1. No category

Møteinnkalling
Komite for liv og lære
04.02.2015
Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg.
09.00
Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Orienteringer først i møtet:
- Tannhelsetjeneste til beboere i pleie- og omsorgsinstitusjoner v/ klinikksjef Anders Vennatorp
- Kulturminneplan v/ Line Anni Solbakken, kultur og fritid
Saksliste
1/15
Åpent
15/451
Delegerte vedtak tom 26.1.2015
2/15
Åpent
14/4290
NAVNESAK - NYE VEGNAVN LUNDAMO OG HOVIN
3/15
Åpent
15/439
Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering
4/15
Åpent
14/6029
HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015 2018
5/15
Åpent
15/170
Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen
6/15
Åpent
15/53
ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015
Melhus kommune, 27.01.2015
Joralf Rindli
møteleder
Mari Grongstad
møtesekretær
Sak 1/15
Delegerte vedtak tom 26.1.2015
Arkivsaksnummer 15/451
Saksansvarlig: Mari Grongstad
Komite for liv og lære
04.02.2015
PS 1/15
Rådmannens forslag til vedtak
Referert i nødvendig utstrekning.
Saksutredning:
DS 104/14 14/5993
IKT/IKT/BEGR
13.11.2014
Søknad innvilget
Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
DS 105/14 14/6049
IKT/IKT/BEGR
DS 106/14 14/6229
IKT/IKT/BEGR
DS 109/14 14/6389
UTVIKL/UTVIKL/INSJO
17.11.2014
Søknad innvilget
Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
24.11.2014
Søknad innvilget
delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
01.12.2014
Søknad innvilget
Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte
DS 111/14 14/6452
IKT/IKT/BEGR
04.12.2014
Søknad innvilget
Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
DS 114/14 14/6386
UTVIKL/UTVIKL/INSJO
Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte
12.12.2014
Søknad innvilget
Sak 2/15
NAVNESAK - NYE VEGNAVN LUNDAMO OG HOVIN
Arkivsaksnummer 14/4290
Saksansvarlig: Line Anni Solbakken
Komite for liv og lære
04.02.2015
PS 2/15
Rådmannens forslag til vedtak
Med hjemmel i Lov om stadnavn godkjenner Komité for liv og lære følgende vegnavn jfr. vedlagte kart.
20) Rosmelen
21) Simenslivegen
22) Grøtvegen
23) Bergløkkjvegen
24) Horghallvegen
25) Lebergsbakkan
26) Valdbakkan
28) Rolv Lynges veg
29) Bredlivegen
32) Sørjavegen
36) Bjørdalsvegen
37) Sanddalsvegen
40) Holvollvegen
41) Tømmereggvegen
44) Prestvollvegen
47) Hovinsgardan
Vedlegg:
1. Forespørsel fra Kart og oppmåling med kartvedlegg
2. Navneforslag fra lokal navnekonsulent
3. Uttalelse fra Språkrådet
4. Høringsuttalelse fra Løberg veilag
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Forespørsel om tilråding fra Språkrådet
 Høringsbrev 1
Saksutredning:
Vurdering:
I forbindelse med tildeling av offisielle adresser oppretter nå Melhus kommune navnesak på 31
eksisterende adresseparseller på Lundamo og Hovin. Forespørsel om navn kommer fra Kart og
oppmåling. Adresseparsellene er satt inn i følgende inndeling:
Nr.
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33-34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
Hvor
Kvål-Veg inn til Eidsmo slakteri
Kvål-Veg langs jernbane
Benna-Veg langs østside Benna
Lundamo-Veg til Bergløkkja, Løre
Lundamo-Veg til Horghallen, fra E6
Lundamo-Veg til Leberg
Lundamo-Veg til Valdan
Lundamo-Veg forbi Småøyan, Lundadalen
Lundamo-Fra Lyngenvn og sørover
Lundamo-Opp Bredlia
Lundamo-E6- Kjelvollen
Lundamo-Lundadalen- bom Høydalsvn
Lundamo-Langs Sørja
Lundamo-Nytt felt Block Watne, Lyngen
Lundadalen
Lundadalen-Bjørdalen
Lundadalen-Bjørdalen til Sanddalsvatnet
Lundadalsvn- Skjelbreidalen
Lundadalsvn forbi Odalen
Lundadalsvn forbi Holvollen
Hovin-Foss- Tømmeregga
Hovin-Foss- Grubba
Hovinsmarka
«
«
«
Hovin sentrum
Hovin- Sveet, Håggån
Ånøya- Stranda hyttefelt
Korsvegen sentrum
 Forespørselen er sendt til lokal navnekonsulent, og Rådmannen har mottatt tilråding på alle
navnene unntatt veg 33, 34, og 42.
 Vi har mottatt tilråding på veg 50, men denne har ikke vært på høring.
 Navnene i dette fremlegget har vært på lokal høring, og på høring hos Språkrådet.
Høringsuttalelse ligger vedlagt i saken.
 Etter tilråding fra Språkrådet tas noen av navnene foreløpig ut av saken i påvente av vedtak fra
Kartverket og ytterligere behandling fra lokal navnekonsulent.
20) Kvål, veg inn til Eidsmo slakteri.
Langs denne vegen ligger Folkets hus, Kvål bedehus og Eidsmo slakteri. Tidligere var her også butikk og
skole, den gamle Rosmælen skole, med folkeboksamlinga. Her lå også husmannsplassene som fikk navn
etter ferjestedet, Rorsmelen. Her ble folk og fe rodd over elva. Fok sa Ro'smelen, og dette ble navnet på
stedet og skolen. Med to forsamlingshus, skole, butikk og senere slakteri og idrettsplassen like ved, ble
det til en naturlig samlingsplass her, mellom den gamle butikken og forsamlingshusa. Noen kalte dette
stedet også Torget. Det naturlige vi være å gi denne korte, men mye trafikkerte vegen på Rosmelen
nettopp navnet Rosmelen (evt. Rosmelvegen).
Forslag: Rosmelen
21) Kvål - veg langs jernbane.
Vegen fører fra Vassfjellvegen og i retning sør, bort til Kvålsbekken. Det er noen få beboere i enden av
vegen (fire matrikkelnummer). Vegen går i nedre kant av Simenslia. Simenslia har fått navn etter Simen
Mikkelsen Kvaal, som var bonde på Øver-Kvål (1821 - 1870). Det har for øvrig vært flere med navnet
Simen (Simon) knytta til gården og slekta.
Forslag: Simenslivegen
22) Benna - veg langs østsida av Benna.
Dette er grendevegen fra Brokalykkja ved fylkesvegen fra Kvål til Stenset, til Grøtgrenda og helt ut til
Bennalykkja. Den går i en lang strekning langs østsida av Benna. Beboerne langs vegen hører Grøtan til.
Det er åtte oppsittere knyttet til denne vegen, og noen hytteeiere. Her er Grøtan, Grøthogstret,
Grøtbrenna, Brenna og Grøtmoen. Like ved ligger Grøtvatnet. På Grøtan var det kirke i middelalderen.
Grøtan er en gammel gård, med et gammelt navn, som kommer av gammelnorsk grjot, stein. På Grøtan
er det registrert gravhauger fra vikingtid, og det er gjort arkeologisk funn frå jernalderen. Både navnet,
funna og historien ellers tyder på bosetting langt tilbake i tid.
Ettersom dette blir den sentrale vegen i denne gamle grenda er navnet Grøtvegen naturlig.
Forslag. Grøtvegen
23) Lundamo - veg til Bergløkkja, Løre.
Vegen går fra E6 på nordsida av Oppstu Løre og i retning aust til Bergløkkja. Bergløkkja var først en
husmannsplass, men ble fra 1903 et sjølstendig bruk. Det var hard jord i Bergløkkja, og plassen ble også
kalt Hardmoen. Det er noen få bolighus knyttet til denne vegen.
Forslag til navn: Bergløkkjvegen
24) Lundamo - veg til Horghallen.
Dette er en kort vegbit, fra E6 i Lundamo sentrum til Horghallen.
Forslag: Horghallvegen
25) Lundamo - veg til Leberg.
Lebergsgårdene ligger i gamle Horg langs vegen Forset – Valdum bru, og også langs den aktuelle vegen
opp bakkene til den øvre del av Leberg. Det er uttrykt ønske om at en først og fremst skal la vegnavn
ende på -veg, men at også andre endringer godtas, som -bakken, -stien, -li osv. For denne vegen vil vi
foreslå endinga -bakkan, både fordi den aktuelle vegen omtales som Løbergsbakkan (Lebergsbakkan) og
fordi det her virkelig er snakk om bakker.
Forslag: Lebergsbakkan
26) Lundamo - Veg til Valdan.
Dette er vegen opp gjennom Vald-grenda. Også her er det snakk om bratte bakker. Uttalen av
grunnformen "Vald" er "værd", rd som i trøndersk uttale av "lærd". Siste del av navnet betyr heim.
Første del er det flere meninger om, det kan komme av voll, vorr (leppe) og varde. I alle fall er navnet og
bosettinga her gammel. Det er naturlig å bruke grendenavnet som utgangspunkt for et vegnavn.
Forslag: Valdbakkan
27) Lundamo - Veg forbi Småøyan, Lundadalen.
Tas foreløpig ut av saken
28) Lundamo - veg Lyngenvegen og sørover.
Vegen går fra Lyngenvegen ved Lyngen og rett sørover, til Øvre og Nedre Dullan. Denne vegen går, lik
Lyngenvegen, i Lynge-grenda. En av de helt store skikkelsene i Horg og Gauldalens historie, Rolv Lynge,
burde ha en veg oppkalt etter seg. Denne vegen går i området nær Rolvs heimplass. En Rolv Lynges veg
kunne vært nesten hvilket som helst sted i Melhus, men her er navnet nærliggende.
Forslag: Rolv Lynges veg
29) Lundamo - Veg opp Bredlia.
Vegen går fra gamle E6 opp til gården Bredlia, forbi Bredlimoen, Ratet og videre til Bysvollen. Det
naturlige her er å kalle opp vegen etter gården i området, Bredlia.
Forslag: Bredlivegen
30) Lundamo. E6 - Kjelvollen.
Tas foreløpig ut av saken
31) Lundamo. Lundadalen - bom Høydalsvegen.
Tas foreløpig ut av saken
32) Lundamo - Langs Sørja.
Dette er en lang veg, som går fra veg 31 ved Homyra til Vollavollen. Vegen går langs Sørja og ved
Svartvollen svinger den sørover langs Svartbekken og forbi Tvilmyra. Dette er en skogsveg, og det er
ingen oppsittere langs vegen. Aktuelle navn som kan brukes er Sørja, Svartvollen, Svartbekken, Tvilmyra
eller Vollavollen.
Forslag: Sørjavegen
33) Mangler tilråding.
34) Mangler tilråding.
35) Lundadalen.
Tas foreløpig ut av saken
36) Lundadalen - Bjørdalen.
Vegen går fra Lundadalsvegen nordover mot Bjørdalsmyren og Vindåsen. En kort fortsettelse av vegen
går til Kjellstadvollen. Vegen passerer Lundsvollan og Moskleva.
Forslag til vegnavn: Bjørdalsvegen
37) Lundadalen – Bjørdalen til Sanddalsvatnet.
Vegen går forbi Sagdalsholet, Holvollen, Rossåsen, og til Sanddalsvatnet og Sanddalsvollen. Dette er
betegnelser som kan brukes i forbindelse med vegnavn. Det opplyses at det har vært flere sager i
bekkene langs denne veglina. Vegen går på Horg Østre bygdeallmennings område.
Forslag: Sanddalsvegen
38 Lundadalsvegen – Skjelbreidalen
Tas foreløpig ut av saken
39) Lundadalsvegen forbi Odalen.
Tas foreløpig ut av saken
40) Lundadalsvegen forbi Holvollen.
Denne vegen går fra Lundadalsvegen og rett mot sør, på østre side av Håen, og fram til grensa mot
Midtre Gauldal ved Holvollen. Holvollen ligger i Melhus. Svarttjønna ligger ikke langt fra enden av vegen,
og på grensa mellom de to kommunene. Marithaugen ligger øst for vegen, litt lenger nord enn navnet er
plassert på kartet.
Forslag: Holvollvegen
41) Hovin - Foss - Tømmeregga.
Vegen går fra Fosskrysset ved gamle E6 på Hovin, og opp bakkene til Tømmeregga. Det er flere
oppsittere langs vegen. Bl. a. går en sideveg til Fossinnlegget.
Forslag: Tømmereggvegen
42) Mangler tilråding.
43) Veg i Hovinsmarka.
Tas foreløpig ut av saken
44) Veg i Hovinsmarka.
Vegen går fra Krogstadvegen, opp bakkene i retning Kvernvatnet og omtrent fram til Skytjvatnet som
ligger på grensa mellom Melhus og Midtre Gauldal. Den passerer bl.a. Resbakkan og Stutbakkan. Den
siste delen av vegen er langs elva Skytja. En fortsettelse av vegen (i Midtre Gauldal) går til Prestvollen.
Vegen blir omtalt som Prestvollvegen. Den er også betegnet som Stutbakkvegen. Vegen er bygd i flere
etapper. Veglaget som nå har ansvaret for vegen omfatter grunneiere fra Midtre Gauldal og Melhus.
Etter at vegen kom helt fram til Prestvollan, er den mest kjent som Prestvollvegen
Forslag: Prestvollvegen
45) Veg i Hovinsmarka.
Tas foreløpig ut av saken
46) Veg i Hovinsmarka.
Tas foreløpig ut av saken
47) Hovin sentrum.
Dette er en veg som går fra gamle Hovin sentrum og opp gjennom Hovinsgrenda. og kommer ned på
Tømmesdalsvegen. Vegen går forbi Ekra, Bortistuggu, Innistuggu, Gjerdet og Nedgarden, alle garder i
Hovinsgrenda. Til nå har en bl. a. brukt Hovinsgardan som adresse her.
Forslag: Hovinsgardan
48) Hovin - Sveet, Håggån
Tas foreløpig ut av saken
49) Ånøya - Stranda hyttefelt.
Tas foreløpig ut av saken
50) Tilråding har ikke vært på høring.
Ut fra dette foreslår Rådmannen vedtak for skrivemåten på følgende navn:
20) Rosmelen
21) Simenslivegen
22) Grøtvegen
23) Bergløkkjvegen
24) Horghallvegen
25) Lebergsbakkan
26) Valdbakkan
28) Rolv Lynges veg
29) Bredlivegen
32) Sørjavegen
36) Bjørdalsvegen
37) Sanddalsvegen
40) Holvollvegen
41) Tømmereggvegen
44) Prestvollvegen
47) Hovinsgardan
Sak 3/15
Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering
Arkivsaksnummer 15/439
Saksansvarlig: Jan Henrik Dahl
Komite for liv og lære
Komite for teknikk og miljø
04.02.2015
05.02.2015
PS 3/15
PS /
Rådmannens forslag til vedtak
Saken tas til orientering.
Vedlegg:
1. Prosjektbeskrivelse
2. Tilbudspakke
3. Prosjekt-hjemmeside med skole- og barnehageaktivitetene
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Økonomi- og handlingsplan 2015-2018
Saksutredning:
Saksopplysninger:
Prosjekt Klima, miljø og livsstil gjennomføres i henhold til Melhus kommunes Klima og energiplan og
miljøledelsesprogram ISO 14001 (jf. Økonomi- og handlingsplan pkt. 1.2.3, 1.2.19 og 1.2.21). Prosjektet
drives av Utviklingsseksjonen i samarbeid med Bygg og eiendom, og retter seg mot alle skoler og
barnehager i kommunen, samt lag og organisasjoner. Her formidles kunnskap og handlingsalternativ om
sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder
og vår livsstil / folkehelse. Prosjektet benytter seg av skolers og barnehagers nærområder som
læringsarena, og søker å gi barn og ungdom lokal identitet og naturglede.
Prosjektgruppe:
Signy Ryther Overbye, rådgiver (prosjektleder), Utviklingsseksjonen
Marte Aursand, rådgiver/naturoppsyn, Utviklingsseksjonen
Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjonen
Styringsgruppe:
Morten Bostad, ass rådmann
Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen
Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom
Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper
oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for
fremtiden. Gjennom muntlig og skriftlig formidling løfter prosjektet frem hvordan mat, helse og
miljø/klima henger sammen, og peker på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima,
helse og livskvalitet.
Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig
tilnærming. For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det
avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena
for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og
økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk gjennom direkte
aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert
uteskole som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i
Kunnskapsløftet. Her inngår også å bidra til naturglede og framtidshåp.
Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner viser prosjektet hvordan vår levemåte innvirker på det
biologiske mangfoldet i naturen, inkludert våre egne nærområder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk
verdidebatt om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom
fattige og rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i
kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i
Norge. I vår formidling tydeliggjør vi derfor behovet for å se energi- og ressursbruk - og miljø- og
landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne
vår egen helse.
Inkludert i prosjektet ligger et eget pilotprosjekt i samarbeid med Bygg og eiendom. Her vil vi forsøke å utnytte
potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av
formidling av kunnskap og handlingsalternativ søker prosjektet å motivere til innovativ adferd og endring av
energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg.
Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert
forbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd
som gir synlige resultat.
Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og
klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete
handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda,
bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape
trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her
ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner,
historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette
ser vi i sammenheng med den delen av prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena.
Resultat pr 26.01.15








Gjennomført 18 skole- og barnehagebesøk.
Gjennomført formidling og aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken overfor 964 elever, 86 barnehagebarn
og 89 lærere.
Gjennomført skoletur for tredjetrinn ved Flå skole til Heimdal varmesentral og Envinas gjenbruksplass på
Melhus.
Gjennomført Miljø og klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med
Envina IKS
Gjennomført egen Miljø og klimadag med mannequin-oppvisning basert på redesign i rådhuskantina
Markering av Envinas 10-årsjubileum i forbindelse med Miljø og klimadagen
Egen plan for gjennomføring av energisparepilot ved Flå skole 2015
På kommunens nettside under tema Miljø og klima ligger en rekke artikler om våre gjennomførte aktiviteter,
og prosjektet har også fått god mediedekning.
Vurdering:
Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens
matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. Spredningen av miljøgifter påvirker
også dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår
livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. Prosjektet Klima, miljø og livsstil tilbyr
foredrag, aktivitet og uteskole, og peker på konkrete handlingsalternativ slik at vi hver for oss og
sammen kan gå fra ord til handling. Prosjektet søker å skape naturglede og samhørighet, peke på
løsninger og gi barn og unge framtidshåp.
Tilbakemeldingen vi får fra skoler og elever viser at prosjektet så langt har lykkes med å balansere
faktabasert kunnskap/realisme og en løsningsorientert problemfokusering. Uteskole som læringsarena
gjør det mulig å tilby læring med utgangspunkt i mange fagområder. Læringen er samtidig
aktivitetsbasert og en får mulighet til å bruke alle sansene. Tankesmiene, hvor barn og unge har fått
muligheten for refleksjon sammen, har vi sett har gitt motivasjon for læring. Vi er i tillegg imponert over
barn og unges kunnskap om samfunnet, og evnen de har til å formulere mulige løsninger på nye
utfordringer.
Det er allerede planlagt stor aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil
det bli lagt vekt på å synliggjøre eksemplene fra prosjektet for foreldre og foresatte i de ordinære
møtearenaene i skoler og barnehager. Erfaringene fra prosjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skoler
ønsker å utvikle et eget kompetansenettverk for lærere innenfor prosjektets temaområde i samarbeid
med prosjektet. I tillegg til energisparepiloten ved Flå skole håper vi at prosjektet får kapasitet til å
gjennomføre en skolehagepilot.
Komiteen får en muntlig presentasjon i møtet.
Sak 4/15
HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015 - 2018
Arkivsaksnummer 14/6029
Saksansvarlig: Ingrid Sjoner
Komite for liv og lære
Kommunestyret
04.02.2015
24.02.2015
PS 4/15
PS /
Rådmannens forslag til vedtak
Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og
lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering.
Vedlegg:
1. Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole - PPT, 2015 - 2018
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 PS 86/13 17.12.2013 Økonomi- og handlingsplan 2014 - 2017
Saksutredning:
Bakgrunnen
Kommunestyret vedtok 17.12.13 følgende:
8. Forslag fra H, V, FrP og Sp v/ forslagsstiller Christian Ingebrigtsen
Rådmannen bes med utgangspunkt i det eksisterende planverket, utarbeide en helhetlig
kompetanseutviklingsplan for ansatte i grunnskolen og barnehager med følgende
forutsetninger:
- Planen må omfatte forslag til tilpassede etter- og videreutdanningstiltak basert på hvilke alderstrinn man
underviser/ veileder.
- Planen må beskrive tiltak for intern kompetanseoverføring mellom PP-tjenesten og skole/ barnehage
- Det må utarbeides et forslag om finansiering, herunder en videreføring/ utvidelse av fondsmodellen
- Representanter fra relevante arbeidstakerorganisasjoner må tas med i utarbeidelsen av forslag til omfang og
tiltak.
Hensikten er å lage en samlet plan for alle etter- og videreutdanningstiltak. Rådmannen bes
komme tilbake til kommunestyret innen utgangen av 2014
Forslag 8: Forslaget fikk 19 mot 16 stemmer, og ble vedtatt.
Prosessen:
I utvikling av helhetlig kompetanseutviklingsplan har følgende vært involvert: Styringsgruppe; assisterende
rådmann Gunn Inger Løvseth, Utviklingssjef Egil Johannes Hauge. Representanter for
arbeidstakerorganisasjonene; Utdanningsforbundet Arnfinn Amundal og Fagforbundet Solfrid Løvseth.
Arbeidsgruppe; rådgiver barnehage Marte Gimse Schrøder, leder i PP-tjenesten Merete Nilsson Kleveland og
rådgiver skole Ingrid Sjoner.
Helhetlig plan:
Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015 – 2018 er et godt
styringsdokument for alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte,
ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker
kommunikasjonen internt. Den viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov det
utløser av ressurser. Den gir signaler om ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus
kommune.
Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 – 16 år, er i fokus uansett hvilken
opplæringstjeneste barnet og familien mottar. Planen henger også sammen med mål i
«Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025»:
Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og
medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass.
2.3.1: Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk,
medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og
trivsel.
2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging.
2.3.3: Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen
Vedtaket i Kommunestyret 17.12.13 ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen
underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i vedlagte plan under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De
fleste områdene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller
«storbarn». Grunnskole skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom
småskoletrinn og mellomtrinn.
Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål –
tilstand – satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god spesialundervisning.
Deres behov er beskrevet i et eget avsnitt.
Begreper
Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den
enkelte ansatt.
Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den
enkelte ansatte
Barnehageeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage
Skoleeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole
Barnehageeier og skoleeier
Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for
å kunne utøve yrket. Det samme ansvaret gjelder for private barnehageeiere.
Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt
pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale og
private barnehager, og ivareta både nasjonale føringer og lokale behov.
Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune til
lokalt nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til kommunens
tjenesteutvikling innen opplæring.
Utfordringer
Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles
møteplasser. Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet
(LK06)og har derfor ulike føringer og arenaer for utviklingsarbeid.
PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov.
Fagmiljøet er lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at PPtjenesten bør i større grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning i
andelen spesialpedagogiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en overgangsfase.
Økonomi:
Planen viser bruk av kompetansemidler på alle de 3 områdene over en 4 års periode. Praksis pr. i dag er at
barnehage og PPT har årlige tildelinger i budsjettet, mens skole får tildelt kompetansemidler på fond. Denne
endringen kom ved innføring av Kunnskapsløftet i 2007 på grunn av øremerkede tilskudd fra staten til
skolesektoren. Kompetansemidler på fond er fortsatt en styrke for skolesektoren.
Satsinger innenfor skole, der PPT er en viktig samarbeidspartner, blir dekket av kompetansemidler skole.
Konklusjon:
Barnehage: Tilføres midler ved årlige tildelinger over budsjett i samsvar med ambisjonsnivå.
Skole: For å kunne gjennomføre planen slik den er beskrevet må det settes av nye midler på fond fra 2017.
PPT: Midler tilgjengelig dekker ikke behovet for videreutdanning (SEVU) som beskrevet i planen. Det må tilføres
midler for å sette PP-tjenesten i stand til å dra nytte av ordningen.
Vurdering:
Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT, 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og
lære, jfr delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering.
Sak 5/15
Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen
Arkivsaksnummer 15/170
Komite for liv og lære
Komite for teknikk og miljø
Formannskapet
Kommunestyret
Saksansvarlig: Morten Bostad
04.02.2015
05.02.2015
10.02.2015
24.02.2015
PS 5/15
PS /
PS /
PS /
Rådmannens forslag til vedtak
1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres
innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er
tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet.
2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen
barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage.
3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå
ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 .
4. Lokalene til Eid barnehage selges.
5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for
2016.
Vedlegg:
1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Tilstandsrapport barnehagebygg
 Økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016
Saksutredning:
Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad
kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der
oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr 100.000 i
økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016 til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er:
1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid
barnehage (kommunal).
2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole
3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen
Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med
intensjon å være ferdig med denne utredningen medio juni 2014.
Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra
eier av RF på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i 2016. Senere fikk kommunen beskjed
om at dette ikke var aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med
eier av RF kom i gang høsten 2014. Resultatet – etter flere møter – er enighet om kommunal
overtakelse av RF innen 01.08.15. Det har vært holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2
barnehagene på Korsvegen – dette skjedde i desember 2014.
Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 – en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under
virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr. 15.12.14. 30 barn er over 3 år og
28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens
barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter.
Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen:
Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet
på Eid» betyr er en robust løsning i et 30 – 40 års perspektiv.
Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan 2015- 2018. Det
er også tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken – for å vurdere helheten i området.
Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i
kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er
befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2014-50: TR2014.
Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene,
men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad.
År
Kapa
sitet
*
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Gåsbakk
36
en
Korsveg
86
en
29
31
37
35
41
44
43
43
43
44
44
50
56
58
62
67
68
66
68
69
71
72
*Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt
størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor
at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer.
Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken:
 Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides.
 Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift
dagens arealer
Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden 2009 – 2014:
Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under
defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse.
Distrikt
Gåsbakken
Korsvegen
2009
37
47
2010
37
56
2011
36
57
2012
35
55
2013
26
51
2014
25
50
Kapasitet
36
86
Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom
man legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i 2024.
Rådmannen ser at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall
storbarnsekvivalenter øke utover t kapasiteten på 86 et 30 – 40 års perspektiv. I tillegg så blir
kapasiteten på Gåsbakken noe for liten.
Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86
storbarnsekvivalenter. Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i
et 30-40 års perspektiv så bør behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings
barnehage.
Lokalisering.
Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag.
RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA . Leieavtalen er sagt opp men løper til
medio 2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut
eiendommen til salgs med en prisantydning på 13 millioner.
Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen 01.08.15 trer kommunen inn i leieavtalen med
Korsvegen Næringspark. RF’s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for
små i en langsiktig barnehageløsning for Korsvegen.
Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett,
innebærer dette at husleieloven trer inn.
§ 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale»
Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som
drives i lokalet.
Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens
godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives.
Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke
utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette
regnes som godkjenning til overføring.
Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier må forventes ikke
å kunne oppfylle sine leieplikter
Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid
skole anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny
kommunal barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av
eiendommen til Korsvegen Næringspark DA.
Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen.
En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser.
Med en nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill.
kroner. I forhold til det kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en
merutgift på om lag 0,9 mill. kroner årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13
mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner. Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn
er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner.
En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6
avdelings barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som
er godkjent for 86 barn utgjør brutto 542 m2.
Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra
Korsvegen Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god
del høyere ved bygging av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til
Korsvegen Næringspark AS må disse utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i
barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser på befolkningsframskrivingen utover.
Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med
SFO på skolen.
Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning
til Eid skole i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020.
Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen:
Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis
opphører. Ellers er alternativet likt alternativ to.
Vurdering:
Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak:
1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres
innen 01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er
tilstrekkelig brukes disposisjonsfondet.
2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen
barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage.
3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå
ferdig ved utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 .
4. Lokalene til Eid barnehage selges.
5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for 2016.
Sak 6/15
ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015
Arkivsaksnummer 15/53
Komite for liv og lære
Komite for teknikk og miljø
Kommunestyret
Saksansvarlig: Ellen Hoff Haugen
04.02.2015
05.02.2015
24.02.2015
PS 6/15
PS /
PS /
Rådmannens forslag til vedtak
1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV.
2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og
2018. Familiegjenforente kommer i tillegg.
Vedlegg:
1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert 22.04.13
2. Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai 2014
3. Prosjektrapport på « Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert 23.11.14 med
handlingsprogram
4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Plan for bosetting av flyktninger for 2013 – 2016 vedtatt 18.12.12 i kommunestyret
 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere
(Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015
Saksutredning:
Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en
egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall
flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som
fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting.
Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle
kommunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2014. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver
kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder
totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell
bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen
forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å
bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet
flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.
Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår
vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å
ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser
mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er
bindende.»
340 kommuner sa ja til å ta imot 8 000 personer i 2014. 136 av dem svarte i tråd med IMDis anmodning.
Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble 5 400 personer bosatt. 5 100 flyktninger med
innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets
kommuner om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert av årene 2015 og
2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene
som kommer.
På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning
til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for 2014 – 2016 datert 22.04.13, der de ba Melhus
Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og 2016. Vi tok kontakt med
samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få
flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale
datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor
rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens
beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et
forslag til samarbeidsavtale.
Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i
forslag til samarbeidsavtale:
Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som:
1.
NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig
involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning.
Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid.
2.
NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i
Melhus.
3.
Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av
den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver.
For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år
(familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i
følge IMDi:
- «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging»
- «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving»
- «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter – og ha mulighet for å søke inn
midler til slike prosjekt»
- «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro – de aller fleste langt over
landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt)
Både Familie og forebygging v/NAV og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og
handlingsplan 2015 – 2018:
4.8.09
Strukturere samhandlingen med NAV
omkring bosetting, kvalifisering og
integrering av flyktninger.
H
X
Vurdering:
Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er:
”flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av
kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen” (sitat fra
Plan for bosetting av flyktninger 2013 – 2016 og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og
voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være
mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av
elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av
andre årsaker.
Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50
% helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått
overført 400 000 kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og 2014.
Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som
brukes som styrking i undervisningen.
Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i
Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen 2013-2016.
En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen,
som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får.
Når det gjelder bolig:
Erfaringstall fra bosetting 2011 – 2013 når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og
kommunale boliger er som følger:
2011: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 4 boliger) – Privat bolig – 5 personer (fordelt på 4
boliger)
2012: Kommunal bolig – 6 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 10 personer (fordelt på 6
boliger)
2013: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 4 personer (fordelt på 3
boliger)
Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til
Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under:
Status
Antall personer
Ca. pris pr. enhet
Antall boliger
Familie
Familie
Liten familie/par
Enslige
8
6
4
12
3.000.000,2.500.000,2.200.000,2.000.000,-
2
2
2
12
Sum
30
39.200.000,-
18
Kommentar til sum:
Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved
gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny
boligmasse/ervervelse (30 pers.)
Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av
kommunale boliger (leie til eie).
Melhus kommune
Delegerte vedtak tom 26.1.2015
Saksansvarlig
Arkivsak
Mari Grongstad
15/451
Rådmannens forslag til vedtak:
Referert i nødvendig utstrekning.
Saksutredning:
DS 104/14 14/5993
IKT/IKT/BEGR
13.11.2014
Søknad innvilget
Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
DS 105/14 14/6049
IKT/IKT/BEGR
DS 106/14 14/6229
IKT/IKT/BEGR
DS 109/14 14/6389
UTVIKL/UTVIKL/INSJO
17.11.2014
Søknad innvilget
Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
24.11.2014
Søknad innvilget
delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
01.12.2014
Søknad innvilget
Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte
DS 111/14 14/6452
IKT/IKT/BEGR
04.12.2014
Søknad innvilget
Delegert vedtak - Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede
DS 114/14 14/6386
UTVIKL/UTVIKL/INSJO
Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte
12.12.2014
Søknad innvilget
Melhus kommune
Prosjekt klima, miljø og livsstil - underveisrapportering
Saksansvarlig
Arkivsak
Jan Henrik Dahl
15/439
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Vedlegg:
1. Prosjektbeskrivelse
2. Tilbudspakke
3. Prosjekt-hjemmeside med skole- og barnehageaktivitetene
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Økonomi- og handlingsplan 2015-2018
Saksutredning:
Saksopplysninger:
Prosjekt Klima, miljø og livsstil gjennomføres i henhold til Melhus kommunes Klima og energiplan og
miljøledelsesprogram ISO 14001 (jf. Økonomi- og handlingsplan pkt. 1.2.3, 1.2.19 og 1.2.21). Prosjektet drives av
Utviklingsseksjonen i samarbeid med Bygg og eiendom, og retter seg mot alle skoler og barnehager i kommunen,
samt lag og organisasjoner. Her formidles kunnskap og handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og
miljøproblemer og vårt generelle forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Prosjektet
benytter seg av skolers og barnehagers nærområder som læringsarena, og søker å gi barn og ungdom lokal
identitet og naturglede.
Prosjektgruppe:
Signy Ryther Overbye, rådgiver (prosjektleder), Utviklingsseksjonen
Marte Aursand, rådgiver/naturoppsyn, Utviklingsseksjonen
Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Utviklingsseksjonen
Styringsgruppe:
Morten Bostad, ass rådmann
Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen
Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom
Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning
om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom
muntlig og skriftlig formidling løfter prosjektet frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peker
på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet.
Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål, er det utviklet en egen tilbudspakke med en bred faglig tilnærming.
For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det avgjørende at vi har
kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en viktig arena for å formidle sammenhengen
mellom klimaendring, forbrukssamfunn, forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i
erfaringer med naturbruk gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og
friluftsliv. Vi tilbyr en aktivitetsbasert uteskole som kan bidra til å styrke natur- og samfunnsfaget i skolen, og som
møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Her inngår også å bidra til naturglede og framtidshåp.
Ved hjelp av konkrete eksempler og ekskursjoner viser prosjektet hvordan vår levemåte innvirker på det
biologiske mangfoldet i naturen, inkludert våre egne nærområder. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt
om vår forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og rike land på
kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i kjølvannet av klimaendringene
forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20 årene også i Norge. I vår formidling tydeliggjør vi
derfor behovet for å se energi- og ressursbruk - og miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner
miljø og klima, er også det som ser ut til å gagne vår egen helse.
Inkludert i prosjektet ligger et eget pilotprosjekt i samarbeid med Bygg og eiendom. Her vil vi forsøke å utnytte
potensialet for redusert energibruk som ligger i endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av
formidling av kunnskap og handlingsalternativ søker prosjektet å motivere til innovativ adferd og endring av
energi-vaner gjennom tett oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg.
Det er kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig redusert
forbruk av energi. Vi vil benytter nettsiden og media for å sette søkelyset på gode energihistorier og positiv adferd
som gir synlige resultat.
Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og
klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og formidling ønsker vi å gi konkrete
handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda,
bonden og maten i en verden der stadig flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape
trygghet for framtiden for barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her
ønsker vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med bondeorganisasjoner,
historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette
ser vi i sammenheng med den delen av prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena.
Resultat pr 26.01.15
 Gjennomført 18 skole- og barnehagebesøk.
 Gjennomført formidling og aktivitet med utgangspunkt i Tilbudspakken overfor 964 elever, 86 barnehagebarn
og 89 lærere.
 Gjennomført skoletur for tredjetrinn ved Flå skole til Heimdal varmesentral og Envinas gjenbruksplass på
Melhus.
 Gjennomført Miljø og klimauke med flere hundre besøkende til utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med
Envina IKS
 Gjennomført egen Miljø og klimadag med mannequin-oppvisning basert på redesign i rådhuskantina
 Markering av Envinas 10-årsjubileum i forbindelse med Miljø og klimadagen
 Egen plan for gjennomføring av energisparepilot ved Flå skole 2015
 På kommunens nettside under tema Miljø og klima ligger en rekke artikler om våre gjennomførte aktiviteter,
og prosjektet har også fått god mediedekning.
Vurdering:
Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens
matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. Spredningen av miljøgifter påvirker også dyr
og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår livsstil. Utfordringene er
store, og det er lett å føle avmakt. Prosjektet Klima, miljø og livsstil tilbyr foredrag, aktivitet og uteskole, og peker
på konkrete handlingsalternativ slik at vi hver for oss og sammen kan gå fra ord til handling. Prosjektet søker å
skape naturglede og samhørighet, peke på løsninger og gi barn og unge framtidshåp.
Tilbakemeldingen vi får fra skoler og elever viser at prosjektet så langt har lykkes med å balansere faktabasert
kunnskap/realisme og en løsningsorientert problemfokusering. Uteskole som læringsarena gjør det mulig å tilby
læring med utgangspunkt i mange fagområder. Læringen er samtidig aktivitetsbasert og en får mulighet til å
bruke alle sansene. Tankesmiene, hvor barn og unge har fått muligheten for refleksjon sammen, har vi sett har
gitt motivasjon for læring. Vi er i tillegg imponert over barn og unges kunnskap om samfunnet, og evnen de har til
å formulere mulige løsninger på nye utfordringer.
Det er allerede planlagt stor aktivitet i sluttåret 2015 med utgangspunkt i Tilbudspakken. Underveis vil det bli lagt
vekt på å synliggjøre eksemplene fra prosjektet for foreldre og foresatte i de ordinære møtearenaene i skoler og
barnehager. Erfaringene fra prosjektets arbeid i 2014 har ført til at flere skoler ønsker å utvikle et eget
kompetansenettverk for lærere innenfor prosjektets temaområde i samarbeid med prosjektet. I tillegg til
energisparepiloten ved Flå skole håper vi at prosjektet får kapasitet til å gjennomføre en skolehagepilot.
Komiteen får en muntlig presentasjon i møtet.
Prosjekt
Melhus kommune
Utviklingsseksjonen
09.10.2013
Pilot: Formidling Klima, miljø og livsstil 2014-2015
Melhus kommune ønsker gjennom et 2-årig pilotprosjekt å formidle kunnskap og
handlingsalternativ om sammenhengen mellom klima- og miljøproblemer og vårt generelle
forbruk, våre produksjonsmetoder og vår livsstil / folkehelse. Ved hjelp av konkrete
eksempler og ekskursjoner, vil vi også vise hvordan vår levemåte innvirker på det biologiske
mangfoldet i nærområdene. Vi ønsker samtidig å skape en etisk verdidebatt om vår
forvaltning av og omgang med naturen, inkludert forskjellen i ressursbruk mellom fattige og
rike land på kloden. Forventet befolkningsvekst kombinert med endrede produksjonsforhold i
kjølvannet av klimaendringene forutsetter en økt matvareproduksjon på 20 % de neste 20
årene også i Norge. I vår formidling vil vi derfor tydeliggjøre behovet for å se energi- og
ressursbruk, miljø- og landbruksforvaltning i sammenheng. Det som gagner miljø og klima, er
også det som ser ut til å gagne vår egen helse.
Hovedmål
Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi
derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag
og matproduksjon nå og for fremtiden.
Delmål
Gjennom muntlig og skriftlig formidling vil vi løfte frem hvordan mat, helse og miljø/klima
henger sammen, og peke på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima,
helse og livskvalitet.
Virkemidler og arbeidsmetode
Vi vil utvikle pedagogiske veilednings- og formidlingsopplegg, der demonstrasjon av konkrete
handlingsalternativ og bruk av natur og kulturlandskap som læringsarena vil stå i fokus. I
tillegg vil vi benytte erfarings-basert kunnskap om nærområder og levemåter fra foreldre,
besteforeldre og grunneiere.
Hovedmål og aktivitet i prosjektet vil bli gjort kjent for folk flest gjennom nettsider og media.
Men vi vil hovedsakelig benytte formidling i direkte møte og dialog med målgruppene, slik at
vi sammen kommer frem til en innovativ adferd i hverdagen i form av endrede rutiner og
levemåter som gir konkrete og målbare resultat. Vårt mål er at miljø- og klimainformasjonen
skal være inspirerende, begripelig og anvendbar i folks hverdag.
Målgrupper
Prioriterte målgrupper vil være barn/unge og pedagogisk personell i barnehager og skoler,
driftsledere i bygg, samt lag og organisasjoner, herunder grunneierlag.
Bakgrunn for prosjektet
Gjennom den siste publiserte rapporten fra FNs klimapanel får vi bekreftet at
klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Vi står samtidig overfor
et stort tap av biologisk mangfold – et problem som forsterkes av klimaendringene. En tredje
Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
utfordring på nasjonalt og internasjonalt nivå er spredningen av miljøgifter som påvirker dyr
og menneskers helse. Disse utfordringene ligger til grunn for Melhus kommunes miljø- og
klimamål. Dette pilotprosjektet vil derfor være forankret i kommunens vedtatte Miljøpolitikk
2013, inkludert revidert Klima og energiplan for 2014-2017. Kommunen ønsker å fokusere på
formidling av miljø- og klimafakta i kombinasjon med konkrete og inspirerende
handlingsalternativ som hindrer avmaktsfølelse i forhold til de utfordringene vi står overfor.
Melhus kommune har innført Miljøledelsessystemet ISO 14001, hvor formidling av kunnskap
er et av de sentrale elementene for å skape oppslutning om resultatmålene. Samtidig har vi
de siste årene drevet en strategisk satsing innen områdene vannforvaltning,
naturmangfoldkartlegging, miljøtilsyn og klima/energi. Vi har her hatt fruktbart samarbeid
med regionale satsinger som ”Klimaråd underveis”, «Tilsynsnettverk knyttet til forurensning»,
samt ”Naturmangfold i praksis” og har kunnet se disse satsingsområdene i sammenheng.
I 2012 var Utviklingsseksjonen ute til alle skolene i Melhus med et tilbud i samarbeid med
”Klimaråd underveis”, der informasjon om klimaproblemene og konkrete handlingsalternativ
ble formidlet i direkte møte med målgruppene. Alle ansatte i kommunen har også fått tilgang
til samme informasjon. I skolene inngikk også naturveiledning med fokus på
økosystemtilnærming for å belyse hvordan alt i naturen henger sammen, og hvordan naturen
påvirkes av våre levemåter og produksjonsmåter, herunder forbruk av fossile energikilder og
forurensning bl.a. fra miljøgifter.
Formidlingen av miljø og klimainformasjon kombinert med handlingsalternativ i direkte møte
og dialog med målgruppene, viste seg å fenge alle ansatte i kommunen, inkludert elever og
lærere, fordi det var relatert til nærområder og praksis i egen hverdag. I ledelsens
gjennomgang knyttet til miljøstyringssystemet ISO 14001 i september 2013, ble det gitt
tydelig uttrykk for at denne formidlingsmåten bør få styrket fokus også i tiden fremover. Den
bidrar til å skape engasjement og medvirkning. Vi ønsker nå å videreutvikle suksessen fra
tidligere prosjekt ved å bruke samme arbeidsmetode for å sette økt fokus på natur, landbruk
og matproduksjon, og hvordan dette henger sammen med klima og folkehelse.
Natur og nærmiljø som arena for læring og overvåking
For å forstå hvordan vårt forbruks- og produksjonsmønster påvirker naturgrunnlaget, er det
avgjørende at vi har kunnskap om naturen og dens tålegrenser. Natur og kulturmiljø er en
viktig arena for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukssamfunn,
forurensning og økosystemtilnærming. Det ligger mye kunnskap i erfaringer med naturbruk
gjennom direkte aktivitetsbasert læring innen jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Vi
ønsker derfor å tilby skolene et aktivitetsbasert utviklingsprosjekt som kan bidra til å styrke
natur- og samfunnsfaget i skolen, og som møter kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Prosjektet vil også ivareta elever med særlige behov.
Melhus kommune har et svært variert og innholdsrikt natur- og kulturmiljø som bør gjøres
kjent overfor barn og unge i kommunen. Deler av dette er sårbart og trenger overvåking.
Gjennom ulike kartleggingsprosjekter vurderer Melhus kommune sårbarhet og
økosystemsammenhenger for å kunne gjøre prioriteringer innen forvaltning. Natur- og
kulturmiljøene skaper også stedstilhørighet, og inneholder slektshistorie og
nærmiljøkvaliteter. Formidling av kunnskap om arter, naturtyper og økosystemer, og
menneskers avhengighet av dette naturgrunnlaget gjøres best ute i naturen hvor en kan
bruke alle sansene for å forstå sammenhengene. Skoleklasser kan samarbeide med
naturoppsyn og grunneiere om å overvåke sårbare områder, lære om dagens og tidligere
tiders naturbruk, og også delta i skjøtselstiltak.
Prosjektet vil ha både et lokalt og internasjonalt perspektiv gjennom samarbeidet med
vennskapskommunen Taveta i Kenya, og dra nytte av eksisterende samarbeidsprosjekter.
Prosjektet vil være integrert i kommunens miljøledelsessystem ISO 14001.
Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Melhus kommune ønsker å bygge videre på etablerte grunneier- og skolenettverk, der
miljøkontakter deltar i utvikling av naturveilednings- og formidlingsverktøy gjennom aktiviteter
med barn og unge. Dette skal også skje i direkte samarbeid med ressurspersoner som
ivaretar fler-generasjonsperspektivet og kunnskap om naturbruk.
Redusert energibruk gjennom innovativ adferd
Klimadebatten dreier seg i stor grad om energibruk. Målet er økt produksjon og forbruk av
rene fornybare energikilder på bekostning av de fossile, som fortsatt utgjør over 70 % av
verdens energiforbruk. Investering i karbonfangst og ny teknologi vil være svært viktig. Men
det som nok er viktigst på kort og lang sikt er å få ned forbruket av energi uavhengig av
energikilde slik at den fornybare energien raskere kan dekke vårt totalbehov på europeisk og
internasjonalt nivå.
Om lag 40 % av det norske energiforbruket er knyttet til bygg. Dette forbruket kan reduseres
ved investering i ny oppvarmingsteknologi, som bl.a. varmepumper, ved bruk av ledlys, etterisolering av bygg, og bygging av nye hus og bygg med laveenergistandard. Men mange av
endringene er kostnadskrevende, og noen ganger kompliserte.
I dette pilotprosjektet vil vi forsøke å utnytte potensialet for redusert energibruk som ligger i
endring av energi-vanene til hver og en av oss. Ved hjelp av formidling av kunnskap og
handlingsalternativ vil vi motivere til innovativ adferd og endring av energi-vaner gjennom tett
oppfølging av driftspersonale og de som ellers oppholder seg i våre kommunale bygg. Det er
kostnadseffektivt samtidig som det setter fokus på det vi alle kan og bør bidra med, nemlig
redusert forbruk av energi. Vi vil benytte nettside og media for å sette søkelyset på gode
energihistorier og positiv adferd som gir synlige resultat.
Mat, helse og klima
Vi har i dag passert over 7 milliarder mennesker på kloden, og det forventes at vi blir om lag
9 milliarder innen 2050. Ifølge FN (FAO) vil dette kreve en økning i matproduksjonen
internasjonalt på 70 % innen 2050. I Norge forventes en befolkningsvekst på 20 % de neste
20 årene, og matproduksjonen må øke tilsvarende (Meld. St. 9 (2012-2013). Vi vet at
klimaendringene allerede fører til endrede produksjonsforhold i verden i form av stigende
havnivå, mer flom og ekstremnedbør, og ikke minst tørke. I klimasammenheng vil derfor
landbruket og matproduksjonen ha avgjørende betydning for å mette en stadig økende
befolkning. Dette vil få betydning for forvaltning av natur, beite og matjord både nasjonalt og
internasjonalt. Knapphet på jord vil også innvirke på hvilken mat vi skal spise, hvordan den er
dyrket, og hvilke klimafotavtrykk de ulike matvaretypene fører til.
I vårt velstandssamfunn har vi rasjonalisert bort mye av kroppsarbeidet. Lange skole- og
kontordager gir lite fysisk aktivitet. Hektiske hverdager gir mer bilkjøring på korte turer. Det
resulterer også i mer forbruk av usunn og emballert ferdigmat, som samtidig gir mer avfall.
Endrede kostholdsvaner gjør at vi nå spiser for lite frukt og grønt, og dobbelt så mye kjøtt
som fisk. Dette har en negativ helse-effekt, men også en negativ klimaeffekt. Det viser seg at
den maten som er sunnest for oss, også gir lavest klimagassutslipp.
Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt
for å se mat, helse og klima i sammenheng. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og
formidling ønsker vi å gi konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt, og
som samtidig bidrar til å skape respekt for matjorda, bonden og maten i en verden der stadig
flere munner skal mettes. Gjennom dette prosjektet kan vi skape trygghet for framtiden for
barn og unge ved å lære om våre muligheter for å produsere og bearbeide mat. Her ønsker
vi å se på matproduksjonen i et historisk perspektiv gjennom samarbeid med
bondeorganisasjoner, historielag m.fl., der vi etablerer samarbeid og møtearenaer mellom
barn/unge og eldre i lokalsamfunnet. Dette ser vi i sammenheng med den andre delen av
Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
prosjektet som omhandler natur og nærmiljø som læringsarena. Aktuelle målgrupper vil være
skoler og barnehager, men også organisasjoner og lag i lokalsamfunnet.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil bli drevet av Utviklingsseksjonen
Prosjektleder: Miljøvernrådgiver
Styringsgruppe:
Morten Bostad, ass rådmann
Egil Johannes Hauge, seksjonsleder Utviklingsseksjonen
Morten Børseth, virksomhetsleder Bygg og eiendom
Prosjektteam:
Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver Utviklingsseksjonen (fast ansatt)
Signy Overbye, rådgiver Utviklingsseksjonen (prosjektansatt)
Marte Aursand, rådgiver Utviklingsseksjonen (prosjektansatt)
Prosjektgrupper:
Prosjektet innebærer samarbeid med kommunens virksomheter knyttet til skoler,
barnehager, Virksomhet for læring og tilrettelagt arbeid, Haugen gård, samt Bygg og
eiendom. I tillegg vil prosjektet ha et nettverk knyttet til grunneierlag og organisasjoner (som
historielag, bondelag, 4 H og Grønt Flagg), Øya vgs, Melhus vgs, Skjetlein vgs, Skjetlein
kompetansesenter, NTNU, Envina, vennskapskommunen Taveta i Kenya og Kenya Wildlife
Service (nord/sør-perspektiv), Fylkesmannen, SNO, skole- og naturveiledernettverk i
Danmark, den naturlige skolesekken, HiST lærerutdanningen m.fl.
Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Tilbudspakke fra prosjekt
Klima, Miljø og Livsstil 2014-2015
__________________________________________________________________
Vår felles utfordring og visjon
Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Endringene truer verdens
matvareproduksjon og forsterker tapet av vårt biologiske mangfold. I tillegg påvirker spredningen av
miljøgifter dyr og menneskers helse. Problemene henger sammen med våre produksjonsmetoder og vår
livsstil. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. For å kunne respektere naturen og dens
mangfold, er kunnskap og glede over en natur i balanse en viktig del av læringen. Gjennom prosjektet
Klima, Miljø og Livsstil ønsker Melhus kommune å styrke vår kunnskap om hvorfor natur, miljø- og
klimaproblemer oppstår. Samtidig vil vi formidle konkrete handlingsalternativ og løsninger som hindrer
avmaktsfølelse i forhold til de utfordringene vi står overfor.
Hovedmål


Skape større innsikt og respekt for naturens kretsløp
Skape oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for framtiden
Målgrupper


Barn og unge i barnehager, skoler og SFO, samt pedagogisk personell og andre ansatte i barnehager og skoler
Foreldre på foreldremøter, samt organisasjoner og lag
___________________________________________________________________________________________________
1
Om Tilbudspakken




Fakta, råd og aktiviteter er forankret i internasjonale og nasjonale mål for miljø og klimapolitikken, samt Allemannsretten
Alle tema i tilbudspakken for barn og unge er knyttet til Læreplaner i Kunnskapsløftet, og Rammeplan for barnehager.
Aktiviteter og foredrag i Tilbudspakken er gratis, og prosjektet tilbyr utlån av utstyr og hjelp til gjennomføring av aktiviteter
Innholdet i pilotprosjektet om energikilder og energisparing på Flå skole blir tilgjengelig for alle etter at piloten er gjennomført på
Flå
Fargekoder på målgruppene
De ulike målgruppene har fått følgende fargekoder:
Barnehager
Skole
Ungdomsskole
Barnehage-ansatte, og lærere
Ansatte i barnehager og skoler, foreldre, organisasjoner og lag
Alle definerte målgrupper
Bestilling av Tilbudene
Tilbudene kan bestilles hele året til gitte tidspunkt på året. Det tas forbehold om endringer i Tilbudspakken i løpet av
prosjektperioden, og det vil i så fall gjøres kjent overfor definerte målgrupper. Bestilling sendes til Signy R. Overbye. Se
kontaktinformasjon under.
Informasjonsmateriell
Prosjektet har også med konkrete handlingsalternativ og relevant informasjonsmateriell knyttet til de ulike foredragstemaene. Det vil
bli gitt informasjon om aktuelle oppfølgingsaktiviteter og litteratur der det er aktuelt.
Kontaktinformasjon, prosjekt Klima, miljø og livsstil
Signy R. Overbye. Mobil: 90281257. E-post: signy.overbye@melhus.kommune.no
Jan Henrik Dahl. Mobil: 97544215. E-post: jan.henrik.dahl@melhus.kommune.no
Marte Aursand. Mobil: 47364512. E-post: marte.aursand@melhus.kommune.no
Informasjon på nett: www.melhus.kommune.no
2
Tilbudspakke
Målgruppe
Tema
Tilbud
Barnehager
Naturglede
Jeg fant jeg fant!
Ut på tur. Vi fokuserer på å bruke sansene,
lærer begreper, og øver på å beskrive det vi
finner og opplever. Underveis samler vi
materialer/blomster og evt. søppel fra naturen.
Hva er avfall – og hva gjør vi med det? Vi
snakker om det vi fant ute, om ulike typer avfall
og hvorfor det oppstår. Det blir fokus på
kildesortering og hvordan avfall kan bli til nye
ting. Vi bruker materiell fra Loop, og forteller om
Albert Åberg og eventyret om «Fuglen som
forsvant». Barna får også høre «Prinsessen
som ingen kunne målbinde» av Asbjørnsen og
Moe.
Gjenbruksverksted. Vi lager bokmerker av
pappen i gamle esker, og dekorerer med
pressede blomster og blader og /eller tegninger
av det vi har opplevd i naturen.
Avfall og
gjenbruk
Energi
Tid og sted
Energikilder og energisparing! Gjennomføring
av energiaktivitetene i «Ida og Markus», en
pedagogisk energiopplæring for barn i
barnehage. Barna får lære hva energi og strøm
er, og at den kan lagres på forskjellige måter.
De lærer også hvordan vi kan bruke mindre
energi.
3
Vår og høst
2-3 timer
Innendørs
eller utendørs
avhengig av
været.
Vår og høst
1 -2 timer
Innendørs,
barnehagen
Vår og høst
2 timer
Inne- og
uteskole
avhengig av
været.
Hele året
1-2 timer pr.
aktivitet i «Ida
og Markus»
Kommentar
Tur i barnehagens eget
nærområde. Personer fra
prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på turen.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
sørger for alt utstyr til denne
aktiviteten. Barnehagen velger
selv om denne aktiviteten skal
skje rett etter tilbudet Jeg fant
jeg fant, eller om det skal
gjennomføres noen dager
etterpå.
Personer fra prosjekt Klima,
miljø og livsstil blir med på
aktiviteten, og sørger for utstyr
som trengs i samråd med
barnehagen.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
kan gi informasjon om «Ida og
Markus» til ansatte, og kan
være med på gjennomføring av
aktiviteter etter ønske og behov
fra barnehagen.
Skole
Naturglede
Trinn1+ 2
Skole
Trinn 3
Skole
Avfall
Trinn 1-3
Energi
Nysgjerrigperen!
Barna blir med i skogen for å lære om
sammenhengen mellom jord, vann, lys, luft og
levende organismer. Vi gjør små forsøk som
skaper undring og interesse, og vi prøver å gi
enkle svar på spørsmål fra nysgjerrigper!
Vår i skogen
Hva skjer med levende organismer når snøen
forsvinner og sola varmer? Vi spikker i rått tre og
leter etter frø og spirer. Vi snakker om respekt
for naturen og hvordan vi bør ferdes i skog og
mark.
Hva er avfall – og hva gjør vi med det?
Eleven får informasjon om ulike typer avfall og
hvorfor det oppstår. Det blir fokus på
kildesortering og hvordan avfall kan bli til nye
ting. Vi bruker materiell fra Loop, og forteller om
Albert Åberg og leser eventyret om «Fuglen som
forsvant». Elevene får også høre «Prinsessen
som ingen kunne målbinde» av Asbjørnsen og
Moe.
Energikilder og energisparing. Gjennomføring
av energiaktivitetene i «Ida og Markus», en
pedagogisk energiopplæring for barn i
barnehage. Barna får lære hva energi og strøm
er, og at den kan lagres på forskjellige måter.
De lærer også hvordan vi kan bruke mindre
energi.
Uteskole
Våren
2-3 timer
Uteskole.
April/mai
2-3 timer
Innendørs.
Skolens nærområde. Personer
fra Klima, miljø og livsstil blir
med på aktiviteten og tar
ansvar for utstyr i samråd med
skolen.
Prosjekt Klima, miljø blir med
på aktiviteten, og har med avfall
Januar/februar og det som trengs av utstyr.
Skolen anbefales å arrangere
1-2 timer
gjenbruksverksted som en
oppfølging av dette tilbudet.
Personer fra prosjektet kan
bistå dersom skolen ønsker
det.
Inne- og
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
uteskole
kan gi informasjon om «Ida og
avhengig av
Markus», og kan være med på
været.
gjennomføring av aktiviteter
etter ønske og behov fra
Hele året
skolen.
1-2 timer pr.
aktivitet i «Ida
og Markus».
4
Skolens nærområde. Personer
fra Klima, miljø og livsstil blir
med på aktiviteten, og sørger
for utstyr som trengs i samråd
med skolen.
Naturglede
Skole
Trinn 4
Miljø,
forbruk og
avfall
Energi og
klima
Vår forunderlige natur!
Vi starter innendørs med å se på bilder og film
fra vår utrolige natur, med biologisk mangfold i
eget nærmiljø og i andre deler av verden.
Elevene får lære om at det finnes lover og regler
som skal beskytte natur og miljø, og hvorfor det
er viktig.
Innendørs, og
deretter
uteskole.
Naturens kretsløp. Vi går tur og opplever høst i
skogen. Elevene får høre om produsenter,
konsumenter, og nedbrytere, og vi samtaler om
betydningen av å være i balanse med naturen
og hvordan vi bør ferdes i skog og mark. Vi
finner ting fra naturen som kan bli til
dekorasjoner og gaver, eller vi fotograferer og
finner inspirasjon til dikt og bilder. Produktene
kan bli med på utstilling.
Natursti.
Elevene får oppleve naturen i nærområde rundt
skolen, og møter spennende oppgaver og
aktiviteter om fugler, dyr planter og energi
underveis.
Uteskole
Avfallsvekst og avfallsforebygging.
Vi starter innendørs med informasjon om
veksten i avfallsmengdene og lærer om
Avfallspyramiden. Vi fortsetter ute, og går tur i
nærmiljøet og samler søppel.
Klima, energikilder og energiforbruk.
Vi starer med informasjon om
klimautfordringene og ulike energiformer. Vi
lærer om energiforbruk, energisparing og
5
Hele året
30-40 min
September
Oktober
November
2-3 timer
Uteskole.
Vår
Høst
2-3 timer
Innendørs og
utendørs
2 -3 timer
Innendørs
Hele året
Vi tar med relevant materiell om
lover og regler som skal sikre
naturen beskyttelse- og dermed
vårt eget
Livsgrunnlag, bl.a.
Allemannsretten. Dette tilbudet
bør kombineres med ett eller
flere av utetilbudene.
Vi spiser maten ute. Prosjekt
Klima, miljø og livsstil blir med
på aktiviteten og tar ansvar for
turutstyr og utstyr til aktivitet i
samråd med skolen. Prosjektet
tar også ansvar for
tilrettelegging for deltagelse på
utstilling, kommunens Miljø og
klimadag
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på aktiviteten, og tar
ansvar for utstyr og
gjennomføring i samråd med
skolen.
Vi ser filmen «Trond med
hammeren – forsøpling» fra
Loop.
Dette kan kombineres med
Rusken-aksjon.
Vi benytter pedagogisk
materiell fra Enova og
Miljølære.
Skole
Naturens
mangfold
Trinn 5
kommunens klima- og energimål, og vi ser på
hvordan vi kan redusere klimagassutslipp.
Vår forunderlige natur!
Vi starter innendørs med å se på bilder og film
fra vår forunderlige natur, med biologisk
mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av
verden. Det blir gitt informasjon om relevant
lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er
viktig.
1 time
Livet i ferskvann.
Vi går eller sykler til vann eller vassdrag. Vi
lærer om samspillet i vann, vannets arter,
forskjellig miljøpåvirkning og vannets
surhetsgrad og kretsløp.
Uteskole
Innendørs og
deretter
uteskole
Hele året
1 time
August
September/
oktober
3-4 timer
Miljø,
forbruk og
avfall
Forbruk og avfall. Fakta og
Innendørs
handlingsalternativ.
Elevene får informasjon om ulike typer avfall og Hele året
veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet
for avfallspolitikken og blir kjent med
1 time
Avfallspyramiden. Vi ser også på vår egen
kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS,
og reflekterer over hvordan vi kan hindre avfall i
å oppstå. Vi benytter pedagogisk materiell og
aktivitet fra Loop.
6
Vi tar med relevant materiell om
lover og regler som skal sikre
naturen beskyttelse- og dermed
vårt eget livsgrunnlag, bl.a.
Allemannsretten. Dette tilbudet
bør kombineres med Livet i
ferskvann. Tilbudet kan også
benyttes i tilknytning til
skolenes leirskole.
Vi spiser matpakken ute.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på turen og tar ansvar
for turutstyr, og utstyr til
gjennomføring av aktivitet i
samråd med skolen. Tilbudet
kan også benyttes i tilknytning
til skolenes leirskole.
Klima, miljø og livsstil har med
eksempler på avfall, og annet
nødvendig utstyr. Skolen
anbefales å arrangere
gjenbruksverksted som en
oppfølging av dette tilbudet.
Personer fra prosjektet kan
bistå dersom skolen ønsker
det. Produktene kan bli med på
utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres
høsten 2014 og 2015.
Energi og
klima
Skole
Naturens
mangfold
Trinn 6
Klima, energikilder og energiforbruk.
Vi starer med informasjon om
klimautfordringene og ulike energiformer. Vi
lærer om energiforbruk, energisparing og
kommunens klima- og energimål, og vi ser på
hvordan vi kan redusere klimagassutslipp.
Vår forunderlige natur!
Vi starter innendørs med å se på bilder og film
fra vår forunderlige natur, med biologisk
mangfold i eget nærmiljø og i andre deler av
verden. Det blir gitt informasjon om relevant
lovverk om natur og miljø, og om hvorfor det er
viktig.
Innendørs
Skogdag. Vi lærer om skogen som økosystem,
og får repetert kunnskap om fotosyntesen grunnlaget for alt liv! Vi undersøker arter og ser
på det biologiske mangfoldet der vi er.
Uteskole
Hele året
1 time
Innendørs og
deretter
uteskole
Hele året
1 time
Mai/juni
Halv skoledag
Miljø,
forbruk og
avfall
Forbruk og avfall. Fakta og
handlingsalternativ.
Elevene får informasjon om ulike typer avfall og
veksten i avfallsmengdene. Det blir fokus på
farlig avfall. Vi gjennomgår målet for
avfallspolitikken og blir kjent med
Avfallspyramiden. Vi ser også på vår egen
kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS,
og reflekterer over hvordan vi kan hindre avfall i
å oppstå. Vi benytter pedagogisk materiell og
aktivitet fra Loop, og ser filmen Våre kjemiske
liv.
7
Innendørs
Hele året
1 time
Vi benytter pedagogisk
materiell fra Enova og
Miljølære. Prosjekt Klima, miljø
og livsstil sørger for
demonstrasjon av konkrete
handlingsalternativ.
Vi tar med relevant materiell om
lover og regler som skal sikre
naturen beskyttelse- og dermed
vårt eget livsgrunnlag, bl.a.
Allemannsretten. Dette tilbudet
bør kombineres med skogdag.
Tilbudet kan også benyttes i
tilknytning til skolenes leirskole.
Vi spiser matpakken ute.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på turen og tar ansvar
for turutstyr, og utstyr til
gjennomføring av aktivitet i
samråd med skolen.
Klima, miljø og livsstil har med
eksempler på avfall, og annet
nødvendig utstyr. Skolen
anbefales å arrangere
gjenbruksverksted som en
oppfølging av dette tilbudet.
Personer fra prosjektet kan
bistå dersom skolen ønsker
det. Produktene kan bli med på
utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres
høsten 2014 og 2015.
Energi og
klima
Naturens
mangfold
Skole
Trinn 7
Klima, energikilder og energiforbruk. Vi
starter med informasjon om klimautfordringene
og ulike energiformer. Vi lærer om
energiforbruk, energisparing og kommunens
klima- og energimål, og vi ser på hvordan vi kan
redusere klimagassutslipp.
Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs
med å se på bilder og film fra vår utrolige natur,
og vårt sårbare biologiske mangfold i eget
nærmiljø og i resten av verden. Det blir gitt
informasjon om relevant lovverk om natur og
miljø, og om hvorfor det er viktig.
Innendørs
Hele året
1 time
Innendørs og
deretter
Uteskole
Hele året
1 time
Elva og bekken. Vi går eller sykler til vann eller
vassdrag. Elevene får lære om vannøkologi og
kvartær-geologi, og vi undersøker insekt. Vi
samtaler om miljøpåvirkning og forhold for fisk.
Uteskole
September
3 timer
Miljø,
forbruk og
avfall
Forbruk og avfall. Fakta og
Innendørs
handlingsalternativ.
Elevene får informasjon om ulike typer avfall og Hele året
veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet
for avfallspolitikken, og ser på vår egen
1 time
kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS.
Det blir spesielt fokus på farlig avfall og hvordan
vi kan hindre avfall i å oppstå.
8
Vi benytter pedagogisk
materiell fra Enova og
Miljølære. Prosjekt Klima, miljø
og livsstil sørger for
demonstrasjon av konkrete
handlingsalternativ.
Vi tar med relevant materiell om
lover og regler som skal sikre
naturen beskyttelse- og dermed
vårt eget livsgrunnlag, bl.a.
Allemannsretten. Dette tilbudet
bør kombineres med tilbudene
Elva og bekken og
Naturglede. Tilbudet kan også
benyttes i tilknytning til
skolenes leirskole.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
tar ansvar for utstyr og
gjennomføring i samarbeid med
skolen. Tilbudet kan også
benyttes i tilknytning til
skolenes leirskole.
Vi benytter pedagogisk
materiell og aktivitet fra Loop,
og ser filmen Våre kjemiske liv.
Klima, miljø og livsstil har med
eksempler på avfall, og annet
nødvendig utstyr.
Livsstil
Naturens
Ungdomsskole kretsløp
8-10 trinn
Tankesmie om forbruk og livsstil.
Vi starter med en gjennomgang av veksten i
forbruket og hva det har medført av endring i
samfunnet. Vi ser på hvilke konsekvenser det
har hatt på miljø og klima, fordelingen av
ressurser mellom fattig og rik, og måten vi lever
på i hverdagen. Elevene deles inn i grupper og
får i oppgave å komme fram med synspunkt,
refleksjoner og handlingsalternativ som legges
fram i plenum.
Vår forunderlige natur! Vi starter innendørs
med å se på bilder og film fra vår utrolige natur,
og vårt sårbare biologiske mangfold i eget
nærmiljø og i resten av verden. Det blir gitt
informasjon om relevant lovverk om natur og
miljø, og om hvorfor det er viktig.
Innendørs
Januar
Februar
3 timer
Innendørs og
deretter
uteskole
Hele året
1 time
innendørs
Naturforståelse
Livsstil
Utmarksdag med aktiviteter.
Tema friluftsliv, mat på bål, aktivitetssti,
orientering.
Vi samtaler om relevante miljø- og
livsstilsspørsmål rundt matpakken/leirbålet.
Forbruk og avfall. Fakta og
handlingsalternativ.
Elevene får informasjon om ulike typer avfall og
veksten i avfallsmengdene. Vi gjennomgår målet
for avfallspolitikken, og ser på vår egen
kommunes avfallsordning tilknyttet Envina IKS.
Det blir spesielt fokus på farlig avfall og hvordan
vi kan hindre avfall i å oppstå. Vi benytter
9
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på aktiviteten, og tar
ansvar for utstyr og
gjennomføring i samråd med
skolen.
Uteskole evt.
overnattingstur
Innendørs
Hele året
1 time
Vi tar med relevant materiell om
lover og regler som skal sikre
naturen beskyttelse- og dermed
vårt eget livsgrunnlag, bl.a.
Allemannsretten. Dette tilbudet
bør kombineres med tilbudet
Naturforståelse. Tilbudet kan
også benyttes i tilknytning til
skolenes leirskole.
Tilpasses hver enkelt skole.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
vil ha ansvar for utstyr og
gjennomføring i samarbeid med
skolen.
Klima, miljø og livsstil har med
eksempler på avfall, og annet
nødvendig utstyr. Skolen
anbefales å arrangere
gjenbruksverksted som en
oppfølging av dette tilbudet.
Personer fra prosjektet kan
bistå dersom skolen ønsker
pedagogisk materiell og aktivitet fra Loop, og ser
filmen Våre kjemiske liv.
Livsstil
Klima
Ungdomsskole
9.-10. trinn
Energi og
klima
Tankesmie med tema forbruk og livsstil. Vi
starter med en gjennomgang av veksten i
forbruket og hva det har medført av endring i
samfunnet. Vi ser på hvilke konsekvenser det
har hatt på miljø og klima, fordelingen av
ressurser mellom fattig og rik, og måten vi lever
på i hverdagen. Elevene deles inn i grupper og
får i oppgave å komme fram med synspunkt,
refleksjoner og handlingsalternativ som legges
fram i plenum.
Klimaproblemene. Fakta og
handlingsalternativ. Generell informasjon om
klimaproblemet, og overordnet informasjon om
handlingsalternativ fordelt på tema. Elevene får
se klimafilm.
Innendørs
Klima- og energiverksted. Elevene deles inn i
grupper, og samarbeider for å komme fram til
gode klima og energispareløsninger i form av
modeller, bilder, film og tekst. Løsningene kan
bli med på utstilling på Melhus kommunes
Klima- og miljødag.
Hele året
Januar
Februar
det. Produktene kan bli med på
utstilling på kommunens Klimaog energidag, som arrangeres
høsten 2014 og 2015. Elevene
utfordres til å stille med
redesignede klær på planlagt
mannequinutstilling.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på aktiviteten, og tar
ansvar for utstyr og
gjennomføring i samråd med
skolen.
3 timer
Innendørs
Hele året
Dette tilbudet kan gjerne
kombineres med tilbudet om
Klima og energiverksted.
2 timer
2 timer
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
blir med på aktiviteten, og tar
ansvar for utstyr og
gjennomføring i samråd med
skolen.
Kommunens Klima- og
miljødag arrangeres høsten
2014 og høsten 2015.
10
Klima
Ungdomsskole
10. trinn
Klima og
transport
Barnehageansatte, og
lærere
Grønt Flagg
Regnmakerskolen
Energi
Klimaproblemene. Fakta og
handlingsalternativ. Generell informasjon om
klimaproblemet, og overordnet informasjon om
handlingsalternativ fordelt på tema. Elevene får
se klimafilm.
Funny walk! Vi starter med informasjon om
klima og utslipp i egen hverdag, og tester egne
transportvaner ved bruk av klimakalkulatoren fra
Klimaløftet. Elevene utfordres til å komme opp
med de mest fantasifulle forslagene til hvordan
man kan sykle, gå, sparke og trille til og fra
skolen for å sette fokus på lokale
transportutslipp.
Informasjon om miljøsertifiseringsordningen
Grønt Flagg i sammenheng med Melhus
kommunes miljøledelsessystem ISO 14001
45 min
Innendørs og
utendørs
Høst og vår
2-3 timer
Møte for
ansatte etter
avtale
Informasjon for ansatte om Enovas
Regnmakerskole, og hvordan det kan benyttes i
4.- 7. trinn.
45 min
Møte for
ansatte etter
avtale
Informasjon til ansatte om «Ida og Markus»,
pedagogisk energiopplæring for barn i
barnehage.
45 min
Møte for
ansatte etter
avtale
1 time
11
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
tar ansvar for kontakt med
media og for informasjon til
kommunens og skolens
nettside.
Informasjon i samråd med
Grønt Flagg Sør-Trøndelag og
Grønn barneby, Trondheim
kommune
Informasjon i samråd med
Enova.
Informasjon i samråd med
Grønt Flagg Sør-Trøndelag og
Grønn barneby, Trondheim
kommune
Ansatte i
Livsstil
barnehager og
skoler,
foreldre,
organisasjoner
og lag
Avfall
Miljøgift
Energi og
klima
Helse, mat og klima Foredraget omhandler
45 min
produksjonsmetoder, levemåter og matvaner i
kjølvannet av vekstøkonomien i etterkrigstiden,
og hvilke følger dette har hatt på matproduksjon,
helse, miljø og klima. Det informeres om
nasjonale retningslinjer for kosthold og fysisk
aktivitet, og det pekes på konkrete
handlingsalternativ som gir positiv helse- og
klimagevinst.
Forbruk og avfall. Fakta og
45 min
handlingsalternativ. Foredrag om
sammenhengen mellom økonomisk vekst og
avfallsvekst. Det blir informert om nasjonal
avfallspolitikk, og hva vi kan gjøre for å hindre
avfall i å oppstå.
Vår kjemiske hverdag. Foredrag om miljøgift i
45 min
hverdagen og hvilke handlingsalternativ som
finnes.
Klimaproblemene. Fakta og
45 min
handlingsalternativ.
Foredraget omfatter fakta om klimaproblemene,
og hvordan det også henger sammen med vårt
generelle energiforbruk og bruk av ikkefornybare
energikilder.
Det informeres om nasjonale og kommunale
klima- og energimål, og hva vi hver for oss og
sammen kan bidra til reduserte utslipp.
12
Foredraget kan kombineres
med fokus på lokale
mattradisjoner, og servering av
sunn og klimavennlig mat.
Foredraget kan gjerne bestilles
til foreldremøter i barnehager
og skoler.
Informasjon i samråd med
Envina.
Foredraget kan gjerne bestilles
til foreldremøter i barnehager
og skoler.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil
har med informasjonsmateriell
og konkrete vare-eksempler.
Foredraget kan gjerne bestilles
til foreldremøter i barnehager
og skoler.
Det vil være tilgjengelig
informasjonsmateriell fra Enova
om ulike energispareløsninger
og støtteordninger før og etter
foredraget.
Foredraget kan gjerne bestilles
til foreldremøter i barnehager
og skoler.
Alle definerte
målgrupper
Info og
media
Prosjekt Klima, miljø og livsstil kan bidra med
kartlegging av aktivitet og resultat fra
gjennomføring av tilbudene og deretter gjøre det
kjent på kommunens nettside og i media.
Barnehager og skoler kan få
tilgang til prosjektets lokale
reportasjer og legge det ut på
egne nettsider og It´s Learning.
Pilot, Flå skole
Trinn 4.- 7. trinn
Energi
Energikilder og energiforbruk i hverdagen på
skolen og hjemme.
Hele året
Klima, energikilder og energiforbruk. Vi starer
med informasjon om klimautfordringene og ulike
energiformer. Vi lærer om energiforbruk,
energisparing og kommunens klima- og energimål.
Energispareverksted. Elevene deles inn i grupper,
og samarbeider for å komme fram til gode
energispareløsninger i form av modeller, bilder, film
og tekst. Løsningene kan bli med på utstilling på
Melhus kommunes Klima- og miljødag.
Energisparing i praksis. Gjennomføring av
energisparetiltak på skole og SFO ved hjelp av
pedagogisk opplegg fra Enova og Miljølære i
samarbeid med driftspersonale på skolen.
Hele året
Energiløype. Elevene blir kjent med energikilder i
oss og rundt oss. Det blir informasjon og aktivitet på
ulike stasjoner i en energiløype utendørs og
innendørs der vi lærer om solenergi, vindkraft,
vannkraft, bioenergi og egen energi.
Energikamp! Vi gjennomfører «Vennergi-dag» ved
hjelp av Energikamphengeren fra Enova.
Vår
Høst
40 min
2-3 t
Kommunens Klima- og miljødag
arrangeres høsten 2014 og høsten
2015.
Hele året
Vi benytter materiell og
måleskjema fra Enova og
Miljølære i kombinasjon med
informasjon og erfaringer fra
driftspersonale ved skolen.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil
ha ansvar for utstyr og
gjennomføring i samarbeid med
skolen.
Tid etter avtale
Tid etter avtale
Vår
Høst
Tid etter avtale
13
Etter gjennomføring av piloten
ved Flå skole, kan dette tilbudet
tas i bruk på alle andre skoler.
Vi benytter pedagogisk materiell
fra Enova og Miljølære.
Prosjekt Klima, miljø og livsstil vil
ha ansvar for utstyr og
gjennomføring i samarbeid med
skolen.
Melhus kommune
HELHETLIG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN, BARNEHAGE-SKOLE-PPT, 2015 - 2018
Saksansvarlig
Arkivsak
Ingrid Sjoner
14/6029
Rådmannens forslag til vedtak:
Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og lære, jfr
delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering.
Vedlegg:
1. Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole - PPT, 2015 - 2018
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 PS 86/13 17.12.2013 Økonomi- og handlingsplan 2014 - 2017
Saksutredning:
Bakgrunnen
Kommunestyret vedtok 17.12.13 følgende:
8. Forslag fra H, V, FrP og Sp v/ forslagsstiller Christian Ingebrigtsen
Rådmannen bes med utgangspunkt i det eksisterende planverket, utarbeide en helhetlig
kompetanseutviklingsplan for ansatte i grunnskolen og barnehager med følgende
forutsetninger:
- Planen må omfatte forslag til tilpassede etter- og videreutdanningstiltak basert på hvilke
alderstrinn man underviser/ veileder.
- Planen må beskrive tiltak for intern kompetanseoverføring mellom PP-tjenesten og skole/
barnehage
- Det må utarbeides et forslag om finansiering, herunder en videreføring/ utvidelse av
fondsmodellen
- Representanter fra relevante arbeidstakerorganisasjoner må tas med i utarbeidelsen av
forslag til omfang og tiltak.
Hensikten er å lage en samlet plan for alle etter- og videreutdanningstiltak. Rådmannen bes
komme tilbake til kommunestyret innen utgangen av 2014
Forslag 8: Forslaget fikk 19 mot 16 stemmer, og ble vedtatt.
Prosessen:
I utvikling av helhetlig kompetanseutviklingsplan har følgende vært involvert: Styringsgruppe; assisterende
rådmann Gunn Inger Løvseth, Utviklingssjef Egil Johannes Hauge. Representanter for
arbeidstakerorganisasjonene; Utdanningsforbundet Arnfinn Amundal og Fagforbundet Solfrid Løvseth.
Arbeidsgruppe; rådgiver barnehage Marte Gimse Schrøder, leder i PP-tjenesten Merete Nilsson Kleveland og
rådgiver skole Ingrid Sjoner.
Helhetlig plan:
Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015 – 2018 er et godt styringsdokument for
alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er ansatte, ledelse og politikere. En
kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker kommunikasjonen internt. Den viser hvilke
prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov det utløser av ressurser. Den gir signaler om
ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus kommune.
Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 – 16 år, er i fokus uansett hvilken
opplæringstjeneste barnet og familien mottar. Planen henger også sammen med mål i
«Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025»:
Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og
medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass.
2.3.1: Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk,
medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og
trivsel.
2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging.
2.3.3: Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen
Vedtaket i Kommunestyret 17.12.13 ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen
underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i vedlagte plan under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste
områdene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «storbarn».
Grunnskole skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom småskoletrinn og
mellomtrinn.
Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål – tilstand –
satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god spesialundervisning. Deres behov er
beskrevet i et eget avsnitt.
Begreper
Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den enkelte
ansatt.
Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den enkelte
ansatte
Barnehageeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage
Skoleeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole
Barnehageeier og skoleeier
Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne
utøve yrket. Det samme ansvaret gjelder for private barnehageeiere.
Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og
trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale og private barnehager, og
ivareta både nasjonale føringer og lokale behov.
Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune til lokalt
nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til kommunens tjenesteutvikling
innen opplæring.
Utfordringer
Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles møteplasser.
Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet (LK06)og har derfor ulike
føringer og arenaer for utviklingsarbeid.
PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov. Fagmiljøet er
lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at PP-tjenesten bør i større
grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning i andelen spesialpedagogiske tiltak.
Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en overgangsfase.
Økonomi:
Planen viser bruk av kompetansemidler på alle de 3 områdene over en 4 års periode. Praksis pr. i dag er at
barnehage og PPT har årlige tildelinger i budsjettet, mens skole får tildelt kompetansemidler på fond. Denne
endringen kom ved innføring av Kunnskapsløftet i 2007 på grunn av øremerkede tilskudd fra staten til
skolesektoren. Kompetansemidler på fond er fortsatt en styrke for skolesektoren.
Satsinger innenfor skole, der PPT er en viktig samarbeidspartner, blir dekket av kompetansemidler skole.
Konklusjon:
Barnehage: Tilføres midler ved årlige tildelinger over budsjett i samsvar med ambisjonsnivå.
Skole: For å kunne gjennomføre planen slik den er beskrevet må det settes av nye midler på fond fra 2017.
PPT: Midler tilgjengelig dekker ikke behovet for videreutdanning (SEVU) som beskrevet i planen. Det må tilføres
midler for å sette PP-tjenesten i stand til å dra nytte av ordningen.
Vurdering:
Helhetlig kompetanseutviklingsplan, barnehage – skole – PPT, 2015 – 2018, ligger til Komite for liv og lære, jfr
delegasjonsreglementet. Saken tas til orientering.
Ved
Kompetanseplan
for barnehager, skoler og PPT
2015-2018
Innhold
INNLEDNING ................................................................................................................................ 3
BAKGRUNN ............................................................................................................................................. 3
BEGREPER ............................................................................................................................................... 3
BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER................................................................................................................... 3
UTFORDRINGER........................................................................................................................................ 4
MÅL ............................................................................................................................................. 4
BARNEHAGE ................................................................................................................................. 5
SENTRALE FØRINGER ................................................................................................................................. 5
TILSTANDEN ............................................................................................................................................ 5
SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018 .............................................................................................................. 6
Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon ...................................................... 6
Et godt språkmiljø for alle barn ...................................................................................................... 7
Barn med særskilte behov ............................................................................................................... 8
Kompetansehevingsstudier for assistenter .................................................................................... 9
Barnehagebasert fagbrev ............................................................................................................... 9
Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse .............................................. 10
Samarbeid og sammenheng barnehage – skole .......................................................................... 10
SKOLE ........................................................................................................................................ 11
SENTRALE FØRINGER ............................................................................................................................... 11
LOKALE FØRINGER .................................................................................................................................. 11
TILSTANDEN .......................................................................................................................................... 11
SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018 ............................................................................................................ 11
 «Kompetanse for kvalitet» Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015 ................ 11
 Pedagogisk ledelse- skolen som lærende organisasjon ........................................................ 12
 Ungdomstrinn i utvikling 2013 - 2017 ................................................................................... 12
 Les og skriv ............................................................................................................................. 13
 Matematikk ............................................................................................................................ 13
 Digitale ferdigheter ................................................................................................................ 14
 Lokal læreplan ........................................................................................................................ 14
 Spes.ped-tiltak: Elevsyn i praksis. Relasjonspedagogikk. ..................................................... 14
 Engelsk på barnetrinnet fra 2015 .......................................................................................... 15
PPT ..................................................................................................................................................... 16
SENTRALE FØRINGER ............................................................................................................................... 16
TILSTANDEN .......................................................................................................................................... 16
SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018 ............................................................................................................ 17
 VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE............................................................................................................ 17
 VEILEDNINGSKOMPETANSE ............................................................................................................... 17
SAMARBEID BARNEHAGE - SKOLE - PPT ...................................................................................... 18
MULIG SAMARBEID PÅ TVERS. .................................................................................................................. 18
ØKONOMI ............................................................................................................................................. 18
Skole ............................................................................................................................................... 18
Barnehage...................................................................................................................................... 18
PPT ................................................................................................................................................. 19
VEDLEGG ................................................................................................. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
LITTERATURHENVISNING ............................................................................................................ 22
Side 2 av 22
Innledning
Melhus kommunes kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015 – 2018 er et godt
styringsdokument for alle involverte parter i skole, barnehage og PP-tjeneste. Målgruppen er
ansatte, ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker
kommunikasjonen internt. Den viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har og hvilke behov
det utløser av ressurser. Den gir signaler om ambisjonsnivået i barnehage- og skolesektoren i Melhus
kommune.
Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 – 16 år, er i fokus uansett
hvilken opplæringstjeneste barnet og familien mottar.
Bakgrunn
Bakgrunnen for den helhetlige kompetanseutviklingsplanen er et politisk vedtak i Kommunestyret
17.12.13.
Vedtaket ber om tiltak som tar hensyn til hvilke alderstrinn pedagogen underviser/veileder på. Dette
gjenspeiles i denne planen under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste områdene er felles
uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «storbarn». Grunnskole
skiller delvis mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og til en viss grad mellom småskoletrinn og
mellomtrinn.
Planen belyser behov og tiltak i atskilte avsnitt for barnehage og skole. Begge deler beskriver mål –
tilstand – satsinger. PP-tjenestens kompetanse er en forutsetning for å sikre en god
spesialundervisning. Deres behov er beskrevet i et eget avsnitt.
Begreper
Etterutdanning - er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til den
enkelte ansatt.
Videreutdanning - er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til den
enkelte ansatte
Barnehageeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på barnehage
Skoleeier – beslutningstaker på rådmannsnivå i kommunen på skole
Barnehageeier og skoleeier
Kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet
Som arbeidsgiver har kommunen som barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring
for å kunne utøve yrket. Det samme gjelder for private barnehageeiere.
Kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt
pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunens kompetanseplaner skal omfatte både kommunale
og private barnehager, og ivareta både nasjonale føringer og lokale behov.
Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer fra stat og kommune
til lokalt nivå. Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og å gi støtte til
kommunens tjenesteutvikling innen opplæring.
Side 3 av 22
Utfordringer
Barnehage og skole har utfordringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger og skape felles
møteplasser. Fagområdene følger 2 ulike planverk, Rammeplan for barnehager og Kompetanseløftet
(LK06)og har derfor ulike arenaer for utviklingsarbeid.
PPT i Melhus kommune skal veilede og utrede innenfor et vidt spekter av spesialpedagogiske behov.
Fagmiljøet er lite i forhold til det store kompetansebehovet. Sentrale føringer og forskning viser at
PP-tjenesten bør i større grad jobbe mer systemrettet, kontra individrettet, for å unngå stadig økning
i andelen spesialpedagogiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge opp begge deler i en
overgangsfase.
Mål
Fra Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025:
Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og
medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass.
2.3.1: Gjennom en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kommunen vektlegge forhold som: etikk,
medinnflytelse, ledelse, kompetanseutvikling, gode arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og
trivsel.
2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling og omdømmebygging.
2.3.3: Bygge god fag-, relasjons- og endringskompetanse i alle ledd i organisasjonen.
Side 4 av 22
Barnehage
Sentrale føringer
Kunnskapsdepartementet har laget en strategi for kompetanse og rekruttering som er kalt
Kompetanse for framtidens barnehage. Strategien gjelder i perioden 2014-2020, og har tre mål:
 Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for
arbeid i barnehagen
 Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen
 Øke statusen for arbeid i barnehage
En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene i sektoren tar ansvar, samarbeider og deltar
aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barnehagene. Kommunen som
barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt tilbud.
Barnehageeiere har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i
kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrer og barnehagelærers kompetanse er
nødvendig for at barnehagen skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte.
Som en forutsetning for å få statlige midler, skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter
både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer og lokale
behov.
Kompetansestrategien omfatter fire satsningsområder som er forankret i formålsparagrafen og
rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver:
 Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon
 Danning og kulturelt mangfold
 Et godt språkmiljø for alle barn
 Barn med særskilte behov
Satsningsområdene skal gi en overordnet føring og en retning for arbeidet med kompetanseutvikling
i årene fremover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger.
Tilstanden
Utdanningsnivå hos ansatte i barnehagene i Melhus
I 2013 hadde alle styrere og pedagogiske ledere i Melhus godkjent utdanning. Landsgjennomsnittet
ligger på 87 % med godkjent utdanning. At alle styrere og pedagogiske ledere i Melhus har godkjent
utdanning sikrer god faglig kvalitet i barnehagene, og gjør at vi gjennom tiltak som styrker styrere og
pedagogiske lederes kompetanse i å sette i gang refleksjons- og læringsprosesser i egen barnehage,
styrker kompetansen hos alle ansatte i barnehagene.
Når det gjelder andelen ansatte med fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning, ligger både
Melhus og landet totalt lavt med henholdsvis 33 og 30 prosent. Dette innebærer at 44 % av de
ansatte i Melhus er ufaglærte. Det er store variasjoner barnehagene imellom. Melhus kommune har
de siste årene deltatt i to forskjellige kompetansetiltak der vi har fått tilskudd fra Fylkesmannen som
begge hadde som mål å minske andelen ufaglærte i barnehagen. Andelen har minsket fra 45,5 % i
2010 til 44 % i 2013. Dette er en svært liten reduksjon, og det er ønskelig fra rådmannens side å
fortsette satsningen.
Side 5 av 22
Satsningsområder 2015-2018
Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon

Pedagogisk utviklingsarbeid
Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og
læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral
oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at
barnehagen er en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle
ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål.
I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske
hvordan man kan lære sammen.
Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet
og som foregår i den enkelte barnehage. Tiltaket utvikles lokalt i samarbeid med
kompetansemiljø, kommunen og barnehagene. Tiltaket skal bidra til en utviklingsprosess i den
enkelte barnehage for hele personalet på tvers av kompetansenivå.
Melhus kommune har innledet et samarbeid med Dronning Mauds Minne, høyskole for
barnehagelærerutdanning (DMMH) om kursing i å drive utviklingssamarbeid i egen barnehage
samt veiledning av pedagogene som skal lede prosessen.
Alle barnehager gjennomfører Ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektoratet. Ståstedsanalysen er
et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av barnehagens praksis. Verktøyet kan
brukes av barnehager som ønsker å drøfte og vurdere sin egen praksis som grunnlag for felles
utviklingsarbeid. Analysen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager.
Verktøyet setter fokus på arbeidet med barna og foreldre og på samarbeidet mellom de ansatte.
Dette skal samlet gi barnehagen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen
innsatsområder i sitt utviklingsarbeid.
Med bakgrunn i ståstedsanalysen, skal barnehagen velge et fokusområde som de ønsker å
arbeide med i et utviklingsarbeid. Styrere og pedagogiske ledere vil få opplæring i å lede
utviklingsarbeid i barnehager. Samtidig med opplæringen, skal barnehagene gjennomføre et
utviklingsarbeid. Den enkelte barnehage vil få veiledning på sitt utviklingsarbeid. Vi har også
tenkt å gjennomføre fagdager innenfor de tema som barnehagen velger til utviklingsarbeidet.
Målgruppe
o Styrere og pedagogiske ledere
o Alle barnehageansatte
Mål
o
o
o
o
o
o
o
Side 6 av 22
Gjøre barnehagene i stand til å drive egne utviklingsarbeid
Gjøre pedagogene i stand til å lede utviklings- og endringsprosesser i barnehagen
Heve kompetanse for alle ansatte som jobber i barnehagen
Styrke pedagogiske lederes lederrolle i barnehagen
Heve kvaliteten på det pedagogiske innholdet i alle barnehagene i kommunen
Skape engasjement hos barnehageansatte til å samarbeide og dele kunnskap om
hvordan de best kan nå barnehagens mål
Stimulere ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan de kan lære
sammen
 Videreutdanning i ledelse for styrere og barnehagefaglig rådgiver
Barnehagene i kommunen har økt mye i størrelse de siste årene. For få år siden hadde en stor
barnehage rundt 10 ansatte. I dag har kommunen mange barnehager med mellom 20 og 25 ansatte.
Dette setter helt nye krav til styreren som leder både faglig og administrativt. Styrere og
barnehagefaglig rådgiver som søker om støtte til formell videreutdanning i ledelse kan derfor få
støtte til dette.
Målgruppe
o Styrere
o Barnehagefaglig rådgiver
Mål
o
o
Øke andelen styrere med formell utdanning i ledelse
Øke lederkompetansen innenfor barnehageområdet i kommune
Et godt språkmiljø for alle barn
Alle barn i barnehage skal delta i et rikt og variert språkmiljø. Å støtte barns tilegnelse av språk er en
av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv
her og nå, og for barnets muligheter i fremtiden. Språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas
trivsel og følelse av mestring. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for
samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring.
Alle ansatte som arbeider med barna i barnehagen har en viktig rolle i arbeidet med språk.
Personalet har ansvar for å invitere alle barna med i språklige aktiviteter, både små og store
barnehagebarn og barn med ulike språklige ferdigheter. Arbeidet med språk i barnehagen skal være
kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig.
Mange barn vokser opp med et annet morsmål enn norsk. Barnehagen må oppmuntre barn med toog flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive.

Språkmiljø
Barnehageansatte skal få mulighet til etterutdanning i hvordan den enkelte kan legge til rette for
et best mulig språkmiljø i barnehagen. Aktuelle tema vil være språkutviklende samtaler,
språkutviklende fortellinger, bruk av språk i barnas aktiviteter og opplevelser, språktilegnelse
gjennom lek, bøker og språklig bearbeiding av innholdet, arbeid med ord og begrepsforståelse,
språklig bevissthet og skriftspråkstimulering. Opplæringen vil ta utgangpunkt i
Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat.

IKT og språk i barnehagen
Barn i barnehage skal få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og
innhenting av kunnskap. Det er ikke de digitale verktøyene som er viktige, men måten de ansatte
bruker dem på i sitt pedagogiske arbeid. Eksempel på digitale verktøy kan være pc, iPad, kamera,
web-kamera, mobiltelefon, skanner og skriver. Ansatte i barnehagen skal få mulighet til
etterutdanning i bruk av IKT i det systematiske språkarbeidet i barnehagen
Side 7 av 22
Målgruppe
o Alle barnehageansatte
Mål
o
o
Øke ansattes bevissthet rundt betydningen av et systematisk språkarbeid i barnehagen
Gi ansatte i barnehagen kompetanse og metoder for å skape et språkstimulerende miljø
for alle barn
Barn med særskilte behov
Barn med særskilte behov omfatter både funksjonsnedsettelser og utviklingsmessige, språklige,
emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og
tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med
barn med særskilte behov handler både om hvordan barns behov kan imøtekommes i det
allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak.
 Organisering og system
Enkelte barn har større behov for hjelp og tilpasning enn det som er mulig innenfor barnehagens
ordinære opplegg og ressurser. Deres rettigheter til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i
opplæringsloven. Barnehagene har en viktig rolle i å oppdage og henvise barn som trenger ekstra
oppfølging av ulike årsaker.
Pedagogiske ledere, spesialpedagoger og styrere i barnehagene vil få tilbud om opplæring i Melhus
kommunes organisering og system for å sikre barna et så godt tilbud som mulig. Viktig i opplæringen
vil være hvilken rolle og ansvar den enk¨elte aktør har i samarbeid mellom hjem, barnehage, PPT og
andre hjelpeinstanser. Andre tema vil for eksempel være IOP, halvårsrapporter, ansvarsgrupper og
individuell plan. Denne opplæringen vil gjennomføres i samarbeid med PPT i kommunen.
Målgruppe
o Styrere
o Pedagogiske ledere
o Spesialpedagoger
Mål
o
Øke styrere, pedagogiske ledere, og spesialpedagogers kompetanse om kommunens
organisering og system for å sikre barna et så godt tilbud som mulig
 Kompetanse rundt diagnoser ol.
Når barnehagen får et barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, kan dette utløse behov for mer
kompetanse i personalgruppen om spesielle diagnoser og hvordan barnehagen skal sikre barnet et så
godt tilbud som mulig. Type opplæringsbehov vil variere fra år til år, fra barnehage til barnehage, og
også mellom de enkelte avdelingene i barnehagen.
Målgruppe
o
o
o
o
Mål
Side 8 av 22
Pedagogiske ledere
Spesialpedagoger
Spesialassistenter
Andre ansatte
o
Øke kompetansen rundt spesielle diagnoser knyttet til enkeltbarn for å sikre barnet et så
godt barnehagetilbud som mulig
Danning og kulturelt mangfold
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne
handlinger og væremåter, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barnehagen
skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø
som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd,
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal leges til
grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. Personalet har som rollemodeller et særlig
ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og
handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger.
Barn dannes inn i et samfunn preget at etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde
seg til og å bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en
svært viktig kulturarena hvor ban og voksen i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan
utforske begrepers om danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og
kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse.
Kompetansehevingsstudier for assistenter
Kompetansehevingsstudier for assistenter i barnehagen er et studietilbud på 15 studiepoeng i regi av
universitets- og høgskolesektoren. Målet er å gi assistenter en innsikt i barnehagetradisjon,
yrkesetikk og erfaring med pedagogisk refleksjon.
Målgruppe
o Ufaglærte ansatte
Mål
o
Gi assistenter innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk er erfaring med pedagogisk
refleksjon
Barnehagebasert fagbrev
Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i
barnehage. Det er derfor ønskelig at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar
fagbrev. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å ta fagbrev på
arbeidsplassen med praksis fra barnehage. 5 fylker er i gang med statlig finansierte forsøk med
fagbrev på arbeidsplassen. Sør-Trøndelag og Melhus kommune er en av kommunene som deltar i
forsøket i 2013-2014.
Begge disse tiltakene forutsetter at Fylkesmannen eller andre kommuner og aktuelle
utdanningsinstitusjoner samarbeider med oss.
Målgruppe
o Ufaglærte ansatte
Mål
o
o
Side 9 av 22
Gi assistenter med lang erfaring mulighet il å gå opp til fagprøven i barne- og
ungdomsarbeiderfag
Øke andelen ansatte i barnehagen med fagbrev
Sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse
Ifølge Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og
læringsmiljø som er til barns beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom
personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi
omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt
læringsperspektiv.
I barnehagen skal barna være en del av et trygt fellesskap. Her skal de erfare i samspill med andre og
utvikle sosial kompetanse. Sentralt i dette kompetansetiltaket vil derfor være arbeid med å skape et
godt psykososialt miljø hvor barna kan utvikle seg i trygge omgivelser til utfordringer tilpasset
enkeltbarnet. Og hvordan de voksne kan støtte barna når det deltar i barnehagehverdagen, og bygge
relasjoner til hverandre, inngå i samspill, lek og å knytte vennskapsbånd. Barnas primære behov i
barnehagen er omsorg, trygghet, respekt og tilhørighet, og sammen har personalet ansvaret for å
bidra til at barna får dekket de grunnleggende behovene.
Arbeidet vil ta utgangspunkt i veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar – forebyggende arbeid mot
mobbing starter i barnehagen.
Målgruppe
o Alle ansatte
Mål
o
Bevisstgjøre ansatte på viktigheten av
 å bygge gode relasjoner til barna
 å drive forebyggende arbeid mot mobbing
 å arbeide systematisk og langsiktig
 å være tilstedeværende og tilgjengelige voksne
 at de voksne er gode rollemodeller for barna
Samarbeid og sammenheng barnehage – skole
Både barnehage og skole er arenaer for lek og læring og har til felles at de skal rette fokus mot
likeverd og kvalitet i omsorg og opplæring. Samtidig har de delvis ulike mandat og ulike
læringskulturer. Da rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble revidert i 2006, ble det
blant annet lagt vekt på å se sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner.
Selv om barnehage og skole har ulike mandat, er fagområdene og fagene i stor grad
sammenfallende. Både rammeplanen og skolens læreplaner peker på betydningen av språk, sosial og
kulturell kompetanse.
To ganger i året vil det arrangeres en møteplass for ansatte i barnehage og skole og SFO.
Målgruppe
o
o
o
o
Barnehagelærere som arbeider med de eldste barna i barnehagen
Grunnskolelærere som arbeider med de yngste barna i skolen
Ansatte i SFO
Andre ansatte
Mål
o
Faglig kompetanseheving for å sikre sammenheng og progresjon barnehage - skole
Side 10 av 22
Skole
Sentrale føringer
-
Kunnskapsløftet (Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06)
Opplæringsloven, med kompetansekrav: 1. Kompetansekrav for å kunne bli ansatt i
undervisningsstilling (§ 10-1). 2. Krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i
undervisningsfagene (§ 10 -2)
Lokale føringer
-
Satsing på elektroniske virkemidler i ungdomsskolen
Tidligere kompetanseplaner
Strategi for videreutdanning av lærere 2012 – 2015 (Kompetanse for kvalitet)
Tilstanden
I Melhus kommune har tilstanden blitt oppsummert i følgende politiske sak: Fra PS 17/14 i Komite for
liv og lære:
En samlet gjennomgang av indeksene som er utarbeidet for elevundersøkelsen viser at
Melhusskolen er litt bedre eller på det nasjonale snittet med hensyn til læringsmiljø.
Tallene kan tyde på at det vil være nødvendig å se nærmere på engelsk som grunnleggende
ferdighet. Resultatene på 8. trinn viser noe nedgang samt at dette ser ut til å gjenspeile seg i
eksamensresultatene. Det ser ut som vi har en bedring når det gjelder lesing. Dette har vært en av
Kommunens satsningsområder. Flere av elevene ser ut til å være løftet opp på et høyere nivå på 9.
trinn. Når det gjelder regning er det stort sett som før samt at elevundersøkelsen kan tyde på at
elevene etterspør mer varierte arbeidsmetoder.
Andelen elever med vedtak om spesialundervisningen har hatt en jevn økning de siste årene. Samlet
sett er situasjonen stort sett den samme som foregående år. Andelen elever med
enkeltvedtak har gått litt ned fra i fjor. Fortsatt vurderes andelen timer som går til
spesialundervisning å være høy. Ut fra en tanke om at innsatsen bør settes inn tidlig er det heller
ikke gunstig at veksten de siste årene når det gjelder spesialundervisning har kommer på de høyere
trinnene.
Satsningsområder 2015-2018

«Kompetanse for kvalitet» Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015
er satsingen på etter- og videreutdanning fram til 2015. Målet er å øke elevenes læring og motivasjon
i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse.
Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på skolen, og at det
er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at
skoleeiere kan oppfylle sine forpliktelser. Denne satsingen er ytterligere styrket gjennom Strategien
«Lærerløftet» 9/2014.
Melhus kommune har valgt å benytte seg av vikar- og stipendordningen over flere år. For skoleåret
2014/2015 har vi 18 lærere på videreutdanning, som er det høyeste antallet vi har hatt noen sinne.
Rektorene rapporterer at de har gode erfaringer med lærere som tar videreutdanning. De lærerne
som tar videreutdanning fungerer som gode ressurser for skolene. Selv om det ikke kan belegges
Side 11 av 22
tallmessig er det liten tvil om at ordningen med et lokalt vedtatt kompetansehevingsfond sammen
med den statlige støtten har vært en god ordning for Melhusskolen.
Delmål for Kompetanse for kvalitet er:
o øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng
o øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og område
o styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet
Målgruppe:
o Lærere på alle trinn
o skoleledere

Pedagogisk ledelse- skolen som lærende organisasjon
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Dette kalles også kollektive læreprosesser. Hensikten er å
utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og
samarbeid. I Melhus har vi kalt denne tilnærmingen «Tett på! Med forpliktelser». Denne
ledelsesmodellen krever god prosessledelse av lærende nettverk på den enkelte skole eller i grupper
med deltakere fra flere skoler. Skoleledere må delta i egnede lederfora for å få påfyll og å følge opp
nasjonale og lokale satsinger, så som å ta videreutdanning, delta på konferanser og i lærende
nettverk for skoleledere for å utvikle sin lederkompetanse.
Skolebasert kompetanseutvikling er et av de sentrale virkemidlene i satsingen Ungdomstrinn i
utvikling.
Målgruppe:
o Virksomhetsledere
o Fagledere
o Skoleeier
Mål:
Lederen utvikler sin ledelseskompetanse gjennom erfaringsbasert læring.

Ungdomstrinn i utvikling 2013 - 2017
Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i
klasseledelse, regning, lesing og skriving.
Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og
pedagogiske ressurser.
Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden 2013-2017 tilbud om å delta. Melhus kommune deltar i
pulje 1 med start høsten 2013. En pulje varer i tre semestre. Hver skole tilbys et tett samarbeid med
et Universitets- eller høyskolemiljø. Skolene i Melhus kommune, sammen med Oppdal kommune i
Pulje 1, er tilbudt og har utviklet et samarbeid med Høyskolen i Sør-Trøndelag HiST.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger
og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
Eid skole har valgt lesing og klasseledelse som tema, Lundamo ungdomsskole har skriving og
klasseledelse, Gimse ungdomsskole har tilpasset undervisning og klasseledelse. Eid skole valgte å
Side 12 av 22
innlemme alle lærere på alle trinn i satsingen, det viser seg mest hensiktsmessig for å utvikle skolen
helhetlig.
All oppfølging av ungdomstrinnsatsinga fram til 2017 må hentes fra kommunens kompetansemidler.
Målgruppe
o Alle lærere på ungdomstrinnet
Mål
o
o

Læreren utvikler en praktisk og variert undervisning tilpasset ungdomstrinnet.
Undervisningen gir elevene opplevelse av mestring og motivasjon
Les og skriv
Melhus kommune har satset på lesing som grunnleggende ferdighet i flere år, blant annet på
grunnlag av politiske vedtak i Økonomi og Handlingsplanen. I 2010 ble det utviklet lokal leseplan som
skolene og skoleeier har fulgt opp systematisk. De 11 skolene har hatt ulikt tempo i sitt
utviklingsarbeid med lesing i alle fag og var derfor ikke klar for å gå videre til skriving som
grunnleggende ferdighet på samme tid. Skolene er derfor delt i 2 grupper som får tilbud om
etterutdanning og støtte på skriving. Skrivesenteret er kurstilbyder.
Målgruppe
o Alle lærere på alle trinn
o Leseveiledere
Mål
o
o
o

Nasjonale prøver i lesing og skriving skal være over det nasjonale snittet
Gjennomføre tiltak i leseplanen
Identifisere skriving i alle fag og utvikle skriving tilpasset fagets egenart.
Matematikk
I samarbeid med HiST er Melhusskolen med i et EU-prosjekt som heter MASCIL, (Mathematics and
Science in Life) matematikk og naturfag i dagliglivet. Fra høsten 2014 er lærere på barne- og
ungdomstrinn med, 2 fra hver barneskole, 3 fra hver ungdomsskole. Opplæringen er organisert som
et lærende nettverk. Lærere som deltar forplikter seg til å formidle kunnskapen videre til lærere på
egen skole. Skolene får økonomisk støtte fra EU-prosjektet.
Dette prosjektet er i samsvar med nasjonale tiltak på realfag, så som regjeringens tiltak i 2015
«Realfagskommune».
Målgruppe
o Matematikk og/eller naturfaglærere på mellomtrinn og ungdomstrinn
o Mellomtrinn og ungdomstrinn
Mål
o
o
Nasjonale prøver i regning skal være over det nasjonale snittet
Læreren øker bruken av utforskende læring i matematikk og naturfag
Side 13 av 22

Digitale ferdigheter
Et vedtak i Kommunestyret des 2013 om satsing på elektroniske virkemidler i ungdomsskolene i
Melhus utløste et eget prosjekt. Midlene som er satt av til satsingen skal gå til innkjøp av elektronisk
utstyr. Arbeidsgrupper på skolene skal finne ut hvordan man best kan satse på elektroniske
hjelpemidler. En prosjektgruppe har definert at det er behov for å både kartlegge og øke lærernes
kompetanse og å vurdere ikt-infrastruktur (nett-tilgang, tilgang på støtte og vedlikehold av utstyret)
før innkjøpene gjøres. I den anledning vil prosjektgruppa arrangere en dagskonferanse for lærerne
på ungdomstrinnet, for å heve kompetansen. Etter dialog med politikerne i komite for liv og lære har
prosjektet fått et langsiktig perspektiv og utvidet rammene slik at det tar også hensyn til
kompetansemål fra 1. til 10.trinn.
Målgruppe
o Alle lærere på ungdomstrinnet
o Utvalgte lærere på barnetrinnet
Mål
o
o

Øke digitale ferdigheter hos elever på 1.- 10.trinn
Gjøre lærere i stand til å utnytte digitale hjelpemidler i det pedagogiske arbeidet.
Lokal læreplan
Fra Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, Utdanningsdirektoratet:
«De fleste kompetansemål er ikke formulert slik at det er enkelt å fastslå om elevene enten har nådd
et mål eller ikke. Derfor kreves det en lokal fortolkning av hva som kjennetegner måloppnåelsene i
fagene. En lærer vet som oftest selv hva han eller hun ser etter i vurderingen av elevenes
måloppnåelse. Likevel kan det være nyttig å diskutere dette med andre lærere, for å få et
tolkningsfellesskap rundt hva som forventes av eleven.»
Skolene har allerede sin lokale plan, men de vil i ulik grad ha behov for støtte for at deres plan skal
være i samsvar med lokale prinsipper i dokumentet «lokal læreplan i Melhusskolen, 5.08.14» Tiltaket
utvikles i nær dialog med skolene og med mulighet for kjøp av spisskompetanse/veiledning innen
vurdering.
Målgruppe
o Alle lærere på alle trinn
o teamledere
Mål
o
o

Skolen har et systematisk arbeid med evalueringer og tolkningsfellesskap
Læreren har gode ferdigheter i utforming og vurdering av læringsmål i lokalt
læreplanarbeid
Spes.ped-tiltak: Elevsyn i praksis. Relasjonspedagogikk.
Når temaet spesialundervisning og tilpasset undervisning er i fokus vil ansattes elevsyn og
relasjonskompetanse være en grunnpilar i møtet med eleven. En definisjon av relasjons-kompetanse
er: ”Kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer
relasjoner mellom mennesker”
Forskning viser en nær sammenheng mellom en persons relasjonskompetanse og resultatoppnåelse.
Høy relasjonskompetanse har vist seg å gi økt læring, lojalitet, høynet motivasjon for
Side 14 av 22
arbeidsoppgavene, større endringsvilje og kreativitet - samt lavere turnover og fravær. Gjennom en
empatisk tilnærming der mennesker møtes i et helhetlig perspektiv, skapes tillit.
Målgruppe
o Lærere på alle trinn
o SFO-leder og skoleleder
o Assistenter
Mål
o
o
Elevsyn – Skolen sikrer at alle har et elevsyn som bygger opp under skolens målsettinger
og kommunens pedagogiske plattform.
Ansatte bruker relasjonskompetanse aktivt i samhandling med eleven, foresatte og
medarbeidere
Tema «relasjonspedagogikk» er nært knyttet til tema «bedre læringsmiljø». Lederne vurderer i tillegg
fortløpende offentlige og lokale kurstilbydere som støtter arbeidet med læringsmiljøet.
Andre tema innen spes.ped-tiltak er «Rolleforståelse PP-tjeneste – skole», og strukturer i
samarbeidet skole – PPT, så som samarbeidsavtaler, veiledningskontrakt, fastavtaler, individuell
opplæringsplan (IOP).

Engelsk på barnetrinnet fra 2015
Fra PS 17/14 Vurdering av grunnskolen i Melhus 2013 er behovet for engelsk oppsummert slik:
«Tallene kan tyde på at det vil være nødvendig å se nærmere på engelsk som grunnleggende
ferdighet. Resultatene på 8. trinn viser noe nedgang samt at dette ser ut til å gjenspeile seg i
eksamensresultatene.»
På dette grunnlaget er engelsk på barnetrinnet løftet fram som satsing fra 2015.
Målgruppe
o Lærere på barnetrinnet
Mål
o
Gjennomføre kompetanseutvikling i engelsk
Side 15 av 22
PPT
Sentrale føringer
Utgangspunktet for PP-tjenestens arbeid er Opplæringslovens §5-6 som pålegger hver
kommune/fylkeskommune å ha en PP-tjenestene. Den sier også at PP-tjenesten skal hjelpe skolen å
legge bedre til rette for elever med særlige behov, samt sørge for å utarbeide sakkyndig vurdering
der loven krever det. På denne måten har PP-tjenesten også et ansvar for førskolebarn.
Utdanningsdirektoratets veileder i forhold til spesialundervisning /spesialpedagogisk hjelp sier noe
om det arbeidet PP-tjenesten skal gjennomføre i forbindelse med utarbeidelsen av en sakkyndig
vurdering.
Gjennom St meld 18 «Læring og fellesskap» (2010-2011) er det signalisert 4 forventninger til PPtjenesten:
1) PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
2) PP-tjenesten arbeider forebyggende
3) PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
4)PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner
Tilstanden
Tjenestens størrelse
PP-tjenesten i Melhus har i dag 7,6 stillinger; 8 medarbeidere. 5 av disse er ped. psyk. rådgivere, 2 er
spesialpedagoger/logopeder og 1 leder. Kompetansenivået hos medarbeiderne i PP-tjenesten er i
utgangspunktet høyt. Alle ped.psyk rådgiverne har kompetanse på hovedfag- eller mastergradsnivå
innenfor psykologi, spesialpedagogikk, pedagogikk, rådgivning. Spesialpedagogene har
grunnutdanning som lærer/førskolelærer med logopedi som videreutdanning.
Mange samarbeidspartnere
PP-tjenesten samarbeider med mange instanser internt og eksternt:
o førskolebarn med spesielle behov som ikke går i barnehage eller går i familiebarnehage
o tverrfaglige samarbeidet for barn og unge i kommunen
o 2. og 3. linjetjenesten i forbindelse med individsaker. Dette er først og fremst BUP,
habiliteringstjeneste for barn, barne- og ungdomsklinikken St Olavs Hospital, samt
Statped midt.
Organisering av arbeidet
PP-tjenesten har, som en følge av forventningene i St.melding 18(2010-2011), jobbet systemrettet ut
mot skoler og barnehager.
o Fastavtale, dvs faste kontaktpersoner for skoler og barnehager i Melhus
o Samarbeidsavtaler mellom barnehager/skoler og PPT
o Veiledningskontrakt mellom rådgiver og lærer skal bidra til økt kvaliteten i veiledningen. Den
skal sikre kontinuitet i arbeidet gjennom utprøving av tiltak i mellom møtepunktene i
veiledningen.
Fra skoler og barnehager er det gitt positive tilbakemeldinger på denne måten å organisere arbeidet
på.
Side 16 av 22
Satsningsområder 2015-2018
 Videreutvikle kompetanse
For å kunne være en attraktiv samarbeidspartner for skoler og barnehager også i framtiden har PPtjenesten behov for å videreutvikle sin kompetanse. Dette gjelder
o fagområder som lesing/skriving, matematikk, engelsk, sosial kompetanse osv,
o oppdatert i forhold til de meste vanlige diagnosene som ADHD, Autismespekterforstyrrelser,
Tourettes syndrom osv.
o Opprettholde testkompetanse
o utvikling av veiledningskompetanse og andre satsingsområder gjennom SEVU- PPT(Strategi
for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT)
 Veiledningskompetanse
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Nordlandsforskning gjennomført en kartlegging av
kompetanse i PP-tjenesten. I rapport nr 2/2013 konkluderer de med at 70 % av de fagansatte har
kompetanse på mastergradsnivå og at PP-ledernes kompetanse i stor grad er sammenfallende med
de fagansattes kompetanse. Dvs at få PP-ledere har formell lederutdanning. Rapportens
hovedkonklusjon er at PP-tjenesten har svært god faglig kompetanse, men i større grad behøver å
utvikle sin veiledningskompetanse, kunnskap om organisasjonsutvikling, kunnskap om flerkulturell
forståelse m.m.
For PP-tjenesten Melhus har dette resultert i en satsing på utvikling av vår veiledningskompetanse
for 2014. Med støtte fra fylkesmannen gjennom midler til SEVU-PPT har vi hatt et samarbeid med
Relasjonsledelse AS. Årets satsing har som målsetting at PP-tjenesten skal gi kvalitativt bedre
veiledning til lærere/førskolelærere/assistenter i skoler og barnehager. På den måten vil den enkelte
elev få bedre tilrettelagt opplæring og førskolebarnet en bedre tilrettelegging i barnehagen og
derigjennom bedre utvikling. For perioden 2015-2018 bør det være en oppfølging av årets satsing for
å fortsette utviklingen av PP-tjenestens veiledningskompetanse. Slik det ser ut nå for denne perioden
så har PP-tjenesten i Melhus ikke økonomiske ressurser tilgjengelig for å satse på dette.
 Videreutdanning
I perioden 2014 – 2019 tilbys videre- og etterutdanning (SEVU-PPT) på følgende fagområder:
o Organisasjonsutvikling og endringsarbeid
o Læringsmiljø og gruppeledelse
o Rådgivning og veiledning
o Lederutdanning
Tilgjengelige kurstilbydere for oss er NTNU, HiNT, samt at Statped Midt også har et
etterutdanningstilbud for PP-tjenesten gjennom samme ordning. PP-tjenesten er avhengig av at
arbeidsgiver støtter søknad om videreutdanning slik at kommunen dekker 1/3 av kostnaden (samme
ordning som for lærere) Så langt har PP-tjenesten i Melhus ikke hatt ressurser tilgjengelig for å kunne
satse på dette.
Side 17 av 22
Samarbeid barnehage - skole - PPT
Mulig samarbeid på tvers.
Se forklarende avsnitt side 10 i denne planen; Samarbeid og sammenheng barnehage – skole
Følgende tema peker seg ut i et slikt samarbeid.
o Relasjonskompetanse (barnesyn/elevsyn),
o Språk
o Digitale ferdigheter
o Rom, form
o Overgang barnehage - skole
o Utviklingskompetanse
o Spesialundervisning
Dette samarbeidet må vurderes i videre utvikling av kompetanseplanen.
Økonomi
Skole
All støtte til etterutdanning til kommunene fra Fylkesmannen ble overført til
ungdomstrinnsatsningen i fylket da denne startet i 2013. Den vil vare ved helt til satsingen er ferdig
skoleåret 2016/2017.
Lærerløftet
Regjeringen satser på å løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvider tilbudet om etter- og
videreutdanning, med både vikarordning og stipendordning, slik det ble påbegynt i 2014/2015. Det
betyr statlige føringer på å trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, der de ønsker på sikt å
innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning. Forslag til endringer i opplæringsloven med
strengere kompetansekrav til lærere har vært ute på høring høsten 2014. Se PS 55/14 i Komite for liv
og lære.
Å ha godt kvalifiserte lærere betyr ikke bare at læreren har tilfredsstillende formell utdanning.
Kollektive læreprosesser er nødvendig for å utvikle skolens totale kompetanse. Skolebasert
kompetanseutvikling innebærer at skolen har et system for kvalitetsutvikling som skoleeier og
skoleledelsen må ha god kompetanse på for å lede.
Behovet for tilstrekkelig kommunale midler i et fond er derfor fortsatt stort dersom nivået for
kompetansehevingstiltak skal opprettholdes i samsvar med nasjonale krav.
Barnehage
All støtte til etter- og videreutdanning for barnehagesektoren overføres fra Fylkesmannen til
Gauldalsregionen. Det er derfor fortsatt behov for å sette av kommunale midler til
kompetanseheving for ansatte i barnehagen.
Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente
ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og
rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant
utdanning. I løpet av strategiperioden 2014-2020 skal alle ansatte ha fått mulighet til å øke sin
kompetanse.
Side 18 av 22
For alle ansatte i kommunale barnehager i Gauldalsregionen, som består av kommunene Melhus,
Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Røros og Holtålen er tilskuddet til kompetansetiltak økt fra ca.
250 000 til ca. 350 000 per år i strategiperioden.
PPT
SEVU PPT: Etter- og videreutdanningstilbud for PP-tjenesten
o Støtteordning hvor en kan søke midler hos Fylkesmannen
TILTAK
Barnehage
Pedagogisk ledelse –
barnehagen som
lærende organisasjon
2015
600’
Videreutdanning i
ledelse
Et godt språkmiljø for
alle barn
50’
2016
600’
2017
2018
600’
50’
50’
50’
25’
600’
50’
Kompetanse-heving for
assistenter i bhg
50’
50’
50’
50’
Barnehagebasert
fagbrev
90’
40’
40’
40’
10’
10’
10’
10’
Barn med særskilte
behov
Sosial kompetanse
25’
50’
Kommunale midler
Fylkesmannen i S-T
600’
200’
600’
200’
600’
200’
600’
200’
Sum barnehage:
800’
800’
800’
800’
2015
2016
2017
2018
500’
500’
500’
500’
130’
130’
130’
130’
Skole
«Kompetanse for
kvalitet»
Videreutdanning
Pedagogisk ledelse
– skolen som
lærende
Side 19 av 22
MERKNAD
Barnehage-basert
kompetanseutvikling gjennom
kurs og veiledning
DMMH
Utdanning på
masternivå
Språkmiljø og
IKT og språk
KompAss,
studietilbud på 15
studiepoeng
Gir assistenter
mulighet til å ta
fagbrev på
arbeidsplassen
Organisering og
system spes.ped
Tar utgangspunkt i
veilederen Barns
trivsel – voksnes
ansvar
Fond barnehagebasert kompetanseutvikling
Prioriterte fag i
samsvar med
komp.planen
Skoleutvikling, inkl
ungdomstrinnsatsing
organisasjon
Les og skriv
60’
60’
60’
Matematikk
(Realfagsatsing)
50’
50’
30’
Digitale
ferdigheter
200’
200’
200’
200’
Eget fond på 3.mill
pr jan 2014. Til
kompetanse:
Lokal læreplan
40’
Spes-ped-tiltak
50 ‘
50’
50’
50’
Oppfølging av
spes.ped-prosjekt
inkl relasjonsped./
læringsmiljø
50’
50’
50’
Engelsk
30’
60’
Grunnleggende
ferdigheter
Mascil – matematikk
og naturfag i
arbeidslivet
Samarbeid og
sammenheng
barnehage og
skole
SFO- ansatte
10’
10’
10’
10’
40’
40’
40’
40’
Sum skole
1110’
1090’
1070’
1040’
2015
2016
2017
2018
0
0
0
0
Videreføring av samarb.
m/ Relasjonsledelse AS
0
0
0
0
Udir/ Fylkesmannen. En
ansatt på videreutd =
kostnad 45’
30’
30’
30’
30’
15’
15’
15’
15’
45’
45’
45’
45’
PPT
Veiledningskompetanse
SEVU PPT
Opprettholdelse
fagkompetanse og
diagnosekomp.
Opprettholdelse/
videre-utvikle
testkompetanse
Sum PPT
Side 20 av 22
Jfr Plan for overgang
barnehage – skole
En gruppe på 6 – 10
ansatte på årlig
nasjonal SFOkonferanse
Side 21 av 22
Litteraturhenvisning
Kompetanse for framtiden barnehage – strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat
Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen
Barns trivsel – voksnes ansvar – forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen
Fra eldst til yngst – samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole
Kunnskapsløftet
Opplæringsloven
Strategi for videreutdanning av lærere 2012 – 2015. Kompetanse for kvalitet
Ressursbruk til spesialundervisning i grunnskolen
Skolen som lærende organisasjon, skolebasert kompetanseutvikling
Ungdomstrinn i utvikling
Lesing, med støtte fra Vigdis Refsahl
Skriving som grunnleggende ferdighet
Skriving i alle fag
Matematikk og naturfag i dagliglivet Mascil
Realfagskommune
Etter- og videreutdanning PPT
Læring og fellesskap, Stortingsmelding 18 (2010-2011)
Side 22 av 22
Melhus kommune
Utredning - barnehagetilbud på Korsvegen
Saksansvarlig
Arkivsak
Gunn Inger Løvseth
15/170
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres innen
01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig
brukes disposisjonsfondet.
2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen
barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage.
3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå ferdig ved
utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 .
4. Lokalene til Eid barnehage selges.
5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt for bygging av ny barnehage i budsjettet for 2016.
Vedlegg:
1. Avtale med Regnbuen Friluftsbarnehage
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Tilstandsrapport barnehagebygg
 Økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016
Saksutredning:
Kommunestyret behandlet i sak 94/12 planen «Tilstand barnehagebygg 2012». I vedtakets punkt 3 bad
kommunestyret om at rådmannen skulle utrede en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid, der
oppgradering av eksisterende bygningsmasse ikke skulle være en del av utredningen. Det ble satt av kr 100.000 i
økonomi- og handlingsplan 2013 – 2016 til dette tiltaket (prosjekt 8). Alternativene som utredes er:
1. Melhus kommune overtar Regnbuen Friluftsbarnehage (privat) og denne slåes sammen med Eid
barnehage (kommunal).
2. Bygge ny barnehage i tilknytning til Eid skole
3. Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen
Rådmannen oppnevnte en arbeidsgruppe som hadde møter og satte opp en fremdriftsplan med intensjon å være
ferdig med denne utredningen medio juni 2014.
Bakgrunnen for alternativ 1, overtakelse av Regnbuen friluftsbarnehage AS (RF), var en forespørsel fra eier av RF
på et tidligere tidspunkt som antydet kommunal drift i 2016. Senere fikk kommunen beskjed om at dette ikke var
aktuelt lenger. Utredningen «strandet» derfor i en periode inntil nye møter med eier av RF kom i gang høsten
2014. Resultatet – etter flere møter – er enighet om kommunal overtakelse av RF innen 01.08.15. Det har vært
holdt informasjonsmøte med ansatte og foreldre i de 2 barnehagene på Korsvegen – dette skjedde i desember
2014.
Fra og med barnehageåret 2015/16 blir det 1 – en - kommunal barnehage på Korsvegen organisert under
virksomheten Eid skole og barnehage. Barnehagene har til sammen 58 barn pr. 15.12.14. 30 barn er over 3 år og
28 barn er under 3 år. Med bakgrunn i at barn over 3 år har behov for et leke og oppholdsareal på 4 m2, mens
barn under 3 år har behov for 5,3 m2 utgjør dette 67 storbarnsekvivalenter.
Langsiktig behov for barnehageplasser på Korsvegen:
Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets vedtak om «en langsiktig løsning for barnehagetilbudet på Eid»
betyr er en robust løsning i et 30 – 40 års perspektiv.
Nedenstående vurderinger og tabeller er hentet fra vedtatte økonomi og handlingsplan 2015- 2018. Det er også
tatt med barnetallsutvikling for Gåsbakken – for å vurdere helheten i området.
Rådmannen får befolkningsprognoser fra Trondheimsregionen. Tabellen viser prognoser for antall barn i
kommunen i alderen 1-5 år i det enkelte distrikt 1-10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er
befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2014-50: TR2014.
Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det
må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad.
Kapasitet* 2014
År
Gåsbakke
36
n
Korsvege
86
n
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
29
31
37
35
41
44
43
43
43
44
44
50
56
58
62
67
68
66
68
69
71
72
*Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men
gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang
er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer.
Av tabellen kan vi lese følgende i den kommende 10-årsperioden for Korsvegen og Gåsbakken:


Kapasiteten på Gåsbakken er for liten og bør utvides.
Kapasiteten på Korsvegen er tilstrekkelig i et 10-årsperspektiv men blir deretter for liten ift dagens arealer
Antall barnehageplasser på Gåsbakken og Korsvegen i perioden 2009 – 2014:
Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 % til 100 % plass. I tabellen under defineres en
barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plass-størrelse.
Distrikt
Gåsbakken
Korsvegen
2009
37
47
2010
37
56
2011
36
57
2012
35
55
2013
26
51
2014
25
50
Kapasitet
36
86
Som prognosen og tabellene viser så er det anslått ett behov på 72 plasser i 2024 på Korsvegen. Dersom man
legger til grunn at 50 pst. av barna er under 3 år vil dette tilsvare 84 storbarnsekvivalenter i 2024. Rådmannen ser
at ut fra erfaringer med boligutbyggingsprosjekter på Korsvegen i dag så vil antall storbarnsekvivalenter øke
utover t kapasiteten på 86 et 30 – 40 års perspektiv. I tillegg så blir kapasiteten på Gåsbakken noe for liten.
Dagens Regnbuen barnehage er godkjent med ett leke og oppholdsareal tilsvarende 86 storbarnsekvivalenter.
Dette betyr at ved planlegging av en langsiktig barnehageløsning på Korsvegen i et 30-40 års perspektiv så bør
behovet settes til mellom 90 og 100 plasser, dette tilsvarer en 6-avdelings barnehage.
Lokalisering.
Alternativ 1: Leie eller kjøp av bygg som RF holder til i dag.
RF leier arealer til barnehagedrift av Korsvegen Næringspark DA . Leieavtalen er sagt opp men løper til medio
2019 hvis leietaker ikke blir løst fra forpliktelsen tidligere. Korsvegen Næringspark DA har lagt ut eiendommen til
salgs med en prisantydning på 13 millioner.
Ved kommunal overtakelse av aksjene fra RF innen 01.08.15 trer kommunen inn i leieavtalen med Korsvegen
Næringspark. RF’s arealer er godkjent for plass til 86 barn. Det betyr at disse arealene blir for små i en langsiktig
barnehageløsning for Korsvegen.
Ettersom leieavtalen mellom eier av lokalet og barnehagen ikke sier noe om overføring av leierett, innebærer
dette at husleieloven trer inn.
§ 8-4 gjelder «overføring av leierett til lokale»
Leier av lokale kan med utleierens godkjenning overføre sin leierett i forbindelse med en overføring av den virksomhet som
drives i lokalet.
Var en avdød leier deltaker i et ansvarlig selskap, har de gjenværende deltakerne i selskapet med utleierens
godkjenning rett til å tre inn i leieretten til de lokaler der selskapets virksomhet drives.
Godkjenning etter første og annet ledd kan bare nektes dersom den nye leierens forhold gir saklig grunn til det. Svarer ikke
utleieren på en søknad om godkjenning etter første og annet ledd innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette
regnes som godkjenning til overføring.
Saklig grunn må m.a.o foreligge for å nekte en overføring. Den viktigste saklige nektingsgrunn vil være at den nye leier
må forventes ikke å kunne oppfylle sine leieplikter
Etter en samlet vurdering av pris, kapasitet, fdv utgifter og mulige samdriftsfordeler med SFO på Eid skole
anbefaler rådmannen å leie ut avtaleperioden og bruke disse årene til å planlegge og bygge en ny kommunal
barnehage på Korsvegen. Med andre ord, rådmannen finner ikke kunne anbefale kjøp av eiendommen til
Korsvegen Næringspark DA.
Alternativ 2: bygge ny barnehage i tilknytning til skolen.
En ny 6-avdelings barnehage med plass til 108 barn vil koste om lag 29 mill. kroner eks mva i 2015 priser. Med en
nedbetaling over 40 år til 2 pst. rente, gir dette årlige kapitalutgifter på i overkant av 1 mill. kroner. I forhold til det
kommunen i dag bruker på å finansiere RF og Eid barnehage vil det bli en merutgift på om lag 0,9 mill. kroner
årlig. I forhold til å kjøpe eiendommen som er lagt ut til salg for 13 mill. kroner er merutgiften 0,5 mill.kroner.
Tilsvarende forskjell for en 5 avdelings barnehage til 90 barn er 0,6 mill. kroner og 0,2 mill. kroner.
En 5 avdelings barnehage med plass til 90 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 870 m2, mens en 6 avdelings
barnehage til 108 barn har ett samlet bruttoareal på om lag 1040 m2. Arealene til RF i dag som er godkjent for 86
barn utgjør brutto 542 m2.
Fdv utgiftene blir langt lavere i en ny barnehage pr. kvm enn i de lokalene som ligger ute til salgs fra Korsvegen
Næringspark DA. Kapitalutgiftene i form av renter og avdrag på lån vil imidlertid bli en god del høyere ved bygging
av en ny barnehage i forhold til kjøp. Dersom kommunen kjøper lokalene til Korsvegen Næringspark AS må disse
utvides for å tilfredsstille krav til kontorplass for ansatte i barnehagen videre vil kapasiteten bli for liten når en ser
på befolkningsframskrivingen utover.
Ved å samlokalisere en ny barnehage til skoleområdet på Eid vil en også kunne dra en del synergier med SFO på
skolen.
Rådmannen anbefaler å starte arbeidet med å planlegge en ny 6 avdelings barnehage i nær tilknytning til Eid skole
i 2016 med tanke på at denne skal kunne stå ferdig til oppstart av barnehageåret 2019/2020.
Alternativ 3: Ny barnehage på ny tomt på Korsvegen:
Rådmannen ser ikke dette som noe optimalt valg, da samlokaliseringsgevinstene med Eid skole delvis opphører.
Ellers er alternativet likt alternativ to.
Vurdering:
Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fatter følgende vedtak:
1. Melhus kommune kjøper Regnbuen Friluftsbarnehage AS for kr 500.000,-. Kjøpet gjennomføres innen
01.08.2015. Kjøpet finansieres ved salg av lokalene til Eid barnehage. Dersom dette ikke er tilstrekkelig
brukes disposisjonsfondet.
2. Regnbuen frilufts barnehage AS slås sammen med Eid barnehage etter oppkjøpet og blir en egen
barnehage under virksomheten Eid skole og barnehage.
3. Melhus kommune planlegger å bygge en 5 eller 6-avdelings barnehage v/Eid skole som skal stå ferdig ved
utløpet av leieforholdet med Korsvegen Næringsbygg DA i august 2019 .
4. Lokalene til Eid barnehage selges.
5. Det avsettes midler til gjennomføring av forprosjekt til ny barnehage i budsjettet for 2016.
AVTALE
mellom
Regnbuen friluftsbarnehage AS som selger
og
Melhus kommune som kjøper
vedrørende
Overdragelse av aksjene i Regnbuen Friluftsbarnehage AS
1
PARTER
1.1
Denne avtalen ("Aksjekjøpsavtalen") er inngått mellom;
a)
b)
Regnbuen friluftsbarnehage AS v/ Jeanette Nordtømme ("Selger");
Melhus kommune (org.nr
) ("Kjøper")
2
BAKGRUNN
2.1
Selger eier 100 % av aksjene (100 aksjer hver pålydende NOK 1.000,-) ("Aksjene")
Regnbuen Friluftsbarnehage AS (org. nr. 997 107 810) ("Selskapet"). Selskapet driver
barnehagedrift med grunnlag i leiekontrakt på eiendommen gnr. 183, bnr. 206 i Melhus
kommune.
2.2
Partene har blitt enige om at Aksjene skal overdras fra Selger til Kjøper på de vilkår som
følger av Aksjekjøpsavtalen.
3
KJØPESUM
3.1
Kjøpesummen for Aksjene utgjør NOK 500.000,- ("Kjøpesummen").
4
OVERTAKELSE OG OVERTAKELSESDATO
4.1
Overtakelsen skal finne sted 1. august 2015 ("Overtakelsestidspunktet").
4.2
Oppgjør mellom Partene skal skje på følgende måte;
a)
b)
c)
Selger skal overlevere til Kjøper oppdatert aksjeeierbok for Selskapet signert av
styrets leder, der det fremgår at Kjøper er eier av Aksjene og at Aksjene er fri for
heftelser;
Selger skal fremlegge kopi av styrevedtak i Selskapet der overføringen av Aksjene
til Kjøper godkjennes; og
Kjøper skal betale Kjøpesummen til bankkonto angitt av Selger.
5
FORHOLDENE FREM TIL OVERTAKELSESTIDSPUNKTET
5.1
Selger garanterer for at
Overtakelsestidspunktet;
a)
b)
Selskapet
dags
dato
vil bli drevet i samsvar med tidligere drift og for
forretningsmessige prinsipper.
Overlater selskapet i balanse ved overtakelsestidspunktet.
øvrig
6
SELGERS GARANTIER
6.1
Selger garanterer per tidspunktet
Overtakelsestidspunktet for;
a)
b)
c)
d)
for
i
perioden
inngåelsen
fra
av
og
etter
Aksjekjøpsavtalen
frem
til
vanlige
og
per
at Selskapet har alle offentlige godkjenninger som er påkrevd for Selskapets
barnehagedrift;
at Selskapets årsregnskaper er korrekte og basert på alminnelige
regnskapsmessige prinsipper;
at Aksjene og Selskapets aktiva er fri for pengeheftelser; og
at Selskapet ikke har stilt kausjon for tredjemanns forpliktelser.
2/3
7
BAKGRUNNSRETT
7.1
For forhold som ikke er regulert i Aksjekjøpsavtalen skal kjøpsloven gjelde som
bakgrunnsrett.
8
SIGNATURER
8.1
Avtalen er utferdiget i to eksemplarer, ett til Selger og ett til Kjøper.
Melhus kommune
Regnbuen friluftsbarnehage AS
Jeanette Nordtømme
_________________________________
Signatur
_____________________________
Signatur
Dato
Dato
3/3
Melhus kommune
ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015
Saksansvarlig
Arkivsak
Ellen Hoff Haugen
15/53
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV.
2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og
2018. Familiegjenforente kommer i tillegg.
Vedlegg:
1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert 22.04.13
2. Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai 2014
3. Prosjektrapport på « Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert 23.11.14 med
handlingsprogram
4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV
Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:
 Plan for bosetting av flyktninger for 2013 – 2016 vedtatt 18.12.12 i kommunestyret
 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere
(Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015
Saksutredning:
Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en
egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall
flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som
fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting.
Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle
kommunene tilby 10 000 plasser til flyktningene i 2014. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver
kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder
totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell
bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen
forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å
bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet
flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.
Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår
vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å
ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser
mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er
bindende.»
340 kommuner sa ja til å ta imot 8 000 personer i 2014. 136 av dem svarte i tråd med IMDis anmodning.
Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble 5 400 personer bosatt. 5 100 flyktninger med
innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets
kommuner om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert av årene 2015 og
2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene
som kommer.
På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning
til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for 2014 – 2016 datert 22.04.13, der de ba Melhus
Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og 2016. Vi tok kontakt med
samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få
flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale
datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor
rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens
beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et
forslag til samarbeidsavtale.
Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i
forslag til samarbeidsavtale:
Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som:
1.
NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig
involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning.
Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid.
2.
NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i
Melhus.
3.
Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av
den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver.
For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år
(familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i
følge IMDi:
- «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging»
- «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving»
- «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter – og ha mulighet for å søke inn
midler til slike prosjekt»
- «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro – de aller fleste langt over
landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt)
Både Familie og forebygging v/NAV og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og
handlingsplan 2015 – 2018:
4.8.09
Strukturere samhandlingen med NAV
omkring bosetting, kvalifisering og
integrering av flyktninger.
H
X
Vurdering:
Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er:
”flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av
kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen” (sitat fra
Plan for bosetting av flyktninger 2013 – 2016 og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og
voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være
mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av
elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av
andre årsaker.
Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50
% helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått
overført 400 000 kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og 2014.
Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som
brukes som styrking i undervisningen.
Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i
Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen 2013-2016.
En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen,
som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får.
Når det gjelder bolig:
Erfaringstall fra bosetting 2011 – 2013 når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og
kommunale boliger er som følger:
2011: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 4 boliger) – Privat bolig – 5 personer (fordelt på 4
boliger)
2012: Kommunal bolig – 6 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 10 personer (fordelt på 6
boliger)
2013: Kommunal bolig – 13 personer (fordelt på 2 boliger) – Privat bolig – 4 personer (fordelt på 3
boliger)
Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til
Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under:
Status
Antall personer
Ca. pris pr. enhet
Antall boliger
Familie
Familie
Liten familie/par
Enslige
8
6
4
12
3.000.000,2.500.000,2.200.000,2.000.000,-
2
2
2
12
Sum
30
39.200.000,-
18
Kommentar til sum:
Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved
gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny
boligmasse/ervervelse (30 pers.)
Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av
kommunale boliger (leie til eie).
Rådmannens innstilling
Rådmannen vil tilrå at:
1. Forslag til samarbeidsavtale godkjennes og underskrives
2. Melhus Kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og 2018.
Familiegjenforente kommer i tillegg.
Postadresse:
IntegreringsMelhus Kommune
Rådhuset
7224 Melhus
Postboks 2438
Sluppen
7005 Trondheim
Besoksadresse:
Peter Egges Plas:
2 (inngang fra
Kjøpmannsgata)
og mangfoIdsdirektoratet
13/ q300
Internett:
www.imdi.no
Komm.nr.: 1653
P.31
Vær vennlig og distribuer brevet-til:
Ordfører
Rådmann
E-post:
postimdi.no
&U4,0
,
Sentralbord
24 16 88 00
Telefaks:
73 89 24 31
Org.nr.
987 879 696
DERES REF
VÅR REF
DATO
13-01155-1
22.04.2013
Anmodning om bosetting av flyktninger
i 2014-2016
IMD1 ber Melhus kommune om å ta imot 35 flyktninger i 2014. I tråd med
ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen,
ber vi samtidig om at
kommunen bosetter 30 flyktninger pr åri 2015 og 2016.
Kommunen kan om ønskelig ta imot flere flyktninger enn det antallet IMD1
anmoder om. Kommunen bes i så fall ta kontakt med IMDi Midt-Norge.
Pr 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse
som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier. 1120
overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg
IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014,
og 9 000 for hvert av årene 2015 og 2016. Det er grunn til å anta at antallet
flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer.
Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med
Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å
delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en
avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD).
Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom
kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak
som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de
øvrige bosettingskommunene.
Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal
bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange
flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes
vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å
gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er
bindende.
Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder
kroner i 2013. Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting
av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider www.imdi.no no Tilskudd
Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at
kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av
Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil
40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte
grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf. 81533370 eller ved
email til
b.ç ejj,p _q Se også www.imdi.no 372
For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene 2014-2016, ber vi om
kommunens svar på anmodningen så raskt som mulig og senest innen 31. oktober
2013.
Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim
og på e-post til regiondirektør IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/Nina Gran;
nina. ran ks.no.
Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med
bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: www.imdi.no. Ta kontakt
med saksbehandler Jean Hitimana, e-postadr jhi@imdi.no., tlf 90 36 41 25. ved IMDi
Midt-Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av
flyktninger generelt.
Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Melhus kommune!
Med vennlig hilsen
for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
\C\kk_.
Marit Elin Eide
regiondirektør
777j
':1' eck--)
/
Jean Hitimana
seniorrådgiver
Vedlegg:
- Bakgrunn for anmodningen
- Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for
hhv. 2014 og 2015/2016
Prosjektrapport:
Intensjonsavtale mellom Husbanken, IMDi, NAV og Melhus Kommune
«Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering»
Sist oppdatert: 23.11.14
Arkivsak nr:
Prosjektleder: Ellen Hoff Haugen
Bakgrunn:
Bakgrunn for intensjonsavtalen er en felles ambisjon at man innen 31.12.14 skal inngå en flerårig og
forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagens frivillige bosettingsmodell (se vedlagt
intensjonsavtale).
Det ble satt opp følgende mål for prosjektet:
Resultatmål
Effektmål



Et godt analysegrunnlag for å inngå en
forpliktende samarbeidsavtale fra 01.01.15.
Handlingsprogram for bosetting og integrering.




Mulighet for langsiktig planlegging
(Husbanken, NAV, IMDI og kommunen).
Økt ressursinnsats fra Husbanken, NAV og
IMDI.
Økt forutsigbarhet for kommunen.
Kvartalsvis bosetting
Flere flyktninger ut i arbeid og utdanning.
Organisering:
For å nå målene valgte vi organiseringen som beskrevet under:
Prosjekteier
Styringsgruppe
Melhus kommune
Marit Hubak, Husbanken
Marit Elin Eide, IMDI
Arve Winsnes, NAV-Stat
Gunn Inger Løvseth, Melhus
Ellen Hoff Haugen, prosjektleder
Prosessveiledere
Ingeborg Kjøsnes, Lean-veileder
Roger Santokhie, rådgiver
Bente Sæther, NAV-S
Informanter/LEAN-prosess
Bjørn Tuflåt, enhetsleder (+2)
Tove Mette Aufles, NAV-K
Kyrre Vatn, NAV-S
Tor Ingar Verstad, B&E
Maryann Knutsen, IMDI
Kristin Pallesen, NAV
Berit Tofte
Høvik,voksenopplæring
Fremdriften i prosjektgruppa har fulgt milepælene som beskrevet under.
Fremdrift
1.
Frist
Milepæl: Analyse
Oppstartsmøte
A
Planleggingsmøte (Ellen, Bente og Roger)
B
Kortlegging
C
Redesign
D
Milepæl: Rapport
Inhente relevant statistikk
A
Høring informanter/temadag
B
Rapport til styringsgruppe
C
2.
Ansvarlig Status
18.06.14.
30.06.14.
Roger
September Roger
Oktober
Roger
Gjennomført
Gjennomført
Gjennomført
Gjennomført
September Ellen
Oktober
Ellen
November Ellen
Gjennomført
Gjennomført
Status:
Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter i
jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2013 var 47 prosent.
Melhus hadde 43% i 2013. I 2012 var det færre enn 5 som avsluttet, og da er det unntatt
offentlighet. Det var 25% i 2011 og 29 % i 2010. Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).
I følge en statistikk som NAV har laget over flyktninger og sysselsetting/under utdanning 1 år etter
endt Introprogram, ligger Melhus på 67 %, mens fylket ligger på 58 %.
Analyse:
Vi har valgt å kjøre Lean-prosess for å analyser nå-situasjonen og avdekke flaskehalser. Vi har
videre brukt Lean for å se hvilke mål og tiltak vi kan bruke. (Se vedlagt handlingsplan).
Gjennom Lean-prossessen kom vi fram til 4 forbedringsforslag:
 Utarbeide/revidere felles rutiner med særlig fokus på følgende områder:
 Samarbeidsavtale mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og NAV
 Individuellplan
Kortleggingen viser at mange utfordringer som dukker opp i førløpet kan løses med
riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan. Dette
viser seg å være en kritisk fase i hele forløpet.

Revidere/impementere rutiner internt i NAV
Det viser seg at det er et behov for å gjøre interne rutiner kjent for aktuelle personer.

Side 2
Anskaffelse av boliger til flyktninger med fokus på å skape forutsigbarhet:
 Revurdere dagens praksis, finn nye løsninger
 Sette i system
Anskaffelse av boliger til formålet er vanskelig på grunn av boligmarkedet i Melhus.
Mangel på bolig vanskeliggjør bosetting av flere flyktninger.

Revidere Flyktningeplan og involvere NAV i arbeidet
Nye mål og strategier tas med i rullering av Flyktningeplanen.
Tiltak:
Med bakgrunn i analysen beskrevet i punktene over, har vi kommet fram til følgende tiltak:
1. NAV og Læring og tilrettelagt arbeid (Virksomheten som Flyktningeenhet og
Voksenopplæring er en del av) utarbeider en ny samarbeidsavtale som bl. a. beskriver riktig
involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan. Ansvar: Ellen Hoff
Haugen. Hun innkaller til møte, og signering av avtale skal skje innen 01.01.15.
2. NAV skal revidere/implementere rutiner internt. Ansvar: Tove Mette Aufles skal innen
01.01.15
3. Boliger: vi skal revurdere dagens praksis, finne nye løsninger og sette anskaffelse av boliger
til bosetting av flyktninger i system. Ansvar: Ellen Hoff Haugen innkaller Tor Ingar Verstad
ved Bygg og Eiendom og Bjørn Tuflåt, Flyktningeenheten til møte. Frist 01.01.15.
4. Involvere NAV i arbeidet med rullering av neste Flyktningplan. Rullering skal være ferdig
innen utgangen av 2015.
Konklusjon:
Det har vært en veldig positiv og engasjerende Lean-prosess. Alle i prosessen ser viktigheten av å
begynne samarbeidet om kvalifisering tidligere, og at tettere og tidligere samarbeid i arbeidet med
den enkeltes Individuelle plan må være sentralt. Videre ser vi at rutiner som allerede finnes og som
på bakgrunn av denne analysen blir laget, må gjøres godt kjent for alle som jobber med gruppa
flyktninger.
Side 3
Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering
Mål for leaningen:
1. Analyser nå-situasjon for å avdekke flaskehalser i forhold til bosetting, kvalifisering til jobb/utdanning for flyktninger. Kom med forslag til
mål og strategier.
2. Forslag til felles rutiner for effektiv organisering av bosetting og kvalifisering til jobb/utdanning for flyktninger i Melhus kommune.
Deltakere i lean-prosessen:
Bjørn Tuflåt: enhetsleder, Tove Mette Aufles: NAV, Tor Ingar Verstad: B&E, Kristin Pallesen: NAV-intro, Berit Tofte Høvik: voksenopplæring,
Ellen Hoff Haugen: virksomhetsleder, Ingrid Stensby, Gulnura Mamytbaeva, Elisabeth Bjørnbeth: NAV, Sigrid Riiber, Bente Sæther: NAV-SørTrøndelag, Ingeborg Kjøsnes: Lean-veileder og Roger Santokhie: Lean-veileder
Nr.
1
Forbedringsforslag
Utarbeide/revidere felles rutiner med særlig fokus på følgende
områder:
 Samarbeidsavtale mellom Flyktningetjenesten,
Voksenopplæring og NAV
 Individuellplan
Ansvar
Ellen H.
Frist
Merknad
01.01.2015 Kortleggingen viser at mange utfordringer
som dukker opp i førløpet kan løses med
riktig involvering og dokumentasjon knyttet
til utarbeidelse av individuell. Dette viser
seg å være en kritisk fase i hele forløpet.
2
Revidere/implementere rutiner internt i NAV
Tove Mette
01.01.2015 Det viser seg at det er et behov for å gjøre
interne rutiner kjent for aktuelle personer.
3
Anskaffelse av boliger til flyktninger med fokus på å skape
forutsigbarhet:
 Revurdere dagens praksis, finn nye løsninger
 Sett i system
Ellen H.
01.01.2015 Anskaffelse av boliger til formålet er
vanskelig på grunn av boligmarkedet i
Melhus. Mangel på bolig vanskeliggjør
bosetting av flere flyktninger.
4
Revidere Flyktningeplan og involvere NAV i arbeidet
Ellen H.
31.12.2015 Nye mål og strategier tas med i rullering av
Flyktningeplanen.
Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering
Sammenstilling av tidstyver/stopp i system og forslagene
Nr.
1
Tidstyver/stopp
Forslag
Flyktninger bør ikke gå ledig over lengre tid på grunn av
språkregregering.
Norsklærere må bli mer deltagende på møter.
Kombinasjonsløp, NAV – Norskopplæring.
Unngå livsopphold.
Mange flyktninger mener at det er å «jobbe gratis» å ha en praksisplass
og få stønad fra det offentlige samtidig. De må forstå at økonomisk
stønad ikke er «deres penger» som står på en konto og venter på dem.
NAV tar kontakt med voksenopplæring tidlig for å informere om dette.
Manglende standard for arbeidsrettet brukeroppfølging.
NAV må ta kontakt med voksenopplæring før de sender tidligere introdeltakere tilbake på norskopplæring.
NAV og voksenopplæring bør snakke om hvordan de definerer språknivå.
Uavklart ansvarsforhold.
Avklar roller Added Value/NAV
Manglende kontinuitet og forutsigbarhet i samarbeid mellom NAV og
Flyktning enhet. Hvem skal delta på samarbeidsmøtene fra NAV
En saksbehandler for alle nye flyktninger de første 3 måneder.
Møte med NAV om økonomi, diverse. Informasjon fra saksbehandler til
flyktninger.
Bli enige om hva et overføringsmøte skal inneholde og hvem som deltar.
Mange flyktninger kommer ikke inn på skole.
Mange har ikke et realistisk bilde av videregåendeskole om hvor
vanskelig det kan være.
Kartlegg språk kompetanse.
Tank jobb og samarbeide tidlig i intro-programmet.
Yrkesveiledning fra NAV. Informasjon om krav og forventninger fra
arbeidslivet og skole.
Kartlegg jobb ønsker ut fra interesse og egnethet.
NAV deltar i utarbeidelse av IP for intro-program. Bør inn i
samarbeidsavtalen.
Ingen over 25 år bør ha videre utdanning som mål. De færreste har
kapasitet til å starte med dette rett etter intro-programmet.
Tenk jobb og samarbeide om dette tidlig i intro-programmet.
Handlingsplan: Bosetting, kvalifisering og integrering
2
Tilbud om norskopplæring på arbeidsplassen (LOTA) er ikke nyttiggjort
seg av saksbehandlere i NAV
NAV tar imot tilbud om norskopplæring på praksisplass.
Tidlig samarbeid om norskopplæring.
Hvis norskopplæring skal være et tiltak i regi av NAV, må voksen opplæring
spørres på forhånd.
Flyktninger misforstår spørsmålene på selvregistrering.
Registrering som arbeidssøker på enklere norsk.
Enkel informasjonsskriv.
Veiledning til å registrere riktig.
NAV har ikke ressurser til å følge opp den enkelte slik som Added Value
NAV bør komme tidligere inn når Added Value vurderes som tiltak.
3
Mangel på bolig
Press på bolig markedet i Melhus.
For lite gjennomgang i flyktningeboliger
Spille inn nye prosjekter til Bygg og Eiendom.
Bygg og Eiendom må involveres mer inn i anskaffelse av boliger.
1. Se på nye måter å anskaffe boliger.
Tor Ingar og Bjørn samarbeider om husleiekontrakt.
4
Berørte parter er ikke kjent med innholdet.
Ny Flyktningeplan for 2016 – 2019.
Berørte parter jobber ikke mot felles mål.
NAV involveres i rullering av planen.
Samarbeidsavtale
SAMARBEID OM BOSETTING, KVALIFISERING OG INTEGRERING
1. Bakgrunn for avtalen
Det vises til Intensjonsavtale dat. 5. mai 2014 inngått mellom partene Melhus kommune
(MK), Husbanken (HB), IMDi og NAV. Målet med intensjonsavtalen var å gjøre et
utviklingsarbeid ved bruk av metoden LEAN for å avdekke tiltak som må gjøres i et
forbedringsarbeid for å bosette, kvalifisere og integrere flyktninger på en bedre måte enn i
dag.
Dette arbeidet ble organisert som et prosjekt og prosjektrapport med handlingsplan og tiltak
dat. 23.11.2014 ble behandlet i styringsgruppemøte den 7. januar 2015.
På denne bakgrunn er denne samarbeidsavtalen utarbeidet.
Det vises også til samarbeidsavtale mellom Husbanken Region Midt-Norge for perioden
2013-2016, datert 25.06.13.
2. Formål
Partene inngår en forpliktende, flerårig samarbeidsavtale innenfor rammene av dagens
frivillige bosettingsmodell av flyktninger.
Viktige elementer i denne samarbeidsavtalen er kvartalsvis bosetting av flyktninger, fokus på
gode resultater i introduksjonsordningen og et tettere samarbeid på integreringsfeltet.
Partene mener at et forpliktende samarbeid vil føre til følgende fordeler:
- gir kommunen, HB, NAV, og IMDi mulighet til langsiktig planlegging og mer
systematisk arbeid med bosetting og integrering av flyktninger
- øker kommunens forutsigbarhet i forhold til ressurstilgang /inntekter, arbeidsmengde
og utvikling av kompetanse
- gir økt ressursinnsats fra HB, NAV og IMDi for å støtte opp om kommunens arbeid på
integreringsfeltet
3. Mål for samarbeid om integrering:
Regjeringens målsetting er at minst 55 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter i
jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2013 var 47 % og
Melhus hadde 43 %. Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister.
Det er et mål at minst 55 % av deltakerne i introduksjonsprogram i Melhus skal starte i
jobb eller utdanning etter avsluttet program.
Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom utarbeidelse av
faktabasert analyse og tiltaksplan for hvert driftsår.
4. Bosetting:
Kommunen forplikter seg til å bosette 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016 med økning til 30
pr år i 2017 og 2018. Bosettingen skal skje jevnt og kvartalsvis, IMDi forplikter seg til å søke
ut et representativt utvalg av den gruppen flyktninger som til enhver tid venter på bosetting.
Kommunens Bygg- og eiendomsavdeling skaffer antall kommunale boliger/leiligheter når det
er nødvendig. Dette skjer i et samarbeid med Husbanken og Husbankens virkemidler.
5. Forpliktelser til samarbeid:
- Melhus kommune forplikter seg til å bidra med kompetanseoverføring til andre
kommuner.
-
Melhus kommune deltar på nettverkssamling/programsamling i regi av
IMDi/Husbanken.
-
Melhus kommune og IMDi møtes minimum en gang årlig til et arbeidsmøte for en
gjennomgang av status og resultater/måloppnåelse basert på faktabaserte analyser
utarbeidet av kommunen.
Ansvarlig for innkalling til dette møte: Melhus kommune.
-
Partenes ledernivå møtes etter første driftsår for å evaluere.
Ansvarlig for innkalling til dette møte: IMDi.
6. Varighet og oppsigelse av denne avtalen:
Avtalen gjelder i 4 år fra tidspunkt for signering.
Oppstår det nye samarbeidstema i avtaleperioden, og partene er enige om det, skal de
inkluderes i avtalen.
Avtalen behandles politisk. Før utløpet av avtaleperioden skal partene i fellesskap skrive en
kort evalueringsrapport hvor det redegjøres for resultater og eventuelt viktige erfaringer fra
samarbeidet.
Hver av partene kan si opp avtalen med 6 måneders varsel.
Melhus xxxxxx 2015
Roy Jevard
Rådmann
Melhus
Marit Hubak
Avd.direktør
Husbanken
Arve Winsnes
Avd.direktør
NAV- Sør-Trøndelag
Marit Elin Eide
Regiondirektør
IMDi