1. No category

Direktør, HiN
Prodekan, HiN/AT
Høringssvar fra Avdeling for Teknologi
Høringsprosessen
Rapportene som er publisert via fusjonens nettside har vært gjenstand for åpen høring hos
ansatte ved avdeling for teknologi. Videre har områdeledere vært oppfordret til å besvare
høringen. Høringsuttalelsene og tilbakemeldinger fra de ansatte og områdene viser et stort
engasjement og et samlet sett pragmatisk fokus på operasjonelle forhold hvor det er
nødvendig med avklaringer for å unngå negative driftsmessige konsekvenser.
Høringsinstansenes uttalelser følger som vedlegg til avdelingens høringssvar.
Høringsuttalelser vedrørende økonomi fra Avdeling for Teknologi er oversendt direktør
tidligere.
Avdelingens synspunkter
Utgangspunkt for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT er Stortingsmelding nr. 18:
Konsentrasjon for kvalitet, hvor essensen er faglig samorganisering for å skape robuste og
eksellente norske fagmiljøer.
Forslaget fra ATs representanter i FG-IVT er i henhold til de innledende forhandlinger
mellom UiT og HiN, i tråd med interne styrevedtak, måldokument datert 05.06.2015 og
kongelig resolusjon av 19.06.2015 hvor det er enighet om å etablere et teknologisk fakultet,
ledet fra Narvik, med hovedansvar for den ingeniørfaglige virksomheten ved det fusjonerte
universitetet.
Faggruppens rapport omhandler forslag til organisering av den ingeniørvitenskapelige
virksomheten i det nye fusjonerte universitetet som:




Ivaretar faglig styrking og konsentrasjon. Gir grobunn for en bærekraftig utvikling av
teknologiutdanningene for Norge og Nord-Norge i særdeleshet.
Sikrer rasjonell drift og avhjelper geografisk avstand i et fler-campus universitet
Fremmer faglig synergi og bedre integrasjon av fagmiljøene mellom fakultetene
Virker avbyråkratiserende og motvirker behovet for organisatoriske enheter plassert
utenfor beslutningslinjen (rektor-fakultet-institutt).
Prodekan på vegne av avdelingen støtter faggruppemedlemmene fra HiN-AT sitt forslag til at
det:


1. januar 2016 opprettes et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, IVT-Fak, med
hovedsete og ledelse i Narvik.
Fakultetet skal settes sammen basert på samling av den ingeniørvitenskapelige aktiviteten
ved UiT-Norges arktiske universitet. Etter vår faglige vurdering får vi følgende
sammensetning:







Avdeling for teknologi ved HIN (HiN-AT), foruten fagområde for
økonomi.
 Den ingeniørvitenskapelige delen av institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet (IIS) [ref. alternativ a.) under mandatpunkt 2 og mandatpunkt 5]:
o Alternative opptaksveier (for-og realfagskurs,tress, y-vei)
o Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg
o Bachelor i ingeniørfag Automasjon
o Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi
o Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø
o M.Sc Technology and safety in the high north
o Bachelor i ingeniørfag Nautikk
 Administrativt personale fra sentraladministrasjonen ved HiN og overført
adm. personale fra IIS.
Sivilingeniørutdanningene ved NT-fakultetet foreslås ikke flyttet til IVT-fak.
Sivilingeniørutdanningen ved HiN-AT består som i dag og blir en del av IVT-fak.
Bioingeniørstudiet ved Helsefak flyttes ikke til IVT-fak.
Fakultetet skal utvikle nære faglige relasjoner til NT-fakultetet med sine disiplinorienterte
realfags-institutter. Dette skal skje ved:
 Det opprettes et rådgivende samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningen
(ROS) med et mandat som skal bidra til god samhandling. Organet skal ha
et overordnet strategisk siktepunkt.
Samarbeidsorganet skal være tverrfakultært, ikke overfakultært.
Samarbeidsorganet skal ikke forvalte utdanningsspørsmål, men rådgi
dekanene ved respektive fakultet. Dissenser mellom fakultetene løses i
samarbeid med rektor, eventuelt universitetsstyret.
 Det skal spesielt arbeides med å koble spesialister fra begge fakultet inn på
både undervisningen og forskningen i andre fagområder (eksempel
geologi-bergverk/anlegg).
 IVT-fak og NT-fak skal ha felles ledermøter (eks. ett pr. semester).
Det utarbeides en avtale om samarbeid mellom IVT-fak og BFE-fak både for
undervisning og tilhørende forskning. Spesielt gjelder dette leveranser mellom
økonomistudiene og ingeniørstudiene.
Det nye IVT-fakultetet skal ha et spesielt ansvar for utviklingen av flercampusuniversitetet gjennom å utvikle nye undervisnings- og pedagogiske metoder som sikrer
høy- utdanningskvalitet og kandidatproduksjon (IVT-fak. vil ha ansatte og studenter i
Narvik, Tromsø, Alta, Harstad, Hammerfest, Mo, Bodø og Longyearbyen).
Vi forutsetter at fakultetet får et budsjett og økonomiske rammebetingelser som sikrer
eksisterende drift og gir grobunn for utvikling og vekst.
Avdeling for Teknologi ved HiN mener at et sterkt IVT-fakultet ledet fra Narvik, vil være det
beste virkemiddelet for å imøtegå en del av problemstillingene som reises, både av de i
vedlagte høringssvar og i rapportene fra fag- og arbeids grupper.
Vedlegg 1
Høringsuttalelser
Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT)
Høringssvar vedr.
Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT)
Vi støtter 100% den argumentasjon og konklusjon som foreligger fra HiN-ATs representanter i FG IVT.
Et uttrykt mål for fusjoneringen av HiN og HiH med UiT, er at det nye store flercampus-universitetet
skal gi større faglig kvalitet, tyngde og robusthet for de fagmiljøene som berøres av fusjonen.
Gjennom dette skal universitetet styrke sin posisjon som forskings- og utdanningsinstitusjon både
nasjonalt og internasjonalt.
Innenfor det ingeniørvitenskapelige området sliter både UiT og HiN med små faggrupper. Det gjør
fagmiljøene sårbare i forbindelse med turnover, og det går gjerne ut over FoU-relatert aktivitet fordi
undervisningsoppgaver binder opp mye av disponibel kapasitet.
I en slik situasjon vil ingen over tid være tjent med en organisasjon hvor de ingeniørvitenskapelige
programmene fordeles over to fakultet, et IVT-fakultet i Narvik og et NT-fakultet i Tromsø. Hvis vi skal
kunne ta ut synergieffektene på en god måte av fusjonen, må alle de ingeniørvitenskapelige
fagområdene samles under IVT-fakultetet i Narvik. Da vil vi kunne skape bedre og mer robuste
faggrupper, organisert ut i fra etablerte forankringer i Narvik og Tromsø.
En overordnet målsetting må være at vi skal opprettholde og styrke gode utdanningsløp innenfor
fakultetet både i Tromsø og i Narvik, men under en enhetlig ledelse.
Tilsvarende filosofi antas lagt til grunn for berørte fagmiljø og utdanningsprogrammer, etablert i
Narvik og Harstad, og som nå knyttes opp mot fakulteter i Tromsø.
Det er svært innlysende at IVT-fakultetet og NT-fakultetet har mye å hente gjennom tett faglig
samarbeid mellom institutter og faggrupper, kanskje særlig i FoU-sammenheng, men også innenfor
utdanningsprogram. Et slikt samarbeid må utvikles gjennom gjensidig nytteeffekt, og derfor vil et
påtvunget samarbeid gjennom et overfakulært forvaltningsorgan IKKE være noen god løsning. En
mer praktisk innretning for å stimulere til konstruktiv samhandling, hvis det ansees som nødvendig,
må alternativt ha form som et eget utvalg, oppnevnt av de to fakultetsstyrene, som et rådgivende
organ, og som melder til de samme fakultetsstyrene.
Spørsmål av strategisk og operativ art som berører begge fakultetene, og UiT som helhet, må som i
de øvrige fakultetene, behandles av rektoratet/rektor og eventuelt universitetsstyret.
Narvik
13.10.2015
Kjell Birger Hansen
På vegne av Programområde ELMEK
Notat høringsinnspill fra
Programområde Homogenisering:
Rapport fra faggruppe FG-IVT
Kapittel 2: Separatinnstilling fra HiN-AT representanter i FG IVT
Navneforslaget på institutt
Navneforslaget «Institutt for Bygg, energi og materialteknologi» (IBEM) gjenspeiler ikke fagfeltene
tilstrekkelig.
Forslag til instituttnavn: Institutt for Bygg og Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI). (Siste del av
navnet er motivert av NT-fak sin separatinnstilling, kapittel 3, side 37).
Begrunnelse
Programområde Homogenisering har ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og ph.d.utdanningen innen anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Det er
Programområdet Homogeniseringsteori består av flest antall professorer og har utdannet over 50
ph.d.-kandidater, og har historisk sett en stor produksjon antall vitenskapelige artikler og bøker.
Fagmiljøet har arrangert 2 store internasjonale faglige kongresser/konferanser innen feltet med
Programområde Homogeniseringsteori er et av de sterkeste vitenskapelige fagmiljøene ved HiN, og
har en kompetent og internasjonalt anerkjent stab med spesiell fokus på beregningsorienterte
ingeniørfag. Staben er hovedårsaken til at HiN i 2013 fikk godkjent en egen ph.d.-utdanning av Nokut
og departementet. Denne staben har til sammen produsert mer enn 20 bøker og 500 publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Over 50 studenter har tatt doktorgraden under veiledning
av denne staben. Dette miljøet står også bak en stor del av den eksterne inntjeningen ved høgskolen.
Hele 14 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter har medlemmer fra denne staben i sine
redaksjoner. I tillegg har dette miljøet vært hovedarrangører av flere internasjonale
konferanser/kongresser. For eksempel arrangerte miljøet Nord-Norges første internasjonale
konferanse i matematikk i 2004 og arrangerte i 2014 den internasjonale kongressen i anvendt
matematikk innen ingeniørproblemer der verdenseliten innen området var samlet.
Fagområdet har anvendelser innen mange ingeniørfag. Konstruksjon og materialteknologi som
rapporten beskriver, er bare en liten del av anvendelsesområdet, og er ikke dekkende for den faglige
aktiviteten. Navneforslaget Institutt for Bygg-, Energi- og Materialteknologi (IBEM) i rapporten er
derfor heller ikke dekkende. Det foreslås derfor at navnet på instituttet blir Institutt for Bygg og
Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI).
Vi mener at begrepet «bygg» burde være dekkende nok for den faglige aktiviteten som knytter seg til
«energi». Dessuten vil deler av «energi» også dekkes av begrepet «beregningsorienterte
ingeniørfag». Man skulle selvfølgelig ha ønsket at alle spesialområder ble gjenspeilet i
instituttnavnet, f.eks. homogeniseringsteori, men da blir navnet veldig langt og begrensende for
aktiviteten til instituttet.
Alternativ løsning:
Alternativt ser man for seg at bygginstituttet ved HiN forblir slik det er i dag, og at fagpersonalet ved
programområdet Homogeniseringsteori (+andre aktuelle professorer og andre fagpersoner som
naturlig hører til dette fagmiljøet) går inn i et eget institutt under et nytt navn, nemlig Institutt for
Beregningsorienterte ingeniørfag.
I tillegg til å ha ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og koordinatorfunksjon for HiNs
Nokut-akkrediterte ph.d.-utdanning innen Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte
Ingeniøranvendelser (slik som i dag), ser man for seg å opprette minst en bachelorutdanning innen
beregningsorienterte ingeniørfag, evt. et 5-årig sivilingeniørutdanning, basert på samme modell som
NT-fakultetet har. Dette ser man for seg kan gjøres i samarbeid med blant andre bygginstituttet ved
IVT, Fysikk og Teknologi-instituttet ved UiT og maritime utdanninger ved UiT.
Det vil være naturlig å benytte dette instituttet til å ha hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og
videreutvikle HiNs (IVTs) ph.d.-utdanning slik at det vil kunne omfatte fagområdene ved flere IVTinstitutter, og få samme struktur på ph.d.-utdanningen ved IVT fakultetet som ved resten av UiT (en
felles generell ph.d.-utdanning på hvert fakultet). På denne måten vil det være mulig å opprettholde
et doktorgradsmiljø av en størrelse på minimum 15 ph.d.-studenter pr. doktorgradsutdanning i hht
Forskrift om kvalitet i høyere utdanning §3-1 punkt (3).
From: Ellingsen Kjell
Sent: 12. oktober 2015 15:15
To: Rensaa Ragnhild Johanne <RagnhildJohanne.Rensaa@hin.no>
Subject: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper.
Hei Ragnhild,
Vi på elektrolabene har gått gjennom rapporten, men føler at det ikke er mye vi kan få gjort noe
med.
Det ser ut til at Tromsø vil ha mest mulig dit.
I vedlegg B, bemanningsoversikt UiT, side 1, under tekniske stillinger er de labansatte listet som lab
ingeniører.
I bemanningsoversikten for HiN, side 2, er overingeniører listet opp, men ikke arbeidsoppgavene.
Dette kan etter vår mening forstås slik at vi ikke har ansatte på labene (teknisk ansatte) her.
Det kommer f. eks. ikke frem at både Ståle og Øyvind er høgskolelektor, men underviser samtidig
som de tar seg av all labkjøring på maskin.
I oversikten står det også at de fleste på AT er midlertidig ansatt eller under tilsetting.
Vi bør få frem at vi er avhengig av å ha ansatte på labene.
Mvh.
Kjell
From: Sørensen Bjørn Reidar
Sent: 13. oktober 2015 16:18
To: Bang Børre <Borre.Bang@hin.no>
Cc: Bertling Johanne <Johanne.Bertling@hin.no>
Subject: SV: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper.
Hei
Har kun fått en tilbakemelding fra programområde Bygg og Energi, og dette går på at opplisting av
tilbudte fag i byggstudiet er mangelfull, jmf side 84-85 i IVT-rapporten.
Page 85, two courses of the Mining education is missing. Nothing about Mineralogy and Mineral
processing (ITE1833) and Principal of Surface Mine design ITE1903.
Mvh
Bjørn R Sørensen
Høgskolen i Narvik
97013801
Fra: Bovim Einar
Sendt: 13. oktober 2015 12:43
Til: Hall Arlene <Arlene.Hall@hin.no>
Kopi: Bang Børre <Borre.Bang@hin.no>
Emne: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper.
Hei!
Nå er kanskje ikke det noe vi har noe med å gjøre, men når det gjelder institutt-organiseringa som
nevnes på s. 25 i rapporten fra Ingeniørvitenskap og teknologi-gruppa, ser jeg det overhodet ikke
naturlig at Fagområde norsk og samfunnskunnskap for utlendinger skal sortere under dette
fakultetet. Tromsø har et solid fagmiljø innen området Norsk som andrespråk, og jeg vil si at det er
naturlig at Narviks fagområde bør sortere under dette, på samme måte som forkurs og Y-vei i Tromsø
vil sortere under Narvik på lik linje med Mo, Bodø og Alta.
Det rapporten skriver om faglige synergier innen språkfagene kan jeg som fagperson ikke se, det er
stor forskjell på fagområdet Norsk som Andrespråk og Teknisk språkføring (norsk og engelsk på
forkurs og Y-vei), og jeg mener derfor at det er naturlig med et klart faglig skille her.
Mvh. Einar B.
Vedlegg 2
Høringsuttalelser
Rapport fra AG Utdanningsvirksomheten
HØRINGSSVAR TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE
UTDANNINGSVIRKSOMHET
Forskrift om opptak til studier ved UiT
Høringssvaret deles i 3 hovedpunkter:
1.
Begrepsbruken
Rapporten likestiller gjennom begrepsbruken årskurset i norsk ved Universitetet i
Tromsø (UiT) med årsstudiet i norsk med samfunnskunnskap ved Høgskolen i Narvik
(HiN).
Årskurset har lavere status og kortere tidsperspektiv enn årsstudiet. Et årskurs gir
ingen formell status/inngang til videre studier, mens høgskolens studium både gir 60
studiepoeng, inntekter til skolen og er en sentral «leverandør» av studenter til
masterstudier ved høgskoler og universitet i særlig Nord-Norge.
Ut fra ovenstående gir manglende skille i bruken av begreper uheldige uklarheter og
blir i høgskolens disfavør.
2.
HiN’s rekruttering av utenlandske studenter
Årsstudiet ved HiN har vært gjennomført i snart 20 år, noe som har gitt et godt og
sterkt fagmiljø. Studentene rekrutteres fra mer enn 20 nasjoner og de fleste kommer
fra land utenfor EU/EØS- og Schengen-området. Søkningen er meget stor som følge
av studiets gode renommè og høye kvalitet. De to siste årene har skolen tatt opp 60
studenter, mens søkningen viser at dobbelt antall kunne vært rekruttert om skolen
hadde ønsket.
Studentene bidrar sterkt til skolens internasjonale profil, og også til skolens faglige
standard.
Studiet er det eneste i Nord-Norge.
3.
Forskjellig opptakspraksis ved UiT og HiN og ulik begrunnelse
Rapporten synliggjør ulik praksis ved opptak til studier ved UiT og HiN for
utenlandske studenter. Ved HiN har en etablert en ordning hvor det gis forhåndsløfte
om plass om videre studier etter fullført og bestått norskstudium. Slik får studentene et
løp som tilfredsstiller UDIs regelverk og danner grunnlag for oppholdstillatelse.
Ved UiT tar man kun inn studenter fra EU/EØS og Schengenområdet, som ikke
trenger spesiell oppholdstillatelse for å studere i Norge og som får tilbud om deres
ettårige norskkurs.
For HiN er arbeidet mot land utenfor EU/EØS og Schengen forankret i langvarig
satsing mot slike land (les: særlig Asia), men ikke minst også ut fra tydelige
styringssignaler fra regionale styresmakter. Særlig de tre nordnorske
fylkeskommunene har synliggjort behovene for «ny» arbeidskraft. Forrige fylkesråd
for næring og regional utvikling i Nordland, Arve Knutsen, har i flere sammenhenger
sterkt framholdt at bare Nordland vil trenge 10 000 nye innvandrere i løpet av de
kommende fire årene for å demme opp for skjev aldersfordeling og stor fraflytting.
Slik rekruttering må i stor grad skje fra land utenfor EU/EØS og Schengen.
Konklusjon:
(1) Det blir det viktig at alle aktører bruker korrekte begreper og skiller mellom
årskurs og årsstudium.
(2) Av hensyn til studiet som gjennom mange år er innarbeidet ved HiN,
konsekvensene for skolen og studentene og hensynet til satsing og behov i de
nordnorske samfunnene, blir det også viktig at det jobbes videre for å finne en
måte å ivareta HiNs praksis med opptak av studenter utenfor EU/EØS og
Schengenområdet.
Dette formulerer også rapporten.
Narvik 14.10 2015
Randi Bolle Eilertsen
Fagområdeleder Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
Høgskolen i Narvik
Notat høringsinnspill fra
Programområde Homogenisering:
Kommentarer til AG Utdanningsvirksomhetens rapport:
Følgende punkter i forskriftene ved UiT vil være til en så stor ulempe for de ansatte dette gjelder, at
de ville støtte mitt forslag til dissens i følgende saker knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT:
Sak 1, knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT
*vi ønsker fremdeles å beholde sensurfristen på masteroppgaven til 3 mnd – i hht HiNs styrevedtak
(dette er også i tråd med U&H loven) ((det får man ikke i hht UiTs forskrift)).
Ett av de mest kritiske punktene i sluttrapporten synes vi er spørsmålet om å redusere sensurfristen
på masteroppgaven fra 3 mnd. til max. 6 uker. Som kanskje de fleste av dere kjenner til, så har de
fleste masterutdanningene ved HiN innlevering tidligst i siste del av juni, og endring i sensurfristen vil
få ubehagelige konsekvenser for de av oss som har veiledning/sensur av masteroppgavene. Det skal
være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige
arbeid i høyere grad (i hht U&H loven § 3-9.Eksamen og sensur ). Dersom begge sensorene for
eksempel skal avvikle ferie i løpet av perioden slutten av juni til midten av august med litt overlapp,
er vi i en situasjon der det er umulig for oss å gjennomføre sensur i hht 6 ukers frist.
Ved UiT er det bøter for ikke å overholde sensurfrist, 1000 kr. pr gang, slik vi har forstått det (det vil
sannsynligvis bli en liten gjeng av oss som vil være opphav til en betydelig sum i bot). For 2-årige
masterutdanninger ved NT-fak er det normalt med 60 stp. masteroppgave, og de har normalt
innlevering 15. mai for vårsemesteret og 15. november for høstsemesteret.
Merk at i rapporten fra AG Utdanningsvirksomhet i punkt 3) «§ 42. Sensurfrister» står det at «I følge
forskriften, og etter bestemmelse i UH-lovens § 3-9 nr 4, kan fakultetene i spesielle tilfeller søke
universitetsstyret om dispensasjon fra sensurfristen.» Men, i U&H loven står det slik vi ser det i siste
setning «…Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og
tilsvarende større skriftlige arbeider.» Og, det er det som HiNs styre har gjort, de har vedtatt en 3
mnd. sensurfrist. Det er inkludert i HiNs Forskrift om studier ved Høgskolen i Narvik.
Sak 2
* Vi ønsker at oppnevningsperioden for sensor skulle kunne skje for mer enn tre år av gangen (det får
man ikke i hht UiTs forskrift)
Sak 3
*Vi ønsker at kandidatens veileder skal få være sensor for mastergradseksamenen sammen med
minst en ekstern sensor (det får man ikke i hht UiTs forskrift).
Vedr. Forskrift for studier ved UiT
I hht UiTs Forskrift for studier ved UiT så står det bl.a. i §5 Studieprogrammer at det er
«…universitetsstyret som har myndighet til å opprette og nedlegge studieprogrammer og
studieretninger ved universitetet.» Dette vil være med på å svekke «HiNs» makt og myndighet,
ettersom dette betyr at man innfører et nytt beslutningsnivå (vi får både et fakultetsstyre og et
universitetsstyret). Vi ber om at «..universitetsstyret…» endres til «…fakultetsstyret…».
I tillegg er det en sak vedr. Forskrift for studier ved UiT § 8 andre ledd og § 9 andre ledd, hvor det er
stilt krav om at ex.phil. og ex.fac. skal inngå i bachelorgrader og femårige mastergrader ved UiT. Der
skal det lages et beslutningsnotat til rektorrådet hvor vi kan begrunne HiNs synspunkt om at vi ikke
ønsker det som et «må»-krav, men isteden til et «bør»-krav.