og opplevelser. Eventyr og drama vil stå spesielt i
fokus helt fram til påskeforberedelsene begynner. Vi vil
stimulere til fantasi og kreativitet ved bruk av de estetiske fagene, musikk, forming og drama. Her får også språket optimal stimulering.
Frost og snø kan inspirere til utforskende og motorisk
lek. Vi aker, går på ski, lager snøballer, leker engler og
boltrer oss i snøen.
Vi forsker òg på vann som fryser, maler på snø, fargesetter vann, finner spennende former til isskulptur osv.
Foreldresamtaler:
Alle foreldre vil få tilbud om foreldersamtale i løpet av
våren. Det vil blir satt av tid for foreldre og pedagogisk
leder. Fokus vil være barnets liv i barnehagen; lek og
utvikling...
Dette krever øvelse! «Den store steinen»
har blitt et begrep i Krabat.
24
januar 2015
Uke
ma
ti
on
1
to
fr
1
2
1. nyttårsdag
Barnehagen er
stengt
Planleggingsdag
Barnehagen er
stengt
lø
sø
3
4
2
5
6
7
8
9
10
11
3
12
13
14
15
16
17
18
4
19
20
21
22
23
24
25
5
26
27
28
29
30
31
25
februar
Vi er fortsatt i eventyrperioden vår. Ved at vi bruker folkeeventyr
møter barna holdningsskapende modeller. I eventyr skilles det
klart mellom det gode og det onde, riktig og galt. ”Den gode” i
eventyret løser konflikter på den ”riktige” måten, og lærer barna
hvordan de på en positiv måte kan takle problemer.
Ved å bruke hele eller deler av kjente eventyr, og leke disse sammen med barna, gir vi dem inspirasjon og trening i å gå inn i ulike
roller. Både barna og voksne får god trening i samarbeid og det å
tørre å stå fram for hverandre.
Tradisjonen tro velger vi oss ett spesielt eventyr som hele barnehagen vil gå i dybden på. Dette eventyret er det vi samles om i
årets andre fellesopplegg en gang før påske. Eventyret knyttes opp
til lek ute og inne, drama og formingsaktiviteter, sang og musikk,
ord og rytme...
I år er februar måneden for fastelavn. Dette krever forberedelser
som skaper forventninger…
Bollemandag 16. februar
Det bakes boller, fastelavnsris pyntes, og vi leker den gamle
ridderleken ”Katta i sekken”.
Slå, slå, slå, slå! Katta ut av
tønna, SLÅ NÅ!
26
februar 2015
ma
ti
on
to
fr
lø
5
sø
1
6
2
3
4
5
6
7
8
7
9
10
11
12
13
14
15
Fastelavn
8
9
16
Bollemandag
17
23
24
18
19
20
21
27
28
22
SKOLENS VINTERFERIEUKE
25
26
27
mars
Fellesopplegget vårt ”Lek, drama og eventyr” er sannsynligvis i full gang. Her jobbes det tverrfaglig og på tvers av grupper og personal. Eventyrperioden vil avsluttes med at Superklubben har ansvar for en spennende forestilling.
Påsken nærmer seg. Vi starter påskeforberedelsene i god tid,
og holder fast på tradisjonene. Vi pynter avdelingene til påskefrokosten, vi lager litt påskepynt og presten kommer for å
fortelle om hvorfor vi feirer påske.
20. mars: Eggkoking
Dette er en fin tradisjon som er starten på våre påskeforberedelser. Vi koker egg i skogen, som for mange av oss er en
ny og sanselig opplevelse. To små eggbåter kan smake himmelsk for en liten krabat sittende i ring rundt bålet….
27. mars
Vi inviterer foreldre og barn til påskefrokost.
Eventyr i skogen for små og store i barnehagen
28
mars 2015
ma
ti
on
to
fr
lø
10
1
FELLESPROSJEKT DRAMA OG EVENTYR
9
sø
2
3
4
5
6
9
10
11
12
13
14
Avslutningsfest
Drama—eventyr
15
12
16
17
18
19
20
Eggkoking
21
22
13
23
24
25
26
27
28
Påskefrokost i
Haugtussa
Påskefrokost i
Krabat og Våland
29
Palmesøndag
11
14
30
7
8
31
29
april
Nå er det vår—og den varme vinterdressen håper vi er lagt bort…?!
Det er et klart vårtegn når vi hører barna spørrende og optimistisk
rope: Jakke og sko….????!
Nå er det òg tid for å gå på tur i skog og mark. Vi leter etter våren. Nå
har vi fokus på nytt liv. Vi sår og planter, rydder og steller, oppdager
larver og kryp—og forbereder oss til en grønn og frisk vår!
Turene våre kan nå både blir lengre og mer utfordrende. Vi kjenner
hverandre godt, valgene blir dristigere, avstandene blir større, og terreng, steiner og trær er til for å erobres! Her får vi både nødvendige
”u-hu” og ”a-ha” opplevelser…
Skrekkblandet fryd….
I lettere klær får barna andre og kanskje nye muligheter for utfoldelse. Vi voksne får nå bedre anledning til å observere og gi utfordringer
og støtte i deres videre motoriske utvikling.
Innenfor gjerdene i barnehagen foregår nå våronna som ender opp i
en dugnad i mai måned, hvor foreldrene er med å gjøre det vakkert
rundt oss. Vi jobber i hagen, luker, sår og planter.
Med våren kommer også lammingen på Jernaldergården. Kanskje har
vi også nye kyllinger i hønsegården.
Vår tradisjonelle påskefrokost.
30
april 2015
ma
ti
14
15
on
to
fr
lø
sø
1
2
3
4
5
Barnehagen er
åpen 7:30-12:00
Skjærtorsdag
Barnehagen er
stengt
Langfredag
Barnehagen er
stengt
Påskeaften
1. påskedag
8
9
10
11
12
6
7
2. påskedag
Barnehagen er
stengt
Planleggingsdag
Barnehagen er
stengt
16
13
14
15
16
17
18
19
17
20
21
22
23
24
25
26
18
27
28
29
30
31
mai
Vi er mye ute i skog og mark, og vi tar del i naturens skiftninger. Buskene
blir tette og mer spennende, trærne blir høyere, utsikten blir annerledes og noen ganger forsvinner den faktisk helt… Da ”ser vi kanskje ikke skogen
for bare trær”…
Barna får gode muligheter til å undre seg og studere skrukketroll, meitemark og andre småkryp som krever nøyaktighet fra en nennsom liten barnehånd….
Nå setter vi alle kluter til for å gjøre barnehagen vår enda vakrere! Vi prøver å være ”selvforsynte”. Vi sår blomsterfrø vi samlet i fjor, har staude og
urtebed, bruker pil til gjerdefletting, komposterer og bruker gjødsel fra
eget hønsehold.
Fugleskremselet Oscar, vokter avlingen vår
En del av danningen blir å lære barna å vise respekt og medansvar for det
som lever, spirer og gror… dette er en langvarig prosess som krever absolutt tilstedeværende voksne.
Superklubben henter settepoteter hos ”Bonden” på Ullandhaug. Potetene
lysgros på avdelingene før vi putter dem i bearbeidet åker som passes
godt på av fugleskremselet ”Oskar”…!
17. mai
Dagen blir markert 16. mai, eller nærmeste hverdag. 17. mai– og vårsanger står i fokus, og Superklubben forbereder seg til flaggborg. De eldste
barna lager pannebånd til seg selv, og til barna på de små avdelingene.
Vi spiser pølser og is — og går i tog sammen med nabobarnehagen vår i
nærmiljøet vårt. HURRA! (Vi kommer tilbake til dato for feiring)
Storsamling før vi går i tog 16. mai. Hipp hipp hurra!!
32
mai 2015
Uke
ma
ti
on
to
18
fr
1
lø
sø
2
3
9
10
16
17
Offentlig høytidsdag.
Barnehagen er stengt
19
4
5
6
7
8
20
11
12
13
14
15
Kr. Himmelfartsdag
Grunnlovsdag
Barnehagen er stengt
18
19
20
21
22
23
Pinse
24
1. pinsedag
22
25
2. pinsedag
26
27
28
29
30
31
Drageprosjekt
21
Barnehagen er stengt
33
juni
Busker og trær står nå i full flor og innbyr til spennende gjemmeleker …! Det syder nå
av liv i hagen - og regelleker som ”Ulven kommer….” lekes på marken. Vi sparker fotball, hopper tau og tegner paradis. Viktig barnekultur holdes i hevd; de små lærer av
de store og vi voksne må sørge for kritt, hoppetau og aktiv deltagelse!
Både på tørre og våte dager leker vi med vann. Det lekes i sølepytter, med såpebobler
og det inviteres til ”kaffeselskaper” - og på flotte solskinnsdager tar vi frem plaskebasseng og gjerne solparasoller. Skyggeplasser og innepauser fra den sterke utesolen
(forhåpentligvis) er det de voksnes ansvar å sørge for. Sart barnehud må beskyttes!
Fellesopplegg ”Et eventyr i luften”
I juni måned har vi årets siste fellesopplegg– lek med vind og drager. Dette fellesopplegget markerer at vi går mot slutten av barnehageåret.... Vi har drageverksted hvor
det leke og arbeides i ulike grupper på tvers av avdelingene.
Barna i Superklubben får lage sin egen drage som sin ”eksamensoppgave”. Dette er en
spesiell oppgave og stor opplevelse som tas på alvor; ”endelig è de` min tur…”! Vi
andre samarbeider om én felles drage– og legger for øvrig og vekt på det sosiale aspektet i gruppene.
Som en avslutning på fellesopplegget og barnehageåret, drar vi på tur. Her leker vi
med drager, blåser såpebobler og kanskje sender vi opp en lykkedrage……. Denne turen forbereder vi godt - ikke minst bruker vi mange dager på å planlegge, leke og
drømme om de gode matpakkene hjemmefra…! Denne dagen er alt lov!!! Og selvfølgelig, håper vi på dragevind - og mye lått og løye!
Topptur til Dalsnuten sammen med Superklubbene
Superklubbene i alle de 3 barnehagene våre har også en egen avslutningstur. Denne
turen består i å erobre et høyt fjell, og vi ”busser” til Dalsnuten. Mer om dette vil stå i
Superklubbens egen plan.
34
juni 2015
Uke
ti
on
to
24
fr
lø
sø
1
2
3
4
5
Avslutning
Drageprosjekt
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Drageprosjekt
23
ma
FORELDRENES SOMMERFEST
25
15
16
17
18
19
20
21
26
22
Skolens
sommerferie
23
24
25
26
27
28
27
29
30
35
juli
Sommeren bærer preg av at mange typiske inneaktiviteter nå
flyttes ut i det fri.
Vann, som er et element barna elsker, kan brukes langt mer
uhemmet når vi kan ha det ute.
Feriene avvikles og vi er færre barn og voksne på denne tiden. Avdelingsskillene mykes opp og rytmen blir ”mykere i
kanten”, og vi kan lettere ta ting på sparket. Ofte oppstår det
spontane og spennende ukesprosjekter på denne tiden. Tidligere har vi både hatt; kunstuke, sirkusuke, gladmatuke og
indianer og sjørøveruke osv osv.
Gøy har vi hatt det—og det satser vi også på denne sommeren!
GOD SOMMER!
36
juli 2015
ma
ti
28
6
29
13
30
20
31
27
SOMMERUKER
27
on
to
fr
lø
sø
1
2
3
4
5
7
8
9
10
11
12
14
15
16
17
18
19
21
22
23
24
25
26
28
29
30
31
37
Når noen slutter..
Barn som går i barnehagen vil etter hvert knytte nære
vennskapsbånd med andre barn eller voksne. Når barn
eller voksne slutter i barnehagen enten på grunn av skolestart, flytting eller andre årsaker, er det viktig at vi markerer avskjeden på en skikkelig måte. Tradisjon tro tar vi
håndavtrykk/fingeravtrykk og bilde av barnet eller den
voksne - til “husk meg” plakatene våre. Ved å bruke denne plakaten, lærer vi våre barn at de vil bli snakket om
når de har sluttet.
Avskjeder kan ofte være følelsesladet både for barn og
voksne. Det er derfor viktig at vi i fellesskap forbereder avskjeden så naturlig og positiv som mulig, ved å snakke om
det som har vært, og hva som skal skje...
38
Planleggingsdager
2014/15
Fredag 15. august
Torsdag 13. november
Fredag 14. november
Fredag 2. januar
Tirsdag 7. april
39
Besøksadresse til Krabat:
Kjell Arholmsgt 26, 4021 Stavanger
Telefon
51 91 33 00
E-post
haugtussa.krabat.valand.barnehage@stavanger.kommune.no
Hjemmeside: linksidene.no/hkogv
Postadresse:
Postboks 355, Forus,
4067 Stavanger
Telefon
51 91 33 00
40