Program plan 26.05.15
26.05.15 Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk PhD programme in social work and social policy 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget 2009 Dato 17.03.2009 Gjeldende fra 01.01.2014 Siste endringer godkjent av studieutvalget 13.10.2014 11.05.2015 Fakultet for samfunnsfag Institutt for sosialfag Contents 1. Innledning........................................................................................................... 3 2. Målgruppe .......................................................................................................... 3 3. Opptakskrav ....................................................................................................... 3 4. Innhold og oppbygging ....................................................................................... 6 5. Studiets arbeids- og undervisningsformer .......................................................... 7 6. Internasjonalisering ............................................................................................ 8 7. Vurdering og bedømmelse ................................................................................. 8 Opplæringsdelen ...................................................................................................................... 8 Avhandlingsdelen ..................................................................................................................... 9 8. Emneplaner ...................................................................................................... 10 Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk ................................................................ 10 Kvantitativ metode .................................................................................................................. 15 Kvalitativ metode .................................................................................................................... 15 Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag .................................................................... 18 Valgfrie fordypningsemner: ......................................................................................................... 21 Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger ................................. 21 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet ....................................................... 25 Forskningsetikk ...................................................................................................................... 28 Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk .................................................... 31 Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid ................................................. 38 Andre aktuelle emner .................................................................................................................. 41 2 1. Innledning Formålet med ph.d.-programmet i sosialpolitikk og sosialt arbeid er at kandidatene skal kvalifisere seg for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annen virksomhet innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Det er stigende etterspørsel etter personer med førstestillingskompetanse både til undervisningsog forskerstillinger ved høgskolene og universitetene, og til forskerstillinger i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved forskningsinstitutter. Fagfeltet etterspør også ny kunnskap og forståelse. Ph.d.-programmet er disiplinoverskridende i den forstand at det baserer seg på bidrag fra flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner. Programmet kjennetegnes av metodologisk og teoretisk pluralisme. Samtidig er det lagt vekt på å gi den enkelte ph.d.kandidat stor mulighet til fordypning. Ph.d.-programmet skal bidra til at de fenomenene som utforskes analyseres i historisk, sosial og kulturell kontekst, og i tillegg legge vekt på et internasjonalt og komparativt perspektiv. Det gjelder både i forskning om relasjoner mellom sosialarbeidere og klienter, og om utforming og implementering av sosialpolitiske programmer. Koplingen mellom sosialt arbeid og sosialpolitikk gjør det mulig å undersøke hvordan tiltak og beslutninger påvirker menneskers hverdagsliv, levekår og livskvalitet i ulike livsfaser og livsformer og hvordan den enkeltes livssituasjon må forstås i lys av sosialpolitiske forhold. I et slikt perspektiv fungerer sosialt arbeid og sosialpolitikk gjensidig berikende. Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel/emnedel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145 studiepoeng). Normert tid Ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk er lagt til rette for at det skal kunne fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode eventuelt fire år inkludert pliktarbeid. 2. Målgruppe Målgruppen for ph.d.-programmet er personer med sosialfaglig, helsefaglig, samfunnsvitenskapelig eller humanistisk bakgrunn som ønsker å skaffe seg forskningskompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. 3. Opptakskrav Det vises til § 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (heretter ph.d.-forskriften ved HiOA). For å bli tatt opp til ph.d.-programmet må søkeren ha fullført hovedfag, mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora. Søknad om opptak skal inneholde en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdelen, tidsplan, finansieringsplan og forslag til 3 veileder(e). Den endelige fastsettelse av veiledere foretas av det lokale doktorgradsutvalget ved fakultetet. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling, teorigrunnlag og valg av metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av forskningsarbeidet. Det vises til søknadsskjema som ligger ute på fakultetets nettsider: http://www.hioa.no/Studier/SAM/Ph.d/Sosialt-arbeid/Soeknad-og-opptak-ph.d.-sosialt-arbeidog-sosialpolitikk Grunnlaget for opptak er prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet, og finansiering. Kvaliteten på master/hovedfags-oppgaver og andre skriftlige arbeider kan og bli vurdert. Avgjørelse om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak formaliseres i en kontrakt mellom ph.d.-kandidat, veileder og høgskolen, evt. også mellom høgskolen og ekstern institusjon. Kontrakten angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre bl.a. angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Opptak gis under forutsetning av godkjent finansiering. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater. Forutsatt ledig plass vil enkelte av emnene åpne for søkere med fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora søke om opptak til enkeltemner. Det kreves minimum karakter B på master-/hovedoppgaven. Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt. Maks. antall deltakere er 15. Praktisk informasjon og søknadskjema for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider. Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen og Oslo og Akershus. Læringsutbytte Etter å ha fullført ph.d.- programmet har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten 4 er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og kan relatere dette til vitenskapsteoretiske problemstillinger kan hensiktsmessig vurdere og anvende ulike metodologiske tilnærminger i utvikling av forskbare problemstillinger innen fagfeltet har forskerkompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk kan bidra til utvikling og produksjon av ny kunnskap og teori innen faget Ferdigheter Kandidaten kan fungere som selvstendige forskere innen sitt fagområde formulere problemstillinger innen sosialt arbeid og sosialpolitikk presentere forskning nasjonalt og internasjonalt i forskningskonferanser og andre fora presentere forskning populærvitenskapelig veilede kandidater på flere nivåer Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere forskningslitteratur kritisk i forhold til teori og metode formidle forskning nasjonalt og internasjonalt på sitt felt plassere sin forskning i det generelle kunnskapsfeltet med basis i det analytiske arbeidet bidra til kunnskapsproduksjon innen sitt felt identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger i egen og andres forskning Kjønnsperspektivet I tillegg til et eget fordypningsemne, Interseksjonalitet, vil kjønn bli analysert ikke bare som en variabel men som en analytisk kategori. Dette gjelder for vurdering av annen forskning, undervisning og i utarbeidelsen av eget prosjekt. Etikk I planleggingen av forskningsprosjektet vil etiske vurderinger være sentrale i alle faser i prosjektet og innen opplæringsdelen. Kildehenvisning Korrekt bruk av kildehenvisninger og etterprøvbarhet er et krav i all forskning. Kandidater skal i opplæringsdel og forskningsdel følge retningslinjer for riktig henvisning og sitatbruk. 5 Mangelfulle henvisinger kan bli vurdert som plagiering og fusk, og være brudd på forskningsetiske retningslinjer jf. Universitet- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8. 4. Innhold og oppbygging Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145 studiepoeng). Opplæringsdel (35 studiepoeng) Opplæringsdelen i sosialt arbeid og sosialpolitikk skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres, jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Opplæringsdelen skal støtte opp under ph.d.-kandidatens forskning. Den består av en obligatorisk del som gir teoretisk, metodologisk og forskningsetisk skolering som skal bidra til gjennomføringen av avhandlingsarbeidet. I tillegg skal kandidaten gjennomføre et valgfritt emne på 5 studiepoeng. Kandidaten skal gjennomføre opplæring innenfor følgende emner Teoriemne, 10 studiepoeng Metodologi, 20 studiepoeng Valgfritt fordypningsemne, 5 studiepoeng Teoriemne - 10 studiepoeng Det obligatoriske teoriemnet er Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Metodologi - 20 studiepoeng I metodologidelen velger kandidaten et emne på 10 studiepoeng i kvalitativ metode eller et emne på 10 studiepoeng i kvantitativ metode. I tillegg skal kandidaten ha 10 studiepoeng i vitenskapsteori. Metodologiske emnene tilbys i programmet og/eller i institusjonen. Eventuelt kan tilsvarende emner velges ved andre universiteter/høgskoler i Norge eller utlandet. Aktuelle metodologiske emner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), enkelte i samarbeid med eget ph.d.-program. Valgfritt fordypningsemner - 5 studiepoeng Innenfor programmets rammer er det utviklet følgende emner som kan inngå i fordypningsdelen: Barn og unge i velferdsstaten Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Forskningsetikk Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid 6 Det faglige fordypningstilbudet på doktorgradsprogrammet varierer fra semester til semester og vil være avhengig av kandidatenes interesser og faglige fordypning samt aktiv forskning på instituttet. Vi viser til fakultetets nettsider for fortløpende oppdatert emnetilbud for inneværende og nærmeste semestre. Kandidaten bør også orientere seg om aktuelle faglige tilbud utenfor instituttets/fakultetets doktorgradsprogram - ved andre institusjoner og i andre land. Det vises her til en samfunnsvitenskapelig forskerkursportal ved Universitet i Oslo som oppgir relevante lenker til forskerkurs ved norske og utenlandske universiteter og forskningsmiljøer: http://www.sv.uio.no/forskning/doktorgradkarriere/forskerutdanning/kurs/forskerkursportal/index.html 5. Studiets arbeids- og undervisningsformer Opplæringsdelen I alle emner vil undervisningsformene være varierte og kunne veksle mellom forelesninger, diskusjoner, fremlegg av kandidater muntlig eller skriftlig og individuelle tilbakemeldinger. De fleste emner vil være seminarpreget og ha en varighet på tre eller fire dager. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Etter søknad kan fremlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes i opplæringsdel med inntil 3 studiepoeng totalt. Søknaden må være anbefalt av veileder. Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng. Deltakelse i oppgaveseminar og midtveisevaluering Det vil bli organisert ulike seminarer hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer vil bli drøftet. Det er forventet at kandidaten deltar aktivt. I tillegg settes det opp midtveisseminar/evaluering hvor kandidaten legger fram sitt avhandlingsprosjekt og får kommentarer fra opponent fra utenfor instituttet. Veiledere og forskere i studiets forskningsmiljøer inviteres til å delta. Avhandlingsdelen Arbeidet med doktorgradsavhandlingen er aktiv forskning under veiledning. Veiledningsplikten reguleres av ph.d.-forskriften ved HiOA § 3. Hovedveileder skal i utgangspunktet være knyttet til instituttet/fakultetet. Kandidaten kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Veileders totale tidsbruk til kandidaten er stipulert til 210 timer, inkludert kontakttid med kandidat, forberedelse, gjennomlesing, etterarbeid osv. 7 Kandidaten har rett til i alt 70 timer direkte veiledning i løpet av studietiden. Ved første veiledningsmøte lages en framdriftsplan. Kandidat og veileder skal årlig levere framdriftsrapport, jf. § 3-3 i ph.d.-forskriften ved HiOA. 6. Internasjonalisering Det er forventet at kandidaten holder seg oppdatert om internasjonal forskning på området og arbeider for å knytte kontakter til utenlandske kollegaer på feltet. Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold, og avdelingen vil invitere forskere fra utenlandske institusjoner for å holde forelesninger. Formidling Det forventes at studenten presenterer minst et paper på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres kandidaten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler. 7. Vurdering og bedømmelse Graden ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk tildeles (jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiOA) på grunnlag av godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas Opplæringsdelen Kandidatene skal skrive et essay til emnene. Veiledende norm for lengde på essay er 8-10 sider for 5 studiepoengs emner og 12-15 sider for emner på 10 studiepoeng. Essayet leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. 8 Følgende emner inngår i programmet: Semester Emnekode Emnenavn Stp. Vurderings-/ eksamensform Vurderings uttrykk Høst SP9000 Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk 10 Essay Bestått/ ikke bestått Vår SP9110 Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag 5 Essay Bestått/ ikke bestått Vår /Høst SP9100 Kvalitativ metode 10 Essay Bestått/ ikke bestått I samarbeid med SPS Kvantitativ metode Vår SP9260 Barn og unge i velferdsstaten 5 Essay Bestått/ ikke bestått Vår/Høst SP9290 Evidens, evaluering og kunnskap i praksisfeltet 5 Essay Bestått/ ikke bestått Høst SP9280 Forskningsetikk 5 Essay Bestått/ ikke bestått Vår SP9230 Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk 5 Essay Bestått/ ikke bestått Høst SP9250 Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid 5 Essay Bestått/ ikke bestått Avhandlingsdelen Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved HiOA). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). 9 Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved HiOA §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. 8. Emneplaner Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn Emnet inngår i SP9000- Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk Ideas and Concepts in Social Work and Social Policy Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er obligatorisk for alle kandidater. Det anbefales at kandidaten avlegger emnet så tidlig i studieløpet som mulig. Emnet anlegger et begrepsmessig og idéhistorisk perspektiv på sosialt arbeid og sosialpolitikk som kunnskapsfelt og institusjonell praksis. Emnet skal utvikle integreringen av de to fagfeltene, sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil bestrebe seg på at undervisningen og problemstillingene som tas opp, bidrar til en slik integrering. Emnet består av tre tematiske hovedkomponenter: Sentrale metodiske tilnærminger til studiet av begreper og idéer Sentrale fagtradisjoner innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk. Utvikling av kjernebegreper innenfor sosialpolitikk og sosialt arbeid. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere 10 For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om og innsikt i ulike metodiske tilnærminger i studiet av begreper og ideer og har oversikt over hovedlinjene i den metodologiske debatten om studiet av idéer og begreper kjenner kunnskapsfronten i sentrale fagtradisjoner i sosialpolitikk og sosialt arbeid har fordypet kunnskap i og forståelse av sentrale begreper og ideer i fagfeltet sosialt arbeid og sosialpolitikk Ferdigheter Kandidaten kan reflektere over og formidle fagfeltets forskningsfelt og idéhistoriske utvikling bidra til å utvikle sentrale ideer og begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk vurdere ulike metodologiske verktøy for å kunne sammenstille og problematisere begreper og idéer innen fagfeltet Generell kompetanse Kandidaten kan bidra til å videreutvikle fagdebatten om grunnlagsspørsmål i sosialt arbeid og sosialpolitikk identifisere fornyende teoretiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid og sosialpolitikk formidle teoretisk forskning nasjonalt og internasjonalt Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg der klassiske tekster drøftes og aktuell forskning presenteres. Kandidatene skal legge fram analyser av pensum og andre tekster. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering 11 Et essay på mellom 12-15 sider skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Pensum er dels generelt, dels spesifikt for ideer og begreper som er fokus for det inneværende året. Totalt pensum ca. 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensumjustering godkjent av instituttleder 15.06.2014 Litteraturliste Baldwin, Peter. (1996). "Can we define a European welfare state model?" In B Greve (ed): Comparative welfare systems. London: MaxMillan Ltd., p 29-45. Cornell, Kathryn L. (2006). "Person-in-situation: History, theory and new directions for social work practice.” Praxis vol 6, Fall, 50-57. De Swaan, Abram. (1989). In Care of the State. Oxford: Oxford University Press. Chapter 2: “Local charity, regional vagrancy, and national assistance”. p 13-51 Engebretsen, Eivind. (2013). “The Catholic Counter-Reformation and the idea of hunger. A close reading of two appeals for alms from the Paris area in the year 1662.”Social history. 38(4), p. 477- 496 Dwyer, Peter. (2010). Understanding social citizenship. Ch 1 Introduction and ch 10 Global citizenship? Bristol, Policy Press p 1-15 and 193-205. Esping-Andersen, Gøsta. (1990).The three worlds of welfare capitalism, ch 3: "The welfare state as a system of stratification." p 55-78. Cambridge: Polity Press. Freeden, Michael. (2003). Chapter 4: "The struggle over political language. " I Freeden, M. Ideology. A very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press s 45-66. Gallagher, Cathrine. (2000). “The Potato in the Materialist Imagination.” In Gallagher, Cathrine & Greenblatt, Stephen. Practicing New Historicism. Chicago: The University of Chicago Press, p. 110-135 Hedlund, Marianne. (2009). "Meningsbrytninger i begrepet funksjonshemming.” I Jan Tøssebro (red): Funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget s 55-69. 12 Heywood, Andrew. (2007). Political ideology. Houndsmill, Basingstoke: Palgrave Macmillan s 1-21, 23-36, 52-63, 65-78, 84-97 (om liberalisme og konservatisme) King, Desmond and Fiona Ross. (2010). "Critics and beyond." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, Oxford: Oxford University Press p 45-57. Korpi, Walter. (2006). "The Power Resources Model". In The Welfare state reader red. Francis G. Castles og Christopher Pierson. Cambridge: Polity p 76-88. Koselleck, Reinhart and Hayden White. (2002). The practice of conceptual history timing history, spacing concepts. Stanford, Calif., Stanford University Press: 20-37 Kunstreich, Timm. (2003). “Social welfare in Nazi Germany.” Journal of Progressive Human Services 14:2, p 23-52. Lovelock, Robin, Lyons, Karen and Powell, Jackie (eds.) (2004). Reflecting on social work discipline and profession, Aldershot, GB, Ashgate (182 sider) Marshall, T. H. (2006). "Citizenship and Social Class". In The Welfare state reader, red. Francis G. Castles og Christopher Pierson, 30 - 39. Cambridge: Polity O'Connor, Julia. (1993). "Gender, class and citizenship in the comparative analysis of welfare state regimes.” The British journal of Sociology 44 (3), 501-518. Pierson, Chris and Matthieu Leimgruber. (2010). "Intellectual roots." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, 32-44. Oxford: Oxford University Press. Priestley, Mark. "Disability." In The Oxford Handbook of the Welfare State, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, 406 419. Oxford: Oxford University Press. Ranta-Tyrkkö, S. (2011). “High time for postcolonial analysis in social work.” Nordic Social Work Research, 1 (1): 25-41 Saunders Peter. (2010). "Inequality and poverty." In The Oxford Handbook of the Welfare State, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, 526 -538. Oxford: Oxford University Press. Sløk, Johannes. (1970). Hva er idehistorie? Et programskrift. Oslo: Cappelen. 70 sider Stjernø, Steinar. (2008). "Social democratic values in the European welfare states". In Culture and Welfare State. Values and Social Policy in a Comparative Perspective. red. Wim 13 van Oorschot, Michael Opielka og Birgit Pfau-Effinger, 50 - 70. Cheltenham/UK; Northampton/ MA, USA: Edward Elgar. Titmuss, Richard. (2006). "Universalism versus Selection". In The Welfare state reader, red. Francis G. Castles og Christopher Pierson, 40 - 48. Cambridge: Polity Titmuss, Richard. (1977). "What is social policy?" In Richard M Titmuss: Social Policy, red. B Abel-Smith og K Titmuss, 23-32. London: George Allen and Unwin. Torgersen, Ulf. (1996). Kapittel 6: "Behov og kompensasjon." I Ulf Torgersen: Belønning, behov, nytte. Tildelingsordninger. Oslo: Tano Ascehoug s 102-120. Villandsen, Kaspar. (2004) Det social arbejdets genealogi. Om kampen for at gøre fattige og udstødte til frie mennesker. Hans Reitzels Forlag (260 sider) e-bok - kan printes http://www.hansreitzel.dk/Samfundsvidenskab/Sociologi/9788741251080 White, Stuart (2003). “Welfare contractualism”. In Stuart White: The Civic Minimum. On the rights and obligations of economic citizenship. Oxford: Oxford University Press, 129-152. White, Stuart. (2010). "Ethics." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, 19-31. Oxford: Oxford University Press. Øverbye, Einar. (2013). "Velferdsprofesjonene i aktiveringsstaten: En studie av ambivalente relasjoner." I Anders Molander og Jens-Christian Smeby (red.): Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget s107-121. Emner innen forskningsmetodologi, 20 studiepoeng I metodologidelen velger kandidaten et emne på 10 studiepoeng i kvalitativ metode eller et emne på 10 studiepoeng i kvantitativ metode. I tillegg skal kandidaten ha 10 studiepoeng i vitenskapsteori. De metodologiske emnene tilbys i programmet og/eller i institusjonen. Eventuelt kan tilsvarende emner velges ved andre universiteter/høgskoler i Norge eller utlandet. For studieåret 2013-2014 vil aktuelle metodologiske emner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), enkelte i samarbeid med ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Emnene i denne delen tar sikte på å gi kandidatene et metodologisk reflektert, men også praktisk grunnlag for sin forskningsinteresse. Det innebærer bl.a. å kunne utforme et epistemologisk konsistent design, gjennomføre en empirisk undersøkelse og forholde seg 14 kritisk til foreliggende forskningslitteratur. Kandidaten velger enten emnet kvalitativ metode eller kvantitativ metode. Ph.d.-programmet tilbyr også valgfrie metodologiske fordypningsemner (se neste del). Både innenfor de kvalitative og kvantitative metodemner vil det være ulike metodiske tilnærminger som man forholder seg til hver gang emnet settes opp. Metodologiske emner tilbys vanligvis i vårsemesteret. Kvantitativ metode Kvantitative metodeemner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), viser til deres nettside for emneplan: http://www.hioa.no/Studier/Sps/Ph.d/phd-i-profesjonsstudier Kvalitativ metode Emnekode og emne navn SP9100 Kvalitativ metode Engelsk emnenavn Qualitative Methods Emnet inngår i Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk/engelsk Innledning Emnet vil gi en solid orientering om noen tradisjoner og tilnærminger som betegnes som kvalitativ forskning og deres epistemologiske basis. Det vil være ulike metodiske tilnærminger man fordyper seg i hver gang emnet går. Nyere kvalitativ samfunnsforskning henter også inspirasjon fra filosofi og humaniora, noe som avspeiles i emnet. Det gis en presentasjon av ulike måter å produsere et empirisk materiale på. Kvalitativ analyse har en bred plass i emnet; dialogen mellom teori og empiri, utforming av analytiske redskaper og utvikling av empiribaserte og teoriinspirerte analysemodeller, og generering av teori på grunnlag av empiri. Videre vil emnet ta opp hva kontekstualiserte analyser kan innebære i feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Ulike sett av kvalitetskriterier for kvalitative kunnskapsprosjekter presenteres, og emnet gir en orientering om diskusjonen innenfor feltet. 15 Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere Emnet tilbys kun til stipendiater opptatt i ph.d.-programmer. Maks antall deltagere er 10 For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoders bruksområde, muligheter og begrensninger inngående og reflektert innsikt i en til to spesifikke metodiske tilnærminger og kan plassere dem i forhold til eget forskningsfelt Ferdigheter Kandidaten kan anvende kvalitative forskningsmetoder og gjennomføre kvalitative analyser på høyt nivå ta metodisk reflekterte valg som står til eget ph.d.-prosjekt og tilhørende problemstilling Generell kompetanse Kandidaten kan med faglig integritet vurdere ulike typer etiske problemstillinger delta i relevante internasjonale debatter innen fagområde identifisere og utarbeide nye forskbare problemstillinger utfra komplekse samfunnsmessige forhold Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil legges opp med forelesninger, studentframlegg og diskusjoner. Aktiv deltakelse støtter opp om en utviklende fagforståelse og kandidatene må ha forberedt seg 16 ved å ha lest pensum for å kunne delta aktiv i diskusjonene. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering Deltakerne skal skrive et essay på ca. 12-15 sider med utgangspunkt i eget kunnskapsprosjekt innenfor kvalitativ metodologi. Essayet skal leveres innen to måneder etter at første del av undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Emnet er lagt opp slik at siste dag av emnet arrangeres ca. tre mnd. etter de tre første dagene av emnet. Den siste dagen gjennomgås alle essayene med tilbakemelding fra emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Samlet pensum utgjør 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Generelt pensum: Denzin, N.K. and Y.S. Lincoln (ed.) (2003). Strategies of qualitative Inquiry: London: Sage, kap.1, 5, 7, 8, 9, 11. Gunaratnam, Y. (2003). Researching ‘Race’ and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London: Sage. McLeod, J. (2003). Doing counselling research. London: Sage. Willlig, C. and W. Stainton-Rogers (2008). Qualitative research in psychology. Los Angeles: Sage Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Applied social research methods series vol. 5 Thousand Oaks, California: Sage. 17 Vitenskapsteori, 10 studiepoeng Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag Kandidaten skal avlegge 10 studiepoeng i vitenskapsteori. Engelsk Et emne emnenavn i 5 studiepoeng gis ved Senter for Emnet inngår i (SPS), se profesjonsstudier senterets nettsider. I tillegg gis Studiepoeng et påbygningsemne i vitenskapsteori og Semester forskningsetikk for sosialfag, Undervisningsspråk kun for kandidater tatt opp i ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. SP9110 Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag Philosophy of Science Research Ethics for Social Work Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk 5 Vår Norsk Emnekode og emne navn Innledning Emnet tar opp sentrale spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser innenfor samfunnsfag og sosialfag. Noen av dem er: Hvordan oppnås sikker kunnskap om sosiale prosesser? Hva er forholdet mellom forklaring og forståelse i samfunnsvitenskapene? Hva er grunnlaget for generalisering? Hva menes med forskningens frihet? Hva er informert samtykke, og hvordan henger forskning sammen med personvern? Hvilke hensyn bestemmer valg mellom kvalitative og kvantitative metoder? Hva er forskjellen på teoretisk og praktisk kunnskap? Hvilke kunnskaper er tause og hvilke er artikulerte? Emnet fokuserer på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på disse og liknende spørsmål, og knytter drøftelsen til kandidatenes egne kunnskapsprosjekter. Ulike vitenskapssyn vil bli presentert i forbindelse med relevante metodiske diskusjoner: positivisme, kritisk realisme, hermeneutikk, pragmatisme, moderat og radikal konstruktivisme, postmoderne vitenskapskritikk osv. Emnet i vitenskapsteori henger nært sammen med metodeemnene ved at det gir fordypning i de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring og epistemologiske sammenheng. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: 18 Kunnskap Kandidaten har fordypet kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for sosialfaglige studier inngående kunnskap om begreper og tilnærminger som gjør det mulig å reflektere systematisk over ulike tilnærminger til sosialfaglig og annen samfunnsvitenskapelig forskning, ulike metoders relevans og begrensninger, og forskningsetiske problemstillinger fordypet forståelse for kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring Ferdigheter Kandidaten kan analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt foreta og begrunne metodiske og forskningsetiske valg ut fra relevante vitenskapsteoretiske posisjoner Generell kompetanse Kandidaten kan reflektere systematisk og selvstendig over vitenskapelige prosesser og forskningsetiske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Avhengig av antall påmeldte kan emnet organiseres enten som veiledet selvstudium eller som samlinger med forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på 8-10 sider. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum 19 Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Bhaskar, R. (1997). “Philosophy and Scientific Realism,” I A Realist Theory of Science (41 sider). Foucault, M. (1980). “Truth and Power”. In: Foucault, M: Power and knowledge. The Harvester Press, s. 109-33 (25 sider) Giddens, A. (1987). Structuralism, post-structuralism and the production of culture. In: Social Theory and Modern Sociology. Cambridge: polity Press, s.73-108 (35 sider) Gadamer. H-G. (1989/2004). “Elements of A Theory of Hermeneutic Experience” I Gadamer, Truth and Method (2. utg.), London: Sheed & Ward, pp. 265-379 (125 sider). Geertz, C. (1983). “’From the Native’s Point of View’: On the Nature of Anthropological Understanding”, in Local Knowledge. New York: Basic Books, p.73-93 Goffman, E. (1963). Stigma - Notes on the Management of Spoiled Identity. Chapter 4: The self and its other. Penguin Books, s. 151-164.Hacking, I. (1993).The emergence of probability. (Chap. 1 An absent family of ideas, Chap. 2 Duality, Chap. 3 Opinion and Chap. 4 Evidence). Cambridge: Cambridge UP Habermas, J. (2004). Knowledge and Human Interests. A general perspective. I Knowledge and Human Interests. Cambridge: Polity Press (49 sider) Haraway, D. (1996). "Situerte kunnskaper: Vitenskapsspørsmålet i feminismen og det partielle perspektivets forrang" I Gjertrud Sæter (red.): Hun – en antologi omkunnskap fra kvinners liv. Oslo: Spillerom. (19 sider). Kelman, H. C. (1982). ”Ethical Issues in Different Social Science Methods”, In: Ethical Issues in Social Science Research, Tom L. Beuchamp, Ruth R. Faden, R. Jay Wallace & Leroy Walters (red.), 40-98. The John Hopkins University Press. Hollis, M. (2002). The Philosophy of Social Science. An introduction. Cambridge: Cambridge University Press, ch. 1- 7, 9, 11, 12. (217 sider). Kuhn, T. S. (1998). “The Natural and the Human Sciences” in Introductory Readings in the Philosophy of Science. Ed. Klemke, Hollinger & Rudge, New York: Prometheus Books p. 128-134 Latour, B og S. Woolgar. (1986). Laboratory Life. The construction of scientific facts. (chap 1 and 2). New Jersey: Princeton University Press. Polanyi, M. (2001). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus. 20 Ricoeur, P. (1998). Hermeneutics and the human sciences. (Part 2 (Chaps. 4, 5, 6 and 7) Studies in the theory of interpretation, and Chap. 8 The model of the text ).Cambridge: Cambridge UP (90 pages) Schütz, A. (1963). “Common-sense and scientific Interpretation of Human Action”. In: Maurice Natanson (ed.): Philosophy of the Social Sciences. A Reader. New York: Random House, s. 302-314 (13 sider). Valgfrie fordypningsemner: Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger Emnekode og emne navn Emnet inngår i SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger Children in the Welfare State: Understandings and Research Approaches Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vår 2014 Undervisningsspråk Norsk Engelsk emnenavn Innledning I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser av jenter og gutters dagligliv, oppvekst og utvikling; sosiokulturell teori, interseksjonell teori og barndomssosiologi. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig tema. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir presentert. Kursets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i norsk og internasjonal barneforskning Målgruppe 21 Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres teoretiske og metodologiske aspekter reflektert kunnskap om barn/unges rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av velferdsstatens profesjonsfelt Ferdigheter Kandidaten har analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle såvel som faglige betydninger i forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn (0 – 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og presentasjon av deltakernes egne prosjekter. Mellom 1. og 2. samling sender deltakerne en skisse over planlagt essay på max. 2 sider. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. 22 Vurdering I tilknytning til kurset skal det skrives et essay på ca. 8-10 sider med utgangspunkt i eget prosjekt, relatert til kursets innhold. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Annfelt, T. (2008). Den viktige far. Representasjoner av far i familiepolitiske dokumenter. Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 1, 2008. Burman, E. (2008). Deconstructing developmental psychology. London: Routledge 2nd. ed. Burman, E. (2008). Beyond “Women vs. Children” or “WomanandChildren”: Engendering Childhood and Reformulating Motherhood. International Journal of children’s Rights, 16, 177 – 194. Fleer, M., M. Hedegaard & A. Prout. (eds) (2009). Constructing childhood policies and practices. London: Routledge Gallagher, M. (2008). Foucault, power and participation. International Journal of Children’s Rights, 16, 395 – 406. Hedegaard, M. & M. Fleer (2008). Studying children: A cultural historical approach. Buckingham: Open University Press. Haavind, H. (1987). Liten og stor. Mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter. Oslo: Universitetsforlaget. S. 50 – 85. Hill, M., J. Davi, A. Prout & K. Tisdall. (2004). Moving the participation agenda forward. Children & Society, 18, 2, 77 – 96. Hinton, R. (2008). Children’s participation and good governance: Limitations of theoretical literature. International Journal of Children’s Rights, 16, 3, 285 – 300. Højholt, C. (2006). Knowledge and professionalism – from the perspective of children? Critical Psychology, 19, 81 – 160. Højholt, C. (2011). Børn i vanskeligheder. Samarbejde på tværs. København: Dansk Psykologisk Forlag. 23 Kjørholt, A. T. (2010). (red.). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. Lesko, N. (2001). Act your age: a cultural construction of adolescence. New York: Routledge. Lind, C. & H. Keating (eds.) (2008). Children, family responsibilities and the state. Oxford: Wiley-Blackwell. Nielsen, H. B. og M. Rudberg (2006). Moderne jenter: Tre generasjoner på vei. Oslo: Universitetsforlaget Parton, N. (2007). Safeguarding children: a socio-historical analysis. In K. Wilson, A. James (eds.) The child protection handbook (3rd ed.) Edinburgh: Bailliere Tindall. Prout, A. (2005). The future of childhood: Towards the interdisciplinary study of children. London: Routledge. Shier, H. (2001). Pathways to participation: Openings, opportunities and obligations. A new model for enhancing children’s participation in decision-making, in line with Article 12.1 of the United Nations’s Convention on the Rights of the child. Children & Society, 15, 107 – 117. Schwartz, I. (2007). Børneliv på døgninstitusjon: Socialpædagogik på tværs av børns livssammenhænge. Ph.d. avhandling ved Institutt for Filosofi, Pædagogik og Religionsstudier. Syddansk Universitet. Tiller, P. O. (1989). Hverandre: En bok om barneforskning. Oslo: Gyldendal. Smith, A. (2007). Children and young people’s participation rights in education. International Journal of children’s rights, 15, 147 – 164. Stang, E. G.(2007). Barnets rett til deltakelse i barnevernssaker. Kritisk juss, 33, 36 – 56. Valsiner, J. (2007). Culture in minds and societies. Foundations of cultural psychology. Los Angeles: Sage Aarseth, H. (2008). Samstemt selvskaping: Nye fedre i ny økonomi. Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 2, 2008. 24 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn SP9290 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge Studieprogrammet inngår i Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vårsemesteret 2014 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i metodiske evalueringsformer, herunder en presentasjon og vurdering av debatten om evidensbasert praksis. Emnet dreier seg også om hvordan forskningskunnskap brukes og kan brukes i praksis, og betydningen av slik kunnskap for politikkutforming. Det er en viktig målsetting innen dagens sosialt arbeid at praksisen skal være evidensbasert og at forskning og evidens aktivt skal brukes inn i politikkutforming. Til tross for disse målsettingene er det uklart hva som menes med begrepet «evidens» og hvilken rolle begrepet har eller kan ha innen sosialt arbeid og sosialpolitikk. Debatten om evidensbasering er en av de store debattene innen sosialpolitikk og sosialt arbeid. Det er derfor viktig å ha et kurs som gir studentene mulighet til kritisk fordyping i denne debatten. Emnet vil gi deltakerne muligheten til å drøfte sitt avhandlingsarbeid i forhold til tematikken på kurset, også fra et vitenskapsteoretisk ståsted, og vil dermed konkret bidra til avhandlingsarbeidet. Emnet gir både en fremstilling av evidenstankegangens fokus på effekter og kontrollerte eksperiment, og eksperimentets fordeler og ulemper blir sammenlignet med en rekke andre design. Det er mye overflatisk synsing både fra tilhengerne av en «ny» type evidensbasering og fra skeptikerne. Emnets brede fokus på evidensbasert praksis, fordeler og ulemper ved ulike design, vil gi deltakerne ferdigheter til å sette sitt eget prosjekt inn i en større sammenheng. Emnet vil også klargjøre hva evidensbasering har vært og hva som ser ut til å bli hovedproblemstillingene i debatten fremover. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet. 25 Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten er i kunnskapsfronten i debatten om evidensbasert kunnskap i teori og praksis, inkludert det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasering kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike former for evidensbasert kunnskap, herunder styrker og svakheter ved ulike tilnærminger kan bidra til utvikling av evidensbasering som metodisk evalueringsform innen politikkutforming Ferdigheter Kandidaten kan • • håndtere og formulere det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasert kunnskap og praksis analysere komplekse sammenhenger og reflektere over ulike tilnærminger på evidensbasert kunnskap og praksis i avhandlingsarbeidet Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere behovet for, og ta initiativ til evidensbasert kunnskapsinnsamling knyttet til et praksisfelt kan formidle evidensbaserte forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Kandidaten velger minst 500 sider fra de tre grunnbøkene som pensum, supplert med 100 sider selvvalgt pensum. Det selvvalgte pensumet kan hentes fra grunnbøkene, fra anbefalt litteratur, eller kandidaten kan selv finne relevant litteratur. Den første av de tre grunnbøkene (Bergmark m.fl.) fokuserer på ulike design for evidensbasert praksis, den andre (Weiss) gjennomgår ulike former for evaluering mens den tredje grunnboken (Pawson) diskuterer evidensbasert politikkutforming. 26 Emnet går over tre sammenhengende dager. Det anbefales at deltakerne på forhånd har tenkt over problemstillingen i essayet. Det kan være et essay som legger grunnlaget for kappen i ph.d.-avhandlingen, innledningen i en monografi, del av en artikkel eller et kapittel, eller et vitenskapsteoretisk innlegg. Essayet kan for eksempel vurdere ph.d.-arbeidet i forhold til evidensdebatten eller vurdere kunnskapens bruk og betydning for sosialt arbeid. Det settes av tid til forberedende diskusjon av essayet andre og tredje dag. Arbeidskrav Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering Deltakerne skriver et individuelt skriftlig essay på 8-10 sider knyttet til emnet. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Dersom essayet ikke godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt tidsfrist. Hvis essayet ikke godkjennes ved andre gangs innlevering, er emnet ikke bestått. Pensum, 600 sider hvorav 100 sider kan være selvvalgt. Minst 500 sider må velges fra følgende tre bøker: Bergmark, A., Bergmark, Å. & Lundström, T. (2011) Evidensbaserat socialt arbete – Teori, Kritik, Praktik. Natur och Kultur, Stockholm. (173 sider). Pawson, R. (2006). Evidence-based policy. A realist perspective. London: Sage. (182 sider). Weiss, C. (1998). Evaluation. New Jersey: Prentice Hall (326 sider). Anbefalt litteratur Baklien, B. & Skatvedt, A.(2013). Forventning og forvirring – følgeforskningens rotete roller. I Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red): Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold. Oslo: Fagbokforlaget s 148-163 (16 sider). Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning – et filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 (10 sider). http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_undervisning__eit_filosofisk_forsvar Cartwright, N. & Hardie, J. (2012). Evidence-based policy: A practical guide to doing it better. Oxford: Oxford University Press. Jákupsstovu, B. & Kjersen, E. (2012). Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, 27 aksjonist eller revisor? I Kristin Tornes (red): Evaluering i teori og praksis. Oslo: Akademika s 303-332 (30 sider). Krogstrup, H. (2011). Kampen om evidens, kapittel 2: Fire evalueringsbølger – evalueringens historie. København: Hans Reitzels forlag s 21-38 (18 sider). Long, A. (2006). Evaluation of health services: Reflections on practice. I Ian F Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London: Sage p 461-486 (26 sider). Shaw, I., Mowbray, C. & Quresh, H. (2006). Social work and the human services. I Ian F Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London: Sage p 486-511 (26 sider). Weiss, C., Murphy-Graham, E., Petrosino, A. & Gandhi, A. G. (2008). The fairy godmother and her warts: Making the dream of evidence-based policy come true. American Journal of Evaluation 29 (1), 29-47 (19 sider). Wyller, V. & Wyller, T. (2013). Evidensbasert medisin – et kritisk innspill. Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 (8 sider). http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_medisin_-_ et_kritisk_innspill Forskningsetikk Emnekode og emne navn SP9280 Forskningsetikk Engelsk emnenavn Research Ethics Emnet inngår i Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Høst 2013 Undervisningsspråk Norsk Innledning 28 Emnet fokuserer på etikk og redelighet i forskning, med basis i etisk teori og forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget og andres ph.d.-prosjekter. Emnet er et valgfritt fordypningsemne innenfor ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten kan hensiktsmessig vurdere anvendelsen av de ulike erfaringer fagfeltet sosialt arbeid og sosialpolitikk har gjort om etiske forskningsspørsmål kan bidra til utvikling av ny forståelse innen det forskningsetiske fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan formulere problemstillingene til ulike etiske teorier og reflektere over mulige dilemmaer, løsninger og konsekvenser håndtere komplekse forskningsetiske spørsmål og etisk problematisere ulike beslutninger valg av teori, metode, analyse og formidling vil innebære kan utfordre kunnskapsfeltet gjennom vurdering og problematisering av regler og forskrifter, som samtykke, taushetsplikt etc. Generell kompetanse Kandidaten kan 29 identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan delta i debatter og formidle forskningsetiske dilemmaer i nasjonale og internasjonale fora Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen omfatter forelesninger om etiske teorier, aktuell forskning på området, samt regler og forskrifter om forskningsetikk. En stor del av undervisningen er seminarpreget og baseres på kandidatenes fremlegg av egne prosjekter, og felles refleksjon og drøfting av disse. Emnet vil gå over tre sammenhengende dager i løpet i høstsemesteret. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på 8-10 sider om etiske problemstillinger knyttet til eget forskningsprosjekt. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensumjustering sist godkjent av instituttleder 24.06.2013 Allmark, Peter et al (2009). Ethical issues in the use of in-depth interviews: literature review and discussion. Research Ethics Review Vol 5, No 2, 48-54, 6 s. Befring, Edvard. (2007). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Samlaget. Oslo. 240 s. Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. www.etikkom.no. 40 s. Edwards, Rosalind and Melanie Mauthner. Ethics an feminist research: Theory and Practice. In Mauthner, Melanie, Birch, Maxine, Jessop, Julie and Tina Miller (ed). 2003. Ethics in qualitative research. London: Sage. 16 sider. 30 Farrell, Ann (ed). (2005). Ethical research with children. Open University Press. Maidenhead. 188 s. Fossheim, Hallvard (red). 2013. Cross-cultural child research. Kap. 2 og 5. 51 sider. Forsman, Birgitta. (2004). Forskares frihet: om makt og moral. Studentlitteratur. 171 s. Gjelsvik, Olav og Edmund Henden. (2008). Når er samtykke til rusavhengige personer etisk og juridisk bindende? I Ruyter, Knut, Jan Helge Solbakk og Helge Waal (red). Rusmiddelbrukeren og forskeren. Etiske prinsipper, erfaringer og ettertanker. 75-90, 15 s. Seraf og SME. Guillemin, Marilys and Lynn Gilliam. (2004). Ethics, Reflexivity, and ''Ethically Important Moments'' in Research. Qualitative Inquiry 10:261. 261-279, 18 s. Hastrup, Kirsten (red). (2009). Mellem mennesker: en grundbog i antropologisk forskningsetik. Hans Reitzels Forlag. København. 323 s. Helgeland, Ingeborg Marie (2005). "Catch 22"- Ethical Dilemmas in Interviewing Marginalized Groups. Qualitative Inquiry. 11/4. Sage. London. 549-569, 20 s. Liamputtong, Pranee. (2009). Researching the vulnerable. A guide to sensitive research methods. London: Sage.190 sider Lund, Thorbjørn, May Britt Postholm og Geir Skeie (red). Forskeren i møte med praksis: refleksivitet, etikk og kunnskapsutvikling.Tapir. Trondheim. 148 s. Simons, Helen and Robin Ushler (ed) (2000). Situated ethics in educational research. Routledge. London. 208 s. Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn SP9230 Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk Interaction of Social Categories Emnet inngår i Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vår 2015 Undervisningsspråk Norsk 31 Innledning Kjønn, etnisitet, sosial klasse, alder/generasjon, funksjonsevne og seksuell orientering danner grunnlag for sosiale kategorier som inngår i vår tids samfunnsmessige maktrelasjoner og dominans-former. Dermed får de også betydning for grupper og enkeltpersoners handlingsrom og forståelse av seg selv og andre. I empiriske analyser er det en utfordring å ta hensyn til at mennesker har tilhørighet i mange kategorier samtidig. Interseksjonalitetstilnærminger åpner for å analysere fram de mangeartede samspillsdynamikkene som sosiale som kan konstituere sosiale kategorier og som sosiale kategorier kan produsere. I dette emnet inngår teoretiske perspektiver og empirisk forskning som primært tar utgangspunkt i tilhørighet til en av de aktuelle kategoriene, så vel som faglige arbeider som gjør dynamiske relasjoner mellom kategori-tilhørigheter til sitt analytiske fokus. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om teoretiske perspektiver som utfordrer forestillinger om substansielt entydige sosiale kategorier kunnskap om sosiale og kulturelle prosesser som har bidratt/bidrar til ulike former for kategorikonstruksjoner Ferdigheter Kandidaten har: faglig grunnlag for å kunne gjennomføre komplekse og dynamiske analyser av menneskers samtidige tilhørighet til sentrale kategorier 32 faglig grunnlag for å analysere og reflektere over maktrelasjoner i forskning og sosialfaglig virksomhet i et interseksjonalitetsperspektiv Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gis som forelesninger og plenumsdiskusjoner. Kandidatene vil bli organisert i grupper som samarbeider om framlegg. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på ca. 10 sider. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Totalt pensum er ca. 600. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Pensum Sist oppdatert og godkjent av instituttleder 28.01.15. Samlet pensum utgjør ca. 600 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Ahmed, S. (2010). Vithetens fenomenologi. Tidsskrift för genusvetenskap,nr.1-2, 2010, 49-69. 33 Ang, Ien (2003). I’m a feminist but…’other’ women and post national feminism’ I: R. Lewis and S. Mills (eds.). Feminist Postcolonial Theory. Edinburgh: Edinburgh University Press. Berg, A.-J., A. B. Flemmen og B. Gullikstad (red) (2010), Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir akademisk forlag Brah, Avtar (2003). Diaspora, Border and Transnational Identities. I R. Lewis and S. Mills (eds.). Feminist Postcolonial Theory. Edinburgh: Edinburgh University Press. Brink Larsen, N. (2006). Fra ’Interkulturelle kompetencer’ til et intersektionelt blikk. – Om socialarbejderes sans for arabisktalende mødres posisjoner. I Kvinder, Køn og Forskning, 2-3, 57 – 68. Burman, E., S. L. Smailes & K. Chantler (2004). ‘Culture’ as a barrier to service provision and delivery: domestic violence services for minoritized women. Critical Social Policy. Vol 24(3):332-357. Burman, E. (2008). Beyond ‘Women vs. Children’ or ‘WomenandChildren’: Engendering Childhood and reformulating Motherhood. International Journal of Children’s Rights. 16: 177-194. Burman, E. (2013). Conceptual resources for questioning child as educator. Studies in Philosophy and Education, 32, 3: 229-243. Conejo, M. A. (2011). Disabled women and transnational feminisms: shifting boundaries and frontiers. Disability and Society, 26 (5) 597 – 609. Crenshaw, K. (1994). Mapping the margins: Intersectionality, Identity, Politics, and Violence against women of colour. I Kvinder, Køn og Forskning, 2-3, 7 – 20. Cristensen, A.-D. and S. Q. Jensen (2012). Doing Intersectional Analysis: Methodological Implications for Qualitative Research. NORA, 20(2), 109-125. Choo, H. Y. og Ferree, M. M. (2010). Practicing Intersectionality in Sociological Research: A Critical Analysis of Inclusions, Interactions, and Institutions in the Study of Inequalities. Sociological Theory. 28(2). Christie, A. (2010). Whiteness and the politics of ‘race’ in child protection guidelines in Ireland. European Journal of Social Work, 13(2), 199-215. Dahlgren, K. og Ljunggren, J. (red)(2010). Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget Darnell, S. (2007). Playing with race: right to play and the production of whiteness in ‘development through sport’. Sport in Society, 10(4), 560-579. Fangen, K. (2010). Social exclusion and inclusion of young immigrants – presentations of an analytic framework. Nordic Journal of Youth Research, 18 (2) 133-156. Frankenberg, R. (1993). White Women – Race matters. The Social Construction of Whiteness. Minneapolis: The University of Minnesota Press. 34 Fekete, L. (2011). The Muslim conspiracy theory and the Oslo massacre. Race & Class, 53(3)30-47. Fekjær S. B. (2010) 'Klasse og innvandrerbakgrunn: To sider av samme sak?' i Dahlgren, K. og Ljunggren, J. (red.) Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget Graham, M. (2007). Black Issues in Social Work and Social Care. Bristol: University of Bristol/Policy Press. Graham, M. & J.H. Schiele (2010). Equality-of-oppressions and anti-discriminatory models in social work: reflections from the USA and UK. European Journal of Social Work, 13(2), 231-244. Grue, J. (2011). Discourse analysis and disability: Some topics and issues. Discourse & Society .Volum 22.(5). 532-546 Grue, J. (2011). False Dichotomies of Disability Politics: Theory and Practice in The Discourse of Norwegian NGO Professionals. Journal of Language and Politics Volum 10.(1), 109-127 Gulbrandsen, L.M. og M. Østereng (2011). Barnevernets omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere: En arena for konstituering og formidling av norskhet. Sosiologi i dag, 41(3-4), 88-107. Gullestad, M. (2006). Plausible Prejudice: Everyday Practicesand Social Images of Nation, Culture and Race. Oslo: Oslo University Press Hauge, M. I. and H. Haavind (2011). Boys' bodies and the constitution of adolescent masculinities. Sport, Education and Society 16.(1) s. 1-16 Hedlund, M. og A. Moe (2010). Redefining relations among minority users and social workers. European Journal of Social Work, 13(2), 183-198. Hearn, J.(2011). Neglected intersectionality in studying men: Age(ing), virtuality, transnationality. In In H. Lutz, M. Vivar and L.Supik (Eds.)(2011). Framing Intersectionality: Debates on a Multi-faceted Concept in Gender Studies. Farnham: Ashgate. Hicks, S. (2005). Queer Genealogies: Tales of Conformity and Rebellion amongst Lesbian and Gay Foster Carers and Adopters. Qualitative Social Work. 4:293. Jensen, S.Q. (2010). Masculinity at the margins – othering, marginality and resistance among young marginalized ethnic minority men. NORMA- Nordic Journal for Masculinity Studies, 5 (1). Jensen, S.Q. and C. Elg (2010). Intersectionality as embodiment. Kvinder, Køn og Forskning, 19 (2-3), pp.30-40. Knapp, G-A. (2005). Race, Class, Gender: Reclaiming Baggage in Fast Travelling Theories. European Journal of Women’s Studies,12(3): 249-265. 35 Larsen, N. B. (2010). Instituional nationalism and orientalized others in parental education. In S. Keskinen, S. Tuori, S. Irni and D. Mulinari (eds), Complying with colonialism. Gender, Race and ethnicity in the Nordic region. Farnham: Ashgate Publising Limited. Lazarus, N. (2011). What postcolonial theory doesn’t say. Race & Class, 53(1) 3-27. Leseth, A. B. (2011). Hvite person, hvor går du? Om forskerposisjon og norskhet. Sosiologi i dag, 44, 3-4, 13-33. Lutz, H. (2011). Lost in translation? The role of language in migrant’s biographies: What can micro sociologists learn from Eva Hoffman? European Journal of Women’s Studies, 18(4) 347-360. Lutz, H., M. Vivar and L.Supik (Eds.)(2011). Framing Intersectionality: Debates on a Multi-faceted Concept in Gender Studies. Farnham: Ashgate Lykke, N. (2003). Intersektionalitet – ett användbart begrepp for genusforskningen. Kvinnovetenskapligt tidskrift, vol. 23, 47 – 56. Lykke, N. (2005). Nya perspektiv på intersektionalitet. Problem ock möjligheter. Kvinnovetenskapligt tidsskrift, 2-3, 7 – 17. Lynnebakke, B. og K. Fangen (2011). Tre oppfatninger av norskhet: Opphav, kulturell praksis og statsborgerskap. Sosiologi i dag, 41, nr.3-4, 133-155. Mays, J.M. (2006). Feminist disability theory: domestic violence against women with disability. Disability & Society, 21 (2), 147 – 258 McCall, L. (2005). The Complexity of Intersectionality. Signs, 30, 3, 1771 – 1800. Mulinari, D. & A. Neergaard(2012). Violence, Racism, and the Political Arena: A Scandinavian Dilemma. NORA, 20(1) 12-18. Orupabo, Julia (2014). Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Sosiologisk tidsskrift, nr. 4. Phoenix, A. (2006). Interrogating intersectionality: Productive ways of theorizing multiple positioning. Kvinder, køn & forskning, 2 – 3, 21 – 29. Phoenix, A. (2011). Psychosocial intersections: Contextualising the accounts of adults who grew up in visibly ethnically different housholds. In H. Lutz, M. Vivar and L. Supik (Eds.) (2011). Framing Intersectionality: Debates on a Multi-faceted Concept in Gender Studies. Farnham: Ashgate. Prieur, A. (2002). Fargens betydning. Om rasisme og konstruksjon av etniske identiteter. Sosiologi i dag, 32, 4, 59 – 82. Puar, J. K. (2012). " I would rather be a cyborg than a goddess": Becoming-Intersectional in Assemblage Theory. Philosophia. 2(1), 49-66. Rugkåsa M. (2011). Mellom omsorg og politick. Profesjonsutøveres dilemmaer. I A. Leseth og K. N. Solbrække (red). Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 36 Schierup, C.-U. and A. Ålund (2011). The end of Swedish exeptionalism? Citizenship, neoliberalism and the politics of exclusion. Race & Class, 53(1): 45-64. Staunæs, D. (2003). Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of intersectionality and subjectification. Nora, 2, 101 – 110. Søndergaard, D.M. (red.) (2007). Feministiske tænkere: En tekstsamling. København: Hans Reitzels forlag. Taylor, Y., S. Hines and M. E. Casey (eds.) (2011). Theorising intersectionality and sexuality. Basingstoke: Palgrave. Thiara, R. K., G. Hague and A. Mullender (2011): Losing out both counts: disabled women and domestic violence. Disability & Society, 26 (6), 757 – 771. Tisdall, E., K., M. (2012). The Challenge and Challenging of Childhood Studies? Learning from Disability Studies and Research with Disabled Children. Children & Society, 26. Pp181191. Touri, S. (2009). Postcolonial and queer readings of ‘migrant families’ in the context of multicultural work. In S. Keskinen, S. Tuori, S. Irni and D. Mulinari, Complying with colonialism. Gender, Race and ethnicity in the Nordic region.Farnham: Ashgate Publising Limited Urry, J. (2005). The Complexity Turn. Theory, Culture & Society. 22 (5): 1-14. Vassenden, A. (2011). Hvorfor en sosiologi om norskhet må holde norskheter fra hverandre. Sosiologi i dag, 41(3-4), 156-182. Vandekinderen, C.,G. Roets, M. Vandenbroeck, W. Vanderplasschen & G. Van Hove (2012). One size fits all? The social construction of disemployable women. Disability & Society, 17(5) 703-716. Vuori, J. (2009). Guiding Migrants to the Realm of Gender Equality. In S. Keskinen, S. Tuori, S. Irni and D. Mulinari, Complying with colonialism. Gender, Race and ethnicity in the Nordic region.Farnham: Ashgate Publising Limited. Winker, G. og Degele, N. (2011) 'Intersectionality As Multi-Level Analysis: Dealing With Social Inequality', European Journal of Women's Studies, 18(1). Yegenoglu, M. (2003). Veiled fantasies: Cultural and Sexual difference in the discourse of Orientalism. I R. Lewis and S. Mills (eds.). Feminist Postcolonial Theory. Edinburgh: Edinburgh University Press. Ålund, A. (2007). Migration och socialt medborgarskap. Nordisk sosialt arbeid, 4, s. 280 – 294. 37 Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn SP9250 Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid Practice-based research and action research in social work Emnet inngår i Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vår 2015 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar opp ulike forskningstradisjoner, teorier og metodologiske tilnærminger til empiriske studier i tilknytning til praksis i sosialt arbeid: aksjonsforskning, evaluering, deltakerorientert forskning, samarbeidsforskning og praktikerbasert forskning. Emnet omfatter det vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlaget for praksisbasert forskning og aksjonsforskning. Noen sentrale spørsmål er: Hva er forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap? Hvilke muligheter til utvikling av kunnskap og forståelse finnes innenfor ulike forskningstradisjoner i praksisbasert forskning og aksjonsforskning? Hvilke roller har forskere og andre aktører (brukere og ansatte) innenfor ulike tilnærminger i praksisbasert forskning og aksjonsforskning? Hvordan er forholdet mellom nærhet og distanse når sosialarbeidere er forskere i egen kultur/fagfelt? Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: 38 Kunnskap Kandidaten har fordypet kunnskap om teoretiske og metodologiske perspektiver til grunn for praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid kunnskapsteoretiske spørsmål ved praksisbasert forskning og aksjonsforskning som gjør det mulig å reflektere over relevans og begrensninger ved kunnskapsproduksjon i disse formene for forskning sentrale spørsmål knyttet til forskerrollen, dilemmaer og forskningsetiske spørsmål i praksisbasert forskning og aksjonsforskning Ferdigheter Kandidaten kan lage design for praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid basert på ulike teoretiske og metodiske tilnærminger analysere og reflektere over sentrale kunnskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske spørsmål ved praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid, og eget forskningsprosjekt gjennomføre analyser av betingelser og utfordringer for utvikling av kunnskap om sosialt arbeid Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet delta i fagdebatten i nasjonale og internasjonale fora Arbeids- og undervisningsformer Emnet er basert på forelesninger, selvstudier og kollokvier/gruppevirksomhet. Presentasjon og drøftinger vil ta utgangspunkt i erfaringer fra praksisbasert forskning og aksjonsforskning i arbeidsliv, organisasjoner, fra sosialt arbeid og barnevern. Deltakerne blir bedt om å presentere forskningsspørsmål og å utforme forskningsdesign for studier basert på praksisbasert forskning og aksjonsforskning. Presentasjonene vil danne grunnlag for diskusjoner der det forutsettes aktiv deltakelse i form av å både presentere egne ideer og å gi tilbakemelding på andres. Presentasjonene skal formuleres skriftlig (1-2 sider) og distribueres til undervisere og øvrige kursdeltakere innen angitt tidsfrist. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering 39 Det skal skrives et essay på 8-10 sider. Essay skal leveres innen to måneder etter avsluttet undervisning og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Cirka 500 sider valgt fra følgende litteratur. Valgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Bradbury, H. Mirvis, P., Neilsen, E. & Pasmore W. (2008). “Action research at work: Creating the Future Following the Path from Lewin.” I: Reason, P. & Bradbury, H. (eds.): The SAGE Handbook of Action Research (2ndedition). London: Sage. 77-92 (16 s.) Carey, M. (2011). "Should I stay or should I go? Practical, Ethical and Political Challenges to 'Service User' Participation within Social Work Research". Qualitative Social Work. Vol 10(2): 224-243.(20 s) Gustavsen, B., Hansson, A. & Quale, T. (2008). “Action research and the challenge of scope.” I: Reason, P. & Bradbury, H. (eds.): The SAGE Handbook of Action Research (2nd edition). London: Sage. 63-76 (14 s.) Hansen, R. og S. Natland (2012). "Scener fra et partnerskap - eksempel fra et delprosjekt i HUSK". I: Anne Grete Jenssen og Inger Marii Tronvoll (red.): Brukermedvirkning. Likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 9, s. 111-124. (14 s) Holmer, J. og B. Starrin (red.) (1997). Deltagarorienterad forskning. Lund: Kandidatlitteratur. (180 s) Mathiesen, T. (1971). Det uferdige. Oslo: Pax. Månsson, S. A. (1991). «Handling och tanke – aktionsforskningens dilemma.» I: B. Bergsten,et.al. Etik – Solidaritet – Velfärd. Gøteborg: Daidalos. 119-130 (12 sider) Natland, S. og V. Dietrichson (2011). "Å sette spor etter seg. Noen refleksjoner om brukerperspektivets nytte i samarbeidsforskning." I: A. Johannessen, S. Natland og A. M. Støkken (red.): Samarbeidsforskning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 8, s. 100-114. (15 s) Pålshaugen, Ø. (1991). Som sagt, så gjort? Språket som virkemiddel i organisasjonsutvikling og aksjonsforskning. Oslo: Novus Forlag. (245 s.) Pålshaugen, Ø. (1996). ‘This is not the whole story’ - on the demand for scientific reports of action research. I: Toulmin, S.; Gustavsen B. (eds.): Beyond theory: Changing organizations through participation. Amsterdam: John Benjamins. Reason, P. and H. Bradbury (eds.) (2008). The SAGE Handbook of Action Research (2nd edition). London: Sage. (707 s.) 40 Roos, H. E. (1996). “Tre decennier aksjonsforskning.» I: Ingrid Sahlin (red.) Projektets paradokser. Lund: Kandidatlitteratur. S.57-84 (28 s.) Seim, S. (1998). «Kan aksjonsforskning gi kunnskap om selvhjelp?» Nordisk sosialt arbeid (18)1: 18-28. (11 s) Uggerhøj, L. (2011). "Theorizing practice research in social work". I: Social Work & Social Sciences Review 15(1):49-73. (25 s) Veale, A. (2006). “Creative Methodologies in Participatory Research with Children.” I: S. Greenand D. Hogan (eds.): Researching Children’s experiences. Approaches and Methods. London: Sage. 253-272 (20s.) Whyte, W.F. (ed.) (1991) Participatory action research Newbury Park, California: Sage. (241s.) Andre aktuelle emner Doktorgradsutdanningen har en del samarbeid med Senter for profesjonsstudier (SPS) om enkelte ph.d.-emner, og er opptatt av ikke å tilby tilsvarende emner parallelt. Viser her til SPS sin nettside for emneplaner, http://www.hioa.no/Studier/Sps/Ph.d/phd-iprofesjonsstudier/node_1649 Andre aktuelle kurs for fakultetets kandidater kan være kurset Analysestrategier som tilbys ved UiO i samarbeid med HiOA. http://www.sv.uio.no/iss/forskning/doktorgrad-karriere/forskerutdanning/kurs/phdkurs/tidligere-kurs-arkiv/2011/analysestrategier/ Viser ellers til kursportalen for samfunnsvitenskapelige emner ved Universitet i Oslo, http://www.phdcourses-socsci.uio.no/ 41
© Copyright 2024